Diakonos Light nr 2 2013.pdf

DIAKONOS
Nr 2—2013
light
86. årg
I dette nummeret kan du bl. a. lese om:
•
Retningslinjene for liturgiske klær og veiledningen for skråstola
•
Diakoniprisen 2013
•
En «mesterborger» på Hamar
•
Seniortreff 10. september
Musikk-kafeen ved Storhamar kirke fikk Diakoniprisen 2013.
Tiltaket er et av mange landet rundt som gir mye, både til dem som arrangerer
og til dem som kommer.
DET NORSKE DIAKONFORBUND
Rådhusgata 1-3 , 0151 OSLO
Telefon: 23 08 14 60
Telefaks: 23 08 14 69
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.diakonforbundet.no
Kjære medlem
Det er midt i adventstiden og det er travle dager nå før jul. Det er tid for å sette sammen noe
av det stoffet som er tilflytt sekretariatet siste halve året. Vi håper noe av dette vil være til
inspirasjon og nytte.
Hjemmesiden er vår hovedkanal for info. Kikk gjerne innom der for nye artikler som legges
ut.
Vi ønsker dere alle en velsignet jul og alt godt for året som ligger foran!
Leiv Sigmund Hope
***************************************************************************
DET NORSKE DIAKONFORBUND
SEKRETARIATET
Besøks- og postadresse:
Rådhusgata 1-3, 0151 OSLO
Telefon: 23081460, Telefaks 23081469
E-post : [email protected]
Hjemmeside: www.diakonforbundet.no
Forbundsleder:
Randi Bergkåsa
Sørsletta 9, 0756 OSLO
Tlf : M 40036493
E-post: [email protected]
Generalsekretær:
Leiv Sigmund Hope
Ramstadåsveien 20 A, 1363 Høvik
Tlf A: 23081463 Tlf P: 67580987 Tlf M:
40065440
E-post:
[email protected]
Rådgiver:
Jarle Klungrehaug
Morellveien 25, 1387 ASKER
Tlf A: 23081462 Tlf P: 66780042 Tlf M:
91368803
E-post: [email protected]
STIFTSLEDERE:
Oslo stift
Sigrid Hurum Flaata
Borg stift
Ann Christin A Nicolaysen
Hamar stift
Marianne Torp Træthaug
Tunsberg stift
Ole Hafell
Agder og Telemark stift
Oddrun F. Rudrud
Stavanger stift
Gunhild Andersen
Bjørgvin stift
Annlaug H. Engmark
Møre stift
Aud Romslo Schistad
Nidaros stift
Jon Ingvar Østnes
Sør Hålogaland stift
Astrid Fylling
Nord Hålogaland stift
Grete Vaskinn
99 72 05 47
[email protected]
41 47 68 23
[email protected]
40 45 55 79
[email protected]
93 40 19 55
[email protected]
99 40 02 18
[email protected]
97 15 15 95
[email protected]
48 17 68 30
[email protected]
90 72 37 82
[email protected]
90 20 30 24
[email protected]
97 17 57 33
[email protected]
97 07 11 46
[email protected]
2
KONGENS FORTJENESTEMEDALJE TIL DIAKONER
I de siste uker har tre diakoner fått kongens fortjenestemedalje. Det er Øyvind Aschjem,
Ivar Solbu og Arnulf Myklebust.
Øivind Aschjem fikk utmerkelsen for mer enn 30 års arbeid overfor vold i
nære relasjoner, ikke minst har han satt fokus på barn som vokser opp i
hjem preget av vold og mishandling. Han fikk overrakt medaljen av
ordfører Jon Pieter Flølo i Bamble den 31. oktober.
Ivar Solbu fikk utmerkelsen for sitt mangfoldige arbeid som diakon i
Sauherad fra 1976. Han fikk overrakt medaljen av ordfører Hans Sundsvalen i
Sauherad ved gudstjenesten i Sauherad kirke søndag 3. november.
Arnulf Myklebust fikk utmerkelsen for sitt lange virke, fra 1976, ved
Frognerhjemmet samt for lang tids samfunnsengasjement i sitt lokalmiljø.
Han fikk overrakt medaljen av fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland 21.
november.
Vi stiller oss i rekken av gratulanter.
___________________________________________________________________________
3
SAKEN OM SKRÅSTOLA FOR DIAKONER har stått på Diakonforbundets
arbeidsagenda i mer enn tredve år. Det er da gledelig at dette endelig er på plass. Vi gjengir
her de reviderte retninglinjene samt veiledningen til denne når det gjelder skråstola for
diakon:
Veiledningen er sendt ut som elektronisk brev fra Kirkerådet 10.12.2013.
Vi henviser ellers til særavtalen om arbeidstøy samt rundskriv nr 4/13 fra KA.
Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2)
Vedtatt av Kirkemøtet 1988 og gjengitt i Gudstjenestebok for Den norske kirke Del II og i
Lovsamling for Den norske kirke. Mindre redaksjonelle endringer er godkjent av Kirkerådet
13. desember 1991. Endret ved vedtak i Kirkemøtet 20. november 2004. Sist endret ved vedtak
i Kirkerådet 26. september 2013 etter fullmakt fra Kirkemøtet 2013.
1. BRUK AV LITURGISK DRAKT
1.1 Liturgisk drakt bæres av prest, kateket og diakon under utførelse av liturgiske
tjenesteoppdrag. Liturgisk drakt kan bæres av kantor og andre tjenesteinnehavere under
utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag.
Liturgisk drakt for prest er hvit alba med rettstilt stola eller samarie med messeskjorte for dem
som har tatt det i bruk før. Liturgisk drakt for vigslet diakon er hvit alba med skråstilt stola.
Liturgisk drakt for prestevikar og kateket er hvit alba. Liturgisk drakt for diakonisse kan være
diakonissedrakten.
Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere, nattverdassistenter, tekstlesere og andre som har
kirkelig tjenesteoppdrag er enkel hvit kappe dersom liturgisk drakt brukes. Hvis ikke, brukes
høvelig sivil drakt.
Liturgisk drakt brukes med eller uten hvitt singulum (belte). Til liturgisk drakt brukes sorte
sko.
1.2 Alba godkjent til bruk i Den norske kirke for prest er en fotsid hvit kappe med halsåpning,
ermvidde, ryggfolder og stoff i hovedsak svarende til beskrivelsen i Kgl.res. av 30. mai 1980,
og med de presiseringer som er foretatt i den til enhver tid gjeldende veiledningsbrosjyre.
Alba godkjent til bruk for prestevikar, kateket og diakon er fotsid hvit alba med trekantformet
krage, stor ermevidde og ryggfolder. Når teologiske studenter fungerer som prestevikarer kan
de bruke samme slags alba som presten. Andre leke personer som utfører liturgisk
tjenesteoppdrag, kan bære enkel hvit kappe.
1.3 Stola godkjent til bruk i Den norske kirke, er et farget bånd med bredde 8-12 cm. Stola for
prest legges rundt nakken og bæres slik at stolastolpene henger rett ned foran. Stola for diakon
bæres over venstre skulder, slik at stolastolpene føres skrått over forsiden og baksiden av
4
kroppen til motsatt side, hvor stolpene hektes sammen ved høyre hofte. Fra hoften faller
stolpene rett ned.
Stolaen er et symbol i seg selv. Stola for prest bør være utstyrt med et kors eller chi rho i
nakken. Stola for diakon bør være utstyrt med et kors på venstre skulder. Dersom det skal
være flere symboler på stolaen, må det tilstrebes enkelhet, og en må sørge for at symbolene er
klare og blir samordnet både i motivvalg og utførelse.
Fargen på stolaen bestemmes av kirkeåret og de kirkelige handlinger etter retningslinjer for
liturgiske farger i kirkens bøker (se Retningslinjer for bruk av liturgiske farger, 8.2a). Fargene
er hvitt, rødt, fiolett og grønt. På fiolett stola bør gull dekor ikke brukes.
Rettstilt stola brukes normalt også sammen med messehagel og disse bør være tilpasset
hverandre, slik at helhetsinntrykket ikke blir sprikende.
1.4 Messehagel (casula) lages helst av lett, mykt og holdbart materiale. Den bør ha god lengde
(ca. 125) og vidde.
Messehagel skal bæres av forrettende prest under altertjeneste på
høytidsdager og under nattverdfeiring. En prest som assisterer ved nattverden, bærer alba og
stola, eventuelt messeskjorte utenpå samarie. Messehagel kan også bæres av forrettende prest
i prosesjon og altertjeneste ved konfirmasjon, kirkejubileum og liknende kirkelige fester.
Messehagel skal ikke bæres på prekestolen. Messehagel bæres ikke av andre enn prest og
biskop.
1.5 Gravferdskappe til bruk på kirkegården kan bæres over mørk dress, kjole eller alba; i
sistnevnte tilfelle skal alba med stola bæres under kappen.
1.6 Korkåpe bæres av biskop i Den norske kirke sammen med alba, stola og gullkors.
2. GODKJENNING / BEMYNDIGELSE
2.1 Biskopene bemyndiges til å godkjenne stoff og utførelse for alba og stoff, farge og
symboler for stola på grunnlag av kgl.res. av 30. mai 1980 sammenholdt med de presiseringer
som finnes i den til enhver tid gjeldende veiledningsbrosjyre. I tvilstilfelle legger biskopene
saken frem for Kirkerådet til uttalelse.
2.2 Kirkemøtet fatter vedtak om alternative albamodeller etter anbefaling fra Kirkerådet.
3. EIENDOMSFORHOLD / ØKONOMI
3.1 Utgiftene til alba og stola for de tjenestegrupper som er pålagt å bruke dette, dekkes av
arbeidsgiver etter satser som fastsettes ved forhandlinger.
3.2 Ved siden av liturgiske klær som tilhører den enkelte tjenesteinnehaver, bør det i alle
kirker finnes et sett liturgiske klær som er tilpasset kirkerommet og det øvrige liturgiske
utstyr. Det bør også være tilgjengelig liturgiske klær for tjenesteinnehavere som ønsker å
bruke slike uten å ha plikt til det; utgiftene dekkes av kirkelig fellesråd. Også gravferdskappe
betales av kirkelig fellesråd.
5
6
7
DIAKONIKONFERANSEN 2013
Biskop Atle Sommerfeldt holdt ved konferansen et svært
godt foredrag med tittelen
«Hva skal vi gjøre med rikdommen vår?».
Det er ikke mulig å ta med hele foredraget, men vi har valgt
å ta med et lite utdrag. Hele foredraget kan leses på
« http://www.kirken.no/borg/index.cfm?id=406520 ».
Foto: Margrete Kvalbein
Borg bispedømmekontor
«Det er ikke grunnlag for tvil om at vi som kirke ikke kan la
være å handle i en nasjon der den ekstraordinære rikdomsveksten for en
betydelig del fører til andres fattigdom. Alle forsøk på å begrense kirken og diakoniens
handling til kurative helse og sosialtjenester og omsorg for den enkelte i små og tette
fellesskap møter liten forståelse i kirkens kilder. Men hvilke handlingsalternativer har vi?
Så langt har vi sett at det er nødvendig for oss å akseptere begrensinger i vår livsutfoldelse, vi
må delta som gode samfunnsborgere i offentligheten om holdninger, handlinger og
prioriteringer og vi må aldri tillate at det rike Norge kapsler seg inn i sin egen velferd og blir
som Inger Hagerups baker på den bitte lille ø, som forgår i vår egen velstand, innkrøket i oss
selv og foraktet av alle som ser oss fra utsiden.
Men har vi mer å hente?
Handlingsalternativer:
Lukas behandler i sin oppsummering av Jesu offentlige virke (18,15-19,37) hvilke tre
handlingsalternativer vi har.
For det første har vi mulighet til å gjøre et radikalt oppbrudd, selge alt vi eier og gi det til de
fattige. De største kirkesamfunnene, katolsk og ortodoks, har dette som en reell mulighet for
oss på individplanet. Som nasjon er det fullt mulig å si at alle inntekter fra
petroleumsvirksomheten stilles til rådighet for verdens nasjoner til å bekjempe fattigdom og
klimaforandringene.
For det andre kan vi gjøre som Sakkeus. Jesus inkluderer han i Guds rike og krever ikke at
han skal gi alt han har tjent til andre. Han beholdt sin jobb, men overoppfylte sine
forpliktelser etter loven og tilbakebetalte til fattige det han hadde tilranet seg. Sakkeus gir slik
rom for en middelklasse og et rikt land til å gjøre opp for seg.
For det første må det f.eks. bety at vi som nasjon må doble bistanden til 2 % av BNI som en
begynnelse, og vi må stille særlige krav til hvilke rammer vi setter for vårt alles Statens
Pensjonsfond Utland sine operasjoner. Fondet må investere i utviklingsland – slik Kirkemøtet
i 2013 ba om - og være en aktiv pådriver i selskapene de har eierandel i for at disse bidrar til
lovreguleringer nasjonalt og globalt som sikrer at profitten av ressursene som utvinnes og
produseres i hovedsak kommer landene og menneskene der til gode. Modellene fra norsk
skattlegging av internasjonale oljeselskaper er en god rettesnor sammen med norske
standarder for arbeidsmiljø og arbeiderrettigheter. Raushet for flyktninger og fattigfolk fra
andre land bør være en selvfølge.
For den enkelte av oss betyr det først og fremst å akseptere et høyere skatte og avgiftsnivå enn
i dag, akseptere betydelige begrensinger på klimautslipp og i tillegg bidra raust til
organisasjoner som bekjemper fattigdom utover det vi bidrar med over skatteseddelen. Å
arbeide i lokalmiljøet for gjestfrihet for flyktninger er helt nødvendig.
For det tredje viser Lukas oss hvordan Jesus gjør menneskenes levekår bedre ved å helbrede
den blinde slik at han fikk et nytt liv med nye muligheter. Dette er bakgrunnen for at kirkens
diakoni helt fra 300-tallet har tatt samfunnsansvar og bidratt til at syke, utstøtte, fattige og
flyktninger har fått muligheter til nytt liv gjennom en utrolig bredde av institusjoner og
organisasjoner. Ved å holde fast på den intime sammenhengen mellom bønn og arbeid,
spiritualitet og konkret kvalitetsomsorg, har kirkens diakoni vært sentral i å virkeliggjøre
8
Guds visjon og myndighetenes ansvar helt fra Konstantins tid. Det var denne syntesen som
gjorde Diakonissehusene til en kraftkilde i kirke og samfunn og som i dag bl.a. videreføres
ved at Lovisenberg er et ledende kompetansested for retreat og åndelig veiledning..
Den nære sammenhengen helt siden Konstantin mellom den organiserte kirken med aktive
relasjoner til makthaverne og den organiserte og spesialiserte diakonien har gjort at kirken har
vært i stand til å være i front i forhold til makthavere i å inkludere stadig nye mennesker i
fellesskapets omsorg. Dagsaktuelt eksempel på dette er Kirkens Bymisjons arbeid for
identitetsløse og romfolket.
Nettopp i et samfunn der staten har påtatt seg og har råd til svært gode velferdsordninger, må
kirkens diakoni videreutvikle sine egne kilder i Skrift og tradisjon slik at en hele tiden utvikler
en kultur der en er særlig oppmerksom på de menneskene som er særlig sårbare i dette
samfunnet og som ikke tilhører det velstående flertall. Men dersom kirkens diakoni lukker seg
inne i å være en operatør for det offentlig og har ensidig fokus på vårt eget lokalsamfunn og
felleskap, svikter den sitt grunnleggende oppdrag i å vise at vi er en menneskehet og at
ansvaret er større enn det makthaverne og majoriteten definerer som nødvendig».
***************************************************************************
DIAKONIPRISEN 2013
Ved diakonikonferansen på MF i november ble diakoniprisen for 2013 delt
ut. Til årets tildeling hadde Guro Hellgren laget denne introduksjonen:
Diakoniprisen er et samarbeid mellom Det Norske Diakonforbund og
Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.
Kandidater til prisen er tiltak som utmerker seg ved sin nyvinnende
kreativitet, lange holdbarhet eller store rekkevidde innen diakonalt arbeid.
Dette er altså ikke en pris som tildeles en person som har utmerket seg i sitt
diakonale virke. Det er til et tiltak.
Det kommer alltid forslag på personer, men de legges til side. Får også
forslag på mange gode tiltak.
Jury i år var forstanderinne Marianne Uri Øverland fra Diakonissehuset Lovisenberg, Guro
Hellgren fra Kirkerådet og Leiv Sigmund Hope fra Det Norske Diakonforbund.
Kandidaten i år vinner ikke pga nyvinnende kreativitet, tiltaket har vært i gang siden forrige
århundre, årtusen, nærmere bestemt 1994. Prisvinneren utmerker seg med sin lange
holdbarhet. I nominasjons-brevet for denne kandidaten stod det blant annet: «Tiltaket er til
kontinuerlig glede for mennesker, selv om det ikke skaper de store overskrifter i avisene. Det
viser en trofasthet i å legge til rette for en inkluderende fellesskap hvor nestekjærligheten får
plass.» En av de ansvarlige sier: «Det er tiltak som gir mye, både til dem som arrangerer og til
dem som kommer».
«Den norske kirke skal være en kirke for alle. Alle kirkens medlemmer, uavhengig av
livssituasjon, skal ha mulighet til å delta og høre til i den lokale kirkens fellesskap. For
mennesker med utviklingshemning er dette ikke like selvsagt. Mange kommer aldri så langt
9
som til kirkedøren, fordi ingen inviterte dem inn eller bekreftet at de var en del av
menighetens fellesskap».
Dette står det i en uttalelse fra Kirkerådsmøte i 2009. Videre heter det:
«Den norske kirke har sitt grunnlag i Jesu liv, død og oppstandelse. Den består av mennesker
som ved dåpen er satt inn i fellesskap med Gud og med hverandre.
Dette betyr at alle døpte har lik rett til å tilhøre kirkens fellesskap. Mennesker med
utviklingshemning må gis samme mulighet til å delta i kirkens fellesskap som alle andre.
En kirke hvor mennesker med utviklingshemning ikke får mulighet til å være en del av
menighetsfellesskapet, blir selv en kirke med redusert funksjonsevne. Med sin tilstedeværelse
og sine gaver har mennesker med utviklingshemning en viktig funksjon i kirkens liv.»
Våren 2007 behandlet Bispemøtet saken «De funksjonshemmede i kirken», og i fjor hadde
Kirkemøtet en sak om «Likeverd, inkludering og tilrettelegging. Mennesker med
utviklingshemming i Den norske kirke».
Kirkemøtet sluttet seg til alt det som var sagt tidligere og understreket blant annet:
«Alle kirkens organer skal sikre at mennesker med utviklingshemning får en reell mulighet til
å høre til og delta i sin lokale menighet. De som har problemer med å være i et stort
fellesskap, må få tilbud som sikrer deltakelse og tilhørighet på andre måter.»
Det mangler ikke på flotte sakspapirer og gode vedtak. Men hvis ikke det finnes noen i
menighetene som gjør det, så hjelper det ikke noe med disse fine ordene. Men nå er det
mange som gjør noe. Over hele landet er det mennesker som bygger fellesskap og gleder seg
med hverandre. Det finnes mange arrangementer og det finnes mange steder hvor alle døpte
føler seg velkommen til gudstjenester og det kirkelige fellesskapet. Kanskje er det ikke så
mange som holder det gående i nærmere 20 år, men årets prisvinner er ikke alene om det.
Derfor vil komiteen
understreke takknemligheten
til og hedre alle de tiltakene
for og med mennesker med
utviklingshemming som
finnes rundt om i landet. Vi
håper og tror at både egne
arrangementer og
tilrettelegging for deltakelse i
menighetens fellesskap er
med og gjør oss alle litt mer
hele.
Diakoniprisen 2013 går til
Musikk-kafeen i Storhamar
kirke i Hamar!
Prisvinnerne fra Hamar. Fra venstre Anne G Holter, Arild Johansen,
diakon Ole-Lars Schjerpen og frivillig Edith Lien.
Vi gratulerer!!
10
NY BOK FRA VERBUM:
LEIF G ENGEDAL, B. LENNART PERSSON OG ELISABETH
TORP
TRYGGE ROM
Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og
unge.
Tema for boka er barn og unges sårbarhet i forhold til seksuelle
overgrep og krenkelser. Boka vil bidra til at kirkelige medarbeidere som jobber med barn og
unge, blir bedre rustet til å møte utsatthet og til å forebygge overgrep.
Boka har en tverrfaglig tilnærming gjennom artikler som belyser temaet fra ulike fagområder.
Den er relevant som pensumbok ved høyere utdanning og som ressursbok for ansatte og
frivillige som arbeider med barn og unge.
Biskop Helga H. Byfuglien skriver i forordet:
«En av kirkens fremste oppgaver er å ta vare på den tillit foreldre viser ved å la sine barn og
unge delta i trosopplæringen. Trygge rom vil gi økt forståelse for hva det betyr å holde andres
liv i sine hender og vil dermed bidra til at kirken kan møte barn og unge med trygghet, innsikt
og kjærlighet.»
___________________________________________________________________________
Hei og håp
Guro Skottene
Illustrasjoner: Anne Lene Aase
Hedvigs forlag
ISBN 978-82-992633-5-1
Kari Karsrud Korslien, Høgskolelektor ved Diakonhjemmet høgskole, Oslo skriver:
Jeg sitter med Hei og håp i fanget. Diktsamlingen som er skrevet av Guro Skottene (1976) er utgitt på
Hedvigs forlag i 2013. Den består av 31 dikt. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å lese. For jeg har lest
dikt av Guro Skottene før. De to diktsamlingene Trist og trøst (2007) og Sammen og sånt (2007) har
begge blitt solgt i et opplag på 2000 eksemplarer og leses og deles i mange miljøer der man ikke tar
lett på utfordringer i livet. Ordene, linjene og versene kommuniserer noe gjenkjennelig og
dyptpløyende samtidig som de overrasker og utfordrer leseren til å tenke videre - over sine minner og
spor i livets brokete landskap.
Diktene starter ofte med en scene som i diktet
Jeg husker
bestemors hud som myk
men det var
litt mye av den
Så følger et overraskende moment som
kjennetegner Guro Skottenes stemme:
Det ble kø
ved øynene
hver gang hun smilte
Gammel med små øyne
Kroppen krummer
på nye måter
når den blir gammel
Knoklene kommer fram
mens musklene blir borte
Skildringen blir knyttet til et minne:
Mer kan leses i boka Diktsamlingen er registrert i bokdatabasen og kan bestilles i bokhandlere
og på internett (www.haugenbok.no ).
11
Seniorer samlet på Diakonhjemmet 10. september
v/ Jarle Klungrehaug
For fjortende gang var det seniorsamling for godt
voksne diakoner og deres ektefeller / enker på
Diakonhjemmet. Denne gang hadde vi invitert Hilde
Kirkebøen, diakon og prosjektleder i Kirkens
Bymisjon i Oslo. Hun fortalte om arbeidet med
Romfolk i Oslo og arbeidet som drives ut fra
Bymisjonen og starten av tiltaket «Hjerterom» i tiden
hun jobbet som menighetsdiakon i Groruddalen.
Vi fikk også møte 3 av hennes «Romvenner» og en
frivillig medarbeider. Det ble et spennende møte der
deltakerne fikk innblikk i noen av de utfordringene
Romfolket står overfor både her i Norge og i Europa
for øvrig. Som vanlig slapp diakonene til med
spørsmål og kommentarer på slutten av innlegget.
Disse seniortreffene er blitt et populært møtested hvor
det sosiale fellesskapet er en viktig dimensjon i
samlingene. Denne dagen var det samlet 48 deltakere,
også med noen ”nye” ansikter på samlingen.
Ved siden av temaforedrag og måltid med god tid til samtale, innledes treffene med en kort
samling i det nye kapellet. Denne gang hadde Sverre Gaarden andakt. Samlingen i kapellet
ble ledet av Dag Rakli og vi tente
lys for dem som har gått bort
siden forrige samling.
Vi fikk også avslutningsvis en
hilsen av forstander Idar Magne
Holme ved Diakonhjemmet og en
musikkavdeling der Hilde
Kirkebøen spilte noen slåtter på
medbrakt Hardingfele.
Finalenummeret «Fanitullen»
lokket nesten fram dansefoten hos
noen.
Diakon Johannes Austgulen
presenterte også sin nye bok om tiden hans som misjonær i Etiopia.
Neste seniorsamling blir tirsdag 6. mai 2014 kl 14-17 på Diakonhjemmet. Da får vi besøk av
Hilde S Vollebæk fra Stefanusalliansen som vil fortelle om de kristnes kår og situasjon i den
arabiske verden. Invitasjoner til samlingen vil blir sendt ut i april, men hold av denne dagen
allerede nå.
12
ARILD TORSTENSEN TIL MINNE
v/ Leiv Sigmund Hope
Arild Torstensen, medlem gjennom mange år, døde 11. oktober,
62 år gammel. Arild var et ja-menneske og det ble da naturlig for
ham å bidra i lokallagsarbeidet for forbundet gjennom mange år.
Ikke minst ved forhandlinger og å gi støtte til medlemmer. Vi
minnes ham i takknemlighet og hans engasjement vil tjene som
eksempel lenge. Vi lyser fred over hans minne blant oss.
I Vårt Land av 5. november skriver Ola Helgeland, styreleiar for Kirkens SOS i Rogaland
disse minneordene over Arild Torstensen:
«Det var med stor sorg at me i Kirkens SOS i Rogaland mottok meldinga om at Arild
Torstensen var død. Han sovna stille inn 11. oktober med den næraste familie rundt seg.
I mars i år fekk han ein alvorleg kreftdiagnose. Han døydde nær 62 år gammal.
Arild har betydd svært mykje for både tilsette og frivillige i Kirkens SOS gjennom mange år.
I sin måte å vera på var han ei personifisering av organisasjonen. Arild var god til å lytta, og
til å sjå den han var i samtale med. Arild hadde eit inkluderande vesen, og han blei til hjelp og
støtte for mange.
Arild var ein praktisk mann som utførte vaktmestertjeneste når det var behov for det. Han var
ein optimist på vegne av Kirkens SOS. Dei gonger me hadde vårknipe økonomisk, og styret
fekk det lagt fram i møte, kunne Arild seie: Hugs på at Kirkens SOS er eit trusprosjekt. Og det
viste seg at han fekk rett, for det ordna seg.
Arild Torstensen kom til Kirkens SOS i Rogaland i 1998. Etter nokre år blei ha dagleg leiar i
organisasjonen. Den stillinga hadde han heilt fram til han døydde. Arild var utdanna diakon,
og kom frå stilling som soknediakon i St. Petri i Stavanger, der han hadde arbeidd i vel 20 år.
I Arild si leiartid i Kirkens SOS i Rogaland utvida senteret til to vaktrom, eitt i Stavanger og
eitt på Haugalandet. Kvart vaktrom betjener to SOS-telefonlinjer, og i 2012 fekk vaktrommet
i Stavanger SOS-Chat. Det skjedde etter påtrykk frå Arild. Gjennom SOS-Chat vil me kunna
nå yngre brukarar, var Arild sitt argument.
Hans utprega diakonale innstilling prega Arild i hans tjeneste for Kirkens SOS. Hans varme
omsorg møtte oss første gong me var inne til intervju, og seinare på opplæringskurs som
frivillig.
For å halda seg oppdatert, tok Arild sjølv telefonvakter og SOS.-Chat-vakter.
Arild la aldri skjul kven han trudde på og kven han tjente. I Matt 25,40 står det: Alt det de har
gjort mot ein av desse minste brørne mine, det har de gjort mot meg. Det kan stå som motto
over Arild Torstensen sitt liv og tjeneste.
Me som er med og har vore med i Kirkens SOS, vil alltid minnast hans gode smil og
omsorgsfulle ord.
Våre tankar går til Arild sin familie som har mista ein omsorgsfull og kjærleg ektefelle, far,
svigerfar og morfar.
På vegne av Kirkens SOS i Rogaland vil me takka familien for at me fekk bruka så stor del av
hans tid, hans energi og pågangsmot i vår tjeneste.
Me vil lysa fred over Arild Torstensen sitt minne.»
13
01.10 Ketil Treidene, Tjøme
16.10 Toril Strand, Oslo
20.11 Marte Spilling Espeland, Porsgrunn
JUBILANTER
I 2014
40 år
08.02
16.06
10.08
13.08
17.10
23.10
21.12
Gunvor Falke, Stokke
Tine Bertelsen, Hafrsfjord
Ellen Heidi Norbakken, Oslo
Svanhild Helle Enstad, Eidsvoll
Marit Bjørsvik, Bergen
Kjell Olav H. Nordheim, Sogndal
Beate Schmidt, Drammen
70 år
05.01
28.01
09.02
21.02
16.03
20.03
09.04
29.07
11.09
24.01
25.12
50 år
04.04 Margaretha K. Almenningen, Hof
16.04 Terje Elvestad, Vinstra
09.06 Margrethe Vang Nedregård, Kapp
17.06 Kjetil Kornelius Tjessem, Sandnes
26.08 Ragnhild Stranden, Moss
28.09 Inghild Follestad, Bergen
02.11 Kjersti Konsmo, Bøstad
Per Samset, Oppegård
Ove Gulbrandsen, Kongsberg
Bjarthild Slagnes, Åheim
Gunnhild Glømmen, Heimdal
Dagmund Flaktveit, Flaktveit
Asbjørn Bøylestad, Froland
Kolbjørn Bendiksen, Voss
Terje Østby, Halden
Petter Skauen, Fredrikstad
Else Karlberg, Oslo
Åsa Skogen Vaagsvold, Borhaug
75 år
02.07 Are Seierstad, Enebakk
17.08 Audun Engelsvold, Kleppe
31.10 Ørjan Einbu, Skotselv
60 år
18.01 Vigdis Skeimo Sande, Løvenstad
20.02 Einar Egenæs, Oslo
14.03 Øystein Nordli, Porsgrunn
05.04 Gunhild Sævareid, Grimstad
16.04 Guro Hellgren, Krokkleiva
19.04 Inger Gravem, Dombås
27.04 Ester E. Vinnem, Bryne
28.04 Kåre Fauske, Bygstad
01.05 Gunhild Solberg, Kristiansand S
24.05 Kristin Haugen, Kristiansand S
05.06 Bente Sletten, Ål
11.06 Turid Ulvedal Nes, Stryn
19.06 Elsbet Pilskog, Drammen
09.07 Tone Benestad, Kristiansand S
18.07 Roald Guttormsen, Flekkerøy
19.07 Trine A. Gravdal, Eidsvoll
25.07 Rita Kalstad, Høyheimsvik
29.07 Brian Jensen, Tofte
18.08 Liv Øyen Strind, Oslo
30.08 Anne Grete Karlsen Vigebo,
Mandal
01.09 Eli Landro, Geithus
21.09 Ingrid Sandstad, Trondheim
24.09 Vigdis Iren Mellem, Tromsdalen
80 år
19.01
05.03
18.08
29.08
18.10
Arne Guttormsen, Gran
Solveig Holte Anderson, Oslo
Sverre Gaarden, Hamar
Halvard Holtet, Oslo
Helge Lysebo, Liabygda
85 år
26.09 Karl Nærheim, Suldalsosen
90 år +
19.01 Bjarne Gislefoss, Mandal
10.02 John Fosse, Oslo
12.02 Johannes Øksenvad, USA
26.03 Ragnar Hodt, Røyse
27.04 Alf Birkenes, Askim
27.05 Olav Svarstad, Bjørkelangen
92 år
15.08 Johannes Sandvik, Tau
91 år
06.12 Hans Hollund, Uransvåg
07.12 Nikolay Lunde, Stavanger
Vi gratulerer alle våre jubilanter!
14
91 år
94 år
97 år
91 år
92 år
96 år
94 år
Sverre Gaarden kåret til Mesterborger av Hamar
Sverre Gaarden ble
kåret til Mesterborger
under årets
Middelalderfestival i
Hamar i juni. Prisen ble
overrakt av ordfører
Morten Aspeli og
kulturredaktør i Hamar
Arbeiderblad, Geir
Vestad.
-Det var fantastisk
overraskende og rett
og slett rørende. Det
Sverre Gaarden og Morten Aspeli
var allerede meget
hyggelig å bli nominert.
Det er en stor inspirasjon til å jobbe videre med eldrepolitikken, sa Gaarden.
Han gledet seg til å bli med i paraden i årene som kommer, slik tradisjonen er.
Det var Hamar Arbeiderblads lesere som stemte fram årets vinner. Under prisoverrekkelsen
uttalte Vestad at Sverre hadde gjort seg fortjent til Mesterborgertittelen med sitt arbeid på
grunnplanet for å gjøre Hamar til et fint sted å bo for alle. Han har hatt spesielt fokus på de
vanskeligstilte i samfunnet.
Gaarden hadde det kirkelige ansvaret i Hamar fengsel i 14 år og så behovet hos rusavhengige
som slapp ut. De havnet jo på gata kun med en plastpose, sa han. Dermed ble han med på å
starte opp Barm-senteret, som ble et nyskapende ettervernstilbud med mange
samarbeidspartnere. For tiden er Gaarden engasjert i eldrepolitikken og jobber for å sikre at
det er nok sykehjemsplasser.
Vi gratulerer!
Artikkelen er basert på tekst og bilde av Paula Bjertnes
___________________________________________________________________________
15
BISPEMØTET BER OM JULEFRED FOR ASYLSØKERBARN
Fatima (15) har tilbragt hele sin barndom – fra hun var tre år
gammel – på asylmottak i Norge. Tvangsutsendelse fra Norge
er hennes største frykt. (Foto:
https://www.facebook.com/KomNaermere)
Julefred for alle barn
16.12.2013
Bispemøtet ber om julefred for asylsøkerbarn som frykter utsendelse.
Vi er kjent med at det pågår drøftinger om endringer i dagens regelverk for asylsøkere med
særlig fokus på barnas situasjon. Den praksis som har utviklet seg ut fra dagens regelverk,
tar i for liten grad hensyn til barnets beste. En regelendring og ny praksis vil ikke kunne settes
i verk før jul.
Med tanke på den påkjenning en tvangsutsendelse er for et barn og dets omgivelser i det
lokale barnehage- og skolemiljø, ber vi om at alle saker om utsendelse av barn stilles i bero
inntil et nytt regelverk er vedtatt.
Vi ønsker at julens budskap om fred skal få gjelde for alle barn.
Bispemøtet i Den norske kirke
___________________________________________________________________________
SOLBARN
Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud
stråler mot oss kjærlighet fra Gud.
Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt
misbrukt, skadet i den dype natt.
Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn
ingen merker tåren på dets kinn.
Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer
trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.
Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet,
vis hvert jordbarn himlens herlighet.
Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
NOS 2013 nr 26. Oversatt av Eyvind Skeie.
16