docPlan for fagskoleutdanning
download 
Report Transcription
Plan for fagskoleutdanning
Plan for fagskoleutdanning Prosess 2-årig teknisk fagskole Bergen tekniske fagskole Fagskulane i Hordaland Fagplan del 2 Prosess, 2012 Innhold 2 Innhold i utdanningen................................................................................................ 3 2.1 Innledning ................................................................................................................... 3 2.2 Mål for utdanningen .................................................................................................. 4 2.3 Forklaring til modell ................................................................................................... 6 2.4 Modell ........................................................................................................................ 6 2.5 Fagbeskrivelse ............................................................................................................ 7 2 Fagplan del 2 Prosess, 2012 2 Innhold i utdanningen 2.1 Innledning Det er av største viktighet å ha god kontroll over alle operasjoner i en produksjonsprosess, da til dels store verdier forvaltes, og en liten unøyaktighet kan gi meget store økonomiske utslag. Korrekte målinger, analyser og kontrollerte driftsforhold skal sørge for forurensing av produkter og omgivelser ikke oppstår. Omfattende tiltak er satt i verk med kontrollprosedyrer og rutiner så vel som tekniske installasjoner for å sikre en mest mulig miljøvennlig produksjon. Sikkerhets- beredskapsrutiner, inspeksjons- og vedlikeholdsprogram, utslippskontroll, avfallshåndtering og energispareprogram er gjennomført både av økonomiske og miljømessige grunner. Tilgangen til tekologisk kompetanse og lederkompetanse vil være avgjørende for kjemisk industris konkurransekraft i vårt århundre. Videreutdanning og egenutvikling for de ansatte gir større verdiskapning i bedriften. Selv med automatisk utstyr i produksjonen og leveranser, er det menneskene med sine faglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger, med evne til å samarbeide og oppfinnsomhet og et ønske om å bruke og videreutvikle denne kompetansen, som vil være en avgjørende faktor for en bedrifts framtid. Linjen for prosess vektlegger arbeidsledelse, produksjon, vedlikehold, kvalitetssikring og konstruksjon. Undervisningen tar sikte på å utdanne fagteknikere for følgende stillinger innen prosess: Førstelinjeledere Arbeidsledere Skiftledere Tekniske assistenter Driftsassistenter Faglærere Instruktører og annet opplæringspersonell (land og offshore) Offentlige og private laboranter Utdanningen kvalifiserer til stillinger i privat og offentlig sektor. Mange benytter også teknisk fagskole som en plattform for å bli faglærer og instruktør i videregående skole. Teknisk fagskole linje for prosess er en toårig udannelse der første studie år er felles for fordypingene kjemi, prosess og næringsmiddelfag. Andre studie år velger en fordypning. For tiden kan en ved Bergen tekniske fagskole tilby fordyping prosess. 3 Fagplan del 2 Prosess, 2012 2.2 Mål for utdanningen Læringsutbyttet etter fullført fagskoleutdanning innen prosess Kunnskap om: fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet økonomiske og administrative disipliner på tertiærnivå gode planleggings- og styringsverktøy relevante lover, forskrifter, avtaler og standarder kommunikasjonsprosessen og hva som kjennetegner god kommunikasjon norsk og engelsk terminologi innen fagområdet teknisk dokumentasjon og tekniske tegninger arbeidsmiljø, ergonomi og vernearbeid uorganiske og organiske stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til dette toksikologiske effekter av uorganiske og organiske effekter på mennesker bruken av og prinsippene for røreverk, ekstraktorer, separasjonsteknikker, destillasjonsmetoder og tørking de mest aktuelle materialer og deres egenskaper som brukes i prosess- og næringsmiddelindustrien de vanligste korrosjonsproblemer, slitasjer og skader som kan oppstå på de forskjellige materialer i bruk tilegne seg holdninger til fysikkens rolle innenfor teknologiske og miljømessige problemstillinger administrasjon av vedlikehold og vedlikeholdsrutiner innføring i egenskapene for propan, naturgass og bygass, og en gjennomgang av bruksområdene for disse gassene i bolig- og industriinstallasjoner Ferdigheter i å: reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. kjenne til og kunne anvende relevante planleggings- og styringsverktøy og anerkjent teori, for å kunne ivareta ledelsesfunksjonen i en organisasjon bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som foredrag, presentasjon, instruksjon, møteteknikk initiere, planlegge og gjennomføre et prosjekt bruke PC inklusiv standard kontor- og presentasjonsprogrammer kommunisere muntlig på engelsk i ulike sosiale sammenhenger tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og fysikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk og fysikk innenfor aktuelle tekniske fagområder 4 Fagplan del 2 Prosess, 2012 kunne skape et sikkert arbeidsmiljø, planlegge og iverksette systematiske tiltak for å forhindre skade på personell, materiell og miljø gjøre rede for prinsippene i HMS-arbeid og aktivt delta i HMS-arbeid reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig anvende det periodiske systemet, IUPACs navnsettingsregler samt sette opp og utføre aktuelle beregninger og kjemiske reaksjoner innenfor den organiske og den uorganiske kjemien vurdere materialers bestandighet og levetid i forskjellige enheter få nødvendig kunnskap i matematikk og fysikk løse fysiske problemer med matematikk som verktøy eksperimentelle arbeidsmetoder grunnleggende emner i matematikk og trening i matematisk tenkemåte øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer kunne utføre beregninger på pumper, sykloner, sentrifuger, inndampere, varmevekslere, sikte utstyr og kolonner vurdere behov for vedlikehold og kunne utarbeide vedlikeholdsplaner samt velge vedlikeholdsstrategier og reservedeler anvende, bruke og vurdere ulike styringsmetoder, målemetoder og reguleringsteknikker i moderne automatiserte prosessanlegg kjenne til og anvende symboler i et prosessflytskjema og kunne forstå flyten i prosessen Generell kompetanse: bruke ulike ledelsesformer og styringsprinsipper for å ivareta bedriftens handlingsplan og forretningsmål formidle relatert fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante utrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor prosess og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innhente informasjon fra industrien og bruke ressurser utenfor lærestedet for å løse oppgaver kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innen prosess utøve kompetanse og kunnskap med fokus på miljø og sikkerhet løpende kunne vurdere egen læring, identifisere egne læringsbehov, vurdere andres prestasjoner og kunne gi relevante tilbakemeldinger bruke internett bevisst og kritisk som kilde til informasjon og kunnskap kunne gjøre rede for de etiske og samfunnsmessige utfordringer nanoteknologi gir kjenne til de grunnleggende prinsippene og kunne utføre beregninger ved væskestrømning, varmegjennomgang og varmestråling, pumper og kompressorer kunne gjøre rede for administrasjon av vedlikehold, vedlikeholdsfilosofier og vedlikeholdshjelpemidler 5 Fagplan del 2 Prosess, 2012 2.3 Forklaring til modell Modulen realfag II som består av fagene Matematikk II og Fysikk II er identiske med matematikk og fysikk på forkurs til Ingeniørhøyskolen. 2.4 Modell STUDIEENHETER Prosess Modul Kommunikasjonsfag 10 2 Realfag I 10 4 LØM-fag Kjemi 14 17 5 Material og teknikk I 7 Realfag II 14 8 Material og teknikk II 10 9 Prosess og prosessflyt 18 14 Lokal tilpassing 13 Hovedprosjekt med prosjektadministrasjon 7 8 3 Høst 4 Vår Norsk 7 0 0 Engelsk 3 0 0 Fysikk 4 0 0 Matematikk 6 0 0 Organisasjon og ledelse 5 0 Økonomistyring 5 0 Markedsføringsledelse 4 0 Generell og uorganisk kjemi 10 Organisk kjemi 5 Miljøkjemi 2 Kjemiteknikk I Materialteknikk 0 0 4 0 0 3 0 0 Matematikk II 10 Fysikk II 4 Kjemiteknikk II 7 Vedlikehold/ 3 Styring, måling og regulering 0 12 Prosesslære med DAK 6 Gassteknikk 6 Sikkerhetskurs 2 Norsk i hovedprosjekt 12 2 Vår Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Emne 1 3 1 Høst 0 0 2 Hovedprosjekt 7 HMS 3 Sum fagskolepoeng: 58 6 62 Fagplan del 2 Prosess, 2012 2.5 Fagbeskrivelse Modul 1 Emne Sentrale tema Kommunikasjonsfag (10 fagskolepoeng) Norsk Engelsk Kommunikasjon Språkbruksanalyse Tekstforståelse Ulike skriftlige og muntlige sjangre Fagspråk Presentasjon Læringsutbytte Kunnskap om: språket som verktøy for god kommunikasjon analyse og bruk av de syntaktiske, grammatiske, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i en tekst kommunikasjonsprosessen og hva som kjennetegner god kommunikasjon hvordan mediene fungerer og hvordan ulike typer tekster formidles gjennom ulike kanaler norsk kultur og norsk litteratur med hovedvekt på tida etter 1814 hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge engelsk fagterminologi innen fagområdet samfunnsliv, kultur og arbeidsliv i engelsktalende land og i Norge Ferdigheter i å: bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon i formelle tekster som brev, søknad, instruksjon og beskrivelse, rapport, prosjektrapport, referat, debattinnlegg og essay reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som foredrag, presentasjon, instruksjon, møteteknikk. kunne grunnleggende PC-bruk inklusiv tekstbehandlings- og presentasjonsprogrammer kommunisere muntlig i ulike sosiale sammenhenger gi presentasjoner på norsk og engelsk ved hjelp av digitale verktøy Generell kompetanse: Ved fullført modul skal studenten ha kunnskap om norsk språk, kultur og litteratur. Videre skal studenten vite betydningen av god kommunikasjon for arbeids- og samfunnsliv. Samt korrekt kildebruk og bevisst og kritisk bruk av internett som kilde til informasjon og kunnskap. Studenten skal kunne bruke internett som verktøy for god kommunikasjon. Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte på både norsk og engelsk. 7 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 1 Fag Prøver Norsk 3 Engelsk 1 Innleveringer Modulprøver Kommentarer Muntlig aktivitet i timene. På nett kan noen av 1 1 prøvene erstattes med innleveringer. Vurderingsform i modul 1 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. Modul 2 Emne Sentrale tema Realfag (10 fagskolepoeng) Matematikk Fysikk Algebra Likninger, ulikheter og formelregning Praktiske emner Trigonometri Funksjoner Statistikk Kraft og rettlinjet bevegelse Energi Fysikk i væsker og gasser Termofysikk SI-systemet Læringsutbytte Kunnskap om: reglene for brøkregning prosentregning Pytagoras setning på rettvinklede trekanter definisjonene på sinus, cosinus og tangens enhetssirkelen de forskjellige vinkelmålene grader, radianer og gon areal-, sinus- og cosinussetningen 8 Fagplan del 2 Prosess, 2012 de matematiske uttrykkene for lineære funksjoner, parabler og hyperbler SI-systemet forstå begrepene masse, tyngde og massetetthet omregning mellom enheter prefikser og tierpotenser fjernkrefter og kontaktkrefter Newtons 1. 2. og 3. lov kraftlikevekt og rotasjonslikevekt bevegelsesligningene ved konstant fart og akselerasjon begrepene arbeid, effekt og virkningsgrad kinetisk energi og potensiell energi loven om bevaring av energi trykk, oppdrift, ulike temperaturskalaer og tilstandslikningen begrepene varme og indre energi termofysikkens 1.hovedsetning begrepene varmekapasitet, faser og faseoverganger Ferdigheter i å: kunne sammentrekke, faktorisere og forenkling av bokstavuttrykk regne med potenser regne med rotuttrykk, også uttrykt som potenser kunne løse likninger av første og andre grad, likninger med to ukjente, uoppstilte likninger og enkle eksponentiallikninger kunne løse likninger, likningssett og ulikheter ved hjelp av kalkulator/dataverktøy tilpasse og omforme formeluttrykk regne med forskjellige måleenheter regne med formlike figurer og forskjellige målestokker beregne areal, omkrets og volum av geometriske figurer beregne sum og differens av generelle vektorer i planet utføre grafiske presentasjoner av tallmaterialer og beregning av gjennomsnitt og avvik regne med enkle vekstfunksjoner kunne grafisk løse likninger, likningssett og ulikheter derivere og drøfte polynomfunksjoner bruke kalkulator/dataverktøy til å drøfte andre typer funksjoner og beregning av bestemte integraler bruke kalkulator/dataverktøy til å bestemme funksjonsuttrykk ved regresjon regne med formler og enheter vurdere gjeldende siffer og foreta usikkerhetsberegning identifisere og tegne krefter regne ut kalorimetriske beregninger Generell kompetanse: Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og fysikk og få innsikt i anvendelsen av realfag innenfor aktuelle tekniske fagområder. 9 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 2 Fag Fysikk Matematikk Prøver 2 4 Lab.oppg. 1 0 Modulprøver 2 Vurderingsform i modul 2 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. Modul 3 Emne Sentrale tema LØM-fag (14 fagskolepoeng) Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Motivasjonsteori og personlighetsutvikling Kommunikasjon Lover og forskrifter Organisasjonsteori Ledelsesformer og styringsprinsipper Arbeidsmiljø Strategisk arbeid Planlegging Verdiskaping og lønnsomhet Regnskap Bedriftsutvikling Forretningsidé og bedriftsstrategi Markedenes forskjellige karakter og sammensetning Arbeidsbetingelser og informasjonsbehov Sentrale lover og etiske prinsipper innen Markedsføring Markedsstategi Handlingsplaner med mål, tiltak, ansvar, tidspunkt og budsjett Tjenestemarkedsføring og internmarkedsføring 10 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Læringsutbytte Kunnskap om: hvilke lover som regulerer området og intensjonen med lovene og innholdet i dem hovedtrekkene i klassiske og nyere organisasjonsteorier og kunne definere sentrale begreper knyttet il organisasjonsteori indre og ytre rammebetingelser for en organisasjon og kunne forklare rammebetingelsenes betydning for etablering, endring og nedlegging av organisasjoner de viktigste hovedorganisasjonene i arbeidslivet, hovedavtalene, tariffavtale og interne overenskomster forskjellige typer mål og kunne definere og formulere konkrete mål for en organisasjon kjente ledelsesteorier hvilke tiltak som kan settes i verk for å påvirke organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet i positiv retning bedriftens betydning i samfunnet og dens rolle som ressursforvalter konflikter mellom fellesskapsverdier og markedskreftenes verdier formålet med driftsregnskapet og verdikretsløpet i ulike bedrifter sammenhengen mellom utgift og kostnad og ulike kostnadsarter og deres forskjellige beregningsgrunnlag forskjellen mellom drifts- og finansregnskap sentrale bestemmelser i lover, forskrifter og regnskapsstandard ulike selskapsformer viktigste finansieringskilder bestemmelser som regulerer etablering og avvikling av en bedrift hensikten med forrentingsideer ulike overordnete mål for en bedrift som økonomiske mål, ideelle mål, mål for sysselsetting og politiske mål begrepet arbeidsbetingelser ulike metoder som kan benyttes ved markedsundersøkelser ulike typer prognoser og vanlige prognosemetoder gjeldende lover og forskrifter for markedsføring og sentrale bestemmelser om merking av forbruksvarer, varemerker og patenter bestemmelser om produktkontroll, produktansvar, åndsverk, angrefrist og kredittkjøp samt bestemmelser i kjøpslov, avtalelov og lov om håndverkertjeneste valg av produktpolitikk, distribusjonspolitikk, pris og påvirkning medier brukt i markedsføring, valg av medier og hvordan disse kan brukes i en kampanje forskjellige former for resultatvurdering i markedsføringen begrepet tjenestemarkedsføring og hva som kjennetegner tjenester i forhold til andre produkter internmarkedsføringens betydning for kvalitetssikringsarbeidet i bedriften 11 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Ferdigheter i å: kunne gjøre rede for hovedtrekkene i sentrale motivasjonsteorier og kunne sette i verk ulike motivasjonstiltak i ulike situasjoner og rettet mot ulike individer kunne gi en oversikt over hovedtrekkene i grunnleggende gruppeteori og kunne bruke de sentrale fagtermene på dette området vise at de forstår betydningen av informasjon i organisasjonen kunne vurdere andres og eget arbeid og gi tilbakemeldinger som medarbeiderne kan vokse på kunne gjennomføre en medarbeidersamtale kunne legge til rette for samarbeid og gjennom ulike tiltak forebygge konflikter kunne bistå ved løsning av konflikter kunne planlegge, gjennomføre og sørge for oppfølging av møter kunne presentere ulike emner for et større publikum ha en etisk bevissthet som gjør at de følger gjeldende lov- og avtaleverk i sin virksomhet kunne gi en kort fremstilling av den historiske og økonomiske utviklingen som har ført til behov for nye organisasjonsmodeller kunne identifisere og vurdere prinsipper som brukes ved utforminene av en organisasjon kunne bruke organisasjonsteoretisk kunnskap for å finne en hensiktsmessig organisering av egen bedrift, avdeling eller enhet kunne beskrive aktørene i en beslutningsprosess kunne beskrive barrierer og motstand i organisasjonsutvikling ha oversikt over ulike kvalitetssikringsverktøy kunne identifisere og løse målkonflikter kunne beskrive og utføre relevante lederoppgaver kunne bruke forskjellige prinsipper for ledelse, gjøre rede for lederroller, ledelsesformer og lederstiler kunne beskrive forskjellige former for styring kunne velge riktig ledelsesform i konkrete situasjoner kunne utvikle en etisk bevissthet som styrer funksjonen som leder kunne sammenlikne organisasjoner med ulik struktur med tanke på konsekvenser for effektivitet, arbeidsmiljø og evne til læring kunne identifisere og formulere problemstillinger kunne bruke ulike prosjekteringsverktøy kunne sette i verk tiltak som fremmer samarbeid kunne utnytte ressursene i gruppa og i omgivelsene kunne sette opp en enkel plan for personalplanlegging (behovsanalyse, rekruttering og ansettelse, personal- og kompetanseutvikling) kjenne organisasjonskulturens betydning for det indre liv i organisasjonen og kunne gi eksempler på ulike organisasjonskulturer kunne identifisere og drøfte sentrale etiske problemstillinger i en organisasjonskultur kjenne sentrale lovbestemmelser som hjemler rett til ulike grader av deltakelse og medinnflytelse kjenne lovens krav til fysiske og psykososiale betingelser og ha bevissthet om 12 Fagplan del 2 Prosess, 2012 konsekvensene av et godt eller dårlig arbeidsmiljø kunne utarbeide mål og planer på ulike nivåer i en bedrift og kunne ta hensyn til usikkerhet ved beslutninger kunne beregne kapitalbehovet for en mindre eller mellomstor bedrift kunne sette opp enkle budsjetter og kunne se hvordan ulike tiltak vil påvirke lønnsomhet og likviditet kunne føre og avslutte enkle regnskaper kunne gjennomføre fortløpende budsjettkontroll og kunne foreslå tiltak for bedre måloppnåelse kunne bruke budsjettmodeller med hovedbudsjett og underbudsjett, resultatbudsjett og likviditetsbudsjett kunne beregne og forklare hvordan en bedrift, med grunnlag i inntekts- og kostnadsteorier, kan tilpasse sin produksjon og sitt salg under ulike markedsforhold kunne beregne nøkkeltall, kunne analysere og vurdere bedriftens soliditet, lønnsomhet, finansiering og likviditet kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i de ulike fasene av økonomistyring kunne anvende grunnleggende metoder for lønnsomhetsberegninger som investerings-kalkyler, produktkalkyler, produktutvalg og dekningspunktanalyser, og forstå hvordan miljømessige hensyn kan påvirke modellene og de beslutninger som fattes kunne foreta enkle beregninger for styring av innkjøp og lagerhold kunne vurdere hvordan bedriftens egne miljøkrav, offentlige avgifter og tilskudd påvirker bedriftens markedstilpassing og lønnsomhet kunne følge etiske spilleregler overfor ansatte, kunder, leverandører og samfunnet kunne sette opp driftsregnskap etter selvkost- og bidragsmetoden og kunne benytte dette for analyser, kontroll og styring kunne anvende ulike kalkulasjonsmetoder (for- og etterkalkyler) kunne vurdere kostnadene og kunne foreslå hvordan bedriften bør finansiere gitte kapitalanvendelser kunne gi eksempler på forretningsideer kunne beskrive en forretningsidé ved å definere hvilke markeder bedriften eller virksomheten skal rette seg mot, hvilke behov som skal dekkes og hvordan behovene kan dekkes kjenne til og forstå kjøpsprosessen på forbruker- og bedriftsmarkedet kjenne til og forstå motiver og særtrekk som påvirker kjøpsatferden i forbruker- og bedriftsmarkedet kjenne til og forstå betydningen av segmentering og de krav som stilles til segmenter kunne bruke leteskjema for arbeidsbetingelser kunne finne fram til bedriftens sterke og svake sider – og dens muligheter og trusler kunne beskrive og drøfte arbeidsbetingelser og kunne gi en oppsummering og et beslutningsgrunnlag for videre markedsføringsplanlegging kunne beskrive bedriftens informasjonsbehov på bakgrunn av et definert problem kunne gjøre rede for hvordan etikk virker inn på bruken av konkurransemidlene kjenne til produktbegrepet i en utvidet sammenheng, hva et sortiment er, produktets utvikling fra idé til ferdig produkt og produktets livssykluskurve (PLSkurven) 13 Fagplan del 2 Prosess, 2012 kunne velge og begrunne samlet markedsstrategi i forhold til marked kunne utarbeide en markedsplan kunne utarbeide en skjematisk framstilling av en realistisk handlingsplan hvor mål, målgruppe, aktiviteter, tidspunkt, ansvar, kostnader og kontroll framgår kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i planarbeidet kunne drøfte personalets rolle for tjenestebedrifter og kunne foreslå tiltak som øker personalets kunnskaper, motivasjon og serviceinnstilling kunne forklare begrepet internmarkedsføring og hvordan internmarkedsføring kan være viktig for bedriften og de som arbeider der kunne beskrive ulike aktiviteter innen internmarkedsføring og hvordan disse kan gjennomføres på en måte som øker personalets interesse og motivasjon for arbeidet Generell kompetanse: Ved fullført modul må studenten bl.a. kjenne til og kunne anvende relevante planleggingsog styringsverktøy og anerkjent teori, for å kunne ivareta ledelsesfunksjonen i en organisasjon. Hovedfokuset ved gjennomgang av emnene organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring, er derfor ledelsesaspektet. Studenten skal ha et overordnet perspektiv på fagfeltet organisasjon og ledelse for å kunne dra nytte av det teoretiske fundamentet i det daglige arbeidet. Studenten skal forstå betydningen av samspillet mellom organisasjonene og menneskene i organisasjonen, og at ledelse av organisasjoner bygger på humanistiske verdier og demokratiske ideer. Studenten skal være bevisst betydningen markedsføringen og markedsføringsledelsen har for bedriftens muligheter til å lykkes, og kunne anvende de nødvendige redskaper/modeller innen fagfeltet. I tillegg skal studenten en grunnleggende forståelse hvordan økonomifaget inngår som en sentral del av bedriftens lederfunksjon, og ha klart for seg at økonomistyringen er avgjørende for bedriftens utvikling og strategiske planer. Studenten skal være bevisst på den betydningen kvalitetsnivået på regnskapet har for verdiskapningen og den videre utviklingen til bedriften. Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 3 Fag Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse Prøver 2 2 1 Innlev. 1 1 1 14 Modulinnlev. 1 Modulprøver Felles 2 dagers modul prøve Fagplan del 2 Prosess, 2012 Vurderingsform i modul 3 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Det gis en egen karakter på tverrfaglig eksamen. Modul 4 Emne Sentrale tema Kjemi Generell og uorganisk kjemi Organisk kjemi Miljøkjemi Grunnleggende begreper og teori Molbegrepet, kjemiske reaksjoner og analytiske metoder Løselighet, syrer og baser, likevektsreaksjoner Kvantitativ og kvalitativ analyse. Tolking og feilkilder Vanlige organiske forbindelser og begreper Grunnleggende nanoteknologi Klassifisering og reaksjonsmekanismer Fareklasser, håndtering og oppbevaring av kjemikalier (17 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap om: (grunnleggende) periodiske systemet, uorganiske stoffer og deres egenskaper, bindingsforhold og IUPACS navnsettingsregler ha teoretiske kunnskaper om drivkreftene som fører til kjemiske reaksjoner, kjemiske likevekter og forskyving av disse kunne forstå og benytte vanlig terminologi i forbindelse med laboratoriearbeid oppbygging og anvendelse av et stoffkartotek den organiske kjemiens utvikling og historie og den betydning organisk kjemi har innen moderne industri og samfunnsliv innen områder som materialteknologi, medisin, terapi og for industri og samfunnsliv struktur- og bindingsforhold og de viktigste generelle begreper innen organisk kjemi og kunne anvende IUPACs regler for navnsetting fremstilling, anvendelse, kjemiske og fysiske egenskaper til organiske stoffer klassifisering av organiske stoffer i ulike grupper, gruppenes kjemiske egenskaper og reaktive sites (funksjonelle grupper) aktuelle stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til bruk og framstilling av uorganiske stoffer og deres forbindelser hvordan menneskelige aktiviteter kan påvirke kretsløpene lokalt og globalt forskjellen på nanoscience og nanoteknologi 15 Fagplan del 2 Prosess, 2012 hvordan nanoteknologi anvendes og mulighetene for utvikling av nye materialer innen ulike type industri (byggteknisk, medisinsk, kosmetikk, gass- og oljeteknikk, elektronikk og næringsmidler) Ferdigheter i å: kunne forklare og gjøre rede for periodesystemet og egenskapene til uorganiske stoffer og deres forbindelser kunne forklare de kjemiske bindingsforholdene til uorganiske stoffer og deres forbindelser kunne gjøre rede for og bruke IUPACs regler for navnsetting av uorganiske forbindelser drøfte molbegrepet og foreta støkiometriske og volumetriske beregninger og analyser rettet mot uorganiske stoffer og forbindelser forklare drivkreftene som fører til kjemiske reaksjoner, kjemiske likevekter og forskyving av disse og kunne foreta likevektsberegninger utføre løselighetsberegninger og analyser rettet mot løselighet utføre pH beregninger og analyser rettet mot surhetsgrad gjøre rede for og utføre beregninger av og balansere red-oks reaksjoner og utføre analyser rettet mot red-oks reaksjoner utføre forsøk innenfor de øvrige målene på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte kunne observere, tolke og presentere resultater og vurdere feilkilder forklare og gjøre rede for drivkrefter som fører til reaksjoner i organisk kjemi og de mest elementære reaksjonstypene utføre forsøk innen organisk kjemi på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte skal kunne observere, tolke og presentere resultater ved bruk av IKT og vurdere feilkilder vurdere hvordan menneskelige aktiviteter påvirker kretsløpene lokalt og globalt drøfte de etiske utfordringer og medisinske/biologiske konsekvensene nanoteknologi kan gi Generell kompetanse: Studenten skal kunne gjøre rede for og anvende det periodiske systemet, IUPACs navnsettingsregler samt sette opp og utføre aktuelle beregninger og kjemiske reaksjoner innenfor den uorganiske kjemien. Studenten skal kunne gjøre rede for og anvende IUPACs navnsettingsregler samt sette opp og utføre aktuelle beregninger, analyser og kjemiske reaksjoner innenfor den organiske kjemien. Studenten skal ha kunnskap om uorganiske og organiske stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til dette. Studentene skal kunne gjøre rede for toksikologiske effekter av uorganiske og organiske effekter på mennesker. Studentene skal kunne gjøre rede for de etiske og samfunnsmessige utfordringer nanoteknologi gir. 16 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 4 Fag Prøver Generell og uorganisk kjemi 4 Organisk kjemi 2 Miljøkjemi Lab. oppg. 4 2 Innlev. Modulprøver 2 1 Vurderingsform i modul 4 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. Modul 5 Emne Sentrale tema Material og teknikk I (7 fagskolepoeng) Kjemiteknikk I Rørledninger og rørforbindelser Vedlikehold/Mate Væskestrømning rialteknikk I Varmelære Pumper og kompressorer Separasjonsmetodikk Destillasjon Materialer og deres egenskaper Korrosjon Læringsutbytte Kunnskap om: nominell diameter og nominelt trykk Bernoullis ligning laminær og turbulent strømning varmetransport ved ledning, konveksjon og stråling friksjonstap ved strømning strømningsmåling effektforbruk og virkningsgrad de viktigste varmevekslertypene oppbygningen av, virkemåten til og bruksområdene for de vanligste pumpene og kompressorene separasjon av faste partikler fra væsker ved sedimentasjon, flotasjon, sentrifugering, filtrering og ved bruk av hydrosyklon 17 Fagplan del 2 Prosess, 2012 virkemåten til og anvendelsen av ulike typer væskefiltre metoder for utskilling av finfordelte væskedråper fra gasser forskjellen mellom kjemisk og fysikalsk adsorpsjon prinsippene for separasjon av gassblandinger ved adsorpsjon og absorpsjon katalytisk gassrensing miljømessige forhold ved rensing av gasser, drikkevann og avløpsvann oppbygningen av platekolonner og fylte kolonner destillasjon og fraksjonert destillasjon rektifikasjon virkemåten til vanlige tørkeapparater hvordan materialene er oppbygd legeringer og fasediagrammer deformasjon av materiale og varmebehandling strekkprøving, slagseighetsprøving, hardhetsprøving, utmattingsprøving og sigeprøving og kunne vurdere resultater fra slik testing plast, gummi, keramer, komposittmateriale m.m som alternative materialvalg årsakene til korrosjon og ulike former for korrosjon ulike metoder som i dag brukes i korrosjonsbeskyttelse Ferdigheter i å: kunne sette opp kontinuitetslikningen og utføre aktuelle beregninger med hjelp av Bernoullis ligning kunne sette opp uttrykket for Reynolds tall og kunne utføre beregninger kunne forklare og utføre enkle beregninger av varmegjennomgang og varmetransport ved stråling forklare med- og motstrøms varmeveksling beskrive oppbygning og virkemåte til vanlig støvseparasjonsutstyr forklare enkle destillasjonsprosesser og teknikker kunne beskrive en rektifikasjonskolonne forklare væske-/damp-likevekter, relativ flyktighet og azeotropisk sammensetning forklare prinsippene for konveksjonstørking, kontakttørking og strålingstørking vurdere ulike jern- og ståltyper samt andre metallegeringer ut fra deres egenskaper og bruksområder om stål, stållegeringer og metallers sveisbarhet vurdere ulike plasttyper, keramer, kompositter og glasstyper ut fra deres egenskaper og bruksområder sammenligne seige og sprøe brudd og kunne vurdere temperaturavhengigheten og årsaken til disse vurdere årsakene til tørr- og våtkorrosjon, spalte-, spennings- og galvanisk korrosjon og dessuten årsaker til turbulens-, kavitasjon-, utmattings-, mikrobiologisk og interkrystalinsk korrosjon vurdere ut fra faren for korrosjon i spesielle miljø Generell kompetanse: Studentene skal kjenne til de grunnleggende prinsippene og kunne utføre beregninger ved væskestrømning, varmegjennomgang og varmestråling, pumper og kompressorer. Studenten skal kunne gjøre rede for bruken av og prinsippene for røreverk, ekstraktorer, 18 Fagplan del 2 Prosess, 2012 separasjonsteknikker, destillasjonsmetoder og tørking. Studenten skal kunne gjøre rede for de mest aktuelle materialer og deres egenskaper som brukes i prosess- og næringsmiddelindustrien. Ha kunnskap om de vanligste korrosjonsproblemer, slitasjer og skader som kan oppstå på de forskjellige materialer i bruk. Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 5 Fag Kjemiteknikk I Prøver Materiallære 2 Innleveringer Prosjekt Modulprøver 2 1 Vurderingsform i modul 5 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. Modul 7 Emne Sentrale tema Realfag II Matematikk II Fysikk II Aritmetikk og algebra Mengdelære, likninger og ulikheter Trigonometri Funksjoner Derivasjon Geometri Eksponensial- og logaritmefunksjoner Vektorer Integrasjon og differensiallikninger Rekker Sannsynlighetsregning Enhetsbegrep Rettlinjet bevegelse Kraft og bevegelse Kraft og bevegelse i to dimensjoner Mekanisk energi Statikk Mekanikk i væsker og gasser (14 fagskolepoeng) 19 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Termofysikk Gasslovene Elektrisitet Bølger Lysbølger Atomfysikk og kjernefysikk Læringsutbytte Kunnskap om: Ferdigheter i å: Sum, differens, produkt og kvotient av brøk, brudden brøk. Parentes, fortegnsregler. Produkt av polynomer, kvadratsetningene, faktorisering. Potenser, rasjonale eksponenter, regneregler for potenser, kvadratrøtter, n-te røtter, røtter skrevet som potenser. Litt om forenkling av rotuttrykk. Definisjon av naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. Definisjon og skrivemåter for åpne, halvåpne og lukkede intervaller. Mengder skrevet på listeform. Førstegradslikninger med 1 og 2 ukjente. Annengradslikninger med 1 og 2 ukjente. Likninger av høyere grad som kan løses som 2. grads likninger. Polynomdivisjon. Nullpunktsetningen. Faktorisering av polynom. Likninger av høyere grad som kan løses ved hjelp av polynomdivisjon. Irrasjonale likninger. Enkle og doble ulikheter. Fortegnsskjema. Trigonometri I: Definisjon av sinus, cosinus og tangens til spisse vinkler. Utregning av eksakte verdier av disse for noen spesielle vinkler. Trekantberegning i rettvinklede trekanter. Sammenhenger mellom de trigonometriske funksjonene. Trigonometriske formler for sum, differens og doble vinkler. Rettvinklet koordinatsystem. Funksjonsbegrepet, definisjonsmengde, verdimengde. Lineære funksjoner, funksjoner av 2. grad, nullpunkter. Grafisk løsning av likninger, likningssystemer og ulikheter. Grenseverdier og kontinuitet: Grenseverdier. Horisontale, vertikale og skrå asymptoter. Rasjonale funksjoner. Grafisk beskrivelse av kontinuitet og diskontinuitet. Derivasjon: Definisjon av den deriverte og av differensial. Ulike skrivemåter for dette. Geometriske tydinger av den deriverte. Regneregler for derivasjon: Deriverte av sum, differens, produkt og kvotient. Deriverte av sammensatte funksjoner (kjerneregelen). Deriverte av høyere orden. Funksjonsdrøfting: Monotoniegenskaper, krumningsegenskaper, ekstremalpunkt, vendepunkt. Tangent og normal. Anvendelser innen praktiske maks./min.-problemer. Trigonometri 2: Absolutt vinkelmål (radianer), utviding av vinkelbegrepet. Generell definisjon av de trigonometriske funksjoner og grafisk framstilling av disse. Derivasjon av trigonometriske 20 Fagplan del 2 Prosess, 2012 funksjoner. Enkle trigonometriske 1. og 2. grads likninger mhp. sinx, cosx eller tanx. Trigonometriske ulikheter. Geometri: Arealsetningen, sinussetningen og cosinussetningen. Periferivinkel og sentralvinkel. Beregning av vinkler, sider og areal i mangekanter. Areal og buelengde i sirkel og sirkelsektorer. Volumberegning i prismer, pyramider, kuler og kjegler. Praktiske maks./min.-problemer med areal og volum. Eksponensial- og logaritmefunksjoner: Definisjon av eksponential- og logaritmefunksjoner med vilkårlig grunntall. Tallet e. Logaritme med grunntall 10 og naturlig logaritme. Regneregler for logaritmer. Logaritmelikninger av 1. og 2. grad. Eksponentiallikninger av 1. og 2. grad. Deriverte av eksponential- og logaritmefunksjoner. Drøfting av eksponential- og logaritmefunksjoner. Enkle praktiske anvendelser av eksponential- og logaritmefunksjoner. Funksjoner 2: Symmetri om x-aksen, y-aksen, origo og linja y = x. Definisjon av omvendt funksjon. Bestemme definisjonsmengde, verdimengde og funksjonsuttrykk for omvendte funksjoner for noen enkle funksjoner. Vektorer: Vektorer i planet og rommet gitt utenfor koordinatsystemet og på koordinatform. Addisjon, subtraksjon av vektorer. Vektor multiplisert med skalar. Parallelle vektorer. Enhetsvektorer. Vektorer gitt på komponentform ved enhetsvektorene og koordinatform. Absoluttverdi. Skalarprodukt. Vinkel mellom vektorer. Ortogonale vektorer. Vektorprodukt. Det skalare trevektorprodukt. Areal- og volumberegning ved vektorer. Integrasjon og differensiallikninger: Ubestemte og bestemte integraler. Integral løst ved delvis integrasjon og substitusjon. Integrasjon ved delbrøkoppspalting av noen enkle rasjonale funksjoner. Arealberegning av områder i planet. Praktiske tolkinger av bestemt integral. Volum av omdreiningslegemer. Numerisk integrasjon. Enkle 1. ordens separable differensiallikninger. Anvendelser av differensiallikninger på enkle praktiske problemer. Rekker: Tallfølger og rekker. Artimetiske rekker, geometriske rekker. Sum av endelige aritmetiske og geometriske rekker. Konvergens. Sum av uendelige geometriske rekker med konstant kvotient. Sannsynlighetsregning: Grunnmengde, delmengde, komplementmengde, disjunkte mengder, den tomme mengde. Union og snitt av mengder. Sannsynlighet og relativ hyppighet. Utfall, utfallsrom og hendelse. Uniform sannsynlighetsmodell. Addisjonssetning for sannsynligheter. Uavhengige hendelser, betinget sannsynlighet, produktsetning, total sannsynlighet, Bayes setning. Enhetsbegrep: 21 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Størrelser og enheter, SI-systemet, konsistente enheter og omregning, feil og usikkerhet, tierpotenser, idealiserte modeller, arbeidsmetoder i fysikk. Rettlinjet bevegelse: Forflytning, fart, akselerasjon, positiv og negativ bevegelsesretning, grafisk framstilling av ulike typer bevegelse, bevegelseslikningene for konstant akselerasjon, vertikalt kast. Kraft og bevegelse: Newtons første, andre og tredje lov, tyngde, friksjon, bevegelsesmengde, impuls (kraftstøt). Kraft og bevegelse i to dimensjoner: Bevegelse på skråplan, skrått kast, sirkelbevegelse, planpendel, rettlinjet sentralt støt. Mekanisk energi: Arbeid, effekt, kinetisk energi, potensiell energi i tyngdefeltet, potensiell energi i elastisk fjær, total mekanisk energi. Statikk: Kraftmoment, rotasjonslikevekt om en akse, tyngdepunkt. Mekanikk i væsker og gasser: Trykk, hydrostatisk trykk, oppdrift. Termofysikk: Temperaturbegrepet, indre energi, varme, faseoverganger, kalorimetri, termofysikkens første og andre lov, varmepumpe. Gasslovene: Absolutt temperatur, tilstandslikningene, gasslovene (ikke gassblandinger), kinetisk gassteori. Elektrisitet: Elektrisk ladning, strøm, spenning, Kirchhoffs første og andre lov, resistans, ems, indre resistans i spenningskilden, Ohms lov, kobling av motstander, elektrisk energi og effekt, jording, sikringer. Bølger: Svingetid, frekvens, bølgelengde, bølgefart, mekaniske bølger, refleksjon, brytning, bøying, overlagring, interferens. Lysbølger: Refleksjon, brytning, totalrefleksjon, interferens, det elektromagnetiske spektrum. Atomfysikk og kjernefysikk: Rutherfords atommodell, Bohrs atommodell, emisjon og absorpsjon, atomkjernens oppbygning, radioaktivitet, massesvinn, kjerneenergi. 22 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Generell kompetanse: Studentene skal: Utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og trening i matematisk tenkemåte. Få øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer forstå at praktiske problemer kan løses ved hjelp av matematikk. Studentene skal: utvikle ferdigheter i å løse fysiske problemer med matematikk som verktøy utvikle ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmetoder tilegne seg holdninger til fysikkens rolle innenfor teknologiske og miljømessige problemstillinger Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 7 Fag Matematikk II Prøver 4 Fysikk II Modulprøver 2 2 Vurderingsform i modul 7 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. Modul 8 Emne Sentrale tema Material og teknikk II Kjemiteknikk II Vedlikehold Sykloner og røring Varmetransport og varmevekslere Termodynamikk Sikteutstyr og sikteanalyser Destillasjon Diffusjon/ absorpsjon og kolonner Luftkondisjonering Vedlikeholdsadministrasjon Vedlikeholdstyper og konsepter Vedlikeholdsintervall og fordeling Reservedeler Feiltre (10 fagskolepoeng) 23 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Læringsutbytte Kunnskap om: stasjonær fallhastighet for separasjon av partikler/dråper flertrinns-inndampere og en inndamper som arbeider ved dampkompresjon begrepet “flooding” i kolonner separering av væskeblandinger ved hjelp av destillasjon hvordan separer gassblandinger ved hjelp av gassabsorpsjon forskjellig apparatur for gassabsorpsjon våtkuletemperatur, doggpunktstemperatur og adiabatisk avkjøling av luft hvordan kondisjonert luft kan benyttes til tørking vedlikeholdssirkelen begrepet vedlikeholdskonsept identifikasjons-, vedlikeholds- og tilstandskontrollsystem begrepene MTBF, MTTF, MTTR osv. begrepet reservedelsstrategi vedlikeholdsfilosofier og feiltre andre regler / anbefalinger eks. NORSOK (lokalt valg om dette skal være med) Ferdigheter i å: dimensjonere og beregne sykloner beregne røreintensitet og effektforbruk ved røring beregne varmetransport ved ledning, konveksjon og stråling utføre beregninger i forbindelse med varmevekslere beregne kompresjonsarbeid av ideelle gasser og av reelle gasser benytte entalpi - entropidiagrammet for damp og damptabeller til beregninger for dampframstilling og damputnyttelse kunne beregne effekter i kjøleanlegg og varmepumper ved hjelp av trykkentalpidiagram beregne masse og energibalanse i en inndamper sette opp og tyde sikteanalyser og kunne lage fordelingskurver vurdere og velge sikteutstyr, forstøvere, homogenisator, knusere og møller vurdere transportutstyr som skruer, belter og pneumatikk beregne mengde og sammensetning ved likevektsdestillasjon og differensialdestillasjon grafisk bestemme trinntallet og plassering av fødepunkt ved rektifikasjon i platekolonne beregne massestrømmer, sammensetning og energibalanse ved rektifikasjon forklare hva som menes med diffusjon og absorpsjon benytte likevektsdata og kunne bruke Henrys lov beregne sammensetning og kunne grafisk bestemme trinntallet ved gassabsorpsjon i en platekolonne benytte fuktighetsdiagram for kondisjonering av luft velge vedlikeholdstype for enheter bestemme vedlikeholdsintervallets lengde i det periodiske vedlikeholdet 24 Fagplan del 2 Prosess, 2012 vedlikehold på turbiner, kompressorer, pumper, varmevekslere og maskineri/aggregat velge mellom forskjellige termodynamiske tilstandskontroller for ulike vedlikeholdsobjekter vurdere bruke og valg av NDT som for eksempel røntgen, radiografi, ultralyd, penetrant og induktive metoder etc. gjøre rede for oljeanalyse gjøre rede for vibrasonsmålig og kunne velge mellom bredbåndmåling, frekvensmåling og orbit- måling velge måleutstyr og punkter på struktur for vibrasjonsmåling anslå vedlikeholdsintervallets lengde etter normalfordeling beregne reservedelsberedskap foreta en reservedelsanalyse vurdere behovet for vedlikehold og kostnadsstyre et feiltre Arbeidstilsyntes og DSBs regler og prosedyrer for anlegg med prosessteknisk utstyr (lokalt valg om dette skal være med) Generell kompetanse: Studenten skal vurdere blant annet valg og bruk samt kunne utføre beregninger på pumper, sykloner, sentrifuger, inndampere, varmevekslere, sikte utstyr og kolonner. Studenten skal kunne gjøre rede for administrasjon av vedlikehold og vedlikeholdsrutiner, kunne vurdere behov for vedlikehold og kunne utarbeide vedlikeholdsplaner samt velge vedlikeholdsstrategier og reservedeler. Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 8 Fag Kjemiteknikk II Vedlikehold Prøver 4 2 Modulprøver 1 Vurderingsform i modul 8 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. 25 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Modul 9 Emne Sentrale tema Prosess og prosessflyt Styring, måling og regulering Prosesslære med DAK Automatiserte anlegg Måling Regulering Prosessdokumentasjon (18 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap om: oppbyggning om UPS og behovet for avbruddsfri strømforsyning elektriske motorer motorstyringer ved hjelp av releer og følere startemetoder for tre- fase asynkronmotor benytte PLS i automatiserte anlegg oppbygging og anvendelse av ventiler anvendelse av målemetoder og virkemåter i prosessanlegg prosessdynamikken i en tilbakekoblet reguleringssløyfe bruk av digitale reguleringssystemer alarm og forringling i et prosessanlegg en prosess ved hjelp av TFS herunder hva slags reguleringsutstyr som brukes, som maskintekniske komponenter, ventiler og pumper oppbygning og regler for isometriske tegninger Ferdigheter i å: anvende programmerbare systemer og dokumentasjon av kombinatoriske sekvensielle styringer anvende teknisk flytskjema vurdere og bruke ulike styringsmetoder for automatiserte anlegg anvende, vurdere og gjøre rede for bruken av måleelementer og instrumenter for ulike prosesser og bruke dette i laboratoriearbeid anvende PI , PD og PID regulator i reguleringssløyfe forstå og vurdere bruk av kaskade regulering, foroverkobling og forholdsregulering forstå kontinuerlig og diskontinuerlig regulering bruke databasert verktøy for å beregne, simulere og prøve ut reguleringseksempler forstå prinsippet med isometrisk tegning og projeksjoner kunne sette inn symbolene i instrumentflytskjema kunne bruke DAK som verktøy til å tegne TFS og isometriske flytskjema kunne lese og forstår innholdet i flytskjema Generell kompetanse: Studenten skal kunne anvende, bruke og vurdere ulike styringsmetoder, målemetoder og reguleringsteknikker i moderne automatiserte prosessanlegg. Studenten skal kjenne til og anvende symboler i et prosessflytskjema og kunne forstå flyten i prosessen. 26 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 9 Fag Prøver Innleveringer 3 5 Styring, måling og regulering Modulprøver 1 2 Prosesslære med DAK Vurderingsform i modul 9 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. Modul 14 Emne Sentrale tema Lokal tilpassing (8 fagskolepoeng) Gassteknikk Gass EX-teori Sikkerhetskurs Læringsutbytte Kunnskap om: Ferdigheter i å: Gass: Studenten skal kunne Definisjoner og regelverk Gassens egenskaper Gassforbrukende apparater Gassfyrte kjeler Innregulering og kontroll av gassinstallasjoner Sikkerhets- og kontrollutstyr EX-teori: Studenten skal ha kunnskap om EX-soner Gruppeinndeling av elektrisk utstyr Beskyttelsesarter Temperaturklasser 27 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Forskjellige standarder for inndeling Merking av ustyr Zenerbarrierer Jording av EX-områder Generell kompetanse: Kravene om at personer som arbeider med gassanlegg skal ha dokumentert kompetanse blir stadig sterkere, og er bl.a. nedfelt i Norsk Gassnorm. I gassteknologifaget får studentene undervisning i Ex-teori, basert på ATEX-direktivet og CENELEC-normene. De får en innføring i egenskapene for propan, naturgass og bygass, og en gjennomgang av bruksområdene for disse gassene i bolig- og industriinstallasjoner. Undervisningsformen er teori og lab med innregulering, service og feilsøking på fyranlegg med effekt opp til 135kW. Gassdelen av modulen fører fram til en avsluttende prøve med både teori og praksis. Prøven tilsvarer den danske eksamen til A-sertifikat. Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no OLF Sikkerhetskurs Mål Kurset undervises i sin helhet ved NUTEC, Bergen. Se vedlegg ”OLF: Fagplan Grunnleggende sikkerhets- og beredskapskurs (GSK) Arbeidskrav i modul 14 Fag Gassteknikk Prøver 4 Lab.oppgaver 12 Modulprøver 1 Sikkerhetskurs Vurderingsform i modul 14 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen er trekkfag til eksamen. Det gis en egen karakter på eventuell eksamen. 28 Fagplan del 2 Prosess, 2012 Modul 13 Emne Sentrale tema Hovedprosjekt med prosjektadministrasjon Norsk i hovedprosjekt Hovedprosjekt HMS Kommunikasjon Planlegging Produktkunnskap HMS - arbeid i bedrift HMS - ledelse IK-mat Kvalitetsledelse Direktiver, lover og standarder (12 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap om: de lovene og forskriftene som gjelder for HMS-arbeidet i en bedrift leders og ansattes plikter og rettigheter i henhold til internforskrifter med tilhørende lover IK-mat forskriftene og deres betydning for næringsmiddelindustrien Ferdigheter i å: kartlegge HMS-arbeidet i bedriften gjennomføre risikoanalyse utøve HMS-ledelse og kunne iverksette tiltak for å forebygge ulykker eller skader på personer kunne forklare hensikten med avviksregistrering og avviksbehandling og planlegge og delta ved gjennomføring av interne HMS-inspeksjoner /vernerunder og HMSrevisjoner velge og bruke personlig verneutstyr samt veilede andre i bruk av verneutstyr utarbeide rutiner og instrukser for varsling og rapportering ved farlige hendelser og ulykker utforme en skriftlig prosjektrapport presentere hovedprosjektet muntlig på en god måte vise kommunikasjonsevner, fagkunnskap, engasjement og initiativ planlegge, styre og gjennomføre et prosjekt utvikle og dokumentere produkter eller tjenester i dialog med oppdragsgiver og andre aktører bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktisk prosjektarbeid fordype seg i de aktuelle fagemnene som er nødvendig for å løse prosjektoppgaven og utvikle kreativitet og nytenkning Generell kompetanse: Studenten skal kunne gjøre rede for de lovene og forskriftene som gjelder for HMS-arbeidet i en bedrift. Studenten skal utøve HMS-ledelse og kunne iverksette tiltak for å forebygge ulykker eller skader på personer. Studenten skal kunne gjøre rede for IK-mat og forskrifter mht IK-mat og deres betydning for næringsmiddelindustrien. Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte. Studentene skal tilegne seg 29 Fagplan del 2 Prosess, 2012 kompetanse og kunnskaper om prosjektarbeid som arbeidsform i fremtidige arbeidssituasjoner. De skal ta ansvar for egen læring, fordeling og samordning av arbeid i team, samt øving i kommunikasjon og presentasjon av eget arbeid. Litteratur Se bokliste: www.tekniken.no Arbeidskrav i modul 13 Fag Krav til: faglig innhold kommunikasjon samarbeid problemløsning rapportering prosjektarbeidet som prosess helhetlig kompetanse Innlevering og Eksamen presentasjon 1 prosjektrapport 1 individuelt oppsummerings1 muntlig notat presentasjon 1 muntlig eksamen Vurderingsform i modul 13 Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen, viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3. Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen. Modulen avsluttes med en obligatorisk eksamen. Det gis egen karakter på eksamen. 30
