Kartlegging av kommunens utfordringer i arbeidet med

Transcription

Endelig rapport
Kartlegging av kommunens utfordringer i
arbeidet med bosetting og kvalifisering av
flyktninger
167 svar av 328 utsendte quester
Svarprosent 39
Tatt opp
•
Kartlegging av kommunens utfordringer i arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger
1. Er det utfordringer i din kommune knyttet til
bosetting av flyktninger?
Finne boliger
79,9%
13,4%
6,7%
34,3%
Har boliger, men de er ikke tilpasset målgruppen
23,8%
18,7%
Gi et introduksjonsprogram innen tre måneder
42,7%
75,5%
7,1%
Ansatte til å bosette og kvalifisere
17,1%
21,4%
Tolk
43,0%
40,5%
Ja
73,4%
5,2%
Barnehageplass
35,5%
52,9%
12,3%
Familiegjenforeninger
51,6%
27,4%
21,7%
0%
10%
20%
Verken eller
40,6%
47,1%
12,9%
Innføringsklasser i barneskolen
Nei
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Finne boliger
Ja
79,9%
Nei
13,4%
Verken eller
6,7%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Har boliger, men de er ikke tilpasset målgruppen
Ja
34,3%
Nei
42,7%
Verken eller
23,8%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Gi et introduksjonsprogram innen tre måneder
Ja
18,7%
Nei
75,5%
Verken eller
7,1%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Ansatte til å bosette og kvalifisere
Ja
43,0%
Nei
40,5%
Verken eller
17,1%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Tolk
Ja
21,4%
Nei
73,4%
Verken eller
5,2%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Barnehageplass
Ja
40,6%
Nei
47,1%
Verken eller
12,9%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Innføringsklasser i barneskolen
Ja
35,5%
Nei
52,9%
Verken eller
12,3%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Familiegjenforeninger
Ja
51,6%
Nei
27,4%
Verken eller
21,7%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Her kan du legge inn ytterligere kommentarer til
spørsmålet over – I
•
•
•
•
•
Det er i ferd med å bli mangel på boliger primært på grunn av desentraliserte
asylmottak
Alle kommuner og asylmottak rekrutterer i disse dager, svært vanskelig å få
kompetanse og erfaring.
Når det gjelder innføringsklasse i barneskolen, begynner denne å bli full - og da vil
det bli en utfordring.
Vi har imidlertid en utfordring med undervisning i norsk med samfunnskunnskap,
behovet har økt med 100 % grunnet økt antall ved mottak og etablering av mottak
for enslig mindreårige.
Utfordringa er å finne høvelege og nok språkpraksisplassar, samt at dei kjem ut i
lønna arbeid etter kvart. Utan lønna arbeid har dei heller ikkje mogelegheit til å
kjøpe hus / bueiningar og dei bueiningane som flyktningane bur i, vert ikkje klare
for nye.
spørsmålet over – II
•
•
•
•
Uforholdsmessig mange oppgaver tilknyttet bolig og bosetting som blir lagt på
flyktningtjenesten.
Kommunen har ikke tatt i mot flyktninger. Svarene blir gitt på generelt grunnlag og
på tidligere kommunestyrebehandling av sak om å bosette flyktninger og hvor
vedtaket ble avslag på bosetting.
Det er mange ledige boliger, men mange ligger langt fra sentrum og med dårlige
busstilbud går dette ikke. Mangel på barnehageplasser i sentrumsnære områder
gjør det vanskelig bosette barnefamilier midt i året eks. Dette fører til at det til
tider er vanskelig å gi intro innen tre måneder.
I mangel på kommunale boliger, brukes det i stor grad private løsninger, der
flyktningen selv skriver kontrakt med utleier. Dette krever en del merarbeid fra
flyktningtjenestens side. Utfordrende å finne boliger for enslige. Mange som har
funnet bolig selv i det siste, noe som har gjort situasjonen enklere. Som andre
steder må man ofte vente en stund på barnehageplass, avhengig av fødselsdato
osv. Den største utfordringen er å få tilstrekkelig bemanning.
spørsmålet over – III
•
•
•
•
•
Kapasiteten ved voksenopplæringen er sprengt - lokalene utvides.
Introprogram for enslige mindreårige: Her har kommunen et kompetanseløp på 3
år.
Voksne personer: Norskopplæring er OK, men utfordringer med å finne
språkpraksis/arbeidspraksisplass.
Det er av og til problemer med å skaffe barnehageplass innen 3 måneder. I forhold
til familiegjenforente er det en utfordring at vi ikke vet når de kommer, og hvem
som kommer.
Hovudutfordringar er å laga fulltidsprogram, skaffa praksisplassar til alle i ein liten
kommune, forutan at det faktisk er ingen boliger tilgjengelige med tilgang på
offentlig transport/buss verken på det kommunale eller private markedet etter at
kommunen har bosatt over eit års tid. Det er lagd sak på at kommunen må bygge
sjølv med delvis finansiering gjennom husbanken, men det går ikkje fort i
saksgangen
spørsmålet over – IV
•
•
•
•
•
•
Vil nesten si ; - det kommer an på, det kan være problemer, men vi opplever stort
sett at det også kommer løsninger. kanskje ikke alltid optimale, men ofte gode
løsninger.
Har ikkje busatt familiegjenforente i min kommune dei siste åra
Vår kommune bosetter flyktninger for første gang dette året og har en helt
nyetablert flyktningeenhet.
Boligene er for langt fra sentrum og det går ikke buss,
Problemer med å se på gruppen som fullverdige innebyggere i Norge, at alle etater
ser på flyktningene som ordinære innebyggere.
Dette fører til at man ikke er så flinke til å tenke at de vedtak, ( ulike tjenester)
kvier seg for å bruke tolk pga av kostnadene, istedenfor å kvalitetsikre at
informasjonsom gies skal være riktig og at den forståes. Flyktningetjenesten sitter
dermed med mange frustrerte brukere og mye ekstra arbeid for å sikre at det de
får er forstått.
spørsmålet over – V
•
•
•
Vi har fått kjøpe ti boliger i året, i fire år, gjennom kommunestyrevedtak. Dette
dekker foreløpig behovet. Ved større kvote vil boliger bli problematisk. Det vil da
også bli behov for flere ansatte i flyktningetjenesten. Dette bør staten gi ekstra
midler til da kommunen er presset på økonomi og hjemler blir vedtatt av
kommunestyret. Barnehage er et problem med opptak en gang pr. år. Vi har ikke
innføringsklasser.
det er utfordringer for å finne boliger i forhold til avstand til off. transport.
Omlegging i refusjonsordningen ved bosetting av EMF i kommunen, har ført til
innsparinger i virksomheten som har hovedansvar for bosetting og oppfølging av
EMF i kommunen. Vi innehar ikke den faglige kompetansen vi burde hatt, og
muligheten for å skaffe oss denne er blitt redusert.
spørsmålet over – VI
•
•
•
•
•
Ved familiegjenforeninger er det ofte så mange barn at nåværende bolig blir for
liten, og det er meget vanskelig å finne annet alternativ.
Vi har ikke en ledig kommunal eller privat leilighet/hus ledig i hele kommunen!!
Vår kommune har hatt nok boliger i forhold til vår bosetting. Skulle hatt flere små
boliger.
Vi har ikke innføringsklasser i barneskolen.
Vi har en ramme til å kjøpe boliger for, men kommunen består stort sett av et
eneboligmarked, ikke leilighetsmarked, og vi er derfor avhengige av å bosette
familier. Mange av de bosettingsklare er enslige og med ny bosettingsordning, der
vi tilvises hvem vi skal bosette kan skape utfordringer. Når det gjelder flere av de
andre punktene avhenger det av hvor mange vi skal bosette, men alt koster penger
og er politiske spm. som krever utredninger og ikke minst tid. Når det gjelder
familiegjenforeninger har vår kommune disse medregnet i bosettingstallet.
spørsmålet over – VII
•
•
Bustadsituasjonen er betre nå enn før. Fleire private bustader er på marknaden.
Talet på kommunale bustader er framleis ein flaskehals. Å gje intro.program innan
tre månader har me som regel greidd å få til, men her kan ein oppleva at skulen
ikkje har nybegynnergrupper akkurat når flyktningane kjem, eller dei kjem rett før
sommaren, og kan ikkje starta opp før etter t.d. 4 mnd. Me prøver likevel å få til
dette på best mogleg vis. Barnehageplass kan vera ei utfordring viss flyktningane
kjem etter søknadsfristen på barnehageplass har gått ut. Då må dei stå på
venteliste til me får ein plass ledig. I mellomtida kan dei gå i mor/barn-gruppe eller
åpen barnehage. Familiegjenforeninger kan vera ei utfordring viss me tar mange
gifte einslege flyktingar inn i kollektiv. Då kan me oppleva at dei etter kort tid står
på døra og ber om ny bustad fordi familien kjem. Difor prøver me å avgrensa
mottak av gifte einslege flyktingar i kollektiv.
Til nå har det ikke vært behov for innføringsklasser i barneskolen, mer bruk for
ressurser til enkeltelever.
spørsmålet over – VIII
•
•
Som alt innenfor bosettingsarbeidet er det en labil situasjon fra år til år og i
forhold til hvor mange og hvem man bosetter. Generelt er det ikke så vanskelig å
finne boliger nå, men vi sliter med å finne bolig til enslige - særlig om de skal
tilpasses til normene vi legger til grunn (økonomi/størrelse).
Vi jobber veldig mye med å skaffe boliger, og når årets mål, men boligene er veldig
dyre, og de aller fleste er private. De fleste som bosettes er enslige. Vi har få
boliger for enslige og må bosette i bofellesskap, er usikker på om det vil være en
lur løsning, men vi har ikke mye valg. Utfordring med bhg fordi det er opptak en
gang i året og kan ta lang tid før vi får plass, da kan heller ikke foreldre starte i
program innen fristen, det løser seg for de fleste, men bhgmyndighetene er ikke
fornøyde med løsningen. Vi bosetter mange fler enn før, og bemanningen har ikke
økt tilsvarende.
spørsmålet over – IX
•
•
Foreløpig har det ikke vært vanskelig med boliger, men det kommer til å bli hvis en
ikke får flyttet ut til private botilbud etter introordningen.
Få arbeidsplasser/lite miljø gir vansker med å gi fullverdig språk- og arbeidspraksis
spørsmålet over – X
•
•
•
•
•
Litt usikre svar her. Kommunen har ikkje flyktningteneste pr idag. Er i gang med å
få til eit samarbeid med nabokommune om dette og introduksjonsprogram.
Må byggja, men kommunen har tomter.
ekstrem boligmangel
klossete problemstilling; ikkje sikker på om svara skulle vere omvendt
Personavheging i forhold til samarbeid over tenesteområde. Flyktninger blir veldig
fort NAV sitt "problem" om det er tale om dei som er på Introprogrammet (vaksne)
eller born, ungdommar. Det er også eit problematisk å få tilsette i VO til å setja seg
inn i kva eigentleg Introduksjonsprogrammet er for noko, at det er meir enn
norskundervisning som til dømes grunnleggjande kunnskap om IKT, arbeidsnorsk,
språkpraksisplassar, skrivne og uskrivne reglar i det norske arbeidlivet ....
spørsmålet over – XI
•
•
•
Det er vanskelig å sy sammen et godt nok program både innen og etter tre
måneder når det er lang reisetid til voksenopplæring og skoledagen inneholder
mindre enn 6 skoletimer. Utfordringer i å skaffe nok språk- og
praksisarbeidsplasser. Utfordringer knyttet til nok personalressurser til følge til og
fra helseundersøkelser som pga geografi tar hele dager. Utfordrende å skaffe
kunnskap om familiegjenforening og ingen safekontor i regionen som kan bistå.
Varierande tilgang til bustader i vår kommune. Akkurat nå har vi hatt god tilgang årsaken er at vi har teke i bruk tidlegare vanlege kommunale bustader (tiltenkt
kommunalt tilsette med behov for bustader) og trygdebustader som ikkje lenger er
eigna for utleige til eldre/delvis hjelpetrengande leigetakarar.
Familiegjenforeningar - ofte behov for større bustad enn da den eine ektefellen
vart busett.
spørsmålet over – XII
•
•
•
•
•
•
•
Mange av de vi bosetter er enslige som venter familiegjenforening. Det er svært
vanskelig å planlegge god bosetting av disse. Det gjelder boligplanlegging,
kapasitet til oppfølging ift. introduksjonsprogram, tilgang på barnehageplasser,
antall plasser i velkomstklassen
var vanskelig å svare på, da vi får bhg.plass dersom vi søker innen fristen, bør
kanskje ha en åpen barnehage for de som blir "bosatt etter søknadsfristen2
Behov for økt bemanning
Det er periodevis vanskelig å finne egnede boliger.
Det er periodevis vanskelig å få til Intro-program innen tre måneder
Kommunen er nøkterne og vi har meget lav bemanningsfaktor.
Det er også periodevis utfordringer knyttet til barnehage, velkomstklasse og
familieinnvandring.
spørsmålet over – XIII
•
•
•
•
På grunn av det som skjer i dag opplever kommunen stor pågang av private
utleiere som ønsker å leie ut til flyktninger. Dette er en positiv trend. Det er
imidlertidig bekymringsfullt om kommunen vil klare å opprettholde et
bosettingsnivå når mediainteressen daler og dersom pågangen av private utleiere
ikke har samme engasjement som vi opplever i dag.
Det er også en utfordring at kommunen har få små boenheter. Dette medfører at
vi må bosette i bofellesskap og kommunen opplever en del utfordringer knyttet til
dette.
Voksenopplæringen er med dagens bosettingstall på det nærmeste sprengt. En
ytterligere utøkning vil kreve nye lokaler.
Utfordringer med familiegjenforeninger ifb. med behov for ny bolig da. Siden vi
bosetter såpass få som vi gjør, er det ikke tilstrekkelig til å opprette egne
innføringsklasser, noe skolen opplever som utfordrende.
spørsmålet over – XIV
•
•
•
•
•
KAn være utfordrende å finne egnede boliger. Varierer veldig, vi er avhengig av
privat utleiemarked.
Kommunen holder ikke av plasser til barnehage, har tidligere ført til utsettelse av
oppstart introprog. for noen deltakere. ER uheldig.
Familiegjenforente krever som regel like mye som ordinære bosettinger, men
regnes ikke med i måltallet, og dermed blir det ikke tatt hensyn til ifht bemanning i
flyktningtjenesten..
Ikkje tilgang på bustader til einslege. Har større bueiningar som mest passar til
familiar.
Bufellesskap har skapt utfordringar tidlegare.
spørsmålet over – XV
•
•
Tilgangen til boliger varierer mye, og det er ikke alltid tilgjengelige boliger når
behovet er der. Til tider svært utfordrende å finne passende bolig. Kommunen har
relativt få kommunale boliger, av akseptabel standard til disposisjon, og
flyktningtjenesten har løst dette ved å leie en del boliger for fremleie. Mangel ift
boliger/hybler for personer som skal bo alene. Har løst dette ved å bosette 2 og 2
sammen i bofellesskap, men ikke alltid at dette fungerer bra på sikt.
Stor arbeidsbelastning og utfordringer ift å følge opp flyktningene godt nok, fordi
tjenesten er underbemannet.
spørsmålet over – XVI
•
•
•
•
•
Vi har berre tilgang til telefontolk. Det gjer arbeidet knytt til overføringsflyktninga
særskilt utfordrande.
Vi har ikkje innføringsklassar i barneskulen/ungdomsskulen.
Det største utfordringen er bolig
Vår største utfordring pr i dag er at norskopplæringen ikke har kapasitet til å ta inn
flere elever. Vi er nå på "bristepunktet", og kommunen må finne løsning ift. rom.
Vanskelig å finne bolig innenfor akseptabel pris. når tilleggsanmodninger kommer
sent på året, rekker man ikke å rekruttere nye ansette tidsnok til å kunne bosette
kvoten. Problematisk med kun et hovedopptak i barnehage per år, utfordrende for
personer som bosettes etter at opptak er gjort. Økt familiegjenforening medfører
nesten en ny bosetting når det gjelder arbeid, og ressurser.
spørsmålet over – XVII
•
•
•
•
•
Fam.gjenforeninger er utfordring fordi boligbehovet endres.
Gi et introduksjonsprogram innen 3 md. er utfordring når barn må ha plass i bhg.
men ellers OK.
Med mange enslige så har vi ikke boliger de kan ha alene, og det er utfordringer i
forhold til dette å bo sammen.
Å gi fulltidsprogram innen tre mnd. er krevende. voksenopplæringa klarar å ta de
inn, men vi må finne en praksisplass fra dag en, og uten norsk språk er dette
vanskelig å få til. i samband med dette er det også utfordring med dårlige
bussforbindelser.
Innføringsklasse i skolen har vi, men det er en klasse fra 1-10 klasse så det er en
utfordring.
spørsmålet over – XVIII
•
•
•
•
Utfordringen ligger både i boligsituasjonen og i mangelfulle bussforbindelser til
område utenom sentrum der det er ledige boliger.
alvorlige utfordringer med NIR. Utfordribger knuyttet til det statlige apparatet som
vi i kommunene er helt avhengige av ( IMDI, UDI, Skattemyndigheter, politi/
utledningsmyndigheter etc.)
Kan være problemer med å få tolk med riktig språk. Kan også være utfordringer
med at tolkene ikke kan godt nok norsk. Barnehageplasser har til nå ikke vært
problem, vi finner løsninger. Men det kan bli et problem om antallet barn som
kommer øker.
I skolen er det et problem med at det ikke følger med midler til opplæring som er
øremerket til dette formålet.
spørsmålet over – XIX
•
•
•
Familiegjenforeninger kan mangedoble tallet på flyktninger, og er utfordrende for
kapasiteten vår.
som relativ ny bosettingskommune er det utfordrende å få alt av det
grunnleggende systemet i orden. Dyrt å kjøpe visma flyktning, derfor er det
bortvalgt, vi må ordne vårt eget system. som liten kommune er det
smådriftsulemper. har sagt fra ved flere anledninger til IMDI og KS at et
grunnleggende system, med maler, viktige powerpointer på det de skal lære mot
arbeid og utdanning, av systemet vårt, burde finnes i en "bank" hvor alle kan
hente. Vi bruker for mye tid på praktiske ting som kommuner "bør "gjøre relativt
likt (permisjonsvurderinger bl.annet), ringer rundt og får 10 forskjellige svar. Vi bør
bruke tiden på kvalifisering og karriereveiledning,- men bruker for eksempel tid på
tannlegeoppfølging som kunne vært gjort i mottak.
Ressurser til fullverdig grunnskole er en utfordring, kollektivtilbud for samarbeid
med nabokommuner er en utfordring, mulige arbeidsplasser er en utfordring.
spørsmålet over – XX
•
•
•
Trur ikkje det vil vere vanskeleg å finne folk til stillingar innanfor feltet, men å få
auka stillingsheimlar er ikkje berre lett med ein vanskeleg kommuneøkonomi.
Dette er også vanskeleg når vi ikkje greier å ha nokolunde stabile busettingstal for
kvart år, då vil behovet for tilsette variere ein god del. Innføringsklasse i skulen vil
ha litt med det same å gjere, men kanskje mest med økonomi å gjere, men det er
sagt at det vil bli prioritert no. Familiegjenforeiningar utgjer ikkje store
utfordringar, men vil kunne bli det dersom kommunen aukar busettinga
betrakteleg.
Med økt bosetting i et allerede presset boligmarked har vi ikke tilstrekkelig med
kommunale boliger til å fylle bosettingskvoten. Benytter oss derfor i økt grad av
private boligløsninger.
I noen tilfeller opplever vi at personer må vente over 3 mnd på oppstart intro
grunnet at det ikke er løpende inntak.
spørsmålet over – XXI
•
•
•
•
Dagens situasjon, pressede ressurser på funksjoner hos boligkontoret. Grunnet økt
bosetting har ressursene blitt dreiet fra tett oppfølging inn på bosetting. Eventuelle
konsekvenser av dette skal følges tett.
Det kan i noen tilfeller være en utfordring å gi et introduksjonsprogram innen 3
måneder. Dette kan f.eks være at det ikke er ledig plass i klasser på det korrekte
nivået som deltkaeren befinner seg på. Stort sett er det imidlertid ikke noe
problem å gi introduksjonsprogram innen 3 måneder.
Vi arbeider med å øke fokus på boligframskaffelse i det private boligmarkedet.
Dette vil også skaffe bedre handlingsrom m.h.t. benyttelse av k0ommunale boliger
til f.eks. store barnefamilier.
spørsmålet over – XXII
•
•
•
•
•
Midlertidig god tilgang på boliger.
Dersom flyktningen har barn i barnehagealder kan det bli utfordrende med
oppstart innen tre måneder. Vi har likevel klart det, men har da benytte
dagmamma. Det er flere på venteliste for barnehageplass.
utfordringer knytta til saksbehandlingstid, service og byråkrati i statlige organ som
UDI, Politi og Folkeregisteret.
Utfordringer knytta til feilregistreringer av personopplysninger i NIR, UDI og
folkeregisteret.
Det er ikke en utfordring å finne boliger, mange huseier kontakter oss daglig, i
tillegg har vi flyktningboliger som bare benyttes til målgruppen. Det som er
utfordringen er å legge til rette for en god boligsosial politikk hvor vi klarer å spre
bosettingen. mange av innleide enheter er i sentrumsnære områder. På sikt kan
dette bli en stor utfordring med høye bosettingsantall.
spørsmålet over – XXIII
•
•
•
Sett i forhold til det høye antall enslige som skal bosettes er veksten i
introduksjonsprogrammet veldig høy. det er da en utfordring å kunne tilby innen
fristen på 3 måneder. men å kunne tilby tilpassede opplæringstiltak vil også være
en utfordring
På visse språkgrupper er det en utfordring å fremskaffe tolk. Kommunen kjøper
tjenester av en privat leverandør, og vi ser i flere tilfeller at tolketjenestene ikke har
den kvaliteten vi skulle ønske. leverandøren driver heller ikke aktiv rekruttering av
tolker, samt opplæring.
Kommunen har et eget barnehageprosjekt nå for å opparbeide bedre flyktingfaglig
kompetanse i flere barnehager. I den forbindelse er det lagt til rette for flere
barnehageplasser til målgruppen. Men vi sier samtidig at det er lenge ventelister
når det skjer utenfor barnehageopptaket. dette medfører at gjerne kvinnene må
være lenger hjemme før oppstart i intro skjer.
spørsmålet over – XXIV
•
•
Innføringsklasser er ikke et problem av den grunn at det kommer altfor få barn.
Opphopingen blir i intro, og det er en stor bekymring. Både i forhold til tiltak,
norsktilbud, økt arbeidsledighet.
Når vi har økt vedtak om bosetting betraktelig og det i tillegg kommer
familiegjenforeninger vil dette bli utfordringer kapasitetsmessig. Vi har lagt til rette
for økt bemanning, men det vil likevel være en økt belastning.
•
introprogrammet?
Tilby et program som er helårlig og på full tid
40,4%
8,1%
Tilby individuell tilrettelegging
34,6%
16,0%
52,2%
50,0%
34,2%
Gi et introduksjonsprogram innen tre måneder som er på fulltid
og er helårlig
54,2%
12,3%
Tilby differensiert nok tilbud
65,4%
17,9%
16,7%
Økonomien
29,0%
20,0%
Fravær og permisjoner
21,8%
Tilgang på NAV sine virkemidler som arbeidspraksis, kurs,
mentormidler og lønnstilskudd
15,9%
Arbeidsmarkedet i kommunen for å fremskaffe praksisplasser og
overgang til jobb
Nei
Verken eller
38,5%
40,4%
30,6%
53,5%
83,9%
6,2%
11,8%
0%
Ja
51,0%
10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
•
Tilby et program som er helårlig og på full tid
Ja
52,2%
Nei
40,4%
Verken eller
8,1%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Tilby individuell tilrettelegging
Ja
50,0%
Nei
34,6%
Verken eller
16,0%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Gi et introduksjonsprogram innen tre måneder som er
på fulltid og er helårlig
Ja
34,2%
Nei
54,2%
Verken eller
12,3%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Tilby differensiert nok tilbud
Ja
65,4%
Nei
17,9%
Verken eller
16,7%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Økonomien
Ja
51,0%
Nei
29,0%
Verken eller
20,0%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Fravær og permisjoner
Ja
38,5%
Nei
40,4%
Verken eller
21,8%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Tilgang på NAV sine virkemidler som arbeidspraksis,
kurs, mentormidler og lønnstilskudd
Ja
53,5%
Nei
30,6%
Verken eller
15,9%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Arbeidsmarkedet i kommunen for å fremskaffe
praksisplasser og overgang til jobb
Ja
83,9%
Nei
6,2%
Verken eller
11,8%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
•
•
•
•
Det er vanskelig å finne praksisplasser og arbeid til de med lav utdannelse og lave
språkkunnskaper. Her spiller selvsagt ledigheten kraftig inn ved at en del bransjer
nedbemanner.
De få høyt utdannede vi har mottatt fra Syria så langt er så psykisk syke at de mest
sannsynlig går mot en uføretrygd, DVs at de må gå på sosialhjelp resten av livet.
Flyktningenheten organiserer språkpraksis i kommunen, og det er ikke noen
utfordringer å få slike plasser etablert.
For at flyktningetjenesten skal kunne tilby et helårlig og fulltids program må
Voksenopplæringene tvinges med på introduksjonsarbeidet. Pr i dag må
flyktningetjenestene mase seg til et samarbeid. Feriene er en kjempeutfordring,
flyktningetjenestene i små kommuner får ikke ekstra personale for å lage et tilbud
da, og ikke alle praksisplasser ønsker at flyktningene er der mer.
Flyktningene har et generelt stort fravær på grunn av helse og familie og jeg lurer
på om det er realistisk å ha et helårlig fulltidsprogram?? Det tar veldig mye tid å
følge opp dette.
•
•
•
•
•
Utfordringene er der hele tiden, men det er dermed ikke sagt at det er umulig eller
uløselig. Her må nyanseres med å si at i noen tilfeller så er det problematisk, mens
i andre tilfeller går det helt greit. Men som oftest er det vesentlige utfordringer
med å få dette på plass.
I forbindelse med vedtak om bosetting av flyktninger, så er ikke ressursen på NAVkontoret økt. Dette gjør noe både med viljen og evnen til gode og fruktbare
samarbeid med flyktningtjenesten. Introprogrammet er i mange tilfeller ikke nok,
og det å få til en sømløs overgang til NAV er ofte krevende.
Vi har altfor liten erfaring foreløpig, så det er vanskelig å vite når vi nå står på
startegropen til å ta imot i litt større antall.
Et lite samarbeidsvillig NAV
Vi har ikke mottatt flyktninger pr.d.d. og har derfor ikke erfaring med hvordan vi vil
lykkes med introduksjonsprogrammet
•
•
Vi klarer å tilby fulltidsprogram, men synes det er utfordrende å få til, all den tid
lærerne har ferie, og vi selv må fylle ferieperiodene med undervisning. Vi sliter
også med å finne egnede prakisplasser. Regionen har imidlertid et godt
arbeidsmarked, også innenfor ufaglærte yrker.
Introduksjonsprogrammet er greit hva gjelder opplæring, problemet er i skolefrie
perioder både den enkelte dag og påske, jul sommer. NAV har ukentlig kontordag
hos Integreringsavdelinga (Voksenopplæringa), det den enkelte kan avtale møtetid.
•
•
•
Svært krevjande arbeid og finne praksis-/arbeidspraksisplassar. Kommunen er
liten, og arbeidsmarkedet lite.
Vi har ikke mottatt flyktninger enda og det er derfor vanskelig å svare på hva som
kommer til å bli utfordrende.
Her kunne vi utnyttet programmet mye mye mer. Kommune ledelse må se på
menneskene som fremtidige ressurser ikke belastninger, NAV er lite informative
både på programmer de kan bruke og "SYNES" mer en de gjør faglige vurderinger,
et kjempedilemmma generelt når det gjelder NAV.
•
•
•
•
Det må komme flere stillinger i flyktningetjenesten for å få til fullverdig individuell
tilrettelegging. NAV er på ingen måte tilstrekkelig inne i introduksjonsprogrammet
og det er ikke tilgang på virkemidlene eller folk som følger opp i NAV systemet.
Introduksjonsdeltakere går ofte ut i arbeids søk etter endt program, uten
individuell oppfølging. Ved en satsning fra NAV sin side, inn i programmet - som en
del av dette, ville vi kunne få folk ut i jobb. Dette er etter min mening noe av det
viktigste som bør skje. Dette er også et resursspørsmål for NAV sin del som trenger
flere mennesker inn i tjenesten opp mot flyktningene.
Kan ikke svare på spørsmålene.
Liten kommune med få arbeidsplasser for å nytte språk og arbeidspraksis kan være
en utfordring.
store utfordringer i overgangen til arbeidslivet for spesielt de som har liten / ingen
skolebakgrunn fra før. Nav systemet er ikke tilrettelagt denne gruppen.
•
•
fravær fra intro er storsett pga sentralisering av tjenester, for eksempel politiet der
de må møte opp.. tannlege, optiker, helsetjenester etc er også noe som tar tid.
Største utfordringen er et begrenset arbeidsmarked, både relevante praksisplasser
og mer langsiktige jobbmuligheter. I gjennomsnitt er ikke våre brukere ute i noe
mer permanent før etter 6-8 år og de belaster sosialbudsjettene i stor grad. Det
finnes unntak, men for de aller fleste er det et foholdvis langt lerret å bleke før de
er selvhjulpne økonomisk. Mangel på barnehageplasser er et gjentagende
problem. Foreldrene, eller en av dem, kan i verste fall måtte ha permisjon fra intro
i 1 år og 6 mndr. før de kan starte i programmet.
•
Det er ei utfordring av kompetansesenteret ikkje tilbyr fleire norsktimar enn dei
gjer nå. Dette fører til at me må sjonglera og finna andre tilbod i tillegg til
norskundervisninga. Desse andre tilboda blir gjerne utført av programrådgjevar,
sosialkonsulent etc, som har andre oppgåver å driva på med. Tilbodet kunne vore
meir individuelt tilrettelagt enn det er nå, sjølv om me jobbar med saka. Elles har
me problem med å få flyktningar til å forstå at dei må levera søknad for å vera
borte frå programmet. Me kan terpa og terpa på dette, men det nyttar lite.
Vanskeleg å få dei til å forstå dette med eigenmeldingar ved sjukdom, kontra
sjukemelding frå lege. Samarbeidet med NAV kunne vore betre. Det er vanskeleg å
få til ein dialog med dei, men me jobbar med saka. Me har ikkje hatt tilgang til
arbeidspraksis, kurs, mentormidlar og lønnstilskot. NAV avviser mange flyktningar
som er ferdige i intro.programmet fordi dei ikkje kan norsk godt nok til å få jobb.
Dei vert gåande heime på sosialhjelp utan andre tilbod og tiltak.
•
•
•
Vi jobber mye med å skaffe praksisplasser, kommer til å ha 1 hel stilling til dette,
selv om ansvaret egentlig ikke ligger til vår avdeling, men gjør det for å få
deltagerne ut.
Våre deltagere kan ikke nok norsk til å kunne delta i nav sine tiltak.
Det er svært spesialisert næringsliv i kommunen, med krav om fagbrev eller høyere
utdanning innen spesialisert mekanisk industri, marin eller maritim virksomhet og
kommunal forvaltning med sykepleiere, lærere og annen arbeidskraft med høyere
utdanning. Kommunene omstiller og nedbemanner og ufaglært arbeidskraft må
vike. Praksisplasser i lokalt næringsliv går allerede til ungdoms som faller ut av
videregående skole, tilbud til ungdom som trenger samfunnsstraff og IApraksisplasser.
•
•
•
•
•
Jeg svarer ja på de første spørsmålene, hovedsakelig fordi det er utfordrende å få
tid til å lage gode, individuelle program. Vi er i startgropen med å tilby kurs utover
kursene voksenopplæringen tilbyr, men er disse er ikke avklart enda.
Voksenopplæringa følger skolerute- skolen lite smidig.
Lite miljø gir vansker med tilrettelegging, mange flyktninger uvant med
bygdemiljøet og lange reiseavstander og manglende offentlig kommunikasjon gir
små muligheter til å gi praksisplasser.
Kommunen har manglet struktur og forankring på arbeidet (ad-hoc fokus), samt at
det er lite arbeidsplasser vanskelig å legge til rette for kurs på grunn av
innbyggertall og avstand fra større byer.
vi balanserer på å oppfylle lovkravene, så det er kvaliteten som det her går mest
på.
•
•
•
•
•
•
utfordring å fylle full tid/helårlig- så lenge som norskopplæringa følger
grunnskulens arbeidstider/skuleår
Små forhold og til dels små klasser - ulikt nivå på elevane tilseier differensierte
tilbod - blir ofte kostbart og vanskeleg å få til. Mange treng lenger introduksjonstid
enn 2 år - når dei blir gåande på denne ordninga i + 1 år blir dette dårleg økonomi
for kommunen. Ofte går dei også over i økonomisk sosialhjelp etterpå og da blir
reknestykket for kommunen enda dårlegare. Å skaffe gode språkpraksisplassar er
utfordrande i små kommuner med få arbeidsplassar/lite industri. Såleis også små
utsikter til lønna arbeid etter gjennomført introduksjonstid og språkpraksis.
vi har nettopp startet et samarbeid med NAV og fått tilsatt programrådgiver
Vi er ny bosettingskommune, og har derfor ikke erfaring mht alle spørsmål
Vår kommune er i et distrikt med få ledige stillinger, og det er vanskelig å få
flyktningene ut i arbeid.
Vi er i ferd med å revidere hele Intro-programmet.
•
•
•
Å gi individuelt tilpasse introduksjonsprogram er en utfordring. Det er en
utfordring på flere nivåer. Kommunen har god tilgang på språkpraksisplasser, men
det er for lite variasjon i de plassene vi har. Når vi bosetter personer med høy
utdannelse ønsker de å ha praksis innen egen utdanning noe vi tenker er forståelig
og forenlig ut fra et motivasjonsperspektiv om å lære og tilegne seg kunnskap.
Samtidig ser vi at det er vanskelig.
Det er også en utfordring at NAV sine virkemidler tildeles den enkelte kommune
utfra demografien i kommunen. Dette medfører at enkelte faller utenfor. vi hører
at flyktninger er en gruppe det skal satses på, men opplever at vi i liten grad ser
det i praksis. Det bør være egne tiltaksmidler til målgruppen uavhengig av
demografien i kommunen. Dette for at vi i enda grad skal lykkes bedre og at vi ikke
skal få stans i tiltakskjeden.
Det er også i dag utfordrende og skaffe praksisplasser i enkelte næringer på grunn
av arbeidsmarkedet og dårligere tider. Dette er også med på å påvirke i hvor stor
grad vi lykkes med integreringen.
•
•
•
•
Økonomien på voksenopplæringa lider fordi vi har bosatt en såpass stor andel som
har sittet lenge i mottak, og skoletilskuddet er oppbrukt mens de satt i mottak.
Men språkkunskapene er fortsatt svært dårlige! NAV opplever å ikke ha kapasiet til
flere oppgaver, og er vanskelig å få aktivt med i arbeidet.
Stor mangel på tilgang til NAV- tiltak.
fulltid og heltid er først og fremst vanskligst for enslige kvinner med barn og
familier der barn ikkje får barnehageplass umiddelbart etter busetting. ellers har vi
lite eller ingen tilgang til NAV sine virkemdler eller arbeidmarknadskurs/opplæring.
Den største utfordringen vår kommune har er at NAV sine arbeidsretta tiltak er
fraværende i intro.programmet. De har verken flyktninger som prioritert
målgruppe for sine tiltak, ei heller tiltaksmidler og kapasitet til arbeidet med
målgruppa.
•
•
•
•
Vi jobber med å lage eit introduksjonsprogram for fyste gong, så det er store
utfordringar knytt til det, mellom anna å finne ein kvalifisert norsklærar.
Vanskeleg å tilby eit program som er tilrettelagt for dei som er veldig svake,
psykiske vanskar. Kommunen manglar kunnskap og kompetanse om korleis hjelpe
denne gruppen.
Økonomien er en utfordring fordi boligmarkedet er vanskelig og husleien høy,
spesielt vanskelig for de under 25 år med 2/3 stønad. I noen tilfeller har også de
under 25 år barn å forsørge.
Vi har ikke tilgang på NAV sine virkemidler før de er ferdig i
introduskjonsprogrammet, og det er helt greit. De får personene etter dette og kan
bruke de virkemidlene da.
•
•
I småkommuner er det store utfordringer med fulltid og helårlig. Det er stort press
på to tilsette i flyktningtenesta som skal lage program fire uker om sommer pluss
høst og vinterferie. Ikke mulig å sende de på noe pga avstander. Pluss at fulltid er
utfordring når for eksempel mor må kjøpe klær til barna og ikke har fri i uka og på
lørdag går ikke bussen.
Introduksjonslovgivningen er ikke nok tilpasset norsk nærligsliv, og gir flyktningene
våre "falske" forhåpninger ift. muligheten til å få permisjoner, forlenge ferier, ta "
fri" alle sykefraværsdager en har rett på etc. Fastlegens mulighet til å skrive en
erklæring budre ikke være lovlig, og kravene til sykefravær i
introduksjonsordningen burde være som ved alle oss andres sykefravær - dvs.
Sykemelding utover egnemeldingsdagene.
spørsmålet over – XV
•
•
•
•
•
Vi har ingen tilrettelagte tiltaksplasser i kommunen.
NAV stiller ikke opp med tiltak for deltakere i introduksjonsprogram.
Distriktskommuner har ikke mange nok deltakere til å kunne differensiere
opplæringa nok. Å finne nok plasser til arbeidspraksis er en veldig stor utfordring.
når deltagerne blir fra flere år må gruppen deles opp i flere ulike aktiviteter,
tilpasset hvor lenge de har vært i program. Tidkrevende å finne personer som kan
gi fornuftig informasjon, flyktningtjenesten har ikke nok ansatte til å ta det selv,
voksenopplæringa har ikke nok ansatte til å ta mer en 20 timer av 37,5 timer,
pengene fra IMDI strekker ikke til. utfordrenede å finne gode løsninger her.
ang. NAV, vi skal først nå starte samarbeidet med NAV, vet ikke hvordan det blir.
spørsmålet over – XVI
•
Det er ikkje så lett å svare eintydig på desse spørsmåla. Individuell tilrettelegging
og differensiert tilbod vil nok alltid kunne verte betre, men med ei lita gruppe i
intro går dette stort sett greitt. Det er oftast vanskelegast for dei som er analfabet
eller har liten skulebakgrunn å få det så tilrettelagt som dei har behov for.
Økonomien kan nok alltids diskuterast, men på det jamne får vi dei løyvingane vi
treng til stønaden og programmet. Samarbeidet med NAV går fint, men kan nok
også verte betre, særleg med dette med kva tiltak dei kan yte og den
informasjonen som vert gjeve. Arbeidsmarknaden i kommunen går relativt fint for
praksis, men trur ikkje den er så god med tanke på overgang til jobb.
spørsmålet over – XVII
•
•
•
Pågående arbeid for å tydeliggjøre ansvar for gjennomføring av helsårskvalifisering.
Voksenopplæringen har stadig større klasser, gir mindre differensiert tilbud. Det er
færre arbeidskvalifiserende tiltak.
Per kapita-ordningen gjør at voksenopplæring har trangere økonomiske rammer
enn tidligere.
spørsmålet over – XVIII
•
•
•
•
•
Det kan i enkelte tilfeller være problematisk å få på plass et fulltidsprogram innen
3 måneder. Da har det imidlertid ikke vært snakk om at de aktuelle deltakerne har
gått mer enn ett par måneder med noe redusert program.
Etter å ha vært med i beregningsutvalget ser kommunen at den ikke får dekning
for de utgiftene en faktisk har i forbindelse med bosetting av flyktnigner.
Det har vist seg å være vanskelig å få til egne kurser i NAV som er tilrettelagt for
flyktninger. Noe bedring har det vært, men her er det mye uforløst potensial.
Vi er nå inne i et prosjekt der vi vil øke arbeidsrettingen av program, bl.a. ved å
innvolvere kommunen som organisasjon for ulike typer arbeidspraksis og tidligere
introduksjon i arbeidslivet. Håper dette vil bidra til mer indivuiduelle løp med
tidligere arbeidsfokus.
Praksisplasser er en utfordring i en mindre kommune, og gjør det da også
utfordrende å få til et helårlig program på fulltid.
spørsmålet over – XIX
•
•
Den aller største utfordringa er overgangen til utdanning, særlig for voksne. Her
strammes det inn mer og mer, noe som fører til alt for lange utdanningsløp hvor
personer har store problemer med å klare seg økonomisk. Dette gjør det vanskelig
for gruppen å motivere seg for utdanning.
Når det gjelder arbeidsmarkedet i kommunen så er dette ikke verre enn andre
steder i Norge. Det er et fåtall ufaglærte jobber og flyktningene får innpass i disse,
men det er langt færre jobber enn personer som ønsker slike jobber. Det går
forholdsvis greit å skaffe praksisplasser
spørsmålet over – XX
•
Kommunen har fått et avvik på fulltids program. Vi har i etterkant av dette jobbet
mye for å bedre tilbudet. Men det er likevel slik at det er norskundervisningen som
er styrende for resterende introtiltak. dette gjør at vi sitter med 119 ulike puslespill
med uttallige brikker. det er vanskelig å legge til rette for gode program, enormt
tidkrevende for veilederne. Arbeidstidsordningen til lærerne er også en utfordring.
lærerne på VO burde ikke ha samme arbeidstidsordning som andre lærere da de
arbeider med personer som kun har 5 uker ferie!! Norskundervisningen i vår
kommune burde være organisert på en mer hensiktsmessig måte slik at det er
mulig å planlegge andre tiltak på en bedre måte. En norskundervisningstime
starter gjerne kl 10:00 en dag, og avslutter kl 11:30. det er ikke kvalitet i resterende
tilbud. en arbeidsgiver har ingen interesse i å ta i mot deltakere fra kl 08:00-09:30
og deretter fra kl 12:00... det på denne måten vanskelig å komme inn i et
arbeidsmiljø i i tillegg. det burde være strengere føringer til kommunene om
hvordan et heldagstilbud skal organiseres.
spørsmålet over – XXI
•
•
•
Mange deltakere i programmet har et høyt fravær. Vi har i dag en streng praksis på
hvordan dette skal håndteres. Deltakerne må innhente signaturer på hver time de
har deltatt på. skjemaet blir deretter levert til NAV for gjennomgang før sending av
stønad. Dette er enormt tungvint, og blir en større utfordring når deltakerantallet
nå øker.
Flyktningarbeidet er en del av NAV og vi tar selv en vurdering når vi skal bruke ulike
tiltak:)
I vår kommune er det nå veldig høy arbeidsledighet. Vi har alltid ligget høyere enn
landsgjennomsnittet. Likevel står vi på for å gi et godt tilbud og sikre overgang til
arbeid!
3. Hvor lang tid må den enkelte flyktning vente på å
starte opp introprogrammet sitt
100%
90%
80%
70%
63,1%
60%
Prosent
•
50%
40%
34,4%
30%
20%
10%
2,5%
0,0%
0%
0-1 måned
1-3 måneder
3-6 måneder
Mer enn 6 måneder
•
helsetjenester overfor nyankomne flytninger
48,1%
Flyktningene som kommer har store behov for helsetjenester
21,9%
32,5%
37,7%
Flyktningene som kommer har store behov for psysiske
helsetjenester
19,5%
42,8%
35,4%
34,8%
31,7%
Kommunen har et godt nok apparat til å ivareta helsetilbudet
flyktningene har behov for
Ja
Nei
49,4%
Flyktningenes helsesituasjon skaper utfordringer for kvalifisering
23,1%
28,8%
13,3%
Kommunen opplever at spesialisthelsetjenesten har et godt
tilbud til flyktninger som har behov for spesialisttjenester
43,7%
43,7%
0%
10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Prosent
Verken eller
•
Flyktningene som kommer har store behov for
helsetjenester
Ja
48,1%
Nei
21,9%
Verken eller
32,5%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Flyktningene som kommer har store behov for psysiske
helsetjenester
Ja
37,7%
Nei
19,5%
Verken eller
42,8%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Kommunen har et godt nok apparat til å ivareta
helsetilbudet flyktningene har behov for
Ja
35,4%
Nei
34,8%
Verken eller
31,7%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Flyktningenes helsesituasjon skaper utfordringer for
kvalifisering
Ja
49,4%
Nei
23,1%
Verken eller
28,8%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Kommunen opplever at spesialisthelsetjenesten har et
godt tilbud til flyktninger som har behov for
spesialisttjenester
Ja
13,3%
Nei
43,7%
Verken eller
43,7%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
•
•
Asylsøkerne har også rett på en del helsetjenester og det totale volumet med
flyktninger og asylsøkere gir utfordringer.
Helsesituasjon som skap er utfordringer for kvalifisering, det er svært få som har
slike utfordringer. Da er det heller større utfordringer der herboende stresser for å
få familiegjenforeninger.
Helsesituasjonen til flertallet av flyktningene gjør at jeg begynner å tvile på om
introduksjonsprogram overhodet er en god ide. Deltakerne går til stadighet glipp
av nødvendig informasjon pga fravær, og det er vanskelig å fange opp og følge opp.
På grunn av manglende infrastruktur på bygda går flyktningene til stadighet glipp
av hele dager på grunn av en time hos behandler - enten den er i
kommunesenteret 5 km unna eller hos spesialist i nærmeste by 4 timer unna.
Flyktningetjenesten er ikke dimensjonert for å hjelpe til med transport til enhver
tid. En problemstilling det snakkes lite om, men som tar veldig mye ressurser.
•
•
•
•
•
Vi opplever vel at fysiske begrensninger er større en de psykiske.
Vi har tidligere ikke mottatt flyktninger. Er enda i oppstartsfasen.
Perioder med mye legebesøk fører til mye fravær i kvalifiseringen.
Dette er ting kommunen tror blir utfordringer. Har ikke flyktninger.
En del har psykiske utfordringer. Behandlingsopplegg er utfordrende å få i gang og
blir ofte avsluttet, dersom flyktningen ikke klarer å følge bra opp. Lite erfaringer
med andre store helseutfordringer.
•
•
•
Spesialist innan psykiatri7psikisk helse ligg i nabokommunen som har lange køer og
gjerne seier psyk. sjukepleier i kommunen må ta oppfølging og samtaler. Reservera
seg litt.
Det er jo en differensiert gruppe, enkelte har problemer, som i gjennomsnittet
ellers i befolkningen
Ikke mulig å besvare generelt da variasjonene på hvilket behov den enkelte har er
store, men har inntrykk av at behovene i hovedsak ivaretas på en ok måte.
•
•
•
•
•
•
•
DPS ligg mange mil vekk, og det går ikkje buss dit. Må køyrast og dette krev svært
mykje tid.
Avstanden er 10 mil t/r
Utfordringane er samansette, ikkje berre knytta til helse.
Ved spesialisthelsetjenester er vår kommune avhengig av at interkommunalt
samarbeid fungerer, noe det ikke gjør.
Liten kommune med ordinært legekontor, helsesøster, jordmor og tannlege.
Lang reisevei for spesialhelsetjeneste og tannhelse.
opplever varierende helsetjeneste tilbud,
•
•
•
•
Litt svart hvitt disse alternativene. Men det er ingen tvil om at det behov for større
migrasjonskompetanse, på traumer osv., ute i kommunene. Ofte er det også slik at
vi opplever at terskelen for å gi helsetjenester til flyktninger og innvandrere kan
være høy. Noe på manglende kompetanse, men vel så mye i frykten for å kartlegge
og utføre behandling via tolk.
Her kan det variere en del, og hva som vil skje med en kraftig økt bosetting kan
være vanskelig å forstå.
Vi opplever at hele helseapparatet i vår by trenger kompetanseheving når det
gjelder traumatiserte flyktninger og alvorlige psykiske lidelser.
Vi har ikke bosatt noen, og det vil være å spekulere i hva de vil ha behov for og
hvordan vi kan møte dette. I hovedsak har vi godt sørvisnivå og god kompetanse,
og slik sett borger dette for at vi vil
•
•
•
•
•
•
Det er avklart at det skal ansettes en person i kommunen som er ansvarlig for
flyktningenes helsetilbud, men stillingen er ikke besatt enda.
Spesialisthelsetjenesten finnes kun i byen som er 10 mil unna med dårlig offentlig
kommunikasjon til og fra. Tannhelsetjenesten likeså- Store utfordringer for
flyktninge/miljøtjernesten.
Har ikkje busett nokon enno.
Å gå til psykolog eller til veiledning er ofte tabubelagt og behovet virker ikke
tilstede når det egentlig i flere tilfeller vil være nyttig.
dagens flyktningstrøm har et svært komplekst helsebilde; stor variasjon. og pga.
den korte tiden i Norge før bosetting, tar det lengre tid før vi har avdekt det
fullstendige helsebildet til den enkelte.
Manglar kommunepsykolog
•
•
•
.
Behovet for helsetenester kan det vera stor variasjon for; enkelte har ikkje store
behov, medan andre har kjempestore behov - spesielt i høve opplevde traumer
m.m..
vi har frem til nå ikke hatt personer med behov for store helse og/eller psykiske
helsetjenester, men vet ikke hvordan vi "takler2 dette dersom det blir reelt
Svaralternativene ble litt unyanserte - dette gjelder noen flyktninger og ikke alle...
•
Vi opplever en endring i flyktninggruppen. Personer vi bosetter i dag virker å ha
større traumer og flere helseutfordringer enn tidligere. Dette krever enormt av
kommunen av oppfølging og ikke minst for å gi et tilfredstillende tilbud. Det skaper
også utfordringer og er krevende med tanke på kvalifisering av den enkelte. Selv
om kommunen har tatt grep for å gi et godt helsetilbud ser vi at vi har en lang vei å
gå. Det er og manglende kompetanse om feltet og det medfører at vi opplever at vi
ikke får hjelp. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor vi snakker om psykisk helse, hvor
mange av flyktningene ikke snakker om dette, for da er man gal, eller besatt av
djevelen. Noe som det ser ut til at vi har lite kompetanse på å håndtere. Det er
også lite kunnskap om hvordan drive forebygging av psykiske problemer blant
gruppen som er så differensiert og har store variasjoner i hvordan de håndterer
tidligere opplevelser
•
•
•
•
Noen har svært store behov for helsetjenester, men mange har ikke. Flere nå enn
før.
Noen har også svært store behov for psykiske helsetjenester, men ikke alle har det.
Også her er det økning
Kapasiteten til primærhelsetjenesten er sprengt, som følge av høye ankomstall, se
tidl. kommentar.
Litt vanskelig å svare konkret her........de fleste håndterer sin helseproblematikk
fysisk som psykisk uten større innsats fra det offentlige.
•
•
•
•
Mens enkelte har store fysiske og/eller psykiske belastninger som de trenger mye
oppfølging ift., både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Utfordring ift å dekke opp ift fastlege. Fastlegene i kommunen, har fulle lister og
flyktningene må få fastelege i nabokommunene. Gir ekstra utfordringer ift
oppfølging.
Flyktningane som kjem har gjerne behov for psykiske helsetenester, men det er
vanskeleg å motivere dei til å benytte seg av det. Helsesenter har for lite kunnskap
og kompetanse om korleis jobbe med flyktningar.
Spesialisthelsetjenestens tilbud blir vanskelig tilgjengelig i mange tilfeller selv om
kvaliteten kanskje er god.
•
•
•
•
•
Utfordringen er at vi ser at flere sliter, men de vil ikke ta i mot den hjelpen de kan
få for de er ikke "syke i hodet" som de sier. Eller de har problemer med å
nyttiggjøre seg dette tilbudet. skal de i spesialisttjenesten så må de reise tidlig om
morgenen og er tilbake på ettermiddagen så det er krevende for de.
Flyktningene har også store tannproblemer og de må ut av kommunen for å gå til
tannlegen.
Største utfordringen til nå er tannhelse
Her er det store variasjoner. Noen har store vansker, mens andre har vansker men
jobber seg gjennom det og er åpne på hva de strever med. De som har store
vansker psykisk strever mer med å kvalifisere seg, men dette gjelder jo ikke alle.
Det er situasjonen med kraftig økning i antallet asylsøkere i mottak i kommunen
som er utfordrende for helsetjenesten.
•
Dette er også svært vanskeleg å svare konkret på. Vi har litt utfordringar knytta til å
få auka opp til rett storleik av helsesøstertenester, i og med auka busetting.
Helsetilbodet er godt, men treng auka ressursar. Størst utfordring er knytt til dei
som treng traumebehandling, og har omfattande utfordringar. Då er både avstand
til spesialist og det å stå i det over tid utfordrande, i tillegg til begrensa muligheiter
for behandling i deler av landet.
•
•
•
Helseetablering i kommunen ivaretas godt gjennom migrasjonshelsetjenesten,
herunder 1. gangs helseundersøkelse. I flere tilfeller avdekkes behov for
psykologisk oppfølging, men mange får avslag på søknad om dette hos DPS, ofte
med hovedbegrunnelse at de ikke er stabilisert. Det er mangelfullt når det gjelder
likeverdige helsetjenester bl.a. i forhold til flere fastleger, frisklivssenter og lange
ventelister hos fysioterapeuter. Noe mangelfull erfaring hos det generelle
helsetjenesteapparatet i kommunen når det gjelder flyktninger.
I forhold til psykiatri så ser en at det burde vært mer kompetanse i kommunen. Vi
har tilfeller hvor en ikke kommer videre fordi det oppleves å være et manglende
ledd mellom fastlege/helsessøter og Distriktspsykiatrisk.
Utfordring å avdekke psykiske problemer.
•
•
•
Spesialisttjenesten har et godt tilbud, utfordringen er at flyktningen må reise i 1,5
time til nærmeste by for å benytte seg av tjenestene.
Flyktningene er ikke vant til å bruke det offentlige for behandling av psykisk
sykdom. Vi opplever at mange vil starte på nytt, og legger lokk på tidligere
opplevelser. Vår kommune har styrket dette arbeidet ved å ansette psykiatrisk
sykepleier. Hun kartlegger alle flyktninger som blir bosatt. dersom de har behov for
helsetjenester henviser hun dem videre, eller motiverer dem for henvisning. Dette
kommer i tillegg til helsesøstrene som har forebyggende oppfølging.
Vår psyk. sykepleier har også ansvar for alle ekstratilskudd, og får en bedre
kompetanse på dette, og blir også en støtte for andre enheter.
•
5. Opplevelse av egen arbeidssituasjon
3,7%
5,5%
20,7%
Behov for nettverk
1,8%
5,5%
12,2%
Flere ansatte og kolleger
4,9%
3,1%
8,0%
Økte ressurser til kompetanseheving
10%
2
29,6%
25,3%
21,6%
3
4
18,4%
23,9%
19,0%
20%
5 Stort behov
44,8%
30,1%
2,5%
0%
1 Ikke behov
17,9%
Kunnskap om flyktninger
1,2%
3,1%
4,9%
40,9%
28,0%
25,0%
27,4%
Behov for kurs i veiledning
2,4%
4,9%
28,7%
30%
Vet ikke
38,0%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Behov for nettverk
1 Ikke behov
3,7%
2
5,5%
3
20,7%
4
28,7%
5 Stort behov
40,9%
Vet ikke
1,8%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Behov for kurs i veiledning
1 Ikke behov
5,5%
2
12,2%
3
28,0%
4
25,0%
5 Stort behov
27,4%
Vet ikke
2,4%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Kunnskap om flyktninger
1 Ikke behov
4,9%
2
17,9%
3
29,6%
4
25,3%
5 Stort behov
21,6%
Vet ikke
1,2%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Flere ansatte og kolleger
1 Ikke behov
3,1%
2
4,9%
3
18,4%
4
23,9%
5 Stort behov
44,8%
Vet ikke
4,9%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Økte ressurser til kompetanseheving
1 Ikke behov
3,1%
2
8,0%
3
19,0%
4
30,1%
5 Stort behov
38,0%
Vet ikke
2,5%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
•
•
•
Kommunen er en robek kommune, og vi har hatt store nedtak i antall ansatte det
siste året. I tillegg er det fattet vedtak om økt bosetting. Det er ett behov for
kompetanseheving, da det ikke har vært mulig å sette av midler til dette på flere
år.
Har arbeidd med flyktningar sidan 1994 og har teke studiet FKF , modul I, II og II
(Bachelor).
Selv om jeg har svart at behovet for nettverk er stort, så opplever jeg at behovet
blir ganske godt ivaretatt gjennom ffkf (faglig forum for kommunalt
flyktningarbeid), men ffkf har dessverre ikke kapasitet til å være en kontinuerlig
kompetansehevingsleverandør og kursarrangør. Og så mener jeg det er for få kurs
og kompetansehevingstiltak som har fokus på å spre kunnskap om flyktningenes
kulturelle og historieske bakgrunn. De fleste kursleverandørene har fokus på
metode og jeg har snart ikke plass til den frie tanken på grunn av antallet
metodeinnføringer jeg er blitt presentert for.
Ingen i kommunen har erfaring på disse områdene.
•
Det er altfor lite kunnskap om flyktningarbeidet generelt og særlig i store
kommuner. Her tror alle, inkl. arbeidsgiver, at jobbe handler om å skaffe brukte
klær. Veiledning av flyktninger og det å finne veien videre i systemet i retning jobb
er svært krevende, men det finnes få kurs i dette, jeg har ikke blitt tilbudt noen i
min landsdel på 5 år. Alle enheter i kommunen ønsker mer kunnskap og
kompetanse i hvordan de skal få til en dialog med flyktningene- som forelder,
pasient eller bruker. Alle spør meg som er flyktningkonsulent, men jeg har heller
ingen formell kompetanse i dette. Det er en utfordring i små kommuner som min
at vi blir svært få ansatte og det er svært belastende å være alene om en slik jobb
med mange mil til nærmeste kollega.
•
•
•
•
•
•
JA så absolutt- vi er en så liten kommune at det utfordrer veldig å ikke ha et
kollegium å diskutere og støtte seg på. Vi er så sårbare på alt, og veldig
personavhengig. Begynt å bygge opp litt i regionen.
Vi bør jobbe mer for å ha jevnlig kontakt med det lokale næringslivet.
Samarbeider tett med nabokommuner for å fylle opp program. Medlem av FFKF.
Godt nettverk
Det må som tidligere beskrevet settes av midler til flere mennesker både i
Flyktningetjenesten og i NAV for å få til en god og samfunnsøkonomisk integrering.
i en liten kommunen er det få ressurser og da må man kan litt om alt. og det er
vanskelig å bli spesialist i alt som de skal læres opp og rådgives.
føler meg som en rådgiver mer enn veileder, fordi det er vanskelig å veilede de
som ikke har kunnskap om systemet. så blir mye rådgivning.. og noen kommer så
lagt at de kan veiledes.
•
•
•
•
Vi er i ferd med å ansette flere slik at vi vil få flere ansatte og kollegaer, derfor ikke
behov
Vi opplever at vi har mye mer å gjøre enn før og jobber på spreng for å få
flyktningene bosatt, og rekker ikke gi dem god nok oppfølging etter bosetting fordi
vi stadig skal bosette flere. Vi trenger økt bemanning i takt med økt bosetting. Vi
trenger kompetanseheving ift traumebevisst omsorg
tenker alle femmarane mine talar sitt tydelige språk
vi er kun koordinator og programrådgiver i tjenesten, og har utfordringer med å få
andre kommunale tjenester "med på laget"
•
•
•
For å få flyktningene bosatt, integrert og i arbeid, er det primært behov for ekstra
ressurser til individuell oppfølging.
For å kunne lykkes med denne jobben er det viktig at kommune i sin helhet føler et
ansvar for fagfeltet. Det må ikke være slik at det er flyktningtjenesten som er den
tjenesten i kommunen som har ansvar for bosetting og integrering. Å ha
velfungerende nettverk og en felles forståelse av hva det innebærer for kommunen
å bosette flyktninger er derfor viktig.
At alle ansatte har tilstrekkelig kunnskap er også viktig for at vi skal kunne gi
kvalitativt gode tjenester for gruppen. Ifm at kommunen hos oss har økt vedtak
om bosetting har vi også fått økte ressurser. Det vil imidlertid være spennende å se
om ressursøkningen vil være tilstrekkelig ift de utfordringer vi opplever for å
ivareta gruppen på en tilfredstillende måte i dag. Å ha tilstrekkelig ressurser til
kompetanseheving av ansatte på tvers av faggrupper og tjenester er et behov.
•
•
•
•
•
•
Vi bosetter få personer siden vi er en liten kommune. Da er det naturligvis ikke
mange ansatte, men ekstra behov for nettverk.
Pr i dag har vi nok personale, men forventer at vi får økt antall årsverk med økning
i bosettingstall. Frem til nå har vi hatt nok personale ifht måltallet
Vårt kontor jobber målrettet med veiledning pr. i dag.
Vi er i ferd med å øke bemanningen.
vi er veldig alene i småkommuner.
tror det er viktig at Fylkesmannen tar sitt ansvar for oss som gruppe. IMDi har mest
bare kontakt med oss når vi skal ta i mot flyktninger pluss noen tilbud om kurs av
og til.
•
•
•
Ønsker at lærernes arbeidstidsavtaler kunne vært mer lik kravet til deltakere av
introprogrammet. Er veldig vanskelig å få til god kvalitet når skoleansatte er borte.
er enig i at noen noe tid skal også andre i kommunen ha til ulike kurser, men dette
bør spres utover året. Syns KS skulle vært en hardere forhandlingspart ovenfor KS
for å få dette til. De kommunene som outsourcer får jo betingelser som er mye
mer tilrettelagt for introloven. Da må kommunen gjennom en ganske lang og
ubehagelig prosess for å få til noe slik. Burde kunne løses med de ansatte en har i
dag.
Det finnes allerede mange nettverk. Viktig å videreutvikle de nettverk som er.
Mer kompetanse rettet direkte mot målgruppa er viktig.
•
•
•
•
•
Kommunen deltar på ulike nettverkssamlinger og har med tiden utviklet et godt
nettverk i andre kommuner og internt i kommunen.
Det er stadig behov for faglig påfyll når det gjelder hvordan jobbe godt og
hensiktsmessig med brukergruppen.
kunnskapsnivået er allerede høyt innenfor de som arbeider med flyktninger. Det er
likevel stadig behov for oppdateringer om nye situasjoner og oppdatert kunnskap
som beskrevet under veiledning. Internt i kommunen har Flyktningkontoret i
mange år tatt ansvar for å arrangere seminarer med fokus på landkunnskap og
kulturkunnskap. Dette kan det med fordel gjøres mer av.
ang flere ansatte er dette et spørsmål der svar vil avhenge av vinkel dette sees
med. Det vil være ulike svar basert på om perspektivet er hensiktsmessig tett
oppfølging, optimale tiltak for resultatoppnåelse eller hvorvidt det vektlegges
forsvarlighet i dagens økonomiske situasjon.
Det er veldig lite opplæring fra IMDI ifht flyktningarbeid, lovverk, NIR, stønader
etc.
•
•
•
Mer kunnskap om fagområdet vil det alltid være behov for. Spesielt når en skal ta
imot nye grupper. En ser også at det burde vært mer tilgjengelig kursing i forhold
til hvordan man skal håndtere personer som har vært utsatt for ulike traumer.
Når det gjelder veiledning så finnes det mange tilbud om dette rundt omkring,
men lite som er tilpasset veiledning av vår målgruppe
Her har jeg svart på vegne av hele avdelingen. det vil alltid være behov for et
nettverk, læring skjer via nettverk. Kommunen er aktiv i FFKF og har også et godt
interkommunalt samarbeid. Dette styrker arbeidet.
•
•
•
Når det nå blir ansatt mange nye, er det nødvendig med å sette av tid til
veiledning. Dette krever mye av leder merker jeg. Har derfor lagt til rette for
ekstern veiledning til de på teamet slik at de får ivaretatt dette behovet. da er det
prosessveiledning som er i fokus. Har også ryddet kalenderen slik at jeg er
tilgjengelig for booking av avdelingen en gang i uken.
På et halv år har jeg ansatt 6 nye personer. Om økningen i intro fortsetter vil det
likevel være en smerteterksel om vi klarer det med den bemanningen vi i dag har.
Vi utfører i tillegg alle NAV-tjenester selv om det er skissert en ansvarsfordeling i
lov om introduksjonsordning. Dette er en utfordring.
Kommunen har kursstopp, men mange nyansatte må ha kompetanseheving. en
utfordring!
•
6. Er finansiering av flyktningetjenestene i kommunen
tilfredsstillende når det gjelder:
31,4%
Integreringstilskuddet
50,9%
18,9%
15,1%
Tilskudd til norskopplæring, pr. capita
50,9%
34,0%
Ja
11,3%
Nei
Tilskudd til enslig mindreårige
24,4%
Vet ikke
64,4%
3,1%
Refusjon av barneverntjenester for enslig mindreårige
20,0%
76,9%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Integreringstilskuddet
Ja
31,4%
Nei
50,9%
Vet ikke
18,9%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Tilskudd til norskopplæring, pr. capita
Ja
15,1%
Nei
50,9%
Vet ikke
34,0%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Tilskudd til enslig mindreårige
Ja
11,3%
Nei
24,4%
Vet ikke
64,4%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Refusjon av barneverntjenester for enslig mindreårige
Ja
3,1%
Nei
20,0%
Vet ikke
76,9%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
Her kan du legge inn egne kommentarer til spørsmålet
over – I
•
•
•
•
Endringer i refusjon: 20 % + egenandel har gjort dette arbeidet svært vanskelig
med hensyn til økonomi. Meget uheldig endring, da dette er ungdommer som har
behov for trygghet og relasjoner. Og en stram økonomi vil gå utover kvaliteten på
de tjenestene ungdommene får.
Utfordringa med pr capita-tilskot er at mange flyktningar som kjem frå mottak har
byrja eller mest avslutta både år-1 og år-2 norsk, og har såleis berre det 3. året att
til det fyrste heile kallendaråret han/ho er i kommunen. I tillegg har mange medan
dei har hatt år-1 og år-2 i mottak hatt SVÆRT FÅ TIMAR MED NORSK.
Det burde ha vore slik at dei som er på mottak berre hadde hatt asylnorsk før dei
skal til ein kommune. Når han/ho vert busett, burde år-1 integreringstilskot og år-1
norsktilskot ha vore identiske år. Det same med dei neste to åra.
Har ikkje einslege mindreårige i kommunen.
over – II
•
•
•
•
•
For små voksenopplæringer som den i min kommune er det svært sårbart når for
eksempel 5 av 10 nye elever ikke har norsktilskudd med seg fordi det er brukt opp i
mottakskommunen. Norskundervisningen i mottakskommunene er mangelfull, folk
er registrert med mange timer men med dårlige norskkunnskaper likevel.
Vi har ikke og kommer ikke til å huse enslige midreårige enda.
Det kommunen tror er at arbeidsmarkedet er så lite, at flyktningene vil få
problemer med å få praksisplasser og fast arbeid.
Som på foregående spørsmål, så er erfaringen ( og kunnskapen) foreløpig ikkje
altfor stor.
Integreringstilskuddet er jo tilstrekkelig dersom resultatene er bra (mange i
jobb/utd.). Med små justeringer innad i kommunen, kan det være nok. Resultatene
er også svært avhengig av flyktningenes bakgrunn osv.
over – III
•
•
•
•
Politisk- og administrativ forankring, med årsplaner, årsmeldinger og rapporter
som i andre tjenester. Vi har fordel av stordrift og egen tjeneste med asylmottak,
intro.program som er underlagt voksenopplæringen og, flyktningkontor. Hele
tjenesten drives kun med tilskuddene vi får fra staten.
Vi har vedtak om bosetting for flere år av gangen og fortløpende bosetting når det
er ledige boliger. Vi har også tilpasningsdyktige og motiverte ansatte,
samarbeidsvillige tjenester for øvrig samt mange private utleiere. Vi krever ikke
refusjon av barneverntjenester for alle bosatte EM.
Integreringstilskuddet er ok isolert sett, dekning av kostnader til
Integreringsavdelinga, Introlønn etc.. men kostnadene til helse og sosialtjenester
bidrar sannsynligvis til at kommunen kommer mindre heldig ut. Dette har vi ikke
noe eget regnskap på.
Det er ikke tilstrekkelig tilskudd til å gi nyankomne barn et godt nok tilbud, i alle fall
i tilfeller der det er få barn i hver klasse.
over – IV
•
•
•
Vi ønsker at integreringstilskuddet skal dekke utgiftene fullt ut. Slik
arbeidsmarkedet har vært til nå, har vi hatt forholdsvis høy overgang til arbeid. Når
markedet strammes til, vil denne gruppen være den første som merker det. Vi
ønsker også at arbeidsrettede tiltak for innvandrergruppen legges til NAV, og ikke
til IMDi. Vi har prosjekt Jobbsjansen hos oss, og har fått kritikk fra IMDi fordi vi har
"for mye fokus på jobb". Som ansatte i NAV, strider dette mot alt vi jobber mot. Vi
tror arbeidsplassen er den fremste arena for integrering og nettverksbygging.
over – V
•
•
•
•
•
Vi har ikkje einslege mindreårige i vår kommune
Boseter ikke Enslige mindreårige
Etter hvert er ofte per capitatilskuddet delvis oppbrukt før flyktningen kommer til
bostedskommunen. Mottakene tilbyr alt for lite norskopplæring, og de som
kommer fra undervisning i mottakene er svært dårlige i norsk. Disse midlene som
skal tilfalle norskopplæring på inntil 600 timer er ofte redusert betraktelig for de
som kommer til kommunene fra mottakene.
over – VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Har ikke oversikt i forhold til norskopplæring. Jobber med bosetting og
integrering/kvalifisering av flyktninger.
Vår kommune har vedtak på at det ikke skal bosettes enslige mindreårige.
I vår kommune har vi ikke enslige mindreårige.
Jeg jobber i NAV og kan ikke gjøre rede for de andre enhetenes opplevelse av
tilskuddsordningene.
Små klasser gir dyrere norskundervisning pr. capita.
Integreringstilskuddet bør øremerkes mer spesifikt. Stor fare for at kommune kan
saldere penger til egne underskudd eller til å brukes til andre formål.
refusjon fra bufetat MÅ bli en fast døgnpris -tilskudd, snittberegnet ut i fra dagens
faktiske døgnpris på landsbasis.
Kommunen har mindre enn et års erfaring og vi ser ikke helt tallene enda
over – VII
•
•
•
•
Ser at integreringstilskottet ikkje strekk til når vi får flyktningar som må gå 3 år på
introduksjonsordningen og som etterpå ikkje kjem ut i arbeid eller utdanning og
må gå på økonomisk sosialhjelp. Da blir rekneskapen for kommunen negativt.
Erfaringsmessig treng skulen meir enn pr.capita- tilskottet dei får til
norskopplæring. I vår kommune har vi prioritert ekstra ressursar i skulen og brukt
aktivt av integreringstilskottet til ei slik styrking. Tilskottet til norskopplæring kunne
med fordel vore høgda.
Norsktilskuddet dekker om lag 50 % av kommunens utgifter knyttet til
norskundervisning
vi tar ikke imot enslige mindreårige pr. idag
over – VIII
•
•
•
•
•
Integreringstilskuddet dekker ikke alle tjenestene som flyktningene har krav på.
På grunn av omlegging av norsktilskuddet har kommunen merket en nedgang i
inntekter. Dette handler om at norsk tilskuddet gikk fra 5 til 3 år. Det er også slik at
mottakskommunen mottar tilskuddet etter at vedkommende har fått opphold. At
personer sitter lenge og venter i mottak før de blir bosatt har gjort at kommunens
inntekter er blitt redusert. Samtidig opplever vi at det er "ymse" hva type
norskundervisning personer blir tilbudt når de sitter på mottak.
Jeg har ikke kjennskap til tilskudd og refusjon for enslig mindreårige og kan ikke
uttale meg om dette.
Finansieringen til norskopplæringa er for dårlig. Mange har sittet lenge i mottak,
og tilskuddene er borte før de kom til kommunen.
Er ny kommune og skal bosette i oktober nå. Vi har ikke gjort oss erfaringer på
dette området enda.
over – IX
•
•
•
•
Det er forventet at staten dekker kommunens reelle utgifter til bosetting og
integrering. Det er ikke dagens situasjon, jf. slutrapportene fra beregningsutvalget
august 2015. Især gjelder dette ved bosetting av EM, men også enslige voksne og
familier. Skal kommunenes bosettingsvilje økes i samsvar med behov må
tilskuddene økes og refusjonsordningen til Bufetat endres.
Med et intro år som koster 180 000 kr for et år, så er vi oppe i 360 000 og vi har
hatt svært mange svake som har måtte få et ekstra år og da er en oppe i 540 000. i
tillegg kommer penger til tannlege, etablering og stønader før introlønn. Så skal jo
hele tjenesten driftes i tillegg.
Et stort problem er jo tilskudd til opplæring som noen ganger er helt brukt opp for
mottaket har fått alle pengene. i noen tilfeller har jo heller ikke flyktningen fått
opplæring.
Vi har ingen mindreårige så langt
over – X
•
•
•
•
•
Tilskudd til norskopplæring/samf dekker ikke de reelle kostnadene ift opplæring.
Lite gunstig at mye av tilskuddet havner i mottakskommunen og ikke i
bosettingskommunen. Denne ordningen bør revurderes.
For få flyktningar går over i arbeid/utdanning etter dei 5 åra kommunen motteke
integreringstilskot
Bosetter ikke enslig mindreårige
Så lenge integreringstilskuddet kun dekker 90% av kommunens gjennomsnittlige
utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, blir tilbudet for knapt. Redusert
refusjon av barnevernutgifter fører til vegring for ytterligere bosetting av EM
ettersom kommunal egenandel blir for høy.
Norsktilskuddet utbetales til kommunen der flyktningen er i asylmottak uten at
tilfredsstillende tilbud om norskopplæring gis. I de tilfellene flyktningen har vært
lenge i mottak etter innvilget oppholdstillatelse ser vi ofte at det meste av
norsktilskuddet er utbetalt uten at de har deltatt i særlig grad på norskopplæring.
DETTE MÅ TAS TAK I SLIK AT IMDI ENDRER SIN PRAKSIS.
over – XI
•
•
•
•
•
Beregningsutvalget sier at vi får inn 10% mindre enn hva en flyktning koster. Dette
bør kompenseres!
Kommunen lokalt hos oss har spart inn ytterligere ca 4% av alle tilskuddene for å
dekke sosiale utgifter for flyktninger som har vært her mer enn 5 år. I vår
kommune har vi en god modell der alle tilskudd for flyktninger går direkte til leder
av flyktningetjenesten og VO. Vi går med jevnt underskudd (ca 10%) og kommer til
å ha brukt opp alle tidligere buffere (fond o.l.) i løpet av 2015. Håper noe skjer i
enten staten eller kommunen
Alle reelle utgifter skulle vært dekket , jfr Beregningsutvalgets tall.
Er i oppstartsfase med bosetting
Per Capita-tilskudd er ofte brukt opp når de som har bodd i mottak lenge kommer
til kommunen. mange som kommer er allerede i år 3.
over – XII
•
•
•
vi har ikke enslige mindreårige, men som tidligere nevnt savnes et forebyggende
program i kommunen til foreldreveiledning da barna faller mellom alle stoler. vår
kommune har helsesøster, men ikke ressurser eller noe tilbud om
foreldreveiledning.
Som nevnt tidligere ser en at de tilskuddene som kommunen mottar for å bosette
flyktninger ikke dekker de faktiske utgiftene.
Per i dag så bosetter ikke kommunen enslige mindreårige.
over – XIII
•
•
•
•
•
Svaret er nei, men her har kommunene også ulik praksis med bakgrunn i at
integreringstilskuddet ikke er øremerkede midler.
I h.h.t. beregningsutvalget skal oppgitte utgifter være inndekt gjennom
integreringstilskudd.
P.g.a. historisk skjevfordeling ligger imidlertid tjenestene noe etter for å dekke opp
egne og separate del-budsjett.
Vi har ikke enslige mindreårige flyktninger i kommunen.
Når det gjelder integreringstilskuddet så er det ingen i kommunen som egentlig
har oversikt over hvor mye av integreringstilskuddet som går til finansiering av
arbeidet med bosetting og kvalifisering. Flyktningtjenesten får en andel av
integreringstilskuddet og resterende forsvinner i det store gapet.
over – XIV
•
•
•
Er med i beregningsutvalget. det er et sprik mellom kostnader og inntekter. Selv
om dette er blitt bedre, vil et nok være et press fra politisk og administrativ ledelse
om å få høyere dekningsgrad.
Kommunen bosetter ikke enslige mindreårige per dags dato. Men vi har også
kjennskap til at dekningsgraden knyttet til EM er for dårlig med den løsningen som
finnes i dag.
Norskopplæring og per capita: Tilbakemeldingen fra læringssenteret viser at denne
ordningen er altfor dårlig! det er store utfordringer for å legge til rette for et godt
norsktilbud og samtidig få kostnadene dekket. dette bør det tas tak i. I og med at
mange personer har lang botid på mottak nå, er det også forskjellig fra den
kommunen de har bodd i om de faktisk ikke har fått et konkret og godt
norsktilbud!
•
7. Hvordan oppleves samarbeidet med statlige aktører?
1,2%
8,6%
29,0%
32,1%
24,7%
IMDI om bosetting
4,3%
17,3%
17,9%
19,8%
17,3%
16,0%
12,3%
NAV om tiltaksplasser og virkemidler
1 Dårlig
2
3
4
5 Veldig bra
4,3%
18,0%
21,7%
27,3%
Husbanken om boligsosiale virkemidler
Vet ikke
8,7%
20,5%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
IMDI om bosetting
1 Dårlig
1,2%
2
8,6%
3
29,0%
4
32,1%
5 Veldig bra
24,7%
Vet ikke
4,3%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
NAV om tiltaksplasser og virkemidler
1 Dårlig
17,3%
2
17,9%
3
19,8%
4
17,3%
5 Veldig bra
16,0%
Vet ikke
12,3%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
•
Husbanken om boligsosiale virkemidler
1 Dårlig
4,3%
2
18,0%
3
21,7%
4
27,3%
5 Veldig bra
8,7%
Vet ikke
20,5%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Prosent
60%
70%
80%
90%
100%
over – I
•
•
•
•
Det varierer veldig.
Vanskeleg å finne tiltaksplassar, sjølv om velviljen frå NAV er der.
Husbanken sine ordningar er gode, men kommunen vil ikkje byggje meir.
Her burde dere ha tatt med UDI, politi og folkeregisteret. Disse tre instansene
representerer hver for seg systemknuter som skaper merutgifter og merarbeid for
kommunene, samt frustrasjon og demotivering hos deltakere som må bruke flere
dager for å få ordnet med id-papirer og personnummer, opplever et vanskelig
byråkrati hos politi og UDi, samt i noen tilfeller må vente i månedsvis på
personnummer.
over – II
•
•
•
Vi har hatt store problemer med å få NAV involvert i arbeidet med flyktninger.
Både i oppfølging av planer og overgangen fra intro til annen aktivitet. IMDI har vi
et godt samarbeid med. Vi får mulighet til å diskutere ulike problemstillinger som
måtte dukke opp, uavhengig av hva de måtte være.
Flyktningtjenesten er i NAV. Vedr. Husbankens virkemidler oppleves det som at det
er mange som ikke får bostøtte. Særlig gjelder det for personer i bofellesskap i
privatleide boliger, der de ikke får bostøtte, da to introduksjonsstønader gir
husstanden for høy inntekt til å kunne få bostøtte.
Flyktningetjenesten er integrert i NAV-kontoret. Det gjør at den enkelte
programoppfølger selv kan bestemme og registrere inn tiltak.
over – III
•
•
•
•
•
•
•
NAVs tiltakbudsjett vert fort brukt opp i små kommuner. Ikkje stor hjelp i å
organisera flyktningtenesta under NAV slik det er her.
Har oppfattet det slik at bostøtten er lagt om på en måte som gir negativt utslag
for bosatte flyktninger.
Ubegripelig at ein flyktning ikkje får bostøtte når han skriv leigekontrakt sjølv, men
at han får bostøtte viss kommunen leiger same leilighet for han!!
Har ikke kjennskap til spm 3
IMDI er fornøyd når vi gjør som dem spør om. utenom det er det ikke så mye
samarbeid med dem ang bosetting
Nav er varierende ifht oppfølging
ang husbanken bruker jeg sidene deres til å veilede/ rådgive ifht å bo, og forklare
om bostøtte.
over – IV
•
•
•
NAV har for stort fokus på måltall og de standardprosedyrene brukerne skal
igjennom, selvregistrering, egenvurderinger osv., noe som står fjernt fra hva det
egentlig dreier seg om. En analfabet vil ikke være i stand til å gjennomføre eller
skjønne disse registreringene. Opplever også noe frykt for å blande seg inn i saker
som berører flyktninger, det overlates flyktningetjenesten. De behandler søknader,
men samtaler og oppfølging med arbeid og aktivitet som hovedmål oppleves som
forholdsvis fraværende.
Lite informasjon knyttet til bosetting av kvoteflyktninger fra Imdi.
I tillegg så er det store utfordringer knyttet til norsk opplærings tilbudet både i
grunnskolen og på voksenopplæringen. Denne gruppen elever er ofte elever som
krever tett oppfølging, og i stramme budsjetter så blir disse lite prioritet. Det er
utrolig at disse elevene blir satt i samme gruppe som vanlige elever, altså penger
per elev. Dette er elever som trenger spesial oppfølging og da kreves det mer
penger som kan legge til rette for det.
over – V
•
•
•
•
•
•
Husbanken må få nok midler til å kunne gi tilsagn til kommuner som søker lån for å
påta seg å bygge til vanskeligstilte som flyktninger
Spent på om det kommer nye løsninger fra Husbanken. Ny situasjon, mange
boliger kreves. Husbanken må styrkes med midler og kommune få tilgang på disse
fort..
har ennå utfordringer vedr NAV og husbankens boligsosiale virkemidler, men
utfordringene ligger nok internt i kommunen......
I mange kommuner er det NAV som har ansvaret for flyktningetjenester for
kommunen...
Men tilgangen på statlige virkemidler som tiltak og stønader har blitt redusert de
siste årene,
samtidig som at antall bosettinger har gått opp...
over – VI
•
•
Samarbeidet med IMDI er tidvis utfordrende. Vi ser i stor grad av hvor smidig
samarbeidet oppleves avhenger av enkelt personer noe som er svært uheldig. Vi
opplever at vi i vanskelige saker ikke har en samarbeidspartner som vi ønsker og
trenger. Det oppleves om at vi får IMDI er en samarbeidspartner når de har
kandidater til utsøkning og ikke i det daglige arbeidet med kvalifisering og
integrering i sin helhet.
Som tidligere nevnt oppleves samarbeidet med NAV utfordrende og det burde
vært satt av virkemidler til tiltaksplasser for denne målgruppen fordelt etter en
annen fordelingsnøkkel, kanskje etter hvor mange flyktninger kommunen bosetter
og ikke demografien generelt.
over – VII
•
•
•
Ift kjøp av egen bolig har Husbanken gode virkemidler. Det er også gode ordninger
med tanke på finansiering hvor kommunen kjøper boliger. Imidlertid er det
utfordrende at inntektsgrensen for å få husbankens bostøtte er høy, noe som
medfører at enkelte husstander blir avhengig av supplerende sosialhjelp. Det er
også en utfordring at husstander hvor kommunen bosetter i bofelleskap på private
kontrakter så har ikke beboerne rett på Husbankens bostøtte. Det burde være like
retningslinjer uavhengig av om man blir bosatt i bofellesskap i en kommunal bolig
eller i en privat bolig.
IMDI- noen ganger for dårlig/lite info om flyktningers helse ifb bosetting.
Nav- greit samarbeid, men savner større fleksibilitet
over – VIII
•
•
•
Staten sine tenester og tiltak overfor målgruppa er lite samordna på
overordna/regionalt nivå. IMDi er lite proaktive i dette arbeidet. NAV har få/ingen
virkemidler til arbeidsretta tiltak og kommunen må selv fremskaffe praksisplassar
og andre arbeidsretta tiltak for å sikre arbeidstrening og overgang til arbeid. Vi får i
liten grad skoleplass i videregående opplæring for voksne flyktninger over 25 år,
som kommer inn under voksenretten. Mange sliter også på skolen som følge av lite
tilpasset opplæring. Både skattekontoret (folkeregistrering) og
utlendingsforvaltningen er sentralisert, har sprengt kapasitet og er lite tilgjengelig
for bosatte innvandrere i distriktene. Forøvrig oppleves det at IMDi er lite
proaktive overfor kommunene i både i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet.
Har hatt utfordringar knytt til ledige bustader men der IMDi ikkje fordeler
flyktningar raskt nok. Situasjonen har bedret seg.
Samarbeider godt med NAV då flyktningtenesta ligg under NAV kotntoret i
kommunen.
over – IX
•
•
•
•
NAv har ofte for lite tiltakspenger til å sette i gang nødvendige tiltak.
Vi opplever det som utfordrande at det teke så lang tid å få personnummer til
flyktningane vi busett. Dette er til stor hinder for arbeidet.
Det er en stor utfordring ift. bosetting av flyktninger at statlige aktører gjør seg
utilgjengelige og dermed skyver sitt forvaltningsansvar over på flyktningkontorer.
Jeg tenker her på UDI, NAV, politiet, skatteetaten. Vi har verken kompetanse eller
ressurser til å veileder, og det går på bekostning på fokuset vi skal ha på
kvalifisering. Dette går på rettssikkerheten løs, ettersom de kan få feil veiledning og
dermed gå glipp av sine rettigheter.
IMDI Øst bør øke bemanningen for å arbeide med bosetting.
over – X
•
Litt usikker på hvordan Imdi fordeler flyktninger. Jeg trodde det var slik at Imdi
fordeler så likt som mulig med tanke på sannsynligheten av personer er
ressurssterke/svake, slik at ikke enkelte kommuner skal få det for belastende. Noen
ansatte fra Imdi signaliserer at noen kommuner som scorer høyt på statistikken
(hvor mange i arbeid/vgs etter 2 år) er selektive på hvem de tar i mot. Samtidig
kommer det ofte flyktninger fra asylmottak og sier at Imdi sier at dersom
kommunen sier "ok" til bosetting så kan de bosettes der. Dersom kommunen kan
sitte åsi ja/nei til flyktninger så kan vi sitte å plukke fra" øverste" hylle - tenke
selektivt. Kan resultere i at de som trenger hjelp mest blir sittende ekstra lenge på
asylmottak fordi kommunene velger ikke dem som sitter passive på mottak. Jeg
syns Imdi skal ta den rollen og informere tydelig om dette i en hver anledning.
over – XI
•
•
•
•
•
Samarbeidet med IMDI er svært avhengig av den kontaktpersonen kommunen til
enhver tid har. Vår kommune har skiftet kontaktperson minimum en g,ang årlig de
siste 5 årene. Vi er avhengige av proaktive kontaktpersoner, som besvarer
henvendelser innen rimelig tid for å sikre muligheter for raskere bosetting.
Husbanken har strenge krav til boligens utforming mv. for å få investeringsstøtte,
mens det ikke stilles like strenge krav hvis man velger å bosette med eksisterende
boliger/private boliger. Dette er et stort paradoks.
Det er ikke spurt noe om følgende, men dette er svært viktig:
- saksbehandlingstid, service og byråkrati i statlige organ som UDI, Politi og
Folkeregisteret. Dette fører til at ting tar lang tid, og ift saksbehandlingstid kan det
ta lang tid før en person får f.eks reisedokumenter. Her er det mange hull i
regelverket som gjør at noen blir gående uten dokumentene de trenger.
Det er også utfordringer knytta til feilregistreringer av personopplysninger i NIR,
UDI og folkeregisteret.
over – XII
•
Kontaktperson i IMDi er tilgjengeleg og imøtekomande, men eg opplever at
systemet er noko rigid i høve til å førebu rette personar til busetting. Det kan
gjelde aldersgruppe behov og samansetjing av tenlege bufellesskap. Dersom vi må
busette fleire einslege i eitt bufellesskap, så treng vi å vite litt meir om
samarbeidsevnene deira, anna enn at dei har same nasjonalitet. IMDi har vorte
betre på å varsle om mulige familiesameiningar, men kan også verte endå betre på
dette. Dette gjeld for så vidt også asylmottaka og UDi sin praksis i høve til
muligheita og det å råde dei til å søke sameining på eit tidleg stadie. NAV er ikkje
alltid så veldig på tilbodssida med sine tiltak, og det handlar ofte om at deira tiltak
ikkje er særleg tilpassa personar med dårleg norsk-språk. Husbanken har gode
verkemiddel, men det kan ta ein del tid å skaffe seg oversikt, og krev langsiktig
planlegging i høve til søknad på midlar. Av og til treng vi raske og smidige svar.
over – XIII
•
IMDI: Det er et veldig godt samarbeid med IMDi rundt bosetting på det utførende
plan. Kontakten mellom bosettingsansvarllig og kontaktperson i IMDi er god og det
er et felles ønske om å finne gode løsninger. Vi opplever derimot stadige
utfordringer knyttet til IMDis fokus på rask bosetting som kan stå i motsetning til
langsiktig god bosetting. Eksempelvis gjelder dette at det ofte ikke tas hensyn til
familie eller nettverk i bosettingskommune. Selv søsken uten øvrig familie i Norge
bosettes fjernt fra hverandre fordi de havnet i "feil" region. Utfordringer for den
enkelte ved å bosettes langt fra eneste familie i Norge har vi erfaringer med at gir
belastninger på det offentlige helseapparat samt at det vanskeliggjør god
kvalifisering. Kommunen må også bruke tid på å saksbehandle søknader om
sekundærbosetting som kunne vært unngått. IMDis system der det er vanskelig og
tidkrevende å overføre personer fra en region til en annen vanskeliggjør god
bosetting i mange tilfeller.
over – XIV
•
•
NAV: Godt samarbeid med det lokale NAV kontoret. Vi opplever at det der utnyttes
utnyttes de eksisterende mulighetene, men at tiltaksporteføljen ikke er tilpasset
målgruppen. vi etterlyser reserverte og tilstrekkelige plasser og ønsker å gå bort fra
Silo-tenkning; vi ønsker kombinerte tiltak tidlig i kvalifiseringsløpet hvor
voksenopplæring bidrar med norsk og NAV bidrar med praksisplasser.
vi registrerer at KS ikke har spurt om utfordringer knyttet til saksbehandlingstid,
service og byråkrati i statlige organ som UDI, politi og folkeregister. De spør heller
ikke om utfordringer knyttet til feilregistreringer av personer i NIR, UDI og
folkeregister. Dette ønsker vi også å understreke at vi opplever som tidkrevende og
belastende i bosettingsarbeidet.
over – XV
•
•
•
•
•
•
Samarbeid med statlige aktører oppleves vanskelig, særlig ifht UDI, politi og
folkereg. , det er lite tilgjengelig , lange ventetider, mye reising ( som kunne vært
unngått ved bruk av lokal politi og folkereg.) , vi bruker mye tid og ressurser på å
reise for å få oppholdskort, pers.nr. pass, etc.
Dette oppleves svært lite tilfredsstillende|og det vanskeliggjør arbeidet vårt.
Mye som er bra i forhold til samarbeid, men det er også ting som kunne fungert
bedre. Hos IMDI har det blant annet vært veldig stor utskiftning av hvem som har
vært kontakt person som kommunen skal forholde seg til.
Det er for liten informasjon før bosettingen fra IMDi.
Nav har for strenge vilkår i forhold til språket, noe som fører til at noen ikke får
tilbud.
Husbanken er jeg usikker på i forhold til boligsosiale virkemidler til å kjøpe bolig for
bosetting. Vi har prøvd i forhold til bofellesskap, men fikk ikke noe tilskudd.
over – XVI
•
•
•
•
IMDi har hele tiden skiftet kontaktperson, dette er en utfordring. Vi har likevel en
god kontakt. har bedt om lister som vi gjennomgår i felleskap om hvem som er
aktuelle for bosetting.
NAV: har redegjort for dette tidligere. Kommunen tar alle kostnader til dette, vil
har egne ansatte som gjør staten som jobb om å fremskaffe praksisplasser og
benyttelse av andre tiltak.
Kommunen har ikke igangsatt konkrete tiltak ift husbanken. bruker kun bostøtte og
husbanklån til enkelte.
Noe som ikke er påpekt i undersøkelsen er utfordringen med andre statlige
organer: UDI, politi og folkeregisteret. Større byråkratisering på disse enhetene har
medført ekstraarbeid for ansatte på flyktningansatte.
over – XVII
•
NIR er også en enorm utfordring og frustrasjon. Når vi har så høyt deltakerantall i
intro må vi ha et eget fagsystem som vi legger inn i for å håndtere mengden av
data. Men overføringer til NIR har alltid vært en stor utfordring. Stadige endringer i
NIR er også en enorm byrde. I travle tider burde dette vært helt i orden slik at vi
ikke får den påkjenningen i tillegg.

Kartlegging av kommunens utfordringer i arbeidet med

Transcription

Similar documents

Interpellasjon fra Bård Hogstad (SV) om bosetting av

Tilleggsliste - Søndre Land kommune

Hvordan foregår integreringen i Larvik?

Brev med anmodning fra IMDI

Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente

Sogn og Fjordane krins av NBF

Brosjyre om Euroskolen

Les hele uttalelsen her

Tine Jensen: Enslige mindreårige asylsøkeres psykiske helse

Innstilling/vedtak