Miljøoppfølgingsplanen (MOP)

Comments

Transcription

Miljøoppfølgingsplanen (MOP)
Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH)
Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll
Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar
Detaljreguleringsplaner for
Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset
Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP)
En del av InterCity- utbyggingen
03B
02B
01B
00A
Revisjon
Komplett detalj- og reguleringsplan
Komplett detalj- og reguleringsplan
Komplett detalj- og reguleringsplan
Høringsforslag
Revisjonen gjelder
ODA
ODA
ODA
ODA
JMS
JMS
JMS
JMS
JMS
JMS
SMS
SMS
Dato
Utarb. av
Kontr. av
Godkj. av
Antall sider
Tittel:
Gardermobanen (Gardermoen) –
Eidsvoll
Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar
Detaljreguleringsplaner for
Venjar - Eidsvoll stasjon - Langset
Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen
(MOP)
Prosjekt:
Parsell:
Enterprise:
04.04.2016
16.02.2016
11.12.2015
25.09.2015
960301
00
UEH-02
63
Produsent
Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS
Prod.tegn.nr.
Erstatning for
Erstattet av
Dokument-/tegningsnummer:
UEH-00-A-56151
Drifts dokument-/tegningsnummer:
NA
Revisjon:
03B
Revisjon drift:
NA
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
2 av 63
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
3 av 63
Forord
Jernbaneverket følger opp Nasjonal transportplan 2014 – 2023 med omfattende planlegging
av jernbaneutbygging i InterCity-triangelet på Østlandet. Videre utbygging av dobbeltspor på
Dovrebanen i Eidsvoll kommune er et viktig element i denne satsingen.
Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær
banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. MOP skal
vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering,
kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for
miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket.
Plandokumentene for Eidsvoll gjelder strekningene mellom Venjar til Eidsvoll stasjon, og
Eidsvoll stasjon til Langset. Foreliggende MOP er utarbeidet samlet for strekningen Venjar –
Langset, og dekker derfor to reguleringsplaner for InterCity-utbyggingen i Eidsvoll. MOP
omhandler primært anleggsfasen, men omfatter også forhold som kan ha betydning for
driftsfasen.
I henhold til Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i
utbyggingsprosjekter skal det for alle reguleringsplaner utarbeides en miljøoppfølgingsplan
(MOP) iht. NS 3466.Foreliggende dokument ivaretar dette kravet og er Jernbaneverkets plan
for ivaretakelse av miljøhensyn i anleggsfasen.
Aktuelle krav og tiltak gitt i følgende grunnlag er videreført i dette dokumentet:






Kommunedelplanen for Dovrebanen Eidsvoll – Sørli
Plan for ytre miljø vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Kommesrud – Kråkvål
Retningslinjer for miljø i InterCity
Konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter
Risiko- og sårbarhetsanalysen inkludert miljørisikoanalysen
Miljøbudsjett for Venjar – Langset
MOP redegjør for miljømål og -krav nedfelt i lover og retningslinjer, og anviser konkrete tiltak
for følgende tema innenfor ytre miljø:






Naturmiljø
Landskap og visuelt miljø
Kulturminner og kulturmiljø
Nærmiljø og friluftsliv
Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett
Massehåndtering, massetransport og deponier






Støy og vibrasjoner
Utslipp til luft, vann og grunn
Avfallshåndtering
Naturressurser
Setninger og stabilitet
Hydrologi og vassdrag
Foreliggende MOP for parsell Venjar – Langset er utarbeidet som et vedlegg til
reguleringsplanen, og skal på offentlig ettersyn vinteren 2016. Plandokumentene er
tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no
Oslo, 04.04.2016
Anne E. J. Braaten
Prosjektsjef Venjar - Sørli, Jernbaneverket
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
4 av 63
Innhold
1
PROSJEKTBESKRIVELSE ............................................................................................................ 5
1.1
1.2
1.3
2
OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER ...................................................................................... 9
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
3
OVERORDNEDE MÅL FOR MILJØARBEIDET I JERNBANEVERKET ...................................................... 9
HOVEDMÅL OG STRATEGIER FOR MILJØARBEIDET I INTERCITY .................................................... 10
PRINSIPPER FOR MILJØARBEID I JERNBANEVERKET .................................................................... 10
MILJØRISIKOANALYSE............................................................................................................... 11
BAKGRUNN OG HENSIKT MED DENNE MILJØOPPFØLGINGSPLANEN (MOP).................................... 12
MILJØSTYRINGSDOKUMENTER .................................................................................................. 12
LOVKRAV OG RAMMEBETINGELSER............................................................................................ 13
STYRING AV ENTREPRENØRENES VIRKSOMHET .......................................................................... 14
MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK ........................................................................ 16
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
3.11
3.12
4
PROSJEKTETS FORMÅL............................................................................................................... 5
DET FERDIGE ANLEGGET ............................................................................................................ 5
GENERELT OM ANLEGGSARBEIDENE............................................................................................ 6
NATURMILJØ ............................................................................................................................ 16
LANDSKAP OG VISUELT MILJØ ................................................................................................... 22
KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ............................................................................................. 25
NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV ...................................................................................................... 28
NATURRESSURSER .................................................................................................................. 31
MASSEHÅNDTERING, MASSETRANSPORT OG DEPONIER .............................................................. 36
STØY OG VIBRASJONER ............................................................................................................ 42
UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN........................................................................................... 46
AVFALLSHÅNDTERING .............................................................................................................. 51
MATERIALVALG, ENERGIBRUK OG MILJØBUDSJETT ..................................................................... 53
SETNINGER OG STABILITET ....................................................................................................... 56
HYDROLOGI OG VASSDRAG ....................................................................................................... 60
LOVER, FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OG ANDRE FØRINGER ........................ 62
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
5 av 63
1 PROSJEKTBESKRIVELSE
1.1 Prosjektets formål
Gjennom behandlingen av Meld.St.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble
det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet.
Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra
klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av
redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre
utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen 2030.
For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og
deretter Lillehammer.
1.2 Det ferdige anlegget
Gjennom behandlingen av Meld.St.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble
det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet.
Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra
klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av
redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre
utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen 2030.
For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og
deretter Lillehammer.
Det er bygd dobbeltspor sør i Eidsvoll kommune fram til Venjar, og det er dobbeltspor under
utbygging fra Langset til Hedmark grense.
1.2.1 Venjar - Eidsvoll stasjon
Figur 1: Oversikt parsellen Venjar – Eidsvoll stasjon
Gardermobanen ble åpnet i 1998, og er dobbeltsporet fram til Venjar. Fra Venjar til Eidsvoll
stasjon er det enkeltsporet strekning. Planen omfatter bygging av nytt spor ved siden av
dagens bane fram til Eidsvoll stasjon.
Dagens enkeltspor ble bygget midt i den regulerte traseen for dobbeltspor. Bygging av
dobbeltspor etter gjeldende reguleringsplan fra 1995 lar seg derfor ikke gjennomføre med
mindre eksisterende spor og konstruksjoner rives. Dermed kan ikke denne løsningen
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
6 av 63
gjennomføres uten betydelige stans i togtrafikken og store kostnader. Dette anses derfor
som et uaktuelt alternativ.
Det har under arbeidet med planprogrammet vært foretatt en vurdering av på hvilken side av
eksisterende spor det nye sporet bør plasseres. Planprogrammet er vedtatt (fastsatt) av
Eidsvoll kommunestyre og konkluderer med at utvidelsen til to spor skal skje på østsiden.
Bakgrunnen for dette valget er i første rekke utfordringer ved innføringen mot Eidsvoll stasjon
og hensynet til dagens løsmassetunnel. Utvidelsen på østsiden innebærer også at
arealinngrep på tilliggende landbrukseiendommer blir mindre enn ved vestalternativet.
1.2.2 Eidsvoll stasjon– Langset
Figur 2: Oversikt parsellen Eidsvoll stasjon - Langset
Utbyggingen fra Eidsvoll stasjon og fram til Dorr omfatter etablering av et nytt spor og
omlegging av eksisterende spor til ny utfylling på vestsiden av Vorma. Dobbeltsporet vil gå i
en dyp skjæring over Kråkvålhalvøya. Ved Dytterud bygges en kulvert som i tillegg til
lokalveiskryssing av banetraseen fungerer som viltkryssing. Ved Minnesundet bygges en ny
ca. 800 m lang jernbanebru fram til Langset.
Nedlagt jernbane forutsettes brukt til turveg kombinert med driftsveg for jernbanen. På
strekninger der nedlagt banegrunn inngår i den nye banen, blir tilsvarende turveg/driftsveg
bygd som ny veg. Turvegen kan først bli ferdigstilt når nytt dobbeltspor er satt i drift og
eksisterende bane er nedlagt og frigitt.
1.3 Generelt om anleggsarbeidene
For oversikt over arealbeslag se kapittel 3.5, og for masseberegninger se kapittel 3.6.
1.3.1 Venjar - Eidsvoll stasjon
Parsellen Venjar – Eidsvoll stasjon sørside er ca. 4,3 km lang. Det skal bygges nytt spor på
østsiden av eksisterende spor med senteravstand mellom sporene på ca. 11,5 meter. Det
skal være drift på eksisterende spor i anleggsperioden med unntak av perioder med spesielle
arbeidsoperasjoner som krever togfritt spor.
Av konstruksjoner skal det bygges fire bruer og to betongkulverter for nytt spor samt en
kryssende driftsundergang på strekningen.
Anleggsatkomster:
Byggingen skal gjennomføres med flere adkomster for å få tilgang til konstruksjonene samt
gi en effektiv anleggsgjennomføring. Flere atkomster går via eksisterende driftsveg, og det
skal bygges nye anleggsveier flere steder ved og langs eksisterende spor.
Strekningen fra Venjar til sørenden av Nessa bru bygges med anleggsadkomst fra sør fra
fylkesveg 506 Nygårdsvegen på østsiden av dagens bane.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
7 av 63
Strekningen fra nordenden av Nessa bru til sørenden av Kvisldalen bru bygges med
anleggsadkomst via Dønnumvegen fra fylkesveg 506 Dønnumskia.
Strekningen fra nordenden av Kvisldalen bru til søndre portal for kulverten forbi Eidsvoll
prestegård bygges med atkomst fra fylkesveg 506 Dønnumskia via eksisterende driftsveg
over jordene sør for Mork. Videre kan det også være aktuelt å bygge en anleggsveg fra
Ålborgvegen mot bruene for bygging av fundamenter, landkar og søyler.
Bygging av jernbanekulvert forbi Eidsvoll prestegård vil kreve atkomst fra flere steder. Fra
sør bygges anleggsveg fra Ålborgvegen opp via eksisterende driftsatkomst. Fra nordsiden
bygges anleggsveg fra Eidsvoll stasjon på østsiden av banen. Eksisterende driftsveg
benyttes og utbedres for anleggstrafikken. Skjæringa som skal tas ut på vestsiden av
eksisterende bane ved Eidsvollbakken 45 må ha atkomst via Eidsvollbakken. Camilla
Colletts veg går tvers over byggegropa og vegen må legges om i takt med avgraving og
spunting. Camilla Colletts veg vil i utgangspunktet ikke bli benyttet som anleggsatkomst, men
for spesielle transporter som f.eks. inntransport av materialer og utstyr for spuntarbeidene vil
vegen bli benyttet.
Anleggstrafikk på offentlig vegnett:
Anleggstrafikken til og fra E6 Bogsrudkrysset vil kjøre fylkesveg 181 Eidsvollvegen.
Hovedparten av anleggstrafikken videre vil så kjøre fylkesveg 506 Dønnumskia til de
forskjellige anleggsatkomstene som tar av fra denne. Noe trafikk vil også kjøre Eidsvollvegen
videre ned til stasjonen for atkomst til øst og vestsiden av eksisterende bane inn på
anleggsområdet.
Rigg- og anleggsområder:
Etablering og oppdeling av riggområder vil være avhengig av hvordan entreprisene langs
traseen videre mot Langset blir organisert. Det er vist et større mulig riggområde ved Eidsvoll
stasjon, hvor en hovedrigg kan etableres.
Det er også vist et mulig riggområde øst for traseen ved Dønnumryggen. Videre er det god
plass for etablering av en rigg innenfor anleggsområdet ved Mork bru.
Det vil også bli etablert lokale rigger ved alle bruene og de store kulvertene.
1.3.2 Eidsvoll stasjon– Langset
Parsellen Eidsvoll stasjon – Langset er ca. 8 km lang. Det skal være drift på eksisterende
spor i anleggsperioden med unntak av spesielle arbeidsoperasjoner som krever sporbrudd.
Som følge av prosjektet er det behov for fem nye bruer, fem underganger for driftsveg og
gangatkomst samt vanngjennomløp for å sikre framføring av dobbeltspor, driftsveg /
Vormtråkk og øvrige forbindelser på tvers av banen, øst-vest.
Anleggsatkomster:
Byggingen skal gjennomføres med flere adkomster for å få tilgang til konstruksjonene samt
gi en effektiv anleggsgjennomføring. Flere atkomster går via eksisterende driftsveg, og det
skal bygges nye anleggsveier flere steder ved og langs eksisterende spor.
Strekningen fra Eidsvoll stasjon og opp til og med skjæringa ved Sætre bygges med atkomst
fra Botshaugtangen i sør forbi Eidsvoll stasjon via etablert undergang under jernbanen nord
for stasjonen.
Ved Dokknes vil det bli bygget en permanent atkomstveg fra Doknesgutua ned ravina til et
teknisk bygg på innsiden av eksisterende spor.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
8 av 63
Strekningen fra Sætre og over Kråkvål, inklusive brubygging ved Minnesundet, bygges med
atkomst nordfra Minnesund. Anlegget nord for Minnesund fram til kobling med eksisterende
spor ved Dorr inklusive nordre del av bru ved Minnesundet bygges med atkomst fra Langset.
Anleggstrafikk på offentlig vegnett:
For søndre del av strekningen vil anleggstrafikken til og fra E6 Bogsrudkrysset kjøre fv. 181
Eidsvollvegen. Dette omfatter steintransport inn til anlegget, samt alle materialer for bygging
av konstruksjoner og jernbaneteknisk anlegg. Det blir ikke kjørt masse ut fra anlegget.
Det vil også bli trafikk i begrenset omfang på fv. 501 Trondheimsvegen fram til Dokknesgutua
for bygging av atkomstveg fra Dokknesgutua ned til driftsvegen/Vormtråkk samt teknisk
bygg.
For nordre del av strekningen vil anleggstrafikken til og fra E6 Minnesund kjøre fv. 177
Trondheimsvegen. Dette gjelder både anlegget fra Minnesund og sørover mot Sætre og
anlegget ved Langset og Dorr. Tilsvarende som for søndre del omfatter transporten stein til
anlegget, samt alle materialer for bygging av konstruksjoner og jernbaneteknisk anlegg. Det
blir ikke kjørt masse ut fra anlegget, men noe løsmasse vil trolig bli transportert fra parsellen
Venjar – Eidsvoll til området ved Kommisrud. Dette vil berøre fv. 181, som krysses, og
Botshaugtangen.
Steinmasser til fyllinger og veg/banefundament vil bli transportert inn i anleggsområdet via
offentlig veg til Eidsvoll stasjon i sør og via atkomstveg forbi Minneverket i nord. Transport av
løsmasser vil kun skje innenfor anleggsområdet og vil derfor i begrenset grad belaste
offentlig vegnett.
Rigg- og anleggsområder:
For anleggsområdet mellom Eidsvoll og Sætre er det foreslått et riggområde like nord for
parkeringsplassen for Eidsvoll stasjon. Dette kan eventuelt benyttes som hovedrigg eller
boligrigg. Ved hver av konstruksjonene vil det i tillegg bli etablert lokale rigger.
For anleggsområdet mellom Minnesund og Sætre kan det etableres en hovedrigg på
området mellom Minnesund stasjon og det gamle grustaket. Alternativt område for hovedrigg
kan være ved eksisterende riggområde på Langset. Ved hver av konstruksjonene vil det i
tillegg bli etablert lokale rigger. For bygging av brua ved Minnesundet må det etableres
riggområder på begge sider av Vorma. Ved søndre landkar på Kråkvålsiden må det
etableres en rigg for bygging av brua. Bruoverbygningen vil bli bygget fra denne siden.
Boligrigg kan etableres i områder avsatt til næringsvirksomhet i Minnesundområdet.
På Dytterud vil det være et stort massedeponi i anleggsperioden som er høyere enn det nye
permanente terrenget. Dette er masse som skal deponeres i eksisterende jernbanetrasé og
støyvoll etter at jernbanen er lagt om til ny trasé.
Ved det gamle grustaket på Minnesund vil det være et midlertidig masselager for stein til
anlegget, evt. også permanent lagring av overskuddsmasser.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
9 av 63
2 OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER
2.1 Overordnede mål for miljøarbeidet i Jernbaneverket
Jernbaneverket prioriterer arbeidet med miljø høyt, i tråd med nasjonale mål og regjeringens
ambisjoner for statlige virksomheter.
På overordnet nivå har Jernbaneverket følgende hovedmål for miljø:
“Vi skal profesjonalisere vårt miljøarbeid og styrke og dokumentere jernbanens miljøfortrinn.”
Jernbaneverkets føringer for arbeidet med ytre miljø i 2014 finnes i Nasjonal Transportplan
2014 – 20231, Jernbaneverkets handlingsprogram 2014 - 20232, og tildelingsbrev 20153 fra
Samferdselsdepartementet.
Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 har følgende hovedmål for miljø:
"Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å
oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet."
Til dette hovedmålet er det fastsatt etappemål4 med tilhørende konkrete
indikatorer/resultatmål, og som skal fungere som styringsparametere. Etappemålene er som
følger:




Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er
redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket
(Innst. 390 S (2011-2012), herunder bidra til at Norge omstilles til et
lavutslippssamfunn.
Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy.
Bidra til å redusere tapet av naturmangfold.
Begrense inngrep i dyrket jord.
Tiltakshierarkiet:
Figur 2: Hierarki over tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter1. Modifisert fra Fischer (2012)
1
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-26-20122013/id722102/
2
http://www.jernbaneverket.no/dokumenter/2014/Vedlegg-nyheter/Jernbaneverkets-Handlingsprogram-2014---20231/
3
http://www.jernbaneverket.no/contentassets/afd98e14e4514906b7d9c9b83939fcfc/statsbudsjettet-2015---tildelingsbrev-til-jernbaneverket.pdf
4
http://miljorapport2014.jernbaneverket.no/malformiljoarbeid/etappemalntp/
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
10 av 63
For å blant annet redusere tapet av naturmangfold og begrense inngrep i dyrket jord følger
Jernbaneverket tiltakshierarkiet som vist i Figur 2. Negativ påvirkning på et naturområde skal
ideelt sett unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå inngrep skal det foretas avbøtende og
restaurerende tiltak. Dersom det imidlertid er umulig å unngå at verdifulle områder utsettes
for negative konsekvenser kan krav om økologisk kompensering i slike tilfeller utløses.
2.2 Hovedmål og strategier for miljøarbeidet i InterCity
Miljøstyringssystem for prosjektene i InterCity skal følge retningslinjer og krav beskrevet i
Miljøstyring i Jernbaneverket, og skal bygges opp iht. ISO 14001.
Planlegging, tilrettelegging og tilpasning av arbeidene i anleggs- og driftsfasen skal ha et
langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte og allmennheten.
Miljømål skal angis som hovedmål for InterCity og delmål for ulike miljøtema (se kapittel 3).
Målene skal relateres til prosjektets vesentlige miljøaspekter. I tillegg skal prosjektet følge
prosesser for og utarbeide detaljerte relevante miljøoppfølgingsplaner som er nødvendig for
å gjennomføre arbeidene.
InterCitys Miljømål:
Hovedmål:





0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i
hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer.
Ingen skade på ikke frigitte kulturminner.
Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder.
Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden
av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp. (CO 2-ekv/år).
Alle prosjektene skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap.
Effektmål:

InterCity skal oppnå klimagevinst ved å ta markedsandeler fra andre transportformer
med høyere utslipp.
For å kunne følge med på utviklingen over tid og sikre bedre styring og kontroll, er det i
kapittel 3 i denne miljøoppfølgingsplanen definert mål basert på InterCitys miljøpolitikk og
prosjektenes vesentlige miljøaspekter.
Jernbaneverket har utarbeidet retningslinjer for miljø i InterCity som er integrert i denne
miljøoppfølgingsplanen. Retningslinjen detaljerer beskrivelsene i det overordnede
styringssystemet og er tilpasset behovet til miljøstyring for InterCity-strekningene.
2.3 Prinsipper for miljøarbeid i Jernbaneverket
Jernbaneverket etterlever lover, forskrifter og myndighetskrav og bidrar til å oppfylle
regjeringens hovedmål for miljø for jernbanen.
Jernbaneverket har et miljøstyringssystem bygd på Jernbaneverkets styringssystem og
prinsippene i ISO 14001. Miljøstyringssystemet sikrer kontinuerlig forbedring av
Jernbaneverkets miljøprestasjon på en systematisk måte.
Jernbaneverket anvender «føre-var-prinsippet» og arbeider risikobasert for å minimere
forurensning og annen negativ miljøpåvirkning.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
11 av 63
Jernbaneverket gjennomfører systematisk miljøopplæring slik at alle ansatte og leverandører
har kunnskap om miljøkonsekvenser av deres aktivitet.
Jernbaneverket samordner miljøtiltak og leder an i et aktivt miljøsamarbeid med leverandører
og interessenter.
Jernbaneverket vektlegger og integrerer miljøhensyn tidlig i planlegging, prosjekter og
anskaffelser. Utbyggingsprosjekter gjennomføres med sterkt miljøfokus.
Jernbaneverket fører en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med berørte, samfunn,
myndigheter, øvrig Jernbaneverk og andre interessenter.
Jernbaneverket innhenter og tar i bruk best tilgjengelig kunnskap, utstyr og teknikk og søker
å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer.
Jernbaneverket sørger for at miljø ivaretas i alle faser av prosjektet og skal være fast på
agendaen i sentrale møter og alle tverrfaglige møter under prosjektering og bygging.
I Jernbaneverket er miljøkompetanse tilstede når miljøtema diskuteres. Når beslutninger som
angår miljø tas skal nødvendig miljøkompetanse involveres for å skaffe tilveie tilstrekkelig
beslutningsgrunnlag.
2.4 Miljørisikoanalyse
I Miljøstyring i Jernbaneverket (STY 603046, rev 005) er det beskrevet at miljørisikovurdering
skal gjennomføres for alle aktiviteter som kan gi negativ miljøpåvirkning, slik som
forurensning av vann, grunn og luft eller påvirkning på naturmangfold eller naturressurser.
Miljørisikovurderingen skal angi oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt og hvilke
miljøkonsekvenser aktivitetene kan gi. Ved vurdering av miljørisiko skal det benyttes
anerkjente metoder for risikovurdering, og det skal defineres miljørisikoakseptkriterier. Med
anerkjente metoder for risikovurdering menes her standarder for risikostyring slik som ISO31000, Norsk Standard NS 5815:2006 og/eller 5814:2008.
Miljørisikoakseptkriterier skal som et minimum tilsvare lovpålagt krav, og for øvrig følge
Jernbaneverkets policy for bruk av ALARP-prinsippet som beskrevet i Sikkerhetshåndboken.
Der det foreligger uakseptabel risiko, skal det utarbeides tilhørende planer med
forebyggende tiltak og beredskap for å redusere risikoforholdene. Tiltakene gjennomføres
uten unødig opphold.
2.4.1 Krav i Jernbaneverket
Foruten krav gitt i Miljøstyring i Jernbaneverket, NS 5814 og NS 5815 er følgende
styringsdokumenter førende for miljørisikovurdering i Jernbaneverket:




STY 600533 - Sikkerhetshåndboken – instruks for risikovurdering (rev 003).
STY 603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPBprosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000).
STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003).
CP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity strekningene (rev 00E).
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
12 av 63
2.4.2 Gjennomføring av miljørisikovurdering for prosjektet
Iht. krav til miljørisikovurdering i Jernbaneverket skal det for prosjektet Venjar - Sørli
gjennomføres en tidlig miljørisikovurdering.
Den 17.06.15 ble det avholdt et ROS-seminar med fokus på fareidentifikasjon. Videre ble det
den 17.11.15 avholdt en egen miljørisikoanalyse etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets
styringsdokumenter for miljørisikovurderinger og anbefalt praksis (Verktøy for risikovurdering
ytre miljø) som et supplement til ROS-analysen. Det henvises til UEH-30-Q-56170 – ROS
Analyse Espa-Sørli for utfyllende beskrivelse av deltakere, gjennomføring og resultat.
Miljørisikovurderingen benyttes som grunnlag i denne miljøoppfølgingsplanen. En
oppsummering av miljørisikoanalysen sammen med de aktuelle forebyggende tiltak for å
redusere risikoforholdene er inkludert i de aktuelle miljøtema i kapittel 3.
I tillegg kan prosjektets konsekvensutredning (KU) ses på som forenklet miljørisikoanalyse5,
hvor konsekvenser for tiltaket og avbøtende tiltak er presentert. Prosjektets KU skal omfatte
alle relevante tema innenfor ytre miljø.
Denne miljøoppfølgingsplanen inkluderer da aktuelle tiltak fra konsekvensutredningen og
miljørisikoanalysen.
2.5 Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP)
Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær
banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. Det skal
vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering,
kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for
miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket.
Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i
tilknytning til anleggsfasen og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av
tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen angir de tiltak Jernbaneverket vil benytte for å gjennomføre
prosjektet i henhold til de kvalitetskrav og hovedmål som er satt for miljøoppfølging.
Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale
retningslinjer og Jernbaneverkets styringssystem ivaretas i bygge- og anleggsperioden. En
miljøoppfølgingsplan skal også sikre at relevante vedtak og beslutninger fra tidligere
planfaser ivaretas, og på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres i bygge- og anleggsperioden.
Problemstillinger som blir identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og
reguleringsprosessen er fulgt opp med konkrete tiltak i MOP for å ivareta miljøhensyn.
MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og kontrakt med
entreprenør.
2.6 Miljøstyringsdokumenter
2.6.1 Miljøprogram for prosjektering
Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjektering og regulering.
Programmet skal håndtere den miljøpåvirkning og miljørisiko som tidligere utredninger, blant
5
Hanne Vatnem Olsen, Miljørisikoanalyse – Regelverk, teori og metoder, Masteroppgave, NTNU 2010
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
13 av 63
annet konsekvensutredningen, har vist at følger utbyggingen og det ferdige anlegget, og på
dette grunnlag anvise krav til og tiltak i prosjektering.
Miljøprogrammet tar utgangspunkt i lover, forskrifter og retningslinjer,
konsekvensutredningen og reguleringsplaner for prosjektet, Jernbaneverkets miljøhåndbok
og miljørisikoanalyse for prosjektet.
Det er utarbeidet en plan for ytre miljø vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen
Kommesrud – Kråkvål6, 15.06.2012 (som del av Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen). Denne
er sammen med hovedplan, kommunedelplan7 og retningslinjer for miljø i InterCity benyttet
som miljøprogram og grunnlag for miljøoppfølgingsplanen. Aktuelle krav og mål er videreført
i miljøoppfølgingsplanen.
2.6.2 Miljøoppfølgingsplan for anleggsperioden (dette dokumentet)
Se kapittel 2.5 - Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP).
Det faglige underlaget for miljøoppfølgingsplanen finnes foruten ytre miljøplan
kommunedelplan og retningslinjer for Miljø InterCity først og fremst i konsekvensutredningen
med tilhørende temarapporter, risiko- og sårbarhetsanalysen, miljørisikoanalysen og
miljøbudsjett for InterCity-utbyggingen.
2.6.3 Miljøoppfølgingsplan for driftsfasen
For driftsfasen for det nye dobbeltsporet vil det bli utarbeidet egen plan for å ivareta hensynet
til det ytre miljøet. Aktuelle tema i denne planen vil være:



Rutiner for vedlikehold av viltgjerder og sikkerhetsgjerder.
Rutiner for vedlikehold av grøfter, stikkledninger og kulverter samt overvåking av
massestabilitet.
Rutiner for vegetasjonspleie langs banen, herunder vedlikehold av særskilte
landskapstiltak, ivareta utsyn fra bane og turveg mm.
Planen forutsettes utarbeidet av Jernbaneverket i samråd med berørte myndigheter og
kommunen.
2.7 Lovkrav og rammebetingelser
En liste over lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre føringer som er benyttet i
miljøoppfølgingsplanen er vist i kapittel 4. Da de ulike miljøtema henviser til ulike lover,
forskrifter, styringsdokumenter og andre nasjonale føringer er henvisning til disse vist under
hvert miljøtema. Det er hovedsakelig referert til hvilken lov, forskrift, styringsdokument og
annen nasjonal føring som gir grunnlag for de ulike kvalitetskravene i hvert kapittel.
Det er videre i tabellene med tiltak referert til hvilket kvalitetskrav som er førende for de ulike
tiltakene. Henvisningene kan da benyttes til å finne hvilken lov, forskrift, styringsdokument og
annen føring som ligger til grunn for de ulike tiltakene.
De fleste tiltak oppført i miljøoppfølgingsplanen er tiltak som skal/må gjennomføres av
Jernbaneverket eller entreprenør, basert på lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre
6
http://www.jernbaneverket.no/contentassets/b92d7d0ca2914905924d371c6232a2b0/plan-ytre-miljo-eidsvoll---kommesrud---krakval.pdf
7
http://www.e6-dovrebanen.no/_attachment/116189/binary/212208
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
14 av 63
føringer. Noen tiltak er merket med bør, og det er ikke avklart om tiltaket må gjennomføres.
Aktuelle tiltak vil gjennomgås og vurderes videre inn i prosjekteringsfasen for anlegget.
Rammebetingelser skal vektlegges etter følgende prioritering:
1. Eksterne rammebetingelser til JBV
a. Lover
b. Forskrifter
c. Nasjonale føringer
2. Eksterne rammebetingelser til prosjektet
a. Fra Fylket
b. Fra Kommunen
3. Jernbaneverkets rammebetingelser til prosjektet
a. Styringsdokumenter
4. Prosjekteringsforutsetninger i prosjektet
2.8 Styring av entreprenørenes virksomhet
Krav og retningslinjer:
Krav og retningslinjer som er fastsatt i prosjektet og som omhandler hensyn til omgivelsene,
skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som
øvrige krav. Det vil bli etablert et kontrollsystem for ytre miljø for å sikre at kvalitetskrav og
miljømål oppfylles.
Miljøstyring:
Alle entreprenører skal ha et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001 eller tilsvarende.
Entreprenøren skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig med relevant kompetanse som skal ha
det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i beskrevne rutiner og
prosedyrer. Alt personell som skal jobbe på anlegget skal bli gitt egen opplæring i miljø- og
sikkerhetskultur.
Entreprenørens miljøplan:
Entreprenøren skal utarbeide en detaljert miljøplan for ytre miljø som skal synliggjøre
hvordan man vil gjennomføre kontraktarbeidet slik at alle relevante lover og forskrifter samt
at alle miljøkrav i kontrakten blir ivaretatt. Planen skal inneholde beskrivelser, prosedyrer,
kontroll, rapporteringsrutiner og sjekklister for alle miljøindikatorer som er beskrevet i
kontrakten som er nødvendig for å dekke øvrige myndighetskrav.
Systematisk miljøarbeid i bedriften:
Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan bedriftens miljøarbeid er organisert og
hvordan bedriften gjennomfører systematisk miljøarbeider i bedriften og i prosjekter. Dette
innebærer at følgende skal dokumenteres:



Miljøpolitikk i bedriften med forankring i ledelser og opplegg for forbedringer.
Opplysninger om bedriftens påvirkning på miljø, miljømål, og tiltak for forbedringer.
Rutiner for systematisk oppfølging av miljøarbeider, håndtering av avvik, korrigerende
tiltak og kompetanseutvikling.
Systematisk miljøarbeid i kontrakten:
Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan miljøarbeidet i prosjektet skal
gjennomføres og organiseres. Det skal foreligge en organisasjonsplan som synliggjør
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
15 av 63
hvordan og hvem som har ansvar for de ulike miljøsaker. Følgende må beskrives og
dokumenteres:










Komplett organisasjonsplan for prosjektet med beskrivelse av ansvarsområder for
miljøarbeidene.
Bedriftens dokumentasjon på autorisasjoner.
Beskrive hvordan bedriften sikrer og dokumenterer at alle forhold til lover, forskrifter,
reguleringsplaner, tiltaksplaner følges opp.
Beskrivelse av system som sikrer dokumentasjon av alle miljøoppfølgingskrav i
kontrakten.
Beskrive et system for kontroll og oppfølging av miljøarbeidet i kontrakten.
Beskrive et system som sikrer at alle på anlegget er kjent med innholdet i planen.
Beskrive og dokumentere et opplegg for alle typer rapporteringer som er nødvendig
for å dekke kontrakts og myndighetskrav.
Beskrive og dokumentere rutiner for å håndtere ulike uønskede hendelser.
Beskrive og dokumentere tiltak og planer for å redusere miljøpåvirkninger.
Beskrive et system som sikrer nødvendig informasjon til et miljøregnskap.
Dokumentasjon med planer:
Entreprenøren skal utarbeide planer for ytre miljø som skal sendes til Jernbaneverket og
kommunen. Aktuelle planer er beskrevet i kapittel 3 under de aktuelle miljøtema.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
16 av 63
3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK
3.1 Naturmiljø
3.1.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. I anleggsperioden skal det tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og
rødlistearter (planter/dyr) registrert i området.8
2. Hindre påkjørsel av vilt.9, 10
3. Inngrep i vassdrag skal ikke medføre skade på økosystemene i vassdragene.11, 12
4. Sårbare områder, viktige naturtypelokaliteter og viktige økologiske funksjoner ved
anleggsområdene skal sikres mot skade.13
5. Sikre kantvegetasjon og benytte stedegen vegetasjon langs vassdrag og ved
revegetering av områder.14
6. Begrense inngrepene i Vorma av hensyn til vassdragsnaturen og
fuglelivsfredningen15.
3.1.2 Rammer og regelverk
Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern.
Loven angir en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å
hindre skade på det biologiske mangfoldet, herunder framskaffe egnet dokumentasjon, legge
økosystemtilnærminger til grunn og bruke miljøforsvarlige teknikker.
I viltlovens formålsparagraf (§ 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal
forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom
bevares».
Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning
av vassdrag og grunnvann, og etter § 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være
til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene.
Vannforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en
mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.
3.1.3 Tilstand og problemstillinger (naturmiljø)
Venjar – Eidsvoll:
Samlet sett vurderes naturmiljøet på strekningen å ha stor verdi. Tiltaket vurderes å gi
forringelse av viktige naturmiljøer og –kvaliteter med middels og stor verdi.
8
LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
9
LOV-1981-05-29-38 - Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)
10
Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr (viltloven)
11
LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).
12
FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)
13
St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019
14
Reguleringsbestemmelser for Eidsvoll stasjon – Langset
15
Plan for ytre miljø for jernbaneprosjektene vendespor Eidsvoll stasjon – Kommesrud og Dovrebanen Kommesrud – Kråkvål
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
17 av 63
Fuglefredning:
Andelva, Nessa og Risa samt deler av Vorma er verneområder med stor verdi. Områdene er
omfattet av en dyrelivsfredning (fuglefredning) hvor øvre del av Vorma samt nedre del av
Andelva nevnes som de viktigste områdene. Disse er også viktige overvintringsområder for
vannfugl som ender og svaner. Nessa nevnes ikke spesielt mht. overvintring, men alle
delområdene inkludert kantsonene ved Andelva, Nessa, Risa og Vorma er også viktige
hekkeområder.
Omlegging av Nessavassdraget:
For å sikre ny og gammel trase for flom og geoteknisk ustabilitet må bekk ved Nessa bru
legges noe om. Selv om det er mest ørekyte i elva, er det også både abbor, gjedde og ørret
som kan fiskes i vassdraget. Elva er svært viktig habitat for fugl, og deler av elvas nedre del
er viktig for vilt. Bekkeomleggingen vurderes å kunne ha størst konsekvens lokalt på fugleog plantelivet.
Ravinesystemer:
Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen har på grunn av div.
tidligere inngrep i hovedsak middels verdi, men det relativt store systemet knyttet til Nessa
har stor verdi. I ravinen ved Bjørke vil nytt spor krysse en naturtypelokalitet (naturbeite) med
middels verdi (C-lokalitet). Selv om ravinesystemene krysses på bru, så vil brufundamenter,
anleggsveier osv. gi permanent og/eller midlertidig arealbeslag i ravineområdene. Noe
restaurering/ revegetering er sannsynlig, men det er overveiende sannsynlig at naturmiljøet i
ravinene blir forringet ved gjennomføring av tiltaket. Et par planlagte deponiområder er
foreslått lagt til ravinesystemer av lokal verdi (C-områder) og vil forringe verdien av ravinene
som naturtyper ytterligere.
Eidsvoll prestegård:
Deler av ravineområdet ved Andelva syd for Eidsvoll prestegård er fredet som naturreservat.
I naturreservatet er det forbud mot et hvert tiltak som kan endre naturmiljøet, herunder
fjerning av vegetasjon. Naturreservatet omfatter en naturtypelokalitet; rik blandingsskog ved
Eidsvoll prestegård.
Verneområdet ved Eidsvoll prestegård har tidligere vært direkte berørt, da deler av
løsmassetunnelen raste sammen ved byggingen av Gardermobanen. Det vil antagelig være
omtrent det samme arealet som vil ha stor risiko for inngrep/påvirkning ved gjennomføring av
nytt spor. Dette arealet er nå revegetert med ung gråorskog.
Dammen og deler av hagen ved prestegården er naturtypelokaliteter som kan bli betydelig
påvirket. Her vil bl.a. dammen (med påvist ynglende småsalamander) ved prestegården gå
tapt.
Naturtypelokaliteten Eidsvoll kirke øst, som er rik edellauvskog med middels verdi, ligger på
vestsiden av eksisterende spor. Denne naturtypelokaliteten antas å ikke bli direkte berørt av
tiltaket, men i nedkant av lokaliteten ligger et mindre anleggsområde knyttet til tunnelen. Det
er mulig at dette anleggsområdet kan bli brukt i større grad, som kan medføre økt
slitasjepåvirkning av naturtypelokaliteten Eidsvoll kirke øst.
Hjortevilt:
Det i stor grad de typiske «kulturlandskapsartene», som rådyr og rødrev, som bruker
områdene ved jernbanen mellom Venjar og Eidsvoll. Det videreføres en løsning med tosidig
viltgjerde langs jernbanen. Det bør benyttes netting med en maskevidde som er tilstrekkelig
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
18 av 63
stor til at rev, grevling og annet småvilt kan krysse over jernbanen i plan. Det anbefales at
eksisterende jernbanebruer og kulverter opprettholdes ved utbygging av dobbeltspor, med
tilsvarende lengde og høyde over terreng som i dag.
Rødlistearter:
Det er ingen registrerte rødlistearter innenfor området, men mange av de store, gamle
edellauvtrærne er potensielle voksesteder for rødlistede sopp som bl.a. finnes på slike trær
på Eidsvoll kirkegård. NB! Småsalamander er tatt ut av den nye rødlista som kom høsten
2015.
Eidsvoll - Langset:
Verdien mht. naturmiljø på strekningen Eidsvoll – Langset vurderes til stor verdi.
Planområdet omfatter hele eller deler av 14 naturtypelokaliteter hvorav 11 av disse tillegges
stor verdi. Tilsvarende inngår deler av 4 viltområder som i større eller mindre grad faller
innenfor influensområdet, samtlige med stor verdi. Fuglefredningsområde i Vorma blir berørt.
Mudderbanker og pusleplanter:
Mudderbankene er et resultat av sedimentering av organisk og minerogent materiale i
områder med mindre strøm. Dette er igjen grunnlaget for plante- og dyrelivet, spesielt
pusleplantesamfunn med rødlistede (NT) og regionalt sjeldne og uvanlige plantearter i
strandsona og virvelløse dyr, som igjen er viktig næringsgrunnlag for vann- og våtmarksfugl.
Artene som utgjør pusleplantesamfunnene er i hovedsak ettårige, og med ustabile
forekomster. Det er derfor viktigst at det er egnet substrat for etablering av slike samfunn,
dvs. arealer med lite strøm hvor det kan sedimenteres finkornet materiale og organisk
driftmateriale.
Betydelige arealer av slike mudderbanker vil bli nedbygd som følge av tiltaket, blant annet
ved utløpet av Julsruddalsevja, ved Dokknes, og ved Bunes.
Fuglefredning:
Fuglelivet i Vorma, med strandkanter og evjer, mellom Minnesund og Svanfoss ble i 1935
fredet etter daværende lov om naturfredning «mot ødeleggelse eller skade av ethvert slags».
Dette er en artsfredning som gir beskyttelse mot jakt, reirødeleggelse mm. Forskriften har
ingen bestemmelse som forbyr terrenginngrep generelt, men tiltak i leveområdene må
vurderes opp mot tiltakets innvirkning på fuglelivet16. Det formelle forholdet til artsfredningen
må anses å være avklart i og med vedtaket om kommunedelplan for Fellesprosjektet E6 –
Dovrebanen i 2009.
Utfyllinger i Vormas muddebanker og gruntvannsområder på Vormas vestside, spesielt ved
utløpet av Julsruddalsevja, er spesielt negativt. Tiltaket omfatter utfylling og arealbeslag i
fuglefrednings-området i Vorma, og innebærer en betydelig forstyrrelse av fuglelivet og
reduksjon av viktige arealer for overvintrende vann- og våtmarksfugl, samt for fugl på trekk i
dette området. Kantsonene ved Vorma er viktige hekkeområder. Mindre inngrep ved Bunes
og Dorr og i nordskråningen av breelvterrassen ved Bjørknes er også negativt.
Ravinesystemer:
På strekningen vil banen krysse 6 ravinesystemer som er over grenseverdiene for raviner
mht. kartlegging (lengde minst 500 m, Erikstad & Jansson 2014). Ravinedal er en rødlistet
16
Forholdet til fuglelivsfredningen er vurdert i brev av 16.03.2015 fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
19 av 63
naturtype, vurdert som sårbar. Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne
strekningen er preget av div. tidligere inngrep, men flere er store, har sidegreiner og er
relativt dype. Tre av ravine-systemene, Kommisrud, Dokknes og Julsruddalsevja tillegges
stor verdi. De øvrige har middels verdi. Vurderingen av ravinesystemene er uavhengig av
forekomst og verdisetting av naturtype-lokaliteter, verneområder osv. som ev. faller innenfor
ravinene.
Julsruddalsevja og Dokknes har i dag kryssing av banen på kulverter. Kommisrud -ravinen er
påvirket av bakkeplanering og fylling i nedre del, i tillegg til at banen krysser på fylling med
stikkrenne.
Hjortevilt:
Elg og annet hjortevilt krysser Vorma og jernbanen på strekningen mellom Eidsvoll stasjon
og Langset. Det skal etableres tosidig viltgjerde langs jernbanen fram til ny jernbanebru ved
Minnesund. Det legges samtidig til rette for viltpassasjer under jernbanen ved Doknesevja og
Julsruddalsevja. Det vil også bli etablert en kombinert vilt- og vegkryssing over jernbanen
ved Kråkvål og viltet vil kunne krysse under ny bru over Minnesund.
På deler av strekningen skal det bygges en bankett/hylle i jernbanefyllinga nær vannflata ved
normalvannstand i Vorma, som viltet kan benytte for å komme seg opp av elva etter å ha
svømt over fra østsiden.
Rødlistearter:
Innenfor plan- og influensområdet er det registrert en rekke rødlistede arter, hvorav de alle
fleste er fugl registrert på Vorma, spesielt ved Minnesund. Registreringene av fugl er også
det viktigste grunnlaget for verneområdet og viltområdene som omfatter Vorma.
Antall rødlistede karplanter i plan- og influensområdet er lavere, men enkeltarter som bl.a.
firling (VU), myrstjerneblom (VU), nikkebrønsle (VU), elvebunke, alm (VU), og spesielt ask
(VU) forekommer på flere lokaliteter i planområdet.
3.1.4 Miljørisikovurdering (naturmiljø)
Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveger og
anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir
berørt. Det bør unngås fylling av masser i området med verdifulle naturkvaliteter.
Anleggsarbeidene kan medføre forstyrrelser av vilt og fugl i tilgrensende
dyrelivsfredningsområder. Særlig anleggsfasen kan være kritisk for vannfugl. Det gjelder
spesielt forstyrrelser på vinterstid med mye is. Det bør derfor ikke forekomme motorferdsel i
og ved Vorma utover det som er nødvendig. Andelva, Nessa, Risa og kantsonene ved
Vorma er viktige hekkeområder. Anleggsarbeid her i hekkesesongen (ca. medio april –
ultimo juni) bør unngås. Fjerning av kantvegetasjon vil også være en ulempe for dyrelivet.
Det er identifisert risiko for flere sårbare områder;






Fuglelivsfredning i Andelva, Nessa, Risa og Vorma.
Konsekvens lokalt på fugle- og plantelivet ved omlegging av Nessavassdraget.
Ravinesystem, spesielt ved Nessa, Kommisrud, Dokknes og Julsruddalsevja
Verneområde inkludert naturtypelokalitet ved Eidsvoll prestegård.
Edellauvskog ved Eidsvoll kirke.
Direkte inngrep i dammen ved Eidsvoll prestegård med ynglende småsalamander.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset

Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
20 av 63
Mudderbanker og pusleplanter ved utløpet av Julsrudåa i Vorma, ved Bunes, og
mudderbanker ved anleggsveg fra området ved Minnesund stasjon mot brufoten på
sørsiden av Minnevika.
De fyllingsnære elveområdene ved Vorma er ikke registrert som gyteområder for fisk, men
nye buner og strømbrytere gir oppvekstområder for yngel.
3.1.5 Tiltak (naturmiljø)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1, 4 Det skal tas
spesielt hensyn
til rødlistede
arter.
1, 3, Begrense
4
konsekvens på
fugle- og
planteliv ved
omlegging av
bekk ved
Nessa bru.
1, 4
2
17
Oppfølging og ansvar
 Ved gjennomføring av tiltaket skal det tas hensyn til lokaliteter for
rødlistede arter.
 Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides
i kontrakter med entreprenørene.
 Elvegrus ved bekken skal tas vare på ved anleggsstart. Elveløpet skal
reetableres med elvegrus.
 Kantsonene skal revegeteres så fort som mulig etter inngrep.
 Bekkelukkingen vil i anleggsfasen utformes slik at det tilrettelegges for
fiskevandring. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, skal følges.
 De tyngste arbeidene i vassdraget skal tilpasses klekking av yngel og
gytesesong.
 Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med
entreprenørene.
Det skal tas
 Inngrep i naturområder, naturtypelokaliteter og raviner skal minimeres,
spesielt hensyn
blant annet ved Andelva, Nessa, Risa, Vorma (dyrelivsfredning), Eidsvoll
til verdisatte
prestegård naturreservat, ravinesystemer ved Kommisrud, Dokknes,
naturtypeJulsruddalsevja og mudderbanker med puslpeplanter.
lokaliteter.
 Nye viker og/eller buner skal lages på utvalgte steder langs fyllingen mot
Vorma, for å skape bakevjer. Når dette skal gjøres avklares i
byggeplanfasen
 Det er utført en trefaglig vurdering17 av 4 trær nærmest boligen på Eidsvoll
prestegard. Den generelle tilstanden på de undersøkte trærne er under
det som blir karakterisert som akseptabelt. «Akseptabelt» er ansett som et
minimum for at trærne skal bidra positivt til et parkområde. Disse trærne
kan derfor ikke sees på som spesielt verdifulle.
 Jernbaneverket må søke om dispensasjon etter naturmangfoldloven for
anleggsarbeidene i Eidsvoll prestegårds naturreservat. Det er
Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er forvaltningsmyndighet for
reservatet. Dispensasjon må innvilges før anleggsarbeider starter.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Hindre
 Det skal bygges gjerde på begge sider av jernbanetraseen, enten som
påkjørsel av
sikringsgjerde, viltgjerde eller som støyskjerm.
hjortevilt.
 Viltkryssinger skal etableres i henhold til teknisk plan og prinsipper som er
vist i formingsveilederen. Med unntak av kryssingene i Vorma skal legges
til rette for revegetering av arealene på hver side av viltkryssingene, slik at
det sikres et sammenhengende, naturlig vegetasjonsbilde i fremtidig
situasjon.
 Viltet bør sikres mulighet for kryssing over Vorma i anleggsfasen. Så langt
det er mulig bør det til enhver tid sikres korridorer som ikke forstyrres av
anleggsvirksomhet i tilknytning til Doknesevja, Julsruddalsevja og i
området ved Dytterud/Kråkvål. Det må ikke plasseres alpingjerder, eller
andre sammenhengende hindringer i tilknytning til anlegget, som gir
barriereeffekt for viltet over lengre strekninger.
AB Trepleie AS, 11.12.2015. Vurdering av fire trær ved prestegården i Eidsvoll.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
21 av 63
 Det skal utformes bankett/hylle i jernbanefyllinga nær vannflata ved
normalvannstand i Vorma, som viltet kan benytte for å komme seg opp av
elva etter å ha svømt over fra østsiden. Banketten føres frem til nærmeste
viltundergang. Det må ikke brukes for grov stein nederst i fyllinga slik at
viltet får problemer med å ta seg opp av vannet.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Ved etablering av mindre stikkrenner og vannkulverter gjennom
jernbanefyllinga skal det ved endende velges løsninger som gjør det mulig
for småvilt å krysse gjennom. Det bør etableres en langsgående kant i
kulverten som ikke står under vann ved normalvannstand.
 Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir skal følges i
byggeplanfasen.
 Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med
entreprenørene.
 Anleggsarbeidet skal ikke være til hinder for at berørte vannforekomster
skal kunne oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar
med klassifiseringen i vannforvaltningsforskriften.
3
Unngå at
stikkrenner og
kulverter blir et
vandringshinder for
småvilt.
3
God økologisk
og kjemisk
tilstand for
berørte vannforekomster.
Det skal tas
 Salamander i dammen ved Eidsvoll prestegård skal flyttes.
spesielt hensyn  Overvintringsplasser kartlegges til våren. Ny dam etableres så raskt som
til arter av stor
mulig nær eksisterende på prestegårdens areal, f.eks. ved skogkanten
forvaltningssørøst for hovedbygningen. Vegetasjon i ny dam bør etableres med arter
interesse.
fra eksisterende dam før småsalamander overføres. Fagpersoner med
spesialkompetanse må bistå ved planlegging og gjennomføring av tiltaket.
 Aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Beredskap for å  Entreprenør skal ha beredskap for å undersøke områder for naturmiljø i
undersøke
anleggsperioden og evt. utarbeide oppfølgende undersøkelser der det er
berørte
nødvendig.
områder for
 Det skal så langt som mulig unngås fylling av masser i området med
naturmangfold.
verdifulle naturkvaliteter.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utarbeide
 Det skal etableres et overvåkingsprogram for naturmiljø for anleggsfasen
overvåkningsog driftsfasen.
Program.
 Mulig påvirkning på fuglelivet i anleggsperioden skal overvåkes. Ved
påvist forstyrrelse i periode som er sårbar for fuglelivet, skal
anleggsvirksomheten så langt som mulig tilpasses slik at forstyrrelsen av
fuglelivet i fuglefredningsområdet begrenses.
 Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med
entreprenørene.
Utføre
 Anleggsområdene og inngrep i naturreservatet skal i størst mulig grad
revegetering av
restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand så snart som mulig etter
områder med
inngrepet.
inngrep.
 Øvrige arealer skal tilrettelegges for naturlig revegetering eller skal plantes
til med skog etter avtale med grunneier.
 Frøbank i naturområder tas vare på og legges tilbake på områder der de
har de samme vekstbetingelsene for å klare seg. Frøbank fra
skogsområder skal legges tilbake på massedeponi i skogsområder.
 Beholde og reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i
områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller
mindre naturlig vegetasjonsdekke.
 Eksisterende kantvegetasjonen skal i størst mulig grad gis muligheter for
å utvikles ytterligere.
 Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og
revegeteres – i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må
gjennomføres av personer med jordfaglig- og botaniker kompetanse.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
4
4
4
5
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
6
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
22 av 63
Redusere
 Ved anleggsarbeid i og ved hekkeområder (Andelva, Nessa, Risa og øvre
påvirkning på
del av Vorma) skal eventuell avskoging utføres før fuglene bygger reir for
dyrelivsfredning
sesongen.
ved Andelva,
 Anleggsfasen er spesielt kritisk for overvintrende vannfugl, spesielt ved
Nessa, Risa og
nærføring på Vormas vestside, ved Julsrudåas utløp og ved Minnevika.
øvre del av
Motorferdsel i og ved Vorma utover det som er nødvendig bør begrenses.
Vorma.
 Selv om den mest gunstige anleggsperioden vil være i sommerhalvåret
mellom juni og september (jf. Solvang 2007), vil det foregå anleggsarbeid
også utenfor denne perioden. Se punkt om overvåkingsprogram.
 Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides
i kontrakter med entreprenørene.
3.2 Landskap og visuelt miljø
3.2.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Byggeplass og riggområder skal fremstå som ryddige og være minst mulig
sjenerende for omgivelsene.18
2. Midlertidige inngrep skal begrenses i tid og areal til det som er fastsatt i
reguleringsplanen, og gjøres så skånsomt som mulig.18
3.2.2 Rammer og regelverk
Plan- og bygningsloven (§ 1-1) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i utforming av
omgivelsene.
Landskapskonvensjonen19 stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa
og har som formål å sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap,
verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av
landskapstyper i Europa.
Jernbaneverkets formingsveileder for InterCity Dovrebanen, UEH-00-A-55102_02B Formingsveileder dobbeltspor Eidsvoll Hamar, skal følges. Formingsveilederen skal bidra til
helhetlig utforming og optimal landskapstilpasning av jernbanen med tilhørende
konstruksjoner og anlegg. Sideterrenget skal tilrettelegges for vegetasjonsetablering,
innenfor rammene av sikkerhet langs banen og i tråd med beskrivelse i formingsveilederen.
Et generelt krav, som gjelder for flere miljøtema, er at anleggsvirksomheten skal foregå
innenfor de rammene som er gitt i reguleringsplanen, dvs. permanente jernbanearealer og
midlertidige anleggsområder.20
3.2.3 Tilstand og problemstillinger
Generelt vil anleggsvirksomheten påvirke det visuelle miljøet i større grad enn driftsfasen.
Både midlertidige veier, maskiner/kjøretøy, brakker, tekniske installasjoner mv vil kunne
oppleves negativt av omgivelsene. Anleggsområdene skal begrenses i utstrekning så mye
som mulig, men samtidig ha en utstrekning som sikrer sikker anleggsdrift mtp. SHA hensyn
(målkonflikt).
18
LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
19
Den europeiske landskapskonvensjonen (20.10.2000)
20
Reguleringsbestemmelser for Venjar - Eidsvoll stasjon og Eidsvoll stasjon – Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
23 av 63
Venjar – Eidsvoll:
Parsellen går gjennom et ravinelandskap med dyrket mark, beitemark og skog i ravinene.
Området har en åpen karakter i sør og er mer tilvokst med skog mot Eidsvoll. Landskapet
skråner svakt mot Andelva i øst og er gjennomskåret av raviner øst-vest. I deler av
planområdet er ravinene bakkeplanert og fulldyrket.
Tiltaket følger dagens Gardermobane med utvidelse fra ett til to spor med nytt spor på
østsiden av dagens. Terrenginngrep og konsekvenser for landskapet blir av den grunn
beskjedne. For å kunne bygge nye bruer inntil et spor i drift, må sporavstanden være større
enn om begge sporene var nybygget. Bredden på formasjonsplanet og dermed
jernbanearealet blir derfor større. Banen følger terrenget ganske bra, men med en
løsmasseskjæring ved Dønnum, en løsmassekulvert ved Eidsvoll prestegård og brukryssing
av ravinene ved Nessa, Kvisldalen, Mork og Ålborgvegen.
Over dyrket mark søkes fyllingsskråningene å minimaliseres ved oppfylling av
overskuddsmasser utover dyrket mark og etablering av ny dyrket mark. Det kan også
vurderes å flate ut skjæringene slik at de kan dyrkes. Overskuddsmasser som ikke kan
benyttes i linja fylles i permanente massemottak i tilliggende raviner og forsenkninger og
istandsettes som dyrket mark. På denne måten vil det på strekningen ikke bli noe vesentlig
tap av dyrket mark.
Ravinene vil opprettholdes under bruene med minimale inngrep ved bygging. Eksisterende
vegetasjon søkes bevart i ravinene og spesielt i området ved Eidsvoll prestegård. Det
forutsettes tilsåing av alt berørt areal og at naturlig revegetering sørger for ny trevegetasjon.
Eidsvoll - Langset:
Planområdet fra Eidsvoll stasjon til Langset går gjennom tre ulike landskapstyper;
elvelandskapet langs Vorma fra Eidsvoll til Dytterud, jordbrukssletta ved Kråkvål og
sundstedet mellom Mjøsa og Vorma ved Minnesund.
Det nye dobbeltsporet bygges langs det eksisterende sporet på fylling ut i Vorma.
Fyllingsfronten mot Vorma utføres som en plastret steinfylling under flomnivå. Den nye
fyllinga blir svært dominerende i det store landskapsrommet, men oppleves ikke på nært
hold. For å bryte opp den monotone steinfyllinga etableres små odder og bukter mellom ny
bane og elva på enkelte partier. Dette gjelder spesielt hvor det er kulverter og bekkeutløp.
Fra Eidsvoll stasjon til kulverten ved Kommisrud går driftsvegen / Vormtråkk mellom nytt spor
og Vorma og her bygges lave terrengformer i driftsvegens kurver og disse kan beplantes for
å bryte silhuetten. De vegetasjonskledte skråningene og ravinene vest for eksisterende bane
vil bli minst mulig å bli berørt.
Nord for Julsruddalsevja forlater det nye dobbeltsporet Vorma og skjærer seg inn i
løsmasseskråningen ved Sætre. Dette blir en høy og bratt skjæring, men det er det også i
dag som en naturlig ras-skråning mot elva. Her vil skråningen fra dagens bane og ned i
Vorma bestå og vil således bryte opp skråningen så det ikke blir et sammenhengende nytt
sår.
Videre fra Sætre til Dytterud går det nye sporet parallelt med dagens spor på østsiden. Vest
for ny bane, over dagens spor, etableres en sammenhengende 7 meter høy støyvoll.
Støyvollen vil skjerme all bebyggelsen i Bunesgrenda mot jernbanestøy. Vest for vollen fylles
ytterligere mot det stigende terrenget i vest slik at det kan etableres sammenhengende
dyrkbar mark fram til toppen av støyvollen. Støyvollen og oppfyllingen bak blir et stort
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
24 av 63
permanent massedeponi som vil endre landskapets karakter fra litt småskala
jordbrukslandskap med små raviner til et stort sammenhengende jorde. Oppfyllingen kan
virke dramatisk, men vil forhåpentligvis gi et ryddig og funksjonelt område. Driftsveg /
Vormtråkk vil her følge langs toppen av støyvollen med utsikt mot Vorma.
Fra Dytterud til Minnesundet skjærer det nye dobbeltsporet gjennom jordbrukssletta på
Kråkvål-halvøya. Det er en dyp skjæring på vel 15 m og med skråninger på 1:2,5 blir det et
betydelig terrenginngrep (se snitt, figur 21). Ved gjenfylling av eksisterende bane og
oppfylling vest for støyvollen vil dette på mange måter utvide den jordbrukssletta som går
tapt, visuelt og bruksmessig. I sørenden av dagens jorde etableres en kulvert for ny bane
som vil fungere som viltkryssing, atkomstveg til gårdene og turveg mot Dytterudevja. Dette vil
gi en bedre arrondering av dyrket mark og en samling av kryssingsbehov.
Den nye jernbanebrua ved Minnesundet vil føye seg inn i det historiske brumiljøet som en ny
og moderne bru. Brua vil «trippe» over det grunne sundstedet med sine mange søyler og et
beskjedent markert hovedspenn. Terrenginngrepene for brua blir minimale. Rundt nordre
landkar og området ved Dorr / Langset blir det imidlertid endringer av terrenget for å
innpasse ny bane, Vormtråkk / Mjøstråkk. Her bearbeides terrenget for å gi en god tilpasning
mellom landkarene for de 4 ulike bruene og gi stedet en enhetlig form.
3.2.4 Miljørisikovurdering (landskap og visuelt miljø)
Det er ikke funnet risiko som påvirker landskap og visuelt miljø i anleggsfasen, utover de
inngrep som er forutsatt i reguleringsplan (midlertidig omdisponering av områder). Det
forutsettes at grensene for anleggsområdene blir overholdt og at berørte områder blir satt i
stand.
3.2.5 Tiltak (landskap og visuelt miljø)
Krav Tiltak/krav
1
Holde orden i
anleggsområdet.
Oppfølging og ansvar
 Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig
hensetting av maskiner og utstyr.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
1
 Anleggsområder tillates inngjerdet. Riggområdet skjermes
der det er aktuelt med gjerde og/eller beplantning.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
1,2
2
Skjerme riggområder for
innsyn, uønsket ferdsel på
området og lysforurensing
fra området til berørte
naboer.
Midlertidig anleggsområder,
deponiområder og
anleggsveier skal
istandsettes og tilbakeføres
til naturlig terreng/dagens
bruk når anlegget er ferdig.
Avgrense anleggsområdet i
utstrekning og tid.
 Arealer benyttet til anleggs- og riggområder opparbeides og
ferdigstillelse iht. gjeldende reguleringsplaner og
formingsveileder, iht. grunnervervsavtaler eller iht. andre
avtaler som Jernbaneverket har inngått.
 Massedeponier og anleggsområder istandsettes innen to år
etter at ny jernbane er tatt i bruk.
 Eidsvoll prestegård skal bevares og historisk hageanlegg
skal reetableres etter anleggsperioden i henhold til
situasjonsplan utarbeidet i samråd med Akershus
fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene og
følges opp av Jernbaneverket. Riggområder merkes opp i
kart og tegninger.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
25 av 63
3.3 Kulturminner og kulturmiljø
3.3.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Kulturminner som blir berørt av anleggsvirksomhet, skal sikres, undersøkes og
dokumenteres i tråd med Kulturminneloven og Riksantikvarens vedtak.21
2. Inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, utover det som er avklart
i reguleringsplanen, skal unngås.21, 22
3. Det skal ikke bli noe skade på ikke frigitte kulturminner.23
3.3.2 Rammer og regelverk
Etter kulturminnelovens § 3 må ingen, uten at det er lovlig etter § 8, sette i gang tiltak som er
egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte
utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Det
er forutsatt at det gjennomføres nødvendige utgravinger av automatisk fredete kulturminner
som blir berørt før anleggsarbeidene settes i gang eller tilpasset progresjonen i dette.
Kulturminnelovens § 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser der utbygging forårsaker
inngrep i automatisk fredete kulturminner.
SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge) er et landsdekkende
register over eldre bygninger fra før 1900. Registeret bygger på en landsomfattende
registrering av hus, som ble satt i gang i 1970-åra. Riksantikvaren er ansvarlig for
kontrollregistreringer, som blir gjennomfør med intervall på fem år.24
Akershus fylkeskommune har gjennomført kulturminneloven § 9-registreringer i planområdet.
3.3.3 Tilstand og problemstillinger
Venjar – Eidsvoll:
I hovedsak er fornminnelokalitetene i plan- og influensområdet vurdert til middels verdi, med
unntak av fornminnefelt og gravminner på Venjar og kulturmiljøet knyttet til Eidsvoll kirke og
kirkested fra middelalderen. Disse er vurdert til å ha stor nasjonal kulturhistorisk verdi.
Kulturhistoriske bygningsmiljø og enkeltbygninger innenfor plan- og influensområdet er i
hovedsak vurdert til liten og middels verdi, med unntak av Eidsvoll prestegård som er vurdert
til stor kulturhistorisk verdi.
Eidsvoll prestegård ligger sørøst for eksisterende jernbane, der deler av prestegårdstunet og
hageanlegget ligger innenfor planområdet. Den vedtaksfredete Prestegårdsbygningen med
hageanlegg blir delvis direkte berørt av tiltak. På andre siden av jernbanesporet ved Eidsvoll
prestegård ligger en lokalitet med automatisk fredete dyrkingsspor fra eldre jernalder.
Planområdet strekker seg helt inn til det automatisk fredete Eidsvoll kirkested med tilhørende
kirke og kirkegård fra middelalderen. I tillegg til den stående middelalderkirken viser
undersøkelser og skriftlige kilder at det har stått en eldre kirke på kirkestedet. Tiltak griper
21
LOV-1978-06-09-50 - Lov om kulturminner (kulturminneloven)
22
St. meldnr. 26. Nasjonal Transportplan 2014-2023
23
ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene
24
http://www.riksantikvaren.no/Veiledning/SEFRAK
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
26 av 63
ikke direkte inn i dette kulturmiljøet med stor verdi, men tiltak vil få nærføring til kirkestedet.
Vest for Eidsvoll kirke ligger det en automatisk fredet tradisjonslokalitet; Eidsivating.
Nord i planområdet, sør for Eidsvoll stasjon, er det tun med SEFRAK registrerte bygninger
på begge sider av jernbanen. På vestsiden ligger Austhus på Eidsvoll prestegårdsområde
(Eidsvollbakken 45), og her består bygningsmiljøet av bolighus, stabbur og uthus fra 1800tallet og inn på 1900-tallet. Bolighuset som er fra første del av 1800-tallet er meldepliktig (jf.
kulturminneloven § 25). Tunet med kulturhistorisk bygningsmiljø vil bli innløst og revet som
følge av tiltaket. Pilegrimsleden går forbi tunet i Eidsvollbakken, og krysser her over
planområdet til Eidsvoll Sundbro fra 1923. Øst for jernbanen ligger Prestebakken (Camilla
Collets veg 34 og 36) med bolighus fra 1800-tallet og siste del av 1800-tallet. Dette har
tidligere vært funksjonærboliger. Eiendommene ligger utenfor tiltaksområdet.
Helt nord i planområdet, i området mellom jernbanesporene, ligger Posthustomta. Her står et
kontorbygg (Eidsvollvegen 140) som opprinnelig har vært det gamle posthuset på Eidsvoll fra
1800-tallet (meldepliktig jf. kulturminneloven § 25). Det gamle posthuset ligger like utenfor
planavgrensningen, og blir ikke direkte berørt av tiltak. Det samme gjelder det gamle
godshuset på Eidsvoll stasjon, som også er meldepliktig.
Eidsvoll - Langset:
I hovedsak er fornminnelokalitetene i plan- og influensområdet vurdert til liten til middels
verdi. Kulturhistoriske bygningsmiljø fra nyere tid og enkeltbygninger innenfor plan- og
influensområdet er vurdert til liten og middels verdi i søndre del. De kulturhistoriske verdiene
i nordre del av plan- og influensområdet, med Minnesund stasjon, Mjøssamlingene,
sundstedet, brumiljø (jernbanebru og fredete vegbruer) er vurdert til stor regional og nasjonal
verdi.
På Botshaug sør for Kommisrud, og like vest for jernbanen ligger det et automatisk fredet
kullfremstillingsanlegg. Lokaliteten består av en kullgrop fra middelalder. I dette området, like
nordvest for kullgropen, ligger et automatisk fredet gravfelt bestående av tre gravhauger.
Begge kulturminnelokalitetene blir direkte berørt av tiltak.
Innenfor planområdet, både sør og nord for Kråkvålvegen, er det registrert automatisk
fredete bosetning - og aktivitetsområder. Kulturminnelokalitetene i dette området blir direkte
berørt av tiltak. Det er videre nyregistrert sju lokaliteter med kullmiler fra nyere tid. To av
disse ligger innenfor planområdet og blir direkte berørt av tiltak.
3.3.4 Miljørisikovurdering (kulturminner og kulturmiljø)
Det er i anleggsfasen potensial for funn av automatisk freda og nyere tids kulturminner. Det
er viktig å ha en beredskap dersom hittil ukjente automatisk fredete kulturminner blir
avdekket ved grave- og anleggsarbeider.
I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt deponier og
anleggsveger skape midlertidig beslaglagte områder. Kulturminner er en ikke fornybar
ressurs, og midlertidige tiltak vil gi samme konsekvenser for kulturminneverdier som det
permanente tiltak vil gi.
I tillegg til at tiltaket kommer svært nærme den bevaringsverdige Prestegårdsboligen vil
tiltaket kunne føre til inngrep i prestegårdstunet og hageanlegget. Området for planlagt
løsmassetunnel ved Eidsvoll kirke og Eidsvoll prestegård vil ha større negative konsekvenser
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
27 av 63
i anleggsfasen enn for det permanente tiltaket, og det må sikres at kulturminneverdiene her
ikke blir påført skade i anleggsperioden.
3.3.5 Tiltak (kulturminner og kulturmiljø)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1
Automatisk fredete
kulturminner som er
frigitt skal utgraves av
arkeolog.
Oppfølging og ansvar
 Før iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen skal det foretas
arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete
kulturminnene (ID nr. gitt i Reguleringsbestemmelsene for Venjar Eidsvoll stasjon og Eidsvoll stasjon - Langset).
 Det skal tas kontakt med Akershus fylkeskommune i god tid før
tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av arkeologiske
utgravinger kan fastsettes.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
1, 2 Kulturminner fra nyere  Bygninger som må rives, og som har status som nyere tids
tid kan sikres med
kulturminner, bør enten flyttes eller dokumenteres grundig med
justering av grensene
bilder før rivning. Slike vurderinger må gjøres i samråd med
for tiltak, og ved at en
kulturminneforvaltningen i Akershus fylkeskommune.
opprettholder historiske  Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
veglinjer i
kulturlandskapet.
1, 2, Inngrep i automatisk
 Registrerte automatisk fredete kulturminner, med sikringssone,
3
fredete kulturminner,
skal være kartfestet og markert på tegninger før anleggsstart.
inkludert sikringssone,  Kulturminnene med sikringssone og meldepliktige bygninger som
skal unngås.
ligger nærme tiltaksområdet ved Venjar og på Dønnum skal sikres
med midlertidige gjerder før anleggsstart for å unngå inngrep.
 Tiltaket får nærføring til Eidsvoll kirke og kirkested fra
middelalderen og Eidsvoll prestegård. Det må sikres at tiltaket
ikke påfører kulturminnene skade, for eksempel ved at masser
raser ut ved planlagt løsmassetunnel.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
1, 2, Entreprenørene skal ha  Entreprenør skal (ved funn eller tvil om funn) varsle
3
beredskap og følge
Jernbaneverket og Akershus Fylkeskommune eller deres
rutiner ved funn eller tvil
representant dersom det i forbindelse med tiltak i marken
om funn av
oppdages automatiske fredete kulturminner som tidligere ikke er
kulturminner.
kjent.
 Arbeidet skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører
kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, og
arkeologisk kompetanse tilkalles.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
2
Unngå å benytte
 Pilegrimsleden i de områdene den ligger i, eller nærme,
Pilegrimsleden som
planområdet skal ikke blir benyttet som anleggsvei.
anleggsvei.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
3
Unngå skader på
 Riggområder, anleggsveier og deponiområder utformes og legges
kulturminner.
slik at de ikke forårsaker skader på kulturminner.
 Utforming detaljeres videre i byggeplanfasen.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
28 av 63
3.4 Nærmiljø og friluftsliv
3.4.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Alle berørte skal gis informasjon om anleggsvirksomheten for å forebygge
unødvendig usikkerhet.25
2. Anleggsaktiviteter skal ikke medføre vesentlige begrensninger i mulighetene til å
drive friluftsliv og rekreasjon utenfor anleggsområdet.26
3. Befolkningen skal i størst mulig grad oppleve ro og trygghet i anleggsperioden.27, 28
4. Arealer og anlegg som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy,
trafikkfare og annen helsefare.29
3.4.2 Rammer og regelverk
Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning
for miljøet (miljøinformasjonsloven) sier at offentlige forvaltningsorganer, herunder
Jernbaneverket, skal på et overordnet nivå ha miljøinformasjon som er relevant for sine egne
ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig.
Friluftslovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til
ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende,
trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
Formålet med Forskrift om miljørettet helsevern er å fremme folkehelse og bidra til gode
miljømessige forhold. Forskriften setter krav til at virksomheter og eiendommer skal
planlegges, drives og avvikles, slik at kravene til miljøfaktorer som er nevnt i § 9 overholdes
når det gjelder den belastning omgivelsene påføres.
Støy og støv fra anleggsvirksomheten samt trafikk til og fra anlegget kan være en belastning
for de berørtes helse og trivsel. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T1442) inneholder også bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Støy er ikke
behandlet her, men nærmere omtalt i kapittel 3.7. Støv er omtalt i kapittel 3.8.
Rikspolitiske retningslinjer om barn og planlegging slår fast at ved omdisponering av arealer
som er i bruk eller er egnet til lek og utfoldelse, skal fullverdige erstatningsarealer
framskaffes.
3.4.3 Tilstand og problemstillinger
Ny bane og anleggsvirksomheten kan påvirke friluftsområder og boligmiljøer med nærføring
til bebyggelse, barriereeffekter og støy.
Det vil bli anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne
anleggsveger/driftsveger. I anleggsfasen skal det vurderes trafikksikkerhetstiltak for å sikre
25
LOV-2003-05-09-31 - Miljøinformasjonsloven
26
LOV-1957-06-28-16 - Lov om friluftslivet (friluftsloven)
27
FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern
28
T-1442/2012 - Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
29
T-2/2008 - Rikspolitiske retningslinjer om barn og planlegging
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
29 av 63
gående og syklende spesielt ved langsgående skoleveg, i kryssingspunkter og i
stasjonsområdet. Anleggstrafikk og massetransport er nærmere beskrevet i kapittel 3.6.
Venjar – Eidsvoll:
Nytt spor blir liggende øst for dagens jernbane. Jernbanekorridoren blir betydelig bredere
enn i dag, men det vil ikke kunne sies at barriereeffekten øker vesentlig fordi alle dagens
tverrforbindelser opprettholdes. Driftsvegene som etableres som en del av tiltaket vil kunne
benyttes som turveg. Tilgjengeligheten langs og på tvers av jernbanen opprettholdes som i
dag.
Som følge av at jernbanen utvides med et spor mot øst vil økt nærføring gi en negativ
innvirkning på bebyggelsen på Nedre Dønnum og Prestegårdsboligen. Virkningene vil
hovedsakelig knytte seg til potensial for økt støy og endringer i visuelle forhold.
Terrengforskjeller medfører at den nye jernbanen ikke gir vesentlige endringer for tunet på
Nedre Dønnum. For Prestegårdsboligen vil nærføringen hovedsakelig være knyttet til
anleggsfasen fordi ferdig jernbane vil gå i tunnel.
Det fysiske tiltakets arealbeslag vil ikke påvirke nærmiljøet og muligheten til å drive friluftsliv i
særlig negativ grad fordi arealene som beslaglegges ikke framstår som attraktive og
tilrettelagte i dag.
Utbyggingen vil ikke medføre konsekvenser for Pilegrimsleden som går igjennom området.
Kulturstien ved Prestegården vil også ligge intakt etter utbyggingen, men vil bli lagt om
sammen med Camilla Collets veg i anleggsfasen.
Eidsvoll - Langset:
Planområdets funksjon som friluftsområde er primært knyttet til båtbruken på Vorma, samt
noen båtfester. Det er noe fritidsfiske i Vorma, i hovedsak fra båt. Strandsonen er pga.
jernbanen svært lite tilgjengelig for allmenn ferdsel fra land. Planforslaget vil ikke føre til
vesentlige endringer for aktiviteten på Vorma.
Nærmiljøinteressene er først og fremst ved Botshaugtangen og Holstangen, samt ved
Sætrevegen. Disse områdene ligger utenfor planområdet, men vil bli berørt i anleggsfasen.
Planforslaget legger til rette for en langsgående turveg (Vormtråkk) og forbindelsene på tvers
av jernbanen, samt tilkoblinger til fra bakenforliggende områder ned mot Vormtråkk.
Vormtråkk kobler seg til «Mjøstråkk» og øvrig gang- og sykkelvegsystem på Minnesundsiden
av Minnevika. Videre legger planforslaget til rette for at området innenfor Dytterudevja åpnes
for allmennheten gjennom kryssing over jernbanen i kombinert løsning for
viltovergang/lokalveg.
Sammenholdt med dagens situasjon vil planforslaget gi vesentlig bedre muligheter for
aktivitet og friluftsliv langs Vorma.
3.4.4 Miljørisikovurdering (nærmiljø og friluftsliv)
Generelt vil de viktigste tiltakene i anleggsfasen være trafikksikkerhet for gående og
syklende, sikre berørte boligområder mot reelle farer og opplevde ulemper, samt
opprettholde viktige ferdselsårer for gående/syklende.
Det er en særskilt risiko ved mulig ferdsel i anleggsområdet, der det også er ordinær togdrift.
Anleggsområdet forutsettes avstengt på en effektiv måte. Dette gjelder også anleggsområder
i sjø.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
30 av 63
Forhold som påvirker nærmiljø og friluftsliv (støy, trafikksikkerhet, utslipp til luft, vann grunn
osv.) er vurdert i tilknytning til hvert enkelt miljøtema. Nærmiljø og friluftsliv er derfor viktige
forutsetninger for foreslåtte tiltak omtalt under de enkelte miljøtemaene.
3.4.5 Tiltak (nærmiljø og friluftsliv)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1, 3 Utarbeide rutiner for
skriftlig og muntlig
naboinformasjon for
å forebygge
utrygghet.
2
3
4
Oppfølging og ansvar
 Jernbaneverket skal utarbeide strategi og plan for naboinformasjon.
 Jernbaneverket skal opprette dialog med alle berørte parter/naboer
og institusjoner i god tid før anleggsarbeidet starter opp.
 Skilter skal utformes i samsvar med kommunale skiltvedtekter. (Både
midlertidig og permanent skilting).
 Entreprenører skal vise personer med spørsmål høflig og vennlig
videre til byggeleder eller informasjonsansvarlig for prosjektet.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Opprettholde
 Generell tilgjengelighet med universell utforming, for fotgjengere og
generell
syklister, skal opprettholdes i anleggsperioden.
tilgjengelighet i
 Atkomster til aktuelle gårdsbruk skal sikres og opprettholdes slik at
anleggsfasen.
det blir minst mulig konflikt med anleggstrafikken.
 Pilegrimsleden og Camilla Colletts vei (kulturstien) skal opprettholdes
i anleggsperioden og må i praksis legges om i en periode.
 Sikkerhet for småbåttrafikken ved Minnevika må ivaretas ved
utbygging av jernbanebrua. Båteiere må informeres om eventuelle
restriksjoner, sikkerhetstiltak ol. i anleggsperioden. Endring av
seilingsled skal markers.
 Atkomster til aktuelle gårdsbruk og bla bryggeanlegget i Dytterudevja
skal sikres og opprettholdes slik at det blir minst mulig konflikt med
anleggstrafikken.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utarbeide rutiner for  Jernbaneverket skal loggføre og behandle klager, og følge opp
å loggføre og
eventuelle skader. Ved klagebehandling som omfatter forhold som
behandle klager.
påvirker helse, skal det sendes kopi til kommunen
v/kommuneoverlegen jf. folkehelselovens krav om oversikt over
forhold som påvirker folkehelsen. Dette gjelder også informasjon om
skadeomfang.
Jernbaneverket skal  Jernbaneverket skal drøfte anleggsvirksomheten med berørte skoler
holde løpende
og barnehager, for å informere om virksomheten og vurdere tiltak
kontakt med berørte
som kan forebygge ulykker.
parter.
 Aktuelle tiltak for trafikksikkerhet er omtalt under kapittel 3.6.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
31 av 63
3.5 Naturressurser
3.5.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Inngrep i naturressurser utover det som omdisponeres iht. godkjent reguleringsplan
skal ikke forekomme.30
2. Matjord som inngår i arealer for permanent arealbeslag skal fortrinnsvis benyttes til
forbedring av øvrige jordbruksarealer.31
3. Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder.31, 32, 33
4. Det skal gjøres tiltak som hindrer jordpakking som følge av masseforflytning. 34
5. Dyrka mark skal beskyttes mot spredning av ugras og plantesjukdommer.35
6. Matjord som ikke benyttes i anlegget, skal så langt mulig tilbakeføres den
eiendommen den tas fra.35
7. Ved inngrep i dreneringsanlegg i dyrka mark skal det aktuelle anlegget etableres
fortløpende etter inngrepet i anleggsperioden.34
8. Inngrep i private brønner skal i så stor grad som mulig unngås.35
3.5.2 Rammer og regelverk
Plan- og bygningsloven (§ 3-1) har med sikring av jordressursene som et prioritert hensyn.
Jord- og skoglovene har bestemmelser som stiller krav om tillatelse for å kunne omdisponere
dyrket og dyrkbar mark, og produktiv skogsmark til andre formål. Krav gitt i lovene er ivaretas
gjennom planbehandlingen.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften36) er den norske gjennomføringen
av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand
(tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann.
3.5.3 Tilstand og problemstillinger
Venjar – Eidsvoll:
Det er hovedsakelig jord- og skogressurser som blir berørt ved dette tiltaket.
Jernbanekorridoren blir betydelig bredere enn i dag, men bortsett fra varig beslag av jord- og
skogbruksarealer, vil ikke tilgangen til arealene på to sider av sporet endres da alle dagens
tverrforbindelser opprettholdes.
Løsmassene i området består hovedsakelig av tykke marine avsetninger med noe elv- og
bekkeavsetninger. Dette gir grunnlag for god jordbruksjord med dyrking av korn. Det meste
jordbruksarealet har god og svært god kvalitet. Arealet med god og mindre god kvalitet har
stor erosjonsrisiko, sannsynligvis pga. stor helling/hellingslengde eller en høy andel silt.
30
LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
31
LOV 1995-05-12-23 - Lov om jord (Jordlova)
32
LOV 2005-05-27-31 - Lov om skogbruk (Skogbrukslova)
33
ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene
34
UEH-00-A-55301 - Detaljreguleringsplan for Venjar- Eidsvoll stasjon og UEH-00-A-55302 - Detaljreguleringsplan for Eidsvoll stasjon – Langset
35
Reguleringsbestemmelser for Eidsvoll stasjon – Langset
36
FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften)
Reguleringsplan Venjar - Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
32 av 63
Berørt skogsareal er hovedsakelig i nordre del av planområdet, og består hovedsakelig av
skog av høy bonitet.
Tabell 1 viser arealbeslag ved utvidelse av jernbanen fra et til to spor med tilhørende
verdivurdering for jordbruks- og skogareal. Arealet omfatter fotavtrykket inklusiv
skråningsutslag. Det er i overkant av 50 dekar med fulldyrka jord med stor verdi som blir
beslaglagt. I tillegg er det et mindre areal med innmarksbeite med liten verdi, ikke dyrkbart,
som blir beslaglagt. Skogsarealet som blir beslaglagt har stort sett høy bonitet (løvskog og
blandingsskog). En høy andel av denne skogen ligger imidlertid i ravineområder med vanlige
eller vanskelige driftsforhold. Verdien settes derfor til middels.
Tabell 1: Oversikt over arealbeslag østlig utvidelse til dobbeltspor - fotavtrykk med skråningsutslag. Alle verdier er
rundet av til nærmeste dekar.
Arealtype
Fulldyrka jord,
dyrkbar
Innmarksbeite
ikke dyrkbart
Skog, løvskog
og
blandingsskog
Skogbonitet
-
Areal, daa
56
Verdi
Stor
-
12
Liten
Høy, men ligger
hovedsakelig i
ravineområder
med vanlige til
vanskelige
driftsforhold.
144
Middels
Merknad
God til svært god jordkvalitet
Verdien er nedskalert fra stor til middels
da hovedandelen av skogen som blir
beslaglagt ligger i ravineområder med
stor helling. Verdien skal nedskaleres
fra stor til middels hvis driftsforholdene
karakteriseres å være «vanlige» eller
dårligere (i flg. V712).
I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt massemottak skape
midlertidig beslaglagte områder (Tabell 2). Hovedandelen jordbruksjord som blir midlertidig
beslaglagt er fulldyrka jord av god kvalitet. I tillegg beslaglegges midlertidig innmarksbeite,
det meste ikke dyrkbart. Midlertidig beslaglagt skog består hovedsakelig av blandingsskog
og løvskog med høy bonitet. Kun en liten andel av dette arealet er dyrkbartt.
Tabell 2: Oversikt over midlertidig beslaglagte områder (rigg- og anleggsområder, samt midlertidige massemottak)
Arealtype
Fulldyrka jord, dyrkbar
Innmarksbeite ikke dyrkbart
Skog, løvskog og blandingskog
Skogbonitet
Høy, usikre driftsforhold
Areal, daa
311
37
181
Eidsvoll - Langset:
Det er hovedsakelig jord- og skogressurser som blir berørt ved dette tiltaket, og mest på den
nordre delen, nord for Julsruddalsevja. Her blir hovedsakelig jordbruksressurser påvirket da
ny jernbanetrasé vil krysse rett gjennom jordbruksarealet på Kråkvålhalvøya. Noe skogareal
blir også påvirket sør i dette området.
Jordbruksressursene er karakterisert å ha god kvalitet hvor den sørligste delen er svært stor
– middels erosjonsutsatt, mens den nordligste delen hovedsakelig er lite erosjonsutsatt.
Skogbruksressursene har i området sør for jordbruksarealene høy bonitet.
Tabell 3 viser arealbeslag ved utvidelse av jernbanen fra et til to spor med tilhørende
verdivurdering for jordbruks- og skogareal. Arealet omfatter fotavtrykket inklusiv
skråningsutslag. Det er i overkant av 70 dekar med fulldyrka jord med stor verdi som blir
beslaglagt. Dette er hovedsakelig jord som brukes til grønnsaksdyrking på Kråkvålhaløya.
Skogsarealet som blir beslaglagt har stort sett høy bonitet (barskog, løvskog og
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
33 av 63
blandingsskog). En høy andel av denne skogen ligger imidlertid i ravineområder med vanlige
eller vanskelige driftsforhold. Verdien settes derfor til middels.
Tabell 3: Oversikt over arealbeslag ny jernbane - fotavtrykk med skråningsutslag. Alle verdier er rundet av til
nærmeste dekar.
Arealtype
Fulldyrka jord
Skog,
barskog,
løvskog og
blandingsskog
Impediment
Skogbonitet
Hovedsakelig høy,
men stor andel i
ravineområder med
vanlige eller
vanskelige
driftsforhold. Ca 34
daa av totalt areal er
kartlagt som dyrkbart..
Impediment
Areal, daa
70
291
Verdi
Stor
Middels
38
Liten
/ingen
Merknad
God til svært god jordkvalitet
Verdien er nedskalert fra stor til
middels da hovedandelen av
skogen som blir beslaglagt ligger
i ravineområder med stor helling.
Verdien skal nedskaleres fra stor
til middels hvis driftsforholdene
karakteriseres å være «vanlige»
eller dårligere (i flg. V712).
I reguleringsplanen er det avsatt i alt 291 daa til permanent lagring av overskuddsmasser,
som i sin helhet er løsmasser. Lagringsområdene er utformet slik at de egner seg for
fulldyrking. Områdene er i dag dyrka mark (88 daa), skogsmark (179 daa) og annen fastmark
(24 daa, herunder dagens jernbanegrunn ved Dytterud). Netto tilvekst av dyrka mark kan da
bli inntil 200 daa, som er vesentlig mer enn det permanente beslaget av dyrka mark.
I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt deponier skape
midlertidig beslaglagte områder (Tabell 4). Hovedandelen jordbruksjord som blir midlertidig
beslaglagt er fulldyrka jord av god kvalitet. Midlertidig beslaglagt skog består av barskog,
blandingsskog og løvskog med høy bonitet.
Tabell 4: Oversikt over midlertidig beslaglagte områder (rigg- og anleggsområder, samt midlertidige deponier)
Arealtype
Fulldyrka jord
Barskog, løvskog og blandingsskog
Annen fastmark
Skogbonitet
Vesentlig høy
-
Areal, daa
157
268
34
3.5.4 Miljørisikovurdering (naturressurser)
Det er ikke registrert eller funnet private anlegg for brønner til vannforsyning i området. Det
kan likevel være en risiko for å treffe brønner som ikke er oppdaget, selv om risikoen anses
som lav. Ved eventuelle funn av brønner skal disse sikres og overvåkes i anleggsfasen.
Det kan være en fare for at dyrket mark og andre kvalitetsmasser som skal tas vare på blir
blandet med andre masser.
Det er usikkerhet knyttet til vannhusholdningen på jordbruksarealet på to sider av skjæringen
på Kråkvålhalvøya etter jernbaneutbyggingen. Det er foretatt grunnundersøkelse i området
som viser ca. 10 m med sand over finere masser og som indikerer at grunnvannsnivået
ligger dypt; på ca. 9 m. Det er sannsynlig at grunnvannet på to sider av jernbaneskjæringen
vil senkes etter utbygging, men hvis grunnvannsnivået ligger like dypt på hele området, er
det lite sannsynlig at grunnvannet har bidratt til vannhusholdningen til jordbruksvekstene i
området. Dette bør undersøkes nærmere i neste fase av prosjektet.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
34 av 63
3.5.5 Tiltak (naturressurser)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1, 2, Matjord og
3, 6 vegetasjonsdekket som
fjernes i anleggsfasen
skal mellomlagres og
skal så langt mulig
tilbakeføres som
markdekke på samme
eiendom.
1, 3, Avklare tidspunkt for
4
gjennomføring av jord
og masseforflytninger.
2, 3
Fylle opp enkelte
lavereliggende
jordbruksforsenkninger
for bedring av
jordkvaliteten/
avlingspotensialet og
helning på området.
Oppfølging og ansvar
 For å sikre at matjord og vegetasjonsdekket som mellomlagres
blir beskyttet, og ikke blandet med annen masse eller blir benyttet
til andre formål, skal tiltak som inngjerding av matjord vurderes.
 Dyrka mark skal beskyttes mot at stein trenger ned i jordsmonnet.
 Innenfor tiltaksområdet drives økologisk landbruk og produksjon
av såfrø. Ved beslag av slike arealer må avdekking og midlertidig
deponering av matjord som skal gjenbrukes sikres slik at
kvaliteten på massene ikke forringes.
 Matjord som ikke benyttes i anlegget, skal så langt mulig
tilbakeføres den eiendommen den tas fra.
 Detaljeres i planer for anleggsgjennomføring.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 For landbruksareal som skal istandsettes etter anleggsperioden
kan gjennomføring av jord og masseforflytninger i perioder med
mye nedbør skape jordpakking og redusert avling i etterfølgende
år.
Mest gunstig gjennomføring av de største masseforflytningene i
disse områdene vil være i perioder med tørt vær om sommeren
eller om vinteren på telen jord. Der det er aktuelt bør det vurderes
stopp i anleggsgjennomføringen (jordflytting) ved stor nedbør.
 Dette gjelder spesielt i områder med mye finstoff – spesielt
leirholdig jord. Sandholdig jord er noe mer robust i forhold til
nedbør og jordpakking.
 Anleggsgjennomføringen detaljeres i byggeplanfasen og aktuelle
krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Masseoverskuddet (løsmasser) på strekningen skal bidra til bedre
arrondering av dyrket mark og ny dyrkbar mark.
 Utflating av fyllingsskråninger og noe oppfylling av raviner gjelder
spesielt ved tilløpsfyllingen ved Nessa og Mork bru, samt
Dønnumryggen.
 Det etableres et massemottak ved Nordheim i en ravine og hvor
det oppfylte arealet kan dyrkes og bli et tilskudd til dyrkbart areal.
Det er også regulert områder til permanent massemottak ved
Kvisldalen, i nærheten av løsmassetunnelen og nordvest for
løsmassetunnelen ved Eidsvoll prestegård.
 Overskuddsmasser som tas fra skjæringa ved Kråkvål skal
benyttes til oppfylling av et område vest for banen med støyvoll og
dyrkbart areal vest for denne. Oppfyllingen vil foregå på både
eksisterende småskala jordbruks- og skogbrukslandskap, og bli et
større sammenhengende dyrkingsområde med netto tilskudd av
jordbruksareal.
 Eventuelle andre områder som skal fylles opp å bedre
jordkvaliteten detaljeres i byggeplanfasen.
 Matjordlaget må tas av, sikres og lagres for seg før anleggsstart i
aktuelle områder.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
2
3
5
7
8
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
35 av 63
 For arealer som skal tilrettelegges for fulldyrking, jf. definisjon i
forskrift om nydyrking § 3, skal det utarbeides en detaljert
oppdyrkingsplan som godkjennes av kommunen. Se
Reguleringsbestemmelsene for krav til innhold.
 Det er bare tillatt med tilførsel av lokale, naturlige
overskuddsmasser fra bygging av ny jernbane på strekningen.
 Tilført jord skal være fri for planteskadegjørere og floghavre, og
det skal sikres at både tilførte masser og plantemateriale ikke
medfører spredning av skadelige fremmede arter.
Faste anleggsveger for  Det skal etterstrebes bruk av faste anleggsveger for forflytning av
forflytning av masser,
masser, og bruk av gode bærelag (pukk) i anleggsveger.
og bruk av gode
 Anleggsvegene skal der det er aktuelt anlegges med filterduk
bærelag (pukk) i
mellom eksisterende masser og bærelag, slik at det er lett å
anleggsveger.
tilbakeføre arealet etter bruk.
 For jordbruksarealer skal matjorda tas av og mellomlagres før
anleggsveger anlegges.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Forebygge spredning
 Det skal ikke blandes jord fra ulike driftsenheter gjennom
av ugras/
massehåndtering i anleggsfasen.
plantesjukdommer.
 Det et jorde ved Bjørke som i dag produserer såkorn. Jord fra
andre jorder må ikke komme inn i dette området.
 Detaljeres i planer for anleggsgjennomføring.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Unngå vannproblemer  Det må vurderes å plugge og legge om drenssystemet før
for arealer oppstrøms
anleggsstart, slik at anlegget ikke skaper vannproblemer for
anlegget og sikre god
arealer oppstrøms anlegget.
drenering.
 Drenssystem som ødelegges av anlegget, etableres på nytt etter
anleggsgjennomføring. Dette gjelder også åpne grøfter i
skogsområder.
 Vanningsanlegget på Kråkvål/Bjørknes må reetableres så snart
det er praktisk mulig. Tidspunkt for reetablering vurderes i neste
fase av prosjektet.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Redusere påvirkning av  Det er ikke registrert eller funnet private anlegg for brønner til
private
vannforsyning i området. Ved eventuelle funn av brønner skal
drikkevannsbrønner og
disse sikres og overvåkes i anleggsfasen.
ha beredskap for
 Før anleggsstart skal det utarbeides en beredskapsplan for
midlertidig
midlertidig vannforsyning og for erstatning av brønner som kan bli
vannforsyning.
skadet som følge av jernbaneanlegget.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Krav til arealer som
tilrettelegges for
fulldyrking.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
36 av 63
3.6 Massehåndtering, massetransport og deponier
3.6.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Massetransport på offentlige og eventuelt private vegnett skal ikke medføre ulykker
eller vesentlig ulemper for andre trafikanter eller omgivelsene.37
2. Anleggsvirksomhet og massehåndtering skal ikke medføre spredning av skadelige
eller fremmede arter. 38, 39
3. Forurenset grunn skal håndteres iht. forurensningsforskriften kap. 2 (jf. kap. 3.8 om
grunnforurensning).40, 41
4. Sikkerhet på skoleveier skal ivaretas.42
5. Midlertidig og permanent massedeponering skal skje på godkjente deponier og være
til minst mulig ulempe for miljøet, og ikke medføre avrenning av forurensninger til
nærliggende resipienter.43
6. Massene skal i størst mulig grad plasseres direkte der de skal brukes slik at behovet
for midlertidige deponier reduseres.44
7. Overskuddsmasser som har tilfredsstillende kvalitet til bygningsmessig eller industriell
bruk skal i størst mulig grad utnyttes i anlegget.44
3.6.2 Rammer og regelverk
Vegtrafikkloven (§ 3) stiller krav til at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende
og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig
blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller
oppholder seg ved vegen.
Naturmangfoldlovens (§ 28) setter krav om at de som setter i verk virksomhet eller tiltak som
kan medføre spredning eller utslipp av levedyktige organismer til steder der de ikke
forekommer skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette.
Forskrift om innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer er utarbeidet i 2015
og trer i kraft 01.01.2016. Forskriften regulerer innførsel av organismer, omsetning og
utsetting av fremmede organismer, samt utilsiktet spredning av fremmede organismer.
Fremmede arter må håndteres særskilt i anleggsperioden.
Forurensningsforskriften kapittel 2 beskriver opprydding i forurenset grunn ved bygge- og
gravearbeider. Områder med forurenset grunn skal ikke medføre uakseptabel helse- og
miljørisiko i omgivelsene.
I Statens Vegvesen Håndbok N301, Arbeid på og ved veg, står det at hvis barns skoleveg i
vesentlig grad blir berørt av vegarbeid, bør skolen informeres om det forestående arbeidet.
37
LOV-1965-06-18-4 - Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
38
LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (2009-06-19)
39
FOR-2015-06-19-716 - Forskrift om fremmede organismer
40
FOR-2004-06-01-931- Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
41
STY-602964 - Håndtering av forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider
42
Håndbok N301 – Arbeid på og ved veg, Statens Vegvesen
43
STY-601325 – Håndtering av avfall
44
Bidrar til å redusere prosjektets klimagassutslipp i tråd med Retningslinjer for miljø IC strekninger.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
37 av 63
Ved større arbeider er det en fordel om skolens ledelse blir tatt med på råd når det gjelder
tidspunkt for arbeidet og hvilke sikringstiltak som er nødvendig. Dette gjelder også for
barnehager mv.
Iht. Retningslinjer for miljø i InterCity skal miljøhensyn være grunnleggende for utbyggingen
av InterCity. InterCity skal bygges med produkter og materialer med minst mulig
miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Ved å gjenbruke overskuddsmasser i prosjektet og
ved å plassere masser direkte uten mellomlager reduseres transportbehov og behovet for
eksterne masser. Dette vil redusere prosjektets totale miljøbelastning.
3.6.3 Tilstand og problemstillinger (massehåndtering, massetransport og
deponier)
Fremmede arter:
Det forekommer noen fremmede skadelige arter (svartelistearter) spredt til «overalt» langs
jernbaner, det gjelder bl.a. sandskrinneblom (PH = potensielt høy risiko) og vinterkarse (SE =
svært høy risiko). I tillegg er det registrert noen få lokaliteter av hagelupin (SE) og
kanadagullris (SE) innenfor planområdet. Det er ikke laget eget temakart for disse, da de
etablerer seg raskt på nye steder. Det er sannsynlig at de kan dukke opp på nye steder før
og underveis i anleggsperioden.
Venjar – Eidsvoll:
Anleggstrafikk og massetransport:
Transport av løsmasser vil kun skje innenfor anleggsområdet og vil derfor i begrenset grad
belaste offentlig vegnett. Kvalitetsmasser til fyllinger og oppbygging av bærelag og
forsterkningslag til jernbanen samt driftsveger mm må transporteres inn utenfra. Det vil bli
betydelig anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne
anleggsveger/driftsveger. Offentlige veger som får anleggstrafikk er:


Til og fra E6 Bogsrudkrysset og de forskjellige anleggsatkomstene via fv. 181
Eidsvollvegen og fylkesveg 506 Dønnumskia.
Til og fra E6 Bogsrudkrysset og Eidsvoll stasjon via fv. 181 Eidsvollvegen.
Økt trafikk med tungekjøretøy kan føre til redusert trafikksikkerhet for gående og syklende
spesielt ved langsgående skoleveg, i kryssingspunkter og i stasjonsområdet.
Massehåndtering og deponier:
Det er stor dybde til fjell på strekningen Venjar – Eidsvoll stasjon. Alle skjæringsmasser i
området er derfor løsmasser.
For Gardermobanen er jordskjæringene prosjektert med helning 1:2.5, og fundamentet for
jernbanen (frostsikringslag og forsterkningslag) har en tykkelse på 2.7 meter. På strekningen
blir det derfor en betydelig mengde løsmasser som må flyttes til mottaksområder. I tillegg
kommer midlertidige skjæringsmasser som må tas ut i forbindelse med bygging av
løsmassetunnel. Disse flyttes tilbake etter at tunnelen er ferdig bygd. Det er derfor behov for
både midlertidige og permanente massemottak på strekningen.
Det er behov for betydelige mengder masser til frostsikringslag og forsterkningslag. Det er
forholdsvis begrenset behov for fyllingsmasser; fyllingsmassene knytter seg til områdene på
begge sider av jernbanebruene i prosjektet. Se Tabell 8.
Reguleringsplan Venjar - Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
38 av 63
Tabell 5: Masseforvaltning Venjar - Eidsvollstasjon (Lengde inkluderer alle bruer og kulverter på strekningen)
Gardermobanen:
Drifteveger etc.:
Totalt:
Lengde:
(m)
4 275
2 131
Skjæringsmasser:
(m3)
509 000
35 000
544 000
Fyllingsbehov: (m 3)
24 000
20 000
44 000
Behov for bærelag/forsterkningslag: (m 3)
122 000
7 500
129 500
I tillegg blir det behov for en del masser til steinfylling ved foten av deponiene. Totalt er det
beregnet at det går med ca. 70 000 m3 med stein til disse stabiliseringstiltakene.
På strekningen er det et masseoverskudd på totalt 544 000 m3 med jordmasser. Det har vært
et mål at overskuddsmasser ikke skal transporteres lenger enn nødvendig og helst langs
linje for å hindre massetransport på offentlig veg. Derfor er det anlagt mottaksområder etter
behovet innenfor naturlig avgrensede partier – mellom daler med bruer / kryssende offentlige
veger innenfor planområdet. Det har også vært et mål at massemottakene kan bidra til bedre
arrondering av dyrket mark og ny dyrkbar mark. Dette utføres ved utflating av fyllinger og
oppfylling av raviner.
I forbindelse med bygging av Dønnumryggen kulvert blir det behov for et mindre midlertidig
massemottak. Massene legges midlertidig i nærheten før de fylles tilbake.
Planlagt løsmassetunnel er om lag 300 meter lang. Den går gjennom et utfordrende område
med kirkegården liggende tett inntil på vestsiden og Prestegården tett opptil på østsiden.
Tunnelen planlegges utført ved spunting/utgraving og tilbakefylling. Det blir da et stort behov
for midlertidig lagring av masser.
Totalt behov for midlertidig lagring av masser er beregnet til ca. 200 000 m3. I planforslaget
er det avsatt et område på ca. 28 da som kan ta imot inntil 237 000 m3, så en har her tatt
høyde for en usikkerhet knyttet til størrelsen på masseoverskuddet.
Forurenset grunn:
Det er i databasen «Grunnforurensning» til Miljødirektoratet ikke tidligere registrert forurenset
grunn innenfor planområdet.
Eidsvoll - Langset:
Anleggstrafikk og massetransport:
Transport av løsmasser vil kun skje innenfor anleggsområdet og vil derfor i begrenset grad
belaste offentlig vegnett. Kvalitetsmasser til fyllinger og oppbygging av bærelag og
forsterkningslag til jernbanen samt driftsveger mm må transporteres inn utenfra. Det vil bli
betydelig anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne
anleggsveger/driftsveger. Offentlige veger som får anleggstrafikk er:



Til og fra E6 Bogsrudkrysset og Eidsvoll stasjon via fv. 181 Eidsvollvegen.
Begrenset omfang på fv. 501 Trondheimsvegen fram til Dokknesgutua.
Til og fra E6 Minnesund og anlegget fra Minnesund og sørover mot Sætre og
anlegget ved Langset og Dorr, via fv. 177 Trondheimsvegen.
Økt trafikk med tunge kjøretøy kan føre til redusert trafikksikkerhet for gående og syklende
spesielt ved langsgående skoleveg, i kryssingspunkter og i stasjonsområdet.
Massehåndtering og deponier:
Alle skjæringsmasser i området er løsmasser. Fyllingsmasser for kjernefylling til bane og veg
Reguleringsplan Venjar - Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
39 av 63
transporteres utenfra. Overskuddsmasser foreslås deponert permanent innenfor
anleggsområdet, nærmest mulig uttaksområdene, primært til dyrking eller støyskjerming.
Deponiene er dimensjonert ut fra beregnet masseoverskudd på aktuelle delstrekninger.
Overskuddsmassene oppstår i hovedsak i skjæringene mellom Eidsvoll stasjon og
Kommisrud og på nordsiden av Julsruddalsevja, der både ny bane, anleggsveg og
midlertidig spor skal fram. Etter omlegging legges Vormtråkk i trasé for midlertidig spor. Den
største skjæringen blir imidlertid for banetraseen over jordbruksarealene på Kråkvål. Her blir
det tosidig skjæring, og skjæringsskråningene er prosjektert med helning 1:2.5. Totale
skjæringsmasser er 1 062 000 m3. Behovet for fyllingsmasser knytter seg i hovedsak til
utfylling i Vorma mellom Kommisrud og Dytterud. Skråningene mot Vorma plastres med
steinmasser med egnet størrelse. På strekningen Minnesund – Langset er det noe
skjæringsmasser fra landkaret og inn mot Dorr bru og overskuddsmasser i forbindelse med
at sporet senkes mot Langset.
Tabell 6: Masseforvaltning Eidsvoll stasjon – Langset (Lengde inkluderer alle bruer og kulverter på strekningen)
Dovrebanen
Driftsveger mm
Totalt:
Lengde:
(m)
8 990
10 364
Skjæringsmasser:
(m3)
929 000
132 500
1 061 500
Fyllingsbehov: (m 3)
286 000
21 000
307 000
Behov for bærelag/forsterkningslag: (m 3)
368 000
36 500
404 500
Behovet for steinmasser på hele strekningen er beregnet til vel 770.000 m3 (inkludert 60 000
m3 til stabiliseringstiltak). Av dette er allerede 150.000 m3 lagt ut fra sør og opp mot Dokknes.
Gjenstående utfyllingsbehov med atkomst fra sør er beregnet til ca. 250.000 m3, mens ca.
370.000 m3 vil bli lagt ut med atkomst fra nord.
En del av overskuddsmassene fra skjæringen nord for Julsruddalsevja, ved Sætre, benyttes
til landskapsutforming mellom jernbanen og Vormtråkk. Massene deponeres mellom
driftsveg og eksisterende spor og nytt spor sør for Julsruddalsevja som en voll som skjermer
Vormtråkk og gir variasjon i landskapsbildet. Noe av masseoverskuddet benyttes også til
oppfylling av restarealer mellom driftsveg og ny bane. Uttaket i skjæringen er imidlertid veldig
stort, og mesteparten av løsmassene må fraktes nordover til deponering ved Dytterud.
Det største masseuttaket blir den dype skjæringa ved Kråkvål. Overskuddsmassene herfra
benyttes til oppfylling av en sammenhengende støyvoll fra Sætre til skjæringa ved Kråkvål og
til arrondering av jordbruksarealer. Bak vollen blir det sammenhengende dyrbart areal fram til
driftsvegen langs toppen av vollen. Oppfyllingen skjer både på skogsmark og på
eksisterende dyrka mark, som heves. Deler av dette arealet er avsatt til massedeponi i
kommunedelplanen.
Ut over dette er det vedtatt reguleringsplan for rigg- og massedeponi ved Minnesund stasjon.
I dette området er det planlagt mellomlagring av stein; området kan også evt. brukes til
permanent lagring av løsmasser når anlegget sluttføres.
Forurenset grunn:
De deler av planområdet der det skal skje utfylling, er kartlagt for forurenset grunn. Det er
ikke funnet spor av gammel forurensning. Tiltak innenfor eksisterende spor-/jernbanearealer
berører nyere banegrunn, slik at det er liten sannsynlighet for å finne forurenset grunn.
Jernbaneverket forutsettes å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser ved evt. større
gravearbeider på stasjonsområdet ved Minnestund stasjon.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
40 av 63
3.6.4 Miljørisikovurdering (massehåndtering, massetransport og deponier)
Anleggstrafikken, spesielt i kryssene med offentlig veg, representerer ulykkesrisiko, både for
biltrafikk og for gang-/sykkeltrafikk. Anleggstrafikk er på deler av fv. 181, fv. 501, fv. 506, fv.
177, området ved Eidsvoll stasjon og ved Minneverket.
Robuste planer for anleggsgjennomføring og etablerte rutiner for massetransport gjennom
berørte område reduserer risikoen for uønskede hendelser. Det må også utarbeides gode
løsninger for plassering av riggområder.
Anlegning av veier, driftsareal og annet areal, samt håndtering og deponering av masser, og
etablering av ny vegetasjon, kan føre til spredning av fremmede arter. Sandskrinneblom (PH)
og vinterkarse (SE) er mest sannsynlig umulig å bli kvitt, og vil antagelig spre seg raskt også
langs nye spor. Det vil være viktig at de ikke spres til nye områder utenfor planområdene.
Ved eventuell håndtering av masser i området ved og rundt Minnesund stasjon skal grunnen
undersøkes for forurensede masser og rutiner for behandling av slike masser følges.
Områdene inngår ikke i reguleringsplanen.
3.6.5 Tiltak (massehåndtering, massetransport og deponier)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1
Fastsette ruter for
massetransport.
1, 4
Egne sikringstiltak
gjennomføres for
eksempel ved inn og
utkjøring fra anleggsog riggområdene til
offentlig veg, over
fortau, gang- og
sykkelveger. Tiltak
vurderes og
gjennomføres i
samarbeid med
berørte myndigheter.
1, 4
Gjennomføre
nødvendig
vedlikehold av
aktuelle veier for
anleggstrafikk.
Oppfølging og ansvar
 Rutiner for anleggstrafikk og massetransport må avklares i
byggeplanfasen og planer for anleggsgjennomføring.
 Fastsatte transportruter for massetransport skal følges.
Forutsetninger om transportruter og transportbegrensninger gitt av
Statens vegvesen ved godkjenning av trafikkplaner skal etterfølges.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Alle sjåfører skal gis opplæring om nærmiljøet, spesielt med hensyn
på myke trafikanter. Viktige områder er blant annet ved Camilla
Colletts vei, Dønnumvegen, Eidsvoll stasjon og Sætrevegen.
 Anleggstrafikken skal presenteres for berørte skoler og barnehager,
for å vurdere tiltak som kan forebygge ulykker.
 Behov for vakthold og samarbeid med politi og vegvesen om
trafikksikkerhetstiltak, skal vurderes.
 Av hensyn til sikring og avvikling av gang- og sykkeltrafikk skal alle
omlegginger av gang- og sykkelveier skje i samarbeid med Statens
vegvesen og kommunen.
 Nødetatene må gjennom hele anleggsperioden holdes informert om
trafikale endringer og gis mulighet til å gjennomføre befaringer i
området. Ved endringer i tilgang til slokkevann i dagens hydranter
skal brann- og redningstjenesten varsles.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Krav til vedlikehold (bl.a. skilting, oppmerking, dekke, rengjøring,
vintervedlikehold) av midlertidige veier innarbeides i kontraktene
med entreprenørene.
 Der anleggstrafikk medfører unormalt høy slitasje på veier, skal det
vurderes ekstra forsterkning av aktuelle veier ut over gitte krav til
vedlikehold.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
2
Kartlagte organismer
og fremmede arter
skal ikke spres videre
til andre områder.
3
Tiltaksplan for
håndtering av
forurensede masser.
5
Avgrense
utfyllingsområdet og
deponi til gjeldende
regulering.
5
Bekker skal ikke
legges i rør under
permanente
massedeponier.
5, 6, Utarbeide plan for
7
massehåndtering og
deponering.
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
41 av 63
 Det bør foretas ny kartlegging av fremmede skadelige arter innenfor
planområdet og ved planlagte anleggsområder kort tid før
anleggsstart (pga. god spredningsevne og rask etablering), bla
hagelupin (SE) og kanadagullris (SE).
 Masser (og gammel ballastpukk) infisert av fremmede skadelige
arter må ikke transporteres ut av planområdet, så fremt de ikke kan
deponeres på en slik måte at fremmede skadelige arter ikke gis
anledning til spredning. Artene må i størst mulig grad bekjempes
der de forekommer.
 Ved behov skal det utføres tiltak som vasking av materiell som har
vært i kontakt med jord som kan inneholde frø fra svartelista arter.
Dette må skje på steder hvor avløpsvannet renses. Vasking av
materiell som har vært i kontakt med uønskede arter skjer før
flytting til andre deler av området.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Dersom det i anleggsfasen støtes på masser som det er grunn til å
tro at kan være forurenset, skal dette undersøkes iht.
Forurensingsforskriftens kapittel 2” Opprydning i forurenset grunn
ved bygge - og gravearbeider”.
 Dersom grunnen er forurenset skal det utarbeides en tiltaksplan iht.
samme forskrift. Planen skal godkjennes av kommunen.
 Ved eventuell håndtering av masser fra Minnesund stasjon skal
området kartlegges og plan for håndtering av forurensede masser
bli utarbeidet.
 Jernbaneverkets rutiner for håndtering av forurenset grunn ved
bygge- og gravearbeider skal følges.
 Masser med moderat forurensningsnivå under eksisterende
jernbane skal deponeres i det nye anlegget på en måte som
forhindrer utlekking.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Masser skal ikke deponeres uten at det er i samsvar med gjeldende
regulering og godkjenning av deponistedet.
 Utfyllingsområdet skal merkes opp og det skal kontrolleres at det
ikke fylles opp utenfor avgrensningen.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Bekker skal ikke legges i rør under permanente massedeponier,
men reetableres om åpen bekk.
 Det skal sikres en buffersone på minimum 10 m fra bekkekant hvor
vegetasjonen skal bevares og hvor det ikke tillates inngrep.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Det skal utarbeides en plan for massehåndtering og -deponering i
byggeplanfasen. Planen skal angi tiltak for å unngå spredning av
fremmede arter og prosedyrer for håndtering av forurensede
masser.
 Overskuddsmasser skal planlegges brukt lokalt, uten risiko for
grunnbrudd eller annen ulempe.
 Midlertidige deponier legges primært til områder avsatt til
permanente deponier.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
42 av 63
3.7 Støy og vibrasjoner
3.7.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Overvåke, forebygge og redusere støy fra anleggsvirksomheten.45, 46
2. Alle berørte skal i god tid være godt informert om planlagte spesielt støyende
arbeider.47
3. Støyende arbeider om natten og i helger skal begrenses så langt det er mulig.47
4. Bygninger, anlegg og ledningsanlegg skal ikke påføres varige skader på grunn av
vibrasjoner fra anleggsarbeidene.48
5. Grenseverdiene i retningslinje T-1442 (retningslinjer for behandling av støy i
arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen.49
6. Det skal utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i anleggsfasen.50
3.7.2 Rammer og regelverk
Luftbåren støy:
Forskrift om miljørettet helsevern (§ 9) har bestemmelser knyttet til støy fra
anleggsarbeidene. Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig
støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride
helsemessig forsvarlig nivå.
Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen er T-1442.
Retningslinjene er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er
koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til planog bygningsloven.
T-1442 skal sammen med tilhørende veileder M-128 legges til grunn ved arealplanlegging og
behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige
etater. Den gjelder både ved planlegging av ny og støyende virksomhet og for arealbruk i
støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen omfatter også bestemmelser om
begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. De danner samtidig en mal for
støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og
miljøoppfølgingsprogrammer. Retningslinjene legges til grunn som en forutsetning for tiltaket.
Bygge- og anleggsvirksomhet skal ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 7.
Eventuelle planlagte overskridelser skal avklares med kommunen og lokale
helsemyndigheter, i tillegg skal befolkningen varsles minst 2 uker i forveien.
For ferdig anlegg er grenseverdien for utendørs oppholdsareal og utenfor rom med
støyfølsom bruk 58 Lden, mens kravet for maksimalstøy utenfor soverom er 75 LAF. Dette
legges til grunn ved vurdering av behovet for støytiltak.
45
FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern
46
ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene
47
T-1442:2012 - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
48
NS 8141-1, NS 8141-2, NS 8141-3 - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk
49
Reguleringsbestemmelser for Gardermobanen Venjar - Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Eidsvoll stasjon – Langset
50
UEH-00-A-55301 - Detaljreguleringsplan for Venjar- Eidsvoll stasjon og UEH-00-A-55302 - Detaljreguleringsplan for Eidsvoll stasjon – Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
43 av 63
For ferdig anlegg skal støynivåene innendørs tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ NS8175
klasse C, eventuelt klasse D der kost-nytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C.
Tabell 7: Anbefalt støygrense for bygge- og anleggsvirksomhet med varighet mer enn 6 uker. Alle grenser gjelder
ekvivalent lydnivå i dB (frittfeltverdi) utenfor rom for støyfølsomt bruk.
Bygningstype
Boliger, fritidsboliger,
sykehus,
pleieinstitusjoner
Støykrav på dagtid Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) eller
(LpAeq12h 07-19)
søn-helligdag LpAeq16h 07-23)
60 dB
Skole, barnehage
55 dB
Støykrav på natt
(LpAeq8h 23-07)
45 dB
55 dB i brukstid
For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt, bør disse som hovedregel benyttes. I
noen tilfeller kan det likevel være nødvendig å forholde seg til innendørs støygrenser.
Tabell 8: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå
(middelverdi for rommet) i dB, i rom for støyfølsom bruksformål.
Støykrav på dagtid Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) eller
Bygningstype
(LpAeq12h 07-19)
søn-helligdag LpAeq16h 07-23)
Boliger, fritidsboliger,
overnattingsbedrifter,
sykehus og
pleieinstitusjoner
40 dB
35 dB
Arbeidsplass med
krav om lavt støynivå
45 dB i brukstid
Støykrav på natt
(LpAeq8h 23-07)
30 dB
Tabell 9: Forklaring av ekvivalent lydnivå og eksempler på lydnivåer i dB.
Ekvivalent lydnivå LpAeqT
Det ekvivalente lydnivået LpAeqT er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende
lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel ½ time, 8 timer, 24 timer.
Ekvivalentnivået uttrykker dermed den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for
eksempel 8 timer eller 24 timer. En dobling av lydenergien tilsvarer en økning i lydstyrken på 3 dB, vil
en slik økning medføre at påvirkningstiden må halveres dersom ekvivalentnivået skal være det
samme. For eksempel vil et lydnivå på 50 dB i 24 timer tilsvare 53 dB i 12 timer, som igjen tilsvarer 56
dB i 6 timer.
Eksempler på lydnivåer, dB(A)
20 dB Blader som rasler i stille vær
30 dB Hvisking
40 dB Lav tale, ventilasjonsanlegg
50 dB Normal tale, vaskemaskin,
oppvaskmaskin
60 dB Normal tale, oppstart av bil
75 dB På fortau i sterkt trafikkert gate
85 dB Grenseverdi for lydnivå i arbeidsmiljøloven (T=8 timer)
90 dB Pressluftbor (udempet) i 40 m avstand
110 dB Jetfly som tar av (100 m avstand)
Strukturstøy:
Maksimalt strukturstøynivå skal ikke overstige LAFmax = 32 dB i oppholdsrom i boliger, ref. NS
8175.
Vibrasjoner:
For vibrasjoner fra anleggstrafikk og driftsfasen settes grenseverdien til Vw,95 = 0,3-0,6
mm/s. Den laveste av de parvise grenseverdiene legges til grunn som en målsetting. Nivået
for vibrasjoner skal tilfredsstille NS 8176 tabell B1 klasse C, eventuelt klasse D der
kostnytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
44 av 63
3.7.3 Tilstand og problemstillinger (støy og vibrasjoner)
For helårsboliger som får støy over fastsatte grenseverdier i en fremtidig situasjon med drift
på det nye dobbeltsporet anbefales det støyreduserende tiltak utført i form av lokale tiltak.
Omfanget av dette utredes i byggeplanen. Støytiltakene forutsettes gjennomført i forkant av
endringer/tiltak som medfører økt støy, og i samråd med eierne. Alle eiendommene ligger
utenfor planområdet.
Det er utarbeidet et notat, Bygge- og anleggsstøy - UEH-00-A-56153, som beskriver aktuelle
grenseverdier og gir en prosedyre for behandling av bygge‐ og anleggsstøy i prosjektet.
Tiltak beskrevet i dette notatet er inkludert i tabell for tiltak under. Det er ikke utført
beregninger av anleggsstøy, bestemmelser om driftstid og håndtering av avvikssituasjoner
skal være tilstrekkelig.
De høyeste støy- og vibrasjonsbelastninger i anleggsperioden skyldes følgende kilder og
aktiviteter:





Boring, sprenging og pigging i fjell. Lite aktuelt, da alle skjæringsmasser i området er
løsmasser.
Spunting og peling.
Generell anleggsstøy, dvs. fra maskiner, håndtering av utstyr og masser mm.
Dynamisk stabilisering av sporene.
Håndtering av pukk og løfting av skinner og sviller.
Det vil bli anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne
anleggsveger/driftsveger. Anleggstrafikken vil føre til ulemper med støy og støv i nærmiljøet.
Entreprenøren skal utarbeide støyprognoser for spesielt støyutsatte arbeider som forelegges
Jernbaneverket. Støyprognosene videresendes til lokale helsemyndigheter som varsel om
støyende arbeider. Det skal stilles krav i kontrakten med entreprenøren at de knytter til seg
en egen støyekspertise for å sikre korrekte støyprognoser. Helsemyndighetene kan sette
krav til pauser i arbeidet ved spesielt støyende aktiviteter, avhengig av typen arbeid som skal
gjennomføres. Typisk kan dette gjelde spunting, peling og pigging/boring.
Venjar – Eidsvoll:
Eidsvoll Prestegård ligger i størrelsesorden 30 m øst for senter av ny kulvert. Det er målt
vibrasjoner og strukturstøy fra eksisterende kulvert som trafikkeres av samme togtype og
med lik hastighet som i fremtidig situasjon. Basert på målingene forventes det i driftsfasen
ikke overskridelser av grenseverdien for vibrasjoner og strukturstøy.
Med unntak av Eidsvoll Prestegård er det ingen boliger langs sporet hvor det forventes
overskridelser av vibrasjoner og strukturstøy.
Eidsvoll - Langset:
Selve anleggsarbeidene langs Vorma, med transport og utlegging av stein, vil i liten grad
berøre boliger, men det er forutsatt løpende orientering til berørte naboer og varsling ved evt.
særlig støyende aktiviteter eller perioder.
Det er ikke forventet overskridelse av grenseverdiene for vibrasjoner og strukturstøy på
strekningen Eidsvoll stasjon – Langset.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
45 av 63
3.7.4 Miljørisikovurdering (støy og vibrasjoner)
I gjennomføringsfasen vil anleggstrafikk medføre støy i nærområdet. Støybelastningen i
anleggsperioden forutsettes håndtert med krav til driftstider og rutiner for varsling, for å
forebygge urimelige ulemper for naboene.
3.7.5 Tiltak (støy og vibrasjoner)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1, 2, Fastsette rutiner ved
3
planlagte overskridelser av
fastsatte grenseverdier for
støy, strukturlyd og
vibrasjoner, og dersom
støyende arbeider må
foregå om natten eller i
helger.
Oppfølging og ansvar
 Ved planlagte overskridelser av fastsatte grenseverdier for
støy, strukturlyd og vibrasjoner, og dersom støyende arbeider
må foregå om natten eller i helger, skal dette avklares med
kommunen og lokale helsemyndigheter, i tillegg skal berørte
beboere varsles.
 Søknad om dispensasjon må utformes og sendes til Eidsvoll
kommune.
 Avbøtende tiltak vurderes i samarbeid med kommunen.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
1, 4, Forebygge vibrasjoner og  Dersom beregninger viser for liten margin til grenseverdien for
5
strukturstøy til Eidsvoll
strukturstøy til Eidsvoll Prestegård i driftsfasen skal tiltak som
Prestegård.
ballastmatter på en 50 m strekning ved huset vurderes.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
1, 6 Der det er aktuelt skal
 Relevante støyskjermingstiltak av støyutsatte boliger og
støyreduserende tiltak
fritidsboliger skal gjennomføres der det er aktuelt. Gjelder både
vurderes i samråd med
faste og midlertidige tiltak.
faglig ekspertise.
 Tiltak for støy, herunder støyskjerming langs ny jernbane som
er markert på plankartet og beskrevet i planbeskrivelsen, skal
ferdigstilles før ny bane tas i bruk.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
2, 6 Rutiner for å spre
 Rutiner for å spre informasjon til berørte naboer skal
informasjon skal fastsettes.
innarbeides i kontrakter med entreprenørene og gjennomføres
i samarbeid med Jernbaneverket.
 Informasjon kan bli gitt i brev, personlig kommunikasjon,
informasjonsmøter, lokalavis, SMS varsling, epost, på
www.jbv.no og på prosjektets Facebooksider.
2, 6 Omgivelser, naboer og
 Omgivelser, naboer og myndigheter skal varsles om
myndigheter skal varsles
kommende arbeidsoperasjoner. Instruks for varsling og
ved spesielt støyende
oppfølging av støyende arbeider (STY-601322) skal følges.
arbeider.
 Entreprenør må utarbeide støykalender, prognoser og
planlegges arbeid for kommende 6 uker.
 Andre støyende aktiviteter som ikke kan forutsies må varsles
spesielt.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
4
Begrense vibrasjoner og
 Det skal utføres tilstandsregistreringer på aktuelle bygninger,
forebygge
konstruksjoner og installasjoner og der det er aktuelt skal
vibrasjonsskader.
tålegrensen vurderes. Videre tiltak vurderes dersom behov.
 Aktuelle tiltak kan være å asfaltere anleggsveier nær
bebyggelse. Ujevnheter i veien som følge av setninger eller
hull i veidekket utbedres fortløpende.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
4
Overvåke vibrasjoner i
 Der det er aktuelt skal det settes opp rystelsesmålere for å
anleggsfasen.
overvåke vibrasjoner i anleggsfasen.
 Tiltak skal vurderes dersom målingene avdekker rystelser over
vw,95= 0,6 med mm/s (klasse D).
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
46 av 63
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
6
 Grenseverdiene i retningslinje T-1442 skal legges til grunn for
både anleggsfasen og driftsfasen.
 Krav til begrensninger og restriksjoner i arbeid, arbeidstid og
støyverdier skal innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Krav til å utarbeide et handlingsprogram for behandling av støy
i bygge‐ og anleggsfasen skal innarbeides i kontrakter med
entreprenørene.
 Handlingsprogrammet skal blant annet inneholde valg av
arbeidsmetoder og driftstider, samråd med tilsynsmyndigheter,
informasjon og avtale med naboer og krav til
underleverandører.
 Alle henvendelser og klager vedrørende anleggsvirksomheten
skal loggføres, behandles så raskt som mulig og følges opp
 Det skal gjennomføres ekstra lydmålinger ved klager.
6
6
Kontraktfeste
begrensninger/
restriksjoner i støy og
arbeidstid.
Det skal utarbeides et
handlingsprogram for
behandling av støy i
anleggsfasen.
Henvendelser og klager
skal behandles og følges
opp.
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
3.8 Utslipp til luft, vann og grunn
3.8.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Anleggsvirksomheten skal ikke medføre forurensning som kan være til skade eller
ulempe for miljøet eller ha negative konsekvenser for helse51.
2. Håndtering av farlige stoffer, løsemidler, olje og lignende skal foregå på en forsvarlig
måte for å hindre søl og spill. Dette gjelder også for lekkasjer fra anleggsmaskiner.52
3. Berørte vassdrag skal ikke ha forringet miljøtilstand etter at anlegget er ferdig53.
4. Støv fra anleggsvirksomheten skal begrenses.54
3.8.2 Rammer og regelverk
Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler
akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal
sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense
virkningen av forurensingen. I henhold til § 7 må ingen gjøre eller sette i verk tiltak som kan
medføre fare for forurensning, med mindre det er tillatt gjennom forskrifter til loven eller eget
konsesjonsvedtak etter lovens § 11. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt
forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og
begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp videre i forurensningsforskriften.
Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning
av vassdrag og grunnvann, og etter § 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være
til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene
(NVE).
Forskrift om miljørettet helsevern55 har bestemmelser knyttet til utslipp til luft, grunn og vann
(§ 9).
51
LOV-1981-03-13-6 - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)
52
FOR-2004-06-01-931 - Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften)
53
St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.
54
T-1520 - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (25.04.2012)
55
FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
47 av 63
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god
miljøtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann.
Drikkevannsforskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde
og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig
forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.
Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging gjelder primært for planlegging
av formål som kan være følsomme for luftforurensning. Retningslinjen gir i tillegg
anbefalinger om begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet.
Anbefalingen er at timemiddelkonsentrasjon av PM10 maksimalt ikke bør overstige 200 µg/m3
på lokaliteter der folk bor eller oppholder seg. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for at
representative målinger blir gjennomført ved behov.
Jernbaneverkets Tekniske regelverk definerer krav til tiltak for ivaretakelse av miljøhensyn
ved planlegging, bygging og drift av jernbaneanlegg, herunder også tiltak for begrensning av
utslipp til luft, vann og grunn.
3.8.3 Tilstand og problemstillinger (utslipp til luft, vann og grunn)
Planene inneholder ikke tiltak som krever fremføring av nytt vann- eller avløpsnett.
Venjar – Eidsvoll:
Ingen spesifikke problemstillinger utenom miljørisiko i anleggsgjennomføringen nevnt i
kapittel 3.8.4.
Eidsvoll - Langset:
Bygging av jernbane langs Vorma vil medføre anleggsarbeider inntil og i selve Vorma
vassdraget. Den sprengte steinen kan inneholde finstoffer og næringsholdige stoffer som vil
føres ut i vannmassene.
I Vorma er ut fra foreliggende dokumentasjon en transport av ca. 2,6 tonn ammonium pr
døgn. Med det planlagte utfylllingstempoet pr dag og et maksimum forutsatt innhold av
restnitrogen fra sprengstein, vil jernbanefyllingen bidra med inntil 10 kg ammonium pr døgn
mens utfyllingen pågår. Dette tilsvarer et tillegg på 0,4 %. Sannsynligvis er bidraget enda
mindre, da mye nitrogenrester vil bli omsatt før det når vann. Det er svært lite sannsynlig at
en ekstra tilførsel av ammonium på 0,4 % vil øke konsentrasjonen av ammonium til et slikt
nivå at det vil være til fare for fisk.
Bidraget av partikler kan med de forutsatte sprengsteinmengdene være inntil 7 tonn/dag.
Ved middelvannføring vil dette gi en konsentrasjon på 0,3 mg finstoff pr l. Grenseverdiene for
skade på fisk er ned mot 270 mg/l. Partiklene i steinmassene som planlegges brukt stammer
dessuten fra gneis og ikke fra skifrige bergarter som har skarpere partikler. De fyllingsnære
elveområdene er ikke registrert som gyte- eller oppvekstområder for fisk. Det vil si at fisk
heller ikke vil bli utsatt for høyere belastninger – punktbelastninger – under utfylling.
Oppvirvling av elvesedimenter ved dumping og evt. masseutskifting er ikke beregnet mht.
konsentrasjoner i vann. Dette vil i tilfelle være partikler som naturlig fins i vassdraget, og
fortynningseffekten vil være stor. Det er dessuten forutsatt at gravemasser transporteres ut
og deponeres tørt.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
48 av 63
Når det gjelder gyteområder, er det kartlagt mulige gyteområder for storørret ca. 20 km
nedstrøms planområdet. Det er lite sannsynlig at finstoff fra sprengstein vil kunne påvirke
disse negativt.
Risikoen for skade på fisk og vannmiljø vurderes etter dette å være liten. Sannsynligheten for
at Vormas økologiske tilstand blir endret fra god til middels som følge av tiltaket er også
svært liten.
3.8.4 Miljørisikovurdering (utslipp til luft, vann og grunn)
Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan
være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse
dyr eller gyteområder for fisk. Det er også risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. at
midlertidige anleggsveger må passere bekker og elver. Anleggsvirksomheten er kilde til
mulig forurensning til blant annet Andelva, Nessa og Vorma.
Det er en generell risiko for avrenning av nitrogen og ammonium fra tunnelmasser som
benyttes i fyllinger. Det kan også være risiko for avrenning av vann med høy pHkonsentrasjon ved støp av betong i/ved vann og vassdrag.
Risikoen for forurensning til vann og påvirkning på livet i vann er knyttet til akutte utslipp fra
anleggsvirksomheten i forbindelse med håndtering av drivstoff mm, og til avrenning av
partikler og nitrogenrester fra sprengstein og evt. gravearbeider. Det er beregnet at
sprengmasser som fylles i Vorma ikke medfører økt konsentrasjon av ammonium eller
partikler til et slikt nivå at det vil være skadelig for fisk.
Ved transport av steinmasser i perioder med frost er det en risiko for at steinmasser tilsettes
frostvæske/avisingsvæske for å hindre at massene fryses fast i hverandre og/eller kjøretøyet.
Det er en generell risiko for at støv fra anleggs- og riggområder kan påvirke naboer, spesielt
fra kjøretøy og knuseverk for stein hvis dette utføres i nærhet til bebyggelse.
Det er risiko for at vann på anleggsplassene vil kunne inneholde forurensninger fra
oljelekkasjer eller lignende fra anleggsmaskiner og utstyr.
Det er en fare for at flom kan frakte med seg utstyr og materialer som ikke er sikret.
3.8.5 Tiltak (utslipp til luft, vann og grunn)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1
Utarbeide
beredskapsplan for
uhell som kan
forårsake
forurensing.
1
Det må ved behov
utarbeides
utslippssøknad.
Oppfølging og ansvar
 Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplan som blant annet
fastsetter rutiner for hva som skal gjøres dersom det skjer uhell som
kan forårsake forurensing.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Miljøoppfølgingsplanen er i prinsippet tilstrekkelig som
utslippssøknad.
 Ved behov skal det utarbeide utslippssøknad for aktuelle anleggs- og
riggområder, og deponi. Eventuelle krav fra utslippssøknad skal inn i
kontrakt med entreprenør.
 Eventuelle avvik i forhold til utslippstillatelser mm til luft, vann og
grunn som kan tenkes å påvirke folkehelsen skal rapporteres til
kommunen.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
1
1
1, 2
1, 2
1, 3
1, 3
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
49 av 63
 Behov for mer detaljert risikovurdering vurderes fortløpende.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Plan for overvåkning  Det skal utarbeides plan for overvåking/rapportering av utslipp iht.
av anleggs- og
retningslinjer gitt av Jernbaneverket og en eventuell utslippssøknad.
riggområdene, og
 Plan for overvåkning må inneholde maksverdier for parametere ved
massemottak.
utslipp til vann.
 Relevante resipienter vil bli overvåket før, under og etter
anleggsperioden.
 Planen skal inkludere eventuelle oppfølgende undersøkelser i
anleggsperioden.
 Plan for overvåkning av anleggs- og riggområdene, og deponi
detaljeres i samarbeid med Jernbaneverket i byggeplanfasen og krav
innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utarbeide plan og
 Ved etablering av eventuelt verksted skal det utstyres med
rutiner for drift av
oljeutskiller.
anleggsarbeidet og  Spyleanlegg fra verksted, vaskeplass, tankplass og lignende skal ha
anlegget.
rensing etter gjeldende forskrifter.
 Det skal bruke avfettingsmidler som i minst mulig grad skader miljøet.
 Det gjøres egne risikovurderinger for å sikre nødvendig vern mot
legionella.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utarbeide plan og
 Det skal utarbeides vedlikeholdsplaner for maskinparken og
rutiner for
beredskapsrutiner ved eventuelle uhell.
maskinvedlikehold.
 For å redusere konsekvensen ved uhell, bør det benyttes
miljøvennlig hydraulikkolje og smørefett på alle maskiner. Avklares i
byggeplanfasen.
 Lagre av olje, drivstoff og kjemikalier skal sikres mot lekkasjer ved at
det bygges inn en sikkerhet som tar hånd om 100% av lagervolumet
ved søl/brudd/lekkasje.
 Entreprenøren skal etablere system og rutiner for å sikre at fylling og
tapping av drivstoff og olje skjer på en sikker måte, slik at oljesøl ikke
oppstår.
 På alle maskiner og fylle- og tappesteder skal det være tilstrekkelig
lager med oljeabsorberende middel dersom uhell oppstår.
 Oljeholdige masser leveres på godkjent mottak.
 Unødig tomgangskjøring skal ikke forekomme.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Reduser risiko for å  Det skal ikke plasseres utstyr, sement osv. innenfor flomutsatte
spre utstyr og
områder i flomperioder.
materialer ved fare
 Mulighet til å utføre arbeid i/ved vannstrengen i perioder det er fare
for flom.
for flom skal vurderes.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Unngå avrenning av  Sprengte steinmasser vil i varierende grad inneholde rester av
vann fra fyllinger.
nitrogen/ammonium (sprengstoffrester) og skarpkantede partikler.
Mengden rester vil variere avhengig av om sprengte masser kommer
fra dagbrudd eller tunnel.
 Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser
benyttes skal være kartlagt før fylling.
 Det er beregnet at sprengmasser som fylles i Vorma ikke medfører
økt konsentrasjon av ammonium eller partikler til et slikt nivå at det vil
være skadelig for fisk.
 I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av
fyllingene.
Utføre
miljørisikovurdering
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
1, 3
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
50 av 63
Unngå avrenning av  Det er omfattende løsmasseskjæringer som skal deponeres lokalt i
vann fra midlertidig
raviner innenfor anleggsområdet.
og faste
 Det skal sikres at minst mulig fremmedvann kommer inn i områder,
massemottak.
og det skal sikres at avrenning og utslipp fra midlertidige og
permanente massemottak ikke når vassdrag.
 Deponering av løsmasser kan medføre avrenning av partikler og
nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for
fisk.
 Avrenning av partikler kan også føre til eutrofiering pga. fosfor som er
bundet til partiklene.
 Partikkeltilførsel gjelder også ved bekkekryssing av midlertidige
anleggsveger eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker.
Bekker innenfor området er Nessa, Kvisledalen, Mork, Kommisrud,
Dokknes, Julsrudalsevja, Dytterud.
 Begrensninger i tillatt arbeidsperiode langs vassdrag kan være et
tiltak mot påvirkning på fisk, spesielt ved omlegging av
Nessavassdraget.
 Plan for massemottak og kontroll av avrenning avklares i
byggeplanfasen og planer for anleggsgjennomføring.
 I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av
hvert enkelt deponi.
1, 3
1, 3
1 ,3
1, 4
1, 4
1, 4
4
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Vann fra anleggs- og riggområder (inkl. byggegrop) skal renses
tilstrekkelig og behandles iht. tillatelser, og tilknyttes offentlig
avløpsnett der dette er tilgjengelig.
 Ved påslipp til offentlig nett skal Eidsvoll kommunes krav til vann og
avløp tilfredsstilles.
 System for vannbehandling må dimensjoneres for å tåle
ekstraordinære hendelser, som utslipp fra anleggsdriften, oljesøl fra
maskiner eller annet.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Vurder avrenning av  Ved støp av betong i/ved vann og vassdrag skal fare for avrenning av
vann med høy pH
vann med høy pH-konsentrasjon vurderes.
fra plasstøpt betong.  Behov for tiltak vurderes der det er aktuelt.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Vurder tiltak ved
 Det skal utføres en miljørisikovurdering av eventuell
transport av
frostvæske/avisingsvæske som må tilsettes steinmasser/fyllmasser
steinmasser/
som må transporteres i perioder med frost.
fyllmasser ved frost.  Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Krav for
 Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører.
anleggsmaskiner.
Krav for tunge
 Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører.
kjøretøy (tillatt
totalvekt over 3500
kg).
Jevnlige målinger av  Krav om jevnlige målinger av svevestøv i boligstrøk i anleggsfasen
svevestøv.
innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal stilles krav til
tiltak dersom timemiddelkonsentrasjonen av PM10 overstiger 200
μg/m³.
Rense avløpsvann
fra riggområder.
Hindre tilsøling av
veger og spredning
av støv.
 Det skal stilles krav i kontrakter med entreprenører at tiltak som
reduserer spredning av støv til berørte naboer skal gjennomføres.
 Aktuelle tiltak kan være hjulvask (sommer), bruk av tette lasteplan,
tildekking av plan, støvbinding, fast dekke på anleggsveger,
spyling/rengjøring av kjøretøy for de kjører ut på offentlig vei og
rengjøring av offentlig veinett.
 Andre aktuelle tiltak kan være feiing, vanning av flater og bruk av for
eksempel salt.
Reguleringsplan Venjar - Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
51 av 63
 Behov for tiltak og effekten av dette følges opp gjennom HMS
befaringer og byggemøter.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
3.9 Avfallshåndtering
3.9.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Avfall skal håndteres som en ressurs og behandles forskriftsmessig56.
2. Utbyggingen skal føre til minimal mengde produsert avfall.57
3. Farlig avfall skal oppbevares og håndteres miljømessig forsvarlig i tråd med lokal
risikovurdering, og skal leveres til godkjent avfallsmottak minst én gang per år. 57
4. For alle prosjekter skal andel kildesortering være minimum 80 vektprosent.57
3.9.2 Rammer og regelverk
Utbygger er ansvarlig for alt avfall som produseres av anleggsvirksomheten i henhold til
Forurensningslovens kap. 5.
Regler om avfallshåndtering finnes også i forurensingslovens bestemmelser om forsøpling
og deponering av avfall58, internkontrollforskriften59, forskrift om miljørettet helsevern (§ 9) og
forskrift om skadedyrbekjempelse60.
Avfallsforskriften sikrer at avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper
forurensninger eller skader mennesker eller dyr, eller fare for dette, og bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. En avfallsplan skal foreligge for
prosjektet og må kunne vises frem ved tilsyn. Det skal utarbeides avfallsplan for alle bygge-,
rehabiliterings- og rivetiltak omfattet av Byggteknisk forskrift (§ 9-6) i henhold til vedlagte
maler «Sluttrapport med avfallsplan».
Farlig avfall skal håndteres iht. Avfallsforskriften, kap. 11 Farlig avfall. Den europeiske
avfallskatalog (EAK) identifiserer hvilke avfallsfraksjoner som betraktes som farlig avfall.
Jernbaneverkets instruks for håndtering av avfall (STY-601325) skal sikre miljømessig
forsvarlig håndtering av avfall som Jernbaneverket produserer i tråd med gjeldende
regelverk.
3.9.3 Tilstand og problemstillinger (avfallshåndtering)
Generelt omfatter avfallsproduksjonen materialer og stoffer fra bygninger og/eller
konstruksjoner som skal rives/fjernes, materialavfall fra bygningsarbeidene og ordinært
produksjonsavfall fra anlegget (emballasje, brukt/slitt utstyr mm), samt trær og hogstavfall.
Det vil også bli avfall fra de jernbanetekniske arbeidene som sviller, skinner, kabler og
kabelstumper. Behandling av forurensede masser er omtalt i kapittel 3.6.
56
FOR-2004-06-01-930 - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall
57
STY-601325 - Håndtering av avfall
58
LOV-1981-03-13-6 - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)
59
FOR 1996-12-06-1127 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
60
FOR 2000-12-21-1406 - Forskrift om skadedyrbekjempelse
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
52 av 63
Eidsvoll - Langset:
Eksisterende anleggsbru forbi Doknesevja er ikke utformet iht. gjeldende krav, og skal rives
våren 2016. Det skal etableres en ny midlertidig bru over Doknesevja. Den nye midlertidige
brua må legges lenger ut enn eksisterende, slik at den også kan benyttes i anleggsperioden.
Fra Eidsvoll stasjon til Langset skal trase for eksisterende spor omgjøres til driftsvei/turvei
(Vormtråkk) når trafikken er satt på nytt dobbeltspor. Der deler av dagens jernbanespor skal
fjernes må omfang av evt. kreosotholdige jernbanesviller kartlegges og Jernbaneverkets
prosedyrer for håndtering av dette følges. Videre må Jernbaneverkets retningslinjer for
håndtering av gammel ballastpukk følges.
Ved fjerning av vegetasjonen vil det bli hogstavfall. Det skal derfor vurderes om dette kan
komposteres og benyttes ved istandsetting av det midlertidige anlegget. Oppmaling,
deponering og eventuelt levering til biobrenselanlegg kan også vurderes.
3.9.4 Miljørisikovurdering (avfallshåndtering)
Det er risiko for miljøskader ved feil behandling av farlig avfall og forsøpling ved feil
behandling av vanlig avfall.
3.9.5 Tiltak (avfallshåndtering)
Krav Tiltak/krav
1, 2, Entreprenører er ansvarlig for
4
alt avfall som oppstår som følge
av anleggsarbeidene, og for
avfall som bringes inn til
anlegget.
1, 3
1
Oppfølging og ansvar
 Alt avfall skal behandles forskriftsmessig.
 Entreprenører pålegges å etablere en ordning med
kildesortering og regelmessig søppeltømming slik at det
ikke hoper seg opp avfall på anlegget.
 Entreprenør skal utarbeide avfallsplaner med krav til bl.a.
rivings- og anleggsavfall samt plan for sortering for å
sørge for en sorteringsgrad på minimum 80 %.
 Avfallsplan og sluttrapport oversendes Jernbaneverket.
 Det skal utarbeides miljøsaneringsrapporter for bygninger
som skal rives.
 Slam fra renseanlegg skal til godkjent deponi.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Alt spesialavfall/farlig avfall skal  Leverandører må kunne dokumentere forskriftsmessig
lagres forskriftmessig og
behandling av forurenset avfall.
leveres til godkjent mottak.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Behandle riveavfall fra
 Riveavfall som oppstår ved riving av eksisterende
eksisterende anleggsbru forbi
anleggsbru forbi Doknesevja skal behandles
Doknesevja forskriftsmessig.
forskriftsmessig.
 Andel kildesortering av riveavfallet skal være på minimum
80 vektprosent.
 Terreng og elvebunn skal istandsettes etter krav gitt til
bla. revegetering (se naturmiljø).
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
53 av 63
3.10 Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett
3.10.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Produkter med helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke brukes hvis det finne bedre
alternativer for helse og miljø uten urimelig kostnad eller ulempe
(substitusjonsvurdering).61
2. InterCity skal bygges med produkter og materialer med minst mulig miljøbelastning i
et livsløpsperspektiv.62
3. Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden
av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp (CO2-ekv/år).62
4. Miljøpåvirkning for de største bidragsyterne til klimagassutslipp skal dokumenteres
med miljøvaredeklarasjoner (EPD).62
5. Alle InterCity prosjekt skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap.62
6. Innføre energiledelse for systematisk og kontinuerlig forbedring for å spare energi og
bruke energien riktig.62
7. Redusere prosjektets energiforbruk til oppvarming som er basert på fossilt brensel.63
3.10.2 Rammer og regelverk
Klima- og miljøkrav i planlegging:
Plan og bygningsloven (§ 3-1) gir krav om at det i planer skal tas klimahensyn gjennom
løsninger for energiforsyning og transport. Ved bygging av nye anlegg skal det velges
energieffektive løsninger.
Lov om offentlige anskaffelser (§ 6) gir krav om at Jernbaneverket under planlegging av den
enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av
anskaffelsen.
Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighetsog virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt
miljøvennlig energiomlegging, iht. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i
kommunene.
Helse- og miljøfarlige stoffer:
Produktkontrolloven har til formål å forebygge at produkter medfører helseskade, eller
miljøforstyrrelse og har regler om substitusjonsplikt for produkter med innhold av kjemisk
stoff som kan medføre virkning som helseskade eller miljøforstyrrelse. Produkter med
skadelige stoffer skal ikke brukes hvis brukeren kan finne bedre alternativer for helse og
miljø uten urimelig kostnad eller ulempe.
Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften) forbyr enkelte farlige stoffer og produkter, og et forbud kan gjelde
generelt for visse produktgrupper eller bruksområder.
Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier angir i stofflisten ca. 3500
stoffer klassifisert og merket som helse- eller miljøskadelige.
61
LOV-1976-06-11-79 - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven)
62
ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene
63
Jernbaneverkets Handlingsplan for energieffektivisering 2014 - 2017
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
54 av 63
30 av de mest helse- og miljøfarlige stoffene er plassert på den norske prioritetslisten. Det er
et politisk mål at stoffene på prioritetslisten skal begrenses kraftig i bruk eller forbys helt
innen 2020.
Det europeiske kjemikalieregelverket REACH har en kandidatliste med 80-90 stoffer med
alvorlige langtidseffekter på helse og miljø. Kandidatlisten oppdateres jevnlig. Stoffene på
kandidatlisten er kandidater for å komme på den europeiske godkjenningslisten for strengt
regulerte stoffer i Europa.
Den norske prioritetslisten fra Miljødirektoratet og den europeiske kandidatlisten REACH
overlapper delvis og prosjektet må forholde seg til begge.
Klimagass- og miljøbudsjett62:
Jernbaneverkets verktøy for miljøbudsjett i tidlig fase (STY- 603204) skal anvendes for å
gjøre anslag, basert på generiske data, av klimagassutslipp fra bygging av prosjekter i
InterCity (STY-603203), bl.a. for å synliggjøre klimapåvirkningen av ulike trasealternativer.
Ved utvikling av mer detaljerte miljøbudsjetter skal Jernbaneverkets veileder for miljøbudsjett
følges UOS-00-A-90020.
Iht. Retningslinjer for miljø i InterCity skal prosjektet bygges med produkter og materialer
med minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Miljøbudsjettet med
prosjektspesifikke data synliggjør mulighet og effekten av miljøvennlige valg av løsninger og
materialer. Resultatet fra miljøbudsjettet benyttes som grunnlag for å stille miljøkrav til
materialer og produkter i kontrakt med entreprenør. Dette vil redusere prosjektets totale
miljøbelastning.
Miljøinformasjon:
Miljøinformasjonsloven (§ 8 og § 9) sier at forvaltningsorganer på et overordnet nivå skal ha
miljøinformasjon som er relevant i forhold til sine egne ansvarsområder og funksjoner, og
gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. Enhver virksomhet som omfattes av kapittel 3
eller 4, plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og
produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet.
Jernbaneverket og prosjektkrav:
Jernbaneverkets Tekniske regelverk definerer krav til tiltak for ivaretakelse av miljøhensyn
ved planlegging, bygging og drift av jernbaneanlegg, herunder også tiltak for å begrense
utslipp til luft, vann og grunn.
Miljøregnskap64:
InterCity prosjektene skal i byggefasen dokumentere sin bidrag til miljøpåvirkning gjennom
miljøregnskap, i henhold til den til enhver tid gjeldende Produktkategoriregler for Jernbane
(UN CPC 53212 Railways).
3.10.3 Tilstand og problemstillinger (materialvalg, energibruk og miljøbudsjett)
Hensikten med Miljøbudsjettet er å kartlegge material- og energiforbruket for det planlagte
prosjektet, for deretter å beregne potensielle miljøpåvirkninger, blant annet utslipp av
klimagasser. Metoden for utregningene er i henhold til Jernbaneverkets veileder for
miljøbudsjett (UOS-00-A-90020). Resultatene fra miljøbudsjettet brukes til å identifisere de
elementer/materialer som bidrar relativt mest til totale utslipp. På denne måten er det mulig å
finne frem til de miljøtiltak med størst reduksjonspotensial. Dette kan være gjennom mer
64
ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene
Reguleringsplan Venjar - Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
55 av 63
miljøvennlige alternativer i design, produksjon eller materialtype (gir grunnlag for valg av
produkt og løsninger) og direkte krav til entreprenør og innkjøpsprosessen.
Miljøbudsjettet for prosjektet følger grunnkalkylen (kostnadsoverslag), og legges til som
vedlegg til detaljplanen, UEH-00-A-56154 – Miljøbudsjett detaljplan Venjar - Langset.
Tabell 10: Totale miljøpåvirkninger ved utbygging og drift/vedlikehold i 60 år av dobbeltspor Venjar‐Langset.
Effektkategori
Enhet
Klimagasser
CO2 ekv.
Ozonnedbryting
CFC‐11 ekv.
Terrestrisk forsuring
Eutrofiering, ferskvann
Menneskelig toksisitet
1,4‐DB ekv.
Fotokjemisk smog
Partikkelutslipp kg
Totalt for Venjar - Langset Pr lm dobbeltspor
139 000 tonn
10 479 kg
12,3 kg
0,92 g
SO2 ekv.
717 tonn
54,1 kg
P ekv.
88,3 tonn
6,66 kg
147 000 tonn
11082 kg
NMVOC
681 tonn
51,3 kg
PM10 ekv.
468 tonn
35,3 kg
Sum lengde dobbeltspor km
13,3 km
Resultatene for klimagassutslipp viser at betongstøp og armering har de største
utslippsbidragene. Stålpeler og spunt, skinnestål, armerte betongelementer og elektro er
andre store poster i klimagassbudsjettet.
Potensielle tiltak er knyttet til materialreduksjon for ovennevnte materialer,
materialsubstitusjon eller valg av materialer og/eller leverandører med dokumenterbar
miljøprestasjon bedre enn generisk gjennomsnittsproduksjon. Transport av materialer til
prosjektet og masseforflytting internt og eksternt i prosjektet er skilt ut som egen post i
miljøbudsjettet og resultatene indikerer at effektiv logistikk som gir mindre transportarbeid
kan gi en betydelig utslippsreduksjon.
3.10.4 Miljørisikovurdering (materialvalg, energibruk og miljøbudsjett)
Det kan være en risiko for at prosjektet benytter produkter med innehold av helse- og
miljøskadelige stoffer uten at det er gjennomført en substitusjonvurdering.
Eksempel på målkonflikt for materialvalg kan blant annet være der konstruksjoner av
plasstøpt betong har lavere klimagassutslipp enn prefabrikkerte elementer og hvor det også
er risiko for avrenning av vann med høy pH-konsentrasjon ved støp av betong i/ved vann og
vassdrag.
3.10.5 Tiltak (materialvalg, energibruk og miljøbudsjett)
Krav Tiltak/krav
1
Helse- og
miljøskadelige
stoffer og produkter
skal ikke benyttes
under bygging og i
det ferdige anlegget.
1, 2 Stoffkartotek og
sikkerhetsdatablad
skal for alle
merkepliktige stoffer
være tilgjengelig på
alle riggområdene.
Oppfølging og ansvar
 Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører.
 Oppdatert stoffkartotek og sikkerhetsdatablad for alle merkepliktige
stoffer skal foreligge på riggområdene senest ved anleggsstart, og
kopi skal sendes Jernbaneverket.
 Eidsvoll kommune skal holdes orientert om forhold som kan tenkes å
påvirke folkehelsen.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Reguleringsplan Venjar - Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
2
2, 3
2, 4
5
6
6, 7
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
56 av 63
Tremateriale med
tropisk tømmer skal
unngås benyttet
under bygging og i
det ferdige anlegget.
Tiltak for å redusere
prosjektets totale
miljøpåvirkning.
 Øvrig trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer
fra FSC-sertifisert, Levende Skog/ISO 14001-sertifisert skog, PEFCsertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Unngå bruk av
fossilt brensel.
 Lovkrav innarbeides i kontrakter med entreprenører.
 Anbefalinger i miljøbudsjettet legges til grunn for beslutninger om
materialvalg og løsninger i den videre planleggingen.
 I byggeplanfasen skal det jobbes videre med følgende:
o Materialreduksjon av materialer med høy andel av totale utslipp.
o Stille miljøkrav til materialer slik at det benyttes materialer som
er bedre enn generisk gjennomsnittsproduksjon.
o Materialsubstitusjon.
o Utarbeide effektiv logistikk som gir totalt et mindre
transportarbeid.
 Dette følges opp i byggeplan, innkjøp og aktuelle krav innarbeides i
kontrakter med entreprenørene.
Det skal leveres
 Entreprenør må dokumentere miljøpåvirkningene med EPD for
miljødeklarasjoner
produkter og materialer listet opp i miljøbudsjettet. For alle produkter
(EPD) utarbeidet iht.
der det kreves EPD, skal EPD overleveres Jernbaneverket minimum
ISO 14025 eller
2 uker før produktet skal benyttes. Entreprenør må informere
helst EN 15804.
Jernbaneverket om alle endringer i bruk av produkter eller
EPD skal være 3.
leverandører, og oppdatere EPD‐ene senest to uker før man endrer
parts sertifisert og
produkt.
signert.
 Det henvises til miljøbudsjettet for resultater og krav til materialer.
UEH-00-A-56154 – Miljøbudsjett detaljplan Venjar - Langset
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utarbeide
 Det skal som grunnlag til miljøregnskap rapporteres bla på innkjøpte
miljøregnskap.
materialer og energi, iht. miljøregnskapsmal fra Jernbaneverket.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Unngå unødvendig
 Begrense belysning og oppvarming til det som er nødvendig for å
energibruk på
ivareta sikkerhet.
riggområder.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
3.11 Setninger og stabilitet
3.11.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Bygninger og infrastruktur med tilstrekkelig fundamentering iht. byggtype65, skal ikke
utsettes for setningsskader som ikke kan utbedres, som følge av endret
grunnvannstand eller andre ytre påvirkninger fra anlegget.66
2. Anleggsarbeider skal ikke utløse ras, skred eller grunnbrudd.66
3. Gjennomføringer under jernbanen skal utformes med sikte på tilstrekkelig drenering
samt å ivareta grunneiernes behov for vannforsyning fra Vorma.67
4. Alle bekkeløp og bekkegjennomføringer skal dimensjoneres for vannføringer
tilsvarende 200 års nedbørintensitet, med sikkerhetsmargin på 20 %67
65
Tilstrekkelig fundamentering vurderes i hvert tilfelle
66
LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
67
Reguleringsbestemmelser for Gardermobanen Venjar - Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Eidsvoll stasjon – Langset
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
57 av 63
3.11.2 Rammer og regelverk
Plan og bygningslovens (§ 28-1) sier at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er
tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.
For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud
mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav
til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Setninger kan oppstå i dagsoner som følge av laster på terreng, vibrasjoner fra
anleggstrafikk og evt. endringer i grunnvannstand. Setninger kan medføre skader på
bygninger og infrastruktur. Skader som skyldes anleggsvirksomhet skal repareres eller
erstattes av Jernbaneverket.
3.11.3 Tilstand og problemstillinger
Der jernbanen bygges over mindre bekker og sig etableres det stikkrenner eller kulverter for
å lede vannet gjennom jernbanefyllinga. Det etableres avskjærende grøfter ovenfor
jernbanen der terrenget naturlig drenerer mot banen, og kryssende overvann søkes samlet i
felles stikkrenne- eller kulvertkryssinger. Høye løsmasseskjæringer dreneres for å hindre
geoteknisk ustabilitet.
Venjar – Eidsvoll:
Planområdet ligger i et område med marine avsetninger. Det er derfor et generelt behov for å
sikre områdestabilitet og forebygge skredfare.
Byggegropa for den nye løsmassetunnelen gjennom Eidsvollplatået skal etableres med
spunt og innvendig avstivning. Spunten rammes ned i relativt homogen leire og vil dermed
fungere som et avskjærende stengsel for vannførende lag. Dette reduserer risikoen
innlekkasje av vann i byggegropa og påfølgende fare for senkning av grunnvannstanden.
Byggemetoden vil sikre Eidsvoll prestegård mot skadelige setninger. Det er utarbeidet et
måleprogram for overvåkning av setninger ved bygninger som potensielt kan være utsatt for
setninger som følge av anleggsgjennomføringen. På denne måten kan tiltak iverksettes
dersom man ser at setningene blir større enn forventet.
For å stabilisere grunnforholdene ved løsmassetunnelen og forebygge risikoen for jordskred i
skråningen mot Andelva må det gjennomføres sikringstiltak i form av murer og motfylling i
reservatet. Det vil være behov for dispensasjon fra vernebestemmelsene for gjennomføring
av permanente sikringstiltak.
Eidsvoll - Langset:
Området for jernbanetraseen langs vestsiden av Vorma ligger ikke innenfor et eksisterende
fareområde i henhold til tidligere nasjonal skredkartlegging. Nærmeste registrerte område
ligger ca. 1 km unna. Utførte grunnundersøkelser har heller ikke påvist kvikkleire eller
jordarter med sprøbruddegenskaper på strekningen Eidsvoll stasjon og opp til Minnevika.
Tiltaket vil medføre inngrep i eksisterende skjæringer og etablering av nye skjæringer. Nye
skjæringer, og eksisterende skjæringer hvor det gjøres inngrep, etableres med en
skråningshelning på 1:2,5.
Generelt gir ny fylling i foten av terrassene langs Vorma en bedret totalstabilitet.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
58 av 63
Jordbruksressursene er karakterisert å ha god kvalitet hvor den sørligste delen er svært stor
– middels erosjonsutsatt, mens den nordligste delen hovedsakelig er lite erosjonsutsatt. Det
er planlagt en dyp skjæring gjennom jordbruksarealet. Grunnundersøkelser foretatt viser at
de øverste ca. 10 m består av sand, før overgang til mer siltige og muligens leirholdige
masser. Videre indikerer undersøkelser foretatt at grunnvannstanden i området ligger dypt;
på ca. 9 meters dyp (målinger to steder). Skjæringa vil få en dybde på ca. 18 m ved fullt
uttrauet profil (i anleggsperioden). Grunnvannstanden vil derfor senkes i traseområdet etter
utbyggingen. I tillegg vil det sannsynligvis dannes en grunnvannstrakt mot skjæringen, noe
som gjør at grunnvannsstanden synker noe i området på to sider av traseen. Hvis
grunnvannsstanden ligger såpass dypt på hele området, er det lite trolig at grunnvannet har
bidratt til vannhusholdningen for jordbruksvekstene i området.
3.11.4 Miljørisikovurdering (setninger og stabilitet)
Dårlige grunnforhold og fare for overflateskred representerer en betydelig risiko i
anleggsfasen. Dette gjelder særlig området rundt Nessa bru, løsmassekulverten ved Eidsvoll
prestegård, noen områder i Julsruddalsevja, ved bruer, midlertidig anleggsveger, uttak av
masser i skjæring og midlertidig massemottak. Det må gjennomføres beregninger av
områdestabilitet og iverksettes nødvendige tiltak. Det må også prosjekteres tilstrekkelig med
midlertidige stikkrenner for å sikre god vanngjennomstrømning i jernbanefyllinga.
Den bevaringsverdige hovedbygningen på Eidsvoll prestegård som ligger kun ca. 20 meter
fra byggegropa til løsmassetunnelen, er spesielt utsatt for setningsskader.
Anleggsområdene må så langt mulig beskyttes mot erosjon som er sannsynlig ved store
nedbørsmengder. Mange av dagens skråninger står med lav sikkerhetsfaktor, det vil
iverksettes tiltak i form av utslaking og terrengavlastning for å bedre stabiliteten av
skråninger som berøres av anlegget.
Det er også i anleggsfasen for grunnarbeidene en risiko spesielt knyttet til forekomster av silt
og sandlag som kan skape problemer dersom de fungerer som vannførende lag.
Det er gjennomført overvåkning som tilsier at fyllingen i Vorma som er gjennomført ikke har
medført økt erosjon. Overvåkningen opprettholdes.
3.11.5 Tiltak (setninger og stabilitet)
Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller
planer/undersøkelser som skal utarbeides.
Krav Tiltak/krav
1
Gjennomføres
bygningsbesiktigelse før
anleggsstart.
1
Oppfølging og ansvar
 Det skal utføres tilstandsregistreringer, inkludert rystelses- og
setningsmålinger, på aktuelle bygninger, konstruksjoner og
installasjoner og der det er aktuelt skal tålegrensen vurderes. Videre
tiltak vurderes dersom behov.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Overvåke poretrykk  Det skal gjennomføres poretrykksovervåking, settes opp
og grunnvannsstand
rystelsesmålere og måle setninger for relevante installasjoner i hele
ved relevante
anleggsperioden.
installasjoner.
 Berørte grunneiere orienteres.
 Eidsvoll prestegård skal overvåkes for setningsskader.
 Grunnvannsstand ved skjæringen gjennom jordmassene ved
Kråkvålhalvøya skal overvåkes i anleggsfasen.
 Det skal i anleggsperioden være etablert en beredskap som kan
benyttes dersom man oppdager poretrykksfall og setninger.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
1
1
1, 2
2
2
3
4
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
59 av 63
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
 Utarbeide rutiner for rapportering av eventuelle skader på bygninger
som skal sikre at det er enkelt for grunneiere å henvende seg til
Jernbaneverket og at henvendelsene raskt og effektivt blir fulgt opp.
 Henvendelser mottas av byggeleder og nabokontakt.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utbedre
 Ved utsatte boliger vil Jernbaneverket vurdere om setningsskader har
setningsskader som
oppstått. Dette gjennomføres av ekspertise på området i samarbeid
skyldes
med Jernbaneverket.
utbyggingen.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Utføre beregninger
 På aktuelle områder, blant annet ved anleggsarbeidene knyttet til
av stabilitet.
dagens jernbanekulvert ved Eidsvoll prestegård, skjæringen gjennom
jordmassene ved Kråkvålhalvøya, fyllinger og midlertidig/permanent
deponering av løsmasser og anleggsveier må det gjennomføres
grunnundersøkelser og beregninger av stabilitet.
 Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav
innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Beskytte
 Anleggsområdene må så langt mulig beskyttes mot erosjon som er
anleggsområder mot
sannsynlig ved store nedbørsmengder.
erosjon.
 Nye skjæringer skal dekkes med et erosjonsbeskyttende lag for å
hindre overflateerosjon.
 Lastbegrensninger innenfor anleggsområdet skal vurderes.
 Det skal utføres rask vegetasjonsetablering på det ferdige anlegget.
 Fyllinger ut i Vorma må erosjonssikres med plastring.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Sikre
 Både for nye skjæringer og eksisterende skjæringer det gjøres
overflatestabiliteten i
inngrep i, må det gjøres tiltak for å sikre overflatestabiliteten.
skjæringer og
 Dette vil være tiltak som etablering av dype drensgrøfter, terrenggrøft
fyllinger
bak skjæringstopp, samt tiltak i selve overflaten for å etablere et
vegetasjonsdekke så raskt som mulig.
 I eventuelle spesielt problematiske skjæringer kan det være
nødvendig med steinplastring.
Sikre tilstrekkelig
 Det er blant annet risiko for løsmasseskred særlig ved området rundt
drenering i
Nessa bru, løsmassekulverten ved Eidsvoll prestegård, og noen
gjennomføringer,
områder i Julsruddalsevja. Kontrollert vannføring oppstrøms og
deponi og
tilstrekkelig drenering i gjennomføringer skal sikres.
skjæringer.
 Det må prosjekteres tilstrekkelig med midlertidige stikkrenner for å
sikre god vanngjennomstrømning i jernbanefyllinger.
 Deponier for midlertidig og fast deponering av løsmasser skal bygges
opp med av en stabil fyllingsfot med kvalitetsmasser og med et
drenssystem slik at vannet fraktes ut av deponiet. Fyllingsfoten vil
ivareta stabiliteten av deponiet, samt fungere som fangdam som
hindrer at eventuelle oppbløtte masser av silt og finsand kan renne
utover.
 I nye skjæringer skal det etableres systematiske drensgrøfter som
håndterer overflatevann og ev. vann fra vannførende lag.
 Omlegging og lukking av bekker dokumenteres mot NVE.
 Avbøtende tiltak detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav
innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Redusere risiko for
 For driftsfasen skal alle bekkeløp og bekkegjennomføringer
elveflom i
dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 200 års nedbørintensitet,
driftsfasen.
med sikkerhetsmargin på 20 %.
Prosedyre for
behandling av
skadehenvendelser
skal utarbeides.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
60 av 63
3.12 Hydrologi og vassdrag
3.12.1 Kvalitetskrav (resultatmål)
1. Utbyggingen skal ikke påvirke vannføring eller strømningsforhold i hoved- eller
sidevassdrag vesentlig.68,69
3.12.2 Rammer og regelverk
Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og
ulempe for allmenne og private interesser. Vannressursloven (§ 8) setter krav til at ingen må
iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen
allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av loven, eller med
konsesjon fra NVE. Konsesjonskravet kan fravikes når tiltaket er tillatt i reguleringsplan eller
bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er den norske gjennomføringen
av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand
(tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann.
3.12.3 Tilstand og problemstillinger
Venjar – Eidsvoll:
Bekk ved Nessa bru må omlegges noe. Formålet med tiltaket er å sikre jernbanebruene for
flom og geoteknisk ustabilitet. Elveløpet må også flyttes på et strekk nedstrøms jernbanen
der ny jernbanefylling kommer i konflikt med eksisterende elveløp. Arbeidene omfatter
justering av elvetverrsnitt under bruene, plastring/erosjonssikring av elvetverrsnittet på begge
sider av ravinedalen opp til 0,5 meter over 200 års flom nivå, og flytting og oppbygging av
elveløp i bunn av ny jernbanefylling nedstrøms bruene. I anleggsfasen vil elva midlertidig
legges i rør i området hvor det gjøres inngrep i elvestrengen. Plastringstiltak vil forbedre
forholdene i elva med tanke på erosjon- og skredfare.
Eidsvoll - Langset:
Nedbørfeltene vest for Vorma drenerer betydelige vannmengder ut i ravinene og evjene. Det
legges opp til å gi langt bedre drenering av dette vannet gjennom jernbanekonstruksjonen,
enn det som har vært langs dagens bane. Dette fordrer både større dimensjoner på rør og
kulverter, og at dreneringen blir lagt høyere slik at den fungerer når det er flom i Vorma. For
å få til dette, må vannet «fanges» et stykke på innsida av jernbanen. Det er regulert for slike
tiltak.
I forbindelse med planlegging av utfylling ut i Vorma samt ny bru ved Minnesund er det utført
hydrauliske beregninger70 ved utfyllingen og konsekvenser for strømningsmønster ved
brustedet. Resultatene fra beregningene viser en minimal økning av vannhastigheter i Vorma
som en konsekvens av fyllingen ved en 200-årsflom. Økningen samsvarer bra med
68
LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
69
FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften)
70
UEH-00-A-55375 - Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
61 av 63
resultatene gitt fra tidligere beregninger71. Vannstanden vil ved en 200-årsflom også i
minimal grad bli påvirket. Dette skyldes i stor grad det store strømningsarealet. Det
konkluderes med at erosjonen på Vormas østre bredd vil fortsette, men den planlagte
fyllingen vil ikke gi økt erosjon da den i hovedsak er styrt av andre prosesser72.
Endring i vannlinje og vannhastighet som en konsekvens av ny jernbanebru er også ifølge
beregningene minimale, noe som samsvarer med tidligere beregninger71. Falltapet forbi brua
vil være tilnærmet neglisjerbart, noe som blant annet skyldes at elva er bred ved brustedet
samt at vannhastighetene er lave. Det kan forventes en mindre økning av vannstand
oppstrøms bruene.
3.12.4 Miljørisikovurdering (hydrologi og vassdrag)
Omlegging og lukking av bekker kan påvirke vannmiljø, grunnvann, setninger,
massestabilitet, og medføre spredning av forurensing.
I tilknytning til den nye jernbanebrua ved Minnesundet er endring i lokale strømningsforhold
usikre på grunn av manglende detaljeringsgrad på beregningene. Med foreliggende
beregningsgrunnlag kan det ikke utelukkes at det kan forekomme lokale hastighetsendringer
som kan gi økt erosjonsfare lokalt. Rundt søylefundamentene bør det sikres spesielt mot
erosjon.
3.12.5 Tiltak (hydrologi og vassdrag)
Krav Tiltak/krav
1
Brupilarene skal sikres mot lokal
erosjon.
1
Redusere risiko for at omlegging
av Nessavassdraget kan påvirke
vannmiljø, grunnvann, setninger
og massestabilitet.
Oppfølging og ansvar
 Anleggsområdene ved brupilarene må så langt mulig
beskyttes mot erosjon. Det er valgt løsninger som sikrer
stabilitet i brufundamentene. Løsninger detaljeres videre
i prosjekteringsfasen.
 Aktuelle krav innarbeides i kontrakter med
entreprenørene.
 Det skal utføres plastringstiltak ved omleggelse av
Nessavasdraget, for å forbedre forholdene i elva med
tanke på erosjon- og skredfare.
 Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
71
Multiconsult, 2007. Temarapport: Hydraulikk. Kommunedelplan med konsekvensutredning.
72
Sweco, 2013. Registrering av erosjon på Vormas østre bredd.
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
62 av 63
4 LOVER, FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OG
ANDRE FØRINGER
Liste over lover, forskrifter styringsdokumenter og andre føringer som benyttes i
miljøoppfølgingsplanen. Listen er ikke uttømmende.














Reguleringsbestemmelser for Gardermobanen Venjar – Eidsvoll
UEH-00-A-55301 - Detaljreguleringsplan for Venjar- Eidsvoll stasjon
Reguleringsbestemmelser for Dovrebanen Eidsvoll stasjon – Langset
UEH-00-A-55302 - Detaljreguleringsplan for Eidsvoll stasjon - Langset
UEH-00-A-55102 - Formingsveileder dobbeltspor Eidsvoll Hamar
UEH-00-Q-56165 - ROS-analyse Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset
UEH-00-A-55415 - Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar – Langset
UEH-00-A-56153 - Venjar – Langset, Kleverud – Sørli. Bygge- og anleggsstøy
UEH-00-A-55375 - Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru
ICP-00-A-000030 - Teknisk designbasis for Intercity
UEH-10-A-55345 - Geoteknisk fagrapport Eidsvoll – Langset
UEH-10-A-55340 - Geoteknisk datarapport Venjar – Eidsvoll
UEH-00-A-56152 - Forurenset grunn på strekningene Venjar – Langset og Kleverud Sørli. Håndtering av forurensede masser
UEH-00-A-56154 – Miljøbudsjett detaljplan Venjar - Langset
Lover










LOV-1957-06-28-16 - Lov om friluftslivet (friluftsloven)
LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) (2009-06-19)
LOV 1995-05-12-23 - Lov om jord (Jordlova)
LOV-1976-06-11-79 - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(Produktkontrolloven)
LOV-1978-06-09-50 - Lov om kulturminner (kulturminneloven)
LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og
bygningsloven)
LOV-1981-03-13-6 - Lov om vern mot forurensninger og om avfall
(Forurensningsloven)
LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
LOV-1965-06-18-4 - Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
LOV-1981-05-29-38 - Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)
Forskrifter







FOR-2004-06-01-931- Forskrift om begrensning av forurensning
(forurensningsforskriften)
FOR-2015-06-19-716 - Forskrift om fremmede organismer
FOR-2004-06-01-930 - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall
FOR-2003-04-25-486 - Forskrift om miljørettet helsevern
FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften)
FOR 2000-12-21 nr. 1406 - Forskrift om skadedyrbekjempelse
FOR 1996-12-06 nr. 1127 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter
Nasjonale føringer



St. meldnr. 26. Nasjonal Transportplan 2014-2023
T-1442/2012 - Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
T-1520 - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (25.04.2012)
Utbygging
Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset



Reguleringsplan Venjar - Langset
Miljøoppfølgingsplan for
anleggsfasen (MOP)
Dok nr:
Rev nr :
Dato:
Side:
UEH-00-A-56151
03B
04.04.2016
63 av 63
T-2/08 - Om barn og planlegging
Den europeiske landskapskonvensjonen (20.10.2000)
Håndbok N301 – Arbeid på og ved veg, Statens Vegvesen
Styringsdokumenter Jernbaneverket








ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene
STY-603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPBprosessen og større fornyelsesprosjekter
STY-601325 – Håndtering av avfall
STY-602964 - Håndtering av forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider
STY-601322 - Instruks for varsling og oppfølging av støyende arbeider
STY-603046 - Miljøstyring i Jernbaneverket
STY-603448 - Sjekkliste ytre miljø
Jernbaneverkets Handlingsplan for energieffektivisering 2014 - 2017

Similar documents