Presten som mista to barn og trua

Transcription

Presten som mista
to barn og trua
s
misjon tidende
n r. 3 -2 015
17 0 . å r g a n g • PÅ S K E
leder
Engasjerende gjenbruk
Sigurd Egeland,
kommunikasjonssjef
24
1
ØMERKE
T
ILJ
8
Trykksak 7
2
M
Det Norske Misjonsselskap fyller 175 år
om noen år. Det er mye stolt historie å se
tilbake på, både i Norge og mange land
rundt om i verden. Det er mange som har
fått sine liv forandret gjennom et møte med
mennesker som har tilknytning til NMS,
enten det er ansatte eller frivillige. Gjennom
alle årene har samfunnet rundt oss vært i
endring, og det kan virke som endringene
skjer raskere med årene. En organisasjon
som lever av innsamlede midler har til enhver tid en plikt til å jobbe for at disse midlene forvaltes på best mulig måte. Det er
derfor nødvendig å stadig stille spørsmål
ved det arbeidet vi gjør både i Norge og i
andre land. Er dette den beste måten å forvalte pengene på?
Som mange av våre lesere vet, er vi i ferd
med å gjøre en gjennomgang av arbeidet i
Norge for å se om det er noe vi burde endre på. Dette skjer blant annet gjennom en
bred samtale med store deler av «fotfolket»
i organisasjonen, og har allerede vist seg å
være en nyttig prosess. Flere misjonsorganisasjoner sliter med å samle inn nok penger til å komme i havn med budsjettene.
Heldigvis opplevde NMS i fjor at vi samlet
inn mer enn vi hadde budsjettert med, og vi
har derfor anledning til å gjøre denne gjennomgangen uten et økonomisk press.
Når vi snakker om de aktivitetene vi har i
Norge, kan det være lett å ha fokus på ting
som er i tilbakegang, som for eksempel antallet foreninger. Foreningene har vært utrolig viktige for NMS, og er det ennå. Men
samtidig som antallet som er engasjert i
foreninger går ned, ser vi at antall frivillige
i NMS Gjenbruk bare øker. Arbeidet i butikkene er sosialt, det gir en miljøgevinst, og
det gir inntekter til misjonsarbeidet. Er dette
en ny form for misjonsforening? Her treffer vi i tillegg mennesker som ikke har noe
forhold til NMS eller misjon, og muligheten
til nyrekruttering er til stede. NMS Gjenbruk
bidro med rundt 17 millioner til NMS i fjor.
Det tilsvarer omtrent budsjettene vi har for
arbeidet i Europa, Midtøsten og Laos tilsammen.
Ta en kikk på brosjyren som ligger ved
Misjonstidende og se om du vil engasjere
deg i dette viktige og trivelige arbeidet. Hvis
du ikke har en butikk i nærheten av der du
bor, kan du kanskje snakke med noen av
dine venner og naboer for å se om dere skal
være pådrivere for å sørge for at NMS Gjenbruk får åpnet en ny butikk og gjennom det
bidra til at misjonsarbeidet kan drives videre.
Vi ønsker dere alle
en velsignet god påske
Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS)
Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger •
Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.no
Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])
• Redaksjonssekretær: Marit Mjølsneset (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon)
• Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk design: Inger Marie K. Stangeland
([email protected]) forsidefoto: Marit Mjølsneset
Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00.
trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.
Innhold
4
8
4
påske: Ta med Jesus i feiringen
8
portrett: Odd Eidner
14
24
Glemmer vi påskens budskap midt oppi alle
andre tradisjoner?
Møt presten som fikk en «overdose» sorg.
12
middag og misjon: Da Midtøsten kom til Lardal
14
thailand: Blant de minste
I over ti år har Arne Hustrulid jobbet i slummen i Bangkok
18
regionlederportrettet: Evy Torunn Nyvoll
21
andakt: Per Anders Nordengen
24
madagaskar: Tatt med storm
28
leiroversikt: Planlegg sommeren allerede nå
Sentrale misjons- og kirketopper besøkte solskinnsøya
Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg
som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende
kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand:
Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland,
Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika
og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste.
Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 foreninger/grupper og arbeider i sju regioner.
Gavebudsjett 2015: 86 millioner kroner.
Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.
Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073
misjonstidende 3 - 2015
3
Ta med Jesus
i påskeferien
Mange gleder seg til krim, sol og påskeegg. Men skal ikke
påskefeiringen først og fremst være en kirkelig feiring?
Tekst: Stina M. Aa. Neergård
Foto: Inger Marie K. Stangeland
– Alle samles om jul, men påske har ikke samme
status. Innholdet i påskefeiringen er så stort og essensielt i vår tro at vi ønsker å
tone det opp og revitalisere feiringen, forteller Bendik Baasland, en av seksten
unge voksne i NMS-fellesskapet Lyder Sagens i Oslo.
Baasland er selv prest,
og synes det er et tankekors
Bendik Baasland.
Foto: Stina M. Aa. Neergård
4
at den kristne påskefeiringen har blitt overskygget
av andre påskeaktiviteter. Dette har han og de andre medlemmene i fellesskapet prøvd å gjøre noe
med. Men det har ikke bare vært enkelt, og Baasland tror han vet noe av grunnen.
Pisking og pining
– Påske er litt vanskelig fordi helligdagene er så
tunge og triste, og når vi endelig kommer til første påskedag og den glade delen av feiringen, så
er det over. Jeg tror det er noe av grunnen til at
påsken ofte ikke blir en like stor feiring for oss
som den fortjener å være. Påskefortellingene er
kraftig kost, det er pisking, pining, korsfestelse og
død. Det er synd som skal sones. Det kan framstå
anstøtelig, men så ligger det noe veldig fint der,
nemlig hele evangeliet. Her ligger hele min tro i
én feiring, konkluderer Baasland.
Hva er dit beste påskeminne
fra tiden som misjonær?
– Påskekrimmen
har jo elementer av
det kristne drama
i seg: arrestasjon,
rettssak og henrettelse, kanskje også hint
om oppstandelsen
magnar kartveit
Maria Tveten (ettåring i Thailand 1997-1998
og misjonær i Thailand 2005-2012)
Da jeg var ettåring bodde jeg i et jentekollektiv i Good News Church i Ubon. Noen
i menigheten brukte misjonærenes aviser
og laget en svær vegg av pappmasjé ved inngangspartiet. Jesu grav hadde plutselig fått sin
kopi i Ubon. Å gå inn her og se at graven var tom og feire at
Han er oppstanden, er mitt beste påskeminne fra Thailand.
Frode Brügger Sætre (Mali fra 2008)
Det var da fulanikvinnen Mariyama ønsket å
bli døpt. Ektemannen som var landsbysjef,
aksepterte ønsket hennes, noe vi ikke hadde
trodd var mulig. Første påskedag kom ekteparet til gudstjeneste, og Mariyama ble døpt.
Hun var mye syk, og for ett års tid siden døde
hun. Jenta som pleiet henne de siste dagene, har fortalt at de
siste ordene Mariyama sa rett før hun døde var «Jesus, Jesus».
Professor i teologi ved Misjonshøgskolen, Magnar Kartveit, er enig i at den bibelske påskefortellingen godt kunne fått en enda større plass.
– Vi trenger mer arbeid med undervisning og
forkynnelse for å holde fram det bibelske materialet, mener Kartveit.
Han påpeker likevel at det finnes mange muligheter for å markere påsken som en kirkelig høytid.
– De som går til gudstjenester og møter får bibeltekstene lest og forklart og får en full kristen
påskefeiring. I tillegg finnes det mange kirkemusikalske verk, som Matteuspasjonen, Johannespasjonen osv, der påsken blir godt og bibelsk presentert. Noen steder settes det opp påskespill. Det
arrangeres også turer til Jerusalem eller til Roma
for å feire påske der, minner professoren oss om.
Faster før feiring
I Lyder Sagens-fellesskapet forberedes påskefeiringen i fastetiden. Det innebærer 20 minutters
stillhet hver dag, alene eller sammen med andre.
De følger også en felles bibelleseplan, og hver fredag faster de fra mat i tolv timer og møtes til en
felles middag om kvelden.
Hans Birger Neergård (Etiopia 1974-1987)
Under den kommunistiske revolusjonen i
Etiopia satt jeg på en av de fremste kirkebenkene i Bodji og lurte på om jeg kunne ta
imot nattverden. Jeg visste at presten hadde
angitt biskopen vår til myndighetene. Det var
alvorlig og kunne stå om livet. Da kom biskopen
selv fram og tok imot nattverden av presten som hadde angitt
ham. Det var et sterkt øyeblikk.
Kirsten Pernille Øie (Kamerun 1986-1996)
I en bibelgruppe for ungdom som møttes
hjemme hos meg, ble to unge gutter med
muslimsk bakgrunn kristne, og begge ville
la seg døpe første påskedag. En av guttene
var Aleksander. Han spurte meg om å være
fadder, og kvelden før dåpen snakket og ba vi
sammen. Det kristne fellesskapet i bibelgruppen ble en veldig
rikdom i livet mitt.
Odd Bjarne Ellefsen (Japan 2001-2011)
Det er fra gudstjenestene på 1. påskedag på
Tezukayama. Da kom både barn og mødre
fra engelskundervisningen for barn, okarinagruppen (blåseinstrument red. anm.)
spilte og vi hørte historien om hva som
skjedde på påskemorgen. Etter gudstjenesten
var det eggleting for barna i kirkehagen, og vi spiste en herlig
lunsj sammen. – Fastetiden hjelper oss å huske på de viktige
tingene i livet. Vi forsøker så godt vi kan å ikke la
fasten handle om at vi piner oss eller la det bli et
livsstilsendringsprosjekt. Det er lett å tenke at fasten skal ta noe fra deg, at det handler om å stoppe med noe. Men vel så viktig er hva du erstatter
det som tas vekk med. Faste blir ekstra viktig i vår
kontekst, der vi eier så mye som tar oppmerksomheten vår. Faste er å åpne seg for noe annet som er
godt. Påskefeiringen kommer ikke så brått på oss
når vi gjennom førti dager blir minnet om at vi er
på vei inn i noe som er annerledes.
De fleste i fellesskapet Lyder Sagens skal møtes på skjærtorsdag og være sammen helt til første
påskedag. De fyller dagene med tidebønn, stillhet,
aktiviteter og gudstjenester. Dette er med på å gjøre påskedagene spesielle for Baasland.
–Påsken er ikke bare fridager, men røde dager,
som har et innhold jeg vil ta del i. Høydepunktet i
påsken er oppstandelsen. Når vi skjønner at døden
ikke har tak. For meg er øyeblikk der jeg kan kjenne at dette er sant, veldig verdifulle. Min erfaring
er at slike øyeblikk lettere kommer når vi først har
turt å være i mørket, og så får høre budskapet om
oppstandelsen på nytt.
Påskekrim til ettertanke?
Men selv om hovedfokuset til Baasland ligger på
Jesus i denne høytiden, blir det også tid til skitur
og filmkveld. Teologiprofessor Kartveit påpeker at
de fleste påsketradisjonene nordmenn har, ikke er
uforenelige med å feire en kristen påske. Tvert imot.
– Påskekrimmen har jo elementer av det kristne
drama i seg: arrestasjon, rettssak og henrettelse,
kanskje også hint om oppstandelsen. Og påskeegg er en meget gammel tradisjon som henspiller på oppstandelsen og det evige livet. Dersom
vi kristne understreker slike deler av påskefeiringen, kan vi holde oppe de kristne sidene av det,
sier professoren.
Å ta påsken tilbake – hvordan gjøre det?
1. Finn noen å feire påske sammen med.
Å dele fortellingen om påske i et fellesskap føles meningsfullt for mange.
2. Gå i kirken. Mange kirker har gudstjenestetilbud gjennom alle påskedagene.
3.
Våg å la fortellingene tale til deg på de ulike dagene.
4. Ta alle sanser i bruk. La farger, pynt og matretter preges av hvilken dag det er.
5. Gjør det visuelt. For barnefamilier er det spesielt aktuelt å bruke gjenstander og bilder,
men det er egentlig noe som forsterker opplevelsen for alle.
6. Lag en enkel påskedekorasjon. Denne kan hjelpe små og store til å ta del i
påskefortellingen: Sett fram en kurv eller et fat som fylles med mose, små
steiner eller liknende. For hver dag i påsken fylles kurven med nye ting som man enten lager selv eller finner i barnas leker.
Hele påsken i en kurv
Forslag til ting som kan brukes:
Palmesøndag: Et esel, hjemmelagde
palmegrener av papir eller en gren av en
palmeliknende plante
Skjærtorsdag: Brød og drikkebeger fra
innstiftelsen av nattverden, en hane
(som gol da Peter fornektet Jesus)
Langfredag: Trekors, tornekrone
(kan lages av en grein fra en
tornebusk)
Første påskedag: Blomster, lys,
engel, fugleunge, egg
6
Foto: Stina M. Aa. Neergård
Påskekryssord
Laget av Rolf Bangseid. Foto: Eivind Hauglid Frist for levering av kryssordet er 4. mai. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å
få premie i posten. Løsning kommer i nr. 5, 2015.
Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.
Navn:
Adresse:
Postnr./sted:
7
Den doble
SORGA
Odd Eidner fann styrke i trua då han mista si fyrstefødte dotter.
Då sonen døydde fem år seinare, mista presten trua på Gud.
8
den doble sorga
Eg kunne ikkje lenger synge
«Kjære Gud eg har det godt»,
i staden ropte eg
«Kjære Gud kor har du gått?».
Tekst & foto: Marit Mjølsneset
Odd Eidner er sporty kledd i dongeri, rutete skjorte og svart fleecevest. Han bevegar seg nedover
kyrkjegolvet blant dei fullstappa benkane medan
han gestikulerer og legg trykk på dei viktigaste
orda, slik berre ein nordlending kan.
Han kjenner seg heime i kyrkja no. Men som
han seier det sjølv; «om det er ein plass ein bør
snakke sant, er det i kyrkja». Og skal sant seiast,
opplevde Odd at Gud forsvann, at livet ikkje gav
meining, at det beste hadde vore om det heile tok
slutt.
Den store gleda
Året er 1994. 9. april kjem vesle Ruth Eli Eidner
til verda. Ho er eit etterlengta barn. Gleda er stor
for ekteparet Eidner. Lite veit dei at den vesle jenta
er heilt spesiell. Faktisk så spesiell at det berre har
funnast 18 andre personar i heile verda som ho. Så
spesiell at syndromet ho har fått, ikkje har eit eige
namn enno. I framtida kjem det til å bli kjent som
Galloway-Mowat syndrom, ein sjeldan hjernesjukdom som også inneber nyreskader. Den store gleda til foreldra blir etter kort tid snudd til den store
sorga. Berre ni månadar etter ho kom til, må foreldra fylgje ho til grava.
Midt i alt det vonde kjenner Odd at trua på Gud
gjev han styrke og kraft til å koma gjennom den
tøffe tida. Det opplevast som ei stadfesting på at
Gud er der for han.
Det tek nesten tre år før Hanne Marie kjem til. Ei
frisk og rask jente som er med på å lege sår.
Ein overdose sorg
Endå veit ikkje Odd og kona, Kari at dei begge er
bærarar av eit recessivt gen som gjev 25 prosent
sjanse for at barna dei får saman har det same, arvelege syndromet som Ruth Eli. Hadde dei visst
det, er Odd usikker på om Hanne Marie hadde
blitt til. Det blir ho heldigvis.
– Ungar er god drahjelp for å gå vidare. Eller
som Cornelis Vreeswijk syng i «Turistens klagan»:
så länge det finns ungar så finns det hopp, siterar
Odd.
Berre eitt år seinare rammar sorga den vesle familien på ny. Faren til Odd døyr brått ved frokostbordet av ein hjartestans, berre 74 år gamal. Vel to
månadar seinare døyr kona hans gjennom femti
år, og mor til Odd, like plutseleg, av hjartestans.
– Nokon skildrar det å miste ein
som står deg nær som at ein vegg
i huset forsvinn. Plutseleg var
det to veggar i huset som var
vekke.
Midt i sorga gror eit nytt liv
fram. Seinare det same året
kjem ekteparet Eidner sitt tredje barn til verda. Men vesle Bjørn
Olav klarar berre å halde fast i livet i fem månadar før han må gje
slepp. Tilfelle nummer 20 av GallowayMowat syndrom blir registrert. Endå ein gong
må Odd fylgje sitt eige barn til grava.
Presten skildrar sorga av å miste tre av sine næraste på eit og eit halvt år som ein overdose sorg.
Livet i grus
Då det nærma seg slutten for den vesle guten,
tenkte Odd at han ikkje ville inn i den same, tunge
sorga ein gong til. Kanskje ville det bli enklare å
takle den enorme smerta når han hadde vore gjennom det før? Så feil kunne han ta.
Der Gud den fyrste gongen hadde vore til stades og hjelpt han gjennom det tunge, var han no
heilt vekke.
– Eg famla etter Gud, men han var ikkje der. Eg
kunne ikkje lenger synge «Kjære Gud eg har det
godt», i staden ropte eg «Kjære Gud kor har du
gått?». I denne tida misunte eg ateisten. For meg
som hadde opplevd styrken og nærleiken frå Gud,
var smerta over å miste Han endå større enn sorga
over å miste sonen min, sjølv om eg innser at det
høyrest rart ut.
Odd sit bakoverlent i sofaen i det vesle rommet
9
den doble gleda
– Det er som den eine spurven syng
«Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene»,
medan den andre syng på salme 22:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?».
mellom våpenhuset og kjøkenet i Bryne kyrkje.
Prøvar å forklare korleis noko kan vera verre enn å
miste barnet sitt.
For Odd var ikkje Gud berre nokon han retta kveldsbøna mot. For Odd var gudstrua styrken som heldt han oppe i sorga, det var levebrødet hans, det var bærebjelken. No låg ikkje
berre familien i grus, men heile livet.
På gravsteinen til Ruth Eli og
Bjørn Olav står det to spurvar.
Den eine står og ser opp mot
fjellet bak Steigen kyrkje. Den
andre ser sorgtungt ned mot
jorda. For Odd er dette eit bilete på dei to veldig ulike sorgprosessane og gudserfaringane
han gjekk gjennom.
– Det er som den eine spurven
syng «Jeg løfter mine øyne opp mot
fjellene», medan den andre syng på salme 22: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du
forlatt meg?».
Det mørke rommet
Det neste året skildrar Odd som å leva i eit kolsvart
rom. Utan utgang.
– Eg brukar ofte eit bilete av eit hus for å forklare sorg. Det er lett å tenke at sorg er noko heilt
anna enn resten av livet. Det er det ikkje, det er ein
heilt naturleg del av det. Det er eit av romma i livets hus. Problemet blir når ein stenger seg inne i
dette rommet, eller når ein låser det av, nektar å gå
inn, og kastar nykkelen.
For Odd var rommet som ei fengselscelle det
var forferdeleg smertefullt å vera i, men som han
ikkje kom seg ut av. Fram til han ein dag plutseleg
oppdaga ein nødutgang som stod på gløtt.
Odd er glad i å vera i naturen og å gå, eller rettare sagt springe, i fjellet. Kanskje ikkje så rart når
ein ser på naturen der han voks opp, på Steigen i
Nordland. Også i Bodø, der han har budd dei siste
20 åra, er det gode høve for fjellturar. Ein dag tok
han turen opp på Steigtind i tankane. Sette seg ned
10 misjonstidende 3 - 2015
på toppen for å ta ein kvil i bakken og ein siste kaffikopp. Før han tenkte å ta «snarvegen» ned det
400 meter høge stupet.
– Det var sterke krefter som heldt meg att. Det
var kjærleiksbanda til dei eg framleis hadde rundt
meg. Eg trudde eg aldri meir kunne bli ordentleg
glad, men i dag kan eg sjå tilbake på mange flotte opplevingar i dei 14 åra sidan den dagen. Eg er
glad for at eg valde livet, men eg forstår dei som
vel nødutgangen, seier nordlendingen.
små marginar
Som prest har han sett at mange strevar med trua
etter å ha mista nokon som står dei nær.
– Mange blir kasta inn i tvilen. Ein har gjerne
vakse opp med «Ingen er så trygg på ferda, som
Guds barneflokk i verda», men så opplevast det
som ei løgn når ulukka skjer. Andre igjen finn trua
på Gud midt i sorga. Eg trur det handlar om at ein
er heilt nede på grunnfjellet i livet i ein slik situasjon; ein leitar etter meining. Slik sett heng sorg og
tru tett saman og får ein til å stille grunnleggjande
spørsmål som «kor er Gud i alt det vonde?».
For Odd gav det inga meining å vera prest lenger. Eller som han seier det sjølv: «Vegen til å forstå meg på Gud var stengt».
I dag er Odd prostiprest i Bodø domsprosti, han
leier sorggrupper i kyrkjeleg regi og held faste radioandakter på NRK P1. Korleis kom han seg tilbake til trua på Gud etter ei slik livskrise?
– Eg blei utfordra av folk rundt meg. Eg trur me
treng slike puff i rett retning. For meg kunne det
like gjerne blitt stong ut. Det er små marginar det
er snakk om.
Då to gode vener spurte om han kunne vie dei,
fekk han lyst til å ta utfordringa. Då han tok på seg
prestekjolen att opplevde han at det fungerte, trass
i all tvil og sorg. Han kunne vera seg sjølv.
Litt seinare døyde ei eldre kvinne Odd hadde
blitt godt kjent med. Ho sendte bod etter ein prest
då ho meinte livet nærma seg slutten. Ho var ikkje
kristen sjølv, men etter samtaler med Odd ville
ho setje døra på gløtt for Vår Herre. Hennar siste
det doble håpet
v Dei siste
fem åra har
Odd brukt
mykje av
fritida si på å
reise rundt og
halde foredrag om sorg.
Her i Bryne
kyrkje.
ynskje var at Odd skulle forrette i gravferda. Det
var verre å seie ja til dette enn til viinga, men å seie
nei var endå vanskelegare.
Tåkelagt liv
Den opplevinga som for alvor opna augo til Odd
for at det fanst eit liv etter sorga, skjedde også på
ein fjelltopp. Det var påskeaftan tre år etter at Bjørn
Olav døydde. Odd var framleis i sorgens rom, og
denne dagen bad han Gud om å vise at han eksisterte.
Familien skulle på ein liten vårferie til Paris,
og hadde billettar til eit fly som gjekk utpå ettermiddagen, men fyrst trong Odd å koma seg ut litt.
Skodda låg tjukk, noko som er uvanleg i Bodø,
der tåkedottane sjeldan klarar å stå imot dei sterke vindane som kjem rett frå havgapet. Odd håpa
skodda ikkje skulle stå i vegen for flyturen som låg
framfor dei.
På veg opp til Keiservarden lysna det litt. Til
lenger opp han kom, til ljosare vart det. Til slutt var
himmelen heilt blå. Odd ser ned mot huset. Der,
akkurat i bustadfeltet deira, ligg ein tjukk skoddedott. Resten av byen ligg bada i solljos og fuglane
kvitrar.
– Plutseleg var det som om eg såg livet mitt
utanfrå. Kva om Gud hadde vore der heile tida, og
eg har gått rundt i skodda?
Turen opp på Keiservarden blei avgjerande.
Odd innsåg at det ikkje berre finnest éi sanning om
livet.
Ein avmektig Gud
Også gudsbiletet til Odd har endra seg etter alt han
har gått gjennom. På ein måte har han blitt mindre, på ein annan måte større. Odd snakkar heller
om ein avmektig Gud, enn ein allmektig ein. Han
meiner at Gud var allmektig då han skapte verda,
men at han mellom anna gjennom den frie viljen
har gitt frå seg litt av makta si.
– Eg vil heller tru på ein kjærleg Gud som vil
hjelpe, men som ikkje kan. Eg meiner ikkje å redusere Gud. På mange måtar er han blitt større. Eg
har innsett at Gud er mykje større enn mine tankar
om han.
Presten har skrinlagt prosjektet med å skjøne
seg på Gud. Då han kapitulerte, skjedde det noko.
Om det var han som fann Gud eller Gud som fann
han, er Odd usikker på.
No brukar han mykje av fritida si på å reise
rundt og halde foredrag om sorg. Han har óg skrive fire bøkar med utgangspunkt i opplevingane og
erfaringane sine, og han fungerer som rådgjevar
for politi og helsevesen ved kriser og katastrofar. I
tilegg er han leiar for Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) i Nordland. Men blir han
ikkje sliten av å bruke så mykje tid og krefter på å
snakke om ei så vanskeleg tid i livet?
– Det er klart at eg brukar mykje av meg sjølv,
og eg treng å kople av litt etter eit foredrag. Samtidig er det ein god ting. Eg har lova meg sjølv at
den dagen eg kan trykke på ein knapp og historia
mi ramlar ut på rein rutine, då sluttar eg.
Odd trur det er viktig at han sjølv har vore gjennom ei livskrise. Han synest det er godt å kunne
vise andre som kanskje sit på ei ferskare sorg at
ein kan få eit godt liv att, sjølv om det kanskje ikkje
kjennest slik no.
Den doble gleda
Snart skal Odd tilbake til dottera og kona. Hanne
Marie har blitt 17 år gamal, og går på vidaregåande. Odd seier ho har eit avslappa forhold til alt det
tøffe familien har gått gjennom.
– Me har prøva å vera opne, utan å snakke så
mykje om det at ho blir lei. Eg trur me har klara å
sjå Hanne Marie oppi det heile.
Mykje kan tyde på at det stemmer. Triologien
Odd skreiv om opplevingane sine har han kalla
«Den doble sorgen», «Den doble gleden» og «Det
doble håpet». Då Hanne Marie var åtte år spurte
ho faren nøgd; «den doble gleden, er det meg og
mamma det?» Det er det lett for Odd å seie ja til.
misjonstidende 3 - 2015 11
Da Midtøsten
kom til Lardal
– Kirkens liv er misjon, sier konfirmant Maria Gråberg Røsholt. Det har hun lært av soknepresten.
Soknepresten i bresjen
r
Tyrkiske kjøttspyd stod på menyen.
Tekst & foto: Stina M. Aa. Neergård
Skolekjøkkenet på Lardal ungdomsskole i Vestfold
fikk en tirsdagskveld i januar prøve seg som storkjøkken med hektisk restaurantdrift. Kenneth Davidhaugen fra NMS Region Øst var sjefskokk, og
med fem konfirmanter som assistenter lagde han
middag fra Midtøsten til 120 personer. Det største
problemet var å koke opp seksti liter vann når kjelene på skolekjøkkenet kun rommet 3-4 liter. Men
sånt må man bare finne ut av når Middag&Misjon
er kommet til bygda.
Sokneprest Jesper Hegna Johnsen kom i fjor høst
fra Trøndelag til stillingen som sokneprest i Lardal. Da var det allerede bestemt at årets konfirmanter skulle være «misjonskonfirmanter». I Lardal settes det hvert år opp et tema som følger konfirmantene gjennom året. Johnsen har vært svært
aktiv i NMS i Trøndelag, og hadde vært med på
Middag&Misjon på Inderøy i juni. Slik kom han
raskt på tanken om at dette kunne være noe for
Lardal. Kirkevergen, Ove Berrefjord, var enig, og
det viste seg å stemme godt, for det endte med
full oppslutning om dette arrangementet, både
fra konfirmantene og deres familier. Midtøsten
ble valgt som tema for kvelden, et spennende valg
både når det gjelder program og meny.
– Misjon er ikke som «en del av» det å være kirke i dag, men misjon er det å være kirke, sier Jesper
Hegna Johnsen.
Som prest vil han gjerne være en støttespiller for
NMS.
– NMS er en meget viktig medspiller for kirken
når det gjelder å legge til rette for et godt misjonsengasjement i menighetene, sier han entusiastisk.
Bulgur og hummus
Ti minutter senere enn planlagt ble bordene i gymsalen fylt av eksotiske og velsmakende retter. Det
var tyrkiske kjøttspyd, bulgur (hvete som er kokt
Disippel 2015
på en spesiell måte), hummus (en slags stappe
med kikerter og krydder) og tabullah (salat med
tomat, løk og mynteblader). Tjueni middagssultne
konfirmanter og deres foreldre, besteforeldre, søsken og faddere, i alt godt over hundre mennesker,
satte stor pris på den gode maten. De fleste forsynte seg to ganger.
Anne Strand Lyndal var blant de fem konfir-
– Det var gøy med god mat
og gevinster, og jeg synes misjon
er viktig fordi folk kan bli bedre
kjent med Gud og Jesus.
anders eriksen
mantene som brukte ettermiddagen som kjøkkenassistent.
– Det var morsomt å være med på kjøkkenet. På
den måten fikk jeg lære mer om maten vi spiste.
Smaken var litt uvant, men alt i alt var det godt,
forteller Anne.
Andreas Eriksen har satt seg på et rent «guttebord», og han er absolutt enig i at maten var god.
– Kjøttspydene var spesielt gode, erklærer han.
Heldig vinner
Kvelden startet med at konfirmantene i Lardal
presenterte en dialog som forklarer hva misjon er,
skrevet av sokneprest Jesper Hegna Johnsen. Etter maten ble NMS’ arbeid i Midtøsten presentert.
Historier fra TV-kanalen SAT-7, fra den kristne
bokhandelen i Kairo og fra Middle East Concern
sitt mediaarbeid, ga innblikk i et viktig arbeid. Så
var det kaffe, kaker og et åresalg som innbrakte
8900 kroner til Midtøsten, før kvelden ble avsluttet med andakt.
– Vi lærte mye om Midtøsten både gjennom
foredraget og gjennom lapper på bordene. Det
var fint å høre den spennende presentasjonen om
NMS sitt engasjement, sier Maria Gråberg Røsholt.
– Vi fikk høre om forfulgte kristne, forteller Andreas Eriksen, som også er veldig fornøyd med at
han var blant dem som vant i åresalget.
– Det har vært en bra kveld, men andakten var
kanskje litt lang, innrømmer Andreas.
Bordkameraten Anders Hartwich Langerud er
også fornøyd.
– Det var gøy med god mat og gevinster, og jeg
synes misjon er viktig fordi folk kan bli bedre kjent
med Gud og Jesus. Det kan de få bruk for senere i
livet. Jeg synes alt var gøy og interessant, konkluderer Anders.
r Godt
over hundre
mennesker
var samlet
på Lardal
ungdomsskole.
Blant dei minste
– Eg har fått like mykje som eg har gitt, seier Arne Hustrulid.
Han har i over 10 år arbeidd i slummen i Bangkok og gitt
kjærleik og omsorg til dei som treng det mest.
Tekst: Eivind Hauglid
Foto: Arne Hustrulid
Tidleg på 2000-talet reiste Arne Hustrulid og
kona Anne Brit Hatleskog på ein ferietur til Mali
for å vitje gode vener, NMS-misjonærane Kristian
og Heidi Stavseth Hovstad. Møte med Mali og
«levande» misjonærar fekk Arne til å revurdere
sitt syn på misjonærar og misjonsarbeid. Han
vart særleg imponert over heilskapen i tenesta og
korleis arbeidet tok omsyn til heile mennesket.
FRÅ MALI TIL THAILAND
Vel heime frå Mali sende ekteparet ein søknad til
NMS. To veker seinare fekk dei svar. NMS trengde
Anne Brit sin kompetanse i Thailand. Det var starten, og etter at fyrste barnet deira var fødd i mars
2003, bar det til Bangkok med ein fem månader
gammal baby. Arne visste ikkje då kva han skulle
arbeide med i Thailand.
– Nokre få år tidlegare var Lovsangsheimen starta i den store Klong Toey-slummen i Bangkok. Her
fekk dei aller minste i samfunnet hjelp, fortel Arne.
NMS-misjonær Anne Storstein Haug som hadde vore med og starta heimen, utfordra Arne til å
gjere ein innsats der. «Barna treng ein farsfigur»,
sa ho. Arne fekk umiddelbart eit godt inntrykk av
arbeidet, og avslutta språkstudiet for å jobbe der.
Tøff kvardag
– Då barna såg at eg ikkje berre var innom på besøk,
men kom igjen over lengre tid, byrja mange å kalle
meg pappa (khun phå). Det var sterkt å oppleve.
Og at thai-kollegaene sette pris på å ha meg som
medarbeidar. Eg kan hugse at eg ofte samanlikna
kvardagen til borna i slummen med mi eiga dotter. Eg kunne reise derifrå om kvelden til ein trygg
og god heim, medan borna i slummen tusla rundt
mellom rotter og søppel. Eg fekk innblikk i mange skjebner og tøffe kvardagshistoriar, fortel Arne.
– Etter kvart fekk du eit nytt kallenamn?
– Adjan Com! Rett omsett til norsk blir
det «datalærar». Og det skuldast at eg nokså
thailand
v Arne
Hustrulid på
Lovsangsheimen. Foto:
Margrethe
Reve Brandsæter
Arne Hustrulid
• 44 år
• I Thailand sidan august 2003
• Gift med Anne Brit Hatleskog
• Born: Signe f. 2003, Jenny f. 2005, Gabriel f. 2007
• Utdanning: Elektrikar – jobba i 10 år før utreise
tidleg byrja å undervise i data. I starten hadde
vi berre ei datamaskin, men etter ei stund fekk
vi fem til av far til ein volontør som arbeidde ei
stund på Lovsangsheimen, seier Arne.
Dei rydda og innreidde eit rom til datarom.
Den gongen var det svært uvanleg å ha
tilgang på datamaskin, og barna
fekk grunnleggande opplæring
i alt frå å starte maskinen til å
bruke datamus. Etter kvart
lærte dei enkel tekstbehandling og powerpoint.
Lovsangsheimen fekk
låne eit digitalkamera
som borna fekk med seg
heim for å ta bilete av familien. Også til engelskundervisning brukte dei
data.
Volontørar
Arne fortel at etter kvart som arbeidet ved Lovsangheimen vart kjent
i Norge og andre land, var det oftare og
oftare at ungdomar tok kontakt med spørsmål om
dei kunne arbeide der ei stund.
– Vi har hatt mange flotte ungdomar frå nokre
veker og opp til eit heilt år. Alle har jobba gratis.
Mange Hald-studentar har også gjort ein stor innsats. Borna knyttar seg lett til dei som kjem, så det
er viktig at dei som kjem er der ei stund. I tillegg til
arbeidet i Lovsangsheimen har eg hatt ansvar for
tilrettelegging og oppfølging av volontørane. Det
er ikkje berre ungdom som kjem og vil jobbe, vi
har også vaksne og pensjonistar som kjem og arbeider gratis for ein periode. Vi har gjort mykje for
at dei skal sjå mangfaldet i misjonsarbeidet, slik eg
gjorde i Mali. Målet vårt er at dei reiser heim med
eit positivt syn på misjonsarbeidet.
Ettermiddagsaktiviteter
Når dei minste borna forlet Lovsangsheimen er
det eldre barn og ungdomar som brukar lokala.
Det er særskilt i dette arbeidet Arne har brukt kreftene sine dei siste 10-11 åra. Ettermiddagsaktiviteter i Klong Toey-slummen er blitt eit eige arbeid,
med eit eige prosjektnummer i NMS. Det har utvi-
– Då barna såg at
eg ikkje berre var innom på besøk, men kom
igjen over lengre tid, byrja
mange å kalle meg pappa.
kla seg til eit variert arbeid med mellom anna data,
musikk, engelsk, kunst, filmkveld med snacks og
kos. På fredagen er det ein eigen klubb for dei som
er 12 år eller eldre.
– Vi hadde eit problem med at gutane i denne alderen forsvann. Det er tøft å vere ungdom i
slummen. Dei byrja å henge med dei eldre og prøva både alkohol og andre ting. På klubbmøta prøver vi å førebu borna på eit liv utanfor slummen.
Det er nemleg slik at desse borna blir avslørt på
klede, tale- og kroppsspråk. Vi ser at dei har godt
av å vere i denne gruppa. Om laurdagen er det fleire av dei som er med i speidaren i Immanuel-kyrkja. Arbeidet på Lovsangsheimen er ein del av Immanuel-kyrkja sitt arbeid, og kyrkjelyden er stolt
av dette arbeidet, fortel Arne.
Ikkje som på tv
Han seier Klong Toey-slummen, som er Bangkoks
største, ikkje er slik som ein ofte ser på fjernsyn,
med store søppelhaugar eller liknande. Dei fleste
r
På Lovsangsheimen kombinerer dei gjerne data- og engelskundervisning.
her har ein plass å bu og får i seg mat kvar dag.
Dei har også både rett og sjans til å gå på skule.
Likevel er det store sosiale problem i Klong
Toeyslummen, slik som kriminalitet, rusmisbruk,
gjengar, prostitusjon og lause familieforhold.
Mange er i fengsel på grunn av misbruk eller sal
av rusmiddel.
Ofte er det ei gammal bestemor som har ansvar
for sju-åtte barneborn. Foreldre er ute av stand
til å ta seg av borna. Mange har ikkje styr på
økonomien og brukar pengane på ufornuftige ting
som til dømes gambling, og må difor pantsetje det
vesle dei har.
Nybakte foreldre
Kontrasten er stor til deira eige privatliv. Familien
kom til Bangkok med eit lite barn. 11 år seinare
reiser dei heim med tre barn.
– Vi var veldig spente på korleis det ville vere
å leve i Bangkok som familie. Det var også heilt
nytt for oss å vere foreldre. Vi har sakna familien
og det sosiale nettverket vi hadde i Norge, men vi
har hatt mykje besøk. Misjonærfellesskapet har
vore viktig, og dei andre misjonærane har blitt
som ein familie for oss. Så har vi hatt ei veldig god
og flink hushjelp som vi har vore heilt avhengige
av, heilt frå språkstudietida. Thaiane er glade i
barn, og borna våre har vore ein døropnar i mange
samanhengar.
Tøft arbeid
Når Arne får spørsmål om korleis det blir å kome
attende til Noreg, vert han stille ei stund.
– Viss eg hadde blitt lenger nå, måtte eg hatt
ein skikkeleg pause frå slummen. Eg har kjent at
irritasjonsgrensa har blitt mindre i det siste og at
eg treng meir søvn. Varme, lukt, språk, kultur og
fysiske arbeidsforhold har kanskje vore ein større
slitasjefaktor enn eg har vore klar over i desse åra.
Det er tøft å kjenne på at eg ikkje klarar å gi borna
den merksemda og omsorga som dei fortener. Eg
har møtt så mange skjebnar, kjem det tankefullt.
Men på spørsmål om kva han kjem til å sakne
med Thailand, treng han ikkje tenkje seg om.
– Borna på Lovsangsheimen! Dei har gjeve meg
minst like mykje som eg har gjeve dei. Eg vil sakne
thaikollegaer og NMS-kollegaer. Så kjem eg til å
sakne all den gode maten, tenk å få varm lunsj kvar
dag, ja, thaimaten er fantastisk god. Vi har også
vore ein del av ein flott og levande kyrkjelyd, der
vi også har fått mange vener.
– Og heilt til slutt?
– Eg høyrer av og til om misjonærar som avsluttar
tenesta med negative følelsar og frustrasjon. Det
synes eg er trist. Eg er veldig takksam til NMS for
god tilrettelegging, noko som har gjort at vi kunne
vere her såpass lenge. NMS vil alltid vere ein del
av våre liv, avsluttar Arne.
Fra ledelsen
Hvem tror du
at du er?
Tittelen er tatt fra et TV-program
som har tatt oss med i kjente
personers reiser i egen historie
hvor ulike overraskelser har blitt
avduket. Serien har nok ført til
at flere av oss har tenkt litt på
slektstreet vårt og og reflektert
over om vi egentlig vet hvem vi er.
Hvem tror du at
NMS er?
Mange av oss vil svare tydelig at
«det vet vi». Vi vet mye om både
nåtid og fortid. Men kanskje det
finnes noen overraskelser dersom vi ser litt bedre etter?
“ – Jeg syns alt var bra, viktige
tema både for meg personlig og
for menigheten”.
Denne uttalelsen kommer fra
en som er blitt berørt av NMS
sitt programarbeid i Norge. Vedkommende var nylig på et kurs
i regi av Misjonshøgskolen hvor
det ble satt fokus på oppdraget vi har som kirke og menighet innenfor Den norske kirke
(Dnk). NMS har gjennom mange år vært pådriver for både menighetsutvikling og menighetsplanting i Dnk-sammenheng.
Vi ser av statistikk over gudstjenestedeltakelse og dåpstall
at oppslutningen er synkende.
Dette har vi respondert på med
å være proaktive og fremme
vekst og nytenkning.
Hvem tror du at
Jesus er?
Påskens budskap møter oss
klart og tydelig, Jesus seiret over
døden, han er vår Frelser, og han
lever i dag. Utgangspunktet for
alt arbeidet i NMS er misjonsbefalingen hvor Jesus tydeliggjør
disiplenes og kirkens oppdrag i
verden. NMS ønsker å være en
sentral aktør i å gjøre budskapet
kjent for stadig nye mennesker.
I gjeldende programprofildokument for Budskap (evangelisering og menighetsbygging) har
man slått fast at oppdraget går
ut på å:
Inger Kari Søyland,
programsjef og assisterende
generalsekretær i NMS
Blant annet på Madagaskar ser
vi gode eksempler på at denne
strategien har lykkes, og det gjelder faktisk også i Norge.
NMS har vært i en kontinuerlig utvikling gjennom årene, og
arbeidet justeres underveis i
tråd med ulike behov og strategiske valg. Derfor kan det være
på sin plass å spørre om du
virkelig vet hvem NMS er, og
hvordan arbeidet drives i dag?
Et dypdykk i planer og rapporter
på leting etter resultater, vil garantert gi mye å glede seg over,
– men kanskje også noen overraskelser?
«Bidra til at kirker og menigheter, sammen med oss eller alene, når videre ut med evangeliet. Det betyr at evangeliet må
forkynnes for stadig nye mennesker, generasjoner og folkeslag. Videre vil en satse på utvikling og undervisning av både
ledere og medlemmer slik at
disse kan bli motivert og utrustet til å nå videre ut med evangeliet både i sitt nærmiljø og til
andre folkeslag».
Over hele verden har NMS styrket sitt fokus på å bidra til utvikling av misjonale menigheter,
det vil si at menigheten selv tar
et misjonsansvar for eget nærmiljø samtidig som det utfordres til et globalt engasjement.
Eit yrkesliv
i «kristenbobla»
Fire ord
om jobben:
Spennande,
interessant,
utfordrande,
meiningsfull.
Evy Torunn Nyoll vil få ting til å skje som ny leiar for NMS
Stavanger. I sitt eige liv har ho vore open for å la ting skje.
Tekst og foto: Marit Mjølsneset
Kollegaar skildrar Evy som ein positiv person med
godt humør som er interessert i menneske, men
som også har sterke meiningar og ikkje legg noko
mellom.
Også hennar sterke ynskje om å få ting til å skje
blir trekt fram. Evy er gira og handlekraftig. Og
kanskje litt utolmodig.
– Motivasjonen min for å ta denne jobben er å gå
saman for å få til ting me har tenkt på lenge. Eg håpar eg kan vera med å inspirere og motivere som
leiar. Samtidig er eg oppteken av å anerkjenne alt
det gode som blir og har blitt gjort av både frivillige og tilsette i organisasjonen.
Evy er heilt ny i jobben som leiar for region
Stavanger, men ho er slett ingen nybyrjar i NMSsamanheng. Faktisk har ho vore i organisasjonen
mesteparten av sitt yrkesaktive liv, både som misjonær i Brasil og i ulike stillingar i Noreg.
Reine terapien
I NMS får misjonærar tilbod om å jobbe eitt år i
noregsteneste i ein av regionane etter at dei kjem
heim frå det store utland. Dette er for å gje folk
litt tid til å søke ny jobb og «lande» i Noreg, men
også for å kunne formidle ny informasjon og inspirasjon til misjonsforeiningar og kyrkjelydar.
Evy ville ikkje vera ein av dei som blei verande
i «kristen-bobla» og hadde aldri sett for seg å gå
inn i ei slik stilling, men som den litt «ta-det-påsparket»-personen ho er, innsåg ho når heimreisedatoen nærma seg at misjonsteneste i Noreg ikkje
verka så gale likevel.
Arbeidet viste seg å vera både meiningsfullt og
triveleg.
– Det å få reise rundt å fortelje om det me hadde
opplevd i Brasil, var reine terapien. Men etter dette
året skulle eg slutte.
Likevel vingla den blide rogalendingen i kva ho
skulle ta seg til. Eller som ho seier det sjølv:
– Ein skulle nesten tru eg ikkje bestemte sjølv!
Ting la seg nemleg til rette for å bli verande i
bli kjent med regionleiarane
Kristen, ergo prest
At Evy skulle ende opp som misjonær, var i utgangspunktet litt tilfeldig. Det heile starta då ho på
ungdomsskulen falt for den kjekke sonen til pianolæraren. Ironisk nok enda det med at Evy slutta
å spela piano. Det blei for pinleg å spela for «svigermor». Etter fullført vidaregåande heldt Evy og
Arild framleis i hop, og for Arild var det ifylgje
kona eit enkelt resonnement som førte han til Misjonshøgskulen i Stavanger.
– For han var det sjølvsagt at sidan han var kristen, måtte han bli prest.
Evy ler godt, og demonstrerer ei forfjamsa grimase lik den ho reagerte med den gong:
– Eh, nei. Du treng ikkje det?
– Det å få reise rundt å fortelje
om det me hadde opplevd i Brasil
var reine terapien.
Alternativ avslapping
Det var ei spesiell kjensle å vera misjonær. Alt
dreidde seg om oppgåva dei skulle gjera.
– Me var der av ein grunn. På den måten var det
noko heile familien var saman om, og det er ein
eigen livsstil å vera misjonær. Det er ei heilt anna
verd enn her er heime. Me talde ikkje timar og rekna på kvelds- og helgetillegg for å seie det slik.
Då Evy kom heim til Noreg sat denne mentaliteten i. Det meste handla om jobb, og det opptok
tankane store delar av døgnet.
– Det tok litt tid før eg innsåg kor mykje fokus
eg hadde på arbeid. Samstundes er det nok ein del
av kven eg er som person. Eg blir engasjert og går
«all in».
For å «kople av» byrja Evy like greitt på ein erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid
ved Misjonshøgskulen ved sida av fulltidsjobben.
For henne var det avslappande å ha noko anna å
fokusere på. No når ho har byrja i ny jobb, er resten av graden foreløpig lagt på hylla, men erfaringane frå tida som misjonær er ho glad ho har
med seg. Så får det heller berre vera at ho lova seg
sjølv å ikkje bli verande i NMS. Det er ikkje alt ein
kan styre heller?
v Her vil me bli betre kjent med regionleiarane.
Denne gongen er det Evy Torunn Nyvoll i NMS Region Stavanger som står for tur.
«bobla». Rundt dei tidene Evy byrja å kikke seg om
etter ny jobb, opna det seg ei stilling som leiar for
NMS U Stavanger. Ho tenkte ikkje noko særskilt
over det, før ho blei spurt om å søke. Og fram til
nyleg har ho blitt verande i jobben.
regionar i NMS
Likevel kjentes det naturleg at han gjekk i den
retninga, det same gjorde misjonærteneste i utlandet ved ferdig teologutdanning. Fordelt på to periodar blei det til saman ti år i Brasil på ekteparet og
den etter kvart veksande familien. Vesle Camilla
blei adoptert berre to dagar gamal, før Marie og
Daniel kom to og fire år etterpå.
Ikkje alt på stell
Når Evy ser tilbake på åra som misjonærfamilie,
ser ho ei god tid. Den andre perioden dei var ute
skulle dei starte opp ein ny kyrkjelyd saman med
eit brasiliansk ektepar.
– Det hadde blitt ordna med husvære som stod
klart til me kom. Ein av dei fyrste kveldane sat
me på golvet i eit tomt hus og åt middag av ikeaservise i plast som eg hadde tatt med meg og med
ungar på eitt, tre og fem år kravlande rundt oss.
Det må ha vore eit artig syn, men me syntest det
var spanande. Ein treng ikkje vera så nøye på alt,
det funka fint å ikkje ha alt på stell før me kom,
seier Evy.
Mykje av tida til Evy gjekk med til noko av det ho
brenn mest for; barne- og ungdomsarbeid. Det var
cellegrupper, leiartrening, engelskundervisning,
sundagsskule, kor og keyboardundervisning. For
trass i ei forstyrrande forelsking, sat ein del att frå
fleire år med pianoundervisning hjå svigermor.
NMS
Region
Stavanger
NMS Region Bjørgvin
NMS Region Møre
NMS Region Nord-Norge
NMS Region Stavanger
NMS Region Sør
NMS Region Trøndelag
NMS Region Øst
24.7 mill
r
Kakediagrammet viser kor mange
millionar kvar region har samla inn i 2014.
BØNNESIDEN
Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte.
Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.
Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.
Grace Adolphsen Brame
Gunn Bakken,
ansvarlig for bønnesiden
Europa (Estland, England og Paris)
Region Stavanger
• Takk og be for menighetsplanteprosjektene i Saku og Mustamäe i Estland og i Créteil i Frankrike. Be om at stadig flere må finne sin plass i et kristent fellesskap her
• Takk og be for alle ansatte og frivillige. Be spesielt for de nyansatte: Evy Torunn Nyvoll (regionleder) og Ole Severin Haarr (leder NMS U)
• Takk og be for unge voksne-/ studentfellesskapene i Carlisle i England. Be om vekst og om ledelse til å ta riktige valg
• Takk for vekst i nettverkskirken for ungdom i Carlisle. Be om at ungdommene som kommer i kontakt med kirken, må finne veien til tro
• Takk og be for oppstart av ungdomskafé i Penrith i England. Takk for mulighetene dette gir, og be om velsignelse over arbeidet
• Takk for det kristne mediearbeidet som drives gjennom Pluss Meedia i Estland og hva det har fått bety for unge mennesker. Be om at stadig flere må får høre om Jesus gjennom dette arbeidet
• Takk og be for misjonærfamiliene. Be også for ettåringene (U-crew) fra Norge
• Be Gud kalle nye ettåringer til tjeneste i England, Estland og Frankrike 2015/2016
• Takk og be for lokale medarbeidere, frivillige og ansatte som er tilknyttet prosjektene
• Takk og be for våre utsendinger, be om at de får være til velsignelse der de er plassert
• Be for arbeidet i regionen og alt som er
planlagt framover
• Be for arbeidet med å finne ledere for ulike komiteer til generalforsamlingen 2017
i Stavanger
• Takk og be for 18-40 arbeidet i regionen;
om at det blir til velsignelse for mange
• Be om at alt arbeid og alle planer gjennomføres under Guds ledelse, i glede og frimodighet
Leirstedene:
• Takk og be for alle barn og unge som kommer
på leir
• Takk og be for alle ansatte og frivillige på leirstedene og for alle leirstedsstyrene
• Takk for godt samarbeid med NMS U
• Takk for alle som har møtt Jesus på leir
Påske:
• Takk for påskebudskapet. Be om at mange kan få et glimt av Jesus og forstå
at Han døde på korset for vår skyld
• Takk og be for leirlederne, at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling
www.nms.no/bibelogbonn
ANDAKT
LIVET
SEIRER
Påsken er fortettet liv. Alt det
som livene våre handler om,
skjedde i påskeuken. Alle møter
vi i løpet av livet både godt og
vondt, vi opplever latter og tårer,
vi kjenner sorg og glede, vi har
perioder med løssluppenhet og
alvor,- og vi erfarer død og liv.
Påsken inneholder også hele
livets bredde; det er hyllest og
svik, jubel og lidelse, fortvilelse
og håp, død og liv.
I påskeukens fortettede hendelser gjenkjenner jeg både mitt
eget og verdens liv på godt og
på vondt, i smerte og glede, i
oppgitthet og i kjærlighet.
Påskeukens dramatiske hendelser ender i det fantastiske og
helt utenkelige; liv og oppstandelse. Derfor er påsken for meg
livskreftenes seier og hva dette
innebærer i mitt og i verdens liv.
For påskens helt spesielle og
særegne innhold er:
• At livet er sterkere enn døden
• At gleden overvinner sorgen
• At freden vinner over hatet
• At håpet er sterkere enn
motløsheten
• At kjærligheten seirer over mismotet
Per Anders Nordengen,
tidligere misjonsprest i Sør-Afrika,
nå prest, foredragsholder og forfatter
fram og få virkninger i våre hverdagsliv så vi og verden preges
av de gode kreftene som seiret
påskedag.
”Livet vant,
dets navn er Jesus”.
Det passer godt at påsken kommer samtidig med våren i vårt
land. Når livet springer ut, tar
også håpet tak og viser at livskreftene seirer. Ikke bare i naturen, – men tenk om det også
kan springe fram i våre liv og i
vår verden.
”…og atter som eit under,
nytt liv av daude gror”.
Erkebiskop Tutu har skrevet en
sang om livets, kjærlighetens og
det godes seier:
Foto: Marit Mjølsneset
”Goodness is stronger than evil,
love is stronger than hate,
light is stronger than darkness,
life is stronger than death,
victory is ours through Him who loved us”.
I mitt og våre liv betyr dette at
livets krefter må få sprenge seg
STØTT: FRITIDSAKTIVITETER I SLUMMEN
Et pusterom
i en vanskelig hverdag
Det er tøft å være ungdom i slummen i Bangkok. Da er det
godt å ha et fristed med meningsfulle aktiviteter.
Det er et problem at man mister kontakt med barna i slummen når de nærmer seg tenårene. Mange begynner å eksperimentere med rusmidler
og henge i dårlige miljø. For de fleste er heller ikke hjemmet et trygt
fristed. Kriminalitet, rusmisbruk, gambling, gjenger, prostitusjon
og løse familieforhold er noe av det som preger livet i slummen.
Nå kan heldigvis ungdommene komme til meningsfulle fritidsaktiviteter både på ettermiddager og i helger. Engelsk, musikk,
data, leksehjelp, speider, kunst, lek og moro er noen av tingene
de kan velge å være med på. Fire dager i uken er det skolefritidsordning på Lovsangshjemmet, der ca 30-40 barn møter opp
hver gang. På Immanuel musikkskole er det ca 70 elever som
får opplæring i musikk og ulike instrument.
I tillegg kommer det som for mange av barna er årets høydepunkt, nemlig en tre-dagers leir utenfor Bangkok. Her kommer
de seg vekk fra den forurensete luften i slummen, til vakre omgivelser, lek og moro sammen med venner. I løpet av disse dagene opplever lederne at mange av barna som har det tøft og vanskelig
hjemme stråler av glede over å få et avbrekk fra hverdagen.
r Gjennom musikkundervisningen får
barna utvikle musikkglede og kreativitet.
Foto: Arne Hustrulid
STØTT:
På alle fritidsaktivtetene jobber man med å forberede barna på livet utenfor slummen, og gi de en forståelse av at de er verdifulle.
Fritidsaktiviteter i slummen i Thailand
Gjennom fritidsaktivitetene i slummen i Bangkok får barn fra dårlige kår mulighet til å
fylle fritiden med noe positivt og meningsfullt, og et alternativ til å vanke i et miljø fylt av
kriminalitet og rus. Vil du være med å gi flere denne muligheten?
Bruk vedlagt giro eller send din gave til kontonummer 8220 02 85030 og
merk med 540 324. Les mer på www.nms.no/thailand
Barn og unge i Thailand PROSJEKT 540 324
s På den årlige leiren får barna fra slummen
anledning til å ha det gøy og bare være barn i
trygge omgivelser. Foto: Arne Hustrulid
Tatt med storm
NMS inviterte sentrale kirkeledere med til Madagaskar. Det
ble et stormfullt møte.
Tekst: Arild M. Bakke og Stina M. Aa. Neergård
Foto: Jeffrey Huseby
Det var en kalkulert risiko å ta imot en delegasjon av norske kirke- og misjonsledere på Madagaskar i januar, midt i regntiden. Men det var ikke
så godt å vite på forhånd at gjestene skulle havne midt oppi en tropisk storm på sin tredje dag på
øya. Det ble en halv dag med et forrykende uvær
under besøket på Antsirabe, med den konsekvens
at mye av programmet plutselig måtte forandres.
Det ble likevel mye mellommenneskelig solskinn,
og de norske gjestene ble tatt med storm av gassiske venner på hele sin rundreise. Direktør i kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, forteller at det inspirerer
å møte en kirke med en helt annen historie og som
lever under helt andre vilkår.
– Vi fikk se en levende kirke midt i en lutfattig
virkelighet. Fattigdommen gjorde sterkt inntrykk.
Men menneskenes glede over å høre til den kristne
kirke, feire gudstjeneste og drive omsorgsarbeid,
gjorde enda sterkere inntrykk.
Også for preses i bispemøtet, Helga Haugland
Byfuglien, var det menneskene hun møtte som satte størst spor.
– Jeg sitter igjen med minner om mange varme,
gode og inspirerende møter med mennesker, barn
og unge, kvinner og menn, som hører til i et samfunn med store ressurser, men også med mange
utfordringer.
Utrolige talent
På Betafo, hvor pionermisjonærene etablerte den
første stasjonen, kom gjestene uforberedt midt
oppi en julesamling i kirken for over et halvt tusen
skoleelever. Her ble det framført innøvde sanger
og julespill. Og før de visste ordet av det, ble turfølget lokket fram foran juletreet. Med stort enga-
v Disse var med på turen (f.v.):
Arild Bakke, avtroppende NMS-representant på
Madagaskar
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd
Stig Sunde, daglig leder NMS U
Lise Tørnby, påtroppende NMS-representant på
Madagaskar
Birgit Opheim, journalist i Dagen
Øyvind Meling, landsstyreleder NMS
Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet
Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet
Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS
(er ikke med på bildet)
sjement klarte de norske gjestene med sine to sanger å bygge en hjertebro til barn og unge på det
misjonshistoriske stedet.
Senere samme dag fikk kirke- og misjonstoppene et friskt møte med hørsels- og synshemmede
barn i forsamlingssalen på døveskolen. Barna demonstrerte ved sin flotte forestilling at det er mulig
å frigjøre de utroligste talenter, selv om en har nedsatt funksjonsevne. Slik fikk de også representere
en levende og handlende kirke, som inkluderer
Vi fikk se en levende kirke
midt i en lutfattig virkelighet.
direktør i kirkerådet,
jens-petter johnsen.
sårbare og marginaliserte grupper. Under besøket
på Tombontsoa landbruksskole dagen etterpå fortalte rektor Lala Rasoloson med begeistring om arbeidet med å inkludere blinde og døve elever i yrkesopplæringen, slik at også denne gruppen ungdommer kan få et verdig liv.
På spørsmål om hvordan biskop Byfuglien opplevde møtet med kirken på Madagaskar er det
nettopp det diakonale arbeidet hun trekker frem.
– Kirken hadde et betydelig arbeid blant de fattigste og de særlig utsatte. Vi møtte en kirke med
selvbevissthet og stolthet, kombinert med ydmykhet og forpliktelse til å være kirke for og av folket.
Den diakonale profilen var sterk og mer selvsagt
enn det vi erfarer hos oss. Her har vi mye å lære.
Det er også en kirke som har skolert frivillige systematisk og forpliktet dem til tjeneste. Også det ble
en tankevekker for meg.
Uforglemmelig gudstjeneste
Søndag morgen var det frokost på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa allerede ved hanegal. En
måtte selvfølgelig rekke gudstjenesten i katedralen klokka 06.00 med nærmere to tusen mennesker tilstede. Denne opplevelsen gjorde inntrykk på
turfølget. Johnsen forteller at fantastisk salmesang,
stappfull kirke og velorganiserte køer for å gi sitt
offer og tilsvarende etterpå for å gå til nattverd,
gjorde det til en uforglemmelig morgen.
– Fire timer varte gudstjenesten. Da måtte den
være ferdig fordi nye folk sto klare til 10- gudstjenesten, sier en imponert kirkerådsdirektør.
Fremmed eksorsisme
Den tropiske stormen la seg, og delegasjonen kunne fly med Mission Aviation Fellowship til Fianarantsoa. De store oversvømmelsene de så fra flyet,
demonstrerte med all tydelighet at det ikke er så
lett å ri av seg stormen når avlingene er blitt ødelagte. Dette kunne imidlertid ikke forhindre vertene i Fianarantsoa i å vise ekte gassisk gjestfrihet
og en fantastisk evne til å tilpasse et nytt program
halvannet døgn senere enn planlagt. Den kvinnelige borgermesteren inviterte til salmekveld og
kirkekaffe i den ærverdige Masombahoaka-kirken
r
Mange på Madagaskar lever i fattigdom og må ta tunge og dårlig betalte jobber for å tjene til livets opphold.
i gamlebyen. En rekke salmer, skrevet av norske
misjonærer, ble framført høytidelig og vakkert av
ungdomskoret som borgermesteren leder.
På det teologiske fakultetet SALT samarbeidet
biskopen fra Norge, NMS-lederen og stedets dekanus om å føre den store kniven gjennom en flott
dekorert festkake. I kapellet var det bare så vidt
taket ikke lettet av den praktfulle sangen til studentkorene. Både her og andre steder på turen ble
det intense og utfordrende samtaler om hyrdebevegelsen. Det gjorde inntrykk på gjestene at teologiske professorer så vel som leger helt selvfølgelig
snakker om demoner og åndeutdrivelser. Fortsatt
er nok dette fremmed for oss med en vestlig teologisk forståelse.
* Martyrbibel
Det første bibelen på gassisk ble trykt i 1835, i en trengselstid. Etter at
dronning Ranovalona først hadde gitt sin støtte til bibelprosjektet, ble
hun senere en fanatisk motstander av kristendommen. I mars 1835,
bare tre måneder før bibelen var ferdig trykt, forbød hun kristen trosutøvelse. Et par gjenværende engelske misjonærer klarte å blidgjøre
dronningen med å produsere velluktende såper, samtidig som de i
all hemmelighet trykte 70 bibler. I de neste 35 årene med periodiske
trosforfølgelser, gav disse biblene tro og trøst til den stadig voksende
kristenflokken. Mange av bøkene ble gjemt og lest i de såkalte «bibelgrottene». Fem av de første biblene fra martyrtiden eksisterer fortsatt.
Preses Byfuglien bekrefter at dette er et av de
områdene der hun opplevde de største forskjellene
mellom kirken på Madagaskar, og den i Norge.
– Enhver kirke lever i sin kontekst, og på Madagaskar lever forestillingen om åndsmakter, også
vonde, på en annen måte enn i Norge. Det møter
kirken der blant annet gjennom eksorsisme – åndeutdrivelse. Det er ganske fremmed for oss og
førte oss inn i viktige og utfordrende samtaler, forteller Byfuglien.
økonomisk krise
Rundturen ble avsluttet i hovedstaden med besøk
hos kirkeledere, etterfulgt av en mottagelse for kirke- og samfunnstopper. Norske kirke- og misjonsledere fikk et innblikk i hvordan gassiske kirkeledere engasjerer seg for å skape et grunnlag for nasjonal forsoning etter lange perioder med politisk,
økonomisk og sosial krise.
Kirkepresident Rakoto Endor Modeste redegjorde også for kirkens holdning til samkjønnede
ekteskap. Han var tydelig på at FLM ikke vil akseptere undervisning eller prekener som åpner
opp for homofil praksis. Samtidig var han klar på
at FLM ikke vil bryte kontakten med kirker hvor
en finner andre holdninger til dette spørsmålet. Et
høydepunkt var overleveringen av en gassisk martyrbibel* fra 1835, som har vært i norske hender en
periode, til Lovasoa kultur- og kompetansesenter,
med Madagaskars utenriksminister, kulturminister og justisminister til stede. Militærkoret Lova bidro med forfriskende sang på denne mottagelsen.
Foreldet syn på misjon?
For NMS og generalsekretæren var noe av hensikten med turen å
knytte bånd til Den norske kirke og vise hva misjon er i dag.
Tekst: Stina M. Aa. Neergård
– Mange av forestillingene vi kan ha om misjon
er foreldet. Jeg tror de som var med på turen
opplevde misjon på en ny måte. De fikk møte
en kirke som riktignok har fått mye, men som
også er selvstendig og selvbevisst, og de fikk
se hvordan vi samarbeider med denne kirken.
Det betyr mye for NMS å ha Den norske kirke
(Dnk) med på en slik tur. Det styrker relasjonen
vår, og vi får vist hva misjon er i dag sier Jeffrey
Huseby, generalsekretær i NMS.
Kirken har stort potensiale til å
bidra til å skape et bedre samfunn.
helge haugland byfuglien
ikke forberedt
Han forteller at dette var første gang en biskop
som er preses besøkte et misjonsfelt. Preses selv
forteller at Madagaskar for henne, som for så
mange andre, har vært misjonslandet fremfor
noe annet. Dette ble Byfugliens første besøk på
«solskinnsøya», og endelig fikk hun gjort sine
egne erfaringer om kirken og arbeidet her.
– Det blir annerledes og mer nyansert og fargerikt enn å lese om det og høre andres fortellinger. Den synlige, store fattigdommen var jeg
ikke forberedt på. Samtidig ble turen også et
møte med mye levende tro og en levende kirke,
med mye glede og kraft. Kirken har stort potensiale til å skape et bedre samfunn og gi mennesker mot til å tjene og håp for fremtiden, sier
biskopen.
Hun forteller at hun sitter igjen med mer
kunnskap om både Madagaskar, kirken og
NMS sitt arbeid etter turen. Særlig gjorde det
inntrykk å se hvordan NMS har overført ansvar
og myndighet til den lokale kirken, og endret
de norske misjonærene sine roller og oppgaver.
– Jeg ble imponert over den prosessen som
har vært gjennomført med stor bevissthet om
å gjøre kirken selvstendig, kombinert med en
felles forståelse av hva som nå er misjonærenes
bidrag gjennom fortsatt nærvær av personale.
Lysbildelandet
Dette er også noe kirkerådsdirektør Johnsen
drar fram som en viktig lærdom fra turen.
– NMS har fått være med på en stor historie. Fra å være helt avhengig av misjonærene
har kirken litt etter litt blitt hjulpet til å stå på
egne ben. I dag er det et begrenset antall norske
misjonærer. Hele misjonens eiendomsmasse er
overført og gitt til kirken. NMS betaler husleie
til kirken for sine «egne kontorer». Det vitner
om en misjonsstrategisk tenkning som jeg er imponert over, og glad for.
Han forteller at Madagaskar er det misjonslandet han i alle år har hørt mest om og sett flest
lysbilder fra. Når det i tillegg var NMS som inviterte på tur, var det ikke vanskelig å si ja.
Jeffrey Huseby
Helga Haugland
Byfuglien
Nære bånd
– NMS står Den norske kirke nær, og vi ville få
kjennskap til et av de viktigste misjonslandene,
kunnskap om misjonstrategisk tenkning gjennom 150 år og nærkontakt med de som er ansvarlige ledere i NMS i dag, både her hjemme
og på Madagaskar. Det er viktig for Den norske
kirkes ledelse å bli involvert i misjonstenkning
og misjonsarbeid på denne måten, sier Johnsen.
At misjon fortsatt er viktig, er også Byfuglien
enig i. Hun mener det er en del av kirkens vesen og er kirkens oppdrag i Guds verden.
– Vi skal dele evangeliet, vise nestekjærlighet
og kjempe for rettferdighet og fred.
Jens-Petter
Johnsen
Leir
Sommerleirer 2015
Region Bjørgvin
Region Møre
Sommerleir
Sommerleir
Sted: Alværa Misjonssenter,
Sognefjorden
Dato: 22. - 24. juni (+ ekstra døgn
for de eldste, til 25. juni)
Alder: 2. - 6. klasse
Knøtteleir
Sted: Alværa Misjonssenter,
Sognefjorden
Dato: 26. - 28. juni
Alder: Barn med følge av voksne/
besteforeldre
Region Nord
Sommerleir
Sted: Vatnlia leirsted, Bodø
HUSK:
TMF
(Tenmisjonsfestivalen)
Sted: Åpta Misjonssenter
Dato: 3. - 8.august
Alder: Tenåringer
Sted: Phillipshaugen i Øksendal
Friluftsaktivleir
Sted: Kjeldsund Ungdomssenter,
Herøy
Dugnadsleir for
ungdom
Herøy
Alder: Fra 8. klasse
Sommerleir
Herøy
Feriedagar på
Kjeldsund
Herøy
Dato: 3. - 6. august
Alder: Voksne
Pilegrimsreise
Sted: Langs pilegrimsleia Møre
Alder: Voksne
Region Stavanger
Båt & Bibel
Familiefestival
Sted: Furutangen Misjonssenter,
Randøy i Ryfylke
Dato: 10. - 19. juli
Alder: Barn, ungdom og voksne
Sommerleir
Sted: Furutangen Misjonssenter,
Randøy i Ryfylke
Alder: 2 . - 7. trinn
Sommerleir
Sted: Himmel & Hav kurs- og
misjonssenter, Sola
Dato: 5. - 7. juni
Sommerleir
Sted: Himmel & Hav kurs- og
misjonssenter, Sola
Sommerleir
Sted: Fjelltun leirsted, Flekkefjord
Region Sør
Barn med følge (1)
Sted: Havglimt leirsted,
Ytre Ulvøya
Dato: 29. - 31.mai
Alder: Barn og voksne
Barn med følge (2)
Ytre Ulvøya
Dato: 5. - 7. juni
Barn med følge (3)
Ytre Ulvøya
Barn med følge (4)
Ytre Ulvøya
Familieleir
Familieleir med
Agentleir 2
Ytre Ulvøya
Dato: 9. - 12. juli
Ungdomscamp
Sted: Fjordglimt leirsted, Stathelle
Dato: 6. - 12. juli
Sted: Solsetra Misjonssenter,
Drammen
Barneleir
Ytre Ulvøya
Barneleir
Ytre Ulvøya
Barneleir
Ytre Ulvøya
Barneleir
Region Trøndelag
Misjonscamp
Sted: Mjuklia Leirsted- og
gjestegård, Rennebu
Dato: 30. juni - 5. juli
Alder: For alle
Tweensleir
Sted: Mjuklia Leirsted-og
gjestegård, Rennebu
Alder: 10 - 14 år
Region Øst
Bitteleir
Ytre Ulvøya
Dato: 30. juni - 2. juli
Sted: Stenbekk Misjonssenter,
Sarpsborg
Dato: 29 - 31. mai
Alder: 3 - 7 år sammen m/voksen
Barneleir
Sommerleir
Ytre Ulvøya
Dato: 2. - 4. juli
Sarpsborg
Dametreff
Sommerleir
Sted: Havglimt, Ytre Ulvøya
Alder: Voksne
Minileir
Alder: Barn
Agentleir
Alder: Barn
Tweensleir
Alder: Barn
Sarpsborg
Globusagentleir
Sarpsborg, bo-hjemme-leir
Minileir
Drammen
Dato: 12 - 14. juni
Alder: 3 - 7 år sammen m/voksen
Krepseleir
Drammen
Natur, kultur, misjon
og fornyelse
Sted: Mesnali leirsted, Ringsaker
Dato: 29 juli - 2. august
Alder: Spreke voksne
Flerkulturell
familieleir
Dato: 10. - 12. juli
Alder: Alle
Her kommer det familier fra
asylmottak og vi vil gjerne ha med
norske, og flerkulturelle norske
familier.
Vår og fugleleir
Dato: 22. - 24 mai
Agentleir
NMS U Døgn
Dato: 8. - 9.mai
Alder: NMS U medlemmer
Estlandtur til Tallinn
med misjon, shopping,
gudstjeneste og spa
Alder: 16 år
Påmeldingsfrist: 8. mai. Det er
bindende påmelding.
Agentleir 1
Drammen
Dato: 21. - 23. juni Alder: 2. - 4. klasse
For mer informasjon om leirene:
nmsu.no, nms.no og regionblader
Lyst ut på tur?
Her er noen av våre sommerturer:
BUSSFERIE:
Pinsefeiring i Danmark 21-27. mai
Klaus Muff, ektp. Stackbom, Marta Veivåg
Salmedikterens Damark 1-6. juni
Reidun og Kurt Hjemdal, Jakob Middelthon
Flor og Fjære 5-7. juni
Ektp. Prestegård, Håkon C Hartvedt, Helge
Hansen
VINTER & VÅR 2015
Bornholm 29.juni-5.juli
orino
Klaus Muff, Marta Veivåg og ReidarT
Varhaug
Normandie og Jersey 16-26.juli
Ingebjørg B. Torp, Karsten Evensen og Kai E. Bjørdal
Baltikum 16-26. juli
Solveig og Svein Granerud og Geir Sandvik
7 turer!
6 7 9 3 I N N VI K
Arrangement 2015:
1.-6. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL
Tale/song: Nils Kåre Strøm og Stig Skarstein
Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag
etter lunsj. Ein kan delta på heile eller deler av
opplegget.
Opplev Likkledet i Torino
Med Bibel i Syden
Minner for livet
Opplev påsken i Jerusalem
VELSESREISER
OPPLEVELSESTURER:KRISTEN BUSSFERIE BIBELFERIE I SYDEN ISRAEL OPPLE
Likkledet i Torino 7 turer i mai
11-20.mai/11-18. mai/13-19. mai/18-25.mai (3 turer)/
25.mai-1.juni
Hurtigrutecruise 27.mai-7.juni
VINTER & VÅR 2015
12.-13. SEPT.: BIBELHELG V/NLM
1
Ekpt. Stackbom og Helge Dimmen
Sykkeltur Bodensjøen 22-29. juni
Geir Sandvik og Sveinung Fjelde
Sykkeltur Øst-Tyrol 29.juni-6. juli
Geir Sandvik, Kjerstin Handeland og Daniel Sørensen
22.-25. MAI: “PINSE FOR HERREN”
Konferanse med Unn og David Auke
Vertskap: Betsy og Per Arne Tøsse
14.-18. SEPT.: “VI OVER 60”
Tale/song: Halldis og Asle Reigstad
Husfar: Frank Helvin
Undervisning og praksis om enkel
kvardagstrim for eldre v/fysioterapeut Kari
Synnøve Muri.
Kontakt oss for prisar og bestilling:
Innvik Fjordhotell
Misjonsheimen AS, 6793 Innvik
Tlf: 57 87 49 90 - [email protected]
Fax: 57 87 49 99 - www.innvikfjordhotell.no
RUNDTUREN
Honnør til
trofaste NMS
venner!
Marit Mjølsneset,
redaksjonssekretær
Hei!
I dette nummeret av Misjonstidende
får du lesa om menneske som fyller påska med innhald som minner
dei på kvifor ein faktisk feirar denne
høgtida. Det fekk meg til å tenkje på
serien Leo & U-landslaget som gjekk
på NRK for ei stund sidan. Konseptet blir forklart slik: «Leo Ajkic & Ulandslaget opplever det typisk norske
gjennom augene på ein ekte utlending». Fire menn som alle har budd
i Noreg ei god stund, men som kjem
frå kvar sin verdsdel, skal utforske
norsk kultur. I den eine episoden er
målet å undersøke korleis påske blir
feira i Noreg. Spørsmålet som blir
stilt innleiingsvis, er interessant: «Får
de øye på påskens egentlige budskap, eller har penger blitt den nye
religionen?»
Kompisgjengen reiser til Strømstad på «harrytur» og blir med både
på gudsteneste og afterski i Hemsedal. Konklusjonen deira om norsk
påske er at «det handlar ikkje om å
feire noko, det handlar berre om å
feire. Uansett om Gud er født eller
døydde. Det handlar ikkje om det.
Det handlar om festen.»
Heldigvis er det lov å seie seg
ueinig i konklusjonen. Det er likevel
tankevekkande at det er slik det kan
oppfattast utanfrå. Det kan også vera
verdt å spørje seg sjølv om inntrykket
deira hadde blitt radikalt annleis hadde dei basert det på ein observasjon
av di eller mi påskefeiring? Kor mykje
av det me brukar tid på i påska handlar eigentleg om å sørgje over og feire
det som skjedde med Jesus for 2000
år sidan?
Både skiturar, påskekyllingar og
kvikk lunsj har sin plass i den norske
påskefeiringa, men forhåpentlegvis
vil dei fleste kristne seie at dette ikkje
er hovudfokuset. Kanskje det er på
tide å vise det med handling?
Tidligere Madagaskarmisjonærer Kjell og Anne
Marie Ueland gjør en fantastisk jobb for at NMS sitt
arbeid skal bli synliggjort.
Anne Marie har tidligere
vært ansatt som husmor
på Phillipshaugen leirsted
(som nå er solgt). For det
første var hun en fantastisk
flink husmor, hun lagde
god mat, og det var en hyggelig atmosfære. Ikke minst så tenkte hun økonomi, for
at leirstedet skulle kunne overleve.
Kjell har stått på å få til arrangement på Phillipshaugen, påskemøte og feriedager.
Det har ikke vært områdeleder boende på Nordmøre og i Romsdal de siste årene,
men Kjell har fungert som en. Han har som medlem i områdeutvalget følt ansvar for foreningstreff, områdestevne, besøk til foreningene i Romsdal, med mer.
Siden 2009 har Anne Marie vært butikk- og styreleder for NMS Gjenbruk Molde.
Hun har vært en fantastisk leder, stått på, hatt visjoner, utvidet butikken, fått til en
velorganisert bedrift med ca. 80 involverte. Anne Marie og Kjell er brennende for
NMS sitt viktige arbeid, og jeg synes de fortjener en oppmerksomhet!
vennlig hilsen sigrid sundsbø
Har me
adressa di?
OBS: Planlegg du å flytte,
eller har du kanskje nyleg
gjort det? Ikkje gløym å
kontakt NMS for å informere om den nye adressa
di. Det kan du gjera på
e-post på [email protected]
eller på tlf. 51 51 61 00. Me
blir også veldig glade for at
du gjev oss den oppdaterte
adressa di etter at det blei
innført gateadresser over
heile Noreg. Utan denne
kjem ofte både brev og
Misjonstidende i retur.
Lesarbilde: Misjonstidendes yngste lesar, Sverre Uglem.
GRATULASJONER
Ada Storesund Høvring
fyller 50 år 24. april. Hun er
ansatt som barne- og ungdomsarbeider i NMS U,
region Stavanger.
Rigmor Aas fyller 50 år 27.
april. Hun er ansatt som
kjøkkenansvarlig ved Mjuklia
Ungdomssenter
Torbjørn Sæle fyller 30 år
13. mai. Han er F2-prest i
Oslo
Spasérklubbens franske aften
Bordet var dekket i franske farger og det ble servert fransk løksuppe. Eiffeltårnet
og Triumfbuen var på plass, da medlemmene av Stange menighets spasérklubb
i slutten av januar skulle feire et par åremålsdager og lære mer om misjonsarbeidet i Paris.
Stange menighets spasérklubb ble i sin tid stiftet for å gi penger til misjonsarbeidet etter hvor mange kilometer de gikk på tur. Nå skulle de feire og de ville lære
mer om NMS sitt virke i Paris. Derfor ble det fransk løksuppe og franskdekket
bord. Fra nettsidene (www.nms.no) fant de informasjon om misjonsarbeidet og
de gav denne gangen kollekt til NMS, uavhengig av spasérlengde.
Etter fransk stil (tror vi) ble det en humørfylt kveld. Kaker og kaffe ble det også
plass til.
nms region øst
Erik Bischler fyller 60 år
20. mai. Han er misjonær/representant i Kamerun.
Tom Kamau Rode-Christoffersen fyller 40 år 2. juni.
Han har siden 2008 vært
misjonær i Hongkong/Kina.
Rivoniaina Razakandriana
fyller 50 år 4. juni. Han var
misjonær på Madagaskar i
perioden 1997-2007, og er nå
ansatt som programkonsulent ved hovedkontoret.
Arve Handeland fyller
20 år 7. juni. Han er ettåring
i England
Annonse
HJEM- OG
UTREISE
Inger M. og Jostein
Nesvåg dro fra Norge til Brasil 3. mars
for volontørtjeneste.
Svein Arild Syvertsen reiser fra Thailand 26. mars etter
endt tjeneste som
lærer.
TIL MINNE
Martin Rygg døde 11. mars.
Han var født 29.09.31 i Randaberg, og var ansatt ved
hovedadministrasjonen som
lagerfunksjonær/vaktmester
fra 1983 til han ble pensjonist
i 1998.
Det Norske Misjonsselskap er
takknemlig for deres lange og
trofaste tjeneste, og lyser fred
over deres minne.
kreativ gjenbruk
1
2
3
4
Tekst & foto:
Marit Mjølsneset
Frå søppel til vase
Våren er rett rundt hjørnet. Kva passar vel då betre enn å ta med seg noko av det som
spirar og gror inn? Her viser me korleis du kan få ny glede av ei utbrent ljospære, nemleg
som ein hengande blomstervase! Du treng: Ei ljospære, pinsett, tong, ståltrå/kopartråd
og eventuelt hanskar for å beskytte hendene mot glasskår.
1. Fjern den vesle metallbiten på tuppen av ljospæra med pinsett.
2. Forsiktig knus og fjern glaset i opninga av pæra med tonga. Hald deg gjerne over ei
søppelbytte på grunn av glasskåra. Dra så ut «innmaten» av pæra.
3. Snurr ståltråden rundt sokkelen av pæra, og fest i kvar ende, slik at det blir som
ei hempe.
4. Heng din nye vase opp med fiskesen i ein krok, fyll med vatn og blomar. Ferdig!
Lukke til
1
iE
år
TI
OPIA
Vi tar kjønnsbalanse på alvor
I 2015 vil
misjonærene i
Etiopia dele
historier fra
prosjektene der.
Det er det samme hvert år: det årlige møtet er
en fullstendig mannsdominert forsamling.
Møtet der er snakk om blir kalt CMCR, og er
mellom den etiopiske Mekane Yesus-kirken og
dens partnere. Partnerne er kirker og misjonsorganisasjoner fra mange land. Hvert år kommer det ved møtets første og siste dag gode,
men tannløse appeller om mer kjønnsbalanse,
og man skilles i visshet om at neste års møte vil
ha omtrent samme sammensetning.
Det er ikke forunderlig så lenge strukturen
er som den er: Delegatene pleier å være lederne i de ulike kirkene og organisasjonene – nesten alle menn. De få kvinnene som er med, er
for det meste observatører uten stemmerett.
Da hjelper det lite med gode ord. Her må det
handles!
Komiteen for CMCR 2015 var villig til å ta utfordringen. Med kirkepresidentens uttalte velsignelse, foreslo jeg en endring av reglene om
deltakelse og stemmerett: Fra og med neste år
skal alle synodene og partnerne som har to delegater, sende én mann og én kvinne. Så enkelt.
Innvendingene var mange.
– Dette er tvang!
– Det er for dyrt - da må vi sende én kvinne
i tillegg til to menn!
– Det finnes ikke kvalifiserte kvinner som
kan delta!
Protesten kom ikke bare fra synodene (tilsvarer bispedømmer red. anm.). Noen av misjonsorganisasjonene ser også ut til å ha problemer
med å sende kvinner. Og lederne i Mekane
Yesus er alle menn - bortsett fra sjefen for nettopp - kvinnedepartementet.
Vi var meget spente på avstemningsresultatet, men til slutt var det et klart flertall for
den foreslåtte endringen av statuettene: én
mann og én kvinne fra hver enhet. I pausen
etter avstemningen manglet det likevel ikke på
dommedagsprofetier:
– Noen av partnerorganisasjonene kommer
til å utebli fra møtene.
– Synodene kommer til å stille med kun én
delegat i fremtiden, for å slippe å sende en
kvinne.
– Det blir kun alibi-kvinner. De kommer
ikke til å delta i diskusjonene og stemmer som
mennene vil.
Vel, alt dette kan hende. I komiteen hadde vi grundige diskusjoner, og vi er klare over
ulempene ved et rigid kvotesystem. Men har vi
noe valg? År etter år sies det at det ikke finnes
kvalifiserte kvinner, at kvinner ikke ville kunne
delta i diskusjonene, at viktige saker må avgjøres av lederne – som er menn. Det er bare
sånn! Men hvor skal kvinnene lære deltakelse
hvis de ikke har noe forum hvor de kan prøve
seg? Og hvem vet om alle disse argumentene
bare er for at de mannlige lederne skal kunne
sikre sin egen posisjon?
Til neste år vet vi mer. Kan hende det blir
noe tynt i rekkene på CMCR. Kan hende noen
av partnerne uteblir i protest. Kan hende vedtaket rett og slett blir neglisjert. Men så har vi
i hvert fall prøvd. Ledelsen i Mekane Yesus har
vist at de tar kjønn på alvor. Til slutt en spesiell
glede for oss i NMS: Alle delegatene fra våre
samarbeidssynoder i Vest har stemt for større
kjønnsbalanse.
v Alle deltakerne
på CMCR. Det er
noen få kvinner,
men av de etiopiske
kvinnene er det kun
én som er delegat.
De andre er observatører. Det er noen
flere kvinnelige
delegater fra partnerne fra Europa
og USA. NMS har i
mange år hatt full
kjønnsbalanse med
én kvinnelig og én
mannlig delegat. I
år kom programleder Sven Skjold og
Hege Steinsland fra
Landsstyret i tillegg
– altså 2 + 2.
Tekst & foto:
Klaus-Christian
Küspert,
NMS-representant
i Etiopa
GLIMT FRA MALI
I et større perspektiv
De siste månedene har det blitt
mer og mer tydelig for meg hvor
viktig det er å ikke trekke for raske slutninger. Det som jeg tenker er viktig, er ikke nødvendigvis det noen andre opplever som
viktig. Hvor ofte er det ikke at vi
tar med oss vårt eget tankesett
og tror at alle andre må da tenke
akkurat likt?
Jeg besøker internatskoler og
tenker at det må være trist for
barna å være borte fra mor og far
så lenge av gangen. Men en døv
gutt på døveskolen synes selv
han er heldig.
På døveskolen har han sin
egen seng, med madrass og teppe. Hjemme ville han delt dette
med sine fem yngre søsken.
Han får mat flere ganger om dagen hver dag. Hjemme får han
mat maks en gang om dagen.
På internatet har han venner som han kan kommunisere med på tegnspråk, hjemme
forstår verken foreldrene eller
søsknene stort av det han forsøker å fortelle.
På spesialskolen får han lære
masse nytt på en måte han kan
forstå. På den vanlige skolen
hjemme måtte han sitte mye og
vente. Mange dager lærte han ingenting.
Slike kontraster hører jeg
mange av når jeg er på besøk
ved skoler, i lokalsamfunn og i
menigheter rundt omkring på
Madagaskar. Det er ikke det å ha
en jobb som gir status som er
viktig, men derimot å ha en stor
familie eller venner som bryr seg
om en. Det verste som kan skje,
er om en er ensom og ingen bryr
seg om en. Da er ikke livet godt
å leve.
Tekst: Terje Evensen
BLI KJENT MED EN MISJONÆR
Navn: Rasmus Bach Ottosen
Alder: 32
Har vært på Madagaskar:
2 år og 6 måneder
1) Hvorfor valgte du å bli misjonær?
Gud har kalt meg til og gjort meg klar til å være misjonær, men det har vært en
prosess over lengre tid. I Kamerun i 2011 fikk jeg se måten “moderne” misjonsselskaper arbeider på. Jeg så hvordan de hadde en holistisk tilnærming til komplekse
utfordringer i utviklingsland. Da jeg senere fikk mulighet til å søke en stilling i NMS
innenfor mitt felt, var jeg ikke i tvil om at det var den veien jeg skulle gå.
GLIMT FRA MADAGASKAR
Antsirabe - stedet med mye salt
Antsirabe er en innholdsrik by
med nesten 200 000 innbyggere.
Er man ny her, ser man raskt
det som ikke er så vakkert: Søppelet langs gatene, hunder som
bjeffer om natten, folk overalt,
barn på gaten som har en stakkarslighet det har tatt generasjoner å øve inn skikkelig. For
fattigdom er ikke noe nytt på
Madagaskar, men den eksisterer
i større grad i dag enn tidligere.
Da landet ble løst fra Frankrike og fikk sin første gassiske
president i 1960, var situasjonen
for gasserne mye bedre. Togene
gikk jevnlig, veiene var hele og
fine, og mange flere hadde jobb.
En rekke presidenter som tok dårlige beslutninger og et kupp som
tok makten fra presidenten som
endelig hadde fått fart på utviklingen, har ført til at gatene nå er
fulle av mennesker med ansikter
preget av slit. Store deler av befolkningen lider av under- og feilernæring.
For første gang siden kuppet
har Madagaskar nå valgt en president på noenlunde demokratisk vis. Internasjonale donorer
og banker, som FN og Verdensbanken, frøs alle midler og bistandshjelp til Madagaskar etter statskuppet. Nå vil de igjen gi
bistand til landet, men har holdt
tilbake midler i påvente av at en
ny regjering skal utarbeide en nasjonal utviklingsplan. Dette arbeidet har tatt lang tid pga. dårlig økonomi og korrupsjon.
Men det er også viktig at man
klarer å se det vakre Madagaskar igjennom alt det negative.
Da klarer du å legge bort følelsen
av at all verdens urettferdighet
og fattigdom puster deg i nakken når du går nedover gatene
2) Utenom familie og venner, hva savner du mest
fra Norge/Danmark?
Rugbrød, frisk melk og kaffebarer på alle gatehjørner,
men jeg savner fritidsaktivitetene mine mest, tror
jeg. Det å kunne bruke seg selv aktivt utover jobben.
Her på Madagaskar blir det fort mørkt, og byen lukkes ned kl. 18-19. Da er dagen slutt, og det blir kveld.
Å fylle opp fritiden tror jeg derfor jeg savner mest.
i Antsirabe. Du vil se en by hvor
folk har omsorg for hverandre.
Hvor mange smiler og hilser og
har tid til å snakke med deg, og
barn som blir overstadig lykkelig
hvis en hvit utlending vinker tilbake. Hvor sesongens frukter og
grønnsaker lager et fint fargerikt
bilde i gatene, og hvor oksekjerrer og beitende geiter er like naturlig å møte som mennesker.
Antsirabe er en fremtredende
musikkby, og hvor varme kilder,
som var utgangspunktet for bosetting, fortsatt er i full sving.
Det er byen som nordmenn har
etablert, og hvor nordmenn har
tråkket i gatene siden 1869. Her
kan man se gassiske, franske og
skandinaviske hus vegg i vegg.
Det er dette Madagaskar vi ønsker at folk skal se og bli glad i.
Tekst: Terje Evensen
3) Hva er det mest oppmuntrende du har opplevd
den siste tiden?
For meg er det alltid en stor glede å besøke døveskolene her på Madagaskar. På disse skolene er det mye
liv, og barna er så imøtekommende og glade. De ansatte er engasjert i det de gjør, og de brenner virkelig
for å gi disse barna en bra tilværelse. Det er alltid en
oppmuntrende opplevelse.
NYTT
FRA INN- OG UTLAND
NMS mottar midler fra Alfred
Berg Humanfond
Medlemmer av NMS’
forvaltningsstyre trekker seg
14. februar ble den 15. årlige utdelingen av midler fra Alfred Berg Humanfond til veldedige organisasjoner avholdt. NMS var blant mottakerne,
og fikk kr 69 000. Totalt 20 millioner kroner ble
gitt fra fondets kapital til 49 ideelle organisasjoner. Pengene organisasjonene mottar er forvaltet
etter strenge etiske prinsipper. Humanfond investerer kun i selskaper som tilfredsstiller høye
etiske krav, og investerer ikke i selskaper tilknyttet våpen-, tobakk-, alkohol- eller pornografiindustrien. I tillegg donerer andelseierne 2% av
fondskapitalen til veldedige organisasjoner.
– Det er fondssparerne selv som har bestemt
hvilke organisasjoner som skal motta midler vedutdelingen. Når fondssparere tegner andeler i Alfred Berg Humanfond, velger de samtidig hvilken
ideell organisasjon de ønsker å støtte, forteller
Alexander Hofsmoen, kontaktperson for fondet.
Fondet er en god investerings- og sparemåte,
og leverte i 2014 en avkastning på 15,7%. Humanfond investerer i hovedsak i norske aksjer,
men også en viss andel i utenlandske aksjer. Den
etiske investeringsprofilen til fondet innebærer at
finansielt attraktive selskaper blir analysert i forhold til menneskerettigheter, korrupsjon, barnearbeid, arbeidsforhold, miljø og bransjetilhørighet før det eventuelt investeres.
Totalt har Humanfondet delt ut i overkant av
20 millioner kroner igjennom 15 år. I perioden
NMS har vært tilknyttet fondet har organisasjonen mottatt totalt 651 700 kr.
Fondet er en god mulighet for privatpersoner
til både å spare på en gunstig måte, samt donere
penger til veldedige organisasjoner.
Gå inn på nettsidene alfredberg.no eller kontakt
Alfred Berg Kapitalforvaltning for mer info.
Det Norske Misjonsselskap har et forvaltningsstyre som står for forvaltning av eiendommene organisasjonen eier. Styret består av fire medlemmer
som er oppnevnt av landsstyret, en representant
for de ansatte på leirstedene og en representant fra
barne- og ungdomsorganisasjonen (NMS U).
De fire medlemmene som er oppnevnt av
landsstyret har sist uke trukket seg fra sine verv.
Begrunnelsen for denne beslutningen er at landsstyret etter deres oppfatning ikke har lagt klare nok
strategiske føringer i den såkalte «eiendomssaken». Dette er en prosess som har pågått i flere år
i NMS med tanke på vurdere hvilke eiendommer
organisasjonen trenger i framtiden, og hvor disse
skal lokaliseres. Både strategiske og økonomiske
vurderinger er lagt til grunn.
De fire som nå trekker seg, mener at resultatet
av denne prosessen ikke gir et økonomisk grunnlag for å ruste opp og vedlikeholde den eiendomsmassen man sitter igjen med. Blant annet har
landsstyret vedtatt å beholde tretten av seksten
leirsteder. På bakgrunn av dette mener de fire at
det ikke lenger er mulig med en enhetlig og forsvarlig forvaltning av eiendomsmassen.
Landsstyret beklager at de fire trekker seg fra forvaltningsstyret.
ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus
Klimapilegrim
2015
Det Norske Misjonsselskap har gjennom de siste
15 årene hatt en årlig konferanse for menigheter
som er knyttet til NMS’ nettverk for misjonale
menigheter. Årets konferanse blir 16. til 18. april
på Himmel & Hav, Solastranden.
Dette er en konferanse for menigheter som ønsker å jobbe med menighetsutvikling. Alle menigheter er velkomne, enten de er knyttet til NMS’
nettverk for misjonale menigheter eller ikke.
Vi ønsker å tilby et nettverk som er preget av positiv kreativitet for å nå bredest mulig ut i sine
lokalmiljøer. Hovedfokusområdet for menigheter
i nettverket er fellesskapsbygging gjennom livsnære celler og smågrupper, gudstjenestefeiring
og fokus på misjon lokalt og globalt.
Bli med på årets Nettverkssamling og bli inspirert! Meld deg på her: nms.no\nettverksamling2015. Påmeldingsfrist: 10. april.
Fra «stump» til nytt lys
På Knausen Lysstøperi blir gamle lysstumper
til fine, nye lys. Ta med stumpene dine til en
av NMS sine gjenbruksbutikker.
Klimaendringene truer skaperverket og menneskeheten, og rammer de fattige i verden hardest.
Gjennom Klimapilegrim 2015 vil en fortelle beslutningstakere i Norge og globalt at vi trenger
en rettferdig internasjonal klimaavtale for å stanse klimaendringene.
Klimapilegrim 2015 er en del av en internasjonal,
tverrkirkelig mobilisering for en rettferdig klimaavtale på klimatoppmøtet i Paris. Det vil derfor
bli samlet inn underskrifter med budskap om
at Norge må bidra med mindre utslipp og mer
penger til klimatiltak i utsatte land. Gjennom pilegrimsvandringer over hele landet inviteres vi
til refleksjon over menneskets avhengighet av
Skaperen, skaperverket og hverandre, samtidig
som vi mobiliserer til å ta vare på skaperverket.
Gjennom Samarbeidet for Menighet og Misjon
(SMM) er NMS med på denne mobiliseringen.
Pilegrimsreisen starter på Svalbard/Nordkapp
på Skaperverkets dag den 7. juni og beveger seg
gjennom Nord-Norge, via Trondheim på Olavsfestdagene og til Oslo 16. august. I tillegg vil det
være en rute som går langs kysten fra Stavanger mot Trondheim. Underveis legges det opp til
stopp med dialogmøter, seminarer og forskjellige
aktiviteter. Her kan ditt lokalsamfunn være med
på vandringen og lage arrangement.
Ruter for klimapilegrimsvandringene
i Norge finner du på:
www.facebook.com/klimapilegrim2015.
NMS U-sidene
Til glede
og besvær
Ny rapport roser NMS U for samarbeidet med Den norske
kirke i kjølevannet av trosopplæringsreformen.
Tekst: Stig Sunde
Foto: Kristian Mjølsneset
Reformen åpnet nye muligheter for samarbeid
med menigheter i Den norske kirke (Dnk), og
NMS U har jobbet for å gripe disse. Rapporten,
som kom i fjor høst, er utgitt av Stiftelsen Kirkeforskning A/S og ser nærmere på hva som har
skjedd med forholdet mellom Dnk og de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene etter innføringen av trosopplæringsreformen.
Ny tid
Forfatternes utgangspunkt er at reformen innleder en ny tidsepoke for barne- og ungdomsarbeid
i Norge. Tidligere har kirken fokusert på dåp og
konfirmasjon og latt organisasjonene drive det
meste av barne- og ungdomsarbeidet på frivillig
basis. Gjennom trosopplæringsreformen tar kirken
nå selv et større ansvar for barne- og ungdomsarbeidet, og mye av dette arbeidet drives av kirkelig
ansatte.
Denne endringen skaper nye muligheter og behov for samarbeid mellom kirken og organisasjonene. Samtidig oppstår utfordringer knyttet til rollefordeling og utvikling som styrker begge parter.
NMS U griper muligheter
Forfatterne har intervjuet NMS U-ledere fra ulike
deler av landet, og mener at disse gir uttrykk for å
ha tilpasset seg utfordringene og endringene som
trosopplæringsreformen medfører på en god måte.
Det gleder vi oss over. NMS U-lederne har både
konkret samarbeid omkring leir og bruk av leirsted
samt et positivt syn på at barn og unge med NMS
U-identitet involveres i trosopplæringstiltak.
Videre omtales vår misjonsprofil positivt. «Misjon – kanskje mer i form av verdensvid solidaritet
og dialog enn i form av proklamasjon og evangelisering – framstår på en måte som et nisjeprodukt
som kan kommunisere, ikke minst når det tilbys
sammen med tilbud om leiropphold hvor det sosiale og det artige framheves». Rapporten erkjenner imidlertid at organisasjonene har økonomiske
utfordringer knyttet til drift av leirsteder, og peker
også på samarbeidsformer som ikke er avhengig
av disse. Ledertrening er et eksempel på en slik.
Identiteten må spisses
Samtidig som trosopplæringsreformen åpner nye
muligheter for samarbeid, skaper den også utfordringer. Når Dnk selv gjør mer barne- og ungdomsarbeid, utfordres organisasjonene også til å
spisse sin identitet. Hva skal være vårt særlige bidrag til kirkens trosopplæring, og hva skiller oss
fra denne?
På landsmøtet i 2014 vedtok vi å arbeide med
vår selvforståelse for å kunne kommunisere denne enda tydeligere i møte med menigheter i Dnk.
I forlengelsen av dette har vi gjennomført en samtale blant ansatte og frivillige hvor målet har vært å
bli enige om en felles forståelse av visjonen «Unge
disipler i hele verden». Denne samtalen avsluttes
med en formell høringsrunde denne våren, og re-
21 NMS
U-ansatte
samlet til
arbeidersamling på
Lia Gård.
r
sultatet vil ligge til grunn når landsstyret jobber
med forslag til strategiplan for 2016-2020.
Gjensidig nytte
En annen sentral utfordring for organisasjonene er
ikke å bli rene underleverandører til det kirkelige
barne- og ungdomsarbeidet. Det kan være vel og
bra at NMS U bidrar til å arrangere Lys Våken i
samarbeid med menigheter. Et sentralt spørsmål
blir likevel på hvilken måte et slikt samarbeid styrker vår egen organisasjon. Dette temaet ble også
diskutert på NMS U sitt landsmøte i mars 2014, og
diskusjonen har blitt videreført blant de ansatte i
etterkant. Vi snakker nå om at vi ønsker helhetlig
samarbeid med menigheter. Med dette mener vi at
NMS og NMS U samarbeider om å fokusere tettere
på enkelte menigheter for å skape misjonsengasjement blant alle aldersgrupper.
Sammen har vi mange aktiviteter og tiltak å tilby menigheter som ønsker samarbeid: leir, ledertrening, barnas misjonsdag, misjonsgudstjenester,
turer til misjonsprosjekt, ettåringer og julemesser.
Listen kunne vært lenger. Gjennom å fokusere flere av våre aktiviteter mot enkelte menigheter, tror
vi at vi sammen vil vi kunne skape et bredere og
dypere engasjement for misjon. Et slikt engasjement vil forhåpentligvis reflekteres i antall medlemmer, deltakere på arrangementer, givere og søkere på stillinger i både NMS U og NMS. På denne
måten vil samarbeidet styrke både menigheten og
våre to organisasjoner.
Lære av hverandre
Rapporten som ble gitt ut i høst bekrefter at NMS
U er kommet godt i gang med å bruke samarbeidsmulighetene som ligger i trosopplæringsreformen.
Samtidig erkjenner vi at vi på mange måter er i en
startfase.
I midten av mars var 21 NMS U-ansatte samlet til arbeidersamling på Lia Gård. Her utvekslet
vi erfaringer fra ulike typer menighetssamarbeid i
regionene. En av regionene kunne fortelle at menighetssamarbeid nå fører til økte gaveinntekter.
Andre forteller om at samarbeidsleirer gir flere
deltakere, flere ansattressurser og nye grupper
mennesker på leirene våre. Dette er lovende med
tanke på framtiden. Samtidig vet vi ut i fra det som
er nevnt tidligere at samarbeid også gir utfordringer. På veien videre fokuserer vi derfor på å lære
av hverandres erfaringer og på den måten hjelpe
hverandre til å holde stø kurs i samarbeidet med
menigheter.
Trosopplæringsreformen:
• Betegnelse på en reform av dåpsopplæringen i Den norske kirke.
• Slår fast at kirken selv har ansvaret for å gi dåpsundervisning,
•
•
•
•
ikke skolen.
Ble vedtatt av Stortinget i 2003.
Målgruppen er alle døpte i alderen 0-18 år.
Tilbudet skal også gjelde udøpte barn som ønsker å delta.
Begrunnet i et politisk ønske om å opprettholde Dnk som
en folkekirke.
Returadresse:
Misjonstidende
Postboks 226 Sentrum
4001 Stavanger
misjon tidende
s
Møt «hele» verden
gjennom
JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:
Ordinært - kroner 395,- pr. år
Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år
Studenttilbud - kroner 195,- pr. år
Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]
navn:
adresse:
postnr/sted:
telefon:
e-post:
abonnementet er en gave, send regningen til:
navn:
adresse:
postnr/sted:
telefon:
e-post:
gaveab. for 1 år
gaveab. til det blir sagt opp
mt 3-2015
Aktuelt om det som betyr noe

Presten som mista to barn og trua

Transcription

Similar documents

Misjonærer

FJORDGLIMT LEIRSTED: FJORDGLIMT LEIRSTED:

årsmelding nms 2014 - Varhaug Misjonshus

16 11.30 BEDEHUSFESTEN (Møteledere er forslag som

(Møteledere er forslag som kan byttes) Styret: Bedehuset Karmel:

Brosjyre - Nordic Securities