Global forståelse 1 - studieåret 2015-2016

Comments

Transcription

Global forståelse 1 - studieåret 2015-2016
Emneplan for Global forståelse 1
(30 studiepoeng)
Global Understanding 1 (30 ECTS)
Studieprogramkode: UTVGLOB12
Emnekode: GLOB6100
Deltid
Studieplanen er godkjent av KUF 09.12.86 og sist revidert av SEFIAs styre 22.05.07
Pensum oppdatert 02.07.15
Gjeldende fra høstsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
Innledning
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tildeler graden bachelor i utviklingsstudier til studenter som
gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved høgskolen.
Graden vil også kunne tildeles studenter som gjennomfører årsstudiet (alternativt Global forståelse 1
og 2) og påbyggingsstudier i utviklingsstudier (på til sammen 120 studiepoeng) og som i tillegg har 60
studiepoeng innenfor andre relevante studier.
Studiet er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap,
sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse
fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord/Sørforhold og utviklingsspørsmål.
Studiet henvender seg til:
 studenter som ønsker å ta dette faget som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved
HiOA eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller
universiteter
 studenter som ønsker å bygge ut en to-årig profesjonsutdanning til en bachelorgrad
 yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige
organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
 lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og
flerkulturelle spørsmål
For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Global
forståelse 1 og 2, hver på 30 studiepoeng, gir grunnlag til å søke påbyggingsstudier i utviklingsstudier,
på lik linje med studenter som har årsstudiet i utviklingsstudier.
Læringsutbytte
Etter endt studium har studentene følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter
og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om
utviklingsspørsmål
- har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om
Nord/Sør-forhold
- har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner
Ferdigheter
Studenten
- har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling
- har evne til elementær problemorientert analyse av utviklingsspørsmål
Generell kompetanse
Studenten
- kan samle informasjon og kritisk vurdere kilder
- kan bearbeide og framstille skriftlig ulike typer informasjon etter samfunnsvitenskapelig
metode
- kan samarbeide faglig gjennom gruppeprosesser med medstudenter
Innhold
Hovedemner:
1. Historie, politikk og økonomi
Emnet er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland
og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner,
globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid.
2. Befolkning, miljø og levekår
Emnet tar sikte på å belyse temaer som befolkningsutvikling, ressursgrunnlag og matproduksjon.
Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til levekår.
3. Kultur, kunnskap og kjønn
Emnet tar opp grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å
belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en
såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle
sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til
utvikling og sosial endring.
4. Kildekritikk og formidling
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysinger,
meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og
relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på vil bli gjenstand for
analyse og diskusjon.
Organisering og arbeidsformer
Studiet er et deltidsstudium som går over ett studieår og gir 30 studiepoeng. Opplegget for studiet er
basert på tre hovedelementer:
• tre samlinger i løpet av studieåret
• lokalt organiserte kollokviegrupper med regelmessig kontakt
• selvstudier med studiemateriell og veiledning av lærer
Samlingene går over fire dager og legges normalt til august/september, januar/februar og april/mai.
På samlingene er det hovedsakelig lagt opp til forelesninger med diskusjoner og gruppeaktiviteter.
I tillegg forutsettes det at studentene danner grupper som skal fungere som kollokviegrupper i
selvstudieperiodene. Det forventes at studentene selv bidrar aktivt til gruppedannelsen.
I selvstudieperiodene skal studentene arbeide med problemstillinger og oppgaver i grupper. Et
studiehefte vil inneholde problemstillinger til studium og diskusjon. Det vil også inneholde
henvisninger og kommentarer til sentrale punkter i pensumlitteraturen, samt opplysninger om
tilleggslitteratur. Under arbeidet blir det gitt veiledning og tilbakemeldinger fra faglærer. Det legges til
rette for kommunikasjon og veiledning mellom lærere og studenter via Internett.
Veiledning og kommunikasjon
Veiledning og kommunikasjon med faglærer skal i hovedsak skje via Internett. Alternativt kan
veiledning også skje muntlig, via faks, brev eller over telefon. Det vil bli gitt innføring i bruk av
Internett på første samling. HiOA bruker Fronter som lærestøttesystem, og via dette systemet kan
studenter kommunisere med hverandre og med de tilsatte ved Utviklingsstudier. Her blir også viktige
beskjeder formidlet fra de tilsatte til studentene.
Arbeidskrav knyttet til retten til å gå opp til eksamen:
Gruppeoppgave
Studentgruppen skal levere inn en besvarelse på oppgitt oppgavetekst. Frist for levering vil være i
første halvdel av november. Oppgavens omfang skal være på 5000 ord (+/-10 %) / ca. 11-14
tekstsider. Nærmere opplysninger om innhold og format gis i et eget veiledningshefte. Dersom
oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist i midten av februar.
Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven.
Individuell oppgave
Studentene skal levere en individuell oppgave ut fra et selvvalgt tema. Oppgaven skal være både en
faglig fordypning og en skriveøvelse. Den kan alternativt gjøres som en praktisk-pedagogisk oppgave
som beskriver og reflekterer rundt et undervisningsopplegg, eller på annen måte knyttes til
studentens arbeidssituasjon. Oppgavens omfang skal være på 4000 ord (+/-10 %) / ca. 9-11 tekstsider.
Valg av tema skal godkjennes av faglærer i begynnelsen av februar. Oppgaven skal leveres i midten av
mars. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist i mai.
Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven. I tilfelle av for sen levering kan retten
til tilbakemelding og levering av bearbeidet oppgave mistes.
Alle oppgaver og arbeider må være gjennomført og godkjent innen gitte frister. Dersom oppgaver
ikke er levert og godkjent, kan ikke studenten avlegge skriftlig skoleeksamen. Når arbeidskravene er
oppfylt, gis det anledning til å gå opp neste gang det arrangeres ordinær eksamen.
Vurdering
Eksamen arrangeres av Høgskolen i Oslo og Akershus.
Eksamen
Eksamen består av en åttetimers skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler er tillatt. Ekstern sensor
deltar i vurderingen av eksamensbesvarelsene.
Karakterskala
Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Generelle, kvalitative beskrivelser av karakterskalaen er lagt ut på LUIs nettsider.
Ny/utsatt prøve
Ved stryk eller gyldig forfall til ordinær eksamen kan studenten gå opp til ny/utsatt eksamen. Prøven
arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt
eksamen innen gjeldende frist.
Pensum
Pensum skal foreligge innen første samling av studiet og være godkjent av LUI. Det tas forbehold om
eventuelle mindre pensumendringer senere.
Referanser merket K finnes i kompendiet som kjøpes hos Akademika.
Merk: pensumlisten er organisert bolkvis, etter timeplanen (s.d.). Noen titler kan opptre under flere
bolker (de er i tilfelle markert som ekstra).
Hovedbolker:
1. INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSSTUDIER
Eriksen, Tore Linné (2012). Fattig og rik i samme verden. FN-sambandet og Høgskolen i Oslo og
Akershus (148 s.) Lastes ned:
http://www.rorg.no/Ressursguider/Fattigdom_og_ulikhet/index.html
Eriksen, Tore Linné & Karen Brit Feldberg (red.) (2013). Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo,
Cappelen Damm Akademisk.
Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori.
Oslo: Gyldendal akademisk, s.19-121, s.126-178. (154 s.)
2. MILJØ, MAT OG MENNESKER
BEFOLKNING
Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century. Cheltenham:
Edward Elgar. kap. 10. (20 s.)
HiOA har denne elektronisk
Vandsemb, Berit Helene (2013). «Befolkning og utvikling». Kap. 8 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.)
Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)
MAT OG JORDBRUK
Benjaminsen, Tor Arve & Hanne Svarstad (2010). Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt. Oslo:
Universitetsforlaget. Kap. 8. (16 s.) K
Collier, Paul (2010). The Plundered Planet. Kap. 10. (20s.)
K
Jakobsen, Randi (2013). «Mat, marked og rettigheter». Kap. 9 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.)
Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)
Nærstad, Aksel og Olav Randen (2012). Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia, kap. 3-4, kap. 9-14. (160
s.)
Renå, A. S. (red.) 2008. Oljetønner & kaffebønner. Kampen om ressursene. Oslo: Latin-Amerikagruppene
i Norge/Solidaritet Forlag, s. 87-93, 95-99. (12 s.) K
3. KULTUR, KUNNSKAP, KJØNN
KJØNN OG UTVIKLING
Cairoli, M. Laetitia (2007). “Girl but not woman – Garment factory workers in Fez, Morocco”. Kap. 9
i V. P. Moghadam (red.) From patriarchy to empowerment – Women`s participation, movements, and
rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. New York: Syracuse University Press. (19 s.)
K
Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century. Cheltenham:
Edward Elgar. s.205-219 og kap. 9. (28 s.)
HiOA har denne elektronisk
Chant, Sylvia & M. C. Gutman (2005). «”Men-streaming” Gender? Questions for Gender and
Development Policy in the Twenty-first Century”. Kapittel 17 i M. Edelman og A. Haugerud
(red.) The Anthropology of Development and Globalization. Malden, MA: Blackwell Publishing. (8 s.)
K
Waldrop, Anne (2013). «Kjønn og utvikling». Kap. 6 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling – en
innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)
KULTUR OG UTVIKLING
Allen, Tim & John Eade (2000). «The new politics of identity». Kap. 23 i T. Allen og A. Thomas (red.)
Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.)
K
Eriksen, Thomas Hylland (2010). Små steder, store spørsmål: Innføring i sosialantropologi. Oslo:
Universitetsforlaget. Kap. 7 «Slektskap som avstamning» (12 s.) deles ut
Holmquist, Stig & Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen. Stockholm:
Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16,17, s. 9-222 og s. 265-298. (172 s.)
Tønnessen, Aud V. (2012). «Trosbaserte organisasjoner, utvikling og kjønn - utfordringer og muligheter». s. 98110 i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus, Arne (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand:
Portal forlag. (12 s.) K
Waldrop, Anne (2013). «Ubehaget med kulturen». Kap. 5 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling
– en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.)
Øyhus, Arne Olav (2012). «Religion og utvikling - og den norske bistandsdiskursen» s. 44 – 62 i Jøssang, Asle F.
& Arne O. Øyhus (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal forlag (18 s.).
K
UTDANNING OG UTVIKLING
Ansell, N. (2005). Children, youth and development. London: Routledge. Introduction, Kap. 5, 6 og 7.
(107 s.)
Feldberg, Karen Brit (2013). «Hva betyr utdanning for utvikling?» Kap. 7 i T.L. Eriksen & K. Feldberg
(red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)
Mageli, Eldrid (2003). “The education of women and girls and its impact on their poverty status:
Evidence from Asia”, i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence.
Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.)
K
4. HISTORIE, POLITIKK, ØKONOMI OG SAMFUNNSTEORI
UTVIKLINGSTEORI
Amin, Samir & Ray Bush. 2014. An interview with Samir Amin. Review of African Political Economy
41(S1). (7 s.) +
Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori.
Oslo: Gyldendal akademisk, s.19-121, s.126-178. (154 s.) [Samme som er oppført under
Introduksjonsbolken over.]
BISTAND
Eriksen, Tore Linné & Oddvar Smukkestad (2013). “Bistand og utvikling i et nytt landskap“. Kap. 12 i
T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk. (22 s.)
Wickstead, Myles A. Aid and Development: A Brief Introduction. Oxford University Press, 2015. s. 1-106
(106 s)
EN GLOBALISERT VERDEN
Balsvik, Randi Rønning (2010) Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk, kap. 7, s. 195-230. (36 s.) deles ut
Eriksen, Tore Linné (2013). «Globalisering, global kapitalisme eller globalt apartheid?» Kap. 3 i T.L.
Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk. (22 s.)
McMichael, Philip (2012). Development and social change: A global perspective. (Fifth Edition). Los
Angeles/London: Sage Publications, kap. 3-8. (196 s.)
Nordhaug, Kristen (2013). «Utviklingsland i det internasjonale systemet». Kap. 4 i T.L. Eriksen & K.
Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.)
GLOBALHISTORIE
Eriksen, Tore Linné (2013). «Globalhistorie og utviklingsstudier». Kap. 2 i T.L. Eriksen & K. Feldberg
(red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.)
Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden. Oslo: Cappelen
Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 9,11,12, 14. (165 s.)

Similar documents