Åpne

Comments

Transcription

Åpne
TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I
VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA
Fylles ut av kandidaten:
Del 1
Videreutdanningens navn:
(kryss av):
Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom
Heltid:
Deltid: x
Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom
Helsesøsterutdanning
Videreutdanning til hygienesykepleier/smittevernrådgiver
Årsstudiet i kristen sjelesorg
Del 2
Kandidatnummer: (Brukes kun
ved fordypningsoppgave i form av 913
artikkel)
Veileders navn: (Brukes kun ved
fordypningsoppgave i form av
Mardon Breimoen
artikkel)
Kull:
Semester og år:
Tidspunkt og dato for
innlevering:
Antall sider vedlagt dette
forsidearket:
VU kreft deltid 13
4. semester, vår 2015
Antall ord:
2987
30.01.15 kl.13.00
19
How can an oncological nurse through thorough communication take care of the
patients need for confirmation and to the relief of suffering?
Abstract:
Introduction: What can an oncology nurse do for the patient to give him the
perception of being seen and confirmed for the human being he is? The purpose with
the article is to show how oncology nurses can achieve thorough and good
communication with the patient. The meeting and the communication that happens can
give the patient confirmation. Research shows that when the patient feels seen and
confirmed, it gives the patient confidence of a good experience and the feeling of
achievement. This can contribute to relief of pain and the fact of living with a serious
disease and an insecure future.
Method: This article is a study of literature based on articles of relevant research,
doctoral thesis, literature of oncology nursing, literature from the curriculum and
journals. The databases used for these systematical searches are: Medline, Cinahl and
SveMed+.
Results: It takes courage of an oncology nurse to face people with severe illness. She
must be genuine, professional and have excellent skills to communicate. By giving the
patient confirmation the oncology nurse can help to give the patient relief of his
suffering.
Conclusion: Good communication shows the personal abilities of the oncology nurse
and the real sense of commitment to the job. It is a process of becoming mature in her
skills as an oncology nurse that she achieves courage, willingness and self confidence in
the meeting with the patient, and is conscious in the way she communicates. She has an
open mind for the patient and confirms the patient no matter if he feels seen, heard,
believed in, understood and taken seriously. The patient must be given opportunities to
express his suffering to the oncology nurse so that confidence, hope and the feeling of
love can grow.
Keywords: Nurse-Patient Relations, communication, neoplasms, courage,
confirmation, verification and coping.
Hvordan kan kreftsykepleier gjennom god kommunikasjon ivareta pasientens
behov for bekreftelse for å lindre lidelse?
Sammendrag
Introduksjon: Hva kan kreftsykepleier gjøre for at pasienten skal føle seg sett og
bekreftet for det mennesket han er? Hensikten med artikkelen er å få frem hvordan
kreftsykepleiere kan få en god kommunikasjon med pasienten. Møtet og den
kommunikasjonen som oppstår kan gi pasienten bekreftelse. Forskning viser at å bli sett
og bekreftet har betydning for pasientens opplevelse av mestring. Dette kan bidra til å
lindre lidelsen det er å leve med en alvorlig sykdom og usikker fremtid.
Metode: Denne artikkelen er en litteraturstudie basert på relevante forskningsartikler,
doktoravhandlinger, faglitteratur, pensumlitteratur og tidsskrifter. Databasene som er
brukt til å gjøre et systematisk søk er: Medline, Cinahl og SveMed+.
Resultat: Det krever mot av kreftsykepleier å møte alvorlig syke mennesker. Hun må
være ekte, ha faglig kompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter. Gjennom
bekreftelse kan kreftsykepleieren være med på å lindre pasientens lidelse.
Konklusjon: God kommunikasjon har med kreftsykepleierens personlige egenskaper
og engasjement å gjøre. Det er en modningsprosess der kreftsykepleieren har mot, vilje
og tro på seg selv i møte med pasienten, og er bevisst måten hun kommuniserer på. Hun
er åpen for pasienten og bekrefter den andre slik at han føler seg sett, hørt, trodd på,
forstått og tatt på alvor. Pasienten gis mulighet for å uttrykke sin lidelse overfor
kreftsykepleier og tillit, håp og kjærlighet kan få vokse frem.
Nøkkelord: Sykepleier-pasient relasjon, kommunikasjon, kreft, mot, bekreftelse og
mestring.
Introduksjon
God kommunikasjon er grunnleggende i arbeid med mennesker. Å skape et godt møte
og videre en god kommunikasjon er ofte den viktigste delen av jobben (Røkenes,
Hanssen, & Tolstad, 2012). Gjennom dette møtet trer pasienten frem (Eide, Grelland,
Kristiansen, Sævareid, & Aasland, 2003; Reitan, 2010; Sæteren, 2007). Ordet
kommunikasjon betyr å gjøre noe felles, ha forbindelse med eller delaktiggjøre en annen
i noe (Eide & Eide, 2007). Kommunikasjon er et verktøy til å bli kjent med pasienten
og forstå hva som er pasientens behov, og kan være en hjelp til å mestre sykdom, lidelse
og ensomhet (Travelbee, 2001). I sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer punkt 2.2 står
det at sykepleieren skal understøtte håp, mestring og livsmot hos pasienten (Norsk
sykepleierforbund, 2011).
Gjennom samtale med andre og videre refleksjon over opplevelser, kan livet fremstå i
nytt lys. Å bli møtt og bekreftet av helsepersonell gir pasienten mulighet for å leve og
utfolde seg. Det kan være med på å skape tillit, håp og kjærlighet. Dette kan føre til at
pasienten klarer å forholde seg til den situasjonen han er i og se fremover (Sæteren,
2007, 2010). Å få kreft er en eksistensiell krise som er forbundet med smerte, lidelse og
død. Disse pasientene står overfor nye utfordringer både fysisk, psykisk, sosialt og
åndelig (Nåden & Sæteren, 2006). Det å bli alvorlig syk fremkaller ofte angst. Angsten
kan føre til passivitet, innesluttethet og ufrihet. Motsatt kan den også føre til en indre
frihet der pasienten lever i øyeblikket og opplever livsmot, håp og kjærlighet midt i sin
begrensning og lidelse (Sæteren, 2007). Lidelsen finner vi i sorgen over det vi har
mistet eller holder på å miste (Eriksson, 2010). Lidelse er grunnleggende i menneskets
livsprosess og hører slik som kjærligheten til hjertets språk. Den uttrykker noe av
1
sjelens dypeste følelser. Derfor er det viktig å gi lidelsen plass slik at dens språk kan
komme til uttrykk (Sæteren, 2007).
Etter å ha jobbet som sykepleier i møte med alvorlig syke mennesker, har jeg undret
meg over hva det tilsynelatende «lille ekstra» er som gjør en forskjell for pasientene?
Det som gjør at pasienten føler seg bekreftet og sett for det mennesket han er. Hva
består denne forskjellen i, og hvilken betydning har det for pasienten? Å bli sett og
bekreftet har betydning for pasientens opplevelse av mestring. Dette kan igjen bidra til å
lindre lidelse (Sæteren, 2006). Hva kan kreftsykepleier gjøre for å imøtekomme dette
behovet hos pasienten?
Kommunikasjon er et sentralt tema i videreutdanning i kreftsykepleie (Forskrift til
rammeplan for kreftsykepleie, 2005). Problemstillingen i artikkelen er: «Hvordan kan
kreftsykepleier gjennom god kommunikasjon ivareta pasientens behov for bekreftelse
for å lindre lidelse?». Gode kommunikasjonsferdigheter øker forståelsen for den andre
og legger grunnlag for at kvaliteten på yrkesutøvelsen øker (Tveiten, 2013). Møtet med
kreftsykepleier og den kommunikasjonen som oppstår kan gi pasienten bekreftelse.
Dette kan være en hjelp og støtte for pasienten til bedre å mestre hverdagen, og den
utfordringen det er å leve med en alvorlig sykdom og usikker fremtid.
Metode
Denne oppgaven er en litteraturstudie basert på relevante forskningsartikler og
doktoravhandlinger, faglitteratur, pensumlitteratur og tidsskrifter. Databasene som er
brukt til å søke i er: Medline, Cinahl og SveMed+.
2
Jeg brukte søkeordene: Nurse-Patient Relations (30106 treff), communication (355095
treff) og neoplasms (2504223 treff) i Medline. Ved å kombinere søkeordene med and og
velge utgivelser som ikke var eldre enn 10 år satt jeg igjen med 170 treff. Deretter tok
jeg avgrensning til voksne (19 plus years) og fikk 78 treff. Til slutt ble søket avgrenset
med «review» or «systematic reviews» og jeg fikk 6 treff. Her fant jeg artikkelen:
"Factors affecting effective communication between registered nurses and adult cancer
patients in an inpatient setting: a systematic review” (Tay, Hegney, & Ang, 2011).
Videre la jeg til confirmation og verification men fikk ingen treff. Jeg tok vekk
communication og la til confirmation eller verification i stedet og fikk 5 treff når jeg
kombinerte begrepene med Nurse-Patient Relations og neoplasms. Her fant jeg
artikkelen: “Cancer patients` perception of being or not being confirmed” (Nåden &
Sæteren, 2006).
Noen av artiklene er funnet via håndsøk. Da brukte jeg referanselister fra artikler,
avhandlinger og bøker. Egne refleksjoner og erfaringer fra arbeid med alvorlig syke er
også retningsgivende for hva jeg har tatt med i artikkelen og hva som er utelatt. I tillegg
kan begrenset søkeerfaring ha konsekvenser for det utvalget av artikler som er funnet.
Mange av artiklene er på engelsk og språkbarriere kan gjøre at viktige ting er blitt
oversett. Artikkelen min er begrenset til sykepleie-pasient forholdet og er kvalitativ.
Jeg har i hovedsak brukt primærkilder, men noen steder har jeg brukt sekundærkilder da
disse var lettere tilgjengelig. Faren med sekundærkilder er at det kan være feiltolkninger
(Dalland, 2012). Noe av litteraturen er over 10 år, men er tatt med da jeg anser den som
relevant for temaet i artikkelen.
3
Noen av studiene er forholdvis små. De er tatt med for å belyse ulike sider ved
problemstillingen min sett både fra pasientens og kreftsykepleierens ståsted. Noen funn
i kvalitative undersøkelser der menneskers meninger og opplevelser beskrives, kan være
overførbare til andre situasjoner. Det gjenstår ennå forskning på feltet, spesielt hvilken
betydning utdannelsen har for å heve sykepleierens kompetanse innenfor
kommunikasjon.
Funn
Mot
Artikkelen: “Care as a matter of courage: vulnerability, suffering and ethical formation
in nursing,“ undersøkte om sykepleierens opplevelse av egen sårbarhet og lidelse
påvirket deres etiske dannelse og evne til å gi profesjonell omsorg i møte med
pasientens lidelse (Thorup, Rundqvist, Roberts, & Delmar, 2012). Studien var basert på
kvalitative intervju av 23 erfarne sykepleiere fra Sverige, Finland og Danmark og er en
«peer reviewed» artikkel. Omsorg ble formet i møtet mellom mennesker der pasientens
appell om hjelp kom til uttrykk. Sykepleierens evne til å engasjere seg i pasienten kom
til uttrykk gjennom hennes oppmerksomhet, reaksjonsevne, usikkerhet og mot.
Profesjonell omsorg var basert på ekte medfølelse kombinert med ydmykhet og
intuisjon. Disse personlige egenskaper ble integrert sammen med sykepleierens
livserfaringer og faglige kvalifikasjoner. Mot så ut til å ha stor betydning for
sykepleierens evne til å engasjere seg og handle. Motet kom til uttrykk i møtet med
pasienten der sykepleieren bevisst var til stede i pasientens sårbarhet og lidelse og gav
profesjonell omsorg. Sykepleierens bevissthet til egen sårbarhet og lidelse var med på å
forme hennes mot og kunne bidra til en dypere forståelse av pasientens sårbarhet. Men
egne erfaringer kunne også hemme sykepleieren i møtet med pasientens. Sykepleieren
4
bar på en byrde på grunn av egen opplevd sårbarhet og lidelse og klarte ikke alltid å
skille dem fra pasientens (Thorup et al., 2012).
Ekthet, kompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter hos sykepleieren
Artikkelen: “Factors affecting effective communication between registered nurses and
adult cancer patients in an inpatient setting: a systematic review” ble publisert i 2011.
Den er en systematisk gjennomgang av kvalitative og kvantitative studier som er
publisert på engelsk. Faktorer som påvirket god kommunikasjon ble identifisert
gjennom sykepleiere, pasienter og miljø. Hos sykepleieren var det ekthet, kompetanse
og gode kommunikasjonsferdigheter som fremmet kommunikasjonen. Sykepleiere som
var oppmerksomme, empatiske og fleksible i møte med pasienten var flinke til å møte
pasientens emosjonelle behov. Likeså at sykepleieren viste ekte omsorg og bekymring
for pasienten eksempelvis gjennom øyekontakt, empati, engasjerende dialog,
stemmebruk og berøring. Dette hadde med sykepleierens personlige egenskaper å gjøre.
Sykepleiere som var kunnskapsrike og kompetente på sitt fagfelt økte pasientens tillit til
dem. Samtidig måtte sykepleieren ha gode kommunikasjonsferdigheter. Resultatene
viste at det var mangelfull opplæring på avdelingene for å forbedre sykepleiernes
kommunikasjonsferdigheter. Sykepleiere som hadde spesialutdannelse i onkologi
kommuniserte generelt bedre enn andre sykepleiere. Sykepleiere som var
oppgaveorienterte, som fryktet døden og hadde lav selvbevissthet om egen verbal adferd
hemmet kommunikasjonen. Disse sykepleierne var mindre flinke til å se pasientens
psykososiale behov og kommuniserte dårligere i situasjoner som var emosjonelt ladet
(Tay et al., 2011).
5
Pasienter som deltok aktivt i egen omsorg og som søkte informasjon fremmet
kommunikasjonen med sykepleieren, likeså pasientens personlige egenskaper. Noen
pasienter valgte å snakke om sin sykdom og følelsene rundt den, med venner og familie
og få emosjonell støtte fra dem. Dette virket hemmende på kommunikasjonen med
sykepleieren (Kvåle, 2007).
Det finnes lite forskning på miljøets betydning i kommunikasjonen mellom pasient og
sykepleier, spesielt innen for asiatisk kultur (Tay et al., 2011).
Bekreftelse
Nåden og Sæteren (2006) har skrevet artikkelen: “Cancer patients` perception of being
or not being confirmed.” De så på hvilke betydning det har for pasienten å bli bekreftet
ved å bli sett, hørt og tatt på alvor av pleiepersonell. Det ble brukt kvalitative dybde
intervju der femten voksne menn og kvinner med kreft deltok i studien.
Å bli bekreftet var en viktig del av omsorgen for pasienten og økte deres egen vekst og
utvikling. I følge Nåde og Sæteren (2006) innebar bekreftelse å: invitere, kunne se, være
mottakelig og følsom for behovene til den andre personen, lytte til, forstå, erkjenne og
akseptere deres følelser. Når bekreftelse manglet, kunne deres krenkelse og dermed
lidelse øke. I undersøkelsen skilte de mellom ytre, indre og mangel på indre bekreftelse.
Resultatene i studien til Nåden og Sæteren (2006) viste at pasienten ble bekreftet på det
ytre nivået der deres fysiske behov i forhold til kreftsykdommen ble dekket. Bekreftelse
på det indre nivået var mangelfullt. Her kunne eksistensielle og ontologiske spørsmål
komme frem og i studien syntes dette fraværende. Pasientens egenverdi og mening med
livet som var knyttet til sykdom og helse, ble ikke sett og tatt på alvor av helsepersonell.
I studien var det underforstått at det var sykepleieren som måtte anerkjenne pasientens
6
behov på det eksistensielle nivå. Det var hun som måtte ta initiativet for å muliggjøre
pasientens bekreftelse av lidelsen sin. Forfatterne så på funnene i lys av Katie Erikssons
teori og modell om lidelse.
Diskusjon
Mot
Kari Martinsen (2000) sier at å anerkjenne den andre kan gjøres ved å vise interesse for
den andres erfaringer og bli den andres tillit verdig. Dette mennesket innbyr meg til å
følge i hans lidelse, smerte og håp. Utfordringen blir å sanse den andre, der det primære
er sansingens åpenhet for den andre. Sansingen av den andre fortsetter til et inntrykk
som sykepleieren blir rammet av og som hun røres ved (Eide et al., 2003; Martinsen,
2000; Nortvedt, 2012; Sæteren, 2010). Eriksson (2010) sier at det bare er i kraft av
kjærlighet vi kan møte den andre og lindre lidelsen. Det oppstår ekte medlidenhet og
sann pleie når kjærlighet og lidelse møtes. Når vi trer inn i relasjon til et menneske som
lider, kan vi gjennom medfølelse kjenne på den andres smerte som noe gjenkjennbart i
oss selv. Måten vi tolker det vi sanser, er avhengig av våre kunnskaper (Sæteren, 2010).
Kreftsykepleieren må ha mot og vilje til å være tilstede med evne til å engasjere seg og
handle i møtet med pasientens sårbarhet og lidelse (Eide & Eide, 2007; Thorup et al.,
2012). Hun er åpen for den andre, samtidig som hun er i kontakt med egne følelser og
tanker og kjenner på eget ståsted og avgrensning i forhold til pasientens.
Kreftsykepleieren har vilje og mot til å gå sammen med pasientene på reisen for å
overvinne egen lidelse. Mot hos sykepleieren er første steget for å gi eksistensiell
omsorg i møtet med den andre (Thorup et al., 2012).
7
Kreftsykepleieren kan ubevisst distansere seg fra pasienten fordi tidligere opplevelser
blir for ubehagelige. Ved å bli konfrontert med pasientens sårbarhet, stilles hun ovenfor
sin egen sårbarhet (Travelbee, 2001). Nortvedt (2012) sier at det er viktig for
sykepleieren å identifisere seg med den andre, og samtidig ha evne til å distansere seg.
Man kan bli berørt, men profesjonell empati gjør at man ikke føler det samme som
pasienten (Nortvedt, 2012). Kreftsykepleieren kan også overidentifisere seg med den
andre. Dersom de følelsesmessige belastninger blir for store i møte med alvorlig syke,
kan hun miste initiativ og retning i arbeidet som kan føre pasienten dypere inn i sine
problemer. Dette kan forebygges ved at kreftsykepleieren selv får annerkjennelse og
omsorgsfull støtte i hverdagen, eksempelvis gjennom veiledning (Bang & Nilsen,
2003).
Ekthet, kompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter
Å sanse den andre er å lytte. Det grunnleggende i all lytting er et ønske om å forstå den
andre fordi man er nysgjerrig og interessert i hva den andre formidler (Busch, 2008;
Jensen & Ulleberg, 2011; Martinsen, 2000). Lytting er et av de viktigste redskapene vi
bruker for å komme den andre i møte. Det er en aktiv prosess der det å motta, tolke,
analysere, bevare og handle er sentralt (Gjerde, 2003). I følge Nåden (1995) er lytting
en viktig del av sykepleierens nærværenhet. Man må lytte etter det som blir sagt med
ord, men også etter det som formidles med kroppsspråk, tonefall og stemmeleie. Ved å
være bevisst betydningen av å lytte aktivt, og trene seg i å lytte på denne måten kan man
som kreftsykepleier få viktig informasjon om og fra pasienten. Den som lytter åpner seg
for den andre, hører etter og går med den andre, det er noe som berører oss (Martinsen
& Eriksson, 2009). Å bli berørt handler om å være tilstede og oppmerksom i møtet med
den andre. Å lytte på denne måten gir pasienten annerkjennelse, skaper trygghet, tillit og
8
formidler kunnskap som kan bidra til å løse problemer. Videre kan det stimulere
pasienten til å mestre situasjonen han er i (Eide & Eide, 2007).
I tillegg til aktiv lytting kan kreftsykepleieren også ta i bruk andre
kommunikasjonsferdigheter. Hun kan vise at hun ser og forstår ved å: følge verbalt og
gi oppmuntring og annerkjennelse, gjenta nøkkelord, reformulere, speile den andres
følelser, sammenfatte følelser og innhold, dele egne erfaringer og gjerne bruke humor
(Eide & Eide, 2007). Som kreftsykepleier er jeg nærværende for den andre ved å være
tilstede i situasjonen der pasienten føler seg sett, hørt og betydningsfull. I tillegg viser
studier at sykepleiere som er kunnskapsrike og kompetente på sitt fagfelt, øker
pasientens tillit og opplevelse av at de er til å stole på (Tay et al., 2011). Dette fremmer
kommunikasjonen. Kreftsykepleieren må bruke sine fagkunnskaper i møte med den
andre. Dette for å tyde og gi uttrykk for handlinger som kan styrke livsmotet hos
pasienten (Larsen, 2000).
Tiden og effektiviteten kan være et problem i dagens helsevesen. Fokus på å utføre de
praktiske oppgavene kan føre til at de menneskelige aspektene ved å bry seg om den
andre forsvinner (Nåden & Sæteren, 2006; Tay et al., 2011). Likevel tror jeg at en
bevissthet om betydningen av en god kommunikasjon og verktøy for å oppnå denne
kommunikasjonen, kan være en hjelp til å prioritere dette på linje med andre lindrende
tiltak. Personalet må få tilbud om kurs og undervisning i kommunikasjon. Studier viser
at ledelsens vektlegging av et godt arbeidsmiljø og oppmuntring til å kommunisere med
pasienten, fremmet kommunikasjonen (Tay et al., 2011).
9
Kvåle (2007) sin undersøkelse viste at kreftpasienter ikke alltid ønsket å snakke med
sykepleier om sine følelser og tanker om fremtiden. Pasienten ønsket et tilbud å snakke,
men de ville selv bestemme når og med hvem. Det er viktig at sykepleieren har mot til å
lytte og være nærværende når pasienten selv ønsker det (Sæteren, 2006). Dersom
sykepleieren hadde hatt bedre kompetanse i å kommunisere ved å se og lytte til
pasienten, ville da pasienten ha opplevd et større ønske om og behov for å dele tanker
og følelser? Studier viser at sykepleierne er lite mottakelige for de signaler som
pasienten sender ut. Lav bevissthet om egen kommunikasjon hemmet
kommunikasjonen. Likeså at sykepleieren var oppgaveorientert og fryktet døden (Tay et
al., 2011). Nåden og Sæteren (2006) sin studie viser at pasientene ble ivaretatt fysisk,
men at deres eksistensielle behov ikke ble dekket. Løgstrup sier at alt liv har en
urørlighetssone som kan krenkes hvis den blir rørt ved. Man må møte pasienten med
oppriktighet, slik at pasientens integritet blir ivaretatt og vernet (Martinsen, 2005). Dette
kaller på varsomhet og ydmykhet hos kreftsykepleieren.
Bekreftelse
For å bli kjent med et annet menneske inviterer man dem ofte til å fortelle om seg selv.
Fortellingen handler om levd liv og sier noe om pasientens identitet. Gjennom å
rekonstruere en historie slik livet er i nuet og det som skal skje fremover kan det skapes
en ny mening (Røkenes et al., 2012; Sæteren, 2007). Gjennom fortellingen kan pasient
og kreftsykepleier bringes sammen. Erfaringer deles og vi beveges ved å ta del i
hverandres erfaringer (Martinsen, 2005). I følge Eriksson (2010) må man dele smerten
ved å fortelle om den til et annet menneske. Da kan smerten forvandles til en positiv
kraft, og bidra til å gi mening til opplevelsene i den situasjonen man befinner seg i.
10
Kjernen i menneskets liv er kampen mellom liv og død, lidelse og lyst der den som
opplever lidelse trenger en medspiller. Medspillerens rolle er å være tilstede og si: « Jeg
ser»! Lidelsen hos den andre blir bekreftet og kan føre til vekst fordi man er i kontakt
med sitt innerste jeg. Lidelsen bekreftes ved at man deler den med en annen (Eriksson,
2010). Møtet med den andre muliggjør en skapelsesprosess og endring, noe nytt kan bli
til i nærværet av den andre. Dette handler om respekt der man er en person og har noe å
si. Man inngår i en sammenheng der man blir hørt (Eide et al., 2003). Å bekrefte den
andre er å bli sett, hørt, trodd på, forstått og tatt på alvor. Ikke som hvem som helst, et
nummer, en diagnose men som det mennesket man er (Alvsvåg, 2014; Sæteren, 2006).
Ved å bli bekreftet på denne måten kan pasienten få kraft og energi. Den grunnleggende
holdningen må være fylt av tillit, åpenhet, respekt og ansvar i møtet med den andre som
er annerledes enn oss selv (Eide et al., 2003).
Inntrykket av den andre kan berøre kreftsykepleier, men inntrykket av den andre kan
også drukne i praktiske gjøremål. Man sanser ikke pasienten for den han er (Martinsen
& Eriksson, 2009). Når det ikke sendes ut en innbydelse til kontakt, stenges pasienten
ute og det kan forekomme en dyp krenking (Nåden, 1995). Det å dekke pasientens
fysiske behov kan være en innbydelse til å bli bedre kjent. Likeså kan
informasjonsbehovet hos pasienten være en god og ufarlig tilnærming. Travelbee (2001)
sier at enhver interaksjon med pasienten fremmer prosessen det er å bli kjent. Når
kontakten mellom sykepleier og pasient er etablert kan pasienten lettere uttrykke sine
bekymringer åpent og søke emosjonell støtte fra sykepleieren (Tay et al., 2011).
11
Konklusjon
Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan kreftsykepleier gjennom
kommunikasjon kan ivareta pasientens behov for bekreftelse for å lindre lidelse.
Forskning viser at god kommunikasjon i første rekke har med sykepleierens personlige
egenskaper og engasjement å gjøre. Det er en modningsprosess der kreftsykepleieren
må ha mot, vilje og tro på seg selv i møte med pasienter som er i en vanskelig
livssituasjon. Hun er bevisst måten hun kommuniserer på, og bruker sin faglige
kompetanse og erfaring i møte med pasienten. Hun er åpen for pasienten og bekrefter
den andre slik at han føler seg sett, hørt, trodd på, forstått og tatt på alvor. Dette kan
frigjøre lidelsens språk. Pasienten blir sett for det unike mennesket han er. Han får
mulighet til å være i kontakt med sitt innerste jeg. Det gis mulighet for pasienten å
uttrykke sin lidelse overfor kreftsykepleier. Midt i sin begrensning og lidelse kan
pasienten få oppleve livsmot, håp og kjærlighet. Dette kan gjøre en forskjell!
12
Referanseliste
Alvsvåg, H. (2014). Mellomrommet-forutsetning for relasjon og dialog. I H. Alvsvåg,
O. Førland & F. F. Jacobsen (Red.), Rom for omsorg? (s. 127-145). Bergen:
Fagbokforl.
Bang, S. & Nilsen, L. (2003). Rørt, rammet og rystet: faglig vekst gjennom veiledning.
Oslo: Gyldendal akademisk.
Busch, C. J. og Hirsch, A. (2008). Eksistensiell og åndelig omsorg. I S. Kaasa (Red.),
Palliasjon: nordisk lærebok (2.utg., s. 115-141). Oslo: Gyldendal akademisk.
Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5.utg.). Oslo: Gyldendal
akademisk.
Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning,
etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen, A., Sævareid, H. I. & Aasland, D. G. (2003).
Fordi vi er mennesker: en bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforl.
Eriksson, K. (2010). Det lidende menneske. København: Munksgaard.
Forskrift til rammeplan for kreftsykepleie. (2005). Forskrift til rammeplan for
Videreutdanning i kreftsykepleie. Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og
forskningsdepartementer. Hentet 9. oktober 2014 fra
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-011387?q=kreftsykepleie%3F
Gjerde, S. (2003). Coaching: hva - hvorfor - hvordan. Bergen: Fagbokforl.
13
Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: kommunikasjon i profesjonell praksis.
Oslo: Gyldendal akademisk.
Kvåle, K. (2007). Do cancer patients always want to talk about difficult emotions? A
qualitative study of cancer inpatients communication needs. European Journal
of Oncology Nursing, 11(4), 320-327.
Larsen, B. (2000). Lidelse, sprog og fortælling-Sundhedspersonalet i spændingsfeltet
mellom lidelse og livsmod. I H. Alvsvåg & E. Gjengedal (Red.),
Omsorgstenkning: en innføring i Kari Martinsens forfatterskap (s. 111-122).
Bergen: Fagbokforl.
Martinsen, K. (2000). Øyet og kallet. Bergen: Fagbokforl.
Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe.
Martinsen, K. & Eriksson, K. (2009). Å se og å innse: om ulike former for evidens.
Oslo: Akribe.
Nortvedt, P. (2012). Omtanke: en innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal
akademisk.
Nylenna, M. & Førre, Ø. (2008). Publisere & presentere: medisinsk fagformidling i
teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.
Nåden, D. (1995). Ideen - innbydelsen - værens-akten - fullendelsen: når sykepleie er
kunstutøvelse : en eksplorativ-deskriptiv undersøkelse. Åbo: Åbo Akademien.
Nåden, D. & Sæteren, B. (2006). Cancer Patients' Perception of Being or Not Being
Confirmed. Nursing Ethics, 13(3), 222-235.
Reitan, A. M. (2010). Kommunikasjon. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.),
Kreftsykepleie pasient-utfordring-handling (3.utg., s. 102-120). Oslo: Akribe.
14
Røkenes, O. H., Hanssen, P.-H. & Tolstad, O. (2012). Bære eller briste: kommunikasjon
og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Bergen: Fagbokforl
Sæteren, B. (2006). Kampen for livet i vemodets slør: å leve i spenningsfeltet mellom
livets mulighet og dødens nødvendighet. Åbo: Åbo akademis förlag.
Sæteren, B. (2007). Livsfortellingene som ingen etterspurte. Omsorg, 24(4), 3-7.
Sæteren, B. (2010). Åndelig og eksistensiell omsorg. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg
(Red.), Kreftsykepleie: pasient, utfordring, handling (3.utg., s. 304-316). Oslo:
Akribe.
Tay, L. H., Hegney, D. & Ang, E. (2011). Factors affecting effective communication
between registered nurses and adult cancer patients in an inpatient setting: a
systematic review. International Journal of Evidence-Based Healthcare, 9(2),
151-164.
Thorup, C. B., Rundqvist, E., Roberts, C. & Delmar, C. (2012). Care as a matter of
courage: vulnerability, suffering and ethical formation in nursing care. Scand J
Caring Sci, 26(3), 427-435. doi: 10.1111/j.1471-6712.2011.00944.x
Travelbee, J. (2001). Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oslo: Gyldendal
akademisk.
Tveiten, S. (2013). Veiledning: mer enn ord (4. utg.). Bergen: Fagbokforl.
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for
sykepleiere - ICNs etiske regler. Hentet 9. oktober 2014 fra
www.nsf.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf
15