Orientering om søkertall for UiS 2016 - Student UiS

Transcription

Orientering om søkertall for UiS 2016 - Student UiS
Universitetet i Stavanger
Styret ved Universitetet i Stavanger
US 55/16
Orientering om søkertall for UiS 2016
Saksnr: 15/03781-3
Møtedag: 08.06.2016
Saksansvarlig:
Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør
Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør
Saken gjelder:
I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2016 til orientering.
UiS har i Samordna opptak (SO) 2,7 primærsøkere per studieplass (PPS). I dette nasjonale opptaket,
som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS god med en fremgang på 4,5%. UiS har
også økt markedsandelen i 2016, fra 4,42 % til 4,48 %. Søkertallene i det lokale opptaket viser også
en god oppgang på 15 % og en PPS på 4,4. I det internasjonale opptaket er det en økning på 12 % og
en PPS på 8,3.
Vurdering:
Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang både i SO, det lokale og
det internasjonale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per
studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene ligger UiS på tredjeplass i SO sammen med
NTNU med en PPS på 2,7.
Spesielt gleder universitetsdirektøren seg over den fortsatte økningen i søkere til HF-fakultetet i SO
(opp 14 % i år og 40 % i fjor), og ber fakultetet fortsette sitt gode arbeid.
Det er fortsatt et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de
utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, med tanke på
kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye.
Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder
særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren ønsker at alle enheter ser på
utdanninger som har lav studenttilfredshet i Studiebarometeret og utformer og/eller iverksetter
forbedringstiltak der dette ikke allerede er gjort.
Universitetsdirektøren ser med uro på søkningen til de petroleumsrelaterte utdanningene, særlig i
Samordna opptak, og ønsker at TN-fakultetet ser på mulige tiltak for å snu den negative utviklingen,
herunder på aktiviteter innen markedsføring og kommunikasjon i samarbeid med strategi- og
kommunikasjonsavdelingen. Det forventes at TN regulerer opptaket mellom de ulike
ingeniørutdanningene slik at det samlede måltallet blir nådd.
Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten.
Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under
«Ledige studieplasser» på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på
www.uis.no. Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å
demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene.
Forslag til vedtak:
Styret tar sak om søkertall for UiS 2016 til orientering.
Stavanger, 25.05.2016
John B. Møst
universitetsdirektør
1
US 55/16
Orientering om søkertall for UiS 2016
Innledning
Det har vært en rekordsøkning til UiS i 2016. UiS har i Samordna opptak1 (SO) 2,7 primærsøkere per
studieplass (PPS) og 5 916 primærsøkere til 2 215 studieplasser. Primærsøkere er søkere som har UiS
som førstevalg. I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene 2 ved UiS, har søkningen til
UiS økt med 4,5 %. Dette tilsvarer 257 flere primærsøkere.
I det lokale opptaket ved UiS konkurrerer 5 109 primærsøkere om 1 081 studieplasser hvilket er en
oppgang på 15 % fra 2015. Søkerne i det lokale opptaket kan ha søkt flere studieprogram ved UiS
eller til andre studieinstitusjoner samtidig.3 I det internasjonale opptaket er det 1 989 søkere som
kjemper om 240 studieplasser.
En PPS≥2 regnes som solid for et studium. Er PPS<2, kan studieprogrammet få utfordringer med å
fylle høstens planlagte studieplasser. Utdanninger ved UiS som har en PPS<1, har problemer.
Søkertallene til de ulike studieprogrammene ved de tre fakultetene i SO og lokalt opptak er i
vedleggene markert med ulike farger, PPS≥2 i grønt og PPS<2 i rødt. Tabellene nedenfor og i
vedleggene baserer seg på mai-tall fra SO om ikke annet er anmerket. Denne orienteringssaken tar
først for seg søkertall fra SO med vekt på primærsøkere og deretter det lokale opptaket og det
internasjonale opptaket.
Samordna opptak (SO)
Nøkkeltall nasjonalt – UiS og konkurrentene
De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS, noe som har innvirkning på
søkertallene. UiS tilbyr 51 studier og har i de siste årene variert fra 56 studier i 2007 ned til 45
studier i 2011 og 2012. NTNU tilbyr flest med 194 studier i SO (107 i 2015), UiA har 82 og færrest har
NMBU med 31 studier (av universitetene). Det er kun NMBU som tilbyr færre antall studier enn UiS
av universitetene. For alle utdanningsinstitusjoner i SO har antallet studier i perioden 2010 - 2016
økt fra 1 262 til 1 328 (5 %). Totalt antall universitetsstudier økte med 300, hovedsakelig grunnet
fusjoner (63%).
Tabell 1: Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Tabell 2: Primærsøkere, studieplasser og
studier
2011
2015
2016
Endring
PPS
20112016
NMBU
2,1
3,5
3,4
1,3
NTNU
22 776
8 546
194
UiO
2,9
3,0
3,0
0,1
UiT
7 236
4 540
123
UiS
2,4
2,6
2,7
0,3
UiO
17 750
5 999
100
NTNU
2,6
2,6
2,7
0,1
UiB
9 758
3 845
100
UiB
2,3
2,4
2,5
0,2
Nord
4 622
2 798
93
UiA
1,9
2,5
2,3
0,4
UiA
6 483
2 842
82
Nord/UiN
1,2
1,8
1,7
0,5
UiS
5 916
2 197
51
UiT
1,5
1,7
1,6
0,1
NMBU
Alle uni.
2,3
2,5
2,4
0,1
Alle uni.
Nasjonalt
2,2
2,4
2,4
0,2
Nasjonalt
1
Primærsøkere
2016
Tilbudte
studieplasser
2016
Tilbudte
studier
2016
2 846
848
31
77 387
31 615
774
132 021
54 534
1 328
Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkere til
grunnutdanninger. Søknader behandles nasjonalt.
2 De fleste grunnstudier ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammer, grunnskolelærerutdanninger og 5-årige
masterstudier) søkes til via SO (og ikke direkte til UiS som for det lokale og det internasjonale opptaket.)
Søknads-behandlingen i det lokale og internasjonale opptaket gjøres ved UiS.
3 Søkere til utvekslingsstudier, forkurs ved ingeniørutdanning, to European masterprogrammer og EVU (etterog videreutdanninger) er ikke med i søkertallene som omtales i denne saken.
2
PPS i SO blir brukt årlig for måling av institusjonenes attraktivitet i Kunnskapsdepartementets
tilstandsrapport for vår sektor (indikator i ”Blomsten”). Antall primærsøkere per studieplass i SO er
i gjennomsnitt 2,4 (2,2 i 2011). UiS har i 2016 PPS på 2,7 mot 2,4 i 2011. Det betyr at UiS deler
tredjeplassen med NTNU om høyest PPS. Kun NMBU og UiO har høyere med henholdsvis 3,4 og 3.
NMBUs fremrykk de siste årene har bl.a. sammenheng med fusjonen i 2014 mellom UMB og
Veterinærhøgskolen til NMBU. UiT fusjonerte i 2013 med HiF, og i 2016 med høgskolene i Narvik og
Harstad. NTNU fusjonerte i 2016 med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Nord
universitet ble dannet i 2016 gjennom en sammenslåing av UiN og høgskolene i Nesna og NordTrøndelag.
Blant de vitenskapelige høgskolene har AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), PHS
(Politihøgskolen) og LDH (Lovisenberg diakonale høgskole) høyest PPS på henholdsvis 10,7; 5,3 og
4,1. De to statlige høgskolene som har høyest PPS er HiOA (3,5) og HiB (2,7).
Tabell 3: Markedsandeler 2011-20164
Endring
prosentpoeng
2016 2011-2016
2011
2012
2013
2014
2015
NTNU
10,7
10,3
10,1
10
9,7
17,3
6,6
UiO
15,2
15
14,5
14,2
13,9
13,4
-1,8
UiB
8
7,4
7,8
7,2
7,1
7,4
-0,6
UiT
3,5
3,9
3,7
4,7
4,3
5,5
2,0
UiA
4,1
4,6
4,6
5
5,2
4,9
0,8
UiS
4,3
4,4
4,2
4,1
4,4
4,5
0,2
Nord/UiN
1,4
1,4
1,6
1,7
1,9
3,5
2,1
NMBU
1,4
1,4
1,5
2,3
2,2
2,2
0,8
Totalt uni.
48,7
48,5
48
49,2
48,7
58,6
9,9
Ved UiS er markedsandelen av det totale markedet i SO i 2015 4,5 %, en økning på 0,1 fra i fjor. UiS
hadde i fjor en økning i antall studier i SO og den største oppgangen i søkertall blant universitetene.
UiS tilbyr i år de samme utdanningene som i fjor. NTNU har på grunn av fusjoner hatt en stor økning
i markedsandeler. HiOA har den største fremgangen i SO med 0,43 prosentpoeng og har nå 11 % av
markedet. Den tredje institusjonen som har vunnet flest markedsandeler i 2016 er UiB som har økt
antall søkere til 9 758 (+731), men de har over tid mistet markedsandeler. UiT har på grunn av
fusjoner gått forbi UiS og UiA i markedsandeler.
UiA, som i år har gått ned med netto fire studier, har også gått tilbake med 0,3 prosentpoeng i
markedsandeler. De har i år ikke opptak til fem bachelorstudier: tysk, fransk, spesialpedagogikk,
matematikk & økonomi og kunstfag med fordypning i musikk. UiA har i år fått et nytt
studieprogram: Bachelor i anvendt filosofi.
UiS følger i stor grad de nasjonale trendene i utviklingen for utdanningsområder. Flere UiS-studier
har større oppgang enn landsgjennomsnittet. Det er kun et utdanningsområde der UiS har lavere PPS
enn landsgjennomsnittet: Helsefag – barnevern. Her har UiS i år en nedgang, mens landet i
gjennomsnitt har en økning på 13 %. (Se vedlegg 1, tabell 4.)
4
Markedsandeler er antall primærsøkere dividert på totalt antall primærsøkere/”markedet”. I perioden har
flere utdanningsinstitusjoner fusjonert, samt at det har tilkommet nye institusjoner i SO og noen har blitt
avviklet.
3
Søkertall i Samordna opptak for UiS
Det humanistiske fakultet (HF)
HF fortsetter også i år sin positive trend og har 14 % økning med 182 flere primærsøkere enn i fjor.
PPS har økt fra 1,9 i 2015 til 2,1 i 2016, men er fortsatt det fakultet med lavest PPS. Av totalt 19
utdanninger har 7 utdanninger PPS<2; en av disse har PPS<1 (Bachelor i nordisk språk og litteratur).
Bachelor i historie og årsstudium i kroppsøving/idrett har hatt den største nedgangen i antall med 13 primærsøkere hver. (Se vedlegg 2– tabell 5.) Årsstudiene i engelsk, nordisk og historie har alle en
god oppgang og har nå alle en PPS<2. Sju av de åtte lærerutdanningene ved UiS en positiv utvikling i
2016, og nasjonalt sett ligger UiS godt an. Både lektorutdanning i realfag, grunnskolelærerutdanning
5.-10. matematikk og barnehagelærer heltid har god økning i søkertallene.
Universitetsdirektøren ser med glede på den store økningen av primærsøkere til HF og til
lærerutdanningene spesielt. Universitetsdirektøren ber HF fortsette det gode arbeidet med å få alle
utdanningene opp på en PPS over 2,0, særlig med tanke på høyt frafall i studiene.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)
SV har i mange år hatt solide søkertall. Universitetsdirektøren ser det som ekstra positivt at
fakultetet i år har rekordsøkning med 3 373 primærsøkere, en økning på 7 % (222 primærsøkere).
Sykepleierutdanningen har en oppgang på hele 34,5 % mot 20 % på landsbasis. Studiet har doblet
antall søkere på tre år (i år 866 primærsøkere). Av 1328 studier i SO er sykepleierstudiet ved UiS det
11. mest søkte i landet. Til tross for gode søkertall er mange av studentene ikke fornøyde med
studiet. Studiebarometeret viser at sykepleierutdanningen har størst avstand mellom studentenes
forventinger og hvor godt disse blir innfridd. Generell fornøydhet ved studiet er 3,2 av 5.
Landsgjennomsnittet er 4,0, og ved UiA er generell fornøydhet ved studiet 4,2. Spesielt dårlig scorer
utdanningen på spørsmål om studentenes muligheter for medvirkning.
Av totalt 15 utdanninger i SO er det tre utdanninger ved fakultetet som har en PPS<2 (bachelor i
sosiologi, bachelor i reiselivsledelse og årsstudium i restaurantledelse). Bachelor i reiselivsledelse
har i år en nedgang med 27 %. Gjennomsnitts-PPS for hele fakultetet er 3,2. (Se vedlegg 2 – tabell
6.)
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN)
TN har en nedgang i søkertallet på 12 %. Matematikk årsstudium og 5-årig master i industriell
økonomi innenfor spesialiseringene data, elektro, bygg, maskin og kjemi & miljø har størst økning i
antall primærsøkere på bekostning av bachelor i petroleumsteknologi og bachelor i
petroleumsgeologi som har gått ned med hhv. 54 % og 69 %. TN har totalt 17 studier i SO og en
gjennomsnittlig PPS på 2,2. Seks utdanninger har en PPS <2. Spesielt bachelor i petroleumsgeologi
sliter med å fylle opp studieplassene med kun 12 søkere til 25 studieplasser. (Se vedlegg 2 – tabell
7.)
Nedgangen i petroleumsrelaterte utdanninger er nasjonal og har sammenheng med oljeprisfall,
kostnadskutt og oppsigelser i oljeindustrien. Sivilingeniørutdanningen med petroleumsfag ved NTNU
har gått ned med 60 % i år. Samlet sett har de petroleumsrelaterte utdanningene ved UiS en
nedgang på 49 % (-176 primærsøkere) i SO; i fjor var nedgangen på 47 % (-325 primærsøkere).
Gjennomsnittlig PPS er 1,2. Til 2-årige masterutdanninger er nedgangen i år 25 % og gjennomsnittlig
PPS er 2,9. I det internasjonale opptaket er utviklingen stabil fra i fjor med en nedgang på 1 % og
over 12 søkere per studieplass i snitt. (Se vedlegg 3 – tabell 8.)
Lokalt opptak ved UiS
5 109 søkere (primærsøknader) konkurrerer om 1 152 studieplasser i det lokale opptaket. Dette er
en oppgang med 14,7 % fra i fjor.
2-årige masterutdanninger i det lokale opptaket viser fortsatt gode gjennomsnittstall og har en
oppgang på 10 %. I 2015 var PPS: 3,7, i 2016 er den 4,0. Selv om det er en god gjennomsnittlig PPS
på de 2-årige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har
dårlig søkning.
4
Av totalt 26 tilbudte utdanninger ved Det humanistiske fakultet5 er det hele 14 utdanninger som har
PPS<2. Fem utdanninger har PPS<1; Master i lesevitenskap, Master i norskdidaktikk, Master i
historiedidaktikk, Fordypning i religionsstudier og musikkproduksjon/opptaksteknikk.
Videreutdanningene i praktisk-pedagogisk utdanning, heltid og deltid, har hatt en stor framgang
med hhv. 60 % og 92 %, totalt hele 1 253 søkere (+ 524). Fakultetet har en økning med hele 36 %
(545 flere primærsøkere) i det lokale opptaket. (Se vedlegg 4 – tabell 9.)
Av totalt 13 utdanninger på Det samfunnsvitenskapelige fakultet har tre utdanninger PPS<2; Master i
sykepleie; operasjonssykepleie, Master i sykepleie; intensivsykepleie og Master i helsevitenskap.
Ingen utdanninger har PPS<1. Fakultetet har totalt en nedgang med 3,4 % i lokalt opptak. Den nye
masterutdanningen i regnskap og revisjon har hele 9,7 søkere per studieplass. Master i økonomi og
administrasjon har en god oppgang med 37 % (+190). (Se vedlegg 4 – tabell 10.)
Av totalt 19 utdanninger på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har tre utdanninger PPS<2;
Master i petroleumsteknologi; reservoarteknologi, Master i petroleumsteknologi; naturgassteknologi
og Master i petroleumsteknologi; Bore- og brønnteknologi. Master i industriell økonomi har fått flest
nye primærsøkere (+130), mens Master i samfunnssikkerhet har den største oppgangen i prosent 80
% (+16 primærsøkere). Master i offshore teknologi – Marin og undervannsteknologi har en nedgang
med 52 %. Totalt sett har fakultetet en oppgang med 14 % (Se vedlegg 4 – tabell 11.)
Internasjonalt opptak
1 989 internasjonale søkere kjemper om 240 studieplasser på UiS, dvs. 8,3 primærsøkere per
studieplass. Det er en oppgang med over 12 % fra i fjor (+214 primærsøkere.) Det nye tilbudet
Master in Business Administration har hele 291 søkere til 30 plasser. Flere petroleumsrelaterte
utdanninger har også en god økning i antall søkere. (Se vedlegg 9 – tabell 12.)
Innvirkninger på søkertallet
Et læresteds attraktivitet avhenger av mange faktorer og er ikke likt vurdert av alle studiesøkere.
Våre undersøkelser viser imidlertid at det først og fremst er studiene som avgjør valg av lærested.
God kvalitet på studiene, med høy score på ulike indikatorer, skaper et godt omdømme. NOKUTs
årlige studentundersøkelse, Studiebarometeret, vil sannsynligvis bli en stadig viktigere kilde til
informasjon for studiesøkere i framtiden. Undersøkelsen er også viktig for vår eier,
Kunnskapsdepartementet, som bruker resultatene i oppfølgingen av institusjonene. Studentenes
tilfredshet med utdanningen vil påvirke studiesøkeres valg av studiested og utdanning. Det påhviler
de respektive lederne i UiS å følge opp Studiebarometeret og andre studentevalueringer med tiltak
der det er nødvendig.
Utviklingen i arbeidsmarkedet har sannsynligvis hatt et utslag på den store økningen i søkere til
høyere utdanning fra Rogaland i 2016, også til UiS. Erfaringsmessig går søkningen spesielt til studier
rettet mot offentlig sektor opp i dårlige tider på arbeidsmaket. Utviklingen påvirker også hvor
mange som velger høyere utdanning, og hvor mange som prioriterer utdanning framfor for eksempel
å ta et «friår».
Arbeidsmarkedssituasjonen har ført til mange medieoppslag om den kriserammede Stavangerregionen, og det er sannsynlig at denne gjentatte negative oppmerksomheten kan ha resultert i
færre søkere fra andre fylker også til andre studier enn de som er petroleumsrettet. Årets økning av
studiesøkere er i hovedsak fra Rogaland. Petroleumsutdanningene ved UiS, som historisk hatt høy
andel med søkere fra andre fylker, er også utdanninger der UiS har hatt få konkurrenter. Til de
utdanningsområdene som nå vokser nasjonalt er det mange institusjoner som tilbyr tilsvarende
utdanninger og dermed tilspisses konkurransen. Dette gjør det enda viktigere å kunne dokumentere
høy kvalitet på utdanningene og tilfredse studenter.
Prisene på boliger påvirker også søkertallene. Heldigvis for studentene er det nå prisfall i
boligmarkedet i Stavanger-regionen.
UiS profilerer sine studier og studentbyen Stavanger på utdanningsmesser og skolebesøk i store deler
av landet, på www.uis.no, i sosiale medier, ved distribusjon av studiekataloger og andre tiltak som
gir nasjonal profilering. Nettet er en viktig kanal for studiesøkere, og studieinformasjonen der må
prioriteres.
5
Noen utdanninger som tilbys på heltid og deltid er slått sammen.
5
Navn på studiene påvirker også studienes popularitet og synlighet. Da studiet i petroleumsøkonomi
ved UiS skiftet navn til industriell økonomi, gikk søkertallet rett til værs. Dette er et eksempel på
en «markedsretting» av studienavnet. TN vurderer nå et navneskifte på studiet offshoreteknologi til
havteknologi.
UiS tilbyr 51 studier i SO. Dette er relativt lite i forhold til andre universiteter. Mange studier i
studieoversikten i SO signaliserer bredde og valgmuligheter for søkerne. Bare NMBU har færre
studier (31) enn UiS av universitetene.
Universitetsdirektørens samlede vurdering
Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang både i SO, det lokale og
det internasjonale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per
studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene ligger UiS på tredjeplass i SO sammen med
NTNU med en PPS på 2,7.
Spesielt gleder universitetsdirektøren seg over den fortsatte økningen i søkere til HF-fakultetet i SO
(opp 14 % i år og 40 % i fjor), og ber fakultetet fortsette sitt gode arbeid.
Det er også et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de
utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, med tanke på
kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye.
Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder
særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren ønsker at alle enheter ser på
utdanninger som har lav studenttilfredshet i Studiebarometeret og utformer og/eller iverksetter
forbedringstiltak der dette ikke allerede er gjort.
Universitetsdirektøren ser med uro på søkningen til de petroleumsrelaterte utdanningene, særlig i
Samordna opptak, og ønsker at TN-fakultetet ser på mulige tiltak for å snu den negative utviklingen,
herunder på aktiviteter innen markedsføring og kommunikasjon i samarbeid med strategi- og
kommunikasjonsavdelingen. Det forventes at TN regulerer opptaket mellom de ulike
ingeniørutdanningene slik at det samlede måltallet blir nådd.
Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten.
Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under
«Ledige studieplasser» på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på
www.uis.no. Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å
demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene.
Forslag til vedtak:
Styret tar sak om søkertall for UiS 2016 til orientering.
Stavanger, 25.05.2016
John B. Møst
Anne Selnes
universitetsdirektør
strategi- og kommunikasjonsdirektør
Saksbehandler: Susanna King
markedskoordinator
6
Vedlegg:
1. Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS
2. Tabell 5: Samordna opptak – søkertall for Det humanistiske fakultet (HF)
Tabell 6: Samordna opptak – søkertall for Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)
Tabell 7: Samordna opptak – søkertall for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN)
3. Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak
4. Tabell 9: Lokalt opptak – søkertall for HF
Tabell 10: Lokalt opptak – søkertall for SV
Tabell 11: Lokalt opptak – søkertall for TN
5. Tabell 12: Internasjonalt opptak
7
Vedlegg 1
Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS
Utvalget i tabellen inneholder de utdanningstyper som er aktuelle for UiS. PPS ved UiS er markert med rødt eller grønt avhengig om UiS har høyere eller
lavere tall enn landsgjennomsnittet for en utdanningstype.
Norge 2015
Primær-
Årlig %- vis
søkere
∆
Estetisk - Drama og kunst & håndverk*
504
7,0 %
Helsefag - barnevern
2214
Helsefag - sosionom
Norge 2016
Primær-
Årlig %- vis
søkere
∆
2,0
484
-4,0 %
5,7 %
2,8
2500
3431
5,7 %
4,1
Helsefag - sykepleier
12362
17,5 %
Historie (inkl. religion)
3448
Idrett
UiS 2016
Forskjell PPS
Primær-
Årlig %- vis
søkere
∆
1,8
53
26,2 %
2,1
0,3
12,9 %
3,2
251
-6,3 %
2,4
-0,8
3936
14,7 %
4,5
384
17,4 %
4,8
0,3
2,7
14816
19,9 %
3,2
866
34,5 %
3,5
0,4
11,2 %
1,2
3179
-7,8 %
1,1
174
8,1 %
1,8
0,7
3514
-0,4 %
2,3
3027
-13,9 %
2,0
209
-7,9 %
3,5
1,5
Jus**
6220
5,9 %
4,6
5845
-6,0 %
4,2
241
-3,6 %
5,4
1,2
Lærer - 5-årig integrert
1952
7,5 %
2,1
2086
6,9 %
2,2
157
17,2 %
3,1
0,9
Lærer - barnehagelærer
3215
-0,2 %
1,2
3330
3,6 %
1,4
271
15,8 %
1,6
0,2
Lærer – grl 1-7
2672
8,3 %
1,7
2377
-11,0 %
1,5
208
11,2 %
2,6
1,1
Lærer – grl 5-10
2510
8,4 %
1,8
2583
2,9 %
1,8
164
23,3 %
2,3
0,5
M ediefag
3506
-5,1 %
2,0
3471
-1,0 %
1,9
159
-4,2 %
3,5
1,6
Realfag
4274
9,9 %
1,8
4264
-0,6 %
1,7
201
52,3 %
2,7
1,0
Reiseliv
706
-0,6 %
1,8
682
-3,4 %
1,7
330
-3,2 %
2,2
0,5
Samfunn - Sosiologi og statsvitenskap***
2304
10,8 %
1,6
2546
10,5 %
1,8
387
20,2 %
2,1
0,3
Språk
5154
6,2 %
1,6
5774
12,0 %
1,8
220
41,0 %
1,8
0,0
Tekno - ingeniør
5762
-1,6 %
1,9
5545
-3,8 %
1,6
526
-24,3 %
1,9
0,3
Tekno - sivilingeniør
5325
-0,5 %
2,9
4892
-8,1 %
2,6
360
-11,8 %
2,8
0,2
Økonomi og administrasjon
16436
6,9 %
2,9
15660
-4,7 %
2,7
755
-9,3 %
3,9
1,2
Utdanningsområde + type
Kilde: Samordna opptak, 2016 (maitall).
PPS
PPS
*utdanningstypen estetisk er her justert til kun utdanninger innen drama og kunst & håndverk. **Politiutdanningen er ikke medregnet.
***utdanningstypen samfunnsfag er her justert til kun utdanninger innen sosiologi og statsvitenskap.
PPS
UiS nasjonalt
Vedlegg 2
Tabell 5: Samordna opptak – søkertall for humanistisk fakultet (sortert etter lavest PPS 2016)
Primærsøkere per
studieplass
Det humanistiske fakultet (HF)
Opptaksplasser
%-vis endring Endring antall
Antall primærsøkere
primærsøkere primærsøkere
PPS 2015
PPS 2016
2015
2016
2012
2013
2014
2015
2016
2015-2016
2015-2016
Nordisk språk og litteratur BA
1,1
0,6
12
12
18
8
10
13
7
-46,2 %
-6
Drama årsstudium
0,9
1,1
15
15
26
11
9
13
16
23,1 %
3
Barnehagelærer BA heltid
1,0
1,3
110
110
159
133
109
110
143
30,0 %
33
Historie BA
2,1
1,5
20
20
48
46
37
42
29
-31,0 %
-13
Engelsk språk og litteratur, BA
1,1
1,6
20
20
35
35
39
22
31
40,9 %
9
Religionsstudier årsstudium
1,6
1,7
30
30
36
24
30
47
51
8,5 %
4
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, norsk
1,8
1,8
30
30
61
60
43
55
54
-1,8 %
-1
Nordisk årsstudium
1,1
2,0
30
30
32
26
38
34
59
73,5 %
25
Historie årsstudium
1,5
2,0
47
47
81
69
62
72
94
30,6 %
22
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn deltid
1,3
2,0
40
33
52
66
26,9 %
14
Engelsk årsstudium
1,5
2,1
60
60
87
123
41,4 %
36
Barnehagelærer BA deltid
2,0
2,1
63
60
124
128
3,2 %
4
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn heltid
2,7
2,6
50
55
131
95
108
135
142
5,2 %
7
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, matematikk
2,0
2,8
40
40
73
69
78
78
110
41,0 %
32
Lektorutdanning 8.-13. trinn MA i humanistiske fag
2,8
3,0
40
40
78
89
88
113
118
4,4 %
5
Kroppsøving/idrett BA
3,2
3,0
30
30
96
89
80
96
91
-5,2 %
-5
Kunst og håndverk årsstudium
2,9
3,7
10
10
-
33
30
29
37
27,6 %
8
Lektorutdanning 8.-13. trinn MA i realfag
2,1
3,9
10
10
21
39
85,7 %
18
Kroppsøving/idrett årsstudium
4,4
3,9
30
30
103
85
79
131
118
-9,9 %
-13
Total/gjennomsnittlig PPS
1,9
2,1
687
682
1076
972
910
1274
1456
14,3 %
182
Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2016.
er oppført med 25 studieplasser i SO.
Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0.
99
100
70
Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne. GLU 1-7 deltid
Tabell 6: Samordna opptak – søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2016)
Primærsøkere per
studieplass
Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV)
PPS 2015 PPS 2016
Opptaksplasser
Antall primærsøkere
%-vis endring
Endring antall
primærsøkere primærsøkere
2015
2016
2012
2013
2014
2015
2016
2015-2016
2015-2016
42
46
40
28
-30,0 %
-12
Restaurantledelse årsstudium
2,0
0,9
20
30
Reiselivsledelse BA
2,1
1,5
80
77
148
144
152
164
119
-27,4 %
-45
Sosiologi BA
1,5
1,7
80
80
152
131
130
118
133
12,7 %
15
Statsvitenskap BA
2,4
2,1
43
43
71
64
80
105
91
-13,3 %
-14
Barnevern BA
2,7
2,4
100
105
230
205
180
268
251
-6,3 %
-17
Sosiologi årsstudium
1,9
2,7
52
60
102
90
84
99
163
64,6 %
64
Journalistikk BA
3,6
2,7
25
25
99
80
93
89
68
-23,6 %
-21
Regnskap og revisjon BA
3,7
3,1
50
50
115
122
120
186
154
-17,2 %
-32
Sykepleie BA
2,7
3,5
240
245
392
433
459
644
866
34,5 %
222
Økonomi og administrasjon BA
4,0
3,7
125
125
527
537
454
503
463
-8,0 %
-40
Fjernsyns- og multimedieproduksjon BA
3,9
4,6
20
20
110
96
65
77
91
18,2 %
14
Hotelledelse BA
3,4
4,6
40
40
131
98
98
137
183
33,6 %
46
Sosialt arbeid BA
4,1
4,8
80
80
221
243
268
327
384
17,4 %
57
Rettsvitenskap BA(SO fra 2012)
7,1
5,4
35
45
306
218
257
250
241
-3,6 %
-9
Økonomi og administrasjon MA 5 år
4,8
6,9
30
20
143
134
134
143
138
-3,5 %
-5
Total/gjennomsnittlig PPS
3,1
3,2
1020
1045
2747
2636
2620
3150
3373
7,1 %
223
Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2016.
Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0.
Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne.
Tabell 7: Samordna opptak – søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2016)
Primærsøkere per
Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet
(TN)
studieplass
Opptaksplasser
Antall primærsøkere
%-vis endring
primærsøkere
2015-2016
Endring
antall
primærsøkere
PPS 2015
PPS 2016
2015
2016
2012
2013
2014
2015
2016
Petroleumsgeologi BA
1,6
0,5
25
25
83
96
85
39
12
-69,2 %
-27
Petroleumsteknologi MA
1,8
1,0
43
40
167
201
159
78
39
-50,0 %
-39
Petroleumsteknologi BA
2,1
1,1
60
54
274
283
291
126
58
-54,0 %
-68
Offshoreteknologi MA
2,7
1,1
15
15
86
89
67
40
17
-57,5 %
-23
Kjemi og miljø BA
2,2
1,2
20
25
22
30
28
43
29
-32,6 %
-14
Matematikk og fysikk BA
1,8
1,6
20
25
29
25
18
35
40
14,3 %
5
Elektro BA
2,2
2,1
35
40
84
66
81
78
85
9,0 %
7
Byplanlegging MA
2,7
2,2
14
14
17
23
35
38
31
-18,4 %
-7
Maskin BA
3,9
2,4
40
45
79
108
122
154
109
-29,2 %
-45
Biologisk kjemi BA
2,2
2,4
25
30
42
49
60
54
73
35,2 %
19
Konstruksjoner og materialer MA
2,7
2,5
15
15
27
31
31
41
37
-9,8 %
-4
Bygg BA
3,3
2,5
45
50
92
77
85
149
125
-16,1 %
-24
Data BA
2,7
2,7
40
40
75
76
78
106
108
1,9 %
2
Informasjonsteknologi MA
4,4
2,9
10
15
33
26
42
44
43
-2,3 %
-1
Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA
5,2
3,9
15
15
87
116
84
78
59
-24,4 %
-19
Matematikk åsstudium
2,2
4,4
20
20
40
39
37
43
88
104,7 %
45
Industriell økonomi, andre linjer MA
6,8
6,7
13
20
60
89
134
50,6 %
45
Total/gjennomsnittlig PPS
2,7
2,2
455
488
1002
1237
1335
1235
1087
-12,0 %
-148
Sum alle fakultet
2,6
2,7
2162
2215
5060
4943
4893
5659
5916
4,5 %
257
Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2016.
Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0.
Informasjonsteknologi er oppført med 10 opptaksplasser i SO. Maskin er oppført med 40 opptaksplasser i SO.
2015-2016
Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne.
Vedlegg 3
Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak
Primærsøkere per
Samordna opptak
Petroleumsrelaterte utdanninger
Petroleumsgeologi BA
Petroleumsteknologi MA
Petroleumsteknologi BA
Offshoreteknologi MA
Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA
Totalt/ gjennomsnittlig PPS
Lokalt opptak
Petroleumsrelaterte utdanninger
studieplass
Opptaksplasser
%-vis
Antall primærsøkere
endring
primærsø
Endring antall
primærsøkere
PPS 2015
PPS 2016
2015
2016
2012
2013
2014
2015
2016
1,6
0,5
25
25
83
96
85
39
12
-69,2 %
-27
1,8
1,0
43
40
167
201
159
78
39
-50,0 %
-39
2,1
1,1
60
54
274
283
291
126
58
-54,0 %
-68
2,7
1,1
15
15
86
89
67
40
17
-57,5 %
-23
5,2
3,9
15
15
87
116
84
78
59
-24,4 %
-19
2,3
1,2
158
149
697
785
686
361
185
-48,8 %
-176
Primærsøkere per
studieplass (PPS)
Opptaksplasser
Antall primærsøkere
kere
2015-2016
%-vis
Endring antall
endring
primærsøkere
2015-2016
2015
PPS 2016
2015
2016
2012
2013
2014
2015
2016
primærsø
Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA
1,2
1,0
20
20
39
26
23
24
19
-20,8 %
-5
Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA
2,7
1,6
10
10
-
21
27
16
-40,7 %
-11
Petrol. Eng.-Bore og brunntek. MA
2,4
1,8
20
20
55
47
49
47
36
-23,4 %
-11
Petrol. Geosciences Eng. MA
3,3
3,2
13
13
26
28
47
43
42
-2,3 %
-1
Offsh. Tech. - Subsea Technology MA
8,8
4,2
10
10
78
81
80
88
42
-52,3 %
-46
Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA
6,1
4,5
10
10
77
38
57
61
45
-26,2 %
-16
Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorekon. MA
5,7
5,5
15
15
76
78
79
86
82
-4,7 %
-4
Totalt/ gjennomsnittlig PPS
3,8
2,9
98
98
351
298
356
376
282
-25,0 %
-94
Internasjonalt opptak
Petroleumsrelaterte utdanninger
Offshore tech., Risk Management
Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering
Offshore tech., Industrial Asset Management
Petroleum Geoscience
Offshore tech., Marin and Subsea Technology
Petroleum Engineering, Reservoir Engineering
Petroleum Engineering, Well Engineering
Totalt/ gjennomsnittlig PPS
Primærsøkere per
studieplass (PPS)
Opptaksplasser
Antall primærsøkere
%-vis
Endring
(foruten NOMSA)
endring
antall
2015
2016
2015
2016
2014
2015
2016
6,3
8,9
10
10
63
63
89
primærs primærs
41,3 %
26
7,1
9,9
10
10
52
71
99
39,4 %
28
12,4
10,2
10
10
150
124
102
-17,7 %
-22
13,3
12,4
10
10
109
133
124
-6,8 %
-9
18,8
13,6
10
10
191
188
136
-27,7 %
-52
14,7
16,1
10
10
100
147
161
9,5 %
14
16,1
16,6
10
10
108
161
166
3,1 %
5
877
-1,1 %
-10
12,7
12,5
70
70
773
887
Vedlegg 4
Tabell 9: Lokalt opptak – søkertall for humanistisk fakultet
Det humanistiske fakultet (HF)
Religionsstudier fordypn (30sp)
Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.)
Lesevitenskap MA, heltid og deltid
Historiedidaktikk MA, heltid og deltid
Norskdidaktikk MA, heltid og deltid MA (utd.vitensk)
Historie fordypning (30 studiepoeng)
Literacy Studies MA, heltid og deltid
Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) V10
Utøvende musikk videreutdanning
Småbarnspedagogikk, ettårig – deltid (30 sp.)
Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.)
Engelsk fordypning (30 sp.)
Matematikkdidaktikk MA, deltid (utd.vitensk)
Utøvende musikk MA – (120 sp.)
Utdanningsvitenskap MA, idrett
Matematikkdidaktikk MA, heltid (utd.vitensk)
Pedagogikk MA, heltid og deltid (utd.vitenskap)
Praktisk pedagogisk utd. musikk og dans
Spesialpedagogikk MA ,deltid (utd.vitensk)
Spesialpedagogikk MA, heltid (utd.vitensk)
Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.)
Utøvende musikk årsstudium
Utøvende musikk BA
Dans BA (4-årig)
Praktisk pedagogisk utd. Deltid (opptak for høsten 2016)
Praktisk pedagogisk utd., heltid (60 sp.)
Barnehagelærerutdanning, BA, deltid (SO fra 2015)
Studier som ikke tilbys i 2014 - 2016
Totalt/ gjennomsnittlig PPS
Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2015.
Primærsøkere per
studieplass (PPS)
2015
1,0
2,2
0,8
0,9
1,0
1,2
1,2
0,8
1,3
1,3
Opptaksplasser
Antall primærsøkere
2015
5
10
20
20
10
5
16
5
20
40
0
5
5
18
15
5
9
20
20
20
5
10
30
20
60
50
2016
5
10
20
20
10
5
16
5
20
40
10
5
5
18
15
5
7
20
20
20
5
10
30
20
75
65
2012
2013
2014
36
20
17
0,8
2,4
2,8
1,2
1,8
2,4
1,0
3,1
3,6
3,6
6,3
5,9
4,8
4,7
9,0
2016
0,4
0,7
0,8
0,8
0,9
1,0
1,0
1,2
1,4
1,4
1,7
1,8
1,8
1,9
2,1
2,2
2,7
2,9
3,2
3,6
3,6
3,7
5,5
5,6
7,1
11,0
35
14
16
6
2
21
4
17
16
6
49
41
8
15
12
14
9
3
36
4
27
50
22
7
10
35
33
11
16
74
73
20
18
188
103
215
256
146
3,4
4,3
443
481
1326
30
82
80
19
34
186
73
180
212
161
64
1356
Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0.
7
20
4
56
32
15
15
12
52
9
81
80
21
45
214
86
189
191
124
1397
2015
5
22
15
17
10
6
19
4
25
50
4
12
50
18
9
22
20
62
72
18
63
176
95
279
450
2016
2
7
15
16
9
5
16
6
27
57
17
9
9
35
31
11
19
58
64
72
18
37
164
111
535
718
1523
2068
%-vis
Endring
endring
antall
primærsøke primærsøker
re 2015er 2015-60,0 %
-3
-68,2 %
-15
0,0 %
0
-5,9 %
-1
-10,0 %
-1
-16,7 %
-1
-15,8 %
-3
50,0 %
2
8,0 %
2
14,0 %
7
17
125,0 %
5
-25,0 %
-3
-30,0 %
-15
72,2 %
13
22,2 %
2
-13,6 %
-3
190,0 %
38
3,2 %
2
0,0 %
0
0,0 %
0
-41,3 %
-26
-6,8 %
-12
16,8 %
16
91,8 %
256
59,6 %
268
0
0
35,8 %
545
Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne.
Tabell 10: Lokalt opptak – søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet
Primærsøkere per
Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV)
studieplass (PPS)
2015
Operasjonssykepleie, MA i sykepleie
Intensivsykepleie, MA i sykepleie
Helsevitenskap MA
Tverrfaglig veiledning
Internasjonal serviceledelse MA
Kreftsykepleie, 2 år – deltid
Sosialt arbeid og sosialpedagogikk (tidl. Sosialfag) MA
Hotelledelse, y-veien*
Samfunnssikkerhet MA
Økonomi og adm. MA
Endringsledelse MA
Anestesisykepleie, MA i sykepleie
Regnskap og revisjon, MA
Helsesøsterutdanning, 2 år – deltid (60 sp.)
Sykepleie MA (alle tidl. videreutdanninger)
Dokumentarproduksjon MA
Sykepleie BA, deltid
Barnesykepleie, videreutdanning
Totalt /gjennomsnittlig PPS
Kilde: Opptakskontoret ved UiS.
1,8
2,7
2016
Opptaksplasser
2015
2016
Antall primærsøkere
2012
%-vis endring
Endring antall
primærsøkere
primærsøkerer
2015-2016
2015-2016
2013
2014
2015
2016
9
16
15
-6,3 %
-1
11
-18
1,5
10
16
1,6
20
13
33
20
31
55,0 %
114
121
120
102
-15,0 %
1,6
65
65
121
2,3
0
25
42
-
43
-
57
2,9
15
15
45
43
40
41
43
55
-
59
3,0
0
20
58
-
2,3
3,6
22
22
57
56
5,8
4,3
13
20
6,0
4,3
40
48
248
304
5,7
5,1
90
90
441
460
5,8
5,9
40
40
200
234
6,1
9,7
8
-
25
14,2
25
-
2,2
38
1,7
10
47
298
57
4,9 %
59
51
79
54,9 %
76
86
13,2 %
10
320
239
208
-13,0 %
-31
445
515
463
-10,1 %
-52
192
232
237
2,2 %
5
49
0,0 %
0
39
53
-
49
354
242
242
-
-354
118
23
-
125
151
17
-
-17
0
2
Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0.
4,1
358
28
0
0
4,8
2
408
1330
1735
0
1501
1730
Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne.
1671
-3,4 %
-59
Tabell 11: Lokalt opptak – søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet
Primærsøkere per
Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN)
studieplass (PPS)
Opptaksplasser
Antall primærsøkere
%-vis
Endring
endring
antall
primærsøke primærsøke
rer 2015re 2015-
2015
2016
2015
2016
2012
2013
2014
2015
2016
Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA
Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA
Petrol. Eng.-Bore og brunntek. MA
Matematikk og fysikk MA
Petrol. Geosciences Eng. MA
Samfunnssikkerhet MA
Environmental Technology (Miljøteknologi) MA
Biologisk kjemi MA
Byplanlegging MA
Miljøovervåking og naturforvaltning*
Risikostyring MA
Offsh. Tech. - Subsea Technology MA
1,2
1,0
20
20
39
26
23
24
19
2016
-20,8 %
2016
-5
2,7
1,6
10
10
-
21
27
16
-40,7 %
-11
2,4
1,8
20
20
47
49
47
36
-23,4 %
-11
1,9
2,0
10
10
15
19
19
20
5,3 %
1
3,3
3,2
13
13
26
28
47
43
42
-2,3 %
-1
2,0
3,6
10
10
21
24
21
20
36
80,0 %
16
3,3
3,7
10
10
23
23
38
33
37
12,1 %
4
4,0
3,8
10
10
26
29
30
40
38
-5,0 %
-2
2,6
3,9
10
10
21
13
26
39
50,0 %
13
0,0
4,0
5
5
-
20
3,6
4,2
20
20
43
53
54
72
83
15,3 %
11
8,8
4,2
10
10
78
81
80
88
42
-52,3 %
-46
Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA
6,1
4,5
10
10
77
38
57
61
45
-26,2 %
-16
Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. MA
5,7
5,5
15
15
76
78
79
86
82
-4,7 %
-4
Computer Science (Datateknikk) MA
6,0
5,6
10
10
36
42
33
60
56
-6,7 %
-4
Konstruksjoner og materialer–maskinkonstr. MA
4,8
6,2
10
10
22
19
19
48
62
29,2 %
14
Info. Teknologi - automat. og signalbehand. MA
4,6
6,5
15
15
43
51
57
69
98
42,0 %
29
Elektro BA – Y veien*
Industriell økonomi MA
Totalt/ gjennomsnittlig PPS
8,1
7,6
20
25
138
151
161
190
18,0 %
29
9,3
13,6
30
30
133
123
154
279
409
46,6 %
130
4,7
5,2
258
263
719
828
954
1203
1370
13,9 %
167
Totalt alle fakultet
4,2
4,4
1054
1152
3375
3919
3852
4456
5109
14,7 %
653
Kilde: Opptakskontoret ved UiS.
Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0.
55
22
Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne.
20
Vedlegg 5
Tabell 12: Søkertall internasjonalt opptak
Primærsøkere per
Internasjonalt opptak 2016
studieplass (PPS)
Opptaksplasser
Antall primærsøkere (For NOMSA
vises tot. antall søkere)
%-vis endring
Endring antall
primærsøkere primærsøkere
2015-2016
2015-2016
2015
2016
2015
2016
2014
2015
2016
NOMSA (Norsk språk og kultur for fremmedspråklige)*
3,4
3,5
75
75
270
254
259
2,0 %
5
Master in Mathematics and Physics
3,5
4,5
10
10
37
35
45
28,6 %
10
Literacy studies, MA
8,3
5,5
10
10
52
83
55
-33,7 %
-28
Environmental Technology
9,5
6,2
10
10
102
95
62
-34,7 %
-33
Biological Chemestry
8,9
7,7
10
10
70
89
77
-13,5 %
-12
Offshore tech., Risk Management
6,3
8,9
10
10
63
63
89
41,3 %
26
International Hospitality Management
9,7
9,2
15
15
141
145
138
-4,8 %
-7
291
-
291
Business Administration, MA
9,7
30
Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering
7,1
9,9
10
10
52
71
99
39,4 %
28
Offshore tech., Industrial Asset Management
12,4
10,2
10
10
150
124
102
-17,7 %
-22
Petroleum Geoscience
13,3
12,4
10
10
109
133
124
-6,8 %
-9
Offshore tech., Marine and Subsea Technology
18,8
13,6
10
10
191
188
136
-27,7 %
-52
Petroleum Engineering, Reservoir Engineering
14,7
16,1
10
10
100
147
161
9,5 %
14
Petroleum Engineering, Well Engineering
16,1
16,6
10
10
108
161
166
3,1 %
5
Computer Science, MA
18,7
18,5
10
10
170
187
185
-1,1 %
-2
Totalt:
8,5
8,3
210
240
1615
1775
1989
12,1 %
214
Søknads- og opptaksrutinene ble endret fra 2014 og tallene kan dermed ikke sammenlignes med tidligere år. Internasjonale søkere kan søke på maks.
to programmer og sette opp to prioriteringer.
* For opptak til NOMSA brukes ikke primærsøkere, tallene er totalt antall søkere.