Åpne

Transcription

Åpne
Bacheloroppgave
SY301813 Sykepleie VI - Del 2
Barn og ungdom som pårørende til en kreftsyk
forelder
2522 og 2512
Totalt antall sider inkludert forsiden: 59
Antall ord: 8779
Innlevert Ålesund, 14.05.2015
Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring
Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer
for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og
hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar.
Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6:
1.
Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid,
og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp
enn det som er nevnt i besvarelsen.
2.
Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen:
•
ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen
avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands.
•
ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt.
•
ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt.
•
har alle referansene oppgitt i litteraturlisten.
•
ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller
besvarelse.
3.
Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og
kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter
og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven §§4-7 og 4-8 og
Forskrift om eksamen §§30 og 31.
4.
Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert
i Ephorus, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av
studiepoenggivende studentoppgaver
5.
Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det
forligger mistanke om fusk etter høgskolens studieforskrift §30
6.
Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og
referanser på biblioteket sine nettsider
Publiseringsavtale
Studiepoeng: 15
Veileder: May-Helen Midtbust og Tove Katrin Dybvik
Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven
Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket
tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven §2).
Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage HiÅ med
forfatter(ne)s godkjennelse.
Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert.
Jeg/vi gir herved Høgskolen i Ålesund en vederlagsfri rett til å
gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering:
ja
nei
Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)?
ja
nei
Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over?
ja
nei
Er oppgaven unntatt offentlighet?
ja
(Båndleggingsavtale må fylles ut)
- Hvis ja:
(inneholder taushetsbelagt informasjon. Jfr. Offl. §13/Fvl. §13)
Dato: 14.05.2015
nei
Sammendrag:
Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse barn og ungdoms erfaringer ved å
ha en kreftsyk forelder som er under behandling i spesialisthelsetjenesten.
Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie. Vi søkte i databasene: CINAHL, SweMed+,
Sciencedirect og PubMed. Vi inkluderte 8 forskningsartikler, derav 6 kvalitative, 1 med
kvantitativ og kvalitativt design og en reviewartikkel. Vi har brukt Evans’ innholdsanalyse for
å analysere artiklene og kategorisere relevante funn for vår problemstilling.
Resultat: Barna erfarte at informasjon og støtte var viktig og avgjørende for å hindre
misforståelser. Barna tolket nonverbal kommunikasjon, og ønsket derfor heller å vite enn å
ikke vite. De hadde positiv erfaring med støttegrupper fordi de fikk møte andre i samme
situasjon og opplevde å bli forstått. De som deltok i støttegrupper sammen med familien,
erfarte mer åpenhet i familien. Barna opplevde at hverdagen endret seg, de fikk mer ansvar og
opplevde at rollene i familien ble endret. Bekymringer barna hadde, hang sammen med
følelsen av manglende kontroll over sykdommen. Noen syntes det var godt å holde avstand
fra hjemmet for å få en sykdomsfriperiode, mens noen prioriterte å være hjemme fremfor å
være med venner. Barna vekslet mellom håpefulle tanker og øyeblikk av håpløshet.
Konklusjon: Vår litteraturstudie viser at barn og ungdom har ulike erfaringer med å ha en
kreftsyk forelder. De viktigste funnene i forhold til konsekvensen for sykepleie er at
sykepleier må kjenne til barnets erfaringer, og i tillegg ha kunnskap om utvikling,
kommunikasjon og krise for å kunne ivareta barna. Ikke alle barn opplever å bli ivaretatt og
ønsker mer oppfølging i forhold til informasjon og støtte. Dette belyser viktigheten av videre
forskning på dette området for å også belyse foreldre og sykepleieres perspektiv. På den
måten kan man utforske mer hvilke faktorer som er viktig i arbeidet med å ivareta barn som
pårørende.
1
Abstract
Aim: The aim of this study is to highlight children’s and adolescents’ experiences of having a
parent suffering from cancer who are under treatment in hospital.
Methods: This is a literature review, searching different databases to find relevant studies.
We did a systematically search through CINAHL, SweMed+, Sciencedirect and PubMed. 8
studies was included, 6 with qualitative design, 1 mixed method and 1 narrative review. We
used Evans’ content analysis to analyze the data and key findings were identified.
Results: Children experienced information and support as important to prevent
misunderstandings. They were aware of nonverbal communication, and therefore wanted to
have information rather than not knowing. The children had good experience with support
groups, because they got to meet other children in the same situation and experienced to be
understood. Those who participated with their families experienced more open
communication in the family. The children also experienced that their everyday life changed.
They got more responsibility, and the family roles changed. Children’s concerns were related
to the lack of control over their parents’ disease. Some of the children kept a distance from the
home to get a free-period of the disease. But some changed their priorities to be with their
families, rather than with their friends. Children had varied experiences between moments of
hopelessness and moments of hope.
Conclusion: Children and adolescents have various experiences with having a parent
suffering from cancer. Nurses have to know about children’s experiences to take care of the
children’s needs. They also need to have knowledge of children’s development, how to
communicate with children and know how they experience a crisis. Some of the children
wanted more attention related to information and support. This highlight the needs of more
research about this theme, and the importance of also investigate parents and nurses
perspective. In this way we can find out how to make children as relatives cared for.
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.0
INNLEDNING ............................................................................................................... 5
1.1
Bakgrunn for valg av tema og problemstilling ............................................................ 5
1.2.
Problemstilling............................................................................................................. 6
1.3.
Begrensninger .............................................................................................................. 6
1.4.
Begrepsavklaring ......................................................................................................... 6
1.5.
Oppbygging av oppgaven ............................................................................................ 7
2.0.
TEORIBAKGRUNN ..................................................................................................... 8
2.1.
Kreft ............................................................................................................................. 8
2.2.
Barn som pårørende ..................................................................................................... 8
2.3.
Utviklingspsykologi..................................................................................................... 9
2.3.1
Erik Homburger Eriksons psykososiale utviklingsteori ....................................... 9
2.3.2
Piagets kognitive utviklingsteori ........................................................................ 10
2.4.
Stress og kriseteori..................................................................................................... 10
2.5.
Kommunikasjon......................................................................................................... 11
2.5.1.
2.6.
3.0.
Hjelpende kommunikasjon ................................................................................. 11
Sykepleiers rolle for barn som pårørende .................................................................. 12
METODEBESKRIVELSE ......................................................................................... 14
3.1.
Datainnsamling .......................................................................................................... 14
3.1.1.
Søkestrategi ........................................................................................................ 14
3.1.2.
Inklusjons- og eksklusjonskriterier..................................................................... 15
3.1.3.
Søkehistorie ........................................................................................................ 15
3.1.4.
Kvalitetsvurdering .............................................................................................. 17
3.1.5.
Etiske hensyn ...................................................................................................... 17
3.2.
4.0.
Analyse ...................................................................................................................... 17
RESULTAT ................................................................................................................. 19
4.1.
Kommunikasjon......................................................................................................... 19
4.1.1.
Nonverbal kommunikasjon ................................................................................. 19
4.1.2.
Informasjon ........................................................................................................ 19
4.1.3.
Støtte ................................................................................................................... 20
4.1.4.
Åpenhet ............................................................................................................... 20
3
4.2.
Kreft endrer alt........................................................................................................... 21
4.2.1.
Endring av roller og rutiner ............................................................................... 21
4.2.2.
Emosjonelle endringer ....................................................................................... 21
4.3.
Hvordan barna forholder seg til sykdommen ............................................................ 22
4.3.1.
Nærhet og avstand.............................................................................................. 22
4.3.2.
Håp ..................................................................................................................... 22
5.0.
DISKUSJON ................................................................................................................ 23
5.1.
Metodediskusjon........................................................................................................ 23
5.2.
Resultatdiskusjon ....................................................................................................... 24
5.2.1.
Barnets behov for informasjon og støtte ............................................................ 24
5.2.2.
Kreft endrer alt ................................................................................................... 28
5.2.3.
Barnets behov for nærhet og avstand til forelderens kreftsykdom. .................... 29
5.3.
6.0.
Konklusjon................................................................................................................. 31
LITTERATURLISTE................................................................................................. 33
VEDLEGG 1: Søkehistorie
VEDLEGG 2: Litteraturmatrise 1
VEDLEGG 3: Litteraturmatrise 2
VEDLEGG 4: Litteraturmatrise 3
VEDLEGG 5: Litteraturmatrise 4
VELDEGG 6: Litteraturmatrise 5
VELDEGG 7: Litteraturmatrise 6
VELDEGG 8: Litteraturmatrise 7
VEDLEGG 9: Litteraturmatrise 8
4
1.0
INNLEDNING
1.1
Bakgrunn for valg av tema og problemstilling
Temaet for vår oppgave er barn og ungdom som pårørende til en kreftsyk forelder. Vi ønsker
å fordype oss og bli gode sykepleiere i møte med dem, for å kunne ivareta deres behov som
pårørende.
Vi har gjennom praksis i sykepleiestudiet erfart at dette temaet har fått økende
oppmerksomhet, og at helsepersonell er bevisst på å avdekke om pasienter som legges inn har
mindreårige barn. I 2009 ble helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven endret i
forhold til ivaretagelse av barn som pårørende. Jfr. § 10 i helsepersonelloven (1999) § 10 har
helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta behov for nødvendig oppfølging som mindreårige
barn av pasienter med alvorlig somatisk sykdom kan ha. Jfr. §3-7a i
spesialisthelsetjenesteloven (1999) skal institusjoner som omfattes av loven ha barneansvarlig,
som har ansvar for å fremme og koordinere oppfølging til mindreårige barn av blant annet
alvorlig somatisk syke pasienter.
Helsetilsynet (sitert i Ruud 2014) avdekte samme år som lovverket kom at helsepersonells
ansvar til å identifisere barn som pårørende og å gi informasjon og oppfølging, ikke ble
ivaretatt tilfredsstillende. Dette skyldes at helsetjenestens evner begrenses på grunn av
manglende kapasitet, ressurser og rutiner for å undersøke om pasientene har barn. Boken
“Barn som pårørende” kom i 2012 og har sitt utgangspunkt i forskernettverket i Nasjonalt
kompetansenettverk for barn som pårørende. I denne hevdes det at barn blir sterkt berørte ved
foreldres kreftsykdom, og at det kan medføre en så belastende familiesituasjon at det utgjør en
risiko for barnas psykososiale helse over tid (Dyregrov 2012).
Ifølge Bugge og Røkholt (2009) kan ikke helsepersonell vite hva som kan hjelpe barn og
ungdom, før barna selv får delta og komme til ordet. Vi tenker derfor at dersom sykepleier har
kunnskap om erfaringer blant barn av kreftsyke foreldre, blir sykepleier bedre rustet til å
ivareta barnas behov. Hensikten med denne litteraturstudien er derfor å belyse erfaringer
barna har som pårørende til en kreftsyk forelder, sett fra deres perspektiv.
5
1.2.
Problemstilling
Hvilke erfaringer har barn og ungdom som pårørende til en forelder med kreftsykdom?
1.3.
Begrensninger
Vi valgte barn av foreldre som får kreftbehandling i spesialisthelsetjenesten, fordi man som
sykepleier kan møte barn av kreftsyke foreldre i flere avdelinger i sykehus. Vi har valgt å
avgrense oppgaven til å gjelde barn av foreldre som er under behandling. Dette fordi det da
kan være mer synlig for barnet at forelderen er kreftsyk, blant annet på grunn av bivirkninger.
Aldersgruppen vi har valgt å skrive om er barn og ungdom mellom 6-18 år.
1.4.
Begrepsavklaring
Barn som pårørende: Barn som pårørende er ifølge Haugland, Ytterhus og Dyregrov (2012)
en stor gruppe, og har til felles at de har foreldre med definerte sykdomstilstander innenfor en
av tre brede samlekategorier: psykisk syke, rusmiddelavhengige og somatisk syke.
Kreft: Kreft oppstår ved mutasjoner i en celle. Ved celledeling føres mutasjonen videre til
dattercellene. Vanligvis må flere celler være skadet for at det skal utvikles en malign tumor.
Denne tumoren deler seg uten organismens kontroll og kan vokse inn i omkringliggende vev
og spres via blodbanen, lymfebaner og metastaserer via kroppshulrom til andre organer
(Bertelsen, Hornslien og Thoresen 2014).
Erfaring: Erfaring, er ifølge Teigen (2011) en fellesbetegnelse på informasjon individet
erverver gjennom sansning og handling. Dess mer komplisert nervesystem organismen har,
dess mer antas dens atferd å være bestemt av erfaring.
6
1.5.
Oppbygging av oppgaven
Teoridelen vil bestå av relevant teori for å belyse vår problemstilling. I metodebeskrivelsen vil
vi beskrive datainnsamlingen og analysen av artiklene vi har inkludert i studien.
Datainnsamlingen inneholder søkestrategi og kvalitets- og etisk vurdering av artiklene. I
analysedelen vil vi beskrive hvordan vi har analysert artiklene for å komme frem til relevante
funn. I resultatdelen vil vi gjøre rede for funnene og kategorisere hovedtema og undertema
som belyser problemstillingen. Diskusjonsdelen består av to deler: metodediskusjon og
resultatdiskusjon. I metodediskusjonen vil vi kritisk vurdere vår fremgangsmåte i metode og
analyse. I resultatdiskusjonen vil funnene våre bli diskutert opp mot problemstillingen og
teori, og vi vil drøfte dette i forhold til konsekvenser for sykepleien. Tilslutt munner
diskusjonen ut i en kort konklusjon.
7
2.0.
TEORIBAKGRUNN
2.1.
Kreft
Ifølge Lorentsen og Grov (2010) har de ulike krefttypene mange fellestrekk, men det er også
mye som skiller dem fra hverandre. Derfor vil sykdomsforløpet, behandling og overlevelse
variere. Kreftsykdom har konsekvenser for pasienten, og er en stor krise i manges liv. Kirurgi,
cytostatika og strålebehandling er vanlige behandlingsformer og kan brukes hver for seg eller
i kombinasjon. Behandlingen er ofte intens med kraftige bivirkninger fordi kroppens normale
celler påvirkes. Pasienten kan være preget av fatigue, hårtap, smerter og da gjerne flere typer
smerter samtidig. Kvalme og brekninger er vanlig ved cytostatikabehandling og føles
belastende. Vekttap er vanlig, og kan både skyldes kreftsykdommen, bivirkning, samt lite
næring pga. depresjon, eller en kombinasjon.
2.2.
Barn som pårørende
4000 barn i Norge opplever årlig at mor, far eller søsken får kreft (Dyregrov 2012). Dyregrov
(2012) hevder at barn som pårørende til en kreftsyk forelder opplever psykologiske og
emosjonelle reaksjoner, sosiale og eksistensielle utfordringer gjennom hele forløpet. Foreldre
gir uttrykk om at det kan være vanskelig å kommunisere med barna om kreftsykdommen, noe
som har vist seg å henge sammen med vansker for barna. Mange av barna bærer bekymringer
alene, og kan skamme seg over følelsene sine og holde de skjult, fordi ingen snakker med dem
om at tankene er vanlige. Roller og funksjoner i familien kan endres og barna kan få mer
ansvar. Noen barn trekker seg bort fra venner, og tar på seg omsorgsoppgaver i hjemmet
(ibid.) Bugge og Røkholt (2009) hevder at ungdom som opplever tap kan bli opptatt av å
hjelpe andre. De ser den som strever og kan oppleve det samme som dem. Barn som ikke får
tilstrekkelig informasjon kan skape fantasier som er verre en virkelighet. Helsedirektoratet
(2010) understreker at barn som pårørende ikke må forstås som at barna skal ivareta
foreldrenes behov.
8
2.3.
Utviklingspsykologi
Ifølge Bunkholdt (2010) er utvikling en prosess som skjer når barn vokser og forandrer seg
gjennom sitt livsløp. Samspillet mellom biologisk arv og miljøpåvirkninger er det som har
betydning for utviklingen til mennesket gjennom livet. Vi har tatt for oss barn og ungdom i
alderen 6-18 år, og derfor er det relevant å ta med teori om utviklingspsykologi.
2.3.1
Erik Homburger Eriksons psykososiale utviklingsteori
Psykoanalytikeren Eriksons teori (ifølge Bunkholdt 2010) kalles psykososial fordi den tar
med barnets utviklede sosiale miljø som en medbestemmende faktor i utviklingen. Denne
utviklingen deler han opp i 8 faser, hvor det særlig i de første fasene dannes et viktig
grunnlag, fordi erfaringer fra barneårene er avgjørende for utviklingen senere i livet. Når
fasen starter, oppstår en utviklingskrise. Erikson (2000) understreker at det han betegner som
krise utgjør vendinger der en står ovenfor mulighet for progresjon eller regresjon, integrasjon
eller retardasjon avhengig av hvordan den møtes.
Fase 4, kaller Erikson (2000) “arbeidsevne versus mindreverdsfølelse”. Denne fasen gjelder
fra ca. 6 års alder, når barnet starter på skole. Barnet utvikler en følelse av arbeidsomhet, som
innebærer å gjøre ting side om side og sammen med andre. Den sosiale virkeligheten endres
også i forhold til at mor og fars rolle blir mindre klar, og skolen blir mer viktig. I denne fasen
er faren at barnet kan oppleve en følelse av utilstrekkelighet og mindreverd hvis barnet mister
håpet om et arbeidsfellesskap.
Den neste fasen kaller Erikson (2000) “identitet versus rolleforvirring”. Barndomsårene
nærmer seg slutten og ungdomstiden starter. Barna møter både fysiske endringer ved at
kroppen utvikler seg, og forventninger i forhold til at de nærmer seg voksenalder. De skal
knytte det de tidligere har tilegnet seg av roller og ferdigheter, til dagens yrkesroller. Faren i
denne fasen er rolleforvirring. De kan identifisere seg med andre, og nærmest trues av
identitetstap.
9
2.3.2
Piagets kognitive utviklingsteori
I Piagets stadieteori er den sentrale tanken at barn får erfaring, utvikler seg og lærer ved at de
aktivt håndterer og handler i sin verden. Disse sosiale erfaringene setter de gradvis sammen til
et forståelig bilde av verden (gjengitt i Bunkholdt 2010). Ifølge Bugge og Røkholt (2009)
understreker Piaget at barn tenker annerledes enn voksne, men det betyr ikke at barn tenker
mindre komplisert.
Stadium 3, fra 6 -12 årsalder kaller Piaget (ifølge Bunkholdt 2010) det konkret-operasjonelle
stadiet. Den egosentriske tenkningen reduseres, og de klarer å ta andres perspektiv. Begrepet
operasjon, kommer av at barna er mer bevisst på å kunne ordne og systematisere. Dette
omfatter at barna kan tenke logisk og abstrakt rundt kjente og konkrete ting, men ikke om ting
de ikke har erfaring med. Stadium 4, det formal-operasjonelle, beskriver Piaget som
tenåringstiden. Dette stadiet er et oppbrudd fra foreldrefamilien og en vei til voksenlivet.
Barnet kan tenke abstrakt om ting og hendelser det ikke har noen erfaring med, altså å tenke
hypotetisk (ibid.). Ifølge Bugge og Røkholt (2009) vender de seg i denne perioden mot
venner, og det er viktig og helt naturlig.
2.4.
Stress og kriseteori
Bunkholdt (2010) sier at stress oppstår når man blir utsatt for en hendelse som en ikke har
tidligere erfaringer med, og som derfor krever en stor innsats for å mestre situasjonen.
Barn opplever som regel betydelig stress ifølge Stubberud og Søjbjerg (2013) når foreldrene
blir akutt eller kritisk syk. Reaksjoner på stress og krise påvirkes av barnets alder og
modenhet, av omstendighetene og av det sosiale nettverket rundt dem. De voksnes reaksjoner
og deres mulighet til å ivareta barnas behov vil også påvirke barnets reaksjoner. Derfor har vi
valgt å inkludere teori om krise og stress i oppgaven.
Ifølge Cullberg (2010) oppstår en traumatisk krise når en hendelse truer den sosiale
identiteten, tryggheten eller grunnleggende livsmuligheter til et individ. Den traumatiske
krisen er delt inn i fire faser: sjokkfasen, reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og
nyorienteringsfasen. Sjokkfasen kan vare fra korte øyeblikk til noen døgn og pasienten har
ikke fått tatt inn over seg hva som har skjedd og bearbeidet det. Dette er det viktig at
helsepersonell kjenner til, siden pasienten er lite mottagelig for informasjon.
10
Krisens akutte fase består av sjokkfasen og reaksjonsfasen. Cullberg (2010) sier at i
reaksjonsfasen blir pasienten tvunget til å ta inn over seg hva som har skjedd, og fra dette
øyeblikket blir forsvarsmekanismer til pasienten mobilisert. Når den akutte fasen er over
begynner bearbeidingen, og denne fasen kan vare oppimot et år fra krisen oppsto. Nå
begynner pasienten å bli mer fremtidsrettet, og symptomene og atferdsforstyrrelsene som
pasienten fikk umiddelbart etter sjokket begynner å forsvinne. Samtidig som pasienten
gjenopptar gamle aktiviteter, blir pasienten mer åpen for nye erfaringer. I den siste fasen i
krisens forløp lever pasienten med et arr som ikke vil forsvinne, men det hindrer vanligvis
ikke livskontakter. Nå har den sviktende selvfølelsen blitt gjenopprettet, og de uoppfylte
håpene er blitt bearbeidet. Disse fire fasene må pasienten gjennom for å komme seg gjennom
en krise (ibid.).
2.5.
Kommunikasjon
Vi har valgt å ta med teori om kommunikasjon fordi problemstillingen vår omhandler barn og
ungdom. Bugge og Røkholt (2009) hevder at barn er kompetente observatører som fanger opp
mer enn det voksne tror. Det er ikke bare det som blir fortalt som blir mottatt, men også det
nonverbale. Det er derfor viktig at barn og ungdom får forklaringer, oppdateringer og
forberedelser i vanskelige situasjoner. Ifølge Eide og Eide (2010) er hvert individ og hver
situasjon forskjellig. Derfor kan det ikke gis noen oppskrift på hvordan man skal
kommunisere med barn og ungdom. De har mindre kunnskap og livserfaring enn voksne og
det er derfor viktig å skape trygghet i en sykdomssituasjon.
Begrepet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet comunicare, som betyr å gjøre noe
felles, delaktiggjøre en annen i, ha forbindelse med. Definisjonen på kommunikasjon er
utveksling av meningsfylte tegn mellom to eller flere parter (Eide og Eide 2010).
2.5.1. Hjelpende kommunikasjon
Eide og Eide (2010) bruker “hjelpende” om kommunikasjon for å tydeliggjøre det som
kanskje er det viktigste kjennetegnet ved kommunikasjon i helseprofesjonene, nemlig at det er
ment for å hjelpe pasienter og pårørende. Sykepleier skal være en aktiv lytter og ha samtale-,
rådgivnings- og intervjuferdigheter. Den hjelpende kommunikasjonen er anerkjennende,
11
skaper tillit og trygghet og formidler informasjon på måter som bidrar til å løse problemer og
stimulerer pasienter og pårørende til å mestrer situasjonen så godt som mulig.
Eide og Eide (2010) beskriver 10 aspekter som kan være avgjørende for om pasient og
pårørende erfarer kommunikasjonen som hjelpende:
1. Lytte til den andre
2. Observere og fortolke den andres verbale og nonverbale signaler
3. Skape gode og likeverdige relasjoner
4. Formidle informasjon på en klar og forståelig måte
5. Møte den andres behov og ønsker på en god måte
6. Stimulere den andres ressurser og muligheter
7. Strukturere en samtale eller samhandlingssituasjon
8. Skape alternative perspektiver og åpne for nye handlingsvalg
9. Forholde seg åpent til vanskelige følelser og eksistensielle spørsmål
10. Samarbeide om å finne frem til gode beslutninger og løsninger
Som sykepleier har en ofte kort tid på seg til å skaffe seg et helhetlig bilde av situasjonen.
God kommunikasjon er avgjørende for å vurdere hva situasjonen krever, for å forebygge
uheldige valg og løsninger (Eide og Eide 2010).
2.6.
Sykepleiers rolle for barn som pårørende
§ 10a i helsepersonelloven (1999) ble tilføyd i 2009, og omhandler helsepersonells plikt til å
bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Helsepersonell skal:
a. ha samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby
informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal
helsepersonell også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik
samtale.
b. innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig
12
c. bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med
reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og
mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens
individuelle forutsetninger.
Helsedirektoratet (2010) opprettet et rundskriv som fungerer som en veileder for
helsepersonell som skal ivareta mindreårige barn som pårørende. Dette er for å sikre at barna
blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som hjelper barn og foreldre til å
bedre mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk. I hovedsak skal foreldre gi
informasjon og følge opp barna. Det er viktig å bistå foreldrene i ivaretagelsen av barna,
dersom de ønsker det. Sykepleier kan følge opp samtalen og spørre om det er oppstått behov
som helsepersonell kan bistå familien med. Dersom det er bekymring knyttet til om foreldrene
ikke ivaretar barnas behov, skal helsepersonell bidra ved å hjelpe foreldrene til å ivareta
barna. Pasienten bør trekkes inn i arbeidet med barna i den grad det er mulig, for å kunne
utføre sin rolle som forelder på best mulig måte (ibid.)
Bugge og Røkholt (2009) beskriver at det er viktig at barna kan komme på besøk til sykehuset
og opprettholde kontakt med foreldrene i perioden de er innlagt. De trenger informasjon om
sykdommen, og å se at den syke får hjelp og støtte. Trygghet og tillit vil alltid være
grunnlaget for å støtte barn og ungdom og dette innebærer at sykepleier er vennlig og viser
bekreftelse. Sykepleier må presentere seg, og snakke om hva som skal gjøres. Barnet kan bli
vist rundt i avdelingen, for eksempel hvor en kan finne leker, tegnesaker eller aktiviteter.
Sykepleier må tåle å bli avvist av barnet (ibid.).
13
3.0.
METODEBESKRIVELSE
Dette er et systematisk litteratursøk. Ifølge Forsberg og Wengström (2014) går dette ut på å
systematisk søke, kritisk granske og deretter å samle funn fra flere gjennomførte studier, til en
helhet. Litteratursøket fokuserer på aktuell forskning innen det tema en har valgt.
3.1.
Datainnsamling
3.1.1. Søkestrategi
Ifølge Forsberg og Wengström (2014) er PICO-skjema en strukturert metode for å sette
sammen en søkestrategi i databaser. Ut fra vår problemstilling har vi valgt å bruke denne
metoden.
P, for pasientgruppe/problem:
·
Adolescents
·
Children
·
Parent
·
Cancer
·
«Parental cancer»
O, for resultater/utfall, beskrev vi hva vi ville finne ut:
·
Experience
I og C ble ekskludert fordi det ikke var relevant for vårt søk. Vi brukte trankeringstegnet “*”
bak søkeordene, for å utvide søket i databasene og unngå å utelukke relevante artikler. Meshtermer vi valgte, etter å ha hatt en undervisningstime med bibliotekar, var “Children of
impaired parent” og “Neoplasms”. Undervisningstimen hadde vi fordi vi fikk mange treff på
artikler om barn med kreft i prøvesøket vårt. Vi valgte å søke i databasene CINAHL,
SweMed+, SienceDirect og PubMed.
14
3.1.2. Inklusjons- og eksklusjonskriterier
Inklusjonskriterier:
•
Tidsskrift med fagfellevurderte artikler
•
Artikler mellom 2005-2015
•
ImRaD-struktur
•
Barn og ungdom i alderen 6-18 år.
•
Alle krefttyper, i alle stadier
•
Artikler fra vestlige land
Eksklusjonskriterier:
•
Artikler som ikke inneholder barns perspektiv
•
Artikler med annet språk enn engelsk, norsk, dansk og svensk.
•
Artikler med bare kvantitativ design.
3.1.3. Søkehistorie
Vi valgte å søke i databasene CINAHL, SweMed+ og PubMed fordi Forsberg og Wengström
(2014) betegner disse som relevante databaser for sykepleieforskning. Sciencedirect ble valgt
fordi vi begge hadde erfart at det fantes relevant sykepleieforskning i denne databasen.
Vi startet søket i CINAHL, med å søke på ordene i Pico-skjemaet. Av disse valgte vi å
kombinere «parental cancer» med experience og fikk 16 treff. Vi leste alle overskriftene, 8
artikler virket å være relevante og disse abstract ble lest. 4 artikler ble lest i sin helhet. De som
ble ekskludert manglet imrad-struktur, eller omhandlet voksne barn av kreftsyke foreldre. Vi
stod da igjen med 4 artikler. Da vi kvalitetssikret artiklene etter søkeprosessen, oppdaget vi at
den ene artikkelen var en review som hadde referert til en av våre inkluderte studier, og en
manglet etiske vurderinger. Dermed ble disse ekskludert. Vi nummererte artiklene fra dette
søket som nr. 1 og nr. 2.
15
Etter et møte med skolens bibliotekar 27.mars, der vi fikk mer informasjon om bruk av Meshterm, gjorde vi et nytt søk i CINAHL. Vi kombinerte Mesh-termene «children of impaired
parents» AND neoplasms, og fikk 32 treff. For å snevre inn søket, huket vi av årstall 20052015, og barn og ungdom mellom 6-18 år. Da fikk vi 19 treff. Vi valgte å lese 7 abstract etter
å ha lest alle overskriftene. 2 artikler var relevant for vår problemstilling, nummer 3 og 4.
Vi valgte deretter å søke i SweMed+. Søkeordet «parental cancer» ga 1 treff, men dette var en
reviewartikkel vi ikke kunne bruke da den refererer til artikler vi har inkludert. Vi kombinerte
experience AND cancer, med child OR adolescent og fikk 6 treff. Disse artiklene hadde feil
perspektiv. 27. mars gjorde vi et nytt søk i SweMed+ med Mesh-term «child of impaired
parents» kombinert med cancer, som ga 4 treff. 1 artikkel ble lest og inkludert, nummer 5.
Vi gjorde også et søk i Sciencedirect. Etter ulike kombinasjoner i søket, se vedlegg 1, valgte
vi å søke i “abstract/keyword/title” for å begrense antall treff. Vi kombinerte “parental cancer”
AND “experience”, og fikk 4 treff. 2 av disse ble inkludert. Disse nummererte vi 6 og 7.
Siden vi under kvalitetssikringen av artiklene valgte å ekskludere 2 artikler fra søket i
CINAHL, gjorde vi et søk i PubMed 17. april. Vi brukte “child of impaired parent” AND
experience AND cancer, som ga 40 treff. For å begrense antall treff valgte vi artikler mellom
2005-2015, og fikk 26 treff. Vi leste alle overskrifter og 5 abstract av disse, men ingen fylte
inklusjonskriteriene. Vi fant derimot igjen artikkel nr. 3 og 7. Vi kombinerte “parental cancer”
AND experience, begrenset til 2005-2015, og fikk 33 treff. Vi leste alle overskriftene, og 7 av
disse hadde riktig perspektiv og abstract ble lest. Artikkel 1,2 og 7 dukket opp i dette søket, i
tillegg en ny artikkel fra april 2015 som ble artikkel nr. 8. Denne var ikke tilgjengelig, og ble
derfor bestilt hos høyskolens bibliotek.
Etter søkeprosessen hadde vi inkludert 6 kvalitative artikler, 1 med kvalitativ og kvantitativ
design og 1 reviewartikkel. Vi skrev detaljert sykehistorie underveis, med antall treff og ulike
kombinasjoner i tabell, se vedlegg 1. 4 av artiklene har både barnas og foreldrenes perspektiv.
Vi har kun plukket ut funn fra barnas perspektiv. En artiklene hadde kvantitativt og kvalitativt
design, vi inkluderte bare funn fra den kvalitative delen av studien.
16
3.1.4. Kvalitetsvurdering
Vi kvalitetssikret artiklene hver for oss ut fra sjekkliste for kvalitetssikring av reviewartikler i
Forsberg og Wengström (2014) og sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning, fra Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (2014). Sjekklisten for kvalitativ forskning inneholder 10
ja-nei spørsmål om artikkelens innledning, metode, datainnsamlingen, utvalget, analysen og
resultatets troverdighet. Tilslutt er det spørsmål om resultatene fra studien er nyttige.
Sjekklisten for reviewartikler var basert på ja-nei spørsmål som var fordelt fra A - D.
Spørsmålene er også her basert på hensikten med studien, litteraturvalg, resultatet og
vurderingen. Vi bedømte artiklene ut i fra hvilke av spørsmålene det ble svart ja på i tillegg til
antall. Spørsmål som var viktige i forhold til vår problemstilling var om studien redegjorde for
metode, etiske hensyn og om funnene var troverdige og relevante for oss. Alle artiklene var av
god kvalitet.
Artiklene våre er kvalitetssikret i forhold til at de er publisert i et tidsskrift med
fagfellevurderte artikler. Vi brukte Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (2015) for å
søke om publiseringskanalene var godkjent i nivå 1 eller 2. Alle publiseringskanalene for våre
artikler var godkjent i nivå 1.
3.1.5. Etiske hensyn
Artiklene vi har inkludert må inneholde informasjon om at det er gitt samtykke fra deltagerne
om å delta i studien. I noen av artiklene vi brukte hadde foreldrene samtykket på vegne av
barna. Det skal også være tatt vurderinger rundt anonymisering og tillatelse til å trekke seg fra
studien. Alle 6 originalartiklene vi inkluderte inneholdt etiske vurderinger og var godkjent i
etiske komitéer. Reviewstudien hadde beskrevet etiske hensyn i inklusjonsdelen av artikkelen.
3.2.
Analyse
Ifølge Forsberg og Wengström (2014) betyr analyse å dele opp i mindre deler, granske
innsamlet data hver for seg, og å sette dette sammen til en helhet. Vi har analysert artiklene
ved å bruke innholdsanalyse. Dette innebærer at man steg for steg kategoriserer data for å
identifisere et tema, for å beskrive et fenomen (Forsberg og Wengström 2014). I vår
problemstilling er vi ute etter å beskrive barn og ungdoms erfaring som pårørende til en
17
kreftsyk forelder. Vi har valgt å bruke Evans’ (2002) 4 trinn for analyse som et redskap for å
analysere artiklene. Trinn 1 er å innsamle data, som vi har beskrevet i søkehistorien. Vi
inkluderte 8 artikler som var relevante for vår problemstilling.
I trinn 2 leste vi artiklene hver for oss for å identifisere funn, og fant ulike temaer som vi
kategoriserte. Vi skrev samtidig litteraturmatriser hver for oss, for å gå nøye gjennom
artiklene. “Kommunikasjon”, “nonverbal kommunikasjon”, “informasjon”, “støtte i familien”,
“støtte fra venner”, “støttegrupper”, “åpenhet”, “endringer i roller”, “endring i rutiner”,
“ansvar”, “følelser”, “nærhet”, “avstand”, “distraksjon”, “håp” og “positive erfaringer” var
funn kom vi frem til.
I trinn 3 møttes vi og skrev ned det vi hadde markert av funn på et A4 ark for hver artikkel. Vi
klipte ut funnene, og merket hver lapp med nummeret på artikkel den var funnet i. Deretter la
vi like funn sammen, og kategoriene kom tydeligere frem. Når vi hadde kategorisert lappene,
slo vi sammen like bunker. F.eks. kom “nonverbal kommunikasjon”, “informasjon”, “støtte”
og “åpenhet” under hovedkategorien vi valgte å kalle “kommunikasjon”. Denne fikk fargen
oransje, og vi merket lappene med oransje farge. Vi hadde en bunke som omhandlet
“følelser”, som vi valgte å dele opp i de andre bunkene, fordi det omhandlet følelser rundt
andre tema. Vi hadde en kategori som handlet om endringer barna erfarte. Dette inneholdt
“endringer i roller”, “rutiner” og “ansvar”. Vi kalte dette hovedfunnet “kreft endrer alt”, som
vi tok fra Phillips og Lewis (2015), fordi vi syntes dette skildret godt hvordan barna beskrev
sine erfaringer i artiklene. “Kreft endrer alt” fikk grønn farge. Tilslutt hadde vi “håp” som et
undertema og “nærhet og avstand”, som vi slo sammen med “distraksjon”. “Positive
erfaringer” valgte vi å dele opp, fordi det kom frem under flere funn. Da stod vi igjen med en
hovedkategori vi valgte å kalle “Hvordan barna forholder seg til sykdommen”, som fikk
fargen gul. Deretter sammenlignet vi funnene mellom de ulike studiene for å finne likheter og
ulikheter. Vi stod igjen med 3 hovedfunn med følgende undertema:
•
Kommunikasjon - ORANSJE: Nonverbal kommunikasjon, informasjon, støtte og
åpenhet.
•
Kreft endrer alt - GRØNN: endring i roller og rutiner og emosjonelle endringer.
•
Hvordan barna forholder seg til sykdommen - GUL: Nærhet og avstand og håp
18
4.0.
4.1.
RESULTAT
Kommunikasjon
4.1.1. Nonverbal kommunikasjon
Studiene til Semple og McCaughan (2013), Thastum mfl. (2008), Finch og Gibson (2009) og
Philips og Lewis (2015) viste at det i flere av familiene var lite verbal kommunikasjon om
sykdommen, men barna tolket den nonverbale kommunikasjonen om at noe var galt. Det var
ifølge studiene til Semple og McCaughan (2013) og Thastum mfl. (2008) de yngste barna som
var mest sensitiv for det synlige.
4.1.2. Informasjon
Barna syntes det var viktig å være involvert for å få kunnskap og å vite hva som skjer for å
kunne bidra og for å hindre misforståelser (Semple og McCaughan 2013, Thastum m.fl. 2008,
Ensby, Dyregrov og Landmark 2008, Finch og Gibson 2009).
“I thought it was my fault….by being annoying sometimes.”
Boy, aged 9 (Semple og McCaughan 2013).
Usikkerhet rundt sykdommen var en faktor som bidro til å gjøre det vanskeligere å håndtere
forelderens sykdom (Kennedy og Lloyd-Williams 2009). Samtidig erfarte noen av barna i
studien til Thastum m.fl. (2008) at for mye informasjon kunne virke skremmende og skape
engstelse. Derimot ville barna i studien til Semple og McCaughan (2013), Niemelä, Hakko og
Räsänen (2010), Kennedy og Lloyd-Williams (2009), Thastum m.fl. (2008), Ensby, Dyregrov
og Landmark (2008) og Finch og Gibson (2009) ha mer informasjon. Noen uttrykte ønske om
å snakke med helsepersonell de hadde kjente fra før (Ensby, Dyregrov og Landmark 2008 og
Karlsson, Andersson og Ahlström 2013).
19
4.1.3.
Støtte
Mangel på støtte var en faktor som gjorde det vanskelig å håndtere foreldrenes sykdom
(Kennedy og Lloyd-Williams 2009). De eldste barna i studien til Kennedy og Lloyd-Williams
(2009), Thastum mfl. (2008) og Finch og Gibson (2009) ga emosjonell støtte til foreldrene, og
opplevde at de måtte være sterke og beholde en positiv holdning for foreldrene sin del. Barna
som fikk en støttende rolle til foreldrene ønsket mer støtte selv (Kennedy og Lloyd-Williams
2009 og Phillips og Lewis 2015).
“I could make her happy by being happy. I pretended that I was happy”
Girl, aged 9 (Thastum mfl. 2008).
Flere av barna i studiene til Kennedy og Lloyd-Williams (2009), Finch og Gibson (2009),
Karlsson, Andersson og Ahlström (2013) og Phillips og Lewis (2015) ønsket å snakke med
helsepersonell, men erfarte at det ikke var tilgjengelig.
Barn og ungdom hadde positiv erfaring med støttegrupper. De syntes det ble lettere å møte
egne tanker og følelser ved å vite at den de snakker med har samme erfaring og forståelse. Det
ga en opplevelse av å ikke være alene og de fikk god informasjon fra fagfolk (Semple og
McCaughan 2013, Niemelä, Hakko og Räsänen 2010 og Ensby, Dyregrov og Landmark
2008). Barna erfarte at støttegruppene var et trygt sted der en kunne glemme bekymringer og
holde på med aktiviteter.
4.1.4.
Åpenhet
De som deltok på familiestøttegrupper opplevde en lettelse av å få nær dialog med familien og
opplevde å bli mer oppmerksom på deres følelser. (Ensby, Dyregrov og Landmark 2008 og
Thastum m.fl. 2008). Åpenhet i familien gjorde at barna følte et sterkere bånd og tillit til
familien (Semple og McCaughan 2013). Noen opplevde derimot at det ikke ble snakket om
sykdommen (Finch og Gibson 2009,Phillips og Lewis 2015). Barna i studiene til Kennedy og
Lloyd-Williams (2009), Thastum m.fl. (2008), Finch og Gibson (2009) og Phillips og Lewis
(2015) hadde ulike ønsker i forhold til om de selv snakket om sykdommen eller ikke. Noen
var redde for å uroe foreldre med egne bekymringer.
20
4.2.
4.2.1.
Kreft endrer alt
Endring av roller og rutiner
Barna i studiene til Kennedy og Lloyd-Williams (2009) og Phillips og Lewis (2015) erfarte at
de fikk flere praktiske oppgaver i hjemmet når forelderen ble syk. Noen av barna erfarte at det
var vanskelig og krevende mens noen opplevde at det var godt å hjelpe til, fordi dette ga de en
følelse av å være verdifull. Barna rapporterte at de lærte seg å bry seg om andre og ble
forberedt til voksenlivet ved å få mer ansvar.
«….it taught me how to take care of myself».
Boy, aged 15 (Phillips og Lewis 2015).
Barna ville sette egne behov til side for å hjelpe foreldrene, for å sørge for stabilitet i familien
(Thastum m.fl. 2008). Endringer ble opplevd som en trussel mot familiens roller (Finch og
Gibson 2009 og Phillips og Lewis 2015). De var redde for at den kreftsyke forelderen ikke
skulle opprettholde sin rolle i familien og opplevde foreldrene som hjelpeløse. Det kom frem i
Kennedy og Lloyd-Williams (2009) at dersom barnet erfarte at foreldrene fikk god hjelp fra
andre, reduserte dette bekymringene deres og behovet for å hjelpe.
“Sometimes I will just feel alone, like I’m the only one dealing with this, and it’s like having
the weight of the world on my shoulders”
Girl, aged 13 (Phillips og Lewis 2015)
4.2.2.
Emosjonelle endringer
Studien til Phillips og Lewis (2015) viste at bekymringer og engstelser barna hadde, ble
relatert til følelsen av manglende kontroll fordi de ikke kunne gjøre noe med sykdommen. De
eldste barna i Semple og McCaughan (2013), Thastum m.fl. (2008) og Karlsson, Andersson
og Ahlström (2013) så foreldrenes perspektiv, og det påvirket deres bekymringer. De reagerte
med sinne, tristhet, redsel og følelse av urettferdighet og tap (Semple og McCaughan 2013 og
Finch og Gibson 2009). Noen barn opplevde å bli mer takknemlig for det de har (Kennedy og
Lloyd-Williams 2009 og Phillips og Lewis 2015).
21
4.3.
4.3.1.
Hvordan barna forholder seg til sykdommen
Nærhet og avstand
Når forelderen ble innlagt på sykehus for behandling erfarte barna at dette skapte avstand
mellom dem og foreldrene (Kennedy og Lloyd-Williams 2009 og Karlsson, Andersson og
Ahlström 2013). Noen av barna i studiene til Kennedy og Lloyd-Williams (2009) og Thastum.
m.fl. (2008) endret prioriteringer for å være mer med den syke forelderen.
Barna svingte mellom å være mye hjemme sammen med familien, og å ta avstand ved å prøve
å ikke tenke på situasjonen (Phillips og Lewis 2015). De eldste var mer bevisst på å få en
sykdomsfri-periode, men de følte ofte et dilemma mellom å distansere seg og å hjelpe til
hjemme (Kennedy og Lloyd-Williams 2009 og Thastum m.fl. 2008). Studien til Thastum m.fl.
(2008) kom frem til at noen stengte ute følelsene og tankene om sykdommen. Ifølge studiene
til Kennedy og Lloyd-Williams (2009), Karlsson, Andersson og Ahlström (2013) og Finch og
Gibson (2009) ønsket barna å ha en tilnærmet normal hverdag, og skolen var et sted der ting
var som de pleide.
4.3.2.
Håp
Ifølge Thastum m.fl. (2008) vekslet flere av barna mellom øyeblikk med håpefulle tanker og
øyeblikk av håpløshet. Barna hadde håp om fremtiden og om det ville komme nye medisiner
og behandling som ville kurere kreftsykdommen (Thastum m.fl. 2008 og Karlsson, Andersson
og Ahlström 2013).
22
5.0.
DISKUSJON
5.1.
Metodediskusjon
Vi har jobbet sammen om hele oppgaven, og møttes jevnlig for å få frem våre synspunkt og
diskutert oss frem til avgjørelser. Dette anser vi som en styrke for vår oppgave.
Vi har prøvd å finne gode primærkilder til teoridelen vår, men klarte ikke å finne
primærlitteratur om Piagets utviklingsteori. Vi har brukt sekundærkilde, som kan være en
svakhet i forhold til at dette er Piagets arbeid som er fortolket av andre.
Kvalitative studier har som hensikt å studere erfaringer og opplevelser, ifølge Forsberg og
Wengström (2014). Vår problemstilling omhandler erfaring, derfor er det naturlig for oss å ha
med kvalitative studier. Det gis da anledning til å stille oppfølgingsspørsmål, som kan gi data
med god kvalitet for å belyse problemstillingen. Vi ser på dette som en styrke, da vi kun har
tatt med funn fra den kvalitative delen av studiene vi har inkludert. Kvalitative studier
inkluderer derimot et mindre utvalg deltagere, og vi tenker at en dermed ikke kan trekke en
konklusjon på bakgrunn av noen få erfaringer. Troverdigheten i funnene våre styrkes derimot
av at flere erfaringer går igjen i de ulike studiene. Vi har også kun inkludert artikler fra et
begrenset utvalg land, og er dermed bevisst på at ved å ha hatt flere land representert, kunne
vi fått enda flere ulike erfaringer fra barn og ungdom.
For å sikre oss at vi hadde gått grundig gjennom artiklene skrev vi litteraturmatriser hver for
oss, mens vi analyserte studiene. Deretter gikk vi på nytt gjennom studiene sammen, for å
kvalitetssikre at vi hadde tatt med alle funn og gjort rede for oppbygging av artiklene.
Artiklene vi inkluderte er nyere forskning, og ikke eldre enn fra 2008, noe vi også ser på som
positivt for vår oppgave.
En svakhet til en av artiklene er at deltagerne er mellom 20-22 år. Samtidig beskriver de
erfaringer fra å være barn som pårørende til en kreftsyk forelder da de var 13-19 år, og vi
valgte derfor å inkludere artikkelen.
23
5.2.
Resultatdiskusjon
I resultatdiskusjonen har vi valgt nye overskrifter som gjør det lettere å diskutere funnene i
resultatdelen på en helhetlig måte.
5.2.1.
Barnets behov for informasjon og støtte
Bugge og Røkholt (2010) hevder at dersom barn ikke får tilstrekkelig informasjon, kan de
danne seg innbilninger som kan være verre enn virkeligheten. I Sample og McCaughan
(2013), Thastum mfl. (2008), Ensby, Dyregrov og Landmark (2008) og Finch og Gibson
(2009) kommer det frem at noen av barna tar på seg skyld for sykdommen og noen tror kreft
er smittsomt fordi de ikke har nok kunnskap om kreft. Barn ønsker heller å vite enn å ikke
vite, men for mye informasjon og involvering i behandlingen ble for noen barn skremmende
(Semple og McCaughan 2013, Niemelä, Hakko og Räsänen 2010, Kennedy og LloydWilliams 2009,Thastum m.fl. 2008, Ensby, Dyregrov og Landmark 2008 og Finch og Gibson
2009).
Helsepersonelloven (1999) og spesialisthelsetjenesteloven (1999) ble i endret i 2009.
Helsedirektoratet (2010) opprettet i etterkant et rundskriv som skulle fungere som en veileder
til helsepersonell i forhold til ivaretagelse av barn som pårørende. Dette skal sikre at barna blir
tidlig identifisert og at det blir satt i gang prosesser for å hjelpe barn og foreldre til å mestre
situasjonen når en forelder blir alvorlig syk. Dyregrov (2012) understreker at barn som
pårørende til en kreftsyk forelder opplever psykologiske og emosjonelle reaksjoner, sosiale og
eksistensielle utfordringer gjennom hele forløpet.
Helsedirektoratet (2010) understreker at det er foreldrene som i hovedsak som skal gi barna
informasjon, men dersom det er tvil om at dette blir gjort, skal helsepersonell bidra til å
ivareta barna. Sykepleier kan bistå foreldrene dersom de ønsker det, det er viktig at de får
opprettholde sin rolle som forelder. Helsepersonelloven (1999) jfr. § 10a plikter
helsepersonell å innhente samtykke fra foreldrene til å følge opp barna. Det skal tas hensyn til
taushetsplikten i forhold til at det er foreldrene som avgjør hva barna skal få informasjon om.
Vi tenker at det kan oppstå et etisk dilemma for sykepleier dersom foreldre ønsker å skåne
barna sine ved å holde tilbake informasjon. Samtidig har sykepleier plikt til å sikre at barnas
behov blir ivaretatt. Sykepleiers oppgaver kan dermed først og fremst være å informere
24
foreldrene om viktigheten av at barna får informasjon, og tilby veiledning dersom de ønsker
det. Samarbeid mellom sykepleier og foreldrene er viktig for å kartlegge barnas behov og
ønsker. Eide og Eide (2010) understreker at samarbeid for å finne gode løsninger er viktig i
hjelpende kommunikasjon.
Piaget (sitert i Bunkholdt 2010) understreker at barn tenker annerledes enn voksne, men at
barn på ulike stadier tenker likt. Fra 6-års alder kan barn ta andres perspektiv, og klarer å
tenke logisk rundt kjente ting, men ikke det ukjente. Derfor er god informasjon om
kreftsykdommen nødvendig for at barna skal forstå. Ved å skape en god relasjon til barnet og
bli kjent, kan sykepleier lettere kartlegge hva barnet forstår. Det understrekes i Bugge og
Røkholt (2009) at kritikere av tradisjonell utviklingsteori mener at en må se hele barnet og
dets muligheter. Vi tenker at hvert barn og hver situasjon er unik. Det er derfor viktig at
sykepleier har kunnskap om barnets utvikling og tilpasser informasjon deretter. Sykepleiere
erfarer ifølge (Turner 2006) at de har behov for mer kunnskap om hvordan en kan hjelpe
barna på best mulig måte. I hovedsak skyldes dette lite kunnskap om hvordan barna påvirkes
av sykdommen utfra deres utviklingsstadie. Sykepleiere er også redde for å gjøre ting verre.
Cullberg (2010) hevder at barn i sjokkfasen kan være lite mottagelig for informasjon. Derfor
er det viktig at sykepleier sikrer at informasjon blir gjentatt slik at barnet ikke har ubesvarte
spørsmål og innbilninger. Når barnet får vite om forelderens sykdom, kan det tenkes at barnet
er i sjokkfasen, og kan ha vansker med å ta inn over seg hva som blir gitt av informasjon.
Sykepleier må ha kunnskap om kriseteori for å kunne vurdere hvor barnet er i forhold til de
fire fasene, og ta hensyn til informasjonen de har fått fra før.
Studiene til Ensby, Dyregrov og Landmark (2008) og Karlsson, Andersson og Ahlström
(2013) viser at barna ønsker informasjon fra noen de kjenner til, og derfor kan det være
ønskelig med primærsykepleie. Barna ønsket informasjon og støtte fra helsepersonell, men
opplevde at dette ikke var tilgjengelig. Noen trodde ikke dette var sykehusets oppgave
(Kennedy og Lloyd-Williams 2009, Finch og Gibson 2009, Karlsson, Andersson og Ahlström
2013 og Phillips og Lewis 2015). Helsetilsynet avdekte i 2009 ifølge Ruud (2014) at
sykepleiers ansvar til å identifisere barna, gi oppfølging og informasjon ikke ble ivaretatt
tilstrekkelig. Videre hevder han at dette skyldes manglende kapasitet, ressurser og rutiner for
å undersøke om pasientene har barn. I en australsk studie av Turner m.fl. (2006) erfarer
25
sykepleiere at de er usikre på hvordan de skal ta opp med foreldrene hvordan barna blir
ivaretatt. Det kom også frem at tidspress var en faktor som sykepleierne erfarte påvirket deres
mulighet til å gi pasienter og pårørende nok emosjonell støtte. Lite tid gjorde også at de ikke
visste hva pasienten, og dermed også pårørende, hadde av behov og ønsker.
Man kan undres over hva som gjør at barn erfarer at de får for lite informasjon og støtte. Er
det mangel på kunnskap blant sykepleiere i forhold til ivaretagelse av barn som pårørende,
eller kan det være usikkerhet i forhold til hvordan det skal tas opp med foreldrene? Det kan
også skyldes at helsepersonell er for lite tilgjengelig. Siden pårørende selv har en oppfatning
av at oppfølging ikke er sykehusets oppgave, kan det være holdninger blant pasienter og
pårørende, eller mangelfull informasjon fra helsepersonell om deres rettigheter. I noen tilfeller
kan det kanskje også skyldes at foreldre ønsker å skjerme barna sine, og dermed har barna
mange ubesvarte spørsmål. Sykepleier kan bidra til å informere foreldrene om viktigheten av
at barna får vite, fremfor å danne seg egne fantasier.
Dyregrov (2012) hevder at foreldre gir uttrykk for at det er vanskelig og kommunisere med
barna om kreftsykdommen, og mange av barna kan derfor bære bekymringer alene og holde
følelsene sine skjult. Sykepleiere kan bidra med å informere foreldrene om vanlige reaksjoner
og erfaringer hos barna, for å hjelpe foreldrene å ivareta barnets behov. Kanskje har
foreldrene ønske om at sykepleiere tar dette opp med dem, men har vansker med å formidle
dette. Vi tenker at sykepleier derfor må tilby oppfølging, og snakke med foreldrene for å finne
ut hvordan de opplever å kommunisere med barna sine. Kanskje kan det for foreldrene være
en lettelse at noen andre tar det opp med dem, fremfor at de ber om det selv. Det er viktig at
de aktuelle avdelingene har fokus på “barn som pårørende” og deres rettigheter.
Hjelpende kommunikasjon er ment for å kunne hjelpe pasienter og pårørende (Eide og Eide
2010). For at pasient og pårørende skal kunne oppleve at kommunikasjonen er hjelpende må
sykepleier aktivt lytte for å vurdere deres behov og ønsker. Sykepleier har ofte kort tid til å
kunne danne seg et helhetlig bilde av situasjonen, og å opprette tillitt og en god relasjon med
pasient og pårørende (ibid.). Gjennomsnittlig liggetid ved somatiske avdelinger i sykehus er
ifølge Statistisk Sentralbyrå (2012) 4,1 døgn, og dermed tenker vi at det noen ganger kan være
en utfordring for sykepleier å skape et tillitsforhold til pasientene, og dermed også barna på
kort tid. Derfor er det viktig at sykepleier viser at de er tilgjengelig, særlig når barna er i
26
avdelingen, for å bli kjent og skape en god relasjon. Et annet poeng er at det er viktig å
tilstrebe primærsykepleie for å sikre oppfølging av barna. Ved primærsykepleie kan man blir
bedre kjent med barna for å gjøre de trygge, samt ha bedre kontroll på hva barna er informert
om.
Oppdatert informasjon om foreldrenes tilstand var et ønske fra barna i studien til Semple og
McCaughan (2013), og dette gjorde at barna følte seg inkludert i familiefellesskapet. Mangel
på informasjon gjorde at barna følte seg ekskludert og redd, fordi de skjønte at noe var galt.
Studiene til Semple og McCaughan (2013), Thastum m.fl. (2008), Finch og Gibson (2009) og
Philips og Lewis (2015) viste at særlig de yngste tolket den nonverbale kommunikasjonen ved
å se på foreldrenes kroppsspråk og ansiktsuttrykk. De opplevde at både den syke og den friske
forelderen ble påvirket fordi de kunne være sliten, stresset, sinte og gråte. De eldste forstod
mer av sykdommen når symptomer og bivirkninger ble synlige. Vi tenker at bivirkninger som
hårtap, vekttap og fatigue (Bertelsen, Hornlien og Thorsen 2014) kan gjøre at foreldrene
endrer utseende. Dette tenker vi også kan gjøre barna mer oppmerksom på at forelderen er
syk, og øke bekymring for forelderen. Bugge og Røkholt (2009) beskriver også dette, og
understreker viktigheten av at barn og ungdom får forklaringer, oppdateringer og
forberedelser i vanskelige situasjoner. Som sykepleier må du også være bevist på egen nonverbal kommunikasjon i møte med barnet.
Flere av studiene viste at barna hadde gode erfaringer med å delta i støttegrupper, både
sammen med andre barn, og sammen med familien (Semple og McCaughan 2013, Niemelä,
Hakko og Räsänen 2010 og Ensby, Dyregrov og Landmark 2008). Fordelene med dette var at
de fikk informasjon og kunnskap om sykdommen, og kunne snakke med andre i samme
situasjon. Barna opplevde også en større åpenhet i familiene, som fortsatte når de kom hjem.
Disse barna følte at det var en lettelse å få nær dialog med familien. Det ble et sterkere bånd
mellom dem, og de fikk mer tillit til hverandre. Noe som dermed bekrefter viktigheten av at
sykepleier tar opp barnas behov med foreldrene. Sykepleier kan henvise dem til lærings- og
mestringssenteret dersom dette tilbudet er tilgjengelig.
27
5.2.2.
Kreft endrer alt
Erikson (2000) beskriver tenårene som “identitet versus rolleforvirring”, og binder dette opp
mot endringer i forhold til forventninger ved at de nærmer seg voksenalder. De er i et stadie
mellom barndommen og voksenlivet, og dette må tas hensyn til i forhold til hva en skal
forvente av barna. Ungdom kan ifølge Bugge og Røkholt (2009) se den som strever, oppleve
det samme som dem og bli opptatt av å hjelpe. Semple og McCaughan (2013), (Thastum m.fl.
(2008) og Karlsson, Andersson og Ahlström (2013) bekrefter at ungdom så foreldrenes
perspektiv, og dette påvirket deres bekymringer. Dette kan føre til at barna tar på seg
oppgaver som de ser at foreldrene, både den friske og den syke, ikke klarer.
Dyregrov (2012) beskriver at roller i familien kan endres og barna kan få mer ansvar når en
forelder er kreftsyk. De kan trekke seg bort fra venner og sosial aktivitet for å ta på seg
omsorgsoppgaver i hjemmet. Studiene viser at barna erfarte endringer som trusler mot
familiens roller. Barna satte egne behov til side for å hjelpe foreldrene fordi de ønsket å
opprettholde stabilitet i familien (Kennedy og Lloyd-Williams 2009, Finch og Gibson 2009,
Phillips og Lewis 2015 og Thastum m.fl. 2008). Noen av barna erfarte at det var godt å hjelpe
til og fikk en følelse av å være verdifull. Særlig de eldste opplevde det som positivt siden de
fikk ansvar og ble dermed forberedt på voksenlivet. De erfarte også at de lærte seg å bry seg
om andre (ibid.).
Eriksons (2000) utviklingsteori i fase 4, omhandler arbeidsevne versus mindreverdsfølelse.
Barnet utvikler arbeidsomhet, og ønsker å bidra. Faren er at barnet kan oppleve å være
utilstrekkelig og kan få en følelse av å være mindreverdig. Derfor tenker vi at
arbeidsoppgavene i hjemmet må tilpasses barna slik at de ikke opplever å få for mye ansvar
og plikter. Noen av barna i studien til Phillips og Lewis (2015) opplevde ansvaret som
vanskelig og krevende. Utfordringen er å vite hvor mye barnet skal få bidra før det går så
langt at de opplever å ikke strekke til. Helsedirektoratet (2010) understreker at det er viktig at
barn som pårørende ikke må forstås som at barna ivaretar foreldrenes behov. De skal fortsatt
opprettholde sin rolle som barn. Noen av barna opplevde å få en støttende rolle til foreldrene
sine, og erfarte at de måtte være sterke og beholde en positiv holdning for deres del. Disse
barna ønsket mer støtte selv (Kennedy og Lloyd-Williams 2009, Thastum m.fl. 2008, Finch
og Gibson 2009 og Phillips og Lewis 2015).
28
Når de opplever det økte ansvaret som krevende, kan dette skyldes manglende kontroll og at
de dermed opplevelser å ikke strekke til. Sykepleier kan oppmuntre foreldrene til å ta mot
hjelp fra andre når de har vansker med å opprettholde sin rolle i familien, for å unngå at barna
påtar seg dette ansvaret. I Kennedy og Lloyd-Williams (2009) kommer det frem at dersom
foreldrene fikk god hjelp fra andre, reduserte dette bekymringene til barna og deres behov for
å hjelpe. Barna erfarte at bekymringene økte ved mangel på kontroll. Dette førte til sinne,
redsel, tristhet, og en følelse av håpløshet, urettferdighet og tap (Semple og McCaughan 2013,
Finch og Gibson 2009, Thastum 2008 og Phillips og Lewis 2015). Utfordringen i forhold til
dette, er at ikke alle har et stort nettverk rundt seg, og ikke alle har mulighet til å få hjelp. Det
kan også være en barriere for foreldrene å be andre om hjelp.
Barna ønsket å ha en tilnærmet normal hverdag. Skolen var en arena der de kunne tenke på
noe annet fordi der var ting som før (Kennedy og Lloyd-Williams 2009, Karlsson, Andersson
og Ahlström 2013 og Finch og Gibson 2009). Erikson (2000) hevder at skolen er viktig for
barn fra 6-års alder, fordi her kan barnet få en opplevelse av å gjøre nytte for seg ved
samarbeid med andre. Derfor tenker vi at det er viktig at en sikrer at skolen følger opp barnet,
og at deres behov også blir ivaretatt der. Dersom foreldrene ønsker det, kan skolens
helsesøster kontaktes.
Barna har også positive erfaringer. De opplever å bli mer takknemlig for det de har, og setter
mer pris på andre familiemedlemmer (Kennedy og Lloyd-Williams og Phillips og Lewis
2015). De er dermed viktig å fremheve disse positive sidene, samtidig som man erkjenner at
det å ha en kreftsyk forelder kan være en belastning.
5.2.3.
Barnets behov for nærhet og avstand til forelderens kreftsykdom.
Piaget (ifølge Bunkholdt 2010) beskriver tenårene som et oppbrudd fra foreldrene, og de
vender seg mer mot venner. I studien til Kennedy og Lloyd-Williams (2009) og Thastum m.fl.
(2008) kommer det frem at barna endrer prioriteringer for å være sammen med den syke og
familien. Dette kunne føre til et dilemma for barna. Barna vekslet mellom å være mye
hjemme, og å ta avstand for å få en «sykdomsfri-periode» (Phillips og Lewis 2015 og
Thastum m.fl. 2008). Barna kan dermed holde avstand fra sykehuset og ikke være tilstede i
avdelingen mens forelderen er innlagt. Det kan by på utfordringer for sykepleier i forhold til å
29
kartlegge barnas behov. Sykepleier må respektere barnas behov for å holde avstand, men være
tilgjengelig og sikre videre oppfølging. Kanskje kan det også være sårt for forelderen dersom
barnet ikke er på besøk. Cullberg (2010) beskriver reaksjonsfasen i en krise der barnet
mobiliserer forsvarsmekanismer. Vi tenker å holde avstand kan være barnets måte å reagere
på. Sykepleier kan informere foreldrene at det kan være en normal reaksjon. På den måten
anerkjenner sykepleieren barnets reaksjoner og kan sørge for at foreldrene ikke blir såret og
skuffet over barna.
Det var ulike meninger blant barna om de ønsket å snakke om sykdommen eller ikke. Noen av
barna ikke ønsket å uroe foreldrene med egne bekymringer, og noen tenkte at forelderen var
lei av å snakke om kreftsykdommen. Særlig de yngste barna holdt tankene sine for seg selv
(Kennedy og Lloyd-Williams 2009, Thastum mfl. 2008, Finch og Gibson 2009 og Phillips og
Lewis 2015). Her kan det være en utfordring for sykepleier i forhold til å nå inn til barnet, og
kartlegge deres behov for oppfølging, og vi tenker at man ikke skal tvinge barnet til å snakke,
men gi dem tid. Eide og Eide (2010) beskriver at hjelpende kommunikasjon er anerkjennende
og skaper tillit og trygghet. Dermed kan sykepleier bidra til å hjelpe barnet ved å være
tilgjengelig. Cullberg (2010) hevder at bearbeidingsfasen kan vare oppimot et år fra krisen
oppstod. Det kan derfor være en utfordring i arbeidet med barn som pårørende i sykehus,
siden man ikke har kontinuerlig kontakt. Sykepleier kan informere foreldrene at helsesøster
kan bidra videre i ivaretagelsen av barna mens de er hjemme.
Bugge og Røkholt (2009) understreker at det er viktig at barna får opprettholde kontakt med
forelderen mens de er innlagt, og at barna får se at forelderen får hjelp og støtte. Barna
opplevde trygghet ved å være sammen med forelderen ved innleggelse, og syntes det derfor
var vanskelig å dra fra sykehuset (Kennedy og Lloyd-Williams 2009 og Karlsson, Andersson
og Ahlström 2013). For å fange opp dette er det viktig at sykepleier observerer og tolker den
andres både verbale og nonverbale signaler og skaper trygghet. Som nevnt tidligere viser funn
i studien til Semple og McCaughan (2013), Thastum m.fl. (2008) og Karlsson, Andersson og
Ahlström (2013) at barna kan se forelderens perspektiv og at det påvirker deres bekymring. Vi
tenker derfor at det blir vanskeligere for barna å reise hvis forelderen er utrygg. Sykepleier
kan være anerkjennende i situasjonen, og trygge både foreldre og barn ved å være tilstede.
30
5.3.
Konklusjon
Det er ikke slik at alle barn og ungdom til en kreftsyk forelder har samme erfaringer. Hver
enkelt har sine unike opplevelser og erfaringer. Noen erfarer å få for lite informasjon og
støtte, mens noen kan bli skremt av å bli for mye involvert. For lite informasjon om
sykdommen kan gjøre at barna får fantasier som er verre enn virkeligheten. Barna skjønner at
noe er galt ved å tolke nonverbal kommunikasjon. Sykepleiers oppgave avhenger av familiens
behov og ønsker, og da vil primærsykepleie være viktig for å danne en god relasjon og skape
tillit. Samtale med foreldrene er viktig for å kartlegge om barna blir ivaretatt, eller om de
ønsker veiledning. Det er i hovedsak foreldre som skal gi barna informasjon, men sykepleier
kan bidra dersom de ønsker det.
Barn kan oppleve å få mye ansvar hjemme. Det kan oppleves som positivt, men også som en
belastning for barna. Sykepleier bør oppmuntre foreldrene til å ta mot hjelp fra andre, for at
barna skal forbli i sin rolle som barn. Barna følte seg alene om sine erfaringer. Støttegruppene
var en positiv erfaring for barna, fordi de fikk møte andre i samme situasjon som virkelig
forstod dem.
Barna erfarer at det kan være vanskelig å ta opp sine bekymringer med foreldrene fordi de
ikke vil uroe dem, og de kan derfor bære på mange tanker. Dersom sykepleier vet at barna kan
ha slike erfaringer, kan de bidra ved å tilby støtte og å være tilgjengelig for barna. Barna kan
ha tanker og følelser de ønsker å snakke om. Sykepleieren har plikt til å sørge for at barna får
den oppfølgingen de trenger, i form av informasjon, anerkjennelse og noen å snakke med.
Fordi foreldrene ofte er innlagt på sykehus i korte perioder, blir det særs viktig å tilstrebe
primærsykepleie.
Barna ønsket mer oppfølging fra helsepersonell, men opplevde at det ikke var tilgjengelig.
Hva dette skyldes kan tenkes å være ulike faktorer, som sykepleiers tilgjengelighet i forhold
til andre arbeidsoppgaver, foreldrenes ønske, og kanskje deres behov for å skåne barna eller
uvitenhet blant både foreldre og helsepersonell. Kunnskap om barnas erfaringer har derfor
betydning for sykepleien. I tillegg er kommunikasjonsferdigheter, kunnskap om utvikling og
krise viktig for at sykepleier skal kunne ivareta barnas behov.
31
Sykepleier kan være den som gjør en forskjell.
Vi ønsker fremtidig forskning der både barn, foreldre og sykepleiers perspektiv belyses, for å
kartlegge erfaringer de har når en forelder er under behandling for en kreftsykdom i sykehus.
Kartlegging av ulike perspektiv kan bidra positivt i det viktige arbeidet med å ivareta disse
barna, og belyse områder det er nødvendig med mer kunnskap.
32
6.0.
LITTERATURLISTE
Bertelsen, B., Hornslien, K. og Thoresen, L. (2014). Svulster. I: Ørn, S., Mjell, J. og BachGansmo, E. (Red.) Sykdom og Behandling. (s.124-145). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Bugge, K.E. og Røkholt, E.G. (2009). Barn og ungdom som sørger. Bergen: Fagbokforlaget.
Bunkholdt, V. (2010). Psykologi. En innføring for helse- og sosialarbeidere. Oslo:
Universitetsforlaget.
Cullberg, J.(2010) Mennesker i krise og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget.
Dyregrov, K. (2012). Når foreldre har alvorlig kreftsykdom - eller dør av den. I. Haugland,
B.S.M., Ytterhus, B. og Dyregrov, K.(Red.) Barn som pårørende. (s.44-65). Oslo:
Abstrakt forlag.
Eide, H og Eide, T, (2010). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ensby T., Dyregrov K og Landmark B. (2008). Å treffe andre som virkelig forstår. Sykepleien
Forskning. (3) 118-127.
Erikson, E. H. (2000). Barndommen og samfunnet. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Evans, D. (2002). Systematic reviews of interpretive research: interpretive data synthesis of
processed data. Australian Journal of Advanced Nursing. 20(2) s.22-26.
Finch A. og Gibson F. (2009). How do young people find out about their parent’s cancer
diagnosis: A phenomenological study. European Journal of Oncology Nursing. (13),
213-222.
Forsberg, C. og Wengström Y. (2014). Att göra systematiska litteraturstudier. Stockholm:
Natur og Kultur.
Haugland, B.S.M., Ytterhus, B. og Dyregrov, K. (2012). Barna i sentrum - hva vil vi løfte
frem? I. Haugland, B.S.M., Ytterhus, B. og Dyregrov, K.(Red.) Barn som pårørende.
(s.9-17). Oslo: Abstrakt forlag.
Helsedirektoratet (2010). Barn som pårørende. Rundskriv IS-5/2010. [Online]. Lastet ned 24.
april 2015, fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/414/Barnsom-parorende-IS-5-2010.pdf
Helsepersonelloven. (1999). Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.
33
Karlsson E., Andersson K. og Ahlström B. H.. (2013). Loneliness despite the presence of
others – Adolescents’ experiences of having a parent who becomes ill with cancer.
European Journal of Oncology Nursing. (17), 697-703.
Kennedy V.L. og Lloyd-Williams M. (2009). How children cope when a parent has advanced
cancer. Psycho-Oncology (18). s.886-892.
Lorentsen, V.B. og Grov E.K. (2010). Generell sykepleie ved kreftsykdommer. I:Almås, H.,
Stubberud, D.-G. og Grønseth, R. (Red.). Klinisk sykepleie 2. (s. 401-437). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2014). Sjekkliste for å vurdere kvalitativ
forskning. [Online]. Lastet ned 17. april 2015, fra:
http://www.kunnskapssenteret.no/verktoy/sjekklister-for-vurdering-avforskningsartikler
Niemelä M., Hakko H. og Räsänen S. (2010). A systematic narrative review of the studies on
structured child-centered interventions for families with a parent with cancer. PsychoOncology. (19) s. 451-461.
Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (2015). Publiseringskanaler. I: Database for
statistikk om høyere utdanning. [Online], lest 30. mars, fra:
https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/Forside.
Phillips F. og Lewis F.M. (2015). The adolescent’s experience when a parent has advanced
cancer: A qualitative inquiry. Palliative Medicine. 1-8.
DOI:10.1177/029216315587989.
Ruud, T. (2014). Barn av pasienter med alvorlig sykdom eller rusmiddelbruk. I: Talseth, R.
(Red.) Barn i Norge 2014. Når barn er pårørende. (2014) s.72-83.
Semple C.J. og McCaughan E.. (2013). Family life when a parent is diagnosed with cancer:
impact of a psychosocial intervention for young children. European Journal of Cancer
(22) s. 219 – 231.
Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten.
Statistisk Sentralbyrå. (2012). Døgnopphold, liggedager og gjennomsnittlig liggetid ved
somatiske sykehus, etter kjønn. [Online]. Lastet ned 6. mai 2015, fra:
http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-134.html
Stubberud, D.-G. og Søjbjerg, I.L. (2013). Når barn og ungdom er pårørende til akutt og/eller
kritisk syke pasienter. I: Stubberud, D.-G.(Red.). Psykososiale behov ved akutt og
kritisk sykdom. (s.200-214). Oslo: Gyldendal Akademisk.
34
Teigen, K.H. (2011). Erfaring. I: Store Norske Leksikon. Holmen, H. (Fagansvarlig.) [Online].
Lastet ned 27. april, fra: https://snl.no/erfaring
Thastum, M., Johansen, M.J., Gubba, L., Olesen L.B. og Romer, G.. (2008). Coping, Social
Relations, and Communication: A Qualitative Exploratory Study of Children of Parents
with Cancer. Clinical Child Psychology and Psychiatry (13) s.123 – 138.
Turner, J., Clavarino, A., Yates, P., Hargraves, M., Connors, V. og Hausmann, S. (2006).
Oncology nurses’ perceptions of their supportive care for parents with advanced
cancer: challenges and educational needs. Psycho-Oncology 16: s.149-157.
Doi:10.1002/pon.1106.
35
VEDLEGG 1:
Søkehistorie
Utfra PICO-skjemaet valgte vi å bruke følgende søkeord:
P: Child, Adolescent, Parent, Cancer, «Parental cancer»
O: Experience
Mesh-termer: Neoplasms og «Child of impaired parents».
Vi søkte med trankeringstegn * bak alle søkeord.
Database
Søk
Søkeord/ Mesh-
Antall
Dato
nr.
term/
treff
for
søk
kombinasjoner
CINAHL
#1
Child
351,691
#2
Adolescent
52,015
#3
Parent
78,130
#4
Cancer
137,975
#5
“Parental cancer”
32
#6
Experience
171,504
#7
#5 AND #6
16
20/3
Av disse var 8
artikler, utfra
overskriften,
relevante for oss.
Vi leste abstract
til disse 8
artiklene. 4 av
artiklene ble lest i
sin helhet, og ble
valgt ut. Ved
kvalitetssikring
36
senere i prosessen
ble 2 av artiklene
ekskludert da nr. 3
ikke inneholdt
etiske
vurderinger og nr.
4 var en
reviewartikkel
som refererte til
en av de andre.
Inkluderte
artikler:
1: Semple og
McCaughan
(2013) og 2:
Niemelä, Hakko
og
Räsänen(2010).
#8
MeSH “Children
1023
27/3
of impaired
parents”
#9
MeSH Neoplasms
33108
#10
#8 AND #9
32
#11
#8 AND #9, (Her
19
Vi leste
huket vi av
overskriftene på
for artikler fra 2005-
disse artiklene og
2015, og barn i
valgte å lese 7
alderen 6-12 år og
abstract utfra det
adolescents 13-18
vi tenkte ville
år)
være relevante
37
artikler for vår
problemstilling.
Vi satt igjen med
2 nye artikler som
fylte våre
inklusjonskriterier
: 3:Kennedy og
Williams (2009)
og 4:Thastum
m.fl.(2008)
SweMed+
#12
Child
11949
#13
Adolescent
8898
#14
Parent
1773
#15
Cancer
3679
#16
«Parental cancer»
1
20/3
En reviewartikkel
vi ikke kunne
bruke, da den
refererer andre
artikler vi har
inkludert.
#17
Experience
2338
#18
#17 AND #15
82
#19
#12 OR #13
16323
#20
#18 AND #19
6
Kun artikler som
hadde annet
perspektiv.
38
#21
MeSH: Child of
135
27/3
impaired parents
#22
Sciencedirect
#21 AND
4 treff
En relevant
#15(huket av for
artikkel: 5: Ensby,
fagfellevuderte
Dyregrov og
tidsskrift)
Landmark (2008)
#23
Child
1,735,996
#24
Adolescent
359,740
#25
Parent
1,617,643
#26
Cancer
1,687,826
#27
«Parental cancer»
264
#28
Experience
2,892,583
#29
#23 OR #24
1,811,203
#30
#28 AND #29
811,856
#31
#27 AND #28
117
#32
#29 AND #31
104
#33
«Parental cancer»
23
20/3
For å begrense
(Huket av for søk
søket valgte vi å
i
søke på
Abstract/Keyword
Abstract/Keyword
/Title)
/Title
39
#34
#35
Experience*
262,325
For å begrense
(Huket av for søk
søket valgte vi å
i
søke på
Abstract/Keyword
Abstract/Keyword
/Title)
/Title
#33 AND #34
4
To av artiklene
var relevante ut
fra overskriften og
inkludert: 6: Finch
og Gibson (2009)
og 7: (Karlsson
m.fl.(2013).
PubMed
#36
Child of impaired
5817
17/4
parent
#37
«Parental cancer»
122
#38
Experience
748123
#39
#36 AND #38
419
#40
Cancer
1549670
#41
#39 AND #40
40
#42
#39 AND #40
26
Vi leste 5
(Huket av for
abstracts, men
artikler mellom
ingen av artiklene
2005-2015)
fylte våre
inklusjonskriterier
. Vi fant igjen
40
artikkel 7:
Karlsson m.fl.
(2013) og 3:
Kennedy og
Williams (2009) i
ette søket.
#43
#37 AND #38
33 treff
Vi leste gjennom
(Huket av for
overskriftene.
artikler mellom
Flere av disse
2005-2015)
hadde feil
perspektiv i
forhold til vår
problemstilling.
Vi leste 7 abstract.
Også her dukket
det opp artikler vi
har inkludert fra
før: 1: Semple og
Mccaughan
(2013), 2:
Niemelä, Hakko
og Räsänen(2010)
og 7: Karlsson
m.fl. (2013). I
tillegg en helt ny
artikkel fra april
2015: 8. Phillips
og Lewis (2015).
41
Vedlegg 2: Litteraturmatrise 1
Referanse
Studiens hensikt/mål
Nøkkel-begrep/
Keywords
Metode
Resultat/funn/diskusjon
Semple, C.J. og
McCaughan, E..
(2013). Family
life when a
parent is
diagnosed with
cancer: impact
of a
psychosocial
intervention for
young children.
European
Journal of
Cancer (22) s.
219 – 231.
Hensikten med
studien var flere
punkt. De ville belyse
barns erfaring ved å ha
en kreftsyk forelder.
De ville undersøke
hvordan det er for en
kreftsyk forelder og
deres partner å være
foreldre i en slik
situasjon. De ville
utforske
kommunikasjon med
barn når mor eller far
har kreft. Studien
ønsket også å vite
effekten av
støttegruppe fra både
barns, foreldres og
helsepersonells
perspektiv, samt
hvordan kurset kunne
forbedres.
Cancer
Children
Parents
“Family centered
care”
“Psychosocial
intervention”
Utvalg:
Målgruppen
for studien var
barn og
foreldre som
hadde deltatt
på to
støttegrupper i
2011 og 2012.
Det ble
inkludert 7
barn i alderen
6-11 år.
Datainnsamli
ng: Studien er
kvalitativ, og
den består av
fokusgruppeint
ervju med barn
og foreldre.
Barna ble
samlet i
fokusgrupper
der de også
fikk tegne og
skrive som en
Barna merket at noe var galt
hjemme før de fikk vite om
diagnosen ved at det kom flere på
besøk, mange telefoner og
blomster. Barna ønsket å bli
fortalt så snart som mulig og
diagnosen, og også bli oppdatert
både om tilstanden og avtaler
foreldre har. De som fikk god nok
informasjon, følte seg inkludert i
familien og det bidro til mer tillit
til foreldrene. Et av barna
overhørte at et annet søsken ble
informert, og følte seg ekskludert,
uviktig og redd. Barna forbant
kreft til død, og trodde derfor
foreldrene skulle dø. Barna hadde
noen oppfatninger og
misforståelser rundt kreft. Noen
trodde det var smittsomt. Disse
misforståelsene ble forsterket
dersom barna ikke fikk
tilstrekkelig informasjon. Noen
tok også på seg skyld for
foreldrenes diagnose fordi de
hadde oppført seg dårlig og sagt
Relevans: Hvordan
vil jeg bruke denne
artikkelen i min
oppgave?
Vi tar for oss
erfaringer fra barnas
perspektiv fra denne
studien. Denne
studien er relevant I
vår oppgave fordi den
belyser erfaringer til
barna som kan få
konsekvenser for
sykepleien. Dette kan
være å bidra til å
ivareta barnas behov
for informasjon, og
dermed øke deres
forståelse, samt tipse
familier og pårørende
om støttegrupper.
42
del av
datainnsamling
en, fordi det er
hensiktsmessig
i deres
utvikling for å
uttrykke seg.
noe de ikke mente til forelderen.
Barna opplevde også at
sykdommen hadde innvirkning på
familien. De merket endringer hos
begge foreldrene, den friske var
stresset og påvirket, mens hos den
syke var de mest oppmerksomme
på ansiktsuttrykk, at de hadde
Analyse:
smerter, var kvalme og trette.
Intervjuene ble Det ble også endringer i
transkribert og hverdagen i forhold til at de fikk
lest gjentatte
mindre tid til sosiale aktiviteter,
ganger av
det var andre som kjørte dem til
begge forskere, skole og aktiviteter. Måltidene ble
deretter kodet
raskere og enklere. Noen måtte
og
slutte på aktiviteter fordi det ble
kategorisert.
vanskelig å være med. Men barna
De
skjønte at endringene var slik nå,
kvalitetssikret og de godtok det. Barna hadde
ved å bruke
god erfaring med gruppene i
kritisk
forhold til at de fikk treffe andre i
diskutere
samme situasjon. Det var et trygt
Etisk godkjent sted der de kunne glemme
av University
bekymringer. Det viktigste syntes
of Ulster
barna var å få god informasjon for
Research
å unngå misoppfatninger,
Ethics
informasjonen bidro også til
Committee.
mindre engstelse og bekymringer
for eksempel fikk flere avkreftet
deres mistanke om at sykdommen
var deres skyld.
43
Vedlegg 3: Litteraturmatrise 2
Referanse
Studiens
hensikt/mål
Nøkkelbegrep/
Keywords
Metode
Niemelä, M.,
Hakko, H. og
Räsänen, S.
(2010). A
systematic
narrative review
of the studies on
structured childcentered
interventions for
families with a
parent with
cancer. PsychoOncology. (19) s.
451-461.
Studien vil
utforske
allerede
publiserte
artikler om
støttegrupper
der målgruppen
er barn.
Hensikten er å
videreutvikle
metoder for å
støtte barn med
kreftsyke
foreldre i
klinisk praksis.
Cancer
Child
«Family
intervention»
«psychosocial
well-being»
Prevention
Oncology
Utvalg: Kun studier med funn
om støttegrupper til barn med
en kreftsyk forelder ble
inkludert, og studiene måtte ha
brukt et strukturert mønster for
å bli inkludert. 6 studier ble
inkludert for å undersøke
erfaring med familiegrupper. 5
studier ble inkludert for å
undersøke erfaring med
grupper kun for barna.
Datainnsamling: Det ble søkt
etter artikler i PubMed,
PsycINFO og MEDLINE, med
keywords intervention,
preventive, program, child,
parental, illness, cancer og
neoplasms. Analyse: artiklene
ble inndelt i 2 grupper, en for
artikler om familiegrupper, og
en for støttegrupper for de i
samme alder. Funn ble delt
opp, og samlet i 3 kategorier:
Påvirkning av: 1 – barna, 2foreldre og 3 – helsepersonell.
Resultat/funn/diskusjon
I studiene som inkluderte
familiegrupper: Barna
erfarte å bli mer
oppmerksom på andre
familiemedlemmers
reaksjoner og følelser. De
opplevde også at det var en
viktig og positiv erfaring å
delta i gruppene. Noen
syntes derimot
familiegruppene ble
kjedelige fordi det ble for
mye voksen-fokus og at
rådgiverne i gruppene tok
foreldrenes side. Noen av
barna ønsket mer tid
individuelt med disse.
I gruppene med kun barn:
Barna var fornøyde med
innholdet og favorittdelen
var da de fikk omvisning der
foreldrene fikk behandling.
De fikk svar på det de lurte
på, og barna opplevde
gruppen som en god metode
for å dele følelser med andre
med samme erfaring.
Relevans: Hvordan
vil jeg bruke denne
artikkelen i min
oppgave?
Kanskje den
svakeste studien vi
har inkludert i vår
oppgave, siden det
bare er en liten del
av de inkluderte
studiene som har
barnas perspektiv,
og i tillegg er det
brukt både
kvantitativ og
kvalitativ metode
og det kommer ikke
så godt frem alder
på barna, annet enn
«mindreårige» og
«skolebarn». Derfor
antar vi de har
riktig alder i
forhold til vår
problemstilling. Vi
har lignende funn i
andre studier om
samme tema, og
dette styrker litt
funnene.
44
Vedlegg 4: Litteraturmatrise 3
Referanse
Studiens hensikt/mål
Nøkkelbegrep/
Keywords
Metode
Kennedy, V.L.
og LloydWilliams, M.
(2009). How
children cope
when a parent
has advanced
cancer. PsychoOncology (18).
s.886-892.
Studien tar for seg
flere områder. Den vil
undersøke hvordan
barn mestrer å ha en
forelder med
kreftsykdom. Studiens
hensikt er også å
identifisere områder
som oppleves som
barrierer for barna for
å ta mot støtte. Tilslutt
vil studien undersøke
hvordan det er å ha en
forelder med
fremskreden kreft, og
hvordan dette påvirker
barnet, sett fra både
foreldrenes og barnas
perspektiv.
«Advanced
cancer»
Children
Coping
«Palliative
care»
Oncology
Cancer
Utvalg: 28
familiemedlemmer
var med. De ble
rekruttert gjennom et
kreftsenter, 2 hospits,
5 legekontor og et
gynekologisk kreftteam. Av disse var
det kreftsyke
foreldre, friske
partnere og 11 barn
fra 8-18 år.
Datainnsamling:
Det ble brukt
semistrukturerte
intervju. Analyse:
Intervjuene ble tatt
opp på bånd og
transkribert.
Analysen ble gjort
ved «groundedtheory». Funn ble
diskutert med 3
andre eksperter.
Etisk godkjenning
ble søkt om og
innvilget.
Resultat/funn/diskusjon
Funnene i studien ble delt inn i
4 hovedtema. 1 var reaksjoner
til diagnosen, de var redde for
at forelderen ville dø, redde for
å smitte foreldrene med en
infeksjon. De ville ikke uroe
foreldrene med egne
bekymringer. Bivirkningene av
behandling og sykehusbesøk
påvirket barna fordi det var
vanskelig å se forelderen ha
det vondt. De barna som hadde
en støttende rolle ovenfor
foreldrene, ønsket mer støtte
selv. Barna hadde det bedre
når foreldrene var bedre. 2.
handlet om mestring i den
forstand at de hadde tanker om
årsak til sykdommen, prøvde å
ha en positiv holdning.
Opprettholde det vanlige.
Distraksjon hjelp de til å tenke
på noe annet, sosiale
aktiviteter og venner. Noen
ønsker å snakke om
sykdommen, andre ikke. De
ønsket å tilbringe mye tid med
familien. Mange barn erfarte at
Relevans: Hvordan vil
jeg bruke denne
artikkelen i min
oppgave?
Vi tar for oss den delen
av studien sett fra
barnas perspektiv, og
den delen av studien
som handler om barnas
erfaringer, både
positive og negative
sider. Funnene i denne
studien er relevant for å
få svar på vår
problemstilling fordi
den belyser barnas
erfaring rundt det å ha
en kreftsyk forelder.
45
de ikke hadde noen å snakke
med og erfarte at dette ikke var
tilgjengelig. Lite informasjon
og mye ansvar gjorde det
vanskelig å forholde seg til
forelderens sykdom. 3. innebar
at barna erfarte endringer i
livene sine etter at forelderen
ble syk. Roller, forhold og
sosial aktivitet var de som ble
nevnt. Det mest vanlige var at
barna ønsket å støtte og hjelpe
deres foreldre. Dette innebar å
hjelpe til med praktiske
oppgaver i hjemmet og
emosjonell støtte til foreldrene
ved å trøste, være sterk og
beholde en positiv holdning.
Siste hovedtema i studien var
positive erfaringer. Barna
erfarte at de lærte å ta vare på
andre, de ble mer forberedt på
voksenlivet og lærte seg å sette
pris på de andre i familien. De
opplevde også å komme
nærmere familien og ble
takknemlige for det de har.
Sykdommen var med på å
bringe dem nærmere
hverandre.
46
Vedlegg 5: Litteraturmatrise 4
Referanse
Studiens
hensikt/mål
Nøkkelbegrep/
Keywords
Metode
Thastum, M.,
Johansen, M.J.,
Gubba, L.,
Olesen og
Romer, G..
(2008). Coping,
Social Relations,
and
Communication:
A Qualitative
Exploratory
Study of Children
of Parents with
Cancer.
Clinical Child
Psychology and
Psychiatry Nr. 13
s. 123–138.
Studiens hensikt
var å innhente
informasjon og
forståelse om
hvordan en skal
informere barn om
foreldrenes
kreftsykdom,
hvordan barna
oppfatter
foreldrenes
emosjonelle
tilstand, hvordan
barna mestrer
foreldrenes sykdom
og hvordan dette
har sammenheng
med foreldrenes
mestring og
bekymring for
barnet. Og også
hvilke erfaringer
barn har rundt
Cancer
Children
Coping
«Qualitative
study»
«Somatically
ill parents»
Utvalg: Barn og
foreldre var med i
studien. Vi
beskriver videre
metode for den
delen av studien
som inkluderte
barna. 21 barn i
alderen 8-15 år var
med. Barna ble
rekruttert gjennom
2 avdelinger ved
Aarhus
Universitetssykehu
s som spesialiserer
seg på
kreftbehandling.
Barna ble rekruttert
ved at sykepleiere
informerte
inneliggende
pasienter med barn,
om prosjektet, og
Resultat/funn/diskusjon
Relevans:
Hvordan vil
jeg bruke
denne
artikkelen i
min
oppgave?
Barna understreket at det var viktig å få vite om
Vi har kun
forelderens sykdom for å få kunnskap og
inkludert
forståelse. På denne måten kan de også vite hva
funn fra
de kan hjelpe til med. Det hindret også
intervju av
misforståelser. Noen barn erfarte at for mye
barna.
informasjon, og å bli involvert i behandlingen
Studien er
ved sykehuset kunne være skremmende og skape relevant for
engstelse. Mens noen av barna ble involvert i
vår oppgave
sykehusbesøkene og erfarte at sykdommen ble
fordi den
mindre uforståelig, de forstod mer og ble
belyser
realitetsorientert. Det var viktig at barna ble tatt
barnas
godt vare på i sykehuset slik at de ikke ble redde. perspektiv
De fleste var allikevel enige om at det var bedre og beskriver
å se og vite enn å ikke vite. Noen syntes det var
barns
godt å se at forelderen ble tatt vare på. Sykehuset erfaringer
kunne bli kjedelig for flere. De opplevde det
rundt det å
vanskelig å reise fra sykehuset. Barna var
ha en
sensitive for både den friske og den syke
kreftsyk
forelderens emosjoner. De yngste beskrev det
forelder.
synlige som ansiktsuttrykk og synlige
symptomer på sykdommen som vanskelig og
gjorde at de ble redde for at forelderen ville dø.
De eldste barna så foreldrenes perspektiv, og
47
sosial støtte som er
tilgjengelig.
de som var
interesserte kunne
ta kontakt med
teamet som
gjennomførte
studien.
Datainnsamling:
Kvalitativ metode.
Det ble gjort
semistrukturerte
intervju, med åpne
spørsmål og med
utgangspunkt i
tema relevante for
å få frem barnas
erfaringer om å ha
en kreftsyk
forelder.
Analyse:
Intervjuene ble tatt
opp på bånd og
transkribert og
analysert ved
fenomenologisk
metode.
En lokal etisk
komité godkjente
studien.
dette påvirket deres bekymringer ved at de
syntes synd på forelderen, ville trøste og ble
sinte på grunn av urettferdighet. Barna erfarte at
foreldrene snakket lite om følelser, men barna så
det på ansiktsuttrykk og adferd. De opplevde
også at den friske forelderen hadde mer arbeid
og barna opplevde at de ikke ble sett så mye som
ønsket. Barna erfarte å hjelpe til mer i hjemmet
enn før med praktiske oppgaver. Å hjelpe ga en
følelse av å være verdifull, men noen syntes det
var belastende. De eldste barna uttrykte
frustrasjon over å ikke kunne gjøre noe med
sykdommen. De kjente også på dilemma mellom
å være hjemme eller være sammen med venner.
Barna satte egne behov og interesser til side for å
hjelpe og pleie sine foreldre og sørge for
stabilitet i familien (parentifisering). De prøvde å
unngå å tenke på sykdommen og brukte
distraksjon for å tenke på andre ting(TV, musikk,
tegning). Noen stengte helt ute sykdommen og
benektet de negative følelsene. De eldste var
mest bevisste på å bruke denne strategien for å få
en «sykdomsfri»-periode. De yngste sa at de
brukte å holde tankene for seg selv. Barna trøstet
seg med å tenke positivt og beholdt håpet. Håp
om at alt vil bli bra. De fleste vekslet mellom
perioder med håp eller håpløshet. De eldste
hadde håp om nye medisiner og behandling som
ville kurere kreftsykdommen.
48
Vedlegg 6: Litteraturmatrise 5
Referanse
Studiens
hensikt/mål
Nøkkelbegrep/
Keywords
Ensby, T.,
Dyregrov, K
og
Landmark,
B. (2008). Å
treffe andre
som virkelig
forstår.
Sykepleien
Forskning.
(3) 118-127.
Hensikten
med studien
er å belyse
situasjonen
for norske
barn og
ungdommer
som lever
med kreft i
familien.
Barn
Ungdom
Pårørende
Kreft
Metode
Resultat/funn/diskusjon
Relevans: Hvordan
vil jeg bruke denne
artikkelen i min
oppgave?
Utvalg: Rekrutteringen tok
Familierehabiliteringskursene I resultatdelen
utgangspunkt i 107 barn som har deltatt oppfylte barna og
presenterte vi
på rehabiliteringskurs gjennom Monte- ungdommenes behov for å
funnene fra den
Bello senteret. 78 barn og ungdom
uttrykke tanker og følelser, og kvalitative delen av
takket ja. Alderen på barna var 6-18 år. for informasjon og omsorg
fokusgruppeintervju
58 av barna var pårørende av en
fra fagfolk. De verdsatte
ene. Vi har kun tatt
kreftsyk forelder, 20 av barna hadde
støtte ved å møte andre i
med funn fra de som
mistet en av foreldrene i kreft.
samme situasjon, ha nær
er pårørende, da
Datainnsamling: Studien benyttet
dialog med familien og drive dette er mest
kombinert kvantitativt og kvalitativt
med lystbetont aktivitet i
relevant for vår
design. Den kvantitative delen av
trygge omgivelser.
problemstilling.
studien bestod av et spørreskjema med
Deltakerne opplevde å få mer Funnene beskriver
15 spørsmål, mens den kvalitative delen kunnskap om
relevante erfaringer
tok utgangpunkt i fokusgruppeintervju
kreftsykdommen. De
barn og ungdom
med 4 grupper. 2 av gruppene var for
opplevde at det var godt å
har, som er viktig
pårørende, 2 av gruppene for etterlatte.
snakke om det vonde rundt
for sykepleier å vite
Analyse: Intervjuene ble analysert etter sykdommen, og de som
om i forhold til hva
fortolkende fenomenologisk metode
opplevde at åpenheten i
man kan tilby barn
(IPA), som innebærer at intervjuene
familien økte, ga
og ungdom. Både
først ble transkribert og deretter
tilbakemelding om at dette
behov for
gjennomlest med sikte på å få et
også fortsatte når de kom
informasjon og
helhetsinntrykk av materialet. Likheter
hjem. Gjenkjennelse av å
støtte kommer frem.
og forskjeller ble undersøkt og
høre andre i samme situasjon
kategorisert. Deskriptive analyse ble
beskrive tanker og følelser
gjort av spørreskjemaene ved hjelp av et som de kjente igjen, føltes
dataanalyseprogram, og de ble også
godt. Det ble lettere å møte
49
analysert etter IPA-metoden.
Pilotstudien ble anbefalt av
Personvernombudet for forskning og
regional komité for medisinsk
forskningsetikk.
egne tanker å følelser når man
var sammen med noen som
virkelig forstod.
50
Vedlegg 7: Litteraturmatrise 6
Referanse
Studiens
hensikt/mål
Nøkkel-begrep/
Keywords
Metode
Resultat/funn/diskusjon
Finch, A. og
Gibson, F.
(2009). How
do young
people find
out about their
parent’s
cancer
diagnosis: A
phenomenological study.
European
Journal of
Oncology
Nursing. (13),
213-222.
Studien har som
hensikt å finne ut
hvordan barn bør
finne ut om
forelderens
kreftdiagnose,
hvordan denne
opplevelsen
oppfattes og
hvordan denne
erfaringen
påvirker
dagliglivet og
forhold til andre.
“Parental cancer
diagnosis”
“Intepretative
phenomenological
analysis”
young people
“diagnosis
period”
“impact of
cancer”
Utvalg: 7 deltakere
mellom 14-18 år.
Rekruttert ved London
Cancer Centre ved å
bruke plakatannonse.
Inklusjonskriterier var
at de måtte ha en
forelder som ble
diagnostisert med
kreftsykdom for 4-12
mnd. siden.
Datainnsamling:
Semistrukturerte
intervju med
fenomenologisk
tilnærming. Intervjuet
besto av åpne spørsmål
der deltakernes svar
styrte intervjuet,
samtidig som forskeren
hadde 7 områder å
undersøke i forhold til
studiens hensikt.
Analyse:
Fenomenologisk
De fleste opplevde det å få
beskjeden som et sjokk, og som et
tap og en truende situasjon. De
fleste av barna ble informert etter at
diagnosen var satt. En deltager fikk
ikke vite noe med en gang, men
merket at noe var galt fordi det kom
flere på besøk, og de fikk blomster.
Få kunne gjenfortelle hva som ble
sagt da de ble informert, men de var
glade for å bli informert. Flere
hadde lite kunnskap om kreft annet
enn at det var noe man kunne dø av.
Barna erfarte at kreft blir integrert i
hverdagen. Både verbal og nonverbal kommunikasjon bidro til å
utvikle forståelse. De forstod mer
av behandlingen og påkjenningen
det var for forelderen da de synlige
symptomene ble synlige. For å
finne informasjon søkte de på nettet
eller spurte venner. Barna var redde
for at foreldrene skulle opptre svake
og sårbare og ikke opprettholde sin
rolle i familien. Mange søkte støtte
fra venner fremfor å snakke med
Relevans:
Hvordan vil jeg
bruke denne
artikkelen i min
oppgave?
Denne vil vi
bruke i vår
oppgave for å
belyse erfaringer
barna har etter
diagnosen til
foreldrene er
kjent. Barna
deler også andre
erfaringer om det
å være pårørende
til en forelder
med kreftsykdom
som er relevante
i forhold til vår
problemstilling. I
forhold til at de
ikke fikk støtte
fra sykehus, kan
vi diskutere
hvilke faktorer
dette kan
skyldes.
51
tilnærming ved IPAmetode der data ble
transkribert for å
identifisere tema. Tema
ble kritisk gjennomgått
som var kjent med
faglitteratur om tema
for å kvalitetssikre.
Etisk godkjenning ble
søkt om og innvilget.
foreldre om sine bekymringer. Det
var ulike erfaringer om
kommunikasjon i familien. Noen
erfarte at det ikke ble snakket om
diagnosen, det var vanskelig og
derfor unngått, derfor turte ikke
barna heller å ta det opp. Men
barnet kunne allikevel se på
forelderen om dagen var god eller
ikke. Noen av barna følte seg alene
og følte på manglende kontroll.
Noen hadde en venn med lignende
erfaring de følte ga de støtte og
forståelse. Skolen ble et sted der
man opprettholdt det «normale» i
hverdagen. Noen var engstelig for å
reise til sykehuset, og hadde lite
kontakt med helsepersonell, de ville
heller snakke med noen de kjenner.
2 av deltagerne mente at sykehuset
sikkert ikke har mulighet til å tilby
individuell støtte, siden de bare var
en av mange andre. Kun en av
deltagerne hadde fått støtte fra
sykehus.
52
Vedlegg 8: Litteraturmatrise 7
Referanse
Studiens
hensikt/mål
Nøkkelbegrep/
Keywords
Karlsson, E.,
Andersson, K.
og Ahlström, B.
H.. (2013).
Loneliness
despite the
presence of
others –
Adolescents’
experiences of
having a parent
who becomes ill
with cancer.
European
Journal of
Oncology
Nursing. (17),
697-703.
Hensikten med
studien er å
beskrive, fra
ungdoms eget
perspektiv hvordan
de opplever å ha
en forelder med
kreftsykdom.
Adolescents
Loneliness
Narrative
“Parental
cancer”
“Qualitative
content
analysis”
“Young
adults”
Metode
Resultat/funn/diskusjon
Relevans: Hvordan vil
jeg bruke denne
artikkelen i min
oppgave?
Utvalg: Deltagere ble
Deltakerne beskrev en følelse Funnene i denne
rekruttert gjennom
av å være, og fysisk være
svenske studien er
utlysning i et University
ensom. De følte seg alene om relevant i forhold til
West hjemmeside og
sin erfaring, og hadde en
vår oppgave fordi det
oppslagstavler der de søkte følelse av at ingen kunne
kommer frem at
etter personer mellom 20- forstå, selv om det var mange deltakerne ønsket mer
26 år som hadde erfaringer som stilte opp. De beskrev
informasjon fra
med å ha en kreftsyk
savn av deres friske foreldre.
helsepersonell, og
forelder mens de var
Det ble snakket lite om
dette kan vi bruke i
mellom 13-19 år. 6
sykdommen, men de tenkte
diskusjonen vår i
deltakere fra 20-22 år var
mye på det og skulle ønske
forhold til
med. De var mellom 14-16 foreldrene snakket mer. De
konsekvenser for
år da forelderen fikk
opplevde det som vanskelig å utøvelsen av sykepleie.
kreftdiagnosen.
snakke med venner om
Det samme gjelder
Datainnsamling:
temaet. De hadde mange
forståelse i forhold til
Kvalitativ studie der data
ubesvarte spørsmål de ikke
hvordan det oppleves
ble samlet gjennom
fikk svar på. De ønsket mer
for barn og ungdom å
narrative intervju.
informasjon fra helsepersonell ha en kreftsyk forelder,
Hovedspørsmål var:
ved sykehus, gjerne noen av
som er vår
«Fortell din historie, hva
de som de ble kjent med. De
problemstilling.
skjedde når din mor eller
hadde en følelse av sorg fra
far fikk kreft?»
den dagen foreldrene fikk
Intervjueren oppfordret
diagnosen. Håpløshet, og et
dermed til å fortelle og
sinne som ble verre når
stilte oppfølgingsspørsmål forelderen ble dårligere.
når dette var nødvendig.
Nærhet til familien og den
53
Hvert intervju varte 40-60
minutter. Analyse: Data
ble transkribert ordrett.
Narrativene ble analysert
ved hjelp av
innholdsanalyse som tolket
teksten. Funn ble oppdelt
og deretter plassert i
kategorier og tema. For å
sikre troverdighet ble det
transkriberte lest
individuelt av alle 3
forfatterne.
Studien var godkjent av en
lokal etisk komité ved
University West.
syke ga trygghet. De strebet
etter å leve så normalt som
mulig. Deltakerne
understreket at støtte fra
familie og venner var viktig
for dem, men at de også satte
pris på å få snakke med
helsepersonell.
54
Vedlegg 9: Litteraturmatrise 8
Referanse
Studiens
hensikt/mål
Nøkkelbegrep/
Keywords
Phillips, F. og
Lewis, F.M.
(2015). The
adolescent’s
experience
when a parent
has advanced
cancer: A
qualitative
inquiry.
Palliative
Medicine. 1-8.
DOI:10.1177/02
9216315587989
Hensikten med
denne studien er
å utforske
erfaring ungdom
har som følge av
en forelders
kreftsykdom og
å finne ut
hvordan
langkommen
kreft påvirker
deres fungering.
Adolescents
«Parental
cancer»
Metastatic
«advanced
cancer»
Metode
Resultat/funn/diskusjon
Relevans: Hvordan
vil jeg bruke denne
artikkelen i min
oppgave?
Utvalg: 7 ungdom mellom 11Det ble beskrevet 5
Funnene i studien
15 år var med I studien.
hovedtema: 1. følelse av å ha
er relevant for vår
Deltakerne ble rekruttert
vekten av verden på sine
problemstilling
gjennom 3 ulike poliklinikker
skuldre som innebar
fordi den beskriver
der pasientene først ble
bekymring rundt forelderens
erfaringer ungdom
kontaktet. Inklusjonskriteriene
helse, mangel på kontroll over har somfølge av
var at de måtte ha kreft med
sykdommen fordi de ikke
forelderens
spredning, og ha minst 1 barn i
kunne gjøre noe med det. De
kreftsykdom, og
alderen 11-19 år.
følte seg alene, og ønsket mer tema som blir
Datainnsamling: Det ble gjort
støtte og oppmerksomhet fra
belyst kan
semistrukturerte intervju, med en familien, mens noen beskrev at sykepleier bidra
og en deltaker. Intervjuguide
det kun var i familien de fikk
med, både i forhold
med 33 spørsmål. Analyse:
støtte, og savnet det ellers. De til informasjon og
Materialet ble tatt opp på bånd
var engstelige for fremtiden og støtte.
og deretter transkribert. Det ble
bekymret seg også om egen
gjort en innholdsanalyse der data helse. 2.handlet om at alle ble
ble lest gjentatte ganger for å
påvirket av sykdommen. De
sette det sammen til en helhet.
erfarte at roller i familien ble
Det ble hele tiden sammenlignet endret, og at den syke var
i forhold til likheter og ulikheter sliten og sov mye. Samtidig
og diskutert mellom forfatterne
beskriv de også at de blir vandt
til en kom frem til kategorier.
til dette og godtar det. 3.
handlet om å svinge mellom å
Godkjent av Human Subjects
enten være mye hjemme eller å
Committee, som vi undersøkte
holde avstand fra hjemmet.
videre og fant ut at de vurderte
etiske hensyn.
Noen opplevde venner som
55
god støtte, men samtidig at de
ikke forstod. De ønsket støtte
fra noen som visste hvordan de
hadde det. Noen prøvde å ikke
tenke på sykdommen. 4
omhandlet ønsket om å snakke
eller ikke snakke om
sykdommen. Det var delte
ønsker. Innad i familien var
det mest vanlig å dele
informasjon om når de hadde
legetime eller var til
behandling, ellers lite om
emosjonelle erfaringer. Et av
barna regnet med at moren var
lei av å snakke, siden hun ofte
snakket med legene om kreft.
Noen av barna unngikk å
snakke om det fordi det var
skremmende. En hadde tatt det
opp med forelderen og følte en
lettelse etterpå. Det siste, nr. 5,
var positive aspekter. Noen
opplevde å se annerledes på
livet og bli mer selvstendig og
moden i forhold til at e gjorde
lekser uoppfordret og
husarbeid i hjemmet. De ble
også mer bevisst egen helse og
opplevde seg selv som sunnere
enn vennene sine.
56