Saker til formannskapet kommer her

Transcription

Sauherad kommune
Innkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Formannskapet
Kommunestyresalen, Kommunehuset
06.06.2016
Kl. 14:00
Sak: Budsjett- og økonomiplansak 2017-2020 - styringssignal
ettersendes
Forfall meldes på tlf 35 95 70 00 til servicetorget eller [email protected] ,
som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på kommunehuset. Dokumenter som ikke
er offentlige, blir utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent
med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelige på kommunehuset.
Sak nr.
052/16
053/16
054/16
055/16
056/16
057/16
058/16
059/16
060/16
061/16
062/16
063/16
064/16
065/16
066/16
067/16
Tittel
Godkjenning av protokoller
Referatsaker
Økonomirapportering 1. tertial 2016
Finansrapportering 1. tertial 2016
Gjennomgang av vann og avløpsinvester, budsjettåret
2016, rebudsjettering planjusteringer
Vurdering av kommuneplanens samfunnsdel 2014 2025
Behandling av forvaltnignsrevisjonsrapport - offentlig
anskaffelser/ innkjøp
Strategiske grep for å hindre svart økonomi og
arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser
IKA Kongsberg IKS - godkjenning av selskapsavtale garanti for lån
Kommuneplanes arealdel – drøfting av innsigelser fra
Fylkesmannen
Nye veiledende satser for sosialhjelp til ungdom opp
til 25 år
Planlegging og regulering av gang og sykkelveg
mellom Gvarv og Bø
Stortingsvalg 2017 - fastsetting av valgdag
Ny samarbeidsavtale om Midt-Telemark PPT
Årsmelding 2015 for kontrollutvalget - Sauherad
kommune
Plan for forvaltningsrevisjon for 2016 - 2019 -
068/16
069/16
070/16
071/16
072/16
073/16
074/16
075/16
076/16
077/16
078/16
079/16
080/16
081/16
Sauherad kommune
Plan for selskapskontroll for 2016-2019 - Sauherad
kommune
Salgsbevilling alkohol - Coop Prix Gvarv - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Salgsbevilling alkohol - Kiwi 426 Gvarv - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Salgsbevilling alkohol - Nordagutu Butikkdrift AS /
Joker Nordagutu - tidsrommet 01.07.2016 30.06.2020
Salgsbevilling alkohol - Norsjø Ferieland - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Salgsbevilling - Lindheim Ølkompani - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Skjenkebevilling - Aarnes Kafeteria AS - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Skjenkebevilling - perioden 01.07.16 - 30.06.2020
Norsjø Hotell
Skjenkebevilling - perioden 01.07.16 - 30.06.2020
Telemarksbåtene
Skjenkebevilling - Lerkekåsa Vingård AS tidsrommet 01.07.2016 - 30.06.2020
Skjenkebevilling - Lindheim Ølkompani - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Skjenkebevilling - Bergo Drift A/S - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Søknad om skjenkebevilling - Gvarv Pizzeria & Grill
AS - tidsrommet 01.07.2016 - 30.06.2020
Ambulerende skjenkebevillinger - fornyelse for
perioden 01.07.2016 - 30.06.2020.
Mette Haugholt
ordfører
Sauherad kommune
Arkiv:
Saksmappe: 16/1700 - <dok.nr
Saksbehandler: Svein Taranrød
Dato: 26.05.2016
Godkjenning av protokoller
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
06.06.2016
052/16
Protokoller fra tidligere møte godkjennes.
Godkjenning av protokoller fra møte 25.04 og 23.05.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
23.05.2016
26.04.2016
Tittel
Protokoll - Formannskap - kommunereform
Protokoll - Formannskapet - 25.04.2016
Dok.ID
156743
154723
Sauherad kommune
Arkiv:
Dato: 31.05.2016
Referatsaker
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
06.06.2016
053/16
Referatene tas til orientering slik de foreligger.
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Arkiv:
Saksbehandler: Mona Slaaen
Dato: 09.05.2016
Økonomirapportering 1. tertial 2016
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
Adminstrasjonsutvalget
06.06.2016
054/16
06.06.2016
026/16
Rådmannens innstilling:
1. Forpliktende plan ift. inndekning av underskudd opprettholdes.
2. Enhetene sine rammer for 2016 fastholdes.
3. Risikodempende tiltak for å støtte opp om avvik pr. 31/12, gjøres gjennom betinga
ansettelsesstopp og reduksjon/ utsettelse av utgifter som er forsvarlig innenfor lovens
krav
Sammendrag
Felles finanser
Finansområdet viser positive trekk knytta til renter og avdrag, jfr. finansrapportering 1.
tertial. Rapporteringen summerer seg til sannsynlig positivt avvik på 1,7 mill kr.
Skatteinngangen nasjonalt viser «bare» en vekst på 5% ved utgangen av april. Det er
budsjettert med en vekst i tråd med signaler i Statsbudsjettet på 6%. Vekstanslaget er for
øvrig økt til 6,4% i revidert nasjonalbudsjett fremlagt nå i mai. Skatteveksten synes
foreløpig usikker, og ved utgangen av 2. tertial ligger den etter budsjett med anslagsvis 1,5
mill kr. Det er videre i Revidert nasjonalbudsjett - og gjennom lønnsoppgjøret - varslet
lavere lønnsvekst, som for Sauherad kan utgjøre omtrent kr 400.000. I realiteten vet en ikke
dette beløpet før oppgjøret faktisk er effektuert i august.
Samla oppstilling felles finanser (tilgang på midler):
(detaljer kommer lenger ned i saken)
Drifta
Risiko for negativt avvik på enhetene med 5,75 mill kr er ut i fra prognose og beste skjønn pr.
dato, samt vurdering av risiko.
Samla oppstilling på drifta:
(Detaljer kommer lenger ned i saken)
Felles finanser er netto positivt målt mot budsjett på 0,6 mill kr. Sett opp mot drift som
melder risiko for avvik på 5,75 blir dette negativt med 5,15 mill kr.
Oppsummert betyr denne økonomirapporteringen at Sauherad kommune ikke klarer å
dekke inn noe på budsjettert inndekning av underskuddet i 2016 på 4,6 mill kr.
Rådmannen har derfor bedt alle enheter jobbe med tiltak administrativt, streng
innkjøpsadferd, mulighet for inntekter og kriterier for vurdering ved ledighet i stillinger.
Rådmannen følger dette opp på ledermøter og drøftingsmøter med tillitsvalgte. Det er
satt i gang prosess mot alle enheter, tillitsvalgt og vernetjenesten knytta til den
utfordrende driftssituasjonen, og nødvendighet av et strengere regime ift ledighet i
stillinger.
Dette arbeidet skal være ferdig før ferien - 30.06. Rådmannen har vurdert tiltakene som
helt nødvendighet for å dempe avvik og risiko på drift, slik at målet «ut av Robek» blir
nådd i 2016.
Dekning av tidligere års underskudd – ut av Robek 2016
Akkumulert underskudd opprinnelig 16,8 mill kr blei nedkvittert med 5,5 mill kr i 2012, og
1,7 mill kr i 2013, slik at status var 9,6 mill kr ved utgangen av 2013. Nytt underskudd 2014
på 3,1 mill kr gjorde at underskuddet ved inngangen til 2015 var på 12,6 mill kr. Det var
budsjettert med 3,6 mill til inndekning i 2015. Vi fikk i tillegg et overskudd på 5,3 mill kr, slik
at akkumulert underskudd ved inngangen til 2016 er på 3,7 mill kr. Det er budsjettert med
4,6 mill kr til nedbetaling i 2016, hvilket betyr at vi ved utgangen av 2016 vil ha 1 mill kr på
disposisjonsfond, og på vei til å bygge en driftsreserve slik strategien har vært:
Generelt og bakgrunn
Kommunestyret gjorde sitt budsjettvedtak for 2016 i desember i form av en netto
økonomisk ramme til hver enhet.
Forutsetninger og tiltak som var knyttet til Rådmannen sitt budsjettforslag blei i hovedtrekk
vedtatt av Kommunestyret.
Økonomirapporteringen for 1. tertial er i tråd med vedtatt økonomireglement.
Rådmannen innførte målkort i 2013, og har videre innført virksomhetsplan som
styringsverktøy mellom rådmannsteamet og enhetene fra 2014. Hovedfokus i målkort er
økonomi, ramme og sykefravær. I virksomhetsplanen er det fokus på tiltak for å oppfylle
målene, og utvikling av tjenesteområdene. I tillegg får politikeren nå dette sammenfattet i
en månedlig rapport.
Økonomisk status på enhetene ved utløpet av 1. tertial er forskjellig:
· tiltak er gjennomført i tråd med beslutningen, med full økonomisk effekt allerede
2016
· tiltak er besluttet, gjennomført, men med redusert virkning i 2016
· tiltak er besluttet, men økonomisk effekt først sannsynlig i 2017.
· nye tiltak
· risiko og avvik
Sykefravær hele virksomheten:
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
7,6 %
7,7 %
8 %
8,7 %
9,8 %
9,3 %
8,5 %
8,1 % (pr.1. tertial)
Sykefraværet har vist en økende tendens. Det er kontinuerlig oppfølging av sykefravær og
økonomi gjennom månedlig rapportering av både målkort og virksomhetsplan. Det
nasjonale IA-målet om en reduksjon i sykefraværet med 20% er også målene for Sauherad
(7,4% er i Sauherad sitt mål i 2016). Rådmannsteamet og utvida ledergruppe har
sykefraværsoppfølging på dagsorden på alle sine samlinger, og følgende tiltak er iverksatt for
å dempe økningen i sykefraværet:
· alle enheter definerer utviklingsmål knytta til resultatet av medarbeiderundersøkelsen
· disse tiltakene legges inn i virksomhetsplanen med månedlig oppfølging
· medbestemmelsesmøter avholdes på alle enheter (møte mellom ledelsen, tillitsvalgte
og vernetjeneste hvor man informere og drøfter)
· Møter med IA rådgivere NAV (slik at NAV er orientert fra kommunenivå om omstillings-
·
·
·
·
og utviklingsarbeid)
Lederutvikling /OU midler som prioriterer HMS og IA arbeid og «tett på ledelse»
Ukentlig møte i omstillingsutvalget med ledelsen og tillitsvalgte, for å ivareta oversikt
over alle ledige stillinger, behov for tilrettelegging/ utprøving og plassere evt.
overtallige fra omstillingsprosessene.
Videreført ressurser til lederstøtte i arbeidet med HMS- og sykefraværsarbeid.
Prosjekt «heltidskultur» i pleie og omsorgssektoren er nytt i 2016.
Overordna økonomiske rammebetingelser/ felles finanser spesielt
Dette området dekker frie inntekter (skatt og rammetilskudd), renter, avdrag, utbytte,
kompensasjonsinntekter, eiendomsskatt, og avsetninger.
Frie inntekter (skatt og rammetilskuddet)
Rådmannen hadde lagt til grunn de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) som sentrale
signaler tilsa i Statsbudsjettet. Nivået på frie inntekter er i stor grad satt i Statsbudsjettet.
Revidert nasjonalbudsjett er kjent nå i mai, og informasjon tilsier at skatteveksten skal øke
utover anslagene med 0,4 %, fra 6 % i anslått vekst til 6,4 %. Faktisk skatteinngang nasjonalt
ved utgangen av april er 5 %. Ved utgangen av april ligger skatt derfor etter med 1,5 mill kr
målt mot budsjett. Samtidig er det varslet lavere lønnsoppgjør – positiv effekt for Sauherad
kan vi gjøre beregningen på i august, anslått beløp er likevel kr 400.000.
Renteutgifter og avdrag, samt renteinntekter (sees i sammenheng)
Prognose på området tilsier positivt avvik mot budsjett på 1,7 mill kr, jfr. finansrapportering
1. tertial 2016.
Utbytte
Signal tilsier et utbytte i tråd med budsjett på 3,1 mill kr.
Eiendomsskatt
Inntektene så langt ser ut til å bidra med 2,5 mill kr mer enn budsjett. Jfr kommunestyret
sitt vedtak om å fjerne bunnfradraget. Rådmannen har valgt å se dette opp mot
forbedringsmål på 2,5 mill kr som ikke er løst pr. dato.
Kompensasjonsinntekter
Kompensasjonsinntekter investeringer ser ut til å komme ut på budsjett, men disse
inntektene overføre i sin helhet til investeringer og påvirker ikke bunnlinja i drifta.
Lønnsoppgjør og pensjonskostnad
Pensjonskostnadene er på nivå med budsjett. Lønnsoppgjøret (mellomoppgjør) er i havn,
men ikke effektuert ut på drifta. Sentral pott på 4,6 mill kr er en kalkulert avsetning for å
dekke lønnsoppgjøret 2016. Rådmannen anser beløpet som tilstrekkelig ift. overordna
beregninger som er gjort. Dette blir ikke fordelt til enhetene før en kjenner detaljer fra
lønnsoppgjøret. Dette kan pt. forstyrre det økonomiske øyeblikksbilde på enhetene ift. å
lage treffsikre prognoser. Endelig oversikt har vi i august. Signaler i revidert budsjett tilsier
et rimeligere lønnsoppgjør en anslått i Statsbudsjettet, anslagvis en besparelse på kr 400.000
for Sauherad sin del.
De enkelte fagsjefsområdene blir kommentert i tilsvarende rekkefølge som oversikten over.
Fagsjefsområde stab, støtte og utvikling:
Sykefravær hele området
4,6 % 2015
3,7 % pr. 2. tertial 2016
Avvik rapportert
Det er rapportert om merforbruk på driftsutgifter knytta til arbeidet med kommunereform –
anslag kr 300.000. Overtallighet på årsverk tilsvarende 0,6 regner fagområdet å ta inn igjen
i løpet av året.
Tiltak besluttet
Ressursene (overtalligheten) er foreløpig disponert til arbeid med kommunikasjon/ digital
strategi og økt ressurs for å yte mer lederstøtte på økonomi (controller-kapasitet på
økonomiavdelingen til lederstøtte enhetsleder). Sammen med lederstøtte på HMS og
sykefravær har Rådmannen tro på at dette avlaster budsjettene til enhetene.
Tiltak besluttet for å redusere avvik
Gjennomgang av stillinger, vurdere ledighet kontinuerlig, foredle/ forenkle og tydeliggjøre
arbeidsprosesser. Utsette planlagte kurs og andre aktiviteter. Markedsføre vår kompetanse
til ytre miljø, i den hensikt å kunne ta oppdrag mot betaling. Spesielt regnskap, veiledning på
økonomi, budsjett, HRM/ lønn og personal.
Det er søkt om utviklingsmidler til leder- og organisasjonsutvikling i Sauherad, og kr 600.000
foreligger pr. dato.
Servicetorget er åpnet og satt i drift, prosjektet er avsluttet. Forberedelse til utbygging
kommunehuset trinn ll er gjennomført, «Teknisk» har flyttet opp i hovedetasjen, matrom,
møterom og rehabilitering av underetasjen er i prosess.
Identifisert risiko
Generell økt aktivitet i omkringliggende organisasjon medfører ofte økte kostnader, jfr
kommunereform - saker til politisk behandling, antall møter, antall politiske møter,
kopiering, frankering, reise og møteutgifter. Budsjettet til stab, støtte og utvikling har en lav
lønnsandel - ca 47%. Tilskudd til MT IKT, MTNU, MT Rådet, kirkelig fellesråd,
bedriftshelsetjenesten, Telemark kommunerevisjon er i tråd med budsjett.
Fagsjefsområde oppvekst (inkl. PPT og MT barnevern, kultur og TIK)
Avvik rapportert
Samlet negativt avvik fagsjefområdet
kr 1,2 mill kr
7,9% i 2015
9,1% pr. 1. tertial 2016
Tiltak besluttet
Alle enheter jobber med å tilpasse aktiviteten innenfor den gitte rammen, og ingen enheter med unntak av barnevernet - har pt. meldt om avvik. Barnevernet rapporterer om økt antall
saker og nødvendighet av tiltak, og meldte tidligere i år om risiko. Ut i fra antall saker og
tiltak ved. 1. tertial har de funnet det reelt å rapportere avvik på 1,2 mill kr.
Status på tiltakene
Tiltak / tilpasning vil bli nærmere konkretisert.
Identifisert risiko
Avregning kommunalt budsjett mot tilskudd privat barnehage er en risiko både for rammen
til oppvekst og drift av bygg (se kommentar under drift av bygg). Pr. 1. tertial ser denne
posten ut til å være omtrent på budsjett, men nye tall og tellinger kan endre dette fra 1/82015.
Videre er det risiko på utgifter til spesialpedagogiske tiltak, refusjon fra andre kommuner
knytta til plasseringsvedtak fra barnevernet i Sauherad, og bruk av barnehageplasser i
nabokommuner.
TIK rapporterer om risiko på inntekt knytta til evt. tidspunkt for bosetting.
Kultur og PPT rapporterer om drift innenfor rammen, men mulighet for risiko på kultur pga.
lavere inntekter/ antall elever kulturskolen og forsinka effekt av innsparing/ omstilling.
Fagsjefsområde helse omsorg og velferd inkl sosialtjenesten NAV
9,4% i 2015
8,8% pr. 1. tertial 2016
Avvik rapportert
Samlet negativt avvik på fagsjefområdet
kr 2,35 mil.
Årsak til avvik
Sosialtjenesten / NAV hadde avvik i 2015 på sosialhjelp, og rammen blei løftet med kr
800.000 til 2016. Dette er ikke tilstrekkelig, og anslag ut ifra tall pr. 1. tertial er at dette
budsjettet sannsynligvis vil avvike med 1,6 mill kr ved utgangen av året. Det er satt i gang
tiltak «unge talenter»/ hindre rekruttering, justering av satser (egen sak), og samordning av
tjenestene mellom enhetene TIK og NAV.
Risiko: Samhandlingsreformen (utskrivningsklare), og nye behov for kostnadskrevende
tjenester, og utvikling i arbeidsledigheten. Det er risiko økonomisk dato rundt kapasitet på
Bygdeheimen og evt. kjøp av plasser i andre kommuner.
Fagsjefsområde næring plan og teknikk (inkl. MT landbruk)
10% i 2015
7,2 % pr. 1. tertial 2016
Avvik rapportert
Samlet negativt avvik fagsjefområdet
kr 1,9 mill
Årsak til avvik
Kostnader til private barnehager - tilskudd til drift av bygg - er økt utover lønn og pris fra
2015 til 2016. Budsjettet er derfor ikke tilstrekkelig. Kalkulert negativt avvik på 1,2 mill kr.
Elles på drift av bygg har en spesielt innenfor deler av byggmassen ikke klart å fylle opp så
fort som budsjettet hadde lagt opp til, kalkulert negativt avvik utgjør kr 700.000. Dette
gjelder i hovedsak Holmen og Skrivarfeltet.
Tiltak besluttet og status
Salg Sauherad bygdeheim er ikke sluttført, men en regner med å få løsning i løpet av 2016.
Videre pågår det fortsatt fortettingsarbeid av areal i for eksempel PPT bygget og bla.
legevakt. En forsøker å holde igjen over hele linja, slik at avviket blir minimalt.
Identifisert risiko
Nordagutu sambruksanlegg tilskudd, utgjør risiko kr 250.000.
Innenfor VAR området rapporteres det om balanse ift planene og satt avgiftsnivå.
Hendelsesstyrte kostnader på veg og bygg er vanskelig å anslå og vil være forbundet med en
viss risiko.
Konklusjon
Rådmannen viser til forslag til vedtak i denne saken. Kommunestyret har gjennom
budsjettprosessen, økonomi-informasjon tidligere i år og informasjon om årsoppgjøret fått
informasjon som skulle være tilstrekkelig.
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 200
Dato: 09.05.2016
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
055/16
Kommunestyret tar finansrapportering 1. tertial 2016 til orientering.
Sammendrag
Dette er rapportering ift. vedtatt finansreglement 17. juni 2010 - og krav i forskrift.
Rapporten ligger vedlagt.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
31.05.2016
Tittel
Dok.ID
157639
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 200
Saksmappe: 16/1079 - 2
Dato: 09.05.2016
055/16
Formannskapet
Kommunestyret
Kommunestyret tar finansrapportering 1. tertial 2016 til orientering.
Sammendrag
Dette er rapportering ift. vedtatt finansreglement 17. juni 2010 - og krav i forskrift.
Rente- og avdragsutgiftene ser ut til å bli noe lavere enn budsjett. Positivt avvik
inngår i økonomirapporteringen for 1. tertial. Det samme gjelder renteinntekter. Til
sammen kan positivt avvik på finans utgjøre 1,7 mill kr. Kr 1,5 mill er knytta til
renter og avdrag og kr 0,2 mill på renteinntekter.
Låneporteføljen og sammensetningen
Samlet låneporteføljen er 343 mill kr ved utgangen av 1. tertial 2016. Lånene
kommer fra Kommunalbanken, verdipapirmarkedet, KLP og Husbanken:
Långiver
Kommunalbanken
KLP
Verdipapirmarkedet
Husbanken
(tall i mill.)
30.apr.16
276
21
23
23
343
andel
0,80
0,06
0,07
0,07
1,00
Endring i låneporteføljen/ risikoeksponering i perioden (januar - april)
Det er ikke foretatt tilpasninger i porteføljen i løpet av 1. tertial 2016.
Låneopptak for 2016 gjøres vanligvis i juni, litt avhengig av likviditetsbehov og
vurdering av markedet.
Løpetid på lånene
Lånene fra Husbanken og KLP har lang løpetid og forfallsdato ligger mer enn 10 år
frem i tid. Også lånene fra Kommunalbanken har lang løpetid, med unntak for lånet
som er pålydende 100 mill. Dette forfaller til innfrielse i juni 2017. Dessuten har
kommunen et kortsiktig sertifikatlån. Dette kommer til forfall (og skal refinansieres)
i juni 2016. Lån med lang løpetid utgjør 64% av lånemassen, mens de 2 kortsiktige
lånene samlet utgjør 36%.
Kommunen forsøker alltid å finansiere seg billig innenfor rammene i
finansreglementet. Da det er slik at kortsiktige lån har lavere pris (margintillegg) enn
langsiktige lån. Det blir da en avveining hvordan kommunen skal tilpasse forholdet
mellom lang og kort finansiering. I vinter har det vært fokus på kommunenes økte
bruk av kort finansiering for å få lavere rente. Kommunalbanken priser sine
langsiktige Nibor-lån med en margin på 0,7 prosentpoeng. Til sammenligning har
kommunens sertifikatlån en margin på pluss 0,28 prosentpoeng, mens det kortsiktige
lånet i Kommunalbanken har en margin på 0,21 prosentpoeng.
Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet
og anses som akseptabel. Tabellen nedenfor illustrerer alle lån med volum og endelig
utløpsdato:
Långiver
Sertifikatlån FRN +28 forfall 150616
NKB 3M nibor - flytende margin
NKB 3M nibor - fast margin + 21 FF 6/17
KLP 3M nibor - fast margin +22 til 6/17
Husbanken flytende rente
Husbanken fast til 010131
saldo
30.04.2016
23 272 000
42 400 000
9 545 000
26 506 760
82 872 395
5 000 000
6 000 000
4 205 000
100 000 000
20 660 000
2 675 000
4 000 000
2 340 000
3 000 000
1 500 000
2 800 000
3 900 000
911 144
196 369
1 083 573
utløpsdato
juni 2016
juni 2027
juni 2037
mars 2027
mars 2030
juni 2031
desember 2037
desember 2038
juni 2017
juli 2038
oktober 2042
august 2044
august 2035
januar 2035
januar 2035
juni 2033
juli 2032
mars 2029
mars 2030
juni 2030
Nytt lån
Det er ikke foretatt låneopptak foreløpig i 2016.
Løpetid på lånene
Lånene fra Husbanken og KLP har lang løpetid og forfallsdato ligger mer enn 10 år
frem i tid. Også lånene fra Kommunalbanken har lang løpetid, med unntak for lånet
som er pålydende 100 mill. Dette forfaller til innfrielse i juni 2017. Dessuten har
kommunen et kortsiktig sertifikatlån. Dette kommer til forfall (og skal refinansieres)
i juni 2016. Lån med lang løpetid utgjør 64% av lånemassen, mens de 2 kortsiktige
lånene samlet utgjør 36%.
Kommunen forsøker alltid å finansiere seg billig innenfor rammene i
finansreglementet. Da det er slik at kortsiktige lån har lavere pris (margintillegg) enn
langsiktige lån, blir det en avveining hvordan kommunen skal tilpasse forholdet
mellom lang og kort finansiering. I vinter har det vært fokus på kommunenes økte
bruk av kort finansiering for å få lavere rente. Kommunalbanken priser sine
langsiktige niborlån med en margin på 0,7 prosentpoeng. Til sammenligning har
kommunens sertifikatlån en margin på pluss 0,28 prosentpoeng, mens det kortsiktige
lånet i Kommunalbanken har en margin på 0,21 prosentpoeng.
Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet
og anses som akseptabel.
Tabellen nedenfor illustrerer alle lån med volum og endelig utløpsdato:
saldo
30.04.2016
23 272 000
42 400 000
9 545 000
26 506 760
82 872 395
5 000 000
6 000 000
4 205 000
100 000 000
20 660 000
2 675 000
4 000 000
2 340 000
3 000 000
1 500 000
2 800 000
3 900 000
911 144
196 369
1 083 573
Långiver
Sertifikatlån FRN +28 forfall 150616
NKB 3M nibor - fast margin + 21 FF 6/17
KLP 3M nibor - fast margin +22 til 6/17
utløpsdato
juni 2016
juni 2027
juni 2037
mars 2027
mars 2030
juni 2031
desember 2037
desember 2038
juni 2017
juli 2038
oktober 2042
august 2044
august 2035
januar 2035
januar 2035
juni 2033
juli 2032
mars 2029
mars 2030
juni 2030
Om kommunens låneportefølje
Lånene i Kommunalbanken har flytende rente basert på 3M-Nibor og de rentereguleres hver 3. måned på IMM. I tillegg til Nibor-renten kommer et margintillegg
som er økt med 0,15 prosentpoeng til 0,70 prosent fra mars 2016. Margintillegget
kan endres på kort varsel. Ved renteregulering i mars var 3M-Nibor på 1,02% og
med tillegg på 0,70% i margin gir dette en flytende rente på 1,72% for lånene i
Kommunalbanken.
Flytende lån i KLP er av samme type som i Kommunalbanken, men dette lånet har
en fast margin (+ 0,22 prosentpoeng) som gjelder frem til juni 2017.
I Husbanken rentereguleres de flytende lånene fortløpende. Det er også etablert
tradisjonelle fastrentelån i Husbanken.
Kommunen har ikke inngått nye fastrenter på flere år. De eksisterende fastrentene er
etablert ved bruk av rentebytteavtaler. Disse sikrer kontantstrømmen for det etablerte
volumet og gjør porteføljerenten mer stabil. Rentebytteavtalene utgjør hoveddelen av
kommunens samlede rentesikring. Totalt utgjør faste renter 34% av den samlede
lånemassen. Eksisterende rentebytteavtaler er etablert på andre nivåer enn dagens
fastrente. Fastrentene er med på å prege gjennomsnittsrenten i låneporteføljen, slik de
er tenkt å gjøre. I grafen nedenfor er fastrenteandelen fremskrevet for
økonomiplanperioden:
Andel lån med fast- og flytende rente
0,90
80
0,80
70
0,70
60
0,60
andel av f lytende lån der rentenivået er sikret med FRA i mill. (h. akse)
andel portef ølje m f ast rente (v.akse)
andel portef ølje m f lytende rente (v. akse)
50
0,50
des.20
jun.20
sep.20
des.19
mar.20
jun.19
sep.19
des.18
tidspunkt
mar.19
jun.18
sep.18
des.17
mar.18
0,00
jun.17
0,10
0
sep.17
0,20
10
des.16
0,30
20
mar.17
0,40
30
jun.16
40
Andel av flytende lån som er rentesikret
1,00
90
sep.16
andel av porteføljen
sikring med FRA
100
Finansreglementet fastslår at det minimum skal være 20% fast rente. Et tilsvarende
krav gjelder for flytende rente. Fastrenteandelen faller ut over i planperioden som en
funksjon av at fastrenter kommer til forfall og at det etableres nye lån til flytende
rente.
Tabellen nedenfor viser fastrenteposisjonene med utløpstidspunkt, volum og
rentenivå. Nivået sikringene er gjort på viser at de er etablert på tidspunkter da renten
var høyere enn i dag.
Utløpstidspunkt på fastrente fremgår av tabellen under:
Utløpsdato fastrenter
- volum (i mill) og rente (i %)
4,84
4,82
4,53
4,61
HB 2031
sep.22
des.19
4,00
des.18
HB 2018
4,80
des.16
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,27 år, mens rentefølsomheten ligger
på 1,26 %.
FRA-renten, forventede låneopptak og avdrag, samt fastrenter som forfaller i
perioden. Framskrivingen er gjort eksklusiv margin, da denne kan endres på kort
varsel på lånene i kommunalbanken. I prognosesammenheng er dagens gjeldende
margin på 0,70 prosentpoeng lagt til grunn for hele økonomiplanperioden.
Porteføljerente - prognose (ex. margin)
2,80
2,60
2,40
2,20
2,00
1,80
Porteføljerente (ex.
margin)
1,60
1,40
Strategi for rentesikringer
Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring.
Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen
knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for
innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang
tidshorisont, og at de vil bli holdt til forfall.
Verdi av låneporteføljen og rentesikringer
Fastrentenes verdi (kurs) endres når markedsrentene endres. Jo lengre en
rentebinding er, jo større vil kursutslagene bli ved renteendringer. I og med at
kommunens fastrenter er etablert på tidspunkter da markedsrentene var høyere enn
nå, er det en overkurs på sikringene. Overkursen utgjorde på porteføljenivå 4,7% ved
utløpet av 1. tertial.
Flytende lån rente-reguleres fortløpende til riktig markedsrente og det vil derfor ikke
oppstå nevneverdig kursutslag på denne delen av lånemassen.
Tabellen under viser løpende renteswapper med motpart, hvilken fastrente som
betales på disse, sluttdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen.
Endringer i markedskursen på rentesikringer skal ikke regnskapsføres så lenge
påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert
slik dokumentasjon.
Verdivurdering renteswapper
Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi.
Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale.
Type risiko: variabilitet i kontantstrøm.
Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse.
Sikringseffektivitet: Meget høy.
Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm.
motpart
kupongrente
sluttdato
volum
markedskurs markedsverdi
Danske Bank
4,5300
imm des 16
25 000 000
102,25
25 562 500
DNB
4,6100
imm des 18
16 500 000
109,80
18 117 000
DNB
4,8200
imm des 19
25 000 000
114,00
28 500 000
DNB
4,8400
imm sept 22
35 000 000
122,90
43 015 000
startdato
løpende
løpende
løpende
løpende
type sikring
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") - vil markedsverdien være lik
pålydende ("volum").
Markedsrente og egne betingelser
Låneporteføljen har en gjennomsnittsrente på 2,74%. Dette er høyere enn ved siste
årsskifte. Årsaken er den marginøkning som har funnet sted på lån i
Kommunalbanken.
Låneporteføljens gjennomsnittsrente er fremskrevet for økonomiplanperioden i
grafen nedenfor. Basis for fremskriving er markedets forventninger til fremtidig
flytende rente (FRA-renten), forventede låneopptak og avdrag, samt fastrenter som
forfaller i perioden. Framskrivingen er gjort eksklusiv margin, da denne kan endres
på kort varsel på lånene i kommunalbanken. I prognosesammenheng er dagens
gjeldende margin på 0,70 prosentpoeng lagt til grunn for hele økonomiplanperioden.
Porteføljerente - prognose (ex. margin)
2,80
2,60
2,40
2,20
Porteføljerente (ex.
margin)
2,00
1,80
1,60
1,40
Sammenligning av renteutgifter (benchmarking)
Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av
3M-Nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Gapet som oppstår mellom
porteføljerenten og referanserenten i grafen skyldes at porteføljerenten inkluderer
den kredittmargin som betales, mens referanserenten er oppgitt uten kredittmargin.
Kredittmarginen har vært økende de siste årene, fra nivåer på minus 0,15
prosentpoeng og opp til dagens nivå på pluss 0,70 prosentpoeng. I tillegg betyr det
svært mye at referanserenten hele tiden får inn i seg de nye lave fastrentene som er
gjeldende, mens porteføljerenten beholder de gamle fastrentene som er etablert på
høyere nivåer
Sauherad kommune
porteføljerente vs. referanserente
7,00
6,00
rente
5,00
4,00
3,00
2,00
referanserente
porteføljerente
1,00
Foliorente NB
3M nibor
jun.16
des.16
jun.15
des.15
jun.14
des.14
jun.13
des.13
jun.12
des.12
jun.11
des.11
jun.10
des.10
jun.09
des.09
jun.08
des.08
jun.07
des.07
jun.06
des.06
jun.05
des.05
des.04
0,00
tidspunkt
Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet
Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt, og det har ikke funnet sted
avvik i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre
bak i rapporten.
Vurdering og håndtering av finansiell risiko
Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for
finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i
forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir
arkivert.
Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor
rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og
gjeldende lov.
Rentesjokk
Nedenfor illustreres prognosen på kommunens brutto renteutgifter for
økonomiplanperioden. I tillegg er det beregnet hvordan en umiddelbar renteoppgang
på 2 prosentpoeng vil slå ut. En slik beregning kalles "stresstest" og har som formål å
vise effekten av et markedssjokk.
Stresstest renteutgifter
renteutgift (brto.) i millioner
18
prognose ved 2 %-poeng
renteøkning
15
prognose renteutgift
13
10
8
2016
2017
2018
2019
2020
En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens aktivaside. Det
ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor.
Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport.
Sauherad kommune
jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og
intern rutinebeskrivelse for finansområdet.
Rapport "Nå" :
30. april 2016
Rapport "Forrige" :
IMM mars 2016
Sammensetning av passiva:
Nå
Forrige
Andel lån med fast rente:
34 %
34 %
Minimumskrav:
20 %
Andel lån med flytende rente:
66 %
66 %
Minimumskrav:
20 %
herav rentesikret for (resten av) 2016
0%
0%
herav rentesikret for 2017
0%
0%
Gjennomsnittlig durasjon (år)
1,27
1,35
Min.-/makskrav:
0-4 år
Rentefølsomhet (%)
1,26
1,34
Maksimalgrense:
35 %
Andel største enkeltlån i porteføljen:
29 %
29 %
2,74 %
2,74 %
Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner)
9,91
9,72
Anslag renteutgift 2017 (mill. kroner)
Innløsningsverdi renteswapper (i prosent
av lån). Negativ verdi kommer i tillegg til
pari kurs, mens positiv verdi kommer til
fradrag til pari kurs.
Innløsningsverdi renteswapper (i mill
kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til
pålydende gjeld, mens positiv verdi
kommer til fradrag til pålydende gjeld
9,11
8,54
-4,70 %
-5
-16
-17,5
0
0
7%
7%
Gjennomsnittlig porteføljerente:
Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr)
Lån til refinansiering innen 1 år (andel)
Krav/limit
Budsj. renteutg.
Maksgrense
Kommentar til "vesentlige markedsendringer":
Kommunalbanken hevet på nytt marginen med 0,15 prosentpoeng i 1. tertial. Nå til 0,7%.
Begrensningene i Finansreglementet er overholdt.
Dato:
signatur
40 %
Sauherad kommune
Vurdering og håndtering av finansiell risiko.
Kontrollskjema
Risiko
Kredittrisiko
Beskrivelse
Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring:
Finansreglement kap 7 avsnitt 6. Stikkord: kvalitet på
motpart.
Markedsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring:
Finansreglement kap 5 avsnitt 1, kap 7 avsnitt 2, 3 og 5
kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i markedet.
Renterisiko
Finansreglement kap 7 avsnitt 3, avsnitt 5 kulepkt 6, 7, 8.
Stikkord: stabil finansiering av kommunens virksomhet.
Likviditetsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring:
Finansreglement kap 4, kap 7 avsnitt 3, 5 kulepkt 1, 2.
Stikkord: mulighet for realisering på kort varsel.
Valutarisiko
Finansreglementet kap 7 avsnitt 2. Stikkord: kun norske
kroner.
Systematisk/
generell
Finansreglement kap 7 avsnitt 5 kulepkt 6,7,8. Stikkord:
markedsrisiko sannsynlighet for verdiendring i et marked.
Usystematisk/ Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring:
spesifikk risiko Finansreglementet kap 4, kap 7 avsnitt 5 (liten mulighet for
denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord:
sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den
generelle markedsutviklingen.
Finansiell risiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring:
samlet
Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil
finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for
risiko.
Rapportering/ Finansreglementet kap 7 avsnitt 7. Er finansreglementets
rutiner
bestemmelser om rapportering oppfylt ?
Ja = i samsvar med finansreglement
Nei = avvik fra finansreglement
Dato:
signatur
ja
X
X
X
X
X
X
X
X
X
nei
merknad
Kommunens innskudd
Kommunene har kun hatt kortsiktig driftslikviditet, og denne er til enhver tid
tilgjengelig på kommunens konsernkonto sammen med driftskreditt med limit på 15
mill kr (fra1/7-2016) hos vår hovedbankforbindelse.
Likviditetsbudsjetteringen og prognoser har utviklet seg slik vi har planlagt, og vi har
god oversikt over likviditet gjennom månedlige kontroller. Kommunen har vært i en
periode med plassering av overskuddslikviditet – fra juni 2013.
Kommunen planla og forespurte derfor før sommeren 2013 om betingelser for å
plassere 10 mill kr til en bedre rente en vår konsernkonto. KLP kom med tilbud på 3
% fra første krone 3%/ nå redusert til 1,45%. Øvrige betingelser var minimum
100.000 og maksimal 10.000.000. Samtidig var pengene umiddelbart tilgjengelig,
dersom våre prognoser ikke skulle holde, eller vi av andre grunner hadde brått behov
for likviditet (for eksempel krise- og beredskapshensyn). Vurdert ut i fra
forsiktighetshensyn (første gang Sauherad plasserte overskuddslikviditet!) så falt
valget på KLP.
Denne overskuddslikviditeten nå på 10,7 mill kr er fortsatt plassert i KLP til en rente
på 1,45% fra første krone, og prognosene våre har bestått testen og renteinntekter pr.
dato 2016 er kr 40.000. Prognose er vurdert til 160.000.
I 2014 og 2015 kom vi i samme situasjon med overskuddslikviditet, og plasseringen
falt da på hovedbankforbindelse med 10 mill kr, i tråd med finansreglementet.
Årsaken til at man valgte egen plassering (utenfor KLP) er at KLP har grense på 10
mill kr, og at finansreglementet ikke tillater mer en 10 mill kr plassert i annen konto i
annen bank utenfor hovedbankforbindelse. Betingelser her er 0,9 % – over 8 mill kr.
Det er ikke noe plassert på denne kontoen ft. Våre betingelser på DNBkonsernkonto er 0,6%.
Sauherad har opprettet skattetrekkekonto i stede for garanti, siden
likviditetssituasjonen har bedret seg. Denne kontoen har ca 8 mill kr stående til
enhver tid, rentesats på 0,5%.
Renteinntekter pr. 1. tertial er kr 100.000 (KLP og Dnb). Budsjetterte renteinntekter
er på kr 100.000. For 2016 vil disse inntektene være anslagsvis kr 300.000, men det
avgjøres av faktisk overskuddslikviditet. For 2015 var disse renteinntektene på kr
340.000. Totalt sett kommer renteinntektene 2016 ca 200.000 kr bedre ut enn
budsjettert, og bidrar positivt på driftsbalansen.
ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk.
Nibor-rente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist:
hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til
gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr.
IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og
desember.
FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å
låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et
fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for
avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto)
ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for
renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av
balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette
balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og
bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter
hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig
kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den
flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden).
Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales
på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens
kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse
kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig
(men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig
rentebinding.
Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert
durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller
en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet
på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom
renten endres med ett prosentpoeng.
Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som
et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse.
Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse.
Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank
og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot
flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få
en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen
hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for
det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien
av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved
utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null.
Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater
(porteføljerenten) med (også kalt benchmarking).
Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på
mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dokumentliste fra saken:
Sauherad kommune
Arkiv: FA - M00, FE - 151
Saksbehandler: Joar Sættem
Dato: 30.05.2016
Gjennomgang av vann og avløpsinvester, budsjettåret 2016, rebudsjettering
planjusteringer
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Utvalg for næring, plan og teknikk
Formannskapet
Kommunestyret
Formannskapet
Kommunestyret
18.04.2016
25.04.2016
029/16
044/16
06.06.2016
056/16
1. Rådmannens innstilling:
Oversikt over VA-anlegg tas til orientering, og foreslåtte justeringer godkjennes.
2. Endret strategi for lokalisering av høydebasseng på Nordagutu gis tilslutning. Utkast til
avtale med grunneier godkjennes som grunnlag for gjennomføring av anlegget.
Opprinnelig plan tas opp igjen dersom den skisserte løsningen med en utbygging via
nytt boligområde på Nordagutu Sør ikke fører fram.
3. Skissert plan for framføringsledninger og etablering av pumpestasjoner og
høydebasseng på Hørte gis tilslutning.
4. Ubrukte investeringsmidler fra 2015 rebudsjetteres som angitt i tabell i
saksutredningen.
18.04.2016 Utvalg for næring, plan og teknikk
Behandling i møtet:
Utvalget diskuterte seg fram til følgende nytt punkt 2:
Endret strategi for lokalisering av høydebasseng på Nordagutu gis tilslutning.
Alternativet konkurranseutsettes. Avtale med grunneier må med det utgangspunket
formuleres på nytt før konkurranseutsettingen. Opprinnelig plan tas opp igjen
dersom den skisserte løsningen med en utbygging via nytt boligområde på Nordagutu
Sør ikke fører fram.
Rådmannen la fram nytt punkt 5 på bakgrunn av nye innkomne opplysninger om kostnad :
Nytt kostnadsoverslag på UV anlegg legges inn med forslag til inndekning til
formannskapets behandling.
Rådmannens innstilling med endringer som vist ovenfor ble enstemmig godkjent.
UNPT- 029/16Vedtak:
1. Oversikt over VA-anlegg tas til orientering, og foreslåtte justeringer godkjennes.
1. Endret strategi for lokalisering av høydebasseng på Nordagutu gis tilslutning.
Alternativet konkurranseutsettes. Avtale med grunneier må med det utgangspunket
formuleres på nytt før konkurranseutsettingen. Opprinnelig plan tas opp igjen
dersom den skisserte løsningen med en utbygging via nytt boligområde på Nordagutu
Sør ikke fører fram.
saksutredningen.
1. Nytt kostnadsoverslag på UV anlegg legges inn med forslag til inndekning til
25.04.2016 Formannskapet
Innstillinga fra UNPT ble enstemmig vedtatt.
FS- 044/16Vedtak:
1. Oversikt over VA-anlegg tas til orientering, og foreslåtte justeringer godkjennes.
1. Endret strategi for lokalisering av høydebasseng på Nordagutu gis tilslutning.
Alternativet konkurranseutsettes. Avtale med grunneier må med det
utgangspunket formuleres på nytt før konkurranseutsettingen. Opprinnelig plan
tas opp igjen dersom den skisserte løsningen med en utbygging via nytt
boligområde på Nordagutu Sør ikke fører fram.
saksutredningen.
1. Nytt kostnadsoverslag på UV anlegg legges inn med forslag til inndekning til
Sammendrag
Bakgrunn
Kommunen har en rekke investeringsprosjekter innen vann og avløpsområdene. Av ulike
grunner har framdrift dratt ut, men viktige tiltak er nå under gjennomføring og
prosjektering.
I tabellen nedenfor er det gitt korte kommentarer til de enkelte tiltak. Her skal kort utdypes
som følger:
Nordagutu Høyudebasseng
På Nordagutu er prosjektering av trasé til Høydebasseng øst for Sundsmoen prosjektert.
Aktuell tomt er vist med et oransje område ved skogsvei nordøst på kartutsnitt fra
høringsutkast til kommuneplanens arealdel nedenfor. Da grunneieravtaler gav uakseptable
kostnader som først kom på bordet sent i prosessen, har vi valgt å utrede en alternativ
løsning med plassering av bassenget på tilsvarende kotehøyde lengst øst i boligområde 8.
Løsningen gir en samfunnsmessig vinn – vinn situasjon hvis prosjektet er realiserbart
innenfor rimelig tilsvarende kostnad
Vedlagt avtaleutkast regulerer samspillet mellom kommune og utbygger. Etter reguleringen
må det vedtas en utbyggingsavtale der også punktene ovenfor inngår, men det foreslås at
kommunen legger det vedlagte avtaleutkastet til grunn for videre gjennomføring av
høydebassengprosjektet.
Ringledning Sauar
Ringledningen ved Sauar er nå konkurranseutsatt og under gjennomføring. Det er i tabellen
oppfinansiert fra posten «diverse nettiltak» (I712). Anlegget krever en egen
trykkøkningsstasjon.
Høydebasseng Hørte
Anlegget er under planlegging. Det foreslås å finansiere dette planarbeidet fra posten
«diverse nettiltak» (I712).
Løsningen må sees i sammenheng med framtidig boligutvikling på Geiteryggen slik
det ligger i høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. Dette innebærer sannsynligvis en
ledningstrasé for både vann og avløp øst for Geiteryggen. Løsninger er skissert som grunnlag
for grunneier avklaringer.
Driftsovervåking, vann og avløp
Avklaringer begynner nå å komme på plass med sikte på prosjektering og utførelse av tiltak.
Disse tiltakene er i liten grad avhengig av de andre prosjektene, og mye av utførelsen i 2016
er realistisk.
Renseanlegg Sauar
Dette er et gammelt sandfilteranlegg som må renoveres. Infiltrasjon i grunnen er vurdert på
nytt og ansees ikke som en trygg, varig løsning som sikrer bekken ned til Sauaråa mot
forurensing (gytebekk). Vurderingen er derfor nå at rensing her må løses med en form for
teknisk renseanlegg.
Sanering
Prosjekter nå er Sagatun og Akkerhaugen. Her venter vi på konkurranseunderlag for
Prosjekteringsarbeidet. Det konkurranseutsettes så snart underlaget er klart.
Renseanlegga
Særlig Akkerhaugen og Gvarv Renseanlegg er slitte og trenger en grundig vurdering.
Vi konkurranseutsetter nå en slik vurdering. For Hjuksebø Renseanlegg er det foretatt en
foreløpig kapasitetsvurdering. Det gjenstår en del avklaringer her, som bør gjennomføres for
å avklare tiltaksbehov i forbindelse med ny boligetablering.
Vurdering
Jeg viser til saksutredning og anbefaler at de justeringene som er foreslått, bifalles. Planene
er offensive, men viktige å gjennomføre. Jeg vil særlig påpeke de to prosjektene knyttet til
Nordagutu og Hørte, som både er sentrale for en mer robust vannforsyning og som
tilrettelegging for boligutvikling.
Beskyttelsestiltak på Nedre Sauherad vannverk er ikke endelig kostnadsanslått. Dette vil
måtte komme i etterkant av den forestående erstatningsprosessen.
Det foreslås at rådmannen disponerer de midlende som ikke er plasser på prosjekt. Aktuelle
prosjekte er vist nederst i tabellen, saneringsprosjektering og tilstandsvurderinger kan
avdekke andre behov.
Konklusjon
Jeg viser til innstilling
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
07.04.2016
Tittel
Avtale mellom Ida Tove Flathus og Sauherad kommune
Dok.ID
153177
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 140
Dato: 30.05.2016
Vurdering av kommuneplanens samfunnsdel 2014 - 2025
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
057/16
Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av Sauherad kommunestyre i sak 62/14 den
11.12.2014, opprettholdes. Denne planen legges til grunn for kommunens virksomhet og i
arbeidet med planstrategi for inneværende kommunestyreperiode.
Sammendrag
Bakgrunn
I arbeid med planstrategi skal kommunestyret etter plan og bygningsloven konkret ta stilling
til om hele eller deler av gjeldende kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) skal revideres
eller videreføres uten endringer. Kommuneplanens samfunnsdel er en hovedpremiss for det
øvrige planarbeidet. Formannskapet uttalte i sitt arbeidsmøte 25.04.16: Formannskapet
ønsker i neste møte om planstrategi et eget vedtakspunkt om vurdering av kommuneplanens
mål og at kommuneplanens samfunnsdel tas innom kommunestyret tidligst mulig i
prosessen. Rådmannen legger her fram en egen sak om kommuneplanens samfunnsdel slik
at kommunestyret får anleding til en slik vurdering som formannskapet ber om.
Kommuneplanens Samfunnsdel
Samfunnsdelens visjon er summert i to setninger: Vi vil at Sauherad skal være et godt sted
som folk i alle aldre finner attraktivt gjennom gode nærmiljø, stimulerende omgivelser og
gode utviklingsmuligheter i alle livsfaser. Vi vil at muligheter skal kunne realiseres innenfor
rammer som tar hensyn til dagens behov og uten å ødelegge for framtidige generasjoner.
Samfunnsdelen har en rekke mål og strategier på overordnet nivå. Sammenlignet med
Sauherads utvikling og nåsituasjon vurderes mål 5,1: «Vi ønsker befolkningsvekst i
kommunen på nivå med gjennomsnittet for landet» som det mest utfordrende. Samtidig har
planen to viktige mål om arbeidsplassvekst formulert slik:
3,1: «Vi vil ha et bredere tilbud om arbeidsplasser slik at utpendling reduseres»
3,2: «Vi vil ha vekst i antall arbeidsplasser som stimulerer til økt befolknings-vekst».
Sauherad har hatt en tilnærmet konstant befolkning i mange tiår, mens landets
folketallsvekst nå er mer enn 1 %. Målene i kommuneplanens samfunnsdel innebærer
dermed en arbeidsplassvekst og befolkningsvekst på et helt annet nivå enn tidligere.
En vurdering av historisk utvikling av attraktivitet, arbeidsplasser og befolkningsstørrelse er
gjort av Knut Vareide i Telemarksforskning, som i dette arbeidet har utviklet et sterkt verktøy
og høy kompetanse. Telemarksforknings rapport av materialet presentert for Sauherad
formannskap 25.05.16 er vedlagt. Vareide vil gi en ny presentasjon ifor kommunestyret
16.06.
Vurdering
Telemarksforsknings analyser og prognoser indikerer at målene gjengitt ovenfor ikke er
umulige, men at det kreves en kraftig satsing på både bostedsattraktivitet og
næringsattraktivitet for å få nødvendig resultat. Kommunen har ikke lyktes med å oppnå
ønsket resultat i tråd med samfunnsdelens mål og strategier. Kommunens valg er enten
satse med de tiltak og den kraft som skal til for å lykkes, eller revidere sine mål om vekst i
befolkning og næring. Rådmannen anbefaler kommunestyret å opprettholde målene og
gjennom planstrategien peke på konkrete planer som må legges og gjennomføres for å nå
målene.
Vi anser at øvrige mål og strategier kan er godt forankret og bør legges til grunn for arbeidet
i planperioden. Pågående prosess med kommunestruktur vil kunne endre premissene på
enkelte områder, men det er etter rådmannens vurdering ikke tiden nå for å ta opp
endringer
Konklusjon
Det vises til innstilling.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
27.05.2016
27.05.2016
30.05.2016
Tittel
Oppsummering av formannskapets innspill 250416
kommunedelplan-samfunnsdel vedtatt og redigert
Regional analyse for Sauherad 2015
Dok.ID
157370
157383
157594
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 216, FE - 601
Dato: 25.04.2016
Behandling av forvaltnignsrevisjonsrapport - offentlig anskaffelser/ innkjøp
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
058/16
Bakgrunn
Viser til vedlagte saksfremlegg fra kontrollutvalget.
I forbindelse med rapporten har Sauherad kommune sendt følgende svar:
Sauherad kommune har en ressurs på økonomi og personalavdelingen som er koordinator
på innkjøpsområdet. Vi er medlem hos BTV-innkjøp (Buskerud, Vestfold, Telemark –
kommuner og fylkeskommuner) og Vest-Telemark innkjøps-samarbeid (kommuner). Vi
deltar på de fleste konkurranser/rammeavtaler som disse 2 innkjøpssamarbeidene inngår. I
tillegg til å kjøre/inngå rammeavtaler, yter innkjøpssamarbeidene også rådgivingstjenester til
oss.
Vedr. rammeavtaler utover de vi har via BTV/VT-samarbeidet, så har vi absolutt et
forbedringspotensial.
Anbefalinger fra rapporten, og kommentarer på tiltak:
1. Vurdere behov for å oppdatere anskaffelsesreglementet etter endringer i regelverket
a. Vi vil oppdatere anskaffelsesregelverket i hht nytt regelverk
2. Sørge for at alle medarbeiderne får tilstrekkelig kunnskap om regler og rutiner om innkjøp og
anskaffelser
a. På virksomhetsplanen for 2016 er opplæring og kurs i bruk av våre systemer et mål, og
gjennomgang av anskaffelsesregelverket hører med der.
b. E-Læring for Ansatte gjennomføres av alle i organisasjonen denne høsten. E-Læring for
ledere utvikles nå, og vil være klar i 2016. I disse Læringsløpene vil innkjøp/regler/rutiner
være tema.
c. Det skal lages plan for en gjennomgang av innkjøp/regler/rutiner med alle
innkjøpsenheter/innkjøpere 1. halvår 2016
d. Vi vil fortsette å sende ut Nyhetsbrev fra BTV, som inneholder mye nyttig og aktuell
informasjon om innkjøp. Denne skal sendes ut til alle innkjøpere, ikke bare RUL-gruppa
som har blitt gjort inntil nå.
3. Treffe tiltak som kan sikre konkurranse ved anskaffelser, både over og under kr 500.000
a. Gjøre rutiner og regelverk bedre kjent – jfr pkt 2
b. Informere om at dette er SKAL og ikke KAN
4. Treffe tiltak som sørger for at det føres protokoll ved anskaffelser over kr 100.000
a. Gi informasjon om at dette skal gjøres
5. Samle og gjøre tilgjengelige alle rammeavtaler
a. Innhente informasjon om avtalene man har utenom BTV/Vest-Telemark.
b. Lage en samlet oversikt på Hjemmesida under pkt Innkjøp.
6. Treffe tiltak for å sikre at kommunen til enhver tid har de rammeavtalene de trenger.
a. Gå igjennom alle arter/kontoer i regnskap for å finne områder der vi mangler
rammeavtaler
b. Delta på de konkurranser/rammeavtaler som BTV gjennomfører.
i. Pr dd er er vi med på følgende nye BTV-konkurranser:
1. Senger, madrasser, personløftere, hjelpemidler for plo
(start nov-15)
2. Arbeidstøy og sko (start 1.kv-16)
3. Vikartjenester til pleie- og omsorgssektoren (høst-16)
4. Vikartjenester skole og barnehagesektor (start høst-16)
5. Filter og service ventilasjonsanlegg (start jan-16)
6. Institusjonssenger og tilbehør (nov-16)
7. Barnevern saksbehandlingstjenester (høst-16)
8. Barnevern tiltakstjenester (start høst-16)
9. Service og vedlikehold på heiser i bygg (nov-15)
c. Sette i gang med å lyse ut konkurranser og lage rammeavtaler ut fra prioritert liste for de
varegruppene der BTV ikke har inngått avtaler.
d. Vurdere å innhente ekstern hjelp for å få dette i orden raskere enn ved bruk av egne
ressurser. Dette er et kostnadsspørsmål.
Kommentarer til faktadel:
1. Ikke gjennomført konkurranse ved anskaffelse av institusjonsplasser for område PU. Dette er et
område som ikke er så godt egna til å sette ut på konkurranse, og det har også kommet unntak fra
Anskaffelsesloven fom. 01.11.2015 vedr slike anskaffelser. Man kan komme i konflikt med
taushetsplikten ift. klientene. I tillegg så er det for enkelte slik at de har bodd på denne
institusjonen flere år, og ut fra et menneskelig perspektiv er det uheldig med flytting.
2. Ikke konkurranse for investeringsprosjekt vedr utbyggingsavtale. Sauherad kommune kom ikke inn i
bildet før utbygger hadde signert kontrakt med entreprenør. Vi tenkte ikke på at Lov/forskrift om
offentlige anskaffelser skulle gjelde i slike tilfeller, men det må vi da ta hensyn til ved evt. framtidige
avtaler.
Vurdering
Rådmannen synes tiltakene svarer godt på funn, anbefalinger og kontrollutvalgets innstilling.
Konklusjon
Kommunestyret tar stilling til kontrollutvalgets innstilling
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
25.04.2016
02.03.2016
Tittel
Melding om vedtak Forvaltningsrevisjonsprosjekt Offentlige
anskaffelse
722014 Offentlige anskaffelser i Sauherad.pdf
Dok.ID
154721
150310
Sauherad kommune
Arkiv:
Saksbehandler: Hans Erik Utne
Dato: 27.05.2016
Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved
anskaffelser
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Adminstrasjonsutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
06.06.2016
024/16
059/16
Rådmannens innstilling til formannskapet:
Sauherad Kommune legger til grunn «Telemarksmodellen» i arbeidet for å hindre sosial
dumping.
Kommunens standard avtalebetingelser oppdateres ved at retningslinjer vedlagt saken fra
Telemark Fylkeskommune innarbeides.
Rådmannens innstilling til administrasjonsutvalget:
Administrasjonsutvalget tar saken til orientering.
Sammendrag
Fylkesstyret i KS-Telemark vedtok i sitt møte 13. april 2016 følgende oppfordring;
Fylkesstyret vil oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å ta i bruk Samarbeid mot svart
økonomis 10 grep som grunnlag for innkjøpspolitikken for å hindre svart økonomi og
arbeidslivskriminalitet.
Fylkesstyret understreker at vedtak i den enkelte kommune i tråd med enstemmig vedtak i
Telemark fylkesting («Telemarksmodellen») og i Skien, Porsgrunn, Bamble og flere andre
kommuner («Skiensmodellen») er gode og forpliktende verktøy både politisk og
administrativt i arbeidet mot svart økonomi og sosial dumping.
Bakgrunn
SMSØ er et samarbeidsforum som er enige om å jobbe holdningsskapende og forebyggende
mot svart økonomi. Samarbeidsforumet, som har eksistert siden 1997, består i dag av KS,
NHO, LO, YS, Unio og Skattedirektoratet. Samarbeidet organiseres gjennom et sentralt forum
(SMSØ). I tillegg er det etablert regionale samarbeidsforum (RSMSØ) som driver aktiviteter
regionalt innenfor de rammene som fastsettes av det sentrale forumet.
SMØ har utarbeidet en sjekkliste for å hindre svart økonomi i offentlige innkjøp i kommuner
og fylkeskommuner. Arbeidet med 10 strategiske grep har vært sett i sammenheng med og
avstemt mot det samtidig pågående arbeidet med Seriøsitetskrav i bygg- og
anleggskontrakter. Seriøsitetskravene ble lansert i november 2015, og det er Difi, KS og
Fellesforbundet som i felleskap har arbeidet fram de anbefalte kontraktsbestemmelsene.
De 10 strategiske grepene som et samlet SMSØ står bak er:
1.
Ta et klart standpunkt: Vi skal ikke ha svart økonomi eller
arbeidslivskriminalitet i våre anskaffelser
2.
Rett innsatsen inn der risikoen er størst
3.
Gå konkret til verks – dette ser vi etter:
ͻ Lønns- og arbeidsforhold er i orden
ͻ Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden
ͻdŝůƐƚƌĞŬŬĞůŝŐĨĂŐŬƵŶŶƐŬĂƉĞƌƉĊƉůĂƐƐ
ͻ Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og
hvem vi betaler til
4.
Begrens antall ledd i kontraktskjeden
5.
Sett krav til fagkunnskap
6.
Vit hvem som arbeider for oss
7.
Vit hvem vi betaler til
8.
Krev innsyn i relevante saksopplysninger
9.
Gjennomfør kontroller
10.
Bruk de gode verktøyene som finnes
Vurdering
Kommunestyret har i møte 12.3.2009 vedtatt standard avtalevilkår.
Telemark Fylkeskommune har egne retninglinjer mot sosial dumping i byggeporsjekter.
Disse er vedlagt saken.
Konklusjon
Se innstilling.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
27.05.2016
27.05.2016
27.05.2016
Tittel
SMSØ - strategiske grep mot sosial dumping
Standard avtalebetingelser etter kommunestyrevedtak 12.03.2009
Telemark fylkeskommune retningslinjer mot sosial dumping
Dok.ID
157365
157366
157367
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 068, TI - &01
Dato: 11.05.2016
IKA Kongsberg IKS - godkjenning av selskapsavtale - garanti for lån
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
060/16
1. Rådmannens
innstilling:
Kommunestyret godkjenner Selskapsavtale for IKA Kongsberg, gjeldende fra 1.7.2016.
2. Kommunestyret godkjenner Selskapsavtale for IKA Kongsberg, gjeldende fra 1.1.2017.
Sammendrag
Sauherad kommune er medeier i IKA Kongsberg IKS .
Selskapet består av 45 eiere fra 1.7.2016 og 44 eiere fra 1.1.2017. (Nye Sandefjord går inn
som medeier fra 1.1.2017)
Inntak av flere eiere gir behov for å iverksette byggetrinn 2.
Revidert selskapsavtale med økt lånereamme legges fram til godkjenning i de
samarbeidende kommunene og fylkeskommunene. Vedtak i Sauherad kommunestyre
sendes til fylkemannen til endelig godkjenning.
Bakgrunn
Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) ble organisert
som et IKS i 2003. I 2015 hadde selskapet 39 eiere.
Med bakgrunn i opptak av sju nye eiere må IKA Kongsbergs selskapsavtale justeres i §§ 1 og
5, eiere og eierandeler. I tillegg vil selskapet utvide lånerammen i § 17 til kr 170 000 000.
Dette for å kunne utvide magasinkapasiteten for tidligere og nye eiere sine behov til
papirarkivene. Dette ble behandlet på representantskapsmøtet 27.4.2016 i sak 008/16 og i
sakene 016-018/15 på ekstraordinært representantskapsmøte 30.9.2015.
Forslag til ny selskapsavtale er foreslått gjeldende fra 1.7.2016. Kommunene Bamble,
Drangedal, Kragerø, Modum, Porsgrunn og Skien er fra den dato formelle eiere av selskapet
og hefter da for sin del av selskapets gjeldsbyrde. Igangsetting av byggetrinn 2 vil kreve økt
låneopptaksramme til å finansiere bygget. Oppstart av byggetrinnet med prosjektering er
planlagt 1.7.2016.
Nye Sandefjord kommune trer inn i selskapet ved sammenslåingstidspunktet, 1.1.2017.
Selskapsavtalens §§ 1 og 5 vil endres som en konsekvens av dette.
Forslag til nye selskapsavtaler viser eiere og eierandeler fra 1.7.2016 og eiere og eierandeler
gjeldende fra 1.1.2017.
Selskapsavtale for IKA Kongsberg er ikke gyldig før alle eieres øverste politiske organ har et
likelydende positivt vedtak og Brønnøysundregistrene har skrevet firmaattest.
Økonomiske konsekvenser
For eierne har endringer i selskapsavtalen ingen direkte økonomisk konsekvens. Låneopptak
for finansieringen av byggetrinn 2 øker garantisummen per eier i henhold til eierandel, men
det årlige eiertilskuddet påvirkes ikke.
(Se vedlagt oversikt over eiertilskudd, andeler og garantisum.)
Vurdering
IKA Kongsberg er et godt eksempel på samarbeid hvor kommunene får samlet kompetanse
og innsats på områder hvor det ville blitt kostbart å stått alene
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
04.05.2016
04.05.2016
04.05.2016
04.05.2016
Tittel
Selskapsavtale for IKA Kongsberg - endringer (L)(10678)
Selskapsavtale 1.7.2016 (L)(10679)
Selskapsavtale 1.1.2017 (L)(10680)
Eiertilskudd, andeler og garantisum (L)(10615)
Dok.ID
155331
155332
155333
155335
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 143, FA - L10
Saksbehandler: Øyvind Dag Dahle
Dato: 23.05.2016
Kommuneplanes arealdel – drøfting av innsigelser fra Fylkesmannen
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
30.05.2016
06.06.2016
033/16
061/16
Innsigelsene fra Fylkesmannen til utkast til kommuneplanens arealdel tas opp til drøfting.
Saken fremmes uten øvrig innstilling.
Utvalget drøftet seg fram til innspill som vist med kursiv i tabellen nedenfor.
Område/tema
Innsigelse og faglig råd
Rådmannens vurdering UNPT/Formannskapets vurdering
Spredt
Innsigelse:
I bestemmelsene gis det Utvalg for næring,
næringsbygging i Omfang og lokalisering av mulighet for totalt 20
plan og teknikk
tiltak er ikke spesifisert
ønsker at muligheten
LNF-områder
nye tiltak knyttet til
godt nok.
for spredt
næringsvirksomhet
Tillatt spredt utbygging av innenfor områder som er næringsvirksomhet
tas med i planen og
næringstiltak er ikke
avgrenset til spredt
synes at et
konsekvensutredet.
boligog
næringsbebyggelse. Det ambisjonsnivå på20
er ikke angitt spesifikt
tiltak er realistisk for
antall tiltak for hvert av planperioden.
områdene. Maks. antall
tiltak for hvert område
bør speifiseres og totalt
antall tiltak bør vurderes
pånytt.
Råmannen ser ikke at
forskrift om
konsekvensuterdninger
entydig krever at spredt
utbygging skal
konsekvensutredes.Dette
undersøkes. Hvis krav,
utredes disse områdene.
Spredt
Innsigelse:
Utvalg for næring,
bryggebygging Manglende
forskrift om
plan og
konsekvensutredning (KU) konsekvensuterdninger teknikkanbefaler at
entydig krever at spredt grunneieres
utbygging skal
interesser i områder
konsekvensutredes.
med spredt
Dette undersøkes. Hvis bryggebygging
krav, utredes disse
undersøkes først og
områdene.
konsekvensutreder
Vannfronten er viktig for de områdene som da
framstår som
rekreasjon, natur og
aktuelle.
attraktivitet. Den kan
også være viktig for
En strandsoneplan –
næringsutvikling. Det bør evt. en kommunevurderes å utarbeide en delplan for hovedegen strandsoneplan for vassdraget bør
hovedvassdragene som vurderes i
grundigere avveier disse planstrategiinteressene og i større sammenheng.
grad legger til rette for
utvikling. Vurdering av
spredt bryggebygging
kan gjøres i den
sammenhengen.
5. Holmevatn
Innsigelse:
Det legges til rette for
UNPT ber
formannskapet
Nytt inngrep i relativt urørt betydelige arealer for
hyttebygging i
vurdere å
natur
skogsterreng i planen. konsentrere
Avstand til vassdrag
Jfr. KU er tiltaket i
hyttebebyggelse i
betydelig konflikt med områder der det er
natur- og
eksisterende
friluftsintersser. Området hyttebebyggelse og å
bør vurderes tatt ut.
unngå soner
nærmere enn 1 km
fra INON-områder.
UNPT ber formannskapet prioritere boliglokalisering tydeligere på en måte som
imøtekommer fylkesmannens generelle innspill på det punktet og samtidig tar hensyn til
tidligere fatta vedtak, som for eksempel lokalisering av skole/skolebusstruktur. Samtidig er
det ønskelig at muligheten for 30 % bebyggelse utenfor tettstedene utnyttes. Beliggenhet og
attraktivitet må ha forrang foran avstand til tettsted. Hensyn til landbruk måivaretas.
NB: Spredt boligbebyggelse i Liagrenda ligger i kartet , men er ikke tatt med i
tabelloppstilling over tillatt antall boliger.
UNPT- 033/16Vedtak:
Utvalg for næring, plan og teknikk gir følgende innspill til formannskapets behandling (gitt i
kursiv i tabellen nedenfor).
Område/tema
Innsigelse og faglig råd
Rådmannens vurdering UNPT/Formannskapets vurdering
Spredt
Innsigelse:
I bestemmelsene gis det Utvalg for næring,
plan og teknikk
næringsbygging i Omfang og lokalisering av mulighetfor totalt 20
ønsker at muligheten
LNF-områder
nye tiltak knyttet til
godt nok.
for spredt
næringsvirksomhet
Tillatt spredt utbygging av innenfor områder som næringsvirksomhet
er avgrenset til spredt tas med i planen og
boligog
synes at et
konsekvensutredet.
næringsbebyggelse. Det ambisjonsnivå på20
er ikke angitt spesifikt tiltak er realistisk for
antall tiltak for hvert av planperioden.
pånytt.
forskrift om
utbygging skal
konsekvensutredes.
Dette undersøkes. Hvis
krav, utredes disse
områdene.
Spredt
Innsigelse:
Råmannen ser ikke at Utvalg for næring,
bryggebygging Manglende
forskrift om
plan og teknikk
konsekvensutredning (KU) konsekvensuterdninger anbefaler at
entydig krever at spredt grunneieres
utbygging skal
interesser i områder
konsekvensutredes.
med spredt
Dette undersøkes. Hvis bryggebygging
krav, utredes disse
undersøkes først og
områdene.
konsekvensutreder
Vannfronten er viktig for de områdene som da
framstår som
attraktivitet. Den kan aktuelle.
En strandsoneplan –
også være viktig for
næringsutvikling. Det evt. en kommunebør vurderes åutarbeide delplan for hoveden egen strandsoneplan vassdraget bør
for hovedvassdragene vurderes i
som grundigere avveier planstrategi-
5. Holmevatn
disse interessene og i
større grad legger til
rette for utvikling.
Vurdering av spredt
bryggebygging kan
gjøres i den
sammenhengen.
Innsigelse:
hyttebygging i
natur
skogsterreng i planen.
Jfr. KU er tiltaket i
betydelig konflikt med
natur- og
friluftsintersser.
Området bør vurderes
tatt ut.
sammenheng.
UNPT ber
formannskapet
vurdere å
konsentrere
hyttebebyggelse i
områder der det er
eksisterende
hyttebebyggelse og å
unngå soner
nærmere enn 1 km
fra INON-områder.
UNPT ber formannskapet prioritere boliglokalisering tydeligere på en måte som
imøtekommer fylkesmannens generelle innspill på det punktet og samtidig tar hensyn til
tidligere fatta vedtak, som for eksempel lokalisering av skole/skolebusstruktur. Samtidig er
det ønskelig at muligheten for 30 % bebyggelse utenfor tettstedene utnyttes. Beliggenhet og
attraktivitet må ha forrang foran avstand til tettsted. Hensyn til landbruk måivaretas.
NB: Spredt boligbebyggelse i Liagrenda ligger i kartet , men er ikke tatt med i
tabelloppstilling over tillatt antall boliger.
Sammendrag
Bakgrunn
Kommuneplanes arealdel har nå vært til offentlig ettersyn og høring. Det har i den
forbindelseinn kommet flere innspill til planforslaget. Fra Fylkesmannen har det kommet en
rekke innsigleser til planforslaget. Det har ikke kommet innsigelser fra andre
fagmyndigheter. Kommunen kan ikke se bort i fra en innsigelse fra fagmyndighet med
innsigelsesrett.
På grunn av omfanget av innsigelser, har ordfører og rådmannen konkludert med at det er
riktig å drøfte innsigelsene politisk før planen går til annengangs behandling i
Formannskapet. Planlagt annengangs behandling 6. juni, er derfor utsatt til over
sommerferien.
Innsigelsene fra Fylkesmannen er i stor grad rettet mot boligområder. Av uttalsene fra
Fylkesmannen, framgår det at hovedankepunktet til planen er at det legges til rette for for
stort omfang av boligtomter i forhold til behov. Dette gir liten styring av arealbruken.
Avveiinger i forhold til føringer i statlige retningslinjer og Areal- og transportplan for
Telemark (ATP-Telemark) er ikke gjort i tilstrekkelig grad.
I tillegg til høringsvaret fra Fylkesmannen med innsigelser, er de andre innkomne innspillene
lagt ved saken. Det er i dette drøftingsmøtet imidlertid bare lagt opp til drøftinger av
innsigelsene fra Fylkesmannen. Det er viktig at det i møtet tas stilling til hvordan kommunen
ønsker å forholde seg til innsigelsene for den videre prosessen.
I tillegg til innsigelsene, har Fylkesmannen i høringsuttalelsen også kommet med en rekke
faglige råd til planforslaget.
De øvrige innspillene ligger ved som bakgrunnsinformasjon. Disse vil bli vurdert og
kommentert i forbindelse med annengangs behnadling.
Følgende videre prosess er foreslått:
- 30. mai: drøfting av innsigelser UNPT
- 6. juni: drøfting av innsigelser Formannskapet (planutvalget)
- før sommerferien: dialogmøte (NB! Ikke meklingsmøte) med Fylkesmannen for å avklare
handlingsrom samt utveklse synspunkter
- Etter sommerferien: 2. gangs behandling av planen
- Videre gang kan følge følgende løp:
> alt.1: Hvis innsigeleser ikke er avklart -> meklingsmøte FM
>> alt. 1b: Innsigelser avklart i mekling -> Planen vedtas endelig av Kommunestyret
>> alt. 1b: Innsigelser ikke avklart i mekling -> Innsigelse avgjøres av Departementet
> alt. 2: Innsigelser avklart -> Planen vedtas endelig av Kommunestyret
> alt. 3: Ved vesentlige planendringer -> Planen må til nytt offentlig ettersyn -> 3.gangs
behandling i FS -> Planen vedtas endelig av Kommunestyret
Vurdering
Under er en opplisting av innsigelsene fra Fylkesmannen ved landbruksdirektøren og
miljøverndirektøren. For områder det er fremmet innsigelser til, er også faglige råd fra
Fylkesmannen tatt med. Rådmannen har sett på innsigelsene enkeltvis og kommet med
korte vurderinger og anbefalinger som grunnlag for videre drøftelser.
Område/tema Innsigelse og faglig
råd
Spredt
næringsbygging i
LNF-områder
Innsigelse:
Omfang og lokalisering av
godt nok.
Rådmannens
vurdering
I bestemmelsene gis det
mulighet for totalt 20 nye
tiltak knyttet til
næringsvirksomhet
innenfor områder som er
Tillatt spredt utbygging av avgrenset til spredt boligog næringsbebyggelse.
Det er ikke angitt spesifikt
konsekvensutredet.
antall tiltak for hvert av
UNPT/Formannskapets vurdering
på nytt.
forskrift om
utbygging skal
konsekvensutredes. Dette
Spredt
bryggebygging
Innsigelse:
forskrift om
Manglende
konsekvensutredning (KU) entydig krever at spredt
utbygging skal
konsekvensutredes. Dette
Vannfronten er viktig for
attraktivitet. Den kan også
være viktig for
næringsutvikling. Det bør
vurderes å utarbeide en
egen strandsoneplan for
hovedvassdragene som
grundigere avveier disse
interessene og i større
grad legger til rette for
utvikling. Vurdering av
spredt bryggebygging kan
gjøres i den
sammenhengen.
5. Holmevatn
Innsigelse:
natur
hyttebygging i
skogsterreng i planen. Jfr.
KU er tiltaket i betydelig
konflikt med natur- og
friluftsintersser. Området
bør vurderes tatt ut.
12a og 12b Haukvik Innsigelse:
Jordvern og framtidig
matproduksjon.
Naturverdier av nasjonal
eller viktig regional
betydning
Interssene knyttet til
landbruk for 12 b vurderes
som begrensede. Det
samme gjelder for verdier
knyttet til naturmangfold.
Kommunen bør gå i dialog
med FM for å få utdypet
handlingsrommet.
13 Lia
Innsigelse:
Området vil bli bilbasert
med store avstander til
forretninger og andre
servicefunksjoner.
Faglig råd:
Sterkt falig råd om å ta
området ut pga. med
hensyn til press på
landbruksareal.
Innholdet i innsigelsen er
vektlagt i KU, men
omfanget av utbyggingen
er svært begrenset (2-4
boliger) og konsekvensene
derfor vurdert mindre.
Faglig råd knyttet til press
på landbruksareal
vurderes som overdrevet.
Området anbefales tatt
med videre på grunn av
svært lite
utbyggingsomfang.
16. Bergan/Nykås
Innsigelse:
matproduksjon
Tiltakshaver har foreslått
et redusert område i
forhold til det
opprinnelige. Områder
har konflikter jfr. KU
knyttet til press press på
sammenhengende
landbruksareal og
kulturlandskap. Det er
også konflikt med tidligere
registrete verdier knyttet
til naturmangfold.
Området bør vurderes tatt
ut.
17. Adkomst
Skåråfjellia
Innsigelse til alternativ A:
matproduksjon
Mangler i
konsekvensutredning
Innsigelsen til alt. A beror
på en misforståelse. Det
er alt. C som er valgt som
kjøreveg med alt. B som
g/s-veg-trase.
Anbefaling:
Misforståelsen tas opp
med Fylkesmannen. KU
utdypes.
23. Geiteryggen
Innsigelse:
Innsigelsen er knyttet til en
liten del av området i øst,
øst for Plassenvegen:
matproduksjon
Den delen vil ligge som en
øy ute i et
sammenhengende
landbruksområde. Arealet
utgjør en svært liten del
av totalområdet, 3 av 125
daa. Denne delen av
området anbefales tatt ut.
32. Aslaksborg
Innsigelse:
I KU er det pekt på
konflikter med flere
matproduksjon
fagtema. Området bør
vurderes tatt ut.
Områdets potensiale som
friluftsområde
Avstand til vassdraget
33. Helen,
Nautesund
Innsigelse:
servicefunksjoner.
Faglig råd:
Sterkt falig råd om å ta
området ut pga. med
hensyn til press på
omkringliggende
landbruksareal.
vektlagt i KU, men
er begrenset (8-9 boliger)
og konsekvensene derfor
begrenset i forhold til
transportavstand.
Konflikt med
landbruksinteresser
vurderes som moderate.
Vurderinger om å ta ut
området, bør veies opp
mot mulighet for
vassdragsnære
tomtemuligheter.
41. Lihaugen Øst
Innsigelse:
servicefunksjoner.
matproduksjon.
vektlagt i KU, men
er moderat (ca. 10
boliger) og konsekvensene
derfor begrenset i forhold
til transportavstand.
Konflikt med landbruk
vurderes som moderat.
Behovet for boligtomter
på Stranna kan dekkes
opp i boligområder ved
Årnes.
Området bør vurderes tatt
ut.
Områdene 3, 4, 35, Innsigelse:
36, 37 og 38:
Hjuksebø
matproduksjon.
Helhetlig kulturlandskap i
området.
Det anbefales at det
totale utbyggingsområdet
reduseres ut i fra
boligbehov, og for å
redusere konflikter
knyttet til jordvern og
kulturlandskap. Konkret
bør det vurderes å bare ta
med område 4.
Ønske om videre utvikling
kan komme i seinere
planperioder.
Konklusjon
Innsigelsene fra Fylkesmannen til utkast til kommuneplanens arealdel, tas opp til drøfting.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
04.05.2016
04.05.2016
23.05.2016
23.05.2016
23.05.2016
10.03.2016
08.04.2016
08.04.2016
08.04.2016
08.04.2016
08.04.2016
11.04.2016
13.04.2016
04.05.2016
04.05.2016
10.05.2016
04.05.2016
04.05.2016
04.05.2016
04.05.2016
09.05.2016
04.05.2016
04.05.2016
09.05.2016
09.05.2016
10.05.2016
10.05.2016
09.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
10.05.2016
Tittel
Uttalelse med samordnet innsigelse - Kommuneplanens arealdel
Sauherad 2016-2028
Uttalelse fra Fylkesmannen i Telemark 04.05.2016
KPSauherad_300316
Planbeskriv_kpa_Sauh_m_KU_til_OE_justert_11042016
bestem_kpa_oe_11032016
Tilbakemelding til reguleringsplan - forslag om steinbrudd på
Holteheia/Stranna
Innsigelse på revidert kommuneplan
Brev 26.02.2016
Norconsult AS
Avfallsmottak svar Sauherad brev 27.11.12
Avfallsmottak svar Sauherad
Innsigelse på revidert kommuneplan - avfallsmottak
Høringsinnspill til kommuneplanens arealdel 2016-28 - Ang Kaasa
Økotun.
Boligtomter Hjuksebø - kommuneplanens arealdel
Hjuksebø_tomt_gbnr_32_16
Svar - Forslag til ny avgrensning for område 16 - Bergan
image001
Kommuneplanens arealdel - høringsuttalelse
Innspill til offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel 2016-2028
Kommuneplanens arealdel 2016-28 til offentlig ettersyn
Svar på offentleg ettersyn av kommuneplanen for Sauherad - arealdel
2016-2028
Høringsuttalelse til arealplan for Sauherad - Masseuttak på Stranna
Vedl.: Brev fra 10.03.16
Rullering av kommuneplanens arealdel - merknader til endring av
arealbruk eiend. Dalen gnr 4 bnr 21
Uttale til kommuneplanens arealdel fra Miljøhygienisk avdeling
Innspill til arealplanen 2016-2028
Arealplan for Sauherad 2016-2028 - barnehage på Akkerhaugen
Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel - adkomstveg Skåråfjellia
boligfelt
Gjelder kommuneplanens arealdel 2016-2028
Innspill til Kommuneplanens arealdel - synspunkter om boligområde
og utvidelse av næringsområde sør for Hørte sentrum
Innspill til Kommuneplanens arealdel 2016-2028
Innspill til høring kommuneplan - adkomstveg Skåråfjellia
Dok.ID
155371
155372
156578
156579
156580
150993
153273
153274
153275
153276
153277
153362
153522
155326
155328
155359
155360
155366
155368
155369
155536
155403
155404
155538
155604
155606
155609
155613
155751
155708
155712
155714
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
11.05.2016
13.05.2016
13.05.2016
12.05.2016
13.05.2016
13.05.2016
18.05.2016
18.05.2016
18.05.2016
Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel - 2016-28 - vedr.
Langkaas industriområde mm
Høringsinnspill - Kommuneplanens arealdel 2016 - 28 - tilkomstveg
Skårafjellia
Høringsinnspill - Kommuneplanens arealdel 2016 - 28
Kommuneplanens arealdel - 2016 - 2028 - høringssvar fra
forslagstillerne
arealplan-kart(1)-12a+12b
arealplan-kart(2)-12a+12b
Merknader til kommuneplanens arealdel - 2016 - 2028
Vedlegg 1-merknad arealplan
Vedlegg 2- Merknad arealplan
Vedlegg 3-Merknad arealplan
Høringsuttalelse - Kommuneplanens arealdel - 2016 - 2028 - vegtrasé
Skåråfjellia
Svar - Kommuneplanens arealdel 2016-28 - offentlig ettersyn
Klage ang opprettelse av avfallsmottak på Brenna
Kopi av Avfallsmottak svar Sauherad
Innspill til arealplan for Sauherad 2016-2028
Innspill til arealplan for Sauherad 2016 - 2028
Kommuneplanen for Sauherad kommune 2016 - 2028 Høringsuttalelse
Kommuneplanens arealdel 2016-2028 - høringsinnspill
Innspel til kommuneplanen sin arealdel - steinuttak Holteheia
Høringsinnspill til kommuneplanens arealdel - 2016-2028
Rullering av arealdelen til kommuneplanen - høyringsuttale
Rullering av arealdelen til kommuneplanen - høyringsuttale
155779
155782
155784
155786
155787
155788
155791
155792
155793
155794
155797
155835
155819
155820
156020
156021
155928
156018
156078
156143
156149
156151
Sauherad kommune
Arkiv:
Saksbehandler: Cecilie Stangeby
Dato: 25.05.2016
Nye veiledende satser for sosialhjelp til ungdom opp til 25 år
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Utvalg for helse, omsorg og velferd
Formannskapet
Kommunestyret
31.05.2016
06.06.2016
007/16
062/16
Nye satser for sosialhjelp for ungdom opp til 25 år vedtas med virkning fra 01.09.2016
Bakgrunn
Se vedlegg fra Nav leder vedr. satser sosialhjelp for ungdom opp til 25 år
Vurdering
Se vedlegg fra Nav leder vedr satser for sosialhjelp for ungdom opp til 25 år
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
25.05.2016
25.05.2016
Tittel
Ny veiledende satser sosalhjelp - ungdom
Veiledende satser sosialhjelp fra 01
Dok.ID
157087
157088
Sauherad kommune
Arkiv: FA - Q21
Dato: 23.05.2016
Planlegging og regulering av gang og sykkelveg mellom Gvarv og Bø
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
30.05.2016
06.06.2016
034/16
063/16
1. Utvalg for næring, plan og teknikk inviteres til å ta stilling til forslag fra Sauherad
sentrerparti:
For å framskynde gjennomføringen av utbygging av GS veg mellom Gvarv og Bø
bevilger kommunestyret kr. 300.000,- til utarbeidelse av reguleringsplan på strekningen
Gvarv – Mannebru. Sauherad kommune tar initiativ til at dette kan skje i samarbeid
med Bø kommune. En forutsetning for bevilgningen er at strekningen reguleres i sin
helhet. Bevilgningen er ment som et tilskudd til planmidler for at Statens vegvesen skal
kunne gjennomføre reguleringsarbeidet.
2. Et eventuelt bidrag fra kommunen må så langt råd er bli gitt i form av en forskuttering
som vegvesenet betaler tilbake når strekningen skal bygges ut. Det er en forutsetning
at bidraget lar seg innbake i kommunens driftsbudsjett for 2017.
3. Utvalg for næring, plan og teknikk viser til de budsjettmessige problemene som ligger i
vedtakspunkt 1 og 2 ber om at Kommunal og moderniseringsdepartementets brev
29.02.2016 angående «Tilskudd til veier, bredbånd og andre digitaliseringstiltak i
kommuner som skal slå seg sammen» vurderes prøvd som en finansieringskilde hvis
kommunestyret vedtar sammenslåing av Bø og Sauherad kommuner. I den forbindelse
bør sammenhengende GS-vegforbindelse mellom Bø og Akkerhaugen være målet.
UNPT foreslår som et tilleggspunkt: Det tas kontakt med Bø kommune og Telemark
fylkeskommune om å søke KMD om støtte til GS-veg som beskrevet i saken, selv om
søknadsfristen er ute.
Rådmannens innstilling og tilleggspunkt fra UNPT ble enstemmig vedtatt.
UNPT- 034/16Vedtak:
1.
For å framskynde gjennomføringen av utbygging av GS veg mellom Gvarv og Bø bevilger
kommunestyret kr. 300.000,- til utarbeidelse av reguleringsplan på strekningen Gvarv –
Mannebru. Sauherad kommune tar initiativ til at dette kan skje i samarbeid med Bø
kommune. En forutsetning for bevilgningen er at strekningen reguleres i sin helhet.
Bevilgningen er ment som et tilskudd til planmidler for at Statens vegvesen skal kunne
gjennomføre reguleringsarbeidet.
2.
Et eventuelt bidrag fra kommunen må så langt råd er bli gitt i form av en forskuttering som
vegvesenet betaler tilbake når strekningen skal bygges ut. Det er en forutsetning at bidraget
lar seg innbake i kommunens driftsbudsjett for 2017.
3.
Utvalg for næring, plan og teknikk viser til de budsjettmessige problemene som ligger i
vedtakspunkt 1 og 2 ber om at Kommunal og moderniseringsdepartementets brev
29.02.2016 angående «Tilskudd til veier, bredbånd og andre digitaliseringstiltak i kommuner
som skal slå seg sammen» vurderes prøvd som en finansieringskilde hvis kommunestyret
vedtar sammenslåing av Bø og Sauherad kommuner. I den forbindelse bør
sammenhengende GS-vegforbindelse mellom Bø og Akkerhaugen være målet.
4.
Det tas kontakt med Bø kommune og Telemark fylkeskommune om å søke KMD om støtte til
GS-veg som beskrevet i saken, selv om søknadsfristen er ute.
Sammendrag
Bakgrunn
I budsjettdokumentet for 2016 er ett av resultatmålene at: «GS-veg mellom Gvarv og Bø skal
være regulert og besluttet bygd».
GS-vegstrekningen er bygd mellom Bø sentrum og Mannebrusvingen på Rv36, og den er
regulert fra Sjøbukrysset (kryss mellom Rv 36 og Rv 360) og Brattestå (rettstrekket forbi
Holte Industri). Den er også regulert forbi næringsområdet Brenna – Midt-Telemark
Næringspark. På resterende strekninger har Vegvesenet gjort noe forarbeid for ca 10 – 12 år
siden, men det planarbeidet er ikke fullført.
Kommunen har både administrativt og politisk arbeidet for å få dette prosjektet i gang igjen.
Ordførerne i Bø og Sauherad har her gjort felles sak overfor vegvesenet, og Bø har
administrativt bekreftet at «G/s-veg Bø-Gvarv nevner vi i alle sammenhenger vi kan». Leder
av Midt-Telemark planforum, Kristin Karlbom Dahle sendte 04.03.2016 forespørsel til
vegvesenet: «Midt-Telemarkrådet har drøfta muligheten for å ta opp igjen
reguleringsprosessen for det som gjenstår av g/s-veg mellom Bø og Gvarv som ble lagt på is i
2008 (legger ved varsel om oppstart fra den gangen). Kommunene vurderer mulighetene for
å kunne finansiere planprosessen selv. Dersom man skulle finne midler til dette utenom SVVs
budsjetter, vil SVV ha kapasitet til å delta i reguleringsplanprosessen – og har du erfaringstall
som kan hjelpe oss å anslå prisen på reguleringsplan for denne strekningen på 3- 4 km?»
I forbindelse med arbeidet med innspill til Nasjonal Transportplan («Arena Samferdsel») ble
dette tatt opp, men tilbakemeldingen i prosessen er tydelig på at enkeltprosjekt på det
nivået ikke skal spilles inn.
Ansvarlig instans er Statens Vegvesen. Fylkeskommunen har ikke anledning til å kanalisere
midler til et stamveiprosjekt. Flere brev er tidligere sendt til vegvesenet, uten at saken har
fått fortgang. I forbindelse med et møte med vegvesenet om trafikksikekrhetstiltak 5. april
2016, ble ønsket om pioritering gjentatt.
Sauherad Senterparti sendte 25. april e-post til ordfører med følgende innspill:
Reguleringsplan for gang og sykkelvei mellom Gvarv og Bø
Gang- og sykkelvei på FV 36 mellom Gvarv og Bø har vært drøftet under kommunens
budsjettbehandlinger. Saken har også hatt en uformell positiv vurdering i MidtTelemark Rådet, og flere partier har vært opptatt av saken.
I dag foreligger det ikke konkretiserte planer eller bevilgninger fra fylket til å
gjennomføre en slik gang og sykkelvei. Dette til tross for økende trafikk, og direkte
farer knyttet til å sykle mellom Gvarv og Bø. På sikt må en anta at en utvikling av E134
vil medføre betydelig mer trafikk på denne veien.
I en situasjon med økende arbeidsledighet er det mange som mener at det kan bli
bevilget ekstraordinære midler for å opprettholde sysselsettingen. Vi er kjent med flere
tiltak har vært gjennomført ved slike anledninger. Dersom slike midler skal prioriteres til
en gang- og sykkelvei forutsettes det at tiltaket kan gjennomføres raskt. I en slik
situasjon betinger dette at det foreligger en reguleringsplan for prosjektet. For å
komme i en posisjon for tildeling av midler, men også for å sette prosjektet på
dagsorden, vil det være viktig at vi forbereder et slikt arbeid. Kostnadene ved å
utarbeide en reguleringsplan på strekningen er vanskelig å anslå, men en medvirkning
på kr. 300.000,- bør være et reelt bidrag til plankostnadene.
Vi er ukjent med hvor mye av strekningen som må planlegges. Vi har også oppfattet det
slik at Bø kommune positivt vil engasjere seg i en slik planlegging., Dette i mangel på
reguleringsplan fra Mannebru til Sauherad grense.
Sauherad Senterparti foreslår derfor at Kommunestyret i Sauherad gir en ekstraordinær
bevilgning til å få utarbeidet en reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Gvarv og
Bø.
Forslag til vedtak:
For å framskynde gjennomføringen av utbygging av GS veg mellom Gvarv og Bø
bevilger kommunestyret kr. 300.000,- til utarbeidelse av reguleringsplan på strekningen
Gvarv – Mannebru. Sauherad kommune tar initiativ til at dette kan skje i samarbeid
med Bø kommune. En forutsetning for bevilgningen er at strekningen reguleres i sin
helhet. Bevilgningen er ment som et tilskudd til planmidler for at Statens vegvesen skal
kunne gjennomføre reguleringsarbeidet.
Til slutt skal nevnet at KMD 28.02.2016 har utlyst midler i annonsering av Tilskudd til veier,
bredbånd og andre digitaliseringstiltak i kommuner som skal slå seg sammen. Søknad på
disse midlene (50 mill på landsbasis) hadde frist 11.04.16, før kommunestrukturbeslutninger
var klare. Etter at intensjonsavtale mellom Sauherad og Bø ble signert 18.05.2016 bør det
vurderes som aktuelt å søke på disse midlene. Departementet avviser ikke at kommunen kan
søke selv om fristen er ute, men gir ikke garanti for at søknaden tas med. Det er også
usikkerhet knyttet til om ordningen kan brukes til å gjelde GS-veg langs en en stamveg. I den
forbindelse pekes det på at en sammenhengende GS-vegforbindelse mellom Bø og
Akkerhaugen kan trekkes fram som et mål. En slik forbindelse vil ikke bli mindre viktig gitt en
kommunestruktur slik den er skissert i intensjonsavtalen mellom Sauherad og Bø. En
delstrekning mellom Gvarv og Akkerhaugen ligger på uprioritert plass i handlingsdelen til
ATP Telemark. Den nevnte ordningen kan være et mulig bidrag tikl å få også det prosjektet til
å løsne.
Vurdering
Rådmannen oppfatter det foreslåtte innspillet som et grep for å bidra til å sette prosjektet i
bevegelse. Det er i tråd med politisk vedtatte mål gjennom budsjettdokumentet.
Rådmannen mener at et eventuelt bidrag fra kommunen, bør være i form av en
forskuttering som vegvesenet betaler tilbake når strekningen skal bygges ut. Det er også
naturlig at både Bø og Sauherad kommuner bidrar i finansieringen av tiltaket (jf. epost fra Bø
kommune gjengitt ovenfor).
Finansiering
Det foreslåtte tiltaket er som nevnt politisk prioritert i budsjettdokumentet, men
finansieringsvedtak foreligger ikke. Finansiering må derfor avklares og vedtas. Det er
utfordrende nå. Rådmannen har derfor funnet det rett å peke på den finansieringsmulighet
som KMD 28.02.2016 har lyst ut.
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
29.02.2016
Tittel
Informasjon om tilskuddsordning (L)(311167)
Dok.ID
150045
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 011
Dato: 26.05.2016
Stortingsvalg 2017 - fastsetting av valgdag
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
064/16
Kommunestyret vedtar at det holdes valg søndag 10. september 2017
for alle kretser på kommunehuset, Akkerhaugen.
Kommunestyret vedtar at det holdes valg i stemmekretsene på valgdagen mandag 11.
september 2017.
Sammendrag
Den 16.04 d.å. har KRD sendt brev til alle kommuner:
Stortingsvalget og sametingsvalget 2017 - fastsetting av valgdag –
Valgloven § 9-2 (1) lyder:
”Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag.”
I statsråd 22. april 2016 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 fastsatt til
mandag 11. september 2017.
Hvert enkelt kommunestyre kan – i medhold av valgloven § 9-2 (2) – bestemme at det i
vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 10. september 2017.
Bakgrunn
Kommunestyret i Sauherad har tidligere vedtatt at det skal være valg på søndagen før
valgdagen med valg for alle valgkretser på kommunehuset.
Vurdering
Valgkretsene har fulgt de gamle skolekretsene. Opptellingsmåte har vært alle kretser samlet.
Det er ikke gjort framlegg til vedtak om at stemmekretsinndelingen vurderes, men
kommunestyret står fritt til å vurdere stemmekretsinndelinga. Stemmestyrene forestår
valget i kretsene og oppdraget varierer mht. antall stemmeberettigede.
Stemmeberettigede ved forrige valg var fordelt slik
0000
0001
0002
0003
0004
0005
Uoppgitt stemmekrets
Akkerhaugen stemmekrets
Nordagutu stemmevalg
Hjuksebø stemmekrets
Gvarv stemmekrets
Hørte stemmekrets
Vedtaket ved forrige valg var slik KS 18.09.2014:
Kommunestyret vedtar at kommunestyrevalget og fylkestingsvalget for 2015 gjennomføres
som to dagers valg. I tillegg til valg i kretsene mandag 14. september, holdes det valg også
på søndag13. september for alle kretsene i kommunehuset, kommunestyresalen.
Konklusjon
Forslaget er i tråd med tidligere års forslag.
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Arkiv: FA - B20, TI - &01
Dato: 30.05.2016
Ny samarbeidsavtale om Midt-Telemark PPT
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
065/16
Sauherad Kommune godkjenner ny samarbeidsavtale om Midt-Telemark PPT mellom
Telemark Fylkeskommune, Bø, Nome og sauherad kommuner.
Sammendrag
Viser til saksutredning vedlagt fra Midt-Telemark rådet.
Midt-Telemark rådets beslutning etter møte 3.6.2016 ettersendes saken.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
30.05.2016
30.05.2016
30.05.2016
Tittel
Midt-Telemark PPT - vertskommuneavtale revidert etter vedtak
Telemark fylkesting
Avtale om vertskommunesamarbeid for pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT) i Midt-Telemark
311708_1_P.pdf
Dok.ID
157468
157469
157508
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 033, TI - &17
Dato: 30.05.2016
Årsmelding 2015 for kontrollutvalget - Sauherad kommune
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
066/16
Formannskapet tar saken til orientering. Saken realitetsbehandles i kommunestyret.
Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret:
Kommunestyret tar «Årsmelding for 2015 for kontrollutvalget – Sauherad kommune» til
orientering.
Sammendrag
Viser til saksgrunnlag vedlagt saken fra Telemark kontrollutvalgssekretariat.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
30.05.2016
Tittel
Melding om vedtak - Årsmelding 2015 for kontrollutvalget Sauherad Kommune
Dok.ID
157527
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 216, TI - &30
Dato: 30.05.2016
Plan for forvaltningsrevisjon for 2016 - 2019 - Sauherad kommune
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
067/16
Kommunestyret tar overordnet analyse til orientering og vedtar plan for
forvaltningsrevisjon
for 2016-2019 som den foreligger, med følgende prosjekter i prioritert rekkefølge:
1. Post/journal/arkiv
2. Informasjonssikkerhet
3. Barnevern
Kontrollutvalget gis myndighet til å rullere planen i perioden
Sammendrag
Viser til vedlagt saksdokumenter oversendt fra kontrollutvalgssekritariatet.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
30.05.2016
16.03.2016
Tittel
Melding om vedtak - Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 Sauherad kommune
Overordnet analyse - Forslag til plan for forvaltningsrevisjon 20162019 - Sauherad kommune
Dok.ID
157506
151512
Sauherad kommune
Arkiv: FE - 216, TI - &30
Dato: 30.05.2016
Plan for selskapskontroll for 2016-2019 - Sauherad kommune
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
068/16
Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for 2016-2019 som den foreligger, med
følgende prosjekter:
1) Føringer for eierskap og opplæring av eierrepresentanter
2) Gjennomføring av virksomhet – selvkost og ressursbruk Irmat AS
3) Styresammensetning – styreevaluering og valgprosess
4) Samfunnsansvar – habilitet, etikk og varsling, offentlig innsyn, anskaffelser
Kontrollutvalget gis myndighet til å rullere planen i perioden.
Sammendrag
Viser til vedlagte saksdokumenter fra Telemark kontrollutvalgssekretariat.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
30.05.2016
23.03.2016
Tittel
Melding om vedtak - Plan for selskapskontroll for 2016-2019 Sauherad kommune
Plan for selskapskontroll Sauherad
Dok.ID
157512
152069
Sauherad kommune
Arkiv: FA - U62, TI - &18
Dato: 27.05.2016
Salgsbevilling alkohol - Coop Prix Gvarv - tidsrommet 01.07.2016 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
069/16
1. I medhold av alkohollovens §§ 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1 annet ledd og 3-7
gir kommunestyret salgsbevilling for salg av alkoholholdig drikk som
inneholder over 2.5 og høyst 4.7 volumprosent alkohol, varegruppe 1, med
følgende spesifikasjon:
Tidsrom: 01.07.2016 – 01.06.2020
Bevillingshaver: Coop Vestfold og Telemark BA,
org nr 947456415
Styrer: Tone Sylvia Dalen, 3810 Gvarv
Stedfortreder: Aleksander Lygre Slaaen, 3800 Bø
Utsalgsstedets navn: Coop Prix Gvarv
Alkoholvare: Alkoholholdig drikk som inneholder over 2.5 og høyst
4,7. volumprosent alkohol, varegruppe 1.
Salgstid: Salgstiden følger forretningens åpningstid, men ikke
utover disse tidene:
Hverdager: kl. 08.00 – 20.00
Dager før søn- og helligdager kl. 08.00 – 18.00
Unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Godkjent areal for salg: Butikklokale 337 m2.
2. Styrer og stedfortreder må ha bestått kunnskapsprøve før bevillingen kan
utøves.
Sammendrag
Coop Vestfold og Telemark har søkt om forlengelse av sin salgsbevilling. Det er ikke angitt
endringer og det innstilles i tråd med tidligere gitt bevilling.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Salgsbevilling alkohol - Kiwi 426 Gvarv - tidsrommet 01.07.2016 30.06.2020
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
06.06.2016
Utvalgsnr
070/16
Tidsrom: 01.07.2012 – 01.06.2016
Bevillingshaver: NG Kiwi Vestfold Telemark AS, Boks 551,
3412 Lierstranda
Styrer: Anne Berit Eek Risdsalen, 3812 Akkerhaugen
Stedfortreder: Linda Odden Bjørnfeld, 3810 Gvarv
Utsalgsstedets navn: Kiwi 426 Gvarv
Hverdager: kl. 08.00 – 20.00
utøves.
Sammendrag
NG Kiwi Vestforl Telemark søker om fornyelse for salgsbevilling for Kiwi 426 Gvarv og det
innstilles i tråd med tidligere vadtak fra kommunestyret. Det er ikke endringer i søknaden.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Salgsbevilling alkohol - Nordagutu Butikkdrift AS / Joker Nordagutu tidsrommet 01.07.2016 - 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
071/16
Tidsrom: 01.07.2016 – 01.06.2020.
Bevillingshaver: Butikkpartner AS Joker Nordagutu , 3812 Nordagutu org.nr 913224124
Styrer: Thorleif Høgstad, 3812 Akkerhaugen
Stedfortreder: Gerd May Høgstad,3812 Akkerhaugen
Utsalgsstedets navn: Joker Nordagutu
Hverdager: kl. 08.00 – 20.00
utøves.
Sammendrag
Butikkpartner AS, Joker Nordagutu søker fornyelse av sin salgsbevilling.
Endring: Thorleif Høgstad, 3812 Akkerhaugen går inn som styrer etter Geir Kaasa, 3820
Nordagutu
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Det vises til Innstilling
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Salgsbevilling alkohol - Norsjø Ferieland - tidsrommet 01.07.2016 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
072/16
Tidsrom: 01.07.2016 – 01.06.2020 mai - september
Bevillingshaver: Norsjø Ferieland, 3812 Akkerhaugen
Styrer: Vebjørn Hagen, 3800 Bø
Stedfortreder: Marita Knutshaug Veum, 3800 Bø
Utsalgsstedets navn: Norsjø Ferieland
Hverdager: kl. 08.00 – 20.00
utøves.
3. Vedtaket er gjort under forutsetning at det ikke er merknader på vandelsattest.
Sammendrag
Driften ved Norsjø ferieland er overtatt av Vebjørn Hagen og Marita Knutshaug Veum.
Åpningstid for butikken på Norsjø ferieland er fra mai – september.
Overtakelsen betyr at det blir ny styrer og stedfortreder.
Ny styrer er Vebjørn Hagen etter Torstein Lindheim
Ny stedfortreder er Marita Knutshaug Veum etter Magne Gaara.
Søkener har nødvendige kunnskapsprøve og det forutsettes tilbakemelding om godkjent
vandelsattest fra politiet.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Det vise til innstilling.
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Salgsbevilling - Lindheim Ølkompani - tidsrommet 01.07.2016 - 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
073/16
1. I medhold av alkohollovens §§ 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1 annet ledd og 3-7gir
kommunestyret salgsbevilling for salg av alkoholholdig drikk som
inneholder over 2.5 og høyst 4.7 volumprosent alkohol, varegruppe 1 med
Tidsrom: 01.07.2016 – 30.06.2020
Bevillingshaver: Ingeborg Lindheim, Tinghaugvegen 101, 3810 Gvarv.
Styrer: Ingeborg Lindheim
Stedfortreder: Eivin Eilertsen, Tinghaugvegen 101,3810 Gvarv
Utsalgsstedets navn: Lindheim Ølkompani org nr 911859874
Type virksomhet: Salg av gårdsprodukter – frukt diverse andre
lokalproduserte og egne produkter, eplemost ogøl på flaske fra eget bryggeri.
4.7 volumprosent alkohol, varegruppe 1.
Salgstid:
Hverdager kl. 10.00 – 20.00.
Lørdager
+dager før søn- og helligdager kl 10.00 – 18.00
unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Godkjent areal for salg: Godkjent salgslokale i låven 30 m2.
utøves.
Sammendrag
Lindhein gårdsbutikk – Lindheim Ølkompani søker om forlengelse av gjeldede salgsbevilling
og om utvidelse av åpningstiden på lørdager fra kl 15 til 18.
Kommunestyrets vedtak fra 2013 er brukt som mal og åpningstid lørdager er foreslått
imøtekommet i innstillinga.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
27.05.2016
Tittel
Vedlegg til søknad salgsbevilling areal
Dok.ID
157434
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Skjenkebevilling - Aarnes Kafeteria AS - tidsrommet 01.07.2016 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
074/16
1. I medhold av alkohollovens §§ 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 gir
kommunestyret skjenkebevilling med følgende spesifikasjon:
Tidsrom: 01.07.2012 – 30.06.2016
Bevillingshaver: Aarnes Kafeteria AS, 3810 Gvarv org nr 942684509
Styrer: Gunnar Ingelstad, 3810 Gvarv
Stedfortreder: Gunn Anita Stenstad, Nedre Borgvin 60, 3800 Bø
Bebertningssted: Aarnes Kafeteria
Alkoholvare: All alkoholholdig drikk.
Omfang:: Drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,7
volumprosent - alminnelig.
All alkoholholdig drikk over 4.7 volumprosent
innskrenka – slutta selskap.
Type virksomhet: Kafeteria, selskapslokale i 1.etg.
Skjenkeareal: Kafeteria 300 m2
Selskapslokale 180 m2
Skjenketid: Drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent
Hverdag, søn- og helligdag: kl. 08.00 – 01.00
Fredag, lørdag og dag før bevegelig helligdag kl. 08.00 – 02.00.
Drikk med over 22 volumprosent:
Hverdag, søn- og helligdag: kl. 13.00 – 01.00
Fredag, lørdag og dag før bevegelig helligdag kl. 13.00 – 02.00.
Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre
senest 30 min. etter skjenketidens utløp.
utøves.
3. Kommunen vil ikke tillate skjenking av alkohol i lokaler der det er utplassert
spilleautomater.
Sammendrag
Aarnes kafeterie søker om fornyelse av sin søknad om skjenkebevilling. Det er ingen
endringer i søknad.Det innstilles i tråd med forrige vedtak i kommunestyret.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Skjenkebevilling - perioden 01.07.16 - 30.06.2020 Norsjø Hotell
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
075/16
Tidsrom: 01.07.2016 – 30.06.2020
Bevillingshaver: Norsjø Hotell AS org nr 958666365
Styrer: Svanhild Dahl, 3812 Akkerhaugen
Stedfortreder: Bjørg Hesthag, 3810 Gvarv
Bevertningssted: Norsjø Hotell, 3812 Akkerhaugen
Alkoholvare: All alkoholholdig drikk
Omfang: Alminnelig
Type virksomhet: Hotell
Skjenkeareal: Festsal m/bar, spisesal, bar, salonger og terasse 430
m2.
Skjenketid: Drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent
kl. 08.00 – 03.00.
Drikk med 22 volumprosent eller mer: kl. 13.00 – 03.00
Ellers gjelder alkoholloven § 4-4 siste ledd for
overnattingsgjester for skjenking av drikk med lavere
alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Denne skjenkingen kan bare foregå på rommene.
utøves.
spilleautomater.
Sammendrag
Norsjø hotell har søkt om videreføring av sin skjenkebevilling.
Det innstilles på skjenkebevilling i tråd med kommunestyrets vedtak for 4 år siden. i
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Skjenkebevilling - perioden 01.07.16 - 30.06.2020 Telemarksbåtene
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
076/16
Tidsrom: 01.07.2016 – 30.06.2020
Bevillingshaver: Telemarksbåtene AS org nr 847983442
Styrer: Svanhild Dahl, 3812 Akkerhaugen
Stedfortreder: Bjørn Thore Andreassen, 3812 Akkerhaugen
Bebertningssted: MS Telemarken,
Alkoholvare: Alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22
volumprosent.
Omfang: Alminnelig
Type virksomhet: Båt / skip.
Skjenkeareal: Soldekk 70 m2 + salong 70 m2
Skjenketid: Kl. 10.00 – kl. 01.00
utøves.
spilleautomater.
4. Bevillingen gjelder ikke for skjenking når båten ligger ved kai.
Sammendrag
Søknad gjelder Telemarksbåtene AS, 3812 Akkerhaugen om fornyet
bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk om bord i MS Telemarken. Som styrer
for bevillingen søkes Svanhild Dahl godkjent med Bjørn Thor Andreasssen som
stedfortreder.
Telemarksbåtene hr en statlig bevilling for rutetrafikken og en kommunal bevilling for
chartertrafikk.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Skjenkebevilling - Lerkekåsa Vingård AS - tidsrommet 01.07.2016 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
077/16
1 . I medhold av alkohollovens §§ 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 gir
Tidsrom: 01.05.2016 – 30.06.2020
Bevillingshaver: Lerkekåsa vingård, 3810 Gvarv org.nt 992514647
Styrer: Joar Sættem, Kåsingrenda 56, 3810 Gvarv
Stedfortreder: Wenche Hvattum, Kåsingranda 56, 3810 Gvarv
Bevertningssted: Lerkekåsa vingård og galleri, 3810 Gvarv
Omfang:: Alminnelig
Type virksomhet: Gårdsturisme/Overnatting - Galleri
Skjenkeareal: Restaurant (vinfjos) – 55 m2
Restaurant (2.etasje) – 112 m2
Uterestaurant – 60 m2
Skjenketid: Restaurant, uterestaurant
Drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kl. 10.00 – 02.00.
Drikk med 22 volumprosent eller mer: kl. 13.00 –02.00
Minibar: Det godkjennes selvskjenking fra minibar ved overnattingsstedene.
“Tønna”, “Lønneberget” og“Blomsterhaugen”.
2.
Lerkekåsa Vingård as får utvidet skjenkebevillingen etter alkoholloven § 4-2 til tilvirking av av
alkoholholdig drikk og til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for
skjenking i egen virksomhet for perioden 01.07.2015-30.06.2020.
Det forutsettes at nødvendige meldinger sendes Mattilsynet og at politiet ikke har
ordensmessige merknader.
Det forutsettes at tilvikingen skjer på stedet som del av det helhetlige tilbudet.
Drikken som innføres eller tilvirkes kan kun skjenkes ved det skjenkested som har den
skjenkebevillingen som tillatelsen er knyttet til.
Sammendrag
Forrige bevilling ble gitt til Eventyrvin AS. Selskapet som skal ha skjenkebevillingen heter
Lerkekås Vingård as og driftskonsept og drivere er de samme.
Det søkes samtidig om lokal tilvirkingsgodkjenning og innførsel av alkoholholdig drikk gruppe
1 og 2.
Bakgrunn
I tillegg til skjenesøknaden søkes det om utvidelse etter alkohollovens § 4-2
§ 4-2.Omfanget av bevillingen.
Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig
drikk.
Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap.
Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel
av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en
bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte
tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte
slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer.
Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning
utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet.
Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg
som tilvirkning etter lovens kapittel 6.
Søknad innlimt:
Vurdering
Fra Håndbok i alkoholloven som er veileder for kommunens behandling av saker etter
alkoholloven tas med et knippe utklipp og informasjon om til kommunens behandling:
I juli 2003 trådde en ny og forenkla ordning for ”Tillatelse til tilvirkning av øl og vin for skjenking i
egen virksomhet” i kraft.
Hovedelementene i ordninga er som følger:
· Kommunen kan etter skjønnsmessig vurdering utvide en skjenkebevilling til også å omfatte
tilvirkning av øl og vin til skjenking i egen virksomhet. Utvidelsen kan skje samtidig med at
skjenkebevilling gis, eller på et senere tidspunkt.
· Tillatelsen kan omfatte tilvirkning av de samme typer alkoholholdig drikk som
skjenkebevillingen omfatter, men ikke vin tilsatt tilvirket alkohol eller brennevin.
· Det er et vilkår at tilvirkningen fremstår som en del av serveringsstedets helhetlige tilbud
og karakter. For øvrig stilles ikke ytterligere krav for å inneha en slik utvidet bevilling enn
de som gjelder skjenkebevillingen.
· Det er ikke knyttet særskilte gebyrer til ordningen. (Men særavgiftene på alkohol vil være
gjeldende også for denne ordningen)
· Ordningen representerer et begrenset unntak fra alkohollovens kapittel 6, som bestemmer
at all tilvirkning av alkohol, med unntak av tilvirkning av øl og vin til eget bruk, krever statlig
tilvirkningbevilling.
Bakgrunnen for ordninga er primært ønsket om å fremme det potensialet som ligg i
kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og
turisme spesielt.
Begrepet helhetlig tilbud og karakter har ikke et gitt meningsinnhold. Hva som skal til for at
vilkåret er oppfylt, må vurderes konkret i den enkelte sak. Ved vurdering av om vilkåret er
oppfylt, kan bevillingsmyndighet for eksempel legge vekt på hensynet til lokale tradisjoner. Dette
vil bl.a. kunne fremme lokal kultur og turisme.
Det stilles ikke krav om at råvaren til tilvirkningen av drikk er egenprodusert, for eksempel at
produksjon av sider må foregå med egen dyrket frukt, men dette vil også være et moment ved
vurderingen av helheten i tilbudet. Det kan videre legges vekt på om det er en historisk og
kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Videre
må kommunen legge betydelig vekt på at stedet serverer både mat og drikke. Det kan også
legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter,
gjestenes mulighet til
deltakelse i innhøsting og produksjon mv.
Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk vil, sammen med mat, produksjon og servering,
serveringsstedets karakter, omgivelsene for øvrig og muligheten til å være tilstede under
produksjonen, kunne være et sentralt element i en totalopplevelse. Denne opplistingen av
vurderingsmomenter er ikke uttømmende. Det vil ikke være tilstrekkelig i seg selv at
produksjon og skjenking av øl og vin kan skje på samme sted. Ordningen er ikke ment å
omfatte barer/restauranter hvor bevillingshaver ønsker å starte produksjon av alkoholholdig
drikk, og dermed tilby eget “brygg“ som en kuriositet, uten at dette inngår i et bredere og
mer sammensatt serveringstilbud.
Utvidelsen skal knyttes til det samme lokalet som skjenkebevillingen. Tilvirkning etter den
foreslåtte ordningen kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som,
eller i naturlig forbindelse med, skjenkestedet. Det typiske eksempel på slik naturlig forbindelse
er kjeller eller eget bryggerhus på en gård. Av hensyn til at det skal være mulig å kontrollere
tilvirkning og skjenking under ett, og mulighetene for kontroll med at alt det som tilvirkes
skjenkes i samsvar med tillatelsen, må det være nærhet mellom tilvirkningssted og skjenkested.
Det er ikke tilstrekkelig at serveringssted og tilvirkningssted ligger i samme tettsted, grend eller
bygd. Heller ikke kan flere serveringssteder gå sammen om felles tilvirkningssted.
Vilkåret om at tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, må ses i sammenheng med vilkåret om
at tilvirkning og skjenking skal inngå i en helhetlig totalopplevelse; dess større fysisk avstand det
er mellom tilvirkning og skjenking, dess mindre vil tilvirkning og skjenking ha preg av å være en
del av det samme helhetlige tilbudet.
Rådmannen legger i sin vurdering vekt på følgende forhold:
·
·
·
·
·
Ordensmessige forhold
Vandelsmessige forhold
Den sosialfaglige vurderingen som er foretatt
Kravet om at tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet
Vurdering i forhold til vilkåret om ”skjenkestedets helhetlige karakter og serveringstilbud”
Når det gjelder de tre første punkter, er det ikke kommet fram noe som skulle tilsi at søknaden
ikke kan imøtekommes.
Når det gjelder punkt fire og fem, vurderer rådmannen det slik at søknaden befinner seg midt i
kjerneområdet for ordningen og kravene anses følgende for oppfylt.
Kommunen må melde fra til bevillingsregistret i Helsedirektoratet om bevillinger som gis
lokalt etter denne bestemmelsen.
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Skjenkebevilling - Lindheim Ølkompani - tidsrommet 01.07.2016 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
078/16
Tidsrom: 01.06.2016 – 30.06.2020
Bevillingshaver: Ingeborg Lindheim, 3810 Gvarv (selskap under stiftelse)
Styrer: Ingeborg Lindheim, Tinghaugvegen 101, 3810 Gvarv.
Stedfortreder: Eivin Eilertsen, Tinghaugvegen 101, 3810 Gvarv.
Bevertningssted: Lindheim Ølkompani, 3810 Gvarv org.nr 911859874
Omfang:: Alminnelig
Type virksomhet: Gårdsturisme/ Spiserestaurant
Skjenkeareal:
Bryggeri + gang – 72 m2
Restaurant 2(barlokalet) – 63,8 m2
Restaurant 3 (barlokalet 2) – 70 m2
(Til sammen 501,6m2 inne i henhold til skisse)
Uterestaurant – 700 m2
Skjenketid: Restaurant, uterestaurant
Drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent
kl. 10.00 – 02.00.
Drikk med 22 volumprosent eller mer: kl. 13.00 –
02.00
utøves.
spilleautomater.
4. Uterestaurant skal merkes med inngjæring/avgresning.
Sammendrag
Lindheim gård fikk skjenkebevilling i 2013. Det vises til vedlegg med nærmere beskrivelse av
arealbruk og til skisse.
Det søkes om videreføring av skjenkebevillingen og det søkes samtidig om utvidelse av
skjenkearealet. Søker ønsker at gjester kan skjenkes ved omvisninger i produksjonslokaler og
lager. Det tenkes også oppført et nytt lokale med skjenkeareal på 296.9 m2
Det søkes også om en utvidelse av skjenkearealet ute til arrangement.
Inne areal økes med 235,5 m2 og utearealet økes med 320 m2.
Vedtaket fra 2013 er innlimt under.
Søknaden begrunnes med ønske om at besøkende kan skjenkes ved omisning i produksjonsog lagerlokale og at det kan gi rom for arrangement i gårdsrommet. Det vises til innlimt
søknad og vedlagte skisse.
Bakgrunn
Vurdering
Større areal krever mer av driverne mht til oppfølging av skjenkingen i lokalene.
Konklusjon
Innstillnag følger same mar som ved forrige bevilling og arealet er utvidet i henhold til
søknad/skisse.
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
13.05.2016
Tittel
Vedlegg til søknad skjenkebevilling - perioden 01.07.16 30.06.2020
Dok.ID
156071
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Skjenkebevilling - Bergo Drift A/S - tidsrommet 01.07.2016 - 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
079/16
Tidsrom: 01.07.2016 – 30.06.2020 mai - september
Bevillingshaver: Bergo Drift AS, 3812 Akkerhaugen
Styrer: Jarle Randby,
Stedfortreder: Jarle Buseth
Bevertningssted: Svilla Resturant, 3812 Akkerhaugen
Alkoholvare: Alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22
volumprosent.
Omfang:: Alminnelig
Type virksomhet: Campingplass - spiserestauranter
Skjenkeareal: Restaurant (maskinhuset) – 120 m2
Uterestaurant (strandkafeen) – 550 m2 +100 m2
Skjenketid: Restaurant, uterestaurant kl. 10.00 – 01.00.
utøves.
spilleautomater.
4. Søknaden er gitt under forutsetning om godkjent vandelsattest fra politiet.
Sammendrag
Bergo Drift a/s har hatt avtale med Norsjø ferieland om levering av restaurant tjenester. Ved
overtakeelse og nye drivere er Bergo Drift a/s søkere. Bergo Drift as drivere av Beitostølen
på vinterhalvåret og også Svilla resaurant på Norsjø Ferieland om sommeren. Søknaden
innebærer en annen formalisering av den virksometen som Bergo Drift har på Svilla
Restuaurant på Norsø Ferieland.
Det er det samme driftskonseptet som videreføres og driften vil være fra april – september.
Det innstilles i tråd med bevilling og areal som er gitt i tidligere saker i kommunestyret.
Søknaden innheolder alle papirer og bekreftelse åpå nødvendige kunnskapsprøver.
Overtakelse av serveringsbevilling er delegert til rådmannen og vil bli ekspedert sammen
med vedtaket fra kommunestyret.
Bakgrunn
Vurdering
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Søknad om skjenkebevilling - Gvarv Pizzeria & Grill AS - tidsrommet
01.07.2016 - 30.06.2020
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
06.06.2016
080/16
Formannskapet viser til kommunestyrets vedtak den 22.10.2015 hvor søknad om
skjenkebelinngng ble avslått.
Sammendrag
Kommunestyret behandlet søknad fra Gvarv Pizzeria og grill i møte den 22.10.2015 og gjorde
slikt vedtak:
Sauherad kommunestyre kan ikke imøtekomme søknaden om skjenkebevilling for
Gvarv Pizzeria og Grill.
Sauherad kommunestyre begrunner avslaget med å vise til alkoholpolitiske
retningslinjers målsetting om at som del av det forebyggende arbeidet gis det ikke
bevilling til skjenking av alkohol til gatekjøkken eller lignende.
Kommunestyret begrunner avslaget med av vandelskravet ikke anses oppfylt.
Søker har opplyst at søknaden ønskes behandles som resaurant og ikke som gatekjøkken og
at det er vist til at det lagt til flere menyer enn ved forrige behandling. Søknaden gjelder kun
klasse I og II og forrige søknd gjaldt søknaden for klasse I, II og III.
Tillegg av menyer er i seg selv ikke nok til å endre behandlingen, når driftskonseptet ikke
endres. Stedets egenart, innredning, målgruppe m.v.
Med henvisning til tidligere behandling i kommunestyrett med uttalsese fra politiet
innstilles det på å vise til tidligere vedtak.
Bakgrunn
Vurdering
Det vises til kommunestyuret behandling av saken i møte den 22.10.2015.
Konklusjon
Hans Erik Utne
rådmann
Trykte vedlegg:
Dok.dato
20.05.2016
20.05.2016
Tittel
Søknad om skjenkebevilling for perioden 01.07.16 - 30.06.2020
Vedl. til søknad om skjenkebevilling
Dok.ID
156480
156481
Sauherad kommune
Dato: 27.05.2016
Ambulerende skjenkebevillinger - fornyelse for perioden 01.07.2016 30.06.2020.
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Formannskapet
Kommunestyret
06.06.2016
081/16
Kommunestyret fornyer 2 ambulerende skjenkebevillinger for all alkoholholdig
drikk.
Sammendrag
Bakgrunn
Kommunestyret har tidligere opprettet 2 ambulerende skjenkebevillinger.
Alkohollovens § 4-5 Ambulerende bevilling lyder:
“Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt
person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd
på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til
deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte
tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet”
I henhold til § 4-2 første ledd har kommunen tre alternative måter å regulere
omfanget av skjenkebevillingene på:
1. Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol.
2. Bevillingen kan omfatte alle lokoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn
22 volumprosent.
3. Bevillingn kan gjelde all alkoholholdig drikk.
Ambulerende bevillinger kan gis for alkoholholdig drikk, men bare til sluttede
selskaper. Ambulerende bevillinger er tenkt brukt ved bryllup, jubileum og lignende
arrangementer.
Med “sluttet selskap” menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet
en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale på
skjenkestedet, for eksempel til bryllup, jubileum m.v.
Tildeling av ambulerende bevilling er delegert til rådmannen.
Vurdering
I 2011 ble det innvilget 13 ambulerende skjenkebevillinger:
1 Akkerhaugen Rockesamfunn
1 Epleblomsten
1 Huskomiteen for Idunshall
2 Kartfestivalen
2 Lerkekåsa vingård og galleri
1 Nes Nasjonale Dansarring
3 Norsjø Ferieland
1 Slutta selskap Hørte – privatperson
1 Slutta selskap Nordagutu – privatperson
Det er ikke meldt om avvik ved disse arrangementene. Kartfestivalen hadde som eneste 2
bevillinger samme dag. Ingen søknader ble avslått.
I 2015 ble det innvilget 13 skjenkesøknader
1 Huskomiteen for Idunshall
9 Akkerhaugen rocksamfunn
1 Karfestival
1 Ingeborg Lindheim (utenfor fast utsalgssted - under Kartfestival)
Det er ikke meldt om avvik ved disse arrangementene.
Det er kun under Karfestival at det er gitt 2 bevillinger.
1 søknad ble avslått Konklusjon
Det innstilles på viderføring.
Hans Erik Utne
rådmann
Sauherad kommune
Tilleggsinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Formannskapet
Kommunestyresalen, Kommunehuset
06.06.2016
Kl. 14:00
Sak: Budsjett- og økonomiplansak 2017-2020 - styringssignal
ettersendes
Forfall meldes på tlf 35 95 70 00 til servicetorget eller [email protected] ,
som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på kommunehuset. Dokumenter som ikke
er offentlige, blir utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent
med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelige på kommunehuset.
Sak nr.
082/16
Tittel
Budsjett- og økonomiplansak 2017-2020 styringssignal
Mette Haugholt
ordfører
Arkiv:
Dato: 09.05.2016
Sauherad kommune
Budsjett- og økonomiplansak 2017-2020 - styringssignal
Utvalg
Møtedato
Utvalgsnr
Kommunestyret
Formannskapet
06.06.2016
082/16
1. Driftsrammene til enhetene i 2017 er i tråd med opprinnelig vedtatte rammer for 2016.
Disse rammene justeres opp med lønns- og prisvekst til 2017. I tillegg vurderes en
økning av rammene til følgende enheter:
a. Nav/sosialtjenesten
b. Helsetjenester
c. Driftsenheten
kr 1,2
kr 0,2
kr 1,2
mill kr
mill kr
mill kr
2. Avvik, og risiko for avvik 2016 på enhetene, sikres gjennom risikoreduserende tiltak .
3. Evt. endring i kriteriedata, andre systemendringer gjøres som rammejustering
i endelig rammekalkulasjon for hver enhet etter sommeren.
Sammendrag
Sauherad kommune sitt økonomiarbeid/ økonomireglementet – tilsier at Kommunestyret
skal gi Rådmannen styringssignaler på hvilke økonomiske rammer som skal legges til grunn i
kommende budsjett og økonomiplanarbeid 2017-2020.
Rådmannen velger å skrive en kort sak til politisk behandling, som gir tilstrekkelig grunnlag
for videre arbeid og mulighet til å gi styringssignaler. Tekstdelen i opprinnelig budsjett og
økonomiplan blir ikke totalrevidert i denne saken. Tekst-delen revideres når rådmannen
lager endelig budsjettforslag til høsten.
I tillegg til saken legger Rådmannen frem oversikt på:
·
·
·
Midler til fordeling til enhetene
Fordeling av nettorammer på enhetene
Investeringsoversikt og utvikling i lånegjeld
Oppsummering
Avvik og risiko 2016 trygges gjennom risikoreduserende tiltak i 2016 - slik at målet «ut av
Robek» nås i løpet av 2016. Sauherad kommune vil da kunne innføre rammestyring som
system i løpet av 2017, slik kan enhetene får mulighet til å beholde deler av et eget
mindreforbruk.
Rådmannen har planlagt perioden 2017 ut i fra tidligere strategier om «ut av Robek» så
snart som mulig, gjenvinne selvråderetten og ha en forsvarlig «buffer».
Sauherad skal re-taksere eiendomsskattegrunnlaget, men Rådmannen har ikke lagt opp til
en økning av eiendomsskattenivået i Sauherad i planperioden.
Vurderinger som gjøres i løpet av budsjettprosessen, er en gjennomgang av
tjenesteområdene med spesielt fokus på:
·
·
·
·
Effektivisering av merkantile/ og andre fellestjenester, sett opp i mot stab, støtte & utvikling.
Renholdstjenesten i kommunen, sett opp i mot ressursbruk & organisering.
Justering av tjenester knytta til dimensjonering (mhp. folketall, befolkningsprognoser,
demografiutvikling, tjenestenivå og tjenesteomfang)
Vurdering av lovpålagte, ikke lovpålagte oppgaver.
Forutsetninger i planperioden
Revidert økonomiplan er i 2016 – kroner, i hele planperioden 2017-2020. Det er foretatt en
flat framskriving i tråd med prognosetall for 2017-2020 på frie inntekter (skatt og
rammetilskudd). Signal i revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen er da
hensyntatt.
Tallene på skatt og rammetilskudd som er lagt til grunn er med utgangspunkt i
prognosemodellen (i 2016-kroner). Denne modellen legger opp til en realvekst i
planperioden, men det har ikke Sauherad gjort siden innbyggertall-utvikling lokalt viser
lavere vekst enn nasjonale tall.
Som tidligere forutsettes det i økonomiplan-forslaget at vekst i frie inntekter i planperioden
(deflator-justering) dekker nødvendig lønns- og prisvekst på enhetene sine rammer. Faktisk
lønns- og prisvekst-korreksjon av rammene til enhetene gjøres i august/ september, med
endelig korreksjon når Statsbudsjettet er kjent. Slik har enhetene et kalkulert nivå på sin
ramme når de budsjetterer og konsekvensjusterer sin drift til 2017.
Vekst i frie inntekter i 2017 skal i tillegg til lønns- og prisvekst dekke evt. økte
demografikostnader, økte pensjonskostnader og satsing på rustiltak. Disse eksakte
summene må Rådmannen komme tilbake til når de eksakte rammene beregnes. Videre
legges det opp til i kommuneproposisjonen at kommuneNorge omstiller tilsvarende 0,5%,
for å styrke handlingsrommet sitt. Rådmannen har derfor lagt inn et innsparingsmål på 1,2
mill kr ut i fra dette signalet. Fordeling og nærmere vurdering av dette, må Rådmannen
komme tilbake til.
Rammene til enhetene skulle i prinsippet ikke justeres ift tidligere planer, men Rådmannen
ser at med ny informasjon (spesielt tertialrapportering 1. tertial 2016) og vurderinger ellers
så er det ikke realistisk ift. disse to fagsjefsområdene/ enhetene:
Helse, omsorg og velferd:
· Nav/ sosialtjenesten - livsopphold/ sosialhjelp (1,2 mill kr)
· Helsetjenester - økte satser til øyeblikkelig hjelp dagtid (0,2 mill kr)
Næring, plan og teknikk:
· Driftsenheten - økte satser kapitaltilskudd barnehager (1,2 mill kr)
Tiltak barnevern viser også økende tendens og mulig risiko for reelt avvik i 2016. Tallene er
enda usikre, men nivået er såpass løftet i 2015, at Rådmannen velger ikke å justere/ løfte
rammen nå, men heller komme tilbake til dette.
Styrking av overfor nevnte rammer summerer seg til 2,6 mill kr, og dette svekker
økonomiplanbalansen ift tidligere planer. Forventa krav til effektivisering på 0,5 %, 1,2 mill
kr blir en motvekt til dette, slik at netto er drifta til enhetene løftet med 1,4 mill kr i nivå fra
2016 til 2017-2020. Rådmannen er bekymra for utviklingen/ kostnadsøkning og
nødvendighet av rammeøkninger innenfor sosial og barnevern. Disse rammene er justert
opp både 2015, 2016 og i 2017.
Investeringer og renter/ avdrag
Notevarp ble ferdigstilt september 2015, og drifta er effektiv og stabil, slik målet var. Ellers
er de andre investeringene i tidligere planer videreført.
Nye Sauherad barne- og ungdomsskole er justert ift fremdrift og faktisk realisme i tråd med
«ut av Robek-planen». Planleggingskostnader er budsjettert både i 2013, 2014, 2015 og
2016. Slik Rådmannen vurderer balansen er det ikke aktuelt å starte denne byggeprosessen
før Sauherad faktisk har handlingsrom, og velger derfor å følge forrige økonomiplan. Starte
med trinn 1. investering på 63 mill kr i 2018, og ellers slik det fremgår i planperioden.
Detaljer som tilskudd og kompensasjonsordninger må Rådmannen justere med når det er
kjent.
Konseptutredning Sauherad bygdeheim (økt kapasitet) må evt. justeres inn i planen på et
senere tidspunkt.
Rådmannen sitt forslag til investeringsplan er så langt i tråd med opprinnelig vedtatt
investeringsplan og tidligere styringssignaler. Rådmannen ønsker å komme tilbake med
justeringer under høstens budsjettarbeid.
Renter og avdrag som er lagt til grunn er nåværende lånegjeld og låneopptak i tråd med
investeringsplanen.
Rentesats som er lagt til grunn i planperioden er den såkalte FRA-renten. Denne renten
ligger i området 2,24% - 2,39% i planperioden.
Investering utover låneopptak må finansieres av kapitalinntekter eller omdisponering fra
andre prosjekter. Budsjetterte låneopptak betinger oppfyllelse av Robek-planen.
Midler til fordeling - (2016 kr)
Fordeling til enhetene/ fagsjefsområdene - (2016 kr)
Investeringer (2016 kr) inkl. vann og avløp og utvikling i lånegjeld:
Balansen
Trekkene/ tendensen fra forrige økonomiplan ser Rådmannen igjen i denne økonomiplanen.
Sauherad kommune går fra å dekke inne underskudd til å ha netto driftsresultat/ «buffer» å
styre på. Det er helt nødvendig siden Sauherad er sårbar ift økning i rentenivået. En
«stresstest» illustrer dette:
Den store utfordringen ift forutsetning om at rammene skal videreføres er spesielt
utfordrende for Rådmannen å håndtere med tanke på sosialhjelp og tiltak i barnevernet.
Disse rammene er økt i 2015 og 2016, og de er løftet ytterligere i 2017. Dette betyr at
«buffer-beløpet» på bunnlinja forsvinner inn i drifta på slutten av planperioden når full
rente- og avdragsbelastning av investering på Sauherad barne- og ungdomsskole kommer
med full effekt.
Felles finanser
Rådmannen legger til grunn 2017 nivå, og bruker dette nivået i en flat framskriving.
Prognosemodellen tilsier ytterligere realvekst i årene fremover. Dette legger ikke
Rådmannen til grunn siden utvikling i folketall og alderssammensetning/ demografi alltid er
usikre. Sauherad og Telemark har dårligere utvikling i folketall enn landsgjennomsnittet, og
det i seg selv tilsier en mindre vekst i frie inntekter enn vekstområder. Dette vil variere fra et
år til et annet, men totalt sett har Sauherad et stabilt folketall.
Folketallsutvikling og befolkningsframskriving i Sauherad
Tall på 31 12.
Folketall og aldersfordeling ift inntektssystemet viser relativt flat utvikling, men mindre vekst
i folketall enn landsnivå (gjelder hele Telemark). Rådmannen har valgt å redusere
skjønnsmidler fra Fylkesmannen på fra 3,5 mill kr til 3 mill kr.
Store endringer i kriteriedata kan endre rammene ift denne planen, og i endelig budsjett og
økonomiplan. Dette er først kjent etter 1. juli.
Ressurskrevende tjenester er budsjettert på nivå med 2016 i planperioden, og inngår nå på
tjenestebudsjett for bo- og miljøtjenesten, og ikke på felles finanser. Dette fordi ressursbruk
og tilskudd må sees i sammenheng, det har en faktisk sammenheng. Det er varslet endringer
(sentral politikk) i tilskudd til ressurskrevende tjenester i flere omganger, men det har falt
hver gang. Rådmannen har derfor valgt å forutsette at dagens ordning blir videreført.
Utbytte og andre finansinntekter er fremskrevet på nivå med 2016 i planperioden 20172020.
Fagsjefsområdene (kort om fokusområdene og utfordringene)
Stab, støtte & utvikling
Fokusområder:
Felles økonomi, lønn og personalsystem i Midt Telemark er sluttført, og effektiviseringen /
innsparingen er på plass ift. vedtatte rammer. Ytterligere effektivisering av
arbeidsprosesser, utnytte systemet og digitalisering av arbeidsprosesser fortsetter.
Systemet og mulighet for digitaliseringen er av stor betydning og ressursbesparende for
ledere i alle ledd.
Ytterligere gjennomgang av merkantile ressurser mellom enhetene og stab & støtte gjøres,
og enheten er parat til å absorbere oppgaver fra ytre enheter.
Servicetorget er en viktig sak som har blitt drevet fremover i tråd med egen plan. Byggetrinn
ll Kommunehuset er i prosess, og vil ha stor betydning for funksjonelle og anstendige lokaler
for personell og politikere.
Det er satt i gang en gjennomgang av sentrale arbeidsprosesser ift «lean»-tankegang, noen
prosesser er sluttført og andre er ikke det.
Lederutviklingsmidler blir søkt på og prioriteres forløpende ift kommune sitt behov. Det
foreligger en bevilgning på kr 600.000 fra 2015, som fortsatt blir brukt av utover i 2016. En
vil søke om nye midler i 2017. Disse midlene kommer hele lederstrukturen til gode.
Lederstøtte til HMS arbeid og fokus på sykefravær er blitt en fast ressurs fra 2016. Vi fikk
gode resultater på disse områdene i 2015, og de positive trekkene synes å fortsette i 2016.
I løpet av 2016 har Rådmannen styrka ressursene (i tråd med politiske styringssignaler) til
arbeidet med kommunikasjon, digital strategi, planarbeid og controller-kapasitet
(lederstøtte på økonomistyring utover det vi har i dag). Omprioritering og styrking av disse
ressursene vil komme hele lederstrukturen til gode.
Opplæring nyansatte/ læringsløpet er også i full gang og vil bli sluttført i 2015. Dette gir
systematikk og sikrer tilstrekkelig opplæring av alle nytilsatte og ledere. Dette avlaster
enhetene.
Oppvekst inkl. barnehage, PPT, barnevern, TIK og kultur
Endring befolkningsstruktur/ demografi kan tilsi at rammen oppvekst skal reduseres, dette
er i tråd med tidligere økonomiplaner, man ser barnetallene reduseres. Dette vil
Rådmannen kommer tilbake til, men merker seg anslagvis endringer/ nedgang i
barnegruppen 6-15 år, som fremkommer i følgende tall fra SSB.
Ekstra midler til 1.- 4. klasse er videreført i 2016/ - forsøk med økt lærertetthet - er et
øremerka tilskudd som ikke påvirker nettorammen.
Øremerka midler til barnevern er varslet videreført (påvirker ikke nettoramme).
Helse, omsorg og velferd
Leie av plasser og utskrivningsklare pasienter skaper fortsatt usikkerhet rundt rammen. Det
er foretatt en økning i rammen for 2016 med 2,5 mill kr, og den er videreført i perioden 2017
og utover. Rådmannen velger i tillegg å øke rammen ytterligere fra 2017 ift. enhetene NAV/
sosialtjenesten med 1,2 mill kr til livsopphold (slik Rådmannen antydet i forrige
økonomiplan) og kr 0,2 mill til helse.
Konseptutredning bygdeheimen og evt. oppstart her er ikke fastsatt i denne
økonomiplanen, dette må Rådmannen komme tilbake til i endeling plan. Følgende tall
bruker SSB ift utvikling i eldregruppene:
Det er signaler i kommuneproposisjonen om at økning frie inntekter skal prioriteres til
rusomsorgen. Dette må evt. justeres inn i endelige rammer i budsjettprosessen – når vi
faktisk ser den reelle veksten via rammetilskuddet (anslagsvis kr 400.000).
Næring, plan og teknikk
Hendelsesstyrte kostnader på veg og bygg er alltid en utfordring. Det jobbes fortløpende
med fortetting og avhending av bygg.
Inntektsnivå byggesak og plan og forvaltningen er usikker, men nivå 2016 er videreført i
perioden.
VAR-området (vann, avløp og renovasjon): rammen i økonomiplan er justert ift
investeringer og nivå på renter og avdrag (VAR-investering er nøytrale på driften).
Investeringer på veg er videreført i perioden slik det er gitt signal om tidligere.
Midt Telemark Landbruk drifter innen gitte rammer, og prosjektfinansierer for å skaffe
kapasitet til utvikling.
Konklusjon
Viser til min innstilling, utredning av saken, vedlegg og informasjon gjennom
årsoppgjørssaken, finansrapportering og tertialrapportering.
Hans Erik Utne
rådmann

Saker til formannskapet kommer her

Transcription

Similar documents

Bevare me vel!

Møtebok for Sauherad og Nes sokneråd I SR

Last ned program

SAUHERAD PRESTEGÅRD TIL LEIE

Bestillingsliste trefrø vinter 2015

Offentlig journal - Helse Sør-Øst

Prisliste Nyestølen - Myrkdalen Fjellandsby