Hvorfor så taust omkring dosent WY`lIers SAMTIDE N

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OG
LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
NR. 23 -- 17. åRGANG
SIEGFRIED:
LØSSALG Kr. 1,50
ALF MAGNE GLENG:
Hvorfor så taust omkring
dosent WY'lIers SAMTIDE N-artikkel?
Noen betraktninger
omkring begrepet REDELIGHET
Fra Hamsun via Nansen-filmen til GULOSTEN og Churchill.
Som vi her tar for oss til ny, nærmere granskning.
tere, taktisk dyktige eller
effektivt brutale. Quisling
var lite av dette. Han var
skolert, med en særegen
begavelse, religiøst og metafysisk orientert.»
Og det var jo en smukk
attest, som en kan være vel
tjent med. Men den viser også at Quisling ingenlunde
var det man idag legger i ordet «en nazi». Oet var også
uhyre få av hans mange meningsfeller i dette land.
I en ond og skakkjørt verden med et falsk demokrati
og mektige krefter bak kulissene som de virkelig bestemmende, har vel Wyller
også noe rett i at både QuisUng _ og mange av hans
medarbeider var slik:
«Vurdert mot normale
krav (Hva er nå det i videre forstand?) til politisk
ledelse var han drømmer
mer enn dådsmann, misjonær mer enn taktiker. Broen mellom det tankemessig tragiske plan over til
det trivielt politiske, den
maktet han aldri å bygge.
SN
O
For etpar år siden behand·
let vi her i FOLK OG LAND
nokså inngående en bemerkelsesverdig artikkel av dosent, dr. philos Thomas Chr.
Wyller i SAMTIDEN, hefte 4
for 1966. Det har vært forstemmende taust omkring
denne artikkel, som bar bud
om et mere affektløst syn på
mennesker og begivenheter,
og så å si alle de berømmelige «samtidsforskere» har turet frem omtrent som før
med dømmesyke og fastlåste standpunkter, som opprettholdes trass i det fjell av
kjennsgjeringer som efterhvert har tårnet seg opp.
Den linje Wyller slo inn på
i sin artikkel er faktisk den
redelige linje av åpen drøftelse som Hewins den hele
tid har slått til lyd for og
som også er den eneste som
kan slå bro over den ulykkelige splittelse i det norske
folk. Og ,at det ikke er v å r
side som har hindret slike
drøftelser og som niholder
på standpunkter som ikke
lenger lar seg forsvare, viser
vel best den ting at det er
oss som krever de åpne
drøftelser, det er oss som
hilser artiklen til Wyller med
glede og tilfredshet, trass i
at vi naturligvis rent politisk
har et helt annet syn enn
Wyller og trass i at han efter
vår oppfatning heller ikke
unngår å bøye seg for det
demokratiske skrål han ellers ikke vil godta som argument.
~==i.
Qllislingaktoren Annælls Schjødt
får hard medfart av Wyller.
..
'. I
selv m~dglr ldet han skrlver
at «VeIen er spekket med
fall~:~~er. Vers~.!"er .~n~qeg!l~'
pol1tl:::.ke verdliorutsot~m
g~r. De .har lett for å svmebmde var tanke».
Den demokratiske verden
har som kjent tegnet et bilde aven «sterk mann», en
«fører» som en brutal, hensynsløs kjeltring og ut fra
en slik modell har vel Wyller rett når han skriver at
«Quisling synes å passe
dårlig inn i fører-rollen,
både slik vi stereotypt forestiller oss den og slik vi
empirisk kan kartlegge
den (?). «Sterke menn» er
gjerne en blanding av halvskolerte røvere og fribyt-
I
Som nevnt, det er bedrøvelig at Wyllers artikkel fant
så liten resonans i den offentlige diskusjon og det er
betegnende for hele forholdet at så er tilfelle. Det er
også avslørende for de folk
som fremdeles hevder «rettsoppgjørets» fortreffelighet.
Selv synes vi altså at Wyllers
artikkel bød på så mange interessante synspunkter og
formuleringer at det er all
grunn for oss til å se på visse
andre sider av den enn de vi
kom inn på i artikkelen for
etpar år siden.
Wyller gir en analyse av
Vidkun Quisling i sin artik-,
keI og vi synes slett ikke at'
den er på langt nær dekken.•
de - noe han forsåvidt også
Det kan nok ellers strider
om dette er helt dekkende
for Quisling. Når alt komme]
til alt så viste han dog 9
april da alle de ansvarlige
(Forts. side 6)
I
REDELIGHET -
REDELIGHET -
-----------------------
UJJllltet og avmagret mølle QlItslmg tor den pottttslee særaotllJW"
REDELIGHET
Like etter den 21. august
iår var nordmennene nokså
høyrøstet m. h. t. overfallet
på Tsjekkoslovakia. En
Drammensadvokat skrev i
AFTENPOSTEN at Norges
Idrettsforbund for opp som
en løve og fallt kort etter ned
som en skinnfell. I Norges
Storting snakkes det idag
om å normalisere forholdet
til Sovjet etter en viss «karantene». Og så kan hetzen
mot Syd-Afrika, Sør-Rhodesia, Franco-Spania, Portugal og Hellas som diktaturstater få fritt løp igjen.
Like før overfallet på
Tsjekkoslovakia, hørte jeg i
radio en sending fra et for·
fattermøte i Gdansk i Polen.
Her uttalte den norske forfatterinne Ebba Haslund følgende: «Fri og bevare meg
om jeg skulle hatt nazisten
I
(Forts. side 7)
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
2
LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
FOLK OG LAND
JUTSIS
eller krigsforbrytelsers foreldelse
I
«F og L» hadde en megetfra Hjemmefrontens leder Iom Hjemmefronten i Fjern-l
Nok et Trønderbrev til
FOLK OG LAND
Herr Bj. R. skriver i nr. I Trønderlaget i Trondheim
interessant lederartikkel 16. høyesterettsjustiarius Paal synet forleden likvidasjons- 20 av Folk og Land bl. a. reiste en bauta over ham på
november - om den aksjon Berg om den nyankomne ordre mottatt fra London, «Jeg kjente mange av ord-I hundreårsdagen for hans
Varsjavapaktlandene og en rettsstaten i den forbindelse. men hoppet forøvrig over førerne fra Okkupasjonsti- fødsel. Den står ved riksveidel negerdespotier m. fl. har
Og her turde det være på denne alvorlige sak.
den. Jeg tør si de alle var en mellom Steinkjer og
satt i gang for å få laget en sin plass å peke på en oppEn innsender i dagspres- prektige mennesker, nasjo- Namsos. Skattefoged yttrekonvensjon om at krigsfor- siktsvekkende fotnote
i sen for noen dage siden for- nale, patriotiske og absolutt land sa engang jeg var hos
bryteiser ikke skal kunne Ralp.h Hewins bok 1966, s. langte oppklaring om opp- hederlige.». og videre: «Alle ham på kasseettersyn, om
foreldes.
350 l den norske utgave - havsmennene til det vettlau- ble kastet l konsentrasjons- lensmann W. - Han er min
Bortsett fra at dette kan som :man konsekvent har se mord på Marthinsen, med leir. Her måtte de søke til dyktigste lensmann. Skattebli et særs mangeegget sverd, ':Innlatt å referere, om «menn etterfølgende henrettelser og avfaldsdungene etter fiske- fogden pleide alltid å snakall den tid et hav av krigs- l mørke»:
represalier som enhver måt- spoler for å dempe sulten.» ke om - sine lensmenn. Etforbrytelser overhodet ikke
te kunne forutsett. Intet
Ja, slik skriver han. Er ter krigen har han levd et
er etterforsket, forfulgt enn
«En rekke framtredende nord- svar er sett til idag. Og mor- dette riktig? Var det virkelig stille liv på sin gård.
si pådømt hos seierherrene
menn, i første rekke Johan det på Knutson Fiane? Det slik i fangeleirene? Ja, det
Disse to var det som stod
_ for ikke å tale om de milScharffenberg, har gang på gang går folk omkring den dag i var slik. Jeg kan bekrefte det ved grismatdunkene. Når
lioner av forbrytelser som
forlangt oppklaring av, opplys- dag som er utpekt som mor- av egen erfaring. Hele artik- skal de som ennå lever få
fant sted etter krigen, i øst- ninger om og begrunnelse for de dere - men inntet blir fore- kelen er saklig og sannfer- sin oppreisning?
E.B.
statene - særlig i Sovjet,
farlige likvidasjoner og drap tatt.
dig. H.elt fri f?r overdrivelPolen, Tsjekkoslovakia og
(mord) fra de ansvarlige. Ved
Scharffenberg får heller ser. BJ. R. skrIver mot slutJugoslavia - og i vest med
trykningen av denne norske ut- vende seg i sin grav. Det er ten: «Men hva hjelper det å
hundretusener av forbrytelgave er det hele fremdeles hem- menn i mørke som bestem- fortelle sannheten». Nei, hitser i Frankrike, Holland Belmeligholdt. Det ville være nær- mer. Og noen avklarende til har det ikke hjulpet. Men
I
gia, Algeri, Indochina, 'Conliggende å forlange en redegjør-I memoarer fra Hauge, Aulie, jeg har ikke gitt opp håpet
go, Israel osv., osv. Det er jo
else fra de ansvarlige i Hjemme- Terje Wold, Sven Arntzen, om en revisjon. Engang vil STATSMANNSSYN
så å si bare tyske krigsforfronten, om deres medvirken og Stokke m. v .kan vi vel ikke den komme.
Før presidentvalget lot
bryteiser som er forfulgt,
direktiver i denne alvorlige sak. vente i dette stykke.
Jeg skal også fortelle en Humphrey seg intervjue av
bortsett fra Norge, Danmark
Sjef for den hemmelige, illeMen så kommer vi altså historie fra fangeleiren. Det flere zionistaviser ,bl.a. «Aufog tysksympatiserende i gale politiorganisasjon, opprettet formodentlig ikke til å un- var utpå sommeren 1945. bau» i New York og «LonVesteuropa.
i 1942 - senere kalt Rikspolitiet derskrive røverstatenes fore- Jeg kom ned til grisehuset. don Jewish Chronicle». Han
Likheten for «loven» av
var i Norge advokat Sven Arnt- slåtte konvensjon om ikke- Der stod det noen stamper. betegnet her Israel som en
denne art ble i en del feilzell, som i 1945 ble Riksadvo- preskribsjon av krigsforbry- De ble brukt til å tømme av- fredsbringer, «en forpost for
trykk av titlen på en forøv- kat, og foresto «landssvikoppgjø- telser. I Norge er sådanne fall fra måltidene. Ved en av demokratiet, som vil kunne
rig oppsiktvekkende god bok
ret>~ .. Den øve~ste sjef ~or Riks~ erklært for døde og maktes- dis~e sto det to n:a~n og ro- oppmuntre de demokratiske
for noen år siden kalt JUTpohtlet var Ifølge KJeldstadh løse og foreldet å være. For tet l avfallet for a fmne noe krefter i hele Midt-Østen, i
SIS _ seierherrenes jutsis
Andreas Aulie i London, som Norge er en rettsstat. Der som de kunne spise. Den ene Afrika som i Asia. Israellæ_ det turde være et anvendese?ere efterfulgte Arntzen som som bekjent ikke underteg- var en ordfører. Den andre rer folkene i hele regionen at
Hg ord for denne form for
RIksadvokat i Norge, en stilling ner konvensjoner og gir
en lensmann. sta.ute karer demokratiet er det beste for
justis.
han fremdeles innehar, General- ver
med tilbakevirkende begge.
dem,}) Til dette bemerker
, Ved n l
11
inspektør for Milorg var Jens kraft - ex post facto .
I
Ordføreren var valgt som NATIONAL-ZEITUNG tørt
e apsus -;- e er var
Chr, Hauge,
Oslo, 16.11.1968
sådan allerede i 1925. Og og riktig: Israel har des sver~:~ ~l~l :er~g~et'd - Slt~PtP
Arntzen ble av ArbeiderpartiJUTSUS.
hadde hatt de aller fleste til- re lært folkene i hele« regiol
~. ~ e~ erpar 18 S
regjeringen i etterkrigsårene satt
litsverv en kommune kan gi nen» ganske andre ting enn
pardan:ent ~rItS e ødr~rkHøns- som styreformann i den store nyen mann. Var medlem av' demokrati, nemlig angrepsya H ~a. e fn ernfor I~kkmøt~
dannede statsbedrift Norsk Jernstyret for fylkets industriel- krig, utdrivelse, massemord
l aneg SI~g o.rds
ort
l
e
sa
verk,
som
har
kostet
staten
over
le bedrifter. Saklig og upar- og rasisme,
m
ar Sl en,
d
'
til at eNo
'kk a h grunnen
dd t'l
tusen ml'Il'lOner l(roner - I' l'k
I - _ at det er liten grunn for ti s k ve d u tø veI
se av
e pa*
trådt ell~;e ;ati~ise~t ~e~~
het med Norsk Koksver~J hvor advokat N. E. Stenersen til å ~agtef verv. Etter å være ribneskerettighetskon en .
en annen av Kretsens (HJemme- føle seg fornærmet over at et or alle verv og løslatt OG WALLACE
v . sJonfrontledelsens)
fremtredende
fra Falstad solgte han sin
e~ .(den er. ~om bekjent enmenn ble satt inn i ledelsen, en liten redaktør i Nedre Ei- gård til sønnen og tok til b,ør vel også få sitert en av
na Ikke ratIfIsert av Norge),
Arntzen har nå trukket seg ut ker har sagt at han var med- med lokalhistorisk arbeid sme uttalelser: «Hører De,
v~r vårt eget ~andssviko~pav Jernverket.
lem av NS når han faktisk Han vant å gi ut en bygde~ man fo~le~e~ oss ~ annen ver~Jø~t Det var JO meget pm-I
Jens Chr, Hauge ble sjef for var det. Han burde heller bok for sin kommune før densI:rIg tIl a ,?ekJempe komsa~eten kom ~ram, l Erstatningsdirektoratet og deret- være stolt av det. Nå vet vi han la seg til hvile for godt. mumsmens fIender. Tyskerg
og det ble gjort alt mulIg for ter forsvarsminister men er sene- ikke om det var grunnen til Vi ærer hans minne med en ne og japanerne er vidunder~ dekke over Hønsvalds
re kommet over i l~delsen av det at han gikk til injuriesak hel- stille ærbødig takk.
lig tapre mennesker. For
apenhet e~ler lapsu~.
interskandinaviske SAS, samti- ler, for redaktøren hade jo
Lensmannen. Var tredje pokker, vi skulle ha vært i
dig som han er vesentlig enga- slynget ut en rekke virkelig generasjon som sådan i sitt skyttergravene sammen med
.Dette ~Jaldt altsa «landssVIkoppgjøret»
etter okkupa,.,
injurierende beskyldninger, dIStrIkt.
. .
. tyskerne 00'o
mot
bolsJ'evl'ke.
.
sJert I statsselskapene Raufoss
Hadde røktet sm
,.
sJonen av Norge. Men krlgsAmmunisjonfabrikk og Kongs- men pressen slår naturligvis tjeneste helt prikkfritt både ne.» Han mInnet l den forforbrytelsene, blant annet
ben> Våpenfabrikk»
dette opp som hovedsaken før krigen og under krigen 'bindelse ellers om Churchills
mordene ~eordret eller foreo
'
for å kunne presse litt ny Stille og fredelig. Hans far~ ord: «Vi slaktet den gale
t~tt av H~emmefront, mynJens Chr. Hauge berørte hets ut av affæren. Det vi vil far var stortingsmann fra gris,»
*
d~ghetene l London, kommu- såvidt i sitt dobbeltforedrag frem til er at svært mange 1859. Nøt stor tillit både inmster som O~vald (se hans
tidligere NS-folk burde vise nen og utenfor Stortinget.
b?k «Menn l mørke») og ...r•.,.•.,.•.,.•..,.•.,.•.,.•.,.•.,.•.,.•.,.• .;....,..J' en mere rakrygget holdning. Var en av de som i 1860 til SITAT
Massens potensial er ikke den al~J.emmefro~tfolk og andre
L Å N AV
De har slett ingen grunn til å 80-årene var med og satte
gebraiske
Slim av de enkeltes popa egen hand, endo~ rene FRIMODIGE YTRINGER»? skjule sine spor.
farve på Nordre Trond,temialer, men det minste felles
rovmord som Sknkerud.
mordet o. l. - for ikke å taTil bruk under en nær fohJems amt «Det røde mål,
le om mord etter kapitula- restående rettssak er det øn- - at statsråd Willoch, som vi ~mt». Da harl bhle S~kl 1~.82t
sjonen, f. eks. de som ble be- skelig å få låne 3-4 eksem- ellers har adskillig respekt om venner l am l oSJle - - - - , , - - - - - - - - - gått av kong Haakons venn plarer av Martha Steinsviks for, er på a.f eier når han og overrakte ham et s~lv­
den store forfatter av året «Frimodige ytringer», ~. el- avviser forslaO'oet om å etablekrus som
Hvorledes er det
.
arbeid.
På takk
dette for
var velgjort
inngraGulosten? Sc~arffenbe.rg for- ler helst 3. opplag. Bøkene re et permanent nordIsk se- vert et vers forfattet av
med
la.ngte. offentlIg at ogsa dette vil bli levert tilbake og even- kretariat som skal fremme Bjørnstjerne Bjørnson.
na matte etterforskes. Men tuelle
porto omkostninger det nordiske samarbeide.
BLADPENGENE?
forgjeves. Solems, Aulies, m. v. betalt. Bøkene kan sen- For ett er at han reiser bust
Jens Chr. Hauges hender - des eller leveres til advokat når det gjelder vår underog mange fleres - beskyt- Albert Wieseners kontor, danighet vis a vis England, lien nordisk forbundsstat, og
Har DE betalt? ~
tende og formørkende lagt Akersgt. 20.
men han burde forstå at at den må komme jo før jo
over det hele. Vi hørte intet ....--.____________.-.,., Nordens redning bare finnes heller.
_,._,.________..,. ______
av
h
we.'
t
O
L-tt
SN
10-1
Di synes
I
i
i
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
.LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
FOLK
OG
SIDE 3
FOLK OG LAND
Arthur Gustavson er død
Håkon Holstad
•
•
In
memorlam
LAND
UAVHENGIG POLmSK PUBLIKASJON
Våre store kunstner - fulle sarmblåste trearbeider
maler, skulptør og grafiker som flankerer søyler og vin- Arthur Gustavson, Ulvøy duer, vel estetisk den flottes(<<Gøsta») er død, 73 år gam- te butikkfasade i vår hovedmel.
stad. Gustavsons motiver for
Gustavson var født i San- blyvinduer og billedvev hødar, 16. juni 1895. I sin ung- rer også til det vakreste vi
dom studerte han ved Kunst- har. I meget kan de mirme
og Industriskolen i Oslo, Val- om Gerhard Munthe, men
lan i Goteborg og Kunstge- med Gustavsons utpregede
werbeschule i Wien - og personlige preg. Nina og Othar senere foretatt en rekke to C. Olsen stanset en gang
Vi bragte i forrige nummer en korrespondanse som en
studiereiser, i Skandinavien, hos en av våre største billedav våre lesere har ført med en ung prest. Når vi gjorde det,
Beneluxlandene, Italien og veversker i Telemark - og
så var det fordi prestens holdning dessverre viste med all
Storbritarmien. Han har del- de fikk ikke fred i sine sirm
tydelig klarhet at den norske statskirke som sådan frem.
tatt på HØstutstillingen si- før de hadd~ sikret seg to
.
.
.
den 1920, - og etter okku- av hans arbeIder. I dag komdeles turer frem med de onde gJernmger som baglerbispen
pasjonen har han bl. a. hatt mer folk langveis fra for å
innledet og som han fullbyrdet med sin «Folkedommen
utstillinger i København oppleve høgtid og skjønhet
.over NS».
1950, Oslo 1951, 52 og 54 og i peisestugu på Kinge gard
Allerede i okkupasjonstiden dokumenterte kirken at den
Gøteborg 1954 - alltid un- på Jevnaker. Av størrelse og
f It
f
likt t
f
der stor anerkjermeIse. Bort- omfang ikke som Håkonssett fra visse eksperimentale hallen, - men skapt etter
ø e seg me~e orpe over or d~n b.ortrømte og ~vdan.
kede statsmakt enn overfor det kristelige bud om kjærlig·
arbeider i begynnelsen av 50- samme norske grunntone.
het. Istedenfor å holde kirken utenfor den politiske strid,
årene - som fikk de største Gerhard Munthes verk der
gød dens tjenere olje på ilden, velsignet de mord og drap
lovord, men som han selv så er brent og blåst bort. Artog løgn og førte de sin politiske og grunnløse krig mot
på med tildels ironisk smil hur Gustavson har vi ennå.
,
.
. ,
- var han kunst gjermom- Måtte hans arbeider bli farden nye øvrIghet, som. do~ ifølge skrif!ens klare ord var
trengt av hans nasjonale geforeviget og opptegnet i tiav Gud. Istedenfor å gi keIseren hva keIserens var, gav de
grurmsyn, med sterk vekt på de, om liknende ulykker
Satan langt mere enn hva han hadde krav på. Og med
decorum, og i en utpreget skulle komme på.
erkebispen i spissen fortsatte kirkens tjenere sin hets og
personlig og egenartet stp. I I 19~3/44 påtok Gustavson
sin forfølgelse også da striden var avgjort. De velsignet
I de yngre dager arbeId~t seg å Illustrere Johan Wolls
han med en rekke dekoratI- verk EDDA - et verk som
øver~repe~e mot taperne, de la st~n til byrden, og de vek
ve oppgaver i norsk kirkeut- i dag bare foreligger i ett
enn ikke tilbake for å samtykke l dødstraff. Det er såle·
smykning, og han har også korrekturtrykk, satsen gikk i
des kirkens menn og skolens menn som i første rekke får
senere hatt en rekke arbei- blysmelten de nasjonale dabære ansvaret før mordet på professor Skancke. Bare på 24 sider kommer om der i forbindelse med offent- ger mai 1945. Gustavson var
ytterst få av kirkens tjenere stod .opp mot det onde men fjorten dage ogbIir da siste lige bygg og oppgaver. Ve] imidlertid ferdig med sitt ar.. . '
. kjent er hans mosaikkarbei- beid allerede i 194;4 - og
ære være d~ som gJorde .det.
.
nummer iår (nr. 24/26)_ der i kringkastingshuset, og 8-10 av hans mytologiske ilUnder disse omstendigheter skapte kirkens menn en Løssalgsprisen blir kr. 3,-, dekorasjonene av telegraf- lustrasjoner ble heldigvis
nesten uoverstigelig kløft mellom statskirken og de polio :~: sf~~:fj::o::!t~r d:o: ' bygningene i Hamar, Gjøvik gitt uti eget trykk julen 1944.
tisk forfulgte NS·folk. De forlot da også i flokk og følge ønsker det få kjøpt 5 eksem. og Tromsø. Et av hans siste Vi får håpe at boken kan bli
denne kirke, som de mente hadde sviktet sin kristenplikt, plarer ekstra for kr. 10,-. ~~beider var utsmykkingen satt pånytt - etter at både
.
.
Ifjor av det nye store han- Johan Woll og Arthur Guden som forfulgte .de ulykkelige til ?g med ut o~er grav~n. Det er sikkert mange søm dels sentrum i Fredrikstad. stavson er gått til Valhalla.
Noen vendte seg tIl den katolske kirke, andre til forskjel· gjerne vil bruke julenumret Da Norge som gave til arIvår kom Gustavson inIige sekter og mange vendte endog den organiserte kris· ~~~e~~e~~;nd!~ :::~e~o: beidspalasset i Genf påtok nom meg, i Oslo, med to stotendom ryggen helt.
ønsker flere enn 5 ekstraek. seg utsmykkinge~ aven av re dekorative akvareller :Alt dette kan kirkens utro tjenere takke seg selv og sin semplarer så lar det seg og. ~e store forsamlmgssalene, skapel~eskvernen, geneSIS,
. .
.
.
.'
.
fIkk Gustavson oppgaven for og Odms død, utkast han
manglende .nestekjærlighet for. Og om de ikke synes det så gJøre til sam.me prIS. Men, Norge. Et 6-8 meters monu- hadde laget for adskillige år
er så alvorlig dette at tusener av bra mennesker har vendt se!1~ oss vennligst D~res be· mentmaleri der forteller al- siden - en eksplosjon av
kirken ryggen i en tid da så mange andre krefter også kstiltlitng på ten ulP?s~gIrOblan. verden hviken stor kunstner farger, form og mytisk sym.
.
.
e snares mIg.
. tet .
b ol·kk
løper storm mot den, så bør
de utro tJenere
kanskJe
VI. n å h ar mIs
I . H an tykt e de høvet for
.overveie om de ikke med sin holdning overhodet har gjort
Hans utpregede sans for meg - om jeg ville erverve
en statskirke umulig i dette land. For en kirke som driver den for godt drevet bort de~o~ ga seg utsla~ i for- dem? Det v~lle jeg gjerne,
'kk å
.
·t· k
"
t
krefter i dette land som kun. skjellIge former. DaglIg stan- men kurme Ikke det - de
politl
p vegne av VIsse poli IS e gruppermger IS e d e n . .
. . ser mermesker opp foran var ubetalelige. Jeg hadde
for sjelepleie og kristelig forkynnelse, den vil ikke kunne ne ha blItt den~ st~tter l en I Damms Antikvariat i Tollbu- ikke råd. Han nevnte et
bestå.
ond og vanskelIg tId.
I gaten og beundrer de prakt- skambeløp. Og jeg tok dem.
Likevel.
Det var vel dem som hadde håpet at det bare var kirkens
Jeg tenkte, og sa, at jeg
menn fra okkupasjonsstridighetene som var bærere av
fikk se å få betale mere •• HALLO NORSKE SJØMANN, FEDRELANDET KALLER!
hetsen og det ukjærlige sinnelag, av hykleriet og av den
senere.
Du hører oss - - , osv.. ))
Hans mening var med
selvgode mangel på kristelig ydmyghet. Mange håpet på i
dem? Vi tenkte kanskje begbedre tider efterhvert som de gamle politiserende prester
ge på mirmehallen for de
Ja, det er lenge siden nå. Tenk hele 25 år siden. Er det
forsvant fra arenaen. Skal en dømme efter innstillingen
døde-fra
krigen austervegr
noen som husker navnet mitt? Jeg er ikke særlig
til den prest som vi omtalte i forrige nummer, mannen
den Arthur Gustavson
interessert i politikk lenger for jeg skrev jo i Germane·
som var fem år i 1940, men som likevel innpoder i barna
skulle ha smykket. Der kan
ren hvordan det ville gå! Skulle gjerne sett at noen
de ermå komme til å henge.
den gamle strid - til og med på grunnlag av usanne opp·
Vær hilset, Arthur Gustavinteresserte seg for å få reist en frontkjemperstatue
lysninger om noe han ikke kjenner til - så har imidler·
son
- du var en god nordet eller annet sted, for det ble jo noen igjen derute.
tid Berggravs disipler oppdratt sine efterfølgere trofast
marm. En ekte.
i den gamle ånd. Godt hjulpet naturligvis av den skole
H. S. J.
For meg er det meget vanskelig å få reist kapital til
som nå i et kvart århundre har drevet sin hjernevask på
mine prosjekter - - da det er noen som ikke glem·
basis av løgnaktige og misvisende lærebøker fulle av gam·
mer - - ! Vil du vite mere om dette, så skriv til
mel krigspropaganda.
TRULA
PROSJEKTER, Skippergt. 44 - Oslo 1.
Di tt blad
Og er den unge prest vi omtalte et. uttrykk for innstilliner avhengig også av din
gen til hele det unge presteskap av idag, ja, da ser det i sann·
støtte!
TRULS OWE LARSEN
het mørkt ut for denne kirke. Da har den iallfall ingen be·
tingelse for å-motstå angrepene fra tidsånden. For da har
Redaktører:
ODD MELSOM, ansvarlig
ALEXANDER LANGE
I
SN
O
Statskirkens syndebyrde
Med lærer Håkon Hol·
stads bortgang har Folk og
Land og Forbundet mistet
en av sine mest trofaste
støtter.
Håkon Holstad, som ble 77
år gammel, kom hit til Bjerkabygda som lærer for.over
50 år siden. Det ble også her
han kom til å avsluttet sin
lærergjerning. Holstad var
en allsidig begavet marm
med mange interesser. I sin
ungdom var han en fremr~gende idre~tsmarm som
gjorde seg gjeldende både
som skiløper, turner og skytter. Ved siden av sin lærergjerning nedla han et stort
arbeid som kordirigent.
Selv om han i de siste år
var hemmet av nedsatt syn,
fulgte han likevel sjelden
godt med i tidens begivenheter.
Håkon Holstad vil leve i
vår erindring som en trofast forkjemper for den nasjonale sak og en god og
gjestfri verm.
John Sand.
I
VA rt store
..
JULE NUM MER
=I
I
=-____________________r_
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
FOLK OG LAND
SIDE 4
Fra komiteen for unorsk virksomhet:
Vi anklager
for unorsk virksomhet:
NORGES UNGE VENSTRE
FOR UNGDOMMEN
Bed.: Hal''Vard Il. Pøallche
Men nye slekter fødest der korp øg daude gol
og nye heimar reiser seg av g~uset, .
og borni spring på tun att og tl~drar l sol
og nye bjørker syng sin song krmg huset.
sin storartede toleranse.
Forræderi er kanskje et re'f/::~""
lativt
begrep,
·kk l
hes strelaget onsdag 29. oktober d. å.
~-~~},
i det hele
kan men
antashvis
å hadet
et
innvån;re
l·nge f::'P: hjel: Innledere var Harald T a x t fra
innhold, må det iallfall gjelCaritas, den katolske kirkes hjelfe.•.',.
de Ulbricht-statens blodrøde
pe I .
.
oruanisasjon for flyktninger og Im. .
grunnekte landsforræderi.
va'
Dette kunstprodukt aven
g"",,,. v'm and"
MATMANGEL OG STORstatsråd Helue Sel p. Begge mnPartiet Venstre har jo al- stat streket opp på seierPOLITIKK
ledere var
for å øke tal- dri vært et parti på linje
av Stalin og den
Australia er den verdens· hl pa gi,"",b,id,,, i NO'K'•. ,a våre andre interesseorgaru· politisk bevisstløse etler
del som er best selvforsynt """ di,kn'inn bh dd , ,,,I,,,,," sasjoner som bærer dette åndsvake F. D. Roosevelt, b ..
med mat. Når man tenker ikke opplegg til i innledningen.
navn. Et Høyre eller et Ar- satt av hundretusenvIs slapå at maksimum tyve probeiderparti, for ikke å snak- viske soldater, regjert av
sent av den skumrnede melTaxt åpnet sitt innlegg ke om Bondepartiet, har ULBRICHT. Navnet bør avken i dette landet går til med å fremlegge probleme- som regel hatt kla~t ~tfor- løse Quisling _ han var infremstilling av forskjellige ne generelt når det gjaldt mede politiske prmsipper, <Yen forræder _ som uttrykk
meieriprodukter og resten fremmedarbeidere. Han tok som den alt overveiende del ror svik mot det egne folk,
går til griser og kalver, eller utgangspunkt i mennesker et· av vedkommende partis tII- for logrende vilje til å føre
bare slås ut, er det ikke
tighetserklæringen, der det hengere kunne samle seg om fiendens mordvåpen. Fra sin
at de sultende millioner I blant annet står at enhver og identifisere seg. med. grønneste ungdom var UlAsia kaster sine øyne på
må ha lov til å bosette seg Venstre har samlet mmst to bricht en av Marx' mest trone verdensdel. Det AustralIas og ta arbeide der det måtte grupper som hver for seg faste, en av dem som med
griser og kalver får av skum- passe best for vedkommen- godt kunne operert som
glede så frem til den dag da
met melk, svarer til ?et ~om de. Han poengterte at de na- . stendige partienheter. Alt I Det Tyske Rike skulle være
hele Japans befolknmg . Idag sjoner som har skrevet un· ·I8BD.årene umiddelbart ef· underlagt
nye ateist.reli.
får av animalsk eggehVIte. I der på erklærmgen måtte ter stiftelsen .av :pa!tIet, ma- gion. Da HItler gjorde opp
lyset av slike fakta kan man overholde den. Ellers var nifesterte skillelmJene seg. med det røde krapyl, fant
lettere forstå hvorfor Japans Taxts foredrag preg~t av de De gikk mellom et bygd.. illbricht tilflukt hos avguden
krigsanstrengelser i begyn- vanlige fraser om a hjelpe venstre som I mangt og
i Moskva. Under verdenskrInelsen av I9'Mu'ene speSIelt andre i nød, tenke på våre get stod på en koru;ervatlV gen fløy han Omkrin~ ved
siktet på erobring av Austra- medmennesker og SISt, men linje, kanskje særlIg I
,Stalingrad i rUSSIsk umform
lia.
.
ikke minst, underordne. oss spørsmål. og en sterk byradl.. og frydet seg da landsmenn
For Japans vedkommende disse gjestearbeideres k.rav kal fløy som under dekke. av ble slaktet i hundretusenvls.
ble krigene i dette århundre på mange om!åder. Det SIste liberalitet. og ~o~eranse VIlle Senere fulgte han med okkuført på grmm av manglende fordi det er VI som rep,esen: innføre SItt ruhtle nmsset;:· pasjonsstyrkene vestover, og
dyrkningsjord. Den samme terer den rike majorItet l ranni. Denne merkelIge alh- installerte seg som marIOmangel på jord som skapte landet. Taxt mente også at anse har, til tross for
nette i Berlin. Resten av
«der Drang nach Osten» I det ikke var jag
Hnger og
polItiske historien er godt nok kjent.
Tyskland. De ledende stats- levestandard som fIkk dIsse omveltninger, I gr,ove trekk
menn i disse landene forutså «Giistarbeiter» til il reise holdt seg frem til idag.
utrydd
.
at de i fremtiden ik~e ~elv hjemmefra. Det .ble ~l. a.
Idag er vi :vidne til at byFor
nasjonalt-mnstIlte
kunne klare å brøfø sme mn- nevnt en ung nordIsk skJønn- radikalerne I økende grad mennesker må det være et
byggere. Derfor så tyskerne het.
får bukten og begge endene fundamentalt prinsipp at de
på Ukraina,
korn·
Solidariteten med an.dre i partiet. Særlig ungdomsor· kommunistiske stater. med
kammer, som rednmgen for mennesker skulle og matte gimisasjonen Unge Venstre deres ekspansive utenri!,spo.
det i fremtiden sultende være de primære fr~mholdt ser ut til å være en rendy,ket litikk og despobske. mnen.
Tyskland. Matmangel er of· Taxt. Han nevnte. Videre at venstre.radikal gruppermg, rikspolitikk må motkjempes
te en avgjørende faktor m· immigranter og gjestearbel, som har godtatt de rødes ubønnhørlig. kontmuerhg og
nen storpolitikken.
dere kunne legge fram sa- samfundssyn
alle foreliggende mIdler.
ken om individets rett for grunnlag. utennkspohbsk Det deprimerende .ved den.
STEARBEIDERE
Europarådets
ser vi dette i deres løsmngs- ne holdning er at VI har
FLERE GJE
kunne der klage bl komml· forslag av U·landsproblem.. sammen med den overveIen.
I NORGEN
K'
pers Føde- sJ'onen for brudd på mennes- ne' Vi skal utlevere oss selv, de del av den borgerlIge
«For
orge
Jæm
.
.
. l_
d F
d rbeidere i NOYi!,e»
vår. velstand og te k m'kk t'l
I svamp, og langt mn
ISOSIa
d'
i
(Fo"'. ,id, 7)
de lavtstående stater. Vi skal demokratenes rekker finner
va/IS , 1
gå sammen med de fa~vede vi nå den samme motVIlje
for å knekke hvite bastlOn~r mot
kommunists~ste~et.
som Syd-Afrika og RhodeSia. Deprimerende fordI. dIsse
Vi skal være
kretsers lettviI?-te. antI-komoverfor kommumststat:nes munisme aldrI far .konsefremferd, besøke dem ~ ha kvenser i aktiv handlmg, alvennlige samtaler med lmø- dri en eneste stakkars gang
tekommende representanter. har det liberale ~orgerskap
<Yjort annet enn a skvaldre
;m hvor fæl bOlsjevis~en ~r.
Besøk i «DDR»:
Dette blir først alvorlIg nar
Det er en slik unorsk hand- vi vet at liberalerne har makling på det utenrikspolitiske ten i de land som ka~ settes
plan vi skal ta for oss her, noe inn mot den østlIge ateen bande av Unge Venst:e- ist-makt.
.
folks besøk i sovjetrepublIkDen nye generasjon av 11ken mellom Elbe og Oder. beralere som delvis h~r flyk&:
Fett smilende drar de av- tet inn under nymarxistenes
h
sted selvfornøyde
og glade
vend'er
de tilbake, i trygg
for- samfunnskritikk ,men fIler
a
på rompa av sjokk når de
Den slagne Humphrey: «Det nytter ikke lenger med dette øket!»
vissning om sin enestående
(Forts. side B)
(Deutsche W ochen-Zeitung)
nytenkning, sitt fremsyn og
,~,"
I
Ved utgangen av sep ember måned var det registrert
ca. 11 000 arbeidsledige her i
landet det vil si 0,7 prosent
a.
totale arbeidskraft.
Av de prognoser som fore:
ligger, vil samlet, og
a
merke registrert ledIghet,
komme opp i en prosent av
landets samlede arbeidskraft
i den mørkeste tiden av året.
Det er den stigende arbeids·
ledighet som har preget V.est:
Europa siden 1966
.VI .na
begynner å merke ogsa I vart
land. I tillegg til
av
konjunkturene ellers ~ Eu~o.
pa, får vi også
gene av svikten I flsk~rlene.
Alle monner
og VI k?m.
mer nok opp 140 000 arbeIdsløse nordmenn i Norge før
løvel igjen sprelter.
•
Fra
Side
skrikes det slad,g om mang·
lende arbeidskraft og hen·
tydninger om al nere n!.
lendinger bør oppfordres tIl
å ta seg arbeide i landet. utlendingkonloret opplyser al
40 000 ute?land~ke statsborgere arbeIder l Norge per
idag. størstedelen av d!sse
er kommet til pr.essomrade'ue rundt Oslo·fJorden. Ar·
beidsgiverne, både staten og
de private, gjør alt ~e kan
for å skaffe gjestearbeIderne
husvære, og ofte går disse
foran nordmennene, ulen al
vi tør påslå det er en regel.
Arbeidsløse
som
ønsker å flytte mn
pressområde, blir
I
del på grunn av boligmang..
len.
.
.
Her bør myndighetene gjø·
re no e fo" å prioritere norske arbeidssøkere frem f or
utenlandske, mens tilfelle ?f.
te er det motsatte. MyndIghetenes argumentasjon for i
første rekke å hjelpe utlendinger, er at
tet økes ved a fa
a!beidstakere inn i nærmgsh-.
vet. Dette er en uriktig !remstilling av kjennsgje.rmng~r,
så lenge vi har arbeidsledighet i landet. For at nasj?nalproduktet skal økes, rna ~ele nasjonen skaffes arbeIde
og det er det mye. som tyder
på aldri vil bli tilfelle. ~ed
fortsatt
strutsepolItikk.
Norsk arbeidspolitikk er
stadig
misjonsvirk~omh~t
blant utlendinger, en mnstIIling man snarest mnrIg rna.
komme bort fra. Det må omsider gå opp for politikerne
at de i overfor
første reklre
ansvarlige
landetseregne
de~
~el
so~
utsl~get
f~l~ vIr~nm~ar,
:-TW
":i
t~lsmenn
L~-:~:,',~.: :.~,:
i"nhd~
me~ her~ekart
rar~
d~n-
selv~
nor~e~
~11 detl~
~mdret
&
na~jo?alprodukfl~re
d~n
m~kultu~-
SN
arbeidsg~vernes
o~
bleSt~l~el~iOgr:: ':;~endinger
O
MED ARBEIDSLEDIGHETEN
FOR ØVE
t
ett~r hø~ere
ma~ge
a~skal·
kommunism~n!
Euro~as
I
la~ ~:n:';:"",,,n" Slndtnl~,n:
o~
do~stol. D~
V~~dl-med
I
forst~elsesfulle
I
I
~en
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
SIDE 5
FOLK OG LAND
Ny utvidet utgave
Driver Israel oss inn i den tredje
verdenskrig?
av «Advance to barbarism»
Nødvendig varsko til en verden som tror den gjør fremskritt
men går mot barbariet igjen.
Sovjets knipetang om Europa tar form og tyngde.
SN
I
O
Erich Kern i DEUTSCHE
WOCHEN-ZEITUNG gi en
liten pekepinn om:
En av de få som har opp«Den israelske vegring av
fattet i full utstrekning den
å rømme de gjennom dets agkatastrofe verden går mot
gresjon erobrede områder i
efter at de ledende stater i
sin forbitrede maktkamp
Gaza, Vest-Jordan 02: Sinaihalvøya gjør stilli~gen i
gav avkall på alle regler og
avtaler en før møysommelig
Midt-Østen verre og verre
dag for dag. I det okkuperhadde arbeidet seg hen mot,
te Vest-Jordan skjerpes den
er den britiske jurist og puarabiske motstand mot de
blisist F. J. P. Veale, som vil
israelske okkupanter, og i
være våre lesere kjent fra flere artikler her i bladet. Enda
Ramallah, Nablus, Yenin og
Jeriko demonstrerte tusenensommere er han vel når
vis av arabere åpent mot isdet gjelder å stå frem og advare menneskene ennå mens
raelerne. I Gazastripen fortsetter rekken av arabI'ske
de onde gjerninger er ferske.
Den overopphetede dampkjele attentater.
Allere d e sa• tidlig som i 1948
(The Plain Dealer, Cleveland)
Israelerne forsøker med
grep han ordet i et lite skrift
den hårdeste terror å bli her- . Den israelJke aggresjon: Kvinder han kalte «Advanee to barVi har før her i FOLK OG re over den antiisraelske bølselv stod opp at stride.
barism».
LAND pekt på den livsfarli- geo Hus, hvor det blir funTitlen kan kanskje forege politikk som USA _ for- net våpen eller som mistenkomme mange eiendommeøvrig med støtte i hele den kes for å ha huset arabiske slår i den siste tid tilbake lig. En har jo nå i årtier på Den tttrettelige bekjemper av barvestlige verden _ driver i friskarer fra El Fatah, blir med slik presisjon at det er artier talt om menneskeheNær-Østen, hvor man så å uten videre sprengt i luften. å anta at sovjetiske instruk- tens store fremskritt. Det ble
bariet: F. J. P. Veale.
si uten forbehold støtter opp Hittil er rundt regnet 250 tører, som det skal finnes Tegnet nesten som en naturom den israelske aggresJ' ons- hus på denne måte J' evnet f3000
av i Egypt allerede ' be- lov
sta-j Krl'gsforbr yt e r -prosessed' dette
'kk fat menneskene
.'
.
rem, ~kke bare på ne, som engang ble godkjent
politikk. Slik har man dre- med jorden. I Gazastripen mner seg ve?- måleinstru-. 19 gl
vet araberstatene lenger og råder strengt utgangsforbud, ment~ne. Dertl! ~ommer. at det rent m~terIelle område, av alle bortsett fra en håndlenger over i armene på det og Deutsche Nachrichten- de~ l~gger sov~etIske krIgs- men også I moralsk .hense- full hederlige iurister er det
umettelige Sovjetsamveldet. a~entur meldte 29. oktober sklb I Port Smds havn med ~nde. Med. bakgrunn l de to bare få som" forsvarer nå.
r denne politikk har Norge fra Tel Aviv: «Her gjelder røren~ :peken~e østover, og ve~denskrIger er. det Veales Dens forsvarere fra den an a
med sitt NATO-engasjement den ordre at man skal skyte som I Ikke lIten grad har ~omt at fremsk~Itt~t ba~e er karakteriserer nå Nurnter ~
trengt seg frem i forreste lin- først og spørr.e efterpå.» På styrket egypternesbeslutt- tilsynelatende, I vukehghe- prosessene som (ukI k
g
je og direkte utfordret til denne måte blir stadig flere somhet når det gjelder å til- ten er det et «fremskritt mot «en makaber f r~ o e» og
den skjebnesvangre st rate- arabere truffet av de israels- bakeerobre tapt arabisk barbariet» man er vitne t i l . ·
a e».
giske situasjon hele Europa ke forholdsregler og dermed land. Sovjet forsto på en
Det som i forbindelse med l Ut fra dette trekker da forer k;ommet i. NATO-anlegge- svinder enhver vilje hos ara- fremragen.de åte å utnytte annen verdenskrig i særlig fatteren konklusjonen om at
ne I Nord-Norge har frem- berne til å arbeide fredelig d~n arabIsk-Israelske kon-: grad ?pprørte forfatteren verden påny er påvei mot
kalt en russisk militær tyng- sammen med israelerne. Føl- flIkt og var takket være Ves-! var seIerherrenes eget for- barbariet trass i alle de hykdepunktdannelse
nordpå gene av denne allerede åpne tens l?lindhet ist.and til her! h?ld som in~enlunde var le riske ord.
~e~ en militær oppladning motstand og undertrykke 1- ved Mldde!havet a bygge opp mmdre barbarIsk.enn tyskerVi anbefaler den nye og
tIlsJøss og tillands så sterk sesforholdsreglene lar seg en formelIg annen front. Ik-I nes. I den første lIlle utgaven store utgaven av Veales bok
at det allerede avtegner seg ikke lenger overse. Israeler- ke. omsonst sender Sovjet av boken beskjeftiget han på det beste til dem som vil
den ene grenen aven kjem- ne går nå over til å vise bort kr.Igsskib på krigsskib inn i seg med og fordømte han ik- skaffe seg et videre perspekpemessig knipetangmanøver misliebige arabere med makt MIddelhavet, hvor de med ke bare .det. har;t d~ngang kal- tiv i den sørgelige utvikling
rundt hele Europa. Og nå ~ra deres hjem, uten videre run~t regnet 50 ~nheter nok t~ «~he. mdlscnmI~ate» (den som tok sin begynnelse unhar altså den vestlige hem- a forsegle forretningene til enna er tallmeSSIg under leg- vilkarllge) bombmgen av der første verdenskrig, som
~iJ?-gsløse pro-zionistiske po- streikende arabere, og å ne, men man vet allerede i tyske by:er, men også de så- nådde nye avgrunner under
htI~k .fremkalt en lignende sende
kommandotropper Pentagon at den rpde flåtes kalte kngsfo~bryterdommer annen og som blomstret opp
sOVJetIsk oppladning sydpå i over Suez for å sprenge egyp- Styx-rakettutrustmng
er avsagt av seIerherrene over for fullt i den efterkrigstid
Middelhavet. Knipetangens tiske bruer og kraftverk i USA's. 6.. flåte ?verlegen.
den slagne motstanders le- som lot annen verdenskrigs
annen gren er under full ut- luften.
Utvlklmgen l Midt-Østen dere.
slagne ledere dømme for
vikling. .
Den av Sovjetsamveldet tårner s~g opp. til et brennSe.nere ~ar det kommet «angrepskrig» mens en seneAt det Ikke bare er oss Ipåny opprustede egyptiske punk!. N~r SovJ~t holder det sta~Ig utVIdede utgaver av re ustraffet og tiljublet har
som ser syner tør kanskje I hær har grepet inn med ar-I for tJenlIg for sme verden~- skr~ftet, i USA, i Tyskland satt igang ustanselige kriger
efterfølgende artikkel av tilleriild over Suezkanalen og omspennende planer, .så VIl ?g l ~pania, men naturligvis verden over - ikke minst de
det med makt løse det Israel- Ikke l Norge hvor forlegger- dømmende land selv.
ske spørsrpål, som også har ne konkurrerer med pressen
voldt det lltt hodebry i dets i tåpelig og ensidig hets mot
satelIit~tater.
den tapende part og ikke
"'/11 .
Amenkanerne kommer da, stiller noen fordringer til
takket være deres tradisjo- moral og menneskelighet når
~ell~ sympati for Israel, til det gjelder den seirende. I
a ,?h manøvrert inn i en for- disse dager kommer det en
tvllet stilling. De vil måtte ny stor og ajourført utgave
treffe en bestemmelse om av «Advance to barbarism»
hverken mere eller mindre (The Mitre Press London)
enn den tredje verdenskrig.» Og i denne utg~ve er an~
*
tagelser og formodninger avSå langt Erich Kern. For løst av sikre kjennsgjerninegen regning vil vi tilføye at ger. Det er ikke lenger tale
Norge i. ~å tilfe~le av sine om «vilkårlig bombing»,
egne pol~tIke.re VII være ma- men om innrømmet plannøvr~rt mJ?- ~ en enda mere messig
terrorbombing av
fortVIlet stIllm~. ~or USA er tyske arbeiderstrøk i storbyute av; stand tIl a forsvare ene, om det meningsløse og
Den sovjetiske oppladning i Middelhavet slik en ,tysk avis
NATO s nordflanke. .
grufulle terrorangrep mot
fremstiller den.
(Forts. Side 8)
flyktningebyen Dresden.
:n
I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SIDE 6
Hvorfor så taus
(Forts. fra side 1)
--
annen side» som har bekjent
åpent at det demokrati som
praktiseres i den vestlige verden ingenlunde er noe gudegitt, men simpelthen en ideologi i likhet med for eksempel nasjonalsosialismen og
dermed også belemret med
de samme svakheter. Om
Quislings ideologi skriver
han:
«Som system preges
hans ideologi av de samme komponenter som andre systematiske tankebygninger: den inneholder,
ofte i en uløselig blanding,
virkelighetsutsagn og verdidommer. Det ville være
lettvint å peke på at Quisling ofte tok feil av fakta.
Men dette er ikke særpreget for ham: enhver ideologi vrimler av feilaktige
virkelighetsopfatninger.
Det karakteristiske for
Quisling derimot, måtte
være at han tok feil på andre punkter enn f.eks. en demokrat. Her foreligger en
smukk komparativ oppgave: den består bl. a. i å
undersøke hvor og hvor ofte Quisling hadde faktisk
rett og hans motstandere
urett.
Like viktig er å kunne
isolere hans vurderinger.
Her oppstår for alvor komplikasjonene. Ikke bare
derved at ideologiens legering, selv teoretisk, vanskelig lar seg oppløse: vurderingen har påvirket virkelighetsoppfatningen og
vice versa .. Men også derved at vår egen ideologi
påvirker vår analyse av
andres.
Lettest gjennomskuelig
blir denne «bias» når vi
direkte avviser misliebige
verdidommer. Mer komplisert blir det når vi foretar
denne operasjon ved å påberope oss «fakta». Her
synder vi lett mot kravet
om at gale fakta bare kan
korrigeres med riktige fakta og at mot vurderinger
kan bare stilles andre
vurderinger.
La meg si det konkret.
Vi bedømmer Quislings
ideologi som demokrater.
Men også demokratiets
ideverden utgjør en ideologi. Tross det, kritiserer
vi anti-demokraten nærmest med refleksbevegelse: han må da ta feil! Hans
elite-teori, f. eks., må da
være gal!
I virkeligheten stiller vi
bare vår vurdering opp
mot en annen. Som demokratiske ideologer tar vi
standpunkt mot anti-demokratiske ideer.»
sere vil være klar over.
Vi nevnte i forrige artikkel
at Wyllers artikkel var et
kraftig angrep på det aktor i
Quislingsaken,
Annæus
Schjødt representerte. Han
nevner således aktors ord
under prosessen: «Quisling
har nytt godt aven utdanneIse som burde ha lært ham å
føle ansvar overfor sitt land»
og han skriver betegnende
nok om dette snikksnakk av
selvgod demokrat-vurdering:
«Men alt dette er ikke
bare uttrykk for slett psykologi, det er enda dårligere politisk adferds-teori.
For en ting er sikker:
politisk adferd bestemmes
ikke utelukkende av rasjonelle overveielser. Man lar
seg lede av emosjoner, av
vaner, av gruppenormer
- aven hel serie medvirkende faktorer. Og dette
gjelder selvsagt ikke bare
for avvikeren fra det demokratiske normsystem, men
like sterkt for den konforme.
«Gåten» Quisling er
hverken større eller prinsipielt av annen art enn
dette spørsmål: hvorfor
handler de fleste konforrnt, konvensjonelt, hvorfor er majoriteten 10jal mot myndighetene
(makthaverne?) Vi bør
vokte oss for i den grad å
synkverves av vår demokratiske flertallsideologi
at vi bare blir stående med
måpende munn overfor
avvikeren.»
dømmes der på basis av
hypoteser om intrikate og
ikke-verifiserbare kausalsammenheng.»
Nei, her har nok ingen
«loddet dypt nok og bredt
nok». Det er vel overhodet
ikke loddet av frykt for at
det kunne bringe propagandabygningen til fall. Ellers
er vi naturligvis enig med
Wyller i at Quisling ikke kan
sjaltes ut når det gjelder
vurderingen aven nasjonal
reisning i Norge som fikk
sin viktigste utløper i Nasjonal Samling, den bevegelse
som trass i uavbrutt innsats
for nasjonale verdier til syvende og sist måtte bære
korset som et parti for
«landssvikere.»
Dette er kloke ord som
noen hver burde ta seg til
*
hjerte. Men at det ikke er
Wyller er ellers, såvidt vi mange som gjør det i dette
har sett, den eneste på «den land tror vi iallfall våre le-
I
«Slik fortoner deres
handling seg for meg: dens
hensikt var å hindre norsk
sabotasje mot tyske krigsanstrengelser i en situasjon der norsk militær
motstand ble forsøkt etablert rundt Oslo. Dette var
objektivt et klart forsøk
på bistand til fienden. Men
motivene var mange: bl. a.
å hindre tyske represalier
mot Oslo by, mot ungdom
som ikke kjente folkeretten o. l.
Ingen er noensinne blitt
tiltalt, ennsi straffet, for
denne handling. Hvorfor
ikke? Primært, vil jeg tro,
på grunn aven av-veiing
der hensynet til sivilbefolkningen ble tildelt større vekt enn den mulige
objektive bistand til fienden. Denne avveining det er viktig - ble foretatt
av seierherrene etter krigen og baserte seg hovedsakelig på politiske vurderinger post festum.
Stort sett er saken forbigått i taushet. Men det
er ikke vanskelig å se at
oppropet kan ha hatt en
bistands-effekt i en for
tyskerne kritisk fase, viktigere enn en landssvikhandling senere.»
Beskrivelser av funksjoner er noe ganske annet
enn vurderingen av dem.
Selv der hvor en gjernings
effekt lar seg eksakt fastslå, kan dens verdi ikke
bevises. Det første er et
vitenskapelig problem, det
annet et typisk vurderingsspørsmål. Å hevde at en
handling er «skadelig for
landet» er en utpreget verdi-dom.»
Her er Wyller utvilsomt
inne på et sentralt punkt når
det gjelder det autoriserte
Norges
(The
Establishment's) forhold til okkupasjonstiden og til det efterfølgende «rettsoppgjør». Man
kan ikke vurdere hverken
den rettslige elelr den moralske side av saken uten å
blande inn sine såkalte demokratiske verdinormer. Og
sier Wyller:
«Nå er mitt poeng dette:
Quisling dømmes for bistand (til fienden) på
grunnlag aven tankekjede
hos dommeren der bare
det første ledd - konstateringen av selve gjerningsinnholdet - lar seg
faktisk bevise (Og knapt
nok det, tydeligviS! ) De
resterende ledd består
dels av motiv- og funksjonshypoteser, dels av rene verdidommer .
SN
O
reddet seg som best de kunne og hovedstaden og andre
større og tett be~olkede områder var ladt tilbake uten
retningslinjer .. For da var
ikke Quisling drømmeren,
men dådsmannen som tok
det personlige ansvar å forsøke å skape ro og orden
istedenfor kaos i det forlatte
og okkuperte område. Og
det gjorde han skjønt han
var fullt klar over at det
ville ~l~ bru~t mot ham av
de polItIs~e fIe:r~der ~om selv
hadde sVIktet sm plIkt.
Wyller gir tydeligvis ikke
meget for Quisling som partifører og praktisk politiker,
men så dømmer han vel også
nærmest ut fra den dom
Quislings motstandere har
avsagt på forhånd og utpenslet gjennom et kvart århundres hets. Men han er dog
sannhetSkjærlig og uredd
nok til å innrømme at
«Visse egenskaper må
Quisling ha hatt, egnet til
å fenge og fengsle. Et behov må han ha imøtekommet, hos enkeltpersoner,
hos grupper. Kanskje kan
man si at han eide islett
av charisma virksomt
overfor dem hvis sinn på
forhånd var stemt til resonans.
Langs slike og lignende
linjer kan spørsmålet reises og problemer markeres. De peker inn mot en
lokkende forskningsoppgave: den norske Nazisme
(Forfatteren burde her ha
valgt et annet navn som
dekket bedre) i sin historiske, sosiologiske og psykologiske totalitet. Her
har enda ingen loddet dypt
nok og bredt nok.
Den oppgave kan muligens løses med Quislings
person i periferien. Men
på den annen side kan
han ikke få sin rette plasering uten mot en slik
bakgrunn. Det må gjelde
såvel for Nasjonal Samlings førkrigsfase som for
okkupasjonstiden.»
LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
FOLK OG LAND
Kort: slutningen fra
gjerningen til straffbar bistand er en prosess karakterisert av hva vi her kan
kalle vurderinger og som
er, og må være, dommerens egne.
Noen vil kanskje si at
her foreligger en rekke naturlige og rimelige rettslige vurderinger. Selv vil
jeg foretrekke å kalle dem
politiske.
Og han slår riktig nok fast:
«Oppfatningen aven
handlings effekt påvirkes
nok av notoriske fakta.
Men om et komplisert,
mangesidig historisk hendingsforløp i særlig
grad der emosjoner er engasjert - dannes oppfatningene gjennom en selektiv prosess. Denne preges Og Wyller viker heller ikke
av subjektive, ofte rent po- tilbake for på visse punkter
litisk bestemte holdninger. iallfall å stille visse handlinMan tror hva man ønsker ger begått av dem «på den
å tro, ser hva man ønsker annen side» i samme belyså se. Man dømmer, mo- ning som de selv ønsket å
ralsk som rettslig, på brok- stille Quislings og hans meker av innsikt.
ningsfellers. Således skriver
Denne
menneskelige han:
ufullkommenhet har vari«Den 14. april 1940 ble
erende praktiske implikadet foretatt sabotasje mot
sjoner. Livet lar seg godt
Lysaker bro, for å hindre
leve på basis av ganske
tyske troppetransporter.
feilaktige virkelighetsoppDet førte til at en stor
fatninger. Kravet til intelgruppe brave Osloborgere
lektuell ærlighet på dette
kunngjorde et opprop til
felt varierer i styrke med
befolkningen om å avholformålet. Gjelder det å
de seg fra denslags.»
finne grunnlag for å henrette folk, bør kravet stilles høyest mulig.
Nå vil vi her i parentes tilEn dommer er legmann føye at Wyller er svært så
i historisk metode. En tilbakeholdende når han kadomstol egner seg lite som rakteriserer oppropet og ogfaghistorisk tribunal (Og I så unngår å nevne de meget
aller minst \ en politisk prominente og senere særlig
særdomstol, vil vi tilføye dømmesyke menn som unfor egen regning). Og dog derskrev det.
I
Og om det administrasjonsråd som Høyesterett i
forståelse med okkupanten
lot opprette da en fikk intrigert bort Quislings aprilregjering heter det:
«Eller ta Administrasjonsrådet. Opprettet av
Høyesterett skaffet det
Quisling vekk og etablerte
derved en viss orden. Dermed ble bl. a. et primært
tysk mål tilgodesett. Høyesteretts hensikt var ikke
å hjelpe tyskerne, men visse av handlingenes objektive virkning var å yde
fienden bistand.
Høyesterett tok et særdeles viktig politisk skritt.
Retten hadde et valg: den
avveiet ulike hensyn, og
her skal ikke sies at og om
den handlet galt. Poenget
er bare å se handlingen i
politisk
vurderingsperspektiv.
Tiltaket har ofte vært
drøftet langs politiske engasj ementslinj er. Men det
har aldri vært analysert.
Og ingen har funnet på å
ville anvende § 86 mot det,
være seg råd eller domstol.
Men et tankeeksperiment må være tillatt: hadde krigen endt med en
kommunistisk maktovertagelse etter mange års aktiv krigføring innenlands,
ville det nye regime ha
kunnet dømme de to organer for bistand til fienden.
Og dommen ville kunne
være avsagt på basis av
straffelovens bokstav ved
hjelp av andre tolkninger
I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
SIDE 7
FOLK OG LAND
N oen b etraktnluger
·
--
av årsaker, bistand og motiver,
.
«Det var denne konstel-I
lasjon av jus og politikk
Quisling hadde sin fornemJeg har intet å legge til. melse av, Han godtok opp(Forts, fra side 1)
må nok bruke et helt annet de fleste flyktninger fra østDet måtte da være at seiergjørets rettslige side, Men
ord om hans forfølgere, AF- Europalandene, og som ved
herren ikke bare avgjør
han protesterte mot at det
TENPOSTEN brukte nett- hjemkomsten skrev i avisehvem som skal dømmes,
hele problem, knyttet til Knut Hamsun som læremes- opp som overskrift: «Sober ne om sine inntrykk: « Vi
Han avgjør også hvilke
hans person, derved var ter,»
og redelig Nansen-film,» om engelskmenn må be Gud om
handlinger som skal tilgis,
avklaret,
,
den
norsk-sovjetrussiske tilgivelse for det forferdelige
glemmes, forbigås i taus«Jeg står jo egentlig her
Under et døv:blmdstevne film, hvor Vidkun Quislings vi gjorde mot befolkningen i .
het,»
fordi Tyskland tapte kri- nær St<;>ckholm l slutten av gigantiske redningsinnsats Dresden», og han beskyldte
gen», Det er også en Quis- a~gust lår, sa en sv~nsk døv~ som Fridtjof Nansens nær- Harris for å være den hovedOg overført på begrepet
ling-setning, Og den på- blmd deltager til meg, meste medarbeider under skyldige for blodbadet, men
landssvik:
stand hadde han evig rett «Hvordan kunne ~ut ~am- hungersnøden i Russland dette ville han ikke ha sit«Slik blir landsforrædein,
s~ være så tåpelIg å blI na- overhodet ikke er nevnt, Så tende på seg og han svarte i
riet - avhengig av verdiZISt?» Jeg svarte at både vår det må være innlysende at avisene at det var Churchill
Og dette kan være en pas- Knut Hamsun ~g svenskenes superdemokratene i Norge som ga ordre til bombingen,
konfliktens utfall - snart
«den avskyeligste av alle sende avslutning også på dis- dr, Sven Hedin var store må mene noe ganske annet I anmeldelsen blir dette selvforbrytelser, snart et ut- se betraktninger" For av- menn ,som hadde det store med REDELIGHET enn «na- sagt dekket over ved å gi «retrykk for den største he- kledd de mange vakre ord, ove.rblIkk, Fors~od svens~e- zistem> Knut Hamsun,
gjeringen» skylden,
.roisme,
betyr jo egentlig det Wyller ne ~ntet enno mI~t under m,
Det er ikke underlig at vi i
Også her har seierher- her sier den enkle ting at v~I.sJonen av TSJekkoslovaJa de «redelIge» dem?kra- avisene kunne lese i beretren det siste ord, Han av- man gjennomførte et poli- km?
ter roser da også ~n nylI~ ut- ningene om Winston Churgjør hva som er forræderi tisk oppgjør under skinn av
Da Knut Hamsun fikk No- kommet bok av Bjørn BJørn- chills siste timer at hans sishan avgjør hvem som e~ at det var objektive rettsfor- belprisen i Stockholm, spur- sen: «En m~n kalt GULOS- te ord før han utåndet på
forræder,»
'
handlinger, På samme måte te en journalist Knut Ham- TEN», Det ~lIr nok nevnt «at denne syndige jord var: «Jeg
sOm man gjorde det i Niirn- sun om hvilken egenskap for noen VII «Gu,losten» stå er lei alt,»
berg, hvor den russiske han satte høyest hos men- som den legendarls~e f<;>rbryJeg fristes til å avslutte
Ellers griper forfatteren «dommer» allerede under neskene, Han svarte REDE- ter fra mellomkrigstiden,» med å sitere lord Hankeys
fatt i et uttrykk brukt av forhåndsdrøftelser slo fast LIGHET, Da journalisten Men sener~ heter det: «Kon- avsluttende bemerkninger til
førstevote,ren~e"
dommer at skyldspørsmålet var av- spurte om hvilken egenskap gen ble kjent med «Gulos- kapitlet' NORGE i hans bok:
Fougner, l 9UIsllIl:gsak~n: ,«1 gjort på forhånd _ av seier- han så satte nest høyest, ~en» under ~rigen og lot seg politics; Trials and Errors:
et lands ~kJeb~etIme far ,Ik- herrene i Jalta _ og at det svarte Knut Hamsun: REDE- Imponere slIk av den brave (Lord Hankey var som kjent
ke kaos ra og SIer om det,
bare dreiet seg om en av- LIGHET, Som vi vet var s<;>ldat at han ble en velsett minister i Churchills regjer,«Denne praktfulle, set-I straffeise efter gammelt Knut Hamsun REDELIG og gjest ved kong Haak<?ns ing):
mng, m~d saga-stilens Djengis Kahn-mønster,
uredd helt til slutt, men en bord,» Om hans mord pa 2
tyngde, klmger som en obtyske krigsfanger etter «fre«La oss tenke oss at siden brøt løs» og som over- tuasjonen hadde vært nøyjektiv konstatering av retlege Scharffenberg offentlig aktig den motsatte, at .
tens egen majestet,
U
O
flere ganger forlangte ham Tyskland hadde vunnet
Og ~o,g er også den full
av polItikk,
.
,
tiltalt for ved domstolene, krigen og opprettet en
Kaos?
(Forts. fra SIde 4)
m~nt som taler mo~ Import heter det: «Han fikk et ille- slik domstol, (Niirnberg)
Hve!ll s~apte kaos i ok-1kerettighetserklæringen, Det- av utenland~k arbeIdskraft, befinnende og skjøt to tys- med de samme statutter, for
kupasJ0!1s~rene,
tys~er- te var noen av de utallige ar- er ,at det blIr alt for meg~t kere, men p, g,a, omstendig- å dømme sine fiender, Er
n~, ,regJermge~, ,(eksilre- gumenter som Caritasman- «gJennomtre~k» ~edbe~rlf- hetene ble det ikke reist til- det noen som tviler på hva
gJermgen), QUIslIng eller nen kom 'med,
tene" noe arbeIdsgIverne Ikke tale mot ham, Kongen hjalp resultatet ville blitt i forbinh~ns motstandere? H~em Det er imidlertid besynder- .er t~ent med,
, ham som sagt igang med en deIse med Norges-felttoget?
VIlle ha va:: rt mest tjent lig at akkurat en represenVI skal senere komme tIl- trevarefabrikk,» Jeg har ik- Det ville blitt lekset opp
med kaos l landets nær- tant for den katolske kirke bake med de enkeltsyns- ke lest boken men av an- med alt det Churchill har
ings- og arbei~sliv: tysker- skulle ta opp denne erklær- punkter so~ bl~ trukket meldeisen fra~går intet om sagt om den drepende virkne ell~r de allIerte? Hv~~ ing som utgangspunkt i dis- fram under ~IskusJone?,
«Gulostem>s meritter på ning en heldig minelegning
var t~ent med a~ Admlm- kusjonen, For hva sier den
BJørn JernsIde. forbryterbanen helt til de se- på norskekysten ville ha for
str~sJon~rådet hmdr~t ka- katolske kirke om bruk av
nere år,
Tyskland, om at den var en
os l aprIldagenes skJebne- prevansJ'onsmidler skilsmis- LA OSS FÅ EN
W' t Ch h'll t'dl'
viktig offensiv krigsoperat'mer?
H vern VI'Ile h a or- se og utmeldelse av
'H
Ø
V R EREAKSJONI
ms, on
,
, , planlegl
,
den
ka.
t
durc l 'stl kIge- sJon
om hvor tIdlIg
den og hvem ville ha kaos tolske kI'rke?
Jeg leser at en fremståen- re aSSlS eren e, prIva se re- ning~n begynte (19 septemkregJermgen
"
"' fIre
, og
l, D
anmar,
el- Der er den' alt annet enn d e engelskmann, E ' Garfield tær " John Colville ' har nett- ber 1939) og om vart
ler motstandsbevegelsen? menneskevennlI'g' Hvem må Evans, har uttalt at vi i en ik- opp utgItt en bok, I anm~l- tyve timers forsprang i sel'ler e1ler von påta seg byrden og
'
k
Var d et HIt
betale
for e f'Jern f remt'd
l VI'l f a 11e t'l
l - deIsen heter det''ChurchIll
v e utførelsen Operasjonen
Stauffenberg som prøvde et barn satt tI'1 verden aven bake til billedskriften, Alle- t~odde på b0!llbeangrep, Og ville blitt erkl~rt for å være
, l'l 1944?,
«UmIddelbart ,etter en agresslv
" krigshandlIng
,
å s k ape k aos l' JU
katolsk fremmedarbeider og rede l' dag er det mange men- VIdere:
"
og
Hindre kaos? Hva er det norsk mor der faren flykter nesker som ikke forstår nev- krigen var det a~mmnelIg an- alle som har hatt noe ~ed
annet enn stabiliseringsar- fra forpliktelsene? Jeg bare neverdig aven tekst hvis der tatt at beslutmngen om å den å gJ' øre - medlemmer
' Isamme
' k k e er bI'lleder tI'1 den' "
bombe tyske byer ble truf- av
"
gument e t versus uor d en spør' Skal vi unngå
krIgskabmettet
for't'
k
d"
,
Ikke
før
hadde
J'eg
lest
utfet
og
Iverksatt
av
SIr
A
r
,
' ,
tt
l
uanse po l IS e ver ler tilstander som i Habsburgerh
'
d k ' svarssJefer
stabsofflCerer
og systemer? Og hva er nes WI'en rna" noe gJ'øres før taleisen, før en magister et t ur Har~Is, som un e:, rI- admiraler 'generaler og luf~
'
kk u t pa
" k ro- gen var Sjef for det britiske marsj aler ' i lange baner ville
d e t , l' en ti' l
spIsset
verdI-" det er for sent'
e Iler anne t ryer
Når det gj~lder statsråd nikkplass i Aftenposten med flyvåpens bom~ek,omm~ndo, blitt satt under tiltale dømt
konflikt, annet enn et stenogram som fullt tolket Seips innlegg var det to ord en slags hyllest til følgende Senere ble det ImI~lertId av- og henrettet helt ~nalogt
'·
,
«dI'kt '
slørt at beslutmngen ble
'"
..
b,6,t yr kn
, ~se ttmg aven po- som gikk igjen: Økonomisk
», "
truffet av re 'erin en o at med det som skjedde l NurnIItIsk lInJe motsatt en an- sett, Disse to ord som betyr
Pa træet
, k
l gJ bl gål g
berg, Hva ville vi og etternen?
'
er der
Iver sette sen e p agt en ,
l'kt?
så uendelIg meget for enkelbl d
noe motvillig overkomman- tIden ment om noe Sl,
Ikledc;I rettens malen~e te personer i dette land, Det
,et a,
' d o av fl å net Colville skri- Det nytter ikke å blande samspråk, Inneholder setnm- var nesten bare snakk om
HVIS dette er fremtidens
,~p,
, men politikk og rettsoppgjør
gen intet annet enn en po- penger Han var også inne på «lyrikk», er det sannelig på ver l, sm bo~ ~t ChurchIll på denne måten Det er en
, bommert' som VI, alll't'IS k preferanse,»
verving' av arbeidskraft i tI'de at man gJ'ør noe for å «aldri
' , vaklet l sm tro på ef- sørgelIg
hemme utviklingen, .Jeg fin- fektIviteten av bombeoffen- l
å b tid t
uten~andske, byer, ,I den ,an- ner iallfall ingen ting som siven,» Videre: «Jeg kan hus- e sammer: m
e a ~ yr
Forfatteren betoner sterkt ledmng ba J~g SeIp gå mn her kunne tyde på en utvik- ke at jeg ble forbauset over for ~nder arelang ventm~ at det såkalte «rettsoppgjø- fo~ automasjon på .norske ling «mot dypere erkjennel- den tilsynelatende sinnsro, ventmg på en fred som Ikke
ret» etter okkupasjonen var SkIP, men dette falt vIsstnok
dk
d
hvormed han mottok beret- kan skapes av hat, bare av
'
,
l' 'kk' d 'ord
se», som ve ommen e m a - .
rettferd»
en blan d mg av JUS og po 1- l e l go J, ' "
gister påstår, La oss samle ningen om det som hadde
'
,
tikk og minner om at Quis- Dessuten gIkk SeIp mn for
å kl 'k
"
rammet Dresden i 1945»
Det er 20 år SIden dette ble
ling i retten pekte på at at det måtte bygges boliger o,ss ?~,V re aSSI ere Igjen skriver Colville
' skrevet, Den som ikke gjør
«- - denne sak er ikke ba- til disse gjestearbeidere og til VI Igjen får fast grunn un,
som Per Gynt, altså erkjenre av juridisk art, den er ellers legge forholdene vel til der føttene, Ell~rs ko~er
De som har fulgt med, vet ner den faktiske sannhet, må
først og fremst en politisk rette for dem, så nå kan vi ~e ven~tre-forvrlddes «,utvlk- at det var en engelsk prest gi avdøde lord Hankey rett
sak, Jeg vet at jeg blir ob-I i den nærmeste tid bare åp- l~ng» til. å lede, oss tI1i?ake som etter krigen besøkte ru- i hvert eneste ord, Det er en
jektivt bedømt etter jusen ne våre armer og la dem til det pre-sproglIge stadIUm, inbyen Dresden, hvor ca, underlig «fred» seierherrene
- -», Selv anfører han:
strømme på, Et annet moNy leser i Oslo
300 000 mennesker omkom, har skaffet verden,
O
I
I
I
n I: d
ru ru e n I
SN
For
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SIDE 8
FOLK OG LAND
LØRDAG 30. NOVEMBER 1968
Vi anklager - (Forts. fra side 4)
ser hva de rødes alternativ
til vårt nå værende samfunn
i praksis innebærer, har gått
videre i fedrenes spor. De SLIK KAN DET OGSÅ SIES!
pakten forplikter ikke de an- henstilling om at de dødshar klargjort hva den liberale
Det er mange måter en dre NATO-land til å yte Nor- dømtes liv blir spart.» Og
fløy står for i vår livskamp avis kan drive sin hets på, ge militær hjelp dersom Lyng må være den rette ekimot denne ideologi og ver- bl. a. i lumske overskrifter Norge ble overfalt av Sovjet spert til å ta seg av saken
densmakt: Deres estetiske som det ingen dekning fin- - eller, for den saks skyld, eftersom han selv jo har nedsans vrir seg nok litt når de nes for i teksten. Således be- dersom Norge skulle finne lagt slike påstander om dødsblir konfrontert med Stalin, retter MORGENBLADET om på å overfalle Sovjet. - Men straff for politiske forbrytelMao og Ulbricht, men herre- Latvias skjebne efter at det som det fremgår av § 5, for- ser. Beslutningen er ellers
gud, vi må jo være objektive, ble okkupert av Sovjetsam- utsetter pakten dog at hjelp fattet i regjeringskonferanvi må godta status quo, vi veldet i 1940 at de røde be- skal ydes, nemlig med slike se, heter det, og i denne remå prøve å forstå osv. . .
gynte med massedeportasjo- tiltak som medlemslandene gjering finner vi bl. a. repreSå drar Venstres unge ner. I første omgang ble det selv finner påkrevet.»
sentanten for det DAGBLA«opprørske» i pilgrimsferd sendt 17 000. «Neste masseDet får en si er noe å byg- DET som gikk så aktivt inn
til det land som ser Muren deportasjon ble forutsatt 27. ge sin sikkerhet på, og FAR- for utryddelse av politiske
fra østsiden, og er salige i og 28. juni, men 22. juni be- MAND har vel også en følel- motstandere, og flere andre
troen om at de har brutt med gynte krigen og tyskernes se av det eftersom det (som med en tvilsom innstilling til
de «gamle» i partiet og har raske fremrykning gjorde en av de fremste NATO-for- dødsstraffen dengang det
«bygget bro» over jerntep- slutt på disse planer.» - svarere) understreker at gjaldt nordmenn. Og spesielt
pet.Det eneste de har foretatt «Fra juli 1941 til juli 1944 denne bestemmelse gir med- aktivt later herrene i Kristeseg er å klargjøre liberaler- ble hele Latvia okkupert av lemmene beskyttelse mot å lig folkeparti til å være i dennes stilling, en videreføring Tyskland. Vest-Latvia eller bli trukket inn i «utenriks- ne sak, de som sleper på
av eldre generasjoners valen- Kurland var okkupert til politisk eventyr». Men på be- «Folkedommen over NS»
het. Selvfølgelig er det tøv når (Verden sett med .. .)
kostning av hva?
som arvegods fra baglerbisvenstreaviser irriteres over mai 1945. Efter kapitulasjo*
pen.
venstreungdommens aksjon, nen kom landet igjen under
*
og det rene generaltøv når ubarmhjertig kommunistisk «SPlEGEL,. LEVERTE
FIN ATTEST
Morgenbladet' blir forferdet,' herredømme» med de seiren- ADRESSEN
En kommentator i wienerover det samme. Det er nett- de demokratiers velsignelse.
Dagspressen har såvidt
opp den samme kurs Ven-· Noe annet kan vi ikke finne nevnt at tre eksiljugoslaver avisen «Kronen Zeitung» gir
st re-liberalerne og Morgen- om tyske overgrep, men vi ble skutt ned på lyse dagen FN følgende fine, men vel
treffende
attest:
bladliberalerne har fulgt. har sett en rekke fotografier i sin bopel i MUnchen. Det nokså
Når John Lyng og Grieg-Ti- fra 1941 da befolkningen hils- man ikke fortalte var at uke- «- - Hva er FN? Intet andemann besøker kommunist- te de tyske befrierne med magasinet «Der Spiegel» 2l. net enn et apparat for de to
statene, følges de med en blomster og jubel. Men ~OR­ oktober meddelte at føreren supermakter som opererer
stille jubel fra borgersvam- GENBLADET setter lIkevel for en gruppe antikommu- med kynisk frekkhet. Hva
som overskrift på sin artik- nistiske eksiljugoslaver, som som idag hender eller blir
pen.
Vi ser det bare som en 10- keI «Knl.!st av nazister og eftersøkes av det hemmelige neglisjert i denne verden det
gisk videreføring at Unge kommuD:lster». Kommentar kommunistiske politi i Jugo- bestemmer ikke FN, men
Venstre drar på diskusjons- overflødig!
slavia bodde i Paul-Heyse- Russland og Amerika. Men
*
ferd til den rødeste av RtlssStrasse 25, 5. etasje og at FN er det instrument ved
lands mange kolonier. Det er
det var dette 'som var for- hvis hjelp de såkalte superen logisk svikt når de blir JUST ~Å!.
anledningen til at allerede makter driver det hittil
En mnsen?-er I FARMAND 26. oktober midt på lyse da- største bedrag i menneskeangrepet på grunn av tidspunktet. Det har jo nylig fo- spør P~ ba~ls av oberstløyt- gen i nevnte adresse følgende hetens historie. FN skal få
regått en okkupasjon av nant FJærlIs omtale av NA- tre eksiljugoslaver ble skutt verden til å tro at også den
bestemmelser ned av røde mordere: Mile fremdeles har noe å si
Tsjekkoslovakiet, ikke sant, TO-pa.kten~
underforstått man må vente om hjelp til en overfal~ del- Rukavina, redaktøren av avi- Pengene som Østerrike betatil noe senere. Men ser da tager om det da er slIk at sen «Kroatische Freiheit» ler for medlemskapet hos
ikke liberalerne at det gans- ~orge i en. konflikt med SOV" Cresimir Tolje og Vid Ma- dette de to supermakters
ke Øst-Europa er okkupert, Jet kan blI slukt. uten at an- ricic. Begge de to siste var uekte barn kunne uten videokkupert av russerne, et folk dre NATO-land Ifl~. NA~O- under tredve år gamle. Po- re spares.»
på ca. 100 millioner innbyg- pakten er tvunget til å grIpe litiet har naturligvis ikke fun*
gere. Og hvor mange av rus- mn. Hvor :t;Ieget ka? da Nor- net noe spor av de røde morstole
pa
NATO
s
beskytdere
det
er
antagelig
oppge
serne selv er egentlig komDEN NYE
tatt 'med å lete efter tyske FREDSPRISTAGER
munister? Til tross for fem- telse? spør innse~deren.
ti års hjernevask, ser det ut Og FARMAND gir ham det- krigsforbrytere fra for 25 år
Vår svenske kollega, RUtger
Essens
publikasjon
til at det store «hellige» Russ- te trøstefulle svar: «NATO- siden.
land ennå er i live. I folke*
FRIA ORD skriver om den
dypet lever den religiøse, nasiste norske fredsprisutdel~
sjonale tradisjon, blant de
NÅR FANDEN BLIR GAMMEL ingen: «Det norske stortings
unge ulmer opposisjonen
går han i kloster, sier et gam- utdelinger av Nobels fredsmot kommunistregimet.
melt ord. Vi kom uvergerlig pris har ofte vist seg mildt
Det må være en hellig plikt
til å tenke på det da vi mer- sagt dubiøse - ikke minst
(Forts. fra side 5)
for oss unge nasjonalister å
ket oss alt oppstyret blant om man ved bedømmelsen
støtte de slaviske folk i deDet er vel ellers noe tvil- de gamle tilhengere av døds- går ut fra Alfred Nobels henres frihetskamp, en frihets- somt om det i USA dreier straff i Norge da grekerne sikt med denne pris. Valget
kamp som også i siste om- seg om en «tradisjonell sym- ville henrette en av sine po- av årets fredspristager dangang vil bety frihet for det pati for Israel.» Vi skulle tro litiske forbrytere som selv ner ingen unntagelse. Hvilke
russiske folk. Uten en slik at det langt heller er spørs- forsøkte å få livet av den fortjenester kan den for 1968
prosess vil Europa stå svakt mål om den uhyggelige makt greske statsminister. Det er kårede franskmann Renei den kommende verdens- zionismen ikke minst! ekspedisjonssjef Tim Greve Samuel Cassin rose seg av?
kamp.
gjennom storkapitalen - i
Utenriksdepartementet Bare en meget liten krets
De unge venstrefolks rene- har over USA og hele den som opplyser til pressen at turde det være forbeholdt å
gatreise har klargjort deres vestlige verden.
«Hvis militærdomstolen i kjenne til vedkommendes
eget ideologiske slektskap
Aten følger aktors påstand innsats for freden. Det man
med morderne. Men den har
og avsier dødsdom over nærmest vet om monsieur
også satt de etablerte libera-' i grunnen ganske takknem- Alexandros Panagoulis og Cassin er at han er president
le makthaveres samarbeids- lig. Det gjør det hele så over- Eleftherios Veryvakis, vil i l'Alliance Israelite Univerutenriksminister John Lyng selle (Israelitiske verdensallinje med kommuniststater siktlig.
under lyskasteren. Vi er dem
Øystein Ulv.
sende sin greske kollega en liansen) samt ærespresident
SN
O
I
Driver Israel ..
I
I
i L'Union Federale des Ancient Combattants (Riksforbundet for krigsveteraner).»
Vi er enig med FRIA ORD
i at Nobelkomiteen er en fantastisk affære! Den burde
faktisk gi seg selv prisen!
"#""-,,_#,,,,,--Månadsbladet
FRIHUG
Upolitisk og romsynt organ for sunn og nasjonal kultur, med artiklar om helseog samfundsspørsmål, spanande fylgjetongar, dikt m.m.
Fritt ordskifte om dei mest
ulike emne: Arspris kr.
25,-. Postgiro for bladpengar
80 821. Prøvenr. mot kr. 2,50
i him.
Utgjevar: Erling Seim,
Kinn
Arkitekt
HUSTAD
Bærumsveien 5 - 0. Ullern
Telefon 55 61 29 - Oslo
KRISTNE VENNER
Har du lyst til å treffe gamle venner i et åpent miljø? - Kristne
Venner møtes den første fredag
hver måned i Colletsgate 43. Etter
en tale er det bevertning og anledning til selskapelig samvær.
Møtetid kl. 19.30.
ANNELIESE P AROW
TANNINNSETNING
Trondheim
Gisle Johnsonsgt. 5 - v/Lademoen kirke - Voldsminde
HUSK
ABONNEMENT·
FORNYELSEN
___________
I
~
FOLK OG LAND
KjerschowsKt.5, Oslo 4
Telefon 377696
Boks 3214 -- Sagene
Ekspedisjonstid: Tirsdag til
fredag fra kl. 10 til kl. 15.
Mandag og lørdag holdes kontorene stengt.
Redaktør Melsom kan bare
påregnes truffet efter forutgående avtale.
Abonnementspriser:
Kr. 40,- pr. år, kr. 20,- pr.
halvår i Skandinavia. Utlandet
kr. 25,- pr. halvår. I nøytralt
omslag innenlands: Kr. 50,pr. år, kr. 25,- pr. halvår.
Løssalg kr. 1,50
. Bruk postgironr.: 16450
UtKiver AlS Folk Of! Land
Viking Boktrykkeri