Framgang i læring

Comments

Transcription

Framgang i læring
Læringsutbytte og tilpasset opplæring
Thomas Nordahl
10.09.15
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Mindset
Alle elever lærer om de får tid og støtte
Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene
ved hjelp og veiledning
(Avis Glaze, 2014)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer med stor effekt på elevenes læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med stor effekt på alle elevers
læring (Hattie 2009, Hattie 2012)
Område
Effekt-størrelse
Formativ evaluering (feedback) med vekt på
læringsstrategier og læringsprosesser
0.90
Klare standarder for god undervisning –
microteaching, lesson study
0,88
Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet,
lærerens evne til å lytte.
0,82
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i
undervisningen
0,75
En positiv og støttende relasjon mellom elev og
lærer
0.72
Thomas Nordahl
Pedagogiske strategier som fremmer tilpasset
opplæring/inkluderende undervisning (Mitchell, 2014)
•
•
•
•
•
•
•
•
Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp
Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen
Gode og støttende relasjoner til alle elever
Høye og realistiske forventinger til alle elever
Utvikling av en mestringsorientert læringskultur i klassen
En variert og sammenholdt undervisning
Prioritering av lesing, skriving og regning
Et gjensidig og støttende samarbeid mellom hjem og
skole
Trenger elever med særlige behov en spesiell
undervisning?
Et lite
ja
og et stort
(Mitchell, 2015)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
nei
Konklusjoner hos Hattie
• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på
den måten gjøre læring synlig for eleven selv.
• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra
forskningsbasert kunnskap.
• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om
det som er utenfor læringsarenaen.
Kjenn din innflytelse
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Framgang i læring (innflytelse)
God prestasjon
Lav framgang
God prestasjon
God framgang
Lav prestasjon
Lav framgang
Lav prestasjon
God framgang
Prestasjon
0,4 sta.
Framgang i læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Høyt utgangspunkt
Framgang
Høyt utgangspunkt
Tilbakegang
-1,20
-1,00
-0,80
-0,60
-0,40
Lavt utgangspunkt
Tilbakegang
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
-0,20
0,00
0,20
0,40
0,60
0,80
1,00
1,20
1,40
Lavt utgangspunkt
Framgang
Undervisningstid og læring
• Avsatt tid – timeplanlagt undervisning
• Undervisningstid – tid læreren bruker til undervisning og
andre læringsaktiviteter
• Elevengasjert tid – tid der elevene har oppmerksomhet
tilknyttet undervisning og læring
• Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og
responderer.
Drøfting:
Hvor mye tid tror dere det i gjennomsnitt er av
undervisningstid, elevengasjert tid og akademisk
læringstid i ei undervisningsøkt på 45 min?
Tid, undervisning og læring
Aktivitet
Tidsbruk snitt Variasjoner
i en klasse
mellom elever
Avsatt tid – timeplanlagt undervisning
45 min
ingen
Undervisningstid – faktisk undervisning og
læringsaktiviteter
41 min
34 – 44 min
Elevengasjert tid – elever har
31 min
oppmerksomhet på undervisning og læring
17 – 38 min
Akademisk læringstid – tid der elevene
lærer og responderer
3 – 34 min
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
24 min
Læreren som aktivator eller tilrettelegger
(Hattie & Yates, 2013)
Læreren som aktivator –
Læreren som tilrettelegger
stor effekt på læring
liten effekt på læring
Feedback
Oppdagende læring
Metakognitive strategier
Individualisert undervisning
Direkte instruksjon
Åpne arbeidsplaner
Tydelighet og struktur
Ansvar for egen læring
Forståelse av tilpasset opplæring
Smalt perspektiv på TPO
Bredt perspektiv på TPO
individualisering
Kollektivisering
 Individualisert undervisning
ved arbeidsplaner, ansvar for
egen læring og lignende.
 Org. nivådifferensiering,
spesialundervisning,
segregering
 Fokus på indre motivasjon
 Vektlegging av individet
framfor fellesskapet.
 Inkluderende sosial og faglig
deltakelse for alle elever
 En felles mestringsorientert
læringskultur
 En variert og sammenholdt
undervisning.
 Vektlegging av struktur og
tydelighet i undervisningen.
 Fokus på både indre og ytre
motivasjon.
Læringsmodell (Hattie & Yates, 2014)
Overflatelæring
Organisering
av kunnskap
Dybdelæring
Selvregulering
Overføring av læring Resultat
Forskjeller/likheter
Prestasjon
Forventing
Øvelse/trening
Snakke om læring
Refleksjon
Strukturering av et godt læringsmiljø
Suksess
Trivsel
Kriterier og standarder
• Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske
regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn
fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og
intuisjon.
• Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler
over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem
variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil
sannsynligvis klare seg bra.
• Innenfor undervisning er det gode argumenter for å innføre
noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert
kunnskap.
• Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn
alltid er bedre enn systematisert forskning.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
-
Standarder for god klasseledelse ved Tiurleiken skole
MÅL
God struktur, med markert start av
timen
Klare og direkte instruksjoner om
arbeidsinnsats, læringsmål og adferd
Fokus på forkunnskaper, aktivisering, lese- og
læringsstrategier, tolke/reflektere, variasjon,
aktivisering, tilpasset opplæring, vurdering og
formative tilbakemeldinger
AKTIVITETER
OPPSTART
ARBEIDSØKT
- Elevene hentes presis til timen
- Elevenes forkunnskaper aktiviseres gjennom
- Elevene hilser på læreren ved inngang
styrt lærersamtale og læringssamtaler elevene
om morgenen og i møte med ny lærer
mellom, eller på annen måte
(øyekontakt med alle)
- Lesestrategier blir undervist i henhold til LP
- Læreren starter timen med ”et smil” – - Viktige begreper undervises
hyggelig oppstart
- Det formuleres muntlige og skriftlige
- Undervisningen starter først når alle
spørsmål/læringsmål/oppgaver som ivaretar
elevene har tatt frem utstyrt, kommet til
aspektene tolke og reflektere i møte med tekst,
to og er oppmerksomme
og i muntlige diskusjoner
- Faglige og sosial mål med
- Alle elevene aktiviseres og ansvarliggjøres i
vurderingskriterier for økten
timene
formidles skriftlig og muntlig
- Variasjon mellom formidling, elevaktivitet, dialog,
- Plan for timen formidles skriftlig og
diskusjoner, praktiske oppgaver osv.
muntlig (plan for dagen i første time) - Tilpasset undervisning
- Læreren gir kollektive beskjeder i
- Høyt fokus på formative tilbakemeldinger og
starten av timen og sjekker at alle
vurdering
elevene forstår
-
-
Undervisningen har en klar
avslutning/oppsummering
OPPSUMMERING/AVSLUTNING
- Klar avslutning med oppsummering av
faglig/sosial mål, samt viktige begreper – alle
elevene blir aktivisert
- Elevene minnes om hva som skjer neste time
- Rydde
- Lærer er til stede i korridoren til alle elevene er
ute
GENERELT
MÅL
Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev og tar ansvar for
kvaliteten på denne relasjonen
Det er høy grad av ros og oppmuntring i undervisningen
Det jobbes kontinuerlig med relasjonen mellom elevene
Autoritativ klasseledelse
Uønsket adferd blir håndtert på en profesjonell måte
-
AKTIVITET
Læreren fokuserer på positive ”anmerkninger”
(5-1 regelen) og gir os underveis i økten
Trening av sosiale ferdigheter er en sentral
del av undervisningen
Det er høyt fokus samarbeidsaktiviteter og
felles opplevelser
Læreren følger prinsipper i plan for håndtering
Tiurleiken skole
Etableringsfase – 1. termin
Desember:
Hyppighet:
1-2 ganger pr uke
for alle lærere
Hele økter
Fram mot
medarbeidersamtaler i
januar
Oktober –
november
Hovedelementer:
September
Avslutning
Forkunnskaper
Aktivisering
Tolke/reflektere
LæringsStrategier
Ros
……osv.
August
Oppstart
Observasjon:
Ca. 15 min – 60 min
Samtale : Ca. 15 min
LESEPROGRESJONSPLAN
Nasjonale prøver lesing 5. trinn
Forventing om mestring
• Teori om forventing om mestring eller oppfattelse av
egen kapasitet er knyttet til to modeller:
1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller
mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og
uforanderlig.
2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er
mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller
smartness er ikke stabil.
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Tre typer av eller kilder til forventninger
1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen
læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre
det de skal lære. (Manger, 2012).
2. Lærerens tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å
prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling
og læring hos elevene.
3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og
eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et
læringstrykk.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Det vi ikke har innflytelse på i skolen
• Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste
barna de har.
• Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har
du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne
barn.
• Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i
demokratiske prosesser.
• Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen
har innflytelse på.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Den fundamentale attribusjonsfeilen (Bilde i brosjyre
fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950)
Richard F. Elmore: I used to think… And now i think…
• Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for
deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks
handlinger er avgjørende for deres verdier.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Referanser
•
•
•
•
•
•
Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington:
Solution Tree Press.
Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses
relating to achievement. New York: Routledge.
Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning.
New York: Routeledge.
Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet.
Fredrikshavn: Dafolo forlag.
Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag
Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og
handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Thomas Nordahl