docInnkalling og sakspapirer - studenter. Ved UiS
download 
Report Transcription
Innkalling og sakspapirer - studenter. Ved UiS
Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Utvalg: Møtested: Dato: • Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet C-344, Kjølv Egelands Hus 24.2.2015, kl. 12:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til Helene Figved, e-post [email protected] Saknr. Innhold FS-SV 9/15 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-SV 10/15 Godkjenning av møtebok fra styremøte 13.1.2015 FS-SV 11/15 Årsregnskap 2014 FS-SV 12/15 Årsoppgjør 2014 FS-SV 13/15 Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling FS-SV 14/15 Omorganisering av fakultetet FS-SV 15/15 Kvalitetsrapport 2014 FS-SV 16/15 Nullopptak – nettbasert bachelor i sykepleie FS-SV 17/15 Møteplan høsten 2015 og våren 2016 Eventuelt Stavanger, 17. februar 2015 Veslemøy Hagen (sign) Styreleder Einar Marnburg Dekan Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 11/15 ePhortesak: Møtedag: Årsregnskap 2014 24.02.2015 Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig Einar Marnburg Lone Litlehamar Vedlegg: ./. ./. ./. ./. ./. Notat av 28.januar 2015: Årsregnskap 2014 SV-Fakultetet, Vedlegg 1 Vedlegg 2 Årsavslutning 2014 (tabell) Notat av 28.januar 2015: Årsregnskap 2014 SV-Fakultetet, Vedlegg 3: Oversikt og omtale av de enkelte SV-enhetene Notat av 28.januar 2015: Årsregnskap 2014 SV-Fakultetet, Vedlegg 4: Nøkkeltall knyttet til prosjektaktivitet på SV-Fakultetet UiS 06/15 Avlagt årsregnskap 2014, datert 5.februar 2015. For vedlegg til denne saken vises til: http://ansatt.uis.no/getfile.php/Postjournaler/US%200615%20Avlagt%20%C3%A5rsregnskap%202014%281%29.pdf Oppsummering: SV har en robust økonomi med et underforbruk på basis ved årsslutt 2014 på kr 6,6 millioner og ytterlige kr 14,6 millioner på balansen fra tidligere år. Til sammen er det kr 21,1 millioner som er disponibel i oppsparte midler. Tidligere ble kr 4 millioner avsatt til øremerkede formål, hovedsakelig til investeringer og oppdateringstid. Grunnen til det generelle underforbruk er til dels knyttet til økt prosjektaktivitet og innhenting av eksterne midler, som representerte ca 18% av SV-fakultetets inntekter i 2014. Overheadinntektene økte i takt med økninger i prosjektporteføljen. Videre holdt de fleste enhetene en stram linje mht lønnskostnader og nyansettelser, og flere fikk ikke ansatt alle de budsjetterte stillingene som var planlagt. SV skal se nærmere på ansettelsesprosesser for å sikre bedre ansettelsestakt i framtida. Lønnskostnader på kr 187 millioner representerer den største delen av totalbudsjettet og utgjorde 93 % av totale kostnader. Fakultetet som helhet overholdt sitt eget krav til 7% handlingsrom, men det er variasjoner enhetene i mellom. Når det gjelder resultater, er det stor variasjon mellom enhetene. En enhet har gått med planlagt overforbruk. De andre har hatt til dels planlagt underforbruk. De enhetene som hadde gjeld ved årsslutt 2013, har kunnet betale ned gjeld ved årsslutt 2014. Utfordringer: Alle enheter er innforstått med hvilke utfordringer de står overfor når det gjelder bemanning – både kostnader generelt og regional markedskonkurranse mht lønn og rekruttering når flere fagområder og enheter fornyer seg ifm generasjonsskiftet. Alle enhetene jobber strategisk med ansettelser, med undervisnings- og forskningsoppgaver, og med prioritering og tilrettelegging av studieprogrammer som er tilpasset både rammevilkår og markedsbehov. SV har utfordringer knyttet til bygningsmassen, både når det gjelder det nye SV-bygget, ombygging av EAL og oppgradering av KA. SVs balansemidler vil sannsynlig i økende grad måtte budsjetteres og tas i bruk fra og med 2015 ifm klargjøring og innflytting i det nye SV-bygget. FS SV 11/15 Årsregnskap 2014 jsr Side: 1/2 Resultater for basisfinansiert virksomhet for 2014: Tabellen nedenfor viser SV-Fakultetets resultater pr enhet for basisvirksomhet pr 31.desember 2014. Tabell 1: 2014-tall som brukes ved inngangen til 2015. 1) Overskuddstall fra 2014: Enhetene -> Felles 7000 Kjønnsforsk 7050 Admin 7100 IH 7200 (NB: + = overskudd; - = underskudd) IS 7300 HH 7400 IMKS 7500 NHS 7600 SV-basis tilsammen Resultatregnskap2014 jan/feb15 Resultat fra tidligere år 456 938 -532 686 800 067 932 621 2 387 454 217 522 1 811 761 6 269 194 984 586 2 083 027 -30 945 444 523 3 735 192 -405 254 1 451 780 14 532 103 Sum til disposisjon pr 31.des 2014 6 726 132 451 900 2 883 094 901 676 2 831 977 3 952 714 1 406 507 1 952 954 21 106 955 501 174 6 574 852 Utfordringen for SV er å best utnytte ressursene, inkluderte midler på balansen, på en tidsriktig basis og i tråd med handlingsplanene, Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar sak om årsregnskap til orientering, der basisregnskap pr 31.desember 2014 er: Tabell 2: 2014-tall som brukes ved inngangen til 2015. 1) Overskuddstall fra 2014: Enhetene -> Felles 7000 Kjønnsforsk 7050 Admin 7100 IH 7200 (NB: + = overskudd; - = underskudd) IS 7300 HH 7400 IMKS 7500 NHS 7600 SV-basis tilsammen Resultatregnskap2014 jan/feb15 Resultat fra tidligere år 456 938 -532 686 800 067 932 621 2 387 454 217 522 1 811 761 6 269 194 984 586 2 083 027 -30 945 444 523 3 735 192 -405 254 1 451 780 14 532 103 Sum til disposisjon pr 31.des 2014 6 726 132 451 900 2 883 094 901 676 2 831 977 3 952 714 1 406 507 1 952 954 21 106 955 501 174 6 574 852 Stavanger, 16.februar 2015 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver FS SV 11-14 Årsregnskap 2014 jsr LL Side: 2/2 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 12/15 ePhortesak: Møtedag: Årsoppgjør 2014 25.02.2014 Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Lone Litlehamar Referanser og vedlegg: ./. ./. ./. Sak FS SV 11/15 Årsregnskap 2014 - Notat av 16.februar 2015 UiS 06/15 Avlagt årsregnskap 2014, datert 5.februar 2015 (vedlegg til sak 11/15 Årsregnskap 2014) FS SV 3/12 Årsregnskap 2011 og årsoppgjør Bakgrunnsopplysninger: SV hadde et årsresultat i 2014 som viste at til sammen kr 21,1 millioner er tilgjengelig på balansen, fordelt noe ujevnt over flere enheter. Alle enheter har et underforbruk til disposisjon i 2015. Som det går fram av sak FS SV 11/15 om årsregnskapet er resultatene som følger: Tabell 1: 2014-tall som brukes ved inngangen til 2015. 1) Overskuddstall fra 2014: Enhetene -> Felles 7000 Resultatregnskap2014 jan/feb15 Resultat fra tidligere år Sum til disposisjon pr 31.des 2014 Kjønnsforsk 7050 Admin 7100 IH 7200 (NB: + = overskudd; - = underskudd) IS 7300 HH 7400 IMKS 7500 NHS 7600 SV-basis tilsammen 456 938 -532 686 800 067 932 621 2 387 454 217 522 1 811 761 501 174 6 574 852 6 269 194 984 586 2 083 027 -30 945 444 523 3 735 192 -405 254 1 451 780 14 532 103 6 726 132 451 900 2 883 094 901 676 2 831 977 3 952 714 1 406 507 1 952 954 21 106 955 Disponering av årsregnskapsresultater fra 2014: SV-fakultetet har utfordringer når det gjelder å forbruke tilgjengelige ressurser i planlagt tempo, særlig knyttet til ansettelser og lønnskostnader. Ansettelsesprosesser har gått saktere enn planlagt samtidig som noen enheter har økt sine prosjektporteføljer, skaffet til veie ekstra prosjektinntekter og har hatt anledning til å overføre lønnskostnader til prosjekter. Samlet sett har dette ført til større overskudd enn planlagt på et tidspunkt hvor SV-fakultetet og UiS for øvrig står overfor større investeringsbehov. Nye faktorer: Som varslet i UiS styresak 6/15 ser UiS-ledelsen på tempo på ressursforbruk som utfordrende. Flere fakulteter har opparbeidet reserver som følge av mindre forbruk, og ønsker å beholde disse. Samtidig har institusjonsledelsen og styret varslet behov for større økonomisk handlingsrom og strategiske midler til utvikling. Eksempelvis trenger oppbygging av forskning og byggeprosjekter midler, og fusjonsprosessen mellom HSH og UiS vil medføre store kostnader over en lengre periode. Universitetsdirektøren vil vurdere alternative måter for håndtering og videreføring av overskudd og årsresultater, som varslet i styresaken om årsregnskap 2014, avsnitt 1.1.1. Det er etablert en utredningsgruppe som skal evaluere fordelingsmodellen ved UiS, og vurdere eventuelle endringer i prinsippene for fordeling for å møte de utfordringene UiS står overfor, og for eventuelt å harmonisere den med Ekspertutvalgets foreslåtte modell og forbedringer. FS SV 12/15 Årsoppgjør 2014 jsr LL Arbeidet er i prosess og det vil sannsynligvis resultere i en modifisering av eksisterende modell og tildelingssystem. Når dette er på plass, vil det bli klarere hvordan opparbeidete midler på balansen vil bli foreslått håndtert. Kjente faktorer: I 2015 forventer SV-fakultetet å ha behov for en del investeringskostnader knyttet til det nye SV-bygget for HH og IMKS, og ombyggingen av Ellen og Axel Lunds hus når SV-fakultetets administrasjon flytter dit. Det er ikke helt klarlagt hva som er inkludert i byggesummen som er avsatt til nybygget, og dermed heller ikke klart hva fakultet selv må dekke i forbindelse med flyttingen. Fakultetsdirektøren arbeider med å få dette klarlagt. Det vil være viktig for fakultetet at det nye bygget og flyttingen gir gode og hensiktsmessige løsninger for de enkelte enhetene fra første dag, og det innstilles derfor på at det avsettes investeringsmidler til dette formålet på balansen. Det samme vil kunne gjøres gjeldende for instituttene. Tidligere avsetninger, slik som dekking av oppdateringstid for ledere som avslutter åremålsperioden, må opprettholdes. For 2015 ble det beregnet at flere instituttledere ville få behov for oppdateringstid, men dette ligger an til å bli forskjøvet som følge av den pågående fusjonsprosessen. Flere enheter vil trenge midler for å overføre ansatte fra prosjekter til basisbudsjettet. Det er mange som er knyttet delvis eller fullt til prosjektbudsjetter i et begrenset antall år, men som har rett til faste stillinger på basisbudsjett. Dette er spesielt viktig for enhetene med mange prosjekter, slik som HH. For å gi et inntrykk av hvor mye basisstillingene koster pr år, er det utarbeidet et hjelpetabell med nøkkeltall. Tabell 2: Nøkkeltall, sammenlikningsgrunnlag (2015-lønnsnivå, avrundet til nærmeste kr 1000): Lønnskostnader for én 100% basisstilling inkl sosiale kostnader: Ltr 50 ltr 55 ltr 60 ltr 65 ltr 70 ltr 75 572 000 621 000 677 000 744 000 816 000 898 000 ltr 80 ltr 85 1 036 000 1 191 000 Lønnsnivåene for stillinger for stipendiater, lektorer, 1 amanuensis, professorer osv varierer fra fag til fag og enhet til enhet, til dels pga markedsmekanismer og til dels pga lønnstradisjoner. Derfor er tallene gitt pr lønnstrinn. I 2012 hadde SV-fakultetet en sak om større opparbeiding av balansemidler, se sak FS SV 3/12. Enheter med mer enn kr 2 millioner på bok måtte redegjøre for hvordan midlene skulle brukes i løpet av påfølgende tre år – noe som ble gjort. Men ikke alle midlene ble brukt i hht planene. I tillegg er det opparbeidet større prosjektportefølje, som medvirker til at balansemidlene er større i dag enn i 2012. Det foreslås imidlertid ikke noen overføringer fra instituttene til fellesenheten i denne saken. Overføringer ifm med 2014 årsoppgjør: Det foreslås en overføring av midler ved 2014-årsslutt fra administrasjonen, budsjettenhet 7100, som vist nedenfor: Tabell 3: Overføring av midler ved årsslutt 2014 7000 Evt overføring (tekst) Ny balansetall for 2014, som gjelder for året 2015 Som % av SVs totalbalanse 7050 7100 7200 7300 7400 7500 Sum SV 7600 1 500 000 0 -1 500 000 0 0 0 0 0 0 8 226 132 451 900 1 383 094 901 676 2 831 977 3 952 714 1 406 507 1 952 954 21 106 955 39 % 2% 7% 4% 13 % 19 % 7% 9% 100 % FS SV 12-14 Årsoppgjør 2014 jsr LL Side: 2/3 Ved å overføre kr 1,5 millioner fra SV-Administrasjonen nå, vil fakultet kunne styrke budsjettet for investeringene som ventes ifm flytteplanene. Under forutsetning av at fakultetsstyret vedtar foregående sak (FS SV 11/15) om årsregnskap, samt ovenstående overføring, vil Fellesenheten bli betydelig styrket og ha kr 8,2 millioner, som bør være tilstrekkelig til å takle ombyggingskostnader og de øvrige avsetningene som tidligere er vedtatt. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar overføring av kr 1,5 millioner fra SV-Administrasjon til styrking av fellesenheten, budsjettenhet 7000. De nye balansetallene for basisenhetene i SV dermed blir slik: Tabell 4: De nye balansetallene ved årsslutt 2014 (justert) 7000 Evt overføring (tekst) Ny balansetall for 2014, som gjelder for året 2015 7050 7100 7200 7300 7400 7500 Sum SV 7600 1 500 000 0 -1 500 000 0 0 0 0 0 0 8 226 132 451 900 1 383 094 901 676 2 831 977 3 952 714 1 406 507 1 952 954 21 106 955 Stavanger, 16.februar 2015 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver FS SV 12-14 Årsoppgjør 2014 jsr LL Side: 3/3 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS-SV 13/15 SØKNAD OM ETABLERING AV ERFARINGSBASERT MASTERGRAD I RELASJONSBEHANDLING ePhortesak: Møtedato: 24.02.15 Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Einar Marnburg Vedlegg ./. Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling med vedlegg ./. Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Saken gjelder Fakultetsstyret bes om å avgjøre om søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling (90 sp) skal sendes til videre behandling i universitetets beslutningsorganer. Studiet er eksternt finansiert. Prosess og saksgang For å kunne søke om etablering av et nytt studium ved Universitetet i Stavanger, må det foreligge en utredningstillatelse, jfr. Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved UiS, pkt. 2.2. Rektor innvilget fakultetets søknad om utredningstillatelse for en mastergrad i relasjonsbehandling i fullmaktssak RF 3/14. Søknad om etablering av et nytt studium på over 60 studiepoeng sendes fra dekan selv til universitetsdirektøren. Søknaden blir deretter akkreditert av Utdanningsutvalget, før den sendes videre til Universitetsstyret for endelig avgjørelse, jfr. retningslinjenes pkt. 2.2.2. Det er et innholdsmessig vilkår at søknaden følger Mal for søknad om etablering av emner og studier ved UiS. For eksternt finansierte studier må vedtak om etablering gjøres senest tre måneder før studiet skal igangsettes, jfr. retningslinjenes pkt. 6. Etableringssøknad for studiet har blitt behandlet i styret ved Institutt for helsefag i sak ISIH 24/14, med følgende vedtak: «Instituttstyret godkjenner søknad om etablering av mastergradsstudium i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi». Vurdering I henhold til universitetets retningslinjer for etablering av studier, skal en etableringssøknad adressere grunnleggende punkter knyttet til behov, strategi og finansiering, i tillegg til å oppfylle studietilsynsforskriftens kriterier for akkreditering. Dekan vurderer søknadens bestanddeler som følger: Behov for studiet, strategi og finansiering Søknaden gir en tilfredsstillende redegjørelse for behovet for studiet. Bakgrunnen for søknaden er at det kom et initiativ fra Helse Stavanger HF, Psykiatrisk Divisjon, som ønsket å oppgradere sin eksisterende internutdanning i relasjonsbehandling til en akkreditert masterutdanning på universitetsnivå. Gjennom hele utredningsarbeidet har det vært god dialog mellom UiS og divisjonen, noe som har bidratt til å sikre at studiet gjennomgående har et praksisnært opplegg med høy arbeidslivsrelevans. Studiet vil bidra til å styrke kompetansen på feltet både regionalt og nasjonalt. 1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Det fremgår av universitetets strategi at det er en ønsket utviklingsretning å øke den eksternt finansierte aktiviteten. Et annet overordnet mål for UiS er å øke antall masterstudenter. Innenfor det fagstrategiske området er en videreutvikling av den helsefaglige studieporteføljen sentralt i strategiplanene både på institutt-, fakultets- og institusjonsnivå. Studiet har således en klar forankring i universitetsstrategien. Studieplan og fagmiljø Studietilsynsforskriften spesifiserer noen grunnleggende krav for akkreditering, herunder plan for studiet og fagmiljø tilknyttet institusjonen. Dekan konstaterer at det er gjort en grundig utredningsjobb i utarbeidelsen av studiet, søknaden besvarer alle de relevante punktene i universitetets søknadsmal. Studieplanen består av tre fellesemner (inkludert masteroppgaven) og to ulike valgretninger: Miljøterapi og individualterapi. Studiet har varierte arbeids- og læringsformer, samsvar mellom læringsutbytte og innhold, og god kopling til forskning. Tilbudet som gis innen studentutveksling er en minimumsløsning, men dette anses som et fornuftig valg gitt studiets egenart. Det fremgår av søknaden at fagmiljøet tilknyttet institusjonen består av 7 personer, hvorav to i hovedstilling. En professor er under tilsetting, og når denne er på plass vurderer dekan at fagmiljøet vil være tilstrekkelig til å betjene et masterprogram på 90 studiepoeng. I tillegg til de UiS-ansatte, vil studiet også trekke veksler på det betydelige fagmiljøet på feltet tilknyttet Helse Stavanger. Det har blitt lagt ned mye arbeid for å få studiet klargjort for oppstart høsten 2015. For at studiet skal kunne starte som forutsatt til høsten, må behandling av søknaden foretas i Utdanningsutvalget og Universitetsstyret våren 2015. Dekan tilrår på den bakgrunn at fakultetsstyret godkjenner at etableringssøknaden oversendes universitetsdirektøren som den foreligger, med eventuelle rettelser styret måtte finne nødvendig. Forslag til vedtak Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling (90 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp og innarbeide eventuelle merknader fra styret i søknaden. Stavanger, 16. februar 2015 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren 2 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger Erfaringsbasert masterprogram i relasjonsbehandling 90 studiepoeng 12. februar 2015 Generelt om studiet Om studiet Navn: Master i relasjonsbehandling Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet: n/a Tidspunkt for oppstart studiet: Høst 2015 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium x Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) Campus-/stedbasert studium x Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg: Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg: n/a Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg: Kommer 1 Del 1 Utredning av studium Nasjonalt og regionalt behov for studiet Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet: en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning, er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Med utgangspunkt i dette etablerte Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon, 2 interne utdanninger i samarbeid med kommunehelsetjenesten; Relasjonsutdanning for miljøterapeuter og Utdanning i individualterapi. Disse utdanningene er nå videreutviklet i samarbeid med Institutt for helsefag med sikte på å tilby en studiepoenggivende erfaringsbasert mastergrad ved UiS. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form har derfor vært hovedfokuset i utviklingsarbeidet med dette studiet. 2 Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Det finnes p.t. ikke andre, tilsvarende studier i Norge. Det som ligger nærmest er «SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram for behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser» (se http://seprep.no/tverrfaglig-utdanningsprogram/). Dette er en toårig, tverrfaglig videreutdanning for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten som har behandlings/oppfølgingsansvar overfor mennesker med psykoseproblematikk/alvorlige psykiske lidelser. Målgruppen for dette studiet er personer med bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller andre relevante fagområder. Etter sluttført, godkjent utdanning kan den enkelte på bakgrunn av formal studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, avlegge hjemmeeksamen (Høgskolen i Hedmark) og få godkjent 60 studiepoeng. Disse studiepoengene er imidlertid ikke knyttet opp mot noe masterløp. Gjøre rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet Nettverk for medisinske vitenskaper (UiS/Helse Stavanger HF) ved blant annet førsteamanuensis Inge Joa og professor Jan Olav Johannessen har vært initiativtakere til dette masterprogrammet. Studiet er utviklet med fundament i to internutdanninger som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og kommunehelsetjenesten, i første rekke Stavanger og Sandnes kommune. Både kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjoner har også vært representert i referansegruppe og styringsgruppe for utdanningene. SUS vil levere lærerkrefter, veiledere og studenter til studiet. Strategisk begrunnelse Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner I universitetets strategi for perioden 2013-2020 fremholdes helsefag som et av områdene som skal videreutvikles. Et masterprogram i relasjonsbehandling vil være et innovativt studium med høy arbeidslivsrelevans, og det har blitt utviklet i tett samarbeid med aktører som tilhører universitetets prioriterte institusjonelle relasjoner. Studiet er ikke eksplisitt omtalt i strategidokumenter på institutt-, fakultets- eller institusjonsnivåene, men både institutt og fakultet har i sine strategiplaner for årene 2014-2017 tydelig uttrykt et mål om å arbeide for at det etableres et helsefakultet ved UiS. For å nå dette målet, er det avgjørende å opprette flere studietilbud innen det helsefaglige området. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Denne erfaringsbaserte masterutdanningen om relasjonsarbeid har sin forankring i nasjonale politiske signaler gitt gjennom ulike nasjonale høringer og dokumenter som gjelder både kompetanseutvikling, forskning og rekruttering av helsepersonell til psykisk helsevern. Spesielt kan man vise til Stortingsmelding 25 (1996-97) Åpenhet og Helhet, og til Samhandlingsreformen, ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og den nye Folkehelseloven m.fl. Det bærende element i all behandling og omsorg av mennesker som har en psykisk lidelse er en god relasjon. En god relasjon, viser forskningen, har kurativ effekt og styrker virkningen av terapi, 3 farmakologisk behandling og sosial ferdighetstrening. Mer enn 1000 psykoterapistudier viser at dersom pasienten føler at terapeut og helsearbeidere forstår ham/henne innenfor rammene av meningsfull relasjon, blir forløpet av mange psykiske lidelser bedre. Etablering av relasjoner som varer over tid, er med andre ord de sterkeste virkemidler vi har i psykisk helsevern. Evidensbasert kunnskap og metoder i relasjonsbehandling, er helt nødvendige forutsetninger som grunnlag for riktig og god behandling av psykiske lidelser som det ellers er i behandlingen av somatiske lidelser. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Studiet er et unikt nytt utdanningstilbud som i svært liten grad overlapper med eksisterende studier ved UiS. Den helsefaglige studieporteføljen styrkes ytterligere ved en etablering, og den eksternt finansierte aktiviteten ved UiS vil også øke som følge av etableringen. Dimensjonering og studieplasser Angi antall studieplasser Minimum antall studenter for oppstart er 25 studenter, med minimum 7 på hver av de to fordypningene i miljøterapi og individualterapi. Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Studiet er eksternt finansiert, så studieplassene vil ikke bli hentet fra andre program. Del 2 Akkreditering og etablering av studiet 1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan, er oppfylt Oppfyllelsen av studietilsynsforskriften og forskrift om krav til mastergrad fremgår av den videre redegjørelse i søknaden. Studiet og dets gjennomføring vil være underlagt bestemmelsene i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Studiet har ikke rammeplan. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. For å bli opptatt til studiet må søker tilfredsstille kravene i § 2a i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. Dette innebærer oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang (180 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning i helse/sosialfag. 4 Det stilles videre krav til at søkere har minimum 3 års relevant klinisk erfaring. Det generelle kravet (ihht § 2e i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) er 2 års relevant yrkespraksis for opptak til erfaringsbasert master, men ettersom den kliniske erfaring vil ha en så sentral plass i studiet har man valgt å øke kravet til 3 år. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretning som velges. Garanti fra arbeidssted om relevant praksis må legges ved søknaden. Videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende er ønskelig. Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Ved for mange kvalifiserte søkere i henhold til opptakskravene, vil opptakskomiteen vurdere og rangere søknader på bakgrunn av særskilt vurdering (jfr § 3, Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) ut fra følgende kriterier: 1. Inntil 60 % av studieplassene reserveres Helse Stavanger HF. Resterende plasser kan fordeles til søkere fra kommunehelsetjenesten og andre helseforetak. 2. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning for å sikre et studiemiljø som kan tåle evt. frafall. Utover dette vil fordelingen av studenter mellom de to fordypningene styres ut fra at veiledningsgruppene må ha minimum 6-8 deltakere. 3. Når fordelingen av studenter ihht pkt 1 og 2 er gjort vil søkere med videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende prioriteres foran de uten slik videreutdanning og deretter vil søkere med relevant klinisk erfaring lengre enn opptakskravet på 3 år prioriteres. Begrunnelsen for unntaket fra de eksisterende rangeringsreglene i § 5 i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS er at karakternivå/eksamensresultater for gjennomført bachelorgrad ikke vurderes som et viktig kriterium for opptak til denne masteren. Sammensetningen av læringsmiljøet i studiet samt den erfaring og forkunnskaper den enkelte student tar med seg inn i studiet, vil bety mer for læringsutbyttet enn karakternivået for bachelorgraden. Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet Ikke relevant. 1.1 Vitnemål og Diploma Supplement Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet. Mal for vitnemål og Diploma Supplement Se vedlegg. 5 1.2 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet 25 studenter totalt for studiet vil være minimum for å sikre at budsjettet går i balanse. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning med tanke på etablering av veiledningsgrupper. Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har relasjonsbehandling og kompetanseheving i miljøterapi og individualterapi som et satsingsområde, og divisjonsledelsen vil prioritere avsetning av midler for å legge til rette for studentrekruttering fra divisjonen. For Institutt for helsefag er dette også et strategisk satsingsområde. Kommunene har signalisert at de ønsker denne satsingen, og FoU-enheten ved Psykiatrisk divisjon har hatt henvendelser fra andre steder i landet med spørsmål om oppstart av utdanningen. Ettersom antall miljøterapeuter er langt større enn antallet individualterapeuter – både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten – vil rekrutteringspotensialet over tid være størst til fordypningen i miljøterapi. Samhandlingsreformens intensjoner vil over tid kunne medføre økt behov for kompetanseheving både innen miljøterapi og individualterapi også i kommunehelsetjenesten. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Forventet gjennomføringsgrad er 80-85 %. Ettersom dette er et studium som arbeidsgiverne (sykehuset og kommunene i første rekke) investerer mye i, vil det være naturlig med en tett oppfølging av egne studenter for å sikre at flest mulig gjennomfører. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium Studentrekruttering: Risikoen knyttet til studentrekruttering vurderes i utgangspunktet som relativt liten, ettersom fagfeltet selv (Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i samarbeid med kommunehelsetjenesten) har tatt initiativet til å gjøre om 2 eksisterende internutdanninger med god deltakelse, til et masterforløp. I tillegg til et uttalt behov for denne kompetansen i Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og tilhørende kommuner, har andre helseforetak i landet også vist interesse. Økonomi: Ettersom utdanningen vil være eksternt finansiert via UiS EVU, vil den største risikoen ifht rekruttering være økonomi. Det vil i hovedsak være sykehuset og kommunene som arbeidsgivere som betaler for dette. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon jobber sammen med kommunene for å finne gode løsninger på finansiering. Målet er å finne løsninger som gjør at både sykehuset og evt. også noen av kommunene kan gi garantier for et visst antall deltakere. 6 Faglig fokus i utdanningen Det er viktig for rekrutteringen at det kliniske/erfaringsbaserte fokuset videreføres i det foreslåtte masterstudiet. Dette var utgangspunktet når Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon sammen med Stavanger og Sandnes kommune arrangerte dette som internutdanninger, og det har vært framholdt av deltakerne som noe av det mest verdifulle med utdanningene slik de har vært. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset er det viktig at foreleserne i utdanningen er klinikere med lang erfaring. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset i utdanningen er det viktig med et tett samarbeid mellom UiS på den ene siden, og Helse Stavanger HF og kommunehelsetjenesten som oppdragsgivere på den andre siden. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon stiller også til rådighet administrativ koordinator tilsvarende 20 % stilling for hvert av fordypningsløpene, og disse vil kunne bistå de emneansvarlige for å sikre dette. Risiko for frafall underveis i utdanningen: I et lengre utdanningsløp som dette vil risikoen for frafall underveis være reell. Denne utdanningen er også lagt opp til å følge et bestemt forløp. Kontinuiteten og rekkefølgen i emnekursene er essensiell for den læringsprosessen man ønsker å få til, særlig ifht det å utvikle den kliniske kompetansen. Denne strukturen gjør imidlertid utdanningen sårbar for frafall underveis. Det er derfor viktig ikke å gjøre dette for rigid, slik at man kan ha mulighet til å fortsette i studieforløpet selv om ikke alle krav bestås/gjennomføres innen gitte tidsfrister. Behov for praksisplasser: Utdanningen organiseres som et deltidsstudium hvor det er krav om at deltakerne er i relevant klinisk praksis ved sitt arbeidssted i løpet av utdanningen. Det er derfor ikke lagt opp til egne praksisperioder og dermed er det heller ikke behov for å organisere praksisplasser. Forskningsaktivitet og rekruttering av vitenskapelig personale:**** Det er et stort framtidig potensiale knyttet til forskning innenfor disse områdene. I tillegg til de eksisterende forskningsnettverkene (TIPS - Regionalt nettverk for klinisk Psykoseforskning, SESAM – Senter for eldremedisin og samhandling og KORFOR - Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) er Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i ferd med å etablere et forskningsnettverk ifht miljøterapi og FAST et for affektive lidelser. Det ligger godt til rette for framtidig forskningssamarbeid med UiS. Nettverk for medisinske vitenskaper ved Institutt for helsefag vil her være en viktig samarbeidsarena. 1.3 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis Det legges ikke opp til at praksis i studiet skjer i universitetets regi. Det forutsettes imidlertid at studentene under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Det legges opp til at UiS og studentenes arbeidsgiver må inngå en avtale, som må signeres av begge parter før studenten begynner. Hensikten med en slik avtale er å sikre at arbeidsgiver bekrefter at studenten har tilgang til praksis gjennom hele studiet, samt at det også sikres at arbeidsgiver samtykker i at studenten kan benytte sine erfaringer fra praksis inn i studiet. 7 Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet Praksiserfaring vil være sentralt i studiet og brukes aktivt ved bl.a kasusfremlegg i undervisningen og veiledningen. Ettersom dette er et erfaringsbasert studium vil manglende praksis bety at man ikke er i stand til å oppnå læringsmålene for studiet. Dersom arbeidssituasjon endres underveis i studiet, vil konsekvensen av dette måtte vurderes på individuelt grunnlag. Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet Vedlegg nr. 1 Praksisavtaler og intensjonsavtaler Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 3) 2 2 Plan for studiet 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Det norske navnet på studiet Master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi. Det engelske navnet på studiet Master in Relational Treatment with Specialization in Milieu Therapy or Individual Therapy. Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Relasjonsbehandling er hovedtema for utdanningen, for begge fordypningsområdene. Begrepet relasjonsbehandling er nært knyttet til den psykodynamiske forståelse av psykiske lidelser. Begrepet psykodynamisk er ikke med i studiets navn for å unngå at tittel blir for lang og komplisert. Imidlertid vil betydningen av psykodynamisk forståelse gå tydelig fram av beskrivelsen av studiet som helhet og i tittelen på emnekurs 1 (Psykodynamisk tenkning og forståelse). 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. Det forventes at studenten etter fullført studieprogram skal: 8 Kunnskaper • ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv • ha avansert forståelse av hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovstilpasset tilnærming • ha avansert kunnskap om aktuelle områder innenfor relasjonsbehandling herunder brukermedvirkning, pårørendes rolle og samhandling mellom behandlingsnivåer • ha inngående kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer bedringsprosesser • ha kunnskap om vitenskapelig tankesett Ferdigheter • kunne oppdage og forstå overføring og motoverføring • kunne gjenkjenne og forstå egne reaksjoner i møtet med pasient/bruker og familie/nettverk • kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser • kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten • kunne etablere og fastholde den terapeutiske relasjonen • kunne anvende vitenskapelig tankesett til å forstå og forklare Generell kompetanse • kompetanse til å begrunne egne valg ut fra kunnskapsbasert praksis • kunne bruke kompetansen til å bære håp og livsmot i den terapeutiske relasjon • være bevisst egen atferd, holdninger og verdier • evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon • kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet • ha etisk og moralsk forankring som sikrer menneskeverdet • har forståelse for, og kunne anvende, flerfaglig og tverretatlig samhandling Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram Ikke aktuelt Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng er sikret i studiet Sammenhengen i studiet sikres i første rekke ved at emnekursene bygger på hverandre, og at alle studentene følger samme progresjon i studiet. Emnekurs 1 er felles, og gir en grunnleggende innføring som er nødvendig for forståelse og gjennomføring av emnekursene 2a-c (fordypning innen miljøterapi eller individualterapi). Emnekurs 3 bruker kunnskapen fra tidligere emnekurs og ser dette i en større sammenheng. Arbeidsformene som benyttes i studiet vil også være med å gi en meningsfull sammenheng i studiet: - - - Veiledningen vil gå kontinuerlig med faste veiledningsgrupper gjennom emnekurs 1-3, og vil ha en viktig rolle i å knytte teori og praksis sammen og skape en sammenheng i studiet. Veiledningen skal gi rom for refleksjon rundt dynamikken i terapeut-pasient forholdet og vil ha fokus på selvrefleksjon og relasjonell forståelse i miljøterapeutisk/individualterapeutisk arbeid. Relasjonsbehandling skjer i en prosess som krever tid og veiledningen må gjenspeile dette. Veiledningen skal være en bevisstgjøringsprosess som bidrar til økt personlig og faglig utvikling. I fellesundervisning/samlinger vil aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon vektlegges. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring vil også bidra med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Det forutsettes at deltakerne under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Erfaringer fra klinisk praksis vil være sentrale i studiet og brukes aktivt ved blant annet kasusfremlegg i undervisning og veiledning. 9 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Alle emner er obligatoriske og tas i den rekkefølge som modellen viser. 10 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Beskriv studentens arbeidsomfang per semester Studiet tilrettelegges som deltidsstudium hvor det forutsettes at studentene er i relevant klinisk arbeid gjennom hele studiet. Ihht beskrevet oppbygning vil utdanningen innebære 15 studiepoeng pr semester hvilket er minimum for å kunne søke støtte fra Statens lånekasse. 15 studiepoeng innebærer 6-7 dager undervisning og 20 timer veiledning i gruppe. I tillegg kommer egenarbeid ifht litteratur og hjemmeeksamen. 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk • Hjemmeeksamen over 3 dager benyttes i emnekurs 1 og 3. Vurderes med karakter A-F. • Individuell fordypningsoppgave benyttes i emnekurs 2a og 2b. Vurderes med karakter A-F. • Skoleeksamen på 4 timer benyttes i emnekurs 2c. Vurderes med karakter A-F. • Refleksjonsnotat som obligatorisk arbeidskrav benyttes for emnekurs 2a og 3. Vurderes til bestått/ikke bestått. • Masteroppgave utformet enten som monografi eller i artikkelformat benyttes i emnekurs 4. Vurderes med karakter A-F. 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet; en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og 11 mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I den nye «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form blir derfor et hovedfokus i en slik erfaringsbasert master. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har en stor forsknings- og fagutviklingsaktivitet, både i de kliniske avdelingene i divisjonen og gjennom de ulike kompetansenettverkene/forskningsgruppene som er knyttet til divisjonen. Studentene vil (uavhengig av arbeidssted) bli oppfordret til å koble seg på relevante forsknings-/fagutviklingsprosjekter og kompetansegrupper i divisjonen. Et av de prioriterte satsingsområdene i Psykiatrisk divisjon fremover vil være miljøterapi. Dette fagområdet representerer den største yrkesgruppen i Psykiatrisk divisjon som har behov for en mer spesialisert dybdekunnskap som denne erfaringsbaserte masten vil kunne ivareta. En erfaringsbasert master i relasjonsbehandling vil gi den enkelte student grunnlag til å igangsette og bidra til fagutviklingsog forskningsprosjekter i miljøterapi. Det er særlig innen to hovedområder divisjonen fremover planlegger å starte fagutviklings- og forskningsprosjekter. Det ene er innenfor WAS (Ward Atmosphere Scale) og det andre er i TMA (Terapeutisk Mestring av Aggresjonsproblematikk). Divisjonen innehar mye pasientnære erfaringer og kliniske relevante data innenfor disse to temaene, og kommer i nær framtid til å igangsette forskning og bidra til PhD-finansiering for noen av våre miljøterapeuter. Relevante forskningsområder ved Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: 12 TIPS. Nettverk for klinisk psykoseforskning I løpet av det siste tiåret er det startet flere prosjekter internasjonalt med tidlig oppdagelse av psykose som siktemål. Prosjektene kan deles inn i to grupper; de som retter seg mot reduksjon av VUP (sekundærforebygging), og de som har primær forebygging av psykose som mål. Forskningsmiljøet i Helse Stavanger HF har de siste 15 årene drevet prosjekter med vekt på helsetjenesteutvikling og forebygging innen begge disse områdene, og har derfor en unik posisjon både teoretisk og klinisk for å etablere et nasjonalt kompetanse-senter. Miljøet i Stavanger utgjør et av få ledende internasjonale sentre innen denne delen av både forsknings- og helsetjenesteutvikling, og innehar mulighet til å rekruttere nye forskere og PhD stipendiater i årene som kommer. Gjennom forskningsarbeidet i TIPSstudiene (1997→) har Stavanger miljøet vist at det er mulig å organisere helsetjenestene på en slik måte at tidlig intervensjon ved psykose er gjennomførbart. For å kunne sikre en kortest mulig VUP, må et slikt program tilby både systematiske informasjonskampanjer samt et system for lavterskel oppdagelse. Tidlig intervensjonsarbeidet ved psykiatrisk divisjon har medført at en systematisk siden 1997 har arbeidet med å endre den hjelpsøkende atferden hos personer med første episode psykose, samt om mulig å redusere VUP. To viktige deler har inngått i dette programmet: • • Innføring av systematiske, multi-fasetterte informasjonskampanjer om tidlige tegn og hjelp. Etablering av ”lavterskel oppdagelsesteam” som kan kontaktes av alle, og som har 24 timers ”utredningsgaranti”. Fag/forskermiljøet ved Helse Stavanger, psykiatrisk divisjon, spesialavdeling voksne, og TIPSPsykosenettverk ble valuert av Norges Forskningråd november, 2011. Panel 6, fra denne; s.87 » Scientific quality: Over the period, the unit has published 151 articles in peer reviewed journals, several of them in top-quality journals. They have also published 10 articles in Norwegian journals and five book-chapters. The work on early detection and early treatment of schizophrenia is of high international standard and has also contributed to the development of this field in an international perspective. Grading: Very Good” Videre er miljøet evaluert i saksfremlegg til det regionale Samarbeidsorganet i sak 36/2012 der det bla. skrives; «Den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse er forankret i sak 24/2006, som ble behandlet i Det regionale samarbeidsorganet 13. september 2006. Helse Vest har siden 2006 årlig bevilget omlag NOK 10 mill. til den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse. Midlene er øremerket prosjekter innen klinisk, pasientnær forskning og til de tre forskningsnettverkene innen psykose, angst og stemningslidelser. Evalueringskomiteen har bestået af: - Professor, Gregers Wegener, MD, PhD, DSc(med), (komitéleder) Aarhus Universitetshospital - Risskov, Aarhus, Danmark Professor, Vidje Hansen, MD, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø, Norge Senior Researcher, Bjørn H. Ebdrup, MD, PhD Glostrup Hospital, Københavns Universitet, Danmark Om REGIONALT FORSKNINGSNETTVERK INNEN KLINISK PSYKOSEFORSKNING: Baseret på netværksmidlerne (NOK 7.8 mill; omkring NOK 1.6 mill per år har psykose netværket etableret et bredt og effektivt netværk. Der er opbygget et finmasket og effektivt net der på fornem vis inkluderer alle patienter med første psykotiske episode i hele regionen. Dermed får alle patienter tilbudt en specialiseret behandling meget tidligt i forløbet. Den tilbudte klinisk behandling er på et meget højt niveau, der tager udgangspunkt i nuværende videnskabelige 13 evidens. Dermed skønnes patienternes prognose at blive optimeret. Herudover indhentes systematisk kliniske data, der danner basis for yderligere viden om samt forfining af behandlingen. Videre; Med det nyopstartede POP studie bliver der sat fokus på neuropsykaitrien og translationel forskning i form af studier der fokuserer på effekten af omega-3 kostttilskud, genetiske data, kognitive tests og funktionelle magnetisk resonans scanninger (fMRI). Hvor logistikken omkring klinisk opsporing og udreding af psykose er prisværdig og i absolut international topklasse, er introduktionen af de teknisk udfordrende MR scanninger nye for netværket. "EVALUERING Samlet er vurderingen at netværket for psykose på fornem vis har gennemført de konkrete målsætninger som forudsat. Det er klart indtrykket at netværket for psykose udgør et solidt udgangspunkt for fortsat patientsnær forskning på højt internationalt niveau, og at dette i vid udstrækning er opnået ved en klar linje og stringens i de hidtil gennemførte projekter.» TIPS, Nettverk for klinisk psykoseforskning i Stavanger ble i 2013 tildelt Helse Vests kvalitetspris for arbeidet med å bedre helsetjenestetilbudet for psykoser og psykosenære tilstander, for sin klinisk integrerte og viktige forskning, og for arbeidet med å implementere disse aspektene i det kliniske tjenestetilbudet. Vi vil også trekke frem at i april nummeret av American Journal of Psychiatry 2013, ble TIPS 10 års studien publisert som hovedartikkel (med bilde fra våre informasjonskampanjer på forsiden!). I januar 2013 ble Wenche ten Velden Hegelstad og TIPS prosjektet tildelt Forskningsrådets pris for beste artikkel 2012 innen forskning på psykisk helse, prisen var på 100 000,-. http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Forskningspris_til_artikkel_om_psykosebehandling/1253 983440019?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk TIPS er også blitt presentert i NRKs helseprogram PULS sendt 26/3-2012 og på Dagsrevyen. TIPS 1 studien har, foruten å være et helsetjenesteutviklingsarbeid med et sterkt klinisk fokus med vekt på tilpasset psykosebehandling bestående av psykodynamisk psykoterapi, fler-familiegrupper og medikamentell behandling, også vært et stort multi-senter forskningssamarbeid. I perioden 19972000 samtykket 301 pasienter til deltakelse i studien. Alle pasienter fikk tilbud om re-oppfølging ved en, to og fem år. Videre ble pasientene som kom til 5 års oppfølging spurt om å delta i en 10 års oppfølging. Fra studien er det nå publisert over nærmere 100 artikler og bokkapitler (www.tipsifo.com). TIPS 2 studien: Våren 2003 startet det såkalte TIPS-2 prosjektet som er finansiert ved midler fra Helse Vest som ”støtte til et regionale forsknings- og utviklingstiltak". Inklusjon i TIPS-prosjektet var avsluttet, men oppdagelsesteamet var integrert som en del av den nyetablerte akuttenheten ved sykehuset. Det ble ikke lenger drevet intensiv markedesføring av prosjektet mot befolkningen, skolene eller førstelinjetjenesten. TIPS-2 er en studie på første-gangs psykoser i Rogaland (opptaksområdet til psykiatrisk klinikk) i etterkant av TIPS prosjektet. TIPS II kohorten inngår som hovedstudie ved TIPS regionalt nettverk klinisk psykoseforskning. Pr 01.10.14 er det nå publisert over 30 artikler med adresse nettverket, 2 PhD grader er ferdigstilt. Siden august 2007 har en også inkludert pasienter med rusutløst psykose i studien. En vil undersøke diagnostisk stabilitet og studere stoffindusert psykosebegrepets kliniske validitet. Det er startet et PhD arbeid på dette materialet. Prosjektet er en prospektiv studie på førstegangs psykoser i de opptaksområder i Helse Vest som inngår i studien (Helse Fonna HF, Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF). Pasientene inngår i en naturalistisk oppfølgingsstudie over 1,2 og 5 år. For tiden er 2 PhD kandidater (UiS) knyttet til delstudier i studie, og flere mastergradstudenter fra UiS har skrevet sin mastergradsoppgave på klinikknære studier. Videre pågår en rekke del-studier, artikkelarbeid ved TIPS 2 studien, både internt ved SUS og i samarbeid med både nasjonale og internasjonale partnere. Både kvalitative og kvantitative delstudier blir gjennomført. Vi nevner samarbeid med NTNU om psykose og tvangslidelse, med UiB i prosjektet Amfetaminpsykose og nevrokognisjon. Samarbeid med UiO i PhD arbeid på temaet tvangsbehandling 14 av rusmisbrukere. I samarbeid med Jæren Distriktssykiatriske Senter (JDPS) har 20 pasienter i TIPS 2 studien deltatt i kvalitativ delstudie (PhD prosjekt) med tittel «Spiritualitet og eksistensielle tema i psykose. Åndelige erfaringer, religiøsitet og livssyn relatert til psykosebehandling». Artikkel er innsendt til fagfelle vurdering. I samarbeid med NTNU inngår kliniske funn fra TIPS 2 studien i en delundersøkelse i et pågående PhD arbeid med fokus på co-morbid tvangslidelse og første episode psykose. En artikkel er publisert 2013. I samarbeid med Nordlandsykehuset Bodø, er Professor Tor Ketil Larsen engasjert som bi-veileder for PhD-stipendiat som gjennomfører en studie på reduksjon av varighet av ubehandlet psykose i Nordland. TIPS Stavanger har våren 2012 inngått som deltakende senter i Studien Bergen Psykoseprosjekt 2 (BP2). Forskningsmedarbeider 50 % er ansatt og finansiert av Helse Bergen HF fra og med september 2012. Fra og med 01.09.13 er det ansatt 50 % PhD stipendiat i Stavanger knyttet til studien. BP2 ledes av Dr. Erik Johnsen, og inngår som Helse Vest sin del av NASAT satsingen «How do genetic, clinical and treatment factors affect outcome in severe mental disorders?» ved Prof. Ole A. Andreassen, UiO, og har blitt tildelt 7 + 3 millioner de kommende 4 år fra Norges Forskningsråd. BP2 er både et klinisk- og translasjonsforskningsprosjekt med internasjonalt anerkjente basalforskere som prosjektmedlemmer/samarbeidspartnere. Disse er blant andre professor Vidar M. Steen (genetikk), professor Ole A. Andreassen (genetikk), professor Kenneth Hugdahl (funksjonell og strukturell hjerneavbildning), professor Einar K. Kristoffersen (immunologi), førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan (immunologi, inflammasjon). Bergen psykoseprosjekt 2, har etablert et samarbeid med prof. W. Wolfgang Fleischhacker og førsteamanuensis Maria Rettenbacher ved Medizinische Universität, Innsbruck. Denne forskergruppen er ledende i Europa innen kliniske antipsykotikastudier, og vil inngå som en egen site i BP2 studien. I samarbeid med professor Ole Andreassen, UiO, inngår materiale fra pågående studier i Stavanger i biobank til hørende TOP (Tematisk Område Psykose). Ved Helse Stavanger HF har man tilgang på en egen forskningslab, ved Stavanger Helseforskning som bistår i praktisk gjennomføring av blodprøver. Medarbeidere i Stavanger er blant annet medforfatter på publisert artikkel i Nature 2014. Psykosenettverket i Stavanger har også tilknyttet gjesteforsker, Dr. Helen Stain, fra Mental Health Research for the Young (MeHRY) Initiative, Durham University, School of Medicine, Pharmacy and Health, England. Dette samarbeidet har ledet frem til at artikkelen; «The relationship of verbal learning and verbal fluency with written story production: Implications for social functioning in first episode psychosis» er publisert 2012 i Schizophrenia Research. Studien er basert på et materiale fra TIPS 2 studien. Dr Stain er ansvarlig koordinator for innsendt søknad der Helse StavangerHF er deltakende partner i EU, Horizon2020 søknad, denne gikk i august 2014 til stage2 vurdering. Oversikt over hovedprosjekter: - - TIPS 10 års studien (1997-2000) 301 pasienter inngår. TIPS 2- Studien. ( se ovenfor) Professor Jan Olav Johannessen hovedansvarlig. Primærforebygging av psykose studien (POP) Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig for studien. I studien vil en gjennom tidlig oppdagelse identifisere og tilby behandling til personer som en antar vil ha en høy risiko for å utvikle en psykoselidelse. Høsten 2013,våren 2014 skrev en mastergradstudent UiS sin masteroppgave fra denne studien. Ved nettverk for klinisk psykoseforskning er det i 2014 ansatt PostDoc 80 % stilling (finansiert fra strategiske midler psykiatri, Helse Vest). Post Doc stipendiaten har siden 2012 hatt et særlig ansvar for å sette opp et paradigme og studie for gjennomføring av fMRI knyttet til Pop studien ved SUS. Han jobber nært sammen med professor Kolbjørn Brønnick. Videre har PostDoc stillingen ansvar for de nevropsykologiske utredninger som gjennomføres i de pågående studier ved senteret. JobbResept: (2012->). Hovedansvarlig er Post-doc: Johannes Langeveld. Denne RCT studien har til hensikt å undersøke om en arbeidsrehabiliteringsmetode kalt Individual Placement and 15 - Support (IPS) kan føre til en økt grad av sysselsetting (ordinært arbeid/utdanning) hos første gangs psykose pasienter. Mastergradstudenter fra UiS har skrevet sin mastergradsoppgave knyttet til studien Videre er PostDoc Johannes Langveld (finansiert fra strategiske midler psykiatri, Helse Vest) engasjert i 20% stilling for å skrive artikler fra TIPS 1 og 2 studiene. Gjennom "MultiSenter studien av Akutt psykiatrien i Norge" deltar Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon, ved Kjetil Hustoft, cand med. For studie av bruk av tvang i forbindelse med innleggelse i psykiatrisk institusjon. TIPS Stavanger har i 2014 mottatt regionale samhandlingsmidler for oppstart av et nytt primærforebyggende prosjekt i samarbeid med Helse Fonna, kalt «Selvmordsforebygging i Rogaland» der målet er å redusere insidens av suicid i fylket. Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig for studien. Prosjektet er REK godkjent som ikke-samtykkebasert forskningsstudie. Våren 2014 ble det søkt om midler fra ExstraStiftelsen. Oversikt phD arbeider som er igangsatt eller planlagt igangsatt: Disputas januar 2014 ved Universitetet i Bergen, Psykologisk Fakultet Tittel på arbeidet: 10 års oppfølging i TIPS: Tidlig Intervensjon ved Psykoser Veiledere: TK Larsen, Johannes Langeveld og Kenneth Hughdahl Samarbeidende institusjoner nasjonalt/internasjonalt: Tematisk Område Psykoser (TOP), Universitetet i København (Roskilde Amtssygehus, Danmark), Yale University (USA) Beskrivelse av prosjektet: Prosjektet er en ti-års oppfølgingsstudie med longitudinelle data på førstegangspsykoser som debuterte mellom 1997-2000. Designet er kvasi-eksperimentelt hvor man har sammenliknet langtidseffekt av tidlig med vanlig oppdagelse og intervensjon. Etter ti år har pasienter fra en helsesektor med tidlig intervensjon over dobbelt så stor sjanse for å være det som kalles ”recovered” dvs stabilt symptomfri, i full jobb, sosialt aktive og selvstendig boende, enn pasienter fra helsesektor uten tidlig oppdagelse og intervensjon (31 vs 15%). Pasienter som ikke responderte på eller fulgte behandling i de første to årene hadde høyere risiko for fortsatt høyt symptomnivå etter ti år. En siste del av prosjektet gikk gjennom TIPS-studienes 18 årige erfaring med tidlig oppdagelse. Det er sannsynligvis slik at at kontinuerlig bruk av informasjonskampanjer og lett tilgjengelig tidlig oppdagelses-team er nødvendige faktorer for å få til tidlig oppdagelse og intervensjon, eller kort Varighet av Ubehndlet Psykose (VUP). Finansieringskilde: Finansiert fra Samarbeidsorganet til dekning av PhD stipendiat, UiB, (2008-2011) Stavanger Universitetssykehus Helse Stavanger HF har finansiert 50 % PhD stipendiat (2011-2014). Kandidat er opptatt til PhD studie ved UiS april-2012. (via Nettverk for Medisinske Vitenskaper) Tittel på arbeidet;«Adherence to psychopharmacological treatment in first-episode psychosis.» Hovedveileder er professor Stein Opjordsmoen UiO/20% stilling ved psykose-senteret. Biveileder er Professor Jan Olav Johannessen UiS og 1ste Amanuensis, Phd Inge Joa, UiS. Studien er delt i 3 deler. Del 1 er kvalitetssikringsstudie på post A3 (psykose-post), hvor skal det sees på om legene følger den anbefalte medikamentell algoritme. Del 2 dataene fra TIPS-2 prosjektet skal brukes, 2 utvalgte grupper skal sammenlignes i forhold til noen bestemte parameter. Del 3 skal være en kvalitativ studie hvor noen utvalgte pasienter, pårørende og behandlende leger skal intervjues. Forventet disputas er i 2017. Helse Stavanger HF har finansiert 50 % PhD stipendiat som er opptatt til PhD studie ved UiS -2012. (via Nettverk for Medisinske Vitenskaper) Tittel på arbeidet; «TIPS II -Rusutløst psykose sammenlignet med primær psykose med og uten rus. Forekomst, baseline karakteristikk og forløp». Veiledere Hovedveileder Jan Olav Johannessen, Biveileder T K Larsen og Jørgen Bramness Studien inngår som del av TIPS 2 (Tidlig Intervensjon ved Psykose) prosjektet Samarbeidende institusjoner nasjonalt/internasjonalt Thomas McGlashan, University of Yale, USA; Patrick McGorry, University of Melbourne, Australia. Studien undersøker diagnostisk stabilitet hos 16 førstegangs-psykosepasienter inkludert rusindusert psykose over 5 år. En vil videre se om det finnes biologiske, symptomatologiske, demografiske eller kognitive karakteristika som kjennetegner en slik utvikling, for på den måten å kaste lys over underliggende sårbarheter. I tillegg vil en forsøke å klassifisere undergrupper blant rusindusert psykose og primærpsykose med og uten rus. Oppmeldt våren 2012 – forventet disputas 2017 el. tidligere. Under planlegging: Gjennom "MultiSenter studien av Akutt psykiatrien i Norge" deltar Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon. Studien utgår fra SINTEF Helse Trondheim Norway) og startet i 2003. Studien er organisert i et nettverk for 20 akuttpsykiatriske enheter i Norge. Helse Stavanger HF deltar i denne studien med ansvar for gjennom en artikkel å beskrive bruk av tvang og frivillighet for 3344 innleggelser i akuttpsykiatriske enheter i Norge. I 2013 artikkel med tittel «Predictors of involuntary hospitalizations to acute psychiatry” for publisering i internasjonalt tidsskrift. Arbeidet vil inngå i en fremtidig PhD grad. Knyttet til TIPS2 studien er planlagt og omsøkt (Helse Vest; ExstraStiftelsen) PhD studie. Tittel: «Mediating factors in recovery to psychosis: Seen from users- and therapists perspectives: Mixed method design «Psykolog , forestende PhDkandidat Jone Bjørnestad: Prosjektet vil rekruttere fra TIPS2 kohorten. Hovedveileder Kolbjørn Brønnick . Biveiledere Inge Joa, Larry Davidson; Marius Veieth Proposed titles of thesis articles: 1. Mediating factors in psychosis - seen from a user point of view 2. Spesific mediating factors in recovery seen from a user stance: A resilience perspective. 3. Mediating factors in psychosis seen from a therapist perspective Videre er PostDoc Johannes Langveld (finansiert fra strategiske midler psykiatri, Helse Vest) engasjert i 20 % stilling. Med særlig ansvar for JobbResept-studien, samt for å skrive artikler fra TIPS 1 og 2 studiene. Andre relevante forskningsprosjekt ved TIPS - Nettverk for klinisk psykoseforskning: Psykisk helse i skolen, TIPS forsknings involvering: I april 2004 ble det skrevet en samarbeidsavtale mellom stiftelsen Psykiatrisk opplysning og Sosial- og helsedirektoratet. Hensikten med denne er et ønske om å bedre informasjonen mellom grunnskolene/ videregående skoler og direktoratet ved opprettelsen av et eget sekretariat ”Psykisk helse i skolen – informasjonssenteret”. Dette Sekretariatet drives i regi av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Miljøet ved Helse Stavanger HF har vært delaktige i at Sekretariatet for ”Psykisk helse i skolen” ble lagt til Stavanger. I samarbeid med sekretariatet og UiS, senter for atfersforskning er det gjennomført et eget forskningssamarbeid omkring en studie for kartlegging av kunnskap om psykisk lidelse blant lærere i den videregående skole. Funnene ble publisert i januar 2011 i denne artikkel beskrives og sammenlignes kunnskaper og holdninger til psykose blant lærere i videregående skole i Rogaland og Sør-Trøndelag. I løpet av 2012 ble en tilsvarende undersøkelse blant elever bli gjennomført. Data er under arbeid for publikasjon. Gjennom IGPs (International GP Study on Early Psychosis), som er en internasjonal studie på allmennlegers kunnskaper og holdninger til psykoselidelser, har vi fått økt kunnskap om fastlegenes kunnskaper på feltet. Gjennom et forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger er det tidligere satt fokus på "Brukermedvirking i DPS: Implikasjoner av en intervensjonstudie med fokus på brukermedvirkning». Studien ledet frem til en PhD grad (2010) med professor Jan Olav Johannessen som en av veilederne. En studerte i særlig grad aspekt som samarbeid med pasienten, assistert pasientinvolvering, demokratisk pasientinvolvering og brukermedvirkning på tjenestenivå. Erfaringene fra denne studien vil være relevante for nye spørsmål knyttet til nye prosjekter 17 I 2014 er det tatt initativ til en ny studie knyttet til gruppen med tittel» Mental health workers own experiences as relatives of people with mental disorders. A prevalence study.» Studien vil undersøke pårørendeerfaringer fra ansatte i Psykiatrien. INDIGO, (International Study of Discrimination and Stigma Outcome) er en internasjonal studie på pasienter med schizofrenidiagnose opplevelse av mulig stigmatisering knyttet til det å ha denne gitte diagnose. Fagmiljøet i Stavanger deltar som eneste norske senter i denne studien. 25 pasienter rekrutert fra Helse Stavanger HF inngikk i studien. I januar 2009 ble første artikkel fra denne studien publisert i The Lancet. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR): Etablering og lokalisering av regionalt kompetansesenter Helse Vest for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og skadelig bruk av rusmidler er lagt til Helse Stavanger HF. Det ble vedtatt en satsing på 45 millioner kroner i 2009 som inkluderer 5 millioner kroner til et forskningsprogram innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her inngår forskning, kunnskapsformidling og fag- og tjenesteutvikling som viktige elementer. KORFOR og det regionale nettverk for klinisk psykoseforskning Helse Vest deler er rekke problemstillinger og samarbeider konkret om en studie av rusinduserte psykoser (TIPS 2 studien). Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM): Et sentralt forskningsmiljø miljø ved Psykiatrisk divisjon og som har relevans for studiet er SESAM, Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. SESAM ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. En viktig del av SESAMs målsetting er å initiere og etablere forskningsprosjekter og arenaer for samarbeid innen forskning på eldremedisin og samhandling knyttet til eldre i helseregionen. Forskningsgruppen på SESAM består i dag av rundt 30 forskere, og forskningsleder er prof. dr. med. Dag Årsland. Det meste av forskningen er klinisk, men de senere årene har forskningen ved SESAM dreiet mer mot translasjonsforskning, der klinisk forskning kombineres med laboratoriebasert forskning for slik å studere sykdomsmekanismer. Andre viktige forskningstema er livskvalitet for personer med demens, kvalitet i helsetjenestene, velferdsteknologi og pasientsikkerhet, implementering av ny kunnskap og smerter ved demens. I 2012 fikk SESAM innvilget en NFR-søknad til prosjektet «Dementia: Use of Health-Care Resources and Carer Burden over time», der to PhDkandidater er i gang med å se på bruken av psykofarmaka blant eldre, og på pårørendestress. Andre nye satsningsområder for SESAM er forskning på sammenhengen mellom hjerte-/karsykdom og kognitiv svikt. SESAM er også gjennom samarbeid med Måltidets hus involvert i et prosjekt som fokuserer på næringsrik mat til eldre. Mye av forskningen på SESAM er tverrfaglig, og totalt er 17 PhD-kandidater helt eller delvis tilknyttet SESAM. I 2012 var forskere tilknyttet SESAM involvert i 29 vitenskapelige publikasjoner. Ansatte i alderspsykiatriske enheter som begynner på denne masterutdanningen i relasjonsbehandling vil være nært knyttet til løpende forskningstudier, og vil ha tilgang på kvalifiserte veiledere i sine enheter. Klinisk sykepleieforskningsgruppe: Ved Psykiatrisk divisjon er flere ansatte også tilknyttet en klinisk sykepleieforskningsgruppe for Helse Stavanger HF, med fokus på kvalitative evalueringer og syntesefremstillinger av klinikknær sykepleiepraksis. Medlemmer i denne gruppen har også hatt fokus på kvalitative studier. Sykepleiefaglige tema knyttet til klinisk praksis som pasienterfaring av tillit, usikkerhet, skyld og skam. Videre til klinikknære tema relatert til spiseforstyrrelse, overspisingslidelse, fedme og helse og livsstil. Fagsjef i Forskningsavdelingen ved Helse Stavanger HF inngår også i denne gruppen forskere. Fagsjef har videre en stilling ved IH, SV; UiS. Hennes forskning har hovedsakelig hatt fokus på mestring av kronisk sykdom. I hennes pågående forskning undersøker hun kvinners tanker og følelser om brystkreft og implementeringen av den psykososiale terapeutiske metoden "Expressive Writing". Hun deltar også i et praksisnært forskningsprosjekt om ernæring og dokumentasjon. 18 Forskergruppe for affektive lidelser (FAST): Forskergruppe for affektive lidelser ved Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF. Gruppen er nyopprettet i 2014. Flere forskere med phD grad er allerede tilknyttet gruppen, og artikler er allerede publisert. 1 phd-studie (UiS) om selvmordsrisiko for pasienter som er innlagt ved psykiatrisk sengepost er igangsatt og er tilknyttet forskergruppen. (Hovedveileder og biveiledere ved UIS/SUS). Andre fokusområder og oppstartede prosjekter og som er knyttet til medlemmer av gruppen er; «Søvn og depresjon i svangerskap og fødsel, transkulturell psykiatri», «Spiseforstyrrelser, oppfølging etter fedmeoperasjon, livsstil hos psykiatriske pasienter», «Bipolar sykdom, epidemiologi, ECT studie», «Mindfulness based coping hos ungdom og polikliniske pasienter», «Suicidalitet hos innlagte pasienter med psykotisk depresjon» (søkt PhD studie UiS, Nettverk for medisinske vitenskaper), «Angstbehandling i BUPA». Medlem i gruppen tilhører også «Forskergruppe for livskvalitet og livsfenomener» ved Universitetet i Stavanger. Relevant fagutvikling ved Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: Gjennom samarbeidet SUS har med Institutt for helsefag, SV, her konkretisert ved følgende programområder; Programområde for profesjonelle relasjoner i velferdsyrker, Programområde for helsefremming ved kroniske plager, Pårørendeforskning og for livskvalitet og livsfenomener, vil det særlig være aktuelt å koble seg opp mot den klinikknære fagutvikling som skjer ved Psykiatrisk divisjon gjennom følgende områder og etablerte kompetansegrupper i divisjonen. Overordnet faglig utviklingsarbeid i divisjonen: Miljøterapi er både erfarings- og kunnskapsbasert med utgangspunkt i pasienters og brukers grunnleggende behov. Miljøterapi er relasjonsbehandling. Dens viktigste fokus er å anvende relasjoner til å hele relasjonsskader. Miljøterapi er summen av praksis og de systematiske refleksjonene om praksis. Miljøterapeutene koordinerer behandlingsforløp og har kontinuerlig observasjons- og oppfølgingsansvar for pasienter 365 dager i året, 7 dager i uken/24 timer i døgnet. Det overordnede målet for både miljøterapeuter og individualterapeuter er at de skal være kompetente og pasientnære utfra en relasjonell spesialkompetanse. Derfor skal det fremover satses på økt fagutvikling og forskning i miljøterapi i nært samarbeid med kommuner og UiS, jf. Samhandlingsreformen. Dette området er like viktig også for individualterapeuter som treffer pasienter med komplekse lidelser og som har behov for oppfølging på ulike behandlingsnivåer. Dette faglige utviklingsarbeid vil kunne ha mulige innovasjonspotensialer for samhandling/modeller i tiden som kommer. En forskningsgruppe for miljøterapi er under planlegging, og det er også planer for finansiering av PhDkandidat innen miljøterapi. Psykiatrisk divisjon har etter siste opptelling 36 ansatte med utdanning på masternivå. Familiepoliklinikken: I forbindelse med etableringen av TIPS-prosjektet og behandlingen knyttet til dette, erkjente divisjonsledelsen et en ville få problemer med å tilby flerfamiliearbeid til alle med førstegangspsykose. Høsten 1998 startet det første kull i internutdanning i kunnskapsbasert familiearbeid. Familie-skolen er nå etablert som en enhet ved sykehuset. Utdanningen samkjøres med Ullevål sektor i Oslo som startet samme program ½ år senere. Utdanningen er på 60 timer undervisning. Deltagerne skal etter endt utdanning være i stand til å drive en flerfamiliegruppe under veiledning. I Stavanger har en pr oktober 2014 gjennomført en rekke utdanningsprogram med til sammen 536 deltagere fra hele landet. I tillegg har vi hatt 2 familieskoler i Helse Sørlandet/ Kristiansand 20 stk. og Arkangelsk, Russland 40 stk. Fra 2002 til 2010 har mer enn 200 familier gått i flerfamiliegrupper. Fra 2010 til 2014 har vi til enhver tid hatt 20 grupper gående, det vil si ca 300 familier samlet sett. Alle gruppeledere får veiledning 1 gang i mnd. i 2 år mens de driver gruppe. Eksterne gruppeledere får videoveiledning. I tillegg får 19 gruppelederne 2 fagdager i året. Annet hvert år arrangerer vi landskonferanse sammen med Helse SørØst, med mellom 200-300 deltakere. I forbindelse med POP- prosjektet har vi etablert et samarbeid med dr. Mary O’Brian, UCLA, USA for opplæring og implementering av en ny manual for enfamiliearbeid. Pr november 2014 har 36 en-familiegrupper påbegynt/fullført POP familiearbeid. Opplæring til andre deler av landet tilbys. 1.kull startet oktober 2013. Høsten 2013, våren 2014 har en mastergradsstudent ved Institutt for Helsefag, UiS skrevet sin masteroppgave knyttet til denne studien. TMA – Terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk: TMA, terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk, er en systematisk metode for å forebygge, håndtere, behandle og følge opp aggresjon og vold, hvor nøkkelordene rutiner, sikkerhet og trygghet ligger til grunn. Vår tilnærming baserer seg på en holdning om «å se andre som du vil andre skal se deg». Fra 2009 ble TMA varemerkegodkjent. TMA ble grunnlagt i 1993 av daværende Rogaland Psykiatriske Sykehus, nå Stavanger Universitetssykehus (SUS). I løpet av årene har TMA utviklet seg til et konsept tilpasset sykehusets hverdag og er oppdatert i henhold til lover, nyere forskning og aktuell tematikk. Det legges stor vekt på forebygging av aggresjon og de fysiske teknikkene er utviklet med tanke på å komme ut av situasjoner. Alle ansatte ved Psykiatrisk divisjon gjennomfører 3 dagers TMA-grunnkurs. TMA er organisert med en kompetansegruppe bestående av 15 medlemmer, 2 TMA-konsulenter, ca 70 ressurspersoner og 12 instruktører. TMA-konsulentene deltar på avdelingens Skadeutvalg, leder undervisning og felles trening relatert til TMA, støtter opp ved problemer på postene/behandlingsenhetene m. m. TMA- konsulentene bistår også med internundervisning, bistår ved TMA-treninger ved ulike sengeposter og ellers på forespørsel fra sengepostene. I løpet av et år arrangeres det 6 kompetansegruppemøter, 2 TMA- ressursforum, 2 TMA-fagdager og et TMAarbeidsseminar. I tillegg arrangeres det 8 TMA-grunnkurs i 2015. Divisjonens TMA-arbeid er også presentert i nasjonale og internasjonale fora. Informasjonsvirksomhet: Informasjonsvirksomhet om psykose har lange tradisjoner i Rogaland. Gjennom de siste 20 årene har Helse Stavanger HF arrangert Schizofrenidagene. Dette er en hel uke med ulike program og aktiviteter rettet mot antistigmaarbeid og for å øke kunnskap blant befolkningen om ulike psykiatriske tilstander. Schizofrenidagene er en sentral arena for fagformidling både mot brukere, pårørende, den allmenne befolking og mot fagpersonell i Stavanger har også sterk tilknytning til The International Society for the Psychological Treatment of Schizophrenia and other Psychosis (ISPS). Forskning omkring betydningen av psykologiske og psykososiale metoder vil være særlig viktig i årene som kommer, dvs ikke-biologiske behandlingsmetoder. Professor Jan Olav Johannessen var leder av ISPS-int’ 2000-2006,styremedlem fra 2011- dd, og av ISPS-Norge 2003-2007, styremedlem 2006-dd. Kvalitetssikring, Utredning og Forskning (KUF): Ved Spesialavdeling Voksne, er det tilgjengelig 2,5 stilling til Kvalitetssikring, Utredning og Forskning (KUF). Videre er det 4 forskningssykepleier stillinger (100 %) som er knyttet til sykehusets lavterskel oppdagelsesteam samt en 50 % stilling for forskningssykepleier med særlig ansvar for nevropsykologisk testing. En formidlingskonsulent (50 % stilling) er tilknyttet miljøet, og denne har et særlig ansvar for utarbeiding av nye informasjonskampanjer. To 100 % stillinger er knyttet til Familiepoliklinikken, der disse også er ansvarlige for innhenting av data for pasienter som deltar i POP og TIPS studiene. Siden høsten 2013 har det vært tilknyttet enheten en 20 % stilling finansiert av Helsedirektoratet for erfaringskonsulent. Denne stillingen har vært besatt av tidligere pasient i TIPS studien. Fokus på arbeidet har vært å ha et bruker-til-bruker perspektiv og der erfaringskonsulenten har hatt særlig fokus på om nye nasjonale retningslinjer for psykosebehandling etterleves. Psykisk helse i skolen 20 Psykisk helse i skolen, TIPS involvering ved Helse Stavanger HF: Ansatte ved TIPS har medvirket til utforming av et undervisningssett ”Hva er det med Monica” samt et to dagers kurs, som et verktøy i kompetansehevingen i skolesatsingen. Undervisningssettet er ment å kunne hjelpe lærere til større sikkerhet og mulighet til handling i forhold til elever som sliter med angst, depresjon, spiseforstyrrelser og andre former for psykiske lidelser og belastninger. Videre er ansatte ved TIPS Stavanger medvirkende i gjennomføring av ”VIP” (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom) programmet. Programmet var et ledd i den nasjonale skolesatsing med opplæringsprogrammer for ungdomsskole og videregående opplæring. «Psykisk helse i skolen» er et resultat av samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og fem ulike organisasjoner: Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Sykehuset Asker og Bærum HF og Voksne for Barn. Ansatte ved psykiatrisk divisjon vil fortsatt være en sentrale for videreføring av dette arbeidet når det gjelder utarbeiding av materiell og som deltaker i gjennomføring av ulike aktiviteter. TIPS har også innhentet kompetanse for å utvikle et e-læringsprogram for VUP vurdering i samarbeid med stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Samhandlingsprosjekt om Selvmordsforebygging i Rogaland: I Norge dør om lag 500 - 600 av selvmord hvert år. I Rogaland fylke var det fra 2000–2012 totalt 574 selvmord, i gjennomsnitt 44/år (Folkehelseinstituttet (FHI), 2014). En betydelig andel av de som dør i selvmord har ikke kontakt med spesialisthelsetjenesten i tiden før selvmordet. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt og har som målsetting er å redusere selvmord og selvmordsforsøk i Helse Stavangers og Helse Fonnas opptaksområder gjennom samhandling og målrettede tiltak mot utvalgte yrkes- og befolkningsgrupper. Samhandlingsprosjektet retter seg mot den generelle befolkningen i Rogaland fylke. Vi har en tanke om at økt kompetanse om selmordatferd blant allmennleger, helsesøstre, kommuneansatte, skoleansatte, politi etc., vil medføre en reduksjon av antall pasienter henvist til Helse Stavanger og Helse Fonna med selvmordsforsøk. I følge Folkehelseinstituttet viser beregninger at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig (FHI, 2014). Prosjektet vil være nært knyttet til TIPS,- Det regionale nettverk for klinisk psykoseforskning Helse Vest, som er tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Prosjektet vil innebære en utstrakt samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste i begge helseforetak, der en har elementer av både informasjons- og forebyggingstiltak som kan gjennomføres på første linjenivå, og av behandlingstiltak som kan utøves både på første og andre linjenivå. Samhandlingsprosjektet er forankret i ledelsen i helseforetakene. Det er opprettet prosjektgruppe og styringsgruppe der alle samarbeidende instanser er representert. Pasientsikkerhetsprogrammet 24/7 - Forbedringsprosjekter innen selvmordsforebygging i sengeposter, akuttambulante team og poliklinikker ved psykiatrisk divisjon Pasientsikkerhetsprogrammet er et oppdrag fra helse- og omsorgsministeren, vedtatt gjennomført ved Psykiatrisk divisjon som et viktig innsatsområde som kan styrke pasientsikkerheten med fokus på kvalitetsforbedrende tiltak. Gjennomføringen er i tråd med helsedirektoratets «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017». Deltagende enheter skal arbeide målrettet og strukturert med kliniske innsatsområder som skal kontrolleres opp mot sjekklister som følger pasientene fra innleggelse og frem til utskrivelse. På bakgrunn av dette utarbeides sammenliknende statistikk med tanke på om det har forekommet en kvalitetsforbedring internt i organisasjonen. Et av programmets hovedmålsettinger er styrke eksisterende pasientsikkerhetskultur ved at det etableres varige strukturer for eget kvalitetsarbeid ved psykiatrisk divisjon. Programmets innsatsområder skal være en integrert del av enhetenes daglige drift innen utgangen av 2017. Startet i 2013 som deltager i nasjonal pilotkampanje med èn sengepost. Utvidet i 2014 med alle sengeposter ved Spesialavdeling voksne. Fra februar 2015 inkluderes alle døgnposter ved divisjonens fem DPS` er. Andre tertial 2015 planlegges inkludert alle poliklinikker og akuttambulante team ved DPS` er. Samordning med avdeling unge voksne sitt overdoseprosjekt vil bli forsøkt utprøvd ved spesialavdeling voksne fra andre tertial 2015 og videre over til DPS` er innen første tertial 2016. 21 Kompetansegruppene i Psykiatrisk divisjon: Kompetansegruppene er Psykiatrisk divisjons satsingsområder og hoved-undervisningstema for hvert år velges blant disse. De ulike emneområdene prioriteres ved søknad om kurs/kompetanseutvikling. Knutepunkt i Helse Vest skal ha internasjonalt nivå på forskning og metodeutvikling og knutepunkt i Helse Stavanger skal ha kompetanse på internasjonalt nivå. Flere av kompetansegruppene har medlemmer fra kommunehelsetjenesten, brukerorganisasjoner og andre samarbeidspartnere i tillegg til ansatte ved Psykiatrisk divisjon. Kompetansegruppe for affektive tilstander: Gruppen fokuserer på affektive lidelser, inkl. unipolare og bipolare lidelser. Gruppen har bl.a. bidratt til gjennomgang av faglitteratur, revidering av serviceerklæring og som referanse ved nasjonale høringer. Kompetansegruppen for forebygging av selvmord og selvskading: Gruppen er et forum for ressurspersoner i Psykiatrisk divisjon med felles faglig interesse for selvmordsog selvskadingsproblematikk. Gruppen tilbyr råd og veiledning i faglige spørsmål for andre medarbeidere i divisjonen og bistår poster og poliklinikker i undervisning om selvmordsforebygging og selvmordskartlegging. Gruppen har utarbeidet og reviderer rutiner for selvmordsforebygging i henhold til Retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og gjeldende lovverk på delegasjon fra ledergruppen. I tillegg har de utarbeidet og reviderer undervisningsopplegg om selvmordsforebygging til bruk i divisjonen. Gruppen har 6 møter/år á 1,5 timer og har 30 medlemmer fra hele Psykiatrisk divisjon. Kompetansegruppe for «mindfulness» i psykisk helsearbeid: Kompetansegruppen arbeider for å heve kompetansen rundt bruken av mindfulness i psykisk helsearbeid for personalet i Psykiatrisk divisjon gjennom: • Faglig fordypning • Dele erfaring fra bruk av mindfulness i psykisk helsearbeid, relatert til pasientbehandling og helsepersonalets mestring av sin arbeidsrolle • Oppdatert kunnskap om forskning, litteratur og annen relevant informasjon • Delta på relevante seminarer o.l. og videreformidle kunnskapen i kompetansegruppen • Gi råd og veiledning til andre ansatte/avdelinger ved henvendelser Gruppen har samlinger ca. annen hver måned (6 samlinger i året, 3 hvert halvår). Innholdet i samlingen består av mindfulness-øvelse, gjennomgang av et kasus med påfølgende refleksjon i gruppen, presentasjon av ny relevant forskning og annen faglig fordypning. Kompetansegruppe i psykoanalytisk psykoterapi Gruppen har siden 2004 hatt møter en gang i måneden. I tillegg gruppen arrangert 1-2 heldagsseminarer hvert år med vekt på klinikk og har brukt ressurspersoner både nasjonalt og internasjonalt (Oslo, Århus, København, Stockholm, Brussel, London og New York) som forelesere – noen ganger i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Gruppen har deltagere fra de fleste yrkesgrupper, men med en overvekt av leger og psykologer med videreutdannelse innen psykoterapi. Det er klinikere både fra poliklinikker og sengeposter. Gruppen arbeider dels med gjennomgang av litteratur, dels med kliniske eksempler fra deltakerne. Tematisk dreier det seg om alle sider ved individuell psykoterapi, samt miljøterapi i sengeposter. En del av deltakerne publiserer jevnlig artikler, og to har doktorgrad innen emnet. Kompetansegruppe for personlighetsforstyrrelser Gruppen går gjennom nyere artikler om etiologi, forekomst, forståelsesperspektiver, behandling mm av ulike typer personlighetsforstyrrelser, deltar på kurs/ kongresser i og utenfor Norge og deler kunnskap med resten av gruppa. Gruppen har månedlige møter à 1,5 time som brukes på gjennomgang av artikler 22 og kasusdrøfting. Medlemmene bidrar til å spre kompetanse om personlighetsforstyrrelser i divisjonen både i form av undervisning og veiledning. Kompetansegruppe for pårørendesamarbeid Gruppens mål er å heve kompetansen for personalet i Psykiatrisk divisjon, slik at pårørende blir møtt på en god og riktig måte til beste for deres familiemedlems behandling. I tillegg til å holde seg oppdatert i forhold til helsepersonellets ansvar og pårørendes rettigheter jobbes det med å videreutvikle felles faglig forståelse for pårørendeinvolvering i helsetjenesten. Gruppen gir råd og veiledning til andre ved undervisning og informasjon, og tilbyr hjelp til enheter som ønsker å ha prosjekt for å få bedre rutiner med pårørendesamarbeid etter gjennombruddsmetoden. Gruppen deltar månedlig på fagmøter på PårørendeSenteret (www.parorendesenteret.no) og deltar i landsdekkende Nettverk for Pårørendeforskning ved Universitetet i Stavanger. Kompetansegruppe for relasjonsbehandling: Bakgrunnen for kompetansegruppen er ønske om å ha et forum der man kan utveksle erfaringer og inspirere hverandre som relasjonsbehandlere, samt videreutvikle kompetanse innen relasjonsbehandling. Dette via utveksling av erfaringer, teori, veilede hverandre gjennom bruk av anonymiserte kasus, dele erfaringer med bruk av ulike ”verktøy” presentert i relasjonsutdanningen. Et viktig fokus er implementering av relasjonskompetansen i praksis, og herunder kommer også det å legge til rette for kurs og bidra med undervisning med fokus på relasjonell behandling. Gruppens deltakere har vekslet på å ta ansvar for å presentere et tema for møtene, og en har hatt gjennomgående gode og engasjerende møter. En har fått presentert erfaringer og kasus både fra sykehus og kommune. Flere av gruppens deltakere er for øvrig aktive formidlere av relasjonsbehandling både i praksis og gjennom undervisning på sine arenaer. Kompetansegruppen for barn som pårørende: Kompetansegruppen for barn som pårørende skal kompetansen for personell i helsetjenesten og følge opp lovendringene i lov om helsepersonell og lov om spesialisthelsetjenesten fra 01.01.10. Kompetansegruppen består av representer fra Psykiatrisk divisjon og sentrale deltakere fra Stavanger kommune og har fagmøter annenhver måned. Gruppen samarbeider om utvikling og faglig forståelse av arbeidet med barn som pårørende, både i spesialisthelsetjenesten og på 1. linjetjenestenivå. De deler kompetanse, drøfter etiske utfordringer og videreutvikler rutiner. De kan gi råd og veiledning til andre med undervisning og informasjon. De deltar på konferanser og inspirasjonsdager og jobber aktivt med materiell som deles på det nasjonale kompetansesenteret Barns Beste nettside. Kompetansegruppen for kognitiv terapi: Kognitiv terapigruppe er delt i tre undergrupper: generell kognitiv terapi for voksne, kognitiv adferdsterapi for barn og unge(KAT) og kognitiv miljøterapi. De ulike undergruppene videreutvikler den faglige forståelse innen sin gruppe. Gruppens medlemmer skal være oppdatert på ny kunnskap og skal kunne gi råd, veiledning og undervisning til andre i divisjonen. Undergruppene møtes jevnlig og den overordnede gruppen møtes to ganger hvert semester. Beskriv hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet, der dette er relevant. Studenter vil ved studiestart bli oppfordret til å knytte seg til eksisterende kompetansegrupper og forskningsnettverk i Psykiatrisk divisjon – se oversikt ovenfor. 23 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Beskriv ordninger for internasjonalisering Internasjonalisering i studiet vil blant annet ivaretas av bidrag fra utenlandske forelesere, i første rekke psykologspesialist Christina Schacht-Magnussen fra Danmark, men også gjesteprofessorer nevnt under pkt 3.1 vil kunne bli stilt til disposisjon for aktuelle foredrag i relevante emner. Det vil også være muligheter for å benytte internasjonale forelesere ifbm Schizofrenidagene som arrangeres hver høst http://www.schizofrenidagene.no/no. Schizofrenidagene er Europas største tverrfaglige psykiatrikonferanse og har hvert år store, internasjonale kapasiteter som forelesere. Psykiatrisk divisjon er medarrangør og sterkt involvert i konferansen og vil kunne være med å legge til rette for dette. Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng) Psykiatrisk divisjon har et godt samarbeid med Orygen (The National Centre of Excellence in Youth Mental Health), University of Melbourne ved blant andre professor Patrick McGorry AO, Executive Director https://orygen.org.au. Det vil bli inngått en intensjonsavtale med Orygen som vil gi studenter ved Master i relasjonsbehandling mulighet til 1-2 ukers studieopphold ved dette senteret. Vedlagt følger deres International Visitor Application Form som viser tilbudet deres for besøkende. (Intensjonsavtale legges ved så snart den er klar…) Det vil også legges til rette for at studenter ved Master i relasjonsbehandling kan delta på den internasjonale ISPS konferansen hvor Psykiatrisk divisjon er medarrangør. Se konferansens nettsider for informasjon om innhold i årets konferanse http://www.isps2015nyc.org/. Se også http://www.isps.org/ for generell informasjon om ISPS - The International Society for Psychological and Social Approaches to Psychosis. Vis når i studiet utveksling kan foregå, jfr. tabell i mal for studieprogram i del 3. Et studieopphold ved Orygin anbefales gjennomført ila 4. semester/emnekurs 3 som har fokus på samhandling og samspill. Neste internasjonale ISPS-konferanse vil foregå i Liverpool i månedsskiftet august/september 2017. Dersom man får til oppstart av studiet høsten 2015, vil dette sammenfalle med starten av 5. semester/emnekurs 4. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling Master i relasjonsbehandling er lagt opp som et deltidsstudium hvor man forutsetter at deltakerne er i relevant klinisk arbeid gjennom hele studiet. Dette vil kunne vanskeliggjøre ordinær studentutveksling hvor man bytter ut et emnekurs/semester med et emnekurs/semester ved et utenlandsk studiested. I tillegg er utdanningen prosessorientert hvor blant annet faste, stabile veiledningsgrupper med regelmessig aktivitet står sentralt ifht læringsutbyttet. Et opplegg for utveksling bør derfor ikke være av en slik art at det hindrer dette. Det legges derfor opp til ordninger for utveksling som ikke innebærer utenlandsopphold som varer mer enn 2 uker. Økonomiske forhold hos studentene og/eller deres arbeidsgivere vil kunne begrense muligheten for å benytte seg av tilbudet om utveksling. Ettersom det ikke legges opp til utveksling før tidligst i 4. semester, vil dette imidlertid kunne planlegges i god tid. 24 De to alternative oppleggene for utveksling er av en slik art at det ikke begrenses av hvor mange studenter som ønsker å benytte seg av tilbudene. Både et studieopphold ved Orygin ved University of Melbourne og deltakelse ved den internasjonale ISPS-konferansen vil kunne gjennomføres uavhengig av antall deltakere. 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig Det vil være behov for undervisningslokaler og lokaler til veiledningsgruppene for minimum 25 studenter fordelt i 4 veiledningsgrupper. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon tilbyr å arrangere noe av undervisningen i sine lokaler. I utdanningene som har vært gjennomført har veiledningen, både individuell og i grupper, foregått i lokaler i sykehuset eller kommunene, alt etter hva som har vært mest praktisk for de involverte. Dette vil man fortsatt kunne legge til rette for. Utdanningen vil kreve bibliotekstjenester for 25 studenter på masternivå og det forutsettes at UiS kan tilby dette. Helse Stavanger HF har i tillegg eget fagbibliotek som også vil kunne yte bibliotekstjenester til sine ansatte, men ikke til deltakere fra kommunene eller andre helseforetak. Det er ikke behov for spesialutstyr utover vanlig AV-utstyr til undervisningen. Vedlegg til Plan for studiet: Studieplan Emnebeskrivelser Vedlegg nr. Fagmiljø tilknyttet studiet 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning som studiet krever Akademiske stillinger ved UiS: 1. Professor, UiS - kallelse i en 50 % stilling ved Institutt for helsefag er i prosess. 2. 1ste amanuensis UiS , Ph.D.,RN Inge Joa. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Joa er administrativ leder for det regionale nettverk for klinisk psykose forskning, og er videre aktivt engasjert i pågående studier som TIPS 2 studien, primæreforbygging av psykose (POP) studien, EU Horizon2020 søkt studie GROWING, BeStInTro (en RCT studie for medikamentutprøving, (ikke sponset av farmasøytisk industri)), Selvmordsforebygging i Rogaland Studie, samt der medlem av sykepleieforsker gruppe ved SUS med fokus på kvalitative evalueringer/synteser av sykepleieforskning. Videre er Joa i november 2015 25 3. 4. 5. 6. 7. oppnevnt av klinikkdirektørene som leder for forestående samarbeidsprosjekt mellom de psykiatriske divisjoner i helseforetakene i Helse Vest; PsykNettVest, en videreføring av de strategiske satsinger for klinikk nær psykiatrisk forsking i Helse Vest. Professor dr philos, UiS, forskningssjef Jan Olav Johannessen. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon innehar for tiden det faglige ansvar for Det regionale forskingsnettverk for klinisk psykoseforskning i Helse Vest, og er videre ansvarlig for den pågående «Prevention Of Psychosis» -POP studien, og utover å være tidligere leder for norsk Psykiatrisk forening også leder for gruppen som i 2013 la frem nye nasjonale retningslinjer for psykosebehandling. Han har vært leder for den internasjonale ISPS forening, medlem i styret av IEPA, samt er medredaktør i flere tidsskrifter. Professor Jan Olav Johannessen var leder av ISPS-int’ 20002006,styremedlem fra 2011- dd, og av ISPS-Norge 2003-2007, styremedlem 2006-dd. Professor Jan Olav Johannessen og 1. amanuensis Inge Joa fra Helse Stavanger HF er videre også knyttet til det internasjonale nettverket «FEPIC – First Episode Psychosis International Collaboration» som har til hensikt å samle inn og standardisere avidentifiserte kliniske mål som VUP, remisjon, insidens og relevante forløpsdata og å gjøre disse forskbare i en internasjonal første episode database. Professor Ph.D., UiS, Kolbjørn Brønnick. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Hans forskningsområde er rettet mot nevropsykologi og fMRI studier. Tilknyttet nettverk for medisinske vitenskaper er Brønnick ansvarlig for planlagt nytt PHD metode kurs (2015) ;» “Quasi – experimental research in health sciences: Design and Analysis” ( 5 credits). Brønnick vil bidra med sin kompetanse inn mot mastergradsoppgave. 1ste amanuensis UiS Ph.D.,RN, Kristine Rørtveit. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Stavanger Universitetssykehus - psykiatrisk sykepleier i miljøterapi, som postleder og i poliklinikk. Fra 2010: Psykiatrisk sykepleier med 50% forskningstid og 50% klinisk tid ved Stavanger DPS, Gruppepoliklinikk. Førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger, Avdeling for Helsefag. Fokus for forskning: Kvalitative studier. Sykepleiefaglige tema knyttet til klinisk praksis som pasienterfaring av tillit, usikkerhet, skyld og skam. Tema relatert til spiseforstyrrelse, overspisingslidelse, fedme og helse og livsstil. Biveileder for Siv Hilde Berg som har sitt phdstudie om selvmordsrisiko for pasienter som er innlagt ved psykiatrisk sengepost. Forskningsmiljø: Forskergruppe for affektive lidelser ved Stavanger Universitetssykehus, Forskergruppe for livskvalitet og livsfenomener ved Universitetet i Stavanger/Universitetet i Bergen. Forskergruppe i Mental Health ved Høgskolen Buskerud og Vestfold. 1ste amanuensis UiS Ph.D.,RN, fagsjef, Kirsten Lode. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Forskningsavdelingen. I hennes pågående forskning undersøker hun kvinners tanker og følelser om brystkreft og implementeringen av den psykososiale terapeutiske metoden "Expressive Writing". Hun er biveileder for en stipendiat som skriver om ‘Fall ved Parkinsons sykdom’ og hovedveileder for en stipendiat som skriver om ‘Eldre med tykktarmskreft’. Hun deltar også i et praksisnært forskningsprosjekt om ernæring og dokumentasjon. 1ste amanuensis UiS, PhD, RN, Ingelin Testad. Også tilknyttet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Director/postdoc, Centre for age-related medicine, Stavanger University Hospital, Norway. Associate professor, Stavanger University Adjunct lecturer, department of Community and Therapeutic Recreation, University of North Carolina, Greensborough. Visiting researcher, Kings College, London Andre akademiske stillinger som kan knyttes til studiet : Akademiske stillinger knyttet til SUS, Psykiatrisk divisjon/internasjonalt samarbeid som vil knyttes an til undervisningen i emnekursene: 1. Professor dr med Tor K Larsen, Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon UiB, er knyttet til TIPS 2 studien i Helse Stavanger HF. Han er aktivt engasjert i ulike veiledningsengasjement og i undervisningsoppdrag, samt er medredaktør i flere tidsskrifter. 2. Post-doc dr psychol. Johannes Langeveld, Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon, er aktivt 26 engasjert som forsker knyttet til psykosefeltet, samt har hatt et særlig fokus mot kunnskapsnivå om feltet blant lærere i den videregående skole. 3. Post-doc PhD Jens Gisselgaard. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon. Hans forskningsområde er rettet mot nevropsykologi og fMRI. 4. Post-Doc. PhD. Wenche ten Velden Hegelstad, cand psychol, Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: Fokus mot «Long term effect of early intervention and detection in first episode psychosis»). Hegelstad har et særlig fokus I sin forskning rettet mot Recoveryaspekter, samt mot arbeidsrehabilitering. Hegelstad vil også være sentral i gjennomføring av undervisning ved emnekurs 3c, diagnostisk utredning og forståelse, individualterapeutiske verktøy. Er videre engasjert som veileder for mastergradstudent ved IH, SV, UiS høsten 2014. Miljøet ved Helse Stavanger HF har for tiden engasjert følgende gjesteprofessorer og som vil kunne bli stilt til disposisjon for aktuelle foredrag i relevante emner: - Professor Thomas H. McGlashan, Yale University, Connecticut, USA. 20 % stilling. - Professor Patrick D. McGorry, University of Melbourne, Australia, 20 % stilling. - Professor Stein Opjordmoen, Universitetet i Oslo, 20 % stilling. - Professor Elisabeth Severinsson, Høgskolen i Buskerud/Vestfold 20 % stilling - Visiting researcher, PhD, psykolog Helen Stain, Durham University, School of Medicine, Pharmacy and Health,UK. - Gjennom TIPS studien har det blitt etablert et nært samarbeid med forskningsmiljøet i Region Sjælland, Danmark, Universitet i København ved professor Erik Simonsen. Våren 2012 starer de opp med et intensivt tidlig oppdagelsesarbeid og med informasjonskampanjer etter samme modell som er utviklet i Stavanger, initiert av Region Sjælland. Våre medarbeidere har vært med å utvikle informasjonsmateriell og ideer for dette. - - - Andre aktuelle personer: Ved Psykiatrisk divisjon, SUS er videre følgende stillinger knyttet opp mot studiet, og vil knyttes an til både undervisning og veiledning Lise Sæstad Beyene, fagutviklingskonsulent miljøterapi/spesialkonsulent ved Forsknings- og undervisningsenheten, Psykiatrisk divisjon, SUS. Master i psykisk helsearbeid, har hatt et særlig ansvar for miljøterapidelen. Tove Tysland Kristoffersen, master i endringsledelse, Avd. sykepl. Sandnes DPS Poliklinikk, Psykiatrisk divisjon har hatt et særlig ansvar for individualterapidelen. PhD. Dr Philos Jon Morgan Stokkeland, psykoterapiveileder og undervisningsansvarlig lege ved Forsknings- og undervisningsenheten, leder av Utdanningsutvalget for leger ved Psykiatrisk divisjon SUS, psykiater ved Sandnes DPS, poliklinikk. Godkjent psykoterapiveileder i psykodynamisk psykoterapi, DNLF, 2009. Erfaren veileder og læreterapeut ved Institutt for psykoterapi. Redaktør i Matrix, Nordisk tidsskrift for psykoterapi (siden 2011). Ledet grunnkurs (med Egil Jonsbu, Molde) 2010-2012. Medlem i NPF’s Utvalg for grunnlagsproblematikk (siden 2008). Leder av Litteraturutvalget ved Institutt for psykoterapi, samt medlem i arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til ny studieplan samme sted., Stavanger Universitetssjukehus. Åshild Skogerbø, (cand. psych., spes. i klin. sexologi, PhD) har studert ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Amsterdam og Københavns Universitet. Hun har i de siste 14 år arbeidet med terapi, forskning, utdannelse, ledelse og supervisjon innenfor fagområdene psykologi, medisin og klinisk sexologi. De siste fem år har hun vært ansatt som stipendiat ved Københavns Universitet, samt vært kursleder ved psykiatrisk divisjon, Rigshospitalet, København. Nå ansatt som Undervisningsansvarlig psykolog ved Forsknings- og undervisingsenheten, Psykiatrisk divisjon, SUS, samt som spesialpsykolog ved Gausel poliklinikk, SUS. PhD. Kjersti B. Tharaldsen, Dalane DPS, SUS. Ansvarlig for mindfulness-studiet ved Dalane DPS. PhD i Ledelse, Sosialantropolog og pedagog. Psykologspesialist og psykoterapiveileder Christina Schacht-Magnussen, privatpraktiserende i Århus, Danmark. Hovedforeleser ved Relasjonsutdanning for miljøterapeuter arrangert ved Psykiatrisk divisjon 2010-2012. Blant annet leder av «Center for Relationsbehandling, Mestring 27 og Miljøterapi», Regionspsykiatrien Vest, Herning, Danmark i 2009-2011 hvor hovedoppgavene var å videreføre og utvikle arbeidet med relajonsbehandling i avdelingen, herunder å fastholde og utvikle systematiske metoder samt være med å skape rammer for å fastholde den psykodynamiske tenkning og en psykodynamisk fundert miljøterapi i organisasjonen. 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i Viser til pkt 2,7 og 3.1 som beskriver forskning og fagutvikling som pågår i Psykiatrisk divisjon pr i dag. Vedlagt følger også publikasjonslister fra 2010-2014 hentet fra Cristin november 2014. Publikasjoner i 2014 som ennå ikke er registrert i Cristin vil ikke vises her. 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen. Følgende tilsatte ved fakultetet, UiS knyttes til studiet: Professor XX, UiS, 50% stilling 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, nettverk medisinske vitenskaper, SV, UiS (50% stilling), Inge Joa Professor dr philos, IH, nettverk medisinske vitenskaper, SV, UiS (20% stilling), forskningssjef Jan Olav Johannessen Professor Ph.D., IH, nettverk medisinske vitenskaper, SV, UiS, (20% stilling), Kolbjørn Brønnick 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, SV UiS (20% stilling), Kristine Rørtveit 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, SV, UiS (20% stilling), Kirsten Lode 1ste amanuensis Ph.D.,RN, IH, SV, UiS (20% stilling), Post-doc, Ingelin Tesdal Miljøet ved Helse Stavanger HF har for tiden engasjert følgende gjesteprofessorer som vil kunne bli stilt til disposisjon for aktuelle foredrag i relevante emner: Professor Thomas H. McGlashan, Yale University, Connecticut, USA. 20% stilling. 28 Professor Patrick D. McGorry, University of Melbourne, Australia, 20 % stilling. Professor Stein Opjordmoen, Universitetet i Oslo, 20 % stilling. Professor Elisabeth Severinson, Høgskolen i Buskerud/Vestfold 20 % stilling Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med førstestillingskompetanse. Se ovenfor. 3.4. Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år Viser til pkt 2,7 og 3.3 som beskriver forskning og fagutvikling som pågår i Psykiatrisk divisjon pr i dag. Vedlagt følger også publikasjonslister fra 2010-2014 hentet fra Cristin november 2014. Publikasjoner i 2014 som ennå ikke er registrert i Cristin vil ikke vises her. 3.5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Beskriv erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet Ikke relevant, da det ikke vil bli gitt praksisveiledning i feltet. Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: Vedlegg nr. CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV-ene skal følge malen) Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist 29 Tabell 1: Forventet antall studenter ved studiet Antall studenter ved det omsøkte studiet Antall studenter Studenter totalt Studenter totalt første studieår ved full drift 25 25 30 Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold Årsverk i andre studier Formell pedagogisk kompetanse Undervisnings-/veiledningsområde i studiet Ekstern praksiserfaring oppgi studium og institutt Antall år Inge Joa 1ste amanuensis Jan Olav Johannessen Professor Kolbjørn Brønnick Professor Kristine Rørtvedt Ingelin Testad Kirsten Lode nn 1ste amanuensis 50 % Nettverk Medisinske vitenskaper IH; SV 20 % Nettverk Medisinske vitenskaper IH; SV 20 % Nettverk Medisinske vitenskaper IH; SV 20 % Nettverk 1ste amanuensis 1ste amanuensis Professor 20 % IH; SV 20 % IH; SV 50 % IH; SV SUM Årstall 0 Ingen Emneansvarlig Emnekurs 1-4 28 1985 0 Ingen Undervisning i emnekurs 1 og 2b og c og 4 35 1979 0 Ingen Undervisning i emnekurs 4, Masteroppgave 17 1997 Ingen Undervisning i emnekurs 1, 2a, 3 og 4. 22 1992 Ingen Ingen Undervisning i emnekurs 3 og 4. Undervisning i emnekurs 3 og 4 34 1980 Tabell 3: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Informasjon om programmet/studieplanen Studiets omfang (antall studiepoeng) Antall studenter (årlig opptak) Tall/tekst 90 25 Maksimalt studenttall på emne/klasse 25 Fagområde (for beregning av finansieringskategori) n/a Nye emner (antall/studiepoeng) 6/90 Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng) 0 Omfang av praksis (antall studiepoeng) 0 Omfang på oppgave (antall studiepoeng) 30 (masteroppg.) Praksis? Hvor stor andel av studiet? 0 Spørsmål om finansiering Opptaksplasser gitt av KD (antall)? 0 Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)? 0 Ekstern finansiering? Ja Andre ressursspørsmål Beskriv spesielle arealbehov Ingen spesielle arealbehov utover lokaler til undervisning og evt. veiledning. Beskriv spesielle utstyrsbehov Ingen spesielle utstyrsbehov. 22 CV for faglig ansatte tilknyttet studiet NAVN Ingelin Testad AKADEMISK TITTEL Associate professor, postdoc, PhD. Stavanger University STILLING Director/postdoc, Centre for age-related medicine, Stavanger University Hospital, Norway Associate professor, Stavanger University Adjunct lecturer, department of Community and Therapeutic Recreation, University of North Carolina, Greensborough Visiting researcher, Kings College, London 2010UTDANNING (kun utdanninger over Postdoc, funded by the Western Norway Regional Health Authority 2004-2010 fire måneder) PhD, Medical Institute, University of Bergen 2005-2006 Ongoing projects: Forskning og 1. “Modelling implementation of new knowledge in nursing homes”. utviklingsarbeid de Funded by Norwegian Research Council. Coordinator 2011-2014 siste fem årene før 2. “Patient safety in elderly health and care services”. Funded by gjeldende søknadsfrist Norwegian Research Council and EU program. Collaborative partner and assistant mentor for PhD student. 2011-2014 3. “Technology and care”. Funded by Regionalt Forskningsfond. Collaborative partner with Stavanger Municipality, IRIS, Stavanger University. Project leader and mentor for PhD student. 2012-2015 4. “Miljøterapeutisk arbeid i samhandling med personer med langtkommet alkoholmisbruk”. Master thesis 2011 - 2012, Stavanger University. Mentor and article under submission. 5. “Improving well-being and health for people with dementia”. NIHR WHELD project, Kings College, London. Cite coordinator. 6. “Effects and costs of a day centre care program, designed for people with dementia – a 24 month controlled study (ECOD)”. Centre for health and aging, Oslo, Norway. Collaborative partner. 7. Pathways through care- resource use and disease course in dementia. Sykehuset Innlandet, Lillehammer, Norway. Co-mentor for PhD student. 8. DCM EPIC Enhancing Person-Centred care in Care Homes. 20142017. University of Bradford. Coordinating KCL sub cite. 23 University supervision/teaching: Annual course in person-centred care for Øvrig relevant kompetanse/erfaring persons with dementia, as part of the clinical master in age and aging, de siste fem årene før Stavanger University, Institute of health. gjeldende søknadsfrist Masterstudents (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Christophe E. Kattouw 2014-2015 Ann-Kristin Pettersen 2014-2015 Marianne Sund 2014-2015 Cristina Frøiland. Trivsel og tilstrekkelighet. Om måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens, sett fra et sykepleieperspektiv. Master thesis 2013 – 2014, Stavanger University. Thesis submitted and article under submission. Main supervisor Henrik Hovland. Ansattes perspektiv på etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi i hjemmebaserte tjenester. En kvalitativ studie. Master thesis 2013 – 2014, Stavanger University. Thesis submitted and article under submission. Main supervisor Marit Johanne Mæland: Master thesis 2012-2013, Stavanger University: “Agitation and function in care in persons with dementia, prevalence and correlations”. Main supervisor Anne Valen: Master thesis 2012-2013, University of Bergen: Cosupervisor Eva Skrivervik: Master thesis 2011-2012, Stavanger University “Care staff experiences of facilitating person-centered care and resident involvement through the use of individualized music in dementia care”. Main supervisor Phd students For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 24 NAVN Kristine Rørtveit AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Registered Psychiatric Nurse, Master of Science, PhD Psykiatrisk sykepleier, førsteamanuensis II 2005 – 2010 Universitetet i Stavanger, PhD Ledelse ved det Samfunssvitenskapelige Fakultet, avdeling for Helsefag Høyskole / Universitet, Doktorgrad, PhD grad med tittel: Guilt and shame as an enigma in mothers who suffer from eating difficulties a hermeneutical study 1998 - 2003 Universitetet i Bergen, Hovedfag i sykepleievitenskap Høyskole / Universitet, Hovedfag / Mastergrad 1997 - 1997 Universitetet i Bergen, Mellomfag i sykepleievitenskap Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad 1996 - 1996 Universitetet i Bergen Høyskole / Universitet, årsstudie / grunnfag Grunnfag i sykepleievitenskap 1994 - 1995 Høgskolen i Bodø, Veiledningspedagogikk Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad 1994 - 1994 Universitetet i Tromsø Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad 1993 - 1994 Høgskolen i Bodø, Psykiatri Videreutdanning / Tilleggsutdanning etter annen oppnådd grad 1989 - 1992 Sykepleierhøgskolen i Bodø, Grunnutdanning Høyskole / Universitet, Diplom- / Bachelorgrad 01.2006-06.2010 Stavanger Universitetssykehus(Universitetet i Stavanger, Prosjektleder for PhD Studie, Eget PhD prosjekt 07.2012 Leadership qualities when providing therapy for women who suffer from eating difficulties, Rørtveti K., Severinsson E. Journal of Nursing Management 03.2012 The phenomenon of uncertainty - a synthesis to guide nursing research and practice, Hansen B.S., Rørtveit K., Leiknes I., Morken I., Joa I., Testad I., Severinsson E. Journal of Nursing Management, Wiley-Blackwell 09.2010 Guilt and shame as an enigma in mothers who suffer from eating difficulties - a hermeneutical study, Kristine Rørtveit PhD thesis, Faculty of Social Sciences, University of Stavanger 01.2010 The meaning of guilt and shame: A qualitative study of mothers who suffer from eating difficulties, Rørtveit K., Åstrøm S., Severinsson E. International Journal of Mental Health Nursing 09.2009 Experiences of guilt as a mother in the context of eating difficulties, Rørtveit K., Åström S., & Severinsson E. Issues in Mental Health Nursing, Informa Healthcare 05.2009 Balancing between mental vulnerability and strength in daily life when suffering from eating difficu, Rørtveit, K., Vevatne K., Severinsson E. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 04.2009 The feeling of being trapped in and ashamed of one's own body: A qualitative study of women who suff, Rørtveit K., Åström S., Severinsson E. International Journal of Mental Health Nursing Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Veileder Mentaliseringsbasert gruppe og individualterapi (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) 25 NAVN Jan Olav Johannessen AKADEMISK TITTEL Professor dr. philos (M.D., Ph.D.) STILLING Director of Research, Division of psychiatry, Stavanger University Hospital. Professor, University of Stavanger, Faculty of social sciences, Institute of health 1977 MD, University of Bergen, Norway UTDANNING (kun utdanninger over 1985 Specialist in psychiatry 2007 Doctoral thesis, Dr. philos., University of Oslo (“An early detection and fire måneder) intervention system for untreated first episode psychosis”) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Scientific work: Author/co-author of ca 100 articles on : • Epidemiology and outcome in schizophrenia • Organizing and development of the health services • Early intervention studies in functional psychosis • Anti-stigma strategies/information strategies • Malignant neuroleptic syndrome • Quality indicators/result measures within the mental health care • Editor/author of books/book-chapters on developing health services/early intervention strategies/psychotherapy (Wiley UK/US, Gaskell UK, FADL, DK, Universitetsforlaget N, Nato Science Series Kluwer D/UK/US) etc. Translated into Spanish. • Scientific reviewer for Acta Psych Scand, British Journal of Psychiatry, Schizophrenia Bulletin AM J Psychiatry, Br J Psychiaty, Nordic Psych Journal, Acta Psychiatrica Scandinavica, Disease Management and Health Outcomes, Schizophrenia Research, Schizophrenia Bulletin, Archives Gen Psychiatry, Journ of Norw Medical Assoc, Archives of General psychiatry etc • Co-editor of “Psychosis” (Int’ journal published by Brunner-Routledge) • Member of the editorial board “Int’ journal for early intervention in psychiatry” 26 Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) Other: • Member of the board, ISPS (International society for psychological treatment of schizophrenia and other psychoses) (1997-2000,2012-) • President ISPS. 2001- 2006, member of the board 1998-2001, 2011• President ISPS-Norway. 2004-2006, member of the board 2006• Member of the board, IEPA (The International Association for Early Psychosis) 1996-2006 • Member of the WPA early psychosis task force (1999) • Chair organisation committee ISPS 2000, The 13th international symposium for the psychological treatment of schizophrenia and other psychosis), Stavanger • Chair TIPS ( Scandinavian early intervention project) 1996• Initiator TIPS-project • Member of the board Datatilsynet (the Data Inspectorate in Norway) (1998-2000) • Member of the board, FAS (Research academy) in Stavanger .1998- 2004 • Initiator of the Schizophrenia Days (1989), Europe’s largest annual congress on psychiatry for professionals, the general public and relatives. Several times chair of the arrangement committee • Member of the board, committee for quality assurance, Norw Psych Ass, 2001-2006 Chairperson committee for quality, Norw Psych Ass, 2011• Member of the board, committee for preventive medicine, Norw Psych Ass, 2002-08 • Member of Governmental task force on Quality indicators in psychiatric health care, Norway, 2004• Leader of Task force on New electronic journal system, Western Norway health trust , 2004-2006 • Member of Research council, Western Norway health trust, 2004-2005 • Leader of Task force for developing steering data in psychiatric health care, Western Norway health trust, 2004-2006 • Leader of Norwegian national task force for developing guidelines for the detection and treatment of Schizophrenia. 2005-13 • Member of the board, SEPREP. 2008• President, Norwegian Psychiatric Association. 2006-2 For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 27 NAVN Kolbjørn Selvåg Brønnick AKADEMISK TITTEL Cand psychol og PhD/ Professor STILLING Forsker 1 ved Stavanger Universitetssjukehus Professor 2 ved Universitetet I Stavanger 1991-1997 Profesjonsstudiet i Psykologi, UiB. Er godkjent psykolog. UTDANNING (kun utdanninger over 2008 PhD, Psykologisk Fakultet, UiB fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Fra 2009 til 2011 ledet forskergruppen ”Behavioral neurology” ved Nasjonalt Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser. Forsket på nevropsykiatri og nevropsykologi assosiert med Parkinsons sykdom. Fra 2013 forsket på psykoselidelser ifm med stilling i TIPS prosjektet ved SUS. Også forsket på menneske/maskin problemstillinger med publikasjoner relatert til lesing på skjerm og eldres bruk av iPad til smarthuskontroll. Innovasjonsprosjekt i regi av Innomed på teknologisk løsning for å hindre ”freezing of gait” ved PD. Har også deltatt i innovasjonsprosjekt knyttet til computerbasert testing av eldre som skal vurderes for skikkethet til bilkjøring. Generelt bred forskningspraksis, men også forelesningsaktivitet knyttet til Øvrig relevant kompetanse/erfaring nevrokognisjon og nevropsykiatri. de siste fem årene før Styremedlem i Norsk Nevropsykologisk forening 2009 til 2011. gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) Erfaring som klinisk psykolog innen alderspsykiatri ved Psykiatrisk divisjon, SUS, i flere omganger. Totalt ca 1.5 år. Oppdragsforsker ansatt i Rogalandsforsker fra 1998 til 2000. For nettstudier: Oppgi Har arbeidet i Nettlær med nettbasert læring, og forsket på dette, med rapportering i regi av Iris/ Rogalandsforskning. Fokuserte spesielt på relevant digital selvregulert læring og bruk av sosiale medier til dette. kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 28 NAVN Kirsten Lode AKADEMISK TITTEL PhD, 1.Amanuensis STILLING Fagsjef helsefaglig forskning, 1. amanuensis 2005 – 2010 Universitetet i Bergen Doktorgrad UTDANNING (kun utdanninger over 1999 – 2004 Universitetet i Oslo, Helsefag hovedfag 1998 – 1999 Høgskolen i Stavanger, Personaladministrasjon fire måneder) fullførte 2-årig studie i personaladministrasjon og fikk graden Philosophy of Science (Can mag). 1996 – 1997 Universitetet i Bergen, Mellomfag Sykepleievitenskap 1994 – 1996 Universitetet i Bergen, Sykepleievitenskap grunnfag 1986 – 1987 Rogaland Distriktshøgskole, Personaladministrasjon årsstudie 1985 – 1985 Stavanger Lærerhøgskole, Pedadgogisk seminar 1/2-årig utdanning for å få undervisningskompetanse i videregående skole/høgskole. 1978 – 1980 Stavanger Sanitetsforenings Sykepleierhøgskole Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Tidligere medlem av forskningsgruppen ved nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser, MS-forskningsgruppa+ ParkVest Medlem av Forskningsgruppen for brystkreft Metodeveileder i praksisnær forskningsprosjekt prosjektet Ernæring og dokumentasjon Bi-veileder for stipendiat Ylva Hiorth: fall ved PS Hovedveileder for stipendiat Kristina Eriksen: Utfordringer i oppfølgingen av pasienter som er 80+ med colorektalcancer Medlem av programområdet Profesjonelle relasjoner på UiS Undervist i mestring av kronisk sykdom for mastergradsstudenter ved UiS Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 29 NAVN Inge Joa AKADEMISK TITTEL 1ste Amanuensis, Universitetet i Stavanger, Samfunnsfaglig fakultet, Institutt for helsefag STILLING Leder TIPS Regionalt nettverk klinisk Psykoseforskning, Helse Vest Psykiatrisk divisjon, Stavanger Universitetssjukehus. UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) - 3 årig sykepleierutdanning. Stavanger Sanitetsforenings Sykepleiehøgskole. 1987. Administrative fag. Høgskolen i Stavanger. 1987. Spesialutdanning i psykiatrisk sykepleie. Høgskolen i psykiatrisk sykepleie, Bergen, 1990. Hovedfag spesialpedagogikk, Stavanger lærerhøgskole. 1993 Individuell eksamen i kvantitativ forskningsmetode og statistikk. 1993. Grunnfag Sykepleievitenskap. Universitetet i Bergen. 1996. Metodeprøve i samfunnsvitenskap. Universitetet i Bergen. 1997. Sykepleievitenskap mellomfag. Universitet i Bergen. 1998 Hovedfag Helsefag, sykepleievitenskap. Universitet i Bergen, 2001. Ph.D. graden, Universitet i Bergen, Det Medisinsk-Odontologiske fakultet, Institutt for klinisk medisin. April 2010. I nåværende stilling Forskning og utviklingsarbeid de - AMC2, forsker, Kvalitetssikring, utredning og forskningsenheten siste fem årene før 50% Stavanger Universitetssykehus, 2008 gjeldende søknadsfrist - Administrativ leder, 50 % Regionalt nettverk klinisk psykoseforskning Helse Vest; Stavanger Universitetssykehus ,2008 2013-2014. - Medansvarlig for utarbeiding og gjennomføring av forskningsstudie, Primærforebygging av Psykose, SUS, 2009 . - Deltatt i Horizon 2020 stage 2 søknad (2014). - Medansvarlig for utarbeiding av planer for etablering av regionalt samarbeid mellom de psykiatriske divisjoner i de regionale HF Helse Vest for Psyk NettVest; oppstart 01.01.2015. - Medansvarlig for utarbeiding av forskningsstudie og samhandlingsprosjekt »Selvmordsforebygging i Rogaland», 2013-> - Ansvarlig for faglig utarbeiding av søknad om erfaringsbasert masterutdanning relasjonsbehandling i miljø og individualterapi UIS 2013-2014. 30 Prosjektkonsulent for 2 studier i USA, Yale og UCS som via NIMH støtte Øvrig relevant kompetanse/erfaring forsøker å replikere TIPS studien. (2013->) de siste fem årene før Veilederoppgaver: gjeldende søknadsfrist Veileder for masterstudent: Morten Bjørnestad. Masteroppgave i helse- og (inkludert erfaring fra sosialfag med fokus på brukerperspektiv, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger, 2010-2011 praksisfeltet dersom relevant) Veileder for masterstudent: Nina Angelika Ramse. Masteroppgave i Helsevitenskap, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger, 2011-2012 Veileder for masterstudent: Tonje Aaltvedt. Masteroppgave i Helsevitenskap Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger, 2012-2013 Veileder for masterstudent: Åse Sviland. Masteroppgave i Helsevitenskap Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger, 2013-2014. Co-veileder for PhD kandidat: Yeisen, Rafal Adnan Hashim, rådgivende farmasøyt. ”Følges anbefalt medikamentell behandlingsalgoritme ved Første Episode Psykose? En kvalitetsikringsstudie ”, 2010 Review-oppgaver for ”Early Intervention in Psychiatry” Wiley Blackwell. For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 31 Del 3 Mal for program- og emnebeskrivelse Programbeskrivelse Navn på studiet Master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi. Master in relational treatment with specialization in milieu therapy or individual therapy. Studiepoeng 90 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Målgruppe Fagpersoner med bachelor eller tilsvarende innen helse-/sosialfag og som arbeider miljøterapeutisk eller individualterapeutisk med personer med psykiske lidelser i 1. eller 2. linjetjenesten. Opptakskrav Minimumskrav er bachelor fra helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanning. Videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende er ønskelig. Det stilles krav til at søkere har minimum 3. års relevant klinisk erfaring. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanninge, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretningen som velges. Innhold i studiet Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. Læringsutbytte Det forventes at studenten etter fullført studieprogram skal: Kunnskap • ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv • ha avansert forståelse av hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovstilpasset tilnærming • ha avansert kunnskap om aktuelle områder innenfor relasjonsbehandling herunder brukermedvirkning, pårørendes rolle og samhandling mellom behandlingsnivåer • ha inngående kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer bedringsprosesser 32 • ha kunnskap om vitenskapelig tankesett Ferdighet • kunne oppdage og forstå overføring og motoverføring • kunne gjenkjenne og forstå egne reaksjoner i møtet med pasient/bruker og familie/nettverk • kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser • kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten • kunne etablere og fastholde den terapeutiske relasjonen • kunne anvende vitenskapelig tankesett til å forstå og forklare Generell kompetanse • Kompetanse til å begrunne egne valg ut fra kunnskapsbasert praksis • Kunne bruke kompetansen til å bære håp og livsmot i den terapeutiske relasjon • Være bevisst egen atferd, holdninger og verdier • Evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon • kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet • ha etisk og moralsk forankring som sikrer menneskeverdet • har forståelse for, og kunne anvende, flerfaglig og tverretatlig samhandling Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Studiet retter seg mot fagpersoner som allerede er i klinisk praksis og gir et læringsutbytte som skal dyktiggjøre dem i dette arbeidet – enten som miljøterapeuter eller individualterapeuter. Ved å bygge videre med emnekurs MHV144_1 (Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer, 10 studiepoeng), MHV142_1 (Forskningsmetode, 10 Studiepoeng) og MHV140_1 (Vitenskapsteori og metodikk, 10 studiepoeng) vil man ha grunnlag for videre studier mot PhD. Oppbygging av studiet Se modell nedenfor. Studentene velger fordypning i enten miljøterapi eller individualterapi fra studiestart. Masteren er bygd opp med et felles emnekurs på 15 studiepoeng for begge fordypninger (emnekurs 1), deretter et emnekurs på 30 studiepoeng for fordypning i miljøterapi eller to emnekurs à 15 studiepoeng for individualterapi (emnekurs 2a eller 2b + 2c), så et felles emnekurs på 15 studiepoeng (emnekurs 3) før masteroppgaven (emnekurs 4). Studentene deltar i veiledningsgupper gjennom studieforløpet. Veiledningen vil være innebygget i hvert emnekurs i form av faste veiledningsgrupper for hvert fordypningsområde. Veiledningens form og fokus er tilpasset det valgte fordypningsområdet. Studenten følger den samme veiledningsgruppen gjennom hele studiet fram til masteroppgaven (emnekurs 1-3). Veiledningen utføres av godkjente veiledere med lang erfaring både fra klinisk arbeid, enten som miljøterapeuter eller individualterapeuter, og som veiledere. Videre er det satt opp mulighet for å bygge videre til en ordinær master på 120 studiepoeng med eksisterende emner ved Master i helsevitenskap. Tanken med dette er at de som evt. skulle ønske å gå videre mot en PhD, ikke skal være nødt til å starte på et helt nytt masterforløp. 33 Emnekursene 1, 2a/2b+2c og 3 organiseres som 2 – 3 samlinger over 2-4 dager hvert semester. Undervisningen vil være teoretisk og empirisk basert og i hovedsak skje gjennom felles undervisning med fagfolk som har lang klinisk erfaring og særlig høy kompetanse i emnene som er valgt ut. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Kasuistikker med veiledning er en sentral del av undervisningen. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. 34 Arbeids- og undervisningsformer Fellesundervisning/ samlinger: Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltakelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Personer med bruker-/pasient/pårørendeerfaring vil også bidra med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Praksis: Deltakerne skal under hele studiet arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen. Individuelt arbeid Litteraturstudier. Refleksjonsnotat. Veiledning i gruppe: Deltakerne skal delta i gruppeveiledning ihht valgt fordypning og veiledningen skal gå kontinuerlig gjennom emnekurs 1-3. Obligatoriske arbeidskrav: Refleksjonsnotat benyttes som obligatorisk arbeidskrav i emnekurs 2a og 3 og vil være en viktig del av læringsprosessen ifht å se teori og praksis i en sammenheng. Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min.) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. auditorium. Praksis i studiet Det forutsettes at studentene under hele studiet arbeider klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Det er derfor ikke lagt inn praksisperioder i studiet. Internasjonalisering 1-2 ukers studieopphold ved Orygen eller deltakelse på ISPS-konferansen Undervisningsspråk Undervisningsspråk vil i hovedsak være norsk. Kvalitetssikring og evalueringer av studiet Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. 35 Emnebeskrivelser Emnebeskrivelse Navn på emnet: Psykodynamisk tenkning og forståelse. Psychodynamic thinking and understanding. Emnekurs 1: Introdusert/Introduseres: Høst 2015 Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Høst Emnekode: (dersom det er et nytt emne setter administrasjonen opp emnekode) Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for helsefag Emneansvarlig: Inge Joa Emnekoordinatorer: Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen Forelesere og veiledere: Ansatte ved UiS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen området. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltakelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Praksis: Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen. Individuelt arbeid Litteraturstudier Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ha inngående kunnskap om psykodynamisk tenkning, holdning og forståelse - ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv - kunne gjøre rede for nødvendigheten og verdien av erfaringsbasert kunnskap - ha kunnskap om tilknytningsprosesser og psykodynamiske teorier - ha kunnskap om egne muligheter og begrensninger i relasjonsbehandlingen - ha kunnskap om veiledning og betydningen av veileding i relasjonsbehandling 36 Ferdigheter - kunne møte pasienten i lys av sin historie og kontekst - kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten - forstå dynamikken i pasient- terapeutforholdet - forstå hvordan tidligere relasjoner påvirker pasient- terapeutforholdet Generell kompetanse - kunne etablere og fastholde en terapeutisk relasjon til mennesker med psykisk lidelse, - kunne se utvikling av psykiske lidelser i et psykodynamisk perspektiv, - kunne forstå hvordan mennesker påvirker hverandre og er avhengige av hverandre og - ha evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon. Innhold: Emnet gir en innføring i utviklingstrekk, grunnleggende begreper og teorier innen psykodynamisk tenkning. Det blir lagt særlig vekt på menneskesyn, verdisyn og holdninger ut fra psykodynamisk forståelse. Pasient-, pårørende- og terapeuterfaringer er sentralt. Forkunnskapskrav: Man skal være i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra hvilken fordypning som velges. Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/- 10%). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A-F. Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til eksamen: Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Deltagelse i obligatorisk undervisning minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Litteratur/Pensum: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. Obligatorisk litteratur Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano Aschehoug. ( ca 90 sider.) Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), 4-14. (11 s.) Belin, S. (2007) Relation før metode: at arbejde med mennesker med alvorlige psykiske problemer. København: Akademisk Forlag. Kap 1, 2, 3, 9,10 og 11 ( ca 60 sider). Binder,Per Einar& Holgersen,Helge. ( 2009). Den håpefulle utprøving: Kasusformulering og vekstbefordrende samhandling i lys av kontroll- 37 mestringsteori. Tidskrift for Norsk Psykologforening 2008,45.958-968. (10 s) Binder, P-E., Hjeltnes, A. Høstmark Nielsen, G. og Schanche, E. (2013). Å kjenne mønstrene innenfra: Forskjeller og møtepunkter mellom relasjonell og emosjonsfokusert psykoterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening Vol. 50.nr.8.2013 ( 7 sider) Binder & Vøllestad (2010) Å være tilstede sammen: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening Vol. 47. nr.2. 2010 ( 10 sider) Freud, S. (1992). Råd til legen ved den psykoanalytiske behandling.ss.111-121 i Olsel. O.A& S. Køppe ( red.)(1992). Sigmund Freud:Afhandlinger om behandlingsteknik. (H. Stokholm,overs.) København: Hans Reitzels Forlag. (Orginalt verk publisert i 1912)(11s.) Gabbards, G.O. og Wilkinson, S. (1996). Borderlinebehandling og modoverføring. København:hanz Reitzels Forlag.( ca 100 sider) Haugsgjerd, S. (2005). Kjærlighetens kraftlinjer. Oslo: Pax. (ca 50 sider) Heinskou, T. og Schjødt, T (2009). Dynamisk miljøterapi og den behandlende institusjon. Matrix, 1,46-63 Henriksen, J-O og Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.) Karlsson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Gyldendal forlag ( ca. 30 sider). Mandelid, L.J. (2009). Fra gjenstand til medborger. – Myndiggjøring av personen via bekreftelse i dialog, felles virkelighetsforståelse og personlig narrativ i bedring fra alvorlig psykisk lidelse. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19, 50-74. Mandelid, L.J. (2010). Relasjonsbehandlingens plass. Dialog: Bulletin for SEPREP, 20, 45-48. Moe, V. (2001) Det affektive samspillet. Aline spedbarnssenter. Skriftserie nr 8. (28 sider). Rørtveit K., Åstrøm, S. og Severinsson, E. The meaning of guilt and shame: A qualitativ study of mothers who suffer from eating difficulties. International Journal of Mental Health Nursing 2010. 19. (9sider) Stokkeland, J.M. og Thu, K. Forsøk på en historisk oversikt. Upublisert. (33 sider.) Thorgaard, L. (2006a). Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. S. 27-47 + 68-90 (44 sider). Thorgaard, L. (2006c). Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig forlag. (ca 150 sider) Ueland, T. (2008). Kognitiv funksjon og rehabilitering ved schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 9, 2008, side 1164-1168. (5 sider) Ulberg, R., Hersoug, A G., Knudsen, T.(2012) Psykoterapi i utvikling. Akademia forlag. (50 sider) Wenneberg, T. (2011). Vi er våre relasjoner; om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arne Berg forlag. (ca 100 sider) 38 Anbefalt litteratur: Farstad, M. (2011) Skammens spor – Avtrykk i identitet og relasjoner. Conflux forlag. Kap 1-7 (198 sider). Fugelli, P. og Ingstad, B. (2009) Helse på norsk. God helse slik folk ser det. Gyldendal akademisk. kap. 4. Johannesen, J O. og Block Thorsen, G R. (red). (2003) Den gode psykoterapeut. Hertervig forlag. (side 39-45). Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2. utgave, s. 240-252). (13 s.) Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s). Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 19(1), 14-22. (9 s.)m enneske: Sigrell, B. (2005). Narcissism: ett psykodynamiskt perspektiv. Stockholm: Natur och kultur. Sletvold, J., & Børstad, M. (2009). Den Terapeutiske dansen: kropp og relasjon i psykoterapi. Oslo: Kolofon Åsvoll, H. (2009). Teoretiske perspektiver på taus kunnskap. Muligheter for en taus pedagogikk. Tapir Akademiske forlag. ( 117 sider) 39 Emnebeskrivelse Emnekurs 2a Introduseres: Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestre Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk: Studierett: Åpent for privatister: Studiepoengreduksjon: Fagpersoner Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere og veiledere: Hvordan forstå og bruke relasjonen miljøterapeutisk. How to understand and use the therapeutical relation in milieu-therapy. Vår 2016 30 vår 2 Høst 2016 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for Helsefag Norsk Master i relasjonsbehandling Nei Ingen Inge Joa Lise Sæstad Beyene Ansatte ved UiS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Forelesninger og veiledning. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Individuelt arbeid: Litteraturstudier Praksis: Studentene skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/brukere med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet. Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ha kunnskap om postatmosfærens betydning for bedringsprosesser. Ha kunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse. Ha kunnskap om miljøterapeutisk tilnærming Ha kunnskap om miljøterapeutiske verktøy Ha kunnskap om mentalisering Ferdigheter - Kunne legge til rette for en god postatmosfære Kjenne igjen og forstå ubevisste overføringsprosesser Kunne forstå parallellprosesser og gruppeprosesser Ha en fleksibel og individuelt tilpasset anvendelse av miljøterapeutiske verktøy Kunne forstå og anvende WAS-målinger Kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser Generell kompetanse Innhold: - Kunne ha en genuin nysgjerrighet og interesse for medmennesker Kunne videreutvikle den personlige kompetansen i forhold til relasjonsbehandling Emnet gir en fordypning i ulike relasjonelle aspekt knyttet opp mot miljøterapeutisk arbeid. Viktige fokusområder er indre psykologiske og ytre sosiale prosesser i relasjonelt arbeid. Relasjonelle faktorer, forståelse og tilnærming som fremmer 40 bedringsprossesser vektlegges. Forkunnskapskrav: Studenten skal ha bestått emnekurs 1, Psykodynamisk tenkning og forståelse. Vurdering/Eksamen: I studiets 2. semester starter studentene arbeidet med en individuell fordypningsoppgave med innlevering i slutten av tredje semester. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant miljøterapeutisk problemstilling. Oppgaven skal være på 15-20 sider og skrives etter universitetets mal for oppgaveskriving. Fordypningsoppgaven evalueres med karakteren A-F. Dersom oppgaven vurderes til stryk (karakter F) kan studenten levere en bearbeidet versjon tidlig i studiets 4. semester. Tillatte hjelpemidler til vurdering/eksamen: Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 2.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 2. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom refleksjonsnotatet vurderes til ikke bestått kan studenten levere inn en bearbeidet versjon tidlig i studiets 3.semester. Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Litteratur/Pensum: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. - Andersen, A.J.W. (1997). Uten fasit. Perspektiver på miljøterapi. Cappelen Akademiske Forlag. Aubert, A-M. og Bakke, I.M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse. Gyldendal Norsk forlag AS. (202 sider) Belin, S. (1999). Galskabens magt: parallelprocesser i arbejdet med tidligt skadede og psykotiske patienter. København: Hans Reitzel. (200 sider). Dahl, T. (2011). Brukeren som veileder. Ambulant Brukerstyrt Tilnærming. Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 6-7 ( 30 sider) Eliassen, H. og Seikkula, J. (2006). Reflekterende prosesser i praksis. Universitetsforlaget. Kap 1 + 2. ( 35 sider). Gunderson, J.G. (1978). Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus. Psychiatry, Vol.41, s. 327-335 ( 9 sider) Holm, U.(2010). Empati. Å forstå menneskers følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap 1-10 (136 sider) Karlsen, R. (2005). Kvalitetssikring av sykepleiedokumentasjonen i pasientjournalen: et samarbeidsprosjekt mellom Profesjonshøgskolen og Nordlandssykehuset psykiatri. Bodø: Høgskolen i Bodø. ( 35 sider) Karlsen, R. (2004). Fin i kontakten. Sykepleien, 92(15), 54-55. ( 2 sider) Killén, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: et fellesfaglig perspektiv: helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering. Gyldendal Akademisk. (253 sider) 41 - - - - - McGlashan, T. , Keeats, C.J.(1989). Schizophrenia, treatment, process and outcome. Washington Amer.Psychiartic Press. Kap. 9 og 11. (34 sider) Nesset, M. B., Rossberg, J. I., Almvik, R., & Friis, S. (2009). Can a focused staff training programme improve the ward atmosphere and patient satisfaction in a forensic psychiatric hospital? A pilot study. Scand J Caring Sci, 23(1), 117-124. ( 8 sider) Oeye, C, Bjelland, AK, Skorpen, A og Anderessen, N. (2009). User participation when using milieutherapy in a psychiatric hospital in Norway: a mission impossible? Nursing Inquiry 2009; 16 (4): 287-296 (10 sider). Røssberg, J. I. (2005). Relasjoner mellom pasienter og stab : hva fremmer et gunstig behandlingsresultat? I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. B. Thorsen (red.), Oss imellom : om relasjonenes betydning for mental helse (2. utg., s. 139152). Stavanger: Hertervig akademisk. (14 sider) Røssberg, J. I., Eiring, O., & Friis, S. (2004). Work environment and job satisfaction: A psychometric evaluation of the Working Environment Scale-10. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 39(7), 576-580. ( 5 sider) Røssberg, J. I., & Friis, S. (2003). A suggested revision of the Ward Atmosphere Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 108(5), 374-380. ( 7 sider) Røssberg, J. I., & Friis, S. (2004). Patients' and Staff's Perceptions of the Psychiatric Ward Environment. Psychiatric Services, 55(7), 798-803. ( 6 sider) Røssberg, J. I., Melle, I., Opjordsmoen, S., & Friis, S. (2006). Patient satisfaction and treatment environment: A 20-year follow-up study from an acute psychiatric ward. Nordic Journal of Psychiatry, 60(2), 176-180. ( 5 sider) Røssberg, J. I., Melle, I., Opjordsmoen, S., & Friis, S. (2008). The relationship between staff members' working conditions and patients' perceptions of the treatment environment. International Journal of Social Psychiatry, 54(5), 437446. ( 10 sider) Schjødt, T. og Heinskou,T. (2009). Miljøterapi på dynamisk grunnlag. København: Hans Reitzels Forlag. (250 sider) Skorpen, A., Anderssen, N., Oye, C., & Bjelland, A. K. (2009). Treatment regimes in a psychiatric hospital and apparent contradictions: Report from field work in a lock-up ward illustrated with a constructed case. International Journal of Mental Health Nursing, 18(6), 409-416. ( 8 sider) Schibbye, A.-L. L. (2009). Relasjoner - Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7-9 (93 sider). Schjødt, T, Middelboe, T, Mortensen, E og Gjerris, A. (2003). Ward atmosphere in acute psychiatric inpatient care: Differences and similarities between patient and staff perceptions. Nord J Psychiatry 2003;57:215-220. (6 sider). Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 1-2 (29 sider) Skårderud, F. og Sommerfeldt, B. (2013). Miljøterapiboken. Gyldendal Akademisk, Oslo. ( 190 sider) Stern, D. N., Bielenberg, T.-J., & Roster, M. T. (2007). Her og nå: øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 1-4 (58 sider) Thorgaard, L. (2006a). Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. S. 50-168 (119 sider). Thorgaard, L. (2006b). Empatiens bevarelse i relationsbehandlingen i psykiatrien. Stavanger: Hertervig forlag. S.34-176 + 210-275 ( 208 sider) Thorgaard, L. (2006c). Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig forlag. Side 304-352 (49 sider) Thorgaard, L. (2006d). Individuel mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. Side 132-243 (112 sider) Thorgaard, L. (2006e). Håndbog for relationsbehandlere. Stavanger: Hertervig forlag. (68 sider) Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi. Gyldendal Akademisk. Kap. 9-11 (34 sider) 42 - Vatne, S. og Hoem, E. ( 2007). Acknowledging communication: a milieutherapeutic approach in mental health care. Journal og Advanced Nursing 61 (6), 690-698. ( 9 sider) 43 Emnebeskrivelse Emnekurs 2 b: Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen terapeutisk Overføring og motoverføring. How to establish, understand and use the relation therapeutically. Transferrance and counter-transferrance. Introdusert/Introduseres: Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestre: Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk Studierett: Åpent for privatister: Studiepoengreduksjon: Vår 2016 20 vår 1 Høst 2016 Fagpersoner Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for Helsefag Norsk Master i relasjonsbehandling Nei Ingen Inge Joa Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UIS, Helse Stavanger og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient/bruker- og pårørende erfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Forelesning og veiledning. Det vektlegges aktiv dialog og refleksjon. Undervisningen vil være knyttet til praktisk erfaring forankret i teori. Erfaringsfremlegg fra egne anonymiserte behandlingsforløp med plenumsveiledning er en sentral del av undervisningen. Litteraturstudier Individuelt arbeid Litteraturstudier. Praksis: Studentene skal under hele emnekurset arbeide klinisk med egne pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidsplass. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet. Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne : Kunnskap - Ferdigheter - Ha kunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse. Ha kunnskap om ulike psykodynamiske teorier og intervensjoner. Forstå kva som skjer i relasjonen til egne pasienter og sykehistorier som presenteres. Ha kunnskap om mentalisering og mentaliserings svikt. Forstår rammene ( de terapeutiske prinsippene i psykodynamisk individualterapi ) Forstår den terapeutiske prosessen i individual terapi. Forstår og oppdager overføring og motoverføring og bruke dette til «bedre å komme pasienten i møte» Møte mennesker med psykiske lidelser på en faglig trygg måte. Kunne planlegge og gjennomføre et behandlingsforløp. Kunne ta opp innkomst journal, dokumentere behandlingsforløp og epikrise skriving. Bruke terapeutisk holdning til å identifisere pasientens ressurser , identifisere og forstå det som skjer i relasjonen i lys av psykodynamisk tenkning og større egenforståelse. 44 Generell kompetanse - Kunne vise selvstendig vurderingsevne og refleksjon i veiledningsgruppen. Kunne skape refleksjonsrom til behandlingsevaluering underveis. - Være mer bevisst egne holdninger og verdier i møte med pasienten og hans individualitet. Bruke den terapeutiske relasjonen som et mål og som et middel til å hjelpe pasienten til en bedre psykisk helse. Behandle egne pasienter gjennom alle faser i et terapiforløp. Innhold: Emnekurset gjennomgår faser i et behandlingsforløp hvor bevaring av en god arbeidsallianse er det bærende prinsipp. Pasientens subjektive opplevelse av sine plager er utgangspunktet for intervensjonene. Forkunnskapskrav: Studenten skal ha bestått emnekurs 1 Psykodynamisk tenkning og forståelse. Vurdering/Eksamen: Hjemmeeksamen/innlevering av skriftlig fordypnings arbeid knyttet til erfaring med egne anonymiserte pasienter. Begreper og teorier fra undervisningen skal knyttes opp mot klinisk praksis. Arbeidet med denne skal ha et relasjonelt fokus og være prosess orientert. Oppgaveteksten deles ut i begynnelsen på semesteret med innlevering i slutten av 3. semester. Oppgaven skal være på 15 til 20 sider og skrives etter universitetets mal for oppgaveskriving. Fordypningsoppgaven evalueres med karakteren A-F. Dersom oppgaven vurderes til stryk ( karakter F) kan studenten levere en bearbeidet versjon tidlig i studiets 4. semester. Tillatte hjelpemidler til vurdering/ eksamen Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Deltakelse i minst 80% obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikkje oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Refleksjonsnotat som tar utganspunkt egenforståelse i møte med pasienten. Refleksjonsnotatet skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 2. semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom refleksjonsnotatet vurderes til ikke bestått kan studenten levere inn en bearbeidet versjon tidlig i studiets 3. semester. Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Litteratur/Pensum: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Obligatorisk og anbefalt litteratur vil bli presisert. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. - - Binder,P. E & Holgersen,H..(2009).Den håpefulle utprøving. Kasusformulering og vekstfordrende samhandling i lys av kontroll-mestringsteorien. Tidskrift for Norsk psykologforening 2008.45.958-968.( 10 sider) Farstad, M. (2011) Skammens spor – Avtrykk i identitet og relasjoner. Conflux Forlag ( 50 sider) Freud; S. (1992). Erinden, gentagen og gjennemarbeiden,ss151-160 i Olsen. O.A&S. Køppe(red.) (1992). Sigmund Freud: Afhandlinger om behandlingsteknik. ( H. Stokholm.overs) København: Hans Reitzels Forlag. (Orginalt verk publisert i 1994) (10 sider). Freud,S (1914). Erindre, gjenta og gjennomarbeide. (S. Dahl, overs.) I Freud, S. (2011). Mellom psykoanalyse og litteratur. (I. Engelstad & J. Øverland, red.) Oslo: Gyldendal. ( 10 sider) 45 - Freud,S (1914). Erindre, gjenta og gjennomarbeide. (S. Dahl, overs.) I Freud, S. (2011). Mellom psykoanalyse og litteratur. (I. Engelstad & J. Øverland, red.) Oslo: Gyldendal. ( 10 sider) Gabbard, G.O. (2010). Long-Term Psychodynamic Psychotherapy. 2. utg. Washington DC: A merican Psychiatric Publishing. Gabbard,G. O.& Wilkinson, S (1996).Borderlinebehandling og modoverføring. København:Hans Reitzels Forlag. (250 sider) Gullestad S.E,Killingmo,E (2013) Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis . Universitetsforlaget. ( 100 sider) Johannessen,J.O,Brian, V. Martindal,. J, Cullberg. (2006)Evolving psychosis. ISPS. (286 sider). Kassaw, K o& Gabbard G, O. (2002). Creating a Psychodynamic Formulation From a Clinical evaluation. AmJ Psychiatry. 159:5, may 2002. (6 sider) Lippe, A ,Rønnestad,M,H. (2009) Det kliniske intervjuet 1. Gyldendal forlag (100 sider) Lippe, A ,Rønnestad, M, H. (2011) Det kliniske intervjuet 2. Gyldendal forlag (150 sider) Ogden, T. H.(1979). On Projective Identification. The International Journal of Psychanalysis ;60:357-373.( 16 sider) Pollard, R.( 1969) Etics in Practice: A Critical Appreciation of Mikhail Bakhtin`s Concept of “ Outsideness” In Relation to Responsibilitys and the Creation of Meaning in Psychotherapy. Bokforlaget Natur og kultur Stockholm(40 sider) Rønnestad, M.H.Reichelt,S (2012) Veiledning I psykoterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ( 100 sider) Skårderud F. (2012). Skammens stemmer-om taushet, om veltalenhet og raseri i behandlingsrommet. Tidskrift Den Norske Legeforening no.6.9 2012. Skårderud, F.Sommerfeldt, B. Fonagy P. ( 2012) Den reflekterende kroppen. Mentalisering og spiseforstyrrelser. Mellanrummet 26.( 16 sider) Stokkeland, J. M. (2012) Overføring og motoverføring: En oversikt. Matrix 2012; 2,( 20 sider Thorgaard,L & Haga,E(2006)Relasjonsbehandling i psykiatrien .Stavanger Hertervig Forlag. ( 50 sider) Ulberg,R, Hersoug A. H, Knudsen T. red, ( 2012) Psykoterapi i utvikling (50 sider) Vaglum,P. (2004) Den første pasienten. Hertervig forlag. ( 150 sider) Wennerberg, T( 2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arne Berg forlag. - Yalom I.D. Existensial Psychoterapi. ( 2000) .Reitzels forlag.( 50 sider) - Zacharisson, A. (2009). Nøytralitet,ømhet og analytikerens subjektivitet. Refleksjoner over den analytiske relasjon. Ss9-19 i Informasjonsbulletin . Institutt for psykoterapi.15.nr1.februar 2009.( 10 sider) 46 Navn på emnet: Diagnostisk utredning og forståelse. Individualterapeutiske utredningsverktøy. Diagnostic evaluation and understanding. Emnekurs 2c: Introdusert/Introduseres: Høst 2016 Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Høst 2016 Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for Helsefag Undervisningsspråk Studietrett. Norsk Master i relasjonsbehandling Emneansvarlig: Inge Joa Emnekoordinatorer: Tove Tysland Kristoffersen Forelesere: Ansatte ved UIS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient, bruker-og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Forelesninger , trening på psykiatriske utredningsverktøy og veiledning. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori, pasienterfaring og egenpraksis. Individuelt arbeid Litteraturstudier. Praksis: Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentralt i studiet, og brukes anonymisert ved kasusfremlegg i undervisningen. Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap − − − − − − − Ha kunnskap om diagnosesystemet ICD- 10 og kjenne til DSM -5. Ha kunnskap om hovedgruppene av psykiske sykdommer og perspektiver på diagnose. Ha kunnskap om spesialisthelsetjenestens ansvarsområdet. Etiske problemer/ utfordringer ved diagnostisering. Forstå kva symptomene er utrykk for, hensikten med klassifikasjonen. Ha kunnskap om viktigheten av samtaler med pårørende/ komparentopplysninger. Forstå viktigheten av både deskriptiv diagnose og psykodynamisk diagnose. 47 − Ha kunnskap om diagnosesystemet som virkemiddel til symptomforståelse, kommunikasjon og hjelp til kontroll. Ferdigheter − − − − − Kunne bruke psykiatrisk utredningsverktøy. Kunne se symptombilde i sammenheng med pasienthistorien. Kunne bruke kritisk refleksjon og klinisk skjønn. Forstå subjektiv lidelse og den funksjons svikt dette har ført til. Forstå når en skal be om annen profesjons hjelp til vurdering, utredning og behandling. Generell kompetanse − Ha psykiatrisk deskriptiv utredningskompetanse, med psykodynamisk vurdering og beskrivelse av sosial situasjon og evt. motivering for endring eller akseptasjon. Innhold: Emnekurset gir en gjennomgang av diagnosesystemet ICD-10. Det nye diagnosesystemet DSM-5 vil bli belyst. Diagnostiske utredningsverktøy og bruken av disse vil bli undervist i og trent på. Positive og negative erfaringer med å ha fått en diagnose vil bli belyst gjennom erfaringsinnspill og teoretisk undervisning. I gruppeveiledning vil fokus være utredning og diagnostisering av egne pasienter. Forkunnskapskrav : Studenten skal ha bestått emnekurs 1, Psykodynamisk tenkning og forståelse. Studenten skal også ha deltatt/ påbegynt emnekurs 2b. Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen terapeutisk. Overføring og motoverføring med avsluttende eksamen høst 2016. Skole eksamen varighet på 6 timer. Eksamen vil være kasusorientert med fokus på utredning og diagnostisering. Oppgaven blir evaluert med karakteren A-F. Dersom eksamen vurderes til stryk( karakteren F) kan studenten gå opp til ny eksamen. Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til eksamen Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Privatister nei Litteratur/Pensum: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Obligatorisk og anbefalt litteratur vil bli presisert. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Brinkmann et al. Diagnosekultur- et analytisk perspektiv på psykiatriske diagnoser i samtiden. Fagartikkel. Tidskrift for norsk psykologforening sep.2014. ( 5sider) Ekeland T.J psykiatridiagnoser- ein kunnskapskritikk. Fagartikkel. Tidskrift for Norsk Psykologforening sept.2014.( 7. sider) Karlsen .Kjersti (2015) Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom.Psykoser og psykoselignende tilstander. Gyldendal Akademiske ( ca. 100 sider) Lian O.S Hva ligger i navnet? Psykiatriske diagnoser og diagnosenes sosiologi. Fagartikkel. Tidskriftet for Norsk Psykolog foreining sep. 2014 (6. sider) 48 Dahl,A. Aarre .T (2012) Praktisk psykiatri Fagbokforlaget.(400 sider) Statens Helstilsyn/ World Health Organization( 2011) ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske rettningslinjer.Gyldendal Akademiske ( 298 sider) Voksenpsykiatri: Gelder, Mayou, Geddes Psychiatry Oxford University Press 2005, third edition Malt U,F. Andreassen,O,A. Melle,I. Årsland,D. ( 2012) Lærebok i psykiatri Gyldendal Norsk Forlag 2012, 3.utgave ( 200 sider) ICD-10 , Statens Helsetilsyn (1999) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Universitetsforlaget. Behandlingsveiledere. Diagnostisk utrednings verktøy i psykiatri. Videbeck, Kjølbye, Sørensen, Vestergaard Psykiatri - en lærebog om voksnes psykiske sygdomme FADL Forlag 2010, 4 udg. 49 Emnebeskrivelse Emnekurs 3: Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser. The importance of interdisciplinary and interdepartmental interaction in recovery processes. Introdusert/Introduser es: Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestr e: Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk: Studierett: Åpent for privatister: Studiepoengreduksjon : Vår 2017 Fagpersoner Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere og veiledere: Arbeidsformer 15 Vår 1 Vår 2017 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for Helsefag Norsk Master i relasjonsbehandling Nei Ingen Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Krostoffersen Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Fellesundervisning/ samlinger: Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Kasuistikkveiledning er en del av undervisningen. Individuelt arbeid: Litteraturstudier Praksis: Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/brukere med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen og oppgaveskriving. Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ferdigheter - Ha kunnskap om relasjonens og samspillets betydning for psykisk helse i en bedringsprosess. Ha kunnskap om egen rolle og ansvar i samarbeidet med andre faggrupper. Ha kunnskap om hverdagslivets og pårørendes betydning for bedringsprosesser. Ha kunnskap om betydningen av tverrfaglig veiledning Kunne bruke virksomme/terapeutiske relasjoner i en bedringsprosess kunne hjelpe pasienten til å bygge og beholde gode relasjoner i sitt nettverk kunne ivareta erfaringskunnskap på ulike nivå Kunne legge til rette for at pasienten får et helhetlig hjelpetilbud ut fra pasientens individuelle behov. Kunne se det unike i den enkeltes bedringsprosess. 50 Generell kompetanse - Kunne se betydningen av og bruke samhandling på ulike nivå i samspillet med pasienten/brukeren. Gjennom en faglig og personlig prosess ha oppnådd et høyere refleksjonsnivå og inngående relasjonskompetanse i klinisk arbeid Innhold: Undervisningens fokus vil være på virksomme relasjoner, styrking av pasientens relasjonskompetanse, helhetlig omsorg og individuelle ressurser/styrke. Samhandling på ulike nivå er et gjennomgripende tema. Pasientens/brukerens erfaringer er et sentralt utgangspunkt. Forkunnskapskrav: Studenten skal ha bestått emnekurs 1 og 2., skriv namn på emnekursene Vurdering/Eksamen: Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/- 10 %). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter AF. Tillatte hjelpemidler: Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 4.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 4. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum - Almvik, A. og Borge, L.(2014) Å sette farge på livet. Helhet og sammenheng i psykisk helsearbeid. Abstrakt Forlag. (50 sider) Barker, P. (2010). The Tidal Model og Mental Health Recovery and Reclamation: Application in Acute Care Settings. Mental health Nursing, 31:171-180, 2010. (10 sider). Borg, M. og Topor, A., Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget. ( 120 sider). Bøckmann, K og Kjellervold, A. (2010) Pårørende i helsetjenesten, en juridisk og klinisk innføring. Fagbokforlaget. ( 50 sider) Eide, G. og Rohde, R. ( 2009). Sammen så det hjelper. Fagbokforlaget. Side 191-224 (34 sider) Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, 32-45.(14 sider) Kristoffersen, K. (2006). Helsens sammenhenger: helsefremmende prosesser ved kronisk sykdom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Side 91-154 ( 64 sider) 51 - - Karlson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid. Gyldendal Norsk Forlag. ( 30 sider) Roness, A og Mathiesen, S.B. (2002). Utbrent: Krevende jobber – gode liv. Bergen. Fagbokforlaget. Rønnestad, M.H. og Skovholdt, T (1991). En modell for profesjonell utvikling og stagnasjon hos terapeuter og rådgivere. Tidsskrift for norsk psykologfoerning. side 555-567 (12 sider). Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 3-10 (153 sider) Storm Mowatt, B, Ytterhus, H og og Dyregrov, K.( 2012) Barn som pårørende. Abstrakt forlag.( 100 sider) Storm, M. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Gyldendal akademisk. (150 sider) Thorgaard, L. (2006d). Individuell mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. S. 30-129 (100 sider). Vetlesen, A.J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), s.60-63 (4 sider) Willumsen E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Universitetsforlaget. Kap. 2, 4, 5 og 6 og 7 ( 71 sider) Wormnes, B.(2013). Behandling som virker. Relasjonen,alliansen og kontekstens betydning. Cappelen Damm akademisk ( 100 sider) Anbefalt litteratur: - - Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Cappelen Damm AS. (kap 8) Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s) Rett behandling – på rett sted – til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, http://www.regjeringen.no/pages/2206374/PDFS/STM200820090047000DD DPDFS.pdf o Del I: side 11 – 38: Sammendrag o Del II: side 39 – 45: Samhandlingsproblemenes omfang o Del III: side 47 – 53: Pasientrolle og pasientforløp o Del III: side 55 – 77: Ny framtidig kommunerolle Ulvestad, A. K. (2007). Klienten - den glemte terapeut: brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldenda akademisk. 52 Emnebeskrivelse Emnekurs 4: Masteroppgave Master thesis Introduseres: Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemestre: Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk: Studierett: Åpent for privatister: Studiepoengreduksjon: Høst 2017 30 Høst 2 Vår Fagpersoner Emneansvarlig: Emnekoordinatorer: Forelesere: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for Helsefag Norsk Master i relasjonsbehandling Nei Ingen Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen området. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Arbeidet med masteroppgaven blir lagt over to semestre, med 30 studiepoeng fordelt mellom femte og sjette semester, der sjette semester i sin helhet er avsatt til arbeid med oppgaven og avslutning av denne. Det arrangeres oppgaveseminarer der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene. Individuelt arbeid Litteraturstudier og oppgaveskriving Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ferdigheter - - Kunne føre videre den kompetanse de tilegnet seg gjennom de foregående semestrene på studiet. Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Demonstrere teoretisk overblikk, ha innsikt i de valgte perspektiver og være i stand til å benytte disse i analyse av den konkrete problemstillingen. Kunne ta i bruk relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid - Kunne analysere relevante forskningsetiske problemstillinger. - Generell kompetanse Kunne vise evne til systematisk tenkning, faglig fordypning og saklig vurdering Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i praksisfeltets tradisjoner og egenart. Kunne formulere en avgrenset problemstilling og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget. Ha inngående kunnskap om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk. 53 - Innhold: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å kunne videreutvikle disse på teoretiske og / eller empiriske grunnlag. Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og være kjent med helsevitenskapelig terminologi Kunne kommunisere om helsefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten Kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser Emnet består av oppgaveseminarer i 5. semester med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode og en skriftlig oppgave tilsvarende 30 studiepoeng. Det tilbys individuell vitenskapelig veiledning med inntil 10 timer i forbindelse med oppgavearbeidet. Studentene velger tema for oppgaven i løpet av 4. semester. Veileder tildeles i 5. semester. Masteroppgaven skal gjøre rede for litteraturstudier i forhold til sentrale begrep, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitative og/eller kvantitative metoder. Forkunnskapskrav: Alle øvrige deler av studiet må være bestått før innlevering av oppgaven.(emnenavn) Vurdering/Eksamen: Den skriftlige oppgaven utgjør 30 studiepoeng. Oppgaven kan utformes som en monografi eller i artikkelformat. En monografisk avhandling skal være på ca. 17.500 ord. (+ - 10 %). Dersom studenten velger artikkelformat skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet. I tillegg skal det skrives en kappe som utdyper det empiriske grunnlag, samt teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca. 5000 ord, mens kappen skal ha en ramme på ca. 10.000 ord (+ - 10 %). (Rammen på 5000 ord for artikkelen kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger). Masteroppgaven følger universitetets standard mal for skriving av masteroppgaver. Masteroppgaven skal leveres i fem innbundne eksemplarer. I tillegg skal oppgaven leveres elektronisk, i henhold til UiS sine retningslinjer for innlevering av masteroppgaver. Masteroppgaven evalueres med karakteren A-F. Tillatte hjelpemidler: Alle Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: 1. 2. 3. Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer Prosjektplan for masteroppgaven Seminarpresentasjon ut fra masteroppgaven Ad. Pkt. 1 og 2: Disse må være godkjent før oppgaven kan leveres til bedømming. Ad. pkt. 3: Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min.) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. Auditorium. Presentasjonen inngår ikke i karaktergrunnlaget for oppgaven, men må være gjennomført før vitnemål utstedes. Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Litteratur/Pensum: Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. Obligatorisk litteratur: 54 - Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiskeretningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/ [lastet ned 18.01.13](39s). - Forskrift om etikk og redelighet i forskning. 08.06.2007: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070608-0593.html [lastet ned 18.01.13](3s). - Friis, S. og Vaglum, P. (1999) Fra idé til prosjekt -en innføring i klinisk forsking - Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven). 20.06.08: http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-044-001.html [lastet ned 18.01.13](18s). - Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (Forskningsetikk loven). 30.06.2006: http://www.lovdata.no/all/hl-20060630-056.html [lastet ned 18.01.13](2s). - Malterud, K (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning - en innføring - Ruyter, K.W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademiske (2. utg). Kap 4, s 182-238 (56s). - Thornquist E. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag. [Bergen]: Fagbokforl.; 2003. 244 s. - World Medical Association (2008). Ethical principles for medical research involving human subjects. In Declaration of Helsinki, Seoul. http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Medisin-oghelse/Helsinki-deklarasjonen/[lastet ned 18.01.13](4s). - Aalen OO, Frigessi A. Statistiske metoder i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk; 2006. 335 s. Anbefalt litteratur: - Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget. 55 56 57 58 Vedlegg UU 32/14 b) FAKULTETETS NAVN MAL OG VEILEDNING FOR Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger <Studiets navn> <xxx studiepoeng (gjelder ikke ph.d.-studier)> [Dato] Vedlegg UU 32/14 b) Innhold 1 Vedlegg UU 32/14 b) Innledning Dette dokumentet er både en veiledning og en mal for søknader om utredning, akkreditering og etablering av studieprogram. Den skal brukes for alle studier i samsvar med Retningslinjer for emneog studieprogramarbeid. Søker skriver i tekstboksene i malen. Veiledningstekstene tas ut av saksbehandler før søknaden legges fram i respektive behandlende organ. Universitetet i Stavanger kan i følge Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (16.12.2005), tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel, og yrkesutdanning, begge med normert studietid som angitt: Grader: Høgskolekandidat, normert studietid 2 år Bachelor, normert studietid 3 år Master, normert studietid 1 ½ - 2 år Master, normert studietid 5 år Philosophiae dictor (ph.d.), normert studietid 3 år Doctor philosophiae (dr. philos) Yrkesutdanning: Grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, normert studietid 4 år Utredning av studium Del 1 beskriver det som søknad om utredningstillatelse skal inneholde. Godkjent utredningstillatelse gir anledning til å utarbeide fullstendig studieprogram med emnebeskrivelser, samt søknad om akkreditering og etablering. Søknadsprosess og frister er beskrevet i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid. Akkreditering og etablering av studium Del 2 beskriver kriteriene for søknad om akkreditering og etablering av studium. Her finnes en liste knyttet til hvert kriterium som sier hva søknaden skal inneholde. Søknaden skal inneholde en fullstendig oversikt over programmet og emnene i programmet. Med søknaden skal også følge søknad om utredningstillatelse samt dekans vedtak om utredning av studiet. Akkreditering er en forutsetning for å tilby et studium innen høyere utdanning. Gjennom institusjonsakkrediteringen er Universitetet i Stavanger tildelt retten til selv å akkreditere studier på alle nivå. Akkrediteringen skal være basert på en vurdering av om studietilbudet fyller et sett av kriterier som er fastsatt av NOKUT gjennom studietilsynsforskriften. I tillegg finnes andre krav som 2 Vedlegg UU 32/14 b) må være oppfylt for at akkreditering kan gis, for eksempel i nasjonale forskrifter eller rammeplaner, og i universitetets egne forskrifter og retningslinjer. Denne veiledningen gir en detaljert gjennomgang av kriteriene. Den er basert på NOKUTs egne veiledninger for søknader om akkreditering. Gjennom søknaden skal instituttet/fakultetet beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriene i studietilsynsforskriften. Søknadsprosessen og frister er beskrevet i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid. For alle søknader Når dekan (for studier inntil 60 studiepoeng) eller universitetsdirektøren (for studier over 60 studiepoeng) mottar søknaden, behandles den først for å se om formelle krav er oppfylt. Dersom søknaden inneholder formelle mangler, sendes den tilbake med ny søknadsfrist. Akkrediteringer og etableringer av studier inntil 60 studiepoeng Instituttleder sender søknaden til dekan. Dekan akkrediterer og etablerer studiet og vedtak sendes til universitetsdirektøren for orientering. Akkrediteringer og etableringer av studier over 60 studiepoeng Dekan sender søknaden til universitetsdirektøren. Utdanningsdirektøren saksbehandler søknaden og legger den fram for Utdanningsutvalget med vurdering og forslag til vedtak. Utdanningsutvalgets mandat er å akkreditere studieplanen i samsvar med gjeldende regelverk. Ved positivt vedtak om akkreditering blir søknaden lagt fram for universitetsstyret for etablering. 3 Vedlegg UU 32/14 b) Generelt om studiet Om studiet Navn Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet. Tidspunkt for oppstart studiet Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg 4 Vedlegg UU 32/14 b) Del 1 Utredning av studium Det vises til Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid pkt. 2 når det gjelder myndighetsfordeling og frister for utredning av studier. Omfanget av søknaden skal ikke være stort, to sider vil som oftest være nok. Skriv i tekstboksene nedenfor. Nasjonalt og regionalt behov for studiet I søknad om utredningstillatelse skal det gis en vurdering av behov for studiet, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. Det er det samfunnsnyttige perspektivet i begrunnelsen som her må komme fram. Samfunnsnytte kan begrunnes i etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet, eventuelt i fagmiljøets egne vurderinger av hvordan det omsøkte studiet vil tjene samfunnsnyttige formål. En oversikt over tilsvarende og lignende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner skal inngå i søknaden. Søknaden skal også redegjøre for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studieprogrammet, herunder læringsutbytte, læringsformer, praksis i studiet og element av nyskaping i studiet. Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet Strategisk begrunnelse Søknaden skal videre vise hvordan studiet vil være forankret i universitetets og fakultetets strategiog handlingsplaner. Der det er relevant, må søknaden vise hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå. Det skal gis en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje. Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje 5 Vedlegg UU 32/14 b) Dimensjonering og studieplasser Her må søknaden beskrive størrelsen på studiet med hensyn til antall studieplasser. Det må også forklares hvor studieplasser er planlagt hentet fra, for eksempel omdisponering av studieplasser fra andre studieprogram, ekstern finansiering eller nye studieplasser tildelt fra institusjonen/departementet. Angi antall studieplasser Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra 6 Vedlegg UU 32/14 b) Del 2 Akkreditering og etablering av studiet Denne delen omhandler søknaden om akkreditering og etablering av studiet, og fungerer som en mal for utforming av søknaden etter at utredningstillatelse er gitt. Jfr. Retningslinjene pkt. 2. 1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering (Studietilsynsforskriften § 7-1) 1.1 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være oppfylt. Dette er en oversikt over de mest aktuelle forskriftene. Søkeren har selv et ansvar for å sette seg inn i relevant regelverk, og for å redegjøre for dette i søknaden. Nasjonale forskrifter: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Forskrift om opptak til høyere utdanning (gjelder for opptak til grunnutdanninger) Forskrift om krav til mastergrad Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUTforskriften) Lokale forskrifter: Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Stavanger Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Rammeplaner: Dersom studiet er underlagt rammeplan gitt i forskrift av Kunnskapsdepartementet, må søknaden vise hvilke fag/emner i studiet som tilsvarer de enkelte enhetene (fag/emner) i rammeplanen. Noen rammeplaner har krav om praksis i studiet. Dersom dette er tilfelle, må det vises hvordan praksis i studiet oppfyller kravene i rammeplanen. Fullstendig oversikt over forskrifter og retningslinjer finnes på ansattsidene. Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan, er oppfylt Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet 7 Vedlegg UU 32/14 b) 1.2 Vitnemål og Diploma Supplement Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet. Mal for vitnemål og Diploma Supplement legges ved 1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Dette punktet handler spesifikt om læringsmiljø knyttet til rekruttering og et stabilt studium. Det skal beskrives og begrunnes i søknaden hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø. Videre skal tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet beskrives. Det skal også beskrives hva som vil være viktige forhold for å opprettholde en høy gjennomføringsgrad i studiet. Dette punktet er særlig viktig for levedyktigheten til studiet, og det må derfor gis en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium. For tredje syklus gjelder i tillegg: Fakultetet må dokumentere kapasitet og rekrutteringspotensiale til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Fakultetet må også sannsynliggjøre at det kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning §3-1). Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium For tredje syklus må rekrutteringspotensialet for doktorgradsstudenter sannsynliggjøres 1.4 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Dersom det skal være praksis i studiet, skal praksisavtale legges ved. Dersom det ikke er inngått konkret praksisavtale med ekstern aktør, skal mal for slik avtale samt inngått intensjonsavtale om samarbeid legges ved. En praksisavtale må inneholde beskrivelse av krav til eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, regulere tiltak for oppfølging av studentene, samt vise institusjonens ansvar og retningslinjer for kvalitetssikring. Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: 8 Vedlegg UU 32/14 b) Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis for studentene, inkludert tilgang til ekstern og intern praksisveiledning Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vedlegg nr. Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet Praksisavtaler og intensjonsavtaler Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 3) 2 Plan for studiet (studietilsynsforskriften § 7-2) 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal ha et navn som er dekkende for studiets profil, og som viser studiets nivå. Navnet skal kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Studiet skal også ha et engelsk navn som samsvarer med det norske. Det norske navnet på studiet Det engelske navnet på studiet Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) inneholder generelle læringsutbyttebeskrivelser. Alle studier skal ha program- og fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med NKR, utarbeidet av fagmiljøet. Studiet skal ha en overordnet læringsutbyttebeskrivelse. Dette innebærer at eventuelle spesialiseringer eller studieretninger må gi det samme læringsutbyttet. Dersom dette ikke er mulig, må det søkes om separate akkrediteringer. Utdanninger som er underlagt forskrift om rammeplan må forholde seg til de læringsutbyttebeskrivelsene som er fastsatt i rammeplanen. 9 Vedlegg UU 32/14 b) Det skal også utarbeides læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. I hvert emne skal innholdet beskrives, og det skal vises hvordan innholdet gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet i emnet. Følg malen for emnebeskrivelser i del 3. . Det kan vurderes om alle tre kategoriene fra NKR skal finnes på hvert emne. Det totale læringsutbyttet for studiet skal oppnås gjennom emnene, slik at de ulike emnene må ses i sammenheng med programbeskrivelsen. Sammenhengen mellom læringsutbytte på programnivå og læringsutbytte på emnenivå kan gjerne illustreres ved en tabell som eksemplet i mal for programbeskrivelse i del 3 viser. Læringsutbyttebeskrivelser som på programnivå ikke er utformet i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse» som i NKR, vil ikke bli godkjent. Det samme gjelder tilnærmede kopier av NKR. I søknaden skal det gjøres rede for hvordan en meningsfull sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsformer er sikret i studiet. Det skal også gjøres rede for hvordan læringsutbyttet i de enkelte emnene bidrar til at det samlede læringsutbyttet for studiet kan oppnås. Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng sikret i studiet 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Oppbygningen skal vise alle studiets deler og progresjon fra semester til semester. Søknaden må inneholde en oversikt over de ulike emnene og hvor de er plassert i studieløpet (se mal for programbeskrivelse side 21). Oversikten skal vise hvilke emner som er obligatoriske og eventuelt hvilke emner som er valgfrie. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor disse emnene er valgt og hvordan de gir bredde og fordypning i studiet. Beskrivelsen av de enkelte emnene framgår av studieplanen. Oversikten skal også vise når i studiet utveksling kan foregå. Dette skal gjøres i pkt. 2.8. Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Arbeids- og undervisningsformene beskrives i de enkelte emnene. Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alt fra forelesninger og selvstudium til praksis, arbeid med bachelorog masteroppgave og avhandling. Det må beskrives hvordan studentaktiv læring integreres i de ulike 10 Vedlegg UU 32/14 b) arbeids- og undervisningsformene. For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for alle variantene. Studentenes totale arbeidsomfang i studiet skal framgå. Arbeidsomfang for studiet skal i følge ECTS være mellom 1500 og 1800 arbeidstimer per studieår, dvs at ett studiepoeng tilsvarer mellom 25 og 30 arbeidstimer. Et studieår er i følge uh-loven normalt ti måneder. Beskriv studentenes arbeidsomfang per semester 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Eksamensordningene er beskrevet i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Eksamensordningene beskrives i de enkelte emnene. Det bør etterstrebes variasjon i vurderingsformer, men det viktigste er at vurderingsformene er egnet til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet. Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Når det gjelder relevans for arbeidsliv, kan uttalelser fra Råd for samarbeid med arbeidslivet, aktuelle avtakerbedrifter, kandidatundersøkelser eller lignende brukes i redegjørelsen for å understøtte at studiet er relevant for arbeidslivet. Søknaden skal også beskrive hvordan dette studiet gir grunnlag for opptak til videre studier. Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Det skal beskrives hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av studiet. Det skal også beskrives hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet. For studier i tredje syklus vil det være spesielt aktuelt hvordan stipendiatene blir integrert i eksisterende forskning og forskningsnettverk. Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet 11 Vedlegg UU 32/14 b) Beskriv hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet, der dette er relevant. 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for studentutveksling innebærer et tilbud for de studentene som ønsker å ta deler av studiet i utlandet. Ordninger for internasjonalisering hjemme kan omfatte en rekke ulike løsninger, slik som emne med tverrkulturelt og komparativt innhold, emner på andre språk enn norsk, fellesemne med utenlandske institusjoner over internett, bruk av utenlandske forelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltakelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). Studiets egenart vil være avgjørende for hva som er mest aktuelt for det enkelte studieprogrammet. For kortere studier med et omfang til og med 60 studiepoeng, skal det finnes ordninger for internasjonalisering, men NOKUT krever ikke utvekslingsavtaler. For studier over 60 studiepoengs omfang, skal det finnes ordninger for både studentutveksling og internasjonalisering. Når det gjelder studentutveksling, kreves det minst en juridisk bindende avtale som søker er kontraktspart i. Det vil si avtaler som er inngått og signert. Tilbudet om utveksling skal likevel stå i forhold til studenttallet på studiet. I tillegg til juridisk bindende avtaler, kan intensjonsavtaler om utveksling legges ved søknaden. Ordningene for studentutveksling og internasjonalisering skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Det må angis når i studiet utveksling kan foregå og hvorfor den angitte lengden er valgt. Søknaden må gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for tilretteleggingen av studentutveksling og internasjonalisering. Beskriv ordninger for internasjonalisering Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng) Vis når i studiet utveksling kan foregå, jfr. tabell i mal for studieprogram i del 3. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. Infrastruktur, støttefunksjoner og annet relevant utstyr skal gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet. Dette innebærer også at infrastrukturen må være dimensjonert til antall studenter. Dersom det nye studiet innebærer en utvidelse av antall studenter må det sannsynliggjøres at infrastrukturen vil være god nok også med det økte studenttallet. Eksempelvis skal det beskrives om studenter trenger tilgang til spesialrom og -utstyr. 12 Vedlegg UU 32/14 b) For øvrig skal det vises til ordninger for opplæring av studenter i bibliotektjenester og IKT-ressurser, bruk av læringsplattform og verktøy, søk i kunnskapsbaser på nett og lignende. Dersom studiet tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium), skal det gjøres rede for valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr o.l. Videre må rutiner og organisering av teknisk støtte til studenter og lærere. Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig For studier som tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium): Gjør rede for valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr o.l. Gjør rede for eventuelle behov for teknisk støtte til studenter og lærere Vedlegg til Plan for studiet: Studieplan Avtaler om studentutveksling Vedlegg nr. Fagmiljø tilknyttet studiet (studietilsynsforskriften § 7-3) 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Søkeren må beskrive kompetanseprofilen til fagmiljøet som er nødvendig for studiet, og hvordan fagmiljøet ved institusjonen som skal bidra inn i studiet, oppfyller denne profilen. Størrelsen på fagmiljøet må være tilpasset antall studenter, og den undervisning og veiledning som inngår i studiet. For studier i første syklus skal eventuelle stipendiaters tidsbruk til undervisning og veiledning av studenter i årsverk, regnes med i fagmiljøets størrelse. Stipendiatenes forskningsbidrag skal ikke regnes med i fagmiljøets størrelse. Tekniske og administrative ansattes oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet, spesifiseres i kommentarfeltet, men regnes ikke med i fagmiljøet. Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning som studiet krever 13 Vedlegg UU 32/14 b) 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Relevant samarbeid og nettverk bidrar til at fagmiljøet får kunnskap og erfaringer som kan brukes i studiet og kan bidra til økt utdanningskvalitet. Fagmiljøets deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk skal beskrives. Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 skal være ansatte med førstestillingskompetanse. For tredje syklus framgår kravene av forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 3-1 tredje ledd. Studiet skal ha «minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse». Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc., dosent og professor. Nærmere krav til de enkelte stillingskategoriene finnes i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Det er viktig at tallene som oppgis i dette kriteriet stemmer overens med tallene i tabell 2, ”Fagmiljøets planlagte faglige bidrag til studiet” (side 18). Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen. Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med førstestillingskompetanse. 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå. 14 Vedlegg UU 32/14 b) For tredje syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå og med tilstrekkelig faglig bredde. Eksempler på dokumentasjon kan være fagfellevurderte artikler, bokkapitler og monografier, fagfellevurderte konferansepapers, siteringsindeks, andel publikasjoner på nivå 2, priser, patenter, internasjonale bransjeakkrediteringer, Forskningsrådets fagevalueringer, publiserte utstillingskataloger, annen type formidling, kunstnerisk utviklingsarbeid eller andre indikasjoner på kvalitet som er anerkjente i fagfeltet. Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år 3.5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Hensikten med dette punktet er å vise at der er tilstrekkelig og god nok kompetanse til å ivareta den praksisveiledningen som studentene skal ha. Søker må beskrive hvilken erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet. Dersom det finnes krav om formell kompetanse for praksisveiledere, skal dette gjøres rede for. Beskriv erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet 3.6 Utfyllende bestemmelser for akkreditering av studium eller deler av studium som inngår i en fellesgrad Det skal fremgå tydelig hvilke deler av studiet de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for. Det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet. Delene studiet består av skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for studiet. Deler som tilbys av institusjoner underlagt lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, skal tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studier i § 7-1 til § 7-3. Det må vises til avtaler som regulerer samarbeidet på en tilfredsstillende måte og som klargjør vitnemålsutsteders ansvar. Det er utarbeidet en veileder for utvikling og drift av fellesgrader på bachelor- og masternivå ved UiS. (lenke) 3.7 Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Det skal foreligge et reglement for deltakelsen i programmet. Deltakelsen i programmet, roller og ansvar for deltakende institusjon, skal være klart beskrevet. Institusjonens og stipendiatenes rettigheter og plikter skal være klart beskrevet i særskilt avtaleformular. 15 Vedlegg UU 32/14 b) Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal være tilpasset den undervisning og veiledning og det utviklingsarbeid som må utføres for å sikre og videreutvikle den kunstneriske kvaliteten i programmet. Institusjonen skal drive aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god bredde på høyt internasjonalt nivå knyttet til deltakelsen i programmet. Institusjonen skal vise hvordan stipendiatenes deltakelse i programmet integreres i eget fagmiljø og fagutvikling. Institusjonen skal delta aktivt i den obligatoriske fellesdelen av programmet. Institusjonen skal kunne tilby sine stipendiater nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs innenfor sin egen spesialisering. Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: Vedlegg nr. CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV-ene skal følge malen) Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist 16 Vedlegg UU 32/14 b) Tabell 1: Forventet antall studenter ved studiet Antall studenter ved det omsøkte studiet Studenter totalt Studenter totalt første studieår ved full drift Antall studenter Kommentar: 17 Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold Årsverk i andre studier Formell pedagogisk kompetanse Undervisnings-/veiledningsområde i studiet Ekstern praksiserfaring oppgi studium og institutt Antall år Årstall SUM Kommentar: 18 Tabell 3: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Informasjon om programmet/studieplanen Studiets omfang (antall studiepoeng) Tall/tekst Antall studenter (årlig opptak) Maksimalt studenttall på emne/klasse Fagområde (for beregning av finansieringskategori) Nye emner (antall/studiepoeng) Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng) Omfang av praksis (antall studiepoeng) Omfang på oppgave (antall studiepoeng) Praksis? Hvor stor andel av studiet? Spørsmål om finansiering Opptaksplasser gitt av KD (antall)? Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)? Ekstern finansiering? Andre ressursspørsmål Beskriv spesielle arealbehov Beskriv spesielle utstyrsbehov Kommentar Skriv eventuelle kommentarer her 1 Mal for CV Søker skal bruke denne malen for CV-er for de faglig ansatte tilknyttet studiet. Maksimalt to sider per ansatt. NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 2 Del 3 Mal for program- og emnebeskrivelse Programbeskrivelse Navn på studiet Det norske navnet på studiet. Det engelske navnet på studiet (Dersom studiet bare har engelsk navn er dette tilstrekkelig) Navnet skal ha følgende format: Årsstudium/Videreutdanning/Bachelor/Master/ph.d. i ………… I tillegg kan navnet ha en form som ikke begynner med nivået som over, men som direkte angir faget. F.eks. Restaurantledelse, Barnehagelærerutdanning. Denne formen brukes i FS, presentasjoner på nett etc. Studiepoeng Antall studiepoeng Ansvarlig fakultet og institutt Fullt navn på fakultet og institutt Målgruppe Her oppgis hvilken målgruppe studiet retter seg mot. Opptakskrav Opptakskravet kan være generell studiekompetanse, realkompetanse og/eller en bestått høyere utdanning på lavere eller samme nivå. Innhold i studiet Her gis en generell beskrivelse av studiet. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått studium skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse 21 Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Det skal beskrives hvordan studiet er relevant for arbeidslivet. Det skal også gjøres rede for hvilke muligheter en kandidat med bestått studium har for videre studier. Oppbygging av studiet Strukturen på studiet beskrives grafisk ved hjelp av en tabell e.l. med angivelse av hvor de ulike emnene er plassert i løpet av studiet. Ordninger for studentutveksling skal angis her. Forholdet mellom læringsutbyttet på program- og på emnenivå kan gjerne synliggjøres i en matrise, f.eks. slik som dette forenklede oppsettet: Emne LUK 1 Emne 1 x Emne 2 Emne 3 LUK2 LUF1 x x x x Emne 5 x Emne 6 x Emne 7 LUF3 LUG1 LUG3 x x x x x x x x x x LUG2 x x x x LUF2 x Emne 4 Emne 8 LUK3 x x x x Arbeids- og undervisningsformer Beskrivelse av hvilke arbeids- og undervisningsformer som tas i bruk gjennom studiet. Dersom det skal være obligatoriske arbeidskrav skal det begrunnes hvordan disse er nødvendige for å sikre studentenes læringsutbytte, for å skape et nødvendig læringsmiljø eller andre faglige eller pedagogiske begrunnelser. Praksis i studiet Eventuell praksis i studiet skal beskrives, med omfang og hvor i studiet praksis gjennomføres. Internasjonalisering Beskrivelse av ordninger for internasjonalisering og studentutveksling, med anvisning om hvor i studiet studentutveksling kan skje. Undervisningsspråk Opplysning om hvilket språk som vil benyttes i undervisning og andre aktiviteter i studiet. Kvalitetssikring og evalueringer av studiet 22 Opplysning om hvilke rutiner for kvalitetssikring og evaluering som vil benyttes i studiet. 23 Emnebeskrivelse Følgende punkter er obligatoriske i alle emnebeskrivelser. 1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan lage forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.). 2. Antall studiepoeng. 3. Navn på emnet (bokmål/nynorsk og engelsk). 4. Undervisningsspråk skal angis. 5. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når det er vurdering. 6. Studierett: Det skal framgå hvilke(t) studieprogram emnet er knyttet til. 7. Forkunnskapskrav: Formelle krav om eventuelle emner som skal være bestått før studenten kan melde seg opp til eksamen skal angis. Disse emnene skal angis med emnenavn og -kode. Tilsvarende emner avlagt ved annen institusjon kan gi fritak for forkunnskapskrav. 8. Anbefalte forkunnskaper: Emner som det anbefales at studentene har fullført, uten at dette er et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst. 9. Innhold: Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige profilen. Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte. 10. Læringsutbytte: Det skal gå klart fram hvilket læringsutbytte studentene forventes å ha tilegnet seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av …. 11. Arbeidsformer: Det skal beskrives hvilke arbeids- og undervisningsformer emnet vil omfatte. 12. Vilkår for å gå opp til eksamen a. Obligatorisk undervisningsaktivitet skal beskrives og begrunnes faglig og/eller pedagogisk. Konsekvenser av manglende deltakelse må framgå tydelig. Det må også komme klart fram om den obligatoriske deltakelsen gjelder retten til å gå opp til eksamen eller for å få endelig karakter i emnet, samt hvor omfattende deltakelsen er. b. Dersom studiereiser/ekskursjoner er del av studiekravene, må emnebeskrivelsen angi varighet og inneholde en merknad om at ekstra kostnader vil påløpe. Det må komme klart fram hvilke forhold som gir fritak fra studietur/ekskursjoner, og et alternativt studieopplegg må utarbeides for studenter som får fritak. c. Kravene under 12 a og 12 b vurderes med godkjent/ikke godkjent. 13. Eksamensordning og vurdering a. Det skal beskrives hvilke prøveformer emnet skal ha. All prøving som inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium skal angis, jf. § x og § x i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. b. Vurdering / karaktersetting: Det skal opplyses om det gis gradert karakter (A - F) eller bestått/ikke bestått. Jf. forskriftens § x. c. Dersom vurderingsgrunnlaget består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen. Jf. forskriftens § x. d. Dersom flere emner inngår i en emnegruppe med felles prøving, for eksempel muntlig eksamen, skal dette inngå i emnebeskrivelsen. Eventuell vekting mellom ulike delkarakterer 23 14. 15. 16. 17. 18. 19. skal angis nøyaktig i prosent eller med brøk. Det må komme klart fram hvordan den endelige karakteren regnes ut. Jf. forskriftens § x og x. e. Varighet: det skal angis omfang av prøvingen. f. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemiddel skal oppgis. Jf forskriftens § x. g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til neste deleksamen, skal dette presiseres. h. Ved muntlig eksamen må det gå klart fram om denne er justerende i forhold til en skriftlig karakter eller vektes med andre delkarakterer. Litteratur/pensum a. Emnebeskrivelsen skal angi obligatorisk pensum, samt eventuell tilleggslitteratur. Pensumlitteratur skal være tilgjengelig fra semesterstart. Litteraturlistene skal være fullstendige og satt opp etter gjeldende faglig standard. b. For emner med særlige behov for kontinuerlig oppdatert pensumlitteratur kan dekanen gi dispensasjon til å oppdatere pensumlitteraturen underveis i studiet. I slike tilfeller skal faglærer fortløpende bekjentgjøre all supplerende pensumlitteratur for studentene gjennom it’s learning. Privatister: Det skal angis hvorvidt emnet er åpent for privatister. Eventuell egen prøveform for privatister skal beskrives. Studiepoengreduksjon: Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode, emneversjon, emnenavn og antall studiepoeng. Studentevaluering: Rutiner for studentevaluering og øvrige mekanismer for kvalitetssikring skal beskrives. Ansvarlig fakultet og institutt: Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emnebeskrivelsen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for tilbudet. Emneansvarlig og evt. andre fagpersoner i emnet. 24 Vedlegg 1 - Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet: Studieprogrammets målsetning, innhold og organisering Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. For å oppnå graden erfaringsbasert master i relasjonsbehandling har kandidaten bestått minst 90 studiepoeng bestående av følgende emner/emnegrupper: - - 30 studiepoeng fellesfag organisert som to emnekurs i hhv 1. og 4. semester (emnekurs 1 og 3) som omhandler psykodynamisk tenkning og forståelse, samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser. 30 studiepoeng fordypning i enten miljøterapi eller individualterapi bestående av : o Miljøterapi: 30 studiepoeng (emnekurs 2a) som omhandler hvordan forstå og bruke relasjonen miljøterapeutisk, miljøterapi/miljøterapeutiske verktøy, dokumentasjon, språk og holdning. o Individualterapi: 30 studiepoeng fordelt på to emnekurs (emnekurs 2b og 2c) som omhandler hvordan forstå og bruke relasjonen individualterapeutisk, overføring og motoverføring samt diganostisk utredning og forståelse og individualterapeutiske verktøy. 30 studiepoeng masteroppgave (emnekurs 4) Studentene deltar i veiledningsgrupper gjennom studieforløpet (totalt 80 timer). Veiledningen vil være innebygget i hvert emnekurs i form av faste veiledningsgrupper for hvert fordypningsområde. Veiledningen vil ha fokus på selvrefleksjon og relasjonell forståelse, og vil være tilpasset det valgte fordypningsområdet. Utdanningen har tett kontakt med relevante, kliniske fagmiljø i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ettersom utdanningen er organisert som et deltidsstudium hvor studentene er i relevant klinisk arbeid under hele utdanningen, er det ikke lagt opp til praksisperioder eller internasjonal utveksling. Som erfaringsbasert master på totalt 90 studiepoeng gir ikke fullført utdanning adgang til tredje syklus studier/dr. gradsprogram. Imidlertid gis det mulighet til å bygge på med 30 studiepoeng med fokus på vitenskapsteori og forskningsmetode fra ordinært studietilbud ved Institutt for helsefag etter gjennomført masterutdanning. Gjennom dette vil man kunne få adgang til tredje syklus studier/dr. gradsprogram. Læringsutbytte: Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. Det forventes at studenten etter fullført studieprogram skal: Kunnskap • ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv • ha avansert forståelse av hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovstilpasset tilnærming • ha avansert kunnskap om aktuelle områder innenfor relasjonsbehandling herunder brukermedvirkning, pårørendes rolle og samhandling mellom behandlingsnivåer • ha inngående kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer bedringsprosesser • ha kunnskap om vitenskapelig tankesett 24 Ferdighet • kunne oppdage og forstå overføring og motoverføring • kunne gjenkjenne og forstå egne reaksjoner i møtet med pasient/bruker og familie/nettverk • kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser • kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten • kunne etablere og fastholde den terapeutiske relasjonen • kunne anvende vitenskapelig tankesett til å forstå og forklare Generell kompetanse • Kompetanse til å begrunne egne valg ut fra kunnskapsbasert praksis • Kunne bruke kompetansen til å bære håp og livsmot i den terapeutiske relasjon • Være bevisst egen atferd, holdninger og verdier • Evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon • kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet • ha etisk og moralsk forankring som sikrer menneskeverdet • har forståelse for, og kunne anvende, flerfaglig og tverretatlig samhandling Diploma Supplement Pkt 2.1 Experience-based/clinical master in relational treatment with specialization in either milieu therapy og individual therapy. Pkt 2.2 Main field(s) of study for the qualification: - - 30 credits common courses focusing on psychodynamic thinking and understanding and the importance of interdisciplinary and interdepartmental interaction in recovery processes. 30 credits programme courses: o Milieu therapy: 30 credits focusing on how to understand and use the therapeutical relation in milieu-therapy. o Individual therapy: 30 credits organized as two courses focusing on transferrance/countertransferrance and on the diagnostic process. 30 credits individual work in form of a master thesis The students will participate in group based supervision (80 hours in total) throughout the programme. The supervision will be incorporated in the courses 1-3 and will focus on self-reflection and relational understanding according to the chosen specialization. 3.1 Level of qualification Second Cycle/Level 7, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning 3.2 Official length of the programme 3 years/6 semesters in part-time mode 3.3 Access requirements Bachelor (or equivalent) of health-care or social studies. 3-5 years of relevant clinical practice working with patients with mental disorders. 4.1 Mode of study Part-time (15 credits pr semester) 25 4.2 Learning outcome The masters programme gives a theoretical and practical education in relational treatment within a psychodynamic understanding. The main objective of the masters programme is to make the candidate a more conscious and reflected therapist, capable of meeting present and future challenges with experience based and scientifically based knowledge about relational treatment. After completed masters programme the candidate should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge: • The candidate has depth knowledge regarding the importance of the relation in mental health in a psychodynamic perspective. • The candidate has a good understanding of what takes place within the relation and of choosing the most relevant approach to the situation. • The candidate has advanced knowledge of the field of relational treatment, including empowerment, the role of next of kind, and the interaction between treatment levels. • The candidate has thorough knowledge of what inhibits and what promotes recovery processes. • The candidate has knowledge of the scientific way of thinking Skills: - The candidate is able to discover and understand the processes of transference/countertransference The candidate is able to recognize and understand his/her own reactions in meeting with patients and their next of kind. The candidate is able to reflect over his/her role and its importance in meeting with the patient The candidate is able to establish and maintain a therapeutical relation. The candidate is able to understand and explain using a scientific point of view. General competences: The candidate is able to explain his/her actions from both a scientific point of view and from clinical experience. The candidate is able to use his/her competence to sustain hope in the therapeutic relation The candidate is conscious of his/her behavior, attitudes and values. The candidate has the competence to independent ethical/critical reflection The candidate is able to use his/her knowledge and skills to contribute to improve quality of service and empowerment The candidate has an ethical and moral base that ensures the human dignity of the patient The candidate understands, and is able to contribute to interdisciplinary and interdepartmental interaction. 26 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS-SV 14/15 OMORGANISERING AV SV-FAKULTET Ephortesak: Møtedag: 24.02.15 Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Einar Marnburg Vedlegg ./. Fra ett til tre fakulteter - Forslag til høringsnotat februar 2015 Vedlagt følger forslag til høringsnotat februar 2015 Til styreseminaret 13. januar 2015 forelå et utkast til høringsnotat. Hovedtrekkene i diskusjonen i seminaret er kort beskrevet på side 5 i notatet. Etter seminaret er det kun foretatt mindre endringer i høringsnotatet knyttet til den visuelle fremstillingen av den foreslåtte prinsipielle modellen for organisering, og språklige forbedringer. Høring I tråd med den opprinnelige planen skal fakultetsstyret godkjenne høringsnotatet, og dette sendes deretter på høring til enhetene i SV-fakultetet, til tjenestemannsorganisasjonene i det lokale hovedavtaleutvalget ved SV samt til studentene, representert ved StOr. I høringen vil det være viktig å få høringsinstansenes vurdering av følgende tre hovedpunkter: 1. Den prinsipielle modellen for organisering av fakultetene (utenom det administrative servicesenteret) 2. Hvilke fagmiljø som bør organiseres sammen 3. Organisering av administrative tjenester Fakultetsstyret bør kunne behandle saken på møtet 21. april 2015 slik at vedtaket kan oversendes UiS sentralt i god tid før styret ved UiS skal behandle fusjonssaken med HSH, berammet til møtet 16. juni 2015. Det foreslås at instituttene gis frist til 7. april 2015 (første arbeidsdag etter påske), dvs reelt i løpet av mars måned. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret sender høringsnotat per februar til enhetene i SV-fakultetet samt tjenestemannsorganisasjonene og studentene representert ved StOr, og ber om en vurdering av følgende tre hovedpunkter: 1. Den prinsipielle modellen for organisering av fakultetene (utenom det administrative servicesenteret) 2. Hvilke fagmiljø som bør organiseres sammen 3. Organisering av administrative tjenester Høringsfristen settes til 7. april 2015 (første arbeidsdag etter påske). Stavanger, 17. februar 2015 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør 1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV 2 Fra ett til tre fakulteter Det samfunnsvitenskapelige fakultet; UIS Forslag til høringsnotat februar 2015 Innhold INNLEDNING OG BAKGRUNN 2 UTREDNINGSUTVALGENES ARBEID 3 FAKULTET FOR HELSEFAG HANDELSHØGSKOLEN UIS FAKULTET FOR ANVENDT SAMFUNNSVITENSKAP 3 4 4 DRØFTINGSSEMINAR 13. JANUAR 2015 4 HVORFOR ENDRE ORGANISASJONSDESIGN? 5 HVA VI ER FORNØYD OG MISFORNØYD MED SV FAKULTETET I NORSK TERRENG HVA VI VIL OPPNÅ 5 7 9 HVORFOR NETTOPP TRE NYE FAKULTETER? 10 INSPIRASJON FRA OG PRAKSIS FRA ANDRE UNIVERSITETER 11 NYE FAKULTETER (ELLER SKOLER?) 12 NOEN PRINSIPPER FOR DESIGN FORSLAG TIL ET PRINSIPIELT DESIGN SPESIALISERING FORMALISERING SENTRALISERING AUTORITET STRUKTURER FAGLIG SAMMENSETNING I NYE ENHETER 13 13 13 13 14 15 15 16 VEIEN VIDERE 18 1 Innledning og bakgrunn I den strategiske planen for Det samfunnsvitenskapelige fakultet av 2012 ble det annonsert at fakultetet ville ta initiativ til en prosess som rettet seg mot å dele fakultetet opp i mindre enheter. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har de siste 10 årene økt antall studenter under fakultetet fra 3312 til 4194 (27% økning), og betjener omkring 40% av studentene ved UiS. I samme periode er antallet doktorgradskandidater økt med nesten 100, forskningspoeng med 320%,(2004 til 2013) samt at det har vært en rivende utvikling av kompetanseprofilen med økning av antall ansatte i førstestillinger og professorer. Samtidig som fakultetet har hatt denne omfattende produksjonsøkningen har bemanningen kun økt med 20% og økonomien har hele tiden vært under god kontroll. Underveis mens fakultetets ledelse har drøftet ulike innfallsvinkler til en bedre organisering er fusjon med Høgskolen Stord-Haugesund blitt aktuelt. For SV fakultetet vil dette bety ca 1500 flere studenter og fler-campus utfordringer. Fusjonsintensjonene aktualiserer en omorganisering ytterligere. Fakultetet har mange utdanningsprogrammer innenfor et bredt spekter av fagfelt: helsefag, sosialfag, barnevern, hotell-ledelse, reiseliv, økonomisk administrative fag, rettsvitenskap, journalistikk, fjernsynsproduksjon/mediefag, ledelse, statsvitenskap, sosiologi og samfunnssikkerhet, organisert i 5 institutter. For å oppnå faglig fokus og konsentrasjon som er nødvendig for å samarbeide med eksterne interessenter og fremme forskning og kvalitativt gode studietilbud, har instituttene blitt stadig mer faglig selvstendige innenfor fakultetet. Fakultetet har således ikke lyktes med å være en faglig samlende enhet, men har bidratt til systematisering og gode administrative rutiner. En helhetlig betraktning vil derfor være at fakultetet i hovedsak fungerer som en administrativ enhet for instituttene, mens en ønskelig og høyst nødvendig faglig strategisk funksjon er fraværende. Innen fakultetet er det særlig Institutt for helsefag og Handelshøgskolen UiS som har fremvist den største vekst og utvikling innen utdanning, forskning og kompetanseprofil. Det var derfor naturlig å starte en prosess hvor disse to instituttene – hvor begge er definert som UiS utviklingsområder - skulle vurderes som egne fakulteter, mens de andre delene av fakultetet skulle bli ”igjen” i et tredje fremtidig samfunnsvitenskapelig fakultet. Fakultetets styret nedsatte tre utredningskomiteer våren 2013 med følgende mandat: "Hovedformål Å gjøre en vurdering av om Universitetet i Stavanger med sitt samfunnsoppdrag vil være tjent med å etablere et fakultet med foreløpig arbeidstittel: (enhetens foreslåtte navn) med utgangspunkt i fagmiljøet i (enhetens nåværende navn). Komiteen skal utrede med utgangspunkt i porteføljen til nåværende institutt. Komiteen har ikke som mandat å organisere annen fagstruktur innen SV-fakultetet eller UiS. 2 Arbeidsgruppen skal vise hvordan et selvstendig fakultet på en bedre måte kan fremme og realisere - Visjon og det fremtidige fakultetets plass i universitetet - Fagstrategi som inkluderer en beskrivelse av hvordan vi kan opparbeide en profil med differensierte programtilbud og forskning som gjør at interessenter opplever studietilbud fra UiS som annerledes enn hva ”alle andre tilbyr”. - Studieprogramtilbudet, studiemiljø og studenttilfredshet - Arbeidsmiljø, trivsel og faglige utfordringer for ansatte. - Internt tverrfaglig samarbeid Internasjonal utveksling av studenter - FoU i form av økt forskning (mengde og kvalitet), økt ekstern finansiering (særlig NFR og EU) og utvikling mot SFF/SFI-er. - Nasjonalt og internasjonalt samarbeid, inkl aktuelle akkrediteringer o.l. - Samhandling med arbeidslivet - Mulige nye utfordringer som følge av det nye fakultetet Intern ledelsesstruktur og administrativ organisering Formell ledelsesstruktur må angis og det må beskrives hvordan fagmiljøer innen instituttet organiseres. Økonomiske konsekvenser må angis. Det må angis hvordan administrative funksjoner kan bli utført, primært innenfor de administrative ressurser dagens SV fakultet rår over (som er inklusiv administrative ressurser i instituttene). Økonomiske konsekvenser av administrativ organisering må angis." Et svært viktig element i mandatet var at utredningsgruppene ble bedt om å ikke fusjonere/fisjonere faggrupper innen fakultetet eller universitetet, idet man mente at dette ville ta fokus vekk fra visjonære betraktninger og design. I oktober 2014 forelå tre utredninger. Disse framsto som svært forskjellige og egnet seg lite for høringsrunder (fordi de var så forskjellige). Formålet med dette notatet blir derfor å sammenfatte og gi en helhetlig og prinsipiell idéskisse for hvorfor og hvordan organiseringsendringene kan skje. Utredningsutvalgenes arbeid De tre utredningsgruppene hadde representanter fra fagansatte, administrativt ansatte og eksterne interessenter. Rapportene følger vedlagt. Her er et kort sammendrag av rapportene: Fakultet for Helsefag Rapporten redegjør for framtidig stor etterspørsel etter helsepersonell og legger opp til at dette fakultetet skal kunne øke utdanningskapasiteten i takt med denne utviklingen. Sykepleieprogrammet vil være det største ved fakultetet, men samtidig pekes det på andre, allerede etablerte og planlagte programtilbud innen helse, spesialisert sykepleie, 3 medisin, kiropraktikk og paramedisin. Utredningen åpner opp for å inkludere andre faggrupper i det nye fakultetet – som biomedisin og sosialfag. Det planlagte fakultetet har klare visjoner for utvikling og vektlegger at underenheter ikke skal være selvstendige enheter. Fakultetet skal kun ha et forvaltningsnivå, men underenheter (kalt seksjoner) som har ansvar for hhv utdanning og forskning. Fakultetet ledes av dekan, prodekaner og seksjonsledere og fakultetsdirektør, samt eventuelt kontorsjefer (for seksjonene). Administrativt bygges fakultetet opp med omtrent samme bemanning som dagens SV fakultet. Handelshøgskolen UiS Utredningen bygger i hovedsak på at HH UiS vil kunne få internasjonal akkreditering bare dersom den får fakultetsstatus. Videre vektlegger utredningen viktigheten av selvstendighet som en forutsetning for videre vekt og utvikling. Rapporten angir klare visjoner for framtidig utvikling. Utvalgsrapporten er pragmatisk mht hvordan det nye fakultetet skal organiseres administrativt, ledelse og hvilke fagområder som skal inngå i fakultetet. Fakultet for anvendt samfunnsvitenskap Denne enheten representerer en samling av Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, Norsk Hotellhøgskole og Institutt for sosialfag. Utredningen stiller spørsmålstegn ved om det er fornuftig å dele opp det nåværende SV fakultetet ved å vise til fakultetsstørrelser ved andre universiteter i Norge. Videre er gruppen ikke komfortabel med navnet ”anvendt samfunnsvitenskap”, og forslår at fakultetet skal hete Det samfunnsvitenskapelige fakultet. I sin drøfting av organisering legger utredningen opp til et fakultet som administrativt og ledelsesmessig blir på noenlunde samme størrelse som dagens SV fakultet med underliggende institutter. Dog, hen mot slutten i utredningen gis en meget god drøftelse om alternative og enklere organisasjonsformer hvor underenhetene ikke er forvaltningsenheter. Utredningen preges av at det ikke foreligger en klar visjon for hvorfor og til hvilken nytte et nytt fakultet skal organiseres. Drøftingsseminar 13. januar 2015 I forbindelse med fakultetsstyremøte 13.01.15 ble det avholdt et seminar for fakultetsstyrets medlemmer, instituttlederne, medlemmer av lokalt hovedutvalg, styrelederne i instituttstyrene og kontorsjefer. Også rektor Marit Boyesen og universitetsdirektør John B. Møst deltok i seminaret. Som grunnlag for drøftelsen forelå et dokument som oppsummerte tankene om organisasjonsendringene. Dekan presenterte hovedtankene, mens hver av lederne av de tre utredningsgruppene, jfr ovenfor, redegjorde for sine utredninger. 4 I seminaret kom det i hovedtrekk fram følgende: Generelt: Det er generell forståelse for at organisatoriske endringer er nødvendige. Tonivå modellen som foreslås (i motsetning til dagens tre forvaltningsnivåer) bidrar til forenklinger, men det er svært viktig å opprettholde de ulike fagmiljøene innenfor nye fakulteter. Foreslått prinsipiell modell for nye fakulteter: Få kommentarer, men en viss bekymring for at styrer for dagens institutter ikke blir opprettholdt. Hvem skal være med hvem? Det foreslåtte Samfunnsvitenskapelige fakultet (IMKS, IS og NHS) blir særlig problematisk fordi det ikke er en naturlig sammensetning av fag. Det ble klart at det er dette nye fakultetet som byr på størst utfordringer. Ulike meninger om IS og mediemiljøet ved IMKS. Organisering av administrasjonen: Flere meninger om dette forslaget: Problematisk om det blir frittstående, om ansatte i senteret skal sentraliseres eller desentraliseres, forholdet mellom dette senteret og stabsavdelingene. Hovedkonklusjon: Forslaget om tre nye fakulteter ble i hovedsak godtatt, men det er knyttet store utfordringer til administrasjon og å bevare fagmiljøer innenfor det nye Samfunnsvitenskapelige fakultetet. Hvorfor endre organisasjonsdesign? Omorganisering er ikke alene et middel som kan løse alle problemer og utfordringer. Et bedre tilpasset og dermed hensiktsmessig design av organisasjonen kan imidlertid bidra til bedre fokus, bedret kommunikasjon, klarere ledelsesforhold, bedre utnyttelse av ressurser, større identitetsfølelse blant ansatte og studenter, og mer handlingskraft. Ut over dette betyr ”tilpasning” at man tilrettelegger organisasjonen slik at vi er bedre i stand til å mestre de særlige utfordringene som gjør seg gjeldende her og nå og i nærmeste framtid. Stikkord for SV fakultetet er at vi ønsker vekst i studentantall, flere gode nisje- og egenartede studier, økt og bedre forskning, mer ekstern finansiering, flere gode søkere til studiene våre, økt gjennomstrømning og en enda mer populær arbeidsplass. Hva vi er fornøyd og misfornøyd med SV fakultetet har gjennom flere år bidratt til at rammer og betingelser for studenter og ansatte er relativt sett de samme mellom faggrupper med svært forskjellige utgangspunkt. Dette er skjedd hovedsakelig ved å opprettholde en felles administrasjon og en felles overordnet ledelse. Fakultetet har også hatt en god og oversiktlig økonomistyring som har bidratt til sunne økonomiske forhold gjennom systematisk tilpasning til økonomiske rammer. Personalfunksjonen, fag- og studiesaker, opptaksservice etc fungerer også svært tilfredsstillende. Samlet sett har SV fakultetet utviklet gode forvaltnings- og servicefunksjoner med sterk fokus på samarbeid mellom fakultetet og fagmiljøene og gjennomgående fokus på viktighet av kort responstid for å opprettholde drift og utvikling av utdanningene og forskningen. 5 Det kan derfor være riktig å konkludere: Opprettelsen av SV fakultetet i 2004 har bidratt til utviklingen av taktiske og operasjonelle systemer og rutiner innen områder hvor det var svært ulik praksis. Dette lover godt for fremtiden. Når det gjelder ledelse av fakultetet og instituttene har fakultetets ledergruppe fungert godt kommunikasjonsmessig og som samtale-/diskusjonsgruppe. Det er lykkes med å skape fortrolighet, refleksjon, overføring av ideer og erfaringer og vennskapelige forhandlinger om fordeling av fakultetets ressurser. Fakultetet har derimot bare i beskjeden grad vært i stand til å være pådriver innen faglig utvikling (studietilbud og forskning) og tilstøtende områder, som f eks utvikling av internasjonalisering og kvalitetsarbeid. Tross gjentatte forsøk - også etablering av økonomiske insentiver og ”tvangsgjennomføring” av felles studiepoengvalører, er programsamarbeidet mellom instituttene svakere i 2015 enn tidligere år. Kvalitetsarbeid, utvikling og drift av felles kvalitetssikring, støter hele tiden på problemer grunnet i ulikheter i fagporteføljen. Internasjonalisering har i all vesentlighet vært påtrykk fra fakultet og sentrale enheter og har hatt heller dårlig gjenklang. Det eneste faglige område hvor fakultetet kan sies å ha lykkes godt er det felles PhDprogrammet i samfunnsvitenskap. Innen forskning er det per i dag langt større samarbeid mellom medarbeidere fra ulike faggrupper (og institutter) enn det har vært tidligere. Programporteføljen ved instituttene har vært i fortløpende utvikling, men har i stor grad vært hemmet av rigide regler om fordeling av studieopptaksplasser. Det vil ikke være uriktig å hevde at fakultetet – som en del av et universitet som kaller seg innovativt – har en meget tradisjonell og lite innovativ programportefølje, se ellers oversikten i tabell 2 nedenfor. Dersom UiS og dermed SV-fakultetet skal lykkes med å bli et attraktivt universitet i framtiden kan vi ikke nøye oss med en studieportefølje som i hovedtrekk er lite differensiert i forhold til konkurrerende institusjoner. Sammenlagt tegner overstående et bilde av et fakultet med 5 institutter som drives stødig og godt med stort sett tilfredse deltakere. Men med rette og urette fremstår den faglige heterogeniteten innenfor fakultetet som argument for instituttenes ønske om økt autonomi – noe som har ført til betydelig suboptimalisering og lite samarbeid særlig innen utdanningsvirksomheten. Dette bidrar til rigide ressursfordelingsordninger, som igjen gir fakultetet svak handlefrihet til å styre ressurser hen mot potensialer for vekst og utvikling. Instituttene ledes av instituttledere og kontorsjefer, hvor sistnevnte leder den administrative staben. Instituttlederne har, foruten totalansvar for økonomi, personal, administrativ oppfølgning, også faglig drifts- og utviklingsansvar. I tillegg til dette har de personalansvar for samtlige ansatte. I organisasjonsteorien anbefales normalt et ”kontroll-spenn” på maks 10 underordnede. Instituttlederne ved SV har fra ca 40 til snaut 100 medarbeidere de individuelt skal forholde seg til. I varierende grad finnes det ulike uformelle ordninger for å avlaste instituttlederne, men samlet sett har dagens ledelsesordning av instituttene store svakheter og utfordringer. 6 SV fakultetet i norsk terreng I det følgende presenteres noen data om fakulteter, institutter og studieprogrammer innen norske universiteter og viktige konkurrenter. Dersom det nåværende fakultetet (med HSH i tillegg) blir splittet i tre fakulteter, vil disse ha følgende størrelse (”pluss”-tallene i parentes er tilskudd fra en eventuell fusjon med HSH): Helsefag Handelshøgskolen IMKS-NHS-IS (865+490+695) 1.860 studenter 1.469 studenter 2.020 studenter Tabell 1 viser størrelse på institutter og fakulteter i norske universiteter. Dagens SV fakultetet ved UiS med sine drøye 4200 (5700 når HSH regnes med) studenter vil bli et av Norges største fakulteter. Dersom det nåværende fakultetet blir delt i 3 vil hver av disse fakultetene være noe mindre enn hva som er vanlig ved andre universiteter. Tabell 1 Fakulteter og institutter ved ulike institusjoner (DBH våren 2014) Universitet Fakultet Institutt UiO UiB NTNU Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Økonomisk institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Institutt for geografi Institutt for informasjon- og medievitenskap Institutt for økonomi Institutt for sammenliknende politikk Institutt for sosialantropologi Sosiologisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap- og teknologiledelse Geografisk institutt Institutt for bevegelsesvitenskap Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Institutt for sosiologi og statsvitenskap Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Pedagogisk institutt 7 Registrerte studenter 2013 ifølge DBH 4975 855 1028 1235 241 548 2973 253 277 674 454 424 355 264 6470 289 240 794 454 146 870 77 721 Ansatte, årsverk 2013 ifølge DBH 520 325 625 UiT UiA før 2014 UiA etter 2014 UiN UiS Program for lærerutdanning Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Institutt for kultur og litteratur Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Institutt for historie og religionsvitenskap Institutt for sosiologi, statsvitenskap, samfunnsplanlegging Institutt for arkeologi og sosialantropologi Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for arbeidsliv og innovasjon Institutt for informasjonssystemer Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Institutt for utviklingsstudier Institutt for økonomi Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Institutt for informasjonssystemer Institutt for statsvitenskap og ledelesefag Institutt for utviklingsstudier Fakultet for samfunnsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet Handelshøyskolen ved UiS Institutt for helsefag Institutt for medie- kultur og samfunnsfag Institutt for sosialfag Norsk hotellhøyskole * = studenter ved HSH 772 1036 316 2795 482 164 1310 2945 150 176 235 66 166 503 232 247 379 451 250 1386 1551 4071+1434 986+483* 909+951* 835 695 490 86 274 Uten å gå gjennom tallene i detalj er størrelsesnivået for våre utdanningsprogrammer som vist i tabell 2. Tabell 2 Utdanningsprogrammenes størrelse i forhold til andre tilbydere Utdanningsprogram Nivå Sykepleie Bachelor Helse / medisin Øk adm Rettsvitenskap Master Master Bachelor Master Bachelor 8 Størrelse i forhold til andre tilbydere Blant de største (kan bli nisje) Middelstore Liten, nisjetilbud Blant de største Blant de største Liten Sosionom Barnevern Sosialt arbeid Restaurantledelse Hotell-ledelse Reiseliv Int. Hotell og reiseliv Statsvitenskap Sosiologi Journalistikk Medieproduksjon Medieproduksjon Samfunnssikkerhet Bachelor Bachelor Master Årsstudium Bachelor Bachelor Master Bachelor Årsstudium/Bachelor Bachelor Bachelor Master Master Middelsstore Blant de største Liten Alene, nisjetilbud Størst, nisjetilbud Størst Størst, nisjetilbud Liten Blant de største Liten Liten Liten, nisjetilbud Størst, nisjetilbud Tabell 2 viser at studieporteføljen innen SV-området er preget av at vi tilbyr ytterst få programmer hvor UiS er markedsleder og vi har få nisjeprogrammer. Derimot er vi jevnt over ”blant de største” – noe som kanskje best kan forklares med at UiS befinner seg i en av de største byregionene i Norge. Dersom UiS skal bli et innovativt og attraktivt universitet, ja, så har vi store utfordringer mht studieporteføljen: Vi må satse mer på nisjestudier, men også mot å bli størst og ledende der hvor vi har mulighet til dette. Sistnevnte vil kunne skje gjennom attraktiv differensiering. Hva vi vil oppnå UiS sin visjon inneholder tre vesentlige elementer, nemlig at vi a) skal være en drivkraft i regional utvikling, b) bli et internasjonalt forskningsuniversitet, og, c) vi skal vektlegge innovasjon. Innen SV fakultetet tror vi at disse målsetningene på sikt best kan oppnås ved: - - At vi ønsker å vokse mht studentantall, ansatte og ekstern finansiering. At organisasjonsenheter har klare faglige visjoner og strategier som de er i stand til å følge opp og virkeliggjøre. At vi har tydelige faglige enheter som omverdenen kan forholde seg til At vi har utdanningsprogrammer med tydelig profil og organisatorisk ramme som igjen kan skape entusiasme, identitet og tillit hos våre studenter. At faglig vekst og utvikling – innovasjoner i utdanning og forskning – skjer ved at fokuserte fagmiljøer får utvikle seg – dvs utviklingen skjer nedenfra. At vi etablerer faglige enheter som gir tilhørighet og trivsel for dyktige ansatte – at vi blir en enda mer attraktiv arbeidsplass. I en drøfting av organisasjonsform og dens virkning, vil årsaks- og virkningsforhold alltid være sentralt i argumentasjoner, men også meget komplekst. Men en kjerne i en framtidig suksess vil utvilsomt være at UiS framstår som et attraktivt studiested og arbeidsplass for dyktige og motiverte studenter, faglige og administrative ansatte fra hele Norge og andre land. Design av organisasjonen blir kun et enkelt element i en slik sammenheng – andre elementer kan være campus, studentmiljø, rennommé, fysisk og sosial atmosfære, formelle lederes dyktighet, administrative systemer etc. Men å tilrettelegge et organisasjonsdesign som vi tror på er altså ett element – og kan være et viktig element å ta tak i. 9 Hvorfor nettopp tre nye fakulteter? Dersom SV fakultetet skal deles opp, kan det stilles spørsmål om hvor mange nye fakulteter . 2?, 3? Eller flere? Slik utviklingen innen fakultetet har vært frem til nå er det først og fremst IH og HH-UiS som har framvist størst utvikling både hva gjelder utdanninger, forskning og kompetanseprofil. Handelshøgskolen UiS har tilsvarende framvist en imponerende evne til vekst og utvikling. HH-UiS har per i dag et av Norges sterkeste miljøer innen økonomiskadministrative fag, med en høy vitenskapelig fagprofil, sterk økning i forskning og har utviklet nye studieprogrammer fortløpende. HH UiS har særlig gode relasjoner til lokalt næringsliv og har også mottatt betydelig støtte av bl a finansnæringen for å utvikle skolen. Flere av fagfolkene ved UiS er gjengangere i den offentlige debatten i Norge. Instituttet har sine særlige styrke innen atferdsøkonomi, finans og innovasjonsforskning (Senter for innovasjonsforskning er en del av instituttet). Etterspørselen etter økonomisk-administrative fag kommer neppe til å øke nasjonalt de kommende årene. Men det er en klar tendens til at studentene søker seg mot de beste institusjonene. For HH-UiS blir scenariene klare: Dersom utvikling stanser opp vil HH-UiS etter hvert tape terreng i et tøft konkurransemarked. I motsatt fall – dersom HH-UiS blir gitt utviklingsmuligheter – som bl a krever internasjonal akkreditering – vil fagmiljøet kunne framstå som et prioritert lærested for unge studenter. Og her tenker vi på et nasjonalt og internasjonalt marked. En forutsetning for internasjonal akkreditering er at HH-UiS kan dokumentere tilsvarende autonomi som et fakultet har. Får HH-UiS denne muligheten kan de representere et av de største vekstpotensialene innen UiS. Helseinstituttet har utviklet seg fra å være en typisk profesjonsorient sykepleieutdanning til i dagens virkelighet med utstrakt helseforskning- og utdanning, høyt vitenskapelig kvalifisert personell, samt nye utdanninger inne paramedisin og akuttmedisin. Instituttets nedslagsfelt er således blitt langt bredere og fagmiljøet er utvidet med stor deltakelse av medisinere og andre helsegrupper ut over sykepleiere. Fusjonen med HSH vil medføre en økning på 1000 studenter. Videre er det et viktig aspekt at helseinstituttet vil ha store vekstbehov i framtiden pga lav utdanningsdekning i regionen kombinert med økt etterspørsel etter helsepersonell. Med den vilje og evne til vekst og utvikling som fagmiljøet har framvist de siste årene vil de også være beredt til å omfavne nye utfordringer – helseutdanninger vil sannsynligvis være UiS sitt største organiske vekstpotensial i årene som kommer. Forslaget om å dele SV-fakultetet opp i tre fakulteter er, som det framgår av de to avsnittene over, drevet av potensialene for vekst og utvikling som Institutt for helsefag og Handelshøgskolen UiS representerer. Andre instituttet ved fakultetet, IMKS, IS og NHS, har ikke per i dag samme utviklingspotensial. Men disse instituttene leverer utdanning og forskning som er av meget stor betydning for UiS. Ved å samle disse instituttene vil man ikke oppnå et fullstendig homogent fakultet, men ”situasjonen” for fagmiljøene i det tredje fakultetet, det nye Samfunnsvitenskapelige fakultet, vil ikke være stort forskjellig fra hva den er i dag. Derimot skal det framheves at dette notatet holder ulike fakultetskonstellasjoner åpent, se avsnittet om ”Hvem skal være med hvem?”. 10 Inspirasjon fra og praksis fra andre universiteter I forhold til SV fakultetet vil det være interessant å se på hvordan basisorganiseringen er ved andre institusjoner. Norske universiteter har stort sett, i likhet med UiS, en produktorientert organisering hvor hvert av instituttene betjener egne utdanninger (antropologi, sosiologi, psykologi etc). Det skal allikevel bemerkes at instituttnavnene snarere angir hvilke fagområder de betjener enn hva de driver med / hvilke tjenester de leverer eller hvem de leverer til. Dette kan selvsagt skyldes at universitetsinstitutter har flere oppgaver som kan gjøres samtidig - forskning, undervisning og formidling hvor det blir noe uklar prioritering. I Norge kan vi registrere forskjeller mht om enheten som gir en utdanning gjør dette med egne fagressurser, eller om det benyttes matrisemodellen. Ved UiS benyttes begge deler, men SV fakultetet har bare i mindre grad benyttet matrise. I utlandet er school-begrepet stadig mer anvendt. Iflg Wikipedia er det noe forskjell i tradisjoner innen Europa og mellom Europa og USA, men generelt kan det settes likhetstegn mellom aktivitetene i school, fakultet, college og institute ved ulike universiteter. ”School”-ordet er allikevel interessant fordi det signaliserer / er mer presist i forhold til hva en universitetsenhet driver med. I Norge har vi også praktisert dette ordet tidligere, ved f eks Lærerskole, Sykepleieskole, Ingeniørskole m fl., men etter hvert tatt i bruk ”høyskole”, Handelshøyskole, Distriktshøgskole etc. Når slike benevnelser blandes med andre benevnelser, ved at vi f eks har Handelshøgskoler og Hotellhøgskoler inn under et universiteter, blir det mye smør på flesk. Harvard universitetet bruker ”school” for sine utdanninger, som Law school, Business school, Graduate school, School of Art & Science – hvor sistnevnte gir PhD grader. Her kan skolene snarere betraktes som fakulteter med en rekke utdanningsprogrammer under hver skole. I tillegg til skolene finnes også Radcliffe institute of advance studies som ser ut til å være en forskningsenhet. Columbia universitetet har også schools (Nursing school, Law school etc) og institutes og under disse hundrevis av sentre og departments, f eks Accounting department som er en del av Business School, men har egne programmer. Tampere universitetet i Finland er i størrelse og type sammenlignbart med UiS. Tampere blir regnet som et innovativt universitet (og er på vie inn i ECIU), har også benyttet school begrepet. Universitetet er delt opp i 9 schools som i hovedsak vil være å sammenligne med fakulteter idet hver school har en rekke ulike utdanninger: Biomedtech School of Communication, Media and Theatre School of Education School of Health Sciences School of Information Sciences School of Language, Translation and Literary Studies School of Management School of Medicine 11 School of Social Sciences and Humanities Disse universitetene (ovenfor) ser ut til å bruke school-begrepet som synonymt med det som vi forstår med fakultet. Andre universiteter bruker school-begrepet som underoppdelinger av fakulteter. Her er noen eksempler: Manchester universitetet har 4 fakulteter, Engineering and physical sciences Life sciences, Humanities, Medical and human sciences, som hver har en rekke skoler inn under seg. Fakultetet for Medical and human sciences har 11 enheter, bl a School of medicine og School of Nursing, men hvor det også er 6 spesialinstitutter, som f eks Institute of cardiovascular science, institute of inflammation osv. Særlig Faculty of human sciences virker helst som å være en administrativ enhet, idet dette fakultetet omfatter både Business school, Art & science, language and cultures, law m fl. Auckland University of Technology i New Zealand har også ulike fakulteter, som Faculty of Business and Law, Culture & society, Health and environment studies, Design & creative technology m fl. Under hvert av disse fakultetene finnes skoler og forskningsinstitutter. Samlet ut fra disse eksemplene kan det konstateres at: • • • • • School-begrepet brukes vekselvis på konkrete utdanninger (Nursing, business, law, sociology osv), men også for store enheter som inneholder mange ulike utdanninger (f eks School of Health, School of Humanities osv) Noen av fakultetene ser ut som snarere å være administrative enheter enn faglig definerte enheter. School, institute og center anvendes nesten over alt. Det ser ut som om ”institute” anvendes for rene forskningsenheter eller spesialiserte områder. Den faglige sammensetningen av enheter (schools og fakulteter) varierer meget og at det snarere er gitt ut fra hva man har av fag og tilbud enn av noen form for logisk oppdeling av vitensområder. Det finnes allikevel noen schools som ser ut til å ha et mer allment kjent og akseptert innhold og som stort sett alle benytter seg av. Dette gjelder Business/Management school, Medical School, Law school etc, mens andre profesjonsutdanninger, som f eks Nursing School, School of Art og lignende ser ikke ut til å bli brukt gjennomgående. Det kan derfor konkluderes med at det kan være fornuftig å bruke school begrepet, men at vi står relativt fritt til å fylle det med innhold. Nye fakulteter (eller skoler?) Utgangspunktet for disse notatene er at SV fakultetet deles opp i tre enheter, en helseenhet, en handelshøgskoleenhet og en enhet for samfunnsvitenskap. Gjennomgangen ovenfor viser at begrepet ”school” eller ”skole” nødvendigvis ikke trenger å ha annet innhold enn de fakultet- og instituttbenevnelsene UiS har i dag. 12 Derimot kan det være fornuftig å ta i bruk nye ord som man lokalt gir nytt innhold (dog uten å forvirre omverdenen). Praksis er noe forskjellig i forhold til ulike fagområder: Business school er et etablert begrep som omfatter en stor enhet som omfatter alle økonomisk-administrative fagområder. Innen andre utdanningsfelt, som helse og andre samfunnsvitenskapelige fag, synes det mer vanlig å bruke school om mindre enheter, som Nursing school, School of Political science, osv. Noen prinsipper for design • • • • Det finnes ingen ”riktig” form for organisering av et universitet – den formen vi velger må være den riktige i forhold til de interne og eksterne utfordringene vi står ovenfor per nå og kommende år. En annerledes og tilpasset organisering kan ikke løse alle utfordringer vi står ovenfor, men den må i hvert fall bidra til å at løser noen og ikke forverre andre. Dersom en ny organisering har en høyere kostnad enn dagens, må slike merkostnader knyttes til konkrete økte inntektsstrømmer. Et nytt design skjer ikke uavhengig av lokal historie og kontekst, men blir en utvikling av denne. Forslag til et prinsipielt design I organisasjonsteorien er det vanlig å drøfte prinsipper for design med utgangspunkt i spesialisering, formalisering, sentralisering og autoritet. Dette vil bli drøftet for så vel faglig oppdeling innen tre fakulteter, men også i forhold til administrative funksjoner. Spesialisering Forskningssatsning og utdanning er i utgangspunktet svært spesialiserte gjøremål. Det kan derfor være fornuftig å samle disse i egne enheter – noe som i og for seg også er til stede i dag. Derfor, i faglig øyemed, vil spørsmålet snarere dreie seg om i hvilken grad vi formaliserer faggrupper innen forskning og undervisning. I Norge er det etablert egne autoritetslinjer for hhv fag og administrasjon, noe som ikke har samme markante skille ved utenlandske universiteter. Det er en tendens til at administrativt arbeid blir stadig viktigere, kanskje dels pga økt krav om formalisering, men også økte krav om rapporteringer, økte krav om Software kompetanse etc. Derfor vil det være fornuftig å ha egne spesialiserte enheter som tar seg av drift og utvikling av administrative systemer og rutiner. Derimot kan det være områder som blir for mye spesialisert administrativt. Dette gjelder særlig kvalitetsarbeid og internasjonalisering. Begge disse funksjonen hører primært hjemme i det faglige og administrative utviklings- og driftsarbeidet – idet både kvalitet og internasjonalisering er elementer som skal gjøre oss mer attraktive slik at vi får flere gode søkere til studiene. Formalisering Den faglige organiseringen innen fakultetene foreslås organisert som mindre seksjoner som kan være definert med a) studieprogrammer, b) sentre, c) forskningsnettverk og d) eventuelt fagspesialiserte institutter. Ettersom de nye fakultetene er svært ulike internt, vil oppdeling i seksjoner være forskjellig. Men hver av disse enheter skal ha en 13 egen teamleder 1 med personalansvar og en administrativ koordinator. Størrelse på enheter vil avgjøre stillingsbrøk. Teamlederne av de faglige enhetene innen fakultetet har internasjonaliserings-, kvalitets- og personalansvar, men enhetene utgjør ikke økonomiske forvaltningsenheter. Med andre ord skal hver av disse lederne lede sitt ”team” og det individuelle personalansvaret blir betydelig redusert i forhold til nåværende instituttlederes omfattende personalansvar. Fakultet ledes av dekan, visedekan og fakultetsdirektør med eget sekretariat. Fakultetet har eget styre, jfr dagens ordning. Enheter innen fakultetene kan ha egne strategiske råds- og samarbeidsorganer med ekstern representasjon. Antall styrer fra nåværende til ny organisering reduseres med 7 styrer (fra 10 til 3). Administrativt er det ikke mulig å bygge opp tre administrasjoner som tilsvarer dagens SV administrasjon på grunn av økte kostnader. Det foreslås derfor at det etableres et Administrativt Servicesenter som i utgangspunktet utfører (omtrent) de samme administrative serviceoppgaver som SV fakultetet gjør i dag. Det må utarbeides serviceavtaler mellom fakultetene og Administrativt servicesenter, men også mellom disse og sentrale stabsavdelinger. Det reiser seg en rekke praktiske spørsmål om et slikt servicesenter idet dette er annerledes enn dagens modell – bl a om dette senteret skal ha ansatte ute i fakultetene, forholdet til flere dekaner etc. Men slike sentre fungerer godt ved andre institusjoner og bør også kunne være en god løsning for oss. Sentralisering Forslagene ovenfor bygger på en desentralisert faglig organisering, dels desentralisert administrasjon innen fakultetene, men med en felles Administrativ Servicetjeneste. Samtidig økes sentralisering av økonomi og ressursforvaltning innenfor de tre fakulteter for å unngå suboptimalisering (”butikk i butikken”). Problemstillingene som også er aktuelle mht sentralisering, gjelder fakultetene og det Administrative servicesenteret i forhold til sentrale stabsenheter ved UiS. Spørsmålet om oppgaver skal utføres innen fakultetene og Adm Servicesenter eller av UiS sine sentrale stabsavdelinger vil avhenge av tre forhold, nemlig a) hvor generelle / kontekstuelle oppgavene er, b) stabenes evne til å utføre taktisk / operasjonell service i forhold til fakultetene, og, c) at arbeidsoppgavene blir utført bedre og/eller mer kostnadseffektivt. Det er vanskelig å si noe generelt om dette idet stabsavdelingene ved UiS fungerer erfaringsmessig meget forskjellig, men løsninger kan være å flytte ressurser begge veier, revurdere oppgaver som blir gjort i dag i forhold til nye oppgaver etc. Problemstillingen vil bli tatt hånd om i form av en taktisk tilrettelegging etter at en eventuell organisasjonsendring er vedtatt av UiS styret. Uttrykket ”teamledere” brukes her som en fellesbetegnelse for ledere av ulike enheter. Når enhetene er definert kan de ha andre titler (som f eks studieleder, senterleder, nettverksleder etc). 1 14 Autoritet Autoritetsforhold mellom UiS sin sentrale ledelse og fakultetene vil følge Universitetsog høgskolelovens bestemmelser. I denne loven er fakultetene kalt ”avdelinger”. Fakultetets øverste organ er Fakultetsstyret som forvalter ressurser, kontrollerer driften og avgjør fakultetets strategiske retninger. Fakultetets daglige leder er dekan og hans/hennes ledergruppe. Det Administrative servicesenteret ledes av Administrativ direktør. Strukturer Den prinsipielle strukturen for gjennomføring av administrative gjøremål vil være som vist i figur 1 nedenfor. HANDELSHØGSKOLEN UIS UIS BUSINESS SCHOOL ADMINISTRATIVT SERVICESENTER FAKULTET FOR HELSE SCOOL OF HEALTH SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET SCHOOL OF SOCIAL SCIENCES Figur 1 Et adm servicesenter leverer administrative tjenester til fakultetene. 15 Den prinsipielle skissen over nye fakulteter ser ut som vist i figur 2: FAKULTET X Fakultetsstyre Dekan & visedekan Adm Ledergruppen Seksjon 2 Seksjon 3 Alle ledere Fakultetsdirektør Seksjon 1 Teamleder 1 Teamleder 2 Teamleder 3 Seksjon 4 osv Teamleder 4 Figur 2 Prinsipiell og fleksibel modell som utgangspunkt og ramme for fakultetenes interne organisering. Modellen bygger dels på desentralisering men også på teamledelse i det daglige arbeid. Lederne av de formelle seksjonene inngår, sammen med fakultetsdirektøren, i dekanens ledergruppe. Hver av disse teamlederne har kvalitetsansvar for sitt område og personansvar for en mindre gruppe medarbeidere. Rammer for størrelse av disse enhetene må drøftes nærmere. Levering av undervisningstjenester, administrative tjenester (fra fagansatte) og forskning skjer etter matriseprinsipper. Dette betyr at de enkelte medarbeidere kan høre til i en seksjon og ha en teamleder, men samtidig levere sine tjenester helt eller delvis (undervisning, forskning, administrasjon) til andre seksjoner. Faglig sammensetning i nye enheter Som nevnt innledningsvis var det ikke ønskelig å starte prosessen om organisasjonsendring med å ”flytte” fagmiljøer. Men dersom en prinsipiell modell kan bli vedtatt, vil det være tid for å se på mer formålstjenlig faglig sammensetning av ulike enheter. Dette vil gjelde hele UiS. For å lykkes med slike fusjoner/fisjoner må de (eller flertallet av de) som det faktisk gjelder mene at løsningen er produktiv og spennende. Det finnes mange muligheter for kreative koblinger av fagmiljøer innen UiS – koblinger som kan skape ny spennende forskning og banebrytende nye studieprogrammer. 16 Alle medarbeidere vil derfor bli oppfordret til å delta aktivt i fusjonsdiskusjoner. Tabell 3 gir en (ikke uttømmende liste over tilhørighetsforhold som bør drøftes og besluttes i forhold til. Tabell 3 Liste (ikke uttømmende) over reorganisering av faglige enheter. Fagenhet CORE Nåværende plassering TN, Institutt for matematikk og naturvitenskap Alternativ til vurdering Fakultet for helsefag eller Institutt for sosialfag SV fakultetet annen kreativ løsning? Nytt SV fakultet eller Fakultet for helsefag eller Splitte sosionom og barnevern. Barnevern til pedagogikkmiljøet ved Hom, Sosionom til nytt SV fak eller Fakultet for Helsefag eller Norsk SV fakultetet Hotellhøgskole annen kreativ løsning? Nytt SV fakultet TN fakultetet CORE har kompetanse innen biologisk medisin, samarbeider med SUS og deltar i Nettverk for medisinske vitenskaper. ? Fagområdet sosialt arbeid og barnevern kan styrkes ved sterkere relasjoner til sosiologi og statsvitenskap Helse og velferdsfag er overlappende.. Sosionom og barnevern har ulike ståsteder og det bør vurderes hvor de hver for seg kan høste beste faglig utvikling. eller ? Det er ønskelig at reiseliv og hotell-ledelse fagene orienteres mer mot estetiske og kulturelle perspektiver. eller Stor overlapp i økonomisk .administrative fagområder Nytt Handelsskolefakultet Institutt for industriell økonomi Begrunnelse annen kreativ løsning? Nytt Handelshøgskolefakultet 17 ? Det foreligger sterk faglig begrunnelser for å samle økonomimiljøene ved UiS eller Mediefagene SV fakultetet, Institutt for media, kultur og samfunnsfag annen kreativ løsning? Journalisme til HOM, Institutt for kultur og språkvitenskap (kanskje med annet enhetsnavn) Medieproduksjonsfagene til et nytt (?) fakultet for ”creative & performing art” sammen med Institutt for musikk og dans Fagområdene er bare i mindre grad direkte overlappende, men de utfyller hverandre i en verdikjede. annen kreativ løsning? Nytt samfunnsvitenskapelig fakultet ? Kan gi spennende koblinger og dermed spesialiseringer mot samfunnssikkerhet og velferdsfag (dersom IS også blir en del av det nye SV fakultetet). eller Rettsvitenskap SV fakultetet, Handelshøgskolen UiS ? Stort felles overlapp eller annen kreativ løsning? Veien videre ? I første omgang ble denne skissen fremlagt i et seminar for instituttledere, styreledere for instituttstyrene medlemmene av SV sitt fakultetsstyre samt tjenestemannsorganisasjonene i lokalt hovedavtaleutvalg ved SV. Etter innspill og små korrigeringer sendes et forslag til bred høring i hele fakultet. I en høringsrunde vil følgende temaer være i spesiell fokus: 1. Den prinsipielle modellen for organisering av fakultetene. 2. Faglige tilhørighetsforhold. 3. Organisering av administrative tjenester Organisasjonsendringene bør være implementert til 1. Januar 2016. Stavanger, 16. februar 2015 Einar Marnburg Dekan 18 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 15/15 KVALITETSRAPPORT 2014 MED TILTAKSLISTE FOR 2015 ePhortesak: Møtedag: 24.02.15 Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Eva Hærem Einar Marnburg Vedlegg: ./. SV-fakultetets kvalitetsrapport for studieåret 2014–2015 ./. Kvalitetsrapport HHUiS 2014 ./. Kvalitetsrapport IH 2014 ./. Kvalitetsrapport IMKS 2014 ./. Kvalitetsrapport NHS 2014 ./. Kvalitetsrapport IS 2014 Bakgrunn Som en del av kvalitetssystemet på UiS inngår årsrapporter for kvalitetsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter. SV-fakultetets kvalitetsrapport forteller om rutiner og prosesser som angår arbeidet med utdanningskvalitet som har vært i virksomhet på fakultetet i 2014. Rapporten vil til en viss grad gjengi innholdet fra instituttenes kvalitetsrapporter. For ytterligere informasjon om kvalitetsarbeid på instituttnivå henvises det til disse. Årsrapporten fastsetter også mål og tiltak for arbeid med studiekvalitet for studieåret 2015. Rapporten vurderer måloppnåelse for de mål og tiltak for arbeid med studiekvalitet som var fastsatt i SV-fakultetets kvalitetsrapport for studieåret 2014. Kvalitetssystemets rapporter integreres i universitetets helhetlige planleggings- budsjetterings- og rapporteringsprosess(PBR- prosess). Fakultetsstyret blir forelagt fakultetets kvalitetsrapport 2014 med tiltaksliste for 2015 til orientering. Instituttrapportene vil ligge vedlagt fakultetets årsrapport for kvalitet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar kvalitetsrapport 2014 med mål og tiltaksplan for 2015 til orientering. Stavanger, 16. februar 2015 Einar Marnburg dekan Saksbehandler: Eva Hærem prodekan for undervisning Lone Litlehamar fakultetsdirektør Lene K. Hoff rådgiver Side: 1/1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Årsrapport for arbeid med kvalitet 2014 Innhold Kvalitetssystemet og kvalitetsrapportering .......................................................................................... 3 Oversikt over institutter og studieprogrammer på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ..... 3 Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS ......................... 4 A. Faste kvalitetssikringsrutiner.......................................................................................................... 4 B. Innhenting av informasjon: ............................................................................................................. 5 C. Analyse .................................................................................................................................................. 8 D. Ledelsesprosesser............................................................................................................................. 8 Øvrige hendelser i rapportperioden på fakultetet .............................................................................. 9 Mål og tiltak for 2014: Måloppnåelse ................................................................................................. 10 Mål og tiltak for 2015 ............................................................................................................................... 13 2 Kvalitetssystemet og kvalitetsrapportering Ifølge Lov om universiteter og høyskoler § 1–6 skal alle universiteter og høyskoler ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Ifølge Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) er det institusjonen selv som utformer sitt kvalitetssystem og bestemmer hvilken dokumentasjon som skal etterspørres. Som en del av kvalitetssystemet på UiS inngår årsrapporter for kvalitetsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter. SV-‐fakultetets kvalitetsrapport skal gi en oversikt over arbeid med kvalitet i utdanningene som er gjort på fakultetet i 2014. Hensikten er å rapportere på rutiner og prosesser som angår kvalitetsarbeid. Rapporten vil bare i mindre grad gjengi innholdet fra instituttenes kvalitetsrapporter. For ytterligere informasjon om kvalitetsarbeid på instituttnivå henvises det til disse. Oversikt over institutter og studieprogrammer på Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultetet består av fem institutt som tilbyr følgende studieprogrammer: Handelshøgskolen ved UiS (HH-‐UiS) Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) Executive Master in Business Administration (etter-‐ og videreutdanning) Institutt for medie-‐, kultur-‐ og samfunnsfag (IMKS) Årsstudium i sosiologi Bachelor i fjernsyns-‐ og multimedieproduksjon Bachelor i journalistikk Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Master i endringsledelse Master i samfunnssikkerhet Master i dokumentarproduksjon Master i risikostyring og sikkerhetsledelse (etter-‐ og videreutdanning) Institutt for sosialfag (IS) Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Master i sosialfag European Master in Social Work with Families and Children Videreutdanning i tverrfaglig veiledning Institutt for helsefag (IH) Bachelor i sykepleie Helsesøsterutdanning 3 Master i helsevitenskap Master i sykepleie Master i Pre-‐Hospital Critical Care (etter-‐ og videreutdanning) Videreutdanning i kreftsykepleie Norsk hotellhøgskole (NHS) Årsstudium i restaurantledelse Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor hotelledelse (y-‐vei, fra høsten 2015) Master i serviceledelse (etter-‐ og videreutdanning) Master i internasjonal hotell-‐ og reiselivsledelse I tillegg følgende doktorgradsprogrammer: Spesialisering i Helse og medisin (studium i Helse og medisin) Spesialisering i Risikostyring og samfunnssikkerhet (studium i Risikostyring og samfunnssikkerhet) Spesialisering i Ledelse (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Økonomi (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Reiseliv (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Sosiologi (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Spesialisering i Sosialt arbeid (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Spesialisering i Kultur & samfunn (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling gir en oversikt over rutiner og prosesser som er utviklet for å sikre og utvikle studiekvalitet ved UiS. I det følgende gjøres en kort gjennomgang av disse rutinene og prosessene og hvordan disse følges opp på fakultetet. Tekst i blå skrift er hentet fra Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling1. A. Faste kvalitetssikringsrutiner • at det benyttes eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur. Eksamensforskriften på UiS, § 12, fastsetter krav til ekstern deltakelse ved prøving. Alle instituttene på SV-‐ fakultetet skal gjennomføre eksamen i tråd med eksamensforskriftens bestemmelser om ekstern sensur. Fakultetet har overlatt til instituttene å ivareta sikringen av at bestemmelsene i § 12 blir fulgt. • at det oppnevnes studentrepresentanter i alle formelle råd og utvalg ved institusjonen, og at det finnes eksterne representanter i de fleste av disse. SV-‐fakultetet har følgende faste styrer/utvalg: Fakultetsstyret, instituttstyrer, kvalitetsutvalget og doktorgradsutvalget. Fakultetsstyret, instituttstyrer og kvalitetsutvalget har studentrepresentasjon. 1 Kvalitetssystemet ved UiS: Beskrivelse og anbefaling, versjon 19.05.2011, s. 5–6 2 Studiebarometeret er en nettportal som viser studentenes oppfatninger av studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i 4 Fakultetsstyret og instituttstyrene har også eksternt medlem. Oppmøtet fra studentrepresentantene og eksterne medlemmer i disse styrene/utvalg har stort sett vært god i 2014, med unntak av ett av instituttstyrene der en av studentplassene har vært ubesatt. • at det er god tilgang på informasjon om hva som drøftes og vedtas i råd og utvalg, ved at referatene er offentlig tilgjengelige og at møtene er åpne for observatører. Innkallinger, sakspapirer og referater fra fakultetsstyret, instituttstyrer og kvalitetsutvalget er tilgjengelige på ansatt.uis.no, og møtene er åpne for observatører. Referater fra doktorgradsutvalget er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. • at det finnes et universitetspedagogisk program som har til hensikt å heve undervisningskompetansen ved institusjonen. UniPed ivaretar denne funksjonen på Universitetet i Stavanger. UniPed, ved leder Dag Husebø, orienterte om det universitetspedagogiske arbeidet, status og videre utvikling i kvalitetsutvalgsmøte på SV-‐fakultetet 23. september 2014. • at det er god tilgang til ledere for studenter og ansatte, for rask behandling av klager og andre innspill som angår kvalitet. Studenter har anledning til å fremme saker som angår kvalitetsarbeid i kvalitetsutvalget, og tilsvarende i fakultetsstyret og instituttstyrer. Det settes også jevnlig opp møter, cirka tre i semesteret, mellom prodekan for undervisning og StOr, med dagsaktuelle temaer på dagsordenen. Klager behandles i henhold til Forvaltningsloven. Normal saksbehandlingstid for klager på SV-‐fakultetet vil variere avhengig av klagens kompleksitet. Nytt av året 2014 var UiS’ sentrale ordning «Sei i frå», et nettbasert system der studenter kan gi tilbakemeldinger, først og fremst om saker de ikke vet hvem de skal adressere til eller problemer de har forsøkt å adressere lokalt, uten å få respons. Det er ikke mottatt noen tilbakemeldinger adressert til SV-‐ fakultetet gjennom «Sei i frå»-‐ordningen i 2014. Fra 1. januar 2015 innføres studentombud på UiS. Studentombudet er en uavhengig bistandsperson for studenter ved UiS, som blant annet skal veilede, rådgi og bistå studenter, og påse at saker får en forsvarlig og korrekt behandling. Både studenter og ansatte kan varsle ombudet om kritikkverdige forhold. B. Innhenting av informasjon: • at det gjennomføres studentevalueringer av alle emner minst hvert tredje år. Dette gjøres som web-‐ evalueringer, og resultatene av disse drøftes i fagmiljøene. Instituttene på SV-‐fakultetet har ulike rutiner for gjennomføring av studentevaluering. Fakultetet tilbød i 2014 å utføre studentevaluering for instituttene gjennom utsendte spørreskjema på e-‐post i Corporator. Fakultetet gjorde studentevaluering for IMKS på it’s learning høsten 2014. To av instituttene, IMKS og NHS, har i 2014 benyttet fakultetets evalueringsordning. NHS har hatt studentevaluering av samtlige emner i 2014, mens IMKS har hatt studentevaluering av nært opp til samtlige emner. 5 HH-‐UiS gjør studentevalueringene selv. Samtlige emner ble evaluert på instituttet i 2014. Emnene evalueres på it’s learning. IS har hatt studentevaluering av utvalgte emner i 2014. Instituttet har valgt å avvente studentevaluering av ytterligere emner ettersom svarprosenten i de siste webevalueringene har vært lite tilfredsstillende. Instituttet ønsker å få på plass løsninger eller tiltak for å øke svarprosenten. IH har i 2014 gjennomført studentevaluering av alle emner på bachelor-‐ og masternivå i form av skriftlig sluttevaluering. Studentevalueringene blir formidlet til instituttledere og faglærere, og brukes blant annet i utviklingssamtaler med faglærere. Studentevalueringene som ble gjort gjennom Corporator i 2014, har så lav svarprosent at man må stille spørsmål ved nytteverdien av dem. Fakultetet tilbyr derfor nå å gjøre studentevalueringer i it’s learning. Svarprosenten på studentevalueringene i it’s learning på IMKS gikk markant opp i forhold til studentevalueringene i Corporator semesteret før, men er fortsatt for lav, med bare 29 prosent. • at det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig i UiS’ emne-‐ og programrevisjon (EpN). Emner og program gjennomgås av emne-‐ og programansvarlige ved instituttene. Administrasjonen på både institutt og fakultet gjennomgår beskrivelsene for å se om de er tilstrekkelig utfyllende, i tråd med eksamensforskriften ved UiS og i tråd med Retningslinjer for emne-‐ og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger. Dekan vedtar revisjoner i studieprogram og emnebeskrivelser. Instituttene har programutvalg som gjennomgår emneporteføljen og programbeskrivelse for de enkelte programmene. En viktig del av dette arbeidet er å vurdere sammenhengen i programmene og utforme/revidere læringsutbyttet på programnivå. Det varierer imidlertid hvor omfattende arbeid de enkelte programutvalg gjør, og for enkelte program mangler det også slike programutvalg eller tilsvarende ordninger. Kvalitetsutvalget gir råd til dekan om føringer som skal være gjeldende for instituttenes arbeid med emne-‐ og programrevisjonen. Føringen for emne-‐ og programrevisjonen for 2014 var: • • Sikre sammenheng mellom arbeidsformer, læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsformer. Det må også sikres variasjon i arbeidsformer og vurderingsformer. Internasjonalisering: I de nye retningslinjene og mal for søknad om etablering av emner og studier ved UIS pkt. 4. fremgår det at studier skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart. For gradsstudier skal planen inneholde liste over de mest sentrale samarbeidende utenlandske institusjonene i programmet og vise hvordan studiet praktisk er tilrettelagt for studentutveksling. Det skal fremgå av planen: -‐ Hvilke(t) semester(e) som er tilrettelagt for internasjonalt utveksling -‐ Ordninger for faglig forhåndsgodkjenning -‐ Hvordan utvekslingsvirksomheten i studiet er organisert -‐ At studiet har tilstrekkelige ressurser knyttet til faglig og administrativ internasjonal koordinering -‐ Hvordan studenter som ikke benytter seg av tilbud om internasjonalt utveksling likevel vil tilegne seg internasjonal kompetanse (internasjonalisering hjemme – eksempler på dette kan være: engelsk litteratur, gjesteforelesere, ansattmobilitet m.m.). 6 Når det gjelder vurderingsformer, kan det synes som det fremdeles ikke er så stor variasjon som man kunne ønske i enkelte studieprogrammer. Det bør derfor fremdeles være fokus på å sikre variasjon i vurderingsformer i neste års emnerevisjon. Endringer i programstruktur for master i dokumentarproduksjon ble ikke godkjent i første omgang i årets emne-‐ og programrevisjon ettersom studiet ikke tilfredsstilte følgende akkrediteringskriterium i Studietilsynsforskriftens paragraf 7-‐2: ”Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart”. Instituttet fikk derfor varsel om nullopptak og utsatt frist for endringer i programstruktur til 1. desember 2014 for å kunne rette opp dette forholdet. De nødvendige endringer ble gjort, slik at master i dokumentarproduksjon tilfredsstiller paragraf 7-‐2. Instituttene kan bruke ulike kilder for å innhente eller generere informasjon om utdanningskvalitet. Instituttene har tilgang på tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Felles studentsystem (FS), i tillegg utarbeides det en opptaksrapport på fakultetet med statistikk for søkertall, primærsøkere pr. studieplass, akseptprosent, kjønnsbalanse, aldersmedian, rekruttering fra nærområdet m.m. Informasjon kan også hentes fra Studiebarometeret.2 Instituttene innhenter også relevant informasjon fra andre kilder, for eksempel får Handelshøgskolen ved UiS informasjon fra Econas3 årlige studentundersøkelse. HHUiS har også nedsatt arbeidsgrupper som har gjennomgått blant annet undervisningsformer, vurderingsformer, arbeidsbelastning for studentene og metodeundervisningen ved HH-‐UiS. Institutt for medie-‐, kultur-‐ og samfunnsfag har gjort programevaluering av bachelorstudiet i statsvitenskap med lærere, studenter og en ekstern representant fra IRIS. I tillegg er det gjort en intern evaluering av studieprogrammene journalistikk, sosiologi og statsvitenskap. Resultatet av programevalueringene formidles til lærermøter og legges til grunn for planlagt revisjon av studieprogrammene. En gjennomgang av bachelorprogrammene i journalistikk og fjernsyns-‐ og multimedieproduksjon ble startet mot slutten av rapportåret. På Institutt for helsefag ble videreutdanning i sykepleie evaluert i 2013 og 2014, noe som resulterte i at videreutdanningsløpene ble omgjort til masterprogram, med oppstart i 2014. Det ble utarbeidet en rapport i sammenheng med evalueringen, med foreslåtte endringer og muligheter for videre revisjon av masterprogrammene. Institutt for sosialfag har hatt programevaluering av master i sosialfag i form av dialogmøte med masterstudentene, og skal arbeide videre med en evaluering og revisjon av masteren i 2015. Instituttet har også hatt programevaluering av videreutdanningen Tverrfaglig veiledning, i form av dialogmøte med avsluttende studenter på studiet og skriftlig evaluering. Instituttet ønsker å avvente programevalueringer av bachelorutdanningene til første kull i den nye programstrukturen har fullført. Norsk hotellhøgskole har brukt ekstern kommisjon til sensur og gjennomgang av samtlige masteroppgaver i en periode. Kommisjonen har vurdert det faglige nivået på masteroppgavene i forhold til ledende nasjonale og internasjonale institusjoner. Den eksterne kommisjonen har utarbeidet en rapport som legges 2 Studiebarometeret er en nettportal som viser studentenes oppfatninger av studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret bygger på en nasjonal spørreundersøkelse. Resultatene for et studieprogram må være over et gitt svarantall og en gitt svarprosent for at resultatene skal vises i Studiebarometeret. 3 Econa: Interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. 7 til grunn for studieprogram-‐ og emneutvikling. Norsk hotellhøgskole har besluttet å bruke en slik kommisjon hvert tredje år framover. Det er ikke satt i gang noen reakkrediteringsprosesser av studieprogrammer på SV-‐fakultetet i 2014. Alle instituttene har imidlertid gjort omfattende arbeid i forbindelse med søknader om utredningstillatelse for nye studier som også kan ha nytteverdi for eksisterende studier. • at det gjennomføres en tidligdialog av faglærer i samarbeid med studenter. Fakultetet har ikke lagt føringer for at instituttene skal gjennomføre tidligdialog. Der tidligdialog gjennomføres, gjøres det gjerne i form av dialog med tillitsvalgte eller ved at faglærer mottar henvendelser fra studentene. Studentevalueringer på it’s learning gjør det også mulig for faglærere å fange opp tilbakemeldinger underveis, mens undersøkelsen pågår. • at det gjennomføres kandidatundersøkelser ved institusjonen. UiS gjennomførte en kandidatundersøkelse i 2010. Det gjøres ny kandidatundersøkelse i 2015. C. Analyse • at det finnes rutiner for registrering, oppsummering og prioritering av tiltak der så vel studentenes som de vitenskapelige tilsattes syn tas hensyn til, og der det finnes faste rutiner for oppfølging og gjennomføring av de prioriterte tiltak. Dette ivaretas av styrer og utvalg med studentrepresentasjon og representanter fra vitenskapelig stab, og ellers av administrative rutiner, evalueringer og andre aspekter av drift og kvalitetssikring. • at det utformes en årsrapport for kvalitetssikrings-‐ og utviklingsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter, instituttene, fakultetene, støtteenhetene og institusjonen som helhet Fakultetet og instituttene utarbeider årlig kvalitetsrapport. Et hovedprinsipp i UiS’ kvalitetssystem er at rapporter skal være mest mulig til nytte i enhetenes praktiske arbeid. Instituttene velger derfor selv hovedsakelig hvordan de vil utforme sine kvalitetsrapporter. Felles for kvalitetsrapportene er imidlertid at de skal gi en oversikt over instituttenes arbeid med utdanningskvalitet i rapporteringsåret og angi mål og tiltak for arbeid med utdanningskvalitet i påfølgende år. Sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium skal ifølge Studietilsynsforskriften bygge på dokumentert informasjon som systematisk innehentes fra flere kilder. D. Ledelsesprosesser • at det arrangeres regelmessige kvalitetsutvalgsmøter på hvert fakultet, hvor spørsmål som angår evaluering og utvikling drøftes av prodekan for undervisning, instituttledere og studentrepresentanter. Her presenteres revisjon av program-‐ og emneportefølje, og her utvikles lokale rutiner for kvalitetssikring som vedtas og implementeres. 8 Kvalitetsutvalget på SV-‐fakultetet består av prodekan for undervisning, ledere for samtlige institutter på fakultetet, en representant fra universitetsbiblioteket, to studentrepresentanter og rådgiver for kvalitetsarbeid ved fakultetet. Kvalitetsutvalget har hatt følgende saker til behandling i 2014: Kvalitetsrapport for 2013 med tiltaksliste for 2014 Føringer for program-‐ og emnerevisjon studieåret 2015–2016 Fordeling av pedagogiske midler, SV-‐fakultetet Web-‐evaluering høsten 2014 Programevaluering Høring – MOOC: Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Føringer for kvalitetsrapportering på institutt-‐ og fakultetsnivå for 2014 I tillegg følgende orienterings-‐ og diskusjonssaker: MOOC i medikamentregning på Institutt for helsefag klar til oppstart To engelske emner ved nettverk for kjønnsforskning er kvalitetssikret og godkjent: Nordic models for gender Equality and welfare (en versjon for bachelornivå og en for masternivå). Status program-‐ og emnerevisjon. Tilbakemeldinger fra evalueringsmøte. KLUs årsrapport for arbeidet med kvalitet – tiltakslisten. Digitalisering og IKT-‐støttet undervisning: KU vedtok i sitt møte 5. november 2013 at det skulle nedsettes en pilotgruppe på hver av instituttene bestående av aktuelle representanter i åpent samarbeid med IT, bibliotek og studenter for å arbeide fram og bedre bruken av digitalisering og økt IKT-‐støttet undervisning. NOKUT og konsekvenser av ny tilsynsforskrift Orientering fra nasjonalt visedekan/prodekanmøte 7. mai 2014 Fordeling av Kvalitet-‐ og læringsmiljøutvalgets utviklingsmidler Oppstart av kompetansehevingskurs for studenter i styrer og utvalg, potensiell MOOC Orientering om det universitetspedagogiske arbeidet. Status og videre utvikling ved leder av UNIPED, Dag Husebø Orientering fra møte i KLU og UU: Studiebarometeret og nye retningslinjer for emne-‐ og studieprogramarbeid Orientering fra universitetsbiblioteket Orientering fra møte i KLU og UU • at det bevilges midler til ulike pedagogiske-‐ og læringsmiljøfremmende tiltak. Kvalitetsutvalget vedtok i møte 27. mai 2014 å fordele pedagogiske utviklingsmidler på til sammen 200 000 kroner til tiltak som skal bidra til økt gjennomstrømming. Fire prosjekter ble tildelt midler, hvert på 50 000 kroner. Øvrige hendelser i rapportperioden på fakultetet Høsten 2014 ble det holdt et kompetansehevingskurs for tillitsvalgte studenter, utarbeidet av SV-‐ fakultetet, HUM, Tek.Nat. og StOr i samarbeid. Kurset var bygd opp av forelesninger med tematikk som økonomi og budsjettarbeid, politisk arbeid og nettverk, åpenhet, lojalitet og varsling, fagforeningsarbeid, samarbeid og konflikt, samfunnet som demokrati og organisasjon, styring og ledelse i organisasjoner, i tillegg til gruppeoppgave. 21 studenter fullførte kurset. Nytt kurs planlegges gjennomført høsten 2015. 9 Fakultetene har fått 43 000 kroner fra Kvalitets-‐ og læringsmiljøutvalget for å utforske muligheten til å utvikle kompetansehevingskurset til en MOOC. Fakultetet, ved prodekan for undervisning, har vært representert i en arbeidsgruppe med følgende oppdrag: På grunnlag av en kortfattet oversikt over den læringsinfrastruktur og de lærings-‐ og prøveformer som er i bruk ved UiS i dag, vurdere hvordan bruk av teknologiske verktøy og digitalisering av læringsprosesser kan fremme studentaktiv læring, kvalitet i utdanningene og fremragende undervisning. Å utarbeide et veikart for videre utvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer, med særlig vekt på bruk av digitale verktøy og problem-‐, case-‐ og simulatorbasert læring. Dette arbeidet har resultert i dokumentet Veikart 2015–2017: Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen. Veikartet skal behandles i UiS-‐styret i mars 2015. Se ellers instituttrapporter for ytterligere hendelser i rapportperioden. Mål og tiltak for 2014: Måloppnåelse MÅL: Sikre god utdanningskvalitet og gjennomstrømming TILTAK: Sikre at studieporteføljen til enhver tid er sammensatt av etterspurte og relevante studier på et høyt faglig nivå gjennom program-‐ og emnerevisjon. Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig i UiS’ emne-‐ og programrevisjon (EpN). Emner og program gjennomgås av emne-‐ og programansvarlige ved instituttene. Administrasjonen på både institutt og fakultet gjennomgår beskrivelsene for å se om de er tilstrekkelig utfyllende og i tråd med eksamensreglementet ved UiS. Dekan vedtar revisjoner i studieprogram og emnebeskrivelser. (Se for øvrig under Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS for mer om emne-‐ og programrevisjonen i 2014.) Studentaktiv læring – systematisk utprøving av digitale og universelt utformet undervisnings-‐ og vurderingsformer. Alle instituttene på SV-‐fakultetet har hatt digitale eksamener i 2014, noen i større grad enn andre. Det arbeides dessuten med å utvikle digitale undervisningsformer på instituttene. Institutt for helsefag har kommet særlig langt i dette arbeidet. Her er det gjennomført prosjekt med fireårig nettstøttet bachelorprogram i sykepleie. I den forbindelse er det innført digitale læringsverktøy som er implementert i sykepleiestudiet, deriblant e-‐kompendier, streamede forelesninger, podcast, digitale spill, interaktive arbeidsoppgaver på it’s learning, bruk av simpad og forsøk med «flipped classroom». Det har også vært arrangert seminar og kontinuerlige møter og workshops der digitale læringsverktøy har vært tema. Gjennomføre programevaluering av minst ett studieprogram på alle institutt. Flertallet av instituttene har i 2014 hatt programevalueringer eller gjort tilsvarende evalueringsarbeid. Se under Gjennomgang av rutiner og prosesser som inngår i kvalitetssystemet på UiS, for mer detaljer om instituttenes programevalueringsarbeid. UiS’ Kvalitetshåndbok del 1: Studiekvalitet sier følgende: 10 Programevaluering er en sentral del av evalueringsprosessene og gjennomføres for alle studieprogrammer ved slutten av hvert vårsemester. Evalueringen foretas av det aktuelle instituttråd (eller programutvalg der slike finnes) i tråd med foreliggende retningslinjer, og rapporteres til fakultetet. Evalueringen omfatter hele programmet og hvert enkelt emne som inngår i programmet. I flerårige programmer skal evalueringen omfatte hvert enkelt år. De årlige programevalueringene bør være relativt enkle å gjennomføre, mens mer 4 gjennomgripende evalueringer skal finne sted minst hvert sjette år. Arbeide målrettet og systematisk for å styrke samarbeid mellom de ulike nivåene i organisasjonen, som institutt, fakultet og stabsfunksjoner. Videreutvikle samarbeid mellom kvalitetsutvalget og Kvalitets-‐ og læringsmiljøutvalget (KLU) sentralt. Det holdes hyppige og jevlige møter mellom ledelsen på instituttene på SV-‐fakultetet og fakultetsledelsen. Det holdes også hyppige og jevnlige møter mellom kontorsjefene på alle instituttene på SV-‐fakultetet, fakultetsdirektør og rådgivere i fakultetsadministrasjonen. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, ved prodekan for undervisning, meldte i 2013 en sak til Kvalitets-‐ og læringsmiljøutvalget (mai 2013) angående ansvar og oppgavefordeling knyttet til oppfølging/ implementering av vedtak foretatt av KLU. Bakgrunnen var at det er uklart hvordan vedtakene gjort i KLU skal følges opp. Fakultetet/instituttene har heller ikke god nok informasjon og kunnskap om hva Kvalitets-‐ og læringsmiljøutvalget er. Instituttene vet lite om utvalgets mandat, utvalgets beslutninger og hvordan instituttene kan dra nytte av utvalget. Et av KLUs hovedmål er at KLU skal oppfylle mandatets fokus på samarbeid ved å strebe etter og legge til rette for samarbeid oppover, nedover og utover i organisasjonene. (KLUs Mål og tiltaksplan 2013). I løpet av studieåret 2014 har SV-‐fakultetet jobbet målrettet med å imøtekomme de nevnte utfordringene på følgende måte: -‐ Representanter fra SV-‐fakultetet bidrar aktivt i tverrfakultære arbeidsgrupper -‐ Aktuelle saker som har vært behandlet i KLU, blir presentert og diskutert i Kvalitetsutvalget på SV-‐ fakultetet. -‐ SV-‐fakultetet har vært en aktiv pådriver for evaluering av Kvalitets-‐ og læringsmiljøutvalget/Utdanningsutvalget. -‐ De viktigste sakene fra KLU blir videreformidlet i administrative møter. -‐ Utfordringer knyttet til implementering av KLU-‐ og UU-‐vedtak har vært diskutert på prodekanmøter. På prodekanmøtene møter prodekanene for undervisning ved de tre fakultetene i tillegg til utdanningsdirektør og prorektor. Det er dessuten avholdt seminar mellom Utdanningsutvalget og Kvalitets-‐ og læringsmiljøutvalgets medlemmer. Saksdokumentene til møtene i KLU og UU offentliggjøres i forkant. Referat fra møtene offentliggjøres i etterkant. Kvalitetssikring av sensorarbeid 4 Kvalitetssystemet ved UiS: Kvalitetshåndbok, versjon 2.2, del 1: Studiekvalitet, s. 17 11 Fakultetet har ikke iverksatt noen spesielle tiltak på dette området i 2014 eller lagt noen spesielle føringer overfor instituttene om å iverksette spesielle tiltak. Akademisk skrivekurs Dette ble meldt inn som behov i kvalitetsutvalgsmøtet på SV-‐fakultetet 4. mars 2014. Det kan se ut til at akademiske skrivekurs best organiseres på instituttnivå. Flere av instituttene har også startet opp slike skrivekurs i 2014. Det ble gjennomført tre strukturerte skriveseminar for vitenskapelig ansatte ved SV-‐fakultetet i 2014. To på Utstein kloster hotell, og ett på Sola strand hotel. Mål: Internasjonalisering Tiltak: Alle studieprogram på fakultetet skal etablere ett mobilitetssemester med konkrete utvekslingstilbud som er faglig forankret. Målsetningen om ett mobilitetssemester på alle studieprogram på SV-‐fakultetet er nådd. Det gjenstår imidlertid arbeid når det gjelder oppretting av faglige utvekslingsavtaler og anbefalte studiesteder. Internasjonalisering hjemme: Etablere engelskspråklige emner, øke internasjonalt perspektiv/pensum i studieplanen, øke ansattmobilitet og legge til rette for gjesteforelesere. Alle instituttene har engelskspråklige emner og/eller programmer for innreisende utvekslingsstudenter på bachelor-‐ og masternivå. IMKS tilbyr i tillegg suppleringsemner for innreisende utvekslingsstudenter – ett emne for bachelornivå og to emner for masternivå: BAA330: Nordic Models for Gender Equality and Welfare, MEN270 Nordic Models for Gender Equality and Welfare og MSA250 Multidisiplinary Perspectives on Human Rights. Institutt for helsefag har meldt behov for mer samarbeid mellom instituttene når det gjelder internasjonalisering og mer tilrettelegging fra fakultetet. Når det gjelder utveksling, er tallene fremdeles beskjedne på enkelte institutter i forhold til UiS’ virksomhetsmål om at 30 % av studentmassen skal reise på utveksling innen 2020. Dette fremgår av tabellen nedenfor: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utveksling 2014 Antall studenter 60 40 20 0 HH UiS IH IMKS Inn IS NHS Ut 12 Det foreligger ikke samlede tall for ansatt-‐ og lærermobilitet. Det foreligger imidlertid tall for ansatt-‐ og lærermobilitet gjennom mobilitetsprogrammet Erasmus som viser at denne ordningen er lite i bruk på SV-‐ fakultetet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Erasmus ansal-‐ og lærermobilitet 2014 Antall ansale 4 3 2 1 0 IMKS IH IS NHS HHUiS Mål og tiltak for 2015 Mål og tiltak for 2015 er utarbeidet blant annet med utgangspunkt i Strategi for det samfunnsvitenskapelige fakultet 2014–2017. Mål: Fremme utdanningskvalitet ved bruk av digitalisering og variasjon i undervisnings-‐ og vurderingsformer Tiltak: Øremerke pedagogiske utviklingsmidler til prosjekter som fremmer utdanningskvalitetet ved bruk av digitalisering og variasjon i undervisnings-‐ og vurderingsformer Mål: Forbedre kvalitetssystemet Tiltak: Gjennomgå studentevalueringsrutinen på fakultetet Mål: Styrke emnebeskrivelsene Tiltak: Gjøre emnebeskrivelser innenfor studieprogram mer likeartet og sikre emnebeskrivelsene språklig Tiltak: Arbeide for å få profesjonell oversettelse av emnebeskrivelser til engelsk Mål: Etablere rutine for revisjon av etter-‐ og videreutdanningsemner Tiltak: Innføre EpN for etter-‐ og videreutdanningsemner Mål: Mer fleksible rutiner for etablering av PhD-‐emner Tiltak: Revidere rutiner for etablering av PhD-‐emner Mål: Styrke kompetansen til tillitsvalgte studenter Tiltak: Videreutvikle og avholde kompetansehevingskurs for tillitsvalgte studenter Mål: Øke internasjonaliseringen Tiltak: Opprette tilstrekkelig antall faglige utvekslingsavtaler med anbefalte studiesteder til å nå UiS’ virksomhetsmål om at 30 % av studentmassen skal reise på utveksling innen 2020. Tiltak: Tilrettelegge for samarbeid om utveksling mellom instituttene Mål: Mer fleksible rutiner for emne-‐ og programrevisjon Tiltak: Påvirke sentrale utvalg 13 Kvalitetsrapport for 2014 Handelshøgskolen ved UiS Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Tallenes tale – nøkkeltall for HHUiS .................................................................................................... 3 3. Kunnskap og studiekultur .................................................................................................................... 5 4. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner ............................................................................... 7 5. Undervisning, veiledning og arbeidsformer ........................................................................................ 8 6. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse ............................................................................. 9 7. Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø ................................................................................... 10 2 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 1. Innledning Kvalitetsrapporten skrives etter mal gitt av fakultetet gjennom Kvalitetsutvalget. Rapporten forutsettes å reflektere rundt arbeidet med studiekvalitet i henhold til følgende punkter: • • • • • Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Rapportens kapittel 2 er en tabell med nøkkeltall som viser utviklingen ved HHUiS i perioden 20092014. Siden rapporten skal være ferdigstilt allerede i januar, foreligger ikke tallene for 2014 på alle områder. Tallene er i all hovedsak hentet fra Database for høyere utdanning (DBH), men også fra saksbehandlersystemet Felles studentsystem (FS) og andre styringsdokumenter ved fakultetet og UiS. 2. Tallenes tale – nøkkeltall for HHUiS 2009 2010 2011 2012 2013 Publikasjonspoeng 18,7 15 19,7 20 30,7 Antall publikasjoner nivå 1 24 15 17 35 28 Antall publikasjoner nivå 2 3 5 10 5 7 Aktive Ph.D.-studenter 10 12 12 18 22 19 Uteksaminerte Ph.D.-studenter 1 1 0 2 0 3 Utvekslingsstudenter totalt 42 29 41 32 57 Innreisende utvekslingsstudenter 23 17 29 10 19 Utreisende utvekslingsstudenter 18 12 13 22 38 Nye studenter 363 389 407 461 455 470 Antall registrerte studenter 828 887 906 975 986 1018 Antall studieplasser totalt (ikke EVU) 285 285 285 295 315 315 Studieplasser bachelor ØKAD 185 185 100 120 120 120 Søkertall totalt – bachelor ØKAD 1953 2088 2341 2342 2404 2217 Søkertall førsteprioritet bachelor ØKAD 458 497 534 536 540 473 Primærsøkere per studieplass bachelor ØKAD Opptaksgrense bachelor ØKAD (Ordinær kvote) Studieplasser bachelor RETTSVIT 2,5 2,7 5,3 4,5 4,5 3,9 44,9 44,1 49,1 48 49,6 49,1 15 15 35 35 3 2014 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Søkertall totalt – bachelor RETTSV 340 2012 1607 1614 Søkertall førsteprioritet bachelor RETTSV 340 301 216 240 Primærsøkere per studieplass bachelor RETTSV Opptaksgrense bachelor RETTSV (Ordinær kvote) Studieplasser bachelor REGNSKAP 22,7 20 6,2 6,9 54,1 52,9 54,5 50 50 50 50 50 50 Søkertall totalt – bachelor REGN 700 807 783 812 817 846 Søkertall førsteprioritet bachelor REGN 118 140 126 114 119 110 Primærsøkere per studieplass bachelor REGN 2,5 2,8 2,5 2,3 2,4 2,2 Opptaksgrense bachelor REGN (Ordinær kvote) Studieplasser master femårig 45,5 51,1 48,3 46,3 47,5 46,1 40 30 30 30 Søkertall totalt – master femårig 1015 1033 1060 1006 Søkertall førsteprioritet master femårig 151 145 133 137 Primærsøkere per studieplass master femårig 3,8 4,8 4,4 4,6 Opptaksgrense master femårig 49,2 51,5 51,7 50,5 Studieplasser master toårig 50 50 80 80 80 80 Søkertall totalt – master toårig 365 423 450 517 523 492 Søkertall førsteprioritet master toårig 293 323 375 440 460 445 Primærsøkere per studieplass master toårig 5,9 6,5 4,7 5,5 5,8 5,6 Opptaksgrense master toårig (konkurransepoeng, 5=A, 4=B osv) Studiepoengproduksjon per student ved instituttet Gjennomføringsprosent (iht. utdanningsplan) Antall forsinket sensur 3,2 3,2 2,9 3,0 3,3 3,2 43,6 44 42,5 42,6 82,5 82,6 79,1 79 81,3 20 41 28 42 29 Antall ansatte (hele stillinger) 31,8 34,8 39,3 44,7 49 49,5 Antallet ansatte (alle ansettelsesforhold) med førstekompetanse Prosentvis andel førstekompetente 21,6 23,9 27 27,6 30,4 31,2 67,9 68,7 68,7 61,7 62 63 Antall professorer 5,9 8,8 9,4 12 13 Prosentvis andel professorer 18,5 12,7 21 24,5 26,3 Studenter per årsverk i UFF-stillinger 27,4 26,8 24,2 23,4 21,4 21,9 Studenter per årsverk i UFF-stillinger SV-fak 18,8 19,3 18,1 18,1 18,1 18,7 Studenter per årsverk i UFF-stillinger UiS 13,4 13,7 13,7 13,9 14,1 14,3 Studenter per årsverk i UFF-stillinger nasjonalt (universiteter) 8,2 8,1 8,5 8,6 8,8 8,8 4 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 3. Kunnskap og studiekultur Faglig kompetanse Antallet ansatte med førstekompetanse har økt fra 21,6 til 31,2 fra 2009 til 2014: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 21,6 23,9 27 27,6 30,4 31,2 67,9 68,7 68,7 61,7 62 63 Antall professorer 5,9 8,8 9,4 12 13 Prosentvis andel professorer 18,5 12,7 21 24,5 26,3 Antallet ansatte (alle ansettelsesforhold) med førstekompetanse Prosentvis andel førstekompetente Økningen fra 2013 til 2014 er svært moderat. Bemanningsplanen tilsier at det allerede i 2015 vil være en økning i antallet førstekompetente. I skrivende stund er det lyst ut stillinger innen regnskap og økonomistyring, og rettsvitenskap. I tillegg vil det i løpet av 2015 lyses ut ytterligere stillinger innen rettsvitenskap og stillinger innen innovasjon. Det er ett område som det er spesielt vanskelig å rekruttere til: Rettsvitenskap. Bachelorstudiet i rettsvitenskap er sterkt underbemannet, og vi er i stor grad avhengige av eksterne krefter for å drive programmet. Det er i tillegg usikkert om organiseringen av rettsvitenskapsmiljøet ved UiS er optimal. Ansatte er spredt på flere institutter, og det er vanskelig å skape et felles referansepunkt for hva studiet skal være, noe som er en forutsetning for å etablere en god studiekultur. Økningen i antall ansatte med førstekompetanse skal føre til økt forskningsproduksjon. Ser man på publikasjonspoeng, er økningen marginal i perioden 2009-2012 (økning på 1,3 poeng). Men fra 2012 til 2013 er økningen på hele 10,7 poeng (totalt for nivå 1 og nivå 2): 2009 2010 2011 2012 2013 Publikasjonspoeng 18,7 15 19,7 20 30,7 Antall publikasjoner nivå 1 24 15 17 35 28 Antall publikasjoner nivå 2 3 5 10 5 7 2014 Med den økningen i antallet førstekompetente som har funnet sted de siste årene, forventes det en ytterligere økning i forskningsproduksjonen. Tallene for 2014 er ikke klare, men det er et sterkt fokus på forskningsproduksjon internt. Høsten 2014 besluttet instituttstyret at det med virkning fra og med januar 2015 gis individuell bonus i form av 10 000 kroner i driftstilskudd per publiseringspoeng. Fra og med januar 2015 etableres det også forskergrupper for å øke trykket på forskningsproduksjon. Gruppene skal ha regelmessige møter hvor ansatte (med forskningstid i arbeidsplanen) framlegger individuell status, gir tips og råd, diskuterer strategi og utfordringer når det gjelder forskning og publisering og slik sørger for å holde et jevnt trykk på forskningsproduksjonen ved HHUiS. Disse 5 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 forskergruppene følger inndelingen i fagområder og har møter annenhver måned. Internasjonalisering For å etablere en studiekultur som forbereder studentene våre på et arbeidsmarked som i stadig økende grad er internasjonalt orientert, er det nødvendig å legge til rette for utvekslingsstudier. Mastergraden i økonomi og administrasjon leveres på engelsk, men for at studiekulturen skal utvikles videre når det gjelder internasjonalisering, er det viktig å få til et godt system for inn- og utveksling. Antallet utvekslingsstudenter (både inn og ut) har variert kraftig de siste årene, men det er en vesentlig økning fra 2012 til 2013: 2009 2010 2011 2012 2013 Utvekslingsstudenter totalt 42 29 41 32 57 Innreisende utvekslingsstudenter 23 17 29 10 19 Utreisende utvekslingsstudenter 18 12 13 22 38 2014 Det jobbes også med å få på plass bilaterale avtaler med attraktive samarbeidspartnere. Blant annet er det etablert en avtale mellom HHUiS og University of Wisconsin Business School i januar 2015. Utveksling av studenter starter fra og med 2016. HHUiS ønsker å få på plass flere avtaler av denne typen. Fra og med studieåret 2016 er målet å ha på plass et internasjonalt opptak for mastergraden i økonomi og administrasjon. Arbeidslivskontakt Vår Executive Master in Business Administration (EMBA), er et svært viktig verktøy for å knytte bånd på flere nivåer mellom HHUiS og bedrifter. Det samme kan sies om våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon, og for finansområdet er samarbeidet formalisert gjennom Stiftelsen for anvendt finans (SAFI). Tiltak i 2014 - hva har skjedd? • • • • • Når vi ser på tiltakene våre for fjoråret, er vi i ferd med å få på plass en tilstrekkelig bemanning innen regnskap og revisjon. Den vitenskapelige publiseringen, som i denne sammenhengen både er et mål og et middel, er i kraftig økning – men fortsatt ikke på et nivå vi kan si oss fornøyde med. Et fåtall ansatte er aktive på et høyt nivå, mens mange fortsatt har mye å gå på. Vi har fått på plass insentiver og nye strukturer som skal stimulere forskningsproduksjonen. Vi har fortsatt ikke fått opprettet et internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon, siden det ikke ble tilført nye studieplasser til en internasjonal kvote – noe som i første omgang var en forutsetning. Vi er i gang med å etablere partnerskap med utvalgte internasjonale institusjoner. Vi har en økt bruk av eksterne undervisere fra næringslivet i et økt antall emner for å sikre at studentene får jobbe med relevante faglige problemstillinger. 6 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 Tiltak for 2015 • Få på plass en tilstrekkelig bemanning innenfor rettsvitenskap. • Økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler. • Opprette et internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon. • Etablere en mastergrad i regnskap og revisjon. • Strukturere arbeidet med utvekslingsstudier slik at antallet inn- og utreisende studenter økes betraktelig. • Etablere partnerskap med utvalgte internasjonale institusjoner. • Systematisere arbeidet med å sikre studentenes mulighet til å jobbe med faglige problemstillinger fra - og i samarbeid med - arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til. 4. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Studieprogram I 2014 var det seks studieprogram ved HHUiS: • • • • • • Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) Executive Master in Business Administrasjon (etter- og videreutdanning) Alle studieprogrammene har fortsatt fra gode til svært gode søkertall. Totalt sett leverer HHUiS noen av de mest populære studiene ved UiS. Vi har kapasitet og grunnlag (studenttall) til å etablere flere studieplasser på alle programmene våre, men antallet studieplasser har ligget på omtrent samme nivå i flere år: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall studieplasser totalt (ikke EVU) 285 285 285 295 315 315 Nye studenter 363 389 407 461 455 470 Antall registrerte studenter totalt 828 887 906 975 986 1018 Program- og emnerevisjon Den faglige revisjonen av program og emner gjeldende for studieåret 2015-2016 ble gjennomført høsten 2014. Revisjonen skjedde for andre gang gjennom EPN (Emneplanlegging på nett). Det var få tekniske problemer, og studieelementene ble grundig gjennomgått: Både emneansvarlige, koordinatorer, profilansvarlige og administrasjon var med på kvalitetssikringen. Det er allikevel slik at presentasjonen av emnene er sprikende: Noen skriver mye, noen skriver lite; noen tar seg tid til å gi beskrivelsene en hensiktsmessig språkdrakt, mens andre igjen ikke vektlegger den språklige utførelsen i særlig grad. Ved neste revisjonsrunde vil det derfor være behov for å harmonisere struktur og språk, slik at programmene oppfattes som helhetlige produkter. 7 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 Tiltak i 2014 – hva har skjedd? • Jobber kontinuerlig for å sikre en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet, både slik det kommer til uttrykk i program- og emnerevisjonen, men også i andre prosesser. • Administrativt har arbeidet med å sikre gjennomstrømning i programmene skjedd gjennom tett og systematisk oppfølging av studenter med lav studieprogresjon. Tiltak for 2015 • Etablere en ledelsesstruktur ved HHUIS som i større grad sikrer en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet. • Jobbe videre for å øke gjennomstrømningen i studieprogrammene; utvikle tiltak for å øke antallet som fullfører grader. • Jobbe for å øke antallet fullfinansierte studieplasser. 5. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Webevalueringer og undervisningskvalitet HHUiS evaluerte alle emnene både vår- og høstsemesteret 2014. En gjennomgang av hvert enkelt emne viser at emnene jevnt over vurderes å ha god kvalitet. I fjorårets kvalitetsrapport ble det vist til Econas rapport «Økonomiskolene 2013». Tilsvarende rapport i 2014 indikerer at HHUiS framover bør ha fokus på undervisningskvaliteten. HHUiS kommer ikke godt ut sammenlignet med de andre økonomiskolene i Norge. Dette står imidlertid opp mot våre egne evalueringer som viser at studentene vurderer undervisningen jevnt over som god. For å gjøre en vurdering av eventuelle tiltak for å bedre undervisningskvaliteten, blir det ved inngangen til 2015 opprettet en arbeidsgruppe bestående av fire studentrepresentanter og fire lærere som får i oppdrag å komme med konkrete innspill som legges fram i et personalmøte i løpet av februar 2015. Saken sluttbehandles i styremøte våren 2015, og tiltakene gjøres gjeldende fra og med studieåret 2015-2016. Undervisningsbelastning og veiledning Det store antallet studenter gjør veiledningsbelastningen betydelig ved instituttet. Fram til nå har det i liten grad vært systematisk fellesundervisning i forbindelse med skriving av bachelor- og masteroppgaver. En arbeidsgruppe ledet av professor Klaus Mohn foreslo høsten 2013, blant flere andre ting, at det bør lages seminarer i akademisk skriving for alle som skal i gang med bachelor- og masteroppgaver. Dette er nå på plass, og førsteamanuensis Tarjei Mandt Larsen startet opp seminarer i midten av januar 2014. I tillegg kom det på plass fagområdespesifikke seminarer januar 2015. Disse kjøres i etterkant av seminarene til Mandt Larsen. Totalt sett vil dette gjøre inngangen til oppgaveskrivingen lettere, og også gjøre den individuelle veiledningen mer effektiv. 8 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 Tiltak i 2014 – hva har skjedd? • Utviklingen av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme god undervisning jobbes det med kontinuerlig – flere saker knyttet til dette har vært behandlet i styret i 2014. • Resultatet av emneevalueringene er nå inne som en fast del av utviklingssamtalene. • Evalueringssystemet (av undervisningen) til SV-fakultetet er erstattet av et eget utviklet for og av HHUiS selv. Tiltak for 2015 • Få på plass et system for å øke tilbudet om gruppeundervisning. • Få på plass et system som sikrer en større differensiering i undervisningsmetoder. • Vurdere etablering av et obligatorisk metodekurs for bachelorstudentene for ytterligere å styrke arbeidet med bacheloroppgaven. • Oppstart av arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltak for å bedre undervisningskvaliteten. 6. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Karakterfordeling 2009 2010 2011 2012 2013 Karakterfordeling, A: 14,8 14,2 14,3 15,1 14,2 Karakterfordeling, B: 24,6 23,7 24,1 23,4 23,7 Karakterfordeling, C: 28,1 28,2 28,4 29,7 28,2 Karakterfordeling, D 14,8 15,3 16,6 16,5 15,3 Karakterfordeling, E 9 8,9 8,7 8,1 8,9 Karakterfordeling, F 8,7 9,7 7,9 7,1 9,7 Det er fortsatt en kjensgjerning at det i enkeltemner, ikke minst gjelder dette bachelor- og masteroppgaver, gis svært mye A og B. Problemstillingen er kjent ved instituttet, men mye tyder på at praksis fortsetter omtrent som før. Instituttleder vil ha fokus på dette våren 2015, og ha en grundig gjennomgang av dette for å sikre en felles forståelse for karakterbruken. Klagesaker Med det store antallet studenter vi har, er antallet klager som forventet: 2009 2010 2011 2012 2013 Klager på karakter 117 156 165 122 142 Klager på karakter – til gunst for student 17 37 28 35 45 Klager på karakter – til ugunst for student 20 15 12 10 11 9 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 Vurderingsformer Arbeidsgruppen som skal se på tiltak for å bedre undervisningskvaliteten, vil ha et bredt mandat som inkluderer vurdering av tiltak som sikrer økt differensiering av vurderingsformer. Det er et mål at studentene skal utsettes for varierte vurderingsformer i løpet av sin tid ved HHUiS. En firetimers skoleeksamen skal ikke være tilnærmet standard. Tiltak i 2014 – hva har skjedd? • Karaktersettingsproblematikken har vært diskutert og drøftet på personalmøte/ personalseminar. • Emnerevisjonen 2014 ba kvalitetssikrerne (profilansvarlige og koordinatorer) om å ha et fokus på variasjon i vurderingsformer, men det synes ikke å ha hatt god nok effekt. Tiltak i 2015: • Etablere en omforent forståelse av karakterbruken ved HHUIS, spesielt med hensyn til bachelor- og masteroppgaver. • Opprettelse av arbeidsgruppe som blant annet skal se på tiltak for å sikre varierte vurderingsformer. 7. Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø Akkreditering Det langsiktige målet til HHUiS er å bli EQUIS-akkreditert av EFMD (European Foundation for Management Development). EFMD er et akkrediteringsorgan med 800 medlemsorganisasjoner fra 81 land innen akademia, privat næringsliv og offentlig sektor. EQUIS (The European Quality Improvement System) er EFMDs system for kvalitetssikring av ledelsesutdanninger, og gjelder for institusjonene i seg selv – ikke studieprogrammene alene. Første trinn på veien mot full EQUIS-akkreditering for HHUiS, er å få en såkalt EPAS-akkreditering (The EFMD Program Accreditation Scheme) av det toårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Hensikten her er en internasjonal kalibrering og kvalitetssikring av programmet – altså ikke skolen i seg selv. Fusjonen med HSH og den endelige organiseringen må være avklart før vi kan starte på den formelle EQUIS-søknaden. HHUiS ble medlem av EFMD i 2014, og arbeidet med å bli EPAS-akkreditert er godt i gang, og er ledet av professor emeritus Jan Erik Karlsen. HHUiS ønsker å akkrediteres først og fremst for å sikre at kvaliteten i organisasjonen og studiene holder et internasjonalt nivå. Dette er altså et grep som har betydning for alt annet som legges fram i denne kvalitetsrapporten. En EQUIS-akkreditering vil gjøre kommunikasjonen av kvalitet enklere både i forhold til institusjonelle samarbeidspartnere og studenter. Ikke minst gjelder dette på internasjonale markeder. Men i tillegg er det slik at akkrediteringsprosessen i seg selv vil føre til en bevisstgjøring gjeldende instituttets undervisningsproduksjon og kvaliteten på organisasjonen for øvrig. 10 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 HHUIS som fakultet For å sikre den organisasjonsmessige autonomien som er nødvendig i en akkrediteringsprosess, jobber HHUiS for å bli eget fakultet. Dette er i samsvar med strategien (2014-2017) som er lagt fra fakultetets side. I 2014 ble muligheten for HHUiS som eget fakultet utredet, og videre prosess styres nå fra SV-fakultetet. I tillegg er det slik at en mulig fusjon mellom UiS og Høgskolen Stord/ Haugesund (HSH) vil ha innvirkning på etableringen av HHUiS som fakultet. HSH har et fagmiljø innen økonomi og administrasjon som det vil være hensiktsmessig å slå sammen med dagens HHUiS, og da begynner størrelsen (antall ansatte og antall studenter) å komme opp på et nivå som i seg selv kan forsvare fakultetsstatus. Administrativ organisering Fjorårets kvalitetsrapport understreket behovet for å få økt den lokale administrasjonen på kort sikt. I januar 2014 var det 4,5 administrativt ansatte som utelukkende betjente instituttet, noe som ble vurdert å være for lite. I løpet av våren 2015 ble vi derfor tildelt en ny stilling, slik at antallet administrativt ansatte nå er oppe i 5,5 – noe som er tilstrekkelig på kort og mellomlang sikt. For det er også slik at vi, i tillegg til medarbeidere på fakultetsnivå og sentralt på UiS som i ulike grad leverer tjenester til instituttet, har to administrative stillinger ansatt i den faglige linjen. Byggsituasjonen HHUIS har lenge hatt det svært trangt i EAL-bygg, men flytter inn i nytt bygg senest august 2015. Bygget skal deles med Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS), og vil i tillegg ha et stort auditorium til bruk for hele UiS. Det er avklart at IMKS (tredje etasje) og HHUiS (andre etasje) får hver sin etasje, mens HHUiS i tillegg får disposisjonsrett til et område i første etasje på rundt 150 m2. Det pågår for tiden en dialog med ressursdirektøren om hva som vil være riktig bruk av området i første etasje. For det som er sikkert, er at det ikke vil være plass til alle ansatte (vitenskapelige ansatte, administrasjon, stipendiater og sentre) på samme plan. Nettsider og massekommunikasjon Nettsidene til HHUiS har gått fra å være relativt statiske og lite informative, til å bli en reell kommunikasjonskanal mot studentgruppen og andre interessenter. Sidene oppdateres regelmessig, og det legges ukentlig ut nyhetsstoff. HHUiS har også en Facebookside som brukes som kommunikasjonskanal mot studentene. Dette er utelukkende en supplerende informasjonskilde, men er viktig for å holde en uformell, åpen og dynamisk kommunikasjon i tillegg til den mer formelle som gis på de ordinære nettsidene. I tillegg har vi nyhetsbrevet Alltid først som sendes ut til alle ansatte ved HHUiS hver fjortende dag. Nyhetsbrevet forteller historien om HHUiS mens den skapes. Dette forsterker identitetsbyggingen internt, men siden dette også legges ut på nettsidene våre, vil det også være en effektiv presentasjon av oss selv til omverdenen. Studentsamarbeid Et godt samarbeid med studentgruppen er helt avgjørende læringsmiljømessig. HHUiS har sammen med studentorganisasjonene ØSF, MASTØK og JUFO laget et godt opplegg for mottak av nye studenter. Organisasjonene mottar betydelig økonomisk støtte for å gjennomføre arrangementer i 11 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 forbindelse med semesterstart og studieåret ellers. Ledelsen ved HHUiS har også faste møter med organisasjonene gjennom hele studieåret. Tiltak i 2014 – hva har skjedd? • Fortsatt samarbeidet med studentorganisasjonene. • Administrasjonen er økt med en stilling; effekten av dette vil først merkes i 2015. • HHUiS er blitt medlem i EFMD og har startet prosessen med å bli EPAS-akkreditert. • Jobbet for at nybygget i størst mulig grad understøtter utviklingen av en HHUiS-identitet og kultur. Tiltak for 2015: • Vedlikeholde det gode samarbeidet med studentorganisasjonene. • Kontinuerlig jobbe for at administrasjonen er tilpasset de organisatoriske endringene som vil skje framover. • Jobbe for internasjonal akkreditering, med EPAS som første trinn mot full institusjonsakkreditering. • Intensivere arbeidet med å få HHUiS etablert som eget fakultet. 12 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 13 Handelshøgskolen ved UiS – Kvalitetsrapport 2014 14 ÅRSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KVALITET 2014, MED TILTAKSPLANER FOR 2015 INSTITUTT FOR HELSEFAG Kvalitetssystemet ved UiS DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 1 INNLEDNING Først i denne rapporten skal det redegjøres for instituttes arbeid med studiekvalitet. Herunder dekkes følgende punkter: • • • • Hvordan mål og tiltak som var satt for arbeid med studiekvalitet for 2014, er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt En redegjørelse for arbeidet med sluttevalueringer og eventuelle prosessevalueringer En redegjørelse for arbeidet med programevaluering En redegjørelse for arbeidet med digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer Deretter kommer en samlet vurdering av instituttets aktiviteter i 2014. Avslutningsvis oppsummerer vi instituttets prioriterte mål og tiltak for forbereding av studiekvalitet for 2015. 2 STUDIEKVALITET Arbeidet med studiekvalitet er inndelt i fem områder som, i henhold til tilsynsforskriften, er sentrale for utdanningsinstitusjonens arbeid med studiekvalitet. De fem områdene presenteres her hver for seg, og innenfor hvert område beskrives det hvordan de mål og tiltak som var satt for arbeid med studiekvalitet for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt. Deretter presenteres mål og tiltak for 2015 under hvert av områdene. Først, en redegjørelse for arbeid med evaluering av emner og studieprogram. • En redegjørelse for arbeidet med sluttevalueringer og eventuelle prosessevalueringer Studentevaluering av emner tilhørende bachelor- og mastergrader ved IH følger SV-fakultetets retningslinjer, med skriftlig sluttevaluering og eventuelt muntlige tilbakemeldinger underveis. For studenter i mastergrad i sykepleie er det evalueringer i kliniske studier. Disse er tilpasset og vurderes i henhold til læringsutbytter i ny etablert master i sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. På bachelorstudiet gjennomføres tidligdialog med tillitsvalgte og dialogmøte ved semesterslutt. Ved semesterslutt sendes elektronisk evalueringsskjema via It’s learning til alle studenter for alle emner. • En redegjørelse for arbeidet med programevaluering Programevaluering av samtlige studieprogram skjer årlig, i forkant av frister for studieprogramrevisjoner. Master i helsevitenskap ble grundig gjennomgått av en egen arbeidsgruppe, studieåret 2013/14. Rapport foreligger og endringsforslag er godkjent. For master i sykepleie er den første evaluering/justering av studiene er gjennomført i forbindelse med emnerevisjonen høsten 2014. Opplegget vil gjennomgå en større samlet vurdering/revisjon etter et års erfaring. • En redegjørelse for arbeidet med digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer 1 Instituttet har gjennomført prosjektet med 4 – årig nettstøttet bachelorprogram i sykepleie. I den perioden er det i samarbeid med Nettopp utviklet gode digitale læringsverktøy som er implementert i bachelorgrad i sykepleie. I løpet av 2014 har vi aktivt brukt e – kompendier (interaktive), streamet forelesninger, lagt ut forelesninger tatt opp i studio, brukt Mooc, podcast, demonstrasjonsfilmer av sykepleieferdigheter og tatt i bruk simpad for studentene til egentrening (med egentesting) på sykepleielaboratoriet. Dette er et arbeid som er under stadig utvikling og hvor vi har fortløpende diskusjoner om valg av pedagogiske metoder knyttet til fagets ulike tema. Ved mastergrad i sykepleie anvendes studieaktive metoder gjennom ulike former for gruppeaktiviteter, refleksjon og simulering. Det er en kontinuerlig videreutvikling av disse. For master i helsevitenskap har digitalisering så langt vært konsentrert om vurdering og evaluering. 2.1 KUNNSKAPS- OG STUDIEKVALITET Mål og tiltak for 2014 Instituttet skal vektlegge internasjonalisering på alle nivå i utdanningen. Dette skal oppnås gjennom: a) b) c) d) Økt satsning på samarbeid mellom instituttene på SV-fakultetet som må starte med initiativ fra fakultetet. Masteremner som tilbys på engelsk Bacheloremner på vårterminen som tilbys på engelsk i tillegg til emnet som allerede tilbys på høstterminen Målet er også at forholdstallet for antall studenter som reiser ut og antall studenter som reiser inn er lik. Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Økt satsning på samarbeid Dette punktet er i stor grad avhengig av initiativ og tilretteleggelse fra fakultetet. IH har imidlertid etterspurt et slik samarbeid. b) Masteremner på engelsk Studenter på masterstudiene har mulighet til å ta emner i utland, men så langt har vi ikke utviklet godt nok tilbud for å ta imot internasjonale studenter her. Når det gjelder tilrettelegging på masteren så er det strukturelle hindringer som gjør at vi ikke har nådd målet. c) Bacheloremner på engelsk Instituttet avventer videre arbeid på fakultetsnivå. Et viktig område for å øke kunnskaps- og studiekvalitet er å legge til rette for internasjonalisering. Dette er et område IH svært gjerne ønsker å forbedre, men i prosesser som vil gjøre studieretningene og emnene våre mer egnet for internasjonale studenter, opplever vi at fakultetet ikke gir den tilretteleggingen vi behøver. Økt samarbeid mellom instituttene på SV fakultet må starte med initiativ fra fakultetet. d) Forholdstall 2 Vår 2014 sendte IH ut 2 studenter mens vi tok imot 4 stykk. Høst 2014 hadde vi 13 ute ved andre utdanningsinstitusjoner mens vi tok inn 10 studenter. Differansen på antall studenter som kommer inn mot de som reiser ut anser vi som akseptabel. Mål og tiltak for 2015 a) Tilrettelegge for at masterstudenter knyttes til forskningsprosjekt. b) Studentaktiv undervisning på bachelornivå gjennom implementering av de pedagogiske elæringsverktøy fra nettbasert bachelor. c) Internasjonalisering i. Praksis er en utfordring for IH og det må jobbes med tilrettelegging for engelskspråklige studenter i vårt praksisfelt. ii. Jobbe for å tilby masteremner på engelsk. d) Førstekompetanse: øke andel faglig ansatt med førstekompetanse til 55 %. 2.2 STUDIENES INNHOLD, LÆRINGSMÅL OG KVALIFIKASJONER Mål og tiltak for 2014 a) b) c) d) e) Fortsette arbeidet med å omstrukturere videreutdanning for kreftsykepleie og helsesøsterutdanningen til mastergradsutdanninger. Målet er at innen 2017 er alle videreutdanninger videreutviklet til mastergradsløp. Utrede mulig revisjon av masterprogrammene for å sikre masterprogram med høy kvalitet og best mulig organisering/struktur. Utvikle PhD-emner av internasjonal kvalitet innen temaområdene for programområdene og generelt innen vitenskapsteori. Videreutvikle de to nasjonale forskerskolene som instituttet deltar i med lederansvar i den ene (profesjon), aktiv deltakelse i den andre (epidemiologi). Utvikle emner og studieprogram på alle nivå med tanke på etablering av helsefakultet i et samarbeid mellom instituttet og UiS pluss. Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Omstrukturering av videreutdanninger For begge videreutdanningene er det gitt utredningstillatelse, og det er nedsatt to grupper som jobber med utredningene. b) Revisjon av masterprogram Det ble fullført en stor evaluering av videreutdanning i sykepleie i 2013 og 2014. Resultatet av dette arbeidet ble ny mastergrad, med oppstart høst 2014. Videreutdanningsløpet ble i 2014 omgjort til et masterløp. Det er utredet en rapport med foreslåtte endringer og muligheter for videre revisjon av masterprogrammene, men dette er et arbeid som instituttet ser på som en pågående prosess, og det vil arbeides med dette også i 2015. Noe av det som ble synlig under 3 arbeidet i 2014 var at det videre arbeidet med masterprogrammene til en viss grad vil være styrt av hvordan instituttet skal organiseres videre og med hvem. Et mulig utfall er at instituttet utvikles til et helsevitenskapelig fakultet innen 2015. Det er også sannsynlig at det i nærmeste fremtid vil foreligge en fusjon mellom UiS og Høyskolen Stord Haugesund. Begge disse mulighetene vil påvirke hvordan mastergradsprogrammene organiseres og videreutvikles, både i forhold til hverandre, men også hver for seg. c) PhD emner av internasjonal kvalitet Dette punktet jobbes det med, men det er langt igjen før vi er tilfreds med målet for 2014. Instituttet anser imidlertid dette som et langsiktig mål. d) Deltakelse og ansvar i forskerskoler Vi er fornøyde med instituttets aktivitet og rolle innenfor forskerskolene. Videre aktiviteter og arbeid videreføres i 2015. e) Utvikling av emner og studieprogram I 2014 har IH, i samarbeid med EVU og SUS tatt del i å utvikle og starte opp Master in PreHospital Critical Care og Master i relasjonsarbeid. Førstnevnte hadde oppstart høst 2014, sistnevnte forventes oppstart høst 2015. Innenfor dette området jobbes det med å utvikle studieporteføljen ved instituttet i en retning som sikrer et studietilbud som oppleves helhetlig, fremtidsrettet og som innbyr til videre studier. Ettersom instituttet vokser, både i form av studentmasse, men også av faglig ansatte, er behovet for en helhetlig og strategisk behandling av studieporteføljen viktig. Instituttets mål om å være et eget fakultet innen 2017 styrker behovet for nettopp dette. Mål og tiltak for 2015 a) Videreutvikle studieporteføljen i. Ferdigstille arbeidet med utredning av master i helsesøster (mulig navneendring på studiet, til master i folkehelsevitenskap, hvori opptatt helsesøster). ii. Jobbe mot at master i kreftsykepleie kan bli en del av master i helsevitenskap. iii. Starte arbeidet med å etablere bachelor i Paramedics (med opptak høst 2016). iv. Oppstart av Master i relasjonsbehandling/relasjonsarbeid, i samarbeid med SUS og EVU. v. Utvikle masteremne i pasientsikkerhet, i samarbeid med SEROS, knyttet til master i samfunnssikkerhet. vi. Ønsker å opprettholde det gode samarbeidet med EVU og videreutvikle de mastergradene som nå er opprettet og dekker de aktuelle behovene som oppstår i praksis/ i samfunnet b) Program- og emnerevisjonsarbeid i. Revisjonsarbeid for master i sykepleie- videreutvikle og kvalitetssikre denne ii. Ny organisering og effektivisering av emnerevisjonsarbeidet 4 2.3 UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER Mål og tiltak for 2014 Undervisningen skal være variert og tilpasset fag, læringsutbytte og dagens og morgendagens generasjon studenter. Dette skal oppnås ved: a) å ha studentaktiv undervisning b) IKT-støttet undervisning hvor E-verktøyene som instituttet har utviklet, brukes og videreutvikles c) Simuleringsbasert undervisning d) Styrking av samarbeid og dialog mellom praksisstedene og instituttet og utvikle og implementere nye måter å drive praksisundervisning på. e) Utvikle kombinasjonsstillinger mellom praksissted og universitet hvor fokus er veiledning av studenter i klinisk praksis Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Studentaktiv undervisning Flere tiltak er gjennomført. For eksempel er Its Learning etablert som viktigste kommunikasjonskanal mellom studenter og faglærere samt mellom studenter (diskusjonsfora) og simuleringsverktøy er gjort ytterligere tilgjengelig for studenter. I tillegg er det gjort forsøk med såkalt «flipped classroom» -pedagogikk i noen emner. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. b) E-verktøy i undervisning E-verktøy benyttes mer og mer i undervisning. I tillegg til e-kompendier finnes lydfiler som studentene kan høre på, det finnes interaktive arbeidsoppgaver på Its’Learning. Noen forelesninger er tilgjengelige for streaming. Det er gjort forsøk med spill-pedagogikk (pillespillet), som til nå har mottatt god respons fra studentene. c) Simuleringsbasert undervisning Instituttets satsing skjer her i tett samarbeid med SAFER. d) Samarbeid mellom praksissteder og IH Prosjekt sykehjem er kommet langt. Det er utviklet en god relasjon til sykehjem, hvorav 10 sykehjem er såkalte veiledningssykehjem. Instituttet jobber med å få til en forskningsplattform knyttet mot disse sykehjemmene. e) Kombinasjonsstillinger Dette har det vært jobbet med i 2014, målet videreføres til 2015. Mål og tiltak for 2015 a) Øke bruk av digitale læringsverktøy i undervisning. For at dette skal oppnås må en også gi de faglige god veiledning i bruk av digitale verktøy og diskutere pedagogiske læringsmåter hvor digitale læringsverktøy kan bidra på en god måte. b) Øke antall praksisplasser i nærliggende kommuner, særlig Stavanger kommune, men også Sandnes, Sola og Randaberg. c) Utvikle kombinasjonsstillinger mellom praksissted og universitet hvor fokus er veiledning av studenter i klinisk praksis 5 2.4 VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATOPPNÅELSE Mål og tiltak for 2014 a) Å øke den pedagogiske kompetansen er fortsatt et satsningsområde. Dette gjøres ved å: - Arrangere seminar for ansatte. - Drive opplæring i nye pedagogiske verktøy b) Intensivere arbeidet med rekruttering av studenter til sykepleien. Vi ønsker å få de beste søkerne. Dette skal gjøres ved: - Utbedre nettsidene våre - Annonsering og annen markedsføring Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Øke pedagogisk kompetanse Det ble arrangert et seminar for de faglig ansatte hvor opplæring og informasjon om digitale læringsverktøy var i fokus. For de ansatte som er involvert i bachelorgraden er det kontinuerlige møter og workshops hvor særlig digitale læringsverktøy og hvordan en kan benytte seg av disse har vært diskutert og prioritert. b) Rekruttering av studenter To medarbeidere i administrasjonen er satt til å jobbe med å øke rekruttering av studenter. De tok kurs i publiseringsverktøyet som brukes på UiS’ nettsider, opprettet felles e-postadresse som studenter kan benytte ved henvendelser og det opprettet kontakt og samarbeid med Strategi og Kommunikasjonsavdelingen ved UiS. Det er også utarbeidet en instituttbasert profileringsplan, med egne strategier og mål for å øke søkertall for de neste år. Mål og tiltak for 2015 a) Øke kompetansen innenfor pedagogikk i feltet digitale læringsverktøy b) Implementere digitale læringsverktøy i større grad i bachelorgrad i sykepleie c) Øke gjennomstrømming, blant annet ved å kartlegge og analysere årsaker til frafall og vurdere oppfølgingstiltak d) Fortsette arbeidet med rekruttering av studenter til studiene som tilbys ved IH: Publisere filmsnutter som presenterer de ulike studieretningene som tilbys ved instituttet Oppgradere nettsidene til instituttet 2.5 INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG DET TOTALE LÆRINGSMILJØET Mål og tiltak for 2014 a) Instituttet ønsker at overgangen til nytt studieprogram skal gå så «knirkefritt» som mulig. Tiltak for at dette skal være mulig: - Styrke administrasjonen med en ny stilling Være proaktive og arbeide med å finne gode overgangsløsninger 6 Jobbe med den interne arbeidsfordelingen i nåværende administrasjon for å best mulig få utnyttet den enkeltes styrker og kompetanse. I tillegg vil instituttet arbeide med å finne den mest hensiktsmessige måten å fordele arbeidsoppgavene internt i administrasjonen b) Ha et godt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene. Oppnås gjennom: Vektlegging av studieplanlegging hvor emneansvarlige har avsatt tid. Dette innebærer at tilstrekkelige administrative ressurser er avsatt til dette. Også her kreves styrking av administrasjon. - Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Overgang til nytt studieprogram Dette arbeidet har vært knirkefritt. Administrasjonen ble styrket da det medio juni ble tilsatt en person i nyopprettet rådgiverstilling. Administrasjonen har utarbeidet oversikter over ulike kompliserte utdanningsløp i overgangsperioder mellom de to bachelorprogrammene. Disse implementeres i tett samarbeid med koordinator og instituttledelse. Arbeidsfordeling ved administrasjonen er etablert, men grunnet stort sykefravær og midlertidig ansettelse av to vikarer, er arbeidet med å finne optimal oppgavefordeling trukket noe ut. Imidlertid er arbeidet med å kartlegge og utnytte den enkeltes interesse og kompetanse startet, og dette arbeidet har prioritet for 2015 b) Godt utviklet læringsmiljø Arbeidet med å tydeliggjøre emneansvarliges oppgaver samt gi tilstrekkelig tidsressurs for deres arbeid er gjennomført. Administrasjonen er koplet tettere på det ulike studieprogrammene ved hyppigere deltakelse i ulike faglige-pedagogiske arenaer. Mål og tiltak for 2015 a) Sikre kontinuitet i instituttets saksbehandling ved å forbedre rutiner for arbeidsflyt og inndekning av hverandres arbeidsoppgaver ved fravær. 3 GJENNOMGANG AV MÅL OG TILTAK FOR 2014 Her blir instituttets samlede vurdering av 2014 presentert i form av en oppsummering av de prioriterte mål og tiltak for 2014. Dette kan leses som en konklusjon og oppsummering av året som var. De viktigste og prioriterte målene for 2014 var imidlertid følgende: a) b) c) d) Gjennomgang av masterprogrammene på instituttet Øke den pedagogiske kompetansen hos lærerne Rekruttering av studenter Styrking av administrasjonen 7 Hvordan mål og tiltak for 2014 er blitt fulgt opp og hvilke resultater de har gitt a) Gjennomgang av masterprogrammene De to masterprogrammene er gjennomgått og revidert. En arbeidsgruppe nedsatt av instituttleder gikk gjennom programmene og overleverte en rapport til Instituttleder. Innspillene i denne rapporten tas med i det videre arbeidet med masterporteføljen. b) Øke den pedagogiske kompetansen Førstekompetansen blant de faglig ansatte økes for hvert år. Instituttet har i dag ansatt 17 professorer og 1 dosent. I tilligge er det av instituttets faglige ansatte nå godt over 50 % med førstekompetanse. Et realistisk mål for 2015 er å øke denne prosentandelen til 55. c) Rekruttering av studenter Det er arbeidet systematisk med å øke rekrutteringen i 2014. Administrative ressurser er avsatt, og profileringsplan er utarbeidet. Profileringsplan er tenkt implementert våren 2014 d) Styrking av administrasjonen Det ble i 2014 ansatt rådgiver i nyopprettet stilling. I tillegg er det satt i gang et arbeid med å reorganisere administrasjonen. Dette arbeidet videreføres i 2015 4 INSTITUTTETS PRIORITERTE MÅL OG TILTAK FOR 2015 Instituttet vil, i tillegg til å videreføre kvalitetsforbedrende prosesser som er påbegynt i 2014, prioritere følgende mål og tiltak for 2015: a) Implementere e-læringsverktøy i undervisning: Dette fordrer at den pedagogiske kompetansen hos lærerne knyttet til bruk av digitale læringsverktøy økes. Dette ansees som viktig for å klare å implementere e-læringsverktøy utarbeidet for nettbasert studie inn i det ordinære bachelorprogrammet. Det legges her opp til en rekke seminarer / workshops hvor alt fra utarbeidelse av e-kompendier til avvikling av digital eksamen vil inngå som tematikk. 8 b) Bedre studentrekrutteringen ved å implementere instituttets profileringsplan: Som et ledd i arbeidet med å bedre studentrekrutteringen til instituttets utdanningsprogrammer, er det utarbeidet en egen profileringsplan som må implementeres. Trekk ved denne er utarbeidelse av mer funksjonelle og oversiktlige nettsider, sterkere tilstedeværelse i det offentlige rom bl.a. via sosiale media, utarbeidelse av både filmatisk og trykt informasjonsmateriale, samt direkte framstøt overfor utdanningsprogrammenes målgrupper. 9 Årsrapport for arbeidet med studiekvalitet 2014 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) Behandlet i instituttstyret ved IMKS den 16.12. 2014 Videresendes til fakultetets kvalitetskoordinator som grunnlag for fakultetets årsrapport for arbeid med studiekvalitet 1. Innledning Rapporten er laget med tanke på arbeid og oppfølging internt på instituttet. Den skal • gi en oversikt over instituttets arbeid med studiekvalitet på utvalgte områder • gi grunnlag for å identifisere utfordringer for instituttets utdanningstilbud neste år • være grunnlag for SV-fakultetet sin årsrapport for studiekvalitet Statistikkene bygger stort sett på DBH (Database for Statistikk for Høgre utdanning) og opptaksrapport for SV-fakultetet. Malen for foregående år og kvalitetsutvalgets føringer ligger som et grunnlag for rapporten. • I punkt 2 presenteres nøkkeltall for instituttet. • I punkt 3 presenteres videre noen tallmessige oversikter med kommentarer i henhold til bestilling fra SV-fakultetet på følgende områder: - Kunnskaps- og studiestruktur - Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner - Undervisning, veiledning og arbeidsformer - Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse - Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet • I punkt 4 presenteres noen mål og resultat av tiltak som ble satt i verk i 2014, ulike evalueringer og arbeid med digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer. • Punkt 5 viser noen sentrale mål og tiltak for forbedring av studiekvalitet for 2015 ut fra instituttets handlingsplan for 2014 – 2017. 2. Nøkkeltall IMKS Nivå Studieprogram 2014/2015 Årsstudium Sosiologi (51/60)* Antall Bachelorprogrammer • • • • Fjernsyns- og multimedieproduksjon (20) Journalistikk (25) Sosiologi (80) Statsvitenskap (43) 4 Masterprogrammer • • • Endringsledelse (40) Samfunnssikkerhet (40) Dokumentarproduksjon (10/0)* 3 Totalt 8 I tillegg tilbyr instituttet emner tilknyttet fakultetets doktorgradsprogram samt enkeltemner til erfaringsbasert master i samfunnssikkerhet i samarbeid med EVU-avdelingen. Antall studieprogram Antall opptaksplasser Antall registrerte studenter (høst) Antall årsverk Adm. ansatte IMKS 8 308/309* 840 50,5 3,4 *) Opptak hvert andre år på master i dokumentarproduksjon. 10 plasser på master i dokumentarproduksjon erstatter 9 plasser på årsstudium i sosiologi. 1 3. Status 2014 Rapporten bruker anbefalte overskrifter som struktur for dette kapittelet, overskrifter som gjerne hadde blitt utformet annerledes ut fra de momenter som rapporten ønsker å trekke fram. Kunnskaps- og studiekultur Tallene for 2014 i tablåene er til dels foreløpige, og vil i noen tilfeller bare representere vårsemesteret. Forskerutdanning og kompetanseutvikling Antall uteksaminerte Ph.D-kandidater Nye Ph.D-avtalet Totalt antall Ph.D.-avtaler Publikasjonspoeng Antall publikasjoner Antall ansatte med førstekompetanse (+ post.doc) 2014 1 1* 19 29,6 2013 2 2 22 33,0 35 29,8 2012 3 4 30 55,3 65 28,7 2011 3 5 23 44,6 55 25,6 (+1) 2010 4 2 29 50,7 58 25,1 (+1) 2009 4 3 35 45,5 48 25,2 2 3 45 1 13 37 1 7 32 1 10 30 1 19 30 2 12 29 (+1) Internasjonalisering Innvekslingsstudenter Utvekslingsstudenter Utenlandske studenter * Det rekrutteres 4 stipendiater mot slutten av 2014 (+2) (+1) (+1) Forskerutdanning/kompetanseutvikling IMKS har 3 stipendiatstillinger som er finansiert av kunnskapsdepartementet. Andre stipendiater er finansiert av prosjekter eller har annen ekstern finansiering. Totalt er det 19 studenter knyttet til doktorgradsprogrammet ved IMKS i november 2014. Noen av disse har fullført stipendiatperioden sin, og er i ferd med å fullføre doktorgradsløpet. 4 nye stipendiater ansettes mot slutten av høstsemesteret. Publisering ved instituttet vil av naturlige årsaker variere noe. Nedgangen i publikasjonspoeng og antall publikasjoner i 2013 var likevel betydelig, slik at det er mange år siden publikasjonstallene var så lave ved IMKS . Antall publikasjonspoeng var 33,0 mot 55,3 året før. Antall registrerte publikasjoner i DBH var 35, hvorav 23 var på nivå 1. Det var totalt 164 publikasjoner ved SVfakultetet i 2013. Studiemiljø mastergradsstudenter Det er stor etterspørsel etter arbeidsplasser for mastergradsstudenter. Totalt har SV-fakultetet 90 arbeidsplasser i felleskontor og lesesal til disposisjon for denne gruppen, og de blir fordelt fra fakultetet. Internasjonalisering De lave tallene for utvekslings- og spesielt innvekslingsstudenter på instituttet, kan ha sammenheng med at instituttet fremdeles har få samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. Det arbeides med avtaler, spesielt med tanke på master i dokumentarproduksjon. Instituttet har også innreisende studenter på samfunnssikkerhet etter avtale med Profesjonshøjskolen Metropol i Køpenhavn. Det arbeides med å tilby emner på engelsk. For 2015 tilbys nå 2 bacheloremner og 3 masteremner på engelsk. Emnene søkes lagt til samme semester slik at utenlandske studenter kan få til et 30 studiepoengs semester ved UiS. Instituttet har to professor II med hovedtilknytning til utenlandsk universitetet. Ansatte på IMKS har også vært gjesteforelesere ved utenlandsk institusjon. 2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Utvikling av studieportefølje Antall høyere-/lavere grads studier* 2014 4/5 2013 4/5 2012 3/6 2011 3/7 2010 3/7 2009 3/6 * Master i kunst- og kulturstudier hadde siste ordinære eksamen våren 2013, så denne masteren regnes her med. Årsstudium sosiologi er i DBH klassifisert som lavere grads studium, og er tatt med i dette tallet. Årlig program- og emnerevisjon Det er andre året at EpN (Emner på nett) brukes som programvare ved den årlige emnerevisjonen. Programvaren fungerer godt, og det er et godt samarbeid mellom faglig ansatte og administrasjonen, både på institutt og på fakultetsnivået. Det arbeides kontinuerlig med sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og vurderingsform. Emnebeskrivelsene beskriver etter revisjonen i 2013 studentenes forventede læringsutbytte under overskriftene - Kunnskaper - Ferdigheter - Generell kompetanse Det arbeides fortsatt med å gjøre emnebeskrivelser og læringsutbytteformuleringer mer likartet. Noen formuleringer ble endret fra å være læringsmål til det som skal være læringsutbytte, og arbeid med slike formuleringer vil fortsette parallelt med endringer i programstruktur. Noen emner ble som nevnt ovenfor bestemt å kunne tilbys på engelsk. Det ble i 2014 bare gjort mindre endringer i programstrukturen. En endring i bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap ble iverksatt i 2014. Fra å tilby 6 valgpakker med m.a. kultur og økonomi, ble programmene spisset til 2 spesialiseringer; i samfunnssikkerhet og personalledelse. Det er også mulig å ta allmenne varianter i sosiologi og statsvitenskap uten spesialisering. Mot slutten av året startet et arbeid med en gjennomgang av bachelorprogrammene i journalistikk og fjernsyns- og multimedieproduksjon. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Undervisning, veiledning og arbeidsformer Undervisning og veiledning Studenter per årsverk i UFF-stillinger Søking og opptaksgrenser Antall opptaksplasser på instituttet -herav grunnstudier -herav master Primærsøkere per studieplass (PPS), snitt Karakterpoeng Poeng totalt Antall møtt 2014 20,0 2013 17,8 2012 17,2 2011 16,9 2010 18,9 2009 17,2 308 309 305 310 320 320 80 90 90 95 90 85 3,1 38,3 3,3 38,3 404 376 3,4 39,1 46,0 382 3,4 39,1 45,2 367 3,2 39,5 49,4 372 3,6 40,5 49,8 412 228 219 215 215 230 235 Undervisning og veiledning Høsten 2014 hadde instituttet i gjennomsnitt 20,0 studenter pr. faglig årsverk, noe som er nær snittet på fakultetet (18,7). Forholdstallet ligger fremdeles høyt sammenlignet med snittet for HUM (10,9) og for TN (13,3). Det arbeides med å engasjere studentene mer i læringsaktiviteter. Muligheten for å variere arbeidsformer avhenger naturlig nok noe av størrelsen på studentgruppene, men variasjon i arbeidsformer og studentaktiviteter er et fokus i mange emner. Det har vært økt bruk av studentassistenter dette året for å kunne bruke andre undervisningsformer enn rene forelesninger, også med større grupper. I desember ble det gjennomført et seminar for ansatte i 3 undervisningsstillinger ved IMKS med Prof. James Meadowcroft med tittelen «Learning by doing» om ulike former for seminarundervisning. I løpet av året er retningslinjene for alle masteroppgaver ved instituttet revidert. Det arrangeres også et seminar for ansatte og innleide fagpersoner om veiledning av ulike typer masteroppgaver. På dette seminaret blir ulike masteroppgaver vurdert, og vurderingene blir sammenholdt, både med tanke på kalibrering og på gjensidig kollegaveiledning. Retningslinjer for bacheloroppgaver i sosiologi og statsvitenskap er også revidert i løpet av året. Det er videre satt i gang kurs i akademisk skriving for bachelorstudentene i samfunnsfagene, samt to samlinger hvor studentene får hjelp og veiledning med tanke på valg av tema for bacheloroppgaver. Det gjøres anstrengelser for at undervisningen skal være forskningsbasert. Andel faglærere med førstekompetanse er jevnt stigende, og er i 2014 på 61,5 %. (61,0 % i 2013, 57,2 % i 2012). Det ble som nevnt ovenfor publisert mindre i 2013 enn vanlig. Tallene for 2014 er ikke klare ennå. Forskningsaktiviteten er ulikt fordelt mellom utdanningsprogram og mellom faglig ansatte på det enkelte programmet. Instituttet vil fortsatt prioritere publisering. Søking og opptaksgrenser Til opptaket høsten 2014 mottok instituttet 4.317 søknader (mot 4.618 i 2013), det ble sendt ut 764 tilbudsbrev, 404 ble registrert med møtt til de 308 opptaksplassene. Antall søkere til instituttets studieprogram totalt er relativt stabilt over år. Søkertallet er litt lavere i 2014. Søkertallene til studiet i statsvitenskap har stabilisert seg, og tallet på førsteprioritetssøkere har gått opp fra 64 til 79 søkere til 43 plasser. IMKS har generelt hatt god søking til sine studieprogram. Utviklingen i søking og opptak for perioden 2008-2012 for studieprogrammene ved IMKS vært slik: Sosiologi – årsstudium Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) Akseptprosent Sosiologi – bachelorprogram*) Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) Akseptprosent Statsvitenskap – bachelorprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) Akseptprosent Fjernsyns- og multimedieproduksjon – bachelorprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) Akseptprosent 2014 60 1,5 2013 51 1,7 2012 50 2,1 2011 45 2 2010 50 2,1 0/0 37,2/30,4 40/36,6 41,8/35,9 42,3/37 52,7 48,8 47,6 42,4 52,7 2014 80 1,7 2013 80 1,7 2012 80 1,9 2011 80 1,9 2010 80 2,5 39/0 37,2/0 40/34,1 41,5/32,9 45/35,8 61 49,5 55,5 53 58,7 2014 43 1,8 2013 43 1,5 2012 40 1,8 2011 20 4,8 2010 47,5/41,7 Nytt studieprogram 2011 36,3/30,8 37,6/35,5 41,7/40 50 42,6 40,7 2014 2013 2012 2011 2010 20 3,3 20 4,6 20 5,2 20 4,7 20 4,6 58,5 43,4/39,2 48,4/42,1 48/44,4 46,8/45,8 52,6/45,6 42,6 40 42,6 44,4 51,1 4 Journalistikk – bachelorprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense (ordinærkvote/primærkvote) Akseptprosent 2014 20 3,4 2013 25 3,3 2012 25 4,3 2011 25 4,2 2010 25 4,6 48,6/44,8 50,3/46,8 51,4/47,3 51,5/48,4 53,4/47,9 30,7 46,9 45,3 52,8 54,1 2014 40 4,9 3,4 58,1 2013 40 5,9 3,4 54,2 2012 40 5,1 3,2 64,5 2011 45 5,4 3,4 63,2 2010 45 4,7 3,3 48,5 Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense Akseptprosent 2014 40 7,9 3,7 66,2 2013 40 7,6 3,5 46,3 2012 40 6,2 3,4 67,1 2011 40 6,5 3,7 73,7 2010 45 5,1 3,5 64 Dokumentarproduksjon – masterprog. 2014 2013 10 2,3 2012 2011 2010 Endringsledelse – masterprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense Akseptprosent Samfunnssikkerhet - masterprogram Opptaksplasser Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksgrense Akseptprosent Nytt studieprogram høsten 2013, opptak hvert 2. år 90 Fakultetet har som mål at det skal være 2,7 førstevalgsøkere. Mediefagene og masterprogrammene når dette målet med god margin. Instituttets studieprogram har relativt høy opptaksgrense på de fleste programmene. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Digitalisering av undervisnings- og vurderingsformer It’s learning som læringsverktøy blir utnyttet i noe ulik grad. Det er eksempel på at det er opprettet diskusjonsforum der studenter melder spørsmål og får kommentarer fra andre studenter eller faglærer. På den måten får alle studentene på studiet del i diskusjonen og forklaringer som faglærer gir. På noen studier er det også opprettet egen facebook-side med tanke på både faglig og sosialt nettverk. Nytt av året er digital eksamen. Vårsemesteret 2014 ble 2 hjemmeeksamener avviklet ved bruk av Inspera. Høstsemesteret ble 8 eksamener gjort ved bruk av dette dataprogrammet, 3 skoleeksamener og 5 hjemmeeksamener. Både studenter og lærere gir gode tilbakemeldinger, og vi regner med at antall digitale eksamener vil øke raskt. Så langt har dette ikke endret oppgavetype, men dataprogrammet gir mulighet for større variasjon i oppgavetyper enn det som ofte er brukt til nå. Eksempelvis vil multiple choice som nå er brukt til en eksamen være betydelig enklere. Gjennomføring og studiepoengproduksjon (Tallene for 2014 gjelder fram til oktober) Studiepoengproduksjon IMKS Studiepoeng per student Gjennomføring ihht utdanningsplan Antall registrerte studenter på IMKS (høst) Antall studenter m. fullførte studieprogram -herav lavere grad -herav master 2014 19957 23,8 2012 34970 43,7 78,2 800 216 2011 34905 45,7 80,0 763 255 2010 35210 43,3 81,7 814 186 2009 840 222 2013 35670 42,7 76,6 835 208 87 81 64 81 59 59 135 5 127 152 174 127 41,1 82,3 830 182 123 Den totale studiepoengproduksjonen på instituttet har ifølge DBH ligget relativt stabilt de siste årene på rundt 32.000 pr år. Antall produserte studiepoeng pr student på instituttet er ikke klar for 2014. I 2013 var tallet 42,7, en liten nedgang fra året før (43,7). Instituttet ligger marginalt under fakultetets snitt på 42,8 på denne indikatoren. Studiepoengproduksjonen pr student er noe ulik på de ulike studieprogrammene, høyest på de programmene med få studenter og relativt tett oppfølging av studentene. Totalt fullførte 222 studenter studieprogram på IMKS i 2014. Det er en økning i forhold til de foregående årene med unntak av 2011 som var uvanlig høyt. Gjennomføringsprosenten i henhold til avtalt utdanningsplan gikk litt ned fra 78,2 i 2012 til 76,6 i 2013. Masterprogrammene og bachelorprogram i mediefag, med få studenter og tett kontakt med faglærere, skiller seg positivt ut når det gjelder gjennomstrømming på instituttet. Med tanke på overbooking kan det være interessant å se på hvor mange studenter som fullfører studiet i forhold til antall studieplasser. (tall fra FS, tallene for «møtt» fra opptakstall UiS) Opptaks-år Studieretning Studieplasser Antall møtt Fullført Frafall Fortsatt i løpet Fullført på normert tid i forhold til studieplasser 65% Fullført pluss fortsatt i løpet 80% 2011 2012 2013 B Fmp B Fmp B Fmp 20 20 20 20 23 26 13 4 3 9 3 20 17 2011 2012 2013 B Journ B Journ B Journ 25 25 25 28 29 30 15 9 4 5 4 25 25 60% 76% 2011 2012 2013 B Sos B Sos B Sos 80 80 80 98 101 94 52 2 1 20 19 1 26 80 92 60% 80% 2011 2012 2013 B Stat B Stat B Stat 40 40 40 38 46 49 13 1 18 18 8 7 27 41 32,5% 50% 2013 M Dok 10 10 0 10 2012 2013 M En M En 40 40 56 45 33 6 4 17 41 82,5% 125% 2012 2013 M Sam M Sam 40 40 51 38 31 10 3 10 35 77,5% 102,5% Vurdert opp mot antall studieplasser uteksamineres det på noen program ikke tilstrekkelig mange studenter. I en del tilfeller, særlig på masterstudiene, går det noe lenger tid enn normert. Sensur og karakternivå Prosentvis fordeling av karakterer på instituttet har de siste årene vært slik: (2014 er ikke fullstendig) 6 A B C D E F IMKS 12,0 28,6 32,6 16,0 6,4 4,5 2014 Snitt SV 11,8 27,4 31,5 16,0 6,8 6,5 IMKS 10,8 26,4 32,6 17,1 6,8 6,2 2013 Snitt SV 10,5 23,9 31,3 18,4 7,6 8,3 IMKS 13,0 30,0 33,4 14,2 5,4 4,0 2012 Snitt SV 12,0 24,2 32,0 17,0 7,6 7,3 Sammenliknet med de andre instituttene på fakultetet er strykprosenten noe lavere. Den lave andelen som stryker kan skyldes flere forhold, som at gjennomsnittskarakter ved opptak til instituttets programmer jevnt over er høy, at noen studieprogram har svært tett veiledning av studentene, og at instituttet har relativt høy andel masterstudenter. IMKS mottok 84 klager på karakterer i studieåret 2013/2014. 17 (20,2 %) gikk til gunst for kandidaten, mens 11 (13,1 %) gikk til ugunst. 66,7 % forble uendret. Året før var det 99 klager, men en noe mindre andel forble uendret (54,5 %). Karakteren etter klage avviker i snitt ikke så mye fra opprinnelig karakter. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Studentenes læringsmiljø Ved semesterstart gjennomførte instituttet informasjonsmøter og introduksjonsforelesninger for nye studenter på alle studieprogrammene. Studentene fikk da møte aktuelle faglærere og administrativt tilsatte. For studentene på sosiologi og samfunnsvitenskap ble det holdt informasjonsmøter for å informere om spesialiseringsmulighetene på andre studieår. Studentene på de ulike studieprogrammene har etablert linjeforeninger. Disse har anledning til å søke støtte til faglige aktiviteter. Når det gjelder sosiale aktiviteter henvises de til Studentsamskipnaden i Stavanger. Evalueringer av program og emner Det gjøres hvert år et betydelig evalueringsarbeid ved IMKS. Alle emner evalueres etter hver gjennomkjøring. De fleste undervisningsemner evalueres etter et skjema som er utarbeidet ved fakultetet i 2010 og revidert i 2013. Disse evalueringene foretas av kvalitetskoordinator ved SVfakultetet. Vårsemesteret ble evalueringene gjort ved hjelp av et nettundersøkelsesverktøy som er kalt Corporate Surveyor mens nå i høst har vi benyttet evalueringsverktøyet som er innebygget i it’s learning. Bytte av program ble gjort både for å gjøre evalueringen lettere tilgjengelig for faglærerne og fordi man har erfaring med at svarprosenten blir høyere dersom man benytter seg av it’s learning enn om man benytter andre undersøkelsesprogram. Vårsemesteret ble det sendt ut 32 webevalueringer og gjennomsnittlig svarprosent var på 19,0 %. Høstsemesteret ble det sendt ut 23 evalueringer, da var gjennomsnittlig svarprosent på 29,1. Bildet av at studentene heller svarer på It’s learning blir altså bekreftet, men en svarprosent på 29,1 utgjør heller ikke så mange svar. Evalueringene formidles fortløpende til emneansvarlig slik at undervisning og læringsaktiviteter kan videreutvikles på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger. Fra og med 2014 har det vært mulig for lærere å melde seg av evalueringene foretatt ved hjelp av fakultetet. Våren 2014 ble det foretatt alternativ evaluering på to emner, høsten ble det foretatt alternativ evaluering på fem emner. I tillegg til emneevalueringer ble det våren 2014 også foretatt en programevaluering av bachelorstudiet i statsvitenskap. I evalueringsteamet var det i tillegg til lærere og studenter med en ekstern representant fra IRIS. Det ble gitt tilbakemelding på følgende områder: - Studiets markedsføring og dets popularitet Struktur og progresjon 7 - Relevans i forhold til arbeidsmarked - Lærernes samlede kompetanse - Styrker og svakheter sammenlignet med andre universiteter Generelt ble bedre sammenheng mellom emner og mer helhetlig studieprogram pekt ut som en forbedringsmulighet. Her gjøres små endringer kontinuerlig. Spesialiseringene ble fremhevet som noe positivt og unikt ved programmet. Mot slutten av året ble det foretatt en intern evaluering av studieprogramma journalistikk, sosiologi og statsvitenskap i form av gruppeintervju av studenter. Her ble det gitt tilbakemelding på - Spørsmål om studieprogrammets struktur - Spørsmål om dybdeemner, breddeemner og fellesemner og om faglige emner som eventuelt burde dekkes bedre - Spørsmål om spesialiseringer - Spørsmål om relevans for videre studier og yrkesrelevans Dette blir sett på som en del av en større evaluering etter Olsen-utvalgets arbeid 2008 – 2009. Resultat av programevalueringene formidles til lærermøter og legges til grunn for planlagt revisjon av studieprogrammene. De ansattes arbeidsmiljø Stipendiater Stipendiater som er ansatt ved instituttet får tildelt fast kontorplass, ofte på eget kontor. Det er etablert et eget PhD-forum, og en årlig stipendiat-lunsj hvor instituttleder møter alle stipendiatene. Videre er stipendiatene som andre ansatte invitert på sosiale arrangement for instituttet. Lokaliteter - nybygg Nytt SV-bygg skal stå ferdig til semesterstart høsten 2015. Så langt er det bestemt at samfunnssikkerhetsmiljøet, som har nært samarbeid med Det teknisk-naturvitenskapelig fakultetet også, blir værende i KE-bygget. Resten av fagmiljøet sammen med IMKS-administrasjonen får tildelt 3. etasje i nybygget. Det har vært et ønske å samlokalisere administrasjon og fagmiljø, og det er god dialog med fungerende ressursdirektør om romløsning. IMKS har noen tiltak for å binde hele instituttet sammen. Regelmessige personalmøter for alle ansatte er en arena, men med mange ansatte på farten i ulike sammenhenger, blir dette forumet ofte ikke prioritert høyt nok. Det gjennomføres faglige samlinger for de enkelte fagmiljø. Samlinger som er nyttige både med tanke på fag og arbeidsmiljø: - Fagforum: Månedlige samlinger med presentasjoner - Halvdags- eller heldagsseminar i forbindelse med programrevisjon - Programbaserte seminarer, årlig samfunnssikkerhetskonferanse, lærermøter osv Det arrangeres også rent sosiale arrangementer for å knytte ulike deler av instituttet sammen: - Julemarkering på instituttet, årlig julefest, ukentlig lotteri. - Nytt av året var sommerturen med markering av overgang til pensjonisttilværelse for tre av instituttets professorer, med god deltakelse. Det gjennomføres årlig vernerunde som resulterer i en handlingsplan. Årets vernerunde brakte ikke fram store og gjennomgående arbeidsmiljøutfordringer, men det som enkeltansatte tar fram forsøkes også fulgt opp. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014, men handlingsplanen etter undersøkelsen i 2013 med intern kommunikasjon på instituttet som forbedringsområde har vært styrende for arbeidet ved instituttet. Det er nå regelmessige lærermøter/fagmøter ved alle studieprogrammene. Et månedlig nyhetsskrivet, «det skjer ved IMKS», formidler nyhetsoppslag og aktiviteter med deltakelse av ansatte ved IMKS. 8 Det er et godt samarbeid mellom faglig ansatte og administrasjonen på instituttet. Administrasjonen er representert på lærermøter/fagmøter for å gjøre kommunikasjonen begge veier lett. 4. Vurdering av tiltak for å forbedre studiekvalitet 2014 Fjorårets rapport tok fram noen punkt fra instituttets handlingsplan som relaterer seg til kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling. Utviklingsområder: Område 1: Kunnskaps- og studiekultur: Internasjonalisering - Øke ut- og innveksling for studenter - Øke lærermobilitet - Etablere engelskspråklige emner - Lage avtaler med utenlandske universiteter Kommentar: Det tilbys nå 2 bacheloremner og 3 masteremner på engelsk. Det arbeides intenst for å få til en avtale om utveksling på masterstudiet i dokumentarproduksjon før jul. Ut over dette er det ikke etablert nye avtaler i 2014. Det er 2 innreisende studenter fra Metropol, København i høstsemesteret. Motiveringsarbeidet fra administrasjonens side i forhold til studenter på de ulike studieprogrammene er økt, og det er håp om at det skal gi økt mobilitet som resultat. Område 2: Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner: • Fokus på å videreutvikle sammenhengen mellom de samfunnsfaglige bachelorutdanningene og mastergradsutdanningene. • Videreutvikle skrivekurs og oppgaveseminar på bachelor • Evaluere minst ett program i henhold til den plan som er lagt • Evaluere instituttets studieprogram etter Olsen-utvalgets arbeid Kommentar: Spissingen av bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap med bare to spesialiseringer i henholdsvis samfunnssikkerhet og personalledelse har tydeliggjort sammenhengen, og rekrutteringen direkte fra instituttets bachelorprogram til masterprogrammene har økt. I 2011 gikk 3 studenter fra bachelor i sosiologi med valgpakke samfunnssikkerhet til masterprogrammet. I 2014 var det 15. Det er etablert skriveseminar for bachelorprogramma i samfunnsfag. Bachelorprogrammet i statsvitenskap ble evaluert i henhold til oppsatt plan. Strukturen etter Olsen-utvalget ble også evaluert ved hjelp av strukturerte intervju av studenter fra ulike studieprogram. Instituttleder og en programansvarlig møtte en gruppe studenter fra hvert studieprogram. Område 3: Undervisning, veiledning og arbeidsformer: • Videreutvikle studentaktive læringsformer • Fokus på kollegaveiledning • Evaluering av ny programstruktur innen utgangen av 2014 Kommentar: Seminar om studentaktive læringsformer ble gjennomført mot slutten av året. Programstrukturen ble evaluert i november. Område 4: Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse: Gjennomføring • Øke bruk av studentassistenter hvor behov • Kartlegging av frafall og analyse av årsaker til frafall • Redusere forsinket sensur 9 Kommentar: Tidligere har studentassistenter stort sett blitt brukt i tilknytning til de tekniske mediefagene. I 2014 har faglærere på bachelor i sosiologi også bruket studentassistenter for å få til mer studentaktive læringsformer. Det er ikke gjennomført noen analyse av årsakene til frafall blant studentene, men studentene som ikke hadde studieprogresjon ble alle invitert til samtale med studieveileder. Ganske mange tok ikke imot invitasjonen, men noen møtte til samtale. Område 5: Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet De ansattes tilfredshet • Følge opp handlingsplan etter arbeidsmiljøundersøkelsen med særlig fokus på leders tilgjengelighet og åpen og inkluderende diskusjon om hvordan ressurser fordeles og anvendes • Forbedre kommunikasjonen i forhold til beslutningsprosesser • Videreutvikle faglig samarbeid på tvers av ulike fagmiljø • Forbedre instituttets økonomi ved gjennomføring av vedtatt strategi Kommentar: Handlingsplanen etter arbeidsmiljøundersøkelsen er fulgt opp med flere lærer/fagmøter, spesielt på de programmene det var få møter tidligere. Utviklingssamtaler er holdt i henhold til UiS sitt opplegg, og de er fulgt opp i arbeidsplaner for den enkelte. Månedsskriftet «det skjer ved IMKS» har kommet med unntak av feriemåneden juli. Ressurs- og strategiutvalg møtes etter oppsatt program. Økonomien for instituttet har blitt bedre slik at det nå opereres med realistisk driftsbudsjett, og resultatet for 2014 blir ventelig henimot 0,5 millioner i pluss. Bevaringsområder Instituttet ønsker å bevare den høye faglige kompetansen, og videreutvikle denne på aktuelle fagområder å bevare omfang på publisering å bevare de gode søker- og opptakstall, og øke disse der det er behov for det å opprettholde/videreutvikle studieprogrammenes relevans å opprettholde faglige og sosiale arrangementer 5. Mål og tiltak for forbedring av studiekvalitet 2015 IMKS har en handlingsplan for 2014 – 2017. Punkt om styrking av kvaliteten er her tatt med og supplert. Område 1: Kunnskaps- og studiekultur: Internasjonalisering • Øke ut- og innveksling for studenter • Etablere flere engelskspråklige emner • Oversette program- og emnebeskrivelser til engelsk • Lage flere avtaler med utenlandske universiteter Område 2: Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner: • Gjennomgå studieprogrammene på mediefagene • Gjennomgå sammenhengen mellom bachelorprogram med spesialisering samfunnssikkerhet og master i samfunnssikkerhet • Evaluere minst ett program i henhold til den plan som er lagt Område 3: Undervisning, veiledning og arbeidsformer: • Øke bruken av digitale eksamener og varierte eksamensformer 10 • • • • Invitere studenter som henger etter i studieprogresjon til veiledningssamtale Videreutvikle studentaktive læringsformer etter underviserseminar Videre fokus på kollegaveiledning Følge opp evalueringen av programstrukturen fra desember 2014 Område 4: Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse: Gjennomføring • Tettere oppfølging av studenter med lav studieprogresjon ved hjelp av studiekonsulent • Kartlegging av frafall og analyse av årsaker til frafall ut fra veiledningssamtaler Område 5: Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet De ansattes tilfredshet • Følge opp handlingsplan etter arbeidsmiljøundersøkelsen med særlig fokus på leders tilgjengelighet og åpen og inkluderende diskusjon om hvordan ressurser fordeles og anvendes • Fortsette med månedspublikasjonen «det skjer» • Beholde en sunn økonomi som gir tilfredsstillende handlingsrom for drift • Dra nytte av innflytting i nytt bygg til å styrke faglig samarbeid på tvers av ulike fagmiljø • Fortsette med sosiale arrangement på instituttnivå • Fortsette med faglige arrangement på ulike nivå Studentenes tilfredshet • Bruke oppstartuken aktivt med tanke på motivasjon av studentene • Øke bruken av digitale eksamener • Ha fokus på nøyaktig informasjon om studieadministrative forhold • Beholde eller øke antall arbeidsplasser for mastergradsstudenter 11 Vedtatt av Instituttstyret for SV – IS i møte den 3. februar 2015 Årsmelding og kvalitetsrapport 2013 – 2014 med strategiplan og tiltak for 2015 – 2017 Institutt for sosialfag 1 1. INNLEDNING .................................................................................................................................. 4 2. UTVIKLING AV STUDIETILBUDET ........................................................................................ 4 2.1 Erasmus Mundus ........................................................................................................................................ 4 2.2 Internasjonal utveksling og praksisstudier internasjonalt ........................................................................... 4 2.3 Pågående prosjekter................................................................................................................................... 5 2.4 Forskerutdanning og kompetanseutvikling ................................................................................................. 5 2.5 Kvalifisering ................................................................................................................................................ 6 2.6 Forskningsaktivitet og formidling ............................................................................................................... 6 2.7 Eksternfinansiert aktivitet i forskning og undervisning ............................................................................... 7 2.8 Deltakelse i fagutvikling nasjonalt og samarbeid i UH-sektoren ................................................................. 8 3. STUDIENES INNHOLD OG LÆRINGSMÅL .............................................................................. 9 3.1 Studiepoengsproduksjon ............................................................................................................................ 9 4. UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER .................................................... 10 4.1 Studentevalueringer ................................................................................................................................. 11 4.2 Søkning og opptak 2013/2014 .................................................................................................................. 12 5. VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATOPPNÅELSE ................................. 12 5.1 Gjennomføring ......................................................................................................................................... 12 5.2 Klagesaker og sensur ................................................................................................................................ 14 5.3 Digitalisering ............................................................................................................................................ 14 6. INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG DET TOTALE LÆRINGSMILJØET ......... 14 6.1 Mottakelse av nye studenter, fadderordning ........................................................................................... 14 6.2 Fysisk arbeidsmiljø og romsituasjon ......................................................................................................... 15 6.3 Administrasjon og stab ............................................................................................................................. 15 2 6.4 De ansattes arbeidsmiljø .......................................................................................................................... 15 7. SAMLET VURDERING AV OPPNÅDDE MÅL 2014 ............................................................ 15 7.1 Resultater i forhold til tiltaksplan 2014..................................................................................................... 16 8. STRATEGIPLAN OG TILTAK FOR 2015 – 2017 ................................................................ 18 8.1. Undervisning – kvalitet og faglig utvikling ............................................................................................... 19 8.2 Evalueringer, emne- og programrevisjoner............................................................................................... 20 8.3 Rekruttering ............................................................................................................................................. 20 8.4 Arbeidsmiljø ............................................................................................................................................. 21 8.5 Forskningsprofil ........................................................................................................................................ 21 8.6 Internasjonalisering .................................................................................................................................. 21 8.7 Synliggjøring av instituttet i UH-sektor i endring ...................................................................................... 22 3 1. Innledning Hensikten med årsrapporten er å gi en oversikt over nøkkeltall i utdannings- og forskningsvirksomheten samt vurdere måloppnåelse ved Institutt for sosialfag. Videre presenteres et mangfold av aktiviteter som er gjennomført ved instituttet i studieåret 20132014 og frem til årsslutt 2014. Rapporten gir en oversikt over instituttets arbeid med studiekvalitet. Grunnlaget for rapporten er Opptaksrapport IS 2013-14, NSD Database for statistikk om høgre utdanning, FS rapporter og innsamlede data fra instituttet. 2. Utvikling av studietilbudet I dette avsnittet presenteres arbeidet for internasjonalisering og øvrige tiltak og prosjekter som bidrar til fornying av studietilbudet. 2.1 Erasmus Mundus Studieåret 2013-14 startet det første kullet av studenter i fellesgraden European Master of Social Work with Families and Children (MFAMILY). I januar 2014 tok vi imot studentene som da skulle gjennomføre sitt andre semester ved Universitetet i Stavanger. Det var totalt 20 studenter. Syv av disse planlegger å skrive masteroppgaven ved Universitetet i Stavanger våren 2015. I forbindelse med fellesgraden tilbys undervisningen i emnet MSO190 Children, Youth and Participation (10 sp) på både norsk og engelsk. Dette emnet inngår som valgemne i masterprogrammet i sosialfag. Emnet Velferdspolitikk og politisk teori (MSO121) har noen overlappende forelesninger på engelsk med emnet Welfare State and Welfare Policy (MEM110). 2.2 Internasjonal utveksling og praksisstudier internasjonalt Ved begge bachelorprogrammene er det lagt til rette for studentutveksling i forbindelse med praksisperioden, fjerde semester. Totalt ti studenter ved Bachelor i sosialt arbeid og Bachelor i barnevern reiste på utveksling våren 2014. Disse var fordelt på følgende land: En student reiste til Madagaskar, tre til Guatemala og seks studenter reiste til Australia. 4 Instituttet har ikke hatt utvekslingstilbud for studenter ved Master i sosialfag våren 2014 men jobber aktivt med å finne relevante tilbud for våre studenter. I forbindelse med programrevisjonen av masterprogrammet i sosialfag arbeides det med å legge til rette for utveksling i semesteret det tilbys valgfag. Instituttet tilbyr fire innvekslingsemner på bachelornivå på henholdsvis 10sp og 20 sp ved de to bachelorprogrammene. Det har vært få innreisende studenter ved Institutt for sosialfag. Høstsemesteret 2014 var det to innreisende studenter fra Danmark. 2.3 Pågående prosjekter UHR lyste vinteren 2014 ut midler til småskala SAK-prosjekter med vekt på tverrprofesjonelt samarbeid. Institutt for sosialfag fikk bevilgning på kr. 100.000. - til prosjektet «Bekymringsmelding for barnevernet». Prosjektet ble gjennomført i september 2014 i samarbeid med barnehagelærerutdanningen. Nettkurset "Barnekonvensjonen - Barnets menneskerettigheter: Fra velferdstekning til rettighetsperspektiv" (10sp) ble gjennomført for første gang studieåret 2013-14. Kurset driftes av instituttet med Dosent Elise Kipperberg som faglig ansvarlig. Dette er et landsdekkende studietilbud der ansatte i stat og kommune får mulighet til å skolere seg på barnekonvensjonen. Det ble tatt opp 32 studenter høsten 2013 og 19 av disse ble uteksaminert. 2.4 Forskerutdanning og kompetanseutvikling Formell rapportering av forskning og formidling skjer pr. kalenderår. Tallmaterialet som presenteres i dette avsnittet gjelder for 2013. Tabell 1: Publiseringspoeng IS Andel av SV IH IMKS HH NHH 2010 14,7 11,2 % 43,2 50,7 15,0 7,8 2011 16,4 12,7 % 30,5 44,6 19,7 16,2 2012 13,2 8,1 % 45,2 55,3 20,0 29,9 2013 7,3 5,9 % 37,4 33,0 30,7 12,1 Institutt for Sosialfag har svake publiseringstall sammenlignet med de øvrige instituttene på 5 SV-fakultetet. Antallet publiseringer er også svært ulikt fordelt i staben. Tallet for 2013 er ikke tilfredsstillende. Det foreløpige tallet for 2014 derimot på 11,9 poeng er en tydelig forbedring. En del av forklaring på det gjennomgående lave tallet kan være at det har vært mer fokus på publisering av undervisningsmidler og læreverk framfor vitenskapelig produksjon. 2.5 Kvalifisering PROFRES – Forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning startet opp høsten 2014. Det er tatt opp en ny kandidat knyttet til våre felt på doktorgradsprogrammet ved UiS. Memory Jayne Tembo startet sin tre-årige PhD-utdanning høsten 2014. Høsten 2014 ble det gitt to kompetanseopprykk: Liv Schjelderup og Unn Cecilie Omre fikk dosentkompetanse. Wenche Hovland disputerte 14. november 2014. Tittelen på avhandlingen hennes er: «Transittliv i barnevernets regi, Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster» Det ble lyst ut to stipendiatstillinger høsten 2014. 2.6 Forskningsaktivitet og formidling Høsten 2013 ble det etablert et nytt programområde: «Barn og unge under barnevernets omsorg». Ingunn Studsrød er leder for programområdet. Vinteren 2012 ble det startet opp arbeid med to antologier der forskning knyttet til barnevern presenteres. En stor gruppe fra staben ved Institutt for sosialfag er representert med bidrag. Den første antologien ble utgitt på Universitetsforlaget høsten 2014. Ingunn T. Ellingsen og Reidar Østerhaug (red.): «Barnevernets brennpunkt: beslutninger og beslutningsgrunnlag i barnevernet» Den andre antologien (Elise Kipperberg red.) sluttføres vinteren 2015. Videre ble «Barnevernets undersøkelse» (3.utg.) utgitt i 2014. Bente Nes Aadnesen og Eva Hærem har vært redaktører. Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård har redigert boken «Tverrprofesjonelt samarbeid – et samfunnsoppdrag» som ble utgitt 2014. Her presenterer de fremste forskerne nasjonalt og internasjonalt ny kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid. 6 I forbindelse med grunnlovsjubileet og som markering av UiS sitt 10-års jubileum, arrangerte UiS symposiet «Folkestyrets forutsetninger i globaliseringens tidsalder», den 11. og 12. september 2014. Gjesteforedrag ved Jürgen Habermas om Democracy in Europe, var en del av arrangementet, som ellers bestod av forelesninger og debatt. Førsteamanuensis Svein Erik Tuastad deltok aktivt i planlegging og gjennomføring av seminaret. I forbindelse med 25 års jubileet av barnekonvensjonen gjennomførte Bente N Aadnesen, Linda E. Bjørknes og Elise Kipperberg (hovedansvarlig) en fagdag i november 2014. Tittelen var: «Barnekonvensjonen 25 år: Barnevernet og etniske minoriteter». Både interne og eksterne foredragsholdere var tilstede. Målgruppen for seminaret var: studenter ved Institutt for Sosialfag/UiS, fagfolk i feltet, organisasjoner, fagforeninger og andre interesserte. Virksomhet innenfor programområder ved andre institutter: Forskere ved Institutt for sosialfag deltar i flere programområder ved andre institutt, blant annet Samfunnsvitenskapelig rusforskning, Feministisk nettverk og Pårørendeforskning. Instituttets ansatte har samlet en omfattende utadrettet virksomhet gjennom innlegg og uttalelser i media, lokalt og nasjonalt. Det er publisert en rekke kronikker, rapporter, i aviser og i tidsskrift, noe som bidrar til å sette sosialfaglige emner på dagsorden. 2.7 Eksternfinansiert aktivitet i forskning og undervisning Vinteren 2014 ble det siste av tre kurs om det kommunale barnevernet gjennomført. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å kvalitetssikre disse kursene og de involverer flere av de ansatte ved Institutt for sosialfag. Stipendiaten Vibeke Samsonsen hadde hovedansvaret for kurset som omhandler foreldreveiledning. Etterutdanningstilbud i Barnevernfaglig veiledning ble videreført høsten 2014, på tross av at bare seks studenter startet opp. Studiet er finansiert i tre år gjennom bevilgning fra BLD. For studieåret 2014/15 gjennomføres undervisningen i nært samarbeid med undervisningen i videreutdanningen i tverrfaglig veiledning. Tverrfaglig veiledning tok opp 21 studenter høsten 2014. Tone Haugs er faglig ansvarlig for begge studietilbud. Nattergalen er et mentorprosjekt der studenter brukes som mentorer for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Antallet studenter som har deltatt i prosjektet i 2014 er 24. Det har vært 18 mentorbarn. Prosjektet er ikke tidsavgrenset. Hovedansvarlig er Torhild Øvestad Rosell. PraksisVel: Bevilgning fra NFR til prosjektet «Innovation and Service Development through Evolving Forms of Colloboration». Kim I Kroken, Evelyn Ottesen og Elisabeth Willumsen deltar med et delprosjekt. Universitetet i Agder er prosjektansvarlig. IS sin andel av bevilgningen er på 175.000. - årlig i fire år. «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV». Et stort langsiktig prosjekt med bevilgning fra 7 Arbeids- og velferdsdirektoratet (Av-dir) bygger på tenkningen fra HUSK-prosjektet og det legges vekt på samarbeid mellom utdanning, forskning, brukere og yrkesutøvere (praksis). Det ble gjort flere ansettelser i prosjektet høsten 2013. Universitetet i Stavanger sin andel av bevilgningen er på ca. 2.200.000. - i fire år. Åse Bø Rygg overtok som leder av prosjektet etter Anne Grete Jenssen 1. oktober 2014. Instituttleder Svanaug Fjær er involvert i et femårig program (2011-2016) for rusforskning finansiert gjennom EUs 7. Rammeprogram: ALICE RAP Addiction and lifestyles in Europe – Reframing Addiction Project. Som del av prosjektet ble en workshop gjennomført i slutten av november 2014. Førsteamanuensis Sarah Catherine Patricia Duff Hean ble ansatt som postdoktor i sosialt arbeid ved Institutt for sosialfag fra 01.09.2014 i et EU finansiert Marie Curie-Sklodowska Fellow prosjekt. Prosjekt tittel: «Collaboration – Reducing the burden of offender mental illness in Europe: Improving inter organizational collaboration between the mental health and criminal justice systems» Videre har instituttet mottatt bevilgning for NORFACE prosjektet. Oppstart er fra januar 2015. Arbeidet med rekrutteringen er blitt startet høsten 2014. Tittelen på prosjektet er «Family Complexity and Social Work. A Comparative Study of Family-based Welfare Work in Different Welfare Regimes (FACSK)». Bevilgningen er på ca. 1.100.000. - for 2015. 2.8 Deltakelse i fagutvikling nasjonalt og samarbeid i UH-sektoren Instituttleder er oppnevnt i prosjektgruppa for SAK-prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Prosjektet er en oppfølging av stortingsmeldingen om velferdsutdanningene (Meld. St. 13, 2011-2012), og finansieres fra Kunnskaps departementet. Universitets og høyskolerådet står for gjennomføring av prosjektet. Det er oppnevnt representanter fra IS til de to nasjonale profesjonsrådene for barnevern og sosionomutdanninger. Ingunn Studsrød og Kari Søndenå deltar i profesjonsrådet for barnevern. Elisabeth Willumsen og Unn Cecilie Omre deltar i profesjonsråd for sosialt arbeid. Svanaug Fjær er Universitetet i Stavanger sin representant for Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialutdanningene (NFE-HS). Instituttleder for helsefag, Kari Vevatne, er vara. Fra juni 2014 er Universitetet i Stavanger medlem i UH-nett Vest. Dette er et regionalt samarbeidsorgan for universiteter og høyskoler på Vestlandet. Instituttet samarbeider med de andre sosialfaglige utdannings- og forskningsmiljøene i dette nettverket. 8 3. Studienes innhold og læringsmål Instituttet har i studieåret 2013/14 hatt opptak til følgende studietilbud: • • • • • Bachelor i Barnevern (180 sp) Bachelor i Sosialt arbeid (180 sp) Master i Sosialt arbeid (120 sp) Nettbasert studium om barns rettigheter - barnekonvensjonen (10 sp) European Master in Social Work with Families and Children (180 sp) Joint master MFamily 3.1 Studiepoengsproduksjon Studiepoengproduksjonen er ennå påvirket av programomleggingen på bachelorutdanningene. Reduksjonen i studiepoengsproduksjon i 2012 skyldes først og fremst at første års eksamen (20 sp) på begge bachelorprogrammene ble flyttet fra høsten 2012 til vinteren 2013. 2013 var også et unntaksår, men viste tydelig bedring sammenlignet med 2012. Først 2014-tallene gir et nytt «normalbilde». Mfamily har felles forelesninger og studiepoengproduksjon med master i sosialt arbeid. Tabell 2: Studiepoengproduksjon Barnevern – bachelor Barnevernspedagog – bachelor Flerkulturell forståelse – videreutdanning Nettbassert studium om barns menneskerettigheter Sosialfag – master Sosialt arbeid – master Sosialt arbeid (sosionom) – bachelor Tverrfaglig veiledning – videreutdanning Sum 2010 Totalt 171,7 150,0 5,7 2011 Totalt 2012 Totalt 2013 Totalt 335,5 283,3 285,0 17,3 22,5 151,5 3,5 522,2 50,5 36,8 3,2 38,2 164,7 9,0 559,7 144,7 12,3 477,1 208,0 4,0 538,4 Tabell 3: Studiepoengproduksjon pr. student Annet Barnevernspedagog - bachelor Sosialfag – master Sosialt arbeid (sosionom) - bachelor Sum/gjennomsnitt 2010 2011 2012 50,5 37,3 52,2 49,3 48,0 32,4 52,3 47,4 43,8 29,3 45,5 42,3 2013 7,0 51,4 31,1 49,4 46,5 9 4. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Tabell 4: Registrerte studenter Totalt Barnevernspedagog – bachelor Nettbassert studium om barns menneskerettigheter Sosialfag – master Sosialt arbeid (sosionom) – bachelor Tverrfaglig veiledning – videreutdanning Sum 2010 Totalt 325 % kvinner 86,5 75 262 20 682 2011 Totalt 333 % kvinner 85,0 78,7 87,4 85,0 83 268 19 85,9 703 2012 2013 Totalt 312 % kvinner 82,1 303 27 % kvinner 82,5 81,5 79,5 88,1 89,5 80 264 18 76,3 87,9 88,9 65 284 16 81,5 87,3 93,8 85,6 674 83,8 695 84,6 Det samlede antall studenter ligger, sett over hele perioden, på et stabilt nivå. Det må bemerkes at studenttallet på barnevern og masterstudiet faller, mens tallet på sosionomutdanningen stiger. Det er samtidig tydelig at kjønnsfordelingen i studentmassen på alle studieprogram utviser stor overvekt av kvinner. Dette avspeiler at de to profesjonene tradisjonelt tiltrekker langt flere kvinner enn menn og indikerer at dette ikke vil endre seg i årene framover når dagens studenter uteksamineres. Tabell 5: Ferdige kandidater Barnevern – bachelor Barnevern (barnevernspedagog) – bachelor Sosialfag – master Sosialt arbeid – master Sosialt arbeid (sosionom) – bachelor Tverrfaglig veiledning – videreutdanning Sum 2009 Totalt 96 2011 Totalt 2012 Totalt 2013 Totalt 2014 Vår 80 24 84 13 85 18 79 10 1 71 2010 Totalt 67 2 3 3 68 74 168 143 178 79 18 194 67 1 171 72 15 176 Instituttet kan vise til sterke tall for uteksaminering av ferdige kandidater på bachelornivå, mens det fortsatt er vesentlig svakere på masternivå. Dette tilsier at masterutdanningens struktur, innhold og relevans må gjennomtenkes nøye i forbindelse med den pågående programrevisjonen som planlegges sluttført i 2015. Samtidig må en målrettet individuell oppfølgning av studentene under det nåværende studieprogrammet prioriteres i de kommende årene. 10 4.1 Studentevalueringer Programevaluering Master i sosialfag: I februar 2014 ble det arrangert et dialogsmøte med nåværende masterstudenter i Sosialfag. Det møtte tre studenter fra første årskull og tre studenter fra andre årskull. Møtet ble ledet av studiekoordinator Ingunn T. Ellingsen og Kari Søndenå. Sentrale tema som ble gjennomgått var hvorfor velge en mastergradsutdanning, studiets oppbygging og struktur, nytteverdien av studiet, veiledning, egeninnsats og samarbeidsstruktur. Programevaluering Tverrfaglig veiledning: Våren 2014 ble det arranger et dialogmøte med studenter som avsluttet videreutdanning i tverrfaglig veiledning våren 2014. Videre ble det gjennomført en skriftlig evaluering. Sentrale tema som ble gjennomgått var hvorfor velge videreutdanning i tverrfaglig veiledning, synspunkter på studiets oppbygging og struktur, nytteverdi av studiet, veiledning, egeninnsats, samarbeidsstruktur og hva en bør ta vare på videre i utdanningen. Det er planlagt programevaluering av Bachelorutdanningene etter at vi har fått igjennom første kull i den nye programstrukturen. Løpende emneevaluering Antallet mottatte spørreskjema etter elektronisk emneevaluering har vært meget lav de siste årene. Instituttet har derfor som mål å øke svarprosenten av web-evalueringen. Administrasjonen starter en prosess i løpet av våren 2015 for å øke svarprosenten. 11 4.2 Søkning og opptak 2013/2014 Tabell 6: Søkning og opptak Sosialt arbeid - bachelor Barnevern - bachelor Sosialt arbeid - master Tverrfaglig veiledning - videreutdanning 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 2010 2012 Plasser 80 80 80 80 110 100 100 100 30 30 30 22 30 25 Søkere 1233 1398 1418 1408 1423 1569 1647 1603 147 135 136 122 78 72 Primærsøkere 229 274 223 231 193 215 239 201 72 59 62 63 48 48 Primærsøkere pr. plass 2,9 3,4 2,8 2,9 1,8 2,2 2,4 2,0 2,4 2,0 2,1 2,9 1,6 1,9 Fremmøtte 91 99 106 113 120 116 114 102 27 36 34 30 23 15 De siste fire årene har antallet primærsøkere pr. studieplass til bachelor i sosialfag variert mellom 3,4 til 2,8. Antall frammøte har økt fra 91 (i 2010) til 113 (i 2013). Tilsvarende tall for bachelor i barnevern varierer mellom 1,8 og 2,4, mens frammøtte er redusert fra 120 til 102 i perioden. Mastergrad i sosialt arbeid har de fire siste årene redusert primærsøkere fra 2,4 til 2,1 i 2012, men økt til 2,9 i 2014. Dette skyldes hovedsakelig reduksjon i antall plasser fra 30 til 22 (pga. Innkludering av mundus-master inni våre ordinære studieplasser). Antall frammøtte er redusert til 30. I forhold til UiS sin målsetting om 2,6 primærsøkere til hver studieplass ligger tallet over i Bachelor i sosialt arbeid og masterutdanningen, men tydelig under i Bachelor i barnevern. 5. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse 5.1 Gjennomføring I årene 2009-2011 hadde instituttet den høyeste gjennomføringsraten på fakultetet. Administrasjonen har drevet målrettet arbeid med rådgivning og tilrettelegging av studieplaner for å oppnå dette. Det er vanskelig å trekke konklusjoner for årene 2012 og 2013. Studiepoengproduksjonen er ennå påvirket av programomleggingen på bachelorutdanningene. Reduksjonen i studiepoengproduksjon i 2012 skyldes først og fremst at første års eksamen (20 sp) på begge bachelorprogrammene ble flyttet fra høsten (2012) til vinteren (2013). 2013 var også et unntaksår, men viste tydelig bedring sammenlignet med 2012. Først 2014-tallene vil kunne gi et nytt «normalbilde». 12 Tabell 7: Prosentvis gjennomføring i henhold til utdanningsplan: Barnevern bachelor Sosialt arbeid bachelor Sosialfag master Tverrfaglig veiledning, videreutdanning År 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 % 94,7 91,0 90,2 92,7 97,0 94,5 93,1 93,5 83,5 78,3 76,6 73,8 91,5 72,9 93,8 77,4 Tabellen viser sett over hele perioden at gjennomstrømningstallene er fallende. Likevel kan det bemerkes en svak stigning fra 2012 til 2013 på bachelorutdanningene mens tendensen på masterutdanningen fortfarende er fallende. Tabell 8: Karaktersnitt og fordeling i prosent IS 2010 IS 2011 IS 2012 IS 2013 SV 2013 UiS 2013 Nasjonal fordeling 2013 A Prosent 8,9 5,1 6,3 5,1 10,5 12,1 B Prosent 24,9 23,8 22,5 20,3 23,9 24,7 C Prosent 34,9 36,3 35,0 37,5 31,3 30,2 D Prosent 19,7 19,2 19,7 22,0 18,4 15,8 E Prosent 5,7 7,6 7,2 6,2 7,6 7,4 F/stryk Prosent 6,0 7,9 9,4 9,0 8,3 9,7 Total Prosent 100 100 100 100 100 100 11,7 26,1 30,3 15,8 7,6 8,6 100 Instituttet har sett over hele perioden 2010 – 2013 hatt en stigende strykprosent. I 2014 er strykprosenten på 9,0, vel og merke 0,4 prosentpoeng lavere enn 2013. Dette tallet er 0,7 prosentpoeng mindre enn UiS totalt og 0,4 mer enn nasjonalt. 13 5.2 Klagesaker og sensur Tabell 9: Antallet klagesaker på sensur og resultatet av disse Høsten 2010 Våren 2011 Høsten 2011 Våren 2012 Høsten 2012 Våren 2013 Høsten 2013 Våren 2014 Samlet antall 45 62 51 47 47 34 48 33 Uendret 25 11 39 29 31 23 36 13 Til gunst 10 26 8 14 4 4 6 12 Til ugunst 2 4 4 4 4 4 3 0 Avvist 0 0 0 0 0 0 0 0 Ikke registrert 8 21 0 0 2 3 3 8 Antall klagesaker varierer sett over perioden. Det kan ses en lett til moderat fallende tendens i det samlede antallet av klagesaker. Dette kan tolkes som en indikasjon av at kvaliteten i instituttets arbeid rundt eksamen og vurdering er blitt styrket på både faglig og administrativt nivå. Normaltendensen er at resultatet av klagesakene i de fleste tilfellene forblir uendret, et mindre antall endres til gunst for klageren, mens bare et fåtall klagere får avgjort klagesakene sine til ugunst. 5.3 Digitalisering Høsten 2014 ble to eksamener gjennomført digitalt via UiS sitt digitale eksamensprosjekt Inspera Assessment. Eksamen i SVEXPHIl IS med 210 deltakende studenter og HBA100 med 24 deltakende studenter. Både utlevering av eksamensoppgave, studentenes levering av eksamensbesvarelse og sensuren ble gjennomført fullt digitalt. For våren 2015 planlegges det elektronisk eksamen i de to bacheloroppgavene, masteroppgaven, ulike arbeidskrav og skoleeksamener ved masterutdanningen. 6. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet 6.1 Mottakelse av nye studenter, fadderordning Det ble arrangert fadderuke for nye studenter i uke 34 i regi av StOr. Programmet bestod av ulike former for introduksjonsaktiviteter. Fra instituttets side ble det i tillegg til velkomst- og informasjonsmøter arrangert egen blikjent-tur. Våren 2014 ble det arrangert egen velkomstsamling for nye Mfamily-studenter 14 6.2 Fysisk arbeidsmiljø og romsituasjon Kontorkapasiteten har vært tilstrekkelig på stipendiat- og lærersiden med dagens bemanning. 6.3 Administrasjon og stab Instituttets fag- og studieadministrasjon har totalt 4,5 stillinger: 1 dekker eksamensarbeid, 2 fag- og studiesaker, ½ servicefunksjoner og 1 kontorsjef. 0,25% av den ene stillingen i fag- og studiesaker har vært på institutt for helsefag, men fra januar 2014 er stillingen i sin helhet på sosialfag. 6.4 De ansattes arbeidsmiljø Det har vært arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet ved instituttet. Involvering av faglige i beslutningsprosesser er styrket gjennom personalmøter og i instituttstyret. Programkomiteene på de to bachelorprogrammene og masterprogrammet har vært viktige da disse har blitt gode fora for samlet diskusjon og videreutvikling av studiene. Det har vært ulike aktiviteter i personalgruppen. Vårsemestret 2014 ble et internseminar i Hjelmeland arrangert. 7. Samlet vurdering av oppnådde mål 2014 I tiltaksplanen for 2014 ble det satt opp målsetninger for tiltak knyttet til: • Undervisning – kvalitet og faglig utvikling • Evalueringer, emne og programrevisjoner • Rekruttering • Arbeidsmiljø • FOU-profil • Internasjonalisering • IS i framtidig universitets og fakultetsstruktur I tabellen nedenfor gis det en stikkordsmessig oversikt over status for de ulike tiltakene. 15 7.1 Resultater i forhold til tiltaksplan 2014 Tema Mål Tiltak Status pr. 31.12.2014 1. Undervisning – kvalitet og faglig utvikling • • UiS har som mål at antallet primærsøkere til hver studieplass skal ligge på 2,6 • Øke masterstudentenes relative andel av det totale antallet studieplasser til 20% • Øke bruk av studenters egen PC ved eksamen • Øke bruka av elektronisk innlevering av eksamen og arbeidskrav uten papirkopi • Gjøre helhetlige programevalueringer forankret i kollegiet og sikre tilbakeføring av resultat. Forenkle revisjonsprosessene Profilering av profesjonsutdanningene som universitetsstudier Digitalisering av eksamen Opprettholde posisjonen som et relativt stort utdanningsmiljø blant sosialfagsutdanningene nasjonalt. • Arbeide for å sikre integrering av internasjonale fellesgrader inn i vårt ordinære tilbud på masternivå. • Opprerettelsen av Erasmus Mundus MFamily • Gjennomføre revisjon av strukturen på masterstudiet slik at vi kan tilby fordypninger det er interesse for fra fagfeltene vi samarbeider med. • Tema i revisjon av mastergrad og ny struktur er i prosess og ferdig vår 2015 • Få på plass godkjenningsordning for videreutdanningsemner slik at flere får gjennomført et helt masterløp ved IS. • Emnene i tverrfaglig veiledning er i 2014 justert og godkjent på masternivå • Utnytt basisdata fra undersøkelsen fra 2013 om bruk av elektronisk innlevering • • • • Bacheloroppgaven Ulike arbeidskrav og innleveringer Kort- og lang hjemmeeksamen Høsten 2014: Testeksamen er gjennomført, exphil hjemmeeksamen leveres ut/inn elektronisk • Programevaluering ble gjennomført våren 2014 på master og for tverrfaglig veiledning. • Grunnlag for videre utvikling av mastergrad • Programevaluering av bachelorutdanningene planlagt høsten 2015 • Emneevalueringer via it’s Learning gjennomføres høsten 2014 Utlysningsprosesser er i gang: To stipendiat To førsteamanuensis En post doc 2. Evalueringer Programevalueringer • • Strategisk arbeid med evalueringer • Utarbeide en langsiktig evalueringsplan Erstatte sentral webevaluering med egen evaluering • Emneevalueringer utvikles i samarbeid med de emneansvarlige som gis gjennomføringsansvar via It’s Learning 3. Rekruttering • Forskningsbasert undervisning • Forsker kompetanse Praksiserfaring • Å rekruttere spisskompetanse på relevante fagområder Rekruttere forskningstalenter med relevant grunnkompetanse for doktorgradsløp. Programkomiteene skal være det sentrale forum for vurdering av behov • Utlysninger • Innspill fra personalmøter • • Innspill fra styret • Avklart struktur og økonomi med SV-fakultetet for stipendiater - 16 Tema Mål • • Tiltak knyttet til undervisning og fagutvikling. Videre skal behov vurderes på bakgrunn av den årlige arbeidsplanleggingen og informasjon fra bemanningsplanen. I forbindelse med utlysninger blir det nødvendig å balansere behovet for brede utlysninger for å få et godt søkergrunnlag med nødvendige avgrensninger for å sikre at utdanningen har tilstrekkelig med ansatte med praksiserfaring og sosialfaglig grunnkompetanse. I de konkrete ansettelsesprosessene ivaretas medbestemmelse gjennom de ordinære kanalene på fakultetsnivå. Organisasjonene på instituttnivå skal holdes orientert og få anledning til å uttale seg. • Krevende med avklaringer mht UiS bemanningsplan og bussjetterings-prinsipper • Krevende med lange ansettelsesprosesser • Etablering av fellesarenaer; personalmøter, samlinger og sosiale sammenkomster Offentlig tilgjengelige arbeidsplaner Etablere forbindelse mellom personalmøte og instituttstyremøte Tydeligere rolle for instituttstyrets leder Status pr. 31.12.2014 4. Arbeidsmiljø Fag arena • • Transparente system • Styringsstruktur Normer for deltakelse i fagfellesskapet Intern offentlighet om ressursfordeling og ansvar Tydeliggjøring av instituttstyrets rolle • • • • • • • Gjennomført 8 personalmøter med referater i 2013 og 6 i 2014 Personalsamling Arbeidsplaner åpent for innsyn siden 2013 Økt systematikk mht. formøter med instituttleder og saker i personalmøte 5. FOU-profil • FoU Prosjekt Publisering PhD Programområder • • • Øke inntekter fra eksternfiansierte prosjekter i forskning og undervisning Styrke publisering Øke antallet doktorgradskandidater Etablere nye programområder for forskning og faglige fellesarenaer • • • FoU tid gis som egenandel i prosjekter og til kvalifisering med målsetning om publisering på lengre sikt Økonomisk støtte til faglige reiser, nettverksbygging og deltakelse på konferanser Fagdag om satsingsområder • Forskningsmeritter vesentlig i forbindelse med rekruttering • Vekst i ekstrafinansiering • Vekst i publisering fra 2013 til 2014 • Fagdager og personalseminar er gjennomført og nye planlegges 17 Tema Mål Tiltak Status pr. 31.12.2014 6. Internasjonalisering • Masternivå Utveksling / innveksling Nettverk og avtaler for utreise • Utenlandspraksis • UiS har målsetning om at 20% av studentene skal ha gjennomført studier i utlandet i løpet av masterstudiet Målsetning om at opp mot 10% gjennomfører utveksling på bachelor • Styrke arbeidet med utvekslingsavtaler både på bachelor og masternivå På bachelorstudiet har utveksling hovedsakelig dreid seg om studenter i utenlandspraksis • 2014: gjennomførte første semester med studenter i MFAMILY • Vi har nesten ikke innreisende studenter • studenter gjennomførte praksis i utlandet våren 2014 • Vi deltar nå i en utvikling av en nordisk felles mastergrad • Mangler en ny permanent utenlandskoordinator 8. Strategiplan og tiltak for 2015 – 2017 Instituttet står sterkt i forhold til flere av måltallene som er satt for UiS (UiS strategi 2020). Vi har gode søkertall, har en svært positiv utvikling med tanke på internasjonalisering og omfanget av eksternfinansiering. SV-fakultets strategidokument sier følgende om IS fram til 2017: Institutt for sosialfag er inne i en positiv utvikling med oppstart av nye større eksternfinansierte prosjekter både i forskning og utdanning. Prosjektene omfatter også oppstart av en internasjonal mastergrad. Føringene som ligger i Stortingsmelding 13 (2011-12) er fortsatt helt sentrale i arbeidet som gjøres for å videreutvikle de sosialfaglige utdanningene i Norge. Videre utvikling av studietilbudet skal bygge på en analyse av samfunnets behov sammen med en prioritering av områder der det skal bygges opp kompetanse for å styrke master- og doktorgradsutdanningen. En styrking av forskningsaktiviteten gjennom etablering av flere aktive forskergrupper er vesentlig for å realisere målsetningen om å utvikle studietilbudet på et høyt akademisk nivå. I det følgende gjør vi greie for hvordan dette skal operasjonaliseres i arbeidet i kommende periode. 18 8.1. Undervisning – kvalitet og faglig utvikling Institutt for sosialfag er det nest største utdanningsmiljøet innen barnevern og sosialt arbeid i Norge. Vi har også en styrke ved at vi er et universitetsinstitutt, med egen doktorgradsfordypning og mulighet til å utvikle masterstudier. Det strategiske arbeidet for videreutvikling av undervisningstilbudet må bygge på styrken som ligger i størrelsen og tilknytningen til universitetet. Søkergrunnlaget for våre studier ligger på et godt nivå sammenlignet med UiS som helhet. Videre har UiS som mål at masterstudiene sin relative andel av det totale antallet studieplasser skal øke. Behovet for at masterutdanning blir tatt av flere innenfor våre profesjonsgrupper, tilsier også at vi bør satse på å styrke masterstudiet. I 2013 utgjorde masterstudentene ca 12% av vår totale studentmasse. Fakultetet har satt 20% som måltall. Vår nye internasjonale mastergrad og den økte interessen for videreutdanning i tverrfaglig veiledning er viktige elementer i styrkingen av masterstudiet ved instituttet. Videre er det behov for å styrke rekrutteringen til og gjennomstrømningen på det etablerte masterstudiet • • • • Gjennomføre revisjon av strukturen på masterstudiet våren 2015 og utrede og diskutere rekrutteringsgrunnlaget og profil for graden. Etablere en struktur som sikrer integreringen av internasjonale studietilbud som MFamily, videreutdanningen i tverrfaglig veiledning og andre frittstående videreutdanningsemner inn i masterstudiet. Det er gitt utredningstillatelse for ”Master in Social Work and Welfare – within a Nordic Perspective” (120 ECTS). Det skal søkes økonomisk støtte til drift og stipender, primært via ordninger som er administrert av SIU. Øke oppmerksomheten og aktiviteten i PhD fordypningen I sosialt arbeid. Det er utfordrende å kombinere profesjonsutdanningenes tradisjonelle praksisorientering og nærhet mellom lærer og student og kravene som ligger for masseutdanning på universitetsnivå. Utdanningstilbudet skal moderniseres og effektiviseres samtidig som utdanningens egenart og kvalitetskrav ivaretas. For det kommende studieåret skal IS fortsette arbeidet med digitalisering i forbindelse med eksamener og innleveringer. • • Øke bruk av studenters egen PC ved eksamen Øke bruka av elektronisk innlevering av eksamen og arbeidskrav uten papirkopi. Det gjelder bacheloroppgaven, ulike arbeidskrav og innleveringer, og kort- og lang hjemmeeksamen Instituttet har tidligere deltatt i tiltaket «Det lille ekstra». Dette er et tilbud for studenter med minoritetsbakgrunn for å gi praktisk og språklig støtte i gjennomføringen av studiene. Det kommende studieåret skal dette gjenopprettes som tiltak for å styrke gjennomstrømning og for å bidra til 19 rekruttering av sosionomer og barnevernspedagoger med annen/utvidet kulturerfaring. I denne sammenheng skal det vurderes å åpne adgang til å levere eksamensbesvarelser på engelsk. • Etablere et samlet tilbud for minoritetsspråklige studenter etter modellen «Det lille ekstra». 8.2 Evalueringer, emne- og programrevisjoner I forbindelse med omleggingen av emnestrukturen på bachelorutdanningene er det lagt stor vekt på å gjennomføre web-evalueringer av alle emner. Det har vist seg vanskelig å bruke disse evalueringene konstruktivt opp mot emnerevisjon og generell utvikling av undervisningen. I den kommende perioden skal det arbeides videre for at evalueringene får en tydeligere forankring i de ulike emnene og at de skal få et innhold som er nyttig for den faglige utviklingen av studietilbudet. Arbeidet skal videreføres og utvikles: • • • • • Alle emner skal gjennomføre web-evaluering via It’s learning. Evalueringene skal rettes spesielt mot studentenes vurdering av oppnådde læringsmål. Dialog med studentene skal være del av oppsummeringen. Det skal gjennomføres programevalueringer for de to bachelorstudiene etter første gjennomkjøring av ny programstruktur. Det skal være eksterne deltakere med i programevalueringene. Konkret opplegg utformes våren 2015. Det skal gjennomføres helhetlig evaluering av praksisundervisningen på studieprogrammene for barnevern og sosionom høsten 2015. Videre revisjonsarbeid skal ta hensyn til funn og innspill fra prosjekter som drives i UHR, det gjelder spesielt sosialfagsprosjektet og praksisprosjektet. Evaluere instituttets evalueringsprosedyrer. 8.3 Rekruttering Rekruttering skjer i tråd med prinsipper lagt ved UiS. Det har dermed vært lagt vekt på styrking av forskningskompetansen og reduksjon av bruk av midlertidige ansatte i rekrutteringsarbeidet som er gjort de siste årene. Videre har det vært jobbet systematisk for å bygge opp en gruppe av stipendiater. Profesjonsutdanningene er mer undervisningsintensive enn tradisjonelle disiplinutdanninger. Selv om det er en målsetning å drive mer effektivt, vil undervisningen fortsatt kreve stor grad av oppfølging av den enkelte student. Styrking av forskning er nødvendig for å gi forskningsbasert undervisning på alle nivå samt å være en del av universitetet. I kommende periode skal det legges vekt på: • • • Arbeide for å være i forkant av aldersavgangen i staben Støtte opp rundt eksisterende større forskningsprosjekter ved å knytte til stipendiater Sikre praksiskunnskap inn i undervisningen på alle nivå, men særskilt på bachelornivå 20 • • • Rekruttering for å sikre profiler i masterutdanningen Kompetanseheving for fast ansatte Gi rom for innsyn og innspill fra staben i forbindelse med utlysninger 8.4 Arbeidsmiljø Vinteren 2015 gjennomføres en ny medarbeiderundersøkelse. Denne skal følges opp i tråd med opplegg lagt sentralt for UiS. Videre skal det arbeides videre for å: • • Styrke faglige og sosiale fellesarenaer Gjennomføre regelmessige fagdager 8.5 Forskningsprofil Ved inngangen av 2015 er det etablert to programområder for forskning ved IS. Det er «Barn og unge under barnevernets omsorg» og «Velferdstjenesteforskning». Instituttet har en solid prosjektportefølje både i undervisning og studietilbud, og det har vært en betydelig søknadsaktivitet i løpet av året. På grunn av at vi fikk tildelt en ekstra stipendiatstilling fra KD i 2014, vil vi de kommende årene ha fire basisfinansierte stipendiater. I tillegg har vi kandidater oppmeldt fra andre institusjoner og eksternt finansierte stipendiater som ønsker å tilhøre vårt program. Det tilføres stadig nye stipendiatstillinger gjennom bevilgninger fra KD, IS skal være på offensiven for å sikre at vi får en rimelig andel av disse. • • • • • Arbeide for å øke antallet PhD-studenter ved instituttet og styrke miljøet rundt PhDstudentene. Delta i utviklingen av profesjonsforskerskolen PROFRES Arbeide for å få status som nasjonalt kompetansemiljø for forskning i NAV Arbeide videre med internasjonale samarbeidsprosjekter for eksternfinansiert forskning Utrede hvordan instituttet kan jobbe målrettet mot status som SFI-Senter for forskningsbasert innovasjon og/eller SFU-Senter for fremragende utdanning Drive fram prosesser i staben for å utvikle mer spisse og tydelige forskningsprofiler 8.6 Internasjonalisering Vi måles på inn- og utveksling av studenter og antallet studenter som gjennomfører utenlandsopphold i løpet av graden. Institutt for sosialfag har kommet et stykke gjennom utveksling i praksis og at vi nå deltar i en internasjonal fellesgrad, MFamily. Med en målsetning fra UiS sin side om at opp mot 10 % utveksling på bachelor, er det fortsatt en vei å gå. 21 På bachelorstudiet har utveksling hovedsakelig dreid seg om studenter i utenlandspraksis. Vi har nesten ikke innreisende studenter, og de få som har kommet i årenes løp har krevd en relativt stor ressursinnsats. På masternivå har UiS en målsetning om at 20 % av studentene skal ha gjennomført studier i utlandet i løpet av graden. Satsingen på utenlandspraksis og utveksling er vesentlig i arbeidet med profileringen av våre studier og er et sentralt tiltak for å øke interessen for å studere ved UiS. Den kommende perioden skal det: • • • Utarbeides plan for utvekslingsarbeidet ved instituttet både på bachelor- og masternivå Det skal arbeides systematisk med å få opp et bredere spekter av avtaler med aktuelle utdanningssteder Arbeides for å styrke forskningselementet som del av arbeidet med internasjonale fellesgrader 8.7 Synliggjøring av instituttet i UH-sektor i endring 2014 var preget av at det ble igangsatt store endringsprosesser i UH-sektoren nasjonalt og utredning av mulige organisasjonsendringer ved UiS. Endringene som må komme som følge både av de nasjonale og de institusjonsinterne prosessene krever at fagmiljøet ved IS har evne til å formulere samlende og ambisiøse målsetninger for videre arbeid og profil. Det viktig å ivareta behovene knyttet til profesjonsutdanningene og rollen på det velferdspolitiske feltet, sammen med vitenskapelig ambisjon og rolle i et flerfaglig samfunnsvitenskapelig kunnskapsområde. For å profilere miljøet er det viktig å være aktiv deltaker på den nasjonale arena gjennom deltakelse i aktiviteter i profesjonsrådene, UH-nett Vest og i ulike faglige fora som etableres mellom sektormyndigheter og utdanningsinstitusjonene. Videre skal instituttet det kommende året formulere en strategi for et mer samlet og systematisk arbeid for å oppnå status som satsingsmiljø. • • Instituttet skal delta aktivt i hørings og forhandlingsprosessene i forbindelse med omorganisering av SV-fakultetet det kommende året. Det skal arbeide for løsninger som vil være bidrag til å nå målsetningene: størrelse og kapasitet i det nasjonale landskapet, internasjonalisering og en spydspiss for sosialvitenskaplig forskning på utvalgte områder. 22 Kvalitetssystemet ved UiS Norsk hotellhøgskole Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2014 med tiltaksplaner for 2015 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 2. NØKKELTALL FOR NHS 3 3. KUNNSKAPS- OG STUDIEKULTUR 4 4. STUDIENES INNHOLD, LÆRINGSMÅL OG KVALIFIKASJONER 5 5. UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER 6 6. VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATSOPPNÅELSE 7 7. INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG LÆRINGSMILJØ 8 1. INNLEDNING Kvalitetsrapporten skrives etter mal gitt fra SV-fakultetet gjennom kvalitetsutvalget. Rapporten belyser arbeidet innen studiekvalitet i henhold til følgende punkter: • Kunnskap og studiekultur • Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner • Undervisning, veiledning og arbeidsformer • Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse • Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø Tiltak for studieåret 2015 vil fremgå under hvert punkt. Disse er i samsvar med strategidokumentet (for 2014-2017) som ble vedtatt høsten 2013. Rapportens kapittel 2 er en tabell med nøkkeltall som viser utviklingen til NHS. Tallene er hentet fra Database for høyere utdanning (DBH), Felles studentsystem (FS) og andre styringsdokumenter fra UiS. Når det gjelder punktene om prioriteringer og tiltak vil flere av disse være likelydene som i forrige periode, dette fordi de er knyttet opp mot langsiktige mål. 2 2. NØKKELTALL FOR NHS 1. Kunnskaps- og studiekultur Forskerutdanning og kompetanseutvikling Publikasjonspoeng 1 Antall publikasjoner 1 Aktive Ph.D.-studenter tatt opp v/NHS Nye Ph.D studenter Antall uteksaminerte Ph.D-kandidater Internasjonalisering - Utenlandske studenter i Norge (høst/vår) Innreisende utvekslingsstudenter 2 Utreisende utvekslingsstudenter 2 Internasjonal hotell- og reiselivsledelse – masterstudium 1 2014 17 2014 12 17 31 (12 int) 2013 12,1 22 14 3 2013 18 24 39 (20 int) Utvekslingsstudenter totalt 1 40 2. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Antall høyere og laveregradsstudier 1/3 1/3 3. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Antall høyere og lavere gradsstudier 2014 2013 Studieplasser Antall studieplasser på instituttet 2 183 183 Hotelledelse – bachelorstudium 53 53 Reiselivsledelse – bachelorstudium 80 80 Restaurantledelse - årsstudium 20 20 Internasjonal hotell- og reiselivsledelse – 30 30 masterstudium -herav videreutdanninger heltid 0 0 -herav videreutdanninger deltid 0 0 2014 2013 Søking og opptaksgrenser Antall primærsøkere per studieplass-restaurant 2,3 1,95 Antall primærsøkere per studieplass-reiseliv 1,84 1,85 Antall primærsøkere per studieplass-hotell 1,8 1,6 Antall primærsøkere per studieplass-master 6,1 16,7 4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse 2014 2013 Gjennomføring og studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Hotelledelse – 110,6 bachelorstudium 1 Studiepoengproduksjon Reiselivsledelse – 171,3 bachelorstudium 1 Studiepoengproduksjon Internasjonal hotell- og 49,2 reiselivsledelse – masterstudium 1 Studiepoeng per student 1 41,6 Gjennomføring iht utdanningsplan (%) 1 77,2 Antall registrerte studenter på NHS 1 469 490 Antall studenter m. fullførte studieprogram 89 (totalt) 1 -herav Hotelledelse – bachelorstudium 1 28 30 -herav reiselivsledelse – bachelorstudium 1 40 42 -herav Internasjonal hotell- og reiselivsledelse 20 23 masterstudium1 2014 2013 Karakternivå og stryk Strykprosent i ordinære emner 1 11,2 12,4 2012 29,2 44 11 1 2012 2011 16,2 20 12 2 0 2011 2010 7,8 13 10 0 1 2010 2009 21,6 30 10 2 1 2009 16 24 39 17 17 29 20 20 43 36 41 37 2010 2009 2010 2009 1/2 2012 170 60 80 2011 170 60 80 30 30 0 0 2012 0 0 2011 1,9 2,1 15,2 1,8 2 13,1 2012 136,4 2011 144,9 2010 136,1 2009 142,2 184,2 175,3 172,6 160,2 57,2 58,3 44,7 25,2 46,3 80 485 103 43,8 79 443 74 44,1 81,2 424 104 20,5 82 23 49 31 22 37 15 38 54 12 8 9 1 2012 7,9 2011 9,2 2010 9,3 2009 9,5 18 3 Karakterfordeling (%): se pkt.6 A 11,3 16 22,4 B 25,9 28,2 C 31,4 18 D 13,3 7,7 E 6,5 F 12,4 6,9 2014 2013 2012 Klagesaker og sensur Antall forsinket sensur (høst/vår) 22/21 13/22 16/13 5. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet 2014 2013 2012 Faglig ansatte Antall ansatte ved NHS (hele stillinger) 23,6 23,1 22,9 Studenter per årsverk i UFF-stillinger 20,9 22,4 22,5 1 2 17,1 24,2 29,4 14,2 6,8 8,3 2011 14/13 15,5 24,8 29,2 13,6 7,6 9,3 2010 9/6 2011 26,4 21,5 2010 26,7 19,1 2009 2009 25,9 19,6 Kilde: DBH Kilde: Felles studentsystem UiS (FS)UiS 3. KUNNSKAPS- OG STUDIEKULTUR Faglig kompetanse Norsk hotellhøgskole har en jevn økning i ansatte med førstekompetanse, det er i dag 17 ansatte med f.kompetanse. NHS har 14 Phd.kandiater internt og eksternt finansiert som er tatt opp på dr.grads program, tre stipendiater ble tilsatt høsten 2013. De tre stipendiatene vil arbeide i en kohort innenfor området «Samproduksjon». Hvis vi skal klare å beholde en sterk posisjon innenfor høyere utdanning i Europa i fremtiden, må vi ha et bevisst forhold til forskning og forskningsformidling, og vi arbeider aktivt med å oppfylle forventningsmåene som ble satt i forrige periode. Dette vil medføre at forskningsaktive ansatte prioriteres i forhold til tildeling av forskningstid, og mangel på forskningsproduksjon medfører større undervisningsbelastning. Prioriteringer og tiltak: • Organisere undervisningen slik at det blir tilstrekkelig tid til forskning • Arbeide aktivt mot å oppnå definerte resultatkriterier for forskning og publisering • Samarbeide med andre institutter og sentre ved UiS • Utvikle tettere samarbeid med hotell- og reiselivsnæringen • Etablere et internasjonalt forskernettverk på doktorgradsnivå • Kontinuerlig diskusjon om innholdet i programområdene i forhold til behov i undervisning og internasjonale forskningstrender, hvis behov kan også nye forskningsprogram vurderes. • Stimuleringstiltak for å øke tilgangen på eksterne midler. • Synliggjøring av behovet for å være representert på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser, slik at denne aktiviteten kan opprettholdes og styrkes. • Legge til rette for at senior forskerne veileder junior forskerne slik at man kommer i gang med forskningspublisering Internasjonalisering Norsk hotellhøgskole har i flere år hatt et stort antall studenter på utveksling. I de senere år har det dessverre vært en vridning til at mange studenter reiser utenfor Europa og for mange etter NHS sitt synspunkt reiser til samme studiested. NHS er opptatt av og ønsker at våre studenter skal få sitt utenlandsopphold til de universiteter som NHS anbefaler og samarbeider med. Det er også et sterkt ønske at det kommer like mange studenter på innveksling som de som reiser på utveksling. Høsten 2013 reiste 24 studenter ut og 18 kom inn, i 2014 er forholdstallet 12 inn og 17 ut. Vi håper nå med 4 de grep Internasjonalt kontor gjør, at ubalansen mellom inn og utreisende utvekslingsstudenter vil reduseres slik at det ikke medfører tap av inntekter pga studiepoengfinansiering. Masterstudiet i Internasjonal hotel- og reiselivsledelse undervises i sin helhet på engelsk og har ca. 50 % internasjonale studenter. NHS har i tillegg til utveksling et samarbeid med Disney World hvor vi rekrutterer studenter fra dem etter endt praksis. NHS samarbeider også med Hotel Schools of Distinction. Prioriteringer og tiltak: • • NHS skal ivareta og styrke sitt internasjonale nettverk NHS skal i samarbeid med Internasjonalt kontor jobbe for å få bedre balanse mellom innreisende og utreisende studenter. Næringslivskontakt Norsk hotellhøgskole har utstrakt kontakt med bransjen. Det nye Næringslivsutvalget hadde sitt første møte 27. oktober 2014. Næringsutvalget som skal møters en til to ganger i året skal særlig gi råd til ledelsen ved instituttet i spørsmål om: • • • • Strategiske trekk, trender og utvikling innenfor de neste 3-7år som innspill til profil på studietilbud, spesialiseringer innen fagtilbudet, og områder for etter- og videreutdanning. Tiltak for å opprettholde og videreutvikle samarbeid med bransjen, herunder ønsket kompetanseoppbygging i næringen. Aktuelle forsknings- og utviklingsbehov i bransjen. Bidra til utvikling av sterke nettverk nasjonalt og internasjonalt. Prioriteringer og tiltak: • NHS skal ivareta og styrke den gode kontakten med næringslivet. • NHS skal aktivere og utvikle næringslivsutvalget til et aktivt fora. • Opprette møteplass mellom HR direktører i kjedene og NHS for strategisk samarbeid. 4. STUDIENES INNHOLD, LÆRINGSMÅL OG KVALIFIKASJONER Studieprogram Instituttet tilbød i 2014 følgende studier innen hotell-, reiseliv- og restaurantledelse: • • • • Årsstudium i restaurantledelse Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Master i Internasjonal hotel- og reiselivsledelse Årsstudiet i restaurantledelse var nytt av året i 2013. Måltallet for studiet er 20 studenter. Studiet undervises som blokk undervisning. Dette passer for unge i jobb og kan dermed gi økt studenttilgang på studiet. Studiet har vært sterkt etterspurt i bransjen. Det er dessverre en nedgang i antall primærsøkere per studieplass. Dette sammen med gjennomstrømning er det satt økt fokus på. Det er satt av ekstra midler til rekrutteringstiltak samt markedsføring av studiene på NHS. 5 I tillegg til dette er NHS i dialog om et samarbeid om et desentralisert utdanningstilbud i Honningsvåg sammen med Nordkapp maritime fagskole og videregående skole. Norsk hotellhøgskole har tradisjonelt sett hatt en ledende nasjonal posisjon innenfor sitt virkeområde. Over flere år har NHS blitt mindre og mindre tilstede utenfor Fjord Norge regionen. Samtidig er vår kompetanse av nasjonal verdi på flere områder. Etterspørsel av vår kompetanse fra flere regioner inkludert Finnmark, Oslo og Oppland gjør at NHS ønsker å vurdere et desentralisert studietilbud i tett samarbeid med regionene. Det er også kommet forespørsel fra Oslo regionen om et tilsvarende opplegg. NHS fikk tillatelse fra departementet høsten 2014 om oppstart av Hotelledelse Y-veien med oppstart høsten 2015. Dette er en prøveordning over tre år. Etter- og videreutdanning NHS tilbyr etter- og videreutdanning i samarbeid med UiS-EVU, som det har vært et langt samarbeid med i forhold til kurs innenfor service og ledelse og andre enkeltstående kurs. I fremtiden ønsker NHS å pense seg inn på en nisje som avspeiler identiteten til NHS i større grad enn det den har gjort tidligere. UiS-EVU har imidlertid problemer med å fylle opp plassene til betalingsmasteren i Serviceledelse. Studiet er søkt om og gitt utredningsdtillatelse til å bli overflyttet som ordinært tilbud ved instituttet. Dette er nå under arbeid, utredningen forventes ferdig innen mars 2015. Det er også under planlegging et mulig samarbeid med Buildbright University i Siem Reap, Kambodsja om å tilby undervining i 30 sp innen bærekraftig reiseliv. Prioriteringer og tiltak: • fylle måltallene for alle studieprogrammer • redusere frafall av studenter i studiet • arbeide aktivt for å stimulere studentenes progresjon i studiet • få mer kunnskap om studentenes prioriteringer og videre karriere • Utrede overflytting av Master i Serviceledelse til ordinært studieprogram ved instituttet 5. UNDERVISNING, VEILEDNING OG ARBEIDSFORMER WEB evaluering NHS gjennomførte web-evalueringer via fakultetet av alle emnene høsten 2014. Evalueringsverktøyet som er benyttet er i likhet med i fjor, Corporater Surveyer. Det ble gjennomført evaluering av alle emnene til litt forskjellige tidspunkt fordi instituttet kjører blokk undervisning. Emnene skulle evalueres straks undervisning i emnet var ferdig. Det ble for høsten evaluert 23 emner. Samlet svarprosent for undervisningsemnene er 15,7 % som er en markant nedgang fra i fjor, da svarprosentene var 22%. Denne svarprosenten er altfor lav og instituttet vil derfor se på andre muligheter for evaluering til neste år. Det ordinære evalueringsskjemaet har to åpne kvalitative spørsmål hvor ordlyden er følgende: • Hva har fungert bra i dette emnet? • Har du forslag til forbedring i dette emnet? 6 Som tidligere år er det mye konkret tilbakemelding i disse åpne kvalitative spørsmålene som er tilgjengelig i den enkelte undersøkelsen. Web-evalueringene blir oversendt fra fakultetet til instituttleder i papirutgave, for å opprettholde kravet om anonymitet og personvern. Veiledning NHS forsetter med organisert seminaruke for bachelorskriving i uke 3, 12-16. januar 2015. På programmet står følgende foredrag: • Samfunnsvitenskapelig tilnærming: Fra tema til problemstilling v/ Olga Gjerald • Kvalitativ metode v/ Åse Helene Bakkevig Dagsland • Systemteoretisk perspektiv v/ Dag Osmundsen • Bibliotekkurs v/ Else Sauge Torpe • Kvantitativ metode v/ Reidar Mykletun • Oppgaveskrivingskurs v/ Øyvind Sirevaag • ‘Word outliner’– tips til oppgaveskriving (Fokus på oppgavestruktur og kjennetegn ved gode oppgaver) v/ Åsa Grahn • Referering og sitering: Bruk av APA6 v/ Trude Furunes • Veien videre v/ Olga Gjerald og Åsa Grahn Foredragene blir‘podcastet’ og det er også opprettet diskusjonsforum på It’s Learning. Studentene får også tid til diskusjon med aktuelle veiledere i denne seminaruken. Masterprogrammet har også seminarer for masteroppgave skriving. Koordinator og også veiledere er aktivt inne i høstsemesteret med høyt fokus på oppgaveskriving. På grunn av veiledningskapasiteten er det ca. tre studenter per veileder. Masterprogrammet har 38 studenter som skal skrive oppgave våren 2014. NHS fortsetter også med Mentorprogrammet for å bidra til nærmere kontakt mellom Norsk hotellhøgskole, studenter og næringsliv. Programmet har så gode tilbakemeldinger at instituttet velger å fortsette ordningen. Kostnadene for programmet er ca. 75 000 per år. Arbeidsformer NHS har forskjellige arbeidsformer etter hva som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt emne. Noen har kollokvier mens andre emner har fremføringer og også ekskursjoner. Det er en god miks og tilbakemeldingene på dette er at det fungerer godt. Prioriteringer og tiltak: • • • fremme og sikre kvalitet i undervisningen sikre høy kvalitet i bachelor- og masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger øke studentengasjementet 6. VURDERINGSFORMER, VITNEMÅL OG RESULTATSOPPNÅELSE Karakterfordeling Tallene fra DBH på karakterfordeling er ikke klar for 2014. Karakterfordelingen på foregående år viser at karakterene er litt nedadgående: Karakterfordeling, A 2013 11,3 2012 16 2011 17,1 2010 15,5 2009 14,1 Karakterfordeling, B 22,4 25,9 24,2 24,8 29,2 Karakterfordeling, C 28,2 31,4 29,4 29,2 28 7 Karakterfordeling, D 18 13,3 14,2 13,6 13 Karakterfordeling, E 7,7 6,5 6,8 7,6 6,5 Karakterfordeling, F 12,4 6,9 8,3 9,3 9,5 Klagesaker Som tabellen viser er det en betydelig oppgang i antall klagesaker i 2013. Over halvparten av klagene er i et enkelt emne. Tallene for 2014 er ikke klare. 2013 91 2012 52 2011 107 2010 81 2009 58 Klage på karakter til gunst for student 32 8 22 18 15 Klage på karakter til ugunst for student 5 13 13 3 11 Klage på karakter Vitnemål Tabellen viser at det er en nedgang over uteksaminerte studenter. Masterstudiet har som det eneste programmet en høyere grad av gjennomføring enn de andre programmene. Det vi ser er at ca. 1/3 av masterstudentene bruker tre år på utdanningen. Noe av grunnen er at internasjonale studenter jobber ved siden av for å klare den økonomiske situasjonen ved å bo i Norge. Fullførte studieprogram 2013 95 2012 103 2011 74 2010 104 Vurderingsformer NHS har god variasjon av vurderingsformer for studentene. Strategigruppen ved NHS ser på dette i sammenheng med type emner og progresjon i studiene. Arbeidsgruppen og instituttet for øvrig vil jobbe videre med dette i løpet av våren. Når det gjelder kvalitetssikring av faglig nivå, kvalitet på masteroppgaven og sensurprosessen har instituttet valgt i en periode å bruke en ekstern kommisjon til sensur og gjennomgang av samtlige masteroppgaver. Kommisjonen vurderte det faglige nivået på masteroppgavene i forhold til ledende nasjonale- og internasjonale institusjoner. Den eksterne kommisjonen sikret videre konsistent og realistisk karaktergiving og rapporterer til kvalitetssystemet. Rapporten den eksterne kommisjonen utarbeidet ble lagt til grunn for studieprogram- og emneutvikling. Det er bestemt at instituttet vil bruke kommisjon hvert tredje år fremover. Prioriteringer og tiltak: • • Jobbe videre for å sikre varierte vurderingsformer Jobbe videre med å kvalitetssikre karaktersetting i alle studiene, jf. Masterstudiet. 8 7. INFRASTRUKTUR, ADMINISTRASJON OG LÆRINGSMILJØ Instituttet skal arbeide aktivt for å sikre de fysiske arealene som behøves for å skape et optimalt læringsmiljø for studentene ved instituttet. I tillegg skal Norsk hotellhøgskole arbeide aktivt for å kvalitetssikre læringsutbyttet i studieperioden med fokusering på at studentene skal lære å lære under sin tid ved instituttet. Formidling: Gjennom økt formidling i form av kronikker, TV-intervjuer og allmenne foredrag, kan NHS oppnå en bedre synlighet. Noen av fagstaben skriver kronikker i Stavanger Aftenblad og Aftenposten, men dette kan med fordel økes. Målet er å bli mer synlige, og i større grad å bli invitert til uttalelser i media. Kompetanse profilen som ble lagt for noen år siden er under oppdatering, denne vil også være med på å formidle vår kompetanse til samfunnet. Prioriteringer og tiltak: • • • • • • • Profilere Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism Få flere av de faglige involvert i driften av journalen Arbeide aktivt for å få flere til å publisere akademisk Legge til rette for kronikker Legge til rette for deltakelse på skriveseminarene i regi av fakultetet Aktivt samarbeid med media Aktivt samarbeid med foreninger (NHO, NCE Tourism, NCE Cuinology, Innovasjon Norge Læringsmiljø Norsk hotellhøgskole er avhengig av et godt faglig og sosialt samspill mellom studentene, studentorganisasjonen, de ansatte og næringen for å kunne skape et godt læringsmiljø som sikrer god undervisning og kvalitet i studieprogrammene. Det arbeidet som er gjort ved å etablere Opplevelses senter for måltids opplevelse har optimalisert de nåværende arealenes bruk i forhold til å skape et lærende miljø innenfor NHS kjerne område. Norsk hotellhøgskole får nå tilbake store deler av arealene i EAL hus, instituttet vil da prioritere å bruke disse fasilitetene for å tilrettelegge for best mulig læingsmiljø for studenter. Instituttet ser positivt på at slike arealer frigjøres nå når HHUIS flytter over i nytt SV-Bygg. Prioriteringer og tiltak: • • • • • • • • • • • Etablering av pedagogisk forum Kollegaveiledning Felles planlegging av studieprogrammenes innhold ned på emnenivå Etablere praksisemne i studieprogrammene Økt bruk av studentassistenter Støtte til studentorganisasjonene Videreføring av det akademiske skrivingsseminaret evt. via obligatoriske innleveringer Gjennomgang av evalueringssystemene og innføring av fast emneevaluering og oppfølging med tiltak ut fra de tilbakemeldinger som gis Administrative ressurser og styrking av studentoppfølging Organisere faggrupper som har ansvar for knipper av emner Arbeide aktivt med å etablere faggrupper for kvalitetssikring og styrking av forskningsbasert undervisning. Tone Olsen Kontorsjef Truls Engstrøm Instituttleder 9 Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsrapport for 2014 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1. Innledning Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap erstattet de to doktorgradsprogrammene i Ledelse og Risikostyring og samfunnssikkerhet i 2011, som nå er blitt spesialiseringer innen det nye doktorgradsprogrammet. Det er fremdeles doktorgradskandidater på de to gamle programmene, men det er ingen nye doktorgradskandidater som blir tatt opp på de to gamle doktorgradsprogrammene. Det nye doktorgradsprogrammet omfavner 8 spesialiseringer innen fire studium; Spesialisering i Helse og medisin (studium i Helse og medisin) Spesialisering i Risikostyring og samfunnssikkerhet (studium i Risikostyring og samfunnssikkerhet) Spesialisering i Ledelse (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Økonomi (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Reiseliv (studium i Ledelse, Økonomi og Reiseliv) Spesialisering i Sosiologi (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Spesialisering i Sosialt arbeid (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Spesialisering i Kultur & samfunn (studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur & samfunn) Doktorgradsutdanningen er organisert under ett doktorgradsutvalg. Doktorgradsutvalget har hovedansvar for kvalitet i doktorgradsutdanningen fra opptak til kreering. Doktorgradsutvalget består av en representant fra hver av de 8 spesialisering, en representant fra Nettverk for Medisinske Vitenskaper og prodekan for forskning (leder av utvalget). I tillegg er fakultetets forskerutdanningsadministrative koordinator sekretær og en doktorgradskandidat er observatør i Doktorgradsutvalget. Doktorgradsutvalget har månedlige møter, og skal sikre kvalitet i alle ledd i doktorgradsutdanningen, fra opptak til kreering. 2. Nøkkeltall Fakultetet har i slutten av rapporteringsperioden 102 doktorgradskandidater på sine doktorgradsprogrammer. I løpet av rapporteringsperioden ble det tatt opp 12 nye doktorgradskandidater. Fakultetet avholdt 8 disputaser i løpet av rapporteringsperioden. Målet for perioden var på 12 disputaser ved Fakultetet. Den nye organiseringen av doktorgradsutdanningen ved fakultetet har medført økning i antall doktorgradskurs ved fakultetet. Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap tilbyr 4 metodekurs (hvorav 2 er knyttet til en spesifikk spesialisering) og 16 spesialiseringsemner i tillegg til at Det humanistiske fakultet tilbyr det ene obligatoriske emne i Vitenskapsteori og etikk. 3. Kunnskaps- og studiekultur Antall disputaser ved Fakultetet var 8 i løpet av rapporteringsperioden. Dette er en økning på 4 disputaser fra forrige periode. Gjennomsnitts gjennomføringstid for kandidater som disputerte i denne perioden var på 5 år. Tidsperioden for å få godkjent prosjektplanen er redusert fra 6 – 12 måneder til 3 – 6 måneder som har ført til at kandidatene bruker mindre tid på prosjektplanen og mer tid på selve avhandlingen. Doktorgradsutvalgets vurdering av prosjektplaner med kortere frist har vært en utfordring. Det er viktig at doktorgradskandidaten viser et høyt nivå på sin prosjektplan, men doktorgradsutvalget må ta hensyn til kortere frist. Dette har vist seg å være en vanskelig balansegang. Det er blitt en bedre rutine på 2 behandling i denne perioden, og alle i Doktorgradsutvalget har kommet fram til en felles forståelse for kravene til en endelig prosjektplan. Doktorgradsutvalget har vedtatt å redusere kravet til antall artikler i doktorgradsavhandlingen fra en norm på 4 artikler til en norm på 3 artikler. De fleste norske institusjoner har norm på 3 artikler og da er det unaturlig at Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS skal operere med en norm på 4 artikler. 3.1. Mål og tiltak for inneværende periode Målet for inneværende periode var å øke antall disputaser til 12. Målet om 12 disputaser ble ikke nådd, men det var allikevel en bedring fra forrige periode. Fakultetet har som mål å øke antall disputaser til 12 kandidater, som er samme mål for forrige periode. Bedre oppfølging av kandidater som melder om avvik i forhold til fremdriftsplan, og da særlig kandidater som er i sluttfasen av sine doktorgradsstudier er ett av tiltakene som vil bli satt i fokus sammen med bedre informasjon til kandidatene. Det er blitt en bedre oppfølging av kandidater som nærmer seg sluttfasen av sitt prosjekt, men vi må bli bedre på oppfølging av kandidater som melder om avvik fra planen. Et annet tiltak for å øke antall disputaser er en bedre dialog med instituttene, fagmiljøene og doktorgradskandidatene fra både medlemmene i Doktorgradsutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og fakultetets forskerutdanningsadministrative koordinator. Doktorgradskandidater må tidlig i sin doktorgradsperiode treffe fagmiljøet og føle en tilhørighet til fagmiljøet. 3.2. Mål og tiltak for kommende periode Fakultetet har som mål å øke antall disputaser til 12 kandidater, som er samme mål for forrige periode. Bedre oppfølging av kandidater som melder om avvik i forhold til fremdriftsplan, og da særlig kandidater som er i sluttfasen av sine doktorgradsstudier er ett av tiltakene som vil bli satt i fokus sammen med bedre informasjon til kandidatene. Et annet tiltak for å øke antall disputaser er en bedre dialog med instituttene, fagmiljøene og doktorgradskandidatene fra både medlemmene i Doktorgradsutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og fakultetets forskerutdanningsadministrative koordinator. Doktorgradskandidater må tidlig i sin doktorgradsperiode treffe fagmiljøet og føle en tilhørighet til fagmiljøet. Det ble vedtatt at normen på antall artikler som skal være i en doktorgradsavhandling skal gå fra 4 til 3. Dette er en standard som andre universiteter i Norge har lagt seg på, og vi håper det skal være med på å øke gjennomstrømningen og øke antallet disputaser i tiden framover. 4. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Opplæringsdelen omfatter minimum 30 studiepoeng og disponeres på følgende måte: 1) 10 studiepoeng i Vitenskapsteori og etikk 2) 10 studiepoeng i metode 3) 10 studiepoeng innenfor kandidatens spesialiseringsområde Kandidater som tar spesialisering i Økonomi skal ha en opplæringsdel som også omfatter 10 studiepoeng innen Økonometri, dermed en opplæringsdel på 40 studiepoeng. Doktorgradskandidater tatt opp på doktorgradsprogrammet gjennom Nettverk for Medisinske Vitenskaper har følgende opplæringsdel: 3 1) 2) 3) 4) 5 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk 10 studiepoeng i kvalitativ eller kvantitativ metode 5 studiepoeng i design og metodevalg i helseforskning 10 studiepoeng i spesialiseringsemner eller godkjent spesialisering Den enkelte kandidat får kunnskap om samfunnsvitenskapelig forskning generelt, men også dybdekunnskaper innenfor det spesialiseringsområde doktorgradskandidaten tilhører. Spesialiseringsemnene vil i mange tilfeller bli gitt som veilederstyrte lese-kurs. Dette innebærer at emneansvarlig og kandidat i samarbeid utarbeider en pensumliste og kravspesifikasjoner og i løpet av emneperioden samles i møter eller seminarer som tar opp elementer i emnet. Doktorgradsprogrammet legger vekt på faglig formidling av forskningen. Faglig formidling er obligatorisk for doktorgradskandidatene og består av følgende elementer: - Årlig presentasjon av forskningsprogresjon i det faglige miljøet ved UiS Minimum en årlig forelesning innen avhandlingstemaet for master / bachelorstudenter Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet studieperioden Minimum en populærvitenskapelig artikkel i løpet av studieperioden Faglig formidling er viktig med tanke på at kandidatene får god trening i framføring av egen forskning som skal være med på å gjøre kandidatene mer forberedt på den offentlige disputasen. 4.1. Mål og tiltak for inneværende periode Fakultetet vil ha som mål at alle kandidater skal gjennomføre de obligatoriske doktorgradsemnene tidlig i doktorgradsstudiet. Tiltak for å nå målet er å informere kandidater om viktigheten av å ha et faglig godt grunnlag for sin avhandling. Opplæringsdelen skal være et verktøy i det videre arbeidet med doktorgradsavhandlingen. Ett annet tiltak er å arrangere informasjonsmøter for doktorgradskandidater og fagmiljøene hvor fakultetets forskerutdanningsadministrative koordinator informerer om doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Stavanger og ved fakultetet. 4.2. Mål og tiltak for kommende periode Fakultetet vil fortsette med å jobbe for at alle kandidater skal gjennomføre de obligatoriske doktorgradsemnene tidlig i doktorgradsstudiet. Tiltak for å nå målet er å informere kandidater om viktigheten av å ha et faglig godt grunnlag for sin avhandling. Opplæringsdelen skal være et verktøy i det videre arbeidet med doktorgradsavhandlingen. Andre tiltak er å gi mer informasjon i opptaksbrevet om viktigheten av å starte på opplæringsdelen tidlig i doktorgrasløpet og avholde informasjonsmøter hvor dette kommer klart fram. 5. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap har flere doktorgradsemner enn de to gamle doktorgradsprogrammene. Dette gjelder emner innen nye spesialiseringene i programmet. De fleste doktorgradsemnene vil gå som veilederstyrte lesekurs. Dette er på grunn av at fakultetet ikke forventer at antall søkere til spesialiseringsemnene vil kreve klasseromsundervisning. Alle kandidater har en hovedveileder og minimum en medveileder under hele doktorgradsstudiet. Veilederne skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet og minst en av veilederne skal være tilsatt ved UiS. Hovedveileder har hovedansvar for den faglige oppfølgingen av doktoranden. Doktorgradsutdanningen omfatter blant annet en avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veileder og andre forskere. Dette legger opp til tett samarbeid med veileder i 4 tillegg til en selvstendig arbeidsform. Det varierer fra kandidat til kandidat når det gjelder antall veiledningstimer. Dette blir individuelt bestemt mellom veileder og kandidat. I rapporteringsperioden er det blitt avholdt veilederseminar hvor veiledere har fått mulighet for å få en innføring i hva veiledning av doktorgradskandidater innebærer. Dette har vært populært og flere erfarne veiledere og nye veiledere har deltatt på seminaret. 5.1. Mål og tiltak for inneværende periode Fortsette fokuset på kompetanseheving til veiledere på doktorgradsnivå. UiS har arrangerer veilederseminar hvor veiledere skal øke kompetansen sin innen veiledning av doktorgradskandidater. 5.2. Mål og tiltak for kommende periode Fortsette fokuset på kompetanseheving til veiledere på doktorgradsnivå. UiS skal sette opp flere veilederseminar hvor veiledere får mulighet for å øke kompetansen sin innen veiledning av doktorgradskandidater. 6. Vurderingsformer, vitenmål og resultatoppnåelse Alle doktorgradsemner ved fakultetet benytter bestått/ikke bestått som karakterskala. Bestått tilsvarer bokstavkarakteren B eller bedre. Vurderingsformen av doktorgradskandidater foregår i form av godkjenning av opplæringsdelen av Doktorgradsutvalget, opprettelse av en bedømmelseskomité på minimum 3 medlemmer som skal vurderer avhandlingen, prøveforelesningen og den offentlige disputasen/forsvar av avhandlingen. Bedømmelseskomiteen skal bestå av begge kjønn (såfremt mulig), ett medlem som ikke er tilknyttet universitetet, ett utenlandsk medlem (såfremt mulig) og alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Det er blitt laget en ny oppdatert prosedyre for gjennomføring av disputaser ved fakultetet. Denne blir formidlet til alle kandidater, veiledere og bedømmelseskomiteer. I rapporteringsperioden oppfylte 6 av 8 komiteer alle kravene for sammensetning av bedømmelseskomiteen. I to av bedømmelseskomiteen var det ikke mulighet for å finne et medlem som var kvinne til å delta i bedømmelseskomiteen. Vitnemål blir utskrevet og signert etter hvert som doktorgradskandidatene har disputert. Det er ingen faste tidspunkter for utskrift av vitnemål. 6.1. Mål og tiltak for inneværende periode Mål for kommende periode er at alle bedømmelseskomiteer skal oppnå alle krav som er satt for en bedømmelseskomité. En bred og variert bedømmelseskomité innen fagfeltet å gi god kvalitet på bedømmelses av doktorgradsavhandlingen og disputasen. 6.2. Mål og tiltak for kommende periode Mål for kommende periode er at alle bedømmelseskomiteer skal oppnå alle krav som er satt for en bedømmelseskomité. En bred og variert bedømmelseskomité innen fagfeltet å gi god kvalitet på bedømmelses av doktorgradsavhandlingen og disputasen. Et annet mål er at informasjonen som blir tilsendt bedømmelseskomiteen skal være så informativ som mulig, og så enkel som mulig. Bedømmelseskomiteen skal få informasjon om det som er viktig for å bedømme en doktorgradsavhandling avlagt ved SV-fakultetet. Doktorgradsutvalget skal ha en gjennomgang av informasjonen som blir tilsendt bedømmelseskomiteene. 5 Det blir satt opp møte mellom administrator av bedømmelseskomiteen og prodekan for forskning og forskerutdanningsadministrativ koordinator for en gjennomgang av regler, prosedyrer og generell informasjon i forhold til arbeidet som administrator av bedømmelseskomiteen. Dette skal sikre en god prosess ved bedømming av innleverte ph.d.-avhandlinger. 7. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Fakultetet har en person som jobber med forskerutdanningsadministrasjon. Fakultetet har i tillegg en person som kan rutinene for disputas som kan hjelpe til ved behov. De administrative oppgavene har økt i omfang ved økt antall doktorgradskandidater. I rapporteringsperioden ble det tatt opp 12 nye doktorgradskandidater, og antall doktorgradskandidater er nå 102. Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap har økt behovet for informasjons til doktorgradskandidater, veiledere og informasjon på nettsidene. Det er viktig å ha riktig og god informasjon til alle berørte parter i doktorgradsutdanningen. «Veileder for ph.d.-utdanningen ved UiS» er revidert og trykkes opp våren 2015. Veilederen blir tilsendt alle nye doktorgradskandidater og potensielle søkere. Veilederen inneholder informasjon om ph.d.utdanningen fra søknad til gjennomføring av disputas. 7.1. Mål og tiltak for inneværende periode Fortsette gjennomgangen for å forenkle de administrative rutinene er en gjennomgang for å finne mulige forenklingstiltak. Mål for neste periode er å øke og forbedre informasjonsstrømmen til fakultetets doktorgradskandidater, instituttene og fagmiljøene gjennom informasjonsmøter og skriftlig materiale. Det er et mål at all viktig informasjon skal være lett tilgjengelig for alle doktorgradskandidater både skriftlig og på UiS sine internettsider. Det er viktig med en gjennomgang av tilgjengelig informasjon og sørge for at all informasjon er riktig. 7.2. Mål og tiltak for kommende periode Fortsette gjennomgangen for å forenkle de administrative rutinene er en gjennomgang for å finne mulige forenklingstiltak. 8. Oppsummering av mål og tiltak for kommende periode • • • • • Øke antall disputaser. Videreføre oppfølging av kandidater som melder om avvik og bedre dialog med instituttene, fagmiljøene og doktorgradskandidatene. Mål om at doktorgradskandidater gjennomfører de obligatoriske doktorgradsemnene så tidlig som mulig i doktorgradsløpet. Tiltak for å nå målet er å informere om viktigheten av å gjennomføre doktorgradsemnene tidlig i løpet i opptaksbrevet og avholde informasjonsmøter hvor dette kommer klart fram. Fortsette fokuset på kompetanseheving til veiledere på doktorgradsnivå. UiS sentralt skal sette opp flere veilederseminar hvor veiledere får mulighet for å øke kompetansen sin innen veiledning av doktorgradskandidater. Mål for kommende periode er at alle bedømmelseskomiteer skal oppnå alle krav som er satt for en bedømmelseskomité og gi mer nøyaktig informasjon til bedømmelseskomiteen. Doktorgradsutvalget skal ha en gjennomgang av informasjonen som blir tilsendt bedømmelseskomiteene. Møte med administrator av bedømmelseskomiteen for gjennomgang av regler, rutiner og andre oppgaver som administrator av bedømmelseskomiteen. 6 • Fortsette gjennomgangen for å forenkle de administrative rutinene er en gjennomgang for å finne mulige forenklingstiltak. 7 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 16/15 NULLOPPTAK 2015 – NETTBASERT BACHELOR I SYKEPLEIE ePhortesak: Møtedag: 12.02.15 Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Einar Marnburg Vedlegg: ./. RF 3/14 Studieporteføljen ved UiS: Nullopptak på bachelorprogram, deltid, nettstøttet sykepleie Saken gjelder Fakultetsstyret orienteres med dette om at det ikke vil bli tatt opp studenter til det nettbaserte bachelorprogrammet i sykepleie ved UiS, høsten 2015. Opptaksplassene overføres til det ordinære treårige studieløpet. Vedtaket er fattet på rektors fullmakt i sak RF 3/14. Fakultetsstyret har tidligere innstilt på nullopptak til dette studiet i FSSV 32/12 og FSSV 24/14, uten at dette har blitt tatt til følge i påfølgende vedtak i universitetsstyret. På oppfordring fra dekan høsten 2014, har universitetsledelsen foretatt en ny vurdering av saken, og ønsket om nullopptak imøtekommes. I skrivet fra rektor forutsettes det at de digitale læringselementene som har blitt utviklet i arbeidet med nettstudiet implementeres i det ordinære treårige utdanningsløpet, samt at muligheten for å ta studiet på deltid også blir ivaretatt. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til orientering. Stavanger, 12. februar 2015 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren Side: 1/1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS-SV 17/15 P360: Møtedag: Møteplan høsten 2015 og våren 2016 24.2.2015 Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Einar Marnburg Bakgrunn: Nedenfor er foreslått datoer for fakultetsstyremøtene i studieåret 2015-2016. Møtene er satt opp slik at vi skal få de store, gjentatte prosesser i mål til de oppsatte fristene som er satt i UiS sentralt. Som følge av de pågående fusjonsforhandlingene med Høgskolen Stord/Haugesund er det forventet at funksjonstiden for eksisterende råd og utvalg prolongeres. Vedtak er dog ikke fattet ennå, og møteplanen vil kunne bli justert etter hvert. Sakene er satt opp med foreløpige titler og er retningsgivende, ikke endelige. Det kan komme saker i tillegg til hvert av møtene etter behov. 8. september 2015 - kl. 12.00-15.00 Fordeling foreløpig tildelt budsjettramme 27. oktober 2015 – kl. 12.00-15.00 Søknader utredningstillatelser – studier >60 stp med internasjonalt opptak (eventuell oppstart to år frem) Fordeling budsjettenhet 7000 påfølgende år Regnskapsrapport 2. tertial (o-sak) Opptaksrapport (o-sak) 8. desember 2015 – kl. 12.00-15.00 Avsluttende møtet for sittende styre, dersom styret opphører per 31.12.2015 1. mars 2016 – kl. 12.00-15.00 Årsresultat 2014 – oppgjør HMS Kvalitetsrapport (o-sak) Evt. prinsippendringer for budsjettfordeling 12. april 2016 – kl. 12.00-15.00 Innspill til satsinger utenfor rammen Innspill til kommende års budsjettfordeling internt i UiS Prognose kommende tre år Rullering strategi 2016-2018 Rullering av bemanningsplan Opptaksrammer 2016/2017 7. juni 2016 – kl. 12.00-15.00 Søknader om etablerings- eller nedleggingstillatelser Regnskap 1. tertial (o-sak) Det forutsettes at instituttstyrenes møter avholdes ca 3 uker før fakultetsstyremøtene. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar møteplan for høsten 2015 og våren 2016 som foreslått med eventuelle kommentarer i møtet. Stavanger, 3.2.2015 Einar Marnburg dekan Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved Lone Litlehamar fakultetsdirektør Side: 1/1
