docprotokoll fra årsmøtet
download 
Report Transcription
protokoll fra årsmøtet
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Røros Hotell 5. – 7. mai 2015 Sør-Trøndelag Protokoll Innholdsfortegnelse Leders åpningstale…………………………………………………………………………… 2 Delegatliste…………………………………………………………………………………... 7 SAK 1 Konstituering……………………………………………………………………….. 12 Godkjenning av innkalling…………………………………………………………. 1.1.1 Godkjenning av fullmakter……………………………………………...... Valg av møtedirigenter og møteleder i særmøte…………………………………… Valg av to møtesekretærer…………………………………………………………. Godkjenning av sakliste……………………………………………………………. Godkjenning av møtereglement og valgreglement…………………………………. Valg av 5 representanter til tellekorps……………………………………………… Valg av fullmaktsnemnd……………………………………………………………. Valg av 2 protokollunderskrivere…………………………………………………. Valg av redaksjonskomite…………………………………………………………... 13 13 13 14 14 16 21 21 22 22 SAK 2 Årsmelding fra Fylkesstyret………………………………………………………… 23 SAK 3 Regnskap for Fylkesstyret perioden 2012 – 2015…………………………………… 39 SAK 4 Politisk plattform – retningslinjer for arbeidet kommende periode………………… 47 SAK 5 Budsjett 2015 – 2019………………………………………………………………… 57 SAK 6 Profesjonsetisk råd…………………………………………………………………… 60 SAK 7 Fag- og yrkesopplæring……………………………………………………………… 64 SAK 8 Norsk arbeidsliv i endring…………………………………………………………… 71 SAK 9 Saker innmeldt fra lokallag………………………………………………………….. 80 SAK 10 Valg…………………………………………………………………………………. 85 Valg av leder………………………………………………………………………… Valg av nestleder……………………………………………………………………. Valg av hovedtillitsvalgte i Fylkeskommunen……………………………………… Valg av hovedtillitsvalgt i kommunal sektor til styremedlem……………………… Valg av styremedlemmer……………………………………………………………. Valg av varamedlemmer til fylkesstyret…………………………………………….. Valg av delegater til landsmøtet 2015………………………………………………. Valg av vara delegater til landsmøtet 2015…………………………………………. Valg av valgkomite………………………………………………………………….. Valg av varamedlemmer til valgkommiteen………………………………………… 86 86 87 88 88 89 92 95 96 97 SAK 11 Forslag på kandidater til sentrale verv………………………………………………. 99 SAK 12 Valg av alternativer innenfor vedtektene……………………………………………. 102 SAK 13 Resolusjoner…………………………………………………………………………. 104 Vedlegg………………………………………………………………………………………... 113 Protokollunderskrivere………………………………………………………………………… 128 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 10.7 10.8 10.9 10.10 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 1 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 Leders åpningstale Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 2 Kjære alle sammen velkommen til fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Velkommen til delegater, representanter for over 9000 medlemmer, velkommen til gjester og gode hjelpere. Jeg har sett fram til dette møtet, gledet meg og det håper jeg også dere har gjort. Vi skal sammen, gjennom gode diskusjoner fatte gode vedtak. Jo flere stemmer som lar seg høre disse dagene, jo bedre blir vedtakene og ikke minst like viktig; jo lettere blir det også og følge opp vedtakene sammen med klubben, medlemmene på arbeidsplassen og i lokallaget. Det er også vi som TV som skal ta ansvar for å gjøre våre vedtak kjent og følge dem opp i hverdagen. Ser vi litt utover oss selv er det ganske unikt og på mange måter spesielt at vi som fagforeningskamerater kan sitte her sammen i tre dager for å utvikle politikk som skal gjøre fagforeninga sterkere og arbeidsvilkåra for våre medlemmer bedre. Det er slett ingen selvfølge for våre kolleger i andre deler av verden. Vi vet at fagforeningskolleger i enkelte land blir forfulgt og satt i fengsel fordi de gjennom sine fagforeninger arbeider for å bedre sine arbeidsvilkår og dermed muligheten til å gi barn bedre oppvekst og utdanning. Noen ofrer til og med livet for dette. Vårt avtaleverk, bygd opp over flere tiår gir oss rett til å møtes, og for de fleste av oss rett til å ta fri fra arbeid. Den mest grunnleggende av alle fagforeningsrettigheter – retten til en tariffavtale er heller ingen selvfølge for alle våre medlemmer i Utdanningsforbundet. (To eksempler: Heltberg og Steinerskolen Rotvoll) Det ligger mye kamp og lidelse bak det avtaleverket vi nyter godt av i dag. Vi bør tenke på dette, når vi som TV og medlemmer, forvalter avtaler som er kjempa fram over lang tid. Dette må vi ikke skusle bort! Framforhandla avtaler diskuteres ikke, de praktiseres! Og det gjelder både for TV og medlemmer. For oss som fagforeningsmedlemmer er kollektivet utgangspunktet for alt; lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, likeverdig opplæring osv. Styrken i kollektivet er en forutsetning for innflytelse. «Din fagforening er så sterk som du gjør den til – gjør den sterkere!» Vi blir stadig flere organiserte her i landet. Alle de fire hovedorganisasjonene øker medlemsmassen. Også UNIO vokste kraftig siste året. Med rundt 10 000 nye medlemmer leder nå Anders Folkestad en organisasjon som taler på vegne av 332 000 lønnstakere. Bare i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har vi over 1 500 flere medlemmer i dag enn da jeg holdt åpningstale på fylkesårsmøtet i 2006. Dette tegner bra! Vi ser en sterk politisk oppmerksomhet rundt våre saker. Utdanning, både barnehage, grunnskole, videregående skole, høyere utdanning og voksenopplæring, har i mer en 12 år vært i sentrum for den politiske oppmerksomheten. Det har vært en av hovedsakene i flere valgkamper, det har vært prioritert i regjeringserklæringer, i nyttårstaler og på store konferanser som NHO sin årskonferanse. Samtidig har lærermangel og rekrutteringskrise vært et tilbakevendende tema. Likevel har vi ikke, så langt, klart å ta ut gode effekter av dette. Noe av det viktigste vi kan foreta oss på dette årsmøtet, og på landsmøtet til høsten, er å finne fram til gode strategier som er bedre egnet til å realisere de målsettingene som vi har og utnytte de faktorene som burde gi oss drahjelp. Min påstand er at vi har god politikk gjennom gode vedtak. Spørsmålet er hvordan vi sammen skal finne de rette strategiene? Et grep vi må ta er å bedre den vertikale kommunikasjonen i forbundet. Dette ble godt illustrert under fjorårets tariffoppgjør, spesialet under meklingsinnspurten. Streiken utløste et medlemsengasjement som er helt enestående både innafor og utafor Utdanningsforbundet. Aldri før har så mange medlemmer tatt del i en uravstemning (67%) og aldri før har et så stort flertall (73 %) av medlemmene stemt ned et forslag som var anbefalt av et enstemmig forhandlingsutvalg Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 3 og sentralstyre. Evalueringa av tariffoppgjøret ga noen svar på hvordan vi havnet i denne situasjonen. Dette oppgjøret, som flere tidligere oppgjør, ble av mange opplevd som en forsvarskamp, en kamp om å unngå forverringer. Det kom også klare meldinger om at meklingsresultatet ble oversolgt, og at lønn var underkommunisert, særlig for de medlemmene i kommunal sektor som ikke skulle forhandle arbeidstid. Rapporten fra den særskilte evalueringa av hovedtariffoppgjøret på KS-området konkluderer slik: «Tilliten er utfordret og må gjenreises. Evalueringen synes her å peke på noen helt avgjørende satsinger i det videre arbeidet. Viktige stikkord er medlemsnærhet og forankring, bredden i medlemsmassen, styrking av tillitsvalgtrollen og tiltak for vertikal kommunikasjon. Samtlige er vesentlige både med hensyn til organisasjonsutvikling internt og påvirkningsarbeid eksternt» Og her er vi i dag: Medlemmene har et klart budskap; « Vi må kjenne at vi hører til i denne organisasjonen! Vi må kjenne igjen hverdagen når politikken vår skal forklares og begrunnes!» Dette betyr at vi må klare å knytte politikkutviklingen vår nærmere den enkelte lærers og leders profesjonsutøvelse, enten denne går for seg i barnehage, skole, voksenopplæring, støttesystem eller høyere utdanning. Dette er en stor bestilling, men ikke en urimelig forventning. Og jeg forutsetter og forventer at vi alle her i salen både gjennom grundig arbeid i klubben, i lokallaget og i fylkeslaget skal bidra til å oppfylle bestillingen. Mange av våre medlemmer opplever at det profesjonelle handlingsrommet og den faglige autonomien blir innskrenka av detaljstyring utenfra, som for eksempel retten til å avgjøre hvordan pedagogisk arbeid i barnehage og skole skal gjennomføres. Forslaget til ny barnehagelov som kom i vår, og som i klartekst foreslår at eiere har rett til å velge system, verktøy og metode i vurderingsarbeidet er et eksempel på dette. Vi har i den senere tid sett mange eksempler på at det skjer en maktforskyvning fra profesjonsutøvere til blant annet arbeidsgivere, politikere eller kommersielle aktører. Konsekvensen av dette blir svekka utdanningskvalitet og dårlig ressursbruk. Vi trenger handlingsrom fordi vårt arbeid ikke utføres etter manual og instruks. Utdanningsforbundet har over lengre tid, også på fylkesnivå arbeidet systematisk for å skape forståelse av sammenhengen mellom styring, faglig autonomi og utdanningskvalitet. I 2014 hadde vi både lærerstreiken og Sandefjord-saken. Begge er eksempler som har bidradd til større forståelse av svakhetene i styringssystemene. Disse enkeltsakene har vært med på å synliggjøre den kollektive kraften som ligger i faglige fellesskap. Standpunktene til Utdanningsforbundet ble begrunnet i faglige vurderinger og gitt tyngde gjennom kollektiv handling. På denne måten fikk vi påvirkning og gjennomslag. Det nytter! Derfor bør vi i enda større grad bruke kraften som ligger i sterke faglige fellesskap for å opponere mot en styringspraksis som er i strid med profesjonen sin etikk og faglige skjønn. Det klassiske partssamarbeidet hjemlet i hovedavtalene, er ikke godt nok som strategi for å ivareta vårt profesjonelle handlingsrom. Fordi dette handler om noe mer enn medbestemmelse, lærere må være realledere for å kunne løse sitt oppdrag. Kanskje har vi ubevisst bidratt til å svekke partssamarbeidet ved å underkommunisere verdien av samspillet mellom leder og TV? Kanskje ligger deler av løsninga på styringsutfordringene i at vi må lykkes bedre i å integrere rollene som fagforening og profesjonsorganisasjon. (Trøndersk forskning: Kirsti Øyum Jacobsen sin Masteroppgave i skoleledelse: Om partsarbeid i skolen 2011.HA § 1-4 omstilling og utvikling i offentlig sektor. Kirsti stiller spørsmål om TV har ulik oppfatning av mandatet: «Mens noen respondenter mener at det å ta ansvar for utvikling absolutt er en del av deres rolle, mener andre det motsatte. Noen sier sågar at det er i strid med deres mandat. Kan det tenkes at fagforeninga har vært for utydelig i sitt arbeid med å konkretisere Hovedavtalens intensjoner om partssamarbeid, sli at den tradisjonelle rettighetsorienterte siden har fått overordnet fokus?» Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 4 Det bør være et stort tankekors for oss hvorfor så mange lærere er lojale med barnehage –og skoleeier til og med i saker som de ikke mener er gode for barnehagebarn og elever? Det pågår nå en offentlig diskusjon om forvaltninga sin evne til å gjennomføre vedtatt politikk og praktisering av mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Diskusjonen har ført til en økende erkjennelse av at det ikke er samsvar mellom nasjonale ambisjoner og lokale virkemidler/realiteter i styringssystemet. Eller som Geir Røssvoll i LL Trondheim beskrev det under streiken i 2014: Det er en sumpmyr mellom det sentrale myndigheter vedtar og det som prioriteres lokalt. Styringstrendene er internasjonale og har virket stabile, men det kan også være tegn som tyder på at pendelen er i ferd med å snu og at det åpnes rom for alternativ styringspraksis i offentlig sektor. Noen av våre naboland har blant annet begynt å snakke om behovet for en tillitsreform og at kunnskapen og yrkesetikken til velferdsprofesjonene må tillegges større vekt enn i dag. Her har vi alle en jobb å gjøre både med å konkretisere og kommunisere gode alternativ og i å bygge brede allianser for å sikre støtte til endringer. For å få til dette så må vi innse at vi ikke kan løse alle konflikter med å møte eller erstatte en arbeidsgiverinstruks med en fagforeningsinstruks. Prosessene og beslutningene om hva det er klokt å gjøre må tas i den enkelte barnehage og skole. Det er krevende og det er nettopp da vi trenger god kommunikasjon slik at vi kan ta ut krafta i fagprofesjonen, i kollektivet for å løfte problemstillingen. Vi skal og må ta ansvar, også når det koster, stå imot moteretninger som bryter med det faglige eller etiske grunnlaget for vår profesjon. Ideen om utdanning som et fellesgode har stått sterkt i Norge, men blir nå sterkt utfordra. Individuell valgfrihet, lokal handlefrihet, individualisme og fleksibilitet er mye brukte honnørord for kommersialisering av offentlige tjenester. Skoler og barnehager er de siste åra blitt spesielt interessante for kommersielle aktører. I siste halvdel av 1900 tallet bidro utviklinga av velferdsstaten til at viktige deler av tjenesteytingen ble løfta ut av markedet og underlagt direkte politisk styring. Dette bidro til å tøyle markedskreftenes innflytelse i samfunnet til fordel for demokratiske beslutninger i folkevalgte organer. Det dempet konkurransepresset i økonomien og virket som et korrektiv på lønns- og arbeidsforholdene i privat sektor. Å ekspandere inn i offentlig sektor har nå blitt en stadig viktigere metode for multinasjonale selskaper som vil erobre nye markeder. Noen av de mest ekspansive har spesialisert seg på å vokse nettopp gjennom å overta offentlig virksomhet som barnehage og skole. Kommersialisering har kun profitt som formål (privatisering noe annet, ideelle virksomheter- balanse – selvfinansiering) og kapitalismens logikk er enkel; eksistensgrunnlaget er behovet for stadig nye markeder. Når kullgruvene er tomme, oljen minsker, skogen er hugget ned så må de kommersielle aktørene finne nye markeder dermed omgjøres utdanning til et attraktivt marked for profitørene. Et svakt lovverk og politisk vilje/ ideologi legger til rette. Dette skaper et press i arbeidslivet, «den billigste arbeidstakeren får jobben», og kvalitet svekkes. I tillegg innhylles slike trender i en sverm av «ny ord». Når det gjelder prosessen i forbindelse med ny Arbeidsmiljølov spydde formelig regjeringa ut «nyord» i sin argumentasjon. Et av de slemmeste eksemplene var «familievennlig». Har noen av dere hørt om familievennlig nattarbeid? Eller at midlertidig ansettelser framfor faste er «familievennlig»? Ordene skaper en omskriving av virkeligheten, og tåkelegger det egentlig handler om. Når norske arbeidere mister jobben sin fordi kapitalismen er rå og nådeløs, er det mye som kan sies, men fortellingene om at arbeidstakere ikke mister jobben, ikke får sparken, ikke blir arbeidsløs, men omstilles, er historien som skrives. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 5 Vi kaller ikke en spade for en spade lenger i norsk arbeidsliv, spaden er på veg ut! Dessverre også blant oss tillitsvalgte. Min påstand er at vi som samla forbund i stor grad er enige om hva vi vil og hvor vi vil, hva slags arbeidsliv og samfunn vi ønsker oss, altså politikken; Vi vil kjempe for kollektive, sentrale lønns- og arbeidsavtaler, alternative styringssystem osv. Fylkesårsmøter og landsmøter har over mange perioder slått fast dette. Den største utfordringa for oss som fagforening nå er å finne gode strategier for å nå dit. Det håper jeg debattene på dette årsmøtet i stor grad vil dreie seg om. Så får vi underveis passe på å feire de seirene vi tross alt vinner og mobilisere til de neste. Hvem er så Utdanningsforbundet? Dette er selvfølgelig et retorisk spørsmål. Utdanningsforbundet er selvfølgelig deg og meg, den tillitsvalgte og hvert eneste medlem, fylkesstyret, sentralstyret og forhandlingsutvalg osv. Vi har hver våre roller og det beste alle kan gjøre for å definere seg som en del av organisasjonsdemokratiet, er å delta i meningsutveksling og utforming av organisasjonen sin politikk og i neste omgang gi støtte til de som har fått sine roller som tillitsvalgte, valgt i tillit. Det er fortsatt slik at Har du noe å si, får du noe å si! Kjære delegater: Dere er utsendinger, dere representerer flere enn dere selv. Ha dette i bevisstheten under årsmøteforhandlingene, for det er også du og dine medlemmer som skal føre vedtakene ut i livet, ikke noen der nede i Oslo. Den gode tillitsvalgte er krevende. Hun stiller krav til seg selv, til sine medlemmer, til egen ledelse, til myndighetene. Vi trenger tillitsvalgte som ikke bare ser at et annet arbeidsliv og et annet samfunn er mulig, men som også ser at det er nødvendig og i tillegg, er villig til å gjøre noe med det. «Din fagforening er så sterk som du gjør den til – gjør den sterkere!» Jeg ønsker oss alle et godt årsmøte. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 6 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 Delegatliste Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 7 Delegatliste Fylkesårsmøte 5.- 7. mai 2015 Røros Deltagere Etternavn Fornavn Arbeidsgiver Deltakertype 1 Strickert Lisbet Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Fylkesstyret leder 2 Hegstad Unni E. Charlottenlund videregående skole Fylkesstyret nestleder 3 Antonsen Ole Edvard Fosen videregående skole Fylkesstyret 4 Kielland Pål Heide Børsa skole Fylkesstyret 5 Lieng Hans Johan Thora Storm videregående skole Fylkesstyret 6 Skaret Toril Kuvene Tildra barnehage Fylkesstyret 7 Snuruås John Ola Hovin skole og barnehage avd skole Fylkesstyret 8 Swensen Just Andreas Bymarka friluftsbarnehager Fylkesstyret 9 Uthus Trond Preben Pettersen Selbu ungdomsskole Fylkesstyret 10 Wannebo Bjørn Hommelvik skole Fylkesstyret 11 12 13 Østvik Jorid Oline Singsaker skole Fylkesstyret Ingdal Stig Terje Lensvik skole Delegat 14 Wold Per Otto Botngård skole Delegat 15 Rise Siri Othelie By Lyngrabben barnehage Delegat 16 Lien Ruben Fosen videregående skole Delegat 17 Gaustad Randi Nabeita skole Delegat 18 Bjørnnes Arne Olav Sistranda skole Delegat 19 Five Ketil Heim Hemne videregående skole Delegat 20 Mehus Dagrun Hårstad Sodin skole Delegat 21 Nordgård Kenneth Fillan skole Delegat 22 Nyvold Trine Fillan barnehage Delegat 23 Breen Jon Inge Hov skole Delegat 24 Estenstad Ingvild Klæbu ungdomsskole Delegat 25 Mikalsen Benn-Anders Sentrum barnehage Klæbu kommune Delegat 26 Haugros Bård Sørborgen skole Delegat 27 Venås Nina Hågensen Vikhammer ungdomsskole Delegat 28 Benjaminsen Anne Sofie Sveberg skole Delegat 29 Eggen Helle Agentoft Planetringen barnehage Delegat 30 Lorentzen Elin Fagervoll Hommelvik barnehage Delegat 31 Indal Ingvild Hagerup Hommelvik barnehage Delegat 32 Aspaas Bjarne Meldal barne og ungdomsskole Delegat 33 Woldmo Hanne Storås barnehage Delegat Forfall Forening Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Bjugn Utdanningsforbundet Skaun Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Selbu Utdanningsforbundet Malvik Utdanningsforbundet Trondheim Fylkesstyret Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Utdanningsforbundet Agdenes Utdanningsforbundet Bjugn Utdanningsforbundet Bjugn Utdanningsforbundet Bjugn Utdanningsforbundet Frøya Utdanningsforbundet Frøya Utdanningsforbundet Hemne Utdanningsforbundet Hemne Utdanningsforbundet Hitra Utdanningsforbundet Hitra Utdanningsforbundet Holtålen Utdanningsforbundet Klæbu Utdanningsforbundet Klæbu Utdanningsforbundet Klæbu Utdanningsforbundet Malvik Utdanningsforbundet Malvik Utdanningsforbundet Malvik Utdanningsforbundet Malvik Utdanningsforbundet Malvik Utdanningsforbundet Meldal Utdanningsforbundet Meldal Side 8 34 Amundal Arnfinn Gimse ungdomsskole Delegat 35 Norum Lisbeth Gåsbakken skole og barnehage avd barnehage Delegat 36 Nordang Janne Helene Melhus videregående skole Delegat 37 Forr Audun Løvset barnehage Delegat 38 Slettahjell Ingeborg Nordbø Melhus videregående skole Delegat 39 Sommervold Hege Kristin Soknedal skole Delegat 40 Olsson Cecilie Laugsand Liøya barnehage BA Delegat 41 Gynnild Jens Ivar Gauldal videregående skole Delegat 42 Horvli Ingunn Lønset skole Delegat 43 Gustavsen Håkon Fagerhaug Oppdal ungdomsskole Delegat 44 Krokann Kirsti Lillebudal Pikhaugen barnehage Delegat 45 Aspaas Bjørn Oppdal videregående skole Delegat 46 Tangen Margaret Orkanger ungdomsskole Delegat 47 Holterman Espen Evjen barnehage Delegat 48 Røen Arnstein Orkdal vidaregåande skole Delegat 49 Ingdal Heidi Husdal Gjølme skole Delegat 50 Løseth Magni Skålholt Orkdal vidaregåande skole Delegat 51 Strand Håvard Strand barne- og ungdomsskole Delegat 52 Stuen Stian Berkåk skole / Rennebu ungdomsskole Delegat 53 Mjelde Ann-Elin Fembøringen barnehage Delegat 54 Furunes Jan Erik Åsly skole Delegat 55 Askim Ragnhild Stadsbygd skole Delegat 56 Eian Inger Lise Sør-Roan skole Delegat 57 Hauge Hanne Røros skole Delegat 58 Mikkelsen Marit Saanum Kvitsanden barnehage Delegat 59 Haukø Lars Røros videregående skole Delegat 60 Forfall 61 Sørgjerd Jorunn Tømra og Innbygda bh Delegat 62 Onsøyen Gjøran Berg Viggja skole Delegat 63 Hagen Sissel Roer Skaun ungdomsskole Delegat 64 Elvsveen Kristin Pundslia barnehage Delegat 65 Mjønes Anne Sofie Bye Krokstadøra oppvekstsenter avd skole Delegat 66 Lian Berit Jakobsli barnehager Delegat 67 Slørdahl Hege Sletvold Trondheim kommune Sentraladministrasjonen Delegat 68 Jøssund Tone Furutoppen barnehage Delegat 69 Aune Merete Blomsterbyen barnehager Delegat Delegat Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Midtre Gauldal Utdanningsforbundet Midtre Gauldal Utdanningsforbundet Midtre Gauldal Utdanningsforbundet Oppdal Utdanningsforbundet Oppdal Utdanningsforbundet Oppdal Utdanningsforbundet Oppdal Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Osen Utdanningsforbundet Rennebu Utdanningsforbundet Rissa Utdanningsforbundet Rissa Utdanningsforbundet Rissa Utdanningsforbundet Roan Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Selbu Utdanningsforbundet Selbu Utdanningsforbundet Skaun Utdanningsforbundet Skaun Utdanningsforbundet Skaun Utdanningsforbundet Snillfjord Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Side 9 70 Hepsø Merete Romemyra barnehage Delegat 71 Flaaøien Kristin Jakobsli barnehager Delegat 72 Røhmen Trine-Lise Byneset barnehager Delegat 73 Snildal Linda Kattem barnehager Delegat 74 Viset Anita Therese Sæter Jakobsli barnehager Delegat 75 Gravås Monica Huseby barnehage Delegat 76 Halseth Tove Gnist Trøa barnehage Delegat 77 Aa Gunhild Omsorgsenheten for barn og unge Delegat 78 Karlsen Per Gøran Lilleby skole Delegat 79 Røsvoll Geir Vikåsen skole Delegat 80 Hansen John André Nidarvoll skole Delegat Delegat 81 Mogård Ole Bjarne Trondheim kommune Sentraladministrasjonen 82 Brovold Bente Anita Sverresborg skole Delegat 83 Enoksen Anita Bakken Dalgård skole og ressurssenter Delegat 84 Vikhals Frode Saupstad skole Delegat 85 Lundberg Ruben Lilleby skole Delegat 86 Golis Ann-Rita Steinerskolen på Rotvoll Delegat 87 Larsen Jan Robert Hallset skole Delegat 88 Larssen Eva Tonstad skole Delegat 89 Størseth Solrun Heitmann Enhet for voksenopplæring (EVO) Delegat 90 Tingstad Gry Camilla Enhet for voksenopplæring (EVO) Delegat 91 Hilmo Arnfinn Blussuvoll skole Delegat 92 Indergaard Øystein Strindheim skole Delegat 93 Aspli Per Thanke Markaplassen skole Delegat 94 Blekkan Grete Trondheim Katedralskole Delegat 95 Rønningen Elisabeth NTNU Program for lærerutdanning (PLU) Delegat 96 Skjetne Toril Boldermo STFK Fagenhet for videregående opplæring Delegat 97 Olaussen Sonja Skjetlein videregående skole Delegat 98 Skjelstad Erling Elias Charlottenlund videregående skole Delegat 99 Staven Bjørn Strinda videregående skole Delegat 100 Nygård Wenche Byåsen videregående skole Delegat 101 Forfall 102 Amundsson Agneta Sverresborg skole Delegat 103 Gulaker Ingeborg Ranheim barnehage Delegat 104 Haaseth Monica Tiller videregående skole Delegat 105 Forfall Delegat Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Delegat Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Trondheim Side 10 Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Tydal Utdanningsforbundet Tydal Utdanningsforbundet Ørland Utdanningsforbundet Ørland Utdanningsforbundet Åfjord Utdanningsforbundet Åfjord Utdanningsforbundet Bergen 106 Tronshart Cathrine Charlottenlund videregående skole Delegat 107 Balstad Gunnar Olav Tydal barne- og ungdomsskole Delegat 108 Kirkvold Kari Tydal barnehage Delegat 109 Sakariassen Guro Hårberg skole Delegat 110 Wahl Dalemark Bjørg Borgen barnehage Delegat 111 Dreiås Knut Åset skole Delegat 112 Berdal Camilla Hestmo Åfjord videregående skole Delegat 113 Jensen Nina Beate Sentralstyret 114 115 Sjøli Kristian Pedagogstudent, NTNU 116 Strand Magne Olav Strand barne- og ungdomsskole Observatør 117 Raphaug Bjørn Ole Berkåk skole / Rennebu ungdomsskole Observatør 118 Hopstad Marit Brandsfjord skole Observatør 119 Krokstad Sussann Hestnes Krokstadøra oppvekstsenter avd skole Observatør 120 Egeland Kirsti Sodin skole Valgkomite 121 Magnussen Magnar Hårberg skole Valgkomite 122 Nielsen Berit Flo Grøtte skole Valgkomite 123 Nilsen Anita Hovde Klæbu kommune Dirigent 124 125 126 127 128 Landrø Karsten Selseth Carlson Kari Nanna Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Komite Utdanningsforbundet Osen Utdanningsforbundet Rennebu Utdanningsforbundet Roan Utdanningsforbundet Snillfjord Utdanningsforbundet Hemne Utdanningsforbundet Ørland Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Klæbu Utdanningsforbundet Trondheim Ansatt Ekle Trude Kristine R. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Komite Ansatt Kvarberg Jo Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Komite Ansatt Tellevik Tone S. NTNU Komite 129 Aune Heidi Bye Høyeggen skole Komite 130 Mæhle Dag Orkdal vidaregåande skole Komite 131 Torvik Per Røros skole Komite 132 Langen Bård Røros voksenopplæringssenter Komite 133 Rønningen Kai Røros skole Komite 134 Brynhildsvoll Britt Randi Røros skole Komite 135 Vintervold Andreas Røros skole Komite 136 Thronæs Randi 137 Bakken Arnold Æresmedlem Gjest 138 Bjurstrøm Rikke Inger Kommunikasjonsavdelingen Gjest 139 Forfall 140 Vuttudal Ann Oline Grøtte skole Observatør 141 Jakobsen Kirsti Øyum Orkdal Videregående skole Ordstyrer Pedagogstudentene Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Røros Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Skaun Utdanningsforbundet Sentralt Utdanningsforbundet Stranda Utdanningsforbundet Orkdal Utdanningsforbundet Orkdal Observatør med talerett Observatør med talerett Pedagogstudentene Forfall Dirigent Komite Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 11 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 14/01884-2 SAK 1 Konstituering Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 12 SAK 1 1.1 KONSTITUERING GODKJENNING AV INNKALLING Innkalling er sendt årsmøtedelegatene 21.04.2015 Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner innkallinga. Votering: Enstemmig VEDTAK: Årsmøtet godkjenner innkallinga. 1.1.1 GODKJENNING AV FULLMAKTER Det er utstedt 107 fullmakter ved møtets start. Det er utstedt 108 fullmakter 06.05.2015. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet godkjenner fullmaktene. Votering: Enstemmig VEDTAK: Fylkesårsmøtet godkjenner fullmaktene. 1.2 VALG AV MØTEDIRIGENTER OG MØTELEDER I SÆRMØTE Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet velger Anita Hovde Nilsen, Karsten Selseth Landrø og Kirsti Øyum Jakobsen til møtedirigenter. Anita Hovde Nilsen velges til møteleder i særmøtet. Votering: Enstemmig VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Anita Hovde Nilsen, Karsten Selseth Landrø og Kirsti Øyum Jakobsen til møtedirigenter. Anita Hovde Nilsen velges til møteleder i særmøtet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 13 1.3. VALG AV 2 MØTESEKRETÆRER Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet velger Trude Kristine Rød Ekle og Heidi Bye Aune. Som sekretærer i særmøte velges Heidi Bye Aune og Trude Kristine Rød Ekle. Votering: Enstemmig VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Trude Kristine Rød Ekle og Heidi Bye Aune. Som sekretærer i særmøte velges Heidi Bye Aune og Trude Kristine Rød Ekle. 1.4. GODKJENNING AV SAKLISTE Fylkesstyret innstiller på følgende behandling av innmeldte saker fra lokallagene (se også vedlegg til sakspapirene). A. En god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse, innmeldt fra Trondheim LL Saken oversendes det nye fylkesstyret og landsmøtedelegasjonen til oppfølging. Temaet kan også behandles under sak 3 Politisk plattform. Saken avvises som egen sak. B. Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk. Innmeldt fra Trondheim LL Saken oversendes det nye fylkesstyret som vurderer å oversende saken til landsmøtedelegasjonen. Saken avvises som egen sak. C. Profesjonsutvikling, faglig utviklingsarbeid og karriereveier. Innmeldt fra Trondheim LL Saken henvises til sak 9, faglige karriereveier, innmeldt av Utdanningsforbundet Bjugn D. Ledelse i barnehager. Innmeldt fra Trondheim LL Saken henvises til sak 3 Politisk plattform og innarbeides i tiltaksplanen for det nye styret. Saken avvises som egen sak. E. Privatisering og kommersialisering i utdanningssektoren. Innmeldt fra Trondheim LL Fylkesstyret innstiller på at problemstillingene i saken behandles under sak 8. Norsk arbeidsliv i endring. Saken avvises derfor som egen sak. F. Faglige karriereveier. Innmeldt fra Bjugn LL Saken settes opp som egen sak under sak 9, innmeldte saker. G. Stopp TISA .Forslag til resolusjon innmeldt fra Bjugn lokallag Fylkesstyret henviser saken til sak 8. Norsk arbeidsliv i endring. Saken avvises som egen sak. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet vedtar styrets forslag til sakliste. Votering: Enstemmig Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 14 VEDTAK: Fylkesårsmøtet vedtar styrets forslag til sakliste. SAKLISTE Årsmøte Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 05.05 - 07.05 2015 Sak 1 Konstituering 1. 1.1.1 Godkjenning av innkalling Godkjenning av fullmakter 1.2 Valg av 3 møtedirigenter 1.3 Valg av 2 møtesekretærer 1.4 Godkjenning av sakliste 1.5 Godkjenning av møtereglement og valgreglement 1.6 Valg av 5 representanter til tellekorps 1.7 Valg av 3 representanter til fullmaktsnemnd 1.8 Valg av 2 representanter til å underskrive protokollen 1.9 Valg av 4 representanter til redaksjons- og resolusjonsnemd Sak 2 Årsmelding fra fylkesstyret Sak 3 Regnskap fra fylkesstyret 2012-2014 Sak 4 Politisk plattform – Retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode Sak 5 Budsjett 2015-2019 Sak 6 Profesjonsetisk råd Sak 7 Fag- og yrkesopplæring Sak 8 Norsk arbeidsliv i endring Sak 9 Saker innmeldt fra lokallag Sak 10 Valg 10.1 Valg av leder 10.2 Valg av nestleder Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 15 10.3 Valg av hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen 10.4 Valg av hovedtillitsvalgt i fylkeskommunal sektor som styremedlem. 10.5 Valg av styremedlemmer 10.6 Valg av varamedlemmer til fylkesstyret 10.7 Valg av delegater til landsmøtet i 2015. 10.8 Valg av vara delegater til landsmøtet 2015 10.9 Valg av valgkomité 10.10 Valg av vararepresentanter til valgkomité Sak 11 Forslag på kandidater til sentrale verv 11.1 Sentralstyret 11.1.1 Leder 11.1.2 Nestleder(e) 11.1.3 Medlemmer/varamedlemmer av sentralstyret 11.1.4 Representantskapet 11.1.4 Sentral valgkomite Sak 12 Valg av alternativer innenfor vedtektene Sak 13 Resolusjoner 1.5 GODKJENNING AV MØTEREGLEMENT OG VALGREGLEMENT Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til møtereglement for årsmøtet 2015. Votering: Enstemmig. VEDTAK: Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til møtereglement for årsmøtet 2015. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 16 MØTEREGLEMENT FOR ÅRSMØTET I 2015 1. Leder åpner møtet og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av dirigenter. Dirigentene leder de videre forhandlingene. 2. Årsmøtet er åpent for gjester, presse, radio og fjernsyn såfremt møtet ikke gjør annet vedtak. 3. Taletiden begrenses til 3 minutter. Saksinnledere kan få utvidet taletid. 4. Delegater som ønsker ordet, viser dette ved å holde nummerskiltet oppe. Saksinnledere, medlemmer av fylkesstyret og ansatte kan få ordet utenom talelisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. Medlemmer av sentralstyret, en representant fra Pedagogstudentene og en representant fra pensjoniststyret har talerett. Kandidater til fylkesstyret som er/blir foreslått innvilges talerett når delegater ber om at de skal svare på spørsmål eller presentere seg. Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum ett minutt. I tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til duplikk. De som ønsker ordet, må tale fra den faste talerstolen. Alle delegater som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimum ett minutts taletid. 5. Dirigenter og delegater kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at strek settes. Slike forslag tas straks opp til avstemning. 6. Forslag skal leveres skriftlig og være undertegnet med navn. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake. 7. Delegatene har stemmeplikt og plikt til å delta i alle forhandlinger. Delegater som er ute i oppdrag for årsmøtet, kalles normalt inn i salen for å delta i avstemninger. 8. Vedtak blir gjort med vanlig flertall i saker der ikke annet er fastsatt i vedtektene for Utdanningsforbundet. 9. Møtet avgjør voteringsmåten. 10. Eventuell søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av årsmøtet. Delegatene leverer sitt nummerskilt til leder av tellekorpset når de forlater møtesalen under forhandlingene. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 17 GODKJENNING AV VALGREGLEMENT Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til valgreglement for årsmøtet 2015 Votering: Enstemmig. VEDTAK: Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til valgreglement for årsmøtet 2015 VALGREGLEMENT FOR ÅRSMØTET I 2015 1. Generelt om valgene Valgene gjelder formelt for en fireårsperiode fra 1.8. årsmøteåret til 31.7. etter påfølgende ordinært årsmøte. Alle valg skal være skriftlige dersom minst én delegat på årsmøtet krever det. Årsmøtets flertall kan likevel vedta å gjennomføre åpen avstemning dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen, og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene som er innstilt av valgkomiteen, eller som det er fremmet forslag om fra årsmøtets talerstol. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. 2. Oversikt over valg på årsmøtet – kronologisk rekkefølge a) dirigenter, referent(er), tellekorps, redaksjonskomité(er) og protokollunderskrivere b) leder og nestleder c) tillitsvalgte etter hovedavtalene (særmøter) d) valg av hovedtillitsvalgte som styremedlem e) øvrige fylkesstyremedlemmer og varamedlemmer f) delegater og varadelegater til landsmøte g) valgkomité I tillegg foreslås kandidater til sentrale tillitsverv, jf. § 45.1.6.6 i vedtektene og retnings-linjer forforslags- og nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Første punkt over gjelder valg i konstitueringssaker, og behandles ikke her. 3. Gjennomføring av valgene på årsmøtet Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 18 (1) Valg av leder Leder velges ved særskilt valg. Den kandidaten som får mer enn 50 % av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved (nytt) valg mellom to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet i siste valgomgang holdes først ett omvalg, og ved ny stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. (2) Valg av nestleder Her gjelder de samme valgreglene som i punkt 1. (3) Særmøter på årsmøtet for valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på fylkesnivå Valgkomiteen må fremme forslag på 3 hovedtillitsvalgte for medlemmer tilsatt i fylkeskommunen, jf. retningslinjer for hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Valgene gjennomføres som særskilte valg i særmøte for årsmøterepresentanter med tilsetting i fylkeskommunen. Valgreglene for leder følges så langt de passer. (4) Valg av hovedtillitsvalgt i fylkeskommunal sektor som styremedlem 1 styremedlem velges blant de hovedtillitsvalgte valgt i særmøte (5) Valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret Øvrige medlemmer (9) av fylkesstyret velges samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende kvoteringsregler i henhold til vedtektenes §§ 15.1 (det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 %) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av medlemmene) og at den vedtektsfesta representasjonen fra ulike medlemsgrupper ivaretas når leder, nestleder og HTV regnes med. Dersom valgene av leder, nestleder og HTV har gitt et annet resultat enn innstilt av valgkomiteen, skal denne gis anledning til å fremme ny innstilling på øvrige styremedlemmer. Ved skriftlig avstemning på øvrige styremedlemmer skal stemmeseddelen inneholde nøyaktig det antall navn som skal velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også tilfredsstille kravene til kvotering: • Forutsatt at det er mulig blant de kandidater som er innstilt fra valgkomiteen og foreslått på årsmøtet, skal stemmeseddelen oppfylle kravet om minst 50 % kvinneandel når allerede valgte styremedlemmer (leder, nestleder og HTV) regnes med. Er dette ikke mulig, skal alle innstilte/foreslått kvinner være ført opp på lista. • Det skal ikke være mer enn 50 % representasjon fra en og samme medlemsgruppe når leder og nestleder og HTV regnes med. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 19 Det skal før avstemningen opplyses hvilke kriterier som må være oppfylt for at stemmeseddelen skal være gyldig. Ved motstrid mellom prikkpunktene over går siste prikkpunkt foran. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes. Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, og de som får flest stemmer er i utgangspunktet valgt. Viser det seg at fylkesstyret etter denne opptellingen får færre enn 50 % kvinner, rykker det nødvendige antall kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette at en medlemsgruppe har fått mer enn 50 % av medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at det tas hensyn til kjønnskvotering dersom dette er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte. Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i henhold til vedtektenes §§ 15.1 og 15.2 (med forsøksparagrafen) samtidig, går hensynene i § 15.2 foran. Leder, nestleder og HTV er allerede valgt, og kan ikke flyttes ut for å tilfredsstille kvoteringskrav. • Mulighet for å bringe valget inn for overordnet organ (”mindretallsanke”) Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan dette mindretallet bringe saken inn for sentralstyret. Slik ”mindretallsanke” fremmes på årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan med endelig virkning gjøre om på rangeringen innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt til. (6) Valg av varamedlemmer til fylkesstyret Det velges minst 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen. Disse velges i særskilte valg etter samme regler som for leder så langt det passer. (7) Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet Så snart fylkesstyret mottar melding fra sentralstyret om fordeling av delegatplasser mellom fylkeslagene samt sammensetning av delegasjonene innenfor de enkelte fylkeslagene, må fylkesstyret videresende disse opplysningene til valgkomiteen. Det vises til egne retningslinjer for landsmøtet i Utdanningsforbundet og retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall – jf. retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet. Valg av delegater gjennomføres på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer. Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn skal tilfredsstille den fordeling som er bestemt av sentralstyret Valg av varadelegater gjennomføres etter at årsmøtet har valgt delegatene. Årsmøtet kan bestemme om varadelegatene skal velges én og én, i så fall følges samme valgprosedyre som for leder. Velges varadelegatene samlet, følges valgprosedyre som for øvrige Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 20 styremedlemmer, men uten justering i etterkant for kjønn. Årsmøtet må være oppmerksom på at ved forfall fra en kvinne i delegasjonen, kan en annen enn den øverst rangerte varadelegaten for denne medlemsgruppen måtte rykke opp for å ivareta kravet til kjønnsfordeling. I henhold til vedtektene er det bare sentralstyrets medlemmer som automatisk er delegater til landsmøtet. Alle andre må velges inn som delegater fra fylkesårsmøtene. (8) Valg av valgkomité Fylkesstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for årsmøteperioden. Antallet skal være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med fradrag av leder og nestleder. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i § 15. Komiteen er ikke et besluttende organ slik at kravene i § 15.2 om maksimalt 50 % representasjon fra én medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet. Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer av fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret. (9) Forslag og nominasjoner til sentrale verv . 1.6 VALG AV 5 REPRESENTANTER TIL TELLEKORPS Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet velger Tone S. Tellevik, Per Torvik, Kai Rønningen, Britt Randi Brynhildsvoll, Andreas Vintervold. Leder: Per Torvik Votering: Enstemmig. VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Tone S. Tellevik, Per Torvik, Kai Rønningen, Britt Randi Brynhildsvoll, Andreas Vintervold. Leder: Per Torvik 1.7 VALG AV FULLMAKTSNEMD Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet velger Randi Thronæs , Dag Mæhle og Bård Langen Votering: Enstemmig VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Randi Thronæs , Dag Mæhle og Bård Langen Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 21 1.8. VALG AV 2 PROTOKOLLUNDERSKRIVERE Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet velger Ingvild Estenstad og Sissel Roer Hagen Votering: Enstemmig. VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Ingvild Estenstad og Sissel Roer Hagen 1.9 VALG AV REDAKSJONS- OG RESOLUSJONSNEMND Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet velger Jorid Østvik, Bjørn Wannebo, Tone Jøssund og Arnfinn Amundal Votering: Enstemmig. VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Jorid Østvik, Bjørn Wannebo, Tone Jøssund og Arnfinn Amundal. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 22 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 2 Årsmelding fra fylkesstyret Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 23 SAK 2 ÅRSMELDING FRA FYLKESSTYRET Lisbeth Strickert innledet i saken. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag tar fylkesstyrets årsmelding til orientering. Fylkesstyrets sammensetning i perioden: (01.08.2012 – 31.07.2015) Navn Lisbet Strickert Unni Hegstad Brynhild Henriksen Just A. Swensen Marit Heldal Arbeidssted Trondheim kommune Charlottenlund vgs, Trondheim Valset og Kyståsen barnehager, Trondheim Bymarka friluftsbarnehager, Trondheim DMMH, Trondheim Verv Leder Nestleder Varighet Styremedlem Fritatt i vervet fra nov 13. Styremedlem Styremedlem John Ola Snuruås Trond Preben Pettersen Uthus Pål H. Kielland Elin Bø Morud Hovin skole, Melhus Styremedlem Selbu ungd.skole, Selbu Styremedlem Mona H. F. Strøm Ole Edvard Antonsen Hans Lieng Styremedlem Styremedlem Børsa skole, Skaun Gimse ungd. Skole., Melhus Orkanger bhg., Orkdal Fosen vgs., Bjugn Styremedlem Styremedlem Thora Storm vgs. Trondheim Styremedlem HTV valgt Arbeidssted Singsaker skole, Trondheim Orkdal vgs., Orkdal Verv 1. vara Permisjon fra okt.13 til febr.14. Fritak i vervet fra febr. 14. Fritatt i vervet fra april 13. Fritatt i vervet fra sept.13 Varamedlemmer: Navn Jorid Østvik Kirsti ØyumJakobsen Toril Kuvene Skaret 2. vara Varighet Fast styremedlem fra april 13. 1.vara fra april 13. Fritak i vervet fra des. 14. 1.vara fra sept.13, fast styremedlem fra nov.13. Fast styremedlem fra febr. 14 Fast styremedlem fra des.14. Tildra bhg., Trondheim 3. vara Annepetra Jenssen HiST-ALT, Trondheim 4. vara Bjørn Wannebo Hommelvik skole, Malvik 5. vara Paal Christian Bjønnes Gunn Elise Hansen Sentrum bhg., Klæbu 6. vara 1.vara fra des. 14. FAS, Trondheim 7. vara 2. vara fra febr. 14. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 24 Hovedtillitsvalgte med møterett i fylkesstyret: Hans Lieng, HTV-F Ingeborg N. Slettahjell, Melhus vgs., HTV-F Dag Mæhle, Orkdal vgs, HTV-F Randi Moxnes Karlsen, HTV NTNU til jan 13. Tine Arntzen Hestbek, HTV NTNU fra jan 2013 til juni 2013. Annepetra Jenssen, HTV HiST – fast styremedlem fylkesstyret fra febr. 14 Morten Lundgren, HTV Spekter. Permisjon i vervet jan.- juni 13. Randi Skog, vara i permisjonstiden. Pedagogstudenter ved HiST, NTNU og DMMH har vært representert i fylkesstyremøtene i perioden. Leder av pensjoniststyret innkalles til fylkesstyremøtene: Elin Østerberg, Trondheim, til mars 2013 Liv Haug, fra aug. 2013 til dd. Fylkesstyret har for perioden opprettet følgende utvalg/nemnder: Arbeidsutvalg (AU) Profesjon og utdanningspolitikk (UPU) Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA) Organisasjonsutvalg (OU) Lederråd Utvalg for voksenopplæring (VO) Personalnemnd Pensjoniststyre Alle utvalg og nemnder ledes av fylkesstyremedlemmer, med unntak av pensjoniststyret, som har en kontaktperson i fylkesstyret. Fylkesstyret har i årsmøteperioden hatt 33 møter til april 15 og behandlet 327 saker fram til jan. 2015. Fylkesstyret har også vært oppnevnt i følgende ad hoc utvalg: Programkomite for NKUL: John Ola Snuruås, 2012 – 31.07.14 Bjørn Wannebo frå 1.08.14 – d.d. Ny-tiltaket, samarbeidsprosjekt for lærerutdanningene: John Ola Snuruås, 2012 til aug.14. Jorid Østvik fra aug. 14 til dd. RSMSØ (regionalt samarbeid mot svart økonomi): Lisbet Strickert til høst 2013. IA-råd, representant UNIO: Lisbet Strickert. YON (yrkesopplæringsnemnda): Per Magnar Skånøy. Programrådet for YFL, NTNU (yrkesfaglærerutdanninga): Ole Edvard Antonsen Fylkesstyret har i perioden oppnevnt følgende representanter i AMU(arbeidsmiljøutvalg)videregående skole og i HAMU (hovedarbeidsmiljøutvalget for Sør-Trøndelag fylkeskommune) – perioden 2012-2014/2016: AMU-vgs: Dag Mæhle, Orkdal vgs., Orkdal (leder 2012 og 2014) Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 25 Vara: Vidar Kirksæter, Tiller vgs., Trondheim, etterfulgt av Terje Nyhus, Thora Storm vgs., Trondheim Ingeborg N. Slettahjell, Melhus vgs, Melhus. Vara: Grete Berge Owren, Melhus vgs. Kjell Harald Kvande, Brundalen vgs., Trondheim Eva Holthe Mathisen, Ladejarlen vgs., Trondheim til 01.08.2012, Pål Magne Svarlien fra okt. 2012 til dd. Hovedverneombud vg.skole: Vara Hovedverneombud vgs: Eva H. Mathisen, til 01.08.2012. Pål Magne Svarlien, Skjetlein vgs., Trondheim fra okt. 2012 til dd. Svein J. Hansen, til des. 13. Randi Christin Kvalvaag, Charlottenlund vgs. fra des. 13 – dd. HAMU Ingeborg Nordbø Slettahjell, Melhus vgs. (leder 2012) Vara: Kjell Harald Kvande. Dag Mæhle, Orkdal vgs. (leder 2014) Vara: Hans Lieng. Hovedverneombud: Eva H. Mathisen, til 01.08.2012. Pål Magne Svarlien, Skjetlein vgs., Trondheim fra okt.2012 til dd. ADMINISTRASJONSUTVALGET I SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Ingeborg Nordbø Slettahjell, perioden 01.01.2011 - 31.12.2015. Hans Lieng, perioden 01.01.2011 – 31.12.2015. 1. vara: Marit Heggeriset, STFK Fagenhet for vgo. 2. vara: Dag Mæhle Årsmelding-innledende kommentar og samfunnspolitikk Fylkesstyret legger fram melding om aktiviteten i fylkeslaget for valgperioden 2012-2015. Fylkesstyrets melding er skrevet på bakgrunn av innsatsområder vedtatt på Landsmøtet, politisk plattform vedtatt på fylkesårsmøtet 2012, fylkeslagets tiltaksplan og andre vedtak i fylkesstyret. Fylkesstyrets tiltaksplan har vært revidert hvert halvår. Fylkeslaget har også denne perioden stått overfor store utfordringer; Angrep på velferdsstaten, for eksempel i form av trange budsjetter og overtallighet, lokale forhandlinger i flere sektorer, tendensen til stadig mer lokal og individuell lønnsdannelse og omorganisering i kommuner. Endringer i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven og Stortingsvalget 2013 er andre saker vi her brukt tid på. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 26 Vi er nå i oppstarten med arbeidet knyttet til kommunereformen. I vårt fylke har fylkesmannen opprettet en gruppe med deltakelse fra KS og hovedorganisasjonene hvor informasjon om prosessen i kommunene gjennomgås. Unio, representert ved Utdanningsforbundet, ser utfordringer både når det gjelder utdanningspolitikk, medbestemmelse og konsekvenser for Utdanningsforbundets interne struktur. Det er viktig å forstå at det i mange saker er medlemmenes styrke og engasjement som er avgjørende for hvilke resultater vi oppnår. Derfor har vi prioritert informasjon og medlemsaktivitet i lokallagene. Vi har lagt hovedvekten på arbeidet med skolering av våre tillitsvalgte, både gjennom grunnopplæringen, andre kurs, informasjonsmøter, veiledning og dialog med tillitsvalgte. Medlemsengasjementet kom særlig til uttrykk i sommerhalvåret 2014, da medlemmene stemte mot Utdanningsforbundets anbefalte forslag til tariffavtale. Dette tariffoppgjøret var utfordrende på mange måter for organisasjonen. Fylkeslaget har registrert at dette har svekket tilliten til organisasjonen hos enkelte. Fylkesstyret har i samarbeid med lokallagene, arrangert regionale kurs, hvor også lederne har vært invitert. Vi har vært på arbeidsplassbesøk og hatt medlemsmøter for mange grupper i flere lokallag i forbindelse med både lokale og nasjonale politiske saker og andre utfordringer for organisasjonen. Vi har hatt et godt samarbeid med pensjoniststyret. Samarbeidet med Pedagogstudentene har vært svært fruktbart og studenttillitsvalgte har i stor grad vært preget av kontinuitet spesielt i siste halvdel av perioden. Fylkesstyret har hatt en god arbeidsperiode, til tross for at det også i denne perioden, har vært relativt stor utskifting av medlemmer i fylkesstyret. Samarbeidet mellom fylkesstyret og lokallagene har fungert svært godt. Det har vært mange utfordringer og til tider stor arbeidsmengde. Fylkesstyret har prioritert å være tilgjengelig for lokallagene, både ute i regionene, i enkeltkommuner og på fellessamlinger. Sammen med ansatte forsøker vi å gi god veiledning og hjelp til tillitsvalgte og medlemmer i lokale ledd. Fylkesstyret og tilsatte opplever en god dialog med tillitsvalgte og medlemmer. Mye av tida til de tillitsvalgte blir brukt på personalsaksarbeid. Disse sakene kan være svært komplekse og strekke seg ut i tid. Vi må ofte ha kontakt med juristene sentralt og dette kan føre til at saksbehandlingen kan ta litt lengre tid enn det medlemmene hadde sett for seg. Noen ganger ender også saker i retten. Utdanningsforbundet gjennomførte høsten 2013 en rettsak på vegne av medlemmer på en skole i Trondheim. Saken dreide seg om endring av arbeidsavtaler og rett til betalt spisepause for miljøterapeuter. Utdanningsforbundet vant denne saken. Samfunnspolitikk Fylkesstyret har lagt vekt på å være synlig i samfunnsdebatten i det offentlige rom. Vi har hatt god kontakt med media. Fylkeslagets mening etterspørres stadig oftere både i regionalt og lokalt media. Også riksmedia har denne perioden flere ganger etterspurt fylkeslagets syn, spesielt i saker som konsekvenser av nasjonalbudsjettet og under tariffstreiker. Vi har gitt media tips, innspill og informasjon om forholdene i skoler og barnehager i fylket, og flere debattinnlegg har vært trykt i regionale og lokale aviser. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 27 Det er fortsatt viktig for fylkeslaget at vi jobber med å få oppmerksomhet om viktige saker på eget initiativ, være «eksperten» på utdanningsområdet og ikke bare inneha en kommentatorrolle i den politiske debatten. Fylkesstyret har arbeidet aktivt i forhold til Stortingsvalget, blant annet gjennom lobbyvirksomhet mot fylkeskommunale politikere og i paneldebatter. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag arbeidet i 2012/2013 med strategisk påvirkningsarbeid forut for utformingen av partipolitiske program til Stortingsvalget. I innspillene til de partipolitiske programkomiteene formidlet vi Utdanningsforbundet sitt syn på ulike arbeidsvilkår og lærergruppenes til tider mangelfulle profesjonelle handlingsrom og kritikk av den overdrevne tilliten til lokal handlefrihet. I forkant av Stortingsvalget 2013 inviterte fylkesstyret Stortingsrepresentanter fra de ulike politiske partiene til møter på kontoret. I disse møtene utfordret vi partiene på viktige tema som for eksempel pedagogtetthet i barnehagen, nasjonale standarder, gruppestørrelse i skolen og utfordringer i høyere utdanning. Utdanningspolitikk og fagforeningsrettigheter blir påvirket av internasjonale forhold og trender. Profesjon og yrkesutøvelse har vært sentrale tema i skoleringen og i møter med lokallagsledere og hovedtillitsvalgte. Vi har i perioden hatt et særskilt fokus på utdanningspolitiske konsekvenser av de rådende ideologiene, nasjonalt og internasjonalt. Fylkesstyret har i perioden hatt et mål om å knytte vårt faglige arbeid og utdanningspolitikk tettere sammen. Vi har derfor hatt en høy bevissthet om denne sammenhengen under planlegging av kurs, møter og samlinger. Fylkesstyret har arbeidet aktivt for å styrke samarbeidet og bygge allianser innenfor egen hovedorganisasjon og med andre organisasjoner. Det har vært et fast samarbeid i Unio i forbindelse med beredskap. I tillegg har vi et godt etablert politisk samarbeid med Unioforbundene i Sør-Trøndelag, hvor vi samarbeider bredt i forbindelse med flere arbeidslivs- og samfunnspolitiske saker. Utdanningsforbundet har representert Unio i IA-arbeidet (inkluderende arbeidsliv), i Trøndelag. De regionale partene bak IA-avtalene i Sør- og Nord-Trøndelag, Arbeidstilsynet Midt-Norge og NAV i de to fylkene skal gjennom IA-råd Trøndelag, med grunnlag i de sentrale avtaler for et mer inkluderende arbeidsliv, drøfte og være pådriver for hvordan samhandlingen om IA-avtalen skal skje i Trøndelag. Fylkesstyret har også styrket og utviklet samarbeidet på tvers av hovedorganisasjonene. Forslagene til endringer i Arbeidsmiljøloven hvor YS, Unio og LO samlet seg om felles markeringer og streik den 28. januar, er et eksempel på dette samarbeidet. Fylkesstyret ved leder, har sete i Rådet for Stiftelsen Falstadsenteret. Falstadsenteret som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter skal utvikle og formidle kunnskap om krigens fangehistorie og menneskerettighetene gjennom dokumentasjon, forskning og pedagogisk virksomhet. I denne årsmøteperioden har fylkesleder innehatt nestledervervet i rådet. Lønns- og arbeidsvilkår Offentlig sektor er i økende grad utsatt for reell konkurranse fra private aktører som er konkurrenter både når det gjelder barnehage- og skoletilbud. Vi ser en utvikling mot flere kommersielle aktører innenfor sektoren. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 28 Strukturelle og organisatoriske endringer pågår nærmest kontinuerlig. Slike endringer påvirker de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det stilles stadig nye krav til de ansattes evne til omstilling. Tariffoppgjør 2012, 2013 og 2014 Tariffoppgjøret 2012 i offentlig sektor (kommunal og statlig sektor) gikk raskt til mekling. Da fristen for å komme til enighet utløp, var partene ikke blitt enige. Dermed ble det full streik i offentlig sektor, og den første storstreiken i staten på 28 år var et faktum. Den store uenigheten dreide seg om rammen og profil for oppgjøret, samt Unios krav om en utvidet frontfagsmodell. Unio avslo det opprinnelige tilbudet fordi utdanningsprofilen var for svak, utdanningsgruppene fikk ikke nok uttelling. Streiken i offentlig sektor pågikk frem til starten av juni. Etter frivillig mekling ble resultatet i staten en økonomisk ramme på 4,1 %. I KSområdet kom partene også til enighet om den samme økonomiske rammen. Lønnsoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør. I staten ble resultatet 3,48 %, med et generelt tillegg fordelt som et kronebeløp for lønnstrinn 19 til 51 og som prosenttillegg på 1,07 % for lønnstrinn over dette. Det ble ikke satt av penger til justeringsforhandlinger eller lokale forhandlinger. I KS-området var overhenget fra lønnsoppgjøret 2012 betydelig. Det medførte at det var begrenset hvor stort lønnstillegg som kunne fordeles i kommunene i 2013. Resultatet ble en ramme beregnet til 3,54 % inkludert overhenget. Lønnstilleggene ble fordelt gjennom generelt tillegg på 0,75 % eller minst kr 3.100,- til alle ansatte i stillinger i kap. 4 HTA i KS. Det ble foretatt justeringer av minstelønnssatser og gitt en ansiennitetsgaranti. Det ble ikke satt av midler til lokale forhandlinger. Tariffoppgjøret i 2014 var det første oppgjøret under regjeringen Solberg. Ved inngangen til lønnsforhandlingene i offentlig sektor 2014 var det mange som fryktet økt fokus på lokal lønnsdannelse og økt lokalt handlingsrom. Et annet element som det var knyttet en del spenning rundt, var hvorvidt den stipulerte rammen på 3,3 % samlet lønnsutvikling for arbeidere og funksjonærer i industrien ville bli fulgt opp i oppgjørene i offentlig sektor. Etter mekling på overtid kom partene i staten til enighet om en økonomisk ramme på 3,3 %. Det ble satt av en pott på 1,75 % av lønnsmassen til fordeling gjennom lokale forhandlinger. Meklingen i KS-området foregikk parallelt med oppgjøret i staten. Kompliserende elementer i disse forhandlingene var at det skulle bygges et nytt lønnssystem, samt at arbeidstidsavtale for lærerne var trukket inn som del av dette oppgjøret. Unio aksepterte riksmeklerens forslag til løsning men det anbefalte forslaget ble nedstemt av 73 % av utdanningsforbundets medlemmer i uravstemningen. Da resultatet av uravstemningen forelå ble det klart at forslaget til tariffavtale var stemt ned. Det ble streik og det store streikeuttaket kom i midten av august. I Sør-Trøndelag var 853 lærere i videregående skoler og ungdomsskoler i streik. I år ble også andre lokallag enn Trondheim berørt av streiken, da også medlemmer fra Utdanningsforbundet Melhus og Midtre Gauldal ble tatt ut i streik. Konflikten ble avsluttet i starten av september, da partene kom til enighet om en reforhandlet arbeidstidsavtale. Det økonomiske resultatet i KS-området ble som i staten, en ramme på 3,3 %. Det ble satt av en pott på 1 % til lokale forhandlinger. Beregninger gjort av teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at lærerne, barnehagelærerne, PPT-ansatte og andre medlemmer i KS kom dårligere ut enn andre grupper i 2014. De fleste andre yrkesgrupper hadde en lønnsvekst på drøyt 3 %, mens lønnsveksten for våre medlemmer i KS var på 2,3 %. Dette er en konsekvens av streiken med at lønnstilleggene først fikk virkning fra 1. september, og ikke 1. mai. Tilleggene fikk virkning i 4 måneder, og Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 29 ikke i 8 måneder. Lønnsforskjellene mellom funksjonærer i industrien og lærere og statsansatte er nå på rundt 150.000 kroner. Arbeidstidsforhandlinger i kommunale barnehager Forsøksordningen med lokalt tilpasset ubunden tid i kommunale barnehager ble satt i verk fra 1. august 2012. I januar 2014 fikk barnehagene en ny avtale som følge av en nemndskjennelse som i praksis gjorde den eksisterende forsøksordningen permanent. Fylkesstyret beklager at KS ikke var villig til å bli med på en bedre avtale. I etterkant av at kjennelsen ble kjent, har fylkesstyret deltatt på klubb- og medlemsmøter for å informere om avtalen og hvordan de lokale prosessene bør være. Arbeidstidsforhandlinger i skoleverket I hele årsmøteperioden har temaet arbeidstid i skoleverket utløst et stort engasjement hos våre medlemmer. Særlig kom dette til uttrykk da forhandlingene med arbeidsgiver brøt sammen i januar 2014. I forkant av særforhandlingene om arbeidstid, ble det høsten 2013 gjennomført en heldagssamling med lokallagsledere hvor dagen var viet arbeidstid. Innspill og argumenter fra samlingen ble overbrakt Utdanningsforbundet sentralt. Lokale forhandlinger i kommunal sektor Det har vært lokale lønnsforhandlinger i kapittel 4 i HTA i kommunene i 2012 og 2014. Resultatet av disse forhandlingene har vært relativt like sett under ett. Fylkesstyret registrerer at tendensen til dårlig lønnsvekst lokalt for våre medlemmer i skoleverket fortsetter. Det er spesielt utfordrende å få lønnsmessig uttelling lokalt for lærerne i skoleverket. Førskolelærere og pedagogiske ledere har stort sett oppnådd bedre resultater i lokale forhandlinger. Fylkesstyret har hatt ambisjon om å være tettere på lokallagene før, under og etter forhandlingene lokalt. Fylkesstyret har utarbeidet et årshjul for kommunikasjon med lokallagene om dette. Gode lokale lønnspolitiske planer ligger som en forutsetning for at lokale forhandlinger kan gjennomføres etter intensjonen. I noen kommuner mangler det fremdeles gode nok planer og dette hinder gode prosesser lokalt. Etter fylkesstyrets mening må lønnspolitikken baseres på objektive og etterprøvbare kriterier. Å få gjennomslag for dette, er en utfordring i mange kommuner. Det er store variasjoner i lønnsnivået for medlemmer i PP-tjenesten, både mellom kommunene og internt i enkelte kommuner. Årsaken ligger i at noen er innplassert i ulike kapitler. i Hovedtariffavtalen. Som en følge av dette har noen medlemmer en kombinasjon av lokale og sentrale tillegg, mens andre har utelukkende lokal lønnsdannelse. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag gjennomførte en kartlegging av lønnsnivået for denne gruppen våren 2015. Det har vært ført lederforhandlinger i kommunene hvert år i perioden. Fylkesstyret registrerer stor spredning i både lønnsnivå og lønnstillegg for våre medlemmer. Ansvar, myndighet og oppgaver er ulikt for lederne de ulike kommunene. Direkte sammenligninger mellom kommunene har derfor begrenset verdi. Stat Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har pt. 215 medlemmer på statlig tariffområde. Fylkesstyret har det overordnete ansvaret for lokale forhandlinger ved virksomheter med Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 30 medlemmer. Dette ansvaret innebærer veiledning og råd til tillitsvalgte. I noen tilfeller også konkrete lønnsforhandlinger på virksomheter som ikke har hoved- tillitsvalgt. Vi forhandler også på vegne av medlemmer i statlige virksomhet fra andre fylker, fordi hovedkontoret til virksomheten ligger i Trondheim. En stor utfordring for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag er at virksomheter i perioder ikke har valgt hovedtillitsvalgt. Dette går ut over informasjonsflyten og muligheten til å utøve reell medbestemmelse. Fylkesstyret må i slike tilfeller overta det konkrete forhandlingsansvaret, enten alene eller sammen med Forskerforbundet. Det blir ofte underskudd på førstehåndskjennskap til organisasjonen og nærhet til medlemmene i slike tilfeller. Stadige omorganiseringer og effektiviseringsprosesser har preget driften. Samtidig ser vi at mange av de statlige arbeidsplassene har gode systemer for medbestemmelse, deltakelse og forhandlinger. En hovedutfordring for mange av våre medlemmer er å få gjennomslag i lokale forhandlinger. Mange er ansatt i gjennomgående stillingskoder, som rådgiver. Det er en krevende øvelse å skille rådgivere som driver pedagogisk arbeid ut og treffe disse med lønnsmidler. Delvis fordi de er veldig mange på tvers av alle etater, og fordi tittelen rådgiver ikke sier noe om profesjonstilhørighet. Private / Andre aktører Virke I Sør-Trøndelag har vi 173 medlemmer i tariffområdet Virke. Disse er omfattet av fire forskjellige overenskomster som er korresponderende med tilsvarende offentlige tariffavtale. Det har vært et mål for Virke å få til konkurransedyktige vilkår for sine medlemsbedrifter, noe som gir et stadig press på våre medlemmers rettigheter og bruttopensjonsordninga. Virke er i konkurranse med NHO, dette har ført til at enkelte arbeidsgivere har meldt seg ut av Virke. Private Barnehagers Landsforbund - PBL Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har 592 medlemmer som arbeider i barnehager som er medlemmer i PBL. Disse er fordelt over hele fylket og er omfattet av sentral tariffavtale relativt lik KS-avtalen. Tariffoppgjøret i 2012 ble preget av uenighet om arbeidstid. Utfallet ble at arbeidstidsordningene ble bevart, men med adgang til å inngå forsøk med en annen organisering av arbeidstiden. I tariffoppgjøret 2014 var pensjon stridstema, og det var overhengende fare for streik. Dagens ordning ble til slutt videreført, men det er satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike alternativer for ny pensjonsordning. FUS – Trygge barnehager Våre 63 medlemmer i FUS-barnehager ble i perioden omfattet av sentralt inngått tariffavtale. I Sør-Trøndelag har vi FUS-barnehager i tre kommuner. De økonomiske resultatene av oppgjørene i 2012 og 2014 er tilsvarende resultatene innenfor PBL- området. I FUS er det også satt ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjonsordningen.. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 31 Spekter I Spekter har Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 38 medlemmer. Hovedtillitsvalgt ivaretar medlemmenes interesser og fylkeslaget bistår i forhandlingene ved virksomheten. Inngåelse av tariffavtaler med private virksomheter Arbeidet med å inngå tariffavtaler skjer i samarbeid med de aktuelle lokallagene. Det er fylkeslaget som har det overordna ansvaret. Da fylkesstyreperioden startet i 2012, hadde fylkeslaget vært i gjennom en femårsperiode der arbeidet med tariffavtaler i private barnehager hadde vært prioritert høyt. Det var da kun to barnehager i fylket med flere enn to medlemmer som ikke hadde tariffavtale. Disse var det et mål å få på plass avtaler for i løpet av perioden, men mye på grunn av manglende vilje hos medlemmene er vi enda ikke i mål med dette arbeidet. Flertallet av de private skolene ligger i Trondheim, det er bare 5 skoler som ligger utenfor byen. Det har i perioden blitt arbeidet mye opp mot enkelte skoler i Trondheim for å få på plass en tariffavtale. Som vilkår for å inngå tariffavtale stiller Utdanningsforbundet krav om offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet stevnet derfor i 2013 Birralee International School for retten. Privatskolelovens § 4.4, sier at lærerne i private skoler har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende lærere i offentlige skole. Utdanningsdirektoratet har stadfestet at dette også gjelder pensjonsvilkår og Utdanningsforbundet ville derfor prøve ut denne lovbestemmelsen og om det innebar medlemskap i en offentlig pensjonskasse. Styret ved Birralee hevdet at det var eier som skulle bestemme pensjonsforholdene. Saken kom først for retten høsten 2014. Der ble det slått fast at i henhold til § 4.4 har medlemmene rett til pensjonsvilkår som er tilsvarende like gode som i de offentlige skolene. Vi fikk ikke medhold i at det innebar medlemskap i de offentlige pensjonskassene. For medlemmene ved Birralee har dette resultert i en mye bedre pensjonsavtale. Dommen vil også sikre lærere ved andre private skoler gode pensjonsavtaler. Ved Steinerskolen på Rotvoll vil våre medlemmer ha en tariffavtale fra 1.08.15. Den blir da den første Steinerskolen i landet som har inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet. Medlemmene ved Løkken Montessoriskole ønsker også tariffavtale. Styret vedtok å melde skolen inn i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Dette er ennå ikke i orden , skolens pensjonsordning er ikke god nok. Pensjon De endringene som har skjedd i forhold til pensjon, har ført til et større behov for informasjon om de ulike alternativene som finnes. Medlemshenvendelser om pensjon har derfor økt betraktelig i denne perioden. Vi har også arrangert flere medlemsmøter om pensjon. Utdanningspolitikk Det utdanningspolitiske arbeidet har i perioden vært preget av at offentlig sektor er gjenstand for en bred reformbølge. Styringsmekanismer fra det private næringsliv overføres til offentlig sektor, dette har ført til økt byråkratisering. Å avgi høringsuttalelser er en viktig del av det politiske påvirkningsarbeidet. Det store antallet høringer har gjort dette arbeidet ressurskrevende. Spesielt etter regjeringsskiftet har mengden høringer vært sterkt økende. En annen utfordring her er fragmenterte prosesser med korte Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 32 tidsfrister. Dette har vanskeliggjort en bred prosess der lokallag, klubber og enkeltmedlemmer blir hørt. Fylkeslaget har likevel avgitt svar på de fleste høringene. Sentralstyret vedtok i 2013 Lærerprofesjonens etiske plattform. Implementeringen av denne har vært en hovedsak i det utdanningspolitiske arbeidet. Sentralstyret vedtok sommeren 2013 en strategiplan for Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk, noe som har vært styrende for arbeidet både på fylkesnivå og mot lokallagene. I tillegg til kursing har Fylkesstyret informert om den profesjonsetiske plattformen på lokallagenes årsmøter, på medlemsmøter og klubbmøter og på studiedager. I forlengelsen av Trøndsk 2014 ble det arrangert etikk-kafe med Astrid Grude Eikseth som innleder. Utdanningspolitisk konferanse, Trøndsk, har blitt gjennomført i november alle tre år. Temaet har for alle konferansene vært knyttet til Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon. I 2012 ble Trøndskprisen tildelt Charlottenlund videregående skole for «Treningsprosjektet» ved Byggavdelingen. I 2013 fikk Høgmo og Pikhaugen barnehage på Oppdal prisen for arbeidet med «Fokusområder gjennom resultatledelse». En sterk nedgang i antall foreslåtte kandidater til prisen fikk Fylkesstyret til å avvikle prisen i dens daværende form våren 2014 .I styremøtet i mars, ble det flertall for å avvikle Trøndsprisen. I perioden har flere kommersielle kjeder etablert seg. De selvstendige private barnehagene opplever et forsterket press om oppkjøp fra store private barnehageaktører. I tillegg til etablering av privatskoler som svar på nedleggelser i den offentlige skolen, har kommersielle aktører forsøkt å etablere seg i Sør-Trøndelag. Fylkesstyret ser denne utviklingen som en trussel mot de offentlige velferdsgodene og mot våre medlemmers lønns-, og arbeidsvilkår. Vi anser de politiske partiene og Elevorganisasjonen som viktige samarbeidspartnere i denne saken. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har prioritert å ivareta våre medlemmer i voksenopplæringen i tråd med landsmøtevedtaket fra 2012. Vi har skaffet oss oversikt over voksenopplæringssentre og skoler i fylket der det tilbys opplæring for voksne. Vi har oppnevnt et eget utvalg for voksenopplæring som gir råd til fylkesstyret i saker på området og voksenopplæring har vært tema på kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte. Videre har vi etablert et samarbeid med Utdanningsforbundet Nord- Trøndelag og Møre og Romsdal om et årlig regionalt kurs for tillitsvalgte. Veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole har i lang tid vært et prioritert område for UDF Sør-Trøndelag. Vi har deltatt som observatører/medspillere i styringsgruppa for Nytiltaket, et utvalg som arbeider med å utvikle samt gi veiledning til nyutdannede lærere i barnehage og skole. Organisasjonen Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har i årsmøteperioden hatt et økende medlemstall, og vi har pr.31.01.15 9411 medlemmer. Størst vekst er det i gruppene barnehage og uføre/alderspensjonist. Vi bruker mye tid på skolering. Den modulbaserte opplæringen oppleves av fylkesstyret som et godt verktøy for skolering av nye tillitsvalgte. De tillitsvalgte gir uttrykk for at de gjennom denne skoleringen er godt rustet til å møte de utfordringer som er knyttet til vervet som arbeidsplasstillitsvalgt. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 33 I årsmøteperioden har fylkeslaget i samarbeid med lokallagene arrangert regionale kurs, hvor også lederne har vært invitert. Vi har også arrangert for kurs for alle styremedlemmer i lokallagene. Mange av våre tillitsvalgte opplever i stadig større grad at arbeidsgiver ikke innvilger permisjon med lønn for å delta på våre kurs. Vi opplever også at det er vanskeligere å få tillitsvalgte til å stille på kurs. Dette kan skyldes vansker med å skaffe vikarer, og at ledere er mer restriktive med hvilke kurs og hvilke tema de innvilger permisjon for å delta på. Fylkesstyret erfarer at den vertikale kommunikasjonen ikke fungerer godt nok. Det er en forutsetning at hovedtillitsvalgte og lokallagsledere skolerer tillitsvalgte og medlemmer. Det er utfordringer knyttet til at skoleringen skal gjennom flere organisasjonsledd før den kommer fram til de arbeidstillitsvalgte og det enkelte medlem. Ordningen med eget lokallag for ansatte i fylkeskommunene ble avskaffet i 2012. Fylkeslaget opplever at kommunelagene i ulik grad har klart å integrere disse medlemmene. Prosessen i forhold til dette kunne vært bedre forberedt av fylkeslaget. Fylkesstyret har valgt å bruke hjemmesiden til Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag som en av mange informasjonskanaler. Det har vært diskusjoner om hvorvidt en skal ta i bruke sosiale medier som for eksempel Facebook, men Fylkesstyret har ment at Utdanningsforbundets egne sider bør være de fylkesstyret bruker tid på å vedlikeholde. Fylkesstyret har hatt som mål å ha flere ukentlige oppdateringer på hjemmesiden. Pensjoniststyret har stort sett arrangert to medlemsmøter i året; et møte i november og et møte i mars. Det har vært arrangert sommerturer i begynnelsen av juni hvert år. Disse arrangementene har det vært god oppslutning om. I forbindelse med Nordisk Pensjonisttreff i Trondheim 2014 bidro Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag med praktisk gjennomføring. Det har blitt arbeidet med å få flere kontaktpersoner i lokallagene, men dette har i liten grad lyktes. Vi har aktive pensjoniststyrer i Trondheim, Region 5(Klæbu, Malvik, Melhus og Skaun) og Bjugn/Ørland. Samarbeidet med Pedagogstudentene (PS) har som tidligere nevnt, vært godt i denne årsmøteperioden. De har vært innkalt til alle fylkesstyremøter, og de har vært representert med en eller flere på de fleste møtene. Vi har gjennomført årlige jobbsøkerkurs på utdanningsinstitusjonene, og vi har deltatt på Karrieredager sammen med PS. Vi vil også trekke fram det store engasjementet og støtten som PS viste under streiken i 2014. Samarbeidet har også fungert godt i forhold til verving. Verving sammen med PS er viktig for oss fordi en stor andel PS-medlemmer går over til å bli medlemmer av Utdanningsforbundet når de blir yrkesaktive. Verving er et stor og viktig område. For at Utdanningsforbundet skal bestå som en stor og handlekraftig organisasjon er vi avhengig av en fortsatt medlemsvekst. Det har vært gjennomført en vervekampanje i perioden, høsten 2012 og det er tenkt en ny vervekampanje våren 2015. Vi opplever at det er blitt en tøffere kamp om medlemmene og vi erfarer at andre organisasjoner er svært aktive for å rekruttere fra våre medlemsgrupper. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 34 Ledelse Den nye organisasjonsstrukturen som ble vedtatt på landsmøtet i 2009, har vært vanskelig å få implementert i Sør-Trøndelag. Intensjonen var å styrke ledernes plass på alle nivå i organisasjonen og det skulle opprettes lederråd og lederforum i alle lokallagene. Det er få lokallag som har etablert lederråd. Lederforum har i større grad fungert etter intensjonen og oppleves kanskje av ledergruppen som et mer relevant organ. De hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen, har forsøkt å få til årlige møter for ass. rektorer og rektorer i forbindelse med lønnsforhandlinger i kap. 3.4.2.Temafor disse møtene, har i tillegg til lønnsoppgjøret, vært aktuelle saker i fylkeskommunen,. Lederne har også selv fått anledning til å melde inn saker. Det har vist seg vanskelig å samle lederne som gruppe. Derfor har vi heller valgt å invitere inn til individuelle samtaler de to siste årene. Vi har inntrykk av at lederne har satt pris på dette og flere har benyttet seg av tilbudet. Lederrådet på fylkesplanet har i denne perioden hatt varierende møtehyppighet og har sjeldent vært fulltallig. Det her vært vanskelig å rekruttere medlemmer, spesielt rektorer. Lederrådet har i perioden hatt flere ledere, og dette har i perioder bidratt til at aktiviteten har vært lav. De som har vært villige til å ta på seg lederansvaret, har fått tilbud om frikjøp, men ingen har ønsket dette i perioden. Fylkeslaget opplever at det er utfordrende å få ledermedlemmene tilstrekkelig engasjert i forhold til fagforeningsarbeidet. Lederrådet har på sin side pekt på at det kan gi utfordringer å være ledermedlem i Utdanningsforbundet. Lederrådet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har bestått av styrere fra barnehage (både private og kommunale), fagledere grunnskole og videregående skole. I tillegg til å ha hatt grundige diskusjoner om ledermedlemmenes plass i Utdanningsforbundet og hvordan man best skal ivareta disse medlemmene, har også arbeidsforhold, lønnsutvikling, lederutfordringer og resultatstyringssystem blitt behandlet. Vi arrangerer lederkonferanser årlig, i tillegg til at ledere blir invitert på andre kurs. Hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen De hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har i perioden hatt 240 % frikjøpsressurs fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Denne ressursen har vært fordelt mellom tre hovedtillitsvalgte. Oppgavene har vært mange og varierte. Vi har opplevd stor tillit mellom arbeidsgiver og Utdanningsforbundet, noe som etter vår vurdering har gitt oss større innflytelse og medvirkning i denne perioden. Arbeidsgiver innkaller jevnlig til drøftings- og informasjonsmøter, stort sett hver andre uke. Utdanningsforbundet benytter seg av denne arenaen til å melde inn saker, både til orientering og til drøfting. Utvalg og arbeidsgrupper. HTV har i perioden deltatt i en rekke arbeidsgrupper og utvalg. Det har vært revisjon av tilsettingsreglementet, arbeidsreglement, permisjonsreglement og handlingsplan mot mobbing og seksuell trakassering. I tillegg har vi vært med i arbeidet med å revidere arbeidsgiverpolitikken og de etiske retningslinjene samt å utarbeide et nytt konflikthåndteringsreglement. Det har vært omorganisering av Regional utvikling, revisjon av HMS-bok og vi har vært representert i KS-prosjektet «Strategisk kompetanseutvikling», et KS-styrt prosjekt med fokus på rekruttering og omdømmebygging for å gjøre Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 35 fylkeskommunen til en attraktiv arbeidsgiver. Store saker det har vært jobbet med er Skolebruksplan 3 (SBP3) og oppstart av Skolebruksplan 4 (SBP4). Skolebruksplan 4 Skolebruksplan 3 er nå i sin sluttfase med ferdigstilling av Thora Storm vgs. og Malvik vgs. skole. Den er allerede avløst av Skolebruksplan 4, som er Sør-Trøndelag fylkeskommunes langsiktige strategi når det gjelder struktur av den videregående opplæringen i fylket. Den skal skissere utviklingsperspektiver frem mot 2030 og arbeidet skal være sluttført i 2017. Den består av 4 faser hvor hver fase gjennomføres med behandling i Fylkestinget. I desember 2013 fastla Fylkestinget mandat, arbeidsform og fokusområder for SBP4. Det ble vedtatt en felles overbygning for prosjektet: «læring skjer best i samarbeid». Utdanningsforbundet SørTrøndelag har skrevet et grundig høringssvar i forbindelse med SBP4basert på tilbakemelding fra våre tillitsvalgte og på evalueringsrapporten fra Skolebruksplan 3. I desember 2016 avsluttes hovedprosjektet for utredningsfasen. Det blir en viktig milepæl hvor blant annet valg for gjennomføring av prosjektet blir tatt. Lønnspolitikk og lønnsforhandlinger. Vi har i perioden jobbet mye med lønnspolitikk på et systematisk og overordnet nivå opp mot arbeidsgiver. Målet har vært å få en mer rettferdig og forutsigbar lønnspolitikk i SørTrøndelag fylkeskommune, i tråd med Utdanningsforbundets politikk. Særlig gjelder dette for våre medlemmer innplassert i kap. 3 og 5. I kapittel 3 (rektorer og ass. rektorer) har vi videreutviklet et lønnssystem som tar utgangspunkt i skolestørrelse og kompleksitet og ikke i subjektive kriterier. Dette systemet er videreført til lønnsforhandlingene for våre fagledere i de lokale forhandlinger. Gjennom de lokale forhandlingene har kompetanselønnstillegget i perioden økt fra 20.00 til 26.000 kroner, rådgivertillegget fra 12.00 til 20.000 kroner og kontaktlærertillegget fra 15.000 til 21.500 kroner. Kriteriesettet for kompetansetillegget i 4A4-forhandlingene har blitt videreutviklet de siste tre år. Det betyr at det nå er lettere for yrkesfaglærere å få uttelling for arbeid i «eget» yrke, i tillegg til at de kan få samme uttelling for yrkeserfaring som for 60 studiepoeng (26.000 kr.). Tilsvarende vil formal- og realkompetanse tilsvarende et halvt års varighet per dato gi kr.11.000 på årslønn. Forhandlinger for kompetanse ut over grad føres to ganger pr år og de har gitt mange av våre medlemmer en ekstra lønnsvekst. Omtrent 295 medlemmer har til nå fått uttelling for kompetanse ut over grad i STFK. Samlet utgjør det en lønnsutbetaling på ca. 5.736.000 kr årlig, -et konkret resultat av streiken i 2008. Politisk påvirkningsarbeid. En viktig del av arbeidet som hovedtillitsvalgt er å drive politisk påvirkningsarbeid. Det gjøres via å benytte vår mulighet til å komme med innspill på strategiplan og andre overordnede planer for fylkeskommunen. Vi har også benyttet oss av muligheten til å svare på mange interne høringer. Vi har blitt invitert på møter i Opplæringskomiteen for å komme med våre innspill og vi har sendt innspill til politikerne før vedtak i viktige saker, både i Opplæringskomiteen og i Fylkestinget. Et resultat av vårt påvirkningsarbeid ble at Fylkestinget i desember 2011 vedtok å sette ned et «Tidstyvutvalg». Dessverre ble det i praksis en ordrik rapport som i liten grad førte til praktisk handling. En medvirkende årsak til det var at arbeidsgiver prøvde å snu dette til en kamp om lærernes arbeidstid. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 36 Profesjonsetikk. Profesjonsetisk plattform ble i Sør-Trøndelag fylkeskommune først introdusert for arbeidsgiver i drøftingsmøte med Opplæringsdirektøren. Vi ble deretter invitert til rektorkollegiemøte der vi presenterte plattformen for våre rektorer, etterfulgt av plenumsdiskusjoner og case. Flere av rektorene har i ettertid fulgt opp med å bruke deler av planleggingsdager på profesjonsetikk. HTV har også vært invitert til flere skoler for å være ansvarlig for en økt med profesjonsetikk for det pedagogiske personalet. Ny arbeidstidsavtale. Drøftingene på fylkesnivå omkring ny arbeidstidsavtale startet allerede i desember 2014. Gjennom flere drøftingsmøter opparbeidet vi og arbeidsgiver en felles forståelse for avtalen. Denne forståelsen fikk vi bekreftet på fellesskolering i Oslo der KS og Utdanningsforbundet gikk igjennom avtalens hovedpunkter. I Sør-Trøndelag fylkeskommune fulgte vi opp med fellesskolering for våre skoleledere og tillitsvalgte. Trøndelagsutredningen Våren 2015 ble arbeidet med «Trøndelagsutredningen» startet opp. Dette er et felles prosjekt mellom Sør- og Nord-Trøndelag, der målsettingen er å utrede en eventuell sammenslåing av de to fylkene. Tillitsvalgte er invitert inn i arbeidsgrupper, og UDF er representert i tre arbeidsgrupper; arbeidsgiverpolitikk, opplæring og internkontroll og styrende systemer. Vi er også representert i overordnet styringsgruppe. Overtallighet. Hver vår meldes det inn et 50-talls ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune som overtallige, mange av disse er våre medlemmer. Vi har på dette området et veldig godt samarbeid med arbeidsgiver, og har så langt klart å unngå oppsigelser. Noen overtallige stillinger trekkes tilbake før sommeren, mange får jobb på andre skoler og noen får permisjon med delvis lønn for å ta videreutdanning. På den måten får flere ansatte en bredere kompetanse, noe som forhindrer overtallighet på sikt. Skole- og klubbesøk. Vi har vært på besøk på alle fylkets enheter og skoler i perioden. Noen steder har vi vært flere ganger og det å delta på klubbmøter et oppdrag vi prioriterer. Det er bestandig nyttig og interessant å møte våre medlemmer. Samhandlingen mellom lokallagene og de hovedtillitsvalgte har ikke fungert optimalt rundt besøk på arbeidsplassene denne perioden. Votering: Enstemmig VEDTAK: Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag tar fylkesstyrets årsmelding til orientering. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 37 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 14/01884-2 SAK 3 Regnskap for fylkesstyret 2012 - 2014 Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 38 SAK 3 REGNSKAP FOR FYLKESSTYRET 2012 -2014 Innleder i saken: Unni Hegstad. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet godkjenner resultatregnskapet for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag for perioden 2012-2014 og meddeler styret ansvarsfrihet. Noter 2014 2013 2012 Inntekter Sum driftsinntekter 12 880 719 12 880 719 12 643 333 12 643 333 11 540 840 11 540 840 Driftskostnader Lønn for ansatte Driftsutgifter og husleie Kostnader tillitsvalgte, frikjøp Kurs og møtevirksomhet Gaver, støtte organisasjoner Ordinære avskrivninger Avsetning iht 45 % regelen Sum driftskostnader 2 375 117 1 562 279 4 996 878 2 943 614 28 410 0 502 336 12 408 634 2 494 554 1 983 187 4 293 470 3 155 306 68 598 0 0 11 995 115 2 254 472 2 739 903 3 675 246 3 214 368 46 537 0 0 11 930 526 Driftsresultat 472 085 648 218 -389 686 Finansielleposter Renteinntekter Finanskostnader Netto finansielle poster 129 310 6 444 122 866 154 195 7 422 146 773 149 295 3 841 145 454 Årsresultat 594 951 794 991 -244 232 Anvendelse av årsresultatet Til intern restriktivegenkapital Til fri egenkapital Sum 350 000 244 951 594 951 350 000 444 991 794 991 0 -244 232 -244 232 Driftsinntekter Sum egenkapital og gjeld 1 7 970 972 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 6 763 826 7 044 916 Side 39 Noter 2014 2013 2012 0 0 0 0 0 0 897 724 7 073 248 7 970 972 767 984 5 995 842 6 763 826 978 141 6 066 775 7 044 916 7 970 972 6 763 826 7 044 916 4 186 694 244 951 4 431 645 820 048 5 251 693 3 741 703 444 991 4 186 694 470 048 4 656 742 3 985 935 -244 232 3 741 703 120 048 3 861 751 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Pensjonstrekk fylkene Gjeld for 45 % inndratt lokallag Gjeld for 45 % sentralt Påløpne kostnader Skyldige frikjøp Skyldig frikjøp lokallag 0 -139 628 859 502 336 -14 198 1 123 679 478 742 850 331 504 887 0 6 008 1 116 265 478 743 76 600 -195 478 743 814 230 33 867 1 830 206 0 Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld 0 2 719 279 0 2 107 084 -50 286 3 183 165 EIENDELER Anleggsmidler Inventar og utstyr 1 Sum varige driftsmidler Omløpsmidler Andre kortsiktige fordringer Bankinnskudd,kontanter Sum omløpsmidler 2 Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital 01.01 Årets resultat Fri egenkapital Restriktiv/intern egenkapital Sum egenkapital 3 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 40 Note 1 - Avskrivninger driftsmidler Inventar og utstyr Sum Ansk. kost 01.01.2014 Tilgang Ansk.kost 31.12.2014 532 353 0 532 353 532 353 0 532 353 Akk.av/ nedskr. 01.01.2014 Ordinære avskrivninger 2014 Akk. av/ nedsk. 31.12.2014 532 353 0 532 353 532 353 0 532 353 0 0 Bokført verdi 31.12.2014 Note 2 – Fordringer Andre fordringer Fordring sentralt Til gode ou-midler Sum fordringer 2014 2013 289 592 72 945 535 187 897 724 46 911 -68 702 789 775 767 984 Note 3 – Egenkapital Egenkapital 01.01 Årets resultat Restriktiv intern egenkapital Bokført egenkapital 31.12 2014 2013 4 186 694 244 951 4 431 645 820 048 5 251 693 3 741 703 444 991 4 186 694 470 048 4 656 742 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 41 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 42 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 43 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 44 Votering: Enstemmig VEDTAK: Fylkesårsmøtet godkjenner resultatregnskapet for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag for perioden 2012-2014 og meddeler styret ansvarsfrihet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 45 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 4 Politisk plattform og retningslinjer for kommende årsmøteperiode Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 46 SAK 4 POLITISK PLATTFORM OG RETNINGSLINJER FOR KOMMENDE ÅRSMØTEPERIODE Innleder: Trond Preben Pettersen Uthus Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Politisk plattform og retningslinjer for kommende årsmøteperiode vedtas. Saksfremlegg: Politisk plattform og retningslinjer for årsmøteperioden 2015-2019 Organisasjon Aktiviteten i Utdanningsforbundet Sør Trøndelag vil til enhver tid stå i sammenheng med de innsatsområdene som blir vedtatt av Utdanningsforbundet sentralt, og de satsingsområdene som er aktuelle for lokale ledd i forbundet. Det skal være en sammenheng i politikken som utøves på de ulike plan i organisasjonen. For å sikre dette skal Utdanningsforbundet Sør Trøndelag bidra til å styrke medlemsengasjementet og videreutvikle medlemsdemokratiet. Medlemsnærheten skal styrkes gjennom større åpenhet og bedret informasjonsflyt mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Fylkeslaget har i denne sammenhengen et særlig ansvar som bindeledd i kommunikasjonen mellom lokallagsnivået og sentralleddet slik at tilliten mellom medlemmene og de tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen styrkes. Medlemmer, klubber og lokallag skal være de viktigste premissleverandørene for politikkutviklingen i forbundet. For at dette skal være mulig må klubbmøtene og medlemsmøtene videreutvikles som de grunnleggende møteplassene mellom medlemmer og tillitsvalgte. I denne sammenhengen er det er sentral utfordring å øke oppmøtet fra medlemmer og tillitsvalgte på alle kurs og møter i regi av Utdanningsforbundet. Fylkeslaget vil også se på mulighetene for å opprette nye møteplasser i organisasjonen den kommende perioden. I denne sammenhengen vil fylkeslaget i perioden særlig fokusere på de små medlemsgruppene i organisasjonen. Det nye fylkesstyret vil utarbeide en strategiplan for hvordan vi som forbund kan ivareta de små medlemsgruppene på en god måte. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil kontinuerlig vurdere mulighetene nye medier gir for styrket medlemskontakt og økt gjennomslagskraft for vår politikk. Gjennom å styrke informasjonsflyten i organisasjonen skal Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag bidra til å sikre demokratisk fattede vedtak tilstrekkelig legitimitet og forankring i organisasjonen. Gjennom økt medlemsnærhet vil fylkeslaget styrke de tillitsvalgtes muligheter til å føre en argumentasjon som oppleves praksisnær og realistisk for medlemmene. Oppfølging av enkeltsaker og personalsaker skal fortsatt gis høyeste prioritet i fylkeslaget. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 47 Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal være en profesjonell kurs-, og møtearrangør. Det er et grunnleggende mål at alle møteplasser i regi av fylkeslaget styrker fagforenings- og profesjonsbevisstheten. Vårt skoleringsarbeid skal gi våre tillitsvalgte kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør dem i stand til å ivareta sine verv på en god måte på vegne av medlemmene og organisasjonen. Det er viktig å sikre at vår kurs og møtevirksomhet har en form og et innhold som er tilpasset de behov våre medlemmer og tillitsvalgte har. Derfor skal det skje et kontinuerlig evaluerings-, og forbedringsarbeid i organisasjonen Etter alle kurs i regi av fylkeslaget skal det skje en videreskolering i lokallagene helt til informasjonen har nådd ut til det enkelte medlemmet. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker å videreutvikle inkluderingen av VGO i lokallagene. Vi ser et behov for å forbedre planleggingen av kurs, slik at det i større grad blir mulig å samle alle plasstillitsvalgte fra VGO på samme kurs. I tillegg vil vi arbeide for å koordinere klubbesøk slik at hovedtillitsvalgte, fylkesstyremedlemmer og lokallagsledere oftere kan besøke klubbene sammen. De varslede endringene i kommunestruktur som følge av kommunereformen kan få konsekvenser for hvordan Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur bør se ut i fremtiden. Fylkesstyret skal løpende vurdere hvilke organiseringsformer som vil sikre organisasjonen størst mulig gjennomslagskraft i forhold til politiske prosesser og vedtak. Utdanningspolitikk Utdanningsforbundet Sør Trøndelag skal arbeide videre for å styrke barn, unge og voksnes like rett til utdanning. Dette innebærer å sikre mulighetene for kvalitativt like gode opplæringstilbud i skoler og barnehager over hele landet. For at dette skal være mulig må rekrutteringen til læreryrket bedres slik at alle barn sikres opplæring gitt av kvalifiserte lærere. Fylkeslaget vil styrke fellesskapsløsningene gjennom å arbeide for å sikre at statlige bevilgninger til skoler og barnehager kommer barn, elever og ansatte til gode. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide aktivt mot kommersialisering og privatisering av utdanningssektoren. God kvalitet på læringsarbeidet i skoler, voksenopplæring og barnehager forutsetter gode rammebetingelser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide for å styrke lærertettheten og øke tilfanget av læremidler. Vi vil også arbeide for at politikerne prioriterer opplæring og utdanning høyt innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. Fylkeslaget skal også arbeide for å styrke muligheten til å drive praktisk rettet læringsarbeid i alle deler av utdanningsløpet. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil arbeide for at pedagogiske argumenter tillegges større vekt i politiske beslutningsprosesser som berører barn og unge. Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for økt gjennomslag for Utdanningsforbundets politikk blant annet gjennom kontakt med de politiske miljø og media. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 48 Samfunnspolitikk Fylkesstyret skal engasjere seg i samfunnspolitiske spørsmål, være med på å sette dagsorden og delta aktivt i den politiske debatten. Utdanningsforbundets politikk skal være synlig og prege det rådende mediebildet. Vi skal samarbeide med politikere lokalt og sentralt i saker av spesiell verdi for våre medlemmer. Samtidig skal vi fortsette samarbeidet med andre organisasjoner i kampen mot endringer i arbeidslivet generelt, som innebærer en svekkelse av fagbevegelsens rolle i demokratiet, og som utfordrer den norske samarbeidsmodellen. Vi skal bygge nettverk som gir oss politisk innflytelse. Utdanningspolitikk skal dominere kommende valgkamper. Det skal være likeverdige muligheter for alle barn og unge uansett hvor de bor. For å oppnå dette må Utdanningsforbundet fortsatt jobbe for en barnehage- og skolepolitikk som fremmer kvalitet i by og distrikt. Dette innebærer tilstrekkelig ressurser, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og et godt etter- og videreutdanningstilbud. Vi vil være pådrivere for en offentlig skole med plass til alle og arbeide for at private, kommersielle aktører ikke får etablere seg. Utdanningsforbundet skal engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål. Vi skal være pådrivere for at det satses på forskning og en bærekraftig økonomi. Som tillitsvalgte og lærere har vi et spesielt ansvar for at klima og miljø blir viktige tema i barnehage og skole. Kommunereformen skal gjennomføres med aktiv deltakelse fra våre tillitsvalgte i alle ledd. Vår politikk skal være synlig i viktige beslutninger. Involvering og medbestemmelse må ivaretas i hele prosessen. Lønns og arbeidsvilkår Fylkesstyret skal være en pådriver for sentral lønnsdannelse og sentrale arbeidstidsavtaler for våre medlemmer. Fylkesstyret vil arbeide for at Utdanningsforbundet sentralt utvikler en tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og bygger allianser med andre deler av fagbevegelsen i dette spørsmålet. Lokal lønnsdannelse og lokale arbeidstidsavtaler stiller store krav til tillitsvalgte. Mangel på nasjonale standarder vil bli en utfordring også i kommende periode. Dette skal vi møte som en sterk organisasjon som tar et kollektivt ansvar og som støtter hverandre i tillitsvalgtarbeidet i kommunen og på den enkelte arbeidsplass. Samtidig blir det viktig å bygge allianser med andre organisasjoner. Det vil gi oss større gjennomslagskraft. Fylkesstyret skal sørge for god skolering og være tett på arbeidet lokalt. Det blir viktig å bidra til at vår vedtatte politikk blir kjent og praktiseres. Samtidig skal vi sørge for at politikk utvikles gjennom de erfaringer som gjøres på arbeidsplassnivå. Fylkesstyret har et særskilt ansvar for at erfaringer vedrørende både implementering og praktisering av lokale avtaler kommuniseres oppover i systemet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 49 Tillitsvalgte på alle nivå har en særlig utfordring når det gjelder å vise sammenhengen mellom gode lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø på den ene siden, og god rekruttering og kvalitet i opplæringen på den andre. Praktisering av lov- og avtaleverk i tråd med innhold og intensjoner er en viktig del av dette. Fylkesstyret skal være støttespillere for hovedtillitsvalgte og arbeidsplasstillitsvalgte i dette arbeidet. Vi skal fortsette arbeidet med å fremme vår lønnspolitikk – «utdanning må lønne seg». Det betyr at lønnsnivå for våre medlemmer i barnehage, skole, støttesystemer og høyere utdanning skal opp på samme nivå som for ansatte i andre sektorer med sammenlignbar utdannelse. Ledere Det er viktig for helheten i Utdanningsforbundets politikk at ledere i skoler og barnehager er medlemmer i forbundet og deltar i politikkutformingen. Bredden i vår medlemsmasse gir organisasjonens politikk et sterkt faglig fundament som gir økt legitimitet og troverdighet i samfunnet. Fylkeslaget vil arbeide for å styrke møteplassene ledere har i organisasjonen den kommende perioden. Tillitsvalgte i Utdanningsforbundets lokallag og klubber har viktige roller som bindeledd mellom organisasjonen og lederne. Fylkeslaget vil i perioden arbeide for at den gjensidige forståelsen for lederrollen og tillitsvalgtes rolle bedres. Denne forståelsen må også speiles i måten ledere inkluderes som fullverdige medlemmer av klubben på sin arbeidsplass. Fylkeslaget ønsker å drive et holdningsskapende arbeid i organisasjonen for å styrke inkluderingen av lederne på alle nivå. Lederne i skoler og barnehager arbeider i et felt hvor det stilles krav om lojalitet fra mange ulike interesser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal bidra til å spre kunnskap som styrker ledernes profesjonstilhørighet i lærerprofesjonen, samtidig som vi ønsker å bidra til økt forståelse for ledernes arbeidssituasjon blant de øvrige medlemmene. Fylkeslaget skal i perioden bidra til å sette dagsorden i debatten om ledelsesfilosofi og styringsideologi blant annet gjennom våre lederkonferanser. Disse hadde ordet i saken: Geir Røsvoll Hege Sletvold Slørdal Berit Lian Just A Swensen Ingeborg Gulaker Ingvild Estenstad Elisabeth Rønningen Benn-Anders Mikalsen Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Hans Johan Lieng Ole Bjarne Mogård Pål Heide Kielland Trond Preben P Uthus Side 50 Forslag fra Geir Røsvoll, Udf Trondheim. Legge til i avsnitt 4 under Organisasjon: Fokusere på de små medlemsgruppene i organisasjonen. Det nye fylkesstyret vil utarbeide en strategiplan for hvordan vi som forbund kan ivareta de små medlemsgruppene på en god måte. Legge til under Lønns og arbeidsvilkår: Fylkesstyret skal være en pådriver for sentral lønnsdannelse og sentrale arbeidstidsavtaler for våre medlemmer. Fylkesstyret vil arbeide for at Utdanningsforbundet sentralt utvikler en tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og bygger allianser med andre deler av fagbevegelsen i dette spørsmålet. Tilleggsforslag fra Hege Sletvold Slørdahl Legges til under Utdanningspolitikk som eget avsnitt (nest siste): I kommende periode skal Fylkesstyret arbeide aktivt for å styrke og synliggjøre barnehagelærernes betydning og barnehagen som en del av utdanningsløpet. Tilleggsforslag fra Berit Lian Legges til i første avsnitt under Samfunnspolitikk: Vi skal samarbeide med politikere lokalt og sentralt å informere og dele kunnskap i saker av spesiell verdi for våre medlemmer. Fylkesstyrets forslag til innstilling : Politisk plattform og retningslinjer for kommende årsmøteperiode vedtas med tilleggene fra Geir Røsvoll. Hege Sletvold Slørdahl og Berit Lian sine forslag oversendes til det nye fylkesstyret. Votering: Enstemmig VEDTAK: Politisk plattform og retningslinjer for kommende årsmøteperiode vedtas med tilleggene fra Geir Røsvoll. Hege Sletvold Slørdahl og Berit Lian sine forslag oversendes til det nye fylkesstyret. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 51 Politisk plattform og retningslinjer for årsmøteperioden 2015-2019 Organisasjon Aktiviteten i Utdanningsforbundet Sør Trøndelag vil til enhver tid stå i sammenheng med de innsatsområdene som blir vedtatt av Utdanningsforbundet sentralt, og de satsingsområdene som er aktuelle for lokale ledd i forbundet. Det skal være en sammenheng i politikken som utøves på de ulike plan i organisasjonen. For å sikre dette skal Utdanningsforbundet Sør Trøndelag bidra til å styrke medlemsengasjementet og videreutvikle medlemsdemokratiet. Medlemsnærheten skal styrkes gjennom større åpenhet og bedret informasjonsflyt mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Fylkeslaget har i denne sammenhengen et særlig ansvar som bindeledd i kommunikasjonen mellom lokallagsnivået og sentralleddet slik at tilliten mellom medlemmene og de tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen styrkes. Medlemmer, klubber og lokallag skal være de viktigste premissleverandørene for politikkutviklingen i forbundet. For at dette skal være mulig må klubbmøtene og medlemsmøtene videreutvikles som de grunnleggende møteplassene mellom medlemmer og tillitsvalgte. I denne sammenhengen er det er sentral utfordring å øke oppmøtet fra medlemmer og tillitsvalgte på alle kurs og møter i regi av Utdanningsforbundet. Fylkeslaget vil også se på mulighetene for å opprette nye møteplasser i organisasjonen den kommende perioden. I denne sammenhengen vil fylkeslaget i perioden særlig fokusere på de små medlemsgruppene i organisasjonen. Det nye fylkesstyret vil utarbeide en strategiplan for hvordan vi som forbund kan ivareta de små medlemsgruppene på en god måte. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil kontinuerlig vurdere mulighetene nye medier gir for styrket medlemskontakt og økt gjennomslagskraft for vår politikk. Gjennom å styrke informasjonsflyten i organisasjonen skal Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag bidra til å sikre demokratisk fattede vedtak tilstrekkelig legitimitet og forankring i organisasjonen. Gjennom økt medlemsnærhet vil fylkeslaget styrke de tillitsvalgtes muligheter til å føre en argumentasjon som oppleves praksisnær og realistisk for medlemmene. Oppfølging av enkeltsaker og personalsaker skal fortsatt gis høyeste prioritet i fylkeslaget. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal være en profesjonell kurs-, og møtearrangør. Det er et grunnleggende mål at alle møteplasser i regi av fylkeslaget styrker fagforenings- og profesjonsbevisstheten. Vårt skoleringsarbeid skal gi våre tillitsvalgte kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør dem i stand til å ivareta sine verv på en god måte på vegne av medlemmene og organisasjonen. Det er viktig å sikre at vår kurs og møtevirksomhet har en form og et innhold som er tilpasset de behov våre medlemmer og tillitsvalgte har. Derfor skal det skje et kontinuerlig evaluerings-, og forbedringsarbeid i organisasjonen Etter alle kurs i regi av fylkeslaget skal det skje en videreskolering i lokallagene helt til informasjonen har nådd ut til det enkelte medlemmet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 52 Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker å videreutvikle inkluderingen av VGO i lokallagene. Vi ser et behov for å forbedre planleggingen av kurs, slik at det i større grad blir mulig å samle alle plasstillitsvalgte fra VGO på samme kurs. I tillegg vil vi arbeide for å koordinere klubbesøk slik at hovedtillitsvalgte, fylkesstyremedlemmer og lokallagsledere oftere kan besøke klubbene sammen. De varslede endringene i kommunestruktur som følge av kommunereformen kan få konsekvenser for hvordan Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur bør se ut i fremtiden. Fylkesstyret skal løpende vurdere hvilke organiseringsformer som vil sikre organisasjonen størst mulig gjennomslagskraft i forhold til politiske prosesser og vedtak. Utdanningspolitikk Utdanningsforbundet Sør Trøndelag skal arbeide videre for å styrke barn, unge og voksnes like rett til utdanning. Dette innebærer å sikre mulighetene for kvalitativt like gode opplæringstilbud i skoler og barnehager over hele landet. For at dette skal være mulig må rekrutteringen til læreryrket bedres slik at alle barn sikres opplæring gitt av kvalifiserte lærere. Fylkeslaget vil styrke fellesskapsløsningene gjennom å arbeide for å sikre at statlige bevilgninger til skoler og barnehager kommer barn, elever og ansatte til gode. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide aktivt mot kommersialisering og privatisering av utdanningssektoren. God kvalitet på læringsarbeidet i skoler, voksenopplæring og barnehager forutsetter gode rammebetingelser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide for å styrke lærertettheten og øke tilfanget av læremidler. Vi vil også arbeide for at politikerne prioriterer opplæring og utdanning høyt innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. Fylkeslaget skal også arbeide for å styrke muligheten til å drive praktisk rettet læringsarbeid i alle deler av utdanningsløpet. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil arbeide for at pedagogiske argumenter tillegges større vekt i politiske beslutningsprosesser som berører barn og unge. Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for økt gjennomslag for Utdanningsforbundets politikk blant annet gjennom kontakt med de politiske miljø og media. Samfunnspolitikk Fylkesstyret skal engasjere seg i samfunnspolitiske spørsmål, være med på å sette dagsorden og delta aktivt i den politiske debatten. Utdanningsforbundets politikk skal være synlig og prege det rådende mediebildet. Vi skal samarbeide med politikere lokalt og sentralt i saker av spesiell verdi for våre medlemmer. Samtidig skal vi fortsette samarbeidet med andre organisasjoner i kampen mot endringer i arbeidslivet generelt, som innebærer en svekkelse av fagbevegelsens rolle i demokratiet, og som utfordrer den norske samarbeidsmodellen. Vi skal bygge nettverk som gir oss politisk innflytelse. Utdanningspolitikk skal dominere kommende valgkamper. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 53 Det skal være likeverdige muligheter for alle barn og unge uansett hvor de bor. For å oppnå dette må Utdanningsforbundet fortsatt jobbe for en barnehage- og skolepolitikk som fremmer kvalitet i by og distrikt. Dette innebærer tilstrekkelig ressurser, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og et godt etter- og videreutdanningstilbud. Vi vil være pådrivere for en offentlig skole med plass til alle og arbeide for at private, kommersielle aktører ikke får etablere seg. Utdanningsforbundet skal engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål. Vi skal være pådrivere for at det satses på forskning og en bærekraftig økonomi. Som tillitsvalgte og lærere har vi et spesielt ansvar for at klima og miljø blir viktige tema i barnehage og skole. Kommunereformen skal gjennomføres med aktiv deltakelse fra våre tillitsvalgte i alle ledd. Vår politikk skal være synlig i viktige beslutninger. Involvering og medbestemmelse må ivaretas i hele prosessen. Lønns og arbeidsvilkår Fylkesstyret skal være en pådriver for sentral lønnsdannelse og sentrale arbeidstidsavtaler for våre medlemmer. Fylkesstyret vil arbeide for at Utdanningsforbundet sentralt utvikler en tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og bygger allianser med andre deler av fagbevegelsen i dette spørsmålet. Lokal lønnsdannelse og lokale arbeidstidsavtaler stiller store krav til tillitsvalgte. Mangel på nasjonale standarder vil bli en utfordring også i kommende periode. Dette skal vi møte som en sterk organisasjon som tar et kollektivt ansvar og som støtter hverandre i tillitsvalgtarbeidet i kommunen og på den enkelte arbeidsplass. Samtidig blir det viktig å bygge allianser med andre organisasjoner. Det vil gi oss større gjennomslagskraft. Fylkesstyret skal sørge for god skolering og være tett på arbeidet lokalt. Det blir viktig å bidra til at vår vedtatte politikk blir kjent og praktiseres. Samtidig skal vi sørge for at politikk utvikles gjennom de erfaringer som gjøres på arbeidsplassnivå. Fylkesstyret har et særskilt ansvar for at erfaringer vedrørende både implementering og praktisering av lokale avtaler kommuniseres oppover i systemet. Tillitsvalgte på alle nivå har en særlig utfordring når det gjelder å vise sammenhengen mellom gode lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø på den ene siden, og god rekruttering og kvalitet i opplæringen på den andre. Praktisering av lov- og avtaleverk i tråd med innhold og Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 54 intensjoner er en viktig del av dette. Fylkesstyret skal være støttespillere for hovedtillitsvalgte og arbeidsplasstillitsvalgte i dette arbeidet. Vi skal fortsette arbeidet med å fremme vår lønnspolitikk – «utdanning må lønne seg». Det betyr at lønnsnivå for våre medlemmer i barnehage, skole, støttesystemer og høyere utdanning skal opp på samme nivå som for ansatte i andre sektorer med sammenlignbar utdannelse. Ledere Det er viktig for helheten i Utdanningsforbundets politikk at ledere i skoler og barnehager er medlemmer i forbundet og deltar i politikkutformingen. Bredden i vår medlemsmasse gir organisasjonens politikk et sterkt faglig fundament som gir økt legitimitet og troverdighet i samfunnet. Fylkeslaget vil arbeide for å styrke møteplassene ledere har i organisasjonen den kommende perioden. Tillitsvalgte i Utdanningsforbundets lokallag og klubber har viktige roller som bindeledd mellom organisasjonen og lederne. Fylkeslaget vil i perioden arbeide for at den gjensidige forståelsen for lederrollen og tillitsvalgtes rolle bedres. Denne forståelsen må også speiles i måten ledere inkluderes som fullverdige medlemmer av klubben på sin arbeidsplass. Fylkeslaget ønsker å drive et holdningsskapende arbeid i organisasjonen for å styrke inkluderingen av lederne på alle nivå. Lederne i skoler og barnehager arbeider i et felt hvor det stilles krav om lojalitet fra mange ulike interesser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal bidra til å spre kunnskap som styrker ledernes profesjonstilhørighet i lærerprofesjonen, samtidig som vi ønsker å bidra til økt forståelse for ledernes arbeidssituasjon blant de øvrige medlemmene. Fylkeslaget skal i perioden bidra til å sette dagsorden i debatten om ledelsesfilosofi og styringsideologi blant annet gjennom våre lederkonferanser. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 55 Årsmeld 14/01884-2 Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015 - 2019 SAK 5 Budsjett 2015 - 2019 Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 56 SAK 5 BUDSJETT 2015 - 2019 Innleder i saken: Just Andreas Swensen. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til rammebudsjett for 2015 – 2019. BUDSJETT Inntekter Medlemskontingent OU-midler Refusjon Tr.h LL SPK Refusjon Renteinntekter NOTER 2015 2016 2017 2018 2019 1 1 -10 255 329 -2 391 611 -550 000 -240 000 -100 000 -13 536 940 -10 460 000 -2 439 500 -561 000 -200 000 -100 000 -13 760 500 -10 669 200 -10 882 600 -2 488 300 -2 538 000 -572 220 -583 700 -200 000 -200 000 -100 000 -100 000 -14 029 720 -14 304 300 -11 100 500 -2 588 760 -595 400 -200 000 -100 000 -14 584 660 2 3 4 5 3 897 578 2 800 000 160 000 1 460 000 176 000 450 000 2 033 000 5 665 000 2 884 000 160 000 1 503 800 200 000 450 000 2 050 000 5 834 950 2 970 520 170 000 1 600 000 200 000 450 000 2 050 000 6 009 999 3 059 636 170 000 1 648 000 200 000 450 000 2 050 000 6 190 298 3 151 425 180 000 1 697 440 200 000 450 000 2 050 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 350 000 200 000 300 000 50 000 80 000 50 000 10 000 350 000 150 000 300 000 50 000 100 000 50 000 10 000 350 000 100 000 300 000 50 000 100 000 50 000 10 000 350 000 100 000 300 000 50 000 100 000 50 000 10 000 350 000 100 000 300 000 50 000 100 000 50 000 10 000 12 616 578 14 522 800 14 835 470 15 147 634 15 479 163 -920 362 762 300 Utgifter Tillitsvalgte Ansatte Revisjon Drift kontor m /LL Drift kontor FS Fylkesstyret OU-kurs Andre møter/kurs/oppnevninger Avsetning Årsmøte 2016,2017,2018,2019 Innkjøp IKT Regional aktivitet Utvalg/seksjoner Til styrets disposisjon Pensjonistutvalget Bankgebyr Sum utgifter 6 Overføring til egenkapital Over-/underskudd 805 750 843 334 1. Medlemskontingenten 2015 er i henhold kontingenttildelingen fra Udf Sentralt mottatt 11.03.15. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 57 894 503 OU-midler er i henhold til foreløpig tildeling utarbeidet av Udf Sentralt den 28.01.15. 2. Her er det budsjettert med 7,1 årsverk for tillitsvalgte, dvs. en samlet kostnad på 5.500.000,- og en brutto lønnskostnad pr. årsverk på ca. kr. 775.000,-. Denne posten reduseres med kr. 1.602.422,- på grunn av inntektsføring av tidligere års avsetninger av frikjøp. Dette er frikjøp som ikke er fakturert, men er mer enn 3 år gamle. Derfor blir budsjettposten i 2015 på kr. 3.897.578,-. 3. Det er satt av 2.800.000,- i lønnsbudsjettet for ansatte for 2015. 4. Revisjonskostnaden var for 2014 på kr. 145.000,- og er for både fylkeslaget og lokallagene i S.T. Vi må påregne en liten økning i dette oppdraget i 2015. 5. I denne posten inngår husleie og drift kontor er budsjettert med kr. 1.460.000,-. 40% av de reelle kostnadene skal deles med Lokallaget Trondheim. Jfr. Inntektsposten Refusjon Tr.h. LL. Kr. 550.000,-. 6. Utgifter til OU-kurs utgjør 85% av OU-midlene. Differansen på 15% er for å dekke opp administrative kostnader. Hovedprinsipp: Det er beregnet en økning av enkelte poster på inntektssiden med 2%. Lønnskostnader økes med 3%. Disse hadde ordet i saken: Ingeborg N Slettahjell Votering: Enstemmig VEDTAK: Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til rammebudsjett for 2015-2019. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 58 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 6 Profesjonsetisk råd Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 59 SAK6 PROFESJONSETISK RÅD Innleder i saken: Jorid Østvik. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker at det opprettes et profesjonsetisk råd for lærerprofesjonen i Norge. Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ber landsmøtedelegatene ta innspillene fra fylkesårsmøtedelegatene med inn i arbeidet fram mot Landsmøtet 2015. Historikk: Høsten 2012 vedtok sentralstyret i Utdanningsforbundet Lærerprofesjonens profesjonsetiske plattform, etter en lang prosess i hele forbundet. På landsmøtet i november ble det diskutert hvordan arbeidet med profesjonsetikk burde implementeres og videreutvikles internt i forbundet og eksternt for eksempel i lærerutdanningene. Ett tiltak kunne være å opprette et profesjonsetisk råd. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede profesjonsetisk råd og legge fram en sak om et slikt råd på landsmøtet i 2015. Utdanningsforbundet har fulgt opp med å utarbeide et kunnskapsgrunnlag, Profesjonsetisk råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet (Temanotat 5/2014).( http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Publikasjoner/Temanotat/2014/Temanotat52014-Kommer/ ) Hovedspørsmålene som stilles i Temanotat 5/2014, «Profesjonsetisk råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet» er følgende: Hva kan og bør være rådets mandat? Hva kan og bør være rådets sammensetning? Temanotatet bygger på erfaringer fra lærerorganisasjoner i Finland, Sverige og Danmark og peker på klare likheter og enkelte forskjeller i rådenes mandat og sammensetning: Hovedbegrunnelsen for opprettelse av rådene i Finland, Sverige og Danmark er at rådene har en rolle i implementeringen av profesjonens etiske grunnlag. Det gjøres blant annet ved å løfte fram aktuelle etiske problemstillinger og saker av offentlig interesse for på den måten å kontinuerlig skape debatt og interesse for profesjonens etikk. Rådenes oppgave er å supplere og støtte opp om lærerorganisasjonenes eget arbeid med profesjonsetikk, gjennom for eksempel offentlige uttalelser, kurs- og konferansevirksomhet, initiering av faglitteratur og forskning, egne nettsider. Andre begrunnelser for å opprette råd er i stor grad sammenfallende med begrunnelsene for å ha et felles etisk grunnlagsdokument i lærerprofesjonen. Av den grunn kan det være nyttig å minne om følgende sitat fra Lærerprofesjonens etiske plattform: «Etisk bevissthet og høy Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 60 faglighet er kjernen i lærerprofesjonens identitet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning.» Bak rådene i våre naboland står OAJ -Undervisningssektorens Fagorganisasjon i Finland, Lærerforbundet og lærernes riksforbund i Sverige og BULP, Barne-og ungdomspedagogenes landsforbund i Danmark. Mandat profesjonsetisk råd Finland: Løfte de etiske diskusjonene. Ta stilling til etiske problemstillinger og søke svar i skjæringsfeltet mellom jus og etikk. Behandle og ta stilling til allmenne etiske spørsmål. Gi uttalelser på oppfordring fra ulike instanser. Rådet kan også gi advarsler i saker hvor et medlem av profesjonen har opptrådt i strid med de yrkesetiske prinsippene. Mandat profesjonsetisk råd Sverige: Et særlig ansvar for at de yrkesetiske prinsippene forankres og holdes levende gjennom kontinuerlig diskusjon og refleksjon. Hovedformålet er å bidra til bevissthet blant lærerne om yrkets etiske dimensjoner. Mandat profesjonsetisk råd Danmark: Hovedformålet er å fremme debatten om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid, internt i profesjonen og i samfunnet for øvrig. Her ser man at mandatet er relativt likt i alle landene. Merk allikevel at det etiske rådet i Finland kan gi advarsler om et medlem av profesjonen i gitte tilfelle. Sammensetning av profesjonsetisk råd Finland: Fem medlemmer, Det er OAJ sitt styre som utpeker medlemmer til rådet, men i henhold til rådets vedtekter kan kun ett av rådsmedlemmene være medlem av OAJ. I inneværende periode har ett av rådsmedlemmene bakgrunn som rektor i videregående opplæring, men er nå tilknyttet Universitet i Helsinki. Også de øvrige har sitt virke ved eller er tilknyttet universitetene. Samlet dekker de ulike fagdisipliner (utdanningsvitenskap, sosialetikk, psykologi, teologi og filosofi), men alle har skole og utdanning som et sentralt kunnskaps- og interesseområde. Det er ikke et krav i mandatet at ett eller flere av medlemmene skal ha praksisfeltet som sitt hovedvirke. Sammensetning av profesjonsetisk råd Sverige: Rådet har seks medlemmer, hvorav fire er yrkesaktive lærere i grunnopplæringen. Organisasjonene nominerer her to representanter hver på bakgrunn av innspill fra medlemmene. De to siste er vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Det er en forutsetning at disse skal ha lærerbakgrunn, og i tillegg må minst en være tilknyttet lærerutdanningen. De to vitenskapelig ansatte skal i prinsippet utpekes av samarbeidsorganet Lärarnas samverkansråd, som også utpeker rådets leder. Sammensetning av profesjonsetisk råd Danmark: Rådet består av åtte ordinære medlemmer, valgt på bakgrunn av «deres viden om etik i pædagogisk praksis». Samtlige er medlemmer av BUPL. Det er fem pedagoger som har praksisfeltet som sitt daglige virke og tre tillitsvalgte i BUPL. Disse skal samlet utgjøre en Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 61 bredde i bakgrunn, praksiserfaringer og etisk kunnskap, men den enkelte er ikke representant for hverken et spesifikt arbeidsområde eller en geografisk region. Ett av medlemmene skal være representant for lederne. I rådenes sammensetning ser vi at det er stor variasjon, med ulik tilknytning til lærerorganisasjonene og medlemmene. Disse hadde ordet i saken: Hans Johan Lieng Hege Sletvold Slørdahl Geir Røsvoll Nina Hågensen Venås Ole Bjarne Mogård Tone Jøssund Lisbet Strickert Trond Preben P Uthus Agneta Amundsson Jorid Østvik Hanne Hauge Votering: Antall stemmer for: 38 Fylkesstyrets innstilling til vedtak har falt. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 62 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 7 Fag- og yrkesopplæringen Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 63 Sak 7 FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Innleder i saken: Ole Edvard Antonsen Fylkesstyrets forslag til vedtak Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker saken behandlet på Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 med mål om en mer enhetlig og synlig politikk innen fag- og yrkesopplæringen. Fokus må være å heve yrkesfagene og yrkesfaglærernes status. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker at følgende tiltak blir en del av Utdanningsforbundets politikk innen fag- og yrkesopplæringen: Det må legges til rette for flere praktiske læringssituasjoner og verdsetting av praktiske ferdigheter i grunnopplæringen De praktisk-estetiske fagene i grunnskolen må opprioriteres. Det må stilles krav om kompetanse i faget for lærere som underviser i disse fagene. Fellesfagene på yrkesfag må i større grad gjøres yrkesrettet og relevante i forhold til programfagene. Det må opprettes nasjonale videreutdanningsordninger som kvalifiserer yrkesfaglærere for undervisning i fellesfag. Ved ansettelse for undervisning i felles programfag skal kvalifiserte søkere med relevant fagbrev prioriteres. Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de samme kriteriene som de akademiske fagene. Relevant yrkespraksis må gi uttelling både statusmessig og lønnsmessig. Det må utvikles nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for yrkesfaglærere. Det må innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere. Kandidater fra YFL-studiet må være sikret innplassering i stillingskode 7962 Adjunkt For å sikre rekruttering av yrkesfaglærere må det innføres et utdanningsstipend på 100 000,- pr 60 studiepoeng Bakgrunn: Fag- og yrkesopplæringen har kjennetegn som skiller den fra den øvrige opplæringen på videregående nivå. I stor grad handler den om overføring av "taus kunnskap". Taus kunnskap vil si kunnskap som sitter inne i den enkeltes hode og som er blitt overført fra yrkesutøver til yrkesutøver gjennom generasjoner. Slik kunnskap overføres mellom mennesker i samhandling og gjennom praksis, prøving og læring av et yrke. Dette er i motsetning til den kodifiserte kunnskapen som lett kan læres gjennom teoretisk opplæring i utdanningssystemet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 64 Opplæring til fag- og svennebrev har lange tradisjoner i Norge, i hovedsak som opplæring på arbeidsplassen. I 1802 ble det opprettet egne søndagsskoler i teorifag for svenner og lærlinger innenfor håndverksfagene. I 1910 startet så den første fagskolen i Norge, men utbyggingen av fag- og yrkesskoler de neste årene var liten. I 1940 vedtok Stortinget "Lov om Yrkesskoler for håndverk og industri". Formålsparagrafen var som følger: "Yrkesskoler for håndverk og industri har til formål å utdanne håndverkere og fagarbeidere, teknikere, ingeniører og annet faglig personale i samsvar med de krav som næringslivet stiller til enhver tid." Reform 94 hadde store konsekvenser for utdanningsløpet i videregående opplæring. Bakgrunnen for denne reformen var til dels store problemer innenfor videregående opplæring. Kapasitetsproblemer i videregående opplæring førte til stor arbeidsledighet blant ungdom som følge av at de ikke fikk plass på yrkesfaglig opplæring. I tillegg var det stort frafall og mangel på læreplasser. Det er av flere blitt påpekt at reformen førte til en teoretisering av skolen i og med at timetallet for de teoretiske fagene på de yrkesfaglige studieretningene ble betraktelig utvidet. Dette er en utvikling som er videreført i kunnskapsløftet. I tillegg har blant annet Eifred Markussen vist at de negative konsekvensene som Reform 94 var ment å løse, fortsatt er gjeldende i stor grad. Utdanningsforbundets politikk: Utdanningsforbundet har i mange år hatt en rekke aktiviteter og tiltak med tilknytning til fagog yrkesopplæringen. Eksempler på dette er Utdanningsforbundets Yrkesfaglige forum, eget fagblad om fag- og yrkesopplæringen (YRKE) samt representasjon i Samarbeidsrådet for fagog yrkesopplæringa (SRY) og de nasjonale faglige rådene. Det kan imidlertid være vanskelig å se hvilken politikk disse tiltakene er en del av. Landsmøtet er Utdanningsforbundets øverste organ, og selv om det meste av Utdanningsforbundets politikk på skolesektoren har innvirkning også på fag- og yrkesopplæringen er det i Landsmøtesammenheng få vedtak som direkte beskriver politikken innfor feltet. På landsmøtene i 2006, 2009 og 2012 var yrkesfag kun behandlet som en del av årsmeldingen, og da er det frafall som er i fokus. Eksempel på politiske vedtak fra landsmøtene som vil ha betydning også for yrkesfaglærere uten at dette er spesifikt nevnt er krav om mastergrad og vedtaket om faglige karriereveier. Utdanningsforbundets høringsuttalelser gir et visst bilde av politikken innenfor fag- og yrkesopplæringen. I forbindelse med Meld. St. 20 (2012-2013) – på rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen uttalte Utdanningsforbundet at det er viktig at det blir tatt grep som gjør at både unge og voksne ser fagopplæringen som en attraktiv utdanningsvei som verdsettes på arbeidsmarkedet. I forbindelse med søknader om godkjenning av privatskoler etter unntaksbestemmelsen i 2014 uttalte utdanningsforbundet: «Utdanningsforbundet meiner at yrkesfag har vore forsømt over fleire år og at opplæringa i for stor grad har skjedd på premissa til studieførebuande utdanningsprogram. Det er difor eit stort behov for å styrke yrkesfaga.» Fag og yrkesopplæring er også tema i vårt internasjonale arbeid. Hovedsakelig gjennom medlemskapet i ETUCE. På et møte med erfaringsutveksling om Europeisk samarbeid med spesiell fokus på yrkesutdannelse, livslang læring og fagbevegelsens rolle i Vilnius, mars 2011 ble det oppsummert: Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 65 1. Generelt oppfattes yrkesutdannelse som lavere rangert enn akademisk utdannelse. Den siste tids krise og høye arbeidsledighet forsterker trenden med unge som er dårlig motivert for yrkesutdannelse, samt læreres manglende ønske om å undervise innen denne sektoren. 2. Yrkesskolelærere er en aldrende gruppe. Det er problemer med å få kvalifisert personale. 3. Yrkesopplæring privatiseres. Fagområdet er spesielt utsatt for budsjettkutt, da det er en relativt dyr utdannelse, inkludert materialkostnader og den teknologiske utviklingen. 4. Læreres arbeidsvilkår forverres. Lave lønninger fører til at lærere slutter i skolen eller har flere jobber. Økt arbeidsbyrde, med færre lærere, flere elever og lengre arbeidstid er en trend. Mange migrerer, spesielt fra Sentral- og Øst-Europa. Situasjon: Kjennetegn: Fag- og yrkesopplæringen har en del kjennetegn som skiller den fra den øvrige opplæringen på videregående nivå: uppe har de ansvaret for opplæring av rundt 50% av ungdomskullet. - og yrkesopplæringen foregår bare 2/3 av opplæringen i opplæringsinstitusjoner eller under veiledning av utdannede lærere. om hovedformål å kvalifisere til videre studier. Opplæringen avsluttes på videregående nivå. Status: I ungdomsmiljøet, og også blant voksne, har yrkesfagene lavere status enn de akademiske yrkene. Dette til tross for at livslønnen i de fleste yrkesfagene er like høy eller høyere enn i de akademiske yrkene. Spesielt lav er statusen i de yrkene som har hatt høy arbeidsinnvandring. Gjennomføring: I fag- og yrkesopplæringen er det et for lavt antall som gjennomfører opplæringsløpet. Dette har flere uheldige konsekvenser: helsemessig blir i for liten grad ivaretatt innenfor systemet. velger ikke å fullføre opplæringsløpet selv om det er læreplasser tilgjengelig. Yrkesfaglærere: Utdannelse som yrkesfaglærer forutsetter at kandidaten allerede er kvalifisert i ett av yrkesfagene. Utfordringen blir da å rekruttere en person som allerede har en karriere og i de fleste tilfeller også familie og økonomiske forpliktelser utover det som er normalt i de øvrige lærerutdanningene. Konsekvenser av dette er: Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 66 ud på masterutdanningene. yrkene hvor læreren har sin grunnkompetanse. Internasjonalisering og privatisering: Fag- og yrkesopplæringen er i stor grad påvirket av internasjonale strømninger. Dette gjelder den økonomiske utviklingen internasjonalt, arbeidsinnvandring og privatisering. Det kan virke som regjeringens politikk er å overføre ansvaret for større deler av yrkesopplæringen til det private næringsliv. Tiltak: Status: Selv om det i en rekke sammenhenger er omtalt behovet for å heve statusen til yrkesfagene har det vært lite med konkrete tiltak. Både i politiske miljøer og i pressen har fokuset vært på frafall og manglende læreplasser. Dette er ikke egnet til å heve statusen til fag- og yrkesopplæringen. Grunnskolen er i utgangspunktet studieforberedende og har lite fokus på og lite kompetanse på yrkesfag. Dette har ført til at elever i grunnskolen i hovedsak får uttelling for sine kunnskaper og ferdigheter i de tradisjonelle akademiske fagene. For å øke statusen til yrkesfagene må praktiske ferdigheter få større fokus både i grunnskolen og i videregående skole. I grunnskolen har elever med praktiske ferdigheter og interesser tradisjonelt få tilbud. Høsten 2012 ble imidlertid valgfagene gjeninnført, og fra skoleåret 2014–15 omfatter ordningen alle ungdomsskoleelever. Gjeninnføringen av valgfagene ble vurdert som et ledd i å gjøre ungdomsskolen mer motiverende, praktisk og variert. Ordningen er nå evaluert og elever, lærere og skoleledere liker valgfagene fordi de er praktiske og varierte, og dermed vurdert som noe annet enn andre fag. Valgfagene ser ut til å bidra til økt skolemotivasjon – det kan «tenne en gnist». Imidlertid viser evalueringen at lærere og skoleledere har lite kjennskap til veiledninger og nasjonale ressurser. Lærere og skoleledere oppfatter det videre som krevende og problematisk å sette karakterer i valgfagene. I grunnskolen har fokuset i lengre tid vært rettet mot realfag, lesing og skriving, blant annet gjennom myndighetenes satsning på videreutdanning. I en situasjon med små ressurser i skolen har dette ført til at de praktisk-estetiske fagene er blitt nedprioritert. Undersøkelser viser at et stort antall av de lærerne som underviser i praktisk-estetiske fag ikke har kompetanse i faget. Dette har ført til en svekking av fagenes status. Derfor må det stilles de samme krav til kompetanse for lærere i grunnskolen som underviser i praktiske og estetiske fag og valgfag som til yrkesfaglærere i videregående skole. Lærerne må ha god kjennskap til fag- og yrkesopplæringen, og de må kunne fungere som rollemodeller for elever med praktisk innretning. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 67 Både den offentlige grunnskolen og den videregående skolen må få tilført tilstrekkelige ressurser til at skolelokaler, verksteder og undervisningsmateriell kan holdes moderne, oppdaterte og tilstrekkelige. De yrkesfaglige studieprogrammene på videregående skole har siden R94 vært prisgitt premissene for studieforberedende. Spesielt gjelder dette fellesfagene hvor elevene opplever liten relevans til yrkesvalget. Selv om tiltak som FYR-prosjektet har forsøkt å rette på dette, gjør de økonomiske realitetene med sammenslåtte grupper på tvers av utdanningsprogram det vanskelig. Fellesfaglærere uten bakgrunn i faget det gjør også yrkesrettingen lite troverdig. Løsningen her er at fellesfagene på yrkesfag integreres i programfagene i kombinasjon med at yrkesfaglærerne videreutdannes. Det er et paradoks når elever ikke får læreplass på grunn av manglende karakter i fellesfag når de uten problemer viser tilsvarende ferdigheter i praktisk arbeid. Videre må stilles krav om at alle lærere som tilsettes for undervisning i felles programfag på yrkesfag har fagbrev eller tilsvarende som grunnlag. Yrkesfaglærere: Yrkesfaglærere ligger i hovedsak på nivået lærer, adjunkt og adjunkt m/tilleggsutdannelse og har dårlig lønnsutvikling i forhold til yrkene de har sin opprinnelige kompetanse fra. Dette gjør rekrutteringen vanskelig og sektoren opplever en betydelig forgubbing. I tillegg defineres både status og lønnsutvikling etter de samme kriterier som i de akademiske fagene. Yrkesfaglærere opplever i liten grad at den realkompetansen de benytter i det daglige læringsarbeidet verdsettes. Dette oppleves som urimelig og vanskeliggjør rekrutteringen av lærere til yrkesfagene. Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de samme kriteriene som de akademiske fagene. Følgelig må yrkespraksis gi uttelling både statusmessig og lønnsmessig. Videreutdanningsordningene innen de akademiske fagene er etter hvert godt utbygd, mens videreutdanning for yrkesfaglærere i stor grad overlates til fagnettverkene i de ulike fylkeskommunene, og gir ingen formell kompetanse. En del av nettverkene tilbyr kvalitetsopplæring, mens andre er mindre systematiske og kvalitetsbevisste. Det må utvikles nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for yrkesfaglærere. Videre må det innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere. Ordningen må være kvalitetssikret og organisert. Kompetanse fra YFL-studiet vurderes ulikt i fylkeskommunene. I enkelte fylkeskommuner blir kandidater fra YFL-studiet innplassert i stillingskode 7962 Adjunkt, mens i andre fylkeskommuner blir de innplassert i stillingskode 7961 Lærer. Dette er en urimelig forskjellsbehandling. YFL-studiet gir kompetanse på bachelor-nivå, og må medføre innplassering som adjunkt. For å sikre nødvendig rekruttering må det også gis et utdanningsstipend på kr 100 000,- pr år. Disse hadde ordet: Bjarne Aspaas, Jorid Østvik, Hans Lieng, Ole Edvard Antonsen, Sissel Roer Hagen, Pål Kielland, Ingeborg Slettahjell, Gry Camilla Tingstad, Agneta Amundsson, Kristian Sjøli, Janne Helene Nordang, Monica Haaseth, Erling Skjelstad, Unni Hegstad, Gunhild Aa, Wenche Nygaard, Elisabeth Rønningen, Lars Haukø, Kenneth Nordgård, Arnfinn Hilmo Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 68 Endringsforslag fra Agneta Amundsson til kulepunkt 2: De praktisk-estetiske fagene må opprioriteres i lærerutdanningen og grunnskolen. Timetallet i praktiskestetiske fag må økes. Det må stilles krav om kompetanse i faget for lærere som underviser i disse fagene. Endringsforslag fra Ingeborg Slettahjell til kulepunkt 4: Ved ansettelse for undervisning i felles programfag skal søkere med relevant fagbrev prioriteres når skolen mangler pedagogisk ansatte med slik kompetanse i tilstrekkelig grad. Votering: Enstemmig VEDTAK: De to endringsforslaga fra Agneta Amundsson og Ingeborg Slettahjell tas inn i saken. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker saken behandlet på Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 med mål om en mer enhetlig og synlig politikk innen fag- og yrkesopplæringen. Fokus må være å heve yrkesfagene og yrkesfaglærernes status. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker at følgende tiltak blir en del av Utdanningsforbundets politikk innen fag- og yrkesopplæringen: • • • • • • • • • Det må legges til rette for flere praktiske læringssituasjoner og verdsetting av praktiske ferdigheter i grunnopplæringen De praktisk-estetiske fagene må opprioriteres i lærerutdanningen og grunnskolen. Timetallet i praktiskestetiske fag må økes. Det må stilles krav om kompetanse i faget for lærere som underviser i disse fagene. Fellesfagene på yrkesfag må i større grad gjøres yrkesrettet og relevante i forhold til programfagene. Det må opprettes nasjonale videreutdanningsordninger som kvalifiserer yrkesfaglærere for undervisning i fellesfag. Ved ansettelse for undervisning i felles programfag skal søkere med relevant fagbrev prioriteres når skolen mangler pedagogisk ansatte med slik kompetanse i tilstrekkelig grad. Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de samme kriteriene som de akademiske fagene. Relevant yrkespraksis må gi uttelling både statusmessig og lønnsmessig. Det må utvikles nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for yrkesfaglærere. Det må innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere. Kandidater fra YFL-studiet må være sikret innplassering i stillingskode 7962 Adjunkt For å sikre rekruttering av yrkesfaglærere må det innføres et utdanningsstipend på 100 000,- pr 60 studiepoeng Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 69 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 8 Norsk arbeidsliv i endring Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 70 SAK 8 NORSK ARBEIDSLIV I ENDRING Innleder i saken: Hans Lieng. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte. Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i norsk arbeidsliv. Utdanningsforbundet skal derfor Arbeide for å reversere privatiseringen og kommersialiseringen av utdanningssektoren Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang til å drive med tariffhopping. Bygge sterke allianser for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven og arbeide for at arbeidsmiljøloven styrkes som en vernelov for arbeidstakerne. Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold med tariffavtale og reell kollektiv streikerett. Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk som begrenser adgangen til å flytte kapital over landegrensene. Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen. I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre tillitsvalgte og medlemmer. Saken oversendes Landsmøtet. Landsmøtedelegatene tar med seg debatten og innspillene til landsmøtet 2015. Saksutredning I 2015 feirer hovedavtalen 80-årsdag. Etter år med økonomisk krise, voksende arbeidsledighet og voldelige arbeidskonflikter, ble LO og Norsk Arbeidsgiverforening 9. mars 1935 enige om en rekke grunnprinsipper for konfliktløsning og forhandlinger i arbeidslivet. Hovedavtalen fornyes hvert fjerde år, og er grunnlaget for trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, fagbevegelse og myndigheter – omtalt som den norske modellen. Avtalen var et kompromiss. Arbeidstakerne sa i 1935 fra seg retten til å streike når som helst. Samtidig som arbeidsgiverne fikk ro og trygghet, la hovedavtalen grunnlaget for et ryddig arbeidsliv og et samfunn med lav økonomisk ulikhet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 71 Et resultat av den norske modellen er høy produktivitet. Den realøkonomiske veksten er høyere i Norge enn de fleste andre land. Arbeidsproduktiviteten er svært høy – selv om vi tar bort oljen. Omstillingstakten er mye høyere i Norge enn f.eks. i USA. Folk er villig til omstilling fordi de vet at de aldri blir stående uten inntekt. Velferdssystemet vårt er blant våre fremste konkurransefortrinn. Den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet er en bærebjelke i velferdsstaten. Skiftende regjeringskonstellasjoner har over tid utfordret trepartssamarbeidet og faglige rettigheter. Nå utfordres modellen av en blå-blå regjering, med god hjelp fra støttepartiene, som mener fagbevegelsen har for stor makt. Streiken mot endringer i Arbeidsmiljøloven i slutten av januar var et resultat av at regjeringen velger konfrontasjonslinja framfor samarbeid. Denne utviklingen godtar ikke Utdanningsforbundet! Oljefondet er med sine plasseringer i stor grad avhengig av konjunkturen i oljebransjen. I en tid med uro i verdensøkonomien, samtidig som vår oljebaserte økonomi står foran et grønt skifte, vil et fungerende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen være viktig. Vi har gode tradisjoner for at fagbevegelsen i Norge prioriterer et slikt samarbeid, ikke bare i det inntektspolitiske samarbeidet, men også for å få innflytelse på den overordnete økonomiske politikken. Fagbevegelsen har frontet betydningen av gode rammebetingelser for næringslivet og at kjørereglene i arbeidslivet er sentrale for arbeidstakernes muligheter for arbeid, lønn og velferd. Men også for å sikre arbeidstakerne fundamentale rettigheter og trygghet. Frontfagsmodellen er ett eksempel. Et slikt samarbeid, både gjennom den sentrale lønnsfastsettelsen og dialogen på en rekke andre områder, er tuftet på at regjeringen lytter til fagbevegelsens synspunkter. Det innebærer at regjeringen må forstå fagbevegelsens rolle som talerør for arbeidstakerne og betydning for samfunnsutviklingen. Skal et samarbeid som inkluderer fagbevegelsen fungere må regjeringen være villig til å høre på arbeidstakernes representanter - de tillitsvalgte. Det betyr at deres synspunkter kan influere politikken. Dagens regjering har gjort det motsatte. De har ført en politikk som styrker kapitaleierne og arbeidsgiverne og som svekker fagbevegelsens betydning. Tillitsvalgte blir ikke tatt med på råd, verken før forslag lanseres eller underveis i prosessen. Forslaget om innføring av mer midlertidighet i arbeidslivet er sentralt i denne utviklingen. I den prosessen ble trepartssamarbeidet satt til side – med full støtte fra NHO både når det gjelder tiltak og arbeidsmetoder. Slik undergraves den norske modellen. Hovedorganisasjonene LO, Unio og YS, som til sammen representerer 1,5 millioner medlemmer, svarte med å gå til streik mot økt bruk av midlertidige stillinger, svakere arbeidsvern med risiko for lengre arbeidsøkter, mer pålagt overtid og mer søndagsarbeid. Utdanningsforbundet godtar ikke at makt flyttes fra arbeidstakerne og over til arbeidsgiverne. Fagforeningenes muligheter for å ivareta arbeidstakernes interesser skal styrkes! Nye permitteringsregler i arbeidslivet fører til at bedriftene i større grad sier opp sine ansatte i stedet for å permittere. I dette spørsmålet, i likhet med spørsmålet om søndagsåpne butikker, Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 72 har regjeringen hatt både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene mot seg. Også signalene om å selge statseide selskaper som Flytoget, Cermaq, Kongsberggruppen og Telenor har vakt sterke reaksjoner i arbeidslivet og i fagbevegelsen. Dagens utfordringer kan sees i sammenheng med framveksten av en markedsliberal, overnasjonal statsdannelse som vi er en del av blant annet gjennom EØS-avtalen. EUutvidelsen østover har bidratt til en betydelig endring av arbeidslivet i Europa. Det blir stadig vanskeligere å bekjempe sosial dumping i takt med EUs stadig mer fagforeningsfiendtlige politikk. Om man analyserer arbeidslivspolitikken i en global sammenheng ser man også at internasjonale handelsavtaler truer våre tariffavtaler. Fri konkurranse og fri flyt av kapital over landegrensene gjør at kapitaleierne står fritt til å flytte bedrifter til land hvor lønns- og arbeidsvilkårene er marginalisert i forhold til hva fagbevegelsen har fremforhandlet i vår del av verden. Når eierinteressene står fritt til å tenke profittoptimalisering, uten særlige bindinger til et utvidet samfunnsansvar, gir det ytterligere press på fremforhandlete tariffavtaler og vilkår. Et godt eksempel på dette er Norwegian-konflikten. Pilotene som streiket tok en viktig kamp for hele fagbevegelsen. Deres krav var tariffavtale med reell arbeidsgiver, likeverdige avtaler i hele Skandinavia og karrieremuligheter i selskapet. Norwegian ville strukturere seg bort fra arbeidsgiveransvaret sitt. Kjos sin løsning kan friste andre bedrifter til å flytte virksomheter over i papirselskaper for å unngå tariffavtale. Utdanningsforbundet skal kjempe for at faste ansettelser fortsatt blir regelen i norsk arbeidsliv. Bruk av innleid arbeidskraft og bemanningsbyråer skal minimaliseres! Fremveksten av nye avtaler som for eksempel TISA (Trade in Services Agreement), frihandelsavtalen for tjenester, og TTIP (Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap) vil kunne forsterke dette presset. Blant annet gjennom at det vil bli ulovlig for landene tilsluttet avtalen å reversere privatisering av offentlige tjenester, samtidig som avtalene åpner for enda større internasjonal konkurranse innenfor helse- og utdanningssektoren. TISA er en global avtale mellom 50 land som bare omfatter handel med tjenester. 70 prosent av verdensøkonomien består av tjenester, og disse 50 landene står for 70 prosent av tjenestene i verden. TTIP er en avtale mellom EU og USA. I realiteten er det ikke folkevalgte som forhandler, men de store konsernene. Det er uakseptabelt at forhandlingene om slike avtaler ser ut til å foregå i lukkede rom utenfor offentlighetens kontroll. Konkurranseutsetting og privatisering undergraver lønns- og arbeidsvilkår. Amerikaniserte ledelsesteorier søker å bryte ned det faglige kollektivet og gjøre oss til isolerte enkeltindivider. De ansattes individuelle behov dyrkes framfor fellesskapets interesser. EUutvidelsen østover i 2004 skapte et felles arbeidsmarked med enorme lønnsforskjeller, som nå utnyttes grovt av arbeidsgivere og myndigheter. Kombinert med avregulering av arbeidsmarkedet, økt bruk av leiefirma og midlertidige ansettelser, er dette aktive verktøy for sosial dumping. Politiet advarer mot økende arbeidslivskriminalitet. Arbeidsgivere i tarifferte Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 73 virksomheter opptrer mer aggressivt og ansatte og tillitsvalgte opplever en tøffere hverdag. Innenfor enkelte bransjer er det nå vanskelig å finne virksomheter der den norske modellen fortsatt er intakt. I tillegg er denne negative utviklingen en medvirkende årsak til at norske ungdommer velger bort yrkesfagene. Kjøkken og verksted står nå tomme i mange av våre videregående skoler. Den offentlige fellesskolen utfordres av privatisering og prinsippet om at alle må ha rett til å velge skole. Økende segregering har alvorlige konsekvenser for det norske fellesskapet, den enkelte, og motarbeider fellesskolens prinsipp om at skolen skal være en møteplass for et mangfold av elever med forankring i nærmiljøet. Det er ikke anledning til å ta utbytte av privat skoledrift. Dette skjer likevel ved at kommersielle aktører omgår lovverket. I et tilsyn med Akademiet-kjeden i 2013 konkluderer Utdanningsdirektoratet med at skolene gjennom handel med nærstående selskaper har hatt kostnader på til sammen 12,7 millioner som ikke har kommet elevene til gode. Statistikk fra SSB viser at det er en rask økning i antall barnehager som drives som AS. Risikoen for at offentlige midler, som skal gå til barn og ansatte, havner hos kommersielle aktører er stor. Lav grunnbemanning fører til høyt sykefravær og stor gjennomtrekk av ansatte. Det pedagogiske tilbudet til barna blir uforsvarlig. Utdanningsforbundet skal arbeide aktivt for å styrke offentlig sektor og gjennom kollektiv innsats dyrke prinsippet om like rettigheter og arbeidsvilkår for alle! EU ønsker å bekjempe arbeidsledigheten ved bruk av en forvrengt forståelse som refererer til den norske modellen. Det fremmes mer bruk av kontrakter angående arbeidsdagens inndeling, arbeidstid, skifte av arbeidsform og varighet for deltids- og midlertidig ansettelser. Det betyr mer makt til arbeidsgiver og mer usikkerhet for arbeidstaker. Argumenter som fremmes er at arbeidslivserfaring oppnås ved mer deltids- eller midlertidig ansettelse av arbeidstakere og uføre. Med effektiv og aktiv arbeidsformidling menes mer bruk av profittøkende private bemanningsselskaper og vikarbyråer, som i Norge i økende grad stimulerer til midlertidighet. Nå vet vi at i den europeiske forvaltningstradisjonen, som har tatt inn angloamerikanske prinsipper, betyr sosial sikkerhet bruk av dyre private forsikringsselskaper som garanti ved eventuell sykdom, ulykker og ledighet. Det er mange i EU-systemet som beundrer den norske modellen, med velferd og lav arbeidsløshet som har vart over tid. Denne måten å tenke på skaper politisk oppslutning og legitimitet i befolkningen. De utnytter derfor begrepene og misjonerer sine strategiplaner under merkenavnet «Nordic flexicurity» («flexicurity» er satt sammen av begrepene flexibility og security – og brukes som honnørbegrep i strategiplanene). I Norge har den blå-blå regjeringen tatt til seg de «forvrengte» EU-prinsippene basert på individuelle kontrakter og midlertidige ansettelser. Det var tydelig i forslaget til endring av Arbeidsmiljøloven. NHO, Spekter, Virke og KS angriper landsomfattende tariffavtaler. Et eksempel på dette er lærerstreiken, hvor arbeidsgivers styringsrett og lokal frihet var sentrale elementer. Motstand mot allmenngjøring og andre viktige tiltak mot sosial dumping er en kamp for retten til å Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 74 lønne ansatte under minstelønnssatser – tariffavtaler som arbeidsgiverorganisasjonene selv har undertegnet. Det er tilsynelatende et mål at arbeidsfolk skal konkurrere med hverandre på lønns- og arbeidsvilkår. Vi ser dette i vår egen kamp mot lokal lønnsdannelse i kommunene og lokale arbeidstidsavtaler i den enkelte skole og barnehage. Et nytt aspekt i kampen for landsomfattende tariffavtaler er den såkalte «tariffshoppingen». Dette innebærer at arbeidsgivere som ikke er fornøyd med vilkårene som egen arbeidsgiverorganisasjon klarer å fremforhandle, melder seg inn i en annen arbeidsgiverorganisasjon som tilbyr dårligere vilkår for arbeidstakerne. Det er spesielt pensjonsvilkårene til ansatte som står på spill gjennom denne «tariffshoppingen». Utdanningsforbundet skal prioritere arbeidet for kollektive tariffavtaler for alle medlemmer! Det er vanskelig å se helheten og konsekvensene av de forslagene som fremmes av regjeringen og arbeidsgiversiden. Honnørbegrep som økt fleksibilitet, større valgfrihet og modernisering av lov- og avtaleverk er med på å tåkelegge budskapet. Derfor skal vårt svar være økt rekruttering til fagforeningene. Våre medlemmer skal inviteres til en aktiv kamp for å kunne i vareta kollektivets interesser. Vi skal drive aktiv organisasjonsbygging. Kampen for eksisterende og nye tariffavtaler er avgjørende. Tillitsvalgte skal skoleres til å stå imot aggressive arbeidsgivere og de skal få sterkere oppfølging og støtte fra Utdanningsforbundet på alle nivå i organisasjonen. Vi har sett at regjeringskonstellasjoner fra begge politiske fløyer har utfordret arbeidstakersiden sterkt de seinere årene. Behovet for å styrke vår internasjonale konkurranseevne har blitt et mantra som har fått stå uimotsagt. Det er tid for å ta et oppgjør med skjevfordelingen mellom de rike i samfunnet og vanlige lønnsmottakere! Utdanningsforbundet skal fremme en politikk som minsker forskjellene! Stadig færre rår over mer av klodens ressurser. Samtidig endres skatteregimet her til lands slik at de rike betaler mindre skatt. Det er på tide at arbeidstakerne krever en større andel av verdiskapningen. Den norske fagbevegelsen må engasjere seg mer i kampen mot internasjonale frihandelsavtaler som truer våre fremforhandlete rettigheter. Den norske modellen er ikke død, slik Siv Jensen erklærte for snart to år siden. Det skal Utdanningsforbundet og resten av fagbevegelsen sørge for! Disse hadde ordet i saken: Geir Røsvoll Just Andreas Swensen Hans Johan Lieng Jorid Oline Østvik Cecilie Laugsand Olsson Gunnar Olav Balstad Agneta Amundsson Trond Preben Pettersen Uthus Hege Sletvold Slørdahl Ingeborg Gulaker Berit Lian Gry Camilla Tingstad Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Pål Heide Kielland Ole Bjarne Mogård Bjarne Aspaas Audun Forr Unni E. Hegstad Ingeborg Nordbø Slettahjell Side 75 Lars Haukø Forslag fra Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet Trondheim. Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte. Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i norsk arbeidsliv. Utdanningsforbundet skal derfor – ● Utarbeide klarere strategier for å reversere privatiseringen og kommersialiseringen av utdanningssektoren. ● Arbeide for å utvide antallet jurister som jobber for Utdanningsforbundet om blant annet kan bistå fylkes- og lokallag i arbeidet mot privatisering og kommersialisering. ● Opprettholde og styrke trepartssamarbeidet i kommunene i Sør-Trøndelag. ● Styrke samarbeidet mellom hovedsammenslutningene gjennom felles aksjoner og kampanjer for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven. ● Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang til å drive med tariffhopping. ● Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold med tariffavtale og reell kollektiv streikerett. ● Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk som begrenser adgangen til å flytte kapital over landegrensene. ● Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen. I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre tillitsvalgte og medlemmer. Tilleggforslag: Agneta Amundsson Fronte en nasjonal barnehage og utdanningspolitikk som støtter opp under en (lik)egalitær, åpen og demokratisk velferdsstat. Tilleggforslag Hege Slørdal Utdanningsforbundet skal arbeide for at lærernes profesjonelle autonomi og metodefrihet blir ivaretatt og styrket. Redaksjonsnemda sitt forslag til vedtak: Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte. Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i norsk arbeidsliv. Utdanningsforbundet skal derfor Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 76 • Utarbeide klarere strategier for å reversere privatiseringen og kommersialiseringen av utdanningssektoren. • Øke kompetansen i organisasjonen innenfor fagfeltene økonomi og jus. • Opprettholde og styrke trepartssamarbeidet i kommunene. • Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang til å drive med tariffhopping. • Bygge sterke allianser for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven og arbeide for at arbeidsmiljøloven styrkes som en vernelov for arbeidstakerne. • Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold med tariffavtale og reell kollektiv streikerett. • Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk som begrenser adgangen til å flytte kapital over landegrensene. • Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen. • Fronte en nasjonal barnehage- og utdanningspolitikk som støtter opp under en velferdsstat bygd på likhet, åpenhet og demokrati. • Arbeide for at lærernes profesjonelle autonomi og metodefrihet blir ivaretatt og styrket. I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre tillitsvalgte og medlemmer. Saken oversendes Landsmøtet. Landsmøtedelegatene tar med seg debatten og innspillene til landsmøtet 2015. Votering: Enstemmig. VEDTAK: Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte. Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i norsk arbeidsliv. Utdanningsforbundet skal derfor ● Utarbeide klarere strategier for å reversere privatiseringen og kommersialiseringen av utdanningssektoren. ● Øke kompetansen og tilgangen til økonomisk og juridisk bistand i organisasjonen. ● Opprettholde og styrke trepartssamarbeidet i kommunene. ● Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang til å drive med tariffhopping. ● Bygge sterke allianser for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven og arbeide for at arbeidsmiljøloven styrkes som en vernelov for arbeidstakerne. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 77 ● ● ● ● ● Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold med tariffavtale og reell kollektiv streikerett. Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk som begrenser adgangen til å flytte kapital over landegrensene. Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen. Fronte en nasjonal barnehage- og utdanningspolitikk som støtter opp under en velferdsstat bygd på likhet, åpenhet og demokrati. Arbeide for at lærernes profesjonelle autonomi og metodefrihet blir ivaretatt og styrket. I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre tillitsvalgte og medlemmer. Saken oversendes Landsmøtet. Landsmøtedelegatene tar med seg debatten og innspillene til landsmøtet 2015. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 78 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 9 Saker innmeldt fra lokallag Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 79 Sak 9 FAGLIGE KARRIREVEIER Sak innmeldt fra Bjugn lokallag Innleder i saken: Pål Heide Kielland. Fylkestyrets innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener Regjerningens prøveordning med Lærerspesialist ikke vil føre til økt kvalitet i opplæringa slik Utdanningsforbundet har lagt til grunn i sine vedtak fra Landsmøte og Sentralstyre. Dersom en slik ordning skal lykkes må det stilles strengere faglige krav og tid til kollegial utvikling må sikres i virksomhetenes planer. Prøveordningen med Lærerspesialist må endres i tråd med våre krav til faglig innhold og struktur. Utdanningsforbundet må utrede saken på nytt. Faglige karriereveger må derfor behandles av Landsmøtet 2015. En eventuell ordning må være tilgjengelig for alle lærere i barnehage, grunnskole, studieforberedende studieretninger og i yrkesfagene. En eventuell ordning må stille klare faglige krav og gi rom til utvikling både for kollegiet og den enkelte. Saksutredning Å utvikle seg og søke nye utfordringer uten å måtte forlate det direkte arbeidet med barna har i lang ting vært et dilemma for mange av våre medlemmer. Å gjøre karriere har vært synonymt med enten å søke mot ledelse, eller forskning i høgskole- og universitetsmiljøet. Dette temaet ble behandlet på Landsmøtet i 2012, som en del av en større sak. Landsmøtet 2012 vedtok følgende: «Utdanningsforbundet vil arbeide for: at organisasjonen definerer og bidreg til at det vert utvikla faglege karrierevegar i barnehage og skule. Karrierevegane skal medverke til å rekruttere og halde på lærarar i utdanningssektoren og til å fremje kvaliteten i utdanninga ved å stimulere til kontinuerleg utvikling av yrkesutøvinga, fagleg fordjuping og spesialisering . Faglege karrierevegar skal utformast slik at dei fremjar samarbeid og erfaringsdeling innanfor og på tvers av barnehagar og skular. Dei må òg utviklast i samarbeid med statlege og kommunale styresmakter og sjåast i samanheng med sentralt avtalte løns - og stillingsstrukturar.» (LM2012) I etterkant gjorde Sentralstyret vedtak som konkretiserte lyden fra Landsmøtet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 80 FAGLIGE KARRIEREVEGER SKAL: Fremme kvalitet i utdanningen Fremme samarbeid og erfaringsdeling blant lærere Styrke lærerprofesjonens faglige autonomi og status Bidra til å beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole Knytte kompetansen til ansvarsområder, roller og/eller spesialistfunksjoner Synliggjøre og systematisere lærerprofesjonens kompetanse gjennom erfaringsdeling og samarbeid Kompetansevurderingen skal gjennomføres av personer med nødvendig faglig kompetanse Gi den enkelte lærer en rett til å få prøvd sin kompetanse Sees i sammenheng med eksisterende lønns og stillingsstrukturer Kompetanselønnsystemet videreføres. (SST våren 2013) Disse to vedtakene, samt ulike tenkte modeller til hvordan dette kunne løses, ble gjenstand for grundig behandling i de fleste av organisasjonens organer i tida etter. Den 2. februar 2015 gikk Utdanningsdirektoratet ut med en invitasjon til å delta i pilotering med Lærerspesialister. Spesialiseringen omfatter områdene realfag og norsk. I følge utlysningsbrevet skal lærerspesialisten ha følgende oppgaver: Den økonomiske rammen for forsøket er 200 lærerspesialister og hver kommune/fylkeskommune kan delta med inntil 5 skoler. De økonomiske rammene kan brukes til å gi hver enkelt lærerspesialist 48 000 i lønnstillegg, eventuelt i kombinasjon med frikjøp for halve beløpet. Kritikken mot Regjeringens forslag har i all hovedsak vært tredelt. For det første stilles det ikke tydelige faglige krav eller krav til utvikling hos spesialisten. Fagområdene realfag og norsk er også for snevre. Det blir heller ikke frigjort tid til utviklingsarbeid, verken for Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 81 spesialisten eller for kollegiet. Økt lønn skaper ikke kvalitet i seg selv. Det må også legges til rette for utvikling i form av tidsbruk. Til sist er ordningen alt for smal, den omfatter verken barnehage- eller yrkesfaglærere. Ei heller lærere i praktisk-estetiske fag. Det oppleves som et hån mot den travle hverdagen og innholdet den fylles med når Regjeringen mener det enkelt kan ryddes tid til dette arbeidet dersom en lærer tilbys 4000 kroner mer i måneden. Det er likevel positivt at det arbeides med tiltak for å stimulere til kontinuerlig utvikling av yrkesutøvelsen, faglig fordypning og spesialisering. Det er heller ingen tvil om at det er behov for og ønske om økt samarbeid og erfaringsdeling både innenfor barnehage og skole. Da må imidlertid skole og barnehage tilføres ressurser slik at det gis muligheter for alle Noe av den interne kritikken i organisasjonens egen behandling har vært bruken av begrepet karriere. Mange medlemmer føler dette assosieres med konkurranse og individualisme og at begrepsbruken derfor ikke er forenelig med de verdiene de står for. Det er også et paradoks at definisjonen av karrierebegrepet står i sterk kontrast til våre vedtak i saken fra Landsmøtet og Sentralstyret. Deng Xiaoping sa en gang at det ikke spiller noen rolle hvilken farge katten har så lenge den fanger mus. Likevel mener fylkesstyret at det i den videre saksgang må vurderes begreper som er mer dekkende for sakens innhold og våre verdier. Det har også vært uttrykt bekymring for om en slik ordning vil bety slutten på kompetanselønnsystemet i skolen. Dette lønnssystemet skal være en forutsetning for det videre arbeidet med faglige karriereveger. Samtidig må det tas hensyn til at våre medlemmer i barnehagen ikke er omfattet av kompetanselønnsystemet. Vår sentrale ledelse har blitt kritisert for å ha vært i dialog med statsråd Røe Isaksen om dette temaet. Det organisasjonen må diskutere innad er om vi ønsker å være en sparringspartner for sentrale og lokale myndigheter selv om det foreligger forslag vi helt eller delvis er uenige i. Skal vi kun være en forhandlingspart når alt faller i vår favør, eller ønsker vi å delta for å påvirke selv om resultatet kan bli dårligere målt mot våre standarder? Lokallaget i Bjugn uttaler i sin årsmøtesak: Faglig fordypning, samarbeid og erfaringsdeling i barnehage og skole skapes ikke gjennom karriereveier og konkurranse. Dette kan bare oppnås dersom skole og barnehage tilføres økonomiske ressurser slik at det kan skapes tilstrekkelig tid og rom i en travel hverdag. Dette er muligheter som alle lærere ønsker dersom det hadde vært mulig i kombinasjon med yrkesutøvelsen. Fylkesstyret ser at arbeidet med faglige karriereveger har tatt feil retning. Det er derfor behov for å ta saken tilbake til utgangspunktet, til ny landsmøtebehandling. Mye må legges bedre til rette dersom en slik ordning skal være bærekraftig. Det må også stilles tydelige krav til faglig kompetanse og utvikling hos spesialisten og spesialistene må knyttes tettere mot forskningsmiljøene. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 82 Disse hadde ordet i saken: Per Otto Wold Geir Røsvoll Ingeborg Gulaker John Ola Snuruås Ole Bjarne Mogård Agneta Amundsson Kristian Sjøli Nina Hågensen Venås Hege Sletvold Slørdahl Torill Kuvene Skaret Just Andreas Swensen Trond Preben P. Uthus Hans Johan Lieng Unni Hegstad Lisbet Strickert Pål Heide Kielland Jorid Østvik Tilleggsforslag fra Geir Røsvoll som nytt kulepunkt 2 og 3: Utdanningsforbundet bør arbeide for å fjerne karrierebegrepet. Begrepet bør erstattes med ”faglig utviklingsarbeid” eller ”profesjonsutvikling”. Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling gjennom styrking og videreutvikling av kompetanselønnssystemet. Tilleggsforslag fra Agneta Amundsson: Utdanningsforbundet må arbeide for at det opprettes kommunale forskerstillinger. Disse må være en del av et videreutviklet kompetanselønnssystem. Votering: Enstemmig VEDTAK: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener Regjerningens prøveordning med Lærerspesialist ikke vil føre økt kvalitet i opplæringa slik Utdanningsforbundet har lagt til grunn i sine vedtak fra Landsmøte og Sentralstyre. Dersom en slik ordning skal lykkes må det stilles strengere faglige krav og tid til kollegial utvikling må sikres i virksomhetenes planer. - Prøveordningen med Lærerspesialist må endres i tråd med våre krav til faglig innhold og struktur. Utdanningsforbundet bør arbeide for å fjerne karrierebegrepet. Begrepet bør erstattes med "faglig utviklingsarbeid" eller "profesjonsutvikling" Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling gjennom styrking og videreutvikling av kompetanselønnssystmet. Utdanningsforbundet må utrede saken på nytt. Faglige karriereveger må derfor behandles av Landsmøtet 2015 En eventuell ordning må være tilgjengelig for alle lærere i barnehage, grunnskole, studieforberedende studieretninger og i yrkesfagene En eventuell ordning må stille klare faglige krav og gi rom til utvikling både for kollegiet og den enkelte Utdanningsforbundet må arbeide for at det opprettes kommunale forskerstillinger. Disse må være en del av et videreutviklet kompetanselønnssystem. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 83 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 14/01884-2 SAK 10 Valg Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 84 SAK 10 VALG 10.1 VALG AV LEDER Innleder i saken: Bjarne Aspaas Valgkomiteens innstilling: Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim Andre forslag fra Geir Røsvoll: Agneta Amundsson Disse hadde ordet: Jorid Østvik, Geir Røsvoll, Preben Uthus, Ingeborg Slettahjell, Gry Camilla Tingstad, Ingeborg Gulaker, Ole Bjarne Mogård, Berit Lian, Agneta Amundsson, Nina Hågensen Venås, Hans Lieng Votering skriftlig: Hans Lieng 56 stemmer, Agneta Amundsson 51, 1 blank VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Hans Lieng som leder av Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 10.2 VALG AV NESTLEDER Innleder i saken: Bjarne Aspaas Valgkomiteens innstilling: Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun Votering: Akklamasjon VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger Pål Kielland, Børsa skole, Skaun, som nestleder av Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 85 10.3 VALG AV HOVEDTILLITSVALGTE I FYLKESKOMMUNEN Særmøte Valgkomiteens innstilling: 1. Lars Haukø, Røros videregående skole, Røros 2. Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal 3. Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund videregående skole, Trondheim De foreslåtte kandidatene; Lars Haukø, Bjørn Aspaas og Erling Elias Skjelstad presenterte seg selv. Disse hadde ordet: Jens Ivar Gynnild, Ingeborg Slettahjell og Hans Lieng Forslag fra Bjørn Staven: Wenche Nygård Votering runde 1: 1. Lars Haukø, Røros videregående skole, Røros (19 stemmer) 2. Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal (17 stemmer) 3. Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund videregående skole, Trondheim (11 stemmer) 4. Wenche Nygård, Byåsen videregående skole, Trondheim (13 stemmer) Den som fikk lavest stemmetall gikk ut før neste votering. Den som gikk ut var Erling Skjelstad. Votering runde 2: Lars Haukø (10 stemmer) Bjørn Aspaas (7 stemmer) Wenche Nygård (2 stemmer) Avgitt 20 stemmer. 1 stemme forkastet. VEDTAK: Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag velger som hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen: 1. Lars Haukø, Røros vgskole, Røros 2. Bjørn Aspaas, Oppdal vgskole, Oppdal 3. Wenche Nygård, Byåsen vgskole, Trondheim Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 86 10.4 VALG AV HOVEDTILLITSVALGT I FYLKESKOMMUNAL SEKTOR TIL STYREMEDLEM Valgkomiteens innstilling: Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal Votering: Enstemmig. VEDTAK: Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag velger som hovedtillitsvalgt i kommunal sektor til styremedlem: Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal 10.5 VALG AV STYREMEDLEMMER Innledning i saken: Bjarne Aspaas, valgkomiteen Valgkomiteens innstilling: Agneta Amundsson, Sverresborg skole, Trondheim Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdomsskole, Selbu Jorid Østvik, Singsaker skole, Trondheim Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim Just Andreas Swensen, Bymarka friluftsbarnehager, Trondheim Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus Annepetra Jensen, HiST, Trondheim Ann Oline Vuttudal, Grøtte skole, Orkdal Kristin Elvsveen, Pundslia barnehage , Skaun Hovedtillitsvalgt videregående skole, forslag etter behandling i særmøte Disse hadde ordet: Geir Røsvoll, Kenneth Nordgård, Bjarne Aspaas, Kristian Sjøli, Pedagogstudentene, Nina Hågensen Venås, Berit Lian, Ole Bjarne Mogård, Ole Edvard Antonsen, Arne Olav Bjørnnes, Erling Skjelstad, Bjørn Wannebo, Toril Kuvene Skaret, Just Andreas Swensen, Jorid Østvik, Janne Helene Nordang, Kristin Elvsveen, Ann Oline Vuttudal, Preben Uthus, Kenneth Nordgård, Gry Camilla Tingstad, Ingeborg Gulaker Andre forslag til styremedlemmer: Forslag fra Geir Røsvoll: Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund vgskole, Trondheim Forslag fra Nina Hågensen Venås: Bjørn Wannebo, Hommelvik skole, Malvik Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 87 Forslag fra Arne Olav Bjørnnes: Kenneth Nordgård, Fillan skole, Hitra Votering: Kristin Elvsveen, bhg Preben Pettersen Uthus, gsk Agneta Amundsson, gsk Toril Kuvene Skaret, bhg Janne Helene Nordang, vgs Annepetra Jensen, hist Jorid Østvik, gsk Ann Oline Vuttudal, gsk Bjørn Wannebo, gsk 100 stemmer/6 forkastet 99 stemmer/6 forkastet 97 stemmer/6 forkastet 95 stemmer/6 forkastet 94 stemmer/6 forkastet 92 stemmer/6 forkastet 79 stemmer/6 forkastet 69 stemmer/6 forkastet 56 stemmer/6 forkastet Just Andreas Swensen Erling Elias Skjelstad Kenneth Nordgård 54 stemmer/6 forkastet 47 stemmer/6 forkastet 37 stemmer/6 forkastet VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger følgende som fylkesstyremedlemmer i Utdanningsforbundet SørTrøndelag 2015-2019: Kristin Elvsveen Preben Pettersen Uthus Agneta Amundsson Toril Kuvene Skaret Janne Helene Nordang Annepetra Jensen Jorid Østvik Ann Oline Vuttudal Bjørn Wannebo Pundslia barnehage Selbu ungdomsskole Sverresborg skole Tildra barnehage Melhus videregående skole HIST Singsaker skole Grøtte skole Hommelvik skole Skaun Selbu Trondheim Trondheim Melhus Trondheim Trondheim Orkdal Malvik 10.6 VALG AV VARAMEDLEMMER TIL FYLKESSTYRET Innleder i saken: Berit Nilsen, valgkomiteen Valgkomiteens innstilling til varamedlemmer til fylkesstyret: 1. Just Swensen, Bymarka Friluftsbarnehage, Trondheim 2. Morten Lundgren, St. Olavs hospital, Trondheim 3. Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim 4. Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund VGS, Trondheim 5. Tor-Eirik Solli, Botngård Skole, Bjugn 6. Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 88 7. Eivind Grindstad, Sørborgen skole, Klæbu 8. Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya 9. Linda Snildal, Kattem barnehage, Trondheim 10. Odd Ragnar D. Lerstøl, Strinda VGS,Trondheim. 11. Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehager, Trondheim Disse hadde ordet i saken: Hege Sletvold Slørdahl Ingeborg N Slettahjell Kristian Sjøli Geir Røsvoll Trond Preben Pettersen Uthus Berit Lian Hanne Hauge Tone Jøssund Forslag fra dirigentene: Det skal stå 9 vara på lista. Votering: for 107 mot 1 Vedtak: Varamannslista skal bestå av 9 personer. Forslag fra Lisbet Strickert: Det gis anledning til å skrive fra 3 til 9 navn på stemmeseddelen. Votering: for 98 mot 10 VEDTAK: Det gis anledning til å skrive fra 3 til 9 navn på stemmeseddelen. Votering: 1. Just Swensen, Bymarka Friluftsbarnehage,Trondheim 2. 102 stemmer Morten Lundgren, St. Olavs hospital, Trondheim 85 stemmer 3. Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund VGS, Trondheim 72 stemmer 4. Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim 68 stemmer 4. Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal 68 stemmer 6. Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehager, Trondheim 64 stemmer Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 89 7. Tor-Eirik Solli, Botngård Skole, Bjugn 53 stemmer 8. Linda Snildal, Kattem barnehage, Trondheim 52 stemmer 9. Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya 44 stemmer 10. Eivind Grindstad, Sørborgen skole, Klæbu 30 stemmer 11. Odd Ragnar D. Lerstøl, Strinda VGS,Trondheim. 17 stemmer Resultatet krever et omvalg mellom: Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim 68 stemmer Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal 68 stemmer Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal 55 stemmer Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim 51 stemmer Resultat etter omvalg: VEDTAK: 1. Just Swensen, Bymarka Friluftsbarnehage,Trondheim 102 stemmer 2. Morten Lundgren, St. Olavs hospital, Trondheim 85 stemmer 3. Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund VGS, Trondheim 72 stemmer 4. Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal 68/55 stemmer 5. Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim 68/51 stemmer 6. Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehager, Trondheim 64 stemmer 7. Tor-Eirik Solli, Botngård Skole, Bjugn 53 stemmer 8. Linda Snildal, Kattem barnehage, Trondheim 52 stemmer 9. Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya 44 stemmer Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 90 10.7 VALG AV DELEGATER TIL LANDSMØTET I 2015 Innleder i saken: Berit Nilsen, valgkomiteen Valgkomiteens innstilling: Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun Geir Røssvoll, Vikåsen skole, trondheim Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdsomsskole, Selbu Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim Kirsti Øyum-Jakobsen, Orkdal vidaregåande skole, Orkdal Kirsti Egeland, Sodin skole, Hemne Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim Annepetra Jensen, Hist, Trondheim Morten Lundgren, St Olavs hospital, Trondheim Disse hadde ordet i saken: John Ola Snuruås Just Andreas Swensen Gunnar Olav Balstad Gry Camilla Tingstad Berit Lian Ingeborg Nordbø Slettahjell Lisbet Strickert Nytt forslag fra Jorid Østvik: Jorid Oline Østvik, Singsaker skole Udf Trondheim Ole Edvard Antonsen, Fosen VGS, Udf Bjugn John Ola Snurruås, Hovin skole og barnehage, avd skole Udf Melhus Sissel Roer Hagen, Skaun Ungdomsskole Udf Skaun Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 91 Nytt forslag fra Gry Camilla Tingstad: Agneta Amundsson, Sverresborg skole Udf Trondheim Nytt forslag fra Berit Lian Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehage, Udf Trondheim Votering: Ole Edvard Antonsen, Fosen VGS, Bjugn 106 stemmer Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim 102 stemmer Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim 92 stemmer Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdsomsskole, Selbu 89 stemmer Geir Røssvoll, Vikåsen skole, trondheim 85 stemmer Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun 79 stemmer Annepetra Jensen, Hist, Trondheim 73 stemmer Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim 52/50 stemmer Kirsti Øyum-Jakobsen, Orkdal vidaregåande skole, Orkdal 50 stemmer Kirsti Egeland, Sodin skole, Hemne 40 stemmer Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus 52/55 stemmer Morten Lundgren, St Olavs hospital, Trondheim 36 stemmer Jorid Oline Østvik, Singsaker skole, Trondheim 70 stemmer John Ola Snurruås, Hovin skole og barnehage, avd skole, Melhus 30 stemmer Sissel Roer Hagen, Skaun Ungdomsskole, Skaun 47 stemmer Agneta Amundsson, Sverresborg skole , Trondheim 84 stemmer Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehage, Trondheim 83 stemmer Omvalg: Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 92 Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim 50 stemmer Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus 55 stemmer VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger følgende delegater til Landsmøtet 2015 fra Utdanningsforbundet SørTrøndelag: Ole Edvard Antonsen, Fosen VGS, Bjugn 106 stemmer Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim 102 stemmer Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim 92 stemmer Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdomssskole, Selbu 89 stemmer Geir Røsvoll, Vikåsen skole, Trondheim 85 stemmer Agneta Amundsson,Sverresborg skole, Trondheim 84 stemmer Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehage, Trondheim 83 stemmer Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun 79 stemmer Annepetra Jensen, Hist, Trondheim 73 stemmer Jorid Oline Østvik, Singsaker skole, Trondheim 70 stemmer Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus 52/55 stemmer Totalt 11 representanter fra Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag til Landsmøtet i 2015. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 93 10.8 VALG AV VARA DELEGATER TIL LANDSMØTET 2015 Innleder i saken: Berit Nilsen, valgkomiteen Valgkomiteens innstilling: Medlemsgruppe Navn Lokallag BHG Just Swensen ( L ) Trondheim VGS Odd Ragnar D. Lerstøl Trondheim VGS Ole Edvard Antonsen Bjugn GRSK Sissel Roer Hagen Skaun BHG Ingeborg Gulaker ( L) Trondheim GRSK Randi Gaustad Føya GRSK Arne Olav Bjørnnes Frøya Disse hadde ordet i saken: Hege Slørdahl Nye forslag fra Hege Slørdahl: Ole Bjarne Mogård, Berit Lian, Nye forslag fra Ingeborg N Slettahjell: Kenneth Nordgård Valgkomiteens reviderte innstilling, lagt frem av Berit Nielsen på vegne av valgkomiteen på årsmøtet: 1. Just Andreas Swensen, Bymarka friluftsbarnehager, Trondheim 2. Toril Kuvene Skaret, Tildra Barnehage, Trondheim 3. Kirsti Øyum-Jakobsen 4. Kirsti Egeland, Hemne 5. Morten Lundgren 6. Odd Ragnar D. Lerstøl, Strinda videregående skole, Trondheim 7. Sissel Roer Hagen, Skaun ungdomsskole, Skaun 8. Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya 9. John Ola Snuruås, Hovin skole og barnehage avd skole., Hovin Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 94 VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger følgende vara delegater til Landsmøtet fra Utdanningsforbundet SørTrøndelag: Just Andreas Swensen, Bymarka friluftsbarnehager, Trondheim 86 stemmer Toril Kuvene Skaret, Tildra Barnehage, Trondheim 68 stemmer Sissel Roer Hagen, Skaun ungdomsskole, Skaun 64 stemmer John Ola Snuruås, Hovin skole og barnehage, avd. skole, Hovin 61 stemmer Kirsti Øyum-Jakobsen , Orkdal vidregående skole, Orkdal 56 stemmer Kenneth Nordgård, Fillan skole, Hitra 54 stemmer Kirsti Egeland, Sodin skole, Kyrksæterøra 48 stemmer Ole Bjarne Mogård,Trondh. Kommune, Sentraladm., Trondheim 46 stemmer Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya 41 stemmer Berit Lian, Jakobsli barnehager, Trondheim 40 stemmer Morten Lundgren, St.Olav Hospital, avd. Bup Lian, Trondheim 38 stemmer 10.9 VALG AV VALGKOMITÉ Innleder i saken: Toril Kuvene Skaret Innleder i saken: Toril Kuvene Skaret Fylkesstyret sin innstilling: Berit Flo Nilsen Jarle Landro Sigbjørn Glørstad Frode Vikhals Kirsti Egeland Merete Aune Janne Ingveig Uthus Ingeborg Slettahjell Ole Edvard Antonsen Margrethe Taule Votering: Grøtte skole NTNU Barman oppvekstsenter Saupstad skole Sodin skole Blomsterbyen bhg Tømra og Innbygda bhg Melhus vgs Fosen vgs Fylkesmannen i ST Orkdal Trondheim Hitra Trondheim Hemne Trondheim Selbu Melhus Bjugn Trondheim gsk uh gsk gsk gsk bhg bhg vgo vgo fas Enstemmig Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 95 VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger følgende personer til valgkomiteen i Sør-Trøndelag: Berit Flo Nielsen Grøtte skole Orkdal gsk Jarle Landro NTNU Trondheim uh Sigbjørn Glørstad Barman oppvekstsenter Hitra gsk Frode Vikhals Saupstad skole Trondheim gsk Kirsti Egeland Sodin skole Hemne gsk Merete Aune Blomsterbyen bhg Trondheim bhg Janne Ingveig Uthus Tømra og Innbygda bhg Selbu bhg Ingeborg Slettahjell Melhus vgs Melhus vgo Ole Edvard Antonsen Fosen vgs Bjugn vgo Margrethe Taule Fylkesmannen i ST Trondheim fas 10.10 VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL VALGKOMITÉ Innleder i saken: Toril Kuvene Skaret Fylkesstyret sin innstilling: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Siri By Rise Dag Mæhle Mona Frønes Heidi Dreyer Pedersen Ingvild Estenstad Sidsel Roer Hagen John Ola Snuruås Votering: Lyngrabben bhg Orkdal vgs DMMH Byåsen skole Klæbu ungdomsskole Skaun ungdomsskole Hovin skole og bhg Bjugn Orkdal Trondheim Trondheim Klæbu Skaun Melhus bhg vgo uh gsk gsk gsk gsk Enstemmig Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 96 VEDTAK: Fylkesårsmøtet velger følgende vararepresentanter til valgkomiteen: 1. Siri By Rise Lyngrabben bhg Bjugn bhg 2. Dag Mæhle Orkdal vgs Orkdal vgo 3. Mona Frønes DMMH Trondheim uh 4. Heidi Dreyer Pedersen Byåsen skole Trondheim gsk 5. Ingvild Estenstad Klæbu ungdomsskole Klæbu gsk 6. Sidsel Roer Hagen Skaun ungdomsskole Skaun gsk 7. John Ola Snuruås Hovin skole og bhg Melhus gsk Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 97 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015 - 2019 SAK 11 Forslag på kandidater til sentrale verv Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 98 SAK 11 FORSLAG PÅ KANDIDATER TIL SENTRALE VERV Innleder i saken: Just Andreas Swensen 11.1 SENTRALSTYRET 11.1.1 LEDER Leder: Ragnhild Lied Votering: Enstemmig VEDTAK: Ragnhild Lied 11.1.2 NESTLEDER Nestleder: Terje Skyvulstad, Steffen Handal Votering: Enstemmig VEDTAK: Terje Skyvulstad, Steffen Handal 11.1.3 MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER AV SENTRALSTYRET Forslag på medlemmer: Lisbet Strickert, Hege E. Valås, Kolbjørg Ødegaard, Frank Bergli, Solveig Eldegard, Ingeborg Slettahjell, Terje Vilno, Bitte Aasegg, Nina Beate Jensen VEDTAK: Lisbet Strickert, Hege E. Valås, Kolbjørg Ødegaard, Frank Bergli, Solveig Eldegard, Ingeborg Slettahjell, Terje Vilno, Bitte Aasegg, Nina Beate Jensen Varamedlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS. 11.1.4 REPRESENTANTSKAPET Medlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS. Forslag fra Ingeborg Slettahjell: Ole Edvard Antonsen Forslag fra Geir Røsvoll: Geir Røsvoll, Agneta Amundsson, Hege S. Slørdahl, Erling Skjelstad, Ole Bjarne Mogård Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 99 VEDTAK: Ole Edvard Antonsen, Geir Røsvoll, Agneta Amundsson, Hege S. Slørdahl, Erling Skjelstad, Ole Bjarne Mogård 11.1.5 SENTRAL VALGKOMITE Medlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS. Varamedlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 100 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 12 Valg av alternativer innenfor vedtektene Årsmøte, Røros 5.-7. mai Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll 2015 Side 101 SAK 12 FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER VEDR. PENSJONISTMEDLEMMER Innleder i saken: Toril Kuvene Skaret Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken realitetsbehandles ikke i fylkesårsmøtet 2015. Disse hadde ordet i saken: Tone Jøssund, Lisbet Strickert. Votering: Enstemmig. VEDTAK: Saken realitetsbehandles ikke i fylkesårsmøtet 2015. Saksutredning: Styret for pensjonistene har henvendt seg til fylkesstyret med ønske om at forslaget til endringene i vedtektene settes opp som sak på fylkesårsmøtet. Paragraf 2.2 i vedtektene sier: Utdanningsforbundet skal ivaretamedlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår lønns-, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Pensjoniststyret ønsker § 2.2 endret til lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår En representant fra pensjoniststyret kan jamfør § 44.3 i vedtektene innkalles til fylkeslagets årsmøte med tale – og forslagsrett, pensjoniststyret ber om at dette endres til 2 representanter. Denne saken er allerede satt opp som sak på landsmøtet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 102 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015 SAK 13 Resolusjoner Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 103 SAK 13 RESOLUSJONER Forslag til resolusjoner legges frem under møtet Innleder i saken: Bjørn Wannebo, leder av redaksjonsnemnda Disse hadde ordet i saken: Unni Hegstad Geir Røsvoll Jorid Østvik Behandling av foreslått resolusjon nr. 1 og 4 Resolusjon nummer 1: Forslag til resolusjon fra Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet Sør-Trøndelags fylkesårsmøte 2015 har følgende beskjed til Utdanningsforbundet sentralt og relevant media. Resolusjon nummer 4: Forslag til resolusjon fra Utdanningsforbundet Trondheim En god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse. Behandling: Årsmøtet ber redaksjonsnemda bake resolusjonen 1 og 4 til en resolusjon. Redaksjonsnemndas kom opp med et nytt forslag til resolusjon: Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 104 10 000 syriske kvoteflyktninger er ikke nok! Borgerkrigen i Syria har ført over 11 millioner mennesker på flukt fra sine hjem. Av disse er 7,6 millioner internt fordrevne i Syria, 3,8 millioner har flyktet ut av landet til Tyrkia, Libanon, Jordan, Egypt og Irak. 75% av flyktningene er kvinner og barn (Kilde: Flyktninghjelpen). Årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag krever at Norge tar ansvar. Vi har en moralsk forpliktelse til å strekke oss langt for å hjelpe så mange som mulig. Å ta imot 10 000 kvoteflyktninger er ikke nok. Norske myndigheter må pålegge kommunene å ta imot flere flyktninger enn i dag. Dette har vi råd til. Bosetting av flyktninger i norske kommuner må styres av staten. Staten må sørge for å finansiere boliger og nødvendig støtteapparat. Saken er for viktig til å gi kommunene sjølråderett i dettes spørsmålet. Norsk flyktningpolitikk må baseres på humanisme og medmenneskelighet. Den vestlige verden har et historisk medansvar for konfliktene i Midt - Østen. Vi må ta ansvar for konsekvensene av tusen år med imperialisme. Dessverre er situasjonen i Syria slik at det ikke er mulig å nå fram med hjelp inne i landet. Vi må lette situasjonen for nabolandene. Libanon alene har tatt imot over 1,1 millioner flyktninger. Dette øker folketallet i Libanon med 20%. Disse fattige nabolandene er i mye dårligere stand til å gi mennesker på flukt påkrevd hjelp enn det norske kommuner er. Det er uverdig at denne saken gjøres til gjenstand for politisk spill. Votering: Enstemmig Resolusjonen sendes media og stortingsrepresentanter fra Sør-Trøndelag Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 105 Kamp mot kommersialisering av barnehagesektoren. Det er en rask økning i antall barnehager som drives som aksjeselskap. Dette er en utvikling som går på bekostning av de ideelle private aktørene. AS-barnehagene organiseres i konsernlignende strukturer med eiendomsselskap, kontordrift, bemanningsselskap og veiledningsselskaper. Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag er bekymret for at offentlige midler som skal gå til barn og ansatte forsvinner på kommersielle aktørers hender. Til tross for at vi har alle de gode argumentene mot kommersialisering på plass, går utviklinga i gal retning. Kommersialisering medfører ofte en motivasjon for eier til å få mest mulig profitt ut av barnehagedriften. Vi ønsker å løfte dette temaet i samfunnsdebatten og hindre at kommersielle aktører lager stadig mer marked av offentlig finansierte velferdsoppgaver. De private barnehagene får overført tilnærmet samme beløp som de offentlige barnehagene til drift. Regnskapene til en del kommersielle barnehager viser at de har lønnskostnader helt ned i 60 % av driftskostnadene, noe som er langt under det som er gjennomsnittet i offentlige barnehager, som er 80 %. Omgåelse av barnehagelovens intensjoner, at bevilgede midler skal komme barna til gode, er alvorlig. Når lønnskostnadene er betydelig lavere enn 80 % gir det et grunnlag for å stille spørsmål ved pengebruken og pengestrømmen i konsernene og AS-barnehagene. Votering: Enstemmig Resolusjonen foreslås sendt til: Politiske partier og media Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 106 Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk. Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ser med uro på en økende ulikhet i hvordan kommunene driver skoler og barnehager, og vi frykter en svekkelse av den nasjonale utdanningspolitikken. Vi ser et økende gap mellom ambisjonene uttrykt av sentrale styringsmakter og lokale forutsetninger for å kunne nå disse ambisjonene. Forskjellene i ressursinnsats mellom ulike kommuner er enorme som følge av ulike lokale prioriteringer og forutsetninger. Dette understreker behovet for sentrale normer for ressursinnsats og øremerking av midler. Det er store ulikheter i styringen av utdanningssektoren. Noen kommuner bygger opp store systemer med detaljstyring av pedagogenes arbeid, mens andre kommuner mangler både barnehage- og skolefaglig kompetanse i administrasjonen. Utdanningsforbundet skal være tydelig i sin politikk på dette området, der hensynet til en nasjonal utdanningspolitikk må stå sentralt. Gjennom fortsatt fokus på kvalitet, profesjonsutvikling, minstenormer og felles standarder i lov og avtaleverk må Utdanningsforbundet bli en premissleverandør på dette området. Lokale lønnsforhandlinger fører til urimelige lønnsforskjeller og misnøye innad på arbeidsplassen. Dette bidrar sterkt til å svekke fagforeningenes posisjon. Lokale forhandlinger er en trussel mot fellesskolen og et likeverdig barnehagetilbud. I tillegg til lokal lønnsdannelse, blir arbeidstid og andre sider ved avtaleverket i stadig større grad forhandlet lokalt, uten tydelige rammer eller retningslinjer. Dette gir store forskjeller mellom fylkeskommuner, kommuner og arbeidsplasser og undergraver det sentrale avtaleverket og fagforeningenes forhandlingsposisjon. Utdanningsforbundet må få Storting og regjering til å lytte til profesjonen og sørge for en sterkere ivaretakelse av en god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud. Votering: Enstemmig Resolusjonen foreslås sendt til: Utdanningsforbundet sentralt Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 107 Ny friskolelov - spikeren i kista for den offentlige skolen. Regjeringens forslag til ny friskolelov åpner for å utvide grunnlaget for godkjenning av private skoler med offentlig tilskudd. De to nye godkjenningsgrunnlagene som foreslås er særskilt profil (profilskoler) og videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Profilskoler skal kunne godkjennes dersom de representerer noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler. Samtidig sies det at elevene skal kunne skifte mellom profilskoler og offentlige skoler og omvendt i opplæringsløpet. Dette er en kombinasjon som vanskelig lar seg løse. Handlingsrommet i Kunnskapsløftet er stort nok, det er stor faglig og pedagogisk frihet. Vi trenger ikke private profilskoler! Oppretting av private yrkesfaglige tilbud vil gjøre det vanskeligere å opprettholde det offentlige yrkesfaglige tilbudet i distriktene. Dette vil gi konsekvenser i et fylke som SørTrøndelag, hvor politikerne har valgt å opprettholde en desentralisert skolestruktur innen videregående opplæring. Forslaget innebærer en svekkelse av lokaldemokratiet og vil påvirke den offentlige skolen på en negativ måte. Selv om fylkeskommunene får rett til å uttale seg om godkjenning av nye privatskoler, er det uklart i hvilken grad innsigelser vil bli tillagt vekt. Fag og yrkesopplæringa er under revisjon. Det er ikke tiden for slike endringer! Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er svært uheldig for den offentlige skolen at lovreguleringa av private skoler med offentlig tilskudd endres hver gang vi får et regjeringsskifte - fordi det endrer rammene for virksomheten. Selv om det finnes svakheter i privatskoleloven av 2007, mener vi at den både har færre svakheter og uklarheter enn regjeringens forslag til ny privatskole/friskolelov. Stem nei til friskoleloven! Vedtatt av Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, samlet til årsmøte på Røros, 5. - 7.mai 2015 Votering: Sendes: Enstemmig Stortingsbenken og fylkestinget i Sør-Trøndelag Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 108 SØR-TRØNDERSKE KOMMUNER BRYTER BARNEHAGELOVEN Utdanningsforbundet har gjentatte ganger påpekt at kommunene bryter barnehageloven når det gjelder ledelsesressurser. I de senere år har det blitt stadig færre styrere, samtidig som antall barn og ansatte øker. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at vi i perioden 2009 til 2013 har fått 17 000 flere barn og 204 færre styrere i barnehagene. Utdanningsforbundet er bekymret for denne utviklingen. I Kunnskapsdepartementets strategiplan «Kompetanse for framtidas barnehage», legges det opp til at barnehagene stadig må være i endring og utvikling. Ledelse av utviklings – og endringsprosesser blir derfor en sentral oppgave for styreren, i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen blir en lærende organisasjon. For at dette skal lykkes, er leders nærvær avgjørende. Vi har over tid sett hvordan styrere får større enheter og/eller flere geografisk spredte avdelinger. I tillegg til at mulighetene til å drive pedagogisk utviklingsarbeid blir svekket, svekkes også mulighetene til godt personalarbeid. Barnehageloven stiller krav om at hver barnehage skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Kun unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. I mange kommuner har unntaket blitt en regel, til tross for at tilgangen på kvalifisert personale ikke er en problemstilling. Kommunene må ta på alvor betydningen av styrers nærvær på arbeidsplassen, både for å sikre en god pedagogisk aktivitet og et godt arbeidsmiljø, noe som er en forutsetning for en god barnehage. Oppfyll barnehagelovens intensjon, én styrer pr barnehage! Fylkesårsmøte i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, samlet på Røros 5.-7.mai 2015. Votering: Sendes: Enstemmig Media, fylkesmannen og ordførerne i Sør-Trøndelag Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 109 Vern om fellesskolen, kjemp mot kommersialisering av skolesektoren Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag er bekymret for utviklinga der private og kommersielle aktører i stadig større omfang får innpass i utdanningssektoren. Historisk sett har den nordiske modellen for utdanning vært en grunnstein i velferdsstaten. Måten vi former utdanningen på er avgjørende for det samfunnet vi skaper. Gjennom de endringer vi nå står overfor utfordres dette grunnlaget. En politikk som baseres på et overforenklet syn på at kvalitet i utdanning kan dokumenteres gjennom standardiserte tester, og at kvaliteten kan bedres gjennom konkurranse om og offentliggjøring av resultater, skaper store utfordringer. Det legger til rette for at undervisningen tilpasses testene, i stedet for at testene brukes til å vurdere undervisningen. ”Kvalitetsmålingene” bidrar til å bryte ned den offentlige fellesskolen. Spesielt når de kombineres med fritt skolevalg og økt privatisering. Foresattes mulighet til å velge skole for sine barn, ut over det som menneskerettighetene krever, utfordrer særlig fellesskolens prinsipp om å være en møteplass for et mangfold av elever med forankring i nærmiljøet. Når en kombinerer resultater med valgfrihet, viser erfaringer fra blant annet Sverige at de økonomisk best stilte sakte, men sikkert, søker barna over til skoler med bedre resultater. Til tross for at valgfriheten i prinsippet er lik for alle, fungerer den ulikt i ulike sosiale lag. Hele samfunnet taper dermed på ordningen. Slik kommer skolene og elevene inn i en for noen negativ, for andre positiv spiral, hvor forskjellene mellom skoler og elever øker. Hvis en større andel av skolesektoren privatiseres vil myndighetenes mulighet til å utøve kontroll med kvaliteten og innholdet svekkes. En større andel privatskoler vil redusere lokale og sentrale myndigheters mulighet til å kunne planlegge og påvirke utviklingen i sektoren. Som følge av finansieringsordningen i skolen, hvor pengene i stor grad følger eleven, vil kommunen få reduserte bevilgninger som følge av at det opprettes flere privatskoler. Samtidig må kommunene opprettholde kapasitet for alle elever. Dagens privatskolelov – og foreslåtte endringer fastslår at det ikke er anledning til å ta utbytte eller på annen måte verdier ut av skoledriften. Likevel skjer det, fordi kommersielle aktører omgår lovverket på måter som er vanskelig å avdekke. «I årene 2010 – 2014 har vi gjennom tilsyn med 34 skoler avdekket at over kr 18 626 000 er brukt i strid med kravet i § 6-3. Dette er penger som ikke har kommet elevene ved skolene til gode. Pengene er krevd tilbakebetalt» Skriver Utdanningsdirektoratet i uttalelse til Regjeringens nye privatskolelov. Direktoratet har brukt fem årsverk til å kontrollere bare seks Akademiet-skoler. Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag - Anser kommersialisering av grunnskole og videregående skole som en trussel mot prinsippet om et likeverdig utdanningstilbud. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 110 - Vil ta initiativ til samarbeid med resten av fagbevegelsen og alle politiske partier i arbeidet med å hindre at private aktører kan hente ut profitt på bekostning av elevers skoletilbud og ansattes lønns- og arbeidsvilkår - Vil informere og skolere lokallag og tillitsvalgte for å øke bevisstheten om hvordan private aktører kan hente ut profitt. Votering: Enstemmig VEDTAK: Resolusjonen oversendes fylkesstyret for videre behandling. Geir Røsvoll tas med i arbeidet med resolusjonen: Vern om fellesskolen, kjemp mot kommersialisering av skolesektoren. Resolusjonen foreslås sendt til: Utdanningsforbundet sentralt, storting, regjering, politiske partier og media Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 111 14/01884-2 Årsmeld Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015 Vedlegg til årsmøtepapirene Årsmøte, Røros 5.-7. mai 2015 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 112 VEDLEGG TIL ÅRSMØTEPAPIRENE SAK 9 SAKER INNMELDT FRA LOKALLAGENE MED FYLKESSTYRETS INNSTILLING Sak A En god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse. Innmeldt av Utdanningsforbundet Trondheim Fylkesstyrets innstilling: Saken avvises som egen sak og oversendes det nye fylkesstyret og landsmøtedelagsjonen til oppfølging. Temaet kan også behandles under sak 3 Politisk plattform. Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim: En god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse. Utdanningsforbundet har en klar politikk for sentral lønnsdannelse, og har hatt det i flere år. Til tross for dette har alle de siste hovedoppgjørene hatt en betydelig pott avsatt til lokale forhandlinger. Vi ser at lokale lønnsforhandlinger fører til urimelige lønnsforskjeller, misnøye innad på arbeidsplassen og at det bidrar sterkt til å svekke fagforeningenes posisjon. Lokale forhandlinger er en trussel mot fellesskolen og et likeverdig barnehagetilbud. I tillegg til lokal lønnsdannelse, ser vi at arbeidstid og andre sider ved avtaleverket i større og større grad forhandles lokalt uten tydelige rammer eller retningslinjer. Dette gir store forskjeller mellom fylkeskommuner, kommuner og til og med arbeidsplasser. Dette undergraver igjen det sentrale avtaleverket og fagforeningenes forhandlingsposisjon. Utdanningsforbundet må utvikle en tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår, og bygge allianser med andre deler av fagbevegelsen. Kampen mot lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår må være en viktig del av diskusjonene på alle nivåer i organisasjonen i forkant av landsmøtet 2015. Sak B Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk. Innmeldt av Utdanningsforbundet Trondheim Fylkesstyrets innstilling: Saken oversendes det nye fylkesstyret som må vurdere å oversende saken til landsmøtedelegasjonen i henhold til landsmøtesak Styring, leing og medråderett. Saken avvises som egen sak. Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim. Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 113 Styret i Utdanningsforbundet Trondheim ser med uro på en økende ulikhet i måten kommunene driver skoler og barnehager, og vi frykter en svekking av den nasjonale utdanningspolitikken. Vi ser et økende gap mellom ambisjonene uttrykt av sentrale styringsmakter og lokaleforutsetninger for å kunne nå disse ambisjonene. Forskjellene i ressursinnsats mellom ulike kommuner er enorme som følge av ulike lokale prioriteringer og forutsetninger. Dette understreker behovet for sentrale normer for ressursinnsats og øremerking av midler. Vår uro er også knyttet til en økende vektlegging av lokale prosesser rundt fastsettelse av lønns og arbeidsvilkår. Disse prosessene kan knytte lønnsfastsettelsen tettere til yrkesutøvelsen, dette vil føre til en innsnevring av synet på kunnskap og læring, og bane veien for en enda sterkere resultatstyring i skoler og barnehager. Vi ser allerede i dag store ulikheter i styringen av utdanningssektoren. Noen kommuner bygger opp store systemer med detaljstyring av pedagogenes arbeid, mens andre kommuner mangler både barnehage- og skolefaglig kompetanse. Utdanningsforbundet må tydeliggjøre sin politikk på dette området, der hensynet til en nasjonal utdanningspolitikk må stå sentralt. Gjennom fortsatt fokus på kvalitet, profesjonsutvikling, minstenormer og felles standarder i lov og avtaleverk må Utdanningsforbundet bli en premissleverandør på dette området. SAK C Profesjonsutvikling, faglig utviklingsarbeid og karriereveier, innmeldt av Utdanningsforbundet Fylkesstyrets innstilling: Saken behandles under sak 9, faglige karriereveier, innmeldt av Utdanningsforbundet Bjugn Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim: Profesjonsutvikling, faglig utviklingsarbeid og karriereveier. Begrepet «faglige karriereveier» har kommet inn i den Utdanningspolitiske debatten de siste tiårene. For Utdanningsforbundet sin del dukket begrepet opp i landsmøtepapirene i både 2009og 2012. Det kom ikke som et innspill fra delegater eller fylkeslag, men det ble likevel vedtatt av begge landsmøtene at det var noe Utdanningsforbundet skulle jobbe videre med. Våren 2013 ble det lagt frem forslag til modeller for representantskapet og sentralstyret, men tilbakemeldingene på dette gjorde at videre behandling av saken ble utsatt for at en skulle gjøre nye vurderinger. I Lærerløftet til regjeringen Solberg ble også begrepet lagt frem som et tiltak, fremdeles uten nærmere beskrivelse av hva det egentlig er tenkt til å være. Utdanningsforbundet bør arbeide for å fjerne karrierebegrepet. Begrepet «faglige karriereveier» må erstattes med «faglig utviklingsarbeid» eller «profesjonsutvikling». Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 114 Lærerne og lærerorganisasjonen må ta tilbake begrepsmakt gjennom fokus på kollektivt faglig utviklingsarbeid og profesjonsbygging, og ikke dyrking av enkeltindividet. Det er vesentlig for at vi skal nå våre målsetninger at det ikke fokuseres på individuelle karrierer, men på kollektiv utviklingskultur. Råd til sentralstyret i videre arbeid med saken om Karriereveier vedtatt i forrige landsmøte: Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling gjennom styrking og videreutvikling av kompetanselønnssystemet. Lærerprofesjonen må bidra til å utvikle læringsmiljø gjennom kompetanseoppbygging i kollegiet på den enkelte arbeidsplass, dette gjelder både kollektivt så vel som individuelt. Utdanningsforbundet må intensivere arbeidet med å få på plass sentrale arbeidstidsavtaler med avsatt tid til faglig utvikling. Lærernes arbeidstidsordninger må sikre lærernes mulighet til å styre over egen tid og faglige utvikling. Vi må få på plass statlige, like rammebetingelser og lønnsfastsetting, og lokale forhandlinger må avvikles for lærergruppene. Arbeidet med faglig utvikling skal ikke blandes sammen med lønnsfastsetting. SAK D Ledelse i barnehager Fylkesstyrets innstilling: Saken avvises som egen sak på årsmøtet og henvises til sak 3 Politisk plattform og innarbeides i tiltaksplanen for det nye styret Saksdokument fra Utdanningsforbundet i Trondheim: Ledelse i barnehager- kommunene bryter barnehageloven LEDELSE I BARNEHAGER KOMMUNENE BRYTER BARNEHAGELOVEN Det blir stadig færre styrere i norske barnehager, samtidig som det blir flere barn og ansatte. På landsbasis har vi fått 17000 flere barn og 204 færre styrere (tall for 2013 SSB). Vi ser en tydelig utvikling på dette de senere årene, og dette gjør noe med lederens måte å løse sine oppgaver på. I barnehageloven § 17 står det: Styrer Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 115 I loven står det at rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. I Trondheim kommune er det 20-30 søkere på hver styrerstilling, så her gjelder ikke denne problemstillingen. I Trondheim har likevel unntaket vært regelen siden 2004. Her har barnehagene vært slått sammen med inntil tre hus med en enhetsleder, og unntaksvis fire hus. En styrer har ansvar for å lede pedagogisk virksomhet, utøve personalansvar, utføre administrative oppgaver og samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten. Den viktigste oppgaven for styreren er å legge til rette for å gi personale kunnskap til sitt arbeid med barn. Ledelse i forhold til omverdenen har blitt stadig viktigere for barnehagen de siste årene, noe som gjør at lederen blir mye fraværende på enheten. Styrerne blir gjerne strategiske aktører i den tiltakende konkurransen om barn. Her inngår både forhandlinger med eier og kommune, nettverksbygging for å sikre ressurser til barnehagen, dialog og kommunikasjon med foresatte og andre interessenter. På store enheter hvor lederen må fordele seg mellom flere hus, og med ansvar for opp mot 60 ansatte blir lederoppgavene flyttet nedover i organisasjonen. Moen og Granrusten (2013) har gjennomført en kvalitativ studie om distribusjon av ledelsesfunksjoner i barnehager i Norge hvor det har vært organisatoriske endringer. Studien viser at både styrere og pedagogiske ledere bruker mindre tid på pedagogisk ledelse etter omorganiseringen. Styrerne har fortsatt delvis oversikt over det pedagogiske arbeidet gjennom avdelingsleder eller fagleder, men samtlige styrere i studiet oppga at de brukte mest tid på personalledelse eller administrativ ledelse. I Oslo slår de sammen stadig flere enheter og ansetter en styrer for hele enheten og fagledere ute på den enkelte barnehage. Stadig flere styrere blir overtallige og flyttet til andre oppgaver. I frykt for å miste jobben, er det få styrere som tør å stå fram og jobbe mot denne utviklingen. I Tromsø skjer det samme men der har de også store avstander mellom barnehagene. Utviklingen skjer gradvis, og endringene skaper en ny virkelighet som etter hvert aksepteres som det normale. Styrerens pedagogiske ledelse skal legge til rette for barns utvikling, og ansattes arbeid med ulike pedagogiske retninger og utfordringer. I Kompetanse for framtidas barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2014- 2020, s. 11) heter det at barnehagene stadig må være i endring og utvikling. Det krever en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjonsog læringsprosesser. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser blir derfor en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen blir en lærende organisasjon. Utdanningsforbundet har gjentatte ganger påpekt at kommunene bryter barnehageloven. Vi ser at avstanden til leder blir stor og dette gjør bl.a. sykefraværsoppfølgingen utfordrende. Vi har tøffe arbeidsforhold for både ledere og andre ansatte noe som vises på sykefraværsstatistikken for barnehager. Vi mener det er viktig at Utdanningsforbundet jobber aktivt med fokus på styrerrollen og dens betydning for hvordan barnehagen drives. Vi har over tid sett hvordan styreren stadig får flere oppgaver og får mindre tid og mulighet til pedagogisk ledelse. Utdanningsforbundet Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 116 må løfte fram styrerens betydning for barnehagen, og jobbe aktivt for å få en styrer per barnehage i henhold til barnehageloven. SAK E Privatisering og kommersialisering i utdanningssektoren. Innmeldt av Utdanningsforbundet Trondheim Fylkesstyrets innstilling: Fylkesstyret innstiller på at problemstillingene i saken behandles under sak 8. Norsk arbeidsliv i endring. Saken avvises derfor som egen sak. Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim Vi er bekymret for utviklinga der private aktører i stadig større omfang får innpass i utdanningssektoren. Konsekvensene dette får vil vi belyse ut fra situasjonen både i skole og barnehage. Privatisering i skolen Historisk sett har den nordiske modellen for utdanning vært en grunnstein i velferdsstaten. Måten vi former utdanningen på er avgjørende for det samfunnet vi skaper. Den nordiske modellen bygde på fire sentrale karakteristikker for utdanning: 1) Alle skal ha tilgang til gratis utdanning, og skolen skal hindre sosial ekskludering av barn og ungdommer. 2) Alle skal gå i en offentlig fellesskole. 3) Skolen skal fremme demokratiske verdier og deltakelse i lokalsamfunnet. 4) Fellesskolen skal bygge på nærskoleprinsippet som styrker elevenes lokale tilhørighet. Gjennom de endringer vi nå står overfor utfordres flere av disse prinsippene. En politikk som baseres på et overforenklet syn på at kvalitet i utdanning kan dokumenteres gjennom standardiserte tester, og at kvaliteten kan bedres gjennom konkurranse om og offentliggjøring av resultater, skaper store utfordringer. ”Kvalitetsmålingene” bidrar til å bryte ned den offentlige fellesskolen når de kombineres med fritt skolevalg og økt privatisering. Når resultatene på standardiserte tester oppfattes som en generell kvalitetsindikator, og kombineres med frihet for foresatte til å velge skole for sine barn, kompliseres læreres og elevers arbeid ytterligere. Når anseelse utad og også lønns- og karriereutvikling baseres på resultatene økes testenes viktighet i lærerens arbeid. De blir tvunget til å spille på testenes premisser uavhengig av egen profesjonell vurdering av hva som er fornuftig. De må jobbe strategisk for best mulige resultater, med de konsekvenser at de helst må unngå å bruke tid på de elevene som de vanskelig kan løfte resultatene til på testene. Dette rammer særlig de svakest og sterkest presterende elevene. Samtidig blir det om å gjøre å holde flest mulig av de lavt presterende elevene utenfor prøvene. Resultatstyringens logikk fører lærerne inn i Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 117 denne strategien ved at lærerens anseelse øker i takt med bedre resultater, og omvendt, minker ved svakere resultater. Foresattes frihet til å velge skole for sine barn utfordrer særlig fellesskolens prinsipp om å være en møteplass for et mangfold av elever med forankring i nærmiljøet. Når en kombinerer resultater med valgfrihet søker de mest ressurssterke sakte, men sikkert, barna over til skoler med bedre resultater. Til tross for at valgfriheten i prinsippet er lik for alle, fungerer den ulikt i ulike sosiale lag, hvor de allerede privilegerte vinner mest på ordningen. Slik kommer skolene og elevene inn i en for noen negativ, for andre positiv spiral, hvor forskjellene mellom skoler og elever øker. Målsetningen for skolen blir resultatene, ikke elevene. Kombinasjonen av offentlig konkurranse om resultater, valgfrihet og privatisering blir slik en sterk drivkraft for økt segregering. Økende segregering har alvorlige konsekvenser for det norske fellesskapet, den enkelte, og da særlig de som kommer inn i denne negative spiralen. Denne utviklingen kan vi vanskelig unngå i Norge om ikke politikken endres på disse punktene. Det er bare å se hva som har skjedd i Sverige. Fra internasjonal forskning er Norge advart på det sterkeste. I Sør-Trøndelag er det fem private skoler på videregående nivå og 12 private skoler på grunnskolenivå. I tillegg ligger det inne flere søknader fra privatskoler som planlegger oppstart høsten 2015. Antall private skoler har økt med 65 prosent de siste 12 årene. Hvis en større andel av skolesektoren privatiseres vil myndighetenes mulighet til å utøve kontroll med kvaliteten og innholdet svekkes. En større andel privatskoler vil redusere lokale og sentrale myndigheters mulighet til å kunne påvirke utviklingen i sektoren. Som følge av finansieringsordningen i skolen, hvor pengene i stor grad følger eleven, vil kommunen få reduserte bevilgninger som følge av at det opprettes flere privatskoler. Dagens privatskolelov – og foreslåtte endringer fastslår at det ikke er anledning til å ta utbytte av skoledriften. Likevel har vi sett mange eksempler på at dette skjer fordi kommersielle aktører omgår lovverket ved å hente ut penger som er vanskelig å avdekke. I et tilsyn mot Akademiet-kjeden i 2013 konkluderer Utdanningsdirektoratet med at skolene gjennom handel med nærstående selskaper har hatt kostnader på til sammen 12.7 millioner som ikke har kommet elevene til gode. Noe som er i strid med Privatskolelovens § 6-3. Kommersialisering av barnehagen Statistikk fra SSB viser at det er en rask økning i antall barnehager som drives som AS. Dette er en utvikling som går på bekostning av de ideelle private aktørene. Vi er bekymret for at offentlige midler som skal gå til barn og ansatte forsvinner på kommersielle aktørers hender. I Sør-Trøndelag er det 13 kommersielle barnehager som tilhører de tre kjedene: Gnist (2), FUS (7) og Læringsverkstedet (4). Sentralleddet i Utdanningsforbundet har utarbeidet et notat som sier noe om forbundets syn på kommersialisering av barnehagen, og hvorfor vi som samfunnsaktør bør kjempe mot denne utviklinga: http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Privatisering/Nyheter/Argumenter--mot-kommersialisering-av-barnehagene/ Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 118 Vi ønsker her å konkretisere noen av de utfordringene kommersialisering av barnehager kan føre til. I en del kommersielle barnehager blir det brukt konsulentselskaper som utarbeider standarder som barnehagelærerne er pålagt å følge. Dette kan frata pedagogene deres autonomi, refleksjon og mulighet for individuell tilpasning. Problemene oppstår når de ansatte opplever at det ikke er rom for avvik fra standarden, og når kritiske spørsmål blir oppfattet som illojalitet. Barnehagelæreren kommer da lett i skvis mellom sitt eget pedagogiske skjønn, og systemet barnehagen har vedtatt å følge. Flere tillitsvalgte i kommersielle barnehager har meldt inn at de opplever en negativ utvikling når det gjelder reell medbestemmelse. For noen oppleves medbestemmelsesmøter som en skinnprosess der tillitsvalgte blir informert om det leder og eier har bestemt. I ett tilfelle har det blitt argumentert med at siden barnehagen er et AS har de ansatte ikke medbestemmelsesrett. Vi opplever i noen tilfeller at kunnskapen om Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen fra eiere og styrere er liten. Det bør opprettes en ordning hvor styrere og tillitsvalgte i private barnehager, der det er undertegnet en tariffavtale, kurses i forståelsen av både Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Vi vet at kommersialisering ofte medfører en motivasjon for eier til å få mest mulig profitt ut av barnehagedriften. I Trondheim har vi blitt varslet om at grunnbemanningen i enkelte kommersielle barnehager er lavere enn i tilsvarende offentlige. Dette har igjen flere steder ført til høyt sykefravær og stor gjennomtrekk av ansatte. Ofte settes det ikke inn vikar ved sykdom. Dette fører til økt belastning på de ansatte, og kan føre til at det pedagogiske tilbudet til barna blir uforsvarlig. Vi har gått inn i de forenklede regnskapene til en del kommersielle barnehager. I flere tilfeller finner vi at de har for lave lønnskostnader i forhold til driftskostnader. Ifølge grunnlaget for å beregne offentlig tilskudd utgjør lønnskostnadene i snitt 80 % av driftskostnadene i de offentlige barnehagene. Ser man på det forenklede regnskapet for noen av de kommersielle barnehagene, finner vi i mange tilfeller at lønnskostnadene ligger langt under det som er gjennomsnittet av driftskostnadene i offentlige barnehager. Dette er regulert i Barnehagelovens § 14 a og presisert i Rundskriv F-05-11: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager står dette om utbyttebegrensning: § 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Når lønnskostnadene er betydelig lavere enn 80% gir det et grunnlag for å sette spørsmålstegn ved pengebruken og pengestrømmene i konsernene. Noe som blant annet var grunnlaget for Klepp kommune sin sak mot en av barnehagene i Espira-konsernet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 119 Vi opplever at kommunen som tilsynsmyndighet i liten grad har kompetanse og kapasitet til å vurdere om kommersielle barnehager henter ut utbytte i strid med loven, og eventuelt sette inn tiltak mot dette. Vi mener Utdanningsforbundet må være tett på denne utviklingen. Fylkeslaget og lokallag må stille relevante spørsmål både til eier og tilsynsmyndighet dersom man har en mistanke om at barnehagelovens § 14 a brytes. Relevante spørsmål som bør stilles er for eksempel: Hva er begrunnelsen for at lønnsandelen av driftskostnadene er lavere enn 80%? Hvilke andre store kostnader har barnehagen? Leier barnehagen lokalene fra et nærstående selskap? Og hva er i tilfellet prisen? Hvilke andre tjenester kjøper barnehagen internt i konsernet, og til hvilken pris? Som samfunnsaktør og som fagforening for barnehagelærerne har vi et stort ansvar for å kjempe mot kommersialisering av barnehagen, og jobbe for et skjerpet tilsyn i allerede etablerte kommersielle barnehager. Et svakt lovverk er det største problemet. Vage formuleringer som «vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk» eller «budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats» gir et alt for svakt grunnlag for en regulering. Vi vet at de store kommersielle kjedene henter ut store beløp fra barnehagedrift. Utdanningsforbundet har utarbeidet et godt temanotat som tar for seg de uheldige virkningene av økt kommersialisering av utdanningssektoren. Vi mener det er helt nødvendig at forbundet utarbeider en tydelig og klar strategi for hvordan vi skal motarbeide økt kommersialisering. Både på lokallags-, fylkes- og sentralt nivå. SAK F Faglige karriereveier. Innmeldt av Utdanningsforbundet Bjugn Fylkesstyrets innstilling: Saken settes opp som egen sak under sak 9, innmeldte saker. Bakgrunn: Landsmøtet 2012 vedtok følgende i sak 4: «Utdanningsforbundet vil arbeide for: • at organisasjonen definerer og bidreg til at det vert utvikla faglege karrierevegar i barnehage og skule. • Karrierevegane skal medverke til å rekruttere og halde på lærarar i utdanningssektoren og til å fremje kvaliteten i utdanninga ved å stimulere til kontinuerleg utvikling av yrkesutøvinga, fagleg fordjuping og spesialisering . Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 120 • Faglege karrierevegar skal utformast slik at dei fremjar samarbeid og erfaringsdeling innanfor og på tvers av barnehagar og skular. • Dei må òg utviklast i samarbeid med statlege og kommunale styresmakter og sjåast i samanheng med sentralt avtalte løns - og stillingsstrukturar.» Sentralstyret vedtok overordnede prinsipper for faglige karriereveier: «FAGLIGE KARRIEREVEGER SKAL: • Fremme kvalitet i utdanningen • Fremme samarbeid og erfaringsdeling blant lærere • Styrke lærerprofesjonens faglige autonomi og status • Bidra til å beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole • Knytte kompetansen til ansvarsområder, roller og/eller spesialistfunksjoner • Synliggjøre og systematisere lærerprofesjonens kompetanse gjennom erfaringsdeling og samarbeid • Kompetansevurderingen skal gjennomføres av personer med nødvendig faglig kompetanse • Gi den enkelte lærer en rett til å få prøvd sin kompetanse • Sees i sammenheng med eksisterende lønns og stillingsstrukturer • Kompetanselønnsystemet videreføres.» Den 19. juli 2013 ble innholdet i et internt arbeidsdokument publisert i Klassekampen: «Valgkampen er i anmarsj, og flere politiske partier engasjerer seg nå mer detaljert i forhold i og rundt skolen, særlig lærernes betingelser. Et eksempel er Høyres ønske om å sertifisere lærere. Sertifisering ble kontant avvist av Utdanningsforbundets medlemmer landsmøte forrige høst. Nå har forbundets ledelse imidlertid satt i gang en prosess for å utvikle et graderingssystem i læreryrket. Forslaget innebærer foreløpig en modell med fire nivåer: «Kvalifisert lærer», «Viderekommen lærer», «lærer med spesialistkompetanse» og «spesielt kompetent lærer». Tanken er å gi lærere som har mye utdanning økt lønn og høyere status i Skole-Norge.» Den 2. februar 2015 gikk Utdanningsdirektoratet ut med en invitasjon til å delta i pilotering med Lærerspesialister. Spesialiseringen skal omfatte områdene realfag og norsk. I følge utlysningsbrevet skal lærerspesialisten ha følgende oppgaver: Den økonomiske rammen for forsøket er 200 lærerspesialister og hver kommune/fylkeskommune kan delta med inntil 5 skoler. De økonomiske rammene kan brukes til å gi hver enkelt lærerspesialist 48 000 i lønnstillegg, eventuelt i kombinasjon med frikjøp for halve beløpet. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 121 Vurdering av saken: Alle lærere ønsker muligheter til å holde seg faglig oppdatert samt muligheter til samarbeid og erfaringsdeling. I denne sammenhengen er imidlertid ordet karriere et problem siden det i mange sammenhenger forbindes med konkurranse. Ordet i seg selv er dannet av det latinske carrera som nettopp betyr «konkurranse». Store norske leksikon definerer karriere som løpebane, yrke, særlig med (rask) forfremmelse til gode og ansette stillinger. Når man gjør karriere er det gjerne i konkurranse med andre og på bekostning av andres karrieremuligheter. Det er positivt at det arbeides med tiltak for å stimulere til kontinuerlig utvikling av yrkesutøvelsen, faglig fordypning og spesialisering. Det er heller ingen tvil om at det er behov for og ønske om økt samarbeid og erfaringsdeling både innenfor barnehage og skole. Da må imidlertid skole og barnehage tilføres ressurser slik at det gis muligheter for alle. Det var i flere sammenhenger advart mot at det forslaget som ble publisert i Klassekampen kunne legitimere systemer basert på konkurranse, spesielt siden bruken av ordet karriereveier ble koblet til lønnssystem og stillingsstruktur. Når det interne arbeidsdokumentet som ble publisert i Klassekampen ga myndighetene legitimitet for et system som bygde på konkurranse var det også en naturlig følge å velge ut enkelte fag. Valget av realfag og norsk gir nok en gang et sterkt signal om at de praktiskestetiske fagene og yrkesfagene er av mindre verdi. Dette sammen med at lærerne som underviser disse fagene ikke får de samme mulighetene til videreutdanning og faglig fordypning vil på sikt føre til spenninger internt i lærergruppen og ikke til økt samarbeid og erfaringsdeling. Faglig fordypning, samarbeid og erfaringsdeling i barnehage og skole skapes ikke gjennom karriereveier og konkurranse. Dette kan bare oppnås dersom skole og barnehage tilføres økonomiske ressurser slik at det kan skapes tilstrekkelig tid og rom i en travel hverdag. Dette er muligheter som alle lærere ønsker dersom det hadde vært mulig i kombinasjon med yrkesutøvelsen. Forslag til vedtak: • Utdanningsforbundet må legge til side arbeidet med faglige karriereveier og i stedet arbeide for at barnehage og skole tilføres ressurser slik at alle lærere, uansett fagbakgrunn, får mulighet til faglig fordypning, samarbeid og erfaringsdeling • Saken oversendes Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag med ønske om videre behandling på fylkesårsmøtet. SAK E Stopp TISA. Innmeldt fra Utdanningsforbundet Bjugn Fylkesstyrets innstilling: Fylkesstyret henviser saken til sak 8. Norsk arbeidsliv i endring. Saken avvises som egen sak. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 122 Saksdokument fra Utdanningsforbundet Bjugn Stopp TISA Resolusjonen oversendes Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag med ønske om videre behandling på fylkesårsmøtet. Resolusjonen sendes også Utdanning, Adresseavisen og Fosna-Folket. Sammen med 49 andre land sitter Norge i hemmelige forhandlinger om en ny handelsavtale om tjenester. Den eneste grunnen til at vi kjenner til det, er en lekkasje fra nettstedet Wikileaks i juni 2014. Trade in Services Agreement (TISA) er den siste i rekken av frihandelsavtaler initiert av USA, som ønsker å skape et globalt marked for tjenester hvor velferd, utdanning og andre viktige områder i samfunnet skal kjøpes og selges på det private markedet. Disse forslagene protesterte de fattige landene mot under forhandlingene i handelsorganisasjonen WTO. Derfor har USA og en rekke andre vestlige land nå gått sammen for å forhandle fram en hemmelig avtale. TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. De 50 landene som forhandler om TISA, står for 70 % av tjenestene i verden. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet. Framtida under TISA er ei framtid med stadig mindre offentlig leverte eller regulerte tjenester. TISA vil åpne dørene for mer utenlandsk eierskap av bedrifter i Norge. Dette er en alvorlig trussel mot fagorganisering og trygge arbeidsplasser. Utdanningsforbundet Bjugn krever: • At Norge trekker seg fra forhandlingene om TISA-avtalen • At forhandlingsdokumentene offentliggjøres. Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 123 SAK 10 VALG Valgkomiteens innstilling Fylkesstyret – innstilling: FUNKSJON NAVN MEDLEMSGRUPPE LOKALLAG 1 LEDER Hans Lieng VGS Trondheim 2 NESTLEDER Pål Heide Kielland GRSK Skaun 3 MEDLEM Agneta Amundsson GRSK Trondheim 4 MEDLEM Preben P. Uthus GRSK Selbu 5 MEDLEM Jorid Østvik GRSK Trondheim 6 MEDLEM Toril Kuvene Skaret BHG Trondheim 7 MEDLEM Just Swensen BHG Trondheim 8 MEDLEM Hanne Aune VGS Orkdal 9 MEDLEM Annepetra Jensen HUK Trondheim 10 MEDLEM Ann Oline Vuttudal Leder GRSK Orkdal 11 MEDLEM Kristin Elvsveen BHG Skaun 12 MEDLEM HTV VGS Som HTV i fylket innstilles: Lars Haukø, Bjørn Aspaas, Erling Skjelstad Varalista til FS - innstilling: Navn Medlemsgruppe Arbeidsplass Morten Lundgren FAS Trondheim Linda Snildal BHG Trondheim Hanne Woldmo BHG Meldal Bjørn Wannebo GRSK Trondheim VGS Trondheim Odd Ragnar D.Lerstøl Tor Erik Solli Hege Sletvold Slørdahl Eivind Grindstad Ledere BHG GRSK Bjugn Trondheim Klæbu Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 124 Randi Gaustad GRSK Wenche Nygård VGS Trondheim Ledere Trondheim Ingeborg Gulager Frøya Valgnemnda ønsker at Morten Lundgren skal ha fast plass i styret. Landsmøtedelegater - innstilling Medlemsgruppe Navn Lokallag VGS Hans Lieng Trondheim GRSK Pål Kielland Skaun GRSK Geir Røsvoll Trondheim GRSK Preben P. Uthus Selbu BHG Toril K. Skaret Trondheim Ledere/VGS Kirsti Øyum-Jakobsen Orkdal GRSK Kirsti V. Egeland Hemne VGS Hanne Aune Orkdal BHG Hege Sletvold Trondheim HUK Annepetra Jensen Trondheim FAS Morten Lundgren Trondheim Varadelegater - innstilling Medlemsgruppe Navn Lokallag BHG Just Swensen Trondheim VGS Odd Ragnar D. Lerstøl Trondheim VGS Ole Edvard Antonsen Bjugn GRSK Sissel Roer Hagen Skaun Ledere/BHG Ingeborg Gulaker Trondheim GRSK Randi Gaustad Frøya GRSK Arne Olav Bjørnnes Frøya Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 125 Sak 12 Valg av alternativer innenfor vedtektene Brekstad 28.02.2015 Pensjoniststyret i Sør-Trøndelag Til Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag v/leder SÆRUTSKRIFT Fra møte i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelags pensjoniststyre 26.02.2015. Sak 04/15 Saker til fylkesårsmøtet/landsmøtet Konklusjon: Sendes fylkesstyret: Styret for pensjonistene ber fylkeslaget om å behandle disse forslag til endringer i vedtektene: Paragraf 2.2 lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår Paragraf 44.3 2 representanter for pensjonistene i fylket Endringene markert med rødt. Vi ber også om at disse endringene fremmes for landsmøtet. For pensjoniststyret Liv J. Haug leder Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 126 Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll Side 127
