Redningshunden 2007_4 - Norske Redningshunder

Transcription

Nr 4.2007 49.årgang
Medlemsblad for Norske Redningshunder
Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif
Tramp. Foto: Wenche Haddal
Innhold
4
Redningshunden
Lederen har ordet
5
Redaksjonelt
nr. 4 2007
ISSN: 0803-8961
6
NRH informerer
10
FTU informerer
11
Første innsats i skred
14
Godkjenninger
16
Internasjonalt hjørne
18
Fra Fjell til Fjære
23
Kanalplan NRH - radio
24
Hvem er hun/han
27
Skiskader på hund
28
En sekk til nytte og besvær
30
Høst
31
Høstsamling i Finnmark
34
Høgfjellsamling
38
Grunnkurs i Dio Hordaland
40
Samarbeid over Diogrensene
42
Hovedkurs ettersøkn ingNord-Norge 2007
44
Hovedkurs ruin 2007
46
Gladmeldingen i Se og Hør
47
DIO 13- stand i byen
48
Treningssamling i Junkerdal
Sølvi Trovåg
Tlf: 95 10 46 24
[email protected]
50
Sakset fra gamle ”Lavinehunden”
52
Leserbrev
55
Kurs og trening
Layout
Mick Sheard,
Tlf. 90 56 81 16
[email protected]
62
Krav til deltakelse på Kurs
63
Søknadsskjema
65
Adresser
69
NRH Butikken
Informasjonstelefon
02615
Telefaks
45 50 83 92
E-post
[email protected]
Hjemmeside
www.norske-redningshunder.no
Redaksjonen
Redaktør
Tove Dreierstad
Tlf: 92 20 26 14
[email protected]
Aud Ingebjørg Heldaas
Tlf: 99 28 00 76
[email protected]
Forsidebilde
Randi og Storm
høyfjellstrening på Sognefjellet
Foto: Chris Francis
Signerte innlegg i medlemsbladet
er ikke nødvendigvis redaksjonens
eller Norske Redningshunders syn.
Utgiveren er uten ansvar
for annonsene.
Manusfrister:
Nr. 1/2008 – 15. februar
Nr. 2/2008 – 15. mai
Nr. 3/2008 – 15. august
Nr. 4/2008 – 15. november
utgivelse slutten av mars
utgivelse slutten av juni
utgivelse oktober
utgivelse til jul
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07
3
Vi skal selvfølgelig arbeide for å sikre
våre inntekter, og en aktiv positiv medspiller er selvfølgelig våre offentlige
myndigheter. Disse må være på laget vårt
og sammen kan vi skape en god og slagkraftig redningstjenesten som kan hjelpe
forulykkede både i inn- og utland. Vi
F
rivillighet – hva betyr det?
I går, i dag, i morgen --- Denne høsten har vi diskutert
frivillighet frem mot år 2030. Dette er gjort i What If
prosjektet initiert av justisministeren med HRS Sør Norge som
ansvarlig. Deltagerne i prosjektet har vært fra alle de frivillige
organisasjonene. Prosjektet er en studie i hvordan den
frivillige redningstjenesten vil
være i 2030.
Samfunnet har forandret seg, så
også Norske Redningshunder.
Vi må følge utviklingen og alle
de nye utfordringene. Frivillighet
er ikke det samme i dag som det
var for 10 – 20 år siden. Det betyr
ikke at vi må forandre på grunnholdningene våre. Nei, vi skal
beholde grunnholdningen, det å
bidra til og begrense omfanget av
lidelse, skade eller død. Vårt medmenneskelige ansvar må ligge
fast på samme måte som at denne
tjeneste utøves frivillig og ikke for
egen vinning eller interesse.
Hvordan ser så frivillighets-Norge ut i dag, sett fra et
redningstjenesteståsted? Mange av organisasjonene sliter med
rekruttering. Kanskje er denne nedgangen så kraftig at vi ikke
klarer å se konsekvensene helt ut ennå. For NRHs del er det
faktisk motsatt, vi har de siste årene økt medlemsantallet,
antall godkjente hunder og for øvrig også andre aktiviteter.
Dette er positivt, men det kan også være en fallgruve. Vi må
ikke hvile på laurbærene for lenge. Hva er egentlig årsaken?
Jeg tror det er mange, men skal jeg driste meg til å fremheve
noe så må det være:
a) vår organisasjonsmodell virker, aktivitetene er lokalt
forankret, noe som igjen gir engasjement og økt medlemsoppslutning
b) vi utøver en spesialaktivitet som engasjerer
c) vi blir brukt. Dette er kanskje den viktigste grunnen fordi
den understøtter både punkt a og b. Her er vi ved et av de
viktigste elementene for å opprettholde engasjementet for den
frivillige redningstjenesten.
4
R e d n i n g s h u n d e n 4.07
Nå er ikke det å bli brukt et mål i seg selv, helst skulle vi være
overflødig, men slik er ikke verden og vi må innse realitetene.
Bruken av de frivillige er nedfelt i både stortingsproposisjoner
og mønsterplaner, men dessverre er det slik at enkelte distrikt
i NRH sliter med å bli brukt. Dette har vi satt fokus på, men
det hjelper lite dersom redningsledelsen ikke forstår viktigheten gjennom handling. Når vi vet at bruk er avgjørende for
økt medlemsoppslutning, som igjen sikrer
rekruttering, engasjement og deltagelse, så
gir dette seg også utslag i antall godkjente
ekvipasjer. I vår organisasjon er dette fremtredende, nå kan du selvfølgelig si at medlemstallet og antall godkjenninger er selvfølgelig
størst i de tettest bebodde områder og at antall
hendelser også er flere i disse områdene. Det
beste eksempel vi har på dette er Sogn og
Fjordane. Her har vår organisasjons deltagelse
økt vesentlig proporsjonalt med det økende
engasjement.
En annen dimensjon i dette er økonomi.
Mange har sagt at det er tungt å drive, for vi
har ikke penger. Dette er vi ikke alene om.
Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet:
hva er nok penger? Hvor mye trenger vi, har vi behov for alt,
kan vi klare å få mer ut av hver krone, kan vi bidra litt selv
eller er det blitt slik i vårt samfunn at alt må finansieres av
andre? Et vanskelig spørsmål. Forstå meg ikke dit hen at
vi skal tilbake til tiden da NRH hadde sin administrasjon i
en banankasse. Da ledelsen måtte garantere for lån, slik at
vi fikk betalt våre regninger, med en omsetning i hovedorganisasjonen på 200.000 kroner, slik som det var da jeg
begynte i NRH.
Nei da, god økonomi kommer ved stort engasjement og
bruken av våre ressurser. Blir vi sett, er vi deltagende i media,
diskusjoner og ellers der hvor redningstjenesten er tilstede,
så vil vi bli oppfattet positivt. Vi må altså markere oss ved alle
mulige anledninger, på denne måten sikrer vi at samfunnet,
næringslivet, politikerne og ellers andre reagerer positivt og
ser behovet for vår eksistens. Gjennom dette vil vi kunne sikre
en god finansiering av NRH. Jeg tror ikke en fotballspiller blir
god fordi han får høy lønn, nei han blir god av å spille fotball.
Slik er det også med oss. Vi blir god av å bli brukt, ikke av
penger.
i NRH skal fortsatt ha fokus på vårt
kjerneområde og være veldig gode på
dette. Så blir vi brukt, får medlemmer,
flere godkjente ekvipasjer, blir omtalt i
media og sikrer en god finansiering av
vår virksomhet.
I dette bladet, som du forhåpentligvis får i postkassen
før julefreden senker seg, finner du mye stoff som er
aktuelt nå når vintersesongen er i gang. Her er blant
annet informasjon om utarbeidelsen av en nasjonal
standard for førsteinnsats ved skredulykker, en
veterinærartikkel om skader som hundene kan få hvis du
bruker ski med stålkanter og selvsagt mange invitasjoner
til lokale lavinesamlinger og kurs og til hovedkursene
våre som går i ukene 14 og 15. Det er lagt opp til at du
skal får noen flotte dager øst i Jotunheimen eller på
Riksgränsen ved Narvik – alt etter hvor du velger å
reise.
Av annet stoff finner du eksempelvis tips om pakking
av beredskapssekken, tilbakeblikk på kurs og samlinger
i vårt langstrakte land og en artikkel som heter: ”Hvem
er han/hun – den savnede psykiatriske pasienten?” Vi
har også informasjon om den nye kanalplanen som
Hovedstyret har vedtatt skal benyttes for NRHs radioer.
Marit – Kaares samboer de siste 10 årene av hans liv og
et av våre meget entusiastiske medlemmer, har sendt oss
varme ønsker for julen og det nye året.
Representantskapsmøtet 2008
Det er tid for planlegging av NRHs Representantskapsmøte som avholdes annethvert år. På forrige Representantskapsmøte, som ble avholdt på Finse 10. juni 2006,
ble det vedtatt at Troms distrikt skulle være vertskap for
Representantskapsmøtet 2008. I dette nummeret finner
du invitasjonen til møtet som avholdes i Tromsø 6. – 8.
juni.
I Representantskapet møter to valgte delegater fra hvert
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul
og et godt nyttår.
Ove
distrikt i tillegg til Hovedstyret og en representant fra
hvert av de utvalg som har fungert for Hovedstyret i
perioden etter siste Representantskapsmøte. Valgte
delegater har tale-, forslags- og stemmerett. Hovedstyret
har totalt to stemmer og styrets faste representanter har
tale- og forslagsrett.
Alle NRHs medlemmer har adgang til Representantskapets møter. Medlemmer som ikke er valgte delegater
har ikke tale-, forslags- og stemmerett.
Saker som ønskes behandlet av Representantskapsmøtet
må være Hovedstyret i hende senest 1. april samme år.
Før fremsending til Hovedstyret skal saken være
behandlet av Dio og være distriktsstyret i hende seneste
1. mars.
Mer informasjon om forberedelser til og gjennomføring
av Representantskapsmøtet finner du i vedtektene våre,
som du finner under ”Nedlastbare filer” når du logger
deg inn på hjemmesidene våre.
§ 21 E
I flere numre av Redningshunden har det versert en
debatt relatert til anvendelsen av § 21 E i våre vedtekter.
Vi avslutter debatten i bladet vårt for denne gang og
regner med at den eventuelt blir saklig diskutert av
Representantskapet i Tromsø i juni.
Sølvi Trovåg er nytt medlem av Redningshundens
redaksjon, og sammen med Audi, Mick og undertegnede
ønsker hun alle en fredfull jul og et godt nytt år!
Hilsen Tove
5
Vi nærmere oss slutten på et år som
har vært spennende og utfordrende
for mange av oss. Det som er meget
gledelig er at vi blir brukt. Vi blir
brukt mye! Ekvipasjer fra Norske
Redningshunder vil ved årets slutt ha
deltatt i godt over 200 leteaksjoner.
Det er et høyt antall aksjoner som
viser at vi er en viktig ressurs i den
nasjonale redningstjenesten. Våre
hundeførere får mye skryt for sitt
raske oppmøte på aksjoner og de får
mye skryt for sine gode kunnskaper.
Dette er meget bra!
For Norske Redningshunder er det
ikke bare sluttsummen som teller,
like viktig som hundeførerne som er
på tjenestelisten er alle instruktører,
prøveledere, kursholdere og ikke
minst det enkelte medlem. Alle legger ned et betydelig antall timer
frivillig arbeid for at det skal være
gode treningslag, operative distrikt,
velholdte kurs og prøver osv. Hund
er for oss et godt familiemedlem,
som vi har som en hobby og livsstil.
Vi har et kjæledyr som redder liv!
Administrasjonen har gjennomført
første driftsår med økt bemanning
for å få gjort alle de arbeidsoppgaver
som måtte arbeides med i henhold til
vedtatt strategiplan. Noen av målene
har vi oppnådd, noen er på vei til å
nåes og noen har vært vanskelige.
Den sentrale administrasjonen er,
som tidligere omtalt, lokalisert til
Lahaugmoen i Skedsmo kommune,
hvor NRH i dag leier to under-
6
visningsrom i et tidligere undervisningsbygg i fra tiden Hærens
sanitet hadde sin leir der.
Redningsbutikken er etablert med ett
større vareutvalg og produkter som
dere medlemmer kan handle til en
gunstig pris. Et oppdatert produktsortiment og priser finner dere på
våre hjemmesider. Tilbakemeldingene
fra dere medlemmer har per nå kun
vært positive, og dette er meget bra.
Det arbeides i skrivende stund med
å utvikle Redningsbutikken til også
å omfatte Norsk Folkehjelp. Hvis
denne avtalen går i orden, vil dette
gi rom for større varesortiment i
Redningsbutikken.
Et viktig mål har vært økonomi. Det
koster mye å drive en god organisasjon i alle ledd, som skal bistå alle
medlemmer, instruktører, lag, distrikt,
operative ledere med flere. Det var
derfor meget gledelig at rammeoverføringen til den frivillige redningstjenesten ble doblet i siste statsbudsjett. Rammetilskuddet ble økt fra
6 til 12 millioner kroner. Det er
rednings- og beredskapsavdelingen
i Justisdepartementet som fordeler
midlene til de ulike organisasjonene.
Neste tildeling vil skje i februar
2008.
Administrasjonen i Norske
Redningshunder har i flere tilfeller
arbeidet sammen med Norsk
Folkehjelp Sanitet for å løse felles
utfordringer. Vi har vært i møte med
Justisminister Knut Storberget, med
leder for Justiskomiteen Anne Marit
Bjørnflaten, Saksordfører for redningstjenesten i Justiskomiteen
Ingrid Heggø, Thomas Breen i
Justiskomiteen og Statssekretær
Terje Moland Pedersen.
Vi har fremmet følgende
ovenfor statsråd Knut Storberget
Saker vi ønsker å drøfte
1 Brytningstid for den frivillige
redningstjenesten
2 Nytt nødnett og den frivillige
redningstjenesten
3 Et felles koordinerende ledd for
den frivillige redningstjenesten hos
myndighetene
Viktige mål for oss
Det viktigste enkelttiltaket for å sikre
en god frivillig redningstjeneste er en
økning av rammeoverføringen fra
Justisdepartementet til de frivillige
organisasjonene i redningstjenesten.
Vi trenger at den frivillige redningstjenesten er synlig i de prosessene
som påvirker vår operative hverdag.
Samvirkeprinsippet må fungere
gjensidig og på en slik måte at alle
offentlige aktører understøtter oss.
Vi har behov for at man tar opp og
drøfter de samfunnsforholdene som
påvirker vår operative hverdag. Vi
trenger en debatt om forholdet til
partene i arbeidslivet, organisering
av tjenesten vår og hvordan vi skal
spille sammen med de øvrige ressursene i redningstjenesten
Oppsummering
Vi har behov for at både formelle
og økonomiske rammer rundt vår
tjeneste styrkes. Følgende områder
må løftes:
• Økt samvirke og større gjensidig
forpliktelse mellom aktørene i
redningstjenesten
• Økt samfunnsmessig forståelse
for verdien av en frivillig redningstjeneste
• Bedre forutsetninger for deltakelse
for aktørene i redningstjenesten på
alle nivåer
• Helhetlig satsning og arbeid med
forebygging av ulykker og uønskede
hendelser
Vi belyste følgende punkter:
• Organisering og samvirke
• Motivasjon og frivillighet
• Sikkerhet og ulykkesforebyggende
arbeid
• Kompetanse og kvalitet
• Det økonomiske grunnlaget
Medlemmer i Justiskomitèen ga oss
mange gode tilbakemeldinger og
flere av medlemmene ønsker en
god og tett dialog med den frivillige
redningstjenesten.
FORF i utvikling
FORF (Frivillige organisasjoners
redningsfaglige forum) er en paraplyorganisasjon som har som formål:
Konklusjon:
• å være et samarbeidsorgan for de
Vi har behov for en tettere dialog
frivillige organisasjonene som er
fremover for å sikre at den frivillige
engasjert i den norske redningsredningstjenesten har gode nok vilkår tjenesten
for utvikling og vekst.
• å fremme medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse
Vi må bli fullverdige brukere av nytt • arbeide for utvikling av standarder
nødnett ut fra et gratisprinsipp, alter- for taktisk, praktisk og tekniske
nativet er at vi får svekkede forutset- metoder til bruk for medlemsninger for å operere, redusert sikker- organisasjonenes arbeid innen redhet for egne mannskaper og at det
ningstjenesten der dette er naturlig
oppstår fare for liv og helse som en
• arbeide for et godt samarbeid
følge av at vi ikke når frem til andre mellom medlemsorganisasjonene
redningsressurser med sambandsog de redningsfaglige myndigheter
midlene våre.
(Redningsrådet, Justisdepartementet,
Hovedredningssentralene, Politiet,
Vi ønsker at Justisdepartementet
Lensmannsetaten og eventuelt andre)
etablerer en tydelig strategi for hvor- • arbeide for utarbeidelse av felles
dan man vil understøtte den frivillige faglitteratur der det er naturlig og
redningstjenesten, både med hensyn
mulig
til rammevilkår og ikke minst ved
• arbeide aktivt for å synliggjøre
å sikre forutsetninger for reelt
behovet for de frivillige organisasjosamvirke.
nene særlig overfor politiske myndigheter
Det er gjennomført en rekke møter
• arbeide aktivt for å skaffe nødmed enkeltmedlemmer i Justisvendig offentlig økonomisk støtte
komiteen og det er gjennomført
til medlemsorganisasjonene
fellesmøter.
Norske Redningshunder deltok
Administrasjonen i Norske
sammen med Norsk Folkehjelp og
Redningshunder er meget positiv til
Norges Røde Kors på høring med
den utviklingen som skjer i FORF.
Justiskomiteen. Følgende budskap
FORF har nå utarbeidet en strategible fremlagt: Styrk den frivillige
plan som vil være et viktig verktøy å
redningstjenesten.
arbeide med i tiden fremover og kan
være en viktig bidragsyter for at blant
annet Norske Redningshunder skal
kunne utvikle seg.
What if
Administrasjonen i NRH arbeider
sammen med representanter fra hele
FORF-familien i et prosjekt som har
fått navnet What if.
Mandat:
De frivillige aktørene innen redningstjenesten, sammen med de offentlige
aktører, skal finne ut hvilke hovedutfordringer vi står overfor for å
kunne beholde og dernest videreutvikle den frivillige beredskapen
som vårt samfunn på mange området
bygger på – og som redningstjenesten
er avhengig av.
Den sentrale problemstillingen som
er fokusert i dette prosjektet er:
Hvilke virkemidler har vi og hvilke
tiltak bør iverksettes i forhold til de
frivillige organisasjoner for å kunne
møte kravene som samfunnet stiller
til redningstjenesten om 20 år?
Prosjektet ”WHAT IF” bes om å
utarbeide en rapport med anbefalinger og forslag til tiltak som må gjøres
for den fremtidige redningstjenesten
i Norge. Rapporten sendes Justisdepartementet for oppfølging.
Hensikt:
Det er nødvendig å få synliggjort det
viktige arbeidet de frivillige hjelpeorganisasjonene gjør innen redningstjenesten i Norge. Dette går på:
• Rekruttering, opplæring, trening,
beredskap, motivasjon, kvalitet,
samhandling og økonomi.
• Spørsmålet vi må stille er om det
finnes noe alternativ.
• Frivillige dersom frivillig engasjement innen redningstjenesten gradvis
avtar. Svaret er gitt, vi er helt
avhengig av deres tilstedeværelse.
Utfordringene er synlige og må tas
på alvor for å beholde en forsvarlig,
frivillig beredskap. Med fokus på 20
år frem i tid er rammevilkårene for
de frivillige en av suksessfaktorene
7
som må analyseres spesielt.
WHAT IF peker på fire hovedsatsingsområder:
1. Økt samvirke og større gjensidig
forpliktelse mellom aktørene i
redningstjenesten.
2. Økt samfunnsmessig forståelse
for verdien av en frivillig redningstjeneste
3. Bedre forutsetninger for deltakelse
for aktørene i redningstjenesten på
alle nivåer
4. Helhetlig satsing og arbeid med
forebygging av ulykker og uønskede
hendelser
Samvirkeprinsippet
må få fornyet kraft og innhold
Vi trenger at den frivillige redningstjenesten er synlig i de prosessene
som påvirker tjenestens operative
hverdag. Samvirkeprinsippet må
fungere gjensidig – og på en slik
måte at alle offentlige aktører understøtter den frivillige redningstjenesten. Det er et klart behov for en fast
møtearena, som har ansvar for å
ivareta våre tjenester i alle spørsmål.
Samfunnet må se verdien
Den norske redningstjenesten har en
unik organisering som på mange
områder er en styrke. Modellen er tilpasset våre naturgitte forhold. Det
norske samfunnet vil være tjent med
å erkjenne styrken i den norske
modellen for redningstjeneste.
Forståelsen for – og betydningen av
en frivillig, nasjonal redningstjeneste
er en grunnleggende forutsetning for
at arbeidsgivere, mannskaper og
myndigheter skal kunne bidra i vår
felles nasjonale dugnad.
Forutsetninger
for deltakelse må styrkes
Det viktigste enkelttiltaket for å sikre
en god frivillig redningstjeneste, er
en økning av rammeoverføringen fra
Justisdepartementet til de frivillige
organisasjonene i redningstjenesten.
Vi har behov for at man tar opp og
8
drøfter de samfunnsforholdene som
påvirker vår operative hverdag. Vi
trenger en debatt om forholdet til
partene i arbeidslivet, organisering
av tjenesten vår og hvordan vi skal
spille sammen med de øvrige ressursene i redningstjenesten.
HKRuin: Kursleder Sjur Haugen.
Sted og tid er ikke fastlagt.
I år som i fjor stiller medlemmer
gladelig opp for å være kursleder
eller kurssekretær på våre hovedkurs.
Dette er meget bra og det rettes en
stor takk til dere alle.
En redningstjeneste med tradisjoner og som tar samfunnsansvar
WHAT IF har sett på alle effektene
av en frivillig redningstjeneste, ikke
minst det ulykkesforebyggende
arbeidet som har stor verdi i de ulike
lokalsamfunn. Modellen for den
norske redningstjenesten innebærer
at vi har en redningstjenesten som tar
et bredt samfunnsansvar, på et tydelig
ideologisk fundament.
Alle satsingsområdene vil bli fulgt
opp av en rekke tiltak som presenteres i dokumentet What if.
FORF seminar 2007.
Årets FORF seminar gikk av stabelen
16. – 17. november.
Årets hovedkurs
Planleggingen av hovedkursene
i 2008 er godt i gang.
Hovedkurs Lavine Sør- Norge
(HKLSN):
Odd Kulø kursleder. Kurssted er
Bessheim. Arrangeres i uke 14.
Kurssekretær er Tove Dreierstad.
Hovedkurs Lavine Nord- Norge
(HKLNN):
Patrik ”Julle” Malmstrøm er kursleder. Kurssted er Riksgrãnsen.
Arrangeres i uke 15. Kurssekretær er
Arne Andreassen.
Hovedkurs Ettersøkning MidtNorge (HKEMN):
Wenche Haddal er kursleder.
Kurssted er på Rinnleiret (Levanger).
Arrangeres i uke 27. Kurssekretær er
Trude Ullaland.
Hovedkurs Ettersøkning SørNorge (HKESN):
Anders Sten Nessem er kursleder.
Kurssted er Haslemoen.
Arrangeres i uke 31.
Hovedkurs Ettersøkning NordNorge (HKENN):
Helge Vasseng er kursleder. Kurssted
er trolig Skibotn.
Arrangeres i uke 33.
Kort oppsummert:
Frivillighets Norge, hva forventer
politikerne av oss, ved justisminister
Knut Storberget
Storberget fremhevet følgende
punkter:
• Uvurderlig ressurs
• Meningsfylt og samfunnsnyttig
• Viktig møteplass for samfunns
engasjement
• Statsråden påpeker at de frivillige
ikke er entreprenører for staten
• Vil gi større driftsmidler for å gi
de frivillige handlingsrom, mindre
prosjektfinansiert.
• Må gi de frivillige mye større
troverdighet.
• De frivillige må i større grad fases
inn i det nye nødnett, dette allerede
i fase 1.
• Vil arbeide med permisjonssystem
for de frivillige som skal på aksjoner.
Statsråden viste et stort samfunnsengasjement og har et genuint ønske
om å styrke den frivillige redningstjenesten.
Nye utfordringer for de frivillige i
redningstjenesten, ved repr. fra HRS
Siv Namork:
Hovedredningssentralen var meget
opptatt av at What if dokumentet blir
fulgt tett opp (se avsnitt over) og at
det blir arbeidet godt med de strategier og tiltak som kommer frem i dette
dokumentet. HRS støtter opp om
dette prosjektet 100%.
redningstjenesten beholder sin gode
posisjon innen redning, reagerer
hurtig (hurtig respons), videreutvikler
sine ferdigheter (som også kan være
en motivasjonsfaktor mtp rekruttering), opplæring / utdanning, landsdekkende med god lokalkunnskap.
HRS berømmer den frivillige redningstjenesten for den innsats som
gjøres i hele landet.
I tillegg ble følgende tema tatt opp:
• FORF strategiplan, ved styremedlem i FORF Jon Halvorsen
• Nasjonale naturkatastrofer, hvilken
kompetanse og utfordringer har vi,
og lokalsamfunnet, Åkernesrenna i
Møre og Romsdal, ved ordfører
Frank Sve, Stranda Kommune.
• Vannredning søksmetoder og
taktisk disponering, ved Sjøredningskorpset
• DISKO, nye kommunikasjons
muligheter, radio, samband, digitale
kart og GPS, ved Norges Røde Kors
• Gjennomføring av en større redningsøvelse i Troms
• Nye utfordringer for Norske
Alpine Redningsgrupper
Redningsbutikken
Redningsbutikken er nå i ferd med å
få inn de varer vi skal ha i vårt ”basis
sortiment”, som vi lagerfører. Det vil
si nøye utvalgte varer som vi kan stå
inne for at de er gode produkter.
Susanne Bengtsson er et av medlemmene som bidrar til å teste utstyr og
har vært meget aktiv i prosessen med
å velge inn produkter til Redningsbutikken. Susanne har gitt følgende
uttalelser om våre produkter:
Motion pro shell jakke: Ble best
i test på www.villmarksliv.no.
Ultimate jakke (soft shell):
Anvendelig plagg, som jakke om
våren, sommer, høst og under
proshell jakken vinter (skalljakke).
Vindtett og puster, tåler litt regn.
God treningsjakke.
Ultimate pro: Kjempegod jakke
sommerstid pga luftemuligheter, er
vind tett og tåler en skur regn. Hatt
den på ettersøkninger sommerstid og
den er helt perfekt.
Champ pants: Kjempegod bukse,
stretch. Slitesterk. Blir den våt, tørker
den fort. God lomme på høyre ben,
får plass til alt fra kaffekopp til
"kong"
Base jump: Perfekt turbukse. Meget
lett og tørker kjempefort.
Ambler jakke (dunjakke): Varm
jakke, stor i størrelsen.
Yukon trim fleece: Varm tynn
fleece. Rak i passformen. Puster godt
til neste plagg.
Aconcagua fleece: Varm ”genser”,
kan også brukes som jakke sommer-
stid. Puster godt til neste plagg,
holder deg varm. Lange armer og er
smal i størrelsen(damemodell) men
skal ikke være før stor om man skal
bruke den som mellomplagg.
Susannes oppsummering:
De klær som jag testet er jag fornøjd
med, lette og gode å bevega seg i.
Jag bruker mammut klær dagligen
både privat og til hundetrening
Kompensasjon, bortfall
av automatinntekter
Sittende regjering vil kompensere
for bortfall av automatinntekter til
de frivillige organisasjonene.
Administrasjonen i NRH har vært i
kontakt med seniorrådgiver i Kirkeog kulturdepartementet, Rolf Francis
Sims. Han sier at det vil tas utgangspunkt i regnskap for år 2001 og at
ingen av organisasjonene som hadde
automatinntekter dette året vil bli forbigått når kompensasjonsmidler skal
fordeles i 2008. Hvordan midlene
fordeles og når, er ikke avklart.
Daglig leder i Norske Redningshunder vil til slutt berømme sin
stab, organisasjonssekretær Hege
Tjernshaugen og regnskapsfører Kari
Egge Tvedt for fantastisk god innsats.
De fortjener all den ros de kan få.
Representantskapsmøtet 2008
Distrikt 13 Troms ønsker velkommen
til representantskapsmøtet 2008 som avholdes
6. – 8. juni 2008 på Scandic Hotell, Tromsø.
På vegne av styret i dio 13
Barbro Fjellstad, sekretær
HRS er opptatt av at den frivillige
9
Instruktørutdanningen 2006/2007
Vi i FTU vil gratulere alle nye
instruktører med deres nye rolle
i organisasjonen.
Etter en hektisk høst 2007 med tre
samlinger der teori i Pedagogikk,
Hundefag og Instruktørrollen sto i
sentrum, fikk kandidatene utdelt den
teoretiske eksamen. Oppgavene var
en hjemmeeksamen som skulle
besvares i løpet av 14 dager.
Bedømming
av besvarelsene er et nitid arbeid,
vi ønsker at bedømmingen er rettferdig og reell.
Etter at bedømmingen av
eksamen var gjennomført viste det
seg at det var behov for å kontinuere
for noen av kandidatene. Da siste
bedømmingen var gjennomført var
alle vel gjennom den teoretiske delen
og klar for den praktiske delen.
Den praktiske delen blir gjennomført
på hovedkurs i den aktuelle disiplin,
og består av to deler, dommerdelen
og instruktørdelen.
Pr. i dag har følgende nye instruktører bestått både teori- og praksisdel:
Ettersøkning:
Fredd Johnsen – Dio 1
Bjørn Tore Olsrud – Dio 2
Ingrid Stadheim – Dio 2
Margit Gåra – Dio 4
Monica Kamfjord – Dio 4
Sylvelin Andersen – Dio 6
Tone Larsen – Dio 6
Olav Østborg – Dio 10
Einar Karlsen – Dio 12
Lisa Normo – Dio 12
Olav H Lie – Dio 16
Ruin
FTU vil takke deltakerne for
god innsats og positiv holdning
i gjennomføringen av kurset.
Vi vil også takke alle bidragsyterne
til gjennomføringen av kurset.
Nytt instruktørkurs
FTU vil starte opp nytt kull med
instruktørelever høsten 2008.
Teoriundervisningen vil foregå: 4. –
7. september,
16. – 19. oktober og
13. – 16. november.
Søknadsfrist
for opptak er 31.12.07.
Første
innsats
Lavine
Finn-Arild Bystrøm – Dio 4
Margit Gåra – Dio 4
Olav Østborg – Dio 10
Alle som er interessert og
kvalifisert sender selv en søknad,
helst elektronisk, til FTU.
[email protected].
Kopi av søknaden sendes eget distrikt
og DI i eget distrikt.
i skred
Den 21.- 23. februar i år ble det
avholdt ett seminar der hovedtemaet var førsteinnsats i skred.
På seminaret var det samlet
deltagere fra alle organisasjoner
som deltar i redningstjeneste
ved skred.
Tekst Tor Monsen
Kandidatene kan allerede nå
starte med bedømming i de
forskjellige disiplinene.
Tor Øyvind Bertheussen har, på
oppdrag fra FTU, laget et undervisningsopplegg for bruk av GPS.
Opplegget ble gjennomgått på
instruktørsamlingen i november
og er sendt ut til alle instruktører.
Margit og Arve kontollere øvelsen på Haslemoe, Foto: Sølvi Trovåg
10 R e d n i n g s h u n d e n 4.07
Vi i FTU vil takke alle for godt samarbeid i året som har gått og ønsker
alle vel møtt til et nytt aktivt år.
Bjørn
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 11
Følgende
organisasjoner
var representert:
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Norsk Folkehjelp
Politihelikopteret
Lufttransport
Norsk Luftambulanse
KARG (Kontaktutvalget for alpine
redningsgrupper)
Forsvarets vintertjeneste
Politiet
330 Skvadronen
NGI (Norges Geotekniske Institutt)
Norske Redningshunder.
Det har også vært avholdt ett
oppfølgingsmøte i september.
Hovedhensikten med
utarbeidelsen av Nasjonal
Standard Førsteinnsats skred.
• å sørge for redningsmannskapenes
sikkerhet ved å samles om enkle
vurderingskriterier og beslutningsverktøy for ”Stop” eller ”Go”.
• å finne savnede etter snøskredulykker raskere, gjennom å arbeide
oss fram til et felles og ensartet
mønster for førsteinnsats og samhandling ved snøskredulykker.
• å ivareta skredtatte bedre gjennom
riktig og effektiv fremgraving,
behandling og evakuering.
• å bidra til at de ulike innsatsenhetene blir bedre kjent - med hverandre, hverandres kompetanse, utstyr,
metoder og planverk.
FORMÅL
og kapasitet.
Bakgrunn.
Snøskredulykker rammer Norge hvert
år. Imidlertid kan det gå år mellom
hver gang en landsdel, region eller
et distrikt opplever denne typen
hendelser. I mangel av den erfaring
som følger av hyppig redningsinnsats
er det viktig å øve inn FELLES
RUTINER, slik at man ikke trenger
å improvisere så mye med hensyn til
HVA som skal gjøres, men heller
med hensyn til HVORDAN de enkelte tiltak skal iverksettes for å oppnå
optimal utnyttelse av de mest effektive søkemidlene. Denne erkjennelsen
er spesielt viktig for de frivillige i
redningstjenesten, som i stor grad
må støtte seg til de profesjonelle
aktørenes generelle erfaring og rutine
i håndtering av krisesituasjoner.
Innøvde felles rutiner vil bedre
kommunikasjonen mellom ressurser
som hentes fra ulike organisasjoner
og geografiske utgangspunkt, og
gi en følelse av gjenkjennelse og
trygghet i en ellers uvant situasjon.
Kurs, samøvelser og erfaringsoverføring etter ulykker viser oss at det
er et behov for å videreutvikle og
samkjøre de ulike innsatsenhetenes
prosedyrer, og da med særlig fokus
på samhandlingen mellom hundeekvipasjene og det øvrige førsteinnsatspersonellet.
Den generelle utvikling innen fjellsport og friluftsliv har også ført til at
redningstjenesten har utviklet og tatt
i bruk nye søkemidler og –metoder.
Utstyr og metoder er bare nyttige
i den grad de er kjent, og blir brukt
riktig, til riktig tid, i forståelse med
andre aktører i redningstjenesten
Standarden skal bidra til at søk og
redning skal gjennomføres uten at
liv og helse settes i fare. Søk etter
og redning av skredtatte skal utføres DET BLE JOBBET
ved mest mulig effektive metoder.
MED FØLGENDE
Standarden setter krav til organisasjo- UNDER KONFERANSEN:
ner/aktører som skal yte organisert
innsats i skred. Standarden gir en
• Nasjonale krav.
forutsigbarhet for rekvirent av
Det er ikke formulert noen spesifikke
organisasjoners/aktørers muligheter
nasjonale krav til redningstjeneste
ved snøskredulykker, utover de allerede eksisterende lover og forskrifter
som regulerer redningstjenesten
• Risikohåndtering.
Det foreligger ingen data som
dokumenterer risikoforhold ved
skredredningstjeneste. Det er likevel
grunn til å anta at det kan oppstå/
oppstår uønskede hendelser under
redningsoppdrag, og at det i verste
fall kan inntreffe alvorlige personskadeulykker. Tjenesten utøves som
oftest under ukontrollerte forhold,
og hvor risikohåndtering i stor grad
baseres på den enkeltes samlede
kompetanse. Det er ønskelig å
etablere et system for risikovurdering
og –håndtering.
• Felles metoder
Standarden beskriver de metoder
som skal benyttes i forbindelse med
redningstjeneste ved snøskredulykker, og er felles for alle aktører, både
profesjonelle og frivillige. Felles
metoder vil fremme samvirket i
skredredningstjenesten
PERSONLIG
KOMPETANSE
Tjenesten stiller krav til personell
som deltar i innsatsgrupper. Det skal
stilles krav til personlig egnethet,
teoretiske kunnskaper og praktiske
ferdigheter knyttet til skred. Foruten
evne til å kunne arbeide i team,
må personell også kunne arbeide
selvstendig.
Følgende underpunkter
bør vektlegges:
• fysisk og psykisk skikkethet
• motivasjon
• samarbeidsevne
• evne til å ta ansvar for egen faglig
standard og utvikling
KRAV TIL PERSONELL
VED SKREDREDNINGSTJENESTE
Før personell deltar i skredberedskap
skal den enkelte deltaker tilfredsstille
følgende felleskrav:
Generelle krav til personell
• Basal førstehjelp
• Sikkerhet og risikovurdering
• Organisering
• Redning pasient og eget personell
• Søkemetoder
Spesifiserte krav til personell
• kjenne til organisering av
skadested
• kunne lede organiseringen av et
skadested
• kunne utføre kameratredning
• kunne utføre risikovurdering
tilpasset sitt nivå og aktivitet
• kunne vurdere kvaliteten på eget
arbeid
• kunne følge fastlagte prosedyrer
og metoder, og utføre oppdrag på
en sikker og forsvarlig måte
• kunne bruke relevant utstyr på en
tilfredsstillende måte
• kunne følge instruks og motta vei
ledning fra lederfunksjoner
• kunne arbeide selvstendig,
ansvarlig og planmessig
• kunne bruke grunnleggende
kartverk og navigasjonsmidler for
å finne fram til skadested
• kunne rapportere gjennomførte
arbeidsoppgaver og kunne føre
nødvendig dokumentasjon
• kunne kommunisere og samarbeide med annet innsatspersonell
• kunne forebygge kuldeskader på
seg selv og andre
MEDISINSK
KOMPETANSE
Det må stilles krav til personellets
medisinske kompetanse, fordi
personellet vil delta i behandling
av alvorlig syke og skadde offer.
Innsatspersonellet må også være i
stand til å kunne utføre førstehjelp
om eget personell skulle rammes.
Mål
• redusere og forebygge skade på
offer og eget personell
• redde liv og helse
• utføre medisinske tiltak på egen
hånd når dette er påkrevet
SØKE
Mål
Målsettingen er at redningsarbeidet
skal foregå sikkert, forsvarlig og
effektivt. Aktørene som deltar skal
ha felles metoder for søk, redning
og organisering. Dette bidrar til at
aktørene samhandler bedre.
Etterretning
Det er viktig å raskt skaffe seg
konkret informasjon om skredet for
å kartlegge videre søk. Viktige
momenter i etterretningen skal være:
• Når gikk skredet?
• Hvem har sett noe?
• Hvem og hvor mange er savnet? –
Utstyr.
• Har noen av de involverte forlatt
skredområdet?
• Har de skredtatte S/M, RECCO,
ABS airbag.
• Hva har egentlig skjedd – og hva
har blitt gjort?
• angi primær teig – OBS! skred
tunge
• observer og bistå hundefører
• hund kan forstyrres av andre
mannskaper og utstyr
• koordiner arbeidet i skredet med
hundefører
• flere hunder kan søke samtidig
• sørg for avskjermet hvileplass
• utstyr hundefører med blå
merkestikker/flagg
Leder hund
Dersom det er flere hunder på stedet
skal den mest erfarne hundefører –
Leder Hund – koordinere hundetjenesten. Leder hund er underlagt
Fagleder Skred.
Leder Hund samarbeider med
Fagleder Skred om bruk av hund og
koordinering mot andre søk. Det skal
vurderes behovet for flere ekvipasjer.
Forhold til andre i søk
Fagleder Skred må sørge for koordinering av andre søk slik at hundeekvipasjene får optimale forhold.
Det ble under seminaret og under
utarbeidelsen av standarden utarbeidet hvordan hurtigsøk, overflatesøk,
punktsøk, og finsøk skulle utføres.
SØKEMETODER
Dette kommer frem i standarden.
Videre går standarden inn på hvordan
Følgende søkemetoder
søk med S/M utstyr og RECCO skal
• Hund
utføres. Den tar også for seg risiko• SM utstyr
vurdering, merking og organisering
• RECCO
av skred, mottak av helikopter,
• Hurtigsøk
ledelse og organisering, oppgaver til
• Overflatesøk
de forskjellige som deltar i skred
• Punktsøk
og hvilke kvalitetskrav som stilles.
• 3 punkts grovsøk
Alt i alt føler NRH at dette er ett
• Finsøk
viktig redskap slik at førsteinnsatsen
i skred kan bli bedre og at de forHundesøk
Hund skal så raskt det er mulig settes skjellige etater jobber innenfor den
inn i skredet. Andre søkemetoder skal samme standarden.
Det tas sikte på at standarden blir
ikke hindre hunden i søk, og ved
samtidighetsinteresser skal hunden ha vedtatt i løpet av året av de
forskjellige etater og at den blir
fortrinn. Følgende momenter skal
gjeldende fra januar 2008.
ivaretaes:
• hund må settes i søk så fort som
mulig
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 13
Askim 08.09.2007
Ettersøkning A
Thomas R. Andersen, Moss med rottweiler Zico
Christian Kavli, Sofiemyr med schä ferhund
Wicky
Espen Lindgren, Langhus med flatcoated
Stjørdal 16.08.2007
retriever Marco
Ettersøkning A
Marius Kjelgå rd, Ytre Enebakk med
Magne Sandvik, Åsen med tervuren Faico
Ann Murberg, Spongdal med dobermann Mirak blandingshund Astrix
Førde 19.08.2007
Ettersøkning A
Leif Gullstein, Bergen, med flatcoated retriever
Zappo
Målselvsfoss 18.08.2007
Ettersøkning A
Monika Ekeland, Ankenesstrand med
australian sheperd Luke
HKENN- Målselvsfoss 24.08.2007
Ettersøkning B
Jan K. Pettersen, Leknes med flatcoated
retriever Lissi
Jeanette Nilsen, Alta med flatcoated retriever
Ask
Anders Nicolaisen, Finnsnes med schä ferhund
Mira
Ettersøkning A
Ian Christie, Ramsnes med rottweiler Zepho
Vigdis Tamnes, Mo i Rana med rottweiler Loke
Ettersøkning A. 1-Re
Kirsti Dragvik Boger, Bardufoss med schä ferhund Vilje
Nina Bordi, Hessengen med riesenschnauzer
Sofie
Ettersøkning A. 2-Re
Lena Iversen, Alta med strihå ret vorstehhund
Ruska
Arna 06.09.2007
Ettersøkning B
Ole Hans Lien, Klokarvik med golden retriever
Rando
Mogreina 09.09.207
Ettersøkning B
Merete G. Hauge, Slattum med malinois Emil
Osen 09.09.2007
Ettersøkning B
Johnny Johannessen, Kolbu med flatcoated
retriever Berta
Ettersøkning A
Vigdis Haverstad, Lena med golden retriever
Tanja
Mattias Persson, Nybergsund med labrador
retriever Mollberg
Ettersøkning A- 1.Re
Randi Slå lien, Bøverdalen med working kelpie
Storm
Per Olav Gundersen, Askim med flatcoated
retriever Bobby
Ettersøkning A-2.Re
Martin Bø, Rennebu med schä ferhund Zorro
Thomas Andersen, Frogn med chesapeake bay
retriever Frøya
Anneth Winger, Årnes med schä ferhund
Chassie
Ervikane 21.09.2007
Ettersøkning A
Anja Weltzien, Olsvik med tervueren Xo
Bamble 21.09.2007
Ruin
Liv Karin Stensby, Oslo med chesapeake bay
retriever Cerri
Målselvfoss 22.09.2007
Ettersøkning A
Minna Kristiansen, Tromsdalen med
schä ferhund Heidi
Alta 22.09.2007
Nina Grønstrand, Alta med flatcoated retriever
Milla
Sølvi Trovå g, Elverum med blandingshund Ulrik Lavikdalen 23.09.2007
Ettersøkning B
Sørmarka 15.09.2007
Rolf Willyam Nordvik, Fjell med malinois A´Irra
Ettersøkning A
Åshild Woie, Eiksmarka med schä ferhund Noja Ettersøkning A- 3.Re
Wenche Haddal, Ålesund med schä ferhund
Harstad 19.09.2007
Tramp
Ettersøkning B
Marit Jacobsen, Harstad med schä ferhund Ecco Tromsø 30.09.2007
Ettersøkning B
Furuhaugli 07.10.2007
Barbro Fjellstad, Tromsø med tervueren Spirit
Ettersøkning A
Asbjørn Lund, Tynset med schä ferhund Kaiser
Mogreina 30.09.2007
Paula Slå lien, Bøverdalen m. border collie Tim Ettersøkning A
Olav Østborg, Levanger med border collie
Ingun Juul-Hansen, Lunner med border collie
Winky
Cox
Harstad 08.10.2007
Ettersøkning B
Rita Mathisen, Harstad med labrador retriever
Ronja
Bergen 10.10.2007
Ettersøkning B
Ingrid Camilla Alvheim, Bergen med schä ferhund Odin
Trond Reiholm, Skien med flatcoated retriever
Donna
Målselv 21.10.2007
Ettersøkning A
Gunn Anita Fossli, Bardufoss med schä ferhund
Vilje
Knut Fredheim, Bardu med schä ferhund Niklas
Lahaugmoen 07.10.2007
Ruin A
Mona Herjuaune, Vinterbro med rottweiler Argh
Tore Nicolaysen, Beisfjord med schä ferhund
Mütz
Hanne Saarinen, Årnes med rottweiler Spinelli
Erik Gunnerud, Kolså s med schä ferhund Buddy
Kurt Amundø, Sunndalsøra med rottweiler
Fridtjof
Laila Elvegå rd, Sande med rottweiler Ayscha
Bodil Winther, Tresfjord med chesapeake bay
retriever Chilli
Harstad 13.10.2007
Ettersøkning A
Line Norum, Tromsø med blandingshund Igor
Ruin-1.Re
Sussanne Bengtsson, Tromsø med border collie
Sjakk
Sjur Haugen, Gjerdrum med malinois Fugo
Theresia Staaland, Fredrikstad med australian
shepherd Java
Karen Sofie Skotheim, Fotlandsvå g med
schä ferhund Dimitris
Rolf Nygå rd, Lavik med rottweiler Elan
Åbjørnstølen 28.10.2007
Ettersøkning B
Halldis Gruer, Tyristrand med labrador retriever
Ircka
Hørdur Hreidarsson, Geilo med schä ferhund
Pex
Bergen 17.10.2007
Ettersøkning A
Trine Dyngeland, Rå dal med schä ferhund Exita
Kongsvinger 04.11.2007
Ettersøkning B
Evy Høyby, Hernes med schä ferhund Heidi
Claus Røynesdal med flatcoated retriever Lisa
Etne 10.11.2007
Ettersøkning B
Vegard Ringhagen, Sauda med golden retriever
Vanja
Rune Hå heimsnes, Sauda med golden retriever
Leo
Ruin- 2.Re
Anders Sten Nessem, Eiksmarka med schä ferhund Noja
Maridalen 07.10.2007
Ettersøkning B
Elin Anita Fadum, Oslo med labrador retriever
Fryd
Helge Vasseng, Harstad med schä ferhund
Marrak
Einar Karlsen, Harstad med schä ferhund Assi
Standalseidet 13.10.2007
Ettersøkning B
Odd Einar Tysnes, Skodje med schä ferhund Cox
Bø 20.10.2007
Ettersøkning A
Tonje Cecilie Moen Hanssen, Nesbyen med
hovawart Chanko
Gunn Helgesen, Skotselv med flatcoated retriever Yla
Etne 21.10.2007
Ettersøkning B
Gunhild Enes, Sagvå g med schä ferhund Bitte
Gravdal 27.10.2007
Ettersøkning B
Kristin Terkelsen, Ålgå rd med schä ferhund
Clara
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 15
Tekst Ove Syslak og Rolf Bakken
Tidligere i år prøvde vi å få
INSARAG til å klassifisere oss
i løpet av dette året. Dette var vi
nære på å få til, men dessverre, av
kapasitetshensyn ble dette skjøvet til
2008. Nå er det bestemt at NORSAR
skal klassifiseres i uke 22.
Forberedelsene er allerede i gang og
det blir atter en gang Skøvde-området
som blir arenaen. Etter ryktene å
dømme, så blir flere nordiske land
med. Vi skal i denne øvelsen kunne
dokumentere at vi kan alle detaljene
som er nedfelt i INSARAG guidelines.
INSARAG har denne høsten kommet
med forslag til kompetansekrav
hos den enkelte hundefører. Veldig
mange av momentene er ivaretatt
i utdannelsen og prøveprogrammet
vårt. Eller sagt på en annen måte:
vi har høyere krav enn de som er
foreslått fra INSARAG. Der hvor
vi pr. dato ikke følger forslaget er:
a) naken hund, det vil si at bringkobbel og merketrekant ikke er tillatt
å bruke
b) tre forskjellige søk etter hverandre
c) direkte i søk etter 5 km. utmarsj
FTU har fått oversendt forslaget og
vil kommentere det, eventuelt foreslå
tilpasninger. Det snakkes også om
felles standarder for lavine og ettersøkning. Dette ligger nok litt langt
frem i tid.
NORSAR
internasjonal samling, 15. - 18. november
Samarbeidet mellom NRH, Oslo
Brann- & Redningsetat (OBRE) og
Norsk Luftambulanse (NLA) lever i
beste velgående og denne helgen var
det igjen tid for å samles under navnet NORSAR. I år var samlingen lagt
til Starum hvor man hadde planlagt
med en blanding av teoretiske leksjoner og praktisk trening. Men, vi var
ikke helt alene på Starum…
Det islandske teamet for søk og
redning i urbane områder (ICESAR)
hadde tidligere på året spurt om de
kunne komme og trene sammen med
oss, og for første gang skulle vi være
vertskap for en internasjonal samtrening. ICESAR har en avtale med
NORSAR hvor vi, dersom vi i forbindelse med en utrykning til en
katastrofe har flere hundeekvipasjer
tilgjengelig enn hva vi selv trenger
for vårt oppsett, kan avgi disse til
ICESAR. Island har svært strenge
karantenebestemmelser og søkskapasiteten til ICESAR er derfor
begrenset til tekniske hjelpemidler.
33 personer fra Island deltok på
samlingen, noe som gjorde at alle
leksjoner måtte forberedes på
engelsk. Heldigvis ligger norsk og
islandsk såpass nært hverandre, samt
at mange fra Island behersker et
skandinavisk språk, og etter hvert
gikk praten lett på en blanding av
engelsk, norsk og noe som lignet
originalutgaven av Snorres Saga.
Vi hadde også besøk fra det svenske
Räddningsverket som stilte med to
instruktører i teknisk søk.
Fokus for treningen i år var rettet mot
det økte medisinske ansvaret som
internasjonale søk- og redningsteam
har fått i henhold til INSARAG
guidelines. Tidligere har hovedfokus
for den medisinske komponenten i
USAR team vært rettet mot ivaretakelse av eget personell i tilfelle noe
skulle oppstå, men nå har det også
blitt et krav at man skal være i stand
til å ivareta primære medisinske
behov på overlevende man eventuelt
redder ut av sammenraste bygningsmasser. I tillegg skal man ha en
fleksibilitet til å kunne opprette en
hjelpepost hvis det er behov for dette.
Dette er egentlig kun en formalisering av hva som har vært praksis
gjennom de seneste årene, ettersom
den medisinske kapasiteten og infrastrukturen til det rammede landet
naturlig nok også kan være sterkt
redusert eller ikke-eksisterende som
en følge av katastrofen. NLA hadde
derfor hovedansvaret for leksjonene
den første dagen hvor de gjennomgikk hvordan resten av teamet best
kunne assistere dem i bruk av de
hjelpemidlene de har med seg ved
en utrykning til en katastrofe.
bygningsmasser, stabsarbeid og
opprettelse av KO, og ble avsluttet
med en øvelse hvor alle elementene
ble samkjørt.
Tid til sosialt samvær ble det selvsagt
også. På fredag kveld var det planlagt
noen Team Building øvelser hvor
blant annet en fotballkamp mellom et
islandsk og et norsk lag ble arrangert.
Dog stilte lagene med et lite handikap hvor spillerne måtte ha en liten
trakt av papir over ansiktet, noe som
reduserte synsfeltet til et lite hull på
størrelse med en femtiøring. Skal
man dømme etter latterbrølene fra
publikum, var dette en svært morsom
fotballkamp hvor spillerne famlet seg
rundt på banen seende ut som Gonzo
fra Muppet Show, kolliderte med
hverandre mens de febrilsk prøvde å
finne ballen. At Island klarte å vinne
3-1 er et faktum, men hvordan
målene i det hele tatt ble scoret er
fortsatt et mysterium for deltagerne…
Neste planlagte samling av NORSAR
er om knappe seks måneder. Da er
det straks mer alvor hvor det skal
avvikles en full skala øvelse hvor
INSARAG eksperter kommer for
å vurdere om nivået er tilstrekkelig
godt i henhold til internasjonale krav
for USAR team. Denne øvelsen skal
avholdes sammen med Sverige og
tiden fram til dette vil bli brukt til å
få de siste detaljer på plass. NORSAR er så godt som komplette, men
det er fortsatt detaljer som må på
plass før vi kan føle oss klare til å
bli klassifisert.
Samlingen ble også brukt til å
trene på teknisk søk med kamera/
lytteutstyr og hund, sikring av
Foto: Tove Dreierstad
R e d n i n g s h u n d e n 4.07 17
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Sylling
Mann 80 år
Kjetil Eriksen, Sonja Hansen
Funnet i god behold av Seaking
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Funnet av:
2007-S 2726
Dato: 24.08.2007
127-2007
Dio Hed/Opp
Gudbrandsdal
Spiterstulen
Mann 54 år
Guttorm G. Myren, Jan Slålien
Funnet i god behold av Guttorm Myren med
Zapp og Egil Olav Nymoen fra RKHK
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 2760
Dato: 15.08.2007
128-2007
Dio Finnmark
Øst-Finnmark
Jergul, Karasjok
Dame 84 år
Nina Grønstrand
Funnet i live av forsvarets Bell
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 0
Dato: 11.08.2007
129-2007
Dio Nordre Nordland/Søndre Troms
Midtre Hålogaland
Narvik
Antatt skadde etter bilulykke
Bente Thoner Eriksen
Ingen funnet
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 2769
Dato: 21.08.2007
130-2007
Dio Telemark m/ Aust-Agder
Agder
Arendal, Rykene
Gutt 16 år
Inger Faugstad, Hans Rolf Frøyd, Eli Fossdal,
Kristin E. Larsen
Funnet omkommet av SeaKing-helikopter
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Her kommer aksjonene vi har hatt
så langt i år; nesten 200 i midten av
november! Det vitner om stor innsatsvilje fra hundeførerne våre. Så
bare for å skryte litt:
Vi har vært ute på 198 aksjoner fra
1. januar – 14. november 2007. På
disse aksjonene har ulike hundeførere stilt opp 813 ganger, med et
totalt timeforbruk på 4508. Vi har
gjort 17 funn, hvorav seks har vært
i live. 12 av aksjonene har vært
snø-skred/vintersøk, 182 har vært
på barmark mens fire har vært jordskred.
Og for å skryte litt til. De aller fleste
hundeførerne er kjempeflinke til å
rapportere inn etter aksjoner. Dette
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2643
Dato: 12.08.2007
118-2007
Dio Nord Rogaland
Haugaland og Sunnhordland
Olalia, Vindafjord
Gutt 11 år
Bente Langhelle, Nina Forus
Funnet i god behold av faren i det vi reiste ut.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2697
Dato: 15.08.2007
119-2007
Dio Hed/Opp
Gudbrandsdal
Visdalen
Tysk mann
Jan Slålien, Guttorm G. Myren
Kom selv til rette.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2639
Dato: 12.07.2007
120-2007
Dio Møre og Romsdal
Nordmøre og Romsdal
Bjørkedal, Volda
Tysk mann 58 år
Harald Aarflot
Kom til rette i god behold før vi rakk ut.
gjør jobben med avlønning og registrering raskere og bedre. De fleste
OL-ene er også flinke til å sende
meg en oversikt over hvilke hundeførere som har vært ute, rett etter
avsluttet aksjon. Denne bruker jeg
for å purre opp de som har glemt
seg bort litt. På denne måten får vi
inn alle rapporter, noe som er viktig
for statistikken vår. Til dere som ikke
er fullt så flinke; dere kan kanskje
tenke dere hva jeg ønsker at dere
har som nyttårsforsett?
Savner du navnet ditt i RH etter en
aksjon, eller mangler det oppgjør,
må du også ta kontakt. 813 ganger
ut, tilsvarer 813 hundeførerrapporter.
Vi forsøker å holde tunga rett i
munnen, men… Så si i fra, så skal
vi gjøre vårt beste for å rette opp i
skavankene.
Så får jeg håpe alle får en fredfylt
julehelg med godt selskap, god
mat og mange fine turer for to- og
Som de fleste har fått med seg, ble
det nye satser og nytt rapportskjema firbeinte!
fra 1. september 2007. Dette skal
GOD JUL OG GODT NYTTÅR!!!
være formidlet gjennom OL-ene.
Det ligger også ute på hjemmeHilsen Kari
sidene våre under ”nedlastbare
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
filer”. Skulle du likevel mangle dette,
ta kontakt så skal vi hjelpe deg.
2007-S 2650
Dato: 12.08.2007
121-2007
Sunnmøre
Høgsvora, Ørskog
Mann 42 år
Britt Unni Rørstad, Aud Flemsæter, Kristin
Dyrkorn, Wenche Haddal
Funnet i god behold av kamerater før vi kom i
søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2613
Dato: 10.08.2007
122-2007
Dio Buskerud
Nordre Buskerud
Golsfjellet
Mann 62 år
Tommy Johnsen, Frode Haraldseth
Funnet i god behold av Røde Kors
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 2651
Dato: 12.08.2007
123-2007
Dio Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane
Skjolden
Dame 65 år
Narve Opheim
Resultat:
Kom selv til rette før vår HF kom i søk.
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 2775
Dato: 16.08.2007
124-2007
Dio Søndre Nordland
Helgeland
Bleikvatnet, Hemnes
Dame rundt 50 år + jente 9 år
Bjørn Egil Hansen
Funnet i god behold av pårørende før vår HF
kom i søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2775
Dato: 21.08.2007
131-2007
Dio Rogaland
Rogaland
Hunnedalen
To menn, 60 og 70 år
Tone Larsen, Aud Gulaker Finbak, Jørn
Mathiesen, Paul Enoksen jr.
Kom til rette i god behold før våre HF kom i
søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2806
Dato: 23.08.2007
134-2007
Dio Hordaland
Hordaland
Stradvik i Fusa
Gutt 10 år
Bente Langhelle, Nina Forus, Leif Gullstein
Kom selv til rette i god behold før våre HF
reiste ut
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 2840
Dato: 23.08.2007
135-2007
Helgeland
Mosjøen / Øyfjellet
Tysk ektepar 71 og 65 år
Bjørn Egil Hansen
Funnet i fin form av SeaKing
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 2860
Dato: 25.08.2007
136-2007
Dio Finnmark
Øst-Finnmark
Ropelv, Sør-Varanger
Dame 79 år
Nina Bordi
Funnet av manngard fra forsvaret, nedkjølt.
Hund gjorde melding uten å kunne anvise/
utrede dette. Vanskelige vær/ føreforhold samt
mørkt. Manngard ble sendt opp når lyset kom
og fant vedkommende 300 m unna stedet HF
anviste for KO, medvinds.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Funnet av:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 2301
Dato: 05.07.2007
125-2007
Dio Finnmark
Øst-Finnmark
Nesseby, Vesterelv
Mann 62 år
Nina Bordi
Funnet i god behold av helikopter etter anvisning fra vår HF og kjentmann som observerte
røyk fra bål omtrent 5 km unna der de var.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2779
Dato: 21.08.2007
132-2007
Dio Hordaland
Hordaland
Upsete-Voss
Mann 78 år
Bente Langhelle, Jørn-Rune Storhaug
Funnet i det våre HF skulle reise ut.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
2007-S 2701
126-2007
Dio Buskerud
Søndre Buskerud
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
2007-S 2798
133-2007
Dio Trøndelag
Sør-Trøndelag
Funnet av:
Dato: 16.08.2007
Dato: 23.08.2007
Skaun
Mann 69 år
Kjell Arne Stene, Lars Kirksæther, Ann Elise
Murberg
Funnet omkommet av RKHK før våre HF kom i
søk.
2007-S 2833
Dato: 26.08.2007
137-2007
Dio Hordaland
Hordaland
Jondal, Ullensvang
Mann 42 år
Aud Gulaker Finbak, Sven Magnus Auestad,
Nina Forus, Tone Larsen, Paul Enoksen jr.,
Kaare Johan Finbak
Savnede ble funnet svæ rt nedkjølt i ytterkant av aktuelt søksområ de av Sven
Magnus Auestad med Faksi, Aud Gulaker
Finbak med Odin og Nina Forus med Ria.
2007-S 2921
Dato: 01.09.2007
138-2007
Dio Hed/Opp
Hedmark
Skarnes
Mann 71 år
Lise Ljungmann, Sjur Haugen, Sonni Schulstad,
Rolf Garholm, Arve Holm, Jon Leiros, Roar
Fjellmosveen, Olav Hallvard Lie
Funnet omkommet av Jon Leiros med Hero
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2930
Dato: 02.09.2007
139-2007
Dio Hed/Opp
Hedmark
Kirkenær
Mann 55 år
Halvor Aas, Stig Mebust, Hanne Saarinen,
Frank Holthe, Mari Edvardsen, Sonni Schulstad,
Liv - Karin Stensby, Roar Fjellmosveen, Rolf
Garholm, Olav Hallvard Lie, Mona Herjuaune
Funnet av andre/fant selv frem til ei hytte
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2941
Dato: 03.09.2007
140-2007
Dio Telemark m/ Aust-Agder
Agder
Froland
Kvinne
Astri Hauge, Eli Fossdal
Savnede funnet i live av andre før vi kom i søk
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 2952
Dato: 03.09.2007
141-2007
Helgeland
Sømna
Mann 54 år
Bjørn Egil Hansen
Kom selv til rette før HF kom frem.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2952
Dato: 05.09.2007
142-2007
Dio Hed/Opp
Hedmark
Helgøya
Mann 34 år
Sølvi Trovåg, Åsa Schaanning, Arve Holm, Roar
Fjellmosveen
Funnet senere druknet i Mjøsa
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 2955
Dato: 03.09.2007
143-2007
Dio Hed/Opp
Hedmark
Hjerkinn
Savnet kvinnelig reinsjeger
Magne Ødegård, Martin Bøe, Tommy Klausen
Funnet i fin form av RKHK før vi kom i søk
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 2986
Dato: 06.09.2007
144-2007
Helgeland
Hattfjelldal
Mann 70 år
Bjørn Egil Hansen
Kom til rette før HF kom frem til KO
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3036
Dato: 10.09.2007
145-2007
Dio Buskerud
Søndre Buskerud
Konnerud
Mann 67 år
Sonja Hansen, Laila Elvegård, Hege Anita
Bommen, Kjetil Eriksen, Iain Christie
Funnet omkommet av Iain Christie m. Zepho
Funnet av:
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 19
Aksjonsnr. HRS: 2007-S 3039
Dato: 11.09.2007
Aksjonsnr. NRH: 146-2007
Ansvarlig:
Politidistrikt: Sogn og Fjordane
Stedsnavn:
Askvoll
Objekt:
Mann 20 år
Hundeførere: Geir Ole Laberg, Erling Jakobsen, Trude
Ullaland, Yngve Moan, Pål Andreas Dahl
Resultat:
Funnet omkommet av turgåere.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3080
Dato: 15.09.2007
147-2007
Dio Rogaland m/ Vest-Agder
Agder
Vågsbygd
Mann 72 år
Trond Reiholm, Paul Enoksen jr., J. Mathiesen,
Tone Larsen, Eli Fossdal, Monica Kamfjord
Funnet av Roverne i god form, før våre HF
kom i søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3098
Dato: 16.09.2007
148-2007
Rogaland
Stavanger
Mann 23 år
Paul Enoksen jr.
Kom selv til rette før søk var igangsatt
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3102
Dato: 16.09.2007
149-2007
Rogaland
Sirdal
Far og sønn, 37 og 16 år
Kaare Johan Finbak, Aud Gulaker Finbak, Jørn
Mathiesen, Sven Magnus Auestad, Tone Larsen
Begge funnet i live av Sirdal Leitegruppe før
våre HF kom i søk
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 3107
Dato: 17.09.2007
150-2007
Helgeland
Mosjøen
Dame 43 år
Bjørn Egil Hansen
Funnet i live av politihund før vår ekvipasje
kom i søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3128
Dato: 19.09.2007
151-2007
Dio Hordaland
Haugaland og Sunnhordland
Stord
Mann 73 år
Kathrine Sæverud Hauge, Bente Langhelle,
Nina Forus, Leif Gullstein
Funnet nedkjølt og forkommen av politihund
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
2007-N 3154
152-2007
Sio Søndre Nordland
Helgeland
Fiplingdal
Eldre mann
Hundeførere:
Resultat:
Bjørn Egil Hansen
Kom selv til rette før vår HF fikk reist fra jobb.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3144
Dato: 20.09.2007
153-2007
Dio Hed/Opp
Hedmark
Plassen, Trysil
To menn 63 og 50 år, på busstur
Sølvi Trovåg, Mattias Persson, Aud Ingebjørg
Heldaas
Kom til rette i god behold
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3138
Dato: 19.09.2007
154-2007
Dio Romerike
Romerike
Rælingsåsen
Dame 50 år
Ove Syslak, Knut Helge Paulsen, Arve Holm,
Sonni Schulstad, Åsa Schaanning, Rolf
Garholm, Anneth Elise Winger
Funnet i god behold av politiet
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3166
Dato: 22.09.2007
155-2007
Dio Hed/Opp
Hedmark
Hanestad
Mann 84 år
Mattias Persson
Funnet i god behold før vår HF kom fram
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3147
Dato: 20.09.2007
156-2007
Dio Hed/Opp
Gudbrandsdal
Heidal
Jente 17 år
Jan Slålien, Guttorm G. Myren, Sølvi Trovåg,
Roar Fjellmosveen, Aud Ingebjørg Heldaas
Kom til rette før HF kom til stedet.
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Dato: 21.09.2007
Resultat:
2007-S 3170
Dato: 23.09.2007
157-2007
Dio Oslo, Asker og Bærum
Oslo
Alnabru, Oslo
Mann 45 år
Erry Hansen, Espen Lindgren, Sidsel Steiro,
Grethe Megård, Anders Sten Nessem, Åshild
Woie, Per Olav Håseth Gundersen
Ikke funnet
2007-S 3189
Dato: 25.09.2007
158-2007
Sogn og Fjordane
Måløy, Vemmelsvik
Gutt 19 år
Erling Jakobsen, Pål Andreas Dahl, Geir Ole
Laberg
Ikke funnet
Ansvarlig:
Dio Hordaland
Dato: 25.09.2007
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Hordaland
Ulvik i Hardanger
Dame 60 år
Kathrine Sæverud Hauge, Leif Gullstein, Nina
Forus
Kom til rette mens våre HF planla søket sitt.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 3191
Dato: 25.09.2007
160-2007
Dio Troms
Troms
Tromsøya
Dame
Odd-Arne Hansen, Minna Marit Kristiansen
Funnet omkommet av turgåere 2 dager etter
avsluttet aksjon.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 3211
Dato: 26.09.2007
161-2007
Helgeland
Hattfjelldal
Kvinne 27 år
Bjørn Egil Hansen
Kom til rette før vår HF fikk reist ut.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3200
Dato: 26.10.2007
162-2007
Dio Buskerud
Nordre Buskerud
Tyristrand
Mann 85 år
Dennis Christensen, Grethe Megård, Kristin
Hoem, Åshild Woie
Funnet i live av SeaKing før våre HF kom i søk.
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3202
Dato: 26.09.2007
163-2007
Dio Hordaland
Hordaland
Vangsvannet, Voss
Gutt 11 år
Maj-Brit Iden, Leif Gullstein, Kathrine Sæverud
Hauge, Claus Røynesdal
Funnet i god behold hos familie i Stavanger.
2007-S 3235
Dato: 29.09.2007
164-2007
Agder
Flekkefjord
Dame 69 år
Aud Gulaker Finbak, Kaare Johan Finbak,
Jørn Mathiesen, Tone Larsen, Sven Magnus
Auestad, Paul Enoksen jr.
Funnet i god behold gående langs vei, av
Norsk Folkehjelp.
2007-S 3247
Dato: 30.09.2007
165-2007
Dio Trøndelag
Nord-Trøndelag
Steinkjer
Mann i 30-åra
Magne Sandvik, Heidi Raaen, Ann Elise
Murberg, Lars Kirksæther
Kom selv til rette før våre HF kom i søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Funnet av:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3249
Dato: 30.09.2007
166-2007
Dio Hed/Opp
Gudbrandsdal
Galdhøpiggen
Mann 25 år
Guttorm G. Myren, Jan Slålien
Funnet i god behold av patrulje bestå ende
av Guttorm Myren, Jan Slå lien og tre fra
Røde Kors Hjelpekorps.
Resultat:
2007-S 3280
Dato: 03.10.2007
167-2007
Dio Hed/Opp
Hedmark
Moelv
Dame 40 år
Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, Vigdis
Haverstad, Aud Ingebjørg Heldaas, Mari
Edvardsen, Mattias Persson
Funnet omkommet av politihelikopter.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3286
Dato: 03.10.2007
168-2007
Dio Hordaland
Hordaland
Mjølfjell
Dame 72 år
Claus Røynesdal, Anja Weltzien, Hildur Eilertsen
Funnet i god behold av familie.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3293
Dato: 04.10.2007
169-2007
Agder
Grimstad
Gutt 17 år
Sven Magnus Auestad, Tone Larsen, Aud
Gulaker Finbak, Paul Enoksen jr., Jørn
Mathiesen, Frode Dydland, Trond Reiholm,
Eli Fossdal, Monica Kamfjord
Funnet av politiet hjemme hos venner.
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3318
Dato: 06.10.2007
170-2007
Dio Hed/Opp
Vestoppland
Bagn
Mann 39 år
Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, Tommy
Johnsen, Stig Mebust, Sidsel Steiro
Kom selv til rette på bopel.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3324
Dato: 06.10.2007
171-2007
Nordmøre og Romsdal
Bæverfjord
Dame 50 år
Magne Ødegård
Kom selv til rette i god form, før HF ankom.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
2007-S 3334
Dato: 09.10.2007
172-2007
Oslo
Alnabru, Oslo
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Dame 64 år
Anders Sten Nessem, Mona Herjuaune, Per
Olav Håseth Gundersen, Liv - Karin Stensby,
Sidsel Steiro, Christian Kavli, Marius Kjelgård,
Espen Lindgren, Jon Leiros
Funnet i nabohuset.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3335
Dato: 07.10.2007
173-2007
Sunnmøre
Habostaddalen i Stranda
To gutter / menn 19 og 28 år
Kristin Dyrkorn, Britt Unni Rørstad
Funnet av politihund med fører Per Roger Muri
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3343
Dato: 08.10.2007
174-2007
Dio Trøndelag
Nord-Trøndelag
Lierne
Mannlig jeger 49 år
Kjell Arne Stene, Lars Kirksæther, Olav Østborg
Funnet i god behold av jeger/kjentfolk
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 3334
Dato: 10.10.2007
175-2007
Dio Troms
Troms
Skjervøy
Mann
Odd-Arne Hansen
Funnet omkommet av andre, dagen etter
avsluttet aksjon, langt utenfor søksområdet.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 3375
Dato: 14.10.2007
176-2007
Helgeland
Mosjøen
Jente 17 år
Bjørn Egil Hansen
Ble funnet i live innendørs før vår HF kom
frem.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-N 0
Dato: 20.10.2007
182-2007
Salten
Hamarøy
Mann 58 år
Åse E. Åkerøy
Funnet omkommet av andre letemannskap
før vår HF kom frem.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3389
Dato: 15.10.2007
177-2007
Dio Buskerud
Nordre Buskerud
Vikersund
Dame 79 år
Iain Christie, Laila Elvegård, Sonja Hansen,
Hege Anita Bommen
Funnet i fin form av andre før våre HF kom i
søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3447
Dato: 21.10.2007
183-2007
Dio møre og Romsdal
Sunnmøre
Spjelkavik / Åse
Mann 28 år
Kristin Dyrkorn, W. Haddal, Britt Unni Rørstad
Funnet omkommet av helikopter
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3483
Dato: 27.10.2007
184-2007
Rogaland
Høgjæren
Jente 18 år
Frode Dydland, Kaare Johan Finbak, Tone
Larsen, Jørn Mathiesen, Aud Gulaker Finbak,
Paul Enoksen jr., Sven Magnus Auestad
Var på sauesanking. Kom selv til rette etter at
tåken lettet noe samtidig med at politiet og
våre første HF ankom søksområdet.
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3396
Dato: 15.10.2007
178-2007
Dio Østfold / Follo
Østfold
Aremark
Mann 80 år
Anders Sten Nessem, Liv - Karin Stensby, Arve
Holm, Åsa Schaanning, Sidsel Steiro, Espen
Lindgren, Christian Kavli, Per Olav Håseth
Gundersen
Kom selv til rette der NRH hadde fremskutt KO
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3409
Dato: 17.10.2007
179-2007
Dio Rogaland
Rogaland
Stavanger
Mann 81 år
Aud Gulaker Finbak, Kaare Johan Finbak, Jørn
Mathiesen, Tone Larsen, Sven Magnus
Auestad, Frode Dydland, Sylvelin Andersen
Kom til rette på sykehuset i Haugesund i god
behold
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3415
Dato: 18.10.2007
180-2007
Sogn og Fjordane
Marifjøra, Luster
Mann 66 år
Narve Opheim, Trude Ullaland, Geir Ole Laberg
Kom selv til rette i god behold før våre HF kom
frem.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3423
Dato: 19.10.2007
181-2007
Dio Østfold / Follo
Østfold
Rygge
Mann 58 år
Katrine Darvik, Liv - Karin Stensby, Stig
Mebust, Halvor Aas, Jon Leiros, Thomas
Repstad Andersen, Christian Kavli, Per Olav
Håseth Gundersen
Tilkjennega seg etter mobilkontakt med
pårørende.
Resultat:
Resultat:
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 21
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3529
Dato: 30.10.2007
185-2007
Dio Vestfold
Vestfold
Hof i Vestfold
Jente 14 år
Inger Faugstad, Laila Elvegård, Iain Christie,
Normann Hansen, Hans Rolf Frøyd
Funnet medtatt men i live av politiet før våre
HF kom i søk.
2007-S 3540
Dato: 31.10.2007
186-2007
Dio Hordaland
Hordaland
Skånevik i Etne
Jordras
Nina Forus
Vår HF satt i beredskap da ingen fikk gå inn i
raset i mørket. Neste dag anså man det unødig
å gå inn da ingen var meldt savnet.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3541
Dato: 01.11.2007
187-2007
Sogn og Fjordane
Blåskavlen, Aurlandsfjellet
Mann 28 år
Narve Opheim
Funnet nedkjølt men i live av hjelpekorpset
etter anvisning fra HF.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3579
Dato: 04.11.2007
188-2007
Dio Hordaland
Hordaland
Byfjellene i Bergen
Gutt 17 år
Kathrine Sæverud Hauge, Harald J. Rougne,
Jørn-Rune Storhaug, Trond Eriksen, Bjart Vaular,
Anja Weltzien, Leif Gullstein
Funnet før våre HF rakk å reise ut.
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3582
Dato: 05.11.2007
189-2007
Sogn og Fjordane
Stryn
Jente 20 år
Geir Ole Laberg, Erling Jakobsen, Kristin
Dyrkorn, Aud Flemsæter, Pål Andreas Dahl,
Harald Aarflot
Var på jobb.
2007-S 3583
Dato: 05.11.2007
190-2007
Sogn og Fjordane
Kaupanger
Jente 13 år
Erling Jakobsen, Geir Ole Laberg, Narve
Opheim, Pål Andreas Dahl
Kom til rette før vår HF kom i søk.
Ansvarlig:
Dio Østfold/Follo
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Follo
Tårnåsen
Mann 76 år, turgåer
Mona Herjuaune, Christian Kavli, Thomas
Repstad Andersen, Anders Sten Nessem, Per
Olav Håseth Gundersen, Theresia Staaland,
Marius Kjelgård
Plukket opp av bil gående langs vei, langt
utenfor aktuelt søksområde.
2007-S 3598
Dato: 07.11.2007
192-2007
Dio Romerike
Romerike
Årnes
Mann 51 år
Sonni Schulstad, Hanne Saarinen, Rolf
Garholm, Knut Helge Paulsen, Anneth Elise
Winger, Arve Holm, Ingun Bjørgli Juul-Hansen,
Ove Syslak
Funnet i live av politiet
2007-S 3602
Dato: 07.11.2007
194-2007
Dio Trøndelag
Sør-Trøndelag
Røros
To menn i 30-åra, turgåere
Kjell Arne Stene, Asbjørn Lund, Lars Kirksæther
Funnet av Seaking/mobiltelefon før vår HF
kom i søk.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
2007-S 3606
Dato: 07.11.2007
195-2007
Dio Vestfold
Vestfold
Tønsberg
Dame 83 år
Iain Christie, Normann Hansen, Inger Faugstad
Funnet omkommet langt utenfor søksområdet
5 dager senere.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3641
Dato: 12.11.2007
196-2007
Oslo
Lutvann, Østmarka
Tre gutter på 15 år
Anders Sten Nessem, Åshild Woie, Marius
Kjelgård, Christian Kavli, Liv - Karin Stensby,
Thomas Repstad Andersen, Katrine Darvik,
Sidsel Steiro, E. Lindgren, Toril Brynlund Vik
Funnet av politihelikopteret før vi kom frem.
Resultat:
2007-S 3645
Dato: 13.11.2007
197-2007
Sunnmøre
Volda
Mann 39 år
Jon- Arne Melle, Harald Aarflot
Funnet omkommet i sjøen av RKHK.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
2007-S 3647
Dato: 14.11.2007
198-2007
Oslo
Grefsen, Oslo
Dame 81 år
Anders Sten Nessem, Espen Lindgren, Christian
Kavli, Grethe Megård, Kristin Hoem, Per Olav
Håseth Gundersen, Erry Hansen
Funnet i live av nabo/politiet i leilighet utenfor
boligen.
Resultat:
2007-S 3599
Dato: 07.11.2007
193-2007
Oslo
Skullerud, Oslo
Dame 84 år
Liv - Karin Stensby, Toril Brynlund Vik, Christian
Kavli, Rolf Garholm, Anders Sten Nessem,
Knut Helge Paulsen, Sonni Schulstad, Hanne
Saarinen, Mona Herjuaune, Per Olav Håseth
Gundersen, Espen Lindgren, Sidsel Steiro,
I. Bjørgli Juul-Hansen, Frank Holthe, Arve Holm
Kom gående til KO ved egen hjelp.
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Dato: 05.11.2007
Aksjonsnr. HRS:
Aksjonsnr. NRH:
Ansvarlig:
Politidistrikt:
Stedsnavn:
Objekt:
Hundeførere:
Resultat:
Kanalplan NRH - radioer
Nedenstående kanalplan er vedtatt av hovedstyret 8. september 2007. Etter avtale med Norges Røde Kors
Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp er organisasjonene blitt enige om en omforent kanalplan.
Kanalnr.
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
Kanalnavn
NRH 01
NRH 02
NRH 03
NRH 04
NRH 05
NRH 06
NRH 07
NRH 08
NRH 09
NRH 10
NRH 11
NRH 12 *
NRH 13 *
NRH 14
NRH 15
Eies av
Røde Kors - Kanal 1
Redningskanal 1
Redningskanal 2
NRH
NRH
NRH
NRH
NRH repeater
NRH repeater
NRH repeater
Norsk Folkehjelp
Røde Kors - Digital
Kanalene 01, 03, 07, 08, 09 og 10 kan benyttes til ordinær trening.
Kanalene 02, 04, 14 og 15 benyttes bare etter ordre fra OL / Fagleder hund eller øvingsleder.
Kanalene 11, 12, og 13 er repeaterkanaler og benyttes etter egen repeaterplan*.
Kanalene 05 og 06 benyttes kun i forbindelse med reelle aksjoner etter ordre fra skadestedsleder.
Kanalplanen gir rom for at inntil seks treningslag kan tildeles hver sin kanal i samme treningsområde samtidig uten å
forstyrre hverandre.
NB: Når NRHs repeaterstasjoner er i bruk vil ikke kanalene NRH 09 og NRH 10 kunne benyttes i repeaterens
dekningsområde.
* Kanal 11 er ”åpen” mens kanal 12 og 13 er ”lukket” ved bruk av pl-tone på både rx og tx. Det innebærer at
eksempelvis to sambandsnett kan kjøres parallelt i samme område via en enkelt repeater uten at disse forstyrrer /
hører hverandre.
Kanalplanen med frekvensoppsett og pl-toner finner du under ”nedlastbare filer” etter innlogging på NRH’s nettsider.
Ved spørsmål omkring sambandsutstyr, anskaffelser eller behov for hjelp med omprogrammering av radioer får du
hjelp på denne e-postadressen: [email protected]
Lita. Foto: Aud Ingebjørg Heldaas
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 23
Tekst: Sølvi Trovåg
Hvem er hun/handen savnede psykiatriske pasienten?
Jeg mener det er viktig å ikke mystifisere gruppen mer enn nødvendig,
men heller tenke på at dette stort sett
er høyst normale mennesker som deg
og meg. Forskjellen er bare at de i
større eller mindre perioder av livet
Dette er kjente setninger for oss
sitt sliter med hendelser, tanker og
hundeførere. Jeg hører utsagn om at
følelser som er vanskelig å kontrolvi oftere og oftere er ute for å søke
etter psykiatriske pasienter, og da kan lere og bearbeide på egenhånd. De
er like individuelt forskjellige som
det kanskje være interessant å vite
hvem disse psykisk syke menneskene deg og meg, så symptomene vil
kunne arte seg forskjellig fra person
egentlig er?!
til person, tross at de kanskje har fått
samme diagnose. En person er ikke
Jeg er ingen ”guru” på diagnoser
sin diagnose. Som en pasient sa til
og mennesketyper, men jobber som
sykepleier med psykisk syke mennes- meg en gang: ”Jeg er ikke angsten
min, men angsten er en del av meg
ker i akutt- og korttidspsykiatrien.
som jeg må lære å leve med.”
Her møter jeg daglig mennesker i
krise og med mange forskjellige
Jeg vil forsøke å gi noen særtrekk
diagnoser.
for ulike temaer og diagnoser i
Jeg har innledningsvis lyst til å drepe psykiatrien. Psykiatri er et svært
omfattende fag, så dette blir kun en
en del ”myter” og fordommer om
overfladisk oversikt med generelle
psykisk syke. Det bør være kjent at
man ikke nødvendigvis ser det utenpå kjennetegn for hvert enkelt område.
en person at han eller hun er psykisk
1. Selvmord
syk. Det kan faktisk være den tilsyDet er viktig å ha håp og relasjoner
nelatende så vellykkede forretningssom binder en til livet. For de som
mannen, naboen, kameraten eller
ikke har dette kan døden lett bli en
venninnen din som sliter med
redning. For å kunne vurdere faren
vanskelige indre tanker og følelser.
for suicid kan man se etter atferdsDet er dessverre fortsatt sånn i
samfunnet vårt at det er mer legitimt forandringer som:
å være fysisk (somatisk) syk enn det • tendens til isolasjon
• innsnevering av interesser
å ha en psykiatrisk diagnose. Det er
synd, for som nevnt er det like vanlig • aggresjon overfor seg selv eller
andre
å kjenne på psykiske symptomer som
fysiske. Tenker vi godt nok etter kan • virkelighetsflukt
vi nok alle kjenne oss igjen i en eller
Det spiller også inn hvorvidt vedannen grad når det kommer til
kommende tidligere har gjort et eller
psykiske symptomer, det er bare det
at vi er dårligere til å snakke om det. flere selvmordsforsøk, da dette
”Søk etter savnet suicidal mann – 36
år”. ”Jente på 18 år forsvunnet fra
psykiatrisk institusjon.” ”Funn av
dement mann på 81 år.”
flerdobler sjansene for at vedkommende skal prøve igjen. Hos alvorlig
deprimerte er selvmordsfaren størst
når pasienten er på vei ut av
depresjonen og begynner å få igjen
initiativet. Et selvmordsforsøk
representerer en appell eller et rop
om hjelp som vedkommende får
umiddelbar respons på. Selv om
døden kan ansees som en redning
vil også vedkommende føle en grad
av tvil eller ambivalens – et håp om
at noe eller noen likevel skal kunne
knytte en til livet. Denne ambivalensen er viktig fordi det er den vi kan
bruke for å få personen til å forandre
mening ift. det å ta livet sitt. Det
ligger også en grad av aggresjon til
grunn ved å ta sitt eget liv eller true
med det. Aggresjonen kan i utgangspunktet være rettet mot andre som
har gjort vedkommende vondt, men
som ikke finner noen annen løsning
enn å rette den mot seg selv.
2. Psykotiske tilstander
Psykose er et samlebegrep for flere
alvorlige sinnslidelser, som kan gjøre
seg gjeldende ved schizofreni,
alvorlig depresjon, manisk-depressiv
(bipolar lidelse) og andre tilstander.
En psykotisk person har merkelige
oppfatninger, ofte kombinert med
hørselshallusinasjoner og forvirring.
Det er vanlig at man føler seg
forfulgt og tror at folk vil skade en.
Man kan føle at ukjente danner komplotter, spionerer gjennom vinduer,
avlytter telefonen eller forgifter
maten. Andre får sterk sjalusi eller
forestillinger om kroppen; at den er
annerledes, ikke tilhører en selv, at
hendene vokser i størrelse eller at
øynene kjennes merkelige og må
kontrolleres i speilet. Enkelte føler
at ”noen” setter tanker i hodet på
dem eller stjeler tankene deres.
Dette kalles tankeforstyrrelser.
Psykoser kan arte seg forskjellig,
men felles er at man tror fullt og
fast på sin tolkning av virkeligheten.
Opplevelsene de har kan være
skremmende og gi angst og selvmordstanker. Psykose kan komme
som en følge av forgiftning, rus
(rusutløste psykoser), reaksjon på
eksterne belastninger eller total
isolasjon. Arv, miljø og akutte
livshendelser kan også spille inn. De
fleste av oss vil kunne høre stemmer
og se syner hvis vi blir frarøvet
søvnen i fire-fem døgn, men noen
ser ut til å ha lavere psykoseterskel
enn andre. Psykose kan defineres
som en slags drøm i våken tilstand.
Psykotiske pasienter som oppfattes
aggressive virker ofte skremmende
på omgivelsene, men ofte er det de
selv som er redde og engstelige.
Vrangforestillingene er så sterkt
følelsesladde og oppleves som så
sanne at det er nesten nytteløst å
argumentere mot dem. Pasienten
er av denne grunn lite motivert for
hjelp.
3. Stemningslidelser
(affektive lidelser)
Bipolare lidelser (manisk-depressiv)
er lidelser som viser seg som
endringer i humøret eller stemningene våre, eller en svingning mellom
mani (oppstemthet) og depresjon.
Stemningslidelser kan også forekomme ved organiske lidelser (stoffskiftesykdommer, systemsykdommer,
kreft eller misdannelser) som er den
direkte årsaken til depresjonen og
ikke som følge av den psykiske
reaksjonen på fysisk sykdom.
Traumatiske hendelser, katastrofer
og tap er også direkte årsak til
depressive tilstander som oftest
ikke er så tunge eller langvarige
som andre depresjoner.
En manisk tilstand gir seg til kjenne
som en oppstemthet eller at vedkommende er i svært godt humør, men
også aktivitetsnivået og tankevirksomheten går på høygir. Dette kan
også gjøre dem opphisset og
aggressive. Normal impulskontroll
og vanlig fornuft settes til side. Stor
taleflom hvor andre ikke kommer til
orde er vanlig. De kan bruke store
pengebeløp på kort tid, ha idèrikdom
og pågangsmot. Dette kan føre til en
tung økonomisk byrde som de senere
stiller seg uforstående til. I de verste
tilfellene kan personen også ha
psykotiske symptomer som tankeSchizofreni er den vanligste formen
for psykose, og starter ofte i tenårene. forstyrrelser, vrangforestillinger og
hallusinasjoner.
De begynner kanskje å trekke seg
tilbake fra venner og familie, sover
dårlig, spiser lite og er ekstremt opp- Depresjoner er mest hyppig og foretatt av et spesielt tema, f.eks. døden, kommer hyppigere hos kvinner enn
politikk eller religion. De forsømmer hos menn. Depresjoner preges av
initiativløshet, håpløshet, selvbebreipersonlig hygiene, får dårlige
delse, skyldfølelse og dagligdagse
karakterer, har problemer med å
gjøremål blir vanskelige å mestre.
konsentrere seg og huske ting,
Kroppslige reaksjoner er søvnløshet,
snakker eller skriver ting som ikke
tidlig oppvåkning, manglende matlyst
gir mening, får panikk, hører stemmer og tror noen spionerer og følger og vekttap. De fleste depressive
tilstander har en utløsende årsak,
etter en. Diagnosen kan ikke stilles
men den er ofte vanskelig å se. Ved
ved ett enkelt symptom. Man må se
medikamentell behandling med antipå en rekke kombinasjoner av
depressiva (”lykkepiller”) vil man
symptomer og varigheten av disse.
ofte kunne se at initiativet og handle-
kraften kommer raskere tilbake enn
livsmotet. I denne fasen vil derfor
faren for suicid være ekstra stor. En
depresjon kommer ikke over natten
eller forsvinner over natten. De er
oftere kroniske enn forbigående.
Betegnelsen vi i dagliglivet kaller
”deppa” vil derfor ikke falle inn
under dette begrepet, og er ikke
nok til at vi kan betegne en savnet
for suicidal. Mange tilfeller av
”utbrenthet” er sannsynligvis lettere
depresjoner.
4. Personlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser er kroniske
tilstander og kan beskrives som en
form for utviklingsforstyrrelser som
særlig berører interpersonlige forhold. Grunnlaget legges i barndommen og dreier seg om et samvirke
av medfødte egenskaper og sosial
erfaring som fortsetter inn i voksen
alder i form av dypt forankrede og
lite fleksible atferdsmønstre. Dette
innebærer at personen reagerer på
samme måte i personlige og sosiale
situasjoner, uten å vurdere om det
passer seg eller ikke.
Personlighetsforstyrrelser må ikke
forveksles med personlighetsforandringer som er tilstander som oppstår
i voksenlivet som følge av alvorlig
stress, skade eller sykdom. Det finnes
flere typer personlighetsforstyrrelser,
men jeg har valgt å ta frem en som
jeg mener kan være mer representert
i våre tilfeller og som også er best
undersøkt i psykiatrien.
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)
Typisk for denne diagnosen er at
personen har en tendens til å handle
impulsivt uten å tenke på konsekvensene. De har også et uforutsigbart og
svingende stemningsleie med sterke
følelsesutbrudd. Det blir vanskelig
å kontrollere eksplosiv atferd og
spesielt hvis vedkommende blir kritisert eller at de impulsive handlingene
blir hindret. Selvoppfatningen er også
ustabil og svinger mellom store
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 25
høyder og dype daler. Den ustabile
typen blir også kalt ”borderline
personlighetsforstyrrelse” hvor de i
tillegg til å være ustabile også har en
stor utrygghet i forhold til selvbildet
sitt, mål og indre verdier.
Borderlinepasienten er intens og
ustabil i forholdet til andre mennesker. De kan lett skamme seg over de
barnslige følelsene sine og er redde
for å bli avvist. En tendens til selvmordstrusler og –handlinger er
vanlig, men er oftest et forsøk på å
få omsorg og anerkjennelse. De vil
at andre skal reagerer og skape forandring. Selvmordsfaren er likevel reell
og statistikken sier at ca 10 % tar sitt
eget liv, de fleste før de fyller 30 år.
Selvskading er en kjent problematikk
blant borderline-pasienter.
Selvskading er ikke et forsøk på
suicid, men heller et uttrykk for en
mestringsstrategi i en vanskelig livssituasjon. Det er heller ikke gjort
for å få oppmerksomhet, og det er
knyttet mye skamfølelse til slik selvskading. De kan kutte, klore eller
brenne seg selv eller putte gjenstander i sår eller kroppsåpninger. Dette
fordi det kjennes enklere å håndtere
fysisk smerte enn den indre smerten
de ikke kan forklare. Det å se blodet
renne kan gi en opplevelse av at alt
det vonde renner ut av kroppen.
4. Demens
Demens er en fellesbetegnelse på
flere sykelige tilstander i hjernen, og
som kjennetegnes ved kognitiv svikt
(intellektuell svikt), svikt av emosjonell kontroll, sosial atferd,
motivasjonsevne og sviktende
funksjonsevne i dagliglivet. Tidligere
brukte man betegnelser som senil,
alderssløvsinn og åreforkalkning.
Disse uttrykkene er upresise og bør
ikke brukes. Senil betyr egentlig
gammel. Delirium er karakterisert
ved forstyrret bevissthet og har en
kortere varighet enn demens. Ved
demens forekommer også vrangforestillinger, illusjoner og hallusinasjoner. Det behøver ikke bety at de er
psykotiske, men heller gi uttrykk for
savn, manglende forståelse, utrygghet. Hørselshallusinasjoner er ikke
typisk for demens, og kan heller være
uttrykk for en funksjonell psykose,
for eksempel schizofreni med sen
debut.
blir tryggere for vedkommende. Det
er lov med fysisk kontakt hvis vedkommende tillater det og finner det
trygghetsskapende. Husk også alltid
på egen sikkerhet. Føler du deg
utrygg overfor f.eks aggressive pasienter, så kontakt KO for assistanse.
Alzheimers sykdom ligger inn under
demensbegrepet, og her kan man
også observere språkvansker som
ordletingsproblemer, manglende
taleflyt. De har også vansker med
retningsorientering og klarer kanskje
ikke lage mat eller kle seg skikkelig.
Mangel på mestring kan gi seg utslag
i angst, tilbaketrekning og depresjon,
men de kan også bli aggressive, sinte
og irritable.
Videre skal det ikke være noen
forskjell i pasientbehandlingen enten
vi leter etter en person med hjerteproblematikk eller en som sliter med
depresjon og suicidale tanker. Vi skal
sørge for at denne personen får den
akutte hjelpen som trengs for at vedkommende overlever, slik at han/hun
kan sendes videre til den hjelpeinstitusjonen som best kan behandle
vedkommende videre. Alle har rett på
det samme tilbudet, uavhengig av
dine personlige holdninger.
Noen vanlige symptomer
ved demens:
• svekket oppmerksomhet
• svekket hukommelse og læringsevne
• svekket orienteringsevne
• språkvansker
• handlingssvikt
• svekket forståelse
• angst og katastrofereaksjoner
• depresjon og isolasjon
• vrangforestillinger, illusjoner og
hallusinasjoner
• personlighetsforandring
• rastløshet, vandring
• interesseløshet
• forandret døgnrytme
Hvordan møter vi så en pasient som
vi finner ute av balanse? Jeg mener
det er viktig å ikke provosere. Ofte
er personen veldig redd og da er det
viktig med en dempende atferd. Ikke
prøv å leke politi med en myndig
fremtoning, men nærme deg forsiktig, fortell hvem du er og at du er
der for å hjelpe vedkommende. Husk
at mange i denne pasientgruppen
kanskje har et noe anstrengt forhold
til politiet fra før. Stå gjerne litt på
avstand hvis du ser at vedkommende
er redd og aggressiv, men nærme deg
forsiktig etter hvert som situasjonen
Kilder:
Snoek og Engedal (2004), Psykiatri –
Kunnskap, forståelse, utfordringer
Rådet for psykisk helse
Tekst: Smådyrveterinær Lars Tessem
Skiskader på hund
Sakset med tillatelse fra
VetSentrum sine hjemmesider:
www.vetsentrum.no
Skisesongen er høysesong for
kuttskader på hund, og de fleste skiskader forvoldes av fjellski. I mange
tilfeller har eier fått seg nye ski og
plutselig skjer skaden. Selvsagt skjer
skaden langt inne i skogen eller på
fjellet, og da er det bra å kunne litt
førstehjelp og ha det nødvendige
utstyret med i sekken.
Skiskader kan være overflatiske eller
dype sprikende kuttskader på tredeputene, potene eller litt lenger opp på
beina. Ofte er disse kuttskadene så
dype at knokkelen under er synlig
og ikke sjelden er det også skader
på muskulatur og en eller flere sener.
Sener er sammen med muskulatur
viktig for bevegeligheten av bein og
ledd.
Det er typisk for disse skikuttskadene
at de blør lite, og ofte oppdages de
først når hunden hviler og begynner å
slikke seg på skadestedet. Hvis kuttet
uheldigvis også har skåret et større
blodkar over, blør det en del; i snøen
virker ofte blødningen mye større enn
den er og stort sett stopper blødningen av seg selv. Siden blødningen i de
fleste tilfeller stopper fort, kan det
være vanskelig å oppdage at hunden
er skadet og iveren etter å være aktiv
eller jakte gjør at hunden ikke viser
spesielle tegn på at det gjør vondt, og
det gjør det bare enda vanskeligere å
oppdage at hunden har skadet seg.
Skikuttskadene skjer typisk når hunden krysser foran eller bak på skiene,
og det er stålkantene på fjellskiene
som forvolder kuttskaden. Hunden
ser skiløperen, men beregner ikke
skiene. Nye fjellski eller fjellski med
nyslipte stålkanter utgjør den største
risikoen for disse karakteristiske
skikuttskadene. Hvis man har hund
anbefales det derfor å bruke fjellski
uten stålkanter eller fjellski med
stålkant bare på midten av skiene.
En annen mulighet er å slipe ned
stålkantene litt foran og bak så de
ikke er så skarpe lenger.
Når man oppdager en slik skikuttskade i skogen eller på fjellet må
man gjøre en vurdering om den er
overflatisk eller dyp. Hvis den er
dyp, spriker ofte såret, og da bør
kuttskaden sjekkes av dyrlege; dyrlegen vil sjekke om muskulatur, sener
og nerver er skadet før såret sys. Hvis
andre strukturer enn hud og underhud
er skadet, kan skaden være alvorlig
og kreve behandling av dyrlege med
bred erfaring i kirurgi. Hvis du er av
den oppfatning at såret trenger dyrlegetilsyn, rens såret og legg på en
enkel forbinding for å beskytte
skadestedet. En overflatisk kuttskade
i huden involverer kun huden og
spriker lite. Det kan likevel være
blødning fra kuttet hvis det nettopp
har skjedd. Overflatiske kuttsår
trenger som regel ikke dyrlegebehandling; rens såret og legg en
enkel forbinding. Såret renses forsiktig hver dag og ny forbinding legges
på såret inntil det er tørt og har
dannet seg en fin rur. Dyrlege må
likevel kontaktes hvis det kommer
puss fra såret eller det ikke gror.
Uansett om kuttsåret er overflatisk
eller dypt, er det viktig med standard
førstehjelpsutstyr. Sørg derfor alltid
for å ha med sårrens, kompresser,
bandasjemateriell, plastertape og
saks, samt gode potesokker. Det
finnes utmerkete førstehjelpspakker
å få kjøpt.
Ved dypere kuttsår i tredeputene og
labbene, samt i nærheten av ledd er
det viktig med fullstendig ro for å
unngå komplikasjoner etter dyrlegebehandlingen. Altfor ofte får ikke
såret ro nok til å gro og det går opp.
Da må såret behandles på nytt og det
tar lengre tid før såret er helt grodd.
Det finnes billige førstehjelpshefter
å få kjøpt på apoteket og i bokhandelen. Det kan være en god investering
hvis uhellet skulle skje ute på tur. Så
vil jeg ønske to- og firbeinte en god
og skadefri skitur! Det er god mosjon
for alle, så bruk muligheten skiene og
snøen gir.
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 27
Tekst: Sølvi Trovåg
En sekk til nytte og besvær
Hva kreves av utstyr for at man skal
kunne si at man er i beredskap?
Beredskap dreier seg kanskje i første
rekke om å være mentalt forberedt,
men dessverre hjelper det lite med to
tomme hender når man står overfor
funn av en savnet som kanskje er
bevisstløs og sterkt nedkjølt. Videre
handler det også om å være beredt på
uforutsette hendelser som kan oppstå
og som kan gå ut over en selv og
hunden på en leteaksjon.
Beredskapssekken skal derfor være
vår redning i alle tenkelige situasjoner, enten det gjelder den savnede,
en selv eller hunden.
at sekken skal være lett nok til at
vi orker å bevege oss over lange
strekninger over lang tid, men også
innholdsrik nok til at vi har det vi
trenger i den gitte situasjonen.
• Vindtett lue
• Balaklava eller hals
• Vindsekk/jervenduk (thermo eller
ikke)
• Varme klær (isolasjon, ombytte)
• Mat og (varmt) drikke
• Vest, trekant og eventuelt bringkobbel
• Sporline og eventuell sporsele
• Patruljeline/førerline
• Hodelykt
Som mangeårig hundefører med
• GPS, kart, kompass
redningshund nummer to samt en
• Skrivesaker (blyant tåler kulde)
snev av sykepleiererfaring i bagasjen, • Samband (m/ørepropp til bruk i
skal jeg prøve å komme med noen
helikopter)
prioriteringer av hva som kan være
• Fyrstikker (pakkes tørt)
nyttig å ha i sekken uten at det ser
• Snutebånd (til helikoptertransport)
ut som man skal på langtur over
• Dekken til hund
grønlandsisen.
• Ekstra batterier (samband, hode
lykt, GPS, skredsøker)
Hvor stor oppakning man skal bære
• Kniv
med seg avhenger selvfølgelig av
årstid, værforhold, avstand, områder
Spesielt på vinter:
osv. Skal man søke i områder langt
• Spade
inne på fjellet midtvinters, stiller det • Sondestang
helt andre krav til oppakning enn om • Skredsøker/Skredsnor
du skal tusle litt rundt i tettbebygde
• Truger og ski (truger er fint i
strøk i nabolaget. Men - når vi står
helikopter – tar liten plass og
overfor en pasient med behov for
mindre risiko for å få i rotoren)
førstehjelp, er utstyrsbehovet det
samme uansett. Jeg vil her komme
1.hjelpsutstyr:
med tips om hva som bør være en
• Enkeltmannspakke
grunnutrustning, så må hver enkelt
• Absorberende kompress
vurdere selv hva som eventuelt bør
• Tamponger
suppleres etter individuelle ønsker og • Elastisk bind
behov. Jeg ser det likevel som viktig • Bobleplast/2 søppelsekker
• Duct-tape (sølv-tape)
• Gummihansker/Sterile operasjonshansker
• Munn-til-munn-duk
• Saks
• Sportstape
• NaCl (saltvann)
• Munnbind
•
•
•
•
Kjekt å ha:
Plaster
Steri Strips
Klorhexidinsprit
Smertestillende
Tamponger kan puttes ned i sår for å
stoppe blødninger mer effektivt.
Bobleplast brukes som dampsperre
på nedkjølte pasienter for å hindre
ytterligere varmetap. Denne veier
lite, men tar stor plass. Et alternativ
er å ha med to søppelposer, selv om
dette ikke er fullt så effektivt. Sterile
operasjonshansker er tykkere og mer
solide enn vanlige hansker, og
beskytter derfor mer. Munnbind kan
brukes på nedkjølte pasienter for å
hindre ytterligere varmetap gjennom
munnen. Dette bidrar til at varmen
fra respirasjonsdampen bevares i
munnbindet, slik at den kalde luften
som pustes inn igjen varmes opp før
den når lungene. Husk alltid å dekke
til hodet til pasienten. 50-70% av
varmetapet går gjennom hodet, og
kalde pasienter både blør mer og
trenger mer oksygen enn varme
pasienter. Kaldt blod koagulerer ikke
så lett.
suppler gjerne. Med dette kan du
likevel få til det meste du trenger i en
nødssituasjon.
Det må bli en vurdering hvorvidt vi
ønsker at alt skal ligge parat i sekken
til enhver tid, eller om vi ønsker å ha
noe av utstyret lett tilgjengelig på
kroppen når vi reiser ut. Det kan for
eksempel hende det er en fordel å ha
mye tilgjengelig på kroppen hvis man
blir droppet ut av et helikopter og
sekken ligger utilgjengelig bak i
halen på maskinen.
Det kan også være greit å jevnlig
prøve sekken på ryggen også under
trening. Da er vi forberedt på hvor
tung sekken er å bære også på en
leteaksjon, og det gir uansett god
trening.
God tur!
Et minimum av utstyr til utøvelse
av enkel førstehjelp er viktig, men
Sølvi og Ulrik
28 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 29
Tekst og foto: Lene Nilsen
Høst
Høstsamling i Finnmark
I en tid nå har jeg vært i tankemodus om tema for
Kaares kaarner. Det var jo nå i oktober det skulle skrives
for Redningshunden nr. 4 og julenummeret.
Mange har fortalt meg at sorgen blir lettere når du har
gjennomlevd alle store anledninger gjennom et år.
Jeg håper inderlig det.
Men livet har flere anledninger enn bare høytider. Det
var alvor og høytid i huset i Bekkesvevegen når tiden
for å skrive Kaares kaarner nærmet seg.
Det hadde gått av seg selv for Kaare i alle år. Helt fram
til år 2000 da han fylte 80 år. Ved den anledningen, hvor
vi var femti mennesker samlet for å feire dagen hans, da
så han ikke lenger noen ansikter. At jeg som kom inn i
hans liv i 1996 hadde godt syn og stor interesse og fikk
lov å bidra med å skrive og lese for denne gode og
dyktige, entusiastiske mannen. Det ble meg til glede.
Kanskje kommer disse mine tanker i Redningshunden
med hilsen til dere alle, både kjente og nye.
Til alle NRHere fra meg som ønsker godt for dere alle
og alt arbeid i NRH.
Det er stort og krevende å vie mange år av sitt liv til
medlemskap med frivillig arbeid for å redde liv i Norske
Redningshunder i Kaares ånd med kameratskap og
glede.
Tove hadde valgt et godt og tydelig dikt av Kaare til
avslutning i bladet. Det er typisk Kaares tankegang.
Tenkt hva mer enn ti år sammen med og for den mannen
ga meg - ikke minst kjærligheten til hverandre, og livet.
Og dette med å redde liv var sikkert medfødt hos ham.
Og han ble jo en redningsmann på flere måter enn
redning med hund.
Det har vært mye høst i meg siden april 2007, og
jeg føler først nå at jeg har kommet ut av den ”vaskemaskinen” jeg føler jeg har vært i og kan orke å se solen
på blå himmel og trær med vakre, men fallende blad.
Jeg må videre og har fylt 83 år når dette leses, og holder
meg på høykant.
Jeg har en enestående familie, uten dem hadde det ikke
gått. Og jeg bor i en pen to-roms leilighet i en blokk på
Hamar.
Jeg kjører innom gamle tomter hver gang jeg besøker
Kaares grav. To til tre ganger i uken er jeg der og greier
ikke å slippe ham.
Huset er solgt og jeg har et godt forhold til Kaares
familie. Andre som jeg har hatt og har god forbindelse
med, er flere av de i NRH som sto oss nærmest, og jeg
har telefonkontakt nesten ukentlig – uvurderlig!
Ved siden av meg ligger nr. 3 av Redningshunden hvor Tove skriver at det føles rart og
vemodig at det ikke er med Kaares kaarner.
Det vil jeg også
forsøke.
Tusen takk til alle som er med å gi bladet vårt et så rikt
innhold med mye godt og flotte bilder.
Måtte alle i Norske Redningshunder få en god jul og å
starte med nytt mot i 2008.
Jeg sender noen ord fra høye nord, og
høstsamlingen vår som ble gjennomført i september. Høstsamlingen for
Dio Finnmark bruker å holdes i
Karasjok, men denne gang ble den
flyttet til Pasvik i Sør-Varanger kommune, og Kirkeneslaget fikk ansvar
for gjennomføringen. Helgen 28.- 30.
september ble satt på kalenderen, og
åtte deltakere hadde mulighet å
komme til oss. Jeg hadde forventet
større deltakelse, i Karasjok har vi da
vært flere enn dette, men det er langt
til Pasvik, så folk ble vel skremte av
kjøringa – eller var det bjørnen de
fryktet?? En som ikke var redd for
bjørn var Ola Moen, som kom helt
fra Lillehammer, og på instruktørsiden fikk han selskap av Gry Hansen
som kom kjørende rundt varangern.
De beste ønsker
fra NRHeren
Marit.
Via forsvaret fikk vi lånt ei hytte på
Holmfoss som vi alle camperte i og
rundt. Noen hadde tatt med seg
campingvogn, og det gjorde at det
ble litt mer plass enn forventet, men
der det er hjerterom er det husrom –
så det meste hadde nok løst seg.
Hyttepalasset på Holmfoss kan
glimte med badestamp på tunet, badstue og grillhytte, og ligger skjønt til
helt nede ved Pasvikelva.
Værgudene viste seg fra sine bedre
sider, og sola glimtet til både lørdag
og søndag. Treningsterreng er det
nok av oppe i Pasvik, og det var lagt
opp til at begge lagene kunne ha
standplass på samme sted. Det viste
seg at terrenget for Gry sitt lag var
vått og mykt, så de flyttet seg et
stykke unna oss.
Som dere sikkert skjønner havnet jeg
på laget til Ola, og vil gjerne dele
helgens opplevelser med dere andre
NRHere. Vi ble fire deltakere pr lag,
et ganske lite lag, som ga tid og rom
til mye trening pr enkelt ekvipasje.
Og med to hardt angrepne skravlesyke jenter så var det jo kjekt med litt
ekstra tid!
Yngste hund på laget var Kaiser, en
fire måneder gammel golden retriever
med Kari-Beate som sin eier. KariBeate er tidligere hundefører, og det
vises godt. Lille Kaiser, med ett
nummer for store føtter, tar runderingsløypa med storm. Springer ut det
han makter, henter løsbitt, leverer og
viser funn lett som bare det. Det er så
skøy å se den lille tassen i løypa der
han snubler i tuene og logrer fra
Ask kommer med melding
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 31
Lasse med Loke
snute til halespiss. Lagets lille
sjarmør!
strenge blikk i ryggen av instruktør
Ola.. Å jo da, jeg skjønte straks hva
han mente ….. med en eier som roper
Loke var lagets lille nøtt – en ni
i hytt og pine ut ord som ”bra!”, og
måneder gammel malinois som føres ”hit!” og ”her e mor”, så er det ikke
av Lasse. Lasse er ny i gamet og
mange erfarne syklubbskravlere som
Loke gir han masse arbeid, skal dere holder ut med dette gnålet – samme
tru! Kjekk hund, som lærer fort, men gjelder for hunden. Suri ble mye mer
tørrkoker fort om vi ikke passer på.. lydhør og samarbeidsvillig når eieren
Det er masse å lære både for hund og bare holdt kjeft på midtlinja …
eier, men ingen tvil om at de passer
inn i gjengen!!
Jeanette er like skravlesyk som meg,
og etter at Ola truet med å tape igjen
Jeg deltok med min tervueren Suri på kjeften vår – så holdt også Jeanette
ett år. Suri gjør jobben sin hun, men stilt på midtlinjen. Jeanette og hennes
hennes skravlesyke eier fikk mange
flatcoated retriever Ask ble B-
Kari-Beate med datter Karoline og Jeanette
godkjent nå i sommer, og her i
Pasvik stod to prøver på programmet
– feltsøk og mørkerundering.
Feltsøket ble tatt ute i felten på lørdagen, og ble bestått. En rørt og
lettet Jeanette kunne endelig senke
skuldrene. Gratulerer! Ut på kvelden
ble jeg skremt ut i skogen som
figurant til mørkerunderingen. Og
jeg skal si – det er ingen spøk å ligge
figurant i bekmørket i bjørnerike
Pasvik.. Jeg må si jeg var glad da jeg
så tivoliet Ask (lysdioder i alle farger
var festet på han) komme gjennom
skogen for å melde på meg – endelig
funnet! Ask og Jeanette bestod
mørkerunderingen med glans –
gratulerer igjen, og lykke til med
A-prøvene til sommeren!
Dagene gikk så altfor fort, og helga
skulle helst vart mye, mye lenger.
Kjempekoselig lag jeg fikk delta i, og
dyktig instruktør hadde vi også. Ola
deler gjerne, og mange historier ble
fortalt under nistepausene. Håper det
ikke blir så lenge til vi samles igjen!
Gry og hennes lag fikk jeg ikke sett
så mye til i feltene, men etter
humøret på alle når vi kom sammen
på hytta, så trur jeg de også har hatt
det flott i Pasvik.
Takk for ei trivelig helg, og håper vi
sees snart igjen!
www.hundeogfriluft.no
Sjekk ut vår nettbutikk
BEST PÅ HUND
Nydelig vær i Pasvik
Kari-Beate og Kaiser
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 33
Tekst: Anneth Winger Foto: Chris Francis, SARDA Lakes
Høgfjellssamling
Sognefjellhytta 13.-16. september
Etter å ha vært figuranter en tid, kan
de bli hundefører, hvis det er der de
har sin interesse. Figuranter og
hundefører gjennomgår grunnkurs
på lik linje som oss, men i et større
omfang. Et lite tankespinn; Alle kan
ikke bli hundefører, men blir tatt vare
på i organisasjonen.
Redningstjenesten i England er som
NRH - ingen hundeklubb. Det er
Instruktørene fant seg den mest forblåste toppen og ble stående der hele
dagen for å gi forutsetninger, instruksjoner og tilbakemeldinger. De hadde
full oversikt over hvordan hundene
og hundeførerne søkte i sine områder.
Siden vi hundeførere for det meste
skulle ha ukjente oppgaver ble
Sognefjellhytta hyppig benyttet som
varmestue.
samlingen er om Macca. Hans første
Norgestur. Hans oppfinnsomme Lake
kollegaer lurte han trill rundt med å
si at sommerkurs på Sognefjellet var
som å være i Spania. Han hadde med
seg en sekk på 12 kilo. Macca hadde
tatt med seg solkrem, shortser og
ikke mye tøy for snø, regn og vind.
Han fikk låne tøy, så han led ingen
nød. Det ble en historie som kommer
mange andre oppgaver som kan
utføres uten å være hundfører og
samtidig få et utbytte og anerkjennelse av sin frivillige innsats.
En liten historie om Mick Sheard.
Litt bakgrunnshistorie for de som
ikke kjenner han: Han er engelsk,
men har bodd lenge i Norge. For
noen år siden var jeg på tilsvarende
kurs i Jotunheimen med ham. Anne,
hans samboer, brøt inn på radioen
mens Mick snakket til instruktøren
sin, og sa – Mick, du må snakke
engelsk til engelskmennene. Vi fikk
oss en latter da og vi lo igjen nå, for
historien gjentok seg: Mick snakket
norsk med engelskmennene.
til å vare noen år.
under søket til Zapp. Han snudde og
vendte på seg, Zapp søkte i sinnssykt
store slag og gjør raskt funn etter
funn.
Vi både fant og ikke fant alle figurantene. Når du søker i store områder
som du ser fra en utkikkshøyde, kan
”Hill-dyslexsia” ramme. Det vil si at
det som er himmel-linjen (skyline) på
fjellet, er noe helt annet i terrenget,
eller vi glemmer et lite hjørne med
en crags.
Hver kveld før middag gjennomgikk
vi søket vårt. Instruktøren gjennomDa er en lærerik helg over. Det var en Siden jeg er fra Romerike, ble det til gikk hund for hund og kom med forknall helg, som både ga utfordringer at jeg hentet fire instruktører fra Lake slag til hvordan vi maksimalt burde
ha søkt. Erfaringsutveksling gikk på
distrikt (sardalakes.org.uk) på
og lærerike erfaringer. Avslutning
engelsk, som ble bedre og bedre etter
Gardermoen.
Vi
ankom
Sognefjell
av en sommersesong og start på en
hytta der Gutte ønsket velkommen og hvert som glasset ble tomt og dagene
vintersesong.
sakte gikk mot søndag. Vi jobbet
orienterte om helgens aktiviteter.
mye med gode metoder for å dekke
Tror jeg aldri har vært ute for en mer
området og hvordan vi kunne legge
Mike
og
Macca
fikk
et
kombinasjon
variert helg med tanke på vær og
slag med sju unghunder og godkjente ut figurantene for å dra nytte av
maksimale forstyrrelser av lemen i
terrenget. Snakket om hvordan vi
hunder. Chris og Mick havnet jeg
hundretall. Vi fikk oppleve alt. Det
burde plassere hunden i terrenget for
sammen med, med nesten bare godbeste var å oppleve at hundene
å få utnyttet vinden. Så snakket vi
kjente
hunder
av
rasen
border
collie,
fungerte på sitt beste, uansett vær og
kelpi, wheaten terrier, golden og min om hvordan vinden går, kan gå og
forstyrrelser. Noen opplevde lemen
ikke gå i terrenget.
egen schæfer.
som bet i hundens snute eller lemen
Etter middag var det presentasjoner
som ville inn i vindposen.
Det ble lagt opp til ukjente oppgaver og video. Det var mange gode tips og
tankeganger å høste av. I Sarda har
For å starte forfra; jeg så invitasjonen fredag for å se hvordan vi søkte,
de figuranter som stiller opp hele
dekket
terrenget
og
for
at
de
skulle
se
til høyfjellsamling fra Jotunheimen
dagen/ kvelden/ helgen for hundehvilke utfordringer vi skulle strekke
lag på terminlisten. Mine tidligere
førerne. Figurantene føler den samoss
etter.
To
figuranter
og
område
på
erfaringer er at samling i Jotunmen stoltheten, som hundeføreren,
kanskje 300 x 200 meter. Hvem
heimen betyr en hyggelig gjeng,
når de består godkjenningen.
andre
enn
Gutte
søkte
raskest
med
dyktige instruktører, lange overværsTreningen blir mer konsentrert og
søk, mye læring, vill natur og nydelig Randi på en solid 2. plass. Det er
tar mindre tid. De flytter figurantene
helt
rått
å
se
Gutte
og
Zapp
i
aksjon.
mat. Kunne ikke gjøre annet enn å
Gutte går normalt i terrenget som en rundt i terrenget etter som hva det
melde oss på.
skal trenes på og bytter dem ikke ut.
fjellgeit, men stod på en stor stein
Teigsøk er en øvelse, som det ikke
blir gitt så ofte praktisk instruksjon i.
Skogen er en faktor, som gjør at man
må gå sammen med hundefører for å
kunne gi instruksjon. Derfor er det så
fantastisk å delta på en høyfjellsamling med fokus på overvær, søksstrategi og hundens arbeidskapasitet.
Ikke minst for de som også har i
tankene å trene og godkjenne lavine.
Her får hunden erfaring med terrengsøk. Hunden kan søke opp, miste,
søke opp igjen og følge ferten til
figuranten i mindre krevende omgivelser enn snøen kan gi. Hundefører lærer hunden å kjenne. Søker
min hund like godt oppover, som
nedover i terrenget? Hvordan er hunden min når den mister ferten? Søker
den selvstendig? Har ekvipasjen en
gjensidig trygghet til hverandre?
Igjen sitter jeg med mine refleksjoner
og erfaringer. Sognefjellets variasjon
med vær trivdes jeg ikke helt med,
men i refleksjonsprosessen så kan jeg
si meg meget fornøyd med været og
hunden. Chassie søker godt og bryr
seg ikke nevneverdig om været. Det
er lovende for en redningshund. Mitt
eget tøy holdt bra unna kulde, regn,
snø og vind. Et par ting jeg skal
huske på å ta med meg er vindbeskyttelse for øynene. Piskende regn
og sludd ble som flygende strikkeEn annen historie er at engelskmennene har ikke lemen i sine fjell. pinner mot øynene. Et annet tips er
innkjøp av sealskinn hansker, da
Språklig forvirring kan oppstå når
holder jeg meg både varm og tørr.
vi ikke vet hva ordet ”lemen” er på
Chassie søkte bra og jeg ble bedre
engelsk. Så vi sa: Lemen er et
forstyrrende element – og instruktør- og bedre til å utnytte terrengets
formasjoner. Nå gleder jeg meg til
ene oppfattet ”lemon”. De skjønte
at vintersesongen skal begynne.
ikke den første treningsøkten at
”sitroner” kunne gjøre noen hunder
Takk til Jotunheimen lag for at dere
så jaktfokuserte.
arrangerer høyfjellsamlingen.
Den beste historien fra SognefjellR e d n i n g s h u n d e n 4 .07 35
Det er her figuranten ligge. Foto: Chris Francis
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 37
Tekst: Kay Roger Ringheim, Foto: Kay Roger Ringheim og Line Skeie
Grunnkurs i Dio Hordaland
I september 2007 arrangerte DIO
Hordaland grunnkurs for nye hundeførere og vi startet med teori i kurslokalene til Hordaland Fjernhjelpeleir.
Vår eminente kursleder var Carl
Christian Hagevik. Han hadde hjelp av
mange dyktige forelesere, blant annet
fra politiet.
Teorien var fordelt over flere helger der
vi fikk undervisning i kart / kompass /
GPS, dyrestell, trening av hund, skred
teori og bekledning for å nevne noe.
Helgen 20. – 21. oktober var det tid for
utmarsj. Alle hadde fått beskjed om å
møte ved en Esso stasjon på Voss. Der
fikk vi utdelt koordinatene til utgangspunktet for utmarsjen. Denne gangen var
det Mjølfjell som var utgangspunktet for
turen, nærmere bestemt Ljosandalen. Vi
ble delt i fire lag der lag 1 og 2 fikk en
rute og lag 3 og 4 fikk en annen frem
til base camp. Det var lagt ut
poster vi s
kulle navigere oss
frem til, og vi endte
til slutt opp ved
Borgarebuvatnet
hvor vi overnattet
i telt.
Vi hadde et stort leirbål og litt undervisning. Calle holdt et foredrag om hva
en kan møte som hundefører, og hvordan
vi best kan hjelpe hverandre å takle slike
påkjenninger som dette kan være. Videre
ble det en god stemning rundt leirbålet
på kvelden, og historiene satt løst.
Oktober er en kald måned og jeg tror at
noen og enhver fikk føle på kroppen
hvordan kuldegrader merkes i løpet av
natten.
Neste dag byttet vi ruter og startet på
turen ned igjen. Navigeringen gikk
greit for alle lag, noen små
bommerter må en regne med.
Da vi tok oss opp på fjellet
Grånakken, 1102 moh, så skjer
det fatale. En av deltagerne faller og
ødelegger foten. Det viste seg heldigvis i
ettertid at han ikke knakk noe, men at det
bare ble en kraftig forstuvning. Å få
”pasienten” ned fra fjellet ble et oppdrag
for Norsk Luftambulanse. De ble tilkalt og selv
om tåken begynte å tette seg til, kom de helt
frem og fikk fløyet han ut.
Så for lag 4 ble utmarsjen mer dramatisk enn
man hadde tenkt, og kursledelsen gav all
honnør til lagleder Geir og elevene som løste
oppgaven og tok hånd om pasienten slik at han
hadde det varmt og godt til han ble fløyet ut.
Meget bra jobbet!
Utmarsjen ble avsluttet på Mjølfjell der alle
fikk utdelt sine blåbøker og et stort lykke til på
veien videre.
Jeg vil på vegne av alle kursdeltakere takke
Calle med medhjelpere for et fint kurs og en
fantastisk tur.
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 39
Tekst: Kjell Tore Bakketun, Knut Skår, Wenche Haddal
Samarbeid over Diogrensene
Dio 08 Sogn og Fjordane, og dio 09
Møre og Romsdal, har i mange år
hatt samarbeid over diogrensene,
både i samband med trening sommar og vinter, og ikkje minst ved
redningsoppdrag.
Dette er to distrikt med store avstandar og mange ferger. Fergene er ofte
største "problemet", spesielt på
nattestider, då langt nær alle har
nattavganger, og heller ikkje beredskap. Dermed kan ikkje desse gå
ekstraturar. Dei fergene som har
beredskap, skapar ikkje noko
problem, dei går etter anmodning frå
HRS/politi.
Begge distrikta har sine HF konsentrert i delar av fylka, og har defor
ofte lang veg til aksjonsområdet. Her
kjem dette med samarbeid inn. OL i
begge distrikta ha lav terskel for¨å
kontakte kvarandre der tid/avstand
tilseier at ein brukar HF frå nabodistriktet. Er dette ein aksjon som dreg
ut i tid, vert sjølvsagt "eigne"
HF også nytta.
kvar HF bur. Dette vil også sei at ein HF kjem frå. Det som tel for dei, er å
informerer kvarandre om HF er ute
bruke dei som er nærast, og kan møte
av lista for ei periode.
først.
På vinterstid når veret tilseier det
(utvida beredskap), sjekkar vi også at
HF er på vanleg adresse, og er klare
til innsats på kort tid.
Er det ein ide at HS/Beredskapsleder
oppretter kart/arkiv der alle HF er
plottet inn og at dette er tilgjengelig
for alle OL på webside til redningshundene. Da kan alle OL gå inn å sjå
Dette samarbeidet strekk seg og til
kvar HF er busett og finne dei som er
andre distrikt, Buskerud, Hordaland nermest. BL kan oppdatere denne
og Oppland for Sogn og Fjordane sin etter kvart som det vert forandringer
del, og Trøndelag og Oppland for
med ut og inn av HF på listene.
Møre og Romsdal.
Trøndelag /Møre og Romsdal har
Det vi prøver å få fram, er kor viktig
HF som vi (internt) kallar for våre.
det er med samarbeid på tvers av
Her er det igjen dette med tid og
Dio-grenser, og dermed korte ned
avstand som er avgjerande for
tida frå utkalling til oppmøte på
utkalling.
aksjonsstaden.
HF i dei ulike distrikta har stor
Helsing
forståing for dette, og stiller opp når Kjell Tore Bakketun, Knut Skår,
dei vert anmoda.
Wenche Haddal
Politiet ser også særs positivt på dette
samarbeidet, for dei
spelar det inga
rolla kvar
For å få dette til å
fungere, må OL i
distrikta ha god
kjennskap til
geografi, ferger
som går/ikkje
går om natta,
ferger med/utan
beredskapsvakt,
og ikkje minst
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 41
Tekst: Ulf Boger, kursleder
Hovedkurs ettersøkn ing Nord-Norge 2007
EN LITEN OPPSUMMERING
Årets kurs ble avholdt ved Nedre
Målselvfossen Feriesenter. Det ligger
idyllisk til der Målselva og Barduelva
møtes, midt i enorme områder fulle
av utmerket treningsterreng. Her er
det alt fra snaufjell via bjørkeskog
med høy undervegetasjon til flate
furumoer, store grussletter hvor
Forsvaret øver og betongfabrikker
hvor vi kan miljøtrene hundene. Kort
sagt, noe for enhver smak. Dette tror
jeg er viktigste årsaken til at kurset
begynner å få noen gjengangere,
gjengangere med bosted langt unna
landsdelen.
Totalt var vi 33 deltagere da kurset
startet, 10 A/1. Re, fem B ukas
arbeid, fem på A-tren og 13 B-tren
som ble delt i ett lag med erfarne
hunder og hundeførere og ett lag med
enten uerfarne hundeførere og eller
uerfarne hunder. Tommy og Lisbet
fikk gleden av å videreutvikle A/1.
Relaget, Ola skulle bibringe A-tren
deltagerne så mye han kunne av sine
erfaringer, Ole skulle sørge for at
B-deltagerne ble godt rustet for neste
års utfordringer, Helge skulle se til at
de erfarne B-deltagerne ble enda mer
erfarne og Arne skulle prøve å hjelpe
uerfarne hunder og noen uerfarne
hundeførere i gang med karrieren i
NRH.
For å gjøre en lang historie kort, de
seks instruktørene lyktes med oppdraget de hadde fått dersom jeg skal
dømme etter kursevalueringene. Rett
nok var det noen av kursdeltagerne
som ikke hadde lest evalueringsskjemaet godt nok og derfor krysset
av helt feil, men denne lille misforståelsen ble raskt rettet opp.
Når det er sagt, det var ikke
instruktørene alene som lyktes med
oppdraget. Under kursåpningen satte
vi fokus på det vi mener er viktig i
NRH, samhold og samvirke. Det at
alle drar i samme retning og at denne
retningen er å få flest mulig gode
ekvipasjer klare til bruk i redningstjenesten, ikke nødvendigvis at
”JEG” får godkjent ”min” hund.
Dette virket det som om deltageren
tok på alvor og ut fra hva instruktørene sa var det nettopp dette som
preget kurset. Alle jobbet for hverandre, selv de som raskt fikk beskjed
om at det slett ikke var sikkert at
akkurat din hund kommer til å bli
redningshund. Med andre ord, et
kurs i god gammel NRH ånd hvor
samhold og lagspill sto foran egne
prestasjoner. En positiv bivirkning av
dette var at det var lite, om noe i det
hele tatt, KMM (kos med misnøye)
og at alle deltagerne var meget godt
fornøyd med kurset som helhet.
En av de få kommentarene som ikke
var utelukkende positive har jeg lyst
til å nevne her. En av kursdeltagerne
var misfornøyd med at vi ikke klarte
å tildele lagene unike frekvenser,
men at flere rotet inne på samme
frekvens. Til det er å si at vi hadde
tildelt unike frekvenser, men at det
fort oppstår utfordringer når det
”møtes” radioer fra det ganske land
og ikke alle er programmert etter
NRH sin mal. Så mitt svar på den
konstruktive kritikken er å oppfordre
alle der ute til å sørge for at dere har
programmert radioene deres i henhold til NRH sitt frekvenskart. Det
letter arbeidet for oss i kursledelsen
når vi skal fordele frekvenser.
For å gjøre øvelsen for A-deltagerne
mest mulig realistisk, fikk vi i år
Målselv og Bardu lensmannskontor
til å stille med skadestedsleder. Jeg
vet ikke hvem som fikk det største
sjokket når skadestedsleder møtte
operativ leder hund, i Nina G. sin
skikkelse, men det kunne virke som
om SKL ble mest sjokkert, for
sterkere og klarere operativ leder er
det lenge siden vi har sett. ”Nå går
jeg på do så du må svare telefonen
og sambandet!!!!”, ”Jeg vil ha KO
her!!!” og lignende kommandoer fra
Nina gjorde at enkelte av oss hadde
en viss sympati med lensmannsbetjenten som var SKL. Spøk til side,
samarbeidet med lensmannen ga
øvelsen en viktig dimensjon, da det
ikke er ofte vi får bryne oss på
uniformert politi under øvelser.
Utbyttet for deltagerne våre ble
utvilsomt mye større enn om Tommy
eller noen andre skulle agert som
SKL. Stor takk til Møllerbakken og
Gabrielsen for at dere stilte opp!
Stor takk til figurantene fra sanitatsbataljonen også. Størst takk til
Torbjørn, som gikk ut kvelden før
øvelsen og la seg i OP slik at deltagerne skulle kunne få realistiske
sporoppgaver under øvelsen, men
stor takk til Jens, Hans og Leif Andre
også. Dere bidro sterkt til det utbyttet
deltagerne fikk av øvelsen.
egentlig ikke er klar for å gå opp til
prøve? Jeg fikk spørsmål fra en deltager om hvorfor de måtte ta søksprøvene før kurset for X hadde egentlig
ikke planlagt å være klar med dem
før senere på året. Eller er det dét at
deltagerne får så kraftig prøvenerver
at de slutter å fungere normalt?
Hvis det er oss instruktører, så har
jeg følgende å si. Vi skal IKKE legge
opp til feller for dere. Vi skal bare se
at dere holder et nivå som gjør at
dere har grunnlag for å kunne delta
på ukas arbeid og at dere sannsynligvis holder et nivå som gjør at dere
kan delta på leteaksjoner uten å gjøre
skam på dere selv. Og hvis det nå
allikevel finnes instruktører som leg-
ger opp feller under prøver så har jeg
en oppfordring til dem; slutt med det,
det tjener ingen hensikt å gjøre slikt
og det er ikke i tråd med programmet.
Hvis det er dét at dere egentlig ikke
er klar for å ta prøve når dere møter
på kurs, ja da er dere egentlig ikke
klare for å møte på kurs, så da bør
dere vente et år så dere får et bedre
nivå på hunden og dere selv.
Og hvis det er prøvenervene så er det
bare ett råd til det. Begynn å oppsøke
situasjoner hvor du får prestasjonsnerver slik at du lærer deg å takle
dem. Kvitt dem blir du neppe, men
du kan klare å kontrollere dem slik at
de ikke blir ødeleggende og bidrar til
at du plutselig gjør ting på prøven
som du ellers aldri finner på.
Ja det var forresten en ting til deltagerne hadde å klage på, og til dem
kan jeg bare beklage. Jeg trodde jeg
hadde danset soldansen, men så viste
det seg at det manglet en side i boka
så det var delvis soldansen og delvis
regndansen og det samsvarte jo bra
med været vi fikk, stabilt/ustabilt,
men aldri så galt at det ikke kan bli
verre.
Takk til dere alle sammen for at dere
bidro til at dere fikk et bra kurs og
velkommen igjen til dere og alle
andre ved en senere anledning.
Var så alt bare fryd og gammen på
kurset? Ja det er mye som tyder på
det. Eneste som kanskje kunne være
grunn til bekymring og verdt å nevne
er strykprosenten på søksøvelsene.
3 av 7 som stryker på sporet og hele
6 av 8 på runderingen. Tallene er,
etter hva jeg har hørt, like ille eller
verre på de andre kursene våre.
Hvorfor blir det slik? Er det dét at
dommerne ”skremmer” deltagerne
fordi noen har hørt av noen at han
eller hun gjør det så vanskelig ….
Eller er det dét at hundeførerne
Hundeførere diskuterer taktisk opplegg. Foto: Sølvi Trovåg
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 43
Tekst og foto: Lise Ljungmann
Hovedkurs ruinL 2007
AHAUGMOEN
Kalenderen viser slutten av
september og høstferien nærmer seg.
Jeg for min del skal tilbringe den på
Hovedkurs ruin. Kurset avholdes på
Romerike med Lahaugmoen som
bosted og base. Overnatting skjer i
NORSARs oppblåsbare telt. Åtte
personer i hvert telt på feltsenger og
med hundene i bur ved siden av.
Dette blir en ny opplevelse.
Heldigvis er det tilgang til wc et
steinkast unna teltene og frokost
og middag serveres i kafeteriaen på
Lahaugmoen. Treningene, og
prøvene for de som skal opp til
godkjenning, skjer på forskjellige
lokaliteter i Oslo og på Romerike.
Vilja og jeg er A-godkjent ettersøkning. Vi har imidlertid ingen planer
om å ta ruingodkjenning i tillegg. Du
lurer kanskje på hvorfor jeg da skal
bruke høstferien på å krype rundt i
støv, sand og annen skitt i gamle
bygninger, steinhauger og, ja, på
søppelplasser, når jeg ikke har planer
om å ruingodkjenne bikkja? Ville det
ikke være lurere å bruke disse dagene
til å trene i skogen? Det er jo mer
enn nok vi kan trene på der. Målet
mitt med å bli med på treningslag på
Hovedkurs Ruin, er nettopp å få en
bedre ettersøkningshund. Trening i
de miljøer som ruinsøk pågår i, vil
gi meg anledning til å jobbe med
følgende:
vanskelig miljø, hunden må
bevege seg i og søke i miljø som er
krevende både fysisk og psykisk.
vanskelige fertbilder der hunden
må jobbe lenge med lokalisering,
figurantene er ikke nødvendigvis der
det lukter mest.
selvstendighet hos hunden der
hunden selv må løse utfordringene
som ligger i miljøet og vanskelig
lokalisering.
nye og annerledes taktiske
utfordringer for hundefører.
Jeg tenker at bedre mestring av disse
forholdene vil kunne gjøre oss til en
bedre ekvipasje på ettersøkning, selv
om vi som ekvipasje ikke har de
egenskaper som kreves for å skulle
kunne søke i katastrofeområder
internasjonalt.
Tirsdag kveld går med til dugnad for
å få teltleieren opp å stå. I løpet av
noen timer er fire store hvite telt satt
opp og det er installert maskiner som
varmer opp teltene (heatere).
Oppsettingen av teltene gikk greit til
tross for at den elektriske luftpumpa
er glemt på lageret i Sørum, og
teltene må blåses opp med fotpumper. Ingen av oss hadde behov for
spinning-trening resten av den uken.
Jeg har mistanker om at de som
driftet leiren hadde funnet ut at vi
trengte litt ekstra mosjon.
Bruken av telt gir en forsmak på hva
NORSAR-teamene vil oppleve internasjonalt. Det er sosialt og hyggelig,
selv om kuldegrader om nettene
gjorde det litt kaldt for noen da en
heater gikk i stykker. Teltene byr
også hundene på utfordring ved at
de må sove i en setting de fleste ikke
er vant til.
Onsdag kveld er det oppmøte og start
på kurset. Kvelden går med til lagmøter og teori. Hver kveld er det lagt
opp ulike teorileksjoner om blant
annet krav til sikkerhet under søkene,
NORSAR, hva det kreves for å stå på
den internasjonale beredskapslisten,
opplevelser man har hatt på de internasjonale aksjonene som NRH har
deltatt på og om søk med hund i
varme. Sistnevnte leksjon ble holdt
av Trond Martinsen fra Forsvarets
Hundeskole og bygger på erfaringer
Forsvaret har gjort blant annet i
Libanon og Afghanistan. Mange av
tipsene han kom med var også svært
nyttige i forhold til vanlige ettersøkninger og treninger her i hjemlandet.
Torsdag morgen står vi opp etter en
natt med overraskende god søvn. Så
er det på med kjeledressen, innkjøpt
for å ha noe som kan bli skikkelig
skittent, - og alvorlig skitten ble den
i løpet av disse dagene. Med Astri
Hauge som instruktør og med bare
fem stykker på laget, kan jeg love
deg at vi fikk noen knall fine
treningsdager. Dagene bød på masse
moro for hund og eier. I tillegg
fikk vi trekke veksler på den store
erfaringen som Astri har. Det hjelper
selvfølgelig at Astri er en av verdens
hyggeligste damer i tillegg. Dagene
går med til trening i forskjellige
miljøer. Hundene får testet seg i søk
i høyder, på glatte underlag, hauger
med gammel armeringsbetong, store
plankehauger, i mørke og med støy
som forstyrrelse. De får også testet
seg på figuranter som ligger utilgjengelig under bakken.
De som skal godkjenne testes også
på heising av hund, transport under
trange forhold, sikkerhet, markering
etter internasjonale standarder og
samarbeid. For de som prøver å
godkjenne er det særlig melding i
vanskelige miljøer og på krevende
underlag som byr på utfordringer.
Det krever mye av en hund å skulle
halse når den befinner seg på underlag der den føler seg usikker.
Så er det søndag og kurset avsluttes
på ettermiddagen. Det er ikke få
betongrør, plastrør, containere, støvete rom i driftsbygninger og hulrom
under steinblokker som er besøkt i
løpet av disse dagene. Målet for min
del med kurset er nådd. Vilja har fått
mengdetrening i masse forskjellige
miljøer, og både hun og de andre
firebeinte har vist framgang dag for
dag. Hundene har tydelig vist at de
syns dette er moro. Nå er det bare
å fortsette å trene i så mange ulike
miljøer som mulig som vi kan finne
på hjemmebane. Selv om man ikke
har planer om å ruingodkjenne,
anbefaler jeg på det sterkeste andre
ettersøkningsekvipasjer å ta seg en
tur på hovedkurs ruin. Det er masse
å lære både for hund og eier.
Takk til Gina Lie og Liv Stensby for
et flott kurs. Takk til Per Olav
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 45
Gundersen og Erik Auli for drifting
og organisering av leieren. Takk til
instruktørene som bruker høstferien
sin på dette, og for min del særlig
takk til Astri og laget mitt for noen
utrolig trivelige dager. Gratulerer så
mye til dere som godkjente eller
regodkjente i løpet av disse dagene.
Det blir spennende å se under hvilke
steiner neste høstferie skal tilbringes.
Håper å se mange av dere på neste
års hovedkurs ruin.
Gladmeldingen i Se og Hør
Fra Odd Einar Tysnes i Dio Møre
og Romsdal har vi mottatt følgende
melding:
Hei, jeg ser med glede at Grenland
lag av NRH vant kr. 10 000,- i ønskebrønnen til Down Town, så jeg tenkte
i den forbindelse å tipse dere om at
Dio Møre og Romsdal søkte
Gladmeldingen i Se øg Hør om å få
åtte Jerven duker type Rescue til en
samlet verdi av kr. 11 040,-.
Dette kunne Svend Aage Madsen i Se
og Hør meddele at vi fikk. En duk til
hver godkjente hundefører i Møre og
Romsdal.
Etterpå fikk vi en reportasje i bladet.
Tekst: Barbro Fjellstad
DIO 13- stand i byen
Norske Redningshunder i Tromsø
mente tiden var moden for å
presentere oss nærmere for byens
befolkning.
Lørdag 23. juni 2007 hadde vi avtalt
med Tromsø kommune om lov til å
ha stand i sentrum. Vi stilte med
lavvo, NRH-fane, informasjonstavler
og alt annet av informasjonsmateriell
som vi hadde tørket støv av,
oppdatert og innhentet nytt.
Vi stilte med åtte hunder, masse godt
humør, mat, kaffe og – innsamlingsbøsser.
Det ble en kjempetrivelig lørdag
formiddag. Vi delte ut informasjonsmateriell om NRH og pratet med de
som ønsket å slå av en prat med oss.
Det ble mye prat om og med
hundene. Ungene syntes hundene var
spennende og ville gjerne bort til
dem.
Innsamlingsbøssene ja! I begynnelsen
syntes nok de fleste av oss to-beinte
at det var litt pinlig å gå rundt og
bomme penger. Etter at vi hadde blitt
oppfordret til å hente frem bøssene
ble det mye lettere. Ja faktisk, ganske
naturlig.
vårt hovedmål. Vi fikk mange hyggelige samtaler med noen av byens
store og små innbyggere og vi følte
oss veldig velkommen i bybildet.
Og bøssene, da! Ved opptelling av
sedler og mynter kom vi til at beløpet
ikke dekker innkjøp av mange nye
radioer, men allikevel en fin sum til
å sette på konto i banken.
Hundene fikk masse oppmerksomhet.
Dette til tross for at vi hadde fått
tildelt plass sammen med TILs
supporter klubb, som nok i perioder
var noe mer støyende enn oss. Vi fikk
vist litt lydighetsferdigheter og noen
av hundene demonstrerte bringkobbelmelding.
Vi som deltok opplevde denne dagen
veldig positiv og var enige om at
dette må gjentas.
De som deltok var:
Lisbet med Gyffi
Odd Arne med Amigo
Gunnar med Rex
Line med Igor
Minna med Heidi
Gøril med Karo
Anette med Puma
Barbro med Spirit
Vi fikk ingen nye medlemmer denne
dagen, men det var vel heller ikke
Ria. Foto: Espen Mills.
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 47
Reist til minne om postfører G. Turtveit begravet i 56 timer under sneskred 3-1-1903 grov sig ut med posthornet
Tekst og bilder: Else Johansen
Treningssamling i Junkerdal
Det var 17 påmeldte ekvipasjer. Hele
distriktet var representert med deltakere fra Brønnøysund, Mo i Rana,
Gildeskål, Fauske og Bodø. I tillegg
var det deltakere fra Lofoten og
Finnsnes.
Instruktørene var Astri Hauge,
Monica Hagerup og Hanne Bugge
Henden. Det er ifølge sikre kilder
historisk i DIO 11 at vi har bare
kvinnelige instruktører på en
samling.
Vi ble fordelt på tre lag og spredt
rundt i terrenget. Alle var ikke like
fornøyde med terrenget de hadde fått
tildelt og flyttet litt rundt omkring.
Siden vi rakk å ha samling før elgjakta startet, så hadde vi masse
terreng å ta av.
Hanne fikk de ferskeste ekvipasjene
på laget sitt. Etter tilbakemeldingene
å bedømme så hadde de to fine dager
med masse input.
Monica fikk ekvipasjene som hadde
vært med en stund og der fikk vi
ønsker fra noen av deltakerne om å
få være på hennes lag. Monica fikk
sin instruktør/dommer-godkjenning
på HKENN i sommer, og er helt
fersk som dommer. Hun fikk æren
av å dømme mørkerunderingsprøvene
på lørdag.
Astri fikk A-laget denne gangen. Det
var riktignok bare tre A-godkjente
ekvipasjer med, men B-hundene
gjorde akkurat like bra arbeid som
A-hundene. Lørdag hadde vi teigsøk
og var figuranter for hverandre.
Veldig nyttig for oss som er litt trege
på de ukentlige treningene til å lage
teigsøk for hverandre. Søndag fikk vi
trene på parallellspor og kryssa spor,
samt patruljegang.
Lørdag kveld hadde vi, tradisjonen
tro, fellesmiddag. Dommerne fikk en
oppmerksomhet fra distriktet, som
denne gangen var et par hjemmestrikka sokker. Vi vil jo gjerne at de
holder seg varme på beina når de er
ute i skogen sammen med oss.
Vertskapet på Junkerdal Turistsenter
er fantastisk imøtekommende og
værgudene var med oss hele helga,
noen få regndråper på lørdag var til
å leve med. Alt dette gjorde at vi fikk
ei flott og lærerik helg.
Beståtte prøver:
Rolf-Rune m/Enni og Elisabeth
m/Zita klarte appellen, Susanne
m/Raddna og Elin m/Embla klarte
både feltsøket og mørkerunderingen.
Golden og minnestøtte. Foto: Alf Lund
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 49
Sakset fra gamle Lavinehunden
Nedenstående Kaares corner, som
det het den gangen, er sakset fra
Lavinehunden nr. 1/1990. Vår logo
har opp gjennom tidene, med Kaares
godkjenning, gjennomgått noen små
forandringer, men bildet av Heidi
er fremdeles sentralt i merket.
Vi kan bare slutte oss til Kaares
oppfordring om å bruke merket
enda mer!
FNL-merkets symbolikk
Opprinnelig satte jeg navnet
NORSKE LAVINEHUNDER, men
ettersom vår forening vokste blev det
behov for en stadig mer omfattende
organisasjonsform og navnet blev
som riktig var forandret til
FORENINGEN NORSKE
LAVINEHUNDER.
Hundehodet ble fotografert i 1951 av
Gjøstein Foto på Voss. Heidi hadde
blitt kjent over hele landet dette året
og media ville stadig ha foto.
Hundens liv skapte egentlig hele
forhistorien til FNL og det er derfor
naturlig at dette hundehodet ble
sentralt plassert på vårt merke. Det
store bilmerket har også hvit kontrast
til hundehodet.
Snøkrystallene er syv i
tallet – syv betyr lykke.
Symbolikken i de syv
snøkrystallene har flere
ting som setter fantasien
i sving. Det kan bli opp til
den enkelte å ta til seg av
disse impulser. Det er selvfølgelig subjektivt å si at vi har
fått et sterkt og rent merke som på
flere måter forteller om vår virksomhet. Det er hyggelig at merket blir
mer og mer brukt. Alle medlemmer
burde bruke merket på jakkeslaget til
daglig bruk. Biler og termosflasker
osv. blir pyntet opp og forteller
samtidig noe om oss.
Takket være Ole A. Moen og andre
gjennom tidene har vi unngått
forandringer av merket, og det er
viktig for oss å bruke det rent i størst
mulig utstrekning. Dio og andre
underavdelinger kan jo få dette med
som en liten ”tilvekst” slik det er
brukt i flere Dio. Denne form for
lokalmerke synes jeg er meget
stilrent og jeg tror FNL har gjort
klokt i å fremme utbredelsen av
denne merketypen.
Bruk merket vårt enda mer ….!
Hilsen Kaare
We2 (uttales vito). Han er 9 uker og nettopp kommet til Bodø. Eier er Ragnhild Brettvik. Foto: Else Johansen
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 51
§ 21 e, og ikke noe mer enn det!
Kanskje litt mer?
Vedrørende innlegg om § 21 E
Jeg vet ikke om jeg skal bli mest trist eller mest forbannet når noen påstår at de vet bedre enn meg hva jeg faktisk mener. Når det gjelder innholdet i innlegget
”Humanitet - en
replikk til innlegg i Redningshunden” i nr 3/2007 for
øvrig, er det sendt Pressens Faglige Utvalg for vurdering
i forhold til Vær Varsom-plakatens § 4.3.
Det hadde generelt sett vært fint om man, når man diskuterer pr skrift og ikke ansikt til ansikt, faktisk trodde
at det som sto skrevet var det som var ment. I denne
saken er det nemlig slik. Det er mange av oss som er
opptatt av § 21 E og hvordan den skal komme til anvendelse i organisasjonen, og det har vi vært opptatt av fra
før den ble vedtatt. Sakens kjerne er og blir hvordan HS
ser for seg å praktisere utførelsen av paragrafen på en
rettferdig måte som sikrer at det faktisk er paragrafens
intensjon, som er god nok, som kommer til anvendelse
og ikke at den kan brukes til å ramme de man tilfeldigvis vet har en belastende historie. Dette har vi spurt HS
om, og svaret vi fikk på spørsmålene om hvordan HS ser
for seg praktiseringen av paragrafen og om vi skulle innføre vandelsattest i organisasjonen var følgende; ”Når
det gjelder vandelsattest så kan alle i dag innhente vandelsattest, noe som er vurdert i en rekke organisasjoner.
Hvorvidt NRH skal gjøre dette vil bli ytterligere drøftet.
De sakene NRH kjenner til må til enhver tid vurderes.”
Svaret viser etter mitt syn at HS desverre ikke har tatt
inn over seg konsekvensene av paragrafen hvilket gjør
det enda vanskeligere å akseptere at den er der, og hvilket gjør det enda viktigere at vi i organisasjonen tar en
diskusjon om vi skal beholde paragrafen eller ei. Og
hvis vi ønsker å beholde den må det følges opp med en
diskusjon om hvordan den skal praktiseres.
Problemet med § 21 E er jo nettopp at skal denne kunne
praktiseres på en rettferdig måte, er det slutt på å melde
seg inn i NRH. Da må man søke om medlemskap, og
med denne søknaden må det ligge en vandelsattest som
sier noe om eventuelle straffbare forhold du er dømt for,
under etterforskning for eller på annen måte kan risikere
straffeforfølgelse for. I tillegg må vi lage retningslinjer
for hvilke forhold som er så graverende at de ekskluderer en fra å være medlem av organisasjonen vår. Dette er
ikke gjort, verken det første eller det andre, og jeg er
slett ikke så sikker på om jeg ønsker at vi skal havne
der. Jeg er imidlertid villig til å akseptere flertallets
beslutning så fremt saken får den behandlingen den fortjener i hele organisasjonen frem mot neste representantskapsmøte.
Jeg håper videre vi kan komme tilbake til at RH brukes
som et organ for saklige innlegg i saklige debatter og da
med et innhold som dreier seg om organisasjonen og
hvordan den skal drives og utvikles. Og jeg håper vi kan
få en debatt i organisasjonen frem mot neste representantskapsmøte om vi faktisk ønsker vandelsattest for
innmelding i NRH.
Med vennlig hilsen
Ulf Boger
Ann Kristin Olsen
Tommy Johnsen
Paul Enoksen
Redaktørens kommentar:
For ordens skyld gjengis vedtektenes § 21 E her (§§ det
refereres til skal være 25 A og 26):
§21 E
Hovedstyret kan i spesielle tilfeller nekte en person å bli
medlem i organisasjonen. Det skal da legges vekt på
momenter som fremgår i §§ 24A og 25. Hovedstyrets
avgjørelse kan overprøves av Representantskapet.
1.0 Innledning
Jeg registrerer en viss indignasjon i leserbrev i dette
nummer, fordi jeg i innlegg i forrige Redningshunden
visstnok skal vite bedre enn skribentene selv hva de
mener. Denne gangen er det litt mindre av en konkret
sak, og litt mer vedtektene som tas opp.
I innlegget ”Hvor ble det av humaniteten”, er det imidlertid liten tvil om at det er den konkrete nektingssaken
det argumenteres mot. I innlegget heter det blant annet:
”Med erfaring fra en nylig behandlet sak i HS, samt
vedtektenes paragraf 21 e, stiller en del av oss spørsmål
ved innholdet i ”humanitær”.”,
”…. rekker ut en hånd til når man ser at vennen har det
vanskelig. Men det kan, med referanse til den nevnte
saken og paragraf 21 e, virke som om hovedstyret har
glemt hva organisasjonen en gang i tiden ble tuftet
på…”
og
”Etter at paragrafen ble innført er det så vidt meg
bekjent kun en person som er nektet medlemskap, og da
først etter at han på lovlig vis hadde blitt medlem.”
(Mine understrekninger)
Innlegget levner således liten tvil om at argumentasjonen
går ut over det prinsipielle spørsmål om vi bør ha en
bestemmelse om § 21 E, men direkte på anvendelsen av
den i den konkrete saken. Dette understrekes jo til de
grader når innlegget oppfordrer HS til å snu i den
aktuelle sak.
Jeg tror derfor ikke det er grunn til å bli verken trist eller
forbannet for at innlegget leses som et innlegg i saken.
2.0 Om PFU og Vær Varsom-plakaten
Jeg tror redaktøren av Redningshunden kan ta henvendelsen til PFU relativt rolig. Bestemmelsen i pkt. 4.3
lyder ”Vis respekt for menneskers egenart og identitet,
privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.”
Når den aktuelle sak er dratt inn som hovedmomentet
for argumentasjonen rundt bestemmelsen, og hovedoppfordringen i innlegget er at man ber HS snu i saken, er
det neppe saken uvedkommende hva saken faktisk dreier
seg om. Tvert i mot.
3.0 Om § 21E
Når det gjelder selve spørsmålet om vi bør ha en
bestemmelse om nekting av medlemskap, har jeg vanskelig for å se de prinsipielle argumentene mot denne.
Vi har bestemmelser om suspensjon og eksklusjon i
§§25A – 26. Jeg antar at det ikke er særlig tvil om at vi
bør ha slike bestemmelser – det har så vidt meg bekjent
også alle sammenlignbare organisasjoner. Jeg oppfatter
det heller ikke slik at det argumenteres mot dette.
Så har vi altså fått en bestemmelse som innebærer at
man ikke behøver å vente til noen blir medlem, for så å
ekskludere dem, men kan nekte medlemskap. Det er de
samme vilkår for dette som for å bli ekskludert, og det
er samme organ (hovedstyret) som fatter vedtaket. Dette
innebærer at den eneste forskjellen er at man slipper å
vente til medlemskapet inntrer, for så å gå til suspensjon/eksklusjon.
Dersom bestemmelsen skulle ramme så tilfeldig og
urettferdig, ville det samme være tilfelle ved eksklusjon.
Man kan naturligvis spørre om det er behov for en slik
regel, siden eksklusjonsreglene finnes. Etter min mening
er det en praktisk regel for de (heldigvis) ytterst få tilfeller den behøves. Den aktuelle sak, som det henvises til i
innlegget ”Hvor ble det av humaniteten”, er et godt
eksempel på at bestemmelsen er nyttig.
Konklusjonen at man må kreve vandelsattest ved innmeldelse er like meningsløs som å hevde at man kontinuerlig må sende vandelsattest for å unngå å bli ekskludert. Det er de samme momenter som ligger til grunn, av
det samme organ.
At bestemmelsen kun har vært anvendt i én eneste sak i
de snart fire år som har gått siden bestemmelsen ble
vedtatt, viser at den i alle fall ikke hittil har blitt misbrukt. I den ene saken den har vært brukt, er det neppe
tvilsomt at det var grunnlag for det. Skulle vi få et
hovedstyre som begynte å misbruke bestemmelsen, har
vi akkurat samme sikkerhetsventil her som om hovedstyret skulle begynne å misbruke eksklusjonsbestemmelsen – faktisk en noe bedre sikkerhet siden § 21 Evedtak kan overprøves av representantskapsmøtet på
eget initiativ.
Vennlig hilsen
Halvor Aas
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 53
Har du bestilt
jubileumsboken SØK?
Boken koster kr. 300,og bestilles fra Redningsbutikken
Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs
Attester: Følgende forhold må være registrert i NRHs medlemsdatabase før kursstart:
G HD-status for hunder over 18 mnd.
G Betalt medlemskontingent for 2007
G Bekreftelse på gjennomført førstehjelpskurs (min. 24 timers varighet) for de som skal godkjenne
i klasse A og som henger med dette.
G Bestått mørkerundering og feltsøk for de som skal godkjenne i klasse A (Sommer )
G Bestått orienteringsprøve for de som skal godkjenne klasse A / 1. gangs Re (Sommer )
G Bestått grunnkurs inkl. utmarsj og førstehjelp for de som skal godkjenne i klasse B
G Bestått appell for de som skal godkjenne i klasse B
G Eventuell innstilling / anbefaling der det kreves
G Eventuell dispensasjon fra FTU der det kreves
Manglende registreringer vil bli etterlyst av kurssekretær før kursstart. Manglende forhold som
ikke er gjennomført/bestått før kursstart kan medføre at ekvipasjen ikke får delta i påmeldt klasse.
G Vaksinasjonsattest - max 2 år gammel, må forevises ved registrering/kursstart
G Blåbok skal innleveres til kursstab ved registrering/kursstart
Prøver: Ekvipasjer som ikke skal følge kurset men kun avlegge prøve, må også sende søknad innen
påmeldingsfristens utløp.
Betaling:
Kort tid etter påmeldingsfristens utløp mottar deltagerne faktura for opphold og kursavgift
med forfallsdato kort tid etter. De som ikke har gjort opp innen forfallsdato, risikerer å bli strøket som
deltagere. Ved avmelding / manglende betaling til kurset krediteres kurs-/ oppholdskostnader minus kr.1000,i avmeldingsgebyr. Dersom årsaken til avmeldingen er sykdom hos hund eller fører, som blir bekreftet med
lege-/ dyrlegeattest, krediteres hele beløpet forutsatt at kursstedet ikke har spesielle regler for reduksjon av
antall deltagere. Dette er i så fall opplyst i kursannonsen.
Refusjoner: De som godkjenner kl A / regodkjenner (under hovedkurset eller ved senere kontinueringsprøve), får refundert dokumenterte boutgifter på hovedkurs med inntil kr. 2.000,-. Godkjente ekvipasjer
på treningslag kan påregne samme støtte / refusjon dersom hele hovedkurset følges. Det forutsettes at søknad
sendes senest fire uker etter avsluttet kurs ev. bestått kontinueringsprøve. Støtten / refusjonen kan helt eller
delvis bortfalle hvis NRH’s økonomi tilsier dette. I så tilfelle vil det bli gitt informasjon om dette før kursstart.
Boutgifter er av hovedstyret definert som dokumenterte bo- og kostutgifter og gis maksimalt en gang pr.
disiplin pr. sesong.
Husk Blåbok!
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 55
Hovedkurs lavine Sør-Norge 2008
Hovedstyret har gleden av å invitere til vinterkurs på Bessheim Fjellstue og Hytter
i vakre Sjodalen ved foten av Jotunheimen. Med masse snø, dyktige instruktører og
forhåpentligvis fint vær, satser vi på en innholdsrik og utbytterik uke som avsluttes
med festmiddag lørdag kveld.
Hovedkurs vinter Nord-Norge 2008
Tid: Uke 15, 6. – 12. april 2008
Kurssted: Riksgränsen, Nord Sverige
Forlegning: Deltagerne forlegges to og to i leiligheter med selvhushold.
Tid: Uke 14; lørdag 29. mars til søndag 6. april 2008
Kurssted: Bessheim Fjellstue og Hytter, 2680 Vågå
kr 5000,- lørdag – søndag (kun noen få rom)
Pris: Enkeltrom med dusj/wc
Dobbeltrom/leilighet med dusj/wc kr 4200,- lørdag – søndag
Dobbeltrom uten dusj/wc
kr 3400,- lørdag – søndag (kun noen få rom)
Ev. lunsj fremmøtedag
kr 150,- (må bestilles ved påmelding)
Prisene inkluderer helpensjon med frokost, selvsmurt lunsjpakke og middag samt
festmiddag lørdag 5. april.
Kursavgift: Kr 500,- for samtlige kursdeltagere.
Påmeldingsfrist 5. februar 2008
Kursleder: Odd Kulø, Ulsteinvik, tlf. 70 01 04 35/41 61 40 00, E-post: [email protected]
Kurssekretær: Tove Dreierstad, Oslo, tlf. 22 62 44 32/92 20 26 14, E-post: [email protected]
Påmelding: Søknadsskjema med vedlegg og angivelse av ønsket boalternativ (ved dobbeltrom
– oppgi ønske om ”romkamerat”) sendes til: Tove Dreierstad, Øvre Prinsdals vei
38 C, 1263 OSLO eller pr E-post: [email protected] innen tirsdag 5. februar 2008.
Transport: Det er vei helt fram og parkeringsmuligheter ved fjellstua.
Pris: Losji: NOK 1995,- uten pensjon, inkl. sengeklær.
Det er mulig å spise i hotellets restaurant til følgende priser:
Helpensjon NOK 410,- pr. pers./dag (frokost, lunchpakke, middag)
Halvpensjon NOK 290,- pr. pers./dag (frokost, middag)
Festmiddag fredag 11. april NOK 355,- pr. pers.
Kursleder: Patrik Malmström, Västra Järnvägs esplanaden 13, 97241 Luleå Sverige,
tlf.p: 0046 705 41 69 54
Kurssekretær: Arne Andreassen, Øvreveien 9, 9300 Finnsnes, tlf.m: 91 61 34 78
Påmelding: Søknad med vedlegg sendes innen påmeldingsfristen til: Kurssekretær:
Arne Andreassen, Øvreveien 9, 9300 Finnsnes, e-post: [email protected].
Prøver: Prøver avvikles lørdag 5.april. Ekvipasjer som ikke skal følge kurset, men bare skal
avlegge prøve, må også sende søknad. De som trenger overnatting et ekstra døgn
i forbindelse med prøveavvikling må bestille dette selv på Riksgränsen.
Treningslag: Godkjente ekvipasjer som ønsker å delta på treningslag sender vanlig søknad om
deltakelse på kurset.
Prøver: Ekvipasjer som ikke skal følge kurset men kun avlegge prøve, må også sende
søknad innen fristens utløp.
Betaling: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter”
Treningslag: De som ønsker å delta på treningslag sender søknad på vanlig måte.
Det vil også, dersom et tilstrekkelig antall deltagere melder seg, bli mulighet
for et eget treningslag for alle nivåer i perioden 3. april til kursslutt.
Attester: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter”
Refusjoner: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter”
Vi ønsker velkommen til hovedkurs Nord-Norge!
Velkommen til kurs!
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 57
Vinterkurs på Finse 2008
DIO Hordaland inviterer til vinterkurs på Finse for klasser Rekrutt, B, og A trening.
Tid: Uke 10, 2 - 9 mars 2008
Kurssted: Vi bor på Finse 1222.
Pris: Helpensjon kr. 690.- pr døgn for enkeltrom, kr. 650.- pr døgn for dobbeltrom.
Begge alternativ med dusj/wc. Prisen inkluderer overnatting, frokost
m/nistepakke og varm drikke samt middag (buffèt) Tillegg kr. 100,- per person
for 3 retters festmiddag (gjelder kun lørdag 8.03.08). Ta med bur - Hund må
holdes i bur når den er alene på hotellrommet.
Kursavgift: kr. 500.- for medlemmer utenfor dio 07 Hordalaland.
Prøveavgift kr. 250.- for de som ikke følger kurset.
Ingen kursavgift / prøveavgift for medlemmer i dio 07 Hordaland.
Kursleder: Frank Listøl, E- mail: [email protected]
Faglig leder: Tor Monsen
instruktører: Helge Vasseng og Arne Pettersen
Påmelding: Påmelding på ”søknadsskjema lokale og sentrale kurs” via e – mail:
[email protected] innen 1. februar 2008. Eventuelt til postadresse: Frank
Listøl, Rognehaugen 4b, 5261 Indre Arna. Kursavgift for dem det gjelder må innbetales til Norske Redningshunder Hordaland distrikt konto nr. 5296.05.01160
senest 1. februar.
Treningssamling Notvann
Dio 11 og 12 har nok en gang gleden av å invitere til fire dagers treningssamling
på Notvann, Hamarøy.
Tid: 1. - 4. mai 2008, oppmøte onsdag 30.april innen kl 21:00
Kurssted: Notvann, Hamarøy.
Overnatting: Mat og overnatting må deltagerne ordne selv. Anbefalt innkvartering er Notvann Camping
hvor hytter kan bestilles på tlf. 94 80 27 25. Ved flere på hytten, velg en kontaktperson,
så slipper dere dobbeltbooking og flere får hytter.
Kursavgift: kr 600,- pr ekvipasje, inkludert middag lørdag kveld.
Påmeldingsfrist 1. april 2008
Påmelding: Påmelding/Informasjon fås hos: Tore Nicolaysen, Steinsletta 17, 8522 Beisfjord,
mail: [email protected] Tlf 90 72 27 69.
Vi gjør oppmerksom på at påmeldingen er bindende, men ved meldt forfall pga sykdom
kan halve kursavgiften refunderes mot fremvisning av lege-/veterinærattest.
HUSK BLÅBOK OG VAKSINASJONSATTEST PÅ HUNDEN.
Betaling: OBS! PÅMELDINGEN ER GYLDIG FØRST NÅR KURSAVGIFT ER BETALT TIL KONTONUMMER:
4520.07.17027 merk betalingen med fullt navn. Betalingsfrist er 1. april 2008
Prøver: Det blir mulighet for godkjenningsprøver, B-kurs og appellprøver. Hva som ønskes må
gå frem av påmeldingen som skal være på NRHs standard påmeldingsskjema.
Vi ønsker nye og gamle deltakere hjertelig velkommen!
Prøver: Det avholdes søksprøver klasse A lørdag 8. mars.
Transport: For kjøp av togbilletter anbefaler vi at dere kontakter Finse stasjon på telefon
56 52 75 00 eller via e-post [email protected] Dere vil som gjester på Finse
1222 få rabatterte billetter samt at dere er med på å støtte den lokale stasjonen.
Billetter blir så sendt den enkelte via posten.
Innbetaling: Manglende registreringer eller manglende innbetaling av kursavgift vil bli etterlyst
av kursleder før kursstart. Manglende forhold som ikke er gjennomført/ bestått før
kursstart kan medføre at ekvipasjen ikke får delta i påmeldt klasse.
Blåbok skal innleveres kursstab ved kursåpning
Norges Norges Røde Kors avholder sitt vinterkurs A i samme tidsrom, og det vil bli
Røde Kors: samøvelser og samarbeid mellom Norske Redningshunder og Norges Røde Kors.
Loke. Foto: Vigdis Tamnes
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 59
Treningssamling i Rjukanfjella
Rjukan Lag har også i år lagt treningssamlingen til Rjukan Fjellstue.
Tid: 28 febr. - 2. mars 2008
Kurssted: Rjukan Fjellstue.
Pris: Overnatting m. full pensjon kr 1100,Treningsavgift
kr 400,Overnatting i dobbeltrom, Hunder kan bo i bur på rommet.
Påmelding: Påmelding til Astri Hauge på [email protected] eller tlf. 99 79 78 21,
innen 1.februar 2008.
Betaling: Innbetaling på konto nr. 2620 2108589 innen 10. februar 2008.
Treningsfelt: Vi beregner å kjøre ca 10 min til Møsvannsområdet hvor vi finner gode
treningsfelt.
Vinterkurs på Væktarstua
DIO 10 Trøndelag inviterer til vinterkurs 2008 for Rekrutt/B/A-trening
Tid: Følgende to helger, 28/2-2/3 og 6/3-9/3
Kurssted: Stuggudal i Tydal
Pris: Vi bor på Væktarstua i Stuggudal i Tydal kommune.
Kr 1800.- 1 helg (28/2-2/3), Kr 1800.- 2 helg (6/3-9/3)
Prisen inkluderer overnatting, frokost m/nistepakke samt middag fredag og lørdag!
Kursleder: Asbjørn Lund, tlf. 90 68 17 89, e-mail: [email protected]
Kurssekretær: Anne Kathrine Dille, tlf. 91 71 40 99
Faglig ansvarlig: Lill H. Bøe, tlf. 45 61 95 90
Prøver: Det avholdes søksprøve klasse A søndag 6/3
Påmelding: Bruk NRHs søknadsskjema. Søknadsskjema sendes til Anne Kathrine Dille,
Lundrengshaugan, 7380 ÅLEN eller på e –mail: [email protected]
Betaling: Kursavgift + kr 1000.- i depositum betales inn på konto nr:18851214336
Velkommen!
Vinterkurs på Nordseter
Dio 02 Hed/Opp inviterer til vinterkurs 2008, for Rekrutteringsklasse, Klasse B,
A/Treningslag og A/Re-prøver og evt O-prøve
Tid: 24.-27 januar og 07.-10. februar 2008 (Langhelg fra torsdag kveld til søndag)
Kurssted: Hornsjø Høyfjellshotell,
Pris: Torsdag – søndag kr 1500,- pr. person i dobbeltrom inkl. halvpensjon + niste.
Fredag – søndag kr 1000,- pr. person i dobbeltrom inkl. halvpensjon + niste,
Du finner mer informasjon om dette i terminlisten på web. Det er anledning til å ha
hunden inne i bur.
Kursavgift: Kr 600,-
Påmeldingsfrist 5. januar 2008
Kursleder: Oddbjørn Klingebjørn
Kurssekretær: Sølvi Trovåg tlf 95 10 46 24, [email protected]
Faglig ansvarlig: Ole A. Moen tlf. 95 76 87 07
Påmelding: Innen 5. januar 2008. Bruk NRH's søknadsskjema. Påmelding sendes til kurssekretær.
Betaling: Kursavgift betales til konto 1602.45.46199 ved påmelding.
Attester: Se «Fellesinformasjon ved søknad til kurs».
Vi ønsker nye og tidligere kursdeltakere velkommen
Vi ønsker nye og tidligere kursdeltagere velkommen til vinterkurs i Tydal!
se: www.vaektarstua.no
Vintersamling i Hemsedal
Numedal og midtre Hallingdal lag inviterer til Vintersamling i Hemsedal.
Tid: 25. - 27. januar 2008
Forlegning: i fullt utstyrte hytter med bl.a boblebad, badstue og utestamp. Det blir servert mat fredag
kveld og lørdag kveld. Mer informasjon om hyttene finnes på www.hytteogferiepark.com
Pris: kr 1 000,- (kr 500,- for medlemmer av NMHL)
kr 1 200,- for påmelding til to dager på rekruttlag
Påmelding: Dio Buskeruds medlemmer har førsterett fram til 1.januar, deretter er det fritt fram for alle.
Ved avmelding pga sykdom refunderes halve kursprisen mot framvisning av lege – eller
veterinærattest.
Deltagere utenom NMHL bes bruke NRHs påmeldingsskjema til kurs, slik at vi vet hvilket
nivå du/dere er på. Dette sendes til [email protected].
Betaling: Deltageravgiften settes inn på konto 2351.21.12358.
Trening: Trening blir lagt opp etter eget ønske så langt det lar seg gjøre, og vi satser på øvelse en
av dagene for A-ekvipasjer (frivillig). Vi håper på mulighet for utsjekk på helikopter. Her vil
A-godkjente og de som skal opp til A (lavine) denne sesongen bli prioritert. I tillegg vil det
bli mulighet for å få avlagt to dager med trening med instruktør for rekrutter.
Spørsmål: kan rettes til Frode Haraldseth på tlf 958 08 082.
Vi håper å kunne treffe både gamle og nye deltagere i Hemsedal,
så hjertelig velkommen skal du være!
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 61
Krav til deltakelse på kurs
Søknadsskjema
Lokale og sentrale kurs
Kurssted:
Grunnkurs
1. Generelt
1.1. Medlemskap
For å kunne delta på kurs som
arrangeres av Norske Redningshunder må deltageren være medlem
av organisasjonen. På forlangende
skal gyldig kvittering for betalt
medlemskap kunne fremlegges. Dette
gjelder alle typer kurs uavhengig av
hvilket nivå i organisasjonen som står
ansvarlig for kurset.
legge slik dokumentasjon vil hunden
ikke kunne brukes i NRH.
3.2. Helse
Alle hunder som deltar på kurs skal
kunne fremvise gyldig vaksinasjonsattest mot valpesyke. Vaksinasjonen
skal ikke være eldre enn 2 år.
3.3. Løpske tisper
Kursleder skal ha melding om løpske
tisper slik at det om mulig kan tas
hensyn til dette ved sammensettingen
1.2. Krav til førerens alder
Kursdeltager som ikke er fylt atten år av nybegynnerlag.
skal ha foresattes tillatelse for å delta
3.4. ID-merking
på kurs.
Hunden skal være ID merket.
Tidsrom:
Ettersøkning
Rekrutteringsklasse
Klasse B
Lavine
Klasse A
Ruin
g. Re
Trening
Hundefører:
Navn:
Betalt medlemskontingent:
Adresse:
Bosatt i rasfarlig område:
Postnr./-sted:
Telefon:
Klaustrofobi:
e-post:
Født:
Hunden:
Navn:
Rase:
Født:
HD - status:
Kjønn:
Reg.nr:
2. Søknaden
Søknad om deltagelse på kurs skal
sendes til ansvarlig kursleder eller
kurssekretær dersom ikke annet er
oppgitt.
3. Krav til hunden
3.1. Raser
Hunder av alle raser, samt ikke raserene hunder kan benyttes. Unntak
fra dette er raser som er definert
som farlige/ulovlige hunder av
Landbruksdepartementet og
blandinger inneholdende slike.
Det gjøres unntak fra dette
for A-godkjente hunder som ble
godkjent før den aktuelle rasen ble
forbudt.
I tilfeller hvor det er tvil om raseopphavet påligger det hundefører å
dokumentere at rasen ikke er ulovlig.
Dersom hundefører ikke kan frem-
4. Prioritering av
kursdeltagere
Neste løpetid forventes:
Dersom et kurs får flere påmeldinger
enn kurset har plasser til skal
deltageren prioriteres etter denne
rekkefølgen;
1. Søkere som skal regodkjenne
2. Søkere fra rasfarlige distrikt
(Lavinekurs)
3. Søkere som skal opp til klasse
A 1. gang
4. Søkere som har påbegynt sin
utdanning
Ved påmelding til kurs klasse B ettersøkning / lavine (fyll ut det som er aktuelt):
5. Iverksetting
Denne instruks er vedtatt av
Hovedstyret 14. desember 2003
og trer i kraft fra 1. januar 2004.
Instruksen avløser tidligere instrukser
for deltagelse på kurs.
ID merke:
Egnethetsprøve gjennomført når:
Appell bestått når:
Grunnkurs gjennomført når:
Anbefaling til klasse B lavine når
av hvem:
Ved påmelding til kurs klasse A/Re - ettersøkning (fyll ut det som er aktuelt):
Felt bestått når / hvor.
Mørkerundering bestått når / hvor.
Orienteringsprøve bestått når / hvor.
Spor bestått når / hvor.
Rundering bestått når / hvor.
Førstehjelp gjennomført når / hvor.
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 63
Ved påmelding til kurs klasse A/Re - lavine (fyll ut det som er aktuelt):
Hovedstyret
Søksprøve bestått når / hvor:
Adresse
Førstehjelp gjennomført når /hvor:
Ved påmelding til ruinsøk klasse A/Re:
Godkjent ettersøkning til dato:
Godkjent lavine til dato:
Anleggsprøve bestått når / hvor:
Beskriv hvilket nivå du og din hund er på i de forskjellige øvelsene som inngår i den klassen du melder deg på:
E-post
Tlf. privat
Mobiltelefon
Tlf. arbeid
Ove Syslak leder
Kneika 10, 1923 SØRUM
[email protected]
63 82 43 80
95 82 95 45
Tor Monsen nestleder
Krokås, 5300 KLEPPESTØ.
[email protected]
56 14 12 75
40 42 76 93
Mick Sheard styremedlem
VollGården, 2616 LISMARKA
[email protected]
62 35 61 55
90 56 81 16
Anders Sten Nessem styremedlem
Eiksveien 56, 1359 EIKSMARKA
[email protected]
Lisbet Sørensen styremedlem
Wanny Wolstads veg 79, 9013 TROMSØ
[email protected]
77 67 25 61
95 73 39 42
77 67 34 17
Helge Vasseng styremedlem
Blåskellvegen 43, 9414 HARSTAD
[email protected]
77 07 47 03
93 00 70 33
77 06 35 56
Aud Flemsæter 1.varamedlem
Helleskjerva, 6222 IKORNNES
[email protected]
70 25 31 81
93 88 16 76
Anne C. Ramberg Honston 2.varamedlem
Bergsbygdaveien 362, 3949 PORSGRUNN
[email protected]
35 51 81 02
90 93 53 60
35 90 00 24
Nina Grønstrand 3.varamedlem
Trosteveien 2, 9512 ALTA
[email protected]
78 43 60 21
90 63 86 48
78 44 45 56
90 69 68 18
Administrasjonen
Øvrig relevant informasjon: (Matallergi hundefører o.a.)
Jim Olav Hansen, Daglig leder
Lahaugmoeveien 1, 2013 SKJETTEN
[email protected]
93 40 26 15
02615
Hege Tjernshaugen, Organisasjonssekretær
Lahaugmoeveien 1, 2013 SKJETTEN
[email protected]
45 23 29 00
02615
Kari Egge Tvedt, Regnskapsfører
Høgliveien 31, 1850 MYSEN
[email protected]
47 90 18 87
Redningsbutikken
[email protected]
45 23 29 00
Fagteknisk utvalg
Egenerklæring:
Jeg er klar over at jeg deltar på eget ansvar og at jeg også er ansvarlig for eventuell skade min hund måtte
være årsak til. Dersom en ulykke skulle ramme meg og / eller min hund, vil jeg ikke fremme erstatningskrav
overfor Norske Redningshunder.
Jeg er klar over at jeg ikke kan delta på kurset / prøven / samlingen dersom jeg selv eller hunden er syk.
Sted / dato
Underskrift
Leder, ansvar for instruktører/instruktørutdanning/ egnethetsprøver og appellprøver
Bjørn Furseth
Årdalsvegen 35, 6884 ØVRE ÅRDAL.
[email protected]
Sekretær, ansvar for ruinutdanningen
Gina Lie
Morgedalsveien 5 B, 0378 OSLO
[email protected]
Ansvar for ettersøkningsutdanningen
Lena Iversen
Gimle 14, 9511 ALTA
[email protected]
Ansvar for lavineprogrammet og grunnkurset
Jan Kristiansen
Høybråtenv. 23 K, 1055 OSLO
[email protected]
90 15 00 07
22 14 41 31
95 12 57 53
78 44 09 78
99 23 34 46
78 45 58 74
22 32 47 22
41 53 16 28
22 66 98 54
91 67 80 01
90 97 67 97
91 67 80 01
Beredskapsleder
Roar Tvedt
Høgliveien 31, 1850 MYSEN
57 66 34 38
[email protected]
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 65
Distriktskontakt
Dio 1 Oslo/Asker og Bærum. Gironr. 0531 46 36270
Frank Holthe, E-post: [email protected]
Storåsveien 34, 1169 OSLO
Dio 2 Hed/Opp. Gironr. 1594 28 05664
Oddbjørn Klingenberg, E-post: [email protected]
Jørstadmovegen 548, 2625 FÅBERG
Dio 3 Buskerud. Gironr. 6138 05 89728
Ole Johan Bjørnstad, E-post: [email protected]
Øderåveien 62, 3512 HØNEFOSS
Dio 4 Telemark m/Aust-Agder.Gironr. 8143 30 58453
Eli Fossdal, E-post: [email protected]
Torsmyr. 4886 GRIMSTAD
Distriktsinstruktører
Tlf privat
Mobiltelefon
22 62 15 66
94 86 94 65
Tlf. arbeid
Disiplin
Ettersøkning
Lavine
61 26 10 34
91 61 86 82
61 26 00 60
Ettersøkning
Lavine
32 16 01 27
91 38 59 12
Ettersøkning
Lavine
37 04 47 58
Dio 6 Sør-Rogaland m/Vest-Agder. Gironr. 3250 10 72817
Ann Kristin Olsen, E-post: [email protected]
Tangarvegen 6, 4353 KLEPP STASJON
91 53 18 92
Ettersøkning
Lavine
41 62 64 85
Ettersøkning
Lavine
Dio 7 Hordaland. Gironr. 5296 05 01160
Eric Mills, E-post: [email protected]
Silde, 5590 ETNE
53 75 61 10
90 89 39 80
53 75 81 00
Dio 8 Sogn og Fjordane. Gironr. 8471 05 02810
Knut Skår, E-post: [email protected]
Ålmennhagen 2, 6884 ØVRE ÅRDAL
Ettersøkning
Lavine
57 66 25 78
93 22 38 36
57 66 25 75
Dio 9 Møre og Romsdal. Gironr. 3992 30 53178
Wenche Haddal, E-post: [email protected]
Fagerlivn.13, 6008 ÅLESUND
Ettersøkning
Lavine
70 13 74 72
41 42 77 06
Dio 10 Trøndelag. Gironr. 0530 47 72257
Ann E. Murberg, E-post: [email protected]
Drengolastu, 7074 SPONGDAL
Ettersøkning
Lavine
73 97 57 97
90 02 16 51
Ettersøkning
Lavine
Dio 11 Søndre Nordland. Gironr. 8902 11 45867
Else Johansen, E-post: [email protected]
Alstadtoppen 48, 8072 BODØ
75 55 89 10
95 28 76 09
Ettersøkning
Lavine
Dio 12 Nordre Nordland og Søndre Troms. Gironr. 0530 02 69720
Kjersti Løkse, E-post: [email protected]
Røsslyngveien 5, 8400 SORTLAND
76 12 42 25
90 77 89 98
Ettersøkning
Lavine
91 60 82 62
Ettersøkning
Lavine
Dio 13 Troms. Gironr. 4750 64 33017
Britt Mikkelsen, E-post: [email protected]
Smaragdv. 2, 9022 KROKELVDALEN
Dio 14 Finnmark. Gironr. 4956 63 52590
Heidi E. Pedersen, E-post: [email protected]
Tors vei 11, 9511 ALTA
Dio 15 Østfold og Follo. Gironr. 6115 05 05428
Anne-Lisbeth Hansen, E-post: [email protected]
Vevelstadåsen 15, 1405 LANGHUS
Dio 16 Romerike. Gironr. 1286.43.12754
Olav H. Lie, E-post: [email protected]
Morgedalsveien 5 B, 0378 OSLO
Dio 17 Nord Rogaland. Gironr. 3305 20 36505
Gro Voldner Birkeland, E-post: [email protected]
Birkeland, 4200 SAUDA
Dio 18 Vestfold. Gironr. 1594.38.24506
Inger Faugstad, E-post: [email protected]
Berglyveien 6, 3260 LARVIK
77 63 29 30
78 43 62 27
77 60 68 07
Ettersøkning
Lavine
90 62 87 05
Ettersøkning
Lavine
64 86 95 30
97 00 96 14
Ettersøkning
Lavine
22 14 41 31
95 71 78 69
64 81 78 69
Ettersøkning
Lavine
52 78 32 35
95 84 15 75
Ettersøkning
Lavine
33 18 20 23
98 24 49 14
Dio 1 Oslo/Asker og Bærum.
Øyvind Oll, Åmotveien 92, 1389 HEGGEDAL
Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut
Dio 2 Hed/Opp.
Bjørn Tore Olsrud, 2910 AURDAL
Ole A Moen, Gamlevegen 171, 2615 LILLEHAMMER
Dio 3 Buskerud.
Bjørn Furuseth, Årdalsvegen 35, 6884 ØVRE ÅRDAL
Dio 4 Telemark/Vestfold med Aust-Agder.
Astrid Hauge, 3656 ATRÅ
Finn-Arild Bystrøm, Prof. Tronstadagt 2, 3660 RJUKAN
Dio 6 Sør-Rogaland med Vest-Agder.
Lasse Solberg, Olsvikveien 110, 5184 OLSVIK
Dio 7 Hordaland.
Karen Sofie Skotheim, Fotland, 52830 FOTLANDSVÅG
Tor Monsen, Krokås, 5300 KLEPPESTØ
Dio 8 Sogn og Fjordane.
Dio 9 Møre og Romsdal.
Dio 10 Trøndelag.
Martin Bøe, Stamnan, 7392 RENNEBU
Martin Bøe, Stamnan, 7392 RENNEBU
Dio 11 Søndre Nordland.
Inger Korsvik Kampli, c/o Kennel Sulis, 8230 SULITJELMA
Inger Korsvik Kampli, c/o Kennel Sulis, 8230 SULITJELMA
Dio 12 Nordre Nordland og Søndre Troms.
Bjørn Elling Jacobsen, Røsslyngveien 5, 8400 SORTLAND
Ottar Nilssen, Lygveien 5, 8445 MELBU
13 Troms.
Lisbet Sørensen, Wanny Wolstads veg 79, 9013 TROMSØ
Lisbet Sørensen, Wanny Wolstads veg 79, 9013 TROMSØ
Dio 14 Finmark.
Lena Iversen, Gimle 14, 9511 ALTA
Heidi Elisabeth Pedersen, Torsvei 11, 9511 ALTA
Dio 15 Østfold og Follo.
May-Elin Holmen, Askimjordet 45, 1814 ASKIM
Dio 16 Romerike.
Sjur Haugen, Brådalsvingen 2, 2022 GJERDERUM
Olav Lie, Morgedalsveien 5 B, 0378 OSLO
Dio 17 Nord Rogaland.
Helge Roti, Herheimsmoen 42, 4020 SAUDA
Dio 18 Vestfold.
Vidar Haarberg, Anillaveien 22, 3216 Sandefjord
Telefon
Oppnevnt til
95 26 52 43
12.12.2007
95 29 20 05
95 76 87 07
27.09.2009
13.06.2009
90 15 00 07
27.10.2008
99 79 78 21
92 83 29 14
23.05.2009
13.06.2009
95 08 22 90
31.10.2008
90 06 87 54
40 42 76 93
26.09.2009
31.10.2007
90 15 00 07
90 15 00 07
13.06.2009
13.06.2009
91 32 70 66
91 32 70 66
01.10.2007
01.10.2007
90 77 51 56
90 77 51 56
31.01.2009
30.01.2009
91 19 32 51
90 88 58 37
03.01.2008
03.01.2008
95 73 39 42
95 73 39 42
28.08.2009
28.08.2009
99 23 34 46
90 62 87 05
24.01.2009
24.01.2009
69 88 67 52
01.02.2008
98 25 57 16
95 71 78 69
20.09.2009
03.07.2009
48 08 39 83
23.05.2009
95 24 67 38
28.08.2009
33 18 36 00
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 67
Redningsbutikken
Distriktenes Operative-ledere
Tlf. privat
Mobil
ALARM
Dio 1 Oslo/Asker og Bærum.
Anders Sten Nessem, Eiksveien 56, 1359 EIKSMARKA
90 69 68 18
48 22 30 30
Dio 2 Hed/Opp.
Kjetil Bergheim, Sannø, 2634 Fåvang
92 61 16 76
97 51 08 22
Arbeid
Oppnevnt til
21.08.2009
Bestillingsadresse:
Dio 3 Buskerud.
Jens Moen, Gomnes 3530 RØYSE
32 15 82 71
41 20 13 22
99 25 86 45
Dio 4 Telemark/Vestfold med Aust-Agder.
Astri Hauge, 3656 ATRÅ
35 09 74 66
99 79 78 21
95 90 04 85
Dio 6 Sør-Rogaland med Vest-Agder.
Paul Enoksen, Borgveien 11, 4310 HOMMERSÅK
51 68 77 49
97 19 81 08
99 27 07 55
Dio 7 Hordaland.
Alexandra Reksten, Kismulvegen 171, 5243 FANA
55 10 03 47
92 62 37 34
92 26 01 12
Dio 8 Sogn og Fjordane.
Kjell Tore Bakketun, Prestteigvegen 1, 6884 ØVRE ÅRDAL
57 66 23 69
90 19 73 02
47 41 00 06
Dio 9 Møre og Romsdal.
Wenche Haddal, Fagerlivn.13, 6008 ÅLESUND
70 13 74 72
41 42 77 06
41 42 77 06
Dio 10 Trøndelag.
Lars Kirksæther, Ole Vigsvei 3, 7043 TRONDHEIM
73 52 87 21
95 94 10 13
95 94 03 64
Dio 11 Søndre Nordland.
Dag Uttakleiv Pettersen, Innstrandveien, 8020 BODØ
75 51 00 53
93 40 24 78
47 34 84 01
93 00 70 33
90 97 14 40
77 06 35 56
20.10.2008
90 18 64 23
99 64 44 50
77 67 75 70
01.10.2008
Dio 14 Finmark.
Rolf-Inge Reiersen, Krutthusgt. 4, 9600 HAMMERFEST
90 66 48 74
97 03 95 01
78 42 75 20
Dio 15 Østfold og Follo.
Anders Sten Nessem, Eiksveien 56, 1359 EIKSMARKA
90 69 68 18
41 65 90 77
Dio 12 Nordre Nordland og Søndre Troms.
Helge Vasseng, Blåskellvegen 43, 9414 HARSTAD
Dio 13 Troms.
Odd Arne Hansen, Hagebyveien 4, 9009 TROMSØ
Dio 16 Romerike.
Ove Syslak, Kneika 10, 1923 SØRUM
77 68 44 54
08.11.2008
Varer og faktura sendes ut hver mandag.
Det tar to til tre dager i posten.
Pakken må hentes på ditt lokale postkontoret.
57 64 92 63
25.08.2007
BESTILLINGER PÅ OVER KR 5000,FORSKUDDBETALES.
Gjøres samtidig som man bestiller.
Porto kommer i tillegg
Kontonr 1020 21 31579
Justering av priser kan forkomme. Prisene på
web siden er til en hver tid de gjeldene.
GPS – Garmin cx 60
63 82 43 80
32 18 42 88
95 82 95 45
63 82 74 62
48 04 15 61
97 07 60 82
52 78 55 77
95 79 35 09
94 88 94 94
33 45 74 80
Materiellfrist for neste nummer av Redningshunden
15. februar 2008
Minnebrikke 1GB
Ajungilak vindsekk/poncho
Jerven Hunter- orange
Jerven Extreme
Ajungilak turkopp i plast
Ajungilak asjett i plast
Ajungilak bestikk
Vannfast penn
Vannfast blokk
Sondestang Treff 60 cm
Sondestang Treff 40 cm
Regntrekk til ryggsekk
Benytt anledningen til å kjøpe et av markedes
beste superundertøy til en rimelig penge.
Kun kr 200,- pr del
Equaliser undertøy, rund hals herre/ dame
Equaliser polo m/glidelås herre/ dame
Equaliser longs herre/ dame
Noen få størrelser igjen
Trollveggen bukse i gore-tex
Få størrelser kr 1700,Svalbard jakke i windstopper fleece
Få størrelser kr 1000,Amundsen bomull/ nylon bukse
Få størrelser kr 600,Fjellbuksa i microfiber
Få størrelser kr 425,Fjellvott i gore-tex
Få størrelser kr 425,Gamasjer i gore-tex
Få størrelser kr 470,Nærmere beskrivelse av de ulike Norrøna
produktene finner du på www.norrona.no
3600,380,500,1790,1999,15,20,75,125,45,670,600,75,-
Dirty Dog Curl, Solbriller
Curl har avtakbar hodestropp, og polarisert
linse på glassene.
Brilleetui med hempe for å feste til belte
og klips for å henge på f.eks sekk.
Kr. 540,Regntrekk til ryggsekk
Solbriller m/ sidebeskyttelse
Wet Glass . Perfekt sportsbrille med
avtakbar hodestropp. Polarisert linse som
reduserer gjenskinn fra solen på vann og
snø. Spesielt bra for fiske og øvrig sjø og
fjellbruk.
Brilleetui med hempe for å feste til belte
og klips for å henge på f.eks sekk.
til hundeførere
Regntrekk til ryggsekk
til andre medlemmer
Norrøna restesalg:
Kan ha leveringstid
Dio 17 Nord Rogaland.
Randi Kalvik, Sandvikdalen 3, 4208 SAUDASJØEN
Dio 18 Vestfold.
Normann Hansen, Åsrum, 3220 SANDEFJORD
51 81 80 00
[email protected]
eller Norske Redningshunder,
Lahaugmoveien 1, 2013 SKJETTEN
Telefon: 02615
Merk bestillingen med navn, adresse,
telefonnummer og gjerne også ditt id nummer
Husk å oppgi størrelse på produktet
150,Sondestang Treff 60 cm
kr 580,R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 69
Skallbukse, logan, svart
3-lags Pro Shell Gore Tex
bukse fra Extreme serien.
Uslåelig bukse som takler
all slags vær. Når man forlanger det beste i høyfjellet
eller på den ekstreme
turen. Tapete glidelåser,
justerbare bukseseler,
2-veis glidelås i sidene for
ventilasjon og drop seat.
Motion Pro Shell, Blå
3-lags Pro Shell
Gore-Tex jakke.
En slitesterk og robust jakke
med god passform. Svært
god bevegelsesfrihet.
Glidelåsene er tapet.
NRH logo på høyre
arm. Jakken har
fått meget gode
testresultater.
kr 2450,-
kr 2950,-
Ordinær pris: kr 3999,Størrelser: Ventes inn
Ventes inn i september
Motion Pants, Carbon
3-lags Pro Shell GoreTex bukse. Elastisk forsterkning på knærne og
bak. 2 lommer i front.
Forsterket område nede
rundt bena mot stegjern
og stålkanter.
Ordinær pris: kr 1999,Motion Pro Shell, Blå
3-lags Pro Shell Gore-Tex jakke.
En slitesterk og robust jakke med
god passform. Svært god
bevegelsesfrihet. Glidelåsene er
tapet. NRH logo på høyre
arm. Jakken har fått meget
gode testresultater.
kr 2300,-
kr 2950,Ventes inn i september
kr 390,Ordinær pris: kr 599,Størrelser: s- xxl
Aconcagua Jacket, Svart
Polartec Powerstretch jakke.
Teknisk, lett og isolerende
fleece. Perfekt som
mellomlag under skall
jakken. Robust og
hurtigtørkende på
utsiden, myk og
varm på innsiden.
kr 920,-
Champ, svart
Ordinær pris: kr 1399,Schoeller bukse i
Størrelser: s- xxl
sporty cut, god stretch.
Forsterket ved knærne. Bilde avviker. Modellen NRH har er svart / carbon.
Brukes året rundt i
Sommerjakke, Ultimate, svart
fjellet på turer og
Gore Windstopper Soft Shell jakke
ellers ved det meste
i stretch. Vindtett men puster
av aktivitet utendørs.
svært godt. God passform.
Dame modell :36- 44
Meget gode luftemuligheter
Herre modell: 46- 56
pga glidelås på begge sider,
kr 1180,som kan trekkes opp helt
under armene. NRH logo
på høyre arm.
Base jump, svart
Ordinær
pris:
kr 1999,Bukse i Schoeller
materiale og 3XDRY.
Størrelser: s- xxl. kr 1300,Vandavvisende, tørker
Ultimate pro, svart
veldig raskt. Buksen
Gore Windstopper Soft Shell jakke med anatomisk cut.
har høy kvalitet og er Forsterkninger på armer og skuldre. NRH logo på armen.
svært slitesterk. Perfekt
Pris som Sommerjakke Ultimate
til fjellturer, turer i skog
Yukon Trim, Svart
og mark, klatring og
Microfiber
fleece med glideellers en behagelig
la
̊
s
i halsen. Lett og
bukse å bruke ute når
behagelig å ha på. Til all
man er i aktivitet.
utendørs aktivitet
Dame modell: 38-44
Herre modell: 46- 56
kr 390,Ordinær
pris:
kr 599,kr 975,Størrelser: s- xxl
kr 1360,Extreme 35: kr
Ventes inn i september
Yukon Pants, svart
Ikke avbildet
Microfiber fleece bukse,
varm og lett, behagelig å
ha på. Strikk i live med
snøring. Sidelommer.
Extreme sekk 45 og 35 liter.
Farge: orangeink.
Vekt: 1800 gram
Rammesystemet Butterfly
i ryggen, gir god støtte til
ryggen. Glidelås tilgang
fra ryggen og inn til
hovedrommet, kompatibelt med drikkesystem,
hoftebelte som kan
reguleres eller fjernes.
Extreme 45:
1230,-
Ordinær pris: kr 1799,Approach sekk, 45 liter:
Vekt: 1550 gram
Farge: carbon
Ettroms tursekk.
Ventilert ryggsystem basert på
Butterfly rammekonseptet. To
fester til turstaver,
topplokk lomme,
kompresjons remmer
i sidene, integrert
regndekken
kr 780 ,Ordinær pris: kr 1099,Arete sekk, 50 liter
Russian blue-carbon
Vekt: 1870 gram
En sekk til turer og
camping, middels
prisklasse, justerbar
rygg, lett og slitesterkt materiale. Stor
og justerbar topplokk
lomme, kompresjons
remmerer i sidene,
valg mellom en
eller to rom, feste
til staver, bunnlomme.
kr 1050,Ventes inn, Ordinær pris: kr 1499,Haute Route sekk,
75+15 l. og 65+10 l.
Farge: wave-black. Sekk
med mange finesse
til ekspedisjoner/turer
i fjell og mark. Stor
og justerbar topplokk
lomme, to sidelommer
som kan justeres med
glidelås, valg mellom ett
eller to rom, feste
til staver, bunnlomme,
integrert regnteppe, frontlomme. Ordinær pris: kr 2399,(75 +15) kr
1650,(65+10) kr 1570,-
Lill-Sport Mountain sekk, 85 liter:
Farge: grå/svart
Vekt: ca. 3500 gram
En stor tursekk med spesialkonstruert hoftebelte og bæreremmer som følger kroppens
bevegelser. Kompresjonsremmer
på sidene av sekken gir vektoverføring til hoftepartiet, slik at sekken
ikke virker ustødig å ære. Mountain
har mulighet for to-delt sekkepose
med enkel tilgang til begge
rommene. Sekkeposen er smalnet
for god bevegelighet. Denne ryggsekken egner seg til ekspedisjoner
eller turer på flere dager. Avtagbart
topplokk kan brukes som rumpetaske. Flaskeholderen på sidene er
lett tilgjengelig når man har sekken
på ryggen. Praktisk utvendig
ekspansjonslomme på fronten.
kr 1450,Ikke avbildet
Avlange klistremerker
kr. 40,Små klistremerker
kr. 20,Store klistremerker
kr. 40,Tøymerker
kr. 40,Søk
Alle NRHere bør
ha minst en…
Super gave til
venner og familie
som kanskje lurer
på hvorfor vi i
timevis frivillig
valser ute i all slags
vær…
Pins
kr. 15,-
kr. 300,-
Heidibøker (pocket utgave)
kr. 95,-
En god og solid
bag fra Neverlost
Tarpaulin i ytterstoff og bunn,
materialet er meget sterkt og vanntett,
bagen som helhet er imidlertid ikke vanntett. En stort hovedrom med nettlomme
på innsiden. Utvendig lomme. Dessuten
finner du tre karabinkroker for å låse fast
f.eks. nøkler. Lomme for bærereimer som
gjør den til en enkel ryggsekk. 113 liters.
Slipsnål
kr. 40,Treningsvester
str. S/M/L/XL
kr. 150,Elevtrekant
kr. 150,-
Nyheter
oppdateres
fortløpende på
våre nettsider
kr 550,-
Lucido TX -1, lykt ventes inn
Hodelykt av svært høy kvalitet. LED
teknologi og spesiell optisk linse gir svært
presist lys. Et hovedlys og 2 sidelys som
gjør at man har bå de spot- og flom lys.
Rekkevidde på 105 meter. God batteri
kapasitet. Batteriene er festet i beholder
bak, og har røde bak-lys. Lykten er lett å
hå ndtere, også med hansker.
kr 520,-
En god, solid og synlig
kartmappe fra
Neverlost
Plastlomme med
borrelåsstengning
for kartet. Lomme til
f.eks km-regner.
Bånd for å henge rundt halsen
kr 149,-
Utstyrsbelte med kroker
Jubileumstermos
Siste rester nå kr. 50,Halsbånd
kr. 90,-
Sporsele
kr. 140,-
Førerline 180 cm
kr. 90,-
Førerline 240 cm
kr. 100,-
Førerline 400 cm
kr. 120,-
Førerline 500 cm
kr. 130,-
Førerline jakt m/ex. krok
kr. 120,-
Utstyrsbelte med kroker
kr. 210,-
Trekksele egnet til snørekjøring
kr. 300,-
Halsbånd og førerliner 180, 240 og ”jakt m. ex. kroker” finnes i sort, kongeblått
og rødt, trekkselen i blått og sort. De øvrige produktene finnes i sort og rødt.
Halsbåndene og utstyrsbeltet har refleks hvor det er brodert Norske
Redningshunder, de øvrige artiklene (unntatt trekkselen) har vårt navn brodert på
sorte, påsydde bånd. Halsbåndene er regulerbare og finnes i følgende størrelser:
1 – ca 45 cm, 2 – ca 55 cm, 3 – ca 70 cm
Trekksele
Halsbånd / Førerline
R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 71
B-Blad Returadresse:
Norske Redningshunder
Den skal tidlig krøkes ... Erik Engeland og junior Einar. Luene er strikket av Wenche Haddal. Foto Hilde Engeland
Lahaugmoveien 1
2013 Skjetten
Info-telefon 02615

Redningshunden 2007_4 - Norske Redningshunder

Transcription

Similar documents

Uke 35 – sangark

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, to faste 100 % stillinger

Terminliste høsten 2013 for Ankenes Røde Kors Hjelpekorps Dato

Sarpsborg får ny NAV-sjef

Uttalelse om administrasjonssted for de nye politidistriktene

Referat fra møte i Utvalg for miljøovervåkning 21.8.15

Les forebyggingsenhetens svar

Deltakarliste fylkesberedskapsrådet 11.06.2015

DSBs time vår 2013

Program IKAR ettermøtet