VISJON FOR BÆRUM KIRKELIGE FELLESRÅD

Transcription

VISJON FOR BÆRUM KIRKELIGE FELLESRÅD
Årsmelding 2014
Kirkelig fellesråd i Bærum
Vedtatt i Kirkelig fellesråds møte 7. mai 2015
1
Visjon
Den norske kirkes virksomhet i Bærums-menighetene er fundert på denne visjonen:
I Kristus, nær livet – en
- bekjennende,
- misjonerende,
- tjenende og
- åpen folkekirke.
Satsingsområder
Følgende satsingsområder lå til grunn for kirkens arbeid i Bærum i 2014:




Dåp, trosopplæring og barne- og ungdomsarbeid
Kirkens omsorgsarbeid (diakonien)
Gudstjenesteliv
Kirkemusikk og kultur
Hovedmål
Bærum kirkelige fellesråd ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig
i lokalsamfunnet ved å



Styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap
Utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet
Fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet
Den norske kirke i Bærum
Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge
forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i
lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noen av de målene som er nådd i løpet
av 2014.
Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996
er soknet eget rettssubjekt.
Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen (jf Kirkeloven § 2).
Den norske kirke i Bærum er inndelt i 10 sokn:
 Bryn
 Jar
 Grinilund
 Lommedalen
 Haslum
 Lysaker/Snarøya
 Helgerud
 Tanum
 Høvik
 Østerås
To sidestilte folkevalgte organer opptrer på vegne av soknet:
- Menighetsrådet, som har ansvaret for det kristelige liv i soknet
(dvs innholdet i virksomheten), og
- kirkelig fellesråd som har ansvar for ansatte, drift og organisering
og som etter loven forvalter bygningsmassen, kirkegårdene, arbeidsgiveransvaret og
har ansvar for alle øvrige administrative og økonomiske oppgaver på vegne av
soknet.
2
Fellesrådets oppgaver
I kirkelovens § 14 slås det fast at
menighetene gjennom kirkelig fellesråd
skal samarbeide om visse oppgaver.
Dette gjelder:






Administrative og økonomiske
oppgaver, bl.a. koordinering av
budsjettarbeidet på vegne av
menighetene.
Mål og planer for den kirkelige
virksomheten i kommunen.
I dette ligger det bl.a. å
koordinere de planene
menighetene har for sin
virksomhet, og fordele
tilgjengelige ressurser til disse.
Arbeidsgiveransvar (tilsettelser,
ledelse, arbeidsmiljø, HMS-arbeid,
IA-oppfølging, lønnsforhandlinger,
stillingsinstrukser mm.)
Koordinere ressursbruken og
fremme samarbeid og mellom
menighetene.
Ivareta det ansvaret soknene
har ift kommunen.

Dersom et menighetsråd ønsker å
benytte sine innsamlede midler til
oppretting av en lokal stilling, skal
kirkelig fellesråd godkjenne at dette
kan skje. Rådet skal i tilfelle bl.a.
vurdere om menighetsrådet har
økonomisk evne til å bære de
fremtidige lønnsutgiftene til stillingen.
Slik godkjenning innebærer ikke at
fellesrådet tar på seg noe finansielt
ansvar eller arbeidsgiveransvar for
stillingen, menighetsrådet vil i
utgangspunktet fullt ut ta på seg de
plikter som følger med det å ta
arbeidsgiveransvaret, bla a fremtidige
pensjonsforpliktelser.)
Fellesrådet legger forholdene til rette
og hjelper til med å organisere
arbeidet i kirken lokalt på best mulig
måte. Fellesrådet har på mange
områder fullmakt til å fatte
selvstendige vedtak på vegne av
menighetene.
Fellesrådet skal utfordre soknene til
samarbeid og kompromissløsinger.
Fellesrådet er videre viktig som talerør
for menighetenes felles strategi, og for
prioriteringer og økonomi overfor
kommunen. I kirkelovens § 14 gis
fellesrådet også disse konkrete
oppgavene:



Forvaltning av arbeidsgivaransvaret
gjennom å
- opprette/nedlegge stillinger
- tilsette/si opp arbeidstakere
- ivareta partsansvar (inngå og si
opp tariffavtaler)
- ledelse og arbeidsmiljø
- utøve styringsretten over
ressursene.
Forvaltning av den felles økonomien
- midler fra kommunen
- midler fra staten
- midler fra bispedømmerådet
- midler som menighetsrådene
overlater til fellesrådet
- inntekter og formue i fond
- gaver, arv mv til kirkebygg,
stillinger osv.
I tillegg til de oppgaver som nevnes
ovenfor, skal kirkelig fellesråd ivareta
følgende oppgaver:
- Vedta planer for kirkelig virksomhet i
kommunen, kl § 14
- Fastlegge satser for og kreve inn vederlag
Bygging, drift og vedlikehold av
kirker, kirkeinventar og kirkegårder.
Anskaffelse og drift av menighetskontorer.
Lokaler, utstyr og materiell til
konfirmasjonsopplæring, herunder
også tilrettelegging for
funksjonshemmede.
for utleie av kirker og menighetshus. kl § 20
- Vedta økonomireglement for menighetene
- Gi fullmakter til menighetsrådene, kl § 14
- Tilsette kirkeverge og andre medarbeidere
- Opprette og gi fullmakt til partssammensatte utvalg, Kirkelovens § 35
3
Menighetsrådets oppgaver er
beskrevet i Kirkeloven (kl § 9) og har
som formål ” å vekke og nære det
kristelige liv i soknet, særlig at Guds
ord kan bli rikelig forkynt, syke og
døende betjent med det, døpte gis
dåpsopplæring, barn og unge samles
om gode formål og legemlig og åndelig
nød avhjulpet”.
- Gjøre fremlegg om avgifter for bruk av
gravkapell, kremasjon og feste av
grav, som skal fastsettes av kommunen,
kl § 21.
- Vedta kirkegårdsvedtekter som skal
godkjennes av bispedømmerådet.
(De to siste oppgavene har kirkelig fellesråd
i Bærum delegert til Bærum kommune.)
Kirkelig fellesråd i Bærum
Kirkelig fellesråd i Bærum består av 12
medlemmer: Ett medlem valgt fra
hvert sokn, en representant fra Bærum
kommune samt prosten som fast
medlem. Kirkevergen har tale- og
møterett i rådet, og er rådets
sekretær.
Menighetsrådet vedtar virksomhetsplan
for soknet, og har økonomiansvaret for
rådets egen økonomi (dvs. den del av
virksomheten som finansieres med
innsamlede midler).
Kirkevergen er daglig leder av
fellesrådets virksomhet, med delegerte
fullmakter fra rådet innen økonomistyring, tilsettinger og arbeidsgiverspørsmål, samhandling med Bærum
kommune mv.
Fellesrådets virkeområde har
sammenfallende geografiske grenser
med Bærum kommune og med Bærum
prosti.
Fellesrådet
har ansvar for:
•
•
•
•
•
•
Forvaltning
Drift
Vedlikehold
Brann og innbruddssikring
Universell utforming
Andre behov for utvikling/
oppgradering av bygget
• Ta betalt for leie av kirkene
Menighetsrådene
Menighetsrådet i det enkelte sokn
består av 5-10 medlemmer valgt av
soknets stemmeberettigete medlemmer ved Kirkevalget, og med soknepresten som fast medlem.
4
Kirkelig aktivitet i 2014
Det er stor aktivitet i Den norske kirkes menigheter i Bærum.
Kirkelige handlinger
Her følger en oversikt over kirkelige handlinger i det enkelte sokn, slik disse tallene
årlig innrapporteres til SSB’s Årsstatistikk for Den norske kirke.
Menighet
Bryn
Grinilund
Haslum
Helgerud
Høvik
Jar
Lommedalen
Lysaker/Snarøya
Tanum
Østerås
2013 2014
Døpte
63
56
1
15
111
120
28
31
96
100
75
63
82
79
67
60
91
91
71
37
2013 2014
Konfirmerte
56
76
28
27
75
95
57
73
109
121
110
139
122
110
60
69
84
108
104
86
2013 2014
Vigde
6
9
1
1
26
24
8
4
12
16
2
6
15
14
12
10
23
13
11
8
2013 2014
Gravlagte
111
99
22
31
98
74
91
93
157
125
44
46
46
43
31
37
72
83
110
112
2013
2014
Gudstjenester
73
100
24
46
100
101
71
71
161
158
79
79
99
92
66
59
86
90
134
87
Sammendrag for hele Bærum fellesrådsområde:
Dåp
652
685
727
718
Totalt 2014
Totalt 2013
Totalt 2012
Totalt 2011
Konfirmerte
904
805
883
830
Vigde
105
116
121
107
Gravlagte
743
782
802
758
Gudstjenester
883
893
842
878
1000
900
800
700
600
Totalt 2011
500
Totalt 2012
400
Totalt 2013
300
Totalt 2014
200
100
0
Dåp
Konfirmerte
Vigde
Gravlagte
5
Gudstjenester
Totalt antall dåp gjennomført i kirkene
våre har fortsatt å gå litt ned i 2014 til
652 dåp, mot 685 dåp i 2013 og 727
dåp i 2012. En faktor som her spiller
inn er fødselstallet for Bærum, som i
Totalt 2014
Totalt 2013
Totalt 2012
Totalt 2011
Dåp i kirke
i Bærum
652
685
727
718
Totalt antall dåp
bosatt i Bærum
1.1. – 31.12.
707
772
807
848
2014 var på 1326 fødte - en svak
nedgang fra 2013, hvor det ble født
1379. Likevel registrerer vi en nedgang
i andel av årskullet som døpes i kirken.
Fødte
Bærum
Totalt antall dåp
i % av fødte
1326
1379
1450
1310
53 %
55 %
55 %
64 %
Antall kirkebryllup er også færre enn
forrige år, med 105 vielser i 2014 mot
116 i 2013.
Antall konfirmanter økte i 2014.
Totalt ble 904 konfirmert i kirkene
våre. Ser man på andel av årskullet, er
den på 55% for 2014 mot 53% for
2013.
Antall gravferder (utført av prest fra
DNK) gikk også litt tilbake, fra 782 i
2013 til 743 i 2014.
Totalt 2014
Totalt 2013
Totalt 2012
Totalt 2011
Konfirmerte
904
805
883
830
Årskull
14-åringer
1649
1505
1622
1466
Andelen konfirmanter av
medlemmer/tilhørige i Den norske
kirke var på 69 %, mot 68 % året før.
Også her en forsiktig økning.
I % av
årskull
55 %
53 %
54 %
57 %
14-åringer
medlemmer i DNK
1302
1177
1263
1219
I % av
medlemmer
69 %
68 %
70 %
68 %
Befolkning og medlemsutvikling
Antall medlemmer i Den norske kirke
ved årsskiftet er 81 957, dette er en
liten nedgang på (0,15 %) fra 2013
hvor det var registrert 82.075.
for utmeldingene, trekker vi den
slutning at hovedtyngden av
utmeldingene har en klar sammenheng
med Kirkemøtets vedtak om ikke å vie
homofile/lesbiske par, hvorpå mange
meldte seg ut i protest. Noen meldte
seg også inn i samme periode.
Antall innmeldte i 2014 er 16, mot 22
året før. Antall utmeldte har økt
markant fra 2013 til 2014, med totalt
237 utmeldte i 2014, mot 116
utmeldte i 2013. Ser vi på tidspunktet
6
Befolkning
Medlemmer*
Medlemmer*
Endring
Medlemmer i
%
2014
31.12.2014
31.12.2013
i 2014
2014
Bryn
13 389
8 700
8 865
-165
65 %
4 643
3 565
3 625
-60
77 %
Haslum
12 887
9 223
9 222
1
72 %
Helgerud
11 888
7 159
7 261
-102
60 %
Høvik
18 457
12 437
12 482
-45
67 %
Jar
12 632
8 961
9 008
-47
71 %
Lommedalen
11 811
8 775
8 806
-31
74 %
Lysaker/Snarøya
10 496
6 765
6 198
567
64 %
Tanum
13 151
8 241
8 381
-140
63 %
Østerås
11 166
8 131
8 227
-96
73 %
120 520
81 957
82 075
-118
68 %
Grinilund
Totalt
* Medlemmer og tilhørige
Medlemstallene fra Kirkerådet er pr 31.12.2014
Befolkningstallene fra Bærum kommune er pr 15.03.2015
(I henhold til SSB teller befolkningen i Bærum 120.685 pr 1.1.2015)
De mest populære navnene ved dåp i Bærum
Jenter døpt 2014
Julie
13
Emilie
9
Ella
8
Hanna/Hannah
8
Mathilde/Matilde 8
Victoria/Viktoria
8
Frida
7
Ida
7
Ingrid
7
Sofia/Sophia
7
Sofie/Sophie
6
Hedda
6
Julia
6
Elise
5
Isabella
5
Jenter døpt 2013
Julie
12
Ella
11
Ingrid
10
Vilde
9
Nora/Norah
9
Martine
9
Hedda
8
Victoria
7
Hanna/Hannah
7
Olivia
7
Anna
7
Amalie
7
Sofie/Sophie
6
Sofia/Sophia
6
Marie
6
Linnea
Ida
5
Gutter døpt 2014
Lukas/Lucas
Henrik
Herman
William
Andreas
Filip/Philip/Phillip
Aksel/Axel
Mads/Mats
Magnus
Aleksander
Markus/Marcus
Nikolai/Nikolay/Nicolai
Sebastian
Teodor
Casper/Kasper
6
7
12
11
10
10
9
9
8
8
8
7
7
7
7
7
6
Gutter døpt 2013
William
Jakob/Jacob
Sebastian
Magnus
Oskar/Oscar
Matias/Mathias
Henrik
Nikolai/Nicolai
Herman
Kristian/Christian
Martin
Sigurd
Oliver
Noah
Christoffer
15
13
10
10
9
9
9
9
8
7
7
6
6
6
6
Gudstjenester i 2014
Godt og vel 112.500 deltok på
gudstjenester i våre menigheter i
2014, en økning på mer enn 2.000
deltakere fra året før.
disse gudstjenestene utenom søndager
og helligdager er økt, fra 115 i 2013 til
140 i 2014.
(Gudstjenester avholdt utenom søndag
og helligdag er gudstjenester på
institusjoner, dernest kommer
barnehage- og skolegudstjenester og
andre hverdagsgudstjenester.)
I løpet av 2014 ble det feiret totalt 883
gudstjenester mot 893 gudstjenester i
2013, en nedgang på 10 gudstjenester
i forhold til året før. På søndager og
helligdager var det en fortsatt
oppgang, fra 611 gudstjenester i 2013
til 618 i 2014. Dette skyldes blant
annet at nye Grinilund kirke åpnet
dørene i mars 2014.
Totalt var det 112 521 deltagere på
alle gudstjenestene i 2014, mot 110
319 året før. Dette blir i gjennomsnitt
totalt 127 deltagere på hver
gudstjeneste, en økning i forhold til
124 deltagere året før.
Antall deltagere på søndager og
helligdager var 75 458, som i
gjennomsnitt gir 122 deltagere pr
gudstjeneste.
Antall gudstjenester utenom søndager
og helligdager er gått ned med 17
gudstjenester fra 2013 til 2014, men
gjennomsnittlig antall deltagere på
Antall gudstjenester søn/helligdag
Antall deltakere
Gjennomsnitt søn/helligdag
Ant gt utenom søn og helligdag
Antall deltakere
Gjennomsnitt andre gudstj
Sum antall gudstjenester
Sum deltakere
Gj. snitt deltakelse alle gudstj.
2012
595
77 980
131
247
32 232
130
842
110 212
131
2013
611
77 838
127
282
32 481
115
893
110 319
124
2014
618
75 458
122
265
37 063
140
883
112 521
127
+/7
-2 380
-5
-17
4 582
25
-10
2 202
3
Aktiviteter for barn og unge
Det er høy aktivitet i menighetene i
Bærum og det er spesielt mange tilbud
til barn og ungdom.
menighetene (speider, KFUK/KFUM).
Noen tilbud er faste hver uke eller
annenhver uke, mens andre er én gang
i året.
I løpet av en vanlig uke er så mange
som 1700 barn og unge med på en
aktivitet i menigheten. Dette er
aktivitetstilbud til barn og unge, i deres
fritid, som er i regi av menigheten,
eller i nært samarbeid med
I tabellen på neste side får man ett
innblikk i hvilke aktiviteter som er
typiske i hver menighet for de enkelte
aldersgruppene:
8
Barn 0 - 6 år
Menighet
Bryn
Grinilund
Haslum
Helgerud
Høvik
Jar
Lommedalen
Lysaker/Snarøya
Tanum
Østerås
Babysang
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Barnekor
x
x
x
x
x
Søndagsskole
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
4-årsbok
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Dåpsklubb /6-årsbok
x
x
x
x
x
x
Barn 7 - 12 år
Bryn
Grinilund
Haslum
Helgerud
Høvik
Jar
Lommedalen
Lysaker/Snarøya
Tanum
Østerås
Barnekor
x
x
x
x
x
Søndagsskole
x
x
x
x
x
Barneklubb
x
Speider
x
x
Lysvåken
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Ungdom 13 - 19 år
Bryn
Grinilund
Haslum
Helgerud
Høvik
Jar
Lommedalen
Lysaker/Snarøya
Tanum
Østerås
TenSing/ kor Ungdomsklubb/ kafé Ledertreningsforum
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Weekend/
leir *
x
x
Speider
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
* dette er uavhengig av konfirmasjonsopplegg
I tillegg til aktivitetene vi har listet opp
her kommer de nye trosopplæringstiltakene; verdt å nevne er f.eks.
Tårnagent-helg, Lys Våken mfl. som
har blitt populært, samt middagstilbud
til hele familien som f.eks.
Supermandag i Haslum og Myldredag i
Bryn. I tillegg har vi kirkeskolesamarbeidet, hvor skoleklasser er
på besøk i kirken, og Pilegrimsvandring
fra Haslum middelalderkirke (som er
en del av den kulturelle skolesekken
for alle i 6. klasse i kommunen).
I tillegg til hva som fremkommer i
tabellen, nevner vi konfirmasjonsleire,
aktiviteter og seminarer i tilknytning til
konfirmasjon, samt gudstjenester
tilpasset familier, barn og unge (i
ordinær kirketid søndag).
9
Konfirmasjon i Bærum
Hvert år inviteres alle 14-åringer i
Bærum til å delta i konfirmasjonsforberedelser i kirken. Den norske
kirke sentralt sender ut en generell
informasjonsbrosjyre om konfirmasjon
til alle 14-åringer, og den enkelte
menighet sender deretter ut
informasjon lokalt om sitt opplegg.
opplegget. Haugkonfirmantene ble
konfirmert i Østerås kirke lørdag 10.
mai.
Velger man opplegget for
”leirkonfirmanter” følger man en
variant av gruppeundervisning eller
samlinger og temahelger, og deltar på
en ukes vinterleir eller sommerleir.
Hovedopplegget foregår på leiren, hvor
det er aktiviteter tilpasset årstid,
undervisning, lek, fellesskap og
utfordringer. De aller fleste
konfirmantene i Bærum velger dette
opplegget.
Alle er velkommen til å delta i
konfirmasjonsopplegget, selv om man
ikke er døpt før man starter med
forberedelsene. Hvert år velger ett
tyvetalls ungdommer å la seg døpe i
løpet av konfirmasjonstiden.
Felles for alle menighetenes
konfirmasjonstilbud å enten delta som
”mikskonfirmant”, ”leirkonfirmant" eller
”Haugkonfirmant”.
Felles for begge oppleggene er
deltakelse på gudstjenester i løpet av
konfirmasjonstiden, og deltakelse på
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon på
våren.
Som ”mikskonfirmant” blir man en del
av en gruppe med konfirmanter fra
flere menigheter i Bærum. Mesteparten
av undervisningsopplegget foregår
med kveldssamlinger og weekendtur.
I konfirmasjonstiden er det et ønske at
alle skal få komme med sin undring,
sin tvil og sin tro. Det skal være en tid
for å tenke, og rom for å stille
spørsmål. En tid for å lære mer om den
kristne tro, og om å leve som kristen.
Selve konfirmasjons-handlingen er i
dag en forbønnshandling, hvor man
ber Gud om å velsigne og styrke hver
enkelt konfirmant.
Konfirmasjonsundervisningen har vært
og er en stor suksess, hvert år deltar
mellom 800 og 900 ungdommer i
Bærums-menighetenes konfirmantarbeid. I 2014 valgte hele 904
ungdommer å konfirmere seg i kirkene
våre, dette er 69 % av våre
ungdommer i aldersgruppen.
Konfirmanter og foreldre gir gode og
positive tilbakemeldinger om hvordan
ungdommene blir sett, og ivaretatt og
blir en del av et godt fellesskap.
”Haugkonfirmantene” er konfirmanter
med særskilte behov for tilrettelegging.
I 2014 hadde de sitt konfirmantopplegg i Østerås kirke. Integreringsprest i
Oslo bispedømme og kateketene fra de
ulike menighetene med konfirmanter
med særskilte behov, hadde ansvar for
10
Ungdomsarbeid
Det er et variert tilbud av aktiviteter
som tilbys ungdom i våre ti menigheter. I tillegg til konfirmasjonsundervisningen er det 50 ulike tilbud til
ungdommer i menighetene. Herav er
det omkring 30 aktiviteter som er
faste, og ca 20 som skjer en gang
eller to i halvåret. I en vanlig uke er
det 500-600 ungdommer som er med
på en aktivitet i kirken sin.
aktiviteter i ungdomsarbeidet i
Bærums-menighetene. TenSing er i
utgangspunktet korvirksomhet, men
har utviklet seg til å inneholde mange
aktiviteter i tillegg - det er band, det er
lyd og bilde, dans, drama, kreative
grupper, matlaging, sport, og mye
mer. Her kan man utfolde seg på
mange felt, i et trygt og godt sosialt
fellesskap.
Alt det gode arbeidet som legges inn
mot konfirmantene og
konfirmasjonsleirene er for mange
ungdommer starten på et positivt møte
med kirken, i en tid hvor man er på
søken etter å finne et sted hvor man
føler tilhørighet og felleskap.
Ledertreningsarbeidet er sentral for
utviklingen av det frivillige arbeidet i
menighetene, og bidrar til at vi kan
opprettholde det gode tilbudet til barn
og unge. Det er lederkurs tilpasset de
helt nye (som ofte blir med rett etter
egen konfirmasjonstid), og kurstilbud
videre for dem som vil utvikle seg mer
som ledere i frivillig virksomhet.
TenSing, ungdomsklubber og
ledertreningsarbeid er sentrale
Diakonien - kirkens omsorgstjeneste
Diakoni er ett av kirkens viktige satsningsområder i Bærum, i tråd med Den
norske kirkes nasjonale planer og Oslo
bispedømmes satsningsområder. Det
er et bredt engasjement for omsorgstjenestene i våre menigheter.
komme i situasjoner der de vil trenge
andre, og den diakonale tjenesten har
et særlig anliggende der medmennesker opplever kriser, både små og
store.
I tråd med Plan for diakoni i Den
norske kirke har vi i Bærum en
organisert diakontjeneste.
Diakontjenesten er ”det organiserte
arbeidet diakoner og diakoniarbeidere
utfører på vegne av menigheten
overfor utsatte enkeltmennesker og
grupper. Retningslinjer for dette
arbeidet trekkes opp av menighetsråd
og fellesråd, mens diakonen leder
menighetens diakonitjeneste og har
medansvar for å rekruttere, utruste og
veilede frivillige medarbeidere.
Diakonen har også en særlig
kompetanse til å ivareta det faglige
ansvaret for en målrettet virksomhet,
der frivillige og ansatte sammen gjør
fellesskap, omsorg og solidaritet
I Plan for diakoni i Den norske kirke
forstås diakoni som ”Kirkens omsorgstjeneste. Diakonien er evangeliet i
handling, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap,
vern om skaperverket og kamp for
rettferdighet.”
Den allmenne diakonitjenesten i
Bærum kommer til uttrykk på mange
måter i møte med mennesker i
hverdags- og menighetsliv. Den
diakonale virksomheten utføres av
både frivillige og ansatte medarbeidere, og utgjør et bredt mangfold på
mange plan og i mange
sammenhenger. Gjennom livet vil alle
11
levende”. Kirkerådet har satt som mål
at hver menighet skal ha diakon i full
stilling.
diakonene arbeidet med en revidert
handlingsplan - for perioden 2014-17.
Arbeidet har vist at det fortsatt er
behov for nye ressurser til diakontjenesten, både til koordinering og
oppfølging av diakonene og til
utbygging av tjenestetilbudet overfor
bl.a. mennesker med
utviklingshemming og beboere på bo
og behandlingssentre. Denne reviderte
planen ble lagt frem for Kirkelig
fellesråd i juni 2014, og vil ligge til
grunn når fellesrådets arbeid med ny
handlings- og strategiplan for kirkens
virksomhet skal utmeisles i tiden
fremover.
Ved inngangen til 2014 hadde vi 13
diakoner i Bærum, en økning fra fire
diakoner for fem år siden. Dette er en
utvikling det legges merke til i kirkeNorge ellers. Bærumsmenighetenes
ungdomstjeneste 13-20 legges også
merke til både i landet for øvrig og
internasjonalt: Den europeiske
diakoniprisen Eurodiaconia 2014 ble
tildelt Kirkelig fellesråd i Bærum for
innovasjon og nytenkning innen
diakonien på grunn av dette arbeidet.
Prisen ble utdelt i Europarådet i Brussel
i desember.
Det har i de senere årene vært et
større fokus på retten til tros– og
livssynsutøvelse for dem som mottar
omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har synliggjort retten til
tros og livssynsutfoldelse i rundskriv I6/2009 Rett til egen tros– og livssynsutøvelse, og i sine veiledninger som
omhandler blant annet Individuell Plan.
Gjennom oppfølging, råd og veiledning
har kirkens diakonikoordinator støttet
opp menighetene i deres samhandling
med medlemmer som bor i
samlokaliserte boliger, samt arbeidet
for å knytte tettere kontakt med BK
avdeling Pleie og omsorg.
Plan for diakontjenesten i Bærum
2010-2013 ble vedtatt av fellesrådet i
2010, og er utarbeidet av diakonene
ansatt i Bærum kirkelige fellesråd på
oppdrag fra Kirkevergen. Planen
beskriver de felles diakonale
utfordringene diakonene ser
befolkningen har - og som kan løses i
samarbeid menighetene imellom og i
samarbeid med Bærum kommune,
frivillige organisasjoner og andre
aktuelle aktører. Handlingsplanen angir
hvilken retning diakontjenesten i
Bærum kan ta og hvilke ressurser som
er nødvendige. I 2013 begynte
Ungdomsdiakonien - "13-20"
13-20s omsorgsteam består nå av tre
medarbeidere med ulik sosialfaglig
kompetanse og erfaring, og med
mastergrad i diakoni i tillegg.
Ulikheten i kompetanse og erfaring har
vist seg å være nyttig i møte med
ungdom med ulike typer utfordringer
og behov.
jenter, men pga stor pågang av
ungdom til samtale var det ikke
kapasitet til å fortsette med
jentegruppe etter sommeren - selv om
denne ble etterspurt av helsesøstre og
deltakere.
Kapasiteten har tidvis vært så sprengt
at 13-20 må avvise ungdom bosatt i
Asker eller Oslo som vi får kontakt
med gjennom naskeriprosjektet på
Storsenteret eller på de videregående
skolene. Det har vært krevende å sette
strenge grenser, men helt nødvendig
for å kunne ha kapasitet til ungdom
som er bosatt i Bærum.
Hovedfokus i arbeidsoppgavene for
2014 er enkeltsamtaler med ungdom,
og å holde kurs i Grenser som skaper –
et kurs som har som mål å forebygge
seksuelle overgrep. Fra januar til mai
tilbød man også en samtalegruppe for
12
Eurodiaconia Award 2014
Som en avslutning på det som allerede
føltes som et meget resultatrikt år for
13-20, mottok vi i desember
Eurodiaconia Award 2014.
Begrunnelsen fra den internasjonale
felleskirkelige juryen fokuserer på
13-20s tydelige refleksjon rundt de
diakonale verdiene samtaletilbudet
arbeider ut fra, samt den positive
innflytelsen dette arbeidet har i unge
menneskers liv. Denne prisen har
bidratt til økt interesse, ikke bare
internasjonalt, men også lokalt og
nasjonalt. Prisen ble utdelt ved en
høytidelighet i Europaparlamentet 3.
desember 2014.
samme kurset på flere skoler i Bærum,
i samarbeid med helsesøster hvor det
inngår som en del av
seksualundervisningen på skolen.
Kursvirksomheten til 13-20 er blitt
svært populær og blir i økende grad
etterspurt i flere sammenhenger.
Den tverrfaglige ressursgruppen til 1320 møtes en gang i kvartalet og er et
viktig rådgivende og korrigerende
organ for virksomheten.
Ressursgruppen har fått en
kvalitetssikrende funksjon for arbeidet
i 13-20. Her møtes representanter fra
Kirken, Ungdomstjenesten, Bærum
kommunes Kultur og samarbeid,
Utekontakten, Politiet, Nokas,
Sandvika Storsenter, Helsetjenesten
for barn og unge, Barneverntjenesten
og Barnevernvakten. Samtlige av
gruppens representanter bekrefter at
13-20 tjener som et nødvendig tiltak i
det forebyggende ungdomsarbeidet i
Bærum, side om side med øvrige
instanser som jobber med samme mål.
Mens tjenesten i 2013 møtte mange
nye ungdommer gjennom naskeriprosjektet på Sandvika Storsenter, har
man i 2014 vi sett en halvering av
henvisninger derfra. Til gjengjeld
møter man derimot betydelig mer av
ungdom som kommer for langvarig
oppfølging. Denne økte pågangen har
også betydd økt søkning av gutter som
ønsker oppfølging over tid, tjenesten
hadde i 2014 tre ganger så mange
gutter i kontinuerlig, langvarig
oppfølging som i fjor. Dette betyr at
13-20 treffer bredere enn man først
tenkte seg. Det har også vært flere
ungdommer av annen etnisk opprinnelse hos oss enn det har vært tidligere.
Naskeriprosjektet på Sandvika
Storsenter, som ble etablert høsten
2012, har nå blitt et fast tilbud og har
fått navnet ”Tatt i stjeling – hva
nå”. Arbeidet gir gode resultater, bl.a.
i betydelig lavere tilbakefallsprosent
blant naskerne. Det bringer våre
sosionomer og diakoner i kontakt med
ungdom som har andre og tyngre
utfordringer enn selve naskingen.
Storsenteret, politiet og Nokas er også
tilfreds med resultatene av dette
arbeidet.
En annen sentral arena for 13-20 er
kursvirksomhet knyttet til kurset
'Grenser som skaper'. Kurset er
obligatorisk for alle ansatte i kirken
som arbeider med ungdom i menighet,
og skal bidra til at kirkens
medarbeidere blir utrustet til å
undervise sine ungdomsledere innen
temaet. 13-20-staben holder nå det
Mange av ungdommene 13-20 arbeider
med, er også i kontakt med BUP eller
andre instanser i det kommunale
hjelpeapparatet. Samarbeid på tvers
mellom de ulike omsorgs- og
oppfølgingstjenestene i kommunen har
13
derfor fått enda større betydning, og
dette samarbeidet har fungert veldig
godt. Dette gjelder også samarbeidet
med de lokale menighetene.
Kirkemusikk
”Kirken er et sted hvor man synger og spiller
for den treenige Gud. Kirkemusikken kommer
til utrykk på forskjellige måter:
I gudstjenester og kirkelige handlinger,
i korvirksomhet og konserter, i hjemmet og
i forskjellig pedagogisk virksomhet.”
og småbarnsforeldre. I tillegg til kantorene er også frivilllige med på å lede
korvirksomhet. Ikke minst ser vi dette i
arbeidet med barnekor og familiesang.
Menighetene er viktige kulturaktører i
sine lokalmiljøer. Mange amatørmusikere
– barn og voksne – medvirker ved
gudstjenester og konserter i kirkene.
Lokale kor og korps benytter kirken til
konserter, og på denne måten skapes
det godt samarbeid og gode relasjoner i
nærmiljøet. Flere av kirkene benyttes
også av musikk- og kulturskolen til
konserter, ofte i samarbeid og samspill
med kirkens kantor.
(fra Plan for kirkemusikk – Kirkerådet 2009)
Kirkemusikk og kultur er et av satsningsområdene til kirken i Bærum i 2014. I
menighetene er det 10 kantorstillinger i til
sammen 8,5 årsverk. Kantorene har sitt
hovedvirke i kirkene, men har også som
oppgave å utføre all organisttjeneste på
Haslum krematorium.
Kirkemusikktjenesten har som formål å gi
menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv.
Menighetens kantor leder den
kirkemusikalske virksomheten og skal
være med å forvalte og gjøre levende
tradisjonelle og nye kirkemusikalske
verdier, og bidra til bredde og kvalitet i
det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet
i menigheten.
Det foregår utstrakt konsertvirksomhet i
kirkene, og det meste av den er i regi av
menighetenes kantorer. Her fremføres
større og mindre kirkemusikalske verker
i et utstrakt samarbeid mellom gode,
lokale amatører og profesjonelle
instrumentalister og solister.
Menighetenes kor er aktive på
kulturarenaer utenfor kirken med
deltagelse på kommunale arrangementer
- som det årlige julemarkedet og
byfesten i Sandvika. På denne måten
synliggjøres det også at kirken er en av
kommunens største aktører innenfor
kultur.
Kunst og kultur har sin selvsagte
egenverdi, men kunsten kan også virke
som døråpner for kirkens budskap.
Gjennom uken er et stort antall
mennesker (barn, unge og voksne)
aktive i korvirksomhet og annen kulturell
aktivitet i menighetene i Bærum. Det er
ikke få årsverk som på denne måten
legges ned i frivillig innsats. De fleste
menighetene har kortilbud for mange
alderstrinn. Babysang er også blitt
populært de siste årene og gir mulighet
for en ny møteplass mellom menigheten
14
Trosopplæring
6. og 7. desember samarbeidet
menighetene, med kateketene og
troslærerne i spissen, om “Barnas jul”
Som ett av landets siste (og største)
prostier ble Bærum tildelt statlige
midler til trosopplæring mot slutten av
2013. Midlene kom på plass våren
2014, og etter en demokratisk prosess
ble midlene fordelt på
menighetsstillinger og aktivitetsmidler.
Denne lenge etterlengtede tildelingen
muliggjør en storsatsing på opplæring
av barn og ungdom i våre menigheter.
under “Jul I Sandvika”. “Barnas jul” var
en nysatsning fra kommunens side.
Det var egne markedsboder, hopping i
høyet, dyr, hest og kjærre, matboder,
fortellertelt og stall for barna i
Løkkehaven. Menighetene i Bærum
bidro med å fortelle juleevangeliet på
ulike måter, de fleste gjennom boken
“Leas julefortelling”, i fortellerteltet en
gang i timen. Menighetene hadde også
ansvaret for stallen og sauene I
stallen. Flere av menighetenes kor
formidlet på scenen ved
jernbanestasjonen. Det ble trykket opp
flyers med oversikt over alle aktiviteter
for barn og unge I menighetene i
Bærum.
Trosopplæringsmidlene er resultatet av
et enstemmig stortings beslutning om
å ta 315 skoletimer trosopplæring i
skolen ut av læreplanene og overføre
ansvaret for dette til kirken og de
øvrige tros- og livssynssamfunnene.
I løpet av 2014 ble det ansatt ni trosopplæringsmedarbeidere i Bærum, og
den tiende kom på plass våren 2015.
Troslærerstillingen som er tilknyttet
Lysaker/Snarøya menighet er p.t. en
60% stilling. Denne menigheten er i
stor vekst da utbyggingen av Fornebu
bidrar til stor tilflytting, og stillingsgraden vil derfor stige etter hvert som
menigheten vokser. I mellomtiden har
denne medarbeideren en koordinerende rolle for trosopplæringen i hele
Bærum i de resterende 40 prosent av
stillingen.
Det ble gjort en evaluering av dette
prosjektet blant dem som bidro fra
menighetene og med prosjektlederne I
kommunen, og det arbeides videre
med å finne en god måte for menighetene å bidra inn mot Barnas jul i 2015.
Kirken er bestemt på å følge opp
denne førjulsaktiviteten i årene som
kommer.
I forventning om at også Bærum skulle
tildeles midler i 2014 hadde Bærumsmenighetenes undervisningsledere
(kateketene og trosopplæringslederne)
i 2012 og 2013 utviklet en rammeplan
for trosopplæringen i våre menigheter.
Planen sikrer alle barn og unge et
likeverdig undervisningstilbud,
uavhengig av bosted i kommunen eller
menighetsstørrelse. Denne planen ble
overlevert fellesrådet og menighetene
sommeren 2013, med bl.a. et vidt
omfang av undervisningsopplegg og
tematikk som menighetene kan
benytte i sine lokale opplegg.
Undervisningsgruppen foreslo også
minimumskrav til tematikk som alle i
Bærum skal gjennomgå i undervisningen. Alt dette legges inn i den
Det ble i desember 2014 etablert et
trosopplæringsforum, som samler de
nye troslærerne til samarbeid om felles
tiltak, erfaringsdeling, samhandling om
utvikling av undervisningsopplegg mv.
Målet med forumet er også å styrke
identiteten som troslærer og å spille
hverandre gode, og på den måten
bidra til et fruktbart samarbeid mellom
alle menighetenes trosopplæringsvirksomhet.
Troslærerne er også en del av
Undervisningsforum sammen med
kateketene.
15
enkelte menighets arbeid med
undervisningsplanen for trosopplæring,
som skal være ferdigstilt i løpet av tre
år etter tildeling av midler.
målet å gi barna opplevelse av en raus
og tydelig kirke, hvor de finner hjelp til
å leve livet i tro, håp og kjærlighet.
Lysvåken ble i 2013 arrangert av flere
menigheter i Bærum. Tårnagenthelgen
er for 8-åringer, hvor barna får utforske kirken, klokketårnet og Bibelen. De
får utfordre seg selv, menigheten og
nærmiljøet med oppdrag som starter i
Bibelens fortellinger. Mange av våre
menigheter laget egne Tårnagenthelger i 2014.
Trosopplæringen er ett av Den norske
kirkes hovedsatsningsområder, hvor
det gjennomføres en systematisk
trosopplæring for alle døpte i alderen
0-18 år. Dette skal legge til rette for at
barn og unge skal kunne fastholde sin
dåp og utvikle sitt forhold til troen og
den kirken de er en del av.
Inn under kirkens trosopplæring hører
også familiegudstjenester og
aktiviteter ved utdelingen av 4-årsbok
hvor alle fireåringer inviteres, samt
dåpsklubber og kirkeskole for 6åringer. 4-årsboken er et fast tilbud i
alle menighetene våre.
Av nasjonale aktiviteter som er utviklet
gjennom reformen er Lysvåken og
Tårnagenter. Lysvåken, eller
adventsnatt i kirken, er en samling for
11-åringer med overnatting i kirken.
Gjennom aktiviteter, gruppearbeid,
verksteder og bibelundervisning er
Kirken og Bærum Kommune
– god samhandling på felles arenaer
Kirken og kommunen har gjennom de
siste årene utviklet et godt og åpent
samarbeidsklima. Kirken er tilført mer
ressurser fra kommunen, og dette har
gitt resultater som kommunens
politikere og ansatte ser er tjenelig for
kommunens innbyggere. Sterk satsing
på kirkens arbeid blant barn og
ungdom, kultursamarbeid på felles
arenaer og en betydelig styrking av
kirkens omsorgstjeneste har vært
sentrale elementer i det økede
samarbeidet. Til tross for at
kommunen har sett seg nødt til å
gjennomføre budsjettkutt på de fleste
områder, har Kirken unngått kutt i sine
bevilgninger og er av mange sett som
"budsjettvinner" de siste årene. Dette
har også resultert i at støttet til de
øvrige tros- og livssynsamfunn i
Bærum er øket tilsvarende, da denne
er basert på støtten pr medlem til Den
norske kirke.
Bærums kommunepolitikere vedtok i
2014 en "ny plattform" for samarbeidet
med Den norske kirke og andre trosog livssynsamfunn. Saken ble behandlet tre ganger før man oppnådde
enighet om disse formuleringene:
1.
16
Plattformen bygger på prinsippet
om likebehandling av Den norske
kirke og andre trossamfunn og skal
sikre likebehandling av Den norske
kirke og andre tros- og livssynssamfunn i forbindelse med beregning av kommunale tilskudd.
Byfestens gudstjeneste i Sandvika
Bærum kirkelige fellesråd kan fritt
velge mellom tjenesteytingsavtale
med kommunen eller å få utbetalt
tilskudd tilsvarende verdien av
disse tjenester.
3. Samtaletilbudet Prosjekt 13-20 i
kirkens regi er allment rettet og
holdes derfor utenfor beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre
trossamfunn.
2.
Når det gjelder samarbeid mellom
Bærum kommune og Den norske kirke
stiller ”13-20” helt i særklasse. Dette
tiltaket som en trodde ville bli bra, har
vist seg ikke bare å være bra, men å
ha fått mye større betydning enn noen
torde håpe og forvente. Ved å gå
sammen om målrettede tiltak for utsatt
ungdom i kirkens regi har en lykkes
svært godt med å etablere et tilbud til
ungdom som ellers ikke blir fanget opp
i tide. (Se egen omtale av ”13-20”.)
Gudstjenesten ble i år som tidligere en
samproduksjon mellom Tanum, Høvik
og Helgerud menigheter. Vi hadde
også innslag fra Pinsekirken med
barnekoret BIT (Barn I Tilbedelse), og
fra Frelsesarmeen stilte Juniorhornmusikken. På denne måten ble
gudstjenesten også ekumenisk, selv
om liturgien i stor grad var etter Den
norske kirke sin grunnordning.
De ti menigheter, med ansatte og
frivillige, og kirkens ansatte i
Brambanigården har også i 2014 gjort
en stor innsats for å leve opp til temaet
"Den norske kirke – også en del av
Bærum Kommune". Det synes å være
en økende forståelse for kirkens
betydning og plass i lokalsamfunnet.
Den norske kirke ønsker å arbeide på
lag med kommunen på flere felles
arenaer, og ønsker å være en synlig
del av det samfunnet vi lever i. De
synlige effekter av dette var også i
2014 Den norske kirkes deltakelse i
Sandvika Byfest i august og Jul i
Sandvika i desember. I tillegg er Den
norske kirke representert i kommunens
frivillighetsutvalg.
Gravferdsadministrasjon og
kirkegårdsdrift
De to siste årene har vi laget en
gudstjeneste med familiepreg. Det var
nattverd med to stasjoner. Dette
konseptet bæres ellers av et eget
”Husband”, og Tanum Internasjonale
Blandakor var også i år med. Ca 250
deltok. Etter gudstjenesten var det
kirkekaffe i Byparken.
Kirkelig fellesråd i Bærum inngikk i
2007 en avtale med Bærum kommune
om delegering av forvaltningsansvaret
for kirkegårdene. Avtalen var for fem
år, dvs den utløp 31. desember 2012.
Etter en grundig gjennomgang av
erfaringene med denne avtalen,
besluttet kirkelig fellesråd å ville fornye
avtalen for fem nye år. Man ønsket å
videreføre denne samhandlingsformen,
17
som er unik på landsbasis, da ordningen anses for å fungere utmerket for
Bærums befolkning. Kirkevergens
forhandlinger med kommunen om ny
avtale ble sluttført i 2012, og den nye
avtalen ble godkjent av kirkelig
fellesråd samme år. Den nye avtalen
trådte i kraft 1. januar 2013, og
gjelder i fem år.
Kirkelig fellesråd i 2014
Det sittende fellesrådet ble valgt ved
kirkevalget i 2011. De
tiltrådte 1. desember
2011, og sitter ut 2015.
Valgperioden for kirkelige råd er sammenfallende med kommune-
styrevalget, og skjer på samme tid og
sted.
Kirkelig fellesråd i Bærum har avholdt
seks ordinære møter i 2014. Det er
behandlet 46 saker. Leder har vært
Stein Øgrim, med Laila Sømoen som
nestleder. Kirkevergen er rådets
saksbehandler og sekretær.
Stein Øgrim
Rådsmedlemmer i 2014:
Ellen Pihl (Bryn menighet)
Rachel Husebø Chambenoit, (Grinilund menighet)
Kari Anne Gjesdal Arnkværn (Haslum menighet)
Laila Sømoen, nestleder (Helgerud menighet)
Åge Cornelius Haavik (Høvik menighet)
Tron Ole Bamrud (Jar menighet)
Per Arne Watle (Lommedalen menighet)
Stein Øgrim (Lysaker/Snarøya menighet)
Beate Ringstad (Tanum menighet)
Per Arneberg (Østerås menighet)
Arnulf Myklebust (Bærum kommune)
Gunnar Næsheim (oppnevnt av biskopen)
Svein Erik Tøndel Andersen (kirkeverge, rådets sekretær)
Hver av de valgte representantene har personlig vara, som møter ved forfall:
Pål Bakke (Bryn menighet)
Hege Rasch-Eng(Grinilund menighet)
Nina Skui Lindvig (Haslum menighet)
Gunn Kristin Aune (Helgerud menighet)
Kaitlyn Ariel Auld (Høvik menighet)
Ruth-Line Meyer Walle-Hansen (Jar menighet)
Dag Karterud (Lommedalen menighet)
Jan Schønheyder (Lysaker/Snarøya menighet)
Mona Cappelen (Tanum menighet)
Erik Urheim (Østerås menighet)
Morten Skauge (Bærum kommunes representant)
Jan-Erik Heffermehl (prostens vararepr.).
18
Blant de større sakene som har vært
behandlet i 2014 er:
Energistasjon Høvik
Kirkelige fellesråd forvalter på vegne
av Høvik sokn en tomt nedenfor Høvik
kirke, og det ses på muligheter for en
energistasjon (en kombinert hydrogenog ladestasjon) på eiendommen.
Prosjektet vil ivareta noe av vårt behov
for parkeringsplasser og vil være et
bidrag også miljømessig.
Trosopplæring
Bærum ble tildelt statlige
trosopplæringsmidler. Det er
gjennomført en drøftingsrunde med
representanter for menighetene hvor
tre ulike tildelingsmodeller ble
diskutert. Det er kirkelig fellesråd som
skal vedta et samlet budsjett for de
statlige tilskuddsmidlene. Det ble lyst
ut ti nye stillinger, ved utgangen av
2014 var det nye medarbeidere tilsatt i
ni av disse.
Handlingsplan for diakontjeneste
Diakonene har rapportert på
planperioden inntil 2013, og utarbeidet
en ny fireårsplan for utviklingen av
diakontjenesten i Bærum. Utkastet til
handlingsplan for perioden 2014-17 tas
med i nytt strategiarbeid for å kunne
vurderes sammen med strategier for
kirkens andre satsingsområder i neste
planperiode, og kommer tilbake til
fellesrådet som en del av en totalplan
for virksomheten.
”Merket for livet”
Oppslutningen om kirkens dåp i
Bærum er redusert de siste årene.
Våren 2012 ble det oppnevnt et utvalg
av medarbeidere fra menighetene for å
se på hvordan Bærums-menighetene
kan styrke sitt arbeid opp mot nyfødte,
deres foreldre og faddere. Prosjektet er
videreført i 2014, det er bl.a. laget nytt
materiell til utsendelse og
dåpspresentasjonen på hjemmesidene
er bearbeidet og har fått ny layout.
Fokus på lokalmenighetene
Som tidligere år har det også i 2014
vært et roterende fokus på to-og-to
menigheter. Kirkeverge og prost har da
vært med på stabsmøter i de
respektive menighetene og
menighetenes representanter har
presentert sine menigheter i
Fellesrådsmøter i aktuell periode.
Råd og utvalg
I hver menighet velges det
vernekontakter.
Arbeidsmiljøutvalget - AMU
Fellesrådet betraktes som
hovedarbeidsgiver fordi det har
hovedtyngden av de ansatte (88
mot 22), og har tre representanter i
utvalget mens biskopen har én
representant. De ansatte har tre
representanter fra fellesrådslinjen
og én fra prestene.
Det ble i mars 2010 vedtatt å
fortsette ordningen med felles
arbeidsmiljø-utvalg i Bærum for
bispedømmelinjen og
fellesrådslinjen, med hovedverneombud i hver linje. AMU består av
to underutvalg - ett for hver av
arbeidsgiverlinjene - som kan
avholde møter separat ved behov.
19
Medlemmer av AMU i Bærum:
Dag Karterud – arbeidsgiverrepresentant – leder i AMU
Per Arneberg - arbeidsgiverrepresentant
Gunnar Næsheim - arbeidsgiverrepresentant bispedømmerådslinjen
Svein Erik T. Andersen - arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen
Camilla Juell - arbeidstakerrepresentant/hovedverneombud
Ragnhild Langø – arbeidstakerrepresentant
Hege M. Mathiassen- arbeidstakerrepresentant
Torunn Jåvold - arbeidstakerrepresentant/verneombud prestene – nestleder i AMU
Vararepresentanter:
Thomas Berbom– vara for verneombud prestene
Beate Ringstad – vara for arbeidsgiverrepresentant
Som observatører i utvalget har møtt
Eldrid Eide Røyneberg (personalsjef i
Oslo bispedømme). Saksbehandler og
sekretær for utvalget er Kristin
Anskau, som er assisterende
kirkeverge og fellesrådets personalsjef.
arbeidsplassene. Rapporten omfatter begge arbeidsgiverlinjene i
Kirken. Det ble funnet høyere
forekomst av ansatte som opplever
seg utsatt for mobbing eller
trakassering i Dnk (7-8%),
sammenlignet med det man
vanligvis finner ved andre norske
arbeidsplasser (5%). I Oslo
bispedømme er tallet hele 9,3 %.
I 2014 har denne situasjonen vært
fulgt opp med følgende tiltak:
Arbeidsmiljøutvalget behandler
saker etter bestemmelser i
arbeidsmiljøloven kap. 7, 7.1 og har
oppgaver etter kap 7, 7.2. Det er
avholdt fire møter og behandlet 30
saker. Dag Karterud ble valgt som
ny leder for AMU i 2014 og Torunn
Jåvold som nestleder.
-
Bærum kirkelige fellesråd er en IA
bedrift, og i 2014 ble IA avtalen
fornyet og signert av partene.
Satsingsområdene for IA-arbeidet i
perioden 2013-2015 ble vedtatt
uendret fra foregående periode:
Mål 1:
Mål 2:
Mål 3:
Mål 4:
-
Fokus på lokale arbeidsbeskrivelser for alle medarbeidere,
HMS-dag for alle vernekontakter
og ledere (kirkeforvaltere og
sokneprester) med tema
konflikter, mobbing og
trakassering,
Retningslinjer for forebygging
og håndtering av mobbesaker.
Handlingsplan HMS:
 Stabsutvikling for hele staber,
både forebyggende og ved
konflikter.
 Styrke opplæring av MR og FR i
rolleforståelse, mandat og
arbeidsmåte
 Kurs for rådsmedlemmer om
roller i samhandlingen råd og
staber (KA-regi).
 Lederutvikling av sokneprest,
kirkeforvalter og MR-leder som
team
Holde høyt jobbnærvær: 96 %
a) Legge arbeidsforholdende til rette
for ansatte med særegne behov for
tilrettelegging.
b) Åpne for arbeidsutprøving for
personer som har behov for det.
Beholde seniorene lengst mulig i
arbeid.
Fokus på psykisk helse.
Mot slutten av 2013 ble det lagt
frem en rapport fra
Arbeidsforsknings-instituttet om
mobbing og trakassering på
20


og sekretær for utvalget er ass.
kirkeverge/personalsjef Kristin Anskau.
Roller/rolleforståelse som et tema
på årlige verne- og HMS-runder
og i medarbeidersamtaler.
Legge vekt på at alle skal ha
arbeidsbeskrivelser og være kjent
med hverandres
arbeidsbeskrivelser – ta
fremlegge og drøfte disse i felles
stabsmøter for å stimulere til økt
forståelse for hverandres
oppgaver.
Kirkefaglige samhandlingsgrupper
Bærumsmenighetenes ansatte barneog ungdomsarbeidere møtes månedlig
på Kirketorget for inspirasjon og
samhandling i Ungdomslederforum.
Dette fagforumet avspeiler den store
ungdomssatsingen menighetene har
fått mulighet til gjennom tilførsel av
kommunale midler til arbeid blant barn
og ungdom. Kateketer,
ungdomsdiakoner, barne- og
ungdomsarbeidere samt trolærere har
her et felles forum for all tematikk
omkring arbeid og oppfølging av barn
og ungdom. Samtalene spenner bredt,
og forumet er et godt sted for
erfaringsutveksling, idémyldring om
nye satsinger, koordinering og
samhandling.
Partsammensatt utvalg - PU
Partssammensatt utvalg behandler
personalsaker etter kirkelovens § 35.
Utvalget består av tre arbeidsgiverrepresentanter oppnevnt av fellesrådet
og to ansatterepresentanter oppnevnt
av de tillitsvalgte i KFT.
I og med at Kirkevergen i Bærum har
fått delegerte fullmakter ved
tilsettinger behandles tilsettinger nå
sjelden i PU. De ansattes
medbestemmelse ivaretas godt i alle
tilsettingssaker i tråd med
tilsettingsreglementet. Derfor er det
normalt bare tilsettinger hvor det er
uenighet at saken kan fremmes til
endelig avgjørelse i PU. Derfor har PU
ikke avholdt noen møter i 2014.
Kateketforum, Kantorforum,
Trosopplæringsforum og Diakonforum
samler regelmessig sine respektive
faggrupper til drøftinger og
samhandling om aktuelle fagtemaer,
samarbeidsprosjekter, etterutdanning,
satsningsområder mv. Disse
medarbeiderne er ofte alene på sitt
fagfelt i den lokale stab, og finner i
disse fora inspirasjon og faglig støtte.
Leder for PU er Arnulf Myklebust.
Kirkevergen møter i PU. Saksbehandler
Fokus på lokalmenigheten
Prosten og kirkevergen har i 2014
videreført prosessen som startet i 2009
med ny prost og kirkeverge, hvor de
setter fokus på lokalmenighetene deres visjoner, utfordringer, virksomhet og medarbeidere.
kirkevergen gjennomfører. Hver måned
får to menigheter et særlig fokus fra
ledelsen ved besøk i menighetsrådsmøte og stabsmøte, hvor lederne
sammen med menighetsråd og stab
drøfter de utfordringer og muligheter
menigheten møter i sitt arbeid lokalt.
Samtidig gjennomføres det medarbeidersamtaler lokalt i begge arbeidsgiverlinjer henholdsvis ved kirkeforvalter og prost.
Dette er viktig input til de to kirkelederne når det gjelder fordeling av
ressurser, og også en del av grunnlaget for de handlingsplaner som
21
Økonomi
Driftsregnskapet for 2014 ble avsluttet
med driftskostnader på ca 58,4 mill.
kroner og et investeringsregnskap med
sum investeringer på ca 1,6 mill.
kroner.
Årets mindreforbruk for 2014 samlet
for drifts - og investeringsregnskapet
er på kr. 1 847 887. Mindreforbruket
på driftregnskapet var kr 1 867 414.
Det utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene.
Tilskuddet til trosopplæringen ble i
2014 økt med vel 3,3 millioner kroner
fra Staten, som følge av økte
bevilgninger til trosopplæringsreformen. Økningen utgjorde 9/12 av den
bevilgningen som blir gitt for 2015.
Kirkevergen har i flere år arbeidet for å
få fremforhandlet en justert tjenesteytingsavtale med kommunen. Avtalen
er fortsatt ikke i havn. Tjenesteyting,
som i hovedsak gjelder IT-tjenester,
forvaltning, drift og vedlikehold av
kirkens eiendommer, vises i
regnskapet både som en kalkulatorisk
inntekt og utgift – og påvirker dermed
ikke resultatet.
Rammetilskuddet fra Bærum kommune
på kr. 38 227 000 ble justert med en
prisvekst på 1,4 prosent av tilskuddet i
2013, og for lønnskompensasjon
knyttet til lønnsoppgjøret 2013.
Konsumprisindeksen fra januar 2014 til
januar 2015 steg 2,0 prosent.
Vedlikehold bygninger
2005
Overført til kirken, øremerket v.hold
Rammetilskudd vedlikehold av
kirkebygg
7 100
Overført fra vedlikehold til drift
Sum vedlikehold av
kirkebygg
-2 000
5 100
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
1 020
1 046
1 058
1 075
1 089
7 390
8 380
8 594
8 697
7 053
9 667
8 390
9 400
9 640
9 755
8 128
1 000
7 400
2013
2014
9 067
9 295
-2 300
5 100
Rammetilskuddet for vedlikehold og
drift av kirkebyggene for 2014 var på
9,3 mill kroner, forbruket var på 7,4
millioner kroner som utgjorde et
mindreforbruk på 1,9 mill kroner.
Lønnsoppgjøret i 2014 var forhandlinger for det første av to nye avtaleår.
Total årslønnsvekst 2013 - 2014 ble av
KA beregnet til 3,42 prosent. Overhenget til 2015 er beregnet til 1,8
prosent. Lønnsøkningen for BKF (eks.
reguleringspremien) utgjorde
kr. 1 222 499. Årets reguleringspremie
inklusiv aga. var kr. 1 259 373 høyere
enn for 2013. Fellesrådet mottok på
slutten av året lønnskompensasjon fra
Bærum kommune etter lønnsoppgjøret, denne kompensasjonen
inkluderer også dekning av økte
pensjonskostnader i tillegg til
lønnsøkningen (minus fratrekk for den
prisveksten som allerede var lagt inn i
rammetilskuddet for 2014).
10 756 9 067 9 295
Tall i 1000 tusen
Årets investeringer i anleggsmidler
gjaldt interiør og orgel i Grinilund kirke
kr. 1 367 262 samt forprosjekt nytt
orgel i Østerås kirke. På slutten av året
ble det investert i en liten EL-bil kr.
194 644 til bruk i 13-20s
kontaktarbeid.
I balansen er regnskapstallene for
eiendeler kirkebygg og kapitalkonto for
kirkebygg er fortsatt foreløpige tall, i
påvente av at alle eiendommene
formeldt blir overført fra Bærum
kommune. (De siste eiendommene ble
ikke overført før i januar 2015.
Kirkevergen anser økonomistyringen
som god.
Menighetenes og fellesrådets
regnskaper revideres av
Kommunerevisjonen.
22
HOVEDOVERSIKT
DRIFTSREGNSKAP 2014
Regnskap
2014
Rev. budsjett
2014
FR sak 42/14
Budsjett
2014
FR sak 33/13
Regnskap
2013
Inntekter
Brukerbetalinger, salg, avg, leieinnt
701 606
715 000
730 000
822 700
Refusjoner/overføringer
6 097 335
6 003 500
4 065 000
5 807 752
Kalk, inntekt ved komm,tj,ytingsavtale
7 910 100
9 604 000
9 604 000
9 741 843
Statlige tilskudd
Tilskudd til drift kirkelig virksomhet fra B.komm*)
Andre tilskudd, gaver, inns, midler
Sum driftsinntekter
6 467 000
6 257 000
2 954 000
2 888 590
40 148 156
38 977 000
39 380 000
37 313 166
17 673
225 000
0
11 415
61 341 870
61 781 500
56 733 000
56 585 465
Utgifter
Lønn og sosiale utgifter
-38 854 329
-38 796 000
-37 846 000
-37 134 806
Kjøp av varer og tjenester
-6 764 664
-7 062 600
-6 229 000
-5 708 472
Refusjoner/overføringer
-1 549 126
-1 781 700
-1 225 000
-1 175 872
Kalk,ut,ved komm, tj,ytingsavtale
-7 910 100
-9 604 000
-9 604 000
-9 741 843
Tilskudd , gaver
-3 296 189
-3 285 000
-2 169 000
-2 539 123
-58 374 408
-60 529 300
-57 073 000
-56 300 114
2 967 463
1 252 200
-340 000
285 351
458 513
450 002
450 000
484 549
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Netto finansinntekter/utgifter
Overføring investeringsregnskapet
Disp. fond netto
Regnskapsmessig merforb (-)/mindreforbruk (+)
-316 452
-691 452
-110 000
-143 815
-1 242 109
-1 010 750
0
41 573
1 867 414
0
0
667 658
Rev.
Budsjett
2014
FR sak 42/14
Budsjett
2014
FR sak 33/13
-1 312 167
-1 667 640
0
-269 646
-300 000
0
-37 485
-1 581 812
-1 967 640
0
-426 133
Tilskudd drift kirke fra Bærum kommune
Tilskudd kirkelig adm, diakoni , ungd.arb
Lønnskompensasjon tariffoppgjøret 2014
Tilskudd fra Bærum kommune
INVESTERINGREGNSKAP 2014
38 227 000
1 921 156
40 148 156
Regnskap
2014
Regnskap
2013
Investeringer i anleggsmidler
Honorar, konsulentjnester , inventar og utstyr
Momskompensasjon
Sum investeringer i anleggsmidler
Egenkapitalinnskudd KLP
-388 648
-121 808
-121 808
-110 000
-106 330
-1 703 620
-2 089 448
-110 000
-532 463
Momskompensasjonen
269 646
300 000
0
0
Tilskudd fra kommune
257 781
257 781
0
125 218
Tilskudd fra menighetsråd
138 805
138 805
0
263 430
Overført fra driftsregnskapet
316 452
691 452
110 000
143 815
Bruk av avsetninger
701 409
701 409
0
0
1 684 093
2 089 448
110 000
532 463
-19 527
0
0
0
Årets finansieringsbehov
Finansieres slik:
Sum finansiering
Udekket (+) / udisponert (-)
23
Menighetsrådenes egen økonomi
De ti Bærums-menighetene hadde i
2014 egne inntekter på 22 052 510, og
da var driftstilskuddet fra Kirkelig
fellesråd på 1,4 mill kroner ikke
medregnet. (Beløpet inkluderer en
ekstraordinær inntekt ved salg av en
leilighet i Bryn menighet på kr 2,9 Mkr.
Ordinære menighetsinntekter utgjorde
19,1 mill kroner, mot 16,7 mill året
før.)
halvparten av kostnadene ved hjelp av
kommunale midler.
Menighetsrådenes økonomi er i stor
grad basert på medlemmenes bidrag i
form av offer og givertjeneste. Totalt
fikk menighetene inn vel kr. 7,3 mill i
form av offer, givertjeneste, innsamlinger, gaver og tilskudd fra andre.
Av innsamlede midler ble 1 952 mill
kroner (17 prosent) videresendt til
andre, bla. til Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon, misjonsorganisasjoner og
lignende. Resten ble brukt for å
gjennomføre menighetenes egen
virksomhet.
De totale driftsutgiftene beløp seg til
kr. 12 210 106. Totalbeløpet inkluderer
lønnsutgifter og honorarer for egenfinansierte stillinger, samt menighetenes andel av øremerkede 50/50
stillinger hvor fellesrådet bidrar med
Bryn
Grinilund
Haslum
Helgerud
Høvik
Jar
Lommedalen
Lysaker Sn
Tanum
Østerås
Bærum FR
Offer
eget arbeid
84 488
84 346
131 868
139 940
175 309
117 763
187 462
46 025
171 180
150 988
Innsaml
eget arb.
106 037
57 736
113 515
184 164
49 292
230 741
28 958
41 004
28 619
207 046
Givertj
Gaver og
SUM
eget arb. tilskudd eget eget arbeid
74 600
432 216
697 341
20 450
159 332
321 864
91 050
80 187
416 620
283 446
30 327
637 877
110 800
178 015
513 416
110 400
101 700
560 604
321 274
101 551
639 245
45 600
45 713
178 342
89 750
289 549
169 300
573 273
1 100 607
5 355 465
Menighetsrådene fikk i 2014 overført
kr. 1 400 000 fra fellesrådet til
menighetens disposisjon, disse
midlene brukes til grunnleggende,
ordinære driftsoppgaver som er
nødvendige for å stå til tjeneste for
innbyggerne når det gjelder lovpålagte
kirkelige handlinger som konfirmasjon,
dåp, vigsel og gravferd. Midlene
Offer til
Innsamlet
andre
til andre
89 174
36 507
43 737
1 000
124 563
102 604
167 237
69 740
110 960
56 349
155 553
104 722
224 286
139 471
76 797
47 038
67 886
96 925
123 195
114 842
SUM til
andre
125 681
44 737
227 167
236 977
167 309
260 275
363 757
123 835
164 811
238 037
1 952 586
TOTALT
823 022
366 601
643 787
874 854
680 725
820 879
1 003 002
302 177
454 360
1 338 644
7 308 051
% andel til
eget arbeid
85 %
88 %
65 %
73 %
75 %
68 %
64 %
59 %
64 %
82 %
73 %
brukes også til nødvendige kontorhold
og andre driftsutgifter for de
fellesrådsfinansierte stillinger så som
kateket, diakon, organist, kirketjener
og andre stillinger som fellesrådet
stiller til rådighet i menighetene, og til
kontorhold og IKT-tjenester for
prestene.
Administrasjon og ledelse
Svein Erik Tøndel
Andersen er kirkeverge i
Bærum. Kirkevergens
ledergruppe bestod i
2014 av assisterende
kirkeverge Kristin
Anskau, kirkeforvalterne Flemming
Sohn Andersen (Haslum, Helgerud
og Tanum), Finn-Ole Langø
(Grinilund), Åse Fjogstad (Østerås),
Hanne Vibeke Winter-Hjelm (Bryn,
Lommedalen og Jar) og Gunnhild
Lande Anda (Høvik og LysakerSnarøya) - samt sekretariatsleder
Anne Lise Jensen, økonomisjef Kari
Krohn og ansvarlig for
24
menighetsregnskap Berit Robsahm
Berg. Kirkeforvalterne er
stabsansvarlige og representerer
kirkevergen i de ti lokale
menighetsstabene.
økonomiforvaltning og regnskapsføring for menighetene og
fellesrådet, IKT-ledelse, lønn og
personalarbeid.
Kirkelig fellesråd i Bærum fikk i
2014 statlige trosopplæringsmidler
til samtlige ti menigheter. Tidligere
har kun Haslum og Lommedalen
mottatt midler til trosopplæring.
Det er i løpet av 2014 tilsatt i 9 av
10 stillinger. Siste stilling ble lyst ut
i desember, med tilsetting i februar
2015.
Bemanningssituasjonen
Kirkelige fellesråd i Bærum hadde
ved utgangen av året 60,9 årsverk
fordelt på 88 medarbeidere i hele
eller delte stillinger. Av disse er 3,7
årsverk menighetsfinansierte
stillinger, blant annet i 50/50stillinger i ungdomsarbeidet, samt
8,1 årsverk eksternt finansiert
innen trosopplæring.
Sykefraværet
Gjennomsnittlig sykefraværsprosent
i 2014 var 6,7 % mot 5,2 % i 2013.
Fraværet blant menn har gått litt
opp fra 1,9 til 3,3, mens det hos
kvinnene har gått fra 6,6 (2013) til
8,1 % i 2014. Noen få
langtidssykemeldte slår tydelig ut i
statistikken når det totale antallet
som er med i beregningene ikke er
flere enn i overkant av 80 personer.
Årsgjennomsnittet for 2014 ligger
noe over SSB. SSB sine tall er
justert for sesong- og
influensajusteringer.
Stillingshjemlene omfatter bl.a. 10
kateketer, 13 diakoner (herav 5
ungdoms-diakoner og 1
institusjonsdiakon), 8
trosopplæringsmedarbeidere, 3,8
barne- og ungdomsarbeidere, 8,5
kantorer/organister, 3 sekretærer
på menighets-kontorene og 3,2
sekretærer på kirketorget. Fire
kirkeforvaltere leder stabene i
menighetene.
Kirkevergens stab består av fire
medarbeidere som ivaretar
2014
Periode 1.kv.14
Menn
6,7
Kvinner
8,4
Totalt
7,9
Bærum Kirkelige Fellesråd
SSB - sykefravær/egenm. alle næringer
2.kv.14 3.kv.14 4.kv.14 Gj.snitt 1.kv.14 2.kv.14 3.kv.14 4.kv.14 Gj.snitt
3,3
4,9
3,4
0,8
2,2
5,2
4,6
5,0
4,9
8,1
8,1
8,4
8,2
7,4
8,6
7,8
8,0
8,3
6,9
6,0
6,0
6,7
6,7
6,0
6,3
6,4
6,3
Fraværstallene er uten sesongjusteringer. SSB
tall er for alle næringer.
25
Diagrammet nedenfor viser totalt fravær for menn og kvinner 2012, 2013 og 2014
prosent
Totalt fravær
BKF
SSB alle næringer
12.0
10.0
8.0
6.0
4.0
2.0
0.0
Studiepermisjoner
Bærum kirkelige fellesråd vedtok i
2003 en studiepermisjonsordning
for sine ansatte. Formålet med
ordningen er å inspirere og
motivere ansatte i Bærum Kirkelige
Fellesråd i tjenesten ved å tilby en
studiepermisjonsordning hvor fokus
er rettet mot faglig- og personlig
utvikling og fornyelse.
Permisjonsordningen gjelder for alle
fast ansatte i Bærum kirkelige
fellesråd som har vært ansatt i
organisasjonen i minst fire år på
søketidspunktet. Det gis inntil åtte
ukers permisjon med lønn for
ansatte i mer enn 50 % stilling. Det
gis inntil 4 ukers permisjon med
lønn for ansatte i stillinger mindre
enn 50 %. I 2014 ble det innvilget
fire studiepermisjoner fordelt på
ulike stillingskategorier: en kateket,
en leder, en diakon og en kantor.
For øvrig har kirkevergen løpende
kontakt gjennom året med de
tillitsvalgte i blant annet
tilsettingssaker.
Organisasjonene som nå utgjør KFT
er følgende: Diakonforbundet:
Mariann Solberg Lindtjørn,
Kateketforeningen: Hjalmar Zuk,
Musikernes fellesorganisasjon:
Anne Opedal, Presteforeningen:
Christian Otto Ruge (ut mai 2014)
og Delta: Berit Robsahm Berg.
(Utvalget har ikke valgt ny leder.)
HMS-opplæring
Det ble i oktober 2014 avholdt HMS
kurs for alle vernekontakter, ledere
og sokneprester med tema
psykososialt arbeidsmiljø – fokuset
på første del av dagen var
”Konflikter, mobbing og
trakassering”. Andre del av kurset
var innføring i nytt avvikssystem fra
Infotjenester. Kurset ble
gjennomført i samarbeid med
Psykologbistand, NAV og
Infotjenester.
KFT (Kontaktforum for tillitsvalgte)
Tillitsvalgte innenfor Bærum
Kirkelige Fellesråds tariffområde
utgjør KFT, som er opprettet for å
ivareta organisasjonenes rett til
medbestemmelse. Det har blitt
avholdt ett møte i 2014.
Hovedsaken i 2014 har vært
revidering av ny lønnspolitikk i
forbindelse med årets lønnsoppgjør.
Nye retningslinjer for
forebygging og håndtering av
mobbesaker
Vernekontaktene i Bærum har i
2014 sammen utarbeidet
retningslinjer for både forebygging
26
og håndtering av mobbesaker. Det
ble tatt utgangspunkt i retningslinjer utarbeidet i et samarbeid
mellom Kirkelige Fellesråd i Oslo og
Oslo Bispedømmeråd. Rutinene for
håndtering av mobbesaker i Bærum
er identisk med vedtatte rutiner i
Oslo. De vedtatte retningslinjene
blir i 2015 inkludert i HMS
håndboken og gjennomgått i alle
staber i forbindelse med nye HMS
runder.
psykososialt arbeidsmiljø i sine
HMS-runder. I tillegg har
menighetene valgt tre andre HMS
områder hver. Resultatene av
vernerundene ble presentert for
AMU i januar 2015. Avvikene som
ble funnet i forbindelse med HMSrundene i 2014 løses lokalt, eller
tas inn i Fellesrådets sin
handlingsplan for vedlikehold.
Seniorpolitiske tiltak
God seniorpolitikk handler om å
verdsette, utvikle og stille krav til
dem som arbeider i fellesrådet
samtidig som man er fleksibel
innenfor de muligheter som finnes.
Grunnholdningen er at seniorer er
en ressurs med verdifull
kompetanse som menighetene i
Bærum trenger, og at mennesker
lærer og utvikler seg gjennom livet.
Aldersmangfold er en viktig verdi i
oppbygging og utvikling av en
arbeidsplass, Kirken trenger både
”gammel” og ”ny” kompetanse for å
få til en god utvikling.
Avviksmeldinger.
Det er i 2014 kommet tre
avviksmeldinger til Kirkevergen. To
av disse handler om arbeidsmiljø og
den siste er en melding om en
personskade.
I 2014 innførte fellesrådet et
webbasert avvikssystem fra
Infotjenester. Alle verneombud,
ledere og kirketjenere ble kurset i
systemet i oktober, og det var i
drift før årsskiftet. Systemet har en
app som kan lastes ned på
mobil/I-pad og som forenkler
registrering av avvik. Lederne
følger opp avvik gjennom et
webbasert saksbehandlingssystem
som forenkler oppfølgingsprosessen og gir en helhetlig
oversikt over avvik som meldes i
hele organisasjonen.
I 2014 var totalt åtte seniorer
ansatt i Bærum kirkelige Fellesråd.
Fellesrådet vedtok i september
2010 seniorpolitiske virkemidler
som en prøveordning for 2011 og
2012. AMU anbefalte at ordningen
skulle videreføres og Fellesrådet
vedtok en noe revidert utgave i sitt
møte juni 2013:
HMS satsingsområder
AMU har vedtatt et årshjul for HMSarbeidet som sikrer at det blir fokus
på målene for IA arbeidet og at
rutiner for HMS arbeidet blir fulgt.
Det har blitt foretatt vernerunder i
nesten alle stabene og resultatene
av disse er blitt sendt videre til
Kirkevergen og der blitt innarbeidet
i en samlet handlingsplan.
Kirkevergen ba alle i 2014
menighetene om å ha fokus på



27
Seniorsamtale før fylte 62 år –
milepælsamtaler for avtale om ev.
seniortiltak.
Rett og plikt til vedlikehold og
videreutvikling av kompetanse skal
vektlegges.
Arbeidstakere i hel stilling gis
muligheter til å velge mellom
tjenestefri med lønn 10 arbeidsdager
pr år fra fylte 62 (og 14 fra fylte 64)
eller en årlig bonus på 20.000.



Det er mulig å velge en delt løsning
med for eksempel 5 dager fri og halv
utbetaling.
Ved lønnspolitiske drøftinger skal
verdien av seniorer løftes fram.
Arbeidstakere i hel stilling gis ved
fylte 60 år tilbud om fysisk trening
med inntil 4 timer i måneden i
arbeidstiden.


Arbeidstakere kan fra fylte 55 år
delvis frigjøres som veiledere for en
eller flere yngre og nye
medarbeidere. Veiledningen skal
innarbeides i ordinær arbeidstid.
Mulighet for hel eller delvis AFP
(Avtalefestet pensjon).
IKT-løsninger
Kirkelig fellesråd betjenes i prinsippet
av Bærum kommunes IKT-avdeling,
idet data og telefonservice er en del av
tjenesteytingsavtalen mellom
kommunen og rådet. Ferdigstillelse av
en oppdatert drifts- og supportavtale
har i fire år vært bebudet fra
kommunens side, uten at denne er
konkretisert eller signert av partene
ennå. Kommunens servicekapasitet
overfor Kirkens medarbeidere har vært
meget begrenset, og fellesrådet og
menighetene har også i 2014 opplevet
betydelige kommunikasjonsproblemer
og manglende tilgjengelighet.
Kirkevergen ser det derfor som
nødvendig å vurdere alternative
løsninger som kan ivareta de behov
organisasjonen har for oppfølging på
datasiden.
Dette er tjenester mange benytter seg
av. For dåp fungerer dette på den
måten at dåpsfamiliene, når det passer
for dem, går inn på våre nettsider og
ser hvilke datoer som er ledig for dåp i
den ønskede kirke, fyller ut de
nødvendige personalia-opplysninger og
sender skjemaet elektronisk til oss.
Hver morgen blir innkomne skjemaer
sjekket, og dåpsfamiliene får en mail
tilbake med bekreftelse av plassen
(evt. tilbud om annen dato hvis det er
fullt) og ytterligere informasjon om dåp
i kirken. Hver gudstjeneste med dåp
tildeles det antall plasser menighetene
har satt opp i gudstjenestelistene og
ligger så valgbare på webpåmeldingen
inntil de er fullbooket.
Også i 2014 har vi sendt ut et eget
brev til alle familier med nyfødte (der
enten mor eller far er medlem av Den
norske kirke) for å fortelle om
webpåmeldingen og om dåp i Den
norske kirke.
Programvareløsninger og kurs
Kirken i Bærum benytter nå webbaserte verktøy for medlemmenes
påmelding til dåp og konfirmasjon.
Alle medarbeidere er tilknyttet felles
planleggings- og samhandlingsverktøy:
Medarbeideren, Labora Gudstjeneste
og Labora Menighet fra Agrando.
Det føres nå elektronisk kirkebok, med
elektronisk utveksling av data fra våre
lokale registre til det sentrale
medlemsregisteret i Den norske kirke.
Dette kom på plass i 2014, og
innebærer at vi nå slipper dobbeltføring i flere ulike registre.
28
legge inn samme data flere ganger.
Når for eksempel en gudstjeneste blir
lagt inn i lokalt fagsystem, vil den også
vises i kalenderen på hjemmesiden og
som en avtale i planleggingskalenderen
for de medarbeidere og lokaler som
det gjelder.
For nyansatte gjennomføres interne
kurs både i Medarbeideren og Labora
etter behov. Det har i tillegg vært
tilbud om stabskurs med gjennomgang
av de programmene vi benytter og
hjelp til oppgraderinger. Stabskursene
har vært holdt lokalt i hver enkelt
menighet og har vist seg å være en fin
mulighet til å ta opp ulike spørsmål og
finne løsninger på forskjellige
utfordringer i hverdagen, av IT-messig
karakter. Disse kursene har vært holdt
av intern kursholder, som har ivaretatt
dette på en veldig god måte ift
menighetenes spesielle behov.
Nye hjemmesider for de enkelte
menigheter og for fellesrådet er
utviklet og implementert i 2014. Mange
bruker nettbrett og mobil, og den nye
webløsningen fungerer godt også på
disse. Vi benytter samme leverandør
som tidligere, men i en oppdatert og
ny versjon.
Våre kirkelige fagsystemer gjør at vi
får et effektivt samspill og slipper å
Informasjon og samfunnskontakt
Medieomtalen av menighetene og
Bærums-kirken generelt har vært
tilfredsstillende i 2014. Kontakten med
lokale nyhetsmedier har vært god,
men det er ennå stort potensiale for
profilering både for den enkelte
menighets aktiviteter og for fellesskapets saker. Her er mange uløste
oppgaver som kunne ha styrket
menighetenes og kirkens synlighet,
men hvor ressurssituasjonen begrenser
oss.
regelmessig møter kommunens
eiendomssjef, enhetsleder for
utbygging og for FDV har fungert etter
hensikten i 2014. Det avholdes nå også
regelmessige dialogmøter mellom
kirkevergen ledelsen i Kultur og
samarbeid i forbindelse med plan- og
budsjettprosessene. Samhandlingen
med gravferds- og
kirkegårdsavdelingen fungerer også
meget godt.
Det avholdes regelmessige møter med
ulike nivåer og etater i kommunen, og
det arbeides med å styrke kontakten
også med kommunens folkevalgte.
Samarbeidsklimaet betegnes av begge
parter som meget godt.
Bærum kirkelige fellesråds kontaktarbeid i forhold til Bærum kommune er
aktivt og velfungerende. Det nye
samhandlingsorganet når det gjelder
kirkebygg hvor kirkevergen
29
Kirker
Overføring av kirkelig eiendom
Endringene i Kirkeloven i 1997 innebar
at alle kirker, kirkegårder og menighetshus skulle overføres fra kommunen
til soknet ved kirkelig fellesråd.
I Bærum har denne prosessen tatt
svært lang tid. Etter flere års forhandlinger ble saken løst og formelt bragt i
orden ved at eiendommene i 2014 ble
tinglyst på det enkelte sokn. Ved
årsskiftet var kartforretninger og
tinglysing gjennomført på nesten alle
eiendommene, og de resterende kom
på plass tidlig i 2015.
nå ikke har egen forvalter men er lagt
inn i samme rodesystem som skoler,
kulturbygg osv.
Realitetene ble heller ikke i 2014 som
forventet. En rekke vedlikeholdsbehov
som var påvist og budsjettert ble ikke
gjennomført. Det er enighet om at
behovene er større enn budsjettrammene. Likevel var det ved årets slutt
fortsatt et udisponert mindreforbruk
fra på FDV Kirker på vel tre millioner
kroner. Dette overføres til 2015, og
fellesrådet forutsetter at dette
disponeres i tillegg til den vanlige
budsjettrammen til forvaltning, drift og
vedlikehold.
Gravplasser, kirker og menighetshus er
etter dette overskjøtet på det enkelte
sokn, og forvaltes og disponeres etter
loven av Kirkelig fellesråd
v/Kirkevergen.
Årsaken til at vedlikeholdsmidlene ikke
ble benyttet oppgis å være omorganisering av vedlikeholdsenheten i
kommunen samt kapasitetsutfordringer
på plan- og prosjektledelse i
kommunens eiendomsavdeling.
Svikt i vedlikehold av kirker
Kommunens plikt til å bevilge midler til
forvaltning, drift og vedlikehold av
kirker er fastlagt i Kirkeloven. I Bærum
løses p.t. dette i form av en tjenesteytingsavtale mellom fellesrådet og
kommunen. I 2010 gjennomførte
fellesrådet og kommunen en kartlegging som påviste et etterslep på vel
tretti millioner kroner på vedlikeholdet
av kirkene. Det har i etterkant vært en
dialog hvor kommunepolitikere,
eiendomsavdeling og kirkeverge har
lagt til rette for en opptrapping som på
sikt vil kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet.
Kommunens ansvar for drift og
vedlikehold av kirkens eiendommer
skjer innenfor rammen av tjenesteytingsavtalen. Kostnadene til drift og
vedlikehold av kirker i 2014 gikk ned
fra 8 707 000 i 2013 - og fordeler seg
slik:
Forvaltning, drift og vedlikehold av kirker
2014
Energi
Kirkene ble i 2011 overført til
kommunens vanlige vedlikeholdsplan,
på linje med andre kulturbygg, skoler
etc. - og det ble forespeilet at dette
ville kunne sørge for den nødvendige
oppgradering. I 2013 gjennomførte
kommunen en omorganisering av
forvaltnings-ansvaret, slik at kirkene
1.912
Forsikringer
209
Vakthold
143
Kommunale avgifter
287
Renhold
1.878
Vedlikehold
2.284
Serviceavtaler, reparasjoner, vaktm.
1.755
7.370
30
Investeringer i kirkebygg
Prosjekteringen av nytt kirkebygg i
Grinilund var ferdig ved inngangen til
2013, og den gamle kirken ble revet
før påske 2013. Menigheten innstilte
mye av sin virksomhet i 2013 og
begynnelsen av 2014. Den nye kirken
ble ferdigstilt 1. mars 2014, og vigslet
på Maria Budskapsdag 23. mars 2014.
Menigheten har fått en ny, tidsmessig
kirkesal med plass for 250 mennesker,
samt tilleggsareal i menighetssalen
som til sammen gir den nye kirken er
kapasitet på 350.
Kommunestyret bevilget i 2014 midler
til en servicebygning ved
middelalderkirken på Haslum.
Bygningen skal romme dåpssakristi,
undervisningsrom og HC-toaletter for
middelalderkirken. Servicebygningen
forventes ferdigstilt i 2016.
Ny kirke på Fornebu har tidligere vært
inne i handlingsplanen, men har de
siste årene vært stilt i bero inntil
utbygging og tilflytting i Fornebuområdet tilsier at arbeidet med
kulturbygg og kirke på Fornebu senter
kan komme i gang igjen. Fellesrådet
satte i 2013 prosjektet på kartet igjen,
da man allerede ser sterkt øket
innflytting i området. Lysaker/Snarøya
ligger an til å få omkring 18-20.000
kirkemedlemmer når utbyggingen på
Fornebu er ferdig, og det er
bekymringsfullt at prosjekteringen
fortsatt ligger på is i kommunen. Dette
forhold ble tatt opp av menigheten og
kirkevergen også i 2014. Kommunen
bekrefter at kommunestyrets tidligere
vedtak om å bygge kirke, bibliotek og
kultursenter på Fornebu står fast, men
at tiden ennå ikke er inne for å gå
videre med prosjektet.
Etter at kommunestyret i 2013 bevilget
26 mill kroner til nytt kirkesenter ved
middelalderkirken på Tanum, kom
planarbeidet i gang i løpet av 2014.
Kirkevergen har etter å ha hørt
lokalmenigheten lagt premissene for et
menighetssenter med menighetssal,
dåpssakristi, HC-toaletter for kirken
samt kontorarbeidsplasser for
menighetens ansatte. Kirkesenteret
forventes innviet i 2016.
Sandvika er landets eneste by som
ikke har egen kirke. Kirkevergen og
Bærum kommune har hatt dialog om
denne utfordringen flere ganger de
siste årene, og håpet er fortsatt at
kirkens behov for en konsert-, diakoniog seremonikirke i sentrum kan løses
innen rimelig tid.
Takk for innsats og samarbeid!
Bærum kirkelige fellesråd har hatt et aktivt år også i 2014. Virksomheten preges fortsatt i
noen grad av de betydelige nedskjæringer og omstillinger som har skjedd de siste årene,
men arbeidsform og organisasjon må nå sies å være godt stabilisert. Tilførsel av friske
kommunale midler til kirkens omsorgsarbeid og barne- og ungdomssatsing de siste årene,
samt de nye statlige midlene til trosopplæring som kom i 2014, har øket og beriket Kirkens
arbeid og styrket vår tilstedeværelse i Bærums-samfunnet.
Det holdes et høyt aktivitetsnivå i menighetene og i sentraladministrasjonen, noe som skjer
til tross for at den administrative bemanningen i stabene er minimal (og betydelig mindre enn
31
i andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med). Menighetene og fellesrådet
gjorde et viktig strategisk valg ved de store budsjettreduksjonene for fem år siden, ved å
styrke de kirkefaglige stillingene samtidig som man reduserte og sentraliserte den
administrative bemanningen. Vi har fortsatt tro på at dette var den riktige veien å gå, selv
om det innebærer mer administrative rutiner og oppgaver på fagstillingene ute i menighet.
I stor grad har vi maktet å rasjonalisere rutinefunksjonene ved å ta i bruk data- og
webbaserte løsninger som har bidratt til å øke servicenivået og tilgjengeligheten.
Vi ser til fulle effekten av Kirketorget, som nå fungerer etter planen som menighetenes
felleskontor. Tilbakemeldingene både fra menigheter, staber og fra våre medlemmer er
positive, og servicegraden overfor våre medlemmer er på denne måten øket til tross for
reduserte midler.
Som kirkeledere ser vi diakonien, kirkens omsorgstjeneste, som en sentral del av kirkens
oppdrag i Bærum. Vi er derfor stolt over at menighetenes og våre medarbeideres tydelige
satsing på diakoni har gitt så gode resultater. Vi er takknemlige for de resultater som viser at
kirken kan utgjøre en forskjell for Bærums befolkning. I år er vi spesielt stolte av at vårt
ungdomsdiakonale arbeid i 13-20 har vakt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og at vi
i 2014 ble tildelt den europeiske diakoniprisen ’Eurodiakonia 2014’. Vi gratulerer våre
medarbeidere og ledelsen med prisen, og lar oss inspirere til fortsatt nytenkning både innen
omsorgsarbeid og på andre sektorer innen vår virksomhet.
Gjennom samhandling og samarbeid, og dels ved at tjenester utøves på tvers av menighetsgrensene, har vi fått fornyet tro på at vi skal kunne levere ”mer kirke for pengene”. Denne
arbeidsformen viderefører vi nå også som trosopplæringsreformen rulles ut i full bredde her i
Bærum - her utnytter vi personal- og økonomiressursene optimalt til glede for barn og
ungdom i Bærum som har krav på et tilnærmet likeverdig opplæringstilbud uansett hvor i
kommunen de bor.
Frivillige medarbeidere og de folkevalgte i råd og utvalg har deltatt aktivt og engasjert seg i
arbeidet, og vi retter en stor takk til alle for innsats og samarbeid. Gjennom åpen og kreativ
dialog har vi sammen funnet gode og fremtidsrettede løsninger.
Vi takker våre medarbeidere for sterkt engasjement og god innsats også i 2014. Vi merker
oss en voksende grad av vilje til samhandling og nytenkning i arbeidet, og berømmer den
måte særlig våre nye trosopplæringsmedarbeidere er tatt imot på og innlemmet i stabene.
Arbeidet med iverksettelse av dette viktige arbeidet har inspirert og vitalisert våre staber og
frivillige i året som gikk.
Kirkelig fellesråd i Bærum takker alle i menighetsråd, i andre utvalg og råd, de frivillige og
presteskapet med prosten for et godt samarbeid i 2014. Vi er inne i en god utvikling med
godt samarbeid og fremtidsrettede visjoner i vårt felles arbeid.
Kirkelig fellesråd takker Bærum kommune ved ordfører, rådmann og administrasjon for et
godt samarbeid i 2014. Vi setter stor pris på at kommunens politikere i budsjettbehandlingen for 2015 så tydelig la tilbake de midler som administrativt var foreslått redusert
i kirkens budsjetter. Forsterket kontakt og positiv samarbeidsvilje har preget samhandlingen
gjennom hele året, spesielt med kommunens ledelse og medarbeidere innenfor Eiendom,
Gravferdsforvaltning og Kultur og samarbeid. Spesielt vil vi takke kommunens to
representanter i Kirkelig fellesråd for stort engasjement, god dialog og viktige innspill i våre
prosesser.
Sandvika, mai 2015
Stein Øgrim
Svein Erik Tøndel Andersen
fellesrådets leder
Kirkevergen i Bærum
32