Fagnotat datert 21.04.2015

Transcription

BERGEN KOMMUNE
Byutvikling, klima og miljø/Etat for plan og geodata
Fagnotat
Saksnr.:
Emnekode:
Saksbeh.:
Til:
Fra:
Dato:
201206435/137
ESARK–5120
GYST
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og
miljø
Etat for plan og geodata
21.4.2015
Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalen sentrale
deler. PlanID 63860000. Fastsettelse av planprogram
Sammendrag
Planområdet på 1.800 daa omfatter Oasen, Spelhaugen og omkringliggende boligområder.
Oasen er i kommuneplanens arealdel vist som bydelssenter S26, mens Spelhaugen er vist som
transformasjonsområde I/K/L 16.
Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for at området kan fortettes og utvikles som
sentrums- og boligområder med høy tetthet og gode bymessige kvaliteter. Samtidig skal
hovedtrekk i grønnstrukturen ivaretas og videreutvikles.
Oppstart av planarbeidet var ute til høring i perioden 25.1.2015 til 10.3.2015, og forslag til
planprogram var lagt ut til offentlig ettersyn i samme periode. Det kom inn 57 uttalelser i
høringsperioden. Høringsuttalelsene gir grunnlag for noen mindre endringer og presiseringer i
planprogrammet. Det kom også forslag om utvidelse av planområdet, men fagetaten anbefaler
kun noen mindre justeringer av plangrensen. Planlagt framdrift skyves ut med ca. et halvt år
for å samordnes med reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen.
Med foreslåtte endringer anser fagetaten at planprogrammet gir et godt grunnlag for videre
planarbeid, og anbefaler at det vedtas.
Anbefalt forslag fra fagetaten:
I medhold av plan- og bygningslovens §§ 4-1 og 12-9 vedtas forslag til planprogram for
områderegulering og konsekvensutredning for Fyllingsdalen sentrale deler, datert april 2015.
ETAT FOR PLAN OG GEODATA
Mette Svanes
etatsleder/plansjef
Gyda Strømmen
prosjektleder
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201206435/137
SAKSUTREDNING
Innholdsfortegnelse
1
2
3
4
5
6
7
8
Nøkkelopplysninger ............................................................................................................. 2
Bakgrunn for planarbeidet ................................................................................................... 2
Planprosess og planavgrensning .......................................................................................... 2
Hovedtrekk i planprogrammet ............................................................................................. 3
Endringer i planprogrammet etter høringen......................................................................... 4
Fagetatens vurdering av høringsuttalelsene ......................................................................... 6
Uttalelser til varsel om oppstart og til foreslått planprogram .............................................. 8
Konklusjon......................................................................................................................... 29
1
Nøkkelopplysninger
Bydel
Gårdsnavn
Gårdsnummer/bruksnummer
Gjeldende planstatus (regulerings-/kommunepl.)
Grunneiere (sentrale)
Fyllingsdalen
Løvås, Sælen, Sælensminde m.fl.
Gnr. 22, 23 og 24. Diverse bnr.
Bydelssenter, boligområder,
næringsområder, grøntområder
Sektor Eiendom, DnB, Nordea, Auto 23,
Odfjell, diverse borettslag
Ny plans hovedformål
Planområdets areal i daa
Aktuelle problemstillinger
Foreligger det varsel om innsigelse
Konsekvensutredningsplikt
Bydelssenter, næring, boligbebyggelse
1800 daa
Sentrumsutvikling, boligbygging, bybane
Nei
Ja
Kunngjøring oppstart
Informasjonsmøte avholdt
25.1.2015
10.2.2015
2
Bakgrunn for planarbeidet
Reguleringsarbeidet er igangsatt for å tilrettelegge for oppnåelse av kommuneplanens
målsetninger om styrking av bydelssentrene og fortetting innenfor dagens byggesone.
For Fyllingsdalen gjelder dette primært for utvikling av bydelssenteret Oasen som et attraktivt
møtested, men også næringsområdet i Spelhaugen skal vurderes som et tettbygd område.
Videre omfatter planen en del av boligområdene i nærområdet til Oasen, der
fortettingsmuligheter skal vurderes.
3
Planprosess og planavgrensning
Planarbeidet ble vedtatt igangsatt i byrådet den 18.12.2014, og samtidig ble planprogrammet
vedtatt lagt ut til høring. Høringen var fra 25.1.2015 til 10.3.2015.
I høringsperioden har fagetaten avholdt et åpent informasjonsmøte, der noe over 100 personer
deltok. I tillegg har vi hatt egne informasjonsmøter med styrene i borettslagene, og med
grunneierne ved Spelhaugen og Oasen.
Side 2 av 29
I videre planarbeid skal vi ha medvirkning med de samme gruppene gjennom fire
arbeidsgrupper; to for borettslagene (nordre og søndre del), én for Oasen og én for
Spelhaugen. I tillegg vil det være møter og direkte dialog med berørte parter ved behov. Vi vil
også ha dialog med andre offentlige myndigheter.
Plan- og utredningsarbeidet er i gang, basert på forslag til planprogram. Arbeidet vil nå
fortsette med grunnlag i planprogrammet slik det blir vedtatt. Det vil bli utarbeidet
reguleringsplankart med bestemmelser, samt et dokument som inneholder planbeskrivelse og
konsekvensutredning. Planforslaget forventes lagt ut til høring i andre halvår 2016.
Planen har en avgrensning som vist i kartet nedenfor.
4
Hovedtrekk i planprogrammet
Hensikten med planprogrammet er å gi en oversikt over problemstillinger og målsetninger for
planarbeidet, samt å klargjøre hvilke utredninger som skal gjennomføres. Dette skal gi berørte
parter informasjon om planens intensjoner, og gi grunnlag for debatt og synspunkter på et
tidlig stadium i planarbeidet.
I planprogrammet redegjøres i de fire første kapitlene for bakgrunn for planarbeidet, for
dagens situasjon og for overordnede føringer for området. I målsetningene i kapittel 2.2. er
følgende satt som hovedmål for området:
Sentrale deler av Fyllingsdalen skal videreutvikles som et tettbygd område med gode
bokvaliteter, rundt Oasen som et urbant og mangfoldig bydelssentrum og
kollektivknutepunkt. Området skal ha trygge gangforbindelser, attraktive offentlige
møtesteder og en tetthet som skaper aktivitet og mangfold.
Side 3 av 29
Hovedmålet konkretiseres i delmål, som framgår i planprogrammet. Her gis nærmere føringer
for næringsutvikling, der man i tillegg til Oasen som bydelens sentrale møtested skal ha en
bymessig utbygging av Spelhaugen som nærings- og boligområde.
I kapittel 5 gjennomgås det fagetaten ser som de viktigste utfordringene i dag. Fyllingsdalen
må møte de nye kravene som dagens samfunn stiller til miljøvennlig og tett
utbyggingsmønster, samtidig som dagens kvaliteter videreutvikles. Planen må avklare
framtidig utvikling for Oasen og Spelhaugen og håndtere behovet for offentlige byrom, urbant
mangfold, forbedring av gang-/sykkelsystemet og en mer variert boligsammensetning.
Planlegging av bybanen til Fyllingsdalen understreker behovet for en planinnsats i området.
I kapittel 6 gis en foreløpig vurdering av utviklingsmulighetene i området. I dette inngår en
generell vurdering av prinsipper og rammer for fortetting, samt en oppsummering av
innspillene fra mulighetsanalysen. Følgende punkt nevnes som utgangspunkt for videre
planarbeid:
 Oasen utvikles som et urbant og fortettet sentrumsområde, med gode offentlige byrom,
god kollektivdekning og mangfold i funksjoner.
 Spelhaugen utvikles også med en urban struktur og forholdsvis høy tetthet, og med
funksjoner som kan supplere Oasen.
 Oasen og Spelhaugen kan knyttes sammen med en bymessig utvikling langs Hjalmar
Brantings veg.
 Det er et betydelig fortettingspotensial i området, både i sentrumsområdet og i
boligområdene rundt.
 De blågrønne strukturene bør ivaretas og videreutvikles.
 Ferdselsårene til sentrumsområde og kollektivknutepunkt må forbedres.
Organisering, medvirkning og framdrift er beskrevet i kapittel 7. Det legges opp til en bred
medvirkning mot lokalsamfunn og berørte parter. Framdriftsplanen viser at planforslaget skal
utarbeides i løpet av 2015 og første halvår 2016, og legges ut til høring høsten 2016.
I utredningsprogrammets kapittel 8 framgår det hvilke forhold fagetaten mener skal utredes i
det videre planarbeidet. Framtidig struktur for bebyggelse, byrom, gater/veger og
grønnstruktur er det største utredningstemaet. Videre skal det lages trafikkanalyser, registreres
grønnstruktur og naturverdier og lages støyutredninger. Utarbeidelse av ROS-analyse,
kulturminnegrunnlag, handelsanalyse og VA-rammeplan skal også inngå i planarbeidet.
5
Endringer i planprogrammet etter høringen
Etter høringsperioden er det fire punkter i planprogrammet som er avgjørende for videre
planarbeid; målsetninger, planavgrensning, organisering/medvirkning og utredningsprogram.
Det har ikke kommet innspill som fører til vesentlige endringer, men fagetaten anbefaler noen
mindre endringer og presiseringer. Tekstlige endringer er i vedlagte planprogram vist med rød
skrift.
Målsetninger
Det har ikke kommet uttalelser direkte til de foreslåtte målsetningene, men mange innspill
understreker behovet for å ivareta den sammenhengende grønnstrukturen. Planprogrammet har
allerede en målsetning om dette, men fagetaten anbefaler at behovet for en sammenhengende
grønnstruktur presiseres ytterligere. Punktet har derfor en ny formulering om at hovedtrekk i
grønnstrukturen skal opprettholdes, og at den skal gi et godt rekreasjonstilbud til innbyggerne.
Side 4 av 29
Planavgrensning
Gjennom høringen har det kommet flere innspill til planavgrensningen. Det gjelder forslag om
utvidelser mot Kanadaskogen, mot Lyshovden og mot Sælen gård.
Plangrensen er lagt slik at den omfatter Oasen, Spelhaugen og boligområdene som ligger
nærmest bydelssenteret og framtidige kollektivknutepunkt. Det er for disse sentrale områdene
vi ser det som særlig viktig å legge til rette for ny utvikling. Planen omfatter 1800 daa, og det
er allerede et svært stort område for en reguleringsplan. Ytterligere utvidelser krever derfor
gode begrunnelser.
Fagetaten ser det ikke som aktuelt å foreslå utbygging hverken inn mot Kanadaskogen, mot
Sælen gård eller Lyshovden. Områdene ligger et stykke unna knutepunktene, og to av dem
ligger også innenfor byfjellsgrensen mot Kanadaskogen. Plangrensen anbefales derfor ikke
endret som følge av disse innspillene.
Nord for Spelhaugen og Tjernet borettslag er plangrensen lagt litt nord for dagens bebyggelse.
Intensjonen i planen er å opprettholde dagens situasjon som grøntområde, og grensen er ikke
satt med tanke på ny utbygging. Ved planoppstart var grensen lagt uten tanke på
eiendomsgrenser eller gjeldende planer. Vi anbefaler nå at den justeres slik at den tilpasses
byfjellsgrensen, eiendomsgrenser og tidligere reguleringsplaner.
Også mot Krokatjønn vest for Spelhaugen går plangrensen inn i byfjellsgrensen. Heller ikke
her er det intensjon om nye inngrep, men området er tatt med tanke på mulige tiltak i
fjellanlegg under bakken. Plangrensen opprettholdes derfor her.
Organisering/fremdrift
Reguleringsarbeid for bybanen er i gang, og lokalisering av trasé og holdeplasser for bybanen
fastsettes i dette planarbeidet. Bybanen er viktig for planløsninger i Fyllingsdalen, og det er
nødvendig med tett koordinering med bybaneplanen. Fremdriftsplanen for bybanen tilsier at de
skal legge planforslag ut til høring høsten 2016. For Fyllingsdalen sentrale deler skulle
planforslag legges ut i første halvår 2016, men for å koordinere mot bybanen anbefales dette
nå forskjøvet til andre halvår 2016.
Utredningsprogram
Det har ikke kommet høringsuttalelser om vesentlige endringer i utredningsprogrammet. Det
er imidlertid ønskelig med noen presiseringer, og vi anbefaler derfor følgende endringer:
Pkt. 8.3.1.:
 Rollefordeling og sammenheng mellom Oasen og Spelhaugen skal utredes.
 Det skal gis en definisjon av sentrumsutstrekning, ihht. Regional plan for attraktive
senter.
Pkt. 8.3.3.:
 Det skal planlegges for kollektivknutepunkt ved Oasen, med mulighet for omstigning
mellom bybane, buss, gange, sykkel og drosje.
 Det skal utredes tiltak for å redusere barrierevirkning og negativ miljøpåvirkning av
hovedvegen gjennom bydelssenteret ved Oasen.
Nytt punkt 8.3.10:
 Det innføres et nytt punkt om "Annen teknisk infrastruktur". Her settes krav til
vurdering av overordnede løsninger for energiforsyning og avfallshåndtering.
Side 5 av 29
Øvrige endringer i planprogrammet
Det er nå vedtatt to reguleringsplaner for kollektiv og gang-/sykkeltiltak langs hovedvegen
gjennom Fyllingsdalen, og disse er lagt til i listen over gjeldende reguleringsplaner i kap. 4.4.
6
Fagetatens vurdering av høringsuttalelsene
Det er en del tema som tas opp i flere høringsuttalelser, og fagetaten gir her generelle
kommentarer til disse temaene. For konkrete kommentarer til de enkelte uttalelsene viser vi til
punkt 7.
Grønnstruktur
Mange uttalelser understreker betydningen de sammenhengende grøntområdene har for trivsel
og bokvalitet. Lynghaugparken og områdene rundt Ortuvannet pekes på som de mest sentrale
parkområdene.
Fagetaten slutter seg til synspunktene når det gjelder verdien av de sammenhengende
grøntområdene, og vil i planarbeidet legge vekt på å ivareta denne kvaliteten. Dette er allerede
uttrykt gjennom målsetningene, men vi foreslår at punktet om grønnstruktur styrkes slik at det
får følgende ordlyd:
Hovedtrekk i grønnstruktur og gangsystem skal opprettholdes, og utvikles slik at det gir et
godt rekreasjonstilbud for beboerne og trygg tilgjengelighet til viktige målpunkt og til
utmarksområdene. Vann og vassdrag skal være et aktivum for befolkningen. Det skal
vurderes gjenåpning av deler av vassdraget mellom Lynghaugtjørna og Sælenvannet.
Planen skal legge til rette for forbedringer og intensivert bruk av grønnstruktur.
Etter den foreløpige vurderingen anser vi at det er rom for fortetting, samtidig som man
opprettholder en god grønnstruktur. I planarbeidet det neste året skal vi derfor vurdere
muligheter for fortetting. Planprogrammet viser fire ulike prinsipper for fortetting;
 På lite brukte områder innenfor eksisterende byggeområder, eksempelvis på
parkeringsarealer.
 I randsonen av byggeområdene, på grønnstruktur som har liten verdi for rekreasjon og
landskap.
 Bygging oppå eller inntil eksisterende bebyggelse.
 Nye utbyggingsfelt. I dette planområdet er det særlig aktuelt for Skjenhaugane sørvest
for Løvåstjern.
I planarbeidet vil vi vurdere alle disse mulighetene, i samråd med grunneiere og evt. andre
berørte. Konsekvenser for grønnstruktur, bomiljø, landskap, naturverdier, trafikk m.v. vil bli
utredet, og forslagene vil vurderes opp mot planens målsetning om bokvalitet og
grønnstruktur. Så vil resultatet av konsekvensutredninger, planvurderinger og dialog vise hvor
fortetting kan tillates.
Mulighetsanalysen
For å få innspill til mulige utviklingsretninger, utbyggingspotensiale og planavgrensning fikk
kommunen laget idéskisser i forkant av planoppstarten. Høringsuttalelsene gir behov for å
presisere hvilken rolle idéforslagene har i prosessen.
Idéforslagene er utarbeidet av tre team med arkitekter/planleggere, som ga innspill til utvikling
av området etter invitasjon fra kommunen. Kommunen stilte planleggerne nokså fritt ved
utforming av forslagene, og skissene er kun å betrakte som synspunkt fra en ekstern part.
Idéforslagene gir nyttige innspill til planarbeidet, men de er ikke forslag fra kommunen, og de
legger ingen føringer for fagetatens anbefaling. Vi vil imidlertid vurdere mange av forslagene
Side 6 av 29
fra skissene i det videre planarbeidet. Dersom forslagene anses som aktuelle vil
konsekvensene av dem bli grundig utredet før de eventuelt tas inn i planforslaget som sendes
til høring høsten 2016.
Når kommunen presenterer idéforslagene i planprogrammet og på møter er det for å vise noen
mulige utviklingsretninger, synliggjøre illustrasjoner av endringer som kan være aktuelle, og å
bidra til debatt om utviklingen av området.
Idéskissene har anslag for mulig ny boligbygging på mellom 5000 og 12 000 nye innbyggere.
Anslagene er gjort på et begrenset grunnlag, og omfatter et større område enn det som nå skal
reguleres. De gir derfor ingen føringer for planarbeidet. En viktig del av planarbeidet blir å
utrede hvor mange nye boliger det kan reguleres for, og det er altfor tidlig å anslå et tall for
dette nå.
Planprosessen
Enkelte høringsuttalelser ser ut til å oppfatte det utsendte planprogrammet som et planforslag,
og at det allerede er fattet beslutninger om planløsninger. Fagetaten ser derfor behov for en
presisering av hvilket planstadium vi er på.
Varsel om oppstart og utlegging av planprogram er det første formelle stadiet i en planprosess,
og dette gjøres før det er gjort noen beslutninger om planens innhold. De eneste forslagene fra
kommunen nå er forslag til målsetninger og planavgrensning, i tillegg til en oversikt over
forhold som skal utredes i det videre planarbeidet.
Vi legger nå fram om vedtak av planprogrammet i politiske organer. Alle innspill i
høringsperioden er vurdert ut fra om de bør føre til endringer i målsetninger, planavgrensning,
fremdrift eller utredningsprogram. Når planprogrammet er vedtatt legges det til grunn for
utarbeidelse av planforslaget. I dialog med berørte parter, innbyggere og andre interesserte,
skal vi utrede alle forhold som nevnes i utredningsprogrammet, og vurdere alternative
planløsninger og konsekvensene av disse. Dette arbeidet skal foregå frem til sommeren 2016.
Da skal forslag til plan legges fram for politisk behandling med sikte på utlegging til offentlig
høring. Også denne høringsperioden blir annonsert, det blir sendt brev til alle grunneiere, og
det vil bli holdt et nytt offentlig informasjonsmøte.
Det er altså ingen forslag til planløsninger ennå, ny utbygging vil bli utredet gjennom
planarbeidet, og det vil bli medvirkning og høring før beslutninger tas.
Antall nye boliger
Noen høringsuttalelser viser til at Fyllingsdalen opprinnelig ble planlagt for 25.000
innbyggere, at det nå bor nærmere 30.000 i bydelen, og at området dermed er ferdig utbygd.
Fagetaten har ikke noe bestemt mål for antall nye boliger eller innbyggere i planområdet, men
legger bystyrets vedtak om fortetting og styrking av bydelssentre til grunn for planarbeidet. Vi
tar utgangspunkt i målsetninger, utfordringer og kvaliteter, og vurderer fortettingsmuligheter
ut fra vanlige planfaglige kriterier.
Det er likevel nyttig å avklare hvilket område de opprinnelige planene for Fyllingsdalen
omfattet. Planleggingen på 1950- og 60-tallet omfattet selve Fyllingsdalen fra Sandeide i sør
til Melkeplassen i nord, et område som i dag har 19 100 innbyggere. Dagens Fyllingsdalen
bydel omfatter i tillegg hele Bønes, som med rundt 10.000 innbyggere bidrar til at bydelen
samlet har nærmere 30 000 innbyggere.
Side 7 av 29
Når det gjelder antall innbyggere dalen ble planlagt for er det noe ulike måltall for antall
innbyggere, med variasjon fra 23 000 til over 25 000. Uansett betyr det at området i dag har
færre innbyggere enn det opprinnelig ble planlagt for.
7
Uttalelser til varsel om oppstart og til foreslått planprogram
Bergen kommune, Grønn etat, dok 75
Grønn etat mener at Fyllingsdalen har en blågrønn struktur som er et av de mest vellykkede
eksemplene på grønnstruktur i Bergen. Det er derfor svært viktig å bevare og videreutvikle
denne strukturen og landskapskvaliteten. Sammenheng i tur- og gangvegnett gjennom grønne
omgivelser er viktig, og det er derfor positivt med delmål om bevaring og videreutvikling av
grønnstruktur.
Ser et potensiale for urbane aktiviteter særlig rettet mot barn og unge, som skating, parkour og
bmx-sykling. Opprustning av parkene ved Ortuvannet og Lynghaugtjern og turveg mellom
Oasen og Løvåstjern inngår i Friluftsmeldingen og Kdp blågrønn infrastruktur. Mulighetene
for sammenhengende grønnstruktur forbi Oasen må vurderes i planen.
De økologiske kvalitetene i grønnstrukturen må ivaretas. Ortuvannet og Lynghaugtjernet er
registrert som viktig /lokalt viktig rasteområde for andefugl, og vannene klassifiseres som "rik
sumpskog" med flere rødlistearter.
Grønn etat jobber med plan om å gjenåpne forbindelsen mellom Ortuvannet og bekken ned til
Sælenvannet. Det er også potensiale for å gjenåpne vassdraget mellom Lynghaugtjernet og
Oasen, og dette bør vurderes i planen.
Fagetatens kommentar:
Sammenhengende grønnstruktur og gangsystemer er viktige mål for planarbeidet. Ny bruk av
grønnstruktur og nye forbindelser i gangsystemet vil vurderes i samråd med Grønn etat.
Gjenåpning av vassdraget mellom Lynghaugtjern og Oasen vil vurderes i planen.
Bergen kommune, Trafikketaten, dok 76
Det må planlegges gode sammenhengende gå- og sykleforbindelser, trafikksikkerhet for myke
trafikanter må vektlegges, og offentlig vegareal skal planlegges ihht. lover og normer. De
forventer å bli kontaktet i det videre planarbeidet.
Uttalelsen tas til orientering. Vi vil ha dialog med Trafikketaten under utarbeidelse av planen.
Bergen Brannvesen, dok 80
Bergen Brannvesen forutsetter at området har god tilkomst og utformes slik at rednings- og
slokkemannskap har brukbar tilgjengelighet.
Tilgjengelighet for brannvesenet vil bli vurdert i planarbeidet.
Ingunn Gildernes, dok 81
Viser til at to av idéforslagene foreslår utbygging på idrettsplassen. Mener dette kan bli
katastrofalt for kroppsøvingsopplæringen på skolene, og at idrettsplassen også er viktig som
samlingspunkt for Fyllingsdalen. Mener videre at en kombinasjon av kulturhus og idrettshall
hadde vært optimalt.
Side 8 av 29
Idéskissene er innspill til planarbeidet fra eksterne fagmiljøer, og legger ingen bindinger på
planutformingen. I arbeidet framover vil vi vurdere hvilke forslag som skal utredes, og evt.
gjennomføre utredning av konsekvenser av forslaget. Utbygging ved Fyllingsdalen stadion kan
derfor ikke utelukkes, selv om vi ser at det er vesentlige motforestillinger mot utbygging av
området.
Daniel Halvorsen, dok 82
Ber om at venstresvingefelt inn mot Ørnahaugen fra Oasen ikke stenges, og mener det vil gi
kaos. Beboerne i Ørnahaugen ønsker ikke å kjøre langt bort for å snu i rundkjøring bare for å
komme seg hjem.
Det er nylig vedtatt en reguleringsplan for vegstrekningen ved avkjøringen til Ørnahaugen,
som viser at venstresvingefeltet opprettholdes. Vi har så langt ingen signaler om at dette må
revurderes i den nye reguleringsplanen.
Linda S. Teigland, dok 83
Hun mener at utbygging innimellom eksisterende bomiljøer vil ødelegge alt for mye, og at det
er masse areal utenfor randsonen til disposisjon. Kanadaskogen er stor, så selv om noe blir tatt
av den til utbygging så er det fortsatt mye turområde igjen.
Kommunen vil i planarbeidet vurdere muligheten for fortetting innenfor eksisterende
byggesone, med utgangspunkt i at dette kan gjøres uten å ødelegge bomiljøene, men at det
også kan tilføre kvaliteter. Vi ser det ikke som aktuelt å foreslå ny utbygging innenfor
byfjellsgrensen mot Kanadaskogen.
Egil Midthun, dok 84
Ser det som positivt at det kan gis anledning til noe utbygging. Viser til at Spelhaugen og
Skjenhaugen har et fint skog- og kulturlandskap som gir en forbindelse mellom Kanadaskogen
og Nedre Sælen. Området benyttes av nærliggende skoler og barnehager, og er også del av
trekkrute for hjort. Han håper at politikerne kan se verdien i å bevare en del av dette området,
som en viktig del av grønnstrukturen.
Områdets naturog landskapsverdier skal utredes i planarbeidet, og vi har intensjon om at
grøntforbindelsen langs vassdraget skal ivaretas. Vi slutter oss til behovet for en god
grønnstruktur, og vil ha det med i videre arbeid.
Bergen kommune, Etat for helsetjenester, dok 85
Etaten har følgende innspill til planoppstarten:
 Det må settes av areal av god kvalitet og tilstrekkelig størrelse til barnehager.
 Det må sikres at det bygges varierte boliger for alle grupper i befolkningen, med
uteområder tilpasset brukergruppene.
 Økt folketall gjør det viktig å beholde grøntområdene. Også områder som framstår som
lite viktige kan ha betydning for biologisk mangfold, barns lek osv.
 Det er viktig at en sikrer gode forbindelser for myke trafikanter mellom viktige målpunkt.
Gang- og sykkelveger bør fortrinnsvis legges separat fra vegtrafikk.
Side 9 av 29
Fagetaten slutter seg til at dette er viktige punkter, som skal utredes og vektlegges i
planarbeidet.
Fyllingsdalen kulturråd, dok 86
Kulturrådet er skeptisk til fortetting i planområdet, og viser til den gode planløsningen
området er utbygd etter. Peker på at området ble planlagt for 25 000 mennesker og at det i dag
bor 30 000 her, og at Fyllingsdalen således er ferdig utbygd. Det kan være plass til litt forsiktig
fortetting, men det må ikke ødelegge en meget velfungerende bydel.
De mener at planavgrensningen mot Kanadaskogen i Spelhaugen må flyttes ned til
eksisterende bebyggelse.
Viser til byrådets forslag om nytt kultur- og idrettshus ved dagens idrettshall. Det nye bygget
må bidra til å styrke Oasen som bydelssenter, og må knyttes sammen med Oasen,
kollektivterminalen, Fyllingsdalen videregående skole og Ungdomshuset. Reguleringsplanen
må vise hvordan vegsystemets barrierevirkning mot Oasen kan reduseres, og hvordan
parkeringsbehovet skal løses. Planarbeidet bør utrede behov for arenaer for kultur og idrett.
Om forholdet til Spelhaugen sier kulturrådet at Fyllingsdalen kun trenger ett bydelssenter, og
at Spelhaugen ikke bør bli et nytt senterområde. Boliger vil være riktig i dette området.
Viser til forslag om sammenbinding av Ringveg vest og en ny Ringveg øst gjennom
Fyllingsdalen. Kulturrådet er helt i mot at en slik sammenbinding skal skje gjennom
Fyllingsdalen, og mener det vil være ødeleggende for bomiljøene og interne forbindelser i
dalen. De foreslår at vegen heller bør legges via Hop og Flyplassvegen.
Fagetaten legger til grunn at en viss fortetting er mulig i planområdet, og vil gjennom
planarbeidet vurdere hvor mye som kan anbefales. Området som i sin tid ble planlagt for 25
000 mennesker har i dag 19100 innbyggere, siden det ikke omfatter Bønesområdet.
Planarbeidet har ingen intensjoner om utbygging i Kanadaskogen, og planavgrensningen nord
for Tjernet borettslag anbefales justert etter byfjellsgrensen og eiendomsgrenser. Vest for
Spelhaugen anbefales plangrensen opprettholdt, med tanke på vurdering av tiltak i fjell.
Utredning av kultur- og idrettstilbud inngår i planarbeidet. Vi slutter oss til at det skal være
kun ett bydelssenter, men ser at Spelhaugen kan være et supplement til Oasen også for andre
funksjoner enn bolig. Spørsmålet om ny ringveg ligger utenfor dette planarbeidet.
Ingvar Løvaas, muntlig innspill
Uttalelsen er registrert som muntlig innspill, etter ønske fra og godkjent av Løvaas. Han er eier
av gbnr. 22/804 innerst i Spelhaugen. En del av denne eiendommen ligger innenfor
plangrensen. Den vestlige delen av eiendommen er en skråning fra dagens bebyggelse og inn
mot fjellveggen mot Kanadaskogen. Han ønsker at denne delen av eiendommen skal kunne
bebygges, og at plangrensen flyttes til inn mot fjellveggen.
Området det er snakk om ligger i hovedsak innenfor byfjellsgrensen, og er et begrenset område
i en skråning opp mot en fjellvegg. Fagetaten ønsker ikke ny utbygging innenfor
byfjellsgrensen, og fraråder derfor å utvide planområdet for å tillate utbygging her. Området
ligger også opp mot en fjellvegg, og dette kan gi fare for ras og steinsprang.
Side 10 av 29
Planens intensjon er at områdene utenfor dagens bebyggelse skal reguleres til grøntformål.
Plangrensen foreslås derfor redusert slik at den samsvarer med byfjellsgrensen i dette området.
Kjersti Elisabeth Kismul, dok 88
Bor i St.Hanshaugen. Hun er bekymret for planens konsekvenser for Fyllingsdalen, og
reagerer sterkt på at man skal ta grøntarealer som nettopp har vært bydelens varemerke, og på
forslag om fjerne idrettsbanen. Nye boliger vil gi økt behov for uteareal, og man må derfor
beholde og videreutvikle grønnstrukturen.
Alle aldersgrupper finner seg godt til rette i Fyllingsdalen, men det som kanskje mangler mest
er et byrom/bydelssenter med sosiale samlingspunkt og kulturtilbud. Bybane er også
velkommen, men med trasé via Lynghaug vil den nå flere brukere. En trasé direkte til Bergen
sentrum vil også være mer brukervennlig enn til Minde.
Tiltak som gir inngripen i naturområder rundt Spelhaugen vil være svært ødeleggende, særlig
på området rundt Krokatjønn. Høye bygg hører ikke hjemme i Spelhaugen.
Hun spør hva som er planene for området rundt politistasjonen, og ber om at ny bebyggelse
tilpasses dagens situasjon, med lav bebyggelse. Viser også til at politistasjonen i Spelhaugen
skal være passkontor for hele byen, og spør hvordan parkeringssituasjonen skal løses.
Parkeringskapasiteten er allerede sprengt, og mange parkerer i boligvegene i St.Hanshaugen.
Planens målsetning er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en
god grønnstruktur. Mindre sentrale deler av grønnstrukturen vil bli vurdert med tanke på
fortetting, og så vil konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd.
Trasévalg for bybane avgjøres gjennom egen reguleringsplan for bybanen.
Planen omfatter skogområder vest for Spelhaugen mot Krokatjønn, men det er ikke planer om
ny utbygging i dette området. Vurdering av byggehøyde i Spelhaugen blir en del av
planarbeidet, og hennes synspunkt på høyhus tas til orientering.
Det pågår et privat reguleringsarbeid for eiendommen hvor Fyllingsdalen politistasjon ligger.
Løsninger for parkering vil ivaretas i den private planen.
Henning Nilsen, dok 89 og 99
Bor i Spelhaugen 5. Han mener at bybanen bør legges i tunnel fra Oasen, og komme ut nær
NAF-bygningen i Spelhaugen. Dette vil spare arealer langs vegen, og eneboligeiendommene i
Spelhaugen 1- 9 kan bevare dagens innkjørsler. Ny utbygging i Spelhaugen må ha lav
byggehøyde mot Spelhaugen 1-9 slik at solforholdene opprettholdes, og kan trappes gradvis
oppover når man er forbi eneboligene. I nordlig del av Spelhaugen kan det vurderes
byggehøyde inntil 7 etasjer, siden ingen boliger vil bli berørt. Det bør åpnes for tilbygg og
nybygg for Spelhaugen 1-9. Auto 23 sitt nye næringsbygg og kunstverket foran bør beholdes,
og gi inspirasjon til fremtidig bebyggelse angående utforming og hensyntagen til naboer.
Beboerne i Spelhaugen bør inviteres til råd om fremtidens infrastruktur i området.
Spelhaugen har mange soltimer, med sol til kl. 22.45 ved Spelhaugen 3- 9 midtsommers.
Terrenget bak boligene egner seg til solfangere som kan gi energi til byggeområdene. Dette vil
også kunne sette Fyllingsdalen på kartet for god samfunnsøkonomi. I hele planen bør det
åpnes for at nye bygg kan utnytte tak- og veggareal til energifangst ved hjelp av sol, vind,
biobrensel e.l.
Side 11 av 29
Uttalelsen tas til orientering, og forholdene som omtales vil vurderes gjennom dette
planarbeidet og reguleringsplanen for bybanen. Forhold til eksisterende boligbebyggelse vil bli
utredet i planarbeidet, både med tanke på sol, utsikt og trafikkforhold. Overordnede
energiløsninger vil vurderes i planarbeidet. Beboerne i området vil bli invitert til dialog.
Statens vegvesen, dok 90
Vegvesenet er i utgangspunktet enige i forutsetningene som ligger til grunn for planen. De
understreker at det må legges særlig vekt på løsninger for gange, sykkel og kollektivtrafikk, da
disse trafikkformene skal ta den økte trafikken som ny utbygging vil gi.
De godkjente reguleringsplanene for Allestadveien – Skarphaugen og Skarphaugen –
Ørnahaugen må legges til grunn for planarbeidet, og må tas inn i listen over godkjente planer.
Det må tas høyde for tilsvarende oppgradering av gang-, sykkel- og kollektivsystemet videre
nordover fra Ørnahaugen mot Løvstakktunnelen. Videre må det tas høyde for regulering av
bybane mellom Minde og Fyllingsdalen.
Trafikktiltak i planen må utformes i samsvar med Statens vegvesens håndbøker.
Fagetaten slutter seg til målsetningen om at trafikkvekst skal tas uten økning i biltrafikk, og
gange, sykkel og kollektiv vil bli vektlagt. De nevnte reguleringsplanene vil bli tatt inn i
oversikten over gjeldende planer. Sammenheng med regulering av bybane blir ivaretatt.
Birte Sælen, dok 91
Mener at det bør reguleres større områder når planen først er i gang, slik at ikke all ny
utbygging avhenger av byggevilje hos borettslagene. Borettslagene ser ikke ut til å ønske ny
utbygging, da det i deres øyne er tett nok som det er.
En hensikt med reguleringsplanen er å gi borettslagene mulighet til å bygge nytt, og så
borettslagene selv avgjøre om, og evt. når, de ønsker å bygge ut. Planen omfatter også
områdene ved Oasen og Spelhaugen som kan ha potensiale for vesentlig nybygging.
BIR, dok 92
Avfallshåndtering skal hensyntas tidlig i planarbeidet, og det kreves bruk av moderne
avfallsløsning. BIR ber om at avfallshåndtering inngår som del av tema teknisk infrastruktur.
Det bør stilles krav om renovasjonsteknisk plan som skal være i samsvar med BIRs veileder,
og som skal vurdere etablering av returpunkt og innsamling av farlig avfall/grovavfall. Videre
bør det settes rekkefølgekrav om ferdigstilling av avfallsanlegg før ferdigattest. Nærområdet til
planområdet skal vurderes for utarbeiding av felles avfallsplan/avfallsløsning.
Nytt punkt om vurdering av overordnede avfallsløsninger er tatt inn i utredningsprogrammet.
Olaug Sælen Solheim, dok 93
Fyllingsdalen ble utbygd med hensyn til topografi og bevaring av noe av det grønne preget.
Det har gjort dalen til et trivelig miljø å bo i, og det må tas hensyn til i planarbeidet.
Understreker at områder som ikke kryr av mennesker til enhver tid likevel kan være mye brukt
og viktige for innbyggerne. Hun peker spesielt på grøntområdet rundt Ortuvannet og ved
Lynghaug skole og Fyllingsdalen kirke som viktige områder som ikke må utbygges.
Side 12 av 29
Fyllingsdalen bør også settes i stand til å tilby innbyggerne idretts- og kulturaktiviteter utover
ballspill.
Hensynet til grønnstrukturen vil bli utredet og vurdert gjennom planprosessen. Behov for
arealer for idrett og kultur vil vurderes i samråd med kommunens fagetater på disse feltene.
Den norske kirke, Fyllingsdalen menighet, dok 94
Menigheten har omtrent 8400 medlemmer og 13 ansatte, og ønsker å være en åpen og
inkluderende kirke. De har mye aktivitet knyttet til kirken også utenom gudstjenestene, med
barnehage og tilbud for alle aldersgrupper. Deres lokaler benyttes også til arrangementer for
borettslagene og privatpersoner.
Kirkebygget ligger noe anonymt mellom blokkene, og de ønsker seg bedre skilting til kirken.
De har også utfordringer med menighetens parkeringsbehov. Parkeringsplassen foran
kirkebygget blir brukt av beboere i området, og det gjør situasjonen vanskelig ved begravelser
eller annet arbeid i kirken. Ved fortetting må det derfor sikres løsninger for det økte
parkeringsbehovet det vil gi.
De understreker at grøntarealene rundt kirken er viktig både for menigheten og for
innbyggerne i Fyllingsdalen, og at de må bevares.
Skilting styres ikke gjennom reguleringsplan, med spørsmålet videreformidles til kommunens
Trafikketat. Innspillene om parkering og grønnstruktur tas til orientering, og vil bli vurdert i
planarbeidet.
Bergen kommune, Byantikvaren, dok 95
Byantikvaren viser til at Fyllingsdalen i stor grad er utbygd etter den helhetlige
disposisjonsplanen for området, og at den overordnede planen har en kulturminneverdi i seg
selv. De mener at Fyllingsdalen har potensiale for fortetting, men at man bør bevare topografi
og kulturlandskap i "den grønne dalen". Området har mange kulturminner og kulturmiljø, som
gårdshus, ungdomshus og krigsminner. I tillegg er det kulturminneverdier i mange av
boligblokkene som må ivaretas. Bybanen vil føre til større press rundt stoppene, og det må tas
høyde for i planen.
Byantikvaren utarbeider kulturminnegrunnlag for planarbeidet, og viser i den sammenheng til
at Løvåsen ikke inngår i planarbeidet. Løvås gård er en sentral del av Fyllingsdalens historie
og et viktig kulturminne, og det er også flere krigsminner på Løvåsen. I kulturminnegrunnlaget
har de derfor inkludert Løvåsen i utredningsområdet. Byantikvaren ønsker derfor primært at
Løvåsen inkluderes også i reguleringsområdet.
Kulturminner og kulturmiljø vil bli vurdert i planarbeidet, i samråd med Byantikvaren.
Planområdet for Fyllingsdalen er allerede svært stort for en områderegulering, og en ytterligere
utvidelse er lite ønskelig. Vi vil imidlertid vektlegge sammenhenger fra planområdet mot
Løvåsen i utarbeidelsen av planen.
Lisbet Knudsen, dok 96
Hun mener at Fyllingsdalens unike kvaliteter, i form av grøntområder, friluftsområder,
bekkefar, turstier osv. må bevares og ikke bygges ut. En slik utbygging vil forringe de
kvalitetene som fremheves som positive for bydelen.
Side 13 av 29
Det er særlig viktig å bevare Kanadaskogen. Området til høyre for motorvei fra Skarphaugen i
retning Vassteigen kan til nød benyttes til boliger, for dette er lite brukt som turområde, med
unntak av grøntområdet/buffersone mellom motorvegen og St.Hanshaugen.
Mener videre at urbanisering av området rundt Oasen er unødvendig, og at det bør heller
satses på kulturelle møtesteder. Det bør bygges ut flere aldersboliger og omsorgsboliger.
Bybanetraseen som er tenkt å legges mot Årstad er mislykket, siden den vil bli lite benyttet
som transport mot sentrum pga. lang reisetid.
Målsetningen om fortetting er særlig knyttet til bydelssentrene, og Oasen vil derfor bli vurdert
med tanke på nye utbyggingsmuligheter. I dette vil det også inngå arealer for kulturformål.
Trasévalg for bybane avgjøres gjennom egen reguleringsplan for bybanen.
Irene Bolstad og Hans Peder Vibe, dok 97
De slutter seg i hovedsak til synspunktene fra Fyllingsdalen Kulturråd, og understreker
betydningen av å videreføre dalens grønne lunger og turområder. Den trange dalen setter
begrensninger på hvor mange nye beboere den kan ta i mot. Det er nå en unik sjanse til å vise
frem byutviklingen i området som et eksempel til etterfølgelse, slik som da dagens bebyggelse
ble planlagt.
Mener at det ikke bør bygges flere bolighus inntil Ortuvannet og Sælen skole. Slik utbygging
ville være svært uheldig for rekreasjon, sosiale arrangement og for artsmangfoldet.
De ser behovet for en sammenkobling mellom Oasen og Spelhaugen, men mener at Oasen må
være hovedsenteret. Koblingen må skje med gang-/sykkelveger, og ikke med økt biltrafikk.
fortetting, og så vil konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd. Naturog rekreasjonsverdier vil bli utredet i planen.
Maila og Jostein Solheim, dok 98
De mener at Kanadaskogen er en meget viktig ressurs for innbyggerne i Fyllingsdalen, og at
den må fredes for all fremtidig utbygging slik den ligger nå. De viser til forslaget fra
idéprosessen om bygging på Fyllingsdalen idrettsplass, og mener det er helt uforståelig at dette
skal vurderes. Banen er nyopprustet, den er mye brukt, og den ligger i tilknytning til ny
idrettshall/kulturhus. De grønne lungene i dalen, spesielt Lynghaugparken og Ortuvannet, må
vernes. Reguleringsplanen må ikke føre til ytterligere utsettelser av bygging av kulturhus og
opprusting av idrettshallen. Videre mener de at det ikke bør bygges flere høyhus i
Fyllingsdalen. De håper av innbyggerne i størst mulig grad blir hørt, og at deres boområder og
nærmiljøer ikke blir vesentlig forringet.
Planen har ikke tenkt å tilrettelegge for nye inngrep i Kanadaskogen. Planens målsetning
forøvrig er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god
grønnstruktur. Fagetaten ser at Fyllingsdalen stadion har en god beliggenhet i dag, men vil
likevel foreløpig ikke utelukke forslag om flytting.
Side 14 av 29
Alternativ lokalisering og konsekvenser for bydelen vil i tilfelle utredes i planarbeidet.
Reguleringsarbeidet vil samordnes med prosjektet om bygging av kulturhus og idrettshall.
Byggehøyde vil bli utredet.
Bergen kirkelige fellesråd, dok 100
En av målsetningene for planarbeidet er å skape gode møteplasser, og de viser til at
Fyllingsdalen kirke er nettopp en slik møteplass. Den er både et signalbygg og et
samlingspunkt for både hverdagsaktiviteter, høytider og vanskelige dager for innbyggerne. De
ønsker godt merkede gangveger til kirken, gode parkeringsmuligheter, og at det beholdes
grøntområder rundt kirken.
De viser også til at eksisterende gravplass i Fyllingsdalen vil bli full i 2020, og at det er uklart
hvor stor kapasitet utvidelsen som er på gang vil gi. De ønsker derfor å holde på Sælen gård
som mulig areal til både tradisjonelle graver og mindre arealkrevende gravleggingsformer.
planarbeidet. Sælen gård ligger utenfor planområdet.
Norges vassdrags- og energiverk, dok 101
NVE viser til at det ved Nordre Lyshovden er et parti med potensiell steinsprangfare, som må
vurderes i planarbeidet. Dersom det er behov for sikringstiltak bør det vurderes å utvide
planområdet for å ta med det berørte partiet.
Dersom Lynghaugtjern, Løvåstjern og Ortuvann kan medføre flomfare må hensynssone for
200-årsflom innarbeides i plankartet. Bestemmelsene må sikre at ny utbygging ikke utsettes
for flom.
Inngrep i vassdragene bør unngås, og de bør utnyttes som positive elementer. NVE er positive
til at dette er med i målsetningene, og er i utgangspunktet positive til en åpning av deler av
vassdraget mellom Lynghaugtjern og Sælenvannet. Planen bør sette av areal til
vegetasjonsbelte langs vassdrag. Dersom inngrep i vassdrag ikke er til å unngå må NVE
vurdere tiltakene etter vannressursloven.
Vurdering av Nordre Lyshovden og mulig påvirkning innenfor planområdet vil bli vurdert.
Guide Advokat pva. Løvåsen borettslag, dok 103
Borettslaget er positiv til fortettingsplanene, men mener at planen bør utvides til å omfatte
deres eiendom. De har store ubenyttede arealer som egner seg for utbygging, men som er vist
som LNF-område i dag. De har igangsatt innledende arbeid for å kunne muliggjøre utbygging.
Området er lite i bruk som frilufts- og naturområde, bruksområdene i Kanadaskogen ligger
lenger nord og vest. Viser til at det er kort avstand fra Løvåsen til begge de to planlagte
bybanestoppene, og at det ligger til rette for bygging av boliger som bidrar til større variasjon i
boligtypene.
Det aktuelle området ligger innenfor byfjellsgrensen, og ligger et stykke unna
kollektivknutepunktet i dalen. I planarbeidet prioriteres fortettingsmuligheter innenfor dagens
byggesone, og områder med kort gangavstand til kollektivknutepunkt. Vi anbefaler derfor ikke
at området tas inn i denne reguleringsplanen.
Side 15 av 29
Kiwanis Club Fyllingsdalen, dok 104
De viser til uttalelsen fra Fyllingsdalen Kulturråd, og slutter seg til deres uttalelse. De
vektlegger særskilt at sammenkoblingen av ringveg øst og vest ikke må skje i Fyllingsdalen.
Se kommentarer til Kulturrådets uttalelse.
Solveig Svartefoss, dok 106
Bor i Spelhaugen 3, og anbefaler at bybanen går i tunnel fra Oasen til Spelhaugen, slik at man
frigjør tomteareal langs vegen. Mener at eiendommene i Spelhaugen 1 – 9 må beholde sine
innkjørsler som i dag. Ny utbygging ved inngangen til Spelhaugen må begynne med lav
byggehøyde og trappes gradvis oppover fra sør mot nord, slik at eksisterende boliger beholdes
solforhold som i dag. I nordlig del kan byggehøyder opp mot 7 etasjer vurderes. For
Spelhaugen 1-9 bør det åpnes for tilbygg og nybygg av flere boliger og med en høyere
utnyttingsgrad. Senterbygget ved Auto 23 og kunstverket Autolitten må beholdes og være
inspirasjon for ny utbygging. Beboerne må inviteres til råd om framtidens infrastruktur.
utredet i planarbeidet, både med tanke på sol, utsikt og trafikkforhold.
Fyllingsdalen Høyre, dok 107
Mener at byfjellsgrenser og opparbeidede og vedlikeholdte grøntarealer må respekteres og i
størst mulig grad beholdes. De ønsker at muligheten for ferdes til fots og på sykkel gjennom
og på tvers av Fyllingsdalen uten å krysse trafikkårer må forbedres. De mener det er mulig
med ny utbygging av bolig og næring i gangavstand fra bybane/kollektivårer, og er særlig
positive til fortetting rundt Oasen og i Spelhaugen. Utbygging på parkeringsarealer og ved
utvidelse av blokkbebyggelse i høyden fremheves særlig. Det må legges opp til variert
byggehøyde, god arkitektonisk kvalitet og urbane kvaliteter. Kultur og idrett er viktig for
oppvekst og bomiljøer i Fyllingsdalen. De ber om å bli holdt orientert og å bli innkalt til
informasjon ved viktige milepæler.
Grønnstruktur, byfjell og gang-/sykkelveger er viktige kvaliteter som skal utredes, ivaretas og
utvikles i planarbeidet. Fortetting vil bli vurdert, samtidig som vi skal ivareta gode oppvekstog bomiljøer.
Fylkesmannen i Hordaland, dok 108
Fylkesmannen er positiv til ønsket om å fortette sentrale deler av Fyllingsdalen, og viser til at
det er i samsvar med statlige planretningslinjer. De merker seg at grønnstrukturen skal
ivaretas, og peker særlig på viktigheten av blågrønt areal. Fylkesmannen har registrert stor
aktivitet med private planer i bydelen, og ser det som uheldig med en stykkevis planlegging
der allmenne interesser kan bli for dårlig ivaretatt.
De har generelt etterlyst en kartlegging og verdisetting av grønnstrukturen, og ber om at det
gjennomføres innenfor planområdet og i tilgrensende områder.
Transformasjon av Oasen fra kjøpesenter til flerfunksjonelt sentrumsområde blir en sentral
utfordring, og de ber om at transformasjon av parkeringsareal vektlegges. De ser positivt på at
redusert parkeringsbehov skal vurderes. Også for boligområdene bør bygging på
parkeringsareal være hovedfokus, supplert med tilbygg og påbygg.
Side 16 av 29
Hovedvegens trafikkbelastning gir utfordringer med å skape gode byrom, og det bør derfor
utredes løsninger som reduserer trafikkens barriere- og miljøvirkning, som å kanalisere
trafikken vekk, miljøgate, shared space o.l. Muligheten for stengning av Løvstakktunnelen for
biler bør vurderes i planarbeidet. Videre bør det utredes muligheter for etablering av parkering
i utkantene av Oasen og Spelhaugen, for å frigjøre sentrale deler av sentrums/næringsområdene for biler.
Planprogrammet fastsetter at det skal gjennomføres en registrering og verdivurdering av
grønnstrukturen innenfor planområdet. Grønn etat igangsetter nå en kartlegging og
verdisetting av friluftsområder, ihht. Miljødirektoratets veileder, og resultater fra denne ventes
å foreligge før reguleringsplanen for Fyllingsdalen ferdigstilles. Vi legger derfor til grunn at
behovet for utredning av grønnstruktur er ivaretatt.
Transformasjon av parkeringsareal og vurdering av parkeringsdekning inngår i planarbeidet.
Punkt om utredning av løsninger for redusert barrierevirkning av hovedvegen forbi Oasen tas
inn i utredningsprogrammet. Utredning av stenging av Løvstakktunnelen gjøres i forbindelse
med kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest.
Trond Martin Berntsen, dok 109
Spelhaugen har mange soltimer, med sol til kl. 22.45 ved Spelhaugen 3- 9 midtsommers.
Terrenget bak boligene egner seg til solfangere som kan gi energi til byggeområdene. Dette vil
også kunne sette Fyllingsdalen på kartet for god samfunnsøkonomi. I hele planen bør det
åpnes for at nye bygg kan utnytte tak- og veggareal til energifangst ved hjelp av sol, vind,
biobrensel e.l.
utredet i planarbeidet, både med tanke på sol, utsikt og trafikkforhold. Overordnede
energiløsninger vil vurderes i planarbeidet. Beboerne i området vil bli invitert til dialog.
Byrådsavdeling for barnehage og skole, dok 110
Generelt:
Barn og unges interesser i planområdet må ivaretas og ses i sammenheng med eksisterende
bebyggelse. Tilkomst for gående, syklende og bilbrukere må vurderes spesielt rettet mot barn
og unge, for å få en sikker skolevei og trygg ferdsel for denne målgruppen. Nye aktivitetsområder må ivareta et mangfoldig tilbud, også rettet mot aldersgruppen barn og unge. Viser til
kommuneplanens krav om at barnehagedekning skal vurderes i alle reguleringsplaner.
I nye prognoser for barnetallsutvikling i barnehage- og skolebruksplanen er det ikke tatt med
fortetting i dette planområdet.
Barnehage:
Det er innført barnehagerett, og kommunen har mål om at alle skal få plass i den bydelen de
bor eller ønsker plass i. Barnehagebruksplanen er under rullering, og det tas sikte på politisk
behandling i 2015. I reguleringsplanen må behov for utvidelse av barnehagekapasiteten
vurderes, enten med nye barnehager eller utvidelse av eksisterende.
Skole:
Det forventes totalt sett tilstrekkelig skolekapasitet i bydelen i hele prognoseperioden, men
kapasitetsutnyttelsen varierer mellom skolene. Også skolebruksplanen er under rullering, og
ventes lagt fram til høsten. Fortetting i Fyllingsdalen er ikke med i prognosene, og
skolebehovet må derfor vurderes i planarbeidet.
Side 17 av 29
Det er ønskelig med skoler og barnehager nær bybanens holdeplasser, slik at bybanen kan
benyttes til henting og levering og til barnas reiser på dagtid. Skolene bør utvikles som
nærmiljøanlegg med varierte tilbud og aktiviteter, og bybanen kan være en viktig
transportmulighet i realiseringen av dette.
Behov for barnehager og skoler vil bli vurdert i planarbeidet, i samråd med byrådsavdeling for
barnehage og skole.
BKK, dok 111
BKK peker på at energi ikke er tatt med som eget utredningspunkt, og at forsyningssikkerhet
ikke inngår i omtalen av fremtidig utvikling. Erfaring tilsier at dette er viktig i større
utbyggingsplaner. Krav om vannbåren varme sikrer at man bygger infrastruktur for mange
tenkelige energikilder fremover.
BKK Varme har startet arbeid med å se på muligheten for kollektive løsninger for varme og
kjøling i Fyllingsdalen, og fjernvarmeutbygging til området er også en mulighet.
Krav om utredning av energiløsninger på overordnet nivå er tatt inn i utredningsprogrammet, i
nytt punkt 8.3.10.
Kjell Rypdal, dok 112
Han mener at fortetting vil bygge ned grøntarealer, og redusere bokvaliteten for dagens
innbyggere. Protesten mot ny utbygging er en kamp for å bevare de naturelementene som gjør
Fyllingsdalen til et godt sted å bo. Mange tusen nye beboere i et gettolignende blokkmiljø
rundt Oasen vil trekke med seg sosial uro. Stor økning i folketallet vil legge press på alle
fellesgoder og føre til økt trafikk og økt forurensning. Fortettingsplanene er et angrep på
dalens gode bomiljø. Fyllingsdalen er ferdig utbygget, og han ber om at dalen må leve i fred
for overivrige byplanleggere, og at man i stedet bruker Fyllingsdalens gode kvaliteter som
forbilde for byplanleggingen i andre bydeler.
Ragnhild Bolstad, dok 113
Hun er i utgangspunktet i mot all fortetting på eksisterende grøntområder, og nevner
grøntområdene rundt Lynghaugtjern/Fyllingsdalen kirke og rundt Ortuvannet som særlig
viktige. Bygningen i Torgny Segerstedts vei 27 og grøntanlegget rundt må beholdes. Det
samme gjelder for idrettsbanen ved Oasen. Å bygge på dagens lavblokker i høyden vil gi et
altfor kompakt bomiljø. Forslagene fra idéskissene viser stor utbygging, og da blir det
antagelig lite igjen av det grønne. Hun håper at man også i fremtiden kan omtale Fyllingsdalen
som "Den grønne dalen". Videre mener hun at planen om sammenbinding av ringveg vest og
en ny ringveg øst gjennom Fyllingsdalen må skrinlegges.
Spørsmålet om ny ringveg ligger utenfor dette planarbeidet.
Side 18 av 29
Marit Wallevik, dok 114
Hun mener at man i planen må vurdere trafikksikring ved skoler og skoleveger, f.eks. Sælen
Oppveksttun, at man må vurdere behov for idrett- og kulturfasiliteter, på lik linje med
handelsarealer, og at man også må sikre finansiering av infrastrukturen rundt nye
boligområder.
Utredning av trafikksikkerhet inngår i planarbeidet, og vi skal legge særlig vekt på områder
ved skolene. Vurdering av idretts- og kulturområder skal utredes. Det vil bli stilt
rekkefølgekrav med sikte på at infrastruktur som gang-/sykkelveger og kjøreveger etableres i
sammenheng med utbyggingen.
Olav Iversen, dok 115
Hvis det åpnes for inntil 15000 nye innbyggere vil Fyllingsdalen ende opp som en
overbefolket bydel uten friluftsområder, og med dårligere oppvekstvilkår og trangere
boforhold. Mener at bybanen kun vil bli et tilbud for de få som pendler mot Haukeland, og ser
på reguleringsplanen som et påskudd for å øke behovet for en ellers fånyttes bybanetrasé.
Mange ser flere ulemper enn fordeler med planen, og han håper at det vises vilje til å høre på
argumentene fra innbyggerne.
Planlegging av bybanen skjer gjennom egen reguleringsplan.
Fyllingsdalen historielag, dok 116
Viser til at Fyllingsdalen ble planlagt som den grønne bydelen, for 25 000 innbyggere. I dag er
dette passert med flere tusen, og de har en velfungerende bydel der utbyggingen burde være
omtrent ferdig. Forsiktig fortetting i noen boligområder kan trolig gjøres uten å ødelegge det
grønne preget.
Det foreslåtte kultur- og idrettsbygget ved dagens idrettshall må knyttes tett sammen med
bybanen og Oasen bydelssenter, med gode gang- og sykkelforbindelser. Fortetting utover dette
ved Oasen finner de ikke tilrådelig.
Fyllingsdalen historielag har samarbeidet med Grønn etat om Sælenvassdraget, og de mener at
elva må få tilbake sitt opprinnelige løp fra Ortuvannet, langs Torgny Segerstedtsvei til krysset
med Sælenvegen. Hele området langs vassdraget fra Løvåstjernet til Sælenvannet må bevares
som grøntområde.
Sammenbinding av ringveg vest og ringveg øst må ikke komme gjennom Fyllingsdalen.
Vassdraget fra Ortuvannet til Sælenbekken vil bli vurdert i samråd med Grønn etat.
Spørsmålet om ny ringveg ligger utenfor dette planarbeidet.
Side 19 av 29
Kanadaskogens Venner, dok 117
De ser at planområdet strekker seg inn i byfjellsområdet både i vest og nord. De mener at man
må utnytte allerede bebygde områder og unngå å ta av stadig nye grønne områder. De håper at
byfjellsgrensen opprettholdes slik den ligger i dag.
Intensjonen i planen er å opprettholde Kanadaskogen som i dag, og grensen er ikke satt med
tanke på ny utbygging. Ved planoppstart var grensen lagt uten tanke på eiendomsgrenser eller
gjeldende planer. Vi anbefaler nå at den justeres slik at den tilpasses byfjellsgrensen,
eiendomsgrenser og tidligere reguleringsplaner. Mot Krokatjønn vest for Spelhaugen går
plangrensen inn i byfjellsgrensen, men dette er med tanke på utredning av tiltak i fjellanlegg
under bakken. Plangrensen opprettholdes derfor her.
Åsa Hanstveit, dok 118
Fyllingsdalen er en velfungerende bydel, og hun protesterer derfor sterkt mot at Fyllingsdalen
skal fortettes slik som foreslått. Mener likevel at det er grunnlag for en begrenset utbygging i
området Oasen – Spelhaugen.
Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, dok 119
VA-etaten forutsetter at framtidige tiltak koordineres med eksisterende VA-rammeplaner, at
retningslinjer for overvannshåndtering følges, og at det utarbeides en helhetlig VA-rammeplan
som del av planarbeidet. Dersom fremtidige tiltak kommer i konflikt med eksisterende
kommunale ledninger, må disse legges om for utbyggers regning.
Det skal utarbeides VA-rammeplan, og VA-etaten vil bli involvert i dette arbeidet.
Kristi Kjærland, dok 120
Utbygging av slikt omfang som foreslått vil medføre negative konsekvenser ved tap av
grøntareal og potensielt uheldige sosiale forhold. Hun mener derfor at man bør begrense
antallet planlagte boliger.
Vemund Jakobsen, dok 121
Han protesterer mot ny utbygging i det omfanget som planlegges, da dette vil føre til tap av
f.eks. grønne områder og kunne gi negative sosiale forhold.
Side 20 av 29
Audhild Rypdal, dok 122
Mener at fortetting vil si å bygge ned grøntarealene, og at dette vil utfordre kjernen i
Fyllingsdalens kvaliteter og redusere bokvaliteten. 15000 ny beboere vil garantert trekke med
seg sosial uro, og bidra til økt trafikk og økt forurensning. Fyllingsdalen er ferdig utbygd, og
hun ber om at dalen må leve i fred for overivrige byplanleggere, og at den heller kan være et
forbilde for byplanlegging i andre bydeler.
Omfanget av ny utbygging skal avklares gjennom planprosessen. Idéskissene som foreligger
gir ingen føringer for antall nye boliger, de er kun et innspill om muligheter ut fra en rask
vurdering. En grundig vurdering av blant annet grønnstruktur og bokvalitet vil inngå i
planarbeidet.
Rolf Scott, leder FAU Løvås skole, dok 123
Som FAU-leder og på vegne av 800 foreldre protesterer han mot manglende informasjon, mot
fristen på 4 uker for å komme med innspill til planen, og mot at planen skal bebygge alle
parker og grøntarealer i dalen. Fremgangsmåten kan karakteriseres som sterkt udemokratisk.
Mener at alle beboere i Fyllingsdalen burde vært informert på forhånd, og mener at
kommunens prosjektleder presenterer planen som et PR-prosjekt heller enn å komme med
informasjon.
Ser det som betenkelig at fortettingen skal foregå på grøntarealer, noe som vil forringe
bomiljøet. Fyllingsdalen er en vellykket drabantby med store grøntarealer, som i dag er en
familiedrøm der parkene brukes mye av alle aldersgrupper.
Ser det også som alvorlig og uhørt at planleggingen gjennomføres uten at det blir foretatt
konsekvensanalyser, siden en konsekvensanalyse i etterkant kun blir justerende for utbygging.
Fremholder at det ovennevnte står i sterk strid med intensjonene i plan- og bygningsloven,
som har medvirkning som formål. Han ber om at planarbeidet utsettes til det har vært en
skikkelig presentasjon av planarbeidet for beboerne, med mulighet for å påvirke slik loven
krever. Hvis ikke vil han konkludere med at regjeringen og derved byrådets snakk om
lokaldemokrati og deltakelse i planprosesser er et spill for galleriet.
Deler av uttalelsen ser ut til å bero på en misforståelse angående planprosessen. Arbeidet med
reguleringsplaner styres av plan- og bygningsloven, og dette planarbeidet gjennomføres i
samsvar med loven. Vi er nå ved oppstart av planarbeidet. I samsvar med plan- og
bygningsloven har vi varslet oppstart, og lagt planprogram for arbeidet ut til høring. Slik loven
pålegger, er brev med orientering om planoppstarten sendt til alle grunneiere innenfor og like
utenfor planområdet, og annonsert i Kommunetorget i Bergens Tidende. Det viktigste
innholdet i planoppstart og planprogram er forslag til målsetninger og planavgrensning for
planarbeidet, samt en oversikt over utredninger som skal gjennomføres.
Alle uttalelser til varsel om oppstart/planprogram legges nå fram for politisk behandling. Når
dette er vedtatt starter arbeidet med utarbeidelse av planforslag. I dialog med berørte parter,
innbyggere og andre interesserte, skal vi utrede alle forhold som nevnes i
utredningsprogrammet, og vurdere alternative planløsninger og konsekvensene av disse. Dette
skal etter planen skal ferdigstilles sommeren 2016.
Side 21 av 29
Så legges forslag til plan legges fram for politisk behandling med sikte på utlegging til
offentlig høring. Også denne høringsperioden blir annonsert, det blir sendt brev til alle
grunneiere, og det vil bli holdt et nytt offentlig informasjonsmøte.
Det betyr at det eneste som foreløpig er foreslått fra kommunen er målsetning,
planavgrensning og utredningsprogram, slik det framgår i planprogrammet.
Når det gjelder utbygging i grønnstrukturen viser vi til at planens målsetning er å vurdere
muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. Mindre
sentrale deler av grønnstrukturen vil bli vurdert med tanke på fortetting, og så vil
konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd. Som det framgår i
planprogrammet er utbygging i grønnstrukturen én av fire løsninger for fortetting som skal
vurderes.
Den norske kirke, Bjørgvin bispedømmeråd, dok 124
Fyllingsdalen kirke betjener om lag 8400 medlemmer innenfor soknet, og kirkens lokaler leies
også ut til andre. Kirken ligger lite synlig fra Oasen, og de ønsker bedre skilting.
Bispedømmerådet stiller seg bak uttalelsen fra menighetsrådet og om ivaretakelse av
parkeringsareal og grøntområder. De viser også til uttalelsen fra Bergen kirkelige fellesråd om
framtidige gravplasser og ber om at kommunen har tett dialog med fellesrådet om dette.
Fyllingsdalen kirke står på Riksantikvarens liste over verneverdige kirker. All endring
nærmere kirken enn 60 m skal godkjennes av biskopen.
planarbeidet. Fyllingsdalen kirke vil ivaretas i planarbeidet, i samråd med kirken og
Byantikvaren.
Tjernet borettslag, dok 125
Borettslaget mener det er bra at kommunen lager en samlet plan for Fyllingsdalen, som kan
hindre en ukontrollert utbygging i de grønne lungene. Tjernet borettslag har en unik
beliggenhet inn mot Kanadaskogen, men ser faren for at fortetting kan ødelegge miljøet.
Borettslaget ligger ved Løvåstjern, der gartneriet nå har utviklet seg til en industribedrift som
ikke er forenlig med gode boforhold. Bedriften kan med fordel erstattes av lave boliger som
fortsetter i liene nedover bekkefaret mot Foto-Knudsen, hvor høydene på boligene kan økes
betraktelig.
Planskissenes forslag om urban gate mellom Oasen og Spelhaugen vil fungere fint, men er
ikke forenlig med at ringveg øst legges i samme trasé.
Ny arealbruk og utbygging på gartneriets områder og sørover vil vurderes, og hensyn til
eksisterende bomiljø vil inngå i vurderingen.
Norges Miljøvernforbund (NMF), dok 126
Miljøvernforbundet ser positivt på at noe av byens befolkningsvekst legges i et mer urbant
senterområde rundt Oasen, at det legges opp til å bevare vannene og allerede utbygde områder
fortettes slik at grøntområder kan bevares til tross for folketallsvekst. Fyllingsdalen har sitt
store fortrinn i at befolkningen har kort vei til store sammenhengende grøntområder, og det er
bra disse bevares.
Side 22 av 29
Forslaget om en biltunnel fra Fjøsanger gjennom Fyllingsdalen vil forårsake forslumming med
støy og forurensning, og torpedere målsetningene for planen. De tilrår derfor at det vedtas en
forpliktende avvisning av en slik veitrase, slik at det gir forutsigbarhet for planarbeidet.
NMF vektlegger at grøntområder ivaretas og at privatbilisme begrenses. Parkeringsplasser for
biler må sterkt begrenses av klima- og luftforurensningshensyn. Bane og buss bør bidra til å
knytte Fyllingsdalen og Loddefjord sammen. Fyllingsdalen har en topografi som gir gode
muligheter for å sykle.
Kulturhus i kombinasjon med idrettshall der dagens hall ligger vil støtte opp under ønsket
byutvikling. De mener at virksomhet som har mange besøkende bør legges til Oasen, og at
Spelhaugen bør være utfyllende mht. arbeidsplasser.
De viser til idéforslaget fra 3RW og Nord Arkitekter, og mener at deres intensjon om
økologiske hensyn skal prioriteres. Fyllingsdalen har mange kvaliteter som følge av den
helhetlige planen, og nye bygg bør tilpasses området visuelt. Grønne tak/vegger vil bidra til å
rense luft og gi trivelige boområder. De mener at man bør angi byggehøyde slik at man ikke
inviterer til å bygge flate tak, som er mindre holdbare og visuelt forsøplende. Store
byggeprosjekter bør ha krav om vannbåren varme.
Fyllingsdalen stadion må bevares. Det bør etterstrebes en blanding av boligtyper som i mindre
grad tiltrekker seg sosiale grupper.
Spørsmålet om ringveg gjennom Fyllingsdalen ligger utenfor denne planoppgaven. Planen har
som målsetning at all trafikkvekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv, og vi vil utrede
løsninger for å nå dette. Økologiske verdier skal utredes, og vurderes opp mot andre
planfaglige hensyn. Takformer og energikilder vil vurderes i planarbeidet.
Rolf Søderstrøm, pva. Torgny Segerstedtsvei 81-99, dok 127
Uttaler seg på vegne av beboerne i Torgny Segerstedtsvei 81 – 99, sør for Ortuvannet. De
ønsker en bedring av gangforbindelsen som kommer gjennom boligområdet, krysser Torgny
Segerstedtsvei og går inn i parken ved Ortuvannet. Gangvegen er mye benyttet av beboere
sørover mot Stokkedalen og Fjellsdalen. I parken går gangforbindelsen over en plen, som
fungerer dårlig som gangveg pga. gjørme og slitasje.
De peker også på problem med at overvannvann fra nedbør/elver i sør som renner inn i parken
og ned til fotballbanen. Dette ødelegger veger og marker, og fører til gjentagende
reparasjonsbehov. De ønsker at elveløpet fra de to daldragene i sør åpnes gjennom parken og
ned til Ortuvannet.
Innspillene vil bli vurdert i samråd med Grønn etat og VA-etaten.
Rolf Søderstrøm, dok 128 og 129
Han har forslag til supplering av gangvegsystemet fra byggeområdene og til Kanadaskogen, og
viser en kartskisse med sammenhengende gangsystem i området rundt Spelhaugen. Foreslår en
gangveg fra Kanadaskogen, på vestsiden av næringsbebyggelsen i Spelhaugen, langs
Krokatjønnvegen og gjennom St.Hanshaugen, samt en gangveg sørover fra Løvåstjern til
Krokatjønnvegen. Mener det optimale er separate gangforbindelser uten kryssende biltrafikk,
og understreker at man ikke må kompromisse med mellomløsninger på fortau.
Side 23 av 29
Mener at det må tilrettelegges for mindre, lokale knutepunkt i tillegg til Oasen, f.eks. ved
Smiberget, Varden og ved Lynghaug/Løvås. Har laget skisse for en mulig løsning av et
knutepunkt mellom borettslagene Smiberget og Ortustranden; "Ortubyen", med boliger,
dagligvare og evt. en kafé. Bygging rundt Torgny Segerstedtsvei vil også bidra til å redusere
gjennomkjøring og redusere farten.
For bybanen mener han det bør vurderes andre retninger enn Spelhaugen for forlengelsen fra
Oasen. Han foreslår en terminalplassering ved idrettshallen, som vil være mer fleksibel for
framtidig utbygging av banen f.eks. mot Varden eller Smiberget. Herfra kan det gå én linje
mot vest om Varden og Hesjaholtet, eller mot Ortuvannet/Smiberget.
Gangveger og tilgjengelighet til Kanadaskogen skal vurderes i planarbeidet, i samråd med
Grønn etat. Fokus i dette planarbeidet er bydelssenteret og bybanens holdeplasser, men vi ser
at også mindre lokalsentre bør vurderes, og tar med dette i videre arbeid. Trasé og holdeplasser
for bybanen vurderes gjennom egen reguleringsprosess.
Bjørn og Eva Vingsgård, dok 130
Har eiendommene gbnr. 23 /101 og 23 /64, som ligger vest for krysset Dag
Hammarskjøldsveg/Fyllingsdalsvegen. Kommunens byggesaksavdeling har gitt byggeforbud
på begge eiendommene, med støy som årsak til forbudet. Det har siden kommet nye tekniske
fremskritt når det gjelder støyskjerming, og det er også blitt bygget boliger ved hovedvegen i
nærheten av hans tomter. Viser videre til at trafikkstøyen vil bli redusert når veitunnelen fra
Varden åpnes og bybane kommer til dalen.
Eiendommene ligger utenfor plangrensen, og vi ser det ikke som aktuelt å utvide planområdet
for å få med dette området. Muligheten for å bygge på eiendommen må tas opp med Etat for
byggesak og private planer eller i egen regulering.
Direktoratet for mineralforvaltning, dok 131
DMF kan ikke se at reguleringsplanen kommer i konflikt med nasjonale eller regionale
mineralressurser.
Tas til orientering.
Anders Walle og Espen S. Klingenberg, dok 132
Er eiere av gbnr. 22/83, Dag Hammarskjøldsveg 150, som ligger i foten av skråningen opp
mot Nordre Lyshovden. De ber om at plangrensen justeres slik at eiendommen blir del av
planområdet. Den er i dag regulert til bolig og friområde, og er bebygd med ett hus med to
leiligheter. Bratt terreng gjør at det ikke er naturlig med adkomst fra tilgrensende friområde til
den delen av deres tomt som er regulert som friområde. De ber om at hele tomten settes av til
tett småhusbebyggelse, slik at den kan bygges flere boenheter på den.
Eiendommen ligger utenfor planområdet slik det ble varslet igangsatt. Fagetaten anser at
denne eiendommen ikke er viktig for oppnåelse av intensjonene med planen, og ser Dag
Hammarskjøldsveg som en funksjonell avgrensning av planområdet. Vi anbefaler derfor ikke
at planområdet utvides for å ta med eiendommen. Utbygging må opp med Etat for byggesak
og private planer, evt. som egen reguleringssak.
Side 24 av 29
Styrene i borettslagene Ortuvann, Smiberget, Vestre Sælemyr, Ørnahaugen og Østre
Sælemyr, dok 133
Borettslagene viser til åpent informasjonsmøte og eget møte med borettslagene, og til at ingen
borettslag ga uttrykk for at reguleringsplanen ville få positiv betydning for dem.
Fyllingsdalen ble i sin tid planlagt for 25.000 innbyggere, og folketallet i bydelen er i dag over
29.000. Borettslagene oppfatter at kommunen ønsker å øke antall innbyggere med 8000, og de
er sterkt mot dette. Det vil kunne skape sosial uro, økte forskjeller, mer trafikk og
forurensning, samt behov for ytterligere parkeringsplasser. Alt tyder på at boligfortetting ikke
vil være en fordel for dem.
Planprogrammet fremhever at Fyllingsdalen mangler møtesteder, og de er enige når det gjelder
kulturhus, men dette sier kommunen ikke noe om.
De ser det som svært uheldig dersom grøntområder og gangvegsystemer rammes av
utbygging, og vil være sterkt mot dette – både med tanke på negativ virkning på boligpriser og
med tanke på bomiljøet. Områdene ved Lynghaugtjern og ved Fyllingsdalen kirke fremheves
som særlig viktige grøntområder. Mener at Bergen kommune forsømmer vedlikehold av
Ortuparken, og at parken forfaller. Et av idéforslagene foreslår bygging sør for Ortunbanen, og
borettslagene viser til at banen er svært mye brukt.
Mener at Fyllingsdalen mangler idrettsanlegg, og at forslaget fra idéskissene om å flytte
Fyllingsdalen stadion til Spelhaugen vil forverre vilkårene for idrett.
Borettslagene peker videre på at ny utbygging vil føre til økt trafikk på et allerede overbelastet
vegsystem. Ringveg vest og generell trafikkvekst har ført til økt trafikk, og trafikksituasjonen
har kommet ut av kontroll. Det mangler gangbroer for sikker kryssing av hovedvegene, og det
er trafikkfarlige avkjøringer til flere av borettslagene. De tror ikke det er behov for å utvikle
Spelhaugen til et nytt forretningssenter.
Stiller en del spørsmål til planarbeidet:
 Foreligger det en privat reguleringsplan for Auto 23 i Spelhaugen, og hvordan
forholder kommunens plan seg til denne?
 Planlegges det høyhus i Spelhaugen?
 De ber om konkretisering av hvorfor grenseområdene som ble vist på møtet med
Bergen kommune er akkurat der de er.
 De oppfatter at planen foreslår boligbygging på Kanadaskogens flotteste kolle, og spør
om det er forsvarlig.
 Rekkehus- og eneboligbebyggelsen er skjermet – er det tilfeldig eller bevisst?
 Er nye byggeplaner i Ture Nermans veg 7 del av kommunens plan?
 Hvordan vil forslag om fremtidig ringveg fra Arna til Minde og gjennom Fyllingsdalen
påvirke reguleringsplanen?
 Har kommunen invitert velforeninger og eneboligeiere til informasjonsmøter?
 Kan det bli aktuelt at kommunen vil ekspropriere tomteareal i borettslag?
Eksisterende boligmasse må ikke bli skadelidende av nye prosjekter, og de ber om at
grøntområder og rekreasjonsmuligheter, barne- og ungdomssatsing, kulturhus, bebyggelse som
ikke forringer livskvalitet, kvalitet i infrastruktur og trafikk og kommunikasjon vektlegges i
planarbeidet.
Side 25 av 29
Deler av uttalelsen ser ut til å baseres på en misforståelse om hvilke stadium vi er på i
planprosessen, og på planprogrammets og mulighetsanalysenes rolle. Planarbeidet er nettopp
startet opp, og det eneste kommunen har foreslått så langt er planavgrensning, målsetninger og
utredningsprogram. Idéskissene er ikke forslag fra kommunen, og legger ingen føringer for
planarbeidet. Vi viser til generelle kommentarer om dette i punkt 6.
Fagetaten slutter seg til betydningen av grøntområdene rundt Lynghaugtjern, Fyllingsdalen
kirke og Ortuparken, og vil legge vekt på det i planarbeidet.
Vurdering av kulturhus inngår i planarbeidet, i samråd med kommunens etat for utbygging.
Også idrettsanlegg vil bli utredet, i samråd med kommunens idrettsetat. Trafikksituasjon,
gangveger og behov for nye gangbroer vil bli vurdert.
Til de konkrete spørsmålene:
 Det foreligger ikke en vedtatt reguleringsplan, men det ble startet opp et privat
planarbeid for Auto 23 som ikke er videreført. Vi er nå enige med grunneier i at
hovedtrekk i utviklingen av deres område avklares gjennom kommunens områdeplan.
 Byggehøyde inngår i vurderingene som skal gjøres i planarbeidet, og det gjelder også
for forslaget om høyhus i Spelhaugen.
 Avgrensningen av planområdet tar utgangspunkt i at vi ønsker å ha med Oasen,
Spelhaugen og de boligområdene som ligger nærmest disse
knutepunktene/bybaneholdeplassene. Planområdet kan bli redusert dersom vi i
planarbeidet ser det som hensiktsmessig.
 Plangrensen er foreslått litt inn i Kanadaskogen, men det er ikke med sikte på
utbygging, og grensen justeres noe her.
 Planområdet omfatter de nærmeste boligområdene rundt Oasen og Spelhaugen, og de
fleste av rekkehusområdene har større avstand og høydeforskjeller som begrenser
gangmuligheten.
 Det er i gang arbeid med en privat reguleringsplan for Ture Nermans vei 7, som ble
startet lenge før kommunens plan. Den private planen behandles videre som egen plan,
men i dialog med kommunens plan.
 Alle grunneiere innenfor og i randsonen til planarbeidet er varslet om planarbeidet og
invitert til det åpne informasjonsmøtet som var den 10. februar. Møter direkte med
berørte grunneiere og andre innbyggere er aktuelt i videre planarbeid.
 Vi kjenner ikke eksempler på at ekspropriasjon med sikte på boligfortetting har skjedd
i kommunen, og anser det som svært lite sannsynlig også her. Reguleringsplanen gir
imidlertid hjemmel for ekspropriasjon, og fagetaten kan ikke på vegne av kommunen
utelukke muligheten helt.
Norges Handikapforbund Bergen, dok 134
De understreker behovet for at alle skal ha god tilgjengelighet, og at universell utforming må
legges til grunn for planen, i samsvar med lovverket. Universell utforming gir allmenne
løsninger av god kvalitet for hele befolkningen. Forskjellsbehandling gjennom separate
løsninger for enkeltgrupper skal unngås. NHF viser til at medvirkning er nødvendig for å finne
gode løsninger, og de bistår gjerne med råd og innspill.
Side 26 av 29
Universell utforming vil ivaretas i planarbeidet.
Terje J. Ledahl AS, pva. familien Sælen, dok 135
Familien Sælen har eiendommen 22/1. De ønsker at en del av eiendommen, mellom
Sælenvegen og Fyllingsdalsvegen, tas inn som boligområde. Arealet vest for elven ønskes
regulert til grøntområde og resten til boliger. Området ligger innenfor 1 km fra Oasen, og
derfor innenfor senterområdet i Fyllingsdalen og i kort avstand fra bybanen. Familien eier
store områder i Kanadaskogen, og de mener at kommunen ikke kan fortsette å "ta arealene
deres".
Eiendommen ligger utenfor plangrensen for områderegulering for Fyllingsdalen sentrale deler,
og vi ser det ikke som aktuelt å utvide planområdet her. Innspillet er formulert som innspill til
kommuneplanens arealdel, og oversendes dette arbeidet.
ABO Plan & Arkitektur, pva. grunneiere i Spelhaugen og Skjenhaugane, dok 136
Uttalelsen sendes på vegne av grunneierne av næringseiendommer i Spelhaugen I/K/L 16 og
Magne Løvås med eiendommer i Skjenhaugane. De ser områdeplanen og reguleringsplan for
bybanen som en revisjon av disposisjonsplanen for Fyllingsdalen som ble vedtatt i 1963.
Stormyra, senere kalt Spelhaugen, er her vist som industri- og næringsområde, men er senere
er moderert med boliger i Tjernet borettslag i Barlivegen. Grunneierne slutter seg til strategi
og mål for planarbeidet og planprosessen.
Plangrensen må tilpasses behov for framkommer under planprosessen. De viser til at
reguleringsplanen for Stormyra går lenger inn i Kanadaskogen, og at dette grenseområdet kan
benyttes til barnehage, skole eller idrett.
Grunneierne har laget et forslag til masterplan for Spelhaugen, som viser et
utbyggingspotensiale for rundt 400.000 m². Parkering forutsettes lagt under ny bebyggelse og i
fjell i vest sammen med energi- og renovasjonsløsninger. De vil lage ny versjon av
masterplanen i dialog med kommunen, og legge den fram i løpet av 2015.
De mener at framtidig arealbruk bør være næring, service, kontor, forretning, handel og
boliger. De vil videreføre dialogen med eksisterende virksomheter i området, og søke å knytte
nye institusjonelle private og offentlige foretak til området. Bybanen vil medføre at
Spelhaugen og Skjenhaugane vil bli et sentralt og stort byutviklingsområde i Bergen.
Kommunen har foreslått en arbeidsgruppe for Spelhaugen, og de slutter seg til dette. Det er
viktig at fremdriften holdes, både for plan og gjennomføring.
Det skal utarbeides en handelsanalyse, og de ber om dialog med kommunen om
handelsutvikling. Videre viser de til behovet for forutsigbarhet i framtidig transportsystem,
særlig med tanke på ringvegsystemet.
Bybanestoppet i Spelhaugen vil gi tilkomst til Kanadaskogen, som tilbud skog- og
nærfjellsområder uten store høydeforskjeller. Dette krever en mer intensiv replanlegging av de
nedre delene av Kanadaskogen.
Side 27 av 29
Fagetaten tar utgangspunkt i plangrensen som foreligger nå, men en utvidelse kan skje med ny
varsling senere i prosessen dersom nye behov skulle dukke opp. Planforslaget vil bli utarbeidet
i dialog med grunneierne i Spelhaugen, men en masterplan som et viktig innspill. Dette
inkluderer også dialog om handelsanalysen. Ringvegsystemet planlegges i en egen prosess.
Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, dok 136
Fylkeskommunen ser positivt på at planarbeidet startes, og viser til at styrking av bydelssentre
og fortetting er i samsvar med regionale planer. De viser til flere regionale planer, for
folkehelse, klima, attraktive senter, kollektiv og areal- og transportplan som bør legges til
grunn for planarbeidet.
De savner noen undertema til utredningsprogrammet, og ber om at rollefordeling mellom
Spelhaugen og Oasen, og Oasens rolle som kollektivknutepunkt tas inn. Mener videre at
folkehelse må komme tydeligere fram, og at alternativ lokalisering av idrettsbaner må inngå.
Bydelens behov for tjenestetilbud og detaljhandel bør kartlegges. De vektlegger målet om et
gangbart tettsted, og ser avstanden mellom Oasen og Spelhaugen som en utfordring for dette.
Planen må definere sentrumsutstrekning, ihht. Regional plan for attraktive senter.
Det bør legges til rette for gode uterom, en områdetilpasset kvartalsstruktur og aktiviteter som
skaper liv over en større del av døgnet. Kriminalitetsforebygging bør være eget tema i
planarbeidet. Mener videre at det må legges vekt på gode boområder, med varierte boliger for
ulike behov og aldersgrupper. Barn og unge trenger gode felles leke- og aktivitetsområder i
nærmiljøet.
De viser til planprogrammets mål om videreutvikling av grønnstrukturen, og støtter forslag om
sammenhengende grønnstruktur som et hovedgrep. Anbefaler bruk av "blågrønn faktor".
Kollektivterminal ved Oasen må være en premiss for planen, og det må sikres koordinering
mot planleggingen av bybanen. Kollektivstrategien bør legges til grunn for planarbeidet, og
terminal og kollektivløsninger må utformes i samarbeid med Hordaland fylkeskommune.
Parkeringsdekningen må være så lav som mulig i tilknytning til senterområdet.
Detaljhandel bør som hovedprinsipp dimensjoneres for bydelen, for å sikre balanse mellom
sentrene i Bergensregionen.
Klimavennlig utbygging med effektiv energibruk og miljøvennlig håndtering av overvann,
avløp og avfall må vektlegges, og teknisk infrastruktur må utformes med sikte på
lavutslippssamfunnet.
Det er ikke kjente automatisk fredede kulturminner i planområdet, men det kan være
potensiale for funn. De vil derfor foreta befaring for å vurdere behov for arkeologisk
registrering. Fyllingsdalen hadde en samlet regulering og utbygging, og området kan ses som
et nyere tids kulturmiljø med særegne kvaliteter, som utbyggingen må balanseres mot. Av
enkeltbygninger trekker de fram Fyllingsdalen kirke, som bør reguleres med hensynssone
bevaring. De ber også om varsomhet ved nye tiltak ved handlesenteret Oasen, som er et
tidstypisk bydelssenter med klare arkitektoniske kvaliteter. Påpeker at mulighetsstudiene ikke
bygger på analyser, og at en DIVE-analyse eller landskapsanalyse ville styrket dem. De er
fornøyde med planprogrammet, men anbefaler at kulturminnegrunnlaget utarbeides tidlig i
prosjektet.
Side 28 av 29
De regionale planene legges til grunn for planarbeidet. Rollefordelingen mellom Oasen og
Spelhaugen er en sentral og selvfølgelig del av planarbeidet, og tas inn som nytt punkt i
utredningsprogrammets pkt. 8.3.1. Kollektivterminal ved Oasen inngår i planarbeidet, og vi
samarbeider med bybanens reguleringsplan om dette. Presisering av dette tas inn i punkt 8.3.3.
Folkehelse er et underliggende tema for planen, men som vi ser som godt ivaretatt gjennom
utredning av bokvalitet, gang-/sykkelsystemer m.v. Idéskissenes innspill om flytting av
Fyllingsdalen stadion er ikke et forslag fra kommunens side, men behov for anlegg og områder
for idrett vil uansett vurderes gjennom planarbeidet. Sentrumsutstrekning vil bli definert, og
dette tas inn i punkt 8.3.1.
Vurdering av bokvalitet, utearealer og grønnstruktur er viktige tema i planarbeidet.
Kollektivløsninger skal ivaretas og parkeringsdekning vurderes. Klimavennlig utbygging
vurderes i den grad det kan ivaretas gjennom plan- og bygningsloven.
Kulturminnegrunnlag er under utarbeidelse hos Byantikvaren, og vil foreligge i løpet av første
halvår 2015. Fyllingsdalens kulturmiljø vil være et viktig vurderingstema.
8
Konklusjon
Fagetaten anbefaler planprogrammet vedtas slik det foreligger.
Sentrale plandokumenter:
A. Revidert planprogram datert April 2015, dok nr 139
Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se http://www.bergen.kommune.no/innsynpb/ , snr 201206435
Side 29 av 29

Fagnotat datert 21.04.2015

Transcription

Similar documents

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24

Presentasjon av MR-kandidatene 2015

Snoveien 17-19, detaljregulering

Oppsummering av merknader fra private

1 Referat, meldinger og orienteringer RIBE ESARK

Åsane. Gnr 186 bnr 154, Sjøveien 5. Klage på