Biologisk mangfold i Jærvassdragene

Biologisk mangfold
i Jærvassdragene
Vassdragene på Jæren gir et viktig mangfold av levesteder for både vanlige
og sjeldne ferskvannslevende planter og dyr. Det er en prioritert oppgave å
ta vare på de gjenværende vassdragene på Jæren. Norge har internasjonale
forpliktelser om å bevare mangfoldet langs vassdrag og i naturen.
Omkring 3000 arter lever helt eller delvis i ferskvann i Norge. Mange arter
lever hele livet i ferskvann, som fisk, krepsdyr, bløtdyr, vannplanter og
alger. Andre lever deler av livet på land og deler i ferskvann, som frosk,
salamander og en rekke insekter.
I Norge er det svært stor variasjon i vassdragene. På det flate
jærlandskapet, med aktivt jordbruk på næringsrike arealer, preges
økosystemene av samspillet mellom kulturlandskapet og sakteflytende,
humusholdige elver og grunne, næringsrike innsjøer. Våtmark ligger ofte som
artsrike lommer i et ellers relativt artsfattig
kulturlandskap. Våtmarksområdene har
også en flomdempende og selvrensende
effekt i et vassdrag.
Vassdrag på Jæren
Jæren har lenge vært under sterk
menneskelig påvirkning. Bare et fåtall
våtmarksområder er igjen i Jærlandskapet,
og de er fremdeles svært utsatt for
menneskelig utnytting og påvirkning.
Figuren til høyre viser innsjøer som er
fjernet eller sterkt nedtappet på Jæren.
Jæren er spesielt kjent for sitt rike fugleliv.
Grunne og næringsrike innsjøer har et rikt
planteliv. Sivskogene er viktige leveområder for en del sjeldne fugler, som for
eksempel
kjerrsangere
og
sivhauk.
Våtmarksområder, med høyt vannspeil og
åpent landskap er svært viktige leve- og
fødeområder for en rekke fugler på Jæren.
Svarthalespove og brushane er eksempler
på sjeldne våtmarksfugler som finnes her.
Vann som er uttappet eller sterkt endret
Innsjøene og våtmarksområdene er viktige for mange fugler som
overvintringsområder og som hvile- og fødeområder i trekket vår og høst.
Vi har 11 arter ferskvannsfisk på Jæren. Uønsket
spredning av fiskearter skjer også, som for
eksempel med sørv, som har kommet inn i noen
få vann på Jæren i seinere år.
I
noen
elver
finner
elveperlemuslingen.
Sørv, en innført, uønsket art
på Jæren
vi
den
sjeldne
Trusler mot biologisk mangfold i Jærvassdragene:
- Forandringer i og omkring vannet, ved f.eks. grøfting, torvuttak, kanalisering,
utfylling, veibygging, oppdyrking, gjødsling nær vassdrag, fjerning av kantvegetasjon
og andre utbyggingstiltak.
- Fremmede arter er uønskede arter som er spredt ved hjelp av mennesker til områder
der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot biologisk
mangfold, som vi nå ser med spredning av vasspest (vannplante).
- Forurensing fra befolkning, landbruk og industri.
- Feil forbruk ved for eksempel overdreven vanning, overfiske o.l.
Kantsoner
Å ta vare på kantsoner omkring innsjøer og langs
vassdrag er viktig fordi:
- disse sonene er leveområder, vandringsveier og skjul
for mange arter;
- vegetasjonen bremser og suger opp vann og
reduserer faren for flom;
- næringsstoffer og jord fra omgivelsene blir bundet i
og rundt plantenes røtter og hindrer at dette kommer
ut i vassdraget og fører til overgjødsling.
Friluftsliv og rekreasjon
Områder med ferskvann egner seg godt i undervisningssammenheng. For mange
mennesker er naturopplevelser i slike naturområder også en viktig kilde til
naturforståelse. Skal tilretteleggingstiltak gjennomføres, må det skje svært varsomt, og
med enkle midler.
Nasjonale mål
Norge er ett av 160 land som har undertegnet konvensjonen om biologisk mangfold fra
1992. Norge er dermed forpliktet til å ta vare på det biologiske mangfoldet.
Ansvar
Lovene for bruk og vern av biologisk mangfold er basert på føre-var prinsippet, som
betyr at tvil om konsekvenser av et tiltak skal komme miljøet til gode. Kommunene har
et stort ansvar for å gjøre vedtak som hindrer tap av biologisk mangfold. Fylkesmannen
har et regionalt ansvar for å sørge for at
Staten sine mål blir oppnådd og fulgt lokalt. I AKSJON JÆRVASSDRAG
den daglige forvaltningen av vassdrag er det
artene og deres leveområder som står i Miljøprosjekt: Har til nå omfattet 11 vassdrag i 8
kommuner på Jæren
fokus.
Vern av biologisk mangfold
En rekke vann og våtmarksområder er vernet
som naturreservat på Jæren. Flere slike
verneområder er en del av et internasjonalt
nettverk av
våtmarksområder gjennom
Ramsar-konvensjonen.
Spleiselag: Spleiselag mellom staten,
fylkeskommunen, kommuner og landbruket.
Hovedmål: Redusere overgjødslingen og bedre
miljøkvaliteten i tilknytning til vassdragene.
Mer info? Kontakt AJV-sekretariatet, Rogaland
fylkeskommune,
p.b. 130, 4001 Stavanger.
Kontaktperson: Vegard Næss, tlf. 51516795,
e-post: [email protected]
Faktaarket er utarbeidet av AMBIO Miljørådgivning, Godesetdalen 10, 4033 Stavanger (www.ambio.no),
og utgitt med støtte fra Statens forurensingstilsyn (SFT)