Blåreseptforskriften §§ 5 og 6 Forvaltning av produkt

Transcription

Blåreseptforskriften §§ 5 og 6 – Forvaltning av produkt og prislisten – Delrapport 3 Stomi 05/2015
Blåreseptforskriften §§ 5 og 6
Forvaltning av produktog prislisten
Delrapport 3 Stomi
22. mai 2015
1
Heftets tittel:
Blåreseptforskriften §§ 5 og 6
Forvaltning av produktog prislisten
Delrapport 3 Stomi
Utgitt:
05/2015
Utgitt av:
HELFO drift, Seksjon 1
Ansvarlig:
Lise Krey Antonsen
Ida Marie Andrén
Forfattere:
Silje Sofie Tellevik
Anders Nybøe
Kristin S. Bechmann
Anne Hilde Vale
Ressurspersoner fra:
HELFOs fagråd i Stomi
HELFO kontroll
HELFO drift, Seksjon 1
2
Innhold
Sammendrag ...................................................................................................................... 5
1
Innledning ................................................................................................................... 7
1.1
Utvikling av blåreseptforskriften §§ 5 og 6 ................................................................ 7
1.2
Formål med gjennomgang av blåreseptforskriften §§ 5 og 6 ....................................... 7
1.2.1
Mål................................................................................................................ 8
1.2.2
Delmål........................................................................................................... 8
1.3
2
3
4
5
6
Formål med Delrapport 3 Stomi ............................................................................... 8
Kostnadsutvikling ......................................................................................................... 8
2.1
Kostnadsutvikling §§ 5 og 6 .................................................................................... 8
2.2
Kostnadsutvikling § 5 ............................................................................................. 9
Stomi ......................................................................................................................... 10
3.1
Regelverk ............................................................................................................ 10
3.2
Generelt om stomi ................................................................................................ 11
Kostnadsutvikling og fordeling ....................................................................................... 13
4.1
Utvikling i refusjon og antall brukere ....................................................................... 13
4.2
Fordeling av refusjonsutgiften på overordnet nivå ..................................................... 14
4.3
Utvikling i refusjon for utvalgte produktgrupper ........................................................ 15
4.4
Utvikling i refusjon per produktgruppe ..................................................................... 16
4.5
Årsak til kostnadsutviklingen .................................................................................. 17
Volum og skiftefrekvens ............................................................................................... 19
5.1
Antall produkter og bruk ........................................................................................ 19
5.2
Skiftefrekvens ...................................................................................................... 19
5.2.1
Endelsposer .................................................................................................. 20
5.2.2
Todelsplater .................................................................................................. 20
5.2.3
Todelspose .................................................................................................... 21
Hjelpemateriell ............................................................................................................ 22
6.1
Hjelpemateriell ..................................................................................................... 22
6.1.1
Posedeodoranter ............................................................................................ 23
6.1.2
Tetningsprodukter .......................................................................................... 24
6.2
Hjelpemateriell – kompresser ................................................................................. 26
6.3
Hjelpemateriell – poseovertrekk ............................................................................. 28
6.4
Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege ................................................. 28
6.4.1
6.5
Hudfilm og Barrierekremer ..................................................................................... 30
6.5.1
Barriereprodukter på produktog prislisten for stomi.......................................... 30
6.5.2
Barriereprodukter på produktog prislisten for inkontinens ................................. 33
6.6
7
Plasterfjernemidler ......................................................................................... 29
Brokkbind, fikseringsbelte og fikseringsbind ............................................................. 34
Utleverer .................................................................................................................... 37
3
7.1
8
Uttaksmønster...................................................................................................... 38
Leverandører .............................................................................................................. 40
8.1
Coloplast ............................................................................................................. 40
8.2
Dansac and Hollister ............................................................................................. 40
8.3
Convatec ............................................................................................................. 40
9
Veiledning, opplæring og hjelp ...................................................................................... 41
9.1
Sykehus .............................................................................................................. 41
9.2
Utdanning ............................................................................................................ 41
9.3
Hjemmesykepleie ................................................................................................. 41
9.4
Brukerorganisasjon ............................................................................................... 42
9.5
Leverandører og utleverer...................................................................................... 42
10
Skillet mellom inkontinens, urinretensjon og stomi ....................................................... 43
11
Forslag til tiltak i området stomi ................................................................................. 44
Vedlegg 1: Eksempler på ulike typer stomi ............................................................................ 45
Vedlegg 2: Inndeling av produkt typer .................................................................................. 47
Vedlegg 3: Inndeling av produktog prislisten for Stomi ......................................................... 50
Vedlegg 4: Antall brukere og endring antall brukere pr produktgruppe, 2010-2014 .................... 53
Vedlegg 5: Oversikt over refusjon per produkt for 50 produkter med høyest refusjon 2014 ......... 54
Vedlegg 6: Oversikt over refusjon og antall brukere pr leverandør 2010-2014 ........................... 55
4
Sammendrag
Refusjon av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptforskriften §§ 5 og 6
genererte en utgift på totalt 2,285 milliard kroner i 2014. Det var 343 727 personer som hentet ut
produkter oppført i produktog prislistene. Både antall brukere og refusjonen øker hvert år. De
siste tre årene har det vært en reduksjon i refusjonsøkningen fra henholdsvis 7,6 %, 6,0 % til 5,4
%. Noe av årsaken til reduksjonen i refusjonsøkningen er HELFOs forvaltning av ordningen. Det er
også gjennomført flere tiltak som har bidratt til mer riktig bruk av produkter innen § 5, medisinsk
forbruksmateriell.
De fire områdene som utgjør størst refusjonskostnader i blåreseptforskriften § 5 er inkontinens,
stomi, diabetes og urinretensjon. Inkontinens og diabetes viser en mindre økning i utgift enn
tidligere. I 2013 gjennomførte HELFO tiltak som ser ut til å ha bremset utviklingen på økning i
refusjonsutgifter. For urinretensjon har det vært en større økning i refusjon som kan skyldes større
økning i antall brukere sammenlignet med de andre områdene. Stomi er det området som har økt
mest i refusjonskostnader. Det har ikke vært noen stor økning i antall brukere innen stomi.
En stomi er en kunstig kroppsåpning fra et organ ut av huden. Det finnes ulike varianter av
stomier. Personer som får utført et slikt inngrep vil ha behov for å stelle og bandasjere
kroppsåpningen. Det er behov for et vidt spekter av medisinsk forbruksmateriell, da det er viktig
med individuell tilpassing av utstyr. Dette gjelder både i forhold til sykdomsforløp, livsstil og
stomitype.
I 2014 var det 18 525 brukere som fikk utlevert medisinsk forbruksmateriell ved stomi for
tilsammen 484,1 millioner. Det var en økning på 41 millioner (9,3 %) fra 2013 til 2014. Totalt har
det vært en økning på over 120 millioner i refusjon de siste fire årene. Hver bruker av medisinsk
forbruksmateriell ved stomi får høyere og høyere stønad hvert år.
HELFO mener at ca. 70 % av refujonsutgiftene gikk til utlevering av det som må anses som
hovedproduktene i stomiområdet nemlig poser og plater. Over 14 300 personer i 2014 hadde en
stomi med behov for bandasjering med pose.
I tillegg er det mange produkter som kan benyttes som hjelpemateriell. Økt bruk av slik type
materiell er en stor årsak til kostnadsøkningen. Disse produktene utgjorde 22,3 % av de totale
refusjonsutgiftene i 2014. 85,2 % av brukerne hentet ut slike produkter.
Ut fra antall utleverte poser og plater, ser det ut som at de aller fleste brukere holder seg innenfor
faglige anbefalinger for skifte av bandasjen. Det er allikevel over 20 % av antall utleverte poser
som er gitt ut til brukere som har tatt ut større mengde i gjennomsnittsforbruk per år enn anbefalt
skiftefrekvens. Tilsvarende er det over 40 % av antall plater som er levert til brukere som har tatt
ut større mengde produkter enn anbefalingene.
Økningen for de to gruppene for hjelpemateriell («Hjelpemateriell» og « Hjelpemateriell – som må
rekvireres av lege») utgjorde 46 % av total økning på 41 millioner 2013-2014. Disse to gruppene
har økt med over 50 millioner fra 2010 til 2014.
I 2014 ble det utbetalt refusjon for tetningsprodukter for til sammen ca. 43,7 millioner kroner. Til
sammenligning ble det utbetalt ca. 18 millioner for tilsvarende produkter i 2010. Disse produktene
skal bidra til å hindre lekkasje, noe som er en av de største utfordringene for personer med stomi.
Det var til sammen 10 386 brukere som fikk utlevert hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av
lege i 2014. Det har vært en stor økning av antall brukere siden 2010 da det var 6 592 brukere av
slike produkter.
I 2014 ble det utbetalt refusjon for 18,8 millioner i plasterfjernemidler. Til sammenligning ble det
utbetalt refusjon for 4,0 millioner i 2010.
5
Hudproblemer rundt stomien er et vanlig problem for de fleste stomipasienter. Barriereprodukter
skal beskytte og behandle huden fra stomiinnhold og klebere. I 2014 ble det utbetalt refusjon for
2,6 millioner i barrierekremer for personer med stomi. Til sammenligning var det utlevert
barrierekremer i 2010 for 1,5 millioner. I 2014 ble det utbetalt refusjon for 8,6 millioner i hudfilm
for personer med stomi. Dette er en økning på 3 millioner siden 2010.
På produktog prislisten for stomi finnes det ulike belter. Beltene har ulik strekkfasthet, bredde og
størrelse. Produktene har forskjellig formål i tillegg til at det er ulike vilkår forbundet med å få
stønad til slike produkter. Det er ikke klare krav til produktenes egenskaper og det er et uklart
skille mellom hvilke produkter som står oppført hvor i dagens produktog prisliste. Det skiller også
mye i pris på produktene.
Medisinsk forbruksmateriell på blå resept utleveres hos apotek eller bandasjist. Det er
bandasjistene som har høyest andel refusjonskostnad innen stomi, selv om apotekene har flest
brukere. Refusjon per bruker er betydelig høyere hos bandasjist enn apotek, men refusjon per
bruker øker både for bandasjist og apotek.
Det er tre leverandører som har et bredt utvalg av medisinsk forbruksmateriell ved stomi. Coloplast
Norge, Dansac and Hollister Norge og Convatec Norway. Produkter fra disse leverandørene stod for
82,7 % av totale refusjonskostnadene innen stomi i 2014.
Leverandørene av stomimateriell har høy kompetanse på fagområdet. Det finnes et spekter av
nettbaserte tjenester og verktøy som leveres av bransjen, både støtteprogram og guider til
helsepersonell, og til brukerne selv.
HELFO har fått informasjon om at det er stor bekymring knyttet til kompetansen innen stomi. Det
er få stomisykepleiere i Norge. Det beskrives at det er behov for bedre veiledning og oppfølgning
av brukerne og at dette behovet per i dag dekkes i stor grad av utleverer. Utlevererne tilbyr blant
annet hjemmebesøk der bruker får hjelp til valg av utstyr.
I 2008 ble ett hjemmelspunkt i blåreseptforskriften delt inn i tre nye hjemmelspunkt henholdsvis
inkontinens, urinretensjon og stomi. Det er flere medisinske tilstander som er av en slik art at
brukeren vil ha behov for produkter under flere av disse hjemmelspunktene. I 2014 var det i
underkant av 20 000 brukere som benyttet en kombinasjon av resepter på inkontinens, stomi og
urinretensjon.
6
1
Innledning
1.1
Utvikling av blåreseptforskriften §§ 5 og 6
HELFO har ansvaret for medisinsk forbruksmateriell som dekkes med hjemmel i folketrygdloven §
5-14 (blåreseptforskriften). HELFO har påbegynt en nærmere gjennomgang av de største
produktområdene jf. statsbudsjett for budsjettåret 2015.1
Det er utarbeidet en plan for gjennomgang av blåreseptforskriften §§ 5 og 6 i samarbeid med
Helsedirektoratet. Videre er utviklingsarbeidet formulert i Helsedirektoratets mål og
disponeringsbrev til HELFO og i HELFOs virksomhetsplan. Gjennomgangen er planlagt med 6
delrapporter som tar for seg ulike områder av §§ 5 og 6 i blåreseptforskriften. Delrapportene er
ment å bygge på hverandre, samtidig som det er utarbeidet mål og delmål for hver enkelt rapport.
Siste delrapport er planlagt ferdig i desember 2016.
Område
Oppstart
Ferdigstilt
Urinretensjon
Mars 2013
Juni 2013
Inkontinens
August 2013
Mars 2014
Stomi
Juli 2014
Mars 2015
Næringsmidler
April 2015
Desember 2015
Diabetes
Januar 2016
Mai 2016
Glukosemåling ved IV
Januar 2016
Mai 2016
Resterende områder
Juni 2016
Desember 2016
Tabell 1: Plan for gjennomgang av områder
Dette er tredje delrapporten i den planlagte gjennomgangen. Første delrapport
«Blåreseptforskriften §§ 5 og 6, Forvaltning av produktog prislisten, Delrapport 1 Urinretensjon»
ble fullført 28. juni 2013. Andre delrapport «Blåreseptforskriften §§ 5 og 6, Forvaltning av produktog prislisten, Delrapport 2 Inkontinens» ble fullført 4. juli 2014.
Med bakgrunn i gjennomgangen av produktområdene urinretensjon og inkontinens, ble det i
statsbudsjett for 2015 foreslått tiltak med en beregnet innsparing for folketrygden på anslagsvis
41,7 millioner kroner.


Fjerning av produkter for personer med inkontinens og urinretensjon
Justering av avansen til utleverer for inkontinens og urinretensjon
HELFO har ansvar for gjennomføringen av tiltakene som er besluttet av Stortinget i statsbudsjett
for 2015. Både iverksettelse og gjennomføring av tiltakene er en del av utviklingsarbeidet på
området.
1.2
Formål med gjennomgang av blåreseptforskriften §§ 5 og 6
En helhetlig gjennomgang av området skal bidra til å vurdere ordningens evne til å imøtekomme
brukernes rettigheter til kompensasjon for nødvendige utgifter til medisinsk forbruksmateriell og
næringsmidler ved sykdom. Samtidig skal ikke folketrygden påføres unødvendige utgifter.
1
Prop. 1 S (2014-2015) Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 2751 Legemidler mv. – post 72
Medisinsk forbruksmateriell
7
Denne helhetlige gjennomgangen skal bidra til utforming av prismodell og avansestruktur,
fremtidig plan for periodisk og metodisk oppfølging og evaluering av ordningen. I tillegg skal det
vurderes hvilke produkter det gis støtte til, utleveringsmetode, antallsbegrensning samt vilkår for å
få medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Formålet er å sikre rett prioritering og god
kostnadskontroll. HELFO ønsker å utforme en forvaltning som er forutsigbar, gjennomsiktig og
etterprøvbar for alle parter.
Regelverk
Produkt
Pris
Avanse
Volum
REFUSJON
Figur 1: Overordnet modell for gjennomgang
Det er benyttet en overordnet modell for å utarbeide mål og delmål. Elementene i denne modellen
har betydning for ordningens funksjon og det kan benyttes ulike virkemidler og metoder for hvert
av disse elementene for å nå målene. Tiltak på kort og lang sikt vil bli vurdert opp mot mål og
delmål.
1.2.1
Mål
Bruker får rett produkt til kostnadseffektiv pris
1.2.2





1.3
Delmål
HELFO
HELFO
HELFO
HELFO
HELFO
skal
skal
skal
skal
skal
ha et effektivt system for styring av området
tilrettelegge for at bruker får rett produkt
jobbe aktivt for at produktet har riktig pris
jobbe aktivt for at det er riktig avanse til utleverer
tilrettelegge for at det utleveres rett volum av produktene
Formål med Delrapport 3 Stomi
Dagens praksis for refusjon av medisinsk forbruksmateriell ved stomi skal beskrives i rapporten.
Den skal ta for seg brukernes rettigheter og behov, struktur og innhold i produktog prislisten,
kostnadsutvikling og markedssituasjon. I tillegg skal den foreslå mulige endringstiltak på kort og
lang sikt.
HELFO ønsker å avdekke de utfordringer man er stilt overfor, og komme med synspunkter på
hvordan ordningen kan forvaltes i fremtiden.
2
2.1
Kostnadsutvikling
Kostnadsutvikling §§ 5 og 6
Refusjon av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptforskriften §§ 5 og 6
genererte en utgift på totalt 2,285 milliard kroner i 2014 (godkjent beløp utbetalt utleverer). Det
var 343 727 personer som hentet ut produkter oppført i produktog prislistene for medisinsk
forbruksmateriell og næringsmidler. Det er en økning på 3,6 % (11 854 personer) fra 2013.
8
Refusjonen økte med 117 millioner sammenlignet med 2013, noe som utgjør en økning på ca. 5,4
%. Til sammenligning var det en økning på ca. 6 % (123,1 millioner) fra 2012-2013 og ca. 7,6 %
fra 2011-2012. Dette viser at det er en reduksjon i refusjonsøkningen de siste tre årene.
Reduksjonen i økningen er fordelt på begge paragrafer.
Økning §§ 5 og 6
2010-2011
6,4 %
2011-2012
7,6 %
2012-2013
6,0 %
2013-2014
5,4 %
Tabell 2: Økning i refusjon per år §§ 5 og 6
Noe av årsaken til reduksjonen i refusjonsøkningen er HELFOs forvaltning av ordningen. Det gjøres
i dag grundigere vurderinger av nye produkter som tas inn i ordningen, spesielt med tanke på
risiko for feilbruk. Det utføres i større grad prissammenligning av produktene og vurderinger av
fremtidige kostnader for trygden som konsekvens av oppføring av nye produkter i ordningen. I
tillegg forhandler HELFO oftere pris, og resultatet er at nettopris blir lavere enn det som ble søkt
inn i større grad enn før.
Det er også gjennomført flere tiltak som har bidratt til mer riktig bruk av produkter innen § 5,
medisinsk forbruksmateriell.
2.2
Kostnadsutvikling § 5
Det ble utbetalt refusjon for totalt 1,95 milliard kroner for medisinsk forbruksmateriell på blå resept
i 2014. Refusjonen økte totalt med 91 millioner (4,9 %) sammenlignet med utbetalt refusjon for
2013. Denne økningen er noe mindre enn økningen på 96,5 millioner (5,5 %) året før (20122013).
Antall brukere som tar ut medisinsk forbruksmateriell øker hvert år. I 2014 var det en økning på
totalt 10 522 brukere sammenlignet med 2013. Denne økningen i antall brukere er større enn året
før, der økningen var på 2 805 personer (2012-2013). Selv om det var en større økning i antall
brukere i 2014, var det likevel en reduksjon i refusjonsøkningen på medisinsk forbruksmateriell.
Dette viser at HELFOs forvaltning reduserer refusjonsøkningen tross at flere personer mottar
stønad gjennom ordningen.
Figur 2: Refusjonsutvikling § 5, 2010-2014
9
Tabell 3 viser kostnadsutviklingen for medisinsk forbruksmateriell. Det er for områdene
inkontinens, stomi, diabetes og urinretensjon det utbetales mest i stønad.
Inkontinens og diabetes viser en mindre økning i utgift enn tidligere. Figur 2 viser at disse to
kurvene flater mer ut. I 2013 gjennomførte HELFO tiltak for disse to områdene. Tiltakene ser
dermed ut til å ha bremset utviklingen på økning i refusjonsutgifter for inkontinens og diabetes.
Det ble for området diabetes gjennomført tiltak om ny forskrivning av blodsukkerstrimler. Fra 1.
april 2013 ble det krav om at antall teststrimler per døgn til blodsukkermåling skal oppgis på
resepten. Dette kan være medvirkende årsak til kostnadsutviklingen.
Det ble for området inkontinens innført en antallsbegrensning for barriereklut. Fra 1. oktober 2013
ble det satt et maksimalt uttak på én klut per dag for personer med irritasjonsdermatitt (utslett
knyttet til inkontinens). Tiltaket har ført til at kostnadene for området har gått ned.
Tabell 3 viser refusjonsutgiften, hvor mange brukere som mottok stønad og gjennomsnittlig stønad
per bruker for de fire største områdene. I tillegg vises endringene fra 2013-2014 i parentes.
Total refusjon
Antall brukere
Gjennomsnitt ref
per bruker
Inkontinens
633,4 mill (+ 1,5 %) 174 000 (+ 2 %)
3 640,- (- 0,42 %)
Stomi
484,1 mill (+ 9,3 %) 18 500 (+ 2,3 %)
26 133,- (+ 6,8 %)
Diabetes
479,5 mill (+2,9 %) 119 000 (+ 2,8 %)
4 028,- (+ 0,15 %)
Urinretensjon
324,3 mill (+ 8,5 %) 20 200 (+ 7,3 %)
16 002,- (+ 1,1 %)
Tabell 3: Oversikt over total refusjon, antall brukere og refusjon pr bruker og endring
2013-2014 i parentes
For områdene stomi og urinretensjon er det fortsatt en større økning i refusjonsutgiftene
sammenlignet med inkontinens og diabetes. Det er ikke gjennomført større tiltak for stomi og
urinretensjon.
For urinretensjon, har det vært en større økning i antall brukere sammenlignet med de andre
områdene, noe som kan være med på å forklare refusjonsøkningen.
Det har ikke vært noen stor økning i antall brukere innen stomi. På dette området er det i
hovedsak økt stønad per bruker som er årsak til refusjonsøkningen. Dette beskrives nærmere i
denne rapporten.
3
3.1
Stomi
Regelverk
Etter blåreseptforskriften § 5 punkt 5 ytes det stønad til «Stomiposer og annet materiell som må
skiftes med visse mellomrom pga. stomier fra tarm og urinveier. Når det ytes stønad til stomiposer
kan det også ytes stønad til stomitang.»
Tilhørende rundskrivstekst:
«Refusjonsberettiget stomiutstyr, se separat produktog prisliste.
Etter praksis dekkes nødvendig stomiutstyr også for personer med midlertidig utlagt
tarm/urinleder. Ved parastomalt brokk regnes brokkbind som stomiutstyr. Det kan dekkes utgifter
til inntil to brokkbind pr. kalenderår.»
10
I dag er det ikke behov for bruk av stomitang og produktet er derfor ikke tilgjengelig på blå resept.
Det foregår et arbeid rundt forskriftens ordlyd. HELFO bistår i arbeidet og har blant annet foreslått
fjerning av siste del som omhandler stønad til stomitang.
3.2
Generelt om stomi
I utgangspunktet tenker nok de fleste på stomi som utlagt tarm eller pose på magen, men
begrepet stomi omfatter mye mer enn dette. Det finnes et stort spekter av ulike varianter av
stomier. Det er mange ulike operasjonsmetoder og mange ulike organer som det kan lages en
kunstig kroppsåpning ut av huden fra. Personer som får utført et slikt inngrep vil ha behov for å
stelle og bandasjere kroppsåpningen.
Det kan være behov for å bandasjere med en pose for å ta imot for eksempel urin eller avføring,
men det er også stomier som ikke trenger slike poser. Det kan også være behov for å tømme eller
skylle åpningen. Det finnes for eksempel varianter der stomien har to åpninger. Der vil avføring
komme ut av den ene åpningen, mens den andre åpningen fører ned mot endetarmen. Det
benyttes ulike operasjonsteknikker der det lages oppsamlingslomme/reservoar for urin eller
avføring. Slike reservoar kan for eksempel lages av tynntarm og innholdet kan videre ledes ut
gjennom en stomi. En kontinent stomi må tømmes, og dekkes med bandasje mellom tømmingene.
Innholdet som kommer ut kan variere veldig i konsistens og mengde. Det er stor variasjon fra
person til person selv om stomitypen er den samme. Samme person vil også oppleve stor variasjon
i forhold til sykdomsperioder, matvaner og andre endringer. Dette fører igjen til ulikt behov for
skift av bandasjen og ulikt behov for produkter. En person kan ha flere stomier som krever ulik
bandasjering og stell.
De mest vanlige stomitypene er:



Colostomi – stomi fra tykktarm
Ileostomi – stomi fra tynntarm
Urostomi – stomi fra urinveiene
Det er store individuelle forskjeller og vanskelig å inndele produktene som trengs etter type stomi.
Det er derfor komplisert å benytte statistikk om uttak av medisinsk forbruksmateriell på blå resept
for å inndele brukerne i grupper. Det er viktig å ha kunnskap om stomi og kompleksiteten i
brukernes behov for å gjøre de riktige prioriteringene i dette området.
Se vedlegg 1 for mer informasjon om ulike stomier.
Det er mange årsaker til at en person har en stomi:





Kreft i tarm, blære eller indre kjønnsorganer.
Betennelse i tykktarm og/eller tynntarm.
Senkomplikasjoner av kroniske lidelser. For eksempel MS og ryggmargsbrokk hvor
pasienter blir inkontinent for urin/avføring.
Skader. Ved for eksempel trafikkulykker, kniv- eller skuddskader.
Medfødte misdannelser.
På grunn av medisinske fremskritt har de fleste pasienter i dag en midlertidig stomi framfor en
permanent stomi.2
Tykktarmskreft er en av de vanligste kreftformene. Hver dag får 10 nye personer i Norge
diagnosen colon eller rektal kreft.3 Kirurgisk inngrep for fjerning av tumor fører som oftest til
2
http://ndla.no/nb/node/72645?fag=52
11
stomi. Forekomsten av kreftformen har innvirkning på forekomsten av stomi, da det er en stor
gruppe av brukere som har fått stomi av denne årsaken. Det er ikke uvanlig å lage en midlertidig
tynntarms stomi i en periode mens pasienten får kreftbehandling. Noen ganger blir det
komplikasjoner som fører til at den planlagte tilbakelegging av tarmen ikke kan gjennomføres.
Reoperasjoner forekommer, noe som kan endre behovet for forbruksmateriell.
De fleste sykehus har kompetanse til å operere stomi. I hovedsak er det Universitetssykehusene
som har spesialkompetanse på colorektal kirurgi og operasjon for ulike varianter av reservoar.
Det beskrives fra fagpersoner at det opereres mange avlastende stomier nå. En bøylestomi er en
stomi som man vanligvis skal ha for en kortere periode. Slike stomier sitter høyt på tynntarmen
slik at avføringen er etsende og tyntflytende. Ofte er stomien lav og vanskelig å bandasjere. Det er
økt behov for tilleggsutstyr for slike stomier. Det er viktig at HELFO følger med i utviklingen i
operasjonsmetodene, da disse vil kreve ulikt behov for medisinsk forbruksmateriell og dermed
påvirke forbruket.
Samtidig er det brukere som har levd med en stomi i flere tiår. Disse brukerne er avhengig av
produktene som fungerer for sin stomi. Det er derfor viktig å beholde stort produktsortiment på
produktog prislisten.
Bandasjeringen til stomi kan deles i to hovedtyper; en-dels og to-dels system. Disse systemene
kan igjen være lukket eller åpen. Det finnes mange ulike størrelser i poser og ulike størrelser i
plater og kombinasjoner av dette. Det er ulike platetyper og ulike koblinger mellom plater og
poser. Noen plater har ulike hullstørrelse og noen er ment til å klippes i for individuell tilpassing.
Noen poser er gjennomsiktige, mens andre har et hudfarget trekk. Det finnes utstyr som har filter
for å slippe ut luft fra posen og utstyr uten. Det er utallige kombinasjoner av disse egenskapene
med ulike leverandører som gjør dette til et meget komplekst område når det kommer til valg av
riktig produkt. For kort forklaring med bilde av hovedtypene av stomiutstyr se vedlegg 2.
3
http://www.kreftregisteret.no/en/Cancer-prevention/Screening-for-colorectal-cancer/
12
4
4.1
Kostnadsutvikling og fordeling
Utvikling i refusjon og antall brukere
Det er tidligere beskrevet i kapittel 2.2 at det ble utlevert medisinsk forbruksmateriell ved stomi for
484,1 millioner kroner i 2014.
Figur 3: Kostnadsutvikling for stomi 2010-2014
Området stomi var det området som økte mest i kroner og prosent fra 2013 til 2014 sammenlignet
med de andre områdene i blåreseptforskriften § 5.
Refusjon
Endring kr
Endring %
2010
2011
2012
2013
2014
kr 363 570 322 kr 385 334 815 kr 408 908 777 kr 443 039 278 kr 484 106 905
kr 21 764 493 kr 23 573 962 kr 34 130 500 kr 41 067 627
6,0 %
6,1 %
8,3 %
9,3 %
Brukere
Endring antall
Endring %
17 323
17 891
568
3,3 %
17 543
-348
-1,9 %
18 102
559
3,2 %
18 525
423
2,3 %
Refusjon pr bruker kr
Endring kr
Endring %
20 988 kr
kr
21 538 kr
550 kr
2,6 %
23 309 kr
1 771 kr
8,2 %
24 475 kr
1 166 kr
5,0 %
26 133
1 658
6,8 %
Tabell 4: Oversikt refusjon, antall brukere og refusjon pr bruker, 2010-2014 (inkl frikort)
Tabell 4 viser at det har vært en stor økning i refusjon innen stomi de siste årene. Økningen øker
fra år til år. Det var en økning i totale refusjonsutgifter innen området på 41 millioner (9,3 %) fra
2013 til 2014. Totalt har det vært en økning på over 120 millioner de siste fire årene.
I 2014 var det 18 525 brukere som fikk utlevert produkter etter blå resept på hjemmelspunkt 505.
Antall brukere har økt noe, men prosentvis var økningen for refusjonen høyere enn økningen i
antall brukere. Økningen i antall brukere kan dermed bare forklare en liten del av
refusjonsøkningen.
13
Gjennomsnittlig refusjon per bruker har gått opp fra kr 24 475,- i 2013 til kr 26 133,- i 2014, en
økning på 6,8 %. Hver bruker av medisinsk forbruksmateriell ved stomi får høyere og høyere
stønad hvert år. Det var en nedgang i antall brukere 2011-2012, mens kostnadene fortsatte å øke.
Dette gjenspeiles også under refusjon pr bruker i gjennomsnitt i denne perioden.
Kostnadsutviklingen skyldes i stor grad økt stønad til den enkelte bruker i form av annet og nytt
materiell. Prisene på produktene i området er ikke endret.
Det er opprettet mange grupper på flere nivåer for å dele inn produktene som er oppført i produktog prislisten for stomi. Mange av gruppene har veldig like navn, men produktene har ulike
egenskaper som er vektlagt i tidligere forvaltning av listen, som igjen har gitt egne grupper og
egne referansepriser i inndelingen. På det laveste nivået for inndeling, er det 97 ulike
artikkelgrupper av produkter på produktog prislisten for stomi.
Se vedlegg 3 for inndeling og gruppenavn.
4.2
Fordeling av refusjonsutgiften på overordnet nivå
For å få en bedre oversikt over brukergruppen og fordelingen av refusjonen de får, har HELFO
inndelt refusjonsutgiftene for 2014 på et overordnet nivå.
Sammendrag produktgrupper
Poser
Hjelpemateriell
Plater
Urostomi, nefrostomi og kontinente stomier
Annet stomi
Totalt
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Refusjon
238 394 795
107 726 266
100 063 188
34 100 735
3 821 921
484 106 905
Andel av total
Andel av totalt
refusjon %
Unike brukere antall brukere %
49,2 %
14 320
77,3 %
22,3 %
15 784
85,2 %
20,7 %
9 033
48,8 %
7,0 %
6 222
33,6 %
0,8 %
1 621
8,8 %
18 525
Tabell 5: Refusjon og antall brukere fordelt mellom hovedproduktgrupper for stomi, 2014
Innad i «Poser» i tabellen over er både endels og todels poser. Tabellen viser derfor hvor mange
brukere som hadde en stomi der det kom ut avføring eller urin slik at de benyttet en eller annen
form for pose. Denne oversikten viser at 77,3 % av 18 525 brukere hadde behov for en bandasje
med pose. Det vil si at over 14 300 personer i 2014 hadde en stomi med behov for bandasjering
med pose.
Gruppen «Plater» er platene som tilhører todels bandasjene. Nesten halvparten av de som tok ut
medisinsk forbruksmateriell for stomi benyttet seg av plater. Det vil si at ca. 9000 brukere benyttet
seg av todels stomiutstyr i 2014. Dette viser at det er mest vanlig å benytte todels bandasje.
HELFO mener at for stomibrukere viser oversikten at ca. 70 % av refujonsutgiftene gikk til
utlevering av det som må anses som hovedproduktene i stomiområdet nemlig poser og plater.
«Hjelpemateriell» består av mange ulike produkter som i større og mindre grad er medisinsk
nødvendig for de ulike brukerne. Disse produktene utgjorde 22,3 % av de totale refusjonsutgiftene
i 2014. 85,2 % av brukerne hentet ut slike produkter. Denne utgiften og hvilke type produkter
dette er sees det nærmere på i kapittel 6.
Innad i gruppene «Urostomi, nefrostomi og kontinente stomier» er det et bredt spekter av ulike
produkter. Det finnes blant annet større urinposer for å samle opp urin, kateter, sprøyter og
bandasjer. Medisinsk forbruksmateriell til stomi fra urinveiene (urostomi), stomi fra nyrene
(nefrostomi) og stomier som ikke trenger poser (kontinente) ble benyttet av ca. 6 200 brukere i
2014. Det er sannsynlig at det er en blanding av brukere med og uten stomi som benytter disse
produktene. Se kapittel 10.
14
Det er vanskelig å vise klare tall på hvilke typer stomier som benytter hvilket materiell, da det
finnes ulike varianter og individuell tilpassing i forhold til hva som passer for den enkelte. Dette
gjelder både i forhold til sykdomsforløp, livsstil og stomitype.
4.3
Utvikling i refusjon for utvalgte produktgrupper
Figur 4: Utvikling refusjon på 9 utvalgte produktgrupper som utgjør 93 % av total i 2014
Figur 4 viser utviklingen for de 9 største produktgruppene som utgjør 93 % av total refusjon i
2014. Hensikten er å belyse hvilke produkter det leveres ut mest av og hvilken kostnadsutvikling
hver av gruppene har.
Utviklingstrekk man kan se er:




«Hjelpemateriell», grønn linje, øker betydelig etter 2012. (se kapittel 6.1)
«Hjelpemateriell – som må rekvireres spesielt av lege», lys rød linje, øker betraktelig. (se
kapittel 6.4)
«Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare», gul linje, øker spesielt etter 2013. (se kapittel
4.4)
«Endelsbandasjer - poser, endels, lukket», «Todelsbandasjer - poser, todels» og
«Todelsbandasjer – plater» er alle produktgrupper som har høy refusjon og som øker. (se
kapittel 4.4)
15
4.4
Utvikling i refusjon per produktgruppe
For å vise en mer detaljert oversikt over utviklingen har HELFO laget en tabell over refusjon i
kroner per produktgruppe fra 2010 til 2014.
Prodgrkode
50515
50506
50501
50517
50504
50516
50509
50521
50514
50505
50523
50507
50520
50511
50518
50503
50522
50502
50513
50521 & 50523
50519
50524
50508
50512
50506 & 50521
50510
50506 & 50523
Uviss
Totalsum
Produktgruppe
Todelsbandasjer - plater
Hjelpemateriell
Endelsbandasjer - poser, endels, lukket
Todelsbandasjer - poser, todels
Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare
Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege
Utstyr for kontinente stomier
Endelsbandasjer - poser, endels, urostomi
Utstyr for nefrostomi
Hjelpemateriell - kompresser
Urinposer til urostomi
Irrigasjon - irrigasjonssett
Todelsbandasjer - poser, plater, todels for barn
Endelsbandasjer - poser, endels for barn
Bind ved rektal blødning/sekresjon
Endelsbandasjer - stomicap, endels
Stomipropper
Utstyr for kontinente stomier & Utstyr for nefrostomi
Todelsbandasjer - stomicap, todels
Oppsamlingspose ved redusert tarmfunksjon
Hjelpemateriell - poseovertrekk
Irrigasjon - irrigasjonssett - løse deler
Hjelpemateriell & Utstyr for kontinente stomier
Hjelpemateriell - stomitang
Hjelpemateriell & Utstyr for nefrostomi
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2010
66 732 887
38 209 097
50 748 777
58 635 230
43 451 966
31 058 266
12 479 441
18 416 788
18 612 901
7 424 570
3 830 972
4 663 362
3 837 051
1 012 734
1 538 978
621 512
470 345
466 879
734 625
269 864
106 333
162 354
27 527
44 181
13 191
488
363 570 322
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2011
69 135 841
41 708 961
54 039 630
61 093 886
46 019 098
31 740 241
16 221 801
18 221 149
20 147 629
8 252 022
4 233 404
4 905 407
4 401 494
998 755
1 358 430
553 494
505 734
495 856
688 735
107 278
230 584
118 465
119 529
22 721
11 778
2 896
385 334 815
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2012
72 321 055
46 485 301
60 018 841
61 410 462
49 908 821
31 723 062
19 062 447
18 855 733
20 386 774
8 982 301
4 948 653
4 646 853
4 663 099
1 011 576
1 395 521
481 033
496 691
590 238
743 724
198 209
204 769
161 485
129 626
82 128
376
408 908 777
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2013
77 176 339
58 737 244
63 085 872
63 821 201
53 051 720
31 196 131
23 923 417
19 790 200
20 819 122
9 669 884
5 414 647
4 949 848
5 262 244
1 086 619
1 202 418
858 317
586 542
632 787
822 836
291 699
214 193
39 218
170 826
139 279
96 676
443 039 278
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2014
79 706 909
71 037 378
68 118 860
65 756 617
61 540 455
31 405 244
30 496 355
21 806 440
20 356 279
9 699 900
6 350 500
5 829 644
5 654 364
1 145 830
1 024 339
849 380
657 393
652 462
632 442
289 431
283 713
246 815
242 163
203 267
120 725
484 106 905
Tabell 6: Refusjon pr produktgruppe, 2010-2014. Grønn laveste beløpene, rød/oransje
høyeste beløp
Tabell 6 inneholder samme informasjon som figur 4. Men i tillegg viser tabell 6 refusjonsbeløp og
utvikling for alle produktgrupper.
Fargekodene indikerer rangering av størrelsen på beløpene for hvert år med rød og oransje som de
gruppene med høyest beløp. Denne fargekoden består i stor grad av det som er omtalt som
hovedprodukter under tabell 5 – poser og plater. Rød fargekode utgjør 72 % av total refusjon 2014
og 57 % av dette er hovedprodukter. Poser og plater fins også i påfølgende oransje og gul gruppe.
«Hjelpemateriell» er blitt en stor produktgruppe de siste årene med spesielt stor økning de 2 siste
årene.
For å skille ut de samme gruppenes kostnadsutvikling uavhengig av refusjonsbeløp, har HELFO
laget en tabell over årlige endringer i refusjon. Også her benyttes samme fargekoder som i tabell
6.
16
Prodgrkode
50501
50502
50503
50504
50505
50506
50507
50508
50509
50510
50511
50512
50513
50514
50515
50516
50517
50518
50519
50520
50521
50522
50523
50524
50506 & 50521
50506 & 50523
50521 & 50523
Uviss
Totalsum
Produktgruppe
Hjelpemateriell
Stomipropper
Endring 2010-2011
kr
3 290 852
kr
28 976
kr
-68 017
kr
2 567 132
kr
827 452
kr
3 499 864
kr
242 045
kr
12 132
kr
3 742 360
kr
-32 403
kr
-13 979
kr
-42 826
kr
-45 890
kr
1 534 727
kr
2 402 953
kr
681 975
kr
2 458 655
kr
-180 548
kr
-39 280
kr
564 442
kr
-195 639
kr
35 389
kr
402 432
kr
kr
-4 806
kr
-10 296
kr
107 278
kr
-488
kr
21 764 493
Endring 2011-2012
kr
5 979 211
kr
94 383
kr
-72 461
kr
3 889 723
kr
730 278
kr
4 776 340
kr
-258 554
kr
43 021
kr
2 840 646
kr
-11 778
kr
12 820
kr
10 097
kr
54 989
kr
239 146
kr
3 185 214
kr
-17 178
kr
316 576
kr
37 092
kr
-25 814
kr
261 605
kr
634 583
kr
-9 043
kr
715 249
kr
kr
59 407
kr
-2 519
kr
90 931
kr
kr
23 573 962
Endring 2012-2013
kr
3 067 031
kr
42 548
kr
377 284
kr
3 142 899
kr
687 584
kr
12 251 943
kr
302 995
kr
9 340
kr
4 860 971
kr
kr
75 043
kr
9 653
kr
79 113
kr
432 348
kr
4 855 284
kr
-526 931
kr
2 410 739
kr
-193 104
kr
9 423
kr
599 146
kr
934 467
kr
89 851
kr
465 994
kr
39 218
kr
14 548
kr
-376
kr
93 490
kr
kr
34 130 500
Endring 2013-2014
kr
5 032 988
kr
19 675
kr
-8 937
kr
8 488 736
kr
30 016
kr
12 300 134
kr
879 796
kr
71 338
kr
6 572 938
kr
kr
59 211
kr
63 988
kr
-190 394
kr
-462 843
kr
2 530 570
kr
209 113
kr
1 935 416
kr
-178 078
kr
69 520
kr
392 120
kr
2 016 240
kr
70 851
kr
935 853
kr
207 597
kr
24 049
kr
kr
-2 267
kr
kr
41 067 627
Tabell 7: Årlig endring i refusjon pr produktgruppe, 2010-2014
Tabell 7 viser at spesielt økningen for «Hjelpemateriell» 2013-2014 var stor, og utgjorde 30 % av
den totale økningen dette året. Økningen for de to gruppene for hjelpemateriell («Hjelpemateriell»
og « Hjelpemateriell – som må rekvireres av lege») utgjorde 46 % av total økning på 41 millioner
2013-2014. Disse to gruppene har økt med over 50 millioner 2010-2014. Se kapittel 6 for
nærmere forklaring.
«Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare» hadde også en betydelig større økning enn tidligere
(16 %) og stod for 21 % av den totale økningen i 2013-2014. Årsaken til økningen er økt uttak av
enkeltprodukter oppført i enkelte undergrupper i denne produktgruppen. Noen av produktene ble
innført i april 2014, mens andre har vært tilgjengelig i ordningen i flere år.
«Endelsbandasjer - poser, endels, lukket» og «Todelsbandasjer - poser, todels» har også hatt
markante deler av økningen. For endelsposene har 3 undergrupper pekt seg ut som årsak til
økningen der enkelte produktserier har hatt markant økning. Også her er det en kombinasjon av
produkter som har vært på listen over tid og nye produkter fra 2014. Felles for lukket endelsposer
og todels poser er at de begge har hatt svingninger i den årlige økningen. Lukket endelspose hadde
de største økningene 2011-2012 og 2013-2014, mens todelsposene også har hatt svingninger,
spesielt 2011-2012. Dette kan ikke sees i sammenheng med antall brukere på produktgruppenivå.
For «Todelsbandasjer – plater» har økningen vært stigende 2010-2013, mens den ble noe mindre
2013-2014. Det er 3 undergrupper som har stått for den årlige økningen i perioden, mens 2 av
dem hadde en betydelig mindre økning 2013-2014. I alle undergruppene er økningen fordelt på
flere ulike produkter. Antall brukere har fortsatt hatt en stigning i denne perioden totalt sett.
Produktgruppen er størst for hele stomiområdet med tanke på refusjon.
Se vedlegg 4 for antall brukere per produktgruppe og endringer i antall brukere per produktgruppe,
2010-2014.
4.5
Årsak til kostnadsutviklingen
Det har vært en liten økning i antall brukere de siste årene (se kapittel 4.1). Det er ikke funnet
noen forklaring på svingningene vi ser i antall brukere fra år til år. HELFOs fagråd oppfatter ikke
17
disse svingningene som overraskende da brukermassen ikke forventes å være stabil. Endringen i
antall brukere har ikke vært stor sammenlignet med utviklingen i refusjonsutgiftene. Dette vises
også ved at refusjonskostnadene per person har økt. Refusjonsøkningen kan derfor ikke forklares
ved at det er flere brukere på området.
Det er vanskelig å si noe om antall nye brukere av ordningen med bakgrunn i statistikken HELFO
har benyttet i gjennomgangen. Ut fra den informasjonen HELFO har fått av fagmiljøet er det flest
midlertidige stomier. Det beskrives at det er behov for mer forbruksmateriell i den første tiden
etter en stomioperasjon. En stomi endrer fasong og krymper gjerne i størrelse den første tiden.
Dette gjør at det er behov for tilpasning og bruk av nytt materiell, noe som igjen gir høyere
refusjonsutgifter. Til tross for at totalt antall brukere i løpet av et år ikke økte mer enn før, så kan
det være flere nye brukere enn tidligere som får en tilbakelegging og ikke tar ut produkter på neste
års statistikk. Altså en større utskiftning i brukermassen enn før som igjen gir en forventning om
høyere refusjonsutgifter.
Det er som tidligere beskrevet veldig mange artikkelgrupper av produkter. Det er stort sett
praktisert referanseprissetting for produkter i samme gruppe. Produkter som anses å ha lik
bruksverdi har lik pris. Hvis det søkes inn produkter som dekker samme behov som produkter som
allerede er oppført i produktog prislisten så er det naturlig å sammenligne produktene. For å
kunne gi en høyere pris enn referansepris må produktets egenskaper tilføre brukeren/behandlingen
en betydelig merverdi sammenlignet med egenskapene til sammenlignbart produkt. Det kan
vurderes slik at videreutvikling av forbruksmateriell har en så stor kost/nytte for trygden at
prisendring godkjennes. For eksempel ved reduksjon av annet materiell eller ved behov for mindre
volum av produkt til bruker. Slik ordningen forvaltes i dag, har dette ført til at det ikke har vært
prisendringer på området. Det vil si at prisendringer ikke er årsak til økningen i refusjonsutgiftene
vi ser.
Det er et stort antall produkter i produktog prislisten for stomi. Det er ofte at hele
produktsortiment søkes inn i ordningen, slik at det er store mengder med produkter som søkes inn
samtidig. Dette har i seg selv ingen betydning for kostnadene så lenge like produkter koster det
samme.
HELFO mener generelt at det er for mange artikkelgrupper i produktog prislisten for stomi. Over
tid ønsker HELFO å endre inndelingen. Det er ønskelig å stoppe utviklingen av opprettelse av nye
grupper for nye produkter som det søkes om ny pris for. Dette betyr ikke nødvendigvis at det skal
være samme pris på alle produkter i gruppen. Referanseprissetting for sammenlignbare produkter
finnes også innad i grupper i dag. Det er behov for en opprydding for å gi en mer oversiktlig
produktog prisliste.
Saksbehandling med prisforhandling og referanseprissetting har ført til store besparelser som det
ikke er like lett å vise. Søknader viser imidlertid at ved ulike estimater kunne trygden blitt påført
en ytterligere utgift på flere titalls millioner per år dersom produktene hadde blitt tatt opp på listen
til søkt pris. Dette viser at HELFO har holdt kostnadene nede ved hjelp av dagens forvaltning.
Den økte kostnaden vi ser innen stomiområdet er forbundet med hvilke produkter som tas ut og
mengden av disse. Selv om det ikke er endringer i pris, så har de ulike artikkelgruppene av
produktene ulik pris. En skifte av bruk fra en gruppe til en annen vil ha betydning for
refusjonsutgiftene. Valg av produkt er derfor med på å bestemme kostnadene i området. I tillegg
er det mange produkter som kan benyttes som hjelpemateriell. Det er helt klart at økt bruk av slik
type materiell er en stor årsak til kostnadsøkningen vi ser. I tillegg er mengden som blir utlevert
per bruker med på å øke kostnaden.
18
5
Volum og skiftefrekvens
5.1
Antall produkter og bruk
I 2014 var det tilsammen 2 759 ulike produkter på produktog prislisten for forbruksmateriell ved
stomi. I 2014 ble 2 049 av disse produktene tatt ut. Mange av produktene inngår i et stort
sortiment med ulike varianter i samme serie. En del av produktene som ikke er benyttet i 2014
inngår som en del av et sortiment. For eksempel produkter i ulik størrelse der ikke alle størrelser er
benyttet.
Intervall Brukere pr varenummer
1-10
11-50
51-500
501-2500
2501-5000
5001-
Antall varenr
1 077
557
372
38
3
2
Refusjon for intervall
kr
32 073 250
kr
96 100 446
kr
240 564 346
kr
75 653 873
kr
26 802 531
kr
12 912 459
Tabell 8: Intervall for antall brukere per varenummer, 2014
Tabellen over viser fordeling av antall brukere per varenummer av de 2 049 varenumrene som det
ble gjort uttak på i 2014. Over halvparten av varenumrene (1 077) ble tatt ut av 10 brukere eller
færre. Dette viser omfanget av individuelle behov for utstyr som passer for hver enkelt bruker
innen stomi. I tillegg viser dette kompleksiteten i tilpassing av utstyr.
5.2
Skiftefrekvens
Som tidligere forklart, så vil sykdomsbilde, kosthold osv. påvirke hyppighet i skift mye. Anbefaling
om skiftefrekvens kan variere i forhold til hvilke stomibandasjer som benyttes og hvilken type
stomi brukeren har.



Colostomi (stomi fra tykktarm) – Tømming 1-3 ganger per dag.
o En-delt: Skiftes når posen er halvfull. Max 2/3 full.
o To-delt: Platen skiftes 2-3 gr/uke. Posen daglig.
Ileostomi (stomi fra tynntarm) – Tømming flere ganger daglig. 600-1000 ml/døgn.
o En-delt: Skiftes daglig eller annenhver dag.
o To-delt: Platen skiftes 2-3 gr/uke. Posen hver, eller annenhver dag.
Urostomi (stomi fra urinveiene) – Ukontrollert hele døgnet. Drypper ca. hvert 30 sek.
o En-delt stomibandasje: Skiftes daglig
o To-delt stomibandasje: Plate skiftes annenhver dag. Pose daglig.4
Det er også flere brukere som har flere stomier; for eksempel stomi både fra tarm og urinveier.
4
SIS - NSFs faggruppe av stomisykepleiere i stomiomsorg – Anbefaling av skiftefrekvens
19
5.2.1
Endelsposer
Endelsposer - gjsn forbruk pr døgn
Andel av totalt
Intervall
Brukere 2013 antall poser 2013 Brukere 2014
<1
3 579
23 %
3 777
1 -2
1 717
34 %
1 923
2 < og 3
656
21 %
737
3<
411
22 %
436
Andel av totalt
antall poser 2014
21 %
34 %
22 %
22 %
Tabell 9: Intervall gjennomsnittlig forbruk endelsposer per bruker per døgn 2013 og
2014
Tabellen over gir en oversikt over gjennomsnittsforbruk per døgn av endelsposer per bruker. I
tillegg viser den også hvor stor andel av totalt antall poser hvert intervall utgjorde (eks «Andel av
totalt antall poser 2013»).
Sammenligner man 2013 og 2014 ser andelen av totalt antall poser ut til å være stabilt for alle
intervallene. Dette selv om antall brukere i intervallene for perioden øker.
Som vi kan se av tabellen, ligger mange brukere i intervallet mindre enn 1 pose i døgnet. Noe av
årsaken til at den største andelen av brukere har et forbruk på mindre enn én pose i døgnet kan
være at de i tillegg benytter todels utstyr. Det kan også være at flere brukere kun har benyttet
utstyr i en periode og ikke hele året. I 2014 var det over 1 800 brukere av endelsposer som også
tok ut todelsplater og poser.
Ut fra faglige anbefalinger for skiftefrekvens, er 1-2 endelsposer i døgnet et normalt forbruk. De
fleste brukere holder seg innenfor disse anbefalingene. 1-2 poser er gjennomsnittlig forbruk for
over 1 900 brukere og andel av totalt antall poser er størst her i 2014.
22 % av totalt antall utleverte endelsposer er levert ut til brukere som har et forbruk på over 3
poser per dag. Det kan være at disse brukerne har problemer med å finne rett produkt eller at de
har flere ulike stomier. Statistikken viser at produktene er utlevert, men ikke nødvendigvis at
produktene er brukt.
5.2.2
Todelsplater
Todelsplater - gjsn forbruk pr uke
Andel av totalt
Andel av totalt
Intervall
Brukere 2013 antall plater 2013 Brukere 2014 antall plater 2014
<1
1 752
4%
1 736
4%
1 og < 2
2 283
14 %
2 274
14 %
2-3
2 020
20 %
2 120
21 %
3 < og 4
1 204
17 %
1 230
17 %
4< og 5
656
12 %
671
12 %
5<
996
32 %
1 001
32 %
Tabell 10: Intervall gjennomsnittlig forbruk todels plater per bruker per uke 2013 og
2014
Tabellen over viser intervall for gjennomsnittlig ukentlig forbruk og antall brukere som ligger innfor
hvert intervall. I tillegg viser den også hvor stor andel av totalt antall plater hvert intervall
utgjorde.
20
Sammenligner man 2013 og 2014 virker andelen av totalt antall poser stabil for alle intervallene.
Dette selv om antall brukere i intervallene for perioden øker.
Ut fra faglige anbefalinger for skiftefrekvens, er tre todels plater per uke et normalt forbruk. De
fleste brukerne benyttet 2-3 eller færre i løpet av uken.
Todelte plater er designet for å fungere minst to døgn og opp til fire døgn. Fagpersoner på området
bekrefter at hvis det er behov for å skifte todelt plate oftere enn hvert andre døgn, bør endels
utstyr vurderes.
Tabellen viser at brukere som benytter mer enn fire todels plater i uken benytter 44 % av totalt
antall todels plater. Statistikken viser ikke om produktene faktisk har vært benyttet. HELFO har fått
tilbakemelding fra fagpersoner på at det enkelte ganger kun er ett produkt som virker. Det er da
behov for flere plater enn det som tilsynelatende skulle vært nødvendig. For eksempel ved at
todels produkter benyttes som endels utstyr.
5.2.3
Todelspose
Todelsposer - gjsn forbruk pr døgn
Andel av totalt
Intervall
Brukere 2013 antall poser 2013 Brukere 2014
<1
5 279
26 %
5 341
1 -2
2 251
32 %
2 332
2 < og 3
780
19 %
754
3<
522
23 %
531
Andel av totalt
antall poser 2014
26 %
32 %
18 %
24 %
Tabell 11: Intervall gjennomsnittlig forbruk todels poser per bruker per døgn 2013 og
2014
Tabellen over gir en oversikt over gjennomsnittsforbruk per døgn av todelspose per bruker. I
tillegg viser den også hvor stor andel av totalt antall poser hvert intervall utgjorde.
Som vi kan se av tabellen ligger mange brukere i intervallet mindre enn 1 pose i døgnet. Noe av
årsaken til at den største andelen av brukere har et forbruk på mindre enn én pose i døgnet kan
være at de i tillegg benytter endels utstyr. Det kan også være at flere brukere kun benyttet utstyr i
en periode og ikke hele året. Bruk av tømbare poser kan også påvirke behovet for skift.
Ut fra faglige anbefalinger for skiftefrekvens, er 1-2 todelsposer i døgnet et normalt forbruk. De
fleste brukerne holder seg innenfor disse anbefalingene. 1- 2 poser er gjennomsnittlig forbruk for
over 2 300 brukere og andel av totalt antall poser er størst her i 2014.
24 % av totalt antall utleverte todelsposer er levert ut til brukere som har et forbruk på over 3
poser per dag.
21
6
Hjelpemateriell
Brukerne er helt avhengig av hjelpemateriell for å stelle stomien. I tillegg er veldig mange brukere
avhengig av tilleggsutstyr for å holde bandasjeringen tett. Det er også behov for materiell ved sår
hud og ved brokk.
Bandasjeringen av en stomi kan for mange brukere sammenlignes med et «byggesett». Det er for
enkelte brukere behov for flere ulike produkter for å oppnå en tilfredsstillende bandasjering. Det vil
si at selv om platen og posen er av god kvalitet, vil ikke det utelukke behovet for å tilpasse
utstyret for den enkelte bruker. Mange har behov for produkter til tetning rundt selve stomien
og/eller produkter til tetning og forsterkning rundt selve platen. Det er behov for produkter for å
holde huden hel og for å holde bandasjeringen på plass.
Når det gjelder hjelpemateriellet er det mange brukere som kan benytte samme «kloss» i
«byggesettet». Dette viser seg tydelig i statistikken ved at enkeltproduktene innen
hjelpemateriellet er produktene som benyttes av flest brukere. HELFO mener at dette er
forklaringen på at enkeltprodukter fra hjelpemateriellgruppen også ligger på topp i
refusjonsutgiftene per produkt. Se vedlegg 5.
I produktog prislisten for stomi er det fire produktgrupper som inneholder ulikt hjelpemateriell for
personer med stomi:




Hjelpemateriell
Det er behov for å gå dypere inn i hvilke produkter som ligger i denne inndelingen for å se
nærmere på utgiftsutviklingen. HELFO har derfor valgt å omtale en og en av disse
produktgruppene.
6.1
Hjelpemateriell
Produktgruppen hjelpemateriell inneholder mange ulike typer produkter. Det er ingen krav til
spesifisering av behov eller antallsbegrensing for å få stønad til disse produktene. En bruker med
blå resept på hjemmelspunkt 505 (stomi) vil kunne hente ut produktene i denne produktgruppen.
Det var 11 882 brukere av denne gruppen produkter i 2014. Totalt ble det utbetalt refusjon for ca.
71 millioner kroner for slikt forbruksmateriell til personer med stomi i 2014. Det vil si et
gjennomsnitt på 5 979,- kroner per bruker.
Tilsammen er det 14 ulike artikkelgrupper av produkter oppført i «Hjelpemateriell». Fire av disse
har hatt store endringer i refusjon eller høy refusjonsutgift:




Posedeodoranter
Tetningsprodukter
Barrierekremer
Fikseringsbind
22
Figur 5: Refusjonsutvikling utvalgte artikkelgrupper i «Hjelpemateriell», 2010-2014
Grafen over viser utviklingen i refusjon for de utvalgte artikkelgruppene 2010-2014.
Totalt for «Hjelpemateriell» har det vært en økning på 12,3 millioner (20,9 %) i refusjon 20132014, noe som tilsvarer 30 % av hele økningen for stomi 2013-2014.
Barrierekremer og fikseringsbind vil bli nærmere omtalt i kapittel 6.5 og 6.6.
6.1.1
Posedeodoranter
Formålet med posedeodorant er å nøytralisere lukt ved skift, og produktet kan være med på å
bidra til at det er mer komfortabelt å utføre skift og stell.
Noen typer stomiinnhold har en meget intens lukt som er svært plagsom under skift og stell av
stomien. Denne lukten kan føre til at personer med stomi isolerer seg i frykt for skiftebehov andre
steder enn hjemme. Slik sjenerende lukt har mye med personens selvbilde å gjøre og kan derfor
være sosialt hemmende.
23
Figur 6: Refusjonsutvikling posedeodoranter, 2010-2014
I 2014 ble det utlevert posedeodoranter på blå resept for personer med stomi for totalt 8,3
millioner kroner. Det har vært en stor økning i forbruket av slike produkter. De siste tre årene har
refusjonsøkningen fordoblet seg fra år til år. Økningen i % har gått fra nedgang på -2 % (20102011) og gradvis økt til 25 % (2013-2014). Til sammenligning var refusjonsutgiften i 2011 på 5,6
millioner. Det er hovedsakelig innføring av flere nye produkter som er årsaken til
refusjonsutviklingen. Produktene har lik pris som allerede oppførte produkter og er innført i 2012
eller 2013.
Artikkelgruppe
Posedeodoranter
2010
3 257
2011
3 144
2012
3 394
2013
3 923
2014
4 234
Tabell 12: Oversikt antall brukere, 2010-2014
Tabellen over viser utviklingen for antall brukere som har tatt ut posedeodoranter 2010-2014.
Antall har variert noe over tid, men viser en klar økning fra 2012.
6.1.2
Tetningsprodukter
Formålet med tetningsprodukter er at de skal sørge for tetning rundt selve stomien eller til tetning
og forsterkning rundt selve platen. Dette skal igjen redusere lekkasje.
Lekkasje er en av de største utfordringene personer med stomi har. Innholdet fra stomiposen er
etsende på huden og kan føre til sårdannelse og store problemer for brukeren, dersom lekkasje
forekommer under platen rundt selve stomien.
I tillegg er frykten for lekkasjer utenfor platen og stomiposen stor. Mange føler derfor trygghet i å
benytte plateforlengere som benyttes i ytterkanten av platen til forsterkning.
HELFOs fagråd beskriver tetningsproduktene som «problemløsere». De fleste brukere vil kunne ha
behov for slike typer produkter i perioder, mens andre brukere trenger å bruke produktene fast.
Mange av produktene beskrives som veldig nødvendige.
Det er spesielt tetningsringer som skal brukes rundt stomien og en elastisk tape som er en type
plateforlenger som står for kostnadsøkningen. HELFO har fått tilbakemelding om at brukere får
slike produkter for sikkerhets skyld og at det er mange som benytter det for å føle seg sikker.
24
Etter innføring av sortimentet Brava fra Coloplast har forbruket økt enormt. Bravaserien består
blant annet av ulike tetningsprodukter, plasterfjerner og hudfilm. HELFO innførte Brava produktene
i produktog prislisten for stomi i 2012. Det var fra før sammenlignbare produkter i listen med
samme pris. Det viser seg at forbruket på sammenlignbare produkter ikke har hatt en tilsvarende
nedgang, men har holdt seg stabilt eller økende. Brava produktene har blitt tilført i tillegg til de
produktene som allerede ble benyttet av brukerne. Det beskrives at produktene har vært meget
godt markedsført og at det oppfattes som at det ikke har vært tilgjengelig tilsvarende produkter i
ordningen tidligere.
I 2014 ble det utbetalt refusjon for tetningsproduktene for til sammen ca. 43,7 millioner kroner. Til
sammenligning ble det utbetalt ca. 18 millioner for tilsvarende produkter i 2010. Se figur 5.
Figur 7: Refusjonsutvikling for to tetningsringer med høyest refusjon 2014
Figur 7 viser refusjonsutviklingen i perioden 2010-2014 for to varenummer innen tetningsringer
med høyest refusjon. Begge produktene har samme refusjonspris. Adapt formbar tetningsring
(Varenummer 902359) har hatt noe nedgang etter at Brava formbar tetningsring (varenummer
988213) kom inn i ordningen i 2012, men langt fra like stor som økningen for Brava produktet.
Etter 2013 er det en økning i refusjonsutvikling for begge produktene. Dette viser at tilføringen av
et nytt produkt til samme formål med lik pris i ordningen har ført til en stor økning i
refusjonskostnader.
Varenr Beskrivelse
988213 Brava formbar tetningsring
902359 Adapt formbar tetningsring, 2,2mm
2010
2011
1 643
1 663
2012
626
1 432
2013
1 416
1 320
2014
1 323
1 470
Tabell 13: Oversikt antall brukere pr varenummer tetningsringer, 2010-2014
Tabellen over viser utvikling for antall brukere pr varenummer for de to utvalgte tetningsringer i
figur 7. Antall brukere av disse to produktene har totalt sett gått betydelig opp. Det er økningen i
antall brukere og utlevert volum av disse produktene som er årsaken til de økte kostnadene.
25
Figur 8: Refusjonsutvikling for to plateforlengere, 2010-2014
Figur 8 viser utviklingen på to plateforlengere. Brava elastisk tape (varenummer 915211) viser en
klar økning fra innføring i 2012. Hydroframe forlenger (varenummer 922070) viser en mindre
nedgang, men langt fra like stor som økningen til Brava produktet. Produktene har lik pris og
dekker samme behov for brukerne.
Varenr Beskrivelse
915211 Brava elastisk tape
922070 Hydroframe forlenger
2010
2011
299
378
2012
1 198
378
2013
2 827
206
2014
3 619
152
Tabell 14: Oversikt antall brukere pr varenummer plateforlenger, 2010-2014
Tabellen over viser utviklingen i antall brukere pr varenummer for de to plateforlengerne i figur 8.
Brava produktet har økt med over 2 400 brukere siden det ble innført (mer enn 200 % økning).
Antall brukere for Hydroframe produktet har avtatt. Også her er økt antall brukere og utlevert
volum årsaken til refusjonsøkningen.
6.2
Hjelpemateriell – kompresser
Formålet med kompressene er at de skal brukes i forbindelse med vask og stell av stomien. Det
kan være ekstreme variasjoner i forbruk for hver enkelt bruker i tillegg til ulikt behov for den
enkelte i perioder. Enkelte brukere kan ha ekstremt høyt forbruk på opp mot 100 kompresser i
døgnet. Det er stor risiko for feilbruk forbundet med kompresser da produktet kan benyttes til
andre formål enn tiltenkt.
Det er hovedsakelig 10x10 cm usterile kompresser det er behov for. Dette vises også fra
statistikken ved at to slike produkter ligger på topp i forbruk, og står for 4,9 millioner av totalt 5,5
millioner i kostander for 2014.
26
Figur 9: Refusjonsutvikling non-woven kompresser, 2010-2014
Figur 9 viser refusjonsutviklingen for non-woven kompresser i tidsrommet 2010-2014.
Artikkelgruppe
Non-Woven kompresser
2010
10 146
2011
10 542
2012
10 616
2013
11 001
2014
12 215
Tabell 15: Utvikling antall brukere av non-woven kompresser, 2010-2014
Det er 12 215 brukere som hentet ut kompresser i 2014. Det har vært størst økning 2013-2014
med over 1 200 brukere.
Intervall - antall stk
0-100
101-200
201-300
301-400
401-500
501-1000
1001-5000
5001-10000
10001 <
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Refusjon
3 062
13 357
15 329
28 281
48 171
364 358
2 798 968
1 222 685
1 024 946
Antall stk Unike brukere
19 604
202
77 970
392
88 090
294
167 102
418
281 336
564
2 097 054
2 479
16 014 010
6 520
6 971 711
1 012
5 890 600
333
Tabell 16: Intervall antall kompress pr bruker 2014
Tabellen over viser intervallfordeling på antall kompresser pr bruker og hvor mange brukere som er
i hvert intervall. Tabellen viser også refusjonskostnaden summert i hvert intervall. En stor del av
brukerne ligger i intervallene fra 500 til 5 000. Det er også en god del brukere som benyttet seg av
mer enn 10 000 kompresser i 2014. Forbruket som vises i intervallene stemmer overens med
forventet bruk i forhold til hva HELFOs fagråd på området beskriver.
27
6.3
Hjelpemateriell – poseovertrekk
Formålet med poseovertrekk er å redusere lyd fra stomiposen, og i tillegg beskytte huden mot
klamhet. Det brukes også for at posen skal se mer estetisk pen ut.
Produktene koster lite i form av refusjonskostnader og ble benyttet av kun 349 brukere i 2014.
Kostnadene for slike produkter har fordoblet seg fra 2010 til 2014, med henholdsvis 106 000,- til
242 000,- kroner.
6.4
Produktgruppen hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege inneholder mange ulike typer
produkter. Produktene er inndelt i fem ulike artikkelgrupper. Det er krav til at lege spesifiserer hver
enkelt artikkelgruppe brukeren har behov for på resepten for å få stønad til de ulike
produkttypene. Det er kun brukere som har en slik resept fra lege som skal kunne få medisinsk
forbruksmateriell oppført i hver artikkelgruppe.
Det var til sammen 10 386 brukere som fikk utlevert hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av
lege i 2014. Det har vært en stor økning av antall brukere siden 2010 da det var 6 592 brukere av
slike produkter. Totalt ble det utbetalt refusjon for ca. 30,5 millioner kroner for slikt
forbruksmateriell til personer med stomi i 2014. Det vil si et gjennomsnitt på 2 936,- kroner per
bruker.
Fire av de fem ulike artikkelgruppene har hatt store endringer i refusjon eller høy refusjonsutgift:




Plasterfjernemidler
Brokkbind
Fikseringsbelte
Hudfilm
Figur 10: Refusjonsutvikling utvalgte grupper i «Hjelpemateriell – som må rekvireres
spesielt av lege», 2010-2014
Hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege har hatt en økning på 6,6 millioner (27,5 %) i
refusjon og samtidig en betydelig økning i antall brukere på 995 personer (10,6 %).
Brokkbind, fikseringsbelter og hudfilm vil bli nærmere omtalt i kapittel 6.5 og 6.6.
28
6.4.1
Plasterfjernemidler
Formålet med plasterfjernemidler er skånsomt å fjerne bandasje/plate fra huden. Plasterfjerneren
finnes både i form av spray og i form av små servietter. Produktene påføres mellom hud og
bandasje/plate slik at bandasjen/platen løsner og kan fjernes.
I vanlig stell av stomi anbefales det å vaske huden og stomien med lunkent vann. En fuktet nonwoven kompress med lunkent vann fra springen anbefales for å løsne platen og fjerne
avføringsrester.5
Det er spesielt engstelige barn eller personer som er spesielt plaget med sår hud som bør ha
tilgang til plasterfjernemidler i perioder. Men mange med stomi kan ha behov for slike produkter.
Figur 11: Refusjonsutvikling Plasterfjernemidler 2010-2014
Det har vært en eksplosiv økning i bruk av plasterfjernemidler. Fagpersoner i stomiomsorg som
HELFO har vært i kontakt med beskriver at de ser mye feil bruk av plasterfjernemidler. Det
benyttes for store mengder av gangen og det benyttes til vask. Samtidig beskrives det at
produktene er nødvendige for mange av brukerne i perioder og at det sees mindre hudskader. Det
anbefales å vaske huden med kompress og vann etter bruk av plasterfjerner.
I 2014 ble det utbetalt refusjon for 18,8 millioner i plasterfjernemidler. Til sammenligning ble det
utbetalt refusjon for 4,0 millioner i 2010. Det er to produkter som begge er spray som står for 17
millioner (91 %) av refusjonsutgiften. Det ene produktet (Niltac) har vært på produktog prislisten
i mange år, mens det andre (Brava kleberfjerner) kom inn i ordningen i 2012. Figur 12 viser
refusjonsutviklingen for disse to varenummer 2010-2014.
5
SIS - NSFs faggruppe av stomisykepleiere i stomiomsorg – Stell av stomi
29
Figur 12: Refusjonsutvikling for to plasterfjernere med høyest refusjon, 2010-2014
Brukere som har behov for plasterfjernemidler skal ha egen spesifisert resept på dette. I 2014 var
det 8 600 brukere (46 % av totalt antall brukere) som tok ut slike produkter mot 3 640 (21 % av
alle brukere) i 2010.
Artikkelgruppe
Plasterfjernemidler
2010
3 640
2011
5 158
2012
6 420
2013
7 667
2014
8 628
Tabell 16: Utvikling antall unike brukere av plasterfjernemidler 2010-2014
Tabellen over viser antall unike brukere for artikkelgruppen «Plasterfjernemidler» 2010-2014. I
dette tidsrommet har antallet økt med nesten 5 000 brukere (137 %). Det er økningen i antall
brukere og utlevert volum som er årsaken til de økte kostnadene.
6.5
Hudfilm og Barrierekremer
På produktog prislisten finnes det ulike barriereprodukter. De fleste produktene er både på listene
for stomi og for inkontinens. Produktene kan inndeles i barrierekremer og hudfilm (barrierefilm).
6.5.1
Barriereprodukter på produktog prislisten for stomi
Hudproblemer rundt stomien er et vanlig problem for de fleste stomipasienter. Medvirkende
faktorer som gir hudproblemer er lekkasje inn under stomiplaten, dårlig stomikonstruksjon, feil i
skifteteknikk (for eksempel for stort hull), folder/søk/groper i stomiområdet, tynn hud og uegnet
stomiutstyr6.
Lekkasje fører til kontakt mellom stomiinnhold og huden, noe som skaper irritasjon. Når huden blir
irritert vil ikke hudkleberen på stomiplaten feste ordentlig, noe som fører til mer lekkasje av
stomiinnhold. En ond sirkel av lekkasje og hudirritasjon kan utvikles7.
6
http://www.stomisykepleievest.no/
7
http://www.coloplast.no/Stomi/Mennesker-med-en-stomi/A-leve-med-en-stomi/?section=Holdhuden-rundt-stomien-din-frisk_89740
30
Korrekt bruk av barriereprodukter kan spille en viktig rolle for hudproblemene8. Men selv om det
finnes mange hudbeskyttende produkter, er hudskader ved urin og avføring fortsatt en utfordring.
Formålet med barriereprodukter er at de skal beskytte og behandle huden fra stomiinnhold og
klebere. På produktog prislisten for stomi, er artikkelgruppen «Barrierekremer» oppført i
produktgruppen «Hjelpemateriell», (se kapittel 6.1). Det kreves ingen spesifisering fra lege for å få
utlevert disse produktene. I tillegg finnes det en artikkelgruppe «Hudfilm» som er oppført under
produktgruppen «Hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege». Denne artikkelgruppen
krever spesifisering fra lege for at bruker skal få utlevert produktene på blå resept, (se kapittel
6.4).
Barrierekrem
Barrierekremer er en blanding av olje og vann og inneholder ingredienser som petrolatum
(blanding av mikrokrystallinsk voks og mineralolje), zink eller dimetichone (silikon), alene eller i en
kombinasjon, for å gi en beskyttelse fra fukt og irritasjon. Barrierekremen har til formål å beskytte
og å gi huden fuktighet9. For stomibrukere skal kremen tilføre fuktighet, og styrke huden, og
brukes til å holde huden rundt stomien myk.
Det er i de fleste tilfeller ikke behov for store mengder barrierekrem. Barrierekrem skal først og
fremst benyttes en gang i uken, men kan også brukes ved hvert stomiskift.
Nesten alle barrierekremer gjør at platen sitter dårligere, som igjen kan føre til lekkasje. En
barrierekrem anbefales allikevel når det er god tid til skift.
Det var tilsammen 14 ulike varenumre med barrierekremer som ble utlevert i 2014. Elve av disse
produktene er krem på tube, to er krem på engangsklut (barriereklut) og en er krem på spray.
I 2014 ble det utbetalt refusjon for 2,6 millioner i barrierekremer for personer med stomi. Til
sammenligning var det utlevert barrierekremer i 2010 for 1,5 millioner. Hovedsakelig skyldes
økningen økt bruk av produkttypen barrierekrem på engangsklut (barriereklut) på blå resept.
8
Black, 2007. Peristomal skin care: an overview of available products. British Journal of Nursing,
16 (17) s. 1048-1056
9
Lewis-Byers et. al, 2002. An evalution of two incontinence skin care protocols in a long-term care
setting. Ostomy/Wound Management, 48(12), s.44-51
31
Figur 13: Refusjonsutvikling barrierekrem med og uten barriereklut 2010-2014
Figur 13 viser refusjonsutviklingen for artikkelgruppen «Barrierekrem» medregnet barriereklut og
uten. Samtidig har det vært en del svingninger hva gjelder antall brukere. Dette vises i tabell
under.
Artikkelgruppe
Barrièrekrem
2010
3 939
2011
3 927
2012
3 064
2013
3 681
2014
3 687
Tabell 17: Antall brukere av barrierekrem, 2010-2014
Hudfilm
Barrierefilm skal benyttes når huden er sår. Filmen er vannavstøtende, pustende og beskytter sår
hud og lar skadet hud få gro i fred.
Ved stomi skal barrierefilmen legge seg som en hinne på huden og beskytte mot tarminnhold10.
Barrierefilm gir en effektiv beskyttelse mot kroppsvæskene og mot klebestoffene på
stomibandasjen. Klebeevnen til stomibandasjen skal ikke påvirkes. Det er ulikt hvor lenge
produktene kan sitte på. De fleste hudfilmene kan vare i ca. 48-72 timer (2-3 dager). Det
anbefales derfor bruk hver tredje dag for stomibrukere. Hudfilm bør ikke benyttes forebyggende.
HELFO har fått tilbakemeldinger fra fagpersoner og brukere om mye feilbruk av hudfilm, spesielt
skumapplikator (swabs). Det er ikke god nok opplæring i bruken, og produktet legges derfor på for
ofte, noe som danner et lag på huden som gjør at stomiplaten ikke vil feste seg. Dette kan
generere mer behov for festemateriell for stomiplaten.
Det var tilsammen 18 ulike varenumre med hudfilm som ble utlevert i 2014. 8 av produktene er
hudfilm på spray, 6 er hudfilm på swabs og 4 er hudfilm på servietter.
I 2014 ble det utbetalt refusjon for 8,6 millioner i hudfilm for personer med stomi. Dette er en
økning på 3 millioner siden 2010. Det er hovedsakelig swab som benyttes. Produktet Cavilon No
sting skumaplikator i to ulike størrelser står for 5,8 millioner av den totale refusjonsutgiften for
10
http://www.oncolex.no/Tykktarm/Prosedyrekatalog/OPPFOLGING/Stomi.aspx?lg=procedure&chapt
er=2
32
hudfilm i 2014. Det er økning av dette produktet i tillegg til innføring av Brava barrierefilm
servietter som står for refusjonsøkningen i hudfilm for stomibrukere på blå resept.
Figur 14: Refusjonsutvikling 2010-2014 for tre utvalgte hudfilmprodukt med høyest
refusjon i 2014
Grafen over viser refusjonsutvikling for de tre varenummer som hadde høyest refusjon innen
«Hudfilm» 2014, Cavilon sting skumapplikator og Brava barrierefilm servietter.
Artikkelgruppe
Hudfilm
2010
4 059
2011
4 778
2012
4 712
2013
4 960
2014
5 669
Tabell 18: Oversikt antall brukere hudfilmprodukter 2010-2014
Tabellen over viser økningen i antall brukere av hudfilmprodukter 2010-2014. Utviklingen har vært
noe varierende, men refusjonsutgiften øker fortsatt.
6.5.2
Barriereprodukter på produktog prislisten for inkontinens
For brukere med inkontinens vil lekkasje av urin/avføring gjøre huden fuktig og sår, samtidig som
mye vasking og tørking fører til irritert hud. Dette ødelegger også den naturlige barrieren huden
har til bakterier.
Formålet med barriereprodukter er at de skal behandle irritasjonsdermatitt.
På produktog prislisten for inkontinens, er barriereproduktene oppført i artikkelgruppen
«Spesialutstyr (diverse)». Både barrierekrem og hudfilm er samlet i denne gruppen sammen med
mange andre forskjellige produkter. Det kreves ingen spesifisering fra lege for å få utlevert disse
produktene.
Barrierekremene forebygger og behandler hudskader ved inkontinens, og beskytter mot uttørring.
Ved inkontinens bør et nytt lag smøres inn etter hvert 3-4 bleieskift.
Ved inkontinens skal hudfilm gi en barriere mot kroppsvæsker og behandle inkontinensdermatitt
(bleieutslett). De fleste hudfilmene kan vare i ca. 48-72 timer (2-3 dager). Ved hyppig diaré bør
man ta på et nytt lag etter 24 timer.
33
Det finnes i dag 15 ulike produkter av barrierekrem og hudfilm på produktog prislisten for
inkontinens. Noen av produktene reparerer skadet hud og noen beskytter mot skade. Det er flere
av produktene som har en kombinert effekt i bruk. Det er 6 sprayer, 5 swab og 4 kremer.
Det er også en artikkelgruppe «Hudfilm–klut» som inneholder barrierekrem på engangsklut
(barriereklut). Her er det innført et vilkår om maksimalt utlevering av en klut per døgn i perioder
der brukeren er plaget med irritasjonsdermatitt.
Utvikling refusjon barriere - og
hudfilmprodukter på inkontinens 2010-2014
kr 45 000 000
kr 40 000 000
kr 35 000 000
kr 30 000 000
kr 25 000 000
kr 20 000 000
kr 15 000 000
kr 10 000 000
kr 5 000 000
kr -
Hudfilm - klut
Spesialutstyr (diverse)
2010
2011
2012
2013
2014
Figur 15: Oversikt over refusjonsutvikling for barriere - og hudfilmprodukter innen
inkontinens, 2010-2014
Grafen over viser utviklingen for barriere – og hudfilprodukter som er knyttet til inkontinens 20102014. Dette gjelder produkter i artikkelgruppen «Hudfilm – klut» og enkeltprodukter i
artikkelgruppen «Spesialutstyr (diverse)». Refusjonsutgiften for disse produktene ble til sammen
32,3 millioner i 2014 mot 46,6 millioner i 2013. Nedgangen skyldes antallsbegrensning i
artikkelgruppen «Hudfilm – klut».
Prinsippene for forebygging og behandling av irritasjonsdermatitt er overlappende og kan være
vanskelig å skille fra hverandre. Bruken av enkelte produkter som har som formål å behandle tyder
på at produktene også brukes forebyggende.
Det er behov for en gjennomgang av hvilke produkter som har som hovedhensikt å behandle
irritasjonsdermatitt. Samtidig må det sikres at produktene brukes til behandling av
irritasjonsdermatitt og ikke til forebygging.
HELFO mener at det er behov for en gjennomgang og opprydning i hvilke produkter det gis stønad
til og hva slags formål produktene har for brukere med inkontinens og stomi. I tidligere forvaltning
av produktog prislistene har denne type produkter blitt godkjent for stomi og for inkontinens uten
at det tilsynelatende har vært en god nok vurdering av til hvilket formål produktene skal benyttes
for de ulike brukergruppene.
6.6
Brokkbind, fikseringsbelte og fikseringsbind
På produktog prislisten for stomi finnes det ulike belter. Produktene kan inndeles i fikseringsbind,
fikseringsbelter og brokkbind. Beltene har ulik strekkfasthet, bredde og størrelse. Produktene har
forskjellig formål i tillegg til at det er ulike vilkår forbundet med å få stønad til slike produkter.
34
Det er ikke klare krav til egenskaper eller hva som vektlegges for at produktene skal klassifiseres
som fikseringsbelte, fikseringsbind eller brokkbind. Det er derfor et uklart skille mellom hvilke
produkter som står oppført hvor i dagens produktog prisliste. Det skiller mye i pris på
produktene. De minst strekkfaste er billigst. Strekkfastheten øker i en glidende overgang fra
fikseringsbind, fikseringsbelter og over til brokkbind.
Figur 16: Utvikling refusjon fikseringsbelter, fikseringsbind og brokkbind 2010-2014
Figuren over viser refusjonsutviklingen for de tre artikkelgruppene 2010-2014. Fikseringsbelter
øker klart, mens brokkbind med høyest refusjon har hatt noe varierende utvikling. Fikseringsbind
har ligget stabilt, men økt siste året i perioden.
Artikkelgruppe
Fikseringsbind
Brokkbind til stomiopererte m/parastomalt brokk
Fikseringsbelter
2010
480
1 497
232
2011
609
1 362
329
2012
618
1 138
733
2013
626
1 266
1 097
2014
1 106
1 311
1 409
Tabell 19: Utvikling brukere fikseringsbelter, fikseringsbind og brokkbind 2010-2014
Tabellen viser utvikling i antall brukere for hver av de tre artikkelgruppene over. Utvikling her
henger noe sammen med utvikling på refusjon i samme perioden; antall brukere har variert for
brokkbind, mens fikseringsbind har ligget stabilt fram til 2014. Fikseringsbelter har hatt en kraftig
økning i antall brukere i samme perioden.
Fikseringsbelter og fikseringsbind
Formålet med fikseringsbelter og fikseringsbind på produktog prislisten er å holde/fiksere
stomibandasjen ordentlig på plass.
Produktene stabiliserer stomiposen ved fysisk aktivitet, sex og samliv, gjemmer posen og kan bidra
til å dempe eventuelle lyder. Slike mindre strekkfaste belter kan også virke forebyggende mot
lekkasje.
Fikseringsbelter er oppført i produktog prislisten under hjelpemateriell som må rekvireres spesielt
av lege. Det kreves derfor at lege har spesifisert behovet på resepten. I tillegg er det en
begrensning på maksimalt to fikseringsbelter per bruker per år. I 2014 ble det utbetalt refusjon for
785 000,- i fikseringsbelter. Til sammenligning var det utlevert for 189 000,- i 2010.
Fikeringsbind er oppført i produktog prislisten under hjelpemateriell. Det er ingen krav om
spesifisering eller antallsbegrensning. I 2014 ble det utbetalt refusjon for 382 000,- i
fikseringsbind. Til sammenligning var det for 214 000,- i 2010.
35
I artikkelgruppen fikseringsbind er det oppført et varenummer for tjenesten sying og tilpassing av
brokkbind. Denne tjenesten utgjør mesteparten av økningen i refusjonsutgifter innen
fikseringsbind.
Brokkbind
Brokk (hernie) er en utposning av bukhulen gjennom et svekket område eller en åpning i
bukveggen. Brokket fremtrer som en kul når pasienten står oppreist, hoster eller presser ut
magen. Noen ganger kan brokket gi svie og ubehag før det blir synlig. Over tid kan brokket bli
større og gi økende plager11.
En type brokk oppstår i åpninger som er laget i bukveggen for å legge stomi (parastomale brokk).
Det blir da en stor frembukning av bukveggen i og rundt stomien. Ca. 50 % av alle stomiopererte
utvikler brokk rundt stomien. For brokk er eneste behandlingsalternativ en operasjon. Parastomale
brokk er vanskelige å reparere med operasjon. Personer med parastomale brokk får ofte problemer
med lekkasje og sår hud, vanskeligere med stell av stomi, vanskeligheter med å få feste
stomiplaten, smerter, uregelmessig avføring og rent estetisk. 12
Har en først fått et brokk, blir det ikke borte av seg selv, men en kan prøve å unngå videreutvikling
ved å benytte et brokkbelte. Et brokkbelte kan også hjelpe til med å forebygge brokk.
Formålet med at brokkbind er oppført på produktog prislisten, er til bruk for støtte ved
parastomale brokk.
Fordi forekomsten av brokk ved stomi er stor og behandlingen for stomiopererte begrenset, er det
viktig å forebygge denne lidelsen. Ut fra HELFOs informasjon, finnes det ingen forskning som
beviser at brokkbind forebygger brokk. Det er generelt lite forskning på området. Det kan virke
som at indre trykk fra for eksempel nys og host kan være årsak til utvikling av brokk. Forebygging
ved livsstilsendringer og egeninnsats som for eksempel trenings øvelser og eventuell vektreduksjon
kan være vel så effektivt som bruk av støttebelter i følge fagpersoner på stomiomsorg. HELFO har
allikevel fått tilbakemeldinger om at det er svært ønskelig, og kan være besparende for samfunnet,
at stomibrukere bruker brokkbind også til forebygging.
Det er ca. 180 ulike brokkbind tilgjengelig på produktog prislisten for stomi. Brokkbind er oppført
under hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege. I tillegg er det en begrensning på
maksimalt to brokkbind per bruker per år.
Brokkbind er strekkfaste belter. For at produktene skal fungere etter formålet, er det viktig med
god veiledning i valg og tilpassing av produkt. Mange av beltene kan klippes eller sys for riktig
tilpasning. HELFO har fått tilbakemelding fra fagpersoner at veiledningen ofte er mangelfull og at
heller ikke alle utleverere har egnede lokaler og nødvendig utstyr som trengs for å kunne tilby
tilpassing av brokkbind. Det kan diskuteres om produkter som krever høy grad av veiledning og
tilpassing, er egnet for blåreseptordningen.
For personer uten stomi, men med store brokk i mageregionen (massive abdominalbrokk) finnes
det en individuell ordning som forvaltes av NAV. Personer med massive abdominalbrokk kan få rett
til spesiallaget/tilpasset støttekorsett som skal avhjelpe vansker som følge av brokk jf. rundskriv til
§ 10-7. Her får hver enkelt bruker spesialtilpasset korsett av en ortopeditekniker. (I følge NAV
forvaltning kompetansesenter er det ingen mål på hva massivt brokk er). I følge HELFOs fagråd er
det få brukere med parastomale brokk som vet om, og som benytter denne ordningen. Det er
usikkert knyttet til tilgjengeligheten av ortopediteknikkere alle steder i landet.
11
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/brokk-2248.html
12
http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/brokk-utposning(hernie)
36
HELFO har fått informasjon om at brukere har fått diagnosert parastomalt brokk av fastlege uten at
dette var tilfelle. Fagpersoner ønsker at diagnoseringen bør gjøres av spesialisthelsetjenesten og at
stomisykepleiere bør få ansvar for tilpassing.
I 2014 ble det utbetalt refusjon for 1,1 millioner i brokkbind for personer med stomi. Til
sammenligning var det utlevert brokkbind i 2010 for 1,5 millioner.
7
Utleverer
Medisinsk forbruksmateriell på blå resept utleveres hos apotek eller bandasjist. Det er flere ulike
måter brukerne kan få produkter. Produktene kan utleveres over disk ved personlig oppmøte,
produktene kan bli levert på brukerens hjemmeadresse ved hjemmebesøk eller produktene kan bli
levert ved hjelp av hjemmesykepleier hvis bruker har denne tjenesten.
Ved fastleveranse direkte til bruker har HELFO fått tilbakemeldinger fra ulike hold om at produkter
blir stående ubrukt og i flere tilfeller kastes. Typisk er dette i tilfeller der det har vært
endringsbehov, feil utlevert mengde eller fortsatt levering hjemme selv om bruker har hatt sykdom
som har ført til sykehusinnleggelse. Det er også gitt tilbakemelding om at ordningen er
problematisk for brukere med kort alvorlig sykdomsforløp. Det skal tas retur av ubrukte
produkter.13
Figur 17: Fordeling refusjon pr utleveretype, 2010-2014
Figur 17 viser fordelingen av refusjonskostnadene mellom apotek og bandasjist. Fordelingen viser
at refusjonsutgiftene øker både fra apotek og bandasjist.
Det er bandasjistene som har høyest andel refusjonskostnad innen stomi, selv om apotekene har
flest brukere. Tidligere har HELFO vist at innen inkontinens og urinretensjon er det apotekene som
har større andel refusjonskostnader. Tilbakemeldingene HELFO har fått viser at det kreves høy
kompetanse for veiledning og hjelp til stomibrukere og at dette er kompetanse som hovedsakelig
13
Vedlegg 5 til § 5-14 – Avtale om direkte oppgjør med apotek og Vedlegg 7 til § 5-14 – Avtale om
direkte oppgjør med bandasjistforretninger
37
finnes hos bandasjister. Dette i tillegg til at stomisykepleiere bekrefter at de anbefaler brukere å gå
til bandasjist, kan være årsaker til at bandasjistene har høyere andel enn apotek for stomi.
Figur 18: Fordeling refusjon pr bruker for utleverertype, 2010-2014
Figur 18 viser at refusjon per bruker er betydelig høyere hos bandasjist enn apotek. Fordelingen
viser at refusjon per bruker øker både fra bandasjist og apotek.
Refusjon per bruker er betydelig høyere hos bandasjist sammenlignet med apotek for både
inkontinens og urinretensjon. Noe HELFO tidligere har begrunnet med at bandasjistene yter høy
service til brukere med store utfordringer. Det kan virke som at dette gjelder innen stomiområdet
også.
7.1
Uttaksmønster
Innen stomi kan samme utlevering inneholde produkter fra flere grupper produkter. Det er flest
utleveringer i antall i 2014 som inneholder gruppen hjelpemateriell. 2 av 3 utleveringer inneholder
produkter fra hjelpemateriell, mens i overkant av 1 av 3 utleveringer inneholder plater. 3 av 5
utleveringer inneholder poser.
38
Figur 19: Refusjon 2014 fordelt pr hjemmelspunkt og måned
Grafen over viser hvordan refusjon fordeler seg pr måned i løpet av året for hvert av
hjemmelspunktene. Det er tydelig at uttaksmønsteret er likt for de ulike hjemmelspunktene. Det er
større uttak for alle hjemmelspunkter før sommerferien, mens uttaket går ned i selve ferien. Det er
en kraftig økning i perioden før jul.
Figur 20: Refusjon 2014 fordelt pr hjemmelspunkt og uke
Grafen over viser refusjon pr hjemmelspunkt gjennom 2014 fordelt pr uke. Det er tydelig å se at
uttaksmønsteret følges på tvers av hjemmelspunktene. Påskeferie rundt uke 16 vises tydelig i
denne grafen.
For å følge refusjonsutgiftene er det viktig å være klar over disse svingningene i forventet
uttaksmønster.
39
8
Leverandører
Det er tre leverandører som har et bredt utvalg av medisinsk forbruksmateriell ved stomi. Coloplast
Norge, Dansac and Hollister Norge og Convatec Norway. Produkter fra disse leverandørene stod for
82,7 % av totale refusjonskostnadene innen stomi i 2014. Vedlegg 6 viser oversikt over
leverandører og prosentandel av total refusjonskostnad.
8.1
Coloplast
Coloplast stod for 44,2 % av refusjonskostnadene i 2014. Andelen har vært svakt økende de siste
årene og utgjorde ca. 214 millioner i refusjonsutgifter i 2014.
Coloplast arbeider innen fagområdene stomi, urinretensjon og sårpleie. De har også en del
produkter innen inkontinens.
Leverandøren er hovedleverandør hva gjelder refusjonskostnader på hjemmel for urinretensjon.
Hud og sårpleieproduktene fra Coloplast distribueres av Mediq Norge.
Coloplast er et dansk konsern med produksjon og avdelinger i flere land. Coloplast Norge AS er et
heleid datterselskap av det danskeide Coloplast konsernet. Produksjonen foregår i ulike deler av
verden. Deres distribusjonslager er i Tyskland. I Norge har Coloplast 26 ansatte. Deres mål er til
enhver tid å tilby kvalitetsprodukter, samt yte best mulig service til sine kunder.14
8.2
Dansac and Hollister
Dansac and Hollister stod for 23,2 % av refusjonskostnadene i 2014. Andelen har vært svakt
synkende de siste årene og utgjorde ca. 112 millioner i refusjonsutgifter i 2014.
Dansac er et internasjonalt selskap som utvikler, produserer og distribuerer produkter til
stomipleie. Dansac ble grunnlagt i Danmark og er nå en del av Hollistergruppen som har sitt
hovedkvarter i Chicago i Illinois i USA.
Dansac and Hollister Norge er et datterselskap i Hollister konsernet. I Dansac and Hollister Norge
er det 9 ansatte.
Produktene blir markedsført i over 30 land over hele verden gjennom datterselskaper og
distributører.15
8.3
Convatec
Convatec stod for 15,3 % av refusjonskostnadene i 2014. Andelen har vært svakt synkende de
siste årene og utgjorde ca. 74 millioner i refusjonsutgifter i 2014.
ConvaTec er et globalt selskap som utvikler medisinske produkter og teknologier, med en ledende
posisjon innen stomi, sårbehandling, kontinens og intensivbehandling, samt infusjon.
ConvaTec har 11 produksjonsanlegg i åtte land og avdelinger i mer enn 100 land. ConvaTec eies av
"Nordic Capital og Avista Capital Partners.16
14
15
16
coloplast.no
dansac.no
convatec.no
40
9
Veiledning, opplæring og hjelp
9.1
Sykehus
En stomi er et resultat av en kirurgisk behandling. Det betyr at en person med stomi får den første
veiledningen og opplæringen fra sykehuset. Sykehuset forholder seg til offentlige anskaffelser og
gjennomfører derfor anbudskonkurranser ved kjøp av bandasjer til stomier. Dette resulterer i at
sykehusene har avtaler med leverandører om slikt utstyr. HELFO har fått tilbakemelding fra
brukere og fagfolk på området om at dette resulterer i at det ikke alltid er det utstyret som passer
bruker best som blir valgt, da dette ikke alltid er tilgjengelig for brukerne på sykehuset.
Stomisykepleiere jobber iherdig for at brukerne skal ivaretas på en god måte. Det beskrives at det
ikke er så god tid som før til å gå rundt på post og at det dermed er mindre tid til veiledning til de
som har fått en stomi. HELFOs fagrådet beskriver at på grunn av kortere liggetid på sykehusene, er
oppfølgningen blitt dårligere.
De fleste får tilbud om poliklinisk etterkontroll på sykehus noen uker etter operasjon. Stell av
stomien, valg av pose/plate og tilleggsutstyr blir gjennomgått på etterkontroll. Det er ikke noe
spesielt krav om etterkontroll og dessverre blir ikke den alltid gjennomført. HELFOs fagråd
beskriver at oppfølgning på poliklinikk er alfa omega for veiledning i rett bruk av medisinsk
forbruksmateriell og alternativene som finnes. Stomisykepleier anbefaler minst mulig bruk av
tilleggsutstyr.
9.2
Utdanning
HELFOs fagråd beskriver at stomilære er begrenset i grunnopplæringen på sykepleierutdanningen.
Enkel stell burde vært obligatorisk i sykepleierutdannelsen da det handler om å ha kompetanse til å
veilede brukerne. Praksisperiode på aktuell sengepost kan gi mer opplæring for enkelte studenter
enn andre.
Det er få stomisykepleiere i Norge. Per desember 2014 er det registeret 77 stomisykepleiere i
Norge. Disse har arbeidssted på sykehus, hjemmesykepleie og hos private aktører
(leverandører/utleverer).17
Videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i stomisykepleie tilbys ved Høgskolen i Bergen.
Dette er den eneste skolen i Norge som tilbyr denne videreutdanningen. Det er et deltidstudie som
går over 1,5 år og som gir 60 studiepoeng (spesialistsykepleier). Utdanningen ble startet i 1999 og
det er til nå utdannet 5 kull. Det siste kullet var ferdigutdannet sommeren 2013. Kullene har
bestått av ca. 15 personer. Dessverre ble det ikke oppstart av studiet høsten 2014, da
søkermassen var for liten.
HELFO har fått informasjon om at det er stor bekymring knyttet til kompetansen innen stomi. Det
er få stillinger til å jobbe med stomi på sykehusene. Enkelte sykehus har stillingsprosent ned i ti
prosent. Siden det ikke er stillinger tilgjengelig etter endt videreutdanning i tillegg til at
utdannelsen oftest må finansieres av studenten, blir søkermassen til studiet lav. Fagpersoner på
området forteller at interessen for faget for øvrig er stor.
9.3
Hjemmesykepleie
HELFOs fagråd beskriver at personer som mottar hjelp i form av hjemmesykepleie, opplever at det
ofte er mangelfull kompetanse innen stomi. Det er mange som får meget god hjelp, men det er
ikke uvanlig at hjemmesykepleien overtar stellet i stedet for å lære opp bruker til eget stell. Det
kan gis forskjellig informasjon til bruker i forhold til hvem som kommer fra hjemmesykepleien.
17
SIS - NSFs faggruppe av stomisykepleiere i stomiomsorg – Stomisykepleiere
41
9.4
Brukerorganisasjon
NORILCO, Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Det er ca. 4 500
medlemmer i brukerorganisasjonen med en gjennomsnittsalder over pensjonsalder. NORILCO har
den siste tiden gjennomgått større endringer i organisasjonen og fremstår som en aktiv forening
som HELFO mener at det er viktig å ha et godt samarbeid med i fremtiden.
9.5
Leverandører og utleverer
Det beskrives at det er behov for bedre veiledning og oppfølging av brukerne og dette behovet per
i dag dekkes i stor grad av de private aktørene i markedet.
Det er ikke uvanlig at sykehuset ringer til en bandasjist eller apotek og bestiller en startpakke med
medisinsk forbruksmateriell til nyopererte voksne personer. For barn er det ofte foresatte som gjør
denne jobben etter veiledning fra sykehuset. Stomisykepleier anbefaler ofte brukere å gå til
bandasjist.
Leverandørene av stomimateriell har høy kompetanse på fagområdet. Det er finnes et spekter av
nettbaserte tjenester og verktøy som leveres av bransjen, både støtteprogram og guider til
helsepersonell, og til brukerne selv. Det gis veiledning i bruk av tilleggsutstyr til stell og
bandasjering som ikke nødvendigvis er i tråd med faglige anbefalinger fra landets stomisykepleiere
ansatt ved sykehus.
Brukere beskriver at de er helt avhengig av hjelpen som blir gitt fra utleverer. Det blir tilbudt
hjemmebesøk der bruker får hjelp til valg av utstyr. Dette er spesielt viktig da mange av brukerne
ikke klarer å komme seg ut av hjemmet og ikke har fått veiledning og hjelp fra den øvrige
helsetjenesten.
HELFO har fått tilbakemelding fra brukere om at bandasjist/apotek kan endre anbefaling fra
stomisykepleier til tilsvarende produkter fra annen leverandør. Det kan tenkes at produktene har
en bedre økonomisk fordel eller at det foreligger en avtale med leverandør hos utleverer.
Brukere beskriver at de får mange produkter de ikke trenger:



«Utleverer foreslår forbruksmateriell og sender med ekstra utstyr. Dette kan føre til
feilbruk.»
«Sender alltid med ekstra slik at brukere har noe å hjelpe seg med hvis de skulle få et
behov.»
«Hvis det er kommet noe nytt, så sendes det med ekstra. Bruker vet ofte ikke hvordan det
skal brukes.»
Det har gjentatte ganger kommet frem både fra HELFOs fagråd og NORILCO
(brukerorganisasjonen) at det i utprøvingsperioden utleveres store pakninger av medisinsk
forbruksmateriell. Utleverer leverer ut forbruksmateriell til tre måneders forbruk selv om brukeren
ikke har benyttet materiellet tidligere. Brukere opplever dette som problematisk da det fører til at
forbruksmateriell blir stående ubrukt og ofte blir kastet. Dette er beskrevet som en stor utfordring
fra alle miljøer HELFO har vært i kontakt med. Det kan være vanskelig å vise en slik praksis fra
statistikken HELFO har hatt til rådighet i denne gjennomgangen. Det er behov for å informere
utleverer om at det skal utleveres mindre mengder (minste pakning) ved første gangs bruk av et
forbruksmateriell. Uåpnede pakker skal også tas i retur hos utleverer.18 Dette beskrives ofte som
utfordrende for brukerne. Det er behov for å informere og presisere overfor utleverer hva
oppgjørsavtalen med HELFO innebærer.
18
Vedlegg 5 til § 5-14 – Avtale om direkte oppgjør med apotek og Vedlegg 7 til § 5-14 – Avtale om
direkte oppgjør med bandasjistforretninger
42
10 Skillet mellom inkontinens, urinretensjon og stomi
Som beskrevet i «Delrapport 1 Urinretensjon» kapittel 5.2 og «Delrapport 2 Inkontinens» kapittel
4.2 ble det gjort større endringer i blåreseptforskriften i 2008. Et hjemmelspunkt ble delt inn i tre
nye hjemmelspunkt henholdsvis inkontinens, urinretensjon og stomi. Før dette var produktene til
alle disse tilstandene samlet i én produktog prisliste. Under delingen har vi nå i ettertid sett at
flere produkttyper ble oppført for flere indikasjoner uten at det i ettertid kan virke som at det ble
vurdert hva formålet til produktene var for den enkelte brukergruppe. Det er derfor behov for en
opprydning i hver av produktog prislistene for disse tre hjemmelspunktene. Noe av dette arbeidet
er startet, men det jobbes videre med å presisere hvilke behov produktene skal dekke for hver
brukergruppe. Dette er en del av arbeidet som skal sikre rett produkt til rett bruker. Dette arbeidet
vil også lette HELFOs saksbehandling av søknader om å få nye produkter inn i ordningen. Videre vil
dette gi en mer forutsigbar forvaltning for de involverte.
Det er enkelte produkter som står oppført på flere av disse produktog prislistene. Det viser seg
imidlertid at brukergruppene ikke nødvendigvis har behov for samme produkt i samme mengde. I
tillegg kan det være andre egenskaper ved produktene som er viktig i bruk for en brukergruppe og
en annen egenskap for en annen. Et eksempel på slike produkter er barrierekremer og hudfilmer.
Dette er beskrevet i kapittel 6.5.
Det er flere medisinske tilstander som er av en slik art at brukeren vil ha behov for produkter
under flere av disse hjemmelspunktene. Det vil også være brukere som i perioder av sin sykdom
vil ha krav på produkter på flere av disse hjemmelspunktene etter hvert som tilstanden endrer seg.
For eksempel vil brukere med urinlekkasjer kunne starte med selvkateterisering hvis det er behov
for en mer fullstendig blæretømming. Det vil føre til at det vil vær behov for både resept på
inkontinens (501) og urinretensjon (502).
Det er noen brukere som har kateter som er ført inn i blæren med innstikksted gjennom huden
nederst på buken, der blæren ligger like under overflaten (Suprapubisk kateter), og ikke gjennom
urinrøret. Denne brukergruppen kan få kateter på blå resept under urinretensjon (502), men har
behov for medisinsk forbruksmateriell for stell og bandasjering av området rundt innstikkstedet.
Slikt materiell er tilgjengelig på produktog prislisten for stomi (utsyr for nefrostomi). Det er derfor
mange av disse brukerne som har resept på stomi (505) for å få dekket sitt medisinsk nødvendige
behov.
Brukere med reservoar som skal tømmes (kontinent stomi), får i utgangspunkt resept på stomi
(505). Det finnes enkelte kateter på produktog prislisten for stomi som skal dekke dette formålet.
Dette utvalget av kateter er ofte ikke tilstrekkelig for enkelte brukere, og derfor trenger brukerne
også en resept på urinretensjon (502) for å dekke det medisinske nødvendige behovet.
I 2014 var det 4 605 brukere som hentet ut medisinsk forbruksmateriell oppført for nefrostomi og
kontinente stomier. Av disse brukerne var det 1 939 som også hentet ut produkter på
urinretensjon (502). Det er vanskelig ut fra tilgjengelig statistikk å bedømme hvor mange brukere
som har suprapubisk kateter eller kontinent stomi da produktene som benyttes kan brukes av
andre brukere i tillegg. Det er også ulikt behov slik at forbruksmateriell som den enkelte bruker
benytter er ulikt.
Produkter oppført på produktog prislisten skal være tiltenkt et spesielt formål for en
brukergruppe. Det er risiko for at noe av det medisinske forbruksmateriellet kan benyttes til andre
formål og for andre brukergrupper for brukere med flere resepter. Et eksempel på dette er
personer med resept på både stomi (505) og inkontinens (501). Brukeren kan hente ut kladder
under inkontinens og for eksempel benytte disse til skift av stomi. Kladder er ment til å beskytte
seng, rullestol osv. for lekkasjer for inkontinente. Det ytes ikke stønad til kladder for personer med
stomi.
43
I 2014 var det 3 737 av stomibrukerne som også tok ut kladder under inkontinens for 3,1
millioner, tilsvarende ca. 9 % av total for kladder i 2014. Andre produkter som disse brukerne også
tok ut på inkontinens var beltebleier, bleiebukser, bleier tung, selvklebende uridom og produkter
fra artikkelgruppen «Spesialutstyr».
For å unngå at forskriver må skrive ut flere resepter til samme bruker for å få dekket det medisinsk
nødvendige behovet for enkelte tilstander, så kunne det vært lagt inn flere produkter på flere
hjemmelspunkt. Dette er ikke hensiktsmessig da det ville blitt et stort merarbeid for HELFO i tillegg
til mer uoversiktlige produktog prislister. Det er imidlertid viktig å være klar over denne praksisen
i vurdering av endringer i listene og i forvaltningen for øvrig. HELFO vil etterstrebe å rydde opp i
disse kryssende forholdene over tid. Kunnskapen som opparbeides i arbeidet med
gjennomgangene av de største produktområdene har vært nødvendig for å kunne starte opp et slik
arbeid.
Det er viktig å være klar over at flere brukere har mange lidelser og med rette skal ha flere
resepter og dermed motta stønad for ulike tilstander.
Gruppering
Inkontinens, stomi og urinretensjon
Inkontinens og stomi
Inkontinens og urinretensjon
Stomi og urinretensjon
Antall
brukere
2 424
7 604
9 143
694
Tabell 20: Oversikt antall brukere med resepter på kombinasjon av 2 eller 3 av hjemlene
inkontinens, stomi eller urinretensjon 2014
Det var i underkant av 20 000 brukere som benyttet en kombinasjon av resepter på inkontinens,
stomi og urinretensjon i 2014. Av tabellen over kan vi se at det var 2 424 brukere som tok ut
produkter på alle de tre hjemmelspunktene.
11 Forslag til tiltak i området stomi
Regelverk
Produkt
Pris
Avanse
Volum
REFUSJON
Figur 21: Overordnet modell for gjennomgang
Å definere tydelige mål for hele området er viktig. Det er benyttet en overordnet modell i området
for å utarbeide mål og delmål. HELFO har utført en risikoanalyse på mål og delmål for stomi.
Risikoanalysen er gjennomført for å synliggjøre risiko og hvem som er risikoeier, i tillegg til å
avdekke hvilke områder det bør fokuseres på.
Det er med bakgrunn i denne analysen og påfølgende diskusjoner at HELFO har kommet frem til
følgende tiltak for delmålene i delrapport 3.
Tiltakene er unntatt offentlighet Offl. § 14 1. ledd.
44
Vedlegg 1: Eksempler på ulike typer stomi
Tarmstomier og reservoarer
Stomier i tarmsystemet anlegges enten ved at tykktarmen (colostomi) eller tynntarmen (ileostomi)
legges ut gjennom en åpning i bukveggen. Når såret rundt stomien har grodd behandles den som
en vanlig endetarmsåpning. Det dannes gasser i tarmen som kommer ut i oppsamlingsposen.
Colostomi
Årsaken til anleggelse av colostomi er alvorlige sykdommer i endetarmen eller nedre del av
tykktarmen. Stomien kan være varig eller midlertidig. Når en forventer at tarmens kontinuitet
senere kan gjenopprette, anlegges midlertidige stomier. Ved colostomi legges tarmen ut på venstre
side av magen. Det finnes ulike typer colostomier, og disse avhenger av hvilken del av tarmen som
er syk:
Sigmoideostomi
Sigmoideostomi er den vanligste typen av colostomi. Den er som regel varig og anlegges når hele
endetarmen og lukkemuskelen fjernes.
Ved sigmoideostomi kan noen brukere lære seg opp til irrigasjon av stomien. Irrigasjon betyr at
tykktarmen rengjøres med et vannklystér gjennom stomien. Om dette gjøres regelmessig, og
magen har blitt vant til metoden, kan brukeren få kontroll over tarmfunksjonen.
Transversostomi
Transversostomi er colostomi anlagt på den tverrgående del av tykktarmen, og anlegges ofte for å
avlaste nedre del av tykktarmen midlertidig. Stomien får to åpninger, hvor avføringen kommer ut
gjennom den ene, men den andre fører ned til endetarmsåpningen. Stomien plasseres høyt på
magen, er store og ofte vanskelige å bandasjere. Det kan flyte avføring fra den ene åpningen til
den andre, slik at det kan komme avføring fra endetarmsåpningen, i tillegg til slim og sekret fra
tarmen.
Ileostomi
Årsaken til anleggelse av ileostomi er oftest kroniske betennelser i tykktarm eller endetarm.
Stomien kan være varig eller midlertidig. Ved ileostomi legges tarmen ut på høyre side av magen.
Da tynntarminnholdet inneholder mange enzymer som brukes til å bryte ned maten virker det
irriterende hvis det kommer i kontakt med huden. Hos en ileostomiopererte utskilles det i løpet av
et døgn mellom 0,5 og 1 liter avføring med halvt flytende konsistens. Den renner enten jevnt eller
med uregelmessige mellomrom når som helst på døgnet.
Bekkenreservoar
Ileoanal anastomose (IAA) innebærer at tykktarm og endetarm fjernes, og nederste del av
tynntarmen konstrueres til et reservoar som syes ned til endetarmsåpningen hvor lukkemuskelen
er intakt. Operasjonen foretas i opptil tre etapper over flere måneder. Ved første operasjon
anlegges som regel en midlertidig stomi.
De fleste pasienter som får operert inn et bekkenreservoar, får anlagt en midlertidig stomi. Denne
stomien skal avlaste det nyopererte reservoaret i ca. tre til fire måneder.
Kocks reservoar (Kontinent ileostomi)
Kock reservoar er et alternativ ved dårlig fungerende ileostomi eller IAA, og det konstrueres et
reservoar av tynntarmen like innenfor bukveggen for oppsamling av tarminnhold. Reservoaret
45
tømmes 4–5 ganger daglig med kateter gjennom stomiåpningen. Reservoarutløpet er konstruert
slik at stomien skal være tett og oppsamlingspose ikke er nødvendig. IAA er som regel hovedvalg
ved Ulcerøs kolitt og Kocks reservoar benyttes derfor etter hvert lite.
Urinveisstomier og reservoarer
Ved en urostomi ledes urinen ut via en urostomi på grunn av sykdommer i urinveiene. Ved
urostomi er urinveiene lagt ut på høyre side av magen.
Ureterostomi og ileumavledning
Ved ureterstomi blir én, eller som oftest, begge uretrene (urinveiene) lagt frem på magen. Stomien
gir lett arrdannelser og det har derfor blitt mye mer vanlig med ileumavledning, hvor urinlederne
sys fast til et stykke tynntarm. Ileumavledning blir ofte kalt ileumblære eller Brickerblære. Det vil
hele tiden komme urin fra stomien, og det må alltid være en oppsamlingspose på.
Kontinent urostomi
Ved kontinent urostomi samles urinen opp i et reservoar inne i bukhulen. Reservoaret lages av et
stykke tarm, og tømmes 4–6 ganger i døgnet av den opererte selv via ren intermitterende
kateterisering (RIK). Et kateter føres gjennom stomien og inn i reservoaret, og urinen tømmes i
toalettet. Mellom tømmingene dekkes stomien med en liten bandasje.
Blæresubstitutt
Ved blæresubstitutt lages en ny urinblære av et stykke tarm. Etter at blæren fjernes lages en
beholder (reservoar) av tynn- eller tykktarm som syes på det gjenværende urinrør ovenfor
lukkemuskelen. Da kan brukeren late vannet på vanlig måte. Noen har dog problemer med
tømming og må utføre selvkateterisering.
Nefrostomi (nyrekateter)
Nefrostomi er innleggelse av ett kateter gjennom huden og inn til nyre(ene). Nefrostomi gjøres for
å sikre god drenasje fra nyre der denne er nedsatt. Dette kan skyldes blant annet nyrestein,
svulster eller trange områder i urinlederen.
46
Vedlegg 2: Inndeling av produkt typer
Endels bandasjer
I endels systemer henger hudbeskyttelsesplate og pose sammen i en og samme enhet. Når det
byttes fjernes både pose og plate samtidig. Det vil si at pose og plate byttes samtidig. Endels
system er mer smidig på kroppen enn todels system.
Figur 1: Eksempel på endels bandasje
Todels bandasje
I todels system er hudbeskyttelsesplate og pose adskilt og det er mulig å skifte pose uten å måtte
skifte plate samtidig. Pose og plate kan kobles sammen med en koblingsring eller med et
klebesystem mellom plate og pose.
Figur 2: Eksempel på todelt system
47
Lukket poser
En lukket pose er en pose uten åpning. Det betyr at hele posen skiftes når det er behov.
Figur 3: Eksempel på lukket pose
Lukkede poser brukes generelt ved tykktarmstomi (colostomi), ettersom avføringen vanligvis er
fastere. Lukkede poser er utviklet for å fjernes og byttes ut når de er fulle. Posene finnes både med
og uten filter. Gass produseres i tarmene og for stomiopererte kommer dette ut av stomien i større
eller mindre grad, avhengig av type stomi. Et filter skal filtrere tarmgass, fjerne lukt og lar den
rensede luften passere ut, slik at posen ikke blåses opp.
Tømbare poser
Tømbare poser har en åpning slik at inneholdet kan tømmes uten at posen må skiftes. Posen kan
enkelt tømmes ved behov ved å åpne poselåsen. Posen kan tømmes og fylles igjen flere ganger.
Figur 4: Eksempel på tømbar pose
48
Tømbare poser har ulike tømmemekanismer og enkelte kan kobles til større oppsamlingsposer. For
eksempel poser til å feste på benet til å samle opp urin eller nattposer. Tømbare poser finnes også
med og uten filter.
Tømbare poser benyttes for tynn/grøtet avføring og er et typisk valg for personer med ileostomi
(tynntarmsstomi). Noen ganger brukes tømbare poser også til colostomi (tykktarmsstomi). I tillegg
er det vanlig med tømbare poser for personer med urostomi (stomi fra urinveiene). Når det er urin
(ofte med tarmslim) som kommer ut fra stomien er det også vanlig å benytte tømbare poser med
tilbakeslagsventil.
Tetningsprodukter
Formålet med tetningsprodukter er at de skal sørge for tetning rundt selve stomien eller til tetning
og forsterkning rundt selve platen. Dette skal igjen redusere lekkasje.
Figur 5: Eksempel på tetningsring for bruk inn mot selve stomien og plateforlenger til
forsterkning rundt selve platen
Hudfilm
Barrierefilm/hudfilm skal benyttes når huden er sår. Filmen er vannavstøtende, pustende og
beskytter sår hud og lar skadet hud få gro i fred.
Figur 6: Eksempler på hudfilm «swab» og «serviett»
49
Vedlegg 3: Inndeling av produktog prislisten for Stomi
Kodeverk 7403 på volven.no
Kodeverdi 3 siffer: Produktområde
Kodeverdi 5 siffer: Produktgruppe
Kodeverdi 7 siffer: Artikkelgruppe
505
Forbruksmateriell ved stomi
50501
5050101 Poser, endels, lukket m/hudbeskyttelsesplate
5050102 Poser m/hudbskytt. plate og innebygget tetningsring
5050103 Poser, endels, lukket, m/hudbesk.ring og plaster
5050104 Poser, endels, lukket, m/konveks plate
5050105 Poser, endels, lukket, m/plaster
50502
5050201 Stomicap m/hudbeskyttelsesplate
5050202 Stomicap m/hudbeskyttelsesring og plaster
5050203 Stomicap m/plaster
50503
5050301 Poser, endels, tømbar, m/hudbeskyttelsesplate
5050302 Poser, endels, uro m/hudbeskyttelsesplate
50504
5050401 Poser m/filter/integ lukn/innebygget tetningsring
5050402 Poser, endels, tømbar, drenasjeposer
5050403 Poser, endels, tømbar, m/filter
5050404 Poser, endels, tømbar, m/hudbesk.ring og plaster
5050405 Poser, endels, tømbar, m/hudbeskyttelsesplate
5050406 Poser, endels, tømbar, m/konveks plate
5050407 Poser, endels, tømbar, m/plaster
5050408 Poser, endels, tømbar, Post Op. (Store)
5050409 Poser, endels,tømbar,m/filter,intergr.fors.lukning
5050410 Poser,endels,tømbare,konveks m/filter,intergr.f.l.
5050411 Poser,endels,tømbar,konveks m/tape
50505
5050501 Poser, endels, uro m/hudbeskyttelsesplate
5050502 Poser, endels, uro m/konveks plate
5050503 Poser, endels, uro m/plaster
5050504 Poser,endels, uro m/hudbeskyttelsesring og plaster
5050505 Poser, endels, uro m/innebygget tetningsring
50506
Hjelpemateriell
5050601 Barrièrekrem
5050603 Belter
5050604 Belter med beltefeste
5050605 Fikseringsbind
5050606 Filter
5050607 Hefteplaster
50
5050608 Hudbeskyttelsesplater
5050609 Geldannende granulat
5050610 Lukkeklips og klemmer til tømbare poser
5050611 Løse konvekse ringer
5050612 Posedeodoranter
5050613 Strøpulver
5050614 Sårpasta
5050615 Sårplater
5050616 Tetningsring og -pasta
Nytt navn 01.10.2014. Slått
sammen med 5050617 og
5050618
5050617 Tetningsringer
Utgått 01.10.2014
5050618 Tetningstrips
Utgått 01.10.2014
50507
5050701 Gaskompresser
5050702 Non-Woven kompresser
50508
5050801 Poseovertrekk
50509
5050901 Brokkbind til stomiopererte m/parastomalt brokk
5050902 Hudfilm
5050903 Plasterfjernemidler
5050904 Spesielle produkter
5050905 Utstyr for nefrostomi
Utgår 1. januar 2015
5050906 Fikseringsbelter
50511
5051101 Irrigasjonsermer, m/plaster
5051102 Irrigasjonsermer, m/hudbeskyttelsesplate
5051103 Irrigasjonsermer,todels,m/plastering og beltefeste
5051104 Irrigasjonssett
50512
5051201 Konet endestykke
5051202 Regulator
5051203 Separat slange
5051204 Vannbeholdere
50513
Stomipropper
5051301 Endels stomipropp
5051302 Todels stomipropp
50514
5051401 Plater for urostomi m/festefolie m/konv. (ACT)
5051402 Plater m/festefolie m/hel hudbeskyttelse (ACT)
5051403 Plater m/festefolie m/hudbsk.ring og plaster (ACT)
50515
5051501 Plater for Post Op. (Store)
5051502 Plater for urostomi
51
5051503 Plater for urostomi m/konveksitet
5051504 Plater, m/hel hudbeskyttelse
5051505 Plater m/hudbeskyttelsesring og plaster
5051506 Plater m/konveksitet
50516
5051601 Poser m/selvklebende ring, todels, lukket (ACT)
5051602 Poser m/selvklebende ring, todels, tømbar (ACT)
5051603 Poser m/selvkl.ring, tømbar m/integr.lukn. (ACT)
50517
5051701 Poser, todels, lukket
5051702 Poser, todels, nattdrenasje
5051703 Poser, todels, Post Op.
5051704 Poser, todels, spesialpose
5051705 Poser, todels, tømbar
5051706 Poser, todels, tømbar m/filter
5051707 Poser, todels, tømbar m/utskiftbart filter
5051708 Poser, todels, urostomi
5051709 Poser, todels,tømbar,m/filter og integrert lukking
50518
5051801 Plater
5051802 Poser, todels, lukket
5051803 Poser, todels, tømbar
5051804 Poser, todels, urostomi
50519
5051901 Stomicap, todels
5051902 Stomicap, urostomi
50520
5052001 Urinposer til urostomi
5052002 Utstyr til urinposer til urostomi
50521
5052101 Bandasjer
5052102 Eksplorasjonskrem
5052103 Hefteplaster (må rekvireres spesielt av lege)
5052104 Katetere
5052105 Skyllesprøyte
5052106 Spesialbandasje
50522
5052201 Bind ved rektal blødning/sekresjon
50523
5052301 Utstyr for nefrostomi
50524
5052401 Oppsamlingspose ved redusert tarmfunksjon
52
Hjelpemateriell
Stomipropper
50505
50502
50506
50507
50508
50509
50510
50506 & 50521
50506 & 50523
50511
50512
50524
50513
50514
50515
50518
50516
50517
50519
50520
50521
50521 & 50523
50523
Total
50504
17 323
1550
2789
1963
134
6467
2531
105
6841
2423
145
183
374
147
12
48
6592
197
10601
10022
143
441
3164
2656
17 891
163
1729
2822
2217
106
6626
2499
93
7037
2366
152
0
182
394
29
13
11
7673
188
10903
10421
161
440
3385
2927
17 543
288
1893
2784
2101
94
6879
2523
90
7288
2332
158
146
371
4
12
8397
249
10961
10218
144
442
3568
3103
18 102
378
2024
2719
2280
104
6968
2503
87
7352
2309
143
6
178
393
20
9391
247
11274
11402
168
513
3879
3248
18 525
405
2267
2860
2451
100
7161
2343
72
7555
2116
130
23
209
385
23
10386
349
12495
11882
188
516
4313
3402
89
Endring totalt
50521 & 50523
50523
50521
50520
50519
50517
50516
50518
50515
50514
50513
50524
50512
50511
50506 & 50523
50506 & 50521
50510
50509
50508
50507
50506
50502
50505
50504
50501
Uviss
50503
Stomipropper
Hjelpemateriell
Produktgruppe
0
80
50522
50501
1
69
864
73
851
Uviss
92
1022
1189
50503
1256
2014
50522
2013
Endring i antall brukere mellom hvert år
2012
Prod
2011
Produktgruppe
2010
Totalt antall brukere pr produktgruppe
Prodgrkode
2010-2011
568
163
179
33
254
-28
159
-32
-12
196
-57
7
0
-1
20
-118
1
-37
1081
-9
302
399
18
-1
221
271
-1
-19
-67
2011-2012
-348
125
164
-38
-116
-12
253
24
-3
251
-34
6
0
-36
-23
-25
-1
-11
724
61
58
-203
-17
2
183
176
0
-4
-167
2012-2013
559
90
131
-65
179
10
89
-20
-3
64
-23
-15
6
32
22
-4
8
0
994
-2
313
1184
24
71
311
145
0
11
-171
2013-2014
423
27
243
141
171
-4
193
-160
-15
203
-193
-13
17
31
-8
0
3
0
995
102
1221
480
20
3
434
154
0
9
13
Vedlegg 4: Antall brukere og endring antall brukere pr
produktgruppe, 2010-2014
53
Varenr
915211
968146
903034
902359
988213
878184
968385
937470
817203
902931
957498
899795
854908
922900
861087
880757
937004
832421
900573
816915
816635
915013
922399
968383
922030
829242
936628
952004
899470
867894
905826
824128
900616
806687
923029
902658
990259
868300
868467
936299
879241
844522
817136
873543
930988
851441
839836
867646
840388
989136
Felles varebeskrivelse
Brava elastisk tape
Brava klebefjerner spray
Niltac Aerosol
Adapt formbar tetningsring, 2,2mm
Brava formbar tetningsring
Sensura Dobbelt filter 1d maxi tømb beige vindu
SenSura Dobbelt filter Flex maxi tømbar beige
SenSura Mio DF 1d midi lukket vindu
Mepilex border 10x10cm
Cavilon No Sting skumapplikator
SenSura Dobbelt filter Flex midi lukket beige
SenSura Dobbelt filter Flex midi tømbar beige
Sensura Dobbelt filter 1d midi tømb beige vindu
Mesoft non-woven kompress 4 lag
SenSura Flex tolagskleber 50mm
SenSura Dobbelt filter Flex maxi lukket beige
Mepilex Border m/silikonlag
Trio Diamonds ActivOne gel
Conform 2 hudplate med plaster, løftbar ring, oppklippbar 13-40 mm
SenSura Flex Xpro 50mm
SGX
Combihesive II Plus formbar hudbeskyttelsesplate Hullstørrelse 22-33 mm
Combihesive II Plus flexible plate
Eakin Cohesive slim, formbar hudbesk.ring
Sensura Dobbelt filter 1d midi tømb beige
SenSura Mio DF 1d maxi lukket vindu
Adapt smørende deodorant
Hollister Conform 2 stomipose, hudfarget m/stofftrekk på begge sider m/filter
Combihesive II Plus stomipose u/tømm.m/filter
Combihesive II Plus Durahesive Moldable, formbar konveks plate
Duoderm Ekstra tynn
Conform 2 FormaFlex fast hull, tape
Morform puter
Coloplast Uro urinpose 2,0 l m/120 cm sl. Intg.klb.
Comfort Shield barriereklut 8-pak
Conform 2 Lock´n Roll, symmetrisk, maxi, hudfarget
Natura tømb beige m/filter InviCl std
Stomahesive Pasta
NovaLife 1, tømbar, midi, beige, oppklippbar
SenSura Flex Conv Light 50mm
SenSura Click Xpro 50mm
Drenasjepose skrukobling
Sensura Dobbelt filter 1d maxi tømb beige
Artgrkode
5050616
5050903
5050903
5050616
5050616
5050409
5051602
5050101
5050101
5052106
5050902
5051601
5051602
5050101
5050409
5050702
5051402
5051601
5052106
5050609
5051505
5050101
5051402
5050609
5051505
5051505
5050616
5050409
5050101
5050612
5051701
5051701
5051503
5050615
5051505
5050609
5052001
5050601
5050101
5051709
5051709
5050616
5050409
5051506
5050409
5051502
5050101
5052301
5050409
5050409
Artikkelgruppe
Tetningspasta
Plasterfjernemidler
Plasterfjernemidler
Tetningspasta
Tetningspasta
Poser, endels, tømbar, m/filter,intergr.fors.lukning
Poser m/selvklebende ring, todels, tømbar (ACT)
Poser, endels, lukket m/hudbeskyttelsesplate
Spesialbandasje
Hudfilm
Poser m/selvklebende ring, todels, lukket (ACT)
Poser m/selvklebende ring, todels, tømbar (ACT)
Non-Woven kompresser
Plater m/festefolie m/hel hudbeskyttelse (ACT)
Poser m/selvklebende ring, todels, lukket (ACT)
Spesialbandasje
Geldannende granulat
Plater m/hudbeskyttelsesring og plaster
Plater m/festefolie m/hel hudbeskyttelse (ACT)
Tetningspasta
Posedeodoranter
Poser, todels, lukket
Poser, todels, lukket
Plater for urostomi m/konveksitet
Sårplater
Barrièrekrem
Poser, todels,tømbar,m/filter og integrert lukking
Poser, todels,tømbar,m/filter og integrert lukking
Tetningspasta
Plater m/konveksitet
Plater for urostomi
Prod
50506
50509
50509
50506
50506
50504
50516
50501
50501
50521
50509
50516
50516
50501
50504
50507
50514
50516
50521
50506
50515
50501
50514
50506
50515
50515
50506
50504
50501
50506
50517
50517
50515
50506
50515
50506
50520
50506
50501
50517
50517
50506
50504
50515
50504
50515
50501
50523
50504
50504
Produktgruppe
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
Hjelpemateriell
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
3 214 767
7 736 813
1 012 820
1 568 709
4 157 097
3 939 394
971 329
1 306 480
713 606
3 760 191
3 216 391
1 060 800
3 470 015
1 045 928
1 578 911
2 252 307
1 704 591
2 327 876
3 358 016
1 534 860
879 749
1 931 604
1 227 925
2 670 112
1 785 723
2 196 470
1 508 575
1 689 921
864 760
869 271
1 602 039
849 920
645 249
1 155 803
966 748
298 072
443 312
2010
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
4 356 482
8 282 478
2 815 275
5 347 940
1 070 268
1 058 268
3 982 926
4 805 699
3 593 710
3 438 903
997 522
2 144 292
3 808 666
3 366 316
3 494 045
3 535 738
1 362 403
1 560 143
618 014
2 663 397
1 944 990
3 078 729
3 102 651
1 526 705
2 056 364
567 713
1 913 544
1 345 431
2 938 116
2 093 546
2 211 826
1 961 133
1 807 585
1 306 983
306 080
977 381
1 525 837
730 762
1 157 704
1 766 251
1 568 514
329 991
1 082 572
1 020 252
1 567 871
2011
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2012
1 921 216
1 736 535
5 104 032
7 300 213
1 970 831
3 916 811
5 812 378
3 861 348
3 368 240
4 288 461
4 469 815
4 107 055
3 671 409
2 804 607
2 917 982
3 131 332
3 597 399
3 739 777
3 328 631
1 692 941
1 644 240
2 000 258
2 590 180
2 131 762
3 173 849
2 738 115
1 586 760
2 069 764
1 527 539
1 739 144
1 598 419
2 738 676
2 481 566
1 970 334
1 203 167
1 801 260
1 823 938
856 319
1 021 828
1 356 695
483 991
1 597 662
935 345
1 255 533
1 917 106
1 673 432
1 029 053
1 320 826
1 193 647
1 593 597
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2013
9 016 772
6 750 940
5 904 894
6 813 977
6 788 052
5 252 994
6 135 651
4 779 750
4 667 676
4 467 363
4 646 848
4 290 789
4 185 775
3 409 025
2 962 626
3 231 314
4 034 614
3 897 649
3 597 379
2 367 370
2 056 133
2 418 216
2 625 430
2 351 488
2 626 840
2 423 444
1 677 660
2 321 781
1 667 330
1 469 792
1 893 945
2 381 121
2 130 886
1 971 544
2 157 349
1 860 295
1 887 419
1 265 020
1 493 272
1 738 941
1 312 368
1 708 241
1 001 768
1 332 174
1 853 231
1 601 208
1 427 080
1 513 817
1 498 807
1 656 558
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
2014
14 080 147
9 043 368
7 993 210
7 532 439
7 287 764
6 743 962
6 651 979
6 146 499
5 483 015
4 848 459
4 729 174
4 414 458
4 375 990
4 336 553
4 037 650
3 869 090
3 782 570
3 772 361
3 673 185
3 166 142
2 857 543
2 739 637
2 660 996
2 511 309
2 345 658
2 281 192
2 232 757
2 227 653
2 226 296
2 218 758
2 141 887
2 098 766
2 084 546
2 070 621
1 998 125
1 995 377
1 963 992
1 960 521
1 917 127
1 819 555
1 814 110
1 801 247
1 699 446
1 692 743
1 690 712
1 687 412
1 680 689
1 668 212
1 647 947
1 598 692
Vedlegg 5: Oversikt over refusjon per produkt for 50 produkter
med høyest refusjon 2014
54
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Leverandør
CPN
DAH
CTN
MHC
MCO
UBR
KVI
TRE
FAS
ANG
AST
YNO
UNO
SNH
NCA
BBM
RAM
CAM
ABE
HEH
SCA
ATT
ECO
NOP
FRE
PUL
OME
MCA
HCE
APO
ADC
MER
REB
APG
JOH
ADV
FLA
RUH
ELS
PHA
COD
PAP
ALL
ALM
MSP
STO
Totalsum
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
363 570 322 kr
2010
154 810 966
87 720 431
65 160 802
19 025 162
4 728 241
4 469 683
7 543 577
5 975 099
4 276 672
2 786 776
1 415 714
622 925
878 612
69 214
626 527
267 700
503 055
792 841
354 473
254 438
251 951
45 511
42 689
31 587
123 947
113 599
56 111
85 890
249 264
6 212
7 049
4 626
4 572
1 018
87 439
10 827
95 463
36 303
33 353
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
385 334 815 kr
2011
162 499 995
93 562 977
68 539 964
18 995 975
5 493 462
5 899 362
7 806 896
6 709 553
5 529 297
3 052 411
1 433 655
645 296
988 697
118 858
553 791
301 510
522 129
766 038
412 693
221 195
241 162
50 603
112 683
429
193 587
93 798
59 834
65 172
280 887
12 128
12 584
6 950
7 135
418
101 713
30 201
11 778
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
408 908 777 kr
2012
175 732 303
98 613 420
69 832 951
18 975 939
7 403 089
6 918 943
8 488 629
6 533 974
6 085 583
3 617 544
1 449 138
645 366
841 122
191 383
482 249
370 625
447 863
70 232
430 850
406 287
230 530
221 486
113 475
96 324
106 921
208 157
94 397
61 176
33 873
72 425
19 632
8 888
4 761
5 141
1 497
90 303
2 303
-
Refusjon
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
443 039 278 kr
2013
197 129 264
102 788 317
71 601 594
19 573 629
9 678 753
8 437 529
8 731 360
6 929 616
6 316 204
3 805 404
1 543 185
353 152
783 573
712 749
451 424
476 612
486 134
491 182
331 709
409 018
434 570
68 076
392 286
201 689
127 643
112 513
113 243
263 974
84 475
42 894
47 640
37 397
44 331
10 635
3 839
7 055
1 303
15 309
484 106 905
2014
213 767 221
112 140 947
73 972 434
21 526 993
12 366 547
12 118 862
10 400 506
7 280 961
6 506 662
4 234 677
1 640 401
1 077 730
968 340
871 750
643 998
634 418
607 502
571 530
496 131
391 749
373 621
245 491
243 367
193 001
185 743
119 098
116 164
103 290
56 894
51 698
51 538
43 868
22 561
19 984
19 095
13 468
12 450
7 077
5 551
2 466
1 122
-
2010
9 034
7 180
5 800
11 201
1 934
3 086
2 464
4 934
2 791
802
147
409
612
74
541
314
412
1 091
637
50
1 053
117
70
166
179
689
37
47
287
10
3
11
72
50
253
33
259
52
27
2011
9 767
7 369
6 043
11 389
3 017
3 637
2 499
5 336
2 785
866
149
455
642
127
516
419
441
865
669
50
1 029
146
151
5
223
579
27
38
307
16
5
12
75
41
257
48
11
2012
10 567
7 566
5 937
10 445
3 766
3 537
2 243
5 062
2 944
1 017
156
416
591
215
518
560
447
310
835
599
48
918
183
146
294
263
472
27
22
183
31
7
8
75
46
243
6
-
2013
11 550
7 486
6 086
10 429
3 940
3 858
2 953
5 231
2 916
1 051
153
829
447
510
538
545
753
476
915
819
525
113
54
819
235
157
223
353
279
23
27
164
18
6
7
87
47
79
-
Antall brukere
Andel av tot
Andel av tot
Andel av tot
Andel av tot
Andel av tot
2014
refusjon % 2010 refusjon % 2011 refusjon % 2012 refusjon % 2013 refusjon % 2014
12 259
42,6 %
42,2 %
43,0 %
44,5 %
44,2 %
7 969
24,1 %
24,3 %
24,1 %
23,2 %
23,2 %
6 468
17,9 %
17,8 %
17,1 %
16,2 %
15,3 %
11 350
5,2 %
4,9 %
4,6 %
4,4 %
4,4 %
4 229
1,3 %
1,4 %
1,8 %
2,2 %
2,6 %
4 785
1,2 %
1,5 %
1,7 %
1,9 %
2,5 %
2 822
2,1 %
2,0 %
2,1 %
2,0 %
2,1 %
5 546
1,6 %
1,7 %
1,6 %
1,6 %
1,5 %
2 815
1,2 %
1,4 %
1,5 %
1,4 %
1,3 %
1 153
0,8 %
0,8 %
0,9 %
0,9 %
0,9 %
159
0,4 %
0,4 %
0,4 %
0,3 %
0,3 %
1 649
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,08 %
0,2 %
532
0,2 %
0,2 %
0,2 %
0,2 %
0,2 %
497
0,2 %
0,3 %
0,2 %
0,2 %
0,2 %
1 023
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,1 %
0,1 %
689
0,2 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
922
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
558
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
1 161
0,00 %
0,00 %
0,02 %
0,07 %
0,1 %
802
0,2 %
0,2 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
497
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
334
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,02 %
0,1 %
50
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
803
0,07 %
0,06 %
0,05 %
0,05 %
0,0 %
350
0,01 %
0,01 %
0,03 %
0,03 %
0,0 %
162
0,01 %
0,03 %
0,02 %
0,03 %
0,0 %
231
0,01 %
0,00 %
0,03 %
0,03 %
0,0 %
20
0,000 %
0,000 %
0,000 %
0,0 %
91
0,03 %
0,05 %
0,05 %
0,06 %
0,0 %
164
0,03 %
0,02 %
0,02 %
0,02 %
0,0 %
10
0,000 %
0,000 %
0,000 %
0,0 %
25
0,02 %
0,02 %
0,01 %
0,01 %
0,0 %
14
0,02 %
0,02 %
0,01 %
0,01 %
0,0 %
152
0,000 %
0,000 %
0,000 %
0,0 %
114
0,07 %
0,07 %
0,02 %
0,01 %
0,00 %
16
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,01 %
0,00 %
27
0,000 %
0,000 %
0,000 %
0,00 %
5
0,002 %
0,003 %
0,002 %
0,002 %
0,00 %
10
0,001 %
0,002 %
0,001 %
0,001 %
0,001 %
37
0,001 %
0,002 %
0,001 %
0,002 %
0,001 %
63
0,000 %
0,000 %
0,000 %
0%
0,0002 %
0,02 %
0,03 %
0,02 %
0,00 %
0,00 %
0,003 %
0,000 %
0,000 %
0%
0,00 %
0,026 %
0,000 %
0,000 %
0%
0,00 %
0,010 %
0,008 %
0,001 %
0%
0,00 %
0,009 %
0,003 %
0,000 %
0%
0,00 %
Vedlegg 6: Oversikt over refusjon og antall brukere pr leverandør
2010-2014
55

Blåreseptforskriften §§ 5 og 6 Forvaltning av produkt

Transcription

Similar documents

Sårbehandlingsprodukter godkjent hos HELFO

Tromsøkurset 2016

Pasientinformasj Pasientinformasjon

Mal for lærings og mestrings kurs.pdf

Tryksager Papirposer med logotryk

Plisse- og duettegardiner priser

Barn med stomi/reservoar

Trykk her for PDF