Vedtak: Arbeidergata og Seminargata

Comments

Transcription

Vedtak: Arbeidergata og Seminargata
Saksbehandler
Tone Selseth Bertheussen
Telefon
776 42037
Vår dato
27.06.2016
Deres dato
01.06.2016
Vår ref.
2016/4421 - 2
Deres ref.
15/6929
Arkivkode
423.1
Tromsø kommune, Byutvikling
Postboks 6900
9299 Tromsø
Klage over rammetillatelse og dispensasjoner til oppføring av tre boligbygg
på eiendommene gnr. 200, bnr. 44, 1616 og 1228 i Tromsø kommune
Vi viser til kommunens oversendelse av ovennevnte klagesak, mottatt her 15.6.2016.
******
Saken gjelder klage over vedtak om rammetillatelse for oppføring av tre boligbygg i
Arbeidergata 4 og Seminargata 1, herunder også vedtak om dispensasjon fra
reguleringsplankravet i sentrumsplanen, fra maksimal tillatt %-BYA i sentrumsplanen,
fra maksimalt tillatt etasjetall i reguleringsplanen og fra avstandskravet i plan- og
bygningsloven § 29-4.
Fylkesmannen omgjør kommunens vedtak om dispensasjon fra reguleringsplankravet i
sentrumsplanen under henvisning til at vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2 ikke
er oppfylt.
Vi vil begrunne dette i det følgende.
******
Sakens bakgrunn
Sakens bakgrunn og historikk forutsettes kjent av partene, men Fylkesmannen gir likevel et
sammendrag av saken. Vår avgjørelse bygger på de opplysninger som fremkommer i det
skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, herunder administrasjonens
saksfremlegg utarbeidet i forbindelse med kommunens underinstansbehandling av den
fremsatte klagen.
Den 14.10.2015 søkte Totalrenovering AS om oppføring av tre bygg til boligformål på gnr.
200, bnr. 44, 1228 og 1616. Omsøkte bebyggelse ligger bak et annet tiltak omsøkt oppført
langs Storgata, og som er behandlet i en egen sak i kommunen og hos Fylkesmannen. Totalt
ønskes etablert tre frittstående boliger med til sammen 10 boenheter fordelt på tre etasjer, med
parkeringsanlegg under bakken.
Fylkeshuset, Strandvegen 13
Postboks 6105, 9291 Tromsø
Telefon: 77 64 20 00
Telefaks: 77 64 21 39
Avdeling
Justis- og
kommunalavdelingen
[email protected]
www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 8
Opprinnelig var denne søknaden omfattet av søknaden om oppføring av nye bygg med totalt
41 boenheter fordelt på fire etasjer langs Storgata, som, som nevnt, er behandlet i egen sak i
kommunen og hos Fylkesmannen. Søknaden om oppføring av de tre byggene ble imidlertid
trukket før Tromsø kommune behandlet søknaden, og ble altså fremmet på nytt den
14.10.2015.
Tromsø kommune v/Byrådet behandlet søknaden den 18.2.2016, og ga dispensasjon fra
reguleringsplankravet og fra maksimal tillatt %-BYA i sentrumsplanen, dispensasjon fra
maksimalt tillatt etasjetall i reguleringsplan og dispensasjon fra avstandskravet i pbl. § 29-4.
Vedtaket ble påklaget av naboer til tiltaket, Hanne Steenvag og Stig Lægdene, i brev av
10.3.2016. I klagen vises til at tiltaket reelt sett innebærer utbygging av et helt kvartal i
sentrum og at en oppdeling av prosjektet i to- med separate dispensasjonssøknader- gjør det
vanskeligere å bedømme helheten i utbyggingen. Videre gjengis følgende fra klagen:
Midtbyggene er for oss naboer det mest problematiske ved utbyggingen.
Totalrenovering har riktignok, etter svært mange innsigelser fra naboene, gjort noen
mindre forbedringer. Men fortsatt kommer husene svært nær vår tomtegrense
(Overskridelse av firemetersgrensa til mellom 1,1 og 2 meter), de er høye
(overskridelse av etasjetall fra 1 ½ til to etasjer inkludert loft til 3 etasjer), de settes
opp slik at de skaper en vegg mot boligene i Rektor Steensgate med et ørlite tun
mellom disse og byggene i Storgata og fortetningen blir svært høy (overskridelse av
BYA fra 30 til 58%). Dette krever omfattende dispensasjoner som er beskrevet i
Tromsø kommunes egen saksprotokoll. Saken må derfor også opp i Byråd fordi det
var vesentlig dispensasjon fra plan, slik det framgår i kommunens dokumenter. At
saken er kontroversiell ble bekreftet av at Byrådet nesten var delt på midten, tre stemte
for planene, to mot. I tillegg til dette kommer dispensasjonene gitt i første del av
prosjektet. Totalt er de mange overskridelsene massive.
Vi har lyst å nevne at en svært enkelt kunne forbedret dette. Det mest krevende for oss
er byggenes nærhet til tomtegrensa. Ved å skyve midtbyggene fire meter fra grensene
til boligene i rektor Steensgate, og kutte noe på lengderetningen av midtbyggene,
samtidig som en opprettholdt tunet, ville en trolig mistet tre leiligheter av i alt over 50
i hele prosjektet. Da ville en sluppet dispensasjon fra firemetersgrensa, fortetningen
ville blitt lavere og kvartalet ville framstått mer helhetlig. Prosjektet ville fortsatt
krevd omfattende dispensasjoner, men det ville blitt et langt mer akseptabelt prosjekt
og mange leiligheter ville blitt bygd.
Tromsø kommune v/Byrådet underinstansbehandlet klagen den 26.5.2016. Klagen ble ikke
tatt til følge, og saken er etter dette oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Fylkesmannens vurdering
Fylkesmannen legger til grunn at klagen er fremsatt i rett tid, og av part eller annen med
rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven (fvl. ) §§ 28 og 29 første ledd.
Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi
skal vurdere de synspunkter som klageren legger frem, og kan også ta opp forhold som ikke
er berørt i klagen. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune, skal
Side 3 av 8
det imidlertid legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie
skjønn, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd.
Saken gjelder klage over avslag på søknad om tillatelse til oppføring av tre boligbygg på tre
tomter, herunder dispensasjoner fra gjeldende arealplaner og plan- og bygningsloven § 29-4
for de omsøkte eiendommer. Tiltak som det omsøkte, er som utgangspunkt betinget av at det
inngis søknad og tillatelse, jf. § 20-1 første ledd bokstav a).
Planforhold
Etter lovlighetskontroll opphevet Fylkesmannen, i vedtak av 4.12.2015 kommuneplanens
arealdel for Tromsø kommune vedtatt 26.8.2015. Vi legger til grunn at dette innebærer at
forrige kommuneplans arealdel av 28.11.2012 derfor er gjeldende inntil videre. Her er de
omsøkte eiendommer avsatt til sentrumsformål.
Eiendommene som det omsøkte tiltak søkes oppført på, er videre omfattet av reguleringsplan
for Skriverplassen-Hansjordnesbukta, plan nr 504/1045, vedtatt 16.3.1988. Her er de avsatt til
arealformålet «boligbebyggelse», samt en del av arealet til «Felles avkjørsel». Eiendommene
er likeledes omfattet av kommunedelplan for Tromsø sentrum vedtatt 13.12.2007
(Sentrumsplanen). Her er de aktuelle eiendommer avsatt som boligbebyggelse.
De ovennevnte planer, herunder kommuneplanens arealdel, kommunedelplan for Tromsø
sentrum og reguleringsplan nr 504/1045 gjelder side om side. Ved eventuell motstrid går
imidlertid ny plan foran eldre plan eller planbestemmelse, med mindre annet er fastsatt i den
nye planen, jf. pbl. § 1-5, 2.ledd. Av punkt 1. 4.avsnitt i kommuneplanens arealdel fremgår at
kommunedelplan for Tromsø sentrum går foran kommuneplanens arealdel ved motstrid.
Av sentrumsplanbestemmelsene punkt 9 følger at det for hver boenhet skal avsettes minimum
15 m2 felles uteoppholdsareal innenfor eget kvartal. Tromsø kommune legger i sin vurdering
av uteoppholdsareal til grunn at dette ikke er et juridisk krav, men en anbefaling. Dette
baserer den på at det av saksprotokollen fra kommunestyremøtet den 11.06.2008, under punkt
10 fremgår at det er vedtatt at det «bør» avsettes 15m2 felles uteoppholdsareal for hver
boenhet.
Fylkesmannen tar ikke stilling til hvorvidt det av kommunestyret er vedtatt at det skal eller
bør avsettes 15m2 uteoppholdsareal i denne saken, da det uansett ikke får betydning for
resultatet i denne saken. Vi presiserer imidlertid at vi ikke er enig i kommunens vurdering av
rettsvirkningene av at det eventuelt er ordlyden «bør» som skal legges til grunn som endelig
vedtatt, og at Sentrumsplanen således ikke innehar en juridisk bindende bestemmelse om
uteoppholdsareal . Kommunen legger, slik vi forstår det, til grunn at dette innebærer at det i
realiteten ikke foreligger noe bindende krav om uteareal per boenhet for det omsøkte tiltak.
Fylkesmannen viser i denne forbindelse til at Sentrumsplanen kun går foran kommuneplanens
arealdel ved motstrid. Dersom Sentrumsplanen ikke innehar en juridisk bindende
bestemmelse om uteoppholdsareal, foreligger det ikke motstrid mellom Sentrumsplanen og
bestemmelsene om uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel, og kommuneplanens
arealdels bestemmelse om minste uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel punkt 2.10.3.2
er dermed gjeldende. Av denne fremgår at det for hver boenhet skal avsettes et
sammenhengende, minste uteoppholdsareal på MUA= 100m2, og at arealkravet øker med
25m2 per ekstra boenhet ved etablering av flere boenheter. Vi tar som sagt ikke stilling til
hvorvidt Sentrumsplanen innehar en juridisk bindende bestemmelse om uteoppholdsareal
Side 4 av 8
eller ikke i denne saken, da vedtaket uansett omgjøres på annet grunnlag. Vi ber imidlertid
Tromsø kommune om å ta stilling til dette og eventuelt besørge at endringen blir inntatt i den
kunngjorte versjonen av Sentrumsplanen dersom den finner at det er ordlyden «bør» som skal
legges til grunn.
Kommunen har i foreliggende sak gitt dispensasjon fra reguleringsplankravet i
sentrumsplanen punkt 1, samt for overskridelse av maksimalt tillatt % BYA i sentrumsplanen,
overskridelse av etasjetall i reguleringsplanen og fra avstandskravet i pbl. § 29-4.
Dispensasjon fra reguleringsplankravet i sentrumsplanen punkt 1
Som nevnt ovenfor har kommunen gitt dispensasjon fra det den legger til grunn er et
uttrykkelig plankrav i punkt. 1 i bestemmelsene til Sentrumsplanen.
Sentrumsplanen punkt. 1 lyder slik:
Alle tiltak nevnt i PBL §§ 93 som er i strid med kommunedelplanen for sentrum eller
gjeldende reguleringsplaner krever ny reguleringsplan.
I retningslinjene til bestemmelsen fremgår hvilke tilfeller kommunen kan fravike plankravet,
dvs. gi dispensasjon fra plankravet:
Kommunen kan fravike plankravet for mindre utbygginger, ombygginger og
bruksendringer når følgende kriterier er oppfylt:


Byggehøyder, volum, utnyttelsesgrad og byggegrenser er i tråd med
vedtatt arealbruk
Prosjektet ikke er en etappe eller del av et større utbyggingsprosjekt
Fylkesmannen legger også til grunn at bestemmelsen uttrykker et klart plankrav, og dette får
anvendelse på «alle tiltak…som er i strid med kommunedelplanen for sentrum eller gjeldende
reguleringsplaner». Det følger uttrykkelig av pbl. § 11-9 nr. 1 og § 11-11 nr. 2 at slik
bestemmelse kan vedtas i kommuneplan/kommunedelplan. Plankravet innebærer at også tiltak
som ikke regnes som større bygge- og anleggstiltak ihht. pbl. § 12-1 tredje ledd, jf. § 11-6
tredje ledd, er betinget av reguleringsplan for å kunne gjennomføres. Samtidig må
bestemmelsen i sentrumsplanen forstås som et uttrykkelig byggeforbud ved fravær av slik
plan.
Som utgangspunkt kan det ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler, jf. pbl. § 19-2 andre
ledd, tredje punktum. Forarbeidene til plan- og bygningsloven forutsetter imidlertid – i tråd
med praksis - at det, dersom lovens vilkår er oppfylt, kan dispenseres også fra krav om
reguleringsplan, jf. Ot.prp.nr. 32 (2007-2008), s. 228. Forutsetningen er imidlertid at «det ikke
er slik sammenheng mellom plankravet og et ev. krav om konsekvensutredning at det er til
hinder for dispensasjon». Fylkesmannen har, som det vil fremgå, kommet til at de materielle
vilkårene for å dispensere ikke foreligger, og vil således ikke gå nærmere inn på forholdet til
konsekvensutredningsplikt.
Vilkårene for dispensasjon følger av pbl. § 19-2. Pbl. § 19-2 annet ledd lyder slik:
Side 5 av 8
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det
dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
I dispensasjonsvurderingen må bygningsmyndighetene foreta en avveining mellom de hensyn
som lovens forbudsbestemmelser eller gjeldende planer skal beskytte og de hensyn som taler
for dispensasjon. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir
vesentlig tilsidesatt.
I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene med tiltaket må vurderes opp mot
ulempene, og vilkåret for å kunne innvilge dispensasjon er at fordelene finnes klart større etter
en samlet vurdering, jf. Ot. prp. nr. 32 (2007-2008) punkt 6.19.
Ved innvilgelse av dispensasjon fra plankravet, har kommunen vist til at det omsøkte
prosjekt, etter dens vurdering, ikke er av en slik karakter at reguleringsplan er påkrevd.
Kommunen har også hensyntatt retningslinjene til plankravbestemmelsene i sentrumsplanen,
herunder at kommunen i utgangspunktet bare kan «fravike plankravet for mindre utbygginger
som oppfyller krav til byggehøyder, utnyttelsesgrad, byggegrenser og volum.» Videre gjengis
følgende fra kommunens begrunnelse:
Disse forholdene samlet tilsier at behovet for en helhetlig reguleringsplan med
tilhørende prosess ikke er nødvendig. Kommunen legger til grunn at det foreligger
klare fordeler med å innvilge dispensasjon. Man unngår tidsbruken som en regulering
innebærer, samtidig som man får et godt og gjennomarbeidet prosjekt for et helt
kvartal som vil avhjelpe på et kritisk boligbehov i Tromsø, uten at dette går på
bekostning av bokvalitet. Kravet til forretningsformål blir også i vesentlig grad
oppfylt. Ulempene er at man ikke får en større medvirkningsprosess. Fordelene må
anses for å være klart større etter en samlet vurdering. Det er lite sannsynlig at en
reguleringsprosess ville tilført prosjektet bedre kvaliteter eller fått annen virkning for
naboene.
Fylkesmannen viser innledningsvis til at spørsmålet om å dispensere fra planer reiser særlige
spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av
kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte
forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være
kurant å fravike disse.
I Ot.prp.nr.32 (2007-2008) under pkt. 6.19 står følgende om forholdet mellom reguleringsplan
og dispensasjoner:
Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og
beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i
planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved
dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og
reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks.
Side 6 av 8
dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der
reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig
utvikling av de gjenstående eiendommene.
Fylkesmannen viser videre til at spørsmålet om når det er grunnlag for å gi dispensasjon fra
plikten til å utarbeide reguleringsplan, vil være avhengig av en konkret vurdering i hvert
enkelt tilfelle. Hensynet bak en bestemmelse om plankrav er at kommunen kan sikre en
forsvarlig og veloverveid avgjørelse hva gjelder arealutnyttelsen i område. Det vil derfor ha
betydning hvilket tiltak det dreier seg om, tiltakets størrelse, hvor tiltaket er, hvilke interesser
som knytter seg til det aktuelle området, og videre hvordan saken for øvrig er belyst. Et
plankrav gir styring med den samlede arealutnyttelsen i et byggeområde, og forhold som
avklares ved en reguleringsplan er for eksempel utforming av tiltak, vilkår for bruk av arealer
og bygninger, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og utearealer, bestemmelser for å
sikre verneverdier, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser, jf. pbl. § 12-7. I
vurderingen av om hensynet bak plankravet vesentlig tilsidesettes ved en dispensasjon er det
videre særlig relevant å legge vekt på om det er behov for å sikre en bredere medvirkning enn
det som ellers vil bli gjennomført, og hva reguleringsprosessen i tilfelle vil kunne tilføre
saken.
Fylkesmannen er ikke enig med kommunen i at de omsøkte dispensasjoner i saken er av
mindre karakter verken enkeltvis eller samlet. Vi bemerker i denne forbindelse at kommunen
selv har valgt å fremme søknaden for byrådet under henvisning til delegasjonsreglementet
som sier at byrådet må godkjenne tiltak som betinger vesentlig dispensasjon fra plan eller
krav til å utarbeide plan (vår understreking). Dette harmonerer dårlig med kommunens
vurdering av dispensasjonene som «mindre dispensasjoner» i sin begrunnelse av dispensasjon
fra reguleringsplankravet.
Etter vår vurdering er det søkt om omfattende dispensasjoner i saken fra de materielle rammer
som det samlede plangrunnlag oppstiller. Dette medfører en reell fare for at godkjenning
gjennom dispensasjonsinstituttet vil innebære at hensyn til medvirkning og opplysning av
saken ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og at arealutnyttelsen i området dermed ikke er sikret en
forsvarlig, grundig og veloverveid behandling i en demokratisk forankret prosess.
Verken byggehøyder, volum eller utnyttelsesgrad er i tråd med vedtatt arealbruk, slik for
øvrig også retningslinjene til sentrumsplanens plankravbestemmelse stiller som en veiledende
forutsetning for en eventuell fravikelse av plankravet. Planoverskridelsene for tiltaket samlet,
men også særlig overskridelsen av maksimalt tillatt % BYA i sentrumsplanen, er forhold som
får store konsekvenser for naboer og omkringliggende miljø, og som taler for at hensynene
bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt ved dispensasjon. Tiltakets betydelige omfang, også
uten at den planlagte bebyggelsen mot Storgata medregnes, taler etter vårt syn for at området
bør tas opp til ny regulering. Allmenheten, berørte naboer, og andre bør i denne forbindelse
sikres adgang til medbestemmelse gjennom den brede og grundige prosessen som en
reguleringsplan innebærer. Vi bemerker i denne forbindelse at også den svært omfattende
overskridelsen av avstandskravet i pbl. § 29-4, som riktignok ikke er en overskridelse i strid
med plangrunnlaget, vil kunne få store konsekvenser for berørte naboer, og at også denne
overskridelsen fordrer at det bør sikres adgang til medvirkning gjennom reguleringsprosess.
Videre presiserer vi for ordens skyld at nødvendig tidsbruk ved planprosessen ikke er et
relevant moment i forhold til om hensynene bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt, men
Side 7 av 8
selvfølgelig kan være det ved en eventuell etterfølgende vurdering av det andre kumulative
vilkåret for å gi dispensasjon; at fordelene ved dispensasjonen klart overstiger ulempene etter
en samlet vurdering, jf. pbl. § 19-2.
Hva gjelder planoverskridelsen av maksimalt tillatt % BYA , bemerker vi at kommunen har
lagt til grunn at maksimalt tillatt % BYA er på 30%. Fylkesmannen legger imidlertid til grunn
at maksimalt tillatt % BYA er på 40 %, og viser i denne forbindelse til sentrumsplanen punkt.
11 der det fremgår at maks. % BYA i boligområder unntatt B1 og B4 er på 40%. Tiltaket
ligger i felt B34. Selv om BYA ikke er overskredet i et like stort omfang som kommunen har
lagt til grunn, viser vi til at den uansett er overskredet med 18 prosentpoeng i forhold til de
tillatte 40%, noe som anses for å være en omfattende overskridelse som på ulike måter vil
kunne få store konsekvenser for omkringliggende miljø.
Etter vår vurdering vil en reguleringsplanprosess innebære at man vil kunne forebygge
uønskede virkninger, avklare usikkerhet og finne fram til gode løsninger, og dermed gi et
bedre beslutningsgrunnlag for utbygging av de aktuelle eiendommer. Dette vil være i tråd
med intensjonene bak plankravet i sentrumsplanen, og hensynet til å sikre medvirkning gjør
seg, etter Fylkesmannens vurdering, gjeldende med styrke i saker som gjelder arealutnyttelsen
i sentrumsområder. Slik vi ser det vil, som nevnt, en dispensasjon fra plankravet i denne saken
motsetningsvis tilsidesette disse hensynene, blant annet ved at det ikke gis anledning til
medvirkning fra berørte parter, både private og offentlige. Vi viser i denne forbindelse for
øvrig også til at den andre delen av prosjektet, som er behandlet som en egen sak i kommunen
og hos Fylkesmannen, innebærer at hensynene bak plankravet tilsidesettes ytterligere. Dette
med bakgrunn i prosjektets samlede størrelse, og at summen av planoverskridelsene i det
helhetlige prosjektet er omfattende. At det er nødvendig å gi omfattende dispensasjoner i to
saker innenfor samme planområde, tyder i seg selv på at reguleringsplanen er utdatert som
styringsverktøy, og at det av den grunn er behov for å utarbeide ny reguleringsplan. Vi viser i
denne forbindelse til at også retningslinjene til sentrumsplanens bestemmelse om plankrav
stiller som en forutsetning for fravikelse av plankravet at prosjektet ikke er «en etappe eller
del av et større utbyggingsprosjekt».
Siden Fylkesmannen er kommet til at hensynene bak bestemmelsen om reguleringsplankrav
blir vesentlig tilsidesatt ved dispensasjonen, finner vi ikke grunn til å foreta en subsidiær
vurdering av fordel/ulempe-vilkåret i pbl. § 19-2 andre ledd. Dette fordi vilkårene er
kumulative, og begge vilkårene således må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne
innvilges.
Fylkesmannen kan etter dette ikke se at vilkårene for dispensasjon fra plankravet i
sentrumsplanens punkt. 1 er oppfylt, og dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 må
således avslås. Ettersom vilkårene for å gi dispensasjon fra plankravet ikke er oppfylt, tar vi
ikke konkret stilling til hvorvidt de øvrige dispensasjoner i saken oppfyller vilkårene for
dispensasjon etter pbl. § 19-2.
Avslutningsvis bemerkes at det omsøkte tiltak, etter det Fylkesmannen kan se, delvis ligger
innenfor hensyssone H220_26 (gul støysone). Vi legger til grunn at hensynet til støy ivaretas i
en eventuell framtidig reguleringsprosess.
Side 8 av 8
Som nevnt ovenfor vil plankravet i sentrumsplanen utgjøre et forbud mot igangsetting av
omsøkte tiltak, og gitt rammetillatelse for tiltaket må følgelig oppheves som følge av at den er
i strid med gjeldende plangrunnlag m/bestemmelser.
På bakgrunn av det ovenstående, og med hjemmel i plan- og bygningsloven § 1-9, jf.
delegasjonsfullmakt fra Kommunal- og regionaldepartementet, treffer Fylkesmannen i Troms
følgende
vedtak:
Fylkesmannen omgjør Tromsø kommunes vedtak om dispensasjon fra sentrumsplanens
punkt. 1 i sak 68/16 av 18.02.2016, og dispensasjon avslås etter plan- og bygningsloven §
19-2. Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt.
Fylkesmannen opphever og omgjør Tromsø kommunes vedtak om rammetillatelse i sak
68/16 av 18.02.2016. Søknaden avslås.
******
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Partene orienteres ved kopi av dette
brevet, og orienteres om sin rett til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.
Bård Magne Pedersen
fylkesmann
Jan- Peder Andreassen
kommunaldirektør
Kopi: - Hanne Steenvag og Stig Lægdene, Rektor Steens gate 21, 9008 Tromsø,
- TotalRenovering AS, Håndverkervegen 2B, 9018 Tromsø
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.

Similar documents