Snåsa kommune

Transcription

Snåsa kommune

Snåsa kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Snåsa kommunestyre
Gilstadbygget
25.06.2015
19:00
Medlemmene blir med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er innhabil i noen av
sakene, må melde fra så snart som mulig til ordfører, tlf. 74 13 82 05 / 951 45 852 eller e.post
[email protected], slik at varamedlem kan bli innkalt. Varamedlemmer møter
etter nærmere innkalling.
Konkrete spørsmål som ønskes besvart av ordfører eller administrasjon må som hovedregel
være administrasjonen i hende før møtet, jfr. reglement for kommuenstyret sak K. 25/14.
Gjelder det interpellasjoner (prinsipielle spørsmål) , er fristen 4 dager.
For grunngitte spørsmål (ikke prinsipielle spørsmål): 4 dager.
Saksdokumentene med vedlegg er lagt ut på dropbox slik at de kan lastes ned og leses på
I-paden. Dersom det er representanter som ønsker papirversjon av saksdokumentene ber en om
at det gis beskjed om dette på tlf. 74 13 82 03 eller til e.postadresse
[email protected]
Til behandling:
Saksnr.
Arkivsaksnr.
Tittel
Valg av 2 personer til å godkjenne og underskrive møteprotokollen.
42/15
43/15
44/15
45/15
46/15
47/15
15/497
DELEGASJONSSAKER - VEDTAK I FORMANNSKAPET I
MEDHOLD AV DELEGERT MYNDIGHET
15/4686
OPPRETTING AV ENGASJEMENTSSTILLING PÅ
FLYKTNINGETJENESTEN I SNÅSA KOMMUNE
15/4742
ADMINISTRATIV ORGANISERING AV SNÅSA KOMMUNE.
UTREDNING TO-/ TRENIVÅMODELL
15/4914
PARTSSAMMENSATT UTVALG - SAMLET RAPPORT
15/1876
ÅRSMELDING 2014 - SNÅSA ELDRERÅD
15/4447
REGNSKAP OG ÅRSMELDING 2014
48/15
49/15
50/15
51/15
52/15
53/15
54/15
55/15
56/15
15/4070
ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN IKA TRØNDELAG
15/4258
BYREGIONPROGRAMMET SØKNAD OM DELTAKELSE I FASE II
15/4252
DELTAKELSE I INNHERREDSPROGRAMMET DEL III
15/1940
PROSJEKT 7531 - HOVEDPLAN VA OG UTREDNING AV
GRUNNVANN - BUDSJETTREGULERING
15/4500
RUTINEBESKRIVELSE FOR BYGGELEDER I SNÅSA KOMMUNE
15/3766
LOKALISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I SNÅSA
KOMMUNE
15/1262
HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER- 2015-2018 FERDIGBEHANDLING FELLES PLAN FOR KOMMUNENE I INDRE
NAMDAL - RØYRVIK, LIERNE, HØYLANDET, GRONG,
NAMSSKOGAN OG SNÅSA
15/4922
PROSJEKT KOMMUNALT RUSARBEID KAP 0765 POST 62 TILSKUDD
15/4290
BUDSJETTREGULERING 1. TERTIAL 2015
Eventuelt
Snåsa, 18.06.2015
Vigdis Hjulstad Belbo
Ordfører
Sendt til:
Utvalgets medlemmer og første varamedlemmer
Indre Namdal Revisjonsdistrikt / kontrollutvalget
Etatene
Eldres råd
Snåsa menighetsråd
Ungdommens råd
Snåsa Bibliotek
Oppslagsstedene
Distriktets aviser
NRK Steinkjer
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
033
15/497-16
Halvard Engstrøm
18.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa kommunestyre
29.01.2015
1/15
Snåsa kommunestyre
26.02.2015
6/15
Snåsa kommunestyre
26.03.2015
17/15
Snåsa kommunestyre
30.04.2015
28/15
Snåsa kommunestyre
28.05.2015
34/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
42/15
___________________________________________________________________________________
DELEGASJONSSAKER - VEDTAK I FORMANNSKAPET I MEDHOLD AV
DELEGERT MYNDIGHET
Vedlagte dokumenter:
1. Protokoller over saker behandlet av formannskapet i møte 3/6 og 17/6- 15 i.h.t. delegert
myndighet.
2. Referatlister fra formannskapsmøte 3/6- og 17/6- 15.
Ikke vedlagte dokumenter:
Ingen
Hjemmel for behandling:
Kommunestyrets egenkompetanse.
Saksopplysninger:
Det vises til vedlagte protokoller og referater.
Vurdering:
Ingen merknad.
Ordførerens forslag til vedtak:
Delegasjonssakene tas til etterretning slik de er vedtatt.
Side 3 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
412 F30
15/4686-1
Roger Nilsen Sæthre
09.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
17.06.2015
130/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
43/15
___________________________________________________________________________________
OPPRETTING AV ENGASJEMENTSSTILLING PÅ
FLYKTNINGETJENESTEN I SNÅSA KOMMUNE
Ingen
Ingen
Delegasjonsreglement pkt 4.1.1
Saksopplysninger:
Fra høsten 2013 har flyktningetjenesten i Snåsa kommune vært bemannet med flyktningekoordinator i 80 %
stilling, samt en assistentressurs i 50 %.
Det ble ikke gjort grundige analyser i planleggingen av denne tjenesten i 2013, men kun gjort noen enkle
overlegninger ut i fra antatt behov for koordinering og oppfølging.
Snåsa kommune hadde på dette tidspunktet ikke vesentlig kjennskap til arbeidsoppgaver og det totale
ansvaret som fulgte med en slik tjeneste, men man la til grunn at stillingene var tilstrekkelig også i en
oppbygningsfase. Erfaringene fra denne tiden er at tjenesten nok ble overbelastet.
Det ble forberedt mottak av flyktninger i noen uker før de ble bosatt. Det har vist seg at det er mange
arbeidsoppgaver innenfor tjenesten som skal betjenes for at man skal kunne følge krav og lovpålagte
oppgaver. Prosessen var krevende og det ble gjort mye arbeid for å sikre bolig, rutiner, innbo,
samarbeidsprosesser med samarbeidene tjenester, økonomiske regimer, planer for integrering og
introduksjonsprogram. Når tjenesten etter hvert kom i drift, kom krevende oppfølging av enkeltbrukere;
svært tidskonsumerende enkeltsaker i tillegg til alminnelig oppfølging og veiledning av alle nyankomne.
I og med at rapporteringer i NIR, kontakt med IMDI og overordnet myndigheter kom i tillegg – og nok ble
ekstra krevende fordi en samtidig skulle bygge opp en ny tjeneste – måtte man samtidig lære seg alt fra
bunnen av. Oppstarten ble dermed svært krevende, men man kom i gang takket være et begrenset antall
flyktninger, ubegrenset pågangsmot, god støtte og hjelp fra andre enheter og egen ad-hoc-gruppe og andre
kommuner som bidro med veiledning og annen bistand.
Det er nok imidlertid avgjørende å peke på at vi i løpet av ett år, fra des. 2013 til utgangen av 2014, mottok 20
flyktninger etter politisk vedtak, samt en familiegjenforening, noe som ga et hardt arbeidspress i perioden. I
løpet av 2015 vil tallet være 30 ordinære flyktninger. I tillegg er det personer ankommet på hjemmel om
familiegjenforening. For Snåsa kommune er dette tallet nå 5 personer. Dette innebærer at det totale antallet
flyktninger i Snåsa ved årets slutt vil være 35.
Side 4 av 99
Sak 43/15
OPPRETTING AV ENGASJEMENTSSTILLING PÅ FLYKTNINGETJENESTEN I SNÅSA KOMMUNE
For flyktningetjenesten i Snåsa innebærer dette ganske enkelt at arbeidsoppgavene har blitt for mange og at
man ikke engang får gjort det mest nødvendige av oppfølging. Man har i noen måneder «strukket strikken»
og fått det til delvis med hjelp av overtid og avhjelping med person på arbeidstrening, men dette er ikke
bærekraftig i lengden. Tjenesten har uttrykt for rådmannen at man nå har nådd et absolutt metningspunkt
hva arbeidsbelastning angår med eksisterende bemanning.
Rådmannen har vurdert dette så vidt virksomhetskritisk at det er gitt aksept for noe akuttinnleie.
Vurdering:
Hovedutfordringen er at man ikke klarer å gi enkeltbrukerne tilstrekkelig oppfølging/ veiledning. Dette gjelder
både i forhold til daglige spørsmål, men også i sterkere og sterkere grad i forhold til
introduksjonsprogrammet. Det kan her nevnes at det skal planlegges og gjennomføres 7 uketimer med
informasjon i tillegg til alle de andre punktene, og dette er etter rådmannens syn et avgjørende punkt.
Dersom vi ikke lykkes med å sikre kvalitet i deltagernes kvalifiseringsløp, vil vi risikere at brukernes sjanser for
å komme over i utdanning eller ordinært arbeid på rimelig tid blir betraktelig redusert – og følgelig at
brukerne blir avhengig av blant annen kommunal støtte langt ut over introduksjonsprogrammets varighet på 2
(med mulighet for 3) år.
Ellers er rådmannen opptatt av de utvetydige signalene fra tjenesten om overbelastning. De to
medarbeiderne som nå bemanner tjenesten i deltstillinger har gjort en meget betydelig innsats for å sikre drift
og utvikling, men i lengden er oppgavene for store for denne bemanningen.
Først og fremst bygger rådmannen disser vurderingene på erfaringene fra vår egen tjeneste i den perioden vi
har drevet. Men noe sammenligning er relevant i denne saken. Når det gjelder størrelsen på bemanningen
finnes det ingen normkrav annet enn at det skal være tilstrekkelig – og ulike kommuner har ulik bemanning på
dette feltet – litt avhengig av hvordan man har organisert tjenesten og hvor «erfaren» man er som kommune.
Rådmannen har sett på to kommune vi har hatt en del med å gjøre i oppstartsfasen for å sikre at vi ikke
«overbemanner» og at vi har samme tankegrunnlag som andre kommuners tjenester.
Grong kommune rapporterer at de pt. har 1,6 stilling i sin tjeneste (mot Snåsas 1,3 stilling) – og de bosetter
om lag halvparten av det antallet Snåsa bosetter. Ellers har de fordelene av å ha drevet en slik tjeneste
vesentlig lenger enn Snåsa.
Videre kan det være formålstjenlig å se noe på Vikna som har politisk vedtak om å bosette 35 personer i løpet
av en treårsperiode – og de har p.t. 2 hele stillinger for å gjøre dette, men rapporterer at de er i en prosess
med å få til større stillinger.
Det kan også nevnes at man i Molde har vedtatt at en flyktningkonsulent og en boveileder, begge i 100%, skal
ha 20 deltagere å følge opp. De har rutinene klare etter mange års arbeid.
Rådmannen har i drøftinger med flyktningetjenesten kommet fram til at det vil være riktig å anrette for en
forsterkning av tjenesten med en 100 % stilling. Stillingen må imidlertid beskrives slik at den kan ivareta hele
området flyktningetjensten har ansvaret for – men med fokus på de feltene som nå mangler ivaretakelse.
Dette innebærer hovedfokus på introduksjonsprogrammet, men også oppfølging av enkeltbrukere,
saksbehandling, veiledning og nødvendig samarbeid med andre tjenester.
Side 5 av 99
Sak 43/15
Størrelsen anses å være godt begrunnet ut fra det eksisterende behovet, og synes også å være relativt riktig
skalert i forhold til kommuner som Vikna og Grong.
På bakgrunn av tjenestens egenart og eksisterende politiske vedtak, legger rådmannen til grunn at stillingen
bør utlyses som en engasjementsstilling med 3 års varighet. Kommunens vanskelige økonomiske stilling pt,
samt behovet for å rapportere til politisk nivå, gjør at rådmannen ønsker å få denne saken politisk behandlet.
Når det gjelder de økonomiske implikasjonene med en slik stilling, er de naturlig nok betydelige i en anstrengt
økonomi. En antatt årskostnad på en slik stilling vil være på i underkant 600 000,- (inkl sos.kostn. – dersom
man legger til grunn en høyskolekomp). For inneværende år vil dette håndteres budsjettmessig for enheten
uten vanskeligheter. I tillegg henger dette noe sammen med tilskudd for 3 familiegjenforente som for 2015
utgjør kr 550 000,- og som ikke lå i opprinnelig budsjett. Halvårseffekten for en slik stilling er om lag 300 000,For de to påfølgende år vil dette måtte budsjetteres på ordinær måte.
Det orienteres også om at stillingen p.t. er utlyst med forbehold om politisk godkjenning. Dette er gjort av
praktiske hensyn. Det er lagt til grunn en bredt sammensatt oppgaveportefølje – noe som har medført behov
for krav om høyskolebakgrunn. Utlysningsteksten er drøftet.
Rådmannens forslag til innstilling:
1
2
Flyktningetjensten styrkes med 100 % stilling som programrådgiver/flyktningemedarbeider fom 1. juli
2015.
Stillingen utlyses som en 3-årig engasjementsstilling.
Behandling/vedtak i Snåsa formannskap den 17.06.2015 sak 130/15
Behandling:
Ragnheid Ona- Hauffen ba om å få vurdert sin habilitet som flyktningekonsulent og fratrådte møte.
Anders D. Mona tiltrådte møte som varamedlem.
Ordfører Vigdis H. Belbo fremmet følgende forslag til vedtak Ragnheid Ona- Hauffen sin habilitet.
Ragnheid Ona- Hauffen erklæres inhabil i medhold av forvaltningslovens § 6 2. ledd.
Votering habilitet.
Ordfører Vigdis H. Belbo sitt habiltetsforslag ble enstemmig vedtatt.
Rolf Bratland fremmet følgende endringsforslag til pkt. 1.
1
Flyktningetjensten styrkes med 80 % stilling som programrådgiver / flyktningemedarbeider fom 1. juli
2015.
Votering.
Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag til innstilling pkt. 1 og Rolf Bratland sitt
endringsforslag ble Rolf Bratland sitt endringsforslag vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme som
innstilling for kommunestyre.
Pkt. 2 i rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt som innstilling for kommunestyre.
Side 6 av 99
Sak 43/15
Snåsa formannskaps innstilling:
1
2
Flyktningetjensten styrkes med 80 % stilling som programrådgiver / flyktningemedarbeider fom 1. juli
2015.
Stillingen utlyses som en 3-årig engasjementsstilling.
Resultatet av formannskapets behandling framlegges med dette til behandling i kommunestyre.
Side 7 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
030
15/4742-1
Roger Nilsen Sæthre
10.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa administrasjonsutvalg
19.06.2015
1/15
Snåsa formannskap
19.06.2015
149/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
44/15
___________________________________________________________________________________
ADMINISTRATIV ORGANISERING AV SNÅSA KOMMUNE. UTREDNING
TO-/ TRENIVÅMODELL
1. Notat med konklusjon – om framtidig utviklingsarbeid i Snåsa kommune
2. Agenda Kaupang «Erfaringer med flat struktur» 2010
3. Oppsummering «SWOT-analyser» lederforum 26/5-15
Sak f-skap; (194/12) Oppstart av prosess for utredning av utviklingsenhet i Snåsa kommune
Sak f-skap; (35/15) Eventuell utredning mot ny administrativ organisering av Snåsa kommune
Delegasjonsreglementet pkt 4.1.1
Saksopplysninger:
Det formelle utgangspunktet for denne saken finnes i vedtak (35/15) fra formannskapet av 17/2-15 der
det ble fattet følgende enstemmige vedtak:
1. Det igangsettes et utredningsarbeid med sikte på en mer hensiktsmessig
organisasjonsmodell for Snåsa kommunes administrasjon. Målet med den nye
modellen må være forbedring på kvalitet, ledelse og struktur.
2. Rådmannen bes om å legge fram en sak med forslag til ny modell og tilhørende
framdriftsplan til formannskapet til primo juni 2015.
Behovet for en gjennomgang er imidlertid bredt – og også forankret i kommunestyret og hos
administrasjonen ut fra et ønske om forbedring, og det faktum at dagens organisering er 12 år gammel.
Noe som i seg selv tilsier at det er på tide med en gjennomgang med tanke på at kommunens oppgaver
og driftsforutsetninger endrer seg raskt.
Det er også et viktig poeng at man nå etter 12 år begynner å få et relativt godt erfaringsgrunnlag for å
kunne si noe om hva som er hensiktsmessig.
Forutsetninger
Det helt tydelige og overordnede politiske styringssignalet i denne saken er at den administrative
organiseringen skal være hensiktsmessig og at den skal sikre god styring av kommunen. I sak 35/15
gir rådmannen en foreløpig vurdering av status – og formannskapet følger opp med å be om en
utredning på en modell som skal være mer hensiktsmessig, og vektlegge kvalitet, ledelse og struktur.
Side 8 av 99
Sak 44/15
ADMINISTRATIV ORGANISERING AV SNÅSA KOMMUNE. UTREDNING TO-/ TRENIVÅMODELL
Hvordan dette skal konkretiseres kan være gjenstand for noe skjønn, men rådmannen legger til grunn at
det er nødvendig med en analyse og vurdering både av to-nivå / tre-nivåorganisering, og på antall og
sammensetning av enheter i organisasjonen. Noen av disse vurderingene er allerede gjort, men det er
hensiktsmessig å samle dette i én framstilling nå, og se organiseringen under ett. En annen viktig
forutsetning som rådmannen finner å måtte ta betydelig hensyn til i dagens situasjon – er de
økonomiske rammebetingelsene. Slik som kommuneøkonomien lar seg beskrive for øyeblikket og i
oversiktlig framtid, er det ikke ønskelig å beregne vesentlige merkostnader ved en eventuell
omorganisering.
Selv om man nok vil anta at en eventuell oppskalering av en kommuneorganisasjon fra en tonivåmodell til en trenivåmodell også vil innebære en oppskalering av ressursbruk og antall
medarbeidere, så mener rådmannen det er viktig at man tenker ressurser og begrensning i
dagens økonomiske situasjon.
Utgangspunktet vil på dette grunnlaget altså måtte være at den nye organisasjonsløsningen
kan iverksettes om lag innenfor de rammene administrasjonen drives i dag. Noen
stillingsmessige og ressursmessige justeringer vil måtte gjennomføre pga av at
enkeltpersoner vil kunne få endrede ansvars- og oppgaveporteføljer, men totalt sett legger
rådmannen til grunn at eventuelle endringer vil måtte gjøres uten vesentlig økninger av
stillingene brukt i adm. og ledelse.
Rådmannen vil komme tilbake til dette under overskriften ressurser.
Kommunal organisering
Helt generelt kan man si at det har vært en viss grad av frihet hos kommunene på hvordan man
organiserer seg selv administrativt. Tendensen har fra begynnelsen av 1990 tallet og fram til rundt
2010 vært entydig på en flatere struktur i betydningen at man har gått fra en trenivå-modell til en tonivåmodell.
Dette har sammenheng med flere forhold, men det er blant annet motivert av sterke krefter i
organisasjonsutviklingstenkningen knyttet til det såkalt «New public management» -konseptet der det
sentrale er kunde-/brukerfokus, resultatrettet ledelse med flat struktur og med utstrakt delegering fra
rådmannen.
Dessuten ble kommuneloven endret i 1992 slik at kommunene fikk enda friere rammer for
organisering av egen virksomhet. I følge KS’ rapport om «erfaringer med flat struktur» (Agenda
Kaupang) som kom i 2010, skjøt denne utviklingen virkelig fart rundt år 2000, og i 2009/2010
beskrives en flatstrukturert organisasjonsmodell den helt dominerende organisasjonsmodellen for
norske kommuner.
Dette hadde altså nærmest blitt den standardiserte organiseringen i norske kommuner og
organisasjonsforskere blir i overnevnte rapport sitert på at dette rundt 2010, var i ferd med å bli den en
standard organiseringsform i de fleste kommuner. Undersøkelser i overnevnte rapport viser at i 2010
hadde to av tre kommuner delegert alle driftsfullmaktene direkte til rektor, altså utenom en skolesjef,
og var altså representanter for en to-nivåmodell.
Side 9 av 99
Sak 44/15
Hovedbegrunnelsen var at dette skulle gi en tydeligere rolle – og ansvarsfordeling, et ønske om
innsparinger og bedre ressursfordeling samt økt fokus på brukerorientering og brukermedvirkning
(Hovik og Stigen 2007). Fra rundt 2010 har det imidlertid skjedd en endring igjen og flere og flere
kommuner går tilbake til organisasjonsformer som i en eller annen form innebærer at rådmannen bli
avlastet med overordnet ansvar for fag eller sektorer i kommunal drift. Dette gjelder både små og store
kommuner – og ofte med egne løsninger i de forskjellige kommunene.
Enkelte kommuner har også valgt en organisering som er en blanding av to – og
trenivåmodellorganisering (Agenda Kaupang 2010), for deler av kommuneorganisasjonen.
Agenda Kaupang konkluderer også i sin rapport med at de legger til grunn at det er mer
effektivt å ansette sektorledere enn rådgivere/stabsfolk i de samme tjenestene (s.51). Dette
fordi effekten av administrativt ansatte er størst når personene har egne fullmakter. Dette
gjelder også for arbeid med sektorplanlegging, kvalitetsutvikling og saksbehandling for
politikerne.
I denne rapporten pekes det på markerte eksempler fra kommuner som har relativt mange
kommunalsjefer, effektiv styring og samtidig en svært lav andel administrative ansatte
Det er lite empiri på at det er markerte og utvetydige sammenhenger mellom kvalitet på
tjenestene og organisering av kommunene. En studie av Sissel Hovik og Inger Marie Stigen
fra 2007 («Kommunal omorganisering og nye styringstiltak til ingen nytte?»), konkluderer
nettopp med dette. Studien finner imidlertid signifikant bedring på økonomistyring i
kommuner med to-nivåmodeller
Man kan altså ikke trekke noen entydige konklusjoner på hva som gir best effekt eller er å foretrekke
som kommunal organisasjonsform, men konstatere at forskjellige kommuner løser dette forskjellig, og
at det i de senere år har blitt en tydelig tendens i retning av at kommunenorge organiserer seg i en flat
struktur/ to-nivåmodell.
Snåsa kommune – flat struktur med 12 enhetsledere
Snåsa kommune er altså for tiden organisert som hoveddelen av kommunene i Norge, med en flat
struktur, utstrakt delegering og 12 enhetsledere (Plan og økonomi, Teknisk, Skole, Barnehage, Kultur,
Landbruk, Samisk enhet, Samisk språk og kultur, Organisasjon og personal, Sykeheim,
Familiesentralen og Hjemmebaserte tjenester) som alle rapporterer i linje til rådmannen.
Status p.t. er som beskrevet at 12 enhetsledere rapporterer direkte til rådmannen. I tillegg rapporterer
næringssjefen direkte til rådmannen, samt Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen.
Som stab/støtte har rådmannen en ass.rådmann, to fagrådgivere (Oppvekst – 100 % - og Helse – 35 %)
samt en politisk sekretær til disposisjon og en IKT-medarbeider. Formelt og i prinsippet rapporterer
også disse rollene direkte til rådmannen.
NAV og kirken kommer i tillegg. De har riktignok ikke samme fulle tilknytning til den kommunale
organisasjonen, men de forholder seg også aktivt til administrasjonslederen gjennom rapportering,
deltakelse i jevnlige ledermøter og annen, mer tilfeldig, kontakt knyttet til enkeltsaker.
Snåsa kommune – litt historikk
Side 10 av 99
Sak 44/15
Snåsa kommunes administrasjon og driftsapparat er i dag altså organisert som de fleste av norske
kommuner. Dette ble gjort etter grundige og brede prosesser helt på begynnelsen av 2000-tallet. Det
ble gjennomført løpende evaluering av den nye organisasjons-modellen i løpet av etterfølgende år i
form av saker til kommunestyret.
Det ble også levert en utredning kalt «Fremtidskommunen» som i hovedkonklusjonen foreslo å gå i
retning av en flatere struktur – og enklere ledelsesmodeller med kun to nivå i kommunal organisering.
Det ble også på dette tidspunktet gjort utredningsarbeid i Indre Namdal som trakk i samme retning
(bl.a. OTIN – Offentlige Tjenester i Indre Namdal) og på nasjonalt nivå var det på dette tidspunktet en
markert kraft mot enklere og kortere tjenesteveger i offentlig forvaltning.
Det har med andre ord ikke vært gjort større endringer i organisasjonsstrukturen siden begynnelsen på
2000 tallet. Antall enheter og sammensetning er også stor sett lik den som var i begynnelsen på 2000tallet med justeringer for antall enheter og noe innen enheter. Den ble noe justert i oppfølgingen av
vedtaket om at Snåsa ble forvaltningskommune for sørsamisk språk og kultur, i samband med
nedlegging av Breide oppvekstsenter og Vinje skole og opprettingen av Snåsa skole som 1-10-skole.
Tjenestetilbudet har imidlertid endret seg til dels betydelig uten at det foreløpig er tatt vesentlig hensyn
til i den rent administrative organiseringen. Nye oppgaver er lagt til løpende, og det er organisert frem
ressurser i form av endrede prioriteringer av oppgaver for enkeltansatte, dels supplert med
prosjektfinansiering. Stadig mer bruk av IK-teknologi har også endret arbeidsmåten på stadig flere
områder, og en kan stille spørsmål ved om dette først og fremst har gitt avkastning for innbyggerne, for
«staten» (som for eksempel rapportmottaker) eller kommunens ressursbruk. Svaret her er trolig
sammensatt.
Spørsmålet om organisering og endring av organisasjonsmodell og struktur på enheter har imidlertid
vært diskutert flere ganger i de siste årene – både administrativt og politisk. Det var blant annet
betydningsfull sak oppe til politisk behandling i oktober 2012 (194/12). Her ble det fattet vedtak om
oppstart av en utredning av en egen utviklingsenhet i Snåsa kommune. Bakgrunnen var noe
sammensatt, men det var et initiativ knyttet til ønske om samordning, fokus på utviklingsarbeid og en
felles innsats mot å gjøre Snåsa kommune til en mer attraktiv kommune for befolkning og næringsliv.
Som en følge av denne saken ble det igangsatt og levert en (noe begrenset) utredningsrapport på dette
av SINTEF Arnt-Ivar Kverndal i 2013. Arbeidet ble en periode noe vanskelig å videreføre i samband
med kommunestyrets vedtak om samlokalisering av Landbruk og Snåsa kunnskapshage AS. Nå er nok
forutsetningene for disse vurderingene og arbeidsinnsatsen noe annerledes enn for to år siden, men
konklusjonen og vurderingene som ble gjort er fortsatt av vesentlig interesse.
Kort oppsummert kan man si at det har skjedd svært mye med kommunal organisering siden det
kommunale selvstyret ble innført med formannskapslovene i 1837- og fram til i dag. Poenget er at
organiseringen hele tiden har måttet møte nye oppgaver, krav til ledelse og omstilling. Det vil derfor
være korrekt å si at dette er et dynamisk felt som krever jevnlig vurdering og revisjon. For Snåsa
kommune har det de siste årene kommet nye tjenester og enheter – og vi har hatt noe avgang. I tillegg
har vi endret samarbeidsretning og er inne i nye prosesser når det gjelder tjenester som kan løses med
interkommunalt samarbeid. Det kan her trekkes frem at måten vi kan løse slike samarbeidsoppgaver på
i noen grad kan skje ved bruk av ny teknologi.
Status
Side 11 av 99
Sak 44/15
For å kunne gi et begrunnet svar på kommunestyrets spørsmål om hva som er hensiktsmessig
organisasjonsmodell, vil det være tjenlig med en enkel gjennomgang av enhetenes utfordring og status
slik de framstår for tiden.
Plan og økonomi:
Dette er en enhet som har gjennomgått store forandringer i de siste årene. Fra å være en relativt stor
enhet med kommunekassen som et vesentlig element har sistnevnte avdeling kun en økonomisjef med
endrede oppgaver. Overordnet plan-ansvar har gjennom en tid blitt håndtert av ass.rådmann. Men
større overordnet planressurs er pt et savn i organisasjonen. Dette fordi planarbeid – som er og bør
være en vesentlig del av en kommunes virksomhet – ofte blir nedprioritert i en travel hverdag med
akutte driftsoppgaver. Snåsa kommune har pr i dag en betydelig del utdaterte planer og et akkumulert
behov for gjennomgang, revisjon og oppdatering av planverk. Dette er også beskrevet i vedtatt
planstrategi fra 2014.
Ellers må det tas med i vurderingen at denne enheten allerede er besluttet omorganisert ved at den skal
inngå i en ny enhet sammen med personal og organisasjon.
Den formelle gjennomføringen av sammensmeltingen mellom enhetene «plan og økonomi» og
«personal og organisasjon» har vært noe utsatt i påvente av denne aktuelle saken. Rådmannen legger
imidlertid til grunn at dersom det vedtas en ny administrativ organisering nå, så er det selvsagt at dette
grepet tas i samme runde. Dersom det ikke blir vedtatt ny organisering, vil allikevel disse to enhetene
uansett bli gjort til én enhet.
Personal og organisasjon
Denne enheten er som sagt allerede besluttet omorganisert med plan og økonomi. P.t mangler
imidlertid en del formell prosess og drøfting. Viser ellers til de overlegninger som ble gjort ovenfor.
Teknisk:
Dette er en enhet som leverer tjenester som er utsatt for stor oppmerksomhet av omdømmeavgjørende
interesse hos innbyggerne og andre. Rådmannen ser at en styrking av denne enheten er nødvendig for å
ivareta økte krav og forventninger framover. Utfordringer på økonomi- og driftssiden understreker
også behovet for en styrking av styringsstrukturer for enheten.
Stor belastning på enheten og fornyet krav om økt kvalitetsfokus kan medføre at omorganisering vil
kunne ha positive følger for Teknisk – f.eks. ved at den strategiske ressursen blir styrket.
Teknisk har flere ganger tidligere vært gjenstand for drøfting og debatt med sikte på endring av
organisasjonsform. I 2013 ble det som tidligere nevnt utført en begrenset utredning der man ønsket å
se på organiseringen av Snåsa kommunes innsats på det kommunale utviklingsarbeidet.
Innledningen til dette var sammensatt – og med et vesentlig innslag av initiativ fra næringssiden i
kommunen. Men hovedtanken var at man ønsket å styrke både tjenester og utviklingskraft i en
samorganisert og samlokalisert enhet bestående av næringskontor, enhet for kultur og teknisk enhet
(hele eller deler).
Selv om en del av forutsetningene til dette arbeidet nå er endret – er fortsatt mulighetene for å ta ut
synergier stort på dette området – og dette bør etter rådmannen vurdering, fortsatt legges til grunn.
Dette forutsetter imidlertid – som det også har kommet innspill på – at tjenestene kan samlokaliseres.
Side 12 av 99
Sak 44/15
Når det gjelder Teknisk enhet må det nevnes at det også har foregått et parallelt løp med en utredning
av samarbeid om tekniske tjenester i Inntrøndelagskommunene. Denne saken er ferdig utredet og
behandlet i samarbeidets administrative styringsgruppe, men foreløpig stilt i bero for
realitetsbehandling. Denne behandlingen vil selvsagt kunne ha en betydning for hvordan vi organiserer
våre tekniske tjenester, men det er ingenting som i dag tyder på en rask avklaring på dette området.
Samlet sett mener rådmannen at det vil kunne være en mulighet for en gevinstrealisering med å
omorganisere teknisk enhet inn i en samlet utviklingsenhet med en leder.
Skole/SFO:
Dette er en enhet som har gjennomgått svært store endringer i de siste årene og der kvalitetskrav og
utvikling stadig endrer seg.
Tilbakemeldingene både fra enhetsleder og rådgiver oppvekst er at organiseringen slik den er i dag
ikke er optimal. Enhetsleder uttaler at skolen trenger markert overordnet kommuneledelse på
oppvekstområdet – og rådgiver oppvekst framholder at en rådgiver i stab ikke har den formelle
administrative rollen som kan være nødvendig i enkelte situasjoner.
Dette er altså et av feltene der det blir markert at rådmannsrollen i Snåsa kommune er overbelastet i tonivåmodellen. Prinsippet om at alle enhetsledere rapporterer direkte til rådmannen – kan tidvis
medføre at rådmannen får vesentlige tidsmessige problemer med å følge opp. Dette har nok til en viss
grad blitt tydelig på oppvekstområdet.
For selv om det er bestykket med en rådgiver – er det pr. definisjon kun er stabsstilling og vil følgelig
ikke alltid ha nødvendig myndighet til å løse utfordringer eller følge opp ledelse i tilstrekkelig grad.
Barnehage
I Snåsa kommune har vi i utgangpunktet en enhetsleder for barnehagene ved at Styrer ved Vinjebakken
har en delt ressurs som benyttes til å utføre oppgaver som enhetsleder. I tillegg har vi Suaja – den
samiske barnehagen – som er en kommunal barnehage som er organisert under Samisk enhet. Det har
vært drøftet om denne rent organisatorisk (fagadministrativt) kunne ha vært knyttet opp mot Snåsa
barnehage, men en har foreløpig valgt å beholde dagens løsning.
Enhetsleder gir tilbakemelding på at det tidvis kan være noe knapphet på tid for å få gjort alle
utviklingsoppgaver, men etter rådmannens skjønn later det til drift, utvikling og kvalitetsarbeid
fungerer hensiktsmessig i et samspill mellom enhetsleder og rådgiver.
Enhetsleder barnehage rapporterer i dag direkte til rådmannen – men har støtte fra en rådgiver.
Rådmannen vurderer at det ville gitt barnehagen mer strategisk støtte – og mer tilgjengelighet til
overordnet ledelse - dersom enheten ble organisert under en kommunalsjef/fagsjef.
Samisk enhet
Denne enheten er viktig av flere grunner – og er med på å danne en del av den viktige Snåsa-identiteten.
Enheten har skole og barnehage, samt internat som hovedinnhold. Enheten har sammen med Enhet for
samisk språk og kultur, regional og nasjonal betydning i markedsføringen av Snåsa som «hovedstad» for
sørsamiske institusjoner.
Side 13 av 99
Sak 44/15
Enhet for sørsamisk språk og kultur
Inneholder Gïelem Nastedh i tillegg til kurs – og aktivitetsledelse. En meget viktig del av kommunens
innsats som forvaltningskommune, og også en vesentlig samspillpartner for øvrige kommunale enheter
for å synliggjøre og levendegjøre samisk språk og kultur.
Familiesentalen
Etter rådmannens skjønn har denne enheten vært markert underdimensjonert på ledelsessiden. Dette
gjelder sannsynligvis både i forhold til stilling og organisering. For tiden er enhetslederrollen utført i en
35 % stilling. Kommunestyret vedtok imidlertid i sitt budsjettvedtak høsten 2014 å styrke administrativ
ressurs. Dette er foreløpig stilt i bero i påvente av avklaring av denne saken.
Dette er en enhet med bred sammensetning i fagmiljø, store pågående utviklingsprosjekt og med en
svært sammensatt oppgaveportefølje.
Sykeheimen og Hjemmetjenesten
Både for sykeheimen og hjemmetjenesten er det – etter behandling i partssammensatt utvalg – allerede
planlagt betydelig omstrukturering både på fysiske plassering og organisering.
Arbeidet med å utvikle et nytt organisasjonskart for den sammenslåtte enheten er nå ferdig – og
implementeringen er i gang. Etter at man har fått klarhet i ressursene på mannskapssiden er det også
besluttet at man skal gå i gang med å rekruttere ny leder for den nye enheten. Det er på det rene at
utviklingen dette fagfeltet – og oppfølgingen av politiske vedtak - blir en viktig og prioritert oppgave
framover. Rådmannen anser at denne enheten også ville kunne ha klare fordeler av en fagsjef/
kommunalsjef fordi det ville gi tilgang på overordnet ledelse mer regelmessig og planlagt enn i dag.
Landbruk
Etter rådmannens vurdering har Snåsa kommune i dag en landbruksforvaltning med funksjonell ledelse
og tilpasset saksbehandlerkompetanse.
I utredningsarbeidet som er gjort i inntrøndelagssamarbeidet om mulige nye samarbeidsløsninger, har
administrativ styringsgruppe (ASG) lagt ved en note som inneholder en beskrivelse av en felles
oppfatning i ASG om at Snåsa kommune vil kunne påta seg å huse en eventuell felles
landbruksforvaltning for samarbeidskommunene.
Dette arbeidet er også satt noe i bero – og rådmannens begrunnede oppfatning er at dette ikke vil finne
en endelig løsning før det har gått en tid. Flere ansatte har ellers gitt uttrykk for at det kan være
vanskelig å starte nye, store samarbeidsprosjekt på dette tidspunktet før man har fått flere avklaringer
på hvor de enkelte kommunene står mht kommunereformen, og før en vet hva en kan oppnå med
interkommunalt samarbeid.
Kultur
I tidsrommet før 2003 var kultur organisert i en etat med næring. Kultur har etter hvert blitt en enhet
med sammensatte og krevende oppgaver. Rådmannen har i denne sammenhengen som nevnt på nytt
tatt fram vurderinger som ble gjort i 2013 som handler om mulighetene for en sammenslåing av
enhetene kultur, teknisk, landbruk og næringskontoret.
Selv om det nok for noen kan oppleves som en nedskalering av innsatsen på kulturområdet – mener
rådmannen at den nye enheten samlet sett – med en integrert kulturdel – vil kunne styrke
Side 14 av 99
Sak 44/15
utviklingssatsningen samtidig som hver enkelts fag blir godt forvaltet – og hovedintensjonene til
omorganiseringen blir ivaretatt.
Rådmannen mener derfor at kultur kan og bør kunne inngå i en ny utviklingsenhet, og at det samlet sett
kan gi en bedre løsning enn i dag.
Annen tjenesteproduksjon / andre stillinger:
I tillegg til de beskrevne enhetene, finnes det flere tjenester uten formelle enhetsledere, men som har
ansvarlige som rapporterer til rådmannen.
Flyktningtjenesten er en relativt ny tjeneste som fortsatt er under oppbygging. For tiden er det
flyktningkonsulenten som har ansvaret for driften av området med støtte fra stab. For denne tjenesten
er det et reelt behov for å finne en formell og mer hensiktsmessig organisering. Dette gjelder særlig i
forhold til ledelse.
Dette er et svært krevende fagfelt med driftsoppgaver som tar svært mye tid. Flyktningkonsulenten
uttaler at det ikke er tid til mye strategisk utvikling – og fram til nå er lederoppgaver løst ad.hoc og
med bistand fra forskjellige hold.
Flyktningetjenesten er i tydelig vekst. Dette er forventet og i pakt med politiske vedtak, men vi har
ennå ikke rukket å etablere en robust og hensiktsmessig tjeneste for å kunne ivareta de eksisterende,
løpende behov.
Rådmannen legger til grunn – etter vurdering og innkomne innspill – at dette området er så vidt stort,
og så vidt kompetanse- og utviklingskrevende at det bør vurderes å opprette en ny enhet. I denne
sammenhengen er det naturlig å nevne at voksenopplæringen også er vekst dels i sammenheng med
utviklingen av flyktningetjenesten. Organiseringen av voksenopplæringen er under vurdering blant
annet med tanke på lokalisering, men en har ikke tilstrekkelig grunnlag for varige beslutninger før
saken er utredet tilstrekkelig også på kostnadssida.
Dette er for tiden en egen tjeneste med tre ansatte som har vokst betydelig det siste året. Tjenesten
ledes for tiden av rådgiver oppvekst etter egen avtale. Men det er utredet behov for ressurs og formell
tilknytning for denne tjenesten – og behovet for ledelse og strategisk utvikling er også her merkbart.
Rådmannen mener – med utgangspunkt i den gitte beskrivelse – at det er riktig å opprette en ny samlet
enhet bestående av både flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Det vil sikre enhetlig ledelse og
organisatorisk tilknytning på en måte som vil kunne bedre driftsforutsetningene for tjenestene.
Næringsområdet ivaretas i Snåsa kommune med egen næringssjef. Rådmannen anser at oppgaver og
forvaltning på dette feltet er velfungerende i den eksisterende organisasjonsformen der næringssjefen
rapporterer direkte til rådmannen. Dette utelukker imidlertid ikke at næring kunne vært organisert inn i
en delt enhet med mer samlede lederressurser. Som tidligere nevnt vil en opprettelse av en ny
utviklingsenhet også styrke næringsområdet, ved at man setter fokus på felles innsats, strategiutvikling,
ressursinnsats med felles ledelse og styring.
Politisk sekretær er også en stabsfunksjon uten tilhørighet i definert enhet, det samme gjelder IKTmedarbeideren. Disse er plassert i stab – direkte underlagt rådmannen. Det er funksjonelt, men
sannsynligvis formelt svakt hvis man tenker på lederoppfølging. En vurdering av eventuell plassering i
en enhet for denne rollen kan være riktig. Rådmannen mener at disse formelt bør legges til en enhet –
Side 15 av 99
Sak 44/15
og det bør være den allerede vedtatte sentraladministrative enheten bestående av «plan og økonomi» og
«personal og organisasjon».
Funksjonen ass. rådmann er utviklet gjennom tid i Snåsa kommune ut fra behov og forutsetninger som
har vært gjeldene opp igjennom årene. Nå er rollen en stedfortrederfunksjon der rådmannen fordeler
oppgaver etter nærmere vurdering – samt at det er tillagt en del særlige ansvarspunkter til rollen som
innkjøp, overordnet plan, beredskap, utredningsarbeid og utviklingsprosjekt mv. Etter rådmannens
vurdering er også denne rollen moden for en revurdering i pakt med behovet for en eventuell ny
administrativ organisering.
Vurdering:
Flere kommuner har gjennomført utredninger og lagt fram saker på sin egen organisering de senere
årene. Levanger kommune behandlet en sak på dette i slutten av 2013 (sak 59/13), og rådmannen la i
den saken inn en enkel oversikt over fordeler og ulemper ved de forskjellige organisasjonsformene.
,
Fra rådmannen i Levangers saksframlegg (59/13)
Økonomi og rammer
Infrastukturelle endringer: Ansvar – og funksjoner mv
Hva vil behovet være for infrastrukturelle endringer på fag- og økonomisystem som er i bruk? I
hovedsak ingen. De fleste systemer vi bruker er lett konfigurerbare system som vi selv kan sette opp
og endre i pakt med vårt behov.
Det er imidlertid ett unntak; økonomisystemet. Her er vi som kjent i et operativt samarbeid med
Innherred regnskap og lønn, og bruker de systemer og prosesser som er i bruk der. Dette gjelder også
kontoplan og budsjett- og regnskapsoppsett. Dette er fortiden bygd opp med utgangspunkt i dagens
organisasjonsmodell i Snåsa. I korte trekk betyr dette at budsjett og regnskapsføring er knyttet til
såkalte «ansvar» som igjen (stort sett) tilsvarer det vi betrakter som en driftsenhet i vår organisasjon.
Denne strukturen vil måtte endres dersom man velger en ny modell som innebærer endrede interne
Side 16 av 99
Sak 44/15
rutiner på økonomioppfølging – noe som er en naturlig følge av en eventuell endring fra to-nivåmodell
til en trenivåmodell. Uten at dette skal tillegges vesentlig vekt kan det bemerkes at slike «tilpassinger»
erfaringsmessig krever tid og ressurser både fra arkivtjenesten og berørte enheter.
Presentasjon av trenivåmodell
Figur: Forslag til trenivåmodell for Snåsa kommune
Hva som vil kunne være en hensiktsmessig og «riktig» organisering i en forsterket administrasjon – og
med sikte på å ivareta de hensynene som er beskrevet – er naturligvis en stor utfordring å finne et
presist svar på.
Det rådmannen har gjort i denne saken er at det gjennom interne drøftinger og vurderinger er utarbeidet
en skisse med det mål for øye å ivareta de krav og forutsetninger som er satt. Deretter er skissen utsatt
for en SWOT-analyse fra et utvidet lederforum (med tillitsvalgte og hovedverneombud).
Deretter ble enhetslederne (med innspill fra sine enheter) invitert til å komme med alle typer innspill –
både av praktisk og teoretisk art i en egen skriftlig runde.Etter denne behandlingen sitter rådmannen
igjen med et bearbeidet forslag som gjengis ovenfor. Forslaget kjennetegnes først og fremst ved at det
har et nytt nivå med to nye ledere. I skissen heter disse fagsjefer, men rådmannen mener at det er mer
riktig å kalle disse rollene kommunalsjefer. Dette mest fordi begrepet Fagsjef ikke er spesielt presist –
og det antyder en stor grad av ensartethet i porteføljen, noe som ikke er helt gjennomførbart.
Dette nivået vil altså ligge i linjen og ha rådmannens overordnede fullmakter på drift og økonomi –
helt i pakt med det man tidligere benevnte som «etatssjefer». Kommunalsjefene har delt portefølje i en
sektor og fagmessig fordeling i henhold til underliggende enheter.
I nivået for enheter finner man i det nye forslaget 10 enheter – noe som er en reduksjon fra dagens
antall på 12. Det er både færre enheter – og nye.
Helt til venstre i figuren finner vi den første nye enheten – Voksenopplæring og flyktningetjenesten.
Det er foreslått opprettet en ny enhet på dette området fordi det er et tjenesteområde med stor, økende
og markert aktivitet med stor betydning for Snåsa kommune. I andre kommuner er det forsøkt å legge
denne tjenesten under grunnskole med svært varierende resultat. Det er heller ikke noe ønske hverken
fra flyktningetjenesten, voksenopplæring eller grunnskole i Snåsa. Når man likevel må en
koordinerende og operativ leder – vil dannelsen av en ny enhet la seg forsvare. En av de helt markerte
behovene som er meldt inn i denne sammenhengen er behovet for en løpende tilstedeværende ledelse
med tilstrekkelige ressurser.
Det er ingen vesentlige endringer for enhetene Snåsa skole, Snåsa barnehage, Samisk enhet, Enhet for
sørsamisk språk og kultur og NAV.
Side 17 av 99
Sak 44/15
Videre ser vi av figuren at rådmannen fortsatt har én enhet – riktignok mot 12 tidligere, men denne
enheten er en ny konstruksjon og en vesentlig enhet.
Her er det benyttet vurderinger og tanker som allerede er gjort i Snåsa kommune og som innbefatter at
enhetene teknisk, Kultur, landbruk samt næringskontor samorganiseres (og samlokaliseres). I tillegg,
som det vil framgå av kapitlet under, så er denne enheten styrket med en planressurs i 50 stilling.
Dette er og har vært et vesentlig behov i lang tid i Snåsa kommune.
I og med at man nå endrer ledelsesstrukturen på denne enheten er det i vurderingen lagt til grunn
endringer i ledelsesressursene. Ellers inngår næringsansvarlige i denne enheten med om lag samme
ansvarsområde, men med i en stammere organisasjon.
Rådmannen vil altså fortsatt få noe operativt lederansvar, men i denne modellen må rådmannen kun
forholde seg til kommunalsjefene og én enhetsleder i organisasjonskartets linje.
På høyre side i figuren er den andre kommunalsjefen beskrevet med noe mindre portefølje i rollen.
Dette har bidratt til at rådmannen også har vurdert at den kan utføres – i hvert fall innledningsvis –
med noe redusert stilling. Denne har den nyorganiserte PLO-enheten under seg. Dette er en enhet som
allerede er i en prosess med omorganisering,og der nødvendige vedtak og føringer allerede er lagt.
Familiesentralen er også en viktig enhet her – men uten de markerte endringene i en ny modell.
Ressurser
Hensynet til økonomi er som nevnt tidligere alltid viktig i kommunal drift og utvikling. Det er
imidlertid ingen tvil om at dette hensynet er spesielt viktig slik man kjenner de økonomiske
forutsetningene for Snåsa kommune i dag og framover.
Det lar seg imidlertid vanskelig gjøre å oppskalere driftsorganisasjonen med et nytt nivå, hensynta
behov for å frigjøre mer tid til strategisk arbeid for rådmannen, besørge at helt nødvendige
driftsoppgaver får dedikert ressurs og sikre nødvendig kvalitet og ledelse, uten en viss økning. En skal
også være oppmerksom på at de ressurser som rådmannen normalt støtter seg på i slike prosesser – ass.
rådmann og personalsjef – selv berøres i sterk grad av forslagene. Dette kan medføre behov for
frigjøring eller innhenting av andre ressurser for gjennomføring av prosessene. Dette er så langt ikke
vurdert grundig nok.
Det er foretatt en tentativ utredning/vurdering som kan indikere de nødvendige stillingsressursene som
vil kunne være nødvendig for å bemanne administrasjonen i de forskjellige modellene. I denne
vurderingen er det laget et konkret oppsett med begrunnede anslag og med en gjennomgang av det som
rådmannen vurderer som en minimumsbemanning av ledelsesressurs knyttet til eksisterende og
eventuell ny organisasjonsmodell, samt overordnet støttefunksjoner – herunder planressurs. I og med at
denne vurderingen berører enkeltstillinger, og foreløpig ikke er drøftet eller forankret i organisasjonen,
velger rådmannen å kun angi hovedkonklusjonen.
Hovedkonklusjonen fra denne oversikten – som bygger på konkrete vurderinger av arbeidsoppgaver –
er at en trenivåmodell bygd opp i henhold til rådmannens forslag vil kunne gjennomføres med en
tilførsel av 80 % stilling (i forhold til dagens organisering). Dette innebærer vesentlige endringer i flere
av enhetenes ledelsesressurser, opprettelse av nye og endringer i eksisterende oppgaveporteføljer for
enkeltmedarbeidere. Det videre lagt opp til å dedikere 50 % stilling til overordnet planarbeid i denne
skissen.
Side 18 av 99
Sak 44/15
Uten at vi har kommet langt i detaljeringen, er det allerede nå grunnlag for å kunne si at enkelte vil
kunne få så vidt store endringer i sin arbeidsavtale at det vil medføre behov for å lage nye avtaler
(endringsoppsigelser), men rådmannen legger til grunn at det ikke skal være nødvendig med regulære
oppsigelser all den tid den eventuelle endringen medfører noe oppskalering på stilling. Det er
imidlertid nødvendig å ta et forbehold om hvor enkelt dette lar seg gjennomføre, og hvor krevende
slike prosesser blir. Det er vanskelig å gi eksakte tall på hva en eventuell endring vil koste. Dette fordi
at det som sagt sannsynligvis må utarbeides nye arbeidsavtaler med tilhørende vilkår for enkelte
stillinger.
Dersom man legger til grunn moderate anslag på eventuelle endringer, vil ombyggingen av
organisasjonsmodellen kunne gjennomføres med en økning av på årlig lønnskostnad på kr 600 000,(innbefatter 80 % stilling med sosiale kostnader; 520 000,- + 80 000,- kr i transaksjonskostnader).
Dette forutsetter at vi kan løse nødvendige samlokaliseringer og kontorløsninger uten at det utløser
ytterligere kostnader. Noe som legges til grunn som mulig etter vurdering av eksisterende lokaler.
Videre er det meldt inn behov for å endre og justere oppsett og ansvar i økonomisystem. Dette er
infrastruktur som vi som kjent har hos Inn-Trøndelag regnskap og lønn. De har etter henvendelse fra
oss antydet en mindre kostnad, etter vurdering anslått til kr 50 000,-.Ellers er også et ressursbehov
kommentert under kapitlet delegasjonsreglement.
Framdriftsplan
Hvordan en eventuelt en slik omstilling skal foregå tidsmessig er selvsagt avhengig av hvor stram regi
man legger opp til. Rådmannen mener i utgangspunktet at dersom man velger å gå for en slik løsning,
må man avsette tilstrekkelig med tid – og særlig med hensyn til informasjon og forankring. Åpenhet,
god kommunikasjon og inkludering er avgjørende.
Tillitsvalgte får i denne sammenhengen også vesentlige oppgaver og en slik eventuell
organisasjonsendring utløser en vid drøftingsplikt. På bakgrunn av dette er det laget en omtrentlig
framdriftsplan for implementering av en eventuell organisasjonsendring. Denne er kun et enkelt
estimat – det er jo blant annet pt uklart om i hvor stor grad man må benytte seg av endringsgrep som
kan medføre tvisteløsninger mv, slike forhold vil kunne forlenge en prosess.
Pkt
1
2
3
Tiltak
Måneder
Bearbeide, forberede og detaljere plan
Overordnet drøfting og informasjon
Iverksette endringer – nye arb.avtaler/event. endringsoppsigelser mv
En slik enkel oversikt viser altså at de nødvendige endringene vil kunne ta omtrent seks måneder.
Hovedårsaken er selvsagt at en slik eventuell endring innbefatter forandring og/eller oppsigelse av
eksisterende arbeidsavtaler – og følgelig inntrer strenge formalkrav til saksbehandling.
Ellers er det vel verdt å merke seg at prosessen med en eventuell organisasjonsendring slik den er
beskrevet her, neppe vil kreve mer enn ett overordnet politisk vedtak. Deretter vil det være opp til
rådmannen å gjennomføre endringen, men det er to meget relevante forhold som vil måtte håndteres i
denne sammenhengen; politisk organisering og nytt delegasjonsreglement.
Politisk organisering
Side 19 av 99
Sak 44/15
Utgangspunktet for denne utredningen var en tydelig politisk bestilling om å se på hva som kan være
den mest hensiktsmessige administrative organiseringen av Snåsa kommune – og det vil rådmannen
basere sin konklusjon på.
Det er imidlertid viktig å nevne at dersom man velger å gå for en administrativ 3-nivåmodell for
kommuneorganisasjonen, så kan effekten av denne styrkes dersom man også ser på organiseringen av
politikken. I dag er formannskapet hovedorganet for nær sagt alle funksjoner som tidligere var fordelt
til utvalg. Rådmannen ønsker i denne sammenhengen bare å peke på at dette kan være et relevant
spørsmål, men det har ikke noen avgjørende betydning for et eventuelt vedtak om endring av den
administrative organiseringen. En vil også gjøre oppmerksom på at økning i antall politiske utvalg
medfører en tydelig økning i administrasjon knyttet til saksforberedelse, møtegjennomføring m.v.
avhengig av hvilke delegerte fullmakter organene har. En kan også tilføye at dersom formannskapet
fortsatt – slik vi praktisert det sist vi hadde utvalg – selv skal innstille utvalgssakene til
kommunestyret, vil det lett bli administrativt dobbeltarbeid med sakene. En bør derfor vurdere direkte
innstillingsrett dersom en velger å gå tilbake til utvalgsmodellen.
Delegasjonsreglement
Oversikten over hvordan Snåsa kommune skal arbeide med sin forvaltning og saksbehandling finnes i
stor grad i kommunens delegasjonsreglement – og dersom man gjør endringer i den administrative
organiseringen må man selvsagt også sørge for at nødvendige rammedokumenter oppdateres.
Rådmannen ønsker bare i denne sammenhengen å peke på at dette gjelder i særlig grad
delegasjonsreglementet. Også fordi at det vil kreve en god del ressurser. Det vil klart kunne håndteres
i eksisterende organisasjon – men er anslått til å medføre noen ukers sentraladministrativt dedikert
innsats.
Endring i endringstid
Det er enkelt å begrunne en påstand om at kommunal forvaltning og kommuneorganisasjonen for tiden
er i sterk endring. Vi kjenner til små og store interkommunale samarbeidsprosjekt som i den siste tid –
enten nettopp er gjennomført, avventer gjennomføring eller ønskes utredet.
I forberedelsen av denne saken har det også vært flere som har stilt spørsmål om dette er riktig tid for å
gi seg i kast med en så vidt radikal og arbeidskrevende endring sett i forhold til den relativt
betydningsfulle prosessen med kommunereform som pågår med full styrke – og som kan ha få
avklaring på våren 2016. Om Snåsa kommune velger å inngå i en større kommune, eller om vi velger å
stå alene vil være vesentlig for prosessene. Om vi velger å stå alene vil det etter rådmannens vurdering
uansett tvinge seg frem et betydelig arbeid knyttet til interkommunalt samarbeid som lett får
konsekvenser for både bemanning og organisering. Dersom andre kommuner i Inn-Trøndelag slår seg
sammen og vi blir stående utenom, øker trolig dette behovet. Kommuneplanens samfunnsdel er ellers
tydelig på at interkommunalt samarbeid om oppgaveløsning er en sentral strategi for Snåsa kommune.
Dette er etter rådmannens vurdering et viktig tankekors. Dersom det blir fattet vedtak om at Snåsa
kommune skal slå seg sammen med andre kommuner våren 2016, må en naturlig legge til grunn at det
praktiske arbeidet med dette – og forberedelser - vil starte relativt raskt etter vedtaket, og at det vil
være omfattende, berøre alle og kreve store ressurser. I et slikt bilde vil trolig en betydelig del av det
arbeid vi har nedlagt med egen, forutgående organisasjonsendring kunne oppleves som spilt møye og
en ekstra belastning for berørte ansatte.
Side 20 av 99
Sak 44/15
Anslagsvis er det vurdert at denne eventuelle prosessen med å gå fra en to-nivåmodell til en
trenivåmodell vil ta 6 måneder. Prosessen kan forventes å ta noe lenger – dersom man for
tvisteløsninger som medfører forsinkelser mv. Men kanskje det mest avgjørende punktet i denne
sammenhengen er at fordi man må påregne noen grep som medfører typer av ufrivillighet i løsningene,
så vil dette medføre uro – og denne uroen kan vedvare lenger og være mer utfordrende for
organisasjonen enn de konkrete forandringene for enkeltpersonene som kommer som en følge av en
eventuell endring i administrativ organisering.
Det er noe usikkerhet omkring de praktiske implikasjonene ved en eventuell kommunesammenslåing,
men det man kan si med sikkerhet er at inndelingsloven har bestemmelser om opprettelse av
fellesnemnd ved kommunesammenslåinger. En fellesnemd tar de politiske beslutningene i prosessen
for ny kommune. I tillegg har kommuneloven og Hovedavtalen bestemmelser om partssammensatte
utvalg og medbestemmelse fra tillitsvalgte. I dette eventuelle samspillet med å bygge en ny kommune
vil det sannsynligvis raskt oppstå markerte behov for å begynne arbeidet med omorganisering og
forberedelser mot den nye kommunen. I gjennomgangen av «andre stillinger» det også relevant å
kommentere et behov som det ikke er funnet grunnlag for å etterkomme nå, men som likevel er viktig.
I de senere år har vi sett i sterkere og sterkere grad behovet for en helhetlig og gjennomgående fokus på
informasjon og omdømmearbeid. Hva og hvordan vi skal kommunisere om drift, planlegging og
forvaltning er store og etter hvert betydningsfulle oppgaver som krever mer og mer innsats. Dette
gjelder også oppfølging av hjemmeside og nødvendige sosiale medier der det er markert forventning
om at Snåsa kommune deltar. Slik vi er bestykket nå, foregår dette arbeidet nærmest noe på «dugnad»
og tilhører ikke noen spesifikk stilling, med unntak av en mindre ressurs på hjemmeside. Rådmannen
ser imidlertid at dette området burde vært betydelig styrket framover, og godt ut over det rådmannen
har funnet det mulig å foreslå ressurser til så langt.
Det er altså et betydelig hensyn å ta i denne saken at man i løpet av våren 2016 (april-mai) vil kunne
stå ovenfor en situasjon der det blir fattet vedtak om at Snåsa kommune skal slås sammen med andre
kommuner – og følgelig bygge ned egen organisasjon og bygge seg inn i en ny med de ressursbehov
som da oppstår.
På denne bakgrunn finner rådmannen det hensiktsmessig å foreslå en innstilling i to alternativer
Alt a)
1) Saken om administrativ organisering av Snåsa kommune utsettes til endelig avklaring av
spørsmålet om hva som blir utfallet av kommunereformen.
2) Rådmannen bes om å framlegge saken på nytt straks etter det er fattet endelig vedtak i
kommunestyret om kommunereformen, senest juni 2016.
3) Rådmannen bes om å foreta nødvendige grep for å styrke administrasjonen fram til dette
tidspunktet.
Alt b)
1) Rådmannen bes om å gjennomføre administrativ omorganisering i form av etablering av en
trenivåmodell med rådmann og to kommunalsjefer i sentraladministrativ ledelse.
Side 21 av 99
Sak 44/15
2) Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med en nærmere angitt plan for gjennomføring
av de videre omorganiseringsprosessene etter nærmere drøftinger mellom ny adm ledelse og
formannskapet.
3) Nødvendige ressurser innarbeides i budsjettet i samband med budsjettrevisjon 2. tertial, og i
budsjett 2016/økonomiplan 2016 - 2019.
Begrunnelse:
Alternativ 1 er en utsettelse i påvente av avklaringer av kommunereformen i den hensikt å unngå gjentatte og
krevende organisasjonsprosesser, men som åpner for ordinære endringsprosesser innenfor budsjettrammene.
Alternativ 2 vil gi bedre tid til å styre prosessene enn en prosess der en går direkte inn i mange samtidige
prosesser, og muligheter for den nye ledelsen til å være med på utformingen av en ny organisasjon.
På bakgrunn av denne gjennomgangen mener rådmannen å kunne konkludere med at den administrative
organiseringen av Snåsa kommune uansett bør revideres – og den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på
er å innføre en trenivåmodell med to kommunalsjefer (foretrekkes framfor fagsjefer) i det nye nivået. Dette vil
styrke overordnet ledelse og følgelig drift hovedsakelig på tre måter. For det første vil det frigjøre mye tid for
rådmannen, som i dag bruker svært mye av arbeidstiden på operativ oppfølging av enheter/enhetsledere. Denne
frigjorte tiden er en helt nødvendig ressurs for å kunne ivareta strategiske oppgaver generelt – og
utviklingsoppgaver spesielt.
For det andre vil det kunne sikre mer faglighet i oppfølgingen av enhetslederne ved at kommunalsjefene vil ha
ansvar for sektorer og fag som til en viss grad er sammenfallende – og følgelig vil kunne ha/opparbeide
hensiktsmessig faglighet i lederskapet.
Dernest vil en slik løsning sikre at rådmannen kan stille med dedikert overordnet ledelse i møte med politikerne
og dermed kunne besørge tettere oppfølging av politikken.
Innspillene om at en trenivåmodell vil kunne svekke økonomistyringen er absolutt relevante, og må etter
rådmannens vurdering gis motvekt i tett oppfølging, gode systemer og mer detaljerte rutiner. Rådmannen
konkluderer altså med at en slik endring er riktig, men når det gjelder tidspunktet for gjennomføring, er det
forhold som peker på behovet for å utsette dette til nødvendige, relativt snarlige, overordnede avklaringer er
gjort mhp kommunereformen. Det vil også gi en mulighet for politikerne (det nye kommunestyret) til å vurdere
politisk organisering – samt gi rådmannen tid til detaljering av forberedelser og oppdatering av f. eks
delegasjonsreglementet. Dersom det blir fattet vedtak om at Snåsa kommune skal bestå som egen kommune,
bør saken straks fremmes på nytt på grunnlag av denne utredningen.
Gjennomgangen har uansett avdekket behov for at det bør foretas hensiktsmessige grep for å sikre sterkere
ledelsestilknytning for flyktningetjenesten – samt at det bør ligge til rette for rask iverksettelse av
samorganisering av enhetene personal og organisasjon og plan og økonomi. Dette ligger implisitt i begge
alternativene. .
Behandling/vedtak i Snåsa administrasjonsutvalg den 19.06.2015 sak 1/15
Behandling:
Omforent forslag.
Saken tas til orientering.
Votering.
Omforent forslag ble enstemmig vedtatt.
Snåsa administrasjonsutvalgs innstilling:
Saken tas til orientering.
Side 22 av 99
Sak 44/15
Behandling:
Omforent endrings- og tilleggsforslag til alt. B.
Alternativ B velges med følgende endringer og tillegg.
2) De 2 kommunalsjefstillingene og enhetsleder på ny utviklingsenhet lyses ut. Utviklingsenheten
er tenkt å inneholde følgende områder; Teknisk, landbruk og andre næringer, kultur og
sørsamisk språk og kultur.
formannskapet.
5) Kommunestyret anbefaler at det etter kommunevalget høsten 2015 blir opprettet tre politiske
utvalg, og videre forberedelser for omorganisering tar utgangspunkt i det.
Votering.
Omforent endrings- og tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som innstilling for kommunestyre.
Alternativ B velges med følgende endringer og tillegg.
2) De 2 kommunalsjefstillingene og enhetsleder på ny utviklingsenhet lyses ut. Utviklingsenheten
er tenkt å inneholde følgende områder; T eknisk, landbruk og andre næringer, kultur og
sørsamisk språk og kultur.
formannskapet.
5) Kommunestyret anbefaler at det etter kommunevalget høsten 2015 blir opprettet tre politiske
utvalg, og videre forberedelser for omorganisering tar utgangspunkt i det.
Begrunnelse:
Alternativ 1 er en utsettelse i påvente av avklaringer av kommunereformen i den hensikt å unngå gjentatte og
krevende organisasjonsprosesser, men som åpner for ordinære endringsprosesser innenfor budsjettrammene.
Alternativ 2 vil gi bedre tid til å styre prosessene enn en prosess der en går direkte inn i mange samtidige
prosesser, og muligheter for den nye ledelsen til å være med på utformingen av en ny organisasjon.
Side 23 av 99
Sak 44/15
På bakgrunn av denne gjennomgangen mener rådmannen å kunne konkludere med at den administrative
organiseringen av Snåsa kommune uansett bør revideres – og den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på
er å innføre en trenivåmodell med to kommunalsjefer (foretrekkes framfor fagsjefer) i det nye nivået. Dette vil
styrke overordnet ledelse og følgelig drift hovedsakelig på tre måter. For det første vil det frigjøre mye tid for
rådmannen, som i dag bruker svært mye av arbeidstiden på operativ oppfølging av enheter/enhetsledere. Denne
frigjorte tiden er en helt nødvendig ressurs for å kunne ivareta strategiske oppgaver generelt – og
utviklingsoppgaver spesielt.
For det andre vil det kunne sikre mer faglighet i oppfølgingen av enhetslederne ved at kommunalsjefene vil ha
ansvar for sektorer og fag som til en viss grad er sammenfallende – og følgelig vil kunne ha/opparbeide
hensiktsmessig faglighet i lederskapet.
Dernest vil en slik løsning sikre at rådmannen kan stille med dedikert overordnet ledelse i møte med politikerne
og dermed kunne besørge tettere oppfølging av politikken.
Innspillene om at en trenivåmodell vil kunne svekke økonomistyringen er absolutt relevante, og må etter
rådmannens vurdering gis motvekt i tett oppfølging, gode systemer og mer detaljerte rutiner. Rådmannen
konkluderer altså med at en slik endring er riktig, men når det gjelder tidspunktet for gjennomføring, er det
forhold som peker på behovet for å utsette dette til nødvendige, relativt snarlige, overordnede avklaringer er
gjort mhp kommunereformen. Det vil også gi en mulighet for politikerne (det nye kommunestyret) til å vurdere
politisk organisering – samt gi rådmannen tid til detaljering av forberedelser og oppdatering av f. eks
delegasjonsreglementet. Dersom det blir fattet vedtak om at Snåsa kommune skal bestå som egen kommune,
bør saken straks fremmes på nytt på grunnlag av denne utredningen.
Gjennomgangen har uansett avdekket behov for at det bør foretas hensiktsmessige grep for å sikre sterkere
ledelsestilknytning for flyktningetjenesten – samt at det bør ligge til rette for rask iverksettelse av
samorganisering av enhetene personal og organisasjon og plan og økonomi. Dette ligger implisitt i begge
alternativene. .
Side 24 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
15/4914-1
Saksbehandler: Truls Eggen
Dato:
16.06.2015
Snåsa kommune
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
19.06.2015
148/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
45/15
___________________________________________________________________________________
Referater fra 18 møter
Samlet saksfremstilling sak FOR 195/14
Delegasjonsreglementets kap 4.1.7, jfr. vedtak sak FOR 230/13
Saksopplysninger:
Formannskapet nedsatte i desember 2013 et partssammensatt utvalg for gjennomgang av kommunale
driftsoppgaver. Utvalget har bestått av ordf. Vigdis Hjulstad Belbo (leder), formannskapsmedlem Tone
Våg (nestleder), rådmann Truls Eggen og representanter for tillitsvalgtes organisasjoner (varierende ut fra
hvilke enheter som har vært i fokus). I tillegg har enhetsleder møtt enten alene eller i følge med flere fra
egen enhet, samt ass. rådmann.
Partssammensatt utvalg har hatt som mandat å gjennomgå kommunens samlede driftsopplegg med sikte på
å redusere omfanget tilsvarende en årlig, samlet budsjettreduksjon regnet senest fra budsjettåret 2015.
Utvalget oppsummerte sine foreløpige konklusjoner i sak til formannskapet 3. desember 2014 på bakgrunn
av 13 møter med til sammen 7 enheter. Etter dette er det gjennomført ytterligere 5 møter med 4 enheter og
et oppsummeringsmøte. Kommunestyret har også i mellomtiden bestilt gjennomgang med forslag til ny
sentraladministrativ organisering som skal behandles i juni 2015. Dette berører i særlig grad de to
sentraladministrative enhetene Personal og organisasjon og Plan og økonomi. De enheter som ikke er
gjennomgått av utvalget er Enhet for sørsamisk språk og kultur samt Samisk enhet. Begge har sin drift
basert på ekstern finansiering, og skal gå i null.
Utgangspunktet for utvalget var at vi hadde behov for å bedre balansen i driftsbudsjettet med 6,5 mill årlig.
Etter rådmannens syn er dette ikke oppnåelig uten at det kuttes i tjenester på en slik måte at det får
lønnsvirkning. Dette vil si at vi må ta ned bemanningen, men på en slik måte at de lovpålagte tjenestene
svekkes minst mulig. Det har vært krevende å oppsummere alle møtene og forslagene, og ekstra krevende
er det å gjengi eller omtal kuttforslag som medfører reduksjoner i stillinger. For noen av forslagene er det
slik at det ikke er til å unngå at kutt kan knyttes mot identifiserbare ansatte selv om det er funksjonene som
omtales. Det er nødvendig å presisere følgende: Det har ikke vært tid nok til å forberede de som kan tenkes
å bli berørt på at det er fremmet forslag om kutt i funksjoner. Alle kutt som medfører stillingsendringer
må behandles etter hovedavtalens bestemmelser. Det vil derfor kunne ta tid fra vedtak om evt.
endringer til effektuering med budsjettvirkning.
Side 25 av 99
Sak 45/15
I samband med den foreløpige rapporten til formannskapet i 2014 ble det også oppsummert og
fremmet en del forslag til tiltak som også ble inntatt som forslag i budsjettarbeidet og således i
prinsippet behandlet av kommunestyret. Noen av disse ble iverksatt, andre lagt bort. Rådmannen gjør
særskilt oppmerksom på at en oppfatter oppdraget slik at alle fremkomne forslag fra partssammensatt
utvalg skal fremmes samlet, uavhengig av om de tidligere er lagt frem og avvist eller ikke. Dette er
også understreket overfor utvalget.
I premissene for sak FOR 230/13 står blant annet at det generelt er viktig at utvalget får tilstrekkelig tid til
å gjennomføre analysene for at organisasjonen skal få tid på seg til å forberede nødvendige endringer.
Framdriftsbehovet begrunnes spesielt ut fra behovet for å avklare organiseringen av pleie- og
omsorgssektoren samt - senere - sentraladministrative funksjoner (inkl resultatenhetsstruktur).
Utvalget har vært partssammensatt, men dette betyr ikke at de forslag som er fremmet og drøftet er
forankret av partene på en slik måte at organisasjonene har stilt seg bak forslag om stillingsreduksjoner.
Fra organisasjonene er det gjort klart at de vil forholde seg til hovedavtalens bestemmelser, og at de – når
saker bringes frem i henhold til Hovedavtalens bestemmelser – vil innta sin naturlige rolle uavhengig av
om de har deltatt i møter eller ikke. Hovedeffekten av organisasjonenes deltakelse er derfor at dette har gitt
ansattes organer muligheten til å få tidligst mulig informasjon og medvirkningsmulighet slik for øvrig
avtaleverket forplikter arbeidsgiver på. Slik sett har utvalgets arbeid gitt et godt faglig og formelt
utgangspunkt for det videre arbeid også med saker som innebærer stillingsreduksjoner.
Vurdering:
1) Snåsa sjukeheim og Hjemmetjenestene er blitt behandlet parallelt i fellesmøter. Tiltakene som er
drøftet er stort sett delt i tre: a) Reduksjon i antall sjukeheimsplasser, b) Økt innsats i
heimetjenestene og c) samorganisering av pleie- og omsorgstjenestene.
Utvalget drøftet 250214 de muligheter i en vridning av tjenestetilbudet fra institusjonspleie
(sjukeheimsplasser) til hjemmebaserte tjenester. Dette var også tema på møte 300414. Dette
forutsetter en enda tettere kobling mellom den daglige ledelsen av enhetene enn frem til nå, og i
praksis etablering av en ny, sammenslått enhet i samsvar med konklusjonene i Plan for pleie- og
omsorgstjenestene fram mot 2020 (vedtatt i 2010). Som føring for byggekomitéens videre
planlegging av fase 3 i utbyggingen av sjukeheimen er det gitt følgende mandat (jfr. også vedtak i
sak KOM 71/14): Snåsa kommune skal etter ombygging av sykeheimen skal tilby innbyggerne 30
sykeheimsplasser tiltenkt korttids-, langtids- og avlastningsopphold. Målet er videre at enheten etter
behovsvurdering skal assistere innbyggerne slik at flest mulig skal få anledning til å bo lengst mulig
i egen bolig. I tilknytning til utbyggingen tilrettelegges det også for inntil 8 omsorgsboliger
tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg i bygningen. Parallelt med utbygging/ombygging skal
kommunens totale tilgang på omsorgsboliger (inkludert Kløvertunet, Hovtun og Hovteigen)
vurderes samlet, og at grunnlaget for salg av «overskytende» boliger etter utbygging skal avklares i
egen sak.
I følge KOSTRA-tall basert på kommunens eget regnskap drives både sjukeheimen og
heimetjenestene effektivt «Kostnaden per bruker i hjemmetjenesten ligger nesten 30 prosent under
normalen i kommunegruppa. Kommunen tildeler få timer bistand i hjemmet. Måler vi kostnaden per
leverte time, er kommunen omtrent middels. Regnestykket er usikkert; de tidligere årene har
timekostnaden vært lav. Snåsa driver sykehjemsplassene billig; kostnaden per plass er 25 prosent
Side 26 av 99
Sak 45/15
under normalen og har ligget omtrent på dette nivået i mange år.» (Kommunebarometeret 2014,
s.52)
Når det gjelder tjenestetilbudet, viser sammenligningene at «Litt over halvparten av innbyggerne
over 80 år får tjenester, andelen falt også i fjor – men er fortsatt noe over middels. Andelen som har
stort pleiebehov (alle aldersgrupper) er stabil og middels. Det ser ikke ut til at det er vanskeligere
for gamle å få bistand i Snåsa enn andre steder. Omfanget av hjemmesykepleie er middels, det ble
litt færre timer i fjor. Det er også middels omfang av praktisk bistand i hjemmet, om enn også der
noe mindre i fjor. Andelen over 80 år som bor på sykehjem er veldig høy (min understrekning).
Hvor lenge et opphold på korttidsplass varer, har vi ikke tall for. Alle utskrivningsklare pasienter
kommer tilbake til kommunen uten å måtte vente.» (Kommunebarometeret 2014)
I Kommunebarometeret 2015 påpekes at: «»Mange av de over 80 som får bistand, bor på sykehjem.
Målt mot hvor mange som faktisk bor på sykehjem, har kommunen avsatt få plasser til demente.»
Analysen stemmer godt med administrasjonens vurderinger, og sier blant annet at vi har kompetanse
på effektiv drift av tjenestene samtidig som vi er i stand til å gi kvalitativt gode tjenester minst på
høyde med andre kommuner. Regnskapet for 2014 viser et netto forbruk på kr 22,6 mill på enheten.
Dette utgjør en netto driftskostnad på kr 595.000 pr plass. I tillegg kommer kr 50.000 pr rom i
bygningsdrift, hvorav en kan innregne ca 50% som mulig innsparing pr rom ved reduksjon av
antall. Inntektssida består i overveiende grad av vederlag for opphold fastplass, som utgjør 4,6
millioner kroner, for øvrig en reduksjon på 600.000 kr fra året før grunnet lavere belegg i perioder.
a) En ren sjablon-beregning hvor en for sikkerhets skyld antar at både inntekter og utgifter
reduseres i forhold til pasienttall, gir en netto kostnadsreduksjon inkl 50% av driftskostnader
bygg på samlet ca 4,3 millioner kroner årlig fra det øyeblikk tiltaket er gjennomført. Det
avgjørende spørsmålet er her fra når dette lar seg gjennomføre, jfr. framdrift utbygginger og
effektuering av reduksjoner i stillinger
En alternativ tilnærming med gjennomgang av konkrete arter i sjukeheimens regnskap viste også
ca 4 millioner kr i effekt ekskl fdv-kostnader. Det kan imidlertid være en mulighet for at vi kan
ta i bruk eksisterende rom i første etasje til korttids- og avlastningsopphold så snart de nye
sjukeheimsplassene er ferdigbefart og godkjent og pasientene er flyttet over. I
oppsummeringsmøte 260914, ble det fra utvalgets politiske representanter bedt om at
administrasjonen igangsatte omorganiseringen snarest, og at en herunder vurderte muligheter for
alternativ bruk av ledige arealer i Familiesentralens kontorer til felles ledelse. Dette er fulgt opp.
b) Styrking av heimebasert omsorg. Dersom en skal redusere antallet sjukeheimsplasser, må
Heimetjenestene settes i stand til å ta flere oppgaver. Det vil si at de åtte pasientene som
framtidig ikke vil få (fast) plass i sjukeheimen må få nødvendig helsehjelp på annet vis. Det
normale, økonomiske bytteforholdet mellom institusjons- og heimebasert omsorg er 3:1. Det vil
si at dersom en pasient klarer seg med pleie og tilsyn i heimen (egen eller leid, tilrettelagt
omsorgsbolig), kan nødvendig helsehjelp driftes til ca 1/3 av kostnadene i forhold til
sjukeheimsplass. Rent sjablonmessig vil dette si at vi må tilføre hjemmetjenestene 1,4 millioner
for å balansere opp behovet for alternativ pleie. Utfordringen ligger her i rekkefølgen i tiltakene
slik at vi først må styrke hjemmetjenestene og mulighetene til å bo i egen bolig, for deretter å
redusere antall rom. Alternativet er at vi legger opp en strengere praksis for tildeling av tjenester
Side 27 av 99
Sak 45/15
– særlig sykeheimsplasser -, noe som også forutsetter en styrking av hjemmebaserte tjenester.
Det er også verdt å merke seg at boligkartlegging og målrettet bruk av velferdsteknologi kan lette
trykket på tjenester. Jeg viser her til diskusjonene omkring «Snåsamodellen» som ble tema i
utvalgsmøte 120215 (velferdsteknologi - hverdagsrehabilitering - folkehelse og friskliv tilrettelegging av bolig). Her er vi i gang, men vi har kommet for kort til å kunne lage en konkret
prognose på virkninger. At det har effekter i form av forebygging av behov for offentlig
pleieinnsats er imidlertid utvilsomt.
c) Samorganisering av ledelsesfunksjoner: Dagens samlede ledelsesressurs består i henhold til
årsmelding for 2014 av 4,2 årsverk inkl merkantil ressurs. I følge ny modell, vil ressursen bli
redusert med 0,2 årsverk, eller nærmere bestemt ca kr 130.000, som er mindre enn opprinnelig
prognosert helårsvirkning.
d) Det er så langt ikke tatt hensyn til mulig innsparing i drift av lokaler i sokkelen i Kløvertunet.
Driftskostnadene i dag beløper seg til ca 230.000 kr. Her har vi en leierett og –plikt i henhold til
gjeldende avtale. Vi kan imidlertid fremleie arealene, og vil – uten endringer i avtaler – teoretisk
kunne gå i null etter sammenslåing. Dette vil slå inn først når vi har gjennomført utbyggingen og
sammenslåingen av personale, og vil slå inn i gjeldende økonomiplanperide såfremt utbyggingen
skjer i henhold til plan. Vi må imidlertid ta med at det også vil oppstå kostnader i nye lokaler. Vi
kan også ta opp spørsmålet om leieplikten med huseier, jfr. at heller ikke et slikt avtalevilkår bør
være evigvarende.
I utvalgsmøte 120215 med PLO-enhetene drøftet utvalget nærmere kommunestyrets mål med
sikte på å redusere antall sjukeheimsplasser til korttids-, langtids- og avlastningsopphold fra
dagens 38 til 30, og med full iverksetting fra og med innflytting i nye lokaler og nedtrapping av
antall rom i forkant av dette så langt det er forsvarlig. Utvalget brukte dessuten tid på å drøfte
utbyggingsplanene, og konklusjonene fra gjennomgangen er oversendt plan- og byggekomitéen
for videre oppfølging. Det ble ellers fastholdt at omorganiseringen av ledelsesfunksjonene skulle
videreføres og iverksettes så langt som mulig før dette med sikte på at enhetene skal ha én,
samlet ledelse fra så tidlig som mulig i 2015. Dette arbeidet er krevende, og har tatt lengre tid
enn forutsatt, men er i skrivende stund i sluttfasen. Hovedkonklusjonen er at innsparinger ved
disse enhetene avhenger av at tjenestetilbudet organiseres, og at en kan redusere bemanningen i
institusjon i tråd med reduksjon i antall rom som stilles til disposisjon. I utgangspunktet skal en
her kunne se for seg et potensial på 8 årsverk ved reduksjon fra 38 til 30 plasser, hvorav
anslagsvis 3 må gå til styrking av hjemmetjenestene. Netto effekt vil etter dette bli en
kostnadsreduksjon for enhetene samlet på ca 2,2 mill kr årlig i lønnskostnader etter at alle
endringer er gjennomført sammenlignet med dagens drift og samme pleiertetthet. Redusert
bygningsdrift kommer i tillegg, men er ikke beregnet. Merk igjen at resonnementet bygger på at
de åtte pasientene må få et annet tilbud.
Også denne tilnærmingen viser at en ikke bør legge inn større forventninger til driftsreduksjoner
i en samlet enhet enn det som allerede er målsatt i budsjett og økonomiplan. Det er derfor mest
hensiktsmessig å bruke allerede eksisterende tall i økonomiplan- og budsjettsammenheng.
Side 28 av 99
Sak 45/15
2) Kultur
Etter første gangs behandling av utvalgets konklusjoner er følgende tiltak iverksatt:
Ungdomsklubbene er samloklalisert på Alfarstad, og vi kan avvikle det aller meste av
driftskostnadene knyttet til Ungdommens hus (netto kr 55.310 i 2014 ekskl. bygningsdrift) Samlet
bevilgning til kulturtiltak ekskl. fdv-kostnader plasserer Snåsa kommune på en 162-plass i
Kommunebarometeret for 2014. Målt som netto utgift pr innbygger er det tiltak for barn og unge
som utmerker seg mest av de kategoriene Kommunebarometeret har tatt med. Her ligger Snåsa
kommune på 41.-plass i kommune-Norge. Tiltak for barn og unge er altså meget høyt prioritert selv
om en ikke har tatt med bygningskostnader.
Driftskostnadene for bygninger som brukes av Kultur var i følge regnskap -14:
@lfa Kr 270.000, bibliotek kr 241.000, Ungdommens hus kr 58.000 og Vonheim kr 57.000. Sum kr
626.000. Her er ikke midler til samfunnshus innregnet, og heller ikke kapitalkostnader andre
bygninger (låneopptak). Det er først og fremst lokalene som er benevnt med @lfa som er dyre å
drifte (kjeller + 2. etasje Alfarstad). Disse lokalene rommer imidlertid også kontor til kulturenheten
inkl musikkskolen. Samlet driftskostnad for Alfarstadbygget er 510.000, hvorav husleie utgjør
303.000 kr. i henhold til R14.
Utvalget tar til etterretning kommunestyrets mål om at «når forholdene tillater det skal Kulturskolen få
tilhold på Snåsa skole». Dette er under utredning nå.
Utvalget har pekt på følgende mulige tiltak:
a) Samlokalisering i Alfarstad, avvikling av Ungdommens hus: Bortfall av FDV-kostnader, kr
58.000 årlig. Bortfall av prosjekt kr 500.000 i investeringsbudsjettet. (Virkning på drift noe uklar
hensyntatt mulighetene for reduserte strømkostander, men kan anslås til 25.000 årlig. Dette er nå
under iverksetting.
c) Si opp avtalen med MOT. Innsparingseffekt 53.000 pr år (lisens) fra oppsigelsestidspunktet.
Mot-konseptet kan fortsatt være en del av kommunens holdningsskapende arbeid. I tillegg
kommer lønnskostnader (50 % stilling). Samlet netto kostnad 2014 var 345.000 kr
d) Endre samfinansieringsnøkkelen mellom Enhet for sørsamisk språk og kultur og Enhet for
kultur. Nåværende ordning (overf. kr 96.000 årlig til Kultur) kan omgjøres til en fastavtale der
sørsamisk enhet finansierer en 20 % av et årsverk i Enhet for kultur. Netto økonomisk effekt for
Kultur: Kr 50.000. Medfinansieringen kan utvides til å gjelde flere enheter med utgangspunkt i
konkrete planer kompetanseheving og synliggjøring av sørsamisk språk og kultur. Dette
forutsetter full gjennomføring av avklaringsmøtene mellom enhetene i forkant av innsending av
budsjett for kommende og neste år. Her er det viktig at det avtales tiltak som kan få frem at Snåsa
kommune er en tospråklig og tokulturell kommune i alle ledd.
I siste møte med Kultur 080415 ble det lagt frem en liste over mulige kutt som så slik ut:
1.
Reduksjon av driftsstøtte til organisasjoner som har tiltak for voksne kr. 18 500.2.
Reduksjon i driftsstøtte til Snåsa IL – stadion
3.
Nedleggelse av Snåsa kino
kr.
kr.
Side 29 av 99
40 000.50 000.-
Sak 45/15
4.
Reduksjon i elevtall Snåsa kulturskole
kr.
20 000.-
5.
Reduksjon av husleie-utgifter (Gilstad )
kr.
25 000.-
Sum
kr. 153 500.- "
Rådmannens vurdering er at dette foreslås som kuttiltak til politisk vurdering. Konsekvensene av
reduksjon av støtte til idrettslaget er at de må ta en større del selv, og bortfall av kinotilbudet er en ren
politisk vurdering. Idrettslaget er kontaktet mhp. mulige konsekvenser av kutt. Dette inntas under
vurderinger.
Ellers ble kostnadene til ungdomsklubbene diskutert - lønnsmidler er totalt sett på kr 370 000,-, noe
som innebærer at en kan spare inn på kostnader ved å redusere på stillingsstørrelse. Drift av fritids- og
ungdomsklubb (@lfa) utgjør pt. 0,66 årsverk (hhv 0,16 + 0,5) I tillegg kommer MOT med 0,5 årsv..
Rådmannens vurdering er at det på bakgrunn av innspill i utvalget fremmes forslag om reduksjon av
aktivitet tilsvarende 50 % (=0,33 årsverk) av avsatt ressurs med sikte på å kunne opprettholde kjernen
av virksomheten, og samtidig utfordre frivilligheten på å gå inn med ressurser. I samme møte fremkom
også forslag om å redusere den administrative ressursbruken til Kulturenheten tilsvarende 30 %
stilling. Dette kan sees i sammenheng med ovennevnte forslag om å finansiere 20 % av stillingen
gjennom budsjettet til Enhet for sørsamisk språk og kultur. Samlet sett vil dette redusere de
administrative kostnadene i kulturbudsjettet med 30 %, noe som er et spørsmål om politisk prioritering
av kulturfeltet. Det som er viktig å avklare uansett størrelse på en reduksjon, er hvilke oppgaver som
da må prioriteres bort. Denne prioriteringsdiskusjonen er ikke startet.
Rådmannen gjør for ordens skyld også her oppmerksom på at alle kutt som medfører stillingsendringer
må behandles i henhold til hovedavtalen, og at det vil kunne ta tid fra vedtak om evt. endringer til
effektuering med budsjettvirkning. For øvrig er det rådmannens oppfatning at evt. endringer i adm
ressurs må avvente konklusjonene i sak vedr. omorganisering av administrative funksjoner, og at
prosessene tas samlet med organisasjoner og ansatte.
Kostratall 2014 viser følgende nettokostnader for kulturområdet i kr pr innbygger i noen kommuner i
NT: Inderøy 1896, Snåsa 2807, Namdalseid 2512, Verran 1711, Verdal 1901, Levanger 1696, Steinkjer
1652. En reduksjon til 2000 kr pr innb. Med forbehold om at kommunene rapporterer likt, vil de
samlede kuttforslagene som er diskutert i utvalget redusere kostraverdien for Snåsa til ca 2350 kr.
Fremdeles blir vi liggende høyt i forhold til de kommuner som inngår i sammenligningene her, men
prosentvis er kuttforslagene på kultur høyere enn for andre enheter.
Når det gjelder forslaget om kutt i tilskudd til Snåsa idrettslag, er dette tatt opp med og deres
synspunkter er innhentet. Idrettslaget beklager naturligvis at det fremmes slike forslag, og påpeker at
det vil gå på bekostning av arbeidet med å vedlikeholde anlegget.
Snåsa skole
Vedtatte innsparingsmål for skolen er kr 200 000 for budsjettåret 2015 og kr 400 000 for 2016.
Samlet 1,4 millioner kroner i økonomiplanperioden (jfr. budsjettvedtak).
Rektor fremla følgende mulige sparetiltak i møtet 200515 (noe endret etter første fremlegging):
Side 30 av 99
Sak 45/15
Tiltak
Kommentar
Årsvirkning
Blir gjort til en hvis grad allerede i dag.
Vanskelig å
bergene og har
liten effekt.
Blir gjort til en viss grad allerede i dag.
Flytte ressurser
til lavere trinn <
«spare» timer til
spes.ped.
lærertetthet senere
Vanskelig å
bergene og har
en liten effekt.
Ansattes forslag
Utnytte generell
styrke bedre.
Kan brukes i
andre klasser og
spare vikar.
SFO:
Åpne for
«timebarn».
Varsle når man
ikke har
undervisning <
brukes som vikar
Kan være bra, men kan også være til hinder for fast
bruk av SFO.
SFO-reglementet må endres for å få dette til. Nå er de
kun de med full plass som har kan bruke feriene.
Blir gjort til en hvis grad allerede i dag. De som ønsker Ingen ting å
denne e ordninger er også flink til å gi beskjed om dette. spare.
Gjerne ansatte i mindre stillinger som ønsker mer.
Rektorene < mer Kan ha en viss effekt. Spørsmålet er når den faste
vikaren/rektorressursen er brukt opp. Hva da?
vikartimer /
ansette fast vikar
Kan ha effekt hvis det ikke skal brukes mer vikar enn
tillagte ressurser. Hva når vikarbehovet er større enn
den faste vikaren og ressursene er brukt opp?
Ellers er rektorene som vikar den dyreste ordningen
man kan ha, derfor bør man unngå dette. I tillegg til
spørsmålet om behovet for ledelse er så lite at man kan
brukes som vikar.
God planlegging
av
ressursbruken
på vikar
5-10 000,-
Ingen virkning av betydning på budsjettet.
Side 31 av 99
Umulig å anslå
innsparing.
Sak 45/15
Assistenter
gjennomfører
fysisk aktivitet
5.-7. trinn
Effekten kostnadsberegnes til:
Ca 20 000,-
Ledelsens
forslag:
Større grupper
Klassestørrelser:
Lite å gjøre med. Den minste klassen er på 10 elever og
den største på 26. De fleste klassene ligger på et
elevtall mellom 15-18 elever.
Å slå sammen klasser, vil føre til større behov for
deling. Altså Ingenting å vinne eller å tape på et slikt
tiltak.
Lærertetthet /
generell styrke
Skoleporten (Utdanningsdirektoratet:
Elever pr. lærer
Snåsa skole Fylket Nasjonalt
2014-2015
9,9
11,3
12,3
2013-2014
9,3
11,2
12,3
Vi får flere elever pr. lærer. Denne utviklingen vil
fortsette. Det er viktig å ha med i resonnementer vedr.
lærertetthet i barnetrinnet at dette har sammenheng med
at Montessoriskolen tar unna mange elever. Dette gjør
at det nødvendigvis må bli høyere lærertetthet i
barnetrinet i den offentlige skolen enn uten slik
konkurranse om elevene. Med tillegg av 40 elever,
hadde lærertettheten som en grovtilnærming vært 11,9
høsten 2014, alle andre forutsetninger uendret.
Undervisningsstillinger på skolen:
2014-2015
24,4
2013-2014
22,1
Økning på 2,3 stillinger fra 2013- 2014 ves. grunnet
spesped (se nedenfor).
Tiltak for skoleåret 2015-/2016:
Side 32 av 99
Sak 45/15
Flere klasser som deler samme ressurs. F.eks. 1. og 2.
trinn deler samme lærer i timer igjennom uka. Avtales
for hver uke hva det skal arbeides med etter oppsatt
ukeplan. Hovedmål; Arbeide med de elevene som
trenger noe ekstra innenfor lesing, skriving og regning.
Dette gjelder hele barnetrinnet. Én person har ansvar
for 1.-4. trinn. En annen har ansvar for 5.-7. trinn. I
sum kan man minske lærertettheten og samtidig
opprettholde et faglig nivå.
Spes.ped.
ressurser
Vår 2015:
I dag har skolen 20 elever med spesialundervisning. 5
av disse kommer fra andre kommuner. Vi har altså
ganske nøyaktig 10 % spes.ped. undervisning (etter
elevtall). De 5 elevene har 33 % av timetallet innenfor
spes.ped. Sagt på en annen måte: 20 % av
(fosterheimsplasserte) spes.ped.elevene har 33% av
undervisningstimetallet. Det betyr at elever
hjemmehørende på Snåsa utgjør 7,5 % av det samlede
spes.ped.-undervisningen. Det er ikke et dårlig tall.
Høst 2015 og videre:
Spes.ped.nivået vi omtrent holde seg på samme nivå,
fordi man får inn elever i 1. og 8. trinn som har med seg
ressurser. Viser likevel en nedgang på 0,5 stillinger på
dette området
Naturlig avgang
Pr nå er det 4 stk. som faller inn under denne
kategorien.
60% stilling høsten 2015
60% stilling høsten 2016
275 000,-
220 000,220 000,660 000,-
1,2 stilling som ikke er avklart.
Det er heller ikke slik at disse stillingene ikke
automatisk kan trekkes inn. Høstens naturlige avgang
sees i sammenheng med 0,5 stilling mindre spes.ped.behov på u-trinnet og vil bli trukket inn.
En rektor
På sikt i 60-80% stilling.
I forhold til gammel organisering før man ble en
kommunal skole har man da spart en hel stilling. Det
Side 33 av 99
135 000,- 270 000,-
Sak 45/15
vil «aldri» bli slik at man kan ta vekk hele ass.rektor.
Arbeidsoppgavene er for mange til at dette er praktisk
mulig. Dermed må den frigjorte ass.rektoren enten
settes i undervisning med 40% lærer som kan fristilles
eller settes til andre kommunale oppgaver.
Dette spørsmålet må sees i sammenhengen med
«hvilken ledelse skal en skole med 170-190 elever ha»?
Slik rektor vurderer det nå, vil det være grunnlag for å
se på administrasjonsressursen
Vikarbudsjett /
Sykefravær
Budsjett for 2015 er på 250 000,-. Det er viktig å være
flink på dette området. Dermed er sparepotensialet
stort. Paradokset for regnskap 2014 er at vikarutgifter
kontra refusjoner viste et overskudd til skolen.
MOT
I løpet av de 3 siste årene har skolen endret både
holdninger, filosofi og arbeidsmåter i forhold til
trivselsarbeid og mobbing på skolen. Når 10. trinn i år
viser et resultat på 0 mobbing i klassen, viser dette
nettopp at skolen sammen med elevene har arbeidet
godt sammen på en måte vi ikke gjorde tidligere. Dette
skyldes også MOT-arbeid, men den viktigste faktoren
og grunnen til et slikt resultat, er kontaktlærerne de siste
3 årene i denne klassen. Rektor ser MOT som en del av
«skolens personale» og kommunens satsningsområde
innenfor miljøarbeid. Slik rektor ser det, er MOT
dermed også en del av skolens oppgaver.
100 000,-
Entreprenørskap Holdes innenfor budsjett og de mulighetene som finns
der. Det er laget en plan som skolen følger ut fra
kommunestyrets beslutninger. I den grad det er konflikt
mellom budsjett og kommunestyrevedtak, vil lovpålagte
oppgaver / undervisning være det som prioriteres.
Ny Giv
Avvikles som ekstra timer på skolen. De lærerne som
ønsker dette fortsetter å få videreutdanning på dette
området slik at ideene kan innføres og gjennomføres i
samlede klasser for enkelte elever og hel klasse.
Ny Giv kom som et resultat av manglende
gjennomføring av videregående skole. Det som kan
være en bekymring er om andelen snåsninger som ikke
gjennomfører videregående i de kommende år.
Side 34 av 99
200 000,-
Sak 45/15
Oppsummering 2015-2018
År
Hva
STILL%
.
ÅRSVIRKNING
2015
Ny Giv
200 000,-
2016
Ny Giv
200 000,-
2017
Naturlig avgang,
0,6
330 000,-
Undervisningsstillin
g
0,4
220 000,-
Ny Giv
Naturlig avgang
0,6
330 000,-
Mindre adm.
0,2
135 000,-
0,2
110 000,-
g /naturlig avgang
2018
SUM
200 000,-
Ny Giv
200 000,-
Mindre adm.
0,2
135 000,-
g naturlig avgang?
0,8
440 000,-
3
2 500 000,-
Det har vært en økning i lønnskostnader i sammenheng med spes.ped - og enkeltvedtak. Det er et mål
av spespedbruken skal ned/ flyttes til tidligere årstrinn, og at vi i den sammenheng også skal vurdere
PP-tjenesten hvor vi kjøper tjenester fra Grong kommune. Analysene er ikke ferdige, og det er usikkert
hva en kan oppnå i budsjettvirkning. Det er uansett vesentlig at dette vurderes nøye, og at vi sikrer oss
finansiering fra hjemkommuner i god tid når det gjelder fosterheimplasserte elever. Dette beløper seg
raskt til hundretusener dersom vi ikke får på plass vedtak i god tid, eller på forhånd sikrer oss mot at
hjemkommunen kan nekte å betale for nødvendige tiltak.
Side 35 av 99
Sak 45/15
Skolen prioriterer språklig fordypning, Med å tilby flere alternativ på hvert trinn, har skolen (hatt?)
bare 5-6 elever i hver gruppe i språklig fordypning mens det ikke har vært rom for styrking av
kjernefagene. I språklig fordypning har det vært gitt tilbud i to språkfag+ nord- og sør-samisk, engelsk
og norsk. Det vil si 600 % lærerdekning 2-3 timer i uka i disse fagene. Det burde være overkommelig
med 10-15 elever i gruppa. Et mulig realistisk potensial for dette tilbudet er en sammenslåing av tilbud
som på sikt kan redusere årsverksbehovet med ca 2/3, eller nærmere anslått 400.000 årlig. Dette må
imidlertid sees i sammenheng med de øvrige tiltakene slik at en ikke pådrar seg reduksjoner som gjør
det vanskelig å gjennomføre ordinær undervisning.
Det er viktig å se sammenhengen mellom lærertetthet i Snåsa skole (når det gjelder årstrinnene 0-7) og
det faktum at elevene er spredt på to barneskoler; Montessori og Snåsa skole. Dette påvirker
naturligvis lærertettheten og de virkemidler en har for å redusere denne.
Selvvalgte oppgaver bør revurderes som prioritert tiltak dersom en skal komme i land med et
forsvarlig budsjettopplegg under hensyn til ivaretaking av lovpålagte oppgaver. I tråd med innspill fra
siste utvalgsmøte vedr. Snåsa skole 200515, ble det også pekt på at en del av satsningene knyttet til
MOT, UE og Ny Giv bør kunne avvikles som særfinansierte tiltak og implementeres i den daglige drift
i skolen. Jeg kommenterer dette nærmere under.
UE: Etter at prosjektmedarbeider Gnest sluttet, har skolen gjennomført UE på egen kjøl (i samspill
med næringsssjef) med godt resultat og uten bruk av særskilt finansierte tilleggsressurser.
Ny Giv: Her settes det inn ekstraressurs på 10. trinn i vårhalvåret til en kostnad av 200.000 kr. Med
referanse til UE, og til rektors merknader i møte 200515, vil det trolig være fullt forsvarlig å
implementere arbeidet med Ny Giv – som skal videreføres – i den ordinære, daglige drift. Innsparing:
200.000 kr.
MOT: NB! Inngår ikke i skolens budsjett. Mot er nå eget godt innarbeidet som filosofi og del av
ungdomskulturen i Snåsa etter å ha vært MOT-kommune siden 010104. Opprinnelig ble det avsatt
35.000 til kontingent og 42.000 kr til informatører. Etter dette har oppgaven vokst i takt med økning i
kontingent, innlemming som Lokalsamfunn med MOT og økte ansatteressurser. I sum avsettes nå ca
kr 345.000 til MOT (R14). Etter skolens oppfatning er det forsvarlig å innlemme dette
holdningsskapende arbeidet i den daglige driften, slik en også vurderte det som mulig da saken i sin tid
ble forberedt til politisk behandling.
Etter rådmannens syn tas prosessen vedr. reduksjon av adm. ressurser ved Snåsa skole samlet i
kjølvannet av vedtak om endring av administrativ styringsmodell for kommunen.
3) Familiesentralen
Gjennomgangen av Familiesentralen avdekte ikke vesentlige innsparingsmuligheter, men derimot
behov for å øke ledelsesressursen. Situasjonen fram til i dag har vært at rådgiver helse også har vært
enhetsleder for familiesentralen i samlet sett 70 % stilling. Dette har fungert meget bra, men det er
en klar konklusjon at dette ikke er bærekraftig, og at enheten må ha tildelt en særskilt lederressurs.
Side 36 av 99
Sak 45/15
Denne økningen er allerede vedtatt av kommunestyret og innlagt i B -15, men iverksetting er utsatt
til etter at vi har fattet vedtak i sak vedr. omorganisering av sentraladministrative funksjoner.
Rent prinsipielt er det rådmannens oppfatning at enheten i tillegg til det kurative i overveiende grad
driver tverrfaglig, forebyggende arbeid som gir resultater på sikt i form av redusert
oppfølgingsbehov enten det gjelder pleiebehov, sykelighet eller dropout. Kommunens gode
prestasjoner når det gjelder en del målbare forhold tillegges blant annet dette arbeidet. Det vil si at
en vurderer familiesentralens arbeid som innsats som gjør det mulig å spare de store utgiftene i den
kostnadstunge delen av tjenesteytingen. Dersom vi skal drive smart budsjettering, bør vi heller øke
enn redusere innsatsen på de tjenester som enheten administrerer.
Konklusjon: Utvalget identifiserte ikke vesentlige, konkrete innsparingstiltak. Det er imidlertid
særskilt fokus på to områder: Kostnader til legetjenester inkl. felles legevakt og kommunens bruk
av DMS/ØH-plasser. Når det gjelder det sistnevnte, fikk formannskapet en gjennomgang med
daglig leder Inger Risan og enhetsledere/kommunelege i formannskapets møte 3. juni -15. Det
konkluderes grovt sett med at Snåsas bruk – på grunn av innbygger-/pasientgrunnlaget - av
intermediærsenger og øyeblikkelig hjelp-plasser må sees over flere år før det gir mening å
sammenligne med andre kommuner. Økning i adm. ressurs er ikke iverksatt, men avventer nå sak
vedr. endringer i administrativ organisering.
4) Snåsa barnehage
Utvalget konstaterer at Snåsa I følge kommunebarometeret ligger godt an og driver rasjonelt
sammenlignet med Kostragruppe 3. Snåsa ligger på kr 120 137 kr mens gruppe 3 ligger på 128 405 i
kostander pr plass. Det er løpende og god kontroll med bemanningen, og ikke grunnlag for inngrep i
grunnbemanning. I og med at det er makspris på barnehagetilbudet, er inntektsmulighetene i praksis
begrenset til justeringer av matpriser. Det vil si at det må være fokus på driftsutgifter, og videre på
vurderinger av servicenivå (tilbud). Enhetsleder viste til at barnehagen hadde vært åpen i ferie med
kun ett barn til stede. Standarden her må fastsettes på et mye høyere nivå, og det må kreves minst
fem barn før barnehagen kan holde åpnet i ferietida. Utvalget ba om nærmere gjennomgang av
følgende forhold som grunnlag for forslag til tiltak i budsjettet:
 Justering av matpriser: Uavklart effekt, men 20 % økning tilsvarer 15.000 på årsbasis.
 Bortfall av egen baking – kjøp av brød fra institusjonskjøkken til sjølkost som alternativ. Ikke
effektberegnet p.t.
 Ferielukking: Stenging av barnehagen i 14 dager: Årseffekten er beregnet med utgangspunkt i
mindrebruk på vikar, og utgjør kr 75 000,Aktuelle tiltak er iverksatt i B-15.
5) Teknisk enhet
Utvalget kan konstatere at enheten ikke har hatt nevneverdig realøkning i sine driftsrammer når en
korrigerer for økning i avskrivninger(utgift på teknisk og tilsvarende inntekt på finansområdet) og
lønns- og prisvekst i løpet siste tiårsperiode, og at de samtidig har fått nye/økte oppgaver knyttet til
hjelpemiddelområdet, flyktningtjenesten, boligformidling mv. I tillegg er det tatt i bruk mange nye
Side 37 av 99
Sak 45/15
arealer i samme periode (basseng/garderober, helsesenter, flyktningboliger, ambulanselokaler,
kontorbygg Gilstad, deler av Alfarstad og nye skolelokaler Bostad. Samtidig har det avgått arealer
ved Breide og Vinje, men oppdragsmengden har hatt en klar netto økning uten at dette er fulgt opp
med ekstra ressurser. I praksis må dette tolkes om en effektivisering.
Utvalget konstaterte at ressursbruk på oppfølging av flyktningområdet utgjorde 850 t/år i henhold til
interne timeføringer. Dette tas av andre oppgaver, også saksbehandling. Dette må hensyntas som del
av flyktningbudsjettet, og vektlegges ved innspill til IMDI når det gjelder understrekningen av
under\finansiering av flyktningområdet. Dette er en del av bildet som gjør at en kan konstatere at
flyktningområdet er underfinansiert.
Ressursbruk på kommunale boliger inkl. arbeid med formidling: Det ble satt søkelys på
gratistjenester for leietakere av kommunale boliger som kunne vært overlatt til andre. Enheten
jobber nå konkret med dette, og rådmannen er tilfreds med måten dette følges opp på.
Budsjettvirkning er for tidlig å anslå.
Utvalget ønsket å få et estimat over lønnsomheten ved å ansette fagarbeider i stedet for å kjøpe
tjenester. Gjennomgang av aktuelle oppdrag i budsjett/økonomiplan viser at dette kan gi en
innsparing i størrelsesorden 20.000,- kr pr mnd fordi en dermed unngår kjøp av tjenester til langt
høyere timepriser. Årsvirkningen blir ca kr 250.000,- Det er bestilt ny sak for å beskrive
mulighetene for netto innsparing mer konkret og direkte koblet til tiltakene i økonomiplanen. Saken
er imidlertid ikke prioritert til nå. Forholdet vil bli tatt opp så snart det gis rom for en forsvarlig
gjennomgang.
Utvalget peker også på behovet for å legge oss på riktig nivå i forhold til forskriftsstandard når det
gjelder renholdskostnader Snåsa skole og Snåsa sjukeheim. Det er ellers behov for å få klarere fram
kostandene knyttet til skole, samfunnshus og basseng slik at disse kan skilles i budsjett og regnskap.
Som et foreløpig tiltak har rådmannen klarert at det kan monteres eget avlesningsutstyr for
strømforbruk slik at en kan skille mellom skole, basseng, samfunnshus, sykeheim og helsesenter.
Når det gjelder standard i forhold til renhold på Snåsa skole/samfunnshus/basseng etter
framforhandlet avtale med renholderne, ble det bedt om at adm sjekket ut påstanden om at vi ligger
0,25 årsverk over standard i henhold til forskrift når et gjelder. Utvalget ønsker at dette
reforhandles, og at vi legger oss på normal standard. Årsvirkning av dette tilsvarer ca kr 120.000.
Utvalget avventer resultatet av gjennomgang av varmestyring og energitiltak i eget prosjekt som
grunnlag for tiltak for å få ned energibruken. I den sammenheng ble det bestemt at utvalgte
driftskostnader bygg skulle foreslås overført til den enkelte resultatenhet (med resultatansvar) når
det gjelder sjukeheim, helsesenter, skole og barnehage (minus Breide) fra og med neste budsjettår.
Det er uklart hva en kan oppnå med et slikt tiltak før det er prøvd ut, men en kan sikte seg inn på et
samlet innsparingspotensial på kr 100.000 og evaluere dette i samband med tertialvise
budsjettreguleringer. Vi legger inn dette som element i 1. tertialregulering. Større gevinster krever
etter all sannsynlighet forutgående investeringer.
Side 38 av 99
Sak 45/15
Utvalget så også behov for rekalkulering av priser på utleie av kommunale bygg til private formål,
og på prisnivå for brøyting strøing for private. Her må vi legge oss på et nivå som minst svarer til
sjølkost inkl forvaltning, og dessuten ta hensyn til konkurransevridning i forhold til private
tilbydere. Utleiereglement er nå utarbeidet med nye priser. Samlet budsjettvirkning er ikke beregnet,
men det vil komme et vurderingsgrunnlag i samband med arbeidet med B16 /ØP 16-19.
Utvalget ville også ha svar på om teknisk enhet kan bruke mer ressurser på parkarbeid/forskjønning
av uteområder og rundt kommunale bygninger. Det er øremerket kr 75.000 til formålet i B15, og
arbeidet er godt i gang.
6) ENHET FOR LANDBRUK:
Her er det ikke iverksatt særskilte, budsjettreduserende tiltak, men rådmannen peker på følgende
ikke lovpålagte oppgaver som ligger på enhetens budsjett, og som kan kuttes:
a) Tilskudd til Norsk landbruksrådgivning:
b) Kontingent USS:
c) Tilskudd drift av toalett Viosen Marina
SUM
Kr 20.000 (uendret siden ca 1990)
Kr 32.000 (dette kuttet vi også en på 2000-tallet)
Kr 20.000 (avtalen er ikke gjennomgått)
Kr 72.000,-
Øvrige del av budsjettet betjener lovpålagte oppgaver eller er knyttet til tiltak som er
fullfinansiert ved eksterne midler (fylkesmann m.fl), slik som lauvrydding, fallviltregistreringer
etc. En gjør oppmerksom på at verken Norsk landbruksrådgivning eller Viosen marina er
kontaktet vedrørende muligheter for kutt i tilskudd. Det gjenstår derfor noen prosesser før et evt.
vedtak om kutt kan effektueres.
Enheten har under utredning en plan for samarbeidstiltak mellom Inn-Trøndelagskommunene
som tar sikte på at Snåsa skal kunne ta på seg oppgaver for nabokommunene. Det er for tidlig å
si hvordan dette vil påvirke budsjettbehovet.
Avslutningsvis oppsummeres avdekte muligheter for budsjettiltak som hittil er avdekket i
nedenstående tabell:
Enhet
Tiltak
Øk
konsekvens/år
Merknad
Snåsa sjukeheim
Reduksjon av plasser fra 38 – 30
kr 3000000,- (+)
Usikkert innslagstidsp.
kr 1400000,- (-)
«
Hjemmetjenestene Økt innsats grunnet reduksjon inst
Sjukeheim+ hjtj
Endret ledelse
Kr 130000,- (+)
Kan forseres ?
Kutt i tilskudd, kino etc (se pkt 2.d)
Kr 153000,- (+)
Noe kan realiseres raskt
Kultur
«
Side 39 av 99
Sak 45/15
«
Samle ungdomsklubbene i Alfarstad
Kr
58000,- (+)
Iverksatt
«
Endre samfinansieringsnøkkel (bør
også kunne gjelde andre enheter)
Kr
50000,- (+)
Bør iverksettes raskt
«
Avvikle MOT/(innlemme i skole)
Kr
345000,- (+)
Oppdaterte tall R14
«
Redusere adm. utgifter
Kr
210000,- (+)
«
Redusere ungdomstiltak
Kr
150000,- (+)
Sommerstenging
Kr
75000,- (+)
Iverksatt
Økte matpriser
Kr
15000,- (+)
«
Familiesentralen
Behov for egen lederressurs
Kr
260000,- (-)
Teknisk
Reduksjon av renhold Snåsa skole
Kr
120000,- (+)
«
«
Ansette vedlikeholdsarbeider
Kr
250000,- (+)
«
«
Overføre ansvar for strøm og
forbruksartikler til enheter
Kr
100000,- (+)
«
Tilpassing av utleiepriser og pris
kommunal brøyting/strøing
Kr
50000,- (+)
Uavklart potensial
«
Avsetning av midler forskjønning
Kr
75000,- (-)
Iverksatt
Kutt i tilskudd forsøksring
Kr
20000 (+)
Kan iverks 2016
«
Si opp USS-medlemskap
K3
32000,-(+)
«
«
Kutt i tilskudd Viosen marina
Kr
20000,- (+)
«
Innlemme Ny Giv i ord. virksomhet
Kr
200000,- (+)
Iverksetting H15
Reduksjon lederressurs (2016)
Kr
135000,- (+)
Iverksetting 2016
Reduksjon naturlig avgang (2016)
Kr
300000,- (+)
«
Reduksjon undervisningsstill. (-16)
Kr
220000,- (+)
«
Snåsa barnehage
«
Landbruk
Snåsa skole
«
(-17)
Kr
110000,- (+)
«
(-18)
Kr
440000,- (+)
Kr
400000,- (+)
Endring Språklig fordypning (2017?)
Side 40 av 99
Ikke iverksatt
Usikker. Under
iverksetting
Iverksetting snarest
Sak 45/15
Kr 4.923.000 (+)
SUM
Som en vil se, gjenstår ennå ca 1,5 millioner kroner før målsatt nedskjæring er gjennomført under
forutsetning av at det er mulig å realisere de kuttmuligheter utvalget har gjennomgått. 1,5 millioner
tilsvarer ca 2,5 årsverk, og er slik sett ikke urealistisk, men dette kommer i tillegg til de stillingskutt
som tiltakslista innebærer, og før en kjenner effektene av omorganisering av
sentraladministrasjonen. Slike kutt krever gode prosesser med organisasjonene, og kan ta tid å
gjennomføre.
Sluttmerknad:
Effekten av endret sentraladm. struktur er usikker, og det er også usikkert hva en kan oppnå med
iverksetting av nye interkommunale samarbeidstiltak. Hvor enkelt det blir å nå målet totalt sett,
påvirkes også av forhold som:
a)
b)
c)
d)
om vi får økte inntekter (eiendomsskatt, konsesjonskraft, gebyrer m.v., kommuneramme)
om Stortinget reduserer rammeoverføringene i nytt inntektssystem
om skattesvikten nasjonalt fortsetter (medfører mindre i rammeoverføringer)
at rentenivået ikke endres i negativ retning (vi ligger på topp i skattefinansiert gjeld i NT), og at
vi klarer å redusere gjelda
e) at vi klarer å redusere sykefraværet og vikarbruk i forhold til dagens nivå. Dette kan i seg selv
utgjøre verdien av flere årsverk, og er et høyt prioritert mål.
f) Hva vi kan oppnå med et gjennomført selvkostprinsipp når det gjelder leiepriser og tjenester for
andre
De usikkerheter som gjelder for de økonomiske utsiktene nasjonalt og de øvrige punktene nevnt
over tilsier etter rådmannens syn at vi ikke kan lempe på kravene til nivå på kutt i utgiftsrammene.
1) Følgende liste over kutt-tiltak legges til grunn for inneværende år / budsjettarbeidet for 2016, og for
drøftinger/forhandlinger i medhold av Hovedtariffavtalen med sikte på snarest mulig effektuering av
tiltak.
Enhet
Tiltak
Øk
konsekvens/år
Merknad
Snåsa sjukeheim
Hjemmetjenestene
Sjukeheim+ hjtj
Kultur
«
«
«
Økt innsats grunnet reduksjon inst
Endret ledelse
kr 3000000,- (+)
kr 1400000,- (-)
Kr 130000,- (+)
«
Kan forseres ?
Kr 153000,- (+)
Kr 58000,- (+)
Kr 50000,- (+)
Noe kan realiseres raskt
Iverksatt
Side 41 av 99
Sak 45/15
«
«
«
Snåsa barnehage
«
Familiesentralen
Teknisk
«
«
«
«
Landbruk
«
«
Snåsa skole
Sommerstenging
Økte matpriser
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
345000,- (+)
210000,- (+)
150000,- (+)
75000,- (+)
15000,- (+)
260000,- (-)
120000,- (+)
250000,- (+)
100000,- (+)
Kr
50000,- (+)
Iverksatt
«
Ikke iverksatt
«
«
Usikker. Under
iverksetting
Uavklart potensial
Kr
Kr
K3
Kr
75000,- (-)
20000 (+)
32000,-(+)
20000,- (+)
Iverksatt
Kan iverks 2016
«
«
«
(-17)
«
(-18)
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
200000,- (+)
135000,- (+)
300000,- (+)
220000,- (+)
110000,- (+)
440000,- (+)
400000,- (+)
Iverksetting H15
Iverksetting 2016
«
«
SUM
Oppdaterte tall R14
Kr 4.923.000 (+)
2) Tiltak som påvirkes av vedtak om endringer i administrativ styringsmodell avventer dette
vedtaket og behandles samlet med sikte på snarest mulig virkning.
Behandling:
Ordfører Vigdis H. Belbo fremmet følgende endrings og tilleggsforslag :
Kr 330000,- (+)
+ effekt kr. 200.000,Sjukeheim+ hjtj Endret ledelse
Kr 0
- effekt kr. 345.000,Kultur
Behov
for
egen
lederressurs
Kr
0
+ effekt kr. 260.000,Familiesentralen
Kutt i tilskudd landbruksrådgivning
Kr 0
- effekt kr. 20.000,Landbruk
Kr 0
- effekt kr. 32.000,«
Reduksjon
lederressurs
(2016)
Kr
330000,(+)
+ effekt kr. 195.000,Snåsa skole
Tone Våg fremmet følgende endringsforslag.
Kultur
Side 42 av 99
Kr 103000,- (+)
-effekt kr. 50.000,-
Sak 45/15
Votering.
Ordfører Vigdis H. Belbo sitt endrings- og tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
Tone Våg sitt endringsforslag ble enstemmig vedtatt.
Rådmannens forslag til innstilling med de vedtatt endrings- og tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt
som innstilling for kommunestyre.
1) Følgende liste over kutt-tiltak legges til grunn for inneværende år / budsjettarbeidet for 2016, og for
drøftinger/forhandlinger i medhold av Hovedtariffavtalen med sikte på snarest mulig effektuering av
tiltak.
Enhet
Tiltak
Øk
konsekvens/år
Merknad
Snåsa sjukeheim
Hjemmetjenestene
Sjukeheim+ hjtj
Kultur
«
«
«
Økt innsats grunnet reduksjon inst
Endret ledelse
kr 3000000,- (+)
kr 1400000,- (-)
Kr 330000,- (+)
«
+ effekt kr. 200.000,-
Sommerstenging
Økte matpriser
Kr 103000,- (+)
Kr 58000,- (+)
Kr 50000,- (+)
-effekt kr. 50.000,Iverksatt
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
0
(+)
210000,- (+)
150000,- (+)
75000,- (+)
15000,- (+)
0
(-)
120000,- (+)
250000,- (+)
100000,- (+)
-effekt kr. 345.000,-
Kr
50000,- (+)
Iverksatt
«
+effekt kr. 260.000,«
«
Usikker. Under
iverksetting
Uavklart potensial
Kr
Kr
K3
Kr
75000,- (-)
0
(+)
0
(+)
20000,- (+)
Iverksatt
-effekt kr. 20.000,-effekt kr. 32.000,«
«
(-17)
«
(-18)
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
200000,- (+)
330000,- (+)
300000,- (+)
220000,- (+)
110000,- (+)
440000,- (+)
400000,- (+)
«
«
«
Snåsa barnehage
«
Familiesentralen
Teknisk
«
«
«
«
Landbruk
«
«
Snåsa skole
SUM
Kr 5.131.000 (+)
Side 43 av 99
Iverksetting H15
+effekt kr. 195.000,«
«
Sak 45/15
2) Tiltak som påvirkes av vedtak om endringer i administrativ styringsmodell avventer dette
vedtaket og behandles samlet med sikte på snarest mulig virkning.
Side 44 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
033
15/1876-2
Truls Eggen
08.04.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
03.06.2015
124/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
46/15
___________________________________________________________________________________
ÅRSMELDING 2014 - SNÅSA ELDRERÅD
1. Årsmelding 2014 for Snåsa eldreråd.
2. Særutskrift sak 3/15 fra møte 5/3 2015 i Snåsa eldreråd.
Ingen
Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd § 4
Saksopplysninger:
I lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd står det at eldrerådet i henhold til lovens § 4, 4. ledd
skal «utarbeide ei melding om verksemda si». Meldinga skal legges fram for kommunestyret.
Årsmelding for 2014 er lagt fram og gjennomgått av eldrerådet i møte den 573.2015 i sak 3/15.
Eldrerådet har engasjert seg i en rekke saker også i 2014. Rådet signaliserer at det ikke har fått
tilbakemelding på sin henstilling om et mer rettferdig renovasjonsgebyr. Rådmannen mener at dette kan tas
opp til drøfting med leder for renovasjonsordningen i Steinkjer kommune slik at problemstillingen kan
belyses mer fullstendig for rådet i møte.
Årsmelding for Snåsa eldreråd for 2014 framlegges for kommunestyret til behandling. Snåsa eldreråd
fremmer følgende forslag til vedtak: «Årsmelding 2014 fra Snåsa eldreråd godkjennes», hvilket også blir
rådmannens innstilling.
Årsmelding 2014 fra Snåsa eldreråd godkjennes
Behandling:
Ingen andre forslag ble framlagt.
Votering.
Enstemmig vedtatt som innstilling for kommunestyre.
Årsmelding 2014 fra Snåsa eldreråd godkjennes
Side 45 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
212
15/4447-2
Truls Eggen
18.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
47/15
___________________________________________________________________________________
REGNSKAP OG ÅRSMELDING 2014
1. Årsmelding og regnskap for Snåsa fjellstyre for 2014.
Ingen
Fjellovens § 11, 2. ledd.
Saksopplysninger:
Etter fjellovens § 11, 2. ledd ”skal kopi av rekneskapet sendast kommunestyret”.
Vurdering:
Årsmelding og regnskap 2014 for Snåsa fjellstyre framlegges kommunestyret til orientering.
Framlegges kommunestyret til orientering uten forslag til innstilling/vedtak:
Side 46 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
068 &01
15/4070-2
Truls Eggen
09.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
17.06.2015
137/15
Snåsa formannskap
19.06.2015
146/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
48/15
___________________________________________________________________________________
Brev fra IKA datert 200515
Selskapsavtale
Ingen
Koml. § 62 nr 1, jfr delegasjonsreglementet kap 3.2, jfr. 3.3.3 pkt 2
Saksopplysninger:
IKA Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om
interkommunaleselskaper av 29. januar 1999. Fylkeskommuner, kommuner i Nord- og Sør Trøndelag,
interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Opptak av nye kommuner og endring
av selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen.
Selskapsavtalen som følger vedlagt er oppdatert i trad med styrets vedtak.
IKA Trøndelag IKS skriver i brev av 20.05.15 at «Trondheim kommune v/Bystyret har vedtatt at de
sier opp sitt deleierforhold i IKA-Trøndelag med virkning fra 01.01.16.» Det vil etter Trondheim
kommunes fratreden være 42 eiere av IKA Trøndelag IKS.
Etter Trondheim kommunes uttreden vil eierandelen til den enkelte eier vil øke noe. Dette vil for øvrig
ikke ha noen praktisk betydning for det årlige eiertilskuddet/driftstilskuddet (jfr. Selskapsavtalens §5)
eller eiernes stemme i representantskapet (jfr. Selskapsavtalens §9, siste ledd, som sier én medlem, én
stemme). Eierandelen er fastsatt etter folketall. I og med at Trondheim kommunes folketall ikke inngår
i nøkkelen (jfr. § 5), vil dette ikke få effekt på øvrige kommuners eierandel.
Den enkelte kommune bes om å melde tilbake til IKA Trøndelag IKS når kommunestyret har
behandlet revidert selskapsavtale. Underskrevet, revidert selskapsavtale må ligge ved vedtaket.
Vurdering:
Rådmannen tilrår at Snåsa kommune gir sin tilslutning til godkjenning av den reviderte
selskapsavtalen.
Snåsa kommune gir sin tilslutning til endring av selskapsavtalen for IKA Trøndelag IKS
Side 47 av 99
Sak 48/15
Behandling:
Omforent forslag til vedtak.
Saka utsettes og behandles på ekstraordinært møte den 19. juni 2015.
Votering.
Snåsa formannskaps vedtak:
Behandling:
Ingen andre forslag ble framsatt.
Votering.
Snåsa kommune gir sin tilslutning til endring av selskapsavtalen for IKA Trøndelag IKS
Side 48 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
026 U01
15/4258-1
Truls Eggen
27.05.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
03.06.2015
126/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
49/15
___________________________________________________________________________________
BYREGIONPROGRAMMET - SØKNAD OM DELTAKELSE I FASE II
1. Søknad til Byregion Fase 2
2. Prosjektbeskrivelse
Samfunnsanalysen "Inn-Trøndelag som en del av et system av byer"
Delegeringsreglementets kap 3.4.2, jfr vedtak i Politisk styringsgruppe
Koml. § 13
Saksopplysninger:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lyser ut inntil 91,5 mill. kroner for hele perioden
2015–2017 til fase 2 av utviklingsprogrammet for byregioner. Midlene lyses ut for tre år med
forbehold om Stortingets årlige budsjettvedtak. Fristen for å ettersende dokumentasjon av politisk
forankring i den enkelte kommune er forlenget til 18.juni. Saken ble behandlet i Politisk styringsgruppe
i Inn-Trøndelag 9. februar 2015, med følgende protokoll:
Sak:
Sak 15/07 Byregionpro-grammet
Vedtak:
Fase 1 har gitt InnTrøndelagskommunene et godt
grunnlag for å videreutvikle strategier
og planer for regional vekst. Det søkes
om deltakelse i fase 2.
Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrke vekstkraften for byregionene som er med i
programmet, og til økt kunnskap om samspillet mellom by og omland. Programmet startet våren 2014
etter utlysing av en tilskuddsordning for fase 1 i programmet.
Programmet er delt inn i to faser. Fase 1 var ettårig og ble hovedsakelig gjennomført i 2014, og altså i
hovedsak etter at Snåsa kommune ble med i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Fase 2 går over tre år, og skal
gjennomføres i perioden 2015–2017. Utviklingsarbeidet foregår i tilknytning til et nasjonalt nettverk
med andre deltakende regioner. Kompetansesenter for distriktsutvikling har ansvar for å etablere og
drifte nettverk mellom deltakende byregioner.
Side 49 av 99
Sak 49/15
Formålet for fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og
tiltak innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen
og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen.
Tilskuddet for fase 2 skal gi støtte til å gjennomføre nødvendige prosesser, etablering av
nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting osv, for å
utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet
mellom byen og omlandet. Inn-Trøndelagskommunenes arbeid i Fase 1 tilfredsstiller KMD's krav til å
søke om deltakelse i Fase 2.
Kort oppsummert
Steinkjer har sammen med kommunene Inderøy, Verran og Snåsa deltatt i fase 1 av
utviklingsprogrammet for ByRegioner. Fase 1 har hatt fokus på a)utarbeidelse og b) forankring av en
helhetlig samfunnsanalyse.
SAMMENHENG MELLOM FUNN I ANALYSEN OG VALG AV TEMA I FASE 2:
Analysen har bestått av en kvantitativ del med vurderinger og en kvalitativ del hvor intervjuer med
nøkkelpersoner i regionen har stått sentralt. Den kvantitative analysen "Inn-Trøndelag som en del av
et system av byer" (vedlegg1) er utført av SINTEF ved Lars Harald Vik. Den kvalitative delen er
gjennomført av prosjektleder og Arnt Ivar Kverndal i fellesskap.
De sentrale funn er:
- Regionen har ikke hatt folkevekst siden 1984
- Regionen bør satse på sine naturlige komparative fortrinn
- Regionen er ett av Norges 3 store matfat ("biomassefat")
- Regionen utnytter ikke det potensialet som ligger i de naturlige fortrinn.
- Det er sannsynligvis mer snakk om intraprenørskap enn entreprenørskap
- Regionen bør ha ambisjoner om å være verdensledende på utnyttelse av biomasse
- Kompetansen som da etterspørres er i stor grad nasjonal/internasjonal
- Regionen bør utnytte de store nasjonale og Europeiske satsingene på dette området
- De regionale satsingene i dag er primært lokale og lite helhetlig
- Regionens motor er ikke tydelig og sterk nok for næringsutvikling
- Hva som er/regnes som region i næringssammenheng er uavklart.
Fase 1 ble avsluttet med en workshop hvor alle informanter fikk presentert funn og analyser. For å så
bli invitert inn i 2 gruppearbeid med overskriftene:
- Gruppens vurderinger av analysene?
- Hvordan ta ut regionens potensiale? - Fra teori til praksis
Kort oppsummert:
- Analysene treffer godt
Regionen har 3 tydelige komparative fortrinn
+ Mat/biomasse
+ Energi/klima
+ Administrasjon/forvaltning
Og 4 sentrale utfordringer
+ Strategi
+ Lederskap
+ Allianser
Side 50 av 99
Sak 49/15
+ Synliggjøring
Våre samfunnsanalyser har tydelig vist at Steinkjerregionen har utfordringer i forhold til økonomisk
vekst. Våre kilder peker, både i den kvalitative analysen og i den oppsummerende workshopen, på et
stort næringspotensial, basert på naturlige komparative fortrinn - DEN LANDBASERTE
BIOØKONOMIEN - som ikke utnyttes. Dette skyldes primært 3 faktorer:
-Det finnes ingen omforent regional ”Masterplan”
-Miljøene er lite koordinert
-En har i alt for liten grad klart å utnytte regionens komparative fortrinn.
I fase 2 vil prosjektet ha fokus på to strategiske valg; 1) å få på plass en omforent og godt forankret
"masterplan" for regionen med utgangspunkt i regionens komparative fortrinn. 2) Utvikle regionens
gjennomføringskraft ved å styrke samhandling, relasjoner og tillit mellom utviklingsaktørene.
Hovedtema:
"Hvordan løfte seg fra kommunale planer til en felles regional satsing/utviklingsstrategi basert på
naturlige komparative fortrinn og sikre nødvendig gjennomføringskraft"
Prosjektbeskrivelse
Prosjektet har 5 hovedaktiviteter med konkrete tidsbestemte handlinger. Se forøvrig
Prosjektbeskrivelsen for ytterligere konkretisering.
H1. Valg og forankring av regionens utviklingsstrategier
H2. Styrke regionens gjennomføringskraft gjennom styrket samhandling og tillit mellom
utviklingsaktørene
H3. Markedsføre regionens fortrinn
H4. Samarbeid med andre regioner
H5. Sluttrapportering og plan for ByR Fase 3
Side 51 av 99
Sak 49/15
Vurdering:
Deltakelse i ByRegionprogrammet Fase 1 har gjennom den helhetlige samfunnsanalysen gitt oss gode
spor i regionens muligheter og utfordringer. Den har satt en tydelig "overskrift" for innholdet i en
eventuell fase 2.
En deltakelse i Fase 2 vil gi regionen både økonomiske og utviklingsmessig drahjelp til å fortsette
prosessen mot en mer samlet og styrket Byregion. Det vises ellers til sak vedr. Innherredsprogrammet.
En del av satsningene i Byregionprogrammet vil bare styrkes ved å trekke inn en større region som
nedslagsfelt for aktiviteter.
I og med at dette er en sak som i utgangspunktet skal behandles av kommunestyret, jfr.
delegeringsreglementets kap 3.4.2, bør formannskapet vurdere å hjemle vedtaket i koml. § 13
(hastevedtaksparagrafen) : «Dette gjelder ikke lovfestede saker, men som ut fra sakens prinsipielle
innhold og/eller omfang, og i henhold til dette reglement, skal behandles av kommunestyret selv …
2.
Prinsipielle saker/ avtaler vedr. interkommunalt samarbeid «
Koml § 13 sier: § 13.Utvidet myndighet i haste-saker.
1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg,
kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av
annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette.
2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste
møte.
I og med at det er frist til 18. juni med å dokumentere politisk forankring, er dette en nærliggende
mulighet.
Snåsa kommune gir sin støtte til at Inn-Trøndelagsregionen søker KMD om deltakelse i fase 2 av
ByRegionprogrammet.
Begrunnelse:
prosessen mot en mer samlet og styrket byregion, noe som vil øke mulighetene for vekst og
næringsutvikling i regionen og derfor også styrke Snåsa.
Behandling:
Votering.
Side 52 av 99
Sak 49/15
Snåsa kommune gir sin støtte til at Inn-Trøndelagsregionen søker KMD om deltakelse i fase 2 av
ByRegionprogrammet.
Begrunnelse:
prosessen mot en mer samlet og styrket byregion, noe som vil øke mulighetene for vekst og
næringsutvikling i regionen og derfor også styrke Snåsa.
Side 53 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
026
15/4252-3
Truls Eggen
27.05.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
03.06.2015
125/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
50/15
___________________________________________________________________________________
Ingen
Ingen
Delegeringsreglementets kap 3.4.2, jfr. vedtak Politisk styringsgruppe sak 15/26
Saksopplysninger:
Snåsa kommune kom formelt med i Inn-Trøndelagssamarbeidet 01.01.2014. Forut for dette hadde
daværende INvest-kommuner (Verran, Steinkjer og Inderøy) deltatt i et felles regionalt program kalt
Innherredsprogrammet som det ble aktuelt å videreføre. I og med at Snåsa nå er en del av InnTrøndelagsregionen, må Snåsa kommune ta stilling til om vi også skal bli en del av de felles regionale
satsningene. Bakgrunn for saken finnes i følgende to vedtak:
1) Møte i Innherredsprogrammet (ordførere i Inn-Trøndelagssamarbeidet samt samkommunene Verdal
og Levanger) i november 2014 fattet følgende vedtak:
”Det søkes midler fra fylkeskommunen til videreføring/videreutvikling av samarbeidet. Rådmennene
med ansvar for de to samarbeidene, Inn-Trøndelagssamarbeidet og Innherred Samkommune forbereder
sak til kommunestyrene. Saken må skissere løsning for struktur på samarbeidet og blant annet gjøre
rede for sekretariatsfunksjon, lederskap på omgang og annet av praktisk karakter."
2) Vedtak i PSG: (Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet)
Sak 15/26
Innherredsprogrammet.
Formalisering, forankring og
sekretariat
Vedtak: 1) Det utarbeides et felles saksfremlegg med
dokumentfrist 19. mai som oversendes kommunene i
Innherred samkommune og Inn-Trøndelagssamarbeidet.
2) Parallelt utarbeides søknad til NTFK og søknad om
skjønnsmidler fra FM på vegne av de samme
kommunene med nødvendig forbehold om politisk
godkjenning.
(Bistand fra samkommunen avklares)
Side 54 av 99
Sak 50/15
Litt historikk
Innherredsprogrammet I: 2005 -2008
Innherredsprogrammet er et regionalt næringsutviklingssamarbeid for kommunene Levanger,
Verdal, Inderøy, Steinkjer og Verran. Programmet startet opp 03.05 2005 og ble videreført i
2006. Det ble gjennomført en solid prosess for utarbeidelse av handlingsplan 07/strategiplan
07-09 høsten 2006. Programmet hadde en økonomisk ramme på kr 4.300.000,-. Med
udisponerte midler ved årsskiftet 2006/2007 ble programperioden forlenget. I tillegg gikk flere
prosjekter videre inn i 2008.
Finansieringen av Innherredsprogrammet i 2006-2007 var:
InVest kommunene (Inderøy, Verran og Steinkjer) til sammen kr 2.150.000,Innherred samkommune (Levanger og Verdal) til sammen kr 2.150.000,Sum kr 4.300.000,-. Det foreligger egen rapport Innherredsprogrammet I - også kalt
2006/2007. Denne vedlegges ikke.
Programmet hadde følgende satsningsområder:
1. Innovasjon og gründerutvikling
2. Landbruk
3. Industri/teknologi
4. Opplevelsesnæring/reiseliv
5. Infrastruktur
Organisering:
Innherredsprogrammet var ledet gjennom en styringsgruppe, en administrativ leder/ledelse
og en arbeidsgruppe. Styringsgruppen ble satt sammen av rådmenn og representanter fra de
kommunale næringsselskapene (Innherred Vekst og Steinkjer Næringsselskap). Leder for
Steinkjer Næringsselskap ble administrativ leder. Arbeidsgruppen/prosjektgruppen var satt
sammen av leder for Steinkjer Næringsselskap (leder), 2 representanter for Innherred Vekst
og de kommunale næringsetatene i Inderøy og Verran.
Innherredsprogrammet II: 2008 - 2014
Det ble i møte 12. juni 2008 drøftet status for Innherredsprogrammet 2006 og ambisjoner og
interesse for videreføring av Innherredsprogrammet. Alle impliserte kommuner var
representert. Nord-Trøndelag Fylkeskommune videreførte og utbetalte sitt tilsagn av 5.2.07
på kr 930.000,- med forutsetning om medfinansiering fra kommunene: InVest kommunene kr
930.000,- og Innherred samkommune kr 930.000. Dette utgjorde til sammen kr 2.790.000 til
Innherredsprogrammet II.
Side 55 av 99
Sak 50/15
Det har vært sporadisk møtevirksomhet om Innherredsprogrammet II i perioden 2008-2012,
men den konkrete aktivitet knyttet til midlene starter først i 2012. Hver enkelt beslutning om
hva prosjektmidlene skulle gå til ble gjort av ordførerne i fellesskap underveis.
Strategi
Prosjektplan for «Innherred 2020» ble utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling, datert
26.09.10 med undertittel:
«Næringsmessige utfordringer og muligheter i et 10-års perspektiv»
Programmet har hatt følgende aktiviteter:
1.
Destinasjonsarbeid 2012 og 2013
Innherredskommunene inngikk fra 1.1.2012 en treårig avtale med Innherred Reiseliv
(nå Visit Innherred) (med opsjon på 2 års videreføring) om destinasjonssamarbeid på
Innherred.
2.
Rekruttering – Global Future
Global Future er talentmobilisering av høyt utdannede kvinner og menn med
flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper til sentrale stillinger, lederstillinger og
styreverv. Programmet skal øke bedriftenes tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft og
mangfoldet i næringslivet. Programmet er landsdekkende og gjennomføres av NHOs
regionkontorer.
3.
Skognettverk Innherred
Skognettverk Innherred ble etablert som et samarbeid mellom kommunen Frosta,
Levanger, Verdal, Inderøy, Mosvik, Verran og Steinkjer. Det var ordførerne i regionen
som tok initiativ til etablering av samarbeidet. Formålet med nettverket er å arbeide for
økt skogbruksaktivitet i regionen og derigjennom øke verdiskapingen i skognæringen.
4.
Telemarksforskning
På samme måte som i forrige Innherredsprogramperioden er det også i denne
perioden utarbeidet en næringsanalyse i samarbeid med Telemarksforskning.
Organisering
Det ble i møte 10.3.2010 besluttet at ordførerne utgjør styringsgruppen i det videreførte
Innherredsprogrammet. Ordfører Robert Svarva leder arbeidet fra 2010. Det har ikke blitt
utnevnte ny leder etter dette. Snåsa kommune kom med i programmet som konsekvens av
sin inntreden i Inn-Trøndelagssamarbeidet fra 01.01.14.
Det foreligger rapporter/resultatvurderinger fra alle gjennomførte prosjekter. Disse bør
summeres opp i en egen rapport ”Resultatvurderinger av Innherredsprogrammet del I og II”
Side 56 av 99
Sak 50/15
Innherredsprogrammet III
Møter høsten 2014 og vår 2015 mellom ordførere og rådmenn har medført at Steinkjer,
Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Snåsa klargjorde enighet om at det igangsettes et arbeid med
sikte på et felles strategisk samarbeid for å trekke større fordeler av veksten som Trondheimsregionen
representerer – samt sikre og videreutvikle sentrale samfunnsfunksjoner og næringsetableringer - til vår
region.
Det er også enighet om at det skal søkes om midler til dette gjennom både Fylkeskommunen (RUPmidler) og Fylkesmannen (Skjønnsmidler). Det er også enighet om å gi søknadene et strategisk løft
gjennom å trekke inn viktige trekk fra funnene i ByRegionsprogrammet (se egen sak) i regi av KMD,
som kommunene Inderøy; Verran, Steinkjer og Snåsa er med i som del av Inn-Trøndelagssamarbeidet.
Denne deltakelsen må også formelt vedtas av kommunestyret.
Foreløpige innspill/eksempler på satsingsområder for Innherredsprogrammet III:
o Arbeide for å sikre og videreutvikle betingelsene for næringslivet i regionen, herunder også
primærnæringa. Vektlegge betydning av omlegging av næringsapparatet i og med endringer i
Innovasjon Norge.
o Videreføre felles satsing knyttet til E6/bane i N-T
o Styrke skognettverkssamarbeidet
o Styrke reiselivssamarbeidet
o Sikre og utvikle Sykehuset Levanger og HuNT på Levanger
o Støtte opp under Steinkjer som administrasjonssenter også i et eventuelt nytt regionalt nivå
o Sikre og utvikle HiNT campusene på Steinkjer og Levanger
o Støtte opp under satsingene Wind Cluster Mid-Norway og Smart Grid Arena Steinkjer
ByRegionsprogrammet – fase I
Kort oppsummert ByRegionsprogammets fase I
Steinkjer har sammen med kommunene Inderøy, Verran og Snåsa deltatt i fase 1 av
utviklingsprogrammet for ByRegioner. Fase 1 har hatt fokus på:
o utarbeidelse og forankring av en helhetlig samfunnsanalyse.
Regionen har tre tydelige komparative fortrinn
1. Mat/biomasse
2. Energi/klima
3. Administrasjon/forvaltning
Og fire sentrale utfordringer
1. Strategi
2. Lederskap
3. Allianser
4. Synliggjøring
Side 57 av 99
Sak 50/15
I fase II vil prosjektet ha fokus på to strategiske valg;
1) Å få på plass en omforent og godt forankret "masterplan" for regionen med utgangspunkt i
regionens komparative fortrinn.
2) Utvikle regionens gjennomføringskraft ved å styrke samhandling, relasjoner og tillit mellom
utviklingsaktørene.
Hovedtema:
«Hvordan løfte seg fra kommunale planer til en felles regional satsing/utviklingsstrategi basert på
naturlige komparative fortrinn og sikre nødvendig gjennomføringskraft"
Sammenheng Innherredsprogrammene og ByRegionprogrammet.
Kobler man data sammen er det mulig å komme fram til tydelige og prioriterte satsingsområder i et
eventuelt Innherredsprogram III – basert på naturlige komparative fortrinn.
Tre sentrale ”overskrifter” kan være:
1. Den landbaserte bio-økonomien.
Her tas det utgangspunkt i at vår region både tradisjonelt og per dato primært er
råvareprodusent. Vi sitter ”midt i mat/biomassefatet”, men er ikke flinke nok til å
utnytte/foredle produktet i industrisammenheng. Området indikerer en tydelig satsing på
landbruk, skogbruk og eventuelt bergdrift. Regionen er etter hvert blitt gode på utvikle
småskalaproduksjon som ytterligere kan forsterkes og regionaliseres. Reiseliv kan også
kobles på dette satsingsområdet
2. Energi/klima/teknologi
Her tas det også utgangspunkt i ”råvaren” vann som regionen har sterke tradisjoner for å
forvalte. Det er sterke utviklingsmiljøer som jobber med vind og energieffektivisering.
3. Senter for administrasjon/offentlig forvaltning/offentlig virksomhet
Steinkjer har lange tradisjoner som administrasjonsby. Særlig innenfor offentlig
forvaltning. Mye av denne virksomheten er satt i spill på grunn av pågående reformer i
alle forvaltningsnivå. Dette inkluderer også viktige områder som helse og
utdanning/forskning.
Vurdering:
Det finnes klare sammenhenger mellom funn i Byregionprogrammets fase I og Innherredsprogrammets
del I og II som indikerer et potensiale for vekst og utvikling i Innherredsregionen som omfatter
kommunene Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer, Verdal og Levanger. Søknad om deltakelse i
Byregionprogrammets fase II fremmes som egen sak og underbygger sammenhengene nevnt i denne
sak.
Side 58 av 99
Sak 50/15
Grunnlaget for å videreføre Innherredsprogrammet del III ligger forankret i det arbeidet som er
gjennomført i del I og II sammenholdt med funn i ByRprogrammet fase I som viser at regionen har tre
tydelige komparative fortrinn:
1.
Mat/biomasse
2.
Energi/klima
3.
Administrasjon/forvaltning
Å utnytte potensialet for å skape regional vekst og utvikling gjennom samarbeid og samhandling i
Innherredsprogrammets del III kan være et godt grunnlag for å realisere felles satsningsområder for
regionen ved blant annet å svare på utfordringer ByR-programmets fase I peker på: strategi, lederskap,
allianser og synliggjøring.
Som bidrag til videre vekst og utvikling i regionen ønsker Snåsa kommune å videreføre og forsterke
samarbeidet mellom kommunene i Inn-Trøndelag/Innherred, utviklet gjennom Innherredsprogrammet
I og II, til å omfatte en del III av programmet.
Innherredsprogrammet del III har som mål og konkretisere nye og forsterke etablerte, felles
satsningsområder i regionen basert delvis på tidligere utviklingsplaner og nytt planverk, så som
Byregionprogrammet, programmets konklusjoner og strategiangivelser. Det vises til egen sak om
deltakelse i Byregionprogrammet.
Det søkes finansiell bistand til drift av Innherredsprogrammets del III fra NTFK og FMNT.
Begrunnelse:
Snåsa kommune bør delta i felles strategisk samarbeid for å trekke større fordeler av veksten som
Trondheimsregionen representerer til vår region, samt bidra til å sikre og videreutvikle sentrale
samfunnsfunksjoner og næringsetableringer i regionen.
Behandling:
Votering.
Som bidrag til videre vekst og utvikling i regionen ønsker Snåsa kommune å videreføre og forsterke
samarbeidet mellom kommunene i Inn-Trøndelag/Innherred, utviklet gjennom Innherredsprogrammet
I og II, til å omfatte en del III av programmet.
Innherredsprogrammet del III har som mål og konkretisere nye og forsterke etablerte, felles
satsningsområder i regionen basert delvis på tidligere utviklingsplaner og nytt planverk, så som
Byregionprogrammet, programmets konklusjoner og strategiangivelser. Det vises til egen sak om
deltakelse i Byregionprogrammet.
Side 59 av 99
Sak 50/15
Det søkes finansiell bistand til drift av Innherredsprogrammets del III fra NTFK og FMNT.
Begrunnelse:
Snåsa kommune bør delta i felles strategisk samarbeid for å trekke større fordeler av veksten som
Trondheimsregionen representerer til vår region, samt bidra til å sikre og videreutvikle sentrale
samfunnsfunksjoner og næringsetableringer i regionen.
Side 60 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
M12
15/1940-10
Espen Berg
09.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
17.03.2015
71/15
Snåsa kommunestyre
26.03.2015
26/15
Snåsa formannskap
17.06.2015
134/15
Snåsa formannskap
19.06.2015
140/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
51/15
___________________________________________________________________________________
PROSJEKT 7531 - HOVEDPLAN VA OG UTREDNING AV GRUNNVANN BUDSJETTREGULERING
1. Samlet saksfremstilling fra KOM 26/15 med igangsettingsvedtak for prosjekt 7531
2. Protokoll fra anbudsåpning 27.05.2015
1. Delegasjonsreglementet for Snåsa kommune – inntatt økonomibestemmelser
2. KOM 92/14 – Budsjett 2015 og rullering av økonomiplan 2015 – 2018
3. Tilbud fra Norconsult, datert 05.15.2015.
Delegasjonsreglementet kap. 3.4.11:
Myndigheten til å godkjenne og endre investeringsbudsjettet ligger til kommunestyret selv. Før
investeringsprosjekter igangsettes skal kommunestyret i egen sak fatte vedtak om igangsetting.
Igangsettingsvedtaket skal inneholde en kostnadsramme med finansieringsplan, framdriftsplan og
budsjett. Investeringer skal gjennomføres i henhold til delegasjonsreglementets pkt. 2.2.
Saksopplysninger:
Snåsa kommunestyre vedtok i møte den 26.03.2015, sak 26/15, igangsetting av prosjekt 7531 –
«Utarbeidelse av hovedplan VA og grunnvannsforsyning Vest-Snåsa vannverk» med
investeringsutgifter på inntil kr. 625 000,- inkl. mva. (500 000,- eks. mva.).
Administrasjonen utarbeidet tilbudsgrunnlag som ble utsendt med frist for levering av tilbud
27.05.2015. Anbudsåpning ble avholdt samme dag. Det ble mottatt ett tilbud. Tilbudet var fra
Norconsult og vurderes svært godt faglig besvart. Oppdraget tilbys utført for totalt kr. 410 000,- eks.
mva. Det inkluderer utredning av grunnvannskilde, utarbeidelse av ROS-analyser for vann og avløp, og
utarbeidelse av hovedplan for vann og avløp. Boring av hull for utredning av grunnvann kommer i
tillegg. Det gjør også reise-/ diettkostnader og analysering av vannprøver for grunnvannsutredningen.
Prosjektet kan trolig ikke gjennomføres som forutsatt innenfor avsatt budsjettramme, og det fremmes
derfor forslag om budsjettregulering for å realisere prosjektet.
Vurdering:
Side 61 av 99
Sak 51/15
PROSJEKT 7531 - HOVEDPLAN VA OG UTREDNING AV GRUNNVANN - BUDSJETTREGULERING
Budsjettet for prosjektet ble satt opp på bakgrunn av undersøkt kostnadsnivå på utarbeidelse av
hovedplaner i andre kommuner. Etter mottak av anbudspriser ser en for seg at det er lite sannsynlig at
prosjektet kan gjennomføres innenfor avsatt budsjettramme. Reise-/diettkostnader og analyser av
vannprøver vurderes å kunne gjennomføres innenfor budsjettet med et antydet nivå på ca. 45 000,hver, men budsjettet må oppjusteres for å kunne gjennomføre boringen og dekke egeninnsatsen i
arbeidet med prosjektet.
Avhengig av boredybde og masser, kan kostnaden pr. hull variere mye. Med en boredybde på 100
meter er det anslått en kostnad pr. hull på ca. kr. 70 000,- eks. mva. Det bør tas høyde for boring av
minst to hull. Da lokalisering av boringen ikke er avklart enda foreslås det avsatt kr. 200 000,- for å få
gjennomført boring av hull. Det er da tatt høyde for en kostnad som er 30 000,- høyere pr. hull enn
antydet prisnivå. Det skal gjennomføres «mini-konkurranse» for engasjering av borefirma når
lokaliseringen er avklart. For å kunne dekke kostnader med boringen og egeninnsats, og evt. uforutsette
kostnader, bør prosjektets budsjett derfor oppjusteres med kr. 240 000,- eks mva; kr. 300 000,- inkl.
mva.
Det foreslås at budsjettreguleringen av dette prosjektet finansieres ved at prosjekt 7529 – «Nødstrøm i
pumpestasjoner» nedjusteres tilsvarende. Dette fordi dersom grunnvannsutredningen ender med at ny
kilde kan etableres ved Vest-Snåsa vannverk, vil etablering av nødstrøm i eksisterende
hovedpumpestasjon bli mindre aktuelt
Budsjettet for prosjekt 7531 «Utarbeidelse av hovedplan VA og grunnvannsforsyning Vest-Snåsa
vannverk» foreslås oppjustert med kr. 240 000,- eks. mva; kr. 300 000,- inkl. mva. Det foreslås
finansiert ved at prosjekt 7529 «Nødstrøm pumpestasjon Vest-Snåsa vannverk» nedjusteres tilsvarende
til kr. 950 000,- inkl. mva. På denne måten bør prosjekt 7531 kunne gjennomføres som forutsatt.
Samtidig er det mulig å kjøre prosessen med etablering av nødstrøm i noen av pumpestasjonene
parallelt dersom det undervegs vurderes å være hensiktsmessig.
Det å få gjennomført dette prosjektet som planlagt vurderes å være svært viktig; både utredningen av
grunnvann som kilde og utarbeidelsen av hovedplan VA.
Det gjøres oppmerksom på at tilbudet fra Norconsult er bindende for tilbyder i 60 kalenderdager, slik
at dersom kontrakt ikke skrives innen den tid kan en være nødt til å reforhandle tilbudet eller arrangere
ny anbudsrunde.
1. Budsjetter for prosjekt 7531 – «Utarbeidelse av hovedplan VA og grunnvannsforsyning VestSnåsa vannverk» oppjusteres med kr. 240 000,- eks. mva. Total budsjettramme er på kr. 740
000,- eks. mva; kr. 925 000,- inkl. mva.
1. Budsjettet for prosjekt 7529 «Nødstrøm pumpestasjon Vest-Snåsa vannverk» nedjusteres med
kr. 300 000,- inkl. mva. til kr. 950 000,- inkl. mva.
2. Det delegeres til rådmannen å signere kontrakten med tilbyder på prosjekt 7531.
3. Endringene i budsjettskjema 2a og 2b tas i forbindelse med revidering av investeringsbudsjett
2. tertial.
Begrunnelse:
Budsjetter for prosjekt 7531 «Utarbeidelse av hovedplan VA og grunnvannsforsyning Vest-Snåsa
vannverk» må oppjusteres for å kunne gjennomføre prosjektet som forutsatt.
Side 62 av 99
Sak 51/15
Behandling:
Votering.
Behandling:
Votering.
1. Budsjetter for prosjekt 7531 – «Utarbeidelse av hovedplan VA og grunnvannsforsyning VestSnåsa vannverk» oppjusteres med kr. 240 000,- eks. mva. Total budsjettramme er på kr. 740
000,- eks. mva; kr. 925 000,- inkl. mva.
2. Budsjettet for prosjekt 7529 «Nødstrøm pumpestasjon Vest-Snåsa vannverk» nedjusteres med
kr. 300 000,- inkl. mva. til kr. 950 000,- inkl. mva.
3. Det delegeres til rådmannen å signere kontrakten med tilbyder på prosjekt 7531.
2. tertial.
Begrunnelse:
Budsjetter for prosjekt 7531 «Utarbeidelse av hovedplan VA og grunnvannsforsyning Vest-Snåsa
vannverk» må oppjusteres for å kunne gjennomføre prosjektet som forutsatt.
Side 63 av 99
Sak 51/15
TIDLIGERE BEHANDLING:
Behandling:
Votering.
1. Prosjekt 7531 Grunnvannsforsyning Vest-Snåsa vannverk utvides til å inkludere utarbeidelse av
ny hovedplan for vann og avløp. Prosjektnavnet endres til «Prosjekt 7531 - Utarbeidelse av
hovedplan VA og grunnvannsforsyning Vest-Snåsa vannverk».
2. Igangsettingstillatelse for prosjekt 7531 - Utarbeidelse av hovedplan VA og
grunnvannsforsyning Vest-Snåsa vannverk godkjennes med investeringsutgifter på inntil kr.
625 000,- og detaljbudsjetteres slik:
Konto
Ansvar
Funksjon
Prosjekt
Budsjett
Endring
03700
03700
04290
04290
09100
07290
700
700
700
700
800
800
3400
3500
3400
3500
870x
850x
7531
7531
7531
7531
9990
9990
300 000
0
75 000
0
-300 000
-75 000
100 000
100 000
25 000
25 000
-200 000
-50 000
Rev.
Budsjett
400 000
100 000
100 000
25 000
-500 000
-125 000
3. Rådmannen gjennomfører innkjøp av tjenester i samsvar med delegasjonsreglementet kap. 2.3.
1. tertial.
Begrunnelse:
Snåsa kommune vil med dette få et helhetlig og oppdatert planverk for vann og avløp, og samtidig få
utredet ny kilde til Vest-Snåsa vannverk.
Behandling/vedtak i Snåsa kommunestyre den 26.03.2015 sak 26/15
Behandling:
Votering.
Enstemmig vedtatt.
Snåsa kommunestyres vedtak:
1. Prosjekt 7531 Grunnvannsforsyning Vest-Snåsa vannverk utvides til å inkludere utarbeidelse av
ny hovedplan for vann og avløp. Prosjektnavnet endres til «Prosjekt 7531 - Utarbeidelse av
hovedplan VA og grunnvannsforsyning Vest-Snåsa vannverk».
Side 64 av 99
Sak 51/15
2. Igangsettingstillatelse for prosjekt 7531 - Utarbeidelse av hovedplan VA og
grunnvannsforsyning Vest-Snåsa vannverk godkjennes med investeringsutgifter på inntil kr.
625 000,- og detaljbudsjetteres slik:
Konto
Ansvar
Funksjon
Prosjekt
Budsjett
Endring
03700
03700
04290
04290
09100
07290
700
700
700
700
800
800
3400
3500
3400
3500
870x
850x
7531
7531
7531
7531
9990
9990
300 000
0
75 000
0
-300 000
-75 000
100 000
100 000
25 000
25 000
-200 000
-50 000
Rev.
Budsjett
400 000
100 000
100 000
25 000
-500 000
-125 000
3. Rådmannen gjennomfører innkjøp av tjenester i samsvar med delegasjonsreglementet kap. 2.3.
1. tertial.
Begrunnelse:
Snåsa kommune vil med dette få et helhetlig og oppdatert planverk for vann og avløp, og samtidig få
utredet ny kilde til Vest-Snåsa vannverk.
Side 65 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
032 &11
15/4500-1
Are Tomter
03.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
17.06.2015
135/15
Snåsa formannskap
19.06.2015
141/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
52/15
___________________________________________________________________________________
1. Kontrakt for byggelederoppdrag basert på Oslo Kommune sitt formular
2. Aktivitetsoversikt (hovedskjema) byggelederoppdrag
1. Delegasjonsreglement for Snåsa kommune kap 3.4
2. Sett av dokumenter og maler utarbeidet for KS av Ringerike Kommune i samarbeid med Roar
Jørgensen AS
I delegasjonsreglementet kap. 3.4 «Andre saker i ht. dette reglementet» står det:
«Dette gjelder ikke lovfestede saker, men som ut fra sakens prinsipielle innhold og/eller omfang, og i
henhold til dette reglement, skal behandles av kommunestyret selv»
I punkt 3. har vi:
«Kommunale vedtekter, reglementer, forskrifter, mål og retningslinjer av prinsipiell art, herunder
kvalitative og kvantitative mål for de kommunale tjenestene (styringskort, tjenesteerklæringer og
lignende)»
Saksopplysninger:
Det vises til vedtak i sak KOM 18/15, hvor det blant annet fremgår at
«6. Kommunestyret ber rådmannen fremme sak for kommunestyret i junimøte 2015 som legger på
plass sikre rutiner for håndtering av byggeprosjekter.» I og med at kommunestyret også har bestilt et
nytt reglement (behandlet i sak KOM 33/15) for plan- og byggekomitéen, har administrasjonen
oppfattet bestillingen i sak KOM 18/15 som mer detaljert enn det som er naturlig å ha med i et
reglement.
Å være byggeleder for byggherren medfører først og fremst å føre tilsyn og kontroll på bygge- eller
anleggsstedet i produksjonsfasen. Flere andre oppgaver kan høre med i et oppdrag som byggeleder.
Oppgavene kan også starte allerede i prosjekteringsfasen, hvis byggherren vil at byggelederen skal
delta i forberedelsen av det som skal foregå under produksjonsfasen.
Side 66 av 99
Sak 52/15
Hovedoppgaven til byggelederen er å påse at byggearbeidene, materialene og dokumentasjonen blir
utført i henhold til spesifikasjonene i entreprenørkontraktene. Derfor må byggelederen sette seg
grundig inn i alle prosjektdokumentene, og det kan være nyttig om byggelederen får delta allerede i
anbudsbehandling eller forhandlinger med entreprenøren.
Blant en byggeleders alminnelige oppgaver inngår vanligvis
-
avholde, lede og referere byggemøter
skrive regelmessige rapporter (økonomi, framdrift, avvik osv.)
attestere time-/materiallister og fakturaer
arrangere og delta i befaringer (kontroll-, ferdig-, overtagelses- og reklamasjonsbefaringer) og føre
protokoll fra disse.
Skal byggeleder yte bistand til byggherren i tiden etter overtakelsen – eventuelt også i flere år gjennom
reklamasjonstiden - så må det være særskilt avtalt.
En byggeleder skal si fra når det viser seg avvik av noe betydning. Da skal han også si fra om hvilke
tiltak som bør settes inn. Byggelederen kan komme i erstatningsansvar hvis han ikke påpeker forhold
som han burde ha oppdaget og kunne ha gjort noe med.
Det finnes en egen norsk standard for byggelederoppdrag: NS 8403 med 1. utgave fra 2005. Sammen
med den har vi Byggblankett 8403 Formular for kontrakt om byggelederoppdrag. Denne kan brukes
som basis for egen avtale, slik Oslo Kommune har gjort.
En byggeleder vil vanligvis være byggherrens representant på byggeplassen. I den forbindelse har han
gjerne fullmakt til å bestille ytelser for begrensete beløp. Byggeleders fullmakter er presisert i NS 8403
pkt 4.3. Der er fullmaktene opplistet, og utover disse kan bare byggelederen forplikte byggherren etter
å ha fått en særskilt fullmakt. Totalt sett eksisterer et godt og balansert regelverk, men de forskjellige
malene og formularene for å spesifisere disse ytelsene manglet.
For å møte disse utfordringene bestemte Ringerike kommune seg høsten 2005 for å etablere en ny
standard for byggelederoppdrag i kommunen. I samarbeid med Roar Jørgensen AS, ble det utviklet et
nytt kontrollregime. Det nye kontrollregimet (-systemet) brukes nå på alle nybygg som Ringerike
kommune bygger.
Vurdering:
Det er innledningsvis riktig å gjøre oppmerksom på at saken inviterer til å gå inn i detaljer og ikkeprinsipielle forhold som kan være krevende å sette seg inn i. Administrasjonen ser saken som en
fremlegging av etterspurt dokumentasjon på hvordan fagadministrasjonen håndterer – eller kan
håndtere - oppfølgingen av et byggeprosjekt i henhold til standarder, forskriftskrav og faglige føringer.
For øvrig kan det bemerkes at vi ikke har Kontrollregimet (-systemet) utarbeidet av Ringerike
kommune i samarbeid med Roar Jørgensen AS ligger tilgjengelig på KS sine hjemmesider. Dette er en
massiv pakke med forskjellige skjemaer og henvisninger. Hoveddokumentet er et –xls skjema, «0
STYRINGSDOK», med linker til de forskjellige aktuelle skjemaene. Pakken inneholder også en
historikk for oppdraget samt en instruksjon om hvordan verktøyet kan brukes i tillegg til andre
skjemaer og instruksjoner som kan være aktuelle også.
Side 67 av 99
Sak 52/15
Hovedskjemaet er tatt inn som vedlegg 2, og kan justeres etter de behov man har:
Tallene i skjemaet er eksempeltall og vil måtte forandre seg ettersom ytelsen spesifiseres.
Hvilke rapporter og skjemaer som man ønsker å benytte seg av, må bli en del av ytelsesbeskrivelsen til
byggelederen. Dette må vurderes prosjekt for prosjekt. Det er heller ikke alle skjemaene som passer
prosjektet, og da må man finne et hensiktsmessig skjema for det aktuelle prosjektet. Et eksempel på
dette er «Overtakelsesprotokoll etter NS 343X» hvor det har kommet nye standarder for
utførelsesentreprise, NS 8405 eller NS 8406, som man heller vil benytte seg av. Også entrepriseform
vil være avgjørende for hvilke deler som er relevant. I en totalentreprise vil entreprenøren være
ansvarlig for prosjekteringen, mens i en utførelsesentreprise er prosjekteringen en del av byggherrens
ansvar.
Uansett hvilke deler man benytter seg av i kontrollregimet, så vil aktuelle problemstillinger bli belyst
før en avgjørelse blir tatt.
Det vil være hensiktsmessig for Snåsa Kommune å benytte seg av det arbeidet som er gjort med tanke
på spesifisering av byggelederoppdrag. Kontrollregimet viser også hvor viktig det er å engasjere riktige
ressurser så tidlig som mulig i et byggeoppdrag slik at man kan ha en kontinuitet i protokolleringen.
1. Kontrollregimet (-systemet) utarbeidet av Ringerike kommune i samarbeid med Roar Jørgensen AS
brukes som mal og benyttes til spesifisering og utførelse av byggelederoppdrag for Snåsa Kommune.
2. Ved inngåelse av kontrakt for byggeledelse, benyttes vedlagte mal basert på NS 3403:2005
«Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag»
Begrunnelse:
Det vil være hensiktsmessig for Snåsa Kommune å benytte seg av det arbeidet, som Ringerike
Kommune i samarbeid med Roar Jørgensen AS, med tanke på spesifisering av byggelederoppdrag.
Kontrollregimet viser også hvor viktig det er å engasjere riktige ressurser så tidlig som mulig i et
byggeoppdrag slik at man kan ha en kontinuitet i protokolleringen av de beslutningene som til
stadighet foregår i prosjektet.
Behandling:
Votering.
Side 68 av 99
Sak 52/15
Behandling:
Votering.
1. Kontrollregimet (-systemet) utarbeidet av Ringerike kommune i samarbeid med Roar Jørgensen AS
brukes som mal og benyttes til spesifisering og utførelse av byggelederoppdrag for Snåsa Kommune.
2. Ved inngåelse av kontrakt for byggeledelse, benyttes vedlagte mal basert på NS 3403:2005
«Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag»
Begrunnelse:
Det vil være hensiktsmessig for Snåsa Kommune å benytte seg av det arbeidet, som Ringerike
Kommune i samarbeid med Roar Jørgensen AS, med tanke på spesifisering av byggelederoppdrag.
Kontrollregimet viser også hvor viktig det er å engasjere riktige ressurser så tidlig som mulig i et
byggeoppdrag slik at man kan ha en kontinuitet i protokolleringen av de beslutningene som til
stadighet foregår i prosjektet.
Side 69 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
A02 &52
15/3766-6
Monica Lundheim
08.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
19.05.2015
111/15
Snåsa kommunestyre
28.05.2015
37/15
Snåsa formannskap
17.06.2015
131/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
53/15
___________________________________________________________________________________
LOKALISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I SNÅSA
KOMMUNE
Tilbud leieavtale fra Snåsa Eiendomsutvikling As
Ingen
Delegasjonsreglementet pkt 4.1.1
Saksopplysninger:
Tjenestetilbud i form av voksenopplæring er et helt avgjørende og lovpålagt tilbud med hjemmel i lov om
voksenopplæring, introduksjonsloven og opplæringsloven.
Man kunne tilbudt slik opplæring i et samarbeid med andre kommuner, men Snåsa har valgt å ha gi et slikt
tilbud i egen kommune. Hovedbegrunnelsen for dette er at det ikke ville gi særlig integrering å bosette flere
titalls flyktninger for så å sende dem ut av kommunen på opplæring. Dette legges til grunn også i denne
saken.
Voksenopplæringen i Snåsa er en tjeneste i vekst og i en oppbygningsfase. Vi beregner at vi fra høsten av blir
om lag 30-35 elever som skal ha et adekvat tilbud. De aller fleste av disse elevene er flyktninger med
sammensatte og store opplæringsbehov, men det er også 2-3 elever med arbeidsinnvandrerbakgrunn.
En annen utfordring som har strategisk interesse for oss når vi planlegger driften, er at man fra 2013/2014
også må ha godkjent grunnskoleeksamen, eller kunnskaper som tilsvarer dette, før man kan bli tildelt plass i
den videregående skolen.
Dette innebærer at mange av våre flyktninger vil kunne ha ytterligere behov for opplæring, ut over det som
introduksjonsloven forskriver av elementær norsk- og samfunnskunnskap.
Dette innebærer at voksenopplæringens behov i overskuelig og beregnelig framtid har behov for gode og
tilpassede undervisningslokaler som kan ivareta behovene for den undervisningen som kreves. Konkret vil
dette si skolelokaler som inneholder minimum 3 fullt operative klasserom, med 1 til 2 grupperom tilknyttet.
Det er behov for arbeidsplass til minimum 2 lærere. Det er også behov for støtteareal som garderober,
toaletter og pauserom for å ivareta lovkrav – og i tillegg er det beskrevet behov for noe lagerplass.
Side 70 av 99
Sak 53/15
LOKALISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I SNÅSA KOMMUNE
Voksenopplæringen i Snåsa kommune har fram til nå hatt en noe omskiftelig og usikker ordning hva areal
angår, og behovet for en mer varig løsning er stort. Det ble en periode leid to store rom på Kløvertunet, men
etter nærmere vurdering flyttet virksomheten til SFO-bygget på Vinje skole i oppstarten av skoleåret
2014/2015.
Nå er behovet for avklaring om en mer varig og tilpasset løsning forsterket, både gjennom at det faktisk
foreligger et politisk vedtak på salg av Vinje, og tydelige og faglige tilbakemeldinger om at disse arealene ikke
tilfredsstiller minimumskrav i forskrift om miljørettet helsevern mv. Det er derfor gjennomført t en mindre
utredning med sikte på å finne det best egnede lokalet innenfor gjennomførbare økonomiske rammer.
Følgende lokaliteter er vurdert:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Vinje skole
Breide – lokaler i gml «Breide oppvekstsenter»
Gml. Bankbygget i Snåsa sentrum
NTE-bygget - 2. etg mv
Sameinternatet
Kløvertunet
Areal hos Snåsa hotell
Ungdommens hus
Snåsa skole
Nye saksopplysninger
Saken er gjennomgått på nytt ut fra det vedtak som ble fattet i kommunestyret 28. mai. Det har ikke
vært mulig å gjennomføre solide utgreiinger av kostnader ved de ulike alternativene, særlig de som
krever bygningsmessig tilpassinger eller evt. tiltak i medhold av forskrift om miljøretta helsevern. Det
siste på grunn av at det ikke har latt seg gjøre å gjennomføre tilsynsbesøk. Ellers bygger saken på de
opprinnelige saksopplysningene med noen få oppdateringer/justeringer. Særlig gjelder dette Vinje- og
Breidealternativene. Det reelle endringene er markert med kursiv. Snåsa skole og Bankbygget er
særskilt kommentert under «Nye vurderinger».
Vurdering:
Det som her er lagt til grunn i vurderingene er lokalitetenes funksjonalitet sett fra et opplæringsperspektiv,
praktiske løsninger og adekvate plan- og romløsninger samt kostnader. Vi har naturlig nok ikke fått vurdert
samtlige lokaler etter forskrift om miljørettet helsevern, som er et lovkrav for permanent bruk av lokalene til
opplæringsformål, men dette er kommentert under hvert alternativ. Vi forutsetter at oppvarming,
vaktmestertjenester og renhold i utgangspunktet er likt i alle alternativer så fremt dette ikke er særskilt nevnt.
Vurdering Vinje skole
Det er dette lokalet som brukes i dag – og selv om det er funksjonsmessig greie undervisningslokaler, har det
framkommet HMS-svakheter med lokalene. Kommunelegen har gjennomført uanmeldt tilsyn med lokalene
og har i rapporten bemerket relativt store mangler som må rettes. Dette går på vannskade, sopp og
muggangrep og dårlig solskjerming. Det er også et etterslep på vedlikehold på denne bygningsmassen som
må håndteres.
Ellers er lokalene tilpasset undervisning med tilgang til både gymsal og tilleggsareal til undervisning når dette
skulle være nødvendig. Gangavstand til sentrum og elevens bosted er også relevant og gir stedet et fortrinn.
Det som imidlertid gjør arealet vanskelig å anbefale, i tillegg til det bygningstekniske, er usikkerheten som vil
være tilknyttet disse lokalene. Det foreligger et vedtak om salg –og når/om dette blir gjennomført er det
høyst usikkert, når og på hvilke premisser Snåsa kommune eventuelt kan få en leieavtale. I en situasjon der
Side 71 av 99
Sak 53/15
det foreligger politisk vedtak om salg eller sanering, anser en det som feil nå å tilrå løsninger som kan medføre
behov for kommunale investeringstiltak i denne bygningsmassen. Dette bør, etter rådmannens vurdering,
være et vesentlig argument i saken.
Breide
Her er det også som kjent relativt gode undervisningslokaler som raskt kan tas i bruk uten større
tilrettelegginger. Det er tilgang på tilleggsareal, grei og hensiktsmessig deling fra barnehagen, tilgang på
arbeidsplasser og pauserom. Det er tilgang til 3 store klasserom, kjøkken og gymsal. Det vil påløpe
driftskostnader for arealet , men bygningsteknisk og pedagogisk er dette akseptable areal. I prinsippet må en
også her ha en regodkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern ved gjenopptatt bruk til skoleformål.
Hovedutfordringen her er transport. Alle brukerne av voksenopplæringstilbudet befinner seg i og rundt Snåsa
sentrum, og vil følgelig ha daglig behov for å komme seg til og fra skolen. Vi har innhentet et tentativt tilbud
fra lokal skysstilbyder – og har dermed et begrunnet grunnlag for å kunne si at den årlige skysskostnaden vil
beløpe seg til kroner 247 000,- (eksl. mva). Dette er imidlertid kun grunnkostnaden på skyss. Brukerne er som
kjent avhengig av mye støtte og hjelp fra andre offentlige tilbud som NAV, helse, flyktningkonsulent, osv.
Dette er behov som kommunen må legge til rette for. Lokalene ble tidligere brukt til voksenopplæring en
periode som følge av særskiltebehov, og en konkluderte da med at løsningen var krevende på grunn av
avstands- og skyssutfordringer for brukerne. Det er vanskelig å estimere økonomisk virkning av behovet for
ekstraskyss, men erfaringsvis har hver bruker behov for én tur pr uke. Med 30 voksenelever og en takstpris pr
tur på 216 kr, vil dette kunne medføre en tilleggskostnad på nær kr 10.000 pr mnd. . Samlet sett vurderer
rådmannen at Breide innehar byggetekniske og faglige forutsetninger for å kunne huse voksenopplæringen,
men praktiske hensyn med skyss gjør alternativet til det antatt dyreste. Det tilrås derfor ikke.
Bankbygget
Arealet det er snakk om er 1. etg, og inneholder mer enn tilstrekkelig rom for å ivareta voksenopplæringens
behov. Det er romdeling med lettvegger som kan flyttes etter behov. Pt er det er det areal som kan tilsvare to
store klasserom, 4 grupperom/kontor, rom med kjøkkenkrok/oppvaskmaskin. Det er kokemuligheter,
kjøleskap, 2 garderober med ett toalett hver i kjelleren og et handikapp-toalett i førsteetasjen som kan brukes
til personalet.
Snåsa kommune har fått et konkret tilbud fra eierne av lokalene på kr 198 000,- (eksl.mv) under forutsetning
av 3 årig leie. Da er fellesutgifter inkludert (minus renhold).
Ellers bemerkes det at disse lokalene anses å være moderne, i god stand og det at lokalene er både
sentrumsnære og fleksible er nok grunnlaget for at både lærere og skoleledelse har ønsket at disse lokalene
bør velges. Se ellers «Nye vurderinger»
NTE-bygget
Det har vært flere befaringer på disse lokalene – og vi i 2014 fikk vi også konkret leietilbud fra NTE. Dette har
vi ikke innhentet i år fordi det ikke er tilstrekkelig plass lenger da tre av kontorene der allerede er utleid.
Arealet er altså uaktuelt.
Sameinternatet
Vurdert med bakgrunn i at det i perioder har kapasitet. Det er kun 6 barn til høsten – slik at man kunne se for
seg en bruk av restarealet til undervisning med tilpasning.
Her er det imidlertid viktig å ta med i vurderingen at en svært viktig del av virksomheten til Åarjel er de årlige
språk – og kulturukene. Det er til sammen 9 uker pr år – og i denne tiden brukes alle rom på internatet.
Side 72 av 99
Sak 53/15
Fjernundervisning med språk og kulturuker også er å anse som en svært viktig del av virksomheten her – og
etter rådmannens vurdering er det ikke tilrådelig å legge begrensninger på denne aktiviteten for Åarjel. Det vil
også være utfordringer for voksenopplæringen å flytte hele eller deler av sin virksomhet 1 /2 mnd pr skoleår.
Kløvertunet
Dette er vurdert fordi det tidligere har fungert for voksenopplæringen – ikke optimalt, men det har fungert.
Dette alternativet er ikke aktuelt fordi eierne (Saniteten) ikke ønsker å leie ut tilstrekkelig areal slik at
voksenopplæringen kan få til en hensiktsmessig drift.
Areal hos Snåsa hotell
Dette er vurdert etter at det kom innspill om at det kunne finnes løsninger her. Vi har vært i kontakt med
hotellet og det var ikke aktuelt å leie så mye areal som voksenopplæringen hadde behov for i lange nok
avtaler. Hotellet har i perioder behov for alt av sitt areal.
Ungdommens hus
Disse arealene ble grundig vurdert i 2014 og da var den entydige konklusjonen fra teknisk at dersom man
ønsket å sette disse lokalene i stand til regulær undervisning måtte man påregne store kostnader til
restaurering. Dette gikk på utskiftning av vindu, etterisolering, senking av tak mv. Totalt ble utgiften da
beskrevet som stor – og over kr 500 000,Følgelig er disse lokalene vurdert som ikke egnet med mindre det gjøres vesentlige oppgraderinger av
hus/lokalen.
Nye vurderinger
Snåsa skole
Vi vurderer det slik at det er ikke plass til en ny avdeling med voksenopplæring (VO) på Snåsa skole
slik skolen organiseres i dag. Skolen benytter ikke alle rom til enhver tid, men flytting av
voksenopplæringen til Snåsa skole medfører at VO-elevene tidvis må flytte fra rom til rom, noe som
vil være svært uhensiktsmessig og som sprer virksomheten. Viktig er også at vi da ikke vil ha bord og
stoler som er tilpasset voksne på alle aktuelle rom, og at vi måtte følge Snåsa skole sin dagsrytme med
friminutt og timer. For å samle voksenopplæringen på en hensiktsmessig måte, er det trolig også
nødvendig med bygningstekniske endringer som vi ikke har god nok oversikt over kostnadene med, og
som krever bedre tid til gjennomgang og kostnadsberegninger ut fra hva som er de faktiske behov og –
ikke minst – mulige løsninger uten vesentlige bygningstekniske inngrep. Samlokalisering vil også bety
at voksne innvandrere må bruke uteområdene sammen med elevene, noe som ikke vil være
hensiktsmessig og kanskje heller ikke ønskelig for noen av gruppene. Voksenopplæringa vil heller ikke
være samlet uten at skole- og voksenopplæringsopplegget samorganiseres med dette for øye.
Kommunestyret har for øvrig vedtatt at Kulturskolen skal flyttes til Snåsa skole. Det arealet de skal
benytte er ikke hensiktsmessig for voksenopplæringa. Bare ett rom som er stort nok, ellers består
administrasjonsdelen av mange små rom (tidligere kontorer). Tilrettelegging for Voksenopplæringa
ved Snåsa skole krever en betydelig omorganisering av virksomheten ved Snåsa skole for at
alternativet skal være praktisk gjennomførbart.
Bankbygget
I samband med behandlingen av saken i kommunestyret 28. mai i år kom det frem en påstand om at
ventilasjonsanlegget ikke holdt mål. Dette var ukjent for administrasjonen, men er nå utkvittert.
Teknisk etat v/ Are Tomter og Jon Martin Seem samt Monica Lundheim har vært på befaring i bygget
Side 73 av 99
Sak 53/15
8.06.15, og vi viser til tilbud fra Eiendomsutvikling AS om leievilkår. Bygget fremstår i god stand,
med nytt varme og ventilasjonsanlegg fra 2013 med aircondition. Ønskes flere opplysninger kan
leverandør kontaktes (jfr. vedlegg fra Eiendomsutvikling AS). Vi er ellers i ferd med å forberede
gjennomgang i henhold til forskrift om miljøretta helsevern.
Utleier skal for øvrig selv rive den veggen som er aktuell for å lage et tredje klasserom. Det vil gi
voksenopplæringa ett stort klasserom og to mindre. I tillegg finnes det to mindre grupperom, et
personalsom og et lite kjøkken med kokeplater, kjøleskap og oppvaskmaskin.
Alle kostnader for å gjøre bygget klart til innflytting vil ligge hos utleier. Dette gir god forutsigbarhet
for kommunen som leietaker. Etter rådmannens oppfatning er dette det beste alternativet nå, i og med
at det vil kreve mer tid og ressurser å få en god nok oversikt over konsekvenser av de øvrige aktuelle
mulighetene. For Snåsa skoles del må en også omorganisere virksomheten dersom en skal ta inn
voksenopplæringens behov. Vi har behov for en løsning fra kommende høst, og tilsvarende behov for
en snarlig avklaring av driftsopplegget. For de øvrige alternativene (de som ikke er særskilt
kommentert i nytt saksfremlegg), kan en ikke se at det er grunnlag for å endre vurderingene.
Rådmannens forslag til innstilling/vedtak ved forrige behandling:
1
2
3
Voksenopplæringen i Snåsa kommune leier lokaler i gamle bankbygget med utg.pkt i tilbud fra Snåsa
eiendom AS med årlig leie på kr 198 000,- (eksl.mva)
Avtalen gjøres fra skolestart skoleåret 2015/2016
Leiesum innarbeides i enhetens budsjett.
Nytt forslag til innstilling:
1. Voksenopplæringa i Snåsa kommune leier lokaler i gamle bankbygget med utgangspunkt i
tilbudet fra Snåsa Eiendomsutvikling AS med årlig leie på 198.000,-(eks mva)
2. Avtalen gjøres fra skolestart 2015/2016
3. Avtalen gjelder for 3 år, med mulighet for forlengelse
4. Leiesummen innarbeides i enhetens budsjett
Begrunnelse:
Samlet sett anser rådmannen at det kun er to reelle alternativer blant de lokalene som er vurdert og det er
Breide «gamle oppvekstsenter» og det gamle bankbygget i Snåsa sentrum.
Etter rådmannens vurdering er det det gamle bankbygget som er det mest aktuelle, hensiktsmessige og også
det som gir best ressursbenyttelse.
Behandling:
Votering.
Enstemmig vedtatt innstilling for kommunestyret.
Side 74 av 99
Sak 53/15
1. Voksenopplæringa i Snåsa kommune leier lokaler i gamle bankbygget med utgangspunkt i
tilbudet fra Snåsa Eiendomsutvikling AS med årlig leie på 198.000,-(eks mva)
2. Avtalen gjøres fra skolestart 2015/2016
3. Avtalen gjelder for 3 år, med mulighet for forlengelse
4. Leiesummen innarbeides i enhetens budsjett
Begrunnelse:
Samlet sett anser rådmannen at det kun er to reelle alternativer blant de lokalene som er vurdert og det er
Breide «gamle oppvekstsenter» og det gamle bankbygget i Snåsa sentrum.
Etter rådmannens vurdering er det det gamle bankbygget som er det mest aktuelle, hensiktsmessige og også
det som gir best ressursbenyttelse.
Side 75 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
F70 &30
15/1262-5
Ester Brønstad
10.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
21.04.2015
102/15
Snåsa formannskap
17.06.2015
138/15
Snåsa formannskap
19.06.2015
150/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
54/15
___________________________________________________________________________________
HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER- 2015-2018 –
FERDIGBEHANDLING - FELLES PLAN FOR KOMMUNENE I INDRE
NAMDAL - RØYRVIK, LIERNE, HØYLANDET, GRONG, NAMSSKOGAN OG
SNÅSA
1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018
inkl. forslag til endring.
1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2011-2014,
vedtatt i SAK 35/11 den 30. juni.2100
2. Veileder – hjelp ved vold i nære relasjoner – «Våge å se, våge å spørre, tørre og
handle» - 2013.
3. Regjeringens handlingsplan «Et liv uten vold – Handlingsplan mot vold i nære
relasjoner 2014 – 2017»
2. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (01.01.12)
3. Lov om folkehelsearbeid (01.01.12)
4. St. melding nr. 15, Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner (2012–
2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve.
5. Ruspolitisk Handlingsplan for Indre Namdal 2014-2017.
6. Lov om kommunale krisesentertilbud (2010)
Hjemmel for behandling
Delegasjonsreglementets kap 3.4.1
Saksopplysninger:
Snåsa Formannskap la Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre
Namdal 2015-2018 ut på høring i perioden 22.04.15 – 12.05.15.
I perioden har det ikke kommet høringsuttalelser.
Snåsa Kommune hadde det årlige samarbeidsmøte med SANKS – Samisk Nasjonalt
Kompetansesenter for psykisk helse og rus den 28. mai 2015. Da ble vi gjort kjent med en
fersk forskningsstudie gjort ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med Samisk nasjonalt
Side 76 av 99
Sak 54/15
HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER- 2015-2018 - FERDIGBEHANDLING FELLES PLAN FOR
KOMMUNENE I INDRE NAMDAL - RØYRVIK, LIERNE, HØYLANDET, GRONG, NAMSSKOGAN OG SNÅSA
kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) utgitt i mai 2015 av forsker Astrid
Eriksen.
For første gang er det dokumentert større forekomst av vold og seksuelle overgrep i den
samiske befolkningen enn hos øvrige nordmenn. Studien, som er basert på en
spørreundersøkelse kalt Saminor 2, og er gjort i 25 kommuner med både etnisk norsk og
samisk befolkning, viser at 45 prosent av samene som har svart på undersøkelsen oppgir at
de har vært utsatt for vold og overgrep mot 29,6 prosent av de etnisk norske deltakerne.
Høyest er tallene blant samiske kvinner, viser studien, som foreløpig er nettpublisert i
tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.
– Samiske kvinner rapporterer høyere forekomst av alle typer vold, både emosjonell, fysisk
og seksuell vold sammenlignet med den øvrige befolkningen – og også sammenlignet med
samiske og ikke-samiske menn.
Her er litt om studien i en link til VG sin artikkel den 22.05.15.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vitenskap-og-forskning/ny-forskning-samiske-kvinner-merutsatt-for-seksuell-vold/a/23455706/
Dette er viktige forskningsresultater som også Snåsa Kommune og Indre Namdal bør følge
tett, og det er naturlig at denne informasjonen hensyntas i Handlingsplan mot vold i nære
relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018.
Forslag til at planen endres på følgende måte på side 5 i pkt
1.2 Sørsamisk perspektiv:
«I St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken uttrykkes behovet for samisk språk og kultur i
tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Dette vil også inkludere tjenestetilbudet for voldsutsatte
med samisk bakgrunn.
Det er bosatt en god del samer, fortrinnsvis sørsamer i de 6 kommunene i Indre Namdal. Det er viktig
i alle planverk å ha dette perspektivet med. I denne planen er det ikke tatt initiativ til å se nærmere på
evt. utfordringer.
Vi er nå gjort kjent med en fersk forskningsstudie gjort ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med
Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helsevern og rus (SANKS) v/ forsker Astrid Eriksen,
publisert i mai- 2015. For første gang er det dokumentert større forekomst av vold og seksuelle
overgrep i den samiske befolkningen enn hos øvrige nordmenn. Høyest er tallene blant samiske
kvinner, viser studien, som foreløpig er nettpublisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public
Health. Det vises til medieomtale på http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vitenskap-og-forskning/nyforskning-samiske-kvinner-mer-utsatt-for-seksuell-vold/a/23455706/
Så langt har vi ikke oversikt over hvordan det kan arbeides videre med disse funnene, men
kommunene i Indre Namdal er innstilt på å samarbeide med SANKS og evt. andre institusjoner som
skal se nærmere på dette for å kunne bidra i arbeidet. Det planlegges et seminar på Snåsa i
samarbeid med SANKS den 29.09.15 der forsker Astrid Eriksen skal presentere forskningen.
I forhold til tiltak vil kommunene komme tilbake til dette ved en senere revidering av plan.»
Side 77 av 99
Sak 54/15
Vurdering:
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018 beskriver de
utfordringer kommunene fortsatt har på en god måte og setter temaet igjen på dagsordenen. Det vil
også gi bedre muligheter for å sette i gang tiltak utover egen kommune og bedre mulighet til å koble
den til bl.a. til arbeidet med felles Rusplan i IN. Rus kan ofte være et element der det er vold i nære
relasjoner.
Kriminalstatistisk ser det ikke ut som at IN har de store utfordringene på området, men i arbeidet med
planen utkrystalliseres det en del områder som en med enkle grep kan oppnå resultater på
forebyggingsområdet for å unngå lidelser for enkeltmennesker/familier. Viser da til at kommunene må
bli bedre på å tenke forebygging i enhver sammenheng jf.: St.meld. nr 47 (2008-2009)
”Samhandlingsreformen – rett behandling – på rett sted – til rett tid” som fremmer kommunenes
ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018 gir et godt bilde
på dagens situasjon og er et godt grunnlag i det videre arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018 vedtas med
følgende endring/tillegg:

på side 5 i pkt 1.2 Sørsamisk perspektiv:
tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Dette vil også inkludere tjenestetilbudet for
voldsutsatte med samisk bakgrunn.
Det er bosatt en god del samer, fortrinnsvis sørsamer i de 6 kommunene i Indre Namdal. Det er
viktig i alle planverk å ha dette perspektivet med. I denne planen er det ikke tatt initiativ til å se
nærmere på evt. utfordringer.
Vi er nå gjort kjent med en fersk forskningsstudie gjort ved Universitetet i Tromsø i samarbeid
med Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helsevern og rus (SANKS) v/ forsker Astrid
Eriksen, publisert i mai- 2015. For første gang er det dokumentert større forekomst av vold og
seksuelle overgrep i den samiske befolkningen enn hos øvrige nordmenn. Høyest er tallene blant
samiske kvinner, viser studien, som foreløpig er nettpublisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of
Public Health.
Det vises til medieomtale på http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vitenskap-og-forskning/nyforskning-samiske-kvinner-mer-utsatt-for-seksuell-vold/a/23455706/
kommunene i Indre Namdal er innstilt på å samarbeide med SANKS og evt. andre institusjoner
som skal se nærmere på dette for å kunne bidra i arbeidet. Det planlegges et seminar på Snåsa i
samarbeid med SANKS den 29.09.15 der forsker Astrid Eriksen skal presentere
forskningsstudien.
Når det gjelder tiltak, vil kommunene komme tilbake til dette ved en senere revidering av plan.»
Behandling:
Side 78 av 99
Sak 54/15
Votering.
Behandling:
Omforent tilleggsforslag.
Styringsgruppa bes om å innarbeide et pkt. om. I et invandrer- og flyktningperspektiv.
Votering.
Omforent tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
Forslag til innstilling med det vedtatte tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som innstilling for
kommunestyre.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018 gir et godt bilde
på dagens situasjon og er et godt grunnlag i det videre arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018 vedtas med
følgende endring/tillegg:

på side 5 i pkt 1.2 Sørsamisk perspektiv:
tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Dette vil også inkludere tjenestetilbudet for
voldsutsatte med samisk bakgrunn.
Det er bosatt en god del samer, fortrinnsvis sørsamer i de 6 kommunene i Indre Namdal. Det er
viktig i alle planverk å ha dette perspektivet med. I denne planen er det ikke tatt initiativ til å se
nærmere på evt. utfordringer.
Vi er nå gjort kjent med en fersk forskningsstudie gjort ved Universitetet i Tromsø i samarbeid
med Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helsevern og rus (SANKS) v/ forsker Astrid
Eriksen, publisert i mai- 2015. For første gang er det dokumentert større forekomst av vold og
seksuelle overgrep i den samiske befolkningen enn hos øvrige nordmenn. Høyest er tallene blant
samiske kvinner, viser studien, som foreløpig er nettpublisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of
Public Health.
Det vises til medieomtale på http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vitenskap-og-forskning/nyforskning-samiske-kvinner-mer-utsatt-for-seksuell-vold/a/23455706/
kommunene i Indre Namdal er innstilt på å samarbeide med SANKS og evt. andre institusjoner
som skal se nærmere på dette for å kunne bidra i arbeidet. Det planlegges et seminar på Snåsa i
samarbeid med SANKS den 29.09.15 der forsker Astrid Eriksen skal presentere
forskningsstudien.
Når det gjelder tiltak, vil kommunene komme tilbake til dette ved en senere revidering av plan.»
Styringsgruppa bes om å innarbeide et pkt. om. I et invandrer- og flyktningperspektiv.
Side 79 av 99
Sak 54/15
TIDLIGERE BEHANDLING:
Behandling:
Votering.
Enstemmig vedtatt.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018
oversendes Formannskap med anbefaling om at planen legges ut på høring i perioden
22.04.15 – 12.05.15.
Side 80 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
F70 &30
15/1262-5
Ester Brønstad
10.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
19.06.2015
153/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
55/15
___________________________________________________________________________________
PROSJEKT KOMMUNALT RUSARBEID KAP 0765 POST 62 - TILSKUDD
1. SØKNAD til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag OM TILSKUDD 2015 TIL KOMMUNALT
RUSARBEID KAP 0765 POST 62
Datert 13.02.15.
2. TILSAGN OM TILSKUDD 2015 KAP 0765 POST 62 KOMMUNALT RUSARBEID mottatt 04.05.15
1. Plan for psykisk helse og rus i Snåsa Kommune 2015-2018 - til politisk behandling
juni 2015.
2. Ruspolitisk Handlingsplan for Indre Namdal 2014-2017 vedtatt 26.06.2014.
3. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene i Indre Namdal 2015-2018,
planlagt vedtatt juni 2015.
Egenkompetanse iht. kommunens delegasjonsreglement.
Saksopplysninger og vurdering:
Snåsa kommune søkte i februar i 2015 Helsedirektoratet om midler til kommunalt rusarbeid
som en videreføring og utvidelse av Prosjekt Boligsosialt arbeid gjennomført i 2013 og 2014.
I mai 2015 fikk vi tilbakemelding, fra Fylkesmannen, som forvalter tilskuddene, om at
søknaden er innvilget med kr. 600.00,- over kapittel 765 post 62 – Kommunalt rusarbeid - på
statsbudsjettet for 2015. Dette tilsvarer 1/1 stilling.
Mål og føringer lagt fra Fylkesmannens side:
Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier,
søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og eventuell framdriftsplan. Fylkesmannen ber
om at vi spesielt prioriterer aktiviteter som retter seg mot målene
 Oppsøkende / ambulante behandlings- og oppfølgingstjenester og oppfølging i bolig
knyttet til kommunalt rusarbeid.
Rådmannen vurderer at dette er i tråd med egen søknad og en oppfølging av prosjektet
«Boligsosialtarbeid», som ble avsluttet i 2014.
For å oppnå målene som er satt i søknad blir det viktig å
 Utvikle og gjennomføre internundervisning til alle avdelingene i kommunen. Alle
avdelinger er, på ulikt vis og med ulikt ansvar, viktige samarbeidspartnere i arbeid
Side 81 av 99
Sak 54/15











med personer som har en problematisk bruk av rusmidler. (Hjemmetjenesten,
Sjukeheimen, Teknisk, Kultur, Familiesentralen)
bidra til å implementere innholdet i Boligsosialhandlingsplan i alle avdelingene
videreutvikle og forsterke samarbeidet mellom avdelingene i forhold til oppfølging i
boliger
gi tilbud om individuelt tilpasset oppfølging av den enkelte bruker, som har et
rusmiddelproblem og
tilbud til deres pårørende
utvide tilbudet om individuell oppfølging i heimene
samarbeide med brukere av tjenesten med tanke på å bedre brukermedvirkning både
på individ – og systemnivå
videreutvikle samarbeidet med 2. linjetjenesten, spesielt med tanke på ambulante
behandlings – og oppfølgingstjenester
videreføre samarbeidet med Inn Trøndelagskommunene
videreføre samarbeidet med NAV
ta i bruk trenings – og fritidskontakter overfor denne brukergruppen
samarbeide med frivillige lag og foreninger
Familiesentralen vurderer at mange av de viktige tiltakene kan gjennomføres med
70 % av prosjektmidlene.
Snåsa kommune har ansatt ruskoordinator i 30 % stilling ut 2015 (kommunale midler) og en
ser det som naturlig at 70 % av prosjektmidlene kobles til denne stillingen. Stillingsinnehaver
er tilsatt i 50 % av dette fra 01.01.2015 som en videreføring av tidligere prosjekt da tilskudd
var forventet fra Fylkesmannen. Dette tilsier at stillingsinnehaver blir tilbudt en økning på 20
% fra 01.07.15.
Ved en slik løsning vil kommunen ha 30 % ubrukte prosjektmidler.
Rådmannen vurderer dette som riktig ut i fra flere aspekter:
 Så langt har vi fått prosjektmidler for 2015. Ved spørsmål til Fylkesmannen vedr. hva
vi kan forvente av videreføring i 2016 og framover, antydes det at Regjeringen
arbeider med en Opptrappingsplan for rus, noe tilsvarende Opptrappingsplan for
psykisk helse 1998-2008. Så lenge dette ikke er avklart er det vanskelig å være
konkret på det og det er viktig å ikke bygge opp noe vi ikke greier å følge opp.
 Ved å ha 30 % til disposisjon vil det være en frihet til å prøve ut ulike konkrete tiltak
overfor enkeltbrukere, for eksempel treningskontakt, kontakt med frivillige etc.
Det er ønskelig med en tverrfaglig sammensatt styringsgruppe for prosjektet som kan bestå
av følgende funksjoner:
Representant fra Mental Helse, Snåsa
Representant fra Boligformidlingstjenesten på teknisk enhet
Representant fra tjeneste for psykisk helse og rus
Representant fra NAV
Enhetsleder hjemmetjenesten
Side 82 av 99
Sak 54/15
Enhetsleder Snåsa Sjukeheim
Enhetsleder Familiesentralen
Politisk representant – leder av styringsgruppen
I tillegg kommer prosjektleder for Prosjekt "Kommunalt rusarbeid" .
Arbeidet i styringsgruppa vil i 2015 være preget av usikre framtidsutsikter.
Det et ønskelig at Styringsgruppen kommer med forslag til mandat for prosjektet innen
01.09.15. hvis vi innen da har fått signaler på at videreføring vedr. evt. opptrapping på rus
gjennomføres.
Snåsa Kommune ble innlemmet i samisk språkforvaltningsområde fra 1.januar 2008. Det
gjør at Snåasen tjielte/ Snåsa kommune har et spesielt ansvar for å ivareta, fremme og
videreutvikle tilbud til den samiske befolkningen. For grupper med spesielle behov er det
derfor av stor betydning med økt kunnskap om samisk språk og kultur blant tjenesteytere.
Dette gjelder også tiltak/tilbud i rusarbeid og det må legges vekt på å tilegne seg
kulturkompetanse også på dette området.
1. Snåsa Kommune vedtar en satsning på prosjekt "Kommunalt rusarbeid" som en
videreføring av prosjektet «Boligsosialt arbeid»
2. Det opprettes tverrfaglig sammensatt styringsgruppe for prosjektet som kan bestå av
følgende funksjoner:
Formannskapet oppnevner følgende person som politisk representant og leder av
styringsgruppa:
……………
3. Styringsgruppen kommer med forslag til mandat for prosjektet innen 01.09.15. hvis
vi innen da har fått signaler på at videreføring vedr. evt. opptrapping på rus gjennomføres.
1. Ansatt ruskoordinator i 30 % (kommunalt opprettet) tilsettes som prosjektleder for
prosjekt "Kommunalt rusarbeid" – i 50 % stilling fra 01.01.15 – 30.06.15. og i 70 % fra
01.07.15-31.12.15. Videreføring fra 01.01.16 vurderes når evt. videreføring av
tilskudd fra Fylkesmann er avklart
2. Generell russatsning utover bevilget 50 % stilling (20 % på forkontor legetjeneste for
oppfølging, prøvetaking og injeksjoner knyttet til rus og 30 % som ruskoordinator)
arbeides det videre med ifht Budsjett 2016.
Side 83 av 99
Sak 54/15
Behandling:
Omforent forslag til pkt. 2, 2. avsnitt.
Formannskapet oppnevner ordfører som politisk representant og leder av styringsgruppa:
Votering.
Forslag til innstilling med det vedtatte forslag til pkt. 2, 2. avsnitt ble enstemmig vedtatt som innstilling
for kommunestyre.
1. Snåsa Kommune vedtar en satsning på prosjekt "Kommunalt rusarbeid" som en
videreføring av prosjektet «Boligsosialt arbeid»
2. Det opprettes tverrfaglig sammensatt styringsgruppe for prosjektet som kan bestå av
følgende funksjoner:
Formannskapet oppnevner ordfører som politisk representant og leder av
styringsgruppa.
3. Styringsgruppen kommer med forslag til mandat for prosjektet innen 01.09.15. hvis
vi innen da har fått signaler på at videreføring vedr. evt. opptrapping på rus gjennomføres.
1. Ansatt ruskoordinator i 30 % (kommunalt opprettet) tilsettes som prosjektleder for
prosjekt "Kommunalt rusarbeid" – i 50 % stilling fra 01.01.15 – 30.06.15. og i 70 % fra
01.07.15-31.12.15. Videreføring fra 01.01.16 vurderes når evt. videreføring av
tilskudd fra Fylkesmann er avklart
2. Generell russatsning utover bevilget 50 % stilling (20 % på forkontor legetjeneste for
oppfølging, prøvetaking og injeksjoner knyttet til rus og 30 % som ruskoordinator)
arbeides det videre med ifht Budsjett 2016.
Side 84 av 99
Arkiv:
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
Dato:
Snåsa kommune
F70 &30
15/1262-5
Ester Brønstad
10.06.2015
Utvalg
Møtedato
Saksnr.:
Snåsa formannskap
03.06.2015
128/15
Snåsa kommunestyre
25.06.2015
56/15
___________________________________________________________________________________
BUDSJETTREGULERING 1. TERTIAL 2015
1. Spesifisering av budsjettregulering pensjon og innsparinger enhetene.
Rapportering til budsjettregulering 1. tertial 2015 fra enhetene
Koml. §§ 44 og 45
Saksopplysninger:
Driftsbudsjettet:
Administrasjonen og enhetsledere for de enkelte enheter har gått gjennom budsjett og regnskap for 1.
tertial 2015, for å kunne presentere en situasjonsbeskrivelse av Snåsa kommunes økonomi pr 01.05.15.
På bakgrunn av kommunens dårlige regnskapsresultat fra 2014 (negativt netto driftsresultat på kr. 3,3
mill.), samt at kommunen også i 2015 har budsjettert med bruk av disposisjonsfond for å opprettholde
driftsnivået, har administrasjonen i forbindelse med reguleringen av budsjettet for 1. tertial bedt
samtlige enheter (foruten Samisk enhet, Enhet for sørsamisk språk og kultur (som begge er statlig
finansierte) og kirka) om å redusere sine budsjetter med 2 %. Dette i et forsøk på å oppnå et positivt
netto driftsresultat for 2015. Det er budsjettert i 2015 med et negativt netto driftsresultat på kr.
1.810.858,- og bruk av disposisjonsfond på kr. 1.753.088,-.
Dersom samtlige enheter reduserer sine budsjetter med 2 % vil det gi følgende innsparing:
ENHET
Sentraladministrasjonen
Plan og økonomi
Snåsa skole
Snåsa barnehage
Kultur
Snåsa sykeheim
Hjemmetjenesten
Familiesentralen
Innsparingsmål
:
272 000
142 000
210 000
368 000
183 000
84 000
405 000
463 000
307 000
Side 85 av 99
Sak 54/15
Enhet for landbruk
Teknisk
Sum
40 000
346 000
2 548 000
Det vil bli foretatt administrative budsjettreguleringer innenfor enhetene der det er behov for dette.
Når det gjelder utgifter til KLP er disse for enhetenes del blitt redusert med ca 1 million kr samlet.
De aller fleste enhetene ser så langt ut til å holde seg innenfor sine budsjetter for 2015, og de fleste har
signalisert at de vil greie å redusere sine budsjetter ned mot det fastsatte innsparingsmålet på 2 % av
netto budsjettramme. Noen av enhetene antas imidlertid ikke å greie dette, noe som vil framkomme av
gjennomgangen av de ulike enhetene nedenfor.
Sentraladministrasjonen
Enheten antas å komme i balanse ved årets slutt. Flyktningetjenesten ligger innenfor enhet
sentraladministrasjonen. Det er hovedsakelig her enheten har redusert budsjettet med kr. 272.000 som
er det innsparingsmålet som er satt opp for enheten. En mener dette kan gjennomføres ut i fra forbruket
hittil i år og antatt tidspunkt for mottak av flyktninger til høsten. Utover dette har det vært svært
vanskelig å finne mulig innsparingsmuligheter. Det er også blitt korrigert feilbudsjetteringer vedr.
turistinformasjon og Bolyst/Gnest som er et avsluttet prosjekt. Det er også usikkert om det er
budsjettert tilstrekkelig på IKT – området.
Enheten antas å komme i balanse ved årets slutt. Enheten mener de greier å redusere budsjettet for
2015 med kr 142.000 noe som tilsvarer det innsparingsmålet som er fastsatt. Storparten av dette er tatt
ved reduksjon på funksjon 1206 lærlinger. En lærling valgte å avslutte sin kontrakt med Snåsa
kommune ved slutten av fjoråret. Med bakgrunn i signaler fra trepartsutvalget har plassen ikke blitt
besatt. Det var lagt inn i budsjettet inntak av 2 nye lærlinger fra og med august 2015. Her er det
foreslått å utsette inntaket av den ene lærlingen med 3 måneder – dvs. inntak fra 01.11.15.
Resten av innsparingen er foreslått tatt fra funksjon 1204 drift organisasjon og personal. Enheten er
kommet godt i gang med arbeidet med ordning og avlevering av gammelt arkivmateriale til IKA
Trøndelag. Selv om mye er gjort, er det fortsatt et stort etterslep her. Avsatte midler for 2015 er
allerede oppbrukt. Dette medfører at enheten ikke kan avlevere mer materiale inneværende år. Skal en
komme i mål, må det avsettes vesentlig større beløp enn en hittil har klart. Pr i dag betaler vi for leie av
deler av depotbehovet til eier av det gamle bankbygget.
Enhet for sørsamisk språk og kultur
Enheten antas å komme i balanse ved årets slutt. I og med at enheten er statlig finansiert og har
fondsmidler disponibelt i balansen fra tidligere år, vil enheten uansett komme i balanse ved årets slutt
pga. bruk av fond.
Plan og økonomi
Enheten antas pr. i dag å komme i balanse ved årets slutt, selv om det kan være noe usikkert i forhold
til større utgifter til spesialundervisning på privatskoler og tilskudd til private barnehager enn
budsjettert. Dette vil en komme nærmere tilbake til ved budsjettregulering 2. tertial dersom dette er
tilfelle. Enheten hadde et innsparingsmål på kr. 210.000, noe det kan være vanskelig å oppnå.
Foreløpig er det lagt opp til at en reduserer budsjettet med kr. 128.000. En av årsakene til at en ikke
greier å redusere ytterligere, er at utgifter til PPT i år vil blir kr. 147.000 høyere enn budsjettert, noe
som vil bli budsjettregulert/ kompensert i denne saken. Innsparingene som foreslås går på å kutte ut
Side 86 av 99
Sak 54/15
leirskoletilbudet i kommunen – noe som utgjør kr. 76.000,-, samt å redusere lønnskostnader med kr.
140.000 på enheten.
Snåsa skole
Enheten antas å komme i balanse ved årets slutt, selv om det er noe usikkerhet rundt størrelsen
budsjetterte inntekter på refusjoner fra sametinget og andre kommuner. I tilfelle disse inntektene blir
mindre enn budsjettert må enheten redusere utgiftssiden tilsvarende ved planleggingen av nytt skoleår
2015/16. For å nå innsparingsmålet på kr. 368.000 mener enhetsleder at man bør prioritere, så langt
det er mulig, unngå å kutte i de stillingshjemlene som skolen har allerede. Undervisningen bør gå mest
mulig som vanlig. Det betyr at kuttene må komme innenfor følgende områder:
 Vikarbruk
 Innkjøp generelt (både læremidler, utstyr, inventar, etc.)
 Ekskursjoner, aktivitetsdager, buss, etc.
 Organisasjonsutvikling på og i skolen må prioriteres opp.
I klartekst og som en følge av en slik prioritering vil følgende aktiviteter rammes på skolen:
 Reduksjon av ekskursjoner som omfatter skyssmidler og ekstra lønn
 Ved sykefravær og permisjoner, vil det ikke bli satt inn vikarer der det er to-lærersystem fra før.
Aktivitetsdager gjennomføres i umiddelbar nærhet til skolen der det ikke er behov for ekstra
ressurser.
 Valgfaget Friluftsliv kutter overnattingstur , og selve overnattingen er i foreldreregi. Skolen tar
kun ansvar i skoletiden og i skolens nærområde.
 Hvis mulig, kutte ned på besøk på videregående skole i forbindelse med faget
«Utdanningsvalg» og overgang til videregående.
 Teatertur for 10. trinn høsten 2015 utsettes til våren 2016.
 Uteområdet: Opparbeiding av bedre akebakke. Flytte masse slik akebakken får en «pipe»-form.
Utsettes 1 år.
 Om mulig: Innføre en form for karensdag. Settes ikke inn lærer før etter en dag der dette er
mulig. Ved å omorganisere alle ansatte på skolen, unngår man å sette inn vikarer den første
dagen.
 Videreutdanning og kurs settes til et minimum. Kun det som allerede er prioritert av skolen,
videreføres.
 Ekstern foreleser på en av planleggingsdagene i høst prioriteres i forbindelse med
organisasjonsutvikling.
 Det utsettes å kjøpe inn nye lærebøker. Blant annet norskbøker for mellomtrinnet. Det blir kun
oppdatering av engangsbøker og det som må til for å kunne starte opp høsten 2015. Alle større
bokkjøp utsettes.
 Innkjøp av forbruksmateriell settes til et minimum. Både elever og lærere tar ansvar for å
gjennomføre dette.
 Ny kopimaskin på mellomtrinnet utsettes, selv om det betyr større slitasje på
administrasjonsmaskinen som både er enklere og tregere i bruk.
 Kjøp av større pulter på mellomtrinn utsettes. En del elever på mellomtrinn har behov for
større pulter på grunn av rask vekst. Innkjøp gjøres kun for elever med prekære behov der det
er snakk om å avverge helseskade.
 Smart-board 1. og 2. trinn utsettes.
Side 87 av 99
Sak 54/15
Samisk enhet
Enheten antas å komme i balanse ved årets slutt. I og med at enheten er statlig finansiert og har
betydelige fondsmidler disponibelt i balansen fra tidligere år, vil enheten uansett komme i balanse ved
årets slutt pga. bruk av fond. Suaja Maanagierte ser også ut til å gå i balanse i forhold til årets budsjett.
Snåsa barnehage
Enheten antas å komme i balanse ved årets slutt. Enheten har fått pålagt et innsparingsmål på kr.
183.000,-, men mener de kan foreta en ytterligere innsparing slik situasjonen ser ut pr. i dag. Budsjettet
for 2015 ble satt opp med foreldrebetalingen etter satser for 2014. Med utrekning etter de nye satsene
og etter at opptaket for høsten er klart ser det ut som at det blir ei merinntekt for Breide på kr.110.000,og Vinjebakken på kr.120.000.
Dersom det ikke blir noen endringer ut fra det enheten i dag kjenner til angående barnetall og behov fra
høsten av, så reduseres bemanningen på Breide med 30% fagarbeider og Vinjebakken 80%
fagarbeider. Dette er en reduksjon på ca kr. 150.000. Til sammen blir dette en reduksjon på enheten på
kr. 380.000,-.
Kultur
Enheten forventes totalt sett å komme i balanse ved årets slutt. Innsparingsmålet på kr. 84.000 mener
enheten kan oppnås ved å innføre følgende tiltak:
3830 Kulturskole fastlønn kr 30 000.- Dette får ingen umiddelbar konsekvens for arbeidstakere i år,
siden det er en vakant stilling, men elever får ikke undervisning.
3830 Kulturskole kjøp av tjenester kr. 15 000.- Avsatte midler til arrangement lyd og lys. Kulturskolen
kan ikke arrangere konsert
3850 Administrasjon kulturkontoret – husleie kr. 25 000.- Husleie beregnet for Gilstad.
2311 Ungdommens hus/ Fritidsklubben - Kjøp/inventar kr. 7 000.- Ikke penger til dataspill og annet
inventar
2311 Ungdommens hus/ Fritidsklubben lønn kr. 7 000.- Redusert åpningstid, færre timer og redusert
tilbud
Snåsa sjukeheim
Enheten antas pr. i dag å få et merforbruk på ca. kr. 1,5 mill. – 2,0 ved årets slutt i forhold til
opprinnelig budsjett slik situasjonen vurderes pr. i dag. Enheten vil derfor heller ikke greie
innsparingsmålet på kr. 405.000,-. I 2014 hadde enheten et regnskapsresultat som viser en nettoutgift
på kr. 22,6 mill. – de hadde da et overforbruk i forhold til revidert budsjett på ca. kr. 900.000.
Opprinnelig budsjett for 2015 er på kr. 20,2 mill., dvs. 2,4 mill. under regnskapsresultatet i 2014. Pga.
forventede innsparinger på enheten som følge endret ledelsesstruktur og reduksjon av sykehjemsplasser
ble enhetens rammer redusert med kr. 730.000 i budsjettet for 2015. Reduksjon av sykehjemsplasser
fra 38 til 34 har ikke ført til innsparinger da bemanningen ved 38 plasser var marginal. Enheten har av
den grunn stort sett den samme bemanningen som i 2014.
Flere uheldige omstendigheter har ført til at enheten hittil i år har hatt et stort overforbruk på lønn.
MRSA har krevd fullt smitteregime som igjen har krevd ressurser; både tid, personell og utstyr. I følge
kommunelege kan dette vedvare på tross av behandlingstiltak. Denne problematikken krever at ekstra
innleie på dagvakter på lørdag og søndag må opprettholdes. 2015 startet dårlig med et høyt sykefravær
på grunn av en influensalignende epidemi. Mange ansatte ble rammet og det ble for få vikarer å sette
inn. Flere måtte gå utover uketimetallet sitt og/eller forskyve vakter. Dette utløste både store
sykelønnsutbetalinger, forskjøvet vakttillegg 50% og overtidstillegg 100%.
Side 88 av 99
Sak 54/15
Enheten har satt inn ulike tiltak i et forsøk på å redusere overforbruket så mye som mulig. En
samorganiserer to avdelinger og utvider et skjermet tilbud til pasienter med demens og alderspsykiatri
f.o.m april. En reduserer en ressurs på kveld, noe som tilsvarer 80 % stilling - ca kr. 300,000 kr - i
2015. Videre satses det på oppfølging sykemeldte i samarbeid med tillitsvalgte, verneombud og
Arbeidslivssenteret. Det gis bred informasjon til ansatte. Målet er å redusere sykefraværet 4 %-enheter.
Mulig innsparingspotensial her kan være opptil kr.630 000,- i 2015. Endret turnusplan fra august 2015
kan gi innsparinger på kr. 550 000,- f.o.m. 2016.
Enheten har nylig hatt en ny gjennomgang med rådmann som gir grunnlag for endret vurdering av hva
som er oppnåelig. Regulering 2. tertial vil oppsummere dette på et bedre grunnlag.
Hjemmetjenesten
Enheten ser ut til å gå mot et overforbruk på ca. kr. 500.000 ved årets slutt. Enheten vil derfor heller
ikke greie innsparingsmålet på kr. 463.000,-. I budsjettet for 2015 fikk enheten økt sine rammer med
kr. 150.000 pga. reduserte sykehjemsplasser, samt økte ressurser vedrørende psykisk
utviklingshemmede med kr. 500.000,-.
Hovedårsaken til merforbruket er sykefravær som utløser merutgifter på enheten. Dersom det
forebyggende arbeidet vedr. sykemeldinger og egenmeldinger innen IA i enheten virker etter
forhåpningene, vil sykemeldingene gå ned utover året. Enheten har de siste måneder evaluert
medikamenthåndtering ang multidose og Pilly for å få ned utgiftene. Likeledes vurderes det kritisk
hvem som skal ha varm middag kjørt heim. Dette er og blir en utfordring framover når flere skal bo
heime lenger og spise aleine. Hjemmehjelp blir strengt fordelt. Hjemmehjelperne læres opp i
hverdagsrehabilitering av ergoterapeut. Støttekontakt er den tjenesten som står i fare for å bli
redusert/fjernet, selv om dette også er en lovbestemt tjeneste. Dette er imidlertid ikke effektuert enda.
Enheten deltar ikke i utviklingsprosjekter som medfører ekstra kostnader.
Familiesentralen
Enheten antas å gå i balanse ved årets slutt inkludert innsparingsmålet på kr. 307.000,-. Totalt foreslår
enheten å redusere budsjettet med kr. 403.500,- ved denne budsjettreguleringen. Enheten har satt inn en
mulig bebudet reduksjon (fra Indre Namdal Barnevern) på barnevernstiltak i familien (får nærmere
oversikt over sommeren), mindre kjøp av tjenester (på fellesområdet, til for eksempel
kommunesamarbeid, rehabilitering med mer), redusert innleie legevikar og ikke satt inn vikar i ledig
20 % stilling i fysioterapitjenesten for 2015 og i tillegg mindre poster.
Enhet for landbruk
Enheten antas å gå i balanse ved årets slutt inkludert innsparingsmålet på kr. 40.000. Innsparingsmålet
nås ved å få økte inntekter på økt antall saker til behandling vedr. jord- og konsesjonsbehandling, samt
leieinntekter fra utleie til «skogprosjektet» m.m. og at tilskudd til landbruksrådgivning reduseres.
Kirka
Enheten antas å komme i balanse ved årets slutt, forutsatt at også kirka blir kompensert med virkningen
av lønnsoppgjøret 2015 på lik linje med øvrige enheter.
Teknisk
Enheten antas å gå i balanse ved årets slutt. Enheten hadde et innsparingsmål på kr. 346.000, noe det
kan være vanskelig å oppnå på grunn av et allerede et anstrengt budsjett, og at det er oppdaget poster
som er underbudsjettert. Foreløpig er det lagt opp til at enheten reduserer budsjettet med kr. 191.000,-,
men en vil se om det kan være mulig med ytterligere innsparinger i løpet av året for å oppnå
Side 89 av 99
Sak 54/15
innsparingsmålet. Dette vil da bli tema ved neste budsjettregulering. Merutgifter på lønnsområdet blir
foreslått inndekket av blant annet redusert vedlikehold, og at energi- og forsikringskostnader ser ut til å
bli lavere enn budsjettert.
Tiltak som er satt inn for å oppnå budsjettbalanse og redusere budsjettet er generell forsiktighet med
hvilke oppdrag som løses og når de løses. Også bruk av vikar har blitt mer eller mindre stoppet dersom
det ikke finnes lovpålagte krav. En samordning av forbruksmateriell og innkjøpsordning har blitt
etablert for å finne innsparinger i å velge de riktige produktene. Eksempler kan være papir og
renholdsprodukter.
Vedlikehold av veier og bygninger ellers har også blitt skåret ned på. Det vil medføre en foreldelse av
det eksisterende, og det er ikke unaturlig at man vil påføre seg et etterslep som en må hente inn igjen.
Normalt har Snåsa Kommune engasjert 6 ferievikarer fra skolen, men i år blir det bare brukt 2.
Finansiering
Rammetilskuddet/skatteinntektene for kommunen forventes å bli omtrent som budsjettert. Dette i følge
de siste tall som er kommet fra Kommunal og regiondepartementet og som er lagt inn i KS’s
prognosemodell. En merinntekt på dette området på kr. 100.000,- vil bli budsjettregulert i denne saken.
Når det gjelder integreringstilskudd som kommunen får fra staten pga mottak av flyktninger er det
budsjettert med en inntekt på kr. 5.646.800,-. Her antas det at kommunen vil kunne få ytterligere kr.
728.000,- fra staten på grunn av familiegjenforeninger. Dette vil bli budsjettregulert i denne saken.
På området premieavvik, amortisering av premieavvik og premiefond vil det bli vesentlige endringer i
bokføringen i forhold til det som forelå i budsjettforslaget til KLP i fjor høst. I forhold til det som er
budsjettert i opprinnelig budsjett blir det en merutgift på finansområdet på kr. 2,5 mill. Det blir
imidlertid en redusert utgift på enhetene på ca. kr. 1,0 mill. som vil bli redusert på enhetenes budsjetter
i denne budsjettreguleringssaken. Likevel vil dette utgjøre en netto merutgift på ca. kr. 1,5 mill i
forhold til kommunens opprinnelige budsjett.
Når det gjelder eiendomsskatten vil denne bli kr. 700.000 lavere enn det som er budsjettert. Blant annet
blir ikke Mela kraftverk med før til neste år. Dette vil også bli budsjettregulert i denne saken.
Renteutgiftene antas å kunne bli redusert noe i forhold til budsjettet. Kommunen har, som flere av de
andre kommunene i Nord-Trøndelag, leid inn ekstern hjelp i forbindelse med finansforvaltningen –
jmf. låneopptak, korrekt rapportering og bistand i forbindelse med forvaltningen av låneporteføljen.
Dette for å oppnå en så gunstig rente som mulig og få redusert avdragsbetalingen på lånene. På
bakgrunn av kommunens økonomi er det ønskelig å betale så lite avdrag som det er mulig å oppnå i
forhandlinger med långiverne. Utgifter til eksternt firma på kr. 116.000,- vil bli dekket inn av
reduserte renteutgifter på kr. 600.000,-.
Øvrige områder/funksjoner på finansområdet antas pr. i dag å gå i balanse ved årets slutt. Dette gjelder
blant annet de ulike rentekompensasjonsordningene.
Vurdering:
De fleste enhetene ser pr. 1. tertial ut til å gå i balanse i 2015, selv om det vil bli overforbruk på noen
enheter. Hovedårsaken til ubalansen i årets budsjett er at det er budsjettert for lite på utgifter til KLP på
finansområdet samt at enhetene sjukeheimen og hjemmetjenestene så langt ser ut til å gå mot et
Side 90 av 99
Sak 54/15
overforbruk. I tillegg er det budsjettert i opprinnelig budsjett med et negativt netto driftsresultat og
bruk av disposisjonsfond på kr. 1,7 mill. til betaling av løpende driftsoppgaver. Kommunen betaler
også mest gjeld pr. innbygger av alle kommunene i Nord-Trøndelag. Kommunen har pr. i dag derfor
ingen bærekraftig økonomi, og det må settes inn tiltak som virker. Reduksjon i lønnskostnader er det
mest effektive.
De aller fleste enhetene har ved denne budsjettreguleringen greid å foreslå reduksjoner i sine
budsjetter. Dette fører til at merutgiften til KLP på finansområdet blir dekket opp. Når det gjelder
budsjettene til sjukeheimen og hjemmetjenestene vil disse ikke bli budsjettregulert ved denne
budsjettreguleringen. En vil vente og se til budsjettregulering 2.tertial om noen av tiltakene som er blitt
satt inn på enhetene medfører at antatt merforbruk kan reduseres. Slik det nå budsjettreguleres, blir
regnskapsmessig mindreforbruk fra regnskap 2014 (Sak KOM 39/15) på kr. 768.596,- avsatt på
disposisjonsfondet, samt at bruken av disposisjonsfondet blir redusert fra kr. 1,7 mill. til kr. 669.180
noe som medfører at resterende disposisjonsfond øker fra 9,5 mill. til kr. 11,3 mill.:
Det gjøres imidlertid oppmerksom på at flere potensielle utgiftsposter foreløpig ikke er regulert inn i
budsjettet. Dette gjelder som tidligere nevnt i denne saken overforbruk på
hjemmetjenesten/sjukeheimen på til sammen kr. 1,5 – 2,5 mill. I tillegg er det inngått avtale om leie av
lokaler i gamle bankbygget til voksenopplæringen på kr. 198.000,- pr. år. Utgifter til arbeidet rundt
kommunereformen er heller ikke budsjettregulert inn i budsjettet. Kommunen mottok kr. 500.000 til
kommunereform og omstilling i 2014 der en god del skal av dette skal benyttes i 2015. Dersom alt
dette må reguleres inn i ved budsjettregulering 2. tertial uten at en greier å redusere utgiftene/øke
inntektene på andre steder ytterligere, vil disposisjonsfondet måtte reduseres tilsvarende mye.
Avskrivningene er foreløpig ikke bokført og heller ikke budsjettregulert ennå.
Investeringsbudsjettet:
Når det gjelder investeringsbudsjettet, vil det meste av reguleringer bli tatt med ved budsjettregulering
2. tertial. Det vil da bli tatt en grundig gjennomgang av de ulike investeringsprosjektene. På neste side
følger en plan utarbeidet av teknisk enhet over hvordan arbeidet med de ulike investeringsprosjektene
ligger an pr. i dag. Det som hittil er vedtatt og framkommer i dette budsjettreguleringsvedtaket er sak
KOM 4/15 Kjøp (salg) av tilleggsareal ved Sagtomta, sak KOM 32/15 Vognbu Vinjebakken
barnehage, sak KOM 9/15 Klargjøring av tomter på Vinje Sør, sak KOM 26/15 Grunnvannsforsyning
Vest-Snåsa vannverk og sak KOM 29/15 STARTLÅN.
Av investeringsprosjektene som pr. i dag er satt i gang er det kun ett prosjekt som en pr. i dag er kjent
med vil få et overforbruk. Dette gjelder prosj. 7524 Overgang Inn-Trøndelag regnskap og lønn. Pr. i
dag er det påløpt kr. 1,332 mill. på dette prosjektet, mens tildelt ramme/budsjett er på kr. 1,300 mill.
Prosjektet er ennå ikke ferdig, og det kan påregnes hjelp fra konsulenter/systemleverandører ennå en
tid framover for å få alt på plass og til å fungere tilfredsstillende. Det antas å kunne bli utgifter på
ytterligere kr. 200.000 – 300.000 før prosjektet er ferdig. Årsaken til overforbruket er at det blir leid
Side 91 av 99
Sak 54/15
inn mer ekstern hjelp enn budsjettert for å få ny agresso – løsning til å fungere på samme måten som
hos øvrige kommuner i Inn-Trøndelagsamarbeidet. I tillegg påløp ekstra kostnader på kr. 160.000 til
forsystemet Capitech (tidsregisteringssystem m.m. som benyttes i hjemmetjenesten/sjukeheimen) som
måtte omarbeides/tilpasses ny kontoplan m.m. Dette var ikke tatt hensyn til/var ikke kjent ved
budsjetteringstidspunktet. Opplæring av nye superbrukere på Capitech måtte også til da kommunen
tidligere hadde fått hjelp av Grong kommunes superbruker på området som også hadde tilgang til
Snåsa sitt system. En budsjettregulering av dette investeringsprosjektet avventes til prosjektet er ferdig
– forhåpentligvis i forbindelse med budsjettregulering 2. tertial.
I forbindelse med investeringsprosjektet 7435 - Ombygging helsesenter – medførte uenighet om
sluttfakturering en rettslig tvist. Under rettssak i mars 2015 ble det inngått en forliksløsning som
forpliktet kommunen til å betale kr. 1.635.500 av en samlet utfallsrisiko på ca 2,7 millioner. Det ble
skrevet sluttregnskapssak på dette prosjektet i 2014 og utgifter påløpt fram t.o.m. 2014 er finansiert
etter vedtak i kommunestyret. Merutgiftene påløpt i 2015 på dette prosjektet er ikke vedtatt og
finansiert av kommunestyret. Regnskapet for prosjektet for 2015 ser slik ut:
Konto
0230
0
0231
0
0270
0
0429
0
Konto(T)
Ansvar
Funksjon
Prosj
Regnskap
Vedlikehold, nybygg, byggtjenester
700
2413
7435
1 154 020,50
Utbygging
700
2610
7435
481 512,50
Konsulent-tjenester
700
2413
7435
36 787,20
Mva utenfor mva-loven, investering
Sum utgifter
700
2413
7435
9 196,80
1 681 517,00
I tillegg til utgiftene som en måtte betale i forliket er det belastet faktura til arkitekt som hører til dette
investeringsprosjektet på kr. 45.984,- inkl. mva. Prosjektet foreslås finansiert som følger:
Side 92 av 99
Sak 54/15
.. Sett inn saksutredningen over denne linja 
1. Orientering om budsjettsituasjonen for Snåsa kommune ved første tertial 2015 tas til
orientering.
2. Endelig sluttregnskap vedr. prosjekt 7435 Helsesenteret ombygging vedtas med totalkostnad i
2015 på kr. 1.681.517. Budsjettreguleringen og finansieringen framkommer av punkt 4 i dette
vedtaket.
3. Følgende budsjettregulering av driftsbudsjettet 2014 mellom kommunens rammeområder og
endringer i 1a og 1b vedtas:
Side 93 av 99
Sak 54/15
Budsjettskjema 1A/1B
Budsjettregulering 1. tertial 2015
Driftsregnskapet
Budsjett
Regulering
Rev budsjett
Snåsa kom m une
2015
1. tertial
2015
Skatt på inntekt og formue
-38 583 000
-239 000
-38 822 000
Ordinært rammetilskudd
-92 613 000
140 000
-92 473 000
-6 700 000
700 000
-6 000 000
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indir. skatter
Andre generelle statstilskudd
=SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
-820 000
0
-820 000
-8 561 800
-728 000
-9 289 800
-147 277 800
-127 000
-147 404 800
-945 000
0
-945 000
0
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
8 094 560
Renteutgifter, provisjoner o.a. finansutgifter
-599 000
7 495 560
0
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
= NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
7 494 224
0
7 494 224
14 643 784
-599 000
14 044 784
-
Til dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
Til ubundne avsetninger
0
-
768 596
768 596
1 401 632
-562 412
839 220
-
-768 596
-768 596
Bruk av ubundne avsetninger
-1 753 088
1 083 908
-669 180
Bruk av bundne avsetninger
-1 459 402
981 194
-478 208
= NETTO AVSETNINGER
-1 810 858
1 502 690
-308 168
-
-
-
-134 444 874
776 690
-133 668 184
-10 192 757
2 208 930
-7 983 827
13 610 760
-319 610
13 291 150
7 122 051
-203 140
6 918 911
0
0
0
Plan og økonom i
10 502 522
-162 790
10 339 732
Snåsa skole
18 400 454
-378 790
18 021 664
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Overført til investeringsregnskapet
= TIL FORDELING DRIFT
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Budsjettskjem a 1B
Sum korrigeringer for inntekter og utgifter
som allerede er med i skjema 1A
ENHETENES RAMMER:
Sentralt
Pers. og org.
Enhet for sam isk språk og kultur
Åarjel
1 274 704
0
1 274 704
Snåsa barnehage
9 166 057
-487 540
8 678 517
Kultur
4 208 047
-117 770
4 090 277
Sykeheim en
20 266 445
-257 000
20 009 445
Hjem m etjenesten
23 154 326
-221 520
22 932 806
Fam iliesentral
15 328 748
-499 140
14 829 608
1 984 324
-60 520
1 923 804
Landbruk
Kirken
Teknisk
Fordelt i avdelingene
2 325 142
0
2 325 142
17 294 051
-277 800
17 016 251
134 444 874
-776 690
133 668 184
-
768 596
768 596
-1 753 088
1 083 908
-669 180
-
Regnskapsm essig m er/m indreforbruk
Avsettes til disposisjonsfond
Bruk av disposisjonsfond
Rest disposisjonsfond
-
9 536 607
(Positive tall er lik utgift/underskudd, negative tall er lik inntekt/overskudd)
Side 94 av 99
11 389 111
Sak 54/15
4. Følgende budsjettregulering av investeringsbudsjettets budsjettskjema 2a og 2b i 2015 vedtas:
Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett - Budsjettregulering 1. tertial
Snåsa kommune 2015
Budsjettreg.
1. tertial
2015
Budsjett
2015
1
2
3
4
5
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
6 Avsetninger
7 Årets finansieringsbehov
31 343 000
0
0
0
Revidert
budsjett
2015
2 006 517 33 349 517
3 000 000 3 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
101 102
101 102
31 343 000
5 107 619 36 450 619
26 407 000
4 932 320 31 339 320
8 Finansiert slik:
9 Bruk av lånemidler
10 Inntekter fra salg av
anleggsmidler
11 Tilskudd til investeringer
12
Kompensasjon for merverdiavgift
13 Motatte avdrag på utlån og
refusjoner
14 Andre inntekter
15 Sum ekstern finansiering
0
101 102
101 102
0
0
0
4 936 000
74 197
5 010 197
0
0
0
0
0
0
31 343 000
16 Overført fra driftsregnskapet
17 Bruk av tidligere års udisponert
18 Bruk av avsetninger
19 Sum finansiering
20 Udekket/udisponert
0
0
0
31 343 000
-
Side 95 av 99
5 107 619 36 450 619
0
0
0
0
0
0
5 107 619 36 450 619
-
-
Sak 54/15
Budsjettskjema 2B Budsjettregulering 1. tertial 2015
Budsjett
2015
Prosjekt
7435 Helsesentret ombyging
7461 Utbygging biovarmeanlegg
7488 Nytt tilbygg sjukeheim fase 3
7491 Garasjeanlegg Seemsøra
7504 Restaurering omsorgsboliger
7505 Ombygging vannkummer
7510 Idrettshall
7512 Inneklima Herredshuset
7513 Vognbu Vinjebakken
7514 Sanering Vinje skole
7515 Radonmåling
7518 Utleieboliger - flyktninger
7519 Utredning energibruk kommunale bygg
7520 Nødstrøm Snåsa sjukeheim
7525 Klargjøring av tomter på Vinje Sør
7529 Nødstrøm pumpestasjoner Vest-Snåsa vannverk
7530 Oppfølging vedlikeholdsplan Snåsa kirke
7531 Grunnvannsforsyning Vest -Snåsa vannverk
7532 ENØK - tiltak Breide samfunnshus
7528 Støydempende tiltak Snåsa samf.hus/skole
7533 Kjøp av festetomt Semsøran
7534 ENØK - tiltak - gevinst energiutredning
Sum netto total investeringskostnad
Budsjettreg. Rev. budsjett
1. tertial
2015
1 681 517
2 442 000
10 000 000
400 000
750 000
148 000
1 700 000
800 000
200 000
2 000 000
90 000
6 663 000
75 000
1 125 000
-200 000
275 000
1 250 000
500 000
375 000
200 000
125 000
1 500 000
1 000 000
31 343 000
250 000
2 006 517
1 681 517
2 442 000
10 000 000
400 000
750 000
148 000
1 700 000
800 000
2 000 000
90 000
6 663 000
75 000
1 125 000
275 000
1 250 000
500 000
625 000
200 000
125 000
1 500 000
1 000 000
33 349 517
Behandling:
Votering.
1. Orientering om budsjettsituasjonen for Snåsa kommune ved første tertial 2015 tas til
orientering.
2. Endelig sluttregnskap vedr. prosjekt 7435 Helsesenteret ombygging vedtas med totalkostnad i
2015 på kr. 1.681.517. Budsjettreguleringen og finansieringen framkommer av punkt 4 i dette
vedtaket.
3. Følgende budsjettregulering av driftsbudsjettet 2014 mellom kommunens rammeområder og
endringer i 1a og 1b vedtas:
Side 96 av 99
Sak 54/15
Budsjettskjema 1A/1B
Budsjettregulering 1. tertial 2015
Driftsregnskapet
Budsjett
Regulering
Rev budsjett
Snåsa kom m une
2015
1. tertial
2015
Skatt på inntekt og formue
-38 583 000
-239 000
-38 822 000
Ordinært rammetilskudd
-92 613 000
140 000
-92 473 000
-6 700 000
700 000
-6 000 000
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indir. skatter
Andre generelle statstilskudd
=SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
-820 000
0
-820 000
-8 561 800
-728 000
-9 289 800
-147 277 800
-127 000
-147 404 800
-945 000
0
-945 000
0
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
8 094 560
Renteutgifter, provisjoner o.a. finansutgifter
-599 000
7 495 560
0
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
= NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
7 494 224
0
7 494 224
14 643 784
-599 000
14 044 784
-
Til dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
Til ubundne avsetninger
0
-
768 596
768 596
1 401 632
-562 412
839 220
-
-768 596
-768 596
Bruk av ubundne avsetninger
-1 753 088
1 083 908
-669 180
Bruk av bundne avsetninger
-1 459 402
981 194
-478 208
= NETTO AVSETNINGER
-1 810 858
1 502 690
-308 168
-
-
-
-134 444 874
776 690
-133 668 184
-10 192 757
2 208 930
-7 983 827
13 610 760
-319 610
13 291 150
7 122 051
-203 140
6 918 911
0
0
0
Plan og økonom i
10 502 522
-162 790
10 339 732
Snåsa skole
18 400 454
-378 790
18 021 664
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Overført til investeringsregnskapet
= TIL FORDELING DRIFT
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Budsjettskjem a 1B
Sum korrigeringer for inntekter og utgifter
som allerede er med i skjema 1A
ENHETENES RAMMER:
Sentralt
Pers. og org.
Enhet for sam isk språk og kultur
Åarjel
1 274 704
0
1 274 704
Snåsa barnehage
9 166 057
-487 540
8 678 517
Kultur
4 208 047
-117 770
4 090 277
Sykeheim en
20 266 445
-257 000
20 009 445
Hjem m etjenesten
23 154 326
-221 520
22 932 806
Fam iliesentral
15 328 748
-499 140
14 829 608
1 984 324
-60 520
1 923 804
Landbruk
Kirken
Teknisk
Fordelt i avdelingene
2 325 142
0
2 325 142
17 294 051
-277 800
17 016 251
134 444 874
-776 690
133 668 184
-
768 596
768 596
-1 753 088
1 083 908
-669 180
-
Regnskapsm essig m er/m indreforbruk
Avsettes til disposisjonsfond
Bruk av disposisjonsfond
Rest disposisjonsfond
-
9 536 607
(Positive tall er lik utgift/underskudd, negative tall er lik inntekt/overskudd)
Side 97 av 99
11 389 111
Sak 54/15
4. Følgende budsjettregulering av investeringsbudsjettets budsjettskjema 2a og 2b i 2015 vedtas:
Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett - Budsjettregulering 1. tertial
Snåsa kommune 2015
Budsjettreg.
1. tertial
2015
Budsjett
2015
1
2
3
4
5
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
6 Avsetninger
7 Årets finansieringsbehov
31 343 000
0
0
0
Revidert
budsjett
2015
2 006 517 33 349 517
3 000 000 3 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
101 102
101 102
31 343 000
5 107 619 36 450 619
26 407 000
4 932 320 31 339 320
8 Finansiert slik:
9 Bruk av lånemidler
10 Inntekter fra salg av
anleggsmidler
11 Tilskudd til investeringer
12
Kompensasjon for merverdiavgift
13 Motatte avdrag på utlån og
refusjoner
14 Andre inntekter
15 Sum ekstern finansiering
0
101 102
101 102
0
0
0
4 936 000
74 197
5 010 197
0
0
0
0
0
0
31 343 000
16 Overført fra driftsregnskapet
17 Bruk av tidligere års udisponert
18 Bruk av avsetninger
19 Sum finansiering
20 Udekket/udisponert
0
0
0
31 343 000
-
Side 98 av 99
5 107 619 36 450 619
0
0
0
0
0
0
5 107 619 36 450 619
-
-
Sak 54/15
Budsjettskjema 2B Budsjettregulering 1. tertial 2015
Budsjett
2015
Prosjekt
7435 Helsesentret ombyging
7461 Utbygging biovarmeanlegg
7488 Nytt tilbygg sjukeheim fase 3
7491 Garasjeanlegg Seemsøra
7504 Restaurering omsorgsboliger
7505 Ombygging vannkummer
7510 Idrettshall
7512 Inneklima Herredshuset
7513 Vognbu Vinjebakken
7514 Sanering Vinje skole
7515 Radonmåling
7518 Utleieboliger - flyktninger
7519 Utredning energibruk kommunale bygg
7520 Nødstrøm Snåsa sjukeheim
7525 Klargjøring av tomter på Vinje Sør
7529 Nødstrøm pumpestasjoner Vest-Snåsa vannverk
7530 Oppfølging vedlikeholdsplan Snåsa kirke
7531 Grunnvannsforsyning Vest -Snåsa vannverk
7532 ENØK - tiltak Breide samfunnshus
7528 Støydempende tiltak Snåsa samf.hus/skole
7533 Kjøp av festetomt Semsøran
7534 ENØK - tiltak - gevinst energiutredning
Sum netto total investeringskostnad
Budsjettreg. Rev. budsjett
1. tertial
2015
1 681 517
2 442 000
10 000 000
400 000
750 000
148 000
1 700 000
800 000
200 000
2 000 000
90 000
6 663 000
75 000
1 125 000
-200 000
275 000
1 250 000
500 000
375 000
200 000
125 000
1 500 000
1 000 000
31 343 000
250 000
2 006 517
1 681 517
2 442 000
10 000 000
400 000
750 000
148 000
1 700 000
800 000
2 000 000
90 000
6 663 000
75 000
1 125 000
275 000
1 250 000
500 000
625 000
200 000
125 000
1 500 000
1 000 000
33 349 517
Side 99 av 99

Snåsa kommune

Transcription

Similar documents

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/05641

01_1 Fasader og perspektiv _ La

SØRSAMISK SPRÅKNETTVERK den 23 - 24

Styremøte 02.02.2015

Snåsa kommune SAKSFRAMLEGG

Feil! Fant ikke referansekilden.

DEN NORSKE KIRKE

Snåsa kommune Møteprotokoll

Aktivitetsplan 2015 - NT