140915 NTL UNI og Høgsk

Comments

Transcription

140915 NTL UNI og Høgsk
Reformer utviklingstendenser
Utvikling av
velferdsstaten: Mer
sentralisering og
markedsretting?
Helene Bank
Spesialrådgiver
NTL Høgskoler og universiteter, 15.9.2015
Fagbevegelsens strategier
1. Fordele produktivitetsvekst ( arbeid kapital,
frontfag)
2. Ta produktivitetsvekst ut i fritid – dele arbeid
(600 mill u. jobb – bedre liv, mer makt)
3. Velferdsstat og velferdskommune –
universelle velferdsordninger
1. Velferdsreformer : Bygge opp
velferdsstaten – utjevningsmekanismer maktspredning
2. Strukturreformer : Innsparingsmål –
markedsretting, tariffspredning –
maktsentralisering
3. Nedrivingsreformer:
Markedssentralisering, styringsretten
absolutt - individualisering
4. Markedsmyter og magiske innsparingstall
5. Det fins alternativ
1. Velferdsreformer
Velferdsstaten
1) Det ordnete arbeidslivet
Gjensidig aksept: Organisasjonsfrihet og
tillitsmannens rolle versus styringsretten
Trepartssamarbeid – arbeidslivsavtalene med
fredsplikt – arbeidsmiljølov - medbestemmelse
2) Velferdsordningene:
Universelle tjenester/sosial trygghet
Yte etter evne – motta etter behov
Utjevning/omfordeling
Klassekompromisset:Ikke fagorganisasjonenes
førstevalg, men kapitalens svar på alternativ
Forvaltning og forretning
– hva er forskjellen?
Fordeling virker:
Inntektsnivå betyr mindre for god velferd..
Forvaltning/det offentlige: Der markedet ikke
fungerer – der behov, ikke kjøpekraft skal fordele
1
….enn små inntektsforskjeller
De mektige motkreftene
Finanskrise og økonomisk frislepp
Tillit er størst i samfunn med
stor likhet
NHOs løsning på finanskrisa
Finans og profittkrise
250
200
150
BNP globalt
Finansformue
100
"Vi ønsker økt bruk av konkurranse både
i privat og offentlig sektor. Det kan gjøre
at Norge kommer styrket ut av krisen og
de ulike virksomhetene blir levedyktige
på lang sikt."
President i NHO, Paul-Chr. Rieber 2009
50
0
1980
1995
2001
2003
2005
2007
2009
Finans- versus realkapital (billioner US$)
NHO: Sterkt ønske om å slippe til
Offentlig sektor brukte 555 mrd kr
Innkjøp av varer og tjenester for 350 mrd kr
Sykehustjenester, ca. 100 mrd kr
Pleie og omsorgstjenester 70 mrd kr
( 2010 tall, nasjonalregnskapet og Kostra)
NHO: ” Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å
få slippe til”
Petter Brubakk ( Dagsavisen 5.5.11)
NHO - trenger større markeder
”Større kommuner vil gi et bedre
marked for bedrifter som skal
selge varer og tjenester til
kommunene. Derfor er en
sammenslåingsreform viktig for
næringslivet”
«400 milliarder kroner, er det et marked dere, som representerer
våre medlemmer, har lyst på? You bet.»
John G. Bernander på NHOs årskonferanse 2012
(Kommunal Rapport 5.1.2012).
Blåblå regjeringsplatform…”øker markeder for våre bedrifter
med 10 mrd”
NHO- Petter Furulund
2
..og mer sentralisering
NHO bruker alle anledninger
” Hva kommer etter 22.7? Er det
hele tatt mulig å tenke seg noe
etter 22.7?
Ja; for eksempel
forvaltningsstruktur og
konkurranseutsetting.”
NHOs Blogg 1.8.2011
”Problemet” er ….
• at offentlig velferd er offentlig drevet
• at folk har tillit til det offentlige
• norske kommuner er allt for små
markeder
….ansatte har aaalt for sterke
rettigheter og organisasjoner
Omdanning fra forvaltning til forretning
Fra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige
2. Strukturreformer
Trinnvis markedsretting
La markedet styre – konkurranseutsett og
privatisér (1980-tallet ->)
New Public Management NPM - trinnvise
reformer ( 1991 ->) Mistillitsstyring
For gradvis privatisering
For å svekke fagorganisasjonene
Markedsreformer (IMF og OECD fra 1998->)
Produktmarkedsreform = privatisering og
konkurranse
Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering, reform
av AML, toppstyrt ledelse
Finanssektor reform = finansliberalisering
Fra forvaltning til forretning i staten
Forretningsdrift
1. Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten.
Bestiller/utfører-modeller, resultatenheter mm.
"Statsforretning"
Avinor
Banetele
Baneservice
2. Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til
eksterne, evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn
anbud.
Flytoget
Telenor
3. Virksomhet bort fra forvaltningen f.eks. i form av en
omdanning til et statlig selskap. evt ved hjelp av stegene
over.
NSB
Statoil
Jernbaneverket
Nav
Offentlige tjenester og forvaltning
Dep/etater
Universitet
Forsvarsbygg
Dnb Nor
Helseforetak
4. Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg
privatiseres.
Cermaq
Norsk hydro
3
Styring av universiteter/høgskoler pr
idag
Forvaltningsmeldingen 2008
• Skiller på virksomheter som er en ”del av staten som
rettssubjekt” og de som ikke er det, ” Særlovsselskap,
statsforetak, helseforetak, statlige aksjeselskap,
stiftelser og andre enheter som ikke er regnet som en
del av statsforvaltningen”.
• Skilt ut fra forvaltningen i egne institusjoner gjennom Lov om
Universiteter og høyskoler i 2004 ("fristilt forvaltningsorgan?")
• Beslutningsmyndighet delegert fra politisk nivå til styret som er
”øverste organ”– og styret kan organisere og delegere videre
nedover(§ 9-1 (2))
• Prinsipp for organisering: Statlege verksemder som
opererer i ein marknad i konkurranse med andre, bør
organiserast som selskap. Statlege verksemder som
opererer i ein marknad, og som òg skal fremme viktige
sektorpolitiske omsyn, bør organiserast som
statsføretak.”
• Økonomisk resultatansvar (også negativt!, tild.b.2010 s.16)
• Kan bruke gevinst fra salg av bygning mv. (tild.b. s.16)
• Oppretting av selskap eller aksjer krever fullmakt, men eierskap
i selskaper besluttes av styret (tild.b. s.16)
• Utskille funksjoner?
• EUs konkurransepolitikk gjelder for enheter som ikke
er del av staten som rettssubjekt ( regjeringens
tolkning)
• Fra 1.1.2010; nye regnskapsregler (SRS)
• Rammefinansieres, men også eksterne inntekter. Inntekter skal
fra nå av dekke både investering & drift
20. okt. 2014
Finansieringsmodell:
Tellekanter – måle det som kan måles
• Antall publikasjoner – spesielt i utenlandske
tidsskrift
• Ekstern finansiering
Kommersielle og sentraliserende krefter
trekker samme vei
Sentralstyrt
Helseforetak
Jernbane
Jernbane
Vegdirektorat
Mesta
• Studiepoeng og studentgjennomstrømning
• Det er lovet, men fortsatt ikke gjennomført, at
finansiering også skal basere seg på
popularisering av forskningen og av
samfunnsdebatt.
• Patentering av forskningsresultat
• Mangel på kvalitative mål, kombinert med
tellekant-finansiering, fører til en enda sterkere
dreining av universitetet som ”serviceinstitusjon i
et konkurranseutsatt marked”
Forvalting
Forretning
Vei
Barnehage
Barnehage
Samhandling
s-reform
Samhandling
s-reform
Sjukehus
Lokalstyrt
Hvordan blir det offentlige?
”Aaalt for sterke fagorganisasjoner
NHOog rettigheter”
Abelia
Individ
Spekter
(tidl NAVO)
«De siste tiårene har modernisering og
fornying av offentlig sektor dreid seg om å ta i
bruk ulike markedsstyringsteknikker.
Markedsstyring har svekket den folkevalgte
styringen og medbestemmelsen i arbeidslivet,
som er bærebjelkene i den norske
samfunnsmodellen. Dermed undergraves også
tilliten til offentlig sektor.»
(Fra uttalelse på LO-kongressen 2009)
KS
bedrift
Forvaltning
NHO
Virke
PBL/
FUS
Ikke
tariffavtale
Sosial
dumping
Selvstendig
/ikke fast
tilsetting
Ikke
organisert
Forretning
Investor/
konsern
Stat
Kommune
Tariffavtaler:
Kommersialliserende og
individualiserende krefter
trekker samme vei
Kollektiv
4
Medbestemmelse
på 1970-tallet
“Økt innflytelse for den enkeltes
arbeidstaker over avgjørelser som er
av betydning for hans/hennes
arbeidssituasjon, vil styrke vårt
samfunns demokratiske
fundament “.
Stortingsmelding 28 (1976-77)
Medbestemmelse
på 1980-tallet
«Vidt definert kan en si at
bedriftsdemokrati eller
medbestemmelse omfatter alle tiltak
som gir de ansatte innflytelse på
avgjørelsesprosesser på alle plan i
virksomheten, fra fastsetting av
virksomhetens overordnede mål
til de løpende avgjørelser i
tilknytning til den enkeltes
daglige arbeid og innsatsvilje.»
Brubakken-utvalget 1985
Tom Colbjørnsen, rektor BI
Ansatte er naturlig nok mest opptatt
av sine egne revirer og agendaer, og
deres kompetanse er avgrenset til
operative og lokale forhold. Siden de
ikke er ansvarlige for overordnede
resultater har de heller ikke samme
forpliktelse til å ta hensyn til disse.
Ansattes deltagelse bør derfor
begrense seg til å medvirke, ikke
til å bestemme. Det bør ledere
gjøre.
Lean – Menneskesyn
…arbeidsfolk bruker mest tid på å unngå å
jobbe
Hardly a competent
workman can be found
who does not devote a
considerable amount of
time to studying just how
slowly he can work and
still convince his employer
that he is going at a good
pace.
Frederick W. Taylor , The principles of scientific
management (1911
Dagens Næringsliv 7.2.11
Medbestemmelse – første offer
" Ledelsen mener de involverer de ansatte
hvis de har et allmøte i kantina, og
legger ut hva som skal skje på den
interne weben. Da har liksom ledelsen
kommunisert. Men det de ansatte ofte
sitter igjen med, er power - point - folier
som ser ut som koblingsskjema for
sterkstrøm”
Toppstyrt ledelse,
kvasimarkeder og mistillit
• Måling og telling - mistillit
• Skille bestiller- og utførerfunksjoner
• Salg, selskapsdannelser, utskillinger
• Konsulentstyrte prosesser – salgsfolk, ikke
ansvarlig for ansatte!!!
• Kvasimedbestemmelse – konferanser og møter
med rundstykker
• Fagforeningene på sidelinja
Wenche Halsen, avd.leder i B – M, Mandag morgen 15.11.10
• Individualisering
5
Taylorisme og HR-ledelse:
Fra bilfabrikk til offentlige sektor
It is only through enforced
standardization of methods,
enforced adoption of the best
implements and working
conditions, and enforced
cooperation that this faster
work can be assured. And the
duty of enforcing the adoption
of standards and enforcing the
cooperation rests with
management alone».
Frederick W. Taylor , The principles of scientific management
(1911)
Kontrollmekanismer
Egenkontroll: Deler av bedriftskulturen.
Internalisering av verdier. Verdier – ikke regler
Resultatkontroll: Fra stemplingsur til kontroll av
resultater
Kollegakontroll: Særlig når vi jobber i team
Digital kontroll: Mobiltelefon, e-post,
meldetjenester. (Pass på sosiale medier!)
Kundekontroll: Ansatte som jobber mot kunder,
er avhengige av at kundene er tilfredse.
Robert Salomon
2011
3. Nedrivingsreformer
…eller spissformulert
• Ekspertutvalg ( ikke partssammensatt,
ikke NOU) – ikke medbestemmelse
• Reformkjerne gjennomføres
umiddelbart ( budsjettmessig,
midlertidig, basert på påstander – ikke
grunn til å vente…..)
• Invitasjon (samarbeidsforslag,
skriftlige innspill, møte med aktørene)
• Stortinget bestemmer ( ikke offentlige
høringer mer enn det loven tilsier)
Perverse reformer
- et utvalg
”Vi skal skvise så mye
tannkrem ut av tuben at AP
ikke får puttet det tilbake”
Linda Hofstad Helleland (H), Leder i
Samferdelskommiteen
Om privatisering av togstrekninger. I Klassekampen 5.9.14.
Sentraliseringsreformer videre
- de ubegrunnete mytene
• Produktivitetsvekst – mer output pr kr
eller time ( kan brukes til å øke
kvalitet, eller til å redusere skatt)
• Skatt – ”mer effektiv bruk av skattebetalernes penger”
• Stordriftsfordeler – mindre kostnad
per enhet - ( alle økonomiske
aktiviteter er like)
• Politiet – Nærhet – færre politikontorer
• Full sysselsetting
• Dynamisk skattepolitikk - (20% ekstra
kostnad ved offentlig ressursbruk)
• NAV-kontorer – de små må bort, mer rettferdig
• Kommune – Robust – færre kommuner - demokrati
• Brann – Nærhet og trygghet – færre stasjoner
• Høgskole/universiteter – kvalitet og standard – færre
institusjoner
• Sykehus – det gis ikke lenger begrunnelse –
politikerne har abdisert
6
Forskningsministerens 7.pkts-liste
NOKUT – 7 personer med direkte lovoppgaver
– og med nye oppgaver fra september 2014
1. oppnevne en ekspertgruppe : Hvordan finansiering kan styrke
kvaliteten i forskning og høyere utdanning.
2. Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning: Sikre høy
kvalitet - Tydelige kvalitetskrav, strukturen følgre av
standardene. … redusere antallet institusjoner.
3. Langtidsplan. Denne vil styrke forutsetningene for å gjøre de
langsiktige og strategiske prioriteringene som er viktige for å
oppnå høy kvalitet.
4. Flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog … finne og satse
på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til
gjennombruddsforskning i verdensklasse.
5. Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont 2020.
…motiverer hver enkelt forsker til å søke.
6. Regjeringen skal se på hvordan vitenskapelig ansatte i varetas.
Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling.
7. Trykk på lærerutdanning.
Det som ikke telles - det som
antas ivaretatt
4. Markedsmyter og magiske
innsparingstall
• Samfunnsoppdraget til institusjonen
• Innsparingsmyten
• Mål om desentralisert bosetting utdanningsstruktur
• Innovasjonsmyten og kvalitetsmyten
• Myten om at det er det samme hvem
som ”leverer” offentlige velferd
• Mangfold
• Det er ikke de største forskningsinstitusjoner
som er de mest ”excellente”
• Stordriftsmyten om at alt stort er
effektivt
• Mellomromskompetanse • Maktdeling
• Avstand fra de herskende(s) tanker – forutså
ikke finanskrisa
Innsparingsmyten
Ufaglige metoder
Magiske innsparingstall i norsk reformhistorie
• Oppsplitting av NSB: 100 millioner
(Hartmark-Iras)
• Beste praksis (best practice)
”først finner en fram til ”beste praksis”, dvs. til den produsenten av en bestemt gruppe
produsenter som har lavest kostnad i forhold til størrelsen på produksjonen. Enhetene
vurderes opp mot hverandre ved at de mest effektive enhetene utgjør en referansefront
som de andre enhetene måles mot.” (Definisjon fra Sanners effektiviseringsrapport –
NHO-Service
• Sykehusfusjonen i Oslo: 600-900 millioner
(McKinsey)
• Konkurranseutsetting i kommunene: 19 milliarder
(NHO Service)
• Besparelser og kostnader ved konkurranse i
kommunene: 1.7 mrd (Rambøll og Inventura pva KS)
• Sentralisere administrative støttefunksjoner i staten:
20-40%
(DiFi)
• Forbedringspotensial i barnehagesektoren: 60%
(Senter for økonomistyring, SFØ)
• ”Egne erfaringer fra andre prosjekter”
McKinsey om sykehusfusjonen i Oslo, Deloitte om BUM i storbyer, Rambøll og inventura
(KS)
• ”Erfaringer fra privat sektor”
DiFis innsparingstall for sentralisering av administrative støttefunksjoner i staten er basert
på outsourcing til lavkostland i privat sektor, callsenters i India. Antatte stordriftsfordeler samlebånd.
•
”Teoretiske estimater” og tenkte tall - kombinert med anbefaling
om mer arbeid, og referanse til arbeid med metoder over.
Rambøll og inventura (KS), PWC – for EU-kommisjonen,
7
KS: 1.7 mrd netto sparing ved anbud
– men alvorlige metodefeil
Anbud - sparing?
Fagkompetanse
Kontroll
Omstilling
Anbud
Profitt
Etter-kostnader
http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/Forskning-og-utredning/Ferske-FoU-rapporter/FoUKostnader-besparelser-og-effektivisering-ved-anskaffelser-innen-velferd/
Fagforbundet har laget tilsvar
Hvordan tjene penger på
velferdstjenester?
Lønn og Pensjon: (gjerne ca 80% av driftskostnader –
andelen går ofte ned hos kommersielle) Lavere
grunnlønn (ca.30.000 sykehjem– 28.000 barnehager),
timelønn heller enn månedslønn, Uten tillegg. Dårligere
pensjon
Bemanning: innleid/midlertidig og mindre fagpersonell ikke
full stilling
”Å utnytte markedet”: Konsentrert i store markeder
(sentrale strøk), markedet for det enkle, men godt
betalte, ekstratjenester
Selskapsstrukturering: Skille drift, eiendom og
bemanning. Kjøpe tjenester fra egne se.lskap.
Uoversiktlige konsernstrukturer og skatteparadis,
vanskeliggjør tilsyn
«Renholdsbransjen opplever stort press på pris i anbudsrunder.
Det går utover de ansatte, Fafo-rapport.»
Aftenposten, 19.8.2011
Samfunnskostnad
Innovasjonsmyten
”Os kommune går klart i pluss. Det
blir kanskje litt nærsynt, men hvis
noen havner på NAV og trygd, så
er det en statlig ytelse.”
Terje Søviknes, ordfører i Os og nestleder i Frp,
sin kommentar på at tidligere kommunale
renholdere mistet jobbet etter andre
anbudsrunde. (BT 07.08.2013)
8
Det samme hvem som leverer?
Slik brukes innovasjonskraften
Hva sier forskningen?
Etter grundig forskning om 20 års erfaringer
2008:
Offentlige driftstilskudd:15 millioner kr
Utbytte: 0 kr
Fortjeneste: 3,5 millioner kr
Andre
selskaper
Holding AS
Morselskap
Barnehage 2
Barnehageselskap og arbeidsformidling
(enkeltmannsforetak)
Barnehage 3 AS
Barnehageselskap
”Vi tar ikke utbytte.”
”Barnehagene går med underskudd.”
Forvalter investeringstilskudd..
Eiendom AS
Eiendomsselskap
Kjøper arbeidskraft fra
Barnehage 1 AS
Barnehageselskap
«Privata alternativ och konkurrensutsättning
inom välfärdssektorn har inte blivit den
mirakelmedicin som många hoppades på.
(...)
Vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för
att de högt ställda förhoppningarna har infriats,
skriver SNS forskningschef Laura Hartman.»
Dagens Nyheter, 7.9.2011
Leier eiendom av....
Offentlige kapitaltilskudd til bygging av barnehage
Offentlige tilskudd til drift av barnehage
Foreldrebetaling
Kilde: Brønnøysundregistrene.www.proff.no
Ny høgskole og
universitetsreform
Demokrati i store og små
kommunar
Valinnretta deltaking:
Blir akademiske einingar betre når dei blir større…. tankegangen
har blitt prøvd ut i helsesektoren, med fusjonen i Oslo som eit
lysande føredøme. Det er den største av alle fusjonar, den har
nær kosta livet til dei som arbeider der, og i nokre tilfelle faktisk
kosta livet til pasientane. Men ei gruppe har blitt vinnarar:
konsulentfirma som har teke ut fleire milliardar - eg skriv ikkje
feil - milliardar av helsebudsjettet.
Brukt på akademia kan ein seia det slik: Det finst truleg ei
grense for kor liten ein institusjon bør vera, kor lite eit studium
kan vera. Det kan ein setja ein standard for, og det blir nok
gjort. Men bør ein ikkje også spørja kor stor ein institusjon kan
vera? Det spørsmålet blir feia under teppet, saman med dei
bagatellmessige mislydane frå sjukehusfusjonen i Oslo.
Små kommunar mest
Valdeltaking
Listeretting
Hatt kommunale verv
Partimedlemskap
Valkampen meir lokal
Politikken speglar meir det folk meinar
Representantar i store kommunar
mister kontakten med innbyggjarane
24.2.2014
Deltaking i store og små
kommunar
Audun Offerdal
Tilfredshet med kommunal velferd
Deltaking mellom vala
Meir i små enn i store kommunar:
Påvirkning av saker
Kontakt med politikarar og
administrasjon
Kjenner lokalpolitikarar
Interesse for lokalpolitikk
Likt eller meir i store enn i små:
Protestmøter, demonstrasjonar,
aksjonar
24.2.2014
Audun Offerdal
9
Den danske reform strukturreform Resultat:
• Økt sentralisering – noen oppgaver –
standardiserte – overført til kommunen
• Økt markedsretting (ABF og mindre
skatteutligning, Bestiller-utfører fakturareform)
• Mindre deltakelse (indikator for politisk
deltakelse (IPE - stemme i valg, tro på at de
kan påvirke, tro på at de kan forstå og
delta) : Jo større kommuneendring (antall
innbyggere) jo større reduksjon i IPE
• Ikke penger spart
NTLs krav
- i mot markedsstyring i staten
6. Det fins alternativ
En politikk for en fremtidsretta offentlig
sektor bør inneholde:
• Et offentlig eierskap med politiske ambisjoner.
• Et non-profittprinsipp for alle skattefinansierte
velferdstjenester. Basert på tilskuddskontroll
• Et styringssystem basert på institusjonenes ulike
samfunnsoppdrag og de ansattes faglighet.
• Ledelses basert på tilstedeværelse,
medbestemmelse og tillitt
• System for hjemfall, så konkurser ikke kan brukes
strategisk
• Vilje til strengt regime og til å finansiere
rekommunalisering og renasjonalisering
Dere har en viktig jobb!
1. Gjennomgå målstyringen i
forvaltningen
• Bekjemp New Public Management og de amerikanskdominerte ledelsesmodellene
2. Ha offentlige tjenester i egen regi
• Erstatte kontroll og målemani med tillit og
utviklingssamarbeid
3. Gjennomgå bestiller-utførerløsninger
4. Reduser konsulentbruken
5. Redusere bruk av midlertidig ansatte
6. Bruk ansatte mer i utviklings og
fornyingsarbeidet
• Lær av Sandefjord-lærerne – stans målemanien
• Press den politiske opposisjonen til å love at
eventuell kommersialisering og svekking av
kollektive ordninger vil bli omgjort
• Få politikere på banen
• Kun sterke fagorganisasjoner med sterkt indre
samhold samt brede folkelige allianser vil duge
John Leirvaag Klassekampen 6.2.2013
For velferdsstaten
Hjemmeside: www.velferdsstaten.no
Abonner på elektronisk nyhetsbrev:
[email protected]
Velferdskonferansen
7. oktober 2014
10

Similar documents