Orientering om søkertall for UiS 2016 - Student UiS
Transcription
Orientering om søkertall for UiS 2016 - Student UiS
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 55/16 Orientering om søkertall for UiS 2016 Saksnr: 15/03781-3 Møtedag: 08.06.2016 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder: I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2016 til orientering. UiS har i Samordna opptak (SO) 2,7 primærsøkere per studieplass (PPS). I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS god med en fremgang på 4,5%. UiS har også økt markedsandelen i 2016, fra 4,42 % til 4,48 %. Søkertallene i det lokale opptaket viser også en god oppgang på 15 % og en PPS på 4,4. I det internasjonale opptaket er det en økning på 12 % og en PPS på 8,3. Vurdering: Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang både i SO, det lokale og det internasjonale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene ligger UiS på tredjeplass i SO sammen med NTNU med en PPS på 2,7. Spesielt gleder universitetsdirektøren seg over den fortsatte økningen i søkere til HF-fakultetet i SO (opp 14 % i år og 40 % i fjor), og ber fakultetet fortsette sitt gode arbeid. Det er fortsatt et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren ønsker at alle enheter ser på utdanninger som har lav studenttilfredshet i Studiebarometeret og utformer og/eller iverksetter forbedringstiltak der dette ikke allerede er gjort. Universitetsdirektøren ser med uro på søkningen til de petroleumsrelaterte utdanningene, særlig i Samordna opptak, og ønsker at TN-fakultetet ser på mulige tiltak for å snu den negative utviklingen, herunder på aktiviteter innen markedsføring og kommunikasjon i samarbeid med strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Det forventes at TN regulerer opptaket mellom de ulike ingeniørutdanningene slik at det samlede måltallet blir nådd. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under «Ledige studieplasser» på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på www.uis.no. Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2016 til orientering. Stavanger, 25.05.2016 John B. Møst universitetsdirektør 1 US 55/16 Orientering om søkertall for UiS 2016 Innledning Det har vært en rekordsøkning til UiS i 2016. UiS har i Samordna opptak1 (SO) 2,7 primærsøkere per studieplass (PPS) og 5 916 primærsøkere til 2 215 studieplasser. Primærsøkere er søkere som har UiS som førstevalg. I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene 2 ved UiS, har søkningen til UiS økt med 4,5 %. Dette tilsvarer 257 flere primærsøkere. I det lokale opptaket ved UiS konkurrerer 5 109 primærsøkere om 1 081 studieplasser hvilket er en oppgang på 15 % fra 2015. Søkerne i det lokale opptaket kan ha søkt flere studieprogram ved UiS eller til andre studieinstitusjoner samtidig.3 I det internasjonale opptaket er det 1 989 søkere som kjemper om 240 studieplasser. En PPS≥2 regnes som solid for et studium. Er PPS<2, kan studieprogrammet få utfordringer med å fylle høstens planlagte studieplasser. Utdanninger ved UiS som har en PPS<1, har problemer. Søkertallene til de ulike studieprogrammene ved de tre fakultetene i SO og lokalt opptak er i vedleggene markert med ulike farger, PPS≥2 i grønt og PPS<2 i rødt. Tabellene nedenfor og i vedleggene baserer seg på mai-tall fra SO om ikke annet er anmerket. Denne orienteringssaken tar først for seg søkertall fra SO med vekt på primærsøkere og deretter det lokale opptaket og det internasjonale opptaket. Samordna opptak (SO) Nøkkeltall nasjonalt – UiS og konkurrentene De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS, noe som har innvirkning på søkertallene. UiS tilbyr 51 studier og har i de siste årene variert fra 56 studier i 2007 ned til 45 studier i 2011 og 2012. NTNU tilbyr flest med 194 studier i SO (107 i 2015), UiA har 82 og færrest har NMBU med 31 studier (av universitetene). Det er kun NMBU som tilbyr færre antall studier enn UiS av universitetene. For alle utdanningsinstitusjoner i SO har antallet studier i perioden 2010 - 2016 økt fra 1 262 til 1 328 (5 %). Totalt antall universitetsstudier økte med 300, hovedsakelig grunnet fusjoner (63%). Tabell 1: Antall primærsøkere per studieplass (PPS) Tabell 2: Primærsøkere, studieplasser og studier 2011 2015 2016 Endring PPS 20112016 NMBU 2,1 3,5 3,4 1,3 NTNU 22 776 8 546 194 UiO 2,9 3,0 3,0 0,1 UiT 7 236 4 540 123 UiS 2,4 2,6 2,7 0,3 UiO 17 750 5 999 100 NTNU 2,6 2,6 2,7 0,1 UiB 9 758 3 845 100 UiB 2,3 2,4 2,5 0,2 Nord 4 622 2 798 93 UiA 1,9 2,5 2,3 0,4 UiA 6 483 2 842 82 Nord/UiN 1,2 1,8 1,7 0,5 UiS 5 916 2 197 51 UiT 1,5 1,7 1,6 0,1 NMBU Alle uni. 2,3 2,5 2,4 0,1 Alle uni. Nasjonalt 2,2 2,4 2,4 0,2 Nasjonalt 1 Primærsøkere 2016 Tilbudte studieplasser 2016 Tilbudte studier 2016 2 846 848 31 77 387 31 615 774 132 021 54 534 1 328 Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkere til grunnutdanninger. Søknader behandles nasjonalt. 2 De fleste grunnstudier ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammer, grunnskolelærerutdanninger og 5-årige masterstudier) søkes til via SO (og ikke direkte til UiS som for det lokale og det internasjonale opptaket.) Søknads-behandlingen i det lokale og internasjonale opptaket gjøres ved UiS. 3 Søkere til utvekslingsstudier, forkurs ved ingeniørutdanning, to European masterprogrammer og EVU (etterog videreutdanninger) er ikke med i søkertallene som omtales i denne saken. 2 PPS i SO blir brukt årlig for måling av institusjonenes attraktivitet i Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for vår sektor (indikator i ”Blomsten”). Antall primærsøkere per studieplass i SO er i gjennomsnitt 2,4 (2,2 i 2011). UiS har i 2016 PPS på 2,7 mot 2,4 i 2011. Det betyr at UiS deler tredjeplassen med NTNU om høyest PPS. Kun NMBU og UiO har høyere med henholdsvis 3,4 og 3. NMBUs fremrykk de siste årene har bl.a. sammenheng med fusjonen i 2014 mellom UMB og Veterinærhøgskolen til NMBU. UiT fusjonerte i 2013 med HiF, og i 2016 med høgskolene i Narvik og Harstad. NTNU fusjonerte i 2016 med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Nord universitet ble dannet i 2016 gjennom en sammenslåing av UiN og høgskolene i Nesna og NordTrøndelag. Blant de vitenskapelige høgskolene har AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), PHS (Politihøgskolen) og LDH (Lovisenberg diakonale høgskole) høyest PPS på henholdsvis 10,7; 5,3 og 4,1. De to statlige høgskolene som har høyest PPS er HiOA (3,5) og HiB (2,7). Tabell 3: Markedsandeler 2011-20164 Endring prosentpoeng 2016 2011-2016 2011 2012 2013 2014 2015 NTNU 10,7 10,3 10,1 10 9,7 17,3 6,6 UiO 15,2 15 14,5 14,2 13,9 13,4 -1,8 UiB 8 7,4 7,8 7,2 7,1 7,4 -0,6 UiT 3,5 3,9 3,7 4,7 4,3 5,5 2,0 UiA 4,1 4,6 4,6 5 5,2 4,9 0,8 UiS 4,3 4,4 4,2 4,1 4,4 4,5 0,2 Nord/UiN 1,4 1,4 1,6 1,7 1,9 3,5 2,1 NMBU 1,4 1,4 1,5 2,3 2,2 2,2 0,8 Totalt uni. 48,7 48,5 48 49,2 48,7 58,6 9,9 Ved UiS er markedsandelen av det totale markedet i SO i 2015 4,5 %, en økning på 0,1 fra i fjor. UiS hadde i fjor en økning i antall studier i SO og den største oppgangen i søkertall blant universitetene. UiS tilbyr i år de samme utdanningene som i fjor. NTNU har på grunn av fusjoner hatt en stor økning i markedsandeler. HiOA har den største fremgangen i SO med 0,43 prosentpoeng og har nå 11 % av markedet. Den tredje institusjonen som har vunnet flest markedsandeler i 2016 er UiB som har økt antall søkere til 9 758 (+731), men de har over tid mistet markedsandeler. UiT har på grunn av fusjoner gått forbi UiS og UiA i markedsandeler. UiA, som i år har gått ned med netto fire studier, har også gått tilbake med 0,3 prosentpoeng i markedsandeler. De har i år ikke opptak til fem bachelorstudier: tysk, fransk, spesialpedagogikk, matematikk & økonomi og kunstfag med fordypning i musikk. UiA har i år fått et nytt studieprogram: Bachelor i anvendt filosofi. UiS følger i stor grad de nasjonale trendene i utviklingen for utdanningsområder. Flere UiS-studier har større oppgang enn landsgjennomsnittet. Det er kun et utdanningsområde der UiS har lavere PPS enn landsgjennomsnittet: Helsefag – barnevern. Her har UiS i år en nedgang, mens landet i gjennomsnitt har en økning på 13 %. (Se vedlegg 1, tabell 4.) 4 Markedsandeler er antall primærsøkere dividert på totalt antall primærsøkere/”markedet”. I perioden har flere utdanningsinstitusjoner fusjonert, samt at det har tilkommet nye institusjoner i SO og noen har blitt avviklet. 3 Søkertall i Samordna opptak for UiS Det humanistiske fakultet (HF) HF fortsetter også i år sin positive trend og har 14 % økning med 182 flere primærsøkere enn i fjor. PPS har økt fra 1,9 i 2015 til 2,1 i 2016, men er fortsatt det fakultet med lavest PPS. Av totalt 19 utdanninger har 7 utdanninger PPS<2; en av disse har PPS<1 (Bachelor i nordisk språk og litteratur). Bachelor i historie og årsstudium i kroppsøving/idrett har hatt den største nedgangen i antall med 13 primærsøkere hver. (Se vedlegg 2– tabell 5.) Årsstudiene i engelsk, nordisk og historie har alle en god oppgang og har nå alle en PPS<2. Sju av de åtte lærerutdanningene ved UiS en positiv utvikling i 2016, og nasjonalt sett ligger UiS godt an. Både lektorutdanning i realfag, grunnskolelærerutdanning 5.-10. matematikk og barnehagelærer heltid har god økning i søkertallene. Universitetsdirektøren ser med glede på den store økningen av primærsøkere til HF og til lærerutdanningene spesielt. Universitetsdirektøren ber HF fortsette det gode arbeidet med å få alle utdanningene opp på en PPS over 2,0, særlig med tanke på høyt frafall i studiene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) SV har i mange år hatt solide søkertall. Universitetsdirektøren ser det som ekstra positivt at fakultetet i år har rekordsøkning med 3 373 primærsøkere, en økning på 7 % (222 primærsøkere). Sykepleierutdanningen har en oppgang på hele 34,5 % mot 20 % på landsbasis. Studiet har doblet antall søkere på tre år (i år 866 primærsøkere). Av 1328 studier i SO er sykepleierstudiet ved UiS det 11. mest søkte i landet. Til tross for gode søkertall er mange av studentene ikke fornøyde med studiet. Studiebarometeret viser at sykepleierutdanningen har størst avstand mellom studentenes forventinger og hvor godt disse blir innfridd. Generell fornøydhet ved studiet er 3,2 av 5. Landsgjennomsnittet er 4,0, og ved UiA er generell fornøydhet ved studiet 4,2. Spesielt dårlig scorer utdanningen på spørsmål om studentenes muligheter for medvirkning. Av totalt 15 utdanninger i SO er det tre utdanninger ved fakultetet som har en PPS<2 (bachelor i sosiologi, bachelor i reiselivsledelse og årsstudium i restaurantledelse). Bachelor i reiselivsledelse har i år en nedgang med 27 %. Gjennomsnitts-PPS for hele fakultetet er 3,2. (Se vedlegg 2 – tabell 6.) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) TN har en nedgang i søkertallet på 12 %. Matematikk årsstudium og 5-årig master i industriell økonomi innenfor spesialiseringene data, elektro, bygg, maskin og kjemi & miljø har størst økning i antall primærsøkere på bekostning av bachelor i petroleumsteknologi og bachelor i petroleumsgeologi som har gått ned med hhv. 54 % og 69 %. TN har totalt 17 studier i SO og en gjennomsnittlig PPS på 2,2. Seks utdanninger har en PPS <2. Spesielt bachelor i petroleumsgeologi sliter med å fylle opp studieplassene med kun 12 søkere til 25 studieplasser. (Se vedlegg 2 – tabell 7.) Nedgangen i petroleumsrelaterte utdanninger er nasjonal og har sammenheng med oljeprisfall, kostnadskutt og oppsigelser i oljeindustrien. Sivilingeniørutdanningen med petroleumsfag ved NTNU har gått ned med 60 % i år. Samlet sett har de petroleumsrelaterte utdanningene ved UiS en nedgang på 49 % (-176 primærsøkere) i SO; i fjor var nedgangen på 47 % (-325 primærsøkere). Gjennomsnittlig PPS er 1,2. Til 2-årige masterutdanninger er nedgangen i år 25 % og gjennomsnittlig PPS er 2,9. I det internasjonale opptaket er utviklingen stabil fra i fjor med en nedgang på 1 % og over 12 søkere per studieplass i snitt. (Se vedlegg 3 – tabell 8.) Lokalt opptak ved UiS 5 109 søkere (primærsøknader) konkurrerer om 1 152 studieplasser i det lokale opptaket. Dette er en oppgang med 14,7 % fra i fjor. 2-årige masterutdanninger i det lokale opptaket viser fortsatt gode gjennomsnittstall og har en oppgang på 10 %. I 2015 var PPS: 3,7, i 2016 er den 4,0. Selv om det er en god gjennomsnittlig PPS på de 2-årige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har dårlig søkning. 4 Av totalt 26 tilbudte utdanninger ved Det humanistiske fakultet5 er det hele 14 utdanninger som har PPS<2. Fem utdanninger har PPS<1; Master i lesevitenskap, Master i norskdidaktikk, Master i historiedidaktikk, Fordypning i religionsstudier og musikkproduksjon/opptaksteknikk. Videreutdanningene i praktisk-pedagogisk utdanning, heltid og deltid, har hatt en stor framgang med hhv. 60 % og 92 %, totalt hele 1 253 søkere (+ 524). Fakultetet har en økning med hele 36 % (545 flere primærsøkere) i det lokale opptaket. (Se vedlegg 4 – tabell 9.) Av totalt 13 utdanninger på Det samfunnsvitenskapelige fakultet har tre utdanninger PPS<2; Master i sykepleie; operasjonssykepleie, Master i sykepleie; intensivsykepleie og Master i helsevitenskap. Ingen utdanninger har PPS<1. Fakultetet har totalt en nedgang med 3,4 % i lokalt opptak. Den nye masterutdanningen i regnskap og revisjon har hele 9,7 søkere per studieplass. Master i økonomi og administrasjon har en god oppgang med 37 % (+190). (Se vedlegg 4 – tabell 10.) Av totalt 19 utdanninger på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har tre utdanninger PPS<2; Master i petroleumsteknologi; reservoarteknologi, Master i petroleumsteknologi; naturgassteknologi og Master i petroleumsteknologi; Bore- og brønnteknologi. Master i industriell økonomi har fått flest nye primærsøkere (+130), mens Master i samfunnssikkerhet har den største oppgangen i prosent 80 % (+16 primærsøkere). Master i offshore teknologi – Marin og undervannsteknologi har en nedgang med 52 %. Totalt sett har fakultetet en oppgang med 14 % (Se vedlegg 4 – tabell 11.) Internasjonalt opptak 1 989 internasjonale søkere kjemper om 240 studieplasser på UiS, dvs. 8,3 primærsøkere per studieplass. Det er en oppgang med over 12 % fra i fjor (+214 primærsøkere.) Det nye tilbudet Master in Business Administration har hele 291 søkere til 30 plasser. Flere petroleumsrelaterte utdanninger har også en god økning i antall søkere. (Se vedlegg 9 – tabell 12.) Innvirkninger på søkertallet Et læresteds attraktivitet avhenger av mange faktorer og er ikke likt vurdert av alle studiesøkere. Våre undersøkelser viser imidlertid at det først og fremst er studiene som avgjør valg av lærested. God kvalitet på studiene, med høy score på ulike indikatorer, skaper et godt omdømme. NOKUTs årlige studentundersøkelse, Studiebarometeret, vil sannsynligvis bli en stadig viktigere kilde til informasjon for studiesøkere i framtiden. Undersøkelsen er også viktig for vår eier, Kunnskapsdepartementet, som bruker resultatene i oppfølgingen av institusjonene. Studentenes tilfredshet med utdanningen vil påvirke studiesøkeres valg av studiested og utdanning. Det påhviler de respektive lederne i UiS å følge opp Studiebarometeret og andre studentevalueringer med tiltak der det er nødvendig. Utviklingen i arbeidsmarkedet har sannsynligvis hatt et utslag på den store økningen i søkere til høyere utdanning fra Rogaland i 2016, også til UiS. Erfaringsmessig går søkningen spesielt til studier rettet mot offentlig sektor opp i dårlige tider på arbeidsmaket. Utviklingen påvirker også hvor mange som velger høyere utdanning, og hvor mange som prioriterer utdanning framfor for eksempel å ta et «friår». Arbeidsmarkedssituasjonen har ført til mange medieoppslag om den kriserammede Stavangerregionen, og det er sannsynlig at denne gjentatte negative oppmerksomheten kan ha resultert i færre søkere fra andre fylker også til andre studier enn de som er petroleumsrettet. Årets økning av studiesøkere er i hovedsak fra Rogaland. Petroleumsutdanningene ved UiS, som historisk hatt høy andel med søkere fra andre fylker, er også utdanninger der UiS har hatt få konkurrenter. Til de utdanningsområdene som nå vokser nasjonalt er det mange institusjoner som tilbyr tilsvarende utdanninger og dermed tilspisses konkurransen. Dette gjør det enda viktigere å kunne dokumentere høy kvalitet på utdanningene og tilfredse studenter. Prisene på boliger påvirker også søkertallene. Heldigvis for studentene er det nå prisfall i boligmarkedet i Stavanger-regionen. UiS profilerer sine studier og studentbyen Stavanger på utdanningsmesser og skolebesøk i store deler av landet, på www.uis.no, i sosiale medier, ved distribusjon av studiekataloger og andre tiltak som gir nasjonal profilering. Nettet er en viktig kanal for studiesøkere, og studieinformasjonen der må prioriteres. 5 Noen utdanninger som tilbys på heltid og deltid er slått sammen. 5 Navn på studiene påvirker også studienes popularitet og synlighet. Da studiet i petroleumsøkonomi ved UiS skiftet navn til industriell økonomi, gikk søkertallet rett til værs. Dette er et eksempel på en «markedsretting» av studienavnet. TN vurderer nå et navneskifte på studiet offshoreteknologi til havteknologi. UiS tilbyr 51 studier i SO. Dette er relativt lite i forhold til andre universiteter. Mange studier i studieoversikten i SO signaliserer bredde og valgmuligheter for søkerne. Bare NMBU har færre studier (31) enn UiS av universitetene. Universitetsdirektørens samlede vurdering Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang både i SO, det lokale og det internasjonale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene ligger UiS på tredjeplass i SO sammen med NTNU med en PPS på 2,7. Spesielt gleder universitetsdirektøren seg over den fortsatte økningen i søkere til HF-fakultetet i SO (opp 14 % i år og 40 % i fjor), og ber fakultetet fortsette sitt gode arbeid. Det er også et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren ønsker at alle enheter ser på utdanninger som har lav studenttilfredshet i Studiebarometeret og utformer og/eller iverksetter forbedringstiltak der dette ikke allerede er gjort. Universitetsdirektøren ser med uro på søkningen til de petroleumsrelaterte utdanningene, særlig i Samordna opptak, og ønsker at TN-fakultetet ser på mulige tiltak for å snu den negative utviklingen, herunder på aktiviteter innen markedsføring og kommunikasjon i samarbeid med strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Det forventes at TN regulerer opptaket mellom de ulike ingeniørutdanningene slik at det samlede måltallet blir nådd. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under «Ledige studieplasser» på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på www.uis.no. Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2016 til orientering. Stavanger, 25.05.2016 John B. Møst Anne Selnes universitetsdirektør strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Susanna King markedskoordinator 6 Vedlegg: 1. Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS 2. Tabell 5: Samordna opptak – søkertall for Det humanistiske fakultet (HF) Tabell 6: Samordna opptak – søkertall for Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 7: Samordna opptak – søkertall for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) 3. Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak 4. Tabell 9: Lokalt opptak – søkertall for HF Tabell 10: Lokalt opptak – søkertall for SV Tabell 11: Lokalt opptak – søkertall for TN 5. Tabell 12: Internasjonalt opptak 7 Vedlegg 1 Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS Utvalget i tabellen inneholder de utdanningstyper som er aktuelle for UiS. PPS ved UiS er markert med rødt eller grønt avhengig om UiS har høyere eller lavere tall enn landsgjennomsnittet for en utdanningstype. Norge 2015 Primær- Årlig %- vis søkere ∆ Estetisk - Drama og kunst & håndverk* 504 7,0 % Helsefag - barnevern 2214 Helsefag - sosionom Norge 2016 Primær- Årlig %- vis søkere ∆ 2,0 484 -4,0 % 5,7 % 2,8 2500 3431 5,7 % 4,1 Helsefag - sykepleier 12362 17,5 % Historie (inkl. religion) 3448 Idrett UiS 2016 Forskjell PPS Primær- Årlig %- vis søkere ∆ 1,8 53 26,2 % 2,1 0,3 12,9 % 3,2 251 -6,3 % 2,4 -0,8 3936 14,7 % 4,5 384 17,4 % 4,8 0,3 2,7 14816 19,9 % 3,2 866 34,5 % 3,5 0,4 11,2 % 1,2 3179 -7,8 % 1,1 174 8,1 % 1,8 0,7 3514 -0,4 % 2,3 3027 -13,9 % 2,0 209 -7,9 % 3,5 1,5 Jus** 6220 5,9 % 4,6 5845 -6,0 % 4,2 241 -3,6 % 5,4 1,2 Lærer - 5-årig integrert 1952 7,5 % 2,1 2086 6,9 % 2,2 157 17,2 % 3,1 0,9 Lærer - barnehagelærer 3215 -0,2 % 1,2 3330 3,6 % 1,4 271 15,8 % 1,6 0,2 Lærer – grl 1-7 2672 8,3 % 1,7 2377 -11,0 % 1,5 208 11,2 % 2,6 1,1 Lærer – grl 5-10 2510 8,4 % 1,8 2583 2,9 % 1,8 164 23,3 % 2,3 0,5 M ediefag 3506 -5,1 % 2,0 3471 -1,0 % 1,9 159 -4,2 % 3,5 1,6 Realfag 4274 9,9 % 1,8 4264 -0,6 % 1,7 201 52,3 % 2,7 1,0 Reiseliv 706 -0,6 % 1,8 682 -3,4 % 1,7 330 -3,2 % 2,2 0,5 Samfunn - Sosiologi og statsvitenskap*** 2304 10,8 % 1,6 2546 10,5 % 1,8 387 20,2 % 2,1 0,3 Språk 5154 6,2 % 1,6 5774 12,0 % 1,8 220 41,0 % 1,8 0,0 Tekno - ingeniør 5762 -1,6 % 1,9 5545 -3,8 % 1,6 526 -24,3 % 1,9 0,3 Tekno - sivilingeniør 5325 -0,5 % 2,9 4892 -8,1 % 2,6 360 -11,8 % 2,8 0,2 Økonomi og administrasjon 16436 6,9 % 2,9 15660 -4,7 % 2,7 755 -9,3 % 3,9 1,2 Utdanningsområde + type Kilde: Samordna opptak, 2016 (maitall). PPS PPS *utdanningstypen estetisk er her justert til kun utdanninger innen drama og kunst & håndverk. **Politiutdanningen er ikke medregnet. ***utdanningstypen samfunnsfag er her justert til kun utdanninger innen sosiologi og statsvitenskap. PPS UiS nasjonalt Vedlegg 2 Tabell 5: Samordna opptak – søkertall for humanistisk fakultet (sortert etter lavest PPS 2016) Primærsøkere per studieplass Det humanistiske fakultet (HF) Opptaksplasser %-vis endring Endring antall Antall primærsøkere primærsøkere primærsøkere PPS 2015 PPS 2016 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 2015-2016 2015-2016 Nordisk språk og litteratur BA 1,1 0,6 12 12 18 8 10 13 7 -46,2 % -6 Drama årsstudium 0,9 1,1 15 15 26 11 9 13 16 23,1 % 3 Barnehagelærer BA heltid 1,0 1,3 110 110 159 133 109 110 143 30,0 % 33 Historie BA 2,1 1,5 20 20 48 46 37 42 29 -31,0 % -13 Engelsk språk og litteratur, BA 1,1 1,6 20 20 35 35 39 22 31 40,9 % 9 Religionsstudier årsstudium 1,6 1,7 30 30 36 24 30 47 51 8,5 % 4 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, norsk 1,8 1,8 30 30 61 60 43 55 54 -1,8 % -1 Nordisk årsstudium 1,1 2,0 30 30 32 26 38 34 59 73,5 % 25 Historie årsstudium 1,5 2,0 47 47 81 69 62 72 94 30,6 % 22 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn deltid 1,3 2,0 40 33 52 66 26,9 % 14 Engelsk årsstudium 1,5 2,1 60 60 87 123 41,4 % 36 Barnehagelærer BA deltid 2,0 2,1 63 60 124 128 3,2 % 4 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn heltid 2,7 2,6 50 55 131 95 108 135 142 5,2 % 7 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, matematikk 2,0 2,8 40 40 73 69 78 78 110 41,0 % 32 Lektorutdanning 8.-13. trinn MA i humanistiske fag 2,8 3,0 40 40 78 89 88 113 118 4,4 % 5 Kroppsøving/idrett BA 3,2 3,0 30 30 96 89 80 96 91 -5,2 % -5 Kunst og håndverk årsstudium 2,9 3,7 10 10 - 33 30 29 37 27,6 % 8 Lektorutdanning 8.-13. trinn MA i realfag 2,1 3,9 10 10 21 39 85,7 % 18 Kroppsøving/idrett årsstudium 4,4 3,9 30 30 103 85 79 131 118 -9,9 % -13 Total/gjennomsnittlig PPS 1,9 2,1 687 682 1076 972 910 1274 1456 14,3 % 182 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2016. er oppført med 25 studieplasser i SO. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0. 99 100 70 Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne. GLU 1-7 deltid Tabell 6: Samordna opptak – søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2016) Primærsøkere per studieplass Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) PPS 2015 PPS 2016 Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring Endring antall primærsøkere primærsøkere 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 2015-2016 2015-2016 42 46 40 28 -30,0 % -12 Restaurantledelse årsstudium 2,0 0,9 20 30 Reiselivsledelse BA 2,1 1,5 80 77 148 144 152 164 119 -27,4 % -45 Sosiologi BA 1,5 1,7 80 80 152 131 130 118 133 12,7 % 15 Statsvitenskap BA 2,4 2,1 43 43 71 64 80 105 91 -13,3 % -14 Barnevern BA 2,7 2,4 100 105 230 205 180 268 251 -6,3 % -17 Sosiologi årsstudium 1,9 2,7 52 60 102 90 84 99 163 64,6 % 64 Journalistikk BA 3,6 2,7 25 25 99 80 93 89 68 -23,6 % -21 Regnskap og revisjon BA 3,7 3,1 50 50 115 122 120 186 154 -17,2 % -32 Sykepleie BA 2,7 3,5 240 245 392 433 459 644 866 34,5 % 222 Økonomi og administrasjon BA 4,0 3,7 125 125 527 537 454 503 463 -8,0 % -40 Fjernsyns- og multimedieproduksjon BA 3,9 4,6 20 20 110 96 65 77 91 18,2 % 14 Hotelledelse BA 3,4 4,6 40 40 131 98 98 137 183 33,6 % 46 Sosialt arbeid BA 4,1 4,8 80 80 221 243 268 327 384 17,4 % 57 Rettsvitenskap BA(SO fra 2012) 7,1 5,4 35 45 306 218 257 250 241 -3,6 % -9 Økonomi og administrasjon MA 5 år 4,8 6,9 30 20 143 134 134 143 138 -3,5 % -5 Total/gjennomsnittlig PPS 3,1 3,2 1020 1045 2747 2636 2620 3150 3373 7,1 % 223 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2016. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0. Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne. Tabell 7: Samordna opptak – søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2016) Primærsøkere per Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) studieplass Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøkere 2015-2016 Endring antall primærsøkere PPS 2015 PPS 2016 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 Petroleumsgeologi BA 1,6 0,5 25 25 83 96 85 39 12 -69,2 % -27 Petroleumsteknologi MA 1,8 1,0 43 40 167 201 159 78 39 -50,0 % -39 Petroleumsteknologi BA 2,1 1,1 60 54 274 283 291 126 58 -54,0 % -68 Offshoreteknologi MA 2,7 1,1 15 15 86 89 67 40 17 -57,5 % -23 Kjemi og miljø BA 2,2 1,2 20 25 22 30 28 43 29 -32,6 % -14 Matematikk og fysikk BA 1,8 1,6 20 25 29 25 18 35 40 14,3 % 5 Elektro BA 2,2 2,1 35 40 84 66 81 78 85 9,0 % 7 Byplanlegging MA 2,7 2,2 14 14 17 23 35 38 31 -18,4 % -7 Maskin BA 3,9 2,4 40 45 79 108 122 154 109 -29,2 % -45 Biologisk kjemi BA 2,2 2,4 25 30 42 49 60 54 73 35,2 % 19 Konstruksjoner og materialer MA 2,7 2,5 15 15 27 31 31 41 37 -9,8 % -4 Bygg BA 3,3 2,5 45 50 92 77 85 149 125 -16,1 % -24 Data BA 2,7 2,7 40 40 75 76 78 106 108 1,9 % 2 Informasjonsteknologi MA 4,4 2,9 10 15 33 26 42 44 43 -2,3 % -1 Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA 5,2 3,9 15 15 87 116 84 78 59 -24,4 % -19 Matematikk åsstudium 2,2 4,4 20 20 40 39 37 43 88 104,7 % 45 Industriell økonomi, andre linjer MA 6,8 6,7 13 20 60 89 134 50,6 % 45 Total/gjennomsnittlig PPS 2,7 2,2 455 488 1002 1237 1335 1235 1087 -12,0 % -148 Sum alle fakultet 2,6 2,7 2162 2215 5060 4943 4893 5659 5916 4,5 % 257 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2016. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0. Informasjonsteknologi er oppført med 10 opptaksplasser i SO. Maskin er oppført med 40 opptaksplasser i SO. 2015-2016 Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne. Vedlegg 3 Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak Primærsøkere per Samordna opptak Petroleumsrelaterte utdanninger Petroleumsgeologi BA Petroleumsteknologi MA Petroleumsteknologi BA Offshoreteknologi MA Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA Totalt/ gjennomsnittlig PPS Lokalt opptak Petroleumsrelaterte utdanninger studieplass Opptaksplasser %-vis Antall primærsøkere endring primærsø Endring antall primærsøkere PPS 2015 PPS 2016 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 1,6 0,5 25 25 83 96 85 39 12 -69,2 % -27 1,8 1,0 43 40 167 201 159 78 39 -50,0 % -39 2,1 1,1 60 54 274 283 291 126 58 -54,0 % -68 2,7 1,1 15 15 86 89 67 40 17 -57,5 % -23 5,2 3,9 15 15 87 116 84 78 59 -24,4 % -19 2,3 1,2 158 149 697 785 686 361 185 -48,8 % -176 Primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere kere 2015-2016 %-vis Endring antall endring primærsøkere 2015-2016 2015 PPS 2016 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 primærsø Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA 1,2 1,0 20 20 39 26 23 24 19 -20,8 % -5 Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA 2,7 1,6 10 10 - 21 27 16 -40,7 % -11 Petrol. Eng.-Bore og brunntek. MA 2,4 1,8 20 20 55 47 49 47 36 -23,4 % -11 Petrol. Geosciences Eng. MA 3,3 3,2 13 13 26 28 47 43 42 -2,3 % -1 Offsh. Tech. - Subsea Technology MA 8,8 4,2 10 10 78 81 80 88 42 -52,3 % -46 Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA 6,1 4,5 10 10 77 38 57 61 45 -26,2 % -16 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorekon. MA 5,7 5,5 15 15 76 78 79 86 82 -4,7 % -4 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 3,8 2,9 98 98 351 298 356 376 282 -25,0 % -94 Internasjonalt opptak Petroleumsrelaterte utdanninger Offshore tech., Risk Management Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering Offshore tech., Industrial Asset Management Petroleum Geoscience Offshore tech., Marin and Subsea Technology Petroleum Engineering, Reservoir Engineering Petroleum Engineering, Well Engineering Totalt/ gjennomsnittlig PPS Primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis Endring (foruten NOMSA) endring antall 2015 2016 2015 2016 2014 2015 2016 6,3 8,9 10 10 63 63 89 primærs primærs 41,3 % 26 7,1 9,9 10 10 52 71 99 39,4 % 28 12,4 10,2 10 10 150 124 102 -17,7 % -22 13,3 12,4 10 10 109 133 124 -6,8 % -9 18,8 13,6 10 10 191 188 136 -27,7 % -52 14,7 16,1 10 10 100 147 161 9,5 % 14 16,1 16,6 10 10 108 161 166 3,1 % 5 877 -1,1 % -10 12,7 12,5 70 70 773 887 Vedlegg 4 Tabell 9: Lokalt opptak – søkertall for humanistisk fakultet Det humanistiske fakultet (HF) Religionsstudier fordypn (30sp) Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.) Lesevitenskap MA, heltid og deltid Historiedidaktikk MA, heltid og deltid Norskdidaktikk MA, heltid og deltid MA (utd.vitensk) Historie fordypning (30 studiepoeng) Literacy Studies MA, heltid og deltid Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) V10 Utøvende musikk videreutdanning Småbarnspedagogikk, ettårig – deltid (30 sp.) Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.) Engelsk fordypning (30 sp.) Matematikkdidaktikk MA, deltid (utd.vitensk) Utøvende musikk MA – (120 sp.) Utdanningsvitenskap MA, idrett Matematikkdidaktikk MA, heltid (utd.vitensk) Pedagogikk MA, heltid og deltid (utd.vitenskap) Praktisk pedagogisk utd. musikk og dans Spesialpedagogikk MA ,deltid (utd.vitensk) Spesialpedagogikk MA, heltid (utd.vitensk) Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.) Utøvende musikk årsstudium Utøvende musikk BA Dans BA (4-årig) Praktisk pedagogisk utd. Deltid (opptak for høsten 2016) Praktisk pedagogisk utd., heltid (60 sp.) Barnehagelærerutdanning, BA, deltid (SO fra 2015) Studier som ikke tilbys i 2014 - 2016 Totalt/ gjennomsnittlig PPS Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, 2015. Primærsøkere per studieplass (PPS) 2015 1,0 2,2 0,8 0,9 1,0 1,2 1,2 0,8 1,3 1,3 Opptaksplasser Antall primærsøkere 2015 5 10 20 20 10 5 16 5 20 40 0 5 5 18 15 5 9 20 20 20 5 10 30 20 60 50 2016 5 10 20 20 10 5 16 5 20 40 10 5 5 18 15 5 7 20 20 20 5 10 30 20 75 65 2012 2013 2014 36 20 17 0,8 2,4 2,8 1,2 1,8 2,4 1,0 3,1 3,6 3,6 6,3 5,9 4,8 4,7 9,0 2016 0,4 0,7 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 1,2 1,4 1,4 1,7 1,8 1,8 1,9 2,1 2,2 2,7 2,9 3,2 3,6 3,6 3,7 5,5 5,6 7,1 11,0 35 14 16 6 2 21 4 17 16 6 49 41 8 15 12 14 9 3 36 4 27 50 22 7 10 35 33 11 16 74 73 20 18 188 103 215 256 146 3,4 4,3 443 481 1326 30 82 80 19 34 186 73 180 212 161 64 1356 Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0. 7 20 4 56 32 15 15 12 52 9 81 80 21 45 214 86 189 191 124 1397 2015 5 22 15 17 10 6 19 4 25 50 4 12 50 18 9 22 20 62 72 18 63 176 95 279 450 2016 2 7 15 16 9 5 16 6 27 57 17 9 9 35 31 11 19 58 64 72 18 37 164 111 535 718 1523 2068 %-vis Endring endring antall primærsøke primærsøker re 2015er 2015-60,0 % -3 -68,2 % -15 0,0 % 0 -5,9 % -1 -10,0 % -1 -16,7 % -1 -15,8 % -3 50,0 % 2 8,0 % 2 14,0 % 7 17 125,0 % 5 -25,0 % -3 -30,0 % -15 72,2 % 13 22,2 % 2 -13,6 % -3 190,0 % 38 3,2 % 2 0,0 % 0 0,0 % 0 -41,3 % -26 -6,8 % -12 16,8 % 16 91,8 % 256 59,6 % 268 0 0 35,8 % 545 Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne. Tabell 10: Lokalt opptak – søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet Primærsøkere per Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) studieplass (PPS) 2015 Operasjonssykepleie, MA i sykepleie Intensivsykepleie, MA i sykepleie Helsevitenskap MA Tverrfaglig veiledning Internasjonal serviceledelse MA Kreftsykepleie, 2 år – deltid Sosialt arbeid og sosialpedagogikk (tidl. Sosialfag) MA Hotelledelse, y-veien* Samfunnssikkerhet MA Økonomi og adm. MA Endringsledelse MA Anestesisykepleie, MA i sykepleie Regnskap og revisjon, MA Helsesøsterutdanning, 2 år – deltid (60 sp.) Sykepleie MA (alle tidl. videreutdanninger) Dokumentarproduksjon MA Sykepleie BA, deltid Barnesykepleie, videreutdanning Totalt /gjennomsnittlig PPS Kilde: Opptakskontoret ved UiS. 1,8 2,7 2016 Opptaksplasser 2015 2016 Antall primærsøkere 2012 %-vis endring Endring antall primærsøkere primærsøkerer 2015-2016 2015-2016 2013 2014 2015 2016 9 16 15 -6,3 % -1 11 -18 1,5 10 16 1,6 20 13 33 20 31 55,0 % 114 121 120 102 -15,0 % 1,6 65 65 121 2,3 0 25 42 - 43 - 57 2,9 15 15 45 43 40 41 43 55 - 59 3,0 0 20 58 - 2,3 3,6 22 22 57 56 5,8 4,3 13 20 6,0 4,3 40 48 248 304 5,7 5,1 90 90 441 460 5,8 5,9 40 40 200 234 6,1 9,7 8 - 25 14,2 25 - 2,2 38 1,7 10 47 298 57 4,9 % 59 51 79 54,9 % 76 86 13,2 % 10 320 239 208 -13,0 % -31 445 515 463 -10,1 % -52 192 232 237 2,2 % 5 49 0,0 % 0 39 53 - 49 354 242 242 - -354 118 23 - 125 151 17 - -17 0 2 Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0. 4,1 358 28 0 0 4,8 2 408 1330 1735 0 1501 1730 Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne. 1671 -3,4 % -59 Tabell 11: Lokalt opptak – søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet Primærsøkere per Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) studieplass (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis Endring endring antall primærsøke primærsøke rer 2015re 2015- 2015 2016 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA Petrol. Eng.-Bore og brunntek. MA Matematikk og fysikk MA Petrol. Geosciences Eng. MA Samfunnssikkerhet MA Environmental Technology (Miljøteknologi) MA Biologisk kjemi MA Byplanlegging MA Miljøovervåking og naturforvaltning* Risikostyring MA Offsh. Tech. - Subsea Technology MA 1,2 1,0 20 20 39 26 23 24 19 2016 -20,8 % 2016 -5 2,7 1,6 10 10 - 21 27 16 -40,7 % -11 2,4 1,8 20 20 47 49 47 36 -23,4 % -11 1,9 2,0 10 10 15 19 19 20 5,3 % 1 3,3 3,2 13 13 26 28 47 43 42 -2,3 % -1 2,0 3,6 10 10 21 24 21 20 36 80,0 % 16 3,3 3,7 10 10 23 23 38 33 37 12,1 % 4 4,0 3,8 10 10 26 29 30 40 38 -5,0 % -2 2,6 3,9 10 10 21 13 26 39 50,0 % 13 0,0 4,0 5 5 - 20 3,6 4,2 20 20 43 53 54 72 83 15,3 % 11 8,8 4,2 10 10 78 81 80 88 42 -52,3 % -46 Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA 6,1 4,5 10 10 77 38 57 61 45 -26,2 % -16 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. MA 5,7 5,5 15 15 76 78 79 86 82 -4,7 % -4 Computer Science (Datateknikk) MA 6,0 5,6 10 10 36 42 33 60 56 -6,7 % -4 Konstruksjoner og materialer–maskinkonstr. MA 4,8 6,2 10 10 22 19 19 48 62 29,2 % 14 Info. Teknologi - automat. og signalbehand. MA 4,6 6,5 15 15 43 51 57 69 98 42,0 % 29 Elektro BA – Y veien* Industriell økonomi MA Totalt/ gjennomsnittlig PPS 8,1 7,6 20 25 138 151 161 190 18,0 % 29 9,3 13,6 30 30 133 123 154 279 409 46,6 % 130 4,7 5,2 258 263 719 828 954 1203 1370 13,9 % 167 Totalt alle fakultet 4,2 4,4 1054 1152 3375 3919 3852 4456 5109 14,7 % 653 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS ≥ 2,0. 55 22 Blå tekst = nedgang i antall primærsøkere fra i fjor, ref. siste kolonne. 20 Vedlegg 5 Tabell 12: Søkertall internasjonalt opptak Primærsøkere per Internasjonalt opptak 2016 studieplass (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere (For NOMSA vises tot. antall søkere) %-vis endring Endring antall primærsøkere primærsøkere 2015-2016 2015-2016 2015 2016 2015 2016 2014 2015 2016 NOMSA (Norsk språk og kultur for fremmedspråklige)* 3,4 3,5 75 75 270 254 259 2,0 % 5 Master in Mathematics and Physics 3,5 4,5 10 10 37 35 45 28,6 % 10 Literacy studies, MA 8,3 5,5 10 10 52 83 55 -33,7 % -28 Environmental Technology 9,5 6,2 10 10 102 95 62 -34,7 % -33 Biological Chemestry 8,9 7,7 10 10 70 89 77 -13,5 % -12 Offshore tech., Risk Management 6,3 8,9 10 10 63 63 89 41,3 % 26 International Hospitality Management 9,7 9,2 15 15 141 145 138 -4,8 % -7 291 - 291 Business Administration, MA 9,7 30 Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering 7,1 9,9 10 10 52 71 99 39,4 % 28 Offshore tech., Industrial Asset Management 12,4 10,2 10 10 150 124 102 -17,7 % -22 Petroleum Geoscience 13,3 12,4 10 10 109 133 124 -6,8 % -9 Offshore tech., Marine and Subsea Technology 18,8 13,6 10 10 191 188 136 -27,7 % -52 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering 14,7 16,1 10 10 100 147 161 9,5 % 14 Petroleum Engineering, Well Engineering 16,1 16,6 10 10 108 161 166 3,1 % 5 Computer Science, MA 18,7 18,5 10 10 170 187 185 -1,1 % -2 Totalt: 8,5 8,3 210 240 1615 1775 1989 12,1 % 214 Søknads- og opptaksrutinene ble endret fra 2014 og tallene kan dermed ikke sammenlignes med tidligere år. Internasjonale søkere kan søke på maks. to programmer og sette opp to prioriteringer. * For opptak til NOMSA brukes ikke primærsøkere, tallene er totalt antall søkere.