Budsjett 2016 - Kunsthøgskolen i Bergen

Transcription

S T Y R E S A K # 48/14
STYREMØTET DEN 09.12.15
Vedrørende:
BUDSJETT 2016:
BUDSJETTRAMMER 2016
FOR AVDELINGENE OG FELLESNIVÅET
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner det fremlagte forslaget til budsjettrammer for 2016 for avdelingene og
fellesnivået.
Styret tar avdelingenes og fellesnivået virksomhetsplanene for 2016 til orientering.
Vedlegg:

Premisser for budsjettdisponeringen 2016

Virksomhetsplaner for avdelingene og fellesnivået 2016
Tidligere dokumenter:

Budsjettforslag 2016 fra KHiB
Bergen, den 03.12.15
STYRESAK 4814
PREMISSER FOR BUDSJETTFORDELING 2016
1
2
1.
INNLEDNING
3
1.1.
PLAN- OG BUDSJETTARBEIDET
3
1.2.
KAP 260 BUDSJETTRAMME KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN
3
1.3.
KAP 280 MIDLER TIL PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID
4
1.4.
STYRINGSVERKTØY
4
1.5.
INFRASTRUKTUR SAMLET PÅ FELLESNIVÅET
5
2.
PRINSIPPER FOR BUDSJETTERINGEN
2.1.
RAMMEBUDSJETTERING
6
2.2.
RAMMEBUDSJETTERING 2016
6
2.3.
RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTFORDELINGEN
7
3.
STUDENTTALL
3.1.
MÅLTALL
4.
FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETTRAMMEN 2016
4.1.
TABELLFORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING 2016
9
4.2.
BUDSJETTNIVÅET I 2015
9
4.3.
BUDSJETTRAMMEN 2016
9
5.
BUDSJETTETS HOVEDELEMENTER
5.1.
BUDSJETTFORDELING
10
5.2.
DRIFTSBUDSJETTET
10
5.3.
STRATEGISKE MIDLER
13
5.4.
INVESTERINGSRAMMEN
13
5.5.
BRUKERUTSTYR NYTT BYGG
14
5.6.
BUDSJETTRESERVE
14
6.
TILTAK FOR MÅL- OG STRATEGIOPPNÅELSE
6.1.
INNLEDNING
15
6.2.
BUDSJETTMIDLER TIL STRATEGISKE TILTAK PÅ FELLESNIVÅET
15
7.
HOVEDOPPGAVER FOR AVDELINGENE
6
8
8
9
10
15
22
1.
INNLEDNING
1.1.
PLAN- OG BUDSJETTARBEIDET
Budsjettarbeidet starter på et tidlig tidspunkt i forhold til endelig fastsettelse av institusjonens
budsjettramme fra Stortinget.
For budsjettfordeling 2016 fastsetter styret budsjettpremisser og fordeler rammer i siste styremøte før
nyttår.
Stortingets endelige budsjettvedtak (tildelingsbrevet fra KD) mottas like før jul. Tildelingsbrevet kan ha
føringer for UH-sektoren og for kunstog designhøgskolen spesielt som krever prioritering ved fordeling av
budsjettrammen.
Budsjettforslag og avdelingenes virksomhetsplaner utarbeides parallelt. I forbindelse med plan- og
budsjettprosessen for 2016 blir virksomhetsplanene presentert på samme styremøtet i desember 2015.
Ledergruppen har hatt budsjettfordeling og virksomhetsplaner som tema på samtlige møter i høst.
Fagforeningene er invitert inn plan-/budsjettdiskusjonen.
Budsjettinnspill og diskusjoner om budsjettfordeling i ledermøter og med fagforeningene, vil sammen med
ledelsens prioriteringer og avdelingene og fellesnivåets planer, legge premissene for forslag til fordeling av
budsjettet for 2016.
Premisser for budsjettfordeling 2016 vil inneholde forslag til fordeling av budsjettkapittel 260 post 50 som
er KHiBs ordinære rammebevilgning til lovpålagte oppgaver. Postene omfatter midler til utdanning,
forskning, formidling, infrastruktur og bygg med mer.
Midler tildelt KHiB kap. 280 til program for kunstnerisk utviklingsarbeid, herunder KHiBs egne stipendiater,
inngår ikke i budsjettfordelingen og er ikke nevnt utover omtale i kap. 1.3. og 5.7.
1.2.
KAP 260 BUDSJETTRAMME KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN
I St.prp nr 1 for budsjettåret 2016 er Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) omfattet av Kap. 260
Universiteter og høyskoler.
Som nettobudsjettert institusjon mottar kunstog designhøgskolen én budsjettramme.
Netto budsjettramme iht. departementets tildelingsbrev er for budsjettåret 2016.
tall i hele 1000
Kapittel/post
Betegnelse
Kap 260 Univ og høyskoler Post 50
2015
133 038
2016
195 644
Nominell
endring
62 606
% Nom.
vekst
47,1 %
Endringer :
1 Konsekvensjusteringer
2 Kompensasjon for lønns- og prisvekst
2,9 %
3 Andre endringer
4 Resultatbasert omfordeling av forskningsinsentiver
Sum endringer
Jfr. også budsjettoppstilling i Styresak # 48/14 i styremøtet den 28.10.15.
3
57 055
5 513
-696
734
62 606
1.3.
KAP 280 MIDLER TIL PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID
Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) er organisert som en nasjonal fellesoppgave i henhold til Lov
om universiteter og høgskoler §1.4.4. Bevilgningen tildeles fra Kap. 280, fellestjenester i sektoren, i stedet
for fra kap. 281.
I forslag til statsbudsjett er Program for kunstnerisk utviklingsarbeid foreslått med 39 mill. kroner. For 2015
var rammen 38,1 mill. kroner. Forslaget innebærer ingen nye stipendiatstillinger til fordeling i 2016.
Økningen er knyttet til lønns- og prisvekst både for stipendiat- og prosjektprogrammet.
Midler på kap. 280 post 01 – Program for kunstnerisk utviklingsarbeid
Formål
Beløp i MNOK
Stipendiatprogrammet: Drift og støtte til produksjon
5,6
Stipendiatprogrammet: 23 stipendiatstillinger
22,9
Prosjektprogram kunstnerisk utviklingsarbeid
10,5
Sum tildeling over kap. 280
39,0
Nærmere budsjettdetaljer for 2016 utarbeides av PKU.
1.4.
STYRINGSVERKTØY
Med styringsverktøy menes KHiBs ulike systemer og rutiner for styring og oppfølging av KHiBs aktivitet.
Budsjetter fordelt på budsjettenheter, prosjekter og konto i samsvar med avdelingenes virksomhetsplaner,
samt periodisk rapportering på regnskap/budsjett, har vært og vil fortsatt være viktig for oppfølging av
budsjett og planlagte aktiviteter.
Økonomisystemet Agresso gir store muligheter i forhold til økonomisk oppfølging og spørringer på
regnskapsdata. KHiB har tatt i bruk budsjetteringsmodulen Agresso planlegger i 2015. Budsjettansvarlige
ved KHiB mottar jevnlige rapporter på økonomisk status.
KHiB benytter elektronisk fakturahåndtering (Basware Invoice), som innebærer at faktura skannes og
sendes elektronisk til attestasjon og anvisning. Erfaringene viser betydelig effektivisering av fakturaflyten,
særlig med hensyn til KHiB spredte lokalisering.
KHiB benytter SAP lønns- og personalsystem, herunder ESS (ansatt selvbetjening) for elektronisk
behandling av reiseregninger, fravær, overtid, m.v. KHiB har avtale om fullservice tjenestemodell med
Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ), som innebærer en større grad av risikooverføring fra KHiB til
DFØ i forhold til å sikre lønnsutbetaling, rapportering og kompetanse.
Felles studentsystem (FS) er et studieadministrativt system som gjør det mulig å administrere og ha oversikt
over alle studenter. I forhold til rapportering av studentdata er systemet viktig, ikke minst i forhold til
eventuelt fremtidig resultatbasert finansiering av institusjonen.
For ansatte er KHiBs reviderte interne webside. Det er en målsetting at denne skal bli det primære verktøyet
for kunstog designhøgskolens interne informasjonsflyt.
Halvårlige styringsdialogmøter med avdelingene er også sentral i forhold til oppfølging av avdelingenes
aktivitet.
Oppdaterte styringsverktøy er nødvendig, men ressurskrevende både med hensyn til kompetanse og
kostnader. Siste år er BIBSYS (biblioteksystem), Public360 (sak-/arkivsystem) og It’s learning implementert,
og det vil fortsatt påløpe kostnader til videre opplæring og utvikling av styringsverktøy i 2016. Se omtale
under kap. 6.2.
4
1.5.
INFRASTRUKTUR SAMLET PÅ FELLESNIVÅET
Alt teknisk/administrativt personale er budsjettmessig samlet på fellesnivået. Ut fra målsettingen om å
samle utgiftene til alle infrastrukturtiltak på fellesnivået (så langt som dette er hensiktsmessig ut fra en
vurdering av kostnadsdisiplin) er også utgiftene til bibliotek, IKT-drift, driftspersonale og enhet for
kvalitetsutvikling samlet på dette nivået. Andre felleskostnader for institusjonen som f.eks. ventelønn,
styrekostnader, felles samlinger, m.m. er også samlet på fellesnivået.
Bygningsdrift (husleie, renhold, vakthold, energi, m.m.) tilhører også fellesnivået, men er synliggjort som
egen budsjettpost.
Strategiske midler skal stimulere til faglig virksomhet. Dette gjelder midler til KU undervisningsprosjekter,
publikasjoner, KU-virksomhet, profileringstiltak, kompetanseutvikling m.m. Budsjettmidler til institusjonens
strategiske formål er også lagt her, slik som KHiBs arbeid med nybygg, strukturutredning KHiB-UiB, utvikling
av web-sider, administrative verktøy og systemer, m.m.
Samlet medfører dette at en forholdsvis stor del av totalutgiftene belastes hovedbudsjettenheten
fellesnivået.
5
2.
PRINSIPPER FOR BUDSJETTERINGEN
2.1.
RAMMEBUDSJETTERING
KHiB har de siste årene fordelt rammebudsjettet i følgende hoveddeler: Fastsettelse av strategisk ramme,
utarbeidelse av driftsbudsjett, og fastsettelse av investeringsramme, samt fremstilling av eventuelle
reserver (evt. behov for budsjettreduksjon).
Styret har vedtatt at hovedbudsjettenhetene skal tildeles et rammebudsjett for driftsbudsjettet. Strategisk
ramme og ramme til investeringer etableres som separate rammer.
Avdeling for kunst, Avdeling for design og Fellesnivået utgjør de 3 hovedbudsjettenheter ved KHiB.
Følgende elementer inngår i hovedbudsjettenhetenes driftsrammer:
Fellesnivået
Avdeling for
design
Avdeling for
kunst
Stillingsressurser (lønn)
+
+
+
Driftsaktiviteter
+
+
+
Bygningsdrift, husleie
+
-
-
Hovedbudsjettenhetene står forholdsvis fritt i hvordan midlene disponeres. Intensjonene med en slik
rammebudsjettering er bl.a. å gi den enkelte avdeling større frihet til å utforme og profilere den faglige
virksomheten.
2.2.
RAMMEBUDSJETTERING 2016
Rammebudsjettering gir avdelingene frihet i bruk av ressurser og til å utforme faglige virksomhet.
Hovedprinsippene i fordelingsmodellen har vært mer eller mindre uendret i mange år. Fordelingsmodellen
gir en blanding av fordeling av stillingsressurser, realbudsjettering og prisjustert fri ramme. Modellen gir
stabilitet, men er statisk i forhold til en organisasjon i endring, og skiftende prioriteringer.
For KHiBs interne fordelingsmodell bør følgende prinsipper ligge til grunn:
 Budsjettfordeling må bygge opp under KHiBs strategi og virksomhetsmål.
 Fordelingsmodellen bør sikre stabilitet og langsiktighet, samtidig som…
 …resultater og insentiver bør få større betydning i fordeling.
 Transparens og forståelse er viktig for modellens legitimitet.
 Prinsipper og resultatindikatorer for fordeling må oppleves som «riktig».
 Intern fordelingsmodell bør være noenlunde avstemt mot KDs finansieringsmodell.
I forbindelse med budsjettfordeling 2015 satt KHiB ned en arbeidsgruppe bestående av dekanene,
personalsjef og økonomisjef som gjorde en oppdatering/justering av fordelingsmodellen. Avdelingenes
stillingsressurser (lønnsbudsjettet) ble oppdatert slik at disse samsvarte bedre med faktiske stillinger,
samtidig ble benevnelsen av driftsbudsjettets elementer endret. Det resulterte også i et endret
fordelingsprinsipp; driftsbudsjett basert på like driftsrammer pr student for de to avdelingene.
Ved fjorårets budsjettarbeid ble det besluttet å avvente større endringer i prinsipper for intern
budsjettfordeling til rapporten fra ekspertgruppen som vurderer finansiering i UH-sektoren forelå. Rapporten
er nå lagt frem og i forslag til statsbudsjett for 2016 er det tatt til orde for å endre/justere
fordelingsmodellen med virkning f.o.m. statsbudsjett 2017. Tatt i betraktning prosessen som nå pågår
vedrørende strukturutredning KHiB-UiB fase 2, anbefales det ikke å gjøre større endringer i
fordelingsprinsippene for budsjettforslag 2016.
6
2.3.
RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTFORDELINGEN
Ved budsjettbehandling 2013 ble det gjort noen endringer i prinsippene for fordeling, bl.a. i samsvar med
styrets instruks om å innarbeide elementer av resultatbasert fordeling i modellen.
Retningslinjene er sist oppdatert med prinsipper som ble lagt til grunn ved budsjettfordeling 2015:
– Det fastsettes måltall for studenter og kandidater (jfr. Kap.3). Over-/underproduksjon i forhold til måltall
vil bli analysert og vurdert mht. tiltak - også budsjettmessige.
– Studentene på avdelingene må sikres studieforhold som er kvalitetsmessig likeverdige.
– Avdelingenes driftsbudsjett fastsettes f.o.m. 2015 med utgangspunkt i like driftsrammer pr.
studentmåltall.
– Konsekvensene av sentrale og lokale lønnsoppgjør innarbeides i budsjettrammen under
stillingsressurser (lønnsbudsjettet) i henhold til det oppdaterte grunnlaget for hver av avdelingene og
fellesnivået.
– Midler til driftsaktiviteter utgjør rest av driftsramme etter at lønnsbudsjett er fastsatt.
– Overføring av mer-/mindreforbruk:
o
Merforbruk av driftsmidler trekkes i sin helhet fra tildelt driftsramme året etter. Hvis det er
særlige grunner til merforbruket, kan avdelingen søke om å få ettergitt (deler av) merforbruk.
o
Mindreforbruk av driftsmidler kan overføres fra et år til et annet, begrenset oppad til inntil 3 %
av tildelt driftsramme.
o
Prinsipp om overføring av mer-/mindreforbruk gjelder Avdeling for kunst og Avdeling for design.
En begrenset beløpsramme fordeles etter oppnådde resultater knyttet til EVU og BOA året i forveien, og for
stipendiatuttelling 2 år tidligere (jfr. kap. 6.2):
– Etter- og videreutdanning (EVU):
KHiBs har målsatt at EVU-tilbudet skal øke i omfang. For å sikre dette må det vises til vekst i EVUtilbudet, og det må kunne måles en positiv utvikling pr avdeling. Det fastsettes et måltall for antall EVUkurs pr avdeling. Måltallet forhandles årlig. For 2015 settes følgende måltall (budsjettvirkning fra 2016):
o
Måltall 2016 er: 7 kurs (6 i 2015) pr avdeling med min. 8 deltakere pr kurs.
o
Antall EVU-kurs utover måltall gir kr 10.000 i budsjettuttelling pr kurs.
Maks uttelling kr 50.000.
o
Avdelingen beholder 100 % av overskudd på EVU-kurs.
– Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA):
KHiB har målsatt at den eksternfinansierte virksomheten skal styrkes. Avdelingen gis uttelling ved å vise
til vekst i eksterne inntekter. Forutsetningen er at eksternfinansiert aktivitet foregår i samsvar med BOAreglementet. For 2016 settes samme måltall (budsjettvirkning fra 2017):
o
Ekstern finansiering utover bevilgning gir 5 % av eksterne inntekter i budsjettuttelling for
avdelingen. Maks uttelling kr 100.000.
o
Avdelingen beholder 70 % av overskudd på oppdrag (jfr. reglementet)
– Stipendiater:
KHiB gis uttelling i rammebevilgning pr. stipendiater som har disputert 2 år tidligere ved program for
kunstnerisk utviklingsarbeid. Denne uttellingen foreslås fordelt som følger:
7
o
50 % av midlene avsettes sentralt. Øremerket formål knyttet til stipendiater og for å sikre
gjennomføring for eksisterende stipendiater.
o
50 % går til avdelingen som stipendiaten tilhører. Øremerkes til arbeid med
stipendiatrekruttering og korte engasjementer for stipendiater.
o
3 stipendiater fullførte i 2014 og gir uttelling for 2016. Alle disse tilhørte Avdeling for kunst.
3.
STUDENTTALL
Departement og storting har høyt fokus på at institusjonene oppfyller de kravene som er stilt i
budsjettildelingen for antall aktive studenter i forhold til fastsatte minimumsrammer (måltall),
gjennomføringstakten i studiet (studiepoengsproduksjon) og sluttføring av studiene (kandidatproduksjon).
Sett i lys av forslag til ny finansieringsordning for UH-sektoren, som legges frem i disse dager, vil vi ha en
gjennomgang av våre mål for studiepoeng- og kandidatproduksjon.
3.1.
MÅLTALL
I tabellen under er vist fordelingen av KHiBs måltall for studenter og kandidater.
Sumlinjen viser måltall fastsatt av KD.
Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater ved kunstog
designhøgskolene
Måltall studenter
Måltall kandidater
Institusjon/ avdeling
2015/16
2015/16
2015
2016
Avdeling for kunst
160
174
53
60
Avdeling for design*
140
156
51
59
Nye MA studieplasser fra høsten 2014**
30
-
-
Sum Kunst- og designhøgskolen i Bergen
330
104
119
330
*KHiB opprettet høsten 2009 15 studieplasser i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), som et 1-årig
studium, og 10 nye studieplasser på bachelor nivå ved Avdeling for design, visuell kommunikasjon fra
høsten 2010. PPU studiet er ettårig, så her vil det normalt bli uteksaminert 15 kandidater hvert år. BAplassene er 3-årig og vil da normalt medføre at første 10 kandidater uteksamineres etter 3 år. KHiBs interne
kandidatmåltall er følgelig noe annerledes enn KDs måltall. Se tabeller i kap. 3.2.
**I 2014 fikk KHiB 15 nye master studieplasser, dvs. at studentmåltallet økte med 15 fra høsten 2014, og vil
ytterligere øke med 15 høsten 2015. Kandidatmåltall vil ikke øke før 2 år etter, dvs. først i 2016.
8
4.
FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETTRAMMEN 2016
Kapittelet tar for seg rammebudsjettet for 2016 på Kap 260, sammenstilt med budsjett for 2015.
4.1.
TABELLFORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING 2016
Tabellen nedenfor viser hvordan rammebudsjettet kap. 260 er foreslått disponert i 2016, sammenstilt med
budsjett 2015. Prosessen frem til forslag til budsjettfordeling fremkommer i kapitlene under.
KAP 260 RAMME KHIB
2015
2016
RAMME
133 038
195 644
Stillingsressurser (lønnsbudsjett)
64 171
64 724
Bygningers drift, husleie
30 572
31 936
Driftsaktiviteter budsjett
14 776
16 648
109 519
113 308
3 016
5 200
15 000
2 000
9 250
70 375
132 735
194 933
303
711
DRIFTSBUDSJETT
Investeringer
Strategiske midler
Utstyrsmidler nytt bygg
SUM FORDELT
UDISPONERT / RESERVER
4.2.
BUDSJETTNIVÅET I 2015
I tildelingbrev for 2015 mottok KHiB 133,038 MNOK over kap 260 post 50. I dette lå en konsekvensjustering
på ca. 4 MNOK som følge av nye studieplasser i 2014.
Andre endringer var bl.a. 15 MNOK til oppstart for brukerutstyr og inventar til samlokaliseringsprosjektet,
dessuten reduksjon på kr. 683’ som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. KHiB rapporterte i 2013 én
kandidat som disputerte i stipendiatprogrammet, og fikk uttelling i 2015 rammen med kr. 337’.
Utover det var den opprinnelige rammen for 2015 stort sett en videreføring av budsjettrammen 2014.
4.3.
BUDSJETTRAMMEN 2016
Netto budsjettramme over Kap. 260 post 50 er for budsjettåret 2016 foreslått med 195,644 MNOK.
Rammen skal dekke alle KHiBs lovpålagte oppgaver, og omfatter alle utgifter (og inntekter) knyttet til alle
KHiBs driftsaktiviteter og investeringstiltak. Endringen i budsjettet fra 2015 til 2016 er på kr 62.606’ og
utgjøres av:

Konsekvensjusteringer:
o
Økning på 2 055’ som følge av nye studieplasser i 2014.
o
Økning på 55 000’ til utstyr og inventar til nybygget (brukerutstyrsramme).
o
Kompensasjon på 2,9 % i forventet lønns- og prisvekst (kr 5.513’)

Andre endringer: Reduksjon på kr. 8’ som følge av oppretting av en enhet for samordning av statlige
innkjøp. Reduksjon på kr. 688’ som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering.

Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver (RBO): tildelingen er basert på institusjonens
rapporterte resultater i 2014. KHiB rapporterte i 2014 tre kandidater som disputerte fra PKU, og satsen
for 2016 er på kr. 360’ pr. kandidat, til sammen kr 1.080’. Fratrekk for uttelling på kr 346’ tildelt 2015.
Nærmere omtale av forslaget til budsjettfordeling 2016 (jfr. tabell i kap 4.1) og de endringer som er foretatt
siden 2015 vil fremgå av kapittel 5 under omtale av de enkelte hovedelementer i budsjettfordelingen.
9
5.
BUDSJETTETS HOVEDELEMENTER
5.1.
BUDSJETTFORDELING
Det fremmes forslag om følgende budsjettfordeling i balanse med tildelt ramme for 2015. Budsjettet
foreslås fordelt etter de retningslinjer som fremkommer i kapittel 2.
Bevilget ramme i forslag til statsbudsjett kap. 260: Kr 195.644.000 og er foreslått fordelt slik på budsjettets
hovedelementer:
 Driftsrammer
Kr
113.308.000
 Strategiske formål
Kr
9.250.000
 Investeringer
Kr
2.000.000
 Utstyr nytt bygg
Kr
70.375.000
 Reserver
Kr
711.000
Som det fremgår av tabellen i kap. 4.1 over, innebærer forslaget til budsjettfordeling 2016 en økning i
rammen til strategiske formål med over 4,0 MNOK. Argumentasjonen for at økningen er nødvendig fremgår
av kapittel 6 og vedlegg 2.
Rammen i forslag til statsbudsjett for 2016 gir muligheter for økning i strategisk ramme, men en økning på
4,0 MNOK muliggjøres ikke uten konsekvenser for de øvrige budsjettposter. I hovedsak er det følgende
forutsetninger som muliggjør økningen:
-
Lønns- og prisvekst er i KHiBs budsjetter lagt inn med 2,5 % forventede vekst (fra statsbudsjettets
nøkkeltall), og med det lavere enn tildelt kompensasjon for lønns- og prisvekst på 2,9 %..
-
Siste konsekvensjustering for nye MA studieplasser (høst 2014) er ikke tatt ut i økte budsjettrammer
verken til fellesnivået, til bygningsdrift eller til økte investeringer. Kun avdelingene er gitt uttelling ved at
det er lagt inn budsjettsats pr studentmåltall for alle studenter, dvs. inkl. helårsvirkning for 30 nye MA
studenter (2 kull) fordelt med 16 og 14 på hhv. Avdeling for design og Avdeling for kunst. Imidlertid er
justeringen for lønns- og prisvekst av budsjettsats pr studentmåltall i forhold til for budsjettrammen pr
studentmåltall er lavere enn den generelle på 2,5 %.
-
Arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd er redusert fra 12,7 % til 12,3 % fra 2015 til 2016.
-
Rammen til investeringer er foreslått redusert med over 1,0 MNOK i forhold til 2015.
-
Uttelling i bevilgningsrammen på nær 1,1 MNOK som følge av 3 fullførte stipendiater i 2014.
I det videre følger en nærmere omtale av hovedelementene i budsjettet, som også omfatter en omtale av de
budsjettendringer/-tiltak som er foreslått.
5.2.
DRIFTSBUDSJETTET
Det er først etter å ha utformet driftsbudsjettet, der stillingsressurser i henhold til et oppdatert grunnlag er
budsjettert med faktisk lønn, faste kostnader er realbudsjettert, og andre kostnader er budsjettert i henhold
til prinsipper for fordeling, at realkonsekvensene av departementets forslag til budsjett for 2016 avdekkes.
Driftsbudsjettet viser forslag til budsjetter pr hovedbudsjettenhet, dvs. de 2 fagavdelingene og fellesnivået.
Se oppstilling nedenfor. Budsjettet er fordelt på stillingsressurser (lønn), driftsaktiviteter og bygningsdrift.
Oppstillingen viser også hvilke rammer hovedbudsjettenhetene ble tildelt ved budsjettfordeling 2015.
10
Forventet prisvekst KPI
Forventet lønnsvekst
DRIFTSBUDSJETT 2016
(Alle beløp i 1.000 kroner)
2015
2,90 %
3,30 %
2016
2,50 %
2,50 %
TOTALT
FELLESNIVÅET
AVD. FOR DESIGN
AVD. FOR KUNST
Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016
Stillingsressurser lønnsbudsjett
64 171
64 724
26 699
26 085
17 136
17 438
20 336
21 201
Bygningers drift, husleie, m.m.
30 572
31 936
30 572
31 936
-
-
-
-
Driftsaktiviteter budsjett før endring
13 622
15 018
5 221
5 477
4 465
5 338
3 936
4 203
Endringer driftsaktivitet (nye MA-plasser)
772
Justering drift pr studentmåltall
DRIFTSBUDSJETT PR STUDENTMÅLTALL
-
45
303
-
45
111 678
62 614
63 498
337
1 080
169
540
Endringer til/fra strategisk ramme
SUM DRIFTSBUDSJETT 2016
347
109 182
Resultatuttelling
122
550
21 948
22 776
24 620
25 404
169
540
550
14 776
16 648
5 512
6 567
4 812
5 338
4 453
4 743
109 519
113 308
62 783
64 588
21 948
22 776
24 789
25 944
Måltall studenter
300
Nye MA-studenter *
30
Nye måltall studenter
330
% endring i driftsramme etter resultatuttelling/endring
*halvårsvirkning 2015 for studenter tatt opp høst 2015
330
3,5 %
300
30
330
330
2,9 %
140
16
156
156
3,8 %
160
14
174
174
4,7 %
Driftsbudsjettet er hovedbudsjettenhetenes disponible driftsbudsjett og har følgende elementer:
-
Stillingsressurser - lønnsbudsjett
-
Budsjett driftsaktiviteter
-
Bygningsdrift, husleie (kun fellesnivået)
Det presiseres at driftsbudsjettet definerer et budsjettnivå for fellesnivået og avdelingene. Utover
hovedoppgaver i kap. 7, er ikke avdelingene bundet av å gjennomføre samme aktiviteter som tidligere.
Følgelig henvises det til avdelingenes og fellesnivåets virksomhetsplaner for nærmere beskrivelser av hvilke
aktiviteter/tiltak som er planlagt innenfor driftsbudsjettet for 2016.
Nedenfor er beskrevet hvordan driftsrammene pr studentmåltall fremgår. Vedlegg 1 viser budsjettforslaget i
mer detalj og hvordan hele bevilgningsrammen for 2016 er foreslått fordelt.
5.2.1.
Driftsramme pr studentmåltall for avdelingene
I 2015 ble det innført et prinsipp om fordeling av driftsbudsjett til avdelingene basert på like driftsrammer pr
studentmåltall. Studentmåltallet pr avdeling fremgår av kap. 3. Budsjettsatsen for avdelingene i 2015 var kr
144.400 pr student. Dette ga følgende uttelling i driftsrammene for 2015 (se tabellen over og i vedlegg 1);
-
Avdeling for design: kr 144.400 x (140 + 8 + 8/2*) studentmåltall = kr. 21.948.800
Avdeling for kunst: kr 144.400 x (160 + 7 + 7/2*) studentmåltall = kr. 24.620.200
*halvårsvirkning for nye MA studenter tatt opp høsten 2015.
Budsjettsatsen for 2016 er satt til kr 146.000 pr student, og beløpet er ganget opp med studentmåltall for
avdelingene med helårs uttelling for nye MA studenter tatt opp høsten 2014 og høsten 2015. I dette ligger
siste konsekvensjustering av nye MA studieplasser tilført fra høsten 2014 (se kap 5.1). Dette gir følgende
driftsramme pr studentmåltall pr avdeling:
-
Avdeling for design: kr 146.000 x 156 (140 + 16) studentmåltall = kr. 22.776.000
Avdeling for kunst: kr 146.000 x 174 (160 + 14) studentmåltall = kr. 25.404.000
Dette er driftsrammer før resultatuttelling stipendiater.
11
5.2.2.
Stillingsressurser (lønn)
Stillingsressurser (lønn) inkluderer lønnsbudsjett i henhold til et oppdatert ressursgrunnlag, uavhengig av
om stillinger er besatt eller ledig. Lønnsmidler inkluderer avsetning til feriepenger, arbeidsgiveravgift og
pensjonspremier. Det budsjetteres med lønnsnivå pr november 2015, inkludert effekten av lønnsoppgjør fra
2015.
Endringer i stillingsressurser (lønn):
-
Det ble i samarbeid med dekaner og personalsjef foretatt oppdateringer i stillingsressursene som er
innarbeidet i driftsbudsjettet f.o.m. 2015. Dette er gjort som et ledd i arbeidet med å oppdatere/
justere budsjettpremissene for 2015. Etter oppdateringene samsvarer lønnsbudsjettet bedre med
avdelingenes faktiske stillingsressurser. Det er gjort en ny gjennomgang med dekaner for 2016.
-
Forventede lønnsjusteringer er for 2016 lagt inn i hovedenhetenes budsjetter allerede ved
budsjettfordeling.
-
Reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd fra 12,70 til 12,30 %.
-
Kostnader ved sikre/sannsynlige ventelønnsforpliktelser budsjetteres på fellesnivået, og forventes
å bli vesentlig lavere i 2016 enn 2015.
5.2.3.
Driftsaktiviteter
Midler til driftsaktiviteter utgjør hovedbudsjettenhetenes ”frie” midler. For Avdeling for kunst og Avdeling for
design skal driftsaktiviteter, sammen med inntekter avdelingen realistisk kan oppnå, dekke alle andre
kostnader utover stillingsressurser (lønn).
Endringer i driftsaktiviteter:
-
For fellesnivået er driftsaktiviteter justert i henhold til forventet prisvekst.
-
For avdelingene utgjør driftsaktiviteter rest av rammebudsjett etter at lønnsbudsjettet er trukket fra
driftsrammen. Driftsrammen er beregnet med lik sats pr studentmåltall for de to avdelingene.
-
Det er lagt inn kr 540’ i budsjettmidler på både fellesnivået og Avdeling for kunst etter uttelling for
stipendiater som har fullført i 2014.
-
Fra strategiske midler er budsjettet for kvalitetsutvikling (kr 200’ i 2015) flyttet til fellesnivåets
driftsbudsjett. Det samme er gjort med poster som er løpende driftskostnader (kr 350’ i 2015) og
regnskapsført under budsjettposten Utvikling av styringsverktøy. Til sammen kr 550’
5.2.4.
Bygningsdrift, husleie
Bygningsdrift, husleie er i all hovedsak realbudsjetterte kostnader til leie og drift av bygninger, i samsvar
med inngåtte kontrakter. I den budsjettmessige fordelingen av midler knyttet til nye MA studieplasser 2014
ble det i 2015 tatt høyde for budsjettmidler til husleie og bygningsdrift. Disse midlene er videreført, men
ikke konsekvensjustert for 2016. Dette er midler som kan bli nødvendig å bruke til kostnader ved
leiekontraktsforlengelser.
5.2.5.
Uttelling for kandidater ved program for kunstnerisk utviklingsarbeid
KHiB gis uttelling i rammebevilgning pr. stipendiater som har disputert 2 år tidligere ved program for
kunstnerisk utviklingsarbeid. Budsjettuttelling for 2016 gjelder på bakgrunn av 3 stipendiater som fullførte
ved Avdeling for kunst i 2014.
12
5.3.
STRATEGISKE MIDLER
F.o.m. 2013 ble midler til strategiske formål etablert som en egen budsjettramme. Dette var begrunnet i at
nødvendige strategiske budsjettavsetninger ikke kan være avhengig av nivået på fellesnivåets disponible
driftsmidler, men være fleksibel og ta hensyn til nødvendige prioriterte formål og overførte midler fra
tidligere år.
For 2016 må strategiske midler styrkes med betydelige midler som følge av flere prioriterte aktiviteter: KHiBUiB utredningens fase 2, arbeid med nytt bygg, visuell identitet og anskaffelse av ny web-løsning,
verkstedsorganisering, m.m. KHiB har også ambisjon om å tilsette en egenfinansiert stipendiat fra høsten.
Dette er tiltak som kommer i tillegg til andre faglige prioriteringer og pågående aktiviteter, som KUtildelinger, bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA), m.m.
Nedenfor er listet forslag til strategiske formål for 2016:
-
KU administrasjon og organisering
KU prosjekter
KU egenfinansiert stipendiat
KU publikasjonsmidler
Rekrutterings- og utstillingstiltak
KU undervisningsprosjekter
KU kompetansemidler (såkorn)/kompetanseutvikling
KHiB-UiB: Utredning av nytt kunstnerisk fakultet
Organisasjonsutvikling/verksstedsorganisering
Senter for læring, undervisning og veiledning - forberedelser
BOA-prosjekter
Visuell profil
Web-utvikling
Utvikling styringsverktøy
Arbeid med nytt bygg
MA kuratorpraksis
Etter- og videreutdanning (EVU)
For detaljer om de enkelte strategiske tiltak se kap. 6.
5.4.
INVESTERINGSRAMMEN
KHiBs ramme til investeringer har over flere år vært i størrelsesorden mellom 2,0 – 2,5 mill kr.
KHiBs styre fordelte 3,0 MNOK av bevilgningsrammen 2015 til investeringsformål. Inkludert overførte
investeringsmidler fra 2014 disponerte KHiB 4,2 MNOK i 2015.
KHiB vil i 2016 også disponere noe ubrukte investeringsmidler fra 2015. Disse midlene foreslås øremerket
til investeringsformål 2016. Det er summen av ubrukte investeringsmidler i 2015 som overføres for
avdelingene/enhetene, dvs. at evt. merforbruk på et prosjekt må dekkes opp av mindreforbruk på et annet.
For 2016 foreslår KHiB å holde nye investeringer på et forsvarlig lavt nivå. Ettersom det p.t. foregår
anskaffelser til nytt og oppdatert brukerutstyr for nybygget, er det lite hensiktsmessig å investere i nye
maskiner, utstyr og inventar for eksisterende lokaler.
For 2016 foreslås det en ramme til investeringsformål på 2,0 MNOK. Videre fordeling av denne rammen
foretas etterkant av styrets vedtak.
13
5.5.
BRUKERUTSTYR NYTT BYGG
KHiB mottok 15 MNOK i brukerutstyrsmidler for nytt bygg i 2015. Dette var første tildeling av en samlet
ramme på 207,6 MNOK for nybygget. I forslag til statsbudsjett for 2016 er midler til brukerutstyr økt med
ytterligere 55 MNOK KHiB, dvs. til 70 MNOK.
For 2016 vil det fortsatt påløpe kostnader til eksterne konsulenter; innkjøpskonsulent, flyttekonsulent og
interiørarkitekt, samt kostnader for endringsavtaler med Statsbygg. Det er fortsatt usikkert i hvilken grad det
vil påløpe kostnader til konkrete utstyrskjøp i 2016. Leverings- og betalingsbetingelser vil være en del av
anbudskonkurransene. KHiB budsjetterer for totalt disponible midler i 2016, dvs. 70 MNOK + overførte
midler. Dette vil være mer enn tilstrekkelig til å dekke de økonomiske forpliktelsene i 2016, og at det må
påregnes betydelig overførte midler fra 2016 til 2017.
Det påløper også interne kostnader i 2016, som vil belaste rammen for brukerutstyr. Følgende prinsipp er
etablert for hvordan intern ressursbruk belastes brukerutstyrsprosjektet;
-
Prosjektledernes arbeid med brukerutstyr belastes direkte (en mindre andel belastes strategiske midler)
Styringsgruppens medlemmers lønnskostnader belastes med 10 % av lønnskostnad.
Prosjektgruppens medlemmers lønnskostnader belastes med 20 % av lønnskostnad.
Prosjektmedarbeider med særlig ansvar for oppdatering av database for brukerutstyr belastes direkte.
Deltakere i arbeidsgrupper kompenseres avdelingene og fellesnivået med en fast sum for all deltagelse,
nærmere bestemt tilsvarende midler for en 50 % stillingsressurs.
Stillingsutvidelser hvis aktuelt, der økning i lønnskostnad belastes direkte eller omposteres.
Nedenfor fremgår en skisse av brukerutstyrsprosjektets budsjettramme, fordelt over årene 2015-2018.
Budsjettfordelingen mellom de ulike postene blir revidert etter hvert som ny kostnadsinformasjon foreligger,
dvs. i henhold til innkomne tilbud, inngåtte kontrakter, endringsordrer, o.l.
Kap.
Prosjektstruktur Post
0.0
0.1
0.2
1.0
2.0
3.0
4.0
19000
1901x
1902x
191xx
192xx
193xx
194xx
Reserve/Uforutsett
Prosjektadministrasjon og interne prosjektressurser
Arrangement/Informasjon/kurs og opplæring
Eksterne konsulenter
Verksted og spesialutstyr
IKT/AV
Inventar
Endringer Statsbygg
Bygg-/utstyrstilpasning etter innflytting
Flytting, avhending, rydding
Tilbakeføring av eksisterende lokaler (iht leieavtaler)
Nye driftsavtaler
Reinvesteringsfond
Budsjettert hittil
Tildeling hittil (forslag til statsbudsjett for 2016)
5.0
6.0
7.0
8.0
9.0
9.9
195xx
196xx
197xx
198xx
199xx
1999x
5.6.
BUDSJETTRESERVE
Sum
budsjett
% av
ramme
Budsjett
(2014-)
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
31 000 000
10 000 000
5 000 000
20 000 000
45 000 000
20 000 000
37 000 000
15 %
5%
2%
10 %
22 %
10 %
18 %
3 300 000
3 000 000
500 000
8 200 000
-
7 700 000
3 300 000
1 200 000
7 900 000
13 500 000
10 000 000
19 800 000
18 000 000
3 700 000
3 300 000
3 250 000
31 500 000
10 000 000
17 200 000
10 000 000
5 000 000
6 000 000
3 000 000
5 000 000
10 600 000
207 600 000
5%
2%
3%
1%
2%
5%
15 000 000
15 000 000
5 000 000
600 000
1 000 000
70 000 000
70 000 000
5 000 000
2 500 000
5 400 000
3 000 000
2 500 000
105 350 000
KHiB anser det som viktig i budsjettprosessen å sikre disponible reserver for å kunne håndtere uforutsette
kostnader og behov for nødvendige endringer i budsjettprioriteringer. For KHiB vil overførte ubundne midler
fra 2015 til 2016 utgjøre KHiBs reserveavsetninger for 2016.
Av bevilgningsrammen for 2016 er kr 711’ ikke fordelt – og utgjør også en liten budsjettreserve.
14
6.
TILTAK FOR MÅL- OG STRATEGIOPPNÅELSE
6.1.
INNLEDNING
Avdelingene og fellesnivået utarbeider virksomhetsplan (VPL) for 2016 etter en mal som samsvarer med KDs
målstruktur for kunstog designhøgskolene.
Avdelingene og fellesnivået vil gjennom VPL redegjøre for resultatmål, tiltak og budsjettprioriteringer i sin
virksomhet i henhold til KDs sektormål og virksomhetsmål innenfor tildelte rammer. Planer og
budsjettprioriteringer gjentas ikke i dette dokumentet. Det henvises til virksomhetsplaner i egen styresak.
De forutsetninger som legges til grunn for budsjettildelingene til avdelingene fremgår av Kap. 7.
6.2.
BUDSJETTMIDLER TIL STRATEGISKE TILTAK PÅ FELLESNIVÅET
En del tiltak på institusjonsnivået/fellesnivået krever at det avsettes øremerkede budsjettmidler for å kunne
gjennomføres. For å sikre dette er midler til spesielle tiltak samlet på fellesnivået.
Midler til strategiske formål er etablert som en separat ramme. Ramme til strategiske formål avhenger av
omfanget av prioriterte formål, og størrelsen på tidligere udisponerte midler som overføres fra et år til det
neste.
Utvikling i rammen til strategiske formål (fra 2014 ble midler til EVU tatt inn i rammen for strategiske midler):
År
Utgangsramme
Budsjettendring
Ramme
2007
3.400
-
3.400
2008
3.500
-
3.500
2009
3.500
- 1.370
2.140
2010
3.560
- 260
3.300
2011
3.630
+1158/-1038
3.750
2012
3.820
+716/-626
3.850
2013
3.920
-500
3.420
2014
3.420
+900
4.320
2015
4.320
+880
5.200
2016
5.200
+4050
9.250
Det er behov for en vesentlig økning i avsetning til strategiske formål for 2016. Dette har sammenheng med
viktige prioriteringer som; KHiB-UiB utredningens fase 2, arbeid med nytt bygg, fullføre visuell identitet,
anskaffelse av ny web-løsning, ny verkstedsorganisering.
Vedlegg 2 viser oversikt over forslag til strategiske formål for 2015. Omtale av de enkelte tiltak følger
nedenfor.
15
6.2.1.
KU administrasjon og organisasjon
En rekke oppgaver/funksjoner har nær sammenheng med det arbeid som komité for kunstnerisk
utviklingsarbeid (KU-komité), KU-rådgiver og KU-koordinator utfører i dag. Dette gjelder bl.a. koordinering og
oppfølging av fagansattes KU-arbeid/ -prosjekter, KHiBs stipendiater, prosjekter i prosjektprogrammet og
andre KU-relaterte oppgaver.
Fra nyttår 2016 er det ansatt ny rådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiB, og det er behov for å
avsette midler til KU-komiteens og KU-rådgivernes virksomhet, så som lønn, reiser, oversettelser, m.m.
Rammen inkluderer også midler til medlemskap i SAR (Society for Artistic Research).
Det foreslås et budsjett på kr 200’ til formålet for 2016, ettersom det også kan overføres udisponerte midler
fra 2015.
6.2.2.
KU prosjektmidler
KU-prosjektmidler fordeles av KU-komiteen som er sammensatt av faglig ledelse og eksterne medlemmer
oppnevnt av styret. KU-prosjektmidler skal brukes for å styrke kunstog designhøgskolens arbeid med
kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Støtte tildeles på grunnlag av søknad på konkrete prosjekter etter
fastsatte kriterier.
KU-utvalget kan også gi støtte til initieringstiltak, så som felles KU-seminar for en avdeling eller til større
prosjekter i samarbeid med andre institusjoner.
Det forventes å være over kr 900’ i ubrukte KU-midler fra 2015. Dette er ufordelte midler og ubrukte midler i
aktive prosjekter fra tidligere tildelinger. Av ubrukte midler 2015 forventes ca. kr 700’ å være uten bindinger,
som dermed kan disponeres til nye prosjekttildelinger i 2016. Det er følgelig ikke foreslått nye
budsjettmidler til KU prosjekter.
6.2.3.
I forslag til statsbudsjett for 2016 er det ikke fremmet forslag om flere stipendiatstillinger for 2016.
KHiB foreslår å finansiere en egen stipendiat innenfor egen bevilgningsramme fra høsten 2016. En
stipendiatstilling har normert tid på 3 år og vil som minimum ha en kostnad på ca kr 900’ pr år gitt dagens
satser for stipendiater ved PKU. Dvs. til sammen 2,7 MNOK over 3 år. Det foreslås følgende prinsipp for
finansieres av stipendiatstillingen:
-
Fellesnivåets andel av uttelling for stipendiatkandidater som har fullført 2 år tidligere.
-
Rest finansieres 50 % med strategiske midler og 50 % av ny stipendiats tilhørende avdelings
driftsbudsjett (dvs. at avdelingen må benytte andel av uttelling for stipendiater 2 år tidligere, eller ledige
lønnsmidler/driftsmidler).
Det foreslås å legge inn et disponibelt budsjett i 2016 på ca. halvparten av den samlede
stipendiatkostnaden, dvs. totalt kr 1.340’. I praksis foreslås følgende finansiering i 2016:
-
Fellesnivåets andel av stipendiatuttelling kr 540’.
-
Strategiske midler foreslås med kr 400’.
-
Den aktuelle stipendiats tilhørende avdeling kr 400’.
16
6.2.4.
KU publiseringsmidler
De siste årene har kunstog designhøgskolen publisert en rekke titler – i hovedsak som dokumentasjon av
fagstabens KU-aktivitet. Det er gitt tilsagn til et antall prosjekter som fortsatt er under utarbeidelse.
De siste par år er det tilført lite eller ingen nye midler til publikasjonsvirksomhet. Det har sammenheng med
betydelige udisponerte midler fra tidligere år, bl.a. tidligere års budsjettpotter som ikke er fordelt til
konkrete publikasjonsprosjekter.
Ved utgangen av 2015 forventes det overført ca kr 350’ i ufordelte midler og aktive prosjekter, hvorav ca. kr
100’ vil være uten bindinger. For 2016 er det antatt et samlet budsjettbehov på kr 400’ til 3 nye
publikasjonstildelinger. Det foreslås følgelig nye publiseringsmidler med kr 300’ for 2016.
6.2.5.
Denne posten viser fellesnivåets tiltak for rekruttering og utstilling. Posten har de siste år dekket bidrag til
BA-utstilling, portfoliedag, Galleri Fisk og ROM8. Det er antatt følgende budsjettbehov for 2016;

Utstillingstiltak i ROM8
kr 65’

Driftstilskudd Galleri Fisk
kr 110’

Fellesnivåets kostnader til BA-utstilling kr 25’

Rekrutteringstiltak, inkl. portfoliedag
kr 50’.
Midler til rekrutteringstiltak må sees i sammenheng med andre disponible midler knyttet til rekruttering,
bl.a. midler til administrative enheter og midler til web-utvikling. Eksempler på tiltak for rekruttering som
dekkes kan være direkte markedsføring og oppsøkende informasjonsarbeid til forskoler.
Det foreslås en tildeling på kr 250’ til denne posten.
6.2.6.
KU undervisningsprosjekter.
Hovedformålet med posten er tilskudd til undervisningsprosjekter som tar sikte på å styrke koblingen
mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning.
For prosjekter som forutsetter bidrag fra eksterne finansieringskilder, se kap. 6.2.7.
Det foreslås en ramme for 2016 på kr 300’.
6.2.7.
Kompetanseutvikling / såkornmidler
Av disse midlene finansieres deltagelse på seminarer og kurs, bidrag til studiereiser m.m. for både faglig og
administrativt personale.
Rammen til kompetanseutvikling ble i 2015 styrket med kr 150 til teknisk/administrative kurs for
fagpersonale. For 2016 foreslås en videreføring av 2015-rammen til kompetanseutvikling. Det foreslås en
budsjettramme på kr 750’, fordelt som følger;
-
KU-kompetansemidler (såkornmidler)
kr 350’
-
Kompetansepott teknisk/administrative kurs for fagpersonale
kr 150’
-
Kompetansemidler administrativt personale
kr 250’
17
6.2.8.
BOA-prosjekter (bidrags- og oppdragsaktiviteter).
Et av KHiBs utviklingsområder er styrking og profesjonalisering av eksternfinansiert virksomhet.
Eksternfinansiert virksomhet er omtalt som bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA).
En sentral målsetting i BOA-rammeverket er å synliggjøre totalkostnader og sikre finansiering av prioriterte
bidragsprosjekter, dvs. prosjekter som er delvis av eksterne finansieringskilder og der KHiB prioriterer å
bidra med egne ressurser/midler. Det er forutsatt at støtte til prioriterte bidragsprosjekter kan søkes om fra
denne budsjettposten. Et viktig skille i forhold til andre budsjettposter er at tilskudd her gis til prosjekter
som, i tillegg til å ha faglig relevans, planlegges gjennomført pga. delvis ekstern finansiering.
I henhold til BOA-reglementet vil avdelingen beholde 70 % av et eventuelt overskudd på oppdrag. Utover
dette er det foreslått at all ekstern finansiering avdelingen skaffer til veie utover tildeling, gir 5 % av de
eksterne inntektene i budsjettuttelling. Disse midlene er det forutsatt at avdelingen benytter til videre
utvikling av eksternt samarbeid / bidragsprosjekter.
Rammen til BOA-prosjekter skal også finansiere budsjettmessig uttelling i 2016 for måloppnåelse 2015.
Dette vil bli tildelt når endelig regnskap for 2015 er avsluttet.
Budsjettbehovet er kr 300’ for 2016. Det tas sikte på å kunne overføre min. kr 150’ fra 2015. Det foreslås
følgelig å budsjettere med ytterligere kr 150’ til formålet i 2016.
6.2.9.
Organisasjonsutvikling (OU) - verkstedsorganiseringen
Siden 2010 er det budsjettert med organisasjonsutviklingsmidler til oppgaver og funksjoner som er
tilkommet KHiB de senere år. Forbruket i 2015 har vært knyttet til videreutvikling av administrative
funksjoner.
Også for 2016 vil det være behov for å budsjettere med organisasjonsutviklingstiltak, og i all hovedsak til
kostnader vedrørende verkstedsorganiseringen ved KHiB.
I KHiBs faglige virksomhet er verkstedene en sentral arena for læring og kunstnerisk utviklingsarbeid. I stor
grad utvikler studentene sin helhetsforståelse for kunstnerisk og designfaglig virksomhet gjennom
deltakelse og dialog i prosesser der praktiske eksempler og øvelser står sentralt. Læring og progresjon skjer
i vekselvirkning mellom praktisk erfaring og det å beskrive, begrepsfeste og etterprøve erfaring. Fortolkning,
vurdering og overveielse er uløselig knyttet til praksis. Verkstedene er derfor av grunnleggende betydning for
studentenes læringsmiljø ved KHiB.
I forbindelse med KHiBs samlokalisering i nytt bygg hvor verkstedene blir tilrettelagt som en felles ressurs,
har det vært en prosess gjennom 2015 for å sikre at dette er en felles forståelse av verkstedenes funksjon i
det nye bygget som er delt av både ansatte og brukere. Som et ledd i dette arbeidet er det enighet om å
ansette en verkstedsleder med personalansvar for verksmestergruppen. Dette vil medvirke til at den faglige
utviklingen av verkstedene skjer gjennom avdelingene, gjennom ordinære plan- og budsjettprosesser med
et tydelig ansvar for medvirkning fra verksmestrene. Avhengig av hvem som blir ansatt som verkstedesleder,
om det eventuelt blir en intern rekruttering, vil det uansett være behov for lønnsmidler. I tillegg bør det
settes av midler til organisasjonsutvikling for gruppen slik at den som blir leder får gode arbeidsbetingelser
fra starten til å utvikle gruppen.
For 2016 foreslås det et budsjett på kr 1.000’ til organisasjonsutviklingstiltak, og da i hovedsak til
kostnader knyttet til verkstedsorganisering.
6.2.10. Senter for læring, undervisning og veiledning - forberedelser
Tilsettingsprosessen for 100 % professorstilling i kunstog designpedagogikk har dessverre trukket ut, og
planlagt etablering av et senter for læring, undervisning og veiledning i kunst og design må nå vurderes i lys
av utredningen av et nytt, kunstnerisk fakultet.
18
Med utgangspunkt i konkrete førstehåndserfaringer i kunstog designpraksiser, skal fagmiljøet bygge bro
mellom kunst og pedagogikk, utvikle pedagogisk refleksjon på kunst og design sine spesifikke premisser,
knytte sammen praktisk og teoretisk innsikt i skapende arbeid. For 2016 er det behov for å sette av kr. 100’
til et seminar, med internasjonale innledere, om kunnskapsteoretisk plattform for senteret. Disse midlene
dekkes av ubrukte budsjettmidler avsatt til formålet i 2015.
6.2.11. Visuell identitet
Etter anbudskonkurranse der 15 firma deltok, har byrået Uniform ansvar for å utvikle ny visuell identitet for
KHiB og implementering av den på ulike flater. Arbeidet er i rute og er organisert som et prosjekt hvor
studenter og ansatte fra begge avdelinger deltar i utviklingsarbeidet. Ny visuell identitet vil ligge til grunn for
skilting og merking i nybygget, og er også vesentlig for utvikling av nye nettsider.
For 2016 foreslås det kr 400’ til denne budsjettposten.
6.2.12. Web-utvikling
KHiB.no er Kunst- og designhøgskolens hovedkanal for å vise våre aktiviteter frem for omverdenen.
Nettsidene er et sted der våre eksterne målgrupper på en enkel måte kan bli kjent med institusjonen og få et
innblikk i hva vi holder på med, samtidig som det skal være enkelt og intuitivt å finne frem til det man søker
etter. På nettsidene vil vi prioritere KHiBs kjernevirksomhet, utdanning og de ansattes KU-virksomhet.
KHiBs faglige profil forutsetter hjemmesider som muliggjør høy kvalitet i gjengivelse av bilder, video og lyd.
Høye kvalitetskrav til formidling av faglig virksomhet ligger fast, samtidig som arbeidet må ses i
sammenheng med utredning av kunstnerisk fakultet og inkludere vurdering av aktuelle rammebetingelser
ved UiB.
Ved inngangen til 2016 er KHiB i ferd med å sluttføre anbudskonkurranse om utvikling av nye nettsider. De
skal etter planen skal lanseres tidlig i 2017. Utviklingsarbeidet som skal utføres i 2016 er omfattende, og
forventes å koste 2,0-2,5 MNOK.
For 2016 foreslås et budsjett på kr. 2.200’ til nye nettsider.
6.2.13. Utvikling av styringsverktøy
I tillegg til utviklingskostnader omfattet denne posten i 2015 også en del nye driftskostnader til lisenser,
abonnement, o.l. Disse driftskostnadene utgjorde over kr 300’ og er f.o.m. 2016 foreslått inngår i
fellesnivåets driftsbudsjett.
Gitt KHiB-UiB strukturutredningens fase 2, ønsker ikke KHiB å prioritere utvikling av nye eller eksisterende
styringsverktøy og systemer som vil ha kort varighet dersom UiBs virksomhetsovertagelse av KHiB blir en
realitet. Denne posten er redusert til å utgjøre kostnader knyttet til påbegynte og helt nødvendige
utviklingsarbeid for 2016:
-
BIBSYS -> Alma. KHiB har konvertert til nytt biblioteksystem BIBSYS i 2013-2015, og tatt i bruk nytt
søkesystem, Oria. Takket være et omfattende arbeid er KHiB nå, på linje med andre BIBSYS-brukere, på
vei til å ta i bruk Alma, som representerer en grunnleggende fornyelse for norske fag- og
forskningsbiblioteker. Alma er utviklet av Ex Libris, en internasjonal leverandør av biblioteksystemer. Vi
forventer en overgangsperiode med tilpasninger i tiden fremover etter at systemet tas i full bruk, men
budsjettbehov for 2016 er fortsatt noe uoversiktlig.
-
Public360. KHiB har etablert sak- og arkivsystemet Public360 f.o.m. høsten 2014. Det forventes at KHiB
får kostnader knyttet til en pågående utvikling av et rammeverk for integrasjon av andre administrative
systemer. Budsjettbehovet er imidlertid usikkert, samtidig som strukturutredningen kan ha betydning for
hva KHiB vil ta i bruk, og hva vi må betale for.
19
-
Andre systemer (felles studentsystem, økonomi, personal, forvaltning, drift og vedlikeholdssystem). Det
kan bli nødvendig å videreutvikle / utvide funksjonalitet innenfor eksisterende systemer, og det foreslås
å sette av en begrenset sum til dette.
Det foreslås kr 400’ i budsjett 2016 til videre utvikling av administrative styringsverktøy. Nærmere fordeling
foretas når budsjettbehov for de enkelte poster er mer avklart.
6.2.14. Arbeid med nytt bygg
KHiB har over flere år budsjettert med strategiske midler til arbeidet med byggesaken.
Etter startbevilgning ved revidert nasjonalbudsjett 2013, ble innsatsen styrket og i desember 2013
engasjerte KHiB prosjektleder for det videre arbeid med byggesaken – til detaljprosjektering og forberedelse
av nybygget. Fra høsten 2014 eskalerte arbeidet med brukerutstyr til nybygget og KHiB engasjerte en
assisterende prosjektleder til dette arbeidet. Fra høsten 2015 har KHiB delt prosjektlederansvaret mellom
disse to.
En vesentlig del av KHiBs prosjektledelse, interne ressurser og kostnader til arbeidet med nytt bygg er
knyttet til brukerutstyr og belastes følgelig brukerutstyrsprosjektet (se kapittel om brukerutstyr), men deler
av prosjektledelsens arbeid og andre kostnader kan ikke henføres brukerutstyrsprosjektet, og belastes
KHiBs strategiske midler.
2014 forskutterte KHiB 3,0 MNOK av strategiske midler til kostnader knyttet til arbeid med brukerutstyr.
Dette fordi det først i 2015 ble gitt en øremerket tildeling til brukerutstyr fra KD, nærmere bestemt 15 MNOK
av en samlet ramme på 207,6 MNOK.
Forskotteringen på 3,0 MNOK ble tilbakeført i 2015 ved at strategiske midler ble godskrevet (inntektsført) og
brukerutstyrsprosjektet belastet (kostnadsført). I 2015 har KHiB brukt av de 3,0 MNOK godskrevne midlene
til kostnader som vedrører arbeid med nytt bygg som ikke kan henføres til brukerutstyrsprosjektet. Dette er i
all hovedsak kostnader knyttet til deler av prosjektledelsens arbeid.
Fra 2016 vil ca. 2,0 MNOK av de godskrevne midlene være disponibelt. Dette antas å være tilstrekkelig for
arbeidet med nytt bygg som går utover brukerutstyrsrammen, og det foreslås ikke ytterligere nye midler til
formålet. Se eget kapittel om Brukerutstyr.
6.2.15. MA kuratorpraksis
Fra høsten 2015 etablerte KHiB et eget masterstudium i kuratorpraksis. Dette er det første MA-studiet KHiB
etablerer etter akkreditering våren 2014. For informasjon om studiets innhold vises det til styresak
25.11.14.
MA-studiet i kuratorpraksis er en videreutvikling av EVU-studiet i skapende kuratorpraksis. MA-studiet vil
fortsatt utgjøre et videreutdanningstilbud ved KHiB, og finansieres innenfor rammen av strategiske midler.
KHiB har i budsjettforslag for 2017 (og tidligere forslag) fremmet forslag om opprettelse/finansiering av nye
studieplasser innen MA kuratorpraksis.
For 2016 er det budsjettert med kr 1.100’ til MA kuratorpraksis. Budsjettet er basert på samme
tildelingsprinsipp som for øvrige studenter ved KHiB med en budsjettsats pr studentmåltall. Tildeling til MA
kuratorpraksis er justert i forhold til at studiet over 2 år gir 90 studiepoeng, og ikke 120 som for øvrige MA
studier ved KHiB
Budsjettet må dekke alle kostnader ved studiet; faglige ressurser med 75 % hovedveileder (førstestilling),
eventuell 20 % professor 2, gjestelærere, reise- og driftsutgifter. EVU-koordinator vil også bruke deler av sin
stilling til administrativt arbeid for studiet.
20
6.2.16. Etter- og videreutdanning (EVU) - utviklingsmidler
Kunst- og designhøgskolen skal tilby etterog videreutdanning. EVU er en kjerneoppgave og et prioritert
område. Det er en klar målsetting at EVU-tilbudet ved KHiB skal styrkes.
Ramme til etterog videreutdanning foreslås satt til kr 300‘ for 2016 og inkluderer følgende
hovedelementer;

Bidrag til EVU-kurs og utviklingsmidler.

Resultatuttelling (med grunnlag fra resultater 2015)
Med bidrag til EVU-kurs menes kurs som mottar støtte fra KHiB. Dette vil være kurs som etter en realistisk
budsjettering ikke vil ha kursinntekter som dekker kostnadene ved kurs, men der KHiB likevel av faglige
hensyn velger å gjennomføre kurset og dekke opp for merkostnadene.
Med utviklingsmidler menes midler til utvikling av EVU-tilbudet, f.eks. lønnsmidler for ansatte som deltar i
prosjektutvikling, reisekostnader, m.m.
6.2.17. KHiB-UiB: Utredning av nytt kunstnerisk fakultet
Med utgangspunkt i styrevedtak ved begge institusjoner, starter fase 2 i utredningsarbeidet. Siktemålet er å
utrede hvordan de faglige ambisjonene som er identifisert i fase 1 kan realiseres gjennom oppretting av et
kunstnerisk fakultet ved UiB. KHiB skal lede og ha sekretærfunksjon for prosjektgruppen som skal levere
rapport fra fase 2-utredningen 15. april. UiB leder og har sekretærfunksjon for styringsgruppen, hvor KHiBs
ledelse er representert sammen med UiBs ledelse og representanter for studentene og fagorganisasjonene.
Forutsatt at KHiB-UiB utredningens fase 2 konkluderer med etablering av et kunstnerisk fakultet vil det bli
den største endringen institusjonen samlet gjennomgår siden etableringen av Kunsthøgskolen i Bergen. Det
vil være avgjørende for et vellykket resultat at det etableres gode prosesser for endringene institusjonen,
ansatte og studenter står overfor. I perioden før og etter et eventuelt vedtak om virksomhetsoverdragelse vil
KHiBs ledelse og ansatte måtte bruke betydelig energi og ressurser på å sikre gode prosesser. Det vil bli
omfattende arbeidsoppgaver innenfor prosjektets organisering, og ikke minst må det sikres at det
investeres i informasjon, involvering, motivasjon og omstillingsvilje for alle berørte.
P.t. er det vanskelig å beregne budsjettbehov før det foreligger et omforent styrevedtak om
virksomhetsoverdragelse. Budsjettmidler må hentes fra ordinær bevilgningsramme i 2016, selv om KHiB i
samråd med UiB vil arbeide for finansiering fra midler øremerket fusjonsprosesser i KD.
Nedenfor er bare synliggjort noe av det arbeidet og de aktiviteter som vil/kan få en kostnad i denne
prosessen, noe avhengig av hva UiB evt. kan tilby;

Sekretærfunksjon. Det er engasjert 35 % stilling knyttet til arbeidet med strukturutredningen, bl.a.
som KHiBs sekretærfunksjon for prosjektgruppens arbeid. Stillingen er budsjettert for hele 2016 og
vil utgjøre ca kr 400’ i lønn og arbeidsplasskostnader.

Interne ressurser som medgår i prosjektet må i hovedsak regne med å bruke normal arbeidstid til
dette arbeidet, i hvert fall inntil det foreligger annen finansiering. Frikjøp/stillingsutvidelser kan
likevel vurderes der ressursbelastningen blir stor.

Reiser, møter, administrative kostnader for prosjektorganisasjonen.

Kommunikasjons- og informasjonstiltak internt og eksternt.

Arrangementer, samlinger for ansatte og studenter

Ekstern bistand knyttet til endringsledelse, omstilling, juridiske spørsmål, m.m.

Kompetansehevingstiltak, bl.a opplæring i nye systemer og rutiner.
I forslag til budsjett for 2016 er det satt en ramme på kr 1.500’ til dette formålet.
21
7.
HOVEDOPPGAVER FOR AVDELINGENE
I lys av intensjonene med rammebudsjettering er det lagt opp til at avdelingene selv i stor grad må utforme
mål og aktiviteter for sin virksomhet. I tråd med dette formulerer institusjonens styre kun hovedoppgaver for
virksomheten ved avdelingene.
Følgende hovedoppgaver skal oppfylles på begge avdelingene:
-
De løpende undervisningsoppgaver på avdelingens fagområde skal dekkes innenfor den ramme
som budsjettet fastsetter;
Studentopptaket i 2016 må sikre at det fremtidige kravet for ferdige kandidater kan oppfylles, jfr.
Kap 3;
Avdelingen skal utforme virksomhetsplan;
Avdelingen skal rapportere i forhold til virksomhetsplanen;
Avdelingens målsetninger, tidsbruk og resultater på området for KU-virksomheten må formuleres
forpliktende;
Ordningen med individuelle arbeidsplaner for det faglige personalet skal videreføres;
Avdelingen skal følge opp KUP som forutsatt i systemet;
Tiltak som kan styrke den tverrfaglige virksomheten mellom kunst og design skal ha fokus;
Det skal legges vekt på tiltak som kan synliggjøre avdelingens virksomhet;
Verkstedene skal gjøres tilgjengelig for alle studenter;
Avdelingen skal delta i portfoliodag og sørge for visning av Bachelorstudentenes sluttresultater.
Rammene og formatet for BA-utstillingen skal samordnes av og mellom avdelingene.
Det skal arrangeres utstilling for Masterstudentene.
MA-utstillingene skal formidles med tekst på norsk og engelsk.
Bergen, 03.12.15
Cecilie Ohm
Høgskoledirektør
Øivind Skaar
Økonomisjef
Vedlegg:
1. Budsjettrammer og driftsbudsjett 2016
2. Strategiske formål 2016
22
VEDLEGG 1
Forventet prisvekst KPI
Forventet lønnsvekst
DRIFTSBUDSJETT 2016
(Alle beløp i 1.000 kroner)
2015
2,90 %
3,30 %
03.12.2015 14:34
2016
2,50 %
2,50 %
TOTALT
FELLESNIVÅET
AVD. FOR DESIGN
AVD. FOR KUNST
Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016
Stillingsressurser lønn
Avsatt til lønnsjusteringer
Ventelønn avsatt
Endring stillinger (nye MA-plasser)
59 792
22 856
2 063
1 292
488
23 985
600
1 000
500
15 750
1 292
3 087
61 682
1 542
1 000
500
Stillingsressurser lønnsbudsjett
64 171
64 724
26 699
26 085
17 136
17 438
20 336
21 201
Bygningers drift, husleie, m.m.
30 572
31 936
30 572
31 936
-
-
-
-
Driftsaktiviteter budsjett før endring
13 622
15 018
5 221
5 477
4 465
5 338
3 936
4 203
Endringer driftsaktivitet (nye MA-plasser)
Justering drift pr studentmåltall
DRIFTSBUDSJETT PR STUDENTMÅLTALL
Resultatuttelling
772
-
45
-
SUM DRIFTSBUDSJETT 2016
Måltall studenter
Nye MA-studenter *
Nye måltall studenter
1 386
19 123
20 683
517
1 213
347
303
45
109 182
111 678
62 614
63 498
337
1 080
169
540
Endringer til/fra strategisk ramme
122
17 013
425
550
21 948
22 776
24 620
25 404
169
540
550
14 776
16 648
5 512
6 567
4 812
5 338
4 453
4 743
109 519
113 308
62 783
64 588
21 948
22 776
24 789
25 944
330
300
30
330
330
140
16
156
156
160
14
174
174
300
30
330
Driftsmidler pr student (likt beløp)
% endring i driftsramme før resultatuttelling /endring
% endring i driftsramme etter resultatuttelling/endring
*halvårsvirkning 2015 for studenter tatt opp høst 2015
144
2,3 %
3,5 %
1,4 %
2,9 %
146
3,8 %
3,8 %
144
146
3,2 %
4,7 %
*
KAP 260 RAMME KHIB
RAMME
2015
133 038
2016
195 644
Stillingsressurser (lønnsbudsjett)
64 171
64 724
Bygningers drift, husleie
30 572
31 936
14 776
16 648
109 519
113 308
3 016
5 200
15 000
2 000
9 250
70 375
132 735
194 933
303
711
DRIFTSBUDSJETT
Investeringer
Strategiske midler
Utstyrsmidler nytt bygg
SUM FORDELT
UDISPONERT / RESERVER
Vedl 1 Budsjett til styret
03.12.2015
SAK 4814 Strategisk midler vedlegg 2
Budsjettforslag 2016
Budsjett 2015
Overføring fra
2015
KU adminstrasjon og organisering
300 000
250 000
200 000
KU prosjektmidler
400 000
400 000
-
Kan overføre ca. 200'
Ikke tildelt nye prosjekter i 2015. Ca. 400' kan
overføres til 2016
400 000
ca. 2,7 mnok over 3 år (4 år siste år ved avdeling)
25% undervisning
Blir 3 tildelinger i 2016. Tilstrekkelig med kr 400'
Strategiske formål
-
Kommentar
KU publiseringsmidler
150 000
100 000
300 000
275 000
-
250 000
KU undervisningsprosjekter
300 000
-
300 000
Kompetansemidler/ KU-kompetanse (såkorn)
750 000
-
750 000
BOA-prosjekter (inkl. uttelling)
300 000
150 000
150 000
-
300 000
1 000 000
Senter for læring, undervisning og veiledning
100 000
100 000
-
Her kan overføres ca. 300'
I bero i påvente av KHiB-UiB strukturutredning
fase 2. Kan overføre ubrukte midler
Visuell identitet
300 000
-
400 000
Foreløpig noe uklart hva som gjenstår..
-
2 200 000
1 125 000
-
400 000
-
-
-
MA kuratorpraksis
500 000
-
1 100 000
Web-utvikling anslås til 2-2,5 MNOK.
Skilt mellom drift og utvikling. Drift er flyttet til
fellesnivået med kr 350'
I realiteten disponeres ca. 2 MNOK. Se tekst i
budsjettpremissene
MA kurator finansieres av strategiske midler
videreutdanning inntil studieplasser tilføres
Etter- og videreutdanning (EVU) - utviklingsmidler
300 000
-
300 000
Ingen midler overføres. Se tekst.
KHiB-UiB: Utredning av nytt kunstnerisk fakultet
200 000
-
1 500 000
Se omtale i budsjettpremissene.
Kvalitetsutvikling
200 000
-
-
Kr 200' flyttes inn i drift, budsjettenhet 17
5 200 000
1 300 000
9 250 000
Organisasjonsutvikling/ verkstedsorganisering
Web-utvikling
Utvikling styringsverktøy
Arbeid med nytt bygg
FORSLAG STRATEGISKE TILTAK
M:\ADM 3\STYRENE\STYREMØTER\STYRET 2015\STYRET 091215\Saksfremlegg\
Her er egentlig forpliktelser for 350' mer enn det er
disponible overførte budsjettmidler
Samme som 2015. Alle overførte midler er bundet
i tildelte prosjekter
BOA (bidrags og oppdragsprosjekter). Her kan
overføres udisponerte midler
VIRKSOMHETSPLAN FOR 2016
AVDELING FOR KUNST
1
Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
AKTIVITET 2015 ................................................................................................................................................ 3
1.1
1.2
1.3
1.4
2
HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING ..................................................................................... 3
FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING......................... 6
GOD TILGANG TIL UTDANNING................................................................................................................. 7
EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID ......................................................................................................... 8
PLANER 2016....................................................................................................................................................... 9
2.1
2.3
2.4
HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING ...................................................................................................... 9
GOD TILGANG TIL UTDANNING .......................................................................................................................... 15
EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID ................................................................................................................... 17
3
BUDSJETTPRIORITERINGER 2016 ............................................................................................................. 19
4
INVESTERINGSFORSLAG 2016 .................................................................................................................... 20
2
1.
AKTIVITET 2015
1.1 HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING
Sektormål 1:
Høy kvalitet i utdanning og forskning
Hovedpunkter fra avdelingens virksomhet 2015:
En viktig oppgave i 2015 har vært å få på plass en ny avdelingsledelse. Første halvår ble avdelingen ledet
av de to settedekanene professorene Anne Helen Mydland og Eamon O'Kane, og Christine Hansen som
KU-leder. Målet for den midlertidige perioden var å få på plass en bedre organisert avdeling før den nye
ledelsen var på plass. Ved oppstart av høstsemesteret var Aashild Grana ansatt som dekan og Geir Harald
Samuelsen og Christine Hansen ansatt som KU-ledere.
Mange av stillingene ved den nå tre år gamle avdeling for kunst har fått endrede roller. I tillegg er det
kommet til nye stillinger som også skal finne sin rolle og sin plass i organisasjonen, som for eksempel KUledere og koordinatorer på både BA og MA. I tillegg representerer den nye Enhet For Avdelingsstøtte
(EFA) en viktig ressurs
Arbeidet med å utvikle en tydelig struktur for delegering av og ansvar for arbeidsoppgaver har vært
avgjørende for en videre utvikling av avdelingen. Et viktig prinsipp for denne struktureringen har vært å
tydeliggjøre professorrollen og de 8 fordypningsområdene, foruten å delegere oppgaver fra dekannivå til
andre faglige stillinger og øvrig støtteapparat. Et annet viktig prinsipp har vært at med ansvar må det også
følge økonomiansvar.
Avdelingens kompetanseområder er strukturert i åtte fordypningsområder som ledes av en 100 %
professor som har et delegert budsjett og et faglig ansvar. Et langsiktig mål er at hvert av de åtte
fokusområdene skal tilføres tilnærmet like store faglige ressurser. Det er utviklet et organisasjonskart som
sikrer både transparens, forutsigbarhet og faglig kvalitet. Av kartet fremgår dagens ressursfordeling, satt
opp mot et tilsvarende kart der en tilnærmet likeverdig ressursfordeling fremkommer. Dette vil være et
viktig verktøy for hvordan fremtidige vakanser skal håndteres og hvor eventuelle nye stillinger skal
plasseres.
Avdelingen har startet et omfattende arbeid med å redusere bruken av gjestelærere, samtidig som de
gjestelærerne som er inne også skal holde en åpen forelesning, for eksempel en mandagsforelesning.
Dette arbeidet vil fortsette i 2016.
Arbeidet med en ny organisering av verksteder og verksmestrene er igangsatt. Denne betydelige
ressursen har på mange måter blitt hengende igjen i den gamle organisasjonsstrukturen, noe som har
resultert i frustrasjon og dårlig overensstemmelse mellom forventninger og muligheter, både de to
avdelingene imellom, og hos studenter og stab. Det er av stor betydning at dette arbeidet gjennomføres
på en god måte og blir implementert i god tid før innflytting i nytt bygg i 2017. Målsettingen er at den nye
organiseringen skal prøves ut allerede våren 2016.
3
I 2015 startet avdelingsledelsen arbeidet med å rasjonalisere og optimalisere avdelingens kurstilbud.
Hovedhensikten var å stimulere til og prioritere KU-baserte undervisningstilbud. I tillegg var det
nødvendig å redusere antall kurs, bedre oversikten over kurstilbudene, skape et enhetlig tilbud der
dupliseringer av kurs ble fjernet samt få frem en tydeligere differensiering av ulike typer kurs, faglig nivå
og studieprogresjon i studiekalenderen. Nye betegnelser for differensiering av kursene er "kjernekurs" og
"KU-kurs". For å unngå overlappinger ble de ulike kurs-kategoriene plassert i faste perioder i kalenderen
og kursdager ble lagt til tirsdag, onsdag, torsdag mens mandag og fredag er forbeholdt møter og felles
forelesninger etc. Avdelingen erfarer at nye betegnelser og ny struktur fungerer godt og vil fortsette
gjennomføringen av dette i 2016.
Det er fortsatt problemer god oversikt på Itslearning. Avdeling for kunst løste delvis dette med å lage et
studiekalenderhefte i papirversjon som alle studenter fikk ved studiestart. Heftet ligger også ute på
websiden. Avdelingen trenger kontinuerlig opplæring av ansatte og studenter på Itslearning. Det oppleves
komplisert å manøvrere i systemet og det er vanskelig å få en full oversikt over hva som skjer av faglig
virksomhet. For å gi studentene en helhetlig oversikt over og innføring i undervisningskalenderens både
innhold og struktur, ble det ved studiestart gjennomført kalenderpresentasjon for studentene der hele
fagstab var til stede. Et godt tiltak , men det løser ikke utfordringene som læringsplattformen Itslearning
representerer.
Avdeling for kunst gjennomførte en ambisiøs BA-utstilling våren 2015 der hele bygget i Strømgaten 1 ble
tatt i bruk som utstillingssted. Utstillingen var konseptuelt vellykket, men medførte logistiske problemer i
organiseringen av utstillingen. For å forhindre friksjon og uavklarte spørsmål må avklaring mellom
avdelingene og administrasjon starte i god tid før montering. Et godt hjelpemiddel her er å benytte
eksamensretningslinjene, spesielt punkt 3.1.2 Tidsplan.
Avdeling for kunst gjennomførte som vanlig MA-utstillingen i Bergen Kunsthall. Utstillingen var svært
vellykket og mottok flere gode kritikker. Spesielt for årets utstilling var en sterk kuratering fra MAkoordinators side. Utstillingen er stadig årets best besøkte utstilling i Bergen Kunsthall, og samarbeidet
med et profesjonell visningssted er av stor betydning og en viktig del av studentenes læring.
Studentenes prosjektfond fortsetter på tredje året i sin nye form. Formålet med fondet er å stimulere
studenter til tverrfaglig samarbeid med eksterne aktører. Våren 2015 kom det inn 40 søknader, mens det
høsten 2015 kom inn 33 søknader og det ble gitt tilsagn på kr. 80 000. Ordningen er en svært viktig faglig
stimulans for studentene og vil bli videreført i 2016.
Nybygget med innflytting sommeren 2017 representerer en betydelig omstilling for institusjonen. Fra
dagens 6 ulike bygninger spredt over hele byen til en samlokalisering av hele virksomheten i ett bygg,
stiller store krav til omstillingsevnen. Dette arbeidet har startet, men må intensiveres i kommende år.
4
Studenttall
Antall studenter høsten 2015
Studieprogram
1. år 2. år
3.år
4.år
5.år
permisjon Aktive,
måltall
heltid
Bachelor i kunst
39
45
36
8
120
Master i kunst
26
25
4
51
Avdeling for kunst
171
174
MA Kurator, tilh. Avd. for kunst 10
7,5 *)
Avdeling for kunst totalt
49
45
36
26
25
12
178,5
Høsten 2015 var vi også under måltallet for antall aktive studenter, 16 studenter. Dette er det samme antall som er i
permisjon.
*) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75 % studieprogresjon i programmet.
Studentprognose for 2016.
Forventet antall studenter fordelt på studier og årskull holdt opp mot fastsatt måltall.
Studieprogram
1. år 2. år 3.år
4.år 5.år totalt
Måltall
Bachelor i kunst
45
39
45
Master kunst
29
26
Avdeling for kunst
45
39
45
29
26
184
174
MA Kurator, tilh. Avd. for kunst
7,5
7,5 *)
Avdeling for kunst totalt
45
46,5 45
29
26
191,5
Utgangspunktet for opptak høsten 2016 er måltall for opptak høsten 2015. Ellers er det antatt et antall studenter i
permisjon som for høsten 2015.
*) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75% studieprogresjon i programmet.
Innkalling og frammøte av søkere BA programmet 2015
Avd/fag
Søknader Innkalt
Tilbud
Møtt
om plass
Avdeling for kunst 383
115
521
36
Måltall
Venteliste
45
7
Tilbud fra
venteliste
7
Avdeling for kunst hadde en økning i antall søkere til bachelor i kunst. 383 søkere til 45 studieplasser.
Dessverre ble det et jevnt frafall i antall søkere utover våren og sommeren, i tillegg til et forholdsvis høyt
antall søkere ikke leverte fullstendige søknader. Tilbud ble sendt til 52 søkere i første omgang, 7 søkere
utover det vi har som måltall for opptaket. Lenge så det ut som vi ikke skulle få behov for venteliste, men
23. juni ble første tilbud sendt til ventelisten og 13.7. fikk sistemann på ventelisten tilbud. Vi fikk et par
trekk etter dette også, men hadde regnet med å ha 42 studenter i førsteåret. Resultatet ble 35, noe som
igjen viser at flere søkere ikke gir melding om at de har trukket seg.
Avdelingen opplevde det samme tilknyttet frammøte på 2. opptak. Det var registrert noen trekk, men
langt flere, til sammen 21 søkere, lot være å møte opp. Det var i alt 115 som ble innkalt til 2. opptak.
Opptak MA 2015
Søkere
Innkalt
Tilbud
Møtt
Måltall
Venteliste
Avdeling for kunst
203
70
342
26
29
18
1
2
Tilbud fra
venteliste
18
Her ble det overbooket med 7 tilbud, måltallet for opptaket er 45.
Her ble det sendt ut tilbud til 5 utover måltallet på 29.
5
Masterprogrammet ved Avdeling for kunst fikk totalt 203 søkere. Dette er en økning på 38 % fra i fjor, og
det høyeste antall søkere vi har hatt. Det er særlig det store antall utenlandske søkere som sørger for
denne økningen. Norge er nå ett av få land der utdanning fortsatt er gratis også for internasjonale
studenter.
70 søkere ble innkalt til intervju, med venteliste på 18 søkere i tillegg til at det ble overbooket med 5
søker i første runde. Som det framgår av tabellen klarte vi ikke å innfri måltallet for opptaket, alle på
ventelisten til kunst fikk tilbud. I alt ble det sendt ut tilbud til 52 søkere, 26 har møtt.
Avdelingen ligger under måltallet i 2015, og det til tross for at det var en markant økning i antall søkere. Vi
ser at frafallet skjer utover våren og sommeren. Ved årets opptak ble det sendt ut tilbud til 7 flere enn
måltallet på BA og 5 flere på MA, og ved oppstart var hele ventelisten på begge program tatt i bruk, uten
at måltallet dermed ble nådd. Avdelingen ser med bekymring på denne tendensen og vil iverksette tiltak
som ytterligere vil presentere Kunst- og designhøgskolen som et attraktivt studiested. Avdelingen ser at
studietilbudet på kunst kan se uklart ut slik det er presentert på nettsidene. Her går det ikke tydelig frem
hvilke fordypningsmuligheter og hvilke fagprofiler skolen kan tilby, og for mange søkere kan også
verkstedsfasilitetene være avgjørende når det kommer til den endelige avgjørelsen for valg av studiested.
Avdelingen tar sikte på å oppfylle måltallene i 2016 og vil derfor tydeliggjøre fordypningsområdene,
professorene og verkstedene på en bedre måte både på nettsider og i selve opptakssituasjon.
Ny rekrutteringsstrategi i 2016, skal hovedsakelig gjelde for året 2017 når avdelingen har flyttet inn i
nybygget. Dette arbeidet vil skje i nært samarbeid med EFA/studieadministrasjonen, samt
kommunikasjonsenheten.
1.2 FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING
Sektormål 2:
Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling
Et viktig arbeid i 2015 har vært å prøve ut og etablere sammenhengen mellom KU og undervisning.
Begrepet KU-basert undervisning har blitt benyttet og vært et nyttig redskap for bevisstgjøring og
holdningsendring. Etterhvert som erkjennelsen av at all undervisning selvsagt er KU-basert, bør dette noe
hemmelige begrepet forlates. KHiB er en forskningsinstitusjon som driver undervisning og all undervisning
er ferskvare.
Avdeling for kunst har de senere årene implementert KU på høyt internasjonalt nivå. Dette ble formelt
stadfestet i forbindelse med NOKUTs akkreditering av KHiB som vitenskapelig høgskole og KU har
etterhvert etablert seg som den opplagte faglige basis som all undervisningen baserer seg på. Avdelingen
har startet utviklingen av en egen KU-strategi der hovedtemaene "Site – Materiality – Politics – Form" kan
fungere som relevante overbygg basert på avdelingens samlete KU-aktivitet. Det er også et mål til en hver
tid å ha tre større PKU-prosjektet på gang‚ ett i startfasen, ett godt i gang og ett i sluttfasen. Status per i
dag er at de to sistnevnte kategoriene er på plass. Frans Jacobi sitt prosjekt Synsmaskinen godt i gang,
Anne Helen Mydland sitt Topographies of the Obsolete har pågått siden 2012 og det arbeides nå med
sluttpublikasjonen for fase 1. Brandon LaBelles prosjekt The Imaginary Republic er for øyeblikket til
6
behandling hos PKU. I tillegg arbeider samtlige i fagstab med KU, men det gjenstår fortsatt en god del
arbeid med å få frem gode KU-søknader. Her er KU-lederne viktige nøkkelpersoner som kan gi råd og
være gode samtalepartnere i både prosjektutvikling og søknadsutforming.
Avdelingen har for øyeblikket fire stipendiater, Michelle Teran og Hildur Bjarnadottir som er begge i
sluttfasen, Tao Sambolec er i sitt andre år og Emma Wolukao-Wanambwe startet opp 1. oktober 2015.
Alle stipendiatene følger god faglig progresjon, og arbeider med tema som er relevante både med
henblikk på avdelingens faglige fokus og ikke minst med tema som er aktuelle i kunstlivet og samfunnet
utenfor institusjonen. Stipendiatene har ikke fått den sentrale plasseringen i avdelingens utvikling av og
refleksjon omkring kunstnerisk utviklingsarbeid som de både fortjener og som avdelingen trenger.
Stipendiatene representerer en betydelig del av avdelingenes samlete KU. Avdelingen vil arbeide for å
integrere stipendiatene bedre i både undervisning, veiledning og forskning og vil trekke veksler på
stipendiatenes nettverk og forskningsmiljø utenfor institusjonen.
Regjerningens strukturmelding som omhandler fremtidig struktur i Universitets- og høgskolesektoren har
berørt avdelingen i den forstand at fagstab er holdt løpende informert og har innstilt seg på de
omstillingene som nødvendigvis vil komme. Avdelingen vil bidra til at prosessen videre i fase II skal blir så
god som mulig både for avdelingens og institusjonens del.
1.3 GOD TILGANG TIL UTDANNING
Sektormål 3:
God tilgang til utdanning
Avdeling for kunst rekrutterer studenter og stab med en mangfoldig internasjonal bakgrunn. Det norske
utdanningssystemet er gratis og har gode finansieringsmuligheter gjennom Statens Lånekasse, mens
levekostnadene i Norge er svært høye. De senere årene har vi sett en synkende andel norske søkere, og
en tilsvarende økende andel internasjonale søkere. Det internasjonale miljøet er en viktig kvalitet ved
avdelingen, men det er viktig å se til at denne balansen ikke forrykkes for mye i favør av utenlandske
studenter og stab.
Rekruttering av nye studenter har gått ned de senere årene. Det kan skyldes en generell nedgang i
søkningen til kunstfagene. Ikke desto mindre er det viktig å utvikle en rekrutteringsstrategi som kan endre
dette bildet. Avdelingen ser en stor utfordring i profileringen av utdanningen. Fokusområdene og
fordypningsmulighetene kommer ikke tydelig nok frem, hverken på nettsidene, i kustkatalogen eller i
selve undervisningsstrukturen. Det samme gjelder fagstaben og deres KU, og særlig med henblikk på våre
100 % professorer. De representerer til sammen avdelingens faglige profil og er våre faglige fyrtårn.
Det arbeides nå med en ny visuell identitet for KHiB noe som sammen med nytt bygg vil skape en
tydeligere samlet identitet for hele institusjonen. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig for å snu en trend,
og avdelingen vil arbeide for styrke avdelingens faglige identitet og tydeliggjøre den faglige profilen.
For å sikre rekruttering av egne kandidater, blir alle BA3 studenter som søker MA automatisk innkalt til
intervju.
7
1.4 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID
Sektormål 4
Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem
Hele ledelsen av Avdeling for kunst ble skiftet ut i løpet av 2015. I årets første halvdel fungerte to
settedekaner inntil ny dekan var ansatt og på plass fra 1. august 2015. To nye KU-ledere har også blitt
ansatt i løpet av året. For å sikre kontinuitet og progresjon i planlagte aktiviteter, har erfarings- og
kunnskapsoverføring til ny ledelse vært avgjørende. De to settedekanene har derfor vært tilgjengelig for
ny avdelingsledelse i inntil 20 % høsten 2015.
For å tydeliggjøre avdelingens organisasjonsstruktur med fokus- og ansvarsområder, ble det i 2015 innført
en ny budsjettstruktur. Professorer, koordinatorer og faglig ledelse har med den nye strukturen fått
delegert budsjettansvar og dermed god oversikt over egne og avdelingens øvrige budsjettposter. Dette
bidrar til bedre rolleforståelse og tydeligere ansvarsavklaring.
Den nye budsjettstrukturen tydeliggjør også kostnadene knyttet til driften av hvert enkelt verksted, noe
som gir hver enkelt verksmester en driftsramme for eget verksted.
Avdelingen har i 2015 blitt presentert for Research Catalogue – et internasjonalt verktøy for formidling av
fagstabens KU. Det er en målsetting at avdelingens samlete KU skal legges inn i katalogen i løpet av 2016.
Den 16.02.15 fastsatte styret ved KHiB nye retningslinjer for vurdering og eksamen. Retningslinjene ble
tatt i bruk med øyeblikkelig virkning. Avdeling for kunst erfarte noen problemer i forbindelse med vårens
eksamensgjennomføring, spesielt var dette knyttet til elektronisk innlevering av skriftlige oppgaver og
format på innlevering. Dette vil bli justert i kommende revisjon av retningslinjene.
Avdelingen har arbeidet med å rasjonalisere og optimalisere kurstilbudet ved avdelingen. Hovedhensikten
har vært å skape et enhetlig kurstilbud der dupliseringer av kurs er fjernet, å bedre oversikten og
differensiering av ulike typer kurs. Avdelingen har også også en ambisjon om å få tydeligere frem faglig
nivå og studieprogresjon i studiekalenderen.
8
2 PLANER 2016
Avdelingen for kunst vil i 2016 legge vekt på å gjennomføre undervisning og forskning på høyt nivå, men
vil være restriktiv når det gjelder å sette i gang nye og ressurskrevende prosjekter.
Den viktigste oppgaven i 2016 for avdelingen – som for hele institusjonen – blir nemlig å ha full
konsentrasjon om nybygget med innflytting våren 2017 og de pågående forhandlingene med UiB om en
planlagt virksomhetsoverdragelse fra 1.1.2017. Det arbeidet som legges ned i de pågående prosessene i
2016 vil legge avgjørende føringer og få konsekvenser for både avdelingen og for KHiB sin fremtidige
posisjon og faglige styrke. Avdeling for kunst erkjenner at dette vil bli krevende, både for stab og ledelse,
og er forberedt på å ta sin del av de ekstra utfordringene som venter.
I denne prosessen vil avdeling for kunst arbeide videre med implementeringen av den avdelingsstrukturen som ble etablert i 2015. De 8 fordypningsområdene og professorenes faglige ansvar for disse
vil ytterligere bli tydeliggjort og innarbeidet. Verkstedenes betydning for og forankring i avdelingens KU,
undervisning og faglige profil vil også bli tydeligere aksentuert. Avdelingens pedagogiske fundament med
veiledning som det bærende prinsipp må bli ytterligere tydeliggjort. I de omfattende endringsprosessene
vi står midt oppi er dette områder som er av aller største betydning for avdelingens fremtidige posisjon i
et nytt bygg og i en ny organisasjon.
Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning
Selvstendighet og utvikling av egen kunstnerisk praksis står i sentrum for studentens utdanningsløp.
Studentens evne til å sette sammen egen utdanning er avgjørende og blir kontinuerlig stimulert.
Resultatet vises i BA- og MA-utstillingene som holder høyt nivå og oppnår faglig anerkjennelse. All
undervisning skal forankres i og baseres på avdelingens KU-prosjekter.
Avdelingens pedagogiske fundament er veiledningen, både gruppeveiledning og individuell veiledning.
I 2016 skal sammenhengen mellom undervisning og forskning utvikles videre. Avdelingen vil stimulere til
diskusjon om kvalitet i forskningen og vil legge til rette for at flere gode KU-prosjekter utvikles. Det blir
viktig å stimulere til modige KU-prosjekter med stor faglig fallhøyde. Det er mye å lære av å feile og
prosjekter som sikter høyt vil prioriteres. Formidling av KU er og vil fortsatt være et sentralt punkt. I
denne sammenheng vil avdelingen stimulere til å ta i bruk nye plattformer for formidling og presentasjon
KU-prosjekter.
For å kunne utdanne kunstnere som er ledende på sine felt, er lærekrefter med høy kompetanse og sterk
integritet innen relevante fagfelt helt avgjørende. God rekruttering av lærekrefter står derfor sentralt i
avdelingen. I rekrutteringen av lærerkrefter har avdelingen fokus både på kunstneriske kvaliteter og
egnethet.
I dag ser vi at stipendiatene ofte fungerer som satellitter i avdelingens forsknings- og undervisningsvirksomhet. Spesielt med tanke på forskningsbasert undervisning vil avdelingen jobbe for å integrere
stipendiatenes forskning mer i undervisningen og slik skape kortere, faglig avstand mellom fagstab,
9
stipendiatene og studentene. Kvalitet hos stipendiatene skal oppnås ved veiledning på høyt nivå. Høy
kvalitet kan oppnås ved at stipendiaten er integrert i skolens øvrige forskningsmiljø. Forskningsmiljøet kan
styrkes ved strategisk satsing på stipendiatrekruttering for å oppnå en større kritisk masse. Høy kvalitet på
presentasjoner og formidling er avgjørende for å nå ut.
Avdeling for kunst vil i 2016 legge stor vekt på videreutvikling av avdelingens KU-prosjekter. De 8
fordypningsområdene og verkstedene har viktige vertikale forbindelseslinjer, og verkstedene bør kunne
fungere som faglige springbrett der teknologiske metoder og teknologiutviklingens betydning for kunsten
og samfunnet kan utforskes.
Avdeling for kunst vil ta i bruk Research Catalogue som formidlingsplattform for avdelingens KU-aktivitet.
Dette omfatter også formidling av KU fra oppstart, gjennom prosjektperioden og prosjektavslutning.
Virksomhetsmål 1.1
Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er
ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets
behov.
Avdelingens tiltak:
 Bidra til at nybygget blir et optimalt lærings- og utdanningssted
 Bidra aktivt med konstruktive innspill inn i strukturendringen for å ivareta kunstfagenes egenart
 Videreføre optimalisering av studiekalenderen, ved at studieplanene bedre implementeres
gjennom studiekalenderen og kjernekurs/KU-kurs
 Følge opp påbegynte samarbeidsprosjekt med andre fagmiljø, på tvers av faggrenser (eksempel:
Bergen Assembly, Bergen kunsthall)
 Videreutvikle verkstedene i en konseptuell kontekst
Risikovurdering:
 2016 vil ha svært ressurskrevende og simultane, pågående prosesser som kan bli en belastning for
avdelingens faglige ansatte. Avdeling for kunst vil derfor i kommende år være svært bevisst hvilke
prosesser de ansatte involveres i, slik at ikke faglige aktiviteter ved avdelingen blir skadelidende.
 Være observant for kultur- og språkforskjeller blant fagstab, og se til at involvering i organisatoriske
og strukturelle prosesser fordeles jevnt blant staben uavhengig av norskkunnskaper.
 Avdelingen vil jobbe for at språkopplæringen blir en formalisert del av opplæringsprogrammet hos
utenlandske nyansatte. Dette må også ses i sammenheng med inkorporering av UiBs språkkrav
hos ansatte.
 Samarbeidsprosjekter er ressurskrevende. Det blir derfor viktig for avdelingen å sørge for at
samarbeidsprosjekter som prioriteres får tilstrekkelig tid og ressurser for å skape gode resultater.
Videre må avdelingen sørge for at alle prosjekter er forankret i avdelingens faglige prioriteringer.
Virksomhetsmål 1.2
Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor
studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende.
Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre
10
relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning.
Avdelingens tiltak:
 Studentene skal få informasjon om fagstabens KU-prosjekt og få tilbud om å delta på ulike nivå i
prosjektene
 Stipendiatenes prosjekter skal integreres bedre i undervisningen og i avdelingens aktiviteter
 Teoriundervisningen skal integreres bedre i og knyttes nærmere til avdelingens øvrige kurs
 Sørge for tydelig progresjon og nivåforskjeller i kursene
 Læringsmål og vurderingskriterier skal kontinuerlig diskuteres i semestervurdering
 Avdelingen vil skape et oversiktlig læringsmiljø ved blant annet å styrke og synliggjøre de åtte
fordypningsområdene. Det er et langsiktig mål å tilstrebe en tilnærmet likeverdig ressursfordeling
fokusområdene imellom
 Utvikle en nær kontakt mellom fagstab og verkstedene
 Omorganisering av verkstedsstruktur og verksmestre
 Hovedveilederordningen må videreutvikles med diskusjoner om blant annet hovedveileders rolle,
hvor mye veiledning hver student skal ha, utarbeidelse og oppfølging av individuell
utdanningsplan, hva innebærer en ordinær veiledning.
Risikovurdering:
 Det kan tillegges for mye ansvar for egen læring på enkelte studenter. Kommunikasjonen mellom
hovedveileder og student er her sentralt for god faglige progresjon.
 Det er viktig å synligjøre avdelingens forventninger til studentene; med dette menes at faglige så
vel som studierelaterte oppgaver følges opp.
Virksomhetsmål 1.3
Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha
høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk
refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling
av kunnskap.
Avdelingens tiltak:

Avdelingens KU-prosjekter skal synliggjøres på Research Catalogue

Avdelingen vil videreføre to KU-seminarer i året

Fremheve verkstedenes posisjon for undersøkelse av teknologiske metoder og
teknologiutviklingens betydning for samfunnet og kunst

Institusjonell prioritering av økonomisk støtte til KU-prosjekter

Tilrettelegge for fagfellevurdering og kvalitetssikre refleksjon rundt faglig virksomhet

Bidra til publisering av forskningsresultater

Tydeliggjøre fordypningsområdenes betydning som utgangspunkt for
forskningsprosjekter
Risikovurdering:

Avdeling anerkjenner at forskningskultur ennå er i en tidlig, skjør fase. Det blir derfor
viktig å tilrettelegge for flere arena for å diskutere kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid.
11


Avdelingen er positive til den høye KU-aktivitet ved avdelingen. De faglige ansatte
skaffer seg økonomisk støtte gjennom forskjellige søknadsordninger. Avdeling for
kunst må følge opp og være bevisst hvilke faglige resultater KU-prosjektene bringer
tilbake til institusjonen, samt at KU-prosjektene er tilstrekkelig forankret i
avdelingens faglige virke.
Det er en risiko at avdelingen ikke satser tilstrekkelig på faglig risikable KU-prosjekter med
stor fallhøyde. Avdelingen vil arbeide for å skape faglig forståelse for at det er mye å
lære av risikable KU-prosjekter hvor resultatene i stor grad er uvisse.
Virksomhetsmål 1.4
Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske
utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert
fagpersonale.
Avdelingens tiltak:

For 2016 vil årets nedfelte fordypningsstruktur for de åtte fordypningsområdene være
retningsgivende for hvilke stillinger som skal faglig prioriteres.

Avdelingen legger vekt på god kontakt mellom institusjon og det øvrige kunstfeltet

Avdelingen vil følge opp samarbeidsprosjekt med andre fagmiljø / på tvers faggrenser

Avdelingen vil også tydeliggjøre professorenes rolle som faglige ambassadører i
avdelingens og fordypningsområdenes strategiske rekruttering av personale.
Risikovurdering:

I 2016 blir det svært viktig for avdelingen å kartlegge konsekvenser ved potensiell
endring av bruk av høgskolelektorstillinger, som resultat av mulig virksomhetsoverdragelse av UiB og i hvilken grad dette vil få betydning for nyansettelser og
rekruttering. Avdelingen vil rådføre seg med erfaringer fra Griegakademiet.

Høy andel av internasjonale ansatte medfører at en ytterligere internasjonalisering vil by
på organisasjons- og språkutfordringer

Dersom kunstnere/professorer/stab skal delta i samfunnsdebatten må en sikre at vi
også rekrutterer personer som har en grunnleggende samfunnsforståelse for den norske
og skandinaviske samfunnet.
Virksomhetsmål 1.5
Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og
bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Avdelingens tiltak:




Opparbeide en bevisst rekrutteringsstrategi – det vil si rekruttere stipendiater med
forankring i avdelingens øvrige forskningsvirksomhet
Oppfølging av stipendiater, veiledning og koordinering
Oppgradere og bevisstgjøre ansatte om veilederrollen spesielt tilpasset stipendiaten
Integrere stipendiaten i større grad i avdelingens forskning og undervisning
12



Tettere oppfølging av stipendiaten i de ulike fasene av prosjektet
Styrke spesielt sluttfasen med utstilling og formidling
Ha en bevisst rekrutteringsstrategi etter skandinaviske stipendiater.
Risikovurdering:

Manglende rekruttering av relevante stipendiater

For dårlig kvalitet på veiledning – også i rekkrutteringsfasen

Stipendiaten kan bli satellitt i avdelingssystemet

Forskningskultur i tidlig skjør fase. Vi mangler en tradisjon å støtte oss på

For få stipendiater gjør at vi mangler kritisk masse
2.2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling
Avdeling for kunst skal ha en tydelig stemme og sterk samfunnsrolle hvor kunst representerer en
uvurderlig premissgiver og kommentator i samfunnsdebatten. Kunst evner å presentere et komplekst
saksfelt på en presis måte gjennom kunstneriske virkemidler. Avdeling for kunst skal fortsette å dyrke sin
egenart. Dette er spesielt viktig i en tid med store endringsprosesser som nytt bygg og arbeidet med ny
struktur. Avdelingen vil foresette å være synlige gjennom utstillinger, samarbeidsprosjekter og synlighet i
digitale kanaler, og vil fortsette å utvikle kunstnerisk utviklingsarbeid som redskap for å skape ny
kunnskap.
Virksomhetsmål 2.1
Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for
myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design.
Kunst- og designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs,
og bygge nettverk med relevante partnere.
Avdelingens tiltak:

Det blir viktig for avdelingen å overføre og styrke kunnskapen om KU og
kunstutdanningens egenart i høyere utdanning, særlig med hensyn til å komme faglig
styrket ut av sektorens strukturendringer og gjennomslag i bruk av nybygget.

Følge opp pågående samarbeidsprosjekter med fagmiljø og på tvers av faggrenser
Risikovurdering:

Det er en risiko at KU og kunstutdanningen mister sin egenart i pågående, strukturelle
prosesser, samt at nytt bygg og lokaler ikke er tilstrekkelig tilpasset avdelingens
virksomhet

På grunn av ressurskrevende strukturendringer må avdelingen være restriktiv på å
igangsette nye, tidkrevende samarbeidsprosjekter.
13
Virksomhetsmål 2.2
Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke
den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår
og møte andres kompetanse.
Avdelingens tiltak:

Avdeling for kunst vil være aktiv i de pågående strukturendringer i sektoren, samt
planlegging av bruk av nybygget

Som høyere kunstinstitusjon har Avdeling for kunst et svært gunstig, nasjonalt
utgangspunkt for å bidra til kunnskapsproduksjon og formidle kunstens sentrale plass i
samfunnet. Dette vil avdelingen gjøre ved å bidra til utvikling av nye kanaler og nye
strategier for formidling. Eksempler på dette er artist books.

Avdelingen må også være tilstede i det offentlige ordskiftet

Avdelingen vil inngå samarbeid andre institusjoner for å utvikle større forskningsprosjekter finansiert gjennom EU-midler (eksempel: Horizon 2020).

Avdelingen ønsker å bidra til at større forskningsprosjekter utvikles og finansieres
gjennom PKU.
Risikovurdering:

Arbeidet med nybygget og strukturendringen tar mye tid og energi fra avdelingen

Det er svært tidkrevende å skrive gode søknader for prosjekter med flere
samarbeidspartnere. Dette kan trekke ressurser fra avdelingen med uvisst resultat.
Virksomhetsmål 2.3
Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å
tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv.
Avdelingens tiltak:
 Avdelingen vil følge opp allerede påbegynte samarbeidsprosjekter, for eksempel Bergen Assembly
2016
Risikovurdering:
 Søknadsskriving er en tidkrevende prosess, det blir viktig at ansatte ikke bruker uforholdsmessig
mye tid på søknader som ikke er tilstrekkelig forankret i avdelingen.
 Det blir viktig at BOA-virksomhet er tilknyttet avdelingens kjerneområder- og prosjekter og at ikke
nye aktiviteter avviker fra dette.
14
2.3 GOD TILGANG TIL UTDANNING
Sektormål 3: God tilgang til utdanning
Det norske utdanningssystemet gir god tilgang til utdanning med gode finansieringsmuligheter gjennom
Statens Lånekasse. Utdanning har de senere tiårene vært en vekstsektor, og satsningen på
kunstutdanninger viser seg gjennom årlige statlige budsjetter. Nytt bygg for Kunst- og designhøgskolen i
Bergen er også et tydelige eksempel på dette. Det internasjonale miljøet er en viktig kvalitet ved
avdelingen, men de senere årene har andelen norske søkere vært synkende. Det er viktig å se til at denne
balansen ikke forrykkes for mye i favør av utenlandske studenter og stab.
Rekruttering av nye studenter har gått ned de senere årene selv om avdelingen fremdeles har høye
søkertall per studieplass. Nedgangen kan skyldes en generell nedgang i søkningen til kunstfagene, noe
samtlige norske kunstutdanninger opplever. Det er likevel viktig å utvikle en rekrutteringsstrategi som kan
endre dette bildet. Avdelingen ser en stor utfordring i profileringen av utdanningen. Fokusområdene og
fordypningsmulighetene kommer ikke tydelig nok frem, hverken på nettsidene, i kurstkatalogen eller i
selve undervisningsstrukturen. Det samme gjelder fagstaben og deres KU, og særlig med henblikk på våre
100 % professorer. De representerer til sammen avdelingens faglige profil og er våre faglige fyrtårn. For å
sikre rekruttering av egne kandidater, blir alle BA3 studenter som søker MA automatisk innkalt til intervju.
Det arbeides nå med en ny visuell identitet for KHiB noe som sammen med nytt bygg vil skape en
tydeligere samlet identitet for hele institusjonen. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig for å snu en trend,
og avdelingen vil arbeide for styrke avdelingens faglige identitet og tydeliggjøre den faglige profilen.
Virksomhetsmål 3.1
Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i
studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som
bidrar til økt utdanningskvalitet.
Avdelingens tiltak:
 Avdeling for kunst vil fortsette den offensive rekrutteringen av stab, stipendiater og studenter både
nasjonalt og internasjonalt
 Avdelingen vil utvikle videre og synliggjøre de 8 fordypningsområdene
 Avdelingen vil synliggjøre de faglige profilene som særlig avdelingens 100 % professorer
representerer
Risikovurdering:
 Staben er så internasjonal at en ytterligere internasjonalisering kan by på organisasjons- og
språkutfordringer
 Dersom kunstnere/professorer/stab skal delta i samfunnsdebatten, må en sikre at vi også
rekrutterer personer som har forståelse av den norske og skandinaviske konteksten.
 Det vil bli utfordrende å bidra til en ny, institusjonell visuell identitet i det kommende året, uten å
ha tilstrekkelig kjennskap til endelig, faglig sammensetning i det nye fakultet.
15
Virksomhetsmål 3.2
Kunst- og designhøgskolen skal tilby etterog videreutdanning som er tett
knyttet til kjernevirksomheten og som er faglig relevant.
Avdelingens tiltak:
 Avdeling for kunst skal fortsette å videreutvikle etterog videreutdanning med forankring i
avdelingens faglige tilbud
 Øke bevisstheten om disse ordningene hos fagstab
 Avdelingen vil tilby utvalgte kurs til eksterne
Risikovurdering:
 Manglende langtidsplanlegging
 Tidspress hos fagstab
16
2.4 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID
Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem
Avdeling for kunst har siden sammenslåingen i 2012 vært gjennom en krevende periode, og mulighetene
for å utvikle en god organisasjonskultur og en tydelig avdelingsidentitet har vært varierende i de tre
foregående årene. Det tar tid å bygge en felles faglig plattform som både er effektiv, mangfoldig og solid,
men avdelingen er likevel på god vei. Dekan og KU-ledere er nå på plass ved avdelingen. Dette gir en
større stabilitet og mulighet til å drive langsiktig planlegging og organisasjonsutvikling.
Den samlete kompetansen som avdelingen forvalter, er delt opp i 8 fordypningsområder der avdelingens
faglige stillinger er fordelt. Det langsiktige målet er en tilnærmet lik fordeling av faglige ressurser på de
åtte fordypningsområdene. Hvert fordypningsområde ledes av en professor i 100 % med et faglig
utviklingsansvar og et delegert budsjettansvar. Ett fordypningsområde er stort nok for å sikre en relevant
fagspesifikk diskurs, men lite nok til at det ikke utvikles åtte "avdelinger" i avdelingen. Det er viktig at
ønsket om og behovet for samarbeid og tverrfaglighet er til stede.
Avdelingen deltar i arbeidet med ny organisering av verksteder og verksmestre. Resultatet av dette er
avgjørende for å tydeliggjøre fordypningsområdene og verkstedenes betydning for avdelingens faglige
profil. Verkstedene skal struktureres slik at både faglig fordypning og progresjon er mulig.
Et viktig prinsipp for avdelingen er at det med faglig ansvar også følger budsjettansvar. Den nye
budsjettstrukturen som korresponderer med den faglige virksomheten ved avdelingen vil derfor
opprettholdes og videre utvikles. Det er viktig at det nye budsjettansvaret som er lagt til 100 %
professorene blir understreket.
Virksomhetsmål 4.1
Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering og
forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske
prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning
og formidling.
Avdelingens tiltak:
 Avklare KU-lederrollen
 Avklare dekanrollen
 Avklare programkoordinatorenes rolle
 Avklare 100 % professorrollen og ansvar
 Gjennomføre endelig revisjon av vurderings- og eksamensretningslinjene
 Tydeliggjøre verkstedenes betydning for fordypningsområdene og avdelingens KU
 Følge tett opp omorganiseringen av verksteder og verksmestre
 Etablere god informasjonsflyt internt i avdelingen og mellom fellesnivå og avdeling
 Kursing av nyansatte
Risikovurdering:
 Uklare roller skaper uro og mangel på organisasjonstilhørighet
17
 Uklar ansvarsfordeling et lite effektivt og ressurssløseri
 Ny organisasjonsendring før "gammel endring" har satt seg er krevende
Virksomhetsmål 4.2
Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunst- og
designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der
ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning
og samarbeid.
Avdelingens tiltak:
 Videreføre mandagsmøtene som en åpen arena for informasjon og meningsutveksling
 Utvikle avdelingsmøtene til en plattform for faglig meningsutveksling
 Etablere et effektivt informasjonssystem med oversikt over avdelingens samlete aktiviteter
 Holde nær og jevnlig kontakt med studentrådet
 Være åpen for innspill og endringsforslag fra både studenter og stab
 Sørge for kort avstand mellom studenter, stab og ledelse
Risikovurdering:
 Manglende åpenhet skaper konspirasjonsideer og mindre ansvarsfølelse
 Små problemer kan vokse til store konflikter og dårlig arbeids- og studiemiljø
Virksomhetsmål 4.3
Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide for
utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø.
Avdelingens tiltak:
 Ha kontinuerlig fokus på etiske retningslinjer
 Signalisere null toleranse for seksuell trakassering og øyeblikkelig gjennomføre tiltak ved mistanke
 Ta alle varslinger på alvor
 Ha klare prosedyrer for seksuell trakassering og sørge for at disse er kjent blant studenter og stab
Risikovurdering:
 Avdeling for kunst tilbyr internasjonale studier og har en internasjonal stab. Dette kan medføre
språklige misforståelser og kulturelle barrierer
Virksomhetsmål 4.4
Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen.
Avdelingens tiltak:
 Opplæring av budsjettansvarlige
 Etablere gode og enkle rapporteringsrutiner
 Skape gjensidig forståelse for økonomirutiner og faglig virksomhet
Risikovurdering:
 Manglende forståelse av økonomirutiner skaper mye frustrasjon og ekstra arbeid
18
3
BUDSJETTPRIORITERINGER 2016
Hvilke forslag til budsjettmessige prioriteringer innen for rammen av eget budsjett tas det sikte på i 2016.
Prioriteringer og omprioriteringer må knyttes til omtalen av tiltak under ett eller flere av de foranstående
kapitlene.
Prosjekt
20000
20001
20002
20003
20004
20005
20006
20007
20008
20100
20101
20102
20103
20105
20106
20107
20200
20300
21000
21001
21002
21003
21004
21005
21006
21007
21008
21500
51001
Prosjektnavn
Aktivitet
Strategiske midler Stipendiatrekruttering, faglige kompetansereiser m.m.
Fordypning tekstil
Fordypning foto
Fordypning keramikk
Fordypning tidsbasert
Fordypning grafikk
Fordypning maleri
Fordypning nye media
Fordypning skulptur
Verksteder
Reperasjon og vedlikehold.
Verksted tekstil
Materiell, verktøy og enkelt utstyr
Verksted foto
Verksted
keramikk
Verksted grafikk
Verksted tre,
metall, maleri og
skulptur
Verksted
digital/elektronisk
media
EVU
EVU satsing, samarbeid med EVU koordinator
Felles
forelesningsprogram
KU-baserte kurs
Workshops, gjestelærere, lønn, reiser, material m.m.
Kjernekurs
Fordypning tekstil
Kjernekurs
Fordypning foto
Kjernekurs
Fordypning keramikk
Kjernekurs
Fordypning tidsbasert
Kjernekurs
Fordypning grafikk
Kjernekurs
Fordypning maleri
Kjernekurs
Fordypning nye media
Kjernekurs
Fordypning skulptur
BA1
Kursprogram, materialer, gjester m.m.
studieprogram
MA
Skrivekurs,gjestelærere, forelesninger m.m.
studieprogram
19
Budsjett 2016
320 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
115 000
120 000
180 000
60 000
80 000
180 000
140 000
40 000
30 000
250 000
40 000
40 000
50 000
40 000
60 000
40 000
35 000
40 000
135 000
205 000
51006
51008
51100
23000
23100
23200
29030
29037
29039
29032
51002
51004
51005
51007
*00000
MA oppstartskurs
MA seminar
Nordic Sound Art
Studentens
prosjektfond
Studiereiser
Proff2 reiser
Avdelingsseminar
Avdelingsråd
BA utstilling
BA sensur
Masterhelg
MA sensur
MA utstilling
MA1 utstilling
Generell drift
60 000
75 000
75 000
130 000
BA og MA
Honorar og reiser
Utstilling, materialer, leie m.m.
Honorar og reiser
Utstillinger HKS, 1 pr semester
Honorar og reiser
Andre driftskostnader, telefon, internett, rekvisita,
representasjon m.m.
Sum:
190 000
100 000
40 000
10 000
230 000
310 000
30 000
250 000
300 000
20 000
450 000
4 790 000
Det tas forbehold om at sum ramme må avpasses tildelt budsjett for driftsaktiviteter.
4
INVESTERINGSFORSLAG 2016
Avdelingen forventes å tildeles en rundsum til investeringer 2016.
20
VIRKSOMHETSPLAN, KUNSTOG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN,
AVDELING DESIGN
2016
27.11.2015
Mona Larsen
Dekan
1
Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG
3
1. AKTIVITET 2015
5
1.1.
HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING
1.2.
FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING
1.3.
GOD TILGANG TIL UTDANNING
1.4.
EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID
2. PLANER 2016
12
1.5.
1.6.
FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING
1.7.
GOD TILGANG TIL UTDANNING
1.8.
EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID
3. BUDSJETTPRIORITERINGER 2016
18
4. INVESTERINGSFORSLAG 2016
19
2
Sammendrag
Avdeling for design har i 2015 videreført arbeidet med å implementere ny organisasjonsmodell,
og har utviklet strategiplan med fokus på avdelingens særpreg og visjon.
Undervisningstilbudet er samkjørt og styrket som følge av tettere samarbeid mellom avdelingens
Bachelor-koordinator, Master-koordinator og KU-ledere. Teoritilbudet har blitt styrket, og det er
initiert samarbeid med relevante fagområder som filosofi og sosialantropologi.
Avdelingen har fremdeles vakante stillinger, men vil sluttføre disse i 2016. Det er tilsatt
interaksjonsdesignere i professor II-stillinger, og disse er inviterte med i diskusjonen om den
videre utviklingen av interaksjonsutdanningen ved KHiB.
Tre faglige grupper innen kunstnerisk utviklingsarbeid har arbeidet under de overordnede
temaene Living Together, Telling Stories og Shaping Environments, og masterstudentene er i større
grad inkluderte i avdelingens forsknings- og utviklingsprosjekter. Nye laboratorier, verksteder og
utstyr er tatt i bruk, eksempelvis er det etablert papirlager med spesialprinter kalt risograf.
Høsten 2015 gjennomførte vi også et «workshow», en visning av pågåaende KU-prosjekter
gjennom en felles utstilling i ROM8, der også representanter fra Avdeling for kunst deltok. Dette
bidrog til å knytte miljøene sammen, og videreføres inn i en større utstilling i Italia i 2016.
Avdelingen har også etablert et mer sammenhengende tilbud innen EVU og BOA, og arrangerte
eksempelvis seminar og workshop for tretti deltakere fra videregående skoler / Hordaland
fylkeskommune i november 2015. I tillegg har vi vært engasjerte for å undervise i idéutvikling i
kurs i regi av Norges Handelshøgskole, European Space Agency og Rotterdam School of
Management. Vi opplever økt interesse for og etterspørsel etter kompetanse og ny innsikt utviklet
gjennom KU-prosjekter ved avdelingen. Høsten 2015 ble det gjennomført en pilot innen EVU, som
også ledet opp mot et internasjonalt arrangement, Bergen Art Book Fair, som ble en faglig
møteplass for både nåverende og tidligere studenter, ansatte og fagmiljøet lokalt og globalt.
Internasjonalt har avdelingen opprettet et tettere samarbeid med Hong Kong Design Institute, der
vi har forelest og gjennomført flere møter for å forberede KHiBs rolle som medarrangør av den
kommende Cumulus-konferansen i Hong Kong i 2016. Avdelingen tar sikte på å være vertskap for
en Cumulus-konferanse når KHiB er vel etablert i nybygget. Planleggingen vil starte i 2016.
Avdeling for design har også i 2015 søkt opptak i nettverksorganisasjonen DESIS, Design for social
innovation and sostainibility.
FOKUSOMRÅDER 2016
Høy kvalitet i utdanning og forskning:
 Yterligere synliggjøre og styrke sammenhengen mellom forskning og undervisning
 Evaluere erfaringer og tilrettelegge for mer jevnlig aktivitet i de tre gruppene for
kunstnerisk utviklingsarbeid: Living Together, Shaping Environments og Telling Stories
 Avdelingens strategiplan videreutvikles, herunder visjon og mål, og strategiplanen
danner utgangspunkt for tiltakene i Virksomhetsplanen
 I større grad åpne seminarer og presentasjoner for omverden, og også samarbeide med
eksterne aktører om utvikling av workshoper og etterog videreutdanningstilbud
 Skape gode møteplasser for faglig dialog og konstruktiv kritikk og delta på de
internasjonale Cumulus-konferansene med presentasjoner og papers
 Være en markant bidragsyter innen utviklingen av gode designprosesser og metoder, og
oppsummere, drøfte og formidle erfaringen fra forskningsbaserte kurs og
forskingsprosjekter i relevante faglige miljøer
 Opprette et eget Senter for læring i samarbeid med Enhet for kvalitetsutvikling
3
Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling:
 Tydeliggjøre forskingsfokus ytterligere og spisse profilen for at kunnskap og kompetanse
som utvikles ved avdelingen skal bli synlig og lett tilgjengelig
 Styrke de faglige ansattes evne til formidling, med spesiell vekt på skriftlig refleksjon
og videodokumentasjon, gjennom veiledning og seminarer
 Stimulere de faglig ansatte til å ta del i den offentlige debatten gjennom kronikker og
visninger av prosjekter
 Bruke Research Catalogue og KHiBs nettsider for å synliggjøre pågående prosjekter
 Fortsetter med å arrangere seminarer, visninger og initiere debatter
God tilgang til utdanning:
 Bedre informasjonen om studietilbudet, og i større grad synliggjøre inn- og
utvekslingsmuligheter
 Presentere eksamensutstillingene ved avdelingen i det offentlige rom og bruke disse
som utgangspunkt for debatt og refleksjon
 Videreutvikle tilbudet innen etter - og videreutdanning i samsvar med avdeling for
design satsingsområder og i dialog med EVU-koordinator
 Være en aktiv bidragsyter i Design Arena og bidra til videreføring av videreutdanning
innen DesignTenkning (i samarbeid med Norges Handelshøgskole og Høgskolen i
Bergen)
Effektiv,



mangfoldig og solid:
Ytterligere videreutvikle og styrke avdelingens strategiplan
Ferdigstille vakante stillinger innen prioriterte satsingsområder
Vurdere og eventuelt intitiere navnebytte for fagområdet møbel-rom/interiørarkitektur
4
1. AKTIVITET 2015
1.1.
Virksomhetsmål 1.1 Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er
ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov.
Avdelingens tiltak:
 I 2015 har avdelingen hatt felles BA-koordinator, noe som har bidratt til bedre samkjøring
av undervisningstilbudet på de to fagområdene, flere felles aktiviter og styrket kvalitet på
det teorietiske tilbudet
 I masterstudiet er undervisningstilbudet blitt videreutviklet for å styrke
kreativitet/idéutvikling og kritisk refleksjon, mellom annet ved å bringe inn filosof og
vektlegge refleksjon over etiske spørsmål
 Ulike modeller for kunnskapsdeling, faglige impulser og diskusjon er utviklet og testet
gjennom Design i Sammenheng-seminarer og Graduate-seminarer
 Prosess- og metodeutvikling har fortsatt gjennom forbedring av metodekurs og utvikling
av støttemateriale, og også ved å bringe inn sosialantropologisk kompetanse i
studietilbudet
 Satsingen på material- og materialbearbeidelse er økt gjennom å gi en innføring i det
større spekteret av redskaper som avdelingen og institusjonen rår over, og også gjennom
at det er ansatt høgskolelektor innen interiørarkitektur med supplerende kompetanse om
materialer
 De relasjonelle ferdighetene og evnen til å arbeide i tverrfaglige team og med andre
fagkompetanser er blitt forsterket, mellom annet gjennom samarbeid med psykolog
 For førsteårstudenter i visuell kommunikasjon er det utviklet og testet en pilot under
tittelen «Designerens identitet», som i større grad skal forberede studentene på studiene
og fagutøvelsen, og som ønskes utvidet til å gjelde begge fagområder i 2016
 Det er gjennomført kurs på masternivå i samarbeid med Bergen kommune og
Verdighetssenteret / Røde Kors Sykehjem, noe som har grunnlag i avdelingens sosiale
profil, og som gir næringsrettet og tverrfaglig erfaring
 Avdeling for design har initiert eller deltatt i en rekke utadrettede kurs og
prosjekter/utstillinger, som Ice Music Festival på Geilo, Stockholm Furniture Fair, Sverige,
utstilling i samarbeidet med Nottingham Trent University i Bonington Gallery, England
 Avdeling for design har i samarbeid med Grafill følgt opp det internasjonalt seminaret
Visibility, arrangert høsten 2014, med seminarer og workshoper for studenter og eksterne
deltakere. En egen publikasjon er under utvikling
 Studenter fra Avdeling for design fortsetter å vinne priser innen den nasjonale
konkurransen Visuelt, og tidligere studenter har fått tildelt over 500.000 i ulike stipender
fra Grafill
 KHiB har også i år vært en aktiv bidragsyter i Bergen Art Book Fair, der tidligere og
nåverende bachelor- og masterstudenter og en stipendiat fra designavdelingen har vært
initiativtakere og pådrivere for gjennomføringen. Førsteårsstudenene i visuell
kommunikasjon stilte ut postere, og risografen har inspirert til økt produksjon av
publikasjoner. En masterstudent brukte også arrangementet til å teste prosjektet sitt, og
Bergen Art Book Fair er en viktig arena for å knytte miljøet sammen og bidra til fagets
utviking
Inn- og utvekslingsstudenter
 I 2015 var det 8 innvekslings- og 7 utvekslingsstudenter ved avdeling for design
5
Virksomhetsmål 1.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor
studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert
på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre relevant læringsutbytte og god
gjennomstrømning.
Avdelingens tiltak:
 Kunstnerisk utviklingsarbeid er naturlig integrert i undervisningen helt ned til første års
bachelorstudium. I forkant av studiestart presenterte og diskuterte alle ansatte sine KUprosjekter internt, og presentasjonene dannet utgangspunkt for informasjon til
studentene om avdelingens KU-aktivitet
 Avdelingens stipendiater deltar i utviklingen av forskningsbasert undervisning i form av
workshoper og forelesninger, eksempevis har det vært en utvidelse av
ideutviklingsworkshop om å åpne opp prosesser. Alternative designroller utforskes med
utgangspunkt i KU-prosjektet Quiet observations, og kurset relaterer seg til
stipendprsjekt med utgangspunkt i retningen kritisk/spekulativ design
 Masterstudenter knyttes tett til aktuelle KU-prosjekter og blir inviterte til å være med og
utvikle og gjennomføre aktiviteter
 For første gang har en student ved avdelingen bidratt i paper som er anntatt av Cumulus,
og som presenteres i fellesskap med flere faglig ansatte i Mumbai, India. Også en
innvekslingsstudent var bidragsyter i paperet
 Det er arragert tre årlige Graduate-seminar (GS) / Design i sammenheng (DiS) som tar
utgangspunkt i de ulike gruppene innen kunstnerisk utviklingsarbeid, i tillegg til et
seminar knyttet til masterstudentenes avgangsutstilling
 Veiledere og masterstudenter er knyttet sammen gjennom felles KU-grupper, noe som
sikrer et større miljø for diskusjon og refleksjon
 Masterstudentenes prosjekter presenteres og diskuteres i KU-grupper minst en gang årlig
Virksomhetsmål 1.3: Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning
skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og
utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap.
Avdelingens tiltak:
 Ny organisasjonsmodell har knyttet forskning og undervisning bedre sammen, og
styrket utviklingen av enkeltprosjekter gjennom sterkere grupperinger
 Det er gjennomført en felles visning av pågående arbeider ved Avdelinger for design og
Avdeling for kunst i en utstilling i ROM8 under temet «tre». Utstillingen ble følgt opp av
forelesning og forskningsbasert workshop, og skal videreutvikles og eksporteres til Italia
 Boken «Experimental wooden structures» ble utgitt og lansert i 2015
 Flere prosjekter er i sluttfasen og visninger er planlagt for både stipendprosjektet til
Fredrik Rysjedal og prosjektprogramstøttede Pictogram-me
 Avdelingen har knyttet til seg en ressurs med kompetanse innen skriving for å styrke
refleksjonen rundt og formidlingen av prosjekter
 Det er i forbindelse med utviklingen av avdelingens strategiplan også utviklet et årshjul
som i større grad sikrer oppfølging av faglig ansatte og stipendiater, gjennom frister for
visning av prosjekter internt og felles møtepunkter mellom stipendiater, veiledere og KUledere
 Faglig ansatte har deltatt på utstillinger, og presentert og drøftet sine KU-prosjekter på
internasjonale Cumulus-konferanser i Mumbai, India
 Regionalt har vi deltatt i paneldebatt på Litteraturhuset i regi av Norsk Bildebokforening
6
Virksomhetsmål 1.4: Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske
utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale.
Avdelingens tiltak:
 Avdelingen har utviklet strategiplan for å tydeliggjøre identitet og satsingsområder
 Deltaking på internasjonale konferanser og i nettverk som Cumulus, USA og India og
Cirrus, Norge og Island
 Det er tilsatt to personar i professor II-stillinger innen interaksjonsdesign med
internasjonal bakgrunn
Virksomhetsmål 1.5: Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet
og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Avdlingens tiltak:
 Avdelingen bidrar i utviklingen og gjennomføringen av seminar om refleksjon og
dokumentasjon for nye stipendiater i regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid
 Avdelingens egne stipendiater er i større grad inkludert i det faglige miljøet som følge av
omorganiseringen
 Det er utviklet årshjul som del av strategiplanen for å sikre kontinuerlig diskusjon om
stipendprosjekter og oppfølging av stipendiater og veiledere
 Faglig ansatte deltar i seminarer og konferanser i regi av Program for kunstnerisk
utviklingsarbeid, og er også engasjerte som veiledere og komitémedlemmer i regi av
andre medlemsinstitusjoner
 En stipendiat har i samråd med avdelingen avsluttet sitt stipendprosjekt i 2015.
Erfringene drøftes og tiltak konkretiseres i strategiplanen for å redusere risikoen for
forsinkelser og avbrutte stipendprosjekter fremover
Studenttall
Studieprogram
1. år
2. år
3.år
Bachelor rom
Bachelor viskom
Master rom
Master viskom
PPU (årsstudium)
Avd. for design
12
18
11
19
8
17
4.år
5.år
permisjon
11
12
11
13
1
1
1
1
12
Aktive,
heltid
31
55
22
25
11
144
måltall
156
Prognose studenter høsten 2016
Studieprogram
Bachelor rom
Bachelor viskom
Master rom
Master viskom
PPU (årsstudium)
Avd. for design
1. år
12
20
15
47
2. år
13
18
31
3.år
11
19
30
4.år
5.år
13
13
12
13
26
25
totalt
36
57
25
26
15
159
Måltall
156
Utgangspunktet for opptak høsten 2016 er måltall for opptak høsten 2015. Ellers er det antatt
et antall studenter i permisjon som for høsten 2015.
7
Kandidatproduksjonen ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen beregnet på grunnlag av
studenttall høsten 2015.
Avdeling
Avd. for design

2014
2015
2016
2017
2018
BA
Grad
31
31
25
30
31
MA
15
17
23
23
26
PPU
10
10
11
15
15
Tall for 2014 og 2015 er faktiske tall. Tabellen ellers er beregnet på grunnlag av tall fra
desember 2015. Bachelorstudenter tatt opp høsten 2015 blir uteksaminert 2018. Nye
masterstudenter tatt opp høsten 2015, uteksamineres i 2017.
1.2. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING
Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling
Virksomhetsmål 2.1: Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for
myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunst- og designhøgskolen
skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere.
Avdelingens tiltak:
 Avdeling for design har vært med å utviklet og realisert den første tverrfaglige
utdanningen innen DesignTenkning i Norge, i samarbeid med NHH og HiB
 Medarrangør og deltaker på Universitetet i Bergens internasjonale konferanse om
elektronisk litteratur
 Bidratt med forelesninger og workshoper om idéutvikling på oppdrag fra Norges
Handelshøgskole, European Space Agency og Rotterdam School of Management
 Utviklet EVU-tilbud for Hordaland fylkeskommune
 Ansatte er representert i programstyret for Bergen offentlige bibliotek og det er under
planlegging samarbeid med Norsk barnebokinstitutt, i første omgang om utveksling av
forelesninger
 Prosjektet eksperimentelle trestrukturer, som er et samarbeid med Hordaland
fylkeskommune og tømrerlinjen ved Arna videregående skole, ble avviklet i Vågsbunnen i
mai og seminaret «Into the woods» med ni nasjoner representert ble avhold på Kvamsøy i
Balestrand i samarbeid med fagorganisasjonen TreTema, Sogn og Fjordane
Fylkeskommune og Balestrand kommune
 Satsingen ble videreført i et større trestruktur-prosjekt vist på Festplassen i Bergen i
november 2015, i samarbeid med Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, seks
næringslivsaktører og Fylkesmannen i Hordaland
Virksomhetsmål 2.2: Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å
øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte
andres kompetanse.
Avdelingens tiltak:
 Utgitt boken «Experimental wooden structure»
 Deltatt i Forfattersleppet sin paneldebatt om sakprosa for barn og unge på Litteraturhuset
 Publiserte artikkel i barnebokkritikk.no
 Invitert til forelesing og workshop og risikotaking i kreative prosjekter
 Bidratt med forelesing ved Hong Kong Design Institute
 Samarbeidet med Bergen kommune, Kriminalomsorgen, Verdighetssenteret og Røde Kors
Sykehjem om kurs og presentasjoner
 Bidratt til gjennomføringen av Raff-seminar og -fagdag i regi av DesignRegion Bergen
8


Arrangert åpne seminarer og diskusjoner
Fått godkjent og presentert papers under Cumulus-konferanse, India
Virksomhetsmål 2.3: Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom
å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv.
Avdelingens tiltak:
 Utviklet workshoper og forelesninger for ansatte innen videregåden skoler på oppdrag frå
Hordaland fylkeskommune. Tiltaket var basert på avdelingens KU-virksomhet
 Deltatt med forelesning og workshop i den tverrfaglige DesignTenkning-utdannelsen
 Bidratt med forelesinger og workshoper om ideutvikling på oppdrag fra Norges
Handelshøgskole, European Space Agency og Rotterdam School of Management
 Bidratt til å utvikle og gjennomføre seminar om refleksjon og dokumentasjon i regi av
Program for kunstnerisk utviklingsarbeid
 Samarbeid om eksperimentelle trestrukturer med to fylkeskommuner, to kommuner, en
videregående skole, en fagorganisasjon og næringslivet
1.3. GOD TILGANG TIL UTDANNING
Virksomhetsmål 3.1: Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i
studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt
utdanningskvalitet.
Avdelingens tiltak:
 Konkretisert samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom avdelingens
strategiplan
 Faglig ansatte og studenter deltar på konferanser, seminarer og workshoper lokalt og
internasjonalt
 Ansatte utvikler og publiserer presentasjoner og papers i internasjonale fora som
Cumulus
 Innvekslingsstudenter inkluderes i kull og følges opp av hovedveileder, og det er søkt økt
samarbeid med internasjonal koordinator
 Forelesinger og undervisningsmateriell er i noen grad tilgjengeliggjort både på norsk og
engelsk
Virksomhetsmål 3.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby etterog videreutdanning som er tett
Avdelingens tiltak:
 EVU-koordinator informeres om studieårets planer og involveres i utarbeidingen av etterog vidareutdanningstilbudet
 Avdeling for design har gjennom DesignArena sammen med Norges Handelshøgskole og
Høgskolen i Bergen utviklet og igangsatt en pilotutdanning i DesignTekning, som har
godt kvalifisierte deltakere og er grundig dokumentert og fortløpende evaluert.
Tilbakemeldingene er gode
 Avdelingen har arrangert flere seminar og workshoper om kreative prosesser og metoder,
mellom annet i forbindelse med visning av KU-prosjekter
 Det er gjennomført et vellykket EVU-tlbud knyttet til avdelingens nyinnkjøpte risograf
 Forelesninger og worskhoper generelt er i større grad tilgjengeliggjort for eksterne
deltakere
 Det er i samarbeid med Grafill arrangert åpne forelesninger i forbindelse med at
utenlandske gjestelærere oppholder seg ved KHiB
9
1.4. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID
Virksomhetsmål 4.1: Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering
og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske prioriteringer skal styrke
kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling.
Avdelingens tiltak:
 Det er utviklet strategiplan for perioden 2015–18, noe som gjør prioriteringer enklere og
bidrar til mer langsiktig planlegging
 Det er utviklet årlig møteprogram på avdelings- og fagområdenivå. Dekan og KU-ledere
møtes ukentlig, og bachelor- og masterkoordinator kalles inn hver fjortende dag. Hver
måned samles fagområdene og hele avdelingen
 KU-ledere og MA-koordinator organiserer og drifter hver deres KU-gruppe for å sikre
jevnlig aktivitet og samkjøring
 Det er utviklet en felles, oversiktlig kalender for begge fagområder på bachelor- og
masternivå, som gir bedre oversikt over ressurser og mulige koblinger mellom kurs og
aktiviteter
Virksomhetsmål 4.2: Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunstog designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der ansatte og
studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid.
Avdelingens tiltak:
 Dekan har faste møter med studentenes tillitsvalgte på alle nivåer
 Det informeres om pågåande prosjekter og planer på avdelingsmøter hver måned. De
ansatte inviteres med i diskusjoner og deltar i ulike arbeidsgrupper
 Det gjennomføres medarbeidersamtaler hver høst og utviklingssamtaler hver vår
 NOKUT evaluerte og godkjente KHiBs system for kvalitetssikring av utdanninge våren
2015, og Avdeling for design, fagområde visuell kommunikasjon, ble spesielt undersøkt.
Tilbakemeldingane var gode, men det ble påpekt ønske om og behov for å styrke
studentinvolveringen og -demokratiet. Dette er tatt til etteretning og har medført økt fokus
på studentmedvirkning
Virksomhetsmål 4.3: Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide
for utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø.
Avdleingens tiltak:
 Avdeling for design slutter opp om arbeidet KHiBs ledelsen har igangsatt for utvikling av
KU-håndbok og etiske retningslinjer
 Avdelingen har knyttet til seg filosof for å mellom annet diskutere etiske utfordringer
 Det har blitt tilrettelagt arbeidsplasser for studenter med funksjonshemminger og
særskilte behov
Virksomhetsmål 4.4: Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen.
Avdleingens tiltak:
 Økonomiske prioriteringer diskuteres fortløpende i ledergruppen, og konkretiseres i
Virksomhetsplanen
 Regnskap gjennomgåes i ledergruppen hver måned, med støtte fra økonomiavdelingen
 Bedre oversikt som følge av samlokalisering og ansettelse av felles BA-koodinator, gir
effekt i form av samkjøring av ulike aktiviteter
10
2. PLANER 2016
I 2016 blir det viktig å ytterligere synliggjøre og styrke sammenhengen mellom forskning og
undervisning. Det tilrettelegges for jevnlig aktivitet i de tre gruppene for kunstnerisk
utviklingsarbeid – Living Together, Shaping Environments og Telling Stories – etablert i
forbindelse med avdelingens omorganisering. Masterstudentene er del av KU-gruppene, noe som
bidrar til å gi en høyere kvalitet på veiledning og gjennomføringen av prosjektene.
Som følge av samlokalisering av designavdelingen og at det er tilsatt felles bachelorkoordinator
for begge avdelingens fagområder, er det nå bedre flyt og sammenheng i bachelorstudiet. Videre
utvikles det bedre systemer for opplæring og bruk av maskiner og verktøy.
Avdelingens strategiplan videreutvikles, herunder visjon og mål, og strategiplanen danner
utgangspunkt for tiltakene i Virksomhetsplanen.
Avdelingen vektlegger samfunnsengasjement og løpende debatt mellom annet gjennom å i større
grad åpne seminarer og presentasjoner for omverden, og også å samarbeide med eksterne aktører
om utvikling av workshoper og etterog videreutdanningstilbud. Det prioriteres å skape gode
møteplasser for faglig dialog og konstruktiv kritikk. Faglig ansatte deltar på de internasjonale
Cumulus-konferansene med presentasjoner og papers, og styrker jevnlig kontaktnettet globalt.
Dette styrker pågående forskningsprosjekter og gir også muligheter til å fortløpende vurdere og
diskutere utviklingen i studietilbudet. Avdelingen tar sikte på seg til å være en markant bidragsyter
innen utviklingen av gode designprosesser og metoder, og erfaringen fra forskningsbaserte kurs
og prosjekter oppsummeres, drøftes og formidles i relevante faglige miljøer.
I løpet av 2015 har Avdeling for design arbeidet med kartleggingen av et potensielt praktiskpedagogisk-deltidsstudium, og vil i løpet av 2016 i samarbeid med Enhet for kvalitetsutvikling
opprette et eget Senter for læring.
Virksomhetsmål 1.1: Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er
ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov.
Avdelingens tiltak:








Avdelingens utviklingsarbeid knyttet til kreative prosesser oppsummeres og
tilgjengeliggjøres, og brukes aktivt i kurs
Det etableres bedre rutiner for opplæring og bruk av laboratorier og verksteder, for å gi
økt utnyttelse av fasilitetene og større rom for eksperimentering og utforskning av
materialer
Det utvikles kursopplegg for nyinnkjøpte verktøy som risograf og 3D-skanner
Materialbiblioteket videreutvikles og gjøres tilgjengelig for ansatte og studenter, gjennom
samarbeid med eksterne partnere, og med spesiell fokus på bærekraft og tre
Arbeidet med å utvikle litteraturlister tilknyttet undervisningen følges videre opp i 2016
Samarbeidet med Kriminalsomsorgen Vest videreutvikles, og er et av flere bidrag for å gi
studentene mulighet til å ta del i samfunns- og næringsrelevante kurs
Det første piloten i det tverrfaglige masterstudiet i strategisk design evalueres og
videreutvikles gjennom DesignArena i tett samarbeid med NHH og HiB, med tanke på å
bli et varig tilbud
Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet med andre internasjonale og regionale
utdanningsinstitusjoner på MA-nivå, innenfor rammene av utadrettede prosjekter
11
Risikovurdering
 Lokaliteter og plassmangel kan begrense utviklingen
 Høyt aktivitetsnivå kan gå på bekostning av kvalitet
Virksomhetsmål 1.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor
studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert
på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre relevant læringsutbytte og god
gjennomstrømning.
Avdelingens tiltak:
 Avdelingen utvikler en plan og tilbyr økt støtte for formilding av KU-prosjekter, slik at
disse synliggjøres på Research Catalogue
 Studentene informeres ved oppstart av studieåret om pågående prosjekter og inviteres til
samarbeid
 Undervisningen forankres i KU-aktivitet ved avdelingen, både gjennom
veiledningsgrupper og forskningsbaserte kurs
 Det utvikles fire årlige, åpne seminarer i regi av KU-gruppene, disse skal være
møteplasser for meningsbrytning og dannelse
 Det forskningbaserte kurset «Designerens identitet», etablert høsten 2015, utvides til å
inkludere begge fagområder, og fokuserer også på utvikling av fagspråk og kultur for
kritikk, for å stimulere studentene til å stille kritiske spørsmål til egne og andres
prosjekter
 Kurstilbudet søkes samkjørt med Avdeling for kunst når det gjelder verkstedsopplæring,
for å gi bedre muligheter for studenter til å tilegne seg kunnskap, kompetanse og innsikt
på tvers av avdelingene
 Tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene søkes utvidet til å også omfatte Avdeling for
kunst
 En egen arbeidsgruppe vil evaluere innholdet i masterstudiet, og utrede forholdet mellom
skriftlighet og skapende arbeid, for å komme frem til en bedre balanse og et bedre
samspill
 Gjennomføre en mer enhetlig evaluering av det samlede kurstilbudet når det kommer til
hensikt, mengde og form
 Studieplanen og den individuelle utdanningsplanen brukes aktivt for å få studenter til å
reflektere over egen studieprogresjon og presisere læringsmål. KHiBs vurderingskriterium
brukes både i veilednings- og vurderingssitusjoner. Studentenes semesterrapporter og
tilbakemeldinger om eget læringsutbytte, blir sammen med vurderingskriteriene brukt
som utgangspunkt for evaluering og forbedring av studietilbudet. I tillegg igangsettes det
anonyme vurderinger i samarbeid med Enhet for avdelingsstøtte
Risikovurdering:
 Utvikling og spissing av kursopplegg er tidkrevende, og kan føre til mindre fokus på
kvalitetsheving i allerede etablerte kurs
Virksomhetsmål 1.3: Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning
skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og
utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap.
Avdelingens tiltak:
 Ta i bruk et eget KU-rom for de faglig ansatte, i nærheten av verksteder
 Evaluere veileder for tidsbruk knyttet til ulike arbeidsoppgaver, for å sikre at alle ansatte
setter av nok tid til KU-arbeid
 Ta i bruk Research Catalogue for deling av pågående og avsluttede prosjekter
12






Etablere gode rutiner for kvalitetssikring av publikasjoner fra avdelingen gjennom per
review-vurderinger (JAR), og sette av ressurser til korrekturlesing, språkvask etc.
Være aktive deltakere og bidragsytere i nettverk som Cumulus og Cirrus, delta i
planleggingen av Cumulus-konferanse i 2016, og planlegge Cirrus-seminarer i 2018
Bli etablert som medlem i nettverksorganisasjonen DESIS
Utvikle og gjennomføre seminarer om kritisk refleksjon og formidling, og videreføre
arbeidet med å utforske og ekseprimentere med sjangere for formidling av
forskningsbaserte designprosjekter
Spisse materialsatsingen til en utforsking av naturmaterialet tre. Videreutvikle tverrfaglig
KU-prosjekt knyttet til treets kvaliteter, som presenteres gjennom seminarer og
utstillinger i Italia våren 2016
Innand i hver KU-gruppe enes en om hvilke KU-prosjekter som skal avsluttes når, slik at
utvalgte prosjekter kan få økt fokus og fremdrift i perioder
Risikovurdering:
 Eksterne aktiviteter kan være mere tidkrevende enn forutsatt
 Fagstaben er liten, og sykdom og stort arbeidspress kan føre til redusert fremdrift i
KU-prosjekter
 Manglende kultur og verktøyer for evaluering av prosjekter og prosesser kan føre til
repetering av feil
Virksomhetsmål 1.4: Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske
utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale.
Avdelingens tiltak:
 Utlysning av nye stillinger internasjonalt og i relevante kommunikasjonskanaler
 Gjestelærere og forelesere rekrutteres fra et internasjonalt miljø
 Lærerutveksling med internasjonale universiteter og høgskoler
 Ivareta nettverk ved å delta på internasjonale seminarer og forelesninger, også med
innlegg og papers
 Utvikle handlingsplan for formidling tilknyttet avdelingens strategiplan
Risikovurdering:
 Innen noen fagområder er det få kompetente lærerkrefter tilgjengelig
 Å drive utadrettet virksomhet krever ressurser og kompetanse, og kan gå på bekostning
av den daglige driften
 Bergen kan oppleves som periferi, og vilkårene ved KHiB som ikke attraktive nok
Virksomhetsmål 1.5: Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet
og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Avdelingens tiltak:
 Ta i bruk årshjul utviklet som del av avdelingens strategiplan, for å sikre kontinuerlige
gjennomganger og drøftinger av stipendprosjekter, samt god kontakt og
erfaringsutveksling mellom stipendiater og sentrale ressurspersoner i fagmiljøene
 Videreutvikle faglig ansattes veiledningskompetanse gjennom deltaking på samlinger i
regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og egeninitierte diskusjoner
 Styrke koblinger mellom stipendiaters og faglige ansattes kunstneriske utviklingsarbeid
gjennom seminarer og felles forskningsbaserte undervisningsprosjekter i regi av
KU-grupper
Risikovurdering:
 Få stipendiater gir lite miljø
 Høyt arbeidspress kan gå på bekostning av tid til å inkludere og følge opp stipendiater
13
Et tydelig forskingsfokus og en klar profil vil bidra til at kunnskap og kompetanse som utvikles
ved avdelingen, blir synlig og lett tilgjengelig. I 2016 blir det viktig å fortsette arbeidet som ble
påbegynt i forbindelse med omorganisering og utvikling av strategiplan i 2014-15. Det legges til
rette for å styrke de faglige tilsettes evne til formidling, da med spesiell vekt på skriftlig
refleksjon og videodokumentasjon og gjennom veiledning og seminarer. Kvaliteten på
presentasjoner og visninger høynes gjennom samarbeid i KU-gruppene, og faglig ansatte skal
stimuleres til å ta del i den offentlige debatten gjennom kronikker og visninger av prosjektet.
Bruk av Research Catalogue og KHiBs nettsider skal bidra til å synliggjøre pågående prosjekter.
Avdelingen fortsetter med å arrangere seminarer, visninger og initiere debatter.
Virksomhetsmål 2.1: Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for
myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunst- og
designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med
relevante partnere.
Avdelingens tiltak:
 Ferdiggjøring av flere KU-prosjekter, samt avslutning og sluttvisning av stipendprosjektet
til Fredrik Rysjedal. Prosjektene NotBut, Pictogram-me og Fargen mellom kunst og
arkitektur forventes avsluttet i løpet av 2016
 Tettere dialog med kommunale/fylkeskommunale politikere og byråkrater, samt
næringsliv og organisasjoner for ekstern finansiering av utadrettede prosjekter og
hendelser
 Videreutvikling av avgangsutstillingen til masterstudentene, samt masterseminaret
 Tilpasse retningslinjer for utvikling av publikasjoner for avdelingen
 Økt formidling av fagstabens og studenters prosjekter via sosiale medier
 Delta på relevante arenaer gjennom bidrag fra studenter og faglige ansatte
Risikovurdering:
 Avdelingen er sårbar for aktiviteter utover det avtalte, eksterne forpliktelser kan ta mye tid
 Forventet deltakelse på relevante aktiviteter kommer gjerne etter at arbeidsplaner er lagt,
og fører gjerne til mye ekstraarbeid
 Høyt aktivitetsnivå medfører stort arbeidspress i perioder, og kan gå på bekostning av tid
til fordypning og refleksjon. Prioriterer ikke tid til presentasjon (utad) av gode KUprosjekter, og til formidling via Research Catalogue
Virksomhetsmål 2.2: Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for
å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte
andres kompetanse.
Avdelingens tiltak:
 Videreutvikle samarbeidet med DesignRegion Bergen for å øke forståelse for design i
samfunnet, men bl.a. deltagelse på RAFF- designuke
 Opprettholde og utvikle samarbeidet med Bergen kommune og Hordland
Fylkeskommunen om ulike arrangementer i bybildet og videreføring av
Design-inkubator
 Utvikle og videreføre prosjekter gjennom samarbeid med Verdighetssenteret og
Kriminalomsorgen Vest
14

Etablere og gjennomføre et større prosjekt, i samarbeid med kunst og eksterne aktører,
med utadrettet aktivitet i løpet av 2016.
Risikovurdering:
 Kan føre til at innsatsen blir for spredd og at kvaliteten på de ulike aktivitetene svekkes
Virksomhetsmål 2.3: Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet
gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv.
Avdelingens tiltak:
 Styrke relevante eksterne kurstilbud
 Evaluere pilot innen tverrfaglig master i design og evntuelt igangsette nytt prosjekt
 Deltagelse på internasjonale næringsarenaer i forbindelse med utstillinger og
seminarer, delvis med ekstern finansiering
 Knytte forskning i næringslivet sammen med stipendiater, faglig ansatte og
masterstudenter og skape en utvidet forståelse av ekstern finansiering.
Arbeidskompetanse kan være en ressurs på lik linje med økonomiske midler.
Risikovurdering:
 EVU kan konkurrere om ressursene til undervisning
 Krever oppfølging i flere ledd som markedsføring og økonomi, og det er risiko for at det
jobbes for fragmentert med tilbudene, slik at de ikke når frem til målgruppen
 Det er en forutsetning for avdelingen at eksterne aktører bidrar finansielt for
gjennomføring av eksterne, samfunnsaktuelle prosjekter og kurs. Det er ofte lang
saksbehandling og uforutsigbart
Virksomhetsmål 3.1: Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i
studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt
utdanningskvalitet.
Avdelingens tiltak:
 Styrke fagmiljøet i utdanningen ved å ha et strategisk arbeid med internasjonalt
rekruttering
 Etablering av gode rutiner for informasjon til studenter som ønsker å benytte seg av
tilbudet om utveksling. Bruke tidligere utvekslingsstudenter som ressurser
 Bedre informasjonen til potensielle innvekslingsstudenter, og sikre integrering av
studentene, samt skriftlig informasjon på engelsk
 Tilrettelegge for lærerutveksling internasjonalt
Risikovurdering:
 Språkbarriere kan være en utfordring, studentene får dermed ikke fult utbytte av
undervisning eller forelesning
 Synkende andel norske søkere til BA og MA
 Mangel på internasjonalt miljø kan begrense vår utvikling
15
Virksomhetsmål 3.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby etterog videreutdanning som er
tett knyttet til kjernevirksomheten og som er faglig relevant.
Avdelingens tiltak:
 Tettere samarbeide med Enhet for kvalitetsutvikling om opprettelse om aktuelle
prosjekter
 Utvikle etterog videreutdanningstilbud basert på fagstabens kompetanse og
KU-prosjekter, og i samsvar med avdelingens strategi
 Konkretisere samarbeidet med Verdighetssenteret og Kriminalomsorgen. Felles EVUprosjekter og seminarer
 Inkludere Inkubator og Alumni i seminarer og forelesinger for interne og eksterne
deltakere
 Fortløpende diskusjoner internt om EVU og dens muligheter
Risikovurdering:
 Ekstern aktivitet kan gå på bekostning av undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid,
hvis ikke det planleggers inn i arbeidsplanene til de faglige ansatte
 Kortsiktig planlegging av utvikling av nye tilbud innen EVU kan bidra til å demotivere de
ansatte og svekke etablerte tilbud
 Åremålsstillinger kan gjøre det vanskelig å utvikle og drifte faglig relevante tilbud med
høg kvalitet over tid
Virksomhetsmål 4.1: Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring,
organisering og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske
prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling.
Avdelingens tiltak:
 Ytterligere utvikling og styrking av strategiplan for avdelingen, som er retningsførende for
avdelingens visjon og strategi innenfor tre KU-temaer
 Ferdigstille vakante stillinger innen satsingsområdene for design
 Tydelig ressursbruk i forhold til nybygg og det som kreves av deltagelse
 Mulig navneendring for fagområdet; møbel-rom/interiørarkitektur
 Etablere et bærekraftig fagmiljø innen forskning
Risikovurdering:
 Prosjekter utover det planlagte
 Manglende interesse fra fagpersoner til visse typer stillinger
 Ikke tydelige avklaring og rollefordeling på aktiviteter utover stillingsinstruks
 Snever oppfattelse av faglig innhold i møbel-rom/interiørarkitektur på bakgrunn av navn
Virksomhetsmål 4.2: Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse.
Kunst- og designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der
ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid.
Avdelingens tiltak:
 Tydelig og åpen involvering av beslutninger som omhandler Avdeling for design
 Opprettholde planlagte møter gjennom hele året, og opprette faste veiledersamlinger
 Staben inviteres til halvårlige seminarer hvor avdelingens identitet, strategier og
satsingsområder tas opp og videreutvikles, og det initieres fora for faglige diskusjoner
16


Videreføre månedlige møter med kull-tillitsvalgte. Møtene sikrer tett samarbeid og gir
studenter mulighet til påvirkning og medbestemmelse.
Avdelingens ledelsesgruppe må kontinuerlig ta stilling til og prioritere saker
Risikovurdering:
 For korte tidsfrister, fremdrift av prosjekter og tilstedeværelse i ulike prosjekter
 Utydelig rolleforståelse med organisatorisk bevissthet om hvor beslutningsansvaret
ligger
Virksomhetsmål 4.3: Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide
Avdelingens tiltak:
 Videreutvikle KHiBs etiske retningslinjer for avdelingens KU-arbeid og prosjekter
 Etikk skal være fundert i avdelingens pedagogiske og teoretiske undervisningsmetoder
og integreres i flere KU-prosjekter ved avdelingen
 Felles møteplass for sosiale og faglige sammenkomster i Kong Oscarsgate
 Arbeidsplaner for de ansatte er et styrende dokument for all aktivitet
Risikovurdering:
 Høy produktivitet kan gå på bekostning av mer tidkrevende etiske diskusjoner
Virksomhetsmål 4.4: Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen.
Avdelingens tiltak:
 Ivaretagelse og opprettelse av gode prosedyrer på alt innkjøpt utstyr i lab og verksteder
for felles bruk
 Klargjøring av verksmesterrollen og ansvar
Risikovurdering:
 Uklare grenser mellom verksmestere og faglige ansatte
 Økt etterspørsel og bruke av fellesområder kan føre til konflikt med hensyn til utlån og
bruk
 Uklare roller og ansvarsområder kan bidra til overlappende aktivitet eller at oppgaver
ikke blir utført
3.0. Budsjettprioriteringer 2016
Budsjettfordelingen er foreløpig og vil bli justert ved detaljbudsjettering av de enkelte poster.
Fagområde
Beløp
Viskom sensur
Prosjektnummer
41300
120 000
(20x6')
Viskom gjestelærere
41500
420 000
(i påvente av stillingsøkn.)
Viskom drift
41900
240 000 ( materiell, papir, film etc.)
Møbel sensur
42300
Møbel Gjestelærere
42500
260 000 (i påvente av stillingsøkning)
Møbel drift
42902
200 000 (utstyr, materiell, reisetilskudd,
17
60 000 (10X6')
m.m.)
BA- eksamensutstilling
50006
90 000
Verkstedsmateriell
42902
250 000
PPU sensur
47003
85 000
PPU gjestelærere
47001
60 000
PPU praksislærer
47002
600 000
PPU drift
47000
60 000 ( materiell, papir, film etc.)
MA sensur 54004
240 000 (24x10')
MA gjestelærere 54001
320 000 (i påvente av stillingsøkning)
MA drift 54009
100 000 (utstyr, materiell, reisetilskudd,
m.m.)
MA Substans utstilling
54005
350 000 (seminar, utstyr, materiell, leie,
strøm m.m.)
Form/farge/rom
49501
120 000
Studiereiser, konferanser, messer,
kurs m.m.
49404
400 000
Personalsamlinger
49407
160 000
Prosjekter fra avdelingen
49408
350 000
Medlemsavgifter og deltagelser i
råd (Bergen næringsråd, DRB,
Grafill, Lyskultur, Form, Sintef)
49411
60 000
Avdelingsråd
49403
40 000
Div. telefonkostnader, husleie,
frakt, print, vedlikehold etc.
00000
200 000
Teori BA
49200
200.000 (alt. 50% stilling)
Total
4 985.000
4.0. Investeringsforslag 2016
Avdeling for design ønsker en rundsum for mindre innkjøp i 2016
18
VIRKSOMHETSPLAN FOR 2016
FELLESNIVÅET
1
Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG ................................................................................................................................................................ 3
1
AKTIVITET 2015 ..................................................................................................................................................... 4
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
2
HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING................................................................................. 4
FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING .................... 8
GOD TILGANG TIL UTDANNING ............................................................................................................ 9
EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID .................................................................................................. 10
PLANER 2016 ....................................................................................................................................................... 12
2.1.
2.2.
2.3.
2.4.
HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING ............................................................................................... 12
FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING .............................................. 16
GOD TILGANG TIL UTDANNING ..................................................................................................................... 18
EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID ............................................................................................................... 19
3
BUDSJETTPRIORITERINGER 2016 ....................................................................................................................... 21
4
INVESTERINGSFORSLAG 2016 ........................................................................................................................... 21
2
SAMMENDRAG
I 2015 har fellesnivået prioritert
•
•
•
•
•
•
•
•
Videreføring og styrking av KHiBs innsats i byggeprosessen
Oppfølging av strukturmeldingen og fase 1 utredning KHiB-UiB
Valg av prorektor og interne styrerepresentanter
Arbeid med strategier for internasjonalisering, kommunikasjon og rekruttering av studenter
Profilering av satsingsområder innen KU og utvikling av prosjektportefølje
Introduksjon og oppfølging av nye retningslinjer i stipendiatprogrammet
Oppstart av master i kuratorpraksis
Forberedt etablering av senter for læring, veiledning og undervisning i kunst og design
I 2016 vil fellesnivået prioritere
 KHiB-UiB: Utredning av kunstnerisk fakultet
 Forberedelser til innflytting i nytt bygg i 2017
 Arbeid med brukerutstyrsprosjektet for nytt bygg.
 Oppstart av ny styreperiode
 Oppstart av strategiarbeid for 2018 – 2022
 Utvikling av strategi for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og utarbeiding av KU-håndbok
 Følge opp nye strategier for internasjonalisering, kommunikasjon og rekruttering av studenter
 Strategisk forankring av eksternt samarbeid, inkludert bidrags- og oppdragsfinansiert
virksomhet
 Bistå i utforming av kunnskapsteoretisk plattform for senter for læring, veiledning og
undervisning
 Ta i bruk ny visuell identitet
 Utvikle nye nettsider
 Utrede KHiBs deltakelse i finansieringssystemet i dialog med KD.
3
1
AKTIVITET 2015
1.1. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING
Sektormål 1:
Høy kvalitet i utdanning og forskning
Virksomhetsmål 1.1
behov.
Fellesnivåets tiltak:
 Etablert administrativ støttefunksjon for nytt masterprogram i kuratorpraksis i samråd med
Avdeling for kunst. Arbeidet omfatter profilering av utdanningen, administrativ støtte i opptak,
studiestart, planlegging og budsjettering av de nye studieplassene.
 Tatt i bruk nytt biblioteksystem, BIBSYS, og nytt søkegrensesnitt, Oria, som gir studenter og
ansatte betydelig bedre tilgang til bibliotekets samlinger og ressurser, inkludert e-bøker,
tidsskriftartikler og billedmateriale
 Utarbeidet strategi for rekruttering av studenter og forberedt styrebehandling. Vedtatt strategi
omfatter fire innsatsområder:
- Målrettet profilering av studieprogram og fagmiljø til potensielle søkere, søkere og målgrupper
som påvirker dem i valg av utdanning.
- Opprettholde og styrke søkernes lojalitet til og interesse for KHiB gjennom hele
rekrutteringsprosessen.
- Kartlegge og forstå søkernes preferanser og strukturelle forhold som påvirker deres
utdanningsvalg
- Utforme scenarier for morgendagens utdanning for kunstnere og designere.
 Utarbeidet retningslinjer for vurdering og eksamen, og forberedt styrebehandling.
Retningslinjene har vist seg nyttige under gjennomføring av eksamener i vårsemesteret 2015
 Bistått faglig ledelse i forberedelser til etablering av senter for læring, undervisning og veiledning i
kunst og design. Tilsettingsprosessen for 100% professorstilling i kunstog designpedagogikk
har dessverre trukket ut, og blir videreført, men viktige forutsetninger for den faglige virksomheten
er presisert. Med utgangspunkt i konkrete førstehåndserfaringer i kunstog designpraksiser, skal
fagmiljøet bygge bro mellom kunst og pedagogikk, utvikle pedagogisk refleksjon på kunst og
design sine spesifikke premisser, knytte sammen praktisk og teoretisk innsikt i skapende arbeid.
Virksomhetsmål 1.2
Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklings-arbeid og forskning, og
sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning.
 Tilrettelegging for og oppfølging av NOKUTs evaluering av KUP, KHiBs kvalitets-utviklingsprogram.
Sakkyndig komité gjennomførte sitt hovedbesøk ved KHiB i februar, KUP ble godkjent av NOKUTs
styre i juni.
 Videreutvikling og profilering av Enhet for avdelingsstøtte sin funksjon som kontakt- og
veiledningspunkt for studenter, ansatte og gjester.
 Samarbeid med Studentrådet om videreutvikling av studentdemokratiet. Etter allmøtevedtak i
september gjelder nye retningslinjer for Studentrådets arbeid. Rådet har fått kontor i Kong Oscars
gate 62, og har vært involvert i planlegging av kontor for studentdemokratiet i nybygget.
4




Gjennomført studentundersøkelse og undersøkelse blant faglig ansatte
Deltatt i nasjonal arbeidsgruppe i UHR-regi om bruken av bestått/ikke bestått som
vurderingsuttrykk
Videreført arbeid med å samordne informasjon i de ulike kommunikasjonskanalene søkere og
studenter må forholde seg til, gjort informasjon om kurs, prosjekter etc. tilgjengelig på khib.no for
potensielle studenter
Introdusert elektronisk samtykke til studiekontrakt for studenter som takker ja til studieplass.
Virksomhetsmål 1.3
Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal
ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende.
Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag
for utvikling av kunnskap.
 Omfattende dialog og utredningsarbeid sammen med UiB om to ulike modeller for
samorganisering av KHiB og Griegakademiet, Bergen University of the Arts eller et nytt,
kunstnerisk fakultet ved UiB. Forberedt styrebehandling ved begge institusjoner, sist i oktober da
begge styrer vedtok videre utredning av et nytt kunstnerisk fakultet
 Støtte i utvikling av prosjekter og prosjektportefølje, vektlagt balanse mellom prosjekter under
planlegging, etablerte prosjekter og prosjekter i avslutningsfase
 Støtte til Avdeling for design i synliggjøring og formidling av avdelingens satsingsområder innen
KU, tematisert som «Living Together», «Telling Stories» og «Shaping Environments»
 Prosjektutvikling og Horizon 2020-søknad sammen med partnere i blant annet Storbritannia,
Tyskland, og Frankrike. Søkt forskningsmidler til prosjektet «A mother’s tale. Articulating a
European common heritage”.
 Påbegynt tilrettelegging for publisering og dokumentasjon av KU-prosjekter i «Research
Catalogue», internasjonal database for kunstnerisk forskning
 Tettere oppfølging av prosjekter som er tildelt interne prosjektmidler
 Bistått i planlegging, budsjettering og oppfølging av KU-prosjekter med intern og ekstern
finansiering
Virksomhetsmål 1.4
fagpersonale.
 Støttet og synliggjort KU-debatter gjennom åpne arrangementer
 Videreutviklet fagfellebank for spesialiserte fagfellevurderinger
 Utarbeidet retningslinjer for bruk av II’er-stillinger
 Revidert mal for arbeidsplan for faglig ansatte, tilpasninger som reflekterer ansvar og oppgaver for
de ulike stillingskategoriene i fagavdelinger organisert i KU-grupper
 Integrert HMS-arbeid i byggeprosessen
5
Virksomhetsmål 1.5
 Introdusert og fulgt opp nye retningslinjer i stipendiatprogrammet, utarbeidet retningslinjer for
KHiBs deltakelse i programmet og forberedt styrebehandling
 Utarbeidet nye avtaledokumenter, på norsk og engelsk, for inngåelse av avtaler mellom
stipendiat, veiledere og KHiB
 Profilert KHiBs deltakelse i programmet nasjonalt og internasjonalt, administrativ oppfølging av
91 innsendte skisser til stipendiatprosjekter
 Utarbeidet og publisert «svar på vanlige spørsmål» for stipendiatsøkere
 Tatt i bruk Felles studentsystem (FS) for bedre oppfølging av stipendiater, institusjonelt og som
operatør for stipendiatprogrammet
 Tydeligere retningslinjer for tildelte stipendiatmidler og stipendiaters disponible budsjettposter.
 Deltatt i drøftinger om veiledning internt og i regi av programmet.
 Deltatt i nasjonalt samarbeid for Ph.D-grad til stipendiater som fullfører programmet
 Videreført påvirkningsarbeid for økning av midler til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid for
å komme på linje med tildeling av midler til annen forskning
Studenttall
Studenttall for høst 2015.
KHiB hadde høsten 2015 321 aktive studenter, mot et måltall på 330. Som det fremgår av tabellen,
hadde 16 studenter permisjon fra sine studier dette semesteret.
Studieprogram
1. år
2. år
3.år
4.år
5.år
Bachelor rom
13
11
8
Bachelor viskom
18
19
17
Master rom
11
11
Master viskom
12
13
PPU (årsstudium)
11
Avd. for design
Bachelor i kunst
39
45
36
Master i kunst
26
25
Avdeling for kunst
MA Kurator, tilh. Avd. for kunst 10
KHiB totalt
Høsten 2015 var vi også under måltallet for antall aktive studenter,
permisjon.
permisjon
Aktive,
måltall
heltid
32
1
54
1
22
1
25
1
11
144
156
8
120
4
51
171
174
7,5 *)
16
322,5
330
16 studenter. Dette er det samme antall som er i
*) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75 % studieprogresjon i programmet.
6
Forventet antall studenter fordelt på studier og årskull holdt opp mot fastsatt måltall.
Prognose studenter høsten 2016
Studieprogram
1. år 2. år 3.år
4.år 5.år totalt
Måltall
Bachelor rom
12
12
11
Bachelor viskom
20
18
19
Master rom
13
11
Master viskom
13
12
PPU (årsstudium)
15
Avd. for design
47
30
30
26
23
156
156
Bachelor i kunst
45
39
45
Master kunst
29
26
Avdeling for kunst
45
39
45
29
26
184
174
MA Kurator, tilh. Avd. for kunst
7,5
7,5 *)
KHiB totalt
92
76,5 75
55
49
347,5
330
Utgangspunktet for opptak høsten 2016 er måltall for opptak høsten 2015. Ellers er det antatt et antall studenter i permisjon
som for høsten 2015.
*) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75% studieprogresjon i programmet.
7
Sektormål 2:
Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling
Virksomhetsmål 2.1
myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunstog designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og
bygge nettverk med relevante partnere.
 Videreført og videreutviklet samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale partnere om
kunnskapsutvikling innen prioriterte KU-felt, bistått i planlegging og gjennomføring av seminarer
og workshops
 Stimulert til økt eksternt og tverrfaglig samarbeid ved å informere fagmiljøene om interne og
eksterne støtteordninger og utviklingsmidler. Bistått i planlegging og budsjettering av
publikasjonsprosjekter
 Videreført nasjonalt og nordisk samarbeid om kunstnerisk innovasjon og kulturelt
entreprenørskap
 Deltatt i NARMA, norsk nettverk for forskningsadministrasjon og arbeidsgrupper for
videreutvikling av EKD, nettverk for entreprenørskap i kunst og design
 Samarbeid med Forum for kunstutdanning, nasjonalt nettverk for kunstfagskoler, blant annet i
form av rektormøte på Portfoliodag i februar
 Deltatt i styrings- og arbeidsgruppe i Samspel, regional samarbeidsallianse for styrking av
kunstfagene i hele utdanningsløpet, introdusert idé om Miranda Bødtker videregående skole i
Bergen, etter modell av Edvard Much videregående skole i Oslo.
Virksomhetsmål 2.2
Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å
øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre
virksomheten vår og møte andres kompetanse.








Utarbeidet forslag til kommunikasjonsstrategi for
Prosjektledelse, utforming av ny visuell identitet for
Kravspesifikasjon og anbudskonkurranse, nye nettsider
Reetablert KHiBs nyhetsbrev, tatt i bruk nytt verktøy (Apsis) som også brukes til invitasjoner
Videreutviklet khib.no med særlig vekt på strategisk forankret formidling av KU og utdanning
Laget kommunikasjonsplan for byggeprosjektet i samråd med Statsbygg og Snøhetta
Bistått i planlegging av utstilling om nybygget i Rom8
Stimulert til at KHiB er representert i offentlige debatter med særlig relevans for den faglige
virksomheten
8
Virksomhetsmål 2.3
Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom
 Deltatt på møteplasser for gjensidig samarbeid med bedrifter, institusjoner og organisasjoner
 Målrettet intern informasjon om hvordan eksterne samarbeidsprosjekter kan realiseres,
fremhevet egne eksempler på beste praksis, bistått i budsjettering og oppfølging av BOAprosjekter
 Bistått Avdeling for design i gjennomføring av fire oppdrag, for henholdsvis NHH, DesignArena og
Hordaland fylkeskommune
 Tildelt utviklingsmidler til utvalgte prosjekter med ekstern delfinansiering.
 Fulgt opp og evaluert resultatindikatorene som er fastsatt for BOA-prosjekter
Sektormål 3:
God tilgang til utdanning
Virksomhetsmål 3.1 Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i
 Arbeidet aktivt for å opprette og videreføre relevante internasjonale samarbeidsavtaler og
formidle kunnskap om KHiBs internasjonale relasjoner til studenter og ansatte
 Lagt til rette for mobilitet og deltakelse i internasjonale nettverk for studenter og ansatte
 Oversatt nye retningslinjer for vurdering og eksamen og andre aktuelle dokumenter som regulerer
studiene ved KHiB.
 Gjort mer informasjon tilgjengelig på engelsk, primært på nett
 Videreført nasjonal og internasjonal rekruttering til faglige stillinger med fokus på åpne og
transparente prosesser og tydelig informasjon til søkerne som sikrer at den best kvalifiserte, i
henhold til utlysningstekstens krav, får tilbud om stilling
 Skreddersydd tilbud om norskopplæring til ansatte i samarbeid med eksternt fagmiljø for
språkopplæring
Virksomhetsmål 3.2 Kunst- og designhøgskolen skal tilby etterog videreutdanning som er tett
 Opprettholdt og videreutviklet etterutdanningstilbud som er tett knyttet til KU og undervisning i
studieprogrammene, inkludere stipendiater som ønsker å bruke sine prosjekter i EVUsammenheng. Bistått i planlegging og økonomistyring.
 Videreført samarbeid om etterutdanning med etablerte og nye samarbeidspartnere. Eksempler på
nye samarbeidspartnere er Meteorfestivalen, som inkluderte et åpent seminar med utgangspunkt
i KU-prosjektet Synsmaskinen, og Bergen Art Book Fair, som sammen med Avdeling for design har
arrangert kurs i bokproduksjon ved hjelp av avdelingens nye risograf
 Administrativ oppfølging av pilotkurs i Design Thinking, hvor Avdeling for design samarbeider
med HiB, NHH og DesignArena
9

Samarbeid med HiB, VISP, Griegakademiet og Brak og videreutdanning i bedriftsutvikling og
forretningsforståelse for kulturnæringen
Sektormål 4
Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem
Virksomhetsmål 4.1
Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering
og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske
prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning,
utdanning og formidling.











Fellesnivået har deltatt i arbeidsgruppen som har utredet hvilke faglige gevinster som kan utløses
ved samorganisering av fagmiljøene for skapende og utøvende kunst ved Kunst- og
designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Styret ved KHiB (og UiB)
har sluttet seg til anbefalingene om et kunstnerisk fakultet, og gitt institusjonsledelsen fullmakt
til å avklare mandat og organisering av utredning fase 2 (se Kap 2).
Fellesnivået har hatt et betydelig arbeid med nytt bygg og brukerutstyrsprosjektet, både med
prosjektledelse, samt med deltakelse i prosjektgruppe, styringsgruppe og arbeidsgrupper.
Det er utarbeidet prosjekt-/budsjettstruktur for brukerutstyrsprosjektet og fordelt budsjettmidler
for bevilgningen over årene 2015-2018.
KHiB har i løpet av 2015 forlenget leieavtaler i eksisterende bygg. 1-2 bygg vil gjenstå og tas sikte
på forlenget i løpet av 2016, slik at alle leieforhold er sikret frem til innflytting i nytt bygg 2017.
Prinsipper for intern budsjettfordeling er endret/justert, og videreført for 2016.
Avdelingenes budsjett-/prosjektstruktur er endret i samsvar med organisering. Det rapporteres på
alle budsjettnivå på KHiB.
Jobb Norge er tatt i bruk som nytt e-rekrutteringsverktøy.
Det er anskaffet og implementert FDV web for forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger.
FEIDE-løsning er oppdatert og strukturert i henhold til Uninett standard.
Det er koordinert og gjennomført diverse ombygginger og arbeidsplasstilrettelegging. Det er bl.a.
etablert nye studentarbeidsplasser i C Sundts gate 55.
Integrasjon av Active Directory, Felles studentsystem (FS) og læringsstøttesystemet itslearning er
kommet et langt steg videre. Arbeidet har vist seg mer krevende enn forventet, men vi har som
ambisjon at KHiB snart har god integrasjon mellom FS og itslearning.
Virksomhetsmål 4.2
Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunstog designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og
toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling
gjennom medvirkning og samarbeid.



Valgreglement er revidert, og det er gjennomført valg av prorektor og interne styremedlemmer.
Safe US (stoffkartotek) er implementert og tatt i bruk.
Det er bidratt i ulike organisasjonstilpasninger og utviklingsprosesser innenfor fellesnivået, samt i
prosessen knyttet til utvikling av verkstedsfunksjonen.
10




Det er gitt opplæring av nye ledere og integrasjon av nyansatte er styrket.
Det er skreddersydd norskkurs for ansatte uten norskspråklig kompetanse og ulike målrettete ITkurs for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger.
HMS opplæring av nye studenter er styrket. HMS-kompetanse er inkludert i
brukerutstyrsprosjektet.
Mal for arbeidsplaner for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er revidert.
Virksomhetsmål 4.3
Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide



Det er bidratt og deltatt i aktiviteter, møter og samlinger i regi av Beredskapsforum Bergen.
KHiBs beredskapsplan er revidert i henhold til erfaringer fra øvelser og ekstern gjennomgang.
Rutiner og retningslinjer for anskaffelser, reiser og bevertning er gjort lettere tilgjengelig på
www.khib.no.
Virksomhetsmål 4.4


Rutiner og retningslinjer for anskaffelser, reiser og bevertning er gjort lettere tilgjengelig på
www.khib.no.
Det er gjennomført opplæring av nytilsatte, og gitt annen opplæring, bl.a. i budsjettarbeid,
fakturabehandling, bestillinger og reiser for avdelingene.
11
2
PLANER 2016
2.1. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING
Styringsparametere:
- Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH)
- Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH)
- Andel stipendiatkandidater som gjennomfører innen seks år (DBH)
- Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret)
- Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret)
- Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskingsrådet/NIFU)
- Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totaltallet på studenter (DBH)
KHiB er et eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den faglige
virksomheten utgår fra ambisiøse faglige mål for kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning på alle
nivå. I utredningen av et kunstnerisk fakultet vil fellesnivået bidra til å sikre best mulige
arbeidsbetingelser for studenter og ansatte.
Virksomhetsmål 1.1
behov.
 Sikre at studieprogrammenes egenart blir ivaretatt i utredningen av et nytt, kunstnerisk fakultet
 Jobbe strategisk for fullfinansiering av studieplassene på master i kuratorpraksis, sikre
likebehandling av kuratorstudentene og andre MA-studenter, videreutvikle relevant
støttefunksjon
 Følge opp ny strategi for rekruttering av studenter, utforme handlingsplan i samråd med
avdelingene, etablere referansegruppe som inkluderer studenter
 Bistå i etablering av senter for læring, undervisning og veiledning i kunstog design i tett
samarbeid med avdelingene og faglig ledelse
 Revidere retningslinjer for vurdering og eksamen i tråd med erfaringer fra 2015
Risikovurdering:
• Frafall av søkere underveis i opptaksprosessen
• Endret kvalifikasjonsgrunnlag i søkergruppen
• Fragmentert studieinformasjon
Tiltak for å redusere risikoen:
 Handlingsplan for rekruttering av studenter, tiltak innenfor fire satsingsområder
12
Virksomhetsmål 1.2
Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og
sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning.
 Følge opp anbefalinger fra NOKUT-komitéen som evaluerte KUP, inkludert kursevalueringer i
samarbeid med programkoordinatorer og avdelingenes ledelse
 Inkludere aktuelle spørsmål om studie- og utdanningskvalitet i fase 2-utredningen, avklare
hvorvidt KUP er kompatibelt med UiBs kvalitetssikringssystem
 Introdusere anbefalinger om veiledning ved KHiB i samarbeid med avdelingenes ledelse, omtale
av rettigheter og plikter for alle som underviser ved KHiB, hovedveiledere, studenter og
programkoordinatorer
 Intensivere arbeidet med forberedelser til et funksjonelt og åpent bibliotek i nybygget
 Etablere fast støttefunksjon for studentdemokratiet, og sikre studentenes medvirkning i
brukerutstyrsprosjektet gjennom læringsmiljøutvalget og undergrupper i byggeprosjektet
 Brukerorientert samordning av informasjon og bruk av kommunikasjonskanaler, særlig når det
gjelder kommunikasjon om innhold i og gjennomføring av kurs og prosjektperioder
Risikovurdering:
 For stor variasjon i hvordan studenter ivaretar selvstendig ansvar for egen læring
 For stor variasjon i veiledningspraksis og oppfølging av studenter
- Anbefalinger om veiledning ved KHiB
Virksomhetsmål 1.3
Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal
ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende.
Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag
for utvikling av kunnskap.
 Delta i KHiB-UiB strukturutredning fase 2, i styrings- og arbeidsgruppe med undergrupper,
sekretariatsfunksjon for arbeidsgruppe. Sikre at kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid og
kunstutdanning forblir hovedformål i prosessen
 Støtte i utvikling av kriterier for gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av KU, internt og
som ledd i videre utredning av et nytt kunstnerisk fakultet
 Vurdere årlige søknadsrunder og tildeling av interne midler til KU, publikasjoner etc.
i samråd med faglig ledelse
 Bistå i utvikling av KU-strategi og utarbeiding av KU-håndbok
 Informere om søknads- og tildelingsprosesser på avdelingsmøter, med vekt på vurderinger og
tilbakemeldinger fra KU-komité og faglig ledergruppe
 Administrere fagfellevurderinger av publikasjonsprosjekter
 Utforme prosessbeskrivelser for prosjekter i Prosjektprogrammet, fra søknad til rapportering
 Følge med på faglig debatt internt gjennom deltakelse i fagseminar og prosjektmøter, eksternt
gjennom deltakelse i Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) og samlinger i
stipendiatprogrammet
13
Risikovurdering:
 Utvikling av større KU-prosjekter prioriteres for lavt
- Utvikle KU-strategi
- Utarbeide KU-håndbok (sammenheng fra såkorn til PKU-prosjekt)
- Tydeliggjøre forventninger/krav til KU-aktivitet
Virksomhetsmål 1.4
fagpersonale.
 Støtte synliggjøring av KU-debatter gjennom åpne arrangementer som for eksempel
boklanseringer og bokturneringer i det offentlige rom (f.eks Litteraturhuset)
 Revurdere og tilrettelegge for KU-rapportering i påvente av CRIStin ved samordning av kriterier og
kategorier
 Utvikle og nyansere fagfellebank for spesialiserte fagfellevurderinger
 Bistå med kvalitetssikring og langtidsplanlegging med avdelingenes bemanningsplaner som
ramme i forbindelse med fremtidige ledige stillingsressurser
Risikovurdering:
 Ved å benytte åremålskontrakter for faglige ansatte, kvalitetssikres høyt internasjonalt nivå fordi
høyt profilerte, dyktige kunstnere og designere konkurrerer og vurderes av sakkyndige. Imidlertid
fører dette til utfordringer når det gjelder kontinuitet i og dokumentasjon av fagkunnskap.
- Tilrettelegge for synliggjøring av KU gjennom helhetlig tilnærming til Research Catalogue, CRIStin
og andre relevante kanaler for formidling, dokumentasjon og arkivering
- Styrke faglige nettverk gjennom for eksempel å utvikle og nyansere vår fagfellebank
- Etterspørre erfaring fra deltakelse i større KU-prosjekter ved ansettelser
- Veiledning av studenter som kvalifikasjonskriterium
Virksomhetsmål 1.5
Med bakgrunn i Stipendiatprogrammets reviderte retningslinjer i 2014, har medlemsinstitusjonene
fått større ansvar og myndighet. KHiB har utarbeidet Retningslinjer for KHiBs deltakelse i
Stipendiatprogrammet samt en rekke tiltak for bedre integrering i og oppfølging fra institusjonen.
Blant tiltakene er:




Forankring av Retningslinjer for KHiBs deltakelse i Stipendiatprogrammet i begge avdelinger
Ta i bruk stipendiat- og veilederavtale i ny og kombinert form
Administrere fagfellevurderinger av alle stipendiatsøknader før innsending
Midtveisevaluering i stipendiat-år 2 i forbindelse med stipendiatens presentasjon ved
vårsamlingen i stipendiatprogrammet
 Innføring av utgangsintervjuer med både stipendiater og veiledere
14
 Delta i nord-europeisk samarbeid om stipendiatutdanning, utarbeide Horizon 2020-søknad om
finansiering av stipendiatstillinger
Risikovurdering:
 Svak gjennomstrømming av stipendiater
 For svak kobling mellom stipendiatprosjekter og avdelingenes forskningsprofil
- Etablere møteplasser for erfaringsutveksling og dialog mellom faglig ansatte som er eller har vært
veiledere for stipendiater
15
Styringsparametere:
- Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning
(NIFU/Kandidatundersøkinga)
- Bidragsinntekter fra Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH)
- Andre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH)
- Tallet på forretningsideer per faglig årsverk (DBH)
Fagmiljøene ved KHiB er rike på kunstnerisk kapital, på kunnskap som kan omsettes i kunstneriske
og designfaglige kretsløp, men også i andre sammenhenger og i møte med andre fagmiljø. Denne
kunnskapen inngår i ulike verdiskapningsprosesser, kulturelle, samfunnsmessige og kommersielle.
Fellesnivået vil i 2016 bistå fagmiljøene i å utvikle og prioritere eksternt samarbeid som er strategisk
forankret i avdelingenes satsingsområder innen kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Ny
kommunikasjonsstrategi skal styrke kunnskapsdeling og –formidling.
Virksomhetsmål 2.1
myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunstog designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og
bygge nettverk med relevante partnere.
 Vurdere hvilken betydning planene for et nytt kunstnerisk fakultet ved UiB kan ha for KHiBs
eksterne samarbeid, som ledd i fase to i utredningsarbeidet
 Bistå Avdeling for design i presentasjon av KU-prosjektet Inside Wood under designuken i Milano,
planlegging og gjennomføring i samarbeid med lokale og nasjonale samarbeids-partnere.
 Bistå Avdeling for kunst i avdelingens samarbeid med Bergen Assembly om deltakelse i 2016utgaven av triennalen
 Styrke eksisterende tverrfaglige samarbeid og gjennomføre kurs, seminar og arrangement der
KHiBs fagmiljø videreutvikles gjennom møter med andre fagmiljø. Atuelle eksempler i 2016 er Ice
Music Festival på Geilo og utdanningen i Design Thinking, som skal evalueres og forankres
tydeligere i norsk og vestlandsk samfunnsutvikling
 Utvikle tverrfaglig samarbeid med det frie scenekunstfeltet og Cornerteateret, med faglig relevans
for begge avdelinger. Samarbeid med skuespillere, manusforfattere, scenekunstnere og dansere
kan være aktuelt for flere av fagmiljøene ved KHiB, også med tanke på etterog videreutdanning
 Være medarrangør for konferansen Samspel 2016, hvor politikere og utdanningssektoren,
skoleeiere og kulturlivet til blir invitert til debatt om fremtidens skole
Risikovurdering:
 Svak strategisk forankring av eksternt samarbeid.
 Synliggjøring og formidling av eksterne samarbeid prioriteres for lavt.
Tiltak:
- Tema i styringsdialog
- Handlingsplan med utgangspunkt i kommunikasjonsstrategi
- Gode planleggingsmøter og tydelige rolleavklaringer hos de involverte i det enkelte prosjekt
- Realistiske forventninger i og med struktursaken og planlegging av innflytting til nytt bygg i 2017.
16
Virksomhetsmål 2.2
Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å
øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre
virksomheten vår og møte andres kompetanse.
• Forberede og følge opp styrebehandling av kommunikasjonsstrategi
 Få på plass ny visuell identitet og nye nettsider som skal være klare til lansering januar 2017
 Videreutvikle nåværende nettsider med særlig vekt på strategisk forankret formidling av KU og
utdanning
 Støtte fagavdelingens bruk av Research Catalogue
 Videreutvikle egne kommunikasjonskanaler, som nyhetsbrev, sosiale medier og mediekontakt
 Følge opp ny kommunikasjonsstrategi
 Tilrettelegge for god kommunikasjon internt og eksternt rundt nytt bygg i 2017 og planer om nytt
kunstnerisk fakultet ved UiB
 Styrke profileringen av fagkompetansen ved KHiB gjennom:
- å støtte til og oppfordre til formidling rundt aktuelle tema der vi har kompetanse
- å arrangere kommunikasjons- og presentasjonskurs for fagansatte
 Tilrettelegge for god kommunikasjon rundt prioriterte utstillinger, møter, arrangement og seminar,
som avgangsutstillingene, portfoliodagen etc.
Risikovurdering:
 For lite prioritert innsats i forhold til ressurser kan føre til fragmentert formidling fra KHiB og
ufokusert innhold på nettsidene. For mye fokus på nyheter og mindre saker tar oppmerksomhet
fra KHiBs kjernevirksomhet - studiene og det kunstneriske utviklingsarbeidet (KU).
- Strategisk begrunnete og godt forankrete prioriteringer. Bedre internkommunikasjon rundt
prioriteringene.
Virksomhetsmål 2.3
Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom
 I utredning av et nytt kunstnerisk fakultet, undersøke hvilken type eksternfinansiert virksomhet
som gjennomføres ved UiB, etablere dialog med relevante miljø
 Fortsette og identifisere gode eksterne finansieringskilder som er relevante for vår fagfelt
 Vurdere hvorvidt designmetode er et fagfelt med potensiale for økt oppdragsfinanisering
 Identifisere forskningsmidler som en mulighet til å øke BOA
Risikovurdering:
 Faglige gevinster med eksternt finansiert virksomhet /BOA undervurderes
 Manglende interesse fra eksterne aktører/finansieringskilder
 Potensiale for ekstern finansiering av faglig aktivitet undersøkes ikke i tilstrekkelig grad
- Identifisere gode samarbeidspartnere og gjennomføre få, men store, relevante prosjekter.
- Styrke samarbeid mellom KU-prosjektledere og støttefunksjoner.
- Faste rådgivermøter på tvers av administrative enheter, styrke teamtankegang.
17
KHiB er en nasjonal utdanningsinstitusjon med internasjonal profil. Studenter og ansatte rekrutteres
fra hele verden, KHiB har et omfattende samarbeid med partnerinstitusjoner i mange land. For å sikre
langsiktighet i utviklingen av KHiBs internasjonale profil, skal fellesnivået i 2016 ferdigstille strategi
for internasjonalisering. Fellesnivået vil prioritere støtte til etterog videreutdanning, og til
avdelingenes arbeid med å forberede studentene på arbeidslivet etter endt utdanning.
Virksomhetsmål 3.1
Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i
 Ferdigstille strategi for internasjonalisering av KU, utdanning og formidling i samarbeid med
fagavdelingene.
 Vurdere modeller for internasjonalt samarbeid om etterog videreutdanning
 Sikre som hovedprinsipp at alle heltids førstestillinger utlyses internasjonalt
Risikovurdering:
 Uklar ansvarsfordeling mellom fagavdelingene og fellesnivået
 Sviktende rekruttering av internasjonale studenter ved KHiB
 Begrenset innhold på engelske nettsider
- Tydeliggjøre roller og ansvar
- Løpende vurdere behov for engelske oversettelser
Virksomhetsmål 3.2
Kunst- og designhøgskolen skal tilby etterog videreutdanning som er tett
 Videreutvikle velfungerende samarbeid med fagavdelingene om etterog videreutdanning, ta
utgangspunkt i oppslutning og gjennomføringsevne i fagmiljøene
 Bygge videre på positive erfaringer med etterog videreutdanning basert på kunstnerisk
utviklingsarbeid
 Bistå i planlegging og gjennomføring av etterog videreutdanningstilbud ved avdelingene, og i
samarbeid med eksterne partnere
 Delta i evaluering og videreutvikling av pilotkurset i Design Thinking med utgangspunkt i
målsetting om å etablere et tverrfaglig masterprogram
 Øke inntjening ved å heve deltakeravgiften i noen av de dyreste kursene. Det er gjort investeringer
i utstyr som skal integreres både i ordinær undervisning og i etterog videreutdanningstilbudet.
Risikovurdering:
• Manglende langtidsplanlegging.
- Planlegge og organisere aktivitetene i god tid.
18
Styringsparametere:
- Tallet på studiepoeng per faglig årsverk (DBH)
- Andel kvinner i professorstillinger (DBH)
- Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger (DBH)
Samlokalisering i nytt bygg og eventuelle sammenslåing med UiB er hendelser som hver for seg utgjør
de største endringene for institusjonen siden etableringen av Kunsthøgskolen i Bergen i 1996. Det er
avgjørende for vellykket gjennomføring at det etableres gode prosesser for disse store endringene. I
2016 vil arbeid med nytt bygg/brukerutstyr og KHiB-UiB strukturutredningens fase 2 kreve betydelig
innsats fra fellesnivået og må gis hovedprioritet. Som følge av dette vil andre oppgaver måtte
nedprioriteres.
Virksomhetsmål 4.1
Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering
og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske
prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning,
utdanning og formidling.
Hvilke konkrete tiltak fellesnivået planlegger for å oppnå virksomhetsmålet.
• Sikre gode prosesser for KHiB-UiB strukturutredning fase 2 og videre arbeid, med vekt på god og
effektiv styring, organisering, planlegging og gjennomføring.
• Videreføre gode prosesser i brukerutstyrsprosjektet og i det øvrige arbeidet for samlokalisering.
• Koordinere planer for brukerutstyr med forventet KHiB-UiB sammenslåing der det er mulig.
• Sikre helhetlig og tidlig planlegging av egne personalressurser i brukerutstyrsprosjektet og KHiBUiB fase 2-utredning, inkludert policy for kompensasjon av medgåtte ressurser og planer for
vikarer.
• Følge opp verkstedsutredning med organisering, rapportering, budsjettstruktur og – ansvar.
• Utrede langsiktige budsjettkonsekvenser for perioden f.o.m. etablering i nytt bygg
• Gjennomføre beredskapsøvelse
Risikovurdering:
Kort vurdering av hovedrisiko for ikke å oppnå virksomhetsmålet, og tiltak for å redusere risikoen.
• Mangel på interne ressurser til å medvirke i 2 store endringsprosjekter
• Fare for slitasje på personell
• Vanskelig å erstatte/finne vikarer
- God organisering og tidlig planlegging av byggeprosjekt og strukturprosess.
- Sikre at vesentlig ressursbruk for arbeid med nytt bygg og struktur kompenseres;
- Begrense aktivitet i «ordinær drift»
- Jevnlige allmøter
- Enhetsmøter
- Lederutvikling
19
Virksomhetsmål 4.2
Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunstog designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og
toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling
gjennom medvirkning og samarbeid.
• Sikre at arbeidet med KHiB-UiB strukturutredningens fase 2 og perioden etter gjennomføres med
åpne og inkluderende prosesser.
• Sikre at det videre arbeidet med nytt bygg og brukerutstyrsprosjektet gjennomføres med åpne og
inkluderende prosesser.
• Markere milepæler i begge prosjekter, gi oppmerksomhet ved utført arbeid og oppnådde
milepæler.
Risikovurdering:
• Mangel på kapasitet i forhold til store/raske prosesser
• Mangel på involvering har betydning for motivasjon og oppgaveløsing
- Planlegging
- Informasjon/involvering i etablerte arenaer (enhetsmøter, …)
Virksomhetsmål 4.3
Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide
• Lett tilgjengelige rutiner, opplysning og kontroll skal bidra til at anskaffelser, reisevirksomhet,
representasjon og bevertning gjennomføres med høy etisk standard
Risikovurdering:
• Hensynet til etikk i KU-prosjekter
- Forskningsetikklov – følge opp.
20
Virksomhetsmål 4.4
• Sikre kvalitet i det videre plan- og budsjettarbeidet for brukerutstyrsbevilgning.
• Sikre god økonomistyring i brukerutstyrsprosjektet, og kvalitet i innkjøpsprosessene.
• Arbeide for full husleiekompensasjon i nytt bygg, samt forberede konsekvenser og budsjettiltak
som følge av økte husleiekostnader i nytt bygg.
• I samarbeid med UiB søke finansiering for KHiB-UiB utredningens fase 2 og videre prosess.
• Etablere budsjettstruktur/budsjetter for KHiB-UiB utredningens fase 2 og videre prosess.
• Videreutvikle verktøy og gi opplæring i budsjettering av BOA- og KU-prosjekter (TDI-modellen).
• Utrede KHiBs deltakelse i finansieringssystemet i dialog med KD.
• Gi opplæring av personer med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) og andre.
• Sikre økonomisk rapportering og tilpasset oppfølging på alle budsjettnivå.
Risikovurdering:
• Kapasitet til store prosjekter og ordinær drift.
• Manglende etterlevelse av rutiner/regler
- Organisering og planlegging av byggeprosjekt og strukturprosess.
- Opplæring av faglig og administrativt ansatte
3
BUDSJETTPRIORITERINGER 2016
For sentrale budsjettprioriteringer for fellesnivået i 2015 vises det til gjennomgang av strategisk
ramme i styremøtet 09.12.15
4
INVESTERINGSFORSLAG 2016
For 2016 vil fellesnivået holde nye investeringer på et forsvarlig lavt nivå. Ettersom det p.t. foregår
anskaffelser til nytt og oppdatert brukerutstyr for nybygget, er det lite hensiktsmessig å investere i nye
maskiner, utstyr og inventar for eksisterende lokaler. Investeringer for 2016 vil derfor bli prioritert til
nødvendige anskaffelser av IKT, inventar, påkrevde bygningsmessige investeringer og ellers
eventuelle erstatninger av ødelagt utstyr og maskiner.
21

Budsjett 2016 - Kunsthøgskolen i Bergen

Transcription

Similar documents

Status kunstnerisk utviklingsarbeid

Byggesaken

Oppnevning av valgstyre og nominasjonskomite

Det nærmer seg siste skoledag for deg som Vg2

curriculum vitae eli malene dragesæt

Målområde: Kunst, kultur og kreativitet Mål: Elevene skal gis erfaring

Eva Male Davidsen – Handlingsplan for forskning

Styrets beretning for 2012 - Oslo/Akershus Handel og Kontor