RocheDialog - Roche Norge AS

Transcription

RocheDialog - Roche Norge AS
Returadresse:
Roche Diagnostics Norge AS
Brynsengfaret 6 B
Postboks 6610, Etterstad
0607 OSLO, Norway
RocheDialog
magasin fra Roche Diagnostics Norge AS // JUNI 2012
tema:
Kreftdiagnostikk
OUS Radiumhospitalet Pionerer innen kreftdiagnostikk
STavanger Universitetssjukehus Valgte Roche-løsning
Ny EGFR-test med best dekning av mutasjoner
2
Roche //
«Vi i Roche er stolte av å være
med å bidra til at kreftpasienter
får bedre helse og livskvalitet.»
Roche // Leder og innhold 3
Kjære leser!
For noen av dere er dette første gang dere holder et
eksemplar av Roche Dialog i hånden. Tidligere er
magasinet bare blitt sendt til våre kunder innenfor
medisinsk biokjemi. Siden vi i Roche også har et bredt
produktrepertoar for patologi- og mikrobiologiavdelin­
ger, var det nå naturlig for oss å utvide innholdet i
Roche Dialog til også å omfatte kundene våre innenfor
disse laboratoriedisiplinene.
Denne gangen har vi valgt å ha kreftdiagnostikk
som hovedtema i Roche Dialog. Kreftsykdom vil
dessverre med stor sannsynlighet komme til å angå de
fleste av oss i løpet av livet, enten som pårørende eller
ved at man selv blir rammet. I aviser og andre medier
går en løpende debatt om hvordan helsevesenet best
mulig kan ivareta kreftpasienter. Persontilpasset
behandling er et begrep vi hører oftere og oftere.
Roche er ledende innen utviklingen av persontil­
passet behandling og «Companion Diagnostics», dvs.
at et legemiddel og en diagnostisk test som brukes til
skille ut pasienter som vil ha nytte av medikamentet,
går hånd i hånd. Vi i Roche er stolte av å være med å
bidra til at kreftpasienter får bedre helse og livskvalitet.
I dette nummeret vil du finne artikler om dags­
aktuelle temaer innen kreftdiagnostikk og persontil­
passet behandling. Vi presenterer intervjuer med
brukere som benytter våre analysesystemer til
kreftrelatert testing. Som før vil du også finne
produktnyheter og annen informasjon fra oss i Roche.
Vi håper du vil finne magasinet vårt nyttig og
interessant, og benytter samtidig anledningen til å
ønske deg en varm og solfylt sommer!
Grete Hilland, markedsdirektør
Roche Diagnostics Norge AS
08 Intervju:
OUS Radium­
hospitalets
arbeid med
tumor­m arkører
22 Miljø:
Roches
­ambisiøse mål
Innhold
Kreftdiagnostikk Roche har teknologier tilgjengelige > 04
Intervju OUS arbeid med tumormarkører > 08
Valgte Roche Stavanger Universitetssjukehus > 12
Livmorhalskreft Dagens utfordringer > 18
Tre på labben 6 spørsmål
> 20
Roche og miljøet For en grønnere fremtid > 22
Roche Nyheter og aktualiteter > 24
Ansvarlig utgiver:
Roche Diagnostics
Norge AS
www.roche.no
Redaksjon:
Kristin Veisten
Robin Stenersen
Design: Cox Oslo AS
Forsidefoto:
Roche Diagnostics.
Vevssnitt fra prostata
med intraepitelial
neoplasi (PIN)
Trykk: Fokus trykk
www.fokustrykk.no
4
Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
5
Kreftdiagnostikk og pasienttilpasset behandling
Ulike faser i en diagnostiseringsprosess
Hva menes med begrepet
diagnostikk?
Diagnostikk, sitert Store Norske
Leksikon: «Identifikasjon og klassifi­
sering av en sykdom eller tilstand på
grunnlag av pasienters sykehistorie og
legens objektive funn. For å komme
frem til riktig diagnose trenger mange
medisinske sykdommer spesielle
undersøkelser som for eksempel
klinisk-kjemiske undersøkelser av
blod eller væsker, EKG, ulike røntgen-,
UL-, CT- eller MR-undersøkelser eller
eventuelt en vevsprøve (biopsi)».
I mange av disse undersøkelsene i
væsker eller vev får vi svar via bio­
markører. De aller fleste av disse
markørene er naturlig forekommende
substanser i kroppen som eventuelt
befinner seg på feil sted og / eller i feil
konsentrasjon. Disse kan gi oss
informasjon om at noe er på gang, og
vi setter i gang prosesser for å finne et
komplett bilde av situasjonen vi står
overfor. Vi kan se på risiko, vi kan stille
en diagnose, vi kan vurdere sykdoms­
forløp, samt se på behandlingsalternati­
ver og verdiene av disse. Vi kan vurdere
responsen på behandling.
Det er flere ulike teknologier vi kan
benytte innen kreftdiagnostikken, og
ved flere oppkjøp som Roche har gjort
de senere år har vi nå alle teknologiene
tilgjengelige i vår portefølje.
Vi gjør immunologiske analyser i
blodprøver, i fæces, celleutstryk og
benytter cytologisk farging og vi gjør
PCR og sekvensering for blant annet å
se nærmere på mutasjoner. Uansett vil
det være histologien som er gullstan­
dard for diagnosen som stilles. Opptil
85 prosent av alle diagnoser er gitt på
bakgrunn av en dobbelfargning:
Hematoxylin-Eosin farging (HE).
Er det et patologisk funn, eller ikke?
Predisposisjon
Fem til ti prosent av brystkrefttilfeller
er eksempelvis antatt å skyldes arv
av en mutert form av et av genene
involvert i arvelig disponering for
bryst- og eggstokkreft (BRCA1 eller
BRCA2). Vet man at man er disponert
kan man eventuelt ta stilling til
forebyggende tiltak.
Screening
I dag finnes det noen screeningpro­
gram i Norge. Her er det det friske
individ som testes, og man forventer
negative funn. For de som identifiseres
er overlevelsen så mye bedre ved tidlig
oppdagelse.
Diagnoser, differensieringprognoser og predikering
De fleste diagnoser stilles på bakgrunn
av histologisk preparat. Har man ved
screeningprogram funnet en tumor,
eller har en mistanke om kreft, vil man
ta en biopsi. Denne biopsien vil bli
støpt inn i parafin, deretter snittet og
lagt på objektglass. I noen tilfeller
benytter man kun et par objektglass,
i andre tilfeller kan man komme opp
i 20-30 objektglass. Alle disse objekt­
glassene med tilhørende snitt og ulike
antistoff/prober, vil fortelle en historie.
De avleses manuelt i mikroskop og
Frisk
Asympt. sykdom
Symptomatisk sykdom
Behandling av sykdom
Risiko
vurdering
Screening/
Diagnostikk
Prognose
Predikering
Monitorering
Predisponert
for å utvikle
sykdom
Tidlig
påvisning
Predikere
sykdomsutvikling
Predikere
behandlingsrespons
Monitorere
effekt/
tilbakefall
Pasient gruppering / behandlingsvalg
Tilpasse behandling
tolkes subjektivt, og eventuellt
differensierer tumoren man står
overfor. En tumor er ofte heterogen.
Hvordan differensiere?
• Er dette en tumor: bening eller
malign?
• Hvilken type tumor er dette:
­differensiere?
• Hvilket stadium er denne i: I-IV
• Er dette en primær tumor eller en
metastase? Hvis metastase, hvor er
da opphavet?
• Hva er prognosen, hvilket forløp kan
man forvente?
• Hvilke behandlingsalternativ har vi,
kan man predikere respons på dette?
Man benytter ulike paneler med
spesifikke antistoffer for å kartlegge
eksempelvis brystkreft. Er det en
hormonreseptor dominans, eller er det
en Her2-reseptor overuttrykt? Akkurat
brystkreft gir oss et meget godt eksem­
pel på pasienttilpasset behandling. Fra å
være den mest aggressive formen av
brystkreft (Her2-reseptor overuttrykt),
er dette den brystkreftdiagnosen man
har bredest erfaring med når det gjelder
målrettet behandling med Herceptin.
Brystkreft generelt i stadium 1 har i dag
98 prosent over­levelse etter fem år.
For alle krefttyper, vil man etter
differensiering avgjøre behandlingsfor­
løpet med henblikk på kirurgi, stråling
og cellegift. De siste årene har man i
tillegg fått flere immunterapier som
Herceptin.
Man benytter altså en diagnostisk
test, for å finne pasienter som kan
nyttegjøre seg et medikament. Dette
blir i dag omtalt som «companion
diagnostic». Et medikament ledsages
av en biomarkør som avgjør hvilke
pasienter som til en hver tid kan
6
Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
7
nyttegjøre seg respektive medikamenter. Det ene
er det helseøkonomiske aspekt, det andre er å
redusere toksisiteten hos pasienter med null
nytteverdi av medikamentet.
Når det gjelder Herceptin, begynte dette som
brystkreftmedikament, men indikasjonen for
bruk er utvidet. Magekreft med Her2-reseptor
overuttrykt, vil også kunne ha nytteverdi av
dette medikamentet.
For lungekreft er det i dag kommet flere
immunterapier som tillegg til stråling/kirurgi,
cellegift. Dette er ikke helbredende behandlings­
valg, men livsforlengende. Av totalt en insidens på
2700 tilfeller per år, er det circa 200 av disse som
kan nyttegjøre seg av anti-EGFR-medikament,
om de har EGFR-mutasjoner. I dag gjør man en
mutasjonsanalyse av alle som får diagnosen «ikke
småcellet lungekreft».
Andre biomarkører er KRAS for colorectal
cancer, og BRAF for malingt melanom. Da dette
er biomarkører som påviser tilstedeværelse eller
fravær av mutasjoner, kan man tenke seg at
gjeldende signalvei vil være avgjørende for
behandling i fremtiden – og ikke hvilket organ
som er affisert.
Herceptin er et medikament fra Roche
som gis til pasienter med overuttrykk
av Her2-reseptorer.
Monitorering
I dag er det slik at cirka to-tredeler av alle
kreftpasienter i Norge overlever, og i tiden etter en
behandling er det viktig å følge pasienten. Dette
gjøres ved kliniske vurderinger totalt sett og
diagnostiske tester, blant annet via blodprøver
med gitte tumormarkører. Tumormarkører er ofte
lite spesifikke, men ville kunne gi viktig informa­
sjon enkeltvis eller i testpaneler. Prøvemateriale er
lett tilgjengelig og vi får meget raske svar. Dette er
jo vesentlig i kreftdiagnostikk. Noen eksempler:
He4 og Ca125 i kombinasjon egner seg til ovarie
cancer diagnostikken, og PSA benyttes for
prostata screening.
Sekvensering
Sekvensering er et verktøy man ser for seg i
fremtidens kreftdiagnostikk. Man kan ved hjelp av
lite prøvemateriale avdekke flere mutasjoner som
kan være av betydning for pasientens respons på
behandling og videre prognose. Sekvensering vil gi
nyttig informasjon til farmasøytisk industri til å
kunne bedre forstå mutasjonene, deres respons på
eksisterende medikamenter, samt hvilke andre
signalveier man kan benytte for fremtidige medika­
menter. Det vil ta noe tid før sekvensering vil være
et verktøy for klinisk rutinebruk.
Det er ikke kun mutasjonene som bestemmer
videre forløp, men også andre biologiske faktorer
man må se i en helhet. En tumor er avhengig av
hvilket støttevev den har rundt seg for hvilken
vekst den har, uavhengig av mutasjoner etc.
Mutasjonen alene vil ikke kunne predikere
pasi­entens muligheter for behandlingsrespons.
Utfordringer i dag er at medikamenter ofte er
godkjente til bruk ved en mutasjon. For å få
utvidede indikasjoner for bruk av medikamenter
ved flere ulike kombinasjoner av mutasjoner, vil
det kreves mange flere studier.
Roche har de fleste teknologier tilgjengelige og
er beredt til å være en partner innen kreftdiagnos­
tikken.
Aktuelle lenker
Cervix:
• k reftregisteret.no
• legeforeningen.no
Colon:
• ngicg.no
Bryst:
• nbcg.no
Lunge:
• nlcg.no
Melanoma:
• onkologiskforum.org
Nasjonale retningslinjer for kreft:
• helsedirektoratet.no
8
Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
9
Pionerer innen tumormarkørtesting
Vi har i et intervju med professor Elisabeth Paus, overlege Kjell Nustad og lege i
spesialisering Nils Bolstad ved Sentrallaboratoriet, OUS Radiumhospitalet – vært
så ­heldige og fått de til å dele noen av sine erfaringer med bruk av tumormarkører.
- Hvilken rolle har Sentrallaboratoriet
ved OUS Radiumhospitalet innen
diagnostikk, behandling og monitorering
av kreft?
OUS-Radiumhospitalet er høyspesiali­
sert på utredning og behandling av
kreftsykdommer, og sykehuset er et av
Nord-Europas største fagsenter innen
kreft. Sentrallaboratoriet ved avdeling
for medisinsk biokjemi har naturlig nok
et bredt repertoar av tumormarkør­
analyser. Siden laboratoriet har så nær
kontakt med både klinikere og pasienter
på sykehuset har vi muligheten til å bli
godt kjent med tumormarkørene, og i
noen tilfeller også utvikle egne analyser.
Sammen med våre klinikere forsøker vi
å utvikle retningslinjer for fornuftig
bruk av tumormarkøranalysene, både i
diagnostikk og oppfølging. Helt sentralt
for dette arbeidet er et fagfolk som i stor
grad er dedikert til arbeidet med
tumormarkører.
- Fortell litt om historien fra utviklingen
av tumormarkører til implementering
i klinisk rutine
Inspirert av Roger Ekins som arranger­
te et kurs i immunologiske analyser i
London startet gruppen på Radium­
hospitalet med Ole Børmer i spissen
allerede på 1970 tallet arbeidet med å
utvikle tumormarkøranalyser. Vi gikk
mot strømmen, konkurrerte med de
kommersielle produsentene, og lyktes i
betydelig grad med det. Teknologien
for utvikling av monoklonale antistof­
fer kombinert med tilgangen til et bredt
spekter av pasientprøver ga oss
muligheten til å lage gode antistoffer
for bruk i tumormarkøranalyser.
Denne virksomheten ble etter hvert
selvfinansierende, der inntektene fra
antistoffene dekket utviklingskosnade­
ne. Allerede på 1980-tallet ble disse
antistoffene solgt via kommersielle
firma, først som ferdig renset antistoff,
senere som lisensierte cellelinjer.
Kjell Nustad kom på den tiden i
dialog med Professor John Ugelstad og
så raskt muligheten for anvendelse av de
monodisperse Ugelstad-kulene (nå kjent
som DynaBeads) i immunologiske
analyser. Ved å bruke antistoff-coatede
Ugelstad-kuler som solid fase kunne
analysene forbedres dramatisk.
Nøkkelen til gevinsten ved bruk av slike
kuler ligger i den økte overflaten,
analysene oppnår en god følsomhet og
svært mye raskere analysetid. Dette har
hatt stor betydning for analysenes bruk
i klinisk praksis og har muliggjort at
rekvirerende lege kan få svar mens
pasienten venter. Patentet er nå utløpt
og vi ser en bred anvendelse av lignende
kuler bl.a innen automatiserte immu­
noassays for tumormarkører. De aller
fleste immunometriske analyser som
kjøres på store analyseplatformer, som
cobas/Modular, er kulebaserte.
F.v.: Overlege Kjell
Nustad, professor
Elisabeth Paus og
lege i spesialisering
Nils Bolstad.
10 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
11
Presenterer
nordisk studie
på Island
- Hva er bakgrunnen for at dere
vurderte bruk av fullautomatiserte
random-­access metoder?
Lege i spesialisering,
Nils Bolstad.
Overgangen har først og fremst sin
bakgrunn i et krav fra klinikerne om
raskere svar. I tillegg gir automati­
serte analyser muligheter for en
enklere hverdag. For å kjøre
in-house analyser kreves betydelig
kompetanse, tid og arbeidskraft for
å kunne sikre god kvalitet. Utviklin­
gen av automatiserte analyser for
kjente markører kan derfor også
frigjøre tid for utvikling av nye
analyser.
I valget av Roche sine metoder har
det vært særlig viktig at analysene er
godt beskyttet med hensyn til
interferens fra heterofile antistoffer.
Roche benytter stort sett Fab’- eller
F(ab’)2-fragmenter av antistoffene i
sine tumormarkøranalyser. Ved å
fjerne Fc-fragmentet på analyseantistoffene vil 98-99 % av interfe­
rens fra heterofile antistoffer være
løst. I tillegg var det naturligvis
viktig at vi valgte en produsent med
et bredt repertoar av tumormarkør­
analyser.
Ulempen ved valg av en kommer­
siell aktør som Roche er at prisen for
analysene blir høyere og at legene på
laboratoriet ikke i like stor grad
kjenner detaljene i analyse-reagense­
ne. Det gjør det mer krevende å
finne effektive strategier for å
kartlegge mulig interferens i
pasientprøver.
- Hvilke fallgruver er det viktig å
være observant på innen tumor­
markørtesting?
Tumormarkøranalyser er ikke
forskjellig fra andre immunometris­
ke analyser, og de samme tekniske
utfordringer gjelder for disse
analysene. Det som til en viss grad er
spesielt med tumormarkøranalyse­
ne er konsekvensen resultatene kan
få, både for pasient og helsevesen.
Tumormarkører kan i noen tilfeller
brukes som ledd i diagnostikk der
kreft mistenkes og for å differensi­
ere mellom krefttyper. Som oftest
brukes markørene i oppfølging av
pasienter med kjent kreftsykdom.
Et falsk positivt (eller negativt)
prøvesvar kan få dramatiske
konsekvenser for pasienten – ved at
kirurgisk eller medisinsk behand­
ling igangsettes, utsettes eller
avbrytes på feil grunnlag. De
samme utfordringene gjelder for
andre analyser, som f.eks hjertemar­
kører som brukes i diagnostikk av
hjerteinfarkt.
Det er viktig å være spesielt
oppmerksom i forbindelse med bytte
av testmetode, da dette kan gi store
utslag i forskjeller i verdier på
individnivå. Siden vi har så mange
kreftpasienter som har målt
tumormarkører som ledd i kontrol­
len av sin kreftsykdom, var overgan­
gen fra hjemmelagde analyser til
Roche-analyser en betydelig
utfordring.
-Hvilke vurderinger legger dere til
grunn ved bytte av metode og før
nye parametre tas opp i rutinen?
Ved endring av rutine på andre
­a nalyser vil man normalt sett
analysere 20-40 tester hvor korrela­
sjon, kvalitet og linearitet vurderes.
For tumormarkører analyseres
200-400 tester over en lang periode.
Dobbeltkjøring av analyser
vanskeliggjøres av at kreftpasi­
entene kontrolleres med forholdsvis
lange intervaller slik at man vil
måtte kjøre parallelle analyser over
lang tid. Det er ubehagelig dersom
man har en endring i en pasients
prøveverdi og ikke sikkert kan si
om det skyldes skifte av metode
eller en endring av pasientens
tilstand.
Doktor Nustad og professor Paus på laboratoriet.
- Hvordan ser framtiden for
­tumormarkører ut?
Det savnes fortsatt pålitelige
markører for flere kreftformer.
Enkelte analyser, som alfa-føtopro­
tein og hCG er i stor grad diagnos­
tiske, men for andre kreftformer
mangler vi fortsatt gode markører.
Imidlertid ser vi spent på framti­
den med blant annet en nyutviklet
proGRP metode for diagnostikk og
kontroll av småcellet lungecancer
– som vil selges av Roche, utviklet
med antistoffer fra Elisabeth Paus
og Marianne Nordlund her på
Sentrallaboratoriet. For fremtiden
tror vi også HE4 vil ha en viktig
rolle i preoperativ vurdering av
ovarialsvulster.
Tumormarkører vil sannsynlig­
vis ha en sentral plass også i de
kommende 10-20 år. Imidlertid
vil man nok i større grad se hver
enkelt pasient som sin egen
referanse, og vektlegge endringer
selv innen det som regnes som
referanseområdet for analysen. I
tillegg må bruken av markørene
tilpasses eventuelle endringer i den
kliniske virksomheten, både når
det gjelder nye diagnostiske og
terapeutiske muligheter, men også
ved endringer i pasientflyten i
helsevesenet.
Under årets »Nordic
Congress in Clinical Chemis­
try» i Reykjavik på Island i
juni, vil Kjell Nustad og Nils
Bolstad holde lunsjforedrag.
Nustad holder presentasjo­
nen »Tumor Marker Testing
with Immunometric Assays
– Analytical Aspects and
Pitfalls». Nustad vil i sitt
innlegg gi deltakere et
innblikk i tankegang ved
overgang fra hjemmelaget
til random access-metode.
Bolstad presenterer resul­
tatene fra en stor studie som
har kartlagt hvor godt eller
dårlig de immunometriske
analysene som benyttes i
Norden er beskyttet mot
interferens fra heterofile
antistoffer. Studien er
publisert i Clinical ­Chemistry
and Laboratory Medicine:
www.ncbi.nlm.nih.gov/
pubmed/21899496. Bolstad
vil gi tilhørerne en oversikt
over de viktigste funnene i
publikasjonen.
Les mer om kongressen på
www.nfkk2012.is
12 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
13
Ser fram til helhetlig
laboratorieløsning
Som første sykehus i landet har Stavanger Universitetssjukehus anskaffet et fullautomatisert H/E-fargeinstrument, Ventana Symphony, som skal installeres i juni 2012.
Laboratorieleder Wenche Kjellesvik forteller her hvorfor de har valgt dette instrumentet
og hva sykehuset forventer å oppnå.
Hvilke egenskaper ble best likt da dere
ble introdusert for Symphony?
Laboratorieleder
Wenche Kjellesvik,
Histologiseksjonen,
Avdeling for
patologi, Stavanger
Universitetssjukehus.
Den første gangen vi ble presentert for Symphony,
var det det tekniske vi falt for. Vi tenkte nesten at
det var for godt til å være sant. Det må legges til at
vi ikke akkurat har vært bortskjemte med slike
løsninger som dette i faget vårt tidligere. At
instrumentet farger snitt for snitt og ikke bruker
fargebad, er viktig i et pasientsikkerhetsperspektiv.
Dette minimerer faren for forurensing mellom
prøver, noe som er avgjørende å unngå.
Både bioingeniørene og legene synes dette var et
instrument med tiltalende egenskaper. Vi har hatt
den løsningen i immunhistokjemien i flere år, så
det er flott at det også kan gjennomføres på
rutinefarging.
Var det ulike egenskaper ved instrumentet som
tiltalte ulike grupper av de ansatte?
Bioingeniører er svært opptatt av den tekniske biten,
av hvor automatisert instrumentet er og tidsbruken.
Mens legene på sin side fokuserer mer på forurens­
ingsbiten og at man får standardiserte farginger.
Det er ikke ofte vi må gjøre om igjen farging på
grunn av kvaliteten, men vi bruker mye tid på å
holde kvaliteten på fargingene gode. Vi farger jo
HES i dag, og det er en vanskelig farging å holde
stabil. Safranløsningen er ganske ustabil, vi kjører
kontroller hele dagen og bruker mye tid og
ressurser på god farging i dag. I dag må vi bytte
løsningene ofte for å holde fargekvaliteten stabil
med den betydelige produksjonen vi har.
Vi var derfor interessert i å få en helhetlig
løsning, med ferdige standardiserte protokoller
samt klare-til-bruk reagenser, og det var det vi
gikk ut på anbud for å få.
For oss på labben er tidsbruken svært viktig, og
vi ser nå for oss en liten revolusjon på dette
området. Vi regner blant annet med å bruke langt
mindre tid på vedlikehold. I anbudsdokumentene
ble det også understreket at anskaffelsen skulle
spare personalressurser.
Nå det gjelder selve prosessen med anskaffelsen
har denne stort sett involvert personer internt i
avdelingen. Vi har svært gode prosesser i forhold til
anskaffelser av medisinsk-teknisk utstyr, og gode
Stavanger
Universitetssjukehus
går til anskaffelse
av Roches fullau­
tomatiserte H/Efargeinstrument i år.
14 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
15
Ny EGFR test med den beste
dekningen av mutasjoner
relasjoner med både medisinsk teknisk avdeling og
innkjøp. De stoler på oss, samtidig som de sørger
for at prosessen følger de nasjonale retningslinjene.
Vi ønsker jo flest mulig tilbud og å kunne velge det
beste.
Symphony vil også bidra positivt innen helse,
miljø og sikkerhet ved avdelingen. Vi som jobber
på laboratoriet blir skjermet for kjemikalieekspo­
nering og vi kan arbeide i riktig høyde. Det er vi
svært opptatt av. Vi jobber ofte i svært låste
arbeidsstillinger, så vi ønsker selvsagt så ergono­
misk riktige stillinger som mulig.
Med Symphony kan vi også minimere bruken
av xylen og alkoholer til avparafinering samt re-/
dehydreringssteg i fargeprosessen. Ved å utføre
disse stegene for eksempelvis immunhistokjemi
automatisk i Symphony forventer vi å spare
«hands-on»-tid samt bedre arbeidsforholdene
for de ansatte.
Hvordan gikk dere fram for å få aksept for
­Symphony hos de ulike gruppene av ansatte?
Den store utfordringen nå blir å gå fra HES til HE,
og det er ikke alle fornøyd med. Det blir utfordren­
de for en del ansatte. Det ble endel storm rundt
dette da vi ikke gikk ut med et krav om at det
skulle være HES. Men om vi hadde krevd safran,
ville vi aldri fått en helhetsløsning. Det er fortsatt
diskusjoner, men vi regner med at Roche følger
oss gjennom og får på plass en god HE som
overbeviser tvilerne.
Med Symphony kan man jo også tilpasse
protokollene ut fra patologenes ønsker. Vi har også
satt ned en egen gruppe som skal bestemme hvilke
protokoller som skal benyttes, så jeg føler meg trygg
på at vi får til farginger alle kan leve godt med.
Hvilke forventninger har dere til Symphony?
Det er mange som er svært entusiastiske! Vi synes
vi har tatt et sprekt valg, og gleder oss veldig.
Vi regner med at vi kan legge om driften ganske
radikalt, og vi er villige til å gjøre det. Vi har ikke
nok armer og hender, og forventer at vi med
Symphony skal kunne håndtere arbeidsmengden
på en bedre måte samt optimere arbeidsflyten.
Vi forventer å endre måten vi jobber på for å få
en mer effektiv drift. Vi forventer også at proble­
met med forurensing på prøvene fra fargebad skal
forsvinne. Det å kunne frigjøre tid til andre
oppgaver enn å blande reagenser og gjøre vedlike­
hold på instrumentet – skal bli deilig.
Les omtale av Ventana-instrumentet på s 24.
Med den nye cobas®
EGFR testen fra Roche
kan man enkelt detektere
41 ulike EGFR mutasjoner
av en FFPET-prøve hentet
fra ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
cobas® EGFR mutasjonstest er en
sanntids PCR-test for kvalitativ detek­
sjon og identifikasjon av mutasjoner i
ekson 18, 19, 20 og 21 i EGFR-genet.
Testen bruker DNA utskilt fra formal­
infiksert, parafininnstøpt (FFPET)
tumorvev fra NSCLC. Testens tiltenkte
bruk er å identifisere pasienter med
fremskreden NSCLC med tumorer som
innehar disse mutasjonene, og for å
selektere pasienter for anti EGFR-­
behandling med småmolekylære
tyrosinkinasehemmere (TKI).
Vil sikre pasienten
I dagens situasjon hvor vi har medika­
menter med tilhørende diagnostikk, slik
16 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
17
Mutasjoner som dek­
kes opp av cobas®
EGFR mutasjonstes­
ten, samt frekvens av
hver enkelt mutasjon
i henhold til COSMIC
v.54
testen påviser utgjør hovedgruppene og dekker ca. 90
prosent av alle identifiserte mutasjoner i EGFR i
henhold til COSMIC v.54 fra totalt 2396 rapporterte
NSCLC tumorprøver.
Testen har et sensitivitetsnivå i FFPET prøver på ≥5
prosent mutante celler i en bakgrunn av villtypeceller,
og testen har ingen kryssreaktivitet med typiske
lungerelaterte mikrober, noe som begge deler er med på
å hindre feilklassifisering av pasienter. Samtidig trenger
testen svært lite biopsimateriale, kun ett 5 µm snitt av
en FFPET prøve inneholdende >10 prosent tumor.
som ulike TKI og cobas® EGFR mutasjonstest, har legen
en mulighet til å identifisere en persontilpasset behand­
ling til den pasienten som vil kunne ha nytte av medika­
mentet. Dette vil igjen sikre pasienten en tryggere og mer
effektiv behandling hvor man minimerer sideeffekter,
samt være kostnadsbesparende for helsevesenet.
EGFR mutasjoner i NSCLC
10-15 % av kaukasiske pasienter med NSCLC har en
mutasjon i EGFR-genet. Mutasjonene forekommer oftere
hos kvinner, ikke-røykere, asiatere og pasienter med
påvist adenokarsinom eller bronkioalveolært karsinom
fra histologi. Over 250 mutasjoner er nå identifisert i
tyrosinkinase regionen til EGFR, men kun et fåtall
forekommer ofte.
Kliniske data tyder på at pasienter med fremskredne
NSCLC-tumorer med aktiverte mutasjoner i EGFR, som
vanligvis forekommer som delesjoner i ekson 19 eller
som L858R-punktmutasjoner i ekson 21, har en høy
responsrate og forlenget progresjonsfri overlevelse (PFS)
når de behandles med anti-EGFR TKI, både i første- og
andrelinjebehandling. Andre mindre vanlige EGFR
mutasjoner, som G719X-substitusjoner i ekson 18 og i
ekson 21, predikerer også respons på anti-EGFR behand­
ling. Gjeldende kliniske retningslinjer anbefaler at man
vurderer anti-EGFR TKI-behandling som førstelinjebe­
handling ved fremskreden EGFR-mutert NSCLC.
De fleste pasienter med EGFR-mutert NSCLC vil etter
hvert utvikle progressiv sykdom etter behandling med
anti-EGFR TKI. Hos omtrent halvparten av disse
progredierende tilfellene kan utvikling av sekundære
resistente mutasjoner i EGFR-genet, vanligvis T790Mmutasjonen i ekson 20, identifiseres.
Hos enkelte pasienter kan slike sekundære resistente
mutasjoner detekteres i tumorene før anti-EGFR
TKI-behandling. Selv om disse TKI-naive tilfellene
fortsatt har en høy responsrate på behandling, ser det ut
til at disse pasientene har betydelig kortere progresjonsfri
overlevelse enn pasienter med tumorer som mangler
disse sekundære mutasjonene. For å danne et bilde av
pasientens sannsynlige prognose er det derfor viktig å
vite hvilken type mutasjon pasienten har.
Hvilke mutasjoner detekteres?
Roche sin nye cobas® EGFR mutasjonstest er utviklet
for å detektere de aktiverende/sensitiviserende muta­
sjoner som G719X (G719A, G719C og G719S) i ekson 18,
delesjoner og komplekse mutasjoner i ekson 19 og
L858R i ekson 21, samt også resistensmutasjoner som
S768I, T790M og innskudd i ekson 20. Som vist i
tabellen dekkes og rapporteres til sammen 41 muta­
sjoner av testen.
De 41 mutasjonene som cobas® EGFR mutasjons­
Standardisert test
Et annet viktig punkt er at cobas® EGFR mutasjonstesten
er CE-IVD godkjent. Dette innebærer at testen er
standardisert og klinisk validert. Testen analyseres
automatisk på instrumentet, noe som gir et objektivt
resultat og eliminerer subjektiv vurdering av prøveresul­
tatet som kan variere mellom ulike laboratorier. Ved at
testen er CE-IVD godkjent har den også et standardisert
rapporteringsformat av resultatene.
Med cobas® EGFR mutasjonstesten i fra Roche vil man
kunne få et sikkert og raskt testresultat for opptil 24
prøver i en enkelt kjøring, kun 8 timer etter at FFPETprøven er levert til analyselaboratoriet. En svært enkel og
konsistent arbeidsflyt med påfølgende automatisk analyse
av sanntids PCR-dataene gir en kostnadseffektiv EGFR
mutasjonstest som er nøyaktig og pålitelig.
Kilder:
• Cappuzzo et al. Lancet
2010; 11: 521-9
• Rosell et al. N Engl J
Med 2009; 361: 958-67
• Linardou et al. Nat Rev
Clin Oncol 2009; 6:
352-66
• Mok et al. N Engl J Med
2009; 361: 947-957
• Maemondo et al N Engl
J Med 2010; 362: 23802388
• Rosell et al. N Engl J
Med 2009; 361: 958-969
• D ›Addario et al. Ann
Oncol. 2010; 21 Suppl 5:
116-119
• Keedy et al. J Clin Oncol.
2011; 29(15): 2121-7
• Balak et al. Clin Cancer
Res. 2006;12: 6494-6501
• Maheswaran N Engl J
Med 2008; 359: 366-377
• Rosell et al. Clin Cancer
Res. 2011; 17: 1160-1168
18 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk
19
Bedret livmorhalskreftscreening
For kvinner i alderen 25-69 år er det i dag et nasjonalt screeningsprogram i regi av
Krefttregisteret. Dersom kvinnen ikke har levert ny prøve siste tre år får hun en
påminnelse, men oppmøtet til screening er i dag knapt 78 prosent.
Det blir tatt circa 450 000 celleprøver hvert år
i Norge. Prøvene blir sendt inn til cytologisk
laboratorium som subjektivt vurderer disse.
Kreftregisterets algoritme for oppfølgning av
ulike funn på disse cytologiske utstrykene viser:
Transformation zone –
2 cell types meet
• Normale prøver: Kvinnen går tilbake til
en tre års oppfølgning.
• Høygradige celleforandringer: Kvinnen
blir behandlet.
• Ved uspesifikke funn, eventuelt ved lavgradige
­celleforandringer, tar man en HPV – (Humant
papilloma virus) test. Dette gjelder for circa tre-fire
prosent av alle celleprøver. Cytologiske funn samt
HPV status, gir et grunnlag for vurdering av videre
oppfølgning.
Dagens utfordringer
Rundt 300 kvinner blir diagnostisert med cervix
cancer hvert år, hvorav circa 80 dør. Ifølge tall fra
Glandular cells line
the endocervical canal Kreftregisteret er det for 200 av disse 300 cervix
cancer-tilfellene ikke avgitt celleprøve de siste tre år.
Squamous cells
Oppmøteprosenten til screeningsprogrammet, samt
line the exocervix
testenes sensitivitet (HPV-testing kontra cytologisk
utstryk), er de største utfordingene i dag ved
gjennomføringen av screeningprogrammet.
Hvis pasienten selv kan ta prøven og sende den
inn, vil det kanskje bidra til at deltakelsen øker.
Prøvetakingsutstyr er tilgjengelig, og flere kliniske
studier fra blant annet Nederland har allerede vist at
dette vil være en potensiell god løsning. Men dette
vil kreve at HPV blir valgt som primærtest i
screeningsprogrammet og dermed blir den første
testen som utføres.
Pilotstudier i flere land
Med HPV som primærtest i screeningsprogrammet,
vil man øke sensitiviteten fra dagens 50-60 prosent
opp til over 90 prosent. Screeningsintervallet vil
kunne økes til fem-sju år. Det vurderes for tiden å
gjøre en pilotstudie i Norge med HPV som primær­
test i screeningsprogrammet. Flere land i Europa er i
gang med pilotstudier, blant annet Danmark og
Sverige.
HPV-testing er i dag refusjonsstyrt. Laboratoriet
mottar kun refusjon når HPV-testen brukes i
samsvar med den gjeldende algoritmen. Testen må
også være godkjent for slik bruk av det norske
referanselaboratoriet for HPV. De til enhver tid
godkjente HPV-tester i Norge, annonseres på www.
kreftregisteret.no
Humant papilloma virus.
20 Roche // Samarbeidspartnere
21
3 på labben
Vi tar pulsen på fagpersoner på laboratoriet. Hva er de opptatt av akkurat nå?
marianne Odnakk Ludahl
Wenche Sjursen
Hva:
Fagbioingeniør
Hvor: Avdeling for Patologi ved Sykehuset Vestfold
Fartstid:20 år som fagbioingeniør,
11 år erfaring med Roche, som Ventana-kunde
Hva får deg til å trives
i jobben?
Det er flere faktorer som er
med på å få meg til å trives,
men faglige utfordringer er
kanskje det aller viktigste.
Ellers er jo gode og trivelige
kolleger av stor betydning.
Hva er din største faglige
utfordring i hverdagen?
Vi skal i nær fremtid inngå et
sam­arbeid med genteknolo­
gisk laboratorium og da kan
jo hverdagen min bli veldig
mye mer spennende.
Er du opptatt med et spesielt
prosjekt eller oppgave for
tiden?
Vi har nettopp byttet ut
BenchMark XT med en
Benchmark Ultra. Alle
IHC-protokoller skal optima­
liseres på Ultraen og dette
innebærer ganske mye jobb.
Dessuten byr jo Ultraen på
mange flere valgmuligheter og
større forbedringspotensialer
for de ulike antistoffprotokol­
lene. Jeg håper derfor på at jeg
kan klare å forbedre resultatet
for enkelte antistoffer som per
i dag ikke er helt optimale.
Hva er aktuelt på laboratoriet
akkurat nå?
Optimering av nytt instru­
ment med tilhørende
antistoffer og Her-2 dual ISH,
blir sentralt fremover. Ellers
har jeg nettopp kommet
tilbake etter to års studie­
permisjon, hvor jeg har tatt
en master i biomedisin ved
HiOA. Dette har vært utrolig
lærerike år og har blant annet
gitt innsyn i femtidens
laboratoriemedisin. Etter to
års fravær trenger jeg derfor å
oppdatere meg litt på ulike
ting her på jobben.
Hvordan ser laboratoriet
ditt ut om ti år?
Om ti år vil vi ha mye høyere
grad av automasjon, færre
manuelle prosesser og full
sporbarhet på pasientprøvene
i laboratoriet. Pasienttilpasset
behandling krever pasienttil­
passet diagnostikk. Så vi vil
nok se en økning, både i
prøvemengden og i komplek­
siteten i testene som utføres.
Jeg tror også vi kommer til å
samarbeide mer på tvers av
laboratoriegrensene.
Hva får deg til å trives
i jobben?
Gode kollegaer og godt
arbeidsmiljø er viktig. Jeg
liker faglige utfordringer, og
det har jeg masse av daglig.
Ingen arbeidsdag er lik, da jeg
jobber både med diagnostikk,
ledelse, undervisning og
forskning.
Hva er din største faglige
utfordring i hverdagen?
Å få tiden til å strekke til.
Heldigvis har jeg flinke
kollegaer som jeg kan delegere
en del oppgaver til.
Er du opptatt med et spesielt
prosjekt eller oppgave for
tiden?
Ja, flere prosjekter: Forbedring
av logistikken på laboratoriet
for å få ned svartiden (i dette
Seksjonsleder/1.
amanuensis
Hvor: Avdeling for Patologi
og Medisinsk
genetikk, St Olavs
Hospital/LBK, NTNU
Fartstid: 3 år seksjons­leder/11
år amanuensis, 3 år
erfaring med Roche
Mona L. Hansen
inngår ny sekvenseringstekno­
logi, innkjøp av pipetterings­
robot og nytt datasystem).
I forskningen er jeg involvert
i genetisk karakterisering av
colon cancer og vi har et
farmakogenetisk prosjekt
med studenter.
Hva får deg til å trives
i jobben?
Hva er aktuelt på laboratoriet
akkurat nå?
Hva er din største faglige
utfordring i hverdagen?
Innkjøring av nyanskaffet
sekvenseringsinstrument GS
Junior, fra Roche.
Den største utfordringen er
til enhver tid å holde seg
oppdatert over hva som skjer
på HPV-fronten. Det skjer så
mye hele tiden, alt fra
metodikk til forskningsresul­
tater til nasjonale retningslin­
jer for testing, og det er mye å
holde orden på og mye å sette
seg inn i til enhver tid. Det
skjer også mye i teknologiens
verden, og det er til stadighet
Hva:
Hvordan ser laboratoriet
ditt ut om ti år?
Framtidsscenariet er at vi
helgenomsekvenserer
pasientprøver for å finne årsak
til sykdom. Derfor må vi øke
vår kompetanse innen
bioinformatikk på laboratoriet
fremover.
Hva:
Hvor:
Avdelingsingeniør
Genteknologisk og Mikrobiologisk avdeling,
Akershus Universitetssykehus (Ahus)
Fartstid:8 år som bioingeniør,
8 års erfaring med Roche
Spennende og varierte
arbeidsoppgaver, og mulighe­
ter for faglig utvikling. Men
mest av alt gode kollegaer
som er med på å skape ett
supert arbeidsmiljø.
nye teknikker å sette seg
inn i.
Er du opptatt med et spesielt
prosjekt eller oppgave for
tiden?
Jeg har det siste halvåret også
jobbet noe med Hepatitt C
ved å se på genuttrykk fra ett
større sett gener, og dette
kommer jeg til å bruke mer
tid på i 2012.
Hva er aktuelt på laboratoriet
akkurat nå?
På labben hos oss gjør
vi veldig mange analyser,
så jeg vil nok si at det meste
er aktuelt. Men for HPVgruppens del vil det mest
aktuelle være Ahus sitt bidrag
i HPVnorvaks – N­asjonal
oppfølging av HPV-vaksina­
sjonsprogrammet, hvor vi
analyserer ett betydelig antall
prøver per år på vår lab.
Hvordan ser laboratoriet
ditt ut om 10 år?
Ahus er et relativt nytt
sykehus, med ny instrument­
park og moderne lokaler, så
jeg tror det vil være mange
likhetstrekk som i dag. Men
jeg vil anta at det i fremtiden
vil komme fler og fler
løsninger for mer automatise­
ring også innenfor gentekno­
logisk diagnostikk. Mye vil
fortsatt kreve håndarbeid,
men jeg tror at mange
teknikker vil automatiseres
i større grad og tillate større
mengder prøver på mindre
ressurser.
22 Roche // Miljøsatsinger
23
Satser på miljøeffektive løsninger
I Roche har forbedring av miljøprestasjonen vært et sentralt mål
i mange år, og arbeidet for å redusere klimagassutslipp er en integrert
del av disse aktivitetene.
Som alle andre bedrifter, trenger også
Roche energi for at vi skal kunne drive
vår virksomhet. Vi bruker energi først og
fremst til å varme og kjøle produksjons­
prosesser, drive maskiner og utstyr,
vedlikeholde luftkontrollerte miljøer,
forretningsreiser og til transport av
varer.
Kjernevirksomheten til Roche er
utvikling og produksjon av innovative
analysesystemer og legemidler for å
forebygge, diagnostisere og behandle
sykdommer. For å lykkes søker vi tiltak
som er både økonomiske og effektive.
Roche har aldri drevet med produksjon
som er knyttet til utslipp av store
mengder klimagasser. Men det faktum
at det kreves ganske mye energi for å
drive et selskap som Roche, betyr at en
viss mengde av disse gassene skapes
hvert år.
Hensiktsmessige tiltak
Oppvarming av jordens atmosfære
sammen med endringer i det globale
klimaet er godt dokumentert. Klimag­
assutslipp – eksempelvis C02-, haloge­
nerte hydrokarboner – som følge av
menneskelig aktivitet, antas å være
ansvarlig for denne effekten. Internasjo­
nale avtaler som Kyotoprotokollen og
tilsvarende nasjonale lovgivninger,
definerer mål og tidsplaner for å redusere
slike utslipp. Industri, som en kilde til
disse utslippene, er forventet å treffe
hensikts­messige tiltak for å redusere sin
innvirkning.
Kostnadseffektiv energibruk
I 2006 ble det innført et energisparings­
direktiv i Roche. Dette er utformet for å
sikre at alle beslutninger som tas baserer
seg på en hensiktsmessig og kostnadsef­
fektiv energibruk. Energif­orbruk må
forvaltes med samme nøysomhet som alt
annet. Utforming av nytt utstyr,
maskiner, bygninger og kjøretøyer som
brukes til forretningsformål, må være i
samsvar med Roches interne standarder
for energieffektivitet.
Vi vurderer større investeringer i
forhold til energieffektivitet for å sikre at
det gis behørig fokus på energisparing og
energieffektiv design. For å fremme
investeringer i energisparing, bruker vi
spesielle «Life Cycle»-analyser som sikrer
balanse mellom kostnader og energief­
fektivitet. Hensikten er å finne investe­
ringer som gir de mest effektive og
økonomisk konkurransedyktige
alternativer for sparing av energi.
Våre ambisiøse mål
– Ettersom energisparing er den mest
effektive måten å løse energirelaterte
utfordringer, har vi et løpende mål om å
forbedre energieffektiviteten med to
prosent hvert år. – I arbeidet med å
bevege oss bort fra ikke-fornybar energi,
setter vi som mål å øke andelen av
fornybar energi opptil 20 prosent innen
år 2020.
- Der forholdene tillater det, investerer
Roche i fornybare energikilder som
solenergi og geotermisk energi. – Et
mindre bidrag til Roches utslipp av
klimagasser (cirka én prosent) stammer
fra halogenerte hydrokarboner, som
hovedsakelig brukes i kjøleutstyr. Roche
har etablert en plan for å eliminere 90
prosent av denne typen klimagasser
innen 2015.
- Roche har som mål å forbedre
energieffektiviteten med 10 prosent
mellom 2009 og 2014, (176-158 Gigajoule
per år), og deretter med ytterligere 10
prosent innen 2020, noe som vil medføre
en tilsvarende utslippsreduksjon.
Vi har allerede redusert energifor­
bruket med 7,5 prosent per ansatt
mellom 2005 og 2010. C02-utslippene er
redusert mer eller mindre parallelt med
energiforbruket.
Mest bærekraftig selskap
Roches bevisste innsats på miljøområdet
har resultert i at vi i flere år har blitt
ranket som «Super Sector Leader» på
Dow Jones Sustainability Index, i
kategorien for selskaper innen legemid­
ler, medisinsk utstyr, helserelaterte
produkter og bioteknologi. Dow Jones
STOXX har klassifisert Roche Diagnos­
tics som det mest bærekraftige selskap i
verden innen vår bransje.
Vi har forpliktet oss til å fortsette og
forsterke vår innsats for miljøet,
gjennom redusert bruk av fossilt brensel
og overgang til fornybare energikilder.
Med dette håper vi å gå en grønnere
fremtid i møte.
24 Roche // Nyheter
Med fokus på pasienten:
Ventana Symphony
Undersøkelse av vevsprøver ved mistanke om kreft
starter alltid med en H/E farging av vevet. Denne
metoden visualiserer vitale deler av vevet, slik at
patologen ved hjelp av et mikroskop kan vurdere om
det er noe galt med cellene som undersøkes.
H/E farging er brukt på rutinebasis i over 100 år, og lite
har forandret seg siden de første vevssnittene ble farget.
Den tradisjonelle fargeprosessen er semi-automatisert,
med manuell tillagning av reagenser samt bruk av
fargebad hvor tusenvis av prøver benytter de samme
reagensene. Dette er ikke optimalt hverken med tanke
på arbeidsbelastning, HMS eller pasientsikkerhet.
Roche har lansert et fullautomatisert H/E fargeinstru­
ment som revolusjonerer måten denne prosedyren
utføres på. Ved hjelp av ferdig-til-bruk reagenser som
dryppes ferske på hvert enkelt vevssnitt, oppnår man
følgende:
•M
anuelle steg i reagenstillagningen elimineres
• Ingen kontakt med potensielt farlige reagenser
• Meget god og jevn kvalitet på resultatene
• Pasientprøvene behandles enkeltvis
• Ingen krysskontaminering mellom pasientprøver
• Full sporbarhet på hvilke reagens-LOT som er
benyttet
Les mer om Symphony på: www.ventana.com
Roche // Nyheter 25
Ny anti-HCV II analyse lansert
Elecsys anti-HCV II analysen er en in vitro diagnostisk test for
kvalitativ påvisning av antistoffer mot hepatitt C-viruset
(HCV) i humant serum eller plasma.
Den nye analysen har gjennomgått store forbedringer i
forhold til den gjeldene versjonen av testen. Metoden er klar
til analysering ved bruk av flytende ­reagenser:
• Forbedret ombordstabilitet: 31 dager (20–25º C)
• Lotkalibrering: Du trenger ikke å kalibrere hver Rackpack;
forbedret reproduserbarhet
• Forbedret ytelse
• To forskjellige pakningsstørrelser for å imøtekomme
brukernes behov
Bestillingsinformasjon:
• Anti-HCV II (100 tests) – katalognummer 06368921 190
• Anti-HCV II (200 tests) – katalognummer 06427405 190
• PreciControl anti-HCV – katalognummer 03290379 190
(benytter sammen PreciControl som Elecsys anti-HCV)
26 Roche // Nyheter
27
cobas p 312 fra Roche
Brukermøter 2012
Effektiv preanalytisk automasjon på kun 1 m2
22.-25. september
Blodgass/cobas IT 1000
Brukermøte i Luzern/Rotkreutz
cobas p 312 brukes blant annet til:
• ankomstregistrering
• sjekk av prøver
• avkorking
• sortering
• arkivering
7. november
LightCycler 480
Brukermøte i Bergen
cobas p 312
håndterer ulike:
• prøverør
• destinasjoner
• systemer
6.-7. november
Nordiske RTD brukermøte
«Roche Nordic Pathology Seminar»
i Stockholm.
Kapasitet:
• 450 prøverør/time
19.-21. november
Medisinsk biokjemi
Brukermøte i Oslo
Denne vil du garantert
vite mer om!
Ta gjerne kontakt for
mere informasjon.
Hjelp oss å bli bedre
For å bli bedre ønsker vi i Roche å høre dine
tanker om kundebesøk, brukermøter og alt annet
vi foretar oss. Gå inn på www.roche.no –
­Diagnostikk, og fyll ut tilbakemeldingsskjemaet.
Konkurranse – Vinn flotte p
­ remier!
Svar riktig på spørsmålet og bli med i trekningen av flotte premier.
Møt oss på Eurogin i sommer!
www.eurogin.com
Spørsmål: Roche ble grunnlagt
av Fritz Hoffmann La-Roche.
Men i hvilket år?
Gå inn på www.roche.no
og finn svaret! Send svaret til: [email protected]
Vinnerne blir annonsert i neste utgave
av Roche Dialog.