Document
Transcription
Document
Bergvesenet Posffloks Bergvesenet rapport nr Rapportarkivet 3021. 7002 Trondhenn Intern Journal nr Rapport lokalisenngGradering Internt arkiv nr BV 1480 Kommer fra Trondheim Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pgaFortrolig fra dato: NGIJ 965 E Tittel Undersøkelser av skifer og hygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark Forfatter Kommune 1970 Fylke •Bergdistrikt Nordland Troms Finnmark Troms og Finnmark ,Nordlandske Fagomrade Dokument type Geologi Restofftype Emneord Bygningstein Skifer Klebersten Sammendrag Bedrift Dato Hultin, Ivar Fareth, Eigin 1970 NGU 1: 50 000 kartblad 1433214331 1634415334 1834118342 19344 Forekomster Beiarn Balsfjord Kvænangen Loppa Kautokeino Kvalsund Alta 1: 250 000 kartblad Nr.:5 SKIFER Nordland. Rapport oPple94: NORGES nr. Under sok e1ser OG for av I BYGNINGSSTEIN Troms over E 968 Oppdra oL; :inomark arbeidcne arbeidene GEOLOGISKE i 1970 ou i 1971 UNDERSØKELSE Oppdragsgiver : Norges Oppdrag : 968 E : Undersøkelser : Nordland, : Vit. ass. : Geolog nr. Arbeidets art Sted geologiske undersøkelse av skifer Troms og bygningsstein og Finnmark Tidsrum Saksbearbeider Ansvarlig leder Norges geologiske undersøkelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim T1L: 075 21066 Eigill Ivar Fareth Hultin, prosjektleder fylker INNHOLD INNL S de EDNING 3 SKIFERUNDERSOKELSER 1970. sammendra: SKIFERUNDERSOKELSER 1971, opplegg 3 UNDERSOKELSER AV sammendrag BYGNINGSSTEIN 1°70, UNDERSØKELSER opplegg BYGNINGSSTEIN 1971, AV 7 I3ILAG 968 E - 00 Oversiktskart o\-er arbeidene i Nord-Nor,re. DELRAPPORTER Nr.: Si.L.(soe.trbeider: Skifer i Belarn, med hilag Nordland 968 E- 01 Konstrulctör Balsfjord, med bilag Troms 968E-02 Geolog Iii r1tid Ivar Hultin i Kvænangen, Troms med bilag 968E-03,04 VIL ass. Loppa, Finnmark med bilag 968E-05 Stat.sgeolo: 0. Gvem i Kautokeino, Finnmark med bilag 968E-06 Statsgeolog 0. G i Kvalsund, med bilag Stat 0. C, ein Finnmark 968E-07 i Alta. Finnmark med bilag 968E-08 Kleberstein med Kleberstein med - 012 i Sorreisa, Troms bilag 968E-013 i Lyngen, Troms bilau 968E-014 0. syeolo‹, it. ass. E. 0\ ereng Fareth Geolo: Iva r Hultm Geolo: iv=ir liultin ein I1a!li-.y 3- INNLEDNING Rapporten gir stein NGli som kortere de et eller enkelte sk fer sammendrag har utfort lengre lid underspkelser i Nord-Norge i 1970. er for gitt undersokelsene NG15-rapport skifer og bvgnings- 5 sakshearbeidere arbeidet Detaljerte L 9 deirapporter hvorav har resultater 7 umhandler nr. i 1971 939 som gir er lagt opp oversikt pa over grunnlag av rapportmateria e pr. 1969, senere de innkomne forelopige re istreringsskjernaer resultater av SKIFERUNDERSPKELSER NGU's Dessuten lokaliteter. i de kjente Kvænangen og Loppa. ogKvaisund- mindre forekomst Nedenfor se Beiarn (delrapport er Eiterjord. fatt tidligere ovrige Lte anbefales resultatene har av befartnger bedre lite undersoktc spredte til lovende Beiarn, skiferparLer. nærmere enkelte undersokelser kvalt- skifer:eltene i Balsfjord imidlertid de pa kjennskap lokaliteter av Kv;enangen En under sokt. For de- 1) undersokt: Alle drivverdige kvalitet. (delrapport Malangen drivverdig spalteflater. Storjord, relativt anbefales Durmalshaugen små. og -arer skiferens Balsf ikke kvartslinser feltet til Lokaliteten er Eiterjord- kjennskap ord Strand; forekomstene grunnet For og ujevne lle omradene omfattende at man men om delrapporter. 5 lokaliteter skaper. sentrert mindre inneholder summeres taljer, SAMMENDRAG 0tfort i Beiarn kommhnene. Norge-undersokelsene. i 1970 er reserver Kautokeino ansees det Hovedresultatot og i Alta, var ble fra Nurd 1970. skiferundersokelser og Alta. teter i dette av 2 klebersten. Program 1/6 de deltatt undersøkelser og av De og/eller 4 forste dar provebrvtning Troaalien, lige for ansees ikke spalteegenta ru, rmen; 2) med 3 sma i forste brudd rekke er pa befart. grunn Kvartsittskiferen av smafoldning, her mve stikk Evtcnangen Et (delrapport omrdde vest Cmrddet har for De blottet en den mfdtre del av Kth;r, s:Hard 3 skifersonef "Sjofeltene" kvalitet 3) ved ftiorden aktuel:e deter mektighet belvdelig pa drift ca. Dette kvart 10 :ttskifer ttY goct, kn: 25 n: men SH)f gjennen:skutt sonen har Det fortsatt store ol! har :,)t-totar ont ttl'(ft kvanta furegatt iv god skifer , Qveroerget f1ere Sonen nedlagte fore t)rudd tsttts;-: Pd gruhn i*: dg .iar U,(2,17:SI ;:tt ,' .:2, ht-LE2,;2.:':ilk.'t i.n;2,‘',/ tki(- og -;IISI:::S Ikke SnYfl drivverdig Sandnesdalen meget ftn kvalitet mindre brudd Loppa (delrapport Feltet har deler av er som Videre undersokelser brukbar av dag ligger plodekstan ab-1D anse;t godt til :ette som skrfer (delrapport del rapport med Universitetet i Csio over onfradet meltom eksisterer Altaskiferen er ikke opptrer kartlagt brudd var 6), pd en (delrapport —t,Htplre ttil: bygger Alta selektk att komm Delrapporten skiferforekomster ter 5) nordlige sannsynliggjar ttt; anbefales den hold Et men drives (delrapport lokalitet Kvalsund uttddelse forholdene Kautokeino st.-prelsestird,, sktfermengcter men :kke startet, tHeis 4) store feltet s Mektt.:±theten stokk, En _ Sonen en rnnenfor dr:vverd:ge pa ca 40 km. vekten er laat pa men foreke gjennorpsnittug hvorae undersokelser de vare fra _ I L. lanneherg og Revsu cle ghne: 100 eidststef ' nt alle Sma gealug:seefor- u mstmmr , d Ptssu cand H ,pparfjord : on:radet og mellom lengde kalt IL ;); t,t2 tilhddp;::: partier pienie har ortikbar Foslt- son: ttOer Denne over sk en Hoved tto:. trekk ved Folder har begrenser omrader nok for detaljerte de felter. Stillafeltet og mulig Qster a finne sammenheng bor oppsp: er de meget ...erk.ttgsto trlstor in tiar ogsa Idene for etatt trekk Altaskiferens foresiaes begrenset finngs unde:sok-lse: fortsettelse skifersonee? Alta syd-s)este I noen syd bor o?. K,Fainangen unde:so.eas like ±07?-släes mot til undersokelser ormader Vid-r ihvertfall d rekognoserende Lovende elvdalen at Alta fornuftrc i bruddomr nordOstflanken veksier ekking rastoffreserene felfene, mellom dessuten av er skHer Kvaliteten utrA ttelse. nærmeste Det de kjente tett for undersokelser prioriterte ,.urdert og for vurderrnc skifer utenom er mulighetene skjonnsmess:g Mer om enkelte kvartsutfellonger som En de for her en antatt kartlegges prof:ler For oct svdost for risvei 6 Rafsbotn-Skatdr SKIFERUNDERSQKELSER Folgende 1 oppgaver Befaring av Det antas reisetid. foreslaes de orl regnes 3. Undersokelse 4. Alta til ventes av og omegn radighet ä kr eve Loppa-feltet Her men er av multge Kartlegging av sk:fersonens Skaidir 1971. omtalt 1 eller for Se kar tSgSH2 dager 2-3 pro befar i NGU rapport nr 939 3 uker oppgaver 1.2 som uker kr ever skulle 5-10 nx e skiferfeller undersokelse ler mulige sx dost mer være tid enn vi har folg-nd- uker Stilla-Qsterelvdalen for tsettelse fra 3-4 Alta til uker. Kvænan2en. for i ks n ei 6 pa strekn:ngen Rafsbotn- uker. av Ifolge NGli ga. 2 uker 00. inkludert . Repvåg-omrardet. En 6 uker drsponering Kartlegging uker. ea i bruddomradone Rekognoserende 5. det 20 lokahteter, pa varighet en Detaljundersokelser 7-9 •a undersokes er for reg-streringsskjernae ralt med Omradet undersokelso pa kunno det Nordreisa-omradet En eindersokelsosprocrammet og. Ftnnmark fleste Totalt med innmeldt i Troms at OPPLEGG tatt lokaliteter kommuner 2. !971 rapport s var'.ghet nr 939 foreslaes er dette et lovende omrade . Mannska\ Fplgerdic geolog P. furps1<k-s K. 13 Zwa Rvgliang Farctli elscr, Vn kienner ogs2 er lig natur Itor de ikisjOiiitt vtt Iss o Itathia for 5 E Far tt SPSOIteen ti eth ha: kons-truktDr 11 Itatlthg tpktt ass •d ass litt at tti han ovrige Nt3t tat etsassatept en nnde:Sok/E.15E:ne furoslaes r g i tngsttuto: t_n_t t her uiunde opptegg SKIFERUNDERSQKELSER oset i seat s tout t PLIRSONELL i ; )3•tpt _ Betngc: artd T Altaetaltal ) b Alta,m. c I3 4-i - cte1ter -I- - 1d I Alta- Kv —1 t nacutat i— 2 ----1I Skapt - 1 Loppa R cp, Sum Itt1218-14 uker ; I 1-i I- 1 it, 1 ÷ I _a H I -4 I I '—'r - d 3 I 1 1 ' i 1' I 1 1 1 - i I d I, I 1 I i7 L Altu- 1 i I 1.3;) 1--- 312 I I -1I I 1 I 7 1; 38 .± x)rnkludtrtnniptringsper tpdt. xx)InnlagtaItnoi Han Ryghaugassrstu: Qvc r engNorpt.s De relativt nt.h t mest rsdene ur cide den rontsitge i Alta pn slot cl ZwaanItteth tnclsrarnrnnenuersatt ned-endy,s tid ranaken et --(tt er mli Opp opun.h satt kno: t opp det huot for er kk langt budet detaltundp:spkHser t oado D2r: oni Det forutsettes seg nordover Zwaan, den at Hatl:na til Fareth ved gaver som åkreve den stot er tas. tenkt oa de da tatt med uttott på r Fateth der forestar :orhold sire spes senere som e-tlo 81 opp- De unde:sokelser bergarter mellom Ratsbotn med daltaaelse sasonasn o2 gruppen sees:alle orrnådets OL p-ofolene s\.d haor fastlegges 5110 er farireg ipststeladalsa oppgavene etter som a Alta gssolog plans; _ nost t..1 i'asts'n utgangspunkt Der detalje,:ta i Sttlla seg i crmadets met befa:ingene silitter sicferkastlegatna. antas Disse han med ta: innforina etter leggtngen hvor og R\ghaug nOdvendige viktrge Alta starter .er karto2 Skatdt. a- begge geologene. UNDERSQKELSER AV Bl.:GNINGSSTELN 2 klebersteinsforekomster fra Nidaros stein trl Nven Domktrke Bergarten er er fylker blot, a undersake. felter, og det mærhet er landtts av hi a fagk\ stotste for ekonostere a beasbeide av cm storkt tykke neiddeis ncige representanter t-o-btoksr ansess ko:net Itnse'nede oppsprukket a: som kleber di-tvoerdige og rel.atvt hatd Den mayinesttronnestutninger kan av et ottor:t til 0vt "ol-t aktuelt xtar-e oc, maaet BYGNINGSSTEIN :_kke NGU aktuelt rimelig god AV og Finnma:k kjenner med . (de2rapport9. UNDERSQKELSER Troms dag a SAMMENDRAG )oort imidle:ttd i Lvngen be inEten (deir Kleberstetnen Russelv som bvgningsformal i Sirrersa Odelegges er 1970 trhomogen 1971 progr for hkomster torrdlert:d OPPLEGG tflmot for aa bygn:ngsstein oa.s:e oppmarksorn med lokaltteter 1971 innen som Wsse det er Pa- mulige som itaget re-Osartitar T:ondhetm mi-ss 19 7 1 ; a: Huhon ittcdAEtzt11 Fareth ti: i Dpi i t "6SE Skifcr-hefaringcr 1. 1cfr kokaI:teteri .fold,c I ,iv kt:Pt B t'C'S.: kdt-rdnr.rt , I itdn; det I :»- L, ikke ittit :t rio pregrdinmel •FoI,“ ride . itsk t.kt dpp1..s.. TtetyT `,.:1 at s±cic i LeiTtikt Pd` d I T }-_€'(- a befa, e Eier 1,d1,,,: t, t, ,- , Ickdi,tctttr 1AiktvdrIT Ni-i-di , it ees rd be=d knrnt-nure d TJI t , 2.‘„,)) b.K.strtilid, ustkk 13c».8.;:ittrd k=rr. ; 1).p...b A r_e= ;RE), k t rt Dersnrn tld teter hiiflcjeit Npt Nerw;er /tid ; d• .! der, ettp: bef Ect,'(; cue I yk dyt- irotet Brekke ktirt t). knt-t;t . .frr Sk knmrbPr , t refc‘r Juv.k Ilkt , NL-c t fjcild., i kntbn,.adIrbaci - I kninprktre Traller-tuLn,kket la2r, kti SoIvatIt2, ivarsii K rokvr, , Fessheirn. t trtb bc rgum r t 'P T je-a,// ,X1912, ar liult_1- prrb;tjekt.1eder T TTi, I 2 • 1 2137 2037 1937 Garnvik „ masoy av \ ., \ 1 , 1 \- I 1736— , \ \ i 1 / I° .\•.) 20/ \ r •7 . i .„....E.i R. FES .5iirbystnidi,), HA V \ )./ i,\ ,DELRAPPORT pa -) 0 / Repvågt- . 4 l ( stitstiord ( .\-./ 0 Lebesby t.f fi. 6 I ) : l' ( I L ppi /, .?, I 1. \ ‘Ivals:n9c1 2336 .1 • ,- -, / ; DELRAPPORT . a \Hasvik 243 c 1/93. I \\ a sund fr \ o QD, /erlevå9 1 . .\ 2135 243 2336 2235 se ssen ) 3 a VAOS'Ø Porsanger ( 1`) 2. 41P C9 r t 2534 ••‘?" Karlsay u MÅRK isvrenangen SO ELR DEL \- Rotun ' ' ij 1334 d .- 6 \ I ,... S \ \ / \ , afjord Stor'slett Kjosen yngen A— Manndal < D LRAPkRT H 1T ROMS Torskeri Lenvik 1333 -21yrian 6y 11') , Andoy • 14, ( D __),, ksnes ? r r-- Hadsel --1 -- \/— —C-1f , k 1 1- J , i 16di 4---• 31 /„. 1 .71..9 Srl Vågan a,' / -- , -s enes r.., y fir-v(;--r \ tilestgb ,, / , / / k :Lullebor 1633 -1 1933-x-- 3- ) \ i 2032 • :1632 32 \ e - —1737 1832 \ \ \. / sund •T ••• , Evene / gi,n2--------"ST-'7.,('-' --i- + c NAiVIK -\\,;(„- B ala—r\ngemAnkenes- '' o 1 231-S — 1331 - - • » 1 / itj \ Gr a g Ly j Tt'Gnriemnjorci I Skanland Tjel 23,3› n Kautokei Dyrby -13r3 s - : D 2.433 LRAPPORT ( i i/ 2 --: : j7 A Bardu (.1--. Salangen H 7 r e) - ---. - 2,, , J NA, \-t. ilbesta (( Liveltskaret— -1 1L. ø‘ireSill angen A,,._14 -i ,,,?7 Karas'ok I \r2Q\ !!I) o•-• DELRAPPORT A,Svartnes .,Sbrreisa B arkb Nordkjosbotn magiseeilratn 2034:- - td;rgak ..,Baisfjord 1 1934 - N ‘., S Ltåri 3r. Nia r anget ) / 7 Vf 1233° • 7 191(ELRAPPORY. 1734 \ . /rp\ (• APPORT ;E---NHary(T.:24dy:uvt» Li) : i c Lt\--. T l ,_, ,P\ _ 1531 I 1631 -`• Ty-1/4(sfjo1rb Steiged5 Irr » TEGNFORKLARING ti7 1930. Undersøkelser 2330 utført i 1970. Skifer Kleberstein Undersøkelser Bodin ‘. g. i - .LA \ •‘&-c, s - Tj 5•111 ,,, h( • 192r9" , fr\-( - c Gor,Ideskal k \'‘ \ < 1971. / ..r-• < for Skifer Sörfold b:Z7 p1onlagt \----) \ ( Beiar h ' OL.... :- Fauske)5 ,/. ,.., _2,129"-, ..•41cjersta.;d\ ....-,.-.\ T ( (Saltda I . J., — • NORDLAND ar, f.rii--' ex A Melby , -- ---", \ ...., 1 \ ' --• < ' A:DE 6 • - / ( I APPiORT 1 1 r) MÅLESTOKK RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE UNDERSØKELSE AV BYGNINGSSTEIN 1970 -71 NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM SKIFER OG UNDERSØKELSE 1:1 mill MÅLT TEGN EF Mars 1971 TRAC ALH Mars 1971 ,KFR TEGNING NR 968E - 00 KARTBLAC (AMS) Oppdrag nr. 968E, SKIFERUNDERSØKELSER Nordland Juni 1970 delrapport 1 I BEIARN Oppc't Oppdt .1g LttiSE, . Sk dt•tr 'Tt-tttcttoottOtteitet Stiltoottt tr tIV.orgcs LettPott.),)ks Tt:. gunlrigiskt Eittik-Hsmts 11 k lett. ic\rt DELRAPPORT i. SK:FER I BEhARN KOMMUNE Innledning. Undersokelsene 1970 i samråd litsnitt er med Beiardalen lokal gården tet 1 på vedlagte eier Torbj. Strand, en sone med er ca. 400 Beiardalen. Skiferen er kvarts opptrer Videre er er men skiferen ca. den årer noe 3 m. Over spalter i ;50000 med kartutsni t. de Hatling Lden omtalte 11.6 lokaliteter 14,6 avmerket kommer merskifer med ut mye ser ut til å spalte sonen er det er ikke av onsket Holmen, syd sydsiden linser samme av ng årer 0.mot dårlig. skogsvei undersekt. på og faller av vet. Sorers mektig glimmernke bergart, ca. 5 - synlig en god På grunn ujevnhet er meget sonen lIten kvarts - mektighet. brutt noe delvis eg på den straks skifer. og linser. ujevnt, 180o Storjord, faller redenfor Det Der er grunn av 40o mot er en lys der glim- grå at lagene vest. av kiler Syn-- 6 m. foldet av ved det SSO i elveleiet del i veikryss er har grunnet kartutsnitt. av kvartsårer er er også for drivverdig Dessuten ved1agte fjellet, spaltep1anet mektighet er ved nord området ispreng bar stor og av strokretning Konk1usjon: foldet 2 på Skiferens Den planering grunneeren fylkesvei spaltbarhet. ut. er under og granatforende, stryker og dårlig Molnaaga Skiferen for Den my311e nordost og det som glimmerrIk i dette lokalitet utseende ble ikke. og linser gammel Steen, og under Skiferen Storjord, samt Gvein. m syd hyppig. Konklusjon: me. Oyvind glimrnerskifer Forekomsten Ved Harald vedlagt. avdekket het ay konstruktor statsgeolog av kartblad Strand, På b1e foretatt i forbindelse hyppig spalteplanet og kvaliteten forekommende er skIferen ser med ut til a 3e:6_ e den sam kvartslinsene. kvartslInser i dette området og arer, :kke brukbar. • Bilde lJtskutte Durmålshau Ved sone en, 81k, av 0 m mektighet ca. ca. gneis, gjennomsatt 100 skiferen. synes lagene har ikke 2.10° mot er rimelige om Konklusjon: veien 1 krn er beliggenhet, 40° del iinser, det en det også i strok en er partler men og skifer Sonen er oppsprukket, kvitt b1i alt i Durrnalshaugen og som og enkelte både er Durmålshaugen. Sidebergarten nedenfor å bli tilfellet av Storjord er g:umnerr.k en spalter de tykt enkehe fallretning. sk:fer Den stry- vest. gar skifer tungt ut mot til ved ve.en. vesentlig at veien vi1 i dette på sydlige og t 1 å kile muligheter Drift veikrysset fra ikke Storjord. kartutsmtt, tungtspaltende og faller det for i ha og tendens SSV ost i den virker ved vedlagte kvartsarer foldet ofte ulempe ugunstig av i bruddet 3 pa m oppover lite stor legge ca. Skiferen Sonen En lokalitet riksvei synbar ker blokker 1. tyktspaltende skiferforekomsten, skroten for ved slik eventuell at det drift, Å kostbart. kan sk.fer ikke anbefales og dels utkilende grunnet lag. - Troaalien , loka1itet Inne i Beiardalen ned i Beiarelven. tig sone av ved takskifer bergarten spalter enkelte soner oppfliset ca. presset herfra, men fgtrer tykt. de1vis kvartsårer ca. stryker sterkt for 18 km elveleie Den er overflatefenomen. og linser, er er mork vanligvis tungt I Iy .. k a i 9 R/ I sydvestlig og det Også retning, er her ger og er tatt det provet større partier ut det a ta ut, da og og hellene det odelagt far er grunnet en an Ispreng I i Troaaga. er sone. det ogsa Den er skifer her av s4mme tykkbenket og kar4kter, foldet. takskifer i Troaalien spalter ble . 11 . skiferen IIestaaga samme Skiferen skiferen. mot sannsynligvis Konklusjon: foldet av sider men er / Parti V.NV 60 foldet. i r Bilde 20 m mek- mot ar Trnaaga ng gl:mmerrik oppspyukket, partier ca, vanskelig å spalte mye en mange er ganske renner og faller For Store og den er _0 synes her ku, 310 mengder Sktferen et Tvervik SSV storre Dagfjellet fra kalkstein. Sk:feren granat. bruddflate. tagelig av en kartutsmtt Tollaanes, glimmerskifer. er litt vedlagte i Troaagas Sidebergarten hentet 4 på egner for tykt. seg ikke Mye for kvartsårer drift da der, og linser er for mye odeleg - Eiterjord, og av bergmester A.Vasshaug Adkomstmulighetene er til Skiferen kan er til grå lys skjærer kvartsårer ikke Den dette. avgjøre skifrig av grensen overdekning, så en gjennom skrått enkelte spalteplan 5-10 cm tykkelse. er I nord avrøsking Bilde Avdekket parti med kvartsårer ikke der Dette viser båndete bånd parti gjeres. sktfersonen ved vtl prøvedrift 111. fra flere kvartsårene noyaktig påvist grensen bor en først felt avdekkede men Disse men grad, felt og 8 m bredt betydning, skiferlagene. over av det del av folder grarater. har 10 m langt et er i vesentlig sydlige videre og uten plan skifersonen. synes bruddet skiferen av bergart skiferen Den homogen. ganske og nederste skiferen ødelegge kunne farge av det er Her avdekket. vil grå mørk ovenfor meter Noen steder, flere takskifer mengder små ut tatt er Det 10 m mektighet. i ca, skifer brytbar mulig fører og NNV mot 800 (stuper) faller Sonen retning. og ca. mark, dyrket ovenfor straks brudd lite et li i VSV-lig en m oppover 500 fra følges skiferfeltet. m fra 800 ca. bilvei med gode 9 km. ca. er kai Avstand 1970. våren ganske 1941 sommeren A.O.Poulsen statsgeolog av befart tidligere er Skiferen Hansen. Herbert er Grunneier Eiterjord. gården fra km 1,5 ca. Beiardalen av sydsiden på beliggende glimmerskifer, en er Forekordsten kartutsnitt vedlagte 5 på lokalitet Eiterjord. av en danner grunnet mørk, syd- - 6 Ved prøvedrift må det være gunstigst riktig lige grense for å komme mot nord. Når man det åpnet etter vårmening på etter side avrøsking sprenges å starte har et påhugg, opp ved av skiferen fått lokalisert en grøft skifersonens da den langs nord- faller steilt nordgrensen sonen for bør å et brudd. Konklusjon; Skiferfeltet skiferens spalteegenskaper, kvartsårers utbredelse ved Eiterjord bør platetykkelse prøvebrytes og størrelse, fer å samt avklare studere og retning. Trondheim 26. MQ444/ Harald november zVært Hatling konstruktør 1970 få 20020220443bL8210 145.o • o 168 Bodb 1 0 ft°6 114 • • t.• • 156 K 13 Anseklukbtatt 164 162 160 so • 110- 5 • 414 G. • G. G. ft< _ ifely, 47,A, ) eg - ,10-0 , ) (,/,/ , ' ›- 2; Kg7.' <:•,*r t d ' 14 \ ' , 2.-• ): - -11,I; / 1:". I /1,• * • ' ' '1 tN //,'//*.; t r /-1, -, t ; (..'„ •• ,, • W . \ , ..talit-' ' :L98 t/R. i• ,--...\ --,- , c.4„/•,(. \T_±,y» / C - X \ -\ I}, I // I.) ,.. •,.1.‘• ° r---s, o • - ' '' l< it l'?"-. ' : 4 - -.- ---7. -± ,ip 1,• •• '7\•44. ' .1r; „(I • ote. , •4,, . I ),. '• I ? 1atI 4.1 * • :2 • /1/,• tr‘•‘ •UnaVeZ... • I I 1.,,,y • • : i i ‘ . • IN• '..»./ , / • 11 (:)-() 1- ' f i S:Ci il -. '-C'\ ---j -td ?,) . '-- .1-,-.: 8221 •,f 5 •• . f r--'-,d,‘._ j / N 737;ank Befarte /7 i %/51 . ' ' '. 4.(.../. ... ti tokaliteter m ÅLT Skiferundersøkelser i Nord - Norge BE1ARN, NORDLAND FYLKE NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE mÅlE ST OKs TEGN 1:50000 RA C NFR. TEGNING NR 968 E — 01 H.H.Juni - 1970 Oppdrag nr. MALANGEN Balstord 968E, 2 delrapport KVARTSITTSKIFER kommune, September Troms 1970 f Ike Oppdragsgh er Oppdrag nr Arbeidet s art. im)a: g St ed s..11 0 Tidsrom Saksbehandlei Ans ar sha Norges Geolo;:zisi< a delm, PogtbOks 300o 7001 Trondheim Tlf. O 73 201bb CMaim mmers n NI , c I r om s 07fl Geoo emie e .).TL Nor r I r der I Malangen Skutt (Lenvik lk 1433 Balsilord M1a Itar nr tin artsittskrteren nest fs: - kornet. tykkeiser sett "Fre mincire disse er Lihornt K 3u() I trk vinkelrett idne riks, murmest isr sjeidenhet en he: ,rt en 11ergtIten S-c.zt ren ru spar. er er e/ men trs er m eget o ste(-1, 1s mePet me uje, ppemrmet c ug Sr, It` I )1,- stry1,e1 Ps•- sms1t hAmnnenh_g 1.:Ue obser, ef: ut dc: rzen sm,poLdet InLg it den og t.uhorer Sps_ p stestorre • Kxa rrsittskuer 3:ind storre 1:2b/P m 1 monet nie,nt puptret opprmnms ug den mur streF.cningen e:.te Landmsri: 7 cm , pa : s!, :ter struk- 01-01 32 ct n-ild sktferbrudd m eget og derover u Kv.irtsitt meilom stort 1m2 oj Troms secamentær bergattsre1<kem middels 06- Ch 77 1-1o8 r er siluriske med 4 kommune kvartsittskifer geolog h Det er på det slik kvalitet videre rene at det at ku.artsit*mferens spesifikke ikke for undersokelser kan for gi grunni,g ec2ensKaner Lonnsom drift . er a en anser unOdi Trondheim den 16, mars P\ ettr Hultin ueMog LITTERATURLTSTE Landmark, K. 1966. Troms." "DescrIptIon NGU nr247. of the c,eolo cs1 maps Tromso and LABUKT MARTINHALS Malongen SAND 8° SANDSVIK SKUTVIK Kvartsittskifer RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE MÅLT IH 1970 EH )971 MÅLESTOKK TEGN KVARTSITTSKIFER I MALANGEN 1:50000 »AC KFR BALSFJORD TROMS NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE TEGNING NR 968E -02 KARTBLAD (AMS) , 1433I.15331V Oppdrag nr. Geologisk 968 E, delrapport 3 undersøkelse av SKIFER, SANDNESDALEN S RSTRAUMEN, Kvænangen, juni, Troms august 1970 fylke Oppdragswyyr Oppdrag nr. Arbribcts årt : Norg_es geologiske : 968E, deirapport undersokeise 3 skiferundersokelser Stee Sorstraurnen, Sandnesdalen "1",dsreln jun1, 1970 SaksbeHrbeidur Vit .ass Ansvarl.g•ner Statsgeolog august Norges undersokelse g ,olog:ske Geolog.sk avdeling Postboks 3000, 7001 Trondhe1m Leir E:r.kssons ve1 30 Tif, 2U1du . Odd :var rre Overeng Hult.n, prosjektleder ros side: INNHOLD 3 I INNLEDNING II BESKRIVELSE AV OMRÅDET III BESKRIVELSE AV DE AKTUELLE IV 3 SKIFERSONER 5 Sjofeltene 5 Qverberget 6 Sandnesdalen 8 9 KONKLUSJON Bilag Pl. 968E-03 Kartutsnitt over Kvænangen Pl. 968E-04 Kartutsnitt over Seirstraumen skiferfelt, skiferfeIt, M 1:50 000 M 1:25 000 : INN1.EDNING mulige dhvbare vit.ass. Odd -n sent kjente sk.fersoner. langs drivbare sk:fersoner. omradet Navet ble Det meg kontinueritg mtndre eller er Idag ningen SorstrauBtenorttrodet. stedet. Bare Av ) og nr. rapport II som at straumen, ved i bergark.yet og nr. . 1116 nr. 1161). nandbarumeter ikke og må eksakte. Befaringene burde tit sktg n refererer omradet. skiferutvin- storste (rapport Gyetn denne (rapport Vasshaug A, etter i dette finnes i Kyænangen mer området. i dette Drtvat fortsatte foredlingsanlegg også nar stalsgeolog undersokes den trede innenfor burde le,ges dette ontradet nærmere. oppe av yeststden langs skiferundersokelsene fjellet. som av befaring overfladtsk klart en den for star som betydelig sktferbrudd. Spor skrothaugene s store i AV OMRÅDET BESKR:VELSE En bergmester i rapport Hoydeangiyelsene betraktes skiferen av to forfattet tre, NGU verdenskr.g. dr:ves brudd om rappurter skrevne stste Firmaet mtndre ett omkring A S Granitt Osloftrrnaet det 1880 igang c og mange de ved sees driften kom at driften fortalt nye en Voss A/S firmaet av og ledet organisert skiferproduksjon, å paytse 968E-03). ÉÏr siden mange for det var Sorstraumen rundt omradene ay konsentrert derfor (Bilag - Sandnesdalen - Sorstraumen ble de markarbe Sommerens muhg om for Kyænangsfiorden, av yests:den ontradet allerede befaring geologisk omfattende mindre en Vtcere de og vurdere i å kartlegge bestod oss pAlagt b:e Oppg 1970. august av og begynnelsen juni av i slutter, foretatt ble Markarbeidet Solberg. Dag gymnasiast av assistert delvis Overeny ay utfort er Arbeidet i Nord-Norge. skiferforekomster av i kartleggingen etledd er kommune i Kvænangen Skiferundersokelsene veststben To gjorde Kvænangsfjorden til av d.sse området munnet ligger ay Sandnesda.en. Navet ut i tre området det - Kyænangsskifersoner yed Sor- av nerende bergartstypene, som er det Et markert av sprekKvIlL En annen tat' tretck I 1:irt sem sprykyretna:g NNV enn er XC \ nyn ovenfor 550. Ftg. , og dcfnlIvr nverandre krysser rutenett. -dtasen av dtsse sprek.ro d.sse hvordan et fordretd og Hyppigheten ut er sprekkeretmngene utnyttelsesgrader for medbystemmende av r NNV retr:ngeri neynte retntngyne sem sa- detydnerende ikke vtser . steder faere paylst er dtsse lo:ngs Diery sprekkesoner. SV gende NO bk-cr*sk'f prohier sa=tennengende detaljerte oppm: oftest losaysetn:r.ger av dertket er omrader Story - :;Og SV; . (lug hetningen gjeider s.-dattne det - 380g), (360g . strekretningan m.h.t var.asjort liten hare viser Bertzartene vest. mot Itelring med mer rytning, i nordvestlig stryker Bergartene Kva:nangsfiorden, parallelt domi- og kvartsittsk:fer Kvartsitt Udir. eekambrisk avdeling ens- st;dst storre en tEhorer .tradet undersekte det Berggrunnen sktferen. //// er Berg2„rttnnen svin SSD svinger mellom flatene Mens inte res knyttet tt: fyit:ttiag desto Dette mtndre er nterket tv :nnilyteise OgSd av pa kartat pi foldningene uvr.engg av fylitttens samt t (13:1.:0 det aystand ia) storre nar og storrelsesorden mndre Yktue Beliggeneten tdag er foldene De on8D-03). de de fyr som sent trav oftest er rene skiteriag, mektigryt. sktferens bruddene sym epp- sktiersonen, bele gjennomsetter stupning og odeleg sktferen fordreier i skiferpakken. kleherlag selvfolge.:g vt: ne unoersokets, for oftest bestentte bare se lagene, sem sprekkette med NNV-SSO tilnatrmet retniren a.ndre Den 0g. omkring Foldningen Og - ZOg So foldntngene trer er g er stapning myd NO-SV ntc-rrnet t SV akserytn:nd ene Den trnalligens to aksere ent feldet sen III BESKRIVELSE Som AV nevnt det på a. ble folgende SK1FERSONER. markarbtndet har jeg konsentrert valgt å bruke om tre aktuelle lokalbefolkningens sk:fersonene. Sjofeltene. Sktfersonen som bukta Den Videre sttyker ere. . sonen Den delen ca. 2 km. en av ca. markeres er opp synes tung. i sjoen ecg. mot mot SV, på ostsiden av Karvik- nordstden av Bukta. men svakt nordvest like nordlig syd Dessverre ble som i strokretning ligger og det for ikke Raka- anledning til den Progliet med at fyllittlagene mer viser av vtrkebg hyppig nevnes oppover og et grense ligger gjennomsnittsmektig- kvartsitt. Selve til tett granater hard og platene spro får gren- struktur. av storrelses- og spaltbarheten tilneermet 1 - 3 cm. oppover 2 slik i toppen årer i skiferpakken. proftl reneste på De samme foretatte un- i sktferpakken, ovre på deler ngende slik Rundt at det er ca. 11 m. av skiferpakken. at som fleste tiltar ligger nærmest ser sonen. en Deres er hvor Av (rap- Fyllitten fyilitthortsontene sktferpakken. aller Bukta Vtdere hele begrenset av melkekvarts De av Egger gjennom cm. av nordsiden sk±ferhortsonten denne sammenh, småfoldet, Enser opp over i .ntervallet sktfer så tiltar de m:.ndre god ses intervallet at den opptrer oftest en middels er jevn, målt mektighet eller nedre pa strandltnjen. en Egger som Skferen at platetykkelsen port den benket Stedvis ligger har en med usedvanitg Vasshaug da en utstrekning fvlittiag. permanent. tverrsn:tt. har skiferpakken ligger kvartstttskifer Bergmester strandlinjen, har matt ligger idag, bestemme, sktfersonen synes viser 1116), :kke m mektig Kloven interesse vannflaten sklieren stprrelse går på strandltnien, pa Skjervpy, Platetykkelsen kan med lar 3 mm tynneste heter parallelt et ca, en gra, dersOkelser ta ut igjen av Over ved til tykkelse. skiferen multgens ca. Over ievn orden mektighet kommer sktiersoner 23 rn, er fölces i dagen sktfersonen Mektigheter sen kan t, sk:fersone. på Farven stikker sktfersone vannflaten, Skiferen nær faller av het den at Sktferen ovenfornevnte i gger sonen betyr befartng under bruddene samme Dette nesset til AKTUELLE nniedningsvls sktfersoner navn DE mye andre en kan uren- hyppignet parallelt og med som følger markerte man s: at skifersonen betydaM)" viss for utnyttelsesgraden over vil en På syds:der storste A/S Granftt's i de småbrudd rekke at til vlser sokelser ut, går idag kvartsfttskifer b. Oyerberget. den for nordvest sees som skiferen har sonen Over s:tt og under skifer dårifg med ligger sittskiferen og linser fra hoyeste den av nær seg utviklet i lange meikekvarts (ved elv fra til på slake ca. varierer ca , 70 ni hvor den folder og karbonat. en ligger er og mot parallelt sett mot 900 ca. på av Det SV. m. 7 - 8 m. ca. Kleven har den m vfdere 300 30g så for hvor stort ftelisiden av riksvegen Karvia, ved ca. med hoyde på landet, en utstrekning å ha skifersonen klov. på fore i sjoen. Buktevann), hellning med er allerede utvinningen av stryker Skiferen under ovenfor fortsetter Sonen kcnstant toppen punkt aktuelle vetkrysset antas i overflaten avstand Skifersonens 360g) (ca. holder Mektigheten ved i ura. forsvfnner Kvænangsfiorden av ura m.o.h. 182 ca, punkt hoyeste fjellsiden bukta for midt til på svakt opp den stikker steile i den llgger foretatte fullt deler andre fra markedsfores De er menfng min etter som en kval:tet og går skifersonen for i nord f;g . der både skifer, av forråd en (se som skifermengde store den i syd nordvest. m mot - 300 partiene som syd Fra å stige med for skifersonen kruelle 6), av her er den sitt tross og i de urorte Skiferen Den 200 et betydelig her hgger tatt neste OslofIrmaet Bukta, brudd større et finnes Her brudd. av nordskien på foregår uttunningen Den sonen, av deler nordlfue de om konsentrert bli nodvendigvis må vinningen ut- fortsatte Den skffer, mengder ,` nes på Også oyerijell. p,g,a. stoppet ut berydel:ge tatt det er Bdkra for nord SV mot faller oyerfieil. driften er ey Karyika Skifersonen lagene og ettersom pdbyggende fd raskt dr:ft ved En oppknusningen. også har overdekket, lite områder store er (E sammenheng av fyllittlagene. hyppigheten med har eartiene ligste - ddr De skfferlag, og dårlige gode både inneholder kan Generelt uvanlig. ikke heller er sprekkesoner eg kvartsslirer oppsprukket kraftig tildels stedvis er Skderen ufarlige, forholdsvis være skulle at de storrelsesorden slik en av er og skiferen fra gdr meget Fyilittlag hypp:g av 6 m hvor 8 ura. kvarts]tt tyktspaltende dessuten med ca Kvart- ujevn. opptreden storrelsesorden av slirer opp til sonen, gjennom sn1tt t sktemat:sx st kvartsatt Benket gra Lys for sittski kvart - kvartsttt Benket r m el1 er men virkn:ngens 3 - 4 em. Ilette skiferhor: trrt underst r:s som spalter ievne Fargen sjofeltene. flak. synes jevn her synes Et og permanent. nb rinde lettere noe snitt gjelmon) nedover eur detaljert tiltok spaltnflatene r kvdrtsittsk. middelskornet gra, Kloven mellom at avstanden r:ste hor:sonten pldne en av bestar nten Den ti overliggendt- og den underliggende den for bade gje:der rurndry oftest som er utbredelse grr pa vr rkning Foldningers smafoldet. fylEtten e re r, fnren sesk r`J.1 kvartsuttskifcr Gra v 0, 1 - 1 ( Fy11:tt llen :r . - 1 0,1 relsesorden stor av fyll:tthor:sont 'rggende iked to skiferhorisonter av opp bygget er skifersonen aktuelle Den utbredelsn. begrenset mer med knusningssoner hyppig opptrer bredelse, ut- storrc bar som disse, til j tillegg . åpnts er som sprekker SV gaende XC storre av ornra,det giennemsettes nnledrkngcn So scren. akt tr1 den grenseomradet vanlig )0 einmektrgr. 20 3 em). Den , middetskorro f:n god er K:oven og ntervdlle. SpaltetykkttIst.n flak. pene tnvne, spalter skiferen grl lys en og uforanderi:g, tevn synes Fargen kvarts:ttskrfer. av bestar rhorisonten skif overste errr. har 1 dag ha maner etter nen de av oppfatnrng drives A S Granitt Osiothrmaet store En fjells:den. bli ovtarfra som skrothaugene bade tung og ned. fortsatt urunn Ved av perler av denne utnyttelse og kostbar. Pa som ligger sonen. denne pa a domme skiferproduksjon, betyde1ig en ganske ‘,Hert drift ct brudd en eventuell sk1fersonens pa en snor skiferen vil utytnnrng topogrdfiske bun langs etterna min de beliggen het, lagenes bellrang overfjell. av Dessuten sleppesoner, c Lanos leir med Der er Den dalen, r:stsoeien granat eller er De grå, seg forbausende bare med ID70 av mot 50 over 20g paral yegetas av at mcktigheten. mekttghoten .rvailet pà I z 20 grafittglimmersktfer blettlagt nedre pe ett n: med (ostre) sted. en sydvest p.g.a. ligger en mor vurdering Den de begrer.smng her funnet glonalt blottlagt var betonte er stdeoerg ganske fe steder, av en det NV-SQ M:neraldannelser noen er er bygget blot glinsende og ble og drives derfor den som 3 cm tatt i de er :kke og da pe: sprekkene i form middels ay allt:d til ser åror uty,klet finkornet åt bearbeide, ruklet, forbmdelse Vaddas Kloyen men kan var:erer som satt H, lett i Litlelydalen, pa. jeg hyor den uregelmesslg synes tykkeisen nevne glini holder at en g.å.r under lignerde ns-ref gjennom ytterverdidr, i gang Bruddet, ay opp spaltefiatene ut det sk:Jeren, anberales, rn tnnærmes og imtdiertid er Platetykkelsen skiferen 10g ved net unntaks pvist tas Hvis giennomsettes Dgger d.v.s. gjeldende -.nser vest bariE 380g, kont:nuerlig glimmerskifersonen - solvsk:feren, den 400 konstant. glimmersk:fer mengder hyppig Kyænangstellet, s-nen foretatt. mot sktfersonen tung. irge pebyggende sikrIng, mellom forvitringsfarae. Skiferen le:tren, raskt sktfrigheten, aktuelle denne som mot ca. Sorstraumenområdet, merskifer, med går med med Våren seg 300 er fra pakken få glimmersk:for linser Den ble og aktueDe rallelt drift kostbar stryker gjor rustbrun omtalt slik sonen, ou å folge som knusntngssoner, er en denne var:erer vanskelig :1"ersonen der ved oppoyer hellMngen gUmmersksferen Der på Sonen dg karaktertstisk arten drtft Sandnesdalen undsrsokelsene fra en omfattende vanskelighet Glimmersk av av rindlerttd sonen en g±:mmerskifer. samme De en vi n stder av vi kreve 5 andnesda sone nnoyer dn som Hansen, drft nærmest ltgger oppe som I ha Sorstrabmen. ca. en 200 sommer provedr:ft, m var vest bare Pa for same ubetyde- ut. ovrtge allerede partter er utvunnet; av sonen bor en fremviser fortsatt en kvalitet utnyttelse påt hoyde av sk:fel sonen IV KONKLUSJON to er hvorav så ligger er den .A/S Oramtt en har Den Rakanesset, for igjen produksjon, blot solvglinsende sine på brudd andre ligger av nordsiden og videre oppe mot av av glirnrnerskifer 7. idag. både i det januar Her ti1 sonen etter min oppfatning god ventelig firmaet i sjoen kan Skiferen Sandnesdalen. meget går det er området nord tildels to øvrge, Av de utenkelig. i drift Bukta, i vestsiden Trondheim er som skifersonen er idag som i Sorstraumen, Øverberget tredje, drift "Sjofeltene' såkalte de reserver store at lønnsom til 3 skdersoner, inneho1der Kvænangsfjorden Den drivverdige. antatt vanskelig ene for vest området undersokte Det syd for anbefales her er kvalitet. 1971 _var Hultin statsgeolog Odd Overeng vit ,ass , \andne, Ds T.s .\nAlan Etrerint*rget • 54 ) \\ 29 28 rVçii s 36(1 1 \ ' \ \ , ; kk ( Bankenes ey Steinne+ \ \ I \ t one \ \ nnrnD .WkkeInta kakkent, ' ' 34 33 I y Bankent• 53 : I \ in Nntilan 311 ene, RuA \ \ "; = - 3 ‘lyrvoll N • je lne. 52 13kmkersgi&as 350 I 1‘ 1 "51 50 N 36 ,:kBer lkikta ti r - ---S,1/47--,\ rk \ I . 1 \ \ __,› \ -4‘ \---, \ (1)•‘4\ \ \ ,2 50 •-.\ <,., s . 30 rd \ •ri rid rd ri 340 fl. ri, rd \ rd . ‘ordnest A'd 49 40 // Y •,,„ . t rp .1{:A Are / 1 , •••• S rn rua At Mr7t-statl er. liu 48 50' tr: Pis.4 romTerhu 49 idr-e"#• ene> - 1 , / `1"ordstrautn., s Gry f;eil SWiteollen "47 SkfigSfad • Nordstrdu "46 Joil• ••• Nord Sk i• 1 2 ,4 29 Nai TEGNFORKLARING kvartsitt Feltspatrik Kvartsitt Kvartsittskifer Granatglimmerskifer Strek /fall Glimmerskifer Foldningsakser Amfibolitt Forkastninger Gabbroide intrusiver '5c5 Skiferbrudd MALT MÅLESTOKK Råstoffundersokelser Kartutsnitt Kvænangen Troms i Nord-Norge over Kvcenangen skiferfelt ' TEGN 1:50000 kommune NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM TRAC KFR UNDERSØKELSE TEGNING NR. 968E-03 KAR TBLAD AMS) Rakkeneset ub 350 30 \ 0 o 4060 ‘›e0 50 0 fl 3380 36\ Bukta 0 ° "fr f(;:" 44 0 \ug \350 340\ Karvika 6)/ •5t\ 20)40 Z-.) 1 0 Sørstraumen 05,50 TEGNFORKLARING Feltspatrik kvartsitt Kvartsittskifer Råstoffundersekelser Strek /tall Kartutsnitt Kvcenangen Troms $54 i Nord-Norge over Sorstraumen skiferfett MALT 14LESTOKK: TEGN 1:25000 kommune KFRQ Skiferbrudd NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM TRAC UNDERSØKELSE TEGNING NR 968E-04 ' Øt KARTEILAD IANSI Oppdrag nr. 968 E, delrapport Skiferunderafikelee På LOPPA ØY Loppa kommune, Juli Finnmark 1970 fylke 4 Opodragsgiver : Norges Oppdrag : 968E, : skiferundersOkelser Sted : Lc=a Tidsrom : 20. Saksbearbeider : statsgeolog nr. Arbeidets Ansvarlig art leder Norges geolociske Geologisk avdeling Postboks 3006 7001 Trondheim Tlf.: 073 20166 geologiske delrapport oy, juli : geolog undersokelse Loppa undersokelse 4 kommune, 1970 Ivar gyvind Gvein Hultin, prosjektleder Finnmark fylke Oppdrag 968 Delrapport E 4. SKIFER PÅ LOPPA Loppa struktor öy ble over finnes pa er ova på som den er 1970 geologisk ajengitt i bilag nord1ige 30-g - 40-g mot et felt bet, dels av del av ved Yttervær. 100 m, geologene Gve pd lar n, Fareth og kon- er sea, brekke, a aå sider og Derimot bor sonen stryker nordöst- takskifer i en for drift, Oya Deres skiferberaarten som på kartet er sydvestlig med glimmerrik dels grunnet aktue1t var innenfor avsatt enhelnina bergart feltets lenge beskaffen- produkt. 3 mann i arbeid en betydelia kvartsittskifer at kan om i en provedrift mektighet, partier havvannet, vel skiferplate brekkus etter innebærer anslaosvis snes etter rissing rissesporet. at en for finnes er odelagt av denne å --ære i motsetning tilAltamed en hard- Oppdalskiferen endel anvendelsesområder av materialet. parti som ikke ligae en som diamantskjæring strandflate det grå provedrevne endel lavtligTende med aktuelle den et mindre hvilket veien det problem er d. v, s. egenskap, dc-ne skiferbenker brutt provebrutt en vanlig begge trenger Den geologer. 1). vi besokte er engelske strandflaten. rnetallsniss oaså E - 05. egnet i dag tidspunkt Her nede er en gruppe innenfor fia vr.trt ikke takskifer det 968 oya, bildet det i daa Skiferen skiferen ise har fordi av Bergarten 59 som På ikke FYLKE 20/7 kvarts-feltspatskifre. syd, Den befart kartlagt Tidligere har FINNMARK Hatling. Loppa kart OY, enkelte ved for små brudd til , for stiger terrenget foldninger grunn, egnet relativt og kvartsårer. og fordi anlegg av med tyktspaltede en også storre brudd. 2 - 3 mann på vil få de (L,,ode skiferpartier. Fra platå (Bilde fig. strandflaten bratt kan strandflaten både og ulendt dette faktorer 1 ). bare vurderes. I lia står finne å tillate sted gode på platået. til i dagen - og darlige en praktisk oppe opp skiferbergarten ti1svnelatende til bratt og lyngkiedd og viser som partier. og rasjonel1 Her et mose- må. drift, selvsagt Denne og etter også lia vårt på er for syn klimatiske r sørrt — asit, t 4.r k'S >1, I - • Vig. I. Skitcromrftdene 1<1 Qstsidcn :ty mordre del Loppa (py. Sett mot SSV. 4 Kjernen ner er det i problemet som nevnt overdeknin,jen provedrive. finne fram tiortsette til inn bergarten Veien å ga et godt karakter fra uroveOruådene inn plataet. arbeid i 1970, åocit organiserte var ,,eologer ntforer Konklusjon: Provedri en rekke steder, at det å tetne ::orst en fordel for flere at for anlegg med den nartier muligheter bratte som bör fortsette, lia opn kan angrides Trondheim, For statsgeolog over opp i ha arbeid ou til sa et studier opptrer piatået j trtier at for herigjennon: toppen. den 8. Fareth ass. en febru, (»Yind videre slikt å la den at en ay av god brudcl. slik ira av a Loppa av mindre men ma strandflaten opphold y Eioill vit. kart a og Vi forutsetter det for i ha geologisk nå,rmere i - å ukers mot i Ila skiferfirmaut anledning ornrader. nten skiferpartier gjores vi ikke Under brvtning for hadde Yttervær viss et detaljert viser ved overdekket. gode kan ten provebrythinc, drivverdiue som er pa platået. ä bedomme en opprave ved en til at karteringsarbeid 0:1 ondersokelsesarbeidet t-rorn vi det partier en fortsettelsen få avdekke e?, her, viss ved prioriteringshensyn nroyedrift 1071. således å skissere så å foreta forutsette sannsynlig side og og viderc forsommeren sktfer NGU's der, Av det er gode og vanskelig å være en må Dette eller og ber,zarten forvitret synes idet er et godt veoetasjon her niva, Nå å finne vsere platået. skiferarbeiderne. positiv en viss vil pa er å,pintidig 1»71. Gvein fot etar a ••tne. ..1.. •••• ..•••• ne, 1•41t l ,, !: it bt 13"I ••.......,•• ••••• • 17 415 f 19 20 o , o (,9 o' ; ",1 1/7elotalli r — ‘ø,.kkk C ,tillopyi i35 el ' .10 '. ht di,olityl ' T ti 1 1 • 11, 7 (7: "n \ \ ¥('W' - rn. 'Ihier ø eN eyø-21 re. eee _ P N 7 :•tselspelts, d, v.e,d lerercen G acclingdv c.c'teKe e-s, -- te - !scctsK , 4 e, ge '-e K Vo' t 51 t sk ,(vorts'e Ispatsk.'recg - sk'cergd,t s'e—e: -ed dz—e feunnf bcG 1 'tese 4e^d^cdc' .5 e ,Etter 13a, , G n, Hocce og 43, 1953; G RÅSIORFUNDERSØKELSER SKIFER LCPPA, FINNMARK I NORD— NORGE :d 5 1:50 000 FYLKE 968E-051735 fl Oppdrag nr. 968 E, delrapport Skife runde r s Økel s e r KAUTOKEINO Finnmark August KOMMUNE fylke 1970 5 Oppdragsgiver : Oppdrag : 968 E, nr. Arbeidets art Norges geologiske undersøkelse delrapport 5 skiferunder s (pkels er Sted : nordlige Tidsrom : august Saksbearbeider : statsgeolog (Pyyind Gvein : geolog Hultin, prosjektleder Ansvarlig leder Norges geologiske Geologisk avdeling Postboks 3006 7001 Trondheim Tlf.: 075 20166 undersgskelse del av Kautokeino kommune, 1970. Ivar Finnmark fylke Oppdrag nr. Delrapport 968 E 5 SKIFERUNDERSØKELSER Befaringen Peder er Haugen, nordlige egenskaper Alta av statsgeolog har del av Kautokeino Begrensningen innenfor foretatt I KAUTOKEINO av området dette . felt Det søkt Gvein. om konsesjon for skiferdrift fig. 968E-06. på et område i kommune. er er tykkbenkede er ikke KOMMUNE mulig angitt på kart kvarts-feltspatbergarter å drive skifer her. . Trondheim 30.12.1970 ‘,7 z' yvind Gvein statsgeolog Bergartene - uten skifer. - Undersøkt omr3de 2 RÅSTOFFUNDERSØKELSER 3 NORED-NCRGE 1.50000 SKIFER Kautokeino I , E kommune 968E-06 1834 IL Oppdrag nr. 968 E, delrapport 6 Skife r i området MELLOM Kvalsund REPPARFJORD kommune, OG REVSUND Finnmark 1970 fylke er 0 : Noraes eo1oiskeundersoke1se : 9o8 E. aelr 0:0:r : sokelser :Qnraciy Kvalesi, s:, • :( : 1970 : statsL:e1) : oloyiske (kuleeisi< aecie1in Pust.,(nc. 5 3006 7 711 I r ora-ihe im 201 oo por #eolo:2 ur.dersoke1st• me1lon. Remmune, R ijore: a k felke Gyvb Tr.9t r og Reesund, -ies.docer Oppdrag nr. 968 OtUrapport E 6 SK:FER. ONtRiNDET KON1MENE, rapport nr. kartiagt 939 gs berg innenfor er vedlagt angitt snrtver langs : stn sterk sjunlen yært nar stn en olge aktu, regre ay 968E-07. som kvartsskifer. deler KVAIstePtaUNI) flere av omredet lt i morådet er rapport Repparfjord nar sKifrene regner Lagene er sterkt det seg gjor grov under 30 mm. med - Revsund. CIld:ielnr 30 . 1 //, stat egnet, såvidt vi ikke nd Give in s.,eolog ferbergart drevet og kvartsittdårlig tykkeiser nå i kvartsitt- er platetykkelsen som forspkt gltromersktfer og dessuten av vært sktier. i Oslo. sk av Repparijord faktorer. på versitetet potensielle steder både fordi å fd ut heller Lynnebergs flere undersokt - Revsund lin Den nordsiden ubetydehg Videre med at. Uet langs ersak oppsprekning. kan Repparfjord i fig. av Revsbotn nar og Erdal Lynneberg, suledes nordi:gste isi`r og REVSUND, Kokelv området rapport sydsiden Lv nneoerg lokalttetene cand.mag. klaringen nr/ften Som ligger SKilt,rbrucid, ug iI er av kart - yttv:^ (1969) geologisk onndre REPPAREJORD F1NNMARK lokaitteter SSe MELLOM . 1970 at nvilket foldet, gjeldende at en skiferdrift bare er •• - ••• L_ • - 4., ".^ 7 v-- o, —1 ---2- ' ..,...- ..-e• ....2 ,...^ ,...-4? , ..,-- / - ....- "----.-- ....-. '-----, l! -1-4\•, l • 2 ( ,_,,c. \., ..-2 ,...., i ...,-- • '-'' .....- ‘r .-.r ,..., IN2 ......":: 4,..1il ..r 1.1 ......-' ---,- / --'-' e. ii , ..r .t --,• ...."-- ,` ...,- -- -r -C.,,/ ..,"' ...r. .. •J., ..-2 ' ,..„-. . ir ‘j".. C9 j....,.,_, .., --2 -.... .6 t -.-.` ....-' .-..7r...-:-' X -.. .„....... ,._......7 ...., ...../......" ....ir ., 4) (<6. ja'q •-...."" ....2' v---- 1 `'(.1-2•IL • ... r -2 ,..r. .r. : /3 ........, ,..2..,:„.....1 ....t. --...-. ..." — ...r ... ...,,,. __„....-...2..."...., -..-...-•-• --, a v.-_,- ,r — L , ..r" ....r it:C6 -----n.X._,-:r , _.-, ---": ---,...---‘2---,,,---17---------%-r---: .-..--111Y-1 _--- 7-----2-----i---,-,-, .)-, ....„---..... --_,,„ --,--,-...---... .. ,..," , BERGGRUNN ANTAI T f---- ;:s, EOKAMBRIUM --.2 --2 'i .-""- .-n• - -,-;1±tr\, -r•-p."..-r" ,.,... ,,r 7 Kvartsskifer <1;:rir: _ _ Glimmerskiter -•••• — Kvartsitt 1 veksling med glimm•rskifer, amfibolitt i linser Foluert _ i . _ _, ,...----r ,-----_,_----r .,-" ,_‘._ _ _ _ I• • ..,.. ,...r. , / , •• (-: gneis øyegneis, i 13/4 ...-r• — -71 -•-• — X Intrusiv granitt Prekambrium 0 T.E. Lynneberg (Upublisert kart, offentliggjerelse 1 2 3 Km Ekvidistonse 60m videre torbudt) RÅSTOFFUNDERSØKELSER I SKIFER I OMRÅDET REVSUND. FINNMARK NORD-NORGE REPPARFJORD - MÅLESTOKK 1:150000 MÅLT TEGN. T.L. TRAC. K. B Jan 1971 KFR. FYLKE NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE TEGNI NG NR. 968E-07 KARIBLAD AMS 1935 1 1936 11 203512- 2036 Ill Oppdrag nr. 968E, delrapport SkiferundersØkelser ALTA Finnmark 15. 7 - 25. fylke 8 1970 7 1 Oppdragsgiver Oppdray, Arbeidets Nores r.r art g,e^1r,grlske ' °68E. - sicrferurdr— Sted Aia delapper,- , r=rna?-1.- Ldsrem Ansvarl:g Nerga be:.der aFs leder sarsgeelng s gecie,g:ske Eirl-c.seers Posrboks Tlf,- 7 fy1,1*,( 2H7/8 Saksbear Leiv unde*sokelse. 20166 3006, undersokele ve: '00i 32 Trflndhe Eig1i ivar Farerh Huiir prnsiektleder NNHOLD Innlgdni side n.g 3 G-8018gisk r s Id 3 son.. n Sk:ferurs 4 ggenskaper 1)( cnkelf( brudcinni*Eid.,* 14 Rds!-.8.r.fre‘.serVF:r 16 undersok,,Iser 17 Konklusien 19 9 68E 08 Crcalrghsk 9 68E 09 Kay t-sk:=s( kart 711rask,ferens sk-Ht-rtnrer,P8,k-3 M ca,i-1E qt38E 10 1{..,,t,E.H<Hr., L!g8E il Karts `488E KartsH=s0 ca,1;54 Largvann. Per cwrerDesiRa rFrer\-aigar.as caId nrnr&cle,M M ca,1:15 Tverrelvdalen. nrn zy -,--”crrerSt:11a. 000, ca.1:15000. 000. 3 1.N.NLEDNING Arbe'det omfatter Alta. Feltarbeidet Figill Fareth og konstr også statsgeolog 0 er opplysninger er utført 000 er laget fotomosaikk for 968E bilagene 09-10 GEOLOG:SK er Olaf fra 1918. er en kart viktigste data fra under har både har ovre det folgende 1934 benyttet 2120. 3165, 400g si.rke1). med deltok endel IV Gargia i (bilag og er 963E-03) kart benyttet over som flyfotos, Alta grunnlag seriene 3166 det er vi en geologiske kartet. g'itt i skiemaet sedLmentgruppen avsnkt. bilag på tid, og overst side og fremst 968 4. for E (NGU 08. 3 hovedledd: sedimenter oppå de (avsetandre berg- skyvedekkebergartene. De storkningsbergarter), bergarter. en ovre bestående vesentlig finner vi Altaskiferen. gruppe oa 1nnenfor av av omdannede Denne nr. undersokelsen, Vi har skjoyet og eruptiver og forst geologi" omdannede såkalte de ur.derliggende kjent hjelpemiddel flte - de er Finnrnarkens derover en undre gruppe til et nyttig sedimenter enn geologi vaert eokambr:sk omdannet mellomliggende den bidro Okonomisk er fase skiferdr'vere og 000. 'Bidrag fjellkjedefoldrf,ngen omfatter dekket f1ere av området 202.f.-- grunnfjellsbergarter sterkere 1:54 Videre publikasjon for ningsbergarter) siste innledende Overs'ktskartet i nygrader grunnlag De artene - 70 av vit.ass. Vasshaig i Alta av Alta.nmrådets Holtedahls underst skiferområdene OVERS-KT Holtedahls og et godt •11. gt.t av 1834 i ca. 1800, Hovedtrekkene ira nytte deler I den A kvalitet dekker (-Fjellanger) Gradtall god av - 25 Hat1ing. AMS-kart en 1 5000 Wideroe også av ciårrig i målestokk 15 Bergmester begge etter Harald Gyehl foreUggende indersdkelse tidsrommet iktor Vi hadde De 1:50 en geolog.sk skyve- sedimenter med eruptiver. gruppen omtales 84) 4 SKJEMATISK Inndei OVERS:KT urg ALTA -ONIRÅDETS Tykkeise Onrtsed,flie ruppt± Skyvedekke, Beskr In -tt`C ECC` r GEOLOG: • etse reholder Deraliert tekstf-D Altaskiferen. besknvelse 8P 0 antatt eokarnbr OVER 1220 rm Granitt. gnets amfibo gronnstein. Linser av ellvin serpenrin, Sener au karbonatbergna alimmerskifer arter E 600 Urdre oec?. rn,r ( Struppt" fl Vekslende typer av irrge bergarter (ikke nyttbare) Bander sk, fe r skif sktfer, kvarts gbmmerskifer - . k Eokanabrturn Grunnfjell (prekam brum) 40 Bor rasgrappe r sekep g r u pper Bre Raapas, stnten 40 220 Ukjent .frite emdannede sedimen*erkenglornerat, tillitt morenekongInmeraD, .sandstein, kvartsitt, leirsk.for (ikke nyttbar). Relativt flat lagstilling, Lite orndannede sedirnenter og vulkanitter. Rnrskifer ilkke nyttbar), sandstem, dolomitt. kalksreIn, aronnstein, Ste-_Irstaende lag. 5 SKIIFERSONEN str å Den ti1horer over fi bergartssorer som skyvedekkets bunnen o-re O-re Nederst sidfer ovre være opptrer flere mer bare fleste ovre steder profilet: og like under, men gnesakt..g for kvartsskifer - 200 eg m vankg kan i stor glimmerer navn eller .r.171 :0 de tynne ved steder var.s-er. skulle sk.fersnner er der mot detre melicm mvreen med 20 .T'o.glimmer eg oppover eller grense Leks, nord gneisakitg, regelmessig. skulle anslagsvts ved skarp lagst".11Ingen sannsyr.-g meravgUmmernke fastlegge. gielder stedet Skiersoners vaere 30 og ganske 200 de part:er scm hv^r vå:-e undersokelse- syres å u.t.jore det: er fjernet kke samme bergartstyper bergarter. En m:.ddelskornet. noe har en ganske et --ed påvist ep:_dot stcre sammenhengende ernc.ion m, vcrdsom foriop ved bryt glimmerskifer- en er. ree De t.D.tar Dette samt..d.g på 1 m vanskel:g rrLdlerLd cronser til m under at fcldntngen rne-ridelsde sett - bcraart. Hr er av lagene skjeregenskaper rdet =1.-:eren Ett utbredelse fra og 8-10 glimmerskifer'. være sIne - opptil få meter, på kan mass:t.: et antall tvkkelse iokait mekt:ghet Eller noen grads bergart nn.cmcntt stort andre cverliagerd F:vor ved på Nner skiersnnens sk“er skifersonen. m og glimmer- Osterelvdalen markert skJersonen mer vesterde av Over 100 hverandre av kartområdet mekt:ghet bergarten skier 1"'e et gj skifersonen ca Egner skifer syd er de for å bl: ghmmerbk mål.r.gen dele±: ever. oker. Langvanns Som enr. grense ved brytbar eg kalt og begynner bårdet men en mister enten skjr..g det ,kleber- at glimmer'..nnholdet for - her sedimentgruppe skJersoner. starter Den mellcm m tve; tykkere skjerlag De er 10 storkieberen lagene. g undre nordostlige innerfor endel og kalies mertgruppe, de til glimmerskiferlag gierne .A0-askifer spredt Overgangen er ' gruppe veksling. skJrene sed på av denno Bergartene grad. brytes forkastrger lag Detre betyr bertsett ikke at det stor - 6 Laget foider lines utstrokn:ng sonens nely er fdr dyt foldyt r mt>cl brythar part:1' yt holgyt sklfe forlop. r. To finnys- Vani:g ooynIng sfold , 1. -05C7 C.0550. •k\ C` 0K\ <CO Menokl,ral feld- yr rd r:Fgav Lgeny s fJ11%. nkcl, 7 F; g . 2. typer av storre S EGPCSKPFI r na-d crre-t: Kled," der: at-HyvIt—y ut=dag egenskaper kan sem vdtiskelId t r 1t tt. fe- (i(;)1111):'' . S v Itl folt2, t-snft: 'pr):2 't tt, att- pet hnhl l'r ay De rfted t-tegt, ..tetnt ,flot 1kt, tyarry=t, i3rdd.u,t-ft p: r t drcterste ttt-t-ttb r d rnelletnt kai t at bettrdn y ; H c't ttft- _tart drren. y: t drr :ta Edtider d, storre tttlYtHtdrkken få feider min tt.:tfltg.sr d ot,d, et pdt- yt r tdbtydl assynte'r.sk, er felder aluS v av Licis nt icp, Ett dyt, rt-t et fra flyr,tia a «jr .-.. 1).I td- :nn terti par rpptryr brudd de rt-trllem l':atddanas-tt feld dit ceryny , pprt-( --tdrd klbruke d . _ :_zar-ZR`e::• .:•-:s..._ . - - ......, F.g. - ft. tyt Fccw O SSV 5:\ y-ttr. dnly dvi ar:asjon, tu,1: NNG r FOLDEAKSER s rn J).cgram oNe folch: t-ns rvt:lihi.ger ruppc rt -ntt•r‘..a11.(Jr -ø 63 observasjoner • LINEASJON 2517. 14 observasioner V6 1— Sp-ek»-er dL Sp: or±g digrtid gIng cy d±r Lir.Æ.hIngtIrdd.r4o. to cp:r. Hgr-ety- a rctr-C fh.Ed r11.k Fir Efl Ofh-gt 11 Ath cmg,Du. r\hiH, Lg OP1 OgghJC figye . Stig nrebr'fnrriwde g;t11s O fl spreeretnrng SPrekkeretntny 2 BC-93 g _ SPREKKER 95 observasioner 13 Sprekkene 1) er av forskiellig Vanilge lett syntige .Stikk små tettstilte Sprekker fylt Glideplan, med med art; sprekker gjerne sprekker kvarts, flere som kan Av disse glattpolerte flater meters være lengde. vanskelig har flertallet Dette er å se. retnIng. NNO en sjelden type, Kvarts. Kvarts, forme 1) 3) Fig kan utfelt i hulrorn oct sprekker i be rgarten, opptrer i flere r: I sorekker tilnærmet Som tynne lag parallelt Som tynne lag som Som uregelmessIge 8 illustrerer odelegge loddrett med danner bergart ns skifrighet. sk:frigheten en 11ten vinkei med skifrigheten. masser. type store pa 1, partier 2 og 4. bade Generelt 1 horisontal er type og vertikal - ke,rj: Fig, Det nærheten 8. er van1ig av kvartsutfellinger : verste fordi den retning, 3 :••• tor Kvartsutfellinger en 3 den i skifer, erfaring ifolge , Sti1la-feltet. skiferdrivere at klOven er dårlig 1 13 Flekker. Dette er skjonnhersplotter som ikke kan kalles Det alvorl1ge er to typerSmd (et Storrr par rm), (noen cm brunl1g, ifolge F:g. Kalkspat 9 vser Lokalt karaktenstiske sparsonit. til Gvein s;sto Flekket sk lag av flekker. vesentlig lar flekker. Farge bestanddr1 flekkene seg Àrsak se-nat:tmtfol svart nylt-spettet gy disse ikke fjerne FL,A, flekkrne. ved polering men bortsett fra opptrer do typen. fer ersoner kan rode runde er 9 denne Glimmorsk meget f<x dm). statsgeolog . 9. den uregelmessig, Langvann. (..klebers') glinmlerskifer forekomsten nær vsere skifersonens sjenerende, undergrense 14 ENKELTE BRUDDOMRÅDER dette treKK ved brudd. rivert, her sem Nedenfor r det Peska sosn -rt entrade er emtalt lagt vestynden at- Langvann fjyrdedeler, 1 den er lagst:iitngen folder lokalt opplrer parter oppspreksbng den typen er (bilag Ndværende yn: svakt Den store :)rukt det god dette 'skat ntersktferen for ,Iderav Feltet Oppsprakningen har litenom bes! langs Men forsteklasses grad oyeralt omrdde. del er mange utbrydt den her del gode i nesten flekket NV, større kvarts partier. Flekker alle ellers foldene fo:dn_ng, sydltge syd:ige monoki:nst- av d:sse er og mot mediorer rnerheten til nordlige regelsnessig Forovr:g det agende er feltet halvdel brudd, og ay (Osterly Ogsa nord skifer. mye god de her Endel pa sonen forsenkning lett brudc: danner t underlaget, ci folge terrenget drives og kvarts laget. er Flekket eller av hoydedraget er Sk:ft. ogsa og under er gl:m kartet). Foldning som forekomster i en relativt sterkeste partiene sydskråningen tsolert skifer. t:ldels betydelig. er pa Karryt. .utyekstere er neas- i Peskafeltet de nordi:ge omrddet glim:nersktiersonen grense de hvert fra varlere skifer. for nord lagene lagene. sterkt en • 068E-10). drift buet som og her. I den og forekommer er kan m:ndre spes:fikt sktfer informasjdn t eller konsentrert faller 02; perfek lengst smdfoldn:ng. usedvsnlig - Nordkapp) Des:ka fjerdedel utytkiet, dreyet E• OL0 , smrlig av nar er vtert egenskapyr i storre som karaktenstEske detalierte sis.Hrens Nordkapp dr:ften sterk Langvann), lialigerie- fra vekstende, moderst runde (Peska sonen ambovning -nt'd 868 har mer onnradyr pa det av de elier var opptrer Yekt omtale drtyys 1,d-t (h; foran sydEge skarp kort det 4tgen (b:lag er noks'at hvor es see.81:g lange en å gereralisese noe 6 km gis ondradyr Langvann den det forsokt 8cadd. fsktorer skal av de V: lier enke.te tive avsnittet tkke har i nord, sett. vtert opptrer skifer i drift, og ved i moderat forekommer synes Qstenden grad. bist mulighetene av vann 281. . Nalganas Noen med få brudd brukbar drIves skifer. Mulighetene 1 .-1) 968E for i dette Hele å åpne området nye ca, fjellsiden. lig NO for Beskjeden drift Stikk 13 drjt km omkring pågår, 1:n god sterkt del Dalforet har endel fall er fra brudd i drift ytterliLtpre mellom disse NNV nordlige fall drift stOrste svakt godt, innover mye er mot av tak- ulempene. Lagstillingen er Småfoldinng er bolget Endel imidlertid gior temme på i den store for (N) (bilag ostlige plater, kvalitet Mulighetene og fremst for av dette. området faller utenfor detalikartet. Lagstiffingen er variabed. I sydost sett soner har med området intens bra foldning, skifer, men gjeldende. oppover inn fjellsiden Osterelvdalen i drift, Den Stort er 968 E -11) . og tildels del. bra moderat. opptrer lite her Veien foldning, forst av og lagenes sett fold. Loka1t .kke området. stort av dette seg tiden i dette skiferen sydover - 11). foldning lagene. er begrenses 2 km i bOlger, Lokalt partier derimot og Sidfersoraigår SS0. monoklinal stiger av Osterelvdalen sider. beskjeden. oppsprukket. endel av småfoldning 11), forekcmster er utviklet er opptrer de faller klover utlopet eller fierdedel Skifersonen bruddene Skiferen - store 968E gsterelvdalen vestlig Lagene farnes. for begge er (bilag en kraftig lite uttak syd på gode nåværende relativt finnes 968E av oppsprekmng Den det (bilag odelegger Borras Den skarer mot småfoldning Graden partier minimale. (5sterelvdalen. bra broen overveiende finne av små utbredt. Skomakerdalen men . er av bare skjemmet som Storvann. og kvarts finnes 11) . pågår. uticipet Det sterkt ansees 968E 1,3 slalfertykkelse. er brudd Tve rrelvdalen At området. storste I den noe mot er nederste, tett fordel med overveiende vedlikeholdt, vestlige oppsprekning. er ikke ost, del Den at oppsprekningen og av området beste skiteren tillater - 16 Osterelvdalery.5•611ag Omracet er iKKe ier wbd.1.:kbhnodt langs vn langs vestsider unvttede det FErek"mbt. r kart torode db er sererv dnftvr er arad (1c r at referance vår Men skal Err-vb Omradet Her .tegmrg yr yr unSE myt dekket yar av dvt nveste gcd Y rprdbtder med ikke cl, ttb dvt nue t,t svdligrrc av m1ndre av er relativt partter e r ofigctnvert, sk,fttn, nov Crukbart god k)-aFt.t,8 sktfcrnmrdene En fnrciel t)rudd orcr st‘ stcre 250m, St1:1,t feltet. (8), gam 6td(11 n,ty dalsd_de .ht•rds d,sse dallkmnen ntnr purkt rtnr 4-6 P1S der nunkt dte bet bruddenv. otnriluler er rartet 160 6-21. k ktbert Sktfersoners helIer ikke ,kart På fra forlop klarlagt VER Et ElnÆrmet ikke mulig en :kk er •,d bvtvdeEg. rekdgrosenrgstur det elven, dg: piF ca. Det ikktt langs g der RASTOFFRESER er under ti sammerhengen sktfer fold, 121. av fl motsatt vdme lengde men Ennes stor ul.h.tydFITg, fiekkt-t s\ res skaffell Transfordalt FIer hvpr av i en rvarts Oet d:sponert kn1der Alta vrdel Ostyrclvda:er Bruddene sider del helt inr dr1ft. n ere innergl. er felt, Fivfotos IKK.t• d. es !t•rres ernst.• Veier tIde F"Idntng -46 8E Dette ved Ennall er for danrer sk:fvr. sttkk Omradyt De r omknrtg: pIar pg kvartsfr_e. r !" pC:1 detalikart C-addvrn etven rett sprekker 08` fiellrvgg, aw har pgrvt bg NO-gs2terde OmrSidvt mye u68k: vtss korrekt å g:, antydning da av uttrykk tallntersig det vite kreve et fc‘r ttnerml storrelsesordemm srulle sidferreservyre iA:ta detaliarbHd fremgå i marken. av folgende regnestykke Sktfersoren 40 km tykkelse strekm.rigtbn Regner tuntmfor k en rS1.: rar gitrrvnittl.g trt -teb rd, f(ilges nEgtmt :nrcvnr t)vyr Lengde p:tft 100 vn If over le llet påt plate licic ca. 1 7 100 -1() OCC d x _T .trtatt ttelsesgrad 24 eller b(10 OCO m Det pU 171),gir t detro Sl for de en 1“11:: fulit .g. stot i< kS 2 m li rastottniergdu ut er lirrydeliJe at på har fo 4od r tall våta bel:.aringrr rIkehgr -od--nra 6 k- anta t.ske ri-ter f å tiAr nærm.-ste Er obr c1 tte bypnt, ir:r1-rvick ar:ft skui c 2 rn skionra:nrss-ge /tfall -1 1-n111: pt IiiJpres. Vcirt Alta 2 1 er unvurcie sfr:ier rr for sii ar ute isond at at reserver, g l'orutsethhig ftggt'S hhicllert1d at med reservene nedskrotningen idag blir sktult under iii!hdUgt• ut Res vi se,ert 1:te rf i det området snm 968E 08 dekker, kienner t 1 121:\11DICRSOlifiLaSER .nnen .)rudcb,:nradere undersokelser skiferens utbredels, nytte, har iF LI man gd na stort sett geologask ramme ma valle .1-tycliern_d vet-rt v, Utenfor har girrt detaliert utfort ti av sk ttl slak la gtt arhtudet tatrics dette ha av stprre verd mener nve A likettel 1-.• nmrnder peker utvalgta Alta . seg ut snm de mest lovende at riiværende emradene. bruddemrndene brudd dr-vere 1nnen til ovar prakt1sk Erfarne Va andelsiag, oeerstkt etter selv. begrenses sk.ferarvernes viss LetIngen arbetdet er undersodse in skal ferdrivarne data1Liundersokke nr har Dersnm H-aiif.serre vu‘re pr.onter:ng nn nvalitet 111t•gc't gt.t fnrutgder fOrcta ng mdt utt Det til underspkelses- Områder, Skiferbrudd, , 18 Dalforet vekslerd: syd ft— St:Ila LigStil.ng kartlegg,ng av Her civt ht.rgnfrtic sCfn er :kk, relativt lett grt'rsc'r sterk å folge overdekning sktfersonen. 1 1 sk:fersonen vtl Supplerende noen grad være nodvendt. 2 1 om::ade, Dalforet nom mindre bunnen sdiciligt ci::(ter Dvi sd fersonene Attd Forholdene Itgner forovng pa Peska. Selv mrrmt kartlagt em ste den av artatte er dem nedlagt, forrige er dette uto sammenheng, Det er sammenheng med hverandre. trol dette på lengre bor gv1c.re å tro På fortsettelse 13 km vest uvetsomme sikt skie fiord- rtmelig sannsynlige 77 51), s igargsatt Dette til gerlogisk, Altasktferens Isomt i Alta være området av betydning forbindelse vanskekg for med d folge å få en mer skifersonen r renget -1'• fer `Ccrd rddier ferv :mster dr- hvtvdn være m.ndrt ::nt ntnger oentt v11 det Etbyelven :tartroferanse kar dd etet te hdr k,:nstatert ,kke :ntld n fra ukient Mdthisddivr dr ift frt som liv,undngert har ostsden ,,trekr:ng godt og rekognoseringstur d:rck ,S\!. 0=terelvdaler Ltngt• Kv,enangen at sk der Osterelvdaler aktnelt 3) en syd ddri.g riksve, r 6 på st ek Det hor svnes mul:ghetene kierinskap tc ttl omrdder. fnr,‘,/derde k.ient fier R;Ifsbt-t.L for 2 genloge geolog:ske .:\1 ‘r.også ordersokes ngen de nren Ska'CL. her proffler Lea. for er mot å finne skJer- forhold å store strek- sydost fra 60 km). Mannskapsstyrke. llet t v bt:htå Den ene g 1 tek sk asststent frr ovennevnte program. Kvænanger geolooer bruddområdene, samt og endelig samarbeider instruksion n vedoppgave omrddene t:1 å utfore er stdr Den undersokelsor den Assistenten kvalif:sert som ovenforl, Alta rekognoserer fdr til enklore å kartlegge andre utenfor nord tar St:Ila for streantngen detaliundersokelser innen 1) og Osterelvdalen Transfordalen 1:4). Geoe1ogene rodvendig. disposisinn for begge kartlegg:ngsrppgaver geologene. på egen Han hånd bor med være noen 1 KONKLUSJON Altask eren skyvedekket. tive trekk for tett ligste Kvaliteten snm begrenser Peska store Det stor onsker ansees for Kvænargen Desika sted 100 tf:1 sted. m mektig sone viktigste nega De folder, kvartsutfelling er omtalt, kort og de betyde- og Stilla. overslag :m:d1ertid over uten v:.dere for undersokelser de i selve råstoffreservene slåes fast nærmeste er at forelpig reservene få tiår. bruddområdene fra'AiLA11'.aSkiferbfud-d..: undersokelser og på bruddornråder tilstrekkelige Ostereivdalen. heng enkelte ca. er meget Skrotproblernet oppmerksrmhet. Videre ,tuelle kan fra utnyttelseer- kvart:tat:ve og :hvertfall krever De meget skiferens Langvann Påhtelige mulig i en gjennomsnittlig veksler oppsprekr:ng. er ikke forekommer syd for umf.ddelbar Stillafeitet Undersøkelser lengre Alta, sikt er derrest ng fremPt rekognesering har mest Interesse kartlegging av områdene Rafsbotr Trondheim den 0 I vit E.gill viL Fareth ass februar foretaes nærhet å være som forst bør 1971. av etter bruddområdene aktuelle, i en av even- dernest storre syd sammen- strekningen sydost for riksvei 6 - 0 0 0 0 ISL 0 0 CO 00\ 0 0 0 o\ , 0 0 . 0 \ 0 0 0 , 00 o SI:) s ). o(- ELVEBAKKEN .., • 0 0 ,‘? 0 0 0 i' t 0 0 C\ bo 0 0 ) 1- 0 -;\ \ 0 ‘ 0 - Iø i \ l \ • i ,>, \ TvERR,1. 0 0 ' 0 ,4 0 Ao 0 0 C? (•\+-\ , • z" / ' / 0 / Gli 0 i 7-7 o 0 ..--"" • I•--r- I -I t ..<7 • •"' ,..., -- r r • . • • • • 15 • / I / e•II /// 0 • I • • • • • C• • • • • ->1• 0 • • B • • • • Å • • 7\ei • • • g 11 e 40 • • • - • • 0 ø ,r) 0 • 1 • 41 • Geologi •tter • GEOLOGISK Holtedohl • • LIVDALEN (5) ', .., 20 • • • • • • • • • • • \ \ ei\ • A \ \ • . `. 15 • \\ • / • - - • • • C-21 „C". / --Flig 912 ," • 15 0 STILLA _..A.- • 6 ø • i ' ... • • ....< 1;,:, 10 • • • • ng Altaskrfersonen Glimmerskifer Øvre sedimentgruppe Karbonat bergar ter 0 0 0 uppe -rr-m-rA20 • 0K‘o o o o o o o KART ALTASKIFERENS • • • (13, nr64) Fayn (N.G.0nr228) og egne observasjoner • - ,/ • Grunn fj elI • • 15», / 30 Olivin / serpentin Skyvegrense St rek og fall (ny graded Horisontale \ • Eokambrium I V. I • • >cp. • A , , , 'VA-NN • • ‘ z le ',..- • • Hav- og elveavleiringer Undre sedimentgr • • • 0, • • ''' • • 6••• Gneisgruppe • • • • i \ 12 9 1 • • b() I • • • • • • • • Forkastningssprekkesoner Kart runnla Bergartsgrenseltildels usikker eller orntrentli : Fotomosoikk I NORD NORGE OVER OMRÅDE ALTA, Fl N N MARK NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM lag L1,1:11 • 20), • • ØSTE., • • (i-Y • \ • A• , •\ • r g • -#;\ \ • • 0 • • I.. 10 • • 40 .--/.... • z l• 20 • • • • • 6?‘• •• • • • \ • • , A. . ...• \ 4 • • 20 • • ---r• CPG • o •••• .j:4Js-K b • 20 LA • • \ \ • RÅISTOFFUNDERSØKELSER • • \ '\ • • • • • \i* • \ •\ \ \ • \ \ • ." • • 15 jb .3"; \ , • • • \<6 _e ---___• -ØSTF RELVDALE • \ I- oNALGANAS I • •• • • • • \ • • • •• • • jmor 70.- • • 10 1). •° PES KA 15 • • • • • 2 • 12 • ELL I 15 i \ • Tegnforkiari • .PESKFJ ‘• \ • ••• 9 • 1011 • -...r..I \ • %. --- ) I -\1\ • , • • 1 • • • • • Ii :: . \ ..., • • • ..% • 1 \i• \ \ • -- - • • I , rer • x;;•-\- -._ • • • o • ii - 6 1111 • 6y‘ , \ ,1> "• Fig 10 `‘1510 ‘ • • ... • 10 _ ø 6-1-J \ • , ---1- , - - DAL EN • • • • SKO MAKERI • • • ‘41 \ ..- 1 ‘ • • / ' • • • 20 • • DESIKA ) \ \ .\ 20 • \• • --•,' 8 .\ \ ...I- • • .... ‘i ,A\ 10 -- • •J‘ 1 l • • • • • . • A • • • • ` ,ø , \ A 4:3 \ r 1 ' \ • ).r be ---. • \ S \ sQ r "4---20 - RAI PAS , „/ • ' -' • • • -\• s. -._ 0. •,_0.• • A. \-)\• .. e_ , • Je, \ \ • '.- • ' is\ • N.a 7, • \ STORE 0 , All \ • S '4.Sp 8 ..---,650 _ 10 ee;'- - _ • 2 si? • • • • \ .2' 1 • ' \x -ri r 30 0 0 0 0 i • \ • ø • • • / /IIIe / 1 , -1_o_-.712 0_ ' ------- o 0 0 / • fl • øøø • • • ill'• i / e/ 1 e-44 0 o 0 0 / / I 20 fr • • \ f/511 0 0 0 o 0 0 t \ ( 0 • `‘ :13ORRAS eii• 1- sil 0 0 o \ 0 / (;3 0 0 o Alo o 0 0 0 0 0 o 0 0 g 0 o 0 • • -7--., 10 e 0( 0 41/ 0 0 0 0 0 0 T .4 0 0 w • • liP€ • .... 0 • ,,...,•,,, A\ • • . \ • 0 • • z -»» r ,-,--10 ----ri -' " A • • • • esc • 15_ e ,_, ,--- - ... z • e • „ -- -1(---- re • ------ ,- - ---- - - -II -- ,-----. \ •-• \ \e • \ • / V c., • -11- - "le I. \ // \ ‘)719 oP0A2:7,f -I- p. , 1 0 / / 0 e TRANSFORDALEN • ø o, c o,i -- 0 • • 0 z 0 / 0 BOSSEKOP • • ) 2.• Utskipningshavn • -. .T.,-r - - t /-20 I 0 \ n 0 0 0 0 3,, 0 0 0 0 0 1934 0 0 0 0 1834 I 0 0 UNDERSØKELSE og MÅLESTOKK •; MÅLT TEGN. ca. 1: Sts 000 TRAC. K B. Jon 1971 LKER TEGNING NR 968 E - 08 KARIBLAD (AMS) '1 1834 I -1934 TS/ 1 -- NORDKAPP\ . • • • • •\ 8• k 4 /00 $o • PESKA , uh so11-1 1 , .--, .) "'". \ --I- -I.- • Y: . • F\\ • \-...)• .\ • ,,, i r 14 -1- .. .... \.•••••( . >5\ .q.y nci., . `) RAFTESVARRE 15 ' . •8 • • • • • •I° . I. 200 350 TEGNFORKLARI NG . Skifersonen --C10 -I---I- --I- -I" ' • • • ' .....(__a__,-'_. ' ØSTERHAUdENE • • . Ar2 Områder med skiferbrudd Lagenes str0k og fall Horisontale lag Sprekkesoner 20. Mc ›tvi Akse for monoklinal Områder fold med intens småfolding Kartgrunnlag: Økonomisk kart over Alta (forminsket og forenklet ), blad; GD 275 51,52,53 og GD 276 51, 53, 54. Ekvidistanse 25m 0 16,/ /%///' • " 28 6 2 2 22 RÅSTOFFUNDERSØKELSE I NORD -NORGE KARTSKISSE OVER SKIFERSONEN 259 PESKA - LANGVANN MÅLT E F ca. TEGN EF 1:15 000 LTRAC. MÅLESTOKK• I 1970 ÅL H. Feb.1971 KFR. ALTA, FINNMARK NORGES GEOLOGISKE TRONDHE I M UNDERSØKELSE TE GNING NR 968E- 09 KARTBLAD 1834 I 300 300 235 281 rcr—r5.•• . 1-20. ---yr • • I;IA 300 • 10 12 881_ 12 • . I PV • ---1 -2c• '2 213 12H 25 C) 200 T E.ih.POKKLAR,N.C. lUkifersonen ..)mrC:der rned agenes strek Horisortale Kortgrunolog olce Råstof sk kro-t 3:2) 275 52 f undersøkelser Kartskisse over ter 09 brudd lalr log over riE ski AHo 275 INord skifersonen 51 ifo-on,r Ekv sket d.sta-.se -Norge Desika og forenklet) 25m MAu5.9F MFLESTOKK ca. 1:15000 TEGN 9F TRACKRe191 ALTA KFR FINNM,4RK NORGES TRONDHEIM GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEDN:N3 NR 968E-10 KARTBL.O.; IAMS) 1834 I N BORRAS N N' N.,. \ 10 \ . 300 - ' . , • \ • e --\S'*• ...° ' kde. - Pn # 250 ---j. .--so,' _J-----; M • - N.,(-).. TVERRELVDALEN ,< • • - - • C=2 • 1--- — - tvi Ø—STERELVDA t.:---- LEN(N) eN • 1-•- — • • e _ • • - -o- 115 \ 10 --... \ • \ N. , • N __,% 12: / N • - 13 1 c i s.- , , / 6-'• / /ci‘e ..-r. - ‘0‘ c\ se -•-•a• , ; 1.1 , •\ NN• ' 4._12 • TEGNFORKLARING • 1 25 e, / _ \ • • :."<i# , [• 't• , •%„*. sØ • •\ • 1 i 4• 1 sS r r1 f 2-- • C I \ å '../ / / \ / \ / \ , 1'» K-E R-- . \ ; i 1 r . i r ' ••' rivic ' 41: / . . 0 . . E N'• - strefk og fall for monoklinal TrT •.1 0 1.4 kr ta 0 \ ka tr. .N 'b , .. 0 N . / . / •• Y / • N i \ . I \ / •N • fc-_ )rrir. \ N.__ . %0 / i i . • 1 / ,N r 25 m. / 1 • \ fold C• Ekvidistanse \ lag Akse for større bøyningsfold VIMIIIIIIIIIIfflOmråder rned intens småfolding ;"‘1, r0 , ' I 423 Lagenes Nrs4 Akse <I ,.. ..... .. 7•r med skiferbrudd Sprekkesoner is: - Områder Horisontale ,( •' - Skifersonen / , \ i • / • , • N: •fi - \ \ • 1<r& 13:• NALANAS 7 • N -3 _ . • *.‘• Kartgrunnlag: Økonomisk kart over Alta (forminsket RÅSTOFFUNDERSØKELSE I NORD-NORGE KARTSKISSE OVER SKIFERSONEN NALGANAS —TVERRELVDALEN :•• og forenklet), blad GE 276 52 GE 277 52,54 GE 277 51,53 MALT E F , TEGN EF 1970 LI ZLESTOKK ca. TRAC 1:15000 ,___ A.L H. Feb 1971 KFR. ALTA, FINNMARK NORGES GEOLOGISKE TRONDHE I M UNDERSØKELSE TE GNING NR 968E-11 KARTBLAD 1AMS1 1934IV TEONFORKLARI NO Skifrsonen Områlder med skiferbrudd Lagenes strk og fall Sprekkesoner Kartgrunntog Ftyfoto RÅSTOFFUNDERSØKELSE KARTSKISSE OVER FjetIonger-W!derte I NORD - NORGE SKIFERSONEN EFTCKK MÅLT F F 197° E F CQ 1.15000 STILLA ALTA, 3155 - G13 tforstrbrret) .1 ze: 19— KFP FINNMARK NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM KAP*F..F.: UNDERSØKELSE 968E -12 1934 IV Oppdrag NYENG Sorreisa nr. . 968E, delrapport 8 KLEBERSTENFOREKOMST kommune, Juni 1970 Troms fylke Q68E„ delY appo. Nyene, kle be ny. Oppdyag art Arbeidets .6 Tidsrom geologiske Geologisk Postboks s Yer fy-,Yekom st IS.U7 f - prcciek'leder Ansvarshavende Norges 8 . genleg Saksbehandier t n.Y sqkele fylke TY.cms Sted undeY Eyeoloulske Noroes Oppdragsglver avdeling 3006 7001 Trondheim Tlf 075 Zeibb urderso else SoY reiE net klebersfer 1q69, oppdrar, kut. : kommune i r ei 1 So).- i er orn 3: t Suul Surd,, r 1,, (r‘,rirrrrtr d, te.rike panv, t Videre nodvend_g i C. tmerte,, ed for r c' volum-froee under F. I "t2 1Dem.k.-1<, ,,,p'Hyketettticti saHdt f ' v tnbe, kn frii foice, met. t tirde, t= ddel .0 I t byt\ BefFtr 1 . I,, fliÇ Sder r Suu N.(Ltre, cit..11-nk r , ,,,, En' St-d_11, fn hfide titt 1-, nppt ore fo.fme*1, ti u bit, , ike ° i (1)G , T ,trttk ' sem En gurt.tig r,.. 2 En stensber2et, t Kleber treke L-11 ht.-1e I .r.` Keberster-..?:“ J. : unctur Sunciet L:Dt eratu 1., t r iuJ. , [2r-t'(•, kt• e Opp(tr t I 79- 78- SØR-REISA 77 _ HEsTELmusvEs RE\SE\‘‘F3ORDE.N SMØRS- ' NO4D73 GÅRD\ SØRSTRALMEN LITLEENG STRAUMEN \ ELVELLIND NYEN STORELVM 83 8`, KALKSTEIN OG DO:.ON/1!TT CEBERSTE% RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE NYEN1G KLEBERSTEINFOREKOMST. SØRREISA NORGES MÅLT MÅLESTOKK 1:50000 TEGN IH FEB 1970 _ TRAC_ fiP FE5 KFR TROMS GEOLOGISKE TRONDHEIM 1970 UNDERSØKELSE TEGNING NR 968 E 13 KARTBLAD 1433 II (AMS) Occrira RUSSEll.V , F.9 9 68F: poort KhEEKRSTKNFOREKO:\IST Troms Jurh 1070, fylke. 9 OppdrJgsg,‘(Nd-ge, ceo'd,i.skt Oppdrvtgu6S IT, deir :ippd!! ArbeidetsKlebersterfdrekdrnst StedLynger_ Tids 'rcernmluie nnr) Saksbeh:mdlerGcHngindt:1Ans\-:-.1sh-tverdrCle, Norges geoir „ ske Geologisk Rvdeling Postboks (:)Oti) 7001 Tlf.- T•o LITE e-soke_se I )kt,' Etter arbejder, av ±ra.-.\*.dsHes Trordhe'im, aeolocf sentert E. anmednn ivar ved Troms Hultin T. Russerv, ucfgef (Lyrosrucca, 1.6-H1 I\ bilEg nr, linsefor strok met fall gjennom ©6 plan, fag. opptrer kan men , serperlir andre 4. sk_fx-c En. tor rti 3,0 it t wdeit Med tanke (-dr:c?:of I-Eor gnett klebersrer rg 5":(1“ -,kke p y ti, tO 1:tt stn, ±M". de= Icd'Et -iktecce der se2 fc`r mcfret . der, Ker 1midleJt.d pâ orde Lic r mit Eryukru* ru.T. utmerker i km ednx ngretrtt dnnrnerero i forekomsten, er le skify,p som bergarten r_1 cvro xojfjer Pg minex part:ef mindre rmddelE kleritt klassifiseres langt det 4 2g txik Eterkr Omlao mer. :repre 1 x r er glummer, nordost Sur ar 1. kieberstener Innen RuEs E s1..k Bercartens er Uo, 150 Kiebersrener Magnesrtt rkes-be - lercEre forekomster blottet s Dind vnprse* med befsrt som Forekomster fylke, = recont X.dE na dnEr, delrok R kiebersterYn 3 6 Suuj Elebersrerer er Russe.,_ den ark:tekt Hansen, Russeiv ble flnmkakt HEmncier»-et, (E ,00E C`pp(.:c:E?co: foJufEl.ma ra:rmef klebef ster. e RuEssi, .pprIc . -rde, ErsEci. K i? crdhe ctf cl.t -aELE ger'1"g Lb. fa ceir„—H 1Q 7 C FDrsk'_frer.t. \ 1. s, L' k r kke I r ,-----, ,-----, ' N ,-= ...#,''fr-. --• S i ../....- ,,,, ..- €' --& ,-`,(\\ i s ---- s -S S --$ - - Gos c' --f 1/4 ‘0,0001C-d„„( , ,frCi,,.:, ..2( -": \ et e's s s 2 ^‘' 0&'" „L - ,L ,- s -_ 71- S' ---: r, -* )1 ,---: I I I I I LA NGØRA: I ( RUSSEL1 z I 7) LL; (_9 <1 L3 I Z Lia i J ci ao LUND A 1c u-, tr, s-‘•\ BERGLUND cz0 : SELJESTAD .7 • Nl/ I RÅSTOFFUNDERSØKELSER RUSSELV I LYNGEN i I 111 : I NORD-NORGE KLEBERSTENSFOREKOMST MÅLTH1970 MLESTOKK TEGN 1:50000 , TROMS NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE TEGN•NONR 968 E -14 TRAC :=H KER 1970 K4BLAO (AMS 1634 IV