Formannskapet 10.09.2015

Transcription

Klæbu kommune
MØTEINNKALLING
Formannskapet
Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen
Møtedato: 10.09.2015
Tid: 09:00
Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til
tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: [email protected]
Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at
varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr.
Arkivsaksnr.
Tittel
110/15
11/1524
Forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan
111/15
14/557
Byggesak - gnr 39/143 - Flatheimvegen 14 - tilbygg
112/15
15/348
Fremtidig aktivitet i kulturhuset - bruk, utleie, sambruk
113/15
13/1205
Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 15
Klæbu, 3.9.2015
ordfører
Sak 110/15
Formannskapet
Saksbehandler: Geir Magne Sund
Utvalgssaksnr. Utvalg
110/15
Formannskapet
Møtedato
10.09.2015
Rådmannens innstilling
1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-4 og 11-14 å sende
forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på høring, slik det går fram av
plankart, planbestemmelser og retningslinjer dat. henholdsvis 25.08. og 31.08.2015. Forslaget
legges samtidig ut til offentlig ettersyn.
2. Mens planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn, arrangeres det et åpent møte, og regionale
statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune inviteres til en gjennomgang av
forslaget.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Plankart, dat. 25.08.2015
2. Planbestemmelser og retningslinjer, dat. 31.08.2015
3. Illustrasjonsplaner
A. Øvre Forset m.m., dat. 31.08.2015
B. Nedre Forset, dat. 15.06.2015
C. Steinuttak, dat. 19.06.2015
4. Planbeskrivelse, dat. 31.08.2015, med vedlegg:
A. Støyutredning, dat. 05.06.2015, Rambøll
B. Støvnedfall Forset Grus AS, sluttrapport dat. juli 2015, Tom Myran, NTNU
C. Landskapsutredning, dat. 29.05.2015, Rambøll
D. Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat. 20.02.2015, Klæbu kommune
Planprogrammet kan ses her:
http://www.klabu.kommune.no/Global-Meny/planer/Temaplanerdelplaner/KommunedelplanTanem-Tulluan/Fastsatt-planprogram/
Saksopplysninger
Rådmannen legger med dette fram forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, TanemTulluan, til behandling med sikte på vedtak om høring og offentlig ettersyn.
Side 2 av 12
Sak 110/15
Planprogram ble fastlagt av formannskapet 12.01.2012.
De juridisk bindende deler av planen vil være plankartet og bestemmelsene, jf. vedlegg 1 og 2.
Retningsgivende illustrasjonsplaner foreslås knyttet til planen som retningsgivende for videre
regulering (vedlegg 3).
Vedlegg 4 omfatter planbeskrivelse med konsekvensutredning. I denne forbindelse er det bl.a.
utarbeidet egne utredninger om støy og landskap, med bistand fra Rambøll. I tråd med
forutsetningene i planprogrammet dekkes utgiftene for disse av private aktører i området.
Avtalen som er inngått om dette med de aktuelle 4 private aktørene i området, innebærer
ingen forpliktelser for kommunen med hensyn til behandlingen av planen.
Vurdering
Som det framgår av planbeskrivelsen har planen som formål å avveie mange hensyn. Det er
konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet i området, og ulike økonomiske
interesser. Dessuten må viktige hensyn til natur, vilt og friluftsliv ivaretas.
Av sentrale element i planen skal spesielt nevnes buffer sør for Tanem, krav om etapper og
istandsetting, nytt steinbrudd, og boligområde på Langmo. Forholdet til Fv 704 er også et
viktig spørsmål i planen.
Formannskapet har anledning til å fremme kommunedelplanen i to alternativer, og innhente
uttalelser på begge. Rådmannen mener imidlertid at aktuelle hensyn er avveid på en balansert
måte i det forslaget som er vedlagt, og anbefaler formannskapet å vedta at dette sendes ut på
høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Med bakgrunn i den store betydning planen har for mange, foreslås et åpent møte mens
forslaget ligger ute til offentlig ettersyn. Tanem er det naturlige valg av sted for møtet. Videre
foreslås at representanter for regionale statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune
inviteres til en gjennomgang av planforslaget.
Side 3 av 12
Sak 111/15
Formannskapet
Saksbehandler: Elisabeth Høyem
111/15
Formannskapet
Møtedato
10.09.2015
Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som
omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Det legges avgjørende vekt på at man ser behov for et
tilbygg og at dette løses på en god måte slik omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små, all
den tid tiltaket kun i mindre grad begrenser lys og ut/innsyn og vedkommende har flere andre
gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom.
Formannskapet kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres
fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer
formannskapet at fordelene ved å gi dispensasjon, etter en samlet vurdering, er klart større enn
ulempene.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Oversiktskart, M 1:5000.
2. Situasjonsplan, M 1:500.
3. Utsnitt av reguleringsplanen, M 1:1000.
4. Reguleringsbestemmelser.
5. Søknad med nabomerknader.
6. Tegninger.
7. Vedtak, datert 21.08.2014.
8. Klage, mottatt 11.09.2014.
9. Tilsvar klage, mottatt 03.11.2014.
10. Dokument fra søker utdelt i formannskapets møte 04.12.2014.
11. Formannskapets behandling av klage, datert 04.12.2014.
12. Klage fra nabo i Gammelvegen 3, datert 23.12.2014.
13. Bilder vedlagt klagen, datert 23.12.2014.
14. Fylkesmannens behandling av klage – opphevelse av vedtak, datert 17.06.2015
Kort sammendrag:
Det er søkt om oppføring av et tilbygg på 24 m² som krever dispensasjon fra reguleringsplanens
byggegrense. Det ble fattet et administrativt vedtak om avslag, som ble påklaget av søker. Klagen
Side 4 av 12
Sak 111/15
ble behandlet i formannskapet, hvor klager fikk medhold. Dette vedtaket ble så påklaget av en av
naboene til tiltaket. Formannskapet avviste klagen og opprettholdt sitt tidligere vedtak, hvorpå
saken ble oversendt fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen opphevet formannskapets
vedtak. Begrunnelsen er at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vikårene for å
gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2, 2. ledd. Søknaden forelegges nå formannskapet for ny
behandling.
Saksopplysninger/historikk:
Skorstad Bygg AS søkte på vegne av Odd Rune Storsve om oppføring av et tilbygg på eneboligen
i Flatheimvegen 14. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6 meter i forlengelse av arken på
husets langside mot sør. Tilbygget har samme bredde som arken og samme mønehøyde som
eksisterende og har en BRA på 24 m².
Gjeldende reguleringsplan er “Flatheim (alt 1)”, vedtatt 18.12.2003. Byggegrense følger i grove
trekk husets sørfasade, og tilbygget vil derfor i sin helhet bryte med byggegrensen, og er avhengig
av dispensasjon fra nevnte bestemmelse.
Det ble mottatt nabomerknader fra Gammelvegen 3, Flatheimvegen 10 og Flatheimvegen 18.
Naboene var negativ til søknad om dispensasjon. Kommunen behandlet søknaden, og ga et
administrativt avslag den 21.08.2014, jf. vedlegg 7.
Vedtaket om avslag ble påklaget av Skorstad Bygg AS ved brev mottatt 11.09.2014.
Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo i Gammelvegen 3, siden det var denne naboen som
var mest berørt, og som grunnlag for oppklaring av fakta. Tilsvar på klagen fra Grete Brøttemsmo
ble mottatt den 03.11.2014.
Klagen ble behandlet i formannskapet den 04.12.2014. I forkant av behandlingen ble det i møte
delt ut et dokument fra søker, mottatt samme dag. Formannskapet tok klagen til følge, og tillot
oppføring av tilbygg som omsøkt.
Formannskapets vedtak ble påklaget av nabo Grete Ø. Brøttemsmo, ved brev datert 23.12.2014,
se vedlegg 12 og klagen ble behandlet i formannskapet 26.02.2015. Formannskapet tok ikke
klagen til følge, og opprettholdt dermed sitt vedtak datert 04.12.2014. Saken ble så oversendt
fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannen opphevet den 17.06.2015
formannskapets vedtak datert 04.12.2014 og 26.02.2015. Begrunnelsen er at kommunen ikke i
tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2, 2.
ledd.
Vårt utgangspunkt nå er at søknaden om tilbygg ble avslått i et administrativt vedtak datert
21.08.2014 og at dette ble påklaget av tiltakshaver Skorstad Bygg AS, se vedlegg 7 og 8. Det er
denne klagen som nå forelegges formannskapet for ny behandling.
Både klager og søker er underrettet om fylkesmannens avgjørelse og er også gitt muligheten til å
komme med supplerende opplysninger. Det er ikke mottatt nye opplysninger og saken anses som
godt nok opplyst.
Søknaden:
Søknaden gjelder som nevnt søknad om oppføring av et tilbygg på enebolig. Tilbygget er på 2
etasjer og har totalt en BRA på 24 m². Tilbygget bryter i sin helhet med byggegrensen, og det
søkes om dispensasjon fra denne. Begrunnelsen for dispensasjonen er at det ønskes en bedre
utnyttelse av tomten. Det er vurdert utbygging på motsatt side av huset men det er ikke funnet
tjenelig ut fra at det ikke er tilstrekkelig med plass, samt at dette medfører store kostnader.
Side 5 av 12
Sak 111/15
Nabomerknader:
Naboene var negativ til søknaden om dispensasjon. Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo i
Gammelvegen 3, Grete Ø. Brøttemsmo, siden det var denne naboen som var mest berørt, samt
som grunnlag for oppklaring av fakta. Brøttemsmo viser til at hun taper lys og utsyn, tap av luft
mellom eiendommene og at tiltaket vil forringe verdien på hennes eiendom. Hun stiller også
spørsmål ved om soldiagrammet i saken er korrekt, da hun mener hun har hatt sol i en lengre
tidsperiode på kvelden enn det diagrammet gir uttrykk for. Hun påpeker at søker tidligere har fått
dispensasjon for oppføring av garasje utenfor byggegrensen og at denne tok utsikten fra to av
klagers tre hovedvinduer i huset. Dersom omsøkte tiltak oppføres vil også utsikten fra det siste
vinuet gå tapt. Hun anfører at reguleringsplanens byggegrense er vedtatt for å sikre hensyn til
naboer, herunder solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En dispensasjon vil stride mot
hensynet bak byggegrensen. Brøttemsmo mener at formannskapets vedtak ikke er tilstrekkelig
begrunnet.
Kort oppsummert har naboene i Flatheimvegen 10 og 18 bemerket at omsøkte tiltak bryter med
byggegrensen og at tilbygg i stedet kan oppføres i nordre del av eiendommen.
Samlet vurdering:
Dispensasjon fra reguleringsplanens byggegrense kan gis i visse tilfeller, jf pbl § 19-2. Dette skal
være en streng unntaksregel. For å kunne gi dispensasjon er det to forhold som må være oppfylt:
1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.
2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Lovgiver har uttrykt at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende reguleringsplan.
Vedtaket skal være begrunnet, og begrunnelsen skal vise til de regler og de faktiske forhold som
vedtaket bygger på, jf. fvl. § 25.
1.
Planen ble vedtatt i 2003 og er forholdsvis ny. På den tiden var det fortsatt mulig å få regulere et
boligområde med store tomter. Nå er situasjonen en helt annen. Hensynet til jordvern og
arealutnytting gjør at man også i randkommunene er nødt til å bygge tettere med de følgede dette
får for forhold som lys og utsyn. I kommuneplanen har man tatt dette til etterretning og man har
en positiv holdning til fortetting innenfor etablerte områder. Det er gitt dispensasjoner fra planen
en rekke ganger, hvor garasjer og boder er tillatt plassert utenfor viste byggegranser. Det har
derimot aldri vært nabomerknader til disse dispensasjonene.
I reguleringsplanen for Flatheim finner man ingen begrunnelse for byggegrensens plassering.
Hensynet bak regulert byggegrense er å styre hvilken del av eiendommen som skal bebygges og
hvilken som ikke skal bebygges. Ofte vil argumenter som avstand til vei og siktsone, nærhet til
nabo og estetikk være aktuelle momenter. I denne planen synes det ikke som det er en klar
intensjon i bruk av byggegrensen. For noen tomter er byggegrensen restriktiv, for andre
romsligere. Forklaringen kan være slik Brøttemsmo framholder i sin klage, at området var delvis
utbygd da reguleringsplanen ble laget, og at det var famile som både eide, regulerte og planla å bo
der. De fleste tomtene er rundt 1 daa, også omsøkte tomt. For omsøkte tiltak synes planen å ha en
restriktiv byggegrense. Tomtas størrelse og beskaffenhet for øvrig gjør at denne framstår som
romslig med potensiale. Det er fortsatt godt med plass til lek og rekreasjon sør på eiendommen,
også for naboene.
Side 6 av 12
Sak 111/15
Man kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt ved å
tillate omsøkte tiltak.
2.
Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen er behovet for ekstra plass, og at dette best lar seg
løse ved å bygge slik omsøkt, både pga utnyttelse av tomten, samt at dette blir langt rimeligere.
De viser til at det tidligere er gitt en rekke dispensasjoner fra planen. Brøttemsmo hovedmerknad
er ulempene med tap av sol, innsyn og utsyn, følelsen av innestengthet samt forringet verdi av
hennes eiendom.
Både tiltakshaver og Brøttemsmo har framlagt dokumentasjon på sol- og lysforhold, hvor det er
noe uenighet om hvor mye tiltaket vil begrense disse forholdene. Formannskapet var selv på
befaring på stedet i forbindelse med behandling av saken 04.12.2014 og kunne med selvsyn se at
sol- og lysforhold ville bli noe begrenset på kveldstid, men ikke i den grad Brøttemsmo først
hevdet. Hun har fortsatt gode solforhold mot nord, øst og vest og har flere opparbeidede plasser til
rekreasjon og lek. Begge tomtene er romslige, og det vil fortsatt være god avstand mellom
husene. Et tilbygg vil riktignok komme nærmere Brøttemsmos eiendom, men ulempen med dette
anses som liten. Arkitektonisk synes også dette som en god løsning, hvor man har hensyntatt
innsynsmuligheten ved å tegne inn små vinduer på veggen mot Brøttemsmo. En kan ikke se at
anførselen om følelsen av innestengthet kan tillegges noe vekt.
Med begrunnelse i ovennevnte kan en heller ikke se at tiltaket vil medføre verdiforringelse av
Brøttemsmos eiendom.
Tiltakshaver har vurdert plassering av tiltaket på framsiden av huset, i samsvar med
byggegrensen. Dette vil medføre økte kostnader til tilpasninger både innvendig og utvendig. Dette
begrunnes med at gårdsplassen i dag deles med nabo. Det er begrenset størrelse på denne og ved
eventuell tilbygg på framsiden må garasjeinnkjøringen flyttes til baksiden av huset.
Et av argumentene til tiltakshaver er at de nå teller 7 familiemedlemmer, og dette gjør at de har
større plassbehov. Alternativet slik de beskriver det er å flytte fra kommunen. Dette er forståelig
at det er behov for større plass og et tilbygg på 24 m2 må anses som akseptabelt i denne
sammenheng. Man ser videre at det vil være utfordrende å finne en annen tomt som gir åpning for
en bolig av en slik størrelse eller en større bolig i samme skolekrets. Dette må tas i betraktning
ved vurderinger av fordeler opp imot ulemper. Det framgår av lovforarbeidene at induviduelle
hensyn bare i begrenset utstrekning kan tillegges vekt, og kan ikke være avgjørende.
Etter en fornyet vurdering basert på sakens totale karakter har rådmannen skiftet standpunkt.
Rådmannen vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er betydelig større enn ulempene.
Konklusjon:
Det legges avgjørende vekt på at man ser behov for et tilbygg og at dette løses på en god måte slik
omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små, all den tid tiltaket kun i mindre grad begrenser lys
og ut/innsyn og hun har flere andre gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom.
Man kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer man at
fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene denne gir, etter en samlet vurdering.
Side 7 av 12
Sak 112/15
Formannskapet
Saksbehandler: Kjersti Utne
112/15
Formannskapet
Møtedato
10.09.2015
Formannskapet vedtar at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sine lokaler fra 499 m2 til 830
m2 i kulturhuset.
 Klæbu treningssenter A/S får en leieavtale for 10 år på samme vilkår som tidligere.
 Klæbu treningssenter A/S gis muligheten til å oppgradere sine lokaler.
Oppgraderingen skal finansieres av Klæbu treningssenter A/S selv.
 Klæbu folkebibliotek skal bytte lokaler med Klæbu ungdomsklubb.
 Oppgradering av lokaler som skal benyttes til Klæbu folkebibliotek finansieres ved et
låneopptak på 700.000,-. Lånet betales av leieinntekter fra kulturhuset.
SAKSUTREDNING
Saksopplysninger
I møte i formannskapet 7.mai 2015 ble det lagt frem sak ang. planlegging av fremtidig
aktivitet i Kulturhuset. Følgende vedtak ble fattet:



Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å framforhandle forslag til en ny leieavtale
med Klæbu treningssenter, hvor det åpnes for at treningssenteret kan forestå egne
investeringer i de lokalene de leier.
Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for god
utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne.
Formannskapet ber rådmannen legge frem en ny sak når leieavtaler og romprogram er
klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske konsekvensene
av forslaget.
Med bakgrunn i dette vedtaket er det gjennomført samtaler med de parter som har sitt daglige
virke i kulturhuset i dag. Partene har kommet frem til enighet tilknyttet hvor de ulike
tilbudene skal plasseres.
Side 8 av 12
Sak 112/15
Klæbu kommune har fått bekreftet at eier av Klæbu treningssenter A/S at det ikke er inngått
noen forpliktende avtale med henne og utbygger av nytt hus på tomt fra “gamle prix”. Hun
har orientert utbyggeren om at hun ikke er interessert i det prosjektet.
Partene har kommet frem til at Klæbu treningssenter skal være lokalisert i tilknytning til
Klæbu folkebibliotek i øverste etasje i kulturhuset. Biblioteket flytter inn i de lokaler som
ungdomsklubben disponerer i dag, og Klæbu treningssenter disponerer resten av etasjen.
Begge har felles inngangsparti fra forsiden via kafé som driftes av treningssenteret.
Klæbu ungdomsklubb flyttes som følge av dette ned i de lokalene som biblioteket disponerer i
dag.
Det er avholdt møter med ansatte både på biblioteket og på ungdomsklubben angående hvilke
lokaler som er best egnet for de ulike tjenestene. De ansatte har også hatt dialog med sine
brukere om temaet.
Oppussing av treningssenteret, samt endring i lokalisering av bibliotek og ungdomsklubb har
økonomiske konsekvenser. Når biblioteket skal flyttes til de lokaler som ungdomsklubben har
disponert må det rives vegger, males, legges nytt gulvbelegg, settes opp noen vegger og dører.
Det bør også byttes ventilasjonsanlegg tilknyttet bibliotek og kafé. Treningssenteret trenger
eget ventilasjonsanlegg som passer for treningsanlegg.
For biblioteket er det etter anbud beregnet følgende kostnadsoverslag:
Maling og gulvbelegg
Ventilasjonsanlegg (300.000,-) 2/3 deler:
Nye vegger
Nye dører, glassfelt
Listverk
Riving av vegger
Fiksing av skader/sår
Brakker og vasking
Avfall
Admin.
Sum
198.392,200.000,40.250,55.000,14.000,68.400,10.000,20.000,50.000,45.000,701.042,-
Moms på 25 % kommer i tillegg.
Klæbu treningssenter pusser opp og finansierer sin egen oppussing.
Klæbu sparebank har satt en leiekontrakt på 10 år som en forutsetning for at de skal yte Klæbu
treningssenter det nødvendige lån for å gjennomføre prosjektet.
Klæbu treningssenteret leier i dag 499 m2, og har en husleie på 465,- pr.m2. Dette innebærer
231.037,- pr år, 19.253,- pr mnd.
For å ha ett sammenligningsgrunnlag konstaterer rådmannen at Klæbu næringshage tar 700,pr.m2 i leie for næringslokaler.
Side 9 av 12
Sak 112/15
Dersom denne planen gjennomføres vil de disponere til sammen 830 m2. Det vil med dagens
pris bety 385.950,- pr år, og 32.162, 50 kroner pr mnd. i husleie. En øking på 12.873 kr.
pr.mnd.
Man er også nødt til å ta med at Klæbu kommune nå er i ferd med å gjennomføre en
standardheving på bygget med nye vinduer, ny fasade og isolering. Normalt vil det føre til økt
husleie for leietakerne.
Vurdering
Partene er positive til at det foretas en endring som innebærer at biblioteket flytter opp i
lokaler som ungdomsklubben disponerer i dag, og at ungdomsklubben flytter ned i
mellometasjen med blant annet bedre tilgang til scene i gymsalen.
Partene er også enig i at med bakgrunn i utfordringer med hensyn til lyd, så egner det seg
bedre med aktiviteten til ungdomsklubben under aerobicsalen enn biblioteket.
Ett felles inngangsparti med en kaféløsning vil innebære mange fordeler for brukere av både
bibliotek og treningssenter. Man ser for seg at dette kan bli en god møtearena for innbyggerne.
Formålet med endringen er en bedre utnyttelse av de ressurser om kulturhuset representerer,
og at dette innebærer ett “levende” kulturhus med aktivitet og gode tilbud.
I perioden det foregår ombygging pågår kan aktiviteten på ungdomsklubben midlertidig flyttes
opp til de lokaler som tidligere var Grindvollen barnehage.
Det kan vurderes tre ulike modeller for å finansiere oppussing av de lokalene som biblioteket
skal flytte inn i:
1.
Klæbu treningssenter tar ansvar for oppussingen i hele etasjen. Dette får Klæbu
treningssenter tilbakebetalt via redusert husleie inntil utgiftene for oppussing av
biblioteket er betalt. Redusert inntekt innebærer redusert driftsbudsjett.
Ettersom treningssenteret er momspliktig vil en oppussing av biblioteklokalene på
700.000,- etter denne modellen innebære en total utgift for Klæbu kommune på til
sammen 875.000,-.
2.
Klæbu kommune tar opp ett lån for å betale oppussingen. Ettersom Klæbu kommune
ikke er momspliktig vil innebære en utgift på 700.000,-. Nedbetaling av lånet vil
innebære en årlig utgift i 10 år på ca. 73.000,- inkludert renter og avdrag. Disse kan
finansieres av økte leieinntekter på 154.476,- pr år. fra treningssenteret.
3.
Klæbu kommune finansierer tilrettelegging av lokalene til biblioteket via potten som
hvert år settes av til standardheving av bygg. Utfordringen her er at vi allerede har en
rekke saker som “står i kø” for å gjennomføres innenfor denne potten. Det vil være
vanskelig å få gjennomført dette samtidig med oppussing av treningssentret.
Riving av vegger er for eksempel en gjennomføring som det vil være hensiktsmessig å
se i sammenheng. Det vil også være formålstjenlig at disse oppussingene skjer samtidig
med hensyn til å oppnå ønsket effekt av flyttingen.
Side 10 av 12
Sak 112/15
Oppsummering med bakgrunn i vedtak 7. mai 2015:
Det er nødvendig å få et vedtak om finansieringen av ombygging som endringene i kulturhuset
innebærer før det utarbeides en ny kontrakt med Klæbu treningssententer A/S. Ny kontakt
utarbeides med utgangspunkt i formannskapets vedtak.
For å kunne få god utnyttelse og bruk av den faste aktiviteten i kulturhuset ønsker alle berørte
parter at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sitt areal til 830 m2, og at ungdomsklubben og
Klæbu folkebibliotek bytter plassering i bygget.
Klæbu treningssenter A/S bør få en leiekontrakt på 10 år.
av forslaget.
Det vil være mest lønnsomt og ryddig for Klæbu kommune å finansiere oppussing av
biblioteklokaler selv. Lånekostnadene kan finansieres gjennom leieinntekter på kulturhuset.
Med bakgrunn i at Klæbu treningssenter A/S må ta opp ett betydelig lån for å finansiere
oppgradering av sine lokaler, bør de få beholde samme husleie på 426,- pr. m2 som de har i
dag. Med større lokaler vil det fremdeles innebære en øking på 12.873,- pr.måned i husleie.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Flytting av biblioteket vil innebære en utgift for Klæbu kommune på foreslått 700.000,- som
finansieres via økte leieinntekter.
Side 11 av 12
Sak 113/15
Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 15
Formannskapet
Saksbehandler: Steinar Lianes
113/15
Formannskapet
Møtedato
10.09.2015
Saken legges fram uten innstilling.
Side 12 av 12
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Geir Magne Sund
Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1524-82
Arkiv: 143 &86
1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-4 og 11-14 å sende
forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på høring, slik det går fram av
plankart, planbestemmelser og retningslinjer dat. henholdsvis 25.08. og 31.08.2015.
Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn.
2. Mens planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn, arrangeres det et åpent møte, og regionale
statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune inviteres til en gjennomgang av
forslaget.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Plankart, dat. 25.08.2015
2. Planbestemmelser og retningslinjer, dat. 31.08.2015
3. Illustrasjonsplaner
A. Øvre Forset m.m., dat. 31.08.2015
B. Nedre Forset, dat. 15.06.2015
C. Steinuttak, dat. 19.06.2015
4. Planbeskrivelse, dat. 31.08.2015, med vedlegg:
A. Støyutredning, dat. 05.06.2015, Rambøll
B. Støvnedfall Forset Grus AS, sluttrapport dat. juli 2015, Tom Myran, NTNU
C. Landskapsutredning, dat. 29.05.2015, Rambøll
D. Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat. 20.02.2015, Klæbu kommune
http://www.klabu.kommune.no/GlobalMeny/planer/Temaplanerdelplaner/Kommunedelplan-Tanem-Tulluan/Fastsatt-planprogram/
Saksopplysninger
Rådmannen legger med dette fram forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, TanemTulluan, til behandling med sikte på vedtak om høring og offentlig ettersyn.
Planprogram ble fastlagt av formannskapet 12.01.2012.
De juridisk bindende deler av planen vil være plankartet og bestemmelsene, jf. vedlegg 1 og
2. Retningsgivende illustrasjonsplaner foreslås knyttet til planen som retningsgivende for
videre regulering (vedlegg 3).
Vedlegg 4 omfatter planbeskrivelse med konsekvensutredning. I denne forbindelse er det
bl.a. utarbeidet egne utredninger om støy og landskap, med bistand fra Rambøll. I tråd med
forutsetningene i planprogrammet dekkes utgiftene for disse av private aktører i området.
Avtalen som er inngått om dette med de aktuelle 4 private aktørene i området, innebærer
ingen forpliktelser for kommunen med hensyn til behandlingen av planen.
Vurdering
Som det framgår av planbeskrivelsen har planen som formål å avveie mange hensyn. Det er
konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet i området, og ulike økonomiske
interesser. Dessuten må viktige hensyn til natur, vilt og friluftsliv ivaretas.
Av sentrale element i planen skal spesielt nevnes buffer sør for Tanem, krav om etapper og
istandsetting, nytt steinbrudd, og boligområde på Langmo. Forholdet til Fv 704 er også et
viktig spørsmål i planen.
Formannskapet har anledning til å fremme kommunedelplanen i to alternativer, og innhente
uttalelser på begge. Rådmannen mener imidlertid at aktuelle hensyn er avveid på en balansert
måte i det forslaget som er vedlagt, og anbefaler formannskapet å vedta at dette sendes ut på
høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Med bakgrunn i den store betydning planen har for mange, foreslås et åpent møte mens
forslaget ligger ute til offentlig ettersyn. Tanem er det naturlige valg av sted for møtet. Videre
foreslås at representanter for regionale statsetater, fylkeskommunen og Trondheim kommune
inviteres til en gjennomgang av planforslaget.
Y 574000
Y 573000
Y 572000
Y 571000
X 7021000
X 7020000
X 7019000
TEGNFORKLARING
X 7018000
Bebyggelse og anlegg
Hensynssoner
Nåværende
Båndleggingssoner
Fremtidig
Boligbebyggelse
Båndlegging for regulering etter PBL - fremtidig
Tjenesteyting
Detaljeringsone
Råstoffutvinning
Reguleringsplan skal fortsatt gjelde
Næringsbebyggelse
Andre typer bebyggelse
Kombinert bebyggelse og anleggsformål
Linjesymboler
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Planens begrensning
Grense for arealformål
Hovedveg - nåværende
Samleveg - framtidig
Adkomstveg - nåværende
Gang-/sykkelveg - nåværende
Turveg/turdrag - framtidig
Veg
Grønnstruktur
Grønnstruktur
Landbruk-, Natur- og Friluftformål samt Reindrift
N
N
Gjennomføringgrense
Båndlegginggrense nåværende
LNFR-areal
Detaljeringgrense
Bruk og vern av sjø og vassdrag
Bestemmelsegrense
Naturområde vann
X 7017000
Basiskartet er tegnet med svak gråfarge
Kartopplysninger
Kilde for basiskart:
Dato for basiskart:
N
FKB
2010
Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89
Høydegrunnlag: NGO 1954
Kartmålestokk 1:10000
0
100
200
REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008
Kommunedelplan vassfjellet
Klæbu
kommune
m
Ekvidistanse 5
HØRINGSFORSLAG
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
300
400 m
Arealplan-ID
1662K2011004
Forslagstiller
Klæbu kommune
Kartprodusent:
Klæbu kommune
SAKSNR.
DATO
SIGN.
Revisjon
X 7016000
Kommunestyrets vedtak:
3. gangs behandling
Offentlig ettersyn fra ..............................til ...........................................
2. gangs behandling
Offentlig ettersyn fra ..............................til ...........................................
1. gangs behandling
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet
PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.
PLANEN UTARBEIDET AV:
Klæbu kommune 25.08.2015
K2011004
GSU
Klæbu kommune
Kommunedelplan for Vassfjellet –
Tanem-Tulluan
Planbestemmelser og retningslinjer
Rådmannens forslag
31.08.2015
Planbestemmelser og retningslinjer
Nedenfor følger bestemmelser og retningslinjer for planområdet. Relevante bestemmelser i
tidligere vedtatt kommuneplans arealdel og kommunedelplan for deponi, og som også skal
gjelde for kommunedelplanen for Vassfjellet, er tatt inn i dette dokumentet og vist som vanlig
skrift. Tekst som medfører endringer eller tillegg, er vist med rød, kursiv skrift.
A. GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER
Denne delen omfatter bestemmelser og retningslinjer av generell karakter, og som i hovedsak
innebærer videreføring av tidligere vedtatte bestemmelser.
Plankrav, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1
1
1.1. Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid
eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan
1.2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører
uttak eller oppfylling over 15.000 m3, skal reguleres. Alle deponi som vil ha vesentlig
virkning for miljø og samfunn skal reguleres.
1.3. Trase for ny Fv 704 skal avklares gjennom reguleringsplan, jf. hensynssone for
båndlegging
2
2.1
2.2
Bestemmelser for uttak av masser, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5:
Viktige masseforekomster må ikke bygges ned eller varig båndlegges på annen måte
I områder med usikre eller mindre verdifulle ressurser må utbyggingstiltak vurderes opp
mot hensynet til ressursenes verdi, og ressursenes nytte ved gjennomføringen av tiltaket
2.3 Kommunen kan stille krav om nærmere undersøkelse av ressursene før tiltak tillates
2.4 Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift –
spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt
2.5 For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av
offentlig vegnett. Det kan i tillegg stilles krav om vaskeanlegg for lastebil og andre
avbøtende tiltak innenfor massetaket.
2.6 Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl. 06.30-20.00 – for øvrig fastsettes
driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme
funksjon og i sammenlignbare omgivelser
2.7 Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom fastsatt driftstid når
massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og
kommunaltekniske anlegg
2.8 Landskapsmessige hensyn skal ivaretas – ved krav knyttet til etappeinndeling,
terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m.
2.9 Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan
2.10 Hensyn til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas – ved vernesoner mot
viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, sikring av
ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m.
2.11 Uttak av grus kan skje ned til 3 m over grunnvannsnivå
1
Uttak av masser – retningslinjer
 Holdninger til tiltaket avklares tidligst mulig, gjennom informasjon, innhenting av innspill
og politiske signaler før arbeidet med en konkret reguleringsplan starter
 I eller nært opp til viktige masseforekomster bør det ikke gjennomføres tiltak som
båndlegger arealene, eller på annen måte vanskeliggjør utnytting av ressursene, som
bygging av bolig- og fritidsbebyggelse, institusjoner m.m.
 Ved planlegging av uttak vurderes bl.a. hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av
disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase
 Når forholdene tilsier det, bør områder for uttak og oppfylling av masser legges til rette
for framtidig utnytting til næringsformål.
 Konsekvensene for berørte landbruksareal vurderes nøye
 Det gjennomføres tett kontroll med at vedtatte planer og tillatelser følges
3
3.1
Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5:
Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift –
spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt.
Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes.
3.2 For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av
offentlig vegnett. Det kan i tillegg stilles krav om vaskeanlegg for lastebil og andre
3.3 Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl. 06.30-20.00 – for øvrig fastsettes
driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme
funksjon og i sammenlignbare omgivelser
3.4 Landskapsmessige hensyn skal ivaretas – ved krav knyttet til etappeinndeling,
terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m.
3.5 Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas – ved vernesoner mot viktige turveger
og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker,
fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer
forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av
turveger m.m.
3.6 Det settes krav om oppfylling med rene masser
3.7 Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at:
- Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som
vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal
- For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet
til dette formålet
- Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal
3.8 Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan
3.9 Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder
under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å
kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens
§ 28-1/TEK 10s kap. 7
3.10 Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør
Massedeponi – retningslinjer
 Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av
kvikkleireområder
 Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra
kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende
forutsetninger:
2
o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor
o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og
jordbruksareal av god kvalitet
o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i
bestemmelsene ovenfor
B. BESTEMMELSER FOR KONKRETE OMRÅDER OG FORMÅL INNENFOR
KOMMUNEDELPLANEN
Jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5:
1 Området skal utvikles i samsvar med prinsippene som er vist på illustrasjonsplaner for:
- Øvre Forset m.m., dat. 31.08.2015
- Nedre Forset, dat. 15.06.2015
- Steinuttak, dat. 19.06.2015
Illustrasjonene viser en trinnvis utvikling av de ulike deler av planområdet, og er
retningsgivende for reguleringsplanleggingen.
2 Boligbebyggelse Langmo, B5 – jf. plankartet og illustrasjonsplan for Øvre Forset m.m.
- Opparbeidelse og utbygging i sørlig del av område B5, vist som område 2 på
illustrasjonsplanen, kan ikke igangsettes før
- nordlig del av massedeponi Øvre Forset er fullført (område 1 på
illustrasjonsplanen)
- permanent buffer er etablert sør for boligområdet, innenfor grønnstruktur og
område K1 B
3 Massedeponi, Øvre Forset – jf. plankartet og illustrasjonsplan for Øvre Forset m.m.
- Formålet med oppfyllingen er å legge til rette for en best mulig arrondering av
jordbruksarealet
- Nordlig del, vist som område 1 på illustrasjonsplanen, skal fylles opp før sørlig del
(område 2)
- Arealet skal benyttes til jordbruk etter hvert som massedeponiet fullføres
4 Områder for kombinert formål K1, grusuttak/næring, jf. plankartet og illustrasjonsplan
for Øvre Forset m.m.
- Midlertidig buffer skal være etablert innenfor område K1 B og grønnstruktur, i
henhold til vilkår i dispensasjonsvedtak i formannskapssak 38/15
- Uttak av grus skal først foregå mot nord og innenfor område K1 B, vist som område 1
på illustrasjonsplanen
- Uttaket innenfor område K1 B gjennomføres vestfra, og etterfølges med oppfylling til
en permanent buffer er bygd opp med en sammenhengende voll fra Vassfjellet til
eksisterende Fv 704
- Uttak av grus skal deretter foregå mot vest og sørover på eiendommen Øvre Tanem,
vist som område 2 på illustrasjonsplanen
- Skråninger istandsettes, beplantes og tilsås snarest mulig etter at uttak og eventuell
tilførsel av masser er fullført
- Uttak av grus skal deretter skje videre sørover, først innenfor område 3 og 4 vist på
illustrasjonsplanen, deretter område 5
- Uttak av grus i sørlig del, område 5 på illustrasjonsplanen, skal samordnes med uttak
på eiendommen Nedre Forset (område K2 på plankartet)
- Etter ferdig uttak og istandsetting kan område K1 A tas i bruk etappevis til
næringsbebyggelse, i samme rekkefølge som uttakene, men ikke før Fv 704 er ferdig
3
5
6
7
8
9
utbedret forbi Tanem. Dette rekkefølgekravet gjelder ikke bebyggelse som er direkte
knyttet til produksjon av masser, som matjordproduksjon, behandling av asfalt m.m.
- Skråninger mot nord og vest i område K1 A, og skråninger innenfor områder for
næringsbebyggelse, skal utvikles som permanent grønnstruktur
Områder for kombinert formål K2, grusuttak/massedeponi/landbruk – jf. illustrasjonsplan
for Nedre Forset
- Uttak av grus skal skje etappevis fra sør mot nord, vist som ”Uttak” på
illustrasjonsplanen
- Område K2 A skal benyttes til massedeponi etter at grus er tatt ut
- Oppfylling skal foregå fra sør mot nord, og skal etappevis istandsettes, beplantes og
tilsås, jf. “Deponi” vist på illustrasjonsplanen
- Areal som er ferdig oppfylt, skal gå over til skogbruksområde
- Område K2 B skal etter uttak gå over til jordbruksareal
- Det skal til enhver tid være sikret en viltkorridor fra Nidelva, over eksisterende Fv 704
mot Vassfjellet, eventuelt kombinert med areal innenfor område K1 A
Områder for kombinert formål K3, grus- og steinuttak/massedeponi/landbruk, Tulluan –
jf. illustrasjonsplan for steinuttak
- Innenfor området kan det tas ut stein til opparbeidelse av områder for
næringsbebyggelse – N1 og N2, samt N3 i kommuneplan vedtatt i 2011
- Området skal benyttes til massedeponi, etappevis fra øst mot vest, med sikte på
oppfylling til tidligere terrengnivå
- Areal som er ferdig oppfylt, skal gå over til landbruksområde
Områder for råstoffutvinning R1 og R2, steinuttak, Øvre Forset – jf. illustrasjonsplan for
steinuttak
- Område R1 tas ut og istandsettes før område R2 tas i bruk
- Område R2 kan ikke tas i bruk før Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem
- Når uttak av stein i område R1 er fullført, skal finknusing og sortering av stein fra
område K1 og R2 skje i område R1
- 1. etappe for uttaket innenfor område R2 skal skje mot nordvest og sørvest, ned til ca.
kote 270, med avgrensning som vist på illustrasjonsplan
- Paller mot nordvest og sørvest skal istandsettes, beplantes og tilsås før videre uttak
- Uttaket videreføres ned til ca. kote 250 innenfor samme område, før uttak mot nordøst
og sørøst
- Før videre uttak deretter, skal paller mot nordøst og sørøst istandsettes, beplantes og
tilsås
- Uttaket kan skje ned til ca. kote 180
- De oppgitte uttaksdybder kan fravikes ved detaljregulering, innenfor prinsippene og
intensjonene i disse bestemmelsene
Adkomst fra Fv 704
- Ved eventuell omlegging av Fv 704 skal det samtidig opparbeides nye adkomster til
massetak og områder for næringsbebyggelse som grenser inn til ny trase
Turstier/driftsveger
- Viktige turstier/driftsveger framgår av plankartet
- Der eksisterende tursti/driftsveg er i konflikt med planlagt uttaksområde, skal
omlegging av traseer gjennomføres i samsvar med planen før masseuttak starter i
tilgrensende etappe for uttak
- Bromstadtrøa skal fungere som både turveg og adkomstveg til bolig- og
landbrukseiendommer langs denne
4
10 Hensynssone – båndleggingssone H 710-1
- Sonen er avsatt av hensyn til planlegging av ny Fv 704
- Innenfor sonen tillates ikke ny bebyggelse og deponering av masser
- Grus kan tas ut innenfor sonen
11 Hensynssone – detaljeringssone – reguleringsplan skal fortsatt gjelde
- Grus kan tas ut innenfor område K1 A og K1 B, på eiendommen Øvre Forset, i
henhold til godkjent driftsplan og de øvrige bestemmelsene i denne
kommunedelplanen før det er vedtatt reguleringsendring
- Bestemmelsen ovenfor gjelder inntil ½ år etter at kommunedelplanen er vedtatt
12 Bestemmelsesgrense
- Bestemmelsesgrense langs eksisterende Fv 704, 30 m fra senterlinjen, er byggegrense
for utbygging langs vegen
13 Støy
- Forutsetninger som ligger til grunn for støyutredning datert 05.06.2015 er
retningsgivende for reguleringsplanleggingen. Driftstider på hverdager kan vurderes
utvidet dersom nye tekniske løsninger eller innbygging av produksjon medfører
vesentlig lavere støynivå og utslipp av støv
5
Klæbu kommune
Kommunedelplan for Vassfjellet –
Tanem-Tulluan
Planbeskrivelse
Rådmannens forslag
31.08.2015
Kommunedelplan for Vassfjellet – Tanem-Tulluan
Planbeskrivelse
Forslag, 31.08.2015
Innhold
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Innledning, formål
Side
Rammer og retningslinjer
Planprosessen – hvordan arbeidet er gjennomført
Status og aktuelle utviklingsplaner
Forslag til kommunedelplan
Konsekvensutredning
6.1
Mineralske ressurser – byggeråstoff
6.2
Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser
6.3
Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser
6.4
Forurensning
Trafikk
6.5
6.6
Naturmangfold
6.7
Landskapsmessige virkninger
6.8
Friluftsliv, nærmiljø
6.9
Risiko og sårbarhet
6.10 Oppsummering av konsekvenser
Vedlegg
1
2
3
5
10
14
14
17
18
18
21
23
26
27
30
30
33
1. Innledning, formål
Kommuneplan for Klæbu vedtatt i 2011 forutsetter at det skal utarbeides en kommunedelplan/
områdeplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan. Bakgrunnen for dette var:
 Konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet
 Ulike økonomiske interesser
 Fare for at kontakten mellom Nidelva og Vassfjellet stenges – med negative
virkninger for natur, vilt og friluftsliv
 Under høringen kom det fram at flere så behov for mer helhetlige vurderinger av areal
og konsekvenser
 Fylkesmannen hadde innsigelser til kommuneplanen, og godkjente ikke nye områder
for råstoffutvinning sør for Tanem – utover mer helhetlige vurderinger forventes at
behovet klarlegges, og at etappevis utnytting og avslutning inngår i planen
 Trase for Fv 704 er ikke fastlagt
Planprogram for utarbeidelse av kommunedelplan ble fastlagt av formannskapet 12.01.2012.
Formålet med planarbeidet er ifølge planprogrammet å avveie følgende hensyn i området:
 Behovet for kortreist byggeråstoff av god kvalitet
 Lønnsom næringsvirksomhet – forutsigbare og akseptable rammer
1


Godt bomiljø – minst mulig ulemper som følge av næringsvirksomheten
Andre miljøhensyn – vilt, natur
Mer konkret forutsatte planprogrammet at følgende må avklares:
 Grus- og steinressurser som skal utnyttes
 Buffersoner og andre grøntareal, stier og løyper
 Rekkefølge for utnytting og utbygging
 Etterbruk av uttaks- og oppfyllingsområder
 Mulige avbøtende tiltak
 Skjøtsel
 Driftstider
 Tilpasning av arealbruken til ny Fv 704
Underveis i arbeidet ble det nødvendig å se delvis bort fra forutsetningen om å tilpasse planen
til ny Fv 704, siden traseen for denne fortsatt ikke er avklart.
Kommunedelplanen omfatter følgende dokumenter:
 Plankart
 Planbestemmelser og retningslinjer
 Illustrasjonsplaner
 Planbeskrivelse
2. Rammer og retningslinjer
Som nevnt i planprogrammet er tidligere vedtatt kommuneplan grunnlag for
kommunedelplanen. Her er det avsatt en hensynssone som starter i sørkant av eksisterende
boligområder på Tanem, og omfatter i hovedsak massetak og naturområder langs Vassfjellet
sørover til Tulluan. Arealene lå vest for Tullbekken. Til hensynssonen er det knyttet følgende
bestemmelse:
”Råstoffutvinningsområder m.m. sør for Tanem, H800_25 – det skal utarbeides
kommunedelplan/ områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før
detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og
anlegg”
I kommuneplanens retningslinjer som er knyttet til arealdelen er det forutsatt at de private
aktørene og lokalbefolkningen må delta i plan- og utredningsarbeidet.
Kommuneplanen inneholder også en del andre bestemmelser og retningslinjer som har
betydning for arbeidet. I kommuneplanens samfunnsdel legges det vekt på miljøhensyn og
gode nærmiljø, og på at kommunen skal være en aktiv næringskommune. Fra felles mål og
prinsipper for arealforvaltningen skal følgende trekkes fram:
 Sammenheng mellom utbygging av bolig-/næringsområder og infrastruktur
 Tilstrekkelig med areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig
virksomhet
 Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet
Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen vedtok 27.09.2006 interkommunale
retningslinjer for forvaltning av pukk- og grusressursene i regionen.
2
Interkommunal arealplan, vedtatt av Trondheimsregionen 11.06.2010, hadde i sine
retningslinjer forutsatt at næringsareal på Tulluan skulle bidra til arealtilbudet for store
regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv. I IKAP 2, vedtatt 13.02.2015, framgår
det at bl.a. Nye Sveberg, Torgård og Tulluan skal prioriteres som regionale næringsområder
for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen. I vedtatt kommuneplan er det
avsatt ca. 780 dekar til næringsformål i Tulluan-området.
Sør-Trøndelag fylkes samferdselsplan har prioritert utbedring av Fv 704. Fylkestinget har i
vedtak i februar 2015 forutsatt at prosjektet deles inn i to faser. Det er gitt aksept for en videre
planlegging av strekningen Sandmoen-Tanem innenfor en ramme på 400 mill. kr.
Finansiering utover dette er ikke avklart. Det framgår også at inntil man kjenner statlige
planer og finansiering knyttet til godsterminalen på Torgårdsletta, utsettes finansiering av
prosjektering og utbygging av strekningen fra Sandmoen til og med Røddekrysset. Av
fylkesrådmannens saksframlegg framgår tre alternativer for løsning fra Tanem og sørover:
 Miljøgate eller miljøgatetiltak på Tanem inntil full utbygging er mulig
 Ny veg i tunnel forbi Tanem, over Forset grustak og forsterkningstiltak langs eksisterende
Fv 704 til Moen (fylkesrådmannen og Statens vegvesen frarår dette alternativet)
 Ny veg i tunnel forbi Tanem og langs foten av Vassfjellet til næringsområdet på Tulluan
Naturmangfoldloven gir føringer for saksbehandlingen, bl.a. at beslutninger så langt det er
mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap og at føre-var-prinsippet skal legges til grunn når
det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger på naturmiljøet.
Vannforskriften stiller krav til beskyttelse og forbedring av tilstanden i overflatevann, og til
nye inngrep og aktiviteter. Forurensningsloven er et annet viktig grunnlag, med bl.a.
forskrifter knyttet til støy, lokal luftkvalitet, produksjon av pukk og grus m.m.
3. Planprosessen – hvordan arbeidet er gjennomført
Varsel om oppstart og forslag til planprogram ble sendt ut i oktober 2011. Planprogrammet
ble fastsatt av formannskapet 12.01.2012.
Planprogrammet forutsatte bl.a. følgende om medvirkning og framdrift:
 Kommunen har hovedansvaret for planarbeidet – formannskapet har det politiske
ansvar og fungerer som styringsgruppe, mens en administrativ arbeidsgruppe har
ansvaret for å utforme planen og koordinere arbeidet
 Utover vanlig varsling og høring gis berørte tilgang til dokument via e-post og
kommunens hjemmeside, det inviteres til møter før viktige avgjørelser, og det
opprettes arbeidsgrupper for enkelte tema/spørsmål, sammensatt av deltakere fra
grunneiere, næringsliv, organisasjoner og kommune
 Regionale og statlige myndigheter inviteres til samrådsmøter før planforslaget
behandles, og til å delta i prosessen for øvrig
 Planforslaget utarbeides i 2012, og behandles i løpet av 1. halvår 2013
Det var relativt stor aktivitet i planarbeidet utover i 2012 og 2013. Avveining av de ulike
interessene i området, både mellom nærmiljø- og næringsinteressene, og mellom de ulike
private aktørene, har hatt stor oppmerksomhet.
3
I tråd med planprogrammet ble det igangsatt et omfattende arbeid i arbeidsgrupper, for Tanem
og Tulluan. Det ble etter hvert også opprettet undergrupper som skulle se mer konkret på
områder for uttak og oppfylling, og på grøntarealer.
Selberg Arkitekter AS utviklet på vegne av grunneierne en samlet plan, med en tilhørende
avtale, for deler av eiendommene Øvre Forset, Øvre Tanem og Langmo. Planen omfattet først
og fremst prinsipper for utnytting og framdrift for tiltak i området. Formannskapet sluttet seg
til planen i september 2013.
Delvis fordi trase for Fv 704 ikke ble avklart, og delvis p.g.a. kommunens kapasitet, ble
arbeidet forsinket. Et ambisiøst opplegg for medvirkning, med organisering og oppfølging av
mange møter, har medvirket til at arbeidet har tatt lang tid.
Delvis p.g.a. manglende planavklaringer, gjennom denne kommunedelplanen, ble det fra
Forset Grus sin side søkt om dispensasjon for uttak av store mengder grus og stein. Samtidig
ble det mye fokus på støvproblem, særlig vinteren 2013/2014. Dette har vært konfliktfylte
spørsmål, og medført omfattende engasjement hos aktørene, nærmiljøet og kommunen.
Dispensasjonsbehandlingen viste at det var meget stort behov for planavklaringer, i form av
kommunedelplan og regulering. Det er derfor arbeidet med reguleringsplaner parallelt med
kommunedelplanen. Behovet for avklaringer har medført at hovedfokuset fra slutten av 2014
har vært å få fram et endelig forslag til plan.
Forslaget til kommunedelplan og tilhørende dokumenter er i hovedsak utarbeidet av
kommunen. Utredning av støy og landskapsmessige konsekvenser er utført av Rambøll.
Utgiftene med dette dekkes av de private aktørene i området, med grunnlag i en egen avtale.
4
4. Status og aktuelle utviklingsplaner
Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike deler av planområdet, med opplysninger om
arealbruk i dag, planstatus og aktuelle utviklingsplaner.
1. Øvre Forset – deponi
Gnr 38/2. Grunneier Ole Arild Haugum.
Areal 78,4 daa (i gjeldende kommuneplan).
Området utgjør en del av et helhetlig åpent
jordbrukslandskap mellom gårdene Forset
og Tulluan.
Tulluan-Forset ligger på en terrasse i et
ganske åpent landskapsrom.
Jordbruksarealene er stort sett
bakkeplanerte, og kantsonene er mange
steder borte. Tuna ligger høyt plassert i
terrenget og er derfor viktige landemerker.
Området ligger vest og sør for husene på
Øvre Forset, og avgrenses av Fv. 704.
Jorda er fulldyrka leirjord. Området er
definert å ha svært stor erosjonsrisiko.
Deler av området regnes som middels bratt
(mellom 1:5-1:3) og kan være tungdrevet.
Området ligger under marin grense.
Høydeforskjellene i området er 20 meter.
I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som deponiområde
(råstoffutvinning). Det er i tillegg skravert med hensynssone.
Eier av området ønsker å tilføre området rene masser og planere ut høyereliggende partier for
å få et lettere drevet jordbruksareal.
2. Langmo
Gnr 38/5. (Noen mindre areal i tillegg.)
Grunneier: Langmo AS. Ca. 60 daa.
Området ligger sør for bebyggelsen på
Tanem og nord for Forset Grus sin
virksomhet. Området avgrenses mot vest
og sørvest mot Fv 704 og dyrka mark.
Det er et lite småbruk på eiendommen. Ca.
3 daa dyrket mark nord for bygningene.
Kantskog mot Fv. 704. Det har vært tatt ut
grus på store deler av eiendommen. Driften
er nå avsluttet. Området er småkupert og
preget av tidligere masseuttak.
5
I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som framtidig bebyggelse med
tilhørende grøntstruktur, offentlig tjenesteyting og veger. I tillegg er området skravert med
hensynssone/gjennomføringssone. Forslag til reguleringsplan er sendt kommunen for
behandling (datert 26.9.14), og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring.
Eier ønsker at området skal bygges ut med konsentrert småhusbebyggelse.
3. Øvre Tanem
Gnr 39/1 og 39/209, grunneier Håvard
Grenstad. Gnr 39/175 og 39/201,
grunneier Klæbu kommune. Areal 191,5
dekar.
Området ligger sør for Tanem
oppvekstsenter og vest for Langmo og
grusuttak på Øvre Forset. I vest grenser
området mot utmark i Vassfjellet.
Det er bygd idrettshall, Tanemshallen, i
nordvest, i tilknytning til Tanem
oppvekstsenter. I nordlige del av området
har det vært tatt ut grus. Dette området er
oppfylt med masser og tilsådd med gras.
En ca. 10 m høy buffer for å skjerme mot
støy, støv og innsyn til grustak/steinbrudd
fra bebyggelsen er bygd opp sør for dette
området.
Området sør for buffersonen består av myr og skog av middels og lav bonitet. Myrområdet er
noe grøftet. Nordlige del av dette området er preget av grusuttak og oppfylling. En mye brukt
turveg/skogsbilveg går i utkanten vest i området. Del av en nasjonalt viktig grusforekomst.
I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som råstoffutvinning,
grønnstruktur og tjenesteyting mot oppvekstsenteret. I tillegg er området skravert med
hensynssone/gjennomføringssone.
Hoveddelen av området er tidligere regulert med formål oppfylling og matjordproduksjon. Et
område lengst mot oppvekstsenter går over til friluftsområde når det er oppfylt. Resten av
området går over til jord- og skogbruksområde. Et mindre område i nordvest har fått
formålene offentlig bebyggelse og friluftsområde.
Eier av gnr 39/1 ønsker å ta ut grusen i området sør for buffersonen for siden å fylle opp noe
av området. Etterbruk til industriformål og/eller landbruk er aktuelt.
6
4. Øvre Forset, grustak
Gnr 38/2, grunneier Ole Arild Haugum.
Areal: 379 dekar.
Området ligger sør for bebyggelsen på
Tanem og sør for Langmo. I nordvest
grenser området mot Øvre Tanem. Det
grenser mot fylkesveg 704 i nordvest og
strekker seg sørvestover langs Vassfjellet.
Området er del av en nasjonalt viktig
grusforekomst. Massetaket er i dag i drift.
Det er aktivt uttak i nordlige deler.
Området er sterkt preget av grusuttak.
Skog av høy bonitet i søndre deler. Mindre
myrområde nordvest på eiendommen.
Grusressurser under myra.
I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er området vist som råstoffutvinning med
grønnstruktur som buffer. I tillegg er området skravert med hensynssone/
gjennomføringssone. Området er regulert til masseuttak, areal 293 dekar, og med buffersone.
Eier ønsker en omregulering av området. Bl.a. fungerer ikke etappeinndelingen i
reguleringsplanen som ønsket. Grusen i buffersonen mot nord ønskes tatt ut. Området ønskes
brukt som nærings-/industriområde etter at grusen er tatt ut.
5. Øvre Forset, steinbrudd
Gnr 38/2, grunneier Ole Arild Haugum.
Areal: ca. 490 dekar.
Området ligger vest for Nedre Forset
grustak og sør for Øvre Forset grustak. Det
strekker seg herfra sørvestover opp i
brattere områder i Vassfjellet. Nordøstlige
deler av området er i drift i dag. Uttaket
utgjør 36,6 dekar.
Det meste av området er skogkledt med lav
bonitet. Noe høy og middels bonitet i bratte
områder nord, øst og sør. Myrområde i
sørvest.
7
Området som er berørt av fjelluttak i nord er i kommuneplanens arealdel for 2010-2021 avsatt
til råstoffutvinning (49 dekar)og med grønnstruktur som buffer. I tillegg er området skravert
med hensynssone/gjennomføringssone.
Det nordlige området er regulert til massetak/steinbrudd (36,8 dekar) med en større buffersone
(167,4 dekar), vedtatt 16.6.05. 8.3.12 ble det innvilget dispensasjon til uttak av stein på et
område på 7 dekar i buffersonen sør for regulert uttak. I samme vedtak er 16,2 dekar i
nordvestlige skråning endret fra uttaksområde til buffersone. Det ble i 2013 søkt om
ytterligere dispensasjon på uttak på 9 dekar mot sør. Det viste seg at det allerede var uttatt noe
stein her. Denne søknaden er avslått.
Eier ønsker noe utvidelse av åpnet steinbrudd. Pallene er tenkt tilført løsmasse og området
tilsådd. Planen er at bunnen i dette steinbruddet skal brukes til blant annet knusing av stein. Et
nytt større steinbrudd ønskes regulert sørvest for eksisterende steinbrudd. Et uttak i dette
området vil være mer skjermet for innsyn fra bebodde områder.
6. Nedre Forset
Gnr. 38/1, grunneier: Lars Forset jun.
Tiltakshaver: Ramlo Sandtak AS. Areal:
ca. 171 dekar.
Området ligger sør og øst for Øvre Forset
masseuttak. Det grenser mot Bostadtrøa i
sør.
Området er del av en nasjonalt viktig
grusforekomst. Samme forekomst som
Øvre Forset. Sørlige del av området er
sterkt preget av grusuttak. Det er kun
sporadisk uttak i dag.
Sørlige del av området er regulert til
masseuttak, 61,3 dekar, med
vegetasjonsbelte rundt. Etter avsluttet drift
skal området gå tilbake til
landbruksområde, skogproduksjon.
Eier ønsker å ta ut grusressursen nord og nordvest for eksisterende uttak. Uttaket grenser mot
Øvre Forset. Ønsket etterbruk er landbruksformål.
8
7. Tulluan næringsområde
Gnr 37/2, 37/8, 37/24, 37/62, 37/1, 37/55 –
flere grunneiere
For området sør for vei til Bromstadtrøa:
Vassfjellet Næringspark AS har
utbyggingsavtale med største grunneier og
Klæbu kommune.
Næringsareal 583 dekar.
Området ligger på Tullusmyran opp til, og
vest for fylkesveg 704. Et mindre område
nord for Kloppstykket er utbygd til
næringsformål.
I kommuneplanens arealdel for 2010-2021
er området avsatt til næringsbebyggelse.
Området sør for Bromstadtrøa er regulert.
8. Tulluan – massetak, deponi
Gnr 37/2, grunneier Ole Tellugen,
tiltakshaver Søbstad AS.
Areal: 80 dekar (6 dekar grøntområde
langs bekk).
Området ligger vest for Tullbekken og
næringsområdet på Tulluan. En rygg i
terrenget skjermer mot nord og
Bromstadtrøa.
Området er del av en viktig grusforekomst.
Østlige del av området er sterkt preget av
grusuttak. Det er kun sporadisk uttak i dag. Skog av middels bonitet i vest. Skog av høy
bonitet langs Tullbekken.
I kommuneplanens arealdel for 2010-2021 er østre del av området avsatt til grustak/
matjordproduksjon/landbruk. Det er i tillegg skravert med hensynssone/gjennomføringssone.
Området er regulert til samme formål. Grøntstruktur langs Tullbekken.
Ca. 1/3 av vestre område er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og
friluftsformål.
Tiltakshaver ønsker å ta ut resterende grusmasser, og benytte området til deponi. Steinuttak
ønskes i vestre del av området (ikke regulert). Tanken er at området benyttes i forbindelse
med opparbeiding av nærliggende næringsområder. Her er det behov for å kvitte seg med myr
og fylle opp med pukkmasser.
9
5. Forslag til kommunedelplan
Plangrense
Ifølge fastsatt planprogram skal planen i hovedsak omfatte areal sør for eksisterende
bebyggelse på Tanem, og vest for Tullbekken. Dette er først og fremst områder med
eksisterende massetak og områder med grusressurser. Næringsarealene i Tulluan-området var
utelatt fordi disse var avklart i tidligere vedtatt kommuneplan. Senere i prosessen ble det
konkludert med at de likevel skulle tas med. Dette hadde sammenheng med behov for
grønnstruktur og båndlegging av ny trase for Fv 704. Næringsareal videre sørover er fortsatt
ikke med, delvis fordi de er avklart før, delvis for å avvente avklaring om lokalisering av
hestesportssenter.
Innspill om et nytt, stort steinbrudd på eiendommen Øvre Forset kom inn under arbeidet med
delplanen. Dette er et typisk kommuneplanspørsmål, og ble derfor tatt med. Det samme
gjelder ønske om steinuttak i tilknytning til næringsområdene på Tulluan.
Planperiode
Det er ikke valgt en konkret planperiode i planprogrammet, heller ikke under arbeidet med
planen. Enkelte tiltak vil ha et tidsperspektiv langt utover en periode på 12 år, som ofte legges
til grunn for slike planer.
Nye tiltak, endringer, viktige grep
De ulike aktørenes ønsker og planer for området framgår av forrige kapittel om status og
utviklingsplaner. Foreliggende planforslag følger i hovedsak opp de ulike aktørenes planer.
Et sentralt spørsmål i planen er om det skal tillates et nytt steinbrudd på Øvre Forset (R2).
Åpning av dette bruddet vil gi grunnlag for drift i lang tid, og er tatt med i planforslaget. Det
forutsettes imidlertid i bestemmelsene at ny Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem før
oppstart. Denne bestemmelsen er basert på at en framtidig løsning er vedtatt og gjennomført,
enten i form av tunnel eller annen permanent løsning. Begrunnelsen for dette er at
tungtrafikken allerede er en stor belastning, og at åpning av et så stort tiltak vil legge til rette
for vesentlig økning. Samme vurdering er lagt til grunn for etterbruk av område K1 A til
næringsbebyggelse, utover virksomhet som er direkte knyttet til behandling og produksjon av
masser, som matjordproduksjon, behandling av asfalt m.m.
De viktigste tiltakene ellers er følgende:
 Uttak av grusressurser på Øvre Forset og Nedre Forset (K1 og K2)
 Massedeponi på Øvre Forset (øst for Fv 704) og på Nedre Forset (K2 A), sistnevnte i
kombinasjon med uttak av grus
 Utvidelse av eksisterende steinbrudd på Øvre Forset (R1) – arealet omfatter områder
som allerede er berørt av tiltaket
 Tidligere regulert område for grustak, matjordproduksjon og deponi på Tulluan
(område K3 A) utvides med sikte på uttak av stein til utbygging av næringsarealene i
området
 Boliger, Langmo
I planforslaget er det gjort en del grep for å dempe negative virkninger (avbøtende tiltak).
Bl.a. er videre utvikling av en buffer sør for eksisterende bebyggelse på Tanem og ny
bebyggelse på Langmo et viktig element. Planforslaget tar sikte på en best mulig utnytting av
grusressursene i området samtidig som det raskest mulig opprettes en permanent,
10
sammenhengende og markert buffer. Det legges opp en midlertidig buffer ved nordkanten av
område K1 B i tråd med dispensasjonsvedtak i formannskapets sak 38/15. Grusuttak inn mot
uttaksgrensen gjennomføres vestfra i østlig retning mot skråningen ned mot Fv 704, og
etterfølges med oppfylling til en permanent buffer er bygd opp.
For å dempe negative virkninger er også følgende elementer i planforslaget viktige:
 Begrensninger i driftstider, krav til plassering av knuseverk og andre tiltak for å
dempe støy- og støvproblem
 Rekkefølgekrav og andre bestemmelser om etapper og driftsretninger, istandsetting av
terreng og tilbakeføring til grøntareal – for å dempe støvproblem og redusere uheldige
landskapsmessige konsekvenser
 Andre krav til tiltak for å dempe støvproblem, som rengjøring av veger og etablering
av vaskeanlegg for lastebiler
 Stier og grøntkorridorer, det siste også av hensyn til vilt
 Avgrensning av tiltak for å skjerme de naturområder som har størst verdi
 Begrensninger for tiltak i aktuelle traseer for Fv 704 (men uttak av grus tillates)
Det er igangsatt reguleringsprosesser for områdene K1 og R1. Regulering av deponi på Øvre
Forset og område K2 forventes også igangsatt i nær framtid.
For Fv 704 fra Tanem og sørover er regulering ikke igangsatt. Denne reguleringen vil med
stor sannsynlighet føre til at reguleringsplanene for tilgrensende areal må endres. Dette gjelder
også næringsarealene på Tulluan. Både avgrensning av areal og adkomstforhold blir viktige
tema i denne sammenheng.
Andre alternativer som er vurdert
Utover spørsmålet om åpning av nytt steinbrudd, R2, og ny næringsbebyggelse, har følgende
alternativer vært berørt i arbeidet, men ikke tatt inn i planforslaget:
Krav om at andre tiltak utsettes til Fv 704 er utbedret forbi Tanem
Nye uttak og deponi vil legge til rette for økt trafikk. For bomiljøet på Tanem, og delvis også
for andre boliger langs Fv 704, er det en fordel å begrense trafikken. På den annen side har
utsettelser næringsmessige konsekvenser.
En slik begrensning er ikke foreslått for deponiet på område K2 (Nedre Forset). Dette har
sammenheng med fordelene med at grøntkorridoren i området utvides, ved at terreng
tilbakeføres til tidligere nivå, og tilsås/beplantes.
Avvente avklaring av Fv 704 før kommunedelplanen fremmes
Selv om Fv 704 har stor betydning for arealbruken i området, viser erfaringene fra
behandlingen av dispensasjonssaker og praktiseringen av gjeldende reguleringsplaner at det er
meget stort behov for kommunedelplanen. Planen er en forutsetning for at utviklingen i
området kan bli sett i sammenheng. Manglende plan vil hemme eller stoppe videre utvikling.
Utvide eksisterende steinbrudd, R1, mot nordvest
Dette kan være aktuelt dersom område R2 avslås. En utvidelse av R1 mot nordvest, med
utgangspunkt i tidligere vedtatt reguleringsplan, vil neppe utgjøre en stor reserve, og er ikke
grunnlag for langsiktig drift av steinuttak for Forset Grus. Det er også en ulempe at utvidelse
av R1 vil komme nærmere bebyggelsen, og bli mer eksponert mot omgivelsene.
11
Utelate steinuttak i område K3
Steinuttak medfører ulemper for nærmiljøet, og er i dette tilfellet en del eksponert mot
omgivelsene. Ulempene kan dempes ved bedre skjerming, og uttaket er fordelaktig for
utviklingen av næringsområdet.
Tidsfrist for uttak og etablering av buffer i område K1 B
Det er for så vidt mulig å fastsette en tidsfrist for et tiltak, dvs. en frist for når arbeidet i et
område skal stoppe. Man kan derimot ikke kreve at tiltaket er fullført. Det er dermed en risiko
for at grusressursen ikke blir tatt ut i tråd med planen, og at området ikke blir formet ferdig.
Det er også et moment at det er gode muligheter for at tiltaket uansett blir gjennomført i løpet
av 2-3 år, bl.a. p.g.a. rekkefølgekravet om at uttaket først skal foregå i dette området.
Spørsmålet om tidsfrist bør vurderes på nytt når forslag til reguleringsplan skal behandles.
Utelate eller utsette boligområdet Langmo
Langmo har en noe utsatt beliggenhet i forhold til virksomheten i dagens grustak sør for
området. Konsekvensutredningen viser at utvikling av Langmo er forsvarlig, med en deling av
utbyggingen i to trinn, tilpasset utvikling av en permanent buffer sør for området. Også andre
tiltak i planen vil føre til forbedringer.
Endre etterbruk av område R3 fra landbruk til næringsbebyggelse
Uttak av grus i område R3, ved Tulluan, er så godt som fullført. Gjeldende reguleringsplan
forutsetter at området skal gå over til jordbruksareal. Grunneier ønsker at det skal tas i bruk til
næringsbebyggelse. Arealet ligger nært andre avsatte næringsareal og vil være enkelt å
opparbeide. Samtidig er beliggenheten noe isolert, tett ved et jordbruksareal. Det er viktig å
fokusere på utviklingen av de store, ledige næringsarealene som allerede er avklart, og ikke
spre næringsetableringer. Tidligere vedtatte forutsetninger om etterbruk (til jordbruk) foreslås
beholdt, men kan være naturlig å ta opp senere, f.eks. i sammenheng med eventuell etablering
av hestesportssenter.
Alternativ adkomst til idrettshall, skole og barnehage på Tanem
Trafikk til/fra disse virksomhetene går i dag via Tanemsmovegen, og relativt tett på et etablert
boligstrøk. Parkeringskapasiteten er begrenset. Trafikkmengden på Tanemsmovegen, som er
en samleveg med fortau, kan likevel ikke betegnes som stor. En alternativ adkomst sør for
bebyggelsen, via Langmo eller Skillingsvegen, vil flytte trafikken til en annen del av
bomiljøet. Samtidig vil det medføre en ganske stor investeringsutgift til veg og nytt
parkeringsareal.
Adkomst via Nygårdsbakken vil føre trafikk utenfor boligområdene, men er et krevende
prosjekt. Bakken er bratt, og det vil bli nødvendig med omfattende tilpasninger av terrenget.
Selv med en stigning på 1:10, som fortsatt er ganske bratt, må deler av vegen antagelig ligge
ca. 5 m under dagens veg. Det er også tvilsomt om det er en trafikksikkerhetsmessig god
løsning å etablere en permanent avkjørsel for ordinær trafikk i dette området. Når
Nygårdsbakken ble etablert, som ny adkomst til oppfyllingsområdet på Øvre Tanem, var
Statens vegvesen meget kritisk til dette ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn.
12
En slik løsning er ikke i tråd med en “samlet plan” for tiltak i området, som de private
aktørene har gått inn for, og som er grunnlag for en egen avtale mellom partene.
Formannskapet har tidligere gitt sin tilslutning til denne planen.
Alternative løsninger for parkering er mulig på kommunalt eid areal ved Skillingsvegen, eller
på privat grunn nord for oppvekstsenteret.
13
6. Konsekvensutredning
6.1 Mineralske ressurser – byggeråstoff
Sand og grus
Klæbu er godt forsynt med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 15
forekomster i kommunen, hvorav en steintipp og en forekomst med forvitringsmateriale. Av
sandog grusforekomstene er 13 volumberegnet til samlet å inneholde over 27 mill m3 sand
og grus. Halvparten er vurdert som utnyttbart. Kort avstand til Trondheim medfører stort press
på ressursene. NGU har vurdert forekomster og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de
er i forsyningen av byggeråstoff, ut fra kvalitet og beliggenhet. Forekomstene er klassifisert
som vist på kartutsnittet nedenfor, fra “nasjonalt viktig” til “ikke vurdert”.
I planområdet finnes det en større breelvavsetning med 2 større grusforekomster: Forset som
er registrert som nasjonalt viktig og Stian som er registrert som viktig.
Forset
Volum er anslått til 4,985 mill m3, og av dette er 2,692 mill m3 registrert som utnyttbart
(2000-tall). Mektigheten på det meste anslås til 50 meter.
Det finnes 2 massetak i denne forekomsten, Øvre Forset og Nedre Forset, gnr 38/2 og 38/1.
Forekomsten berører også eiendommen Øvre Tanem, gnr 39/1.
Øvre Forset: Massenes sammensetning varierer mye. Det er skrålag med sand, grus og noe
stein, mens i andre partier er det for det meste sandig materiale.
Nedre Forset: I nordøstlige deler av forekomsten er det 1-2 m leire på toppen. Nedre plan
viser finkornete masser, mens kornstørrelsen øker med ståhøyden.
Øvre Tanem: Det er i dag ikke drift på denne eiendommen. Massene i nordlige del mot
Tanem oppvekstsenter er tatt ut, og området er oppfylt og planert.
14
Stian
Det finnes 2 massetak i forekomsten, Tulluan gnr 37/2 og Tulluan gnr 37/1. Volum er anslått
til 1,285 mill m3 og av dette er 0,439 mill m3 regnet som nyttbart (2000-tall). Massene antas å
være for sandige for at forekomsten skal ha stor verdi. I dag er det meste av den utnyttbare del
av forekomsten uttatt.
Tulluan, gnr 37/2: Deler av massetaket er gjengrodd, og noe av området er gjenfylt. Det
foreligger tillatelse til videre oppfylling.
Tulluan, gnr 37/1: 1-1,5 m grovt topplag med sand og grusblanding under. Enkelte partier
synes å inneholde ensgradert sand.
Opplysninger hentet fra geotekniske undersøkelser for Fv 704
I forbindelse med planleggingen av Fv 704 er det utført geotekniske undersøkelser som bl.a.
dokumenterer dybde ned til fjell langs aktuelle traseer, jf. båndleggingssonene som er vist på
plankartet.
For sonen langs fjellfoten, dvs. langs vestsiden av grusforekomstene i områdene K1 A og K2
A, framgår bl.a. følgende:
 Langs område K1 A er løsmassedybden langs aktuell senterlinje stort sett 4-6 m, og
noe mer på enkelte korte strekninger
 Langs område K2 A er dybden langs senterlinjen noe større i den nordlige delen, opp
mot 10-12 m, deretter 4-5 m
 Fjellet under løsmassene skrår stort sett nedover i østlig retning, med variert
helningsvinkel, fra ca. 1:2 til nesten flatt, og i gjennomsnitt litt slakere enn 1:6
For sonen som krysser grusområdet på Øvre Tanem og Øvre Forset, fra fjellfoten i retning
eksisterende Fv 704 i Forsetdalen, viser undersøkelsene at fjellet først skrår bratt ned fra over
kote 170 til ca. kote 145. Deretter er fjellgrunnen omtrent flat fram til ca. 350 m fra start. Etter
dette skrår fjellet ned til ca. kote 130 på den østre delen av dagens grustak. På de første 150200 m av strekningen er området oppfylt med myr m.m.
Pukk
En pukkforekomst er registrert i området, på Øvre Forset, gnr 38/2. Bruddet er i drift.
Forekomsten er registrert som “viktig”, dvs. viktig på kommunalt nivå. Massetak i drift
klassifiseres enten som “meget viktig” eller “viktig” på dette nivået. Forekomsten ligger
innenfor en sone med gråvakke. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til
kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke stilles spesielle krav til de materialtekniske
egenskapene.
Vurdering
Selv om Klæbu har relativt store sandog grusreserver, er de begrenset og bør forvaltes i et
langsiktig perspektiv, for å sikre tilgangen til disse ressursene. Dette er først og fremst et
statlig ansvar, der Direktoratet for mineralforvaltning har en sentral rolle. Kommunen har et
spesielt ansvar gjennom arealplanleggingen for at viktige masseforekomster ikke bygges ned
eller varig båndlegges på annen måte. Uttakshastighet kan muligens styres gjennom
planbestemmelser, når dette har sammenheng med hensyn som plan- og bygningsloven skal
ivareta, f.eks. miljøhensyn. Det er imidlertid ikke mulig å fastsette bestemmelser som
innebærer en næringsmessig regulering.
Kun en forekomst, Forset, er vurdert til “nasjonalt viktig”. Det har vært store uttak i det
nordligste massetaket, Øvre Forset, i løpet av de siste årene. Ifølge driftsplanen er årlig
15
forventet uttak 240.000 m3. Uttaksmengden pr. år bør begrenses p.g.a. ressursens betydning,
men også for å begrense trafikkmengden forbi tettbebyggelsen på Tanem. Økt uttak vil
vanligvis medføre økte problemer med støy og støv, både fra produksjon og vegtrafikk.
I gjeldende reguleringsplan for Øvre Forset er en sone på 80 meter mot nord regulert som
buffer mot bebyggelsen på Tanem. Ved dispensasjon i mars 2015 ble tiltakshaver gitt
tillatelse til å ta ut masser slik at det står igjen 20 meter av bufferen (formannskapssak 38/15).
Ytterligere uttak av disse massene må vurderes opp mot ulempene for eksisterende
bebyggelse på Tanem og ny bebyggelse på Langmo. I dette forslaget til plan er grensen for
uttak plassert slik at ressursene kan utnyttes noe bedre, men uten at det lages åpninger i
terrengryggen mellom grustaket og bebyggelsen. Det er også lagt vekt på at trærne i området
stort sett beholdes, slik at de kan fange opp støv, i hvert fall i en overgangsperiode. Grovt
beregnet vil da 150-200.000 m3 av grusen ikke bli utnyttet, dersom man sammenligner med
uttak helt til Nygårdsbakken.
På sørlige del av forekomsten Forset er det registrert gammel barskog med verdi A, “svært
viktig”. Vegetasjonen i dette området ønskes bevart, og uttak av sand og grus er derfor ikke
ønsket. Eventuelle uttak må vurderes i framtidige planer. Tykkelsen på sand-/grusmassene er
ikke undersøkt nærmere, men ut fra uttak i nord kan det ligge mellom 200.000 m3 og 300.000
m3 sand her.
Innenfor forekomsten Stian er ingen nye grusuttak planlagt. Det er viktig at resterende sandog grusmasser i massetaket på eiendommen gnr 37/2 tas ut før området gjenfylles.
Under sandog grusavsetningene ligger en viktig grunnvannsforekomst. Denne bør ikke
berøres av uttaket. I bestemmelsene som følger planen er det generelt satt en uttaksgrense 3 m
over grunnvannsnivå.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i
stadig større grad til forskjellige formål. For vegformål er f.eks. knust fjell å foretrekke
dersom man har bergarter med tilfredsstillende kvalitet.
Det er samfunnsmessig en fordel at det åpnes for uttak av stein som supplement til sandog
grusuttak, og som kan erstatte noe av bruken av sistnevnte. Et steinuttak vil måtte skje høyere
opp i Vassfjellet og medføre ulemper med hensyn til friluftsliv og landskap. Ulempene her må
veies opp mot fordelene med uttak. Avbøtende tiltak her er skjerming av uttak ved at landskap
og vegetasjon tas vare på, og ved rekkefølgekrav.
Eksisterende fjelluttak er i forslaget til kommunedelplan utvidet sørover (område R1 B).
Største del av utvidelsen er i dag berørt av inngrep. Det ble i 2012 gitt dispensasjon for uttak
av 7 dekar. 16,2 dekar i nordvestlige skråning ble da endret fra uttaksområde til buffersone.
Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at, sammenlignet med alternativt uttak mot nordvest,
innebar omsøkt utvidelse mot sør små endringer, og mest forbedringer sett ut fra hensynet til
naturverdier, friluftsliv og tettbebyggelse.
Økt steinuttak mot sør oppgis i foreslått driftsplan til 600.000 m3. Utnyttelsen av
steinressursen i bruddet vil da kunne utvides til å vare minst 3 år til. Utvidelsen kan betraktes
som en erstatning/kompensasjon for tidligere regulert område mot nordvest.
16
Det er i planen foreslått to nye steinuttak, ett på Øvre Forset, gnr 38/2, og ett på Tulluan, gnr
37/2 (områdene R2 og K3). Å åpne for drift i R2 vil gi grunnlag for drift i lang tid. Det
forutsettes imidlertid at Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem før uttaket starter. Stein fra K3
B er kun tenkt brukt til opparbeiding av nærliggende næringsområder, og medfører ingen økt
trafikk langs Fv 704.
6.2 Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser
Areal til næringsformål i Tulluan-området er avklart i tidligere vedtatt kommuneplan. I sist
vedtatte Interkommunal arealplan, IKAP 2, er bl.a. Tulluan prioritert som regionalt område
for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen. Den foreslåtte etterbruk av
grustakene på Øvre Forset og Øvre Tanem til næringsbebyggelse (område K1 A) vil forsterke
området langs Vassfjellet som en viktig næringsakse, i nær tilknytning til Torgård og
eventuell godsterminal. Dette forsterker også behovet og grunnlaget for utbedring av Fv 704.
Massetakene i området omfatter store ressurser som ligger i kort avstand til Trondheim, og
har stor betydning som næringsvirksomhet i seg selv, og som grunnlag for utbygging og
utvikling i regionen.
Kombinasjon av stein- og grusuttak, samt deponi, gir grunnlag for et bredt spekter av
produkter og tjenester. Forslag til nytt steinuttak, R2, gir grunnlag for langsiktig og
omfattende drift for Forset Grus AS. De har nå ca. 20 ansatte og forventer utvidelse med 10
årsverk dersom det fortsatt blir god utvikling i etterspørselen, og nytt steinbrudd blir etablert.
Bedriften er blant de største aktørene i næringslivet i Klæbu, og har hatt en positiv utvikling
som leverandør, også til store kunder.
Eksisterende steinbrudd, med de endringer som foreslås, gir grunnlag for steinuttak i relativt
kort tid. Forutsetningen om oppstart av R2 utsettes til Fv 704 er utbedret ferdig forbi Tanem,
vil hemme utviklingen av virksomheten.
Med fortsatt høy uttakshastighet vil grusressursene i område K1 bli tatt ut i løpet av få år,
antagelig 10-15 år.
Uttak av stein i område K3 gir positive konsekvenser for utviklingen av næringsarealene i
området, p.g.a. kort avstand og at samme aktør står for uttak, massedeponering og klargjøring
av tomter og infrastruktur.
At virksomhet foregår i kort avstand til bebyggelse, medfører behov for restriksjoner. God
skjerming av støykilder, og buffer mot tettbebyggelsen reduserer dette behovet, jf.
eksisterende buffer og videreutvikling av denne innenfor område K1B.
Virksomheten i massetakene har begrensede negative konsekvenser for områder avsatt til
næringsbebyggelse, særlig der disse er klart adskilt fra grustakene. For virksomhet knyttet til
skisenteret, eventuelt hestesportssenter, og annen næringsmessig utnytting av
markaområdene, kan de negative konsekvenser være større, og er avhengig av at støvproblem
og trafikk håndteres på en god måte.
Sett opp mot størrelsen på de areal som båndlegges, og ulempene for omgivelsene, er den
sysselsettingsmessige effekten og andre fordeler av begrenset betydning for kommunen.
Planlegging, saksbehandling og tilsyn er krevende. Særlig støvproblem medfører en del
17
skjønnsmessige vurderinger og kontakt, og tar tid å håndtere. Hjemmelen for å stille krav kan
være uklar.
Virksomheten i massetakene bidrar neppe til å trekke nye innbyggere til kommunen, og kan
også ha motsatt virkning.
Utbyggingen av boligområdet Langmo representerer også en næringsinteresse av betydelig
økonomisk omfang. Området ligger nært inntil eksisterende tettbebyggelse, skole, idrettshall,
barnehage og teknisk infrastruktur, og er enkelt å bygge ut. Beliggenheten opp mot grustakene
er en klar ulempe, og er avhengig av at planlagt buffer etableres snarest mulig. Prosjektet
bidrar til at et nærområde til tettstedet blir ryddet og forbedret.
Planforslaget forutsetter bedre utnytting av grusressursene enn tidligere vedtatt
reguleringsplan for Forset Grus sitt område. Det er potensial for enda bedre utnytting i retning
Langmo, men hensynet til bebyggelsen på Tanem begrenser dette.
6.3 Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser
Svært lite jordbruksareal berøres av planforslaget. Kun et mindre areal på Langmo blir
omdisponert, i dette tilfellet til boligformål (ca. 3 dekar). En parsell på Øvre Forset foreslås til
deponi, men er planlagt tilbakeført til dyrka mark etter noe oppfylling og planering. Dette vil
forbedre arrondering og forenkle drift av arealet. En del dyrka mark lenger sør er innlemmet i
planområdet, men er ikke planlagt omdisponert. Det kan derfor oppsummeres at planforslaget
har svært liten innvirkning for jordbruket.
Det berørte skogbruksarealet omfatter større områder, og er betegnet som henholdsvis god,
middels og lav bonitet. Ikke noe av arealet er definert som “svært god bonitet”. Området som
foreslås til nytt steinuttak lengst vest i planområdet, R2, er lagt til lavproduktiv skog, og
vurderes som uproblematisk. Der grusforekomsten ennå ikke er åpnet innenfor område K1, er
boniteten middels og høy. Utenom dette omfatter planforslaget en del områder med myr og
uproduktivt areal.
Det anses ikke som heldig at områder med høy produksjonsevne omdisponeres, men hensynet
til dyrka mark må vektes tyngre enn utmark.
Planområdet og tiltakene berører en del av skogsvegene som er tilknyttet eiendommene. Disse
anses som viktige for et effektivt skogbruk på resten av arealet i området, og bør ivaretas.
6.4 Forurensning
Støy
Det vises til støyutredning gjennomført av Rambøll, datert 05.06.2015 – se vedlegg.
Utredningen er gjennomført i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging», T-1442/2012. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved
etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsomme bruksformål.
Retningslinjen gir også anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at
disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager.
18
Det er i rapporten beregnet to støysoner rundt støykildene, en rød og en gul sone. I den røde
sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsomme bruksformål skal unngås, mens den
gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan
dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen er
veiledende, og ikke rettslig bindende.
Støy fra «produksjon av pukk, grus, sand og singel» styres også gjennom kap. 30 i
forurensningsforskriften og teknisk forskrift.
Hvis det tas høyde for impulslyd, skjerpes grenseverdien med 5 dB. Impulslyd er kortvarige,
støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Eksempler kan være slag fra steinknuser,
bruk av presslufthammer og pigghammer, slag ved pålessing av stein ol. Generelt vil
betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstand fra kildene.
En økning av lydnivået med 3 dB vil medføre en dobling av lydenergien, dvs. opplevelsen av
lydstyrke.
Resultater og vurderinger
Beregningene viser at 3-4 boliger i Bromstadtrøa, sør i planområdet, vil få overskridelser til
gul sone, da på 1-2 dB. Dersom det tas høyde for impulslyder, vil flere boliger bli liggende i
gul støysone. Dette gjelder boliger langs Fv 704, flere boliger i Bromstadtrøa og i
Kloppstykket.
En liten del av det framtidige boligområdet på Langmo vil også ligge i gul støysone, dersom
impulsstøy legges til grunn for vurderingen. Økt støy på Langmo synes å ha sammenheng
med deponiet på Øvre Forset. Denne virksomheten er av en slik karakter at det ikke synes
riktig å basere vurderingen på impulsstøy i dette tilfellet. Langmo vil da ikke bli berørt av gul
sone.
En bolig i Bromstadtrøa vil få overskridelser på natt (i tidsrommet 06.30-07.00) med ca. 2 dB,
da kun hvis en regner impulsstøy.
Beregninger viser at det fra drift på lørdager ikke vil være overskridelser av grenseverdier,
selv med impulslydkorreksjoner.
Jo mer masse som graves ut, jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det forventes derfor at
støynivåene vil minke over tid dersom det fortsettes med utgraving.
Det har vært få klager fra naboer på støyplager.
Støv
Det vises til vedlagt rapport «Støvnedfall, Forset Grus AS» utarbeidet av Tom Myran, NTNU,
datert juli 2015.
Når det gjelder støvforurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel styres, dette
gjennom kap. 30 i forurensningsforskriften. Av § 30-5 framgår følgende:
“Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke
medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder
mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer
utsatt.”
19
Utendørs luftkvalitet reguleres forøvrig av forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal
luftkvalitet. Virkeområdet gjelder her svevestøv (PM2,5 og PM10).
Resultater
Målinger er foretatt i perioden 23.12.2013-28.06.2015. Målingene er foretatt i to punkt på
Tanem, ett ved Tanem oppvekstsenter. Av rapportens sammendrag framgår bl.a. følgende:
“Mineralsk støvnedfall ligger under utslippskravet på 5 g/m3 og 30 døgn for den
mineralske andelen i alle de 15 periodene som måleprogrammet omfatter. Et par av
måleperiodene ligger opp mot utslippskravet.
Det er foretatt estimering av svevestøvnivået PM10 basert på målt støvnedfall.
Området som er representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite
forurenset både hva angår målt mineralsk støvnedfall og estimert svevestøvnivå, med
de forutsetninger som lagt til grunn.”
Det har vært klager fra naboer om støvplager, da spesielt fra beboere på Tanem. Dette har
vært i perioder med tørt vær og vind fra sør og sørøst.
Avrenning
Utslipp til vann vil hovedsakelig berøre Tullbekken, også via mindre tilførselsbekker, som
renner gjennom området og videre ut i Nidelva.
Utslippet skal ikke medføre nedslamming i resipienten og det skal heller ikke påvirke
vannkvaliteten i Tullbekken slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Utslipp av partikler
vil kunne oppstå ved produksjon av sand og stein, men også fra deponi.
Vurdering, avbøtende tiltak
Det er i forslag til kommunedelplan lagt inn etapper for uttak. For masseuttak på Øvre Forset
og Øvre Tanem (K1) er det i planen foreslått å starte uttak lengst mot nord og nærmest
bebyggelsen på Tanem. Dette er gjort for så raskt som mulig å flytte aktiviteten bort fra
bebyggelsen, og så raskt som mulig bedre situasjonen på Tanem med hensyn til støy og støv.
Det foreslås en sammenhengende buffer, som en forlengelse av den som i dag er etablert på
Øvre Tanem, mot bebyggelsen mot nord.
I planen er det lagt inn en bestemmelse om at utbygging av sørlige del av boligområdet
Langmo ikke kan starte opp i bruk før nordlige del av massedeponi Øvre Forset er fullført, og
permanent buffer er etablert mot sør. Dette for å dempe støy- og støvproblemer i det foreslåtte
nye boligområdet. Av samme grunn er det foreslått at nordlige del av Øvre Forset
massedeponi fylles opp og tilsås før sørlige del.
Planen legger videre opp til at når uttak av stein i eksisterende steinbrudd er fullført, skal all
finknusing og sortering av stein fra Øvre Forset skje inne i dette steinbruddet for å minske
støy og støvflukt. Nytt steinbrudd på Øvre Forset er foreslått lokalisert lengre fra bebyggelse
og skjermet fra omgivelsene ved landskapsformer.
For å begrense aktiviteten, og ulempen for beboerne, er ytre rammer for drift på hverdager i
forslag til bestemmelsene satt til mellom kl. 6.30 og kl. 20.00. Eventuelt ytterligere
innskrenkninger av driftstider vurderes for den enkelte virksomhet gjennom regulering.
20
Øvrige mer spesifikke tiltak med hensyn til støy og støv må ivaretas gjennom regulering av de
ulike områdene. Her nevnes rengjøring av veger, vaskeanlegg for kjøretøy, vanning av åpne
områder, skjerming av virksomhet som medfører støy og støv, begrense impulslyder og andre
Avrenning til Tullbekken forebygges i forslag til plan gjennom å sikre grøntsoner langs
bekkedraget. For å hindre forurensning av grunnvannet er det i bestemmelsene lagt inn krav
om avstand til grunnvann for uttak av grus. Behov for videre rensetiltak som f.eks.
fangdammer, krav om deponering av rene masser, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer
forurensning vurderes mer konkret gjennom regulering.
Kontroll med at regelverk, planer og tillatelser følges er en nødvendig forutsetning for at
tiltakene og driften skal bli slik planen forutsetter. Det er anledning til å fastlegge
bestemmelser om forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplanarbeidet, herunder
miljøoppfølging og -overvåking. I tidligere vedtatte generelle bestemmelser for massedeponi
er det forutsatt for- og etterundersøkelser av vassdrag, og mottakskontroll. Hvordan slik og
annen kontroll skal organiseres og gjennomføres kan ikke fastlegges i planens bestemmelser.
6.5 Trafikk
Ut fra tellinger og beregninger som er gjennomført for hovedvegene kan man anta bl.a.
følgende om trafikkmengdene i tilknytning til Fv 704:
 Årsdøgntrafikken (ÅDT) på Fv 704 ved kommunegrensen i Skjøla er i dag ca. 6000,
med en tungtrafikkandel på 13 %
 ÅDT på Fv 704 sør for krysset på Tanem er 3380
 Med grunnlag i generell trafikkutvikling og etablering av nye arbeidsplasser i Tulluanområdet, er trafikkmengden anslått til:
o Basisår 2010 – ÅDT 1330 sør for Tanem
o Hvis det bygges tunnel forbi Tanem, vil ÅDT i tunnelen bli 1910 kjøretøyer i
2024, og 2340 i 2040
o Massetransporten og etter hvert økt næringstrafikk ellers medfører vesentlig
høyere tungtrafikkandel sør for Tanem enn i Skjøla
o Lokaltrafikk til og fra boligområdene på Tanem utgjorde i 2010 en ÅDT på
2030, og er beregnet å øke til 2690 i 2024 og 3280 i 2040
o Dersom Fv 704 bygges langs foten av Vassfjellet, vil dagens Fv 704 sør for
Tanem kun være en lokalveg, med ca. 100 i ÅDT, stigende til ca. 150 i 2040
Eventuelt hestesportssenter vil medføre ytterligere vekst i trafikkmengden på Fv 704.
For massetakenes del, vil trafikkmengden i stor grad bli styrt av etterspørselen, og eventuelle
begrensninger som Fylkesmannen og Direktoratet for mineralforvaltning fastsetter. Åpning av
nye områder vil imidlertid bidra til økning. Dette gjelder spesielt nytt steinbrudd på Øvre
Forset (R2) og ny deponivirksomhet. Utviklingen av Furuhaugen som uttaks- og
deponiområde (utenfor planområdet) vil også ha betydning. Aktivitet i tilknytning til nye
deponi, Øvre Forset og Nedre Forset, bidrar i samme retning.
Planforslaget åpner generelt for noe økning av trafikkmengden, før ny Fv 704 er etablert. Det
er to måter å vurdere dette spørsmålet på:
1. Økt trafikk gir økt behov for ny veg, og det er større sannsynlighet for at den blir
prioritert
21
2. Økt trafikk gir behov for tiltak for å begrense trafikken av hensyn til bomiljøet, men
tiltakene kan gi mindre behov for ny veg
Planforslaget tar utgangspunkt i at det må skapes en forsvarlig balanse mellom
næringsvirksomheten og hensynet til bomiljøet, jf. punkt 2 ovenfor. Det er derfor tatt inn
rekkefølgebestemmelser som ikke tillater åpning av nytt steinbrudd (R2) og
næringsbebyggelse i område K1 A før Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem.
Dersom det ikke åpnes for nytt steinuttak (R2), må det forventes fokus på fjelluttak i tidligere
regulert steinbrudd på eiendommen for å opprettholde aktiviteten.
Tettbebyggelsen på Tanem kan bli utsatt for økt trafikk og negative konsekvenser av dette, så
lenge eksisterende Fv 704 benyttes til tungtransport. Dette omfatter først og fremst støv,
delvis støy og trafikksikkerhet. Planforslaget bidrar til å dempe trafikkøkningen.
Trafikk til massetak og næringsområder vil gi negative konsekvenser for eksisterende
bebyggelse langs dagens Fv 704 sør for Tanem, dersom vegen ikke legges til en trase langs
fjellfoten.
Manglende avklaring av trase for Fv 704 har negative konsekvenser for arealdisponering og
drift i massetakene, og masseuttak og deponi kan medføre ulemper for ny Fv 704:
 Uttak av masser vil neppe gi ulemper av betydning for ny veg langs fjellfoten – vegen
blir liggende lavt i forhold til fjellgrunnen under grusen, og steinmasser fra tunnelen
bør kunne brukes til oppbygging av vegen
 For en mulig vegtrase gjennom grustaket vil høydeforskjellene medføre store ulemper
dersom grusen fjernes (mye er allerede fjernet) – og dersom grusen må ligge, blir store
ressurser båndlagt
 Oppfylling langs aktuelle vegtraseer medfører ulemper, fordi det må skaffes ny
deponiplass, og p.g.a. ekstra kostnader
 Uavklart vegtrase skaper stor usikkerhet for adkomst og utvikling av infrastruktur og
drift i massetakene – dette gjelder bl.a. plassering av ulike bygg og anlegg som
benyttes i forbindelse med masseproduksjon
Manglende avklaring av trase for Fv 704 skaper også usikkerhet for utviklingen av
næringsarealene i Tulluan-området. Dette gjelder først og fremst forholdet mellom vegtraseen
langs fjellet og avgrensningen av næringsarealene, samt adkomstforholdene. Dette vil
medføre behov for omregulering, og at en del areal ikke kan bebygges, i hvert fall i første
omgang. Derimot vil en trase langs fjellet sannsynligvis medføre sikring av Tullbekken, som
også vil være en fordel for næringsområdet.
22
6.6 Naturmangfold
Nedenfor følger et kart og tabell med oversikt over registrerte naturverdier i og i nærheten av
planområdet:
Naturverdier, Vassfjellet
23
Naturtyper
Nr Område
1
Tullbekken ved Egga
Naturtype
Gammel barskog
Verdi
A-svært viktig
2
3
4
5
Tullusmyran
Tullusmyran nord
Eggan nord
Tanem sørvest
Intakt lavlandsmyr
Intakt lavlandsmyr
Gammel barskog
Gammel barskog
6
7
Egga
Tullbekken
Gammel barskog
Ravine
C-lokalt viktig
C-lokalt viktig
C-lokalt viktig
B-regionalt
viktig
C-lokalt viktig
B-regionalt
viktig
Arter/vilt
Nr Leveområde
8
Grustak
Nordre Forset
9
Grustak
Søndre Forset
10 Tullbekken, vest for
Tullusmyran
Art(er)
Sandsvale
Funksjon
Yngleområde
Bever
Hiområde
Spurvefugler, bever
Yngleområde for
spurvefugler,
leveområde for bever
Beiteområde
11
Tjønnmyra, vest for
Øvre Forset
Våtmarksfugl
12
Egga
Elg
13
Forsetdalen/Kårstad,
over Fv. 704
Tulluan, over Fv.
704
ReinslettåsenHigeråsen
16
17
Langdalen
Svartåsen
Tretåspett
Elg
18
Øst for
Steinslættåsen og
Reinslættåsen
Tullbekken v/Egga
Elg
14
15
19
Merknader
Ganske stor, variert og intakt,
flere sårbare og rødlistede arter
Middels stor, delvis intakt
Liten, sårbar art
Liten, sårbar art
Liten, delvis ødelagt
Verdi
B-regionalt
viktig
B-regionalt
viktig
C-lokalt viktig
Merknader
C-lokalt viktig
Omfattende
inngrep,
restaureringspotensiale
C-lokalt viktig
Elg og rådyr
Beite- og
kalvingsområde
Trekkveg
Elg
Trekkveg
C-lokalt viktig
Storfugl
Nøttekråke
Elg
Leveområde storfugl,
Yngleområde
nøttekråke, trekkveg
elg
Leveområde
Beite- og
kalvingsområde
Vinterbeite
B-regionalt
viktig
Leveområde
Arter av stor
og særlig stor
forvaltningsinteresse
Lav:
Langnål og
trådragg
C-lokalt viktig
C-lokalt viktig
B-regionalt
viktig
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte registreringer med hensyn til elvemuslinger i
Tullbekken sommer/høst 2014. Ingen muslinger, tomme skall eller skallfragmenter ble funnet.
Det ble imidlertid funnet bra med ørretunger i hele bekken.
24
Konflikter
Sør i området Nedre Forset er det registrert en gammel barskog med verdien svært viktig.
Området er ganske stort og intakt og inneholder flere sårbare, rødlistede arter og arter av stor
og særlig stor forvaltningsinteresse. Store deler av dette området ligger innenfor regulert
område for masseuttak.
To mindre områder med gammel barskog av lokal viktighet er registrert. Det nordligste vil bli
berørt av ønsket grusuttak i Nedre Forset.
Tullbekken renner igjennom planområdet. Avrenning til bekken fra planlagte virksomheter
bør unngås. Bekken har formet en ravine i nedre del øst for fylkesvegen. Ravinedaler er
rødlistet som en sårbar naturtype. Ravina i Tullbekken er registrert som viktig (B-verdi).
Mulig påvirkning fra planområdet vil være indirekte. Ellers er det registrert et viktig beverhi
(B-verdi), og et lokalt viktig (C-verdi) yngleområde for spurvefugl og leveområde for bever
langs bekken sør i planområde.
Store deler av Tullusmyran er registrert som lokalt viktig naturtype, intakt lavlandsmyr. Hele
området er avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanen, og sørlige del er i tillegg regulert.
Trekkveger for elg og rådyr er lokalisert over fylkesvegen ved Kårstad/Forsetdalen og lengre
sør ved Tulluan. Nord for Egga og Tullusmyran finnes et beite- og kalvingsområde for elg.
Dette området og trekkveger er vurdert som lokalt viktige. Elg og rådyr vil trekke herfra
videre opp i Vassfjellet. Grøntkorridorer er her viktige. Beite- og kalvingsområdet berører
deler av området for næringsbebyggelse avsatt i kommuneplanen.
Det skal bemerkes at Tjønnmyra vest for Øvre Forset er registrert som lokalt viktig
beiteområde for våtmarksfugl. Omfattende inngrep her har imidlertid medført at naturverdiene
i all hovedsak har gått tapt. Restaureringspotensiale foreligger muligens.
For sandsvalene er det ingen ulempe at det blir åpne grusskråninger.
Vurdering – avbøtende tiltak
Sand- og grusressursen som er registrert som svært viktig gammel barskog sør på
eiendommen Nedre Forset, er i forslag til plan avsatt som grønnstruktur, dvs. at det ikke åpnes
for uttak i dette området.
Inngrep langs Tullbekken og avrenning fra virksomheter til bekken må unngås. Et grøntbelte
er avsatt langs bekken i forslag til plan for å hindre at naturverdiene her forringes. Det vil bli
stilt konkrete krav ved regulering av de ulike områdene for å hindre avrenning til bekken.
Tullusmyran er registrert som lokalt viktig intakt lavlandsmyr. Søndre del, sør for
Bromstadtrøa, er regulert. Naturverdiene i området ble herigjennom vurdert. Elgtrekk
gjennom området bør tas hensyn til ved detaljregulering og utbygging. Nordlige del av
næringsområdet, N2, er avsatt i kommuneplanen, men ikke regulert. Dette området er i forslag
til kommunedelplan innskrenket noe, da nyere viltregistreringer har vist at nordvestlige deler
av området er lokalt viktig som beite og kalvingsområde for elg. Det er også del av et
trekkområde for elg og rådyr.
Dyretrekk gjennom planområdet, fra Nidelva til Vassfjellet, tas for øvrig hensyn til ved at
massetak tas ut etappevis, og ved at terrenget repareres før masser i nye områder tas ut. Det er
25
således krav i planen om at det alltid skal stå igjen grønne korridorer mellom fylkesvegen og
de høyereliggende partiene i Vassfjellet. Området langs Tullbekken vil i tillegg fungere som
viltkorridor.
Tjønnmyra vest for Øvre Forset, registrert som lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl og
mulig tilholdssted for salamander, er delvis ødelagt av inngrep. Området er del av en nasjonalt
viktig forekomst med hensyn til sand og grus, og det er viktig at ressursen her blir utnyttet.
Foreslått omlegging av fylkesvegtrase ligger også nært opp til dette området og vil påvirke
myrområdet. Med dette som bakgrunn er restaurering av myra ikke prioritert.
6.7 Landskapsmessige virkninger
Landskapsmessige virkninger er utredet med bistand fra Rambøll, jf. vedlagt rapport. I
arbeidet er det også utviklet en digital 3D-modell der tiltakene i ulike etapper kan ses fra ulike
vinkler og avstander. Utsyn fra en del viktige punkter er valgt ut og presentert i rapporten.
Særlig virksomheten på eiendommene Øvre Forset og Øvre Tanem har store
landskapsmessige konsekvenser (K1, R1 og R2). I bestemmelsene og tilhørende illustrasjoner
forutsettes etappevis uttak/oppfylling og reparasjon. Det antas derfor at området etter hvert vil
få et grønnere preg enn i dag. Særlig gjelder dette område R1, som i dag i stor grad preges av
bart fjell og steinmasser. Siden det fortsatt skal drives produksjon/knusing i bruddet, må det
likevel antas at støv og masselagring vil ha noe negativ virkning.
En fordel med utvidelsen av eksisterende steinuttak inn på område R1 B er at de høyere
partiene som er berørt av uttak, og som er lett synlige fra store deler av bygda, blir istandsatt
og tilsådd. Pallene vil avtrappes mot nord og fjell kunne tas ut i et større område lengre ned i
terrenget hvor driften vil være skjermet mot innsyn i mye større grad. Det vil bli større plass i
bunnen av steinbruddet til plassering av knuseverk etc. som også vil medføre reduksjon av
støy og støv.
Åpning av område R2 vil medføre synlige inngrep, både i starten og senere, men adkomsten
er delvis ivaretatt allerede i område R1. For selve bruddet legges det opp til at det skal bli
minst mulig synlig fra Tanem, sentrum og andre aktuelle utsiktspunkt i bygda. Derimot vil det
medføre et nytt større sår i landskapet sett fra høyere partier i marka/fjellet. Dette kan avbøtes
i noen grad med tidligst mulig tilsåing og beplantning av paller på østlig og nordlig side av
bruddet.
Nedenfor følger et bilde hentet fra 3D-modellen av åpningen av nytt steinbrudd, sett fra
Haugamyra:
26
Deponi på Øvre Forset og uttak/deponi på Nedre Forset (K2) innebærer også utfordringer,
men forutsetningene om etappevis utvikling vil dempe negative virkninger.
Steinuttaket innenfor område K3 kan bli godt synlig fra deler av bebyggelsen ved
Tullusmyran, og Moen boligfelt, selv om området foran skulle bli utbygd med næringsbygg.
Det vil ved regulering av området være behov for avbøtende tiltak i form av voller, i større
grad enn det som er vist i framstillingen, først og fremst mot øst og sør. Nedenfor følger et
bilde av bruddet sett fra et område ved Fv 704, omtrent ved Moen boligfelt, sør for dagens
kryss mellom Fv 704 og Fv 925. Bildet beskriver situasjonen når hele uttaksområdet er åpnet.
6.8 Friluftsliv, nærmiljø
Bruk av området
Vassfjellet er Trondheimsregionens høyeste fjellparti. Området brukes av befolkningen i hele
regionen. Planområdet er del av Vassfjellområdet i øst. I Klæbu er området, vest for
grustakene i planområdet til Skjøla i nord og Vassfjellet skisenter i sør, registrert som et viktig
utfartsområde i naturbasen (Miljødirektoratet). Opparbeidet turveg fra Tanem oppvekstsenter
til varmestue og rasteplass nord for eksisterende steinbrudd er registrert som et svært viktig
nærturterreng.
Vassfjellet og Vassfjellmarka er et mye brukt tur- og aktivitetsområde gjennom hele året både
for beboerne på Tanem og for barna ved Tanem oppvekstsenter. Vassfjellet Rundt er et
arrangement som har lang tradisjon i Klæbu, og arrangøren bruker disse turstiene som
løypetrase.
Terrenget i planområdet er hovedsakelig benyttet av befolkningen i nærområdene.
Turtraseene her blir hyppig brukt, og benyttes også for å komme seg opp i høyere og mer
urørt terreng. Grunneiere har opparbeidet tursti fra Tanem oppvekstsenter mot sør gjennom
Øvre Forset massetak. Tanem oppvekstsenter har opparbeidet et lekeområde med varmestue
og rasteplass ved stien, før den når massetaket på Øvre Forset. Turtraseen er også driftsveg og
går videre inn på skogsbilveger/traktorveger øst for steinbruddet. Det er ellers hovedsakelig
skogsbilvegene i området som benyttes som turveger.
Klæbu Idrettslag har i sesonger med bra snøforhold kjørt opp skiløype fra Tanem til
Vassfjellet skisenter og til skiløype på Langmyra i Melhus kommune. Beboere nær
Tullusmyran tråkker skitrase på myrene som når oppkjørt løype. Skitraseen går langs
Vassfjellryggen da det er for bratt for de fleste å tråkke seg lengre opp i Vassfjellet.
Turstier og skitraséer benyttet av befolkningen i nærområdene er inntegnet på kartet på neste
side.
27
Turstier og skitraseer
28
Vurdering
På plankartet er det valgt å tegne inn de mest brukte og minst konfliktfylte turtraseene.
Registrert turtrase gjennom massetaket på Nedre Forset er tatt ut, da uttak her raskt vil komme
i konflikt med disse. Når det gjelder Bromstadtrøa sies det i forslag til bestemmelser at vegen
både skal fungere som turveg og adkomstveg til bolig- og landbrukseiendommer langs denne.
Dette for å sikre adkomst til Vassfjellmarka i Tulluanområdet. Det er også foreslått en
bestemmelse om at «omlegging av traseer skal gjennomføres i samsvar med planen før
masseuttak starter i tilgrensende etappe for uttak».
Turstien fra Tanem oppvekstsenter gjennom massetaket på Øvre Forset er også konfliktfylt,
spesielt fordi den krysses av anleggsvegen opp til steinbruddet. Dette er en hyppig brukt trase,
og det er vanskelig å finne et alternativ da terrenget på vestsiden er bratt. Ved regulering bør
det finnes en bedre løsning enn i dag med hensyn til kryssingen mellom turveg og anleggsveg.
Skiløype mellom Tanem og Vassfjellet skisenter har i perioder med brukbare snøforhold vært
oppkjørt langs denne traseen. Det har vært diskutert om det er riktig å legge en skiløype her.
Finstoff fra produksjon i massetaket vil lett legge seg i skisporet, og det vil være vanskelig å
tilfredsstille kravene til snøkvalitet. Fra beboerne på Tanem har det også vært ytret ønske om
en vinterbrøytet turtrase fra Tanem oppvekstsenter til barnehagens rasteområde med
varmestue. En alternativ skitrase bør således vurderes.
Dagens bruk av Tullusmyran til skigåing vil være problematisk når utbygging i området
starter opp. Sørlig del av området er regulert til næringsbebyggese. En skiløype opp i
Vassfjellmarka fra Tulluan vil bli lite brukt p.g.a. bratt terreng. Alternativ skiløype, mot
Vassfjellet skisenter og skiløypene på Langmyra, bør starte sør for Vassfjellvegen, utenfor
planområdet. Turtrase er for øvrig lagt inn i planen langs Tullbekken, nord og vest for nordre
del av Tullusmyran.
For å sikre vegetasjonen og opplevelsen rundt turvegen som går langs uttaksområder, er det i
forslag til plan lagt inn belter med grønnstruktur. Her nevnes turtrase langs Øvre Forset og
Nedre Forset massetak. I forslag til plan er dessuten områdene rundt masseuttak/deponi gitt
formålet grønnstruktur som buffersone for å skjerme mot innsyn og hindre støvflukt. Sikring
av grønnstruktur langs Tullbekken vil også oppleves positivt fra turtraseene i nærheten.
Det har vært et ønske om at området sør for Tanem oppvekstsenter og etablert buffer skal
kunne brukes til skileik vinterstid, og nyttes i forbindelse med arrangementet Vassfjellet
Rundt. Området er brukt til grasproduksjon, og grunneier har vært positiv til annen bruk
utenom vekstsesongen. Dette krever en avtale med grunneier. Området er i forslag til plan
avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde.
Nytt større steinbrudd (R2) er foreslått vest i planområdet. Dette er et lite brukt turområde,
turstier krysser heller ikke området. Virksomheten vil imidlertid gjøre et stort inngrep inne i
en urørt del av Vassfjellmarka. Området skjermes av en fjellrygg mot turveg som går langs
Vassfjellet mot Forsetvollen i sydøst. Fra høyereliggende partier i Vassfjellet vil et steinbrudd
imidlertid være synlig. Utvinning i området kan medføre økt støvflukt, i tørre perioder med
vind fra sør og sørøst, langs skogsbilveg/turveg i Steindalen og nær turområdene i
Vassfjellmarka.
29
Ifølge retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging defineres stille områder egnet til
rekreasjonsaktivitet i tettbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 50 dB, utenfor
tettbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 40dB. For de beregningene som er
gjennomført for aktiviteten i planområdet refereres det til støysonekart med impulsstøy. Dette
tilsvarer grenser for støy for rekreasjonsaktivitet i tettbebyggelse. Se forøvrig vedlegg.
Beregningen viser at Steindalen og området rundt vil ligge innenfor gul støysone på dagtid på
hverdager. Turstiene sør for forslag til steinbrudd og massetak/deponi på Tulluan vil også bli
liggende i gul sone. På kveldstid, kl. 19.00-23.00, vil ikke turområdene være berørt av støy fra
steinbruddene. Turområdene nært inntil øvrige masseuttak/deponi vil bli liggende i gul sone
ved drift.
Rammen for aktivitet i forslag til kommunedelplan er satt til kl. 6.30 til kl. 20.00 på
hverdager. Innstramninger med hensyn til driftstider bør vurderes ved regulering av ulike
tiltak for å innskrenke turområder som blir påvirket av støy.
6.9 Risiko og sårbarhet
Vedlagte risiko- og sårbarhetsanalyse viser risiko og behov for tiltak særlig knyttet til
følgende forhold:
 Sårbar flora og fauna i deler av området – tiltak bør unngås på enkelte areal, behov for
rekkefølgebestemmelser
 Støv og støy fra massetak, industri og trafikk – behov for tiltak ved den enkelte
bedrift, skjerming, vanning, rengjøring m.m.
 Annen forurensning fra industri – behov for tiltak ved den enkelte bedrift,
fordrøyningsbasseng, god beredskap m.m.
 Ulykker ved eventuell risikofylt industri og farlig transport – behov for tiltak ved den
enkelte bedrift, god beredskap
 Trafikkulykker – behov for ny Fv 704 med sikre forhold for gående og syklende
 Fallulykker og andre ulykker som følge av virksomhet i massetak – behov for tiltak
ivaretas i driftsplaner
Planforslaget fokuserer på de to førstnevnte punktene, og tar hensyn til de forhold som er
nevnt gjennom avgrensning av areal for uttak og deponi, og gjennom bestemmelsene som
følger planen. De øvrige forhold vil i stor grad være avhengig av annen planlegging og tiltak
innenfor den enkelte virksomhet, og utbedring av Fv 704.
6.10 Oppsummering av konsekvenser
Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste konsekvensene av planforslaget med
grunnlag i vurderingene i kap. 6.1-6.9:
Mineralske ressurser
 Planforslaget åpner for fortsatt høy hastighet på uttak av begrensede grusressurser
 Grus i buffersone på Øvre Forset kan tas ut så langt det er mulig, uten at det lages
åpninger i terrenget mellom dagens grustak og bebyggelsen
 Det åpnes for nytt, stort steinuttak, som bl.a. kan bidra til at forbruket av grus dempes
Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser
 Etterbruk av grustak til næring forsterker området som en viktig næringsakse
30




Nytt steinbrudd gir grunnlag for omfattende drift i lang tid, men krav om at Fv 704
utbedres ferdig forbi Tanen før oppstart, vil hemme utviklingen av Forset Grus AS
Uttak av stein ved Tulluan er positivt for utviklingen av næringsarealene
Massetak har begrenset økonomisk betydning for kommunen, og bidrar neppe til vekst
i folketall
Boligområdet Langmo representerer også en betydelig næringsinteresse, er enkelt å
bygge ut, og ligger nært eksisterende tettbebyggelse og infrastruktur
Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser
 Svært lite jordbruksareal berøres av planforslaget
 Skogbruksareal av god, middels og lav bonitet berøres, men hensynet til dyrka mark
vektes tyngre enn utmark
 Område for nytt steinbrudd ligger i et område med lavproduktiv skog
Forurensning
 Støy – støyutredningen viser forsvarlige støynivå i området, med enkelte
begrensninger i driftstider og moderate skjermingstiltak
 Støv
o Støv fra massetak og vegtrafikk er et stort problem for omgivelsene
o Støvmålinger utført for Forset Grus viser støvnedfall under kravene i
forurensningsforskriften
o Rekkefølgekrav knyttet til etappevis uttak og istandsetting, inklusive en
sammenhengende buffer sør for Tanem, vil forbedre situasjonen
o Krav om at åpning av nytt steinuttak ikke skal startes opp før Fv 704 er ferdig
utbedret forbi Tanem, vil dempe trafikkutviklingen
 Avrenning – Utslipp av partikler vil oppstå ved masseproduksjon og deponi, og
forebygges med sikring av grøntsoner, krav om avstand til grunnvann, krav om rene
masser, mottakskontroll m.m.
Trafikk
 Planforslaget legger til rette for økt trafikkmengde, men krav om at Fv 704 skal
utbedres ferdig forbi Tanem før oppstart i nytt steinbrudd m.m. bidrar til å dempe
veksten
 Manglende avklaring av trase for Fv 704 medfører usikkerhet for arealdisponering og
utvikling av massetakene og næringsarealene
 Uttak av grus kan gi negative konsekvenser for bygging av en eventuell fylkesvegtrase
som krysser grustakene
Naturmangfold
 Planforslaget tar hensyn til viktige, registrerte naturverdier, ved sikring av
grøntkorridorer og avgrensning og rekkefølge for tiltak – gjelder en gammel barskog
sør på eiendommen Nedre Forset og dyretrekk, beite- og kalvingsområder
 Det er ikke tatt hensyn til registrert, lokalt viktig lavlandsmyr (Tullusmyran) –
området er avklart til næringsformål tidligere
 Det er heller ikke tatt hensyn til Tjønnmyra vest for Øvre Forset, som er registrert som
lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl og mulig tilholdssted for salamander
31
Landskapsmessige virkninger
 Planforslaget åpner for omfattende uttak av masser, men med krav om etappevise
uttak og istandsetting
 Åpning av nytt steinbrudd på eiendommen Øvre Forset vil gi beskjedne konsekvenser
sett fra Tanem, sentrum og bygda ellers, men vil ha større konsekvenser sett fra fjellet
 Steinuttak ved Tulluan kan bli godt synlig fra deler av området, og det er behov for
bedre skjerming
Friluftsliv, nærmiljø
 Eksisterende og nye massetak i området ligger nært, og delvis inne i et viktig
utfartsområde og nærturområde
 Avsatt grønnstruktur og stier vil sikre viktige traseer og områder, men virksomhetene
vil påvirke friluftsopplevelsen, visuelt og med hensyn til støy og støv
 Krysningen mellom tursti og anleggsveg ved eksisterende steinbrudd er et
konfliktpunkt som bør utbedres
 Nytt steinbrudd ligger i et område som er lite brukt til friluftsliv, og krysses ikke av
turstier, men vil gjøre et stort inngrep inne i en urørt del av Vassfjellmarka
 Steindalen med området rundt denne, tursti sør for steinbrudd ved Tulluan, og andre
områder nært massetak, ligger i gul støysone ved drift, særlig på dagtid hverdager
Risiko og sårbarhet
 Det er sårbar flora og fauna i området
 Massetak, industri og trafikk vil medføre støv og støy
 Fare for trafikkulykker
 Risiko og behov for tiltak er hensyntatt ved avgrensning av områder og i
bestemmelsene
32
Vedlegg
A.
B.
C.
D.
Støyutredning, dat. 05.06.2015, Rambøll
Støvnedfall Forset Grus AS, sluttrapport dat. juli 2015, Tom Myran, NTNU
Landskapsutredning, dat. 29.05.2015, Rambøll
Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat. 20.02.2015, Klæbu kommune
http://www.klabu.kommune.no/Global-Meny/planer/Temaplanerdelplaner/KommunedelplanTanem-Tulluan/Fastsatt-planprogram/
33
Oppdragsgiver
Klæbu kommune
Rapporttype
Støyutredning
2015-06-05
VASSFJELLET
STØYUTREDNING
2-(28)
STØYUTREDNING
Oppdragsnr.:
1350008194
Oppdragsnavn:
Vassfjellet - Klæbu kommunedelplan
Dokument nr.:
C-rap-001-01
Filnavn:
C-rap-001-01 Vassfjellet Støyutredning
Revisjon
00
01
Dato
2015-03-17
2015-06-05
Utarbeidet av
Vegard Wøllo
Vegard Wøllo
Kontrollert av
Frederik Strand
Sardinoux
Frederik Strand
Sardinoux
Godkjent av
Vegard Wøllo
Vegard Wøllo
Beskrivelse
Støyutredning
Oppdatert
maskinpark/driftstider/
utnyttelsesgader
Revisjonsoversikt
Revisjon
Dato
Revisjonen gjelder
01
2015-06-05
Oppdatering av maskinpark og driftstider/utnyttelsesgrader
Rambøll
Hoffsveien 4
Pb 427 Skøyen
NO-0213 OSLO
T +47 22 51 80 00
F +47 22 51 80 01
www.ramboll.no
Rambøll
STØYUTREDNING
3 (28)
INNHOLD
1.
SAMMENDRAG ......................................................................... 5
2.
INNLEDNING ........................................................................... 5
3.
PLANOMRÅDET ........................................................................ 6
4.
DEFINISJONER ........................................................................ 7
5.
5.1
5.2
MYNDIGHETSKRAV.................................................................. 8
Kriterier for soneinndeling ........................................................... 8
Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder ...................10
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG.................................... 11
Driftstider og støykilder .............................................................11
Kartgrunnlag og terrengmodell ...................................................12
Beregningsmetode og inngangsparametere ..................................12
Impulslyder ..............................................................................13
7.
7.1
7.1.1
7.1.2
7.1.3
7.2
7.2.1
7.3
7.4
7.4.1
RESULTATER ......................................................................... 14
Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag ...............14
Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) ..............15
Støysonekart kveld (Levening) .......................................................17
Støysonekart natt (Lnight)............................................................18
Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag ..............19
Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) ..............19
Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (LAFmax) ..................................21
Støysonekart, lørdag .................................................................22
Støysonekart, døgnekvivalent (Lden) ............................................22
8.
8.1
8.2
8.2.1
8.2.2
8.2.3
8.3
8.4
8.5
VURDERING .......................................................................... 23
Generelt ..................................................................................23
Støy fra drift mandag-torsdag ....................................................23
Med impulslydkorreksjon............................................................23
Uten impulslydkorreksjon ...........................................................23
Maksimalverdier på natt .............................................................23
Støy fra drift lørdag ...................................................................24
Mulige avbøtende tiltak ..............................................................24
Støy fra veitrafikk .....................................................................24
9.
OPPSUMMERING ................................................................... 26
10.
10.1
10.2
APPENDIKS A ........................................................................ 27
Miljø ........................................................................................27
Støy – en kort innføring .............................................................27
FIGUROVERSIKT
Figur 1 Situasjonskart .............................................................................. 5
Figur 2: Planområde ................................................................................ 6
Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder...................... 8
Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. ........................................15
Rambøll
4-(28)
STØYUTREDNING
Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Levening ≥ 45 dB og rød sone Levening ≥ 55 dB. ................................17
Figur 7: Støysonekart Lnight for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lnight ≥ 45 dB og rød sone Lnight ≥ 55 dB.......................................18
Figur 8: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442:
Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød sone Lden ≥ 65 dB .........................................20
Figur 10: Fasadenivåer LAFmax kl. 23-07 man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone LAFmax ≥ 60 dB og rød sone LAFmax ≥ 80 dB. ..................................21
Figur 11: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442:
Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704 ...........................25
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten ....................................................... 7
Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. .. 9
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for
dag-kveld-natt lydnivå ............................................................................10
Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og
skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ........10
Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget
Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene.11
Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget ...................................12
Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). ..........14
Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). ..........19
Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442). .........22
Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt. ............................................27
11
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Rambøll
1:
2:
3:
4:
5:
6:
7:
8:
Støysonekart
Støysonekart
Støysonekart
Støysonekart
Støysonekart
Fasadenivåer
Fasadenivåer
Fasadenivåer
Lden-nivå for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon
Lden-nivå for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon
Levening-nivå (kveld) for drift mandag-fredag, med impulslydkorreksjon
Lnight-nivå (natt) for drift mandag-fredag
Lden-nivå for drift lørdag, med impulslydkorreksjon
Lden for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon
Lden for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon
LAFmax for drift (natt) mandag-fredag
STØYUTREDNING
1.
5 (28)
SAMMENDRAG
Denne rapporten omhandler forhold knyttet til industristøy i ulike områder ved Vassfjellet i Klæbu
kommune. Beregninger i henhold til grenseverdier i T-1442.
Følgende er behandlet i rapporten:
Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger
Vurderinger av beregningsgrunnlag og grenseverdier
Beregninger for hele området av aktivitet i ukedager: Lden, Le, Ln, LAFmax
Beregninger for hele området av aktivitet på lørdager: Lden
Videre kommentarer angående støysituasjonen
Generelle avbøtende tiltak for støy fra industrivirksomhet
Vurderinger av samlet støybelastning (sumstøy) fra både veitrafikk og industrivirksomhet
2.
INNLEDNING
Rambøll har på oppdrag fra Klæbu kommune gjort en støyutredning av industrivirksomhet i
tilknytning til masseuttak og oppfylling for et område langs Vassfjellet fra Tanem til Tulluan.
Dette er utført i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for området.
Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for
beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan
forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne.
En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442/2012,
«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging».
Figur 1 Situasjonskart
Rambøll
6-(28)
3.
STØYUTREDNING
PLANOMRÅDET
Figur 2: Planområde
Figuren over viser plasseringen av de ulike områdene A-J i planområdet:

A: Deponi uten støyende aktivitet

B: Boliger uten støyende aktivitet

C: Deponi - Forset Grus AS

D: Grusuttak/næring – Forset Grus AS

E/F: Steinuttak – Forset Grus AS

G: Grusuttak – Ramlo Sandtak AS

H: Næringsområde

I: Deponi/uttak – Søbstad AS

J: Grusuttak uten støyende aktivitet
Rambøll
STØYUTREDNING
4.
7 (28)
DEFINISJONER
Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten
Lden
A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med
5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed
hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir
produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag
til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet
beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning
over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier.
Le (Levening)
A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra 19-23.
Ln (Lnight)
A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra 23-07 som er
definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i
retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde.
Lp,Aeq,T
Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over
en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer.
Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et
gjennomsnittlig lydnivå over døgnet.
L5AF (LAFmax)
A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms og
som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt
periode.
Frittfelt
Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik
at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.
Støyfølsom bebyggelse
Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig.
A-veid
Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de
frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges
forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor
hørselen har lav følsomhet.
Impulslyd
Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1
sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for
vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser
som faller inn under kategorien ”highly impulsive sound” som skal
telles med.

Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen,
hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging,
bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av
jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende
karakteristikker og påtrengende karakter.
Rambøll
8-(28)
5.
STØYUTREDNING
MYNDIGHETSKRAV
I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med
hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til
akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for
å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak.
Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy
i arealplanlegging” (T-1442). Retningslinjen har sin veileder ”Veileder til støyretningslinjen” (M128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende
utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i
norsk standard NS 8175.
LOVVERK
Plan- og
bygningsloven
FORSKRIFT
VEILEDERE
STANDARDER
ER
TEK
Teknisk forskrift
[TEK97, TEK07, TEK10]
Veiledning til
teknisk forskrift
Kap. 13 Miljø og helse
RETNINGSLINJE
NS 8175
Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike
bygningstyper
T-1442
Retningslinje for
behandling av støy i
arealplanlegging
M-128
Veileder til
Miljøverndepartementets
retningslinje
Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder
5.1
Kriterier for soneinndeling
T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til
plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå
rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone:


Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering
av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende
tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.
Rambøll
STØYUTREDNING
9 (28)
Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier.
Støysone
Gul sone
Støykilde
Vei
Rød sone
Utendørs
Utendørs støynivå,
Utendørs
Utendørs
Utendørs støynivå,
Utendørs
støynivå
lørdager og
støynivå i
støynivå
lørdager og
støynivå i
søndager/
nattperioden
søndager/
nattperioden
helligdager
kl. 23 - 07
helligdager
kl. 23 - 07
Lden 55 dB
L5AF 70 dB
Uten
impulslyd:
Øvrig industri
Lden 65 dB
L5AF 85 dB
Uten
Uten impulslyd:
Lden 55 dB
lørdag: Lden 50 dB
Levening 50 dB
søndag: Lden 45 dB
Med
Med impulslyd:
impulslyd:
Lnight 45 dB
LAF,max 60 dB
Uten impulslyd:
Lden 65 dB
lørdag: Lden 60 dB
Levening 60 dB
søndag: Lden 55 dB
Med
Med impulslyd:
impulslyd:
lørdag: Lden 45 dB
impulslyd:
lørdag: Lden 55 dB
Lden 50 dB
søndag: Lden 40 dB
Lden 60 dB
søndag: Lden 50 dB
Levening 45 dB
Lnight 55 dB
LAF,max 80 dB
Levening 55 dB
L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene.
Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.
Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske
grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom
støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig
tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt
kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet
areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone
bør likevel følgende forhold innfris


Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning,
for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides
Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal
med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune.
Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og
ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved
helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen».
Rambøll
10-(28)
5.2
STØYUTREDNING
Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder
Tabellene under er utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer
fra utendørs lydkilder for aktuelle bygningstyper i området.
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå
Type brukerområde
Målestørrelse
Klasse C
Lden, Lp,AFmax,95,
Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs
Lp,Asmax,95, Lp,Aimax,
Nedre grenseverdi
lydkilder
Ln (dB)
for gul sone
for støysone
Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid.
Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder
Type brukerområde
Målestørrelse
Klasse C
Ld eller Lde,
Lp,AFmax,95,
Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder
Lp,Asmax,95, Lp,Aimax,
(dB)
Nedre grenseverdi
for gul sone
for støysone
Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk
menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest
utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen.
Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon.
Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er
avsatt til opphold og rekreasjonsformål.
Rambøll
STØYUTREDNING
11 (28)
6.
BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG
6.1
Driftstider og støykilder
Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget
Driftstid,
Effektnivå
Driftstid,
Driftstid,
Driftstid,
Lw
man-tors
fredag
lørdag
Knuseverk,
finknuser
120 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Knuseverk,
grovknuser
120 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Vaskeanlegg
105 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Kildetype
søn/helligdager
Bulldozer
115 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Hjullaster
113 dBA
06:30-20:00
06:30-20:00
08:00-13:00
-
Gravemaskin
113 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Boraggregat
118 dBA
07:00-17:00
07:00-15:00
-
-
Sikter
105 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke
finnes. Maskinene har ulik utnyttelsesgrad (effektiv drift innenfor driftstiden) avhengig av hvilket
område de er plassert i, som tabellen nedenfor viser:
Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene.
Område
Type aktivitet/eier
C
Deponi, Forset Grus AS
D
Grusuttak/næring, Forset Grus AS
E
Steinuttak, Forset Grus AS
F
Utnyttelsesgrad
30 % av driftstid
1 stk. bulldozer
100 % av driftstid
1 stk. vaskeanlegg
1 stk. hjullaster
1 stk. gravemaskin
1 stk. sikter
100 % av driftstid
1 stk. finknuser
1 stk. hjullaster
100 % av driftstid
1 stk. hjullaster
1 stk. grovknuser
1 stk. Gravemaskin
1 stk. boraggregat
Steinuttak, Forset Grus AS
10 % av driftstid
G
H
I
Maskinpark
80 % av driftstid
1 stk. finknuser
1 stk. hjullaster
1 stk. gravemaskin
1 stk. sikter
-
Ikke nok grunnlag
for å kunne vurdere
støy
50 % av driftstid
1 stk. finknuser
2 stk. hjullaster
1 stk. gravemaskin
1 stk. Grovknuser
1 stk. boraggregat
Grusuttak, Ramlo Sandtak AS
Næringsområde
Søbstad AS
10 % av driftstid
Rambøll
12-(28)
STØYUTREDNING
Driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene, og beskriver den
reelle driften i området. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og
reguleringsplaner.
Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil
imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske
forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden.
Støynivå fra anleggsmaskiner i dette tilfelle vil være dimensjonerende over støy fra
gjennomkjøring av lastebiler og dette er dermed ikke tatt med i beregningene.
6.2
Kartgrunnlag og terrengmodell
Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Våre beregninger er gjort for etappe 2
for alle områdene (med unntak av område C som er etappe 3), der terrenget for de ulike
områdene er basert på grunnlag utarbeidet av Rambøll.
6.3
Beregningsmetode og inngangsparametere
Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy.
For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker.
Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra
fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes
(refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens
refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner.
Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk.
Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene
er vist i Tabell 7.
Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget
Egenskap
Verdi
Refleksjoner, støysonekart
1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate)
Refleksjoner, punktberegninger
3. ordens
Markabsorpsjon
Generelt: 1 (”myk” mark, dvs. helt lydabsorberende).
Vann, veier og andre harde overflater: 0
(reflekterende)
Refleksjonstap bygninger,
støyskjermer
1 dB
Søkeavstand
1000 m
Beregningshøyde, støysonekart
4m
Oppløsning, støysonekart
20 x 20 m
Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en
punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen
fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større
Rambøll
STØYUTREDNING
13 (28)
område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område.
Knusere, sikter og vaskeanlegg er modellert som punktkilder 4 m over bakken. Gravemaskiner
og boreaggregat er lagt inn som punktkilder 2 m over bakken, mens hjullastere og bulldozere er
lagt inn som arealkilder 2 m over bakken.
6.4
Impulslyder
For industri med impulslyd gjelder strengere grenseverdier når impulslyd opptrer med i
gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer
hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen
”highly impulsive sound” eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO 1996-1:20031:
Sterk impulslydkilde («highly impulsive sound») er enhver kilde med sterkt impulsiv
karakteristikk og høy grad av forstyrrelse.
I følge M-1281 kan typen impulser som skal regnes med være:

Slag ved containerhåndtering

Ryggevarslere

Pigghammer

Pele- og spuntslager

Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall
eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende.
Videre står det i retningslinjen T-1442 at eksempler på slike impulser er: Skudd fra lette våpen,
hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor
eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter.
Vi har dermed valgt å ta med denne korreksjonen da aktiviteten forbundet med utgraving av
masser kan regnes å ha mer enn 10 impulslydhendelser i timen. Hvis impulslyd-skjerpingen skal
fravikes må dette vurderes på stedet ved å analysere hyppigheten og tydeligheten av
impulslyder.
1
M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014
Rambøll
14-(28)
7.
STØYUTREDNING
RESULTATER
Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert.
Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Det er benyttet grenseverdier
for øvrig industri (T-1442) både med og uten impulslydkorreksjon (5 dB skjerping) i alle
støysonekart.
Ekvivalentnivåene for kategorien «øvrig industri» i T-1442 skal beregnes som døgnmiddelverdi
(verste døgn) på grunn av stor variasjon i driftsmønster. Det er derfor beregnet støynivåer fra
driftssituasjonen mandag til torsdag da dette er det verste driftstilfellet. Driftsituasjonen på
fredager er derfor ikke tatt med.
7.1
Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag
Relevante grenseverdier for området for aktivitet mandag-torsdag er listet opp i tabellen
nedenfor. Støysonekartene i dette avsnittet er vist med 5 dB skjerping av grenseverdiene
(impulslydkorreksjon).
Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442).
Parameter
Gul sone
Rød sone
Lden (kl. 00-24) – med impulslyd
50 dB
60 dB
Levening (kl. 19-23) – med impulslyd
45 dB
55 dB
Lnight (kl. 23-07)
45 dB
55 dB
LAF,max (kl- 23-07) – For mer enn 10 hendelser natt
60 dB
80 dB
I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen.
Rambøll
STØYUTREDNING
15 (28)
7.1.1 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden)
Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og
rød sone Lden ≥ 60 dB.
Figur 4 viser støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Figuren viser at nærliggende
støyfølsomme bygninger (boliger) ligger i gul sone med støynivåer over L den 50 dB. Ingen
støyfølsomme bygninger vil ligge i rød støysone i dette tilfellet. En liten del av fremtidig
boligområde B (skravert grønt felt i figur) ligger innenfor gul støysone.
Rambøll
16-(28)
STØYUTREDNING
Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød
sone Lden ≥ 60 dB.
Figur 5 viser fasadenivåer Lden for støyfølsomme bygg i området. Det er kun bygninger med
nivåer over Lden ≥ 50 dB (nedre grenseverdi for gul sone, med impulslydkorreksjon) som er
inkludert. Nivåene er maksimalt nivå av Lden uavhengig av etasje, slik at det kan være ulik
beregningshøyde for de ulike punktene. Figuren viser at det er overskridelser mellom 1-7 dB for
de ulike bygningene, der de fleste verdiene ligger mellom 1-4 dB over grenseverdien.
Figuren skal bare gi en illustrasjon av antall støyfølsomme bygninger som er berørt av aktiviteten
(ca. 25 stykker) i området, og hvilket støynivå som kan forventes for de ulike bygningene.
Rambøll
STØYUTREDNING
17 (28)
7.1.2 Støysonekart kveld (Levening)
Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Levening ≥ 45 dB og
rød sone Levening ≥ 55 dB.
Figur 6 viser støysonekart Levening for drift mandag-torsdag, der det kun er hjullasteren som er i
drift. Det vil være ca. én bolig (sør for område G) som vil få en overskridelse av grenseverdien på
ca. 1 dB.
Rambøll
18-(28)
STØYUTREDNING
7.1.3 Støysonekart natt (Lnight)
Figur 7: Støysonekart Lnight for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lnight ≥ 45 dB og rød
sone Lnight ≥ 55 dB.
Figur 7 viser støysonekart Lnight for drift kl. 23-07 mandag-torsdag. Dette kartet viser at ingen
støyfølsomme bygninger vil få overskridelser av grenseverdiene i dette tilfellet.
Rambøll
STØYUTREDNING
7.2
19 (28)
Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag
Relevante grenseverdier er listet opp i tabellen nedenfor, der impulslydkorreksjonen på 5 dB ikke
er medtatt:
Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442).
Parameter
Gul sone
Rød sone
Lden (kl. 00-24) – uten impulslyd
55 dB
65 dB
Levening (kl. 19-23) – uten impulslyd
50 dB
60 dB
Lnight (kl. 23-07)
45 dB
55 dB
LAF,max (kl- 23-07) – For mer enn 10 hendelser natt
60 dB
80 dB
I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen.
7.2.1 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden)
Figur 8: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og
rød sone Lden ≥ 65 dB.
Rambøll
20-(28)
STØYUTREDNING
Figur 8 viser støysonekart Lden for drift mandag-torsdag dersom grenseverdiene uten
impulslydkorreksjon er lagt til grunn. Figuren viser at det da kun vil være 3-4 boliger nær
område G og I som da vil få overskridelser på 1-2 dB. Fasadenivåer for samme situasjon er vist i
figuren nedenfor.
Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød
sone Lden ≥ 65 dB
I figur 9 er det kun bygninger med nivåer over Lden ≥ 55 dB (nedre grenseverdi for gul sone) som
er inkludert. Dette viser at det da kun vil være ca. 3 boliger med overskridelser.
Rambøll
STØYUTREDNING
7.3
21 (28)
Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (LAFmax)
Figur 10: Fasadenivåer LAFmax kl. 23-07 man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone LAFmax ≥ 60 dB
og rød sone LAFmax ≥ 80 dB.
Figur 10 viser maksimalverdier LAFmax ved fasader fra aktivitet i tidsrommet om natten kl. 23-07
mandag-fredag. Dette er med for å vise hvilke maksimalverdier som kan oppstå i forbindelse
med driften mellom kl. 06:30 og 07:00, der det kun er hjullasteren som er i aktivitet. Det vil her
kun være ca. én bolig nord for område I som vil kunne få overskridelser (ca. 2 dB). Det må
vurderes om det er 10 eller flere hendelser med disse nivåene som overskrider L AFmax 60 dB, da
kravet til maksimalnivåer kun er gjeldende dersom dette er tilfellet.
Rambøll
22-(28)
7.4
STØYUTREDNING
Støysonekart, lørdag
På bakgrunn av maskinpark og driftstider i tabell 5 og 6, vil relevante grenseverdier på lørdager
være:
Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442).
Parameter
Lden (kl. 00-24) – med impulslyd
Gul sone
45 dB
Rød sone
55 dB
7.4.1 Støysonekart, døgnekvivalent (Lden)
Figur 11: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 45 dB og rød sone
Lden ≥ 55 dB.
Figur 11 viser støysonekart Lden for drift lørdag. Figuren viser at det fra drift på lørdager ikke vil
være noen overskridelser av grenseverdiene, selv med impulslydkorreksjonen.
Rambøll
STØYUTREDNING
8.
23 (28)
VURDERING
Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som
blant annet:

Plassering av maskinparken

Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved
hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger

Støysonekart er beregnet med en oppløsning på 20 x 20 m
8.1
Generelt
Det er i denne støyutredningen lagt til grunn reelle driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av
drivere av de forskjellige områdene. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i
kommune- og reguleringsplaner. Resultatene i denne rapporten forutsetter at det er disse
driftstidene og utnyttelsesgradene som brukes.
Det er i denne rapporten benyttet grenseverdier i T-1442 for «øvrig industri» både med og uten
impulslydkorreksjon (skjerping av grenseverdier med 5 dB).
Støysonekart der grenseverdier uten impulslyd er lagt til grunn gir betydelig mindre
overskridelser. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra
kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Dersom det skal vurderes å legge
grenseverdiene uten impulslyd til grunn, bør det bli gjort befaringer i området for å undersøke
hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Dette på bakgrunn av
at retningslinjen T-1442 åpner for at det i noen tilfeller bør gjøres mer omfattende vurderinger av
situasjonen der man er i tvil om andelen impulslyd.
8.2
Støy fra drift mandag-torsdag
8.2.1 Med impulslydkorreksjon
Dersom det tas høyde for impulslyder (5 dB skjerping av grenseverdier) vil flere støyfølsomme
bygninger (boliger) bli liggende i gul støysone. En liten del av det fremtidige boligområdet
(område B) vil også ligge i gul støysone.
Overskridelsene vil være opp til 7 dB, men at de fleste overskridelsene vil ligge 1-4 dB over
grenseverdiene.
8.2.2 Uten impulslydkorreksjon
Dersom det ikke tas høyde for impulslyder vil det kun være ca. 3-4 boliger som ligger mellom
område G og I som vil få støynivåer som overskrider grenseverdien. Det vil da kun være
overskridelser for det døgnekvivalente nivået Lden.
8.2.3 Maksimalverdier på natt
Det er beregnet at ca. én bolig vil kunne få maksimalnivåer fra drift på natt (i tidsrommet 06:3007:00) som overskrider grenseverdien med ca. 2 dB. Dette kravet er kun gjeldende dersom det
er 10 eller flere hendelser i dette tidsrommet med nivåer over grenseverdien LAF,max 60 dB.
Rambøll
24-(28)
8.3
STØYUTREDNING
Støy fra drift lørdag
Støysonekartet for Lden for drift på lørdager viser at det ikke vil forekomme overskridelser for
nærliggende støyfølsom bebyggelse selv om det benyttes 5 dB skjerping av grenseverdiene
grunnet impulslyder.
8.4
Mulige avbøtende tiltak
Pukkverk må generelt legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra
støyømfintlige formål. Område for mer permanent pukkverkdrift bør reguleres, slik at det
fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstrekkelig sikringssone mellom endelig
bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse.
Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik industrivirksomhet:
1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene
2. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder
3. Redusere driftstider
4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene – bygge inn de faste installasjonene som f.eks.
knuseverkene, og borutstyr kan være av støysvak type (hydraulisk) og eventuelt med
senkebor. Ved bordrift utsatte steder, kan det eventuelt brukes flyttbare skjermer for å
begrense støyen.
5. Tilpasse drift slik at det blir færre enn 10 impulslydhendelser i timen. Eksempler på dette kan
være: Opplegg for sprenging slik at behov for pigghammer blir minimalt og eventuelt slå av
ryggealarmer dersom det er mulig/forsvarlig.
Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det
ventes derfor at støynivåene vil minske over tid dersom det fortsettes med utgraving.
8.5
Støy fra veitrafikk
I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen
være større enn nivået fra den enkelte kilde. Retningslinjen T-1442 kapittel 3.2.3 sier at dersom
det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere
kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 dB strengere grenseverdier enn angitt i tabell 2.
Dette er for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalte nivåer.
Den eksisterende veien fv. 704 har ÅDT 1180 i 2013 med skiltet hastighet mellom 60 km/h og 80
km/h. Dette vil kunne gi overskridelser av grenseverdiene for veitrafikk (presentert i tabell 2) for
støyfølsomme bygninger som ligger nær denne veien. Det antas at eventuelle nye alternative
plasseringer av denne veien (se gul og rød linje i figur 12) vil ha en tilsvarende trafikkmengde,
som også vil kunne gi overskridelser for nærliggende bygninger. Som beskrevet innledningsvis vil
det da kunne bli nødvendig å benytte strengere grenseverdier i slike tilfeller.
Rambøll
STØYUTREDNING
25 (28)
Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704
Rambøll
26-(28)
9.
STØYUTREDNING
OPPSUMMERING
Det er tatt utgangspunkt i driftsituasjonen for mandag-torsdag, da dette er situasjonen som
genererer mest støy. Dette fordi T-1442 spesifiserer at virksomheter som faller under kategorien
«øvrig industri» skal beregnes som verste døgn. Det vil ikke være overskridelser for drift på
lørdager.
Det vil med driftforutsetningene i denne rapporten være overskridelser ved drift mandag-torsdag
(overskridelsene er ca. 1-4 dB i de fleste tilfeller) dersom grenseverdier med
impulslydskorreksjon legges til grunn.
Dersom grenseverdier uten impulslydkorreksjonen benyttes vil kun 3-4 av boligene nærmest
område G og I få overskridelser på ca. 1-2 dB.
Det bør i dette tilfellet gjøres en vurdering av hvor betydelige impulslydene som genereres av de
ulike virksomhetene er. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med
avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Boliger nær område I i sør vil
kanskje ikke bli preget av impulslyder fra område D i nord og omvendt grunnet store avstander.
Slike vurderinger kombinert med en tilpassing av driftsopplegget for å oppnå færre enn 10
impulslydhendelser i timen kan være en mulig begrunnelse for å eventuelt fravike skjerpingen av
grenseverdiene med 5 dB.
Eventuelle tiltak som kan redusere støynivået kan være å redusere driftstidene, og/eller gjøre
tiltak på maskinparken som f.eks. å bygge inn de faste installasjonene.
Rambøll
STØYUTREDNING
27 (28)
10. APPENDIKS A
10.1 Miljø
Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet
som rammer flest personer i Norge2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om
lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til
fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og
opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie
omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder
vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne.
10.2 Støy – en kort innføring
Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i
hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået
måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et
ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000
Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk
smerte i ørene.
Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En
endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en
fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre
faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået.
For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået
øke eller minske med ca. 10 dB. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i
Tabell 11. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og
det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det
også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.
Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt.
Endring
Forbedring
1 dB
Lite merkbar
2-3 dB
Merkbar
4-5 dB
Godt merkbar
5-6 dB
Vesentlig
8-10 dB
Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå
2
http://www.klif.no/no/Tema/Stoy/
Rambøll
28 (28)
STØYUTREDNING
VEDLEGG
VEDLEGG 1: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG,
MED IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 2: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG,
UTEN IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 3: STØYSONEKART LEVENING-NIVÅ (KVELD) FOR DRIFT
MANDAG-FREDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 4: STØYSONEKART LNIGHT-NIVÅ (NATT) FOR DRIFT MANDAGFREDAG
VEDLEGG 5: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG, MED
IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 6: FASADENIVÅER LDEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED
IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 7: FASADENIVÅER LDEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN
IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 8: FASADENIVÅER LAFMAX FOR DRIFT (NATT) MANDAG-FREDAG
Rambøll
Vedlegg 1
Støysonekart Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Lden
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 m
Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m
Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Lden dB(A):
50 <=
60 <=
< 60
Boligområde
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 2
Støysonekart Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Enhet: Lden
Grenseverdi: Øvrig industri Uten impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
55 <=
65 <=
< 65
Boligområde
Vann
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 3
Støysonekart Le, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Enhet: Le
200
300
400
m
Støynivå Le dB(A):
45 <=
55 <=
< 55
Boligområde
Vann
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 4
Støysonekart Ln, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Enhet: Ln
Grenseverdi: Øvrig industri (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Ln dB(A):
45 <=
55 <=
< 55
Støyskjerm
Boligområde
Vann
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 5
Støysonekart Lden, lørdag - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Enhet: Lden
200
300
400
m
45 <=
55 <=
< 55
Boligområde
Vann
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 6
Fasadenivåer Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 05.06.2015
52
51
51
52
53
53
52
57 52
51
56
54
51
51 50
52
56
51
50
50
53 53 5251
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Enhet: Lden
Beregningshøyde: Etasjevis
200
300
400
m
50 <=
60 <=
< 60
Støyskjerm
Vann
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 7
Fasadenivåer Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 05.06.2015
57
56
56
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Enhet: Lden
200
300
400
m
55 <=
65 <=
< 65
Støyskjerm
Vann
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 8
Fasadenivåer Lden, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
62
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Vei
Enhet: LAF,max
200
300
400
m
Støynivå LAF,max dB(A):
60 <=
80 <=
< 80
Støyskjerm
Vann
Tlf: 22 51 80 00
Tom Myran
Støvnedfall.
FORSET GRUS AS
Sluttrapport (prosjektet fortsetter inntil videre i
målepunkt 1 og et nytt målepunkt 3. Sluttrapporten
vil fortløpende bli oppdatert)
Trondheim, juli 2015
NTNU
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
Institutt for geologi og bergteknikk
Faggruppe for mineralproduksjon og HMS
M-TMY 2015:6
RAPPORT
Institutt for geologi og bergteknikk,
Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet,
Faggruppe for mineralproduksjon og HMS
Sem Sælands vei 1, NO-7491 Trondheim, Norway
tlf. +47 73594800, fax: +47 73594814, e-mail: [email protected]
TITTEL
Støvnedfall Forset Grus AS. Sluttrapport.
RAPPORT NR.
DATO
GRADERING
Juli 2015
Konfidensiell
SPRÅK
ANTALL SIDER
34048900
Norsk
6 s. + 2.vedlegg
FORFATTER(E)
Tom Myran
ANSVARLIG SIGNATUR
M-TMY 2015:6
PROSJEKT NR.
YTTERLIGERE REFERANSE
_________________________________
Tom Myran
OPPDRAGSGIVER
OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON
Forset Grus AS,
Ole Arild Haugum
OPPDRAGSGIVERS ADRESSE
7540 Klæbu
SAMMENDRAG
Det er foretatt kartlegging og dokumentasjon av støvnedfall i nærområdet til Forset Grus AS sitt steinbrudd
og grustak i Klæbu kommune. Hensikten har vært å kartlegge hva naboer og nærområde er utsatt for av
mineralsk støvnedfall. Målingene er foretatt i perioden 23. desember 2013 til 28. juni 2015, med til
sammen 16 måleperioder. På grunn av en tvistesak med en nabo vil støvnedfallsprosjektet fortsette inntil
videre. Denne foreløpige sluttrapporten vil derfor bli oppdatert når nye målinger fremskaffes.
Målingene er foretatt i to målepunkt ved nærmeste eksponerte naboer. Målingene er foretatt i henhold til
Norsk Standard 4852-10. Målepunktene er klarert med naboer/velforening og Klæbu kommune.
Mineralsk støvnedfall ligger under utslippskravet på 5 gram/m2 og 30 døgn for den mineralske andelen i
alle de 15 periodene som måleprogrammet omfattet. Et par av måleperiodene ligger opp mot utslippskravet.
Det er foretatt estimering av svevestøvnivået PM10 basert på målt støvnedfall. Området som er
representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset både hva angår målt mineralsk
støvnedfall og estimert svevestøvnivå PM10, med de forutsetninger som er lagt til grunn.
På bakgrunn av dette kan paragraf 30-9 i Forurensningsforskriften anses som oppfylt. Bedriften vil som
nevnt fortsette målingene i målepunkt 1 og i et nytt målepunkt 3, og oppdatere sluttrapporten når nye
målinger klare.
NØKKELORD
Pukk, ytre miljø, utslipp, støvnedfall, svevestøv
Side 1 av 1
STØVNEDFALL FORSET GRUS AS
Utkast Sluttrapport juli 2015
STØVNEDFALLSMÅLINGER. Perioden 23.12.2013 – 28.06.2015 (16 perioder)
1 INNLEDNING
Forset Grus AS, 7540 Klæbu startet den 23. desember 2013 opp et måleprogram på støvflukt og
støvnedfall fra steinbruddet og grustaket. Dette for å dokumentere hvilket nivå av støvnedfall som
naboer og nærområde eksponeres for i dagens situasjon. Målingene i målepunkt 2 ble avsluttet den
19. april 2015 etter 11 sammenhengende måleperioder. Målingene i målepunkt 1 fortsetter inntil
videre.
Måleprogrammet har omfattet 2 målepunkter, og ble gitt følgende nr. og navn:
Målepunkt 1. Tanem skole, Skillingsveien. Start måleprogram 23. desember 2013. Ikke avsluttet.
Dette målepunktet representerer tettstedet Tanem hvor en rekke naboer må antas og
være eksponert både når det gjelder nærheten til verksområdet, og dominerende
vindretning.
Målepunkt 2. Ramlo. Start måleprogram 17. juni 2014. Avsluttet 19. april 2015. Måleutstyret flyttes
til nytt målepunkt 3. Harald Hansen.
Målepunkt 3. v/nabo Harald Hansen etter ønske/krav. Se senere.
Undersøkelsene skjer i samarbeid med NTNU, Institutt for Geologi og bergteknikk i Trondheim.
Kontaktperson ved bedriften Ole Arild Haugum ([email protected]), og fra NTNU, Institutt for
Geologi og bergteknikk Tom Myran ([email protected]).
1.1 Kommentarer til plassering av målepunkt for nedfallsmåling Tanem skole
Både fra naboer og velforening ble det overfor Forset Grus, Klæbu kommune og undertegnede ble
det pekt på at de var sterkt plaget av støvet, som etter deres mening var meget helseskadelig! Hva
som var bakgrunnen for at støvet oppfattes som meget helsefarlig var uklart. Men dette ble vurdert
som en viktig kommentar. Men i løpet av 16 sammenhengende måleperioder i tiden 23.12.2013 til
28.06.2015 så har det ikke vært overskridelser av i utslippskravet for mineralsk støvnedfall fra
Fylkesmannen. Målingene fortsetter allikevel inntil videre.
Etter at de første resultatene av nedfallsmålingene ved Tanem skole forelå, ble det på et møte som
Klæbu kommune inviterte til, ble det på bakgrunn av kommentarer fra Velforening/naboer foretatt en
justering av målepunkt Tanem skole. Naboene ble også av Klæbu kommune bedt om å komme med
innspill til Forset Grus/Klæbu kommune/undertegnede om forslag til et eller flere målepunkter som
av naboene ble ansett som representative for dokumentasjon av foreliggende helserisiko. Det ble ikke
mottatt noen tilbakemelding fra naboer/Velforening om behov for ytterligere målepunkt.
Et situasjonskart som viser bruddområdet, nærområdet med inntegnede målepunkt, er lagt inn som
vedlegg 1 og 2 i i denne rapporten.
1.3 Foreløpig sammendrag av nedfallsmålingene ved Tanem skole og Ramlo
I alle måleperiodene (16 stk Tanem skole og 11 stk Ramlo) pr dato ligger mineralsk støvnedfall
under Fylkesmannens utslippskrav på 5 gram/m2 og 30 døgn i de to målepunktene.
1.4 Ønske/krav om et nytt målepunkt (nr 3 v/Harald Hansen)
Bakgrunnen for at nedfallsmålingene i målepunkt 2. Ramlo ble avsluttet den 19.april var at det fra en
nabo til Forset Grus (Harald Hansen, Brøttemsvegen 625) var et ønske/krav til Klæbu kommune og
Forset Grus om at det ble foretatt nedfallsmålinger her. Nabo Hansen sier han ikke er medlem av
Tanem Velforening, og derfor ikke har vært klar over måleprogrammet som gjennomføres av Forset
Grus.
Dette sa Forset Grus v/Ole Arild Haugum seg villig til å gjennomføre, og målepunkt 2. Ramlo ble
flyttet til det nye målepunktet nr 3 ved nabo H. Hansen. Først ble målestasjonen plassert ca 100 m
unna hus H. Hansen og deretter like ved hus H. Hansen. Nabo Hansen forbeholdt seg retten til å
godkjenne plassering av målepunktet, og selv sørge for kontroll, oppfølging, utsett/inntak og levering
av prøvematerialet. Etter at prøvetaking var satt i gang ble det noen dager senere observert at
prøvebeholderen var fjernet. Uten å informere noen hadde H. Hansen avbrutt prøvetakingen ved å
fjerne prøvebeholderen. Årsaken til dette var i følge mail’er fra H. Hansen til Klæbu kommune med
kopi til Forset Grus v/Ole Arild Haugum og undertegnede påstander om manipulering av driften av
anlegget, nedsatt produksjon, og at støvnedfallsmålingene derfor ikke var reelle.
Forset Grus kan dokumentere at det har vært full drift i både steinbrudd og grustak.
H. Hansen kommenterer også at det våren 2015 aldri har vært så lite støv som etter at målingene
startet, og at man heller ikke trenger å foreta målinger/måleinstrumenter for å se de enorme mengder
med støvnedfall ved huset til H. Hansen. H. Hansen kritiserer også manglende informasjon om
støvnedfallsmålingen, og brudd på lovverket når det ikke er foretatt målinger hos ham.
1.2 Tidligere undersøkelser av støvnedfall ved Forset Grus AS (2007/2008).
Bedriften har også tidligere foretatt støvnedfallsmålinger fra verket. Dette var i perioden 27. april
2007 til 15. juli 2008 (15 måneder). Det ble den gang målt i målepunkt 1 (Langmo) og målepunkt 2
(Kårstad/Gjølgarli). Alle målingene lå også den gang under utslippskravet for mineralsk støvnedfall
på 5 gram/m2 og 30 døgn.
Fylkesmannen (brev av 12.mai 2009) konkluderte med at de rapporterte resultater
tilfredsstiller betingelsene i bedriftens utslippstillatelse datert 14.12.2005.
Som det fremgår av Norsk Standard NS 4852-10 (se kap.2 Støvnedfall og Prøvetaking) anbefales en
måleperiode på ca 30 døgn. På grunn av den fokus som har vært på støvflukt, støvnedfall og
svevestøv fra aktivitetene ved Forset Grus AS i 2014 fra naboer og nærområde, er det fra og med 30.
september 2014 gått over til måleperioder varierende fra ca 15 døgn og lengre. Dette betyr at man
periodevis har fordoblet måleintensiteten. Man får derfor 2 måleresultater på støvnedfall pr måned i
stedet for et måleresultat, noe som betyr en skjerpet overvåking. Dette betyr også estimeringen av
svevestøvnivået PM10 basert de målte mineralske støvnedfall vil kunne gjøres med en større grad av
sikkerhet. Det må her understrekes at dette gjøres på tross av at Forset Grus i 4 målepunkt over ca
28 måneder ikke har overskredet utslippskravet for mineralsk støvnedfall som Fylkesmannen har
fastsatt.
2 STØVNEDFALL
Prøvetaking
Valg av målepunkt og opplegg for prøvetakingen av støvnedfall er basert på den veiledning som er
gitt i NS 4852-10 ”Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall”. Anbefalt måleperiode er satt
til 30 døgn ± 2. Det anbefales at målingene foregår sammenhengende over minst et år for å ta høyde
for årstidsvariasjoner.
Undersøkelsen er fokusert på de vannuløselige partiklene i støvnedfallet av uorganisk (mineralsk) og
organisk opprinnelse, og da primært mineralpartiklene. Det er disse som alt vesentlig kan knyttes opp
mot aktivitetene i pukkverket. Men også mengden organiske partikler (forbrenningsprodukter,
planterester, pollen, insektfragmenter, tekstilfibre etc) er analysert i tillegg til mineralpartiklene.
Utslippskrav for støvnedfall
For bedrifter som produserer pukk, grus, singel og sand gjelder Forurensningsforskriftens kapittel 30.
Her er det bl.a satt grenser for støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i medhold til
Forurensningsloven.
Følgende utslippskrav gjelder for mineralsk støvnedfall:
Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5
gram/m2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som
eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall (vurderingsgrunnlag) for øvre grense for ”lite
forurenset”.
3 RESULTATER
Resultatet av støvnedfallsmålingene er vist i tabell 1. Her fremgår både totalt støvnedfall, mineralsk
nedfall og organisk nedfall.
Tabell 1. Støvnedfall Forset Grus AS. Periode 23.12.13 – 28.06.2015. (16 perioder).
Støvnedfall, gram/m · 30 døgn
2
Målepunkt / Periode
1. Perioden 23.12.13 – 27.02.2014
Pkt 1. Tanem skole
2. Perioden 27.02 – 31.03.2014
Pkt 1. Tanem skole
3. Perioden 31.03. – 17.06.2014
Pkt 1. Tanem skole
4. Perioden 17.06. – 28.08.2014
Totalt
Mineralsk
Organisk
4,63
4,31 (93 %)
0,32 (7 %)
1,10
1,06 (96 %)
0,04 (4 %)
2,83
1,70 (60 %)
1,13 (40 %)
Støvnedfall, gram/m · 30 døgn
2
Målepunkt / Periode
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2, Ramlo
5. Periode 28.08 – 30.09.14
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
6. Periode 30.09. – 15.10.2014
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
7. Periode 15.10. – 30.10.2014
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
8. Periode 30.10. – 15.11.2014
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
9. Periode 15.11. – 05.12.2014
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
10 Periode 05.12.14. – 23.12.2014
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
11. Periode 23.12.14. – 16.02.2015
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
12. Periode 16.02. – 22.03.2015
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
13. Periode 22.03. – 19.04.2015
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo
14. Periode 19.04. – 04.05.2015
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. 100 m fra hus H. Hansen
15. Periode 04.05. – 03.06.2015
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ved hus H. Hansen
16. Periode 03.06. – 28.06.2015
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ved hus H. Hansen
Totalt
Mineralsk
Organisk
0,25
0,83
0,17 (68 %)
0,50 (60 %)
0,08 (32 %)
0,33 (40 %)
1,35
0,17
1,02 (76 %)
0,13 (76 %)
0,33 (24 %)
0,04 (24 %)
6,24
4,56
4,92 (79 %)
2,69 (59 %)
1,32 (21 %)
1,87 (41 %)
1,84
1,08
1,38 (75 %)
0,69 (64 %)
0,46 (25 %)
0,39 (36 %)
1,14
1,89
0,95 (83 %)
1,53 (81 %)
0,19 (17 %)
0,36 (19 %)
1,75
2,01
1,71 (98 %)
1,93 (96 %)
0,04 (2 %)
0,08 (4 %)
1,01
1,20
0,83 (82 %)
1,00 (83 %)
0,18 (18 %)
0,20 (17 %)
Bøtte sprukket
1,58
1,36 (86 %)
0,22 (14 %)
3,48
1,83
3,24 (93 %)
1,72 (94 %)
0,24 (7 %)
0,11 (6 %)
3,44
1,44
3,30 (96 %)
1,37 (95 %)
0,14 (4 %)
0,07 (5 %)
2,24
Se anm *
2,22 (99 %)
-
0,02 (1 %)
-
2,08
Se anm. *
1,65 (79 %)
-
0,43 (21 %)
-
2,13
Se anm. *
1,50 (70 %)
-
0,63 (30 %)
-
*Anm. 1
Som det fremgår av tabell 1 ligger mineralsk støvnedfall i alle de 16 periodene i målepunkt 1. Tanem
skole i tidsrommet 23.12.2013 til 28.06.2015 under utslippskravet på 5 gram/m2 og 30 døgn i begge
de to målepunktene. Det samme er også tilfelle i de 11 måleperiodene som ble gjennomført i
målepunkt 2. Ramlo. Målingene ble foretatt sammenhengende over hele måleperioden, og i henhold
til Norsk Standard NS 4852-10, med unntak av noen måleperioder med lengre og kortere måleperiode
enn kravet.
4 SVEVESTØV PM10
I forskrift om lokal luftkvalitet (Forurensningsforskriften) er døgngrenseverdien for svevestøv PM10
(24 timers midlingstid) satt til 50 mikrogram/m3 (µg/m3). Årsgrenseverdien er satt til 40 mikrogram
pr m3.
Sammenhenger mellom støvnedfall og mengde svevestøv (PM10) er så vidt vi vet ikke etablert. Dette
vil variere avhengig av flere forhold bl.a. klimatiske, driftstekniske, topografiske, årstidsvariasjoner.
Vi har tatt dette opp i flere prosjekter, og har funnet at det kan estimeres en samvariasjon mellom
støvnedfall og svevestøv.
I vedlegg til denne delrapporten er diskutert samvariasjon mellom målt mineralsk støvnedfall og
estimert svevestøvnivå. Dette med bakgrunn i et prosjekt vi i 2002/2003 hadde for daværende Statens
Forurensningstilsyn (SFT).
Den 17. mars 2015 ble det foretatt orienterende målinger av svevestøv PM10 både i bruddområdet og
nærområdet til Forset Grus, inklusive ved Tanem skole og Ramlo. Resultatene er oversendt tidligere.
5 KONKLUSJON
Mineralsk støvnedfall i de 14 måleperiodene som i desember 2013 til mai 2015 ble foretatt ved Forset
Grus AS, lå alle under utslippskravet (5 gram/m2 og 30 døgn) i begge målepunkt. Området
representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset hva angår mineralsk
støvnedfall. Estimert svevestøvnivå PM10 ligger under grenseverdien med de forutsetninger som er
lagt til grunn.
Trondheim 22. juli 2015
Tom Myran
Professor em.
Bergteknikk/HMS
./. Vedlegg 1. Kartutsnitt Forset Grus AS som viser bruddområde og nærområde, med inntegnede
målepunkt både for det første støvmåleprogrammet gjennomført i 2007/2008 (15 måneder), og
undersøkelsen i 2013/2014 og som pågår fortsatt (pr dato 12 måneder).
./. Vedlegg 2. Kartutsnitt Forset Grus AS som viser steinbrudd, knuseverk, grustak, massetipp,
buffersone, Tanem skole, nytt boligområde Langmo, mulig grusuttak i tidligere buffersone.
Vedlegg 1.
Vedlegg 2.
Beregnet til
Klæbu kommune.
Plan, eiendom og kommunalteknikk.
Dokument type
Rapport
Dato
29. mai 2015
KOMMUNEDELPLAN
VASSFJELLET KLÆBU
UTREDNING
LANDSKAP
KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU
LANDSKAP
Beskrivelse
01
2015/05/29
Ingunn Nes
Ola Bjerkan
Ola Bjerkan
Utredning landskap
Ref.
INSTRH
Revisjon
Dato
Utført av
Kontrollert av
Godkjent av
00
06.03.2015
Ingunn Nes
Ola Bjerkan
Borghild Hårstad
Revisjon
Dato
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
01
29.05.2015
Ingunn Nes
Ola Bjerkan
Ola Bjerkan
Revisjonsoversikt
Revisjon
Dato
Revisjonen gjelder
00
06.03.2015
Første utgave
01
29.05.2015
Oppdaterte bilder fra 3D-modell (lagt til støyvoller ved tomt D og G, samt
atkomst til tomt F).
Rambøll
Mellomila 79
N-7493 Trondheim
T +47 73 84 10 00
F +47 73 84 10 60
www.ramboll.no
LANDSKAP
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
4.
4.1
4.2
4.3
Innledning
Etapper
Etappe 1
Etappe 2
Etappe 3
Etappe 4
Vurdering av de enkelte tomtene
Tomt A
Tomt B
Tomt C
Tomt D
Tomt E
Tomt F
Tomt G
Tomt H
Tomt I
Tomt J
Presentasjoner
Sett fra Haugamyra
Sett fra Langmo
Sett fra Vassfjellet
VEDLEGG
Vedlegg 1: Oversikt, tomteinndeling.
Vedlegg 2: 3D-modell.
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
2
2
2
3
3
3
3
3
4
5
6
LANDSKAP
1.
INNLEDNING
Klæbu kommune er i ferd med å utarbeide kommunedelplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan. Planen vil inneholde store grustak, betydelige steinbrudd, massedeponi, store industriområder og reetablering av noen LNF-områder.
Denne rapporten gir en visuell framstilling av aktuelle inngrep fra ulike retninger og i forskjellige anleggsetapper.
2.
ETAPPER
Visualiseringen prøver å illustrere situasjonen etter noen år og etter mange år. Framdriften på de enkelte områdene/virksomheten er forskjellig, og dessuten markedsavhengig
og dermed litt usikker, slik at illustrasjonene ikke vil være helt tidsriktige. Situasjonene
som er illustrert er de enkelte tomters tiltak beskrevet i kap. 3.
2.1
Etappe 1
Her illustreres situasjonen i området, slik det framstår høsten 2014.
2.2
Etappe 2
Her illustreres situasjonen slik den vil fortone seg etter ca. 5 års drift, altså når aktiviteten
er på det mest hektiske.
2.3
Etappe 3
Her illustreres situasjonen etter ca 20 års drift, når mye av grus og steinressurser er tatt ut og
noe reetablering er gjennomført.
2.4
Etappe 4
Her illustreres situasjonen etter ca 40 år når uttakene er gjennomført og reetableringen er ferdigstilt og industriområdene er etablert.
3.
VURDERING AV DE ENKELTE TOMTENE
Tiltakene er beskrevet sammen med våre vurderinger.
Tomteoversikt er vist i vedlegg.
Evt. framtidig ny Fv. 704 er ikke illustrert, ettersom plassering er usikker.
3.1
Tomt A
DEPONI
Området er ferdig oppfylt. Framtidig LNF-område.
3.2
Tomt B
LANGMO BOLIGFELT
Nytt boligfelt, plan under behandling i Klæbu kommune.
Etappevis etablering av boligfeltet er ikke illustrert.
1
LANDSKAP
3.3
2
Tomt C
DEPONI HAUGUM
Grunneier ønsker å fylle opp, 5-10 meter, med gode fyllmasser. Fyllingen ender i en litt brattere
skråning ned mot fylkesvegen. Arealet skal fremdeles være LNF-område.
Etappe 2 viser dagens terreng, helt i starten av oppfyllingsarbeidene.
Etappe 3 viser området ferdig oppfylt.
3.4
Tomt D
GRUSTAK FORSET/GRENSTAD
De 2 grunneierne ønsker å ta ut all grusen i området, for deretter å benytte arealet til industriformål. Nedre nivå for grusuttak vurderes. I forslag til driftsplan for eiendom Forset, som er under behandling i Direktoratet for mineralforvaltning, er det forutsatt uttak av grus ned til kote
125. Nærliggende bekk ligger 4-5 meter høyere. Vi har lagt nedre grusuttak til kote 130. Mot
vest støter grusuttaket mot fjelloverflata, som skrår opp mot kote 165-170 i plangrensa.
I nordre del av arealet skal det etableres en buffersone med toppen liggende ca. på kote 175.
Bygging av buffersonen er godt i gang fra vest. Det forutsettes at uttak av grus og innkjøring av
fyllmasser prioriteres i dette området, slik at buffersonen er etablert så raskt som mulig. Det skal
etableres en støyvoll mot bebyggelsen i øst, toppen skal ligge på kote 140 som tilnærmet tilsvarer eksisterende terreng i området. Utformingen av industriområdet, særlig mot vest i fjellskråningen, må avklares senere, når fjelloverflaten er avdekket.
Etappe 2 viser at det meste av grus og fjell er tatt ut i nordre del av området, ferdig oppfylt buffersone og etablert støyvoll mot øst.
Etappe 3 viser at nesten all grusen er tatt ut.
Etappe 4 viser etablert industriområde og skråninger tilplantet.
3.5
Tomt E
EKSISTERENDE STEINBRUDD FORSET
Uttak av masser i eksisterende steinbrudd er godt i gang. Det skal tas ut noe mer stein i sør og
vest, som antas å dekke ca. 3 års leveranser. Deretter skal det delvis igjenfylles og tilplantes.
Grovknuser står oppe i steinbruddet, mens finknuseren står nede i grustaket.
Etappe 2 viser avsluttet uttak av stein og noe igjenfylling og tilplanting i søndre del, mens nordre
del fremdeles er anleggsområde der også finknuseren er plassert.
Etappe 3 er omtrent lik etappe 2, men noe mer tilplantet.
Etappe 4 viser fullstendig gjenfylling og tilplanting.
3.6
Tomt F
NYTT STEINBRUDD FORSET
Forset Grus AS ønsker å opprette et nytt steinbrudd litt sørvest for eksisterende steinbrudd, med
atkomst fra eksisterende grustak gjennom det gamle steinbruddet. Området er relativt flatt med
en høyde på kote 280-290 og ligger på egen grunn. Arealet er nesten 200 dekar og totalt planlegges det å ta ut ca. 5 mill. m3 stein, over en periode på ca. 40 år. Planen er at den skogkledde
skråningen i framkant av bruddet skal ligge urørt, slik at bruddet bli relativt lite synlig fra bygda.
Planen er at ferdig uttatt delområder skal igjenfylles og tilplantes så raskt som mulig. Grovknusing utføres oppe i steinbruddet, mens finknusing vil skje nede i dagens steinbrudd.
Etappe 2 viser steinbruddet i full drift med oppstart fra vestsida og atkomst fra tomt D via tomt
E.
Etappe 3 viser et stort steinuttak, nesten ned til bunnivå, kote 180, og delvis igjenfylling og reetablering av vegetasjon i vestkanten.
LANDSKAP
3
Etappe 4 viser ferdig igjenfylling og reetablering av vegetasjon av hele steinbruddet.
3.7
Tomt G
GRUSTAK RAMLO
Eksisterende grustak ønskes utvidet, særlig mot nord, helt fram til eiendomsgrensa mot område
D. I illustrasjonen har vi forutsatt maksimalt uttak ned til kote 135, ettersom Tullusbekken ligger
på dette nivået. Det skal etableres en støyvoll langs Tullusbekken med toppen liggende på kote
145. Grustakene D og G blir sammenhengende, i sluttfasen. Område G skal igjenfylles med gode
fyllmasser og tilbakeføres til LNF-område. Dette skal skje etappevis etter hvert som grusuttaket
avsluttes i deler av området. Grenseområdet mellom industriområde D og LNF-området G må gis
en tiltalende utforming.
Etappe 2 viser uttak av grus i søndre del ned til kote 135 og etablert støyvoll.
Etappe 3 viser ferdig grusuttak, også i grensa mot område D og ferdig oppfylt i søndre del av
området.
Etappe 4 viser ferdig igjenfylling og tilplanting av hele uttaksområdet, med tilplantet skråning
mot industriområde på tomt D.
3.8
Tomt H
INDUSTRIOMRÅDE
Søndre del av området på vel 400 dekar har godkjent reguleringsplan , mens den nordre delen
på ca 140 dekar er uregulert. Opparbeidelse av infrastrukturen, klargjøring av tomtene, er i oppstartsfasen. Det er noe uklart hvilke virksomheter som vil etablere seg her, men ettersom området ligger relativt nært Trondheim, der det begynner å bli begrenset tilgang på nye næringsarealer, antas at dette næringsområdet etter hvert vil bli attraktivt.
Etappevis etablering av industriområdet er ikke illustrert.
3.9
Tomt I
UTVIDET GRUSTAK/STEINBRUDD SØBSTAD
Eksisterende grustak ønskes utvidet mot vest. I tillegg planlegges det et mindre steinbrudd på et
område på ca 25 dekar med uttak av ca 300.000 m3 stein, over ca. 8 år. Grusen og stein/pukk
skal hovedsakelig benyttes til opparbeidelser i industriområde H, altså kortreiste varer. Etter ferdig uttak skal området igjenfylles med gode fyllmasser hovedsaklig fra industriområde (tomt H)
og tilbakeføres til LNF-område. I østre del av arealet skal det så tidlig som mulig etableres en
permanent, ca. 15 m høy voll, støyvoll, som også vil hindre noe innsyn i anleggsfasen.
Etappe 2 viser at det meste av grusen er tatt ut og det har vært drevet steinbrudd en tid. Støyvollen er etablert.
Etappe 3 viser ferdig uttak av stein og oppfylling, reetablering av LNF-området.
3.10 Tomt J
GAMMELT GRUSTAK
Det gamle grustaket skal igjenfylles og reetableres som LNF-område så raskt som mulig.
Det er ferdig oppfylt i etappe 2
4.
PRESENTASJONER
Området presenteres i vedlagt 3D-modell, i 4 anleggsfaser/etapper.
Her presenteres noen bilder fra denne modellen.
LANDSKAP
4.1
Sett fra Haugamyra
Haugamyra, etappe 1.
4
LANDSKAP
4.2
Sett fra Langmo
Langmo, etappe 1.
Langmo, etappe 2.
Langmo, etappe 3.
Langmo, etappe 4.
5
LANDSKAP
4.3
Sett fra Vassfjellet
Vassfjellet, etappe 1.
6
0-1
VEDLEGG:


Tomteinndeling, oversikt
3D-modell
A
B
C
D
G
E
F
H
I
Kommunedelplan Vassfjellet,
J
Tomteinndeling
M=1:7500 (A3)
06.03.2015
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Kommunedelplan for Vassfjellet – Tanem-Tulluan
Utarbeidet av forslagsstiller – Klæbu kommune
Dato: 20.02.2015
Bakgrunn
Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, som framgår av kart og
bestemmelser datert ….. Utover utbyggingsområder og tiltak som er avklart i tidligere
kommuneplan, omfatter planforslaget først og fremst følgende endringer og nye tiltak:
 Nytt boligområde – Langmo, gnr 38/5
 Endring av etapper og uttak i grustak – Øvre Forset, gnr. 38/2
 Uttak av grus – Øvre Tanem, gnr 39/1
 Utvidelse av grustak, massedeponi – Nedre Forset, gnr. 38/1
 Endring av eksisterende steinbrudd – Øvre Forset, gnr. 38/1
 Nytt steinbrudd – Øvre Forset, gnr. 38/1
 Utvidelse av masseuttak/deponi – Tulluan, gnr. 37/2
Overordnet ROS-analyse
Klæbu kommune har gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, sist revidert
20.11.2012. Denne er basert på følgende kriterier for sannsynlighet og konsekvens:
Sannsynlighet
Lite sannsynlig
Mindre sannsynlig
Sannsynlig
Meget sannsynlig
Frekvens
Mindre enn en gang hvert 50. år
Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år
Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år
En gang i året eller oftere
Konsekvens Liv og helse
Samfunnsviktige
funksjoner
Ingen eller
kortvarig stans
Stans: 6
timer
Stans:
6 – 24 timer
Miljø
Økonomi
Ingen skade på
miljøet
Ingen skade på bygninger.
Produksjonsstans: 1 uke
Ubetydelig
skade på miljøet
Miljøskader som
krever tiltak.
Omfattende og
langvarige skader
Varige skader på
miljøet.
Mindre skader på bygninger.
Produksjonsstans: 1-3 uker
Alvorlige skader på
bygninger.
Produksjonsstans:
3 uker – 3 måneder
Total skade på bygning.
Produksjonsstans: > 3
måneder
Total skade på en eller flere
viktige bygninger.
Produksjonsstans: > 1 år.
Ufarlig
Ingen personskader
En viss fare
Farlig
Få og små
personskader
Alvorlig personskade, dødsfall
kan forekomme
Kritisk
1-3 døde
Stans:
24 – 48 timer
Katastrofalt
Mange døde og
alvorlige skadde
Stans:
> 48 timer
1
Metode
Det benyttes her et sett av kriterier som er noe mer basert på skjønn enn kriteriene i den
overordnete ROS-analysen. Disse er bl.a. brukt i analyser utarbeidet av Selberg Arkitekter AS
i arbeid med reguleringsforslag.
Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i:
1. Lite sannsynlig – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men
det er en teoretisk sjanse
2. Mindre sannsynlig – hendelsen kan skje
3. Sannsynlig – kan skje av og til, mulig periodisk hendelse
4. Svært sannsynlig – kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede
Vurdering av uønskede hendelsers konsekvens/alvorlighetsgrad er klassifisert som:
1. Ubetydelig – ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er
uvesentlig
2. Mindre alvorlig – få eller små person- eller miljøskader
3. Alvorlig – alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut
av drift over lengre tid
4. Svært alvorlig – katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde,
langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift
For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise:
Konsekvens Ubetydelig
Sannsynlighet
Svært sannsynlig
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
Lite sannsynlig
Mindre alvorlig
Alvorlig
Svært alvorlig
Inndelingen av hendelser i risikonivå skjer etter følgende regler:
 Rød – uakseptabel risiko – tiltak er nødvendig
 Gul – middels risiko – tiltak gjennomføres for å redusere risiko så mye som mulig, ut
fra en vurdering av kost/nytte
 Grønn – i utgangspunktet akseptabel risiko, “billige” tiltak gjennomføres
 Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først – hvis dette ikke gir effekt eller er
mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene
2
Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak
Tenkelige hendelser og risikovurdering er vurdert i tabell nedenfor, med kommentarer og
aktuelle tiltak.
Hendelse, situasjon
Aktuelt Sannsynlig Konsekv.
Risiko
Kommentar
Natur-, klima- og miljøforhold – Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for:
Mindre lommer med
1. Masseras/skred
Ja
Mindre
Alvorlig
kvikkleire kan
sannsynlig
forekomme, bl.a. ved
Tullbekken. Behov for
geoteknisk vurdering
avklares i hvert tilfelle.
Sikkerhet internt i
massetak ivaretas i
driftsplaner.
2.
3.
4.
5.
6.
Snø/isras
Flomras
Elveflom
Tidevannsflom
Radongass
Nei
Nei
Ja
Nei
Usikkert
Mindre
Mindre alv.
Lite
Alvorlig
7. Vind
Nei
8. Nedbør
Nei
9. Sårbar flora
Ja
Sannsynlig
Alvorlig
10. Sårbar fauna
Ja
Sannsynlig
Alvorlig
11. Naturvernområder
12. Vassdragsområder
Nei
Ja
Sannsynlig
Alvorlig
13. Kulturminner
Ja
Sannsynlig
Mindre alv.
Hendelse, situasjon
Bygde omgivelser – kan tiltak i planen få virkninger for:
14. Veg, bru,
Nei
kollektivtransport
15. Havn, kaianlegg
Nei
16. Sykehus, omsorgsNei
institusjon
17. Skole, barnehage
Nei
18. Tilgjengelighet for
Nei
utrykningskjøretøy
3
Krav i TEK 10 ivaretas i
byggesak
“Lav sårbarhet” for
klimaendringer
“Lav sårbarhet” for
klimaendringer
Gjelder skogområde i
sørkant av grustak,
Nedre Forset (A-verdi).
Uttak bør unngås.
Gjelder bl.a. trekkveger
og kalvingsområde.
Verdiene varierer.
Enkelte registreringer
ligger innenfor regulert
område. Avgrensning av
område N2 bør endres.
Rekkefølgebestemmelser
er viktig.
Gjelder Tullbekken.
Grøntbelte langs bekken
er viktig.
Registrert flere kullmiler
i området. Avklares ved
regulering.
Risiko
Kommentar
Betydning kun for ny Fv
704
Hendelse, situasjon
Bygde omgivelser – kan tiltak i planen få virkninger for:
19. Brannslukkingsvann
Nei
20. Kraftforsyning
Nei
21. Vannforsyning
Nei
22. Forsvarsområde
Nei
23. Rekreasjonsområder
Ja
Sannsynlig Mindre alv.
Forurensningskilder – berøres planområdet av:
24. Akutt forurensning
Nei
25. Permanent
Nei
forurensning
26. Støv og støy; industri Ja
Svært
sannsynlig
27. Støv og støy; trafikk
Ja
Mindre alv.
Svært
sannsynlig
Mindre alv.
Støy; andre kilder
Nei
Forurenset grunn
Nei
Høyspentlinje
Nei
Risikofylt industri
Nei
(kjemikalier,
eksplosiver mm)
32. Avfallsbehandling
Nei
33. Oljekatastrofeområde Nei
Forurensning – medfører tiltak i planen:
34. Fare for akutt
Ja
Mindre
forurensning
Risiko
Kommentar
Områdenes kvalitet til
rekreasjon svekkes. Må
sikre grøntdrag, stier,
skjerming, tiltak mot
støy og støv.
Fra massetak. Behov for
skjerming, tilsåing,
vanning m.m.
Fra massetransport m.m.
Behov for skjerming,
rengjøring.
28.
29.
30.
31.
Alvorlig
35. Støy, støv fra trafikk
Ja
Svært
Mindre alv.
36. Støy, støv fra andre
kilder
Ja
Svært
Mindre alv.
37. Forurensning av
sjø/vassdrag
Ja
Sannsynlig
Alvorlig
38. Risikofylt industri
Ja
Mindre
Alvorlig
Transport – er det risiko for:
39. Ulykke med farlig
Ja
gods
Mindre
Alvorlig
Ja
Sannsynlig
Ubetydelig
Ja
Mindre
Alvorlig
40. Vær/føreforhold
begrenser
tilgjengelighet
41. Ulykke i avkjørsler
4
Fra industri. Behov for
tiltak ved den enkelte
bedrift, fordrøyningsbasseng, god beredskap
m.m.
Fra massetransport m.m.
rengjøring.
Fra massetak/industri.
tilsåing, vanning m.m
Gjelder Tullbekken.
Sedimentasjonsbasseng
og grøntsoner kan
skjerme.
Behov for tiltak ved den
enkelte bedrift
Som følge av industri.
Behov for god
beredskap. Gode
omkjøringsmuligheter.
Gode omkjøringsmuligheter. Ivaretas ved
drift av off. veger.
Må ivaretas ved frisiktsoner og plassering
Transport – er det risiko for:
42. Ulykke med gående,
Ja
syklende
Mindre
Mangler gang- og
sykkelveg. Må ivaretas i
plan for Fv 704.
Store massetak. Må
ivaretas i driftsplan.
Alvorlig
43. Ulykke ved anleggsJa
Mindre
Alvorlig
gjennomføring
Andre forhold – risiko knyttet til tiltak og omgivelser:
44. Fare for terror/
Nei
sabotasje
45. Regulerte vannNei
magasin med usikker
is/ endr. i vannstand
46. Fallfare ved naturlige Ja
Sannsynlig Alvorlig
terrengformasjoner,
gruver, sjakter o.l.
47. Andre forhold
Nei
Jf. pkt. 43.
Oppsummering
Risikovurderingen ovenfor skal oppsummeres slik, med henvisning til punkter i sjekklisten
ovenfor:
Konsekvens Ubetydelig
Sannsynlighet
Svært sannsynlig
Sannsynlig
40
Mindre sannsynlig
Mindre alvorlig
26, 27, 35. 36
13, 23
4
Lite sannsynlig
Alvorlig
Svært alvorlig
9, 10, 12, 37, 46
1, 34, 38, 39, 41,
42, 43
6
Vurderingen viser risiko og behov for tiltak særlig knyttet til følgende forhold:
 Sårbar flora og fauna i deler av området – tiltak bør unngås på enkelte areal, behov for
rekkefølgebestemmelser
 Støv og støy fra massetak, industri og trafikk – behov for tiltak ved den enkelte
bedrift, skjerming, vanning, rengjøring m.m.
 Annen forurensning fra industri – behov for tiltak ved den enkelte bedrift,
fordrøyningsbasseng, god beredskap m.m.
 Ulykker ved eventuell risikofylt industri og farlig transport – behov for tiltak ved den
enkelte bedrift, god beredskap
 Trafikkulykker – behov for ny Fv 704 med sikre forhold for gående og syklende
 Fallulykker og andre ulykker som følge av virksomhet i massetak – behov for tiltak
ivaretas i driftsplaner
5
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Elisabeth Høyem
Arkiv: GNR 39 143
Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg
som omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Det legges avgjørende vekt på at man ser behov
for et tilbygg og at dette løses på en god måte slik omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små,
all den tid tiltaket kun i mindre grad begrenser lys og ut/innsyn og vedkommende har flere andre
gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom.
Formannskapet kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres
fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer
formannskapet at fordelene ved å gi dispensasjon, etter en samlet vurdering, er klart større enn
ulempene.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Oversiktskart, M 1:5000.
2. Situasjonsplan, M 1:500.
3. Utsnitt av reguleringsplanen, M 1:1000.
4. Reguleringsbestemmelser.
5. Søknad med nabomerknader.
6. Tegninger.
7. Vedtak, datert 21.08.2014.
8. Klage, mottatt 11.09.2014.
9. Tilsvar klage, mottatt 03.11.2014.
10. Dokument fra søker utdelt i formannskapets møte 04.12.2014.
11. Formannskapets behandling av klage, datert 04.12.2014.
12. Klage fra nabo i Gammelvegen 3, datert 23.12.2014.
13. Bilder vedlagt klagen, datert 23.12.2014.
14. Fylkesmannens behandling av klage – opphevelse av vedtak, datert 17.06.2015
Kort sammendrag:
Det er søkt om oppføring av et tilbygg på 24 m² som krever dispensasjon fra reguleringsplanens
byggegrense. Det ble fattet et administrativt vedtak om avslag, som ble påklaget av søker.
Klagen ble behandlet i formannskapet, hvor klager fikk medhold. Dette vedtaket ble så påklaget
av en av naboene til tiltaket. Formannskapet avviste klagen og opprettholdt sitt tidligere vedtak,
hvorpå saken ble oversendt fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen opphevet
formannskapets vedtak. Begrunnelsen er at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert
hvorvidt vikårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2, 2. ledd. Søknaden forelegges
nå formannskapet for ny behandling.
Saksopplysninger/historikk:
Skorstad Bygg AS søkte på vegne av Odd Rune Storsve om oppføring av et tilbygg på
eneboligen i Flatheimvegen 14. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6 meter i forlengelse av
arken på husets langside mot sør. Tilbygget har samme bredde som arken og samme mønehøyde
som eksisterende og har en BRA på 24 m².
Gjeldende reguleringsplan er “Flatheim (alt 1)”, vedtatt 18.12.2003. Byggegrense følger i grove
trekk husets sørfasade, og tilbygget vil derfor i sin helhet bryte med byggegrensen, og er
avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelse.
Naboene var negativ til søknad om dispensasjon. Kommunen behandlet søknaden, og ga et
administrativt avslag den 21.08.2014, jf. vedlegg 7.
Vedtaket om avslag ble påklaget av Skorstad Bygg AS ved brev mottatt 11.09.2014.
Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo i Gammelvegen 3, siden det var denne naboen som
var mest berørt, og som grunnlag for oppklaring av fakta. Tilsvar på klagen fra Grete
Brøttemsmo ble mottatt den 03.11.2014.
Klagen ble behandlet i formannskapet den 04.12.2014. I forkant av behandlingen ble det i møte
delt ut et dokument fra søker, mottatt samme dag. Formannskapet tok klagen til følge, og tillot
oppføring av tilbygg som omsøkt.
Formannskapets vedtak ble påklaget av nabo Grete Ø. Brøttemsmo, ved brev datert 23.12.2014,
se vedlegg 12 og klagen ble behandlet i formannskapet 26.02.2015. Formannskapet tok ikke
klagen til følge, og opprettholdt dermed sitt vedtak datert 04.12.2014. Saken ble så oversendt
fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannen opphevet den 17.06.2015
formannskapets vedtak datert 04.12.2014 og 26.02.2015. Begrunnelsen er at kommunen ikke i
tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jfr. Pbl. § 19-2,
2. ledd.
Vårt utgangspunkt nå er at søknaden om tilbygg ble avslått i et administrativt vedtak datert
21.08.2014 og at dette ble påklaget av tiltakshaver Skorstad Bygg AS, se vedlegg 7 og 8. Det er
denne klagen som nå forelegges formannskapet for ny behandling.
Både klager og søker er underrettet om fylkesmannens avgjørelse og er også gitt muligheten til å
komme med supplerende opplysninger. Det er ikke mottatt nye opplysninger og saken anses som
godt nok opplyst.
Søknaden:
Søknaden gjelder som nevnt søknad om oppføring av et tilbygg på enebolig. Tilbygget er på 2
etasjer og har totalt en BRA på 24 m². Tilbygget bryter i sin helhet med byggegrensen, og det
søkes om dispensasjon fra denne. Begrunnelsen for dispensasjonen er at det ønskes en bedre
utnyttelse av tomten. Det er vurdert utbygging på motsatt side av huset men det er ikke funnet
tjenelig ut fra at det ikke er tilstrekkelig med plass, samt at dette medfører store kostnader.
Nabomerknader:
Naboene var negativ til søknaden om dispensasjon. Kommunen ba om tilsvar på klagen fra nabo
i Gammelvegen 3, Grete Ø. Brøttemsmo, siden det var denne naboen som var mest berørt, samt
som grunnlag for oppklaring av fakta. Brøttemsmo viser til at hun taper lys og utsyn, tap av luft
mellom eiendommene og at tiltaket vil forringe verdien på hennes eiendom. Hun stiller også
spørsmål ved om soldiagrammet i saken er korrekt, da hun mener hun har hatt sol i en lengre
tidsperiode på kvelden enn det diagrammet gir uttrykk for. Hun påpeker at søker tidligere har fått
dispensasjon for oppføring av garasje utenfor byggegrensen og at denne tok utsikten fra to av
klagers tre hovedvinduer i huset. Dersom omsøkte tiltak oppføres vil også utsikten fra det siste
vinuet gå tapt. Hun anfører at reguleringsplanens byggegrense er vedtatt for å sikre hensyn til
naboer, herunder solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En dispensasjon vil stride mot
hensynet bak byggegrensen. Brøttemsmo mener at formannskapets vedtak ikke er tilstrekkelig
begrunnet.
Kort oppsummert har naboene i Flatheimvegen 10 og 18 bemerket at omsøkte tiltak bryter med
byggegrensen og at tilbygg i stedet kan oppføres i nordre del av eiendommen.
Samlet vurdering:
Dispensasjon fra reguleringsplanens byggegrense kan gis i visse tilfeller, jf pbl § 19-2. Dette skal
være en streng unntaksregel. For å kunne gi dispensasjon er det to forhold som må være oppfylt:
1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.
2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Lovgiver har uttrykt at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende reguleringsplan.
Vedtaket skal være begrunnet, og begrunnelsen skal vise til de regler og de faktiske forhold som
vedtaket bygger på, jf. fvl. § 25.
1.
Planen ble vedtatt i 2003 og er forholdsvis ny. På den tiden var det fortsatt mulig å få regulere et
boligområde med store tomter. Nå er situasjonen en helt annen. Hensynet til jordvern og
arealutnytting gjør at man også i randkommunene er nødt til å bygge tettere med de følgede dette
får for forhold som lys og utsyn. I kommuneplanen har man tatt dette til etterretning og man har
en positiv holdning til fortetting innenfor etablerte områder. Det er gitt dispensasjoner fra planen
en rekke ganger, hvor garasjer og boder er tillatt plassert utenfor viste byggegranser. Det har
derimot aldri vært nabomerknader til disse dispensasjonene.
I reguleringsplanen for Flatheim finner man ingen begrunnelse for byggegrensens plassering.
Hensynet bak regulert byggegrense er å styre hvilken del av eiendommen som skal bebygges og
hvilken som ikke skal bebygges. Ofte vil argumenter som avstand til vei og siktsone, nærhet til
nabo og estetikk være aktuelle momenter. I denne planen synes det ikke som det er en klar
intensjon i bruk av byggegrensen. For noen tomter er byggegrensen restriktiv, for andre
romsligere. Forklaringen kan være slik Brøttemsmo framholder i sin klage, at området var delvis
utbygd da reguleringsplanen ble laget, og at det var famile som både eide, regulerte og planla å
bo der. De fleste tomtene er rundt 1 daa, også omsøkte tomt. For omsøkte tiltak synes planen å
ha en restriktiv byggegrense. Tomtas størrelse og beskaffenhet for øvrig gjør at denne framstår
som romslig med potensiale. Det er fortsatt godt med plass til lek og rekreasjon sør på
eiendommen, også for naboene.
Man kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt ved
å tillate omsøkte tiltak.
2.
Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen er behovet for ekstra plass, og at dette best lar seg
løse ved å bygge slik omsøkt, både pga utnyttelse av tomten, samt at dette blir langt rimeligere.
De viser til at det tidligere er gitt en rekke dispensasjoner fra planen. Brøttemsmo hovedmerknad
er ulempene med tap av sol, innsyn og utsyn, følelsen av innestengthet samt forringet verdi av
hennes eiendom.
Både tiltakshaver og Brøttemsmo har framlagt dokumentasjon på sol- og lysforhold, hvor det er
noe uenighet om hvor mye tiltaket vil begrense disse forholdene. Formannskapet var selv på
befaring på stedet i forbindelse med behandling av saken 04.12.2014 og kunne med selvsyn se at
sol- og lysforhold ville bli noe begrenset på kveldstid, men ikke i den grad Brøttemsmo først
hevdet. Hun har fortsatt gode solforhold mot nord, øst og vest og har flere opparbeidede plasser
til rekreasjon og lek. Begge tomtene er romslige, og det vil fortsatt være god avstand mellom
husene. Et tilbygg vil riktignok komme nærmere Brøttemsmos eiendom, men ulempen med dette
anses som liten. Arkitektonisk synes også dette som en god løsning, hvor man har hensyntatt
innsynsmuligheten ved å tegne inn små vinduer på veggen mot Brøttemsmo. En kan ikke se at
anførselen om følelsen av innestengthet kan tillegges noe vekt.
Med begrunnelse i ovennevnte kan en heller ikke se at tiltaket vil medføre verdiforringelse av
Brøttemsmos eiendom.
Tiltakshaver har vurdert plassering av tiltaket på framsiden av huset, i samsvar med
byggegrensen. Dette vil medføre økte kostnader til tilpasninger både innvendig og utvendig.
Dette begrunnes med at gårdsplassen i dag deles med nabo. Det er begrenset størrelse på denne
og ved eventuell tilbygg på framsiden må garasjeinnkjøringen flyttes til baksiden av huset.
Et av argumentene til tiltakshaver er at de nå teller 7 familiemedlemmer, og dette gjør at de har
større plassbehov. Alternativet slik de beskriver det er å flytte fra kommunen. Dette er forståelig
at det er behov for større plass og et tilbygg på 24 m2 må anses som akseptabelt i denne
sammenheng. Man ser videre at det vil være utfordrende å finne en annen tomt som gir åpning
for en bolig av en slik størrelse eller en større bolig i samme skolekrets. Dette må tas i
betraktning ved vurderinger av fordeler opp imot ulemper. Det framgår av lovforarbeidene at
induviduelle hensyn bare i begrenset utstrekning kan tillegges vekt, og kan ikke være
avgjørende.
Etter en fornyet vurdering basert på sakens totale karakter har rådmannen skiftet standpunkt.
Rådmannen vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er betydelig større enn ulempene.
Konklusjon:
Det legges avgjørende vekt på at man ser behov for et tilbygg og at dette løses på en god måte
slik omsøkt. Brøttemsmos ulemper anses som små, all den tid tiltaket kun i mindre grad
begrenser lys og ut/innsyn og hun har flere andre gode uteplasser til rekreasjon på sin eiendom.
Man kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer man at
fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene denne gir, etter en samlet vurdering.
Y 572000
Y 571500
X 7021500
X 7021000
X 7020500
Overiktskart
07.11.2014
Målestokk 1:5000
Y 571800
X 7021100
X 7021000
X 7020900
Reguleringsplan
07.11.2014
Målestokk 1:1000
REGULERINGSPLAN BOLIGFELT FLATHEIM, KLÆBU KOMMUNE
REGULERINGSBESTEMMELSER
Plankart og bestemmelser er datert
Dato for siste revisjon av plankartet
Dato for siste revisjon av bestemmelsene
Dato for Kommunestyrets vedtak
18.12.2002
12.01.2004
12.01.2004
18.12.2003
Mindre vesentlig endring av bestemmelsene, § 8,
vedtatt av formannskapet, sak 0083/04
21.10.2004
Mindre vesentlig endring av bestemmelsene, § 8,
vedtatt av formannskapet, sak 0080/05
01.09.2005
Formålet med reguleringsplan og bestemmelser er å legge til rette for:
• utbygging av boliger
• sikker gang- og sykkelveg
• gode friområder innen området
§1
Avgrensning
Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor områdene vist med reguleringsgrense på
plankartet merket Scandiaconsult AS og datert 18.12.2002.
§2
Formål
Byggeområder
• Boliger - småhusbebyggelse
Offentlige trafikkområder
• Kjøreveg
• Gang- og sykkelveg
• Annen veggrunn
Friområder
Fareområde
• Trafostasjon
Fellesområder
• Felles atkomst
• Felles lekeplass
• Felles gangveg
• Annet fellesareal (avfallsbeholdere)
§3
Generelle bestemmelser
3.1
Plankrav
For området B4 skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før rammetillatelse gis.
Bebyggelsesplanen skal vise bebyggelsens plassering og utforming, felles utearealer og
lekeplasser, atkomstforhold og parkeringsløsninger. Det skal utarbeides bestemmelser til
planen som sikrer at området får et helhetlig preg med god arkitektonisk kvalitet i formspråk
og materialbruk.
3.2
Krav til materiale ved byggesøknad
Ved byggesøknad skal det foreligge fasadeoppriss mot atkomstveg med nabohus inntegnet
(der disse er oppført eller er under behandling).
§4
Byggeområder for boliger – B1, B2, B3 og B4
4.1
I områdene skal det oppføres boligbebyggelse innenfor viste byggegrenser med
møneretning som angitt på plankartet. (Inntegnet husplassering er veiledende)
Tillatt BYA for de enkelte felt er påført plankartet. For felt B4 skal grad av utnytting
beregnes ut fra de arealene som blir regulert til boligformål i bebyggelsesplanen.
Offentlig vegareal, event. annet offentlig areal, felles atkomster og lekeareal skal ikke
medregnes.
Bebyggelsen tillates oppført i inntil 2 etasjer over terreng med maks. gesimshøyde 6m
På tomtene 6,7, 8 og 9 skal bebyggelsen oppføres med sokkeletasje. Høydeangivelsene
på plankartet er veiledende. Husenes høydeplassering skal fastsettes etter prinsippet
OK 1.etasjes gulv 0,5 m over prosjektert/utført vegnivå.
Takvinkel skal være mellom 22-40°. Hus i samme gruppe langs atkomstveg skal ha
tilnærmet lik takvinkel.
Bebyggelsens volumoppbygging, materialbruk og farger skal utformes på en slik måte
at området samlet framstår med en helhetlig karakter. Det skal legges vekt på god
arkitektonisk kvalitet i form, materialbruk og detaljering.
Garasjer og boder tillates med grunnflate inntil 50 m2 og skal tilpasses bolighusets
form, takvinkel og materialbruk.
Garasjer og boder tillates plassert utenfor viste byggegrenser under forutsetning av at
krav i plan- og bygningsloven med forskrifter og vedtekter ivaretas. Plassering
nærmere formålsgrense mot veg enn 2 m tillates ikke. Når garasjeport vender mot veg
bør avstanden være minst 5 m.
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
§5
Offentlig trafikkareal
5.1
5.5
Offentlige trafikkområder skal benyttes til kjøreveg, fortau, gang-/sykkelveg, gangveg
og annen veggrunn som vist på plankartet
Kjøreveg og gang-/sykkelveg skal bygges ut etter Klæbu kommunes standard
Terrenginngrep for veganlegg skal utføres på en skånsom måte, tilpasset eksisterende
terreng og vegetasjon. Sidearealer skal tilsås/beplantes og ferdigstilles samtidig med
veganlegget
Gang - og sykkelveger skal ferdigstilles samtidig med ferdigstillelse/full utbygging av
hele planområdet. Midlertidige løsninger skal avklares med Statens vegvesen.
Gangveg G1 tillates benyttet for kjøreatkomst til tomt 26
§6
Friområde – F1, F2
6.1
Friområdet skal bevares som et skogsområde med eksisterende terreng og vegetasjon.
Det tillates ikke hogst innen området utover nødvendig skjøtsel
Det tillates ikke oppført bygninger, større bygningsmessige konstruksjoner eller
anlegg innen friområdet
Mindre konstruksjoner/innretninger til lek og aktivitet kan tillates etter godkjenning av
Klæbu kommune
5.2
5.3
5.4
6.2
6.3
§7
Fareområde
7.1
Området skal benyttes til trafostasjon
§8
Fellesområde – atkomst FA1, FA2, FA3, FA4, FG
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
FA1 skal nyttes til felles atkomst til tomtene 3,4,12, 13 og eventuelt framtidig utskilt
parsell fra denne
FA2 skal nyttes til felles atkomst til tomtene 5-11
FA3 skal nyttes til felles atkomst til tomtene 17-20
FA4 skal nyttes til felles atkomst for tomtene 29-31
FG skal nyttes til felles gangveg for tomtene 5-11
§9
Felles lekeplass, annet felles areal – FL1, AF1, AF2
9.1
9.2
FL1 er felles for alle tomtene innenfor område B1
Lekeplassen skal opparbeides senest når 50% av boligtomtene er utbygd.
Igangsettingstillatelse for flere bolighus enn 50% skal ikke gis før lekeplassen er
ferdigstilt
AF1 skal benyttes til avfallsbeholdere og være felles for tomtene 3,4,12 og 13
(atkomst fra FA1)
AF2 skal benyttes til avfallsbeholdere og være felles for tomtene 5-11 (atkomst fra
FA2)
9.3
9.4
§10
Støy
10.1
Innen planområdet skal det etableres støyskjermingstiltak slik at det oppnås
tilfredsstillende verdier ihht. Miljødepartementets gjeldende retningslinjer:
Ekvivalentnivå for utendørs oppholdsareal ved bolig skal ikke overskride 55 dBA. For
eksisterende boliger der skjermingstiltak for å oppnå dette nivå vil medføre vesentlige
negative forhold vedrørende estetikk, manglende utsikt eller annet, kan det på
grunnlag av helhetlige vurderinger aksepteres ekvivalentnivå for boliger på inntil 60
dBA. Grense for ekvivalent innenivå på 30 dBA skal ikke overskrides for boliger. For
kontorbygninger tilstrebes lavest mulig støybelastning
Støyskjermingstiltak er vist prinsipielt på plankartet og skal opparbeides samtidig med
bygging av støyutsatte boliger. Endelig utforming av støyskjerming bestemmes ved
gjennomføring.
10.2
§11
Grunnforhold
11.1
Geotekniske rapporter som dokumenterer grunnforholdene og beskriver nødvendige
tiltak ved utbygging skal sendes inn sammen med søknad om byggetiltak for tomtene
14,15,16, 22, 23, 24 og 25
Før igangsettingstillatelse gis må eventuelle forurensninger i grunnen være
fjernet/behandlet i henhold til krav fra forurensningsmyndighetene, og planlagt
opprydding må ha funnet sted
11.2
Klæbu kommune
Eiendom og kommunalteknikk
Skorstad bygg as
Skarpsnovegen 5
7540 KLÆBU
[email protected]
Vår ref.
Saksbehandler/enhet
14/557-6-GNR 39 143
FSO/EIEN/KOM
Deres ref.
Dato
21.08.2014
AVSLAG
Søknad er mottatt her 11.06.2014. Etterlyst dokumentasjon er mottatt her 14.07.2014.
Gjelder:
Gnr. Bnr.:
Byggested:
Tiltakshaver:
Tilbygg.
39/143.
Flatheimvegen 14
Odd Rune Storsve
Saksopplysning:
Søknaden gjelder tilbygg på enebolig i Flatheimvegen 14. Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6
meter i forlengelse av arken på husets langside mot sør. Samme bredde som arken. Tilbygget får
samme mønehøyde som eksisterende og har en BYA på 24 m2.
Gjeldende reguleringsplan er ”Flatheim (alt 1)”, vedtatt 18.12.2003. Byggegrense følger i grove trekk
husets sørfasade, og tilbygget vil derfor i sin helhet bryte med byggegrensen, og er avhengig av
dispensasjon fra nevnte bestemmelse.
Det er innsendt begrunnet søknad om dispensasjon.
Dispensasjonssøknaden:
Begrunnelsen for søknaden er bl. a bedre utnyttelse av tomten. Det er vurdert utbygging på motsatt
side av huset innenfor byggegrensen, men her er det ikke funnet nok plass i tillegg til store kostnader
for en slik løsning. Familien er på 7 personer og trenger mer plass.
Nabomerknad:
Grete Ø. Brøttemsmo i Gammelvegen 3.
Naboen ønsker at kommunen ser klagen i sammenheng med tidligere klage ved søknad om bygging
av garasje og tidligere klage på første byggesøknad på tilbygg.
Det bemerkes at tiltaket vil føre til at eiendommen i Gammelvegen 3 forringes med dårligere
solforhold, utsyn, byggets formspråk og at foreslått påbygg er i strid med reguleringsplanen ved
byggets møneretning og at det er foreslått utenfor tomtens byggegrense.
Postadresse:
Postboks 200
7541 KLÆBU
Besøksadresse:
Vikingvegen 8
7540 Klæbu
Telefon:
72 83 35 00
Telefaks:
72 83 35 01
E-post:
[email protected]
Naboen endret standardhuset for ca. 12 år siden, og tilpasset dette etter solforhold, byggelinjer og
omkringliggende bebyggelse. Tilpasningene kostet Naboen 100-200.000,- kroner i 2002. Naboen
mener at husets tilpasninger vil framstå som bortkastet og ødeleggende for huset hvis tilbygget
godkjennes.
Naboen vil ikke akseptere at det bygges utenfor byggegrensa. Det påpekes at det er tilgjengelig areal
på motsatt side av huset.
Møneretningen i reguleringsplanen er “øst-vest”. Foreslått utbygg sammen med garasjen gjør at
dominerende møneretning blir “sør-nord”.
Naboen mener at tilbygget vil redusere utsyn og solforhold vesentlig. Inntegnet “ark” i full høyde vil
resultere i en stor vegg i forkant av hovedvinduene, både i kjøkken og stue.
Det bemerkes også at uteplassen vil forringes, og at kveldssola vil reduseres med 3-4 timer. Utbygget
gjør at utsynet blir en seks meter lang vegg i to fulle etasjer.
Naboen mener også at foreslått tilbygg vil ødelegge husets tradisjonelle, helhetlige preg og
formspråk.
Med tilbygg som foreslått vil det fremstå som det er satt opp ytterligere et hus i tilknytning til det
eksisterende da bredde er nær opptil opprinnelig bredde og dette til sammen utgjør en svært massiv
og sjenerende bygningsmasse. Dette blir ytterligere forsterket av garasje som er nevnt tidligere da
denne er oppført slik at den visuelt alt er en forlengelse av bolighuset fra min vinkel.
Siri Bævre-Brøttemsmo i Flatheimvegen 18.
Naboen bemerker følgende: “ Vi har forståelse for at huseier har behov for mer plass i egen bolig,
men ønsker å påpeke at vi synes det er uheldig at en planlegger tilbygg av betydelig størrelse som er
tenkt oppført utenfor byggelinjene som er oppsatt i Klæbu kommunes reguleringsplan.
Reguleringsplanens byggelinjer har områdets beboere forholdt seg til ved oppføring av hus, og vi
mener denne fortsatt bør følges i så stor utstrekning som mulig, da utbygging utenfor vil føre til en
uønsket fortetting av boligområdet”
Edgar Brøttemsmo i Flatheimvegen 10.
Naboen påpeker at den foreslåtte utbygging bryter med byggegrensa i reguleringsplanen, og at
Flatheimvegen 14 har tilgjengelig utbyggbart areal i nordre del av eiendommen, og bør bygge ut på
denne siden.
Søkers kommentar til nabomerknader:
Kommentar til innsigelser fra Siri og Jens Bævre-Brøttemsmo:
Det er med undring vi ser at de mener at kommunen må holde på byggegrensene, når de selv har bygd
1/3 av garasjen sin utenfor denne grensen.
Kommentar til innsigelser fra Edgar Brøttemsmo:
Han som tidligere grunneier av området refererer til at Klæbu kommune var meget opptatt av at
utbyggere skal holde seg til reguleringsplanen og ikke godtok avvik. Dette synes vi er merkelig siden
vi ser at det er 10 av eiendommene på Flatheim feltet som har bygd utenfor tomtenes byggegrenser.
Kommentar til innsigelser fra Grete Ø. Brøttemsmo:
Angående solforhold, se vedlagt bildeserie. Det er ikke mulig at hun mister 3-4 timer sol. Vi har ikke
forståelse for at et tilbygg som kommer 11 meter fra nabogrensen forringer tomten hennes og hennes
sol- og lysforhold.
Vi mener at møneretningen ikke endres med foreslåtte tilbygg.
Foreslått tilbygg er ikke i to fulle etasjer slik det hevdes i klagen. Huset er en og ½ etasje, med
mønehøyde 6,5 m over bakkenivå. Foreslåtte tilbygg er tegnet inn med at nærmeste hjørne mot nabo
blir 11 meter fra nabogrensen, dermed mener vi at nabo ikke vil miste 2-3 timer sollys på grunn av
vårt tilbygg.
Vi mener at våre tegninger opprettholder helhetlig preg med god arkitektonisk preg, og vil ikke
ødelegge husets tradisjonelle, helhetlige preg og formspråk. Vi mener at foreslåtte tilbygg er vår
eneste mulighet til å utvide huset vårt, og vi har derfor tilstrebet å gjøre så lite endringer på huset som
mulig. Vårt foreslåtte tilbygg har ikke samme bredde som opprinnelig hus, da bredden på opprinnelig
hus er 7,8 meter og tilbygget vil få en bredde på 4 meter.
Generelt understrekes det at mange naboeiendommer har fått bygge utenom de vedtatte grensene, og
at dette skaper presedens for området.
Kommunens vurdering:
Kommunen har etter pbl § 19-2 anledning til å gi dispensasjon. Hovedregelen er imidlertid at alle
tiltak skal være i samsvar med lov og plan, og at det er ingen som har krav på dispensasjon.
Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 at
hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser
i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være
en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og
beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering, jf § 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi
dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende
med styrke.
Kommunen mener ikke søknaden er avhengig av dispensasjon for endret møneretning.
Hovedmøneretningen må sies å være i samsvar med plan.
Kommunen mener at omsøkt tiltak ikke kommer i strid med bestemmelsenes § 4.5, når det gjelder
arkitektonisk utforming.
Søkers begrunnelse om bedre utnytting av tomten er i utgangspunktet positivt. Kommuneplanen
legger til rette for fortetting i etablerte boligområder, dersom det tas hensyn til bl. a vedtatt
utnyttingsgrad, bebyggelsens karakter, sol, utsikt og innsyn, jf kommuneplanens bestemmelser 3.2.2.
Kommunen skal i første rekke vurdere søknaden i forhold til formål og utnytting av arealressurser, og
hvilke hensyn som må tas i forhold til omgivelsene. Søker har vurdert å bygge ut innenfor
byggegrensene i reguleringsplanen. Kommunen har forståelse for at dette innebærer omfattende
ombygging og større kostnader, men det er likevel et areal som kan utnyttes uten å måtte dispensere
fra plan.
Kommunen har vurdert alle argumentene fra naboene, og det som veier tyngst er ulempene for
Gammelvegen 3 i forhold til tap av sol, utsikt og følelsen av å bli “innebygd”. Selv om det er god
avstand, er det ingen tvil om at nabo får vesentlige ulemper og forringelse av sin tomt, og at
kvaliteten av uteareal reduseres.
En reguleringsplan er en bindende juridisk avtale som alle må forholde seg til. De som velger å
bosette seg eller bygge hus i et regulert område, forventer at tomtene rundt blir bebygd i samsvar med
plan, og gjør valg og egne investeringer basert på disse forutsetningene. Nabo i gammelvegen 3
påpeker at hun endret standardhuset for ca. 12 år siden, og tilpasset dette etter solforhold, byggelinjer
og omkringliggende bebyggelse. Med omsøkt tilbygg endres disse forutsetningene.
Kommunen har vurdert om det tidligere er gitt dispensasjoner i samme område, og som skaper
presedens i denne saken. Det er stort sett garasjer som er tillatt plassert utenfor byggegrensene, noe
som er tillatt i samsvar med bestemmelsenes § 4.7 under visse forutsetninger, og betinger altså ikke
dispensasjon. Der det har vært gitt dispensasjon for bolig, har dette vært med naboenes samtykke.
Uansett gir ikke dette med presedens en automatisk rettighet for andre. Hver enkelt sak må vurderes
spesielt.
Etter en samlet vurdering kan ikke kommunen se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn
ulempene.
Vedtak:
Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som saksnr. FSK
BYG 136/14.
De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak:
På bakgrunn av ovennevnte finner ikke bygningsmyndigheten å kunne godkjenne søknaden.
Avslaget er hjemlet i plan- og bygningsloven § 19-2.
Begrunnelse:
Søknaden er i strid med reguleringsplanens byggegrenser. Ulemper for nabo i form av mindre sol,
utsyn og mindre attraktiv uteplass. Det legges også vekt på at nabo har tilpasset sin bebyggelse under
forutsetningen av at reguleringsplanen overholdes. Det er tilgjengelig byggeareal innfor
reguleringsplanens byggegrenser.
Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens § 1-9 og forvaltningslovens § 28. En
eventuell klage må fremsettes skriftlig og innen 3 uker fra den dag melding om vedtaket er kommet
fram til søkeren.
Knut Brauteset
enhetsleder
Frode Solbakken
saksbehandler
72 83 35 14
Kopi:
Odd Rune Storsve, Flatheimvegen 14, 7549 TANEM
Grete Ø Brøttemsmo, Gammelvegen 3, 7549 TANEM
Siri Bævre-Brøttemsmo, Flatheimvegen 18, 7549 TANEM
Edgar Brøttemsmo, Flatheimvegen 10, 7549 TANEM
Vedlegg: Orientering om klageadgang
Grete Ø. Brøttemsmo
Gammelveien 3
7549 Tanem
Gnr.39/Bnr.142
Klæbu 3/11-2014
Klæbu kommune
v/Frode Solbakken
Klage byggesøknad eiendom Flatheimveien 14
Viser til e-post fra Frode Solbakken angående klage på avslagsvedtaket til
byggesøknad på Flatheimveien 14, Gnr. 39/ Bruksnr. 143.
Det er ikke kommet til noe nytt i saken, vi kommenterer kort nedenfor.
Kostnader ved tilpassning:
Mye av husets planløsning ble endret og tilpasset tomten og solforholdene.
Noen av aktivitetene var :
- hele inngangspartiet og trapp måtte endres
- inngangsparti og hovedveranda ble på samme plass for å få mest mulig
soltimer og bra uteplass
- innvendig trapp er flyttet og ny løsning med innebygd bod og separat wc
er på plass
- Vaskerom flyttet til baksiden mens kjøkken og stue flyttet i front mot
lys- og solsiden
- inngang til vaskerom fjernet og bærebjelker i gulv på vaskerom er
tilpasset for å kunne sette inn en trapp ned til sokkeletg.
- murearbeid ble tilpasset overnevnte pkt. og det er gjort klart for en
ekstra inngang direkte fra garasje og inn i sokkel som da blir adskilt fra
utleiedel
- inngang sokkel er flyttet og dermed endringer i rom der
- ekstra store og flere vinduer ble valgt for å sikre ekstra godt med lys
i sokkel
- etc.
Fordelen var at huset ikke var bygget, men det å endre romløsning,
tilpasse bæring, murearbeid, endre elektrisitet, ventilasjon og
sentralstøvsuger-uttak etc. koster penger. Eksakt beløp har vi ikke, men
huset kostet mer enn planlagt, og noe av ekstra kostnadene er klart knyttet til
tilpassningen til tomten/solforholdene.
Diskusjonen på dette punktet bør ikke være i beløpets størrelse, men at huset ble tilpasset.
Reguleringsplanen:
Etter arveoppgjør fra min bestefar ønsket min far, Edgar Brøttemsmo og
onkel (Ola Brøttemsmo) å tilby tomter til sin familie på dette som er vårt
slektsområde. Ola Brøttemsmo er også Odd Rune Storsve sin forhenværende svigerfar. De
dannet etter hvert et utbyggingsselskap og regulerte området for boliger.
Huset mitt ble satt opp som det første nye på Flatheim i 2002.
Mitt tomtevalg ble gjort tidlig og var tatt etter nøye vurderinger, der nettopp lys- og solforhold
var svært tungtveiende grunner. Siden dette er mitt oppvekststed er jeg naturlig nok svært
godt kjent med de ulike deler av området.
Reg. planen var da under planlegging og utarbeidelse men som kjent ikke
vedtatt. Vi forholdt oss til de retningslinjene som ble gitt og huset ble tilpasset.
Da det var nær familie som både regulerte og eide hele området var dette en veldig
trygg prosess selv om reguleringsplan enda ikke var vedtatt.
Søker hevder at min bildedokumentasjon vedr. sol- og lysforhold er ”veldig overdrevet og
utenom normale proporsjoner”. Bildene er tatt fra vindu med inntegnet utbygg etter de mål
som er oppgitt og når man sammenligner søkers eget bilde (1) fra nesten samme vinkel ser
man at dette bekrefter min dokumentasjon (2)
Søker påstår også at en åsrygg vil ta solen før utbygget uansett, noe man også helt tydelig ser
på bildene at ikke er tilfelle.
Undertegnede støtter Klæbu kommunes tidligere avslag, som var godt
begrunnet i forhold til Plan- og bygningsloven.
Ønsket utbygging vil medføre vesentlige, urimelig ulemper og forringelse av kvalitet og
utnyttelse av bolig samt uteområde.
Da antall beboere i Flatheimv.14 økte fra å være 3 personer til å plutselig
bli 7 stk i fjor sommer, skjønner vi at dette medfører nye utfordringer og bl.a. et behov for
større plass, men kan ikke se det som rimelig at dette skal kunne gi dispensasjon med de store
ulempene dette medfører for andre.
Søker har mulighet til å løse plassbehovet innenfor gjeldende
reguleringsplan ved å bygge ut areal innenfor byggegrensen på motsatt
side av eiendommen.
Med vennlig hilsen
Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Formannskapet
04.12.2014
133/14
Arkivsak:
Tittel:
14/557
Saksprotokoll - Byggesak - gnr 39/143 - Flatheimvegen 14 - tilbygg klage
Behandling:
Medlem Kirsti Tømmervold ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser
Tømmervold for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven § 6 andre ledd. Tømmervold fratrådte
under behandlingen av saken.
Tilsvar fra Skorstad bygg av 3.12. ble delt ut i møtet.
Medlem Kai Nordseth (AP) fremmet følgende forslag:
“Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som
omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Vedtaket begrunnes i tomtas størrelse og
beskaffenhet”.
Ved votering over rådmannens innstilling mot Nordseths forslag, ble Nordseths forslag
enstemmig vedtatt.
Formannskapets vedtak
Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som
omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Vedtaket begrunnes i tomtas størrelse og
beskaffenhet.
Postadresse:
Besøksadresse:
Telefon:
Telefax:
E-mail:
Tanem 23.12.14
Klage på politisk vedtak. Byggesak-gnr 39/143. Flatheimveien 14-tilbygg-klage.
Jeg klager herved på Klæbu kommunes politiske vedtak fattet i møte i formannskapet 04.12.14, sak
133/14.
Bakgrunn for saken:
Saken gjelder søknad om oppføring av tilbygg på Flatheimveien 14.
Tilbygget bryter i sin helhet med byggegrenser angitt i gjeldende reguleringsplan for området.
Tilbygget er på 2 etasjer i en lengde på 6 meter.
Klæbu kommune har gitt avslag på dispensasjonssøknaden i vedtak datert 21.08.14. Avslaget ble
påklaget av søker 11.09.14.
Rådmannen innstiller på å opprettholde avslaget, siden klagen ikke inneholder nye momenter som
gir grunnlag for å endre vedtak om avslag. Jf. Rådmannens saksfremlegg og samlet vurdering.
I møte i formannskapet i Klæbu kommune 04.12.14, ble følgende vedtak fattet: «Formannskapet tar
klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av tilbygg som omsøkt på enebolig i
Flatheimveien 14. Vedtaket begrunnes i tomtas størrelse og beskaffenhet.» Vedtaket er her gjengitt i
sin helhet.
Begrunnelse for klagen.
1. Formannskapets vedtak er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det fremkommer i vedtaket ikke
hvilke hensyn formannskapet finner å være så tungtveiende at det gir grunnlag for å oppheve
opprinnelig vedtak som er gjennomarbeidet og gir en utfyllende begrunnelse.
2. På møtet i formannskapet 04.12.14 ble det fremlagt et dokument fra søker, som ikke har
vært kjent for andre parter i saken eller er vurdert av Klæbu kommune. I dokumentet er bl.a.
hvor mange timer sol som tilbygget vil stjele fra naboer diskutert. Det virker uryddig at ikke
alle parter er kjent med den samme informasjonen. I dokumentet står det bl.a. «Når man ser
på soldiagrammet ser man at tilbygget begynner å kaste skygge på naboens veranda mellom
kl 19 og kl 20…..Det er viktig å merke seg at den aktuelle naboen har veldig gode solforhold
tidligere på dagen og at det eksisterende huset også kaster litt skygge på naboens veranda
rundt dette tidspunktet. I dette tilfellet kaster tilbygget skygge på naboens veranda maks en
time tidligere enn i nåværende situasjon. Vi mener dette er noe man må regne med når man
bor i et tettbygd boligstrøk. Man kan ikke forvente å ha sol på sin veranda fra morgen til
kveld i slike boligområder.»
Jeg ønsker å uttrykke at en diskusjon om hvor mange færre timer jeg får sol på min veranda,
er å kamuflere de andre argumentene i min merknad til søknaden som også er tap av lys og
utsyn, følelsen av «innestengthet»/å bli ”innebygd” og at utbygget vil føre til en forringelse
av hele min eiendom og dens verdi betydelig.
Jeg ønsker likevel å presisere at slik som huset til naboen er pr i dag, så har jeg sol på min
veranda minst til kl 21.30. Jeg har f.eks. notert at 28.mai 2014 så hadde jeg full sol til kl 21.30.
Midt på sommeren har jeg sol der enda lenger. Med tanke på at jeg er på jobb hver dag og
kun er hjemme på ettermiddag og kveld har solen etter kl 19 forholdsvis mye å bety.
Jeg får ikke soldiagrammet som Idehusgruppen AS fremlegger til å samsvare med
virkeligheten og den synes ikke å inneholde informasjon som kan forklare Klæbu kommunes
endrede vedtak.
Søker har tidligere fått dispensasjon for oppføring av garasje hvor noe er utenfor
byggegrensen. Garasjen er oppført slik at den dekker utsikten fra to av mine tre
hovedvinduer i huset. Med et slikt stort tilbygg som det her er søkt om, vil også utsikten fra
det resterende vinduet forsvinne. Hele bygningsmassen på nabotomten vil fremstå som
sammenhengende, høy og massiv vegg.
Jf. Bilder vedl. 1) søkers bilde. 2) mine bilder
Før huset mitt ble bygd, ble det påkostet tilpasninger og endringer fra opprinnelig
plantegning. Dette for å utnytte tomten best mulig, bl.a få best mulig lysforhold inne i huset
samt mulighet til å ha en bra, åpen uteplass med gode solforhold.
Jeg hevder også at reguleringsplanen med byggegrenser nettopp er vedtatt for å sikre bl.a
hensyn til naboer, både med tanke på solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En
dispensasjon her vil i dette tilfellet stride mot hensynet som ligger bak byggegrensene som er
fastsatt i vedtatt reguleringsplan. Tanken er jo at det skal være mulig med en god utnyttelse
av arealene både på egen tomt, og i forhold til nabotomtene, som god avstand, uteareal,
solforhold, utsyn og lignende.
Kommunen finner i sitt opprinnelige avslag datert 21.08.14 at det er ingen tvil om at jeg som
nabo i Gammelveien 3 får vesentlige ulemper og forringelse av min tomt, og at kvaliteten av
utearealet reduseres.
3. Bruk av dispensasjon.
I norsk forvaltningspraksis skal ikke dispensasjon være det som er regelen som blir gitt. For å
gi dispensasjon, skal det være tungtveiende argumenter for det, hvor andre parter blir
minimalt skadelidende.
Jeg finner at formannskapet i denne saken ikke på noen måte begrunner tilstrekkelig hvorfor
de velger å oppheve kommunen sitt administrative vedtak.
Jeg mener at det prinsipielle som her må vurderes er hvorvidt politisk nivå i kommunen gjør
et faglig forsvarlig vedtak, med tanke på administrasjonens grundige arbeid og utfyllende
begrunnelse, og at dokumentasjon vedr. bl.a. soltimer som ikke stemmer med faktiske
forhold ble utdelt på møtet uten at alle parter var tidligere kjent med dette og tilsvar kunne
gis.
Jeg ønsker ikke dette skal være en diskusjon om hvor mange timer og minutter mindre sol
jeg får. At jeg blir direkte og vesentlig skadelidende av tiltaket, er innlysende, og er heller
ikke bestridt av den andre parten.
Når den andre parten faktisk har mulighet til å få til et tilbygg innenfor eksisterende
byggegrenser, selv om det er en annen løsning enn han primært ønsker, finner jeg det
urimelig at det blir gitt dispensasjon av politisk nivå i Klæbu kommune. Jeg finner at om det
blir gitt en dispensasjon i dette tilfellet, vil hensynene bak de vedtatte byggegrensene
vesentlig bli tilsidesatt. Jeg finner ikke at fordelene ved en dispensasjon er vesentlig større
enn ulempene. For begrunnelse av dette viser jeg til mine merknader til søknaden datert
10.06.2014 og som det står i Reguleringsplanen for området vedtatt i kommunestyret
18.12.2003 skal bebyggelse oppføres innenfor viste byggegrenser.
Byggefeltet ”Flatheim” er et ungt felt og det er en nylig vedtatt reguleringsplan det søkes
dispensasjon fra.
Det er viktig at søker faktisk kan bygge på huset sitt innenfor den vedtatte
Reguleringsplanens byggelinjer, mens jeg ikke har en mulighet til å endre på formen eller
plasseringen av mitt hus. At søkers behov for mer plass plutselig økte da det nylig kom ny
partner med mange barn inn i husstanden, kan ikke være et argument som gir rett til å foreta
utbygging i strid med reguleringsplanen med alle de ulempene dette påfører meg som nabo.
Jeg ber herved om at kommunen behandler min klage, slik at det ikke blir gitt
dispensasjon.
Alternativt ber jeg om at min klage oversendes til kompetent myndighet for
klagebehandling.
Med vennlig hilsen
Gammelveien 3
7549 Tanem
931%
Dokld15010291
(14/55721)
El.-.
;'::::::::::"zf.;..z';:;“.°.z:.......
Ylkesmannen
(Espa: 39/143 ~ knmmunensvedtak
V95
W
_
I Sør-Trøndelag
nstboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
mtralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01
-es¢aksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Sigurd Bøe Sletten
Juridisk enhet
Innvalgstelefon
73 19 91 56
Vår dato
17.06.2015
Deres dato
27.02.2015
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
2015/1822-421.3
Deres ref.
14/557-19-GNR
39 143
Klæbu kommune
Postboks 200
7541
KLÆBU
Klagebehandling
- søknad om dispensasjon for tilbygg i Flatheimvegen
14 - Klæbu 39/143
- kommunens vedtak oppheves
Saken gjelder søknad om dispensasjon fra byggegrense for oppføring av tilbygg
på eiendommen. Kommunen fant at vilkårene for å gi dispensasjonikke var
oppfylt, og avslo dermed søknaden. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver.
Kommunen fant å kunne ta klagen til følge, og innvilget dispensasjon.
Dispensasjonsvedtaket ble i sin tur påklaget av nabo. Fylkesmannen har etter en
samlet vurdering kommet fram til at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har
vurdert om vilkårene for å gi dispensasjoner oppfylt. Dette er en
rettsanvendelsesfeil som innebærer ugyldighet. Kommunens vedtak oppheves og
hjemsendes for ny behandling.
Sakens gang
Søknad om ovennevnte
tiltak ble mottatt
av kommunen
Etterlyst dokumentasjon ble mottatt den 14.07.2014.
den 11.06.2014.
Tilbygget er på 2 etasjer i
en lengdepå 6 meter i forlengelseav arkenmotsør.Tilbyggetvil få samme
bredde som den nåværende arken og samme mønehøyde. Tiltaket har en BYA på
24 m2.
Klæbu kommune
behandlet
søknaden den 21.08.2014,
sak BYG 136/14.
Kommunen fant ikke at vilkårene for å gi dispensasjon var oppfylt, og avslo
søknaden.
Vedtaket ble påklaget av ansvarlig søker, Skorstad bygg AS, på vegne av
tiltakshaverne den 08.09.2014.
Klagen ble behandlet
04.12.2014,
vedtak
av Klæbu kommune
v/formannskapet
i møte den
sak 133/14. Kommunen fant å ta klagen til følge, og følgende
ble fattet:
«Formannskapets
vedtak
Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av
tilbygg som omsøkt på enebolig i Flatheimvegen 14. Vedtaket begrunnes i
tomtas størrelse og beskaffenhet»
Vedtaket ble påklaget av nabo Grete Ø. Brøttemsmo den 23.12.2014.
Embetsledelse og
administrasjonsstab
Kommunal- og
samordningsstab
E-post: [email protected]
Justis-
og
beredskapsavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Internett: www.fylkesmannen.no/st
Miljøvernavdehng
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
Sosial- og
helseavdeling
Telefaks 73 19 93 01
Organisasjonsnummer: 974764350
2
Klagen ble behandlet av Klæbu kommune v/formannskapet
i møte den
26.02.2015, sak 17/15. Kommunen tok ikke klagen til følge, og opprettholdt
dermed
sitt tidligere
vedtak
i møte den 04.12.2014,
sak 133/14.
I oversendelse datert 27.02.2015 ble saken oversendt Fylkesmannen for endelig
klagebehandling.
Klagen
Under summeres hovedpunktene
forutsettes kjent for partene.
i Brøttemsmo
sin klage. Resten av klagen
Formannskapets vedtak er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det framkommer ikke i
vedtaket hvilke hensyn som er lagt til grunn. På møtet i formannskapet den
04.12.2014 ble det framlagt dokumentasjon fra søker som ikke har vært kjent
for sakens øvrige parter. Det framstår uryddig at alle parter ikke får samme
informasjon. Det til at tap av sol ikke er klagers eneste anførsel. Det er videre
vist til tap av lys og utsyn, tap av luft mellom eiendommene og at tiltaket vil
forringe verdien på klagers eiendom.Videre stilles det spørsmålstegnved om
soldiagrammet i saken er korrekt. Klager anfører at hun tidligere har hatt sol i en
lengre tidsperiode på kvelden enn det diagrammet gir uttrykk for. Søker har
tidligere fått dispensasjon for oppføring av garasje utenfor byggegrensen. Denne
garasjen tar utsikten fra to av klagers tre hovedvindueri
huset. Dersom omsøkte
tiltaket oppføres vil også utsikten fra det siste vinduet gå tapt. Klager anfører at
reguleringsplanens byggegrense er vedtatt for å sikre hensyn til naboer,
herunder solforhold, utsyn og avstand til andre hus. En dispensasjon vil stride
mot hensynet bak byggegrensen. Videre kan ikke klager se at fordelene er klart
større enn ulempene.
Fylkesmannen
bemerker
Fylkesmannens kompetanse som klaqeinstans
Forvaltningsloven (fvl.) § 34 danner det rettslige utgangspunktet for
Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av
saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal
vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som
ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet
av en kommune eller fylkeskommune skal det legges på vekt på hensynet til det
kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan
stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken.
Klaqefrist od rettslici klaqeinteresse
Klager har rettslig klageinteresse, og klagen er rettidig framsatt,
29.
jf. fvl. §§ 28 og
Planstatus/rettsliq
utgangspunkt
Gjeldende plan for området er reguleringsplan
Eiendommen er avsatt til småhusbebyggelse.
18.12.2003.
Flatheim, vedtatt
Det framgår av reguleringsbestemmelsen
i § 4.1 at <<Iområdene skal det
oppføres bo/igbebygge/se innenfor viste byggegrenser med møneretning som
angitt på plankartet»
Byggegrensen i plankartet følger i all hovedsak det
nåværende byggets sørlige grense. Et seks meter tilbygg i sørlig retning vil
3
derfor i sin helhet bryte byggegrensen.
dispensasjon.
Tiltaket er følgelig avhengig av
Dispensasjon
Etter pbl. § 19-2 kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av
loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det
dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse,
blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette
innebærer at det normalt ikke vil være anledningtil å gi dispensasjonnår
hensynene bak bestemmelsen
gjeldende med styrke.
det søkes dispensasjon fra fortsatt
gjør seg
De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess
og er vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret.
Det skal ikke være
kurant å fravike gjeldende plan. Kommunenmå ikke bruke sin
dispensasjonsmyndighet
på en slik måte at den undergraver planene som
informasjons- og beslutningsgrunnlag.
Bakgrunnen for dette er hensynet til
offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen.
Vurdering av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er i følge forarbeidene
et rettsanvendelsesskjønn
som kan overprøves av domstolene. I den enkelte
dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske
forhold i saken, og som det framgår ovenfor må Fylkesmannen i denne saken for
det første vurdere om hensynene bak reguleringsplanens bestemmelse vil bli satt
vesentlig til side ved en dispensasjon. Videre må det vurderes om en
dispensasjon
vil medføre
klart større
fordeler
enn ulemper
etter
en samlet
vurdering. Vilkårene er kumulative, altså at beggevilkårene må være oppfylt for
at dispensasjon
Vurdering
I kommunens
kan gis.
vedtak av 04.12.2014,
sak 14/557, ble følgende vedtak fattet:
«Formannskapets
vedtak
Formannskapet tar klagen fra Skorstad Bygg AS til følge, og tillater oppføring av
tilbygg som omsøkt på enebolig i F/atheimsvegen 14. Vedtaket begrunnes i
tomtas større/se og beskaffenhet»
I kommunens
fattet:
klagebehandling
av 26.02.2015,
sak 17/15,
ble følgende
«Formannskapets
vedtak
1. Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder
vedtak
i møte 04.12.2014
vedtak
sitt opprinnelige
sak 133/14.
Begrunnelse
Det er god plass på tomta, hvor klagers tomt i liten grad vil bli berørt. Det
foreligger ingen klare hensyn å ta til plasseringen av byggegrensa i
reguleringsplanen.
Det er en arkitektonisk god løsnlng.»
Fra kommunens klagebehandling
dispensasjonsvurderingen:
ble hitsettes følgende fra
4
«Tomtas større/se og beskaffenhet for øvrig gjør at denne er roms/ig. BYA er
innenfor kravet i planen. I reguleringsplanen finner man ingen begrunne/se for
byggegrensens plassering. Ofte vil argumenter som avstand til vei og siktsone,
nærhet til nabo og estetikk være aktuelle. Det synes heller ikke som det er en
“en rød tråd”i bruk av byggegrensen i området. Byggegrensen setter her en
forholdsvis restriktiv utnytte/se av tomten til boligformål. Det er fortsatt godt
med plass til rekreasjon sør for boligen, samt for naboer i øst (klager) og sør.
Det vises også til kommuneplanens positive holdning til fortetting innenfor
etablerte områder. Man kan på denne bakgrunn ikke se at hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formå/sbestemmelse,
blir vesentlig tilsidesatt. Videre vurderer man at fordelene
ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene denne gir, etter en samlet
vurdering»
Fra klagers side er det anført at ulempene er soltap, følelse av innestengthet,
utsynstap, nærhet til boligen og verdiforringelse av egen eiendom. Fordelene for
tiltakshaver er i hovedsak anført å være behovet for ekstra plass og at
økonomiske hensyn tilsier at tiltaket må bli oppført hvor omsøkt.
I kommunens vedtak av 04.12.2014 og 26.02.2015 er det slik Fylkesmannen ser
det, kun konkludert med at fordelene er klart større enn ulempene. For at
kommunen skal kunne komme til den konklusjonen de har gjort, så må de
anførte ulempene og fordelene vurderes opp mot hverandre. Det må være
synbart for omgivelsene hvilke hensyn kommunen har vektlagt og vektingen av
disse. Dette gjør seg gjeldende i særlig grad når kommunen tidligere har
kommet til motsatt resultat. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har
vurdert de ulike anførsler partene har kommet med opp mot hverandre.
Kommunens mangelfulle vurdering av vilkåret i dispensasjonsbestemmelsen
er
en rettsanvendelsesfeil som medfører ugyldighet. Rettsanvendelsesfeilen er ikke
reparert ved kommunens klagebehandling. Kommunens vedtak er ugyldig og må
av den grunn oppheves.
Fylkesmannen ber også om at kommunen ved ny behandling av saken vurderer
om det finnes alternative plasseringer av tilbygget. Dette kan eksempelvis være
et tilbygg i tråd med byggegrensene, eller et som i større grad hensyntar
omkringliggende bebyggelse sine kvaliteter.
Vi gjør oppmerksom
på at vi ikke legger føringer på kommunens
behandling av
saken.
Konklusjon
Fylkesmannen
finner etter dette at kommunen ikke l tilstrekkelig
grad har
vurdert hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjoner oppfylt, jf. pbl. § 19-2 annet
Iedd. Dette er å anse som en rettsanvendelsesfeil som medfører ugyldighet.
Saken oppheves og hjemsendes for ny behandling
>l<>l<>l<
5
På bakgrunn av ovennevnte
fatter Fylkesmannen følgende
vedtak:
Klæbu kommune sitt vedtak i saken den 04.12.2014,
hjemsendes for ny behandling.
sak 133/14, oppheves og
Klagen har ført fram.
Fylkesmannens
fvl. § 28.
vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre i forvaltningen,
Med hilsen
Kjetil Ollestad
(e.f.)
Trond Flydal
direktør
assisterende
Dette dokumentet
Kopi:
Skorstad
er elektronisk
direktør
godkjent og har derfor ingen signatur.
Bygg AS
Grethe Ørndahl Brøttesmo
Odd Rune Storsve og Mari Karlsen
Skarpsnovegen
5
Gammelvegen 3
Flatheimvegen 14
7540
KLÆBU
7549
7549
TANEM
TANEM
jf.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Kjersti Utne
Arkiv: D12
Formannskapet vedtar at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sine lokaler fra 499 m2 til 830
m2 i kulturhuset.
 Klæbu treningssenter A/S får en leieavtale for 10 år på samme vilkår som tidligere.
 Klæbu treningssenter A/S gis muligheten til å oppgradere sine lokaler.
Oppgraderingen skal finansieres av Klæbu treningssenter A/S selv.
 Klæbu folkebibliotek skal bytte lokaler med Klæbu ungdomsklubb.
 Oppgradering av lokaler som skal benyttes til Klæbu folkebibliotek finansieres ved et
låneopptak på 700.000,-. Lånet betales av leieinntekter fra kulturhuset.
SAKSUTREDNING
Saksopplysninger
I møte i formannskapet 7.mai 2015 ble det lagt frem sak ang. planlegging av fremtidig
aktivitet i Kulturhuset. Følgende vedtak ble fattet:



av forslaget.
Med bakgrunn i dette vedtaket er det gjennomført samtaler med de parter som har sitt daglige
virke i kulturhuset i dag. Partene har kommet frem til enighet tilknyttet hvor de ulike
tilbudene skal plasseres.
Klæbu kommune har fått bekreftet at eier av Klæbu treningssenter A/S at det ikke er inngått
noen forpliktende avtale med henne og utbygger av nytt hus på tomt fra “gamle prix”. Hun
har orientert utbyggeren om at hun ikke er interessert i det prosjektet.
Partene har kommet frem til at Klæbu treningssenter skal være lokalisert i tilknytning til
Klæbu folkebibliotek i øverste etasje i kulturhuset. Biblioteket flytter inn i de lokaler som
ungdomsklubben disponerer i dag, og Klæbu treningssenter disponerer resten av etasjen.
Begge har felles inngangsparti fra forsiden via kafé som driftes av treningssenteret.
Klæbu ungdomsklubb flyttes som følge av dette ned i de lokalene som biblioteket disponerer
i dag.
Det er avholdt møter med ansatte både på biblioteket og på ungdomsklubben angående
hvilke lokaler som er best egnet for de ulike tjenestene. De ansatte har også hatt dialog med
sine brukere om temaet.
Oppussing av treningssenteret, samt endring i lokalisering av bibliotek og ungdomsklubb har
økonomiske konsekvenser. Når biblioteket skal flyttes til de lokaler som ungdomsklubben
har disponert må det rives vegger, males, legges nytt gulvbelegg, settes opp noen vegger og
dører. Det bør også byttes ventilasjonsanlegg tilknyttet bibliotek og kafé. Treningssenteret
trenger eget ventilasjonsanlegg som passer for treningsanlegg.
For biblioteket er det etter anbud beregnet følgende kostnadsoverslag:
Maling og gulvbelegg
Ventilasjonsanlegg (300.000,-) 2/3 deler:
Nye vegger
Nye dører, glassfelt
Listverk
Riving av vegger
Fiksing av skader/sår
Brakker og vasking
Avfall
Admin.
Sum
198.392,200.000,40.250,55.000,14.000,68.400,10.000,20.000,50.000,45.000,701.042,-
Moms på 25 % kommer i tillegg.
Klæbu treningssenter pusser opp og finansierer sin egen oppussing.
Klæbu sparebank har satt en leiekontrakt på 10 år som en forutsetning for at de skal yte
Klæbu treningssenter det nødvendige lån for å gjennomføre prosjektet.
Klæbu treningssenteret leier i dag 499 m2, og har en husleie på 465,- pr.m2. Dette innebærer
231.037,- pr år, 19.253,- pr mnd.
For å ha ett sammenligningsgrunnlag konstaterer rådmannen at Klæbu næringshage tar 700,pr.m2 i leie for næringslokaler.
Dersom denne planen gjennomføres vil de disponere til sammen 830 m2. Det vil med
dagens pris bety 385.950,- pr år, og 32.162, 50 kroner pr mnd. i husleie. En øking på 12.873
kr. pr.mnd.
Man er også nødt til å ta med at Klæbu kommune nå er i ferd med å gjennomføre en
standardheving på bygget med nye vinduer, ny fasade og isolering. Normalt vil det føre til
økt husleie for leietakerne.
Vurdering
Partene er positive til at det foretas en endring som innebærer at biblioteket flytter opp i
lokaler som ungdomsklubben disponerer i dag, og at ungdomsklubben flytter ned i
mellometasjen med blant annet bedre tilgang til scene i gymsalen.
Partene er også enig i at med bakgrunn i utfordringer med hensyn til lyd, så egner det seg
bedre med aktiviteten til ungdomsklubben under aerobicsalen enn biblioteket.
Ett felles inngangsparti med en kaféløsning vil innebære mange fordeler for brukere av både
bibliotek og treningssenter. Man ser for seg at dette kan bli en god møtearena for
innbyggerne.
Formålet med endringen er en bedre utnyttelse av de ressurser om kulturhuset representerer,
og at dette innebærer ett “levende” kulturhus med aktivitet og gode tilbud.
I perioden det foregår ombygging pågår kan aktiviteten på ungdomsklubben midlertidig
flyttes opp til de lokaler som tidligere var Grindvollen barnehage.
Det kan vurderes tre ulike modeller for å finansiere oppussing av de lokalene som biblioteket
skal flytte inn i:
1.
Klæbu treningssenter tar ansvar for oppussingen i hele etasjen. Dette får Klæbu
treningssenter tilbakebetalt via redusert husleie inntil utgiftene for oppussing av
biblioteket er betalt. Redusert inntekt innebærer redusert driftsbudsjett.
Ettersom treningssenteret er momspliktig vil en oppussing av biblioteklokalene på
700.000,- etter denne modellen innebære en total utgift for Klæbu kommune på til
sammen 875.000,-.
2.
Klæbu kommune tar opp ett lån for å betale oppussingen. Ettersom Klæbu kommune
ikke er momspliktig vil innebære en utgift på 700.000,-. Nedbetaling av lånet vil
innebære en årlig utgift i 10 år på ca. 73.000,- inkludert renter og avdrag. Disse kan
finansieres av økte leieinntekter på 154.476,- pr år. fra treningssenteret.
3.
Klæbu kommune finansierer tilrettelegging av lokalene til biblioteket via potten som
hvert år settes av til standardheving av bygg. Utfordringen her er at vi allerede har en
rekke saker som “står i kø” for å gjennomføres innenfor denne potten. Det vil være
vanskelig å få gjennomført dette samtidig med oppussing av treningssentret.
Riving av vegger er for eksempel en gjennomføring som det vil være hensiktsmessig å
se i sammenheng. Det vil også være formålstjenlig at disse oppussingene skjer
samtidig med hensyn til å oppnå ønsket effekt av flyttingen.
Oppsummering med bakgrunn i vedtak 7. mai 2015:
Det er nødvendig å få et vedtak om finansieringen av ombygging som endringene i
kulturhuset innebærer før det utarbeides en ny kontrakt med Klæbu treningssententer A/S.
Ny kontakt utarbeides med utgangspunkt i formannskapets vedtak.
Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for
god utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne.
For å kunne få god utnyttelse og bruk av den faste aktiviteten i kulturhuset ønsker alle berørte
parter at Klæbu treningssenter A/S får utvidet sitt areal til 830 m2, og at ungdomsklubben og
Klæbu folkebibliotek bytter plassering i bygget.
Klæbu treningssenter A/S bør få en leiekontrakt på 10 år.
klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske
konsekvensene av forslaget.
Det vil være mest lønnsomt og ryddig for Klæbu kommune å finansiere oppussing av
biblioteklokaler selv. Lånekostnadene kan finansieres gjennom leieinntekter på kulturhuset.
Med bakgrunn i at Klæbu treningssenter A/S må ta opp ett betydelig lån for å finansiere
oppgradering av sine lokaler, bør de få beholde samme husleie på 426,- pr. m2 som de har i
dag. Med større lokaler vil det fremdeles innebære en øking på 12.873,- pr.måned i husleie.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Flytting av biblioteket vil innebære en utgift for Klæbu kommune på foreslått 700.000,- som
finansieres via økte leieinntekter.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Steinar Lianes
Arkiv: 026
Framtidig kommunesamarbeid – kommunereformen – styringsgruppemøte 15
Saken legges fram uten innstilling.

Formannskapet 10.09.2015

Transcription

Similar documents

200 sommer 2015.xlsx

Protokoll

Støvnedfall FORSET GRUS AS Delrapport 1/2015

Protokoll

Protokoll - Klæbu kommune

Referat - Jakobsgrenda velforening, styremøte 10 juni 2014