Kunstmusikk / lytting

Kunstmusikk / lytting
Mål for perioden

gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra forskjellige perioder innenfor
kunstmusikk

diskutere særtrekk ved kunstmusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser

gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor
kunstmusikk

uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som
underholdnings- og forbruksvare

gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og
hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former kunstmusikk.
Vurdering.

Skriftlig prøve: teori og lytteeksempler.

PowerPoint med lytteeksempler skal være tilgjengelig på Moodle.
Periodene

Renessansen

Barokken

Wienerklassisismen

Romantikken

Impresjonismen

Modernismen
Musikken før oss

Hvilken rolle spiller musikk i vår kultur?

Det gamle Hellas

Enstemmig instrumentalmusikk

Musikk i hverdagen og fest

Komponist: Terpandros fra Lesbos (ca. 600-tallet f.Kr.)

Lytteeksempel: https://www.youtube.com/watch?v=u_ouXv6IVks

Instrument: Kithara
Den første kunstmusikken

Musikk som religiøs funksjon: presten sang budskapet på latin, og menigheten
svarer.

Gregoriansk sang: vokalmusikk

Fra enstemmig til tostemmig, rundt år 800.

Lytteeksempel: https://www.youtube.com/watch?v=kK5AohCMX0U
Renessansen
ca. 1450-1600

Renessanse betyr gjenfødelse.

Ideene fra det gamle Hellas er idealet.

Klarhet, logikk og balanse.

Musikk både i kirken og utenfor.

Flere instrumenter, og korsang.

Madrigalen: kjærlighetssang uten akkompagnement, a cappella.

Komponist: Palestrina. Palestrina
Kastratsang

Kastratsang
Barokken
ca. 1600-1750

Italia

Store flotte bygg viser til kirkens makt

Vanlig folk betaler høy skatt: store forskjeller mellom folk.

Barokkstil finnes i musikk, billedkunst og arkitektur.

Michelangelo, maler og billedhugger.

Reaksjon mot fornuft, klarhet og balanse i renessanse.

Moten i barokken var:

Rike dekorasjoner

Store møbler med snirklete utskjæringer

Store saler og rom på slottene

Svulmende og fargerike skulpturer

Klesmoten var elegant, brusende kjoler og skjørt med kniplinger

Store parykker, enorme mengder parfyme og pudder for å skule skitt og
urenslighet

Men dette er kun hos de rike!!

Husker dere Jeppe på Berget av Ludvig Holberg?
Johann Sebastian Bach
1685-1750

Stor personlighet, en av de største musikerne og komponistene som har levd

Mange musikere i familien

Startet som organist som 18-åring

Religiøs mann

Dyktig til å improvisere: lange og vanskelige komposisjoner basert på et tema
med bare noen få toner.
Antonio Vivaldi
1678-1741

«Den røde prest»

Dypt religiøs, men ble lærer for foreldreløse unge jenter
i Venezia

Fiolin

Skrev verk for orkester og soloinstrumenter

Solopartiene er ofte teknisk krevende

Han utviklet solokonserten:
|først en hurtig sats, så langsom, til slutt hurtig

Programmusikk
Musikken i barokken

Instrumenter:

Cembalo : Bach: suite

Klavikord : Bach

Strykeinstrumenter : Vivaldi, vinteren

Blokkfløyter og andre blåseinstrumenter av treverk: Händel: music for the
royal firework.

Lutt (forløper for gitaren): Bach, prelude

Orgel. Bach: Toccata and Fugue in D Minor
Kjennetegn for barokkmusikk,
oppsummering.

Triller og løp: ornamentikk. (sammenlign med moten)

Dur- og mollskala

Generalbass-system: Melodi med bass-stemme på noter, musikerne måtte
improvisere

Cembalo viktig som akkompagnement.

Variere i styrkegrad med terrassedynamikk. (Musikken skiftet brått mellom
svakt og sterkt)

Fortspinnungsteknikken. Musikken stopper aldri opp, den ene temaet går over
i det neste og drar musikken videre.

Langsomme barokkstykker har som oftest fin melodi.
Musikkformer i barokken

Suite (flere danser satt sammen til et større verk)

Opera (musikkteater, sammenlign med musikal)

Oratorium (tekster fra Bibelen, utført med kor, solister, orkester)

Kantate (et lite oratorium)

Sonate (musikk for få instrumenter)

Fuge (betyr flukt, ett tema blir gjentatt i flere forskjellige tonehøyder)

Concerto grosse (musikk der en mindre gruppe spiller sammen med et
strykeorkester)
Wienerklassisisme
1750-1815
Hva er nytt?

Barokken slutter når J.S. Bach dør i 1750

Bach ble sett på som håpløst gammeldags

Reaksjon mot barokken storslåtte og svulmende stil

Ser tilbake til den gresk-romerske kulturen fra ca 400år f. Kr.

«Edel enkelhet og stille storhet»

Mer lett og elegant oppbygging i kunst

Musikken: enkelhet, klarhet og skjønnhet

Generelt i åndslivet: fornuftdyrkelse (opplysningstiden)
Musikken i Wienerklassisisme:

Musikken blir mer lettfattelig og «folkelig»

Mer sangbare melodier og temaer

Hovedtema og sidetema.

Homofon musikk: en stemme på melodi, resten akkompagnerer

Glidende dynamikk: gradvis overgang fra svakt til sterkt

Sonate er den viktigste formen: soloinstrumenter med et orkester
Tre komponister

Joseph Haydn

Wolfgang Amadeus Mozart

Ludwig van Beethoven
Wolfgang Amadeus Mozart
1756-1791

Vidunderbarn

650 verk, både symfonier, opera, klaverkonserter, fiolinkonserter

Spilte både klaver, cembalo, orgel og fiolin

Musikken er lys, elegant og lett

Fra 13-års alder tjente han hos Biskop i Salzburg, som konsertmester

Fra 25 år i Wien, en av de første som prøvde seg som fri kunstner.

Døde ung, fattig og utslitt. Begravd i massegrav i Wien.

Kjente verk: Tryllefløyten
Lytteoppgave:
Mozarts Symfoni nr. 40, 1. sats

Verket har fire satser og er skrevet for et mindre orkester: første- og annen
fiolin, bratsj, cello, kontrabass, obo, fløyte, valthorn og fagott.

Molto allegro

Følg med musikken og hør på hovedtema og sidetema

Hvordan er tempoet?

På hvilken måte bruken Mozart dynamikken?

Hvilken forskjellige instrumenter kan du høre spille temaene?

Hva slags stemning gir musikken deg?

Symfonien er blitt kalt henholdsvis «den tragiske», «den patetiske» og «den
romantiske» på grunn av lidenskapen komponisten får frem.
Ludvig van Beethoven
1770-1827

Franske revolusjon: Frihet, likhet, brorskap.

Fri og selvstendig kunstner

Vanlig begavet, startet som 5-åring med musikkopplæring

Hørselen sviktet ved 30 år, ble døv (!)

Utviklet seg som komponist: fram til 1802 Wienerklassisisme

Etter 1802: ny musikkstil: Romantikken
Beethoven
Lytteeksempel

Lytteeksempel: Symfoni Nr. 5 i c-moll, Skjebnesymfonien.
Beethoven som filmmusikk

Dead poets society
Nytt for musikken

Større verker

Større orkester

Flere temaer i verkene

Temaene modulerer, det vil si at de skifter til nye tonearter som det ikke var
så vanlig å benytte

Mer avansert i oppbygging

Ikke bundet av gamle tradisjoner
Romantikken
1815-1900

Reaksjon på fornuftdyrkelse

Knytte forbindelser med middelalderens livsoppfatning og med folkelig
kulturliv.

Typisk for perioden: følelser og fantasi, glede og sorg, drømmer og håp.

Wienerklassisisme: klarhet og likevekt

Romantikken: uklarhet, prøver heller å tilsløre

Individet har rett til fri utfoldelse i kunst.

Dette fører til nasjonale særtrekk: Nasjonalromantikken.
Franz Schubert
1797- 1828

Skrev mange symfonier, strykekvartetter og pianomusikk

«Den Ufullendte»

Tema:

Mest kjent for musikk for sang og piano.

Alvekongen

Les diktet, skrevet av Goethe

Hør på musikken

Lytt til musikken og hør hvordan Schubert får tekst og musikk til å utfylle
hverandre
Nasjonalromantikken
Edvard Grieg
1843-1907

Skapte sin egen stil

Norge som selvstendig nasjon 1814

Nasjonale særtrekk i verkene.

Norsk folkemusikk i kunstmusikken

a-moll konserten
Peer Gynt

Grieg treffer Henrik Ibsen i Roma

Ibsen skrev teksten til dette dramatiske diktet i 1867

1874 ville Ibsen ha musikk til framføringen, spurte Grieg

Verket blir spilt den dag i dag over hele verden.

Morgenstemning

Åses død 4.25

Dovregubbens hall 13.10
Ny musikk /
Modernismen
Impresjonismen
Slutten av 1800tallet

Stilretning fra Frankrike

Først i malerkunst: Claude Monet

Opplevelser og følelser sentralt

Klangen er viktig

«Svevende» rytme: som om tiden står stille, musikken har ingen handling eller
tidsforløp.

Claude Debussy: Syrinx. (1913)

Et stykke for fløyte

Basert på sagnet om den greske skogguden Pan, som spiller på en panfløyte
for sin elskede.
Modernismen
1900-tallet

John Cage : Everything we do is music.

Komponerte 4’.33’’ (1952)

Reaksjon på Romantikken

Nye tanker rundt musikk:

Ikke dur eller moll, den kunne være atonal

Flere tonearter samtidig

Nye og uvanlig akkorder

Benytte instrumenter på en annen måte

Melodien ikke det viktigste (Mozart), men f.eks. stemningen eller rytmen
Anton Schönberg
1874-1951

Ikke dur og moll, men tolvtoneskala.

Komponisten lager en tolvtonerekke, hver av tonene brukes bare en gang.

Alle tonene er like viktige; ingen grunntone.

Eksempel: Serenade nr 24
Ordliste

Musikkperiode

Verk, sats

Musikalsk tema

Komponist, komposisjon