Agenda Høgskolestyret HBV 25.09.2015 kl. 9:00

Transcription

MØTEINNKALLING
–
FRA STYREMØTET FOR
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
MØTEINNKALLING
Høgskolestyret
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
HBV
25.09.2015 kl. 9:00
Campus Vestfold
15/00247
012
Mulige forfall meldes snarest til [email protected]
SAKSKART
Side
Rektors orienteringer
-
Status samarbeidsprosjekt Markom 2020 (HBV, HiÅ, HSH og UiT)
Status universitets - og fusjonsprosjektet
Vedtakssaker
35/15
15/02732 - 1
Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 25.09.2015,
og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet
28.08.2015.
3
36/15
15/01224- 5
Akkreditering, etablering og igangsetting av
Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på
masternivå (60 studiepoeng)
4
37/15
15/00922 10
Delegert fullmakt til å rapportere regnskap 2 tertial 2015
5
38/15
15/02586 - 1
Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi.
Thi Thuy Luu
6
39/15
15/02587 - 1
Xinyan Zhao
7
40/15
15/02590 - 1
Trinh Thi Kim Tran
8
41/15
15/02611- 2
Tilsetting ved kallelse i midlertidig 20 % stilling som
førsteamanuensis II tilknyttet Vitensenteret ved Institutt
for sykepleievitenskap - Campus Drammen - Unntatt etter
9
1 av 11
–
FRA STYREMØTET FOR
offentlighetsloven Offl § 25
42/15
43/15
15/02613-2
professor II ved Institutt for sykepleievitenskap,
Vitensenteret, Campus Drammen - Unntatt etter
10
15/02725-2
professor II innen anestesisykepleie ved Institutt for
sykepleievitenskap, Campus Vestfold - Unntatt etter
11
Orienteringssaker
11/15
14/03442-17
Orientering om tilsyn med høyere
utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører
om å tilby høyere utdanning
11
12/15
15/02737-1
Meldingssaker
11
25.09.2015
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør
Møteinnkalling
2 av 11
SAKSFREMLEGG
–
FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
18.09.2015
Lars Gunnar Sønsteby
15/02732-1
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Møtedato 25.09.2015
Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 25.09.2015, og
godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015.
Møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015 ligger under meldingssaker.
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet 25.09.2015, og møteprotokoll fra
styremøtet 28.08.2015.
Saksopplysning
Brødtekst
Saksdokumenter:
1. Brødtekst
2. Brødtekst
1 av 1
SAKSFREMLEGG
–
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
07.09.2015
Anne Gwendoline Fængsrud
15/01224-5
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i
tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60
studiepoeng)
Forslag til vedtak:
Styret vedtar akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i tannpleie
og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng)
Saksopplysning
Bakgrunn
I nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 2011-15) står folkehelse,
tverrfaglighet, tidlig intervensjon, samhandling og brukermedvirkning sentralt.
Stortingsmeldingen understreker tannpleiernes behov for kompetanseløft rettet
spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer som sosial ulikhet i forhold til tannhelse.
Kompetanseløftet ses på som vesentlig for at tannpleiere skal kunne inngå i mer
forpliktende tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper. Sentrale politiske
føringer aktualiserer også utdanningen fordi tannpleietjenesten er vurdert overført til
kommunene.
Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng) på
masternivå er forankret i et folkehelseperspektiv og fokuserer på å videreutvikle
kompetanse i klinisk tannpleie relatert til helsefremmende og sykdomsforebyggende
arbeid. Utviklingen og gjennomføringen av studiet har skjedd i nært samarbeid med
Norsk tannpleierforening, tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og Sør og
institutt for helsefremmende arbeid ved HBV. Studiet kombinerer både tannpleiefaget
1 av 7
–
OG VESTFOLD
og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid, og skal bidra til formell
kompetansehevning.
Det helsefremmende perspektivet skal bidra til at ulike befolkningsgruppers generelle
og særskilte behov for tannhelsehjelp blir ivaretatt, og studiet vil svare på statlige
føringer om tverrfaglig folkehelsearbeid. En videreutdanning på masternivå skal
utvikle tannpleierens funksjon som veileder for ulike befolkningsgrupper og styrke
rollen som kommunikasjonspartner i helseteam. Videreutdanning i tannpleie og
helsefremmende arbeid har til hensikt å kvalifisere til utvidede funksjons- og
ansvarsområder og sette tannpleierne i stand til å fylle nye, mer selvstendige og
avanserte roller både i offentlig og privat sektor.
Kompetanse i helsefremmende arbeid er en viktig dimensjon i folkehelsearbeidet og
omfatter både forståelse av det sykdomsforebyggende og det helsefremmende.
Ferdigheter knyttet til å veksle mellom støtte og styring av målgruppers helserelaterte
atferd blir vesentlig – og bevissthet om intervenering på faglig grunnlag. En utvidelse
i tannpleiernes faglige kompetanse vil gjennom det helsefremmende perspektivet
bidra til at prioriteringer og beslutninger kan bli mer helhetlige, ved at også verdier og
grunnlagstenkning fra det helsefremmende arbeid inkluderes.
Bachelor i tannpleie tilbys i dag ved UIO, UIB, UIT og Høgskolen i Hedmark, men
noe formelt utdanningstilbud som påbygning i form av videreutdanning eksisterer
ikke på nasjonalt nivå. Av den grunn har mange relevante samarbeidspartnere
knyttet til profesjonen vært involvert i planlegging av videreutdanningen:
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Tannhelsetjenestens
kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenesten i Buskerud Fylkeskommune, NordTrøndelag Fylkeskommune (Avdeling tannhelse og folkehelse), Norsk
Tannpleierforening, Fagutvikler Norsk Tannpleierforening, UIO
(Bachelorprogrammet i tannpleie). Denne brede deltakelsen kan bidra til å
understreke etterspørselen etter videreutdanningen.
For finansiering av videreutdanningen er det søkt om og innvilget støtte fra
Helsedirektoratet. Finansiering av studiet andre studieår skjer gjennom ny søknad til
Helsedirektoratet i 2016. Det er forventninger om positivt svar på søknaden.
Alternativt vil studiet finansieres gjennom omdisponering av eksisterende
studieplasser.
Studiemodell
Studiet er en påbygning for tannpleiere og blir del av studietilbudet ved Institutt for
helsefremmende arbeid ved Fakultet for helsevitenskap (HE), campus Vestfold.
Videreutdanningen er et samlingsbasert deltidsstudium over to år. Se studiemodellen
nedenfor, der emne 1 og 2 går over to semester:
2 av 7
–
OG VESTFOLD
Semester Emne 15 stp
Emne 15 stp
Emne 15
stp
4
Tannpleierens
rolle i samfunnet
3
2
1
Emne 15 stp
Klinisk
tannpleie
Teori- og
verdigrunnlaget
i
helsefremmende
arbeid
Helsefremmende
arbeid i settinger
Videreutdanningen vil ha felles undervisning og veiledning med Master i
helsefremmende arbeid, og på den måten kunne dra nytte av instituttets samlede,
høye kompetanse innenfor folkehelse. Fagmiljøet har i dag en professor med
fagbakgrunn innen odontologi.
Forankring
Utvikling av nye videreutdanninger på masternivå er i tråd med Fakultet for
helsevitenskaps (HE) faglige satsinger og er koblet til akkreditert ph.d.-utdanning
innenfor personorientert helsearbeid. Fakultetet har i dag flere masterutdanninger,
men ser også arbeidslivets forventning om en variert studieportefølje innenfor
helsefaglige videreutdanninger på masternivå, jf. fakultetets strategiplan
pkt. 3.3 Formidling og samfunnskontakt:
Fakultetet skal samarbeide med offentlig virksomhet, næringsliv og
organisasjoner om utvikling av relevante undervisningsprogrammer,
implementering, oppdrag, forskning, utvikling og innovasjon.
Finansiering
Studiet vil være finansiert med midler fra Helsedirektoratet første studieår, og det vil
søkes om tilsvarende støtte for det andre året gjennom midler som Helsedirektoratet
hvert år utlyser til etterog videreutdanning for tannleger og tannpleiere. Det skal tas
opp minimum 25 studenter hvert annet år. Studiet dimensjoneres med planlagt
uteksaminering av minimum 20 videreutdanningskandidater.
På sikt vil det vurderes å endre studiet fra å være et bidragsprosjekt med ekstern
finansiering til å bli et bevilgningsfinansiert studium med tildeling av ordinære
studieplasser ved fakultetet.
3 av 7
–
OG VESTFOLD
HBV vil samarbeide med Norsk Tannpleierforening om rekruttering av studenter.
Basert på undersøkelser foretatt av Norsk Tannpleierforening skal det være et godt
rekrutteringsgrunnlag.
Studiet skal rekruttere nasjonalt siden dette vil være den eneste videreutdanningen
av sitt slag i Norge. Studiet vil derfor annonseres nasjonalt, og også gjennom Norsk
Tannpleierforenings tidsskrift og konferanser. Siden etterspørselen etter
videreutdanninger er stor blant tannpleiere, er det grunn til å tro at søkningen til
studiet vil bli god, og at studentene vil være motiverte og frafallet lite. Et studentkull
på 25 studenter vil gi et godt læringsmiljø med muligheter for gode faglige
diskusjoner og mange ulike perspektiver. Gruppens størrelse er også håndterbar i
forhold til gjennomføring av ulike pedagogiske aktiviteter, som eksempelvis at
studentene hospiterer på hverandres arbeidssted og ved ekskusjoner til aktuelle
tannklinikker. I tillegg vil 25 studenter på kullet innebære muligheter for å skape gode
studentgrupper som kan samarbeide mellom samlingene.
Kvalitetssystemets akkrediteringsprosess
Studieprogrammer på masternivå skal uansett finansieringsform behandles i UFU og
akkrediteres enten i HBVs styre eller i NOKUT, jf. UH-loven, NOKUTs
studietilsynsforskrift og annet regelverk. HBV har faglige fullmakter til selv å
akkreditere denne videreutdanningen, jf. UH-loven § 3-3 annet ledd. Av den grunn
legges denne akkrediteringssøknaden frem for styret etter UFUs godkjenning av
studie- og emneplaner samt UFUs anbefaling om akkreditering og etablering.
Fakultet for helsevitenskap har fulgt kvalitetssystemets akkrediteringsprosess for
studier på 60 studiepoeng eller mer. Se fasene nedenfor:
Nivå/fase
Studietilbud
fom. 60 stp
Utredningstillatelse
(1)
Akkreditering (3)
Etablering
(4)
Igangsetting
(5)
Søknad om
utredningstillatelse
Utredningstillatelse
avgjøres
Godkjenning
av studie- og
emneplaner
Akkreditering av
studietilbud
Årlig vedtak av
studieportefølje
Dekan selv
Styret selv
UFU
Styret selv
Søknad om
etablering
av studietilbudet
Styret selv
Styret selv
Fase 1
Utredningstillatelse – Utredningstillatelsen ble vedtatt i styret 8. mai 2015, der
fakultetet beskrev nasjonalt og regionalt behov for studiet, den strategiske
begrunnelse for studiet, finansiering av studiet og risikovurderinger.
Styret fattet følgende vedtak enstemmig:
4 av 7
–
OG VESTFOLD
Styret godkjenner fakultet for helsevitenskap sin søknad om
utredningstillatelse for en videreutdanning i tannpleie og helsefremmende
arbeid (60 studiepoeng).
Fase 2
1. Fakultetets utarbeidelse av akkrediteringssøknad - Fakultetets utarbeidelse
av akkrediteringssøknad ble påbegynt våren 2015 med blant annet studie- og
emneplaner, kompetanseoversikt og kapasitetsoversikt, jf. HBVs/NOKUTs
søkerhåndbøker, gjeldende regelverk, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,
studietilsynsforskriften (med merknader)
2. Oppnevning av sakkyndig komité – UFU godkjente den foreslåtte sakkyndige
komité i et epost-møte 13. mai 2015. Sakkyndig komité har bestått av Geir
Arild Espnes, professor ved Senter for helsefremmende forskning (leder av
komiteen), Kari Elisabeth Dahl, førsteamanuensis ved bachelorutdanningen i
tannpleie ved Høgskolen i Hedmark (medlem) og Susanne Hagen, stipendiat
ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen og ansatt ved Institutt for
helsefremmende arbeid ved HBV (studentrepresentant).
3. Studieavdelingens administrative kvalitetskontroll - Studieavdelingens
gjennomgang og utsending av søknad og studie- og emneplaner til sakkyndig
komité – med avtale om fremdriftsplan.
4. Rapport fra sakkyndig komité – Rapport fra sakkyndig komité forelå 15. juni
2015 med en anbefaling om akkreditering inkludert godkjenning av studie- og
emneplaner.
I sin endelige anbefaling skriver sakkyndig komité:
Komitéens samlede og endelig konklusjon er positiv, med noen anbefalinger til
forbedring av programmet, som er beskrevet i rapportens deler. Akkreditering
anbefales.
Fase 3
UFU har godkjent studie- og emneplaner og anbefaler akkreditering og etablering av
studiet. I møtet 3. september 2015 fattet UFU følgende vedtak:
1. UFU godkjenner studie- og emneplaner for Videreutdanning i tannpleie og
helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng).
2. UFU anbefaler styret å fatte positivt vedtak om akkreditering og etablering.
Saken legges derfor frem for styret.
5 av 7
–
OG VESTFOLD
Vurdering
Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er et profesjonsrettet og
arbeidslivsorientert studium som støtter HBVs profil og Fakultet for helsevitenskap
sitt satsingsområde. Videreutdanningen på masternivå passer inn i fakultetets faglige
strategi og blir et nytt tilskudd til det eksisterende studietilbudet. Studiet er etterspurt,
og studie- og emneplaner, slik de foreligger, er godkjent av UFU og har bred støtte
hos sentrale aktører innenfor tannpleie-feltet, slik som Norsk tannpleierforening,
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens
kompetansesenter Øst og bachelorstudiet i tannpleie ved Universitetet i Oslo.
Det er etterspørsel etter videreutdanningen på nasjonalt nivå, og av den grunn har
Helsedirektoratet bidratt økonomisk til utviklingen av studiet og gjennomføringen av
første studieår.
Sentrale politiske føringer har aktualisert en slik utdanning ytterligere fordi
tannpleietjenesten er vurdert overført til kommunene.
Sakkyndig komité har vurdert studiet i forhold til NOKUTs studietilsynsforskrift og
godkjent studieplan for Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid med
noen merknader, jf. Rapport fra sakkyndig komité. Fagmiljøet har svart opp
komitéens innspill og tatt flere av merknadene til følge, som er innarbeidet i
nåværende studie- og emneplaner. Enkelte av merknadene har fagmiljøet ikke tatt til
følge, og UFU har godkjent fakultetets redegjørelser for dette i dokumentet «Innspill
til sakkyndig komités rapport knyttet til akkrediteringssøknad av Videreutdanning i
tannpleie og helsefremmende arbeid (VTHA)»
UFU har i sitt møte 3. september 2015 godkjent studie- og emneplaner og gir sin
anbefaling til akkreditering og etablering av studiet.
Studiets første studieår finansieres av eksterne midler fra Helsedirektoratet.
Fakultetet vil søke midler fra Helsedirektoratet også i det videre. Alternativet er
omdisponering av egne studieplasser.
Studiet gjennomføres som et HBV-studium innenfor de rammer for samarbeid med
eksterne som studietilsynsforskriften setter.
Saksdokumenter
1. Vedlegg 1 Akkrediteringssøknad Videreutdanning i tannpleie og
helsefremmende arbeid (vedlagt)
2. Vedlegg 2 Rapport fra sakkyndig komité (vedlagt)
3. Vedlegg 3 Svar til sakkyndig komite – Videreutdanning i tannpleie og
helsefremmende arbeid (vedlagt)
6 av 7
–
OG VESTFOLD
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør
7 av 7
Søknad om akkreditering
Videreutdanningsprogram i tannpleie og helsefremmende arbeid
1
Innholdsfortegnelse
Hentet fra: Veiledning til studietilsynsforskriften med retningslinjer for utforming av
søknader om selvakkreditering og om revidering av eksisterende studier på masternivå
(syklus 7 i NKR) ved HBV (NB! Sidetall samstemmer ikke med sider i søknaden)
Del 1: Selvakkreditering og revidering av studier .............................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
Oppsett for fremdriftsplan ved akkrediteringssøknad og revidering Feil! Bokmerke er ikke definert.
Hva en fullstendig søknad/revidering består av................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
Del 2: Kriterier for selvakkreditering av nye studier og revidering av eksisterende studier .......... Feil!
Bokmerke er ikke definert.
2.0 Generelt om studiet .................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
2.1 Grunnleggende forutsetninger for selvakkreditering og revidering .......... Feil! Bokmerke er ikke
definert.
2.1 Vedlegg del 2.1 ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
2.2 Plan for studiet ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet ........................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Tabell 2: Forventet antall studenter ved studiet ............................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet ..................................................................... 49
2
Del 2.0
Generelt om studiet
Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold(HBV) søker om akkreditering
av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, 60 studiepoeng deltid.
HBV er en statlig høgskole, og ble etablert 1. januar 2014 som et resultat av fusjonering
mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. HBV har fire studiesteder Drammen, Vestfold, Kongsberg og Ringerike, og er organisert i fire fakulteter og 24
institutter. De fire fakultetene er fakultet for helsevitenskap, fakultet for humaniora og
utdanningsvitenskap, handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap, og fakultet for
teknologi og maritime fag. Fakultetsinndelingen reflekterer høgskolens
hovedsatsningsområder.
Fakultet for helsevitenskap har hovedsete på campus Drammen, og er organisert i fem
institutter på tre studiesteder. Fakultetet tilbyr bachelorutdanninger innen helsefagene
sykepleie og radiografi, samt optometri og synsvitenskap, og blant annet masterutdanninger i
klinisk helsearbeid, helsefremmende arbeid, jordmorfag, anestesi og intensivsykepleie. Ved
fakultetet drives det omfattende forskning, ofte i samarbeid med offentlige institusjoner og
næringsliv. Visjonen er at fakultetet skal være et fremragende kompetansesenter for
helsefaglig utdanning, forskning og formidling av personorientert og tverrfaglig helsearbeid
inkludert helsefremmende arbeid. Fakultetet har fem institutter – Institutt for optometri og
synsvitenskap, campus Kongsberg, Institutt for sykepleievitenskap og Institutt for radiografi,
campus Drammen, og Institutt for sykepleievitenskap og Institutt for helsefremmende
arbeid, campus Vestfold. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid vil
forankres ved Institutt for helsefremmende arbeid som har drevet Master i helsefremmende
arbeid siden 2005.
Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er et 60 poengs samlingsbasert
deltidsstudium. Det finnes ingen rammeplan eller sertifiseringsordninger som regulerer
studiet. Studieprogrammet er nyutviklet og vil bli det første av sitt slag i Norge. Ifølge
St.meld. 35 – 2006-2007 er tannpleierne tiltenkt en sentral rolle i folkehelsearbeidet i
samarbeid med andre yrkesgrupper. Folkehelseloven gir føringer om at fylkeskommunen
skal fremme folkehelse og understøtte kommunes folkehelsearbeid. Den offentlige
tannhelsetjenesten er en viktig bidragsyter og tannhelsepersonell deltar aktivt i
folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet understreker at tiltak for å redusere sosiale ulikheter i
tannhelse er en prioritert oppgave, og at økt satsing på helsefremmende og forebyggende
3
tiltak er viktig. Dette studiet vil gjøre tannpleiere i stand til å utøve tannpleie og
folkehelsearbeid i henhold til folkehelseloven (av 1.januar 2012), og gi et solid grunnlag for å
begrunne, dokumentere, rapportere og evaluere sitt arbeid i en kunnskapsbasert praksis.
Studieprogrammet vil styrke tannpleieres kompetanse innen helsefremmende og
sykdomsforebyggende arbeid med spesiell vekt på det helsefremmende perspektivet hvor
utjevning av sosiale forskjeller står sentralt. Økt kompetanse om helsefremmende arbeid vil
gjøre tannpleierne i stand til å bidra til styrking av individets egenkontroll, mestring og
selvstendighet knyttet til tannhelseutfordringer. Empowerment som er et kjernebegrep i
helsefremmende arbeid, inkluderer blant annet autonomi (selvbestemmelsesrett), opplevelse
av kontroll, mestring, fokus på personers, organisasjoners og lokalsamfunns ressurser og
muligheter, deltaker- og handlingskompetanse, og omfordeling av makt. Dette samsvarer i
stor grad med sentrale verdier i personorientert helsearbeid hvor respekt for hvert enkelt
menneske og hans/hennes verdier, individets rett til selvbestemmelse (brukermedvirkning)
og gjensidig respekt og forståelse mellom profesjonelle hjelpere og de personene som mottar
deres hjelp. For å kunne ivareta disse perspektivene forutsettes faglig kompetanse,
kommunikasjons-, veilednings- og samarbeidsevne, og høy bevisst om verdier hos
tannpleiere. Organisasjon, miljø og kultur har betydning for implementering av både
helsefremmende og personorientert helsearbeid. Derfor vil læring og forståelse om ulike
settinger, som vektlegges i studieprogrammet, være vesentlig. Eksempler på settinger er
barnehage, skole, sykehjem, sykehus, lokalsamfunn og arbeidsplasser. Det samme gjelder
forståelse av samfunn, beslutningsprosesser, ledelse, maktfordeling og arbeidsmiljø.
Likeledes vil økt kompetanse i primær, sekundær og tertiær sykdomsforebygging være viktig i
tannpleieres arbeid, og vektlegges således i studiet. Det at mange barn, ungdom, voksne og
eldre har særskilte behov for tannhelsetjenester, gjør at det sykdomsforebyggende arbeidet i
tannhelsetjenesten er spesielt viktig overfor disse gruppene med spesielle behov. Det samme
gjelder: 1) styrket kompetanse relatert til risikovurdering med tanke på omsorgssvikt,
seksuelle overgrep og vold, 2) effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for
tannbehandling, og 3) vurdering, differensiering og behandling av ulike orale
sykdomstilstander.
Økt kompetanse på de nevnte områder gjør at studiet kan bidra til en ytterligere systematisk
og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie og i tannhelsetjenesten. Studiet vil bidra til å øke
andelen tannpleiere med spesialkompetanse i privat og offentlig tannhelsetjeneste, ved
utdanningsinstitusjonene, i kommuner og spesialisthelsetjenesten, herunder
sykehustannpleie hvor forebyggende tiltak, tilsyn, veiledning, tannpleie og etter/støttebehandling inngår. Fra sentralt hold er det uttrykt et ønske om bedre oppgavedeling
mellom tannlege og tannpleier for å bedre tilgjengelighet av tannhelsetjenester.
4
Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid vil styrke tannpleiernes
kompetansegrunnlag for å imøtekomme dette ønsket om endring og utvidelse av
tannpleiernes virksomhetsområde.
I St.meld. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd, vektlegges behovet for at
videreutdanningene innpasses gradsstrukturen. Det er en forventning om at
videreutdanningene tilpasses internasjonale føringer (jf. Bologna-prosessen), slik at de ikke
representerer blindveier i utdanningssystemet. I tråd med HBVs ønsker om å utvikle
videreutdanninger til mastergradsutdanninger, er det i dette tilfellet delvis ivaretatt ved at
videreutdanningen er tilpasset Master i helsefremmende arbeid. Det innebærer, samtidig
som studiet gir kompetanseheving på videreutdanningsnivå, at kandidater som gjennomfører
studiet også gis en mulighet til å kvalifisere seg for et studieløp på masternivå. Under
forutsetning av at kandidater fra videreutdanningen tilfredsstiller HBVs kriterier for opptak
til masterstudier, kan de tas opp på masterstudiet og få et avkortet masterstudieløpet med
fritak for 45 av totalt 120 studiepoeng. Studentene vil da begynne direkte i masterens andre
studieår og få fritak for valgfritt emne i masterstudiets tredje år.
Til orientering er tilsvarende tilpasning gjennomført for andre videreutdanninger ved
fakultet for Helsevitenskap, HBV. Videreutdanning i psykisk helsearbeid er tilpasset Master i
klinisk helsearbeid, studieretning psykisk helsearbeid, ved at alle emner er tilnærmet
identiske med emner i masterstudiet. Også den tidligere videreutdanningen i
bedriftshelsetjeneste var tilpasset Master i helsefremmende arbeid. Denne
videreutdanningen hadde i likhet med Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende
arbeid to emner som var identiske med de to første emnene på Master i helsefremmende
arbeid. Som for videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid, ga de to emnene
pluss et fagspesifikt emne ga fritak for 45 av totalt 120 studiepoeng. Denne type tilpasning
gjøres først å fremst for å tilby kompetansehevingsmuligheter for yrkesutøvere som av ulike
årsaker ikke ønsker eller ikke er kvalifisert til masterløp, men samtidig bidrar denne type
ordning til økt rekruttering til masterne.
Initiativ til utvikling av studiet ble tatt av Norsk Tannpleierforening. De erfarer gjennom sin
virksomhet et stort behov for videreutdanning blant tannpleiere, både relatert til klinisk
praksis og tannpleierens rolle i samfunnet, men ikke minst i forhold til helsefremmende
arbeid. Derfor ønsket Norsk Tannpleierforening et samarbeid med fagmiljøet knyttet til
Master i helsefremmende arbeid ved Institutt for helsefremmende arbeid, HBV. I planlegging
og utvikling av studiet har instituttet samarbeidet tett med Norsk Tannpleierforening,
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og
5
bachelorstudiet i tannpleie ved Universitetet i Oslo. Disse samarbeidspartnerne er positive og
fornøyd med sammensetning av emner og innhold i de enkelte emnene, og de ser fram til
igangsetting av studiet. Videreutvikling av studieprogrammet ble finansiert av
Helsedirektoratet i 2014. Søknad om midler til etablering og gjennomføring av studiet ble
sendt til Helsedirektoratet 31.04.2015. Svar vil foreligge i juni d.å.
Type studium (kryss av)
Mastergradsstudium 120 studiepoeng – § 3
Erfaringsbasert
o
mastergradsstudium 90
studiepoeng – § 5
Erfaringsbasert
o
mastergradsstudium 120
studiepoeng - § 5
Mastergradsstudium
o
300 studiepoeng
x
Videreutdanning – 60 studiepoeng
Hvorvidt studiet skal tilbys som (kryss av)
campus-/stedbasert studium
x
samlingsbasert studium*
desentralisert
o
studium ved annet studiested,
oppgi studiested: ____________________
Nettstudium
o
nettstudium
o
med samlinger
Hvorvidt studiet skal tilbys som (kryss av)
Heltidsstudium
x
Deltidsstudium
*Alle samlinger finner sted på campus
6
2.1 Grunnleggende forutsetninger for selvakkreditering og
revidering
(studietilsynsforskriften § 7-1)
Siden videreutdanningen ikke er regulert av rammeplan eller sertifiseringsordning, og fordi
programmet ikke hører inn under gradssystem ved universiteter og høgskoler, beskrives kun
opptaksgrunnlag og tilpasning til masterstudium.
2.1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt.
Studiet er i tråd med HBVs forskrift om opptak, studier og eksamen, og søkerne rangeres
etter rangeringsregler gitt i Utfyllende bestemmelser.
Opptakskravet til studiet er:

Bachelor i tannpleie
eller

Ettårig eller toårig tannpleierutdanning fra høyere nivå
Fordi bachelorprogram i tannpleie er relativt nytt, vil en del tannpleiere kun ha ett- eller
toårig tannpleieutdanning. Denne gruppen tannpleiere har lang yrkeserfaring, og har i likhet
med tannpleiere med bachelor i tannpleie, et behov for kompetanseheving både når det
gjelder klinisk tannpleie, tannpleieren funksjon i samfunnet og helsefremmende
arbeid/folkehelsearbeid. Derfor er det viktig å gi mulighet for opptak til videreutdanningen
også for tannpleiere med ett- eller toårig tannpleieutdanning.
Opptak til studiet vil skje så raskt godkjenning og ekstern finansiering foreligger. Det er
ønskelig med oppstart i januar 2016, noe avhengig av eventuelle krav Helsedirektoratet som
finansiell bidragsyter vil kunne stille.
2.1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at
institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et
stabilt studium.
Målet er å rekruttere 20 studenter ved hvert opptak, som vil være hvert annet år. Gjennom
samarbeid med Norsk Tannpleierforening vil HBV rekruttere studenter til studiet. Basert på
undersøkelser foretatt av Norsk Tannpleierforening skal det være et godt
7
rekrutteringsgrunnlag, og tilbud om videreutdanning og masterstudier innen
helsefremmende arbeid er etterspurt blant tannpleiere. Finansiering søkes i første rekke
eksternt gjennom midler som Helsedirektoratet hvert år utlyser til etterog videreutdanning
for tannleger og tannpleiere. På sikt vil det muligens være realistisk å endre studiet fra å være
et bidragsprosjekt med ekstern finansiering til å bli et bevilgningsfinansiert studium med
tildeling av ordinære studieplasser ved fakultetet.
Studenter vil rekrutteres fra hele landet i og med at dette vil være den eneste
videreutdanningen i sitt slag i Norge. Studiet vil derfor annonseres nasjonalt, og også
gjennom Norsk Tannpleierforenings tidsskrift og konferanser. Siden etterspørselen etter
videreutdanninger er stort blant tannpleiere, er det grunn til å tro at søkningen til studiet vil
bli god, og at studentene vil være motiverte og frafallet lite. Et studentkull på 20 studenter vil
gi muligheter for gode faglige diskusjoner og innspill med mange ulike perspektiver. Dette, i
tillegg til faglig teoretisk bredde i studieprogrammet og studentenes kliniske
erfaringsbakgrunn, er av stor betydning for styrking av studentenes evne til kritisk refleksjon,
vurdering og begrunnelser som grunnlag for yrkesutøvelsen. Gruppens størrelse er også
håndterbar i forhold til gjennomføring av ulike pedagogiske aktiviteter, som eksempelvis at
studentene hospiterer på hverandres arbeidssted og ved ekskusjoner til aktuelle
tannklinikker. I tillegg vil 20 studenter på kullet innebære muligheter for å skape gode
studentgrupper som kan samarbeide mellom samlingene.
For å ivareta et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium også i periodene mellom
studiesamlingene opprettes læringsstøttegrupper som studentene har permanent tilknytning
til gjennom hele studieløpet. Studentene vil møtes i læringsstøttegruppene enten fysisk eller
på nett både under og mellom samlingene. I tillegg vil studentene mellom samlingene ha
arbeidskrav i form av individuelle og gruppebaserte mappeoppgaver som inkluderer
veiledning/tilbakemelding fra faglærere.
2.2 Plan for studiet
2.2.1 Studiet skal ha et dekkende navn.
Studiets navn: Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid.
Studiets engelske navn: Advanced Program in Dental Care and Health Promotion.
8
Navnet på studiet er direkte overførbart til funksjon og rolle i yrkesutøvelsen, for
arbeidsgivere og for samfunnet for øvrig. Tannpleie reflekterer tannpleierens kliniske
yrkesutøvelse og tannpleierens funksjon i samfunnet. Helsefremmende arbeid reflekterer
sentrale føringer om betydningen av tannpleierens rolle i folkehelsearbeidet, og da spesielt
det helsefremmende perspektivet fordi det sykdomsforebyggende perspektivet allerede har
vært vektlagt som en del av tannpleierens funksjon.
2.2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett læringsutbytte
for hvert studium.
Studieplan og emneplaner for videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid skal
ivareta kravene som stilles i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fordi denne
videreutdanningen er på masternivå, er læringsutbytte formulert i tråd med nivå 7 i
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og ivaretar dermed kravene til mastergradsnivå.
Begrunnelse for valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene
Fordi tannpleiere har behov for kompetanseheving innen folkehelsearbeid med spesiell vekt
på helsefremmende arbeid, var det viktig å framheve krav om avansert kunnskap om teorier,
verdier, begreper og modeller som ligger til grunn for helsefremmende arbeid i
læringsutbyttebeskrivelsene. Videre var det sentralt å inkludere krav om avansert kunnskap
om hvordan en skal forstå hvordan settinger og strukturelle og systemiske faktorer påvirker
virksomheten som utøves innenfor ulike settinger, fordi tannpleiere utøver sin virksomhet i
ulike settinger både i tannhelsetjenesten og i samfunnet for øvrig. I dette ligger også
forståelse og kunnskap om settingstilnærming til forskjell fra øvrige tilnærminger i
helsefremmende arbeid som eksempelvis tilnærminger som intervensjoner på individnivå.
Avansert kunnskap om helsefremmende arbeid i settinger og settingstilnærming er også nært
knyttet til kunnskap om organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten, samt kunnskap
om folkehelsearbeid generelt i samfunnet. Til sammen utgjør disse elementene et vesentlig
kunnskapsgrunnlag for tannpleierens funksjon i samfunnet. Fordi tannpleiere utøver sin
virksomhet i nært samarbeid med pasienter, pårørende, samarbeidspartnere og andre
aktører, reflekteres dette som et vesentlig punkt i læringsutbyttebeskrivelsene.
Det helsefremmende perspektivet inkludert brukermedvirkning og brukerperspektivet har
likeledes betydning for tannpleiernes kliniske virksomhet på individnivå, og vektlegges derfor
sterkt i tannpleierens yrkesutøvelse direkte rettet mot pasienter og pårørende. Men det
helsefremmende perspektivet er ikke det eneste hensynet som må tas for å tilfredsstille krav
om avansert kunnskap i pasientbehandling. Også avansert kunnskap om ulike
9
munnhulelidelser inkludert tegn på ulike systemiske sykdomstilstander, risikovurdering i
forhold til utsatte grupper og kommunikasjons-, veilednings- og samhandlingskompetanse,
er av største betydning, og vektlagt i læringsutbyttebeskrivelsene.
En kandidat med fullført studieløp skal ha følgende kvalifikasjon relatert til det totale
læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
KUNNSKAP
Kandidaten har:

Avansert kunnskap om teorier, verdier, begreper og modeller som ligger til grunn for
helsefremmende arbeid

Avansert kunnskap om settinger og settingstilnærming generelt og til
sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten spesielt, samt
organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten

Avansert kunnskap om tannhelse, orale sykdoms- og risikofaktorer, diagnostikk, samt
tannhelsens betydning for generell helse

Inngående kunnskap om veiledning og samhandling med pasienter og pårørende
relatert til klinisk og samfunnsmessig tannhelsearbeid
FERDIGHETER
Kandidaten kan:

Anvende kunnskap om lovgivning, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid
på ulike områder innenfor tannhelsetjenesten, forvaltningsnivåer og ulike settinger i
samfunnet

Diagnostisere, vurdere og effektuere tiltak i forhold til ulike orale helsetilstander
inkludert varsling relatert til risikofaktorer og risikoutsatte grupper

Kartlegge, vurdere, planlegge, lede og evaluere helsefremmende arbeid relatert til
tannhelsetjenesten på individ- og samfunnsnivå

Anvende fremgangsmåter for kobling av ressurser for helse på tvers av sektorskiller,
forvaltningsnivåer, fagmiljøer og befolkningsgrupper

Utvikle relasjoner som muliggjør ivaretakelse av oral helse i befolkningen, kvalitetsog endringsarbeid, og samarbeid om helsefremmende arbeid

Analysere og kritisk vurdere ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter,
pårørende og samarbeidspartnere
10

Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å
strukturere og formulere faglige resonnementer
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten kan:

Kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor
helsefremmende arbeid, både med fagpersoner og allmennheten

Analysere og forholde seg kritisk til ulike helsefremmende tilnærminger i
tannhelsetjenesten og samfunnet

Bidra til nytenkning om identifisering og utvikling av helseressurser

Beskrive, redegjøre og drøfte relevante problemstillinger innenfor oral helse og
tannpleie

Analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kunnskap og praksis, samt
ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere

Samarbeide med andre yrkesgrupper slik at det sykdomsforebyggende og
helsefremmende perspektivet ivaretas

Gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid basert på metodekunnskap og
forskningsetiske normer
2.2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
Studiet gjennomføres som deltidsstudium og er inndelt i fire emner hvorav de to første er
identiske med emnene i modul 1 i Master i helsefremmende arbeid. Studiet er basert på
teoretiske studier fra ulike fagområder og kunnskapstradisjoner. Studiet inkluderer ikke
tradisjonell praksis, men har arbeidskrav i form av hospitering ved at studentene hospiterer
ved hverandres arbeidsplasser og ved besøk/ekskursjoner til tannklinikker. De fire emnene
er:
11
Emne 1 MH-TOV4100
Verdi- og teorigrunnlaget i helsefremmende arbeid – 15
stp

Helseforståelse og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid

Helsefremmende politikk og helsepedagogikk

Helsefremmende arbeid som disiplin

Globale perspektiver på helse
Emne 2 MH-SET4100

Helsefremmende arbeid i settinger – 15 stp
Kjennetegn ved settingstilnærminger sammenlignet med andre strategier for

Kjennetegn ved settinger som kommuner, nærmiljø/lokalsamfunn,
arbeidsorganisasjoner, skoler, barnehager, helsetjeneste og sykehus

Mulighetsbetingelser for helsefremmende arbeid gjennom velferdsstaten

Samarbeid på tvers av fag, sektorer og enheter

Kapasitetsbygging og myndiggjøring

Organisering av og i settingstilnærminger
Emne 3 VT-KLT8300

Klinisk tannpleie – 15 stp
Klinisk og radiologisk undersøkelse av tenner, slimhinner og periodontium, inkludert
diagnostisering av karies, erosjoner, periodontitt og bittfunksjonelle avvik

Vurdering av munnhulelidelser med differensialdiagnoser, munnhulens slimhinner
som følge av systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander, inkludert kognitiv
svikt

Behandlingsplanlegging i henhold til tannpleierens virksomhetsområde, inkludert
henvising til tannlege, spesialist eller annet helsepersonell ved behov

Risikovurdering med spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold

Effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling

Kommunikasjon og veiledning, samt styrking av pasienters mestring, motivasjon og
læring relatert til salutogenese, empowerment og
brukermedvirkning/brukerperspektiv

Tannpleierens selvstendige refusjonsrett
12
Emne 4 VT-TSAMF8400 Tannpleierens funksjon i samfunnet – 15 stp

Tannpleierens yrkesidentitet og selvstendige funksjon i samfunnet med spesielt fokus
på tannhelsetjenesten og folkehelsearbeid

Endringsarbeid basert på tverrprofesjonelt samarbeid, teamarbeid, kvalitetsutvikling,
dialog og brukermedvirkning /brukerperspektivet

Kritisk og etisk refleksjon, analyse og vurdering

Prosjektledelse og rapporteringskompetanse

Lovgivning, regelverk og politiske føringer knyttet til tannhelsetjenesten og
folkehelsearbeid

Samhandling mellom ulike etater/forvaltningsnivåer som grunnlag for tannpleierens
virksomhet på individ- og systemnivå

Evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende intervensjoner knyttet til
befolkningsnivå og høyrisikogrupper
Oversikt over emner/studiepoeng per semester
Studiets innhold er organisert i fire emner, som til sammen utgjør 60 stp. Alle fire emnene er
obligatoriske.
Studiemodell
1. semester
2. semester
3. semester
4. semester
Emne 1 MH-
Emne 1 MH-
Emne 3 VT-
Emne 4 VT-
TOV4100 og 2 MH-
TOV4100 og 2 MH-
KLT8300:
TSAMF8400:
SET4100:
SET4100:
Teori- og
Teori- og
Klinisk tannpleie
Tannpleierens
verdigrunnlaget i
verdigrunnlaget i
funksjon i
helsefremmende
helsefremmende
samfunnet
arbeid
arbeid
Helsefremmende
Helsefremmende
arbeid i settinger
arbeid i settinger
13
Begrunnelse for hvorfor emnene er valgt, og hvordan de gir bredde og
fordypning i studiet
Emnene er valgt med utgangspunkt i to hovedhensyn: De skal ivareta sentrale føringer om å
styrke tannpleieres kompetanse om folkehelsearbeid med spesielt fokus på helsefremmende
arbeid, og samtidig imøtekomme tannpleieres behov for videreutvikling av
tannpleierspesifikke områder.
Under følger først en beskrivelse av innholdet i de ulike emnene i studiet og begrunnelsen for
disse. Deretter presenteres oversikter over forholdet mellom det totale læringsutbyttet i
programplanen og de ulike emnene i studiet.
Emne 1 MH-TOV4100 – Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid
(TOVE)
Emnet skal gi en innføring i Helsefremmende arbeid (Health Promotion/HP) både som et
internasjonalt fagfelt og som et felt som spenner over et vidt spekter av perspektiver og
praksiser. Emnet skal videre gi innsikt i hvordan teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende
arbeid har utviklet seg over tid. Helhetlige og tverrfaglige tilnærminger sammen med fokus
på forhold som fremmer helse (salutogenese), er sentralt i faget. Studentene skal videre få
innsikt i helsens sosiale determinanter og på forholdet mellom individuelle og strukturelle
tilnærminger i HP. Videre belyses helsefremmende politikk og tilnærminger som har som
mål å tilrettelegge for prosesser som setter folk i stand til å ta kontroll over forhold som
påvirker helse. Sentrale begreper er empowerment, equity, sosial ulikhet i helse,
helsefremmende politikk og helsepedagogikk. Kunnskap om teori- og verdigrunnlaget i
helsefremmende arbeid er en forutsetning for at studentene skal delta i helhetlig
folkehelsearbeid. Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler sin evne til å reflektere over
forholdet mellom ulike kunnskapssyn.
Emne 2 MH-SET4100 – Helsefremmende arbeid i settinger (SETT)
Emnet skal gi en innføring i en av de tre hovedstrategiene for helsefremmende arbeid –
settingstilnærming. Grunnlaget for denne strategien er erkjennelsen av at helse utvikles i
hverdagslivets settinger, som for eksempel arbeidsliv, skole, lokalsamfunn eller helse-,
tannhelse- og omsorgstjenester. Settinger brukes ofte til å implementere programmer som
har til hensikt å fremme helse eller forebygge sykdom, men settinger kan også forstås som
sosiale sammenhenger hvor helse er bare et av flere hensyn. En viktig tematikk i dette emnet
er hvordan studentenes eksisterende kunnskaper om hverdagslivets settinger kan utvikles til
å være relevant for helsefremmende arbeid. Emnet vil gi studentene innsikt i at tannhelse
14
ikke bare fremmes gjennom tiltak og intervensjoner rettet mot individet, men også
inkluderer tiltak og intervensjoner rettet mot strukturer og systemer som inngår i settinger.
Emne 3 VT-KLT8300 – Klinisk tannpleie
Emnet vil gi kunnskaper om individrettet og helhetlig klinisk tannpleie knyttet til
tannpleieren som klinisk behandler og til tannpleierens funksjon i førstelinje. I emnet
vektlegges videreutvikling av studentenes kompetanse relatert til klinisk vurdering,
identifisering og behandlingsplanlegging (i henhold til tannpleierens virksomhetsområde) av
ulike munnhulelidelser. I dette inngår også henvising til tannlege, spesialist eller annet
helsepersonell ved behov. Et spesielt fokus rettes mot å styrke studentenes kompetanse om
utsatte og sårbare grupper av barn, unge, voksne og eldre. Risikovurdering med et spesielt
fokus på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold, samt effektuering av tiltak rettet mot
vegring og angst for tannbehandling, er sentralt. Munnhulens slimhinner kan avsløre
systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander, inkludert kognitiv svikt. Derfor er det
viktig at studentene gis kunnskap om dette. I emnet inngår også innsikt i refusjonsordninger
og tannpleierens selvstendige refusjonsrett. Fordi det er vesentlig at tannpleieren i sitt arbeid
kan samhandle på en hensiktsmessig måte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere,
vektlegges temaer som kommunikasjon, veiledning, mestring, motivasjon og læring. Siden
det helsefremmende perspektivet med nøkkelbegrep som salutogenese, empowerment,
brukermedvirkning og brukerperspektiv vil ha en sentral plass i tannpleierens virksomhet, vil
dette ha en framtredende og gjennomgående plass i emnet. Dette er spesielt viktig når
samhandling og veiledning knyttes til ønske om endring av helseatferd, og det er vesentlig at
tannpleieren evner å bidra til mestring og egenomsorgsevne hos den enkelte pasient. Kritisk
og etisk refleksjon over egen og andres funksjon og praksisutøvelse er sentralt i emnet. Som
et arbeidskrav knyttet til dette emnet vil studentene hospitere på hverandres arbeidsplasser
og gjennomføre ekskursjoner til tannklinikker som behandler spesielle odontologiske
tilstander.
Emne 4 VT-TSAMF8400 – Tannpleierens funksjon i samfunnet
Emnet vil gi kompetanse knyttet til tannpleierens funksjon i samfunnet. Et helhetlig syn på
klinisk og generell samfunnsrelatert virksomhet vektlegges. I emnet fokuseres det på
tannpleierens rolle og medvirkning i tannhelsetjenesten, folkehelsearbeid og endringsarbeid
på systemnivå. Tverrprofesjonelt samarbeid, teamarbeid, kvalitetsutvikling, dialog,
brukermedvirkning og brukerperspektivet står i denne sammenhengen sentralt. Også i dette
emnet vil det fokuseres på studentens evne til kritisk og etisk refleksjon, analyse og
vurdering, samt motivasjon til kontinuerlig læring og faglig utvikling. Videre vektlegges
utvikling av kompetanse om prosjektledelse og rapporteringskompetanse, samt styrking av
15
tannpleierens yrkesidentitet og selvstendige funksjon i samfunnet. Kunnskap om lovgivning,
regelverk og politiske føringer knyttet til tannhelsetjenesten, folkehelsearbeid og
samhandling mellom ulike etater/forvaltningsnivåer står i fokus og vil gi studentene
kompetanse om tannpleierens virksomhet både på individ- og systemnivå. I emnet vil også
utvikling av kunnskap om hvordan man kan evaluere helsefremmende og
sykdomsforebyggende intervensjoner knyttet til befolkningsnivå og høyrisikogrupper som et
bidrag for å styrke folkehelsen, vektlegges. I løpet av dette emnet skal studentene
gjennomføre et mindre prosjektarbeid som skal integrere kunnskap fra alle fire emner.
Kobling mellom studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser og innholdet i
emneplan
De følgende tre tabellene gir en oversikt over hvilke deler av studiet som har spesielt ansvar
for opplæring knyttet til de ulike læringsutbytteformuleringene slik de er formulert i
studieplanen.
KUNNSKAP
Emne 1
Emne 2
Emne 3 VT-
Emne 4 VT-
MH-TOV4100:
MH-SET4100:
KLT8300:
TSAMF8400:
Teori- og
Helsefremmende Klinisk
Tannpleierens
verdigrunnlaget
arbeid i settinger
funksjon i
i
Kandidaten har:
tannpleie
samfunnet
helsefremmende
arbeid

Avansert kunnskap
om teorier, verdier,
X
X
X
X
X
begreper og modeller
som ligger til grunn
for helsefremmende
arbeid

Avansert kunnskap
om settinger og
settingstilnærming
relatert til
sykdomsforebyggende
og helsefremmende
arbeid i
16
tannhelsetjenesten,
samt organisering og
lovregulering av
tannhelsetjenesten

Avansert kunnskap
X
om tannhelse, orale
sykdoms- og
risikofaktorer,
diagnostikk, samt
tannhelsens
betydning for generell
helse

Inngående kunnskap
X
om veiledning og
X
samhandling med
pasienter og
pårørende relatert til
klinisk og
samfunnsmessig
tannhelsearbeid
FERDIGHETER
Emne 1
Emne 2
Emne 3 VT- Emne 4 VT-
MH-TOV4100:
MH-SET4100:
KLT8300:
Teori- og
Tannpleierens
verdigrunnlaget
arbeid i settinger
funksjon i
i
Kandidaten kan:
tannpleie
TSAMF8400:
samfunnet
helsefremmende
arbeid

Anvende kunnskap
om lovgivning,
X
X
sykdomsforebyggende
og helsefremmende
arbeid på ulike
områder innenfor
tannhelsetjenesten,
forvaltningsnivåer og
17
ulike settinger i
samfunnet

Diagnostisere,
vurdere og effektuere
X
X
tiltak i forhold til
ulike orale
helsetilstander
inkludert varsling
relatert til
risikofaktorer og
risikoutsatte grupper

Kartlegge, vurdere,
planlegge, lede og
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
evaluere
helsefremmende
arbeid relatert til
tannhelsetjenesten på
individ- og
samfunnsnivå

Anvende
fremgangsmåter for
kobling av ressurser
for helse på tvers av
sektorskiller,
forvaltningsnivåer,
fagmiljøer og
befolkningsgrupper

Utvikle relasjoner
som muliggjør
ivaretakelse av oral
helse i befolkningen,
kvalitetsog
endringsarbeid, og
samarbeid om
helsefremmende
arbeid
18

Analysere og kritisk
vurdere ulike etiske
X
X
X
X
X
X
X
X
problemstillinger
relatert til pasienter,
pårørende og
samarbeidspartnere

Analysere og forholde
seg kritisk til ulike
informasjonskilder og
anvende disse til å
strukturere og
formulere faglige
resonnementer
GENERELL
Emne 1
Emne 2
Emne 3 VT- Emne 4 VT-
KOMPETANSE
MH-TOV4100:
MH-SET4100:
KLT8300:
Teori- og
Tannpleierens
verdigrunnlaget
arbeid i settinger
funksjon i
tannpleie
i
TSAMF8400:
samfunnet
helsefremmende
Kandidaten kan:

arbeid
Kommunisere faglige
problemstillinger,
X
X
X
X
X
X
X
X
analyser og
konklusjoner
innenfor
helsefremmende
arbeid, både med
fagpersoner og
allmennheten

seg kritisk til ulike
helsefremmende
tilnærminger i
19
tannhelsetjenesten og
samfunnet

Bidra til nytenkning
om identifisering og
X
X
X
X
X
X
utvikling av
helseressurser

Beskrive, redegjøre og
drøfte relevante
problemstillinger
innenfor oral helse og
tannpleie

seg kritisk til egen og
X
X
X
X
X
X
X
X
andres faglige
kunnskap og praksis,
samt ulike etiske
problemstillinger
relatert til pasienter,
pårørende og
samarbeidspartnere

Samarbeide med
andre yrkesgrupper
slik at det
sykdomsforebyggende
og helsefremmende
perspektivet ivaretas

Gjennomføre et
selvstendig, avgrenset
X
prosjektarbeid basert
på metodekunnskap
og forskningsetiske
normer
Det er definert læringsutbytte for hvert enkelt emne. Læringsutbytte i emneplanene er
utformet med utgangspunkt i det totale læringsutbyttet for studiet, og
læringsutbyttebeskrivelsene for alle delene i studiet må derfor ses i sammenheng. Nasjonalt
20
kvalifikasjonsrammeverk konkretiserer forventet læringsutbytte som studentene skal ha
oppnådd etter gjennomført emne. Bakgrunnen for dette er at de ulike emnene har ulike
funksjoner i studiet og skal støtte opp under ulike sider ved det totale læringsutbyttet. På
denne måten vil emnene samlet gi grunnlag for at studentene oppnår det totale
læringsutbyttet for studiet.
Emnene skal blant annet bidra til kunnskap og forståelse av vitenskaps- og verdisyn, teorier,
begreper, prosedyrer og metoder som danner nødvendig grunnlag for kunnskapsbasert
yrkesutøvelse innenfor fagfeltet. Læringsutbytte under generell kompetanse på
studieplannivå vil i hovedsak utvikles gjennom hele studiet, gjennom varierte
læringsaktiviteter og vurderingsformer, og gjennom samhandling med medstudenter,
forelesere/veiledere og andre aktører i praksisfeltet (studentenes
arbeidsplasser/tannklinikker).
Studentenes arbeidsomfang
Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene i Vurdering av endringer i ECTS
Users’ guide (Universitets- og høgskolerådet 9. juni 2010). Videreutdanningen er et
deltidsstudium og det totale arbeidsomfang for studentene blir ca. 420 timer pr. semester.
Studentene forventes normalt å arbeide ca. 10 timer per uke. Under presenteres modell for
studentenes arbeidsomfang avhengig av studiets innhold og varighet.
ARBEIDSOMFANG
Tilrettelagt
undervisning:
Forelesninger, seminarer,
veiledning
Selvstudium
Inkl. arbeidskrav
Eksamensforberedelser
Totalt arbeidsomfang
Sem 1
Sem 2
Sem 3
Sem 4
90 t
(Emne 1 og 2)
300 t
70 t
(Emne 1 og 2)
320 t
70 t
(Emne 3)
320 t
80 t
(Emne 4)
310 t
30 t
420 t
30 t
420 t
30 t
420 t
30 t
420 t
Studentene vil bli informert om forventet arbeidsomfang i begynnelsen av hvert semester. I
tillegg kommuniseres disse forventningene gjennom studie- og emneplaner. I siste semester
gjennomfører studentene en prosjektoppgave.
21
2.2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.
I studiet benyttes en kombinasjon av ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer som
fremmer studentenes kunnskapstilegnelse og -forståelse, samt evne til kritisk og etisk
refleksjon, vurdering og analyse. Veksling mellom individuelt arbeid, samhandling med
medstudenter i gruppearbeid og ved hospitering på hverandres arbeidsplasser, vil styrke en
kunnskapsbasert praksis.
Studiet omfatter følgende arbeids- og undervisningsformer:

Forelesning

Gruppearbeid

Selvstudium (student-initierte aktiviteter)

IKT - basert oppgaveløsing og veiledning (mappeoppgaver)

Seminarer

Hospitering/ekskursjoner
Forelesninger
Forelesninger vil fortrinnsvis fungere som en introduksjon og gi et overblikk over emnene,
der spesielle temaer og ny forskning har en sentral plass. I forelesningene vil studentene
presenteres for relevante teorier og kunnskapssyn innen ulike fagområder som med relevans
for tannpleie og helsefremmende arbeid. I forelesningene vektlegges dialog framfor monolog
blant. Gjennom forelesninger basert på dialog mellom forelesere og studenter kan studentene
oppøve evne til kritisk og etisk refleksjon, noe som er en vesentlig forutsetning for å nå
studiets totale læringsutbytte samtidig som det vil fremme en selvstendig og reflektert
yrkesutøvelse.
Gruppearbeid
Gjennom arbeid i grupper fremmes samarbeid med andre. Å kunne samhandle med andre, ta
i bruk egen kompetanse og bidra i team og grupper inngår som ferdigheter og generell
kompetanse i læringsutbyttene for studiet. Gruppearbeid er derfor en vesentlig
undervisningsform for utvikling av evne og ferdigheter til å samarbeide og samhandle med
andre i ulike situasjoner, kontekster og settinger.
I tillegg vil det fra studiestart opprettes permanente læringsstøttegrupper. Det innebærer at
studentene etablerer grupper for samarbeid som opprettholdes gjennom hele studiet.
22
Læringsstøttegruppene vil treffes på samlingene utenom timeplanbelagt undervisning og
enten på nett og/eller fysisk mellom studiesamlingene.
Selvstudium
Selvstudium er en forutsetning for å kunne gjennomføre studiet og er viktig som forberedelse
til forelesninger og annen undervisning. Studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og
pålitelige kunnskapskilder. Obligatorisk litteratur er ca. 3600 sider. Selvvalgt litteratur
tilknyttet obligatoriske oppgaver har et omfang på ca. 400 sider. Studenten utarbeider
oversikt over selvvalgt litteratur etter gitte kriterier. Selvvalgt litteratur skal godkjennes av
høgskolen. Studentene må beherske søketeknikk og å kunne utøve kildekritikk.
IKT - basert oppgaveløsing og veiledning (mappeoppgaver)
For å stimulere til jevn arbeidsinnsats og motivasjon hos studentene også mellom
samlingene, er IKT-basert oppgaveløsning og veiledning knyttet til disse, såkalte
mappeoppgaver. Øvelse i faglig vurdering, analyse, tolkning og argumentasjon står sentralt,
og mappeoppgavene er derfor en viktig undervisningsmetode for å utvikle studentenes
kompetanse knyttet til læringsutbyttet slik det er beskrevet i studie- og emneplaner. I tillegg
vil mappeoppgavene danne grunnlag for eksamen, spesielt i emne 1 og 2 hvor enkelte
mappeoppgaver velges av studenten til å utgjøre en del av eksamensbesvarelsen.
Mappeoppgavene er individuelle og gruppebaserte.
Seminarer
Gjennom studiet arrangeres seminarer der studentene skal legge fram
mappeoppgaver/arbeidskrav. På seminarene diskuteres problemstillinger, analyser og
fortolkninger, og studentene får tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. På denne
måten utvikler studentene ferdigheter i faglig formulering og formidling, og trenes i faglig
argumentasjon. Det å kunne formulere seg muntlig og argumentere for faglige synspunkter
på en forståelig måte er også en viktig kompetanse som de ferdige kandidatene må ha for å
ivareta ulike deler av sitt virksomhetsområde på en kvalitativ god måte.
Hospitering og ekskursjoner
I emnet Klinisk tannpleie vil studentene ha arbeidskrav og oppgaver knyttet til hospitering.
Dette vil gjennomføres ved at to studenter i fellesskap skal løse en oppgave som inkluderer
praksisbesøk på hverandres arbeidsplass, som fortrinnsvis vil være en privat eller offentlig
tannklinikk. Oppgaven vil ha fokus på aktuelle odontologiske sykdommer/tilstander som er
beskrevet i emneplanens læringsutbytte. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre
23
ekskursjoner eller hospitering ved offentlige tannklinikker som kan gi studentene innsikt i
særskilte tannpleiefaglige og odontologiske sykdommer/tilstander. Hospitering vil skje
mellom studiesamlingene, mens ekskursjoner på offentlige tannklinikker i hovedsak vil skje i
forbindelse med samlingene.
2.2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og
være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet
oppnås.
Studenten vil gjennom studiet møte ulike eksamens- og vurderingsformer som gir et bredt
grunnlag for vurdering av forventet læringsutbytte i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene.
Eksamens- og vurderingsformene skal gi høgskole og student informasjon om studieløp,
fremme læring og progresjon, sikre overfor pasienter og samfunn at studenten har tilegnet
seg de kvalifikasjoner som er nødvendig for yrkespraksis, og dokumentere studentens
kompetanse i studiet. Vurderingsformene avhenger av forventet læringsutbytte, faglig
innhold og pedagogisk metode/læringsaktivitet i de ulike emnene. Jevnlige tilbakemeldinger
på produkt og prosess vil motivere til videre innsats og gi mulighet for justeringer for å sikre
oppnådd læringsutbytte. I alle emner vil det være avsluttende skriftlig eksamen arrangert
som hjemmeeksamen. I tillegg har studiet obligatoriske arbeidskrav.
Oversikt over eksamens- og vurderingsformer i studiet
Emne
Studie
Form og omfang
poeng
Tidspunkt
Vurderings-
for
uttrykk
vurdering
MH-TOV4100
15
Teori- og verdigrunnlaget i
Obligatorisk
1.-2.
Godkjent/ikke
arbeidskrav
semester
godkjent
Individuell
2.semester
A-F
Obligatorisk
1.-2.
Godkjent/Ikke
arbeidskrav
semester
godkjent
Individuell
2.semester
A-F
hjemmeeksamen,
3 dager
MH-SET4100
Helsefremmende arbeid i
15
settinger
hjemmeeksamen,
3 dager
24
VT-KLT8300
15
Klinisk tannpleie
Obligatorisk
3. semester
arbeidskrav
Individuell
Godkjent/ikke
godkjent
3. semester
A-F
4. semester
Godkjent/ikke
hjemmeeksamen,
3 dager
VT-TSAMF8400
15
Tannpleierens funksjon i
Obligatorisk
arbeidskrav
godkjent
samfunnet
Individuelt
4. semester
A-F
prosjekt gjennom
helse semesteret
Obligatoriske arbeidskrav
Arbeidskrav omfatter alle former for obligatoriske arbeider/aktiviteter som settes som vilkår
for å avlegge eksamen. Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens
progresjon og utvikling innen tannpleie, helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid og
samfunnsvitenskapelige emner, samt læring av oppgaveskriving og kunnskapssøk. Ved
muntlig framføringer legges det i tillegg til oppgaveløsning og faglig perspektiv også vekt på
aspekter ved læringsprosessen i gruppesamarbeidet.
Arbeidskravene gir også grunnlag for vurdering av flere sider ved læringsutbytte enn det som
kan vurderes gjennom avsluttende eksamen. Gjennom studiet har studenten ulike typer
arbeidskrav av ulik karakter, avhengig av læringsutbyttet for emnet:

Skriftlige oppgaver/mappeoppgaver

Dokumentasjon av kunnskap relatert til selvvalgt pensum

Gjennomføring av hospitering til pasient og medstudenter
Eksamen og vurdering i emner
I de tre første emnene har studentene en skriftlig eksamen i form av individuell
hjemmeeksamen. I det fjerde og siste emnet er valgte eksamensform en individuell skriftlig
prosjektoppgave.
Eksamensformene er valgt med tanke på å dokumentere at studentene har oppnådd
tilfredsstillende nivå når det gjelder kunnskap og forståelse, og at de behersker evnen til
faglig, kritisk og etisk vurdering innenfor de ulike fagområdene. I kombinasjon med
25
arbeidskrav underveis og veiledning knyttet til dette, ansees denne kombinasjonen som en
hensiktsmessig vurderingsform.
Individuell hjemmeeksamen og prosjektoppgave
Individuell hjemmeeksamen og prosjektoppgave benyttes fordi læringsutbytte er knyttet
blant annet til å kunne analysere teorier, metoder og kunnskapssyn innenfor fagområdene,
formidle faglige temaer og problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor tannpleie,
folkehelsearbeid/helsefremmende arbeid og samfunnsvitenskapelige temaer.
Hjemmeeksamen over flere dager og prosjektoppgaven gjennom et helt semester gir større
rom for at studentene kan dokumentere at de har oppnådd forventet læringsutbytte i forhold
til kritisk refleksjon og å kunne gjøre analyser og begrunne fortolkninger innenfor komplekse
faglige problemstillinger.
Evaluering av studiet
I tråd med høgskolens kvalitetssystem, vil studentene evaluere de enkelte emnene
kontinuerlig. På bakgrunn av disse evalueringene vil studieprogrammet årlig forbedres for å
sikre høy kvalitet og tilrettelegging for god gjennomføring og nødvendig progresjon.
2.2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre
studier
Studieprogrammet er relevant både for arbeidsliv og videre studier. Studiet gir mulighet for
opptak til Master i helsefremmende arbeid.
Videreutdanningsprogrammet i tannpleie og helsefremmende arbeid skal bidra til å dekke
det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse innen tannpleie og
helsefremmende arbeid primært i tannhelsetjenesten, men også i samfunnet for øvrig. I følge
Norsk Tannpleierforening er det et dokumentert behov for økt klinisk kompetanse blant
tannpleiere. Tannpleiere har også behov for økt kompetanse innen folkehelsearbeid fordi de
er vil ha en sentral rolle i folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld.
35 – 2006-2007). Videreutdanningen tilbyr en fordypning innen
tannpleiefaget/tannpleierens funksjon og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid som
rettes spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer. Dette vil bidra til ytterligere systematisk
26
og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie, i tannhelsetjenesten, i den øvrig helsetjenesten
og i samfunnet.
Utvidelse av tannpleiernes faglige kompetanse gjennom inkludering av det helsefremmende
perspektivet, vil gjøre tannpleiernes kompetanse mer helhetlig og innrettet etter samfunnets
behov. Videreutdanningen vil bidra til en økt andel tannpleiere med spesialkompetanse i
privat og offentlig tannhelsetjeneste, ved utdanningsinstitusjonene, i kommunene og i
spesialisthelsetjenesten, herunder sykehustannpleie.
Tannpleiere er dessuten tiltenkt en mer selvstendig funksjon, og sentrale føringer gir signaler
om en endret arbeidsdeling mellom tannleger og tannpleiere. I tillegg etterspørres flere
tannpleiere med klinisk og vitenskapelig kompetanse innen undervisning og forskning.
Videreutdanningsprogrammet med tilpasning til et masterløp vil bidra til at dette ønsket kan
imøtekommes.
2.2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kobling til forskning, faglig og/eller
kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart
Det interne fagmiljøet som er tilknyttet studiet har sammen med eksterne fagpersoner variert
forskningskompetanse som representerer nødvendig bredde- og dybdekompetanse for å
dekke studiets ulike deler. De emneansvarlige vil med sin fag- og forskerkompetanse ha en
bevisst tilnærming til organisering og gjennomføring av de ulike deler av studiet slik at
studentene kan nyttiggjøre seg fagmiljøets kompetanse. Gjennom undervisning og veiledning
vil forskere bidra direkte i gjennomføring av studieprogrammet. På denne måten vil
fagmiljøet ivareta høgskolens krav til nivå og innhold, slik at studentenes forventning om å
møte en institusjon som leverer relevant og oppdatert kompetanse tilfredsstilles, og samtidig
innfri våre samarbeidspartneres forventning om at institusjonen ivaretar sitt
samfunnsmandat når det gjelder å utdanne tannpleiere med kompetanse av høy kvalitet.
Fagmiljøets forskningsportefølje
Forskningsporteføljen gjenspeiler en vitenskapelig produksjon som i stor grad er knyttet opp
mot tematiske problemstillinger som belyses i studieprogrammet. Aktive forskere som har
undervisningserfaring og henter sine data fra relevante områder, er knyttet til
studieprogrammet. Dette er nødvendig for å sikre at utdanningen er forskningsbasert.
Fagmiljøet har særlig kompetanse innenfor handlingsorientert forskningssamarbeid med
praksisfelt/aksjonsforskning og evaluerings- og implementeringsforskning.
27
Forskere bidrar i studieprogrammet ved å undervise og veilede innenfor sine respektive
forskningsområder. Gitt forskernes oversikt og kompetanse knyttet til forskningsfeltet i vid
forstand, sikres også implementering av forskningsresultater fra andre forskere og behovet
for ajourført kunnskap innenfor fagområdet. Både når det gjelder tannpleie, odontologiske
fagområder, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (folkehelsearbeid) og øvrig
samfunnskunnskap, vil interne og eksterne forskere sørge for at studiet ivaretar kravet om
aktuell og forskningsbasert undervisning.
2.2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering,
som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart
På nåværende tidspunkt vil det ikke være aktuelt med studentutveksling eller
internasjonalisering unntatt eventuelt engasjement av forelesere fra andre nordiske land.
2.2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske
tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset
studiet.
Campus Vestfold har moderne tidsmessige lokaler som ivaretar studieprogrammets behov for
lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester. Undervisningsrom og øvrig
infrastruktur tilfredsstiller kravene for at studentene skal oppnå læringsutbyttet. Oppstart av
videreutdanningen innebærer ikke en stor økning i antall studenter, og vil dermed ikke utløse
ytterligere behov når det gjelder lokaler og infrastruktur.
Bibliotektjenester
Biblioteket har øremerkede ressurser knyttet til Fakultet for Helsevitenskap og kan på den
måten bistå både studenter og fagansatte med tilgang på relevante bøker og tidsskrifter samt
elektroniske ressurser og kurs og veiledning i avanserte søketjenester. To av bibliotekarene
ved Campus Vestfold har et særskilt ansvar for Fakultet for helsevitenskap, og gir fakultetets
studenter og ansatte undervisning og veiledning i blant annet litteratursøk, kritisk vurdering,
dokumentasjon av søk og referansehåndtering (EndNote)/akademisk skikk og bruk.
Undervisningen er sterkt forankret i kunnskapsbasert praksis, og søk i oppslagsverk,
retningslinjer og oppsummert forskning er vektlagt. Denne undervisningen er timeplanfestet,
og er en integrert del av de ulike studiene ved Fakultet for helsevitenskap. Biblioteket
28
gjennomgår pensumlister og har tilgjengelig pensumbøker og relevant støttelitteratur til
studiet. Studentene har mulighet til å bestille individuell eller gruppevis veiledning i
forbindelse med arbeidskrav og skriftlige oppgaver, både i forhold til søk og bruk av litteratur
og mer oppgavetekniske utfordringer.
IKT-ressurser
Ved studiested Campus Vestfold er det trådløst nettverk i hele bygningsmassen. I tillegg er
det en rekke nettpunkter og lademuligheter i undervisningsrom, auditorier og fellesarealer.
Bygningen er godt dekket med gode AV-løsninger og har et stort antall interaktive tavler.
Grupperom er utstyrt med store flatskjermer. Høgskolen har brukerstøtte for studenter i
bruk av private bærbare maskiner. Det er en egen skranke for dette i bibliotekets lokaler.
Høgskolen benytter Fronter som sitt Learning Management system.
Administrative og tekniske tjenester
Opptak til studier foretas av høgskolens seksjon for opptak med egen opptaksleder.
Høgskolens seksjon for eksamen har hovedansvar for gjennomføring av eksamen for alle
studier, også individuelle tilrettelegginger etter søknad fra studenter som har behov for dette.
Seksjon for eksamen behandler søknader om begrunnelser og klager. Høgskolen har en
seksjon for internasjonalisering som blant annet arbeider med internasjonal utveksling av
studenter og ansatte.
Høgskolen har i samarbeid med Studentsamskipnaden etablert et karrieresenter som gir
karriereveiledning, samt CV- og søknadsveiledning til studentene. Det tilbys også
regelmessige jobbsøkerkurs. Karrieresenteret har god kontakt med ulike bedrifter og
institusjoner lokalt, regionalt og nasjonalt. En gang i året arrangeres det en karrieredag hvor
bedrifter presenterer seg på stand, gjennom foredrag og bedrifters presentasjoner.
Karrieresenteret er fysisk plassert ved Studentservice og har god tilgjengelighet med to
heltidsansatte veiledere. Senteret holder åpent mandag til torsdag, og studentene kan gå
innom til drop-in veiledning eller for å avtale time.
29
Vedlegg til Plan for studiet:
Vedlegg nr.
Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet
Studie- og emneplaner
1- 5
Avtaler om internasjonalisering
Ikke relevant
Avtaler om studentutveksling
Ikke relevant
Leieavtaler dersom institusjonen leier lokaler eller tjenester av andre
Ikke relevant
For nettstudier (kun nettstudium eller i kombinasjon med stedbasert
Ikke relevant
studium) kommer i tillegg:
Studieplan for nettstudiet
Prosedyre for opplæring i nettstudier for studenter og lærere
Dokumentasjon av læringsprogram for nettstudentene
Dokumentasjon av nett-/faglærernes rutiner for oppfølging av
nettstudenter (som responstid osv.)
30
2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet
2.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være
tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig
for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet
som utføres.
Fagmiljøets kompetanseprofil i tillegg til eksterne fagpersoner dekker studiets
kompetansebehov. Fagmiljøet på instituttet tilknyttet studieprogrammet er sammensatt av
personer med ulik type kompetanse innen helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. I
tillegg til dette, dekker fagmiljøet delvis fagfeltet odontologi ved at Torill Tveito som er
professor i helsefremmende arbeid også er tannlege. Men for å dekke fagområdene tannpleie
og odontologi, er det nødvendig å supplere det interne fagmiljøet med eksterne fagpersoner
innenfor disse fagene. Derfor er det aktuelt med tilsetting i deltidsstilling innen tannpleie
(tannpleier og førsteamanuensis Anne Münster Halvari) og ellers engasjement av timelærere
for ulike undervisningsoppdrag innen både tannpleiefaglige og odontologiske temaer. (CV for
noen av de som er aktuelle eksterne timelærere og førsteamanuensis Anne Münster Halvari
følger som vedlegg til denne søknaden.) Denne kombinasjonen av interne og eksterne vil til
sammen utgjøre et fagmiljø som er tilstrekkelig for å ivareta de faglige krav som
studieprogrammet krever.
Et årsverk regnes som 1688 timer. Fagmiljøet (interne og eksterne) tilknyttet studiet utgjør
ca. 1,2 årsverk. Dette er tilpasset undervisningsog veiledningsbehov for et kull på 20
studenter deltid med opptak hvert annet år.
HBV’s strategi i forhold til forskning og utvikling er å knytte studieprogrammene til pågående
forsknings og utviklingsprosjekt ved fakultetet. Fagmiljøet knyttet til videreutdanningen,
inkludert engasjement av eksterne, består av professorer og fagpersoner som er aktive
forskere med ajourført kunnskap innenfor sine respektive fag- og forskningsfelt. De har
derfor kjennskap til relevante forsknings- og utviklingsprosjekter for studieprogrammet,
både når det gjelder helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid og tannpleiefaget/odontologi.
Undervisningen basert på fagmiljøets kompetanse vil gjøre at studentene opplever at det de
lærer er nyttig og overførbart til praksis.
Fagpersonenes tilknytning til studiets emner:
31
Emne 1 MH-TOV4100: Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid
Emneansvarlig: Førstelektor Grete Eide Rønningen
Undervisning og veiledning blir blant annet utført av:

Førstelektor Grete Eide Rønningen

Professor Elisabeth Fosse

Førsteamanuensis Hege F. Vinje

Førsteamanuensis Ingun Stang

Førstelektor Liv Hanson Ausland

Høgskolelektor Jonn Syse
I tillegg vil flere fagpersoner i fagmiljøet være engasjert i undervisning, arbeidskrav og
veiledning relatert til dette emnet.
Emne 2 MH-SET4100: Helsefremmende arbeid i settinger
Emneansvarlig: Førstelektor Grete Eide Rønningen og professor Torill Tveito
Undervisning og veiledning blir blant annet utført av

Professor Torill Tveito


Professor Steffen Torp

Førsteamanuensis Catherine Lorentzen

Førsteamanuensis Ole Jacob Thomassen

I tillegg vil flere fagpersoner i fagmiljøet være engasjert i undervisning, arbeidskrav og
veiledning relatert til dette emnet.
Emne 3 VT-KLT8300: Klinisk tannpleie
Emneansvarlig: Førsteamanuensis Anne Münster Halvari*


Førsteamanuensis Anne Halvari (vil tilsettes i deltidsstilling)

Førsteamanuensis Vibeke Ansteinsson (ekstern)
32

Førsteamanuensis Rasa Skudutyte-Rysstad (ekstern)
Dette emnet vil i tillegg dekkes av andre eksterne forelesere/veiledere med
spesialkompetanse på området.
Emne 4 VT-TSAMF8400: Tannpleierens funksjon i samfunnet
Emneansvarlig: Professor Torill Tveito




Førsteamanuensis Anne Münster Halvari


Fagutvikler/fagansvarlig Benthe Hansen (ekstern, Norsk Tannpleierforening)
Dette emnet vil også dekkes av andre interne og eksterne forelesere/veiledere med
spesialkompetanse på området.
*Anne Münster Halvari kan være aktuell for tilsetting i en mindre deltidsstilling knyttet til
videreutdanningen. Hun er tilsatt i 80% stilling, hvorav 60% fast, ved bachelor i tannpleie ved
Universitetet i Oslo og har derfor kapasitet til og stor interesse for en deltidsstilling knyttet til
tannpleiefaget ved HBV.
Nedenfor presenteres de personer som vil knyttes til videreutdanningen og som vil gi
regelmessig og direkte faglige bidrag i gjennomføringen av studiet. Det legges stor vekt på å
utdanne dyktige tannpleiere som innehar avansert kompetanse knyttet til både tannpleie og
helsefremmende arbeid.
Presentasjon av fagmiljøets kompetanse og bidrag i undervisning
Interne:
Er fysioterapeut og professor i helsefremmende arbeid. Torp har hovedfag i psykologi
fra Universitetet i Trondheim og doktorgrad fra Institutt for samfunnsmedisinske fag
ved Universitetet i Bergen. Han har vært tilsatt ved høgskolen siden 2002 og er
33
prodekan i 50% stilling ved Fakultet for helsevitenskap og professor ved Institutt for
helsefremmende arbeid i 50% stilling. Han har arbeidet med helsefremmende og
forebyggende arbeid i 25 år i ulike bedriftshelsetjenester, ved universitetet i Bergen og
Høgskolen i Vestfold (nå HBV). Han har vært med på å bygge opp Master i
helsefremmende arbeid ved instituttet og underviser for tiden på dette studiet. Han er
veileder for Ph.D.-studenter som er tilknyttet instituttet. Han har tidligere vært leder
for HENÆR-senteret og har vært fagansvarlig for videreutdanning i
bedriftshelsetjeneste, som i likhet med den aktuelle videreutdanningen i tannpleie og
helsefremmende arbeid, var tilpasset master i helsefremmende arbeid. Hans
forskningsinteresser er første rekke knyttet til forebyggende og helsefremmende
arbeid i arbeidslivet, men også til kommunalt folkehelsearbeid generelt.
Torp vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
arbeidsliv, samt setting og settingstilnærming.

Er tannlege og professor i helsefremmende arbeid. Hun har mastergrad og Ph.D. i
helsefremmende arbeid fra Universitetet i Bergen. Hun er nytilsatt i 50% stilling som
professor ved Institutt for helsefremmende arbeid og tiltrer stillingen 1.august d.å.
Tveito er p.t. forsker ved Sykehuset i Vestfold, Kysthospitalet i Stavern (80%) og
forskningsleder ved Uni Helse i Bergen (40%). Hun fortsetter i sistnevnte stilling som
forskningsleder. Hun samarbeider med forskere nasjonalt og internasjonalt, og er
Visiting Scientist in the Environmental and Occupational Medicine and Epidemiology
Program in the Department of Environmental Health ved Harvard School of Public
Health, USA, hvor hun også hadde sin postdoktorperiode. Hennes
hovedforskningsinteresser er knyttet til epidemiologi, risikofaktorer og intervensjon
for reduksjon av sykefravær; helsefremmende arbeidsplasser; rehabilitering;
arbeidstakeres helse og livsstil, epidemiologi og intervensjoner; epidemiologi,
kjennetegn og risikofaktorer relatert til selvrapporterte helseplager; allergier; stress
og mestring; intervensjon relatert til ryggsmerter og andre uspesifikke helseplager.
Hun har stor interesse for å videreutvikle sin kompetanse også innenfor
tannpleiefaglige og odontologiske områder, særlig nå som denne muligheten byr seg
gjennom Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid. Hun veileder
Ph.D. studenter og har undervisningsog veiledererfaring. Tveito vil fungere både
som foreleser og veileder i videreutdanningen, og vil også være tilknyttet Master i
helsefremmende arbeid og fakultetets Ph.D i personorientert helsearbeid.
Tveito vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
arbeidsliv, setting og settingstilnærming, samt odontologi og tannpleie.
34

Er professor i helsefremmende arbeid og har en 20 % stilling ved Høgskolen i
Buskerud og Vestfold. Hun har sin hovedstilling ved HEMIL-senteret, Universitetet i
Bergen. Hun er statsviter og disputerte i 2000. Hun har vært post doc og
førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hennes forskningsområde er
helsefremmende politikk, med vekt på politikk for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Hun har deltatt i flere EU-finansierte prosjekter og studert politikk for å utjevne
sosiale helseforskjeller i ulike Europeiske land. For tiden leder hun prosjektet
“Addressing the social determinants of health – multilevel governance of policies
aimed at families with children” (SODEMIFA), finansiert av NFR. Prosjektet er et
samarbeid bl.a. mellom HBV og Universitetet i Bergen og studerer utviklingen av
folkehelsearbeidet i norske kommuner. På dette prosjektet veileder hun en stipendiat
som er tilsatt ved HBV. Hun arbeider også på det NFR-finansierte prosjektet
«Samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og
sykdomsforebyggende aktør» (EVASAM). Dette prosjektet er et samarbeid mellom
HBV og NIBR. Som en del av stillingen ved HBV underviser hun også på Master i
helsefremmende arbeid.
Fosse vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
folkehelsearbeid med spesielt fokus på helsepolitikk og sosial ulikhet i helse, samt
samfunnsvitenskapelige temaer.

Er førstelektor i helsefremmende arbeid. Eide Rønningen har faglig bakgrunn som
Cand. Polit. med fagene Sosialpedagogikk hovedfag, sosiologi mellomfag og grunnfag
i fagene psykologi, spesialpedagogikk og media mv. Hun har yrkeserfaring som
pedagog i skolen, som prosjektleder for ulike satsinger innen folkehelse- og
oppvekstfeltet og fra lokalt utviklingsarbeid i ulike kommuner. Hun har vært ansatt
ved Høgskolen i Vestfold, nå Høgskolen i Buskerud og Vestfold siden 1998, og
førstelektor siden 2002. Hun har hele tiden jobbet ved senter for Helsefremmende
arbeid i Nærmiljøet; HENÆR – senteret, og ved Institutt for helsefremmende arbeid
ved Fakultet for helsevitenskap. Hun har her drevet med oppdragsforskning generelt
og spesielt med fokus på følgeevaluering og følgeforskning i lokalt utviklingsarbeid.
Hun har siden starten i 2005 vært modulansvarlig for innføringsmodulen i
masterstudiet i helsefremmende arbeid, og etter hvert også for siste modul som dreier
seg om selve masteroppgaven i samme fag. Hun underviser, veileder og er sensor
både på eget fakultet og som ekstern for andre avdelinger, universitet og høgskoler
35
om temaet fra forskningsfeltet helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid, lokalt
utviklingsarbeid, evaluering og følgeforskning.
Eide Rønningen vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende
arbeid og folkehelsearbeid med spesielt fokus på barn, unge og oppvekst, samt setting
og settingstilnærming.
Førsteamanuensis Catherine Lorentzen

Er førsteamanuensis ved Institutt for helsefremmende arbeid ved fakultet for
helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Hun har hovedfag og Ph.D. fra
Norges idrettshøgskole innenfor temaet fysisk aktivitet og helse. Doktorgradsarbeidet
hadde fokus på hvordan tilrettelegge for og motivere til fysisk aktivitet i større
befolkningsgrupper, basert på en sosioøkologisk tilnærming. Hennes
hovedforskningsinteresser er knyttet til helsefremmende og sykdomsforebyggende
effekter av fysisk aktivitet i natur, og hvordan lykkes med å fremme slik aktivitet som
del av folkehelsearbeidet. Hun har erfaring med både kvantitative
(intervensjonsstudier, surveys) og kvalitative forskningsmetoder
(fokusgruppeintervjuer). Hun bruker sin fag- og forskerkompetanse i undervisning,
veiledning og sensur på masterstudiet i helsefremmende arbeid og andre studier ved
fakultetet.
Lorentzen vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
folkehelsearbeid, samt setting og settingstilnærming.
Førsteamanuensis Hege Forbech Vinje

Er sykepleier og har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo og
doktorgrad i helsefremmende arbeid fra Universitetet i Bergen. Hun er også utdannet
veileder og coach i helsefremming. Vinje har vært ansatt ved høgskolen siden 2000,
og som førsteamanuensis på Institutt for helsefremmende arbeid siden 2007. Vinje
underviser og veileder på Master i helsefremmende arbeid og Ph.D.-studiet i
Personorientert helsearbeid. I tillegg til å veilede stipendiat ved HBV, veileder hun
også stipendiater ved NTNU, og tidligere ved UiB. Hennes forskningsfelt er
utforskning og forståelse av helsens fenomener for utvikling av salutogen kapasitet i
individ og grupper. Forskningstematikken inkluderer; salutogenese; utvikling av
bærekraftig og helsefremmende arbeidsliv; mental helse og reorientering av
tjenestetilbud i et salutogent perspektiv. Vinje arbeider mest med kvalitative metoder
og aksjonsrettet forskning. Forskningen hennes anvendes i undervisning og
veiledning på master og Phd-nivå. Eksternt etterspørres kunnskapen særlig av aktører
36
i kommunal sektor, NAV og arbeidslivssentre, og Vinje brukes også som
foredragsholder utenfor høgskolen.
Vinje vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
arbeidsliv med spesielt fokus på salutogenese.

Er sykepleier og førsteamanuensis i helsefremmende arbeid. Hun har doktorgrad i
helsefremmende arbeid fra Universitetet i Bergen, embetseksamen i
sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo, samt videreutdanninger i administrasjon
og ledelse, og organisasjonsutvikling. Stang har vært tilsatt ved Høgskolen i Vestfold
(nå HBV) siden 1988 og har vært instituttleder for Institutt for helsefremmende
arbeid siden 2010. Hun har vært tilknyttet Master i helsefremmende arbeid siden
oppstart i 2005, og har erfaring fra en ulike ansvars-, fagutviklings-, undervisningsog veiledningsoppgaver på bachelor-, master- og videreutdanningsnivå. Hennes
hovedinteresse innen forskning er empowerment og helsefremmende arbeid hvor
teoriutvikling relatert til empowerment har vært sentralt. Empirisk forskning har hatt
fokus på empowerment og selvhjelpsgrupper, senere folkehelsearbeid på kommunalt
og fylkeskommunalt nivå. Nåværende forskning er relatert til empowerment på
individ- og systemnivå i videregående skole. Hun har i en årrekke hatt undervisnings, veilednings- og sensoroppgaver ved andre universiteter og høgskoler, samt utstrakt
foredragsvirksomhet knyttet til hovedforskningsområdet empowerment.
Stang vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
folkehelsearbeid med spesielt fokus på empowerment.
Førsteamanuensis Ole Jacob Thomassen

Er sosiolog og førsteamanuensis ved institutt for helsefremmende arbeid, Høyskolen i
Buskerud og Vestfold. Han disputerte ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo i
2013, og temaet for avhandlingen var "Integritet som arbeidslivsfenomen". Denne
drøfter arbeidsmiljølovens begrep om integritet, og argumenterer for at
arbeidstakeres integritet er et fenomen som bør relateres til det profesjonelle
håndverket. Det faglige virkeområdet er arbeidsmiljø og særlig psykososialt
arbeidsmiljø. Thomassen forsker og underviser i dette fagområdet ved masteren i
Helsefremmende arbeid på høgskolen. Her har han også blant annet ansvar for
undervisningen i emnene "Forskningsmetode" og "Vitenskapelig temautvikling og
prosjektbeskrivelse". Thomassen jobbet tidligere (fra 2003-2008) som
seniorinspektør i Arbeidstilsynet med psykososialt arbeidsmiljø som hovedfelt.
37

Thomassen vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid
og arbeidsliv, samt setting og settingstilnærming.
Førstelektor Liv Hanson Ausland

Er sosiolog og førstelektor innen helsefremmende arbeid. Ausland har cand. Polit. i
sosiologi fra NTNU og er tilsatt som førstelektor ved Institutt for helsefremmende
arbeid med oppgaver hovedsakelig knyttet til masterutdanning i helsefremmende
arbeid, som veileder, foreleser og emneansvarlig for fordypningen: Arbeidsmiljø og
helsefremmende arbeidsplasser» og metodefaget «Praktiske metoder i
helsefremmende arbeid». Ausland har tidligere vært tilsatt ved Høgskolen i Østfold,
Østfoldforskning og Fylkestrygdekontoret i Vestfold (NAV). Ausland har sitt
forsknings og fagfelt innen helsefremmende arbeidsplasser, med spesiell kompetanse
på aldring og arbeid (seniorpolitikk i arbeidslivet) og aksjonsforskning/aksjonslæring
brukt i helsefremmende arbeid.
Ausland vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
arbeidsliv med spesielt fokus på seniorpolitikk og aksjonslæring/-forskning.

Er sosiolog og høgskolelektor innen helsefremmende arbeid. Syse har cand.sociol. fra
UiO og er tilsatt som høgskolelektor ved Institutt for helsefremmende arbeid med
oppgaver hovedsakelig knyttet til masterutdanning i helsefremmende arbeid, som
veileder, foreleser og emneansvarlig for masteroppgaven. Han har vært ansatt ved
Fakultet for helsevitenskap fra 2003. Hans fagområder er folkehelse, prosjektledelse,
habilitering og rehabilitering, forskningsmetode og statistikk og generelt
evalueringsforskning. Jonn Syse har lang erfaring fra ulike lederoppgaver i hovedsak
innen offentlig forvaltning, og var studieleder ved fakultetet i perioden 2007-2010.
Syse vil dekke undervisning og veiledning relatert til helsefremmende arbeid og
folkehelsearbeid, samt samfunnsvitenskapelige temaer.
Eksterne:
Førsteamanuensis Anne Elisabeth Münster Halvari

Er tannpleier og førsteamanuensis med Ph.D. i motivasjonspsykologi fra Det
odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo hvor hun også tok sitt hovedfag. Halvari
har vært ansatt ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo siden 1982. Hun
har vært ansatt ved tannpleierutdanningen siden 1986 og innehar en 80% stilling,
hvorav 60% fast. 50% av stillingen er avsatt til FoU. Hun har vært sentral i
38
implementering av bachelorutdanningen og har ansvar for planlegging og utvikling av
relevante fagområder som helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid,
samfunnsodontologi, psykologi, motivasjon, veiledning, vitenskapsteori og metode,
inkludert bacheloroppgaver. Nåværende forskingsprosjekt er knyttet til psykologi og
motivasjon. Hun samarbeider med forskere nasjonalt og internasjonalt, og er
tilknyttet en forskergruppe ved universitetet i Rochester (USA), innen
motivasjonspsykologi, menneskelig vekst og utvikling med fokus på
Selvbestemmelsesteori (SDT) «Self-Determination-theory», som er relevant for
helsefremmende arbeid. Hovedinteresser innenfor forskning er veiledning og
kommunikasjon; utvikling av pasientens egne helsefremmende mål, kompetanse,
autonom motivasjon; relasjon/tilknytning/tilhørighet; emosjonelle reguleringer;
velvære og livskvalitet; forebygge angst, smerte og depresjon knyttet til
tannbehandling; oral helse/tannhelse.
Münster Halvari vil dekke undervisning og veiledning relatert til tannpleie og
helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid.
Førsteamanuensis Vibeke Ansteinsson

Er biolog og ble tilsatt som forskningsleder ved Tannhelsetjenestens
Kompetansesenter Øst i oktober 2014. Før det var hun tilsatt som forsker ved Nordisk
Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM). Hun har Phd i toksiologi og
biomaterialer fra Universitetet i Bergen, mastergrad i biologi, studieretning toksiologi
fra Universitetet i Oslo/Folkehelseinstituttet, avdeling for miljømedisin, og bachelor i
realfag med hovedtyngde i kjemi og biokjemi, UiO. Hun er veileder for bachelor- og
masterstudenter og underviser i generell toksiologi, nanomaterialer, nanotoksikologi
og cellebiologi og veileder ved UiO, HiOA, NIOM. Hennes forskning omhandler blant
annet uønskede effekter av komponenter i hvite fyllingsmaterialer in vitro, med
hovedfokus på partikler i ulike størrelser fra nano- til mikropartikler og ulike
metakrylater. Forskningen er videre relatert til bruk av nanopartikler i dentale
materialer og toksiske mekanismer indusert av nanopartikler in vitro.
Ansteinsson vil dekke undervisning og veiledning relatert til odontologiske
sykdomstilstander.
Førsteamanuensis Rasa Skudutyte-Rysstad

Er tannlege med master og Ph.D. fra Det odontologiske fakultet ved Universitetet i
Oslo. Skuduyte-Rysstad har sin turnustjeneste fra Den stomatologiske klinikk ved Det
medisinske fakultet, Universitetet i Vilnius, Litauen og tannlegeeksamen fra Det
39
odontologiske fakultet, Universitet for helsevitenskap, Litauen. Hun har diverse kurs
innen odontologi. Skuduyte-Rysstad er p.t. tilsatt som førsteamanuensis i 50% stilling
ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i forbindelse med eksternt
finansiert oppdrag for Helsedirektoratet (utarbeidelse av retningslinjer
«Tannhelsetjenester for barn og unge». Hun har vært tilsatt som postdoktor og
instruktørtannlege samme sted, vært seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet og
arbeidet som tannlege i offentlig tannhelsetjeneste i Norge og som tannlege og
universitetsassistent i Litauen. Hun er tilsatt ved Tannhelsetjenestens
Kompetansesenter Øst f.o.m. august d.å. Hennes forskning er knyttet til klinisk
epidemiologi, tannhelse blant voksne, risikoindikatorer for tannsykdommer,
kunnskap og holdninger. Hun har erfaring med klinisk og teoretisk undervisning
innen fagområdene kariologi, epidemiologi og periodonti. Hun har også erfaring med
sensurering og utviklingsoppgaver, og er referee for flere vitenskapelige tidsskrifter.
Hun er flerspråklig og behersker norsk skriftlig og muntlig.
Skuduyte-Rysstad vil dekke undervisning og veiledning relatert til odontologi og
odontologiske sykdomstilstander.
Fagutvikler/fagansvarlig Benthe Hansen

Er tannpleier og tilsatt som fagutvikler og fagansvarlig i Norsk tannpleierforening.
Hansen har mastergrad i kunnskapsledelse fra Handelshøgskolen i København, og
flere utdanninger relatert til ledelse inkludert prosjektledelse og administrasjon. Hun
har yrkeserfaring som tannpleier i privat praksis og offentlig tannhelsetjeneste, som
saksbehandler i seksjon for tannhelsetjenester i Helsedirektoratet, som
utdanningsleder og fagansvarlig ved Tannpleierutdanningen/Bachelorprogrammet i
tannpleie, og som seniorrådgiver og prosjektleder i Helsedirektoratet i prosjektet:
Tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep
eller har odontofobi, Rapport IS-1855, samt saksbehandling på tannhelsefeltet. Hun
har undervisningserfaring med både tannpleiere og tannlegestudenter, og har vært
hovedansvarlig for praksisstudier i offentlig tannhelsetjeneste. Hun har vært
prosjektleder for utvikling og revisjon av diverse studieplaner i tannpleierutdanning
og deltatt i ulike komitéer ved Universitetet i Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Tromsø, samt komité for akkreditering av
dansk tannpleierutdanning til bachelorgrad og saksbehandler SAFH/SAK.
Hansen er opptatt av å videreutvikle tannpleiefaget og utdanningsmulighetene for
tannpleiere hvor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (folkehelsearbeid)
og tiltak med tilrettelagte tannhelsetjenester har en sentral plass.
40
Hansen vil dekke undervisning og veiledning relatert til tannpleie og helsefremmende
arbeid/folkehelsearbeid.
Det interne fagmiljøet som er tilknyttet studiet, har variert forskningsvirksomhet og
representerer bredde- og dybdekompetanse som er tilstrekkelig for å dekke studiets ulike
deler relatert til helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid og samfunnsvitenskapelige temaer.
Når det gjelder odontologi dekkes dette som nevnt delvis internt. Men hovedsakelig vil
kompetanse innen tannpleiefaget og odontologi dekkes av eksterne timelærere og ved
tilsetting av en førsteamanuensis i tannpleie i deltidsstilling. Også de eksterne fagpersonene
som er nevnt over, har forskningskompetanse som er relevant for studiet. I tillegg vil vi sikre
at øvrige eksterne fagpersoner og forskere som engasjeres som timelærere innen
fagområdene tannpleie og odontologi bidrar til å tilføre studiet tilstrekkelig bredde- og
dybdekompetanse innenfor disse fagene.
Samlet vil fagmiljøet vil: 1) sikre at studentene etter endt utdanning har høy kompetanse
innenfor de aktuelle fagområdene, 2) ivareta høgskolens krav til nivå og innhold, 3) oppfylle
studentenes forventning om å møte en institusjon som leverer relevant og oppdatert
kompetanse, og 4) imøtekomme tannhelsetjenestens og samfunnets forventninger om at
institusjonen ivaretar sitt samfunnsmandat når det gjelder å utdanne tannpleiere med
relevant og høy kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene.
2.3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og
nettverk relevante for studiet.
Det interne fagmiljøet som er tilknyttet studiet, deltar i en intern forskningsgruppe og ellers i
forskergrupper og forskernettverk både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Som deltakere
i nettverk/forskergrupper vil fagmiljøet kunne bidra til å utvikle vitenskapelig kompetanse
som kommer studentene til gode under studieløpet. Forskergrupper og forskernettverk er
viktige arenaer for nettverksbygging, forskningsformidling, fagutvikling og idémyldring. Ut
over deltakelse i forskergrupper og forskernettverk, deltar også fagmiljøet i andre faglige
nettverk og forum på regionalt og nasjonalt nivå, og har tett samarbeid med andre
utdanningsinstitusjoner for å fremme fagutvikling og samarbeid. Slike nettverk og forum er
viktige møteplasser for samarbeid om kunnskapsutvikling, forskning og idéskaping knyttet til
arbeids- og samfunnsliv.
41
Interne og eksterne forskergrupper/-nettverk:
Forskningsgruppen HENÆR (intern)
Leder: Hege F. Vinje og Steffen Torp. Torill Tveito overtar fra august 2015
Alle på instituttet deltar. Hensikten med forskergruppen er å styrke forskningsvirksomheten
knyttet til ulike aspekter ved helsefremmende arbeid på instituttet. Siden videreutdanningen
i stor grad bygger på kunnskap og forskning innen helsefremmende arbeid har aktiviteten i
forskergruppen høy relevans for studiet.
Nasjonalt nettverk for helsefremmende forskning og utdanning
Leder: Geir Arild Espnes
Flere fagpersoner fra instituttet deltar. Nettverkets mål er å styrke forskning og utdanning
innenfor helsefremmende arbeid. Utdannings- og forskningsmessige aspekter ved
helsefremmende som er fokus for dette nettverket gjør det høyst relevant for studiet.
Nordic Health Promotion Research Network
Leder: Sami Kokko
Flere fagpersoner fra instituttet deltar. Forskernettverkets formål er å styrke
forskningssamarbeidet innen helsefremmende arbeid i Norden. Som den interne
forskergruppen og det nasjonale nettverket er det nordiske forskernettverkets fokus
forskning innen helsefremmende arbeid med høy relevans for studiet.
International Union for Health Promotion and Education’s (IUHPE) Global
Working Group for Salutogenesis (GWG-SAL)
Leder: Bengt Lindström
Hege F. Vinje deltar i arbeidsgruppen har fokus på teoriutvikling og forskning knyttet til
salutogenese. Arbeidsgruppen samarbeider om skriveprosjektet «Handbook in
Salutogenesis». Teoriutvikling og forskning relatert til salutogenese som er et kjernebegrep i
helsefremmende arbeid, har høy relevans for studiet.
Collaborative Action Research Network (CARN)
Secretary: Charmain Willby
Liv Hanson Ausland deltar. Forskernettverket har fokus på aksjonsforskning hvor man
forsker med framfor på mennesker. Aksjonsforskning- og læring gjenspeiler sentrale verdier i
helsefremmende arbeid som eksempelvis autonomi, selv- og medbestemmelse og opplevelse
av kontroll/empowerment. Forskernettverket har dermed relevans for studiet.
42
FOSA nettverket
Nasjonalt forskernettverk tilknyttet Senter for seniorpolitikk. Forskning om aldring og
arbeidsliv. HBV er en av Senter for seniorpolitikk sine tilsluttede organisasjoner. Liv Hanson
Ausland er institusjonens representant. Forskernettverket vil ha relevans for studiet fordi
både aldring og arbeidsliv er elementer som har en plass innenfor studiet.
COST Action nettverket Cancer and Work (CanWon)
Leder: Angela de Boer
Steffen Torp deltar. Nettverkets mål er å sammenfatte og formidle forskning knyttet til
hvordan tidligere kreftpasienter kan komme tilbake i arbeid. Forskernettverket kan ha
relevans for studiet fordi kreft er en sykdom som også rammer munnhulen, og mennesker
med slike kreftformer også kan ha problemer med re-integrering i arbeidslivet.
International Network for Subjective and Unexplained Health Complaints
(INSUHC)
Torill Tveito deltar. Forskernettverk har fokus på subjektive helseplager, plager hvor det ikke
alltid finnes en medisinsk diagnose eller en patologisk forklaring. Nettverkets forskergruppe
”Stress og helse” hatt samlet data om subjektive helseplager fra for eksempel Thailand,
Filippinene og Kenya; og samarbeider med forskere i New Zealand om å registrere
attribusjonsmekanismer for slike plager – ”Modern Health Worries”. Nettverket kan ha
relevans for studiet fordi forskningsfokuset har relevans for folkehelsearbeidet.
Forskernettverk for arbeidsnær rehabilitering
Leder: Torill Tveito
Nettverket fokuserer på tiltak på/i samarbeid med arbeidsplassen for å hindre utstøting fra
arbeidslivet, mekanismer for utstøting, arbeidsplasskultur for inkludering av kolleger med
spesielle utfordringer, og helseeffekt av å være i jobb. Nettverket har relevans for
helsefremmende arbeid og helsefremmende arbeidsliv og dermed relevans for studiet.
Internasjonal forskergruppe ved universitetet i Rochester (USA)
Anne Münster Halvari deltar. Forskergruppen har fokus på motivasjonspsykolgi,
menneskelig vekst og utvikling med forskning eksplisitt på Selvbestemmelsesteori (SDT)
eller motivasjonsteori «Self-Determination» theory . Nettverket har relevans for studiet fordi
tematikken berører sentrale elementer ved helsefremmende arbeid.
43
Fagmiljøet fungerer på jevnlig basis som referee for følgende
nasjonale/internasjonale tidsskrifter/forlag:
Scandinavian Journal of Organizational Psychology
Health Promotion International
Scandinavian Journal of Public Health
International Journal of Equity in Health (BMJ)
Health and Place
International Journal of Paediatric Dentistry
International Journal for Environmental Research and Public Health
International Journal of Paediatric Dentistry
British Dental Journal, International Journal of Paediatric Dentistry
Journal of Environmental Research and Public Health
Journal of Occupational and Environmental Medicine
BMC Health Services Research
BMC Musculoskeletal Disorders
Disability and Rehabilitation
UNIPED
Fagbokforlaget
Grant reviewer for the CSO, Scottish Government
3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i
hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst
førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet.
Det er totalt avsatt ca. 0,8 årsverk til studiet som skal utføres av instituttets tilsatte.
Instituttet har tilsammen sytten fagpersoner, hvorav seksten har sin hovedstilling ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Sentrale deler av studiet utgjøres av følgende deler:

Helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid

Settinger og settingstilnærming

Klinisk tannpleie og odontologiske sykdomstilstander

Fordypning i samfunnsvitenskapelige temaer inkludert lovgivning
Det er personer med minst førstestillingskompetanse i alle delene av studiet. Undervisning
og veiledning i emnene gjennomføres av tretten tilsatte. Av disse har alle bortsett fra to
førstestillingskompetanse (høgskolelektor og stipendiat).
44
For andre syklus gjelder også: Minst ti prosent av det samlede fagmiljøet skal
være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent må være tilsatte med
førstestillingskompetanse
Av instituttets 17 tilsatte er to professorer tilknyttet HBV i hovedstilling og en i bistilling 20%.
Professorene står for minst 0,3 årsverk som tilsvarer ca. 25 prosent av den totale faglige
innsatsen i studieprogrammet.
Ni fagpersoner på instituttet har førstestillingskompetanse som utgjør 8,2 årsverk. Tre har
høgskolelektorkompetanse som utgjør 2,05 årsverk. To er stipendiater som utgjør 1,75
årsverk hvor av den ene har 25% stilling som høgskolelektor. En har
høgskolelærerkompetanse som utgjør 0,6 årsverk. Alle tilsatte har tilknytning til fagmiljøet
helsefremmende arbeid bortsett fra en høgskolelektor i 80% stilling, en stipendiat i 100%
stilling og en høgskolelærer i 60% stilling.
Følgende oppstilling viser en oppstilling av det interne fagmiljøets bidrag (0,8 årsverk av
totalt 1,2 årsverk som skal dekke hele studiet):
Stilling
Antall
Årsverk
Professor
3
0,3 (506 timer)
Førstestilling
12
0,7 (1182 timer)
2
0,1 (169 timer)
inkludert professor
Høgskolelektor
inkludert stipendiat
3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid.
For andre syklus gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på
høyt nivå.
Samlet har fagmiljøet innenfor master i helsefremmende arbeid dokumenterte resultater
innenfor de sentrale delene av studiet. Oversikten under viser en del av fagmiljøets
forskningsområder:

Arbeidsliv/arbeidslivshelse/helsefremmende arbeidsplasser

Levekår (livsløpsperspektiv: senior, barn/unge og oppvekst/skole)

Empowerment
45

Salutogenese

Sosial ulikhet i helse

Settinger

Folkehelsearbeid (kommunalt, fylkeskommunalt, nasjonalt)/locale myndigheters
rolle

Migrasjon og kultur
I tabellen under vises det til antall publiseringer både som eneforfatter og medforfatter. Kilde
Cristin. Publiseringene i nivå 2 inngår i de ulike andre kategoriene, men er i tillegg markert i
egen kolonne. Oversikten dokumenterer vitenskapelig arbeid på høyt nivå, og som omfatter
studiets ulike emner.
Bøker og bokkapitler som fremkommer i tabellen representerer forskningsbasert litteratur
innen fagfelt som er relevant for studieprogrammet.
Tilsatte
Årstall
Viten-
Artikler i
Artikler/
tilknyttet
skapelige
tidsskrift
kapitler i
studiet
artikler
Catherine
2009
Lorentzen
2010
2011
Nivå 2
Rapporter
bøker
1
1
1
1
2012
2013
2014
Elisabeth Fosse
1
2009
1
2010
1
2011
5
2012
3
2013
2
2014
2
Grete Eide
2009
Rønningen
2010
1
1
1
1
2011
2012
2013
2014
1
46
Hege F. Vinje
Ingun Stang
2009
2010
1
2011
2
2012
1
2013
4
2014
2
6
2009
2010
2
1
2011
1
2012
2013
2014
Jonn Syse
1
2009
2010
2011
2012
1
2013
2014
Liv Hanson
2009
Ausland
2010
2
1 (2015)
2
2
2011
2012
5
2013
2014
Ole Jacob
2009
Thomassen
2010
2011
2012
1
2013
2014
Torill Tveito
2009
1
2010
1
2011
3
2012
4
2013
3
2014
4
1
2
47
Steffen Torp
2009
1
2010
3
2011
3
2012
3
2013
5
2014
4
1
3
Vedlegg del 2.3
Vedlegg til del 2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet (§7-3 i
studietilsynsforskriften):
Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet
CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (kun eksterne, ikke fast tilsatte ved
institusjonen). CV-ene skal følge malen.
Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist
Dokumentasjon på nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som
fagmiljøet deltar aktivt i
For nettstudier: dokumentasjon av opplæringsprogram for nettlærere
Vedlegg
nr.
Vedlegg nr.
6
Vedlegg nr.
7
Ikke
relevant
Ikke
relevant
48
Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet
1
2
3
Ansatte
som
bidrar
faglig
Stillingsbetegnelse
Anset
telsesforhol
d
4
5
Tot
al
Grete
Eide
Rønning
en
Torill
Tveito
Øvrige
interne
Førstelektor
Fast
Professor
Fast
U&
V
0,2 0,2
0,3
0,3
Professor/
førsteamanuen
sis/
førstelektor/
høgskolelektor
Fast
6
7
Faglige årsverk i
studiet
0,3 0,3
Fo
U
Ann
et
8
9
10
11
Årsverk i andre Formell Undervisnin
Ekstern
studier
pedagogis
gspraksiserfari
oppgi studium og
k
/veilednings
ng
inst. navn
kompetan
se
område i
studiet
Anta Årsta
ll år ll
Master i
helsefremme
nde arbeid
(MHA),
Videreutdann
ing i
psykososialt
arbeid med
barn og unge,
Helse og
omsorg i plan,
Institutt for
helsefremme
nde arbeid
MHA,
Institutt for
helsefremme
nde arbeid
PhD i
Personoriente
rt helsearbeid
KHP
Emne MHTOV4100
og MHSET4100
IFPU
Emne MHTOV4100,
MHSET4100,
VTKLT8300
og VTTSAMF840
0
Emne MHTOV4100
og MHSET4100
MHA, Noen har
Videreutdann
KHP,
ing i
andre
psykososialt
IFPU
arbeid med
barn og unge,
Helse og
omsorg i plan,
Veiledning og
coaching,
Videreutdann
ing i psykisk
helsearbeid,
Institutt for
helsefremme
nde arbeid
49
Eksterne
Professor/
førsteamanuen
sis/
høgskolelektor
0,4 0,4
SUM
Noen har
KHP,
andre
IFPU
Emne VTKLT8300
og VTTSAMF840
0
1,2 1,2
Kommentar:
Av de interne er det førstelektor Grete Eide Rønningen og professor Torill Tveito som har hoveddelen av det
totale årsverket inn i studiet. De øvrige interne bistår med mindre andeler. Fordi det er relativt mange som vil
ha kun få timer, spesifiseres de ikke ift andel årsverk. Navn og kompetanse for disse er beskrevet over
sammen med Eide Rønningen og Tveito. Eksterne fagpersoner vil til sammen dekke 0,4 av det totale
årsverket. Av de eksterne, vil de fire som er beskrevet over med navn og kompetanse, dekke deler av denne
andelen. Resten vil dekkes av eksterne fagpersoner med spesialkompetanse innen sitt felt, og ha kun få timer
undervisning. Det kan være aktuelt å tilsette Anne Münster Halvari i mindre deltidsstilling.
50
51
Innspill til sakkyndig komités rapport knyttet til akkrediteringssøknad av
Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (VTHA).
Innspillene
Ad 2.1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt.
Sakkyndig komité påpeker at opptakskravene ift søkere med ettårig eller toårig
tannpleierutdanning er uklare. Dette er presisert og vil tilføyes i studieplanen. Formulering
av opptakskrav er endret og gjengis under i kursiv:
Opptakskravet til studiet er:
1. Bachelor i tannpleie, eller
2. Ettårig eller toårig tannpleierutdanning fra høyere nivå med følgende tilleggskrav,
enten a eller b:
a. Studiepoeng fra relevante studier som samlet sett gir studiepoeng
tilsvarende bachelor
b. Ha minst 3 års relevant yrkespraksis
Ad 2.1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at
institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et
stabilt studium.
Sakkyndig komité påpeker sårbarhet ift antall studenter på kullet og foreslår overopptak. For
å hindre frafall legges det stor vekt på å etablere et godt læringsmiljø som gjør at studentene
trives. Samtidig etterstrebes høy grad av fleksibilitet og tett oppfølging av den enkelte
student. Opptakstallet kan også økes fra 20 til 25 studenter.
Ad 2.2.1 Studiet skal ha et dekkende navn.
Sakkyndig komité foreslår navnendring til enten: a) Helsefremming i oral helse eller b)
Helsefremming i tannpleie, og på engelsk Health promotion in oral care.
Det er ikke ønskelig at studiets navn: Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende
arbeid endres. For det første, når den første videreutdanningen i tannpleie skal etableres i
Norge, bør ‘tannpleie’ være med studiets navn. Det bør derfor ikke erstattes av begrepet ‘oral
helse’. ‘Oral helse’ er i høyeste grad inkludert i studie- og emneplaner, enten med
benevnelsen ‘oral helse’ og ‘tannhelse’.
1
En annen grunn til at navnet ikke bør endres ved å erstatte ‘helsefremmende arbeid’ med
‘helsefremming’, er at videreutdanningen er tilknyttet og tilpasset Master i helsefremmende
arbeid. Videreutdanningens navn bør gjenspeile dette.
En tredje innsigelse mot endring av navnet og benytte enten navnet Helsefremming i oral
helse eller Helsefremming i tannpleie, er at det sentrale perspektivet innen
folkehelsearbeidet – Helse i alt vi gjør – da blir underkommunisert. Folkehelseloven er
tydelig på at folkehelsearbeidet er et tverrsektorielle ansvar, og at alle sektorer må
samarbeide for å oppnå lovens intensjoner. Det er av vesentlig betydning at denne
videreutdanningen også i navnet tydelig viser at det helsefremmende perspektivet
representerer et tverrfaglig felt, og ikke kun er relatert til tannpleie eller oral helse. De to
alternativene som sakkyndig komité foreslår, kan lett føre til at det kan tolkes dithen at det
kun omhandler det sistnevnte. Navnet Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende
arbeid framhever det tverrfaglige aspektet når det skrives og istedenfor i.
Ad 2.2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
Sakkyndig komité kommenterer at ansvaret for organisering av hospitering ikke
framkommer tydelig i søknaden. Som for andre arbeidskrav i studiet, vil faglærerne som er
ansvarlig for emnene også være ansvarlig for organisering av hospitering både ved
kompetansesentrene, den offentlige tannhelseklinikken (Haugar) og studentenes
arbeidsplasser/tannhelseklinikker. Organiseringen gjennomføres i nært samarbeid med
studentene og de nevnte sentrene/tannhelseklinikken/studentenes arbeidssteder.
Sakkyndig komité påpeker mangler i beskrivelsen av Emne 3 VT-KLT8300 Klinisk tannpleie.
Momentene som den sakkyndige komitéen framhever, var på ingen måte glemt. Men siden
emneplanene i sin form skal være relativt kortfattete og ikke skal være for detaljerte, ble blant
annet de ulike risikogruppene ikke uttømmende spesifisert i den opprinnelige emneplanen.
Opprinnelig sto følgende i emneplanen:
Et spesielt fokus rettes mot utsatte og sårbare grupper av barn, unge, voksne og eldre.
Tematisering og risikovurdering vil derfor ha et spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle
overgrep og vold, men omfatter også effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for
tannbehandling, og vurdering av munnhulens slimhinner som følge av systemiske og/eller
organrelaterte sykdomstilstander inkludert kognitiv svikt.
Dette er nå endret til:
Et spesielt fokus rettes mot utsatte og sårbare grupper av barn, unge, voksne og eldre.
Tematisering og risikovurdering vil derfor ha et spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle
2
overgrep, vold og tortur, men omfatter også effektuering av tiltak rettet mot vegring og
angst for tannbehandling, og vurdering av munnhulens slimhinner som følge av systemiske
og/eller organrelaterte sykdomstilstander inkludert kognitiv svikt. Risikovurdering knyttes
også til mennesker med rusavhengighet, psykiske lidelser og nedsatt kognitiv funksjon
(eksempelvis mennesker med psykisk utviklingshemming og demenssykdommer).
Disse temaene er nå også inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene. Øvrig utdyping skjer i
undervisningsplanene.
Den sakkyndige komitéen påpeker at det helsefremmende perspektivet og kjernebegrepene
empowerment og salutogenese, samt didaktikk ikke er inkludert i emne 3 Klinisk tannpleie.
Det stemmer ikke helt selv om kryss for markering av en slik sammenheng er uteglemt i
oversikten over læringsutbytte og de ulike emnene på s. 17-21 i akkrediteringssøknaden. I
emneplanen for emne 3 står det:
«Dialog og samhandling med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere basert på et
helsefremmende perspektiv og teorier om kommunikasjon, veiledning, mestring,
motivasjon og læring, har en sentral plass i tannpleierens virksomhet og integreres som en
viktig del av dette emnet. Sentrale føringer innen helsefremmende arbeid (blant annet fra
WHO) med nøkkelbegrepene salutogenese og empowerment, inkludert brukermedvirkning
og brukerperspektiv, står derfor i fokus. Disse perspektivene er spesielt viktig når
samhandling og veiledning knyttes til ønske om endring av helseatferd, og det er vesentlig å
bidra til økt mestring og egenomsorgsevne hos den enkelte pasient. Kritisk og etisk
refleksjon over egen og andres funksjon og praksisutøvelse vektlegges.»
Inkludert i denne beskrivelsen ligger kravet om økt kompetanse innen didaktikk og en
salutogen framfor en patogen tilnærming i relasjonen til ulike grupper av mennesker. Selv
om studentenes kompetanse skal utvikles innen patogene temaer, innebærer ikke dette at
tilnærmingen og relasjonene i møtet med mennesket skal preges av det patogene
perspektivet. Tvert imot – ved å inkludere det helsefremmende perspektivet ivaretas
myndiggjøring av den enkelte og en bevisstgjøring hvor fokus rettes mot personen(e)s
ressurser, muligheter og autonomi framfor problemer og mangler. Utvikling av en salutogen
og myndiggjørende klinisk praksis vil derfor vektlegges i undervisningsplanene og i de
pedagogiske metodene. I emneplanen er det nå gjort en ytterligere presisering av det
helsefremmende og flerkulturelle perspektivet, og er beskrevet slik:
3
Sentralt i emnet er kompetanse knyttet til veilednings- og undervisningsmetoder som
gjenspeiler det salutogene og myndiggjørende perspektivet i helsefremmende arbeid og
hvor også det flerkulturelle perspektivet inngår.
I tillegg er fattigdom sosial ulikhet i helse presisert som et sentralt tema og er lagt inn i
teksten i emneplanen:
Fattigdom utgjør en trussel mot helse og tannhelse. Fokus rettes derfor mot sosial ulikhet i
helse som også er et sentralt tema i helsefremmende arbeid.
Temaene over er nå inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene. Øvrig utdyping skjer i
undervisningsplanene.
Sakkyndig komité påpeker videre at emneplan for emne 3 ikke ser ut til å tilføre særlig mer
enn det bachelornivået tilbyr. Dette er ikke riktig. I utvikling av studie- og emneplaner deltok
en arbeidsgruppe som utenom en førstelektor og undertegnete fra fagmiljøet
helsefremmende arbeid, HBV, besto av representanter fra Norsk Tannpleierforening,
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør og Øst, en førsteamanuensis som er tilknyttet
bachelorstudiet i tannpleie ved UiO, en tannpleier med privatklinikk, en overtannpleier i
offentlig tannhelsetjeneste og to fylkestannleger. Denne arbeidsgruppen var spesielt opptatt
av at kompetansenivået for tannpleiere skal heves gjennom videreutdanningen. Selv om noen
temaer kan være de samme som på bachelornivå, vil videreutdanningen representere en
fordypning innen disse temaene slik at tannpleiernes kompetanse innen disse området løftes
til et høyere nivå. Selv om det ikke uttrykkes eksplisitt at temaene i emne 3 er på et høyere
nivå enn bachelor, så er dette dels ivaretatt ved at læringsutbyttet beskrives som avansert.
Implisitt ivaretas krav om at kunnskaper, ferdighet og generell kompetanse er i samsvar med
syklus 2. I emneplanen er det nå presisert at fordypningen bygger videre på kunnskap fra
bachelornivå. Ytterligere detaljering og utdyping skjer gjennom undervisningsplaner og
undervisningsmetoder. Et annet viktig poeng for å sikre fordypning som tilsvarer syklus 2, er
ikke å inkludere for mange temaer. Mulighet for fordypning innen utvalgte temaer framfor
en overfladisk behandling av et stort antall temaer, var derfor et sentralt poeng under
utviklingen av studie- og emneplanene.
Sakkyndig komité påpeker videre at prosjektarbeidet i Emne 4 VT-TSAMF8400
Tannpleierens funksjon i samfunnet, ikke er beskrevet eksplisitt. Detaljeringsgraden som
beskrivelsen av prosjektoppgaven krever, tilsier at dette skjer på undervisningsplannivå og
ikke emneplannivå.
4
Ad 2.2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.
Ansvaret for organisering av hospitering på de ulike kompetansesentra og
tannhelseklinikker/studentenes arbeidsplasser vil ligge hos faglærerne som er ansvarlig for
Emne 3 Klinisk tannpleie. Organiseringen vil skje i nært samarbeid med studentene og de
eksterne sentra og tannhelseklinikker/studentenes arbeidsplasser.
Ad 2.2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre
studier
Sakkyndig komité etterlyser et sterkere fokus på reorganisering av helsetjenestene. I følge
aktuelle politiske føringer ut over Samhandlingsreformen ligger det nå an til endring av
tannhelsetjenestens organisering fra fylkeskommunal til kommunal tilknytning. Dette vil
naturlig være et sentralt tema i videreutdanningen, og spesielt i Emne 4 Tannpleierens rolle i
samfunnet.
Studieseksjonen anså ikke at det var nødvendig med en utfyllende beskrivelse av tilpasning til
Master i helsefremmende arbeid. Sakkyndig komité mente derimot at beskrivelsen i
søknaden ikke var utfyllende nok og fikk på forespørsel tilgang til søknaden inkludert vedlegg
som ble sendt til Helsedirektoratet. I denne beskrivelsen inkluderes også samfunnsoppdrag
og relevans. Utdrag fra søknaden til Helsedirektoratet gjengis under:
Bakgrunnen for å søke om tilskudd til å etablere og gjennomføre "Videreutdanning i
tannpleie og helsefremmende arbeid", er todelt. Det ene er å imøtekomme behovet for økt
klinisk kompetanse innen klinisk tannpleie blant tannpleiere. Det andre er at tannpleiere
har behov økt kompetanse innenfor folkehelsearbeid fordi de er tiltenkt en sentral rolle i
folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld. 35 – 2006-2007).
Videreutdanningen tilbyr en fordypning innen tannpleiefaget/tannpleierens funksjon og
helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid som rettes spesifikt mot samfunnsmessige
utfordringer. Dette vil bidra til ytterligere systematisk og kunnskapsbasert praksis innen
tannpleie, i tannhelsetjenesten, i den øvrige helsetjenesten og i samfunnet.
Sykdomsforebyggende arbeid har en sentral plass i tannpleie. Utvidelse av tannpleiernes
faglige kompetanse gjennom inkludering av det helsefremmende perspektivet, vil gjøre
tannpleiernes kompetanse mer helhetlig og innrettet etter samfunnets behov.
Videreutdanningen vil bidra til en økt andel tannpleiere med spesialkompetanse i privat og
offentlig tannhelsetjeneste, ved utdanningsinstitusjonene, i kommunene og i
spesialisthelsetjenesten, herunder sykehustannpleie (se vedlegg for ytterligere beskrivelse).
En videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er etterspurt, og det framgår av
5
sentrale statlige føringer (se vedlegg) at det helsefremmende og sykdomsforebyggende
perspektivet er vesentlig for utviklingen av tannpleiernes virksomhet. Videreutdanningen
vil gi tannpleierne kompetanseheving på masternivå, og for tannpleiere som gjennomfører
videreutdanningen, gis også muligheten til å kvalifisere seg for et studieløp på Master i
helsefremmende arbeid - et masterløp som da er avkortet i forhold til normert tid fordi
studiepoeng fra videreutdanningen gir fritak i masterløpet.
Videreutdanningen – struktur, organisering og tilpasning til master
Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid vil være et samlingsbasert
deltidsstudium på 60 studiepoeng som går over to år. Videreutdanningen kan inngå som en
del i masterstudiet i helsefremmende arbeid, slik masterstudiet tilbys ved Institutt for
helsefremmende arbeid, HBV.
Masterstudiet i helsefremmende arbeid (120 studiepoeng) er et samlingsbasert
deltidsstudium som går over fire år. Fullført og bestått Videreutdanning i tannpleie og
helsefremmende arbeid med karakteren C eller bedre, vil åpne opp for et kortere studieløp
dersom studentene ønsker å fortsette med masterstudiet i helsefremmende arbeid etter endt
videreutdanning. Det innebærer at studentene kan begynne direkte i masterstudiets annet
år, og at videreutdanningens tre av fire emner tilsvarende 45 studiepoeng kan inngå i
masterløpets 120 studiepoeng. Første studieår i videreutdanningen er identisk med første
studieår på masteren. Tilpasningen til masterstudiet gir tannpleiere som har fullført
videreutdanningen og som søker masterstudiet i etterkant, en stor grad av fleksibilitet. Som
nevnt i søknaden har Institutt for helsefremmende arbeid tidligere etablert og gjennomført
en tilsvarende organisering av Videreutdanning i bedriftshelsetjeneste (BHT) med tilpasning
til masterstudiet i helsefremmende arbeid, og opprettelse av fem kvoteplasser for kandidater
som har gjennomført BHT. Erfaringene herfra gir et godt grunnlag for en tilsvarende
tilpasning for Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid.
Dersom kandidater søker opptak til Master i helsefremmende arbeid etter gjennomført
videreutdanning, vil disse vurderes etter samme vilkår som andre søkere til masteren, som
eksempelvis krav om karakter C eller bedre.
Sakkyndig komité stiller spørsmål om eventuelle kvoteplasser vil etableres, og om studentene
må konkurrere med øvrige søkere til Master i helsefremmende arbeid (MHA). Dersom det
opprettes 5 kvoterte plasser på Master i helsefremmende arbeid for studentene som har
6
gjennomført VTHA, vil disse bli vurdert på like vilkår som øvrige søkere. Men ved ellers like
vilkår vil studenter som har gjennomført VTHA, få tilgang til en kvotert plass.
Ad 2.2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kobling til forskning, faglig og/eller
kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart
Som sakkyndig komité påpeker, vil gjennomføring av undervisningen knyttet til
tannpleiefaglige og odontologiske emner i stor grad dekkes av eksterne. Det er likevel grunn
til å minne om at det interne fagmiljøet nå er forsterket med en professor i helsefremmende
arbeid som også er tannlege, Torill Tveito. I tillegg vil en førsteamanuensis i tannpleie, Anne
Münster Halvari, tilsettes i deltidsstilling (se akkrediteringssøknaden pkt. 2.3.1).
2.2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering,
som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart
På nåværende tidspunkt når studiet er under utvikling, ble det vurdert som uhensiktsmessig
å ivareta internasjonalisering i form av studenter. På sikt vil det derimot være aktuelt å tilby
videreutdanningen også til utenlandske studenter.
2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet
2.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være
tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig
for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet
som utføres.
Som nevnt vil professor Torill Tveito og førsteamanuensis Anne Münster Halvari dekke deler
av de odontologiske og tannpleiefaglige fagområdene, samtidig som dette forsterkes ved bruk
av eksterne fagpersoner.
2.3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og
nettverk relevante for studiet.
Når studiet og samarbeidet med eksterne fagpersoner er vel etablert, vil det være naturlig at
samarbeidet også vil omfatte fagutvikling og forskning nasjonalt og internasjonalt. Både
professor Torill Tveito og førsteamanuensis Anne Münster Halvari vil ha sentrale roller i
utviklingen av felles utviklings- og forskningsprosjekter for de helsefremmende og
tannpleiefaglige/odontologiske fagmiljøene.
7
SAKSFREMLEGG
–
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
09.09.2015
Terje Thomassen
15/00922-10
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Møtedato
25.09.2015
Delegert fullmakt til å rapportere regnskap 2 tertial 2015
Forslag til vedtak:
Rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gis fullmakt til å godkjenne regnskapet for 2
tertial 2015, parafert ved høgskoledirektør, som oversendes Kunnskapsdepartementet innen
1. juni
Saksopplysning
HBV skal rapportere regnskapet pr 2 tertial 2015 til Kunnskapsdepartementet ved innlegging
i DBH, med kopi til Riksrevisjonen, innen 1 oktober 2015. Regnskapsavlegget består av
ledelsens kommentar, resultatregnskapet, balanseoppstillingen, kontantstrøm og noter til
regnskapet.
Regnskapsrapporten skal være godkjent av styret eller den styret bemyndiger, før
fremsendelse til departementet. Regnskapet skal være ferdig utarbeidet og rapportert senest
1 oktober 2015. Høgskolens styremøte i oktober er for sent til å godkjenne regnskapet før
rapportering. Godkjennelse av regnskapet som oversendes må således skje etter delegert
fullmakt.
Høgskolestyret vil i sitt styremøte i oktober bli forelagt regnskapet med ledelsens
kommentarer.
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør
1 av 1
SAKSFREMLEGG
–
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
11.09.2015
Mette Lene Falck-Pedersen
15/02586-1
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Møtedato: 25.09.2015
Tildeling av ph.d.-grad i mikro- og nanosystemteknologi. Thi Thuy
Luu
Forslag til vedtak:
For Thi Thuy Luu godkjennes:
 Vitenskapelig avhandling med tittel Solid liquid interdiffusion ·wafer-level
bonding for MEMS packaging
 Gjennomført opplæringsdel
 Doktorgradsprøve den 02.07.2015 som besto av:
o prøveforelesning over oppgitt emne Flexible Interconnect Technology
for Wafer- Level Packaging
o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Solid liquid interdiffusion
·wafer-level bonding for MEMS packaging
Thi Thuy Luu tildeles graden philosophiae doctor fra Høgskolen i Buskerud og
Vestfold.
Saksopplysning
Bakgrunn:
Doktorgradsprogrammet ph.d. i anvendte mikro- og nanosystemer ved Høgskolen i
Vestfold ble akkreditert med vedtak i NOKUTs styre 18. februar 2010.
1 av 2
–
OG VESTFOLD
Doktorgradsprogrammet ble etablert høsten 2010 med bakgrunn i vedtak fattet av
høgskolens styre i møte 29. april 2010, S-sak 2010/32.
Høsten 2012 disputerte den første kandidaten innenfor ph.d.-utdanningen i anvendte
mikro- og nonosystemer.
Høgskolens styre vedtok ph.d.-forskrift for Høgskolen i Buskerud og Vestfold på sitt
møte 9. mai 2014, Sak 49/2014. Med hjemmel i denne forskriftens §37 kreerer
høgskolestyret, på grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen,
avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kandidaten til philosophiae doctor.
Thi Thuy Luu – tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.):
Thi Thuy Luu, født 20.03.1985, disputerte for ph.d.-graden ved Høgskolen i
Buskerud og Vestfold, Fakultet for teknologi og maritime fag, den 02. juli 2015.
Avhandlingens tittel er: Solid liquid interdiffusion ·wafer-level bonding for MEMS
packaging
Bedømmelseskomité
• PhD Suzanne Costello, Materials Consultancy Services Ltd, Edinburgh ,
Scotland
• PhD Daniel Nilsen Wright , SINTEF IKT, Instrumentering- Oslo
• Professor Per Øhlckers, Department of Micro-and Nanosystem
Technology, HBV
På bakgrunn av bedømmelseskomiteens anbefalinger innstiller Fakultetet for
teknologi og maritime fag på at ph.d.-graden kan tildeles Thi Thuy Luu på grunnlag
av:



Vitenskapelig avhandling med tittel Solid liquid interdiffusion ·wafer-level
bonding for MEMS packaging
Gjennomført opplæringsdel
Doktorgradsprøve den 02.07.2015 som besto av:
o prøveforelesning over oppgitt emne Flexible Interconnect Technology
for Wafer- Level Packaging
o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel: Solid liquid interdiffusion
·wafer-level bonding for MEMS packaging
Saksdokumenter
1. Notat til høyskoledirektøren fra Fakultet for teknologi og maritime fag (vedlagt)
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør
2 av 2
SAKSFREMLEGG
–
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
11.09.2015
15/02587-1
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Tildeling av ph.d.-grad i mikro- og nanosystemteknologi. Xinyan
Zhao
Forslag til vedtak:
For Xinyan Zhao godkjennes:
 Vitenskapelig avhandling med tittel Application-oriented microfluidic LOC
devices for the detection of microorganisms, toxic chemicals and serological
biomarkers.
o prøveforelesning over oppgitt emne Nano vs macro ? Recent
developments in nano technological solutions to medical challenges
o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Application-oriented
microfluidic LOC devices for the detection of microorganisms, toxic
chemicals and serological biomarkers.
Xinyan Zhao tildeles graden philosophiae doctor fra Høgskolen i Buskerud og
Vestfold.
Saksopplysning
Bakgrunn:
1 av 2
–
OG VESTFOLD
Xinyan Zhao – tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.):
Xinyan Zhao, født 26.10.1976, disputerte for ph.d.-graden ved Høgskolen i Buskerud
og Vestfold, Fakultet for teknologi og maritime fag, den 30. juni 2015. Avhandlingens
tittel er: Application-oriented microfluidic LOC devices for the detection of
microorganisms, toxic chemicals and serological biomarkers.
Bedømmelseskomité
• Professor Jose Higino Gomes Correia, University of Minho , Dept. of
Industrial Electronics , Portugal
• Professor Trond Storebakken, NMBU , Dept. of Animal and Aquacultural
Sciences, Ås
• Professor Yngvar Berg, HBV, Institutt for mikro-and nanosystemteknologi
teknologi og maritime fag på at ph.d.-graden kan tildeles Xinyan Zhao på grunnlag av:



Vitenskapelig avhandling med tittel Application-oriented microfluidic LOC
devices for the detection of microorganisms, toxic chemicals and serological
biomarkers.
o prøveforelesning over oppgitt emne Nano vs macro ? Recent
developments in nano technological solutions to medical challenges
o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel: Application-oriented
microfluidic LOC devices for the detection of microorganisms, toxic
chemicals and serological biomarkers.
Saksdokumenter:
1. Notat til høyskoledirektøren fra Fakultet for teknologi og maritime fag (vedlagt)
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør
2 av 2
SAKSFREMLEGG
–
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
11.09.2015
15/02590-1
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Tildeling av ph.d.-grad i mikro- og nanosystemteknologi. Trinh Thi
Kim Tran
Forslag til vedtak:
For Trinh Thi Kim Tran godkjennes:
 Vitenskapelig avhandling med tittel Speckle Suppression in Laser Projection
Displays
o prøveforelesning over oppgitt emne Recent developments in lowpower projection technologies
o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Speckle Suppression in
Laser Projection Displays
Trinh Thi Kim Tran tildeles graden philosophiae doctor fra Høgskolen i Buskerud og
Vestfold.
Saksopplysning
Bakgrunn:
1 av 2
–
OG VESTFOLD
Trinh Thi Kim Tran – tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.):
Trinh Thi Kim Tran, født 24.10.1986, disputerte for ph.d.-graden ved Høgskolen i
Buskerud og Vestfold, Fakultet for teknologi og maritime fag, den 30. juni 2015.
Avhandlingens tittel er: Speckle Suppression in Laser Projection Displays
Bedømmelseskomité
• Professor Mikael Sjodahl, Luleå University of Technology, Luleå,
Sweden
• Professor Aasmund Sudbø, University of Oslo, University Graduate
Center, Kjeller, Oslo
• Professor Bjørn Jensen, Department of Micro-and Nanosystem
Technology, HBV
teknologi og maritime fag på at ph.d.-graden kan tildeles Trinh Thi Kim Tran på
grunnlag av:



Vitenskapelig avhandling med tittel Speckle Suppression in Laser Projection
Displays
o prøveforelesning over oppgitt emne Recent developments in lowpower projection technologies
o offentlig forsvar av avhandlingen med tittel: Speckle Suppression in
Laser Projection Displays
Saksdokumenter:
1. Notat til høyskoledirektøren fra Fakultet for teknologi og maritime fag (vedlagt).
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør
2 av 2
SAKSFREMLEGG
–
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
09.09.2015
Turid Eline Næss
14/03442-17
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Møtedato 09.05.15
Orientering om tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners
samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning
Oppsummering:
NOKUT startet i januar 2015 en kartlegging av høyere utdanningsinstitusjoners
samarbeid med eksterne aktører i Norge. Alle institusjonene ble i første omgang bedt
om å redegjøre for alt samarbeid med eksterne aktører om studietilbud som gir
studiepoeng, men som de eksterne aktørene ikke er akkreditert for å gi.
Høyskolen har fulgt opp NOKUTs bestillinger og sendt inn den oversikt og
dokumentasjonen som ble etterspurt.
NOKUTs styre fattet i juni 2015 vedtak om at bachelorstudiet innen økonomi og
ledelse skulle gjennomgå en revisjon. Studietilbudet er et samarbeid mellom HS
fakultetets institutt for økonomi og strategi ved campus Ringerike og NKI. Denne
revisjonen følges opp av instituttet hvor NOKUT har fakultetsdirektør som
kontaktperson mht den praktiske gjennomføringen av NOKUT besøket. Det er avtalt
møte uke 2 i 2016.
NOKUT har i tillegg signalisert et møte med høyskolens ledelse vedrørende
høyskolens andre studietilbud knyttet til eksterne aktører. Dette møtet er ikke avtalt
men vil finne sted i forbindelse med revideringen av NKI studiet. Høyskolen vil i
forkant av dette møtet gjennomføre et internt arbeid for å kvalitetssikre eller avdekke
avvik for de øvrige innrapporterte og nå planlagte tilbud som faller innunder
kartleggingen.
Høyskolens utvalg for utdanningskvalitet er orientert om tilsynet og oppfølgingsmøtet
og vil følge saken videre. Prorektor for utdanning vil ta opp det prinsipielle ved
samarbeid med eksterne aktører i egnet fora og stille spørsmål ved om hvorfor
1 av 4
–
OG VESTFOLD
høyskolen skal inngå denne type samarbeid i stedet for å bygge opp egne nettstudier
og/eller styrke høyskolens EVU aktivitet.
Saksopplysning
I brev av 12.01.15 «Tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med
eksterne aktører om å tilby høyere utdanning» viser NOKUT til at de har kartlagt
norske høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne norske aktører. I
brevet bes alle høyere utdanningsinstitusjoner om en redegjørelse for alt samarbeid
med eksterne aktører om studietilbud som gir studiepoeng.
Med eksternt samarbeid mener NOKUT:
1. Samarbeid om studier med aktører som ikke selv har faglige fullmakter til å
tilby høyere utdanning i Norge etter uhl. §1.2 første ledd jr.§3.1 første ledd
tredje setning.
2. Samarbeid om studier med institusjoner som kan gi høyere utdanning i Norge
etter uhl § 1-2 første ledd jf.§3.1 første ledd tredje setning, men ikke på det
nivået og/eller i det fagområdet som samarbeidet omfattes av. Et eksempel er
at et universitet med faglig fullmakt til å opprette studier på alle nivå,
samarbeider med en høyskole som ikke har fullmakter til å opprette studier på
alle nivå, samarbeider med en høyskole som ikke har fullmakter innenfor det
aktuelle fagområdet om å tilby et mastergradsstudium.
I følge NOKUT ga kartlegging inntrykk av at en del institusjoner akkrediterer
studietilbud gjennom et samarbeid med eksterne aktører som selv ikke har rett til å
tilby høyere utdanning. NOKUT viser til at kvalitetssikringen av denne type studier
ikke alltid skjer på en tilfredsstillende måte.
NOKUT ba i første omgang institusjonene om en innrapportering av omfanget av alt
samarbeid med eksterne aktører om studietilbud som gir studiepoeng. Institusjonene
ble bedt om å besvare konkrete spørsmål innen 1. mars 2015.
Høyskolen svarte opp bestillingen den 25.02.15 etter at hvert fakultet hadde
gjennomgått sin studieportefølje på dette området.
I brev av 01.06.15 gir NOKUT en tilbakemelding til alle i sektoren på status av
kartleggingen. I brevet viser NOKUT til at det er et stort behov for kvalitetssikring av
denne type studier og at 220 studier ble rapportert inn. Nærmere 6000 studenter var
knyttet til disse studiene. Med bakgrunn i den innsamlede informasjon informerte
NOKUT om den videre saksgang og at aktuelle institusjoner ville bli kontaktet med
hensyn til en revidering av akkreditering av enkelte gradsstudier.
I brev av 11.06.15 «Revidering av bachelorgradsstudium i økonomi og ledelse (180
studiepoeng) – oversending av veiledning til og mal for egenrapport» vises det til at
2 av 4
–
OG VESTFOLD
NOKUTs styre har vedtatt revidering av følgende studium: «Høgskolen i Buskerud og
Vestfold - samarbeid med NKI nettstudier om et bachelorgradsstudiumi økonomi og
ledelse (180 studiepoeng)»
Vedtaket er fattet med hjemmel i:
- Lov om universiteter og høyskoler 01.04.2005 nr. 15, § 2
- Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning
01.02.2010 nr. 96, § 3-4 (1)
- Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 28.02.2013, § 8-1
Hovedbegrunnelsen er at «(…) En høyere utdanningsinstitusjon har ikke adgang til å
delegere en vesentlig del av ansvaret for det akkrediterte studietilbudet til en
samarbeidspart som ikke har rett til å tilby høyere utdanning. Det samme gjelder
andelen ansatte tilknyttet studiet, der halvparten av de faglig ansatte må være ansatt
ved institusjonen med rett til å tilby høyere utdanning (…)».
I brev av 02.07.15 gir NOKUT en ytre ramme for framdriften i alt fra oppnevning av
sakkyndig komité i september 2015 til styrebehandling i juni 2016. Det er avtalt
institusjonsbesøk i uke 2, 2016. Høyskolen ved HS fakultetet og institutt økonomi og
strategi er i gang med å utarbeide en egenrapport.
Finner NOKUT at vilkårene for akkreditering ikke lenger er til stede, vil HBV få en frist
på inntil to år til å iverksette tiltak.
Ut over revisjon av høyskolens samarbeid med NKI, ønsker NOKUT et
oppfølgingsmøte om de øvrige samarbeidstilbud. Dette begrunnes med at HBV har
et stort omfang av samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning.
Oppfølgingsmøtet vil skje i forbindelse med revideringen og er foreløpig ikke avtalt.
Høyskolen vil i forkant av dette møtet gjennomføre et internt arbeid for å
kvalitetssikre eller avdekke avvik for de øvrige innrapporterte og planlagte tilbud, som
faller innunder studietilbudene i kartleggingen.
Høyskolens utvalg for utdanningskvalitet (UFU) ble orientert om saken i et møte 13.
august og vil følge saken fremover. Prorektor for utdanning vil også reise det
prinsipielle spørsmål om denne form for samarbeid er en egnet form i dag framfor å
bygge opp egne nettstudier og/eller øke EVU aktiviteten på dette området.
Saksdokumenter:
1. Brev av 12.01.15 «Tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners
samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning»
2. Brev av 01.06.15 «Samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere
utdanning – til orientering»
3 av 4
–
OG VESTFOLD
3. Brev av 11.06.15 og 02.07.15 «Revidering av bachelorgradsstudium i
økonomi og ledelse (180 studiepoeng) – oversending av veiledning til
og mal for egenrapport»
4. Liste over studier til oppfølgingsmøte HBV (vedlagt)
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør
4 av 4
Liste over studier til oppfølgingsmøte HBV
Samarbeidspartner
Senzie akademiet
senZie akademiet
NOR Kvalitet & kompetanse
NOR Kvalitet & kompetanse
Studium/fagområde
Kosmetisk dermatologi og hudbehandling
Hudpleie for sykepleiere
Revisjonsledelse
Kvalitetsledelse
Studiepoeng
15
15
10
20
Norsk institutt for
kunstuttrykk og
kommunikasjon (NIKUT)
Kunst og utrykksterapi
75
RBUP Øst
Sped- og småbarnsterapi
60
Lent
Fagakademiet
Fagakademiet
Appreciative Inquiry og styrkebaserte
tilnærminger i lærings- og endringsarbeid
Prosjektledelse
Veiledning og coaching
60
15
30
Folkeuniversitetet
Folkeuniversitetet
Folkeuniversitetet
Folkeuniversitetet
YS Stat
Personal og administrasjon
Bedriftsøkonomi
Regnskapsfører
Skatterett
Tariffsystemet og personaljus i staten
30
60
30
15
15
Senter for eiendomsfag
Innkjøp for eiendomsaktører
7,5
Senter for eiendomsfag
Kontraktsrett for eiendomsaktører
7,5
Nasjonalt senter for etterog videreutdanning (NEVU)
Senzie akademiet
Senzie akademiet
Senzie akademiet
Senzie akademiet
Lean ledelse
Salg og serviceledelse
Markedsføring
Forretningsutvikling med økonomi og IKT
HRM og ledelse
15
10
10
10
10
Nasjonalt utdanningssenter
for samfunnsikkerhet og
beredskap (NUSB)*
Samfunnssikkerhet http://www.dsb.no/no/-NUSB/Kurs--ogutdanningstilbud/Studiemoduler/
Norsk forening for integrativ Integrativ terapi - http://www.integrativterapi (NFIT)*
terapi.no/
*Studier som NOKUT tidligere har funnet informasjon om, men som ikke rapportert av Høgskolen i
Buskerud og Vestfold. Vi ber dere avklare statusen til disse studiene og rapportere dem inn til NOKUT
innen 1. september hvis de fortsatt tilbys gjennom disse samarbeidene.
SAKSFREMLEGG
–
OG VESTFOLD
Dokumentdato
Saksbehandler
Saksnummer
18.09.2015
Lars Gunnar Sønsteby
15/02737-1
Saksgang
Høgskolestyret HBV
Meldingssaker
-
Møteprotokoll fra styremøtet 28.08.2015, vedlagt.
Referat fra IDF-møtet 14.09.2015, ettersendes.
Referat fra ledermøtet HBV 15.09.2015, ettersendes.
Forslag til vedtak:
Skriv inn forslag til vedtak
Saksopplysning
Brødtekst
Saksdokumenter:
1. Brødtekst
2. Brødtekst
1 av 1
MØTEBOK
–
FRA STYREMØTET FOR
MØTEPROTOKOLL
Høgskolestyret HBV
DAG
28.08.2015 kl. 9:00
Møtet ble holdt
Campus Kongsberg
Til stede
Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Karen Anne Kjendlie, Tollef Thorsnes,
Marit Gunda Gundersen Engeset, Øyvind Reidar Bakke Reier, Katrine
Stjelja, Kristian Ronny Tornås, Eva Lian
Saksliste
Side
Rektors orienteringer
Opptakstall 2015
Orientering ved studiedirektør Anne Fængsrud
Møtt tall fra studiestart for grunnutdanningene ved HBV viser en økning i antall
studenter fra 2307 i 2014 til 2528 i 2015, møtt tallene tilsvarer en økning på 9.6 %.
Det er en økning i antall studenter ved alle HBVs campus. Det er ventelister på
enkelte fag som sykepleier, idrett, økonomi og ledelse.
HBV tilbydde i 2015, 64 studier i samordnet opptak.
Opptak for internasjonale studenter til HBV har god økning både i antall ja-svar og
møtt tall.
Endelige opptakstall foreligger etter rapporteringstidspunktet 1. oktober.
-
-
Universitets - og fusjonsprosjektet
Styreleder Petter Aasen og prosjektleder Ingvild Marheim Larsen orienterte.
Kunnskapsdepartementet har lagt sterke føringer på at den fusjonerte institusjonen
skal rapportere som en enhet, og at flere sentrale systemer tilpasset den nye
institusjonen skal være operative fra fusjonstidspunktet 01.01.2016.
Kunnskapsdepartementet har oppnevnt Rune Nilsen (nåværendestyreleder HiT)
som styreleder for Interimsstyret. Det er i tillegg oppnevnt følgende 3 eksterne styre
og varamedlemmer:
Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Sverre Gotaas, direktør i Kongsberggruppen og styremedlem for HBV
Tine Rørvik, adm. dir. for innovasjons- og forskningsinstituttet Norner AS
1 av 6
–
FRA STYREMØTET FOR
Varamedlemmer:
Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo og varamedlem i nåværende styre for HBV
Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold
HBV og HiT skal selv sørge for nødvendig representasjon til fellesstyret fra ansatte
og studenter.
-
Prosjektleder for Universitets - og fusjonsprosjektet Ingvild Manheim Larsen er godt
i gang med sitt arbeidet.
Styret i HBV ønsker Ingvild Marheim Larsen lykke til i arbeidet.
Vedtakssaker
32/15
15/02255-1
Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 28.08.2015, og
godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015
3
33/15
14/03833-3
Akkreditering og etablering av lektorutdanning i realfag
4
34/15
15/01870-2
Akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk
Human Resource Management ( 60 studiepoeng )
5
Orienteringssaker
8/15
14/00727-6
Orientering om tilbakemelding etatsstyring fra KD
6
9/15
14/0133217
Orientering om bruk av overtid og andre godtgjørelser for
ekstraordinær innsats
6
10/15
15/02256-1
Meldingssaker
6
Møtebok
2 av 6
–
FRA STYREMØTET FOR
32/15 Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 28.08.2015, og godkjenning av
møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015
Behandlet av
1 Høgskolestyret HBV
Møtedato
28.08.2015
Saknr
32/15
Forslag til vedtak:
Vedtak
Votering
Enstemmig vedtatt
[Lagre] [Lagre endelig vedtak]
Møtebok
3 av 6
–
FRA STYREMØTET FOR
33/15 Akkreditering og etablering av lektorutdanning i realfag
Behandlet av
Møtedato
28.08.2015
Saknr
33/15
Forslag til vedtak:
Styret vedtar akkreditering og etablering av Lektorutdanning i realfag (300 studiepoeng)
med skolefagene matematikk og fysikk.
Vedtak
Styret vedtar akkreditering og etablering av Lektorutdanning i realfag (300 studiepoeng)
med skolefagene matematikk og fysikk.
Votering
Enstemmig vedtatt
Møtebok
4 av 6
–
FRA STYREMØTET FOR
34/15 Akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk Human Resource
Management ( 60 studiepoeng )
Behandlet av
Møtedato
28.08.2015
Saknr
34/15
Forslag til vedtak:
Styret vedtar akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk Human Resource
Management (60 studiepoeng) på bachelornivå.
Vedtak
Styret vedtar akkreditering, etablering og igangsetting av Strategisk Human Resource
Management (60 studiepoeng) på bachelornivå.
Votering
Enstemmig vedtatt
Møtebok
5 av 6
–
FRA STYREMØTET FOR
Saknr
8/15
Arkivsak
14/00727-6
Tittel
Orientering om tilbakemelding etatsstyring fra KD
Styret tar saken til orientering.
9/15
14/01332-17
Orientering om bruk av overtid og andre
godtgjørelser for ekstraordinær innsats
Styret tar saken til orientering, og er fornøyd med
arbeidet for å redusere overtidsbruken ved HBV.
10/15
Møtebok
15/02256-1
Meldingssaker
- Møteprotokoll fra styremøtet 19.06.2015,
vedlagt.
- Prosjektdokument Universitets- og
fusjonsprosjektet, vedlagt.
- Referat fra IDF-møtet 17.08.2015,
ettersendt.
- Referat fra ledermøtet HBV 18.08.2015,
ettersendt.
6 av 6

Agenda Høgskolestyret HBV 25.09.2015 kl. 9:00

Transcription

Similar documents

Erfaringskonferanse i Bergen 2015

Flyer

Velkommen til NaKuHel seminar 7.10.15 alt II

Helsefremmende livsstilstiltak for mennesker med alvorlig psykisk

Sidene ovenfor som pdf fil

brosjyre - Sørlandet sykehus

Invitasjon, program og praktisk informasjon