Bergenseren 2 - Bergen kommune

Smart
eldreomsorg
4
14
Folkefest
i byen
10
Fornyer
Bergen
Fjell blir
fjordbunn
16
BERGENSEREN
INNBYGGERMAGASIN FR A BERGEN KOMMUNE
NUMMER 2 JUNI 2016
HØYT OG LAVT
I SOMMER-BERGEN
Side 9-12
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
FOTO: A N D R E W M.S . B U LLE R
PORTALEN
Bergenseren er et informasjons­magasin
utgitt av Bergen kommune. Magasinet
skal informere om hva kommunen
holder på med, hvilke kommunale tilbud
byens innbyggere kan benytte seg av,
og hvilke ­rettigheter og plikter innbyggerne har. Bergenseren
kommer ut 4 ganger i året.
EVA HILLE
ANSVARLIG REDAKTØR
INFORMASJONSDIREKTØR
eva.hille@
bergen.kommune.no
K ATARINA LUNDE
REDAK TØR
EVA HILLE
INFORMASJONSDIREKTØR
BERGEN KOMMUNE
■■ Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til
brennbart materiale, også fra undersiden.
Fra 0 til
minst 100
■■ I båt, fortøy i god avstand til andre båter, slik at det er
mulig å slippe ut om en brann skulle oppstå.
Småpudden åpner 14. juni
■■ Det er generelt forbud mot å gjøre opp bål i og i nærheten av skogområder mellom 15. april og 15. september.
Småpudden blir åpnet for gående og syklende tirsdag 14. juni. Mer informasjon om åpningen blir lagt ut på
W bergen.kommune.no
marius.solberganfinsen@
bergen.kommune.no
Flere tips fra Bergen brannvesen finner du på
W bergen.kommune.no/brannvesen
Følg kommunen på Instagram
Slik fjerner du ugress
Bergen kommune er på Instagram! Her ønsker vi
primært å informere og treffe barn og unge. Følg
oss for nyheter og aktivitetstips. W instagram.
com/bergen_kommune
■■ Eddikessens (35 %) blandet med vann (en del eddik og to
deler vann) vil raskt ta knekken på ugresset. Eddik 7 % kan
også benyttes, men da ufortynnet. Et annet alternativ er å
helle kokende vann direkte på ugresset.
■■ Ugressmiddel på gressplen vil gi skjemmende brune flekker
på plenen. Her er luking for hånd eller bruk av for eksempel
en løvetannstikker eller løvetannklo den beste metoden.
Her får du legehjelp
i sommer
KRISTIN HAUGE KLEMSDAL
kristin.klemsdal@
bergen.kommune.no
F OTO: M ARIUS SOLBERG ANF IN SEN
ANDREW M.S. BULLER
andrew.buller@
bergen.kommune.no
ENDRE HOVL AND
endre.hovland@
bergen.kommune.no
Skal du
bygge noe?
W
bergen.kommune.no
Bli vertsfamilie
for en flyktning
Kontakt Bergen legevakt dersom
du trenger øyeblikkelig hjelp
utenom din fastleges åpningstid.
Legevaktstasjonene i bydelene er også
åpne som vanlig i sommer.
Alle fastleger er med i en kollegaring,
der legene vikarierer for hverandre i
feriene så langt det er praktisk mulig.
Kapasiteten vil imidlertid være redusert,
særlig i juli. Innbyggere med kroniske
sykdommer anbefales å fornye reseptene
sine før fastlegen reiser på ferie.
Fastlegenes ferieoversikt legges ut før
fellesferien på
W
bergen.kommune.no
Rundt 100 høringsuttalelser er gjennomgått, og byrådet
har lagt frem sitt forslag til skolebruksplan 2016-2030.
Skolebruksplanen er kommunens viktigste dokument
for planlegging av utforming av skolebygg og framtidig
skolestruktur. Den behandles i bystyret 15. juni. Se
forslagene for din bydel og les mer på
W
bergen.kommune.no/skolebruksplan
Har du en ledig hybel eller leilighet og ønsker å
være en støttespiller for en flyktning som skal skape
seg et nytt liv i Bergen? Kommunen
skal i tiden fremover ta imot og
bosette flere enslige mindreårige flyktninger. Fra høsten
avtrenger vi vertsfamilier
til flyktningene som er
mellom 16 og 18 år gamle.
Les mer på
W
F OTO : SCANSTOCK
I 2015 ble byggereglene justert, slik at
du kan gjøre flere mindre byggetiltak
uten å søke kommunen. Men husk
at tiltak likevel må være i tråd med
planer for området, avstand til nabo
med mer. Vi har laget en veileder til
hva du må sjekke for å finne ut om du
må søke om tillatelse. Søk «bygge uten
byggesøknad» på
■■ Bruk av eddik og vann er både billig og miljøvennlig.
Bergen kommune anbefaler offentlige aktører, næringsliv og
private husholdninger om å begrense ulike former for plantegift og andre former for giftsprøyting så mye som mulig.
Plan for skolebygg
behandles i juni
SEKSJON INFORMASJON
FOTO: K RISTIN SØRDAL
FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ
MARIUS SOLBERG
ANFINSEN
Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune.
■■ Sørg alltid for å kontrollere at gassutstyr i båt, campingvogn og bobil er montert slik at det ikke skades
eller løsner.
■■ På camping, gjør deg kjent med sikkerhetsreglene, ikke
plasser deg for tett inntil naboen og sjekk hvor brannslokkingsutstyret befinner seg.
ann-kristin.loodtz@
bergen.kommune.no
LAY- OUT Alf Gundersen AS
TRYKK Schibstedt Trykk Bergen AS
OPPLAG 123 000
DISTRIBUSJON Posten
■■ Husk røykvarsler og slokkeutstyr både på hytten, i
båten, bobilen, campingvognen og teltet.
■■ For mye alkohol og grilling hører ikke sammen.
ANN- KRISTIN LOODTZ
Redaksjonen avsluttet 20. mai.
Neste nummer kommer i august.
Følg brannvesenets råd for brannsikkerhet når du griller, er på båttur, på camping eller koser deg hjemme i hagen. Her er brannvesenets beste sommertips:
■■ Hold grillen under oppsyn når den er varm.
katarina.lunde@
bergen.kommune.no
[email protected]
Tlf. 05556
3
Ha en branntrygg sommer
FOTO: B E RGE N B RA NNV E S E N
BERGENSEREN
BERGENSEREN
FOTO: MORTE N WA NV IK
De fleste notisene
på denne siden er hentet fra
www.bergen.kommune.no
Her finner du daglig siste nytt
fra kommunen og aktuell
informasjon om kommunens
tjenester. Du kan også abonnere
på nyhetene ved å gå inn på
www.bergen.kommune.no/aktuelt
FOTO: MARIU S SOLBERG AN FINSEN
2
bergen.kommune.no/
inkludering-av-flyktninger
Etter at den forrige Bergenseren
kom ut i vinter, fikk jeg e-post fra
en irritert leser. Hun stilte spørsmål
til hvorfor jeg i den faste spalten
min hadde skrevet: «Er du mellom
0 og 80 år og ønsker å gjøre noe
nytt…?». Dette mente damen var
en nedvurdering av dem over 80, og
lurte på om jeg mente at mennesker
over 80 år helst skulle forsvinne...
Jeg har for lenge siden bedt damen
om unnskyldning for min tankeløshet, men spørsmålet hennes har jeg
tatt med meg videre.
Vi lever stadig lenger og mange
av oss vil oppleve å bli minst hundre
år. Vi vil helst klare oss selv, så
lenge vi har helse og muligheter til
det. I vårens utgave av Bergenseren
kan du lese hvordan Bergen kommune tester ut ny velferdsteknologi
for at vi skal kunne ta vare på oss
selv lenger. Du kan lese om Berta
Gogstad på 90 år som etter en ryggprolaps nå er tilbake i eget hjem.
Hun trente seg tilbake gjennom
hverdagsrehabilitering. Dersom flere
kan klare seg bedre på egen hånd,
blir det mer omsorg og hjelp igjen til
dem som likevel trenger det.
Gammel og ung går nå sommeren i møte. I Bergenseren kan du
forberede deg på sommerens store
folkefest; Hansadagene. Du kan
sjekke ut hvordan badestrendene
og vannkvaliteten blir stadig bedre i
byen vår, og følge med på det mangfoldige tilbudet til sommeraktiviteter
for liten og stor. Vi blir inviterte til å si
vår mening om friluftsliv og byplanlegging. Her ønsker kommunen å
høre fra alle bergenserne, fra 0 til
minst 100.
Vi ønsker deg god lesning og en
glad sommer!
4
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
Tryggere
med
teknologi
BERGENSEREN
5
5 til sjefen
FOTO: A NDRE W M.S . B ULLE R
PÅ HJEMMEBESØK: Sykepleier
Arild Løvik har vært med å tilpasse
teknologien til bruker Elisa Marie
Tvedts behov. Komfyrvakt er ett av
hjelpemidlene hun har fått installert.
TRYGGHETSPAKKE: Elisa Marie
Tvedt har fått trygget boligen sin med
ulike typer sensorer. Bildene viser
sengesensor, bevegelsessensor,
komfyrvakt og trygghetsalarm.
FOTO: HÅ VA RD HOLME
Alette Hilton Knudsen,
Ny teknologi inntar de kommunale
helsetjenestene for fullt. Elisa Marie
Tvedt (89) har fått mer trygghet hjemme
med sensorteknologi.
leder for programmet
Smart omsorg.
T E K S T: E N D R E H O V L A N D
T E K S T: K R I S T I N H A U G E K L E M S D A L
1. Hva er Smart omsorg?
FOTO: KATARINA LUNDE
– Smart omsorg er Bergen kommunes nye storsatsing på
å modernisere og utvikle helse- og omsorgstjenestene.
Vi skal gi innbyggere bedre tjenester og vil særlig satse
på tjenester som forebygger eller gir hjelp til selvhjelp.
Samtidig skal vi sikre at ansatte får en bedre og mer
effektiv arbeidshverdag.
I
årene fremover blir det flere eldre, og vi får knapphet
på hender til å hjelpe. Når ressursene blir begrenset,
må vi tenke nytt, sier Inger H. Larsen, spesialrådgiver
i Byrådsavdeling for helse og omsorg.
Hun leder Bergen kommunes program for velferdsteknologi, og ser at teknologi blir viktig for å utvikle
og effektivisere tjenestene innen helse og omsorg.
– De aller fleste eldre ønsker et selvstendig liv i egen
bolig så lenge som mulig. Bruk av teknologi kan gi
trygghet i hverdagen, og bidra til å utsette behovet for
helsehjelp, sier Larsen.
Blir passet godt på
Trygghetspakke er en av satsingene innen velferdsteknologi. Pakken består av ulike typer sensorer som
kan gi varslinger knyttet til fall, bevegelse, brann,
styring av belysning og medisineringsstøtte.
Elisa Marie Tvedt er blant rundt 50 brukere som
hittil har tatt i bruk trygghetspakken. 89-åringen klarer
seg alene i egen bolig, hun gjør innkjøp selv og lager
mat hver dag. Men beina fungerer ikke lenger så bra,
og hun er avhengig av rullator og trappeheis. De siste
månedene har Tvedt fått trygget boligen sin med flere
typer sensorer. I sengen registrerer en sensor fravær av
trykk; om hun står opp om natten og blir for lenge borte,
utløses en alarm. En sensor i stuen varsler om det ikke
registreres bevegelse i rommet innen et angitt tidsrom.
Hun har også fått ekstra røykvarslere som er knyttet opp
mot trygghetsalarmen.
2. Hvorfor innfører kommunen dette
programmet?
Tvedt er svært takknemlig for hjelpen hun har fått.
– Det er fantastisk hvordan kommunen stiller opp.
Jeg har aldri følt meg utrygg, men nå føler jeg meg
veldig trygg, sier hun.
Velferdsteam
Pilotprosjektet med trygghetspakker startet først i
Årstad bydel, og ble deretter utvidet til Fana og
Ytrebygda. Elisa Marie Tvedt fikk vite om tilbudet da
hennes gamle trygghetsalarm skulle byttes ut med en
ny, digital alarm. Sykepleier Arild Løvik i hjemmesykepleien i Årstad kom på hjemmebesøk og informerte
samtidig om mulighetene med den nye teknologien.
– Vi benytter et kartleggingsskjema der vi går
gjennom en rekke spørsmål knyttet til helse, funksjonsnivå og bolig. For å kunne gi riktig hjelp, må vi kjenne
– Når ressursene
blir begrenset,
må vi tenke
nytt
Spesialrådgiver
Inger H. Larsen, helse
og omsorg
godt til den enkelte sine behov og tilpasse teknologien til
det. Trygghetspakken består av flere typer sensorer, og
ikke alt er nyttig for alle, sier Løvik.
Sammen med tre andre utgjør Løvik et velferdsteam
som vurderer brukere som kan være aktuelle mottakere
av de nye, teknologiske tjenestene. Foruten sykepleier,
består teamet av ergoterapeut, fysioterapeut og en saksbehandler fra forvaltningen. Servicemedarbeidere fra
Kommunal hjelpemiddelservice har også en viktig rolle
i satsingen på trygghetspakker.
– De har blitt kjent med teknologien og installerer
de ulike løsningene hjemme hos brukeren. I oppstarten
har det vært litt prøving og feiling, og vi har hatt mye
kontakt med dem, sier Løvik.
Store muligheter
Elisabeth Solberg ved Byrådsavdeling for helse og
omsorg er prosjektleder for trygghet og mestringsteknologi i Bergen kommune, og ansvarlig for trygghetspakkene. Hun forteller at de har brukt mye tid på å utvikle
kartleggingsverktøyet som velferdsteamet benytter.
– I dette arbeidet har vi samarbeidet med SINTEF,
og vi har også fått innspill fra Bergen brannvesen på det
som går på brannforebygging, forteller hun.
Solberg har stor tro på sensorteknologi, ikke minst
fordi den kan brukes av mange målgrupper.
– Personer med demens eller andre former for kognitiv
svikt vil ofte ha problemer med å bruke trygghetsalarm,
fordi man selv aktivt må løse ut alarmen. Med sensorer
– I Bergen vil antall eldre over 80 år mer enn dobles
innen 2040. Den norske velferdsmodellen må omstilles
for å bli bærekraftig i fremtiden, og byrådet har derfor
innført en fireårig satsing på Smart omsorg. Programmet
skal bidra til å omstille tjenestene til et bærekraftig nivå
og samtidig sikre at innbyggerne får gode tjenester også
i fremtiden.
3. Hva består jobben din i?
kan man få varsling ved både bevegelse og fravær av
bevegelse, for eksempel om noen forlater et rom eller en
bolig. Dette kan blant annet være nyttig for personer
med demens, sier Solberg.
Nybrottsarbeid
Innføring av ny teknologi i de kommunale tjenestene
er et nybrottsarbeid som tar tid. I 2014 startet Bergen
kommune arbeidet med å få på plass en ny digital
plattform. Nå er neste fase godt i gang; utviklingen av
selve tjenestene.
– Vi opplever at teknologien utfordrer organisasjonen
vår og måten vi jobber på. For eksempel: Hvis en alarm
utløses hos en bruker - hvem skal håndtere henvendelsen
og følge opp videre? Vi kan ikke ta i bruk teknologi
uten at organisasjonen rigges for å håndtere det. Dessuten
krever teknologi kompetanse - hvilke løsninger kan
fungere, og hvem som kan ha nytte av disse? Og hvilken
kompetanse trenger våre ansatte? For tiden er vi i en
prosess der vi jobber vi med å finne ut av disse tingene,
sier Inger H. Larsen.
– I dag er det hjemmesykepleien og Bergen
legevakt som får varsel fra sensorer og alarmer.
Men skal vi bygge ut tilbudet med velferdsteknologi, kreves det at vi bygger opp en
tjeneste som håndterer alle varsler. Vi ønsker
å utvikle dagens alarmmottak til et fremtidsrettet responssenter, som kan motta og håndtere
fremtidige teknologier. Dette vil vi jobbe med
de nærmeste to til tre årene. Det er også aktuelt
å involvere pårørende mer. I noen tilfeller kan
varsel gå direkte til dem, sier Elisabeth Solberg.
Trygghetspakkene skal utvides til alle
bydeler etter sommeren. Erfaringene fra dette
danner grunnlag for veien videre.
Men en ting er sikkert: Teknologi er fremtiden
– også i kommunen.
VIL DU VITE MER?
W bergen.kommune.no/smartomsorg
– Vi er et programkontor som skal bestå av seks
personer med tverrfaglig bakgrunn innenfor helsefag,
IKT, tjenestedesign og areal. Det er totalt 27 prosjekter i
porteføljen så langt. Noen av disse ble startet opp i 2015,
og vi jobber nå med å forberede mange nye satsinger.
4. Hvilke satsingsområder har dere
i Smart omsorg?
Vi har fem hovedsatsinger: Vi skal legge til rette for at
flere kan bo lenger hjemme. Vi skal sikre at kommunen
gir riktig innsats for barn og unge til riktig tid. Vi skal
digitalisere helse og omsorg. Vi skal modernisere
tildelingen av pleie- og omsorgstjenester og vi skal
modernisere tjenestene som gis til utviklingshemmede.
5. Hvordan vil innbyggere merke denne
satsingen?
– Forhåpentligvis vil de merke at de får bedre tjenester
og at tjenestene er tilpasset deres behov. For eksempel
vet vi at de fleste innbyggere ønsker å klare seg lengst
mulig i eget hjem, og gjennom Smart omsorg vil vi
tilrettelegge bedre for å hjelpe innbyggerne til selvstendige
liv. Særlig blir satsingen på velferdsteknologi et viktig
supplement til kommunens øvrige tjenester.
6
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
PROSJEKTLEDER:
Anita Brekke Røed ser
frem til at prosjektet utvides.
Ryggprolapsen forhindret 90 år gamle Berta fra å opprettholde sin aktive
hverdag. Nå har teamet bak hverdagsrehabilitering hjulpet henne tilbake.
Hverdagsrehabilitering
til din bydel
TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN
Trygghet og mestring
Hjemmetrener Trine Paasche forteller
hvordan hun jobbet for å gjøre Berta
trygg på veien mot målet sitt.
– I starten begynte vi med å lære
Over sommeren skal tilbudet være på
plass i alle bydeler i Bergen. Rapporter
fra prøveperioden viser at ukentlige
besøk fra hjemmesykepleien ble kraftig
redusert med hverdagsrehabilitering.
TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN
Antall besøk per bruker ble redusert med 4,4 per uke.
Antallet timer hjemmesykepleien bruker per uke på en
pasient gikk ned med 2,3 i de aktuelle områdene.
- Vi så i prosjektperioden at flere deltagere ønsket mindre
hjelp fra hjemmesykepleien etter deltagelse fordi de klarte
mange av hverdagsaktivitetene selv. Noen sluttet helt med
hjelpen. Det var kjekt å være vitne til at brukere fikk tilbake
nøkkelen sin fra hjemmesykepleien fordi de mestret sin
egen hverdag igjen, sier leder for pilotprosjektet, Anita
Brekke Røed.
- En vinn-vinn-situasjon
Mindre behov for hjemmesykepleie sparer penger.
– Vi ser det som en vinn-vinn-situasjon. Brukerne får en
mer selvstendig hverdag, noe som utsetter hjelpebehovet.
Når noen trenger mindre hjelp, frigjøres ressurser til andre.
Hverdagsrehabilitering er bygget opp i team bestående
av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrener.
Det tverrfaglige samarbeidet med en fast gruppe og hyppige
statusmøter trekkes frem som et nøkkelaspekt for suksessen.
Tilbudet er tidsavgrenset til daglige hjemmebesøk i fire
uker, totalt 20 besøk. Det passer for deg som opplever at
hverdagen begynner å bli utfordrende, ofte grunnet et nylig
funksjonsfall. All trening foregår med samme hjemmetrener, og det trenes på hverdagslige gjøremål som selv er bestemt av brukeren.
– Jeg kan helt klart bo
hjemme
lenger på grunn av
denne hjelpen
Berta Gogstad (90)
Har hjulpet mer enn 100
GPS-lokalisering av demente
Digitale nøkler
Sykkeltrening på kjente stier
n Mobil omsorg er et viktig
verktøy som nå innføres i
hjemmesykepleien. Den bærbare journalløsningen skal øke
pasientsikkerheten, gi de
ansatte en mer effektiv arbeidshverdag og mer fleksibel samhandling. Arbeidet kan utføres
på de fleste mobile enheter.
n En løsning for demente som
sender signaler til pårørende
og ansatte om hvor brukeren
befinner seg, prøves ut i
Bergen kommune. Utprøvingen
inkluderer både
personer som
bor hjemme
og på sykehjem.
n Bergen kommune skal prøve ut en
digital nøkkelløsning. Spesialprogrammerte
mobiltelefoner brukes til å åpne brukerens
dør, og vil erstatte den gamle ordningen med
kopi av brukerens egen nøkkel. Løsningen
stiller strenge krav til sikkerhet, det skal
dokumenteres hvem som har vært hos
brukeren, og når. Løsningen prøves ut i et
avgrenset område i hjemmesykepleien i 2016.
n Bergen var den første kommunen som
satset på treningssykler for eldre på sykehjem. Treningssyklene har programmer
tilpasset ulike sykdommer, den registrerer
tilbakelagt distanse og den har ikke minst
fire ulike filmer som spilles på storskjerm
mens brukeren sykler. Disse er spilt inn i
Bergen slik at brukerne gjenopplever kjente
områder når de er på trimtur.
FO TO : MA RI
US SO LB ER
G
AN FIN SE N
Mobil omsorg
LU ND E
Tverrfaglig samarbeid
Den tidligere sykepleieren var ikke skeptisk til å slippe teamet inn, og de gikk
straks i gang. Fysioterapeut, ergoterapeut
og sykepleier i det tverrfaglige teamet
kartla og vurderte Berta sin situasjon.
Basert på hva det var viktig for Berta å
klare igjen, ble det utarbeidet en plan for
90 år og på treningsleir
– Hvilke mål satt du deg, Berta?
– Mitt mål var å komme meg ut – jeg ville
ferdes alene uten hjelp. Jeg ville ta bussen
selv, gå på butikken, dra til seniorsenteret
på Nesttun, gå på kino, teater og liknende.
Jeg var redd for å gjøre dette i starten etter
Kolstihagen og hadde jeg ikke fått hjelpen
hjemme, hadde det ikke vært så greit.
Trine lærte meg gode måter å nå målene
på. Det var intense uker med trening hver
dag, men det var veldig fint, sier hun.
– En real treningsleir?
– Ja, det ble det. Jeg fikk en virkelig
god trygghet og mestringsfølelse. Samtidig tror jeg det var viktig å få inn noen
ukjente utenfra. Da slipper du å hefte
familien og det er enklere å nå målene.
En annen nøkkel er at det er samme
person som kommer hver dag, til en fast
tid og over en lang periode, sier hun.
metoder for å få på støttestrømpene med
dårlig rygg. Deretter gikk vi sammen noe
av veien til butikken. Så møttes vi først
på butikken. Da hadde hun gjort hele
jobben med påkledning, gått trappene ned
fra leiligheten og veien til butikken på
egenhånd. Til slutt tok hun bussen til
byen med rullator. For hver trening flyttet
vi grensene, sier Paasche.
At det er svært viktig å komme inn
tidlig, er Berta og Trine skjønt enige om.
– Vi ser at den gode effekten av et
rehabiliteringsopphold, slik Berta hadde
på Kolstihagen, mister mye av sin verdi
ganske fort dersom man blir sittende i ro
etter at man kommer hjem. Det er bare å
komme raskt i gang etter hjemkomst, sier
hjemmetreneren.
Nå som treningen er over, har Berta
klart alle målene sine. Hun har fortsatt
med hjemmeøvelsene teamet har gitt
henne, og hun kan gjøre som hun vil i
hverdagen.
– Jeg kan helt klart bo hjemme lenger
på grunn av denne hjelpen. Det er jeg
sikker på, sier den spreke 90-åringen.
FO TO : KATA
RI NA
D
hvordan hun skulle nå målene. Fem dager
i uken, til faste tider og i fire uker, kom
Trine Paasche til Landås for å veilede
henne. Veien mot målene ble tett fulgt
opp av fysioterapeut, ergoterapeut og
sykepleier.
– Dette gir oss en total plan på
flere nivåer, og det er nyttig at alle vet
hva de andre i teamet har gjort, sier
hjemmetreneren.
7
SOLSKINNSTUR: Rullatoren er en
fast følgesvenn, men for Berta Gogstad
er det ingen sak å showe for fotografen
etter hjelpen fra hjemmetrener Trine
Paasche og teamet bak hverdagsrehabilitering.
- Nå mestrer jeg
hverdagen igjen
ermed kan Berta Gogstad
fortsatt bo hjemme alene, gå
på kino med barnebarnet og
styre livet som hun selv vil.
– Etter prolapsen kunne jeg
ikke engang stå, sier Berta fra godstolen i
sin koselige leilighet på Landås.
Problemet har hun hatt i mange år, og
hun har også vært operert for det tidligere.
Smertene kom imidlertid tilbake for fullt.
Hun ble satt på smertestillende medisiner
og fikk plass på rehabilitering ved Kolstihagen sykehjem i fem uker. Der skulle
hun trene seg opp igjen og gradvis trappe
ned på medisinene.
– Det fungerte godt, heldigvis. Eller
som mitt barnebarn sier «nå må du ikke
bli morfinist», ler den livsglade damen.
– Men etter fem uker med mennesker
rundt deg, matservering og oppfølging til
trening er det vanskelig å følge det opp
om man kommer hjem igjen helt alene.
Man er redd for at noe skal skje og man
kjenner ikke hverdagen etter skaden. Det
er lett for å sette seg ned, være inaktiv og
se på TV – da tror jeg man fort kan bli
deprimert. Så da jeg fikk en telefon med
tilbud om hverdagsrehabilitering, tenkte
jeg med en gang «ja, det vil jeg».
BERGENSEREN
Første deltager fikk hjelp av teamet 13. april 2015. Siden den
gang har en fysioterapeut, en ergoterapeut, en sykepleier,
fire hjemmetrenere, en saksbehandler og en prosjektleder
jobbet med dette på fulltid. 102 brukere har fått hjelp. Over
sommeren vil totalt tre team være i sving.
– Resultatene viser at deltagerne i gjennomsnitt bedret sin
fysiske funksjon, reduserte sin fallbekymring og opplevde
at de utførte bedre de oppgavene de hadde satt seg som mål
å klare, sier Brekke Røed.
Astrid Egeland blir leder for kommunens nye avdeling for
hverdagsrehabilitering og får ansvaret for å utvide tjenesten til alle bydelene.
8
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
BERGENSEREN
9
Van(n)vittig godt
Det er ikke bare regnet som gjør Bergen til vannets by.
Vi får nemlig stadig flere gode badeplasser
– og stadig bedre badevann.
T E K S T: A N N - K R I S T I N L O O D T Z
FOTO: MA RIUS S OLB E RG A NFINS E N
Designer nye tjenester
Ingunn Halland er ansatt som tjenestedesigner i prosjektet Smart
omsorg. Hun skal forme fremtidens helsetjenester til barn og unge
- sammen med brukerne.
TEKST OG FOTO: ANDREW M.S. BULLER
HIMMELSK: Et av sommerens
første stup på Kyrkjetangen.
Bedre bruk av ressurser
Målet med prosjektet som har tittelen “Riktig tid og
riktig innsats for barn og unge” er at flere barn og
unge skal få hjelp gjennom forebyggende tiltak i
helsestasjonene. Samtidig styrkes kommunens helsestasjoner med inntil 29 nye årsverk i år. Dette kan føre
til at færre vil ha behov for barnevernstjenester. Alette
Hilton Knudsen forteller at dette også kan frigjøre
ressurser innen barnevernet.
– Vi har en noe høyere andel
– Funnene vil
barn som får hjelp i institusjon i
Bergen kommune enn i andre byer
som vi sammenligner oss med.
Funnene Ingunn Halland gjør, vil
hvordan helsepåvirke hvordan helsestasjonene
og barnevernstjenesten jobber i
stasjonene og
fremtiden. En viktig del av Smart
barnevernet
Omsorg-programmet er at vi skal
jobber.
tenke nytt og involvere brukerne så
tidlig som mulig.
Alette Hilton Knudsen,
Suksess i Oslo
På Oslo universitetssykehus fikk man i 2012 redusert
ventetiden ved utredning til brystkreft med 90 prosent
etter at man gjennomførte et innovasjonsprosjekt innen
tjenestedesign. Prosessen starter med å intervjue brukere
og helsepersonell. Tjenestedesigneren observerer og går
igjennom rutiner, ansvarsfordeling og kommunikasjon.
Behov og utfordringer blir kartlagt.
påvirke
prosjektleder
BADEBLUES I SOLNEDGANG:
Gjeddevannet er en liten perle for
nærmiljøet i Fyllingsdalen.
LO OD TZ
Ansatt tjenestedesigner
Som en del av dette arbeidet, har Bergen kommune
ansatt en tjenestedesigner. Ingunn Halland skal lede
arbeidet hvor hun sammen med ansatte og brukere
gjennomgår dagens tjenestetilbud og kommer med
forslag til løsninger for hvor, hvordan og når fremtidens
tjenester skal ytes.
– Tjenestedesign har som mål å skape gode løsninger
både for brukere og for de ansatte. I designprosessen tar
vi brukere med helt fra start, slik at vi kan få innsikt i
deres faktiske behov og ønsker for hvordan tjenesten
skal ytes. Vi utvikler tjenester sammen med brukeren,
ikke bare for dem, forteller Halland.
TJENESTEDESIGNER:
Ingunn Halland
(til høyre) er i gang
med å kartlegge
krav og behov for
framtidens tjenester.
Her i samtale med
helsesøster Sigrid
Daae Mæland ved
Solheimsviken
helsestasjon.
KR IST IN
FO TO : AN N-
– I tjenestene kan det være sterke tradisjoner og
rutiner for hvordan ting blir gjort, og hvis man stiller
spørsmål til dette, graver litt og snur opp-ned på ting, så
ser man gjerne nye muligheter, sier Halland.
Prosjektet med barn og unge i Bergen kommune
startet i januar i år.
– Vi har valgt å fokusere på tidlig innsats og
forebygging. Nå snakker vi med brukere og familier
som får særlig oppfølging av helsesøstre, helsestasjoner,
psykolog eller innen psykisk helse. Og vi snakker med
familier som får oppfølging av barnevernet uten at
barnet har blitt plassert på institusjon. Vi skal identifisere
behovene tidlig og kunne gi tidlig hjelp.
FO TO : GU NN
EK LU ND BR
EIS NE S
K
ommunen jobber nå med å utvikle tjenestene for barn og unge. Ved å flytte
fokuset fra behandling til forebygging og
tidlig innsats, håper man å fange opp og
hjelpe barn og unge i risikosonen før en sak
går til barnevernet. For å få dette til, må man tenke nytt.
– Tjenestedesign er et av kjernefeltene som legges
til grunn for den jobben vi gjør i hele Smart omsorg.
Vi ønsker å se nærmere på flyt mellom tjenester, samarbeid mellom ulike aktører og måten ting er organisert
på, forteller prosjektleder, Alette Hilton Knudsen.
– Vi starter med barn og unge fordi dette er et felt som
kommunen ønsker å satse mer på, sier prosjektlederen.
BUNNTVANG:
Hver uke, sommeren igjennom,
reiser det faktisk en person rundt
og tar en vannprøve i en
fjærestein nær deg.
V
armt eller kaldt i vannet, lite svaberg eller
bred strand, bynært eller landlig, ferskvann
eller saltvann? Uansett hva du foretrekker,
har Bergen en badeplass for deg.
Hver uke hele sommeren igjennom måler
Vann- og avløpsetaten (VA) vannkvalitet og temperatur på
totalt 20 badeplasser i Bergen. Dette er offentlig tilrettelagte badeplasser, som kjennetegnes ved at de er av en
viss størrelse, har toaletter, god tilkomst med parkering,
universell utforming og er tilrettelagt slik at det er trygt for
barn å være der. I finværsperioder utvides prøvetakingen
til å omfatte ferskvannet Tennebekktjørna i Nipedalen.
Flere ganger i sesongen sjekkes også badeplassene ved
Storavatnet i Krohnegården, Haukelandsvatnet i Arna og
Munkebottsvatnet på byfjellene.
- Bedre og bedre
Om VA finner avvik på badevannskvaliteten, blir det
satt inn tiltak på den aktuelle plassen. Også Etat for
helsetjenester blir koblet inn, som da foretar den helsemessige vurderingen av badeplassen. Men dette hører til
sjeldenhetene, opplyser kvalitetsleder for vannkvalitet
Anne Cornell.
– Vi klassifiserer vannkvaliteten som godt egnet,
mindre egnet og ikke egnet, henholdsvis med fargene
grønn, gul og rød. Ser vi på statistikken for badevannskvaliteten fra 1994 til i dag, ser vi at Bergen har god vannkvalitet og at det blir bare bedre og bedre, konstaterer
hun.
Antallet badeplasser som VA følger med på vannkvaliteten hver uke, har også blitt flere. I 1994 var det 14, i
år blir det 20.
Gamlehaugen og Nordnes
Nytt i år er at Gamlehaugen vil bli oppgradert med
toaletter og få status som offentlig tilrettelagt badeplass.
Når dette arbeidet er ferdig, vil VA også ta denne inn i de
ukentlige målingene.
En nykommer i fjor var Ballastbryggen på Nordnes,
en perle for bynære utflukter. Den har ikke status som
offentlig tilrettelagt, så som med Sydnes sjøbad, blir
badevannskvaliteten her sjekket noen ganger i løpet av
sesongen.
Bedre avløpsrensing
De siste årene har Vann- og avløpsetaten investert store
summer i å oppgradere byens fire store hovedrenseanlegg.
Dermed oppfyller avløpshåndteringen nye internasjonale
rensekrav, og byen har blitt bedre rustet til å møte
befolkningsvekst og klimaforandringer. Årlig fornyer
VA også flere kilometer av selve avløpsnettet, blant
annet ved å separere avløpsvann og overvann bedre.
Resultatet er bedre vannmiljø både for mennesker og
dyre- og planteliv i sjøkanten rundt Bergen.
– Spesielt i bunnsedimentene utenfor renseanlegg
ser vi at det blir bedre når vi oppgraderer. Her vil vi
fortsette med undersøkelser i årene som kommer for å se
hvor fort det bedrer seg, forteller Cornell.
Badevann på kartet
Kart over byens badeplasser,
temperaturer og vannkvalitet i alle
bydeler, samt informasjon om tilkomst,
transport og fasiliteter ved den enkelte
badeplassen finner du på
W
Drift og renhold
Bergen og Omland Friluftsråd (BOF)
vedlikeholder de offentlig tilrettelagte
badeplassene, mens Grønn etat har
vedlikehold på en del av de mindre
badeplassene.
W
bof.no W bergen.kommune.no/gronn
Alltid varmt i vannet
Nordnes sjøbad holder åpent til
11. september i år. Bassenget holder
23-25 grader.
Bade inne?
Sommerens åpningstider for ADO,
Slåtthaug, Stemmemyren og Åstveit
svømmehaller finner du på
W
FOTO: GUNN EKLUND BREISNES
FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN
FOTO: BERGEN OG OMLAND FRILUFTSRÅD FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN
BYNÆRT:
Sandviken sjøbad.
FRISKT:
Ballastbryggen på Nordnes.
BARNEVENNLIG:
Grønevika på Arboretet.
BLÅTT FLAGG:
Helleneset.
bergen.kommune.no/badevann
bergen.kommune.no/idrett
FOTO: BERGEN OG OMLAND FRILUFTSRÅD
LANDLIG: Holmen i
Haukelandsvatnet i Arna.
10
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
FOLKEFEST: Tall Ships Races 2014 var den
forrige store folkefesten i Bergen. Nå står
Hansadagene for tur.
T H E
3 6
L
O N A
A T I
N
R
E
I N T
T H
T I C
S E A
H A N
S
D A Y
19
27
Ha Råd
ns hu
a A set
rtw
ork
s
13
8
9
21
15
Festplassen
7
BO
23 T
dag
en
Para
de ro
MA
18
22
ute
3
t
Fish Maerke
Stag
Pa
ra
de
ED
RK
6
ro
ut
e
S
EN
ND
org
16
2
5
10
ningen
Torgallmene
Stag
Fe
r
7
4
MA
E
RK
20
HA
e
nc T
tra KE
En AR
M
A
NS
NUES:
OTHER VEanksgaten 4A,
S12 , Spareb
orks
HANSEartW
enningen 12
T, Vågsallm
9 KRAF
orks
HANSEartW
,
ry’s church
10 St. Ma
nningen 15
Dreggsallme
n 197B
Strandgate
,
ken
kir
11 Ny
l,
n Cathedra
12 Berge
lassen 1
Domkirkep
n
, Vågsbunne
Korskirken
8
Ferr
y
1
Co
Hanseatic
n
et, Brygge
Bryggestred
ningen
Vågsallmen
6
T
A
NS
:
C STAGES
ACCOUSTIrner, Bryggen
5
24
25
ingskaien
RKET, Festn
HANSA MA
enningen
lm
gal
Tor
2 Stage,
rket, Stage
3 Fish Ma
Stage
4 SALT,
1
VÅ
GE
N
e
Pa
ra
d
SALT
Stage
ry
E
HA ntra
NS nc
A e
M
AR
ro
ut
e
En
tra
nc
e
KE
T
Br
yg
g
14
en
26
13
n
14 Brygge
HA
Museum,
Hanseatic
15 The
n 1A
Finnegårde
aten 50
Øv
tuene, reg
16 Schøts
17 SALT
,
Hall Ruins
18 Town
en
allmenning
Nikolaikirke
t
tar
e s bo
rad la
Pa nte
Bo
rhuset,
edet 5
Østre Skostr
dgaten 81
nebar, Stran
Wi
a
on
20 Alt
llmenningen
logen, Vågsa
21 Kunst
d,
ens marke
22 Bond
en
allmenning
Nikolaikirke
get 2
Tor
,
ne
age
23 Torgd
gen
Vå
er,
krantz Tow
24 Rosen
gen
nshallen, Vå
25 Haako
ns Museum
gge
Bry
26
Artworks
nsa
Ha
t,
use
27 Rådh
atu
19 Litter
Stage
Taxi
Bank/ATM
machine
Toilets
. juni skal
2
1
.9
!
n
je
t ig
nå skjer de
dagene.
a
g
s
o
n
t,
a
is
H
s
le
n
na
r side
,
internasjo
e
d
Det er 20 å
r
kunne lukte
fo
il
p
v
a
k
u
d
ts
r
g
e
o
v
re
liv,
Bergen væ
en syde av
y
b
il
v
r
e
g
re da
I løpet av fi
n.
øre historie N A L U N D E
h
g
o
e
k
a
RI
sm
G K A TA
ALCK O
Va
kt
b
od
en
åt
To
l
lb
A N SA :
YOUTH H
ngen er
Denne gje
et
r programm
fo
ig
rl
ansva
e
n
sdelegate
for ungdom
dagene.
sa
n
a
un d e r H
9. juni
Torsdag
t for barne
er det duke
i
n
o
m
re
e
Torsdagen
, åpningss
e
d
ra
s
a
re
sp
e
g
g
et arran
og åpnin
På Bymuse
r.
e
rt
e
se
ig
n
og ko
m de vikt
eminaret o
-Norge
Jektefartss
ellom Nord
m
e
n
e
n
o
sj
la
re
handels
en.
tenes Berg
og Hansea
n
0. juni
Fredag 1 edet åpner. Her vil
g du kan
Hansamark
seg, o
presentere
og
alle byene
kultur, mat
e
d
iter av bå
b
u
ke
d
a
n
sm
ka
få
ten
morgenkvis
drikke. Fra
nkurrere i
ko
e
n
ye
b
fra
se kokker
ef». Det blir
ch
i «Hanse
st
n
ku
e
kk
om tysk i
ko
raturhuset
e
itt
.
L
å
p
r
dager-quiz
semina
er og Hansa
kt
le
ia
d
ke
nors
n
se
konkurran
ene
Kulinarisk
fra Hansaby
er
k
k
o
k
le
el
n
o
kkekunst
Se profesj
kurrere i ko
n
o
k
»
ef
ch
i «Hanse
nser som
iske ingredie
med hanseat
l.
tørrfisk og ø
K
U N N AR
FO TO : G
H O LM ST
AD
ET
kter
Høydepun
met
fra program
llinger
s
Kunstutsti
anseArtwork
t gjennom H
re
rd
o
m
tf
lo
u
el
li
B
dm
g i samarbei
2– en utstillin
leriene «S1
al
g
g
o
e
n
u
m
m
o
o
k
AFT-r m
Bergen
ed» og «KR
st
k
er
i
v
g
o
galleri
egge ligger
erk» som b
v
d
ån
h
en
st
n
n
in
u
for k
unstnere
ergen. 17 k
e
hjertet av B
seatiske byen
an
h
e
er fra d
de
se
n
re
eg
b
alle disiplin
det
arbeid innen
vil vise sitt
.
al
p
ro
u
en E
formatet av
AL C
LE SC H
R IL BE R
FO TO : TO
NN ES
VI ND SE
FO TO : EI
SCH
70
ed mer enn
samarked m
an
h
rt
o
st
t
E
n
erket
Hansa-nettv
n byer fra
er
e parad
n Fargerik
fiskehjell
sk
ti
an
n Gig
ini
opera - Quer
n Tørrfisk
en
åg
unt over V
gn
n Sykkelst
fra lokale o
g
in
n
ld
o
h
er
d
n
er
n Gratis u
a flere scen
de aktører fr
n besøken
.
ye, mye mer
n … og m
ture
Past is Fu
LLEN:
FISKEHJE
l du
gskaien vi
På Festnin
lant
b
m
hjellen so
finne Fiske
r en
fo
a
n
re
a
være
.
annet skal
p
rr fisko era
storslått tø
ERLE
TORIL B
du
Dette kan til
glede deg
11
26
11
d
e
m
i
l
B
s
n
e
r
e
m
m
o
s
på
t
s
e
f
e
k
l
o
f
e
r
sto
T E K S T:
Information
BERGENSEREN
ltur
s arena.
Amatørku
atørkulturen
am
er
e
en
tører fra
Hansadag
rter med ak
se
n
o
et,
k
li
b
Det vil
en, Fisketorg
allmenning
rg
o
T
en
å
åg
p
V
e
byen
e rundt
, byrommen
Fiskehjellen
irken og
k
ia
ken, Mar
ir
k
rs
o
K
i
g
o
Nykirken.
ed
Museer
an du bli m
k museum k
is
at
u
d
se
m
an
o
H
På
nne ut
nsking og fi
på slektsgra
e Bymuseet
åd
B
.
iske aner
dørene
har hanseat
useum åpner eter
m
k
is
at
se
og Han
ge aktivit
m med man
for publiku
også bli med
an
re. Du k
o
st
r
g
o
å
sm
for
aktiviteter fo
g og delta i
n
ri
d
an
v
y
b
e.
o
på
ne n
r. For å nev
barnefamilie
1. juni
Lørdag 1 braker det virkelig løs
n
n Lørdage
illinger og
orest
rter, teaterf
er
med konse
nerprosjekt
st
n
on av ku
på
s
rk
o
W
presentasj
r HanseArt
e
d
n
u
e
r
n
e
fra bye
t. I tillegg
g rådhuse
o
2
en.
1
g
S
a
,
d
ft
Kra
og Torg
ns marked
ig
kl
rå
p
det Bonde
flers
en blir det
I Mariakirk
ejakt.
tt
a
sk
g
o
e
gudstjenest
2. juni
Søndag 1 en kan du oppleve
enne dag
kopera
D
en tørrfis
ldent som
erasangere
noe så sje
n
o
sj elle op
fe
ro
p
gsv
a
g avslutnin
framført
Få med de
.
til
n
n
lle
ie
je
a
h
i Fiske
estningsk
m går fra F
s
e
so
tt
n
lu
e
d
vs
a
ra
pa
t hele
ningen. De
m et
Torgallmen
r Vågen so
ve
o
t
n
tu
ls
e
kk
festen
e
sy
lk
t
e
med
store fo
t den neste
o
m
le
e
k
h
e
p
e
m
S
fra
017.
ykkel-VM 2
i Bergen; S
å
et p
programm
016.no/no
2
sa
n
a
h
n
W
premier
ilde, vinn
-b
a
s
n
a
urranse
Ta H
gram-konk
ta
s
In
r
å
ver
v
å
re kåres h
Bli med p
Nye vinne
r.
ie
m
re
p
tte
og vinn flo
festivalen.
dag under
16
#hansa20
JUNI 2016
BERGENSEREN
G
US SO LB ER
FO TO : MA RI
12
AN FIN SE N
Ha en aktiv
sommer
Fra svømming i AdO arena til padling
på fjellet. Her er noe av det du
kan finne på i Bergen.
JUNI 2016
BERGENSEREN
13
Her skal det løpes
i 30 000 timer
W
damsgardsdagene.no
Husk også Hansadagene 9.-12. juni.
Les mer på side 10-11 og på
W
hansa2016.no
Kreativitet og moro
Det arrangeres også en rekke kurs for
barn i sommer. Påmelding via
W
deltager.no/bk
Hos Fana og Ytrebygda kulturkontor
kan barna melde seg på sirkusskole
(uke 26), hobbyverksted (uke 25),
teaterskole (uke 25) eller latterkick/
klovneskole (uke 26).
Bergenhus og Årstad kulturkontor
arrangerer gatekunstkurs (uke 24),
analogt fotokurs (uke 25) og hip hopkurs (uke 25).
Arna og Åsane kulturkontor
arrangerer kurs i scenefekting og fysisk
teater (uke 25), digital modellering
(uke 25), hiphop og jazzdans (uke 25),
skulptur- og installasjonskurs (uke 25).
Sommer i Bergen Vest arrangerer
aktiviteter for barn og unge i Fyllingsdalen og Laksevåg bydel. Her kan du
bli med på filmworkshop (uke 25),
fotoworkshop (uke 25), skatekurs (uke
25), grafittikurs (uke 26), hip hop-kurs
(uke 26), t-skjortetrykk (uke 27) eller
båttur (13 juli). I tillegg arrangeres
Trial sommerkurs (uke 32).
Les mer på kulturkontorenes egne sider
på W bergen.kommune.no
Naturopplevelser
I all slags sommervær er byfjellene et
flott og spektakulært sted å legge turen.
Turtips og oppdatert aktivitetsoversikt
på W bergen.kommune.no
18. juni-14. august kan du møte opp
ved Skomakerdiket for kanopadling hver
dag klokken 11-15. Tilbudet er gratis.
Kanoer kan ikke forhåndsbestilles.
Det blir også kanoutlån på
Tennebekktjørna hver fredag, lørdag
og søndag i uke 27-32.
Sikre deg en overnatting med byens
beste utsikt i Tubakuba på Fløyen.
Book plass i Aktiv by på Bergen
kommunes nettsider.
Barn og unge med
spesielle behov
Villmarksleir (uke 25, 26 og 27, 2.-7.
trinn) på Lønningstrand er et tilpasset
friluftslivtilbud for barn som trenger
ekstra oppfølging. Deltakerne vil bli
ledsaget av aktivitetsledere og få
være med på kanopadling, bueskyting
og andre varierte idretts- og
friluftsaktiviteter.
Turbocamp (uke 25, 2.-10. trinn) er en
aktivitetsleir med varierte idretts- og
friluftsaktiviteter for barn og ungdom
med fysisk funksjonsnedsettelse.
Treningskick (uke 31, 10-20 år) er en
tilrettelagt aktivitetsleir for ungdom
med utviklingshemming. Bli med på
kickboksing, zumba, sirkeltrening,
dansing, turer m.m.
Les mer om aktivitetene og påmelding
på W bergen.kommune.no/idrett
FOTO : MA RIUS S OLB E RG A NFINS E N
Damsgårdsdagene er en kulturfestival
for hele familien og arrangeres i år
3.-5. juni. Les hele programmet på
dagaktiviteter og overnatting. Leirbasen
er Søreide ungdomshus. Påmelding til
[email protected]
AdO arena har åpent hver dag i hele
skoleferien fra klokken 10-18.
Aktiv sommer
for barn
Aktiv sommer for
ungdom
Fysak allaktivitetshus arrangerer
BMX Camp (uke 25, 7.-10. trinn) og
Skatekamp (uke 26, 4.-10. trinn). I
uke 33 er det en skateguide til stede
som kan gi veiledning, tips og triks til
alle. På Youth adrenalin kick (uke 26
og 32, 8.-10. trinn) får man prøve seg
på utradisjonelle aktiviteter. Fysak har
sommeråpent 4.-31. juli fra klokken 1219 alle dager. Ellers vanlige åpningstider.
I Vikinghallen kan du bli med på
crossfit (uke 25, 5.-10. trinn), eller teste
ulike sportsaktiviteter og dans i Fun
dance med sport (uke 25, 5.-10. trinn).
Sportsutflukt (uke 27, 5.-8. trinn) er
et dagtilbud med utflukter hver dag.
Les mer og påmelding på
W
bergen.kommune.no/idrett
SommerViten (uke 25 og 26, 7.-10.
trinn) arrangeres i samarbeid mellom
VilVite og Bergen kommune.
Velkommen til kurs med mye gøy å
gjøre og lære fra naturvitenskapens
verden! 550 kroner. Påmelding på
W
vilvite.no
Sommerleir med MOBY-stiftelsen
(uke 26 og 27, 7.-10. trinn). Bli med
på telttur, vannsport, bading, fisking,
paintball og rafting på Voss. Både
Bli med på sportsleir med svømming,
ballspill og lek (uke 25, 26 og 27,
2.-4. trinn) i Stemmemyren idrettshall,
Slåtthaughallen, Åstveit-hallen, Sandslihallen, Fyllingsdalen Idrettshall og
Landåshallen. Prøv også villmarksleir
(uke 25, 26 og 27, 2.-5. trinn) på
Lønningsstrand.
På Bydelsleiren (uke 26, 5-7 trinn) får
barna drive med lek, turn, svømming,
tur og ballspill. Møt opp ved Slåtthaughallen, Åstveithallen, sentrum/
Festplassen eller ved Laksevåghallen.
Fun sport (uke 25 og 27, 2.-4. trinn) i
Vikinghallen og Vadmyra aktivitetsleir
(uke 32, 2.-5. trinn) er allsidige
aktivitetstilbud der barn får leke, turne,
svømme, gå tur eller spille ballspill.
Camp AdO (uke 32, 4.-7. trinn) er
et aktivitetstilbud for svømme- og
badeglade barn. Her er det mye
bassengaktivitet, i tillegg til lek og
ballspill.
Les mer og påmelding på
W
bergen.kommune.no/idrett
SE VIDEO: Bli med høyt og lavt
på kommunens sommerleirer.
Det er mulig at noen av leirene er
fulltegnet etter at Bergenseren gikk
i trykken.
En flunkende ny kunstgressmatte står klar i Fjellsdalen. I sommer skal fire andre kunstgressbaner
i Bergen bli nye. Alle skal sikre fysisk aktivitet for små og store i mangfoldige timer de kommende årene.
TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN
M
idlene kommer fra Kunstgressfondet.
Fondet ble opprettet i 2014 og forenkler
planleggingen av baner i mange år fremover.
– Idrettsservice kan skifte dekke med
midler fra ordinære bevillinger eller gaver fra private
givere, men det å gi penger til Bergen kommune er
ganske komplisert. En pengegave til kunstgressbaner
fra en privat giver måtte tidligere godkjennes i bystyret.
Det tok lang tid. Politikerne har imidlertid godkjent
at gaver til Kunstgressfondet kan gå direkte til oss.
Dermed kan vi planlegge langsiktig, uten å gå via
bystyret, sier idrettssjef Terje Reistad.
Hard kamp om pengene
Styringsgruppen til fondet har tre medlemmer: idrettssjef
i Bergen kommune, Terje Reistad, leder for Hordaland
fotballkrets, Knut Berge, og Tore Thorsen (oppnevnt
av Trond Mohn, den store private giveren til fondet).
Sammen velger de tre hvilke baner som innstilles til
idrettsbyråd Pål Hafstad Thorsen for godkjenning.
– Hvordan vurderer dere slitte baner opp mot
hverandre?
– Klubbene kommer til fondet med ønske om ny bane.
Vi ser på banen, og utfører en rekke målinger. Vi måler
hvor godt en ball ruller, hvor god demping banen har,
ujevnheter og mengden granulater. Hvor gammel den
er og hvilke krav som stilles til banen ut fra divisjonen
til hjemmelaget er også viktig. Totalvurderingen gir en
prioriteringsliste, sier Reistad.
Tåler syv ganger mer aktivitet enn naturgress
Nærmeste nabo til banen vi møtes på er Fjellsdalen
skole. Banen fylles av ivrige skoleelever i hvert eneste
friminutt, noe som fører til raskere slitasje.
– Slitasje av kunstgress er en suksesshistorie, sier
idrettssjefen.
– Det betyr at banen har produsert enormt mye fysisk
aktivitet. Vedlikeholdsbehovet blir naturlig nok stort,
men når behovet for utskifting skyldes stor bruk, kan
vi ikke klage. Om det skyldes feil på produkter eller
dårlig vedlikehold har vi et problem. Godt vedlikehold
er essensielt for å få en bane til å holde lenge. Og husk at
en kunstgressbane tåler syv ganger så mye aktivitet som
naturgress. Vedlikehold av kunstgress er vel anvendte
penger, sier han.
– Hvor lenge holder en bane?
– Det avhenger av bruksmengden, men vi forsøker å
ikke bytte før en kunstgressbane er ti år. Årsaken er at vi
kan få en million kroner i spillemidler fra departementet
når en bane er fylt ti år.
– Hva koster et baneskifte?
– Det kan fort koste fire millioner kroner. Er den over
ti år gammel kan vi trekke fra en million i tippemidler,
og bruke en million mindre fra Kunstgressfondet. I
tillegg får vi igjen momskompensasjonen. Totalt ender
vi på et veldig mye lavere uttak fra fondet per bane, men
da må vi få hver bane til å leve i ti år.
Fyldig fond
Ved nyttår var det 7 millioner kroner fra Trond Mohn og
7,5 millioner fra Bergen kommune i fondet. I 2016 har
kommunen tilført nye 5 fondsmillioner over budsjettet.
Totalt er fondet nå på snaut 20 millioner kroner.
Idrettssjefen forteller at det er 10 baner i Bergen som
i dag følges ekstra nøye. Totalt regner Idrettsservice at
det finnes rundt 60 baner som går inn under fondet. Med
stort og smått er det nærmere 100 kunstgressbaner i
kommunen.
Kunstgress og miljøet
Det har vært diskutert om produktet som brukes i kunstgressdekket kan være miljøskadelig. Dette er de små
svarte kulene, granulat, som er oppmalte bildekk.
– For å adressere dette har byrådet bestemt at
DETTE GJØRES I 2016
■■ Fjellsdalen, Møhlenpris (både stor og
liten bane) Stavollen og Mathopen får
alle nytt dekke i sommer, finansiert
gjennom Kunstgressfondet.
■■ Espeland og Rolland får helt nye
baner. Arbeidet med nye Stemmemyren starter.
det skal brukes termoplast i nye baner (ikke gamle
kunstgressbaner som skifter dekke, red. anm.). Dette er
grønne kuler helt fri for et mulig miljøskadelig element.
Det er veldig mye dyrere og gir ofte en merkostnad per
nye bane på 500.000 kroner, men vi gjør det likevel, sier
idrettssjefen.
– Noen mener også at det forsvinner opp til 200 tonn
granulat hvert år, men vi tilfører 20-30 tonn årlig. Det
kan ikke forsvinne mer enn vi tilfører, da ville banene
være i en horribel stand. Mye koster vi sammen og
leverer til deponi selv gjennom vedlikehold. Men det
er klart at noe forsvinner under skoene, i klær og med
vær og vind. Faren for at store mengder forsvinner til
vassdrag er dog minimal. Det har vært et problem to
steder. Den ene har vi lagt med termoplast og på den
andre banen har vi gjort tiltak for å forhindre avrenning
til vassdrag, sier idrettssjefen.
Bystyret fattet i mai vedtak om at alle nye kunstgressbaner i Bergen skal lages med miljøvennlig granulat. Granulater av gamle bildekk skal ikke brukes som
innfyll.
Slik blir Stemmemyren
Stemmemyren får et solid løft i 2016. Den gamle
grusbanen får kunstgress, og det bygges nytt arrangementsbygg med garderober, samt tak over tribunen.
Det blir totalt fire kunstgressbaner på Stemmemyren.
Arbeidet starter i slutten av august/tidlig september.
Garderobeanlegg skal stå ferdig tidlig i juni 2017,
mens kunstgressbanen ferdigstilles i løpet av 2017.
n
ILLUSTRASJON : MARI ANNE VIN JUM
FOTO: K ATA RINA LUNDE
Markeder og
festivaler
Søndag 5. juni klokken 11-17 er det
Parkdag i Nygårdsparken med musikk
fra scenen, underholdning, enkel kafé og
en rekke aktiviteter for barn.
FO TO : KA
TA RI NA LU
ND E
T E K S T: A N D R E W M . S . B U L L E R
14
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
15
FOTO: CHRIS TINE HV IDS TE N
FOTO: H Å VA R D H OLME
Fjell, grønne lunger, smale stier
og skjulte perler. Grønn etat
trenger din hjelp til å kartlegge
og verdisette friluftslivsområder
i Bergen kommune.
BERGENSEREN
T E K S T: K ATA R I N A L U N D E
W
bergen.kommune.no/gronn-etat
T E K S T: K ATA R I N A L U N D E
Dette er spørsmål som tas opp når kommuneplanens arealdel
(KPA) nå rulleres. Planen gir rammer for framtidig arealbruk
og består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse.
Gå- og sykkelbyen
Viktige føringer for arealdelen er blant annet «Gåbyen» og
«Kompakt by». Visjonen om Gåbyen innebærer at det å gå
skal være den vanligste transportformen. Med Kompakt
by sikter en til et tettbygd og mangfoldig bysentrum, der
man i bydelssentre og lokalsentre får dekket hverdagens
behov for offentlige tilbud, service og sosiale møtesteder i
gangavstand fra boligen.
KARTLEGGER:
Prosjektmedarbeider
Gunvar Mikkelsen
i Grønn etat bruker
nettbrett til å loggføre
områder. Her er han i
Laksevåg bydel.
AL
FO TO : MA
RI US
HAR DU SPØRSMÅL OM PROSJEKTET? KONTAKT:
Prosjektleder Anders Søyland, e-post [email protected]
Prosjektmedarbeider Gunvar Mikkelsen, e-post [email protected]
SO LB ER G
FO TO: GUNVAR MIKKEL SEN
PÅ TUR
I BYFJELLENE:
Byfjellene i Bergen er
perfekt for rekreasjon
og friluftsliv. Nå skal
alle friluftslivsområder
i kommunen registreres
i en ny kartlegging.
Sendes på høring i år
I løpet av våren har Byrådsavdeling for byutvikling
invitert til fire innspillsmøter til KPA med temaene bolig,
transport, næring og blågrønne strukturer. I tillegg løftes
noen tema opp som prinsippsaker for bystyret, disse skal
gi føringer for utarbeidelsen av et planforslag. I henhold til
fremdriftsplanen vil byrådet legge frem et høringsforslag i
slutten av 2016. Bystyret skal vedta planen i juni 2017.
BR AN D SD
Gi ditt innspill
Grønn etats kartlegging er nå lagt ut på høring for publikum
på Grønn etats nettsider, og nå ønsker arbeidsgruppen,
med representanter fra både kommunen og Bergen Turlag,
innspill fra bergenserne. Er det noen plasser som mangler i
kartleggingen? Bør utstrekningen av noen områder endres?
Har områdene fått riktig verdi?
– Innspillene kan føre til at vi justerer kartet vi har
utformet, sier Søyland og oppfordrer bergenserne til å
engasjere seg.
Høringsfristen er satt til 1. juli 2016. Kartet over registrerte friluftslivsområder og tilbakemeldingsskjema finner
du på Bergen kommunes nettsider på
Hvor mange boliger skal bygges, hvordan
gjøre uterommene bedre, hvor skal man
plassere næringsvirksomhet og hvordan
følge opp målene om gå- og sykkelbyen?
Føringer for arealdelen
Planprogrammet for kommuneplanen ble vedtatt i november
2014. I 2015 ble det utarbeidet en samfunnsdel og en rekke
utredninger i tråd med planprogrammet. «Kommuneplanens
samfunnsdel Bergen 2030» er kommunens overordnede
plan og gir føringer for blant annet arealdelen. Visjonen er
en aktiv og attraktiv by, og samfunnsdelen peker på totalt
ni hovedmål.
FO TO : JA
N R O BE
RT
Første storkommune ut
Alle bydelene i Bergen skal kartlegges. Over 500 enkeltområder er registrert.
– Vi ønsker å legge til rette for at publikum i større grad
skal bli klar over friluftslivsområdene i nærmiljøene, sier
Mikkelsen.
Områdene vurderes ut ifra kriterier som bruksfrekvens,
egnethet, opplevelseskvaliteter og tilgjengelighet. Hvert
område skal verdisettes som enten svært viktig, viktig,
registrert eller ikke klassifisert friluftslivsområde. Metoden
for verdisetting er basert på en veileder fra Miljødirektoratet.
– Det er et nasjonalt mål at flest mulig av landets
kommuner skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftsområder
innen 2018. Bergen er blant de første av storbyene som har
igangsatt en slik kartlegging, forteller Søyland.
Si din
mening om
friluftslivet
Planlegger Bergen
for fremtiden
FOTO: KATARI NA LUN DE
D
et er tidlig vår like vest for Alvøen. Solen har
akkurat tittet frem fra skydekket etter en
lengre periode med gråvær i Bergen. En smal
sti krongler seg frem i skogsområdet over sjølinjen. To fuglehunder kommer løpende med
eier i hælene. Prosjektmedarbeider Gunvar Mikkelsen
i Grønn etat registrerer at området er i bruk. Han tar opp
et fotoapparat og knipser noen bilder, før han aktiverer
GPS-en på et medbrakt nettbrett og logger stien.
Siden sommeren 2015 har Grønn etat jobbet med
å kartlegge og verdisette alle områder som brukes til
rekreasjon og friluftsliv i Bergen kommune. Formålet er
å bedre kunnskapen om hvilke friluftslivsområder som
benyttes og hvordan disse brukes. Kartleggingen er med å
danne grunnlaget for arealplanlegging og virksomhetsarbeid
for friluftsliv, og vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for en ny
kommuneplan.
– Dette er et viktig kommunalt virkemiddel for å
identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet, sier
prosjektleder Anders Søyland i Grønn etat.
Fylkeskommunen har tidligere gjennomført en regional
kartlegging for hele Hordaland, men den nye kartleggingen
er mer detaljert.
– Byfjellene og de store utfartsområdene vet vi mye om,
men så finnes det mindre områder som hundremeterskoger
og nærtur-områder som vi mangler en del informasjon om.
Vi har blant annet sett i dette arbeidet at det er mange stier
som ikke er registrert i kart, sier Søyland.
AN FI NS EN
NYE SKILT PÅ BYFJELLENE:
Grønn etat er i gang med ny og
forbedret skilting på byfjellene.
Først ut er Landåsfjellet og
Ulriken, før Fløyen og Borgaskaret mot Åsane står for tur.
AKTIVE UTENDØRS: Hver
bydel har sine områder for
friluftsliv – hva er dine favoritter?
Her er deltakerne på fjorårets
sommerleir på strutsegården i
Fyllingsdalen, på rebusløp i
skogen.
GRØNN LUNGE: Om lag
500 enkeltområder er
registrert i kartleggingen.
Er noen steder glemt? Se
kartet på kommunens
nettsider og meld fra om du
ser noen mangler.
Gi innspill
Du kan fremdeles komme med innspill til arbeidet
med å rullere KPA. Merk innspillet ditt med saksnummer
201418880 og send til postmottak.planavdelingen@bergen.
kommune.no.
Mottatte innspill besvares ikke direkte, men vil bli referert og kommentert av fagetaten og tatt med i saksbehandlingen videre til politisk behandling. Du kan følge behandlingen i de politiske utvalgene her: www.bergen.kommune.
no/bksak.
LES MER:
W bergen.kommune.no/aktuelt/tema/
kommuneplanens-arealdel-2016
16
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
Sykler du?
n Sykkelbyen Bergen har lagt ut forslag
til fine sykkelløyper i Bergen. Du finner
dem også merket på kartet på nettsiden
deres. Fine løyper er for eksempel
langs Svartediket innover i Isdalen,
den nedlagte Vossebanetraseen fra
Gamlehaugen til Nesttun, samt rundtur
i Fyllingsdalen rundt Ortuvannet og
Lynghaugtjernet.
W sykkelbyenbergen.no
I høst starter den omfattende oppryddingen av forurenset
sjøbunn i Byfjorden. Først ut er Puddefjorden.
TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ
SE VIDEO: Tony Kolås ved
Den grønne sykkel viser deg
hvordan du gjør sykkelen
klar for Bergens gater.
Skal utbedre
Kollevåg friluftsområde
S
Finkornet fjellmasse
Bergen kommune mottar tunellboremasser fra Jernbaneverket etter hvert som steinknusemaskinen Ulrikke
spiser seg vei gjennom Ulriken.
– Denne type steinmasser er spesielt godt egnet,
fordi den dekker sjøbunnen godt og har en finkornet
substans som gjør at liv etablerer seg på nytt. Vi vil få
ny tang og tare og dyreliv, med andre ord en helt ny, ren
sjøbunn, forklarer Vikse.
Steinmassene blir nå oppbevart i Arna steinknuseverk. Deres vei til bunnen i Puddefjorden vil gå på
lasteplan til Steinestø kai, videre i båt til Puddefjorden,
og så i rør ned til bunnen av fjorden. Tildekkingslaget
skal være 40 centimeter dypt, som da isolerer forurensningen i den gamle sjøbunnen.
At denne metoden virker, har man allerede sett under
byggingen av Småpudden. Her ble det dekket til rundt
brofundamentene, og prøver i etterkant viser så godt
som ingen spor av miljøgifter.
Vågen og Store Lungegårdsvann
Etter Puddefjorden skal sjøbunnen ryddes i både Vågen
og Store Lungegårdsvann.
– Bergen kommune samarbeider med Bybanekontoret
om utfyllingene som skal skje i Store Lungegårdsvann.
Arbeidet i Vågen ligger lenger frem. Her er det
utfordringer både på grunn av stor havneaktivitet, samt
marin arkeologi som skal vernes, opplyser Vikse.
For Vågen vil opprydningstiltakene bli utviklet i
samråd med Riksantikvaren.
Kostholdsråd
Forurensningen i sjøbunnen i Bergen havn kommer
først og fremst fra tidligere industriutslipp og fra
miljøgifter fra for eksempel veitrafikk, gammel maling
og andre fasadematerialer. Miljøgiftene på havbunnen
er fettløselige. Det vil si at de løser seg i fett, og lite i
vann. Mattilsynet advarer derfor mot visse typer sjømat
fra Byfjorden som ål, brunmat i krabbe og dypvannsfisk
som brosme og lange. Gravide og ammende bør heller
ikke spise torsk og annen mager fisk som er fisket i
Byfjorden.
Overvåker vannmiljøet
Opprydding av sjøbunn er planlagt flere steder i Norge
som en del av et nasjonalt program der Miljødirektoratet
har prioritert 17 områder. Bergen havn er en del av dette
programmet og mottar statlig tilskudd til gjennomføring
av oppryddingsarbeidet.
Målet for Bergen er at tiltak i Byfjorden skal bidra til
å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra
Byfjorden. Bergen kommune er opptatt av å forhindre
spredning av forurensning og vil overvåke vannmiljøet
i anleggsfasen. Etter oppryddingen vil kommunen overvåke sjøbunnen over tid – for å sikre et best mulig
vannmiljø i vannkanten rundt byen.
FO TO: GRY ST ENERSEN
n I 1982 ble Kollevågen, der Bergen
kommune lagret avfall over en periode
på 45 år, tildekket og tilrettelagt som
friluftsområde. Nå skal Bergen
kommune utbedre området på ny – tre
steder i den eksisterende tildekkingen
under vann, samt i områdene på
land og i strandsonen. Arbeidene
blir gjennomført vinteren 2016-2017.
I anleggsperioden vil friluftsområdet
være stengt for ferdsel, men det kan
brukes som normalt i badesesongen
2016. Prosjektet i Kollevåg organiseres i
samarbeid med prosjektet Renere Havn
Bergen.
W bergen.kommune.no/gronn
jøbunnen i indre deler av Byfjorden er svært
forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller. Vannkvaliteten er generelt god,
men miljøgifter som ligger på sjøbunnen,
sprer seg i næringskjeden til planteliv,
bunndyr og fisk. Vågen, Puddefjorden og Store Lungegårdsvann må derfor ryddes for å redusere spredningen
av miljøgifter fra havbunnen.
Tiltakene i Puddefjorden starter i høst, og målet er å
bli ferdig tidlig i 2018.
– Vi kommer til å dekke havbunnen med rene
steinmasser ned til 20 meters dyp. Det er nemlig i de
grunneste områdene spredningen av miljøgiftene er
størst, fordi bølgekraft og aktivitet i havnen virvler opp
bunnen, forteller Per Vikse ved Klimaseksjonen, prosjektleder for Renere havn Bergen.
Før tildekkingen blir sjøbunnen ryddet for gammelt
skrot.
– Noen steder må vi også mudre, det vil si å ta vekk
en del masser for å sikre dyp nok seilingsled for skip,
forklarer Vikse.
17
FOTO: K ATA R IN A LU N D E
Lager ny
og ren sjøbunn
i Puddefjorden
FORNYER FJORDEN:
Havbunnen skal tildekkes ned
til 20 meters dyp, og arbeidet
starter innerst i Puddefjorden,
her ved båthavnen og statuen av
Arne Mæland. I bakgrunnen
skimtes Småpudden – gang og
sykkelbroen som åpner i juni.
BERGENSEREN
RYDDING AV PUDDEFJORDEN
■■ Området som skal ryddes, strekker seg fra Kirkebukten og Dikkedokken i Vest til Solheimsviken i øst,
og dekker totalt 440.000 m² fra 0-20 meters dyp
■■ Sjøbunnen dekkes med rene sand- og steinmasser
fra Nye Ulrikstunnel. Med gjennomsnittlig 40 cm
tykkelse på tildekkingen vil det gå med rundt 280.000
tonn med masser.
■■ Der det er mye båttrafikk og sterk strøm, er det
behov for tyngre materiale i tillegg – for eksempel
større stein, som vil hindre erosjon og masseforflytning på den nye sjøbunnen.
VIL DU VITE MER:
W bergen.kommune.no/renerehavn
TIL BUNNS: Tunellboremassene skal senkes
skånsomt ned på havbunnen gjennom et rør. Her
fra arbeidet med å tildekke rundt brofundamentene
til Småpudden, utført av Sjøentreprenøren/NCC.
Spørsmål og svar
om sprøyterom
Til høsten åpner Bergens første
sprøyterom i Strax-huset på Laksevåg.
Vi har snakket med ruskoordinator
Henriette Blattmann om tilbudet.
T E K S T O G F O T O : K ATA R I N A L U N D E
Hva er din rolle i arbeidet med sprøyterom?
– Jeg er ansatt som ruskoordinator ved Byrådsavdeling for
sosial, bolig og inkludering, og min stilling er knyttet opp
til Handlingsplan mot åpne russcener. Jeg er også med i
arbeidsgruppen som jobber med etableringen av sprøyterom .
Hva er et sprøyterom?
– Sprøyterom er et offentlig drevet lokale hvor
heroinmisbrukere kan ta med seg illegalt tilegnet heroin for
injisering, under tilsyn av kvalifisert personale og med rent
brukerutstyr. Tilbudet er regulert av en egen sprøyteromslov
og -forskrift, som også regulerer hvordan sprøyterommet
skal innrettes.
Hvorfor ønsker kommunen sprøyterom?
– I tråd med handlingsplan for rusfeltet, ønsker man
differensierte og desentraliserte tilbud for rusavhengige. Et
sprøyterom er et viktig tiltak for skadereduksjon, trygghet og
verdighet for rusavhengige. I stedet for å injisere på gaten, i
en tilfeldig undergang, trappeoppgang eller i sitt eget hjem,
vil injeksjonsbrukere nå få tilbud om et sprøyterom innenfor
et gitt tidsrom. Det har aldri vært et overdosedødsfall i
sprøyterom.
Hvorfor blir det lagt til Strax-huset?
– Strax-huset har cirka 1600 unike brukere. Der har
man allerede et etablert lavterskeltilbud til de mest
vanskeligstilte rusmiddelavhengige, og det gir mening å
plassere sprøyterommet der mange av brukerne allerede er.
Det er viktig å ha to tanker i hodet på en gang. Sprøyterom
er et skadereduserende tilbud, men vi må også tenke
rehabilitering.
Vil det gjøres tiltak i området det etableres?
– Ja. Vi har en operativ gruppe som møtes hver 14. dag, hvor
ulike tjenester og aktører er representert, og får rapport om
russituasjonen i Bergen by. Per dags dato er det Strax-huset
og Damsgård vi bruker det meste av tiden vår på.
– Politiet har en egen innsatsgruppe som er daglig til
stede ved Strax-huset. ALF har lavterskel arbeidstrening
hvor de rydder området for brukerutstyr og boss tre ganger i
uken. Vegvesenet eier gangveien.
– Vi har også en nærmiljøgruppe hvor aktører og naboer i området er invitert inn. Her kan man ta opp aktuelle
spørsmål og forslag til tiltak. På det første møtet i april ble
følgende strakstiltak presentert: Bemanningen ved Straxhuset skal styrkes med fem årsverk, det settes inn vektertjenester i området og det settes opp en bosscontainer i
nærheten av gangtunnelen.
18
JUNI 2016
BERGENSEREN
JUNI 2016
Politikk på 1-2-3
DET POLITISKE SYSTEMET I BERGEN
BYR ÅDET
Byrådet er Bergens byregjering.
Byrådet kan fatte vedtak innenfor store
deler av kommunens virksomhet. I saker
der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til
vedtak. Sakene sendes så videre til
behandling i bystyret.
Ved å lese denne siden, får du med deg det aller
viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare
saker som er endelig vedtatt omtales her.
W
bergen.kommune.no/politikk
BYST YRET
Bystyret fungerer på samme måte som
Stortinget gjør på nasjonalt nivå.
Flertallet i bystyret bestemmer hvem
som skal danne byråd. Bystyret vedtar
også overordnete mål, prinsipper,
strategier og planer for kommunens
virksomhet, samt kommunens budsjett.
Siden forrige utgave av Bergenseren
har bypolitikerne fattet endelig vedtak i blant annet disse sakene:
FOTO: HÅ VA RD HOLME
HELSE OG OMSORG
Det skal utarbeides en helhetlig reguleringsplan for å utvikle rådhuskvartalet. Byrådet har også vedtatt sikring
av rådhuskvartalet. Tiltakene fører til at
informasjonssenteret i rådhuset flyttes til
Kaigaten 4.
BYMILJØ
Bystyret har vedtatt revidert beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen, der tidsdifferensierte bompenger er et av tiltakene.
Nye strakstiltak er også vedtatt, som
beredskapstakster i bompengeringen
og gratis kollektivtransport på dager
med varslet høy luftforurensning.
I år og neste år skal kommunen gjennomføre sykkeltiltak i enveiskjørte
gater slik at det blir trygt å sykle mot
kjøreretning.
Byrådet vil opprette en byarkitekt-etat
for å styrke koblingen mellom arkitektur,
kunst og klima.
,
Byrådet har besluttet å avvikle
brukervalg for hjemmesykepleie.
Forslag til ny forskrift og retningslinjer
for salgs- og skjenkebevillinger er
sendt på høring.
Kommunen har overtatt driften av
Odinsvei bosenter og Søreide
sykehjem.
,
Og bystyret sier ja til bygging av to nye
boligblokker i Nesvegen/Knappen
i Åsane, bolig og butikk i Erleveien
20, nybygg på nedre Åstveit, nye
leiligheter i Skuteviksveien 30 og økt
utnyttelse av Nyhavn vest med boliger,
kontor, havn og småbåtanlegg.
F OTO: ANN -KRI STI N LOO DT Z
Bystyret anbefaler at Bergen kommune
bruker barnetråkk i større planarbeid.
Det betyr at man tar hensyn til barn og
unges interesser i planleggingen ved
å dokumentere barns lek i aktuelle
områder.
Bergen kommune skal samarbeide
med Os, Fusa, Osterøy og Samnanger
kommuner om barnevernvakt.
Bystyret har behandlet flere årsrapporter.
Status for barnevernet viser at de fikk
færre meldinger og at færre barn trengte
tiltak i 2015. Status for tjenester til
utviklingshemmede viser at det har
kommet flere dagsenterplasser, kommunen gir mer avlastning, men at det
fortsatt er mange som ønsker bolig.
MARI US SOLBERG ANF IN SEN
Det blir bybane over Bryggen; det
har bystyret bestemt. Det vil bli utlyst
en arkitekt- og designkonkurranse for
helhetlig utforming av området Torget–
Vetrlidsalmenning–Finnegårdsgaten–
Bryggen.
Bystyret slutter seg til forslag om en
helhetlig brannsikringsplan for tett
trehusbebyggelse i Bergen.
Bystyret har vedtatt plan for forskning,
innovasjon og utdanning for helse- og
omsorgstjenesten i Bergen kommune
2016-2019.
K U LT U R O G I D R E T T
Bystyret har vedtatt å slå sammen filmfondene Fuzz as og Filmkraft Fond as,
fordi antall regionale fond som mottar
statstilskudd, skal halveres fra 2015 til
2016.
Byrådet har startet arbeidet med å utrede
en fremtidig byarena i Bergen.
Nygårdstangen, Nymarksområdet,
Status for samhandling med sykehus
viser at Bergen kommune tar imot
pasienter raskere enn før, men det er
risiko for at noen skrives ut for tidlig
og at informasjon mellom kommune og
sykehus ikke er god nok. Bystyret har
bedt om en gjennomgang av dette.
Byrådet har prioritert søknader om
tilskudd fra Bufdir til tiltak mot
barnefattigdom i Bergen.
BARNEHAGE OG SKOLE
Samtlige barnehager i Bergen kommune har nå fått undersøkt den bygningstekniske tilstanden. I april behandlet
bystyret de 22 siste rapportene.
– Jeg er utdannet jordskiftekandidat
fra Ås. Etter å ha jobbet som
prosjektleder i Jernbaneverket og
på Bybanen, ble jeg for fire år siden
hentet inn til dette prosjektet av
Trafikketaten.
– Det er at du ser helt konkret at du
skaper noe. At ting vokser opp, at det
blir bygget og at det er samfunnsnyttig
og noe folk ønsker seg. Både Bybanen
og denne broen er noe folk blir glade
for at kommer på plass.
Er det noe med jobben du ville
ha forandret på?
– Jeg ville gjerne hatt flere damer i
denne bransjen. Det synes jeg hadde
vært veldig kjekt. Vi er veldig i
mindretall i anleggsbransjen, så flere
kvinnelige kolleger er noe jeg hadde
satt pris på.
VIL DU JOBBE I KOMMUNEN?
W
bergen.kommune.no/jobb
Til et statlig forslag om å innføre en
svømmeprøve på 4. trinn, uttaler bystyret at Bergen kommune mener det er best
for eleven å vise delferdigheter over tid.
Det er innført tegnspråktolking av
bystyremøtene på kommunens web-TV,
som en prøveordning på to år.
Byrådet har fastsatt satser for leie
av areal til uteservering i og utenfor
sentrum i 2016.
Bergen kommune har fått ny beredskapsplan. Planen er virksomhetsovergripende og gjelder for alle enhetene
i kommunen.
Folkefest på 50-tallet
T E K S T: K A T A R I N A L U N D E
F O T O G R A F U K J E N T / B E R G E N B YA R K I V
Landssangerstevnet i Bergen i 1956 var det første landsdekkende etter krigen. Stevnet hadde sin offisielle åpning
på Festplassen 20. mai og varte i tre dager med festkonserter
i «Sangerhallen» på nedre Nygård, kirkekonserter og en
egen barnekonsert. Det ble i tillegg arrangert oppmarsj fra
Festningskaien, over Bryggen og til Festplassen (bildet).
LØS OG
VINN
1
2
3
Hva heter lederen for
prosjektet «Smart omsorg»?
Når i sommer arrangeres
Hansadagene i Bergen?
Hvor stort er området som nå
skal ryddes i Puddefjorden?
Norges Landssangerforbund som arrangerte stevnet ble
dannet i 1921 gjennom sammenslåing av flere mannsangerforbund. Kvinner ble ikke inkludert i forbundet før lenge etter
2. verdenskrig. Norges Landssangerforbund gikk i 1985 inn
i Norges Korforbund.
Vi trekker ut én hovedvinner
som får to gavekort, mens to
andre vinnere får ett gavekort
på én film fra Bergen Kino.
VINNERE FRA
NR 1 • 2016:
Kristin Esperås, Ulset
Ritha Fyllingen, Fyllingsdalen
Johnny Magne Holmen, Olsvik
Kontakt
[email protected]
Telefon: 55 56 64 04
– Ja, det tror jeg. Det er allerede
mange som spør om å få komme over.
Beboere på Damsgårdssiden minner
meg på at jeg må si at «broen går fra
Damsgårdssiden og til byen». Det er
den veien broen går. Dette er en del av
områdeløftet for Damsgård. Jeg tror
at broen er et godt bidrag til den nye
energien rundt Damsgårdssundet.
Det er valgt utbyggingskonsept for
Eidsvåg skole. Det gamle hovedbygget
fra 1952 beholdes, mens øvrige bygg
erstattes med nybygg.
ØKONOMI OG
ADMINISTRASJON
Byombudet skal arbeide for
at det i den kommunale
forvaltningen ikke blir gjort
urett mot den enkelte borger.
Tror du det blir populært å gå
og sykle over Småpudden?
Skolenes opptaksområder er justert.
Byrådet har vedtatt bydelsvise endringer
og tiltak for skoleåret 2016/2017.
VIL DU VITE MER OM DISSE OG ANDRE SAKER?
SE UNDER BYRÅD/BYSTYRE OG «BEHANDLEDE SAKER» PÅ
bergen.kommune.no/politikk
Hva slags bakgrunn har du
og hvordan får du man en slik
jobb?
Hva er det beste med jobben?
Bystyret har vedtatt plan for barnehage
i et tidligere skolebygg i Arna. Videre
at kommunen kjøper skole- og barnehagetomter i Ulset vest for 65 millioner
kroner.
T E K S T: K ATA R I N A L U N D E
W
– Det var kjempegøy å se da broen
åpnet seg for første gang. Det er
et skikkelig godt minne. At ting
virket, men også selve monteringen
og da stålet kom på plass. Et annet
godt minne er da vi sto på bunnen
av Puddefjorden. Vi hadde laget en
tørr byggegrop på minus 10 meter,
og vi kunne la folk jobbe på bunnen
av Puddefjorden. Det var et stort
øyeblikk.
Hva består jobben i?
– Jeg er den øverste lederen på
anleggene. Min jobb er å styre
framdrift og økonomi, og kontrakter
med entreprenørene og de som
prosjekterer. Jeg trekker i trådene slik
at alle jobber i riktig retning. Her blir
vi ferdig til riktig tid. Vi er klare til
åpning av Småpudden 14. juni.
BYOMBUDET
HJELPER DEG
Hva er ditt beste jobbminne
fra dette prosjektet?
NAVN: Gry B. Stenersen
ALDER: 55
STILLING: Prosjektleder, etat for
utbyggingsavtaler
AKTUELL MED: Prosjektleder for
Småpudden som åpner 14. juni
19
FOTO: MA RIUS S OLB E RG A NFINS E N
Byrådet har startet planarbeid for godsterminalen på Nygårdstangen. Hensikten er å
sikre nok kapasitet til å håndtere en økende godsmengde frem til et nytt logistikknutepunkt er etablert. Overordnet mål er å legge til rette for at mer gods overføres fra vei
til sjø og bane.
Oppgradering av Nygårdstangen skal gi grunnlag for å frigi terminalområdet på
Mindemyren til å etablere bybane mot Fyllingsdalen. Utredningen skal også vurdere
en mulig bystrand.
Bystyret har godkjent kommunal garanti
for lån til ny ridesti og -hall for Epona
Rideklubb.
JOBBEN MIN
TEKST OG FOTO:
ANDREW M.S. BULLER
Ny plan for godsterminalen på Nygårdstangen
Mindemyren og Slettebakken er aktuelle
lokaliseringer.
Småpuddesjefen
BERGENSEREN
SEND
S VA R E N E T I L :
bergenseren@bergen.
kommune.no
eller: Bergen kommune,
Seksjon informasjon,
Bergen Rådhus,
postboks 7700,
5020 Bergen
Merk sendingen
«Løs & Vinn».
Husk å oppgi
navn og postadresse.
Vinnerne
annonseres i
neste utgave
av Bergenseren.
BENEDICTE GRAM KNUTSEN
HOS BYOMBUDET
Nærskoleprinsippet
Opplæringsloven regulerer rettigheter og
plikter i grunnskolen. Grunnskoleelevers
rett til å få gå på nærskolen er hjemlet i
Opplæringsloven § 8-1, 1. ledd.
Hva som skal regnes som nærskolen
avgjøres av en rekke forhold omtalt i
opplæringslovens forarbeider. Det skal
tas utgangspunkt i geografi, men også
objektive forhold som topografi og farlig
skolevei. Det er en utfordring for nærskoleprinsippet at en individuell rettighet skal
oppfylles, i utgangspunktet uavhengig
av kommunens økonomi. Opplæringsloven gir kommunen hjemmel til å fastsette forskrifter om hvilken skole de ulike
områdene i kommunen sokner til. En
grunnleggende forutsetning er imidlertid
at nærskoleprinsippet også skal ivaretas
når kommunen fastsetter skolekretsene.
Kommunens forskrift om skolekretsgrenser er ment å sikre forutberegnelighet og likebehandling for innbyggerne.
Uansett hva som regnes som nærskolen i henhold til loven, kan elever
etter opplæringsloven § 8-1, 2. ledd søke
om å få gå på en annen skole enn den
eleven sokner til. Et vedtak om å gå
på en annen skole enn nærskolen er
underlagt «kommunens frie skjønn».
Fylkesmannens adgang til å overprøve
denne type vedtak er derfor begrenset.
Kontaktinformasjon
SENT RA LBOR D B ER G EN KO M M UNE
05556
HUSK KOMMUNETORGET
Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver lørdag.
Informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og
spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du finner
også viktige meldinger og ­oppfordringer til befolkningen.
D U M ØTER OSS PÅ
F A C E B O O K facebook.com/bergenkommune
I N S T A G R A M instagram.com/bergen_kommune
C H A T bergen.kommune.no
T W I T T E R twitter.com/bergenkommune
W bergen.kommune.no
Kundesentre
Helse og omsorg
Sosialtjenesten
IN F ORMASJONSSE NTERET I BERG EN RÅDHUS , 1 . E T G .
Tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 53 03 16 40 - Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen
E [email protected]
NÅR LIV OG HELSE
S T Å R I FA R E
N AV A R N A
SOSIA L­T J EN ESTE
Øyrane Torg, Ådnavegen 63
Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen
Tlf. 55 56 26 00
Ring 113
Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.00.
Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig
forvaltning. Internett for publikum.
B E R G E N L E G E VA K T
Bergen helsehus, Solheimsgaten 9
S E RVICESENTERET TRAFI KKETATEN
Neumannsgate 1, tlf. 55 56 88 50.
Åpent 07.30–14.30 | Telefontid kl. 07.45–15.00
Døgnåpent – akutte henvendelser
Tlf. 116 117
Tlf. 55 56 87 60
E L E KTRONISK SPØ RRETJENESTE
Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat.
Mandag–torsdag kl. 08.00–19.00. Fredag kl. 08.00–15.00.
B Y OMBUDET
Byombudet skal arbeide for at det i den
­kommunale ­f­or­valtningen ikke blir gjort
urett mot den enkelte borger.
Tlf. 55 56 64 04
E [email protected]
BY G GESAK
Kundesenteret til Etat for
byggesak og private planer.
Allehelgensgt. 5
Tlf. 55 56 63 10
KEM NERE N
Tlf. 53 03 08 00
Nonnesetergaten 4
E [email protected]
BO LI G ETAT E N
Domkirkegaten 6A
Tlf. 55 56 65 76
VANN O G AV L Ø P
Kundesenteret
Fjøsangerveien 68
Tlf. 55 56 60 00
Kommunens nødnumre
VA KTSENTRALEN
Vaktsentralen er åpen hele døgnet for
melding av feil på vann, vei og kloakk.
Tlf. 55 56 78 15
NØ D– O G B R A N N S E N T R A L
Felles for 30 kommuner i Hordaland
og Sogn og Fjordane.
Ring 110
Forvaltningsenhetene i bydelene
Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske
helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning,
trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m.
S O NE NORD
Arna, Bergenhus, Åsane
Tlf. 55 56 70 70
SO NE VEST
Fyllingsdalen, Laksevåg
Tlf. 55 56 54 40
SONE SØR
Fana, Ytrebygda, Årstad
Tlf. 55 56 51 90
For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren,
tlf. 53 03 08 00. For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt
forvaltningsenheten i din bydel.
F ORVALTNINGSENHET FO R PSYKI SK HELSE
Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser.
Kalfarveien 20. Tlf 55 56 84 70.
Kulturkontor
A RN A OG ÅSANE
K ULTURKONTOR
Åsane senter 40
Tlf. 55 56 71 15
FANA O G Y T R E B Y G D A
­KULTURKO N TO R
Østre Nesttunvegen 18
Tlf. 55 56 11 06
B E R GENHUS OG ÅRSTAD
K ULTURKONTOR
Neumannsgt. 1 (3. etasje)
Tlf. 55 56 92 10
FYLLI NG S D A L E N O G ­
LAKSEVÅG K U LT U R K O N TO R
Johan Berentsens vei 4
(2. etasje i Jørsbygget)
Tlf. 55 56 96 00
Se mer enn 1 200 aktivitetstilbud i frivillig regi: W bergen.kommune.no/frivillig
N AV B ER GEN H U S
­S OSIA LTJ EN ESTE
Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen
Tlf. 55 56 95 00
L E G E VA K T I B Y D E L E N E
Fana legevakt, kommunehuset på Nesttun
Tlf. 55 56 13 00
N AV FA N A ­S OSIA LTJ EN ESTE
Østre Nesttunvegen 8,
Pb. 3, 5852 Bergen
Tlf. 55 56 13 21
Loddefjord legevakt, Vestkanten
Tlf. 55 51 33 70
N AV FYLLIN GSD A LEN
SOSIA LTJ EN ESTE
Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen
Tlf. 55 56 54 60
Åsane legevakt, Åsane senter
Tlf. 55 56 70 00
Legevaktstasjonene yter akutt legehjelp i de
aktuelle geografiske sonene. Åpningstider for
alle er mandag–fredag kl. 16.00–22.00, lørdag,
søndag, helligdager kl. 12.00–18.00.
Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege.
BERGEN BIDRAR
Koordinerer frivillig innsats til flyktninger.
Tlf. 55 56 75 70
E [email protected]
KRISESENTERET FOR BERGEN
OG OMEGN
Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte
kvinner, menn og barn.
Tlf. 55 31 50 50
R Å D G I V N I N G S K O N TO R
FOR HØRSELSHEMMEDE
OG DØVBLINDE
Tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824
E [email protected]
HJELPEMIDDELHUSET
Korttidsutleie av hjelpemidler.
Tlf. 53 03 48 80
Barnevernet
Barneverntjenesten har kontorer i hver bydel.
Kontaktinfo på
W bergen.kommune.no
Nasjonal alarmtelefon for barn og unge:
Tlf. 116 111
B A R N E V E R N VA K T E N
Hverdager kl. 08.00–02.00
Helg kl. 17.00–02.00
Tlf. 55 36 11 80
Evt. via politi 55 55 63 00
U T E K O N TA K T E N S
­R Å D G I V N I N G S T J E N E S T E
FOR BARN OG UNGE
Tlf. 55 56 86 00/51
Strømgaten 10
Mandag–Onsdag: Kl. 12.00–14.00
Torsdag: Kl.16.00–18.00
Fredag: Kl. 12.00–14.00
N AV LA K SEVÅ G
SOSIA LTJ EN ESTE
Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2
Pb. 123, 5881 Bergen
Tlf. 55 56 98 44
N AV YTR EB YGD A
SOSIA LTJ EN ESTE
Aurdalslia 10
Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen
Tlf. 55 56 17 00
N AV Å R STA D
­S OSIA LTJ EN ESTE
Solheimsgaten 13
Pb. 7715, 5020 Bergen
Tlf. 55 56 50 50
N AV Å SA N E ­S OSIA LTJ EN ESTE
Åsane Senter 19
5116 Ulset, Bergen
Tlf. 55 56 70 50
N AV K ON TA K TSEN TER
Fellesnummer for ti fylker, inklusiv
Hordaland: Tlf. 55 55 33 33
N AV K ON TA K TSEN TER ,
PEN SJ ON
Tlf. 55 55 33 34
Idrett
B YR Å D SAVD ELIN G
FOR K U LTU R , N ÆR IN G,
ID R ETT OG K IR K E
Tlf. 55 56 62 23
ID R ETTSSERVIC E
Tlf. 55 56 24 80
FYSA K A LLA K TIVITETSH U S
Tlf. 53 03 96 90
W fysakbergen.no