De seks store livssyn og religioner i verden: Repetisjon

Jødedom
Buddhisme
Kristendom
Delmål fra læreplanen:
Elevene skal kunne forklare
særpreget ved
livssynshumanisme og de fem
verdensreligionene, og finne
likhetstrekk og grunnleggende
forskjeller mellom dem.
Livssynshumanisme
Hinduisme
Islam
Hva husker du fra 8. og 9.klasse?
• Historien bak de ulike
religionene/livssynene: er de grunnlagt av en
bestemt person, på et bestemt tidspunkt?
• Hva slag ritualer har de religiøse? Bruker de
bestemte bønner, ukedager, matretter osv?
• Hvordan er det å leve med de ulike
religionene/livssyn? Må man oppføre seg på
bestemte måter?
• Ser du likheter og forskjeller mellom dem
nå, som du kanskje ikke tenkte på i fjor?
1
Uke 33: Hinduismen, buddhismen og livssynshumanisme.
• På skolen:
o Lese s. 228-231+238-239 i boka.
o Lese s. 3-15 i dette heftet.
o Jobbe med skriftlige og muntlige oppgaver.
• Lekse:
o Løse oppgaver fra Horisonter på nett. Lenke til oppgavene fins på it’s
learning. Du finner også oppgavene på www.gyldendal.no/horisonter
Velg elevsider og deretter oppgaver.
Uke 34: Jødedommen, kristendommen og islam.
• På skolen:
o Lese s. 232-237 i boka.
o Lese s. 15-22 i dette heftet.
o Jobbe med oppgaver som i forrige uke, på nettet og i dette heftet.
• Lekse:
o Løse oppgaver fra Horisonter på nett.
Uke 35: Prøve
2
Hinduismen
Opphav
Hinduismen oppsto i India. Hinduismen er en av de eldste religionene vi kjenner til.
Kart over India.
India er hinduenes hellige land. I dag betyr hindu1 «en som hører til hinduismen». Nærmere
en milliard mennesker er hinduer. De aller fleste bor i India.
Hinduismen ble til over lang tid, og de eldste ideene i religionen er flere tusen år gamle. Det
er ingen bestemt person som har grunnlagt hinduismen. Den har heller ikke oppstått på et
bestemt tidspunkt.
Fellestrekk
En del er felles for alle som kaller seg hinduer. Da må vi bruke ord fra det gamle indiske
språket sanskrit.2
1
Ordet hindu kommer av et gammelt ord for elva Indus.
Sanskrit er betegnelsen på det gammelindiske skriftspråket. Etter indisk oppfatning har sanskrit guddommelig
opphav og er selv opphav til alle språk.
2
3
•
DHARMA – DEN EVIGE VERDENSORDEN:
Hinduer tror at det finnes en slags lov som gjelder for alt i universet, også menneskene. Alt
henger sammen! Hvis noen velger ikke å leve etter denne hellige loven, går det ut over alle
andre.
•
SAMSARA – REKKEN AV GJENFØDSLER:
Hinduer tror at alt levende blir født på nytt når det dør. Det gjelder både planter, dyr og
mennesker. Siden de tror at et menneske blir født på nytt etter døden, finnes det ikke
kirkegårder for hinduer. De døde blir brent på bål. De som har mulighet til det, tar asken etter
sine døde slektninger med til den hellige elva Ganges. Så blir asken spredt i elva.
•
KARMA – LOVEN OM HANDLINGENE VÅRE OG FØLGENE AV DEM:
Hinduer tror at når et menneske eller et dyr blir født, henger det nye livet sammen med
hvordan de levde det forrige livet sitt. Alt menneskene gjør mens de lever, er med på å
bestemme hvordan det neste livet deres blir. Derfor må alle prøve å gjøre så mye godt de kan i
livet.
Da får de god karma, tror hinduene. Og da kan det neste livet deres bli bedre. «Du blir hva du
gjør,» heter det i hinduismen. En god gjenfødsel kan bety at man blir født inn i en av de
øverste klassene i samfunnet. En hindu som har vært grådig eller ond, har levd et dårlig liv.
Derfor får han en dårlig gjenfødsel. Han kan for eksempel bli gjenfødt som et dyr eller som et
veldig fattig menneske.
•
MOKSHA – FRIGJØRING FRA GJENFØDSLENE:
De fleste hinduer ønsker å unngå å bli født på nytt. For en hindu betyr frelse å slippe fri fra
rekken av gjenfødsler. Det kalles moksha. Mange hinduer tror at sjelen da blir en del av den
store verdenssjelen. Dette kan sammenliknes med at en regndråpe faller i sjøen og blir en del
av havet.
Men hvordan kan en hindu oppnå moksha? De fleste hinduer tror at i tillegg til å leve et godt
liv er det viktig å tilbe en gud eller en gudinne.
Dagligliv
Hinduismen er mer enn en tro. Å være hindu er en måte å leve på. Barna lærer om hinduismen
både hjemme og i templet. I hinduismen er familien svært viktig, og i India er det fremdeles
vanlig at både foreldre, besteforeldre, barn, tanter og onkler bor i samme hus. Barna skal vise
respekt for de eldre i familien, og de hilser de eldre ved å bøye seg og berøre føttene deres.
De fleste hinduer mener det er galt å drepe dyr for å spise dem. Men det er bare rundt 30
prosent av hinduene som ikke spiser kjøtt i det hele tatt. Kuene blir sett på som hellige: Ingen
hinduer vil skade eller drepe en ku, og selvsagt ikke spise kjøtt av ku eller okse.
4
Kastene
Å være hindu betyr også å være født inn i et klassesystem. Det finnes flere tusen forskjellige
kaster. Hinduene deler kastene inn i fire klasser. Hver av klassene har sine bestemte oppgaver
i samfunnet.
•
•
•
•
Den øverste klassen er prestene og familiene deres. Prestene skal for eksempel ofre til
gudene.
Den nest øverste klassen er krigerklassen. Krigerne skal beskytte folket. I denne
klassen finnes også de som skal styre i samfunnet. (I India i dag er det folket som
velger hvem som skal styre. Det blir ikke lenger bestemt av hvilken klasse man hører
til.)
I den nest nederste klassen er det bønder, håndverkere og kjøpmenn. De skal sørge for
at alle har det de trenger av mat og annet for å leve.
Nederst i klassesystemet finner vi tjenerklassen. Deres oppgave er å tjene de andre
klassene.
Mange blir født utenfor disse fire klassene. De blir vanligvis kalt kasteløse. De har ofte blitt
veldig dårlig behandlet. De kasteløse må som regel ta de jobbene som ingen andre vil ha, for
eksempel å tømme søppel eller rengjøre toaletter.
Urmennesket er et bilde på kastesystemet.
Fremdeles er det vanlig at hinduer gifter
seg med en fra sin egen kaste, og at
foreldrene er med på å bestemme hvem
barna skal gifte seg med.
I dag er det særlig på landsbygda at
hinduene lever etter kastesystemet.
Verdenssjelen
I hinduismen finnes det mange millioner guder og gudinner. Men egentlig er alle sammen
bare ulike sider av den ene guden. Denne guden kalles Brahman.3 Selv om en hindu tilber
guden Shiva eller gudinnen Durga, tilber han eller hun altså guden Brahman.
3
Brahman er verdenssjelen.
5
Varanasi
Dette er den helligste byen i India. At noe er hellig, betyr at det er knyttet til en gud eller noe
annet guddommelig.
Den hellige elva Ganges renner gjennom Varanasi. Vannet i Ganges har en kraft som renser
hinduene for synd og dårlig karma.
Pudsja
Hjemme har hinduene et eget sted i huset der de gjør pudsja.4 Der står det gudebilder eller
gudestatuer. Pudsja vil si at gudene eller gudinnene inviteres som gjester. De får ofte små
gaver, og slike gaver kaller de offer. Det kan være blomster, røkelse eller mat. I de fleste
familier har kvinnene ansvar for pudsja. Det tar omkring 20 minutter.
Pudsja er det første som blir gjort om morgenen. Barna er ofte med og ser hva som skjer. Slik
lærer de tidlig om religionen. Hinduer tilber gudene og gudinnene også i templet. Lysfesten
divali5 blir feiret av hinduer over hele verden. I forbindelse med høytidene gjør hinduene
pudsja hjemme eller i templet. De spiser også god mat og søtsaker, og de gir hverandre kort
og gaver. Ofte er det musikk og dans.
Skrifter
Hinduismen har flere hellige skrifter. De eldste var lenge bare muntlige fortellinger, men for
3000 år siden ble de skrevet ned.
To viktige skrifter er Mahabharata og Ramayana. De er populære fordi de inneholder
spennende fortellinger som hinduene er svært glad i.
•
•
I Mahabharata kan hinduene lese historien om guden Krishna og krigeren Arjuna.
Arjuna er modig, men han vil helst unngå å krige fordi han ser at noen av fiendens
soldater er slektningene hans. Men Krishna sier til Arjuna at han er nødt til å kjempe
fordi han er en kriger.
Ramayana er en lang, spennende fortelling om prins Rama og hans kamp mot
demonen Ravana. Etter mange vanskeligheter klarer Rama å redde sin kjære Sita.
Samtidig får han slutt på all ondskap i verden.
Barna lærer ofte om religionen gjennom teater, tegneserier, film og TV. Ofte er handlingen
hentet fra Mahabharata eller Ramayana.
Hinduismens guder
Brahman
Alle gudene og gudinnene som finnes i hinduismen, er uttrykk for den ene guden Brahman,
som betyr verdenssjelen. Brahman er en kraft som finnes i alt som lever.
4
5
Pudsja betyr «det å tilbe».
Divali er den viktigste høytiden i hinduismen.
6
Fordi Brahman ikke har noen form, kan han ikke tilbes i noen tempel. Hinduene kan få
kontakt med Brahman gjennom yoga6 og meditasjon.7
Treenighet
Brahma, Vishnu og Shiva utgjør en treenighet der Brahma er skaperen, Vishnu er
opprettholderen og Shiva er ødeleggeren. Dette er Brahmans tre opgaver, å skape,
opprettholde og ødelegge verden. Når verden er ødelagt blir den skapt på ny. En periode varer
i 4,5 milliarder år.
Vishnus avatarer
I løpet av en periode på 4,5 milliarder år vil det komme ti avatarer.8 I den nåværende
perioden har det kommet ni. Den tiende skal komme når når verden ødelegges før en ny
periode tar til. De to viktigste avatarene er Rama og Krishna. Mange hinduer tilber avatarer
for å komme nærmere Brahman.
De ti avatarene
Hver gang verden står i fare for å bli ødelagt stiger det ned en avatar. Til avatarene hører det
derfor spennende og eventyrlige fortellinger.
Her er en liste over avatarene og hvilken form de steg ned i:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Matsya – en fisk
Kurma – en skilpadde
Varaha – et villsvin
Narasingha – halvt løve og halvt menneske
Vamana – dverg
Parashurama – en mektig kriger
Rama – en prins
Krishna – en gjetergutt
Kuddha – både for hinduer og buddhister en viktig lærer
Kalki – ødelegger (kommer ved periodens slutt ridende på en hvit hest med sverd i
hånda)
6
Yoga er mentale og kroppslige øvelser.
Å meditere er å gjøre øvelser med pusten og sinnet for å få kontroll over seg selv.
8
Avatara betyr «å stige ned». Når en gud stiger ned er det i en kroppslig form som dyr eller menneske for å
redde verden fra ødeleggelse.
7
7
Buddhismen
Opphav
Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år siden.
På den tiden var mange opptatt av de store spørsmålene i livet. Hvorfor lever vi? Hvorfor dør
vi? Hvorfor finnes det så mye vondt? Noen av disse menneskene valgte å leve svært enkelt.
De eide ingenting, bortsett fra de enkle klærne sine.
En av dem var Siddharta Gautama. Han blir regnet for å være den som grunnla buddhismen,
og han kalles ofte bare Buddha.9 Navnet fikk han etter at han forsto sannheten om verden og
om det å være menneske.
Buddha delte det han hadde lært, med andre, og han fikk mange tilhengere. Etter at han døde,
var det munker og nonner som førte læren hans videre. Etter hvert spredte Buddhas lære seg
over store deler av Asia.
Det finnes flere retninger innenfor buddhismen. Derfor kan buddhister fra ulike land tenke litt
forskjellig om hva religionen handler om.
I dag er buddhismen den fjerde største av verdensreligionene. Det er rundt 550 millioner
buddhister i verden. I dag er buddhismen spredd utover hele verden.
Buddha
Siddharta var sønn av en konge. Og da prins Siddharta ble født, fikk kongen høre en spådom.
Hvis sønnen fikk se fire bestemte tegn, kom han ikke til å bli konge.
De fire tegnene var et sykt menneske, et gammelt menneske, en asket10 og et dødt menneske.
9
Buddha betyr «den som er våken».
En asket er en som har brutt ut fra det vanlige samfunnslivet for å hengi seg til sin religiøsitet.
10
8
Lenge klarte faren å holde prins Siddharta innenfor murene på slottet. Der så prinsen
ingenting vondt. Men en dag gikk prinsen tur utenfor slottet. Da så han alt det som var sagt i
spådommen.
Han bestemte seg for å flytte ut av slottet. Livet i luksus måtte ta slutt. Han barberte av seg
håret og tok av seg de fine klærne og smykkene sine. Han kledde seg i enkle klær. Fra da av
søkte Siddharta etter kunnskap om mennesket og verden. Han ville forstå hvorfor det var så
mye vondt i verden.
Da Siddharta var 35 år, satte han seg ned under et tre. I flere dager satt han der. Den fjerde
natten forsto Siddharta hvordan alt i verden og i livet henger sammen, og i samme øyeblikk
ble han Buddha.
Navnet betyr altså «den som er våken», og det som skjedde, blir kalt Buddhas oppvåkning.
Buddha visste at han hadde nådd fram til det han hadde lett etter i årene etter at han reiste fra
slottet.
Vesak
Til minne om Buddhas fødsel, oppvåkning og død feirer buddhister over hele verden vesak.
Under vesak går buddhistene i templet, og det er store opptog i gatene. Det er også vanlig med
sang og dans, og det blir spilt skuespill om Buddhas liv.
Tilflukt
Når mennesker opplever noe som utrygt og vanskelig, prøver de ofte å finne et sted eller en
person som kan gjøre alt lettere. Det er det buddhister tenker på når de sier at de søker tilflukt
i Buddha.
Buddhistene tror ikke på en gud som har skapt verden, eller som kan frelse menneskene. De
ser heller ikke Buddha som en gud. Buddha er en stor lærer, og det er viktig å følge læren
hans.
De tre juveler
Buddhister legger stor vekt på det de kaller «de tre juveler»:
•
•
•
Buddha
Buddhas lære
Fellesskapet av munker og nonner – og hele det buddhistiske samfunnet.
Nirvana
I buddhismen finner vi mange av de samme tankene om karma og om gjenfødsel som i
hinduismen.
I buddhismen styrer karmaloven alt. Hvordan du har det i dette livet, henger sammen med
hvordan du levde i ditt forrige liv.
9
Buddhistene ønsker å slippe flere gjenfødsler, akkurat som hinduene. I buddhismen kalles
denne frigjøringen nirvana.11
Buddha forklarte det som når en flamme på et lys blir blåst ut. For at menneskene skal bli frie,
altså nå nirvana, må de få bort grådighet, hat og uvitenhet som de har inne i seg.
Buddha mente det var viktig å vise medfølelse med andre. Han sa at den som har medfølelse
med alt som lever, er en buddha.
Sannheter
Den viktigste delen av Buddhas lære handler om de fire edle12 sannhetene.
•
•
•
•
Den første sannheten er at alt er forbundet med noe vondt.
Den andre sannheten er at det som gjør vondt, kommer av grådighet.
Den tredje sannheten er at det som gjør vondt, kan ta slutt når man slutter å være
grådig.
Den fjerde sannheten forteller hvordan man kan gjøre slutt på det som gjør vondt: ved
å følge den åttedelte veien.
Buddha mente at menneskene må forstå hva som plager dem i livet, før de kan finne løsninger
og gjøre noe med det. Først da kan de bli helt lykkelige.
Menneskene kan oppnå dette ved å følge den åttedelte veien. Gjennom øvelser skal
buddhistene få kontroll over tankene og sansene sine. Da skal de få bedre kontakt med seg
selv. En måte å få det til på er å meditere.13
Den åttedelte veien kalles ofte den gylne middelvei.
Buddha selv hadde opplevd både å leve et liv i luksus og et liv i stor fattigdom. Ingen av disse
levemåtene førte til noe godt. Det var først da Buddha kom fram til en vei midt imellom
luksus og stor fattigdom, at han så hvordan mennesket kan få fred med seg selv.
Skrifter
Det tok flere hundre år før noen begynte å skrive ned Buddhas taler og det som skjedde i livet
hans.
De eldste tekstene i buddhismen kalles de tre kurvene, fordi de er delt i tre deler.
•
•
•
«Kurven med regler» inneholder regler for munker og nonner.
«Kurven med ledetråden» forteller fra Buddhas liv og fra taler som Buddha holdt
mens han levde.
«Kurven med det som dreier seg om læren», forklarer hva talene til Buddha handler
om.
11
Nirvana: Det å slokke ut, frigjøring.
Edel betyr svært verdifull.
13
Å meditere betyr å være helt stille og tømme hodet for alle slags tanker.
12
10
Dagligliv
Selv om Buddha ikke blir sett på som en gud, har de fleste buddhister en Buddha-figur i
hjemmet sitt. Det er vanlig å tenne lys og brenne røkelse foran denne figuren. Det er også
vanlig å gå i templet for å be og brenne røkelse.
For de fleste buddhister er religionen noe de er født inn i. Fra de er små lærer de om hvordan
de skal leve som buddhister. Både barn og voksne kan meditere, og mange buddhister
mediterer hver dag.
Det er mange måter å være buddhist på. Noen ber og mediterer ofte, og tenker mye på
hvordan de skal følge Buddhas lære. Andre er ikke særlig opptatt av religion i hverdagen.
De fleste buddhister forsøker å leve slik at de kan ha det godt både i dette livet og i det neste
livet. De venter ikke at gjenfødslene skal ta slutt, men håper på et bedre liv neste gang.
De fem rettesnorene
Mange buddhister ønsker å følge de fem levereglene, som kalles de fem rettesnorene:
•
•
•
•
•
Ikke skade eller drepe noe levende
Ikke stjele eller ta noe som ikke blir gitt frivillig til deg
Ikke være seksuelt utro eller misbruke noen seksuelt
Ikke lyve
Ikke drikke alkohol eller bruke narkotika
På grunn av disse levereglene er det mange buddhister som ikke spiser kjøtt, og de drikker
heller ikke alkohol. Det gjelder å prøve å følge de fem rettesnorene, men ellers er det ikke noe
bestemt buddhister må gjøre.
Enkelt
Det finnes buddhister som velger å leve som munker og nonner.
Tanken om at de som ville søke etter å forstå hvordan verden og livet henger sammen, skulle
bo og arbeide sammen, var noe nytt som Buddha innførte.
Det kreves mer av munker og nonner enn av andre folk. De eier bare det mest nødvendige.
Som regel har de en enkel oransje klesdrakt, en matskål, en barberkniv, en vandrestav og noen
få andre ting. De lever av gaver og mat som de får av folk.
Ekstraregler
I tillegg til de fem rettesnorene som er felles for alle buddhister, har munkene og nonnene fem
regler som styrer livet deres:
•
•
•
Ikke spise etter klokka 12.00
Ikke danse, høre på musikk eller se teater
Ikke pynte seg med blomsterkranser, parfymer eller salver
11
•
•
Ikke sove i behagelige senger
Ikke eie gull eller sølv
I noen buddhistiske land, for eksempel i Thailand og Burma, er det vanlig at unge gutter går i
kloster i en periode. Dette blir en del av guttenes utdanning. Enkelte velger å bli i klosteret
som munk resten av livet, mens andre reiser hjem igjen til familien sin.
Livssynshumanismen
Tre viktige perioder
Tre perioder i historien har vært særlig viktige for den moderne humanismen:14
•
•
•
De humanistiske tenkerne i oldtiden.15 I Kina, India og Hellas var det mange filosofer
som diskuterte menneskenes liv og problemer.
Humanistene i renessansen.16 Kunstnerne i Europa på denne tiden var nysgjerrige på
mennesker og beundret dem. Og tenkerne var opptatt av at mennesket er verdifullt,
hva det kan få til, og at det har fornuft.
Tenkerne i opplysningstiden.17 Ved hjelp av fornuft og vitenskap ville de hjelpe
menneskene, slik at de fikk kunnskaper og ikke ble dårlig behandlet. De ville også
forsvare menneskenes frihet og rettigheter mot den makten som staten og kirken
hadde.
Humanister
Tre betydninger på det å være humanist:
•
•
•
Å arbeide med fag som handler om «det menneskelige». Språk, historie, religion og
kunst er eksempler på humanistiske fag.
Å være opptatt av menneskers frihet og rettigheter, f.eks. gjøre en innsats i Røde Kors
eller Amnesty International. Da snakker vi om humanistiske verdier, slik som å ha
respekt for hvert enkelt menneske. Både religiøse og ikke-religiøse mennesker kan
legge vekt på disse verdiene.
Å ha et humanistisk livssyn. Da har man et syn på livet som ikke har med religion å
gjøre. Man bygger i stedet på menneskets evne til å skape et godt liv for seg selv og
andre.
14
Ordet humanisme kommer fra et latinsk ord som betyr «menneskelig».
Oldtiden varte fra 500-tallet fvt. til 400-tallet evt.
16
Renessansen varte fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1600-tallet.
17
Opplysningstiden var en samfunnskritisk retning i Europa på 1700-tallet.
15
12
I Norge blir dette livssynet også kalt humanetikk. Det ordet forteller at det er etikken18 som er
viktigst, og at den ikke kommer fra religiøse bud og leveregler.
Omkring 15 prosent av befolkningen i verden har et ikke-religiøst livssyn, og mange av dem
er humanister.
Humanistene legger vekt på menneskenes erfaring og fornuft, og på vitenskapen. Det er dette
som kan bringe verden framover, ikke kontakt med guder. For eksempel har vitenskapen gjort
oss i stand til å bekjempe sykdommer. Derfor må vi bygge på vitenskap og selvstendig
tenkning, sier humanistene.
Humanistene har ingen hellige skrifter med evige sannheter. De mener at meningen med livet
ikke er bestemt av en gud. Meningen med livet må menneskene skape selv, hver for seg og i
fellesskap.
Ateister
Noen kaller seg ateister – de sier at det ikke finnes en høyere makt. De tror ikke på Gud eller
guder, liv etter døden eller gjenfødsel.
Det livssynshumanister tenker om virkeligheten, står i motsetning til religiøs tro. De tror ikke
på en overnaturlig virkelighet.
Agnostikere
Noen kaller seg agnostikere – de sier at vi ikke kan vite noe sikkert om det finnes en gud eller
ikke. Felles for agnostikerne er at de ønsker å leve uten en gudstro. De mener at det
religionene sier, er altfor usikkert til at vi kan stole på det.
Mennesket i sentrum
I humanismen er det alle menneskers frihet, fornuft, muligheter og rettigheter som står i
sentrum. I FNs erklæring om menneskerettighetene står det: «Alle mennesker er født frie og
med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet
og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
Denne tanken om frihet og likeverd er mange enige om i dag, uansett hvilken religion eller
hvilket livssyn de har. Men humanister understreker at disse tankene ikke har kommet av seg
selv. Det har vært en lang kamp for friheten og rettighetene, og den kampen pågår ennå.
At menneskene bør være frie og selvstendige, betyr ikke at de bare kan gjøre som de selv vil.
Det følger ansvar med friheten. Det humanistiske livssynet legger vekt på at vi har ansvar for
menneskene rundt oss, for det samfunnet vi lever i, og for naturen som vi er avhengige av. Vi
trenger leveregler, men ikke fordi en gud har gitt oss noen bud, sier humanistene.
Levereglene våre må gå ut fra menneskenes behov og vår evne til å leve oss inn i hvordan
andre har det.
18
Etikk (moral) er alt som har å gjøre med spørsmål om rett og galt.
13
Gjensidighet
Livssynshumanister og de som hører til ulike religioner, er ofte enige om hva som er rett og
galt. Et eksempel på det: Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot
deg (tanken om gjensidighet). Dette kalles den gylne regel, og humanister understreker at den
bygger på menneskenes fornuft, erfaring og samvittighet.
For humanister er det også viktig at alle mennesker er like mye verdt, enten de er kvinner eller
menn, hvite eller svarte, friske eller syke. Mange humanister har for eksempel gjort en stor
innsats for likestilling mellom kvinner og menn.
Humanister mener at det er viktig å forsvare og forbedre demokratiet. Det vil si et folkestyre
der alle fritt kan få si sin mening. De vil ha et samfunn med toleranse for ulike måter å leve på
og tenke på. Det betyr at vi må tåle mye av det som vi selv er uenige i. De som er religiøse,
må godta at noen ønsker frihet fra religion og rett til å kritisere religionene. Humanistene
kjemper imot alle former for tvang og ufrihet.
Human-Etisk Forbund
•
•
•
•
•
Stiftet i Oslo i 1956.
Kristian Horn19 var leder i de første tjue årene.
Det begynte med noen få hundre medlemmer, og først i 1970 var de blitt tusen.
I 1981 fikk Human-Etisk Forbund rett til økonomisk støtte fra staten. I dag har de
omkring 70 000 medlemmer og 150 lokallag over hele landet.
Human-Etisk Forbund i Norge er den største livssynshumanistiske organisasjonen i
verden.
Viktig arbeid for Human-Etisk Forbund:
•
•
•
•
Kjemper for at ikke-religiøse mennesker skal få samme behandling som de religiøse.
De vil ikke ha en statskirke som knytter staten til en religion. Barnehager og skoler
skal drives uten å bygge på kristendommen.
Samler dem som har et humanistisk livssyn, og de forteller om dette livssynet
gjennom bøker og foredrag.
Gir tilbud om humanistiske seremonier.
Har folk som kan snakke med for eksempel pasienter på sykehus og fanger i fengslene
om det som er vanskelig i livet.
Norske humanister er med i Det humanistiske verdensforbund. Denne organisasjonen prøver å
støtte livssynshumanister over hele verden, for i noen land blir de forfulgt.
I Norge har humanistene også samlet inn penger til undertrykte kvinner i India.
Seremonier
Human-Etisk Forbund har arbeidet mye med å lage høytidelige seremonier ved de viktige
overgangene i livet:
19
Kristian Horn (1903–1981) var første leder av Human-Etisk Forbund.
14
•
•
•
•
Humanistisk navnefest er for å feire at et barn er født og har fått et navn. Foreldrene
får en vakker navnetavle til minne om denne dagen.
Humanistisk konfirmasjon er navnet på den ungdomsfesten som avslutter et kurs i
livssyn og etikk. Hvert år velger mellom 15 og 20 prosent av ungdommene i Norge
denne typen konfirmasjon.
Humanistisk vigsel er en seremoni som feirer at to mennesker har valgt å leve
sammen. Det er en måte å gifte seg på.
Humanistisk gravferd er begravelse uten religiøse innslag.
Også de som ikke hører til en religion, ønsker å oppleve høytid ved slike hendelser. Les mer
om seremoniene på Human-Etisk Forbunds nettsider.
Og det er fint å være sammen med familie og venner og dele glede eller sorg. De
humanistiske seremoniene inneholder taler, sang, musikk og andre innslag som skaper høytid.
Jødedommen
Å være jøde
Den som er født av en jødisk mor, er jøde.
I dag finnes det 14 millioner jøder. De er spredt over hele verden, men de fleste bor i USA og
Israel. Jødene er bundet sammen gjennom felles tradisjoner og en felles historie. Derfor er alle
like mye jøder, enten de er religiøse eller ikke.
Toraen
Toraen er grunnlaget for jødisk tro og levemåte.
Toraen er de fem Mosebøkene, som står aller først i den jødiske bibelen. Det er den samlingen
av hellige skrifter som de kristne kaller Det gamle testamente. Toraen forteller hvordan
jødene bør leve.
Ifølge jødedommen finnes det bare én Gud, som har skapt verden og alle mennesker. Jødene
tror at Gud har inngått en pakt20 med det jødiske folket. Ifølge denne avtalen vil Gud beskytte
folket og være trofast mot dem hvis de følger budene i Toraen (loven).
Talmud
I Toraen står det at jødene er Guds utvalgte folk, men det betyr ikke at de er bedre enn andre
mennesker. Jødene tror derimot at Gud har gitt dem noen plikter som andre slipper.
Jødene bruker mye tid på å lese og diskutere påbudene og forbudene i Toraen. Og mye av det
de har kommet fram til, er skrevet ned i en stor samling skrifter som kalles Talmud. Den har
betydd mye for jødedommen.
20
En pakt er en høytidelig avtale som binder to parter sammen.
15
Hjemmet
I hjemmet blir de jødiske tradisjonene ført videre til barna: fortellinger, sanger og bønner;
høytider og fester. De fleste høytidene handler om noe som en gang skjedde i jødenes historie.
For eksempel påskefeiringen, som er til minne om da Moses førte folket ut av Egypt.
Kjøkkenet og måltidene er viktige fordi Toraen setter så mange regler for hva jødene kan
spise og ikke spise. Mat som er tillatt å spise, blir kalt kosher.21 Noen jødiske familier følger
alle spisereglene, mens andre følger noen få.
Synagogen
Synagogen22 er viktig for jødene. Der kan de be og studere og ha undervisning. I
gudstjenestene i synagogene skal hele Toraen bli lest høyt i løpet av et år. En rabbiner23 leder
en jødisk menighet.
Den viktigste helligdagen er sabbaten, og den blir feiret både i hjemmet og i synagogen.
Sabbaten
Sabbaten er jødenes hviledag og varer fra fredag kveld til lørdag kveld. Religiøse jøder prøver
å følge alle de strenge reglene som er satt opp for denne dagen, mens andre jøder ikke er så
nøye på det.
I slekt
Jødedommen, kristendommen og islam er i slekt:
Fellestrekk er:
•
•
•
•
•
•
Én Gud har skapt verden og menneskene.
Gud har fortalt menneskene hvem Han er, og hva Han vil. Det står det om i
religionens hellige bøker.
Jøder, kristne og muslimer legger vekt på bønnen. De har et personlig forhold til Gud.
Abraham (Ibrahim på arabisk) er en viktig person i alle de tre religionene. Jøder,
kristne og muslimer regner seg som «Abrahams barn».
Gud har sendt profeter til menneskene.
Jerusalem er en hellig by for jøder, kristne og muslimer.
Fra jødedom
Kristendommen og islam bygger på jødedommen.
Jesus og tilhengerne hans var jøder, og det kan vi se tydelig i Det nye testamente i Bibelen.
Men det er viktig å huske at jødene ikke tror på Jesus.
21
Kosher er jødenes ord for noe som er tillatt, men er mest brukt om mat og drikke.
Synagoge kommer fra gresk og betyr «forsamling». Synagogen er jødenes forsamlingssted.
23
En rabbiner er en prest ved en jødisk menighet.
22
16
Også islam er i slekt med jødedommen. Profeten Muhammad ville at menneskene skulle
vende tilbake til troen på den ene Gud, den troen som Abraham hadde. Og de religiøse lovene
i de to religionene inneholder mye av det samme, for eksempel forbudet mot svinekjøtt.
Kristendommen
Fakta om kristendommen
•
•
•
•
•
•
•
To milliarder kristne
Kristendommen er den største religionen.
Den kommer fra Midtøsten24 akkurat som jødedommen og islam.
Det finnes kristne kirker i nesten alle land.
I de fleste land i Europa er de kristne i stort flertall. Men mange er ikke opptatt av
religion.
I Asia er de kristne i mindretall. De får merke at de har en annen religion enn flertallet,
omtrent slik som muslimer kan merke det i Europa.
Over halvparten av de kristne i dag bor i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Tre hovedgrupper
•
•
•
Den katolske kirke. Halvparten av alle kristne i verden hører til den. Det er flest
katolikker i Sør-Europa, Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara.
Ortodokse kirkesamfunn. De er mest utbredt i Russland, den østlige delen av Europa
og Midtøsten.
Protestantiske kirkesamfunn. Her er det mange retninger. En av dem er den lutherske
kirke, som Den norske kirke er en del av. Men størst i denne gruppen er
pinsebevegelsen og kirker som likner på den, til sammen har de omkring 400 millioner
tilhengere.
Troen
Troen på at Jesus fra Nasaret var Guds Sønn, er felles for alle kristne.
De kristne tror at Gud ble menneske for å frelse25 verden fra synd, ondskap og død. Dermed er
det blitt et nytt forhold mellom menneskene og Gud, sier kristendommen. Dette forholdet
bygger på Guds nåde. Det vil si at Gud møter mennesker med kjærlighet og tilgivelse.
I Bibelen blir dette uttrykt gjennom evangeliet.26 Å tro på Jesus er å stole på dette budskapet.
24
Midtøsten: stort område sør og øst for Middelhavet, fra Iran og Irak i øst til Egypt i vest.
Frelse betyr at noen som er i nød og trenger hjelp, blir reddet. Menneskene kan ikke redde seg selv. Men Jesus
utførte en redningsaksjon da han levde, døde og sto opp igjen fra graven.
26
Evangelium – det glade budskap.
25
17
De kristne tror at Jesus var et vanlig menneske. Jesus hersket ikke over folk som en mektig
gud. Men han viste tilhengerne sine hva det ville si å bruke livet til å hjelpe andre mennesker.
Derfor er Jesus et forbilde for de kristne.
Det er altså personen Jesus, og ikke en bok, som er det viktigste i kristendommen. Men
grunnlaget for å tro på Jesus finner de kristne i Bibelen. Derfor er den et hellig skrift, og ord
fra Bibelen blir alltid lest høyt på kristne gudstjenester og møter.
Treenighet
De kristne tror at den ene Gud består av Faderen, Sønnen (Jesus) og Den hellige ånd. Dette
kalles den kristne treenighet.
Den viser kristendommens tolkning av livet:
•
•
•
Gud er Faderen. Gud har skapt universet og alt som lever. Livet er en gave fra en
omsorgsfull Far. Når det er jul, feirer de kristne at Faderen har sendt sin Sønn til
verden.
Gud er Sønnen. Gud er også Frelseren. Gud viste seg på jorda gjennom livet til Jesus.
Fortellingene om Jesus er derfor svært viktige. Den kristne påsken handler om det
Jesus gjorde for menneskenes skyld.
Gud er Ånden. Gud er en kraft som kan gi menneskene fellesskap, glede, tro og håp.
Pinsen blir feiret til minne om at disiplene fikk Den hellige ånd.
Hellige handlinger
De religiøse handlingene i kirken er det viktigste for mange kristne. De feirer høytidene,
deltar i gudstjenester, tenner lys og ber sine bønner. Og de er med på dåp, konfirmasjon,
bryllup og begravelse.
De kristne vender seg til Gud med glede og takk eller med bønn om tilgivelse. De kommer
med sine egne problemer eller ber for andre som har det vanskelig.
Gudstjenestene er forskjellige. De ortodokse kirkene og den katolske kirke har mange
høytidelige seremonier og gamle tradisjoner. Pinsebevegelsen og kirker som likner på den,
har friere og mer uhøytidelige møter.
Sakramenter
Dåp og nattverd er de to viktigste sakramentene. Jesus ba disiplene sine om å døpe mennesker
og ha nattverd sammen.
•
•
Dåpen handler om å begynne livet som kristen.
I nattverden får de kristne brød og vin, som tegn på at de hører sammen med
hverandre og med Jesus.
Den katolske kirke og den ortodokse kirke sier at Gud frelser menneskene først og fremst
gjennom kirkens sju sakramenter.
18
Den katolske kirke har fem hellige handlinger i tillegg til dåp og nattverd. Derfor legger
katolikkene stor vekt på at kirken må ledes av biskoper og prester som kan gi de troende alt
dette.
Pinsebevegelsen og noen andre protestantiske trossamfunn er mindre opptatt av sakramenter
og mer opptatt av den enkeltes tro. Pinsevennene har ikke biskoper og prester, og
menighetene velger selv lederne sine. En slik leder kalles pastor eller forstander.
Leveregler
De kristne har ingen religiøs lov, slik som for eksempel jøder og muslimer har.
Jesus og apostelen Paulus var uenige med dem som mente at veien til Gud gikk gjennom å
følge religiøse lover.
Han sa: «Følg meg! Og du skal elske din neste som deg selv!»
Det Jesus sa og gjorde, er det viktigste de kristne har å holde seg til.
•
Fortellingen om den barmhjertige samaritan har fått mange kristne til å gjøre en
innsats for andre.
Kristne mennesker tenker likevel forskjellig om hvordan en kristen bør leve: Noen kristne
setter opp klare moralske bud og leveregler som de troende skal følge: ikke drikke alkohol,
ikke røyke, ikke høre på dansemusikk. I den katolske kirke og den ortodokse kirke er det
mange munker og nonner. De har valgt å leve med faste religiøse plikter hver dag, blant annet
faste bønnetider.
Opphav
To viktige ting har kristendommen fått fra jødedommen.
•
•
Den ene er tanken om at mennesket er skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1,27).
Menneskene har evne til å ta ansvar for naturen og for andre levende vesener. Det
betyr at alle mennesker er like mye verdt.
Den andre arven fra jødedommen er de ti bud (2. Mosebok 20,1–17).
De tre første budene handler om forholdet til Gud og det hellige, mens de andre er moralske
leveregler. For eksempel: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke
stjele.
Disse levereglene finnes i mange religioner og livssyn. Ifølge kristendommen er det slik fordi
Gud har utstyrt mennesket med fornuft, samvittighet og evne til å leve seg inn i hvordan andre
har det. Dermed tenker vi mennesker nokså likt om hva som er rett og galt.
Tolkning
Når tekster fra Bibelen blir lest høyt i gudstjenester og på kristne møter, er det Guds ord de
troende lytter til.
19
Vi kan skille mellom tre ulike måter å lese Bibelen på.
•
1. Bokstavelig
Noen kristne tenker seg at Den hellige ånd har «hvisket ordene i øret» til dem som skrev ned
de bibelske skriftene. Derfor er alt i Bibelen Guds klare ord, og Gud kan ikke ta feil.
•
Et eksempel: Når det står i Det nye testamente at kvinnen skal underordne seg mannen
(se Efeserne 5,21–33), bør menneskene også i dag ha det som en leveregel.
Denne måten å lese Bibelen på står sterkt i USA. Det var der ordet fundamentalisme dukket
opp for omkring hundre år siden.
•
2. Kritisk
Andre kristne er opptatt av det bibelforskerne har kommet fram til. Nemlig at Bibelen ikke er
blitt til på en overnaturlig måte, men er skrevet av mennesker som både trodde og tenkte
annerledes enn de fleste gjør i et moderne samfunn.
•
For eksempel hvordan de tenkte om forholdet mellom kvinner og menn. Skal de
kristne i dag godta alle gamle oppfatninger fordi de står i Bibelen? Nei, selvsagt ikke,
svarer mange kristne.
Å være kristen betyr å tro på Jesus. Det betyr ikke å tro at alt som står i Bibelen, er Guds klare
ord.
•
3. Guds ord og menneskers ord
Flertallet av de kristne i verden leser Bibelen verken bokstavelig eller kritisk. De leter etter
det som er viktig i teksten, og hva den kan bety for deres liv.
De tror at ordene i Bibelen er både menneskers ord og Guds ord. Forfatterne fikk et budskap
fra Gud, som de skrev ned ut fra den tiden de levde i.
Derfor kan de kristne stole på det religiøse budskapet om Gud og Jesus. Men de kan ikke lese
Bibelen som en lærebok i naturfag eller som en lovbok.
Islam
Å være muslim
20
Islam 27 er den yngste av de store verdensreligionene. Islam oppsto i Midtøsten akkurat som
jødedommen og kristendommen. De som hører til islam, kalles muslimer. I dag finnes det
over en milliard muslimer i verden.
Én gud
Muslimer tror på bare én gud, Allah.28 Gud skapte verden, og han bestemmer over alt han har
skapt.
Personer som har kommet med et budskap fra Gud til menneskene, kalles profeter. De er
viktige i islam. Både Adam, Abraham, Moses, Jesus og Muhammad blir regnet som profeter.
Muslimene tror at Gud har vist sin vilje gjennom Koranen.
Muhammad
Muhammad kunne verken lese eller skrive, men engelen Gabriel leste opp Koranen for ham.
Så fortalte Muhammad budskapet videre, og noen skrev ned det han sa. Muhammad er et
forbilde for alle muslimer.
Fortellingene om livet hans ble samlet og skrevet ned i bøker som kalles hadith.29 Sammen
viser Koranen og hadith hva som er riktig måte å leve på.
Koranen
Etter at Muhammad døde, begynte arbeidet med å samle inn alle delene av det budskapet han
hadde fått fra Gud gjennom engelen Gabriel. Det var viktig å samle Guds ord.
Mange muslimske barn får undervisning der de lærer å lese Koranen på arabisk. De lærer
også hva Koranen handler om. Også i Norge går mange muslimske barn på koranskole.
De fem søylene
De fem pliktene i islam er trosbekjennelsen, bønnen, fasten, den religiøse skatten og
pilegrimsreisen. Vi kan si at disse søylene (pliktene) bærer islam.
TROSBEKJENNELSEN: «Det er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans profet.»
Muslimene gjentar dette hver dag.
BØNNEN: Muslimer skal be fem bønner hver dag, og de skal vende seg mot Mekka30 når de
ber.
27
Islam betyr «fred», «å underkaste seg» og «å være lydig». Mennesker skal være slik Gud vil, på alle områder i
livet.
28
Allah er det arabiske ordet for Gud. Arabiskspråklige jøder og kristne bruker også ordet allah som
gudsbetegnelse.
29
Hadith betyr fortelling.
30
Mekka er muslimenes helligste by.
21
FASTEN: Alle voksne, friske muslimer må faste i den måneden som heter ramadan.31 Man
skal verken spise, drikke eller røyke på dagtid. Når man er sulten og tørst, er det lettere å
forstå hvordan de fattige i verden har det. Ramadan blir avsluttet med en stor fest, som kalles
id.32
DEN RELIGIØSE SKATTEN: Muslimer skal gi penger til noen som trenger det. Å hjelpe
andre og å ta vare på hverandre er viktig i islam.
PILEGRIMSREISEN: Alle muslimer som har mulighet til det, skal minst én gang i livet reise
til Mekka som pilegrim.33 Hvert år kommer rundt tre millioner pilegrimer til Mekka, både
menn og kvinner.
Moskeen
Bygningen der muslimer samles til fellesskap og bønn, kalles moské.34 I moskeen kan man
treffe venner og bekjente, og barna kan gå på koranskole. Man kan også gå dit for å be.
Hver fredag kan man høre en preken.35 I bønnerommet er det ingen stoler eller benker, men
myke tepper å sitte på. Alle som går inn i bønnerommet, må ta av seg skoene utenfor.
Fra høye tårn på moskeen blir det ropt inn til bønn. Bønneropet begynner slik: «Gud er den
største. Jeg vitner om at det ikke er noen gud uten Gud.» Både kvinner og menn går i
moskeen, men de sitter ikke på samme sted.
Sunni
Omtrent 85 % av den muslimske befolkningen i verden følger sunniislam.
Sunna betyr tradisjon. Sunnimuslimer legger hovedvekt på læren og tradisjonen etter
Muhammad og de første kalifene. Sunnimuslimene ønsket å velge en ny leder etter at
Muhammad døde. Det var ikke viktig å velge en som var i slekt med Mohammed, men den
mest egnede personen. En kalif36 ble regnet som Muhammads stedfortreder.
Sjia
Omtrent 15 % av den muslimske befolkningen i verden følger sjiaislam. Sjiamuslimene mente
at Muhammads etterfølger som leder måtte komme fra hans slekt. De mente at Muhammad
hadde utpekt sin svigersønn Ali.37
31
Ramadan er den niende måned i det muslimske året.
Id er forkortelse for id al-fitr som betyr «festen for bruddet».
33
En pilegrim er en person som reiser til et hellig sted.
34
Moskéen er muslimenes gudshus.
35
En preken er en oppbyggelig og belærende tale under gudstjenesten.
36
Kalif betyr etterfølger eller stedfortreder.
37
Ordet sjia kommer av shiat Ali, som betyr Alis parti.
32
22