Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan

Transcription

Budsjett og økonomiplan 2016-2019
SIRDAL KOMMUNE-RÅDMANNENS FORSLAG
Innhold
Rådmannens innledning .......................................................................................................................... 2
Usikkerhetsmomenter for 2016 og de kommende årene....................................................................... 4
Tilpassing av drift..................................................................................................................................... 5
Endringer i forhold til inneværende økonomiplan .................................................................................. 9
Gebyr iht. saksbehandling etter plan og bygningsloven ....................................................................... 21
Næringspolitiske virkemidler ................................................................................................................ 22
Vedlikeholdsplanen ............................................................................................................................... 27
Hovedplan vei. ....................................................................................................................................... 27
Status og utfordringer 2016-2018 ......................................................................................................... 28
Forutsetninger økonomiplanen............................................................................................................. 41
Enhetene ............................................................................................................................................... 53
Investeringer 2016-2019 ....................................................................................................................... 54
Økonomiplan perioden 2016-2019 ....................................................................................................... 61
Hovedvedtak ......................................................................................................................................... 63
Vedlegg .................................................................................................................................................. 65
Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune
1
Rådmannens innledning
Forslaget til økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 bærer preg av at Sirdal får redusert sine
inntekter og økt noen av sine utgifter de neste årene. Sirdal blir litt «likere» andre kommuner, selv
om Sirdals inntektsnivå fortsatt er blant de aller høyeste i kommune-Norge.
Reduserte inntekter skyldes hovedsakelig:





Kommunen mister i 2016 sine siste 2 millioner kroner i årlige skjønnsmidler som har vært gitt
på grunn av bortfall av ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Sirdal mottok 4 millioner
kroner i 2014 og 2 millioner kroner i 2015 i form av skjønnsmidler. Andre kommuner i
tilsvarende situasjon får fortsatt skjønnsmidler knyttet til bortfall av differensiert
arbeidsgiveravgift.
Sirdal mottar lavere rammetilskudd i 2016 sammenlignet med 2015 på grunn av blant annet
færre barn i barnehagealder. Reduksjon i rammetilskuddet utgjør ca. 1 million kroner årlig.
Kommunale eiendomsskatteinntekter fra fornybar energi m.m. har fallende «realverdi»
ettersom takstene fra 2013 skal stå i 10 år. Disse skatteinntektene justeres ikke i tråd med
årlig utvikling i kommunens driftsutgifter, eksempelvis lønn til ansatte.
Lave kraftpriser fører over tid til lavere utbytter fra Agder Energi. Utbyttet i 2016 bygger på
regnskapsresultatet for 2014. I årene framover må eierkommunene forvente lavere utbytter
enn det som har vært vanlig de siste årene.
Lavere rentenivå gir lavere renteinntekter for kommunen selv om kommunen er tilnærmet
nøytral med tanke på forholdet innskudd og lån, herunder lån innen selvkostområder som
vann og avløp.
Økte utgifter for kommunen er spesielt knyttet til:



Høyere utgifter til pleie- og omsorgssektoren, spesielt drift av to kommunale «øyeblikkelighjelp-senger» (KØH).
Nye avtaler om snøbrøyting og forventninger om mer snø enn tidligere gir betydelig økte
kostnader for kommunen. Dette gjelder også kommunens tilbud om brøyting av private veier
og gårdsrom.
Lavere rentenivå vil over tid føre til økte pensjonskostnader for kommunene ettersom KLP
(Kommunal Landspensjonskasse) ikke vil klare å dekke deler av pensjonskostnadene på
samme måte som de foregående årene. Kommunal tjenestepensjon er en god ytelsesbasert
pensjonsordning som er spesielt dyr i perioder med lav avkastning fra rentepapirer og
obligasjoner, som utgjør hoveddelen av pensjonsselskapets plasseringer.
Føring av anleggsbidrag
I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 ble det avklart at Sirdal kommune i framtida ikke
kan føre anleggsbidrag til for eksempel veier, gang- og sykkelveier og andre anlegg som ikke
kommunen eier som en investering. Prinsippet om «formuesbevaring» i kommunene gjør at
kommunen ikke kan lånefinansiere anleggsbidrag til investeringer som ikke blir aktivert i kommunens
balanseregnskap.
2
I praksis betyr dette at anleggsbidrag til opprusting av fylkesvei 468 Tonstad-Tjørhom og kommunalt
bidrag til bygging av gang- og sykkelvei fra Tonstad til Seland må føres i driftsregnskapet. Disse
anleggsbidragene som samlet utgjør 32 millioner kroner i perioden 2016-2017 påvirker netto
driftsresultatet til kommunen i svært stor grad. Samtidig vil rådmannen presisere at opprustingen av
fylkesveien og bygging av ny gang- og sykkelvei er meget fornuftige tiltak som Sirdal bør ha råd til å
bidra til, selv om dette får regnskapsmessige konsekvenser og vil gå utover andre driftstiltak.
Sirdal kommune kan låne til opprusting av hovedbanen med løpebane på Tonstad stadion siden den
er kommunalt eid og investeringen blir aktivert i kommunens balanse. Eventuelle kommunale bidrag
til Feed skiarena og skistadion på Tjørhom må føres i driftsregnskapet siden kommunen ikke eier
disse anleggene.
Et kommunalt bidrag til nytt kryss på fv. 468/fv.45 ved GP vil også måtte føres i driftsregnskapet
siden dette er fylkesveier.
Økt mottak av flyktninger
Norge opplever i likhet med mange andre europeiske land stor tilstrømming av flyktninger og
asylsøkere. Denne situasjon forventes vare i flere år. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
har bedt Sirdal om å ta imot flere flyktninger de neste årene. Kommunestyret vedtok i september
2015 at Sirdal de neste par årene skal øke årlig mottak av flyktninger og asylsøkere med
oppholdstillatelse fra 5 til 10 flyktninger + familiegjenforeninger.
IMDi ønsker primært å flytte ut personer med oppholdstillatelse fra flyktningmottakene slik at
kapasitet frigjøres til nye flyktninger og asylsøkere. Mange av dem som sitter i mottak er unge og
enslige eller «enslige» med familie i hjemlandet/andre land. I sistnevnte tilfeller kan det være aktuelt
med familiegjenforeninger. De er få familier med barn som planlegges bosatt i Sirdal med det første.
Økt mottak av flyktninger krever økte ressurser i det kommunale hjelpeapparatet og at det skaffes
tilstrekkelig med boliger. Samtidig er det sterkt ønskelig med et samspill med «frivillig» sektor og
lokalt næringsliv i Sirdal med tanke på god integrering av flyktningene. Kommunen verken kan eller
skal gjøre alt alene innen dette oppgaveområdet. Kommunestyrets vedtak om økt antall flyktninger
legger opp til en styrking av bemanning innen flyktningetjenesten, psykisk helse, helse,
barnehage/skole/voksenopplæring med 3,5 årsverk. Med utgangspunkt i de flyktningene som IMDi
ønsker å plassere i første omgang i Sirdal ønsker rådmannen å starte med 50 % miljøarbeider og ha
en «ramme» for å styrke andre tjenester midlertidig i kortere eller lengre tid ved behov. Dette er en
mer fleksibel og rimelig løsning sammenlignet med ansettelse av fast bemanning i påvente av mulige
behov. Permanent, fast bemanning uten flyktningerelaterte oppgaver kan fort bli lite tilgjengelig den
dagen behovet for bistand oppstår. På den andre side kan det være vanskelig å skaffe kvalifisert
personell på kort varsel. Rådmannen ønsker å se hele organisasjonen i en sammenheng med tanke
på rekruttering eller frigjøring av ressurser til mottak av flyktninger. En ramme i flyktningebudsjettet
til overflytting av personellressurser kan være en god løsning i første omgang.
Kommunen har leid inn en del private leiligheter og hybler til mottak av flyktninger i 2015.
3
Det er behov for flere utleieenheter for å klare målsettingen om 10 flyktninger per år. Forslaget til
økonomiplan legger derfor opp til kjøp av flere kommunale utleieenheter eller ombygging av
eksisterende kommunal boligmasse. Det legges fram en egen sak om boligstrategi før jul 2015.
Husbanken yter tilskudd til kommunale utleieboliger med egne høyere tilskuddssatser for enheter
tiltenkt flyktninger.
Usikkerhetsmomenter for 2016 og de kommende årene
Det er flere forhold og enkeltsaker som både kan og vil få konsekvenser for Sirdal de neste årene.
Noen av disse er:




Kommunereformen - Sirdal skal innen 1. juli 2016 svare sentrale myndigheter om hvilken
løsning Sirdal mener skal gjelde for Sirdal i en framtidig kommunestruktur. Sirdal har
sammen med Vinje, Bykle, Valle og Bygland gjennomført en mulighetsstudie om en
kjempestor «fjellkommune». De andre kommunene har ikke gått videre med dette
mulighetsstudiet. Sirdal har takket nei til deltakelse i utredning av
kommunesammenslåing i Lister. Sirdal vil legge fram en utredning om konsekvensene om
å bestå som egen kommune. Kommunestyret må bestemme om dette alternativet skal
være kommunens eneste. Hvorvidt Sirdal vil få lov av sentrale myndigheter til å fortsette
som egen kommune i en framtidig kommunestruktur er vanskelig å spå, men det er ikke
utenkelig at Sirdals beliggenhet, geografi og særtrekk gjør at kommunen kan få fortsette
som egen kommune også i en framtidig kommunestruktur. En slik løsning er imidlertid
ikke uten konsekvenser på flere områder for Sirdal.
Nytt inntektssystem for kommunene - Regjeringen har varslet et nytt inntektssystem for
kommunene fra og med 2017. Det er signalisert at mindre kommuner, som Sirdal, ikke vil
være blant vinnerne i denne omleggingen. Hva dette i praksis vil si for Sirdals økonomi er
vanskelig å fastslå på det nåværende tidspunkt.
Endringer i reglene for eiendomsskatt på «verk og bruk»- Regjeringen sendte i
sommerferien i år på høring et forslag om store endringer i reglene om taksering av
objekter som inngår i «verk og bruk» i eiendomsskattereglene. I praksis ble «innmaten»
av bygninger m.m. unntatt fra eiendomsskatt. Det samme ble kraftledninger,
telekommunikasjonsanlegg o.l. Dersom lovendringene blir vedtatt vil Sirdal og mange
andre kommuner miste store deler av sine inntekter fra eiendomsskatt. Sirdal, mange
andre kommuner og høringsinstanser har motsatt seg slike endringer i eiendomsskatten.
Sannsynligvis er det ikke flertall i Stortinget for en slik omlegging av skattereglene, men
dette er likevel en usikkerhet som Sirdal må leve med fremover. Sirdals økonomi er i stor
grad avhengig av eiendomsskatt fra «verker og bruk», rundt 68-69 millioner kroner i
årlige inntekter pluss inntekter fra framtidige investeringer i sentralnettet og
vindkraftverk.
Økt arbeidsledighet - Arbeidsledigheten i Norge og spesielt de fylkene som har et stort
innslag av «oljerelaterte» arbeidsplasser merker til dels kraftig økning i
4

arbeidsledigheten.
Rogaland og Agder-fylkene har stort innslag «oljerelaterte» arbeidsplasser. Sirdal har
noen arbeidsplasser som er knyttet opp mot oljenæringen. Mer viktig er at Sirdal er
fritidskommunen for mange i Rogaland med tilknytning til «oljå». Store
infrastrukturprosjekter i regi Statnett gjør at Sirdal akkurat nå er litt atypisk i
aktivitetsnivå. Sirdal har meget lav arbeidsledighet, men kan rammes av forhold som
skjer utenfor kommunen. Det er vanskelig å spå konsekvensene for Sirdal knyttet til økt
arbeidsledighet de nærmeste årene, men sannsynligvis vil aktivitetsnivået knyttet til
spesielt hytte- og reiselivsnæringen bli redusert.
Fastsettelse av selvkostpris for uttak av konsesjonskraft
Vertskommuner, kommuner med magasin- og fallrettigheter og fylkeskommuner med
Konsesjonskraftfondet i Agder IKS i «spissen» mener at Sira-Kvina Kraftselskap bruker et
for lavt produksjonsvolum når selvkost for uttak av konsesjonskraft skal beregnes.
Kommunene mener at dette har ført til at selvkostprisen som kommuner og fylker har
betalt for konsesjonskraft har blitt anslagsvis 13 % for høy. Sira-Kvina bestrider dette,
men det pågår samtaler om hvordan dette skal løses bakover i tid og ikke minst
fremover. Dette har betydning for Sirdals fremtidige inntekter, ikke minst dersom SiraKvina skulle gjennomføre større rehabiliteringsarbeider og oppgraderinger av sine
anlegg. Disse oppgraderingene vil i så fall bidra til høyere selvkostspris for
konsesjonskrafta. Denne problemstillingen er spesielt viktig i dagens situasjon med
meget lave kraftpriser. Det er usikkert hva løsningen blir på uenigheten og hvilke
konkrete økonomiske verdier dette kan gi Sirdal på kort og lang sikt.
Tilpassing av drift
Reduserte statlige overføringer i form av bortfall av skjønnsmidler og lavere rammetilskudd og økte
utgifter innen enkelte tjenesteområder krever at kommunen tilpasser sin drift. Rådmannen mener at
spesielt noen områder må vurderes nærmere:

Bemanningen i kommunen
Rådmannen mener at kommunen i årene fremover kritisk må vurdere antallet
ansatte i kommunens ulike tjenesteområder. Det er naturlig å vurdere om:
- Stillinger som blir ledige permanent eller midlertid skal besettes.
- Vakanser knyttet til redusert arbeidstid på grunn av permisjoner skal besettes i alle
tilfeller.
- Hvorvidt det automatisk skal settes inn vikarer ved fravær, dersom det ikke er
lovbestemte krav til bemanning eller brukerbehov som tilsier dette.
- Stillinger kan frigjøres på grunn av automatisering/digitalisering av funksjoner.
5
Rådmannen mener at spesielt funksjoner knyttet til administrative stillinger bør vurderes
nærmere, men også funksjoner ute i enkelttjenester må tilpasses antallet brukere og deres
behov. Færre barn i barnehager og skoler, gir rom for justering av bemanningen. Det kan
også bli aktuelt å se på alternativ organisering av tjenestetilbudet.
På kort sikt vil rådmannen sette vakant en rådgiverstilling innen arealenheten som følge av
utleie av ansatt til Lister Kompetanse i prosjekt By- og regionutvikling i Lister de neste årene.
Rådmannen vil presisere at færre ansatte vil gi mindre kapasitet til å utføre ulike oppgaver i
organisasjonen.
Rådmannen ser ikke for seg oppsigelser av fast ansatte som følge av vurderingen av
kommunens bemanning. Imidlertid må noen ansatte påregne nye og andre arbeidsoppgaver
som følge av endringer i bemanningen.

Redusere sykefraværet
Enkelte enheter, spesielt pleie- og omsorg og barnehage, har slitt med et høyt
sykefravær. Høyt sykefravær fører til dårligere kvalitet på tjenestene, økt belastning
på ansattes arbeidsmiljø og er dyrt for kommunen. Kommunen kan spare betydelige
beløp til vikarer, vikarbyråer og overtid, dersom sykefraværet blir redusert i noen av
enhetene. Sirdal gjør mye for å holde ansatte i arbeid og forebygge fravær, men kan
likhet med andre arbeidsgivere alltid bli bedre og enda mer målrettet overfor de
ansatte som sliter med høyest fravær.

Vurdere noen av Sirdalsgodene
Med dagens lave kraftpriser har «Sirdalstariffen» relativt liten økonomisk verdi for
innbyggere og lokalt næringsliv. Få kraftkommuner har tilsvarende ordninger som
Sirdal. Samtidig har ordningen en kostnad for kommunen. Rådmannen foreslår å ta
bort ordningen med subsidiert strøm til innbyggere og lokalt næringsliv.
Sirdal kommune har en ordning med gratis skyss for skoleelever/ungdom til
fritidsaktiviteter og besøk hos familie og venner, der skolebussene brukes ved ledig
kapasitet. Utgiftene til dette har blitt belastet skoleskyssbudsjettet til skolene.
Rådmannen foreslår å ta bort ordningen med gratis skyss og at elever/ungdom selv
må betale for skyssen. Dette er vanlig praksis i andre kommuner.
Få nye tiltak
På grunn av kommunens økonomiske situasjon ligger det inne få nye tiltak i rådmannens forslag til
økonomiplan. Det legges opp til å videreføre tiltak som allerede er vedtatt i økonomiplan 2015-2018
og budsjett 2015. Rådmannen foreslår et par tiltak knyttet til utvikling av infrastruktur og
6
næringsutvikling som følge av Statnetts bygging av transformatorstasjon på Ertsmyra:

Videre utbygging av bredbånd til alle innbyggere
Sirdal har de siste årene deltatt i det Digitale Agders utbygging av bredbånd og 4Gmobiltelefonnett med støtte fra sentrale myndigheter. Kommunen har bidratt med
kunnskap, personellmessige ressurser, bytte av kommunal fiberkapasitet og kommunale
tilskudd. Spleiselaget har ført til utbygging av bredbånd, mobilt bredbånd og mobildekning i
områder med dårlig eller manglende dekning. Rådmannen foreslår at kommunen de neste
årene også setter av midler til slike tiltak for å bidra til dekning i områder som mangler denne
viktige infrastrukturen.

Konseptutredning for bruk av spillvarme fra Ertsmyra
Som følge av den nye transformatorstasjonen på Ertsmyra får kommunen tilgang til
spillvarme tilsvarende ca. 80 GWh. Kommunen har regulert inn et næringsområde i kort
avstand til transformatorstasjonen. Spillvarmen er en ressurs som det per i dag ikke er funnet
god etterbruk av. Den bør kunne brukes til å skape aktivitet og arbeidsplasser i Sirdal.
Rådmannen foreslår at det gjennomføres en konseptutredning i 2016 for å få fram ulike ideer
til hva spillvarmen kan brukes til og for å markedsføre denne muligheten utenfor kommunen
med tanke på lokke interessenter og investorer til Sirdal.

Tilrettelegging på Holmen i Sirdalsvatnet
Som et ledd i en videreutvikling av «Naturtriangelet» foreslår rådmannen midler til tiltak på
Holmen i Sirdalsvatnet for å lette adkomsten til området (fortøyning/brygge) og tilrettelegge
for økt ferdsel. Holmen er et fint turmål for båtliv i Naturtriangelet og åpner opp for aktiv
bruk av dette historiske området i Sirdal. Med beskjedne midler kan både friluftsinteresser,
kulturhistorie og næringsutvikling få et løft. Det er aktuelt å søke ekstern finansiering til
tiltakene. Det forutsettes avtaler med grunneier før tiltakene utvikles og gjennomføres. Det
kan også være aktuelt med avtaler med frivillige lag og organisasjoner eller ASVO om tilsyn
av anleggene.
Tiltakene er foreslått finansiert via kraftfondet.
Få nye investeringer
Vedtatte investeringer for perioden 2015-2018 foreslås videreført. Det gjøres justeringer i
investeringsbudsjettet i tråd med framdriften i enkelte av prosjektene. Det ligger inne betydelige
investeringer i vann og avløp. Som en konsekvens av mottak av flere flyktninger er det lagt inn midler
til anskaffelse av flere utleieenheter og ombygging av eksisterende boligmasse. Her kommer tilskudd
fra Husbanken i tillegg.
Rådmannen foreslår et forprosjekt i 2016 for avklaring av hvilke tiltak som skal gjøres for
oppgradering av hovedbane med løpebaner på Tonstad Stadion. Det er lagt inn et stort beløp i 2017
til oppgradering av stadionet, men dette er mer et signal om at større tiltak bør settes inn.
Ikke-prioriterte driftstiltak og investeringer
7
På grunn av kommunens økonomiske rammer er det flere foreslåtte driftstiltak og nye investeringer
fra enhetene som ikke er prioritert av rådmannen. Tiltakene blir synliggjort i et eget vedlegg slik at
folkevalgte, innbyggere og ansatte kan bli kjent med dem og for at folkevalgte organer kan gjøre
eventuelle omprioriteringer.
Tiltak under utredning
Noen tiltak er under utredning eller er varslet, men ikke tilstrekkelig konkretisert slik at de ikke er
klare til prioritering av rådmannen:

Utvidelse/ombygging av Tonstad barnehage
Tonstad barnehage ønsker mer areal for å kunne organisere barnegruppene med færre antall
barn i årene fremover. Det er også ønskelig at de store kullene med 5 åringer kan gå i samlet
gruppe siste året før skolestart. I dag har disse midlertidig tilhold i boenheter på Monan
elevheim. Det pågår utredning av alternative løsninger. Videre bruk av Monan er et av
alternativene.

Opprusting og videreutvikling av skistadion på Tjørhom
Sirdal Skilag ønsker å oppgradere skistadion med skiskytteranlegg på Tjørhom. Det er lagt
fram noen kalkyler for slik opprusting og det er forventninger om kommunale bidrag. Sirdal
Skilag ønsker å oppgradere skistadion i tre trinn i perioden 2016-2018 til en kostnad av 13
millioner kroner. Skilaget har en forventning om at kommunen bidrar med ¼ av kostnadene.

Videreutvikling av Feed skiarena
Tonstad IL har signalisert ønske om videreutvikling av Feed. Det ble gitt støtte til tilkjøring av
masse fra tunnelen langs Sirdalsvatnet sommeren 2015 med tanke på etablering av større
parkeringsarealer og utvidelse av løypenettet. Det er antydet at utvidelse av løypene vil koste
rundt 4 millioner kroner.
Forslaget til økonomiplan legger opp til et høyt aktivitetsnivå i Sirdal også de neste årene.
Reduksjoner i inntekter og økte utgifter på enkeltområder fører til tiltak må settes på vent eller
prioriteres bort. Situasjonen i Sirdal er likevel langt lysere enn for mange andre kommuner.
Tonstad, 5. november 2015
Inge H. Stangeland
Rådmann
8
Endringer i forhold til inneværende økonomiplan
Økte kostnader
Selv om rådmannens i utgangspunkt legger videreføring av dagens drift til grunn i økonomiplanen er
det en del poster som krever en justeringer. Dette kan være på grunn av endra forutsetninger, eller i
enkelte tilfeller under budsjettering. Rådmannen har også innarbeidet en rekke politiske vedtak.
Disse vil bli nevnt i avsnittene under.
I kommende avsnittet vil rådmannen kommentere noen av disse endringene.
Lisenser og ikt
I kjølvannet av at Sirdal kommune valgte å stå utenfor DDV samarbeidet ble også Idiva samarbeidet
lagt ned. Samarbeidet, med Åseral som vertskommune hadde ansvar for driftsløsninger før
virksomhetskritiske programvarer for økonomi & personal, samt fagprogrammer for helse, sosial og
pleie—omsorg. Disse leveres av Visma. I tillegg drifta Idiva kommunens saksbehandlingssystem,
Ephorthe, som leveres av Evry. Nå er i hovedsak driftsansvaret lagt hos leverandørene. Teknisk sett
er dette en meget bra løsning. Det gir økt fleksibilitet med å kunne tilpasse ikt løsningen egne behov.
Samtidig er det ingen tvil om at dagens løsning er langt dyrere. Det budsjetteres med å bruke kr 1,5
millioner i lisenser til eksisterende programvarer fra Visma og Evry. Dette er ca 500 000 dyrere enn
det var med interkommunalt samarbeid.
Politisk styring
Godtgjøres til folkevalgte vedtas i forkant av hver kommunestyreperiode. Godtgjøring til folkevalgte
er beregnet med utgangspunkt i aktiviteten i 2014- og nye staser. Hovedpunktene i endringene er at
alle satser økes med 20 %, samt økning i størrelsen til utvalgsledere og ordfører får.
Helse
Ambulansen
Sirdal kommune har lagt inn anbud på drift av ambulanse Sirdalsambulansen. Anbudet er identisk
med de økonomiske rammene som helseforetaket har lagt til grunn. Anbudssummen vil er noe
høyere enn tidligere tilskudd til ambulansen.
Helse
I budsjettet for 2015 ble helseenheten styrka med 350 000. Disse er nå innarbeidet i budsjettet.
Barnevern
Budsjettet fra Lister Barnevern viser en liten nedgang som følge av rimeligere tiltak.
Barnehagene
Etter mange år med vekst, opplever Sirdal kommune et fallende barnetall i barnehagen. Antallet
9
sirdøler i barnehagens målgruppe er redusert fra 131 til121 fra samme tid i fjor. Barnehagen
bemanner etter aktivitet, og utvikling i oppholdstimer er viktig å holde fokus på. Etter flere år med
økning, er tallet på oppholdstimer redusert med 16 % fra forrige år. Samtidig er det flere opptak i
året, og det forventes noe økning fra nyttår. Det er også innarbeidet kostnader til interkommunale
PPT tjenester i barnehagens budsjett, samt kostnader til blant annet overtid ved personalmøter og
nytt arbeidstøy. Det må også nevnes at det nå er knytta 2,5 årsverk til oppfølging av barn med
spesielle behov.
På en arbeidsplass med i underkant av 40 årsverk vil det alltid være et visst handlingsrom til å bruke
mindre vikarer dersom arbeidssituasjonen tillater det. Enheten ser derfor muligheten for å justere
opp forventningene til sykerefusjon uten å øke vikarbudsjettet. Anslaget er basert på oppdaterte
regnskapsprognoser pr. oktober 15 Rådmannen foreslår derfor at rammen til barnehagen er omtrent
uendra i forhold til 2015.
Tonstad barnehage
Øvre Sirdal barnhage
Sum
Vekst oppholdstimer
Årsverk
Vekst årsverk
Våren 2016
Høsten 2012 Høsten 2013 Høsten 2014 Høsten 2015 Prognose
Ledig
4 736
5 112
6 175
5 535
6 455
1 264
1 594
1 530
927
967
6 000
6 706
7 705
6 462
7 422
12 %
15 %
-16 %
-4 %
32,78
34,7
39,1
36,8
36,8
6%
13 %
-6 %
-6 %
Figur 1 Utvikling i oppholdstimer i barnehagene
Pleie og omsorg
Pleie og omsorg er den enheten med størst økning i budsjettet. 2014 endte med forholdsvis store
overskridelser, og som meldt i økonomirapport I 2015 viste- forventer enheten et betydelig
overforbruk i 2015 også. Enheten viser til at betydelige økte kostnader knytta til kommunale
øyeblikkelig hjelp plasser. Enheten driver et forholdsvis vidt tjenestetilbud, som går utover det de
lovpålagte kjerneoppgaver. En knapphet på kvalifisert personell, gir økte personalkostnader som
følge av overtid, ulike stimuli ordninger og innleie fra vikarbyrå. I budsjettet er det lagt til grunn at
vikarpoolstilliger skal dekke en vesentlig del av sykefraværet. Det vil alltid være en rekke
usikkerhetsfaktorer i forhold til størrelsen på sykefraværet, grad av trygderefusjon og beleggsituasjon
og pleietyngde på beboerne. Rådmannen håper derfor at ved å legge samlede kostnader fra perioden
oktober 14 til september 15 til grunn for å anslå nødvendig ramme for 2016.
Rådmannen vil også presisere statlig midler til å finansiere KØH plassene nå er lagt inn i
rammetilskuddet.
I forhold til regulert budsjett for 2015 foreslår en økte ramme for enheten med 2,1 mill.
Lønnsveksten budsjetteres sentralt- så veksten skyldes tilpasning reelt kostnadsnivå.
10
920
40
960
Budsjett
Ending ift. BE
R2014
B2015
BE2015
B2016
2015
45 234
44 897
46 302
48 399
4,5 %
Figur 2 Utvikling budsjett ramme Pleie og omsorg
Veg og Park
Brøyting
Brøytebudsjettet har blitt sprengt flere år på rad, og det har stadig blitt behov for justere denne
posten opp i forbindelse med økonomirapporteringen. Det har vært flere krevende snøvintrer på rad.
I tillegg ser vi at både timesatser og beredskap er på veg opp. Rådmannen har derfor lagt inn en
økning på vel 700 000 i brøytebudsjettet for 2016.
Endring B16-B15
R2014 B2014 B2015 B2016 Endring kr Endring
Brøyting-bortsett til private 2 258 1 728 1 928 2 650
722
37 %
Figur 3 Utvikling brøytekostnader
11
Kultur
I kulturbudsjettet er vedtaket med å øke kommunal bidrag til løypekjøringa. Dette utgjør om
180 000. I tillegg er det nye stillinger som følge av økt åpningstid ved Tonstadbadet innarbeidet i
budsjettet. Dette utgjør 0,45 årsverk.
Bosetning av flykninger
Akkurat som den økende flykningstømmen er et tema i den generelle debatten, vil dette temaet
gjenspeiles i budsjettdebatten. Kommunen vil motta flere flyktninger i 2015, samtidig som det ligger
vedtak på en opptrapping utover i økonomiplanperioden. Inntektsstrømmen er forholdsvis
forutsigbar, men det er vanskelig å forutsi. I 2016 forventes en dobling av integreringstilskuddet.
Tabellen under viser forventa utvikling i økonomiplanperioden. En del av disse kostnadene knytta til
integrering blir belasta rett på flyktningeenheten. Eksempler på dette er lønning av
flyktningkonsulent, utgifter til livsopphold, og husleie. I tillegg vil de fleste enheter merka en økt
aktivitet. Hvor belastningen blir størst vil avhenge av sammensetningen på de som kommer. I tillegg
til kommunens egne virksomheter vil både Asvo, lokalt frivillig arbeid og lokalt næringsliv kunne være
viktige bidragsytere i integreringsarbeidet. Her kan både kommunens kultur og næringsavdeling være
med å koordinere. Som detaljene i statsbudsjettet viser, så er »utgifts indeksen» som staten legger til
grunn kraftig redusert. Samtidig er kostnadene til enhetene stabil eller enda til stigende. Rådmannen
vil derfor foreslå løse så mye som mulig av ekstra bruk for ressurser med å utnytte ledige kapasitet
innenfor eksisterende organisasjon. Budsjettmessig vil integreringstilskuddet inntektsføres på
flykningeenheten, og midler som ikke disponeres direkte i året avsettes til eget fond. Andre enheters
arbeid med flykninger kan finansieres med midler fra dette fondet. I dagens situasjon med reduserte
økonomisk handlingsrom, og ikke minst så lenge det ikke er kjent hvilke behov de kommende
flyktningene vil ha vurderer rådmannen dette som hensiktsmessig.
Antall
Integreingstilskudd 2011:2014
Bosetning 2015
Bosetning 2016
Bosetning 2017
Bosetning 2018
Bosetning 2019
2015 2016
2 501 1 591
13 2 816 2 730
10
2 320
10
10
10
5 317 6 641
Økonomiplan
2017 2018 2019
773
420
1 976 1 069
910
2 100 1 520
822
2 320 2 100 1 520
2 320 2 100
2 320
7 169 7 429 7 672
Figur 4 Forventet bosetning og integreringstilskudd
12
Skatteoppkrever
I kommuneopplegget for 2016 ligger det at skatteoppkreverfunksjonen skal overføres til staten.
Dette er tenkt gjennomført fra andre halvår 2016. Kommunene blir trukket i rammetilskudd for
dette, og må forsøke å tilpasse denne situasjonen. Dette dreier seg om 50 % stilling. Rådmannen er i
dialog med berørte, og ser på alternative andre oppgaver i organisasjonen.
Arealenheten
Skogbruksplaner
De på går nå et prosjekt med oppdatering av skogbruksplaner i Sirdal kommune. Prosjektet er i regi
av skogeierne, men kommunen bidrar med organisering og sekretariat. Finansieringsplanen for
prosjektet ser slik ut:
Fiansieringsbehov
Kr(1000)
Andel
2 210
Fiansiering:
Stattilskudd
Rentemidler skogfond
Skogeier
Kommunen
Sum
Rest:
1 341
150
388
331
2 210
-
61 %
7%
18 %
15 %
100 %
Figur 5 Finansiering skogbruksplaner
Som oversikten viser, er det betydelige statlige midler inne. Statlig engasjement forutsetter at
kommunen og skogeierne bidrar. For å løse dette, i et krevende budsjettår- foreslår rådmannen å
omdisponere midlene som er avsatt til skogkultur og skogsveier i 2016- til dette formålet. Søkere til
disse ordningene må dermed vente i utbetalings kø til planene er ferdig finansiert
13
Nye driftstiltak
Det er kommet inn en rekke forslag til nye driftstiltak, men rådmannen må prioritere hardt.
Rådmannen har innarbeida tiltak for 780 000 i budsjettet. Tiltakene innebærer en varig økning i
årsverk på 0,7 årsverk.
Tiltak
Økte pensjonskostnader fellesrådet
Asvo- økt driftstilskudd
Asvo- økt pris på kjøp av kommunale plasser
50% stilling miljøarbeider
20% styrking av helsestasjon
Sum:
2016
126
101
103
316
134
780
2017
2018
2019
101
103
316
134
654
101
103
316
134
654
101
103
316
134
654
Figur 6 Nye driftstiltak 2016-2019
Økte pensjonskostnader Sirdal sokn
Pensjonskostnaden til Sirdal fellesråd har økt betydelig. Virksomheten har lite å gå på, og for å få
budsjettet i balanse for 2016 er det behov for å øke overføringene med 126 000.
Asvo
Asvo Sirdal har en viktig rolle i Sirdal kommune. Bedriften har et etterslep på en del områder og
rådmannen mener det er nødvendig å gi enheten et økonomisk løft. Kommunen har i dag følgende
budsjettposter knytta til bedriften:
Budsjett
2015
Driftstilskudd
Kjøp av plasser (Avdeling
funksjonshemmede)
Sum
Rådmannens
forslag 2016 Endring
Endring %
590
727
137
23 %
315
905
418
1145
103
240
33 %
27 %
Figur 7 Sirdal ASVOMiljøarbeider flykning
I forbindelse med økt antall flytninger i Sirdal kommune legges det det inn 0,5 årsverk ekstra på
flyktningeenheten. Denne blir finansiert med integreringstilskudd
Styrking av helsestasjon
Kommunene har fått noen midler til økte ressurser til skolehelsetjenesten i rammetilskuddet. Disse
midlene er ikke øremerket, men rådmannen mener det kan være fornuftig å styrke denne tjenesten.
14
Tiltak Økonomiplanperioden
Rådmannen har i begrenset grad kunnet prioriterer nye driftstiltak i kommende
økonomiplanperiode. Det er knyttet en del fond til enkelte enheter, og enheter med relevante fond
og fornuftige tiltak har kunne disponere disse.
Tiltak som finansieres gjennom kraftfondet omtales i eget kapittel.
Tiltak
2002 VILLREINPROSJEKT
2008 VALG
2009 TILTAK KIRKENE
2011 TURSTIER
2012 OPPRETTHOLDE IT STANDARD
2013 SKOLEADMINISTRATIVT SYSTEM
2020 SAMHANDLINGSREFORMEN
2028 SKANNING AV BYGGESAKSARKIV AREAL
2029 ELEKTONISK SAMHANDLING
2030 PLANSTRATEGI 2016-2020
2031 KOMMUNEPLAN 2016-SAMFUNSDELEN
2032 FAGSYSTEM VOKSENOPPLÆRING
2033 SKULEKJØKKEN SINNES
2034 DIVERSE UTSTYR ENHET SKOLE
2035 ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL
2036 BRU NESSETFOSSEN
Sum
2016
50
100
150
215
300
300
100
50
200
80
200
1 745
2017
100
200
100
150
100
300
120
300
1 370
2018
200
100
150
450
Villreinprosjektet
Sirdal kommune deltar i et villrein prosjekt for Setesdal-Ryfylkeheiene 2013-2017. Målet er å få økt
kunnskap om villreinen sinn bruk av området, ikke minst i randsonene.
Tiltak Kirkene
Sirdal sokneråd har en vedlikeholdsplan i kommende planperiode som summerer seg til kr 2,305 mill.
Rådmannen prioriterer å tilføre Sirdal Fellesråd midler for å dekke økte pensjonskostnader, og det
settes derfor ikke av midler til vedlikehold i 2016
Turstier
Kommunestyret gjorde i sak 41/11 vedtak i forbindelse med prosjekt for turstier og turveier at det
nedsettes et administrativ arbeidsgruppe. Gruppa får i mandat å utarbeide en plan/oversikt over
aktuelle prosjekt som grunnlag for en politisk sak med tilhørende prioritert handlingsprogram
Opprettholde IT Standard
Rådmannen ser et betydelig potensial i å effektivisere flyten i økonomi, lønn og personalarbeidet.
Ved å ta i bruk tilgjengelige løsninger vil kommunen unngå mye manuelt arbeid og
dobbeltregistrering. Ved at den enkelte leder, ansatt registrer opplysninger elektronisk, i stedet for
på tradisjonelle papirskjemaer, vil kommunen oppnå en bedre effektivitet og kvalitet i dette arbeidet.
Kommunen er kommen godt i gang med elektroniske reiseregninger og elektroniske fakturaer både
15
2019
150
200
100
150
600
inn og ut. I forbindelse med overgang til nye driftsløsning er det også framforhandlet en opsjon på
rekke integrerte løsninger Rådmannens forventer at på sikt vil disse løsningene gjøre det mulig å
frigjøre ressurser..
Skoleadministrativt system
Kommunen vil måtte anskaffe et skoleadministrativt system for planlegging av skoledriften og
dokumentering av elevene sin opplæring. Denne har vært med i budsjettet i flere år, men som følge
av endringer på IKT siden med interkommunale samarbeid har valg av løsning og leverandør blitt
utsatt.
Samhandlingsreformen
Det er nedsatt ei tverrfaglig gruppe som jobber med oppfølging av samhandlingsreformen. Det
gjenstår vel 100 000 fra 2014, samt at deler av bevilgningen i 2015 ikke blir brukt i år. Rådmannen
foreslår derfor at helseenheten kan bruke ca 300 00, finansiert med fond.
Skanning byggesaksarkiv
Det er ønske om å skanne inn kommunens byggesaksarkiv. Dette vil gi bedre søkbarhet, og kan gi en
bedre service overfor publikum. Dette tiltaket kan finansieres ved bruk av selvkostfond på byggesak.
Elektronisk samhandling-Areal
Det er behov for innkjøp av oppdaterte versjoner av saksbehandlings- og kartprogram, utstyr mv. for
å oppnå flere og forbedrede elektroniske muligheter. Det foreslås å ta i bruk programvaren
«planinnsyn med plandialog» i 2016 samt programvare/oppdateringer for effektivisering av
saksbehandlingsprogram for planbehandling.– Det et vil være en viktig redskap for å nå målet: mer
veiledning og bedre service for de vanlige innbyggere/brukere.
Planstrategi
I Planstrategi 2015-2019 skal det vurderes behov for og prioriteres hvilke
kommuneplaner/kommunedelplaner som skal rulleres.
Kommuneplan Samfunnsdel
Rullering av samfunnsdelen skal iverksettes 2015 jf. planstrategi. Iht. f-sak 15/71 skal planprogram
for samfunnsdelen utarbeides i felles prosess med planstrategi. Når planprogram for
samfunnsdelen er vedtatt vil det videre arbeidet med samfunnsdelen starte opp høsten 2016. Det
står igjen noe fondsmidler-resten finansieres over drift.
Skulekjøkken Sinnes
Det er behov for oppgradering av skolekjøkkenet på Sinnes. Det er et fond merka- inventar Sinnessom kan brukes til dette
Elektronisk Samhandling
Det ligger en rekke muligheter til å både effektivisere og ikke minst gi et bedre tilbud til brukerne ved
å ta i bruk ny teknologi. Det gjenstår fortsatt noe fondsmidler- merket dette formålet og rådmannen
ønsker å ta i bruk disse.
Etablering av bru over Nessetfossen
Det har i mange år blitt arbeidet for etablering av en sikker kryssing av Sira for løyper vinter- og
sommertid ved Nessetfossen. Sirdal grunneierlag og Sirdalsferie har fått prosjektert ei bru som bærer
16
tråkkemaskiner over elva. Brua er 34 meter lang med ca. 5 meter kjørebredde. Kostnadsoverslaget
for brua er ca. 2 million kroner. Det er skissert bidrag fra utbyggingsavtaler i reguleringsplaner med
rundt 1 million kroner, bidrag fra Sirdalsutvalget med ca 0,2 million kroner og kompensasjonsmidler
fra differensiert arbeidsgiveravgift med 0,1 million kroner. Sirdal kommune har bevilget 0,5 million
kroner til turvei rundt Sinnesvatnet. Ved at brua kobler sammen løype- og turveinettet på begge
sider av Sira vil en kunne søke om spillemidler til brua, anslagsvis 33-50 % av godkjent
kostnadsgrunnlag.
Sirdal grunneierlag er ikke i posisjon til å søke om spillemidler. Sirdal Skilag er ikke interessert i å
være søker. Aktuelle grunneiere støtter planene for brua, men vil ikke stå som eier og driftsansvarlig.
Kommunestyret har hatt problemstillingen oppe til behandling. Kommunestyret åpner opp for at
kommunen kan stå som søker og forskuttere spillemidler, men ikke påta seg driftsansvar. Brua er
sterkt etterspurt og ser ut til å være fullfinansiert. Rådmannen mener at kommunen bør vurdere på
nytt sitt engasjement i denne saken ettersom brua er meget sentral i den videre utvikling av tur- og
løypenettet i Øvre Sirdal både vinter og sommertid.
Kommunen har i dag ansvaret for 30-40 bruer og har gode systemer for oppfølging av disse. Jevnlig
kontroll av brua og forsikringer koster anslagsvis 10-20.000,- kr i året. Dersom kommunen skal stå
som eier og drifter av brua, må det være en langsiktig avtale med grunneier som er tinglyst. Dette er
et krav for å løse ut spillemidler. Kommunen vil som eier motta refusjon av merverdiavgift. Ulempene
for kommunen er at regler om offentlige anskaffelser må følges. Dette kan være fordyrende.
Oppfølging av byggherreansvaret og prosjektet krever kapasitet eller innleie av personell. På grunn
av mange andre prosjekter har ikke administrasjonen kapasitet til å gjennomføre tiltaket i 2016 uten
innleie av kapasitet til anbudsprosess og byggeledelse. Kostnadene til dette må derfor tillegges
kostnadsoverslaget.
Kommunen kan komme i ansvar, dersom det skjer uhell på brua. Sannsynligvis er det enklere å kreve
erstatning fra en kommune enn en privat grunneier. Hvem skal stenge brua, dersom det blir for store
snømengder? Kommunen må påregne noe tilsyn i løpet av sesongen. Brua må bygges slik at den er
sikker under alle normale forhold.
Tross betenkninger har rådmannen kommet til at Sirdal kommune bør engasjere seg i denne spesielle
brua, selv om det hadde vært ønskelig med privat eie av brua. Forutsetningen er imidlertid gode
avtaler med grunneiere og private aktører som kan dekke deler eller hele kommunens årlige
driftskostnader, alternativt at disse kostnadene trekkes fra ordinære løypetilskudd. Videre må
kostnader til anskaffelsesprosess og byggeledelse legges inn i prosjektkalkylen. Rådmannen mener at
kommunens andel ikke skal overstige det som allerede er bevilget til turvei rundt Sinnesvatnet. Det
er derfor ikke lagt inn bevilgning til tiltaket i økonomiplanen. Saken er reiser først og fremst
prinsipielle problemstillinger om kommunens engasjement.
17
Tilpasninger drift
Det er viktig å understreke at Sirdal har et helt annet handlingsrom enn de aller fleste andre
kommuner. Samtidig har vi sett at handlingsrommet gradvis har blitt redusert. Til nå har denne
reduksjonen skjedd i «stillhet» ved gradvis fallende realverdi av kraftinntektene. De siste års
statsbudsjetter viser også en annen fordeling fra staten i form av fallende rammetilskudd. Spesielt
reduksjon av skjønnsmidlene på fire millioner siden 2014. Det er viktig å understreke at dette er en
økonomiplan og skal være et redskap til å sikre en stabil styring av sirdalsøkonomien fram til 2019. I
forhold til å legge prioriteringene er det viktig gjøre seg opp en formening om hva som skjer de neste
årene. Scenario med en regjering som vil styrke kraftkommunens økonomi og økte kraftpriser er ikke
det som virker mest nærliggende i skrivende stund. Sirdal kommune må påregne at kommune som
ikke ønsker å slå seg sammen vil straffes framover. Vi kan også risikere økte kostnader som følge av
at vi ikke deltar på samme måte i interkommunale samarbeid. IKT og skatteoppkrever er områder
som vi nå merker konsekvensene, både i forhold til økonomi og sårbarhet.
I forbindelse med årsoppgjøret for 2014 ble det også avklar at kommunen ikke kan lånefinansiere
investeringer som kommune ikke skal eie. Dette gjelder for eksempel trafikksikringstiltak som sikring
av krysningspunkter og gang og sykkelstier. Disse må finansieres utelukkende i drift, og framtidige
budsjetter må ha handlingsrom til i alle fall dekke deler disse kostnadene. Øvrige må dekkes med
oppstarte midler. Det kan selvfølgelig argumenteres med at alt vil snu når eiendomsskatten fra det
nye statnettanleggene kommer. Rådmannen har vært i kontakt med Statnett, og det kan ikke
påregnes effekt av dette i 2016. Noe effekt vil komme 2017, men full effekt vil fås i 2019. Rådmannen
mener derfor at det er nødvendig å sette inn grep nå. Fra tidligere budsjetter er foreslått en rekke
kutt i rammene uten at disse har blitt konkretisert i forbindelse med budsjett og økonomiplan vil
Rådmannen foreslå følgende tiltak for å styrke den løpende drifta:
Tiltak
Sirdalstariffen Næring- avvikling
Sirdalstariffen Hustand-avikling
Fritidsskyss- avvikling
Vakant stilling Areal
Sum:
2016
-1 315
-1 042
-50
-632
-3 039
2017
-1 315
-1 042
-50
-632
-3 039
2018
-1 315
-1 042
-50
-632
-3 039
2019
-1 315
-1 042
-50
-632
-3 039
Utnytting av vakantstilling:
Som følge av utleie av ansatt til Lister Nyskapning og prosjektet fornybar energi er det vakanse i ei
100 % planlegger stilling På Areal enheten. Samtid skal det utarbeides ny planstrategi i forbindelse
med ny valg periode. Rullering av samfunnsdelen, samt pågående statnettutbygginger skaper også en
del arbeid. Rådmannen mener at for eksempel egnede personell ved enhet for kultur og ved
Næringsavdelinga kan frigjøres, slik at det ikke er behov for nyansettelse i denne stillinga. Dette kan
få helårseffekt i 2016.
18
Sirdalsgoder
Sirdal har en rekke ordninger som kommer innbyggerne til gode men i årets budsjett vil rådmannen
foreslå å styrke resultatet med å foreslå å fjerne følgende goder:
 Sirdalstariffen på både næring og husholdninger
 Gratis skolebuss ved besøk
Ser vi på Sirdalstariffen så mener rådmannen at denne har utspilt sin rolle. Inneværende år har vært
en bunnår når det gjelder strømpris. Prognosene er også at de skal hold seg på dette nivået. I flere
måneder i år har sirdalstariffen for næring vært høyere enn markedsprisen. I snitt forventes det det
det lønner seg å benytte seg av tilbudet. På den andre side blir administrasjonen av ordninga belasta
kunde. I 2015 var det budsjettert med kr 2,3 millioner til denne ordninga. Med en noe lavere
strømpris vil denne budsjettposten blitt noe redusert i 2016.
Skyssordning elever
Denne ordninga har ikke tidligere hatt noe budsjettpost, og har blitt belastet skoleskyssbudsjettet.
Ordningen administreres av AKT, og kommunen har lite administrasjon knytta til ordninga. Likevel
synes rådmannen at det er naturlig å snevre inn kommunens engasjement og avvikle denne
ordningen
19
Prisendring 2016
Prisjustering:
Alle satser i barnehage, SFO og husleie elevheimer øker med 3% fra skole/barnehageåret 2016/2017
Betaling brøyting
Kommunen tilbyr brøyting til private. Dette er fint gode, og kan bidra til at eldre kan bo lengre
hjemme. Som omtalt tidligere har kommunens kostnader knytta til brøyting økt betydelig.
Rådmannen vil foreslå å øke satsene med 15 % til neste år. Avgiften faktureres en gang i året, så nye
satser vil tre i kraft på fakturaene i 2016.
Private veger under 100m
Private veger over 100 m
2 013
1 770
3 540
2 014
1 823
3 646
2 015
1 823
3 646
2 016 Endring %
2 096
15 %
4 193
15 %
Figur 8 Brøyteavgifter- eks mva
Kommunale gebyrer
Momentum Selvkost bistår kommunen å sette opp kalkyler på vann, avløp og feiegebyrene slik at vi
skal få en mest mulig rett gebyrnivå innenfor selvkostområdene. Kostnadsutvikling, antall
påkoblinger, investeringer og rentenivået påvirker gebyrutviklingen. Rådmannen har som mål å ha en
mest stabil utvikling. Tross store investeringsplaner i økonomiplanperioden forventes det at samla
nivå på kommunale avgifter vil ligge stabilt i fram til 2018. Det vil likevel være en vridning med økte
avgifter på vann- og lavere avløp. I 2019 forventes selvkostfondene å være brukt opp, noe som vil gi
et varig løft i gebyrnivået.
Vann
Avløp
Feing
Sum
Endring
2014
2 001
6 737
515
9 253
2015
2 126
6 590
515
9 231
0%
2016
2 551
6 165
515
9 231
0%
2017
2 989
5 701
574
9 264
0%
2018
3 066
5 681
590
9 337
1%
Figur 9 Gebyrutvikling (inkl. mva)
20
2019
3 613
5 648
645
9 906
6%
Gebyr iht. saksbehandling etter plan og bygningsloven
Selvkostprinsippet legges til grunn ved saksbehandling etter plan og bygningsloven. Sirdal kommune
er i mål med dette for bygge-dele sak og for kart-oppmåling. Når det gjelder plansak så er
kostnadsdekningen nede i 45 %. Det virker urealistisk å få denne andelen opp i 100 % på kort tid.
Rådmannen foreslår å øke alle gebyrer innenfor planbehandling med 10 %.
Dette gir følgende satser med virkning fra 1/1 2016:
Varenavn
REGULERINGSPLAN-GRUNNPRIS
TILL. PR. ENHET I PLAN
TILL. IKKE SOSIFORMAT
REGULERINGSPLAN MAKS PRIS
MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN
SMÅ BAGATELLMESSIG ENDRING REGULERINGSPLAN
DISPENSASJON BOLIG
DISPENSASJON ANDRE TILTAK
Gjeldende sats Foreslått sats Endring
29 263
32 189
10 %
2 398
2 638
10 %
31 050
34 155
10 %
155 250
170 775
10 %
11 993
13 192
10 %
6 236
6 860
10 %
5 757
6 333
10 %
11 513
12 664
10 %
Nytt av året er at rådmannen ønsker at gebyrsatsene blir vedtatt i forbindelse med budsjettet, og
ikke i egen sak på nyåret.
21
Næringspolitiske virkemidler
Sirdal kommune er i en særstilling i forhold til handlingsrom for nærings og samfunnsutvikling. Som
kompensasjon for kraftutbyggingene får kommunen tilført årlige midler på 18,2 millioner som skal
brukes på utvikle næringslivet innenfor gitt handlingsrom. Ubrukte midler tilføres kraftfondet, som
har en «all time high» saldo på over 40 millioner. Her er det et stort politisk handlingsrom i forhold til
å gjøre Sirdal best mulig rustet for samfunnet. Kommunegrensene er under press og en alenegang vil
nok få konsekvenser for handlefriheten. Satsing på infrastruktur og og næringsutvikling vil gjøre
Sirdal til attraktiv sted å bo, selv som del av en storkommune. Avklaringen med at det ikke er lov å
lånefinansiere anlegg som ikke kommunen skal eie, krever tilgang på driftsmidler. Som vi har sett kan
kommunale midler bidra til å løse ut andre finansieringskilder.
I kommende økonomiplan vil rådmannen foreslå følgende plan for kraftfond bruken:
Landbruk
Ordningen med å finansiere med finansiere investeringer i landbruket gjennom kraftfondet vil etter
2016 gått over tre år med samle utbetalinger på 4,5 mill. Rådmannen oppfatter at ikke dette var en
permanent ordning og vil forslå å «kun» bevilge den millionen til jord og skogbruk som går over
ordinær drift.
Driften av næringsavdelinga
Rådmannen antar at denne posten holdets uendra i økonomiplan perioden
Fornybar energi
For å ivareta kommunens interesser i forbindelse med de store utbyggingene mener rådmannen det
er fornuftig å setta av midler til dette formålet.
Holmen
I samarbeid med andre aktører ønsker Sirdal kommune å jobbe med å tilrettelegge slik at
allmennheten lettere skal få tilgang til å gå i land på Holmen. Eksempelvis kunne en da stoppe her på
de guida turene vi arrangerer på Sirdalsvatnet hver sommer. Aktuelle tiltak vil være anleggelse av
brygge, sti opp til fellesområde hvor en ønsker å bygge en gapahuk, rydde og tilrettelegge for telting,
oppsetting av toalettbygg m.v. Grunneier har vært positiv til prosjektet fra første stund. Med sagnet
om Dronning Astrid har Holmen en helt spesiell plassering i Sirdal sin historie. På sikt hadde det
derfor vært fantastisk å få til et historisk spill rundt dette. Både Sira Kvina, Lister friluftsråd og
Naturtriangelet har signalisert at de synes dette er et spennende tiltak og kommunen håper derfor at
det kan være støtte og hente fra disse aktørene også.
Konseptstudie Erstmyra
I forbindelse med utbygginga på Ertsmyra blir det tilgjengelig næringsarealer og rikelig med tilgang
på spill-varme. Rådmannen vil foreslå å sette av midler til å jobbe mot miljøer som kan utnytte
denne ressursen til å skape framtidige arbeidsplasser i Sirdal. Mulig framgangsmåte vil bli drøftet
med folkevalgte utvalg.
22
Sirdalsmat
Prosjektet vil i 2016 ha gått over tre år, og engasjementet fra Sirdal kommune foreslås avsluttet.
Utbygging breiband
Tidligere har det ligget en mindre post til breiband på enhet for veg og park. Et godt utbygd breiband
er viktig for både næringsliv og innbyggerne. Teknisk drift har god erfaring med hovedplaner både på
Vann og avløp og for veg. Rådmannen ser for seg at det må til ei kartlegging av hvor det mangler
nett, kostnadene med å bygge ut, og hvilke områder som skal prioriteres. Planen bør også ta for seg
finansiering og aktuelle samarbeidspartnere.
Ladestasjon El-bil
Arbeidet forsetter og målet er å få en ladestasjon i øvre dalen også Tonstad
Sirdalsvekst
Sirdalsvekst er kommunens virkemiddel for å ta seg av den bedriftsretta delen av næringsutvikling.
Årlig bevilgning har vært på ca 3,5 mill i året. De siste årene har kommunestyret bevilget ekstra
midler for å gjøre Sirdalsvekst i stand til å løfte større enkeltengasjement. Ved utgangen av 2015
forventes selskapet å ha en utlånsmasse på i overkant av 50 mill. Tallet inkluderer lån som tilsagn er
gitt, men som ikke er utbetalt. Tabellen under gir et bilde av virksomheten.
R2014 B2015 BE2015 B2016 B2017 B2018 B2019
Overføring fra Sirdal kommune
3900 3 000 18 000
3500
3000
2500
2000
Mottatte avdrag
1679 2 200
2 200
2200
2200
2200
2200
Renter låneportefølje
446
500
500
500
500
500
500
Renter bankinnskudd
318
300
300
300
300
300
300
Sum inntekter:
6 343
6 000
6 000
6 500
6 000
5 500
5 000
Bedriftstilskudd
Utlån
Administrasjon
Sum kostnader:
Samla utlån pr 31.12
2879
5328
822
9 029
2 741
2 500
759
6 000
2 741
17 500
759
6 000
2750
3040
710
6 500
2500
2790
710
6 000
2500
2790
710
6 000
2500
2790
710
6 000
34 625
34 925
50 225
51 065
51 655
52 245
52 835
Rådmannen vil foreslå å redusere årlig overføring til Sirdalsvekst. Økt utlånsmasse bør resultere i noe
større egne inntekter, selv om det er viktig å understreke at dette skal være en viktig
finansieringskilde for bedrifter i utviklingsfasen.
23
Oppdatering kart
Kommunen skal sammen med staten sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag
for kommunens arealer. Dette er organisert gjennom Geovekst-samarbeidet, som er et omfattende
samarbeid om etablering, vedlikehold, forvaltning og tilgjengeliggjøring av kartdata. Videre i
økonomiplanen har arealenheten signalisert et behov på totalt 0,5 million å oppdatere kart.
Rådmannen vil ta stilling til hvordan dette kan finansieres i neste økonomiplan
Gang og sykkelvei Seland
Vegvesenet har påtatt seg detaljregulering, prosjektering og byggeledelse på dette prosjektet.
Planleggingsarbeidet er i full gang og i rute med tanke på å kunne starte arbeid neste vår/sommer.
Det er et utfordrende parti mellom Tjomlid og Rekevik. Her ses det på flere alternative trasevalg. VAledninger planlegges lagt i gang og sykkelvei. Endelig avgjørelse på dette omfang tas når en får inn
konkrete kostander. Planleggingsarbeidet er i rute med tanke på en oppstart av arbeidene til vårsommer 2016.
Opprusting Daleveien
Planlegging er i full gang. Vegvesenet utfører denne jobben i tett dialog med kommunen. Prosjektet
er i rute med tanke på gjennomføring i 2016.
Gang- og sykkelvei Tjørhom-Svartevatn
Ukvigldalen er trang og rasfarlig. Det er vanskelig og svært kostbart å bygge en trygg gang- og
sykkelvei gjennom Ukvigldalen. Planlegging av gang- og sykkelvei bør derfor utgå. I stedet bør det
vurderes å sette opp veilys og utbedre veiskuldre med tanke på myke trafikanter. Dette kan muligens
ses i sammenheng med utbedring og asfaltering av fv. 468 i 2017 og 2018. På lengre sikt er det
aktuelt å forlenge gang- og sykkelvei fra GP sørover til Svartevatn næringsområde. Rådmannen
foreslår at det settes av inntil en million i slutten av økonomiplanperioden til trafikksikringstiltak på
aktuell strekning.
GP krysset
Det pågår regulering av ny kryssløsning fv.45/fv. 468 med gang- og sykkelvei mot Tjørhomfjellet.
Statens vegvesen ønsker ikke planforslaget lagt ut til ettersyn ettersom finansieringen av
utbedringen av krysset ikke er avklart. Hele prosjektet koster 50-60 millioner kroner, mens det nok
ikke er finansering til mer enn halvparten. Mye avhenger av avklaringer med Rogaland
fylkeskommune m/vegvesenet der og Gjesdal kommune om hvor mye midler av bompengepakken til
fv. 45 som kan kanaliseres til Sirdal. Disse avklaringene har trukket ut i tid uten at Vest-Agder
fylkeskommune og Sirdal kommune kan lastes for dette. Regulering av næringsområde ved GP og
opparbeidelse av dette er satt litt på vent på grunn av reguleringsplanprosessen for krysset og
finansieringen av tiltaket.
24
Økonomiplan
FORMÅL
NÆRINGSUTVIKLING-KRAFTFOND
KONSESJONSAVGIFT
FORSKUTTERING GYADALEN
RENTER
LANDBRUK
NÆRINGSUTVIKLING-KRAFTFOND
FORNYBAR ENERGI
KONSEPTSTUDIE NÆRINGSOMRÅDE
ERTSMYRA
STEDSUTVIKLING
NATURTRIANGELET
HOLMEN- SIRDALSVATNET
SIRDALAMAT
REGULERING GP KRYSSET
UTBYGGING BREIBAND
LADESTASJON ELBIL
SIRDALSVEKST
RENTER
OPPDATERING KART
OPPRUSTNING DALEVEIEN
GANG OG SYKKELSTI SELAND
G-S STI SVARTEVATN- TJØRHOM PLAN
RESULTAT KAPITAL
NÆRINGSOMRÅDE GP
KRAFTVITENSENTER FORSTUDIE
LÅN TONSTAD UTVIKLING
UTGÅENDE SALDO:
Budsjett 15
Budsjett 15 inkl. endring
2016
2017
2018
2019
-25 606 -29 749 -32 651 -32 200
0
314
18 200
18 200 18 200 18 200 18 200 18 200
10 000
80
80
18 280
18 594 28 200 18 200 18 200 18 200
-1 500
-1 500 -1 500
-3 265
-3 265 -3 240 -3 300 -3 300 -3 300
-167
-167
-352
-352
-352
-352
-1 000
-315
-50
-500
-
-1 000
-315
-50
-200
-200
-200
-500
-3 000
-4 538
-450
0
0
-200
-200
-200
-500
-8 000
-4 538
-450
0
0
-11 300
0
-3 700
-10 000
-100
-100
-500
-450
-450
-500
-3 500 -3 000
-100
-10 000
-11 500 -11 000
-3 000
0
-26 685
40 300
-450
-2 500
-5 147
-2 000
-5 150
-4 000
-1 000
-5 950
-2 000
-115
-10 000
-44 200 -32 343 -21 102 -17 749 -18 202
-25 606 -29 749 -32 651 -32 200 -32 202
Figur 10 Kraftfond bruk 2015-201
-450
25
Med både opprustning av Dalaveien og gang-sykkelsti til Seland er det lett å se nødvendigheten av
disponible midler. Kraftfondbruken de neste årene vil redusere fondens saldo betydelig. For å ha
nødvendig handlingsrom, mener rådmannen at det kan være fornuftig å ha en saldo tilsvarende et
års innbetaling av konsesjonsavgift. Kommunen har i de fleste år brukt noe kraftpenger til å
finansiere investeringer i egne anlegg og til betjening av gjeld, For å bygge opp fondet til målet på vel
18 millioner vil det ikke være mulig å disponible kraftfondpenger før i 2018. Rådmannens plan vil gi
følgende utvikling i saldoen på fondet:
Kraftfondet 2011-2019
45 000 000
40 000 000
35 000 000
30 000 000
25 000 000
20 000 000
15 000 000
10 000 000
5 000 000
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Figur 11 Utvikling saldo kraftfondet 2011-2019
26
2018
2019
Vedlikeholdsplanen
Rådmannen setter av 5 millioner i året til arbeidet med vedlikeholdsplan. For 2016 ser rådmannen
for seg for følgende bruk av midlene:
Bygg
Rådhus
Øyghedlar elevheim
Øyghedlar elevheim
Sinnes skule
Tonstad skule
Øksendal skule
Øvre Sirdal barnehage
Tonstad helsehus
Sirdalsheimen
Kulturhus
Tunga
Servicebygg
Tonstadbadet
Tilskudd grendehus
Disponibelt
Sum
Tiltak
Utbedre råteskader, utbedre
lys bibliotek, skifte
brannsentral
Oppgradering hybelbygg
Fasader hybelbygg
(råteskader), skifte ytterdører
bod og hovedinnganger
Forprosjekt innvendig
rehabilitering/rassikring
bibliotek
Solskjerming foaje
Lys gymsal, utbedring
fasader/tak
Nytt gjerde rundt b.hagen,
maling utvendig og
innvendig
Utbedring fasader
(råteskader) m.m
Maling utvendig, skifte
innredning avd.kjøkken,
utbedre kontor ergoterapeut,
betong/varmekabel ved
inngang trimrom
Kjølemaskin kino, utbedre
råteskader fasade m.m
Rehabilitering spiserom
Asfaltering park.plass
Pålegg om ett toalett til i
svømmehall
Tildeling etter søknader
Kostnad
450.000 kr.
1.300.000 kr.
520.000 kr.
200.000 kr.
100.000 kr.
200.000 kr.
550.000 kr.
100.000 kr.
670.000 kr.
220.000 kr.
100.000 kr.
30.000 kr.
125.000 kr.
300.000 kr.
135.000 kr.
5.000.000 kr.
Hovedplan vei.
Asfaltering og oppgradering gjøres i hovedsak etter vedtatte hovedplan. Det utarbeides en detaljert
revidert plan hver vår som behandles av TLM utvalget. Dette for å ta høyde for eventuelle endringer i
vegnettet, blant annet som følge av vinterbelastning. Rådmannen viderefører bevilgningen på en
million i hele økonomiplan perioden.
27
Status og utfordringer 2016-2018
Sentral støtteenhet
Status og utfordringer /muligheter
Sentral stab innbefatter personalavdeling, økonomi/lønn, næringsavdeling, elevheimer, servicetorg,
IKT avdeling og politisk sekretariat / sentralarkiv. Overordnet ledelse er rådmann og ass.rådmann.
Hovedfokuset for sentral stab er service. En viktig del av service, er lett tilgjengelig og oversiktlig
informasjon. Samtlige stabsfunksjoner er opptatt av internkontroll og kvalitetssikring.
Når det gjelder mål og muligheter har avdelingene signalisert følgende:
Servicetorget har som mål å komme videre med arbeidet med nye internett og intranett sider. Videre
vil de fortsette arbeidet med å utvikle samarbeidet med enhetene. Samarbeid med
næringsavdelingen står fortsatt sentralt.
Politisk sekretariat /sentralarkiv har som mål og få digitalisert eiendomsarkivene.
Økonomi / lønn vil fortsette arbeidet med digitalisering og forenkling av arbeidsprosesser.
Når det gjelder IKT så er det fortsatt mange utfordringer knyttet til at kommunen gikk ut av DDV
samarbeidet. Det er flere prosjekter en har som målsetting å få gjennomført i 2016.
Personalavdelingen vil videreføre arbeidet med gjennomgang av reglementer, retningslinjerer og
prosedyrer. Videre vil avdelingen fortsatt ha et stort fokus på lederutvikling og sykefraværsarbeid.
Dersom ny intranettside blir en realitet vil personalavdelingen ha en sentral rolle i å drifte og utvikle
denne.
Skoleenheten
Status
Skolen er i stadig endring, noe som krever fokus på utvikling. Begge grunnskolene og
voksenopplæringen er i gang med nasjonale utviklingsprogram. Ledelsen ved skolene er godt på plass
og det er etablert faste møtepunkter mellom skolene. I forbindelse med omorganisering av
skoleenheten fikk skolene redusert sine administrative ressurser, noe som merkes i den daglige
driften.
For å lette og systematisere det administrative arbeidet ved skolen er det vedtatt å innføre et
skoleadministrativt system. Dette er ikke på plass, og må arbeides med i første del av planperioden.
Brukerundersøkelser om læringsmiljø viser gode resultater, noe som er svært viktig. Dette området
krever fortsatt fokus fra skolene for å få til ytterligere forbedringer.
Utfordringer
Tid til refleksjon og fokus på utviklingsarbeid er viktig for å få til ønskede resultater over tid. Det er
imidlertid mange oppgaver som skal løses, og tid er en av de faktorene som gir størst utfordringer.
28
Arbeidet med både læringsmiljøet og læringsresultater er svært viktig og er gjenstand for stort fokus
på nasjonalt nivå. Det pedagogiske personalet sin rolle i dette arbeidet er sentral, og utfordringen er
å finne de beste løsningene i forhold til tid og ressurser. En proaktiv og tydelig ledelse er svært viktig
for å finne de gode løsningene og få til skoleutvikling. Redusert tid til ledelse bygger ikke opp om
dette, og det er en utfordring å finne balansepunktet mellom tid til administrasjon og tid til ledelse.
Det er kommet nye kompetansekrav for å undervise i grunnskolen, og den generelle
unntaksmuligheten for små skoler er tatt bort. Dette krever en ny og grundig kompetansekartlegging
for å avdekke hvilke etterutdanningsbehov som finnes i kommunen, samt at det må legges en plan
for hvordan eventuelle etterutdanningsbehov skal dekkes. Her vil økonomi kunne være av
avgjørende betydning.
Løsninger for å innfri dokumentasjonskravene for ledelse og lærere er både tid- og arbeidskrevende.
Et skoleadministrativt system vil kunne avhjelpe dette, men utfordringene med anskaffelse og
innføring av et slikt system er at det er en omfattende, tidkrevende og kostbar prosess.
Kommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring for voksne er også en utfordring. Jevnt over er
det få som har behov for dette, og kommunen kan ikke drifte dette selv. Sirdal kommune kjøper
derfor denne tjenesten av Lyngdal kommune. Kommunens ansvar for
samfunnskunnskapsopplæringen kan også by på økonomiske utfordringer. Det er et interkommunalt
samarbeid om 50 timer opplæring samfunnskunnskap med tilgang på tolk, der undervisningen legges
utenfor Sirdal.
Muligheter
Samhandlingen mellom skolene på ledelsesnivå gir gode muligheter for utveksling av ideer og
erfaringer. Ved å samle skolene i en enhet er forholdene lagt til rette for samarbeid og for å kunne
trekke veksler på hverandre innad i enheten. Det vil også være gode muligheter for at skolene i
Sirdal jobber i samme retning og mot samme mål.
Klasseledelse er ett av satsingsområdene for grunnskolene i utviklingsarbeidet. Gjennom tydelig
klasseledelse og god tilrettelegging for læring, kan lærerne aktivt påvirke både læringsmiljøet og de
skolefaglige resultatene. Dette krever fokus og innsats fra det pedagogiske personalet, samt
oppfølging fra skoleledelsen og skoleeiernivået.
For å sikre at vi ivaretar elevenes rettigheter og innfrir skolens handlingsplikt i saker knyttet til
opplæringslovens §9a, er det mulig å ta i bruk ulike elektroniske systemer. Det må gjøres en helhetlig
vurdering ifht økonomi, tidsbruk og behov i forhold til om skolen skal gå til anskaffelse av slike
systemer.
I løpet av 2016/2017 skal kommunens strategidokument "Sirdalsskulen – mål og strategiar"
revideres. Her er det en god mulighet til løfte blikket og se fremover i forhold til hva vi tenker er
viktig å satse på i skolen. Det vil være viktig å inkludere voksenopplæringen i et nytt
strategidokument.
Barnehagene
Status
Tonstad barnehage har pr. 15.09.15. 101 som går i barnehagen, Øvre Sirdal har 17. Barnehagene har
to hovedopptak i året, samt løpende opptak ved ledighet.
På Tonstad er kullene store. 5 åringene går i samla gruppe, og for å kunne lage et optimalt tilbud for
29
disse brukerne benytter barnehagen lokaler på Monan.
Utfordringer
To hovedopptak, fortløpende opptak, samt at alle som søker skal få plass – gir utfordringer når det
gjelder plassbehov og bemanning. Pedagogmangelen er fortsatt stor, da flere fast ansatte er ute i
permisjon. Vanskelig å rekruttere nye barnehagelærere. Dette medfører konstitueringer og utvida
pedagognorm.
Store barnegrupper medfører økt belastning for ansatte. Bruker mye tid og energi til organisering og
oppdeling av gruppene.
Sykefraværet er høyt, med de negative konsekvensene dette får med ustabilitet og belastning på
personalet.
Muligheter
Det utredes behov for utvidelse/utbygging eller bruk av Monan i tillegg til Tonstad barnehage. Dette
fordi det er ønskelig å organisere med mindre barnegrupper enn det vi har i dag – fordi vi mener det
vil minske belastningen hos ansatte. Det gir også mulighet for at alle 5 åringene kan gå i samme
gruppe.
Assistenter blir tilbudt å ta fagbrev, og det er fortsatt ledige stipend til de som ønsker å ta
barnehagelærerutdanning.
Fortsatt fokus på sykefravær, tilrettelegging vurderes fortløpende.
Helseenhet
Status
Helseenheten har ansvar for flere tjenesteområder til innbyggerne i Sirdal. Det er legetjenester og
legevakt, døgnbasert ambulansetjeneste, psykisk helse og rus, helsestasjons- og skolehelsetjeneste,
tjenester til personer med ulike funksjonshemminger, ergoterapi og fysioterapi.
Enheten koordinerer folkehelsearbeidet og driver en frisklivssentral, er ansvarlig for kommunalt
kriseteam, og deltar i referansegruppa til interkommunalt barnevern.
Gjennom helsenettverk Lister deltar ansatte i ulike fagutvalg og er med i viktige
samarbeidsprosjekter innen folkehelse, psykisk helse/rus, legetjenester, rehabilitering/habilitering,
helsestasjon/skolehelsetjeneste og velferdsteknologi. Disse ulike nettverkene gir
kompetansebygging, er viktige samarbeidsarenaer, og gir flere tilbud til innbyggerne i Sirdal.
Sirdal har samarbeidsavtaler med både Sørlandet sykehus HF og Stavanger Sykehus Helse Vest, og
det er i satt igang et arbeid med innkjøp og bruk av røntgenapparat i legetjenesten.
Det har over flere år vært planlagt et nytt dagsenter innen psykisk helse. Det er derfor velig positivt
at ombyggingen av Litlemohagen til dagsenter psykisk helse ferdigstilles. Ombyggingen omfatter
også nye lokaler for avdeling funksjonshemmede og sambruk av fellesrom.
30
Utfordringer
Det er en betydelig økt ressursbruk av legetjenester og ambulansetjenester spesielt i vinterhalvåret.
Dette er en utfordring i forhold til de ressurser enheten har og en økt belastning for de ansatte.
Ny akuttmedisin forskrift og retningslinjer for legevakt - og ambulansetjeneste.
Samhandlingsreformen og kravet til kompetanse og ansvar som kommunene blir pålagt. Dette
medfører også utfordringer for tjenester til personer innen psykisk helse/rus og til personer med
ulike funksjonshemminger.
Når det gjelder barn og unge har det vært en økning av psykososial problematikk, og en økt
ressursbruk innen dette viktige forebyggende arbeidet vil dermed være viktig.
I følge ny folkehelselov skal folkehelseperspektivet inn i alt vi gjør. Det vil medføre økt kostnader på
koordinering av arbeidet, oppfølging av handlingsplaner, og i forhold til utarbeidelse av
oversiktsarbeidet innen folkehelse.
Muligheter
En fortsettelse av samarbeidsprosjekt og ressursbruk både internt i kommunen og i interkommunale
nettverk vil være viktig for å videreutvikle tjenestetilbudet.
Videreutvikle folkehelsearbeidet i Sirdal for å gi et godt oppvekstmiljø for innbyggerne.
Fortsatte å ha et fokus på å opprettholde, videreutvikle og bruke kompetanse på tvers av enheter.
Videreutvikle velferdsteknologi og mulighetene det gir til gode tjenester for innbyggerne.
Nytt dagsenter psykisk helse og ombygging av Litlemohagen gir mulighet for sambruk og utvikling av
tjenestetilbudet.
Fortsette med et godt forebyggende arbeid for barn og unge, familier og innen psykisk helse/rus.
NAV
Status
Resultatoppnåelse i NAV – kontoret på både kommunale og statlige tjenester er avhengig av en
helhetlig arbeids - og markedstenkning. For og nå målet om å få flere i arbeid og aktivitet og færre på
stønad.
Sirdal har et godt arbeidsmarked, og lågest arbeidsledighet i fylket. I 2015 har arbeidsgivere i både
offentlig og privat sektor vist en økende vilje til å ta imot personer i språk – og arbeidspraksis. Det har
skjedd en positiv endring, som vi ønsker å videreutvikle ved å bli enda bedre på å gi nødvendig
informasjon og følge opp der det er behov, og fortsette å bygge gode relasjoner.
Dette er helt avgjørende for å forebygge økningen av sosialhjelp mottakere, og det er nødvendig med
en systematisk arbeidsrettet brukeroppfølging av personer i språk – og arbeidspraksis, særlig
arbeidsledig ungdom.
31
Gjennom tiltak i forhold til arbeid og aktivitet, kan en bedre levekår for vanskeligstilte, og bidra til
sosial og økonomisk trygghet, som er hovedmålet i NAV
Utfordringer
Det må fortsatt jobbes enda mer systematisk og målrettet mot bedriftene, for å få brukere i
arbeidspraksis, eller språkpraksis der det er relevant. Tilbakemeldinger er at flere bedrifter som tar
på seg oppgaven gir signaler på at de ønsker tettere oppfølging. Styrking av ressurs til dette må
vurderes.
Brukere som henvender seg til NAV, med behov for økonomisk råd og veiledning har avtatt i 2015.
Det er viktig at brukere med behov for gjeldsrådgivning er raske til å henvende seg til NAV, for å søke
om økonomisk råd og veiledning, denne tjenesten bør derfor markedsføres tydeligere.
I forhold til bosetting av flyktninger, er boligbehovet fortsatt en stor utfordring.
Bussforbindelser/ kollektiv tilbud, vanlig rutetilbud for å komme i arbeid - og språkpraksis mangler i
skolens ferier. Dette er svært uhendig, så her bør vi samarbeide tetter for å finne gode løsninger
Muligheter
For å unngå å rekruttere nye brukere over på velferdsytelser, har NAV kontoret en egen plan for
arbeids og markedsarbeidet i kontoret, og vil opprettholde og videreføre en tydelig strategi for å øke
samarbeidet med bedriftene i kommunen. Oversikt over ledige stillinger, og god samhandling og
dialog med arbeidsgivere gir muligheter.
To enheter i kommunen og en privat bedrift har tatt inn unge personer på praksis mot fagbrev, dette
gir fantastiske muligheter for de ungdommene det gjelder og for kommunen.
Personer som trenger månedlig oppfølging på økonomistyring, bør søke verge. NAV vil da få mulighet
til å konsentrere seg om det som ligger til tjenesten om økonomisk råd, veiledning og
gjeldsrådgivning. Tidsbegrensede økonomiske hjelpetiltak, sosiale lån og krav om tilbakebetaling.
IMDI har en klar anmodning om at kommunene skal øke bosetning med 10 flyktninger per år.
Behov for boliger er økende, og helt klart en utfordring. Dette løses ved at NAV sosial - og
flyktningetjenesten og avdeling eiendom inngår i et samarbeid, og kartlegger behov for boliger til
vanskeligstilte, og for å avklare behov for å utarbeide en boligsosial plan. Det er avholdt et
samarbeidsmøte med Husbanken og flere er planlagt, for å komme i en tettere dialog, for avklaring
om midler og muligheter.
32
Pleie og omsorg
Status
Enheten har de siste årene tilpasset tjenestilbudet etter samhandlingsreformen og oppgaveglidning
fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Det er etablerte 2 kommunale øyeblikkelig - hjelp senger i
institusjon, pasienter blir tidligere utskrevet fra sykehus både til institusjon og oppfølging i hjemmet
samtidig med økte forventninger om at flere oppgaver blir løst i kommunen. Enheten har langt på vei
ivaretatt de nye oppgavene, men bærer preg av flere år med vakante stillinger og konstitueringer i
ledergruppen. Ny lederstruktur ble vedtatt i april, der blant annet to avdelinger skal bli til tre. Nye
ledere er tilsatt og fagansvarlig sykepleier. I arbeidet med ny turnus har en sett på bemanningsplaner
for å vurdere nye oppgaver og kompetansesammensetning. Resultatet er at en har omgjort noen
helsefagarbeiderhjemler til sykepleierhjemler for å ivareta tjenestetilbud iht. kvalitet, avtaler, lover
og forskrifter. Fra november skal alle nye turnuser være i drift med nye ledere og funksjoner. Tre nye
omsorgshybler er i løpet av september/oktober ferdig oppusset og klar for bruk og dagaktivitetstilbud for
demente er under oppstart.
Utfordringer
Nye oppgaver krever ny kunnskap og det er fortsatt behov for å implementere og spre fagutvikling i
enheten. Å utvikle en kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for å kunne levere trygge og sikre
helse og omsorgstjenester av god kvalitet.
Det må videre arbeides kontinuerlig med kvalitetsforbedringer og dokumentasjon/registrering av
aktivitet. Det er behov for å styrke enhetens fagsystemer og rutiner.
Befolkning lever lengre med sammensatte lidelser, behandlingen og oppfølging krever mer både i
institusjon og i hjemmebaserte tjenester og hverdagen har blitt mer krevende for ansatte i form av
flere oppgaver og faglige prosedyrer. Sykehjemsdekningen er relativt høy, dette kan blant annet ses i
sammenheng med manglende tilbud om tilsyn på natt. Helsedirektoratet forutsetter at individuell
tilrettelegging skal ivaretas og at pasienter skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig.
Det må jobbes mer målrettet med rekruttering, kompetanse og fagutvikling for å utvikle en faglig
sterk tjeneste og sikre at enheten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.
Ledelse er av avgjørende betydning for utvikling av gode tjenester. Når pleie og omsorgstjenesten
skal ivareta økte forventninger og nye oppgaver bør det satses på å styrke og utvikle lederrollen både
for administrative og faglige ledere. Lederressurser ble redusert i 2012 og er ikke fult ut tilbakeført i
ny struktur. Det er behov for kunnskap både om tjenesteinnhold, tjenestekvalitet, organisering og
styring av tjenestene med en faglig tilnærming i samspill med brukere og andre omsorgsressurser.
Enhetene har et krevende sykefravær på ca. 10 % som blant annet har store konsekvenser for
tjenestetilbud, kvalitet, forutsigbarhet og arbeidsmiljø.
Det foreligger ingen helhetlig og overordnet plan for hvordan fremtidens helse og omsorgsoppgaver
skal løses i Sirdal kommune.
Muligheter
Det er økt fokus på kvalitet i helse og omsorgssektoren og helsedirektoratet har etablert nasjonale
veiledere, undervisningssykehjem og pasientsikkerhetsprogram som enheten i større grad ønsker å
33
ta del i.
Nye ledere er ansatt og i ny struktur blir ansvarsområdene mer avklart når avdelingene i større grad
inndeles etter diagnose og behov. Fagansvarlig sykepleier er en avgjørende rolle for å kvalitetssikre
og følge opp rutiner og prosedyrer for og sikrer god pasientsikkerhet. Den vil og være en viktig
bidragsyter i opplæring og kompetanseheving og for å ha et overblikk på at kompetanse som finnes i
enheten blir benyttet riktig og på tvers av avdelinger.
I ny turnus styrkes natt med en sykepleier til på vakt. Med dette vil en i større grad kunne ivareta
tilsyn utenfor institusjon i tråd med krav i pasient og brukerrettighetslov og - helse og
omsorgstjenestelov.
Innovasjon med implementering av velferdsteknologi har et overordnet mål om at innbyggerne skal
få mulighet til å bo hjemme lengre med tilrettelagt bruk av velferdsteknologi. Det er et pågående
prosjektsamarbeid mellom alle de seks kommunene i Helsenettverk Lister og en har hatt flere
vellferdsteknologiske løsninger til utprøvning. Kommunen har fått midler til 10 % stilling i 1 år for å
videreutvikle innføringen av velferdsteknologi.
Det er et mål og styrke brukerens muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå gjennom
hverdagsrehabilitering, dette kan være et tiltak som sammen med dagaktivitetstilbud bidrar til bedre
helse og en aktiv alderdom. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp med tidlig kartlegging av
rehabiliteringspotensialet og intensiv opptrening er dokumentert å øke mestringsevnen og redusere
hjelpebehov.
Det er et potensiale i at ulike profesjoner jobber mer helhetlig, med felles målsetninger og etter
samme metodikk for i større grad å forebygge sykdom, funksjonssvikt og sosiale problem og oppnå
aktivisering og egenmestring.
Enheten vil fortsette aktivt med rekruttering ved å ta i mot lærlinger/studenter og motivere og legge
til rette for at ansatte tar utdanning med mål om at andelen ansatte uten fagutdannelse holdes på et
lavest mulig nivå.
Når ny struktur og turnus er implementert vil en se på sykefravær i et sykefraværsprosjekt med mål
om å kartlegge mest mulig omkring utfordringen og iverksette tiltak for å redusere fraværet.
Enhet for kultur
Status:
Enhet for kultur har i dag ansvar for en rekke områder som retter seg mot innbyggere, hyttefolk og
tilreisende. Her nevnes Tonstadbadet, Sirdal fjellmuseum, bibliotek, kino, idrett og friluftsliv,
kulturskolen, turistinformasjon og fritidsklubb.
Sirdal har et godt utbygd kulturtilbud og spesielt Tonstadbadet blir mye brukt både av fastboende,
hyttefolk og tilreisende. I 2014 hadde vi inne 7500 besøkende her.
34
Suppestivalen, som i år ble arrangert lørdag 13. juni, samlet flere hundre personer i Tonstad sentrum.
Tilbakemeldingene på arrangementet har vært veldig positive. Årets største kulturarrangement i
Sirdal var som vanlig Sirdalsdagene på Kvæven første helga i september i regi av Sirdalsferie. På
begge disse arrangementa hadde kommunen fokus på friluftslivets år 2015.
Bemanningssituasjonen på enheten er forholdsvis stabil. Ved Tonstadbadet har vi ansatt to nye
medarbeidere i forbindelse med utviding av åpningstider.
Utfordringer:
-Gjennomføring av driftsreduksjon, spesielt når det gjelder lønn. Dette skal blant annet vurderes i
sammenheng med ledighet i stillinger.
-Videreutvikle Kvæven området og Sirdal fjellmuseum sett i sammenheng med et eventuelt
besøkssenter for SVR
-Følgje opp aktuelle prosjekt i kommunedelplan for idrett, friluftsliv fysisk aktivitet (budsjettsak)
-Øke det allerede gode besøkstallet ved Tonstadbadet i forbindelse med utvidede åpningstider.
-Vurdere nye løsninger når det gjelder biblioteket, herunder fysisk plassering og hvilke funksjoner det
skal satses på.
-Legge til rette for et aktivt friluftsliv blant annet via støtte til løypekjøring og anleggelse av turveier
og turstier.
Muligheter
-Skape et mer levende og attraktivt møtested på Kvæven knyttet til Sirdal fjellmuseum i forbindelse
med planene om å anlegge et besøkssenter. Dette bør ses i sammenheng med
kafedrift/serveringssted.
-Videreutvikle området i og rundt kulturhuset til kommunes kulturelle storstue. Det er blant annet
bevilget 4 mill. til oppgradering av festsal/inngangsparti. Det er også et sterkt ønske om å få gjort noe
med løpebanen og uteområdet mellom kulturhuset, Tonstad skule og barnehagen.
-Det arbeides med å få på plass et nytt anlegg for skiskyting og langrenn på Tjørhom i regi av Sirdal
skilag. Samtidig er det viktig å støtte opp om videreutvikling av Feed skiarena.
Bygg og eiendom
Status
Organisering av enheten er nylig blitt vedtatt og skal gjennomføres. Ny enhetsleder skal rekrutteres.
Enheten har dekning innen de fleste fagområder. Sykefraværet er også lavt. Videre har enheten god
35
oversikt over prioriterte vedlikeholdsoppgaver og -utfordringer. Man har satset mye på sentralisering
av styrings- og driftssystemer, noe som er fornuftig og besparende.
Utfordringer
Vedlikeholdsetterslepet er en utfordring. Bygningsmassen blir stadig eldre og mer vedlikeholdskrevende. Det må også avklares hvilke boliger kommunen skal beholde, og hvilke man vil kvitte seg
med. Økende boligbehov til personer med særskilte behov må løses. Enheten må arbeide videre med
å få på plass et fullgodt internkontrollsystem.
Muligheter
Man har etablert system for registrering av behov, dialog med brukere, tilstandsregistrering og
vedlikeholdsplanlegging (Plania). Dette blir et godt verktøy for enhetens kompetente medarbeidere.
Videre vil brukere, folkevalgte og andre interesserte kunne få innsyn i de nevnte bruksområdene til
Plania. Dialogen med brukerne oppleves pr. i dag som god. Videreføring og styrking av
brukerdialogen må være en prioritert oppgave for bygg og eiendom.
Areal
Status
Det pågår storstilt utbygging av energiutviklingsprosjekter i Sirdal kommune og regionen for øvrig.
Utbyggingen vil pågå i den neste tiårsperioden. Det vil være en viktig målsetting å redusere mulige
skader og ulemper for mennesker, naturmiljøet og berørte lokalsamfunn. En annen viktig målsetting
vil være å planlegge prosjektene slik at de kan gi størst mulige ringvirkninger og etterbruk for
næringslivet i kommunen og regionen.
Saksmengden knyttet til eiendomsutvikling innen fritidsbebyggelse er fortsatt høy slik den har vært
over lengre tid. Kommunens rolle som samfunnsutvikler med hensyn til tilrettelegger for
infrastruktur, bolig- og næringsområder pågår kontinuerlig.
Landbruket er en prioritert næring i kommunen. Det vil bli viktig og utfordrende å følge opp den
storstilte satsingen som pågår for tiden.
Utfordringer
Det gjennomføres saksbehandling av lovpålagte oppgaver og ikke-lovpålagte oppgaver innen flere
fagområder. Det er en generell utfordring å betjene saker i de respektive fagområdene innen
lovpålagte frister fordi saksmengden jevnt over er stor.
I tillegg til stor saksmengde som nevnt i avsnittet ovenfor, er det for tiden ekstra utfordrende å
håndtere energiutviklingsprosjektene. Det vil også bli ekstra utfordrende å håndtere overordne
planoppgaver som rullering av kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens
samfunnsdel.
36
Muligheter
De pågående energiutviklingsprosjektene gir også muligheter i form av trafikksikringstiltak, økonomi,
næringsområder, spillvarme, økt kompetanse og så videre.
Videre er det ønskelig å øke bruken av gode elektroniske løsninger slik at dette for det første gagner
brukerne av kommunale tjenester. For det andre forventes at man kan ta ut positive effekter i form
av mer effektiv saksbehandling.
Enhet for teknisk drift
Status:
Enhet for teknisk drift jobber i første rekke med drift og nybygging av anlegg innen veg vann og
avløp. Vi har driftsansvar for kirkegårdene i kommunen og vi vedlikeholder og videreutvikler parker
og lekeplasser inkludert Tonstad sentrum og Eliastunet.
Teknisk drift har de siste årene vært sterkt involvert i kommunen rolle når det gjelder utbygging av
bredbånd og mobildekning. Dette har i år medført at vi har fått statlig tilskudd til utbygging av fiber i
Øksendalsområdet og Josdal.
Sirdal har et godt utbygd VA-nett og vi har 2560 hytter/hus tilknyttet kommunalt anlegg. Vi har en
omfattende hovedplan for vann og avløpsanleggene vedtatt i 2013. Denne planen legger opp til
nyinvesteringer de neste 10 årene på størrelsesorden 200 mill. Disse investeringene er nødvendige
for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til vedtatte kommuneplan.
Det ble gjort en endring på driftssida i 2014 der det ble ansatt en ny driftsleder for vann og avløp.
Tidligere var det felles driftsleder for veg, vann og avløp.
Vi håper med dette grepet å få på plass et godt FDV system og imøtekomme utfordringer med flere
personer med masse kompetanse som nærmer seg pensjonsalder.
Vi har svært godt vann og svært få driftsforstyrrelser på vannet. Når det gjelder miljø og
avløpsrensing er dette også i øverste klasse selv om belastningen er på grensen av det dagens anlegg
håndterer.
Parkene blir godt vedlikeholdt og vi får mye gode tilbakemeldinger når det gjelder Eliastunet og
Tonstad sentrum.
Det er egen vedtatt hovedplan for kommunale veier, og det utføres nå planlagt vedlikehold i henhold
til denne planen.
Teknisk drift har den siste tiden vært tungt involvert i forskjellige prosjekter i regi av Statnett som
37
følge av likeretterstasjon og nytt regionalnett. Vi har brukt mye tid på kommunal tilpassing av disse
prosjektene. Spesielt gjelder dette veg, gangveier, veglys og flomtiltak ertsbekken.
Utfordringer:
Vi har en stadig økende mengde vann og avløpsanlegg som skal vedlikeholdes. Det er utfordrende å
prioritere kapasitet mellom nybygging og drift/vedlikehold av de kompliserte VA-anleggene.
Det er en svært varierende belastning på anleggene, samt at hyttene som er tilkoblet er spredt over
et stort område. Dette gjør driften mye mer komplisert enn om det hadde vært jevn belastning.
Den store belastningen på anleggene våre er utenfor ordinær arbeidstid. Vi er derfor avhengig av at
de som er på vakt kan mye og vi kan ikke knytte arbeidsoppgavene for mye opp mot enkeltpersoner.
Store vedtatte investeringer vil tvinge gebyrene opp på sikt, spesielt om vi skulle få en svikt i nye
tilknytninger.
Vi må planlegge for vedtatte hytteområder i kommuneplanen.
Vi har en del veier som strengt tatt ikke skulle vært kommunale. Det er en stor utfordring å ta tak i
jobben med å nedklassifisere disse. Samtidig må vi snart ta et betydelig løft på eksempelvis veien til
Rostøl om den skal fortsette å være kommunal.
Når det gjelder bredbånd, så opplever vi stor engasjement rundt dette området. Det er ikke et
kommunalt ansvarsområde, men etter hvert er det nesten en forutsetning for å få etablere i
distriktene.
Muligheter
Vi ser på muligheten til å asfaltere en del kommunale veier når vegvesenet skal utføre sin store
asfalteringsjobb i Sirdal. Vi har spilt inn ønske om å få med en opsjon i vegvesenets anbud om kjøp av
asfalt til kommunale veier. Dette vil sannsynligvis være aktuelt i 2017.
Vi jobber med fylkesmannen for å se på en ny beregning av utslippstillatelse. Vi mener at en bør
dimensjonere anlegget på Handeland for å kunne rense bra ved opptredende
gjennomsnittsbelastning, men at en kan prosjektere en enklere renseløsning for de ekstreme
toppene som opptrer i for eksempel påske og vinterferie. Dette vil kunne spare oss for en del
investeringsutgifter
Planlagte utbedringer på FV 468, samt planlagt gang og sykkelvei til Seland gir mulighet til fremføring
av vann og kloakk til Tjomlid/Rekeveik. Vi foreslår også å fremskynde kloakkering av Josdal nå som en
del av ledningen allerede er lagt i forbindelse med ny veg til Josdal.
38
Bedre planlegging av vedlikehold når bruken av Plania FDV systemet kommer i full drift.
Statlige tilskuddsordninger og samarbeid med DDA gir muligheter til å fortsette prosjektet med
utbygging av fiber til innbyggerne.
Næring
Status
I tråd med de siste års målsettinger har vi
 tilgjengelig næringsareal
 god kontakt med det lokale næringslivet
 flerspråklig informasjon om muligheter for næringsaktører i Sirdal.
Disse tre punktene summerer opp en form for status. Det er viktig til enhver tid å ha tilgjengelig
næringsareal. Pr i dag er det tilgjengelige areal både i Tonstad-området og i Øvre Sirdal. I tillegg vil
det, om noen år, være tilgjengelig et betydelig areal på Ertsmyra. Samtidig ser vi at området på
Fintlandsmoen er i ferd med å fylles opp.
Vi mener også at vi har god kontakt med næringsaktører i kommunen. Denne kontakten kan
imidlertid alltid ble bedre slik at vi vet om hverandre ved at næringaktører vet hva de kan forvente
fra næringsavdelingen og næringsavdelingen vet hva som rører seg i det sirdalske næringsliv.
Det at vi informerer om oss på flere språk gjenspeiler også dagens virkelighet. Sirdal har liten
arbeidsledighet. En del av de som ønsker å etablere egenvirksomhet er av den grunn innflyttere,
gjerne med fremmedspråklig bakgrunn. Dert er derfor viktig at også denne gruppen potensielle
næringsaktører kjenner til oss. Noe av det vi ønsker å gjøre kjent er det virkemiddelapparatet som
Sirdal kommune besitter til bruk vis a vis næringslivet. Sirdal kommune har et betydelig kraftfond
som tilføres ca. kr 19 mill. årlig. Noe at dette brukes direkte mot næringsaktører i form av lån
og/eller tilskudd. Dette virkemiddelet forvaltes av Sirdalsvekst KF. I tillegg anvendes kraftfondet til en
betydelig videreutvikling av Sirdal kommunes infrastruktur.
Ut over offentlig forvaltning og kraftproduksjon er det flest sysselsatte innen bygg/anlegg, turisme og
service. Tradisjonell handel er begrenset til dagligvarehandel. Et breiere tilbud og flere
sentrumsfunksjoner på Tonstad er et savn. Og da er vi ved en av flere
Utfordringer
Satsingen og utvidelsen til Tonstad Baker AS har vært meget positiv. Men vi trenger mer for å kunne
videreutvikle Tonstad. Høsten 2015 jobbes det med etablering av et spise/serveringssted som vil
kunne bli en viktig brikke i en etterlengtet sentrumsutvikling.
Den samme utfordring gjelder også Øvre Sirdal. Her er det i dag ikke mindre enn fire? små sentra. En
bør kanskje etter hvert ha en ambisjon om å videreutvikle ett sentrum også i øvre del av dalen.
39
Som nevnte ovenfor er det liten ledighet i Sirdal. Det er imidlertid ønskelig med flere
kompetansearbeidsplasser gjerne for kvinner. Sirdal er tradisjonell hva angår likestilling. Det er
derfor viktig å legge til rette for «jobb nr 2 « for familier som kan tenkes å etablere seg i kommunen.
Fintlandsmoen fylles opp. Det bør derfor igangsettes grunnforhandlinger for å gå videre med dette
næringsområde. I første omgang på østsiden av fylkesveien.
I 2015 ble det satt av midler til Knausane boligfelt. Det er nå viktig at dette feltet blir påbegynt for på
den måten også til enhver tid ha ledige boligtomter i Tonstad-området.
I tillegg til boligtomter er spørsmålet om overgangsboliger er tilbakevendende tema. For
arbeidstakere som ønsker «å prøve ut» Sirdal er overgangsbolig viktig. Det samme gjelder bedrifter
hvis ansatte er helt avhengig av å få dekket sitt boligbehov i nærområde.
De neste årene vil det pågå en betydelig anleggsvirksomhet i Sirdal. Det er viktig at lokalt næringsliv
får sin rettmessige del av den omsetningen dette representerer.
Muligheter
Vi har fremdeles et betydelig økonomisk handlingsrom. Kraftfondet er viktig og gir oss store
muligheter.
Likevel, virkemiddelapparatet (Sirdalsvekst KF) har begrensede midler. Overføringene til foretaket
har de siste årene ikke vært justert for prisstigning hvilket innebærer at handlingsrommet er noe
redusert. Skal Sirdalsvekst KF fremdeles spille en aktiv rolle må foretaket kanskje tilføres mer midler,
hvis en da ikke gjør et strategisk valg som innebærer at bruken av kraftfond i sin helhet går til
videreutvikling av kommunens infrastruktur. Det er ikke tvil om at god infrastruktur er avgjørende for
god næringsutvikling.
Enn så lenge er det imidlertid tilgjengelige midler både til bedriftsrettet og strategisk bruk, men
kommende år må en kanskje prioritere noe annerledes. Uansett er det viktig at vi til enhver tid er
åpen for ulike måter å anvende kraftfondet på.
40
Forutsetninger økonomiplanen
I kommende kapittel vil rådmannen vise hvilke forutsetninger som legges til grunn i økonomiplanen
2016- 2019.
Prisjustering
Enhetene har ikke fått generell kompensasjon for prisstigning. I budsjettprosessen har oppdaterte
tall på store utgiftsposter blitt henta inn.
Forutsetninger lønn
Rådmannen legger regjeringen sitt anslag for lønnsvekst på 2,7 % til grunn. Dette gir et behov for
oppjustering av lønnsmassen pr. september 2015 med 1,8 %. For å styrke økonomistyringen på
enhetene legges nå lønnsoppgjøret for 2016 inn i en sentral lønnsreserve. Lønnsreserven fordeles på
enhetene i etterkant av lønnsoppgjøret.
Pensjon
KLP
Rådmannen legger KLP sine prognoser til grunn for beregningen av pensjonsutgiftene. På enhetene
avsettes 10,70 % av lønnsgrunnlaget til pensjon. I tillegg kommer reguleringspremien som
budsjetteres sentralt. Samla kostnader til KLP er tilsvarende budsjettet fra KLP.
Statens pensjonskasse
Det budsjetteres med 11,20 % i pensjonskostnader for undervisningspersonell. Denne satsen er noe
redusert i forhold til 2014.
Premieavvik
Nytt i år er at rådmannen budsjetter med regnskapseffekten av KLP, og ikke likviditetseffekten.
Pensjonsleverandørene å operere med begrepet premieavvik. Dette er forskjellen mellom det som
er innbetalt, og den som er de beregnede pensjonskostnadene. Dette er de pensjonskostnadene som
forventes blir stående i regnskapet ved årets slutt, men det er viktig å presisere at dette gir betydelig
positiv effekt på resultatet i 2016:
Samla kostnad
Innbetaling(inkl arbeidstakers andel)
amoritisert premiavvik
Premiavvik
KLP
2015
2016
21 582 17 287
16 689 23 714
4 366
-526
527 -5 901
SPK
2015
2 395
3 059
-290
-374
2016
3 238
3 057
373
-192
Figur 12 Pensjonskostnader 2015-2016
Frie inntekter
KS sin prognosemodell legges til grunn for budsjettering av skatt og rammetilskudd. Tilgjengelige tall
pr. oktober 14 baserer seg på regjeringens forslag til budsjett. Vi har nå ei mindretallsregjering, og
kan derfor forvente noen endringer i forhold til forslaget som foreligger. Eiendomsskatten tar
41
utgangspunkt i vedtatte takster.
Demografi
Folketall og sammensetningen av befolkningen er et sentralt styringsparameter for en kommune.
Sirdal kommune har et uttalt mål om økt folketall, og kjører en aktiv politikk for å legge til rette for
økt innbyggertall. Ser vi på perioden fra 2007 til 2015 har det økt med over 100 innbyggere. I 2015
ser vi at det så langt ligger an til en reduksjon.
1 900
Innbyggertall Sirdal
1 850
1 800
1 750
1 700
1 650
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2 013 2 014 2 015 2 016
Figur 13Utvikling innbyggertall
For å planlegge den framtidige ressursbruken til kommunen er det nødvendig å bryte ned
innbyggertallet i ulike aldersgrupper. Søylediagrammet viser endringer i de ulike aldersgruppene
både i forhold til fjoråret og i løpet av siste 4- årsperiode. Når vi ser på hovedtrekkene i siste 4-års
periode så er hovedtrekkene at folketallet har økt med vel 50 innbyggere. Av dette så er det
hovedsakelig antallet i yrkesaktiv alder som øker. Det har også vært en markant vekst i antall barn i
førskolealder. Det er først og fremst tallet på barn i skolepliktig alder som er redusert.
Basert på utviklingen i folketall kan vi forvente at i kommende økonomiplanperiode så vil elevtallet i
skolen øke. Vi ser også en noe fallende trend i fødselstallene, som kan tyde på at veksten i
barnehagesektoren avtar.
En stor del av rammetilskuddet blir gitt i form av utgiftsutjevning. Basert på en rekke kriterier
beregnes en kostnadsindeks. Når kostnadsindeksen i Sirdal kommune beregnes til 1,26 betyr det at
Sirdal kommune er 26 % dyrere enn gjennomsnittskommunen å drifte. Det er først og fremst
utviklingen av denne indeksen over tid som er interessant styringsinformasjon. Som grafen under
42
viser så var 2013 et bunnår og tallet har økt i de to siste årene. Et videre dykk i detaljene viser at det
er økningen i barn i førskolealder og noe økning av eldre som er forklaringen til veksten.
I Sirdal kommune er det flere forhold som bidrar til å øke kommunens reelle kostnader uten at dette
blir fanga opp i inntektssystemet. Som vert for videregående skole med elever på internat,
rehabiliteringssenter for rus og ikke minst mange fritidsboliger, får kommunen betydelige ekstra
utgifter spesielt innen helse. Da ingen av disse gruppene har folkeregisteradresse i Sirdal kommune,
vil ikke kostnader til dette bli innlemma i inntektssystemet.
Utviklings kostnadsindeks
1,27
1,26
1,26
1,26
1,24
1,25
1,24
1,24
1,23
1,22
1,21
1,21
1,20
1,19
1,18
2012
2013
2014
2016
2016
Figur 14 Utvikling kostnadsindeksen 2012-2016
43
Basert på befolkningssammensetning og regjeringens forslag til statsbudsjett legger rådmannen
følgende tall til grunn for de frie inntektene:
Endring
1000 kr
Innbyggertilsk udd (lik t beløp pr innb)
Utgiftsutjevning
Overgangsordninger (INGAR fra 2009)
Sak er særsk ilt ford (ink l. helsestajon sk olehelse og
arbavg)
Ordinært sk jønn ink l bortfall av dif.arb.avg.
Endringer saldert budsjett 2014
Endringer saldert budsjett 2015(sk ole/helsestasjon)
Kompensasjon Samhandlingsreformen
RNB2012-2014
RBN generell øk ning ramme
RBN
Sum rammetilsk uten inntektsutj
Netto inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
Rammetilskudd - endring i %
Skatt på formue og inntekt
Skatteinntekter - endring i %
Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)
Innbyggertall:
Pr innbygger
2014
41 867
20 691
-113
2015
41 419
23 225
-117
2016 Kr
% Nom- % reelt
41 596
177
0%
-2 %
22 238
-987
-4 %
-7 %
942
1 059
-905 %
-883 %
204
4 000
-245
254
2 000
372
-
66 782
-25 036
41 746
9,44 %
87 117
0,7 %
128 864
66 780
-25 203
41 578
-0,40 %
89 542
2,8 %
131 120
65 149
-25 108
40 041
-4 %
91 835
2,6 %
131 876
1835
70 225
1847
70 991
1835
71 867
310
67
118
-2 000
-1 632
95
-1 537
-0
2 293
-0,2 %
756
-12
876
46 %
-100 %
43 %
-100 %
-2 %
0%
-3,70 %
-5 %
-3 %
-6,23 %
2,6 %
-8 %
0,58 %
-0,1 %
-10 %
-2,07 %
Figur 15 Rammetilskudd- spesifisert
Et av de tallene som gir best utrykk for kommunens handlingsrom er frie inntekter pr innbygger. Når
vi tar hensyn til kroneverdi- ser vi at denne dette tallet har hatt en negativ trend de siste åra.
Skatt&ramme Kr pr
innbygger (2013 kr)
69 000,00
68 000,00
67 000,00
66 000,00
65 000,00
64 000,00
2013
2014
2015
2016
Figur 16 Frie inntekter pr innbygger
44
-1,4 %
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt er den desidert viktigste inntektskilden til Sirdal kommune. Sammensetningen av
disse inntektene oppsummeres i tabellen under.
Gruppe
Agder Energis anlegg
Lyses anlegg
Nettanlegg
Sira Kvina anleggene
Prod.relatert
Småkraftverk
Verk og bruk
Sum
Budsjett
2016
Andel
3170
9
4048
61000
170
530
73
69 000
5%
0%
6%
88 %
0%
1%
0%
1
Figur 17 Fordeling eiendomsskatt
Eiendomsskatteutviklingen over tid vises i tabellen under:
Eiendomsskatt
Vekst kr
Endring
B2016
B 2015 R 2014 R 2013
R 2012 R 2011
69000 68 100 66 964
66 894 60 080 56 750
900
1 136
70
6 814
3 330
1,3 %
1,7 %
0,1 %
11,3 % 5,9 %
Figur 18 Utvikling eieendomsskatteinntekter
Når det gjelder videre utover i planperioden har rådmannen forventninger om ytterligere økning av
eiendomsskatten. Det er ikke vanskelig å ikke merke at anleggsaktiviteten er i full gang. Det meste
ar arbeidet som til nå er oppgraderinger av veier og trafikksikringstiltak. På Erts myra er det så langt
utført grunnarbeid. I forhold til eiendomsskatt er det nå klart at det ikke vil bli endring i grunnlaget
for utskriving i 2016. Anleggene skal ferdigstilles i 2018 så vi forventer full effekt av nye anlegg i
eiendomsskatt i 2019. En del av investeringene er oppgradering av gamle anlegg, og deler av
eksisterende anlegg vil dermed gå ut av grunnlaget. I forhold til hva som kan legges til grunn for
framtidig eiendomsskatt. Nylig meldte Statnett at samla kostnader for vestre korridor var redusert
fra 8—10 milliarder til 7,1-8,5 milliarder og av dette vil 2/3 lande i Flekkefjord, Farsund og Sirdal.
Sirdal er meget sentral både med linjer og anlegget på Ertsmyra. I økonomiplanen anslår Rådmannen
en netto økning på anleggene i Sirdal med 1,8 milliarder.
45
Verdi nye anlegg (mill)
Utskrevet eiendomsskatt
Samla eiendomsskatt(nom)
2016
0
0
69
2017
200
1,4
70,4
2018
800
5,6
76
2019
1800
12,6
88,6
Figur 19 Anslag effekt av nye anlegg for eiendomsskatt (mill)
I forhold til Vindparken vil den utløse ekstra eiendomsskatt. Det er nå flere vindparker rundt om i
landet som har fått stadfesta konsesjon, og det gjenstår hvor mange som faktisk blir bygd.
Rådmannen avventer med å legge inn effekt av denne.
Det må også understrekes at eiendomsskatten er under politisk press, og at stor deler av skatten på
kommende anlegg, samt deler av den som kommunen har i dag, kan forsvinne.
Konsesjonskraftsinntekter
Kommunenes konsesjonskraftsinntekter er under sterkt press. Historisk lave kraftpriser, kombinert
med høyere innkjøpspris og opplastningskostnader gjør at det det er ulønnsomt fo høyere
innkjøpspris og opplastningskostnader gjør at det det er ulønnsomt for kommunene å ta ut
konsesjonskraft fra enkelte kraftverk. Fra 1.1. 2015 ble samtlige mottakere av konsesjonskraft i Vest
Agder tilsluttet Konsesjonskraft IKS. I forhold til omsetninga av kraft har Sirdal inngått langsiktig
kontrakt fram til 2024 på det aller meste av volumet, Selv om prisen er kjent, er det knytta usikkerhet
til selvkostprisen.
Netto budsjettkraft
Budsjett 2016 Budsjett 2015 Endring
10 400
10400
0
Konsesjonsavgift
Budsjettposten er på 18,2 mill. kr. Beløpet er et fast nominelt beløp t.o.m. 2018. Bruken av
konsesjonsavgift er regulert av Standardvedtekter for kommunale næringsfond. Bruk av kommunens
kraftfond vil bli omtalt i eget kapittel. Beløpet oppjusteres i.h.t. generell prisstigning hvert 5. år i
konsesjonsavgiften.
Andre statstilskudd
Rente- og avdragskompensasjon inngår i denne posten. Ordningen er et virkemiddel fra staten for å
få kommunene til å gjennomføre prioriterte investeringer. Den enkelte kommune får tildelt en
investeringsramme, som blir kompensert med en rentesats tilsvarende den flytende husbankrenten.
Finans
Utvikling i rentenivået spiller inn på mange forhold for kommunens virksomhet. Det er innlysende at
dagens rentenivå gjør gjelda lettere å bære. Samtidig får kommunen mindre lavere renteinntekter på
overskuddslikviditeten og på plasseringen i obligasjonsmarkedene. For å oppnå samme avkastning
krever det at risikoen økes, enten gjennom større andel eller investering i obligasjoner med større
sannsynlighet for mislighold. Ser du renteutviklinga de siste 10 åra ser vi nå ligger på 1/3 av
gjennomsnittlige rentenivået
46
Figur 20 Rentenivå 2006-2014
Som sannsynlighetsvifta til DNB markeds viser er det forventet at dagens lave rentenivå vil fortsette
gjennom hele økonomiplanperioden. For et år siden var det forventninger om at rentenivået gradvis
skulle stig fra våren 2016.
Figur 21 Rente forventninger i 2014
Når vi ser på tilsvarende graf i dag, ser vi at forventa rentenivå betydelig nedjustert. Dagens
47
rentenivå, med en 3 måneder Nibor på rett i overkant av 1% vil holde seg s eg på dagens nivå ut hele
økonomiplanperioden.
Figur 22 Renteforventninger oktober 15
48
Finansutgifter
Pr august hadde Sirdal kommune følgende sammensetning på gjelda:
Lån (mill)
Sertfikatlån
Kommunalbanken
KLP kommunekredit
Husbanken
Sum:
Rente
50
147,4
15,9
7,23
220,53
1,6 %
2,0 %
4,3 %
2,0 %
2,1 %
Andel
Rentesikra gjeld
57,1
25,9 %
Rådmannens forslag legger opp til en forholdsvis stor vekst i lån i kommende periode. Veldig mye av
dette er knytta til VA investeringer. I budsjetteres med 20 års avdrag på nye lånSelv om rentenivået er veldig lavt, har det den siste tiden vært en markant økning av marginen
mellom pengemarkedsrenta (Nibor) og det kommunens må betale for å låne.
Utvikling gjeld 2015-2019
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2015
2016
2017
2018
2019
Figur 23 Utvikling i gjeld basert på investeringer og avdrag i rådmannens forslag
49
Finansinntekter
I budsjetterte finansinntekter inngår renteinntekter fra kommunens finansplasseringer, samt utbytte
fra Agder Energi, bankinnskudd på 110 mill. kr med en gjennomsnittsrente på i underkant av 3 %.
Rådmannen legger til grunn renteinntekter på driftsmidlene på 2,75 mill. kr. Som følge av at
gjeldende bankavtale utløper til slutten av neste år, forventer rådmannen lavere renteinntekter
utover perioden. Gjeldende avtale ble inngått må et historisk godt tidspunkt, og rådmannen legger
dermed til grunn en lavere rentemargin i kommunens favør.
Langsiktig forvaltning
Kommunen har en finansportefølje som forvaltes langsiktig. Kommunens strategi for
finansforvaltningen er å investere i verdipapirer som gir en høy direkte avkastning. I praksis vil dette
bety å sitte med en portefølje av obligasjoner og aksjer i modne selskaper som betaler utbytte.
Målet med å plassere ut midlene er å oppnå en høyere avkastning enn bankrenta vil gi.
Pr. oktober ser porteføljen slik ut:
Aktiva
Bankinnskudd
Obligasjoner
Obligasjoner
Fondsobligasjon
Sum
Aksjefond
Aksjer
Egenkaptialbevis
Sum
Sum
Beløp
Andel
13 156
7 173
5 304
12 215
37 848
535
1 265
5 227
7 027
44 875
Ramme
29 %
16 %
12 %
27 %
84 %
1%
3%
12 %
16 %
25 %
100 %
100 %
75 %
Det å anslå avkastningen på en finansportefølje er veldig vanskelig. Historisk avkastning er ingen
garanti for framtidig resultater.
For 2015 la rådmannen til grunn 4,4 % i avkastning. Med en rente-andel på 84 % forventes gir et
fallende rentenivå- lavere forventninger. Rådmannen legger derfor 3,9 % i avkastning som mål.
Detter er 1,4 % utover forventingene i bank.
50
Agder Energi utbytte
Kommunens eierskap på 2,07 % av aksjene i Agder Energi har bidratt med betydelige beløp til i en
årrekke
Utbytte- (1000)
Utbytte grunnlag(mill)
2011
17 281
835
2012
13 401
647
2013
12 780
617
1)
2014 B2015
2015 B2016 2017
14 562 12420 14 417 13662 12254
703
600
696
660
592
1) Rådmannens anslag
Tidligere har det vært knytta usikkerhet til størrelsen til utbyttegrunnlaget, når budsjettene
utarbeides. De ulike eierkommunene har lagt veldig ulikt grunnlag til grunn. Sirdal har normalt
budsjettert forsiktig, og kunne justert denne posten opp i forbindelse med økonomirapport I. Eierne
er enige om en utbyttepolitikk i perioden 2015-2017 tar utgangspunkt i et gulv på 400 millioner, samt
60% av overskudd utover dette. For å gi forutsetning til eierne er det overskuddet siste avsluttede
regnskapsår som danner grunnlag for neste års utbytte. For 2016 vil de da være 2014 resultatet.
Agder Energi har lagt fram sitt resultat pr 3.kvartal. Som følge av lave strømpriser viser dette en
betydelig svekkelse. Det er dette resultatet som danner grunnlag for forventet utbytte i 2017.
Rådmannen nedjusterer derfor utbytteforventingene i resten av økonomiplanperioden.
51
Rådmannens forventninger til kontantstrøm fra finansområdet i 2016 kan oppsummeres i tabellen
under:
Usikkerheten er først og fremst knytta til verdiutviklinga va kommunens plasseringer.
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
gevinst finansielle instrumenter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Budsjett
Budsjett 2016 Regulert
Regnskap 14 Regnskap 2013
2015
18 178
19 573
20 050
18418
1 520
5697
92
92
428
487
18 270
19 665
21 998
24 602
4 578
11 023
90
15 691
2 579
5 971
10 000
90
16 061
3 604
6 481
419
9 635
83
16 618
5 380
Videre i økonomiplanperioden vil økt gjeld, lavere utbytte og lavere rente på innskudd føre til at fra
et netto bidrag fra finansene, til en netto kostnad.
52
6 416
9 420
240
16 076
8 526
Enhetene
Ser vi på den enkelte enhet sine rammer ser disse slik ut. Vesentlige endringer i forutsetninger og
drift er nevnt i de første kapitlene av dette dokumentet.
R2014
900 POLITISK STYRING
901 SENTRAL STØTTEENHET
903 SIRDALSGODER
910 ENHET SKOLE
914 BARNEHAGENE
921 HELSEENHET
922 NAV
924 PLEIE OG OMSORG
930 ENHET FOR KULTUR
961 BYGG
962 AREALFORVALTNING
963 VEG & PARK
964 BRANN
966 VANN OG AVLØP
Sum
3 475
25 856
6 164
33 020
18 539
26 074
1 509
45 237
10 373
19 888
2 886
9 269
1 954
-10 034
194 210
B2015
3 261
27 141
8 157
33 690
20 349
24 554
1 971
44 897
10 158
19 149
4 099
9 541
2 077
-11 173
197 871
B2016
Endring
3 596
29 127
5 847
34 664
20 329
23 734
2 044
48 399
10 494
18 327
3 475
10 333
2 287
-10 698
201 958
335
1 986
-2 310
974
-20
-820
73
3 502
336
-822
-624
792
210
475
4 087
Endring %
10 %
7%
-28 %
3%
0%
-3 %
4%
8%
3%
-4 %
-15 %
8%
10 %
-4 %
2%
Figur 24 Enhetenes rammer- inkludert internfinansiering
Som i tidligere år det noe endringer i organisering fra år til år. For 2016 er hele lønnsoppgjøret
budsjettert sentralt, og vil blir for 2016 er hele lønnsoppgjøret budsjettert sentralt, og vil blir fordelt
opp den enkelte enhet når lønnsoppgjøret er kjent. Stor poster som IT lisenser og forsikringer
budsjetteres nå sentral støtteenhet i stedet for spredt utover. Dette gir en bedre oversikt over
kostnadene knytta til disse postene
53
Investeringer 2016-2019
Rådmannen deler inn investeringsprogrammet i to hovedbolker for kommende økonomiplanperiode. Den ene
delen er kommunens ordinære investeringer i infrastruktur, mens den andre knytter seg til investeringer i
henhold til hovedplan Vann og Avløp som ble vedtatt i kommunestyret i juni 2013. Hovedforskjellen på disse er
at VA investeringer skal finansieres av abonnementsavgiftene, mens øvrige investeringer i hovedsak finansieres
ved bruk av lån og oppsparte midler.
Kommunen har et uttalt mål om å redusere gjelda, og med med de forventede overskuddene i kommende
økonomiplanperiode vil det meste av investeringene bli lånefinansiert. Rådmannens forslag til
investeringsprogram vil i hovedsak å være tiltak for å følge opp vedtatte planer og vedtak. Sentrale vedtak er
Oversikt over planer /prosjekt innenfor TLM- prioritering (12.09.2013) samt kultur og utviklingsplanen.
Rådmannen ser for seg følgende investeringsplan i kommende økonomiplan periode, Rådmannen har prioritert
prosjekter med oppstart i 2016 med tanke på realisering av politiske føringer og målsettinger,
gjennomføringsevne og at det er en realistisk tidsplan for prosjektet.
Rådmannen ser for seg følgende samla investeringer i økonomiplan perioden:
Infrastrukturinvesteringer
VA Investeringer
Totalt
2016
31 832
34 040
65 872
2017
36 722
61 661
98 383
2018
11 222
37 720
48 942
2019 Totalt
1 422
81 198
18 313
151 734
19 735
232 932
Generelle investeringer
EGENKAP. INNSKUDD KLP
Årlig egenkapitalinnskudd innarbeides i økonomiplanen
STARTLÅN
Etterspørselen etter Startlån er betydelig redusert etter at nye retningslinjer har trådt i kraft.
Samtidig som at brukergruppa er redusert, så kan enkeltutbetalingene knytta til de enkelte lån øke.
Det er derfor fornuftig å sette av en million til formålet. Det står ubrukte lånemidler fra Husbanken,
så det vil ikke være behov for å ta opp ytterligere lån fra husbanken i 2016. Det vil være bundne
fondsmidler som kan dekke differansen mellom mottatte avdrag og innbetalte avdrag.
IT INVESTERINGER 2015
Oppgradering av trådløs infrastruktur var opprinnelig budsjettert i 2015.I påvent av ny tilgjengelig
teknologi mener bør denne utsettes til 2016.
54
VISMA ENTEPRISE
Som omtalt tidligere ønsker rådmannen å digitalisere flyten av økonomi og personaldata. I
forbindelse med ny avtale med Visma ligger det en opsjon på å ta i bruk en rekke løsninger som vil
være avgjørende for å nå rådmannens ambisjoner innenfor dette området. Det vil være langt
rimeligere for kommunen å anskaffe disse som en samlet pakke, enn enkeltvis,
UTEOMRÅDE TONSTAD BARNEHAGE
Prosjektet går over 2015 og 2016, også finansieringen. Deler av arbeidene er utført i 2015.
Toalett/utebod nede ved grillhytten er så langt ikke gjennomført. Det samme gjelder garasje oppe
ved barnehagen. Tiltakene søkes gjennomført i 2016.
TONSTAD SKULE, ANDRE KOSTNADER
I en arbeidsplassvurdering ble der konkludert at det er høy risiko for belastningsskader og
sykemeldinger som følge av møblementet ved Tonstad skole. I tillegg har det også kommet signaler
fra både elevgruppen og lærerne at man bør ha en bedre løsning for møblering av klasserommene.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som innhenter informasjon, utarbeider kravspesifikasjoner og
gjennomfører anbudsprosessen. Utskiftning av kantinemøbler, stoler og pulter i klasserommene,
møbler i lærerværelses og puffer skal gjennomføres i to trinn i årene 2015/2016
KUNSTGRESSBANE TONSTAD
Kunstgrasbanen med tilhørende lysanlegg blir ferdigstilt i 2015. Det forventes å øke om spillemidler
for prosjektet i 2016.
PANORAMAFILM KVÆVEN
Nåværende utstyr for visning av panoramafilm ved Sirdal fjellmuseum er gammelt og defekt. Det har
derfor vært et ønske fra enhet for kultur gjennom flere år å få avsatt midler til å skifte dette ut. I
2014 ble det innhentet pristilbud som antydet en totalpris på ca. 500 000 eks.mva. for et nytt
oppgradert anlegg med buet lerret og komplett presentasjonsutstyr som kan brukes ved kurs og
konferanser. NB! Formannskapet vedtok i sak 125/15 å bruke avsatte midler til panoramafilm
(100.000,-) til å støtte filmprosjektet «gamle dager i Sirdal»
BILER EIENDOMSFORVALTNING
Snekkeravdelinga sin bil er overmoden for utskifting, og rådmannen foreslår å gå til anskaffelse av ny,
stor varebil til enheten.
BILER
Den planlagte anskaffelsen av Elbil ble utsatt fra 2015 til 2016 . Rådmannen vurderer at det er mest
fornuftig å vente med Elbil til hurtigladestasjoner er etablert i kommunen.
.
55
VEGLYS
Det er en egen liste med søknader om veglys. Vi lager prioriteringssak som behandles politisk og som
nye lys bygges i henhold til dette.
MASKINER TEKNISK
Kantklipperen som brukes langs kommunale veier er en 1992 modell og er svært moden for
utskifting. Ny kantklipper med egen motor koster 7-800.000. Vi vil forsøke å få tak i en brukt
kantklipper. Vi har også behov for en liten gravemaskin, spesielt til kirkegårdene. Dette vil bli
foreslått i 2017.
FINTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE
Infrastrukturtiltak Tonstad-området næring. Det er fremdeles ledig næringsareal på Fintland. Men
høst 2015 har to interessenter henvendt seg. Blir disse to realisert vil vi fremdeles ha ledig areal, men
det vil minke. Områdereguleringsplanen opererer med et areal på vestsiden av fylkesveien på ca 40
dekar og et areal på østsiden på ca 17 dekar. Det siste i forlengelse av eksisterende område. Sirdal
kommune bør konsentrere seg om dette område, og Samtidig vurdere å ta område på vestsiden av
fylkesveien ut av planen. Dette fordi en opparbeidelse her vil bli svært kostnadskrevende og med
nye 17 dekar vil vi har tilgjengelig areal i flere år framover
TANKBIL BRANN
Ny tankbil Tjørhom- Tenkt finansiert med resterende midler til tankbilen på Tonstad som kommunen
mottar fra Statens vegvesen. Bilen er tenkt delfinansiere med avtaler med utbyggere. En
gjennomføring av anskaffelsen 2016 betinger annen midlertidig finansiering(lån/fond). Dagens bil er
gammel og trenger jevnlig reparasjoner og vedlikehold. Det er sterkt ønskelig å skifte ut bilen av
hensyn til HMS for ansatte og beredskapen i området.
SALG AV TOMTER
Salg av tomter vil svinge fra år til år. Kommunen har ledige både næringstomter og boligtomter,.
Rådmannen anslår en inntekt på 1 million i året gjennom hele økonomiplanperioden.
I henhold til avtale med Rogaland fylkeskommune, vil Sirdal kommune motta 10 mill i februar 2016.
Dette er siste avdrag i forbindelse med forskuttering Gyadalen. Beløpet tilbakeføres kraftfondet.
56
OMSORGSBOLIGER
Det må arbeides videre med planlegging av bygging av 8 nye omsorgsleiligheter. Dette innebærer
også videre dialog med Husbanken og Fylkesmannen for å kunne utløse tilskuddsmidler. Samarbeid
med arkitekt videreføres.
SIRDALSHEIMEN UTENOMHUSARBEIDER
Det blir sett på løsninger for uteområdet på Sirdalsheimen, med blant annet bedring av adkomsten til kapellet.
RIVING TUNGA FRITIDSSENTER
Bygget er i dårlig tilstand og foreslås revet. Det er ikke satt av midler til oppføring av nytt bygg, jf.
egen omtale av leieavtale om kommunalt lagerbygg.
KOMMUNALT LAGERBYGG
Kommunen har inngått leieavtale med nye eier av «Tonstad Sagbruk eiendommen- Det er derfor ikke
behov for å bygge eget bygg.
SYKESIGNALANLEGG SIRDALSHEIMEN
Anlegget er gammelt og sårbart, i tillegg er det ingen back up løsning. Dette gjør utskiftning og
modernisering nødvendig. En gruppe har sett på og vurdert funksjonsbehov. Neste fase vil være
vurdering av ulike alternativer, samt innhente referanser/ytterligere informasjon fra andre
kommuner. Stipulert kostnad: 1,3 mill. kroner
KJØKKEN SIRDALSHEIMEN
Vernerunder har synliggjort at deler av kjøkkengulv og sluk må utbedres av sikkerhetsmessige
grunner. Det har vært flere nesten-uhell. Utbedringen vil også medføre utskiftning av panne og gryte.
Stipulert kostnad: 250.000 kroner
TONSTAD BARNEHAGE
Utfordringen om plassproblemer i barnehagen på Tonstad ble behandla av formannskapet i juli 2015.
Det ble vedtatt at muligheter for permanent løsning for utvidelse skal vurderes i forbindelse med
kommende budsjett og økonomiplan. Rådmannen har lagt inn 100 000 i planleggingsmidler i 2016.
BOLIGER IHT. BOLIGSTRATEGI
Rådmannen foreslår å sette av 4 millioner årlig i en tre års periode til nye boliger. Rådmannen legger
frem egen sak om boligbehov og -strategi. En vil måtte møte nye behov med noen flere boenheter,
samtidig som boligmassen bør moderniseres. Oppføring av mer funksjonelle boenheter vil kunne bli
oppført på kommunale tomter.
BOLIGFELT ØVRE SIRDAL
Det er vedtatt at kommunen skal erverve boligfeltet Myraleite III på Sinnes. Boligfeltet inneholder 14
57
tomter. Forhandlinger og erverv av grunn har pågått i 2015. Med dette er det nå sikret at det vil være
tilgjengelige boligtomter i Øvre Sirdal.
NÆRINGSOMRÅDE GP
Framdrift er noe usikker, men dersom planer godkjennes i løpet av 2016 kan oppstart planarbeid for
næringsområde starte opp mer eller mindre parallelt.
KULTURHUSET 2014
Prosjektet dreier seg om oppgradering av festsal og inngangsparti ved kulturhuset. Det ble derfor satt
ned en arbeidsgruppe som har jobbet med dette tiltaket gjennom 2015. På budsjettet ble det for
inneværende år avsatt 4 mill. til prosjektet. I tillegg har Vest Agder fylkeskommune signalisert at de
vil kunne bidra med midler på inntil 20% av totalkostnaden. Fra tidligere har kommunen fått
150 000,- fra SR-bank sitt gavefond til bruk i festsalen. Det er lagt opp til en framdriftsplan der en
ønsker at det meste av arbeidet skal stå ferdig før jul 2016 i forbindelse med 30 års jubileum for
huset
KULTURHUSOMRÅDE
Dette dreier seg om en generell ansiktsløfting av kulturhuset utenom det som nå blir gjort i nevnte
prosjekt med festsal og inngangsparti. Her er det spesielt kinosal en bør ha fokus på. I tillegg vil det
være behov for å se nærmere på skuespillergarderober og trimrom. Idrettsgarderober må også
etterhvert prioriteres gjort noe med. Opprinnelig var det et ønske fra kultur å avsette 2 mill. til dette.
KVÆVENOMRÅDE
Næring/kultur ser behov for å gjøre tiltak knyttet til Sirdal fjellmuseum. Visjonen er å gjøre området
og museet mer levende. Ett tiltak kan være å tilrettelegge for ulike aktiviteter utendørs som gjør at
tilreisende og fastboende ønsker å bruke tid ved museet. Et annet tiltak er å forandre den faste
utstillingen, slik at den blir mer spennende og moderne, gjerne med bruk av ny teknologi. Det er også
et ønske om å se på muligheten for å kunne ta i bruk moderne teknologi når det gjelder guiding på
bygdetunet (QR-koder/app) Tiltakene bør ses i sammenheng med planene om et besøkssenter (SVR)
på Kvæven.
KJØKKEN SIRDAL FJELLMUSEUM
Det har lenge vært et ønske om å få til drift av en kafé knyttet til fjellmuseet. I den forbindelse må
standeren på kjøkkenet opp. Dette er en kostnad administrasjonen mener kommunen bør ta, for at
det skal være interessant for næringsdrivende å etablere seg . I forhold til annen utleie
(privatpersoner, lag og foreninger m.v.) er dagens standard på kjøkkenet langt under det som
forventes og kreves.
TONSTAD IDRETTSPARK
I forbindelse med behandling av plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble oppgradering av
friidrettsanlegg m.m. ved Tonstad stadion satt opp som et prioritert tiltak i 2017-2018. I den
forbindelse er det viktig å få gjennomført et forprosjekt for å få konkludert med hvilken løsning en til
slutt skal gå for og til hvilken kostnad. Forprosjektet må være ferdig i god tid før neste års behandling
58
av budsjett/økonomiplan.
GATEADRESSER
I 2013 ble prosjektet gateadressering i hele kommunen startet opp. Navnsetting og utarbeiding av
teknisk grunnlag har pågått i 2014 og 2015. Kostnadene i 2016 og 2017 skal hovedsakelig brukes til
innkjøp og oppsetting av skilt. Prosjektet anslås ferdigstilt i løpet av 2017.
RØNTGENAPPARAT
Viser til politisk vedtak om anskaffelse og drift av røntgenapparat i Sirdal. Enhet for helse har sett på
flere alternativer når det gjelder de byggetekniske forholdene og hvor røntgen apparatet bør
plasseres. Gjennom arbeidet med saken har det og blitt drøftet å velge et mobilt røntgenapparat som
kan flyttes på en enkel måte, men samtidig oppfylle de kriteriene som legges for kvalitet og
bruksområde. Et slikt apparat vil være billigere enn antatt og kreve mindre tilpasninger til
byggetekniske – og sikkerhetsmessige forhold. Det jobbes nå med å starte prosessen med innkjøp av
et røntgenapparat.
59
Vann og avløp
Prosjekter i.h.t. hovedplan for vann og avløp gjennomføres som vedtatt i fremdriftsplan for
2016 (TLM-sak 96/2015).
Følgende prosjekt er planlagt utført i løpet av 2016:
1. Ny pumpeledning/ pumpe Myraleite- Dreyerbu. (Vi skal nå i gang med å se på muligheten for
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
å bruke pumpeledning i Ukvildalen, og snu pumpeledning fra GP og Svartevatn til Tjørhom
pumpestasjon).
Ny vannledning Fidjeland, gjelder oppdimensjonering av vannledning sør for trykkforsterker/
reservevannverket på Fidjeland.
Nytt høydebasseng Fidjeland. Det planlegges nytt høydebasseng ved siden av eksisterende
vinteren 2015-16.
Ny trykkforsterker Fidjeland. Gjelder trykkforsterkere til nytt høydebasseng.
Utvidelse av Handeland renseanlegg. Vi planlegger å starte ombygging av inntak og
slambehandling i 2016. Ombygging vil ta tid, slik at dette budsjettmessig er fordelt på 20162017.
Ny vann- og avløpsledning til Rekevik. I.h.t. øvrig budsjett skal denne bygges i 2016-2017. I
hovedplan vann og avløp ligger den til utførelse når gangveg ble realisert.
Høydebasseng Solheimsdalen. Er under planlegging. Blir trolig plassert i Furuåsen/ Tjørhom.
Oppgradere Sinnes vannverk til 42l/s med UV. Forprosjekt for plassering av nye brønner er
bestilt utført i 2015.
Vannledning til HBÅ2V, Ådneram fjellgrend. Favoritthytten AS har fått godkjent
reguleringsplan og har plan om oppstart i 2016.
60
Økonomiplan perioden 2016-2019
Budsjettdokumentet bør danne deg et godt bilde av det som skjer framover. Rådmannens ser for seg
et lavrenteregime- med lave finansieringskostnader og høye pensjonskostnader. Både som følge av
at statsfinansene lir under lav oljepris og en vilje på å ønske om ny kommunestruktur vil
rammevilkårene svekkes for Sirdal sin del. I forhold til kostnadssida begynner ser vi effekten av
kommunestrukturarbeidet. De eksisterende samarbeidende endres, og vi ser at Sirdal også må løse
ting på egen hånd. Dette fører i ofte tilfeller til økte kostnader, men samtidig har krever alle
samarbeidene betydelige interne ressurser til koordinering og deltakelse. Som vertskommune for
mange fritidsboliger er Vann og avløpssektoren viktig den samla økonomien. Samla sett er sektoren
selvfinansiert, men vi ser at det har bygd seg opp overskudd på avløp og et lite underskudd på vann.
Som tidligere vist er samla gebyrnivå stabilt de første årene av økonomiplanperioden, samtidig som
betydelige investeringer skal finansieres. Dette betyr en svekka «kontantstrøm» fra sektoren, som
må finansieres med de oppbygde selvkostfondene. Dette betyr press på netto driftsresultat. Fra 2017
forventes klart svakere finansinntekter både som følge av signalene fra Agder Energi, lavere
rentemarginer og ikke minst effekten av økt gjeld. Dette gir et økende negativt netto resultat fra
finansene framover. Dette blir heldigvis kompensert med at nye eiendomsskatt som vil komme inn
med full tyngde i 2019. Dette betinger jo at det ikke blir vesentlige endringer i inntektssystemet.
Samla sett kan situasjonen i slutten av økonomiplanperioden bli veldig bra. Dette forutsetter uansett
at kommunen i størst mulig grad har kostnadsfokus, og konsentrerer s eg om kjernevirksomheten.
Med gjelda som bygges opp nå, er det også viktig å ha ei drift som gir et solid brutto driftsresultat.
Denne økonomiplanen gjelder for 4 år, mens gjelda skal betjenes i minst 20 år framover. Det må
legges til grunn at renta skal opp- og ei dobling av renta i forhold til dagens nivå må påregnes. Når vi
korrigerer for effekten av de store anleggsbidragene ført over drift, samt effekten av
integreringstilskudd som ikke er disponert, kan vi forvente følgende utvikling i økonomiplanperioden:
Utvikling resultat 2014-2019
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Brutto driftsresultat
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Netto driftsresultat
Ser vi på utviklingen av prosentvis brutto og netto driftsresultat i perioden, så vil 2017 bli et svakt år,
men vi bildet snur når ny eiendomsskatt kommer inn fra 2018 ogutover.
61
Driftsresultat %
9%
8%
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
8%
6%
6%
4%
2%
3%
4%
4%
3%
2%
2%
1%
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Brutto driftsresultat
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
Netto driftsresultat
62
Hovedvedtak
1. Skatt






Det kommunale skattøret for personlige skatteytere og dødsbo settes for 2016 til de
maksimalsatser som blir fastsatt av stortinget.
For kraftverk:1,1 øre pr.KWh
Skatt på formue: 0,7 %
For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk
jf.Eigedomsskattelova (eskl) §3 første ledd bokstav c.
Skattesatsen for verk og bruk settes til 0,7%.
Eiendomsskatten blir skrevet ut i to terminer, jf.eskl §25 første ledd.
2. Driftsbudsjettet for 2016 godkjennes med netto driftsutgifter (inkl. internfinansiering) på kr 201 958 000.
Budsjettet vedtas på rammenivå, og kostnadene fordeler seg slik:
Budsjett
Ramme
900 POLITISK STYRING
3 596 000
901 SENTRAL STØTTEENHET
29 127 000
903 SIRDALSGODER
5 847 000
910 ENHET SKOLE
34 664 000
914 BARNEHAGENE
20 329 000
921 HELSEENHET
23 734 000
922 NAV
2 044 000
924 PLEIE OG OMSORG
48 399 000
930 ENHET FOR KULTUR
10 494 000
961 BYGG
18 327 000
962 AREALFORVALTNING
3 475 000
963 VEG & PARK
10 333 000
964 BRANN
2 287 000
966 VANN OG AVLØP
-10 698 000
Totalt
201 958 000
3. Investeringsbudsjettet for 2016 godkjennes med et finansieringsbehov på 77, 9 millioner mill. kroner..
Momskompensasjon går i sin helhet til å finansiere investeringene.
4. Konsesjonsavgiften-Det legges opp til en netto reduksjon i kraftfondet på kr 3,94 mill.
5. Kommunale avgifter og betalingssatser.
a)
Barnehage, SFO og elevheimane økes med 3% fra 01.08.2016
b) Satsene for brøyting av private veier økes med 15%
c)
Årsavgift vann økes til kr 2 551 inkl. MVA
d) Årsavgift for avløp reduseres til kr 6 165 inkl. MVA
63
e)
Alle gebyr knytta til plansaksbehandling økes med 10 %
Nye satser vedtas i sammenheng med budsjettet,.
6. Konsesjonskraft- Sirdalstariffen avvikles fra og med 01.01.2016
7. For 2016 bevilges følgende:
a.
Sirdal ASVO kr 727 000
b.
Sirdal Kirkelige Fellesråd kr 3 202 000.
c.
Kontroll og tilsyn (Revisjon)kr 687 000
8. Rådmannen gis fullmakt å benytte inntil 1,5 millioner kroner til nødvendige stillinger knyttet til mottak av
flyktninger i 2016. Stillingene finansieres med bruk av flyktningfondet.
9. Forslag til økonomiplan 2017-2019 godkjennes som retningsgivende.
10. Kapitalplassering
For budsjettåret 2016 gis rådmannen fullmakt til å plassere kommunenes fondsmidler i henhold til gjeldende
finansreglement. Fullmakten gjelder det som iht årsregnskap 2014 er definert som midler for langsiktig
forvaltning.
11. Startlån – Utlånsramme startlån finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler
12. Låneopptak: Rådmannen får fullmakt til å ta opp følgende lån på kr 59, 4 millioner
64
Vedlegg
Budsjett for kontroll og tilsyn
Budsjettnotat Sirdal sokn
Økonomiske Hovedoversikter
Vedlegg\Ikke-prioriterte tiltak 2016-2019 med vedlegg.pdf
Vedlegg\Innspill til tiltak fra areal og teknisk drift 2016-2019.pdf
65

Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan

Transcription

Similar documents

C. S. Ellefsen, Agder Energi Nett: SEMIAH

RYPESEMINAR 28102015 Program Og Deltakerliste - Vest

Lenke til epostadresser

1. gangsbehandling

Interkommunalt fagnettverk for Demens i Vest-Agder

Sjekkliste - krav til utarbeidelse av reguleringsplan

Otium prosjektoversikt

2015.01.21 - Norsk Sau og Geit

G/BNR 132/173. TILBAKEKJØP AV