Analyse av karakterstatistikk for grunnskolen
Transcription
Analyse av karakterstatistikk for grunnskolen
Karakterstatistikk for grunnskolen 2015-16 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2016. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert i Skoleporten og statistikkportalen. Karaktersnittet øker svakt i flere standpunkts- og eksamenskarakterer, og bidrar til at årets avgangselever fra grunnskolen i snitt har 0,4 grunnskolepoeng mer enn fjorårets kull. Elevkullet som gikk ut av grunnskolen våren 2016 har i snitt 41,2 grunnskolepoeng. Elevenes grunnskolepoeng har i snitt økt jevnt fra 2008-09.For det enkelte fag er det snittkarakteren til eksamen i matematikk som endrer seg mest fra i fjor, fra 2,9 til 3,3. Grunnskolepoeng Hva er grunnskolepoeng? Grunnskolepoeng er et samlet mål for elevenes karakterer i fag ved avslutningen av 10. trinn. Når vi beregner grunnskolepoeng, summerer vi alle tallkarakterene i fagene (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10 1. Det beregnes ikke grunnskolepoeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene. Jentene har flere grunnskolepoeng Jentene har i snitt 4,4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Det er samme forskjell som i fjor. Det er størst forskjell mellom jenter og gutter i Finnmark. Her skiller det mer enn 6 grunnskolepoeng mellom kjønnene. I Oslo skiller det kun 3 poeng mellom jenter og gutter. Elever ved private skoler har i snitt 2,7 grunnskolepoeng mer enn elever ved offentlige skoler. Kun 3 prosent av elevene går på private grunnskoler. 1 Se Forskrift til opplæringsloven § 6-15 Tabell 1. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 2015-16. Alle Gutter Jenter Snittpoeng Antall elever Snittpoeng Antall elever Snittpoeng Antall elever Alle skoler Offentlige Private 41,2 41,1 43,8 60679 58862 1817 39 38,9 42,2 31017 30119 898 43,4 43,4 45,3 29662 28743 919 Finnmark med størst økning Kun 2 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest grunnskolepoeng i 2015-16, mot 2,6 i fjor. Elevene i Akershus har det høyeste snittet på 42,1 grunnskolepoeng. Akershus, Buskerud, Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane har gjennomsnittlig grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet. Finnmark har hatt den største økningen, på 0,9 grunnskolepoeng, siden i fjor. Det er særlig jentene i Finnmark som bidrar til denne økningen. Økningen for jentene er på 1,5 grunnskolepoeng. Flere mangler grunnskolepoeng I 2015-16 er det rundt 3 100 av nær 63 800 elevene som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, og som derfor ikke får beregnet grunnskolepoeng. Dette utgjør 4,9 prosent av elevene. I fjor utgjorde dette 4,2 prosent. Karakterer i fag Størst økning i matematikk Det er kun små endringer i snittkarakteren i de enkelte fag, både til eksamen og standpunkt, sammenlignet med i fjor. Unntak er skriftlig eksamen i matematikk hvor snittkarakteren går opp fra 2,9 til 3,3. Etter flere år med svake og varierende karakterer, gjennomførte Matematikksenteret i fjor en evaluering av eksamen i matematikk for 10. trinn. Tilbakemeldingene fra denne og en intern evaluering i Utdanningsdirektoratet, førte til at vi gjorde justeringer ved vårens eksamen. De viktigste justeringene er at færre deloppgaver avhenger av hverandre og at det er noen flere oppgaver på lavt og middels nivå. I tillegg er språket forsøkt gjort mer presist og arbeidsmengden noe mindre slik at elevene har bedre til tid hver oppgave. Disse endringene ser ut til å slå positivt ut på elevenes karakterer. Tabell 2. Gjennomsnittlige karakterer for 10. trinn 2015-16. Muntlig eksamen Skriftlig eksamen Snittkarakter Engelsk, skriftlig Engelsk, muntlig Matematikk, skriftlig Matematikk, muntlig Norsk hovedmål, skriftlig Norsk sidemål, skriftlig Norsk, muntlig Antall Snittkarakter elever 4,5 9 418 4,1 8700 4,4 9 530 Standpunkt Antall Snittkarakter elever Antall elever 3,6 19 933 3,3 20 155 3,9 4,2 3,5 59 816 59 895 59 945 3,5 3,2 18 417 16 550 3,8 3,7 4,2 59 507 53 183 59 522 Til sammen fikk 27 prosent karakteren 1 eller 2 til matematikkeksamen. I 2014-15 var tilsvarende andel 42 prosent. I engelsk får kun 16 prosent av elevene karakteren 1 eller 2, og i norsk hovedmål får 18 prosent dette. I både norsk hovedmål og engelsk får rundt 2 av 3 elever karakteren 3 eller 4 på eksamen. Jenter får høyere karakterer enn gutter i de fleste fag, både til standpunkt og til eksamen. Forskjellen er størst i norskfagene. Figur 1. Fordeling av elever på karakterer til skriftlig eksamen. 2015-16. Prosent. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Karakteren 1 Karakteren 2 Engelsk (N=19933) Karakteren 3 Karakteren4 Matematikk (N=20155) Karakteren5 Karakteren 6 Norsk hovedmål (N=18417)