Er misjon det du tror det er?

Comments

Transcription

Er misjon det du tror det er?
Er misjon det
du tror det er?
s
misjon
j
tidende
n r. 5 -2 015
17 0 . å r g a n g • S O M M E R
leder
Kunnskap er nøkkelen
Sigurd Egeland,
kommunikasjonssjef
24
1
ØMERKE
T
ILJ
8
Trykksak 7
2
M
Denne våren har jeg vært med i en gruppe
som har reist rundt i hele landet for å ha
samtalemøter med frivillige og ansatte.
Målet med samtalene har vært å se på
nye veier for Det Norske Misjonsselskaps
(NMS) arbeid i Norge. Det har vært gode
møter med åpen samtale, der vi har delt
ulike syn på hva som er viktige og riktige
måter å jobbe på de neste årene. Et fast
innslag på disse møtene var et foredrag av
Anne Karin Kristensen, ansvarlig for lederutvikling og organisasjonsbygging i NMS.
Hun tegnet et bilde av hvordan misjonsarbeidet drives ute på feltene i dag i forhold
til tidligere, snakket om endringer i kirken
i verden, og delte utfordringer blant annet
knyttet til rekruttering.
Mange av de som hørte foredraget ble inspirert og sa etterpå at her var det mye ny
og spennende informasjon. Det ble en oppvekker å registrere at en del av det vi tenker
er kjent, for mange oppleves som nytt. For
å kunne ta gode beslutninger om framtiden
og for å fortsette å være engasjert i misjonsarbeidet, er kunnskap en forutsetning. Dette
prøver vi å gi leserne av Misjonstidende.
Hvis du leser om arbeidet som drives i Carlisle i England, vil du oppdage at det er en
utvikling i kirken der som gjør det nødvendig å drive misjonsarbeid. I Estland står
også kirken svakt og trenger støtte. Å tenke
i nye baner etter som verden endrer seg utfordrer oss som organisasjon. Store og tradisjonsrike organisasjoner er ikke de enkleste å endre, men vi håper at Misjonstidende
skal være et verktøy for å øke kunnskapen
blant misjonsfolket slik at vi kan ha en samlet forståelse av utfordringene.
En av utfordringene vi står overfor nå er av
en mer akutt art, og har med endrede valutakurser å gjøre. Det kan kanskje virke litt
kjedelig å gi penger for å dempe effekten
av en dyrere krone, men vi kan forsikre deg
om at din gave er både nødvendig og kjærkommen i en situasjon som er utenfor vår
kontroll. Så hvis du har anledning og lyst,
kan du bruke giroen. Du skal imidlertid ikke
ha dårlig samvittighet hvis det ikke passer
denne gangen.
Dette nummeret av Misjonstidende sendes til en del av våre givere i tillegg til faste
abonnenter. Vi ønsker den enkelte en inspirerende lesestund og en riktig god sommer.
Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS)
Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger •
Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.no
Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])
• Redaksjonssekretær: Marit Mjølsneset (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon)
• Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk design: Inger Marie K. Stangeland
([email protected]) forside: Laos. Foto: Khampeng Mitpasa
Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00.
trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.
Innhold
4
6
4
kjønnslemlestelse: Verdig liv uten kniv
6
thailand & laos: Misjon anno 2015
16
26
Kampen mot kjønnslemlestelse i Mali er en historie om
suksess mot alle odds.
Siv Thompson i Kirkerådet fikk utfordret sitt syn på misjon.
10
estland: Imponerer norsk ungdom
15
andakt: Tone Stangeland Kaufman
16
regionlederportrettet: Øyvind Ulland Eriksen
18
dristige reiser: Den upolerte siden av et land
24
språk: Å synge på seze er ingen synd
26
nybrottsarbeid: To år, to omvendelser
36
gjenbrukssidene: Nye butikker popper opp
Da Øyvind gikk ned på kne foran sin kjære, var det med
en symaskin i hendene.
Noe helt nytt må til i England; reevangelisering.
Dette
nummeret av
Misjonstidende
sendes til en del av
våre givere i tillegg til
faste abonnenter.
Vi ønsker dere en
inspirerende
lesestund!
Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg
som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende
kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand:
Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland,
Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika
og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste.
Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for­eninger/grupper og arbeider i sju regioner.
Gavebudsjett 2015: 86 millioner kroner.
Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 20 000 per år.
Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073
misjonstidende 5 - 2015
3
Verdig kvinneliv
uten kniv
– Du skal ta med deg kniven min til Norge, for denne kniven
skal ikke brukes mer, sa Yayande Samaseko. Kampen mot
kjønnslemlestelse i Mali er en historie om suksess mot alle odds.
Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Elsa Storaas Vatne
En kvinne har reist seg ved møtetreet i landsbyen
Saare Hamadi i Mali. Det er Yayande Samaseko,
omskjærer av yrke. I en hemmelig seremoni på sin
egen bryllupsdag fikk hun overrakt en kniv. Moren hadde brukt den før henne, mormoren før det
igjen. Yrket går i arv, det var blitt hennes tur. Men nå, fjorten år senere, vil hun ikke mer. Hun
er klar til å trosse tradisjonen og klar til å si det høyt:
4
misjonstidende 5 - 2015
– Jeg har bestemt meg. Jeg vil ikke omskjære flere jenter.
Hele landsbyen sitter der og hører på. Det gjør
også misjonærene Else Storaas Vatne og Helge Vatne og programrådgiver Ragnhild Mestad fra NMS.
Hilde Nielsen fra Universitetet i Bergen og Saliki Coulibaly fra Rådet for bekjempelse av AIDS
i Mali har nettopp vært på besøk i denne landsbyen, i forbindelse med en evaluering av landsbyutviklingsprosjektet der arbeidet mot kjønnslem-
mali
v Kvinner i landsbyen Sare Hamadi som er med
i kampen mot omskjæring. Fulanikvinnen Yayande
Samaseko i midten.
lestelse inngår. Da står Yayande fram og forteller hvordan en jente nesten døde etter et inngrep hun hadde utført.
Denne lørdagen i Saare Hamadi går Yayande enda et steg videre. Hun har tatt med seg
kniven hun fikk på bryllupsdagen, og for
virkelig å markere avgjørelsen sin vil hun
gi den bort. Ikke bare gi den fra seg, men
sende den så langt vekk som mulig. Hun
peker på Ragnhild:
– Du skal ta med kniven til Norge!
Ros til prosjektet
Evalueringsteamet som besøkte Mali i november
har mye pent å si om landsbyutviklingsprosjektet. «Nytenkende og vellykkede arbeidsmetoder»,
står det i evalueringsrapporten. «Det er godt ledet
– Jeg har
og de ansatte har taklet utbestemt meg.
fordringer på en kreativ og
konstruktiv måte». EvaluJeg vil ikke
eringsteamet var imponert
omskjære
over at prosjektet har lykflere jenter.
kes med å sette et så sensitivt tema på dagsordenen,
yayande samaseko
og at innsikten i skadevirkningene av kjønnslemlestelse var blitt så utbredt. Da evalueringen foregikk hadde allerede de lokale myndighetene i to
tredjedeler av landsbyene skrevet under på en erklæring om at de tar avstand fra praksisen med å
omskjære jenter.
Imamer på laget
Hvordan gikk det til? Allerede i 2007
kom misjonærene i Mali i kontakt
med et lite, lokalt prosjekt som ønsket å
fokusere på denne problemstillingen. Erfaringene fra
den lille frivillige organisasjonen ble plukket opp av
NMS. Kamp mot kjønnslemlestelse ble tatt inn som en del av
en satsing på kvinners rettigheter
i 2009. Og så var det i gang. Ved å
satse på holdningsskapende arbeid, samarbeid med lokale myndigheter og direkte
kommunikasjon med kvinnene som utfører omskjæring på jenter, har det vist seg å være mulig å
endre både tenkemåte og praksis. Lokale kvinneledere, både blant omskjærerne og i landsbyenes
utviklingskomiteer spiller en viktig rolle for den
gode framgangen.
Ragnhild forteller at de religiøse lederne i Moptiregionen har vært en annen viktig samarbeidspartner. Det islamske rådet i Mopti har studert
temaet grundig og konkluderer med at det ikke er
noen religiøs plikt å omskjære jenter, det er bare
en tradisjon.
– Imamene i to av byene i regionen har til og med
tatt på seg å fronte denne saken i hovedstaden. De
har nå et mål om å få til et nasjonalt forbud mot
kjønnslemlestelse i Mali, kan Ragnhild fortelle.
Gjør seg best på museum
Og kniven? Den kommer til å gjøre bedre nytte
for seg som historisk gjenstand på Misjonsmuseet
i Stavanger enn den noen gang gjorde i Mali. Nå
kan den bli et symbol på at vi har vært med på å gi
kvinner i Mali verdige liv.
Mot alle odds
Men at dette prosjektet går så godt, er langt fra
noen selvfølge. I 2005 var Anne Karin Kristensen
(nå leder for programmet Bygging i NMS) på besøk i Mali, et land der nesten hundre prosent av
jentene utsettes for kjønnslemlestelse. Kvinners
rettigheter lå henne på hjertet og hun tok opp
spørsmålet med folkene i landsbyutviklingsprosjektet. Svaret var entydig både fra de ansatte i
prosjektet og misjonærene:
– Det er altfor tidlig. Dette temaet er så sensitivt.
Vi er ikke der at vi kan jobbe med dette ennå.
I 2015 har det samme landsbyutviklingsprosjektet
kamp mot kjønnslemlestelse som et av sine hovedsatsingsområder. Det geografiske nedslagsfeltet
for denne satsingen utvides stadig og omfatter nå
46 landsbyer i fire kommuner.
w
Fulanikvinnen Yayande Samaseko overleverer
omskjærerkniven sin til misjonær Helge Vatne.
misjonstidende 5 - 2015
5
Misjon
anno
2015
6
misjonstidende 5 - 2015
thailand & laos
foto: arne hustrulid
misjonstidende 5 - 2015 7
thailand & laos
Siv Thompson fikk utfordret sitt syn på misjon i møte med
moderne misjonsarbeid. Det viste seg at misjonærers oppgave ikke var å omvende mennesker fra «primitive og naturbaserte kulturer».
Tekst: Siv Thompson
Jeg har særlig ett sterkt minne om misjon fra jeg
var liten skolejente. Min fars forlover og bestevenn var misjonær på Madagaskar på 70-tallet.
Da han og familien kom på besøk til oss på Raufoss, hadde de med seg en hel koffert med klær og
hatter og leker fra Madagaskar. Jeg husker dette
som veldig eksotisk, og vi stilte opp i full mundur
som «innfødte gassere» på møtet på Bedehuset
samme kveld. Hva som ble sagt om misjon, husker
jeg lite av, men å ha på stråhatt og store, formløse
klær og se bilder fra arbeidet, det sitter.
Den hvite mann
Min oppfatning av misjon har nok vært preget av
den jeg fikk inn som barn. Misjonærer var for meg
selvoppofrende mennesker med et kall til å reise
til et eksotisk reisemål, aksept for en langt enklere
levestandard, tilpasningsevne til fremmed mat og
ukjent kultur og vilje til å lære et helt uforståelig
språk. Deres mål med reisen var å omvende mennesker fra «primitive og naturbaserte kulturer» –
det var i alle fall mitt inntrykk.
Både gjennom jobb, denne reisen og livserfaring,
har jeg fått et mer realistisk syn på
misjon. Det er ikke slik at den
hvite mann reiser utelukkende for å omvende og døpe i
Jesu’ navn. Det er ikke
«Bibel først, så mat».
Foto: Arne Hustrulid
8
misjonstidende 5 - 2015
Siv Thompson er 47 år og ansatt som
kommunikasjonsrådgiver i Kirkerådet. Hun
har sin bakgrunn i TV-bransjen, først og
fremst fra programmet «TV 2 hjelper deg».
Thompson hadde lyst til å oppleve misjon
på nært hold, og på en reise til Thailand og
Laos var videokamera og mikrofon med.
Thompson gjorde opptak fra de ulike NMSprosjektene, og dette skal bli små reportasjer, tilgjengelige på nett.
Umulig ikke å bli engasjert
NMS har flere prosjekter i det nordøstlige Thailand og i Laos som beviser dette. Fra kalde og mørke Norge gikk reisen i februar til Thailands Bangkok, Mukdahan, Phibun – og over grensen til Pakse i Laos.
NMS er sterkt og godt til stede her.
I Bangkok er det umulig ikke å bli engasjert og
glad i Lovsangshjemmet, dagsenteret for et knippe
barn i slummen i millionbyen. Dette handler om å
redde liv.
I Mukdahan drives det et viktig arbeid for å
gjøre unge og nye kristenledere trygge i sitt
arbeid. Dette handler om å lede sine medmennesker.
I Phibun er det opprettet skoleinternat for
unge mennesker som har for lang vei til skolen om de bor hjemme, men som får mat og
omsorg og viktig skolegang når de flytter hit.
Dette handler om å gi muligheter til alle.
I ett av Asias fattigste land, Laos, er behovene mange. Derfor har innsamlede midler gått til
bygging av barneskoler og til soppdyrkingsprosjekt som sikrer arbeid og
inntekt. Dette handler om å bidra til et godt og bærekraftig
samfunn.
r
Forfedredyrking
Men så handler selvfølgelig også misjon om å dele
det gode og frigjørende budskap om frelse i Jesus.
Misjonsbefalingen har gitt kristne dette oppdraget,
og i Thailand og Laos er det dette som ligger som
fundament for alt som gjøres.
Derfor er alle disse prosjektene mer enn bistandsarbeid. Alle stedene vi besøkte møtte vi mennesker
som har en tro på Jesus og et engasjement for mennesker. Misjon er å hjelpe her og nå, det er å hjelpe
i et lengre perspektiv, og det er å gi håp og løsning
for et evig liv. Det handler om å skape gode samfunn der alle opplever menneskeverd og en bedre
fordeling av goder. I Thailand og Laos er det sterk
åndetro, det er forfedredyrking, og det er hyppig
ofring til Buddha. Religion fyller hverdagen, og religionen handler mye om frykt. Frykt hvis du ikke
gjør det rette og ofrer det du skal, frykt for konsekvensene av å leve galt.
Fengselsarbeid
På reisen ble vi kjent med thailandske Sim. Hun
er evangelist og teolog som leder menigheten i
Mukdahan. Den driftige kvinnen drar også ut til
små landsbysamfunn og holder gudstjeneste der.
Slik driver hun grasrotarbeid som gir håp og tro
til mange thaier. Sim fortalte at hun holder andakt i fengselet, og at flere titalls har blitt døpte
der. I et samfunn der mange ønsker seg et bedre
liv, ikke minst de som sitter i fengsel, er evangeliet
En ny barneskole i Laos. Foto: Siv Thompson
og kristen omvendelse en løsning for mange. Men
så viser det seg at livet jo ikke ble så mye enklere
med kristen tro, og da velger mange å gå tilbake til
buddhismen, åndetroen og det samfunnet har av
verdier og tradisjoner.
Blant annet derfor er det
I land og
langsiktig arbeid å drive
misjon her. I land og kulkulturer som
turer som gjennom århungjennom
drer har blitt slik de er i
århundrer har
dag, er det ikke lett å skape
forandring.
blitt slik de er i
Men det nytter. NMS
dag, er det ikke
sine prosjekter i Thailand
lett å skape
og Laos berører og endrer
liv. De gjør at vi kan være
forandring.
stolte over hva pengene
som er samlet inn fører til.
Og dette arbeidet i øst er en
viktig del av Den norske kirkes eget globale arbeid.
Alt skjer i samarbeid med lokalbefolkningen. Og
det gjøres godt arbeid – som tar tid. For kirkens
jobb er å gi mennesker muligheten til å tro på den
treenige Herre.
Dette arbeidet skjer hver dag i Thailand og Laos.
Så må Den hellige ånd gjøre resten.
misjonstidende 5 - 2015
9
Foto: Kristian Mjølsneset
Imponerer
norsk ungdom
10 misjonstidende 5 - 2015
estland
v
I PlussMedia jobber estisk ungdom for å nå ut med evangeliet til unge.
Om oppholdet varer i ett år eller fire dager – det kristne
arbeidet i Estland gjør inntrykk.
Tekst & foto: Veronica Garstad
Redigert av: Marit Mjølsneset
En kald vinterdag i februar dro fire tenåringsgutter fra regntunge Bergen til den flotte historiske byen Tallinn i Estland. Den fire dager lange
misjonsturen ble organisert av Førde kirke i samarbeid med NMS.
Daniel Fossøy Sandbakk var en av de heldige
som fikk være med. I forkant av turen hadde han
klare tanker om hva han ønsket å oppleve.
– Jeg håper å se hva forskjellen mellom Norge og
Estland er, og få et inntrykk av kirken og kulturen
i landet, forteller Daniel.
I tillegg synes han det var et stort pluss å kunne
få reise til et nytt land med venner. Turkompisen
Håkon Kyrkjebø Nybø har et godt forhold til Førde
kirke, og hadde derfor store forventninger til turen.
– Førde kirke driver på en ganske hip måte og
derfor tror jeg det kommer til å bli kult å reise på
en tur med kirken.
Brokete historie
I løpet av fire dager fikk de oppleve estisk mat og
kultur og i tillegg lære om landets brokete historie.
Turens hovedmål var de to nyplantede menighetene i Saku og Mustamäe. Begge menighetene er
plantet i tettbygde områder, som vokste fram under Sovjetunionen. Siden det var forbudt å bygge
kirker under kommunistregimet, er det et stort behov for menighetsplanting i disse områdene.
For tiden oppholder to NMS-ettåringer, Sondre
Dahle og Elna Øhlund, seg i Tallinn nettopp for å
bidra i disse menighetene. I den lille turkise kirken
i Saku jobber de med søndagsskole, jenteklubb,
fotballaktiviteter for barn, og de er med på leirer
som kirken organiserer. I kirken i Mustamäe jobber de også med søndagsskole. I tillegg hjelper de
til med matutdeling og babysang.
Guttene fra Førde fikk være med og se mye av
w
dette arbeidet med egne
øyne. Blant annet fikk de
en omvisning i det lille og
kalde menighetsbygget i
Saku. Her blir hvert romtatt i bruk når menigheten
samles. I Mustamäe var
guttene med på babysang
og så hvordan kirken viste
omsorg for innbyggerne.
Mye å lære
– Det er utrolig å se hvordan
den lille kirken
arbeider iherdig på et så
lavt budsjett,
sier han.
daniel fossøy
sandbakk
Besøket i Saku gjorde inntrykk på Daniel.
– Det er utrolig å se
hvordan den lille kirken arbeider iherdig på et så
lavt budsjett, sier han.
Magne Gryte er enig og trekker frem at kirken i
Norge kan ha noe å lære av hvordan kristne i Estland står på, jobber hardt og engasjerer seg. Dette
er noe også de to ettåringene kjenner seg igjen i.
Elna forteller at kirken generelt har opplevd stor
motstand under Sovjetunionen, og mange er fremdeles skeptiske til religion. Da er det inspirerende
å se at de kristne ikke gir opp.
Håkon Kyrkjebø Nybø og Magne Gryte var på
tur med Førde kirke.
misjonstidende 5 - 2015 11
estland
r
Tallinn er hovedstaden i Estland. Landet blir regnet for å være det mest sekulariserte i Europa.
– Selv om det bare kommer en eller to personer,
holder de det gående. Da kirken i Mustamäe startet
med søndagsskole kom det i en lang periode bare
ett barn. Likevel fortsatte de, og det kom flere. Nå
er de 14 barn på det meste. Utholdenheten og engasjementet som ligger bak er et eksempel til etterfølgelse, mener Elna.
Unge får ansvar
Håkon Kyrkjebø Nybø la merke til at estisk ungdom får mer ansvar og tillit enn det som er vanlig i kristent arbeid i Norge. Utenom de to kirkebesøkene fikk nemlig guttene også møte frivillige
og engasjert estisk ungdom, som arbeider iherdig
med PlussMedia. Dette er et prosjekt som tar i bruk
media for å nå ut med evangeliet til unge i Estland.
Nikolai Akse Helgås synes dette var det mest inspirerende han fikk oppleve på turen.
– Det var kult å se hvordan de jobbet, og jeg opplevde det som aktuelt for oss i Norge, sier han.
Ettåringene Sondre og Elna kan fortelle om mange av de samme inntrykkene. Da de startet med
arbeidet i kirkene fikk de også fort mye ansvar. I
begynnelsen kunne dette føles utrygt, men etter en
stund ga det glede og spenning i hverdagen. Ungdomsarbeidet i Estland er ikke like etablert og har
ikke like mange ledere som i Norge. Derfor får de
som bidrar mye ansvar. Kanskje nettopp derfor
blir ettåringene fra Norge så godt mottatt.
– Kristne estere er veldig takknemlige for at vi
er her. Dette er også nettopp noe av styrken i de to
kirkene her, nemlig glede og takknemlighet for det
de oppnår. Dette gjør at de ikke er så opptatt av antall, men heller dybde, sier Elna.
w
NMS-ettåringene er i Tallinn blant annet for å
bidra i kirken i Saku.
12 misjonstidende 5 - 2015
Endret syn på misjon
For tenåringsguttene fra Førde ble forventningene
til turen i aller høyeste grad innfridd.
– Det var både kjekt og lærerikt. Vi har sett eksempler på hvordan vi kan nå fram til folk, oppsummerer Daniel.
Inntrykkene var mange. Haakon kom tilbake til
Norge med et endret syn på misjon.
– Før trodde jeg at misjon var preget av en holdning som sa at vi gir deg mat hvis du aksepterer
Jesus. Etter selv å ha vært ute i feltet, ser jeg at det
slett ikke er slik det foregår. Misjon handler ikke
først og fremst om å spre læren, men om å spre
kjærligheten til Jesus, sier Haakon.
Man kan lære mye av fire dager i den flotte, historiske byen Tallinn.
Fra ledelsen
Kirkevalg og likekjønnede ekteskap
Det drar seg mot et spennende kirkevalg til
høsten. Den norske kirke (Dnk) står overfor
viktige og gjennomgripende saker i årene
som kommer. Det handler om relasjonen til
staten, nedgang i oppslutningen om gudstjenester og kirkelige handlinger, organiseringen
av Dnk, hvor arbeidsgiveransvaret skal ligge
- og mye mer.
Likevel knytter det seg desidert størst spenning til saken om vigsel av likekjønnede par.
Frontene er mer markerte enn noen gang.
Begge sider mobiliserer og aksjonene «Åpen
folkekirke» og «Levende folkekirke» arbeider
begge hardt for å få flertall i kirkemøtet for sitt
syn. Det er ikke rart at engasjementet er stort.
Det handler om identitet og bibeltroskap. Saken stikker dypt på begge sider.
Landsstyret i NMS fikk på sin side en oppfordring i fjor høst om å stille seg bak aksjonen «Levende folkekirke» til støtte for et tradisjonelt syn på ekteskapet. Saken ble drøftet
inngående. Som kjent vedtok landsstyret et
samlivsetisk dokument i 2008 (se nms.no) der
man tar opp ulike sider av samlivsetikken. Dokumentet slår fast at NMS sitt offisielle syn på
ekteskapet, er det tradisjonelle.
Landsstyret stilte seg likevel ikke bak aksjonen. NMS er en organisasjon som fremfor noe, vil misjon. Vi samarbeider med alle
som deler organisasjonens visjoner og mål.
Vi samarbeider hele tiden med kirker som
har et annet syn enn oss på viktige teologiske
spørsmål. Det kan være synet på sakramentene, på presteembetet og på kvinnenes ulike
tjenesteoppgaver.
I en så viktig sak kan vel likevel NMS fortelle hvor vi selv står! Det har vi altså gjort. Vi
bekrefter en gang til at vi ikke har endret syn.
Men i en så følsom sak ønsker ikke landsstyret
å stille seg bak alle ytringer som våre meningsfeller ellers kommer med.
Dette har medført ulike reaksjoner. Noen
har lurt på om landsstyret og NMS er «på gli»
eller har endret syn. En endring i NMS’ syn
vil i så fall glede noen og være en skuffelse
for andre. Landsstyret drøftet imidlertid ikke å
skifte syn da forespørselen fra Levende folkekirke var oppe.
For noen er det uforståelig at NMS ikke stiller seg bak en aksjon til støtte for NMS sitt offisielle syn på saken. Saken er jo så viktig. Men
NMS sitt landsstyre har tradisjon for ikke å
blande seg sterkt i kirkepolitiske saker. NMS er
ikke et kirkesamfunn. NMS danner ikke egne
forsamlinger og menigheter.
Høstens kirkevalg blir spennende. De mange sakene på Den norske kirkes bord er store
og viktige. Resultatet kan få vidtgående konsekvenser for oppslutningen om medlemskap,
gudstjenester og kirkelige handlinger. Det gjelder også saken om likekjønnede ekteskap.
Ifølge grunnreglene er «NMS en organisasjon innen Den norske kirke». En overvekt av
støttespillerne er medlemmer av denne kirken
og levende opptatt av hvilken vei kirken velger
å gå. Ingenting er mer naturlig enn at vi engasjerer oss. Det er ønskelig med rekordstor deltakelse når vi nå går til valg.
Jeffrey Huseby,
generalsekretær i NMS
NMS er en
organisasjon
som fremfor
noe, vil misjon.
Vi samarbeider
med alle som
deler organisasjonens visjoner og mål.
Godt kirkevalg!
misjonstidende 5 - 2015 13
BØNNESIDEN
Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte.
Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.
Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.
Grace Adolphsen Brame
Gunn Bakken,
ansvarlig for bønnesiden
Midtøsten:
NMS U:
• Takk og be for aktiviteten til Bibelselskapet i Egypt
• Takk og be for alle ansatte
• Takk og be for det teologiske fakultetet i Kairo og studentene der
• Takk for mange inspirerende vitnesbyrd fra kristne i Midtøsten
• Be for skolefjernsynet som SAT-7 KIDS har startet for flyktningbarn fra Syria
• Be for søndagsskolearbeidet i Raiwind bispedømme i Pakistan
• Be for alt holdningsskapende arbeid som skjer gjennom media i Egypt
• Be for arbeidet blant nordafrikanere i Spania
• Be for alle som blir forfulgt på grunn av sin tro
Region Øst:
• Takk for og be for alle medarbeidere
• Takk og be for F2 (Student og unge voksne fellesskapet i Fagerborg) og for Oslo Internasjonale menighet
• Takk og be for Else Storaas Vatne og hennes oppstart som regionleder 01.08.15
• Takk og be for leirer og stevner på leirstedene
Mesnali, Solsetra og Stenbekk
• Takk og be for ny gjenbruksbutikk på Ski i Follo
• Takk og be for alle som skal være ledere på leirer
og festivaler
• Be for forberedelsene og gjennomføringen
av TMF
Madagaskar:
• Takk og be for alle våre utsendinger
• Takk og be for Den gassisk-lutherske kirken (FLM) og for de som arbeider der
• Takk og be for arbeidet med å gi evangeliet videre - både på Madagaskar og utenfor
landets grenser
• Takk og be for Shalom – kirkens arbeid
blant muslimer
• Takk og be for lærere og elever på døve- og blindeskolene og for arbeidet med integrering
i lokale skoler
• Takk og be for døveprestenes tjeneste
• Takk og be for kirkens arbeid med skole
og utdanning
• Takk og be for kirkens lærerhøgskole som utdanner lærere til kirkens skoler
• Takk og be for diakoniarbeidet i kirken
• Takk og be for helsearbeid blant kvinner og barn
• Be for tidligere spedalske ved Mangarano som nå er tilbake i sitt lokalmiljø
www.nms.no/bibelogbonn
14 misjonstidende 5 - 2015
ANDAKT
Å leve i
oppstandelsens
tegn
Johannes 11, 23-27
Da jeg ble ordinert til prest,
valgte jeg å pynte ordinasjonsfesten med sommerfugler. For
sommerfuglen er et symbol på
oppstandelsen. Larven som bilde på det jordiske livet. Kokongen som bilde på graven. Sommerfuglen som symbol på det
evige livet og gudsrikekreftene
som sprenger graven.
Jesu liv, død og oppstandelse
er godt nytt om forvandling. Og
med oppstandelsen kommer
også håpet. Jeg opplevde å bli
ordinert til å forkynne oppstandelseshåpet, men ikke bare som
en skjematisk formel: «Jesus
døde på korset for dine synder
så du skal bli frelst og komme til
himmelen en gang når du dør.
Punktum». Min tidligere veileder og kollega Leif Gunnar Engedal sa en gang at han ønsket
seg prester som ikke bare trodde på et liv etter døden, men
også på et liv før døden.
Å leve i oppstandelsens tegn
handler også om livet her og nå.
Selv om vi er mennesker av god
vilje, som ikke ønsker å skade
noen, er vår vestlige livsstil innvevd i globale strukturer som
bryter ned og undertrykker mennesker og skaperverk. Våre vanlige hverdagsliv kan faktisk bidra
til å holde mennesker fanget
som slaver i fabrikker og gruver, til å frata folk sin rettmes-
sige jord og vann og til å gjøre
desperate mennesker på flukt til
ofre for menneskehandel. Men
i det daglige er dette ofte sammenhenger som er usynlige for
oss. Som kirke er vi en del av et
folk som er kalt til å være med
på å reise mennesker og skaperverk opp. Vi er kalt til å framholde alle menneskers verdighet
og verdi. Vi er kalt til å yte motstand mot de destruktive krefter
som vi selv er en del av. Hvordan kan våre liv gi et glimt av en
«sommerfugl i vinterland», et
glimt av et trassig håp? Vi trenger ikke å la oss drive av moralisme, men av oppstandelseshåpet, av møtet med den Oppstandne.
Som kirke er vi kalt til være tegn
på dette oppstandelseshåpet i
den verden vi lever i. For det finnes håp i ham som har sprengt
dødens makt og overvunnet alle
destruktive krefter. I ham som
kan la oss ane hvordan en ørliten flik av håp midt i sorgens
eller oppgitthetens kompakte
mørke kan få slå rot. I ham som
sier om seg selv: «Jeg er oppstandelsen og livet». Dette er
ikke en triumferende og hoverende seier, men en jordnær
trassighet. Som en sommerfugl
der du minst skulle vente å finne
den.
Tone Stangeland Kaufman,
prest i Korsveibevegelsen og førsteamanuensis i praktisk teologi ved
Menighetsfakultetet
Våre vanlige hverdagsliv kan faktisk bidra
til å holde mennesker
fanget som slaver i
fabrikker og gruver, til å
frata folk sin rettmessige
jord og vann og til å gjøre desperate mennesker
på flukt til ofre for
menneskehandel.
misjonstidende 5 - 2015 15
r
På veg til byen Sévaré, under ei pause i vegkanten, fann Øyvind seg to kameratar å spela fotball med.
Leikande leiar
Fire ord
om jobben:
Variert,
meiningsfull,
kreativ,
utfordrande.
For Øyvind Ulland Eriksen er det viktigare å snakke med folk
enn å rekke bussen. Men at han er sjarmerande, det vil han
ikkje ha snakk om.
Tekst: Marit Mjølsneset
Løyser opp stemninga, får fram smil, skaper liv og
røre og får folk til å kjenne seg sett, er nokon av
karakteristikkane kollegaane dreg fram aller fyrst
når det er snakk om den muntre haugesundaren.
Øyvind kjenner seg att i skildringa av ein sosial
person som set relasjonar høgt. Men når det forsiktig blir hinta til at sjarmerande var eit av orda
nokon skildra han med, blir Øyvind lettare brydd.
– Nei, huff, du må ikkje seie slikt. Men viss eg kan
vera ein positiv faktor synest eg det er moro. Det
er folk som er viktig. Tenk kor mykje det har å seie
å gje eit godt inntrykk av kristne gjennom å møte
folk med interesse, varme og eit smil, seier Øyvind engasjert.
Saknar leik
I Misjonsforbundet der han har vore pastor i 20 år,
var det meir fokus på kollegialt og åndeleg fellesskap, og ikkje minst; leik. Øyvind bøyer seg framover bordet, og ser alvorleg ut.
16 misjonstidende 5 - 2015
– Me leikar for lite i NMS. Me er litt for alvorlege.
Eg saknar «morrokveldar».
Helst ville han at intervjuet skulle gå for seg medan me tok eit slag biljard. At dei blei litt vanskeleg
å notere undervegs, sette ein stoppar for planane.
Men generalsekretær Jeffrey Huseby har han klara å narra med på bowling. Med godt resultat.
– Han tapte, seier Øyvind med glimt i auget og
ler godt.
– Eg har stor tru på å lære kvarandre å kjenne.
Ein må både kvile, leike og ha variasjon.
Og det har han sanneleg hatt i eige liv. Gartneri,
fiskemottak, barnehage, bakeri, gard, snikkarverksemd, kyrkjelyd og brannstasjon har alle vore arbeidsplassar for haugesundaren. At det var regionleiar i NMS Trøndelag han skulle ende opp som,
var ikkje opplagt, trass i at NMS-blod flyt i årene.
Bestefaren, John Ulland, arbeidde heile sitt liv i
NMS som emissær. Men berre sju år ut i livet til
Øyvind døydde bestefaren. At det likevel låg noko
frå han på gåvebordet i konfirmasjonen til Øyvind ni år seinare, seier kanskje noko om kvar han
bli kjent med regionleiarane
har fått omtanken for dei
rundt seg frå?
Med nye auge
Øyvind kom inn i NMS
som regionleiar i 2012
utan noko særskilt forhold
til organisasjonen. Dette gjer at han ser ting med
nye auge. Eller som ein kollega sa; «Det som er så
herleg med Øyvind, er at han plumpar rett ut med
spørsmål og løyser opp stemninga».
– Det var spanande og frigjerande å koma til
noko heilt nytt. For meg handla den fyrste tida om
å vera nysgjerrig og lærevillig, og eg sit att med ei
god oppleving.
Noko som har slått Øyvind som positivt i NMS,
er ei leiing som lyttar til heile organisasjonen. Han
har opplevd å bli tatt med i grundige og viktige
prosessar der det å koma med ulike utgangspunkt
blir verdsett. Den seigliva påstanden om ein byråkratisk organisasjon, vil han ikkje gå med på.
Grundig arbeid, kallar Øyvind det.
Klinkekuler og skumringstime
Som ein del av opplæringa var Øyvind og den då
nytilsette regionleiaren i NMS Sør, Espen Schiager
Topland, med på ein tur til Mail.
– Det var heilt fantastisk. Det går ikkje an å førestille seg Mali før ein er der sjølv. Det golde landskapet, halmhyttene, menneska.
Det å koma heim til folk, var noko av det som
gjorde størst inntrykk på Øyvind. Om det var beskjedne, tradisjonelle hus, eller den gongen dei
fekk besøke ein velståande mann som sat i det lokale byrådet. Men det minnet som har sett seg mest
fast, er frå ei kvardagsleg og tilfeldig hending.
– Etter ein lang dag ville dei fleste i reisefylgjet
slappe av etter middag, men eg var raustlaus og
tok meg ein rusletur aleine ut i skumringstimen.
Etter ei stund såg han nokre born som klinka med
klinkekuler midt i støvvegen.
– Eg leika sjølv med klinkekuler då eg var liten,
og eg synest alltid det er morosamt med ungar. Så
eg sette meg ned på bakken saman med dei, og
viste at eg også kunne denne leiken. Heile stemninga og opplevinga av i ein augneblink å vera ein
del av den same røynda som dei maliske borna, er
noko eg ikkje gløymer.
Han legg til at Øyvind er ein jesusfokusert mann
og ein ekte misjonær som minner dei rundt seg på
å ta med Gud i jobben.
Utradisjonelt frieri
Når regionleiaren ikkje er ute på reis med jobben
held han seg gjerne på kjøkenet i familieheimen
i Trondheim. Kanskje ikkje så overraskande i og
med at han som ung og lovande tok grunnkurs på
Haugesund kokk og stuertskole. Og med kokekunstane kom også fleire frynsegode.
– I eit omreisande evangeliseringsteam var det ei
flott jente frå Trysil. Då eg var på friarferd hjelpte
det å koma med nybakte brød, fortel Øyvind lurt.
Men dei litt alternative måtane å sjarmere trysiljenta på tok ikkje slutt der. Forholdet varte, og under studietida fann han ut at det var på tide å fri.
Men ein gullring, det var ikkje originalt nok.
– Eg gjekk ned på kne med ei symaskin i hendene.
Eg tenkte det kanskje var noko ho ville ha, dessutan
har den vist seg å vera nyttig, fortel Øyvind.
I ettertid har symaskina blitt bruka om lag like mykje av begge i det no nesten 30 år lange ekteskapet.
– Det blir mest reparasjonar, men eg har sydd
ein strandkjole til kona. Men ein ting må eg innrømme, eg er ikkje alltid så nøyen, så undertråden
er av og til i ein annan farge.
v Her vil me bli betre kjent med regionleiarane.
Denne gongen er det Øyvind Ulland Eriksen i NMS Region Trøndelag som står for tur.
– Eg gjekk
ned på kne
med ei symaskin i hendene.
regionar i NMS
NMS
Region
Trøndelag
NMS Region Bjørgvin
NMS Region Møre
NMS Region Nord-Norge
NMS Region Stavanger
NMS Region Sør
NMS Region Trøndelag
NMS Region Øst
inga språkbarriere
Ein av dei andre som var med på turen, kommunikasjonssjef i NMS, Sigurd Egeland, fortel at det var
typisk at ein fann att Øyvind midt i ei folkemengd
eller i ein omgang fotball når minibussen eigentleg
skulle ha køyrt.
– Me sleit litt med å få han med oss fordi han
alltid kom i kontakt med folk, sjølv om han ikkje
kunne språket.
6 mill
r
Kakediagrammet viser kor mange
millionar kvar region har samla inn i 2014.
misjonstidende 5 - 2015 17
På vei fra arbeid. Fra Anne Margrete og Finn Kristian Marthinsen sin tur på Madagaskar. r
Dristige reiser
Folk risikerer å forandre seg når de reiser på tur med Ravinala.
Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Privat
Ravinala
• Reiseselskap etablert i 2001.
• NMS gikk inn som medeier i 2004.
• Har 500-700 reisende i året og arrangerer gruppereiser og skreddersyr turer.
• Spesielt kjent for å arrangere reiser til Madagaskar og andre misjonsland.
• Fusjonerte med SI-reiser i 2014. NMS er fremdeles medeier.
• Ravinala er det gassiske navnet på vifte palmen, også kalt «de reisendes tre».
Palmen inneholder vann og har blader som
kan brettes til kopper.
18 misjonstidende 5 - 2015
– Turister får ofte oppleve den «polerte» siden av
et land. Vi fikk oppleve hverdagen, sier Anne Margrete og Finn Kristian Marthinsen etter en unik påsketur til Madagaskar.
Eksotisk
Turoperatørselskapet Ravinala er kjent for å arrangere reiser til land som ikke er typiske turistmål.
–Vi tar deg med til steder som få andre turister får oppleve og gir deg møter med mennesker
du vil huske, forteller avdelingsleder i Ravinala,
Mona Nordstrand.
Termostatstyrt luftkjøling og trådløst internett er
det ikke sikkert at du får på en Ravinalatur. Mona
opplever sjelden at det blir et problem.
ut på tur
Termostatstyrt luftkjøling og trådløst
internett er det
ikke sikkert at
du får på en
Ravinalatur.
– De fleste som har sittet
ved et leirbål under stjernehimmelen en svart natt i
Afrika, vil si at det var et
godt bytte.
Det kan ekteparet Marthinsen fra Nevlunghavn i
Larvik bekrefte.
– Det var et intensivt
opplegg, men ikke slitsomt. Ravinala hadde
valgt fine steder for overnatting, og maten var god. Da går det bra.
Drømmeturen
Hvert år arrangerer Ravinala en rekke gruppereiser til ulike land. Men reiseselskapet skreddersyr
også spesialturer. Trond Holager på Torød har
prøvd nettopp dette.
Etter å ha vært på kurs i Ngaoundéré i Kamerun
med Rogaland legeforening, fikk han et godt inntrykk. De bruker nemlig Ravinala til å arrangere
sine turer. Da Trond, konen og fire venner fikk lyst
til å reise til Usbekistan senere det året, så de etter
reisearrangører på internett. Da dukket Ravinala
opp igjen. Erfaringen ble udelt positiv.
– Ravinala hadde en utmerket samarbeidspartner i Usbekistan. Vi ble møtt av guide og sjøfør
som loset oss gjennom alle besværligheter som
måtte dukke opp.
Reisen ga uforglemmelige opplevelser. For eksempel å suse avgårde i 230 km i timen i lyntog
mellom Taskent og Samarkand.
– Og hvem skulle trodd at en av verdens største
samlinger av russisk avantgarde kunst er samlet i
Nukus, langt ute i ørkenen, sier Trond.
Dristig
Anne Margrete og Finn Kristian er like fornøyde.
De forteller om stemningsfulle opplevelser som
kanalbåttur på østkysten av Madagaskar, der roerne sang mens de rodde, og om interessante møter
med prosjektene menigheten deres i Norge støtter.
Anne Margrete trekker fram studentene på bibelskolen Amboaloka. En av dem håpet å kunne gå
på presteskole, en annen ville være bonde og søndagsskolelærer i landsbyen sin. Målet for alle studentene er at de skal bidra til å styrke både lokalsamfunnet og den lokale kirken.
– Det kristne livet på Madagaskar gjennomsyret
hverdagen, og det har jeg tatt med meg fra turen.
Jeg synes det er et eksempel til etterfølgelse, forteller Anne Margrete.
Mona er ikke overrasket over refleksjonene Anne
Margrete gjør seg.
– Å delta på en temareise til land som Madagaskar, Etiopia, Mali eller Kamerun er dristig. Ikke
fordi det er utrygt, men fordi du risikerer å forandre deg, sier hun.
fortsetter
neste side
v Anne
Margrete og
Finn Kristian
Marthinsen
på påsketur til
Madagaskar.
misjonstidende 5 - 2015 19
ut på tur
– Når folk
spør om hvordan vi har hatt
det på Madagaskar er det
som å åpne
en kran.
Nære møter
Anne Margrete og Finn
Kristian forteller at det var
reiselederne som gjorde de
nære møtene med både steder og mennesker mulig.
To av reiselederene på turen til Madagaskar var tidligere misjonærer på øyen.
– Positive tilbakemeldinger om reiselederne
våre går igjen, bekrefter Mona i Ravinala.
– Vi skal kjennetegnes på at våre reiseledere har
høy kompetanse på land, kultur og språk. Ofte har
de bodd flere år i landet de reiser til.
Madagaskar-eksperter
Særlig når det gjelder Madagaskar mener Ravinala
at de stiller i en egen klasse.
– Vi er nok den turoperatøren i Norge som kan
mest om Madagaskar. Hvert år sender vi flere
hundre besøkende til denne unike paradisøya. De
fleste som besøker Madagaskar, reiser tilbake flere
ganger, sier Mona.
Finn Kristian er en av dem. Hans første tur til
Madagaskar var med Kristelig Folkepartis stortingsgruppe i 2003. Også den turen ble arrangert
av Ravinala.
– To ting slo meg veldig på årets påsketur. Det
var oppløftende å se den gode utviklingen i kirken
der gassere har overtatt styringen, og tilsvarende
Trond
Holager
i Usbekistan.
w
20 misjonstidende 5 - 2015
tragisk å se hvordan den politiske situasjonen setter landet tilbake. Det er flere analfabeter på Madagaskar nå enn da jeg var der sist.
Kirken blir spesielt viktig når samfunnet ikke tar
vare på befolkningen.
– Det var flott å se at mennesker får både verdig
liv og varig håp, sier Anne Margrete.
Fornyet engasjement
De fleste turene Ravinala arrangerer, går til land
der NMS eller andre misjons- og bistandsorganisasjoner driver arbeid. Anne Margrete og Finn Kristian er misjonskontakter i menigheten sin. Nå har
de mye å formidle videre.
– Når folk spør om hvordan vi har hatt det på
Madagaskar er det som å åpne en kran.
Mona i Ravinala forteller at noe av det som går
igjen som høydepunkter i de reisende sine evalueringer, er møtet med NMS sitt arbeid.
– Vi får også tilbakemeldinger på at flere hadde
hatt godt av å oppleve dette.
Finn Kristian ble så inspirert av å besøke regnskogen på Madagaskar at han har tatt kontakt
med lederen av KrF sin stortingsgruppe. Han håper Norge kan bidra til å bevare regnskogen på
Madagaskar.
Trond Holager kan tenke seg en tredje tur med
Ravinala.
– Vi lukter på nabolandet til Usbekistan, Kirgisistan. Og kanskje Madagaskar.
1
iE
år
TI
OPIA
En spennende oppdagelse
I 2015 vil
misjonærene i
Etiopia dele
historier fra
prosjektene der.
Klokken er seks om morgenen og fire trette,
men blide mennesker skal ha den sjuende dagen med oppstartsundersøkelser for et landsbyutviklingsprosjekt. Målet med en slik undersøkelse er å finne ut hvordan situasjonen er
nå, slik at man på sikt kan se hvilke endringer
prosjektet har bidratt til.
I dag skal vi til en landsby som heter Kongilo
Gara Kelo. Der venter det en stor gruppe mennesker på oss. Det første vi finner ut, er at det
bor folk der som tilhører folkegruppene oromo, berta og mao. Vi stiller mange spørsmål,
blant annet om miljø og jordbruk, samarbeid
eller konflikter mellom folkegruppene, om utdanning, helse og kjønn.
Etter stormøtet går to av oss litt til side med
noen kvinner som hittil har vært helt tause. Nå
begynner de å fortelle og forklare entusiastisk.
Tre av dem sier de tilhører folkegruppen mao
og snakker et språk de kaller twa sit shwala
som betyr «de svartes mål». Denne folkegruppen er veldig liten og blir ofte oversett eller ignorert av organisasjoner, staten og av resten
av befolkningen. Likevel forteller kvinnene at
de er stolte av språket sitt.
– Vi ønsker å bruke språket vårt så mye som
mulig, forteller en av dem.
– Ja, vi prøver til og med å lære oromo-naboene våre noen ord, men det er ikke alltid så
lett, skyter en annen inn.
Oromokvinnen ved siden av henne nikker.
Jeg synes denne diskusjonen begynner å
bli veldig spennende, men jeg blir enda mer
engasjert når kvinnene forteller at det finnes
en annen veldig liten gruppe mao i landsby-
en som snakker språket isbege – et fullstendig
ukjent begrep for meg. Dessverre kom ingen
av dem til landsbymøtet. Likevel klarer vi med
hjelp av det lille de tre kvinnene kan av isbege
(og det lille jeg kan av ulike etiopiske språk) å
komme frem til at språket mest sannsynlig tilhører en helt annen språkfamilie enn språket
disse kvinnene snakker.
Dette kan kanskje virke som et ubetydelig
funn, men det er det ikke når man tenker på
at de fleste som bor og jobber i mao-området
tror at alle maoer snakker samme språk. Det
gir dessuten veldig lav status å snakke et maospråk. Mao-populasjonen er ofte fattigere enn
de andre, har mindre utdannelse og bor mer
avsides. Dette er folk som ingen spør etter og
som formelt ikke eksisterer. Dette gjør at de
ikke har rettigheter som andre etniske grupper
i Etiopia.
Vi i landsbyutviklingsprosjektet ønsker å bidra til bedre levevilkår uten at det går på bekostning av menneskers identitet og kultur.
Derfor er det viktig for oss å ta disse kvinnene
sitt ønske om å beholde språket sitt på alvor.
Når vi om ettermiddagen kjører tilbake til Begi
snakker vi entusiastisk om hva vi har funnet ut.
Tenk at vi har oppdaget betegnelsen isbege for
et språk som ingen en gang visste om i denne
landsbyen! Hele teamet begynner å diskutere
hvordan vi kan jobbe med disse menneskene,
og vi glemmer helt at vi har sittet i varmen hele
dagen uten å ha spist noe siden frokost. Og vi
vet at også dagen i dag har vært en dag der vi
alle har lært noe nytt.
v Benti Bula fra Mekane Yesu sin utviklingsorganisasjon og Sophie
med to av de tre maokvinnene.
Tekst:
Sophie Küspert
Rakotondrainy
Foto:
Gemechis Gudina
misjonstidende 5 - 2015 21
Hva har valuta å gjøre
Eller med kvinner utsatt for vold i Egypt?
Eller oversettelse av Bibelen til fulanienes morsmål i Mali?
Eller utdanning for døve på Madagaskar?
I fjor ble den norske kronen svekket.
Det betyr at du nå får mindre igjen for
kronene dine i utlandet. Mange av oss
merker ikke så mye til det, bortsett fra at
utenlandsturen kanskje blir litt dyrere.
For andre kan det ha langt større
konsekvenser.
Pengene du gir til NMS blir vekslet til
utenlandsk valuta før de igjen veksles
inn i konkret handling. Dette gir mennesker utdanning, rent vann, Bibelen
på morsmålet og trygge fødsler – med
andre ord verdig liv og varig håp. Siden
kronene ikke rekker så langt som før,
når vi færre mennesker med dette livsnødvendige arbeidet.
Valutaendringene utgjorde i 2014 et
tap i millionklassen for NMS. Det kan
skje i år også.
I verste fall må prosjekter utsettes
eller avsluttes. Det vil få konsekvenser i
Laos, Egypt, Mali, på Madagaskar og de
andre stedene vi ønsker å gi nytt håp og
nye muligheter til medmennesker.
For å unngå å kutte ber vi deg nå
om hjelp.
På vegne av mottakerne:
Hjertelig takk!
Bli med på en dugnad
- en valutadugnad
22 misjonstidende 5 - 2015
med rent vann i Laos?
Vi vil ikke
avslutte prosjekter.
Hjelp oss!
Kan vi regne med deg?
SMS: Send NMS
til 2377 og gi 300 kr.
Giro: Gi en
gave på giroen som
følger med dette
bladet eller bruk
kontonummer
8220 02 85030, og
merk innbetalingen
med Valutadugnad.
w Stor glede i Laos da
de for første gang fikk
rent vann direkte
til landsbyen.
Foto: Khampeng
Mitpasa
misjonstidende 5 - 2015 23
Å synge på seze
er ingen synd
– Jeg er seze, og folk rundt meg er seze. Derfor må jeg bruke
dette språket, derfor må jeg synge på dette språket, derfor må
jeg spre evangeliet på dette språket, slik at folk kan forstå.
Tekst & foto: Sophie Küspert Rakotondrainy
Redigert av: Marit Mjølsneset
Dette sier Hamid (27), som er fra en liten landsby
i Guma Gara Arba-fjellene i Vest-Etiopia. Språket
hans, seze, er ett av mao-språkene. Det eksisterer
offisielt ikke, og den lille minoriteten som bruker
dette språket lever svært avsides og under et konstant press fra majoriteten. At Hamid som er lekpredikant og evangelist sier at han er stolt over å
bruke språket sitt, er derfor ingen selvfølge.
tert til et seimnar om bruk av tradisjonell musikk
i kirken. Det ble arrangert av Summer Insititute of
Linguistics og gjennomført av Dr. Julie Taylor fra
Skottland – en ekspert på å introdusere kulturelle uttrykksmåter i kristen lovsang. Før dette seminaret hadde Hamid aldri brukt seze i evangeliseringsarbeidet i det muslimsk-dominerte området
han bor i.
– Seminaret åpnet øynene mine. Vi skapte en
plattform av kunnskap og selvinnsikt som vi kan
bruke til å bygge Guds rike på, sier Hamid.
Aldri før
Lidenskapelig engasjement
Hamid og fire andre kristne seze ble sammen med
fem kristne som har gwama som morsmål invi24 misjonstidende 5 - 2015
I mars arrangerte vi et oppfølgingsseminar der
seze- og gwamadeltakerne fra forrige seminar ble
etiopia
invitert til Kamashi ungdomssenter for å møte gumuz-ungdommer som også hadde vært med på et
seminar om tradisjonell musikk i oktober. Målet
var å oppmuntre dem i arbeidet de hadde startet,
nemlig å introdusere sanger basert på tradisjonelle
melodier i lovsangen i kirken og å oppmuntre dem
til å dele erfaringer.
Aldri hadde jeg kunnet drømme om hvor lidenskapelig disse 18 menneskene kom til å være, og
hvor mye de hadde oppnådd på kun et halvt år.
Chaltu, som er gwama, forteller at hun organiserte et kurs i menigheten hjemme. Der gjorde hun
folk oppmerksomme på nødvendigheten av å respektere sin egen kultur
selv om man blir kristen,
og at tradisjonelle melodiJeg spilte
er egner seg godt som lovsangene på
sangsmelodier.
markedet og
– Menigheten vår består
av både oromo og gwafolk strømmet
ma, men også oromoene
til for å høre.
var begeistret da de hørte
Den dagen ble
sangene våre. De oppfordrer oss til å bruke språket
ni mennesker
vårt i bønn og lovsang, og
kristne.
hamid
oromo-medlemmene i koret vårt ønsker også å lære
sanger på gwama.
De andre som kom til
oppfølgingsseminaret hadde også historier å fortelle. Noen har startet søndagsskoleopplæring og
cellegruppe, andre har begynt å fortelle om Jesus
til vennene sine og be og synge med dem, alt på
sine respektive morsmål.
Syndig språk
Likevel hadde ikke deltakerne bare solskinnshistorier å komme med. Mange av dem møter både
skepsis og direkte motarbeidelse av menighetene,
eldsterådet og kirkeledelsen. Zelalem som er gumuz, forklarer at tradisjonelle melodier blir sett på
som synd, og at det er felles oppfatning at man må
kvitte seg med slike «gamle» uttrykksmåter når
man blir kristen.
– Men vi må ikke gi opp! Vi må være sterke i
bønn og løfte opp hverandre slik at vi kan vise menigheten og prestene at tradisjonell musikk ikke er
synd, men noe som kommer fra hjertet.
Hamid oppmuntrer Zelalem ved å fortelle at
også han har møtt den samme utfordringen.
– Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene om å
oppleve slike misforståelser. Bare vær tålmodig i
bønn, og du vil kunne se fremgang.
Oppmuntring fra de andre deltakerne kommer
spontant, og de lover å be for hverandre. Gumuzdeltakerne tilhører mange ulike kirkesamfunn, fra
Mekane Yesus til pinsebevegelse og den ortodokse kirken. De planlegger å etablere en økumenisk
ungdomskomité som skal møtes hver uke for å
Landsbyutvikling i Etiopia
• Opererer i avsidesliggende områder i Vest-Euroa.
• Jobber inn mot de undertrykte folkegruppene mao og komo.
• Ønsker å gi disse folkegruppene mot til å være stolte av
seg selv og sin egen kultur
• Jobber for å gi folk muligheten til å bli sett og hørt når beslutninger tas.
hjelpe hverandre i arbeidet med å introdusere gumuz sang og kultur i bønn og lovsang.
Misjonerer for muslimer
Rett før vi skal ha en lovsangsstund som avslutning på seminaret, reiser Hamid seg og sier at han
ønsker å dele en erfaring.
– Jeg vil gjerne oppmuntre alle ved å fortelle om
noe som jeg opplevde etter at jeg begynte å spille
og synge sangene på seze som vi lagde på sist seminar. I en landsby i nærheten er flertallet muslimer. Noen ganger går jeg dit på besøk til muslimske slektninger, og en gang spilte jeg sangene vi
hadde tatt opp på seminaret på mobilen min mens
vi satt i hytta. De begynte å lytte og ble så begeistret
at de ikke lot meg beholde minnekortet med sangene, fordi de ville høre mer. Vi snakket sammen
om hvordan sangene hadde oppstått, og etter dette
ble svigerinnen min med meg til kirken og ble kristen. Ved en annen anledning spilte jeg sangene på
markedet i landsbyen, og folk strømmet til for å
høre. Den dagen ble ni mennesker kristne, og de
deltar for øyeblikket i konfirmasjonsundervisning
i kirken.
Etter at Hamid har fortalt historien sin, sitter vi
alle helt stille. Deretter har vi lovsang på gumuz,
seze og gwama, og de som ikke kan språket vi synger på, klapper i takt og plukker opp ord fra refrenget. Og det slår meg at det er ganske utrolig
hvor mye som kan skje ved bare å spille inn noen
sanger på morsmålet til folk!
misjonstidende 5 - 2015 25
Går nye veier
blant studenter
To år og to omvendelser. Studentarbeid i England kan
sammenliknes med nybrottsarbeid.
Tekst & foto: Stina M. Aa. Neergård
I en liten leilighet i Carlisle trenger et tjuetalls mennesker seg sammen i en liten stue. De fleste må sitte på gulvet. Så trangt pleier det ikke alltid å være
på onsdagskveldene hjemme hos studentprest
Matthew Firth, men denne kvelden er spesiell. Nå
er det to år siden studentarbeidet «The Way» ble
etablert i Carlisle og det skal feires med kake og
en spesiell gjest, nemlig archdeacon Kevin Roberts.
En archdeacon er en mellomting mellom biskop
og prost, men ingen bruker noe annet enn fornavnet hans. Kevin er helhjertet begeistret over The
Way og snakker ivrig og engasjert med studentene som har kommet til «bursdagsfesten». Han har
fått noen vers fra Matteus som han er blitt bedt om
å holde andakt over. Historiene hans om løgn og
sannhet i et menneskeliv knyttet til disse versene,
26 misjonstidende 5 - 2015
er så fengende at alle må lytte.
Etter andakten serveres det bursdagskake, og
så blir det mer prat og hygge utover natta. Kanskje noen av de nye som ble med i kveld kommer
igjen neste onsdag? Det er i hvert fall det studentprest Matthew og studentarbeider Andy Dykes
håper på.
Deler livet
Kirken i England tømmes for unge mennesker i
høyt tempo. Problemet er særlig merkbart i NordEngland. Selv om «bare» 17 prosent av Englands
befolkning bor i London, bor 60 prosent av de unge
voksne som har en kristen tilhørighet i hovedstaden. I Carlisle, som ligger nesten ved grensen til
Skottland, finnes det knapt kristne studenter.
– Vi undervurderer hvor fortapt denne generasjonen er, mener studentarbeider Andy.
england
v Studentarbeider Andy Dykes og studentprest Matthew Firth brenner for å skape et kristent studentmiljø.
– En gjennomsnittlig 22-åring har absolutt ingen
tilknytning til kristen tro. Men det er nettopp de
som nå er utenfor som er målgruppe for The Way.
Studentprest Matthew forteller at studentarbeidet
handler om å dele liv. Et bibelvers fra Paulus første brev til tessalonikerne oppsummerer hvordan
de tenker: «Vi ville gjerne gi dere ikke bare Guds
evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket
vi dere.» Bibelverset rulles ut på en stor roll up hver
gang de inviterer til sin ukentlige studentmiddag.
To retter, ett pund
Utgangspunktet for The Way er et konsept de arvet fra Ungdom i Oppdrag. Hver onsdag inviterer de til middag for studenter. To retter til prisen
av ett pund er forlokkende. Femti til seksti studenter kommer for å spise. På
hvert bord og i alle kroker
– Jeg hadde
står reklame for The Way,
på en måte gått og hver gang inviteres de
som vil til å bli med hjem
meg litt bort.
til Matthew etterpå.
Uten The Way
ville jeg ikke ha
gjenoppdaget
kristendommen
og Gud.
Gudstjenester
I fjor høst tok de ett skritt
videre i retning av å bli en
menighet da de begynte
med samlinger på søndager også. En enkel kveldsadam mather
gudstjeneste med et fellesskapsmåltid. Likevel opplever Matthew og Andy at en del av de få kristne
studentene som faktisk kommer til universitetet i
Carlisle, synes The Way blir vel alternativt.
– Vi opplever at vi når bedre inn hos nye kristne
og hos de som enda ikke er blitt kristne. De som
allerede er kristne, og som kanskje kommer fra
store megakirker i London, synes det vi holder på
med blir både smått, for misjonalt og for utadrettet. De som ikke er kristne, men som velger å bli
med på samlingene våre, gir litt overraskende uttrykk for at de setter pris på det åndelige innholdet, forteller Matthew.
Vil du oppfylle Matthew og Andys drøm?
NMS støtter The Way ved å betale deler av lønnen til
studentarbeider Andy Dykes. Nylig har det kommet en
søknad der de også ber om starthjelp til caféen de drømmer
om. Jo flere penger som blir gitt til misjonsarbeidet i
England jo lettere vil det bli å komme slike behov i møte.
Bruk kontonummer 8220 02 85030 og merk med
prosjektnummer534 289
– Jeg hadde på en måte gått meg litt bort. Uten
The Way ville jeg ikke ha gjenoppdaget kristendommen og Gud, forteller han.
Drømmer om café
Nå når semesteret går mot slutten ser Matthew og
Andy framover. Kanskje det kommer noen nye
studenter til Carlisle til høsten som allerede er
kristne, som deler visjonen deres om å dele tro og
liv med dem som er utenfor kirken?
– Det er et bønneemne, sier Matthew.
På lengre sikt drømmer «The Way» om å etablere en kafé, som ikke bare skal være samlingssted
for studenter, men for alle unge voksne i Carlisle.
– En kafé i sentrum, som vi kan bruke til alfakurs
og mange slags arrangementer, der relasjoner kan
bygges og vennskap bli til, fabulerer Matthew og
Andy med håpefulle smil.
Vaksinert mot tro
Det er ellers ingen enkel jobb Matthew og Andy
har tatt på seg. Andy mener England må reevangeliseres, og det er noe helt nytt i kirkehistorien.
– Det er nesten som om folk er vaksinert mot kristen tro. De vet akkurat så mye om hva kristendom
er at de avskriver den. De «vet» at kristen tro er kjedelig, usann og irrelevant, sier ungdomsarbeideren.
Etter to år har to studenter kommet til tro. For
tiden er tre studenter med på alfakurs. En av dem
som har blitt berørt av The Way, er Adam Mather.
misjonstidende 5 - 2015 27
Sommerkryssord
Frist for levering av kryssordet er 21. august. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få premie i
posten. Løsningen kommer i nr. 6, 2015.
Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.
Navn: ___________________________________________________________________________
Adresse: _________________________________________________________________________
Postnr./sted: _____________________________________________________________________
Påskekryssordet
Løsningen på påskekryssordet til Misjonstidene er: Jesus døde på korset men oppsto første påskedag.
Heldige vinnere av en NMS-overraskelsespakke er: Audhild Adele Vold og Inger Koksvik. Gratulerer.
28 misjonstidende 5 - 2015
4.-6. august 2015
arrangerer NMS Møre
pilegrimsreise
Molde, Nesset, Veøya, Spjelkavik,
Borgund og Giske.
Vandring og seilas,
tidebønn og pilegrimsmesse.
Turteam: Janne Bjune,
Karen Flatø og Kristian Due.
Pris for hele turen kr. 3800,Info og påmelding til e-post: [email protected]
Vel møtt til loppemarked
og auksjon på Åpta
Misjonssenter lørdag 25. juli
Salget starter kl 10 og auksjonen begynner kl 11.
Den varer ofte i over fire timer. En oversikt over
noen av auksjonsvarene vises på hjemmesiden:
aptacamping.no
Det blir også matsalg og utlodning av kaker.
Vi antar at det kommer noen tusen mennesker
innom, om været blir lagelig. Det er en stor flokk
frivillige som kommer til å være i aktivitet, og
mange av campinggjestene våre gir på den måten
sin støtte til Åpta. Da er de bare å si:
Vel møtt på Åpta Misjonssenter lørdag 25. juli
misjonstidende 5 - 2015 29
Lyst på tur til høsten?
Her er noen av våre høstturer:
BIBELFERIE I SYDEN
KYPROS Agia Napa 3-17.oktober
Oddvar Søvik og Jostein Mulelid
KYPROS Fig Tree Bay 26.sept-10.okt
Klaus Muff, Marta Veivåg, Sissel Stokset
KRETA Kalives 19.sept-3.okt
Marit Stokken, Irene Alnes, Rangar Ringvoll
KRETA Rethymnon 12-26. sept. VINTER & VÅR 2015
Jens Petter Jørgensen, Hilde Gjengedal,
ino Longva
TorGudrun
GRAN CANARIA Puerto Rico 24.okt-7.nov
Helge Hansen og Wenche Lunde
7 turer!
Opplev Likkledet i Torino
Med Bibel i Syden
Minner for livet
ISRAEL
ISRAEL PÅ LANGS 3-12. sept.
Leiv Roalt Thu og Ernst Baasland
SREISER
ISRAEL OPPLEVELSE
BIBELFERIE I SYDEN 26.Sept.-6. okt.
RUNDREISE OG LØVHYTTEFEST
KRISTEN BUSSFERIE
Bjørg og Harry Wiig-Andersen, Vigleik Brekke
FAMILIETUR 26.sept-6.okt Team Sulebakk
ISRAEL OG VESTBREDDEN 12-24.okt
Lars Arne Markhus og Trond Johansen
VANDRING I JESU FOTSPOR 6-17. okt.
Arne Rein Dahl og Ståle Halsne
ISRAEL MED LANDBRUK I FOKUS 6-17.okt.
Odd C Stenerud og Roald Evensen
Opplev påsken i Jerusalem
VINTER & VÅR 2015
1
SE HELE VÅRT TILBUD PÅ WWW.Si-REISER.NO
30 misjonstidende 5 - 2015
6 7 9 3 I N N VI K
Hotellet ”med fjorden i hagen”
Badestampar, badestrand, sandvolleyballbane. Du kan slappe av her, ta fotturar i fjellet,
eller ta dagsturar til kjende turistmål i området,
som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp.
Rom med fin utsikt, heimelaga mat.
Gode prisar.
Kontakt oss for prisar og bestilling:
Innvik Fjordhotell
Misjonsheimen AS, 6793 Innvik
Tlf: 57 87 49 90 - [email protected]
Fax: 57 87 49 99 - www.innvikfjordhotell.no
misjonstidende 5 - 2015 31
32 misjonstidende 5 - 2015
misjonstidende 5 - 2015 33
RUNDTUREN
Marit Mjølsneset,
redaksjonssekretær
Hei!
Takk for laget det siste halve året.
Tida har kome for å ynskje vår faste
og erfarne redaksjonssekretær Marit Rødland velkomen tilbake i neste
nummer av Misjonstidende. Tida
har gått fort, og tilbake sit eg; litt
klokare, og med ein endå større respekt for alt det flotte arbeidet som
blir gjort rundt om i verda av alle
NMS sine medhjelparar, løna eller
ikkje. For ein gjeng!
I nummer to av Misjonstidende i år
spurte me om «vi i NMS er for beskjedne»? Eg trur svaret er ja. Det
trur også Solveig Madland Meberg
i Gustava Kiellands kvinneforeining. Ho sendte oss eit langt brev
som svar på spørsmålet, og fortalte
om historia til den 175 år gamle foreininga. Me NMS’arar har ei lang
historie å vera stolte av. Like stolte
kan me vera av kor framtidsretta
og oppdatert organisasjonen er på
misjons- og bistandsarbeid. Med
fokus på berekraft og lokal kompetanse skjer det livsforvandlande arbeid kvar dag i prosjekta våre, gjort
mogeleg av alle trufaste gjevarar.
Takk for di uvurderlege støtte som
hjelpar, gjevar og abonnent. Saman
kan me trygt vera stolte.
Og du; God sommar!
Verdens eldste(?)
kvinneforening fyller år
r Siste foreningsmøte før sommeren.
Fra venstre Signe Håland, Solveig Madland
Meberg, Torhild Vidringstad, Anne Maria
Vegge, Hilldur Tesaker og Birgit Moseid.
I år feirer Gustava Kiellands kvinneforening 175-årsjubileum. Den ble stiftet i Lyngdal 13. november 1840, to år før NMS ble stiftet. Foreningsmedlem Solveig Madland Meberg kan fortelle at med unntak av et par år under krigen har foreningen
vært aktiv i alle disse årene. I dag er det bare sju medlemmer. Likevel klarte de ved
hjelp av den årlige høstbasaren å sende hele 80 000 kroner til NMS i 2014. Meberg
forklarer at navnet på foreningen ikke er tilfeldig, og at det forplikter.
Foreningen ble nemlig stiftet av «Kvinneforeningens mor», Gustava Kielland, og
var starten på den første og største organiseringen av kvinner i Norge; misjonskvinneforeningsbevegelsen. Noen hevder det allerede fantes to-tre slike foreninger
andre steder, men at Gustava leverte det viktigste bidraget til danningen av bevegelsen rår det ingen tvil om.
Da Gustava Kielland stiftet sin forening, var et selvstendig organisert kvinneinitiativ i høyeste grad kontroversielt. Men bevegelsen utviklet seg til å bli et samlingssted for kvinner i alle aldre, fra alle samfunnslag, i by og bygd. Vi i Misjonstidende
ønsker til lykke med dagen til Gustava Kiellands kvinneforening, og håper den får
feire mange flere jubileer.
Tekst: Marit Mjølsneset Foto: Sverre Jakobsen
Avsluttar etter 70 år med barneforeining
Som niåring starta Bertha Låtveit si eiga barneforening. I år; 70 år seinare fekk Nedre Grødem barneklubb ei verdig avslutning, på den 70. basaren
til inntekt til NMS.
– Det var fire medlemmar att, men eg klara ikkje
å drive klubben lenger på grunn av helsa. Men eg
kjem til å sakne det, seier ildsjela sjølv.
Med ein alder på 79 og nesten like mange år
med barneforening og basarar på samvitet, må ein
kunne seie at Bertha har gjort sin del, og meir til.
Og engasjementet for misjonen er ikkje over for
Berthas del. Kvinneforeininga som ho starta for 55
år sidan planlegg ho nemleg å halde fram i.
Tekst: Marit Mjølsneset
34 misjonstidende 5 - 2015
r Bertha Låtveit
Foto: Evy Torunn Nyvoll
Rettingar
r Trygve Sandvik
og Sverre Jekteberg
I Misjonstidende nummer
tre sneik det seg dessverre
inn ein del feil.
Inger og Jostein Nesvåg
reiste tilbake til Sør Afrika for
volontørteneste, ikkje Brasil.
«Antsirabe-stedet med
mye salt» var skriven av
Lars-Gøran Schellenberg
Strømhaug.
Teksten som hadde
«Glimt frå Mali» som topptekst var eigentleg frå Madagaskar.
Regionleiar Evy Torunn
heiter Nyvoll til etternamn.
Påskedagar
på Himmel & Hav
Ein stad mellom
himmel og jord
Frå onsdag i påskeveka til påskeaftan var
leirplassen på Sola fylt av ein lyttande forsamling kring emnet: «Se vi går opp til Jerusalem». Dag for dag tok Per Tjøstheim oss
med i tankane til påskedramaet i Jerusalem.
Systematisk og klårt vart bibelstoffet lagt
fram slik at me kunne sukka: «Takk Jesus!».
Tjøstheim hadde også leita fram mange
songar og salmar som streka under innhaldet i bibeltekstane. Mellom bibeltimane
var det mange som tok seg turar langs
stranda. Kapellet var ope, og tida vart også
nytta til stille stunder og ettertanke der.
Skjertorsdag kveld hadde Laila og Rivo
Razakandrina med seg ein herleg gjeng
med gassarar. Laila intervjua og tolka levande om glede og takk for frelsa gassarane hadde fått tatt imot. Dei framførte og
fleire songar med jubel – slik gassarar verkeleg kan! Torsdag kveld slutta med samling kring nattverdsbordet.
I heile juli månad vil NMS-Bjørgvin, saman med Kinn sokneråd og Sunnivafellesskapet, halde opa kyrkje på øya Kinn ytst i
Florø skjærgården. Folk har meldt seg til å
vere vertskap og ta ansvar for å leie daglege
tidebøner og til å bu på øya nokre dagar.
Vi i NMS går saman med kyrkja i Kinn
for å styrke det åndelege nærveret der. Dette er ei lokalkyrkje som i mange år har støtta NMS sitt misjonsarbeid i Kamerun. No
vil vi «gå eit stykke veg» saman med dei
for å skape glede og fornying både kring
misjonsengasjementet og vår eiga tru lokalt her i Sunnfjord og i Norge.
På øya har turistforeininga (DNT) ei
hytte for overnatting, så det er mogeleg å
kome både på dagstur og overnattingstur.
Velkomen til bøn, fellesskap og ro midt i
den storslåtte naturen her ytst mot storhavet. Sjå www.sunnivaleia.no for meir info.
Tekst: Jens Tveit
Foto: Solveig Lunde Jekteberg
Tekst: Ingvald Andersen Frøyen
Hjem- og Utreiser
Else S. og Helge F. Vatne
kom til Norge fra Mali 10.
juni etter avsluttet tjeneste.
Nora og Magnus Nesje Vatne reiser fra Madagaskar 8.
juli etter endt engasjement
som støttelærere.
Rasmus Bach Ottosen reiser
fra Madagaskar 14. juli etter
endt periode.
Lise Tørnby og Dieudonne
Vakote Yama med ett barn
reiser til Madagaskar 22.
aug. for misjonærtjeneste.
Alfhild Steinsbø Hauglid
reiser ut 23. aug. til Thailand
for misjonærtjeneste.
Til minne og gratulasjonar
Redaksjonen har avgjort å kutte spaltene «til minne» og «gratulasjonar» i Misjonstidende. Dette har fleire grunnar. Etter at talet på nummer vart redusert til sju ordinære utgåver
i året, merkast det godt at det er mindre spalteplass enn før. Færre utgåver fører også til
lengre tid mellom kvart nummer. Dei fleste får i dag sannsynlegvis denne informasjonen
gjennom andre kanalar som sosiale medier, aviser og internett før dei ser det i Misjonstidende. Me meiner spalteplassen og tida som går med til å lage spaltene kan utnyttast på
betre måtar til fordel for deg som lesar.
Frode Brügger Sætre reiser
ut fra Bergen 22. aug. for ny
periode i Mali.
Redaksjonen
misjonstidende 5 - 2015 35
e
kreativ
gjenbruk
1
2
3
4
Tekst & foto:
Marit Mjølsneset
Frå kaffiskål til ljosestake
Kanskje du har knusa ein kopp ein gong i tida og ikkje veit kva du skal gjera med skåla
som høyrer til? Viss ikkje er det flust av einsame kaffiskåler på NMS Gjenbruksbutikkar i
det ganske land. Billig, miljøvenleg, og du støttar misjonen samstundes!
1. Du treng: Lita kaffiskål, sterkt lim og ljoshaldar (fåas på hobbybutikk).
2. Påfør lim på undersida av ljoshaldaren.
3. Påfør lim midt på skåla og plasser ljoshaldaren på. Legg gjerne noko oppå
for å halde dei to delane i klem medan limet tørkar.
4. Vips; ny og miljøvenleg ljosestake, særskilt viss du brukar NMS-ljos frå
Knausen ljosstøyperi, i!
Lukke til
36 misjonstidende 5 - 2015
GJENBRUKSSIDENE
Endelig i Follo
Klokkespillet i Bodø Domkirke spilte «Din rikssak
Jesus være skal»ut over byen i anledning åpningen
av den første gjenbruksbutikken til NMS i NordNorge. En stor dag!
Ville det komme folk? Ville noen handle? Ville de
besøkende like forretningen? Bekymringene viste
seg å være ubegrunnede.
Før åpningen var det kø utenfor. Mange var spente
på utvalget av de mange små og store skatter som
ventet på å bli kjøpt. Stolt biskop
Biskop Tor B. Jørgensen var til stede og holdt
åpningstale.
– Gratulerer NMS. Gratulerer Bodø. Første misjonsgjenbruksbutikk i Nord-Norge. Personlig er jeg også litt stolt. Gjenbruksbutikker startet i
min tid som generalsekretær i NMS. Håper dette
kan bli et godt kjøpe- og møtested for folk midt i
Bodø sentrum, sa en engasjert biskop.
Kundestrømmen fortsetter
De frivillige butikkmedarbeiderne gleder seg over
at det kom så mange kunder første dagen, og at
trenden bare har fortsatt. Det er positivt for Bodø å
ha fått en gjenbruksbutikk midt i sentrum av byen.
Det blir lagt stor vekt på viktigheten av Misjon, Møteplass og Miljø ved siden av butikkdriften. De har
fått egne møbler til Møteplassen, og her er det rom
for å ta en kaffe og slå av en prat. Endelig, etter mange ukers arbeid, var dagen kommet. 20-30 personer hadde vært i sving i lange tider for å ha butikken klar til åpningsdagen. De fleste frivillige hadde nok noen sommerfugler i magen. Men når leder av butikken, Arnhild Fossum,
åpnet dørene stod 50-60 kunder klare utenfor.
Selveste ordføreren i Ski, Anne Kristine Linnestad, fikk æren av å klippe over den røde snoren.
Etterpå takket butikkleder Fossum alle som hadde
bidratt til etablering av butikken. – Det har vært mange oppgaver som skulle løses, men for det meste har det vært moro takket
være gode medarbeidere, kunne hun fortelle.
Mange lovord
Gjenbrukskonsulent Hildegunn Lofthus Berntsen
og regionleder Magne Mjærum takket og ønsket
lykke til fra NMS.
Så slapp kundene til. Det ble noen trivelige timer. Folk satte seg ned, pratet, kikket på varene og
handlet. Og ikke minst; mange hadde lovord om
hvor delikat og pen butikken var blitt.
Møteplass og inntektskilde
Gjenbrukskonsulent Berntsen er også strålende
fornøyd med frivillighetsarbeidet som er lagt ned i
butikken i Follo.
– Med en omsetning på over 17 000 kroner på
åpningsdagen, viser det at det er marked for gjenbruksbutikk i området. Dette blir en flott møteplass og en god inntektskilde for NMS. misjon
Stor frivillig innsats
Else Lindeløv er kontaktperson og primus motor
for gjenbruksbutikken i Bodø. Med god hjelp fra de
mange frivillige, ble butikken ferdig til åpningsdagen. Varer har strømmet på, og det fortsetter de å
gjøre den dag i dag, noe det settes stor pris på.
Tekst: Kari Opsahl Pihl Foto: Kenneth Davidhaugen
møteplass
Tekst: Hildegunn Lofthus Berntsen og Turid Øyre Øygard
Foto: Rita Jakobsen
miljø
Nord-Norges første
misjonstidende 5 - 2015 37
GLIMT FRA ENGLAND
The Gathering – hvor ungdom samles
Mange engelske ungdommer,
spesielt i Nord-England, har liten
kjennskap til kristendommen.
Andreas Granerud og Jorunn
Kjelle Granerud er godt i gang
med misjonsarbeid blant ungdom i byen Penrith.
Nå har vi vært her i over et halvt
år og vi synes at vi er i gang med
mye spennende. Den nye kaféen, «The Gathering», er åpnet,
og vi skal være med og utvikle den
videre. I kaféen skal vi ha kafékirke for ungdom på lørdagskveldene, noe som blir veldig
spennende. Mange av ungdommene som kommer på «The
Gathering», kjenner vi fra ulike
cellegrupper vi er involvert i. Vi
håper at lørdagene kan bli en
slags storsamling der de unge
Navn: Marieke Elisabeth
B. Rode-Christoffersen
Alder: 39
Hvor lenge har du vært i Kina:
13 år, men sju år som misjonær for NMS
38 misjonstidende 5 - 2015
kan få møte kristne fra de andre
cellegruppene, og hvor de kan
invitere med seg venner slik at vi
kan bli enda flere.
Vi har startet opp møter hver
lørdag med fokus på ungdommer. Først møtes vi for å gjøre
noe sosialt sammen, det vil si å
se en film, spille spill eller gå på
tur sammen. Etterpå samles vi til
møte med lovsang og undervisning. Ungdommene får også tid
til å stille spørsmål. De lurer på
så mye om Gud, Jesus og kristendom, så vi får virkelig prøvd
oss på å svare. Noen ganger er
det greit å si at «dette lurer vi
også på». Forrige lørdag sa en av
guttene at han ville bli frelst og
følge Jesus. For en fantastisk glede for oss alle! Det var virkelig en
dag der vi gledet oss over å være
NMS-misjonærer i England.
Ellers er Jorunn med på
«Lunch Club» på en ungdomsskole i byen hver onsdag. Her får
de dele tro med ungdommene.
Hun er også leder for en ungdomsklubb og en cellegruppe
for jenter. Jeg er med på en ungdomsgruppe i en landsby annenhver uke og er i ferd med å starte
opp en ungdomsalfagruppe der
vi også skal spille fotball i håp
om at det vil trekke ungdom til
alfakurs-delen .
Dette er litt av det vi holder på
med. Vær gjerne med å be for
oss. Vi trenger støtte i bønn.
Tekst: Andreas Granerud
Foto: NMS-info
BLI KJENT MED EN MISJONÆR
1) Hvorfor valgte du å bli misjonær?
Fordi jeg opplever at Gud har kalt meg til å hjelpe fattige og vise
Guds kjærlighet.
GLIMT FRA LAOS
Bomber og bygging
Jeg er på tur i Laos igjen og er
veldig spent. Dette er først gang
jeg skal få være med på bygginhen av et vannprosjekt. Når vi
kommer fram til landsbyen Ban
Na-Mun er det tid for å grave
vannledningen bort til skolen og
å støpe vannposter.
På skolen skal grøfter for vannledningene graves. Alle de store
elevene har fri for å grave, og jeg
får også lov til å hjelpe til. Selv
om området er klarert av et lokalt
bombeteam er det ikke lov å bruke hakkende bevegelser når man
graver. Jeg blir fortalt at spaden
skal skyves ned i jorda, og treffer
den noe må en bare stoppe. Vi
må rett å slett stole på at bombeteamet har gjort jobben. Da de i
2006 undersøkte skolegården og
området rundt, fant de seks udetonerte bomber hvor elevene hadde lekt i over 30 år.
I dag skal vi til kilden og mon-
tere de siste koblingene på vanninntaket, sjekke at vannledningen ligger trygt og at skjøter er
dratt skikkelig til. Det er regnvær,
og leirjorden blir med som en ekstra venn under skoene. Vi rusler
et stykke langs veien, og et kaldt
grøss går nedover ryggen når vi
plutselig oppdager at det ligger
tre udetonerte bomber i veikanten med et 1x1 meters varselbånd rundt. Disse ble ikke funnet
som en del av prosjektet, men
dukket opp da en bonde skulle
utvide innkjørselen til jordet.
Vi går videre mot kilden og
kommer inn til traseen hvor
vannledningen er gravd ned. På
grunn av omveltningen av jorda
har flere næringsstoffer kommet
til overflaten og resultert i en
synlig ekstra grønn vei. Jeg synes
det er et flott bilde på livgivende
vann på vei mot landsbyen.
Prosjektingeniøren Khun Mai
2) Utenom familie og venner, hva savner du mest
fra dine hjemland (England, Nederland og Argentina)?
Jellybabies, som er en type vingummi og
meieriprodukter.
er en flink veileder og tar ikke
selv over oppgavene om det blir
litt vanskelig.
Årets første vannprosjekt er
ferdig. 16 hele dagers felles innsats betyr vann til hele landsbyens familier og skolens 819
elever. Byggingen har gått i et
upåklagelig tempo, og utfordringer er håndtert på en god måte
underveis. På grunn av de geografiske forholdene og behovet
for å skaffe nok høyde for å gi
godt vanntrykk i vannpostene,
måtte sisternen plasseres hele
tre kilometer unna landsbyen.
Det er alltid spennende når vannet blir skrudd på og man kan
glede seg over at vannet er kommet fram til nok en landsby.
Tekst & foto:
Tor Helge Brandsæther
3) Hva er det mest oppmuntrende du har
opplevd den siste tiden?
Engasjementet i den kinesiske kirken for diakoni er
utrolig oppmuntrende. Det er fint å se at kirken er
opptatt av å støtte de som trenger det. Det er over
200 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom i Kina, så behovet er stort!
misjonstidende 5 - 2015 39
NYTT
FRA INN- OG UTLAND
NMS Etiopia - ansvarlig for
egen nettinformasjon
Kvinners rettigheter
er menneskerettigheter
Teamet i Etiopia har fått ansvar for deler av NMS
sin nettside om arbeidet i Etiopia. I løpet av de
siste ukene har det blitt lagt ut nye artikler om
Etiopia og om partnerne. I tillegg har prosjektbeskrivelsene blitt oppdatert.
Det er vanskelig å fatte de tragediene som ligger
bak tallene i en ny spørreundersøkelse med fokus på vold mot kvinner i den arabiske verden.
Aldri har det vært enklere å få tak i informasjon
- og aldri har behovet for å gjøre informasjon tilgjengelig vært større. NMS tar denne utfordringen på alvor. NMS Etiopia har fått muligheten til
å utforme Etiopia-delen av nettsiden til NMS. – Dette arbeidet er viktig fordi vi som sitter
her er kilden til informasjonsarbeidet i Norge.
Det er flott at vi kan være med å forme bildet
som folk har av misjon - og om hva vi egentlig
gjør. Dette bildet kan være ganske annerledes
enn det som ble formidlet for 50 år siden. Det
sier Marit Breen som fungerer som «teknisk redaktør» for Etiopia-delen på nms.no.
NMS Etiopia synes arbeidet med informasjon
er spennende og viktig. Et resultat av dette engasjementet er det elektroniske nyhetsbladet Ny
Blomst som har kommet hvert kvartal siden 2011
og som også kan lastes ned fra nettsidene våre.
NMS-info
Marokko: 44 prosent av kvinner mellom 15 og 49
år kan ikke lese og skrive.
Djibouti: Det finnes ingen lover mot seksuell trakassering og overgrep av kvinner.
Somalia: For hver 1000 fødende er det 12 som
har dødelig utfall.
Sudan: Det er lovhjemmel for å arrestere kvinner
som ikke er kledd etter forskriftene.
Yemen: En fjerdedel av kvinnene er gift før de
fyller 15 år.
Irak: Æresdrap gir redusert straff sammenlignet
med andre drap.
Egypt: Opp til 99,3 prosent av kvinner er utsatt
for seksuell trakassering. 27,2 millioner kvinner
er kjønnslemlestet. Dette er det høyeste tallet i et
enkelt land.
Kilde: The Thomsom Reuters stiftelse
I NMS er kvinners posisjon i kirke og samfunn
et satsingsområde. Derfor er det noen målsettinger vi arbeider spesielt med: Kvinner og menn
skal ha de samme rettigheter når det gjelder å uttale seg. De skal behandles med samme grad av
verdighet og respekt. Kvinners kapasitet skal vurderes som like verdifull som menns. Kvinner og
menn skal ha den samme makt til å ta avgjørelser og den samme makt til å sette i gang tiltak
Statistikk sier ikke alt, men det er lett å se at
det er et sprik mellom drøm og virkelighet. Likevel gir ikke NMS og samarbeidspartnere i Midtøsten opp. NMS har vært engasjert i arbeid for
kvinners rettigheter i dette området lenge, og vi
må ha tro og utholdenhet.
NMS-info
40 misjonstidende 5 - 2015
ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus
Fire høgskoler blir til én
Misjonshøgskolen, Høgskolen Betanien, Haraldsplass Diakonale Høgskole og Diakonhjemmet Høgskole er blitt enige om de sentrale spørsmålene og tar sikte på endelig vedtak om fusjon
over sommeren.
Målet er å skape en ny, kirkelig og verdibasert vitenskapelig høgskole - med høye faglige ambisjoner for utdanning og forskning.
Styrene ved de fire høgskolene gjorde tidligere i vinter vedtak om å gå i forhandlinger om
fusjon. Anliggendet var å styrke våre bidrag til
utdanning, forskning og kunnskapsbasert utvikling med verdibasert og kirkelig profil. Den nye
høgskolen skal utdanne kompetente og modige
ledere og profesjonsutøvere til tjeneste i helseog sosialsektoren, utdanningssektoren og kirken.
Med sine 3500 studenter og 300 ansatte blir den
nye høgskolen en stor nasjonal aktør som er synlig og kraftig til stede i tre regioner, gjennom å tilby utdanning, drive forskning og fagutvikling og
tilby karrieremuligheter.
Det gjenstår noen avklaringer og det kan komme noen justeringer, men i hovedsak er det oppnådd enighet. Forslaget legges fram for styrene
før sommeren, med sikte på beslutning etter
sommeren.
Planleggingen av Sommerfest
& Generalforsamling er i gang
Målet er et spennende og innholdsrikt arrangement i Stavanger sommeren 2017.
I mai ble de fleste i hovedkomitéen samlet til et
motiveringsmøte. Lederen er Helge Gaard, prost
i Karmøy prosti i Stavanger bispedømme. I tillegg består hovedkomitéen av lederne for de ti
underkomitéene samt generalsekretær Jeffrey
Huseby, sekretariatsleder Jofrid Vik Hjorteland
og regionleder i Stavanger, Evy Torunn Nyvoll.
Under møtet ble deltakerne godt informert om
hva et så stort arrangement innebærer og oppmuntret til å stå sammen om å gjennomføre et
spennende arrangement for NMS og alle dens
samarbeidspartnere og støttespillere. Regionleder for NMS Region Øst, Magne Mjærum, kom
med mange gode råd og tips for et vellykket samarbeid og arrangement.
Til neste møte skal alle lederne av underkomitéene være på plass, medlemmene av hver komité blir utnevnte, og mandatene til hver komité
blir avklart. Da kommer arbeidet skikkelig i gang.
NMS-info
MHS-info. Foto: Elin Eike Worren
misjonstidende 5 - 2015 41
NMS U-sidene
Sammen er vi sterke
En lørdag i november troppet flere titalls barn og unge opp
på kirketrappen til Berg menighet utenfor Larvik. De skulle
være med på den første bo-hjemmeleiren i menigheten.
Tekst & foto: Kristin Aker
Ute på kirketrappen sto det voksne og ønsket barna velkommen. De ble møtt med hyggelige smil,
en etter en. Deretter bar det inn i kirkerommet for
å komme i gang. Flere av barna var så spente at
de nesten ikke kunne sitte stille. Derfor startet hele
bo-hjemmeleiren med å leke for å roe eventuelle
sommerfugler, men også for å bli kjent med hverandre. I samarbeid med NMS-frivillige og NMS U
skulle de i løpet av helgen lage det som etter hvert
ble et eksempel til etterfølgelse for flere menigheter i regionen.
Barna på Madagaskar
Etter at alle hadde fått lekt fra seg, var det tid for
litt misjonshistorie. Barna fikk da høre om den aller første misjonæren som reiste ut for NMS. Hans
Screuder het han, og det var en spennende historie
42 misjonstidende 5 - 2015
om en modig og tålmodig mann som i 1843 reiste
til Zululand, (det som i dag heter Sør-Afrika) for å
være misjonær.
Etter dette lærte deltakerne hva menigheten er
med på å støtte av arbeid på Madagaskar, og de ble
oppriktig nysgjerrige på hvordan barna på Madagaskar har det.
Trommekurs
Så var det tid for god mat
som de frivillige i menigheten vartet opp med.
Deretter skulle alle røre litt
på seg igjen. Ungdommer
fra menigheten og de frivillige i NMS hadde nemlig satt opp ulike stasjoner
som barna kunne velge
mellom. Blant aktivitete-
Det var en
sliten, men fornøyd gjeng
som dro hjem
med en forventning til det som
skulle skje neste dag.
r Øverst: Vi starter alltid med en samling som «rister oss sammen», her leker vi.
r Nede t.v.: Alle barna var med på å lage misjonstivoli der vi samlet inn penger til barn på Madagaskar.
r Nede t.h.: Alle laget hver sin skoleveske som ble dekorert med flagg. De ble kjempefine og ble brukt
under inngangsprosesjonen på gudstjenesten.
ne var trommekurs, baking av bananmuffins,
forberedelse av misjonstivoliet, forberedelse
av gudstjenesten sammen med presten eller å
lage ulike ting som skulle selges under kirkekaffen til inntekt for prosjektet på Madagaskar som de hadde hørt om tidligere på dagen.
Lørdagen ebbet ut, og det var en sliten, men
fornøyd gjeng som dro hjem med en forventning til det som skulle skje neste dag.
om misjon på vanlige leirer også, men jeg har
aldri gjennomført noe som har hatt så stort fokus på et misjonsprosjekt som denne helgen.
Det ble bekreftet for meg da jeg kom tilbake
til menigheten på besøk i en barnegruppe i
mars. Trosopplæreren spurte barna om de
husket meg. Ei jente rekte ivrig opp hånda og
sa: «Det var du som lærte oss så masse om
Madagaskar».
Engasjerte store og små
Alle gode ting er tre
Gudstjenesten ble av og for barna og deres
familier, og det ble stort fokus på menighetens misjonsprosjekt. Etterpå var det klart for
kirkekaffe med aktivitetene som barna hadde planlagt dagen før. I tillegg var det salg av
tingene barna hadde laget, samtidig som menigheten hadde skaffet gevinster slik at det
også ble utlodning. Det ble samlet inn mange
penger til prosjektet i løpet av noen få søndagstimer. Store og små var engasjerte, og
alle kunne vandre glade og fornøyde ut kirkedøren etter to dager med mye moro.
Det er positivt at dette er ikke noe vi i NMS
U arrangerer alene. Det er et samarbeidsprosjekt mellom de frivillige i NMS, NMS U og
menigheten. En veldig fin trio. Vi har vært
tydelige på at dette er noe vi ønsker å gjøre
sammen. På den måten drar vi nytte av, og
utfyller hverandre på en god måte. Nå har vi
nettopp gjort en avtale med Tjølling menighet om å ha bo-hjemmeleir der i høst. Jeg gleder meg og har stor tro på at dette blir en viktig og god arbeidsform ovenfor menigheter i
vårt område.
Trosopplæreren
spurte barna
om de husket
meg. Ei jente
rekte ivrig opp
hånda og sa:
«Det var du
som lærte oss
så masse om
Madagaskar».
Misjonsfokus
Jeg har arrangert mange leirer gjennom de
årene jeg har vært ansatt i NMS U. Vi har mye
misjonstidende 5 - 2015 43
Returadresse:
Misjonstidende
Postboks 226 Sentrum
4001 Stavanger
misjon tidende
s
Møt «hele» verden
gjennom
JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:
Ordinært - kroner 395,- pr. år
Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år
Studenttilbud - kroner 195,- pr. år
Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]
navn:
adresse:
postnr/sted:
telefon:
e-post:
abonnementet er en gave, send regningen til:
navn:
adresse:
postnr/sted:
telefon:
e-post:
gaveab. for 1 år
gaveab. til det blir sagt opp
mt 5-2015
Aktuelt om det som betyr noe

Similar documents