Bergen by - stolt og kry Bergen by - stolt og kry

Transcription

Bergen by - stolt og kry Bergen by - stolt og kry
Tar
bossposen
inn i
fremtiden
4
9
Høydepunkter
på Fysak
i sommer
Frivillig spisskompetanse
12
18
2
10. klasse
– hva nå?
M A I 2 0 15
I N N B YG G E R –
M AG A S I N
F R A B E RG E N
KO M M U N E
FOTO: MARIUS SOL BERG ANFI NSE N
BERGEN KOMMUNE
Bergen by
- stolt og kry
2
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
Ha en
branntrygg
sommer
Portalen
Følg brannvesenets råd for
brannsikkerhet når du griller, er
på båttur, på camping eller koser
deg hjemme i hagen.
Her er brannvesenets beste
sommertips:
[email protected]
F OTO : P ER STIEG L ER
MARIUS SOLBERG ANFINSEN
REDAKTØR
marius.solberganfinsen@
bergen.kommune.no
ANN – KRISTIN LOODTZ
ann–kristin.loodtz@
bergen.kommune.no
ELISABETH FARSTAD
elisabeth.farstad@
bergen.kommune.no
katarina.lunde@
bergen.kommune.no
■■ Grillen skal stå trygt og stødig med god
avstand til brennbart materiale, også fra
undersiden.
■■ Hold grillen under oppsyn så lenge den
er varm.
Går i gang på
Møhlenpris skole
En avtale om totalrehabilitering og ombygging av Møhlenpris skole til et
oppveksttun er nå signert. To år er gått siden elevene flyttet inn i modulbygget
på Sydneshaugen og i juni måned starter rivningsarbeidene innendørs.
Prosjektet skal etter planen være ferdigstilt i 2016/2017. Det er Constructa
Entreprenør AS som har fått oppdraget med å utføre arbeidet. Bildet
viser øyeblikket da Bjørn Heimdal i Constructa og Jarle Kvalvik i Etat for
utbygging signerte avtalen. Byrådet har sendt over reguleringsplanen til
behandling i bystyret.
■■ Det er lov å brenne hageavfall, men kun
små mengder tørre hagerester, som
kvister, gress, gammelt løv og planteavfall. Ta hensyn til naboene.
Flere tips fra Bergen brannvesen
finner du på
W
bergen.kommune.no/brannvesen
Fra Montana til Minde
Den midlertidige barnehagen på Montana
er nå demontert og flyttet til Rautjern på
Minde. Den skal fungere som avlastningsbarnehage når Minde barnehage rives og
nytt bygg oppføres. 3. august er den midlertidige barnehagen klar for bruk. Nye Minde
barnehage skal etter planen stå klar rundt
årsskiftet 2016/2017 og får 120 barnehageplasser.
Andre endringer som er unntatt søknadsplikt
fra 1. juli: Levegg
■■ Levegger med høyde inntil 1,8 meter og lengde 10,0 meter inntil
1,0 meter fra nabogrense.
■■ Levegger med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 5,0 meter
i nabogrense.
Antenner og mindre støttemurer er under visse forutsetninger også
unntatt søkeplikt. Les mer om hvilke regler som gjelder på
W bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/etat-for-byggesakog-private-planer
Her får du legehjelp i sommer
Er du plaget av støy?
Bergens første handlingsplan mot støy ble vedtatt av bystyret
i januar. Handlingsplan mot støy i Bergen 2013-2018 bygger
på støykartlegging og -planer fra Avinor, Jernbaneverket,
Statens vegvesen/Bergen kommune (offentlige veger) og
Bergen og Omland havnevesen. Planen gir en kort oversikt
over støyregelverket, kommunens støyoppgaver og omtaler
kommunens støypolitikk og hvordan støy påvirker helse, trivsel
og læring. Den identifiserer park- og rekreasjonsområder i
Bergen sentrum og Bergensdalen sør til Nesttun som etter
definisjonen er stille områder per i dag, og foreslår tiltak for
å videreutvikle og bevare stille områder. Handlingsplanen skal
rulleres hvert 5. år. Les planen under Utredninger på
W bergen.kommune.no/arealplan
Kontakt Bergen Legevakt dersom du trenger øyeblikkelig hjelp
utenom din fastleges åpningstid. Legevaktstasjonene i bydelene er
også åpne som vanlig i sommer. Lurer du på når fastlegen din har
ferie? På kommunens nettsider kan du se ferieoversikten, og finne ut
hvor du skal henvende deg dersom du blir syk når legen er borte. Alle
fastleger er med i en kollegaring, der legene vikarierer for hverandre
i feriene så langt det er praktisk mulig. Kapasiteten vil imidlertid være
redusert, særlig i juli. Innbyggere med kroniske sykdommer anbefales
å fornye reseptene sine før fastlegen reiser på ferie. Fastlegenes
ferieoversikt legges ut på www.bergen.kommune.no før fellesferien.
Mange ukjente
havner i Bergen
Bergen kommune
registrerer småbåthavner i Bergen.
Bakgrunnen er et
EU-direktiv som
setter krav om at
alle havner skal ha en
havneansvarlig og et
ordnet avfallssystem
– en avfallsplan. De
småbåthavner som kommunen registrerer med navn og adresse, får
tilsendt utkast til avfallsplan og annen relevant miljøinformasjon. Så
langt er det registrert 83 småbåthavner med ca. 5000 fritidsbåter
og i tillegg rundt 100 andre havner. Det kan være vanskelig å finne
ut hva som regnes som båthavn. I noen tilfeller kan det være en
ansamling båtfester uten ordnet organisering. Småbåthavnene kan
være drevet av grendelag – eller overtatt av eiendomsselskap. For at
kommunen skal kunne tilby avfallsplan og miljøveiledning, håper vi
enda flere kan sende oss informasjon med kontaktperson og adresse.
Kontakt oss på: [email protected]
eller [email protected].
FOTO: M AGNU S VA BØ
Distribuert til alle husstander
og næringsvirksomheter i Bergen kommune.
Tilbygg inntil 15 m2
Fra 1. juli er det ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg
på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig
opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0
meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er
for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget
inngangsparti eller ved- og sykkelbod. Det må også tas hensyn til
veglova og jernbanelovens bestemmelser, og informere kommunen
om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen
kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.
■■ Sørg alltid for å kontrollere at gassutstyr
i båt, campingvogn og bobil er montert
slik at det ikke skades eller løsner.
FOTO: OL A H EN N IN G M ÅLSN ES
Benjamin Aanes
LAYOUT: Alf Gundersen
TRYKK: Mediatrykk AS
OPPLAG: 123 000
DISTRIBUSJON: Posten
FORSIDE:
Vegloven har bestemmelser som må følges om for eksempel
avkjøring, frisiktsoner og avstand til veimidte. Bygningen kan ikke
oppføres i byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10 og må
heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger. Du skal
informere kommunen om bygningens plassering når den er
ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens
kartgrunnlag.
■■ I båt, fortøy i god avstand til andre båter,
slik at det er mulig å slippe ut om en
brann skulle oppstå.
■■ Det er generelt forbud mot å gjøre opp
bål i og i nærheten av skogområder
mellom 15. april og 15. september.
Redaksjonen avsluttet 15. mai.
Neste nummer kommer august 2015.
■■ Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue,
soverom eller våtrom eller brukes til overnatting.
■■ Gjør deg kjent med sikkerhetsreglene
når du kommer til en ny campingplass.
Ikke plasser deg for tett inntil naboen
og sjekk hvor brannslokkingsutstyret
befinner seg.
kristin.klemsdal@
bergen.kommune.no
SEKSJON INFORMASJON
EVA HILLE
INFORMASJONSDIREK TØR
I BERGEN KOMMUNE
■■ Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted,
hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue.
■■ For mye alkohol og grilling hører ikke
sammen.
Verdens aktivitetsdag for eldre ble markert på Bergenhus Festningsmuseum
9. mai. Rundt 100 eldre var innom arrangementet som startet med en flott
opptreden av Kjell Nesse (fiolin) og Knut Terum (piano). Allsang fulgte og
stemningen var satt. Carsten O. Five holdt deretter et interessant foredrag med
tittelen «Besteforeldre er mer enn bare julegaver». Det ble servert bergenske
skillingsboller og is med kaffe og te. Alt var gratis for de frammøtte. Bergen
kommune ved Bergen eldreråd, Pensjonistforbundet og Bergenhus Festningsmuseum sto bak arrangementet.
KRISTIN HAUGE ­K LEMSDAL
[email protected]
Tlf. 05556
■■ Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med
kjeller.
FOTO : M A RI US S OL BE RG AN FI NS E N
K ATARINA LUNDE
Feiret aktive eldre
■■ Husk røykvarsler og slokkeutstyr både
på hytten, i båten, bobilen, campingvognen og teltet. Sjekk at varsleren
virker og at slokkeutstyret fungerer og
er lett tilgjengelig.
■■ Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0
meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt
bygningen.
F OTO : AN N - K RISTIN L O O DTZ
Øvingsparken har flyttet fra Møhlenpris til Grønneviksøren og er et bydekkende tilbud for band. Den ligger i Møllendalsveien 36 – over veien for BIR, og
ved siden av Helikopterbasen. Øvingsparken består av 16 musikkbinger, hver på
ca. 25 kvadratmeter og tilrettelagt for elektronisk forsterket musikk. Du finner
mer info og booker øvingstid på W bergen.kommune.no/aktivby
F OTO : M O RTEN WAN VIK
Øvingsparken har flyttet
EVA HILLE
ANSVARLIG REDAKTØR
INFORMASJONSDIREKTØR
Fra 1. juli kan du bygge en rekke tiltak uten å søke. Du har imidlertid selv ansvar for å sjekke at
byggeriet ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk.
F OTO : SIL JE M ARIE HATL ESTAD
Bergenseren er et informasjons­magasin
utgitt av Bergen kommune. Magasinet
skal informere om hva kommunen
holder på med, hvilke kommunale tilbud
byens innbyggere kan benytte seg av,
og hvilke r­ ettigheter og plikter
innbyggerne har. Bergenseren
kommer ut 4 ganger i året.
Nye byggeregler fra 1. juli
Frittliggende bygning inntil 50 m2
Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med
avstand minimum 1,0 meter fra nabogrensen kan settes i gang uten
søknad, men forutsetter at
F OTO : THO R HAL DO RSEN
De fleste notisene på
denne siden er hentet fra
www.bergen.kommune.no
Her finner du daglig siste nytt
fra kommunen og aktuell
informasjon om kommunens
tjenester. Du kan også
abonnere på nyhetene ved
å gå inn på www.bergen.
kommune.no/aktuelt
3
Byen é Bergen!
Fremtidsbyen. For tiden pågår det
en stor diskusjon om hvor Bergen
skal være i 2030. For å sikre at
fremtidsbyen blir slik vi ønsker, er
det viktig at vi blir enige om noen
tydelige planer som Bergen kommune
kan styre etter. Kommuneplanens
samfunnsdel tar utgangspunkt i at
Bergen kommune og bergensregionen
forventer stor befolkningsvekst frem
mot 2030.Veksten, sammen med
økende klima- og miljøutfordringer,
krever handling på alle områder
i kommunen. Her blir skole og
forskning viktige verktøy for å nå
den fremtiden vi ønsker. Les om
hvordan nye læringsmetoder brukes
i bergensskolen under overskriften
«Skole for nysgjerrigperer». Se også
hvordan forskning og innovasjon tas i
bruk i den kommunale helsesatsingen
i samarbeid med byens sentrale
forsknings- og utdanningsmiljøer.
Sommerbyen. Ingen steder er
sommeren vakrere enn når den endelig kommer til Bergen. Byen mellom de
syv fjell er sommerbyen fremfor noen.
Byen våkner til liv med aktiviteter for
liten og stor. Om du heller vil ta det
med ro, så er Bergen også byen for
det. Gjør deg kjent med sommerens
mange muligheter gjennom ord og
bilder på midtsidene og flere andre
sider i magasinet.
Menneskebyen. Det sterke engasjementet og dugnadsånden er viktige kjennetegn ved byen vår, og gjør
Bergen til den store menneskebyen.
Uten bergenserne ville det ikke vært
noe poeng med en samfunnsplan. Les
om alle de entusiastiske bergenserne
som gir av seg selv for å drive idrettslag og arrangere Fokal festival og oppdag de unge som bryr seg litt ekstra
for et bedre miljø på ungdomsskolen.
Les også Magnus Mjanger (86) sin
historie. Hjemmebesøk fra sykepleiere
og hjemmehjelp, gjør at han kan bli
boende hjemme lengre, noe de fleste
av oss gjerne ønsker. Samspillet
mellom faglig kompetente sykepleiere
og familie og venner er viktig for å
ta best mulig vare på hverandre. På
denne måten kan vi alle bidra til at
Bergen forblir en god by å leve i.
Med ønske om god lesing og en
trivelig sommer i Bergen!
Menneskebyen
4
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
5
Følg
bossposen
Fremtidsbyen
Nedkast. Det kommer rundt 500
nedkast i sentrum, med mål om maks
hundre meter gangavstand fra inngangsdøren. De åpnes med nøkkelkort, er
tette og sikret mot skadedyr.
BOSSPOSE MED
BAKKEKONTAKT:
Det første nedkastet ble testet ut
i april, her med Kolbjørn Akervold i
Etat for utbyggingsavtaler (t.v.) og
daglig leder i BIR Nett AS Terje Strøm.
– Bossnettet vil gi beboerne
i sentrum en helt ny og enklere
hverdag, hvor det også blir lettere
å kildesortere, sier Strøm.
DET STORE BILDET:
Intensjonen med Kommuneplanens samfunnsdel er at den
skal trekke de store linjene
for hvordan man skal utvikle
Bergen både byplanmessig,
samt leveforhold og tilbud til
innbyggerne.
Fremtidsutsikter Bosspose på nye veier
Nå planlegges Bergen frem mot 2030.
I Bergen sentrum skjer det en aldri så liten revolusjon under bakken.
TEK ST OG FOTO: A N N -K R I S T I N L O O D T Z
TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN L OODTZ
B
ergen kommune styres etter en rekke planer. Plan
for omsorg, plan for skole, plan for integrering og
planer for byen. En av dem er Kommuneplanens
samfunnsdel (KPS) som ble lagt ut på høring i vår.
Det er første gangen siden 1996 at planen revideres – og
planen ser med kikkert på Bergen frem mot 2030 og trekker
opp de store linjene for hvordan byen skal være.
Visjoner
På en måte kan planen beskrives som alle planers mor,
fordi den blir førende for blant annet byplanlegging, og
prioriteringer innen helse, oppvekst og næring. En av
visjonene – som kanskje har fått mest oppmerksomhet, er
at bergenserne skal gå mer. Byen skal bygges tettere, og det
skal være mulig å nå det vi trenger i dagliglivet til fots. Dette
påvirker blant annet hvordan man organiserer offentlige
tjenester slik at de er tilgjengelige i alle bydeler.
Gåbyen er en strategi for å håndtere befolkningsvekst,
og ikke minst redusere bilbruk til fordel for miljøvennlige
fremkomstmidler. Andre aspekter i planen er bruk av ny
teknologi, samt satsing på kunnskap og forskning. Planen er
delt i to hoveddeler, «aktiv og attraktiv». Den konkretiserer
også mål om at byen skal inkludere, utjevne levekårsforskjeller
og fremme god folkehelse.
Spurte bergenserne
Når denne utgivelsen går i trykken, er høringsfristen utgått for
«Bergen 2030. Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030».
Kommunen spurte befolkningen bredt om innspill, både offentlige instanser som Fylkeskommunen og Byantikvaren, samt
interesseorganisasjoner som Norges Handikapforbund, Natur
og ungdom og Syklistenes Landsforening.
Også hver enkelt bergenser ble oppfordret til å gi innspill,
gjennom trykte annonser, installasjoner og oppslag i bybildet,
folkemøte på biblioteket, sosiale medier og kommunens nettsider.
Noe av det privatpersoner har vært opptatt av i sine innspill,
er miljøperspektivet, at Bergen burde hatt ambisjon om å bli
en av verdens mest bærekraftige byer. Et annet innspill er at
byen blir godt nok tilrettelagt for dem som ikke har helse til
å gå og sykle. Flere innspill gjelder trafikk og forhold rundt
skolevei. Og flere angår prioriteringer for sentrum, blant annet
at man må ta vare på et miljø for barnefamilier.
Hva skjer nå?
Etter at alle innspill er vurdert og planen justert, skal den til
behandling og endelig vedtak i bystyret. Trolig skjer dette i juni.
Planen vil legge føringer for blant annet kommunens planstrategi og Kommuneplanens arealdel (KPA) som rulleres og
legges ut på høring våren 2016.
Kommuneplanens samfunnsdel kan du lese på
W bergen.kommune.no/bergen2030
V
isste du at det nye bossnettet i Bergen skal erstatte
10 000 bosspann? At det
er det første i Norge i sitt
slag, og at Bergen blir den første byen i
verden som får et bossug som dekker
hele bykjernen? At bossnett ble besluttet
av bystyret allerede i 2006, og at nedleggingen av rør startet så tidlig som i 2007?
Omfattende, stort og krevende, er nok
en god betegnelse på byens nye bossnett.
– Det er kanskje litt typisk bergensk, er det ikke, smiler spesialrådgiver
Kolbjørn Akervold i Etat for utbyggingsavtaler, og avslører at prosjektet nok
har vist seg enda mer krevende enn
man hadde tenkt i starten. – I motsetning til andre byer som har bossug under
bakken, så bygger vi det inn under en
gammel infrastruktur og bebyggelse. Det
gir helt andre utfordringer enn om man
legger det i en ny bydel som bygges fra
grunnen av. Et eksempel er Vågsbunnen
der grunnforholdene gjør at vi ikke kan
legge rør, men siloer som må tømmes
med bil. Et annet aspekt er for eksempel at vi aldri har hatt bossnett før, og
følgelig ikke har noe lovverk som sier
noe om hvordan det skal være, sier han.
På nett i høst
Bossnettet bygges ut etter blå, grønn
og rød sone, der hver sone håndteres
av hver sin terminal. Den første som
åpner er blå sone som får oppsamlingsterminal i Jekteviken. 2750 husstander på
Nøstet, Engen, Veiten og Klosteret kobles
på bossnettet fra den offisielle åpningen
30. oktober og ut 2015. Etter hvert
tilføyes Møhlenpris og Nordnes som også
inngår i blå sone.
I slutten av 2017 vil grønn sone komme i drift, denne omfatter bykjernens
søndre og midtre del med bossnetterminal i området rundt Nygårdstangen. Nordre del, rød sone, planlegges i
drift rundt 2020, litt avhengig av når man
avgjør trasé for Bybanen til Åsane.
Miljøgevinster
Med bossnett har man tenkt miljø i alle
ledd. Lokalt forventes en merkbar nedgang i rotter og andre skadedyr, fordi
man fjerner alle bosspann og følgelig
tilgang på restavfall i gatene. Forurensing
fra store bossbiler i sentrum opphører,
og produksjon av fjernvarme erstatter
oljefyr og utslipp av svevestøv.
Ved å ta i bruk tomten i Jekteviken, har
man ryddet i det som var den mest
forurensete tomten i sentrum. Med omfattende planlegging som involverte blant
annet Etat for helsetjenester, evakueringsplaner, folkemøter og sikkerhetstiltak under gravingen, fikk man tatt ut
13 000 tonn sterkt forurensete masser.
Massene ble fraktet til brenning og
rensing hos et verdensledende firma i
Nederland, og de blir nå gjenbrukt som
fyllingsmasse til vei og jernbane.
Bossnett i Bergen
■■ BIR Nett AS er utbygger og samarbeider
med Bergen kommune om planlegging,
prosjektering, regulering og graving.
■■ Nedlegging av bossrør koordineres
gjennom Graveklubben som samkjører
all graving i sentrum. Her deltar blant
annet BKK, BIR og Bergen kommune
med Vann- og avløpsetaten.
■■ I alle planer involveres også instanser
som brannvesen, Byantikvaren, Trafikketaten, velforeninger, beboere i aktuelle
områder og næringsliv.
■■ Andre byer med et rørbasert avfallsnett
under bakken er Gøteborg, København,
Barcelona og Almere.
Boss blir varme
Selve bossnettet har gjenvinning i
alle ledd. Ved alle nedkastpunktene er
det egne sluser for plastemballasje
og papir, og flere steder i sentrum
får man større returpunkt til papp,
glass- og metallemballasje. Restavfallet
komprimeres i oppsamlingsterminalene
og sendes til energigjenvinningsanlegget
i Rådalen for produksjon av miljøvennlig
avfallsenergi. BKK Varme distribuerer
så fjernvarme ut igjen til bebyggelse i
sentrum, Damsgårdssundet og Haukeland.
Bruk av fjernvarme er nå også et krav ved
nye utbyggingsområder.
Enkelt forklart kan man si at bossposen
som kastes på Nordnes blir til oppvarming
i en leilighet på Damsgård. Bossposen er
da blitt bærekraftig – og det er jo ikke så
rent lite.
Rør. Under bakken blåses bossposen i
en luftstrøm med hastighet på 60-70 km
i timen gjennom rør som er 50 cm i diameter. Det kan være opptil to kilometer
fra nedkast til oppsamlingsterminalen.
Terminalen. Avfallet blir bremset i en
cyklon og styrt til riktig kontainer. Restavfall kjøres til BIRs energigjenvinningsanlegg i Rådalen. Papir og plastemballasje
går til papirsorteringsanlegget på Lønningen.
Gjenvinning. Plastemballasje gjenvinnes til ny plast og kan brukes i nye
produkter som hagemøbler, fleeceklær
og blomsterpotter. Papir gjenvinnes til
nytt papir som avispapir, papp og dopapir.
Avfallsenergi. I energigjenvinningsanlegget i Rådalen brennes restavfallet
og det produseres elektrisitet og fjernvarme.
Vil du lære mer?
Se film om bossnett ved
å skanne QR-koden til
høyre med din
smarttelefon, eller ved å søke
«filmen om bossnettet» på
W bergen.kommune.no
Fjernvarme. Benyttes til oppvarming
av boliger og næringsbygg i Bergen.
6
Menneskebyen
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
Skole for nysgjerrigperer
7
Fremtidsbyen
Det skjer en langsom revolusjon i realfag i bergensskolen. Den heter NORM og åpner for et univers av undring.
TEK ST OG FOTO: A N N -K R I S T I N L O O D T Z
FORSKNINGSØY: Et fast element i de nye naturfagrommene
er forskningsøyer der bordflaten kan heves og senkes. I taket over
ser du avtrekk/avsug. Elever fra 3. trinn demonstrerer hvordan olje og
vann ikke kan blande seg. I bakgrunnen bak romdeleren jobber en
gruppe gutter med legoroboter.
DRIVHUS OG UTSTILLINGSROM: Midt i inngangspartiet på skolen er det et rom med glassvegger.Til dyrking,
drivhuseffekt og utstillinger. Sunniva (t.v.) og Isabella fra 6. trinn
har sådd grønnsaker og blomster.
Forskning og
innovasjon
innen helse
Bergen kommune har inngått
samarbeid med byens sentrale forsknings- og utdanningsaktører for å øke
kompetansen innen helse og omsorg.
T E K ST: K ATA R I N A L UN D E
H
østen 2014 inngikk Bergen kommune et formalisert
forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid
med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen,
Uni Research Helse og Helse Bergen innen primærhelse- og
omsorgstjenester.
– Samhandlingsreformen fører til at vi må håndtere sykere
pasienter enn tidligere, og i tiden fremover vil vi få stadig flere
som trenger hjelp fra våre tjenester. Mer kunnskapsbaserte
tjenester vil gi bedre kvalitet på tjenestene til byens innbyggere,
sier byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim.
Satsingen bygger på hovedprioriteringene i den nasjonale
strategien HelseOmsorg21, som peker på behovet for et
kunnskapsløft i kommunehelsetjenestene.
– Partene har blant annet gått sammen om en felles ressurs
i samarbeidet, og vi ser frem til å få på plass en egen FoUrådgiver, sier seksjonssjef Benedicte Løseth.
Som en del av samarbeidet vil det fra høsten 2015 bli arrangert
en årlig fagkonferanse med fokus på forsknings-, utdanningsog innovasjonssamarbeid.
UTESKOLE: – Jeg har susset fisken, erklærer Malena fra
3. trinn. Uteskolen består av et rikt utstyrt grovkjøkken, og en
stor terrasse mot Kalandsvannet utenfor.
K
ommer barna hjem og forteller
at de vil finne ut av noe de
synes var spennende på skolen,
da har vi vunnet, sier Øystein Berentsen
som er rådgiver for realfagsatsingen i
Bergensskolen.
NORM er forkortelse for Nysgjerrighet,
Opplevelser, Refleksjon og Mestring og
forteller noe om prosessen man ønsker
at barnet skal lære gjennom. Kort forklart
kan man si at man snur på læremodellen.
I stedet for at læreren sier til elevene
hva som er viktig, tar man utgangspunkt
i elevenes hverdag, og så tilfører man
kunnskap gjennom utforskingsprosessen.
NORM startet opp som en pilot i 2007,
i dag er den standard for realfagene i
bergensskolen. De samme pedagogiske
prinsippene kjenner man følgelig igjen i
Nysgjerrigper-metoden og programmet
Regnebyen. Man tar utgangspunkt i noe
kjent og nært i elevens hverdag, og så tar
man gradvis inn kunnskap og ulike verktøy
for å finne ut av det man er nysgjerrig på.
Nye opplevelser på skolen
På Kaland skole er de blitt ganske
gode til å jobbe på denne måten. De har
undret seg over hvorfor blyant skriver
best på skrivepapir. De har fulgt døgnet
til et pinnedyr ved hjelp av kamera og
forsket på fremdriften til en ballong som
flyr over gulvet. De har registrert værdata
fra egen værstasjon siden 2010, og de tar
jevnlige vannprøver fra Kalandsvannet. De
har trent på å inkludere regning i alle fag,
og de kan metoder for hvordan man med
utgangspunkt i en praktisk situasjon kan
skape spennende empiri man kan regne
på. Normutstyret er godt egnet til dette
formålet.
Regelmessig trekker elevene garn utenfor skolen. Oppgaven er å måle og veie
ørretbestanden, og melde inn til grunneierne.
– Vi måler fiskens K-faktor, som er et
forhold mellom vekt og lengde. Den sier
noe om hvorvidt det er for mye eller for
lite næringsgrunnlag for ørretbestanden,
og hvor mye man må fiske ut for å bevare
den, forklarer uteskolelærer og SFO-leder
Henrik Tiedemann Thorsen.
Elevene dyrker også grønnsakshage,
padler i kano og høster plommetrær; de
bygger legoroboter og prøver ut spennende kjemiforsøk på forskningsøyer i
naturfagrommet.
– Vi må være Bergens heldigste skole
når det gjelder beliggenhet, sier rektor
Kjersti Haara. Vi står på terrassen utenfor et velutstyrt forskerkjøkken. Rundt
oss løper elever fra 6. og 3. trinn ikledd
redningsvester, i gang med dagens oppgave – trekke garn og måle fisk.
Når elevene lurer på om de har fått
dagens største eller minste fisk, møter de
åpne svar:
– Det må vi finne ut av. Hva tror du?
Vil du være med å måle dem? utfordrer
læreren.
Resultater uteblir ikke, en hel drøss
med nysgjerrigperer kaster seg over neste
oppgave. Siste del i arbeidet vil bestå i å
registrere dagens fakta i et dataprogram
som gjør det mulig å hente ut kunnskap
om fiskebestanden over tid.
Ny måte å lære på
Den digitale utviklingen påvirker måten
man lærer på, påpeker Berentsen ved
fagavdelingen for skole og kaller det et
paradigmeskifte innenfor læring.
– Barn skal lære å lære, klare å få fatt
i informasjon selv. Lese, regne, skrive og
kunne bruke moderne digitale verktøy.
Derfor må vi legge til rette for dette.
Bygge klasserom med gode forskerarealer,
og tilføre skolene godt nok utstyr slik
at elevene kan ta i bruk mulighetene,
utdyper han.
Nye rom å lære i
En hensikt med NORM er å modernisere
skolerommene og utstyr til bruk i realfagsarbeidet. Så fra 2009 begynte man
forsiktig å tilføre skolene mer moderne
utstyr, og hvert år fra 2012 har 7-10 skoler
fått nye realfagsrom.
– Ved hjelp av en arkitekt, fikk vi tegnet
en standard ved Kjøkkelvik skole. Det er
seks faste elementer som skal være med:
Forskningsøyer med store bord som kan
justeres i høyde, formidlingstrapp med
tribune og Smart Board, et skap med
nettinggjerde fullt av utstyr, veksthus av
glass, et grovlager og datakobling for nok
datamaskiner.
En annen målsetting innenfor NORM er
å få til samarbeid med eksterne aktører.
I samarbeid med Universitetet i Bergen
og Høyteknologisenteret har man tilbudt
kurs for lærere i bruk av nye forskerarealer. Universitetet er også samarbeidspartner i Vassdragsprosjektet, der Bergens
11 største vassdrag er fordelt mellom
skolene. Her får skolene forsknings-
oppdrag og rapporterer via databasen til
UiB. Et viktig poeng er at arbeidet elevene gjør generer data som kan brukes til
noe og oppleves som nyttig i deres eget
nærmiljø.
SNURR FILM:
Ved hjelp av et GoPro-kamera har elever på
1. trinn kartlagt pinnedyrets pussige liv.
Kamera tok et bilde per 30. sekund i en
periode på 6 timer. Høydepunktet begynner
cirka midt i videoen. Se filmen ved å skanne
QR-koden under med din smarttelefon, eller se
den på nett på denne adressen:
youtu.be/z0ah6OAcP-Y
REGNING I ALLE FAG: Som del av
NORM har man lagt vekt på bruk av regning
i alle fag. Markus (t.v.) og Marius André fra
6. trinn registrerer de vitale målene for
dagens fangst.
Byens første plan
for folkehelse
«Folkehelseplan for Bergen kommune 2015-2025. Aktiv
by – friske bergensere» retter særlig oppmerksomheten
mot barn, unge og eldre, samt forebyggende helsearbeid for
disse gruppene. Den legger også vekt på utjevning av lokale
sosiale helseforskjeller, innretting av gode bo- og nærmiljlø
og helsefremmende levevaner. – Vi ønsker med denne planen
å videreutvikle folkehelsearbeidet i Bergen, sa byråd for helse
og omsorg, Hilde Onarheim, da planen ble lagt frem. Planen
skal endelig vedtas av bystyret.
Kommunens nettsider blir
mobilvennlige
Over 40 prosent av dem som besøker www.bergen.kommune.no
bruker mobil eller nettbrett. Kommunens nettsider er
tilpasset størrelsen på PC-skjermer, og det kan derfor være
vanskelig å lese innhold og klikke på lenker på små skjermer.
Sidene skal derfor gjøres responsive, det vil si tilpasses alle
skjermstørrelser. Sidene skal også bli universelt utformet,
det vil si tilpasses mennesker med for eksempel nedsatt syn
eller lesevansker. Arbeidet pågår
over tid, og nye nettsider blir lagt
ut fortløpende. Så følg med og gi
oss tilbakemeldinger på hva dere
synes!
8
s
p
u
t
s
e
d
o
h
tl
MAI 2015 BERGENSEREN
Sommerbyen
MAI 2015 BERGENSEREN
Sommeråpent
på Fysak
For første gang holder Fysak sommeråpent og
arrangerer en rekke kurs og konkurranser. Det er
ingen grunn til å senke aktivitetsnivået.
Fa
Menneskebyen
B-BOY: Benjamin Aanes har funnet
sin greie gjennom dansen.
Benjamin Aanes (19) hadde drevet med fotball i ni år.
Så ville han prøve noe nytt. Han meldte seg på et
breakekurs – og ble bergtatt.
FOKAL-GRUPPEN:
Feltarbeiderne Goran Indjic
(f.v.), Eirin Ask Nyheim og
Espen Borlaug jobber
med FOKAL gjennom
hele året.
A
Motgang gav fremgang
Benjamin har bestemt seg: 2015 er året han skal
satse. De siste månedene har han vært på treff med
andre breakere i Sverige og flere norske byer.
– Det er utrolig viktig med nye impulser. Man
møter venner og blir en enda bedre breaker, sier han.
Ambisjonene er store: Målet er å bli norgesmester.
For Benjamin er breaking mer enn kameratskapet
og de fysiske utfordringene. Dansen har lært ham
mye. Etter en periode med mye motgang, vurderte
han å slutte.
– Etter tre år med dans, stagnerte jeg. Jeg trodde
jeg hadde alle svarene og var veldig fastlåst. Så skjønte
jeg det: Skal man være kreativ, må man åpne hjertet
sitt og tåle kritikk. Da kom også fremgangen.
Ser frem til FOKAL
Siden 2012 har Benjamin vært fast inventar på
FOKAL-festival (se faktaboks). Først som deltaker,
etter hvert også som arrangør.
– For meg er FOKAL et skikkelig sommertegn, et
avspark på ferien. FOKAL er for alle. Du kan lære
å synge, rappe, breake. Det er mye å være med på.
Under FOKAL er folk mer åpne, og det er en avslappet og god stemning. Noen ganger står basketstativet oppe, andre ganger står fotballmålet fremme.
Du spiller med folk du ikke kjenner, og blir kjent,
sier Benjamin.
Breake-battle
Som breaker ser Benjamin spesielt frem til torsdagen
i FOKAL-uken. Da er det konkurranse, såkalt breake
battle.
– Det er kjempepopulært. Folk kommer fra andre
byer og til og med utlandet for å være med. Man får
tildelt en eller to soloer, så er det ut på betongen og
vise hvem som eier sjappen. Det er beintøft å breake
rett på betongen. Man må vite akkurat hvordan man
skal bevege seg, sier Benjamin.
For unge breakere
I fjor arrangerte han for første gang Kids Battle under
FOKAL – en egen konkurranse for dem mellom 10
og 14 år.
– Det er viktig å gjøre noe for de yngste breakerne, for å motivere dem til å fortsette. Kids Battle ble
veldig vellykket i fjor, men jeg tror det kan bli enda
bedre i år, sier Benjamin.
Nå gleder han seg til juni og årets FOKAL, og håper
på godt vær.
– Godt vær gir god stemning! Noen ganger har
vi hatt breaking i regnet. Men faktisk er det mer
behagelig når bakken er våt. Da spinner man virkelig
fort!
Mer enn en festival
I juni arrangeres FOKAL for
12. gang. Festivalen er en viktig del av
Utekontaktens forebyggende arbeid
blant unge i Bergen.
å bli kjent med ungdommene, og vite litt
om hva som rører seg i de ulike miljøene.
– Dette handler om forebygging, om
å være tidlig ute og motvirke en uheldig
utvikling. Vi må nå ungdommene før de
trekker mot rusmiljøet i sentrum, avslutter
avdelingsleder Roy Juvik i Utekontakten.
T EK ST OG FOTO: KRISTIN HAUG E KL EMSDAL
F
1. Hva gjør du
på Fysak?
2. Hva gleder du deg til i sommer?
OKAL markerer starten på sommerferien. Vi ønsker å gi ungdom i byen gode opplevelser, samtidig
som de får muligheten til å vise alt det positive de
står for, sier feltarbeider Goran Indjic i Utekontakten.
Sammen med tre kolleger utgjør han den såkalte
FOKAL-gruppen.
– Vi har festivalen i tankene gjennom hele året og
bruker den aktivt for å bygge relasjoner når vi treffer de
unge, for eksempel i forhold til musikk, forteller feltarbeider Espen Borlaug.
I fjor høst startet Utekontakten opp med en ny satsing mot ti utvalgte skoler – seks ungdomsskoler og fire
videregående skoler i bydelene Åsane, Bergenhus, Årstad
og Laksevåg. Skolene blir en viktig arena for å rekruttere
til FOKAL – både når det gjelder deltakere og frivillige.
Feltarbeider Eirin Ask Nyheim forteller at de har vært
rundt i klassene og presentert seg.
– Vi er tilgjengelig for elevene i friminuttene. Vi ønsker
Henrik Monsen (13)
1. BMX-sykling.
2. Til å dra på hytten, spise
krabber og kjøre båt.
SOMMER PÅ FYSAK: Henrik Monsen
(t.v.) og Sander Øy gleder
seg til å kunne bruke Fysak
også i sommer.
S
TEK ST OG FOTO: K RI STI N H AU G E KL E MS DA L
llerede første gang jeg breaket merket jeg
en kjærlighet jeg aldri hadde opplevd før.
Breakingen traff meg rett i hjertet, forteller
Fana-gutten. Sammen med noen kamerater dannet
han raskt et dansecrew. Nå har dansen vært en viktig
del av livet hans i fem år.
– Breakere har en spesiell passion. Vi jobber hele
tiden med å utvikle oss. Når man går inn i denne
kulturen, så forblir man en student. Det er alltid noe
nytt å lære.
FEM PÅ FYSAK
TEKST OG FOTO: M A R I US SOL B E R G A N FI N SE N
n
e
s
n
a
d
for
Fremtidsbyen
9
Fokal festival
■■ Gratis og rusfri aktivitetsuke for unge
mellom 13 og 18 år.
■■ Pågår daglig på Festplassen første uken
i sommerferien.
■■ Tilbyr en rekke aktiviteter og workshops, blant annet innen yoga, breaking, hip-hop, house, graffiti, sang og
tekstskriving.
■■ Avsluttes med en stor forestilling på
scenen på Festplassen med ulike band,
dans og andre fremføringer.
kal det være åpent her i sommer?
Det er supert! Da kan jeg trene
i hele juli, jubler Simon Wedaa
Melvik (16).
Det vrimler av unge, treningsglade
mennesker på Fysak denne kvelden.
Skating og BMX-sykling foregår i den
1250 kvadratmeter store hallen. Her er
det bygget store og små ramper. Noen
tar baklengs salto, andre er mer forsiktige. Alle er velkommen.
Mange muligheter
– Her har vi ikke noe medlemskap eller
kostnader, stedet er åpent for alle og alle
aldre har tilgang. De fleste er mellom 7
og 16 år, sier spesialkonsulent Kjartan
Revheim.
I den andre store hallen står en
gedigen oppblåst madrass. Her spretter
ungdommene rundt og gjør halsbrekkende triks. Resten av rommet er fylt
med matter, bukker og andre rekvisitter.
Her driver de unge med cheerleading,
tricking, parkour, turn og en rekke andre
idretter.
Det stopper ikke der. Bordtennisbord,
klatrevegg, tre sandvolleyballbaner, basketbane og dansesal finnes også. Det er
ikke rart Fysak har blitt populært. I 2014
talte man hele 247 000 brukstimer.
Sander Øy (15)
1. BMX-sykling.
2. Å sykle utendørs i solen.
Det er fint borte ved Amalie
Skram skole.
Planen for sommeren
I sommer har Fysak store planer. For
første gang stenger ikke dørene en
eneste dag. Tidligere har juli vært en
stille måned, men nå blir det åpent fra 12
til 19 alle dager også denne måneden.
I tillegg blir det en rekke artige
arrangement, blant annet:
30. mai:
Rival vs Rival.
Workshops, graffitivegg, åpent dansegulv
og mat mellom klokken 11-17. Breakekonkurranse klokken 15. Les mer på
www.rivalvsrival.no
6. juni:
Pre-kvalik, junior-NM i street-skating.
Starter klokken 14. Tre NM-plasser deles ut.
13.-14. juni:
Sandbolleyballturnering.
Arrangeres for første gang i sommer.
For deg mellom 13 og 25 år. Fire utøvere
per lag, pluss innbyttere. Påmelding på
www.deltager.no/BK
Michelle Luengo (18)
1. Parkour.
2. Å reise på parkour-samling og
få trent sammen med andre.
Simon Wedaa Melvik (16)
1. Cheerleading og turning.
2. Å trene i varmen på Mallorca og i Hellas.
24.-26. juni:
BMX-camp.
For 4.-10.-trinn.
■■ Ta kontakt på 951 07 784 om du
ønsker å opptre eller har spørsmål.
24.-26. juni:
Sandvolleyball-camp.
Klokken 11-15.
■■ Følg med på FOKAL sin Facebook-side
for program:
W bergen.kommune.no/fokalfestival
29. juni-3. juli:
Skatecamp.
Klokken 10-15. For 4.-10.-trinn.
Fredrik Wingsternes (25)
1. Tricking.
2. Å trene. Nå som Fysak skal
holde åpent hele sommeren
er det veldig godt nytt for
min del.
r
e
j
i
k
B
s
e
r
t
r
g
e
e
e
n
i somm
D
10
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
Sommerbyen
syder av aktivitet til
et
D
.
en
er
m
m
so
om
e
ikk
vt
Bergen sover definiti
kter i sommer.
un
ep
yd
hø
en
no
er
er
H
e.
ut
vanns og til fjells, inne og
Sommer for barn
I uke 26 sparkes somm
erferien i gang med
Turbo
Camp – en aktivite
tsleir for dem med fun
ks
jonsnedsettelse mellom 7 og
13 år. Mestring, sosia
lt
fel
lesskap og
idrettsglede står i fok
us i og rundt Turbo Tr
eningssenter.
Idrettshallene invitere
r samme uke barn til
Sommerkick med svømming
, ballspill, turer og my
e
me
r. Husk
også Villmark min
i på Lønningstrand –
et friluftstilbud
med padling, buesky
ting, hinderløype og
matlaging.
Uke 27 kan du mark
ere i kalenderen din
med det
samme. Da arrangere
s Idrettsleirene i idr
ettshallene.
Her blir det lek og mo
ro for 2.-4. trinn. Ele
ve
r fra
4.-7. trinn kan glede
seg til Strutsen Gå
rd
sle
ir på
Strutsefarmen i Kroh
negården. Her blir de
t blant
annet møter med ma
nge ulike dyr, arbeid
på gård og
kanopadling. 5.-7. tri
nn kan bli med på By
de
lsleiren.
Slåtthaug-, Åstveit-, La
ksevåghallen og Festp
las
sen er arenaene. Har du fylt 10
år kan du bli med på H
ip
ho
p-uken.
Villmarksleiren er
et friluftstilbud på Lø
nningstrand og
målgruppen er 2.-5.
trinn. Det blir kanopa
dling, bueskyting, matlaging og
mye mer. Leiren er tilp
asset barn
som trenger ekstra
oppfølging.
Det arrangeres også
en rekke kurs for ba
rn selv om det
er sommer. Breakd
ance, graffiti, tegn
in
g, DJ-ing og
gatekunst står på me
nyen på Vitalitetsenter
et. «Lag din
egen miniatyrverd
en» er et kurs hvor
ma
n lager
figurer i ulike mater
ialer. For deg mellom
4.8.
trinn i
Ulriken bydelssenter
. Kurset Slipp deg lø
s holdes på
Åsane kultursenter
for de mellom 4 og
12 år. Det blir
rytmelek, dans og mu
sikk. Digital modell
ering står
på plakaten i U82 i Ås
ane. På Ytre Arna fri
tid
sklubb
arrangeres sangsom
merskole. De to sis
tne
vnte kurs
er for deg mellom 3.8. trinn. I Fana kulturh
us
blir det
hobbyverksted for
3.-7. trinn og tambu
rk
ur
s for 4.-7.
trinn.
G ANF INS EN
TEK ST: MAR IUS SOL BER
Markeder
og festivaler
Menneskebyen
Fremtidsbyen
FO TO : MA RIU S
SO LBE RG AN FIN
SEN
IN
FOT O: MUR CIT CET
al, Grevehagen Mikro
Byens minste musikkfestiv
n
kke
klo
i
lsesongen 30. ma
festival drar i gang festiva
i
,
ken
rett bak Mariakir
16-20. Grevehagen ligger
kan
på Finnemannsplass
ed
Øvregaten. Gatemark
for
rt
kla
det
n 12-16. 7. juni er
du oppleve 1. juni klokke
16.
og
11
n
en mellom klokke
Parkdag i Nygårdspark
iviakt
ke
rek
erholdning og en
Her blir det musikk, und
5.-7.
rdsfestivalen er tilbake
gå
teter for barn. Dams
ene.
dag
se
dis
n
l for hele familie
juni. Det blir kulturfestiva
mannsplass tilbyr brukGatemarked på Finne
fra over 60 stands. Det blir
skunst og snurrepiperier
då
ning og aktiviteter. Bli me
kaffe og kaker, underhold
16.
12n
ileum 7. juni klokke
feire markedets 10-årsjub
fest
i, er det duket for gate
jun
En uke senere, altså 14.
w,
ho
tes
fra klokken 13-17. Mo
i Steinkjellergaten
fra
ner
iktsmaling og opptrede
korsang, kaker, kaffe, ans
n.
mre Band står på menye
Stig van Eijk og Calle Ha
Rekreasjon
på byfjellene
FO TO : MA RIU S
SO LBE RG AN FIN
SEN
DE
FOT O: KATARI NA LUN
oss
byfjellene der og lokker
I sommervarmen ligger
ikt
r, spektakulær uts ,
til fjells. Flotte turløype
er
er venter på deg. Du finn
rastehytter og bålplass
på
t
rsik
pdatert aktivitetsove
en mengde turtips og op
år 2015 på
temasiden Friluftslivets
.
no
www.bergen.kommune.
t
et annet kjempepopulær
Tubakuba på Fløyen er
ikt
uts
te
tting med byens bes
tilbud. Sikre deg en overna
y
tivb
Ak
i
ten. Søk på Tubakuba
i denne flotte og enkle hyt
og book tid i dag!
å
denne siden er det mulig
Som nevnt annet sted på
er
tte
De
iket i hele sommer.
leie kano på Skomakerd
ser for hele familien.
herlig avslappende og pas
Sommer for
ungdom
11
Padling i solskinne
t
Fra 27. juni og helt fra
m til 9. august er de
t mulig å leie
kano på Skomaker
diket hver dag mello
m klokken 11
og 15. Tilbudet er gra
tis. Det blir også ka
noutlån på
Tennebekktjørna.
Hver fredag, lørdag og
søndag fra
uke 27 til 33 kan ma
n leie kano på vannet
i Nipedalen.
Åpent fra klokken 12
til 15. 16. august arran
geres også
Familiedag på Tenn
ebekktjørna. Når
du har trent
deg opp i kanoen ka
n du melde overgang
til kajakk og
bli med på Giro de
Puddefjorden 20. jun
i.
Hopp i det!
FO TO : KATA
RIN A LU ND E
FOT O: SYN NØ VE AAS
r. Les
ud for ungdom i somme
Fysak har en rekke tilb
sen.
avi
ne
den
i
9
e
sak på sid
mer om disse i en egen
og
k går av stabelen i uke 27
Youth Adrenaline Kic
paintet
ann
nt
bla
d
tsfylt leir me
i uke 33. Dette er en far
ball for 8.-10. trinn.
t for
leiren Fun Dance perfek
Liker du å danse? Da er
ulike
og
s
dan
e
heller prøve båd
deg (5.-10. trinn).Vil du
eres
ang
arr
gge
Be
nce Sport!
idretter? Gå for Fun Da
for
ket
du
det
me uke er
i Vikinghallen i uke 27. Sam
som er et UNG2015y,
kø
As
Sommeruken på
ital
et står landart, graffiti, dig
arrangement. På programm
god
og
urs
lmk
dokumentarfi
tegning, kreativt verksted,
til 17 år.
15
er
n
mat. Aldersgruppe
iten
s populære SommerV
I uke 27 og 28 arrangere
trinn.
10.
7.fra
m
er for ungdo
hos VilVite. Forskerkurset
Uke 28 byr på sirku
sskole for 2.-7. trinn
i Fana
kulturhus. Deltagern
e får prøve seg på en
hju
lssykkel,
akrobatikk, sjonglering
og klovnerier.
Uke 33 byr på Vadm
yra Aktivitetsle
ir for 2.-5.
trinn i Vadmyra Idrett
shall. Nytt av året er
Camp AdO.
Her inviteres badegla
de barn fra 4.-7. trinn
til et variert
aktivitetstilbud i den
nye praktarenaen Ad
O arena.
I og rundt Bergen fin
nes en rekke flotte ba
deplasser.
Under hele badeseso
ngen kan du sjekke ba
de
vannskvalitet og -temperatu
r på utvalgte plasser
på
nettsidene
www.bergen.kommu
ne.no. Nordnes og
Sa
nd
viken
sjøbad har åpnet for
sesongen og holder
det gående til
og med 30. august.
Mer info om alle
disse sommertil
budene
finner du på W
be
rgen.kommune.no
Sommerbyen
12
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
2. Det sosiale er viktig. Miljøet
her er veldig godt. Og så er det
kjekt å se at de vi jobber for har
det bra.
3. Hadde du spurt meg for 15 år
siden, ville svaret vært «enormt
mye», gjerne 20-30 timer i uken.
Nå flyter jeg mer på «pensjonisttilværelsen» som frivillig.
Menneskebyen
Helge Føllesdal (53),
leder i Åsane Fotball
1. Jeg startet som frivillig i Asker
skiklubb og har så vært i Åsane
fotball siden 2001. Engasjementet som frivillig i Åsane kom som
følge av mine barn, som er aktive
innen både håndball og fotball.
2. Åh, det gir mye! Det har gitt
meg mulighet til å bli kjent med
hele ungdomsmiljøet og med
andre frivillige.Vi har det veldig
moro her.
3. 10 timer i uken.
Fremtidsbyen
Kristin Toftevåg (60),
styremedlem og regnskapsfører i Åsane Turn
Marte Øygard (18),
cheerleader og trener i
Åsane Seahawks
1. Jeg har arbeidet som frivillig
siden 1982 i både Norrøna,
Åsane svømmeklubb og Åsane
Turn. Jeg returnerte til Åsane
Turn for 15 år siden. Barna mine
har drevet med turn, svømming
og fotball, og det var for å følge
opp dem at jeg først ble engasjert i frivillighet.
2. Frivillig arbeid gir meg veldig
mye! Både sosialt samvær og
følelsen av å gi noe tilbake til
barn og voksne, er viktig for
meg.
3. Vi har i snitt et styremøte i
måneden, men det er betydelig
merarbeid rundt konkurranser.
1. Jeg flyttet sammen med familien til Bergen fra Sauda for to
år siden. For meg var det et krav
at vi skulle bosette oss i Åsane
hvor Seahawks holder til. Hele
familien er engasjert i cheerleading, og min storesøster er
tidligere landslagstrener. Jeg ble
tidlig engasjert, først som utøver,
så som trener for tre år siden.
2. Jeg elsker cheerleading og
brenner for å løfte opp klubben.
Det er så mange fine mennesker
her, og det er fint å føle at jeg
utgjør en forskjell.
3. I konkurransesesongen fra
januar til mars vil jeg anslå i snitt
17 timer i uken. Nå er det litt
roligere, men fremdeles over 10
timer i uken.
Aleksander BrincmannHansen (25), trener U15 og
U17 i amerikansk fotball i
Åsane Seahawks
1. Jeg er selv aktiv utøver,
tidligere i Os og nå i Åsane, og
startet som trener for litt over
et år siden. Det var på eget
initiativ. Jeg ønsket å bidra.
2. Det er givende å aktivisere
unge og se dem få mestringsfølelse. Det er et veldig godt
miljø her, og utrolig mange gode
støttepersoner rundt oss.
3. Fire timer i uken, pluss
kamper i helger.
I spissen
for idretten
i Åsane
De utstråler engasjement, idrettsglede, fellesskapsfølelse og dugnadsånd.
De er laget i laget – møt de frivillige i Åsane Allianseidrettslag.
I
Myrdal idrettspark
er fullfinansiert
I 2017 starter arbeidet med en komplett idrettspark
i Åsane. Takket være en privat gave fra Trond Mohn,
er anlegget nå fullfinansiert.
ser, jobbe for økt rekruttering av frivillige og synliggjøre
frivillig innsats og aktivitet gjennom kommunale kanaler.
I tillegg gis det utstrakt økonomisk støtte til frivilligheten
gjennom tilskuddsordninger. Blant dem som mottar tilskudd
er Åsane Allianseidrettslag. Der jobber flere hundre frivillige
innen fotball, håndball, amerikansk fotball, turn og allidrett.
Vi samlet 12 av dem til et lagbilde, og spurte:
Anlegget skal bestå av:
n Turn basishall, 900 kvadratmeter
n Flerbrukshall «Arena nord», 9000 kvadratmeter
n Klatrehall, 1600 kvadratmeter
n Is og curlinghall, 5200 kvadratmeter
n Oppgradering av Myrdal stadion til topp- og bredden fotball, inkludert omlegging fra gress til kunstgress
n Areal til egenorganiserte aktiviteter (Fysak-elementer)
1. Hvor lenge har du jobbet som frivillig,
og hvordan ble du engasjert i arbeidet?
2. Hva gir det deg å være frivillig?
3. Hvor mange timer i uken bruker du
på frivillig arbeid?
Forventet byggestart: våren 2017.
Ferdigstillelse: utgangen av 2018.
Foreløpig kostnadsanslag: 367 millioner kroner.
1. Jeg har to gutter som var
aktive innen alpint, og engasjerte
meg i Tertnes alpint i 1980, samt
at jeg satt i styret i Bergen og
Hordaland skikrets. I 1989 var
jeg med å starte idrettskolen,
der jeg kom inn på grunn av min
skierfaring.
2. Gleden idretten gir både
barn og foreldre er flott å se. Jeg
er veldig opptatt av bredde, og
mener at det er en verdi i seg
selv. Folk er flinke til å uttrykke
takknemlighet for den jobben
vi gjør.
3. Nå er det cirka to timer i
uken. Det var betydelig mer før.
Victor Høiland (55),
leder barnefotballen i
Åsane Fotball, Norway
Cup-ansvarlig og trener
1. Jeg ble valgt inn som foreldrekontakt for 16 år siden og ble så
lagleder. Jeg fikk spørsmål om å
bli trener da jeg fulgte barna, og
har fortsatt også uten dem.
2. Det er veldig kjekt å jobbe
med barn og unge. Selv om
ungdommene begynner å stå
på egne ben med foreldre som
gjerne ikke følger like tett lenger,
trenger de fremdeles noen å se
opp til. Der kan jeg bidra med
rutine.
3. Inkludert treninger, kamper
og møtevirksomhet, vil jeg anslå
7-8 timer i uken.
Vivian Fosse (55),
styremedlem og trener
i Åsane Turn og allianseidrettslaget
1. Jeg har selv bakgrunn som
utøver, og startet som trener i
Fana Turn i 1976. Jeg gikk over til
Åsane i 1983.
2. Jeg kan være sliten når jeg
kommer fra jobb om ettermiddagen, men når jeg kommer på
trening får jeg energi. Det er
kjempegøy å være i sal, og en
glede å se fremgang hos alle typer barn. Å gi barn idrettsglede er
hovedmålet. For meg er det like
viktig å forme mennesker som å
fremme idrettstalenter.
3. Det varierer, men i snitt vil
jeg anslå 5 timer i uken.
Bengt Seterås (70),
vara i styret til Åsane Allidrett
TEK ST: K ATA RI N A LUN D E / F OTO : MA R I U S S O L B E R G A NF I NS E N
dretts- og kulturlivet i Bergen er avhengig av engasjerte
ildsjeler for å holde hjulene i gang. Bergen kommune
ønsker å legge til rette for frivillig arbeid, og i januar
vedtok bystyret en egen plan for frivillighet. Der er det en
overordnet målsetning at Bergen skal være en foregangsby for frivillighet. For å få dette til ønsker kommunen å
øke tilgjengeligheten til kommunale lokaler og møteplas-
13
Arild Johannesen (61),
lagleder for Åsane Fotball
damer
1. Jeg har 20 års erfaring som
styremedlem på både dame- og
herresiden. Jeg har tre barn som
har drevet med håndball og fotball i Åsane, og det var det som
brakte meg inn i styrearbeidet.
1. Jeg begynte å spille håndball
da jeg var 7 år og ble trener
som 14-åring. De siste 15 årene
har jeg sittet i styret. Min kone
er tidligere håndballspiller og
våre tre barn er alle aktive innen
både håndball og fotball, så vi er
en ekte idrettsfamilie.
2. Jeg har gode minner fra egen
oppvekst i idrettsmiljøet, og vil
at de som kommer etter skal
oppleve samme glede. Det er
flott å se barn og unge oppleve
spenning og stolthet og kose seg
sammen. Det sosiale blant oss
frivillige er også viktig. Vi er blitt
som en stor familie.
3. Man kan si at dette er jobben,
og jobben er hobby. Det går
med 3-4 timer hver dag på forskjellige nivå.
1. Jeg har vært aktiv innen friidrett i over 10 år og har jobbet
som frivillig i fem år. Først ett år
som trener i Norna Salhus, så i
Åsane.
2. Det gleder meg å se barn
utvikle seg både fysisk og psykisk. Det er veldig givende å se
dem mestre noe, kanskje noe de
ikke trodde de ville mestre. Jeg
studerer til å bli lærer, og her får
jeg prøvd ut mine pedagogiske
evner.
3. 2,5 timer i uken på trening,
pluss noe møtevirksomhet.
Lone Haugsvær (49),
styremedlem i Åsane
Håndball
Hedda Duffy (37),
ansvarlig for barnefotball
i Åsane Fotball damer
Geir Krogvik (39),
sportslig leder i Åsane
Håndball, trener i håndball
og lagleder i fotball
Andreas Haukås (21),
trener barn 5-12 år i Åsane
Allidrett og er instruktørog treneransvarlig
1. Jeg startet som frivillig i
Åsane Fotball i 2006. Frem til da
hadde jeg spilt aktivt selv, men
sluttet da jeg fikk barn.
2. Min store interesse for fotball
ligger i bunn, og så er det fint
å gi tilbake til ungene og til
klubben. Fotballfritidsordningen
som jeg leder bidrar til å forhindre tidsklemme og stress for
småbarnsfamilier. God respons
fra deltakerne og foreldrene
viser at det er behov for det jeg
gjør.
3. Rundt 10-15 timer i uken.
1. Jeg har tre sønner som spiller
håndball, og takket ja da jeg ble
spurt om å sitte i styret for et
år siden.
2. Jeg vil at det skal være et så
godt tilbud som mulig for dem
som spiller i Åsane Håndball.
Hvis ikke vi, styret og trenere,
sørger for det – hvem skal gjøre
det da? Det er en glede å se
engasjerte og fornøyde barn, da
har vi lykkes med noe.
3. Vi har møter hver 14. dag á to
timer. Jeg er arrangementsansvarlig, så rundt arrangementer
blir det en del ekstraarbeid for
styret og foreldre.
Frivillighet i kommunen
VIL DU BLI FRIVILLIG?
■■ Kommunens frivilligsentraler trenger frivillige. Ta kontakt og få en
meningsfylt og aktiv hverdag! På kommunens nettsider finner du
også informasjon om aktivitetstilbudet fra de frivillige organisasjonene i Bergen og om kommunens arbeid med frivillighet.
www.bergen.kommune.no/frivillig
H A R D U B E H OV F O R L O K A L E R ?
■■ Gjennom «Aktiv By» kan organisasjoner, lag og enkeltpersoner
reservere plass i kommunale lokaler. Bergen kommune har utstrakt
utleie til frivillige organisasjoner gjennom de lokale kulturkontorene.
www.bergen.kommune.no/aktivby
FINN DIN FRITIDSAKTIVITET
■■ Kommunen arrangerer en rekke aktiviteter for små og store ute i
bydelene. I aktivitetsguiden på kommunens nettsider kan du søke
blant om lag 1200 aktivitetstilbud i alle deler av Bergen.
www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/aktivitetsoversikt
14
Sommerbyen
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
Bryr seg
litt ekstra
Når hjelpen
kommer
hjem
HJELP I HVERDAGEN:
Magnus Mjanger er avhengig av
kommunale hjelpetilbud for å kunne
fortsette å bo hjemme. Her får han besøk
av hjemmehjelp Annlaug J. Kvalheim og
hjelpepleier Anne-Marie Larsen.
15
Menneskebyen
Fremtidsbyen
BRENNER FOR
SKOLEN SIN:
Henrik Sulen
Johannessen,
Julia Simone Hevrøy
Ducrouq og Åshild
Bergtun fra
10. trinn er med i
Bry deg-styret.
Ved Mjølkeråen skole bidrar elevene aktivt for å bedre det
psykososiale miljøet. Det gir resultater.
T E K ST OG FOTO: K R I ST I N H AUG E K L E M SDA L
Magnus Mjanger (86) ble
rammet av slag for fire
år siden. Da valget stod
mellom å søke plass
på institusjon eller bli
værende i hjemmet, var
avgjørelsen enkel.
TEK ST OG FOTO: K ATA RINA L U ND E
H
ei, Mjanger! Hvordan har du det
i dag? Hjelpepleier Anne-Marie
Larsen kommer smilende inn
i stuen. Fire ganger om dagen kommer
hjemmesykepleien på besøk til eneboligen
på Tertnes. Nå er det tid for middag.
Det er fire år siden Magnus ble rammet
av slag. Musklene i beina og i den ene armen
er lammet. Han sitter i rullestol og er
avhengig av hjelp til hverdagens gjøremål.
– De første kommer og hjelper med
morgenstellet, kler på meg og lager
frokost, forteller han.
Det er uvant for ham å være så avhengig av andre. Magnus vokste opp på gård i
Masfjorden som yngstemann i en søskenflokk på syv. Der lærte han verdien av
hardt arbeid og å skape ting selv. På
veggen henger en fele han laget til konfirmasjonen.
– Du var ikke mann før du kunne skjære
ut din egen fele, sier han stolt.
Huset er fylt opp av minner fra et langt
og innholdsrikt liv. I underetasjen bor
barnebarnet. Eldstedatteren bor også på
Tertnes og kommer innom annenhver
dag. Flere av naboene har vært her siden
Magnus og konen bygget huset på 70tallet. Nå er han enkemann. Naboene
dropper fremdeles innom i ny og ne.
– Her er det godt å bo, fastslår han.
Hjemme best
Om lag 3900 innbyggere mottar i dag
hjemmesykepleie i Bergen kommune. For
hjemmehjelp er tallet 3800.
– Det er både et politisk og faglig mål at
man skal kunne bo hjemme lengst mulig, så
lenge det er forsvarlig, sier etatsjef Hilde
Heggelien.
For brukerne er det å være herre i eget
hus og kunne innrette dagen etter eget
hode i kjente omgivelser viktig for livskvaliteten, fremhever hun.
For Magnus innebærer det blant annet å
nyte utsikten over fjorden, trekke frisk luft
på altanen, følge med på sport og nyheter
og lytte til den musikken han ønsker – når
han ønsker det.
To ganger i uken er han på Midtbygda dagsenter. Der har han fått et sosialt
nettverk som han setter stor pris på. De
spiser frokost og middag sammen, og
mellom måltidene er det underholdning.
Tidligere opptrådte han selv på byens
eldre- og dagsentre med musikken sin.
Han spilte både trekkspill og slagverk.
– Jeg savner musikken enormt mye. Vil
du høre?
Magnus setter på en CD med dansemusikk og klapper på rullestolen i takt
med musikken.
– Denne spilte jeg inn på bakrommet
her hjemme, sier han og smiler.
Utfordringer ved ordningen
Magnus ble fanget av bylivet som 17-åring.
Etter flere år som elektrikerlærling,
startet han sin egen butikk «Strandgaten
elektriske» i Bergen sentrum. Den drev
han sammen med sin kone i 45 år.
– Det var fine år. Men arbeidet var tungt.
Jeg bar rundt på tunge kjøleskap og annet
elektrisk utstyr. I ettertid ser jeg at jeg
jobbet for hardt, reflekterer han.
Flere av pleierne kjenner Magnus sin
historie, men det er ikke alle som har tid,
sier han.
– De har det travelt. Det varierer voldsomt hvor lenge de blir her, men det er
koselig med dem som setter seg ned og
prater.
– Den sosiale dimensjonen er vi bevisste på, men hjemmesykepleie handler
først og fremst om å gi faglig hjelp og
kompensere for det brukerne ikke klarer
selv. Dessverre er det nok mange ansatte
og brukere som føler på tidspresset; sånn
vil det alltid være. Vi må bli flinkere til
å ta vare på hverandre også utenfor helsevesenet, sier etatsjefen.
I starten skrev Magnus ned navnet på
pleierne som besøker ham. Etter en stund
ble det for mange å holde styr på. De
skifter litt for ofte, synes han.
– Dette er den store utfordringen når
man skal ta imot hjelp i hjemmet. Turnusarbeid og vikarbruk gjør det vanskelig
å få til en kontinuitet hvor pasienten
bare har noen få å forholde seg til. Vi er
bevisste på at noen tåler forandring dårligere enn andre og forsøker å ta hensyn til
det, sier Heggelien.
Mjanger understreker at han er veldig
fornøyd med den hjelpen han får. Det ser
alltid strøkent ut når hjemmehjelperne
har vært på besøk. Og pleierne er dyktige,
sier han.
Hjemmesykepleie og
hjemmehjelp
■■ Tjenestene er behovsprøvd. Hjemmesykepleie er gratis. Man betaler en
egenandel for hjemmehjelp.
■■ Bergen kommune har brukervalg. Du
kan dermed selv velge leverandør av
hjelpen.
■■ Totalt budsjett for tjenesten hjemmesykepleie er 624 millioner kroner for
2015. For hjemmehjelp er totalt beløp
57 millioner kroner.
■■ Du søker elektronisk via Min Side. Mer
info på www.bergen.kommune.no
– Hvordan er det å bli gammel?
– Jeg er altfor barnslig til å tenke over
det. «Du kommer aldri til å bli voksen»,
sa søsknene mine til meg. Og de fikk jo
helt rett!, sier 86-åringen med et gutteaktig smiI.
– Det gjelder å være positiv og ikke
klage for mye. Da har man det godt.
Hjemmetjenester
til eldre
Kommunen tilbyr en rekke andre
hjemmetjenester, inkludert:
n
n
n
n
n
n
n
Hverdagsrehabilitering
Brukerstyrt personlig assistanse
Støttekontakt
Dagsenter
Trygghetsalarm
Utlån av tekniske hjelpemidler
Fallforebyggende kurs
K U LT U R O G I D R E T T
■■ Kommunens fire kulturkontor har
egne aktivitetstilbud til seniorer ute
i bydelene.
■■ Idrettsservice tilbyr seniortrim for eldre
med redusert balanse.
J
eg har blitt ekstra oppmerksom på hvordan
andre har det – både på skolen og fritiden,
forteller Henrik Sulen Johannessen (16), som
sammen med Julia Simone Hevrøy Ducrouq (16),
Åshild Bergtun (15) og to andre elever utgjør Bry
deg-styret ved Mjølkeråen skole.
Usynlige vakter
Barne- og ungdomsskolen på Toppe i Åsane har
satset ekstra på det psykososiale miljøet siden
2001. Da etablerte skolen en mobbekomité,
forløperen til dagens Bry deg-komité.
– Tanken er at elevene er tettere på og fanger
opp ting som skjer. Komiteen består av rundt 30
elever fra ungdomstrinnet. Noen er synlige vakter,
andre er såkalt usynlige – men alle har et ansvar
om å melde videre om de oppdager noe, sier avdelingsleder Kristin Sæterstøl. Komitemedlemmene
deltar på kurs og samlinger, og elevene på 10. trinn
har fått tilbud om elevmekling.
Besøkte klassene
– Det er ikke mye mobbing på Mjølkeråen, men
andre utfordringer. Åshild og jeg har vært rundt i
klassene på skolen og snakket om motepress og
det å være seg selv. Vi har også jobbet med inkludering; hvordan vi kan få med elever som går alene,
forteller Julia.
– Jeg har vært med på å arrangere en time der
vi diskuterte ulike påstander, blant annet om mobbing, forteller Henrik.
Avdelingslederen er imponert over elevenes
innsats.
– De lager stort sett opplegget selv, og er flinke
og selvstendige, sier hun.
Jobbet bredt
I 2008 var Mjølkeråen en skole med mange utfordringer. Rektor Johnny Ove Tindvik forteller at de
har jobbet på flere fronter for å bedre situasjonen.
– Bry deg-komiteen er viktig, men vi har også
satset på verktøy som MOT, PALS og trivselsledere.
I tillegg har FAU gjort en fantastisk innsats for å ruste opp hele nærmiljøet.
Tagging og hærverk er redusert betraktelig, forteller Tindvik.
– Vi har fått en helt annen skole.
Men ingenting kommer gratis, og vi må
fortsatt jobbe med skolemiljøet hver
eneste dag, fastslår rektoren.
VEGGKUNST:
Bry-deg-logoen som pryder en av
veggene på Mjølkeråen skole, er
tegnet av en tidligere elev.
16
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
Politikk på 1–2–3
Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste
som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig
vedtatt omtales her.
W
www.bergen.kommune.no/politikk
D E T
P O L I T I S K E
S Y S T E M E T
BYR ÅDET
Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet
kan fatte vedtak innenfor store deler av
kommunens virksomhet. I saker der
byrådet ikke har nødvendige fullmakter,
kommer byrådet med forslag til vedtak.
Sakene sendes så videre til behandling i bystyret.
I
B E R G E N
BYST YRET
Bystyret fungerer på samme måte som
Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet
i bystyret bestemmer hvem som skal danne
byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål,
prinsipper, strategier og planer for kommunens
virksomhet, samt kommunens budsjett.
17
Følg med!
A)
B)
C)
D)
En viktig forutsetning for
å påvirke det som skjer, er
at du følger med på det
som skjer.
På www.bergen.kommune.no/bksak ligger
alle saker som skal til politisk behandling i
byrådet, bystyret, bystyrekomiteene og en
rekke andre utvalg. Sakene offentliggjøres en
uke eller mer før de skal behandles.
Ved å abonnere på nyhetsbrev, får
du nyttig informasjon om kommunens ulike tilbud. Registrer på:
www.bergen.kommune.no/
aktuelt
Har du spørsmål knyttet
til kommunens tjenester?
Seksjon informasjon svarer på
www.facebook.com/bergenkommune
Her får du raske og nyttige
oppdateringer.
www.twitter.com/bergenkommune
Følg med på den politiske behandlingen.
Få nyhetsbrev fra kommunen.
Møt kommunen på Facebook. Følg kommunen på Twitter.
Begynner
forhåndsstemming 1. juli
Det er kommunestyre- og
fylkestingsvalg i Norge mandag
14. september. Allerede fra onsdag
1. juli kan du forhåndsstemme
på rådhuset.
Hvis du ikke kan stemme på valgdagen eller hører hjemme i en annen
kommune, kan du forhåndsstemme.
Såkalt tidlig forhåndsstemming
begynner allerede onsdag 1. juli, og
frem til 10. august kan du forhåndsstemme på Bergen Rådhus. Husk
å ta med legitimasjon.
Du hører hjemme i en annen kommune hvis du er folkeregisterført som
bosatt i en annen kommune
enn Bergen senest 30. juni.
Nye rutiner for barnehagebetaling
Når kan du
påvirke?
TEKS T: E LI SA B E TH FA RSTAD / F OTO : S Y NNØ V E A A S
Bystyret har vedtatt å endre fremgangsmåten når foreldre og foresatte ikke betaler regningen for SFO og barnehage.
Dersom foreldre ikke har betalt på tre måneder, vil de få varsel om at barnet mister plassen og en måned til å gjøre
opp for seg. Barna vil ha rett til ny barnehageplass ved neste opptak.
BARNEHAGE OG S KO L E
Bystyret har vedtatt å gjøre Olsvik barnehage og Ytrebygda barnehage om til
permanente barnehager.
B YM I L JØ
Bystyret har fått en orientering om
arbeidene med biogassanlegget i Rådalen.
Det skal stå ferdig 1. halvår 2016. Bystyret
har vedtatt å sikre finansieringen av Bybanens
byggetrinn 4 og 5 og andre større tiltak for
transportsystemet i Bergen gjennom en ny
bymiljøavtale, en ordning som skal bidra til
at veksten i persontransporten i byområdene
blir tatt av kollektivtransport, sykkel og gange.
Bystyret har vedtatt ny brannordning
for Bergen kommune, som blant annet
innebærer å be byrådet legge fram en sak om
å flytte Fana brannstasjon til Rådalen.
Bystyret har vedtatt en områdereguleringsplan
for Nøttveit i Fana som innebærer å bygge
maksimalt 164 boliger inklusive eksisterende
bebyggelse. Bystyret har vedtatt en plan som
legger opp til å bygge 86 nye boenheter i
Salhusveien. Bystyret har vedtatt å bygge
en blokk med 27 nye boenheter på Eikåsen i
Fana og har vedtatt en plan for å bygge boliger
og legge til rette for allmenne friluftsformål
på Søvikneset i Ytrebygda. Bystyret har
også vedtatt å fortette et tidligere gårdstun i
Haukedalen i Åsane med 12 nye boenheter.
Bystyret har dessuten vedtatt et nytt regelverk avgiftsbelagt soneparkering som gjør
at boenheter kan få maksimalt to boligsonekort
per enhet og at også bildeleringer kan få boligsonekort.
Bystyret har vedtatt retningslinjer for
innløsning av boliger når kommunen
ønsker å overta eiendommer som bør rives for
å etablere offentlige formål som veier, parker og
grøntarealer.
K U LTU R O G I DR E TT
Bystyret har behandlet løypemelding for 16
idrettsbygg, og nå er alle kommunens idrettsbygg
og -anlegg kartlagt. Bystyret har vedtatt å
be byrådet legge til rette for at frivillige kan
disponere kommunale bygg også utenom
arbeidstiden.
Byrådet har utpekt det som blir hovedkomiteen for de internasjonale Hansadagene i
Hvis du følger med, får du vite når ulike
planer er ute til høring og når store
og viktige saker skal behandles og når
plansaker er ute på høring.
2016. Ordfører Trude H. Drevland skal lede
komiteen. Byrådet anbefaler også å gi dispensasjon til å bygge opp igjen Viggohytten, som
brant ned i 2014.
Akkurat nå er for eksempel en plan for
Råstølen sykehjem og volleyballhall ute
på høring til 9. juni. Du kan også merke
deg 23. september kl. 10.00. Da
er det bystyremøte, og byrådet vil presentere sitt forslag til budsjett for 2016.
H E LS E O G O M S O R G
Bystyret har vedtatt å be byrådet utrede videre
en sak om nye retningslinjer for kommunal
bostøtte slik at ordningen ikke skaper flere
sosialhjelpsmottakere.
Ø KON O M I O G A DM I N I STRA S JON
Bystyret har vedtatt å justere avkastningskravene til en del aksjeselskaper der kommunen har eierinteresser til mellom 7 og 9,5
prosent. Bystyret har også uttalt seg om
endringer i alkoholloven og vil beholde
kravet om fornying av skjenkebevillinger hvert
fjerde år.
Bystyret har behandlet en risiko- og
sårbarhetsanalyse for Bergen som har
identifisert over 80 tenkte uønskede hendelser
som kommunen må være beredt til å håndtere.
Byrådet har vedtatt en overordnet
beredskapsplan for Bergen kommune.
Den 10. august åpner en rekke
andre forhåndsstemmelokaler.
Hvilke lokaler det er snakk om, vil
bli annonsert i pressen og på
kommunens nettsider.
Er du en
engasjert
bergenser?
I utgivelsene frem mot valget
vil vi ikke nøye oss med å
omtale byrådets og bystyrets
vedtak under Politikk på 1-2-3,
men også tipse deg om små og
store muligheter til – nettopp
– å engasjere deg.
Kunngjorte arealplaner finner du på
www.bergen.kommune.no/
aktuelt/kunngjoringer
Saker som skal behandles i byrådet,
bystyret og bystyrekomiteene blir
offentliggjort på
www.bergen.kommune.no/bksak
minst en uke før de skal behandles.
På www.bergen.kommune.no/pavirke
finner du oversikt over politikere i
byrådet og i bystyret og oversikter
over de partiene som er representert
i bystyret.
INNBYGGERFORSLAG: Bystyret behandler
regelmessig saker som er basert på innbyggerforslag
(tidligere kalt innbyggerinitiativ). En sak handlet om
gatebelysning i Fløysvingene.
Kom med forslag
til politikerne
Har du en sak du brenner for? Innbyggerforslag gir deg mulighet til å sette saker på den
politiske dagsordenen.
TEKST: EL ISABETH FA R STA D / FOTO: K A R I M I K A L SE N
Både enkeltpersoner og organisasjoner
kan fremme innbyggerforslag, og du kan
være under 18 år.
– For å få saken tatt opp, må du
samle minst 300 underskrifter fra personer som er registrert bosatt i kommunen, sier rådgiver Lisa Engervik på
Bystyrets kontor.
Du kan samle underskrifter på papir
eller elektronisk. Hvis du vil gjøre det
elektronisk, anbefaler kommunen at
du benytter nettstedet minsak.no. Det
er viktig at underskriftslistene også
inkluderer adresser som viser at alle
som har signert er bosatt i Bergen.
Åtte forslag om Bergen
På minsak.no ligger det i skrivende stund
åtte forslag som berører Bergen. To av
dem har fått minst 300 underskrifter,
og de kan med tid og stunder havne på
bystyrets bord. Det gjelder krav om
utbedring av Tunesvegen og Krav til norm
for gruppestørrelse i skolen.
Selv om du har skaffet 300 underskrifter,
er det ikke sikkert at du vil få gjennomslag
for saken din. Det er opp til politikerne
å avgjøre hva de ønsker å gjøre med et
bestemt forslag.
– Men så sant de oppfyller de formelle
kravene, så har alle rett til å få sitt
innbyggerforslag behandlet i bystyret
innen seks måneder etter at det er
fremmet, sier Engervik.
Formelle krav
Her er de formelle kravene til et innbyggerforslag:
■■ Minst 300 som er registrert bosatt i
kommunen må stille seg bak forslaget.
■■ Det må gå klart frem hva en ønsker
at bystyret skal debattere og ta stilling
til.
■■ Saken må handle om et område der
kommunen kan ta beslutningen.
■■ Et forslag kan ikke fremmes to ganger
i løpet av samme valgperiode, eller ha
samme innhold som en sak som har
vært behandlet i bystyret i inneværende periode.
Blant innbyggerforslag som er blitt
behandlet nylig, er forslag om tryggere
skolevei på Møhlenpris (bystyremøtet
26. januar 2015), forslag om parkering
på Tertnes (bystyremøtet 17. desember
2014), gatebelysning i Fløysvingene
(bystyremøtet 18. juni 2014).
TIPS
Er det noe du ønsker at vi skal ta opp
på disse sidene? Tips oss på
[email protected],
www.facebook.com/bergenkommune
eller på www.twitter.com/
bergenkommune
18
MAI 2015 BERGENSEREN
MAI 2015 BERGENSEREN
Velger
veien videre
På jobb for en aktiv sommer
Hva gjør du i jobben din?
– Jeg tilrettelegger for egenorganisert aktivitet på Fysak. Jeg finner
instruktører til kurs, får i stand ulike
arrangement, turneringer og liknende.
Renholdsarbeid og snekring av installasjoner er andre oppgaver. Man blir
på mange måter en vaktmester. Når
jeg jobber kveldsskift jobber jeg mye
direkte med ungdommene.
Hvordan havnet du her?
– Jeg har en bachelorgrad i offentlig
organisering og ledelse og en grad i
folkehelse og helsefremmende arbeid.
Da ble det naturlig å søke seg hit og jeg
har vært her i tre år.
Kjartan Revheim
ALDER: 30
Hvordan er arbeidshverdagen
din?
– Når jeg jobber dagtid starter dagen
med rydding og vasking før jeg går i
gang med aktuelle prosjekter. Det kan
være å bygge en rampe til skaterne, få
tak i kursledere, designe plakater og
TEKST OG FOTO:
MARIUS SOL BERG ANFINSEN
Hvordan blir det å ha
sommeråpent på Fysak for
første gang?
– Jeg har veldig stor tro på det. De
færreste er på ferie i fem uker, så jeg
tror det blir mye brukt. Spesielt hvis
været er dårlig og det har jo hendt her
i byen.
BYOMBUDET
HJELPER DEG
Byombudet skal arbeide for
at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot
den enkelte borger. Kontakt
[email protected]
Telefon: 55 56 64 04
Hva gleder du deg mest til
i sommer?
– Jeg gleder meg til å se om sandvolleyballturneringen blir en suksess ettersom det er noe helt nytt for oss.
F OTO : EN DRE HOVL AN D
år
STILLING: Spesialkonsulent og vaktleder
AKTUELL MED: Fysak holder for første
gang åpent hele sommeren. Revheim er
blant annet prosjektleder for sommerens
sandvolleyballturnering, BMX-konkurranse
og BMX-camp.
brosjyrer eller gjøre annet forefallende arbeid. Når vi jobber kveld er vi ute
blant ungdommene. Da passer vi på,
snakker med dem og er til stede om de
trenger oss.
19
Vil du jobbe i kommunen?
W
bergen.kommune.no/jobb
ERI K DAHL
BYO M BU D
Retten til
å klage på
vedtak
HØYE FORVENTNINGER: Anne Sofie
Rosvold Sagosen (f.v.), Ida Westlie Fosse, Martine
Hauge Kjølholdt og Christoffer-Robin Sjursen Vaksdal
er klare for nye utfordringer på videregående skole.
Vanskelige valg.
Drømmer og håp.
Et nytt alvor. Denne
våren er 3082 elever
i Bergen ferdige med
grunnskolen. Møt fire
av dem.
TEKS T OG FOTO: K RI STI N H AU G E KL E MS DA L
Holen skole
■■ Barne- og ungdomsskole på
Laksevåg med totalt 475 elever.
■■ Ungdomstrinnet holder til på
tidligere Håstein skole.
■■ Denne delen av skolen er vedtatt
revet, og skal erstattes av nybygg.
Samtidig skal barneskoledelen
rehabiliteres.
■■ Forventet oppstart for arbeidene
er i 2017.
■■ Under arbeidene flyttes
undervisningen midlertidig til
erstatningslokaler i Lynghaugparken
i Fyllingsdalen.
D
et er vår i luften, og ikke
altfor langt der fremme venter
sommerferien. På Holen skole
har det ringt ut etter siste
time. Elevene strømmer ut i den varme
ettermiddagen, klare for helg. Fire elever
blir igjen. For å snakke litt om det som har
vært, og det som venter.
Ida Westlie Fosse, Martine Hauge
Kjølholdt, Anne Sofie Rosvold Sagosen
og Christoffer-Robin Sjursen Vaksdal er
avgangselever på 10. trinn. 16-åringene
holder et høyt tempo på fritiden. Ida og
Martine er begge ivrige fotballspillere på
Frøya, og Martine spiller også i korps.
Christoffer-Robin trener karate og spiller
piano, gitar og trommer. Han har gått
gradene i Laksevåg bueskyttere og er
2. kompanisjef der. Anne Sofie elsker å
danse – alt fra klassisk til hip hop. Hun har
sitt eget dansecrew sammen med noen
venninner.
Merker presset
De synes mye har forandret seg i løpet av
ungdomsskolen. En ting som merkes godt
er det nye alvoret. Hobbyer og venner er
viktig, samtidig som skolearbeidet og tankene om fremtiden tar større plass.
– Leksene tar mye tid. På 8. trinn var
livet mer bekymringsløst, og jeg var mest
opptatt av å være med venner, sier Anne
Sofie.
– Presset for å få gode karakterer har
økt, spesielt fra 9. til 10. trinn, sier Martine.
Elevene forteller om gode år på Holen.
De er stolte av skolen sin. De fire går i
hver sin klasse på 10. trinn, og alle synes
de har et trygt og godt klassemiljø.
– Vi har en veldig bra skole, selv om
den ikke ser så fin ut, sier Martine, med
henvisning til det fysiske forfallet på skolebyggene.
– Det blir ganske trist å slutte på
Holen. Jeg kommer til å savne den gamle
klassen, sier Ida.
Følger elektrikerdrømmen
Noen synes det er vanskelig å velge.
Andre bare vet hva de vil – slik som Ida.
Hun har drømt om å bli elektriker så
lenge hun kan huske.
– Onkelen min er elektriker, og jeg
likte alltid å hjelpe ham da jeg var liten.
Fra høsten har hun søkt Bergen Maritime
skole, og vil utdanne seg til automatiker.
– Jeg gleder meg veldig! sier Ida, som
ikke bryr seg om at det er få jenter som
velger det samme som henne.
Fotball og dans
For Martine og Anne Sofie har hobbyene
vært avgjørende for valgene videre.
– Jeg har valgt videregående ut fra hva
jeg vil, ikke på grunn av skolevei eller
venner. Det er flott å kunne bestemme
selv, fastslår Martine. Hun satser for fullt
på fotballen, og har søkt toppidrettslinjen
på Tertnes fra høsten.
– Her kan jeg kombinere både idrett og
utdanning. Drømmen min er å bli proffspiller i Wolfsburg. Senere tenker jeg på
å studere medisin. Jeg vil gjerne bli lege,
sier Martine.
Anne Sofie har søkt om opptak på
danselinjen på Langhaugen videregående
skole.
– Det har ikke vært et enkelt valg, selv
om jeg elsker dansen og drømmer om
å leve av den. Jeg vil ikke velge bort
dansen, samtidig som jeg vet at jeg ikke
kan drive med det hele livet. Jeg har også
lyst til å ta realfag, sier Anne Sofie.
Vurderer fysikk
Christoffer-Robin er litt usikker på
hva han vil. Han har søkt studiespesialiserende linje ved Amalie Skram
videregående skole.
– Det er en ny skole som virker veldig
bra, sier han.
– Jeg har tenkt mye på hva jeg vil, og
har vurdert både juss og musikk. Men
det er vanskelig å leve av musikken. Det
som frister mest nå er å studere fysikk.
Å forske hadde vært spennende, mener
Christoffer-Robin.
Sammen med Ida, Martine, og Anne
Sofie står han på terskelen. Snart forlater de fire og 98 medelever det kjente
og trygge på Holen. Noe nytt venter der
fremme.
Nå velger de selv. Og det føles veldig
bra.
F O L K E DA N S P Å F E S T P L A S S E N
Litt sommersol er alt som skal til før byens innbyggere smetter ut og samles i bykjernen. Slik var det også i tidligere tider.
Her er en soldag under Landsutstillingen i 1928 foreviget. Nærmere bestemt ser vi en folkedansoppvisning på Festplassen,
hvor utstillingens hovedscene lå. Utstillingen varte fra 28. mai til 9. september og omhandlet reiseliv, hotellnæring, sport og
husflid. Sommeren 1928 rapporteres å ha vært regnfull og kjølig, så bildet er nok tatt på en unntaksdag.
TEKST: MARIUS SOLBERG ANFINSEN
F O T O : F O T O G R A F U K J E N T / B E R G E N B YA R K I V
Løs og vinn
1 Hvor mange elever i Bergen er ferdige
med grunnskolen denne våren?
2 Hvilken turnering arrangeres for
første gang utenfor Fysak i sommer?
3 Hva heter byens minste musikkfestival
som går av stabelen 30. mai?
Vi trekker ut én hovedvinner som får to gavekort,
mens to andre vinnere får ett gavekort på én film
fra Bergen Kino.
S E N D S VA R E N E T I L :
[email protected]
eller: Bergen kommune,
Seksjon informasjon,
Bergen Rådhus,
postboks 7700,
5020 Bergen.
Merk sendingen «Løs & Vinn».
Husk å oppgi navn og postadresse.
Vinnerne annonseres i neste
utgave av Bergenseren.
VINNERE FRA NR 1 • 2015:
Kjell Gunnar Bakkeplass, Bergen
Anne Drageset, Bergen
Karl Otto Rød, Mjølkeråen
Les tidligere
utgaver av
Bergenseren
i PDF-format
Skriv Bergenseren i søkefeltet.
Alle nettadressene som er oppgitt
i papirutgaven har klikkbare lenker
i PDF-formatet.
W
bergen.kommune.no
Det er en viktig rettsikkerhetsgaranti
innen offentlig forvaltning at enkeltvedtak kan påklages. Et enkeltvedtak er
ifølge forvaltningsloven et vedtak som
gjelder rettigheter eller plikter til en
eller flere bestemte personer.
Klageretten gir partene anledning til
å bringe forvaltningsavgjørelser inn for
et overordnet organ til ny prøvelse.
Dersom man mener at vedtak er uriktig eller mangelfullt bør man vurdere å
påklage vedtaket. I forhold til det totale
antall vedtak som fattes er det relativt
få som benytter seg av denne retten.
Byombudet mottar jevnlig henvendelser hvor klagesaken har tatt uforholdsmessig lang tid. For de involverte
kan denne ventetiden oppleves som
uholdbar og i verste fall oppleves
klageretten helt illusorisk. Skal klageretten være reell er det viktig at disse
sakene undergis en rask og korrekt behandling.
Selv om et vedtak er påklaget kan
vedtaket vanligvis gjennomføres straks.
Det er imidlertid anledning til å søke
om å få utsatt gjennomføringen av
vedtaket, såkalt oppsettende virkning,
til klagesaken er endelig avgjort. Skal
klageretten være reell er det viktig at
man ikke stiller for strenge krav til å gi
et vedtak oppsettende virkning.
Det enkelte vedtak inneholder
nærmere informasjon om klagerett og
de tidsfrister som gjelder. I en del tilfeller kan byombudet være behjelpelig
med utforming av klage.
Vil du vite mer?
W
bergen.kommune.no/brukervalg
Kontaktinformasjon
S ENTRALBORD BE RGE N KO M M U NE
05556
W
H U S K KO M M U N E TO R G E T
Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske
møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du
finner også viktige meldinger og o
­ ppfordringer til befolkningen.
DU M Ø T E R O S S PÅ
F A C E B O O K facebook.com/bergenkommune
C H AT bergen.kommune.no
T W I T T E R twitter.com/bergenkommune
bergen.kommune.no
Kundesentre
INF OR MASJON SSE NTE RE T I B E RG E N RÅ D H U S , 1 . E TG .
Tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 55 56 61 73 – Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen
E [email protected]
Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.00.
Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig
forvaltning. Internett for publikum.
SERVICESEN TER E T TRA F IK K E TATE N
Neumannsgate 1, tlf. 55 56 88 50. Åpent kl. 07.30 - 15.00 | 07.30–14.30
ELEKTR ON I SK SP Ø RRE TJE NE S TE
Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag–torsdag kl. 08.00–19.00.
Fredag kl. 08.00–15.00. Se W bergen.kommune.no for mer informasjon.
Helse og omsorg
Sosialtjenesten
NÅ R LI V O G H E LS E
S TÅ R I FA R E
NAV A RNA
S OS IA L­T JENES TE
Ring 113
Øyrane Torg, Ådnavegen 63
Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen
Tlf. 55 56 26 00
BE R G E N LE G E VA K T
Døgnåpent – akutte henvendelser
Tlf. 55 56 87 00
55 56 87 60
Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege
eller legevaktstasjonene.
Livskrisehjelp: Tlf. 55 56 87 54
Voldtektsmottak: Tlf. 55 56 87 60
B YOMBUD ET
K E M NE R E N
Byombudet skal arbeide for at det i den
­kommunale f­­or­valtningen ikke blir gjort
urett mot den enkelte borger.
Tlf. 55 56 64 04
E [email protected]
Tlf. 05 556 / 53 03 08 00
Nonnesetergaten 4
E [email protected]
FA NA LE G E VA K T – S Ø R
B O L IG E TAT E N
LO DDE F J O R D LE G E VA K T – V ES T
Domkirkegaten 6A
Tlf. 55 56 65 76
B YGG ESAK
Kundesenteret til Etat for
byggesak og private planer.
Allehelgensgt. 5
Tlf. 55 56 63 10
VA NN OG AVLØ P
Kundesenteret
Fjøsangerveien 68
Tlf. 55 56 60 00
Kommunehuset på Nesttun
Tlf. 55 56 13 00
Vestkanten
Tlf. 55 51 33 70
Å S A N E LE G E VA K T – N O R D / ØS T
Åsane Senter 38
Tlf. 55 56 70 00
Å P N I N G S T I DE R
LE G E VA K T S TA S J ON E N E
Kommunens nødnumre
VAK TSEN TR AL EN
NØ D – O G BR A N N S E N T R A L
Vaktsentralen er åpen hele døgnet for
melding av feil på vann, vei og kloakk.
Felles for 30 kommuner i Hordaland
og Sogn og Fjordane.
Tlf. 55 56 78 15
Ring 110
Forvaltningsenhetene i bydelene
Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm,
trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m.
SONE N O R D
S ONE V E S T
S ON E S Ø R
Arna, Bergenhus, Åsane
Tlf. 55 56 70 70
Fyllingsdalen, Laksevåg
Tlf. 55 56 54 40
Fana,Ytrebygda, Årstad
Tlf. 55 56 51 90
For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren,
tlf. 53 03 08 00. For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt
forvaltningsenheten i din bydel.
F ORVALTN I N GSENHE T F O R PS YK IS K HE LS E
Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser.
Kalfarveien 20. Tlf 55 56 84 70.
Kulturkontor
ARNA O G ÅSAN E
KULTUR KON TO R
FA NA O G Y T R E BYG DA
­K U LTU RKON TO R
Åsane senter 40
Tlf. 55 56 71 15
Østre Nesttunvegen 18
Tlf. 55 56 11 06
B ERGEN HUS O G Å RS TA D
KULTUR KON TO R
F YL L ING S DA LE N O G ­
LA K S E VÅG K U LT U R KON TO R
Neumannsgt. 1 (3. etasje)
Tlf. 55 56 92 10
Johan Berentsens vei 4
(2. etasje i Jørsbygget)
Tlf. 55 56 96 00
Mandag–fredag: kl. 16.00–22.00
Lørdag, søndag, helligdager: kl. 12.00–18.00
Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle
geografiske sonene.
BE R G E N K R I S E S E N T E R
Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte
kvinner, menn og barn.
Tlf. 55 31 50 50
R Å DG I VN I N G S KON TO R
F O R H Ø R S E LS H E M M E DE
O G DØ VBLI N DE
Tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824
E
[email protected]
H J E LP E M I DDE LH U S E T
Korttidsutleie av hjelpemidler.
Tlf. 53 03 48 80
NAV B ERGENHU S
­S OS IA LTJENES TE
Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen
Tlf. 55 56 95 00
NAV FA NA S
­ OS IA LTJENES TE
Østre Nesttunvegen 8,
Pb. 3, 5852 Nesttun
Tlf. 55 56 13 21
NAV FYL L INGS DA L EN
S OS IA LTJENES TE
Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen
Tlf. 55 56 54 60
NAV LA KS EVÅG
S OS IA LTJENES TE
Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2
Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen
Tlf. 55 56 98 44
NAV YTREB YGDA
S OS IA LTJENES TE
Aurdalslia 10
Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen
Tlf. 55 56 17 00
NAV Å RS TA D
­S OS IA LTJENES TE
Solheimsgaten 13
Pb. 7715, 5020 Bergen
Tlf. 55 56 50 50
NAV Å S A NE
­S OS IA LTJENES TE
Åsane Senter 38
Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen
Tlf. 55 56 70 50
NAV KONTA KTS ENTER
Fellesnummer for ti fylker, inklusiv
Hordaland: Tlf. 55 55 33 33
NAV KONTA KTS ENTER,
P ENS JON
Tlf. 55 55 33 34
Barnevernet
BA R N E VE R N VA K T E N
Hverdager kl. 08.00–02.00
Helg kl. 17.00–02.00
Tlf. 55 36 11 80
Evt. via politi 55 55 63 00
Nasjonal alarmtelefon for barn og unge:
Tlf. 116 111
Idrett
B YRÅ DS AV DEL ING
FOR KU LTU R, NÆRING,
IDRETT OG KIRKE
Tlf. 55 56 62 23
IDRETTS S ERV IC E
Tlf. 55 56 24 80
U T E KON TA K T E N S
­R Å DG I VN I N G S T J E N E S T E
F O R BA R N O G U N G E
Tlf. 55 56 86 00/51
Strømgaten 10
Mandag–Onsdag: Kl. 12.00–14.00
Torsdag: Kl.16.00–18.00
Fredag: Kl. 12.00–14.00
FYS A K A L LA KTIV ITETS HU S
Tlf. 53 03 96 90
W
fysakbergen.no