Årsrapport Arbeidsmiljøfondet 2014

Transcription

Årsrapport Arbeidsmiljøfondet 2014
0
Årsrapport
NHOs Arbeidsmiljøfond
2014
1
Innhold
Forord
side 2
NHOs Arbeidsmiljøfond
side 3
Utvalg og administrasjon
side 3
Økonomi
side 3
Nøkkeltall
side 5
HMS-rådgivere i landsforeningene
side 7
Formidling og informasjon
Side 7
Satsingsområder
side 7
Innvilgede prosjekter 2014
side 8
2
Forord
Arbeidsmiljøfondet har fulgt opp den nye strategiske satsingen for perioden 2013-2016 i sine
bevilgninger. Utvalget er opptatt av at prosjektene er forankret i NHO-fellesskapet og har en
nytteverdi for et flertall av medlemsbedriftene. NHO-fellesskapet skal ha en aktiv rolle i å initiere
prosjekter på bakgrunn av behov for kunnskap og dokumentasjon. Spesielt har landsforeningene en
viktig oppgave med å omsette bedriftenes behov og problemstillinger i relevante prosjekter og
derigjennom ny kunnskap, som kan komme bransjer og bedrifter til gode.
Norsk Industri har fått bevilget midler til utvikling til et nettbasert grunnopplæring i arbeidsmiljø, som
skal gi verneombud og arbeidsmiljøutvalg den nødvendige kompetansen for å kunne utføre sine
oppgaver i henhold til AML kapittel 6 Verneombud og kapittel 7 Arbeidsmiljøutvalg. Målgruppene
skal ha tilgang til kursinnholdet også etter første kursgjennomføring. Opplæringen skal være et
kostnadseffektivt verktøy og en HMS-ressursbank som virksomhetene kan bruke også i andre
sammenhenger for forskjellige målgrupper. Nettkurset skal ha en mest mulig bransjeuavhengig profil
slik at hele NHO-fellesskapet kan vise til et opplæringstilbud av høy kvalitet. Nettkurset ble lansert i
februar 2015.
I 2014 fulgte utvalget opp og styrket den strategiske satsingen på delmål II i IA-avtalen med
ytterligere støtte til prosjektet "Ringer i vannet", for at personer med redusert funksjonsevne skal
komme over i ordinært arbeid i NHOs medlemsbedrifter. Prosjektet har aktiviteter i omtrent alle
regionforeningene. Prosjektet kan vise til svært gode resultater. Samlet for 2013 og 2014 har om lag
2150 personer blitt ansatt i en NHO-bedrift fra en attføringsbedrift. Det er ønskelig at prosjektet
forsetter som i inneværende IA-periode som NHO-felleskapets hovedsatsing på delmål II, og at det
fremover satses på å få enda flere bedrifter og bransjer til å bidra i prosjektet.
Et annet aktuelt prosjekt innenfor delmål II er "Med jobb i sikte". Prosjektet skal resultere i en veileder
spesielt rettet mot arbeidsgivere og ledere på temaet god integrering av synshemmede på
arbeidsplassen. En slik veileder finnes ikke i dag, og vil representere ny og nyttig kunnskap for alle
NHOs medlemsbedrifter for å lykkes med integreringsarbeidet.
Utvalget har i 2014 bevilget midler til et prosjekt om virksomhetens erfaringer med Arbeidstilsynets
tilsynspraksis. Målet med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hvordan Arbeidstilsynets
virkemidler fungerer i praksis og nytteverdien i forhold til bedriftenes behov. Prosjektet vil bli
ferdigstilt i 2015 og gjennomføres av Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved NTH
(SINTEF).
Utvalget har også bevilget midler til prosjektet "Robust organisering". Prosjektet har som mål å bygge
ny kunnskap om hvordan kunnskapsbedrifter kan ta i bruk enkelte robuste og effektive metoder for
kompetanseoverføring og kunnskapsdeling som bidrar til å styrke kvaliteter på oppgaveløsning og et
godt arbeidsmiljø som bidrar til forlenget yrkeskarriere for seniorer i kunnskapsbedrifter. Prosjektet
gjennomføres av Tel-Tek i et samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Utvalg for Arbeidsmiljøfondet er opptatt av å få gode verktøy som er til hjelp for bedriftene i det
daglige HMS-arbeidet. Blant annet etterlyses vi flere gode prosjekter som kan medvirke til økt
sikkerhet og reduserte antall ulykker. Dette er av stor viktighet både for den enkeltes helse og
bedriftenes lønnsomhet.
Det er viktig at prosjektene som får støtte har en nytteverdi for et flertall bedrifter og bransjer, slik at
ny kunnskap kan tilføres så mange som mulig gjennom presentasjoner, artikler og omtale.
3
1. NHOs Arbeidsmiljøfond
Arbeidsmiljøfondet har siden opprettelsen i 1987 vært blant de største finansieringskildene for
arbeidsmiljøforskning og -utvikling i norsk arbeidsliv. Fondets prosjekter og resultater har vært til stor
nytte for medlemsbedriftene og forbedring av arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser.
Medlemsbedrifter, bransje- og landsforeninger, forskningsinstitusjoner og bedriftshelsetjenester har
kunnet søke om midler til prosjekter. Siden etableringen har Arbeidsmiljøfondet støttet forsknings- og
utviklingsprosjekter for om lag 640 millioner kroner.
1.1 Historikk
NHOs Arbeidsmiljøfond ble opprettet i 1987, med en startkapital på 377 millioner kroner. Kapitalen
hadde sin opprinnelse fra Sykelønnsordningens fond, som ble etablert mellom LO og NHO (N.A.F)
under tariffoppgjøret i 1956.
I 1976 ble Folketrygden endret og arbeidstakerne ble sikret full lønn under sykdom. Dermed falt
formålet med sykelønnsfondet bort. LO og NHO ble enige om å avvikle ordningen og midlene ble
fordelt mellom de to partene. NHO (N.A.F.) besluttet i 1987 å benytte sin del av fondet til å etablere
et arbeidsmiljøfond, med formål å støtte aktiviteter som skulle bidra til å forbedre arbeidsmiljø og
helse i norsk arbeidsliv.
Realverdien av fondet ble inntil 2000 vedlikeholdt og årlig justert for prisstigningen. I henhold til
vedtak i NHOs Arbeidsutvalg i september 1999, i forbindelse med utredningen ”Arbeidsmiljøfondets
fremtidige bruk av midler”, skal fondets kapitalbase være i størrelsesorden 550 millioner kroner. Det
ble vedtatt i NHO Arbeidsutvalget i mars 2003 at Arbeidsmiljøfondets strategi skal bygge opp under
NHO-fellesskapets strategier og utfordringer. Arbeidsmiljøfondet satsingsområder for perioden 20132016 finnes er beskrevet i punkt 4.
1.2. Utvalg og administrasjon
Utvalg for NHOs Arbeidsmiljøfond vedtar bevilgninger og gir gjennom strategiplaner og
satsingsområder faglige føringer for Arbeidsmiljøfondets virksomhet. Utvalget har i 2014 bestått av:
Marit Refsland, HR direktør, Boreal Transport Norge
Tore Krog, bedriftsoverlege, Ringnes AS
Thomas Rudolf Thomassen, konsernlege, Heidelberg Cement Northern Europe
Kristin Flagstad, HR-sjef ISS Sør
Lene Jønnson, opplæringsleder Entreprenørskolen
Turid Myhre, HMS-leder, Linjebygg Offshore AS
Anne Smestad, HR-direktør, NIVA
Utvalget avholdte to møter i 2014 - 11. juni og 20. november. Begge var bevilgningsmøter. Utvalget
ble orientert om den økonomiske situasjonen. Bevilgningsrammen ble vedtatt på det første møtet.
Fra NHO har følgende vært knyttet til Arbeidsmiljøfondets virksomhet i 2014:
Avd. direktør Alf Åge Lønne, spesialrådgiver Ann Torill Benonisen, Sir Melander Møllerud (ut i
pensjon 01.09.), bedriftslege Unni Abusdal og konsulent Hilde M. Rønneberg.
2. Økonomi
Fondskapitalen pr. 31.desember var 647 millioner kroner.
Rammen til lønnstilskudd til landsforeningene ble øket i forrige strategiperiode til 500 000 kroner pr.
hele stilling. Midler til drift av Arbeidsmiljøfondet er vedtatt av Arbeidsutvalget i april 2003 til å være
2 millioner kroner. For strategiperioden 2013-2016 er det vedtatt følgende årlig fordeling:
- 10 millioner kroner til NHO
- 10 milioner kroner til HMS-rådgiverordningen i landsforeningene
4
- 12 millioner kroner til frie prosjekter, bevilges av Utvalg for NHOs Arbeidsmiljøfond
Dette innebærer en total ramme på 32 millioner pluss 2 millioner til drift av fondet. Fondets årlige
avkasting i forrige strategiperiode viste at utvalget for Arbeidsmiljøfondet kunne disponere om lag 5-7
millioner kroner utover den faste rammen på 12 millioner. Disponering av frie midler vil imidlertid til
enhver tid måtte reflektere fondets avkastning. De frie midlene gjennom prosjekter skal knyttes til de
faglige satsingsområdene.
På bakgrunn av forventet avkastning og kapitalgrunnlag i år, vedtok utvalget i sitt bevilgningsmøte
11.juni at rammen for frie prosjekter i 2014 utvides med 10 millioner kroner Det vil si at inntil 22
millioner kroner kunne disponeres av utvalget for Arbeidsmiljøfondet i søknadsbehandlingen.
Det vises til strategiens pkt. 4: "Disponering av frie midler vil imidlertid til enhver tid måtte reflektere
fondets avkastning". Kapitalbasen skal fortsatt være om lag 550 millioner kroner.
Fondskapitalen pr. 31.12.2014 er om lag 100 millioner over det som skal være grunnkapitalen til
enhver tid. Fondskapitalen pr. 31.desember var 647 millioner kroner.
Det gamle søknadssystemet til Arbeidsmiljøfondet lå i en database (Notes) som begynte å bli utdatert.
Administrasjonen så seg derfor nødt til å få laget en ny web applikasjon. Arbeidet ble gjort av ITavdelingen i NHO Servicepartner. Utgiften på dette arbeidet beløper seg til 166 000 kr.
5
Nøkkeltall
Balanse per 31.12
EIENDELER
(Beløp i hele 1.000 kr)
2014
2013
EIENDELER
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Andre kortsiktige fordringer
Opptjente ikke forfalte renter
0
0
26
0
Sum fordringer
0
26
Investeringer
Aksjer og obligasjoner
Utenlandske aksjefond
Norske obligasjoner
Utenlandske obligasjoner
Andre finansielle investeringer
Sertifikater
Sum investeringer
Bankinnskudd
Bankinnskudd
Sum bankinnskudd
SUM EIENDELER
634 199 590 533
0
0
0
0
0
0
1 299
4 227
0 20 005
635 498 614 765
34 497
34 497
59 355
59 355
669 994 674 146
EGENKAPITAL OG GJELD
FONDSKAPITAL
Fondskapital
Resultat
Sum fondskapital
GJELD
Ikke utbetalte bevilgninger
Kortsiktig gjeld
Sum forpliktelser og gjeld
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
646 881 646 881
-1 087
0
645 795 646 881
23 147
1 053
24 200
25 444
1 822
27 265
669 994 674 146
6
Resultatregnskap 01.01-31.12
2014
2013
(Beløp i hele 1.000 kr.)
Finansinntekter og kostnader
Finansinntekter og finanskostnader
SUM FINANSPOSTER
38 074 81 198
38 074 81 198
Driftskostnader
Adm. kostnader finansforvaltning
Adm. kostnader regnskapsføring
Adm. kostnader IT-tjenester
Sekretariatstjenester
Revisjonshonorar
Bevilgninger
Overført til NHO
Bankomkostninger
SUM KOSTNADER
1 040 1 145
96
82
166
0
40
50
29
28
25 590 24 925
12 200 12 000
0
0
39 161 38 230
RESULTAT
-1 087 42 968
7
3. HMS-rådgiverne i landsforeningene
Antall landsforeninger som har mottatt lønnstilskudd var i 2014 var det 17 på 100% stilling og tre på
50% stilling. Som grunnlag for støtten utarbeider landsforeningene årlige handlingsplaner for
HMS/IA-arbeidet med vekt på Arbeidsmiljøfondets satsingsområder. Alle HMS-rådgiverne forplikter
seg på å delta i felles innsatsområder og aktiviteter for NHO-fellesskapet. HMS-rådgiverne møtes
månedlig i HMS-forum for drøfting av felles prosjekter og saker, erfaringsutveksling og formidling av
bedriftenes erfaringer og synspunkter.
3.1 Felles innsats 2014
Det ble i 2014 etablert et HMS prosjekt på tvers av NHOs landsforeninger. Prosjektets mål er å utvikle
flere medlemstjenester på HMS-feltet for NHO-fellesskapet. Prosjektets varighet er ett år. Prosjektet
ledes av Norsk Industri v/Erik Dahl-Hansen.
Det har vært arrangert et felles seminar "Endelig mandag – langtidsfrisk på jobb" et seminar om IA,
samarbeid og nærværslyst for medlemsbedriftene. Seminaret var fulltegnet og tilbakemeldingene var
svært gode. Målet er at dette arrangementet blir et årlig arrangement.
NHO har fått gjennomslag for betydelige forenklinger i den nye IA-avtalen. De nye regelendringene
tredde i kraft 1. juli. I den forbindelse ble det arrangert et frokostseminar om den nye IA-avtalen. De
nye regelendringene tredde i kraft 1. juli. I den forbindelse ble det arrangert et frokostseminar om den
nye IA-avtalen 26 . august. Seminaret ble åpnet av Kristin Skogen Lund og hadde ca 100 deltakere.
Tema var endringene og forbedringene etter avtaleforhandlingene og to medlemsbedrifter hadde
innlegg om sine forventninger til forbedringene og til nye forsøksprosjekter som f.eks "Sykmeldt i
jobb". NHO presenterte også en "app" med aktuell informasjon og aktuelt verktøy i arbeidet med
oppfølging av sykmeldte. I tillegg er det gjennomørt en rekke medlemsmøter i regionenen for å
informere om det nye regelverket.
3.2 Formidling og informasjon
Relevante prosjekter omtales og publiseres på web-sidene til NHO og aktuelle landsforeninger. I
HMS-forum, hvor HMS-rådgiverene fra de ulike landsfreninger møtes, er det utstrakt
informasjonsformidling fra prosjekter som gir ny kunnskap til alle. Forskere og andre eksterne aktører
inviteres til å presentere aktuelle prosjekter støttet av Arbeidsmiljøfondet. Som resultat kan ofte nye
prosjekter ta form og bli realisert gjennom søknad til Arbeidsmiljøfondet. Felles verktøy og maler
ligger på de respektive landsforeningers hjemmesider og NHOs websider. Ofte arrangeres også
frokostseminarer for lansering av sluttresultater.
4. Satsingsområder
Strategiplanen 2013-2016 angir satsingsområdene for innværende periode. Arbeidsmiljøfondet skal
støtte opp om de langsiktige mål for NHO og medlemsbedriftene og prosjekter som bygger opp under
NHO-fellesskapets gjeldende strategi. Arbeidsmiljøfondets strategi knyttes til NHOs politikk på
viktige områder som arbeid og velferd. Arbeidsmiljøfondet skal være et strategisk virkemiddel for
NHO-fellesskapet for å gjennomføre nødvendig innsats og utviklingstiltak på områder knyttet til
arbeid, velferd og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøfondet skal gjennom sine prioriteringer bidra til å styrke
medlemsbedriftenes konkurranseevne gjennom et godt og inkluderende arbeidsmiljø.
De fire satsingsområdene for perioden er:
Arbeid og velferd
Det skal lønne seg å arbeide i et moderne arbeidsliv
Ny pensjonsreform
Fleksibilitet i arbeidslivet (Arbeidstid, skift og turnus)
8
Inkluderende arbeidsliv med de til enhver tid gjeldende utfordringer
Ledelse, arbeidsmiljø
Redusere sykefraværet
Livsfaseperspektiv
Fysisk og kjemiske risikoforhold i arbeidsmiljøet
Eksponeringskarakteriseringer og målinger – utprøvinger – pilotprosjekter
Ny arbeidsskadelov og utvidelse av sykdomslisten
Sikkerhet og skadeforebyggende arbeid
Regelverk
Sanksjoner, gebyrer/kostnader
Forenkling
Veiledninger
Se vedlegg for nærmere beskrivelse av satsingsområder for 2013-2016.
5. Prosjekter som har fått støtte fra Arbeidsmiljøfondet 2014
St. Olavs Hospital HF, klinikk for lunge- og arbeidsmedisin har fått bevilget inntil kr 300 000 til
prosjektet Kokke, arbeidsmiljø og helse – undersøkelser i en kokkekojort.
Prosjektets hovedmålsetning er å undersøke mulige sammenhenger mellom faktorer i kokkers
arbeidsmiljø og deres helseforhold, som grunnlag for forebygging av helseskader og frafall fra yrket.
Prosjektet er en videreføring og i hovedsak en prospektiv kohortundersøkelse av kokker i de tre midtnorske fylkene, men omfatter også en spørreundersøkelse av alle som i perioden fra 1988-2009 tok
fagbrev som kokk i Midt-Norge.
Tel-Tek har fått innvilget kr 885 000 til prosjektet Kompetanseoverføring og kunnskapsdeling i
kunnskapsbedrifter.
Prosjektet har som mål å bygge ny kunnskap om hvordan kunnskapsbedrifter kan ta i bruk enkelte
robuste og effektive metoder for kompetanseoverføring og kunnskapsdeling. Dette skal bidra til å
styrke kvaliteter på oppgaveløsning og et godt arbeidsmiljø som bidrar til forlenget yrkeskarriere for
seniorer i kunnskapsbedrifter. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid med
Arbeidsforskningsinstituttet.
Uni Research Helse har fått innvilget kr 1 500 000 til prosjektet Implementering for iBedrift.
Formålet med dette prosjektet er å utarbeide en overordnet plan for hvordan iBedrift kan
implementeres i et fylke eller en region
Formålet med prosjektet er å utarbeide en overordnet plan for hvordan tiltaket iBedrift kan
implementeres i et fylke eller en region. Planene består av tre hoveddeler 1) En metodebok eller
protokoll for alle deler av tiltaket med steg-for steg bevegelser. 2) en opplæringsplan for NAV og
helsetjenesten i området iBedrift skal implementeres og 3) En håndbok for praktiske arbeidet med
implementeringen.
Norsk Industri har fått innvilget kr 1 600 000 til prosjektet Eksponering for kjemiske og biologiske
arbeidsmiljøfaktorer ved arbeid på anlegg som renser og gjenvinner avfall fra oljeboring.
Målet med prosjektet er å beskrive avfallstyper og teknologi på materialet som sendes til gjenvinning
for offshoreindustrien. Studiens målsettinger er å utarbeide et prosesskart over de ulike
behandlingstrinnene og risikoutsatte arbeidsoperasjoner for avfallsstrømmer fra offshorevirksomheten,
karakterisere eksponering for kjemiske og biologiske forbindelser i arbeidslufta som dannes ved
9
gjenvinning og behandling av boreslam, borekaks og slopvann, utføre eksponeringsmålinger av
utvalgte agens på norske gjenvinningsanlegg og gi anbefalinger til evt. eksponeringsreduserende tiltak.
Arbeidsforskningsinstituttet har fått innvilget kr 550 000 til prosjekt Jakten på den bærekraftige
fleksibiliteten. En Eksplorerende tilnærming til fleksibiliteten i arbeidslivet og dens konsekvenser.
Prosjektets hovedmål er å kartlegge hvordan fleksibilitet utøves i praksis i norsk arbeidsliv i dag, og
hvilke konsekvenser dette har for den enkelte arbeidstager, organisasjon og samfunn. Prosjektet vil
kvalitativt lete etter fleksible løsninger som kan gi bærekraft ved at de ikke gir negative effekter på
sikt, verken for arbeidstager, ledelse, virksomhet eller samfunn.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har fått innvilget kr 480 000 til prosjektet Female Future i
tre regioner 2014-2015.
Målet er gjennom Female Future-programmet å mobilisere og legge til rette for å få flere kvinner til
lederstillinger og styreverv i næringslivet. Bedriftene velger selv ut deltagere som de ser har et
potensiale og som de og ønsker å satse på. Det overordnede målet er at næringslivet skal være
attraktivt for kvinner, at flere kvinner er med i beslutningsprosessene, i ledelse og styrer generelt og at
bedriftslederne skal være pådriverne for å få flere kvinner i lederposisjoner. Samtidig skal at
arbeidsrelatert ansvar kunne kombineres med familieansvar.
Folkehelseinstituttet har fått innvilget kr 630 000 til prosjektet Effektiv begrensning av
veggdyrproblemer på overnattingssteder.
Prosjektets målsetning er å begrense omfanget av problemer med veggdyr gjennom å utarbeide nye
håndteringsrutiner, bekjempelsesmetoder og formidling og informasjon. Prosjektet er et samarbeid
mellom Folkehelseinstituttet (FHI), NHO Reiselivs medlemsbedrifter og skadedyrbransjen. FHI har
stor kompetanse på skadedyrbekjempelse, og Norge er angivelig et foregangsland på dette feltet. FHI
har en egen avdeling for skadedyrkontroll.
International Research institute of Stavanger (IRIS) har fått innvilget kr 1 900 000 til prosjektet
Betydningen av multiple arbeidstidsordninger for arbeidsprosesser, produktivitet og HMS.
Målet med prosjektet er å studere hvordan ulike arbeidstidsordninger benyttes parallelt på samme
arbeidsplass, hvordan dette praktiseres og håndteres, og hvilke organisatoriske og HMS-relaterte
utfordringer dette gir for virksomhetene. Prosjektet skal følge en bedrift med multiple ordninger og
som er i ferd med å implementere en 14-21 ordning for innleid arbeidskraft som skal jobbe parallelt
med faste ansatte på dagtid.
Norsk Industri har fått innvilget 2 016 000 til prosjektet Ny versjon av nettdel i Grunnopplæring i
arbeidsmiljø.
Prosjektet er en videreføring av et prosjekt med samme tittel som det ble bevilget støtte til høsten
2013. Målet nå er å lage en ny og forbedret arbeidsmiljøopplæring som gir verneombud og
arbeidsmiljøutvalg den nødvendige kompetansen for å kunne utføre sine oppgaver i henhold til AML
kapittel 6 Verneombud og kapittel 7 Arbeidsmiljøutvalg. Målgruppene skal ha tilgang til
kursinnholdet også etter første kursgjennomføring. Opplæringen skal være et kostnadseffektivt
verktøy og en HMS-ressursbank som virksomhetene kan bruke også i andre sammenhenger for
forskjellige målgrupper. Nettkurset skal ha en mest mulig bransjeuavhengig profil slik at hele NHO
fellesskapet kan vise til et opplæringstilbud av høy kvalitet. Nettkurset skal også produseres i engelsk
versjon. Nettkurset skal tilsvare to dagers opplæring.
Norges blindeforbund har fått innvilget kr 1 250 000 til prosjektet Med jobb i sikte – fase 2.
10
Hovedmålet med prosjektet, som er en videreføring, er å frambringe ny kunnskap om hvilke faktorer
og løsninger i bedrift som kan bidra til at syns- og andre grupper funksjonshemmede kan delta i norsk
arbeidsliv på lik linje med andre arbeidstakere. Et nytt begrep som har kommet ut fra prosjektets første
fase er "helhetlig ledelse".
Prosjektet skal resultere i en veileder spesielt rettet mot arbeidsgivere og ledere på temaet god
integrering av funksjonshemmede på arbeidsplassen, blant annet med fokus på produktivitet og
mestring. Arbeidslinja er sentral i prosjektet. Veilederen skal være løsningsorientert og sentral mhp
organisatoriske, psykososiale og fysiske faktorer med en praktisk vinkling. Gode kollektive strukturer
innenfor rammene av arbeidsplassen er viktig når det gjelder veileder til arbeidsgiverne. I tillegg må
samarbeid med NAV og Hjelpemiddelsentralen være med for å få til god integrasjon, En slik veileder
finnes ikke i dag, og vil representere ny og nyttig kunnskap for alle NHOs medlemsbedrifter for å
lykkes med integreringsarbeidet.
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har fått innvilget kr 1 110 000 til prosjektet Tiltak for
kjønnsbalanse i ledelse i næringslivet.
Prosjektets mål er på bakgrunn av underskudd på kvinnelige ledere i norsk næringsliv, å utvikle,
standardisere og formidle forskningsbaserte bedriftsinterne tiltak som øker andel kvinnelige linjeledere
på nivå en og to. Prosjektets begrunnelse for kjønnsbalanse i næringslivet er å sikre bedriftenes
attraktivitet overfor kompetente fremtidige medarbeidere og i mark. Prosjektet skal også beskrive fem
skandinaviske bedriftscaser, hvorav tre i Sverige, en i Danmark og en i Finland. Hensikten er å finne
hvilke prinsipper og strategier som har ført frem der og hva som kan være overførbare til Norge.
Bedriftene velges ut fra tiltak de har gjennomført for å få bedre kjønnsbalanse i form av flere kvinner
og gitt effekt.
SINTEF har fått innvilget kr 1 220 000 til prosjektet Virksomhetens erfaringer med tilsynspraksis.
Målet med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hvordan Arbeidstilsynets virkemidler fungerer i
praksis og nytteverdien i forhold til bedriftenes behov. Prosjektet ønsker å se nærmere på gapet
mellom virksomhetenes opplevelse av tilsynspraksis og de målsettinger. Det skal i prosjektet
fokuseres på en helhetlig forståelse av hva en HMS-tilstand faktisk er, nettopp for å kunne få
kunnskap om hva som skiller detalj- og systemtilsyn, og med et spesielt blikk på organisatoriske
faktorer.
Viktige elementer vil være å fremskaffe kunnskap om den faktiske nytten av tilsynet/tilsynene som
opplevd av bedriftene, oppleves satsingene relevant av virksomhetene og deres behov for hjelp,
klargjøre begrep og vurdering av nytte av tilsyn.
NHO Service har fått innvilget kr 5 000 000 til prosjektet Ringer i vannet.
Formålet er å videreføre prosjektet og rekrutteringsstrategien "Ringer i Vannet" ett år til med
hovedmål å få personer, som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet, inn i ordinære jobber i
NHOs medlemsbedrifter, gjennom tett samarbeid med NHOs regionskontorer og bransjeforeningen
Attføringsbedriftenes medlemmer. Prosjektet informerer i hensiktsmessige fora, samt deltar i nasjonale
og regionale konferanser, seminarer og andre møtesteder.
NHOs regionapparat vil ha en viktig rolle i prosjektet og et effektivt instrument for å nå ut i til den
enkelte bedrift, bidra til informasjonsspredning og lokale møteflater mellom attføringsbedriftene og
den enkelte NHO-bedrift.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har fått innvilget kr 350 000 til prosjektet Pensjon.
På grunn av prosjektets innhold, vil det kun bi muntlig informasjon ved å kontakte prosjektleder
Kristin Diserud Mildal.
11
NHO Mat og Drikke har fått innvilget kr 396 00 til prosjektet Melvin og Melissa – dine veiledere til et
bedre bakermiljø.
Prosjektet består i å utvikle et e-læringsprogram i HMS for ansatte og ledere i baker- og
konditorbransjen. Bransjen består av små virksomheter som har arbeidsmedisinske/yrkeshygieniske
utfordringer, spesielt med melstøv. E-læringsprogrammet er modulbasert mot
temaer/arbeidssituasjoner som er aktuelle og der læring og forbedring er relevant. Modulene, i alt fem,
tenkes å vare i 5-10 minutter. Den pedagogiske formen opplæringsprogrammet har, kan overføres til
andre bransjer og arbeidsmiljøutfordringer.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har fått innvilget kr 1 700 000 til prosjektet Selvstendig
næringsdrivende – arbeidsmiljøutfordringer og tilpasninger i arbeidsmarkedet.
Prosjektet vil frembringe ny kunnskap om selvstendige næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende
er en gruppe som på mange måter skiller seg ut fra arbeidstakere. De er sin egen arbeidsgiver og
dermed bærer av interessene for både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Forhåpentligvis vil
prosjektet resultere i økt forståelse for forskjellige mekanismer i arbeidslivet, og kanskje også legge
grunnlag for ny politikk på feltet. Det vil også kunne gi nyttig informasjon om de av NHOs
medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. NHO tar sikte på å presentere hovedkonklusjonene
fra prosjektet på NHOs Årskonferanse i januar 2016. NHO vil delta aktivt i prosjektet i samarbeid med
de utførende institusjonene. Vi vil også opprett en referansegruppe for prosjektet internt, med
representanter for NHOs landsforeninger.
NHO har engasjert NHH/UiB og Menon Business Economics til å gjennomføre prosjektet.
12
Vedlegg
30.05.2013
Arbeidsmiljøfondet –Satsingsområder for perioden 2013-2016
Arbeid og velferd
Det skal lønne seg å arbeide i et moderne arbeidsliv
Ny pensjonsrefom
Fleksibilitet i arbeidslivet (Arbeidstid, skift og turnus)
Inkluderende arbeidsliv med de til enhver tid gjeldende utfordringer.
Ledelse, arbeidsmiljø
Redusere sykefraværet
Livsfaseperspektiv
Fysisk og kjemiske risikoforhold i arbeidsmiljøet
Eksponeringskarakteriseringer og målinger – utprøvinger - pilotprosjekter
Ny arbeidsskadelov og utvidelse av sykdomslisten
Sikkerhet og skadeforebyggende arbeid
Regelverk
Sanksjoner, gebyrer/kostnader
Forenkling
Veiledninger
Arbeid og velferd
Det er en grunnleggende forutsetning at det skal lønne seg å være i arbeid.
Norges formue er lik kompetente mennesker i arbeid. Utfordringer knyttet til ny
pensjonsreform og det at flere må stå lenger i arbeid er et viktig innsatsområde for NHO.
Oppfølging og innhenting av kunnskap er sentralt. Bedriftene må ha oppmerksomhet på det
forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Rause velferdsordninger har tidligere bidratt til at mange
har forlatt arbeidslivet for tidlig. Den demografiske utviklingen i kombinasjon med at mange
er utenfor arbeidslivet, gir store utfordringer for fremtiden. Tidlig innsats og nye muligheter
for dem som er i ferd med å falle ut av skole og arbeidsliv, vil være et viktig arbeidsområde
for NHO. Det er urovekkende at økende grupper av ungdom ser ut til å gå inn i
trygdekarrierer uten å ha vært i kontakt med arbeidslivet.
Mange har tatt til orde for å modernisere arbeidslivsregelverket. Det er økende
oppmerksomhet på arbeidstid og skift- og turnus-ordninger. Arbeidstidsreglene krever ny
gjennomgang i et modernisert arbeidsliv. Det er etter NHOs syn ikke forenlig å redusere den
generelle arbeidstiden og bevare velferdsordningene. Konsekvenser, som større krav til
produktivitet, vil kunne føre til et mindre inkluderende arbeidsliv i et lengre løp.
Det blir sentralt for Arbeidsmiljøfondet å styrke arbeidslinjen for å få ny kunnskap og
dokumentasjon som kan belyse sammenhenger og konsekvenser for arbeidslivet og bedriftene
13
Gjennom trepartssamarbeidet har ansatte oppnådd stor fleksibilitet i arbeidslivet. I dag
opplever mange bedrifter et økende ansvar for å påta seg ytterligere forpliktelser. Det samlede
arbeidsgiveransvaret øker i et sterkt konkurranseutsatt næringsliv.. Arbeidsmiljøfondet må
bidra til å innhente kunnskap og dokumentere slike forhold.
Inkluderende arbeidsliv med de til enhver tid gjeldende utfordringer
En IA-avtale som ivaretar bedriftenes behov og verdiskaping
Inneværende IA-avtale går ut i 2013. Fra IA-avtalens ikrafttreden har det vært et målrettet
arbeid for å redusere sykefraværet og øke arbeidsdeltakelsen for personer med redusert
arbeidsevne. Mange bedrifter har lykkes godt med dette arbeidet. NHO vil derfor arbeide for
å videreføre IA-arbeidet som ivaretar den gode praksis som IA-bedriftene har utviklet. Det er
viktig å få ytterligere kunnskap om suksessfaktorer som har bidratt til å redusere sykefraværet
i bedriftene. Oppfølgning videre vil være praktisk handling, aktiviteter og prosjekter. Ledelse,
dialog og samarbeid er grunnlaget for et godt IA-arbeid. Lederrollen i arbeidslivet endres med
nye kompetansekrav til lederne.
Prosjekter som videreutvikler og implementerer kjente metoder (f.eks. Lean) der eierskap og
engasjement til egen arbeidsplass og eget arbeidsliv forsterkes, vil være aktuelle. En
forutsetning er at slike prosjekter har nytteverdi for et større antall bedrifter og/eller bransjer.
Inkluderende ledelse og livsfasepolitikk er en sentral suksessfaktor i arbeidet med et mer
inkluderende arbeidsliv. Prosjekter som Ringer i vannet med en bestemt fremgangsmåte for å
få flere i arbeid i ordinære bedrifter, gir gode eksempler gjennom beste praksis.
Dokumentasjon av resultater er viktig for å finne nye veier i dette arbeidet. Likeså er verktøy
og veiledninger nyttig for bedriftene i deres daglige arbeid. Det overordnede mål for
samarbeid om inkluderende arbeidsliv er at det gagner bedriftenes verdiskaping, den enkeltes
arbeidsevne og muligheter.
Arbeidsmiljøfondet skal bygge opp under NHOs satsing på arbeidet med et mer inkluderende
arbeidsliv og være et virkemiddel for NHO-fellesskapet på dette feltet.
Fysiske og kjemiske risikoforhold
NHOs medlemsbedrifter skal være de beste på HMS
Det er viktig at det i perioden fortsatt er oppmerksomhet på forebyggende arbeid for å unngå
skader og ulykker hos medlemsbedriftene. Visjonen om null skader må ligge til grunn.
En viktig oppgave for Arbeidsmiljøfondet er å bidra til at arbeidsgivere har nødvendig
kunnskap og dokumentasjon om yrkeshygieniske forhold knyttet til kjemisk og fysisk
eksponering. Manglende kunnskap og usikkerhet om eksponeringsnivåer og om følgene av
eksponering i arbeidet er en utfordring i de fleste bransjer. Det tilkommer også stadig nye
stoffer som det må fremskaffes ny kunnskap om. Som følge av arbeidsmiljølovgivningen i
EU og ikke minst kjemikaliprogrammet REACH (EU) vil det komme krav om
bransjestandarder, eksponeringsscenarier (eksponeringskarakteriseringer knyttet til
arbeidsoppgaver) og utvidet kunnskapsbase om helsefølgende av bl.a. laveksponering. Det å
oppfylle disse kravene vil måtte være innsatsområder for å møte bedriftenes behov, slik at de
kan være i stand til å være leverandører på det europeiske markedet.
Myndighetene har bestemt at eksponeringsmålinger skal gjøres obligatoriske og samles i
Statens Arbeidsmiljøinstitutts database Expo. En stor utfordring vil være kostnader til
eksponeringsmålingene og ikke minst analysene av disse. Lovens krav til
14
eksponeringsmålinger vil måtte delvis løses uten målinger på enhver arbeidsplass. Det blir
viktig med utredninger og studier der man kan overføre konklusjonen mellom bedrifter med
noenlunde like arbeidsoppgaver og produksjonsforhold. Slike utredninger vil også være nyttig
i REACH sammenheng.
Sikkerhet og skadeforebygging er sentrale risikofaktorer som krever omfattende arbeid av
bedriftene. Prosjekter som tar for seg metoder, erfaringsoverføring og gode eksempler er
viktig å støtte og formidle.
Arbeidsmiljøfondet vil støtte prosjekter som gjelder utprøving av målemetoder og
pilotprosjekter for målestrategi.
Et ekspertutvalg har forslått utvidelse av sykdomslisten med sykdommer som kan medføre
yrkesskadeerstatning. Regjeringen vil legge frem forslag til nye organisering og ny liste våren
2013. Det vil være aktuelt å støtte pilotprosjekter, veiledninger og ny kunnskap.
Regelverk
”HMS-regelverket må forenkles slik at det blir mulig å følge opp i praksis”
Regelverksforenkling og redusert skjemavelde er viktige innsatsområde for NHO.
Ytterligere sanksjoner og økte strafferammer i forbindelse med brudd på
arbeidsmiljøregelverket er satt på dagsorden. Arbeidsmiljøfondet vil støtte undersøkelser og
prosjekter som gir faktagrunnlag til å underbygge NHOs politikk på dette området.
Det er sentralt å støtte prosjekter som kan underbygge et enklere regelverk for små og
mellomstore bedrifter.
Arbeidsmiljøfondet har en viktig oppgave i å formidle regelverksforståelse innen
arbeidsmiljøområdet til medlemsbedriftene, gjennom utviklingsprosjekter og veiledninger.
Utviklingsprosjekter og dokumentasjon knyttet til forenkling og harmonisering og tilpasning
til EUs regelverk er sentrale å støtte