Innspill fra Utdanningsforbundet Oslo til høring om NOU 2015:8

Innspill fra Utdanningsforbundet Oslo til høring om NOU 2015:8

Innspill fra Utdanningsforbundet Oslo til høring om NOU 2015:8 Fremtidens
skole
Utdanningsforbundet Oslo mener at Ludvigsenutvalget på en god måte har evnet å løfte blikket og
forsøkt å se de overordnede prinsippene de mener skal prege skolen de neste 20-30 årene.
Vi vil fremheve som særlig positivt at utvalget legger stor vekt på betydningen av å se og utvikle hele
mennesket, og at sosial og emosjonell kompetanse fremheves som viktig. Dette er sider ved elevenes
utvikling som ikke kan eller bør måles, men som likevel er helt sentrale for alle menneskers utvikling.
Dette brede kompetansebegrepet hører sammen med kreative læringsprosesser, metakognisjon
m.m. inn i den generelle delen av læreplanverket. Generell del bør behandle grundig nettopp slike
overordnede, ikke målbare sider ved skolens oppgave, som er forpliktende for alle lærere, på alle
trinn og i alle fag.
Vi merket oss at det på KDs høringskonferanse i Oslo 17.9.2015 ble understreket fra mange hold,
inkludert fra Sten Ludvigsen, at det er nødvendig å bruke god tid på implementering av nye
læreplaner m.m. i skolen, og at det er viktig at det legges opp til dialogbaserte prosesser i dette
arbeidet. Vi vil understreke hvor viktig det er at nye elementer utvikles i det kollegiale felleskapet på
skolene.
Hva synes vi er bra?
1. At det understrekes at "skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag"
(s. 9)
2. At utvalget skriver om både allmenndanning og nytteperspektivet i opplæringen
3. Betydningen av å se og utvikle hele mennesket. At eleven skal være aktiv og engasjert i egen
læring samt forstå egne læringsprosesser. Se imidlertid pkt. 19 og 20.
4. Den brede forståelsen av kompetansebegrepet
5. At sosial og emosjonell kompetanse bør få større oppmerksomhet i alle fag
Vi mener imidlertid at dette ikke passer formulert som kompetansemål i enkeltfag (s. 67),
men i stedet bør tydeliggjøres i ny generell del av læreplanverket. Dette vil også hindre at
sosial og emosjonell kompetanse blir gjort til gjenstand for vurdering (se eks. s. 23)
6. At fagene blir skolens organiserende prinsipp, og at fagenes metoder og tenkemåter er
viktige byggesteiner (s. 9)
7. Betydningen av kreativitet og praktisk estetiske fag, at ivaretagelse av alle fag er viktig
Adresse
Brynsengveien 2
0667 Oslo
E-post/Internett
[email protected]
www.udf.no/oslo
www.facebook.com/udfoslo
www.twitter.com/udfoslo
Tel +47 23 13 81 00
Organisajonsnummer: 975504255
Bankkonto 7878 06 07415
8. Dybdelæring. De fleste fag lider i dag av innholdsoverskudd og har behov for redusert
omfang og økt timetall. Det blir altså en utfordring å legge til rette for dybdelæring, men det
er ikke mindre viktig av den grunn.
9. På møtet i Lærernes hus 1.9.2015 poengterte Sten Ludvigsen at læreplanene bør være slik at
det er en sterk kjerne som er felles for alle, ellers vil det bli stor variasjon i norsk skole. Vi er
enige i dette.
Hvordan skal man bygge opp læreplaner som sikrer en sterk kjerne som er felles for alle
uavhengig av skole eller kommune? Er det mulig å bygge opp de kompetansemålstyrte
læreplanene slik at de også inneholder et felles "grunnpensum" som ikke er større enn at
hver lærer selv og i fellesskap med kolleger og elever kan fylle på med emner,
arbeidsoppgaver osv. fra temaer, områder osv. som er egnet for den enkelte
elevgruppen/klassen?
10. Er det bra med progresjonbeskrivelse i trinn/faser i kompetansemålene? (s. 64)
Progresjonsbeskrivelser som angir mål for hvert skoleår, er en hjelp for læreren og fornuftig
med tanke på elever som av ulike grunner bytter skole eller klasse, men vi ønsker ikke
ytterligere bindende progresjonsbeskrivelse fordi det vil kunne styre pedagogikken i stedet
for at pedagogikken og hver klasses egenart tas hensyn til. Progresjonsbeskrivelser som ikke
binder, men kommer som forslag, veiledning, hjelpeverktøy vil være positivt som verktøy i
lærerens verktøykasse.
11. At det legges vekt på at læreren må velge metode ut fra den enkelte elev og gruppe og ha
profesjonell frihet (s. 63)
12. At det legges vekt på læringsstøttende formativ vurdering.
Vurdering og tilbakemelding må sees i sammenheng. Samtale mellom lærer og elev,
karakterer og skriftlige tilbakemeldinger på enkeltoppgaver er viktige elementer i det som
med en fellesbetegnelse kalles vurdering, men de dekker hverandre ikke, og alt passer ikke
like godt i alle situasjoner. Læreren har ansvar for å veksle mellom ulike vurderingsformer
avhengig av både hva og hvem som vurderes.
13. Kritikken av standardiserte prøver og vektlegging av bredere vurderingsformer (s. 94)
14. At det legges til rette for spredning av forskning (s. 78)
NB: Lærere må, på linje med studenter og universitetsansatte, få tilgang til forskning
gjennom Universitetsbibliotekets abonnementer og ressurser.
15. At det legges opp til dialogbaserte prosesser i læreplanutvikling (s. 68) Det kommer ikke
tydelig frem i utvalgsrapporten at lærere må være med og utforme læreplanene. De fleste
andre yrkesgrupper nevnes, men ikke lærerne. Lærernes viktige rolle i dette arbeidet ble
imidlertid sterkt understreket på KDs høringskonferanse i Oslo 17.9.2015.
16. At det understrekes at det trengs tid for samarbeid for å bli kjent med de nye læreplanene (s.
91)
17. At utvalget påpeker at det kreves økte økonomiske ressurser i en overgangsperiode når man
innfører nye læreplaner
18. Det er positivt at fellesfagene skal kunne rettes mer mot programfagene i de yrkesfaglige
programområdene i vgs. Utvalget anbefaler at det utarbeides læreplaner i fellesfagene som
er innrettet mot de ulike utdanningsprogrammene (s. 13). Dette kan føre til at elever som
ønsker studiekompetanse etter å ha tatt fagbrev, eller i stedet for læretid, vil trenge to år i
stedet for ett som i dag, men vi mener at en dreining av fellesfagene i retning programfagene
vil gjøre den yrkesfaglige veien bedre og mer attraktiv i seg selv, og at dette vil kunne føre til
at flere elever fullfører og består.
Hva synes vi ikke er så bra?
19. At sosial og emosjonell kompetanse skal evalueres. Skolen spiller en viktig rolle for barns og
unges utvikling av både sosial og emosjonell kompetanse, men denne utviklingen må ikke
gjøres til gjenstand for evaluering på linje med fagkunnskap og faglige ferdigheter. Sosial og
emosjonell kompetanse utvikles i relasjon med medelever og lærere, og det er vesentlig
forskjell på å gi formell vurdering av fagprestasjoner i enkeltfag og av sosial og emosjonell
kompetanse. Det siste vil lett oppleves som en vurdering av personlighet eller personlige
egenskaper.
20. Vi ønsker ikke at elevene skal evaluere sin egen læringsprosess slik utvalget legger opp til, og
mener at egenevaluering ikke bør inn som kompetansemål i lærerplanene for fag, vesentlig
av frykt for ordninger med smilefjes osv. som vi har sett eksempler på flere steder.
Egenevaluering kan ha negativ effekt for både sterke og svake elever. Ikke minst kan faglig
svake elever oppleve egenvurderingen som oppsummering av en serie tapssituasjoner og
tapsresultater.
Læreren bør spille en sentral rolle i forbindelse med elevers refleksjon over eget arbeid,
innsats og resultater. I samtale med lærer kan elevenes opplevelse av å mislykkes dempes,
og de kan veiledes i videre arbeid – på samme måte som faglig sterke elever kan korrigeres
og utfordres.
Elevenes vurdering av egen læring og egne læringsstrategier hører hjemme i generell del av
læreplanverket og er en naturlig del av den jevnlige oppfølging og som tema i
utviklingssamtalene, som refleksjon i et utviklingsperspektiv.
21. Fleksibilitet i fag- og timefordelingen. En slik fleksibilitet kan føre til nedvurdering av
praktiske fag. Vi frykter at Oslo kommune vil benytte anledningen til å skyve maksimalt tillatt
antall timer over til fag det er lett å måle, på bekostning av refleksjonsfag som samfunnsfag
m.fl. og praktisk-estetiske fag.
22. Utvalget av flerfaglige emner (s. 49). Hvorfor er ikke emner som f.eks. menneskeverd og etisk
refleksjon, individualitet og samhandling, demokratiutvikling m.fl. med her? Vi tror også at de
flerfaglige/fagovergripende emnene hører mer naturlig hjemme i generell del av læreplanen;
en del av planverket som er forpliktende for alle lærere, på alle trinn og i alle fag.
23. Stofftrengsel - denne utfordringen må det arbeides videre med, for her presenteres ingen
løsning.
24. Utvalget skriver om både allmenndanning og nytteperspektivet i opplæringen.
Kombinasjonen av disse, og av å skulle behandle alle fag med respekt for dets egenart, kan jo
gjøre det vanskelig å begrense stoffmengden.
25. Når fagene samles i faggrupper slik utvalget foreslår, kan fagenes egenart måtte vike for det
store fagfellesskapet, og dette kan svekke fag som organiserende prinsipp i praksis. Se
eksempel på dette i innlegg om norskfaget av Lars August Fodstad i Dagsavisen 31.8.2015.
26. Leting etter fellesområder i språkfagene, som er det som skal ligge til grunn for
dybdelæringen, kan ta vekten bort fra det som er fagenes egenart. Særlig skiller norsk seg fra
de andre språkfagene, men den kulturelle konteksten som hvert språk brukes i, gjør også
fremmedspråkene ulike, og denne ulikheten er viktig for forståelsen av språkene og kulturen.
27. Det er positivt at læreplanene i ulike fag sees i sammenheng, men kan dette bidra til at
fagenes egenart svekkes – selv om utvalget ikke ønsker det?
28. Hvorfor er naturfaglig kompetanse viktig for demokratiet? (s. 54) Er ikke samfunnsfag
viktigere for demokratiutvikling?
29. At timer foreslås tatt fra språkfag og gitt til naturfag. Vi kan ikke se at inndelingen i
faggrupper vil frigi så mye tid at timetallet i språkfagene kan reduseres.
30. Både naturfag og språkfag foreslås styrket tidlig i barneskolen. Da får de vel rett og slett litt
mange timer når de er små?
Andre kommentarer og innspill:
31. Hva mener utvalget med forslaget om et nytt folkehelsefag? Og hvordan kan et slikt fag bidra
til utvikling av de praktisk-estetiske fagene (s. 53)?
32. Hvordan tenker man seg utviklingen av de praktisk-estetiske fagene i grunnopplæringen? Vi
mener at de praktisk-estetiske fagene heller må bli mer praktiske enn mer teoretiske.
Praktisk-estetiske fag er viktige både for elevenes læring og livsglede i grunnskolen og for
deres valg av retning i videregående opplæring. Det er et mål at flere norske ungdommer
skal velge yrkesfaglige programområder, og da må deres praktiske evner stimuleres i barneog ungdomsskolen i større grad enn i dag. Ola Risnes, seniorrådgiver i NHO, formulerte det
slik på KDs høringskonferanse i Oslo 17.9.2015: «Yrkesfagene får for lite mat i grunnskolen.»
33. Fagfornyelse. Hvilke fagovergripende kompetanse bør vektlegges i alle fag? Hvordan sikrer
man at lærerne har kompetanse til å undervise i alle kompetansemål i læreplanen? Det er
nødvendig med samsvar mellom skolefag og høyskole-/universitetsfag slik at det er realistisk
at skolene har lærere med fagkompetanse for undervisning i alle fag.
Der fag eller fagområder endres eller tas ut, er det viktig at berørte lærere tilbys relevant
etter- og videreutdanning slik at endringer i tilbudet ikke medfører overtallighet eller
oppsigelser; reservestyrken av lærere bør ikke øke, min minke.
34. Hva mener vi om å innføre annet fremmedspråk på barnetrinnet – er ikke det
selvmotsigende med tanke på dybdelæring? Og har grunnskoler over hele landet
kompetanse som gjør det mulig å gi elevene valgmuligheter?
35. Forholdet mellom standpunkt- og eksamenskarakter (s. 83) er et viktig spørsmål å diskutere.