VISJON FOR BÆRUM KIRKELIGE FELLESRÅD
Transcription
VISJON FOR BÆRUM KIRKELIGE FELLESRÅD
Årsmelding 2014 Kirkelig fellesråd i Bærum Vedtatt i Kirkelig fellesråds møte 7. mai 2015 1 Visjon Den norske kirkes virksomhet i Bærums-menighetene er fundert på denne visjonen: I Kristus, nær livet – en - bekjennende, - misjonerende, - tjenende og - åpen folkekirke. Satsingsområder Følgende satsingsområder lå til grunn for kirkens arbeid i Bærum i 2014: Dåp, trosopplæring og barne- og ungdomsarbeid Kirkens omsorgsarbeid (diakonien) Gudstjenesteliv Kirkemusikk og kultur Hovedmål Bærum kirkelige fellesråd ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig i lokalsamfunnet ved å Styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap Utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet Fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet Den norske kirke i Bærum Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noen av de målene som er nådd i løpet av 2014. Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996 er soknet eget rettssubjekt. Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen (jf Kirkeloven § 2). Den norske kirke i Bærum er inndelt i 10 sokn: Bryn Jar Grinilund Lommedalen Haslum Lysaker/Snarøya Helgerud Tanum Høvik Østerås To sidestilte folkevalgte organer opptrer på vegne av soknet: - Menighetsrådet, som har ansvaret for det kristelige liv i soknet (dvs innholdet i virksomheten), og - kirkelig fellesråd som har ansvar for ansatte, drift og organisering og som etter loven forvalter bygningsmassen, kirkegårdene, arbeidsgiveransvaret og har ansvar for alle øvrige administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknet. 2 Fellesrådets oppgaver I kirkelovens § 14 slås det fast at menighetene gjennom kirkelig fellesråd skal samarbeide om visse oppgaver. Dette gjelder: Administrative og økonomiske oppgaver, bl.a. koordinering av budsjettarbeidet på vegne av menighetene. Mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen. I dette ligger det bl.a. å koordinere de planene menighetene har for sin virksomhet, og fordele tilgjengelige ressurser til disse. Arbeidsgiveransvar (tilsettelser, ledelse, arbeidsmiljø, HMS-arbeid, IA-oppfølging, lønnsforhandlinger, stillingsinstrukser mm.) Koordinere ressursbruken og fremme samarbeid og mellom menighetene. Ivareta det ansvaret soknene har ift kommunen. Dersom et menighetsråd ønsker å benytte sine innsamlede midler til oppretting av en lokal stilling, skal kirkelig fellesråd godkjenne at dette kan skje. Rådet skal i tilfelle bl.a. vurdere om menighetsrådet har økonomisk evne til å bære de fremtidige lønnsutgiftene til stillingen. Slik godkjenning innebærer ikke at fellesrådet tar på seg noe finansielt ansvar eller arbeidsgiveransvar for stillingen, menighetsrådet vil i utgangspunktet fullt ut ta på seg de plikter som følger med det å ta arbeidsgiveransvaret, bla a fremtidige pensjonsforpliktelser.) Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirken lokalt på best mulig måte. Fellesrådet har på mange områder fullmakt til å fatte selvstendige vedtak på vegne av menighetene. Fellesrådet skal utfordre soknene til samarbeid og kompromissløsinger. Fellesrådet er videre viktig som talerør for menighetenes felles strategi, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen. I kirkelovens § 14 gis fellesrådet også disse konkrete oppgavene: Forvaltning av arbeidsgivaransvaret gjennom å - opprette/nedlegge stillinger - tilsette/si opp arbeidstakere - ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler) - ledelse og arbeidsmiljø - utøve styringsretten over ressursene. Forvaltning av den felles økonomien - midler fra kommunen - midler fra staten - midler fra bispedømmerådet - midler som menighetsrådene overlater til fellesrådet - inntekter og formue i fond - gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger osv. I tillegg til de oppgaver som nevnes ovenfor, skal kirkelig fellesråd ivareta følgende oppgaver: - Vedta planer for kirkelig virksomhet i kommunen, kl § 14 - Fastlegge satser for og kreve inn vederlag Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder. Anskaffelse og drift av menighetskontorer. Lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, herunder også tilrettelegging for funksjonshemmede. for utleie av kirker og menighetshus. kl § 20 - Vedta økonomireglement for menighetene - Gi fullmakter til menighetsrådene, kl § 14 - Tilsette kirkeverge og andre medarbeidere - Opprette og gi fullmakt til partssammensatte utvalg, Kirkelovens § 35 3 Menighetsrådets oppgaver er beskrevet i Kirkeloven (kl § 9) og har som formål ” å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samles om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet”. - Gjøre fremlegg om avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav, som skal fastsettes av kommunen, kl § 21. - Vedta kirkegårdsvedtekter som skal godkjennes av bispedømmerådet. (De to siste oppgavene har kirkelig fellesråd i Bærum delegert til Bærum kommune.) Kirkelig fellesråd i Bærum Kirkelig fellesråd i Bærum består av 12 medlemmer: Ett medlem valgt fra hvert sokn, en representant fra Bærum kommune samt prosten som fast medlem. Kirkevergen har tale- og møterett i rådet, og er rådets sekretær. Menighetsrådet vedtar virksomhetsplan for soknet, og har økonomiansvaret for rådets egen økonomi (dvs. den del av virksomheten som finansieres med innsamlede midler). Kirkevergen er daglig leder av fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomistyring, tilsettinger og arbeidsgiverspørsmål, samhandling med Bærum kommune mv. Fellesrådets virkeområde har sammenfallende geografiske grenser med Bærum kommune og med Bærum prosti. Fellesrådet har ansvar for: • • • • • • Forvaltning Drift Vedlikehold Brann og innbruddssikring Universell utforming Andre behov for utvikling/ oppgradering av bygget • Ta betalt for leie av kirkene Menighetsrådene Menighetsrådet i det enkelte sokn består av 5-10 medlemmer valgt av soknets stemmeberettigete medlemmer ved Kirkevalget, og med soknepresten som fast medlem. 4 Kirkelig aktivitet i 2014 Det er stor aktivitet i Den norske kirkes menigheter i Bærum. Kirkelige handlinger Her følger en oversikt over kirkelige handlinger i det enkelte sokn, slik disse tallene årlig innrapporteres til SSB’s Årsstatistikk for Den norske kirke. Menighet Bryn Grinilund Haslum Helgerud Høvik Jar Lommedalen Lysaker/Snarøya Tanum Østerås 2013 2014 Døpte 63 56 1 15 111 120 28 31 96 100 75 63 82 79 67 60 91 91 71 37 2013 2014 Konfirmerte 56 76 28 27 75 95 57 73 109 121 110 139 122 110 60 69 84 108 104 86 2013 2014 Vigde 6 9 1 1 26 24 8 4 12 16 2 6 15 14 12 10 23 13 11 8 2013 2014 Gravlagte 111 99 22 31 98 74 91 93 157 125 44 46 46 43 31 37 72 83 110 112 2013 2014 Gudstjenester 73 100 24 46 100 101 71 71 161 158 79 79 99 92 66 59 86 90 134 87 Sammendrag for hele Bærum fellesrådsområde: Dåp 652 685 727 718 Totalt 2014 Totalt 2013 Totalt 2012 Totalt 2011 Konfirmerte 904 805 883 830 Vigde 105 116 121 107 Gravlagte 743 782 802 758 Gudstjenester 883 893 842 878 1000 900 800 700 600 Totalt 2011 500 Totalt 2012 400 Totalt 2013 300 Totalt 2014 200 100 0 Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte 5 Gudstjenester Totalt antall dåp gjennomført i kirkene våre har fortsatt å gå litt ned i 2014 til 652 dåp, mot 685 dåp i 2013 og 727 dåp i 2012. En faktor som her spiller inn er fødselstallet for Bærum, som i Totalt 2014 Totalt 2013 Totalt 2012 Totalt 2011 Dåp i kirke i Bærum 652 685 727 718 Totalt antall dåp bosatt i Bærum 1.1. – 31.12. 707 772 807 848 2014 var på 1326 fødte - en svak nedgang fra 2013, hvor det ble født 1379. Likevel registrerer vi en nedgang i andel av årskullet som døpes i kirken. Fødte Bærum Totalt antall dåp i % av fødte 1326 1379 1450 1310 53 % 55 % 55 % 64 % Antall kirkebryllup er også færre enn forrige år, med 105 vielser i 2014 mot 116 i 2013. Antall konfirmanter økte i 2014. Totalt ble 904 konfirmert i kirkene våre. Ser man på andel av årskullet, er den på 55% for 2014 mot 53% for 2013. Antall gravferder (utført av prest fra DNK) gikk også litt tilbake, fra 782 i 2013 til 743 i 2014. Totalt 2014 Totalt 2013 Totalt 2012 Totalt 2011 Konfirmerte 904 805 883 830 Årskull 14-åringer 1649 1505 1622 1466 Andelen konfirmanter av medlemmer/tilhørige i Den norske kirke var på 69 %, mot 68 % året før. Også her en forsiktig økning. I % av årskull 55 % 53 % 54 % 57 % 14-åringer medlemmer i DNK 1302 1177 1263 1219 I % av medlemmer 69 % 68 % 70 % 68 % Befolkning og medlemsutvikling Antall medlemmer i Den norske kirke ved årsskiftet er 81 957, dette er en liten nedgang på (0,15 %) fra 2013 hvor det var registrert 82.075. for utmeldingene, trekker vi den slutning at hovedtyngden av utmeldingene har en klar sammenheng med Kirkemøtets vedtak om ikke å vie homofile/lesbiske par, hvorpå mange meldte seg ut i protest. Noen meldte seg også inn i samme periode. Antall innmeldte i 2014 er 16, mot 22 året før. Antall utmeldte har økt markant fra 2013 til 2014, med totalt 237 utmeldte i 2014, mot 116 utmeldte i 2013. Ser vi på tidspunktet 6 Befolkning Medlemmer* Medlemmer* Endring Medlemmer i % 2014 31.12.2014 31.12.2013 i 2014 2014 Bryn 13 389 8 700 8 865 -165 65 % 4 643 3 565 3 625 -60 77 % Haslum 12 887 9 223 9 222 1 72 % Helgerud 11 888 7 159 7 261 -102 60 % Høvik 18 457 12 437 12 482 -45 67 % Jar 12 632 8 961 9 008 -47 71 % Lommedalen 11 811 8 775 8 806 -31 74 % Lysaker/Snarøya 10 496 6 765 6 198 567 64 % Tanum 13 151 8 241 8 381 -140 63 % Østerås 11 166 8 131 8 227 -96 73 % 120 520 81 957 82 075 -118 68 % Grinilund Totalt * Medlemmer og tilhørige Medlemstallene fra Kirkerådet er pr 31.12.2014 Befolkningstallene fra Bærum kommune er pr 15.03.2015 (I henhold til SSB teller befolkningen i Bærum 120.685 pr 1.1.2015) De mest populære navnene ved dåp i Bærum Jenter døpt 2014 Julie 13 Emilie 9 Ella 8 Hanna/Hannah 8 Mathilde/Matilde 8 Victoria/Viktoria 8 Frida 7 Ida 7 Ingrid 7 Sofia/Sophia 7 Sofie/Sophie 6 Hedda 6 Julia 6 Elise 5 Isabella 5 Jenter døpt 2013 Julie 12 Ella 11 Ingrid 10 Vilde 9 Nora/Norah 9 Martine 9 Hedda 8 Victoria 7 Hanna/Hannah 7 Olivia 7 Anna 7 Amalie 7 Sofie/Sophie 6 Sofia/Sophia 6 Marie 6 Linnea Ida 5 Gutter døpt 2014 Lukas/Lucas Henrik Herman William Andreas Filip/Philip/Phillip Aksel/Axel Mads/Mats Magnus Aleksander Markus/Marcus Nikolai/Nikolay/Nicolai Sebastian Teodor Casper/Kasper 6 7 12 11 10 10 9 9 8 8 8 7 7 7 7 7 6 Gutter døpt 2013 William Jakob/Jacob Sebastian Magnus Oskar/Oscar Matias/Mathias Henrik Nikolai/Nicolai Herman Kristian/Christian Martin Sigurd Oliver Noah Christoffer 15 13 10 10 9 9 9 9 8 7 7 6 6 6 6 Gudstjenester i 2014 Godt og vel 112.500 deltok på gudstjenester i våre menigheter i 2014, en økning på mer enn 2.000 deltakere fra året før. disse gudstjenestene utenom søndager og helligdager er økt, fra 115 i 2013 til 140 i 2014. (Gudstjenester avholdt utenom søndag og helligdag er gudstjenester på institusjoner, dernest kommer barnehage- og skolegudstjenester og andre hverdagsgudstjenester.) I løpet av 2014 ble det feiret totalt 883 gudstjenester mot 893 gudstjenester i 2013, en nedgang på 10 gudstjenester i forhold til året før. På søndager og helligdager var det en fortsatt oppgang, fra 611 gudstjenester i 2013 til 618 i 2014. Dette skyldes blant annet at nye Grinilund kirke åpnet dørene i mars 2014. Totalt var det 112 521 deltagere på alle gudstjenestene i 2014, mot 110 319 året før. Dette blir i gjennomsnitt totalt 127 deltagere på hver gudstjeneste, en økning i forhold til 124 deltagere året før. Antall deltagere på søndager og helligdager var 75 458, som i gjennomsnitt gir 122 deltagere pr gudstjeneste. Antall gudstjenester utenom søndager og helligdager er gått ned med 17 gudstjenester fra 2013 til 2014, men gjennomsnittlig antall deltagere på Antall gudstjenester søn/helligdag Antall deltakere Gjennomsnitt søn/helligdag Ant gt utenom søn og helligdag Antall deltakere Gjennomsnitt andre gudstj Sum antall gudstjenester Sum deltakere Gj. snitt deltakelse alle gudstj. 2012 595 77 980 131 247 32 232 130 842 110 212 131 2013 611 77 838 127 282 32 481 115 893 110 319 124 2014 618 75 458 122 265 37 063 140 883 112 521 127 +/7 -2 380 -5 -17 4 582 25 -10 2 202 3 Aktiviteter for barn og unge Det er høy aktivitet i menighetene i Bærum og det er spesielt mange tilbud til barn og ungdom. menighetene (speider, KFUK/KFUM). Noen tilbud er faste hver uke eller annenhver uke, mens andre er én gang i året. I løpet av en vanlig uke er så mange som 1700 barn og unge med på en aktivitet i menigheten. Dette er aktivitetstilbud til barn og unge, i deres fritid, som er i regi av menigheten, eller i nært samarbeid med I tabellen på neste side får man ett innblikk i hvilke aktiviteter som er typiske i hver menighet for de enkelte aldersgruppene: 8 Barn 0 - 6 år Menighet Bryn Grinilund Haslum Helgerud Høvik Jar Lommedalen Lysaker/Snarøya Tanum Østerås Babysang x x x x x x x x x Barnekor x x x x x Søndagsskole x x x x x x x x x x x 4-årsbok x x x x x x x x x x Dåpsklubb /6-årsbok x x x x x x Barn 7 - 12 år Bryn Grinilund Haslum Helgerud Høvik Jar Lommedalen Lysaker/Snarøya Tanum Østerås Barnekor x x x x x Søndagsskole x x x x x Barneklubb x Speider x x Lysvåken x x x x x x x x x x x x x x x x Ungdom 13 - 19 år Bryn Grinilund Haslum Helgerud Høvik Jar Lommedalen Lysaker/Snarøya Tanum Østerås TenSing/ kor Ungdomsklubb/ kafé Ledertreningsforum x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Weekend/ leir * x x Speider x x x x x x x x x x * dette er uavhengig av konfirmasjonsopplegg I tillegg til aktivitetene vi har listet opp her kommer de nye trosopplæringstiltakene; verdt å nevne er f.eks. Tårnagent-helg, Lys Våken mfl. som har blitt populært, samt middagstilbud til hele familien som f.eks. Supermandag i Haslum og Myldredag i Bryn. I tillegg har vi kirkeskolesamarbeidet, hvor skoleklasser er på besøk i kirken, og Pilegrimsvandring fra Haslum middelalderkirke (som er en del av den kulturelle skolesekken for alle i 6. klasse i kommunen). I tillegg til hva som fremkommer i tabellen, nevner vi konfirmasjonsleire, aktiviteter og seminarer i tilknytning til konfirmasjon, samt gudstjenester tilpasset familier, barn og unge (i ordinær kirketid søndag). 9 Konfirmasjon i Bærum Hvert år inviteres alle 14-åringer i Bærum til å delta i konfirmasjonsforberedelser i kirken. Den norske kirke sentralt sender ut en generell informasjonsbrosjyre om konfirmasjon til alle 14-åringer, og den enkelte menighet sender deretter ut informasjon lokalt om sitt opplegg. opplegget. Haugkonfirmantene ble konfirmert i Østerås kirke lørdag 10. mai. Velger man opplegget for ”leirkonfirmanter” følger man en variant av gruppeundervisning eller samlinger og temahelger, og deltar på en ukes vinterleir eller sommerleir. Hovedopplegget foregår på leiren, hvor det er aktiviteter tilpasset årstid, undervisning, lek, fellesskap og utfordringer. De aller fleste konfirmantene i Bærum velger dette opplegget. Alle er velkommen til å delta i konfirmasjonsopplegget, selv om man ikke er døpt før man starter med forberedelsene. Hvert år velger ett tyvetalls ungdommer å la seg døpe i løpet av konfirmasjonstiden. Felles for alle menighetenes konfirmasjonstilbud å enten delta som ”mikskonfirmant”, ”leirkonfirmant" eller ”Haugkonfirmant”. Felles for begge oppleggene er deltakelse på gudstjenester i løpet av konfirmasjonstiden, og deltakelse på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon på våren. Som ”mikskonfirmant” blir man en del av en gruppe med konfirmanter fra flere menigheter i Bærum. Mesteparten av undervisningsopplegget foregår med kveldssamlinger og weekendtur. I konfirmasjonstiden er det et ønske at alle skal få komme med sin undring, sin tvil og sin tro. Det skal være en tid for å tenke, og rom for å stille spørsmål. En tid for å lære mer om den kristne tro, og om å leve som kristen. Selve konfirmasjons-handlingen er i dag en forbønnshandling, hvor man ber Gud om å velsigne og styrke hver enkelt konfirmant. Konfirmasjonsundervisningen har vært og er en stor suksess, hvert år deltar mellom 800 og 900 ungdommer i Bærums-menighetenes konfirmantarbeid. I 2014 valgte hele 904 ungdommer å konfirmere seg i kirkene våre, dette er 69 % av våre ungdommer i aldersgruppen. Konfirmanter og foreldre gir gode og positive tilbakemeldinger om hvordan ungdommene blir sett, og ivaretatt og blir en del av et godt fellesskap. ”Haugkonfirmantene” er konfirmanter med særskilte behov for tilrettelegging. I 2014 hadde de sitt konfirmantopplegg i Østerås kirke. Integreringsprest i Oslo bispedømme og kateketene fra de ulike menighetene med konfirmanter med særskilte behov, hadde ansvar for 10 Ungdomsarbeid Det er et variert tilbud av aktiviteter som tilbys ungdom i våre ti menigheter. I tillegg til konfirmasjonsundervisningen er det 50 ulike tilbud til ungdommer i menighetene. Herav er det omkring 30 aktiviteter som er faste, og ca 20 som skjer en gang eller to i halvåret. I en vanlig uke er det 500-600 ungdommer som er med på en aktivitet i kirken sin. aktiviteter i ungdomsarbeidet i Bærums-menighetene. TenSing er i utgangspunktet korvirksomhet, men har utviklet seg til å inneholde mange aktiviteter i tillegg - det er band, det er lyd og bilde, dans, drama, kreative grupper, matlaging, sport, og mye mer. Her kan man utfolde seg på mange felt, i et trygt og godt sosialt fellesskap. Alt det gode arbeidet som legges inn mot konfirmantene og konfirmasjonsleirene er for mange ungdommer starten på et positivt møte med kirken, i en tid hvor man er på søken etter å finne et sted hvor man føler tilhørighet og felleskap. Ledertreningsarbeidet er sentral for utviklingen av det frivillige arbeidet i menighetene, og bidrar til at vi kan opprettholde det gode tilbudet til barn og unge. Det er lederkurs tilpasset de helt nye (som ofte blir med rett etter egen konfirmasjonstid), og kurstilbud videre for dem som vil utvikle seg mer som ledere i frivillig virksomhet. TenSing, ungdomsklubber og ledertreningsarbeid er sentrale Diakonien - kirkens omsorgstjeneste Diakoni er ett av kirkens viktige satsningsområder i Bærum, i tråd med Den norske kirkes nasjonale planer og Oslo bispedømmes satsningsområder. Det er et bredt engasjement for omsorgstjenestene i våre menigheter. komme i situasjoner der de vil trenge andre, og den diakonale tjenesten har et særlig anliggende der medmennesker opplever kriser, både små og store. I tråd med Plan for diakoni i Den norske kirke har vi i Bærum en organisert diakontjeneste. Diakontjenesten er ”det organiserte arbeidet diakoner og diakoniarbeidere utfører på vegne av menigheten overfor utsatte enkeltmennesker og grupper. Retningslinjer for dette arbeidet trekkes opp av menighetsråd og fellesråd, mens diakonen leder menighetens diakonitjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. Diakonen har også en særlig kompetanse til å ivareta det faglige ansvaret for en målrettet virksomhet, der frivillige og ansatte sammen gjør fellesskap, omsorg og solidaritet I Plan for diakoni i Den norske kirke forstås diakoni som ”Kirkens omsorgstjeneste. Diakonien er evangeliet i handling, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.” Den allmenne diakonitjenesten i Bærum kommer til uttrykk på mange måter i møte med mennesker i hverdags- og menighetsliv. Den diakonale virksomheten utføres av både frivillige og ansatte medarbeidere, og utgjør et bredt mangfold på mange plan og i mange sammenhenger. Gjennom livet vil alle 11 levende”. Kirkerådet har satt som mål at hver menighet skal ha diakon i full stilling. diakonene arbeidet med en revidert handlingsplan - for perioden 2014-17. Arbeidet har vist at det fortsatt er behov for nye ressurser til diakontjenesten, både til koordinering og oppfølging av diakonene og til utbygging av tjenestetilbudet overfor bl.a. mennesker med utviklingshemming og beboere på bo og behandlingssentre. Denne reviderte planen ble lagt frem for Kirkelig fellesråd i juni 2014, og vil ligge til grunn når fellesrådets arbeid med ny handlings- og strategiplan for kirkens virksomhet skal utmeisles i tiden fremover. Ved inngangen til 2014 hadde vi 13 diakoner i Bærum, en økning fra fire diakoner for fem år siden. Dette er en utvikling det legges merke til i kirkeNorge ellers. Bærumsmenighetenes ungdomstjeneste 13-20 legges også merke til både i landet for øvrig og internasjonalt: Den europeiske diakoniprisen Eurodiaconia 2014 ble tildelt Kirkelig fellesråd i Bærum for innovasjon og nytenkning innen diakonien på grunn av dette arbeidet. Prisen ble utdelt i Europarådet i Brussel i desember. Det har i de senere årene vært et større fokus på retten til tros– og livssynsutøvelse for dem som mottar omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har synliggjort retten til tros og livssynsutfoldelse i rundskriv I6/2009 Rett til egen tros– og livssynsutøvelse, og i sine veiledninger som omhandler blant annet Individuell Plan. Gjennom oppfølging, råd og veiledning har kirkens diakonikoordinator støttet opp menighetene i deres samhandling med medlemmer som bor i samlokaliserte boliger, samt arbeidet for å knytte tettere kontakt med BK avdeling Pleie og omsorg. Plan for diakontjenesten i Bærum 2010-2013 ble vedtatt av fellesrådet i 2010, og er utarbeidet av diakonene ansatt i Bærum kirkelige fellesråd på oppdrag fra Kirkevergen. Planen beskriver de felles diakonale utfordringene diakonene ser befolkningen har - og som kan løses i samarbeid menighetene imellom og i samarbeid med Bærum kommune, frivillige organisasjoner og andre aktuelle aktører. Handlingsplanen angir hvilken retning diakontjenesten i Bærum kan ta og hvilke ressurser som er nødvendige. I 2013 begynte Ungdomsdiakonien - "13-20" 13-20s omsorgsteam består nå av tre medarbeidere med ulik sosialfaglig kompetanse og erfaring, og med mastergrad i diakoni i tillegg. Ulikheten i kompetanse og erfaring har vist seg å være nyttig i møte med ungdom med ulike typer utfordringer og behov. jenter, men pga stor pågang av ungdom til samtale var det ikke kapasitet til å fortsette med jentegruppe etter sommeren - selv om denne ble etterspurt av helsesøstre og deltakere. Kapasiteten har tidvis vært så sprengt at 13-20 må avvise ungdom bosatt i Asker eller Oslo som vi får kontakt med gjennom naskeriprosjektet på Storsenteret eller på de videregående skolene. Det har vært krevende å sette strenge grenser, men helt nødvendig for å kunne ha kapasitet til ungdom som er bosatt i Bærum. Hovedfokus i arbeidsoppgavene for 2014 er enkeltsamtaler med ungdom, og å holde kurs i Grenser som skaper – et kurs som har som mål å forebygge seksuelle overgrep. Fra januar til mai tilbød man også en samtalegruppe for 12 Eurodiaconia Award 2014 Som en avslutning på det som allerede føltes som et meget resultatrikt år for 13-20, mottok vi i desember Eurodiaconia Award 2014. Begrunnelsen fra den internasjonale felleskirkelige juryen fokuserer på 13-20s tydelige refleksjon rundt de diakonale verdiene samtaletilbudet arbeider ut fra, samt den positive innflytelsen dette arbeidet har i unge menneskers liv. Denne prisen har bidratt til økt interesse, ikke bare internasjonalt, men også lokalt og nasjonalt. Prisen ble utdelt ved en høytidelighet i Europaparlamentet 3. desember 2014. samme kurset på flere skoler i Bærum, i samarbeid med helsesøster hvor det inngår som en del av seksualundervisningen på skolen. Kursvirksomheten til 13-20 er blitt svært populær og blir i økende grad etterspurt i flere sammenhenger. Den tverrfaglige ressursgruppen til 1320 møtes en gang i kvartalet og er et viktig rådgivende og korrigerende organ for virksomheten. Ressursgruppen har fått en kvalitetssikrende funksjon for arbeidet i 13-20. Her møtes representanter fra Kirken, Ungdomstjenesten, Bærum kommunes Kultur og samarbeid, Utekontakten, Politiet, Nokas, Sandvika Storsenter, Helsetjenesten for barn og unge, Barneverntjenesten og Barnevernvakten. Samtlige av gruppens representanter bekrefter at 13-20 tjener som et nødvendig tiltak i det forebyggende ungdomsarbeidet i Bærum, side om side med øvrige instanser som jobber med samme mål. Mens tjenesten i 2013 møtte mange nye ungdommer gjennom naskeriprosjektet på Sandvika Storsenter, har man i 2014 vi sett en halvering av henvisninger derfra. Til gjengjeld møter man derimot betydelig mer av ungdom som kommer for langvarig oppfølging. Denne økte pågangen har også betydd økt søkning av gutter som ønsker oppfølging over tid, tjenesten hadde i 2014 tre ganger så mange gutter i kontinuerlig, langvarig oppfølging som i fjor. Dette betyr at 13-20 treffer bredere enn man først tenkte seg. Det har også vært flere ungdommer av annen etnisk opprinnelse hos oss enn det har vært tidligere. Naskeriprosjektet på Sandvika Storsenter, som ble etablert høsten 2012, har nå blitt et fast tilbud og har fått navnet ”Tatt i stjeling – hva nå”. Arbeidet gir gode resultater, bl.a. i betydelig lavere tilbakefallsprosent blant naskerne. Det bringer våre sosionomer og diakoner i kontakt med ungdom som har andre og tyngre utfordringer enn selve naskingen. Storsenteret, politiet og Nokas er også tilfreds med resultatene av dette arbeidet. En annen sentral arena for 13-20 er kursvirksomhet knyttet til kurset 'Grenser som skaper'. Kurset er obligatorisk for alle ansatte i kirken som arbeider med ungdom i menighet, og skal bidra til at kirkens medarbeidere blir utrustet til å undervise sine ungdomsledere innen temaet. 13-20-staben holder nå det Mange av ungdommene 13-20 arbeider med, er også i kontakt med BUP eller andre instanser i det kommunale hjelpeapparatet. Samarbeid på tvers mellom de ulike omsorgs- og oppfølgingstjenestene i kommunen har 13 derfor fått enda større betydning, og dette samarbeidet har fungert veldig godt. Dette gjelder også samarbeidet med de lokale menighetene. Kirkemusikk ”Kirken er et sted hvor man synger og spiller for den treenige Gud. Kirkemusikken kommer til utrykk på forskjellige måter: I gudstjenester og kirkelige handlinger, i korvirksomhet og konserter, i hjemmet og i forskjellig pedagogisk virksomhet.” og småbarnsforeldre. I tillegg til kantorene er også frivilllige med på å lede korvirksomhet. Ikke minst ser vi dette i arbeidet med barnekor og familiesang. Menighetene er viktige kulturaktører i sine lokalmiljøer. Mange amatørmusikere – barn og voksne – medvirker ved gudstjenester og konserter i kirkene. Lokale kor og korps benytter kirken til konserter, og på denne måten skapes det godt samarbeid og gode relasjoner i nærmiljøet. Flere av kirkene benyttes også av musikk- og kulturskolen til konserter, ofte i samarbeid og samspill med kirkens kantor. (fra Plan for kirkemusikk – Kirkerådet 2009) Kirkemusikk og kultur er et av satsningsområdene til kirken i Bærum i 2014. I menighetene er det 10 kantorstillinger i til sammen 8,5 årsverk. Kantorene har sitt hovedvirke i kirkene, men har også som oppgave å utføre all organisttjeneste på Haslum krematorium. Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Menighetens kantor leder den kirkemusikalske virksomheten og skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten. Det foregår utstrakt konsertvirksomhet i kirkene, og det meste av den er i regi av menighetenes kantorer. Her fremføres større og mindre kirkemusikalske verker i et utstrakt samarbeid mellom gode, lokale amatører og profesjonelle instrumentalister og solister. Menighetenes kor er aktive på kulturarenaer utenfor kirken med deltagelse på kommunale arrangementer - som det årlige julemarkedet og byfesten i Sandvika. På denne måten synliggjøres det også at kirken er en av kommunens største aktører innenfor kultur. Kunst og kultur har sin selvsagte egenverdi, men kunsten kan også virke som døråpner for kirkens budskap. Gjennom uken er et stort antall mennesker (barn, unge og voksne) aktive i korvirksomhet og annen kulturell aktivitet i menighetene i Bærum. Det er ikke få årsverk som på denne måten legges ned i frivillig innsats. De fleste menighetene har kortilbud for mange alderstrinn. Babysang er også blitt populært de siste årene og gir mulighet for en ny møteplass mellom menigheten 14 Trosopplæring 6. og 7. desember samarbeidet menighetene, med kateketene og troslærerne i spissen, om “Barnas jul” Som ett av landets siste (og største) prostier ble Bærum tildelt statlige midler til trosopplæring mot slutten av 2013. Midlene kom på plass våren 2014, og etter en demokratisk prosess ble midlene fordelt på menighetsstillinger og aktivitetsmidler. Denne lenge etterlengtede tildelingen muliggjør en storsatsing på opplæring av barn og ungdom i våre menigheter. under “Jul I Sandvika”. “Barnas jul” var en nysatsning fra kommunens side. Det var egne markedsboder, hopping i høyet, dyr, hest og kjærre, matboder, fortellertelt og stall for barna i Løkkehaven. Menighetene i Bærum bidro med å fortelle juleevangeliet på ulike måter, de fleste gjennom boken “Leas julefortelling”, i fortellerteltet en gang i timen. Menighetene hadde også ansvaret for stallen og sauene I stallen. Flere av menighetenes kor formidlet på scenen ved jernbanestasjonen. Det ble trykket opp flyers med oversikt over alle aktiviteter for barn og unge I menighetene i Bærum. Trosopplæringsmidlene er resultatet av et enstemmig stortings beslutning om å ta 315 skoletimer trosopplæring i skolen ut av læreplanene og overføre ansvaret for dette til kirken og de øvrige tros- og livssynssamfunnene. I løpet av 2014 ble det ansatt ni trosopplæringsmedarbeidere i Bærum, og den tiende kom på plass våren 2015. Troslærerstillingen som er tilknyttet Lysaker/Snarøya menighet er p.t. en 60% stilling. Denne menigheten er i stor vekst da utbyggingen av Fornebu bidrar til stor tilflytting, og stillingsgraden vil derfor stige etter hvert som menigheten vokser. I mellomtiden har denne medarbeideren en koordinerende rolle for trosopplæringen i hele Bærum i de resterende 40 prosent av stillingen. Det ble gjort en evaluering av dette prosjektet blant dem som bidro fra menighetene og med prosjektlederne I kommunen, og det arbeides videre med å finne en god måte for menighetene å bidra inn mot Barnas jul i 2015. Kirken er bestemt på å følge opp denne førjulsaktiviteten i årene som kommer. I forventning om at også Bærum skulle tildeles midler i 2014 hadde Bærumsmenighetenes undervisningsledere (kateketene og trosopplæringslederne) i 2012 og 2013 utviklet en rammeplan for trosopplæringen i våre menigheter. Planen sikrer alle barn og unge et likeverdig undervisningstilbud, uavhengig av bosted i kommunen eller menighetsstørrelse. Denne planen ble overlevert fellesrådet og menighetene sommeren 2013, med bl.a. et vidt omfang av undervisningsopplegg og tematikk som menighetene kan benytte i sine lokale opplegg. Undervisningsgruppen foreslo også minimumskrav til tematikk som alle i Bærum skal gjennomgå i undervisningen. Alt dette legges inn i den Det ble i desember 2014 etablert et trosopplæringsforum, som samler de nye troslærerne til samarbeid om felles tiltak, erfaringsdeling, samhandling om utvikling av undervisningsopplegg mv. Målet med forumet er også å styrke identiteten som troslærer og å spille hverandre gode, og på den måten bidra til et fruktbart samarbeid mellom alle menighetenes trosopplæringsvirksomhet. Troslærerne er også en del av Undervisningsforum sammen med kateketene. 15 enkelte menighets arbeid med undervisningsplanen for trosopplæring, som skal være ferdigstilt i løpet av tre år etter tildeling av midler. målet å gi barna opplevelse av en raus og tydelig kirke, hvor de finner hjelp til å leve livet i tro, håp og kjærlighet. Lysvåken ble i 2013 arrangert av flere menigheter i Bærum. Tårnagenthelgen er for 8-åringer, hvor barna får utforske kirken, klokketårnet og Bibelen. De får utfordre seg selv, menigheten og nærmiljøet med oppdrag som starter i Bibelens fortellinger. Mange av våre menigheter laget egne Tårnagenthelger i 2014. Trosopplæringen er ett av Den norske kirkes hovedsatsningsområder, hvor det gjennomføres en systematisk trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år. Dette skal legge til rette for at barn og unge skal kunne fastholde sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av. Inn under kirkens trosopplæring hører også familiegudstjenester og aktiviteter ved utdelingen av 4-årsbok hvor alle fireåringer inviteres, samt dåpsklubber og kirkeskole for 6åringer. 4-årsboken er et fast tilbud i alle menighetene våre. Av nasjonale aktiviteter som er utviklet gjennom reformen er Lysvåken og Tårnagenter. Lysvåken, eller adventsnatt i kirken, er en samling for 11-åringer med overnatting i kirken. Gjennom aktiviteter, gruppearbeid, verksteder og bibelundervisning er Kirken og Bærum Kommune – god samhandling på felles arenaer Kirken og kommunen har gjennom de siste årene utviklet et godt og åpent samarbeidsklima. Kirken er tilført mer ressurser fra kommunen, og dette har gitt resultater som kommunens politikere og ansatte ser er tjenelig for kommunens innbyggere. Sterk satsing på kirkens arbeid blant barn og ungdom, kultursamarbeid på felles arenaer og en betydelig styrking av kirkens omsorgstjeneste har vært sentrale elementer i det økede samarbeidet. Til tross for at kommunen har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettkutt på de fleste områder, har Kirken unngått kutt i sine bevilgninger og er av mange sett som "budsjettvinner" de siste årene. Dette har også resultert i at støttet til de øvrige tros- og livssynsamfunn i Bærum er øket tilsvarende, da denne er basert på støtten pr medlem til Den norske kirke. Bærums kommunepolitikere vedtok i 2014 en "ny plattform" for samarbeidet med Den norske kirke og andre trosog livssynsamfunn. Saken ble behandlet tre ganger før man oppnådde enighet om disse formuleringene: 1. 16 Plattformen bygger på prinsippet om likebehandling av Den norske kirke og andre trossamfunn og skal sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i forbindelse med beregning av kommunale tilskudd. Byfestens gudstjeneste i Sandvika Bærum kirkelige fellesråd kan fritt velge mellom tjenesteytingsavtale med kommunen eller å få utbetalt tilskudd tilsvarende verdien av disse tjenester. 3. Samtaletilbudet Prosjekt 13-20 i kirkens regi er allment rettet og holdes derfor utenfor beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre trossamfunn. 2. Når det gjelder samarbeid mellom Bærum kommune og Den norske kirke stiller ”13-20” helt i særklasse. Dette tiltaket som en trodde ville bli bra, har vist seg ikke bare å være bra, men å ha fått mye større betydning enn noen torde håpe og forvente. Ved å gå sammen om målrettede tiltak for utsatt ungdom i kirkens regi har en lykkes svært godt med å etablere et tilbud til ungdom som ellers ikke blir fanget opp i tide. (Se egen omtale av ”13-20”.) Gudstjenesten ble i år som tidligere en samproduksjon mellom Tanum, Høvik og Helgerud menigheter. Vi hadde også innslag fra Pinsekirken med barnekoret BIT (Barn I Tilbedelse), og fra Frelsesarmeen stilte Juniorhornmusikken. På denne måten ble gudstjenesten også ekumenisk, selv om liturgien i stor grad var etter Den norske kirke sin grunnordning. De ti menigheter, med ansatte og frivillige, og kirkens ansatte i Brambanigården har også i 2014 gjort en stor innsats for å leve opp til temaet "Den norske kirke – også en del av Bærum Kommune". Det synes å være en økende forståelse for kirkens betydning og plass i lokalsamfunnet. Den norske kirke ønsker å arbeide på lag med kommunen på flere felles arenaer, og ønsker å være en synlig del av det samfunnet vi lever i. De synlige effekter av dette var også i 2014 Den norske kirkes deltakelse i Sandvika Byfest i august og Jul i Sandvika i desember. I tillegg er Den norske kirke representert i kommunens frivillighetsutvalg. Gravferdsadministrasjon og kirkegårdsdrift De to siste årene har vi laget en gudstjeneste med familiepreg. Det var nattverd med to stasjoner. Dette konseptet bæres ellers av et eget ”Husband”, og Tanum Internasjonale Blandakor var også i år med. Ca 250 deltok. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Byparken. Kirkelig fellesråd i Bærum inngikk i 2007 en avtale med Bærum kommune om delegering av forvaltningsansvaret for kirkegårdene. Avtalen var for fem år, dvs den utløp 31. desember 2012. Etter en grundig gjennomgang av erfaringene med denne avtalen, besluttet kirkelig fellesråd å ville fornye avtalen for fem nye år. Man ønsket å videreføre denne samhandlingsformen, 17 som er unik på landsbasis, da ordningen anses for å fungere utmerket for Bærums befolkning. Kirkevergens forhandlinger med kommunen om ny avtale ble sluttført i 2012, og den nye avtalen ble godkjent av kirkelig fellesråd samme år. Den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2013, og gjelder i fem år. Kirkelig fellesråd i 2014 Det sittende fellesrådet ble valgt ved kirkevalget i 2011. De tiltrådte 1. desember 2011, og sitter ut 2015. Valgperioden for kirkelige råd er sammenfallende med kommune- styrevalget, og skjer på samme tid og sted. Kirkelig fellesråd i Bærum har avholdt seks ordinære møter i 2014. Det er behandlet 46 saker. Leder har vært Stein Øgrim, med Laila Sømoen som nestleder. Kirkevergen er rådets saksbehandler og sekretær. Stein Øgrim Rådsmedlemmer i 2014: Ellen Pihl (Bryn menighet) Rachel Husebø Chambenoit, (Grinilund menighet) Kari Anne Gjesdal Arnkværn (Haslum menighet) Laila Sømoen, nestleder (Helgerud menighet) Åge Cornelius Haavik (Høvik menighet) Tron Ole Bamrud (Jar menighet) Per Arne Watle (Lommedalen menighet) Stein Øgrim (Lysaker/Snarøya menighet) Beate Ringstad (Tanum menighet) Per Arneberg (Østerås menighet) Arnulf Myklebust (Bærum kommune) Gunnar Næsheim (oppnevnt av biskopen) Svein Erik Tøndel Andersen (kirkeverge, rådets sekretær) Hver av de valgte representantene har personlig vara, som møter ved forfall: Pål Bakke (Bryn menighet) Hege Rasch-Eng(Grinilund menighet) Nina Skui Lindvig (Haslum menighet) Gunn Kristin Aune (Helgerud menighet) Kaitlyn Ariel Auld (Høvik menighet) Ruth-Line Meyer Walle-Hansen (Jar menighet) Dag Karterud (Lommedalen menighet) Jan Schønheyder (Lysaker/Snarøya menighet) Mona Cappelen (Tanum menighet) Erik Urheim (Østerås menighet) Morten Skauge (Bærum kommunes representant) Jan-Erik Heffermehl (prostens vararepr.). 18 Blant de større sakene som har vært behandlet i 2014 er: Energistasjon Høvik Kirkelige fellesråd forvalter på vegne av Høvik sokn en tomt nedenfor Høvik kirke, og det ses på muligheter for en energistasjon (en kombinert hydrogenog ladestasjon) på eiendommen. Prosjektet vil ivareta noe av vårt behov for parkeringsplasser og vil være et bidrag også miljømessig. Trosopplæring Bærum ble tildelt statlige trosopplæringsmidler. Det er gjennomført en drøftingsrunde med representanter for menighetene hvor tre ulike tildelingsmodeller ble diskutert. Det er kirkelig fellesråd som skal vedta et samlet budsjett for de statlige tilskuddsmidlene. Det ble lyst ut ti nye stillinger, ved utgangen av 2014 var det nye medarbeidere tilsatt i ni av disse. Handlingsplan for diakontjeneste Diakonene har rapportert på planperioden inntil 2013, og utarbeidet en ny fireårsplan for utviklingen av diakontjenesten i Bærum. Utkastet til handlingsplan for perioden 2014-17 tas med i nytt strategiarbeid for å kunne vurderes sammen med strategier for kirkens andre satsingsområder i neste planperiode, og kommer tilbake til fellesrådet som en del av en totalplan for virksomheten. ”Merket for livet” Oppslutningen om kirkens dåp i Bærum er redusert de siste årene. Våren 2012 ble det oppnevnt et utvalg av medarbeidere fra menighetene for å se på hvordan Bærums-menighetene kan styrke sitt arbeid opp mot nyfødte, deres foreldre og faddere. Prosjektet er videreført i 2014, det er bl.a. laget nytt materiell til utsendelse og dåpspresentasjonen på hjemmesidene er bearbeidet og har fått ny layout. Fokus på lokalmenighetene Som tidligere år har det også i 2014 vært et roterende fokus på to-og-to menigheter. Kirkeverge og prost har da vært med på stabsmøter i de respektive menighetene og menighetenes representanter har presentert sine menigheter i Fellesrådsmøter i aktuell periode. Råd og utvalg I hver menighet velges det vernekontakter. Arbeidsmiljøutvalget - AMU Fellesrådet betraktes som hovedarbeidsgiver fordi det har hovedtyngden av de ansatte (88 mot 22), og har tre representanter i utvalget mens biskopen har én representant. De ansatte har tre representanter fra fellesrådslinjen og én fra prestene. Det ble i mars 2010 vedtatt å fortsette ordningen med felles arbeidsmiljø-utvalg i Bærum for bispedømmelinjen og fellesrådslinjen, med hovedverneombud i hver linje. AMU består av to underutvalg - ett for hver av arbeidsgiverlinjene - som kan avholde møter separat ved behov. 19 Medlemmer av AMU i Bærum: Dag Karterud – arbeidsgiverrepresentant – leder i AMU Per Arneberg - arbeidsgiverrepresentant Gunnar Næsheim - arbeidsgiverrepresentant bispedømmerådslinjen Svein Erik T. Andersen - arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen Camilla Juell - arbeidstakerrepresentant/hovedverneombud Ragnhild Langø – arbeidstakerrepresentant Hege M. Mathiassen- arbeidstakerrepresentant Torunn Jåvold - arbeidstakerrepresentant/verneombud prestene – nestleder i AMU Vararepresentanter: Thomas Berbom– vara for verneombud prestene Beate Ringstad – vara for arbeidsgiverrepresentant Som observatører i utvalget har møtt Eldrid Eide Røyneberg (personalsjef i Oslo bispedømme). Saksbehandler og sekretær for utvalget er Kristin Anskau, som er assisterende kirkeverge og fellesrådets personalsjef. arbeidsplassene. Rapporten omfatter begge arbeidsgiverlinjene i Kirken. Det ble funnet høyere forekomst av ansatte som opplever seg utsatt for mobbing eller trakassering i Dnk (7-8%), sammenlignet med det man vanligvis finner ved andre norske arbeidsplasser (5%). I Oslo bispedømme er tallet hele 9,3 %. I 2014 har denne situasjonen vært fulgt opp med følgende tiltak: Arbeidsmiljøutvalget behandler saker etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven kap. 7, 7.1 og har oppgaver etter kap 7, 7.2. Det er avholdt fire møter og behandlet 30 saker. Dag Karterud ble valgt som ny leder for AMU i 2014 og Torunn Jåvold som nestleder. - Bærum kirkelige fellesråd er en IA bedrift, og i 2014 ble IA avtalen fornyet og signert av partene. Satsingsområdene for IA-arbeidet i perioden 2013-2015 ble vedtatt uendret fra foregående periode: Mål 1: Mål 2: Mål 3: Mål 4: - Fokus på lokale arbeidsbeskrivelser for alle medarbeidere, HMS-dag for alle vernekontakter og ledere (kirkeforvaltere og sokneprester) med tema konflikter, mobbing og trakassering, Retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbesaker. Handlingsplan HMS: Stabsutvikling for hele staber, både forebyggende og ved konflikter. Styrke opplæring av MR og FR i rolleforståelse, mandat og arbeidsmåte Kurs for rådsmedlemmer om roller i samhandlingen råd og staber (KA-regi). Lederutvikling av sokneprest, kirkeforvalter og MR-leder som team Holde høyt jobbnærvær: 96 % a) Legge arbeidsforholdende til rette for ansatte med særegne behov for tilrettelegging. b) Åpne for arbeidsutprøving for personer som har behov for det. Beholde seniorene lengst mulig i arbeid. Fokus på psykisk helse. Mot slutten av 2013 ble det lagt frem en rapport fra Arbeidsforsknings-instituttet om mobbing og trakassering på 20 og sekretær for utvalget er ass. kirkeverge/personalsjef Kristin Anskau. Roller/rolleforståelse som et tema på årlige verne- og HMS-runder og i medarbeidersamtaler. Legge vekt på at alle skal ha arbeidsbeskrivelser og være kjent med hverandres arbeidsbeskrivelser – ta fremlegge og drøfte disse i felles stabsmøter for å stimulere til økt forståelse for hverandres oppgaver. Kirkefaglige samhandlingsgrupper Bærumsmenighetenes ansatte barneog ungdomsarbeidere møtes månedlig på Kirketorget for inspirasjon og samhandling i Ungdomslederforum. Dette fagforumet avspeiler den store ungdomssatsingen menighetene har fått mulighet til gjennom tilførsel av kommunale midler til arbeid blant barn og ungdom. Kateketer, ungdomsdiakoner, barne- og ungdomsarbeidere samt trolærere har her et felles forum for all tematikk omkring arbeid og oppfølging av barn og ungdom. Samtalene spenner bredt, og forumet er et godt sted for erfaringsutveksling, idémyldring om nye satsinger, koordinering og samhandling. Partsammensatt utvalg - PU Partssammensatt utvalg behandler personalsaker etter kirkelovens § 35. Utvalget består av tre arbeidsgiverrepresentanter oppnevnt av fellesrådet og to ansatterepresentanter oppnevnt av de tillitsvalgte i KFT. I og med at Kirkevergen i Bærum har fått delegerte fullmakter ved tilsettinger behandles tilsettinger nå sjelden i PU. De ansattes medbestemmelse ivaretas godt i alle tilsettingssaker i tråd med tilsettingsreglementet. Derfor er det normalt bare tilsettinger hvor det er uenighet at saken kan fremmes til endelig avgjørelse i PU. Derfor har PU ikke avholdt noen møter i 2014. Kateketforum, Kantorforum, Trosopplæringsforum og Diakonforum samler regelmessig sine respektive faggrupper til drøftinger og samhandling om aktuelle fagtemaer, samarbeidsprosjekter, etterutdanning, satsningsområder mv. Disse medarbeiderne er ofte alene på sitt fagfelt i den lokale stab, og finner i disse fora inspirasjon og faglig støtte. Leder for PU er Arnulf Myklebust. Kirkevergen møter i PU. Saksbehandler Fokus på lokalmenigheten Prosten og kirkevergen har i 2014 videreført prosessen som startet i 2009 med ny prost og kirkeverge, hvor de setter fokus på lokalmenighetene deres visjoner, utfordringer, virksomhet og medarbeidere. kirkevergen gjennomfører. Hver måned får to menigheter et særlig fokus fra ledelsen ved besøk i menighetsrådsmøte og stabsmøte, hvor lederne sammen med menighetsråd og stab drøfter de utfordringer og muligheter menigheten møter i sitt arbeid lokalt. Samtidig gjennomføres det medarbeidersamtaler lokalt i begge arbeidsgiverlinjer henholdsvis ved kirkeforvalter og prost. Dette er viktig input til de to kirkelederne når det gjelder fordeling av ressurser, og også en del av grunnlaget for de handlingsplaner som 21 Økonomi Driftsregnskapet for 2014 ble avsluttet med driftskostnader på ca 58,4 mill. kroner og et investeringsregnskap med sum investeringer på ca 1,6 mill. kroner. Årets mindreforbruk for 2014 samlet for drifts - og investeringsregnskapet er på kr. 1 847 887. Mindreforbruket på driftregnskapet var kr 1 867 414. Det utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. Tilskuddet til trosopplæringen ble i 2014 økt med vel 3,3 millioner kroner fra Staten, som følge av økte bevilgninger til trosopplæringsreformen. Økningen utgjorde 9/12 av den bevilgningen som blir gitt for 2015. Kirkevergen har i flere år arbeidet for å få fremforhandlet en justert tjenesteytingsavtale med kommunen. Avtalen er fortsatt ikke i havn. Tjenesteyting, som i hovedsak gjelder IT-tjenester, forvaltning, drift og vedlikehold av kirkens eiendommer, vises i regnskapet både som en kalkulatorisk inntekt og utgift – og påvirker dermed ikke resultatet. Rammetilskuddet fra Bærum kommune på kr. 38 227 000 ble justert med en prisvekst på 1,4 prosent av tilskuddet i 2013, og for lønnskompensasjon knyttet til lønnsoppgjøret 2013. Konsumprisindeksen fra januar 2014 til januar 2015 steg 2,0 prosent. Vedlikehold bygninger 2005 Overført til kirken, øremerket v.hold Rammetilskudd vedlikehold av kirkebygg 7 100 Overført fra vedlikehold til drift Sum vedlikehold av kirkebygg -2 000 5 100 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 020 1 046 1 058 1 075 1 089 7 390 8 380 8 594 8 697 7 053 9 667 8 390 9 400 9 640 9 755 8 128 1 000 7 400 2013 2014 9 067 9 295 -2 300 5 100 Rammetilskuddet for vedlikehold og drift av kirkebyggene for 2014 var på 9,3 mill kroner, forbruket var på 7,4 millioner kroner som utgjorde et mindreforbruk på 1,9 mill kroner. Lønnsoppgjøret i 2014 var forhandlinger for det første av to nye avtaleår. Total årslønnsvekst 2013 - 2014 ble av KA beregnet til 3,42 prosent. Overhenget til 2015 er beregnet til 1,8 prosent. Lønnsøkningen for BKF (eks. reguleringspremien) utgjorde kr. 1 222 499. Årets reguleringspremie inklusiv aga. var kr. 1 259 373 høyere enn for 2013. Fellesrådet mottok på slutten av året lønnskompensasjon fra Bærum kommune etter lønnsoppgjøret, denne kompensasjonen inkluderer også dekning av økte pensjonskostnader i tillegg til lønnsøkningen (minus fratrekk for den prisveksten som allerede var lagt inn i rammetilskuddet for 2014). 10 756 9 067 9 295 Tall i 1000 tusen Årets investeringer i anleggsmidler gjaldt interiør og orgel i Grinilund kirke kr. 1 367 262 samt forprosjekt nytt orgel i Østerås kirke. På slutten av året ble det investert i en liten EL-bil kr. 194 644 til bruk i 13-20s kontaktarbeid. I balansen er regnskapstallene for eiendeler kirkebygg og kapitalkonto for kirkebygg er fortsatt foreløpige tall, i påvente av at alle eiendommene formeldt blir overført fra Bærum kommune. (De siste eiendommene ble ikke overført før i januar 2015. Kirkevergen anser økonomistyringen som god. Menighetenes og fellesrådets regnskaper revideres av Kommunerevisjonen. 22 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP 2014 Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 FR sak 42/14 Budsjett 2014 FR sak 33/13 Regnskap 2013 Inntekter Brukerbetalinger, salg, avg, leieinnt 701 606 715 000 730 000 822 700 Refusjoner/overføringer 6 097 335 6 003 500 4 065 000 5 807 752 Kalk, inntekt ved komm,tj,ytingsavtale 7 910 100 9 604 000 9 604 000 9 741 843 Statlige tilskudd Tilskudd til drift kirkelig virksomhet fra B.komm*) Andre tilskudd, gaver, inns, midler Sum driftsinntekter 6 467 000 6 257 000 2 954 000 2 888 590 40 148 156 38 977 000 39 380 000 37 313 166 17 673 225 000 0 11 415 61 341 870 61 781 500 56 733 000 56 585 465 Utgifter Lønn og sosiale utgifter -38 854 329 -38 796 000 -37 846 000 -37 134 806 Kjøp av varer og tjenester -6 764 664 -7 062 600 -6 229 000 -5 708 472 Refusjoner/overføringer -1 549 126 -1 781 700 -1 225 000 -1 175 872 Kalk,ut,ved komm, tj,ytingsavtale -7 910 100 -9 604 000 -9 604 000 -9 741 843 Tilskudd , gaver -3 296 189 -3 285 000 -2 169 000 -2 539 123 -58 374 408 -60 529 300 -57 073 000 -56 300 114 2 967 463 1 252 200 -340 000 285 351 458 513 450 002 450 000 484 549 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansinntekter/utgifter Overføring investeringsregnskapet Disp. fond netto Regnskapsmessig merforb (-)/mindreforbruk (+) -316 452 -691 452 -110 000 -143 815 -1 242 109 -1 010 750 0 41 573 1 867 414 0 0 667 658 Rev. Budsjett 2014 FR sak 42/14 Budsjett 2014 FR sak 33/13 -1 312 167 -1 667 640 0 -269 646 -300 000 0 -37 485 -1 581 812 -1 967 640 0 -426 133 Tilskudd drift kirke fra Bærum kommune Tilskudd kirkelig adm, diakoni , ungd.arb Lønnskompensasjon tariffoppgjøret 2014 Tilskudd fra Bærum kommune INVESTERINGREGNSKAP 2014 38 227 000 1 921 156 40 148 156 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Honorar, konsulentjnester , inventar og utstyr Momskompensasjon Sum investeringer i anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP -388 648 -121 808 -121 808 -110 000 -106 330 -1 703 620 -2 089 448 -110 000 -532 463 Momskompensasjonen 269 646 300 000 0 0 Tilskudd fra kommune 257 781 257 781 0 125 218 Tilskudd fra menighetsråd 138 805 138 805 0 263 430 Overført fra driftsregnskapet 316 452 691 452 110 000 143 815 Bruk av avsetninger 701 409 701 409 0 0 1 684 093 2 089 448 110 000 532 463 -19 527 0 0 0 Årets finansieringsbehov Finansieres slik: Sum finansiering Udekket (+) / udisponert (-) 23 Menighetsrådenes egen økonomi De ti Bærums-menighetene hadde i 2014 egne inntekter på 22 052 510, og da var driftstilskuddet fra Kirkelig fellesråd på 1,4 mill kroner ikke medregnet. (Beløpet inkluderer en ekstraordinær inntekt ved salg av en leilighet i Bryn menighet på kr 2,9 Mkr. Ordinære menighetsinntekter utgjorde 19,1 mill kroner, mot 16,7 mill året før.) halvparten av kostnadene ved hjelp av kommunale midler. Menighetsrådenes økonomi er i stor grad basert på medlemmenes bidrag i form av offer og givertjeneste. Totalt fikk menighetene inn vel kr. 7,3 mill i form av offer, givertjeneste, innsamlinger, gaver og tilskudd fra andre. Av innsamlede midler ble 1 952 mill kroner (17 prosent) videresendt til andre, bla. til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, misjonsorganisasjoner og lignende. Resten ble brukt for å gjennomføre menighetenes egen virksomhet. De totale driftsutgiftene beløp seg til kr. 12 210 106. Totalbeløpet inkluderer lønnsutgifter og honorarer for egenfinansierte stillinger, samt menighetenes andel av øremerkede 50/50 stillinger hvor fellesrådet bidrar med Bryn Grinilund Haslum Helgerud Høvik Jar Lommedalen Lysaker Sn Tanum Østerås Bærum FR Offer eget arbeid 84 488 84 346 131 868 139 940 175 309 117 763 187 462 46 025 171 180 150 988 Innsaml eget arb. 106 037 57 736 113 515 184 164 49 292 230 741 28 958 41 004 28 619 207 046 Givertj Gaver og SUM eget arb. tilskudd eget eget arbeid 74 600 432 216 697 341 20 450 159 332 321 864 91 050 80 187 416 620 283 446 30 327 637 877 110 800 178 015 513 416 110 400 101 700 560 604 321 274 101 551 639 245 45 600 45 713 178 342 89 750 289 549 169 300 573 273 1 100 607 5 355 465 Menighetsrådene fikk i 2014 overført kr. 1 400 000 fra fellesrådet til menighetens disposisjon, disse midlene brukes til grunnleggende, ordinære driftsoppgaver som er nødvendige for å stå til tjeneste for innbyggerne når det gjelder lovpålagte kirkelige handlinger som konfirmasjon, dåp, vigsel og gravferd. Midlene Offer til Innsamlet andre til andre 89 174 36 507 43 737 1 000 124 563 102 604 167 237 69 740 110 960 56 349 155 553 104 722 224 286 139 471 76 797 47 038 67 886 96 925 123 195 114 842 SUM til andre 125 681 44 737 227 167 236 977 167 309 260 275 363 757 123 835 164 811 238 037 1 952 586 TOTALT 823 022 366 601 643 787 874 854 680 725 820 879 1 003 002 302 177 454 360 1 338 644 7 308 051 % andel til eget arbeid 85 % 88 % 65 % 73 % 75 % 68 % 64 % 59 % 64 % 82 % 73 % brukes også til nødvendige kontorhold og andre driftsutgifter for de fellesrådsfinansierte stillinger så som kateket, diakon, organist, kirketjener og andre stillinger som fellesrådet stiller til rådighet i menighetene, og til kontorhold og IKT-tjenester for prestene. Administrasjon og ledelse Svein Erik Tøndel Andersen er kirkeverge i Bærum. Kirkevergens ledergruppe bestod i 2014 av assisterende kirkeverge Kristin Anskau, kirkeforvalterne Flemming Sohn Andersen (Haslum, Helgerud og Tanum), Finn-Ole Langø (Grinilund), Åse Fjogstad (Østerås), Hanne Vibeke Winter-Hjelm (Bryn, Lommedalen og Jar) og Gunnhild Lande Anda (Høvik og LysakerSnarøya) - samt sekretariatsleder Anne Lise Jensen, økonomisjef Kari Krohn og ansvarlig for 24 menighetsregnskap Berit Robsahm Berg. Kirkeforvalterne er stabsansvarlige og representerer kirkevergen i de ti lokale menighetsstabene. økonomiforvaltning og regnskapsføring for menighetene og fellesrådet, IKT-ledelse, lønn og personalarbeid. Kirkelig fellesråd i Bærum fikk i 2014 statlige trosopplæringsmidler til samtlige ti menigheter. Tidligere har kun Haslum og Lommedalen mottatt midler til trosopplæring. Det er i løpet av 2014 tilsatt i 9 av 10 stillinger. Siste stilling ble lyst ut i desember, med tilsetting i februar 2015. Bemanningssituasjonen Kirkelige fellesråd i Bærum hadde ved utgangen av året 60,9 årsverk fordelt på 88 medarbeidere i hele eller delte stillinger. Av disse er 3,7 årsverk menighetsfinansierte stillinger, blant annet i 50/50stillinger i ungdomsarbeidet, samt 8,1 årsverk eksternt finansiert innen trosopplæring. Sykefraværet Gjennomsnittlig sykefraværsprosent i 2014 var 6,7 % mot 5,2 % i 2013. Fraværet blant menn har gått litt opp fra 1,9 til 3,3, mens det hos kvinnene har gått fra 6,6 (2013) til 8,1 % i 2014. Noen få langtidssykemeldte slår tydelig ut i statistikken når det totale antallet som er med i beregningene ikke er flere enn i overkant av 80 personer. Årsgjennomsnittet for 2014 ligger noe over SSB. SSB sine tall er justert for sesong- og influensajusteringer. Stillingshjemlene omfatter bl.a. 10 kateketer, 13 diakoner (herav 5 ungdoms-diakoner og 1 institusjonsdiakon), 8 trosopplæringsmedarbeidere, 3,8 barne- og ungdomsarbeidere, 8,5 kantorer/organister, 3 sekretærer på menighets-kontorene og 3,2 sekretærer på kirketorget. Fire kirkeforvaltere leder stabene i menighetene. Kirkevergens stab består av fire medarbeidere som ivaretar 2014 Periode 1.kv.14 Menn 6,7 Kvinner 8,4 Totalt 7,9 Bærum Kirkelige Fellesråd SSB - sykefravær/egenm. alle næringer 2.kv.14 3.kv.14 4.kv.14 Gj.snitt 1.kv.14 2.kv.14 3.kv.14 4.kv.14 Gj.snitt 3,3 4,9 3,4 0,8 2,2 5,2 4,6 5,0 4,9 8,1 8,1 8,4 8,2 7,4 8,6 7,8 8,0 8,3 6,9 6,0 6,0 6,7 6,7 6,0 6,3 6,4 6,3 Fraværstallene er uten sesongjusteringer. SSB tall er for alle næringer. 25 Diagrammet nedenfor viser totalt fravær for menn og kvinner 2012, 2013 og 2014 prosent Totalt fravær BKF SSB alle næringer 12.0 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 Studiepermisjoner Bærum kirkelige fellesråd vedtok i 2003 en studiepermisjonsordning for sine ansatte. Formålet med ordningen er å inspirere og motivere ansatte i Bærum Kirkelige Fellesråd i tjenesten ved å tilby en studiepermisjonsordning hvor fokus er rettet mot faglig- og personlig utvikling og fornyelse. Permisjonsordningen gjelder for alle fast ansatte i Bærum kirkelige fellesråd som har vært ansatt i organisasjonen i minst fire år på søketidspunktet. Det gis inntil åtte ukers permisjon med lønn for ansatte i mer enn 50 % stilling. Det gis inntil 4 ukers permisjon med lønn for ansatte i stillinger mindre enn 50 %. I 2014 ble det innvilget fire studiepermisjoner fordelt på ulike stillingskategorier: en kateket, en leder, en diakon og en kantor. For øvrig har kirkevergen løpende kontakt gjennom året med de tillitsvalgte i blant annet tilsettingssaker. Organisasjonene som nå utgjør KFT er følgende: Diakonforbundet: Mariann Solberg Lindtjørn, Kateketforeningen: Hjalmar Zuk, Musikernes fellesorganisasjon: Anne Opedal, Presteforeningen: Christian Otto Ruge (ut mai 2014) og Delta: Berit Robsahm Berg. (Utvalget har ikke valgt ny leder.) HMS-opplæring Det ble i oktober 2014 avholdt HMS kurs for alle vernekontakter, ledere og sokneprester med tema psykososialt arbeidsmiljø – fokuset på første del av dagen var ”Konflikter, mobbing og trakassering”. Andre del av kurset var innføring i nytt avvikssystem fra Infotjenester. Kurset ble gjennomført i samarbeid med Psykologbistand, NAV og Infotjenester. KFT (Kontaktforum for tillitsvalgte) Tillitsvalgte innenfor Bærum Kirkelige Fellesråds tariffområde utgjør KFT, som er opprettet for å ivareta organisasjonenes rett til medbestemmelse. Det har blitt avholdt ett møte i 2014. Hovedsaken i 2014 har vært revidering av ny lønnspolitikk i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Nye retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbesaker Vernekontaktene i Bærum har i 2014 sammen utarbeidet retningslinjer for både forebygging 26 og håndtering av mobbesaker. Det ble tatt utgangspunkt i retningslinjer utarbeidet i et samarbeid mellom Kirkelige Fellesråd i Oslo og Oslo Bispedømmeråd. Rutinene for håndtering av mobbesaker i Bærum er identisk med vedtatte rutiner i Oslo. De vedtatte retningslinjene blir i 2015 inkludert i HMS håndboken og gjennomgått i alle staber i forbindelse med nye HMS runder. psykososialt arbeidsmiljø i sine HMS-runder. I tillegg har menighetene valgt tre andre HMS områder hver. Resultatene av vernerundene ble presentert for AMU i januar 2015. Avvikene som ble funnet i forbindelse med HMSrundene i 2014 løses lokalt, eller tas inn i Fellesrådets sin handlingsplan for vedlikehold. Seniorpolitiske tiltak God seniorpolitikk handler om å verdsette, utvikle og stille krav til dem som arbeider i fellesrådet samtidig som man er fleksibel innenfor de muligheter som finnes. Grunnholdningen er at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som menighetene i Bærum trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom livet. Aldersmangfold er en viktig verdi i oppbygging og utvikling av en arbeidsplass, Kirken trenger både ”gammel” og ”ny” kompetanse for å få til en god utvikling. Avviksmeldinger. Det er i 2014 kommet tre avviksmeldinger til Kirkevergen. To av disse handler om arbeidsmiljø og den siste er en melding om en personskade. I 2014 innførte fellesrådet et webbasert avvikssystem fra Infotjenester. Alle verneombud, ledere og kirketjenere ble kurset i systemet i oktober, og det var i drift før årsskiftet. Systemet har en app som kan lastes ned på mobil/I-pad og som forenkler registrering av avvik. Lederne følger opp avvik gjennom et webbasert saksbehandlingssystem som forenkler oppfølgingsprosessen og gir en helhetlig oversikt over avvik som meldes i hele organisasjonen. I 2014 var totalt åtte seniorer ansatt i Bærum kirkelige Fellesråd. Fellesrådet vedtok i september 2010 seniorpolitiske virkemidler som en prøveordning for 2011 og 2012. AMU anbefalte at ordningen skulle videreføres og Fellesrådet vedtok en noe revidert utgave i sitt møte juni 2013: HMS satsingsområder AMU har vedtatt et årshjul for HMSarbeidet som sikrer at det blir fokus på målene for IA arbeidet og at rutiner for HMS arbeidet blir fulgt. Det har blitt foretatt vernerunder i nesten alle stabene og resultatene av disse er blitt sendt videre til Kirkevergen og der blitt innarbeidet i en samlet handlingsplan. Kirkevergen ba alle i 2014 menighetene om å ha fokus på 27 Seniorsamtale før fylte 62 år – milepælsamtaler for avtale om ev. seniortiltak. Rett og plikt til vedlikehold og videreutvikling av kompetanse skal vektlegges. Arbeidstakere i hel stilling gis muligheter til å velge mellom tjenestefri med lønn 10 arbeidsdager pr år fra fylte 62 (og 14 fra fylte 64) eller en årlig bonus på 20.000. Det er mulig å velge en delt løsning med for eksempel 5 dager fri og halv utbetaling. Ved lønnspolitiske drøftinger skal verdien av seniorer løftes fram. Arbeidstakere i hel stilling gis ved fylte 60 år tilbud om fysisk trening med inntil 4 timer i måneden i arbeidstiden. Arbeidstakere kan fra fylte 55 år delvis frigjøres som veiledere for en eller flere yngre og nye medarbeidere. Veiledningen skal innarbeides i ordinær arbeidstid. Mulighet for hel eller delvis AFP (Avtalefestet pensjon). IKT-løsninger Kirkelig fellesråd betjenes i prinsippet av Bærum kommunes IKT-avdeling, idet data og telefonservice er en del av tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og rådet. Ferdigstillelse av en oppdatert drifts- og supportavtale har i fire år vært bebudet fra kommunens side, uten at denne er konkretisert eller signert av partene ennå. Kommunens servicekapasitet overfor Kirkens medarbeidere har vært meget begrenset, og fellesrådet og menighetene har også i 2014 opplevet betydelige kommunikasjonsproblemer og manglende tilgjengelighet. Kirkevergen ser det derfor som nødvendig å vurdere alternative løsninger som kan ivareta de behov organisasjonen har for oppfølging på datasiden. Dette er tjenester mange benytter seg av. For dåp fungerer dette på den måten at dåpsfamiliene, når det passer for dem, går inn på våre nettsider og ser hvilke datoer som er ledig for dåp i den ønskede kirke, fyller ut de nødvendige personalia-opplysninger og sender skjemaet elektronisk til oss. Hver morgen blir innkomne skjemaer sjekket, og dåpsfamiliene får en mail tilbake med bekreftelse av plassen (evt. tilbud om annen dato hvis det er fullt) og ytterligere informasjon om dåp i kirken. Hver gudstjeneste med dåp tildeles det antall plasser menighetene har satt opp i gudstjenestelistene og ligger så valgbare på webpåmeldingen inntil de er fullbooket. Også i 2014 har vi sendt ut et eget brev til alle familier med nyfødte (der enten mor eller far er medlem av Den norske kirke) for å fortelle om webpåmeldingen og om dåp i Den norske kirke. Programvareløsninger og kurs Kirken i Bærum benytter nå webbaserte verktøy for medlemmenes påmelding til dåp og konfirmasjon. Alle medarbeidere er tilknyttet felles planleggings- og samhandlingsverktøy: Medarbeideren, Labora Gudstjeneste og Labora Menighet fra Agrando. Det føres nå elektronisk kirkebok, med elektronisk utveksling av data fra våre lokale registre til det sentrale medlemsregisteret i Den norske kirke. Dette kom på plass i 2014, og innebærer at vi nå slipper dobbeltføring i flere ulike registre. 28 legge inn samme data flere ganger. Når for eksempel en gudstjeneste blir lagt inn i lokalt fagsystem, vil den også vises i kalenderen på hjemmesiden og som en avtale i planleggingskalenderen for de medarbeidere og lokaler som det gjelder. For nyansatte gjennomføres interne kurs både i Medarbeideren og Labora etter behov. Det har i tillegg vært tilbud om stabskurs med gjennomgang av de programmene vi benytter og hjelp til oppgraderinger. Stabskursene har vært holdt lokalt i hver enkelt menighet og har vist seg å være en fin mulighet til å ta opp ulike spørsmål og finne løsninger på forskjellige utfordringer i hverdagen, av IT-messig karakter. Disse kursene har vært holdt av intern kursholder, som har ivaretatt dette på en veldig god måte ift menighetenes spesielle behov. Nye hjemmesider for de enkelte menigheter og for fellesrådet er utviklet og implementert i 2014. Mange bruker nettbrett og mobil, og den nye webløsningen fungerer godt også på disse. Vi benytter samme leverandør som tidligere, men i en oppdatert og ny versjon. Våre kirkelige fagsystemer gjør at vi får et effektivt samspill og slipper å Informasjon og samfunnskontakt Medieomtalen av menighetene og Bærums-kirken generelt har vært tilfredsstillende i 2014. Kontakten med lokale nyhetsmedier har vært god, men det er ennå stort potensiale for profilering både for den enkelte menighets aktiviteter og for fellesskapets saker. Her er mange uløste oppgaver som kunne ha styrket menighetenes og kirkens synlighet, men hvor ressurssituasjonen begrenser oss. regelmessig møter kommunens eiendomssjef, enhetsleder for utbygging og for FDV har fungert etter hensikten i 2014. Det avholdes nå også regelmessige dialogmøter mellom kirkevergen ledelsen i Kultur og samarbeid i forbindelse med plan- og budsjettprosessene. Samhandlingen med gravferds- og kirkegårdsavdelingen fungerer også meget godt. Det avholdes regelmessige møter med ulike nivåer og etater i kommunen, og det arbeides med å styrke kontakten også med kommunens folkevalgte. Samarbeidsklimaet betegnes av begge parter som meget godt. Bærum kirkelige fellesråds kontaktarbeid i forhold til Bærum kommune er aktivt og velfungerende. Det nye samhandlingsorganet når det gjelder kirkebygg hvor kirkevergen 29 Kirker Overføring av kirkelig eiendom Endringene i Kirkeloven i 1997 innebar at alle kirker, kirkegårder og menighetshus skulle overføres fra kommunen til soknet ved kirkelig fellesråd. I Bærum har denne prosessen tatt svært lang tid. Etter flere års forhandlinger ble saken løst og formelt bragt i orden ved at eiendommene i 2014 ble tinglyst på det enkelte sokn. Ved årsskiftet var kartforretninger og tinglysing gjennomført på nesten alle eiendommene, og de resterende kom på plass tidlig i 2015. nå ikke har egen forvalter men er lagt inn i samme rodesystem som skoler, kulturbygg osv. Realitetene ble heller ikke i 2014 som forventet. En rekke vedlikeholdsbehov som var påvist og budsjettert ble ikke gjennomført. Det er enighet om at behovene er større enn budsjettrammene. Likevel var det ved årets slutt fortsatt et udisponert mindreforbruk fra på FDV Kirker på vel tre millioner kroner. Dette overføres til 2015, og fellesrådet forutsetter at dette disponeres i tillegg til den vanlige budsjettrammen til forvaltning, drift og vedlikehold. Gravplasser, kirker og menighetshus er etter dette overskjøtet på det enkelte sokn, og forvaltes og disponeres etter loven av Kirkelig fellesråd v/Kirkevergen. Årsaken til at vedlikeholdsmidlene ikke ble benyttet oppgis å være omorganisering av vedlikeholdsenheten i kommunen samt kapasitetsutfordringer på plan- og prosjektledelse i kommunens eiendomsavdeling. Svikt i vedlikehold av kirker Kommunens plikt til å bevilge midler til forvaltning, drift og vedlikehold av kirker er fastlagt i Kirkeloven. I Bærum løses p.t. dette i form av en tjenesteytingsavtale mellom fellesrådet og kommunen. I 2010 gjennomførte fellesrådet og kommunen en kartlegging som påviste et etterslep på vel tretti millioner kroner på vedlikeholdet av kirkene. Det har i etterkant vært en dialog hvor kommunepolitikere, eiendomsavdeling og kirkeverge har lagt til rette for en opptrapping som på sikt vil kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Kommunens ansvar for drift og vedlikehold av kirkens eiendommer skjer innenfor rammen av tjenesteytingsavtalen. Kostnadene til drift og vedlikehold av kirker i 2014 gikk ned fra 8 707 000 i 2013 - og fordeler seg slik: Forvaltning, drift og vedlikehold av kirker 2014 Energi Kirkene ble i 2011 overført til kommunens vanlige vedlikeholdsplan, på linje med andre kulturbygg, skoler etc. - og det ble forespeilet at dette ville kunne sørge for den nødvendige oppgradering. I 2013 gjennomførte kommunen en omorganisering av forvaltnings-ansvaret, slik at kirkene 1.912 Forsikringer 209 Vakthold 143 Kommunale avgifter 287 Renhold 1.878 Vedlikehold 2.284 Serviceavtaler, reparasjoner, vaktm. 1.755 7.370 30 Investeringer i kirkebygg Prosjekteringen av nytt kirkebygg i Grinilund var ferdig ved inngangen til 2013, og den gamle kirken ble revet før påske 2013. Menigheten innstilte mye av sin virksomhet i 2013 og begynnelsen av 2014. Den nye kirken ble ferdigstilt 1. mars 2014, og vigslet på Maria Budskapsdag 23. mars 2014. Menigheten har fått en ny, tidsmessig kirkesal med plass for 250 mennesker, samt tilleggsareal i menighetssalen som til sammen gir den nye kirken er kapasitet på 350. Kommunestyret bevilget i 2014 midler til en servicebygning ved middelalderkirken på Haslum. Bygningen skal romme dåpssakristi, undervisningsrom og HC-toaletter for middelalderkirken. Servicebygningen forventes ferdigstilt i 2016. Ny kirke på Fornebu har tidligere vært inne i handlingsplanen, men har de siste årene vært stilt i bero inntil utbygging og tilflytting i Fornebuområdet tilsier at arbeidet med kulturbygg og kirke på Fornebu senter kan komme i gang igjen. Fellesrådet satte i 2013 prosjektet på kartet igjen, da man allerede ser sterkt øket innflytting i området. Lysaker/Snarøya ligger an til å få omkring 18-20.000 kirkemedlemmer når utbyggingen på Fornebu er ferdig, og det er bekymringsfullt at prosjekteringen fortsatt ligger på is i kommunen. Dette forhold ble tatt opp av menigheten og kirkevergen også i 2014. Kommunen bekrefter at kommunestyrets tidligere vedtak om å bygge kirke, bibliotek og kultursenter på Fornebu står fast, men at tiden ennå ikke er inne for å gå videre med prosjektet. Etter at kommunestyret i 2013 bevilget 26 mill kroner til nytt kirkesenter ved middelalderkirken på Tanum, kom planarbeidet i gang i løpet av 2014. Kirkevergen har etter å ha hørt lokalmenigheten lagt premissene for et menighetssenter med menighetssal, dåpssakristi, HC-toaletter for kirken samt kontorarbeidsplasser for menighetens ansatte. Kirkesenteret forventes innviet i 2016. Sandvika er landets eneste by som ikke har egen kirke. Kirkevergen og Bærum kommune har hatt dialog om denne utfordringen flere ganger de siste årene, og håpet er fortsatt at kirkens behov for en konsert-, diakoniog seremonikirke i sentrum kan løses innen rimelig tid. Takk for innsats og samarbeid! Bærum kirkelige fellesråd har hatt et aktivt år også i 2014. Virksomheten preges fortsatt i noen grad av de betydelige nedskjæringer og omstillinger som har skjedd de siste årene, men arbeidsform og organisasjon må nå sies å være godt stabilisert. Tilførsel av friske kommunale midler til kirkens omsorgsarbeid og barne- og ungdomssatsing de siste årene, samt de nye statlige midlene til trosopplæring som kom i 2014, har øket og beriket Kirkens arbeid og styrket vår tilstedeværelse i Bærums-samfunnet. Det holdes et høyt aktivitetsnivå i menighetene og i sentraladministrasjonen, noe som skjer til tross for at den administrative bemanningen i stabene er minimal (og betydelig mindre enn 31 i andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med). Menighetene og fellesrådet gjorde et viktig strategisk valg ved de store budsjettreduksjonene for fem år siden, ved å styrke de kirkefaglige stillingene samtidig som man reduserte og sentraliserte den administrative bemanningen. Vi har fortsatt tro på at dette var den riktige veien å gå, selv om det innebærer mer administrative rutiner og oppgaver på fagstillingene ute i menighet. I stor grad har vi maktet å rasjonalisere rutinefunksjonene ved å ta i bruk data- og webbaserte løsninger som har bidratt til å øke servicenivået og tilgjengeligheten. Vi ser til fulle effekten av Kirketorget, som nå fungerer etter planen som menighetenes felleskontor. Tilbakemeldingene både fra menigheter, staber og fra våre medlemmer er positive, og servicegraden overfor våre medlemmer er på denne måten øket til tross for reduserte midler. Som kirkeledere ser vi diakonien, kirkens omsorgstjeneste, som en sentral del av kirkens oppdrag i Bærum. Vi er derfor stolt over at menighetenes og våre medarbeideres tydelige satsing på diakoni har gitt så gode resultater. Vi er takknemlige for de resultater som viser at kirken kan utgjøre en forskjell for Bærums befolkning. I år er vi spesielt stolte av at vårt ungdomsdiakonale arbeid i 13-20 har vakt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og at vi i 2014 ble tildelt den europeiske diakoniprisen ’Eurodiakonia 2014’. Vi gratulerer våre medarbeidere og ledelsen med prisen, og lar oss inspirere til fortsatt nytenkning både innen omsorgsarbeid og på andre sektorer innen vår virksomhet. Gjennom samhandling og samarbeid, og dels ved at tjenester utøves på tvers av menighetsgrensene, har vi fått fornyet tro på at vi skal kunne levere ”mer kirke for pengene”. Denne arbeidsformen viderefører vi nå også som trosopplæringsreformen rulles ut i full bredde her i Bærum - her utnytter vi personal- og økonomiressursene optimalt til glede for barn og ungdom i Bærum som har krav på et tilnærmet likeverdig opplæringstilbud uansett hvor i kommunen de bor. Frivillige medarbeidere og de folkevalgte i råd og utvalg har deltatt aktivt og engasjert seg i arbeidet, og vi retter en stor takk til alle for innsats og samarbeid. Gjennom åpen og kreativ dialog har vi sammen funnet gode og fremtidsrettede løsninger. Vi takker våre medarbeidere for sterkt engasjement og god innsats også i 2014. Vi merker oss en voksende grad av vilje til samhandling og nytenkning i arbeidet, og berømmer den måte særlig våre nye trosopplæringsmedarbeidere er tatt imot på og innlemmet i stabene. Arbeidet med iverksettelse av dette viktige arbeidet har inspirert og vitalisert våre staber og frivillige i året som gikk. Kirkelig fellesråd i Bærum takker alle i menighetsråd, i andre utvalg og råd, de frivillige og presteskapet med prosten for et godt samarbeid i 2014. Vi er inne i en god utvikling med godt samarbeid og fremtidsrettede visjoner i vårt felles arbeid. Kirkelig fellesråd takker Bærum kommune ved ordfører, rådmann og administrasjon for et godt samarbeid i 2014. Vi setter stor pris på at kommunens politikere i budsjettbehandlingen for 2015 så tydelig la tilbake de midler som administrativt var foreslått redusert i kirkens budsjetter. Forsterket kontakt og positiv samarbeidsvilje har preget samhandlingen gjennom hele året, spesielt med kommunens ledelse og medarbeidere innenfor Eiendom, Gravferdsforvaltning og Kultur og samarbeid. Spesielt vil vi takke kommunens to representanter i Kirkelig fellesråd for stort engasjement, god dialog og viktige innspill i våre prosesser. Sandvika, mai 2015 Stein Øgrim Svein Erik Tøndel Andersen fellesrådets leder Kirkevergen i Bærum 32