Grunnkurs dag 2

Traumebevisst
praksis!
Grunnkurs
Brokelandsheia 5-6. november
Seniorrådgiver
Pål Solhaug
Psykologspesialist
Anette Andersen
Innhold
I dag 0900-1500:
Vendepunkt – TonnaBrix
Traumebevisst praksis
Lunsj 1200-1300
Traumebevisst
praksis
Et rammeverk og en forståelsesmodell mer enn en
metode (Bath 2006/2008)
Gillen(2012) traumebevisste omsorgsmiljøer skiller
seg drastisk fra de tradisjonelle omsorgsmodellene
Det kreves at hele organisasjonen, eller hele miljøet
ungdommen er en del av har en forståelse av
traumenes betydning og bidrar til en delt
konseptualisering med traumet som grunnpilaren.
Harris/Fallott (2009)
Verdier og holdninger
Erfaring /
ferdigheter
Verdier /
holdninger
Kompetanse
Kunnskap
Falender C.
Å ville vel
(verdier/holdninger)
Traumebevisst praksis- en holdning
Barnesyn
Følelser smitter
Barnet/ungdommen
Ansatte
Organisasjon
Føler seg utrygg
Sint/aggressiv
Hjelpeløs
Håpløs
Hyperaroused
Fragmentert
Overveldet
Forvirret
Deprimert
Føler seg utrygg
Sint/aggressiv
Hjelpeløs
Håpløs
Hyperaroused
Fragmentert
Overveldet
Forvirret
Demoralisert
Er utrygg
Straffende
Fastlåst
Uten misjon
Krisedrevet
Fragmentert
Overveldet
Verdiløs
Uten retning
Sandra Bloom, The Sanctuary model
«Det nytter ikke å tilby behandling
som taler til logikkhjernen når
feilutviklinga ligger i
overlevelseshjernen»
(Bruce Perry)
Støtte og behandling
må skje i faser
•  Det betyr at terapeutisk tilnærminger som innebærer å
snakke om traumatiske hendelser ikke er aktuelt med det
første, fordi;
•  Spesialisert behandling/terapi er uansett ikke å anbefale
før barnet er trygt- prioritet 1
•  Barnet må få en relasjon til minst en utviklingsstøttende
voksen som virkelig bryr seg- prioritet 2
•  Barnet må først stabiliseres, kunne regulere følelsene
sine, ellers blir det «stimulis overload»- prioritet 3
Side 10
Side 12
1.Trygghet
•  Verden er grunnleggende utrygg
•  Psykologisk sett handler det om overlevelse
•  En forutsetning for at barna følelsesmessig kan være til stede her og nå
•  All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en
grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005)
•  Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet
•  Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv
•  https://www.youtube.com/watch?v=SB_amANNa9k
1.Trygghet
•  Voksne er ikke til å stole på
•  ”Voksen- fobi” Utvikler strategier for å holde voksne
på avstand
•  Forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet
er viktige forutsetninger
•  Forståelse og medbestemmelse gir trygghet
•  Vis hensyn til triggere og smerteuttrykk
14
Forsvars- og
tilknytningssystemer i
konflikt
Refleksjon:
Tenk deg hvordan det er å være livredd for den du
er avhengig av.
15
Barns atferd
Barns følelser, tanker, forventninger og oppfatninger
Kids Have To Think That
You Care
Before
They Care What You
Think
Når uforståelig adferd er uttrykk for indre
smerte
Smerteuttrykk
18
2. Relasjon
Gode relasjoner er nødvendige for sunn utvikling og
vekst
Traumene ødelegger for slike livgivende relasjoner
20
Tilknytning
•  Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner
ødelegger trygghetsreguleringssystemet og
undergraver personens mulighet til å bruke
relasjoner til å etablere trygghet.
•  Traumer som er påført av nære omsorgspersoner
utløser frykt for nærhet og fører til at selve
tilknytningssystemet blir traumatisert (Allen 2001)
•  Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere
affekter utvikles gjennom trygg tilknytning. Dersom
ikke dette finner sted, vil ethvert terapeutisk arbeid
bli utfordret av klientens sårbarhet og manglende
evne til å regulere følelser. (Fisher 2010)
Tilknytning som biologisk system for ivaretakelse
«Jeg lette etter noen voksne som kunne gi
meg håp. Som kunne gi meg troen på at jeg
var verdt noe. For jeg hatet meg selv etter
alle slagene og overgrepene».
Relasjo tilknytning
Gutt utsatt for ulike typer overgrep
24
3. Affektreguleringødelagt termostat!
•  Feiltolker ting som farlig som ikke er det
•  Tolker farlige situasjoner som ufarlige
•  Blir overveldet av emosjoner og fysiologiske
aktivering. Dette fører igjen til at de reagerer
impulsivt og fører videre med seg dysregulering
(Ogden et al 2006)
•  Reaksjonen passer ikke til situasjonen.
Traumatiserte barn vil
kunne oppleve
• 
• 
• 
• 
• 
litt sorg som bunnløs fortvilelse,
litt redsel som panikk,
litt sinne som raseri,
litt usikkerhet som kaos,
litt smerte som uutholdelig.
Janusansikt
Bilde: Lisa Aisato
Affektregulering
•  Evnen til å regulere og mestre egne følelser og
impulser er avgjørende for et godt liv.
•  Vi må være barnas termostat – ”co-regulere”
•  Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de
har en funksjon.
•  Mange sliter med et veldig begrenset
følelsesregister, og mange klarer ikke å skille
mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller
sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er
ok gjør dem sinte.
Hvordan vi opplever verden, forholder
oss til andre, og finner mening i livet, er
avhengig av hvordan vi har lært å
regulere våre følelser.”
Daniel Siegel, 1999
Det skjer noe med oss
hvis vi tenker:
Symptomet, eller atferden, er ikke
problemet.
Det er løsningen på problemet
Window of tolerance
For høy aktivering:
Følelsesmessig reaktiv og impulsiv.
Vansker med å sove, mareritt.
Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd.
Høy aktivering
“Window of Tolerance”*
Optimal Aktiveringssone
Lav aktivering
Ogden and Minton (2000)
*Siegel, D. (1999)
For lav aktivering
Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket,
avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan
framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller
hoverende/ uinteressert
“
Vi ser symptomene hos oss også..
For høy aktivering:
Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik:
Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser,
raskere til å dømme barna
Hyperarousal
“Window of Tolerance”*
Optimal Arousal Zone
Hypoarousal
Ogden and Minton (2000);
Fisher, 2006
*Siegel (1999)
For lav aktivering hos barnet:
Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen,
trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi,
lekenhet og evne til kontakt.
Triggere
Hvorfor jobbe med
følelsene?
Integrering og regulering av følelser
•  Følelsene utgjør vårt viktigste signalsystem
•  Følelsene utgjør vårt viktigste motivasjonssystem
•  Følelser er kilden til alt som føles godt, og til alt som føles
vondt
•  Overveldende følelser kan føre til en lang rekke
symptomer og plager
•  Det er stadig økende belegg for at
manglendeintegrering og regulering av
følelser er en kilde til de fleste psykiske
lidelser
Andreas Aamodt 2012
•  Bekreft barnets/personens følelser så tidlig som
mulig, og helst mens de enda er i sitt toleransevindu.
Bare da har de mulighet til å lære noe/mestre noe.
•  Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til med å
få dem tilbake før du tenker på å si noe som helst
om den aktuelle situasjonen/atferden.
•  Bidra til å utvide toleransevinduet (gjøres best ved
co-regulering når barnet befinner seg i øvre/nedre
del av vinduet)
•  Mer ”time-in”. Ikke time-out!!
•  Få personer å forholde seg til, få skifter av personal, og
mye oversikt og forutsigbarhet.
•  Bruk triggerbok sammen med barnet/ungdommen/den
voksne
•  Tenk at personen i utgangspunktet gjør så godt de kan i
situasjoner.
•  Se på atferd som smerteuttrykk. Det hjelper oss i å
være mer tålmodige og forståelsesfulle.
Bearbeiding?
Traumebevisst praksis innebærer
et fokus på hjelperen
Å jobbe på flere plan
•  Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi
også må jobbe med oss selv.
•  Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg
når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? Hva er jeg mest
sårbar på?
•  Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?
Sensitivitetstyper
•  Seperasjonssensitive
•  Prestasjonssensitive
•  Trygghetssensitive
43
Øvelse
1.  Skriv ned på et ark.
–  vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensitivitet. Noter på
en lapp den sensitivitetstypen du kjenner deg mest igjen i.
–  tenk også igjennom hvor du kan reagere når din sensitivitet utfordres. Finn
gjerne et par eksempler.
2.  Gå sammen to og to.
–  del innsikten din med en kollega i en 1-til-1 samtale
–  formuler og del med din kollega et personlig utsagn:
”Når jeg møter………. (sett ord på konkrete atferder/smerteuttrykk hos barn/
unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg…… blir/gjør/tenker/
føler/sier)”
44
Søvn
Mat
Forutsigbarhet
Repetisjoner
Rytme
Lek
Nærhet
Trygge voksne
Kjærlighet - Kjærlighet - Kjærlighet
Avslutning av dagen
Aftenbønn til redde barn
https://www.youtube.com/watch?v=Zqe5NP86OCc
48