Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

Om å bruke Danmark som forbilde
■■av tore brøyn
Danskene blir gjerne trukket fram som forbilde når det gjelder
satsing på digitale læremidler, blant annet fordi de har satt av
en milliard kroner til formålet. Men om man ser litt nærmere på
tallene, kan det hende at denne milliarden ikke er så stor som
man skal ha det til.
I Computerworld oppfordrer Heidi
Austlid i ikt-Norge: «Kunnskapsminister, kopier Danmark!», og henviser til at «i Danmark har nasjonale
og lokale utdanningsmyndigheter gått
sammen for å løfte skolenes digitale
satsing. Sammen har kommunene og
staten satt av to milliarder kroner til
satsing på blant annet infrastruktur
og digitale læremidler.» På Senter for
IKTs bloggsider er innlegget «Look
to Denmark» det mest leste. Her står
det blant annet: «500 millioner kroner er satt av for å stimulere utviklingen av IKT i den danske skolen. Samtidig er det inngått et forpliktende
samarbeid med det danske KS om at
kommunene selv står for infrastrukturen. I tillegg forventes det også at
kommunene bruker 1 milliard kroner
av egen lomme på innkjøp av digitale
læremidler.»
Ordet «milliard» slår godt an,
enten det er eldreomsorg eller digitale
læremidler, men hvis man undersøker
litt nærmere, så viser det seg at forskjellene kanskje ikke er fullt så store
mellom Norge og Danmark, i alle fall
22
ikke når det gjelder statlige midler til
digitale læremidler. Ifølge det danske
Ministeriet for børn, undervisning
og likestilling, er det riktignok én
milliard som i teorien kan brukes til
digitale læremidler, ettersom kommunene er forventet å bruke én kroner
for hver statlige krone til innkjøp av
læremidler. Men den statlige delen,
500 millioner kroner, skal fordeles
over 5 år, og i praksis går ikke alle
disse midlene til læremidler, men kan
også gå til noen andre formål. Det vil
si at den danske stat hvert år bevilger
i snitt under 100 millioner til støtte til
innkjøp av læremidler.
Hvordan forholder det seg så i
Norge? Vi har ikke en tilsvarende
støtte til innkjøp av læremidler, men
Utdanningsdirektoratet bevilger hvert
år ca. 45 millioner kroner i støtte til
produksjon av digitale læremidler.
Dette er øremerket læremidler i smale
fagområder, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler for minoritetsspråklige barn og elever der det ikke
er markedsgrunnlag for kommersiell
produksjon. Men så har vi i tillegg
NDLA som startet med statlig finansiering, men som nå mottar 70 millioner
kroner fra fylkeskommunene per år
(Danskene har verken fylkeskommuner eller noe som tilsvarer NDLA).
Hvis vi legger de to summene sammen,
så kan vi si at det på norsk side er 115
millioner kroner pr. år som går til digitale læremidler i Norge. Disse tallene
sier ikke noe om hvor mye man faktisk
bruker på digitale læremidler, bare noe
om hvor mye som er mer eller mindre
bundet til formålet. Så er det fortsatt
aktuelt å se til Danmark?
Danskene satser mer helhetlig
Morten Søby, ved senter for IKT,
innrømmer at forskjellene i bruken
av penger på digitale læremidler kanskje ikke er så stor som man ofte har
hevdet. Men han mener vi fortsatt
kan lære av danskene når det gjelder
bruken av digitale læremidler i skolen.
– I Danmark har man klart å satse
langt mer helhetlig på digitale læremidler, og satsingen har også en
langt klarere forankring i den politiske ledelsen, sier han. Han viser for
eksempel til den danske etaten STIL
(Styrelsen for It og Læring) som sorterer direkte under departementet.
Også i Norge blir det gjort mye bra,
men det som skjer er spredt og ikke
koordinert gjennom planer. Mulig at
vi derfor får mindre ut av pengene.
Bedre Skole nr. 2
■
2016
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
Han peker også på Finland, der man
nå innfører en ny læreplan med IKTsatsing i alle skolefag, og der man innfører programmering innenfor noen
fag og der elevene skal lære å skrive på
tastatur fra 1. klasse. Også i Sverige er
det kommet forslag om en ny strategi
for satsing på ikt i skolen.
Vi bør heller lære av hverandre
Øystein Gilje ved Universitetet i
Oslo mener vi har mye å lære av den
danske satsingen på IKT, og at mye
tyder på at de har klart å få til mye
bra når det gjelder bruk av digitale
læremidler i grunnskolen, og da spesielt i ungdomsskolen. Den norske
Bedre Skole nr. 2
■
2016
grunnskolen er sannsynligvis fortsatt
langt mer papirbasert enn den danske. Tall fra forleggerforeningene
viser for eksempel at omsetningen av
digitale læremidler er 6,8 prosent av
den totale læremiddelomsetningen,
mens tilsvarende tall for Danmark er
hele 26 prosent (tall fra 2014). Men
det er usikkerhet knyttet til disse tallene, og langt fra alle læremidler blir
omsatt gjennom forlagene, ikke minst
det fylkeskommunale NDLA, som er
gratis for brukerne.
– Men jeg tror samtidig danskene
har mye å lære av oss når det gjelder
bruk av IKT i videregående skole, her
er det vi som har kommet lengst, både
når det gjelder utbredelse av utstyr og
en felles satsing på digitale læremidler
som vi har gjennom NDLA.
Han tror for øvrig at inntrykket av
hvor langt man har kommet når det
gjelder satsing på digitale læremidler
lett kan bli forstyrret av at man først
og fremst fokuserer på det som er
mest spesielt og trendy: spill, læringsanalyse, osv. Han mener mye bruk av
digital teknologi går under radaren
fordi det dreier seg om pragmatisk
bruk av relativt enkle systemer.
– Det blir kanskje ikke så mye å
holde fram på messer og konferanser,
men det fungerer sannsynligvis godt i
klasserommet, sier Gilje.
23