HELSEKRAV (Førerkortforskriften)

Veien til førerkort
og egen bil
Phd Gro CC Løhaugen
Spesialist i klinisk psykologi
Nevropsykolog
Leder HABU-Arendal
Erfaring fra vår hverdag
 Vanskelig tema – menneskerett å ha «lappen»
 Nesten en «plikt» å ha lappen?
 Mange som er usikre på hvordan man går frem når man
har CP og vil kjøre bil – både fagfolk og pasienter
 Vi kommer for sent i gang – noen har brukt mye tid og
penger på kjøreopplæring før noen har vurdert om
helsekrav er oppfylt
 Både ungdommen selv, foresatte og fagfolk har et
ansvar for å ta opp temaet og tenke gjennom behovet
for en vurdering
1. HABU, Barnesenteret, SSHF
Barn og unge inntatt HABU
2004-2011
2500
2000
2004
2005
1500
3.4% av
barnepopulasjone
n
1000
2006
2007
2008
2009
2010
500
2011
0
Inntatte
HABU-Arendal: Fagpersonell
 Ergoterapeut
 Spesialpedagog
 Spesialpedagog førskole
 Sosionom
 Autismekonsulent x2
 Barnepsykiater (25%)
 Fysioterapeut x2
 Nevropsykolog x2
 Klinisk psykolog
 Barnelege x2
Hvem kan ha førerkort –
hva kreves?
HELSEKRAV (Førerkortforskriften)
• Ingen må føre motorvogn hvis man på grunn av sykdom eller annet
ikke kan kjøre på trygg måte
– Kognitiv svikt (eks. vansker med forståelse) er eksempel på dette
• Eksempler på symptomer man bør være oppmerksom på:
– redusert oppmerksomhet
– neglekt
– kritikkløshet
– redusert selvinnsikt
Vegvesenet skriver:
 Ingen må kjøre bil eller annet kjøretøy dersom man på
grunn av tretthet, sykdom eller medikamentbruk ikke er
skikket til å kjøre på en trygg måte.
 Dette er ditt ansvar, og er du i tvil, kan du plikte å
oppsøke lege for undersøkelse hvis helsesvekkelsen har
vart 6 måneder eller mer.
 Helsepersonelloven § 34 pålegger psykologer, leger og optikere et
ansvar for å vurdere pasienters helse i forhold til førerkort:
§ 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat
 1.1. første ledd: ”Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient
med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller
de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å
innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens
helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som
nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler
fastsatt av departementet i forskrift.”
Ulike klasser for førerkort
 Gruppe 1. Lettere kjøretøy (tohjuling, personbil)
 Gruppe 2. Tyngre kjøretøy
 Gruppe 3. Buss mm.
 Helsekravene gjelder alle klasser
 Strengere (vanskeligere å få dispensasjon) ved tyngre
kjøretøy og/eller persontransport.
Førstegangs førerkort
 Alle som søker om førstegangs førerkort legger ved
egenerklæring om helse.
 For noen definerte tilstander skal denne suppleres med
attest fra spesialist på området.
 Helsekravene må også vurderes for disse pasientene
hvis de ikke har førerkort men planlegger å skaffe det,
før det investeres store ressurser og forventninger til
kjøreopplæringen.
 For personer som ønsker å starte føreropplæring er det
et krav at ”det må ikke være psykisk
utviklingshemming”, men det kan gis dispensasjon.
Hva står egentlig om
helsekrav? 1.
Forskrift om førerkort §2
 Synsstyrken
 Synsfeltet
 Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser må ikke
ha forekommet i løpet av de siste 12 mnd
 Det må ikke være alvorlig psykisk lidelse, vesentlig mental
retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt
dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som
kan være farlige i trafikken.
 Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler
og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser
som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne
 Det må ikke være andre sykdomstilstander som gjør eller
kan gjøre føreren uskikket til å føre motorvogn.
Hva står egentlig om
helsekrav? 2.
Forskrift om førerkort §2 forts.
•
Førlighetskrav: Førligheten må være tilstrekkelig for
sikker manøvrering av motorvognen.
•
Når førlighetsreduksjon antas å være stasjonær, avgjør
regionvegkontoret ved eventuell praktisk prøve om
manøvreringsevnen er betryggende, eventuelt med
ekstrautstyr på kjøretøyet.
Cerebral parese og førerkort
Nevrologiske lidelser
Retningslinjer for fylkesmennene for vurdering av førerkortsaker
Førerkortveileder fra psykologforeningen:
6.14 Cerebral parese (CP) og førerkort
6.14.1 Potensielle svikttegn
 Selv om CP hovedsakelig er karakterisert ved motoriske
funksjonshemninger, opptrer epilepsi, synsproblemer,
hørselsproblemer, persepsjonsproblemer og
læreproblemer/nedsatt intellektuell fungering i varierende
grad.
 Ved CP bør bevegelse, epilepsi, kognitiv funksjon (spesifikke
funksjonsutfall, psykisk utviklingshemning) og synsfunksjon
(syn, synsutfall, persepsjon) vurderes, og ses helhetlig.
 Bevegelsesproblemer i grov- og finmotorikk må vurderes i
henhold til førlighetskrav.
CP og synsproblemer
 Synsproblemer varierer fra lett nedsatt syn som kan
korrigeres med briller, skjeling, samsynsproblemer,
synsfeltutfall og øyemotoriske vansker.
 Noen pasienter med CP har også såkalte cerebrale
synsvansker (CVI).
Veileder fra psykologforeningen
Type CP
 Ved venstresidig hjerneskade vil språkfunksjon primært
være affisert.
 Ved høyresidig hjerneskade er det størst risiko for svikt i
rom- og retningssans, hos noen også neglekt i venstre
del av synsfeltet.
 Ved diplegi er det ofte visuokonstruktive vansker i form
av rom- og retningsvansker, ev. orienteringsvansker,
vansker med å oppfatte kompleks visuell informasjon,
visuell oppmerksomhet og simultankapasitet.
 Ved noen typer CP vil ufrivillige bevegelser være størst
hinder for førerkort.
 Ved CP er det forhøyet komorbid forekomst av ADHD og
lignende problematikk.
Veileder fra psykologforeningen
6.14.2 Særlige utfordringer/
anbefalinger ved CP 1.
 Ved CP er spørsmålet om ungdom/voksne kan starte
kjøreopplæring og være kvalifisert til førerkort.
 Det er ikke alltid samsvar mellom utfall på nevropsykologiske
tester og funksjon i dagliglivet.
 Det anbefales derfor observasjon i dagliglivet eller å innhente
detaljert informasjon fra pårørende/foreldre.
 Fordi mange lærer ”å leve med sin funksjonshemning” er det
også viktig å kartlegge kompenserende strategier.
Veileder fra psykologforeningen
6.14.2 Særlige utfordringer/
anbefalinger ved CP 2.
 For mange med CP kan det være nødvendig med
spesialtilpasset bil.
 Dessverre ikke alltid mulig å tilrettelegge/tilpasse godt nok!
 Det er eksempler på at pasienter med CP har uforholdsmessig
mange kjøretimer uten at det fører frem.
 Det anbefales et begrenset antall kjøretimer (10-20) der man
evaluerer fremgang og grad av realisme for å få førerkort.
Veileder fra psykologforeningen
Tilleggsvansker:
Utfordringer ved epilepsi.
 I underkant av 1 % av befolkningen har
epilepsidiagnose. Nær 70 % oppnår anfallskontroll med
behandling.
 Det kreves ett års anfallsfrihet for å inneha førerkort for
personbil/tohjuling (gruppe 1).
 For førerkort for andre typer kjøretøy (tyngre) og for
frakt av personer (eks. buss) er kravene strengere.
 Dispensasjon fra disse kravene behandles av
fylkesmannen. Anfall skal imidlertid uansett meldes.
Veileder fra psykologforeningen
Hva vurderes og av hvem?
 Fysiske og nevrologiske forhold
 Psykiske og atferdsmessige
 Kognitive funksjoner
Hvem kan bistå?
 Ulikt hvem som gjør denne type vurderinger
 Lokal habiliteringstjeneste for barn og ungdom,
Habiliteringstjtnesten for voksne eller Nevrologisk
avdeling
 Sunnaas sykehus HF har et tilbud man kan henvise til –
mer om det senere;)
Eks. fra HABU-Arendal
 Vi arbeider med å utvikle en god metodikk for
førerkortvurdering:
 Temaet drøftes med foresatte på et tidlig tidspunkt
 Når det nærmer seg tid for øvelseskjøring gjennomføres
vurderingen.
 Lege ser på det medisinske
 Psykologspesialist vurderer kognisjon
 Fysioterapeut/ergoterapeut bistår ved behov
 Sosionom gir råd om rettigheter
 Konkluderes i rapport som eventuelt oversendes
fylkesmannen.
Hva undersøkes av oss?
 Lege uttaler seg om de medisinske faktorene som kan
ha betydning:
 Bevegelighet
 Tilleggslidelser
 Medisiner
 Etc.
 Ofte i samarbeid med ergo- og fysioterapeut ved HABU.
Ved behov for vurdering av
kognitive faktorer:
Nevropsykologen skal undersøke følgende – men avhengig
av problemstilling:
Psykologforeningens veileder
Hvordan?
 Undersøkelsene er tilpasset den enkelte og vil variere
noe.
 Oppgaver som blir gitt muntlig og praktisk som oftest
ved et skrivebord.
 Samtaler med skole og hjem- innhenting av
komparentopplysninger
 Observasjon kan være aktuelt.
Det kan være aktuelt å
undersøke følgende i forhold til
psykisk tilstand og
atferdsvansker:
 Impulsivitet
 Redusert innsikt i egne utfordringer/begrensninger
 Stressreaksjoner/panikk
 Irritabilitet/aggressivitet
 Etc.
Vi i HABU er også opptatt av:
 Har man innsikt i eventuelle kognitive vansker?
 Forstår personen hva vedkommende må ta hensyn til å
forhold til dette?
 Kan personen gjøre rede for hvordan man vil forholde
seg til sine utfordringer?
Rehabilitering – Sunnaas sykehus
 Henvisning til Sunnaas sykehus sendes av lege, f.eks.
fastlege eller fra sykehusavdeling.
 Henvisningen må inneholde:
 Problemstilling/mål som ønskes oppnådd
 Beskrivelse av motorisk og kognitiv funksjon samt
funksjonsnivå i daglige aktiviteter, hjelpebehov)
sunnaas.no
Sunnaas sykehus og førerkort
 Sunnaas har et program for "vurdering av medisinsk egnethet for å
inneha førerkort".
Målgruppe /diagnosegruppe
 Nyoppstått eller medfødt tilstand i sentralnervesystemet: f eks etter
traumatisk hodeskade, slag, MS, CP, Parkinsons sykdom, mulig
demensutvikling
 Utviklingsforstyrrelse med kognitive forandringer: lettere psykisk
utviklingshemming, ulike tilstander innen autisme-spekteret, ADHD
 Kognitiv svikt med samtidig psykiatrisk sykdom eller
avhengighetsproblematikk
 Fysisk funksjonsnedsettelse med spesialbehov for tilpasset kjøretøy
 Alvorlig smertelidelse
 Second opinion - vurdering (oppdrag fra fylkesmannen)
sunnaas.no
 Sunnas sykehus: Oppholdets mål og innhold:
 Vurdere fysisk og kognitiv egnethet for bilkjøring i henhold
til helsekravene i førerkortforskriften, med tanke på at du
og dine medtrafikanter ferdes trygt i trafikken. Der det er
aktuelt kartlegges behovet for fysisk tilrettelegging av bil.
 Kartleggingen utføres av et tverrfaglig team med lege,
sykepleier, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut og
eventuelt kjørelærer. Ved behov deltar andre
fagpersoner.
 Det kan være aktuelt å se praktiske kjøreferdigheter i
trafikken, sammen med kjørekonsulent og ergoterapeut.
Det arrangeres ingen formell kjøreprøve, men
observasjonene fra praktisk kjørevurdering inngår i
vurderingen.
 Hvordan kan man forberede seg?
 Oppholdet varer i tre dager. Som pasient overnatter du på
Sunnaas sykehus, Nesodden, seksjon for vurdering og
oppfølging (VO). Du har eget rom og deler bad/toalett med
andre.
sunnaas.no
Praktisk prøve
 Kan være aktuelt når det til tross for medisinsk og
nevropsykologisk vurdering er usikkerhet.
 Dette anbefales da til fylkesmannen fra lege
 Gjennomføres av trafikkstasjonen
 Det finnes retningslinjer for hva en slik prøve skal
inneholde
 Fylkesmannen spesifiserer hva man særlig ønsker
vurdert i forhold til praktisk kjørefunksjon.
 Resultatet formidles som «anbefalt», «ikke anbefalt»
eller «usikker» i forhold til førerkort.
 Konklusjonen blir da en del av den helhetlige
vurderingen som fylkesmannen gjør.
Støtte til kjøp av bil/opplæring
Stønader: NAV sine hjemmesider
Det er to ulike former for bilstønad:
1. Tilskudd til bil til arbeid og utdanning
Hvis du på grunn av en varig funksjonsnedsettelse ikke kan
benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning
(ut over videregående skole) kan du få et engangsbeløp til
å kjøpe en bil selv.
2. Stønad til spesialtilpasset kassebil
Om du er rullestolbruker og har behov for kassebil med
heis/rampe kan du ha rett til bilstønad også til å dekke
transportbehov i dagliglivet. Denne bilen bestilles av NAV.
NAV: Spesialutstyr og tilpasning
 Uavhengig av om du får støtte til å kjøpe en bil eller om
du må betale hele bilen selv, kan du få spesialutstyr og
tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av
funksjonsnedsettelsen.
 Dette gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving.
Du får også fullt ut dekket utgifter til opplæring i bruk av
utstyret.
NAV: Kjøreopplæring
 Fyller du vilkårene for bilstønad, kan du få tilskudd til
nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk
behovsprøvd og beregnes på samme måte som tilskudd
til bil (se prosentsatser på nav.no).
 Oversikt over trafikkskoler finner du på Trafikkforum
(http://www.trafikkforum.no) og Autoriserte
Trafikkskolers Landsforbund (http://www.atl.no).
NAV: Innvilget
spesialutstyr/tilpasning
 Får du innvilget tilskudd til spesialutstyr eller tilpasning
dekker NAV hele kostnaden. Du får også dekket utgifter til
opplæring i bruk av utstyret fullt ut.
Hva er spesialutstyr?
 Spesialutstyr er utstyr som ikke kan leveres fra bilfabrikk,
men som må bygges inn i bilen av en bilombygger.
Eksempler på spesialutstyr er håndbetjening av gass/brems
og utstyr for innlasting av rullestoler.
 Spesialutstyr skal alltid kjøpes inn av NAV. Du får ikke
refundert utstyr du kjøper selv.
 Kommunehelsetjenesten (ergo- eller fysioterapeut) eller
bilsenteret kan hjelpe deg med å velge hensiktsmessig
løsning tilpasset dine behov.
NAV: Hvor lang tid tar
behandlingen?
Tilskudd til bil til arbeid og utdanning
 Saksbehandlingstiden varierer fra tre til seks måneder fra
du søker og til du får et svar.
Stønad til spesialtilpasset kassebil
 Det er stor variasjon i hvor lang tid det tar fra du søker om
stønad til bilen står klar ferdig ombygd. Det tar sjelden
kortere tid enn 1 år.
Stønad til spesialutstyr og tilpasning
 Saksbehandlingstiden for stønad til spesialutstyr og
tilpasning varierer fra tre til seks måneder..
Tips
 Foreldre og barn bør snakke om dette tidlig – det vil si i
god tid før barnet skal starte øvelseskjøring
 Foreldre og barn bør drøfte temaet med HABU dersom
det er uklarhet i forhold til kjøring
 Be om vurdering på HABU eller viderehenvisning til
aktuell instans, eks. Sunnaas.
 Husk at en vurdering kan endre seg over tid – be om
revurdering dersom man opplever bedring, eks. modning
som vil ha betydning for kjøre evne.
Takk for oppmerksomheten og
lykke til med førerkort og bil;)