Høyloftet - Nordbygdene Bondegårdsbarnehage
Transcription
Høyloftet - Nordbygdene Bondegårdsbarnehage
Barnehageåret 2014 – 2015 Nordbygdene Bondegårdsbarnehage Tittelsnesveien 332b 5514 Haugesund Tlf: 52 73 71 09 e-post: [email protected] hjemmeside: www.nordbygdenebondegards.barnehage.no GENERELL INNLEDNING NORDBYGDENE BONDEGÅRDSBARNEHAGE er en to avdelings barnehage som ligger i landlige omgivelser. Vi tilbyr barn og voksne et trygt og godt barnehagemiljø med små barnegrupper og et stabilt personale. Uteområdet vårt er en 5 mål stor naturtomt med mange trær, små skrenter og fin natur. ERFARINGER som kommer frem i ulike sammenhenger viser at barn har svært godt av å klatre på knauser og berg, gå i ulendt terreng og være ute i allslags vær. Forskning har og vist at barn som har et godt utviklet sanseapparat står bedre rustet til å møte de kravene skolen stiller. Hos oss møter dere og dyr av ulike slag. Disse dyra bor i barnehagen og er ute sammen med barna. Dyrestellet er en del av den daglige rutinen. Det som og er viktig for oss i Nordbygdene Bondegårdsbarnehage er at vi kan tilby en dagsrytme som gir barna god tid til å leke uten å bli avbrutt av for mye gjøremål ol. Leken er en grunnleggende livsog læringsform som alle barn kan utrykke seg igjennom. BARNEHAGELOVEN OG RAMMEPLANEN Barnehageloven styrer den overordnede driften av barnehagen. Det som står i denne er videreført i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen er inne for revisjon og regjeringen vil samkjøre arbeidet med ny rammeplan og planlagt gjennomgang av barnehageloven. Ny plan vil være klar i 2016. Vi vil ikke gå inn på detaljene i loven og rammeplanen her, men kort nevne noe. ARBEID MED DE ULIKE FAGOMRÅDENE Rammeplanen er delt inn i følgende fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. 3. 4. 5. 6. 7. Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Dere vil, som hovedregel, ikke finne overnevnte fagområder som egne tema i årsplanen vår. Arbeid med fagområdene vil allikevel være godt ivaretatt gjennom tverrfaglig temaarbeid beskrevet i ”kalender-årsplanen” lenger bak. (Spør oss gjerne dersom det er noe dere lurer på) OPPFØLGING AV BARNEHAGELOVENS BESTEMMELSER OG INNHOLD Haugesund kommune er godkjenning- og tilsynsmyndighet for barnehagen. Kommunen har også ansvar for å utbetale rammetilskudd og å refundere barnehagen for friplass/ søskenmoderasjon. Vi samarbeider også med instanser i kommunen når det for eksempel gjelder barn med spesiell behov (PPT), med barnevernet og noen ganger helsestasjonen. Eierstyret/Barnehagestyret: Har det overordnede ansvaret for driften av barnehagen. Samarbeidsutvalget: Rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ med representanter for foreldrene, personalet og eierne. Fastsetter bl.a årsplanen. SU skal forelegges og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forhold til foreldrene. (Budsjett, driftsendringer, m.m.) SU skal påpeke overfor eier dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som settes av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og budsjett. Daglig leder sammen med det øvrige personalet: Påse at barnehagen til daglig drives iht til bestemmelser i gjeldende lover, rammeplan og vedtak fattet i styret og samarbeidsutvalget. FORELDRENES MEDVIRKING Hver barnehage har et foreldreråd (alle foreldrene) og et samarbeidsutvalg bestående av valgte representanter fra foreldrene, personalet og eierstyret i barnehagen. I disse organene sikres foreldrenes medvirking på barnehagens virksomhet. (Se også under punktet ”oppfølging av barnehagelovens bestemmelser”) SAMARBEID MED BARNETS HJEM Hjem og barnehage her et felles ansvar for barnas utvikling, helse og trivsel. Som foreldre/foresatte er det dere som har hovedansvaret, og er også de som kjenner barna best. Vi er derfor helt avhengig av et godt og tett samarbeid for å kunne ivareta akkurat deres barn på en best mulig måte. Vi ser på det som en viktig oppgave å formidle til dere hvordan barnet har det i barnehagen. Det er også viktig at dere formidler til oss hvordan barnet har det hjemme. Det daglige samarbeidet med foreldrene er det viktigste for å få til dette. Det er viktig for oss at foreldrene føler trygghet til å ta opp ting som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen. Ikke alt er egnet til å ta opp i garderoben mens barn og andre foreldre hører på. Du kan når som helst be om å få snakke med oss på tomannshånd. Foreldresamtaler – Tilbys med hvert enkelt barn 1 -2 gr pr. år. Foreldre/personale kan be om flere møter dersom det er ønskelig eller behov for det. Foreldremøter (felles for alle foreldrene) 1-2 pr. år. Her har vi mulighet til å ta opp/diskutere ulike sider av barnehagens innhold i fellesskap. I tillegg har vi tidligere samarbeidet om å arrangere ”temakveld” med f.eks innleid foredragsholder. (Her er det fint om foreldrene kommer med forslag til tema) Årlig brukerundersøkelse – deles ut i mai hvert år. I denne gis foreldrene mulighet til å uttale seg anonymt om forskjellige sider ved barnehagens innhold og organisering. Resultatet fra denne bruker vi bl.a i videre planlegging. Nyttig informasjon: Fortell oss gjerne om små og store hendelser. Spesielt dersom det er noe som opptar/påvirker barnet. (søvn, lek, venner, ting barnet har opplevd/vært med på, noe spennende dere har sett på vei til barnehagen..) Det gir oss et fint utgangspunkt for samtale med barnet. I tillegg gir det oss et innblikk i barnets interesser som vi kan følge opp i barnehagen. På den måten kan vi bidra til at barna opplever sammenheng mellom det som skjer hjemme sammen med dere og det som skjer i barnehagen - vi bidrar i fellesskap til å skape en “rød tråd” i barnets liv. Spesielt viktig informasjon: Av og til kan livet være vanskelig. Det kan oppstå situasjoner i hjemmet/familien som kan ha negativ innvirkning på barnas adferd og utviklingsmuligheter. Det kan dreie seg om konflikter, skilsmisse, sykdom i nær familie, perioder med økt stress, nye partnere, samværsordninger ol. Det kan også være negative ting barnet formidler og som dere reagere på i barnehagen. Selv om vi vet at det kan være vanskelig for enkelte foreldre å ta opp slike ting med oss, er det ting vi har behov for å bli informert om, for å kunne forstå og ivareta barna på best mulig måte. Det setter oss i stand til å møte barnet med forståelse, og kanskje gi litt ekstra støtte, omsorg og oppmerksomhet. Husk! Vi har taushetsplikt. DOKUMENTASJON OG VURDERING Vi bruker mye bilder til å dokumentere det vi gjør i barnehagen. En del av disse henges opp på oppslagstavlene i garderoben og settes etterpå inn i fotoalbum. Dere er selvfølgelig velkommen til å bla i denne når dere måtte ønske det. Enkeltbarn: Vi lager permer til hvert enkelt barn. I disse setter vi inn bilder, tegninger, dokumentasjon av ulike temaarbeid, glimt fra hverdagen m.m. Disse permene får dere av oss når barna slutter i barnehagen. Permene står lett tilgjengelig på avdelingen og inneholder selvfølgelig ingen sensitive opplysninger og dere kan selvfølgelig se i disse når dere selv måtte ønske det. Personale: Vi bruker en del av tiden på pedagogisk ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager til evaluering av det vi gjør i barnehagen. Dette legges til grunn for videre planlegging. LIKESTILLING Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. INKLUDERENDE FELLESSKAP Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for felleskapet. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. “VERKTØYKASSEN” Verktøykassen er et kompetansehevingsprogram for barnehager der alle ansatte deltar. Målsetningen med dette er å: styrke det allmenn pedagogiske arbeidet øke fokuset på tidlig intervensjon(dvs å gripe inn så tidlig som mulig når en blir bekymret for et annet menneske) styrke foreldresamarbeidet gi oss gode “verktøy” som vi vil bruke også etter at prosjektet er over. Vi startet på dette programmet vinteren 2014 og er nå godt i gang. Prosjektet går over en 3 års periode, og det fører til at noen planleggingsdager vil komme på tider som ikke følger skoleruten sine dager. STAFETTLOGGEN Bedre tverrfaglig innsats, stafettloggen, er pilotprosjekt i regi av Helsedirektoratet. Haugesund kommune har sammen med sju andre kommuner utarbeidet en handlingsrekke fra en bekymring til kontinuerlige og systematiske tiltak dokumentert i en web–basert løsning. Prosjektet skal munne ut i en inspirasjonsmodell for norske kommuner. Stafettloggen bygger på tett involvering av foreldre helt fra en bekymring avdekkes. Ved foreldres samtykke opprettes en stafettlogg der alle tiltak beskrives, blir gitt ansvar og evalueres. Den som er tettest på barnet i tjenestene, har ansvar for loggen. Loggen vil følge barnet / eleven gjennom barnehage / skoleløpet, dersom den ikke avsluttes, og sikre god informasjonsflyt ved alle overganger. http://www.haugesund.kommune.no/stafettloggen NÅR BARN VEKKER BEKYMRING Foreldre kan selv kontakte barnevernet. En av barnehagens viktigste oppgave er å fange opp barn som av ulike årsaker strever i sin utvikling slik at disse kan få tilbud om riktig støtte og hjelp så tidlig som mulig. For å få til dette, samarbeider barnehagen med flere andre instanser. PPT Pedagogisk psykologisk tjeneste sitt ansvar i forhold til barn under opplæringspliktig alder er hjemlet i opplæringsloven. Hovedmålet med hjelp fra PPT er å støtte og tilrettelegge for en sunn utvikling slik at barn kan greie seg best mulig i skolen. (forebygge vansker i skolen) Dette ansvaret innbefatter rett til sakkyndig vurdering, spesialpedagogisk hjelp, råd og veiledning til foreldre og ansatte i barnehagen. Dersom barnehagen ønsker samarbeid med PPT om enkeltbarn vil dette bli tatt opp i en foreldresamtale og dere som foreldre må samtykke til dette. Foreldre kan selv kontakte PPT. Telefonnummer: Besøksadresse: 52 74 34 80 Skåregaten 101 (inngang Kirkegaten 4. etg) Barneverntjenesten Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven§22 pålagt opplysningsplikt (uten hinder av taushetsplikten) når det er grunn til å tro/bekymring for om barn blir mishandlet eller at det forkommer andre former for omsorgssvikt. (fysisk og/eller psykisk) Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven er der avhengig av å motta opplysninger fra andre. De vanligste tiltak barnevernet gir er støtte og hjelp direkte til familien i form av veiledning, betale barnehageplass, tilby støttekontakt, avlastning, besøkshjem mm. Telefonnummer: Besøksadresse: 52 74 40 40 Skåregaten 201 (inngang Kirkegaten 3. etg) Psykososialt team Psykososialt team er et samarbeidsforum som er et lavterskeltilbud tilgjengelig for fagpersoner i barnehage og eventuelt foresatte. Målet er at barnehagene kan ta opp/drøfte (anonymt) saker med fagpersoner fra barnevern, PPT og helsestasjon. Psykososialt team har møter ca 4 ganger i året. BASEN Barne- og familiesenter Basen er et samarbeidstiltak mellom de enheter i Haugesund kommune som jobber med barn og unge. Her jobber fagpersoner fra barnevernet, PPT og helsestasjonen. Senteret er for foreldre med barn i alderen 0-6 år. Målgruppen er foreldre som er bekymret eller urolig for sitt barns utvikling, som sliter med sin psykiske helse, rusmiddelbruk/medikamenter, opplever ensomhet og/eller isolasjon i foreldrerollen. Basen tilbyr samtaler, lekegrupper mm. De kan gi vurdering av barnets utvikling og hjelpe til med oppdragelsesspørsmål, samspill og bistå i samarbeid med andre hjelpeinstanser. Telefonnummer: 52 74 30 00 Besøksadresse: Sørhauggata 145 Åpningstider: tirsdag fra kl 09:00 – 15:30 onsdag fra kl 11:30 – 15:30 Personalet i barnehagen kan hjelpe til/bistå foreldre som ønsker kontakt med basen. Ta i så fall kontakt med styrer eller pedagogisk leder. ANSATTE I BARNEHAGEN På ”Høyloftet”: Pedagogisk leder: Barne- og ungd.arb: Assistent: Assistent: På ”Solegget”: Camilla Wille Katrine Hagland Laila Irene Nordstrøm Ingunn Lindtner Dagsland Pedagogisk leder: Assistent: Assistent: Assistent: Hilde Gunn Vikse Gunnbjørg Fostenes Grethe Hals Jacobsen Ingunn Lindtner Dagsland Daglig leder: Renholder: Karin Olsen Ruth Knutsen INNLEDING HØYLOFTET Vi ønsker å gi alle barna på Høyloftet en trygg hverdag med trivsel, glede og mestring. Vi har ved oppstart en barnegruppe på 18 – 10 gutter og 8 jenter. LEKEN Leken skal gi barna mestringsfølelse og selvtillit. Respekt for barnet krever lekende voksne. Vi ønsker at barna skal oppleve leken som lystbetont, gledesfylt og spennende! Leken er et allment menneskelig fenomen der barna har høy kompetanse og engasjement. Gjennom leken fremmes barnas utvikling på alle områder. Vi voksne må være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre dem i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek (jf Rammeplanen). Den som vil være med på leken, må smake steken! SAMLINGSSTUNDEN Gi barna fellesopplevelser i trygge omgivelser/rammer. I samlingsstunden lærer barna å lytte til hverandre, ta tur og stå frem i en gruppe. Samlingsstund har vi hver morgen fra klokken 0830 til ca 0845. Her synger vi, trekker kalender og ansvar, snakker sammen, forteller hverandre det vi har opplevd og leser. De som har ansvar (to barn en uke omgangen) er med på borddekning og har dyrestellet. Samlingsstunden er en fin stund der barna deltar aktivt i det som skjer. Utenom morgensamlingen har vi også samlinger knyttet opp til det vi holder på med til enhver tid. Ofte er denne samlingen i forkant av lunsjen. Se, hør og gjør! Le, lek og lær! DYRA VÅRE Barna skal oppleve glede og mestring gjennom fôring og stell av dyrene. Mange barn har liten eller ingen kontakt med dyr. I barnehagen har vi kaniner, ender, høner og haner. Vi ønsker å gi barna fysisk kontakt med dyrene ved at de kan klappe dem, kjæle eller ”leke” med dem. Vi kan lære dem noe om dyras anatomi, størrelse, kjønn og navn. TURDAG Barna skal lære seg å bli glad i å være ute og å ferdes i naturen. Torsdagen er vår faste turdag (annenhver når vi har friluftsdager). I utgangspunktet er det tur til plassen vår i skogen, men vi tar også hensyn til været når vi planlegger turaktiviteter. Turdagene våre inneholder mye frilek, samling med sang og eventyr, fortellinger, samtaler og så klart masse fysisk aktivitet på barnas egne premisser. gjennom fysisk aktivitet vektlegge barnas utvikling av kroppsbeherskelse og grunnleggende grovmotoriske ferdigheter og positive holdninger til bruk av egen kropp. FRILUFTSDAGER Barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Friluftsdagene våre har vi sammen med Solegget. Her vil vi tilby forskjellige uteaktiviteter (mat på gruva, jobbe med åker og hage, natursti etc.) FYSISK AKTIVITET/GYM Barna skal skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Fysisk aktivitet er viktig for barnets totale utvikling og læring. Vi vil På turdagene og friluftsdagene er det spesielt viktig at barna er kommet til 0930. VENNSKAP Å finne en venn og holde på den. Eller sagt på en vanskeligere måte: barna skal få god trening i sosial kompetanse, å skape og å opprettholde relasjoner. Vi vektlegger relasjoner og gir barna rom for egenpåvirkning i forhold til hvem de skal være sammen med. De skal få tid til å forhandle og hjelp til å løse konflikter. Å ha venner i barnehagen er viktig for trivsel! Å le sammen og glede seg sammen gir en trygg og god atmosfære. Humor er lek med ord og tanker; den fremmer skaperevne og lyst til lek. Å fortelle vitser og gåter, lage nye historier, parodiere popmelodier, lage grimaser og skøyerstreker er i høy grad kreativ virksomhet. Vi ønsker at de voksne medvirker til at barna selv skaper noe morsomt, og viser at de verdsetter ”humorproduktene” barna lager dette vil igjen være med å utvikle barnas selvbilde. BURSDAGSFEIRINGER Bursdagsbarnet skal være i fokus. Bursdagsbarnet medbestemmer ut fra sine forutsetninger og behov, mens vi voksne legger føringer for utførelsen. Vi har såkalt ”sukkerfri” bursdag hos oss. Den som kan velge mellom smoothie eller fruktfat. I løpet av dagen gjør vi stas på bursdagsbarnet ved hjelp av egen samling. HUMOR OG GLEDE Vi skal bruke humor og le mye! Barnehagen skal være mest mulig stressfri og gi ro og rom for barns lek. Vi voksne skal ta ansvar for å holde en god stemning i barnehagen, mellom barn, ansatte og foreldre. Vi skal sette fokus på glede i hverdagen og forstørre de gyllne øyeblikk slik at de blir en bevisst del av vårt tankegods. OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barn og foreldre ser frem til med forventning. Det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Haugesund kommune har utarbeidet en veileder for dette samarbeidet, og både daglig leder i barnehagen og rektor på skolen har ansvar for at dette samarbeidet fungerer best mulig. I barnehagen har vi egen førskolegruppe – SOLGJENGEN. Målet med Solgjengen er at barna i denne gruppen skal få de beste forutsetningene for å mestre og å oppleve overgang til skole på en positiv måte. Solgjengen anno 2014/2015 består av: Anna, Eilin, Mina, Abel, Mari og Simon. BARNS MEDVIRKNING ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet” (jmf Barnehageloven § 3) Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må få oppleve tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen! I samsvar med alder og modning skal barnets synspunkter tillegges vekt. Barna må oppmuntres aktivt til å kunne gi uttrykk for sine tanker og meninger. Barnehagen har et felles prosjekt i samarbeid med foreldrene: BARNETS BESTE! SNAKKEPAKKEN ÅRET RUNDT Vi fortsetter å arbeide med SNAKKEPAKKEN. Målet er å bevisstgjøre slik at vi som voksne føler oss sikrere og at vi arbeider mer systematisk med barna, med lek og med språk. Bruk av SNAKKEPAKKEN gir økt fokus og bevissthet omkring språk og hva det er fornuftig å legge vekt på i språkstimuleringen. ”Snakkepakken bidrar til å styrke det språkarbeidet som allerede gjøres i barnehagen. Den kan brukes i samlingsstunder, den kan gi kvalitet til ventesituasjoner og den kan gi lekeglede i små barnegrupper. Den gir mange ideer til hvordan et rikt ordforråd, en god ordforståelse, grunnleggende grammatikk og matematikk, rim, former, motsetninger, mønstre, rekkefølger, spørreord, sammensatte ord, overgrep med mer kan lekes inn” (jf www.snakkepakken.no) SEPTEMBER mandag Uke tirsdag onsdag torsdag fredag lør søn 36 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 37 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 38 15. 16. 17. PLANLEGGINGSDAG 18. 19. LEKEDAG 20. 21. 39 22. 23. 24. 25. FORELDREMØTE KL 19.30 26. 27. 28. HØSTFEST 40 29. 30. FORELDRESAMTALER for nye foreldre i uke 38 + 39 + 40 Sett av litt tid til å merke klær og sko – dette sparer oss for mye tid! MIN BOK OG MEG SELV Bruke ”Min bok” som et trygt ledd mellom hjem og barnehage. Barna har hver sin personlige bok med bilder av bl.a. huset, familien, ferie etc. Disse bøkene blir presentert i egne samlinger fremover. Dette er en fin måte for barna å bli bedre kjent med hverandre på, samt at alle får muligheten til å stå i fokus og være i sentrum foran alle de andre. Hvem er jeg? Hvem er familien min? Hvor bor jeg? Hvilken øyenfarge har jeg? Det følger mange aktiviteter med dette temaet. Følg med i permene og ellers på avdelingen. FRILUFTSLIV Vi starter opp med friluftsdagene og turene våre. Friluftsdagene har vi sammen med Solegget. HØSTEN Hva kjennetegner høsten? Hvordan lukter den? På turene våre er vi spesielt opptatt av å kikke etter høsttegn og plukker med oss det vi syns hører høsten til. Det er tid for innhøsting fra ÅKER og HAGE. ”Høsten åpner skrinet sitt, pynter med fine farger. Henger opp noen røde blad, visner litt på alle strå, maler verden gul og grå.” I slutten av måneden har vi også vår tradisjonelle HØSTFEST. Sanger: Septembersangen, Jeg gikk en tur på stien, Er du veldig glad og vet det, Hendene på hodet, Klapp i hendene, Tusen plommer, Alle som har kommet, Det er en fin ting å vinne venner Rim og regler: Regnet smatrer, Snille doktor Pillemann, Plipp sier regnet, Panneben, Punktum punktum komma strek.. OKTOBER mandag Uke tirsdag 40 41 6. 7. onsdag torsdag fredag lør søn 1. FORELDREKAFFE 2. 3. 4. 5. 8. 9. 10. LEKEDAG 11. 12. MARIUS 4 ÅR 42 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 43 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 44 27. 28. 29. 30. 31. 20 ÅRS JUBILEUMSFEST Nå har alle fått litt tid på seg til å se igjennom årsplanen. Håper den gir deg/dere god informasjon om hva vi vektlegger i hverdagen og hva av avdelingene kommer til å jobbe mest med dette året. Vi tar gjerne imot innspill MEG SELV – KROPPEN MIN Vi fortsetter med dette temaet langt ut i denne måneden. Et vidt tema som favner om sanser, farger, kroppsdeler, følelser etc. FRILUFTSLIV Vi fortsetter med turdagene og friluftsdagene våre. Friluftsdagene har vi felles med Solegget. Vi varierer innholdet med: - koke mat ute, ”jobbe” i skogen og på plassen vår, lek i lavvoen, naturstier, snekre og spikre etc. Vi vil på disse dagene ha mye fokus på HØSTEN. Hva skjer i naturen nå? Sanger: Oktobersangen, Jeg vil bygge meg en gård, På månen bor en liten mann, Høsten kommer, Vi skal ut på bjørnejakt, Se min kjole Rim og regler: Høsten, Plipp sier regnet, Gammel kone, Liten jeg, Høsten åpner skrinet sitt NOVEMBER mandag Uke tirsdag onsdag torsdag fredag 44 lør søn 1. 2. 8. VEGARD 4 ÅR 15. 9. 45 3. 4. 5. 6. 7. LEKEDAG 46 10. 11. 12. 13. 14. PLANLEGGINGSDAG 47 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 48 24. 25. 26. 27. 28. MORGENGLØGG 29. 30. 16. LEKEDAG PÅKLEDNING: Det går mot vinter og enkelte dager kan være ganske kalde. Husk å passe på at barna har nok varme klær og byttetøy. Vi er fremdeles mye ute VINTEREN STÅR FOR DØR Vi følger med i naturen hva som skjer nå som det går mot kaldere tider. STANDFUGLER Vi skal kunne kjenne igjen 4 av våre standfugler. 1) Kjøttmeis 2) Gråspurv 3) Dompap 4) Blåmeis Hvordan kan vi se forskjell på dem? Vi lytter til lydene de lager? Hvilken mat liker de best? Vi lager fuglemat og observerer blant annet gjennom vinduet. I slutten av november starter vi med JULEFORBEREDELSER og inviterer på morgengløgg fredag 28. november. FRILUFTSDAGENE tar en pause, men vi fortsetter med TURDAGENE. FYSISK AKTIVITET Barna stortrives med å være i gymsalen. Den inspirerer til grovmotorisk aktivitet og glede. Vi bruker gymsalen med jevne mellomrom gjennom hele året, men ekstra mye nå når vinteren nærmer seg. Sanger: Novembersangen, Hvem er det som banker, En elefant kom marsjerende, Når en liten mus skal ut å gå, Er du veldig glad og vet det, Vi rister på hendene, Hode skulder mage lår Rim og regler: Tå- og fingerregler DESEMBER mandag Uke 49 tirsdag 1. MAX GARIEL 4 ÅR 2. 50 8. 51 15. 52 1 onsdag torsdag fredag 3. 4. 5. 9. 10. 11. 17. 18. 19. 22. 16. JULETREHENTING KL 1730 23. 24. JULAFTEN 25. 1.JULEDAG 26. 2.JULEDAG 29. 30. 31. NYTTÅRSAFTEN lør søn 6. 7. 13. 14. 20. 21. 27. 28. MARI 5 ÅR SIMON 5 ÅR 12. FEIRE LUCIA NISSEFEST HUSK å levere inn svarslippen om barnet kommer/kommer ikke i romjulen innen fredag 5. des. Vi trenger oversikten for å kunne planlegge personalets vakter og for å vurdere mulighet for avspassering og ferieavvikling. ADVENT – VI VENTER Barna skal lære hvorfor vi feirer jul, og de skal få oppleve gleden, spenningen og forventningen ved advent. Advent og juletid er preget av tradisjoner, og vi i barnehagen har etter hvert utviklet en del tradisjoner som vi vil at barna skal få ta del i. Vi vil forsøke å skape en stemningsfull og god adventstid uten stress og mas, der vi ikke tar julen ”på forskudd”, men er med å bygge opp forventningene til julehøytiden. Vi baker lussekatter og feirer Lucia. Vi baker også andre julekaker, pynter avdelingen, lager julepynt og selvfølgelig hemmelig julegave. Vi drar på julevandring til Skåre/Udland kirke og fortsetter selvsagt med turer i skogen (sammen med Solegget). Kanskje vi til og med får et glimt av Nissen?! Vi vil sette opp en mer detaljert plan over hva som skal skje de enkelte dagene. Dette med tanke på at dere kanskje også har tenkt å gjøre noen av disse tingene sammen med barna hjemme. Vi vil altså gi barna mulighet til å være med på juleforberedelser, men samtidig ikke ”stjele” familietradisjonen fra hjemmet. Hver morgen har vi ADVENTSSTUND i vinterrommet (i stedet for samlingsstund). Her har vi faste aktiviteter som: - Leser/synger adventsvers - Tenner lys - Åpner julekalender - Synger julesanger Ikke minst har vi vår tradisjonelle JULETREHENTING. Sanger: Desembersangen, Santa Lucia, På låven sitter nissen, Nå har vi vasket huset, Vi tenner våre lykter, Det bor en baker, Når en pepperkakebaker, Se opp snør det, Et barn er født i Betlehem, Musevisa, Rim og regler: Snøkrystaller, Så tenner vi et lys i dag, Nisse rød og nisse grå JANUAR mandag Uke tirsdag onsdag 1 torsdag fredag lør søn 1. 1.nyttårsdag 2. 3. 4. 2 5. 6. 7. 8. 9. LEKEDAG 10. 11. JULETRE FEST 3 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 4 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 5 26. 27. 28. ANNA OG EILIN 6 ÅR 29. 30. LEKEDAG 31. FRIST for å søke om endret oppholdstid for neste barnehageår er 31. januar. Ta kontakt med daglig leder. GODT NYTT ÅR!! Den første tiden etter juleferien bruker vi til FRILEK inne og ute, og til å øve til JULETREFEST. Et av eventyrene vi skal jobbe med er: Vi fortsetter med mye gøy i GYMSALEN, både planlagt og spontant. Dersom vi er så heldige å få snø, legges gjerne andre aktiviteter til sides og vi prioriterer LEK I SNØEN! TROLL OG EVENTYR Barna skal bli kjent med og lære noe om eventyr. Vi leser stort sett eventyr gjennom hele året, men i februar og mars har vi faste eventyrstunder. Vi ønsker å formidle eventyr til barna gjennom lek, drama, sang, høytlesning, samlingsstunder, formingsaktiviteter – inne og ute. Vi vil finne oss en TROLLSKOG som vi kan bruke på turdagene våre. Sanger: Januarsangen, Hokus og pokus, Oppe på fjellet, Når trollmor har lagt sine elleve små troll, Mikkel rev, Når en liten mus skal ut å gå, Med krøllet hale, Hvor bor du lille rotte, Trollgubben Lurvelegg, Bukkene Bruse Rim og regler: Nesetipp FEBRUAR mandag Uke tirsdag onsdag torsdag fredag lør 5 søn 1. 6 2. 3. 4. 5. 6. 7. 10. 11. 13. 14. 16. 17. 18. INGEBORG 4 ÅR 12. BESTEFORELDRE KAFFE 19. 8. MINA 6 ÅR 15. 7 9. 8 20. LEKEDAG 21. 22. 9 23. 24. 25. 26. 27. 28. JONAS 4 ÅR TROLLFEST Kjenner dere noen som ønsker barnehageplass? Frist for dette er 15. februar. Søknad skjer via samordnet opptak i Haugesund. Gå inn på www.haugesund.kommune.no – barnehageplass (på høyre side). Da kommer dere til barnehageportalen. Her søker en om plass, om endringer eller oppsigelse. FORELDRESAMTALER for alle i løpet av uke 6 - 9. Skriv dere på – passer ingen av tidspunktene, ta kontakt med ped.leder. TROLL OG TROLLFEST FASTELAVN Vi fortsetter det forhåpentligvis kjekke arbeidet med TROLL, og vi erstatter karnevalet med en egen TROLLFEST. Vi forbereder oss til fest ved å lese eventyr og dramatisere eventyr. Vi lager oss egne trollkostymer og forsøker å lage avdelingen litt TROLSK! Vi feirer fastelavn ved å lage fastelavnsris og invitere besteforeldre på fastelavnsboller og kaffe. TROLLSKOG Turene våre blir lagt til TROLLSKOGEN. Og gjerne med trolsk innhold… Sanger: Februarsangen, Bjørnen sover, Lille Hasse hare, Mikkel rev, Vi gikk inn i en butikk, Lille kattepus, Eventyrvisa, Fastelavn, Forsyn deg med boller, Vintersanger Rim og regler: Trollmor Tramper, Snøkrystaller, Snøen fyker, Ellinga vellinga vatlandsguten MARS mandag Uke tirsdag onsdag torsdag fredag lør 9 søn 1. 10 2. 3. 4. 5. 11 9. 10. 11. 12 16. FORELDREMØTE i 17. 13 23. 24. 14 30. 31. MARTINE 5 ÅR 6. 7. 8. 12. PLANLEGGINGSDAG 13. PLANLEGGINGSDAG 14. 15. 18. 19. 20. LEKEDAG 21. 22. 25. 26. 27. PÅSKEFROKOST 28. 29. MARTIN 5 ÅR regi av Verktøykassen Kommer barnet i barnehagen i påskeuken? Meld fra om dette innen onsdag 11. mars. VÅRBÅLFEST har vi spontant en dag vi har flott vårvær!! VÅREN Vi legger vekt på å oppleve og å undre oss over den årstiden vi kommer inn i nå. Hva kjennetegner våren? Hva skjer med planter og dyr? Solgjengen får være med på PÅSKEVANDRING i Udland kirke. Vi lager påskepynt og pynter avdelingen. FRILUFTSDAGER Vi starter opp igjen med friluftsdagene og selvfølgelig har vi vår tradisjonelle ”VÅRBÅLFEST”. Da tenner vi i gruva, drikker ”solsaft” og markerer på denne måten vårjevndøgn. I midten av måneden starter vi opp med PÅSKEFORBEREDELSER. Og fredag 27. mars inviterer vi til vår tradisjonelle påskefrokost. Er vi riktig så heldige så tar påskeharen turen innom i barnehagen i år også. MUSIKK Vi vil gjøre oss kjent med forskjellige instrumenter i små musikkgrupper. Vi øver oss på å spille høyt/lavt og fort/sakte, samspill med de andre og ikke minst å følge med på dirigenten. Sanger: Marssangen, Lille Hasse hare, Helene Harefrøken, Det var engang en hønemor med åtte gule små, Alle fugler, Lille Måltrost Rim og regler: Lille trille, Jeg er en kanin, Snille doktor Pillemann APRIL Uke mandag tirsdag 14 onsdag fredag lør søn 4. påskeaften 5. 1.påskedag 11. 12. 1. 2. Skjærtorsdag 8. 9. 3. Langfredag MATS 4ÅR 10. LEKEDAG 16. 17. 18. 19. 23. 24. 25. 26. 30. 15 6. 2.påskedag 7. 16 13. 14. 17 20. 21. 15. EGG I RUGEMASKINEN 22. 18 27. 28. 29. JAKOB 4 ÅR torsdag NB!! Husk å melde fra om barnas ferie så snart dere vet det, og senest innen 1. mai. Vi trenger en fullstendig oversikt for å planlegge personalets ferie. VÅREN – BONDEGÅRDSBARNEHAGEN Nå er det tid for våronn i åker og hage! Vi klargjør åkeren og barna får være med å stelle plantene. På denne måten lærer de å ta vare på og glede seg over det som vokser og gror. HØNE – EGG - KYLLING 15. april legger vi egg i rugemaskinen. Det er en spennende prosess å følge med i utviklingen av eggene og en stor opplevelse når de små, pjuskete nøstene hakker seg ut etter ca 21 dager. Insekter og småkryp fasinerer og opptar barna hvert år, en utømmelig kilde til inspirasjon, kunnskap, kreativitet, lek og læring. Vi slår opp i bøker for å finne ut mer om dem. Hva spiser de forskjellige insektene? Kan vi ”lure” noen til å gå i dvale? Har egentlig tusenbeinet tusen bein? ”Eg kan se hjerta hans (frosken)” ”Ja, froskar har veldig stor hjerta å mjukt. Det e derfor de kan dø så lett å sånn!” samtale mellom to jenter 5,5 år. Vi følger med ved å lyse eggene og så må vi gjøre alt klart for å ta imot dem og lære oss om fôring og stell. INSEKTER og PADDER Når våren kommer møter vi gamle kjente, de aller vanligste, noen mindre vanlige og hvert år noen nye insekter. Vi bruker mye av utetiden til å fange, utforske og studere dem. Sanger: Aprilsangen, Lille måltrost, 6 små ender kjenner jeg, Jeg er en liten hvit and, Jeg er en papegøye fra Amerika, Alle fugler små de er, 10 indianere Rim og regler: Det falt en liten fugleklatt, Hoppe sa gåsa MAI mandag Uke tirsdag onsdag torsdag 18 19 4. 5. 20 11. 21 22 fredag lør søn 1. 1.mai fri 2. 3. 6. 7. ABEL 6 ÅR 8. LEKEDAG 9. 10. 12. 13. 14. KRISTI HIMMELFERDSDAG 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 2.pinsedag ANDREAS 4 ÅR 26. 27. 28. 29. 30. 31. DUGNAD “mai” fest BLÅTUR hemmelig… Forventet klekking av kyllinger: 5. mai Tid for årets brukerundersøkelse. Håper mange tar seg tid til å svare på den! Nå er forhåpentligvis sommeren her og vi tilbringer store deler av dagene ute. Husk å ta med solkrem Interessen og engasjementet over INSEKTER og PADDER fortsetter nok langt inn i mai måned. Vi vil også forsøke å få se litt på SOMMERFUGLER. VÅREN/FORSOMMEREN Denne årstiden bringer med seg flere faste aktiviteter. De barna som skal flytte over fra Solegget til Høyloftet til høsten, får komme ekstra mye på besøk for å bli kjent. Andre aktiviteter: Mai fest ”Ut-i-det-blå” tur Forberede og øve til sommerfesten Plukke blomster Kyllingene klekkes ut ca 5. mai, og da vi må vise omsorg for noen som er veldig, veldig små og helt avhengige av oss. Sanger: Maisangen, Lille Petter edderkopp, Ja vi elsker, Tenkt at nå er dagen her, Norge i rødt hvitt og blått, Så rart å være edderkopp Rim og regler: Frøet lå i jorda svart, Den lille larven Aldrimett JUNI mandag Uke tirsdag 23 1. 2. 24 8. 25 onsdag torsdag fredag lør søn 3. 4. 5. 6. 7. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 26 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 27 29. 30. SOMMERFEST KL 17.30 MARI L 6 ÅR Husk å sette av ettermiddagen den 2.juni. Da inviteres igjen foreldre, søsken, besteforeldre mm til fest. Sommerfest har vi alltid ute så et lite værforbehold må det her være.. For en del av oss starter ferien i slutten av juni. God ferie til alle mann!! EKSPERIMENTERING OG LEK MED VANN Vi skal bruke mye tid på å kose oss med vann – både i inne og uteleken. Vi finner frem vannbanen som kan brukes både ute og inne på badet. Bade dukker, vaske leker, blåse såpebobler og kanskje vi til og med er så heldige med været at vi kan finne frem bassenget vårt igjen. Solgjengen drar på sitt siste oppdrag: VIKINGFESTIVALEN. BARNEKULTUR De barna som har lyst får lære forskjellige ballspill, hoppe strikk og tau, hoppe paradis og være med på tradisjonelle sangleker. I samarbeid med foreldrerådet vil vi som en avslutning på barnehageåret ha sommerfest etter tradisjonelt mønster. Sanger: Junisangen, Å jeg vet en seter, Har du hørt historien om de tre små fisk, Gubben og gamla, Ro ro ro din båt, Gåtevise, Alle killebukkene, Jeg vet en deilig have og tradisjonelle elle- og hoppetauregler Rim og regler: Politi JULI mandag Uke tirsdag 27 onsdag torsdag fredag lør søn 1. 2. 3. 4. 5. 28 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 29 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 30 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 31 27. 28. 29. 30. 31. NÅ ER DET FERIETID. Fint om dere gir beskjed til barnehagen dersom barnet tar ekstra fri (utenom oppsatt ferie). Venner og voksne slipper da å “vente” på noen som ikke kommer…. Husk juli er betalingsfri måned i barnehagen! SOMMER Vi skal oppleve SOMMEREN og nyte årstiden! Barnehagedagen skal være litt annerledes enn ellers – litt unntak fra vanlige rutiner på grunn av ”ferietid”. Vi øker samarbeidet avdelingene mellom og forsøker å gjøre litt andre ting enn det vi pleier. Hva som vil inngå av aktiviteter i de forskjellige ukene, blir vurdert etter hvert, blant annet ut fra vær og barnegruppens antall og sammensetning. Vi forsøker å få god tid og anledning til spontane aktiviteter. Vi håper også på mye fint og varmt vær slik at vi kan ha bassenget vårt mye ute. Bade, leke og kose oss med vann. VANN Både mennesker, dyr og planter trenger ekstra mye vann i sommervarmen. Hva trenger dyrene våre? Stelle og vanne i åkeren, blomsterbed og i frukt- og bærhagen vår – og ikke minst plukke jordbær! Sanger og rim: Julisangen, samt sanger og rim vi har likt godt i løpet av året. AUGUST mandag Uke tirsdag onsdag torsdag fredag 31 lør søn 1. 2. 32 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 33 10. 11. 12. 13. 14. 16. 34 17. 18. 19. 20. 21. 15. NYTT BHG ÅR 22. 35 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 36 31. THEA 4 ÅR 23. Overflytting av barn fra Solegget til Høyloftet i uke 34 og vi ønsker alle nye barn på avdelingen velkommen til barnehagen hos oss 15. august markerer starten på noen hektiske uker i barnehagen. Nye barn og foreldre møter barnehagen for første gang. “Gamle barn kan også bruke litt tid for å finne seg til rette på nytt med nye barn i gruppa. VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGEÅR! TILVENNING – BLI KJENT 15. august begynner de nye barna på Høyloftet. Nå vil også de fleste ”gamle” barna være tilbake fra ferien og vi skal bruke tid på å bli kjent med de nye, og de skal bli kjent med oss. De som var eldst i fjor, har begynt på skolen og gruppestrukturen er endret. DYRA VÅRE Dyrene våre går mye fritt og er en naturlig del av barnas hverdag. Vi bruker nå litt tid på dem, snakker om og studerer hvordan endene, hønene og kaninene ser ut. De barna som har ansvar er med på å gi dyrene mat og stell en uke hver. Både nye og ”gamle” barn må få finne sin plass i gruppen og ny gruppesamhørighet må få utvikle seg. faste rutiner, gjentakelser og enkle, kjente aktiviteter bil bli prioritert i denne tiden. Vi ønsker å skape en trygg og stabil hverdag som gir rom for lek, kreativitet, samhold og glede. En trygg start for både nye og ”gamle”. LEK Det er viktig at barna får nok tid til lek. Når de har vært på ferie og opplevd masse, har de ofte mest behov for å leke og ”komme inn i” barnehagehverdagen igjen. Solgjengen pleier å dra ut på sitt “første oppdrag” på sildajazzen. Mari (ved hjelp av Marie) representerte årets SOLGJENG denne gang – alle de andre hadde ferie.. Sanger: Augustsangen, God morgen alle sammen, Alle killebukkene, Navnesanger, Alle som har kommet Rim og regler: 5 små apekatter Vedlegg til årsplan. Språk, tekst og kommunikasjon MÅL Generelt 1-2 år Barnehagen skal sikre alle barn en tidlig og god språkstimulering. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon er både å kunne ta imot og sende et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å kunne utvikle et god muntlig språk. Varierte og rike (førstehånds)erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale med barn om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å kunne utvikle et godt språk. Rim, regler og sanger som inviterer til bevegelse. Enkel dramatisering. Billedbøker og pekebøker lett tilgjengelig for barna på avdelingen. Bruke “Huset mitt”. Samtale om ting som er kjent for barnet, som familie, venner og daglige gjøremål. Hjelpe med å sette ord på opplevelser. Bruke språket aktivt, verbalt og non-verbalt. Turtaking i kommunikasjon. Gjensidig kontakt. En til en og i smågrupper. Følge barnets interesse og initiativ. 2-3 år Rim, regler og sanger. Høytlesing fra bøker og fortelling av eventyr. Dramatisering og bruk av flanellograf. Bruke bilder. Sette ord på hva en ser og opplevelser knyttet til bildet. Kjenne igjen sitt eget navn på hylle og skuff. Klappe stavelsene i navnet sitt. Bli gjort oppmerksom på symbolspråket. (Tall og bokstaver). Bruke språket aktivt i det daglige. Beskrive handling. Lytte til lyder. 3-4 år Lytte og gjenkjenne lyder. Fortelle og lytte. Høytlesing fra billedbøker og eventyr. Rim og regler. Lek med språket. (Tøysevers med mer.) Bruke preposisjoner, adjektiv, overbegrep og navn på farger/ enkle former. Erfare bruk av skriftspråk gjennom f.eks å skriv handleliste, huskeliste, beskjeder m.m.. Språkleker – lytteaktiviteter, ”kims lek”, rimord m.m.. Gå på biblioteket. Fortelle noe for en liten gruppe. Løse konflikter ved bruk av ord/samtale. 4-5 år Bruk av språkleker. Språkgrupper. Lek med bokstaver, lyder og tallbegrep. Lekeskrive. Øve på å skrive navnet. Gi barna kjennskap til alfabet og skrevet tekst. Høytlesing fra fortsettelsesbok. Sanger med flere vers. Uttrykke seg muntlig i gruppe. Oppmuntre til å fortelle om opplevelser og erfaringer. Sette ord på egne følelser og uttrykke egne meninger. Presentere noe for andre. Samarbeide med de voksne om å skrive beskjeder, huskelapper, handlelister. Bruke IKT til å finne informasjon om ting de lurer på. Bruke tastaturet til å skrive navnet sitt. VOKSENROLLEN: skape et språkstimulerende miljø. Tilpasse språk til barnas alder. Gi barna tid til å uttrykke seg, ikke snakke for dem eller rette barns feil, men gjenta det korrekt i naturlig sammenheng etterpå. Med de minste barna må vi være veldig konkrete og snakke om de nære tingene. Vi benevner kroppsdeler, navn på klær, mat, leker og gjentar og gjentar. Oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim og rytme. La barna møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger. Skape spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. Kropp, bevegelse og helse MÅL Generelt 1-2 år Barnehagen skal gi alle barn mulighet til variert fysisk aktivitet både ute og inne. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer de seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starer ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for barns utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet våde inne og ute er av stor betydning for utviklingen av det enkelte barns motoriske ferdigheter. Lek og bevegelse ute og inne. Fokus på grunnbevegelsene og hva barna selv er i stand/på trappene til å mestre. Tumlelek, lek med ball, puter og madrasser. Lek og små turer i nærmiljøet. Bevege seg på ulikt underlag. Ute i frisk luft hver dag. Bruke puslespill med store knotter, duploklosser og ”puttekasse”. Mat, stell og hvile: Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. (Matglede). Bli kjent med egen kropp, bla behovet for å hvile. Stell/bleieskift skal oppleves positivt og barna er delaktive her. Benevne navn på kroppsdeler, klær m.m. Gjerne ved bruk av rim og regler. 2-3 år Øve på grunnleggende bevegelser, som f.eks rulle og hoppe. Gå i gymsal. Lek med ball. Turer i nærmiljø, ulendt terreng. Gå selv. Kroppsdeler og funksjon. Bevegelsessanger. Selvstendighetstrening. Øve på å kle på selv (hjelpe hverandre). Førstehåndserfaring med klipp og lim. Vaske hendene selv før mat. Hjelpe de voksne med ulike gjøremål. Øve på helle melk, delta i bakeaktiviteter og matlaging. Oppmuntre til å slutte med bleier/gå på toalettet. Utvide bruk av puslespill og byggeklosser. 3-4 år Bruke kroppen aktivt ute i naturen og oppleve glede ved det! Nye utfordringer ved å gå på lengre turer. ”Ansvar” for egen sekk på tur. Få erfaringer med uteaktiviteter i forhold til årstidene. Forskjellige aktiviteter i gymrommet. Følge instruksjoner, gjennomføre hinderløype, enkle regelleker m.m. Finmotoriske ferdigheter som klipping, liming, perling m.m. Gode matvaner og matglede. Selvstendighetstrening – av og påkledning. Gode rutiner i forhold til håndvask og personlig hygiene. 4-5 år Gode erfaringer og glede ved å være ute i naturen. Tørre utfordre seg selv fysisk. Delta i sanseløype, klatre og balansere. Gå lengre, krevende turer. Beherske av- og påkledning. Holde oversikt over egne klær. Selvstendighetstrening. Vite noe om hva som kjennetegner et sunt kosthold. Tørre å smake på ny og ukjent mat. Mestre egen personlige hygiene. Jobbe målrettet for at barna skal ha et adekvat blyantgrep på plass før skolestart. VOKSENROLLEN: Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider. Bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurdere hvordan nærmiljø kan supplere barnehagen. Voksenaktivitet sammen med barna i fysisk aktivitet og lek. Kunst, kultur og kreativitet MÅL Generelt 1-2 år Barnehagen skal gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og til selv å kunne uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, ekperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndtverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Fokusere på å gi barna positive førstehåndserfaringer/opplevelser. Bruke sansene. Lage hånd og fotavtrykk. Legge til rette for fri utvikling av fantasi og skaperglede. Målet er ”prosess og opplevelse” ikke ”produkt.” La barna få erfaring i bruk av tegneblyanter, malerpensel og fingermaling. Forme i sand/vann (Snø?). Spille ulike typer musikk og legge til rette for dans og bevegelsesglede. 2-3 år Fortsette med mye av det samme som for 1-2 åringene. Navn på farger. Prøve forskjellige instrumenter og bruke rytmeinstrumenter til sang. Bord- og skyggeteater. Delta i enkel dramatisering. Bruke forskjellige maleteknikker. Bruke 3 dimensjonale uttrykk som plastilina og trolldeig. Ulike typer musikk. Dans og bevegelse. 3-4 år Formingsaktiviteter som for eksempel tegning, maling, veving. Sanger, bevegelsessanger. Spille på instrumenter. Lytte, danse og bevege seg til forskjellige typer musikk. Dramatisere enkle fortellinger. Få øvelse i å bruke fantasi og kreativitet gjennom skapende aktivitet og den frie leken/rolleleken. Gi barna et forhold til kunst og kultur gjennom besøk på utstillinger, teater m.m. 4-5 år Kjennskap til å blande og bruke primærfargene i skapende arbeid. Male på ulike typer materiell. Ha et kreativt forhold til musikk og tekts gjennom å skape f.eks egne sanger og fortellinger. Kjenne igjen følelsesuttrykk i musikk, drama og kunst. Tørre stå frem i gruppa. Besøke museum og teater. VOKSENROLLEN: sørge for at barna daglig har tilgang til variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Motivere barna til å uttrykke seg, og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. Det er viktig at de voksne anerkjenner barnas uttrykk. Sørge for at barna opplever kunst- og kulturuttrykk (for eksempel teater, kino, museum og kunstutstilling) Natur, miljø og teknikk MÅL Generelt 1-2 år Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter tilknyttet alle årstider og all slags vær. Naturen er en kilde til sansing og skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ta i bruk og utforske barnehagens uteområde. Utnytte de mulighetene som finnes til varierte bevegelseserfaringer. Bli kjent med ulike dyr, og hvilke lyder de lager. Oppleve glede ved å være ute i ulikt vær og gjennom de ulike årstidene. 2-3 år Turer i nærmiljøet. Studere hva vi finner på bakken, i skogen, i fjæra osv. Bruke materialer fra naturen som inspirasjon til estetiske uttrykk.. Lære navn på noen vanlige insekter, småkryp og dyr. Fokusere på gode holdninger og respekt for naturen, planter og dyr. Undring over naturens mangfold. Kjennskap til forskjellige årstider. Sortere søppel. Være med på ulike gjøremål i barnehagen. (Vaske klær, bake, rydde m.m) 3-4 år Lære om skiftninger i naturen gjennom året. Studere og iaktta planer, insekter, småkryp, fugler m.m.. Snakke om været, årstider, måneder og dager. Få kjennskap til bruk av ulike hjelpemidler som f.eks kjøkkenmaskin, cd-spiller, datamaskin, tekniske leder og på den måten lære litt om hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv. 4-5 år Vite hvordan vi ferdes i naturen. Kunne kle seg etter været. Kjenne igjen former i naturen. Kjenne navn på de vanligste trær og planter i nærmiljøet. Utvikle ferdigheter i bruk av digitale verktøy, fotoapparat. Enkle eksperiment (fysikk/kjemi og biologi). Begynnende forståelse for begrepet ”bærekraftig utvikling”. (Kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og ønske om å ta vare på/verne). Miljøagenter? VOKSENROLLEN:. Inkludere friluftsaktiviteter i barnehagens hverdagsliv. La barna delta i miljøarbeidet, blant annet gjennom kildesortering. Stimulere barna til å oppleve med alle SANSER. Religion, etikk og filosofi MÅL Generelt 1-2 år Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som vi skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger våre verdier og holdninger. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Empati. Det å være god mot andre. Begreper som lei seg, glad og sint. Oppleve å bli sett, hørt og forstått. ”min og din”, Synge bord-vers. Delta i markering av høytider, så lenge det oppleves positivt for barnet. 2-3 år Undre seg over følelsesuttrykk. Kjenne igjen egne følelser. Forhandle, dele og forsøke å løse konflikter på en god måte. Turtaking. Finne glede i samvær og samspill med barn og voksne. Takke for maten. Oppleve medinnflytelse i barnehagen. Delta i markering av ulike høytider. 3-4 år Respektere andre. Se egne og andre følelser og behov. Hjelpe hverandre. Uttrykke egne meninger og sette ord på egne ønsker og behov. Utvikle evne til å løse konflikter på en god måte. Få kjennskap til andre kulturer. Kunne stille spørsmål, resonnere og undre seg over ting. Tid og rom for samspill. Gi barna kjennskap til ulike høytider og tradisjoner. 4-5 år Være nysgjerrig til livet. Filosofere og uttrykke tanker og spørsmål. Gi barna kjennskap til høytider og tradisjoner representert i barnegruppa. Føre enkle samtaler om rett/galt, respekt og toleranse. Respektere og akseptere mangfold, kulturelt og språklig. Ha forventninger om å bli sett og hørt. Medbestemmelse. Ha forståelse for at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger og vise respekt for det. Ulike høytider og tradisjoner. VOKSENROLLEN: Møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Bidra til forståelse og toleranse for ulike kulturer. Være seg bevist den betydning personalet har som forbilder, og opptre slik at barna får støtte i egen identitet og respekt for hverandre. Nærmiljø og samfunn MÅL Generelt 1-2 år Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barns medvirking i det indre liv i barnehagen er det første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområder omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Småturer i nærmiljøet. Hvem er i barnehagen i dag?. Navnesanger. Skape tilhørighet til de andre barna på avdelingen. Lære navn på barn og voksne de forholder seg til daglig. Enkle oppgaver som å legge ting i hylla, bære matboksen m.m. La barna få hjelpe/”gjøre selv” når de ønsker det. Delta i fellessamlinger/opplegg og markeringer så lenge det oppleves positivt for barnet. 2-3 år Bli kjent med området rundt barnehagen. Lære navn på barnehagen og byen vi bor i. Utvikle samhold og gruppefølelse gjennom fellesaktiviteter i bhg. Hjelpe til med enkle oppgaver. (f.eks i forbindelse med å forberede/rydde etter måltid). ”Det du gjør betyr noe for andre”. 3-4 år Lære navn på enkelte gater, steder og bygninger i byen vår. Besøke museum, bibliotek, rådhus. Erfare at de selv og andre har medbestemmelse og at alle er like viktige for fellesskapet. Erfare at egne handlinger kan påvirke andre. Lære å inkludere andre. Lære om årstider, måneder og dager. Rydde leker . Lære litt om samisk kultur. Lære litt om Norge (17. mai + kart/globus). 4-5 år Stille spørsmål, undre seg, samtale og filosofere. Utforske nærmiljøet og verden omkring oss. Vite hvor en selv bor og kunne gateadressen sin. Bli kjent med lokalkultur og andre kulturer representert i bhg. Lære om Norge, hovedstaden og kongefamilien. Norges nasjonaldag. Forut. FN-dagen (barnekonvensjonen). VOKSENROLLLEN: Følge demokratiske prinsipper i dagliglivet. Utvide barnas forståelse for kulturelle likheter og forskjeller, og jobbe aktivt for et inkluderende miljø som motvirker rasisme og mobbing. Arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. Antall, rom og form MÅL Generelt 1-2 år Barnehagens skal oppmuntre barnas egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagens rolle er å oppmuntre barnas egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Vi gir barna erfaringer med begrepene stor og liten. Enkle puslespill og putteboks (kjenne igjen former). 2-3 år Bli kjent med former. Bygge med duplo og store klosser. Peke-telle. Øve på å telle til ti. Sortere former og snakke om likheter/ulikheter. (Større, mindre, høyere, kortere osv). Få interesse for matematikk i hverdagslivet, dekke på bord m.m. 3-4 år Øve på å telle gjenstander, barn m.m.. Bli kjent med tall. Bli kjent med matematiske begreper som trekant, sirkel, kvadrat m.m. Utforske former og mønstre. Lære begreper som over, under, oppå, ved siden av. Bygge med klosser, konstruksjonslek. Spille spill. Kjenne igjen de vanligste fargene og hvite hva de heter. Erfare bruk av måleenhet i hverdagen. 4-5 år Ha kjennskap til tallrekken og enkle regnestrategier. Kjenne til antall ukedager, måneder og årstider. Kjenne til klokke og tid. Kopiere og lage mønster. Kjenne til motsatte begreper som størst-minst, yngst-eldst osv. Sortere ting i kategorier. Bli kjent med måleenheter som meter, cm, grader, liter osv. og bruke ulike måleredskaper som termometer, målebånd, desilitermål, vekt m.m. Kunne orientere seg i enkle kart. (skattejakt). VOKSENROLLEN: Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall. Tilby materiell som gir barna erfaringer innen konstruksjonslek.