hjem til oss! Velkommen

Fanny Duckert
Velkommen
hjem til oss!
Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden
3
Velkommen hjem til oss!
Oppskrifter og praktisk gjennomføring:
• Middagsselskap
• Barneselskap
Boken er en veiviser til hvordan man kan være et godt vertskap og lage
hyggelige måltider til voksne og barn med ulik kulturbakgrunn og ulike
smaksløker. Utgangspunktet er norske tradisjoner og norsk mat, justert for
andre kulturer. Måltidene er lettlagete, romslige og ikke avskrekkende kostbare.
Boken gir også en oversikt over de vanligste religionene vi møter i Norge i dag,
og deres forhold til mat og høytider. Den viser hvordan Norge og nordmenn ofte
blir oppfattet av andre og gir gode råd for kommunikasjon på tvers av kulturer.
Boken kan være et nyttig verktøy for integrering i praksis!
2
www.fannyduckert.no
• Påskelunsj
• 17. Mai uten stress
• Sommerselskap
• Coctailselskap
SERITI
Forlag
Fanny Duckert
Fanny Duckert er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og
har lang erfaring med internasjonalt samarbeid. Hun er kjent for sitt
gjestfrie hus og gode måltider og har tidliger ugitt kokeboken:
”Fest i en fei!”.
• Juleselskap
Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden
Stadig flere nordmenn opplever å ha kollegaer, naboer og bekjente med en
annen kulturbakgrunn enn seg selv. Det er lett å bli usikker på hvordan håndtere
de utfordringene dette kan innebære, særlig i sosiale sammenhenger. Ikke minst
gjelder dette barneselskaper.
SERITI
© Fanny Duckert
Forlag: SERITI
Foto: Jan Unneberg, Godfisk.no, Matprat.no, Frukt.no, iStockphoto.com
Formgiving: Shane Colvin
Trykk: Valdres Trykkeri
ISBN 978-82-996467-1-0
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaller om kopiering inngått med
KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med denne lov eller avtale kan
medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
4
Velkommen
hjem til oss!
Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden
Fanny Duckert
5
Innhold
5
Innledning
29 Middagsselskaper
01
7
Hvordan blir Norge og nordmenn oppfattet utenfra?
8
11
13
03
32
35
Forretter
Hovedretter
35 Fisk og skalldyr
42 Kjøtt
Norsk livsstil
Norske matvaner
Norske alkoholvaner
54 Kylling
58 Høns
62 Pasta
68 Desserter
04
02
15 Gjennomføring i praksis
16
17
19
19
19
22
22
22
23
24
24
27
6
Å være godt vertskap
Valg av mat
Gjestelisten
Invitasjoner
Rengjøring og pynting
Beregning av plass
Titler og visittkort
Bordplassering
Velkomsttale
Alkoholservering
Kaffeservering
Å ta vare på gjester
75 Barneselskaper
76
77
78
Invitasjon
Valg av mat
Program
79 Populære barneleker
80
82
Avslutning
Oppskrifter
05
95 Jul og juleselskaper
96
110
114
Julebuffé
Sildebord
Desserter, kaker og julegodter
06
11
123 Påskelunsj
191 Religioner og mat
07
137 17. mai uten stress
08
149 Sommerselskaper
09
167 Coctailparties og vorspiel
170 Mat
176 Drinker
10
183 Kommunikasjon på tvers av
kulturer
185
185
186
188
Respekt
Forhold til tid
Fysisk kontakt og hilseritualer
Konversasjonstips
192
193
197
199
200
201
202
204
205
Kristendom
Islam
Jødedom
Buddhisme
Shintoisme/Japan
Taoisme/Kina
Hinduisme/India
Sikhisme
Afrikanske tradisjoner
208 Kilder og referanser
209 Noen nyttige internettsider
210 Oversiktsfigur over ulike
religioners mattabuer
211 Oversiktsfigur over
innvandringssituasjonen i Norge
212 Oppskriftregister – kapittelvis
214 Oppskriftsregister – ingredienser
7
8
Innledning
Det å dele et måltid sammen er ett av våre mest
grunnleggende sosiale ritualer. Over hele verden er en
invitasjon hjem til et måltid en måte å vise åpenhet,
gjestfrihet og varme på.
når det gjelder type arrangement og hvor avansert
ting skal være. Oppskriftene i denne boken kan
brukes i en rekke ulike sammenhenger og gir mange
muligheter for sosiale og upretensiøse måltider.
Verden endrer seg raskt. I stadig større grad omgås
vi mennesker med ulik kulturbakgrunn, enten det er
tenåringsdatterens kjæreste, de nye naboene, eller
kollegaer fra jobben. Samvær over måltider er en
glimrende måte å bli kjent på og bringer inn positive
elementer i faglige og sosiale relasjoner. Ulike matog måltidstradisjoner gir spennende og morsomme
utfordringer. For utenlandske gjester og ”nye”
nordmenn er det alltid hyggelig å bli invitert hjem til et
måltid og få et innblikk i hva slags liv som leves i ulike
norske miljøer.
Imidlertid har jeg også lagt inn veiledning om mer
formelle anledninger og hvordan organisert selskapelighet kan håndteres. Middagsselskaper og buffeer,
lunsjer og cocktail-selskaper og de ulike sesongene
er temaer i boken.
Selv vokste jeg opp i et stort og gjestfritt hjem hvor
det alltid var plass til noen ekstra ved middagsbordet.
Som voksen har jeg tatt med meg denne tradisjonen
og brukt mat og måltider som sosialt verktøy. I mer
enn 20 år har jeg arbeidet internasjonalt, både i utlandet og med internasjonalisering i Norge. Jeg har møtt
og samarbeidet med mennesker fra hele verden,
særlig fra Afrika.
Det å treffes over et måltid gir et hav av muligheter
og variasjon. De fleste setter pris på å bli bedt til en
enkelt rett, gjerne ved kjøkkenbordet sammen med
familien. Invitasjonen kan ganske enkelt lyde på hjemmelaget suppe og godt brød. Fleksibiliteten er stor
Barneselskaper har sitt eget kapittel. I barnehagen og
på skolen er det mange farger og kulturer representert blant barna. Det blir fort en utfordring å lage
barneselskap. ”Hva var det nå lille Minjah ikke kunne
spise igjen?” Kulturforskjell er også ikke å kjenne til
eller ha anledning til å spise den maten som serveres,
eller på grunn av matoverfølsomhet ikke å kunne
spise den samme maten som andre barn. Slike barn
føler seg lett annerledes og utenfor. Selvfølgelig kan
barnet ha med matpakke hjemmefra, men det er så
mye hyggeligere å kunne spise det samme som de
andre barna! Det samme gjelder når allergibarnet skal
ha med eget bidrag til fellesarrangementer på skolen
eller i barnehagen. Mange foreldre føler seg usikre
på hvordan håndtere dette i praksis. Jeg har derfor
inkludert alternative oppskrifter for barn som ikke
tåler egg, melk eller gluten. Dette gjør det enklere å
inkludere alle slags barn, uavhengig av etnisk bakgrunn eller allergier overfor bestemte matvarer.
Denne boken er en veiviser til hvordan være et
godt vertskap og lage hyggelige måltider til mange
mennesker, med ulik bakgrunn og ulike smaksløker.
Utgangspunktet er norske tradisjoner og norsk mat,
tilrettelagt for andre kulturer. Måltidene er enkle,
romslige og ikke veldig kostbare. De fleste rettene er
raske å lage, noen tar mer tid, men klarer seg selv i
ovn eller gryte. Felles er at de er fleksible og lett kan
justeres til ulike antall gjester – ikke minst uventede
ekstra personer. Du finner mange råd og tips for
gjennomføring i praksis.
Boken har også med mye faktastoff og oversikter
som kan være nyttige når det gjelder å bli kjent med
og samhandle med mennesker fra ulike kulturer. Jeg
håper med dette at denne boken vil gjøre det litt
lettere å ønske mennesker med ulik kulturbakgrunn:
”Velkommen hjem til oss!”
9
10
Barneselskap
w
04
Med enkle grep kan barneselskaper bli arenaer
hvor barn med ulik kulturbakgrunn og religion kan
møtes, spise og leke uten bekymring. Matoverfølsomhet er blitt mer og mer vanlig blant småbarn.
Jeg har derfor også inkludert en del oppskrifter
som er akseptable for barn med overfølsomhet
for egg, melk eller hvete/gluten.
11
Invitasjon
Det er mest vanlig å lage en skriftlig invitasjon som sendes med barna hjem
fra barnehagen eller skolen. Denne bør helst sendes ut en uke i forveien.
Moderne familier er travle og må ofte planlegge en stund i forveien for å få
tidskabalen til å gå opp.
Hvor mange skal inviteres? For små barn er dette en grei tommelfingerregel:
Antall gjester = barnets alder + 2. For en 5-åring vil dette innebære 7 gjester.
For skolebarn er det vanlig å be hele klassen, eventuelt bare jentene eller
bare guttene.
Innhold i bursdagsinvitasjon:
• Bursdagbarnets navn og alder (eventuelt også dato
– for eksempel: «Anna ble 8 år den 14. august, og
dette skal vi feire onsdag den 20. august)
• Eventuelt tema for bursdagen (klovnebursdag, prinsessebursdag, supermannbursdag, etc.)
• Tidspunkt for når bursdagsselskapet starter og slutter. Varighet vanligvis 2–3 timer. Ved å oppgi nøyaktig klokkeslett blir det ikke så lett misforståelser om
når barna skal bringes og hentes.
• Adresse
• Hva slags mat som skal serveres (kaker og pizza,
kyllingspyd og boller, taco og is, etc.). Her er det
lurt å skrive inn for eksempel ”pizza (også vegetar)”,
”pølser (laget av kylling/kalkun)”, ”hamburgere (halal)”,
etc. slik at det tydelig går fram at dette er mat som
problemfritt kan spises av for eksempel muslimer.
• Telefonnummer/e-postadresse hvor det kan gis beskjed om spesielle ønsker/behov hos gjestene – og
hvor det gis tilbakemelding om barnet kan komme
eller ikke.
• Det er mest vanlig å be om beskjed hvis barnet ikke
kan komme.
12
Valg av mat
Når det gjelder meny finnes det en del forholdsregler som gjør maten akseptabel på tvers av
kulturer. Det er viktig å huske på at svinekjøtt
helt bør unngås. I større byer er halal
kjøttprodukter som er akseptable for
muslimer og jøder, lett tilgjengelig.
Mange bruker pølser i barnebursdager. Pølsene
er vanligvis godt merket med hensyn til
ingredienser (en del er uten gluten), og det
finnes gode kylling/kalkunvarianter, samt halalprodukter.
Skal det serveres ferdiglagde hamburgere, må
det sjekkes at de ikke inneholder svinekjøtt.
Sikrest er å lage hamburgerne selv av storfeeller kyllingkjøttdeig.
Kyllingkjøtt er akseptabelt for alle kjøttspisere,
inkludert hinduer (mange indere). Kylling
kan brukes til grillspyd, kyllingklubber og
kyllingvinger. Kyllingkjøttdeig kan også brukes til
taco og pizza, som særlig er populært blant litt
større barn.
Pizza er vanlig mat i barneselskaper, og egner
seg svært godt til flerkulturelle arrangementer
siden fyllet kan varieres i det uendelige. Det er
stor variasjonsbredde når det gjelder
ferdigpizzaer, så her må innholdsdeklarasjonen
sjekkes. Det er ikke vanskelig å finne
akseptable pizzaer i frysedisken, og spesielle
halalpizzaer er også å få kjøpt i større
dagligvarebutikker.
Fruktspyd, smoothies og is er populært i de
fleste barneselskap – likeledes boller, kringle
og sjokoladekake. Muffins er spesielt egnet, da
de kan pyntes og varieres i det uendelige og
dermed bli en dekorasjon i seg selv.
Når det gjelder kaker og desserter er det viktig
å huske på at islam ikke tillater bruk av gelatin
(gelatin 441), da dette er laget av dyreknokler
hvor svin kan inngå. Man bør derfor unngå
gelé, bamsemums og seigmenn. Unntaket er
Freia hurtiggelé og gelétopper, som er laget av
rent vegetabilske stoffer (pektin eller agar-agar).
Iskrem er også greit. Kokosboller er også stort
sett greit, men sjekk innholdsbeskrivelsen.
Pop corn er glutenfrie og et bra og populært
godterialternativ for barna.
Sjekk krydderblandingen til kjøttsausen for gluten.
Hvis du bruker ferdigkjøpt sprø løk til hamburgerne,
sjekk at den ikke inneholder gluten (Foodman har en
glutenfri variant).
Småbarn (opp til 5-årsalderen) elsker miniutgaver av mat. Det er mye bedre å lage
små munnfuller, enn å sitte i igjen med en
haug halvspiste rester. I denne perioden må
maten være enkel, uten sterke smaker. Også
bursdagskaken(e) kan være enkle, men fargerike. Litt større barn er mer åpne for krydder og
sterke smaker, og trenger større porsjoner. Fra
11-12-årsalderen, er tiden kommet for mer
ungdomspreg, kanskje discoparty og mat som
for eksempel taco, eller salater av ulike slag.
Når det gjelder alternativer for matoverfølsomme
barn, kan glutenfritt mel (for eksempel Sempermel eller Finax melblandinger), melkefri margarin
(blå Soft soya), rismelk/soyamelk og ”Odense
Erlet” (fløteerstatning som kan piskes til krem) fås
kjøpt i helsekostforretninger og i flere av de store
dagligvarebutikkene – for eksempel ICA, Mega
og Ultra. I stedet for rømme kan Sour Supreme
som er laget av soya, brukes.
For barn med glutenallergi, går det an å få kjøpt
glutenfrie rundstykker og pizza ferdigbunner,
men disse er nokså dyre. Da bedre å bake sine
egne, for eksempel av Toro glutenfri, lys melblanding. Denne melblandingen kan også brukes
til boller, pølse/hamburgerbrød og rundstykker.
Tacoskjell inneholder som regel ikke gluten. Gulost til pizza og taco kan erstattes med soyaost.
13
Program
Det er viktig å ha god struktur på selskapet, uten å overstyre barna. Så langt som mulig bør de ha mulighet til å aktivisere seg selv.
Selskapsleker kan være gode å ha i bakhånd, men er ofte ikke nødvendige for at bursdagsgjestene skal ha det gøy.
Fødselsdagsgaver bør ikke være for dyre. Det kan
bli mange fødselsdagfeiringer i løpet av et år, og noen
foreldrene må tøye økonomien for å få råd til gaver.
Det kan derfor være lurt at foreldrene i barnehagen/
skoleklassen på et foreldremøte blir enige om en øvre
prisgrense for gaver, slik at gavebeløpene ikke sklir
ut, eller at barn må si nei til bursdagsinvitasjoner fordi
foreldrene ikke har råd til dyre presanger.
Det bør være et visst seremoniell rundt gaveoverrekkelsene, slik at dette ikke oppløser seg i kaos. For
eksempel: Etter hvert som gjestene ankommer, kan
gavene samles opp på et bord eller i en kurv. Når
alle gjestene har ankommet, henter de hver sin gave
og setter seg i en sirkel på gulvet. Bursdagsbarnet
snurrer en tomflaske. Den som flasketuten peker på,
overrekker sin gave som blir behørig pakket ut og
beundret av bursdagsbarnet. Deretter snurrer den
som sist ga gave flasketuten, osv. En slik seremoni
samler og roer barna.
Deretter følger bespisning og frilek. Fødselsdagskaken bør serveres litt senere når barna har fått lekt
fra seg en stund. Deretter er det spørsmål om det
trengs strukturerte leker av noe slag.
Tips: Ikke alle barn er like tålmodige. For å holde barna i ro under gaveseremonien, kan det være lurt å ha en eske med saftis som barna kan kose seg med mens
de venter til det er deres tur å overrekke gaven.
14
Populære barneleker
Tampen brenner: Ett barn går ut av rommet. En gjenstand blir gjemt
bort og barnet blir ropt inn og skal finne denne gjenstanden. De andre
barna geleider gjennom å gi tilbakemelding om hvor nær ”varm” eller
fjern ”kald” det letende barnet er. Når barnet nærmer seg sterkt, ropes
det ”tampen brenner!”
Ballongleken: Alle barna får en ballong bundet rundt ankelen. Det er
om å gjøre å smelle hverandres ballonger. Den siste som har intakt
ballong er vinner.
Hviskeleken: Barna sitter i en sirkel. Det første barnet skal hviske ett
ord inn i øret til barnet ved siden av. Han/hun hvisker så det samme
ordet i øret til nestemann. Den siste i sirkelen skal si ordet høyt (som
regel er det i mellomtiden blitt et helt annet ord)
Adjektivfortelling: På forhånd er det skrevet ned en liten fortelling der
det er satt inn åpne felter med plass til adjektiver (for eksempel: ”En ….
gutt lekte med en … ball på et … jorde, sammen med mange … barn.
Så kom en … hund løpende ” osv.). Uten å ha sett fortellingen blir barna
bedt om å foreslå adjektiver, og disse settes så fortløpende inn i
fortellingen. Til slutt leses den ferdige fortellingen opp.
Stolleken: Barna står i en ring. Bak seg har de samme antall stoler,
minus en. Musikk blir satt på og barna beveger seg rundt i ringen. Når
musikken sropper, skal alle prøve å sette seg. Den som ikke har fått stol,
går ut av ringen. En stol til fjernes og runden fortsetter. Den som blir igjen
til slutt har vunnet.
Danseleken: Barna sprer seg rundt i rommet og danser til musikk . Når
musikken stopper skal alle stoppe opp og ikke røre seg. En hver som
beveger seg må ut. Siste barn igjen har vunnet.
Mimelek: Det er på forhånd gjort klart lapper med navn på kjente personer, eventyrfigurer eller filmhelter (tilpasset barnas aldersnivå). En etter
en kommer de frem og enten trekker en lapp eller får hvisket i øret hvem
de skal forestille. Så skal de mime denne personen uten å si noe, bare
nikke eller riste på hodet hvis de får spørsmål. Denne leken kan enten
gjøres individuelt, eller gjennom å dele opp i to lag som konkurrerer med
hverandre. Ved konkurranse, kommer det gjerne inn et tidselement. Det
laget som har brukt kortest tid er vinner.
15
Avslutning
Siste post på programmet er gjerne en eller annen form for godtefiske, hvor små poser
med godteri blir lagt i en stor kurv eller bak et forheng, mens barna står i kø for å få lov
til å fiske opp sin pose med en eller annen form for improvisert fiskestang. Eventuelt
kan posene få navn på seg og gjemmes rundt omkring og barna gå på godterijakt for
å finne dem (egner seg best for litt større barn som kan lese).
16
17
Langpannesjokoladekake
til barneselskaper
Mens kaken steker, lager du sjokoladeglasuren.
(Også utmerket til å ta med på fellesarrangementer i
barnehage/skole)
125 g margarin (eventuelt melkefri)
4 egg
4 ½ dl sukker
250 g margarin
6 dl hvetemel
3 ts bakepulver
3 ts vaniljesukker
3 ss kakao
2 ½ dl melk
Sjokoladeglasur
1 plate kokesjokolade (eller 3 ss kakaopulver)
4 ts pulverkaffe
2 ts vaniljesukker
300 g melis
Smelt margarinen på svak varme i en kasserolle. Brekk opp sjokoladen
i småbiter, og smelt den sammen med margarinen. Rør ut pulverkaffen
i litt vann og hell dette oppi kjelen. Tilsett vaniljesukker og melis, og
rør rundt til alt har smeltet og blitt en jevn glasur. Glasuren helles over
den varme kaken. Denne kaken kan serveres som den er, eller pyntes
med gelétopper, sølvkuler og Non Stop eller annen kakepynt som Freia
geletopper (vegetabilske), eller eventuelt drysset med kokos. Et populært
alternativ er også å servere sjokoladekaken med ferdigkjøpt vaniljesaus.
Egg og sukker piskes til eggedosis i en stor bolle. Smelt margarinen,
og hell dette oppi eggedosisen. Bland alt det tørre, og tilsett dette i
eggedosisen sammen med melken, mens du rører godt.
Pensle med olje eller kle en stor langpanne med bakepapir og hell
røren i denne. Stekes ved 180°C i ca. 30 minutter.
18
Variasjon: Hvis du sløyfer kakaoen i røren, kan du lage en lettvint
eplekake i langpanne.
Oppskrifter
Langpanne-eplekake
Følg oppskriften på kaken ovenfor (uten kakao).
FOTO: Frukt.no
FOTO: iStock
Når du har helt røren i langpannen, skjærer du ca. 1 kg epler i båter (ta
ut kjernehuset først, men det er ikke nødvendig å skrelle eplene). Legg
båtene som taksten i rader oppi deigen. Til slutt drysser du sukker og
kanel over kaken. Stekes ved 180°C i ca. 40 minutter, til kaken er gyllen
oppå. Serveres lunken eller kald, med pisket krem eller vaniljeis.
19
Sjokoladekake for
allergikere, uten egg,
melk og gluten
Vanlig sukkerbrød til bløtkake
(1 langpanne)
145 g sukker
350 g melkefri margarin
80 g (1½ dl) hvetemel
850 g glutenfritt mel (for eksempel Semper finmel)
50 g (¾ dl) potetmel
600 g sukker
2 ts bakepulver
5 ss kakaopulver
Pisk egg og sukker til eggedosis. Bland inn det tørre. Smør en rund form med en diameter på
ca. 27 cm godt, og dryss den med semulegryn. Hell i røren, og stek sukkerbrødet ved 150°C ca.
20–25 minutter. Kjenn etter med en spiss pinne om den er ferdigstekt – er kaken ferdig, skal det
ikke henge noe deig igjen på pinnen.
2 ss bakepulver
3 ts vaniljesukker
¼ ts salt
8 dl vann, eplejuice eller eventuelt rismelk
1 boks soyarømme (2 dl) (kan sløyfes, ha da i litt
mer væske)
Smelt margarinen over lav varme i en kjele eller i
mikrobølgeovn. Bland sammen de tørre ingrediensene,
og hell i den smeltete margarinen. Rør i vann/eplejuice
eller rismelk. Hell røren i en bakepapirkledd langpanne.
Stekes ved 180°C i 35–40 minutter.
(En kakeform, ca. 27 cm i diameter)
6 egg
Et sukkerbrød skal alltid dynkes godt før det fylles.Til dynkingen kan du bruke melk, appelsinjuice
(spesielt godt hvis du skal ha sjokoladekrem), eller eplejuice.
Friske bær og frukt er godt fyll, f.eks. jordbær i tynne skiver (gjem noen pene bær til pynt på
toppen), bananer (gjerne en blanding av jordbær og bananer), bringebær, boysenbær eller kiwi.
Hermetiske ananas eller hermetisk fruktsalat er også godt. Du kan imidlertid også bruke mange
varianter av syltetøy eller ferdigkjøpt fruktkompott, hvis du heller foretrekker dette.
Pisket krem
5 dl kremfløte piskes sammen med 4 ss sukker og 1 ts vaniljesukker.
Bruk samme glasur som til sjokoladekaken ovenfor, men
erstatt kokesjokoladen med kakaopulver og bruk melkefri
margarin.
FOTO: Frukt.no
Variasjon: Hvis du dropper kakaopulver, kan kakeoppskriften brukes til sukkerbrød for allergikere,
uten egg, melk og gluten.
20
Melkefri krem for
allergikere
Muffins
4 dl Odense Erlet
200 g margarin
100 g sukker
4 egg
2 ts vaniljesukker
4 dl sukker
1 knivsodd salt
6 dl mel
(Ca. 15 muffins)
2 ts bakepulver
Alle ingrediensene piskes sammen til krem.
2 dl husholdningsfløte eller melk
Noen typer soyafløte kan også piskes til krem.
Smelt smøret ved lav varme i en kjele eller i mikrobølgeovnen. Visp egg og sukker til
eggedosis. Bland mel og bakepulver, og hell det i eggedosisen sammen med det smeltete
smøret og fløten.
Tilsett smak etter ønske:
1 ss kakao, eller 1 dl blåbær, eller 1 most banan eller 1 dl små epleterninger.
Fyll røren i muffinsformer. De skal bare være halvfulle, da de hever under steking. Stekes ved
175°C i 10–12 minutter.
21
Taco
Taco er populær og barnevennlig servering. Tacoskjell er som regel uten gluten, og taco egner
seg derfor godt til servering for matoverfølsomme
barn. Oppskrifter og ferdige krydderblandinger er
lett tilgjengelige i alle dagligvarebutikker, men husk å
sjekke innholdsfortegnelsene for gluten. Bruk kyllingkjøttdeig til kjøttsausen. Tilbehøret settes i skåler på
bordet, slik at hvert barn kan lage sin egen taco etter
smak og behag.
Kjøttsaus (8 porsjoner):
1 kg karbonadedeig/kjøttdeig eller kyllingkjøttdeig
freses i stekepannen sammen med en finhakket løk,
samtidig som den smuldres med to gafler. Tilsett 2 dl
vann og innholdet av to pakker ferdig kryddermiks.
La sausen putre en liten stund før den settes frem på
bordet sammen med resten av tilbehøret.
Ferdigkjøpte sauser og salsaer, hermetiske maiskorn,
hakkete tomater, oppskåret issalat, hakket rå løk eller
purrestrimler, rømme (kan erstattes med soyarømmen ”Soya supreme”), revet gul ost (kan erstattes
med soyaost). Avokadokremoppskriften er også godt
tilbehør til taco.
22
FOTO: Matprat.no
Tilbehør:
Hamburgere
Hamburgere laget av kjøttdeig/karbonadedeig eller
kyllingkjøttdeig har mange av de samme fordelene
som taco. Hamburgere kan kjøpes ferdiglagde, men
sjekk innholdsfortegnelsen for svinekjøtt og gluten.
Tilbehøret kan serveres i små skåler, slik at barna selv
kan sette sammen sin favorittburger.
Hamburgerbrød uten gluten kan kjøpes i helsekostbutikker, men er dyre. Du kan også lage dine egne
hamburgerbrød ut fra den glutenfrie bolleoppskriften,
hvis du dropper sukker og kardemomme i deigen.
Hamburgerbrødene kan pensles med vann og
drysses med sesamfrø før steking. De kan lages
god tid i forveien og oppbevares i fryseren til de skal
brukes.
Hamburgerbrødene blir ekstra gode hvis de blir varmet litt på grillen eller i stekeovnen før bruk.
Hamburgere (ca. 8 stk.):
1 kg kjøttdeig/karbonadedeig/kyllingkjøttdeig blandes
med 2 ts salt og 1 ts pepper. Hvis du liker det, kan du
også blande inn 4 ss worchestersaus for å få en litt
kraftigere smak. Lag åtte flate burgere og stek dem
på sterk varme.
Tilbehør:
Sennep, ketchup, syltede agurker, rå løkskiver eller
ferdigkjøpt sprøstekt løk, men sjekk for gluten (Foodman har en glutenfri variant), strimlet salat og tomatskiver. En skive gul ost (evt. soyaost) kan legges oppå
hamburgeren når den er snudd og skal stekes ferdig
på den andre siden. Hamburgerdressing kan kjøpes
ferdig på flaske.
23
w
24
Jul og juleselskap
05
Julen er den mest langvarige og intense festsesongen i
Norge. Å ta del i dette er ikke alltid så enkelt for dem med
minoritetsbakgrunn som verken drikker alkohol eller spiser
vanlig norsk julemat. Mange av de tradisjonelle julerettene,
som skinkestek, ribbe og medisterkaker, er dårlig egnet til
å servere gjester fra en lang rekke etniske grupper. Mange
med minoritetsbakgrunn velger derfor å droppe juleselskaper, men vi kan med enkle virkemidler få til sammenkomster
i julen som ikke virker ekskluderende. Det er særlig viktig å
gi mulighet til å velge bort svinekjøtt og alkohol. Ha et godt
utvalg av for eksempel kyllingretter, vegetarmat, frukt juice og
vann. Det er også viktig at ingen skal behøve å begrunne
hvorfor de ikke drikker alkohol.
25
Julebuffé
Et arrangement som egner seg godt for multikulturelle gjester, er en julebuffé, som kan arrangeres
gjennom hele advents- og juletiden. Buffeer er like
hyggelig enten det er dag eller kveld, og er det perfekte arrangementet når du skal ha mange gjester.
En viktig fordel er at det meste av maten kan lages
ferdig i god tid i forveien. Dette er også velegnet til
spleiselag hvor gjestene får i oppdrag å bidra med
egne spesialiteter, eller får bestillinger fra deg. Fordelen med buffé er at gjestene selv kan bestemme hva
og hvor mye de skal spise. For vertskapet er fordelen
at man kan servere mange gjester raskt og enkelt.
Sats på lett mat og sørg alltid for at det finnes vegetarretter tilgjengelig. Ikke ha for mange småretter, lag
heller større porsjoner. Dette blir mindre arbeidskrevende og ser også flottere ut.
Du kan enten ha bare kalde retter eller en blanding av varmt og kaldt. Mange av oppskriftene ellers i
denne boken kan brukes, for eksempel den kalde,
glaserte ørreten, gravet/røket laks, lakse-paté,
grønnsaksformer og salater.
Buffébordet er festens midtpunkt. Det må ikke være
for mørkt, slik at det blir vanskelig å se maten – men
vær forsiktig med levende lys, som er lett å velte
eller brenne seg på. Den omtenksomme vert skriver
pene kort med navn på rettene og hva de inneholder, og plasserer disse ved serveringsfatene. Sett
gjerne rettene i flere høyder. Dette ser flott ut og gjør
det lettere å forsyne seg.
26
Dekk gjerne i følgende rekkefølge, så blir det
enkelt for gjestene å få med seg de ulike
tingene:
1. Tallerkener
2. Salat og dressing
3. Småretter med tilbehør
4. Hovedretter med tilbehør
5. Brød
6. Smør
7. Bestikk og glass
8. Drikkevarer
9. Salt og pepper bør settes ut der hvor gjestene sitter og spiser
10. Vannmugger settes også ut på spisebordene
Porsjonsberegning
En buffégjest spiser i gjennomsnitt 450 gram
mat, fordelt på følgende måte:
Kjøtt, fugl eller fisk: 200 gram
Poteter, ris, pasta, brød: 125 gram
Grønnsaker: 125 gram
27
Viltpaté
Smør en liten brødform og hell farsen oppi. Stekes
ved 200°C i 45 minutter.
(6-8 porsjoner)
500 g reinsdyr- eller elgkarbonadedeig
1 dl tørket, knust brød (eller 2 skiver skorpeløs, daggammelt brød)
2 dl fløte
1 liten løk
Viltpateen kan lages et par dager i forveien og
oppbevares i kjøleskap. Den tas frem i god tid før
servering, da den smaker best i romtemperatur.
Pateen skjæres i tynne skiver. På hver tallerken
legges en skive paté på et salatblad. Ved siden kan
du servere fersk loff eller rugbrød og tyttebærkrem,
eller cumberlandsaus (kjøpt eller hjemmelaget).
1 ts tørket rosmarin eller timian
1 ts salt
Tyttebærkrem
1/2 ts pepper
3 dl kremfløte (kan erstattes med crème
fraîche eller seterrømme)
Bland fløte med brød og la det stå og svelle i 5–10
min. Bland dette med karbonadedeigen, løken,
som først er finrevet eller finhakket, timian/rosmarin
og tyttebærene/pepperkornene til en smidig farse.
Smak til med salt og pepper.
28
6 ss tyttebærsyltetøy eller tyttebær
Kremfløten stivpiskes og blandes med tyttebærsyltetøy eller rørte tyttebær. Bruker du rømme/
crème fraîche, røres alt bare sammen.
FOTO: Matprat.no
2 ss tyttebær (kan erstattes med rosa pepperkorn)
Oppskrifter
Cumberlandsaus
600 g rips
400 g solbær
1 appelsin
1 dl vann
1 kg syltesukker (med pektin)
Tips: Den hjemmelagede cumberlandsausen er en
glimrende vertinnegave når du selv er invitert i selskap.
FOTO: Matprat.no
Vask appelsinen godt og skrell den med en potetskreller
(bare den gule ytterste delen av skallet). Strimle skallet fint. Ta
skinnet av appelsinbåtene og skjær dem i små biter. Bland
alle ingrediensene, unntatt sukkeret, i en kjele og kok under
lokk i 10 minutter. Tilsett sukkeret og la det koke i ytterligere
2 minutter. Ta kjelen fra varmen og fjern eventuelt skum på
toppen nøye. Hell blandingen opp i rene, små syltetøyglass.
Sett på lokk. Oppbevares kjølig frem til bruk.
29
30
Kokt, lettsaltet og røkt lammelår
(6–8 porsjoner)
1 lettsaltet, røkt lammelår (2,5–3,5 kg)
Har du en stor avlang kjele, for eksempel en fiskekjele, kan du koke
låret i denne. Legg låret i kjelen. Stikk inn et steketermometer i den mest
kjøttfulle delen av låret. Kok opp vann og hell over låret; vannet skal så
vidt dekke kjøttet. La lammelåret trekke ved svak varme til termometeret
viser ca. 70°C. Har du ikke stor nok kjele, kan du pakke låret inn i aluminiumsfolie eller en stekepose og ”koke” det i stekeovnen ved 125°C.
Husk steketermometeret.
Koke/trekketiden er 3–3 ½ time. Serveres varmt eller kaldt med rotgrønnsaker til, for eksempel kålrotform (se under).
Kålrotform
(6 – 8 porsjoner)
2 store kålrot
2 ss lys sirup (kan erstattes med 2 ss sukker)
3 dl matfløte
1 lettvispet egg
2 ss hvetemel
salt, pepper
ca. 3 ss strøbrød /griljermel
Skrell og skjær opp kålrot i biter, som kokes møre i vann. Tilsett ca. 1
ss salt. Slå av vannet og mos kålroten med en potetmosstamper. Tilsett
sirup, fløte, vispet egg og matfløte. Bland til en ganske løs mos (tilsett litt
mer fløte eller melk om nødvendig). Smak til med salt og pepper, og hell
røren i en smurt ildfast form. Strø over strøbrødet/griljermelet. Stekes
ved 200°C i ca. 40 minutter.
31
Sildebord
Sildebord er en gammel skandinavisk juletradisjon som er velegnet for mange slags
julegjester. De enkelte silderettene egner
seg også bra til et koldtbord, enten det er
jul eller påske. Men ikke alle liker sild, og
det er derfor viktig å sjekke med gjestene
på forhånd om de liker silderetter. Det er
også lurt å ha et par nøytrale alternativer
ved siden av, som for eksempel røkelaks
og gravlaks.
Silderetter skal stort sett lages noen dager i
forveien. Prosessen kan rasjonaliseres ved
på forhånd å gå gjennom de oppskriftene
som skal brukes og for eksempel koke alle
de hardkokte eggene du kommer til å få
bruk for på en gang.
Kryddersildfileter kan brukes til alle typer
silderetter. De kan kjøpes ferdig renset på
boks, for eksempel har Norrøna kryddersild
av førsteklasses kvalitet. Til en sildeaften for
10–12 personer trengs ca. 25 kryddersildfileter. Det er seks–åtte fileter i hver boks,
og du vil da trenge ca. 5 bokser totalt.
Start med å vanne ut sildefiletene. Det
klarer seg med én–to timer, litt etter hvor
sterk smak du foretrekker.
32
Sennepssild
Sherrysild
Sursild
4 utvannete kryddersildfileter
5 utvannete sildefileter
4 utvannete kryddersildfileter
Sennepssaus:
5 ss tomatpuré
2 løk
1 ss vanlig sennep
5 ss sherry
1 pk sursildkrydder (fås ferdigkjøpt)
½ dl farin
10 ss sukker
1 ½ dl sukker
3 ss olje
Dill (hvis frisk, klipp opp et par stilker – hvis
tørket, ca. 1 ss)
1 dl eddik (7 %)
½ dl eddik eller sitronsaft
1 dl fløte eller rømme
1 ½ dl vann
1 ts tørket timian
1 liten rødløk eller vanlig løk
1 sylteagurk
2 hardkokte egg
klippet grønt: gressløk, persille eller dill
Skjær filetene opp i ca. 2 cm tykke biter og hell
dem opp i en bolle. Rør sammen ingrediensene til
sausen, og hell over filetene. La stå kjølig et døgn
før servering.
Filetene skjæres i ca. 2 cm tykke biter og legges
lagvis i en glasskrukke med sursildkrydder og løk
skåret i tynne ringer. Sukker, eddik og vann kokes
opp, avkjøles og helles over silden. La stå og trekke
minst ett døgn før servering.
Skjær filetene i ca. 2 cm brede stykker og legg
dem i en bolle. Finhakk eggene (dette kan gjøres
ved at eggene først legges langsetter i egghakkeren, deretter på tvers), og dryss eggene over
sildefiletene. Rør sennepen sammen med
sukkeret, tilsett oljen i en tynn stråle, rør hele tiden.
Tilsett eddiken eller sitronsaften, og tilslutt fløten
eller rømmen. Bland i finhakket sylteagurk og finhakket løk. Hell sausen over sildebitene og avkjøl.
Variasjon: De hardkokte eggene kan sløyfes.
Hvis du er glad i karri, kan 1 ts karri røres inn
i sennepssausen.
33
w
34
w
Religioner og mat
11
Vi skal nå se litt nærmere på noen av de viktigste ulike
trosretninger vi møter i Norge og deres forhold til mat
og høytider.
På verdensbasis er det fem hovedreligioner: kristendom,
islam, jødedom, buddhisme og hinduisme, som alle utøves
med store innbyrdes variasjoner etter hvor i verden de
befinner seg. Alle verdensreligionene gjenfinnes
her i Norge.
Det er religionsfrihet i Norge. Samtidig er den evangelisklutherske tro offisiell religion, og Den norske kirke er
organisert som statskirke. Ca. 85 prosent av
befolkningen i Norge er medlemmer av statskirken
(betyr at ca. hver syvende person i Norge ikke er tilknyttet
Den norske kirke). Omtrent ti prosent er medlemmer i
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Fem
prosent er verken medlemmer av Den norske kirke eller et
annet tros- eller livssynssamfunn.
35
Kristendom
Av de kristne kirkesamfunnene er den
katolske kirke størst, med drøyt 1
milliard medlemmer over hele verden.
Den ortodokse kirke har omtrent 240
millioner medlemmer, med tyngdepunkt i
den østlige delen av Europa samt Hellas.
Det finnes flere Protestantiske kirker som
til sammen har mange hundre millioner
medlemmer. Dette er kirker som vokste
fram under reformasjonen i 1500-tallets
Europa, og nye kirker har igjen sprunget
ut av disse. De viktigste protestantiske
kirkene er Den reformerte kirke, Den
anglikanske kirke, Den lutherske kirke,
Baptistkirken, Metodistkirken, Pinsebevegelsen Adventistkirken. Blant Kvekerne
er et mange kristne, men det å være
kveker er mer en livsholdning enn
en trosform.
36
FOTO: iStock
Kristendommen er den mest utbredte av
verdens religioner, med ca. 2 milliarder
tilhengere.
Kristendom og mat
Høytider
De fleste kristne kirkene har ikke spesielle påbud
når det gjelder kosthold. Noen kirkesamfunn har
forbud mot alkohol, for eksempel syvendedagsadventister og Mormonere. Syvendedagsadventister
avholder seg dessuten fra te, kaffe og tobakk. De
skal heller ikke spise svinekjøtt, og svært mange er
vegetarianere.
De fleste kristne kirkesamfunn feirer de samme
høytidene som er vanlige i Norge. Unntaket er
Jehovas vitner, som ikke feirer jul, fødselsdager og
andre merkedager som de antar har ikke-bibelsk
opprinnelse.
Noen av de ortodokse katolske kirkesamfunnene,
som for eksempel den gresk-katolske og russiskkatolske, feirer sine høytider basert på en månekalender
(månedene går fra nymåne til nymåne, og gir et noe
kortere år enn i den vestlige kalender). Disse høytidene
vil derfor komme til forskjellige tider enn de vestlige
høytidene.
Islam
Islam er et over 1300 år gammelt trossamfunn som
oppsto i Arabia. Som i kristendommen tror muslimene at det bare finnes én Gud. Ordet islam betyr
”å bøye seg for Gud”. Det arabiske navnet for Gud
er Allah. For muslimer er Allah evig, allvitende og
allmektig. Allah har alltid eksistert og kommer alltid til
å eksistere. Allah har ingen form eller skikkelse. Allah
kan verken bli sett eller hørt, og er verken hankjønn
eller hunkjønn. Allah har ingen barn, foreldre eller
partner. Allah ble ikke skapt av noe annet vesen.
Islam ble gjort kjent for menneskene gjennom profeten Muhammed (570–632 e.Kr.) og spredte seg
raskt i Midt-Østen. Muhammed var et menneske,
ingen gud, og den siste av en rekke profeter. Den
hellige skriften i islam er Koranen. Muslimene tror at
Koranen ble åpenbart til Muhammed og at denne er
en perfekt kopi av en tekst som finnes i himmelen.
Muslimenes hellige hus kalles en moské. Selv om
muslimene ber fem ganger om dagen, trenger de
ikke å gjøre dette i en moské – men visse regler må
like fullt følges. For mange er det vanlig å be ettermiddagsbønnen fredag i moskeen. Da holdes det
samtidig en preken eller tale.
Sentralt i islam er læren om de fem søyler. Dette er
fem måter for muslimer å utøve religiøse handlinger
på:
FOTO: iStock
Etter kristendommen er islam den religionen i verden som har flest tilhengere, over én milliard. Tilhengerne av islam kalles
muslimer. I Norge er det sannsynligvis mer enn 110 000 muslimer. Dette gjør islam til den nest største religionen i Norge.
1. Trosbekjennelsen (shahadah): “Det er ingen annen
gud enn Gud! Og Muhammed er Hans profet.”
2. Bønn (salat): fem ganger om dagen.
3. Almisser (zakat): en viss andel av inntekten skal gis
til veldedige formål.
4. Faste (sawm): gjøres under den niende måneden
som heter Ramadan i den islamske kalenderen.
5. Pilegrimsferd (hajj): muslimer som er i stand til det,
skal minst én gang i løpet av livet reise på pilegrimsferd til Mekka.
Ved å leve etter de fem søylene, lever muslimer på en
god og ansvarlig måte i tråd med islam.
Det er i hovedsak to grupper av muslimer: Sunni og
Shia. Sunnimuslimene utgjør ca. 90 prosent av alle
muslimene i verden. På grunn av islams store utbredelse er det store lokale variasjoner i hvordan islam
praktiseres rundt om i verden.
37
Islam og mat
I islamsk medisinsk lære har kostholdet en fremtredende rolle for god helse, forebygging og helbredelse av sykdom. Det legges vekt på de lindrende og
helende egenskapene ved en rekke næringsmidler og
vekster. Kroppens naturlige likevekt opprettholdes ved
et balansert og måteholdent kosthold. Holdningene til
mat og hvordan man spiser har både en etisk og en
helsemessig dimensjon. Profeten Muhammed anbefalte måtehold gjennom å venne seg til å fylle magen
med en tredel mat, en tredel vann og en tredel luft.
Ortodokse muslimer begynner måltidet med å
velsigne maten. De spiser hovedsakelig med høyre
hånd, og vil ofte spise med hendene. De vasker
hendene før maten, og vasker hendene og skyller
munnen etter maten.
Muslimer kan spise planter og vekster som frukt,
grønnsaker, korn og urter. Unntak er vekster som kan
virke berusende samt giftige planter som ikke egner
seg som menneskeføde. Likeledes er all sjømat tillatt,
uavhengig av slaktemetode.
De grunnleggende reglene for slakting er nokså like
for islam og jødedommen. I Norge har den samme
slaktemåten vært brukt blant reindriftssamer, og har
også i tidligere tider vært vanlig blant norske bønder
og småbrukere. Denne slaktetradisjonen er således
ikke et fremmedelement i forhold til tradisjonell norsk
kultur.
I Norge finnes det slakterier hvor dyr slaktes av muslimer etter de islamske forskriftene. I de fleste større
38
FOTO: iStock
For kjøttmat finnes det begrensninger for hvilke typer
dyr som er tillatt føde, samt for hvilke slaktemetoder
som er godkjent. Selv om kjøttprodukter som pålegg
og pølser bare inneholder kjøtt fra tillatte dyr, må
dyrene være slaktet etter forskriftene. Det er forbudt å
blande kjøtt og melk.
byene finnes det butikker som selger slike produkter, som regel merket ”halal”. Kjøtt slaktet av jøder
og kristne er også akseptabelt for muslimer, såfremt
de muslimske forskriftene ellers
er fulgt.
Retningslinjene for kosher-/halalslakting er som følger:
Mat som er tilberedt etter ortodokse, jødiske forskrifter (kosher), er generelt også tillatt for muslimer
å spise. Jødene har imidlertid ikke alkoholforbud,
og koshermat er derfor bare tillatt for muslimer når
den ikke inneholder alkohol.
• Unngå smerte: Slakting skal bare skje med en skalpellskarp kniv med helt glatt
blad og i ett enkelt, raskt, rett og dypt snitt over strupen som ikke river opp
huden eller kjøttet (for å unngå smerte). Alle andre slaktemåter – slag (inkludert
svimeslag), giftinjeksjon, skudd, kveling og lignende – er forbudt.
Svinekjøtt og blodmat samt selvdøde landdyr er
forbudt i henhold til islam. Innmat er ikke forbudt,
men produktene forutsettes renset for blodrester før
tilbereding. Det er også forbudt med kjøtt fra rovdyr
(ulv, løve, leopard og rovfugl som hauk, ørn og falk),
insekter (bortsett fra gresshopper) og krypdyr. Frosk
er eksplisitt forbudt, både som mat og medisin. Når
det gjelder sjømat vil majoriteten av muslimer tillate
all slags fisk og sjømat. Shia-skolen forbyr derimot
sjødyr som ikke har skjell, for eksempel kreps, ål,
hummer, krabbe og hval.
• Vis hensyn: En skal ikke slakte noe dyr med andre dyr til stede.
• Raskt bevisstløshet er viktig: En skjærer over halspulsåren, luftrøret og spiserøret
med ett raskt kutt (for å unngå smerte) – dermed går oksygentilførselen til hjernen
ned svært raskt, og dyret mister bevisstheten før smerten når hjernen.
• Blodet må forlate dyret: Alt blod er totalforbudt å spise etter islamsk og jødisk religion. Når dyret har mistet bevisstheten, heiser en gjerne dyret opp etter bakbena
for å la blodet renne ut så raskt og effektivt som mulig.
Hvis man er drevet av nød, kan man spise ellers
forbudt mat.
Alle alkoholholdige drikker er forbudt. Dette forbudet omfatter også alle andre rusmidler og narkotiske stoffer. Druer er lov, men ikke vin – men eddik,
som er laget av vin uten lenger å være berusende,
er tillatt.
Forskriftene for hva som er tillatt og hva som er
forbudt, henger nøye sammen med synet på renhet
og urenhet. En liten mengde urene substanser vil
ikke uten videre forurense en stor mengde rene
substanser. For eksempel vil tilsetting av en liten
mengde urent stoff som verken påvirker matens
lukt, farge eller smak, ikke gjøre mat uren. Kokekar
som er brukt til å koke uren mat i, må vaskes før de
kan brukes til å tilberede ren mat igjen.
I Norge finnes det slakterier hvor dyr slaktes av muslimer etter de islamske forskriftene. I de fleste større byene finnes det butikker som selger
slike produkter, som regel merket ”Halal”.
Kjøtt slaktet av jøder
39
Fastemåneden (Ramadan)
Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen, som er basert på månens faser. I forhold til
vår kalender forskyves måneåret 10–12 dager i året,
slik at ramadan hvert år faller litt før fjorårets faste.
Ramadan varer i 29 eller 30 dager, og i denne perioden skal muslimene avstå fra mat, drikke og seksuelt samvær fra daggry til solnedgang. De skal også
avstå fra inntak av for eksempel medisiner og tobakk
og unngå injeksjoner og blodoverføringer. I overensstemmelse med Profetens praksis, er det anbefalt å
spise og drikke før fasten setter inn ved daggry og å
bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før
man spiser et middagsmåltid. Alle troende muslimer
går igjennom denne fasten.
FOTO: iStock
Unntatt fra påbudet om faste er barn og mentalt syke
samt eldre og svake som ikke tåler påkjenningen.
Kronisk syke kan innta nødvendig medisin uten å
bryte fasten. Gravide og ammende kvinner kan fritas
hvis fasten er utilrådelig av hensyn til dem selv eller
barnet.
Hvis man av en eller annen grunn ikke gjennomfører
fasten, kan avlat gjøres ved å donere penger
til fattige.
Høytider
Muslimenes hviledag er fredag, på samme måte som kristne har hviledag på søndag.
Muslimene har to viktige høytider i året. Det er Id al-fitr og Id al-adha.
Id al-fitr feires i slutten av fastemåneden ramadan med fest, bønn, gaver og aktiviteter. Festen holdes fordi Muhammed oppfordret folket til å feste og ha det hyggelig med tillatelse fra
Gud – i tillegg til at de fester for å markere at fasten er slutt.
Id al-adha er den andre høytiden. Den starter den 12. måneden i året (islamsk kalender) og
varer i fire dager.
40
Jødedommen
Jødedommen, som er jødenes kultur og religion, oppsto etter jødenes babylonske fangenskap og bygger dels på
bruken av ”Loven” som rettesnor for det daglige liv, dels på profetenes forkynnelse av Jahve som eneste gud. Senere
(400 – 500 e.Kr.) ble den utvidet med Talmud. Ideen om tilbakekomsten til det forjettede land, Israel (og Jerusalem), har
alltid stått sentralt. Dette har vært nært knyttet til den messianske tanke: Først ved Messias’ komme vil det “virkelige liv”
begynne. Disse forestillingene står i forbindelse med en ikke fast utformet lære om den “kommende verden”. Troen på
evig frelse er en del av jødedommens vesen, mens forestillingen om evig fortapelse er fremmed.
Jødedom og mat
Jødiske spiseregler definerer mat enten som ”kosher”
(ren) eller ”treif” (ødelagt, uren, og derfor forbudt). Kun
kjøtt fra “rene” dyr som har kløvde hover (ikke hest)
og tygger drøv, er tillatt. Svinekjøtt er forbudt. Jøder
kan spise reinsdyr, men ikke elgkjøtt (pga. forskjeller
i klovene). Fjærkre (for eksempel høns, kalkun, fasan
og tiur) er tillatt.
Fisk må ha finner og skjell som lett kan fjernes. For
eksempel er ikke ål, breiflabb eller hval lov å spise.
Ortodokse jøder kan heller ikke spise reker, scampi,
blåskjell, sjøkreps eller hummer. Rovfugl, krypdyr og
bevingede krypdyr er ikke kosher, samt noen deler av
de tillatte dyrene som inneholder spesielle typer fett.
Frukt, grønnsaker og matprodukter basert på disse,
kalles “parve” (nøytrale), og kan serveres enten med
kjøtt eller med melk. Fisk, som regnes som parve, kan
spises i samme måltid som kjøtt, men fisk og kjøtt
skal inntas atskilt. Kjøtt kan ikke inntas med melk, og
man kan derfor heller ikke koke kjøtt i melk eller fløte
(inkludert fjærkre). Eventuell saus med melkeprodukter må tilberedes og serveres separat, slik at jøder kan
slippe å spise denne.
Ost som produseres med løype (f.eks. gulost, brunost
og cottage cheese) kan bare benyttes når løypen er
syntetisk. Dette vil fremgå av pakningen.
Jødedommen har egne ritualer ved slakting, og bør
bare spise kjøtt som er slaktet i henhold til kosherregler. Reglene er svært like muslimenes ritualer for
”halal”-slakting.
FOTO: iStock
Det finnes ca.17 millioner jøder i verden, derav 2,5
millioner i Europa, 7 millioner i Nord-Amerika, ca. 5
millioner i Asia og 2 millioner i det tidligere Sovjetunionen. I Norge bor det ca. 1 500 jøder. Jødene i Norge
har to samlingssteder – mosaiske trossamfunn som
ligger henholdsvis i Oslo og Trondheim.
41