JA DA! - Universitetet i Oslo
Transcription
JA DA! - Universitetet i Oslo
psykologi God nok? JA DA! Er det mulig å kose seg med sosiale medier uten helt å miste selvtilliten på veien? TEKST ELSEBETH DANIELSEN ILLUSTRASJON ANNA ADELBACK-HOUPLAIN J eg tok meg like gjerne en joggetur på morgenkvisten. Så deilig! Stolt av meg selv», skriver en jern bekjent på Facebook. Kafekoppen står på kjøkkenbenken. Barna snakker i bakgrunnen. Og du står der med telefonen i hånda. Trykker «Like» og skriver: «Flinka!», men tenker «irriterende» og, ikke minst: «Hvorfor får jeg aldri til å stå opp klokken seks og løpe? Jeg burde det jo, jeg trenger det. Jeg må komme i bedre form. Så svak og dum jeg er. Nr 10-11.2016 / kk.no livet livet Åh ... Alle disse lykkelige menneskene i solveggen på fjellet, hvordan klarer de det? Veien er blitt kort fra å kose seg til å fortelle seg selv at man ikke er bra nok. Med et forhold til telefonen som man kanskje hadde til sigarettene før – man elsker, hater og belønner seg selv med den – er det ikke så rart. Ifølge Ida Aalen, ekspert på sosiale medier, er det mange undersøkelser som bekreter at vi i større grad enn før sammenligner oss med andre. En studie blant 700 studenter skal ha vist at de som fra før hadde lett for å tenke at andre var bedre enn seg selv, hadde større risiko for å bli deprimert hvis de var mye på Facebook. Andre undersøkelser har vist at det er en sammenheng mellom spiseforsyrrelser og sammenligning på sosiale medier. Det skal også være slik at det er verre for selvfølelsen å sammenligne seg med venner og bekjente enn med modeller og kjendiser. Hanne H. Brorson, psykolog og stipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, skrev i 2012 boka «Tankevirus» og har satt vår indre dialog i system. Hun 89 mener sosial sammenligning ikke er noe nytt. – Mennesket har alltid vært avhengig av lokken for å sikre overlevelse for seg selv og sitt avkom. Derfor er det så viktig at lokken godtar oss. Avvik er farlig fordi det kan bey avvisning, så for å sikre tilhørighet sammenligner vi oss. Sammenligning er med andre ord ikke noe nytt. Det som er nytt, er alle parameterne vi nå sammenligner oss med hverandre på. I gamle dager sammenlignet vi kanskje hagen vår med naboens. Så kom etter hvert den kulørte pressen, og vi ble invitert inn i hjemmene til kjendiser og kunne sammen ligne deres med vårt. Med sosiale medier er vi kommet enda nærmere. Vi er invitert inn i familiestundene, øyeblikkene – inn i tankene og følelseslivet til den enkelte. Alt er gjenstand for sammenligning, og sammenligningen handler ikke lenger om å overleve, men om hvordan vi skal leve. Når vi beveger oss høyere opp i behovs pyramiden, blir det vanskeligere å avgjøre om behovene er innfridd. Det er lett å kjenne at man er mett, men er jeg realisert? Da er det kanskje ikke så rart at vi begynner å bruke andres standarder for et godt liv for å inne ut om vi er i mål, sier Brorson. «Vi bare tok oss en jelltur i helga. Selv lille Mia klatret opp på Galdhøpiggen uten å klage!» Du svarer: «Tøt!» og liker selvfølgelig veldig. Men tenker kanskje at det burde vi også gjøre. Hvorfor kommer vi oss aldri skikkelig på tur? Mens du svarer og tenker grumsete tanker om deg selv, prøver kanskje ngen din å si deg noe. Men du hører ikke. – Oppmerksomheten vår er begrenset, og hvis du bruker den opp på det som skjer utenfor deg, så blir det vanskeligere for deg å få med deg hva som er godt for deg, sier Brorson. Hun mener at vi må rette oppmerksomheten mer mot oss selv, og legge merke til hva som er bra eller interessant for oss. – Har du egentlig lyst til å dra på jellet? En enkel test du kan gjøre for å inne ut om du gjør noe for din egen opplevelse eller for andres blikk, er å stille deg selv følgende spørsmål: Hvis du ikke kan fortelle noen om det, eller putte det på cven din – har du fremdeles lyst? Psykologen kaller negative tankemønstre for tankevirus. I boken beskrives 13 ulike 90 tankevirus, men det som hyppigst dukker opp når du skroller Facebook, er vær perfektviruset. Viruset maser konstant om alt du burde gjøre, som at du burde trene mer, og spise mindre sukker, og så burde du ta mer miljøhensyn, egentlig burde du la bilen stå, ja, kanskje du kan gå til jobb, du Burde, burde, burde. For mange blir dette tankenes faste takt. Hanne H. Brorson, psykolog burde jobbe mindre, nei, du burde jobbe mer, du burde tjene mer penger ... Burde, burde, burde. For mange blir dette tankenes faste takt, men det mange ikke vet, er at selv når vi klarer å innfri ett eller kanskje lere av disse kravene, så får vi ikke lov til å bli fornøyd med oss selv likevel, for viruset hekter bare på et nytt krav, og så et nytt krav. Og på denne måten piskes vi rundt i hverdagen vår fra det ene kravet til det neste. – Dette handler sjelden om ynisme, men om sårbarhet. Vi vil være en del av lokken. Gode nok. Kvaliisert nok. Og så gjør vi det vi tror trengs. Det er ikke sikkert at det er sånn. Kanskje legger vi energien feil sted. «Se! Jeg ommøblerte litt. Jeg bare elsker å få endring rundt meg.» Du liker selvfølge lig dette også. Skriver til og med «Så god smak du har» i kommentarfeltet, men uten at du egentlig merker det, lytter blikket seg inn i stua. På de gamle loppemarkedsmøble ne som du alltid har tenkt har vært kule. Nå er de lurvete. Sygge. Rett og slett schtøgge. Og det er vel egentlig du også, bare se på den nuppete genseren og etterveksten. – Med en ustanselig strøm av statusopp dateringer og bilder av vellykkethet renner Facebook over av perfektkrav og burdekrav. Men det kan hende at tankene man får av sosiale medier, ikke nødvendigvis speiler virkeligheten på en god måte. For tanker er verken fakta eller bevis. Nyere forskning viser at vi i løpet av en gjennomsnittlig dag tenker bortimot 70 000 tanker, og at en stor del av disse er overdrevent negative eller selvkritiske. Og når tankene sier at noe er positivt for oss, så skaper det positive følelser. Når tankene er negative, skaper det negative følelser. Hvis man tenker at alle andre er bedre enn meg, ja, så føler man det også. Men er det egentlig en tanke jeg kan stole på? sier Hanne H. Brorson. Tygg litt på den neste gang du tenker og føler at du, eller sofaen din, ikke er kul nok. [email protected] Kilde: Kronikken Sosial sammenligning av Ida Aalen/Dagens Næringsliv SEX, DOP OG FACEBOOK – Gleden over sosiale medier er knyttet til nucleus acumbens – en hjernestruktur som er ment å belønne atferd som fremmer vår overlevelse, som mat, sex, at vi er sosiale, sier Hanne H. Brorson. Men denne delen av hjernen belønner også aktiviteter som ikke har med overlevelse å gjøre. Som for eksempel å ta dop – eller sjekke Facebook. Også da gir nucleus acumbens oss gode følelser, og da kan det paradoksale skje at hjernestrukturen får oss til å gjøre ting som ikke nødvendigvis er så bra for oss. Dette kan du gjøre: � Jobb med å tåle en følelse. Den går som regel over i løpet av 15–20 minutter. � Ha motskyts klar når de tankene kommer: «Jeg har godt av å hvile nå», for eksempel. � Tenk over hvilken standard du vil ha? Hva er du selv fornøyd med? � Ha fokus på deg selv og dine ønsker. Ikke bli forstyrret av alle andre. � Er din bruk av sosiale medier et problem for deg eller dem rundt deg? Hvis ja, logg av i en uke, og se hva som skjer. Nr 10-11.2016 / kk.no