Her kan du laste ned innholdet i årsmøtepermen.

Transcription

Vår dato: 24.03.15
Deres dato
Vår referanse
Deres referanse
Arkivkode
Vår saksbehandler:
Ole E. Hansen
Direkte telefon:
23 13 83 20/ 907 55 622
Delegater fra lokallagene, jfr vedtektenes § 44.2
Fylkesstyremedlemmer med møtende vara, jfr vedtektenes § 44.2
Valgkomite med vara
En representant fra Pedagogstudentene, jfr vedtektenes § 44.3
En representant for pensjoniststyret, jfr vedtektenes § 44.3
Varadelegater fra lokallagene til orientering, jfr vedtektenes § 44.2
INNKALLING: Fylkesårsmøte
Utdanningsforbundet Telemark
Du blir med dette innkalt til fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Telemark. Varadelegater møter
etter nærmere innkalling fra fylkeslaget, men bør så snart som mulig informere sin arbeidsgiver om
at de kan komme til å bli innkalt dersom noen av delegatene melder forfall.
Sted:
Straand Quality Hotel & Resort,
Kviteseidvegen 1698, 3853 VRÅDAL
Dato:
Klokkeslett:
Tirsdag 5. mai – torsdag 7. mai 2015
Årsmøtet starter kl 11:00 tirsdag og avsluttes innen
kl 16:00 torsdag.
Det serveres rundstykker og kaffe fra kl 10:00 tirsdag. Dagsorden og årsmøtepapirer sendes
ut via lokallagene 21. april
• Lokallagene må gi beskjed til fylkeslaget umiddelbart dersom noen av delegatene
ikke kan møte og erstattes med varadelegater.
• Medlemmer av fylkesstyret, valgkomiteen og representant for pensjoniststyret og
Pedagogstudentene gir direkte melding til fylkeslaget på [email protected].
Innkalling og permisjonsrett
Innkallingen gir rett til permisjon med lønn med følgende hjemling i hovedavtalene.
•
•
•
•
KS: Hovedavtalen Del B, § 3-5
Staten: Hovedavtalen, § 34, særlig andre ledd.
Pbl-A: Hovedavtalen, § 3.6. , § 5.2.b)
Spekter: Hovedavtalen, Del III §§ 45 og 52.c
Velkommen til årsmøte!
Med vennlig hilsen
Harald Johansen
fylkesleder
1
2
1
Godkjenninger
2
Konstituering
3
Melding 2012 – 2015
4
Regnskap 2012 – 2014
5
Mål for arbeidet i kommende
årsmøteperiode
6
Økonomiske rammer for kommende
årsmøteperiode
7
Årsmøtesaker
8
Valg og nominasjoner
9
Resolusjoner
10
3
4
ÅRSMØTE 2015
Sak 1
Quality Straand Hotell & Resort,
Vrådal 5.- 7. mai 2015
Sak 1 GODKJENNINGER
Sak 1.1:
Godkjenning av innkalling
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Innkallingen blir godkjent.
Vedtak:
Sak 1.2:
Opprop og godkjenning av fullmakter
1.2.1: Delegater
Delegatnummer
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Navn
Sikkeland, Inger-Lise
Isnes, Turid
Thorbergsen, Toril
Nuland, Kristin
Johansen, Elin T.
Kauppinen, Atle R.
Lekman, Barbro
Olsen, Odd Bjørn
Verpe, Bergit
Almankås, Kari Iren
Kleiv, Anne-Kathrin Eika
Faremo, Gunnhild
Svenum, Lene
Aas, Monica
Bakke, Liv Johre
Haugan, Karianne
Dølen, Hanne V.
Gurrich, Marianne S.
Rambøl, Solveig
Lindhagen, Heidi
With, Ingrid
Isaksen, Roy
Delegasjon
Utdanningsforbundet Bamble
Utdanningsforbundet Bø
Utdanningsforbundet Drangedal
Utdanningsforbundet Drangedal
Utdanningsforbundet Fyresdal
Utdanningsforbundet Fyresdal
Utdanningsforbundet Hjartdal
Utdanningsforbundet Hjartdal
Utdanningsforbundet Kragerø
Rolle
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Medlemsgruppe
GSK
GSK
GSK
BHG
VGO
GSK
VGO
GSK
GSK
BHG
VGO
GSK
BHG
GSK
BHG - leder
BHG
GSK
GSK
GSK
GSK - leder
BHG
BHG
5
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
Andresen, Svein
Drevland, Olav
Børresen, Trygve
Søreide, Einar Leiv
Aufles, Villy
Sande, Leif Arild
Kleven, Inger Margrete
Skomedal, Tor Arne
Aaserud, Per Anders
Otterholt, Berit
Landsem, Kjell
Norendal, Inger
Arvesen, Elisabeth Ree
Tvervik, Terje
Hjalte, May Iris
Olsen, Inger Lise
Eliassen, Veslemøy
Nordstrand, Anne Wangensten
Uglem, Aashild
NN
NN
Hamsdokka, Trond
Danbolt, Astrid Margrethe
Ohna, Eva Lisbet
Sønslien, Tone Terese
Haugen, Unni
Hansen, Bjørn Morgan
Mørkesdal, Øystein
Jørandrud, Gro
Markussen, Karina
Bjørholt, Barbro
Roaas, Bettina
Otterholm, Vigdis
Grøtting, Anne Kristine
Thommesen, Kjersti Nyhus
Andersen, Olav-Marius
Fles, Torgeir
Nauff, Kari
Guddingsmo, Erik
Vogsland, Bente
Brudal, Unni
Grøstad, Gunnhild C.
Gonsholt, Unni S.
Dahle, Espen
Bentsen, Monica Jeilen
Utdanningsforbundet Kviteseid
Utdanningsforbundet Kviteseid
Utdanningsforbundet Nissedal
Utdanningsforbundet Nissedal
Utdanningsforbundet Nome
Utdanningsforbundet Notodden
Utdanningsforbundet Porsgrunn
Utdanningsforbundet Sauherad
Utdanningsforbundet Seljord
Utdanningsforbundet Siljan
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
VGO
VGO
FAS
FAS
GSK
GSK
BHG
GSK
GSK
VGO
VGO
BHG
BHG
GSK
GSK
GSK
GSK - leder
HU
VGO
VGO
HU
GSK
GSK
GSK
GSK
GSK
GSK - leder
GSK
BHG
BHG
BHG
FAS
FAS
VGO
VGO
VGO
GSK
BHG
FAS
GSK
BHG
VGO
GSK
GSK
BHG
6
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
Fliid, Hilde Egeberg
Eikstad, Margareth
Al-Egly, Haifaa Mardan S.
Hegna, Cecilie B.
Nicolaysen, Mona
Myhrer, Marit
Stokke, Sjur
Bendiksen, Kjersti
Auensen, Tord
Ekornrød, Line Beate
Jensen, Tore A.
Håland, Per Inge
Juve-Andresen, Gro
Pedersen, Trine
Bergskås, Trond
Tollefsen, Heidi Green
Gryting, Anders Alexius
Ruud, Tore
Barstad, Gry
Viumdal, Kristin
Liltved, Kathrin
Tobiassen, Sverre
Kristiansen, Lisbeth
Våer, Lene S.
Bula, Lisbeth
Guldbjørnsen, Gunn
Ørnes, Liv Jenny
Bakke, Venke
Timland, Susanne
Grythe, Inga Lorentzen
Rønningen, Britt
Seltveit, Berit
Håve, Gøril Ramo
Johansen, Harald
Lia, Berit
Kålås, Kjell
Hals, Solveig
Støa, Hege Dordi Stordal
Cowles, Morten Røgeberg
Evensen, Geir
Oterholt, Ida Kaspara
Thorsrud, Nora
Kleiv, Morten
Bull, Katrine
Utdanningsforbundet Skien
Utdanningsforbundet Tinn
Utdanningsforbundet Tokke
Utdanningsforbundet Vinje
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
BHG
BHG
BHG
BHG
BHG
GSK
GSK - leder
GSK
GSK
GSK
GSK
GSK
GSK
GSK
GSK
VGO
VGO
VGO
VGO
VGO
FAS
FAS
BHG - leder
GSK
GSK
BHG
FAS
GSK
BHG
VGO
BHG
GSK
GSK
FST-VGO
FST-GSK
FST-GSK-lede
FST-GSK
FST-BHG
FST-VGO
FST-GSK
FST-BHG
FST-GSK
FST-VGO
FST-BHG
7
Gjester, dirigenter og funksjonærer:
Navn
Kleppe, Gry Løkaas
Kvaalen, Kristin
Flåterud, Torild
Corneliussen, Line
Hansen, Ole
Spurkeland, Trond
Solveig Eldegard
Ottar Stordal
Stang, Vidar
Andersen, Dag Magne
Bjerkreim, John Magne
Fliid, Hilde Ekeberg
Høydalen, Merete
Martinsen, Kjersti
Hamborg
Rønningen, Britt
Liltved, Kathrin
Sentralstyret
Utdanningsforbundet
Aust Agder
Fagforbundet
Schønberg, Wenche
Harald Solvang
Rolle
Ordstyrer
Ordstyrer
Ordstyrer
Funksjonær
Funksjonær
Funksjonær
Gjest
Deltar
Tirsdag 5.- onsdag 6.
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Onsdag 6.- torsdag 7. mai
Gjest
Gjest
Valgkomite
Valgkomite
Valgkomite
Valgkomite
Tirsdag 5. mai
Onsdag 6.- torsdag 7. mai
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Valgkomite
Valgkomite
Valgkomite
Journalist
Utdanning
Pensjoniststyret
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Hele årsmøtet
Onsdag
Delegatene godkjennes.
Vedtak:
1.2.2: Eventuelle permisjonssøknader
8
Sak 1.3:
Godkjenning av sakliste
1.
Godkjenninger
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
Innkalling
Sakliste
Dagsorden
Møtereglement
Valgreglement
2.
Konstituering
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
Valg av ordstyrere
Valg av referenter
Valg av redaksjonsnemnder
Valg av tellekorps
Valg av protokollunderskrivere
3.
Melding 2012 - 2015
4.
Regnskap 2012 – 2014
5.
Mål for arbeidet i kommende årsmøteperiode
6.
Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode
7.
Årsmøtesaker
7.1
7.2
7.3
7.4
8.
9.
Resolusjoner
Profesjonsutvikling og kvalitet
7.1.1 Kvalitet i barnehage
7.1.2 Klassedelingstall/lærertetthet
7.1.3 Kompetansekrav i voksenopplæringa, rådgiver og
kontaktlærer
7.1.4 Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i
lærerutdanningene
7.1.5 Profesjonsetisk råd
Styring, ledelse og medbestemmelse
7.2.1 Behovet for et administrativt støtteapparat med
faglig kompetanse på kommunenivå
7.2.2 Ledelse og organisering av barnehagen
7.2.3 Finansieringsordningen for private barnehager
7.2.4 Tilsyn med barnehager og skoler
Lønns- og arbeidsvilkår
Organisasjon og påvirkningsarbeid
7.4.1 Vedtektssaker - Kjønnskvotering
7.4.2 Kontingentordningen
7.4.3 Andre organisasjonssaker
Saklista blir godkjent.
Vedtak:
9
Sak 1.4: Godkjenning av dagsorden
Forslag til dagsorden
Tirsdag 5. mai
Sak
10.00-11.00
11.00-12.00
12.00-13.30
1
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
Godkjenninger
Innkalling
Sakliste
Dagsorden
Møtereglement
Valgreglement
Praktiske opplysninger
2
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
Konstituering:
Valg av ordstyrere
Valg av referenter
Valg av redaksjonsnemnder
Valg av tellekorps
Valg av protokollunderskrivere
13.30-14.45
14.45-17.00
Lunsj
7
7.4
17.00-17.30
17.30-19.30
Kaffe, te, rundstykker
Kulturinnslag v/Tre Sopranos
Åpning av årsmøtet ved leder av Utdanningsforbundet Telemark
Årsmøtesaker
Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid
Pause m/frukt og kake
3
Melding for Utdanningsforbundet Telemark 2012-2015
4
Regnskap for Utdanningsforbundet Telemark 2012-2014
8
8.1
8.2
Valg
Valg av leder
Valg av nestleder
7
7.1
Årsmøtesaker
20.00
Middag
21.00
Reservetid/delegasjonsmøter
Onsdag 6. mai
09.00-09.15
Kulturinnslag v/elever fra kulturskolen i Kviteseid
09.15-12.00
7
Årsmøtesaker fortsetter
10
7.2
8
8.3
8.4
Valg
Valg av hovedtillitsvalgte på fylkesnivå
Valg av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole, barnehage
og videregående opplæring
Valg av lederrepresentant til fylkesstyret
Valg av øvrige medlemmer til fylkesstyret
8.5
7
7.3
12.00-13.15
13.15-15.00
Årsmøtesaker
Lunsj
8
8.7
Valg
Valg av varamedlemmer til fylkesstyret
7
Årsmøtesaker fortsetter
14.30-15.30
Delegasjonsmøter m/pause
15.00-15.30
Pause m/rundstykker
15.30-17.15
5
Mål for arbeidet
18.45
Kulturinnslag v/Øystein Haugan
19.30
Årsmøtemiddag
Torsdag 7. mai
09.00-09.15
Kulturinnslag v/elever fra kulturskolen i Kviteseid
09.15-12.30
6
Budsjett 2015 - 2019
7
Årsmøtesaker – eventuelle vedtak
8
8.8
8.9
8.10
Valg av delegater og varadelegater til Landsmøte 2015
Valg av valgkomite
Forslag på personer til sentrale verv
Lunsj
9
Resolusjoner
12.30-13.45
13.45-16.00
Reservetid
Dagsorden blir godkjent.
Vedtak:
11
Sak 1.5: Godkjenning av møtereglement
1.
Lederen åpner møtet og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av
dirigenter til plenumsmøtet. Dirigentene leder de videre forhandlingene.
2.
Møtet er åpent for gjester og presse såframt møtet ikke gjør annet vedtak.
3.
Taletiden begrenses til 3 minutter. Saksinnledere kan få utvidet taletid.
Alle som ønsker ordet gir beskjed om dette til dirigentene ved å vise nummerskiltet.
4.
Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hvert på maksimum ett minutt.
I tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk.
Det er ikke anledning til duplikk.
De som ønsker ordet, må tale fra den faste talerstolen.
Alle som ber om ordet til dagsordenen, forretningsordenen eller saksopplysning, får ordet
straks.
5.
Dirigenter og delegater kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at
strek settes. Slike forslag tas straks opp til avstemning.
Møtet kan avgjøre at strek blir opphevet.
6.
Forslag skal leveres elektronisk og være undertegnet med navn og lokallag, eller eventuell
funksjon i fylkesstyret. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke
fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke
trekkes tilbake.
7.
Årsmøtedeltakerne har stemmeplikt. Årsmøtedeltakere som er ute i oppdrag, kalles inn i
salen for å delta i avstemninger.
8.
Vedtak blir gjort med vanlig flertall i saker der loven/vedtekter ikke bestemmer noe annet.
9.
Møtet avgjør voteringsmåten, som kan være håndsopprekning eller skriftlig.
10.
Alle årsmøteutsendinger med stemmerett har plikt til å delta i alle forhandlinger.
11.
Eventuell søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av fylkesårsmøtet.
Deltakere leverer sitt nummerskilt til dirigentene hvis de må forlate møtesalen under
forhandlinger.
12.
Utsendingene fra hvert lokallag sitter samlet på tilvist plass.
Forslaget til møtereglement blir godkjent.
Vedtak:
12
Sak 1.6: Godkjenning av valgreglement
1. Generelt om valgene
Valgene gjelder formelt for en fireårsperiode fra 1.8. årsmøteåret til 31.7. etter påfølgende
ordinært årsmøte.
Årsmøtet kan vedta å gjennomføre åpen avstemning dersom det er et enstemmig forslag fra
valgkomiteen, og ingen andre forslag foreligger. Alle valg skal være skriftlige dersom minst
én delegat på årsmøtet krever det.
Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene som er innstilt av valgkomiteen, eller som
det er fremmet forslag om fra årsmøtets talerstol og levert dirigentbordet. Stemmesedler som
inneholder andre navn, blir forkastet.
Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme.
2. Oversikt over valg på årsmøtet – kronologisk rekkefølge
a) dirigenter, referenter, tellekorps, redaksjonsnemnder og protokollunderskrivere
b) leder og nestleder
c) hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen (HTV-F)
d) kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole, barnehage og videregående opplæring
e) lederrepresentant
f) øvrige fylkesstyremedlemmer (5) og varamedlemmer (6)
g) delegater og varadelegater til landsmøte
h) valgkomité
Punkt 2 a) over gjelder valg i konstitueringssaker, og behandles ikke her.
3. Gjennomføring av valgene på årsmøtet
Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor.
(1)
Valg av leder
Leder velges ved særskilt valg.
Den kandidaten som får mer enn 50 % av stemmene, er valgt.
Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det
er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt
mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen.
Ved (nytt) valg mellom to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. Ved
stemmelikhet i siste valgomgang holdes først ett omvalg, og ved ny stemmelikhet avgjøres
valget ved loddtrekning.
13
(2)
Valg av nestleder
Her gjelder de samme valgreglene som i punkt 1.
(3)
Valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på fylkesnivå
Valgkomiteen må fremme forslag på hovedtillitsvalgte for medlemmer tilsatt i
fylkeskommunen, jf. retningslinjer for hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet.
Valgene gjennomføres som særskilte valg for årsmøterepresentanter med tilsetting i
fylkeskommunen. Valgreglene for leder følges så langt de passer.
(4)
Valg av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole, barnehage og videregående
opplæring
Fylkesårsmøtet velger kontaktperson for de store medlemsgruppene; grunnskole, barnehage
og videregående opplæring. Valgkomiteen legger fram forslag til leder/kontaktperson for
medlemsgruppene grunnskole, barnehage og videregående opplæring.
(5)
Valg av lederrepresentant i fylkesstyret
Vedtektene § 15 Kvotering: Det skal være minst èn lederrepresentant i fylkesstyret.
Fylkesårsmøtet velger en representant for lederne ved eget valg.
(6)
Valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret
Øvrige medlemmer av fylkesstyret velges samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende
kvoteringsregler i henhold til vedtektenes §§ 15.1: Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst
50 %) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av medlemmene (…)
Medlemsgruppene barnehage, grunnskole og videregående opplæring / fagskole skal være
representert i fylkesstyret. Medlemsgruppene høgskole og universitet og faglig og
administrativt støttesystem skal til vanlig være representert i fylkesstyret.
Dersom valgene av leder, nestleder og HTV har gitt et annet resultat enn innstilt av
valgkomiteen, skal denne gis anledning til å fremme ny innstilling på øvrige styremedlemmer.
Ved skriftlig avstemning på øvrige styremedlemmer skal stemmeseddelen inneholde nøyaktig
det antall navn som skal velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også tilfredsstille kravene til
kvotering (§ 15):
•
Forutsatt at det er mulig blant de kandidater som er innstilt fra valgkomiteen og foreslått
på årsmøtet, skal stemmeseddelen oppfylle kravet om minst 50 % kvinneandel når
allerede valgte styremedlemmer (leder, nestleder og HTV) regnes med. Er dette ikke
mulig, skal alle innstilte/foreslått kvinner være ført opp på lista.
•
Det skal ikke være mer enn 50 % representasjon fra en og samme medlemsgruppe når
leder og nestleder og HTV regnes med.
Det skal før avstemningen opplyses hvilke kriterier som må være oppfylt for at
stemmeseddelen skal være gyldig. Ved motstrid mellom prikkpunktene over går siste
prikkpunkt foran. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes.
14
Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, og de som får flest stemmer er i
utgangspunktet valgt. Viser det seg at fylkesstyret etter denne opptellingen får færre enn 50 %
kvinner, rykker det nødvendige antall kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette at en
medlemsgruppe har fått mer enn 50 % av medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest
rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at det tas hensyn til kjønnskvotering dersom
dette er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte.
Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i henhold til vedtektenes §§ 15.1 og 15.2 samtidig,
går hensynene i § 15.2 foran. Leder, nestleder og HTV er allerede valgt, og kan ikke flyttes ut
for å tilfredsstille kvoteringskrav.
•
Mulighet for å bringe valget inn for overordnet organ (”mindretallsanke”)
Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av
styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan
dette mindretallet bringe saken inn for sentralstyret. Slik ”mindretallsanke” fremmes på
årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan med endelig virkning gjøre om på rangeringen
innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt til.
(7)
Det velges seks varamedlemmer i prioritert rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen.
Disse velges i særskilte valg etter samme regler som for leder så langt det passer.
(8)
Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet
Så snart fylkesstyret mottar melding fra sentralstyret om fordeling av delegatplasser mellom
fylkeslagene samt sammensetning av delegasjonene innenfor de enkelte fylkeslagene, må
fylkesstyret videresende disse opplysningene til valgkomiteen.
Det vises til egne retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet og retningslinjer for
nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg.
Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet
som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall – jf.
retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet.
Valg av delegater gjennomføres på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer.
Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn skal tilfredsstille den fordeling som er bestemt
av sentralstyret
Valg av varadelegater gjennomføres etter at årsmøtet har valgt delegatene. Årsmøtet kan
bestemme om varadelegatene skal velges én og én, i så fall følges samme valgprosedyre som
for leder. Velges varadelegatene samlet, følges valgprosedyre som for øvrige
styremedlemmer, men uten justering i etterkant for kjønn. Årsmøtet må være oppmerksom på
at ved forfall fra en kvinne i delegasjonen, kan en annen enn den øverst rangerte
varadelegaten for denne medlemsgruppen måtte rykke opp for å ivareta kravet til
kjønnsfordeling.
15
I henhold til vedtektene er det bare sentralstyrets medlemmer som automatisk er delegater til
landsmøtet. Alle andre må velges inn som delegater fra fylkesårsmøtene.
(9)
Valg av valgkomité
Fylkesstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for
årsmøteperioden. Antallet skal være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med fradrag av
leder og nestleder. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i § 15. Komiteen er ikke
et besluttende organ slik at kravene i § 15.2 om maksimalt 50 % representasjon fra én
medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet.
Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer av
fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret.
Valgreglementet godkjennes
Vedtak:
16
ÅRSMØTE 2015
Sak 2
Vrådal 5.- 7. mai 2015
Sak 2 KONSTITUERING
Sak 2.1: Valg av ordstyrere
Kristin Kvaalen
Gry Løkaas Kleppe
Torild Flåterud
Vedtak:
Sak 2.2: Valg av referenter
Torild Flåterud
Trond Spurkeland
Vedtak:
Sak 2.3: Valg av redaksjonsnemnder
Årsmøtesak 7.1- Profesjonsutvikling og kvalitet:
Solveig Hals
- fylkesstyret
Inga L. Grythe
- VGO Tokke
Roy Isaksen
- BHG Kragerø
Veslemøy Eliassen - GSK (leder) Notodden
Årsmøtesak 7.2 – Styring, ledelse og medbestemmelse:
Kjell Kålås
- fylkesstyret
Anne Kr. Grøtting - VGO Porsgrunn
Inger Norendal
- BHG Nome
Turid Isnes
- GSK Bamble
17
Årsmøtesak 7.3 – Lønns- og arbeidsvilkår:
Morten Cowles
- fylkesstyret
Trond Bergskås
- GSK Skien
Gro Jørandrud
- BHG Porsgrunn
Bergit Verpe
- GSK Bø
Årsmøtesak 7.4 – Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid:
Katrine Bull
- fylkesstyret
Kjersti Bendiksen
- GSK Skien
Gunhild Grøstad
- VGO Seljord
Trond Hamsdokka
- GSK Porsgrunn
Mål for arbeidet:
Katrine Bull
Kjersti Bendiksen
Gunhild Grøstad
Trond Hamsdokka
- fylkesstyret
- GSK Skien
- VGO Seljord
- GSK Porsgrunn
Resolusjoner:
Morten Cowles
Trond Bergskås
Gro Jørandrud
Bergit Verpe
- fylkesstyret
- GSK Skien
- BHG Porsgrunn
- GSK Bø
Vedtak:
Sak 2.4: Valg av tellekorps
Valgkomiteen.
Vedtak:
Sak 2.5: Valg av protokollunderskrivere
Vedtak:
18
ÅRSMØTE 2015
Sak 3
Vrådal 5. -7. mai 2015
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
Sak 3
MELDING FOR UTDANNINGSFORBUNDET
TELEMARK 2012 – 2015
3.1
Fylkesstyret
Johansen
Lia
Oterholt
Thorsrud
Kleiv
Hals
Bull
Evensen
Støa
Cowles
Lindhagen
Harald
Berit
Ida
Nora
Morten
Solveig
Katrine
Geir
Hege Dordi Stordal
MortenRøgeberg
Heidi
Leder
Nestleder
Kontaktperson B
Kontaktperson G
Kontaktperson V
Medlem G
Medlem B
Medlem G
Medlem B
Medlem V
Lederrepresentant
Kålås
Norstrand
Andersen
Kjell
Anne Wangensten
Anne Lene Wathne
Lederrepresentant
1. varamedlem
2. varamedlem
Kristoffersen Gitte
Ramberg
Tone A.
3. varamedlem
4. varamedlem
Andersen
Kålås
Sandra B.
Kjell
5. varamedlem
6. varamedlem
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 06.12.2013
Fritak fra 06.12.2013
06.12.2013 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
Permisjon fram til 31.07.13
fritak resten av perioden
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2014
01.08.2012 – 31.07.2015
01.18.2012 – 31.07.2015
HTV-F
Kleiv
Cowles
Andersen
Morten
Morten Røgeberg
Olav-Marius
HTV-F 1
HTV-F 2
HTV-F 3
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
3.2
Utvalg
Leder, Siljan
Medlem, Skien
Medlem, Porsgrunn
Medlem, Bamble
Medlem, Sauherad
Kontaktperson fylkesstyret
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 01.11.2014
01.08.2012 – 01.11.2014
28.10.2014 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
Utvalg voksenopplæring
Gonsholt
Unni
Rydland
Jofrid
Standal
Torgeir
Johansen
Hans Magnus
Gjessing
Arnhild
Hals
Solveig
19
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
Utvalg TFK
Andersen
HansenKrone
Myklebust
Martinsen
Grøstad
Kjellsnes
Siljan
Kleiv
Cowles
Andersen
Sandra Buchanan
ATV Porsgrunn VGS
Arne Martin
Merete
Kjersti Hamborg
Gunhild Caspara
Ingrid
Sigbjørn
Morten
Morten
Olav Marius
ATV Lunde VGS
01.08.2012 – 31.07.2015
Leder Skien VGS
01.08.2012 – 31.07.2015
ATV Croftholmen VGS
01.08.2012 – 31.07.2015
vara-ATV Bø VGS, Seljord 01.08.2012 – 31.07.2015
vara-ATV Rjukan VGS
01.08.2012 – 31.07.2015
HVO TFK
01.08.2012 – 31.07.2015
HTV-F 1/kontaktperson FST 01.08.2012 – 31.07.2015
HTV-F 2
01.08.2012 – 31.07.2015
HTV-F 3
01.08.2012 – 31.07.2015
Fagråd for rådgivning
Rui
Betty
Olsen
Heidi
Sannes
Mari-Anne
Fjellvang
Knut
Kristoffersen Bernt Baar
Hermansen Anne Charlotte
Ellingsen
Nina
Johansen
Harald
01.08.2012 – 31.07.2015
Leder, Tinn
Leder, Skien
Medlem, Nome
Medlem, Bamble
Medlem, TFK
Varamedlem, Porsgrunn
Varamedlem, Bamble
01.08.2012 – 31.07.2014
01.08.2014 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2014
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2014
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
30.10.2012 – 31.07.2015
30.10.2012 – 31.07.2015
30.10.2012 – 31.07.2015
30.10.2012 – 31.07.2015
06.12.2013 – 31.07.2015
Lederråd
Aas
Lio
Søfteland
Kålås
Margit Skavlebø
Liv
Johan
Kjell
Medlem, Porsgrunn
Medlem, Porsgrunn
Medlem, Nome
Medlem, Tinn
HansenKrone
Lindhagen
Arne Martin
Heidi
Medlem, Nome
01.08.2014 – 31.07.2015
Kontaktperson fylkesstyret 30.10.2012 – 06.12.2013
Utvalg PPT
Hovland
Stokkeland
Kollenberg
Fjeldberg
Snartland
Aaraas
Andersen
Elin
Anita
Christine
Leif
Laila Meier
Renate Mentzoni
Anne Lene Wathne
Hals
Solveig
Leder, Sauherad
Medlem, Porsgrunn
Medlem, Notodden
Medlem, TFK
Medlem, TFK
Medlem, Sauherad
Medlem, Skien
Leder
30.10.2012 – 01.08.2014
30.10.2012 – 31.07.2015
30.10.2012 – 07.02.2014
30.10.2012 – 09.01.2013
09.01.2013 – 31.07.2015
01.08.2014 – 31.07.2015
07.11.2013 – 31.07.2014
01.08.2014 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
Utvalg PBL
Nicolaysen
Zimmermann
Wallestad
Nyby
Stokke
Myrstrand
Mona
Monica Nyby
Espen
Monica
Lene
Jannecke
Leder, Porsgrunn
Leder, Skien
Medlem, Porsgrunn
Medlem, Skien
Medlem, Skien
Medlem, Kragerø
16.10.2012 – 01.04.2014
01.04.2014 – 31.07.2015
16.10.2012 – 31.07.2015
16.10.2012 – 31.07.2015
30.10.2012 – 01.04.2014
09.01.2013 – 31.07.2015
20
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
Nuland
Grimsrud
Raaen
Oterholt
Bull
Medlem, Bamble
Medlem, Sauherad
Medlem, Skien
01.04.2014 – 31.07.2015
01.04.2014 – 31.07.2015
01.04.2014 – 31.07.2015
16.10.2012 – 31.07.2015
01.08.2014 – 31.07.2015
Pensjoniststyret
Solvang
Harald
Solvang
Harald
Baasland
Olaf
Baasland
Olaf
Ripegutu
Gunhild Kleven
Skabo
Hege
Knive
Lars
Bottolfs
Herman
Kittilsen
Kari
Bestum
Bård
Lia
Berit
Leder
Nestleder
Leder/kasserer
Nestleder/kasserer
Sekretær
Styremedlem
Styremedlem
1. varamedlem
1. varamedlem
2. varamedlem
01.08.2013 – 31.07.2016
01.08.2012 – 31.07.2013
01.08.2012 – 31.07.2013
01.08.2013 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2014
01.08.2014 – 31.07.2016
01.08.2012 – 31.07.2013
01.08.2013 – 31.07.2015
01.08.2013 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
Grunnskoleforum
Myhrer
Marit
Jensen
Tore
Evensen
Geir
Hugstmyr
Stein
Tolo
Asbjørn
Danbolt
Astrid
Thorsrud
Nora
Medlem, Skien
Medlem, Skien
Medlem, Porsgrunn
Medlem, Drangedal
Medlem, Sauherad
Medlem, Porsgrunn
Leder, Vinje - Fylkesstyret
01.10.2013 – 31.07.2015
01.10.2013 – 31.07.2014
01.10.2013 – 31.07.2015
01.10.2013 – 31.07.2015
01.10.2013 – 31.07.2015
01.10.2013 – 31.07.2015
01.10.2013 – 31.07.2015
Barnehageforum
Nicolaysen Mona
Johansen
Line Boseth
Aas
Margit Skavlebø
Fliid
Hilde Egeberg
Bull
Katrine
Oterholt
Ida
Medlem, Porsgrunn
04.12.2013 – 31.07.2015
Medlem, Bamble
04.12.2013 – 31.07.2015
Medlem, Porsgrunn
04.12.2013 – 31.07.2015
Medlem, Skien
04.12.2013 – 31.07.2015
Medlem, Bamble-fylkesstyret04.12.2013 – 31.07.2015
Leder, Skien – fylkesstyret 04.12.2013 – 31.07.2015
3.3
Kristin
Merete
Kristin
Ida
Katrine
Valgkomite
Andersen
Bjerkreim
Helgen
Høydalen
Martinsen
Liltved
Lia
Dag Magne
John Magne
Kjersti
Merete
Kjersti Hamborg
Kathrin
Karl Arne
Leder, Skien
Medlem, Tinn
Medlem, Skien
Medlem, Skien
Medlem, Bamble
Medlem, Skien
Medlem, Notodden
Skomedal
Rønningen
Andersen
Tor Arne
Britt
Olav-Marius
Medlem, Nome
Medlem, Vinje
Medlem, Porsgrunn
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2014
01.08.2014 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
21
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
Grimsrud
Fliid
Skomedal
Aas
Olsen
Gryting
Hulløen
3.4
Merete
Hilde Ekeberg
Tor Arne
Monica
Odd Bjørn
Anders
Trond
Varamedlem, Sauherad
Varamedlem, Skien
Varamedlem, Nome
Varamedlem, Fyresdal
Varamedlem, Bø
Varamedlem, Skien
Varamedlem, Skien
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
Representasjon
3.4.1 Sentral representasjon
Landsmøtedelegater
Johansen
Harald
Lia
Berit
Thorsrud
Nora
Oterholt
Ida
Kleiv
Morten
Lindhagen
Heidi
Hustoft
Ole
Støa
Hege Dordi S.
Myhrer
Marit
Evensen
Geir
Kålås
Kjell
Nicolaysen Mona
Bull
Katrine
Cowles
Morten
Drevland
Olav
Fylkesleder
Fylkesnestleder
Fylkesstyremedlem
Fylkesstyremedlem
Fylkesstyremedlem
Fylkesstyremedlem
Lokallagsleder Kragerø
Lokallagsleder Notodden
1. vara G, Skien
2. vara G, Porsgrunn
3. vara, Tinn
1. vara B, Porsgrunn
2. vara B, Bamble
1. vara V, Nome
2. vara V, Kragerø
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
01.08.2012 – 31.07.2015
Sentralstyret
Eriksen
Medlem
01.01.2013 – 31.12.2015
Representantskapet
Eriksen
Evy Ann
Johansen
Harald
Lia
Berit
Medlem SST
Medlem
Medlem
01.01.2013 – 31.12.2015
01.01.2013 – 31.12.2015
01.01.2013 – 31.12.2015
Kontaktfora
Thorsrud
Nora
Oterholt
Ida
Kleiv
Morten
Hals
Solveig
Norstrand
Anne W.
Medlem G
Medlem B
Medlem V
Medlem FAS
Medlem UH
01.01.2013 – 31.12.2015
01.01.2013 – 31.12.2015
01.01.2013 – 31.12.2015
01.01.2013 – 31.12.2015
01.01.2013 – 31.12.2015
Evy Ann
Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA)
Hals
Solveig
Medlem
01.01.2013 – 31.12.2015
Utvalg for utdanningspolitikk (UPU)
Kleppe
Gry Løkaas
Medlem
01.01.2013 – 31.12.2015
22
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
Lederråd
Lindhagen
Kålås
Heidi
Kjell
Sentralt pensjoniststyre
Baasland
Olaf
Medlem
Medlem
01.01.2013 – 06.12.2013
06.12.2013 – 31.12.2015
1. Vara, møtende
01.08.2012 – 31.07.2014
3.4.2
Lokal representasjon
Unio
Johansen
Harald
Forum for utdanning (HiT)
Johansen
Harald
SMSØ
Johansen
Harald
Rekrutteringsteam Telemark
Oterholt
Ida
GNIST
Johansen
Thorsrud
Harald
Nora (vara)
GLØD
Oterholt
Ida
Senter for profesjonalisering
Thorsrud
Nora
Bull
Katrine (vara)
Kontaktmøte Utdanningsdirektøren
Johansen
Harald
+ en til ved behov ( sakavhengig)
23
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
3.5
Medlemmer
Utdanningsforbundet Telemark har i perioden hatt slik medlemsutvikling:
01.01.2012 5384, fordelt slik
Medlemsgruppe
Medlemstall
BHG offentlig
515
BHG privat
250
FAS
284
GSK
2478
UH
67
Ikke tilknyttet medlemsgruppe
138
VGO
547
Ikke yrkesaktive
1105
I fjor
01.01.2013 5488, fordelt slik:
Medlemsgruppe
Medlemstall
BHG offentlig
535
BHG privat
273
FAS
291
GSK
2414
UH
71
170
VGO
561
Ikke yrkesaktive
1195
I fjor
20
23
7
-64
4
32
14
90
01.01.2014 5540, fordelt slik:
Medlemsgruppe
Medlemstall
BHG offentlig
536
BHG privat
296
FAS
295
GSK
2375
UH
80
175
VGO
546
Ikke yrkesaktive
1237
I fjor
1
23
4
-39
9
5
-15
42
01.01.2015 5640, fordelt slik:
Medlemsgruppe
Medlemstall
BHG offentlig
549
BHG privat
321
FAS
293
GSK
2387
UH
75
173
VGO
552
Ikke yrkesaktive
1290
I fjor
13
25
-2
12
-5
-2
6
53
24
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
Innledning.
Meldinga er fylkesstyrets vurderinger av egen virksomhet i perioden. Den er en samlet,
helhetlig sluttvurdering av hele perioden med bakgrunn i «Mål for arbeidet» som ble vedtatt
på fylkeslagets årsmøte i 2012, fylkesstyrets tiltaksplan og underveisevalueringer av denne.
Målene bygger på Utdanningsforbundets politikk, vedtatt på Landsmøtet i 2009 og stadfestet
på Landsmøtet i 2012; «Verdier og prinsipp for Utdanningsforbundet» og «Morgendagens
skole og barnehage». Disse dokumentene er også en del av politikkdokumentet for
Landsmøtet i 2015.
Melding fra Lederråd, Utvalg PBL, Utvalg for Voksenopplæring, Utvalg PPT,
Grunnskoleforum, Pensjoniststyret og HTV-F ligger som vedlegg til årsmeldinga.
Personalsaksarbeid og skolering blir kommentert særskilt.
Valget i 2012 medførte store endringer i sammensetningen av fylkesstyret. Nær halvparten av
styret kom nye inn i 2012, og både ledelsen og kontaktpersoner for grunnskole og for vgo ble
valgt til nye verv. Vi har i perioden flyttet inn i nye lokaler, noe som sjølsagt har medført mye
ekstraarbeid, men samtidig sikret oss langt bedre arbeidsvilkår uten at dette har medført ekstra
kostnader. Det løpende arbeidet har blitt fordelt etter frikjøp, tilhørighet til medlemsgrupper
og interesser. Likevel er det slik at alle har et felles ansvar for fylkeslagets politikk, og
arbeidet på fylkeskontoret har vært preget av en kollektiv holdning der det har vært greit å
søke hjelp og støtte hos hverandre.
Fylkeslaget har med organisering av utvalg for voksenopplæring, utvalg for PPT og utvalg
PBL vært foregangsfylke i det som nå er blitt en del av forbundets satsing mot mindre
medlemsgrupper. Både på dette området, i utviklinga av den profesjonsetiske plattformen og i
diverse høringer ser vi klare gjennomslag for Telemarks innspill i forbundets politikk. Det er
heller ikke tilfeldig at Gry Løkaas Kleppe har sittet 2 perioder Utdanningspolitisk utvalg og at
Harald Johansen og Solveig Hals har vært med i utvalg for lønns- og arbeidsvilkår siste
periode. Evy Ann Eriksen har i samme periode har vært medlem av sentralstyret. Telemark
har dermed vært med på å prege utforminga av forbundets politikk i større grad enn tidligere.
Ved avslutningen av forrige periode våren 2012 var Unio, i likhet med de øvrige
hovedorganisasjonene, i streik på KS-området. Fagforbundet hadde uttak i Skien, og
avtroppende fylkesleder holdt appell på Fagforbundets markering. Mange av våre medlemmer
sluttet seg til toget. Lokallaget på Notodden jobbet ekstra godt, og greide å fylle opp en buss
til Unioarrangementet i Oslo.
På fylkesårsmøtet i 2012 vedtok vi Mål for arbeidet. Tidlig på høsten la vi fram et forslag til
tiltaksplan for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte. Denne tiltaksplanen er justert hvert år.
Vår erfaring er at Mål for arbeidet slik de ble vedtatt på årsmøtet, aldri vil dekke alt vi gjør.
Derfor er det en kontinuerlig prosess å forholde seg til en tiltaksplan ut fra målene vi har
vedtatt. Vi ønsker at punktene i Mål for arbeidet skal være så overordna at det vil være greit å
lage tiltak som henger sammen med aktuelle saker vi til enhver tid arbeider med.
Utdanningsforbundet Telemarks melding viser at det har vært stor aktivitet gjennom hele
perioden, og at de fleste tiltakene i Mål for arbeidet er oppfylt i tillegg til andre daglige
gjøremål. Det er ikke alle saker vi har lykkes like godt med. I løpet av perioden har ikke
kommune-økonomien blitt synlig bedre, snarere tvert i mot. De hovedtillitsvalgte og
tillitsvalgte på arbeidsplassene har en stadig tøffere jobb og gjør en flott jobb for
25
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
Utdanningsforbundet. Skolering av tillitsvalgte på arbeidsplass og lokallagsnivå er kanskje
fylkeslagets viktigste oppgave. Den gode kontakten fylkeslaget har med de fleste lokallaga er
en styrke for forbundets politikk både på fylkesplan og lokalplan. Fylkeslaget håper at vi i
kommende periode sammen kan bidra til å styrke forbundets politikk ytterligere.
319
Utdanningsforbundet Telemark skal:
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
Mål for arbeidet i Utdanningsforbundet i Telemark vedtatt på fylkesårsmøtet 2012:
Mål for arbeidet i Utdanningsforbundet i Telemark skal bygge på Utdanningsforbundets
Vedtatte politikk for samfunns- og utdanningspolitikk, organisasjonspolitikk, politikk for
lønns- og arbeidsvilkår, og organisasjonspolitikk.
Organisasjonspolitikk og skolering
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
i)
j)
bidra til å utvikle organisasjonen lokalt og sentralt
arbeide for å markedsføre organisasjonen og øke medlemsmassen i Telemark
arbeide for å styrke samarbeid og dialog med lokallaga, og i organisasjonen for øvrig
bidra til utvikling og fornying av Utdanningsforbundets politikk
styrke tillitsvalgtes kompetanse om utdanningspolitikk, lov, avtaleverk, forhandlinger
og personalsaksarbeid
arbeide for å styrke fagforeningsbevisstheten blant våre medlemmer
arbeide for at tillitsvalgte får tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver
arbeide for at lokalnivået – lokallag og klubber – får økte ressurser
sette i verk tiltak for å styrke rekrutteringa til verv i organisasjonen
jobbe for at alle arbeidsplasstillitsvalgte får fast frikjøpt tid til tillitsvalgarbeid
332
333
334
335
336
337
338
339
340
a) arbeide for å sikre en god lønnsutvikling for medlemmene våre i alle tariffområder,
der størst mulig del av lønnsdannelsen skal skje sentralt
b) arbeide for at all lønn skal gis på grunnlag av objektive og etterprøvbare kriterier
c) støtte tillitsvalgte i deres arbeid for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
d) arbeide for at alle medlemmer skal være omfattet av tariff- og pensjonsavtaler
e) støtte tillitsvalgtes og verneombudenes arbeid med arbeidsmiljø på alle nivå
341
Utdannings- og samfunnspolitikk
342
Utdanningsforbundet Telemark skal arbeide for:
343
344
345
346
347
348
349
350
351
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
å styrke den profesjonsetiske forankringa på alle områder i utdanningssystemet
å sikre høy kvalitet i alle ledd av utdanninga, fra barnehage til høgskole
at våre medlemmer får mulighet til videre- og etterutdanning
et samfunn som ivaretar og bygger velferdsstaten gjennom gode offentlige løsninger
å sikre fellesskapsverdier og fremme internasjonal solidaritet
å ivareta et bærekraftig og solidarisk klimaperspektiv i politikk og praksis
å være synlige iden offentlige debatten
at kommunene får økte økonomiske overføringer fra staten
26
352
Organisasjonspolitikk og skolering
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
Gjennom grunnskolering av nye tillitsvalgte, har vi lagt til rette for uformelle kontakter
mellom deltakerne. Så langt det er mulig, bruker vi samme gruppesammensetning på modul
2- og modul 3-kursa. De tillitsvalgte har satt pris på dette og benyttet anledningen til å knytte
kontakter på tvers av kommuner og arbeidsplasser. Vi har bidratt til å formidle e-postadresser
til deltakerne.
366
367
368
369
370
Telemark har knyttet seg til nettverk øst grunnskole i denne perioden. Nettverket består av
kontaktpersonene for grunnskolemedlemmer i flere av fylkene sørøst i landet. De regionale
samlingene for barnehage og videregående har også videreført sine nettverk.
Kontaktpersonene for de ulike medlemsgruppene i fylkesstyret har deltatt i de sentralt initierte
kontaktfora.
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
I tillegg har vi hatt følgende representasjon i sentrale verv:
- Gry Løkaas Kleppe, utdanningspolitisk utvalg – UPU
- Solveig Hals, utvalg for lønns- og arbeidsvilkår – ULA
- Evy Ann Eriksen, sentralstyret og representantskapet – SST og REPSKAP
- Harald Johansen, representantskapet som fylkesleder - REPSKAP
- Berit Lia, representantskapet som direkte valgt medlem – REPSKAP
387
388
389
Vi har hatt stands på høgskolene og fått mange
nye studentmedlemmer. Her har vi samarbeidet
med Pedagogstudentene.
390
391
Fylkesstyret har ønske om å gjøre
Utdanningsforbundet mer synlig. Derfor har vi i
a) bidra til å utvikle organisasjonen lokalt og sentralt
I arbeidet med å etablere nettverk lokalt i organisasjonen, har vi hatt fokus på ulike
medlemsgrupper. Vi har opprettet utvalg for PPT-medlemmer og utvalg for PBL-medlemmer.
Samtidig har vi videreført arbeidet i utvalg for voksenopplæring, utvalg for fylkeskommune
og fagråd for rådgivning. Vi har foretatt en revitalisering av lederråd. Styret for pensjonistene
har også vært aktive gjennom hele perioden.
b) arbeide for å markedsføre organisasjonen og øke medlemsmassen i Telemark
Per 1. januar 2015 har vi 5640 medlemmer i
2500
Telemark. Det er en økning på 202 medlemmer
siden 1. august 2012.
2000
Figuren viser en liten nedgang i medlemsgruppe
grunnskole, liten økning i barnehage totalt og en
1500
litt større økning ikke yrkesaktive/uten
medlemsgruppe. Andre medlemsgrupper viser en 1000
liten økning eller stabilitet.
500
01.08.2012
01.01.2015
0
27
392
393
394
395
denne perioden brukt en del midler på profileringsartikler som er delt ut til deltakere på våre
kurs. Når fylkesstyret representerer Utdanningsforbundet på møter og kurs, har vi brukt
jakker/gensere med logo. Under streiken i 2014 hengte vi opp et stort banner på toppen av det
gamle Union-bygget i Skien.
396
397
398
Utdanningsforbundet Telemark har hatt mange innslag i aviser og lokalradio – spesielt i 2014
og i forbindelse med arbeidstidsforhandlingene og streiken. Vi har laget en liste med lenke til
fylkesaviser og NRK Telemark på vår nettside.
399
400
401
402
403
Vi har trykt opp egne T-skjorter til markeringer i forbindelse med arbeidstidsforhandlingene
for skoleverket (demonstrasjonen 24. april 2014: «La lærerne være lærere»), lærerstreiken
(august 2014, samme budskap), barnehageoffensiven (2014/2015, «Flere barnehagelærere gir
en god start») og politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven (28. januar 2015: «Forsvar
arbeidsmiljøloven»).
404
405
406
Vi har oppretta egen side på FaceBook og har for tiden 570 følgere, men våre oppslag på sida
når mange flere. I tillegg har vi oppretta en lukket side på FaceBook for medlemmene våre i
PBL.
407
408
409
410
Vi vedlikeholder og fornyer vår hjemmeside. Her legger vi ut viktige ting som skjer,
sammendrag og bilder fra ulike samlinger og kursvirksomhet. Nytt siden sist er bilde og
kontaktinformasjon om lokallagslederne/hovedtillitsvalgte. På den måten er det enklere å ta
kontakt og å vite hvem som er hvem.
411
412
413
Når det gjelder verving av nye medlemmer, er det først og fremst et arbeid som må gjøres på
den enkelte arbeidsplass. Vi har bidratt med å spre vervemateriell ut til lokallaga og hatt fokus
på verveoppgaven på våre modulkurs for nye arbeidsplasstillitsvalgte.
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
Vi har i perioden fått på plass en tydeligere plan for vervearbeidet. Planen er også presentert
for lokallagslederne, og de er oppfordret til å diskutere eventuelle egne tiltak i vervearbeidet i
eget lokallag. Fylkeslaget hadde også en vervekampanjeperiode høsten 2014, hvor nye
medlemmer fikk utdelt en velkomstpakke. Fylkeslaget har lagt opp til at dette kan bli en årlig
kampanjeperiode i samarbeid med lokallaga. Fylkesstyret har også gitt mange innspill til de i
sentralleddet/sekretariatet som arbeider med organisasjonsutvikling vedrørende vervearbeid
og hva slags informasjon det kan være nødvendig å ha tilgjengelig.
429
430
431
Vi holder egne kurs og samtaler med nye hovedtillitsvalgte og nye lokallagsledere. Vi har
sendt ut egenproduserte informasjonsskriv til lokallaga – «Barnehagenytt» og
«Grunnskolenytt» for videreformidling til arbeidsplasstillitsvalgte. I tillegg til viktig
c) arbeide for å styrke samarbeid og dialog med lokallaga, og i organisasjonen for
øvrig
Det har vært månedlige møter/kurs for lokallagsledere/hovedtillitsvalgte i kommunene.
Lokallagsstyrekursa før jul har vært godt mottatt og bidratt til at mange blir kjent med
hverandre på tvers av kommuner og arbeidsplasser. Noen av temaene på lokallagsstyrekursa
har vært: barneoppdragelse, nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, likestilling, arbeidsmiljø,
demokrati, målstyring og privatisering.
28
432
433
informasjon fra oss, er det også satt av plass for lokallaga til å føye på informasjon fra
kommunalt nivå. Disse kortfatta heftene blir også lagt ut på vår hjemmeside.
434
435
436
Representanter fra fylkesstyret har deltatt på mange medlemsmøter og klubbmøter – spesielt
for medlemmer i barnehagene. Fylkesstyrets representanter deltar på årsmøtene i alle
lokallaga.
437
438
439
440
441
For FAS-medlemmer og ledermedlemmer har vi arrangert egne kurs og møter. 3 ganger i
perioden har vi hatt kurs for arbeidsplasstillitsvalgte i voksenopplæringene. Til disse kursa har
vi også innkalt våre hovedtillitsvalgte. Her har vi utvekslet erfaringer og vi har tatt opp
temaer som tillitsvalgte i voksenopplæringene er opptatt av. Det har vært en god skolering for
alle parter.
442
443
444
Fylkesstyrets kompetanse på voksenopplæringsfeltet har også vært benyttet av andre
fylkeslag, og vi har holdt kurs om lov- og avtaleverk i voksenopplæring for til sammen 9
andre fylker i perioden.
445
446
447
448
449
På PBL-området samarbeider vi med fylkeslaga i Buskerud og Vestfold om å arrangere
modul 2-kurs for nye tillitsvalgte. Høsten 2014 var kurset lagt til Telemark. Vi samarbeider
også med fylkeslaga i Vestfold og Aust-Agder når det gjelder å inngå tariffavtaler for våre
medlemmer som er ansatt i private bedrifter, skoler og barnehager uten tariffavtaler. Vi har
utarbeidet årshjul og handlingsplan for dette arbeidet.
450
451
452
453
454
d) bidra til utvikling og fornying av Utdanningsforbundets politikk
På våre månedlige samlinger for hovedtillitsvalgte og lokallagsledere har vi god kontakt med
lokallaga. Vi mener terskelen for å ta opp aktuelle saker på samlingene er lav. Selv om det
ikke blir meldt inn mange saker på forhånd, har vi en god kommunikasjon på samlingene.
Fast post på programmet er «Fra lokallaga».
455
456
I den grad tidsfristene tillater det, inviterer vi lokallaga til å sende oss innspill til
høringsforslag på saker vi får via sentrale ledd.
457
458
459
Høsten 2013 inviterte vi til politisk debatt. Stikkord fra tema som ble berørt var privatisering,
kvalitet og kompetanse. Ove Mellingen var møteleder og 8 ulike partier deltok med noen av
sine toppkandidater.
460
461
462
463
Vi har hatt som mål å nå ut til flere av våre medlemsgrupper og legge til rette for
samhandling. Vår organisering av utvalg voksenopplæring og utvalg PPT i denne perioden
har nå blitt en mal for andre fylkeslag. Vår kontaktperson har vært etterspurt i flere fylker som
ønsker en lignende organisering.
464
465
466
467
468
469
e) styrke tillitsvalgtes kompetanse om utdanningspolitikk, lov, avtaleverk,
forhandlinger og personalsaksarbeid
Årlige modul 2- og modul 3-kurs er gjennomført for alle tillitsvalgte som ikke har hatt disse
kursa fra før. Modul 5 forhandlingskurs og beregningskurs er gjennomført regionalt for
forhandlingsdelegasjonene i kommunene i løpet av 2014. I tillegg har vi hatt regionale modul
4-kurs for arbeidsplasstillitsvalgte – både for KS og PBL.
29
470
Se utførlig liste over all skolering.
471
472
473
Vi bistår hovedtillitsvalgte i personalsaksarbeid der det er behov. Spørsmål som blir stilt til
medlemshjelpen via nettsida, blir slusa videre til det fylkeslaget medlemmet hører hjemme i.
Vi svarer omgående på disse spørsmåla og sender som oftest kopi til lokallaget.
474
475
476
477
478
f) arbeide for å styrke fagforeningsbevisstheten blant våre medlemmer
Fagforeningsbevissthet har vært tema på flere av våre kurs. Høsten 2014 arrangerte vi kurs for
alle tillitsvalgte med Stein Stugu fra DeFacto. Høsten 2013 var Tellef Hansen til stede og
snakket om fagforening og profesjon. 300 stykker av «Lærernes etiske plattform» er trykt
opp, rammet inn og delt ut til arbeidsplasser.
479
480
481
482
483
484
I barnehagene har vi jobba aktivt for å styrke fagforeningsbevisstheten blant våre medlemmer.
«Barnehageoffensiven» har som mål å få flere pedagoger i barnehagene, og retter seg egentlig
mot politikerne. Vi mener det må lovfestes en pedagognorm på 50 % i alle barnehager. For å
kunne nå dette målet, må vi synliggjøre det pedagogiske arbeidet som utføres av våre
barnehagelærere. I den forbindelse har vi trykt opp T-skjorter som vi deler ut til medlemmene
med påskrifta: «Flere barnehagelærere gir en god start. Kunnskap kommer ikke av seg selv.»
485
486
487
488
489
490
Både i demonstrasjonen i forbindelse med arbeidstidsforhandlingene for skoleverket og
gjennom hele streiken høsten 2014, var budskapet: «La lærerne være lærere». Det betyr at det
faglige beinet i vår organisasjon har blitt tydeligere – både når skole og barnehage er i fokus.
Vi er profesjonsutøvere. Ved å vise og være trygge i vår faglighet, styrker vi også
fagforeningsbevisstheten. Vi mener dette er en riktig og villet utvikling for å kunne komme
videre i kampen for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.
491
492
493
494
g) arbeide for at tillitsvalgte får tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver
Tillitsvalgte er gjort kjent med bestemmelsene i Hovedavtalen del B - § 3.4 i KS når det
gjelder retten til å bruke deler av arbeidstida for å utrette arbeid som tillitsvalgt. Vi har også
utarbeidet et enkelt søknadsskjema til dette bruket.
495
496
Vi har sendt inn høringssvar til sentrale hovedavtaleforhandlinger høsten 2013. Gjeldende
stikkord herfra er:
497
498
499
500
501
502
503
504
505
506
507
-
tid til tillitsvalgtarbeid (med henvisning til vårt årsmøtevedtak 2012)
medbestemmelse i interkommunale foretak
retten til tillitsvalgt på hver arbeidsplass
h) arbeide for at lokalnivået – lokallag og klubber – får økte ressurser
Fylkeslaget har gjort lokallaga bevisste på bruken av økonomiske midler. Når regnskapet i
lokallaget gjøres opp, inndrar fylkeslaget det eventuelle overskuddet som overstiger 45 % av
kontingentoverføringene. Disse midlene settes av på en konto og øremerkes tiltak som styrker
medlemsaktivitet og kursvirksomhet. Lokallaga søker og får dekket deler av sine utgifter til
slike arrangementer. På den måten kan lokallaga benytte større deler av sine midler til for
eksempel frikjøp.
508
30
509
510
511
512
513
i) sette i verk tiltak for å styrke rekrutteringa til verv i organisasjonen
Når vi arrangerer Modul 4-kurs, er alle arbeidsplasstillitsvalgte målgruppe. Vi skolerer de
tillitsvalgte i temaer som er aktuelle for deres arbeidsplass. I denne perioden har det vært stort
fokus på arbeidstid i skole og barnehage. Vi har også skolert i tilsettinger, profesjonsetikk,
arbeidsmiljø og konflikthåndtering.
514
515
516
Ved å gjøre Utdanningsforbundets politikk på ulike områder kjent for våre tillitsvalgte,
skolere de tillitsvalgte i lov- og avtaleverk og utnevne medlemmer til våre råd og utvalg, vil
rekrutteringa til verv i organisasjonen styrkes.
517
518
519
520
j) jobbe for at alle arbeidsplasstillitsvalgte får fast frikjøpt tid til tillitsvalgtarbeid
Utdanningsforbundet gir frikjøpsmidler til organisasjonstillitsvalgte ved store klubber med
flere enn 47 medlemmer. Sentralleddet har vurdert det som en økonomisk umulighet å legge
frikjøp til alle arbeidsplasser i inneværende periode.
521
522
523
524
525
526
527
528
529
530
531
532
533
534
535
536
537
538
539
540
541
542
Det er den enkelte kommune/arbeidsgiver som må avsette tid til tillitsvalgtarbeid etter
Hovedavtalen. Tillitsvalgte er gjort kjent med bestemmelsene i Hovedavtalen del B - § 3.4 i
KS når det gjelder retten til å bruke deler av arbeidstida for å utrette arbeid som tillitsvalgt.
Se for øvrig punktene g) og h).
f) arbeide for å sikre en god lønnsutvikling for medlemmene våre i alle
tariffområder, der størst mulig del av lønnsdannelsen skal skje sentralt
Fylkeslaget var aktivt med i debatten på Landsmøtet 2012 om lønns- og arbeidsvilkår, som da
var en del av den større saka om lærerrolla. Vi har medvirket til at lønns- og arbeidsvilkår nå
synliggjøres som egen sak på Landsmøtet 2015. Gjennom tariffhøringene i perioden har
sentral lønnsdannelse vært framhevet. Vi opplever at dette også har gjennomslag i forbundets
politikk. En utfordring framover vil bli om de lokale tilleggene skal flyte oppå de sentrale
tilleggene. På sikt vil dette medføre at betydninga av lokal lønnsdannelse øker.
Lønnsutviklinga for medlemmene våre skjer i hovedsak gjennom tariffoppgjørene. I KSområdet greier Utdanningsforbundet langt på vei å prege profilen i oppgjørene, mens vi
innafor andre tariffområder sliter med å få gjennomslag for forbundets politikk. Spesielt
gjelder dette høgskolesektoren og Spekter, der Utdanningsforbundet er små i
Uniosammenheng, og der våre prinsipper om å legge objektive kriterier til grunn blir utfordret
i møte med en arbeidsgiver som ikke nødvendigvis møter oss på det.
543
544
Fylkesstyret har arrangert, i samarbeid med arbeidsplasstillitsvalgte for Spekter, to
medlemsmøter der lønnsnivå og lokal lønnsdannelse har stått sentralt.
545
546
547
548
549
g) arbeide for at all lønn skal gis på grunnlag av objektive og etterprøvbare
kriterier
Faglige karriereveier ble tema på Landsmøtet 2012. Fylkeslaget har, sammen med mange
andre fylkeslag, vært kritiske til innhold og utforming på sak om faglige karriereveier. I
perioden har dette vært utviklingssak i representantskapet. Det er viktig at denne saka får en
31
550
551
552
553
554
555
556
557
558
utforming som bygger opp under forbundets profesjons- og tariffpolitikk, med kriterier som er
forankret i kompetanse, ansiennitet og ansvar.
I skolering av hovedtillitsvalgte har objektive kriterier for lokale tillegg vært
gjennomgangstema. Med statistikk, oversikter og erfaringsutveksling har vi prøvd å støtte de
hovedtillitsvalgte best mulig i den jobben som gjøres lokalt. Vi har etterspurt sentrale
føringer, som ofte kan være til god hjelp og støtte for hovedtillitsvalgte i deres forhandlinger
med arbeidsgiver. Fylkeslagets vurdering er at Utdanningsforbundet i høy grad bidrar til å
prege oppgjørene lokalt, selv om vi flere steder sliter med å få ut vår del av lønnsmassen –
spesielt i 4c-området.
559
Individuelle tillegg på personlige egenskaper/egnethet synes å ha lite gjennomslag i Telemark.
560
561
562
563
564
565
566
567
h) støtte tillitsvalgte i deres arbeid for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
Se pkt. b).
Fylkeslaget har avholdt modul 5-kurs for forhandlingsutvalgene i kommunene, både kurs i
forhandlingsledelse og beregningskurs. I tillegg til skolering prøver fylkeslaget å ha
beredskap for hovedtillitsvalgte i forhandlingsprosessen. Da kan løpende rådføring være
viktig støtte for hovedtillitsvalgte. Fylkeslaget prøver å kvalitetssikre dette arbeidet slik at alle
kan få bistand når de trenger det.
Vi har ikke hatt noen brudd i de lokale forhandlingene i perioden.
568
569
570
571
572
573
574
575
Medlemmenes arbeidsvilkår har stått høyt på dagsorden med reforhandling av
arbeidstidsavtaler i både barnehage og skole. En stor del av arbeidet vårt i perioden har vært
innretta mot arbeidsplasstillitsvalgte med skolering i arbeidstidsavtalene, både med felles
modul 4-kurs og med deltakelse på kurs i den enkelte kommune og arbeidsplass. Da
reforhandlinga av arbeidstidsavtalen for skolen brøt sammen i januar 2014, aktiviserte
fylkeslag og medlemmer seg. Demonstrasjonen på Handelstorget 28. april 2014 ble et sterkt
og klart signal til KS ved inngangen til de sentrale forhandlingene, der vi flagget følgende
paroler:
576
577
578
579
580
581
• Kamp for faglige rettigheter – forsvar sentrale avtaler
• La lærerne være lærere
• Tid til hver elev
• Forsvar enhetsskolen
Demonstrasjonen samlet 1000 deltakere fra hele fylket og bidro til en sterk mobilisering inn
mot tariffoppgjøret.
582
583
584
585
586
587
588
Med streiken i KS-området, som over 70 % av medlemmene stemte for, ble Telemark
uttaksområde for første gang i Utdanningsforbundets historie. Skien og Porsgrunn hadde
medlemmer ute i streik fra 11. august til 1. september, og begge lokallaga gjorde en storartet
jobb med organisering av streiken og ulike markeringer og aktiviteter for de streikende.
Fylkeslaget bisto med støtte til det lokale arbeidet og med å stå for de to store
fellesarrangementene i Grenland. Aktiviteten i media var høy, og vi vant både medienes og
opinionens støtte, noe som var avgjørende for at KS måtte gi seg.
32
589
590
591
592
Streik er også organisasjonsbygging. I Porsgrunn og Skien bidro streiken til styrket samhold
og lojalitet, noe vi ikke greide å få til like godt i de kommunene som ikke var ute i streik.
Fokus på involvering og aktivisering av de lokallaga som ikke streiker, er viktig å ta med seg
inn i nye tariffkamper.
593
594
595
596
597
598
599
i) arbeide for at alle medlemmer skal være omfattet av tariff- og pensjonsavtaler
Telemark er etter hvert blitt et fylke med mange private arbeidsgivere. På barnehageområdet
er andelen private eiere betydelig, men de fleste barnehagene omfattes av tariffavtaler. På
skoleområdet sliter vi med å få på plass tariffavtaler. Montessoriskoler finnes nå i 7
kommuner i Telemark, og ingen av disse har tariffavtaler.
For å styrke arbeidet retta inn mot private skoler avsatte fylkeslaget 10 % ressurs til dette
arbeidet i 2014/15. Arbeidet følges opp våren 2015.
600
601
602
For NHO er utdanningssektoren et interessant område. NHOs forening for
kunnskapsbedrifter, Abelia, og NHO Service organiserer flere skoler og barnehager og her er
det ikke mulig å få på plass avtaler med ytelsesbasert pensjon.
603
Forholdet til Abelia og NHO Service er derfor noe Utdanningsforbundet sentralt følger opp.
604
605
606
607
608
609
610
611
612
613
614
615
616
617
618
619
j) støtte tillitsvalgtes og verneombudenes arbeid med arbeidsmiljø på alle nivå
Fylkeslaget hadde arbeidsmiljø som tema på modul 4-kurs i mars 2013. Fokus var
psykososialt arbeidsmiljø.
Høsten 2013 bidro fylkeslaget til IA-dag i Unioregi for fylkesstyret og lokallagsledere.
Et viktig område knytta til fysisk arbeidsmiljø er krav til lærernes arbeidsplass i barnehage og
skole når tid skal bindes på arbeidsplassen. «Fysisk arbeidsmiljø» har vært tema på HTVsamlingene, og tatt med i skoleringa av hovedtillitsvalgte og arbeidsplasstillitsvalgte.
Fylkeslaget har dekket kostnader for verneombud i kommunene for å delta på sentrale
konferanser og kurs om arbeidsmiljø.
Vi ser at tett samarbeid mellom verneombud og tillitsvalgt kan være nyttig knyttet til
konflikter på arbeidsplassen. Det har vært felles skolering for verneombud og
skoletillitsvalgte i videregående skole, bl.a. knytta til samhandling om psykososialt
arbeidsmiljø.
620
621
622
623
624
625
626
627
628
Utdanningsforbundet Telemark vil:
Utdannings- og samfunnspolitikk
a) styrke den profesjonsetiske forankringa på alle områder i utdanningssystemet
Lærerprofesjonens etiske plattform ble ferdigstilt i november 2012. Plattformen er et felles
uttrykk for de verdiene og det felles ansvaret lærere og ledere i barnehage og skole har for å
utvikle etisk forsvarlig praksis. For å få betydning, må lærerprofesjonens etiske plattform
brukes i det daglige arbeidet til barnehagelærere, lærere og ledere.
Utdanningsforbundet Telemark presenterte den profesjonsetiske plattformen på et storkurs for
tillitsvalgte på Thon Hotel Høyers august 2013 med Steffen Handal som gjest og
33
629
630
foredragsholder. Fylkeslaget delte ut innrammede eksemplarer til våre tillitsvalgte og til
arbeidsplasser hvor vi har medlemmer.
631
632
633
634
635
636
637
Lærerstreiken i Telemark høsten 2014 i forbindelse med reforhandling av SFS 2213 bidro i
stor grad til å tydeliggjøre lærerprofesjonens rolle: «La lærerne være lærere»!
Utdanningsforbundet Telemark har jobbet for å redusere det entydige fokuset på
måloppnåelse og målstyring både i barnehage og skole. Fokuset må ligge på den delen av
lærernes arbeid som direkte er knyttet til elevenes læring og utvikling. Lærerprofesjonens
ansvar og rolle har vært oppe til diskusjon på flere tillitsvalgtsamlinger på ulike nivå i
organisasjonen. Vi har deltatt aktivt i samfunnsdebatten gjennom media, aviser og radio.
638
639
640
Profesjonsetikk har vært tema på ulike kurs for tillitsvalgte, og fylkeslaget har oppfordret
lokallaga til å bruke de profesjonsetiske dilemmaene som er presentert på den sentrale
hjemmesida. Lokallaga har i liten grad arrangert egne etikk-kafeer.
641
642
643
644
645
646
647
648
b) sikre høy kvalitet i alle ledd av utdanninga, fra barnehage til høgskole
Utdanningsforbundet er tydelige på at barnehager av høy kvalitet er direkte knyttet til de
ansattes kompetanse. I 2015 satte Utdanningsforbundet sentralt i gang barnehagepolitisk
offensiv med mål om sentral norm på 50 % pedagogtetthet. Utdanningsforbundet Telemark
har jobbet mye med å spre dette budskapet, og samtidig øke profesjonsbevisstheten hos våre
medlemmer. Vi har forsøkt å påvirke politikerne på fylkesnivå gjennom å invitere dem på
lunsjmøter hos oss, og har oppfordret hovedtillitsvalgte til å påvirke lokale politikere. Vi har
blant annet delt ut egenproduserte informasjonsfoldere.
649
650
651
652
Forskrift om leksehjelp trådte i kraft 1. august 2010 og ble endret 1. august 2014. Endringene
tilsier at åtte timer leksehjelp nå kan fordeles fritt på 1.-10. årstrinn. Utdanningsforbundet
Telemark har avgitt høringsuttalelse i saken. Vi er tydelige på at leksehjelp skal utføres av
lærere og at tiden skal regnes som undervisning.
653
654
655
656
657
658
Høsten 2012 vedtok regjeringen å bevilge 1,5 mrd. kroner over en fireårsperiode til 600 nye
lærerstillinger i ungdomsskolen. Av disse fikk Telemark tilskudd til 34 nye lærerårsverk på i
alt 11 skoler. Skolene som fikk tilført midler, forpliktet seg på å opprettholde ressursnivået
2011/2012. Situasjonen i dag er likevel slik at flere skoler har måttet foreta kutt.
Utdanningsforbundet Telemark har tatt saken opp med våre hovedtillitsvalgte, vært i dialog
med berørte lokallag, og fremmet saken i kontaktmøte med fylkesmannen.
659
660
661
662
663
664
Valgfagstilbudet på ungdomstrinnet består nå av til sammen 14 læreplaner.
Utdanningsforbundet Telemark har avgitt høringssvar i forbindelse med innføring av
ordningen samt til enkelte læreplaner. Vi har gjennomført en undersøkelse rettet mot
lokallaga våre. I Telemark tilbyr de fleste skoler 2 valgfag. Fysisk aktivitet og helse, sal og
scene, design og redesign er de vanligste. Det synes klart at eksisterende lærerressurser blir
styrende for hvilke fag skolene tilbyr.
665
666
667
668
«Motivasjon og mestring for bedre læring», er rammeverket for skolebasert
kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012- 2017. Tema er klasseledelse, regning, lesing
og skriving. Kommunene samarbeider med Høgskolen i Telemark (HiT) om den skolebaserte
kompetanseutviklingen. Telemark er i gang med pulje 2. Styringsgruppa for Gnist har hatt
34
669
670
671
ansvaret for implementeringen. Vi har invitert de to utviklingsveilederne til å snakke om dette
arbeidet på kurs for hovedtillitsvalgte. Vi ønsker generelt i Telemark en sterkere involvering
av tillitsmannsapparatet på kommunenivå.
672
673
674
675
676
677
678
Vi har også jobbet med «Elevenes læring i framtidens skole, NOU 7/2014». Et nedsatt utvalg
skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og
arbeidsliv.
Utdanningsforbundet Telemark har presentert innholdet i delrapporten på samlinger for
hovedtillitsvalgte, og den har også vært diskutert i grunnskoleforum. Høringsnotat ble sendt
til lokallag og klubber, og fylkesstyret har hatt saken oppe i flere møter og avgitt endelig
høringssvar.
679
680
681
682
683
684
Utdanningsforbundet Telemark har i perioden 2012-2015 gjennomført flere samlinger spesielt
rettet mot tillitsvalgte i voksenopplæringa. Formålet har vært på den ene siden å bevisstgjøre
tillitsvalgte på den politikken som Utdanningsforbundet fører, og å øke
fagforeningsbevisstheten, og på den andre siden å få innspill/utveksle erfaringer rundt
utfordringene de tillitsvalgte møter i sitt daglige arbeid. Dette påvirker også
Utdanningsforbundets videre politikk på området.
685
686
687
688
Kompetanse og kvalitet i skolen hører sammen. Utdanningsforbundet har også fokus på
voksnes læring, og jobber bl.a. aktivt for kompetansekrav for lærere i voksenopplæringa.
Fokus på lønns- og arbeidsvilkår har vært et tilbakevendende tema. Vårt arbeid i utvalg
voksenopplæring er veiledende for det fokuset som fylkesstyret har på voksenopplæring.
689
690
691
692
693
694
695
696
697
Utdanningsforbundet Telemark har i perioden hatt et spesielt fokus på våre rådgivere i PPT.
Arbeidet med å synliggjøre spesialiseringsordningen har vært gjennomgående i denne
perioden. Videre er arbeidet med Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og
spesialundervisning – Telemark fylke et arbeid som Utdanningsforbundet følger og skal følge
nøye. Spesialundervisningen og den tilpassa opplæringen skal ikke være nedskjæringsposter,
men skal gjenspeile det inkluderende samfunnet vi mener at Norge representerer.
Lønnsplassering og lønnsutvikling er også viktige temaer. Utdanningsforbundet Telemark har
i perioden hatt samling med hovedtillitsvalgte og arbeidsplasstillitsvalgte i PPT, samt felles
medlemsmøte med alle rådgivere i PPT i Telemark.
698
699
Det er en utfordring at ikke alle lokallag har tillitsvalgte på FAS-området – og PPT-området
spesielt.
700
701
702
Det har vært arrangert tre regionale FAS-samlinger, der bl.a. arbeidsplasstillitsvalgte i PPT og
Spekter har vært innkalt. Utdanningsforbundet er bevisst mangfoldet i medlemsmassen, og
jobber aktivt for å inkludere alle i organisasjonens utvikling.
703
704
705
706
707
708
Vi har fulgt prosessen om sammenslåing av høgskolene i Telemark – først med Agder og
deretter Buskerud-Vestfold. Samarbeidet vi har med Høgskolen i Telemark (HiT), har i
vesentlig grad foregått gjennom Forum for utdanning og ved fylkesstyremedlem og
hovedtillitsvalgt ved HiT Notodden. Vi samarbeider også med HiT, avd. Porsgrunn gjennom
Senter for profesjonalisering, og har et medlem i referansegruppa der. Vi har hatt fokus på de
nye lærerutdanningene, BLU og GLU på innretning og innhold.
35
709
710
711
712
713
714
715
Intensjonsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og KS om veiledning av nyutdannede har
en målsetting om at alle nytilsatte og nyutdannede pedagoger skal tilbys veiledning. Denne
avtalen er nå lagt på is. Utdanningsforbundet Telemark gjennomførte våren 2014 en
undersøkelse rettet mot alle kommuner i Telemark. Kun få kommuner hadde en etablert fast
praksis på dette. Utdanningsforbundet mener fortsatt at ordningen med veiledning er viktig
for nyutdannede lærere, selv om lærerne i skolen nå i følge SFS 2213 får noe nedsatt
undervisningstid det første året i arbeid.
716
717
718
Utdanningsforbundet Telemark er representert i arbeidsgruppene for GLØD og GNIST. Svært
viktig er det at lærerprofesjonen er med når begrepene på kvalitet i opplæringa skal defineres.
Utdanningsforbundet Telemark har hatt fokus på kvalitet i yrkesutdanning og yrkesutøvelse:
719
720
721
722
723
724
725
726
727
728
729
All undervisning skal utføres av kvalifiserte lærere, dette gjelder også
spesialundervisning.
- Norm for gruppe/klassestørrelse og ressurstildelingsmodell er avgjørende faktorer for
kvalitet i all opplæring. Dette arbeides det kontinuerlig med på ulike nivå i
organisasjonen.
- God kvalitet henger sammen med gode rammebetingelser. Dette handler om økonomi,
kompetanse og ressurser. En stadig skrantende kommuneøkonomi gjør arbeidet
utfordrende for lokale tillitsvalgte. På fylkesnivå følger vi prosessene som pågår
lokalt, og prøver å påvirke i den grad vi kan gjennom bl.a. media.
Utdanningsforbundet Telemark har i perioden 2012-2015 levert høringssvar til sentralt nivå
på en rekke politiske saker:
730
731
732
733
734
735
736
737
738
739
740
741
742
743
744
745
746
747
748
749
750
-
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanningene 8-13 (nov. 2012)
Nye læreplaner i valgfag (jan. 2013)
Justering av læreplan i norskfaget VGO (jan. 2013)
Lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring (feb. 2013)
Skoletilbud 2020. Videregående opplæring og skolestruktur i Telemark (feb. 2013)
Ny forskrift om inntak til videregående opplæring og nytt kap. 6A om formidling
av lærlinger og lærekandidater (mar. 2013)
NOU 2013 – det livssynsåpne samfunn (mar. 2013)
Endring i eksamensordningen i læreplan for fremmedspråk, nivå 1. VGO (mai
2013)
Endring i introduksjonsloven (mai 2013)
Kvalitet i fagopplæringa (mai 2013)
Endring i kompetanseforskriften, kap. 14 (aug. 2013)
Tariff 2014, høring i hele organisasjonen (høsten 2013)
Forslag til endring i opplæringsloven og privatskoleloven (leksehjelp)
Retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over
opplæringspliktig alder, og som søker oppholdstillatelse i Norge.
Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående skole
Frukt og grønt til elevene i grunnskolen
Elevenes læring i fremtidens skole. Ludvigsenutvalgets delrapport (nov. 2014)
Privatisering i skole- og barnehage
36
o Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag – opplæringsloven § 10-2
o Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk Statsborgerloven (des. 2014)
o Ny privatskolelov
o Forslag til læreplan i utdanningsvalg (des. 2014)
o Endringer i introduksjonsloven (jan. 2015)
o Endringer i barnehageloven (jan. 2015)
751
752
753
754
755
756
757
758
759
760
761
762
c) at våre medlemmer får mulighet til etter- og videreutdanning
Utdanningsforbundet Telemark har fulgt opp etter- og videreutdanningsstrategien
«Kompetanse for kvalitet». Den nye regjeringen har økt bevilgningene til etter- og
videreutdanning gjennom denne ordningen.
763
764
765
Fylkeslaget har fulgt opp deltakelse i programmet i møter med Fylkesmannen, Forum for
Utdanning og i kurs med hovedtillitsvalgte, slik at i 2014/15 deltar nesten alle kommunene i
Telemark i ordningen.
766
767
768
769
Regjeringen etablerte en ny stipendordning. Gjennom denne kan lærere få kr. 100 000 i
stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, spesielt matematikk. Økte bevilgninger fra
staten har bidratt til at flere lærere i Telemark nå får mulighet til å delta i etter- og
videreutdanning. De fleste nytter seg av vikarordningen, noe vi også sterkt oppfordrer til!
770
771
772
773
774
775
776
777
778
779
780
781
d) jobbe for et samfunn som ivaretar og bygger velferdsstaten gjennom gode
offentlige løsninger
Utdanningsforbundet Telemark arrangerte høsten 2013 Modul 4-kurs med vekt på profesjon,
fagforeningsbevissthet og politisk påvirkning, der stortingskandidater for de ulike partiene i
debatt ble utfordret på utdanningspolitiske tema.
Vi har videre hatt besøk av telemarkspolitikeren i utdanningskomiteen på Stortinget, Christian
Tynning Bjørnø. Vi har også vært i møter og kommet med innspill til partiprogram for
Arbeiderpartiet, Høyre og SV i forbindelse med kommende kommune- og fylkestingsvalg.
Videre har vi vært på besøk på Stortinget, der vi hadde møte med 3 stortingsrepresentanter om
kompetansekrav, kontaktlærerbehov og behov for rådgiver i voksenopplæringa. Møtet
resulterte i et svarbrev fra kunnskapsministeren om å følge opp i alle fall kompetansekrav i
voksenopplæringa.
782
783
784
785
786
787
788
789
790
791
e) sikre fellesskapsverdier og fremme internasjonal solidaritet
Regjeringas forslag om å svekke arbeidsmiljøloven har vakt sterk reaksjon i hele
fagbevegelsen. Den politiske streiken som hovedorganisasjonene sto sammen om 28. januar
2015 var et viktig felles markering for felles verdier og for et likeverdig trepartssamarbeid
som velferdsstaten er bygd på.
Utdanningsforbundet representerer Unio i Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ). Her er
fokus både på det holdningsskapende arbeidet retta mot ungdom i barneskole, ungdomsskole
og videregående, og det mer systemretta arbeidet mot svart økonomi og arbeidskriminalitet.
Krav om at offentlige byggeprosjekt gjennomføres som hvite bygg etter den såkalte
Skiensmodellen, står sentralt. Utdanningsforbundet Telemark vil ikke benytte seg av
37
792
793
794
795
796
797
798
799
800
801
802
803
804
805
806
807
808
809
810
811
812
813
814
815
816
817
818
819
820
821
822
823
824
825
826
827
828
829
830
831
832
833
834
835
selskaper som nekter fagorganisering, og har oppfordret lokallaga til heller ikke å gjøre dette.
Dette gjelder bl.a. Ryanair og Wizzair.
Mange av høringsuttalelsene fylkeslaget har avgitt har fokus på å ivareta rettigheter for alle,
enten dette dreier seg om opplæringslova, introduksjonslova, inntaksforskrifter,
statsborgerskap eller skoletilbud. Fellesskapsverdiene gjennomsyrer dermed fylkeslagets
arbeid på mange områder.
Etter at det internasjonale arbeidet ble overtatt av sentralt nivå, har ikke fylkeslaget vært
involvert i direkte solidaritetsarbeid. Fylkeslaget er imidlertid representert i arbeidsgruppa for
den årlige TV-aksjonen. Fylkesstyret har gitt om lag kr. 100.000 i støtte til ulike
organisasjoner i løpet av treårsperioden; dette omfatter blant annet Amnesty, Norsk
Folkehjelp, Flyktningehjelpen, Grenlandsaksjonen og Røde Kors.
f) ivareta et bærekraftig og solidarisk klimaperspektiv i politikk og praksis
Utdanningsforbundet Telemark har ikke hatt noen sterk miljøprofil i perioden. Vi har
organisert fellestransport i forbindelse med større arrangementer som årsmøte og
demonstrasjonen våren 2014, og vi har prøvd å få til en større grad av samkjøring til kurs,
spesielt lokallagsstyrekurs og kurs for arbeidsplasstillitsvalgte. Til sentrale kurs benytter våre
tillitsvalgte i all hovedsak kollektiv transport. Bruk av videokonferanser har hatt en liten
økning i perioden.
g) være synlige i den offentlige debatten
Medieoppmerksomheten om skole har vært meget høy i perioden. Utdanningsforbundet har
både lokalt og sentralt i sterk grad bidratt til dette. Innfallsvinkelen vil være forskjellig ut fra
ståsted, men her har ulike ledd dratt sammen på en god måte, noe som har bidratt til et fokus
på skoleområdet som andre arbeidstakerorganisasjoner misunner oss.
På høgskoleområdet har fusjonsprosessen stått sentralt. Her har vår hovedtillitsvalgt frontet
Utdanningsforbundet på en utmerket måte.
Også på barnehageområdet har vi hatt mange gode medieoppslag. En av de største
utfordringene våre er å gjøre barnehagens innhold og krav til kompetanse til en hovedsak i
kommunevalgkampen. Da er det viktig at vi også får fram de gode lokale eksemplene, og at
lokallag og fylkeslag sammen greier å legge trykk på dette arbeidet.
h) jobbe for at kommunene får økte økonomiske overføringer fra staten
Økte overføringer til kommunene har lite gjennomslag blant flertallet av sentrale politikere.
Det er bare Senterpartiet som snakker høyt om kommuneøkonomien. Kommunevalgkampen
blir viktig for å bringe kommuneøkonomien høyere på dagsorden, og for å gjøre det
vanskeligere for sentrale politikere å lukke øynene for de problemene kommuner og
fylkeskommuner sliter med. Kvalitet koster, og det vil fylkeslaget fortsette å ta opp i møte
med politikere på alle nivå. At regjeringa bruker kommuneøkonomien som en brekkstang for
å tvinge fram kommunesammenslåinger kan kanskje legge grunnlag for breiere allianser for
en styrket kommuneøkonomi.
38
836
Skolering og bruk av OU-midler
837
838
839
Fylkesstyret har etter vedtektene ansvaret for skolering av alle grupper tillitsvalgte. Utgiftene
til denne skoleringen dekkes inn av tildelte OU-midler (organisasjons- og utviklingsmidler) i
etterkant.
840
841
842
843
844
Grunnskoleringen som er utarbeidet av Utdanningsforbundet står sentralt. Hvert år
gjennomføres Modul 2 og 3 for nye tillitsvalgte, og i underkant av 150 nye tillitsvalgte har
deltatt på disse kursene i perioden. Modul 2 for tillitsvalgte i PBL gjennomføres også hvert år
i samarbeid med Utdanningsforbundet Buskerud og Utdanningsforbundet Vestfold. Høsten
2014 ble det arrangert i Telemark.
845
I tillegg til grunnskoleringen av nye tillitsvalgte (Modul 2 og 3), har vi hatt ulike andre kurs:
846
847
848
849
850
851
852
853
854
855
856
857
858
859
860
861
862
863
864
865
866
867
 Flere Modul 4-kurs både for KS og PBL med tema: arbeidstid, konflikthåndtering,
tilsetting, fagforening og profesjon og politisk debatt
 Modul 5: beregningskurs og forhandlingskurs
 Tariffkurs for KS og PBL
 Kurs for ledermedlemmer: «Når skjønn møter juss»
 Jobbsøkerkurs
 Medlemsmøte om pensjon
 Kurs for leder av valgkomitéen i lokallaga og hovedtillitsvalgte/lokallagsledere
 Studietur til Edinburgh for fylkesstyret og hovedtillitsvalgte/lokallagsledere
 Kurs for hovedtillitsvalgte (8-10 ganger per år)
 Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte i videregående skole (4-5 ganger per år)
 Studietur til Brighton for arbeidsplasstillitsvalgte i videregående skole (nov. 2014)
 Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte i voksenopplæringen (3 ganger i denne perioden)
 Lokallagsstyrekurs (1 gang per år)
Vi har i perioden jobbet med å få flest mulig til å levere inn evalueringsskjema når de har vært
på modulkurs hos oss. Vi får gjennomgående svært gode tilbakemeldinger på disse, og særlig
casejobbing og «24» nevnes som veldig gode. Deltakerne er også svært fornøyd med å treffe
andre tillitsvalgte og å utveksle erfaringer. Modulkursa er godt innarbeidet, men det er
nødvendig med små justeringer hvert år. Vi har ikke vært like gode på evaluering av de andre
kursa, så det bør det jobbes mer med. De tilbakemeldingene vi får, stemmer i stor grad
overens med de fra modulkursene. De tillitsvalgte setter pris på å møtes og ønsker konkrete
caser og erfaringsdeling, og noe færre power-pointpresentasjoner.
868
869
870
En gang i perioden reiser fylkesstyret og de hovedtillitsvalgte på studietur. Våren 2014 gikk
turen til Edinburgh, hvor vi besøkte ulike skoletyper, fagforeningen og
utdanningsmyndighetene.
871
872
873
874
875
Utdanningsforbundet Telemark har vært representert på så å si alle sentrale kurs. I denne
perioden har vi hatt besøk av følgende sentrale tillitsvalgte: Haldis Holst, Tore Fjørtoft, Briten
Rusdal Hamre, Kolbjørg Ødegård, Steffen Handal, Terje Skyvulstad, Gro Hartveit, Solveig
Eldegard, Øyvind Søreime.
39
876
877
878
879
880
881
882
883
884
885
886
887
888
Av andre foredragsholdere vi har benyttet, kan nevnes Oddvar Bjørnestad, Vidar Raugland,
Claus Jervell, Francois Elsafadi, Jens Garbo, Linn Herning, Knut Kjeldstadli og Martin
Minken.
Aktivitetsnivået vårt er ganske stort. Vi har en god utnyttelse av de sentrale OU-midlene som
vi får overført. Vi bruker hele budsjettet og vel så det. I 2013 viste OU-regnskapet et
overforbruk på kr. 200 000. Vi søkte Utdanningsforbundet sentralt om å få dekket
underskuddet og det gikk i orden. Det ligger også an til å bli et underskudd på OU-regnskapet
for 2014.
Oversikt over kurs og arrangementer høst 2012 – vår 2015
AUGUST 2012
21.- 22. Fylkesstyreseminar/-møte nr. 2
27.
HTV-kurs nr. 1
SEPTEMBER
5.
Utvalg fylkeskommune
11.-12. Modul 2 – lov og avtale
17.-18. HTV-kurs nr. 2
Fylkesstyret, ansatte
Hovedtillitsvalgte
Quality Hotel Grand Farris
Clarion Hotel Gardermoen
Utvalg TFK + HTV-F
Nye ATV
HTV/lokallagsledere
Fylkesstyret
ATV og vara-ATV fylkeskommune,
Utvalg fylkeskommune, HTV-F
Kontoret
For nye TV
(Samarbeid med Buskerud og Vestfold)
Hovedtillitsvalgte, fylkesstyret
Drammen
HTV-F
Lokallagsstyrene, fylkesstyret
De som ikke har deltatt på Modul 2-kurs
i høst (KS og PBL-A)
Bergen
Straand hotell
Fylkeskontoret
Utvalg for vo.
ATV-F og HTV-F
HTV/lokallagsledere
Fylkesstyret
Fagrådet
Bø hotell
Bø Hotell
Bø hotell
Fylkesstyret
H17/Grand Hotell
Hovedtillitsvalgte
Nye tillitsvalgte som har gjennomførte
modul 2
arbeidsplasstillitsvalgte
Bø hotell
FEBRUAR
26.
HTV-kurs
28.
ATV-F kurs
Hovedtillitsvalgte
ATV-F, HTV-F
Bø hotell
MARS
7.-8.
19.
19.
Arbeidsplasstillitsvalgte
Hovedtillitsvalgte
Arbeidstillitsvalgte i PPT Telemark
Kragerø Spa
Bø hotell
Bø hotell
18.
ATV-F-kurs
OKTOBER
11.-12. Modul 2 grunnskolering for PBL-A
23.
HTV-kurs nr. 3
NOVEMBER
19.-20. HTV-F nettverk
22.- 23. Lokallagsstyrekurs
26.
Oppsamling Modul 2
DESEMBER
4.
ATV-samling voksenopplæring
4.
ATV-F – kurs
11.
HTV-kurs nr. 4
12.
Fagråd rådgivning
JANUAR 2013
8.-9.
Fylkesstyreseminar /
fylkesstyremøte nr. 8
22.
HTV-kurs
Modul 3
28.-29. VOKS – modul 3
31.
Kurs for ATV i Tinn
Modul 4
HTV-kurs
PPT-kurs
Bø hotell
Bø hotell
Bø hotell
Kontoret
Bø hotell
Tinn
40
APRIL
4.
9.
16.-17.
Frokostmøte med politiker fra Ap
Møte med politiker fra SV
HTV-kurs
16.
22.
23.
24.
25.
Lederkurs, ½ dag
Møte med politiker fra H
ATV-F-kurs
ATV-kurs
Lederfrokost
AU, Chr. Tynning Bjørnø
AU, Ådne Naper
Hovedtillitsvalgte
Ledermedlemmer i skole og barnehage,
HTV
AU, Torbjørn Røe Isaksen
ATV-F, HTV-F
Arbeidsplasstillitsvalgte i Sauherad
ledermedlemmer
29.-30.
MAI
21.
JUNI
Regional FAS-samling
ATV i FAS
Søve videregående skole
Thon hotel Arena,
Lillestrøm
HTV-kurs
Hovedtillitsvalgte
Bø hotell
4.-5.
12.-13.
18.
Modul 4 PBL-A
Fylkesstyreseminar
HTV-kurs
Arbeidsplasstillitsvalgte
Fylkesstyret
Hovedtillitsvalgte
Kragerø Spa
Bamble
Bø hotell
ATV i Vest-Telemark, Drangedal
ATV i Tinn, Hjartdal, Notodden
ATV i Bø, Sauherad
ATV i Bamble
ATV i Kragerø
ATV i Porsgrunn
ATV i Siljan og Skien
ATV i Nome
Morgedal hotell
Brattrein Hotell
Bø Hotell
Strømstad
Kafé Edvard
ATV og HTV
HTV
Hotell Høyers Skien
Skien
medlemmer
medlemmer
medlemmer
HTV
medlemmer
medlemmer
Kontaktperson grunnskole
Porsgrunn vgs
Hjalmar Johansen vgs
Skien vgs
Bø Hotell
Lunde vgs
Vest-Telemark vgs
Bryn, Oslo
Porsgrunn
Kontoret
AUGUST
3.
Skolering Tariff
3.
Skolering Tariff
3.
Skolering Tariff
4.-5.
Skolering Tariff/Kickoff
5.
Skolering Tariff
5.
Skolering Tariff
5.
Skolering Tariff
10.
Skolering Tariff/Kickoff
Modul 4
28.
Utdanningspolitisk debatt
29.
HTV samling
SEPTEMBER
11.
Medlemsmøte/klubbmøte Tariff
11.
12.
17.
HTV samling
17.
17.
17.
Nettverk øst grunnskole
18.
Ledermøte
19.
PBL-kurs
19.
Klubbmøte
23.
24.
24.-25. Modul 2
25.
26.
27.
OKTOBER
2.
3.
Lederlunsj
Arbeidsplasstillitsvalgte PBL
Medlemmer v/International School
Telemark
medlemmer
medlemmer
Nye ATV KS
medlemmer
medlemmer
medlemmer
medlemmer
ledermedlemmer
Kontoret
Kontoret
Bø hotell
Bø hotell
Kontoret
Bø Hotell
Bryggeriet
Stavern
IST, Hovet
Skogmo vgs
Croftholmen vgs
Bø hotell
Kragerø vgs
Notodden vgs
Søve vgs
Rjukan vgs
Søve vgs
41
3.
3.
15.
16.
21.
Medlemsmøte Tariff
HTV samling
Modul 2 PBL
Medlemsmøte
medlemmer
medlemmer
HTV
Nye ATV i PBL
Spekter-medlemmer
Fylkesstyret og
hovedtillitsvalgte/lokallagsledere
Bamble vgs
Notodden
Bø hotell
Quality Hotel Tønsberg
Sykehuset Telemark
Nye ATV KS
HTV
Bryn, Oslo
Straand Hotell
Bø Hotell
Fylkesstyret
Lokallagsstyrene
Straand Hotell
Straand Hotell
AT VO
HTV ++, fylkesstyret
Brynseng
Bø hotell
Bø Hotell
ATV-F, Utvalg fylkeskommune, HTV-F
HTV++, fylkesstyret
ATV i FAS
Bø Hotell
Bø Hotell
Thon hotel Arena,
Lillestrøm
HTV, ATVB + styrere (inviteres)
Bø Hotell
HTV, ATVB + styrere (inviteres)
Thon Høyers Hotel, Skien
Edinburgh
Fylkesstyret,
HTV og lokallagsledere
Profesjonsdag HiT Notodden
HTV-kurs 7 2013/2014
vervegruppa
HTV++, fylkesstyret
HiT Notodden
Bø Hotell
Pensjonsmøte med Lars Bleie
Modul 5 – Beregningskurs; Nedre
Telemark
Modul 5 – Beregningskurs; Øvre
Telemark
Demonstrasjon i Skien
Modul 5 – Forhandlingsledelse
Medlemmer
HTV + 1 fra lokallag
Thon Hotel Høyers, Skien
HTV + 1 fra lokallag
Bø Hotell
Fylkesstyret
Forhandlingsutvalg Øvre Telemark
Handelstorget
Bø Hotell
ATV-F-kurs
ATV-F, Utvalg, HTV-F
Bø Hotell
Forhandlingsutvalg Nedre Telemark
HTV++, fylkesstyret, ledermedlemmer
Thon Hotel Høyers Skien
HTV++, fylkesstyret
Bø Hotell
HTV-F
Arbeidsplasstillitsvalgte skole, nedre
Telemark
Jostedalen hotell
Avlyst på grunn av
streiken
Arbeidstidsplasstillitsvalgte skole, øvre
Telemark
Avlyst på grunn av
streiken
24.
IA-dag, Unio Telemark
NOVEMBER
1.
11.-12. Modul 3 VOKS
19.
HTV samling
DESEMBER
4.
Fylkesstyremøte
5.-6.
Lokallagsstyrekurs
JANUAR 2014
22.
27.-28. Kurs ATV-VO
28.
HTV-kurs 5 2013/2014
FEBRUAR
13.
ATV-F-kurs
25.
HTV-kurs 6 2013/2014
26.-27. Regional FAS-samling
MARS
12.
13.
19. –
22.
28.
APRIL
2.
8.-9.
9.
22.
24.
24.
29.-30.
MAI
6.
Modul 4 – Arbeidstid barnehage;
Øvre Telemark
Modul 4 – Arbeidstid barnehage;
Nedre Telemark
Studietur
7.-8.
Modul 5 – Forhandlingsledelse
20.
HTV-kurs 8 / lederkurs
JUNI
17.
HTV-kurs 9 2013/2014
AUGUST
18.-19. Nettverk sørøst
20.
Modul 4-SFS 2213 Arbeidstid
AVLY skole, Vic hotell, Porsgrunn
ST
21.
Modul 4-SFS 2213 Arbeidstid
AVLY skole, Bø hotell
NSF’s lokaler i Skien
Brynseng
42
ST
27.
Vervekampanje
SEPTEMBER
2.
HTV-kurs 1 2014/2015
23.-24. Modul 2 KS
30.
HTV-kurs 2 2014/2015
OKTOBER
29.-30. Modul 2 PBL
31.
NOVEMBER
3.
Modul 4 – arbeidstid skole
4.
Modul 4 – arbeidstid skole
11.
Lederlunsj
11.-12. Modul 3
18.
HTV-kurs 3 2014/2015
DESEMBER
4.-5.
Lokallagsstyrekurs
JANUAR 2015
8.
Medlemsmøte PPT
15.
20.
22.
22.
ATV-F-kurs
HTV-kurs / Voksenopplæring
Lunsjmøte med politiker fra SV
Medlemsmøte PBL – Tinn,
Notodden og Bø
22.
Medlemsmøte PBL – Porsgrunn
27.
Kurs for ledere av valgkomiteer i
lokallag
28.
Politisk streik
29.
Medlemsmøte PBL – Skien og
Sauherad
29.
Medlemsmøte PBL – Bamble og
Kragerø
FEBRUAR
12.
ATV-F-kurs
23.
Møte med Høyre
24.
HTV-kurs,
25.
28.
MARS
4.
18.-19.
Fellesskolering med KS
SVs fylkesårsmøte
Felles medlemsmøte;
Sandefjordsaken v/Magnus Marsdal
Regional FAS-samling
HiT, Notodden
Nye ATV
Bø hotell
Straand hotell
Bø hotell
Nye AT i PBL-barnehager
Thon hotell Høyers
Brynseng
ATV KS skole – øvre Telemark
ATV KS skole – nedre Telemark
ledermedlemmer
Nye ATV
Bø hotell
Vic hotell
Nome vgs avd.Søve
Straand hotell
Bø hotell
Lokallagsstyrene, fylkesstyret
Straand hotell
Medlemmer PPT, Utvalg PPT Telemark
( 37 deltakere)
ATV-F, HTV-F
HTV, ATV i VO, fylkesstyret
AU, Ådne Naper
Ledere i valgkomiteer, HTV
Alle
Bø Hotell
Bø Hotell
kontoret
Ramsflog, Notodden
Porsgrunn
Bø Hotell
Hele fylket
Skien
Bamble
ATV-F, HTV-F
HTV, fylkesstyret, valgkomiteen
Øyvind Sørreime
HTV’er
Bø Hotell
Bø Hotell
Bø Hotell
Bø
Brattrein
ATV i FAS og HTV
Thon hotel Arena,
Lillestrøm
Bø Hotell
HTV-kurs / ledersamling
ATV-F-kurs
HTV, Ledermedlemmer
ATV-F, HTV-F
Thon Hotel Høyers Skien
Bø Hotell
24.
APRIL
16.
22.
MAI
5.- 7.
HTV-kurs
Fylkesårsmøte
Solveig Eldegard
19.
Konstituerende fylkesstyremøte;
nytt fylkesstyre
Nyvalgt fylkesstyre
Quality Straand Hotel,
Vrådal
Fylkeskontoret
Fylkesstyreseminar
Fylkesstyret
Stockholm
HTV-kurs
HTV, fylkesstyret
Bø Hotell
JUNI
10. –
12.
16.
43
889
Personalsaksarbeid
890
891
892
893
Personalnemnda har bestått av Berit Lia, leder, Nora Thorsrud, Ida Oterholt og Morten Kleiv.
Fylkesleder Harald Johansen er ankeinstans. Personalnemnda har arbeidet etter vedtatte
retningslinjer. Nemnda fordeler selv de sakene som kommer inn. I det store og hele har HTVF tatt seg av de sakene som gjelder medlemmer i videregående opplæring.
894
895
896
Vi har hatt som målsetting å være to fra nemnda i hver sak, men det har i praksis vært
vanskelig å få til. Alle innmeldte saker har imidlertid vært drøftet i nemnda, selv om kun én
har møtt medlemmet ute. Vi har fått avslutta flere langvarige saker i denne perioden.
897
898
899
900
901
902
903
904
Personalsaker kan deles i tre hovedområder:
1. Rettighetssaker
2. Fysisk og psykisk arbeidsmiljø
3. Feil eller mangelfull saksbehandling
905
906
907
908
909
«Medlemshjelpen» er en nettservice der våre medlemmer kan sende inn sine spørsmål og
problemstillinger til Utdanningsforbundet sentralt. Sentralleddet videresender så
henvendelsen til fylkeslaget der medlemmet bor. Rettigheter i forbindelse med feriepenger,
feriedager, ansiennitet, funksjonstillegg, arbeidstid, foreldrepermisjon og pensjon er hyppige
temaer fra «medlemshjelpen».
910
911
912
913
Konfliktsaker på arbeidsplassen bunner oftest i samarbeidsproblemer mellom ansatt og
arbeidsgiver. Slike saker kan være vanskelige å løse da de som regel har foregått over tid og
forsøkt løst på lavest mulig nivå først. Medlemmene våre vil gjerne ha noen utenfra til å
hjelpe seg.
914
915
916
917
Feil og mangelfull saksbehandling kommer gjerne i forbindelse med ansettelsesforhold. Det
hender at avtalte prosedyrer ikke er fulgt ved oppsigelse av et arbeidsforhold. Når
arbeidsgiver ønsker oppsigelse av en arbeidstaker, mangler det ofte dokumentasjon. Når det i
tillegg blir gjort feil i saksbehandlingen, har vårt medlem sterke kort på hånden.
918
919
920
Siden høsten 2012 er det lagt inn omlag 20 juridiske saker i vårt sakarkiv (360). Tillitsvalgte i
kommunene er flinke til å ta kontakt med oss når vanskelige saker oppstår og mange av
sakene lar seg løse før de blir altfor store.
921
922
I de sakene hvor vi har henvendt oss til våre juridiske rådgivere sentralt, har vi fått gode råd
og oppfølging. Vi har hatt direkte hjelp av våre jurister i enkelte saker.
Av disse er rettighetssakene de enkleste å svare på og defineres vel heller ikke som
personalsaker i utgangspunktet. Svar på medlemmenes spørsmål kan en finne i lov- og
avtaleverket. I vanskeligere tilfeller er det greit å spørre de juridiske rådgiverne sentralt.
923
924
925
926
44
Vedlegg:
927
928
929
Melding utvalg voksenopplæring
930
Mandat:
931
932
933
934
935
936
937
938
939
940
941
942
943
944
945
946
947
948
949
950
951
952
953
954
955
1. Utvalet skal ha ein rådgjevande funksjon andsynes fylkesstyret, og skal samtidig vere ein
ressurs for fylkeslaget i saker som gjeld faglege spørsmål for vaksenopplæringa.
2. Fylkesstyret kan be utvalet om innspel og uttale i saker der styret finn det ønskeleg.
3. Utvalet skal arbeide for å auke VO- medlemmene sitt medvite om fagrørsla, for auka
engasjement og interesse for fagpolitiske saker.
4. Utvalet skal vektlegge å få fram VO-medlemmene sine synspunkt.
5. Utvalet skal arbeide for gode kurs og møter for VO- medlemmene, og kan foreslå tema,
innhald og kurshaldarar for fylkeslaget sitt skoleringsutval.
6. Utvalet skal i regelen samlast to gonger per semester, men kan avvike dette ved behov.
956
957
958
959
960
961
962
963
964
965
966
967
968
Evalueringen fra tillitsvalgte var at de opplevde kurset som samlende og et bra forum for
deling og utvikling.
I 2012 hadde vi 4 utvalgsmøter. Alle utvalgsmøtene foregår på fylkeskontoret. Fire fra
utvalget var representert på SEK-kurs i Hurdal 3. – 5. mai.
På HTV- og ATV-samlingen vi hadde på Bø hotell 4. desember, kom sentralstyremedlem
Solveig Eldegard for å informere oss om landsmøtesaker.
I 2013 hadde utvalget fem styremøter. En representant fra utvalget deltok på SEK-kurset i
Hurdal 17. og 18. april. Vi fikk ikke til et HTV- og ATV–kurs som tenkt høsten 2013, men
gjennomførte det 27. og 28. januar 2014. Dagene var satt av til informasjon om SFS 2213,
«Fra norskopplæring til grunnskole» ved Torgeir Standal og Hans Magnus Johansen og «Fra
grunnskole til videregående skole» ved Berit Oterholt og Vigbjørg Nenseter.
I 2014 hadde vi fem utvalgsmøter, og 18. juni hadde vi utvalgsmøte kombinert med
sommeravslutning på kafe Osebro i Porsgrunn.
Vi hadde en ny samling for HTVer og ATVer den 20. januar. Martin Minken kom og
gjennomgikk voksenopplæringa sett i historisk perspektiv. Han hadde fokus på hva som har
skjedd de siste årene, og påpekte behovet for en solid voksenopplæring i et samfunn der
mange voksne har mangelfull skolegang. To av utvalgsmedlemmene hadde gjennomgang av
hhv. tilskuddsordninger og realkompetansevurdering. Gjennomgang av oversikten over lokale
avtaler er et tema som vi har hatt hver gang. Vi er på god vei mot akseptable avtaler i mange
kommuner.
45
969
970
971
972
973
974
975
976
977
978
979
980
981
982
983
984
985
986
987
988
989
990
991
992
993
994
995
996
997
998
999
1000
1001
1002
1003
1004
1005
1006
1007
1008
1009
1010
Melding utvalg PPT
Mandat:
1. Utvalet skal ha ein rådgjevande funksjon andsynes fylkesstyret, og skal samtidig vere
ein ressurs for fylkeslaget i saker som gjeld faglege spørsmål innafor PPT.
2. Fylkesstyret kan be utvalet om innspel og uttale i saker der styret finn det ønskeleg.
3. Utvalet skal arbeide for å auke PPT-medlemmene sitt medvite om fagrørsla, for auka
engasjement og interesse for fagpolitiske saker.
4. Utvalet skal vektlegge og få fram PPT-medlemmene sine synspunkt.
5. Utvalet skal arbeide for gode kurs og møter for PPT-medlemmene, og kan foreslå
tema, innhald og kurshaldarar for fylkeslaget sitt skoleringsutval.
6. Utvalet skal i regelen samlast to gonger per semester, men kan avvike dette ved behov.
Aktiviteter og drøftinger:
-
-
-
-
-
-
Det har vært drøftet ulike tema, spesielt knyttet til PPT. Det har vært en diskusjon
omkring praksis i forhold til antall årsverk i kommunene i forhold til PPT. Dette var et
interessant tema som ble drøftet over flere møter. Det viste seg å ikke være så lett å
finne noen konkrete tall som kunne belyse hvordan dette var i de ulike kommunene.
Videre har det vært gode samtaler og diskusjoner rundt «skal vi være generalister eller
spesialister på våre PP-kontor»? Dette ble og drøftet over flere møter og en diskusjon
som aldri «landet», men som det var enighet om at var viktig.
Året 2014 har også vært et år hvor (igjen) spesialundervisning har vært et sentralt tema
på landsbasis. Utvalget har drøftet høringer, artikler, praksis og rapporter. Både fra
Telemark og landet for øvrig. Litt ekstra spesielt var det i 2014 at det ble laget en
rapport fra Høgskolen i Telemark, ved senter for praksisrettet utdanningsforskning.
Det var en oppdragsrapport med tittel «Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk
hjelp og spesialundervisning- Telemark fylke». Denne rapporten var direkte knyttet til
Telemark fylke og PPT sin rolle og vurderinger ble da naturlig å drøfte.
I tillegg har det vært en del drøftinger knyttet til spesialistutdanningen for PP-rådgiver
gjennom Utdanningsforbundet. Det er og et tema som høyst sannsynlig vil bli tatt opp
og drøftet igjen i forhold til status og utvikling.
Utvalget har arrangert flere PPT-samlinger fra 2012 frem til januar 2015. Innholdet
har bl.a. vært tariff, lønn og Utdanningsforbundets politikk når det gjelder PPT. Det er
fortsatt aktuelt at Fylkesstyret minner HTV-ene om å huske på de PPT- ansatte i lokale
forhandlinger. Spørsmål som er aktuelt er bl.a.: hvordan skal PPT-ansatte gå frem
lokalt for å få fram sine ønsker i lokale forhandlinger?
Artikkel i Utdanning med fokus på lønn for PPT-ansatte har vært diskutert flere
ganger. Dette har ikke vært gjennomført ennå, men er fortsatt aktuelt. Drøftes videre.
Seniortiltak har vært tatt opp som tema. Hva finnes? Det finnes ikke en oversikt over
dette, det kan være interessant å ta opp igjen på en samling med HTV.
Det har vært et ønske om å opprette en hjemmeside for utvalg for PPT etter hvert når
det blir flere saker som jobbes med/har vært jobbet med.
46
1011
1012
1013
1014
1015
1016
1017
1018
1019
1020
1021
1022
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
1034
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
1042
1043
1044
1045
1046
1047
1048
1049
1050
1051
1052
1053
1054
-
PPT-konferansen og FAS- samlinger har vært drøftet i forhold til innhold og tema. Det
er enighet om at det kan bli enda mer fokus på PPT. I tillegg har vi gjennom hele
perioden evaluert ulike samlinger, f. eks. FAS-samlinger, PPT-samlinger, PPTkonferanser og periodene som har vært.
Vi mener at det er et stort behov for en arena der de arbeidsplasstillitsvalgte i PP-tjenesten,
gjerne sammen med hovedtillitsvalgte, kan drøfte aktuelle tema, høringer, utfordringer som er
aktuelle for PP-tjenestens representanter. Kommunikasjonen mellom kommunene og fylket i
Telemark er svært viktig og til stor nytte.
47
1055
Melding Utvalg PBL
1056
(opprinnelig PBL-A, men navnet er i løpet av perioden endret til PBL)
1057
1058
I perioden er det opprettet Utvalg PBL. I fylkesstyremøte 05 12/13 den 16.10.2012 ble
følgende vedtak gjort i sak 45 12/13:
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
1066
1067
1068
1069
1070
1071
1072
1073
1074
1075
1076
1077
1078
1079
1080
1081
1082
1083
1084
1085
1086
1087
1088
1089
1090
1091
1092
1093
1094
1095
1096
Mandat
1. Utvalg PBL skal bestå av 3-7 medlemmer som jobber i barnehager fra tariffområde PBL
og en representant fra fylkesstyret. Utvalget skal i størst mulig grad være selvgående, og
velger selv en leder. Representanten fra fylkesstyret skal være et bindeledd mellom utvalget
og styret.
2. Utvalg PBL skal ha en rådgivende funksjon overfor fylkesstyret, og skal samtidig være en
ressurs for fylkeslaget i saker som angår barnehager og medlemmer i tariffområde PBL.
3. Fylkesstyret kan be Utvalg PBL om innspill og uttalelse i saker der styret finner det
ønskelig.
4.Utvalg PBL skal arbeide for å øke medlemmenes fagforeningsbevissthet, engasjement og
interesse for fagpolitiske saker.
6.Utvalg PBL skal vektlegge å få fram PBL-medlemmenes synspunkter.
Vedtak:
• Utvalg PBL som innstillingen.
Utvalget har i perioden jobbet for å etablere møteplasser for medlemmene som er ansatt i
PBL-barnehager. Det er arrangert møter på kveldstid med ulike temaer som arbeidstid,
profesjonsbevissthet, Utdanningsforbundets politikk vedrørende privatisering av skoler og
barnehager og hvilke behov denne medlemsgruppa ønsker ivaretatt av Utdanningsforbundet.
Utvalget har tatt initiativ til en spørreundersøkelse for å finne ut hva medlemmene i PBLbarnehager ønsker seg fra Utdanningsforbundet. Undersøkelsen viste at medlemmene blant
annet ønsker god informasjon om lønns- og arbeidsvilkår og mulighet til faglig påfyll.
For å bidra til å øke medlemmene i PBL-barnehagers engasjement i fagpolitiske saker, har
utvalget blant annet sendt ut en oppfordring til klubbene om å sende innspill til
Kunnskapsdepartementet på et innlegg om «Det neste barnehageløftet» fra Torbjørn Røe
Isaksen. Et av innspillene som ble sendt og besvart fra KD har vært referert og diskutert i
utvalget.
Utvalget har vært opptatt av tariffoppgjørene i perioden og utvalgets fylkesstyrerepresentant
har tatt med aktuelle innspill vedrørende dette til fylkesstyret og i andre aktuelle forum.
48
1097
Melding lederråd
1098
1099
1100
1101
1102
1103
1104
Utdanningsforbundet Telemark hadde per august 2014 totalt 285 ledermedlemmer, fordelt
med 102 i barnehage, 131 i grunnskole, 24 i FAS, 2 høgskole, 22 i VGS og 4 som ikke har
gruppetilhørighet. Siden årsmøtet i 2012 har antall ledermedlemmer gått ned med 16. Ut fra
statistikken er den største nedgangen innen grunnskole. Lederrådet i Telemark har bestått av 4
medlemmer og blei utvida til 5 høsten 2014. Medlemmene var Liv Lio (BH) Margit Aas
(BH), Johan Søfteland (FAS), Arne Martin Hansen-Krone (VGS ny) og Kjell Kålås
(Grunnskole).
1105
1106
Kjell Kålås har vært leder av lederråd i 2014, styremedlem i fylkesstyret og også representant
fra Telemark til sentralt lederråd.
1107
1108
1109
1110
1111
1112
1113
I 2014 var det 4 møter i lederråd. En målsetting for arbeidet i rådet har vært å få opp
aktiviteten ute i lokallaga ved at det gjennomføres lederforum i alle kommuner. Kjell Kålås
var på besøk i Nome og Notodden kommuner på slike møter. I Nome hadde vi også besøk av
en journalist fra Utdanning som gjerne ville skrive litt om ledere som medlemmer i
Utdanningsforbundet, arbeid i voksenopplæringa og lederes tanker rundt lokalt arbeid med ny
arbeidstidsavtale. Det er et stående tilbud til alle lokallag om at leder i lederråd kan komme ut
og delta i møter i lederforum.
1114
Andre saker som har vært sentrale dette året er:
1115
1116
1117
1118
1119
1120
1121
1122
1123
1124
1125
1126
1127
1128
1129
1130
1131
1132
1133
1134
1135
1136
1137
• Rekruttering og det å beholde ledermedlemmer i Utdanningsforbundet. Forslag om å
tilby gode kurs med fokus på det vi gjør i hverdagen. Også mulighet for å få støtte til
kurs fra lokallaget bør vurderes. Leder har deltatt på lederforum der en av sakene var
utfordringer og positive sider ved det å være leder og medlem av
Utdanningsforbundet. I tillegg ble en ny plakat fra Utdanningsforbundet presentert.
Den beskriver 10 gode grunner for å være ledermedlem.
• God informasjon til ledermedlemmer i forbindelse med streiken sommer og høst 2014.
Lederråd hadde dette oppe som prioritert område med henstilling til fylkesstyret og
lokallagsledere om å gi god og korrekt informasjon til ledermedlemmer før
streikeuttak.
• Evaluering av streikesituasjonen fra ledere som var i streik.
• Felles skolering av ledere og tillitsvalgte i ny arbeidstidsavtale både i grunnskole og
barnehage.
• Opprettelse av lederpanel i alle lokallag bestående av én styrer og én skoleleder i hver
kommune. Dette var oppe som egen sak i fylkesstyret.
• Tidstyver for ledere, spesielt arbeid med rapportering og kanskje mest byråkrati rundt
tilsyn fra Fylkesmannen og andre etater.
• Holdninger fra andre medlemmer til det å ha ledere som medlemmer i egen
organisasjon. Dette må det jobbes med i styrer og hos enkeltmedlemmer i
organisasjonen.
• Barnehagepolitisk offensiv. Minst 50 % pedagoger i barnehagene.
• Lojalitetsproblematikk for ledere mellom ønsker fra arbeidsgiver og egne
profesjonsvurderinger.
49
1138
1139
1140
1141
1142
1143
1144
1145
1146
1147
1148
1149
1150
1151
1152
1153
1154
1155
1156
1157
1158
1159
1160
1161
1162
1163
1164
1165
1166
1167
1168
1169
1170
1171
1172
1173
1174
1175
1176
1177
1178
1179
1180
1181
• Planlegging av ledersamling 2015. Geir Lippestad er ønsket som foredragsholder og
kommer.
Lederråd hadde i tillegg en henvendelse til Utdanningsforbundet sentralt om muligheten for å
gjennomføre en undersøkelse blant skoleledere hva de mente i forkant av forhandlingene om
ny arbeidstidsavtale. Dette fikk vi ikke gjennomslag for.
I perioden har lederråd svart på en høring om «Ledelse av utdanning.»
20. april 2014 ble ledere i Telemark invitert til ledersamling med tema «Når skjønn møter
juss», med Raugland og Garbo. Det var godt frammøte og aktuelt og interessant innhold.
Margit Aas fra lederråd deltok på kurs i Hurdal for medlemmer av lederråd våren 2014 og på
barnehagekonferanse for ledere i Bergen i november.
50
1182
1183
1184
1185
1186
1187
1188
1189
1190
1191
1192
1193
1194
1195
1196
1197
1198
1199
1200
1201
1202
1203
1204
1205
1206
1207
1208
1209
1210
1211
1212
1213
1214
1215
1216
1217
1218
1219
1220
1221
1222
1223
1224
1225
Melding hovedtillitsvalgt - fylkeskommune (HTV-F)
HTV-F-frikjøpet fra Telemark fylkeskommune (TFK) var i perioden fortsatt på 200 %. Antall
medlemmer i medlemsgruppe VGO i Telemark har ligget på rundt 560, og ressursen var i
perioden fordelt på følgende måte:
HTV1: Morten Kleiv med 60-80 %
HTV2: Morten Røgeberg Cowles med 100 %
HTV3: Olav-Marius Andersen med 20-40 %.
Morten Kleiv har i tillegg hatt frikjøp som organisasjonstillitsvalgt/kontaktperson VGO (20 %
2012-2014 – 40 % 2014-2015). Olav-Marius Andersen har hatt undervisning ved Porsgrunn
vgs. Et tett samarbeid og en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgavene sikret en god
utnyttelse av ressursen, men også en god tilgjengelighet.
Hovedforum for medbestemmelse er det månedlige kontaktmøte mellom fylkesrådmannen og
arbeidstakerorganisasjonene. Der var vi representert med både HTV1 og HTV2. I tillegg
var/er vi representert i følgende utvalg og arbeidsgrupper:
• Administrasjonsutvalg.
• HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalg i TFK).
• Styret i Stillingsbanken.
• Diverse arbeidsgrupper (skoletilbudsstruktur 2020, ressursfordeling
spesialundervisningsmidler, ressursfordeling og organisering av VTA-elever (varig
tilrettelagte arbeidsplasser), innføring av LYNC kommunikasjonsplattform, nytt saks/arkivsystem, system for undervisningsvurdering).
• Tilsettingsutvalg ved tilsetting av nye rektorer, fylkesopplæringssjef og andre stillinger
ved avdeling for videregående opplæring på fylkeshuset.
• HTV2 har møtt i tillitsvalgtmøtene på fylkeshuset som tillitsvalgt for våre medlemmer
i administrasjonen.
• Fylkeshovedverneombud Sigbjørn Siljan er oppnevnt av Utdanningsforbundet
Telemark etter samråd med øvrige organisasjoner i TFK.
• Harald Johansen representerer arbeidstakerorganisasjonene i yrkesopplæringsnemnda.
I tillegg har vi vært til stede på møter i hovedutvalg for kompetanse når det har vært tid og
anledning og aktuelle saker har blitt behandlet. Dette er en viktig arena for å synliggjøre oss
og påvirke politikerne selv om vi ikke har møte eller talerett i dette utvalget. Mye
påvirkningsarbeid kan gjøres i pausene og over en lunsj.
Alle tre HTV-F har gitt bistand og fungert som rådgiver i saker mellom
tillitsvalgte/enkeltmedlemmer på skolene og rektor - noen ganger ved å trekke inn
personalteamet på fylkesplan. Samarbeidet med personalsjefen og hans team er vi veldig
fornøyd med. Arbeidet med bistand til enkeltmedlemmer er i perioder tidkrevende.
51
1226
1227
1228
1229
1230
1231
1232
1233
1234
1235
1236
1237
1238
1239
1240
1241
1242
1243
1244
1245
1246
1247
1248
1249
1250
1251
1252
1253
1254
1255
1256
1257
1258
1259
1260
1261
1262
1263
1264
1265
1266
1267
1268
Følgende saker har i perioden vært framtredende:
• Skoletilbudstruktur 2020
• Budsjettarbeid – nedskjæringer
• Organisering av streiken høsten 2014
• Deltakelse i arbeidsgruppe om prosess i lokale forhandlinger i TFK
• Deltakelse i arbeidsgruppe for bygging av ny Skien videregående skole
• Forberedelser til lokale forhandlinger – lokal høringsrunde
• Lokale forhandlinger kap. 4 i 2012 og 2014
• Lokale forhandlinger kap. 3 og 5 i 20012, 2013, 2014 og 2015
• Frafall i videregående skole – ulike tiltak og prosjekter, som for eksempel NyGiv,
FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans), sommerskole m.m.
• Skolering av tillitsvalgte i ny arbeidstidsavtale SFS 2213
• Fellesskolering av tillitsvalgte og rektorer i samarbeid med
personalkontor/fylkesopplæringssjef
En annen viktig del av arbeidet er oppfølging av ATVene gjennom kurs (se årsmelding fra
skoleringsutvalget) og individuell rådgivning. Det gjennomføres to-tre samlinger for
tillitsvalgte på de videregående skolene per halvår. HTV har i perioden deltatt på klubbmøter
ved de videregående skolene. I tillegg har vi i perioden gjennomført en studietur for ATVer til
Brighton.
Utvalg fylkeskommune
Fylkesstyret har oppnevnt medlemmer til utvalg fylkeskommune. Utvalget består av 7
medlemmer. Medlemmene er hovedsakelig tillitsvalgte i vgo, samt representant(er) for
ledermedlemmer. Fylkeshovedverneombud Sigbjørn Siljan møter fast i utvalget, sammen med
de tre hovedtillitsvalgte.
Utvalg fylkeskommune fungerer som en viktig referansegruppe for HTV. Gjennom
regelmessige utvalgsmøter deles informasjon og erfaringer, slik at HTV i størst mulig grad
har oppdatert kjennskap til utfordringer i skolehverdagen for våre medlemmer. Utvalget
fungerer også som et utvidet forhandlingsutvalg, særlig i forberedelser til forhandlinger.
Utvalg fylkeskommune har to-tre møter i halvåret. Frekvensen styres etter behov. HTVer
deltar også aktivt i skolering av tillitsvalgte (Modul 2-5)
HTV-F i Telemark deltar i HTV Nettverk Sør-Vest. Dette er et forum for utveksling av
erfaringer m.m. som vi har stor nytte av. Nettverket møtes til en to dagers-samling to ganger i
året.
Sentralleddet i Utdanningsforbundet har også minst to samlinger i året for HTV-F fra alle
fylker. Dette er samlinger som er av stor verdi for arbeidet vårt.
Evaluering:
52
1269
1270
1271
1272
1273
1274
1275
1276
1277
1278
1279
1280
1281
1282
1283
1284
1285
1286
1287
1288
1289
1290
1291
1292
1293
1294
1295
1296
1297
1298
1299
1300
1301
1302
1303
1304
1305
1306
1307
1308
1309
1310
1311
1312
1313
1314
Det er en styrke for arbeidet at HTV-ressursen fordeles på tre personer. Det gir samlet sett en
bredere erfaringsbakgrunn og et større nettverk for å holde tett kontakt med
arbeidsplassnivået. Jevnlig kontakt med ATVer og utvalg fylkeskommune er viktig og nyttig
for utførelsen av vervet. Vi har i dag et meget oppegående og dyktig korps av tillitsvalgte på
skolene som gir viktige innspill og tilbakemeldinger, i tillegg til å utføre en god jobb med
Utdanningsforbundets medlemmer på arbeidsplassnivå.
Hva er vi mest fornøyd med?
• Godt samarbeid med team personal i TFK. Spesielt kan vi nevne lokale forhandlinger i
kap. 4 og i gjennomføring av streiken i august 2014.
• Økt fokus på bruk av og fordeling av tidsressurspott i de videregående skolene.
• Tettere kontakt med arbeidsplassnivå – hyppigere besøk på klubbmøter.
• God prosess med klubber/medlemmer i forberedelser til lokale forhandlinger i 2014.
• Gjennomslag for kompetansetillegg og funksjonstillegg i de lokale forhandlingene
som førte til minimal bruk av mindre objektive kriterier (resultatkriterier).
Hva er vi misfornøyd med?
• Bortfalte timer blir ikke tilbakeført til elevene, men brukes som sparetiltak. Dette fører
til økt arbeidsmengde for lærerne – flere undervisningsgrupper og en presset
arbeidssituasjon.
• Stykkprisfinansiering av videregående opplæring. Økt press på gruppestørrelser.
Hvilke utfordringer forventer vi i neste periode? Vi jobber for å:
• få til gode lokale avtaler om arbeidstid på skolene.
• oppnå målet om at mellomlederlønn skal ligge minimum 10 % over grunnlønn til
lektor 1.
• sikre at det brukes objektive kriterier i de lokale forhandlingene. Utvikling av
lønnspolitisk plan for TFK.
• sikre at ATVer og verneombud får tilstrekkelig tid/frikjøp for å utføre jobben sin.
53
1315
1316
1317
1318
1319
1320
1321
1322
1323
1324
1325
1326
1327
1328
1329
1330
1331
1332
1333
1334
1335
1336
1337
1338
1339
1340
1341
1342
1343
1344
1345
1346
1347
1348
1349
1350
1351
1352
1353
1354
1355
1356
1357
1358
Melding grunnskoleforum
Fylkesstyret vedtok i møte 22. august 2013 å opprette et grunnskoleforum Telemark med
følgende formål og oppgaver:
Formål og oppgaver:
1. Grunnskoleforum Telemark skal bestå av 5-6 medlemmer som representerer grunnskole og
som er hovedtillitsvalgte eller arbeidsplasstillitsvalgte. Gruppa skal i størst mulig grad være
selvgående, og velger selv en leder.
2. Kontaktperson grunnskole skal være et bindeledd mellom gruppa og styret.
3. Kommunikasjon i gruppa kan skje via nett, telefon og aktuelle møter.
4. Grunnskoleforum Telemark skal ha en rådgivende funksjon overfor kontaktpersonen og
fylkesstyret, og skal samtidig være en ressurs for kontaktperson/fylkesstyret i saker som angår
grunnskole og medlemmer på dette området.
5. Kontaktperson/fylkesstyret kan be grunnskoleforum om innspill og uttalelse i saker der de
finner det ønskelig.
6. Grunnskoleforum Telemark skal arbeide for å øke medlemmenes fagforeningsbevissthet,
engasjement og interesse for fagpolitiske saker på grunnskoleområdet.
Grunnskoleforum har i perioden 2013-2015 hatt åtte møter og diskutert følgende saker:
-
-
Veiledning av nytilsatte og nyutdannede lærere i grunnskole og barnehage. På oppdrag
fra fylkesstyret gjennomførte vi en undersøkelse om veiledningsordningen og praksis i
Telemark. Undersøkelsen gikk ut til samtlige lokallag
Kommuneøkonomi og kutt i skolebudsjettene
Ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet (34 årsverk i Telemark)
Karakterer på barnetrinnet
Profesjonsutdanning på nett
Arbeidstid
Profesjonsetikk
Kjennetegn på kvalitet i yrkesutøvelsen
Diskusjon rundt høringsforslag og utarbeidet høringssvar
Gnist - Strategi for ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling
Dokumentasjons- og rapporteringskrav i skolen
Elevenes læring i fremtidens skole (Ludvigsenutvalget)
Organisering av spesialundervisning og bortfall av timer
Målstyring/anonym retting
Nye kompetansekrav til undervisning
Etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»
Bruken av sosiale medier
Undervisningsvurdering /lærervurdering
Faglige karriereveier for lærere
54
1359
1360
1361
1362
1363
1364
1365
1366
1367
1368
1369
1370
1371
1372
1373
1374
1375
1376
1377
1378
1379
1380
1381
1382
1383
1384
1385
1386
1387
1388
1389
1390
1391
1392
1393
1394
1395
1396
1397
1398
1399
1400
1401
1402
-
Lærerprofesjonens etiske råd
Grunnskoleforum er en viktig møtearena for å diskutere saker i for- og etterkant av sentralt
kontaktforum. Etterhvert synes vi å ha kommet fram til en god arbeidsform. Vi organiserer
møteplanen ut fra møter i sentralt kontaktforum grunnskole, og får gjennom dette en god
oversikt over aktuelle saker.
Grunnskoleforum skal ha en rådgivende funksjon overfor fylkesstyret. Vi har til nå ikke
fremmet konkrete saker fra forumet til fylkesstyret, men har fått delegert oppgaver fra
fylkesstyret til oss. I en oppstartfase har vi hatt behov for tid til å finne form og innhold.
Framover ønsker vi å innta en mer aktiv rolle i saker som skal behandles/ fremmes for
fylkesstyret.
Vi sender ut grunnskolenytt til alle arbeidsplasser ca. to ganger pr. halvår. Målet er å formidle
viktige infosaker til samtlige medlemmer på grunnskoleområdet, og bedre
kommunikasjonsflyten mellom lokallag og fylkeslag på grunnskoleområdet.
To representanter fra Telemark deltok på todagers nettverkssamling med nettverk Øst:
Grunnskolerepresentanter fra Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold og
Buskerud i januar 2015. Meget nyttig og bra samling!
Kontaktperson grunnskole deltar på faste nettverksmøter i region Øst.
55
1403
1404
1405
1406
1407
1408
1409
1410
1411
1412
1413
1414
1415
1416
1417
1418
1419
1420
1421
1422
1423
1424
1425
1426
1427
1428
1429
1430
1431
1432
1433
1434
1435
1436
1437
1438
1439
1440
1441
1442
1443
1444
1445
Melding pensjoniststyret
Olaf Baasland har vært møtende varamedlem til det sentrale pensjoniststyret. Se ellers
oversikt over styrets sammensetning i fylkesstyrets hovedmelding.
Årsmøte 2012
Møtet blei holdt på Norsjø Hotel onsdag den 15.03.2012. Det møtte 31 representanter fra 13
lokallag, medregnet styremedlemmer og valgkomite. I tillegg til vanlige årsmøtesaker hadde
Sigurd Telnes foredrag om Hølje Nerisson Gonge.
Harald Solvang møtte på fylkesårsmøtet på Quality Straand Hotel & Resort 7.- 9. mai 2012.
Han la fram pensjoniststyrets syn på vedtektsendringer.
Nordisk pensjonistsamling i Vasa 11. – 15. juni 2012
Olaf Baasland deltok som varamedlem til det sentrale pensjoniststyret.
Styremøter
Det har vært fire styremøter i vårhalvåret og to i høsthalvåret. Styret har behandla 55 saker.
Turer i 2012
Kemer i Tyrkia 27. april – 11. mai 2012. Det var 56 deltakere + reiseledere.
Pensjonisttreff på Dalen Hotell 22. – 24. august 2012.
Tur til Kroatia 29. september – 13. oktober 2012. 67 påmeldte + 3 reiseledere.
Lederseminar på Hurdalsjøen 21. – 22. november
Harald Solvang og Gunhild Kleven Ripegutu møtte. Olaf Baasland møtte som varamedlem til
det sentrale pensjoniststyret.
Årsmøte 2013
Møtet blei holdt på Norsjø Hotell onsdag den 20.03.2013. Det møtte 28 representanter fra 13
lokallag, medregnet styremedlemmer og valgkomite. Tormod Brukåsa fra Tryg forsikring
orienterte om samarbeidsavtalen mellom Tryg og Utdanningsforbundet. Kjell Edvard
Helland, som er leder i LOP, la fram tanker om et mulig samarbeid mellom LOP og
Utdanningsforbundet.
Styremøter
Det har vært fire styremøter i vårhalvåret og tre i høsthalvåret. Styret har behandla 54 saker.
Turer i 2013
Kemer i Tyrkia 19. april – 3.mai. 42 påmeldte + to reiseledere. 17 av deltakerne var med på
en 6 dagers tur i Paulus fotspor.
Pensjonisttreff på Gaustablikk Høyfjellshotell 21.-23. august 2013. 59 påmeldte.
Lederseminar på Hurdalsjøen 19. - 20. november 2013
56
1446
1447
1448
1449
1450
1451
1452
1453
1454
1455
1456
1457
1458
1459
1460
1461
1462
1463
1464
1465
1466
1467
1468
1469
1470
1471
1472
1473
1474
1475
1476
1477
1478
1479
1480
1481
1482
1483
1484
1485
1486
1487
1488
1489
Harald Solvang og Berit Lia møtte. Olaf Baasland møtte som varamedlem til det sentrale
pensjoniststyret.
Årsmøte 2014
Møtet blei holdt på Årnes Kafeteria onsdag den 26.03.2014. Det møtte 28 representanter fra
14 lokallag, medregnet styremedlemmer og valgkomite. Britt-Helen Russdal-Hamre skulle
orientert om Arbeidsgruppas arbeid, men måtte dessverre melde forfall.
Styremøter
Det har vært fire styremøter i vårhalvåret og tre i høsthalvåret. Styret har behandla 50 saker.
Turer i 2014
Tur til Italia, Agri Hotel 07.05.14 - 14.05.14.
Pensjonisttur til Trondheim og Stiklestadspelet 26.07. – 29.07.2014.
Elvecruise St.Petersburg – Moskva 30.08 – 09.09.2014.
Lederseminar på Hurdalsjøen 21. – 22. november
Harald Solvang og Olaf Baasland møtte.
Saker som har vært aktuelle i 3-årsperioden:
• Aktivitetsplaner og budsjett
• Regnskap (orientering)
• Planlegging av pensjonistturer
• Oppdatering av pensjonistbrosjyrer
• Få ajourførte lister over kontaktpersoner for pensjonistene og pensjonistkontakter i
lokallagsstyrene, slik at alle pensjonistmedlemmer får best mulig informasjon.
• Følge opp virksomheten i lokallaga om dette er ønskelig (har gjort forsøk med
desentraliserte styremøter, men fikk liten respons).
• Planlegging av vårmøte/årsmøte
• Forslag til vedtektsendringer for å styrke pensjonistenes plass i organisasjonen
• Pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet (ønske om at Utdanningsforbundet i større
grad prioriterer arbeidet for nåværende pensjonister, eventuelt i samarbeid med LOP)
Samarbeide med pensjonistkontakt og fylkesstyret
Berit Lia, som har vært pensjonistkontakt i hele perioden, har vært et viktig bindeledd mellom
fylkesstyret og pensjoniststyret. Hun møter på styremøtene i den grad dette er ønskelig og har
gjort et stort arbeid med pensjonistbrosjyren, nettsider og distribusjon. Hun er en
ressursperson vi setter stor pris på.
Leder møter på fylkesstyremøter når pensjoniststyrets saker blir tatt opp, og vi takker for
velvilje og positivt samarbeid med fylkesstyret i perioden.
Utfordringer videre
Pensjonistgruppa er den medlemsgruppa som øker mest, og vi ønsker å være pådrivere for
57
1490
1491
1492
1493
1494
1495
1496
1497
1498
1499
1500
1501
1502
at Utdanningsforbundet skal gjøre en innsats, slik at pensjonistene føler at de har nytte av å
være medlem i vår fagorganisasjon.
Vi ønsker også å være pådrivere for å øke pensjonistaktiviteten i lokallaga, og at alle lokallag
i tillegg til pensjonistkontakten i styret også har en kontaktperson for pensjonistene.
Melding for perioden 2012 – 2015 med tilhørende vedlegg tas til etterretning.
Vedtak
58
ÅRSMØTE 2015
Sak 4
Vrådal 5. - 7. mai 2015
Sak 4: REGNSKAP 2012 – 2014
Regnskapet for perioden 2012 – 2014 viser at Utdanningsforbundet Telemark forvalter sine
økonomiske midler på en god måte. De årlige resultatene viser et underskudd i 2012 og
overskudd i 2013 og 2014 slik det framkommer i årsregnskapene. Utdanningsforbundet
Telemark ligger på et aktivitetsnivå som er tilpasset vår økonomi; og vår arbeidskapasitet i
fylkesstyret totalt sett.
Inntekter:
Aktiviteten i fylkeslaget baserer seg økonomisk på inntekter fra medlemskontingent og
OU-midler.
Kontingentinntektene refererer seg til antall medlemmer 01.01. hvert år og lønnsnivået for
disse. Kort sagt betyr flere medlemmer økte inntekter; det samme vil økt lønnsnivå for
medlemmer gjøre. Det å rekruttere nye medlemmer og å få god uttelling for våre medlemmer
i lønnsforhandlinger, vil derfor styrke fylkeslagets økonomi. Kontingentinntektene i perioden
har økt fra omlag 6,3 millioner kroner i 2012 til 7,4 millioner kroner i 2014.
OU-midlene er penger som skal gå til kursvirksomhet og skolering; en av fylkeslagets
viktigste oppgaver. Disse midlene har økt fra om lag 1,5 millioner kroner i 2012 til 1,6
millioner kroner i 2014. OU-midlene er penger som utelukkende skal gå til kurs og skolering.
Det betyr at dersom man ikke bruker opp de tildelte midlene ett år, går underforbruket tilbake
til Utdanningsforbundet sentralt. Disse restmidlene kan bli omfordelt til fylkeslag som har
hatt overforbruk og får dette refundert påfølgende regnskapsår. Fylkeslaget har i 2013 og
2014 hatt overforbruk av OU-midler og fått disse refundert fra sentralt hold.
De totale inntektene har gått fra 8,2 til 9,4 millioner kroner i perioden. Utdanningsforbundet
Telemark disponerer altså betydelige økonomiske midler.
Utgifter:
De største utgiftspostene er kursvirksomhet, lønn til ansatte, godtgjøringer for styret, frikjøp
av medlemmer i fylkesstyret og ordinær drift av fylkeskontoret.
Som sagt innledningsvis så balanserer våre kostnader stort sett de inntektene vi til enhver tid
disponerer.
Fylketsstyrets innstilling til vedtak:
De framlagte regnskaper for årene 2012, 2013 og 2014 godkjennes.
Vedtak:
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
ÅRSMØTE 2015
Sak 5
Vrådal 5. - 7. mai 2015
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
Fylkesstyrets saksutgreiing:
Fylkesstyrets arbeid i 2015-2019 skal bygge på mål for arbeidet vedtatt på fylkeslagets
årsmøte. Målene skal gjelde for fireårsperioden, og må derfor ha en viss grad av romslighet.
Samtidig må de være dekkende for det arbeidet årsmøtet mener fylkesstyret skal arbeide med.
Mål for arbeidet i fylkesstyret 2015-2019
Mål for arbeidet i Utdanningsforbundet i Telemark skal bygge på Utdanningsforbundets vedtatte
politikk. Den tematiske inndelingen er i tråd med Sentralstyrets strategiske plan for
landsmøteperioden.
Profesjonsetikk, profesjonsutvikling og kvalitet
c) arbeide for at våre medlemmer får mulighet til videre- og etterutdanning
a) arbeide for et samfunn som ivaretar og bygger velferdsstaten gjennom gode offentlige
løsninger
b) sikre fellesskapsverdier og fremme internasjonal solidaritet
c) ivareta et bærekraftig og solidarisk klimaperspektiv i politikk og praksis
k) arbeide for å sikre en god lønnsutvikling for medlemmene våre i alle tariffområder,
der størst mulig del av lønnsdannelsen skal skje sentralt
l) arbeide for at all lønn skal gis på grunnlag av objektive og forutsigbare kriterier
m) støtte tillitsvalgte i deres arbeid for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
n) arbeide for at alle medlemmer skal være omfattet av tariffavtaler
o) støtte tillitsvalgtes og verneombudenes arbeid med arbeidsmiljø
93
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
k)
l)
m)
n)
o)
synliggjøre og styrke organisasjonen
styrke samarbeid og dialog med lokallaga, og i organisasjonen for øvrig
bidra til utvikling og fornying av Utdanningsforbundets politikk
p) styrke fagforeningsbevisstheten blant våre medlemmer
Fylkesstyret mener at foreslåtte Mål for arbeidet er godt balansert, når de har en kombinasjon
av styringssignaler og handlefrihet.
For å nå de vedtatte målene, vil det nye fylkesstyret utarbeide ulike tiltak. Fylkesstyret må ta
høyde for å møte de utfordringene som samfunnet gir i løpet av fireårsperioden. Ved
utforming av tiltak må det tas hensyn til fylkeslagets rolle i organisasjonen, slik at
målsettinger er innenfor fylkesstyrets mandat og ansvarsområde.
Det vil være naturlig for fylkesstyret å ha en årlig gjennomgang og revisjon av tiltaksplanen
sammen med lokallagsledere og HTV-ere der man diskuterer ulike prioriteringer i perioden.
I arbeidet med målplanen har det i diskusjonen i fylkesstyret kommet fram mange ulike
tiltakspunkter. Disse kan eventuelt være en del av det kommende styrets tiltaksplan.
Her er noen eksempler på aktuelle tiltak:
Være aktive i arbeid med justering og utforming av utdanningspolitikk, både lokalt og
nasjonalt
Gjennomføre barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i
barnehagene
Delta aktivt i samfunnsdebatten
Delta aktivt i høringsprosesser i saker som berører våre medlemmer
Formidle eget budskap i ulike media, og delta i offentlige debatter
Være aktive i forbindelse med kommune-, fylkes- og stortingsvalg
Arbeide for god dialog med politisk nivå i kommuner
Påvirke i budsjettarbeidet
Delta aktivt i høringsprosesser
Bruke lokale forhandlingsbestemmelser
Skolering av tillitsvalgte i tariff- og forhandlingsbestemmelser
94
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
Støtte til tillitsvalgte i forhandlinger
Styrke samarbeid mellom tillitsvalgte og verneombud
Bistå medlemmer i små tariffområder
Være lokallagenes kanal til sentrale organisasjonsledd
Arbeide for å rekruttere nye medlemmer og nye tillitsvalgte
Gi god service til medlemmer og tillitsvalgte
Ha god og jevnlig dialog med tillitsvalgte og medlemmer
Avholde kurs i aktuelle tema for tillitsvalgte
Gjennomføre sentral skoleringsplan for tillitsvalgte
Delta på medlemsmøter i lokallaga
Skolering i utvalgte tema for HTV’er og ATV’er
Samarbeide med Pedagogstudentene
Fylkesstyret mener at presiseringer og konkretiseringer i form av tiltak bør vedtas som
oversendelser til det nye fylkesstyret.
95
96
97
98
1. Mål for arbeidet i Utdanningsforbundet i Telemark skal bygge på Utdanningsforbundet sin
vedtatte politikk. Den tematiske inndelingen er i tråd med Sentralstyret sin strategiske plan for
landsmøteperioden.
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
Profesjonsetikk, profesjonsutvikling og kvalitet
c) arbeide for at våre medlemmer får mulighet til videre- og etterutdanning
a) arbeide for et samfunn som ivaretar og bygger velferdsstaten gjennom gode offentlige
løsninger
b) sikre fellesskapsverdier og fremme internasjonal solidaritet
c) ivareta et bærekraftig og solidarisk klimaperspektiv i politikk og praksis
a) arbeide for å sikre en god lønnsutvikling for medlemmene våre i alle tariffområder, der
størst mulig del av lønnsdannelsen skal skje sentralt
95
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
b)
c)
d)
e)
arbeide for at all lønn skal gis på grunnlag av objektive og forutsigbare kriterier
støtte tillitsvalgte i deres arbeid for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
arbeide for at alle medlemmer skal være omfattet av tariffavtaler
støtte tillitsvalgtes og verneombudenes arbeid med arbeidsmiljø
a)
b)
c)
d)
e)
synliggjøre og styrke organisasjonen
styrke samarbeid og dialog med lokallaga, og i organisasjonen for øvrig
bidra til utvikling og fornying av Utdanningsforbundet sin politikk
f) styrke fagforeningsbevisstheten blant våre medlemmer
131
2. Innspill til tiltak framkommet i årsmøtet oversendes det nye fylkesstyret.
132
133
134
3. Fylkesstyret utarbeider forslag til tiltaksplan knytta til «Mål for arbeidet i kommende
periode». Forslaget bearbeides og kompletteres av første møte/kurs for HTV/lokallagsledere
høsten 2015. Tiltaksplanen gjennomgås og revideres hver høst.
135
136
137
Vedtak:
96
ÅRSMØTE 2015
Sak 6
Vrådal 5. - 7. mai 2015
Sak 6 ØKONOMISKE RAMMER FOR KOMMENDE
ÅRSMØTEPERIODE
Det framlagte forslaget til økonomiske rammer for neste årsmøteperiode er en plan for
hvordan det avgående fylkesstyret mener det nyvalgte fylkesstyret pr. 1. august 2015 skal
disponere de økonomiske midlene i perioden.
Det er opp til det nye fylkesstyret å disponere midlene ut fra de rammer fylkesårsmøtet
godkjenner. Det ligger også inne en forutsetning at det nyvalgte fylkesstyret kan foreta
budsjettreguleringer innenfor de gitte rammene.
De ytre rammene for økonomien i perioden bestemmer vi ikke selv. Det er vedtak i
Landsmøte og Representantskap som gir rammene for fylkeslagenes drift. Altså blir det opp
til fylkesårsmøtet å godkjenne forslaget til disponering av de antatte og gitte rammer for
perioden.
Til grunn for det framlagte forslaget til budsjett for perioden 2016 – 2019 ligger det
forutsetninger knyttet til lønns- og prisvekst. Fylkesstyret mener det kan være fornuftig å
legge antakelsene for lønns- og prisvekst ganske lave. I det foreliggende forslaget ligger det
inne en antatt årlig lønns- og prisvekst på 3 %. Noen av kostnadene er lagt inn med en
antakelse over hva som vil være det framtidige behovet, og er ikke nødvendigvis regulert. I
tillegg har vi sett på forholdene mellom regnskap 2013 mot regnskap 2014.
Budsjettforslaget for perioden 2016 til 2019 legger opp til overskudd hvert år. Dette betyr
ikke at vi ikke vil bruke opp de tildelte midlene for disse årene. Eventuelle overskudd i
perioden 2016-2018 kan avsettes som årlige avsetninger til fylkesårsmøtet i 2019, og
«restkostnaden» belastes regnskapet for 2019.
Fylkesstyret anbefaler at de økonomiske rammene for perioden 2016 – 2019 godkjennes av
fylkesårsmøtet.
97
Budsjett 2016-2019
Utdanningsforbundet Telemark
2016
2017
2018
2019
Driftsinntekter og driftskostnader
Kontingentinntekter
Tilskudd skoleringsmidler - OU
Refusjon SPK-midler
Annen driftsinntekt
Sum driftsinntekter
7 989 000,00 8 229 000,00 8 476 000,00 8 730 000,00
1 577 000,00 1 625 000,00 1 674 000,00 1 724 000,00
100 000,00 100 000,00 100 000,00 100 000,00
0,00
0,00
0,00
0,00
9 666 000,00 9 954 000,00 10 250 000,00 10 554 000,00
Lønn - Frikjøp/sos.utg. tv, utbet fra sentralt
2 051 000,00
340 000,00
241 000,00
135 000,00
52 000,00
1 860 000,00
1 660 000,00
1 024 100,00
2 340 500,00
9 703 600,00
2 116 000,00
355 000,00
250 000,00
142 000,00
53 000,00
1 918 900,00
1 710 000,00
1 043 300,00
2 392 400,00
9 980 600,00
2 183 500,00
369 000,00
260 000,00
148 700,00
54 000,00
1 979 000,00
1 760 000,00
1 055 000,00
2 502 400,00
10 311 600,00
2 264 000,00
380 000,00
270 000,00
155 700,00
55 000,00
2 045 000,00
1 814 000,00
1 124 000,00
2 554 900,00
10 662 600,00
Driftsresultat
-37 600,00
-26 600,00
-61 600,00
-108 600,00
Finansinntekter og finanskostnader
Annen renteinntekt
Annen finansinntekt
Annen finanskostnad
Resultat av finansposter
95 000,00
20 000,00
6 400,00
108 600,00
95 000,00
20 000,00
6 400,00
108 600,00
95 000,00
20 000,00
6 400,00
108 600,00
95 000,00
20 000,00
6 400,00
108 600,00
Budsjettert resultat
-71 000,00
-82 000,00
-47 000,00
0,00
Lønn - Godtgjøring/sos.utg. tv, utbet fra sentralt
Lønn - Godtgjøring/sos.utg. fylkesstyret
Lønn - Øvrige kompensasjonsordn. fylkesstyret
Lønn/honorar/sos.utg. andre
Lønnskostnader ansatte
Frikjøp tillitsvalgte
Andre driftskostnader
Reiser og kurs
Sum driftskostnader
Fylkesårsmøtet godkjenner de økonomiske rammene for perioden 2016-2019.
Vedtak:
98
ÅRSMØTE 2015
Sak 7
Vrådal 5. - 7. mai 2015
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Sak 7
Årsmøtesaker
Fylkesstyret har bestemt seg for å gruppere innsendte saker fra lokallagsårsmøtene.
Hver årsmøtesak starter med de innsendte sakene fra lokallaga. Deretter følger en
saksutredning fra fylkesstyret, og til slutt følger fylkesstyrets innstilling til vedtak.
De 4 årsmøtesakene som fremmes fra fylkesstyret er:
7.1
7.1.2 Klassedelingstall/lærertetthet
7.1.3 Kompetansekrav i voksenopplæringa, rådgiver og kontaktlærer
7.1.4 Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene
7.2
Styring, ledelse og medbestemmelse.
7.2.1 Behovet for et administrativt støtteapparat med faglig kompetanse på
kommunenivå
7.3
7.4
Organisasjonssaker
7.4.1 Vedtektssaker – kjønnskvotering
7.4.2 Maksimal kontingentsats
Enhver sak som er innsendt til Fylkesårsmøtet kan fremmes i original form, uavhengig av
fylkesstyrets innstilling.
28
29
Sak 7.1
30
Innsendte saker:
31
Fra Utdanningsforbundet Notodden:
32
33
34
Lærertetthet i skole og barnehage
Kommunal styring fører til kommunale forskjeller. Hvem er taperne? Jo, barna – elevene –
framtida i landet.
99
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
Det er et politisk ansvar å endre dette. Regjerning og Storting må ta dette ansvaret.
Fjorårets streik viste at det er et sprik mellom nasjonale ambisjoner og kommunal virkelighet.
En nasjonal norm for minsteressurs vil sikre et likeverdig tilbud for alle, uansett hvor de bor i
landet.
Barnehageloven forteller hvor mange barn en pedagog kan ha ansvaret for. Det er få
kommuner eller private eiere som forholder seg til minimumstallet, de aller fleste bruker
maksimumstallet. Normen for antall barn har ikke endret seg siden 50-tallet. Barnehage som
pedagogisk virksomhet har endret seg totalt.
Klassedelingstallet forsvant i 2003. Da ba Stortinget regjeringen gjennom tilsynsordninger
påse at delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak.
Da saken om nasjonal norm for lærertetthet i skolen var oppe i Stortinget i februar i år, ble
følgende forslag nedstemt. KrF fremmet først forslag om å øke den tidlige innsatsen i
barneskolen, gjennom å fastsette nasjonale normer for hvor mange elever det kan være per
lærer på de minste trinnene på barneskolen. SV ønsket å utvide dette, og foreslo å etablere
nasjonale standarder for alle klassetrinn. AP og Sp ønsket derimot at regjeringen skulle
fremme forslag for Stortinget for «hvordan en nasjonal bestemmelse for lærertetthet i
grunnskolen kan innføres på skole- eller kommunenivå».
Ingen av forslagene ble vedtatt.
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
Dette er for svake signaler fra regjering og storting. Internasjonal undersøkelse viser til at
Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 prosent pedagoger eller
80 prosent ansatte med barnefaglig kompetanse. Barnehagen er det første steget i
utdanningsløpet, og barnehagelærere er avgjørende for kvaliteten. Norge får kritikk for å ha så
få utdannede ansatte i barnehagen.
Utdanningsforbundet gjennomførte en undersøkelse før jul som viste at over 70 prosent av
kommunene planlegger kutt i barnehagetilbudet med mellom 1 og 5 prosent, mens 80 prosent
vil kutte tilsvarende for grunnskolen.
Hovedårsaken til kuttene viser seg å være svak kommuneøkonomi. Vi vet at omkring 90 % av
budsjettene til skoler og barnehager er lønn, så kutt på disse områdene betyr kutt i stillinger.
En sentral minstenorm koster, men har vi råd til å la være?
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
Utdanningsforbundet Notodden krever at det snarest settes en sentral minstenorm for
lærertetthet i skole og barnehage.
Fra Utdanningsforbundet Skien:
Praktiske tilvalgsfag
Klubben ved Gimsøy ungdomsskole ønsker at Utdanningsforbundet skal arbeide for å kunne
tilrettelegge for nye praktiske tilvalgsfag i stedet for 2. fremmedspråk. Mange elever i 2.
fremmedspråk strever med fag og motivasjon i tilvalgsfag. Dette gjelder særlig elever som har
fordypning i norsk eller engelsk.
75
76
100
77
Fra Utdanningsforbundet Tinn:
78
79
80
Tidstyver i barnehage og skole
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Tinn ønsker at organisasjonen har tydelig fokus på tidstyver i
barnehage og skole.
81
82
Fra Utdanningsforbundet Bamble:
83
84
85
86
Barnehagepolitisk offensiv
Fylkeslaget og lokallagene i Telemark må arbeide aktivt for å påvirke og opplyse politikere på
flere nivåer, kommuneadministrasjoner, fylkesmannen og private barnehageeiere med det mål
å sikre bred støtte om forslaget om minst 50 % barnehagelærere i hver barnehage.
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
Fra Utdanningsforbundet sentralt er dette knyttet opp mot en barnehagepolitisk offensiv som
skal nå sitt høydepunkt ved kommunevalget 2015. Utdanningsforbundet Telemark skal
arbeide for denne saken også etter kommunevalget dersom påvirkningsarbeidet ikke har nådd
frem og det legges frem konkrete forslag om minst 50 % barnehagelærere.
97
98
99
I 2003 ble klassedelingstallet som standard erstattet av begrepet ”pedagogisk og
sikkerhetsmessig forsvarlig størrelse” i opplæringsloven. Dette skulle gi større fleksibilitet for
skoleeier og skolene når det gjaldt organisering og ressursbruk.
Fra Utdanningsforbundet Porsgrunn:
Klassedelingstall i grunnskolen
Lærertettheten har over tid gått ned og klassestørrelsen tilsvarende opp på landsbasis. Tall fra
Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2010 og frem til i dag viser at det nå er
flere elever per lærer enn noen gang.
100
101
102
103
104
105
”Forsvarlig størrelse” er i beste fall et tolkningsspørsmål, og i verste fall et lett bytte for
økonomisk innstramming.
Vi ønsker at det skal være en nasjonal standard for lærertetthet og at det gjeninnføres en
maksimumsgrense for antall elever per lærer.
Utdanningsforbundet i Porsgrunn ønsker at det skal arbeides for en nasjonal standard for
lærertetthet og en maksimumsgrense for antall elever pr lærer.
106
Vi ønsker at saken sendes videre til Landsmøtet 2015.
107
108
109
110
111
112
113
Flere barnehagelærere gir en god start
Det er politisk vedtatt en bemanningsnorm for barnehage som skal iverksettes i 2020. Denne
sier ingenting om å øke antall barnehagelærere. Samtidig har Utdanningsforbundet vedtatt at
et stort satsingsområde fremover er at bemanningen i norske barnehager skal bestå av minst
50 % barnehagelærere (Barnehageoffensiven).
Utdanningsforbundet Porsgrunn ønsker at Utdanningsforbundet skal arbeide aktivt for å
101
114
115
påvirke politikerne i denne saken, og for å synliggjøre viktigheten av en høyere
pedagogtetthet i barnehagene, uten at dette skal gå utover voksentettheten.
116
Vi ønsker at saken sendes videre til Landsmøtet 2015.
117
118
119
120
121
122
Videreutdanning i barnehage
2015 skal være barnehagenes år med stor satsing på barnehage, både fra politikere og fra vårt
eget forbund. Kunnskapsministeren gikk ut med et «barnehageløft» i slutten av 2014, hvor
han vil satse på bedre kvalitet i barnehagene. Dagens barnehage er i stadig endring, og
barnehagelæreryrket får flere og flere oppgaver/utfordringer, som man har liten eller ingen
kompetanse/kunnskap til å utføre, for eksempel barn med spesielle behov.
123
124
125
126
127
128
129
130
131
Barnehagelærere som ønsker å videreutdanne seg, det være seg master eller en fordypning i
spesielle emner, må nå bekoste dette av egen lomme og må ta seg fri fra jobben uten lønn.
Denne økonomiske belastningen gjør at det å videreutdanne seg kan koste mer enn man har
råd til, og man velger videreutdanningen bort.
132
Saken videresendes til Landsmøtet 2015.
Utdanningsforbundet Porsgrunn ønsker at Utdanningsforbundet jobber for at barnehagelærere
skal få en videreutdanningsreform lik den lærere i skolen har, slik at de som ønsker det kan få
en kompetanseheving som kan være nødvendig for å utføre jobben sin på en tilfredsstillende
måte, og at lønnen blir hevet deretter.
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
Kvalitet i arbeid med lek, læring, utvikling og danning har utgangspunkt i et bredt
samfunnsmandat for barnehage og skole. Landsmøtet ba i 2012 organisasjonen om å arbeide
med å definere kvalitet på ulike nivå i utdanningen. Kvalitet skal sikre likeverdig utdanning
og forutsetter at lærere og ledere i utdanningssystemet gis gode vilkår til å gjøre jobben sin.
Dette er overordna for Utdanningsforbundet sitt arbeid med kvalitet og profesjonsutvikling.
Forståelsen av hva som er god utdanning, styrer politikernes prioriteringer og er svært viktig
for det store flertallet av våre medlemmer. Den desentrale styringen fører til at mange av våre
tillitsvalgte i lokale ledd stadig møter nye styringstiltak som begrunnes i kvalitet.
143
144
145
146
147
148
I inneværende år samles Utdanningsforbundet om barnehagepolitisk offensiv. Målet er å øke
antallet barnehagelærere i barnehagen. Regjeringen har små ambisjoner for både
kvalitetsutvikling og profesjonsutvikling i barnehagen, selv om et kvalitetsløft er varslet. I
kommunene sliter våre tillitsvalgte med trange budsjetter. Det er et stort behov for å
synliggjøre hva gode barnehager betyr for barn, og hvordan kompetente barnehagelærere og
styrere er avgjørende for kvaliteten.
149
150
151
2015 kan bli et avgjørende år når det gjelder utviklingen i grunnskole og videregående skole.
Generell del av læreplanen, verdigrunnlaget for skolen, skal revideres. Ludvigsenutvalget,
som utreder Framtidens skole, legger fram sin sluttinnstilling i juni. Den vil danne grunnlaget
102
152
153
for utviklingen av norsk skole de neste tiårene. Både verdigrunnlag, innhold og struktur kan
komme i spill som følge av dette. Det må vi kunne møte.
154
155
156
157
158
159
Videreutdanning må nå alle lærergrupper i hele utdanningssystemet og etableres på bakgrunn
av utdanningenes brede samfunnsmandater. Det er profesjonen selv som må ha hånd om
utformingen av den yrkeslange profesjonsutviklingen. Regjeringspartiene ser karriereveier
som et virkemiddel som kan bidra til å heve kvaliteten og beholde lærerne i undervisning og
klasserom. Vårt videre arbeid med karriereveier må forankres i organisasjonen og blant
medlemmer. En eventuell ordning må ha legitimitet i profesjonen.
160
161
162
Alle profesjoner diskuterer hva som er kvalitet i eget arbeid. Dersom ikke profesjonen selv
har en klar oppfatning av hva som er kvalitet i lærerarbeidet, vil det være enklere for andre å
definere det for oss.
163
164
165
I Telemark har vi våre tanker om hva som er kvalitet i utdanning. Vi vil blant annet ha
tydelige sentrale føringer for lærertettheten i barnehage og skole og kompetansekrav for alle
lærere.
166
167
168
169
170
171
172
173
Felles for alle medlemmer i Utdanningsforbundet er at læreren er den viktigste faktoren for
innhold og kvalitet fra barnehage til høgskoler og universitet. Deres kunnskap og kompetanse
er det som gjør en forskjell hver dag. At barn og unge får en trygg og solid utdanning er helt
avgjørende for samfunnet. I Telemark er det over 5000 lærere organisert i
Utdanningsforbundet som hver dag formidler kunnskap, verdier og erfaringer videre til de
unge. Det er vi som er kvalitet i utdanningen. Derfor må vi være mange nok, kloke nok, og ha
arbeidsvilkår som gjør oss i stand til å gjøre denne jobben hver dag, og derfor må vi ha
debatten om hva som er kvalitet i utdanning.
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
Utdanningsforbundets barnehagepolitiske offensiv skal bidra til at barnehagepolitikk kommer
høyere på den politiske dagsorden. Et overordnet mål er en lovfesting av en
barnehagelærernorm på 50 prosent, hvor en barnehagelærer skal kunne ha ansvar for inntil 12
barn over tre år eller 6 barn under tre år. På vei mot dette målet skal vi forsøke å synliggjøre
barnehagelærerens kunnskap og kompetanse og å synliggjøre barnehagen som utdanning.
Kunnskapsministeren har uttalt at det er store forskjeller i barnehagene når det gjelder hva
barnet vil lære og oppleve. Det har han helt rett i. Det er blant annet store forskjeller på hvor
mange barn det er per voksen og hvor mange barnehagelærere det er i hver barnehage. I
Telemark varierer bemanningstettheten fra 3,7 barn per voksen til 6,5 barn per voksen.
Pedagogtettheten varierer fra 7,1 barn per barnehagelærer til 13,4 barn per barnehagelærer.
Dette gir store forskjeller i hva en barnehage kan tilby.
Det er dokumentert at utdanningsnivået blant de ansatte og størrelsen på barnegruppen er to
avgjørende faktorer for barnehagens kvalitet. Personalet er barnehagens viktigste ressurs, og
deres kunnskap og kompetanse er den viktigste faktoren for innhold og kvalitet i barnehagen.
Skal vi ha gode barnehager, trenger vi mange nok voksne, flere lærere, og nok tid til å
103
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
forberede, planlegge, tilrettelegge, samarbeide og oppdatere oss i den viktige jobben vi skal
gjøre.
219
220
I vinter ble forslag om nasjonal norm for lærertetthet behandlet i Stortinget.
Utdanningsforbundet er klare på at vi ønsker slike standarder, men Stortinget stemte nei.
221
222
Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Telemark ønsker å fortsette arbeidet med å få på plass en
nasjonal norm for lærertetthet i skole.
223
Forslag til vedtak:
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
Stortinget har lovet bemanningsnorm innen 2020. Det skal vi følge opp og passe på at de ikke
glemmer. Nå trenger vi et tilsvarende løfte om pedagognorm. Med flere barnehagelærere får
barna et mer profesjonelt fagmiljø rundt seg. Slik blir deres behov for omsorg bedre ivaretatt
og deres arena for utvikling, lek og læring blir styrket.
Forslag til vedtak:
• Utdanningsforbundet Telemark skal fortsette å jobbe for å lovfeste en
barnehagelærernorm på minst 50 %.
• Utdanningsforbundet Telemark skal følge opp Stortingets vedtak om
bemanningsnorm innen 2020, og være pådrivere for at det skal gjennomføres så
tidlig som mulig.
7.1.2 Klassedelingstall / lærertetthet
Utdanningsforbundet var sterkt kritisk da Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
opphevet paragrafene i opplæringsloven om klassedelingstall i 2003. Med disse endringene
forsvant maksimumsgrensene for antall elever per klasse. I stedet fikk vi en paragraf som sier
at elevene ikke må deles inn i grupper eller klasser som er større enn det som er pedagogisk
og trygghetsmessig forsvarlig. Ordlyden er problematisk fordi det ikke eksisterer klare
kriterier for hva som anses som forsvarlig i denne sammenhengen. Dermed blir det også
vanskelig å utføre tilsyn på om kravet i loven etterfølges.
• Utdanningsforbundet Telemark skal fortsatt jobbe for en nasjonal norm for lærertetthet
i skole.
7.1.3 Kompetansekrav i voksenopplæringa, rådgiver og kontaktlærer
Kvalitet i undervisningen har også voksne i Norge krav på. På kommune- og fylkesnivå er det
lovpålagte oppgaver knyttet til voksnes læring, og det er, både i opplæringsloven og i
introduksjonsloven, lagt vekt på at undervisningen skal være tilpasset den enkelte. Elevene
skal ha god oppfølging, både i de enkelte fagene, og i rådgiving rundt videre veivalg
104
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
framover. Elevmassen i voksenopplæringene er annerledes i dag enn før. Mange av elevene
våre skal videre til høyskole og universitet, eller de skal ha hjelp til å anvende den
universitetsutdanningen de allerede har før de kommer til Norge. Lovverket er imidlertid
formulert noe vagt hva gjelder kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for at det skal
ansettes lærere med godkjent kompetanse og at det skal sikres kontaktlærer og rådgiver for de
elevene som har krav på disse tjenestene. Dette er uheldig, og svekker voksnes mulighet for
reell undervisning og god oppfølging.
250
251
252
253
254
255
Kompetansekrav som det står i dag for ordinær skole i opplæringsloven:
§ 10-1: Kompetansekrav for undervisningspersonell
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og den vidaregåande
skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare
forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i
undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag.
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
Kompetansekrav som det står i dag i introduksjonsloven:
§ 19: Den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap, skal som hovedregel ha
faglig og pedagogisk kompetanse.
270
271
272
273
274
275
Krav om rådgiver for voksenopplæring som det står i dag i opplæringsloven:
§ 4A-8. Rådgiving
Vaksne med rett til opplæring etter §§ 4A-1 og 4A-2 har rett til rådgiving for å
kartleggje kva tilbod den voksne har behov for.
Lovverket i dag:
Kompetansekrav som det står i dag for voksenopplæringa i opplæringsloven:
§ 4A-5: Kompetansekrav for undervisningspersonell
§ 10-1 med tilhøyrande forskrift gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet.
Departementet kan gi forskrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan formell
pedagogisk kompetanse. For opplæring etter § 4A-2 andre leddet gjeld ikkje § 10-1
med tilhøyrande forskrift. Opplæringa skal likevel skje under fagleg og pedagogisk
rettleiing.
Forskrift til introduksjonsloven:
Bestemmelsens tredje ledd fastsetter krav til kompetanse for den som skal undervise i
norsk og samfunnskunnskap. Hovedregelen er at læreren må ha godkjent
lærerutdanning. Den som skal undervise etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap,
bør i tillegg ha norsk som andrespråk.
Krav om rådgiver for ordinær skole som det står i dag i opplæringsloven:
§ 9-2. Rådgiving (og skolebibliotek)
Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om
sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter.
Krav om kontaktlærer i ordinær skole som det står i dag i opplæringsloven:
105
276
277
278
279
280
281
§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper
Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har
særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som
gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med
heimen.
282
Forslag til vedtak:
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
Utdanningsforbundet må på alle nivåer arbeide for
• at lærere som tilsettes for å undervise voksne etter opplæringsloven og
introduksjonsloven, uten unntak skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.
• at elevers rett til kontaktlærer, og rett til rådgivning av samme omfang og kvalitet som
etter opplæringslovens § 9.2, tas inn i lovens kapittel 4A, opplæring spesielt tilrettelagt
for voksne.
• at tilsvarende formuleringer tas inn i introduksjonsloven, slik at voksne som får
opplæring i norsk og samfunnskunnskap, også er sikret retten til kontaktlærer og
fullverdig rådgivning.
293
7.1.4 Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene
294
295
296
297
Universitets- og høgskolesektoren har gjennom flere år vært under press, og forventningene
til sektoren ser ut til å øke. Regjeringen har store ambisjoner for norsk høyere utdanning. Det
er viktig at det settes av tid og penger slik at sektoren rustes opp til å kunne håndtere alle de
nye og store oppgavene.
298
299
300
301
302
303
Regjeringen ønsker at fremtidens lærere fra 2017 må ha femårig masterutdanning.
Ambisjonen uttales i en tid hvor mange i sektoren går av med pensjon. Oppbygning av faglig
kompetanse er en tidkrevende prosess, og tildelingen av nødvendige rekrutteringsstillinger er
for liten. I høgskolesektoren er mulighetene for faglig kvalifisering ganske begrensede. De
nødvendige FoU-ressurser kommer i liten grad høgskolelektorene og førstelektorene til gode.
Deres arbeidstid går i stor grad til undervisning.
304
305
306
307
308
Lov for universiteter og høgskoler pålegger institusjonene å utføre forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er en institusjonell plikt til å forske eller drive fram ulike
utviklingsarbeider. I dagens lærerutdanninger er det svært ulikt hva vitenskapelig ansatte får
av forskningstid. Tidsressursene er som regel spredt gjennom undervisningsåret, og det er
typisk nok vanskelig å finne samlet tid for å komme videre med et prosjekt.
309
310
311
Utdanningsforbundet mener det er nødvendig at alle vitenskapelig ansatte i lærerutdanningene
får en reell mulighet til å arbeide med forsknings eller utviklingsarbeid ved at en del av
årsverket settes av til dette - fra professor til høgskolelektor.
312
313
I dagens lærerutdanninger er det en tendens til at færre av de ansatte har bakgrunn fra skole og
barnehage. Fagpersonalets mangel på erfaringer fra praksisfeltet er trolig større i dagens
106
314
315
lærerutdanningsinstitusjoner enn i de tidligere lærerskolene. Det fører til at
profesjonskunnskapen stilles i skyggen av krav om førstekompetanse.
316
317
318
319
320
Utdanningsforbundet går inn for at det er ønskelig at fagpersonalet i lærerutdanningene har
erfaring fra det utdanningsløpet de skal utdanne for. Dersom de mangler slik praksiserfaring,
må institusjonen sørge for at de gis muligheter for å skaffe seg erfaringer i løpet av en viss
periode. Tilsvarende mener Utdanningsforbundet at alle fagansatte i lærerutdanningene må få
reell mulighet for å kvalifisere seg til førstestillingsnivå i løpet av en viss periode.
321
322
323
324
325
326
327
328
Utdanningsforbundet må på alle nivåer arbeide for
• at alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler skal sikres individuell rett
til forskning.
• at det stilles krav om at utdanningsinstitusjonene har en høy andel ansatte med både
profesjonskunnskap og faglig kompetanse.
• at lærerutdanningsinstitusjonene forplikter seg til å tilby faglige kvalifiseringsprogram
som gir førstekompetanse.
329
330
331
332
333
334
Landsmøtesak 5/2012, profesjonsetikk i praksis, omhandlet en rekke tiltak som skulle
understøtte og styrke profesjonens etikk-kompetanse generelt og profesjonsetikk spesielt. Et
av de foreslåtte tiltakene i landsmøtesaken var etableringen av et profesjonsetisk råd, som
skulle ha som overordna mål å bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram
profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål i det offentlige rom.
335
336
337
338
339
Landsmøtesaken gikk relativt langt i å skissere mulige oppgaver for et profesjonsetisk råd i
sin innstilling, men landsmøtet ønsket et bedre kunnskapsgrunnlag. Det ble derfor fattet
vedtak om at mandatet og sammensetningen av et profesjonsetisk råd skulle utredes nærmere,
og at en sak om en eventuell etablering først skulle behandles på landsmøtet i 2015.
Utredningen foreligger nå i form av temanotat 5/2014.
340
341
342
343
344
345
346
Temanotatet legger vekt på å belyse følgende to overordnede problemstillinger:
1. Hva kan og bør mandatet til et mulig profesjonsetisk råd være? Hva ønsker vi
med et profesjonsetisk råd?
2. Hvordan kan og bør et mulig profesjonsetisk råd settes sammen? Hva tror vi vi
kan oppnå med et profesjonsetisk råd?
I temanotatet understrekes det at det er viktig å diskutere disse spørsmålene før diskusjonen
om man mener det bør etableres et råd.
347
348
Hva et profesjonsetisk råd bør være, kommer fram i føringene til sentralstyret fra landsmøtet
2012, hvor sentralstyret ble bedt om å ta følgende momenter med seg videre i saken:
349
350
351
• Det skal ikke være noe sanksjonerende råd. Når det oppstår saker som offentligheten
er interessert i, bør det være naturlig for rådet å bruke sin stemme til å ytre seg
prinsipielt om tematikken uten å felle dommer i konkrete tilfeller.
107
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
• Rådet må være autonomt. Det bør ha en så fri stilling som mulig og ikke styres av
Utdanningsforbundets politiske virksomhet, selv om vi påtar oss ansvaret for å
opprette rådet og drive det økonomisk.
• Rådet bør være relativt lite (5-6 medlemmer), med god profesjonsetisk kompetanse.
Det er naturlig å se for seg lærerutdannere og moralfilosofer som kan uttale seg fritt,
prinsipielt og med faglig tyngde.
• Foruten å uttale seg prinsipielt i dagsaktuelle saker, bør rådet også sette agenda. Rådet
må ha som oppgave å løfte fram i offentligheten det de mener er viktige etiske
aspekter ved arbeidet i barnehager og skoler.
• Rådets virksomhet bør være tydelig gjennom egne nettsider. Uttalelser, kronikker,
artikler og foredrag må være tilgjengelig.
• I neste landsmøteperiode skal lærerprofesjonens etiske plattform revideres. Rådet bør
få ansvaret for revidering i nært samarbeid med lærerorganisasjonene.
366
367
Hva kan og bør mandatet til et profesjonsetisk råd være? Her er det i korte trekk skissert tre
mulige alternativer:
368
369
370
371
372
373
374
Mandat A: Etikk i den offentlige samfunnsdebatt – Løfte fram profesjonens unike bidrag i
offentligheten, gjennom debatter og aktiv tilstedeværelse på vegne av profesjonsetikken.
Mandat B: Etikk i samfunnsdebatt og profesjonsutvikling – Være et rådgivende organ for
profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål.
Mandat C: Etikk for profesjonen – Være et rådsutvalg for Utdanningsforbundet og
samarbeide med organisasjonsleddene internt.
375
Hvordan kan/bør et råd settes sammen gitt de tre ulike mandatene?
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
Sammensetning A: Flertallet av rådsmedlemmene kommer fra forskjellige akademiske
disipliner, f.eks. utdanningsforskning, psykologi, moralfilosofi osv, alle med særlig god etikkkompetanse og kunnskap om utdanningssektoren.
Sammensetning B: Rådsmedlemmer fra forskjellige fagfelt/akademiske disipliner og/eller
sektorer (f.eks.: barneombudet, FUG/B) – med særlig god kompetanse og kunnskap om
utdanningssektoren.
Sammensetning C: Rådutvalgets medlemmer kommer fra profesjonen, alle deler av
praksisfeltet er representert. Alle må ha særlig etikk-kompetanse. Kun tilknytning til
profesjonen.
Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Telemark har diskutert problemstillingene rundt
etableringen av et profesjonsetisk råd både med tanke på sammensetning og mandatet.
Fylkesstyret er redd for at et råd uten mandat til sanksjonering vil bli et råd som vil ha
problemer med å synes i den offentlige debatten. Styret mener også at etableringen av et råd
kan tjene mot sin hensikt. Aktører som kan tenkes å sitte i et råd vil kunne miste noe av sin
integritet og synlighet i debatten ved at de da blir tatt til inntekt for Utdanningsforbundets
politikk istedenfor å være frittalende aktører.
108
393
394
Fylkesstyret vil på bakgrunn av dette ikke anbefale at landsmøtet vedtar å opprette et
profesjonsetisk råd.
395
Forslag til vedtak:
396
397
398
• På bakgrunn av forslagene til mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd vil
årsmøtet i Utdanningsforbundet Telemark ikke anbefale at det opprettes et slikt råd i
regi av Utdanningsforbundet.
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
433
1. Utdanningsforbundet Telemark skal
• fortsette å jobbe for å lovfeste en barnehagelærernorm på minst 50 %.
• følge opp Stortingets vedtak om bemanningsnorm innen 2020, og være pådrivere for
at det skal gjennomføres så tidlig som mulig.
• fortsatt jobbe for en nasjonal norm for lærertetthet i skole.
1. Utdanningsforbundet må på alle nivåer arbeide for:
• at lærere som tilsettes for å undervise voksne etter opplæringsloven og
introduksjonsloven, uten unntak skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.
• at elevers rett til kontaktlærer, og rett til rådgivning av samme omfang og kvalitet som
etter opplæringslovens § 9.2, tas inn i lovens kapittel 4A, opplæring spesielt tilrettelagt
for voksne.
• at tilsvarende formuleringer tas inn i introduksjonsloven, slik at voksne som får
opplæring i norsk og samfunnskunnskap, også er sikret retten til kontaktlærer og
fullverdig rådgivning.
2. Utdanningsforbundet mener at
• alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler skal sikres individuell rett til
forskning
• det må stilles krav om at utdanningsinstitusjonene har en høy andel ansatte med både
profesjonskunnskap og faglig kompetanse.
• lærerutdanningsinstitusjonene må forplikte seg til å tilby faglige kvalifiseringsprogram som gir førstekompetanse
3. På bakgrunn av forslagene til mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd vil
årsmøtet i Utdanningsforbundet Telemark ikke anbefale at det opprettes et slikt råd i
regi av Utdanningsforbundet.
Vedtak:
109
434
7.2 Styring, ledelse og medbestemmelse
435
436
Innsendte saker:
437
Fra Utdanningsforbundet Sauherad:
438
439
440
441
442
Bedriftsdemokratiet under press
Lov- og avtaleverk er satt under kraftig press. KS sitt forslag til ny arbeidsavtale og
arbeidsministerens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven er eksempler på det. UNIO og
LO er rasende. Når lov og avtaleverk svekkes, øker arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers
vern svekkes. Da vil også bedriftsdemokratiet (medbestemmelse) være i stor fare.
443
444
445
446
447
448
I praksis vil en på sikt svekke fagforeningenes makt og innflytelse. Denne utviklingen må
Utdanningsforbundet og de andre fagforeningene være en forkjemper for å få stoppet. Vi vil
beholde lov og avtaleverket, styrke det for fremtidige generasjoner og verne den norske
modellen. En av de største utfordringene er at avtaleverket tilsynelatende ser likt ut, men det
blir lagt inn lokal tilpassing dersom dette er hensiktsmessig for arbeidsgiver. Vi kommer snart
oppi flere prinsippdiskusjoner om dette.
449
450
451
452
Vi vil ha reell medbestemmelse både på representasjonsnivå og på individnivå.
Utdanningsforbundet - Sauherad må være en kraftig og synlig motvekt til innføring av
ledelses- og styringssystemer som er forankret i amerikansk ledelsesfilosofi, herunder New
Public Management, og lov- og avtaleendringer som svekker det lokale bedriftsdemokratiet.
453
454
Årsmøtet i Sauherad ber om at sak om bedriftsdemokrati blir tatt opp som sak på
Fylkesårsmøtet, og at saken tas videre på Landsmøtet 2015.
455
456
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
Kommuneøkonomi
I forbindelse med budsjettarbeidet i kommunene for 2015 må mange kommuner kutte i
budsjettet for skole og barnehage. Utdanningsforbundets undersøkelse viser at 80% av landets
kommuner planlegger å kutte i skoletilbudet og 70% i barnehagene. Det blir færre
delingstimer og flere elever pr. lærer. Videre blir skolene pålagt å redusere vikarbruken til et
minimum. Konsekvensene for barnehagene blir mye det samme: Mindre voksentetthet og
redusert vikarbruk. Samtidig er kvalitet i skole- og barnehage et sentralt satsingsområde for
regjeringa. Dette illustrerer det misforholdet mellom det som blir vedtatt av planer sentralt og
det som skole- og barnehageeier får til disposisjon for å følge opp disse. Kort sagt: Man skal
redusere ressurstilgangen samtidig som læringsutbytte skal økes.
467
468
469
En tilfredsstillende kommuneøkonomi er avgjørende for kvaliteten på tjenestene skole- og
barnehageeier leverer. Derfor er det trist å konstatere at gapet mellom politiske lovnader og
kommunal virkelighet stadig blir større.
470
471
Utdanningsforbundet Sauherad ber om at sak om kommuneøkonomi blir tatt opp som sak på
fylkesårsmøtet, og at saken tas videre til Landsmøtet 2015.
110
472
473
474
475
476
Etter at KS overtok som våre arbeidsgivere har vi blitt lønnstapere i oppgjør etter oppgjør. KS
viser ingen vilje til å bruke lønn som virkemiddel for å øke yrkets status, samtidig som de
uttrykker at det lokale selvstyret skal styrkes. De har heller ingen forståelse for
lærerprofesjonens krav rundt arbeidstidsforhandlinger verken i skole eller barnehage.
477
478
Utdanningsforbundet kommer stadig ut i brudd og konflikter med KS, både i tariffoppgjør og
ved arbeidstidsforhandlinger. Vår tålmodighet overfor KS som arbeidsgiver er slutt.
479
480
481
482
Vi ønsker sterkere nasjonal styring over utdanningssektoren.
•
Nasjonale standarder
•
Nasjonalt lønnssystem
•
Felles politisk behandling/styring/ utvikling
483
484
Etter vårt syn vil derfor en overføring tilbake til staten være svaret på disse ønskene, når vi
ønsker endringer.
485
486
487
488
Utdanningsforbundet Porsgrunn ønsker at Utdanningsforbundet skal arbeide for at staten får
overført forhandlingsansvaret for lærere i barnehage og skole.
Saken sendes Landsmøte 2015 for videre behandling.
489
490
491
492
493
494
495
496
Streikeperioden sommeren 2014, og tiden før og etter, forsterket et inntrykk av at det mangler
tillit mellom partene og nivåene i utdanningssektoren. Videre blir det stadig tydeligere at
nasjonale myndigheter har store ambisjoner for utdanningsfeltet, mens realiteten ute i
kommune-Norge, som har ansvar for å virkeliggjøre det meste av ambisjonene, er en helt
annen. Dermed blir det et misforhold mellom ambisjon og realitet som skaper mistillit og
avmakt.
497
498
499
500
501
502
503
504
Utdanningsforbundet mener kommunene må settes bedre i stand til å prioritere utdanning som
et langsiktig virkemiddel for vekst og utvikling gjennom en styrket kommuneøkonomi. Økte
overføringer til kommunene har hatt lite gjennomslag blant flertallet av sentrale politikere.
Det forestående kommune- og fylkestingsvalget blir viktig for å bringe kommuneøkonomien
høyere på dagsorden, og for å gjøre det vanskeligere for sentrale politikere å lukke øynene for
de problemene kommuner og fylkeskommuner sliter med. For oss vil kommunevalgkampen i
2015 være en viktig arena for å få fram dette misforholdet og til å konfrontere politikere og
partier med det.
505
506
507
508
509
510
• Utdanningsforbundet Telemark skal fortsatt jobbe for å styrke kommuneøkonomien.
Utdanningsforbundet har fremmet forslag til tiltak som i større grad vil forplikte og binde
kommunene, gjennom fastsatte normer og standarder i lovverket, men også ved øremerking
og styring av midler til vår sektor. De siste årene har vi oppnådd lite denne veien. Det synes å
være tverrpolitisk enighet om at kommunene skal ha størst mulig handlefrihet. Vi frykter at
denne tendensen vil forsterkes gjennom kommunereformen.
111
• Utdanningsforbundet Telemark vil følge opp kommunereformen med økt fokus på
retten til medbestemmelse på alle nivå der beslutninger fattes.
• Utdanningsforbundet Telemark skal arbeide for at videregående opplæring fortsatt må
være et regionalt ansvar.
511
512
513
514
515
516
517
518
519
520
521
522
523
524
525
Ulike styringstrender og endrede ansettelsesforhold i arbeidslivet påvirker det langsiktige
samarbeidet mellom partene i utdanningssektoren. Grunnleggende utdanningspolitiske
problemstillinger er nært forbundet med spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha. Etter
Stortingsvalget 2013 har privatisering som politikk i utdanningssektoren fått fornyet
aktualitet. Økt privatisering er en utvikling som berører grunnleggende verdier og prinsipper
for Utdanningsforbundet, som fagforening og profesjonsorganisasjon. Barns og unges rett til
likeverdighet og kvalitet i opplæringen samt utdanningens brede samfunnsmandat utfordres.
Utviklingen vi ser består av mange små endringer som samlet sett får betydelige
konsekvenser for utviklingsarbeidet i barnehager og skoler, for fagforeningenes rolle og
tillitsvalgtes rett til medvirkning og medbestemmelse i samfunnsutviklingen generelt.
526
527
528
Utviklingen vi ser nå krever at partssamarbeidet på alle nivå må forsvares og styrkes.
Partssamarbeidet, sentralt og lokalt, er Utdanningsforbundets viktigste virkemiddel for
innflytelse. Samarbeidet rommer både formell og uformell medbestemmelse.
529
530
531
532
533
534
535
Vi må videreutvikle alliansepolitikken, og arbeide for å sikre reell medbestemmelse for
tillitsvalgte på de nivå hvor beslutninger fattes. Vi må sikre at lov- og avtaleverk som
regulerer profesjonens lønns- og arbeidsvilkår sees i sammenheng, og at samarbeidet mellom
stat, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner blir mer tillitsskapende, systematisk og
forpliktende. Ofte handler samarbeidet lokalt i hovedsak om lønns- og arbeidsvilkår.
Innlemming av faglig/pedagogiske tema vil kunne være med på å styrke profesjonens
innflytelse.
536
537
538
539
540
541
542
543
544
545
• Utdanningsforbundet skal arbeide for at partssamarbeidet på alle nivå forsvares og
styrkes.
Innenfor utdanningssektoren er interessen for ledelse økt, både fra politisk hold og fra
sektoren selv. God ledelse blir sett på som en nøkkel til kvalitet. Utdanningsforbundet mener
at ledere i skoler og barnehager skal ha lærerutdanning og erfaring som lærere i tillegg til
utdanning innen utdanningsledelse. Utdanningsforbundet må arbeide videre med å utvikle og
tydeliggjøre vårt syn på ledelse, og vise hvilke rammebetingelser som kreves. Vi mener et
godt samarbeid mellom leder og tillitsvalgte vil kunne bidra til at profesjonens totale
innflytelse øker, og være en motvekt til den styringspraksis vi ser i dag.
546
547
548
549
550
551
552
I utdanningssystemet fra barnehage til universitet og høyskole, skapes en viktig del av
grunnlaget for morgendagens demokrati, både i samfunns- og arbeidsliv. Utdanning skal
inspirere og understøtte barn og elevers innsats for å utvikle seg til engasjerte og kritiske
samfunnsborgere og arbeidstakere. Profesjonsutøvere har også et ansvar for å varsle når
rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Vi ser i dag tydelige tegn på at
kommuner og fylkeskommuners krav til lojalitet er sterkere enn viljen til å åpne opp for
kritiske ytringer. Kvaliteten i barnehager og skoler er avhengig av at styrere, skoleledere,
112
553
554
barnehagelærere, lærere og andre profesjonsutøvere kan gi uttrykk for faglige vurderinger av
både gjeldende og forslått utdanningspolitikk.
555
556
557
558
559
560
561
• Utdanningsforbundet skal arbeide for at ledere og ansatte som varsler om faglig og
etisk uforsvarlige forhold skal ha trygghet for at slik varsling blir vurdert som positiv.
Utdanningsforbundet har i lang tid pekt på at finansieringsmodellen for høyere utdanning er
en hemsko for kvalitet i sektoren. Særlig rammer den profesjonsutdanninger der
praksisopplæring inngår i utdanningen. Derfor sa landsmøtet at finansieringsmodellen for
høyere utdanning må revideres slik at en bedre sikrer kvalitet i forskning og undervisning.
Revisjonen må også sikre forutsigbare rammevilkår for vitenskapelig ansatte.
562
563
564
565
566
567
568
569
570
571
572
573
574
575
576
577
578
579
580
581
582
583
584
585
586
587
588
589
590
591
592
593
594
• Utdanningsforbundet skal arbeide for å sikre ressurser til en styrket praksisrettet
opplæring i profesjonsutdanningene.
7.2.1 Behovet for et administrativt støtteapparat med faglig
kompetanse på kommunenivå
Opplæringsloven (§13-1, fjerde ledd) slår fast at «kommunen skal ha skolefaglig kompetanse
i kommuneadministrasjonen over skolenivå». Kommunen v/kommunestyret er ansvarlig for at
hele kommuneorganisasjonen etterlever reglene i opplæringsloven med forskriftsverk,
medregnet den enkelte skolen og overfor den enkelte eleven jf. opplæringsloven § 13-10 og
kommuneloven § 6. Likevel er det slik at enkelte kommuner faktisk delegerer alt ansvar ned
på barnehage- og skolenivå.
Hva gjelder barnehagene, uttaler Utdanningsforbundet i sitt høringssvar til NOU 2012: Til
barnas beste» « ..at utvalget ikke har gått langt nok i kravet om barnehagefaglig kompetanse i
kommuneadministrasjonen over barnehagenivå, og foreslår samme lovbestemmelse som i
opplæringsloven.»
Det etablerte styringssystemet, med ulike og til dels motstridende styringssignaler, stiller
ledere i barnehage og skole overfor store utfordringer, særlig i spørsmålet om hvor lederne
primært skal ha lojaliteten sin. Ledere kommer ofte i skvis mellom lojalitet til mandatet og til
barn og unge på den ene siden, og lojalitet til oppdragsgiver/arbeidsgivers styringsønsker på
den andre siden. Mange ledere opplever i tillegg motstridende krav mellom lovfestede
rettigheter for barn og unge, og kravet om å holde seg innenfor utilstrekkelige økonomiske
rammer. Dette stiller ledere som profesjonsutøvere overfor store faglige og etiske dilemma.
Pedagogisk lederskap handler om å legge til rette for at lærere i barnehage og skole får bruke
sitt profesjonelle skjønn i møte med barn og elever, og med det medvirke til utvikling og
læring. Mange rektorer og styrere finner det allerede vanskelig å finne tilstrekkelig tid til å
være faglig-pedagogiske ledere, fordi stadig nye oppgaver og krav til rapportering trekker i
retning av byråkratisering og administrasjon.
I KS´ eierstrategi for barnehage og skole leser vi:
113
595
596
597
598
599
600
601
602
603
604
605
606
607
608
609
610
611
612
613
614
615
616
617
618
619
620
621
622
623
624
625
626
627
628
629
630
631
632
«Det barnehage- og skoleadministrative kommunenivå er av stor betydning - for både
politikerne og skolene. Barnehagene og skolene trenger en «oversettelse» av de politiske
prioriteringene og målene til «sitt språk», og politikerne trenger et administrativt nivå med
kapasitet og kompetanse til å jobbe med kvalitetsarbeid og lovmessige forpliktelser. Mangler
denne kapasiteten, risikerer politikerne å miste viktig styringsinformasjon, og faren er dermed
til stede for at de ytre måleresultatene vil dominere kommunikasjonen og kvalitetsarbeidet. Å
stille krav til kvalitetsarbeidet er grunnleggende for god eierstyring.»
633
634
635
636
637
Hvordan definerer vi EN barnehage? I Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) står følgende under punkt
9.3 Styrer/daglig ledelse: Departementet ser behovet for å klargjøre hva som ligger i begrepet
#hver barnehage» i forslaget til styrerbestemmelse. Flere bestemmelser i barnehageloven
bruker begrepene «hver barnehage» og «barnehagen». I dagens fortolkning av
bestemmelsene om familiebarnehager står det at en familiebarnehage er organisert
Utdanningsforbundet mener i likhet med det KS hevder her, at barnehagefaglig/skolefaglig
kompetanse på kommunenivå er nødvendig og avgjørende for å kunne oppnå en
hensiktsmessig balanse mellom nasjonal styring, lokalt handlingsrom og profesjonell frihet i
yrkesutøvelsen.
•
Utdanningsforbundet skal arbeide for at våre kommuner skal ha et administrativt
støtteapparat med faglig kompetanse både på barnehage- og skoleområdet.
Barnehagene trenger nasjonale kvalitetsbestemmelser. De ansattes kompetanse har stor
betydning for kvaliteten i barnehagene. Forslagene om å lovfeste en grunnbemanningsnorm
og å øke pedagogtettheten, samt pålegg om system for kompetanseheving, er noe vi mener vil
bidra til å heve kvaliteten i barnehagene. Å øke pedagognormen til 50 % av de ansatte, er et
viktig tiltak Utdanningsforbundet har jobbet for lenge. Utdanningsforbundet mener at
minst 50 % av de ansatte skal være barnehagelærere.
Det er den siste tiden investert store summer i bygging av barnehager, og innvesteringer og
satsing har gått på kvantitet framfor kvalitet. Utviklingen går i retning av stadig større enheter.
Barnas oppholdstid i barnehagene er utvidet uten at bemanningen har økt tilsvarende.
Utdanningsforbundet mener det nå er på høy tid å rette fokuset på kvalitet og innhold i
barnehagene. Vi trenger et lov- og avtaleverk som tydeligere definerer regler for bemanning,
organisering og ledelse.
I hht. barnehagelovens § 17 skal «Barnehagen ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ
ledelse.» Lovligheten av å omorganisere eksisterende barnehage i større enheter, hvor man
samordner styrerfunksjonen samtidig som man foretar reduksjon i ledelsesressursen er meldt
inn som sak til fylkesmannen av lokal- og fylkeslag uten at vi har fått direkte medhold. Dette
viser behovet for et tydeligere regelverk.
114
638
639
640
annerledes enn en ordinær barnehage fordi de enkelte hjemmene i familiebarnehagene «kan
ligge i en viss geografisk avstand fra hverandre» I motsetning til en familiebarnehage, må en
ordinær barnehage ha lokaler som ligger i nærheten av hverandre.
641
642
643
644
645
I O.t.prp. nr.68 (1993- 94) ble styrerens oppgave definert: Styreren må i tillegg være
tilgjengelig for foreldre. Alle ansatte må ha en fast personalleder å forholde seg til. Det som
er sagt om styrerens oppgaver tilsier at han/hun daglig bør være mest mulig til stede i
barnehagen. Tidligere forarbeider til loven, reelle hensyn og høringsinstansenes syn peker til
sammen helt entydig i retning av at hver lokale enhet må ha en styrer.»
646
647
648
649
650
I 2001 sendte barne- og familiedepartementet ut et skriv til fylkesmenn og kommuner
angående «spørsmål knyttet til forståelsen av lov om barnehager § 16 om styrer». Begrepet
«hver barnehage» og «barnehagen» og «daglig ledelse» blir da forstått som en lokal enhet.
Ser man begrepet «daglig ledelse» i lovens ordlyd, forarbeid og reelle hensyn, taler det samlet
sett for at hver lokale enhet må ha en styrer.
651
652
653
654
655
656
657
658
659
660
661
662
663
I departementets merknader til § 17 i barnehageloven står det følgende om unntak: «Det kan
imidlertid tenkes unntakstilfeller der det kan være behov for at flere barnehager samler sine
styrerressurser, for eksempel i et lederteam. Departementet forutsetter da at en slik
samordning ikke fører til reduksjon av styrerressursen i den enkelte barnehage. Videre står
det: «Rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet
med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale.
664
665
666
667
668
669
670
Utdanningsforbundet mener det må lovfestes at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal
komme barna i barnehagen til gode. Dette er i tråd med rettstilstanden i sammenlignbare
sektorer på kunnskapsdepartementets område, jf. privatskoleloven. Midlene skal uavkortet
benyttes til å gi barn et pedagogisk tilbud i tråd med godkjenningen og barnehagelovens mål,
krav og forskrifter.
Utdanningsforbundet mener derfor at samme lovbestemmelse som i privatskoleloven også må
gjelde private barnehager:
671
§ 6-3. Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar
672
673
•
•
•
Hver barnehage skal ha en styrer.
Én barnehage må defineres som én samlokalisert geografisk enhet.
Adgangen til å gi varige dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske
ledere må fjernes.
Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom
anna at skolen ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande,
verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens
eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at
115
alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
675
676
677
678
679
680
681
Utdanningsforbundet er negativ til at departementet godtar at private barnehager tilbyr en
tjeneste der personalkostnadene er lavere enn i kommunale barnehager. Private
barnehageeiere har jevnt over lavere utgifter til pensjon for sine tilsatte enn det kommunale
barnehagene har. Ved å godta at de private barnehagene tilbyr tjenester med lavere
personalkostnader enn det offentlige, godtar myndighetene samtidig, enten at barna i private
barnehager tilbys en dårligere totalbemanning, eller at de ansatte har dårligere lønn- og
arbeidsvilkår, eller en kombinasjon av disse.
682
Private barnehager får fra 2014 samme tilskudd som kommunale.
• Utdanningsforbundet Telemark skal jobbe for at finansieringsordningen til de private
barnehagene endres. Reelle utgifter til pensjon skal ikke inngå i
finansieringsmodellen, men dekkes særskilt.
683
684
685
686
687
688
689
690
691
692
•
Utdanningsforbundet skal arbeide for at tilsyn med kommunale barnehager og
enkeltstående private barnehager og skoler må legges til fylkesmannen. Tilsyn med større
private kjeder på utdanningsområdet må legges til direktoratet.
693
694
695
696
697
698
699
700
701
702
703
704
705
706
707
708
709
710
711
Fylkesstyret tar med følgende innspill til tiltaksplan for Mål for arbeidet:
Utdanningsforbundet Telemark skal i kommende periode:
• fortsatt arbeide for å styrke kommuneøkonomien
• følge opp kommunereformen med økt fokus på retten til medbestemmelse på alle nivå der
beslutninger fattes
• arbeide for at videregående opplæring fortsatt må være et regionalt ansvar
• arbeide for at partssamarbeidet på alle nivå må forsvares og styrkes
• arbeide for at ledere og ansatte som varsler om faglig og uetisk uforsvarlige forhold skal
ha trygghet for at slik varsling blir vurdert som positiv
• arbeide for å sikre ressurser til en styrket praksisrettet opplæring i profesjonsutdanningene
• arbeide for at våre kommuner skal ha et faglig administrativt støtteapparat med faglig
kompetanse både på barnehage- og skoleområdet
• arbeide for at hver barnehage skal ha en styrer
• arbeide for at én barnehage må defineres som én samlokalisert geografisk enhet
• arbeide for at adgangen til å gi varige dispensjoner fra utdanningskravet for styrere og
pedagogiske ledere fjernes
• arbeide for at finansieringsordningen til de private barnehagene må endres
116
712
713
714
715
716
•
•
arbeide for ar reelle utgifter til pensjon ikke skal inngå i finansieringsmodellen, men
dekkes særskilt
arbeide for at tilsyn med kommunale barnehager og enkeltstående private barnehager og
skoler legges til Fylkesmannen. Tilsyn med større private kjeder på utdanningsområdet
må legges til direktoratet
717
718
719
720
721
722
723
724
725
726
727
728
729
730
731
732
733
734
735
736
737
738
739
740
741
742
743
744
745
746
747
748
749
117
750
751
752
753
754
755
756
757
758
759
760
761
762
763
764
765
766
767
768
7.3
Innsendte saker:
Fra Utdanningsforbundet Skien:
Differensiert lønn/leseplikt
Utdanningsforbundet Skien ønsker at Utdanningsforbundet skal vurdere om det er grunnlag
for lavere leseplikt i fag i forhold til klassestørrelse for lærere i grunnskolen. Det er stor
forskjell på klassestørrelse og arbeidsbyrde. Med dette mener vi mer arbeidskrevende å ha 30
elever i norsk i forhold til f.eks. 15 elever i det samme faget. Dette burde gi f.eks. lavere
leseplikt.
Lønn for videreutdanning
Utdanningsforbundet Skien ønsker at lønn for barnehagelæreres videreutdanning skal være
sikret i Hovedtariffavtalen (HTA).
Når det er fullført ettårig videreutdanning som er relevant i forhold til Rammeplan, skal det
være tariffestet innplassering i ny stillingskode. Dette med virkning fra 01.08 for dokumentert
avlagt eksamen i vårsemesteret, og 01.01 for dokumentert avlagt eksamen i høstsemesteret.
769
770
771
772
773
Seniorpolitikk
Med den nye arbeidstidsavtalen, SFS 2213, har vi også fått endret Seniorpolitikken. Etter den
nye ordningen er en ikke lenger senior ved 55 år, men får først redusert undervisningen med
inntil 6 % det kalenderåret en fyller 57 år. Fra det kalenderåret en fyller 60 år har en rett til å
få redusert undervisningen med inntil 12,5 %.
774
775
776
Lærere over 60 år kan disponere den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring
på skolen. Det står ikke noe om 57 åringene. Det betyr at for de gjelder gammel avtale om
bruken av tiden.
777
778
779
Dette ble gjort for å få inn livsfasetiltak for nyutdannede lærere. De har rett til å få redusert
undervisningen med inntil 6 % det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk
utdanning.
780
Det ble også enighet om en overgangsordning som lyder:
781
782
783
«Lærer som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning.
Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt
å benytte seg av tiltaket.»
784
785
786
787
Utdanningsforbundet Skien reagerer på tolkingen av denne avtalen. På fellesskoleringen
uttrykker UDF og KS sentralt enighet om at det ikke er noe valg for de som er under de gamle
seniortiltakene, Andre setning i overgangsordningen settes over den første. Det betyr at ingen
rekker å bli 60 år under den nye avtalen før avtalen er ute 31.12. 2017.
118
788
789
790
Vi mener dette er en stor svekkelse av seniortiltakene, og går motsatt vei med tanke på å
tilrettelegge så arbeidstakere kan stå lenger i arbeid. Vi må heller jobbe for å få gode
seniortiltak som også innbefatter barnehagelærere.
791
792
793
794
795
796
797
798
799
800
801
802
803
804
805
806
807
808
809
810
811
812
813
814
815
816
817
818
819
820
821
822
823
824
825
826
827
828
829
830
Utdanningsforbundet Skien sender saken videre til fylkesårsmøtet. Vi vil at alle som er født
før 1962 skal få et valg mellom gammel og ny ordning. Vi vil også at Utdanningsforbundet
skal jobbe for tilsvarende seniortiltak for barnehagelærerne.
Arbeidstid barnehage
Barnehagelærere har 4 timer i uka til planlegging/oppdatering i uka. I tillegg har man møter
lokalt på arbeidsplassen, møter med eksterne parter som PPT, barnevern, helsesøster m.m.
Tiden barnehagelærerne har sammen med barna de har det pedagogiske ansvaret for, blir ikke
nødvendigvis dokumentert og kan i perioder bli liten. Utdanningsforbundet Porsgrunn vil etter
vedtak i årsmøtet 2015 jobbe for et lokalt forsøk på en 3-deling av barnehagelærerens
arbeidstid, slik lærere i skolen har. (Tid til undervisning, tid til møter og samarbeid og
ubunden tid til eget for- og etterarbeid) Vi ønsker å sikre tiden barnehagelærere har med
barna.
Utdanningsforbundet Porsgrunn ønsker at denne saken videresendes til Landsmøtet 2015,
som innspill til kravutformingen i forberedelsene til arbeidstidsforhandlingen for barnehage.
Fylkeslagets saksutgreiing:
Lønn
Utdanningsforbundet må arbeide for at våre medlemsgrupper har en konkurransedyktig
lønnsutvikling sammenlignet med privat sektor med tilsvarende utdanningsnivå.
Mindrelønnsutviklingen må snu og stabiliseres. En utvidet frontfagsmodell, med erkjennelse
av tidligere mindrelønnsutvikling, må ligge til grunn for å sikre at våre medlemmer får en
relativ kjøpekraftsøkning sammenlignet med det utvidede frontfaget.
Pensjon
Den offentlige tjenestepensjonen er utviklet for å skape trygghet og forutsigbarhet for
offentlig ansatte. I tillegg til en forutsigbar ytelsesbasert pensjon er det også utviklet en AFPordning som gir nødvendig trygghet for de som må gå av med pensjon tidlig.
En god tjenestepensjon for offentlig ansatte har i mange år vært en viktig del av lønns- og
arbeidsvilkårene.
Utdanningsforbundet må arbeide for at medlemmene fortsatt skal ha gode ytelsesbaserte
pensjonsordninger med gode AFP-betingelser. Dette gjelder medlemmer i både offentlig og
privat sektor. Flertallet av våre medlemmer i privat sektor arbeider i virksomheter som leverer
offentlige tjenester finansiert av offentlige midler, og de ansatte bør ha pensjonsordninger
som er tilsvarende offentlig sektor. Utdanningsforbundet skal jobbe for at pensjon skal være
en del av tariffavtalene.
119
831
832
833
834
835
836
837
838
839
840
841
842
843
844
845
Arbeidsmiljø
Det er behov for gode fysiske arbeidsplasser (kontorarbeidsplasser) i skoler og barnehager.
Dette behovet er aktuelt uavhengig av eventuelle endringer i arbeidstid bundet til
arbeidsplassen. I tillegg til krav om areal og utstyr må det også legges til rette for lærernes
mulighet til ro og konsentrasjon i arbeidstiden, og gode pausearealer for ansatte. Arbeidet for
godt fysisk arbeidsmiljø må gjennomføres i tett samarbeid med vernetjenesten og AMU på
arbeidsplasser og i (fylkes-)kommuner. Dette er viktig på alle arbeidsplasser, og må særlig
hensyntas ved nybygg eller ombygging av eksiterende bygg. Arbeidsplassforskriften gjelder
også for våre medlemmer. Den må gjøres kjent for tillitsvalgte i organisasjonen.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø bygges gjennom god dialog mellom ansatte og ledere og
mellom kolleger. Det tillitsvalgte har et ansvar for å bidra til dette. Utdanningsforbundet bør
arbeide for å utvikle kulturer for gode dialoger i tråd med bestemmelser og intensjoner i lov
og avtaleverk.
846
847
848
849
850
Utdanningsforbundet mener arbeidslivet må ha rom for variert innsats og funksjonsevne
gjennom livet. Det er viktig at det arbeides for gode livsfasetiltak for alle yrkesgrupper slik at
flest mulig kan stå i arbeid gjennom de ulike fasene i livet. Gode livsfasetiltak vil styrke
motivasjonen for arbeidstakerne til å bli i arbeidslivet. Livsfasetiltak bør reguleres både
gjennom sentrale avtaler og i den lokale arbeidsgiverpolitikken.
851
852
853
854
855
856
857
858
859
860
861
862
863
864
865
866
867
868
869
870
871
872
873
874
Livsfasepolitikk
Faglige karriereveier
Utdanningsforbundet har i denne landsmøteperioden arbeidet med faglige karriereveier.
Utdanningsforbundet Telemark mener at et system for faglige karriereveier må ivareta behov
for alle lærergrupper. Det må relateres til praksis i barnehage og skole, og være relevant for
det faglige og pedagogiske arbeidet der. I et system for faglige karriereveier bør praksis,
erfaring og utviklingsarbeid vektlegges mer enn kompetanseheving og spesialisering i form
av formell etter- og videreutdanning.
Arbeidstid
Lærerprofesjonens viktigste mål er, og skal være, å utøve yrket til barn og unges beste.
Lærere skal arbeide for, og prioritere, å maksimere barnas læringsutbytte, trivsel og sosiale
ferdigheter. Utøvelse av lærerprofesjonen forutsetter et profesjonelt handlingsrom. En viktig
forutsetning for autonomi i profesjonsutøvelsen er tilstrekkelig fleksibilitet i
arbeidstidsordningene. Det er nødvendig at lærerne selv kan ha stor grad av innflytelse på
hvordan arbeidsoppgavene og arbeidstiden fordeles og disponeres.
Prosesser i forkant av forhandlinger om arbeidstidsavtalene må gjøres mer grundig ut i
organisasjonen. Spørsmål om arbeidstid, både i skole og barnehage, må inngå i framtidige
tariffhøringer.
120
875
876
877
878
879
880
881
882
883
884
885
886
887
888
889
890
891
892
893
894
895
896
897
898
899
900
901
902
903
904
905
906
907
908
909
910
911
912
913
914
915
916
917
918
KS
Lønnsdannelse
Utdanningsforbundet skal arbeide for at lønnsdannelse hovedsakelig skal skje gjennom
sentrale forhandlinger. Samtidig skal tillitsvalgte utnytte avtaleverkets bestemmelser om lokal
lønnsdannelse til beste for våre medlemmer.
Det må arbeides for å skape en sterkere sammenheng mellom kriterier for sentral og lokal
lønnsdannelse. Utdanningsforbundet skal bidra til utvikling av lokal lønnspolitikk som
ivaretar og viderefører kompetanselønnssystemet og sikrer bruk av forutsigbare og
etterprøvbare kriterier.
For å nå målet om hovedsakelig sentral lønnsdannelse må sentralt lønnssystem i kap 4 endres
slik at betydningen av lokale tillegg ikke forsterkes på bekostning av sentral minstelønn.
Videreføring av lokale tillegg ut over tariffperioden må avgrenses til tillegg for kompetanse,
funksjoner og utvidet ansvar.
Barnehage
Barnehagene er en del av det norske utdanningsløpet. Kvalitet i utdanning forutsetter at lærere
har god faglig og pedagogisk kompetanse. Lærere i barnehage må sikres lønnsmessig uttelling
for tilleggskompetanse. Som et ledd i å gjøre lønn for barnehagelærere konkurransedyktig må
barnehagelærere overføres til kap 4c slik at dette blir et samlekapittel for alle pedagogiske
stillingskoder.
Utdanningsforbundet må prioritere dette i kommende tariffoppgjør.
Lønn for ledere
Våre ledermedlemmer må sikres et lønnsnivå som speiler utvidet ansvar og oppgaver.
Erfaring viser at ledere i kap 3 har en bedre lønnsutvikling enn ledere i kap 4. Lønnsutvikling
for ledere i kap 4 er i stor grad avhengig av at ledere prioriteres i 4A1 forhandlinger lokalt, ev.
med føringer fra de sentrale forhandlingene. Dette har i en del kommuner skapt frustrasjon i
andre medlemsgrupper. Sentrale tarifforhandlinger må i større grad ta ansvar for
lønnsutvikling for ledere i kap 4. Dette bør løses ved at man sentralt krever tillegg for
lederstillingskoder i kap 4.
Spekter
Våre medlemmer i Spekter har i for liten grad lønnsuttelling for kompetanse. Dette skyldes
delvis at tariffavtalen i Spekter ikke har et kompetanselønnssystem til svarende KS, og delvis
at kompetanse ut over stillingens kompetansekrav ikke har gitt uttelling i lokale
forhandlinger. Utdanningsforbundet må arbeide for at mastergradskompetanse gir
lønnsmessig uttelling i avtaleområdet. Dette er viktig for å ha mulighet til å rekruttere godt
kvalifisert personale fra eksempelvis KS-området. Lønnsmessig uttelling for kompetanse er
viktig for å stimulere til etter- og videreutdanning.
Staten
Utdanningsforbundet mener at lærere skal avlønnes etter kompetanse, oppgaver og ansvar - i
hele utdanningsforløpet. Innenfor høyere utdanning har spesielt høgskole- og førstelektorene
sakket akterut i lønnsutviklingen. Utdanningsforbundet mener at statlig ansatte lektorgrupper
121
919
920
921
922
923
924
925
må heves i lønn gjennom sentrale avtaler slik at de konkurrerer effektivt med kommunal
sektor. I dag taper høgskolesektoren for ofte i konkurransen om å rekruttere og beholde de
best kvalifiserte arbeidstakerne. Midlertidig ansatte vender tilbake til grunnskole og
videregående skole, som de ble rekruttert fra - av lønnsmessige årsaker. Det gjelder i stor grad
yngre arbeidstakere. Vi trenger lærerutdannere som kjenner praksisfeltet godt gjennom egen
yrkeserfaring. Lønnsnivået for lærerutdannere må derfor være konkurransedyktig
sammenlignet med lønnsnivået i KS kap 4C.
926
927
928
929
930
931
932
933
934
935
936
937
938
939
940
941
942
943
944
945
946
947
948
949
950
951
952
953
954
955
956
957
958
959
960
961
962
Høgskolesektoren er en av flere statlige sektorer der bruk av midlertidige ansettelser er
bekymringsfullt omfattende. Partene må i fellesskap sørge for at Arbeidsmiljølovens
bestemmelser om bruk av midlertidighet følges opp med sikte på å redusere bruk av
midlertidige ansettelser i staten.
PBL
Utdanningsforbundet jobber for å beholde ytelsesbasert pensjonsordning på PBL området.
Dette er den viktigste saken i dette tariffområdet akkurat nå. Ser vi inn i framtida så må vi
sikre jevngode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene som på KS området. Her er det
forskjell fra kommune til kommune hvor mye som er gitt i sikring til pedagogisk leder med
lederansvar på KS området. Det er viktig at Utdanningsforbundet har oversikt over denne
utviklingen. I forhandlingene er det også viktig å sørge for en god arbeidstidsavtale.
Utdanningsforbundet må arbeide for å lovfeste rett til likeverdige lønns- og arbeidsvilkår,
inkludert pensjon, i private virksomheter som tilbyr offentlig finansierte tjenester.
Dette området har ulike eiere og arbeidsgivere. Utdanningsforbundet trenger sterke trygge
tillitsvalgte på dette området hvor arbeidsgiver er ulik og ikke alltid like profesjonell.
Andre private virksomheter
Utdanningsforbundet jobber for at alle medlemmer skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår og
omfattes av en tariffavtale. I 2014 hadde Utdanningsforbundet om lag 8000 medlemmer i
private barnehager og skoler og over 6000 av disse tilhører medlemsgruppe barnehage. Av
disse er omtrent 1300 ikke omfattet av en tariffavtale hvor Utdanningsforbundet er part. Dette
er et viktig satsningsområde for forbundet. Utdanningsforbundet har som prinsipp at alle
tariffavtaler vi inngår skal inneholde en ytelsesbasert pensjonsavtale. I arbeidet med inngåelse
av tariffavtaler opplever vi jevnlig at vi ikke får på plass tariffavtale fordi eierne ikke er
villige til å ha tariffestet pensjonsavtale. Det har de siste årene vært store endringer knytte til
pensjonsavtaler og det vil det også være fremover uten at man foreløpig vet konkret hva det
innebærer. Det bør diskuteres i hele organisasjonen hvordan vi skal forholde oss til de
endringene vi ser tegn til og om det er nødvendig å endre politikk på dette området.
Private barnehager og skoler drives i størst grad for offentlige midler. Det mener vi bør ha
betydning for hvilke lønns- og arbeidsvilkår som tilbys de ansatte i disse virksomhetene. I
privatskoleloven står det i § 4-4: «Undervisningspersonale har rett til lønns- og arbeidsvilkår
som i tilsvarende offentlige skoler». Det finnes i dag ingen slik bestemmelse i barnehageloven
knyttet til private barnehager. For å sikre våre medlemmer i private barnehager gode lønns- og
arbeidsvilkår mener vi at det må arbeides for å lovfeste rett til lønns- og arbeidsvilkår som i
tilsvarende offentlige barnehager.
122
963
964
965
966
967
968
969
970
971
972
973
974
975
976
977
978
979
980
981
982
983
984
985
986
987
988
989
990
991
992
993
994
995
996
997
998
999
1000
1001
1002
1003
1004
1005
Fylkesstyret tar med følgende innspill til tiltaksplan for Mål for arbeidet:
• bidra til å utvikle forutsigbare og etterprøvbare kriterier i kommunale lønnspolitiske
planer
• arbeide for lønnsmessig uttelling for kompetanse for alle medlemsgrupper.
• bidra til at lærere har arbeidstidsavtaler som sikrer fleksibilitet og handlingsrom for
autonom profesjonsutøvelse.
• i kommende periode arbeide for å inngå tariffavtaler, i tråd med Utdanningsforbundets
politikk, med private virksomheter der vi har medlemmer.
• arbeide for at alle skoler og barnehager følger arbeidsplassforskriftens bestemmelser.
• i innspill til tariffhøringer legge særskilt vekt på følgende:
o overføring av barnehagelærer til kap 4c i KS-området
o styrking av sentral lønnsdannelse
o lærerutdannere skal ha minimum samme lønn som lærere i kap 4c i KSområdet
o lønnsmessig uttelling for kompetanse for alle medlemsgrupper i alle
avtaleområder
o sentrale avtaler om arbeidstid som sikrer at lærernes behov for autonom
profesjonsutøvelse blir ivaretatt
o bedre sentral lønnsutvikling for ledere i kap 4
o gode livsfasetiltak for alle medlemmer
Utdanningsforbundet Telemark arbeider for følgende på Landsmøtet 2015:
Utdanningsforbundet skal:
• arbeide for å styrke den sentrale lønnsdannelsen i tråd med tidligere landsmøtevedtak
om lønns- og arbeidsvilkår.
• arbeide for utvikling av system for faglige karriereveier som hovedsakelig bygger på
praksis, erfaring og utviklingsarbeid.
• i kommende tariffoppgjør arbeide for at barnehagelærere overføres til kap 4c i KSområdet.
• arbeide for at våre medlemmer skal ansettes i faste stillinger.
• arbeide for sentrale avtaler om arbeidstid som sikrer at lærernes behov for autonom
profesjonsutøvelse blir ivaretatt.
• arbeide for en bestemmelse i barnehageloven som gir ansatte i private barnehager rett
til lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer vilkår i offentlige barnehager.
• i arbeidet med tariffavtaler med private skoler bruke § 4-4 i Privatskoleloven for å
sikre tariffavtaler med gode pensjonsvilkår.
• arbeide for godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for våre medlemmer.
123
1006
1007
7.4
1008
Innsendte saker:
1009
1010
1011
1012
1013
Kjønnssammensetning i styret – kvotering
Slik vedtektene (§15) er i dag så skal det være en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte
organisasjonsledd. Vi mener at begge kjønn bør likestilles. Hovedregelen bør være at hvert
kjønn er representert med minst 40 %.
1014
1015
1016
Utdanningsforbundet Porsgrunn ønsker at vedtektene i Utdanningsforbundet endres slik at vi
har de samme reglene for kjønnssammensetning som det er ellers i samfunnet. Saken sendes
videre til Landsmøtet 2015.
1017
1018
1019
1020
1021
Ledernes plass i Utdanningsforbundet
Det er en styrke for vår legitimitet som profesjonsorganisasjon at lærere og ledere er i samme
organisasjon. Dette ligger til grunn for forbundets mål om at Utdanningsforbundet skal være
det mest attraktive og opplagte fagforeningsalternativet til ledere i utdanningssektoren.
Allikevel ser vi at det er nedgang i antall ledermedlemmer i Utdanningsforbundet.
1022
1023
1024
1025
1026
Kort historikk i Utdanningsforbundet:
Fra 2002 til 2009 var det egen seksjon for skoleledere. Styrerne var en del av seksjon
barnehage. På landsmøtet 2009 ble seksjonene nedlagt og det ble opprettet medlemsgrupper
hvor lederne tilhører de ulike medlemsgruppene. Samtidig ble lederne sikret minst en
representant i alle styrende organ.
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
Endringer i lederrollen:
Nye lederroller og lederoppgaver i offentlig sektor utfordrer den vertikale
profesjonsorganisasjonen. Desentralisering og delegering av arbeidsgiveransvar og
ledelsesoppgaver ut på skole- og barnehagenivå utfordrer. Som overordnet leder og
arbeidsgiver for mange av de øvrige medlemmene, har ledermedlemmene komplekse og
særegne utfordringer sammenlignet med andre medlemmer i Utdanningsforbundet.
Ledermedlemmene etterspør en annen type oppfølging og støtte fra forbundet.
1034
Etablerte tilbud til ledermedlemmene i Utdanningsforbundet:
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
1042
1043
•
•
•
•
•
Lederhjelpen
Tilbud om rådgivning i konflikthåndtering
Lederforum i lokallagene
Får tilsendt skoleleder- og styrernytt og Forbundsnytt
Skoleleder- og styrerkonferanser og lederkonferanser
Likevel er det grunn til å spørre seg om det er strukturelle endringer som må til for å ivareta
ledermedlemmer på en bedre måte. Dette kan for eksempel være egen medlemsgruppe,
etablering av lokal/regionale møtearenaer eller sikre flere ledermedlemmer i styrende organer.
124
1044
1045
1046
1047
1048
1049
1050
Fra vedtektene til Utdanningsforbundet finner vi
§52 UTVALG, RÅD OG FORA
§52.1 Fylkesstyret kan oppnevne rådgivende utvalg, råd og fora etter behov. Fylkesstyret
skal være representert i utvalg som oppnevnes for hele årsmøteperioden.
(§52.2 Fylkesstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget.
Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokallagsnivå.
Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket.)
1051
1052
1053
En av årsakene til at lederne melder seg ut er ivaretakelsen på lokallagsnivå. I den forbindelse
tror vi det er viktig å styrke den vertikale kommunikasjonen mellom tillitsvalgte ledere, fra
sentralt nivå via fylkesnivå til lokalnivå.
1054
1055
1056
1057
Sentralt har det i denne landsmøteperioden vært strukturforsøk når det gjelder
sammensetningen av sentralt lederråd. Sitat fra strukturforsøket: «Sentralt lederråd ledes av
representant fra sentralstyret og består av èn representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan
supplere forumet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet.»
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
Vi mener at dette forsøket har styrket kommunikasjonen mellom sentralleddet og
fylkesleddet, og økt kunnskapen om andre fylkeslag vedr. arbeidet rundt lederne. Vi vet at
flere lokallag strever med å få lederforum virksomme, av ulike årsaker. Dersom fylket også
har et lederråd sammensatt av en lederrepresentant fra hvert lokallag, kan dette være en styrke
i kommunikasjon og kunnskap. I tillegg kan dette være med på å inspirere lokallaget, og være
en støtte for lederrepresentanten i lokallagsstyret til å jobbe enda mer aktivt overfor
ledermedlemmene våre.
1065
1066
1067
1068
1069
1070
1071
1072
1073
1074
1075
1076
1077
1078
1079
1080
1081
1082
1083
1084
1085
Utdanningsforbundet Porsgrunn ønsker sendt til Landsmøtet 2015 forslag til tillegg til§52.3:
Fylkeslaget oppretter et fast lederråd. Rådet skal ledes av lederrepresentant fra fylkesstyret.
Lederråd består av èn lederrepresentant fra hvert lokallagsstyre. Fylkesstyret kan supplere
rådet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet. Saken sendes til fylkesårsmøtet 2015 og
Landsmøtet 2015.
7.4.1 Kjønnskvoteringsreglene
På fylkesårsmøtet i 2012 ble det gjort følgende vedtak:
Landsmøtedelegasjonen fra Telemark fremmer/støtter følgende endringsforslag til § 15.1 –
første ledd – Kvotering, på Landsmøtet 2012:
- Det skal være en kvinneandel på minst 40 % i alle valgte organisasjonsledd og det skal
tilstrebes en andel på 40 % menn.
Vår sak fikk ikke det nødvendige flertall. 5 andre fylkesdelegasjoner hadde også
endringsforslag til denne paragrafen. Alle endringsforslaga ble avvist av landsmøtet. I
hovedsak var disse forslagene like. Alle ønsket 40 % representasjon av hvert kjønn såfremt
dette er mulig. I sentralstyrets kommentarer til de ulike endringsforslaga står det at forslaget
fra Telemark er noe moderat mht. kravet om mannsrepresentasjon.
125
1086
1087
1088
1089
1090
1091
1092
1093
1094
1095
1096
1097
1098
1099
1100
1101
Vi er av den formening at saken bør drøftes med andre fylkesdelegasjoner med tanke på å
fremme et enslydende tilleggsforslag som tar høyde for en bedre representativ
kjønnskvotering i alle valgte ledd i vår organisasjon.
1102
1103
1104
1105
1106
1107
1108
1109
Fylkesårsmøtet ber landsmøtedelegasjonen fremme for Landsmøtet følgende endringsforslag
til § 15.1 – første ledd i vedtektene:
«Det skal være en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd og det skal
tilstrebes en andel på 30 % menn.»
1110
7.4.2 Kontingentsatsordningen
1111
1112
1113
1114
1115
1116
1117
1118
1119
1120
1121
1122
1123
1124
1125
1126
1127
Nåværende formulering i § 15.1 – første ledd:
«Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd.»
Fylkesstyret ønsker å understreke at organisasjonen trenger de dyktigste tillitsvalgte –
uavhengig av kjønn. Vi mener kvinner og menn skal ha like store muligheter for å bli valgt
inn i alle organisasjonens styrer og råd. Da vi har et stort flertall av kvinnelige medlemmer,
vil det være naturlig å ha minst 50 % kvinneandel i alle valgte organisasjonsledd. Siden noen
av våre arbeidsplasser er mer kvinnedominerte enn andre, blir det vanskelig å ha den samme
vedtaksformuleringen når det gjelder andel menn. Slik vi ser det, er det ønskelig med
representasjon av begge kjønn i alle valgte organisasjonsledd der det er mulig.
Vi ønsker at vedtektene skal gjenspeile likeverdighet for både kvinner og menn.
Vedtak:
På Landsmøte i 2009 fremmet delegasjonen fra Telemark følgende:
Landsmøtet ber det nyvalgte sentralstyret utrede muligheten for og eventuelt forberede å
senke den generelle kontingentsatsen for yrkesaktive medlemmer. Samtidig må sentralstyret
vurdere å fjerne ordningen med maksimalt kontingentbeløp.
På Landsmøtet i 2012 argumenterte sentralstyret for å beholde kontingentsatsordningen
uendret. De begrunnet det med et ønske om å styrke fondet, en strammere budsjettsituasjon i
organisasjonsdriften sentralt og usikkerhet til utviklingen i antall medlemmer i arbeid i tida
framover.
Til Landsmøtet i 2012 hadde vi med oss følgende vedtak fra fylkesårsmøtet:
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Telemark ber Landsmøtet 2012 om å fjerne ordningen
med maksimalt kontingentbeløp med sikte på å senke den generelle kontingenten.
Heller ikke denne gangen ble det vedtatt å endre kontingentsatsordningen.
126
1128
1129
1130
1131
1132
1133
1134
1135
1136
1137
1138
1139
1140
1141
1142
Fylkesstyret har imidlertid ikke endret standpunkt når det gjelder en kontingentstørrelse som
avspeiler medlemmenes årsinntekt. Vi mener at alle medlemsgrupper bør stilles likt når det
gjelder å betale kontingent. Prosentvis kontingent for yrkesaktive (for tiden 1,35) regnet av
bruttoinntekt mener vi er en solidarisk ordning. Nåværende maksimumskontingent er 668,- kr
per måned, fordi den er knyttet opp mot Lektor m/tillegg på topp ansiennitet.
Vi ser ingen grunn til at kontingentordningen ikke skal være lik for alle.
1143
1144
7.4.3 Andre organisasjonssaker.
1145
1146
1147
1148
1149
1150
Medlemsfordeler
Tidligere har medlemmer av Utdanningsforbundet kunnet glede seg over rimelig rente hos
Statens Pensjonskasse og gode forsikringsavtaler hos Tryg. Situasjonen nå er at renten hos
SPK øker til et nivå som er høyere enn mange konkurrenter, og kan således ikke lenger sees
på som en fordel. Det samme kan sies om Utdanningsforbundet avtaler hos Tryg; også her er
avtalen lite lukrativ sammenlignet med produkter fra f.eks. KLP
1151
1152
Utdanningsforbundet i Porsgrunn mener Utdanningsforbundet må reforhandle disse
medlemsfordelene. Saken sendes videre til Landsmøtet 2015.
1153
1154
1155
1156
1157
1158
1159
1160
1161
1162
1163
1164
1165
1166
1167
Fråsegn om Utval for vaksenopplæring i Telemark.
Utval for Vaksenopplæring er eit viktig bindeledd mellom dei tillitsvalde i
vaksenopplæringane og fylkesstyret. Utvalet har ein rådgjevande funksjon andsynes
fylkesstyret og er ein ressurs for fylkeslaget i saker som gjeld faglege spørsmål for
vaksenopplæringa. Det er avgjerande for fylkesstyret at utvalet eksisterer og responderer
fortløpande på saker som kjem.
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Telemark ber Landsmøtet 2015 vedta å fjerne
ordningen med maksimalt kontingentbeløp.
Vedtak:
Andre viktige mandat for utvalet er å auke VO- medlemmene sitt medvite om fagrørsla,
arbeide for å synleggjere VO-medlemane sine meiningar og arbeide for gode kurs og møter
for medlemane i VO.
Etter samlinga for dei plasstillitsvalde i vaksenopplæringane i januar i år, sa dei
plasstillitsvalde at dei ynskjer å fortsette med slike samlingar. Dei seier det er viktig for å
treffe kvarandre og kunne snakke om dei same problemstillingane, og å kunne gje innspel til
127
1168
1169
1170
1171
1172
1173
1174
1175
1176
1177
1178
1179
1180
1181
1182
Utdanningsforbundets vidare arbeid. Utval Vaksenopplæring hjelper Fylkesstyret med
planlegging og gjennomføring av desse samlingane.
1183
Vedtak:
Vaksenopplæring arbeider etter to lovverk, Introduksjonslova og Opplæringslova. Dette skil
seg frå grunnskole, som vaksenopplæring er organisert under i Utdanningsforbundet. Det er ei
styrke for lokallaga å ha eit utval for vaksenopplæring som kan halde seg oppdatert om nytt
innafor feltet og kan gje opplæring og informasjon vidare til dei plasstillitsvalde i
vaksenopplæringane. Vi ynskjer at organiseringa med Utval for Vaksenopplæring skal få
fortsette. Difor oppfordrar vi Årsmøtet Sauherad til å seie seg einig med fråsegna og sende det
vidare til Fylkesårsmøtet.
Fylkesårsmøtet oppfordrer det nye fylkesstyret til å videreføre ordningen med utvalg også i
kommende årsmøteperiode.
128
ÅRSMØTE 2015
Sak 8
Vrådal 5. - 7. mai 2015
Sak 8
VALG OG NOMINASJONER
INNSTILLING FRA VALGKOMITÉEN OG FYLKESSTYRET
Sak 8.1
Valg av leder
Valgkomitéens innstilling:
Harald Johansen
VGO
Skien
Vedtak:
Sak 8.2
Valg av nestleder
Solveig Hals
GSK
Nome
Vedtak:
Sak 8.3
Valg av hovedtillitsvalgte i Telemark fylkeskommune
Morten Kleiv
Morten Cowles
Olav Marius Andersen
VGO
VGO
VGO
Bø
Nome
Porsgrunn
Vedtak:
Sak 8.4
Valg av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage,
grunnskole og videregående.
Nora Thorsrud
Ida Oterholt
Morten Cowles
GSK
BHG
VGO
Vinje
Skien
Nome
129
Vedtak:
Sak 8.5
Valg av lederrepresentant til fylkesstyret
Arne Martin Hansen-Krone VGO
Nome
Vedtak:
Sak 8.6
Valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret
Marit Myhrer
Geir Evensen
Katrine Bull
Hege Dordi Stordal Støa
Morten Kleiv
GSK
GSK
BHG
BHG
VGO
Skien
Porsgrunn
Bamble
Notodden
Bø
Vedtak:
Sak 8.7
Varamedlem 1:
Varamedlem 2:
Varamedlem 3:
Varamedlem 4:
Varamedlem 5:
Varamedlem 6:
Anne W Nordstrand
Aud Lillian Hustveit
Margareth Eikstad
Espen Dahle
Kristin Viumdal
Notodden
Vinje
Skien
Siljan
Skien
UH
GSK
BHG
GSK
VGO
LED
Vedtak:
Sak 8.8.1 Valg av delegater til Landsmøtet for perioden 2015-2019
1:
Harald Johansen
2:
Solveig Hals
3:
Nora Thorsrud
4:
Ida K Oterholt
5:
Morten Cowles
Fylkesleder
Nestleder
Kontaktperson
Kontaktperson
Kontaktperson
VGO
GSK
GSK
BHG
VGO
Skien
Nome
Vinje
Skien
Nome
130
6:
7:
8:
Arne-Martin Hansen-Krone Lederrepresentant
VGO
Geir Evensen
Lokallagsleder/HTV GSK
Hege Dordi Stordal Støa
Lokallagsleder/HTV BHG
Nome
Porsgrunn
Notodden
Vedtak:
Sak 8.8.2 Valg av varadelegater til Landsmøtet for perioden 20152019
Valgkomiteens innstilling:
1:
2:
3:
4:
5:
6:
7:
Marit Myhrer
Katrine Bull
Morten Kleiv
Aud Lillian Hustveit
Margareth Eikstad
Espen Dahle
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem/HTV
Lederrepresentant
Lokallagsleder/HTV
Varastyremedlem
Lokallagsleder/HTV
GSK
BHG
VGO
Skien
Bamble
Bø/Seljord
GSK
BHG
GSK
Vinje
Skien
Siljan
Vedtak:
Sak 8.9.1 Valg av valgkomite
Fylkesstyrets innstilling:
Merete Grimsrud
Gro Jørandrud
Britt Rønningen
Dag Magne Andersen
Terje Tvervik
Tor Arne Skomedal
Monica Aas
Anders A. Gryting
Tone Tjønnås Svalastog
BHG
BHG
BHG
GSK – leder
GSK
GSK
GSK
VGO
VGO
Sauherad
Porsgrunn
Vinje
Skien
Notodden
Nome
Fyresdal
Skien
Tinn
Vedtak:
Sak 8.9.2 Valg av vararepresentanter til valgkomite
Kathrin Liltved
Hilde Egeberg Fliid
Trond Hamsdokka
Bhg Skien
Bhg Skien
Gsk Porsgrunn
1
2
1
131
?
Kjell Kålås
Elin Trinterud Johansen
Trond Hulløen
Gsk, ?
Gsk Tinn, leder
Vgo Bamble
Vgo Skien
2
1
1
2
Vedtak:
Forslag på kandidater til sentrale verv
Sentralstyret:
Leder
Nestleder
Nestleder
Nestleder
Barnehage – leder
Barnehage
Barnehage
Grunnskole
Grunnskole
Grunnskole
Grunnskole
Videregående opplæring
FAS
Ragnhild Lied
Terje Skyvulstad
Steffen Handal
Hege Valås
Gry Løkaas Kleppe
Ingvild Haga
Nina Beate Jensen
Lisbet Strickert
Kolbjørg Ødegaard
Reidun Blankholm
Anne Siri Bentsen
Solveig Eldegard
Terje Vilno
Therese T. Fagerhaug
Thom Jambak
Marion Kjelland Knudsen
Møre og Romsdal
Østfold
Oslo
Sør-Trøndelag
Telemark
Akershus
Hordaland
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Akershus
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Oslo
Oslo
Buskerud
Oppland
Vara til sentralstyret:
Barnehage
Grunnskole
Grunnskole
Arnt Holger Jensen
Kjell Arthur Rødal
Anne M. Stavrum
Hans Lieng
Finnmark
Møre og Romsdal
Akershus
Sør-Trøndelag
132
ÅRSMØTE 2015
Sak 9
Vrådal 5. - 7. mai 2015
Sak 9 RESOLUSJONER
Fra Utdanningsforbundet Kragerø:
Kamp mot all fagforeningsknusing
I prinsipp handlet streiken i Norwegian i vinter om de ansatte sin rett til å ha tariffavtale med
sin egentlige arbeidsgiver- som bestemmer over arbeidstid, arbeidsforhold og lønn.
Arbeidsgiver motsatte seg dette og ønsket at arbeidstakerne kun skulle forholde seg til ikkebestemmende underselskaper.
Ved en praksis slik arbeidsgiver ønsket den, vil arbeidstakerne bli fratatt retten til reell
innflytelse over arbeidstid, arbeidsforhold og lønn. Det rette navnet på det arbeidsgiver ville
oppnå, er fagforeningsknusing. Årsmøte i Utdanningsforbundet Kragerø 2015 tar selvsagt
sterk avstand fra slik praksis.
Vi oppfordrer vår egen organisasjon og alle fagforeninger til å stå opp mot alle forsøk på å ta
fra de fagorganiserte deres opparbeidede, legitime rettigheter.
Ja til en reell enhetsskole I Norge?
I Norge har vi i over hundre år hatt enhetsskolen som mål. Skolen der barn med ulik sosiokulturell bakgrunn møtes og får samme skoletilbud og inkluderes i et utviklende
læringsfellesskap. Tanken er vakker og fortsatt et viktig og høyt mål i norsk skolepolitikk.
Men er enhetsskolen reell i landet vårt – og er forutsetningene for at den skal være det til
stede?
Grunnskolen i Norge er et kommunalt ansvar. Det sentrale ansvaret begrenser seg til å gi
lover og forskrifter og læreplaner. Når disse rammene er gitt, spiller staten ballen over til
kommunene, og norske kommuner sliter med å ta imot. I de fleste norske kommuner gjør
politikerne helt sikkert så godt de kan for å oppfylle alle lover, regelverk og forskrifter for sin
virksomhet, innenfor den økonomien de har til rådighet. Men færreste har god økonomi: alt
for mange oppgaver, alt for mange krav, alt for få midler er refrenget fra de fleste norske
kommuner – store som små. Dette gjelder ikke minst innenfor de store områdene barnehage
og skole, helse og eldreomsorg. Oppgavene er mange, kostnadene er store og budsjettene
trange. Det kuttes og spares og det er ingen øremerkede midler, så enhetene må kjempe seg
133
imellom for sin del av kaka. Her taper enhetsskolen! Skolen blir fullstendig prisgitt
kommunale prioriteringer og kommunens økonomiske situasjon. Resultatene er triste: Mens
noen elever får gå i moderne, nye skoler med topp utstyr og rikelig av ressurser til materiell
og personale, møter andre – og nok de langt fleste - nedslitte skolebygg, gamle lærebøker,
manglende utstyr, store klasser, lav voksentetthet også blant de minste, få timer til faglig
styrking, ufaglærte vikarer – eller ingen vikar, få eller ingen midler til praktisk-estetiske fag
eller til ekskursjoner. Dette en uverdig situasjon!
Ved hvert valg er sentrale politikere ute og gir store løfter, og ved siste Stortingsvalg var
skole et stort tema. Men hva hjelper det at sentrale politikere gir fagre løfter om skole, når
dette helt og fullt avgjøres lokalt uten sentrale føringer for hvordan denne politikken skal
omsettes ute i kommunene i form av avsatte midler og konkret innhold?
Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet var nylig ute og etterlyste en nasjonal
utdanningspolitikk i Norge. Hun ønsket mer sammenheng mellom rikspolitikernes løfter og
hverdagen ute i kommunene samt sterkere nasjonale kvalitetskrav som kan gi et likeverdig
skoletilbud i hele landet.
Vi i Utdanningsforbundet Kragerø stiller oss bak dette kravet. Vi ser med uro på at
skoletilbudet i Norge er svært ulikt fra kommune til kommune og at vi derfor dessverre ikke
har en reell enhetsskole i landet vårt! Vi ønsker å jobbe for nasjonale føringer for kvalitet,
ressurstilgang, klassestørrelse, voksentetthet og økonomiske rammer.
Bare slik tror vi at alle barn i Norge kan få både et likeverdig og et verdig opplæringstilbud.
KAMP MOT ØKT KOMMERSIALISERING AV SKOLEN.
Utdanningsforbundet Kragerø ser med økende uro på tendenser mot økt kommersialisering av
den offentlige norske skolen.
Det siste skudd på kommersialiseringen av det globale utdanningsmarkedet er det
amerikanske firmaet Pearson. Nå er PISA- testene outsourcet til dette internasjonale
gigantselskapet. De har vunnet anbudsrunden lyst ut av OECD. (Vi får ikke vite hvor mye
kontrakten er verd i rene penger.) Pearson Education er den største private aktøren innenfor
internasjonal utdanning, og morselskapet eier bl.a. avisene The Economist, Financial Times
og forlaget Penguin. Nå har selskapet sett at det er penger å tjene på det nye
utdanningsmarkedet i Europa.
Fram til nå har fagfolk ved forskningsinstitutter ved kjente universiteter stått bak PISA. Nå
skal Pearson definere hva som er verdifull kunnskap for barn og unge, og for framtidas
samfunn. Og etterpå kan vi kjøpe både tester, undervisningsopplegg og bøker fra selskapet.
Pearson leverer altså PISA- testene, og retter og analyserer dem selv. Med andre ord: De
definerer problemene, gir diagnosen og selger tilslutt medisinene.
Utdanningsforbundet Kragerø er bekymret for den påvirkningskraften dette selskapet nå får
over innholdet i norsk skole, og ber derfor Utdanningsforbundet ta saken opp med regjeringen
med det som mål å komme seg ut av PISA- systemet slik det nå har blitt.
134
Samhold mot økt arbeidsgivermakt.
Markedsliberalistiske krefter dominerer den politiske utviklingen i hele Europa. Det nye
mantraet er: Mer makt til arbeidsgiverne kombinert med privatisering av offentlig sektor.
Utviklingen har nådd vårt land. Arbeidsmiljøloven er svekket, og regjeringen kommer stadig
med nye utspill i sin iver for å privatisere viktige deler av offentlig sektor.
I EU- systemet forhandles det, godt skjult mot offentlig innsyn, om en rekke nye
frihandelsavtaler. Felles for dem er et ønske om å overføre mer makt til arbeidsgiver, legge
offentlig sektor ut på anbud, og svekke demokratisk styring av næringslivet.
TISA er den siste i rekken av frihandelsavtaler. Kjernen i avtalen syntes å være å gi
internasjonale selskaper lettere tilgang til tjenesteytende næringer. Nasjonalstatene vil bli
tvunget til å avvikle lover som kan betraktes som handelshindringer, for eksempel
Arbeidsmiljøloven. Intensjonen er også at stater kan bli erstatningspliktige ovenfor selskaper
som hevder å tape penger på demokratisk innførte lover og reguleringer. TISA blir en trussel
mot arbeidsmiljøet, faglige rettigheter, «den nordiske modellen» og selve demokratiet.
Utdanningsforbundet Kragerø ser det som maktpåliggende at UNIO, YS og LO utvikler et
sterkt og bindende samarbeid for å møte disse truslene, og vi ber derfor sentralstyret i
Utdanningsforbundet og ledelsen i UNIO om å styrke og videreutvikle det samarbeidet som
åpenbarte seg under den felles markeringen mot regjeringens svekking av Arbeidsmiljøloven.
Fylkesstyret vil i årsmøtet legge fram forslag til resolusjoner ut fra den aktuelle situasjonen og den
øvrige saksbehandlinga i årsmøtet.
135
136

Her kan du laste ned innholdet i årsmøtepermen.

Transcription

Similar documents

Brosjyre: Utdanningsforbundets spesialistutdanning

Protokoll fra årsmøte i Utdanningsforbundet Lyngdal 26.03.15

BæRUMSINFO SEPTEMBER 2015

Klassen din har lyst til å dra på utenlandstur, og du vet at de vil ha

ukeinfo 4-2015 - Utdanningsforbundet

Innspill til ny strategiplan for Senter for seniorpolitikk

ukeinfo 47-2015

Nr. 2 - Utdanningsforbundet

Konstituering - Utdanningsforbundet