ROS-analyse for Venjar-Langset

Transcription

Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH)
Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll
Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar
Detaljreguleringsplaner for
Venjar – Eidsvoll stasjon – Langset
ROS-analyse Eidsvoll
En del av InterCity utbyggingen
03B
02B
01B
Revisjon
Komplett detalj- og reguleringsplan
Revisjonen gjelder
Tittel:
AF
AF
AF
JMS
JMS
JMS
SMS
SMS
SMS
Dato
Utarb. av
Kontr. av
Godkj. av
Antall sider
Gardermobanen (Gardermoen) –
Eidsvoll
Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar
Detaljreguleringsplaner for
Venjar - Eidsvoll stasjon - Langset
Prosjekt:
Parsell:
Enterprise:
04.04.2016
16.02.2016
11.12.2015
960301
00
UEH-02
20
Produsent
Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS
Prod.tegn.nr.
Erstatning for
Erstattet av
Dokument-/tegningsnummer:
UEH-00-Q-56165
Drifts dokument-/tegningsnummer:
NA
Revisjon:
03B
Revisjon drift:
NA
Utbygging Eidsvoll – Hamar
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 2 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Forord
Jernbaneverket har utarbeidet reguleringsplaner for parsell av Dobbeltspor på
Gardermobanen/Dovrebanen mellom Venjar og Langset i Eidsvoll kommune.
Planarbeidet mellom Eidsvoll stasjon og Langset er forankret i kommunedelplan for Fellesprosjektet
E6-Dovrebanen, vedtatt 25. juni 2007, godkjent 24. februar 2009. Stasjonsområdet på Eidsvoll stasjon
er inngår i nylig vedtatt reguleringsplan for Vendesporprosjektet, vedtatt 15.06.2012.
Mellom Venjar og Eidsvoll stasjon foreligger vedtatt reguleringsplan for Gardermobanen
(dobbeltspor) fra 1995.
Ihht plan- og bygningslovens §4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at
risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) gjennomføres for planområdet. Analysen skal
dokumentere alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet,
og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Risikoreduserende tiltak skal
dokumenteres og evt innarbeides i planforslaget.
Risiko- og sårbarhetsanalysen ble gjennomført som et seminar den 10.6.2015 hvor det ble fokusert på
fareidentifikasjon. Etter seminaret ble analysen supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på
krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 1. Analysemøtet baserte seg på foreliggende utkast til teknisk plan
og tilhørende illustrasjoner som var gjeldende på det tidspunktet analysen ble gjennomført. Risiko- og
sårbarhetsanalysen er oppdatert og supplert etter foreliggende planforslag.
Den 17.11.2015 ble det gjennomført en egen miljørisikoanalyse. Analysen ble basert på foreliggende
O-tegninger pr. 17.11.2015.
Risiko- og sårbarhetsanalysen dekker kravet om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets
styringssystem2. Denne analysen identifiserer uønskede hendelser knyttet til miljø.
Miljøoppfølgingsplanen omhandler risikoreduserende tiltak.
Risiko- og sårbarhetsanalysen følger reguleringsplanene på høring og offentlig ettersyn vinteren 2016.
Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no
Oslo, 04.04 2016
Anne E. J. Braaten
Prosjektsjef
1
Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging.
Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).
2
Se omtale av Jernbaneverkets styringsdokumenter i UEH-00-A-56151 Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfase
(MOP)
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 3 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Innholdsfortegnelse
1
Bakgrunn ......................................................................................................................................................... 4
2
Metode ............................................................................................................................................................ 4
3
Overordnet risikosituasjon .............................................................................................................................. 7
4
Uønskede hendelser, risiko og tiltak ............................................................................................................... 8
4.1
Hendelser som ikke er med i ROS-analysen.......................................................................................... 8
4.2
Analyseskjema ....................................................................................................................................... 8
4.3
Oppsummering risiko- og sårbarhet .................................................................................................... 13
4.3.1
Naturrisiko....................................................................................................................................... 13
4.3.2
Sårbare naturområder og kulturmiljøer ........................................................................................... 14
4.3.3
Teknisk og sosial infrastruktur ........................................................................................................ 14
4.3.4
Virksomhetsrisiko ........................................................................................................................... 15
4.4
5
Miljørisikoanalyse ............................................................................................................................... 15
4.4.1
Avrenning fra fyllinger og deponier ................................................................................................ 16
4.4.2
Anleggs- og riggområder................................................................................................................. 16
4.4.3
Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport) .................................................................... 17
4.4.4
Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier ................................................................ 18
4.4.5
Flom/høy vannføring ....................................................................................................................... 19
4.4.6
Omlegging/lukking bekk/vann ........................................................................................................ 19
4.4.7
Stikkrenner ...................................................................................................................................... 19
Kilder ............................................................................................................................................................ 20
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 4 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
1 Bakgrunn
I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse
at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og
sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike
forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet.
For strekningen er det utarbeidet to reguleringsplaner, Venjar – Eidsvoll og Eidsvoll-Langset. ROSanalysen dekker begge reguleringsplanene. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk,
vises det til planbeskrivelsene.
Kommunedelplanen for Fellesprosjektet Dovrebanen – E6 ble godkjent av Miljøverndepartementet med
merknad om at det i reguleringsplanarbeidet skal fastsettes krav om avbøtende tiltak. Krav om sikring
av god adkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmenheten, samt god landskapstilpasning og
støyskjerming, inngår som en del av reguleringsplanen. Frist for opparbeiding av strandsonestrekninger
der jernbanen fjernes er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. For avvik fra traseen som er fastsatt i
kommunedelplanen vises det til planbeskrivelsen.
Krav knytta til å redusere prosjektets virkninger for miljøet inngår i Miljøoppfølgingsplanen, UEH-00A-56151, rev 03B.
2 Metode
Analysen er gjennomført som et ROS-seminar den 10.6.2015 og supplert med en miljørisikoanalyse den
17.11.2015. I begge analysemøtene det ble fokusert på fareidentifikasjon.
Analysen den 10.6.2015 ble basert på foreliggende utkast til teknisk plan og tilhørende illustrasjoner pr.
10.6.2015. Analysen er supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv
fra DSB 3. Analysen er oppdatert og supplert etter at planforslaget er ferdig utarbeidet. I
risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter.
Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke
planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv
konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er relevant for
planområdet eller planen, er kvittert ut i kolonnen «Aktuelt» med Ja/Nei og kun unntaksvis kommentert.
Miljørisikoanalysen den 17.11.2015 ble basert på foreliggende O-tegninger pr. 17.11.2015.
Risikoreduserende tiltak for hendelser knyttet til miljø blir beskrevet i Miljøoppfølgingsplanen.
Analysen dekker krav om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets styringssystem – se kap 5. For
nærmere omtale av Jernbaneverkets kravdokumenter for miljøarbeid vises det til
Miljøoppfølgingsplanen.
Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:
3
Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging.
Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 5 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Tabell 1Sannsynlighetsbeskrivelse og –gradering, jfr.i STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø
S-grad
1
Betegnelse
Lite sannsynlig
2
Beskrivelse hyppighet
Sjeldnere enn en gang hvert
5. år
Mindre sannsynlig Kan skje hvert 1 - 5 år
Alternativ beskrivelse
Aldri registrert lignende
hendelser
Har vært registrert lignende
hendelser
Har vært registrert i
sammenlignbare prosjekter
Vil kunne skje i prosjektet
3
Sannsynlig
Kan skje 1 gang i året
4
Meget sannsynlig
Kan skje flere ganger i året
5
Svært sannsynlig
Kan skje mer enn 10 ganger Forventes å skje i prosjektet
i året
Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser:
Tabell 2 Konsekvensbeskrivelse
Personskade
Miljøskade*)
*) Konsekvensbeskrivelse og –gradering
jfr. STY-603169.
ikke
Skade på eiendom,
forsyning mm
1. Ufarlig (K1)
Ingen alvorlig skade
Ingen alvorlig skade,
registrerbart i resipient.
2. Farlig (K2)
Få/små skader
Ikke varig skade, Miljøskade,
registrerbar
skade.
Restaureringstid < 1 år.
Systembrudd kan føre til
skade dersom
reservesystem ikke fins
3. Kritisk (K3)
Behandlingskrevende
skader
Midlertidig/behandlingskrevende skade
System settes ut av drift
over lengre tid; alvorlig
skade på eiendom
Betydelig
miljøskade.
Behandlingstid 1-3 år. Forurenset
grunn som krever oppgraving.
Systembrudd er
uvesentlig
4. Meget kritisk
(K4)
Personskade som
medfører død eller varig
mén; mange skadd
Alvorlig og langvarig miljøskade.
Lokale
konsekvenser.
Restaureringstid 3-5 år.
System settes varig ut av
drift; uopprettelig skade
på eiendom
5. Katastrofalt
(K)
Ulykke med dødsfall
Svært alvorlig og langvarig
miljøskade. Lokale og regionale
konsekvenser. Restaureringstid >
10 år.
Uopprettelig skade på
viktig samfunnsfunksjon
Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 3.
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 6 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Tabell 3 Matrise for risikovurdering, jfr STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø
•
•
•
Hendelser i røde felt: Tiltak skal iverksettes
Hendelser i gule felt: Tiltak skal vurderes, tiltak etter ALARP
Hendelser i grønne felt: Tiltak ikke nødvendig
Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes
tiltak som begrenser konsekvensene.
For hendelser knyttet til miljø er miljørisikoakseptkriteriet hentet fra retningslinje miljø for
InterCitystrekningene: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade)
angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Det vil si at det for prosjektet ikke skal være
noen farer med konsekvensgrad K4 eller K5 i Tabell 3.
Følgende ressurspersoner har deltatt i analysen 10.6.2015:
Deltakere på møtet:
Anne Braaten
Karen Ranestad
Rønnaug-Ingeborg Resset
Gunnar Martin Sletten
Jarle Kristian Tangen
Anne Nøkleberg
Jan Brendlien
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Ove-Erik Skovseth
Jernbaneverket
Magne Brænden
Arvid Øverby
Per Westreng
Hans Martin Scharning
Thomas Mondal
Per Ivar Brynestad
May-Britt Aarnes Hvammen
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Jernbaneverket
Eidsvoll kommune
Oslo universitetssykehus
Øvre Romerike brann
Akershus universitetssykehus
Andreas Brekke Tveit
Nils Varlo
Richard Limbodal
Stein M. Slaatsveen
ECT
ECT
Via Nova
Via Nova
Anders Grendahl
Gro Aanesland Dahle
Aas-Jakobsen
SafeTec, referent (RAM)S
Prosjektleder
RAMS-rådgiver
Disiplinleder JBT, JBV
Delprosjektleder underbygning, JBV
Prosjekteringsleder
Miljørådgiver, JBV
Trafikk øst/TSS Hamar, JBV
Faggruppeleder signal Dovrebanen
sør, JBV
Tilstandskontroll linjen,
Dovrebanen, JBV
Tilstandskontrollør, KL-anlegg, JBV
Ikke oppgitt
Saksbehandler
Akutt klinikk
Forebyggende
Sykepleier/koordinator
Disiplinleder elektro, fagansvarlig
elkraft
Fagansvarlig KL, JBV
Fagansvarlig VR-modell
Prosjekteringsleder
Ass. prosjekteringsleder,
Disiplinleder konstruksjoner og
anleggsgjennomføring
Sekretær RAMS
Venjar - Langset
Grethe Lillehammer
Tor-Erik Schjelderup
Jan Martin Ståvi
Ane Fyksen
Reguleringsplan
Venjar – Langset
SafeTec, referent (RAM)S
SafeTec, møteleder (RAM)S
Asplan Viak, møteleder ROS
Asplan Viak, referent ROS
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 7 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Sekretær RAMS
Prosessleder RAMS
Prosessleder ROS, naturforvalter
Sekretær, arealplanlegger
Utkast til rapport er forelagt deltakerne for kommentar.
Analysen er gjennomført på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder
som er angitt i kap 5.
Fordi RAMS-analysen og ROS-analysen i prosjektet skulle gjennomføres i samme perioden er det
vurdert som hensiktsmessig å gjennomføre S(afety)-delen av RAMS-analysen sammen med ROSanalysen. Årsaken til dette er at de to temaene er dels overlappende og at de involverer de samme
ressursene.
Møtet ble avholdt på Badet kulturtun (Eidsvoll) den 10. juni 2015. I møtet ble det fokusert på
fareidentifikasjon.
Miljørisikovurderinger
ROS ble supplert med en egen miljørisikoanalyse. Denne ble avholdt den 17.11.2015 etter metoder og
krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger. Se Miljøoppfølgingsplan for
nærmere omtale av krav og styringsdokumenter for miljø.
Følgende ressurspersoner har deltatt i miljørisikoanalysen den 17.11.2015:
Deltakere på
møtet:
Anne Nøkleberg
Nina Syversen
Jon Erling Einarsen
Jernbaneverket
Asplan Viak
Via Nova
Anders Grendahl
Aas Jakobsen
Oddbjørn Dahlstrøm Asplan Viak
Ane Fyksen
Asplan Viak
Miljørådgiver JBV
Naturressurser/vannmiljø
Vannhåndtering
Ass. prosjekteringsleder, DLkonstruksjoner
og anleggsgjennomføring
MOP
ROS-analyser
3 Overordnet risikosituasjon
I NTP 2013-2023 er det fastsatt en rekke overordna mål framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og
universell utforming. Ved vurdering av risikobildet er uønskede hendelser knyttet til disse målene
identifisert og avbøtende tiltak vurdert. Forhold knyttet til framkommelighet inngår i RAMS.
Ut fra kommunens oversikt over risikofaktorer kan planområdet være utsatt for løsmasseskred. Dette
gjelder særlig området rundt Nessa bru, løsmassekulverten ved Eidsvoll prestegård og i områder på
østsida av Vorma. Flomfaren langs Vorma er også kjent. Det er ikke kjent virksomheter det er knyttet
særskilt risiko til, forutsatt at Statnetts anlegg ved Minnesund ikke blir berørt.
Utover stedvis dårlige grunnforhold, midlertidig inngrep i Eidsvoll Prestegård naturreservat og mulig
inngrep i Prestegårdshagen er det i planprosessen ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av
samfunnssikkerhet i og ved planområdet.
Venjar - Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side 8 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
4 Uønskede hendelser, risiko og tiltak
4.1 Hendelser som ikke er med i ROS-analysen
Jernbaneverket gjennomfører en egen risikovurdering for hendelser som kan representere risiko for
jernbanedriften (RAMS-analyse). Slike hendelser omfattes ikke av denne ROS-analysen.
For anleggsarbeidene er det forutsatt egne risikovurderinger som del av det systematiske SHA-/ HMSarbeidet. Hendelser som er knyttet til arbeidsmiljø, er derfor ikke med i ROS-analysen.
Hendelser som kan skje samtidig, men uavhengig av hverandre, er ikke med i analysen.
4.2 Analyseskjema
Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 4.
Tabell 4 Bruttoliste mulige uønskede hendelser
Risikovurdering
1
2
Tema/risikofaktor
Naturrisiko
Steinskred; steinsprang
Snø-/isskred
Løsmasseskred. Generell
risiko for masseras langs
jernbanen, anleggsfasen.
3
Aktuelt? Sanns
Konsek Risiko
Nei
Nei
0
0
Ja
2
3
6
Ja
1
5
5
Løsmasseskred ved
Nessa bru, driftsfase
4
5
Løsmasseskred.
Eksisterende
løsmassetunnel raser ut
med konsekvenser for
Prestegården
naturreservat,
anleggsfase
Ja
Kommentar
2
3
6
Størst risiko for overflateskred
øst for Vorma og noen
områder i Julsruddalsevja.
Behov for flere
grunnundersøkelser.
Anleggsveger og midlertidige
anleggsdeponi ved Sætre må
dokumenteres godt for å sikre
god områdestabilitet. Må
vurderes konkret i videre
prosjekteringsarbeid.
Det er påvist ustabilt område.
Det er planlagt tiltak med
motfylling for å stabilisere
området. Nessa må legges
om. Tiltak for å hindre
endrede forhold for vannføring
i Nessa og avrenning fra
området – se MOP.
Må vurderes grundig i videre
prosjekteringsarbeid. Det er
planlagt stabiliserende tiltak.
Alternative stabiliserende
tiltak er under vurdering.
Venjar - Langset
6
7
8
9
Løsmasseskred. Generell
risiko for masseras langs
jernbanen pga endringer i
vanngjennomstrømningen.
(inkl fjerning av
vegetasjon), driftsfase
Løsmasseskred.
Masseras ved Ålborg.
Masser raser ut i Andelva,
driftsfase.
Setningsskader
eksisterende spor og
konstruksjoner ved
Kvisldalen bru, Mork bru,
halve Ålborgveien bru og
tilløpsfyllinger, driftsfase
Kvikkleireskred på
østsiden av Vorma
(utenfor planområdet),
driftsfase
Økt erosjonsfare Vormas
10 østre bredd, driftsfase
11 Sørpeskred
Elveflom. Eidsvoll stasjon
12 er flomutsatt, driftsfase
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Ja
2
3
6
Ja
1
5
6
Ja
2
3
2
Ja
2
3
6
Ja
1
3
3
2
2
4
Ja
3
2
4
14
Ja
2
2
4
15 Tidevannsflom; stormflo
Klimaendring; økt nedbør.
Fare for utrasing ved store
16 nedbørsmengder,
driftsfase
Nei
17 Radongass
Vindutsatt. Bruene over
Minnevika, spesielt på
18 nordsiden av Vorma, er
utsatt for vind, driftsfase
Nei
Endret fare for flom og
erosjon som følge av
utfylling, driftsfase
Ja
Ja
Behovet for og plasseringen
av stikkrenner er grundig
vurdert i planarbeidet.
Løsninger må detaljeres
videre i prosjekteringsfasen.
vurdert i planarbeidet. Det
forutsettes planlagte
stabiliseringstiltak. Løsninger
må detaljeres videre i
prosjekteringsfasen.
Må vurderes grundig i videre
Vist med lav risiko i NGUs
risiko og aktsomhetskart.
Virkninger av fundamentering
bru må vurderes i videre
Overvåkning er gjennomført.
Ingen endringer er påvist.
0
Nei
Ja
Elveflom. Driftsveg og
driftsunderganger er
13 flomutsatte, driftsfase
Side 9 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Det gjøres ingen arbeider på
stasjonsområdet. Situasjonen
er uendret.
Driftsveg på østsiden av
jernbanen og
driftsunderganger nord for
Eidsvoll st og Kommisrud er
flomutsatt.
Området er overvåket, og det
er ikke påvist at tiltaket
medfører økt fare for erosjon.
Beregninger viser det samme.
Overvåkningen videreføres.
For flom er det ikke registrert
endringer i flomsituasjonen
som følge av utfylling i Vorma.
0
2
3
6
vurdert i planarbeidet.
Arbeidet må detaljeres videre
i prosjekteringsfasen.
0
1
3
3
Prosjektere tilstrekkelig
vindlast for å hindre
problemer med
kontaktledningene. Rekkverk
for å hindre objekt på spor.
Venjar - Langset
Naturlige
19 terrengformasjoner som
utgjør spesiell fare
20 Alunskifer
21 Annen naturrisiko
Sårbare områder
Sårbar flora - unngå
spredning av uønskede
arter/svartelistede
22
arter/plantesykdommer,
anleggsfase
Sårbar fauna/fisk.
Salamanderdam ved
23
løsmassetunnel,
anleggsfase
Sårbar fauna/fisk.
Fuglefredningsområde
Nessa, anleggsfase
24
Sårbar fauna. Beslag av
jordbruksareal hvor det
25 drives økologisk landbruk /
produksjon av såfrø,
anleggsfase
Sårbar fauna/fisk.
Pusleplantesamfunn
26 Minnevika, anleggsfase
Sårbar fauna/fisk. Noe
27 igjenfylling av
Dytterudevja, anleggsfase
Naturverneområder.
Eidsvoll Prestegård
naturreservat
beslaglegges midlertidig
28
bygging av
løsmassetunnel, samt
utfylling for å stabilisere
grunnen, anleggsfase
Vassdragsområder.
Inngrep i Vorma, Fylling
av masser i
fuglefredningsområdet
anleggsfase
29
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Nei
0
Nei
Nei
0
0
Ja
2
3
6
Ja
2
3
2
Ja
2
2
4
Ja
2
3
6
Ja
3
3
9
Ja
2
2
4
Ja
Ja
4
2
2
1
8
2
Side 10 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Ingen kjente
Intern gjenbruk av masser,
forsvarlig oppbevaring av
masser som skal gjenbrukes.
Unngå innføring av masser
som ikke er rene. Tiltak - se
MOP.
Forekomsten er registrert, og
er forutsatt flyttet. Tiltak - se
MOP.
Området blir berørt ved
omlegging av Nessa ved
Nessa bru. Anleggsarbeid kan
føre til forstyrrelser og
tilslamming av vassdraget.
Tiltak – se MOP.
Redusere skadeomfang ved
forsvarlig midlertidig
oppbevaring av masser for
gjenbruk. Tiltak – se MOP.
Blir delvis beslaglagt av fylling
ifb anleggsveg. Masser med
frømaterialet tas av og
bevares for etterbruk. Tiltak –
se MOP.
Deler av naturområdet går
tapt som følge av igjenfylling.
Naturreservatet restaureres
etter endt anlegg. Evt
grensejustering må avklares
med Fylkesmannen.
Omfanget av tiltak under
utredning.
Miljøpåvirkningene ved
utfylling i Vorma er undersøkt.
Plantesamfunnene vil
reetableres naturlig. Det er
ikke registrert forstyrrelser for
fuglelivet. Det er ikke påvist at
dette medfører vesentlige
konsekvenser for fuglelivet,
pusleplantesamfunnet eller
naturkvalitetene i evjene
forøvrig.
Venjar - Langset
Automatisk fredete
30 kulturminner. Potensiale
for funn, anleggsfase
Nyere tids kulturminne/miljø. Setningsskader
31 Prestegården,
anleggsfase
Nyere tids kulturminne/miljø. Mulig inngrep i
32
Prestegårdshagen,
anleggsfase
Viktige landbruksområder
(både jord-/skogressurser
og kulturlandskap). Endret
33 vannhusholdning gir varig
skade på
landbrukseiendom,
anleggsfase
Viktige landbruksområder
(både jord-/skogressurser
og kulturlandskap).
Inngrep i verdifull dyrka
34
mark over Kråkvålhalvøya,
anleggsfase
35 Parker og friluftsområder,
driftsfase
36 Andre sårbare områder
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Ja
3
3
9
Ja
2
3
6
Ja
3
2
6
Side 11 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Det gjennomføres
arkeologiske registreringer.
Rapport foreligger.
Anleggsgjennomføringen er
planlagt slik at risikoen for
setningsskader minimeres.
Må vurderes konkret i videre
Hagearkeologiske
undersøkelser gjennomført.
Rapport foreligger.
Drenssystem som ødelegges
må erstattes. Detaljeres i
videre prosjekteringsarbeid.
Ja
2
4
8
Ja
4
2
8
Ja
2
2
4
0
Nei
Ny jernbane vil ligge i
skjæring og dele
Kråkvålhalvøya i to. Arealer
som blir berørt i anleggsfasen
tilbakeføres i størst mulig
grad. Overskuddsmasser
nyttes for oppgradering av
landbruksområder.
Tilgjengelighet til
friluftsområde ved
Dytterudevja sikres.
Ingen kjente
Teknisk og sosial
infrastruktur
37 Vei, bru, knutepunkt.
Stabilitet brufundamenter
Langset bru, anleggsfase
Vei, bru, knutepunkt.
Stabilitet eksisterende
løsmassekulvert,
38
anleggsfase
Havn, kaianlegg, farleder.
Båttrafikk kjører feil
39
gjennom brumiljøet,
driftsfase
40 Sykehus/-hjem, andre inst.
Brann/politi/ambulanse/
sivilforsvar (utrykningstid
41 mm). Endringer i tilgang til
brannvann, anleggsfase
Ja
2
4
8
Ja
2
4
8
Ja
2
2
4
0
Nei
Ja
Det er valgt løsninger som
sikrer stabilitet i
brufundamentene. Løsninger
Det er valgt en byggemetode
som sikrer stabilitet ved
etablering av
løsmassekulverten. Løsninger
Markering av farled, spesielt
for Skibladner.
2
3
6
Brannvesen varsles ved
endringer i tilgang til
eksisterende brannvann
(hydranter)
Venjar - Langset
42 mm). Adkomst til Mork bru
og Ålborgveien bru fra sør,
driftsfase
mm). Behov for
43
beredskapsplass nord for
løsmassetunnel, driftsfase
44
45
46
47
48
49
mm). Kjent kjøremønster,
snuplasser og adkomst til
låste bommer for rask
innsats, driftsfase
Kraftforsyning.
Anleggsmaskiner kommer
i konflikt med
høyspentlinjer og øvrig
kabeltraseer for lavspent
og tele, anleggsfase
Vannforsyning og
avløpsnett
Forsvarsområde
Tilfluktsrom
Annen infrastruktur
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Reguleringsplan
Venjar – Langset
2
Ja
8
4
Ja
2
4
8
Ja
2
4
8
Side 12 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Det er ikke planlagt
kjøreadkomst til Mork bru og
Ålborgveien bru fra sør.
Dersom adkomst til
beredskapsplass på vestsiden
ikke er gjennomførbar må det
vurderes å etablere ny
beredskapsplass på østsiden
av jernbanen.
Innarbeides i beredskapsplan.
Løsninger må detaljeres
videre i prosjekteringsfasen.
1
Ja
4
4
Nei
0
Nei
Nei
Nei
0
0
0
Tabell 5 Risikovurdering ferdig anlegg, driftsfase
Konsekvens:
1.Ufarlig
2. Farlig
3. Kritisk
4. Svært kritisk
5. Katastrofalt
Sannsynlighet:
5. Svært sannsynlig
4. Meget sannsynlig
3. Sannsynlig
2. Mindre sannsynlig
1. Lite sannsynlig
13
12, 14, 35, 39
6, 8, 9, 16
10, 18
42, 43, 44
7, 4
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 13 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Tabell 6 Risikovurdering anleggsfasen
Konsekvens:
1.Ufarlig
2. Farlig
3. Kritisk
4. Svært kritisk
5. Katastrofalt
Sannsynlighet:
5. Svært sannsynlig
28, 34
4. Meget sannsynlig
32
3. Sannsynlig
2. Mindre sannsynlig
29
24, 27,
1. Lite sannsynlig
26, 30
3, 5, 22, 23, 25,
31, 41
33, 37, 38
45
Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til kritisk
konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert hendelser som krever umiddelbare
tiltak, jf tabell 3. Risikosituasjonen oppsummeres i følgende kapitler.
4.3 Oppsummering risiko- og sårbarhet
4.3.1 Naturrisiko
Anleggsfasen
Dårlige grunnforhold representerer en betydelig risiko i anleggsfasen. Dette gjelder både bygging av
løsmassetunnel, bruer, midlertidig anleggsveger, uttak av masser i skjæring, permanent og midlertidig
deponering av masser. Det er gjennomført beregninger av områdestabilitet og iverksatt nødvendige
tiltak.
Det er risiko for overflateskred langs strekningen. Det må prosjekteres tilstrekkelig med midlertidige
stikkrenner for å sikre god vanngjennomstrømning i jernbanefyllinga samt at stikkrenner må
dimensjoneres for å tåle flom med 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin. Anleggsområdene
må så langt mulig beskyttes mot erosjon som er sannsynlig ved store nedbørsmengder.
Det er gjennomført overvåkning som tilsier at fyllingen i Vorma som er gjennomført ikke har medført
økt erosjon. Overvåkningen opprettholdes.
I foregående planfase var det fokus på potensielt kvikkleireskred på Vormas østre bredd som følge av
fare for økt erosjon. Det ansas at tiltaket generelt ikke gir økt fare for kvikkleireskred.
Driftsfasen
Det er risiko for setningsskader, spesielt i overgangen til bruene ved Kvisldalen bru, Mork bru,
Ålborgveien bru (sør). Ferdig anlegg må prosjekteres med utgangspunkt i tilstrekkelig dokumentasjon
av områdestabilitet. Det er risiko for masseras langs strekningen som følge av at tiltaket medfører
endringer i vanngjennomstrømningen. Det er planlagt tilstrekkelig med stikkrenner for å sikre god
vanngjennomstrømning i jernbanefyllinga samt at stikkrenner er dimensjonert for nedbør med 200 års
gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin.
Det er kjent at Eidsvoll stasjon er flomutsatt. Det er ikke forutsatt arbeider på stasjonsområdet, og at
situasjonen forverres ikke.
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 14 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
Kulverter nord for stasjonsområdet og ved Kommisrud er flomutsatt. Risikoen for slik hendelse
aksepteres.
Området Minnevika, spesielt på nordsiden av Vorma, er vindutsatt. Det må prosjekteres høy nok vindlast
for å hindre problemer med kontaktledningene, samt at det må sikres at objekter ikke blåser ned på
jernbanen med tilhørende installasjoner.
4.3.2 Sårbare naturområder og kulturmiljøer
Anleggsfasen
Vassdraget og hele naturmiljøet langs Vorma kan bli berørt av inngrep og partikkelavrenning. Det er
gjennomført overvåkning i som tilsier at partikkelavrenningen kun er lokal og kortvarig.
Anleggsveg og riggområde på dyrka mark må etableres slik at arealene lar seg tilbakeføre til
jordbruksformål. Ved avdekking og tilbakelegging av matjord må spredning av ugras/plantesykdommer
og svartelistearter forebygges.
Innenfor tiltaksområdet drives økologisk landbruk og produksjon av såfrø. Ved beslag av slike arealer
må avdekking og midlertidig deponering av matjord som skal gjenbrukes sikres slik at kvaliteten på
massene ikke forringes.
Anlegget vil komme i direkte konflikt med Eidsvoll Prestegård naturreservat og salamanderdam i
anleggsperioden. Inngrepet i naturreservatet skal i utgangspunktet istandsettes/restaureres etter endt
anleggsgjennomføring, men geotekniske tiltak kan også utløse krav om å oppheve fredningen.
Elva Nessa må legges noe om pga tiltak for å sikre områdets stabilitet og for å plasser nytt brufundament.
Det må prosjekteres løsninger som sikrer at omleggingen ikke gir negativ påvirkning på vassdraget. Det
redegjøres for dette i planbeskrivelsen.
Det er stort potensiale for funn av automatisk freda kulturminner. I tillegg til at tiltaket kommer svært
nær den bevaringsverdige Prestegårdsboligen vil tiltaket kunne føre til inngrep i kulturminnet
Prestegårdshagen. Arkeologiske undersøkelser gjennomføres, rapport foreligger ikke.
Driftsfasen
Ny jernbane går igjennom verdifulle jordbruksområder. Det er knyttet usikkerhet til konsekvensene for
vannhusholdningen, slik at dette må vurderes konkret i videre prosjekteringsarbeid.
4.3.3 Teknisk og sosial infrastruktur
Anleggsfasen
Før anleggsgjennomføring må det gjøres grundige stabilitetsvurderinger knyttet til dagens
jernbanekulvert og fundamentering av Langset bru. Dette er forhold som må vurderes detaljert i det
videre prosjekteringsarbeidet.
Ved endringer i tilgang til slokkevann i dagens hydranter skal brannog redningstjenesten varsles.
Driftsfasen
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 15 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
I driftsfasen bør det vurderes å markere hovedseilingsleden gjennom brumiljøet i Minnesundet for å
hindre at båter kjører feil.
Det er risiko for hendelser med behov for innsats fra brannog redningstjenesten på jernbanen. Brannog redningstjenesten må, i størst mulig grad, sikres tilkomst til bruer fra begge sider gjennom f eks
driftsveg. Det er langsgående driftsveg langs hele strekningen med unntak av partiet mellom Kvisldalen
bru nord og Ålborgveien bru sør. Det er planlagt beredskapsplass nord for løsmassekulverten.
Kjøremønster/tilgjengelighet gjennom bommer etc blir fastsatt gjennom beredskapsplaner.
4.3.4 Virksomhetsrisiko
Anleggsfasen
Anleggsvirksomheten er kilde til mulig forurensning til Andelva, Nessa og Vorma. Dette gjelder
partikkelavrenning, utslipp etter uhell med håndtering av drivstoff, evt nitrogenavrenning fra sprengstein
mm. Beskyttelsestiltak må inngå i kravet til entreprenør.
Støybelastningen i anleggsperioden forutsettes håndtert med krav til driftstider og rutiner for
informasjon og varsling, for å forebygge urimelige ulemper for naboene.
Kryssing av høyspentlinjer må ivaretas i videre prosjektering og plan for anleggsgjennomføring.
Anleggstrafikken, spesielt i kryssene med offentlig veg, representerer ulykkesrisiko, både for biltrafikk
og for gang-/sykkeltrafikk. Trafikksikkerhetstiltak, herunder rutiner for massetransport, bør vurderes.
Det er en risiko for uønsket ferdsel i anleggsområdet. Anleggsområdet forutsettes avstengt på en effektiv
måte.
Driftsfasen
Pga økning i planlagt togtrafikk og økt hastighet vil støybelastningen for beboere langs banen øke. Det
vil være behov for lokale tiltak ved boliger og fritidsboliger.
Risikoen for påkjørsel av folk/vilt i sporet vil bli redusert som følge av bedre inngjerding, forutsatt at
naturlige kryssingspunkter under/over jernbanen opprettholdes. Rutiner knyttet til drift av banen
forutsettes ivaretatt av Jernbaneverket.
Ved Dønnumryggen og skjæringer over Kråkvålhalvøya kan det være risiko for at objekt faller ned på
spor. Det må vurderes bruk av gjerder for å hindre dette.
Det er en generell fare for skogbrann ved at gnist fra tog antenner skog/lyng. Driftsveger gir brannog
redningstjenesten god tilkomst.
4.4 Miljørisikoanalyse
I dette kapittelet oppsummeres miljørisikovurderingene med risikoreduserende tiltak for aktiviteter som
kan ha negativ miljøpåvirkning. For nærmere omtale vises det til UEH-00-A-56151_03B
Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen (MOP).
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 16 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
4.4.1 Avrenning fra fyllinger og deponier
Farer og miljørisiko
Tilførsel av sprengte
fjellmasser til fyllinger.
.
Avrenning fra deponering
av løsmasser.
Status, tiltak og oppfølging
• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til fyllinger og eventuelle
rensetiltak for å hindre avrenning herfra.
• Fyllinger langs Vorma samt kvalitetsmasser i jernbaneprofilet kan utføres
med steinmassener fra Hestnestunnelen, eller innkjøpte masser fra annen
ekstern leverandør.
• Sprengte steinmasser som tilføres vil i varierende grad inneholde rester av
nitrogen/ammonium (sprengstoffrester) og skarpkantede partikler. Mengden
rester vil variere avhengig av om sprengte masser kommer fra dagbrudd eller
tunnel.
o Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er
dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering.
o Partikler fra sprenging er skarpere enn naturlige partikler, og
det er derfor antatt at sprengsteinspartikler har et større
skadepotensial på hud- og gjellesystem til fisk.
o Ammoniakk er giftig for både plante- og dyreliv.
• Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser benyttes
skal være kartlagt før fylling. Følgende tiltak kan være aktuelle:
o Lufting og evt. spyling av sprengstein
o Sedimentasjonsbasseng, lufting og evt våtmark for
denitrifikasjon av nitrogenrester
• I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av fyllingene.
• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til deponier og rensetiltak for å
hindre avrenning herfra.
• Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type masser og nærhet til
resipient.
• Deponering av løsmasser kan medføre avrenning av partikler og
nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk.
• Avrenning av partikler kan også føre til eutrofiering pga fosfor som er
bundet til partiklene.
• Det er omfattende løsmasseksjæringer som skal deponeres lokalt i raviner
innenfor anleggsområdet.
• Partikkeltilførsel gjelder også ved bekkekryssing av midlertidige
anleggsveger eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. Bekker
innenfor området er Nessa, Kvisldalen, Mork, Kommisrud, Dokknes,
Julsruddalsevja, Dytterud.
• Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fyllmasser skal
deponeres skal være kartlagt før deponering.
• Generelt skal avrenningsvann fra deponi samles opp og infiltreres/renses slik
at det ikke påvirker resipient negativt. Avbøtende tiltak som blant annet
avskjærende grøfter for å hindre fremmedvann i å komme inn i området,
samt rensing av vann ut fra området skal planlegges videre i byggeplanfasen.
• I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av hvert
enkelt deponi.
4.4.2 Anleggs- og riggområder
Fare for lekkasje fra
anleggs- og riggområder.
• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering av avrenning fra
• Det er risiko for at vann på anleggsplassene vil kunne inneholde
forurensninger fra oljelekkasjer eller lignende fra anleggsmaskiner og utstyr.
Venjar - Langset
Lagring av materialer,
produkter, kjemikalier og
avfall på området kan
medføre en fare for
spredning av forurensning
til vann og grunn.
Drivstoffpåfylling,
maskinvedlikehold og
maskinuhell kan medføre
utslippa av olje, diesel og
andre kjemikalier til grunn
og vann.
Vask og rens av maskiner
kan medføre utslipp av olje,
diesel og andre kjemikalier
til grunn og vann.
Mangelfull beredskap på
uønskede utslipp fra
Det er en risiko for at
uønskede utslipp fører til
forurensning av Andelva og
Vorma.
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 17 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
• Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type forurensning og nærhet til
resipient.
• Det må utarbeides riggplaner.
• Tiltak detaljeres i byggeplanfasen.
• For aktuelle anleggs- og riggområder skal det søkes om utslippstillatelse.
• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til lagring av materialer,
produkter, kjemikalier og avfall på områdene.
• Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet hvor og
hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal lagres.
• Det skal utarbeides avfallsplaner og beredskapsplaner som omfatter lagring
av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.
• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering og påfylling av
drivstoff
• Lovregulerte tiltak skal alltid følges.
• Påfyllingsplasser må håndtere eventuell uønsket avrenning. Detaljeres i
byggeplanfasen.
• Det skal være absorberende midler i alle anleggsmaskiner og på
påfyllingsområder.
• Det må utarbeides beredskapsplan for håndtering og fylling av drivstoff.
• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til vaskeplasser.
• Lovregulerte tiltak skal alltid følges.
• Eventuelt verksted, vaskeplass, tankplass og andre områder med særlig fare
for forurensning skal utstyres med tette flater, oljeavskiller og sandfang.
Detaljeres i byggeplanfasen.
• Bruke avfettingsmidler som i minst mulig grad skader miljøet.
• Absorberende midler i biler og på vaskeplass.
• Entreprenør utarbeider beredskapsplaner som omfatter utslipp og uønskede
hendelser mtp ytre miljø.
• Eventuelle uhell som medfører utslipp skal så raskt som mulig meldes
kommunen
• Planlegge og sikre riggområder slik at fare for uønskede utslipp reduseres.
• Få en avtale med beredskapsbil (avhengig av sårbarhet i resipient).
• Få oversikt over mulige utslippspunkter som kan påvirke Andelva og
Vorma, og planlegg tiltak etter sannsynlighet og konsekvens.
• Detaljeres i byggeplanfasen.
4.4.3 Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport)
Håndtering og deponering
av masser kan føre til
spredning av forurensning
til grunn og vann.
Anlegging av veier,
driftsareal og annet areal
kan medføre spredning av
forurensning fra masser.
• Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til massehåndtering.
• Aktuelle områder må undersøkes for forurensning før gravearbeid starter.
• Minnesund stasjon som legges ned: Reguleringsplanen berører ikke dette
området. Hvis det likevel graves ut masser i dette området må masser sjekkes
for forurensning.
• Hele den eksisterende linja, mellom Eidsvoll og Kråkvål, skal gjøres om til
driftsveg/turveg. Strekningen omfatter også Minnesund stasjon hvor det
antagelig kan ha foregått diverse lagring av sviller. Riving av gammelt spor vil
medføre fjerning av ballastpukk.
• Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle masser) og
ved behov en tiltaksplan for forurensede masser.
• Entreprenør må ha beredskap til å undersøke og håndtere forurensede
eventuelle uregistrerte forurensede masser.
• Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 18 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
• Det skal dokumenteres hvor forurensede masser deponeres.
Håndtering og deponering
av masser, og etablering
av ny vegetasjon, kan føre
til spredning av fremmede
arter.
Anlegning av veier,
driftsareal og annet areal
kan medføre spredning
fremmede arter.
• Fremmede arter må kartlegges i aktuelle områder.
• Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle masser) ift
evt. fremmede arter. Denne skal inkludere tiltak og drifting av områder ift type
art.
• Anleggsveg langs bredden av Minnevika berører et område med noen
verdifulle planter. Innblanding av nye arter her kan være et problem.
• Etablering av ny vegetasjon skal være en del av driftsplan
• Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase
Transport på offentlig
veinett og anleggsveier,
maskiner i drift og
generell massehåndtering
kan medføre spredning av
støv.
Sprenging, og knusing av
masser i knusverk, kan
medføre spredning av
støv
• Negative ulemper med spredning av støv er mest relevant i områder ved
boliger.
• Store løsmasseuttak i sand, slit, leire grunn vil avdekke store flater som i
tørrvær og vind kan gi store støvplager.
• Knuseverk for stein bør plasseres unna bebygde områder. Det blir neppe
knusing av stein innenfor området siden det ikke forekommer uttak av
sprengstein
• Eventuelle tiltak detaljeres i neste planfase. Aktuelle tiltak kan være hjulvask
(sommer), bruk av tette lasteplan, tildekking av plan, fast dekke på
anleggsveger, spyling/rengjøring av kjøretøy, rengjøring av offentlig veinett
og støvbinding som vanning av vei og bruk av for eksempel salter. Effekten av
dette følges opp gjennom HMS befaringer og byggemøter.
• Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til massehåndtering.
• Store områder med dyrka mark blir berørt. Blant annet er det et jorde ved
Bjørke som i dag produserer såkorn. Jord fra andre jorder må ikke komme inn
i dette området.
• Masser som skal tas vares på (dyrket mark og andre kvalitetsmasser) skal
sikres. Et avbøtende tiltak kan være å gjerde inn slike masser i
anleggsperioden.
• Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og
revegeteres – i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må
gjennomføres av personer med jordfaglig kompetanse.
Det kan være en fare for
at dyrket mark og andre
kvalitetsmasser som skal
tas vare på blir blandet
med andre masser.
4.4.4 Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier
Det kan være en fare for at
materialer, produkter og kjemikalier
inneholder miljøgifter som kan
medføre forurensning til vann og
grunn.
Det er utarbeidet et miljøbudsjett som viser totale klimagassutslipp fra
materialforbruk i prosjektet. Det stilles krav til at materialer, produkter
og kjemikalier som inneholder over 0,1 % vektandel av stoffer på
REACH kandidatliste og Miljødirektoratets prioritetsliste skal ikke
benyttes under bygging og i det ferdige anlegget. Dersom det blir
vurdert som nødvendig å benytte slike stoffer og produkter, skal
entreprenør gjennomføre en substitusjonvurdering og begrunnelse for
dette og søke byggherre om godkjenning.
Lagring av materialer, produkter,
• Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til lagring av
kjemikalier og avfall på området kan
materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.
medføre en fare for spredning av
• Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet
forurensning til vann og grunn.
hvor og hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal
lagres.
• Det må utarbeides beredskapsplaner som omfatter lagring av
materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 19 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
4.4.5 Flom/høy vannføring
Det er en fare for at flom kan frakte
med seg utstyr og materialer som
ikke er sikret
Ikke ha utstyr, sement osv stående innenfor flomutsatte områder i
flomperioder. Ikke gjør arbeid i/ved vannstrengen i perioder det er fare
for flom.
4.4.6 Omlegging/lukking bekk/vann
Omlegging og lukking av bekker kan påvirke vannmiljø, grunnvann, Omlegging og lukking av bekker
setninger, massestabilitet, og medføre spredning av forurensing.
dokumenteres mot NVE.
4.4.7 Stikkrenner
Stikkrenner og kulverter kan være et
vandringshinder for fisk. Dette kan
medføre reduserte gytemuligheter
for fisken, og dermed en negativ
påvirkning på fiskebestandene.
• Grad av vandringshinder er avhengig av når arbeidet gjøres og når
fisk er i området, det er ikke gitt at stikkrenner er et hinder for fisk.
• Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir råd om
planlegging og utforming av kulverter og stikkrenner, slik at de ikke
representerer noe hinder for fiskens vandring i vassdraget.
Veilederen skal følges i byggeplanfasen.
Venjar - Langset
Reguleringsplan
Venjar – Langset
Side:
Dok.nr:
Rev.:
Dato:
Side 20 av 20
UEH-00-Q-56165
03B
04.04.2016
5 Kilder
Sikkerhet i plan- og bygningsloven. DSB Temaveileder 2011
Sikkerhet i arealplanlegging. DSB Temaveileder 2011
STY 600533 - Sikkerhetshåndboken – instruks for risikovurdering (interne krav, rev 003)
STY 603046 - Miljøstyring i Jernbaneverket (rev 005)
STY 603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPB-prosessen og større
fornyelsesprosjekter (rev 000)
STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003)
CP-00-Q-00007-00E - Retningslinje miljø for InterCitystrekningene
Kommunedelplan for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, 2007/2009
VR 3D-modell, pr. 10.06.2015. ViaNova
ROS-analyse for reguleringsplan vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Kommesrud – Kråkvål, 15.06.2012
O-tegninger, pr. 10.11.2015, Grindaker
Nasjonal transportplan 2014-2023

ROS-analyse for Venjar-Langset

Transcription

Similar documents

gruppeinndeling HER

Kontakt et Godkjent Foretak

Miljøoppfølgingsplanen (MOP)

Dommen - Arbeidsretten

Hvilken type masser leveres til massetipper?