Side 28-31 Psykologi 2
Transcription
Side 28-31 Psykologi 2
rundt oss, hvordan vi tar beslutninger som påvirker de sosiale forholdene våre, og hvordan vi tolker og forstår de sosiale interaksjonene vi tar del i. Fra det atferdsanalytiske perspektivet får vi kunnskaper om hvordan vår sosiale atferd kan være et resultat av erfaringer vi har gjort oss om hvilken atferd som lønner seg eller straffer seg i lignende situasjoner. Og hele tiden sendes det signaler mellom ulike deler av hjernen og resten av kroppen som gjør det mulig for oss å fungere i samspill med omgivelsene. Dermed er forståelsen av hvordan mennesket fungerer i samspill med omverdenen, et annet godt eksempel på et tema som krever en eklektisk tilnærming. Populærpsykologi Populærpsykologi tar for seg menneskers atferd og mentale prosesser, men teoriene kommer ikke fra vitenskapelig forskning. Populærpsykologien er ofte preget av forenklede framstillinger og subjektive meninger. Et område som er nokså på siden av den vitenskapelige psykologien, men som mange av oss har et forhold til i det daglige, er populærpsykologien. Populærpsykologi, også kalt pop-psykologi, tar for seg menneskers atferd og mentale prosesser, men teoriene kommer ikke fra vitenskapelig forskning. Ofte er teoriene nokså forenklede, og vi finner gjerne ulike teorier som hevder det motsatte av hverandre. Her er et eksempel: Det er mange som trekker fram «teorien» om at motsetninger tiltrekker hverandre, som en forklaring når de hører om at to som er svært forskjellige, er forelsket i hverandre. Men når de så hører om at to som har mye til felles, er betatt av hverandre, da synes de det virker helt opplagt, for alle vet jo at «like barn leker best». Populærpsykologi finnes i mange former. Her er fire av de vanligste: • Selvhjelpsbøker skal hjelpe leseren til å bli en bedre versjon av seg selv. Ofte er de skrevet med utgangspunkt i forfatterens subjektive erfaringer. • Rådgivere i TV-programmer og i spørrespalter i aviser, blader og på nettforum. «Dr. Phil» (Phil McGraw) er et kjent eksempel. • Myter er noe vi tror om psykologi fordi vi har hørt det, men som ikke har rot i beviser. Et eksempel er myten om at vi mennesker kun bruker en liten del av kapasiteten til hjernen. • Psykologiske fagbegreper som brukes utenfor den sammenhengen de stammer fra. Noen eksempler er begrepene narsissist, psykopat, schizofren, deppa/deprimert, hjerneceller og traumer. 28 Psykologi 2 Selvhjelpsbransjen er kanskje det bruksområdet der populærpsykologien er mest sentral. I utgangspunktet kan hvem som helst skrive en selvhjelpsbok, og hvis den slår an, vil mange være villige til å kjøpe den uten å stille spørsmål ved fagkompetansen til forfatteren. Som regel har forfatterne gode intensjoner, for de er personlig overbeviste om at rådene de gir leserne, faktisk kan hjelpe dem. Men disse bøkene er ofte basert på spekulasjon eller erfaringer fra noen få enkeltpersoners historier av typen «Jeg fikk et bedre liv – her kan du lese hvordan». Slike bøker overser ofte noe viktig, nemlig at folk er forskjellige, og at én løsning ikke nødvendigvis fungerer for alle. Likevel er bøkene ofte skrevet slik at de gir inntrykk av å være faglitteratur, og dermed tror kanskje leseren at innholdet er mer vitenskapelig enn det faktisk er. I en del bokhandler står selvhjelpsbøkene sammen med vitenskapelig psykologisk litteratur, noe som kan bidra til å forsterke dette inntrykket. Det er gitt ut en rekke norske selvhjelpsbøker som har solgt mye de siste årene. De handler om temaer som å prestere bedre ved hjelp av mental trening og å få et bedre liv ved hjelp av mindfullness og pusteteknikker. Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann har gått aktivt ut i mediene og sagt at trenden med selvhjelpsbøker er svært uheldig. Han mener at bare det at det finnes så mange forskjellige selvhjelpsbøker er et klart tegn på at ingen av dem fungerer. I 2015 gav han ut boken Stå imot, som ironisk nok på mange måter er en selvhjelpsbok som handler om hvordan du kan motstå påvirkning fra selvhjelpsbøker. Men Brinkmanns bok er skrevet på grunnlag av solid forskning, og rådene hans er ikke bygget på hans personlige erfaringer eller hypoteser. Psykologi i mediene Populærpsykologien kan bidra til å gjøre psykologiske teorier og kunnskaper tilgjengelige for folk flest. Kildekritikk er viktig når du leser psykologisk fagstoff som er formidlet på en populærvitenskapelig måte. Populærpsykologien er et resultat av behovet for å gjøre psykologiske teorier og kunnskaper tilgjengelige for folk flest, altså de som ikke er psykologer eller forskere. Som du kanskje har lagt merke til når du har lest dette kapitlet, handler svært mye av psykologien om temaer som berører de aller fleste av oss i hverdagen. Likevel er det slett ikke alle som har interesse for eller mulighet til å lese vitenskapelige forskningsartikler for å sette seg inn i dette faget. Vitenskapelige artikler er som oftest skrevet på en tung og avansert måte og vil for en utenforstående virke nærmest uforståelige. Dessuten er de gjerne lagret i databaser med nokså høye abonnementsavgifter. Dermed er det dessverre i stor grad slik at det helst er folk som har midler og fagkunnskaper nok, som har direkte tilgang til nye forskningsresultater fra psykologien. 1 • Moderne psykologi 29 psykiater – en person med legeutdanning med spesialisering i psykologi, kan drive med psykologisk terapi og også skrive ut medisiner Kildekritikk er viktig når du leser populærvitenskapelig stoff. Vær bevisst på hvem som står bak innholdet. En annen måte å formidle psykologisk forskning og teori til massene på, er gjennom aviser, sosiale medier og nettsamfunn. Denne formen for kommuni kasjon, som du kan lese mer om i kapittel 10, er altså en mye brukt kanal for det som kalles forskningsformidling. Formidling av kunnskap om psykologi gjenom massemedier kan grovt fordelt foregå på to forskjellige måter: enten ved at en fagperson uttaler seg om en psykologisk vinkling til en eksisterende nyhetssak, eller ved at det gjøres en nyhetssak ut av et viktig forskningsresultat. I det førstnevnte tilfellet innledes formidlingen ofte ved at en journalist som skriver om en nyhetssak, tar kontakt med en psykolog eller psykiater som han eller hun tenker har kunnskap som vil være relevant i den aktuelle sammenhengen. Formålet til journalistene er som oftest et ønske om å øke kvaliteten på det de skriver om, ved å få en uttalelse fra en fagperson. I 2016 ble for eksempel psykiateren Finn Skårderud intervjuet flere ganger i forbindelse med at en 13 år gammel jente døde som følge av en spiseforstyrrelse hun trolig hadde utviklet etter langvarig mobbing. Skårderud uttalte seg blant annet om hvordan mobbing kan føre til at mobbeofferet utvikler spiseforstyrrelser: altså en forbindelse mellom sosialpsykologiske, kognitive og helserelaterte temaer. De som leser slike nyheter, får da et lite innblikk i hvordan kunnskaper fra psykologisk teori og forskning kan bidra til at vi forstår mer av det som skjer i verden rundt oss. Det andre tilfellet – at det lages en egen nyhetssak ut av noe som har skjedd innenfor psykologisk forskning – ser vi som oftest i forbindelse med et gjennombrudd av et eller annet slag. Et eksempel kan være da forskere ved Ohio State University i 2015 hadde dyrket fram en menneskehjerne i et laboratorium. Da ble det skrevet mange avisartikler som handlet om nettopp dette. Slike artikler vil være mye mer lettleste enn de opprinnelige forskningsartiklene som ligger bak, og dermed er de aktuelle for mange flere lesere. Likevel er det et problem at den «psykologien» vi leser i massemediene, ofte er skrevet med en vinkling som skal gjøre temaet mest mulig oppsiktsvekkende. Dette stoffet skrives gjerne av personer som har en interesse av å selge flest mulig eksemplarer av, eller få flest mulig klikk på, arbeidet sitt. De vil for eksempel kunne ha lett for å henge seg opp i en liten detalj av det som har blitt forsket på, og så ta denne ut av den større sammenhengen, slik at den virker langt mer betydelig enn det som er tilfellet. Den amerikanske psykologen Merrill Elias uttrykte sin frustrasjon over denne problemstillingen i 2016. Han og flere andre psykologiforskere hadde nettopp publisert en studie som tydet på at personer som spiste en liten mengde sjokolade en gang i uken, hadde bedre kognitive evner (som hukommelse og evne til abstrakt 30 Psykologi 2 tenkning) enn de som sjelden eller aldri spiste sjokolade. Massemedier over hele verden kastet seg over dette resultatet: Jo mer sjokolade man spiser, jo bedre kognitive evner får man! En avis rådet foreldre til å sørge for at barna fikk i seg sjokolade daglig, og en annen avis skrev at «sjokolade gjør magiske ting med hjernen». På denne måten kan innholdet fort få en tabloid vinkling som gjør at det leserne oppfatter når de leser teksten, er noe ganske annet enn det som er de faktiske resultatene av forskningen. Derfor er det dessverre ikke rent sjelden at det som formidles av psykologisk kunnskap gjennom slike kanaler, har mer til felles med populærpsykologi enn med vitenskapelig psykologi. Framtidens psykologi I framtidens psykologi vil trolig skillelinjene mellom perspektivene viskes enda mer ut. Det samme vil trolig gjelde skillet mellom vitenskaper som tar for seg temaer som også berører psykologien. Hvordan ser framtiden ut for psykologien? Vi har grunn til å tro at skillelinjene mellom perspektivene vil viskes enda mer ut, kanskje helt til de ikke finnes lenger. Allerede nå ser vi at det foregår forskning på tvers av perspektiver. Dette kan tyde på at en slik inndeling ikke er hensiktsmessig. Trolig vil framtidens psykologi bære preg av at det som tidligere var ulike perspektiver eller retninger, nå fungerer som en enhetlig, integrert vitenskap. Videre kan vi også forvente å se at ulike vitenskaper vil fungere mer integrert enn tidligere. Et sannsynlig eksempel er at grensene mellom psykologi, biologi og medisin viskes mer og mer ut. Dette ser vi allerede i forbindelse med at det for eksempel er blitt avdekket at forholdet mellom lege og pasient utgjør en viktig psykologisk faktor hos pasienten, og at det kan ha vesentlig påvirkning på behandlingsforløpet. Vi ser også tegn til at kunnskap fra psykologien tas opp i andre fagområder, slik som markedsføring, politikk, økonomi og forretningsstrategi. Dette blir det spennende å følge med på framover. En slik utvikling vil også kunne støttes av de stadige teknologiske framskrittene vi ser, som tillater en langt friere informasjonsflyt enn tidligere. Dette gjør at vi blir mindre avhengige av å forholde oss til kategorier enn før: Etter hvert som litteraturen blir mer digital og søkbar, slipper vi å forholde oss til hvilken bok vi skal lete i, og i hvilken del av biblioteket den ligger. I dag er vi fortsatt i en fase der mange psykologer og andre forskere jobber med å omstille seg til denne typen teknologi, og det er slett ikke alle som bruker den til fulle. Om noen tiår kan det tenkes at det aller meste av dokumentasjon og utveksling av forskningsresultater foregår digitalt. Det gir nye muligheter for utviklingen av både psykologien som fagområde og vitenskapen generelt. 1 • Moderne psykologi 31