Fakultetsstyremøte 25. februar 2015

Comments

Transcription

Fakultetsstyremøte 25. februar 2015
Dato: 18.02.2015
MØTEINNKALLING
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Tidspunkt:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Rådsrommet, MH-bygget
25.02.2015
10:30-15.30
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 64 46 01. Vararepresentanter møter etter nærmere
beskjed.
Møtet starter med presentasjonen «Sterke data, svak forskningstradisjon – utfordringer og
muligheter» ved forskningsgruppeleder og professor Nina Emaus ved forskningsgruppen:
Folkehelse og rehabilitering, ved Institutt for helse- og omsorgsfag.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side1
Saksliste
Saksnr
Tittel/beskrivelse
U.off.
Arkivref.
FS 2/15
Godkjenning av innkalling og saksliste
FS 3/15
Referat fra fakultetsstyremøte 1. desember 2014
2014/37
FS 4/15
Referat fra sirkulasjonssak til fakultetsstyret 19. januar
2015
2015/1086
Orienteringssaker
OS 1/15
Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord
OS 2/15
Orientering om møte i felles ledermøte mellom UNN og
Helsefak
2015/1131
OS 3/15
Orientering fra ledersamling 28. januar 2015 på UiT
Norges arktiske universitet
2015/1105
OS 4/15
Orientering om høringsuttalelse angående nytt
finansieringssystem fra Helsefak
2015/1163
OS 5/15
Orientering om status MH II og mandat for
arbeidsgrupper
2015/1151
OS 6/15
Orientering om prosess for utvikling og evaluering av
forskningsgrupper ved Det helsevitenskapelige fakultet
2014/6189
OS 7/15
Årsresultat 2014 - Det helsevitenskapelige fakultet
2014/533
FS 5/15
Avsetninger pr. 31.12.2014 ved Det helsevitenskapelige
fakultet: Ubrukt bevilgning
2014/533
FS 6/15
Revidert budsjettfordeling 2015 - Helsefak
2014/1482
FS 7/15
Studieprogramporteføljen ved Helsefak høsten2015/vår2016
2015/666
FS 8/15
Handlingsplan for Helsefak 2015 - 2020
2014/1597
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side2
FS2/15Godkjenningavinnkallingogsaksliste/
Side3
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2014/37/ASS032
Dato: 12.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Referat fra fakultetsstyremøte 1. desember 2014
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret godkjenner referatet fra fakultetsstyremøte 1. desember 2014.
Begrunnelse:
Referatet er merknadsbehandlet etter møtet av fakultetsstyret.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side4
Sak:
3/15
MØTEPROTOKOLL
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Tidspunkt:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Rådsrommet/U7.220, MH
01.12.2014
10:30-15:30
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Åge Danielsen
Marit Lind
Margrethe Hagerupsen
Britt Vigdis Ekeli
Åshild Fause
Kristin Benjaminsen Borch
Funksjon
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Vibeke Guddingsmo
Harald Roar Lind
Bjørn Anders Karstensen
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
Ekstern representant
Ekstern representant
Ekstern representant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Midlertidig vitenskapelig
ansattrepresentant
Teknisk-administrativ ansattrepresentant
Teknisk-administrativ ansattrepresentant
Studentrepresentant
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Eiliv Lund
Ole Morten Seternes
Steinar Daae Johansen
Fartun Yusuf Hussein
Ida Sofie Furuholmen-Jenssen
Kari Ripel Eie
Maia Muri Aursand
Funksjon
Medlem
Medlem
Varamedlem
Medlem
Medlem
Varamedlem
Varamedlem
Representerer
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Studentrepresentant
Studentrepresentant
Studentrepresentant
Studentrepresentant
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Grete Mehus
Håvar Uhre Halvorsen
Møtte for
Eiliv Lund
Fartun Yusuf
Hussein
Representerer
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Studentrepresentant
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Arnfinn Sundsfjord
Kjetil Kvalsvik
Trond Nylund
Stilling
Dekan
Fakultetsdirektør
Ass. fakultetsdirektør
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side5
Elin Skog
Inger Njølstad
Mari W. Skaalvik
Ann-Sofie Rydningen
Stein-Bjørnar Holmbukt
Kine Nilsen
Jan H. Rosenvinge
Ingunn Skre
Åshild Strømmesen
Seksjonsleder utdanningsseksjonen
Prodekan medisin og odontologiutdanning
Prodekan utdanning
Seksjonsleder, personal og økonomiseksjonen
Rådgiver i seksjon for personal og økonomi
Rådgiver i seksjon for personal og økonomi
Prodekan forskerutdanning
Instituttleder for Institutt for psykologi
Førstekonsulent stab
Merknader
Styret godkjente innkallingen og sakslisten.
Saksliste
Saksnr
Tittel/beskrivelse
U.off.
Arkivref.
Orienteringssaker
OS 30/14
Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord
OS 31/14
Orientering om Fullmaktssak FS 8-14 Gjennomføring av
valgmøte ved Regionalt kunnskapssenter for barn og
unge, Det helsevitenskapelige fakultet
2013/105
OS 32/14
Analyse av opptakstall for Helsefak 2009-2014
2014/5088
FS 36/14
Fastsetting av nedre karaktergrense og endrede
kvotebestemmelser ved opptak til profesjonsstudiet i
psykologi ved IPS, Det helsevitenskapelige fakultet
2014/5228
FS 37/14
Endret sammensetning av Tilsettingsutvalget ved Det
helsevitenskapelige fakultet fra 01.01.15
2013/4299
FS 38/14
Prinsipper for økonomirapportering ved Helsefak
2014/533
FS 39/14
Budsjettfordeling 2015 ved Det helsevitenskapelige
fakultet
2014/1482
FS 40/14
Tidsressurs for interne styremedlemmer i fakultetsstyret
2014/5269
FS 41/14
Implementering av strategi - handlingsplaner for Det
helsevitenskapelige fakultet
2014/5537
FS 42/14
Referat fra fakultetsstyremøte 25. september 2014
2014/37
Tidligere OS 29/14 Referat fra fakultetsstyremøte 25. september 2014 ble FS 42/14 i møte.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side6
Side 2
Møtet startet med en presentasjon av førsteamanuensis Grete Mehus om «Opprettelse av emner i
Distriktssykepleie, som skal inngå i sykepleiemasteren».
Fakultetsstyret takket for en interessant presentasjon.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side7
Side 3
Orienteringssaker
OS 29/14 Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord /
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Styret takket for orienteringen fra dekan Arnfinn Sundsfjord.








Regionalisering av medisinerutdanningen i Finnmark
UiT- Norges arktiske universitets satsning på verdensledende forskning
Fakultetet har lyst ut instituttlederstillingen ved Institutt for helse- og omsorgsfag, med
søknadsfrist 18.12.14.
Regionalt utdanningsutvalg vil ha sitt første møte tidlige i 2015.
Tromsø 7 – orientering om finansiering og oppstart.
Den første ansatte i satsningen på NCMM er startet.
Byggingen av MH II starter i februar 2015.
Dialogmøte mellom UiT ved rektor og universitetsdirektør og Helsefak.
OS 30/14 Orientering om Fullmaktssak FS 8-14 Gjennomføring av valgmøte ved Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge, Det helsevitenskapelige fakultet 2013/105
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Styret tar saken til orientering
OS 31/14 Analyse av opptakstall for Helsefak 2009-2014 2014/5088
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Styret tar saken til orientering.
FS 36/14 Fastsetting av nedre karaktergrense og endrede kvotebestemmelser
ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi ved IPS, Det helsevitenskapelige
fakultet 2014/5228
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner og anbefaler følgende endring av
opptakskrav til profesjonsstudiet i psykologi, IPS:
1. Karaktergrensen settes til C eller bedre i alle emnene som er med i opptaksgrunnlaget til
profesjonsstudiet i psykologi.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side8
Side 4
2. Nordnorsk kvote for opptak til profesjonsstudiet i psykologi settes til 60% av studieplassene.
Hvorav 2 studieplasser reserveres til samisk kvote.
3. Dersom nedre karaktergrense på 3/C på alle emner, ikke nåes innen nordnorsk og samisk kvote,
og det gjenstår ledige studieplasser, kan søkere fra generell kvote tilbys de ledige studieplassene.
4. Dekanen har fullmakt til å tilpasse opptaksreglene etter vedtakenes intensjon etter avklaringer i
forbindelse med oversendelse til universitetsdirektøren.
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
FS 37/14 Endret sammensetning av Tilsettingsutvalget ved Det
helsevitenskapelige fakultet fra 01.01.15 2013/4299
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret endrer sammensetningen i Tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillinger ved
Det helsevitenskapelige fakultet ved at instituttleder byttes ut med et styremedlem som
representerer gruppen fast vitenskapelige.
Sammensetningen endres fra og med 01.01.15.
Dekan gis fullmakt til å utpeke hvem av styremedlemmene som skal inneha denne rollen.
Øvrig sammensetning er som vedtatt i sak FS 31/13. Det presiseres at oppnevningen i FS 31/13
er knyttet til funksjonene som prodekan og ikke til personer, slik at det ved endringer i dekanatet
ikke må gjøres nytt FS vedtak, med mindre det skal endres hvilke funksjoner som skal være
medlemmer i TU.
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
FS 38/14 Prinsipper for økonomirapportering ved Helsefak 2014/533
Innstilling til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner at økonomirapporteringen til fakultetsstyret gjøres pr. tertial
2. Fakultetsstyret ber om at økonomirapporteringen til fakultetsledelsen gjøres pr. måned
3. Fakultetsstyret ber om at innholdet i økonomirapporten revideres ved behov
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side9
Side 5
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Innstillingen ble enstemmig vedtatt
FS 39/14 Budsjettfordeling 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet
2014/1482
Innstilling til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner budsjettfordelingen slik den fremkommer i saksfremlegget med
eventuelle endringer som fremkommer i møtet.
2. Fakultetsstyret vedtar å fastsette et samlet avtak på 35% på avlagt doktorgrad for forskerlinje
medisin.
3. Fakultetsstyret ber budsjettenhetene budsjettere i tråd med vedtatt ramme.
4. Fakultetsstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar med
fakultetets finansieringssituasjon.
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Innstillingen ble enstemmig vedtatt
FS 40/14 Implementering av strategi - handlingsplaner for Det
helsevitenskapelige fakultet 2014/5537
Innstilling til vedtak:
1) Fakultetsstyret godkjenner skissert opplegg for arbeidet med implementering av strategien ved
Helsefak.
2) Fakultetsstyret ber dekanen legge fram en handlingsplan og nærmere beskrivelser av prioriterte
indikatorer på styremøtet i februar.
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Innstillingen ble enstemmig vedtatt
FS 41/14 Tidsressurs for interne styremedlemmer i fakultetsstyret 2014/5269
Innstilling til vedtak:
Utarbeides på møtet
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side10
Side 6
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Fakultetsledelsen tar opp saken på ledermøte og saken drøftes med den enkelte instituttleder.
FS 42/14 Referat fra fakultetsstyremøte 25. september 2014 2014/37
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 01.12.2014
Vedtak
Styret tar referatet til orientering.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side11
Side 7
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/1086/ASS032
Dato: 13.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
4/15
Referat fra sirkulasjonssak til fakultetsstyret 19. januar 2015
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret godkjenner referatet.
Begrunnelse:
Fakultetsstyret behandlet i perioden 12.-19. januar 2015 tilsetting av instituttleder for Institutt for
helse- og omsorgsfag.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side12
MØTEPROTOKOLL
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Tidspunkt:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
På sirkulasjon via e-post
12.-19.01.2015
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Åge Danielsen
Marit Lind
Margrethe Hagerupsen
Britt Vigdis Ekeli
Eiliv Lund
Ole Morten Seternes
Åshild Fause
Kristin Benjaminsen Borch
Vibeke Guddingsmo
Harald Roar Lind
Ida Sofie Furuholmen-Jenssen
Fartun Yusuf Hussein
Bjørn Anders Karstensen
Funksjon
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
Ekstern representant
Ekstern representant
Ekstern representant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Fast vitenskapelig ansattrepresentant
Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant
Teknisk-administrativ ansattrepresentant
Teknisk-administrativ ansattrepresentant
Studentrepresentant
Studentrepresentant
Studentrepresentant
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Representerer
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Merknader
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side13
Representerer
Saksliste
Saksnr
Tittel/beskrivelse
U.off.
Arkivref.
FS 1/15
Tilsetting av instituttleder ved Institutt for helse- og
omsorgsfag (IHO)
X
2014/5292
FS 1/15 Tilsetting av instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag
(IHO) 2014/5292
Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet - 19.01.2015
Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side14
Side 2
Orienteringssaker
Side15
Orienteringssaker
Side16
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/1131/ASS032
Dato: 16.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
2/15
Orientering om møte i felles ledermøte mellom UNN og Helsefak
Innstilling til vedtak:
Styret tar saken til orientering.
Begrunnelse:
Fakultetsledelsen ønsker å holde fakultetsstyret orientert om saker som behandles i felles
ledermøte mellom UNN og Helsefak.
Fakultetsstyret gjøres oppmerksom på at referatet fra møtet 10. februar 2015 bare er
merknadsbehandlet. Referatet vil bli fremlagt for godkjenning i neste fellesledermøte den 17.
mars 2015.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side17
Arkiv Ephorte UNN: 2014/5064-2
MØTEREFERAT
Utvalg:
Felles ledermøte mellom Helsefak og UNN
Møteleder/referent:
Arthur Revhaug/Petra G. Pohl
Møtedato/tid/sted:
10. februar 2015, kl. 14.30-16.00, Administrasjonens møterom UNN, D1 707
Til stede:
Prodekan forskning Sameline Grimsgaard, UiT
Fakultetsdirektør Kjetil Kvalsvik, UiT
Prodekan forskerutdanning Jan Rosenvinge, UiT
Instituttleder Eyvind Paulssen, UiT
Kontorsjef Ståle Liljedal, UiT
Kst. viseadm. direktør Elin Gullhav, UNN (tom 15.00)
Kst. fag- og forskningssjef Arthur Revhaug, UNN
Klinikksjef Magnus Hald, UNN
Avdelingsleder Hege Persson, UNN
Avdelingsleder Svetlana Zykova, UNN
Overlege Elena Kamycheva, UNN (for Tove Skjelbakken)
Forfall:
Ass. Fakultetsdirektør Trond Nylund, UiT
Klinikkleder Tove Skjellbakken, UNN
Adm. direktør Tor Ingebrigtsen, UNN
Dekan Arnfinn Sundsfjord, UiT
Saksliste
Sak
Beskrivelse
01-15
Innkalling, saksliste
Innkallingen og saksliste ble godkjent.
Orienteringer
02-15
Referat fra felles ledermøte 18. november 2014
Referatet ble godkjent.
Kommentar til sak 66-14 Referat fra felles forskningsutvalg 24. oktober 2014
Utarbeidelsen av mandat og prosess for utredning av forskingsadministrasjon mellom UNN og Helsefak
utsettes til Seminaret om modeller for integrert universitetssykehus i Trondheim 12. og 13. februar er
avholdt. Sameline Grimsgaard og Kjetil Kvalsvik følger opp saken til neste felles ledermøte Helsefak-UNN.
03-15
Referat fra felles forskningsutvalg 5. desember 2014
Referatet tas til etterretning.
Kommentar til sak 44-14 Formell opprettelse av felles kjernefasiliteter ved Mikalsen Helsefak og UNN
Pkt. 3 i vedtaket ”Avgjørelse om status for DNA-sekvensering utsettes til UNN har behandlet saken” ble
endret til: ”Avgjørelsen om status for DNA-sekvensering skal tas opp til revurdering om 2 år”.
Postadresse:
UNN HF
9038 TROMSØ
Avdeling:
Besøksadr.:
Fakturaadr:
Fag- og forskningssenteret, PB 20
UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 4220, Vika, 8608 Mo i Rana
Side18
Telefon:
Internett:
E-post:
77 62 60 00
www.unn.no
[email protected]
Side 2 av 2
04-15
Referat fra felles utdanningsutvalg 5. desember 2014
Referatene fra felles utdanningsutvalg 5. desember 2014 og 26. januar 2015 tas til etterretning.
05-15
Oppfølging av miljøstøttesatsningen i psykisk helse
Utlysningen av professorat i psykiatri med tilhørende miljøstøttesatsningen følges opp av Eyvind Paulssen
og Sameline Grimsgaard når utlysingsteksten er godkjent av Arnfinn Sundsfjord.
06-15
Oppfølging av Tromsø 7
Planlagt oppstart av Tromsø 7 er 2. mars 2015. Konsesjonen fra Datatilsynet (NSD) gjenstår. Dersom
godkjenningen fra NSD ikke foreligger innen 2. mars utsettes oppstarten med 2 uker. For øvrig jobbes det
offensivt på flere arenaer for å få til finansiering og etablering som kjernefasilitet (se også sak 07-15).
07-15
Oppfølging av eksterne bidrag til Tromsø 7 (SNN, DNB og HOD)
Konklusjon
Sparebanken Nord Norge 1, som er Universitetets bank, bidrar med kr. 100.000,- til Tromsø 7. UNN HF bes
på samme grunnlag sende en henvendelse til Den norske bank. Sameline Grimsgaard oversender UiTs
søknad og forslag til forskningsstudier til Arthur Revhaug og Elin Gullhav for videre oppfølging.
08-15
Dekanmøte på Svalbard 1. og 2. juni 2015
Sentrale tema blir ”felles forskningsadministrasjon mellom universitetssykehus og universiteter” og
oppfølging av ”Helse Omsorg 21”. Einar Bugge og direktøren deltar fra UNN.
Diskusjons- og vedtakssaker
09-15
Evalueringsrapport om kombinerte stillinger ved UNN og UIT
Konklusjon
Felles ledermøte Helsefak og UNN takker Mari Skaalvik for presentasjon av evalueringsrapporten.
Satsningen har vært positiv og får mye nasjonal oppmerksomhet. Felles ledermøter ønsker at tverrfaglig
samarbeidslæring blir integrert i stillingenes ansvarsområde. En arbeidsgruppe er satt i gang for å utrede
forbedringspunkter i satsningen. Felles utdanningsutvalg (FUU) fremmer sin anbefaling om videreføring av
satsningen på kombinerte stillinger i forbindelse med behandling av FUUs budsjett 2015/16 før sommeren.
10-15
Nasjonale tjenester innenfor fagområdet psykisk helsevern - Høringsuttalelse UiT
Konklusjon
Felles ledermøte Helsefak-UNN støtter uttalelsen fra Helsefak (IKM, RKBU). Rapporten ”Organisering av
nasjonale tjenester innenfor fagområdet psykisk helsevern” er mottatt via Helse Nord RHF ved UNN
19. januar 2015. Magnus Hald tar saken videre på UNN.
11-15
Formell opprettelse av kjernefasilitet i genomikk
Vedtak
Felles ledermøte Helsefak-UNN har enstemmig vedtatt forslag til vedtak med forbehold om justering av
formuleringen i punkt 3. Korrigert vedtak lyder som følger:
1. GSCT videreføres som ny kjernefasilitet i genomikk og forankres på IKM med organisering som
foreslått.
2. Driftskostnader forutsettes dekket inn gjennom brukerbetaling
3. Det er ønskelig at kjernefasiliteten etablerer samarbeid med NGSF og DNA-sekvensering ved
avdeling for medisinsk genetikk, UNN
4. Innkjøp av Illumina NextSeq-maskin og oppgradering av dagens mikromatriseutstyr dekkes av
Gjenværende midler avsatt til helseforskningsinfrastruktur
5. GCST rapporterer til seksjon for forskningstjenester vedrørende mandat og organisering av
brukerråd, som godkjennes av Felles forskningsutvalg
Side19
Side 3 av 3
12-15
Formell opprettelse av felles kjernefasiliteter ved Helsefak/UNN
Vedtak
Felles ledermøte Helsefak-UNN har enstemmig vedtatt forslag til vedtak. Når det gjelder mandat for
sammensetning av brukerråd skal felles forskningsutvalg (FFU) lage en egen sak for behandling i Felles
ledermøte.
13-15
Finansiering av felles kjernefasiliteter ved Helsefak/UNN
Konklusjon
UNN, Helse Nord RHF og Helsefak har så langt finansiert felles kjernefasilitetene i et spleiselag.
For å kunne sikre videre finansiering fom 2015 vil det være behov for en oppdatert oversikt over økonomien
og utstyrsbehov i kjernefasilitetene framover. Felles forskningsutvalg (FFU) bes å utrede behovene og lage
en oppdatert oversikt som grunnlag for videre dialog og beslutning i felles ledermøte Helsefak-UNN:
14-15
AV-utstyr i klinikkrommene
Konklusjon
AV-utstyr i klinikkrommene funger, men vil bli montert ned ifm med ombygging av A-fløya.
15-15
Endringer i møteplan 2015
Vedtak
17. november er vedtatt som møtedato i november uten øvrige endringer i møteplanen.
Oppdatert møteplan 2015 blir som følger:
16-15
Vår 2015
17.mars kl. 14-15.30
7.april kl. 14-15.30
28. april kl. 14-15.30
19. mai kl. 14-15.30
16. juni kl. 14-15.30 (obs. dir. halvårlig)
Eventuelt
Høst 2015
8. september kl. 14-15.30
29. september kl. 14-15.30
20. oktober kl. 14-15.30
17. november kl. 14-15.30
1. desember kl. 14-15.30
Pkt. 1 Sikring av frysere på UNN
Etter siste strømbruddet ble det meldt feil på et fryseskap med forskningsprøver fra MH. Alt prøvemateriell
var tint.
Konklusjon
Pr. i dag eksisterer ingen kontrollrutiner for å forhindre slike hendelser. Felles ledermøte Helsefak-UNN ber
Svetlana Zykova og Sameline Grimsgaard om å ta initiativ til å få på plass en arbeidsgruppe som utarbeider
en sikringsplan inntil Biobank-løsningen er på plass. Dernest må en jobbe videre med å sikre utfordringer ift
Biobanken. AU-felles forskningsutvalg (FFU) forbereder en sak til behandling i FFU før den oversendes Felles
ledermøte Helsefak-UNN.
Pkt. 2 KG-Jebsen utlysing
Utlysningen er mottatt ved UNN og UiT med søknadsfrist 18. mai 2015. Det er mulighet å sende tre
søknader fra vår region. Fokus er rettet mot translasjonsforskning.
Konklusjon
UIT og UNN ønsker å avstemme praksis for utlysnings- og oppfølging.
Interessenter bes om å ta kontakt med egen enhet/institutt og sende inn en prosjektskisse (2 sider) til
vurdering. Søknadsfrist to uker. En gruppe sammensatt av fagpersoner fra UNN og Helsefak vurderer
søknadene.
Side20
Side 4 av 4
Invitasjon til å sende inn skisse til søknad utarbeides av Forskningsseksjonen ved Helsefak og sendes til
instituttlederne og Svetlana Zykova som videredistribuerer til klinikkledelsen på UNN.
Nest møte blir 17. mars 2015, Administrasjonens møterom UNN, D1 707
Med vennlig hilsen
Petra G. Pohl
rådgiver/sekretær FLM
Fag- og forskningssenter, UNN
776 27488
Kopi: Åshild Strømmesen
Side21
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/1105/ASS032
Dato: 13.02.2015
ORIENTERINGSSAK
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
3/15
Orientering fra ledersamling 28. januar 2015 på UiT Norges arktiske
universitet
Fakultetsstyret får fremlagt oppsummeringen etter ledersamlingen som ble gjennomført ved UiT
Norges arktisk universitet 28. januar 2015.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side22
Ledersamling
Ledersamling for UiTs toppledelse,
Avdeling for personal og organisasjon, 28. januar 2015, refr. 2013/2083
Side23
2015
Målgruppe:
Dekaner, fakultetsdirektører, avdelingsdirektører og universitetsledelsen
Tid:
28. januar 2015, Clarion hotel The Edge, Møterom: Margarinfabrikken 2
Mål for samlingen:

Orientere om relevante problemstillinger og utfordringer for 2015

Diskutere implementering av strategiplan 2014-2020
Tema:

Implementering av strategisk plan og ledelse av tematiske satsingsområder

Verdensledende miljø

Kvalitet i utdanninger
Program:
Kl. 0900 – 0915
Musikalsk velkommen v/musikkstudent Oskar Stunes
Kl. 0915 – 1000
«Utfordringer for UiT i 2015» v/Anne og Lasse
Kl. 1000 – 1100
Gruppedialog
«Implementering av strategisk plan og ledelse av tematiske satsingsområder»
Kl. 1100 – 1130
Presentasjon av gruppedialogen
Kl. 1130 - 1200
Nytt finansieringssystem for høyere utdanning og forskning v/Britt Elin
Kl. 1200 - 1300
Lunsj
Kl. 1300 – 1330
Verdensledende forskningsmiljø og kvalitet i utdanningene – hva betyr dette for UiT?
v/Kenneth og Wenche
Kl. 1330 – 1445
Gruppedialog
«Verdensledende forskningsmiljø og kvalitet i utdanningene»
Kl. 1445 – 1500
Pause
Kl. 1500 - 1545
Presentasjon av gruppedialogen
Kl. 1545 - 1600
Avslutning og oppsummering
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side24
[email protected]
www.uit.no
2
«Utfordringer for UiT i 2015»
Strukturendringer
Rektor innledet med strukturendringene i universitets- og høgskolesektoren i nord. Fremtidige
fusjonsprosesser og strukturendringene medfører en ny måte å tenke UH-sektoren på. For UiT vil en
fusjon med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad bety

1850 + 800 flere studenter

200 + 120 nye ansatte

Aktivitet i både Nordland, Troms og Finnmark

Nye studieretninger innen ingeniørfag, økonomi (revisjon) og vernepleie (helsefag)

Det kan bli rokkeringer på etablerte strukturer
Strategi – Drivkraft I nord 2014 – 2020
Det er så langt gjennomført 2 av 5 workshop innen de tematiske satsingsområdene. Vi bruker samlingen
på å diskutere videre fremdrift innen satsingsområdene. Viktige spørsmål å diskutere er:
-
Hvem har ansvar i de ulike fasene?
-
Hvem tar beslutningene i de ulike fasene?
-
Hvem bestemmer hvilke ressurser som skal tilføres?
Fagportefølje
En gjennomgang av fagporteføljen har som overordnet mål å oppnå bedre studiekvalitet, mer effektiv
bruk av ressurser og større fleksibilitet. Risikoen ved en kritisk gjennomgang er redusert bredde, at
fagpersonell mister kurs, og har liten fagbakgrunn for å gi annen undervisning. Vi må i det videre arbeidet
tenke felles mål og kriterier, og gi hverandre støtte i vanskelige prosesser. KD har satt av 75 millioner i
SAKS-midler ved fusjoner, men gir ingen signaler om flere studieplasser.
“Administrative utfordringer I 2015”
De administrative utfordringene for 2015 henger tett sammen med de faglige. Ledelse blir viktig og at vi
tør å prioritere. Underveis i vårt lederskap må vi verdsette nysgjerrigheten og utforske bakgrunn for
ønsker og innspill. KD og statsråd Rød-Isaksen krever kvalitet, og hva betyr dette kravet for UiTs
administrasjon? Hva vil det si å være en effektiv og profesjonell administrasjon og hvilke konsekvenser har
det at vi skal bli verdensledende og mer tverrfaglig? Kanskje bør vi se alternative måter å samhandle på.
Avbyråkratisering og effektivisering
I dag har vi flere pågående prosesser om effektivisering og forbedring. Det nye reformarbeidet varsler
kutt i bevilgningen allerede fra 2015. Utkast til styresak fremlegges for utvidet ledermøte 3.2.15.
Universitetsdirektøren har forventninger til ledergruppa om sammen å finne gode løsninger for UiT. Vi må
jobbe smartere. Det vi skal gjennom nå krever ledelse, både faglig og administrativ ledelse. Vi har stor
takhøyde, vi vil hverandre vel og har stor tillit oss imellom, og derfor er utgangspunktet bra for å gjøre en
god jobb også på dette.
****
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side25
[email protected]
www.uit.no
3
Gruppedialog 1 «Implementering av strategisk plan og ledelse av tematiske satsingsområder» (se
vedlegg)
Nøkkelen for å komme videre i implementeringsarbeidet er fokus på hvem som har ansvar for hva, jf
rektors 3 spørsmål.
Gruppe 1 (dekaner):

Det er ikke helt åpenbart at vi har en felles oppfatning av hva vi diskuterer

De 5 satsingsområdene opprettholdes og vi sikter oss inn mot HORIZON 2020

Mandat og premiss må klargjøres - det er uklart hva vi skal oppnå og hvordan vi skal gå frem
o
Er det én satsing eller er det å bygge opp verdensledende miljøer?
o
Hva betyr dette med satsing –vi har ulik forståelse ut i fra fakultetets område og størrelse

Rammebetingelsene må være på plass før vi går videre

Vi må ta “dette ned” og prøve å holde oss til oversiktlige korte prosjekter, for å komme igang

Beslutningene må ligge på nivå 1 når det kommer til prosess og ansvar for implementering, men
utvidet ledermøte og forskningsstrategis utvalg bør kobles på

Vi må fortsatt jobbe innenfor egne strategier (herunder Tromsøundersøkelsen mfl). Pågående
prosjekter må ikke forsvinne og vi må ikke bruke for mye tid på denne prosessen
Hva er premissene og hva må være på plass:
-
Premissene, pengene og målene må på plass
-
Minimum tre fakultet bør være med
-
Prodekan for vertsfakultetet bør lede prosjektet/gruppen
-
Styringsgruppe med prodekan ved” eierfakultet” som leder og alle prodekanene ved fakultetene
utgjør styringsgruppa
-
Styringsgruppa gis i oppdrag å blinke ut max 3 prosjekter, med 2 siders notat, og beslutningen om
hvilke av de tre som skal ligge på nivå 1.
-
Mohn-midlene bør kunne brukes
-
Prosjektgruppene får frihet til å tenke i to retninger:
o
1. Stort prosjekt som tilføres 5 mill kroner og 5 stipendiat og
o
2. Et mindre prosjekt
-
Skal vi fronte nye områder eller bygge videre på allerede eksisterende miljøer?
-
To modeller har vært diskutert:
-
o
1) såkorn
o
2) større fullfinansierte prosjekter
Hvilken modell vi skal velge bør avklares
Kommentarer:
Prorektor viser til at vi har en klar målsetning at det skal finansieres over eksterne midler. Det blir viktig å
definere hvilke kriterier vi vil bruke. Skal vi satse på eksisterende eksellente miljø eller etablere nye miljø
med fokus på eksterne midler fra HORIZON 2020? Utvidet ledermøter må diskutere dette videre. Vi må
forankre satsingen og diskutere hvilket nivå vi ønsker å legge inn ressurser fra.
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side26
[email protected]
www.uit.no
4
Vi skal bli verdens ledende og vi må finne prosjekter innenfor hver av de tematiske satsingene. For å
kunne nå dette innenfor en rimelig tidshorisont, så må vi ikke starte helt på nytt. Ledetrådene er god
forskning på tvers av fakultetene. Mohn ønsker å satse på unge forsker-talenter. Det kan tenkes at når vi
definerer prosjektene så er det de litt eldre forskerne som vil lede prosjektene og ikke de de aller yngste.
Det som tas inn i utvidet ledermøte blir en videreføring av denne diskusjonen. Vi ser på videre prosess og
beslutningspunkter (neste ledermøte). Dette er en stor mulighet!
Gruppe 2 (Fakultetsdirektører og avdelingsdirektører)

Vi er enig om at det er pekt ut en prosjektleder, men uklart hva som er ambisjonen

Enig om at UiT har et handlingsrom og at dette må bygges opp under de tematiske satsingene
som vi ønsker å fremme. Handlingsrommene krever samhandling og vi anser det som viktig at vi
bruker handlingsrommet til å forsterke satsingene der det ligger penger

Vi er opptatt av transparens og gode organisatoriske prosesser basert på anerkjennelse

Det bør være et åpent konkurranseelement for å komme frem til hvilke prosjekter som skal velges

Innretningen bør være at vi skal lykkes på eksterne forskningsarena (EU, NFR, HORIZON 2020)

Det foreligger både initiativ og miljø i organisasjonen pr i dag

Tverrfakultære satsinger og verdensledende miljøer kan kobles sammen, men det går også an å
tenke separate satsinger. Vi trenger ikke at alle skal bli verdensledende, men har vi ett miljø som
kan hente inn eksterne midler så er det en verdifull spissing.

Det er mer meningsfullt å snakke om å lede satsinger. Vi trenger å få på plass konkrete prosesser
og en god ledelse og forankring på hvert av dem. Det gir lite mening å koble ledelse til hvert
fakultet.
Kommentarer:
Koblingen mellom tematiske satsinger og verdensledende miljø er ikke helt klart. Der vi allerede er veldig
god så har vi NFR prosjekter allerede. Vi bør heller fremme miljø der vi har potensiale til å bli
verdensledende. De andre gode miljøene som scorer høyt på finansiering i dag bør ikke være de vi satser
på. Vi må så snart som mulig avklare hvor mye ressurser UiT setter av til slike prosjekter (to modeller), slik
at vi kommer i gang!
Prorektor forskning viser til at 5,6 millioner i tildeling er diskutert i utvidet ledermøte. Disse skulle vi ikke
bruke helt fritt, men koble på de tematiske satsingene. Så har vi fått en fantastisk mulighet gjennom
Mohn-midler til å bygge opp unge talenter. Vi kan rekruttere med sikte på tverrfaglighet, men ikke som en
absolutt forutsetning. Ledergruppa anbefales å se til Bergens forskningsstiftelse og UiB´s satsingsområder.
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side27
[email protected]
www.uit.no
5
Gruppe 3 ((Fakultetsdirektører og avdelingsdirektører)
-
Vi ønsker å utfordre oss selv på at god ledelse er å prioritere
-
Dette er en satsing som vi ønsker å prioritere uten at vi diskuterer hva vi gjør mindre av
-
Vi trenger krefter og ressurser frigitt for å lykkes – Hvor henter vi dette? Hva setter vi på vent?
-
Det bør være administrativt ansatte med i prosjekttenkningen fremover. Hvordan gjør vi dette
enkelt?
-
Vi har flere arenaer og et eventuelt samarbeid vil bety flytting, noe som gir noen fysiske
utfordringer
-
Så langt har vi ulike oppfatninger og tolkninger av satsingen. Her er det viktig at organisasjonen
har eierskap (felles eierskap og mål). Vi må få hele organisasjonen med på felles satsingsområder,
og det må nødvendigvis gå på bekostning av noe annet.
Kommentarer:
Vi har to poler /(mot)poler i diskusjonen. På den ene siden har vi 1) tverrfaglig satsing på nye prosjekter.
Dette krever prosjektstøtte og oppbygging av strukturer. Hvis dette er viktige premisser så er det fornuftig
å bringe frem nye miljøer og samarbeide på tvers av organisasjonsgrenser. På den andre siden har vi 2)
HORIZON 2020 og ønsket om å lykkes på denne konkurransearenaen. På samme tid er de tematiske
satsingene satt med utgangspunkt i HORIZON 2020. Hvis dette er det viktigste så bør vi lage
stimuleringsordninger for de miljøene som ønsker å være med i den konkurransen, eksempelvis innenfor
tre grupperinger. Kan vi se for oss ordninger som gir støtte til alle som søker på HORIZON, til de som
oppnår en definert karakter og til de som lykkes i konkurransen om eksterne midler? Uansett bør vi gjøre
et veivalg.
Vi blander nok kortene og begrepene tverrfakultære og tverrfaglig, og vi ønsker både spissing og
ivaretakelse av det tverrfaglige. Det å jobbe med tverrfaglighet er en øvelse. Vi snakker om at fakultetene
skal jobbe sammen for å finne nye forskningsmiljøer for å overleve mot NFR og HORIZON 2020. Vi skal
søke med andre miljøer ute, men oftest så havner vi innenfor eget fakultet (tverrfaglig). Vi må finne noen
“ute” som vi skal skru oss sammen med. Strategien har et stort element om å utvikle samfunnet i nord og
vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig
–
1) utvikle gode grupper på tvers av fakulteter
–
2) utvikle verdensledende miljø der Mohn-penger gir oss mulighet for å bygge opp rundt unge
talenter
Vi har grupper som er gode og som har potensiale til å nå igjennom. De er god og transparent, med
eksterne evalueringer. Poenget er at vi må forsøke å ivareta både spissing og behovet for å styrke det
tverrfakultære samarbeidet.
Rektoratets oppsummering:
Prosessen er satt i gang selv om premissene ikke har vært klargjort. Det viktigste nå er å finne ulike
virkemidler og tenke tydelighet rundt premissene i diskusjonen. Noen av de store ressursene som vi
håndterer er stipendiatstillingene. Her ble det tatt av 5 strategiske stillinger til bruk for strategiske
satsingene. Så er det 3,5% av budsjettet (90 mill) som styret disponerer. Det blir mer og mer penger
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side28
[email protected]
www.uit.no
6
tilgjengelig til strategisk bruk, noe som betyr at det ikke blir kutt i basisbevilgninger til fakulteter.
Regjeringens 5,6 mill og MOHN-midlene gir oss frihet til å jobbe videre. Vi skal ta vare på miljøene som
lykkes i EU i dag. De to workshopene som er gjennomført viser at det er startet opp prosjekter som kan ha
verdi inn i denne satsingen. Vi ønsker at folk skulle finne hverandre.
Vi skal dyrke de prosjektene som er gode i dag og som har vist evne til å innhente eksterne midler, og vi
skal ha øynene opp for nye prosjekter med fakulteter i samarbeid. Vi “tar vare på», «ser etter nye
talenter» og tenker smart rundt prosjekter som kan styrkes gjennom eksterne søknader. Mange
prosjekter ved UiT har allerede de egenskapene som kvalifiserer til hvert av hovedområdene i strategien.
Så tror vi at noen av prosjektene kunne vært enda bedre ved tverrfakultære samarbeid. Vi fortsetter å
jobbe på tre nivåer, hvor vi er knyttet til å realisere strategien.
Del 2: Gjennomgående strategier
Kvalitet i utdanninger v/prorektor Wenche Jakobsen
Med utgangspunkt i strategien -
Er de utdanningene vi har aktuelle nok?
-
Ingen kan si konkret “Hva er kvalitet i undervisning?”
-
Hvordan kan vi rigge oss for å oppnå kvalitet?
Flere viser til at vi ikke bruker tilgjengelig handlingsrom godt nok. Med utgangspunkt i fem punkter vil vi
jobbe for kvalitet gjennom bedre dokumentasjon og handlingsrom hva gjelder tilsetting og opprykksordninger. Bedre kompetanse og fokus på kultur og holdninger.
«Vi hører fremdeles utsagn som “undervisningsbelastning “ og “forskningsfri”.
Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe ved UiT og NTNU med mandat til å jobbe med merittering i
undervisning. Fra UiT er prodekan Inger Njølstad, Helsefak, leder av RESULT Gunnar Grepperud og
personal og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen med.
Når det gjelder utdanningsledelse så ønsker vi en gjennomgående ledelse på alle nivå. Utfordringen er det
uformelle 4. nivå. Vi har programstyreledere som ikke ser på seg selv som ledere. En intern kartlegging av
faglig ledelse ved UiT, utført av RESULT, avdekker at vi har ulike modeller for ledelse av utdanninger og at
utdanninger ved UiT er ulikt ledet.
Verdensledende miljø v/prorektor Kenneth Ruud
Prorektor viser til seminar i forskningsstrategisk utvalg, der verdensledende miljøer ble diskutert. Referat
fra seminaret følger vedlagt.
Spørsmålet er - Hva legger vi i begrepet excellence/kvalitet? Vi har en formening om hva det betyr, men
ofte tenker vi i andre baner – eksempelvis at kvalitet er å lykkes med ekstern finansiering, publisering i
riktige tidsskrifter (Science/Nature-publikasjoner), nivå –publikasjoner eller siteringsindikatorer.
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side29
[email protected]
www.uit.no
7
Hvorfor er det så krevende å operasjonalisere begrepet «excellence»:
-
One size do not fit all!
-
Folk er forskjellige
-
Fagfelt er forskjellig
-
Forskningsmiljøenes utvikling er på ulike stadier
Gruppedialog 2 «Kvalitet i utdanninger» og «Verdensledende forskningsmiljø»
«Når vi snakker om verdensledende miljø er det lett å snakke om idrett. Vi skal velge hvem skal vi satse
på, vi skal trene godt, spisse formen og delta i en rekke konkurranser for å vinne, ikke bare én gang men
flere ganger. Så kommer vi til det nivået som Kenneth snakker om –
Vi skal gjøre det så godt at vi blir verdensledende!»
(Viserektor)
Verdensledende miljø
Vår ambisjon er å bli det beste breddeuniversitetet i Norge. Vi skal anerkjenne og tiltrekke oss
internasjonale forskere og få forskningen inn i utdanningen. Med andre ord - Vi skal bli best i verden! For
å få dette til må vi tørre å prioritere og ta risiko, satse på ungdommen og unge talenter.
UiT har i dag miljøer som er i front. Noen lykkes med SFF og noen lykkes nesten. Spørsmålet vi bør stille
oss er om det er noen miljø som trenger en ekstra “pakke” for å komme i en bedre posisjon. Kan vi dyrke
frem egne unge forskere? Kan vi etablere virkemidler der forskere kan søke startpakker internt, samtidig
som vi har en internasjonal konkurranse?
Ser vi på tilgjengelige ressurser så har vi kr 350 mill. pr år i et strategisk handlingsrom + Mohn-midlene.
Hvordan forvalter vi denne strategiske potten? Noen av oss opplever en lobbyistkultur ved UiT opp mot
beslutningstakerne. Det kan være greit, men det må være en transparens rundt dette. Først da kan vi lage
forutsigbare insentiver på nivå 1 og 2 og 3. Den forskningsstrategiske arena har et potensiale til å utvikle
seg, med bedre prosesser og større involvering av prodekaner.
Kvalitet i utdanning
Vår ambisjon er å få to senter for fremragende utdanning – en dobling fra i dag. Vi skal ha gode lærere, et
godt arbeidsmiljø og studentmiljø, og vi skal være oppdatert på undervisning. Vi skal ha integrert
forskning i utdanningen, noe som gir oss gode kandidater som er ettertraktet i arbeidsmarkedet.
For å komme dit må vi ha god kvalitet i bredden og den må være forskningsbasert. Kvalitet rekrutterer og
smitter for å få fram gode miljø innenfor utdanning og forskning, jf toppidrett og breddeidrett. Gjennom
bredden kan vi sikre topping av gode kandidater som kan rekrutteres inn i våre stipendiatprogram. Et
kvalitetskriterie er å rekruttere fra egne miljø. Det å få frem en kultur, aksept og en felles forståelse for
kvalitet og gode prosesser krever at vi involverer hele organisasjonen. Dette er krevende og spørsmålene
er:
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side30
[email protected]
www.uit.no
8

Hvilke ressurser har vi og hvilke arena trenger vi for å bruke midlene på en god nok måte?

Hva med kultur og verdsetting av undervisning contra forskning. Kan vi bruke systemer fra
forskningssiden som belønning for god undervisning?

Hvordan fungerer de systemene vi har i dag?

Hvilke parameter har vi for å måle kvalitet, utover finansieringsmodell og gjennomstrømming?

Kan vi kjøre prosjekter ala fyrtårnprosjekter for å få satt i gang prosesser på utdanningsprogram?
På samme måte som vi diskuterer forskning må vi diskutere undervisning. Det blir viktig å stille krav til
utdanningsdelen med fokus på prøveforelesning, evaluering med studenter tilstede. Mye av kjernen ligger
i utdanningsledelse, god sammenheng i programmer, legge ned utdaterte emner og utvikle nye. Vi har pr i
dag ulike måter å drive utdanningsledelse på. Kartleggingen av modeller for hvordan utdanninger ved UiT
blir ledet, også innenfor en og samme programstyreledelse, viser at vi har mye å gå på. På bakgrunn av
erfaringer er en viktig ting å sørge for at den eller de som har oppgaver knyttet til ledelse av utdanninger,
enten må være en del av den ordinære ledergruppa ved institutt/fakultet eller ha en klar myndighet som
er delegert. Hvis ikke blir det ikke tatt ansvar for kvalitet i programmene.
Vi må utvikle bedre samspill med mottakerfeltet. Det optimale beviset på kvalitet henger sammen med
hvordan de blir mottatt i praksisfeltet. Kanskje bør vi ha en debatt om kvalitet for å skape felles forståelse
og dele erfaringer.
Det gjelder å bygge en kultur for fremragende utdanning og at vi gjør de riktige tingene. Vi må tenke
prosesser, aktører og forankring som et viktig element for felles forståelse og for å lykkes. Hva som er god
utdanning må settes inn i en kontekst, men noen kjennetegn er å ta vare på studentene våre, internshipordninger o.l. Vi snakker om viktigheten av å reise ut, både blant vitenskapelige ansatte og studenter.
Spørsmålet er om det kan være like verdifullt å invitere gjesteforelesere og utenlandske studenter hit?
Ved NTNU har de laget en struktur som gjør at organisasjonen henger sammen på alle tre nivå. Er UiT god
nok?
o
Hvordan identifiserer vi fremragende studenter?
o
Hvordan dyrker vi frem en studentkultur for kvalitet, og viser at det er forskjeller. Tør vi å
gjøre dette?
o
Hvordan tar vi imot nye medarbeidere, hvordan ivaretar vi de etter ansettelse?
o
Hvilke pakker gir vi nyansatte?
o
Karrierevei - ser vi på hvem som har vært ute tidlig i en forskerkarriere. Bør vi ha et krav
om at du skal ha vært ute hvis du skal få en fast ansettelse ved UiT? Skal vi ha det?
o
Insentiver – hvis vi lykkes – hvem har ansvar for å lage gode insentiver for de som lykkes,
og hvilket nivå skal insentivene være på?
Kriterier for evaluering krever at vi har et system for merittering, og samtidig etablerer et system for hva
som meritterer. Vi bør ha kriterier for god kvalitet i utdanning, gode evalueringer og
gjennomstrømminger og en god infrastruktur (psykisk og fysisk arbeidsmiljø).
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side31
[email protected]
www.uit.no
9
Vi har en jobb å gjøre for å løfte utdanninger ved UiT! Her er den utdanningsstrategiske arena en god
arena. Vi tror på en felles arena for forsknings- og utdanningskvalitet.
Avslutning
Kenneth takker for et godt seminar. Vi har brukt mye tid på brainstorming og det er viktig for å få ting til å
sette seg i organisasjonen.
Husk budsjettkonferansen i mai. Økonomidirektør Eli M. Pedersen sender ut egen innkalling.
UiT, 30. Januar 2015
Ann Karin Tobiassen, POA
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
Side32
[email protected]
www.uit.no
10
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/1163/ASS032
Dato: 18.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Orientering
om
høringsuttalelse
angående
finansieringssystem fra Det helsevitenskapelige fakultet
Sak:
4/15
nytt
Innstilling til vedtak:
Styret tar saken til orientering.
Begrunnelse:
Fakultetsledelsen ved Det helsevitenskapelige fakultet ønsker å gjøre fakultetsstyret kjent med
høringsuttalelsen som fakultet avga til universitetsledelsen i forbindelse med høringen om «Nytt
finansieringssystem for universitets- og høgskolesektoren».
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side33
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref.: 2015/180
Dato: 22.01.2015
Avdeling for økonomi
Nytt finansieringssystem - høringsuttalelse Helsefak
Det helsevitenskapelige fakultet stiller seg overveiende positiv til forslaget om nytt
finansieringssystem for universitets- og høgskolesektoren. Vi har noen kommentarer som
vurderes som relevant å ta med seg videre i UiTs høringsuttalelse.
Basis
Helsefak er meget tilfreds med at basiskomponenten i hovedsak videreføres som tidligere.
Fakultetet mener det vil være umulig å gjennomføre en dekomponering av basis da denne er
historisk, og utviklet gjennom tidligere politiske beslutninger. Fakultetet er avhengig av en
forutsigbar basisfinansiering, og en dekomponering vil skape stor uforutsigbarhet og usikkerhet i
videre strategisk planlegging av virksomheten. Helsefak har ingen særskilte synspunkt på
avtalekomponenten i basis.
Resultatkomponentene
Helsefak er positiv til forsalget om at flere av incentivene som tidligere var en del av RBO (lukket
ramme) flyttes over i åpen ramme. Dette gir større forutsigbarhet, og et kraftigere incentiv til
fagmiljøene.
- Studieincentivene
Helsefak vurderer det som fornuftig å innføre et incentiv for kandidatproduksjon. Dette er kanskje
det eneste tenkelige incentivet i finansieringssystemet som kan bygge opp under
utdanningskvalitet og gjennomstrømning. Helsefak merker seg at det ikke er foreslått
differensiering satsen for ulike utdanningskategorier slik som for studiepoengproduksjon. Det kan
evt. vurderes å bruke samme vektingen for kandidatproduksjonen som for studiepoeng da dette
skaper en større logisk sammenheng mellom disse incentivene.
Helsefak merker seg at øverste finansieringskategori for studiepoengproduksjon reduseres fra 145
000,- til 112 000,-. Dette gir en stor omfordeling for UiT generelt, og Helsefak spesielt. Denne
endringen gir en reduksjon på anslagsvis 22 mill. alene. Helsefak forstår forslaget dit hen at en
slik endring vil bli kompensert i basis for å danne et nullpunkt ved innføringen av
finansieringssystemet, men dette må gis oppmerksomhet i oppfølgingen i intern budsjettmodell.
Helsefak etterlyser imidlertid en vurdering av finansieringen for studier med stort innslag av
praksis. Disse kostnadene er i dag ulikt finansiert, hvor helseforetakene finansierer store deler av
praksiskostnadene for medisin, og i mindre grad for andre helseprofesjonsutdanninger. F. eks
utgjør praksisrelaterte kostnader for odontologi halvparten av budsjettet (kostnad på ca. 35 mill)
til Institutt for klinisk odontologi, noe som ikke er økonomisk bærekraftig for fakultetet.
Fakultetet viser til en større nasjonal prosess om finansiering og lovverk for helse- og
sosialutdanningene i regi av KD/UHR.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side34
Helsefak registrerer at studentutveksling videreføres med en lavere sats enn tilsvarende
studiepoengproduksjon i egen institusjon. Komponenten fungerer isolert sett ikke som et incentiv
da en evt. høyere utveksling enn innreise gir et økonomisk tap. For en ytterligere stimulering til
studentutveksling mener fakultetet at utvekslingskomponenten bør være høyere enn verdien av
normal studiepoengproduksjon hjemme. Vi peker også på at kortere utvekslingsopphold enn 3
mnd. er verdifullt og bør stimuleres.
Helsefak er tilfreds med at incentiv per produserte dr. gradskandidat flyttes til åpen ramme og
ikke er foreslått som del av RBO.
- Ansattmobilitet
Helsefak støtter forslaget om å innføre incentiv for ansattmobilitet blant yngre forskere. Dette
bygger oppunder et allment strategisk ønske om å styrke internasjonaliseringen.
- EU indikator
Helsefak vurderer det som positivt at EU-incentivet flyttes til åpen ramme, og ikke som del av
RBO. Forslaget framstår som logisk ut fra politiske signaler om å styrke innsatsen ift. Horizon
2020. Fakultetet vurderer at NFR sine program er så veletablert at disse i seg selv gir et godt nok
incentiv uten å forsterkes gjennom finansieringssystemet.
- Publisering
Helsefak mener det er viktig å ha et transparent og forståelig system for uttelling av
publikasjonspoeng.
Det foreslås at vektingen av publikasjoner på nivå 2 økes med ca. 1/3 relativt til nivå 1 for å øke
incentivet for å publisere i bedre tidsskrift. Helsefak støtter dette forslaget. I tillegg foreslår
ekspertgruppen at det settes av en liten sentral pott for premiering av publisering i særlig
anerkjente journaler. Det foreslås videre at journalene ikke velges ut av publiseringsutvalgene,
men generes ut i fra Thompson Reuters’ Article Influence Score (AIS). Det fremstår noe underlig
at skillet mellom nivå 1 og 2 går på publiseringsutvalgenes vurdering av kvalitet, mens
”toppnivået” skal reguleres av AIS. Helsefak vurderer det ikke som spesielt viktig å etablere et
nivå 3 på publikasjoner da prestisjen i å publisere i de mest internasjonalt anerkjente kanalene er
så stor at dette gir tilstrekkelig incentiv i seg selv.
En innføring av «kvadratrotreglen» for flerforfatterskap fanger opp publiseringskulturen innen
medisin- og realfag, men har noen risiko ved at det ligger et incentiv til å ha med flest mulig
forfattere da dette gir størst uttelling. Sett mot dagens ordning der incentivet kan fungere motsatt
(incentiv til færrest mulig medforfattere), støtter Helsefak forslaget om innføring av
kvadratrotreglen.
Andre elementer
- Åpen tilgang til forskning
Helsefak registrerer at åpen tilgang til forskning (såkalt open access publisering) ikke er omtalt i
forslaget. Det er sterke internasjonale signaler om at open access (som omfatter både ”rene” open
access-tidsskrifter og egenarkivering) er viktig for å stimulere til innovasjon i offentlig og privat
sektor, fremme globalt forskningssamarbeid, styrke nasjonal og internasjonal næringsutvikling,
profilere fremragende forskningsmiljø (ved økt sitering) og styrke en faktabasert offentlig debatt.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side35
2
Helsefak mener at betydningen av open access-publisering er underkommunisert, og at sterkere
styringssignaler vil kunne avhjelpe. En modell kan være å adaptere European Research Council
sine krav til åpen publisering.
- Allmennrettet formidling
Helsefak mener det er svært viktig at kunnskapen fra akademia flyter tilbake til allmennheten og
støtter opp om en åpen og opplyst offentlig debatt, og viser til at dette er en lovfestet oppgave for
universitets- og høgskolesektoren på lik linje med utdanning og forskning. Fakultetet tar til
etterretning at allmenrettet formidling ikke foreslås som del av finansieringssystemet, men
understreker viktigheten at universiteter og høgskoler selv har incentiver for å stimulere til dette
slik flere av fakultetene ved UiT i dag praktiserer.
Fakultetet forutsetter en åpen prosess og mulighet til innspill i revisjon av universitetets egen
budsjettfordelingsmodell.
Vennlig hilsen
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side36
3
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/1151/ASS032
Dato: 17.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
5/15
Orientering om status MH II og mandat for arbeidsgrupper
Innstilling til vedtak:
Styret tar saken til orientering.
Begrunnelse:
Arbeidet med grunnentreprisen startet i uke 8 og forventes ferdigstilt ila oktober 2015.
Entreprisen gikk til firmaet: «Alf Brekke». Statsbygg og rådgivende ingeniører holder på
å sluttføre grunnlaget for generalentreprisen (selve bygget). Entreprenør for denne
entreprisen antas kontrahert ila juni/juli. Bygget forventes overlevert i desember 2017.
Etter denne tid (vår 2018) skal det gjøres en del ombygginger i MH.
Prosessen med planlegging av bygget, funksjoner, areal mv. har vært preget av meget
korte tidsfrister overfor fakultetet. Dette har satt de ansatte og ledelsen under sterkt press
for å levere innenfor gitte datoer. Det er på sin plass å takke mange av de ansatte (bl.a. de
som tilhører de ulike gruppene beskrevet i vedlegget) for en meget god innsats under
korte tidsfrister. Vi mener at vi innenfor de gitte betingelser og rammer har fått til gode
løsninger med høyde for den utvikling som har skjedd siden bygget ble planlagt og
programmert første gang. Gruppene som presenteres med mandat i vedlegget, vil få det
videre ansvar for å planlegge innredning/utrustning av bygget. Dette vil bli levert som et
beslutningsgrunnlag for overordnet brukergruppe (se vedlegg) og dekanat.
Innkjøpsprosessen vil bli startet opp ca. ett år før innflytting. Dette etter erfaring fra andre
byggeprosesser på campus.
Byggingen av MH2 og ombygging/utbygging av AKM (Avdeling for komparativ
medisin) gir organisasjonen store utfordringer, og særlig den delen av forskningen som
berører dyr. Dekanen har derfor satt ned en egen gruppe som spesifikt søker å møte de
utfordringer som byggeprosessen gir (se vedlegget). UNN vil i løpet av perioden for
MH2-prosjektet også bygge sitt PET-senter. Her har Helsefak kjøpt seg inn med
forskningsareal for smådyrspet og stråleenhet for smådyr m.m. Dette er fremtidsrettet
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side37
utstyr som dekker behovet for både nylig rekrutterte og godt etablerte forskere. PETsenter og AKM vil sammenknyttes.
Den løpende informasjon til organisasjonen i byggeprosessen; herunder varsel om
sprenging, endring i atkomst osv, vil bli ivaretatt i et samarbeid mellom
Statsbygg/entreprenør og seksjon for formidlingstjenester/KSA.
Fakultetsledelsen legger an til å holde styret orientert om framdriften i prosessen for MH2
gjennom orienteringer i styremøtene. Fakultetsledelsen vil også komme tilbake med
hvordan bygget tenkes benyttet. Herunder en planleggingsgruppe som utarbeider
beslutningsgrunnlag for areal.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Ass. Fakultetsdirektør Trond Nylund
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side38
2
Mandat og beskrivelse av arbeids- og brukergrupper for MH2
Dette dokumentet beskriver mandatene for de gruppene som skal arbeide med utforming,
funksjon og utstyr mv. i MH2. Mandatet er beskrevet i tilknytning til aktuelle gruppe.
Overordnet brukergruppe (OBG) sitt mandat ble godkjent av Udir i møte av 27. januar 2014.
Dette gruppen utvides, justeres og prolongeres for å ivareta arbeidet frem til innflytting i MH2
og ombygging av MH. Oppgaven til OBG var: Prioritere og koordinere innspill til BEA og
prosjektgruppen. Dette mandatet utvides til å være ansvarlig for at Brukergruppene: «Felles»,
«Utdanning» og «Forskning» leverer i henhold til mandat. Videre skal OBG på bakgrunn av
innspill fra «Brukergruppene», lage beslutningsgrunnlag til dekanen for prioritering av
utstyrsinnkjøp; herunder utrustning av arealene og utstyr til undervisning og forskning. OBG
skal også nedsette et representativt utvalg som skal gjøre prioriteringer for hvem som skal
benytte de ulike arealer i MH2 og de som blir ledige i MH.
Overordnet brukergruppe MH2 (OBG)
Funksjon
Prioritere og koordinere
innspill fra Helsefak,
arbeidsgrupper,
undergrupper. Bindeledd til
BEA. (ref 2009/48).
Prioritere bruk av de nye
arealene i MH2 og MH,
samt utstyr.
Medlemmer gruppe
Leder
Nestleder/Sekretær
Fakultetsdirektør
«Forskning»
«Utdanning»,
Vitenskapelig ansatt
Vitenskapelig ansatt
HMS-rådgiver
Teknisk/administrativ
Studentrepresentant
Verneombud område 1
Formidling
UNN
BEA
Dekan Arnfinn Sundsfjord
(44764)
Assisterende
fakultetsdirektør Trond
Nylund (45334)
Kjetil Kvalsvik (44271)
Nils Erik Huseby
(48220334)
Gunbjørg Svineng (46757)
Trond Flægstad (26337)
Wenche Andresen (46482)
Torbjørn Søreng (44627)
Signe Olsborg
Anne Marit Wilhelmsen
(46754)
Anika Mackenroth (46855)
Einar Bugge (77755850)
Frank Steinar Nielsen
(46019)
Felles mandat for arbeidsgrupper for det videre arbeid med MH 2
Mandat for gruppen «Fellesfunksjoner» «Utdanning» og «Forskning»: Gruppen skal
konstituere seg selv med de medlemmer som velges ut og rapportere sitt arbeid til
«Overordnet brukergruppe» (OBG). Gruppen etablerer en fremdriftsplan med
rapporteringsfrekvens som godkjennes av OBG.
Gruppens formål er å utarbeide forslag til utrustning og innredning av de rom/areal som er
definert ansvarsområde. Dette skal gjøres i overenstemmelse med de krav og muligheter som
ligger i bygget (nærmere definert av Statsbygg og BEA). Det må også være i
1
Side39
overensstemmelse med gitt budsjett, og skal føre frem til anbudsgrunnlag for anskaffelser til
bygget (definert areal og rom).
Gruppen bør sørge for at relevante innspill (fra ansatte) tas hensyn til i den grad dette er
hensiktsmessig og mulig. Dette kan gjøres gjennom; høringer, questback og
informasjonsmøter.
Gruppen bes orientere seg om hva som er de beste løsninger i et HMS-perspektiv, og hva som
er den mest effektive og rasjonelle utformingen av arealene. Det bør ses an til litteratur,
andre (nye) lignende bygg og eventuelle befaringer samt erfaringsutveksling. Budsjett og
kostnader avklares med assisterende fakultetsdirektør. Dette mandatet gjelder for alle tre
grupper.
Lederne av gruppene: Felles, Utdanning og Forskning vil inngå i «overordnet brukergruppe».
Spesifikt mandat fra verifisert forprosjekt brukerutvalg administrasjon (Felles):
Dette utvalget vil vurdere areal til administrative enheter slik som fakultets- og
instituttadministrasjon, servicetorg, driftsavdeling, sentrallager og avfallshåndtering. Også
areal for innplassering av RKBU og enheter some r I leide bygg.
Felles
Funksjon
Kontorer
Møterom
Fellesareal
Servicetorg
Vrimleareal
Garderober
Tekjøkken
Sluser
Medlemmer gruppe
Leder
Nestleder/Sekretær
Formidling
Representant for stab
HMS-rådgiver
Student (ergonomi/fysio)
Vitenskapelig ansatt
Undervisning
Instituttleder
Verneombud område 1:
2
Side40
Assisterende fakultetsdirektør
Trond Nylund (tlf 45334)
Eilif Nilssen (tlf 46750)
Elin Svendsen (44611)
Åshild Strømmesen (44601)
Wenche Andresen (46482)
Even
Edvardsen [email protected]
ISM
Anne Marit Wilhelmsen
Spesifikt mandat fra verifisert forprosjekt brukerutvalg undervisningsarealer (Utdanning):
Planlegge og samordne undervisningsareal i MH2 og identifisere arealbehov for
simulator/ferdighetstrening, legers videre- og etterutdanning, universitetshelsesenter,
auditorie- og mikrosal-kapasitet
«Utdanning»
Utdanning
Funksjon
Undervisningsrom
PC-rom
Auditorier
Lesesaler
Medlemmer gruppe
Leder
Sekretær, seksjon for
utdanning
Vitenskapelig
Vitenskapelig
Vitenskapelig
Student fysio/ergo
Verneombud
ITA
RESULT
HelPed
Prodekan undervisning
Vitenskapelig Gunbjørg
Svineng (tlf 46757)
Reidar Arnesen
IHO
Trond Flægstad
Tor Stuge
Yusuf Rahama
Ahmed [email protected]
Nils Johan Lysnes
Vibeke Flytkjær
Anita Iversen
Mari S. Wolff
Spesifikt mandat fra verifisert forprosjekt brukerutvalg forskningsarealer (Forskning)
Planlegge og samordne forskningssareal i MH2 og identifisere arealbehov for kjernefasiliteter
som elektronmikroskopi-bioimaging, proteomikk, genomikk-bioinformatikk, komparativ
medisin, rettsgenetikk, og biobank. Herunder også å vurdere det samlede arealbehov for
forskning i det nye MH som et grunnlag for eventuelle omdisponering av forskningsareal til
andre formål.
«Forskning»
Forskning
Funksjon
Felleslaboratorier/cellelab
Medlemmer gruppe
Leder
Ph.d
Tekniker/ingeniør
HMS-koordinator
Vitenskapelig
Instituttleder
Student master
EM
3
Side41
Vitenskapelig Nils-Erik
Huseby
Anne Kristin Bjørnbakk
IKM/IMB
Tom Ivar Eilertsen
Mandat for gruppene «Spesialfunksjoner»
Lederne for disse gruppene har ansvar for å utruste rommene i henhold til funksjon, og
rapporterer til Fakultetsledelsen ved assisterende fakultetsdirektør.
Spesialrom/funksjoner - utdanning
Utdanning spesialrom/areal
Funksjon
Sykepleie
Medlemmer gruppe
Leder
Utdanning spesialrom
Funksjon
Radiograf
Medlemmer gruppe
Leder
Utdanning spesialrom
Funksjon
Anatomisk lab
Medlemmer gruppe
Leder
Knut Ove Tanem
Utdanning spesialrom
Funksjon
Kurslab
Medlemmer gruppe
Leder
Lillian Kvarsnes
4
Side42
Marta Grongstad
Anne June Iversen
Vibeke Guddingsmo
Utdanning spesialrom
Funksjon
Fysioterapi
(ombygging MH)
Medlemmer gruppe
Leder
Utdanning spesialrom
Funksjon
Ferdighetstrening
(ombygging MH)
Medlemmer gruppe
Leder
Utdanning spesialrom
Funksjon
Ergoterapi
(ombygging MH)
Medlemmer gruppe
Leder
Utdanning spesialrom
Funksjon
«FutureLab»
(ombygging MH)
Medlemmer gruppe
Leder
5
Side43
Iris Borch
Marianne Holmegård
Maria Solvang
Elin Skog
Rita Jentoft
Vibeke Guddingsmo
Elin Skog
Inger Njølstad
Mari Wolf Skaalvik
Trond Flægstad
Nora McLaren (ITA)
Funksjon
Mikroskopisaler
(ombygging MH)
Forskning spesialrom
Funksjon
Jordmor
(ombygging MH)
Medlemmer gruppe
Leder
Sonja Steigen
Ørjan Olsvik
Gunnar Simonsen
Trine Tessem
Kjell Lindgård
Medlemmer gruppe
Leder
Spesialrom/funksjoner - forskning
Forskning spesialrom/areal
Funksjon
AKM
Medlemmer gruppe
Leder
Forskning spesialrom
Funksjon
BioBank plan 7
Medlemmer gruppe
Leder
Kari Bjerck
Siri K. Knudsen
Gerd Furumo
Inger Pettersen
Gunn Inger Sørensen
Line Helgesen UNN
6
Side44
Forskning spesialrom
Funksjon
EM-lab plan 9
Forskning spesialrom
Funksjon
Bioimaging plan 9
Rom etter bioimaging
(tiltenkt genomikk/DNA
sekvensering)
Medlemmer gruppe
Leder
Medlemmer gruppe
Leder
Forskning spesialrom
Funksjon
Proteomikk plan 10
Medlemmer gruppe
Leder
Forskning spesialrom
Funksjon
Rettsgenetikk (RGS)
Medlemmer gruppe
Leder
7
Side45
Tom Ivar Eilertsen
Randi Olsen
Peter McCourt
Kenneth B. Larsen
Roy Lysaa
Jack-Ansgar Bruun
Gunn-Hege Olsen
Thomas Berg
Kristin Janssen
Kjøkken
Funksjon
Kafe og kjøkken ifm
Studentsamskipnaden
Sentrallager
Funksjon
Medlemmer gruppe
Leder
Medlemmer gruppe
Leder
Lager kjemikalier
Funksjon
Medlemmer gruppe
Lager kjemikalier, henfall og Leder, HMS-koordinator
avfall
HMS-rådgiver
Tekniske rom
Funksjon
Tekniske rom
Renhold
Medlemmer gruppe
Leder
8
Side46
Sverre Nermo (SiTø)
Bård Nordtømme (SiTø)
Student
Anne Karin
Andreassen/Gerd Inger
Jæger
Anne Kristin Bjørnbakk
Wenche Andresen
Frank-Steinar Nielsen
Kunst og utsmykking KORO
Funksjon
Kunstkomite for prosjektet
Medlemmer gruppe
Leder
Formidlingsseksjonen,
representant i KORO for
MH2
Stipendiat ved Tromsø
museum
9
Side47
Marit Olsvik Opsahl (tlf
23252)
Hanne Hammer Stien
+47 957 555 86
[email protected]
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref.: 2009/48
Dato: 12.01.2015
NOTAT
Til: Institutter
Fra: Fakadm
Oppnevning av brukerråd for AKM i byggeperioden for MH2
For å ivareta dyreforskningen på en mest hensiktsmessig måte under byggingen av MH2 og
oppgraderingen av deler av MH, settes det ned et «Brukerråd» for AKM (avdeling for komparativ
medisin. Dette brukerrådet vil ha; planlegging av virksomheten ved AKM under byggeperioden
som hovedfunksjon.
Mandat: Brukerrådet skal ivareta dyreforskningen på en hensiktsmessig måte under
byggeperioden. Dette gjøres gjennom å planlegge forsøk/drift i henhold til de føringer som
byggearbeidet gir – tidsmessig og reduksjon av kapasitet og drift. Herunder skal brukerrådet
også utrede alternative løsninger som kan kompensere for bortfall av kapasitet ved AKM.
Beslutninger og forslag må være i henhold til lov og forskrifter som regulerer dette området. Der
areal og annet legger begrensninger på bruk og funksjon bør forskningsaktivitet som er fokusert i
«Strategiplan 2020» og gitt prioritet ha forrang.
Brukerrådet skal levere et beslutningsgrunnlag til dekanen for beregnede merkostnader som
forskningen i denne perioden vil kunne få. Inkludert her; kostnader til forlengelse av pH. D og
post Doc, mulighet til å søke ekstraordinær FOU termin for seniorer (prof og 1 aman) som blir
særlig berørt ved AKM stengning, benytte fasiliteter ved andre institusjoner, oppstalling og avl,
etablering av alternative små- og stordyrfasiliteter.
Brukerrådet skal fungere frem til ferdigstillelse av MH2 og ombygging MH, dvs. våren 2018. Vi
ber om at de som oppnevnes og ikke kan delta, utpeker annen adekvat person for å ivareta dette
arbeidet. Brukerrådet skal levere et kvalifisert beslutningsgrunnlag (mulige løsninger og
kostnader) til dekanen innen 31.mars 2015.
Etter innspill fra instituttlederne oppnevner fakultetet som deltakere i Brukerrådet:
Funksjon
Medlemmer gruppe
Leder
AKM- «brukerutvalg»
Trond Nylund
forskningsgruppeledere for Sekretær
Siri K. Knudsen
små- og stordyrforskning.
Forskningsgruppeleder
Arthur Revhaug/Tone
Utredning av alternativ
IKM
Nordøy
AKM og konsekvenser
Forskningsgruppeleder
Knut Fredriksen
under bygging av MH 2
IKM
Forskningsgruppeleder
Truls Myrmel
IKM
Forskningsgruppeleder
Vegard Brun
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side48
IKM
Forskningsgruppeleder IMB Kirsti Ytrehus
Forskningsgruppeleder IMB Bård Smedsrød
Forskningsgruppeleder IFA Ingvild Mikkola (for Ole
Morten Seternes)
Forskningsgruppeleder
Eelke Snoeren/Anders
nevrofag for utvikling og
Ågmo
atferd IPS
Trond Nylund
assisterende fakultetsdirektør
–
[email protected]
77 64 53 34
–
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side49
2
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2014/6189/ASS032
Dato: 16.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
6/15
Orientering om prosess for utvikling og evaluering
forskningsgrupper ved Det helsevitenskapelige fakultet
av
Innstilling til vedtak:
Styret tar saken til orientering.
Begrunnelse:
Videreutvikling av forskningsgruppene er forankret i Helsefaks strategi fram mot 2020.
Resultatet av kartleggingen vil få konsekvenser for prioritering av ressurser på fakultetet og
institutt, og forslag til tiltak vil bli avstemt i forhold til tilgjengelige ressurser.
Basert på kartleggingen utarbeides det en kort rapport som beskriver resultatet av
spørreundersøkelsen, fokusgrupper, utvelgelsen av prioriterte grupper og tiltak for
forskningsgrupper på ulike nivå som legges frem for fakultetsstyret.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Prodekan forskning Sameline Grimsgaard
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side50
Prosessnotat
Kartlegging ogutvikling avforskningsgruppenepåHelsefak
Oppdatertetterledermøte14.01.2015
Bakgrunn
Forskningsgruppene (FG) ble formelt etablert på Helsefak i 2010. Målet var å
styrkeforskningsaktivitetenvedåsamleforskereistørre, robusteogdynamiske
gruppersomarbeidermedfellesovergripendetemaog/ellermetode.
Norgesforskningsrådsevalueringavmedisinskoghelsefagligforskning i201011 visteatFG påfakultetet variererbetydeligistørrelseogkvalitet.FG somfikk
best evaluering (excellent/very good) var kjennetegnet av forankring i
befolkningsundersøkelser, oppbygging over lang tid, etablert internasjonalt
samarbeid og ekstern forskningsfinansiering. FG med svak evaluering
(weak/fair) var kjennetegnet av nyetablering, noen var små og andre
representerte unge akademiske miljø i oppbygging. FG hvis leder hadde
hovedstilling i UNN fikk en svakere evaluering enn grupper der leder hadde
hovedstillingpåfakultetet.Evalueringspanelenekommedenrekkeanbefalinger,
blant annet økning av ekstern forskningsfinansiering, internasjonalisering og
tettere forskningssamarbeid mellom Helsefak og UNN. Det ble også pekt på
behovet for økt samarbeid og flerfaglighet i forskningsgruppene og at Tromsø
burde tydeliggjøre sin unike lokalisasjon og sterke forskningsområder.
Evalueringen ga viktige innspill til Helsefak sin nye strategi som nå er under
implementering.
Sidenevalueringen ble gjennomførti 2010-11har detvært bevegelseinnad og
mellom FG. Fakultetet har i dag 54 FG som varierer mye mht. størrelse,
organisering, funksjon og tematisk fokus. NIFUs evaluering av Helsefak sin
strategi i tidsrommet 2009-2013 viste at forskere ved fakultetet er positive til
organiseringeniFG.
Fakultetsstyret vedtok i sak 40/14 (1.12.2014) å implementere den nye
strategien i handlingsplaner der det legges vekt på prioriterte indikatorer for
forskning og utdanning. Indikatorene for forskning fokuserer på
forskningsproduksjon og ekstern forskningsfinansiering. Begrunnelsen for
valget er at UiT måles på de samme indikatorene, og de danner grunnlaget for
UiT’sstatusogposisjonsomettavfemuniversiteter(UiO,UiB,NTNU,UMB,UiT)
det satses på nasjonalt. Det forventes at de fem skal innfri målsetningene i
langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der et viktig mål er å utvikle
eksellente forskningsmiljø som har suksess på nasjonal og internasjonal
konkurransearena om forskningsmidler. Dersom Helsefak øker gjennomslaget
på EU-finansiering, i søknader om senter for fremragende forskning (SFF),
senterforforskningsdrevetinnovasjon(SFI)ogKGJebsensentramvinnebærer
det at flere av målene i strategien er ivaretatt, som f. eks. videreutvikling av
forskningsgruppene, rekruttering, tverrfaglighet, internasjonalisering, utvikling
avstøtteapparat,medarbeiderskap mv.
1
Side51
Fakultetets økonomi blir stram i de nærmeste årene. Mye av
forskningsaktiviteten krever tunge investeringer i infrastruktur. Dette gjør det
nødvendig å spisse aktivitet og prioritere innsats og ressurser for at vi skal
hevdeossi konkurransen omforskningsmidler.Samtidigerfakultetetdelavet
breddeuniversitetsomskaltilbyforskningsbasertundervisningogutdanningtil
en rekkeprofesjonsutdanninger, der vi må haforskningskompetanse, men ikke
harressursertilåhevdeossiforskningsfronten.
Helsefak legger vekt på involvering av instituttene og fordeling av ansvar og
oppgaver mellom fakultet, institutt og FG i arbeidet med å kartlegge og
videreutviklegruppene.Deteretmålatprosessenogsåbidrartilvitaliseringog
styrking av gruppene. Videreerdetbehovforensamlet ogkoordinertinnsats
mellom universitetets nivå; universitetsledelse, fakultetsledelse, instituttledelse
og FG for at fakultetet skal hevde seg på nasjonal og internasjonal
konkurransearena om forskningsmidler. Prosessnotatet har vært sendt på
høring til instituttene i desember 2014. Tilbakemeldingene (fra ISM, IKM, IMB,
IPS,IHO,IFA) harværtoverveiendepositiveogflereertattinniprosessnotatet.
Kartleggingogutvikling avforskningsgruppene
Måletmedkartleggingen erå
I.
Utrede og iverksette målrettede tiltak for å styrke FG på ulike
utviklingsnivå (etablerte/nyetablerte,gradaveksternfinansiering).
II.
Øke ekstern forskningsfinansiering: Identifisere og iverksette tiltak for
grupperogforskningsmiljømed både viljeogevnetilåsatsepåsøknadtil
NFR/FRIPRO, SFF,SFI,ERC,Horizon2020mv.
Aktiviteter
1. Fremskaffe oversikt over FG mht. størrelse, organisering, funksjon
(strategi, aktiviteter, lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid) og
aktivitet ettermal forevalueringavnasjonaletjenester.
2. Etterspørrehvilke(t)prosjektFGønskeråfokusere,ogsomeravenslik
kvalitetatFGkanoppnåmåletombetydeligeksternfinansiering.
a. Prosjektskisse(1-2s)
b. HvemiFGsominngåriprosjektgruppen
c. Lokalt,nasjonaltoginternasjonaltsamarbeid
d. Hvaerpåplassoghvamåvidereutviklesforånåmålet
3. Kartleggehvasomhemmeroghvasomfremmersamarbeidinnadi,ogpå
tversavgrupper. Kartleggehvasomhemmeroghvasomkanfremmeen
FG’sinnsatsmtpeksternfinansiering.
4. Utarbeide enrapportsombeskriver statusi FG påbakgrunnavinnsamlet
informasjon (se punkt 1), peker på grupper som bør prioriteres og
beskriver målrettedetiltakforstyrkingavgrupperpåulikenivå.
Prosess
1. Prodekanforskningleder prosessen isamarbeidmedalle instituttledere.
2
Side52
2. Mål, fremgangsmåte og prosess forankres i fakultetsledelse, fakultetets
ledermøte, felles ledermøte mellom UNN og Helsefak og felles
forskningsutvalg (FFU).
3. Instituttledere bidrar til å fremskaffe oppdatert oversikt over
forskningsgruppene mht. organisering, størrelse og aktivitet. Med
utgangspunktioversiktenetterspørresforslagomtema/gruppersombør
fasesutellerstyrkes.
4. Fokusgrupper med instituttledere, forskningsrådgivere, FG-ledere og
medlemmer(inkl. stipendiater)foråkartlegge
a. Hvasomhemmeroghvasomfremmersamarbeidinnad i– ogpå
tversavgrupper.
b. Tiltakforstyrkingavgrupperpåulike utviklingsnivå.
5. Utarbeide og iverksette tiltak for å styrke grupper på ulike nivå; f. eks.
kursisøknadsskriving,lederutvikling,workshops omaktuelletema mv.
Punkt 3. og 4. brukes aktivt som grunnlag for at institutterogFGselvkommer
med forslag til reorganisering og prioritering/nedleggelse av grupper. Det
tilstrebesåpenhetiprosessen.
Tidsplan 2015
Aktivitet 2015
Jan
Kartlegge FG
Fokusgrupper
Utrede tiltak for å styrke FG
Ferdigstille rapport
Iverksette tiltak for ulike FG
Febr Mars April Mai Juni Aug Sept Høst 2015- Ansvarlig
Instituttledere
Personalseksjon
Institutt - og fak. ledelse
Prodekan forskning
Institutt - og fak. ledelse
Bidrag fra
FG-ledere
Instituttledere
Personal, formidling
Forskningsseksjon
Personal, formidling
Resultat
Resultateneavkartleggingenvilfåkonsekvenserforprioriteringavressurserpå
fakultetoginstitutt.Detutarbeidesenkortrapportsombeskriverresultatetav
kartlegging,fokusgrupper,utvelgelseavprioritertegrupperogtiltakforgrupper
på ulike nivå. Forslag til tiltak må avstemmes med tilgjengelige ressurser.
RapportensendespåhøringtilinstituttogFGførdenleggesfremforFL ogFFU.
Forankring
Videreutvikling av forskningsgruppene er forankret i Helsefaks strategi mot
2020 (punkt2.1).Prosessenforankresiinstitusjonenforatviskaloppnåmålet
om videreutvikling av FG og økt ekstern forskningsfinansiering. Instituttledere,
FG-ledere, formidlings- og personalseksjonen er sentrale medspillere og
instituttnivåettrekkesinniarbeidet.
 LedermøtetpåHelsefak inviterestilinnspill
 Fakultetsstyret, felles ledermøte UNN-Helsefak, USAM, strategisk
forskningsutvalgognivå1orienteresomplan,prosessogresultat
 Rapport med tiltaksplan sendes på høring hos institutt og FG før den
leggesfremforfakultetsstyret,fellesledermøteogUSAM
3
Side53
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2014/533/SHO037
Dato: 16.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
7/15
Årsresultat 2014 - Det helsevitenskapelige fakultet
1. Innledning
Sak om årsresultat legges fram for at fakultetsstyret skal få kjennskap til den økonomiske
situasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved utgangen av 2014.
Rapporteringen omfatter både fakultetets bevilgningsøkonomi (BEV) og bidrags- og
oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). I tabellene angis mindreforbruki med negativt fortegn, og
merforbrukii angis med positivt fortegn. Budsjettavvik framkommer som regnskap minus budsjett.
2. Hovedtrekk
Helsefak sine inntekter har økt betydelig i 2014, mens kostnadsveksten var omtrent som tidligere.
Som en følge av dette viser årsregnskapet for 2014 et mindreforbruk på 6 mill. kr. I budsjettet var
det derimot planlagt et merforbruk på 30 mill. kr. i 2014. Dette gir et mindreforbruk i forhold til
budsjett på 36 mill. kr. Det meste av budsjettavviket kan knyttes til øremerkede midler i BEV og
BOA.
Ved utgangen av 2014 har fakultetet 164 mill. kr i avsetninger som skyldes ubrukte midler i BEV
og BOA. Avsetningene i BOA har blitt mindre i løpet av 2014, mens avsetningene i
bevilgningsøkonomien fortsatt øker.
Veksten i personalkostnadene er fortsatt like høy som tidligere. Av inntektsøkningen på 53 mill.
kr i 2014, gikk 41 mill. kr til økte personalkostnader. Andel av inntekt som benyttes til lønn stiger
likevel ikke like mye som før. Øvrige kostnader var om lag på samme nivå som tidligere år.
I BOA har fakultetet 415 aktive prosjekt ved utgangen av 2014, hvorav 37 prosjekt ikke har
budsjett i Agresso. Dette utgjør 9 % av prosjektporteføljen.
Trenden med synkende inntekter i BOA er brutt. Fakultetet mottok 3,8 mill. kr fra EU og 32 mill.
kr fra NFR i 2014. Dette utgjør 16 % av fakultetets totale BOA-inntekter.
Den økonomiske situasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved utgangen av 2014 anses
som tilfredsstillende.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side54
3. Hovedtall for Helsefak
I hovedtallene fra regnskapetiii inngår både bevilgning fra departementene (inkl. tildeling for å
dekke internhusleie) og ekstern finansiering fra andre kilder. I del 4 og 5 vil henholdsvis
bevilgningsøkonomien (BEV) og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) bli nærmere
omtalt.
Diagrammet viser utvikling i inntekter og kostnader ved Helsefak i perioden 2011-2014.
Årsregnskapene for 2011 og 2012 viste mindreforbruk, mens årsregnskapet for 2013 viste et lite
merforbruk. Fakultetets inntekter har økt betydelig i 2014, mens kostnadsveksten var omtrent som
tidligere. Dette har medført at årsregnskapet for 2014 viser et mindreforbruk på 6 mill. kr.
Diagrammet viser utvikling i inntekter til Helsefak i perioden 2011-2014, dekomponert i inntekter
som ikke er tildelt til konkrete formål (protype 10) og inntekter som er øremerket til bestemte
aktiviteter/formål (protype 12-43).
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side55
2
I løpet av perioden er det i hovedsak inntektene som er satt av til ordinær drift som har økt.
Inntektene knyttet til bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) er derimot fortsatt på et
lavere nivå enn i 2011.
Sammenlignet med 2013 har inntektene økt med 53 mill. kr. Av dette går 31 mill. kr til å
finansiere ordinær drift, mens resterende inntektsøkning nesten utelukkende er øremerket til
rekrutteringsstillinger (protype 13) og BOA. Inntektene som UiT/Helsefak selv øremerker er på
samme nivå som i 2013.
Diagrammet viser utviklingen i avsetningene ved Helsefak i perioden 2011-2014.
Årsregnskapet for 2014 viser et mindreforbruk på 6 mill. kr, dvs. at fakultetets avsetninger øker
tilsvarende 1 i løpet av 2014. Avsetningene i BOA har blitt mindre i løpet av 2014, mens
avsetningene i bevilgningsøkonomien fortsatt øker.
På tross av at inntektsveksten i 2014 kan knyttes til ordinær drift, rekrutteringsstillinger og BOA
øker ikke avsetningene til disse aktivitetene. Derimot øker avsetningene til aktiviteter som
Helsefak selv øremerker midler til. For å sikre en god økonomistyring ved fakultetet bør enhetene
regelmessig gjennomgå avsetningene som er øremerket for å vurdere om avsetningene er i
samsvar med forpliktelsene knyttet til aktivitetene. Det kan tenkes at det ligger et
forbedringspotensial i dette.
Årsregnskapet for 2013 i Diagram 1 viser merforbruk, noe som skulle ført til en reduksjon i avsetningene i
løpet av 2013 i Diagram 2. Avsetningene viser en flat utvikling fra 31.12.2012 til 31.12.2013 fordi fakultetet i
forbindelse med fusjonen med HiF ble tilført avsetninger som ikke vises i årsregnskapet for 2013.
1
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side56
3
Diagrammet viser hvor stor del av inntektene (ekskl. internhusleie) som benyttes til lønn. Linja
for totaløkonomi er en kombinasjon av linjene for BEV og BOA.
Andelen av inntekt som benyttes til lønn har økt mye i perioden 2011 til 2013. Årsregnskapet for
2014 viser at trenden videreføres i bevilgningsøkonomien, men at veksten samlet sett er lavere
enn tidligere. Dette er positivt med tanke på at personalkostnadene over tid ikke kan øke mer enn
inntektsveksten tilsier. Likevel skal man være oppmerksom på at økningen i totale kostnader
(Diagram 1) i stor grad skyldes økte personalkostnader. Dersom inntektsveksten i 2015 ikke blir
like høy som i 2014, er det sannsynlig at andelen av inntekt som benyttes til lønn vil fortsette å
øke. Når budsjettet for 2015 er klart, vil dette gi informasjon om forholdet mellom inntekter og
personalkostnader i 2015.
Tabell 1 - Totaløkonomi. 31. januar - 31. desember 2011 - 2014. Avvik pr. 31. desember 2014
Kontoklasse (beløp i 1000 kr)
3 - Inntekter
5 - Lønn
6/7 - Drift og reiser
4/8/9 - Interne transaksjoner og finansposter
Totalt
Regnskap
2011-2014
Regnskap
2014
-845 114
569 827
163 722
105 454
-6 111
Budsjett
2014
-853 932
577 722
213 245
92 876
29 911
Avvik
8 818
-7 894
-49 523
12 578
-36 023
Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik for Helsefaks totale økonomi.
Årsregnskapet viser et mindreforbruk på 6 mill. kr. I budsjettet var det derimot planlagt et
merforbruk på 30 mill. kr. i 2014. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 36 mill. kr.
I 2014 var inntektene 7 % høyere enn i 2013. I de to foregående årene var inntektsveksten 1 - 2 %.
Personalkostnadene var 8 % høyere enn i 2013, litt opp fra 7 % i de to foregående årene. Veksten
i personalkostnadene er fortsatt like høy som tidligere. Av inntektsøkningen på 53 mill. kr i 2014,
gikk 41 mill. kr til økte personalkostnader. Øvrige kostnader var om lag på samme nivå som
tidligere år, dvs. at inntektsøkningen som ikke ble brukt til å dekke økte personalkostnader snudde
merforbruket i årsregnskapet for 2013 til et mindreforbruk i årsregnskapet for 2014.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side57
4
Diagrammet viser Helsefaks avvik mellom regnskap og budsjett i 2014.
Hovedfokus for økonomioppfølgingen i 2014 har vært knyttet til protype 10 – Ordinær drift.
Regnskapet for protype 10 gir et godt bilde av den grunnleggende driftssituasjonen ved fakultetet.
Aktivitetene er i liten grad finansiert med avsetninger, dvs. at for å opprettholde aktivitetsnivået
må finansieringen finne sted innenfor den årlige budsjettrammen til fakultetet. I 2014 var protype
10-kostnadene på 527 mill. kr (inkl. internhusleie).
Protype 10-regnskapet viser et mindreforbruk på 9 mill. kr i forhold til budsjett. Dette gir et
budsjettavvik på 1,6 % i forhold til inntektene, noe som må sies å være bra. Budsjettavvikene
knyttet til øremerkede midler er derimot større enn ønskelig på grunn av lavere presisjonsnivå i
budsjettering og oppfølging.
Diagrammet viser enhetenes avvik mellom regnskap og budsjett i 2014.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side58
5
De største budsjettavvikene er knyttet til BOA. Regnskapene for flere av enhetene viser
merforbruk i forhold til protype 10-budsjett, noe som kan være uheldig fordi merforbruk i forhold
til protype 10-budsjett normalt ikke har dekning i avsetninger.
4. Hovedtall bevilgningsøkonomi (BEV)
Bevilgningsøkonomien til Helsefak finansieres i all hovedsak med midler fra
Kunnskapsdepartementet. I tillegg inngår bevilgning fra andre departement og salgsinntekter.
Tabell 2 - BEV. 31. januar - 31. desember 2011 - 2014. Budsjettavvik pr. 31. desember 2014
Kontoklasse (beløp i 1000 kr)
3 - Inntekter
5 - Lønn
6/7 - Drift og reiser
4/8/9 - Interne transaksjoner og finansposter
Totalt
Regnskap
2011-2014
Regnskap
2014
-620 294
427 700
109 981
68 822
-13 791
Budsjett
2014
-611 522
433 697
121 312
67 084
10 571
Avvik
-8 771
-5 997
-11 331
1 737
-24 362
Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i bevilgningsøkonomien.
Årsregnskapet viser et mindreforbruk på 14 mill. kr. I budsjettet var det derimot planlagt et
merforbruk på 11 mill. kr. i 2014. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 24 mill. kr.
I 2014 var inntektene 8 % høyere enn i 2013. I de to foregående årene var inntektsveksten 3 - 4 %.
Personalkostnadene var 10 % høyere enn i 2013, opp fra 9 % og 4 % i hhv. 2013 og 2012.
Veksten i personalkostnadene er høyere enn tidligere. Av inntektsøkningen på 45 mill. kr i 2014,
gikk 38 mill. kr til økte personalkostnader. Kostnadene til drift og reiser har økt noe både i 2013
og 2014. Inntekter i form av dekningsbidrag fra BOA har økt i forhold til 2013.
5. Hovedtall bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)
Helsefaks bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter finansieres med midler fra eksterne aktører,
for eksempel EU og NFR. I tillegg inngår midler fra BEV i form av egeninnsats i prosjektene.
Tabell 3 - BOA. 31. januar - 31. desember 2011 - 2014. Budsjettavvik pr. 31. desember 2014
Kontoklasse (beløp i 1000 kr)
3 - Inntekter
5 - Lønn
6/7 - Drift og reiser
4/8/9 - Interne transaksjoner og finansposter
Totalt
Regnskap
2011-2014
Regnskap
2014
-224 821
142 127
53 741
36 632
7 679
Budsjett
2014
-242 409
144 025
91 933
25 792
19 340
Avvik
17 589
-1 897
-38 192
10 840
-11 661
Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i eksternøkonomien.
Årsregnskapet viser et merforbruk på 8 mill. kr. I budsjettet var det planlagt et merforbruk på 19
mill. kr. i 2014. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 12 mill. kr.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side59
6
I 2014 var inntektene 3 % høyere enn i 2013. Med det er trenden med synkende inntekter i BOA
brutt. Personalkostnadene var 2 % høyere enn i 2013, ned fra 3 % og 16 % i hhv. 2013 og 2012.
Av inntektsøkningen på 7 mill. kr i 2014, gikk 3 mill. kr til økte personalkostnader. Kostnadene i
form av dekningsbidrag til BEV har økt i forhold til 2013.
Diagrammet viser antall prosjekt med og uten budsjett pr. 31. desember 2014.
Helsefak har 415 aktive prosjekt ved utgangen av 2014, hvorav 37 prosjekt ikke har budsjett i
Agresso. Dette utgjør 9 % av prosjektporteføljen.
Diagrammet viser enhetens inntekter fra EU og NFR i 2014.
I 2014 mottok Helsefak 3,8 mill. kr fra EU og 32 mill. kr fra NFR. Dette utgjør 16 % av
fakultetets totale BOA-inntekter.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side60
7
6. Avsluttende kommentarer
Den økonomiske situasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved utgangen av 2014 anses
som tilfredsstillende.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
–
–
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og rådgiver Stein-Bjørnar Holmbukt, seksjon
for personal- og økonomitjenester
Mindreforbruk: Inntektene overstiger kostnadene i regnskapsperioden (overskudd). Mindreforbruk i
forhold til budsjett: Inntektene overstiger budsjetterte inntekter, ev. kostnadene er lavere enn budsjett.
i
Merforbruk: Kostnadene overstiger inntektene i regnskapsperioden (underskudd). Merforbruk i forhold
til budsjett: Kostnadene overstiger budsjetterte kostnader, ev. inntektene er lavere enn budsjett.
ii
Regnskapet avregnes tertialvis. Følgende avregningskonti er utelatt fra tabellene: 3240, 3409, 3419, 3424,
3429, 3434, 3439, 3449, 3459, 3468, 3469, 3499, 8900, 8901, 8902 og 8903. Korrigeringen er i tråd med
Økonomiavdelingens tertialrapportering (ePhorte 2013/2380). Tiltak 100996 – Eiendeler er utelatt da
regnskapet før november 2013 ikke viste avskrivning av anleggsmidler. Regnskapstall for ulike perioder er
nominelle størrelser.
iii
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side61
8
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2014/533/SHO037
Dato: 16.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
5/15
Avsetninger pr. 31.12.2014 ved Det helsevitenskapelige fakultet:
Ubrukte midler i BEV og BOA
Innstilling til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner omfordeling og disponering av avsetninger uten forpliktelser
pr. 31.12.2014 slik det fremkommer i saksfremlegg og vedlegg.
2. Fakultetsstyret ber om at ISM og IKM budsjetterer med å halvere avviket mellom
avsetninger og forpliktelser i 2015. IPS bes om å budsjettere med å ha avsetninger lik
forpliktelser ved utgangen av 2015.
3. Fakultetsstyret godkjenner at fakultetet budsjetterer med 1,6 mill. kr i kostnader som ikke
har dekning i avsetninger uten forpliktelser pr. 31.12.2014.
Begrunnelse:
Sak om avsetninger legges frem for at fakultetsstyret skal få kjennskap til avsetninger som
skyldes ubrukte midler, treffe vedtak om disponering av avsetninger som ikke er bundet opp i
framtidige forpliktelser, samt iverksette tiltak med sikte på at fakultetets avsetninger skal være i
samsvar med fakultetets forpliktelser. Avsetninger tilknyttet bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) anses som øremerket og påvirkes ikke av disponeringer i saken. Det samme
gjelder for avsetninger som er registrert som øremerket i fakultetets bevilgningsøkonomi (BEV).
Avsetninger pr. 31.12.2014 – Ubrukte midler fra 2014 og tidligere år
Avsetningene som behandles i denne saken er midler som Helsefak har mottatt i 2014 eller
tidligere år, men som foreløpig ikke er brukt til lønn, drift, investeringer eller annet. Universitetets
økonomisystem gjør det mulig å skille mellom avsetninger knyttet til ordinær drift (protype 10)
og øremerkede aktiviteter (protype 12-43). Den enkelte enhet har ansvar for at avsetningene på
protype 12 - 43 er i samsvar med forpliktelsene knyttet til å gjennomføre bestemte aktiviteter. Det
forutsettes i denne saken at så er tilfelle. I denne sammenheng forstås forpliktelser som framtidige
kostnader knyttet til å gjennomføre aktiviteter der finansieringen av aktiviteten allerede har blitt
tildelt Helsefak. For eksempel vil en rekrutteringsstilling tildelt fra UiT generere protype 13avsetninger dersom tilsettelse finner sted etter at Helsefak har begynt å motta finansiering for
stillingen.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side62
Diagrammet viser avsetninger knyttet til ubrukte midler i BEV og BOA ved utgangen av 2014.
Protype 10-avsetninger med negativ verdi tolkes som avsetninger uten forpliktelser. Protype 10avsetninger med positiv verdi tolkes som at enhetens totale avsetninger ikke fullt ut dekker
framtidige forpliktelser. Sistnevnte skyldes enten at kostnadene tilknyttet ordinær drift har vært
høyere enn inntektene (protype 10), eller at enheten har øremerket midler som det i realiteten ikke
hviler en forpliktelse på (protype 12-43).
Totale avsetninger ved ISM, IKM, IFA og IPS er lavere enn enhetenes forpliktelser. IMB, IKO,
IHO, RKBU, Faglig felles, Fellesmedisin og Fakadm har derimot avsetninger uten forpliktelser.
Sett under ett har fakultetet 8,5 mill. kr i avsetninger som ikke er bundet opp i framtidige
forpliktelser. Avsetningene er oppstått på grunn av mindreforbruk i forhold til protype 10budsjettet i 2014.
Avsetninger avregnet mot Fakadm, samt omfordeling av avsetninger fra RKBU
Ved årsavslutningen avregner regnskapssystemet protype 10-avsetningene ved Faglig Felles og
Fellesmedisin mot Fakadm. Til sammen har disse enhetene 6,4 mill. kr i avsetninger uten
forpliktelser. I FS 6/14 Avsetninger og balanse pr. 31.12.2013 ved Det helsevitenskapelige
fakultet ble det vedtatt at 1,2 mill. kr i protype 10-avsetninger som lå på Fakadm ved inngangen
til 2014 ikke skulle brukes. Øvrige protype 10-avsetninger har oppstått i form av mindreforbruk i
forhold til budsjett. De største budsjettavvikene er knyttet til internasjonalt kontor, strategiske
midler, Felles utdanningsutvalg, VITKOM og felleskostnader for fakultetet.
Protype 10-avsetningene ved øvrige enheter kan også omfordeles og omdisponeres, jfr. fakultetets
retningslinjer for behandling av avsetninger (ePhorte 2011/510-67).
Fakultetsledelsen har vært i dialog med enhetene om deres finansieringsbehov i 2015. I
bevilgningsøkonomien har flere av enhetene utfordringer med at det gjenstår lite driftsmidler etter
at personalkostnadene er budsjettert. Sak om Revidert budsjettfordeling 2015 – Helsefak kan
avhjelpe dette noe, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til 2015-tildelingen fra UiT til fakultetet.
På denne bakgrunn foreslås det at IMB, IKO og IHO beholder sine protype 10-avsetninger, og at
disse benyttes til å styrke driften av instituttene i 2015. Det forutsettes at dette ikke medfører at
enhetene utsetter å ta tak i eventuelle utfordringer knyttet til å drifte instituttene innenfor rammene
gitt i fakultetets budsjettfordelingsmodell.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side63
2
RKBU er i liten grad finansiert gjennom fakultetets budsjettfordelingsmodell. Det meste av
midlene i instituttets bevilgningsøkonomi har opphav i dekningsbidrag fra enhetens
eksternøkonomi. Fakultetets budsjettfordeling for 2015 reduserer ikke instituttets handlingsrom.
RKBUs protype 10-avsetninger ved utgangen av 2014 har i all hovedsak oppstått fordi enheten
har reversert egeninnsatsen til ett prosjekt som har fått full kostnadsdekning i form av ekstern
finansiering. Instituttet har ikke konkrete planer knyttet til avsetningene, og det foreslås at
midlene omfordeles til Fakadm for omdisponering.
Diagrammet viser enhetenes protype 10-avsetninger etter at Faglig Felles og Fellesmedisin er
avregnet mot Fakadm, og omfordeling fra RKBU til Fakadm er gjennomført.
Etter avregning og omfordeling har IMB, IKO, IHO og Fakadm til sammen 12,8 mill. kr i
avsetninger uten forpliktelser. På den annen side mangler ISM, IKM, IFA og IPS til sammen 4,3
mill. kr dersom de pr. d.d. skulle innløst sine forpliktelser i BEV og BOA. Sett under ett har
fakultetet 8,5 mill. kr i avsetninger som ikke er bundet opp i framtidige forpliktelser.
Formålet med å la IMB, IKO og IHO beholde avsetningene er at enhetene skal bruke midlene til å
styrke driften i 2015. Instituttene disponerer da 4 mill. kr av fakultetets avsetninger uten
forpliktelser. Dersom avsetningene på Fakadm i tillegg disponeres fullt ut, vil dette medføre at
fakultetet som helhet budsjetterer med 4,3 mill. kr i kostnader som ikke har dekning i avsetninger
uten forpliktelser pr. 31.12.2014.
Fakultetet har store avsetninger knyttet til ubrukte midler i både BEV og BOA. I tillegg har
fakultetets årsregnskap hatt en tendens til å vise mindreforbruk i forhold til budsjett. Dette drar i
retning av at det er forsvarlig med en moderat overbudsjettering i forhold til protype 10avsetningene. På den annen side har mange av instituttene signalisert at de økonomiske rammene
har blitt mer og mer utfordrende i de siste år. Regnskapet viser også at veksten i fakultetets
avsetninger har flatet ut. Budsjettfordelingen for 2015 gir i liten grad rom for å endre dette bildet,
og det er heller ikke grunn til å tro at fakultetet vil oppleve økt handlingsrom i form av frie midler
i bevilgningsøkonomien i kommende år. I tillegg har det ikke vært noen inntektsvekst i fakultetets
BOA-økonomi i løpet av de senere år. Til sammen impliserer dette at fakultetet som helhet bør
være tilbakeholden med å styre mot å ha avsetninger som er lavere enn forpliktelser (positiv verdi
på protype 10-avsetning), men også at det bør vurderes om enhetene som pr. d.d. er i denne
situasjonen bes om å styre mot å ha avsetninger som dekker enhetens forpliktelser (protype 10avsetninger = 0).
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side64
3
Selv om enhetene styrer mot protype 10-avsetninger lik null, vil det i praksis være nærmest
umulig å treffe nøyaktig. Generelt bør mindre avvik fra null aksepteres når det ikke er
indikasjoner på at avviket over tid kan bli enda større.
ISM har en negativ trend knyttet til avsetningene på protype 10. Ved utgangen av 2012 var
instituttets avsetninger 0,4 mill. kr lavere enn framtidige forpliktelser, ved utgangen av 2013 var
avviket økt til 1,3 mill. kr, og ved utgangen av 2014 var avsetningene 1,8 mill. kr lavere enn
instituttets forpliktelser. Dersom trenden vedvarer vil spriket mellom avsetninger og forpliktelser
på sikt bli et problem, og det foreslås på denne bakgrunn at instituttet bes om å budsjettere med å
halvere avviket mellom avsetninger og forpliktelser i løpet av 2015.
I FS 6/14 Avsetninger og balanse pr. 31.12.2013 ved Det helsevitenskapelige fakultet beholdt
IKM 1,4 mill. kr i protype 10-avsetninger som skulle benyttes til å opprettholde et forsvarlig
aktivitetsnivå i forskningsgruppene i 2014. Ved utgangen av 2014 viser protype 10-avsetningene
at midlene ble brukt i 2014, men også at instituttet i tillegg har brukt 1,1 mill. kr som ikke hadde
dekning i avsetningene eller tildelingen for 2014. I protype 10-budsjettet for 2014 styrte instituttet
mot å bruke avsetningene som var overført fra 2013, dvs. at resterende 1,1 mill. kr var merforbruk
i forhold til budsjett. For å motvirke noe av budsjettavviket i 2014 foreslås det at instituttet bes om
å budsjettere med å halvere avviket mellom avsetninger og forpliktelser i løpet av 2015.
IFA har marginalt lavere avsetninger enn forpliktelser. Årsregnskapene for IFA viser protype 10avsetninger som er stabilt nær null, og instituttets avvik mellom avsetninger og forpliktelser anses
på denne bakgrunn som ubetydelig.
IPS sine avsetninger er ved utgangen av 2014 1,3 mill. kr lavere enn instituttets forpliktelser. I
budsjettet styrte enheten mot å ha avsetninger som var 0,4 mill. høyere enn framtidige
forpliktelser. Dette gir et merforbruk i forhold til protype 10-budsjettet på 1,7 mill. kr. Dersom
instituttet før årsavslutningen ikke hadde omdefinert 0,7 mill. kr av avsetningene på protype 13 til
protype 10, ville budsjettavviket vært tilsvarende større. Merforbruket i forhold til protype 10budsjettet gir grunn til bekymring, særlig sett i lys av at instituttet i motsetning til øvrige enheter
har en betydelig inntektsvekst i bevilgningsøkonomien. En liknende utvikling i 2015 vil innebære
at instituttets avsetninger vil være 4 mill. kr lavere enn enhetens forpliktelser om ett år. Dette vil i
så tilfelle utgjøre en betydelig utfordring for både instituttet og fakultetet. På denne bakgrunn
foreslås det at instituttet bes om å budsjetterer med å ha avsetninger lik forpliktelser ved utgangen
av 2015.
Fakultetets budsjetterte protype 10-avsetninger pr. utgangen av 2015
Dersom ISM, IKM og IPS budsjetterer iht. forslagene over, og protype 10-avsetningene ved
Fakadm omdisponeres fullt ut, medfører dette at fakultetet som helhet budsjetterer med 1,6 mill.
kr som ikke har dekning i avsetninger uten forpliktelser pr. 31.12.2014. Sett i lys av at Helsefak i
2015 nærmer seg 900 mill. kr i inntekter, samt fakultetets generelt solide økonomiske stilling, bør
dette være en forsvarlig tilnærming.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side65
4
Disponering av protype 10-avsetningene avregnet/omfordelt til Fakadm
Fakadm har etter avregninger i Agresso og omfordeling fra RKBU 8,83 mill. kr i avsetninger uten
forpliktelser. Midlene foreslås disponert til:
Tromsø 7 har pr. d.d. en manglende finansiering på 9,8 mill. kr til gjennomføring av
prosjektet, og uavklart finansiering for kliniske stasjoner på 6,1 mill. kr. Tromsø 7 er et
sentralt strategisk prosjekt, og foreslås styrket med inntil 3 mill. kr.
Avdeling for komparativ medisin (AKM). MH2-prosjektet tar ikke høyde for økte
kostnader pga. redusert drift og stenging. Fakultetet må sikre drift for forskningsgruppene
i byggeperioden. Det foreslås at det settes av 4 mill. kr for å sikre arealer/infrastruktur til
prioriterte forskningsprosjekter som involverer dyreforskning i byggeperioden for MH2.
Forsterkning mot konkurransearenaer. Det settes av 1,83 mill. kr til tiltak som støtter opp
under søknader til ekstern finansiering fra etablerte konkurransearenaer.
For ytterligere informasjon om materialet som ligger til grunn for saksframlegget, se vedlegg 1.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
–
–
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og rådgiver Stein-Bjørnar Holmbukt, seksjon
for personal- og økonomitjenester
Vedlegg:
1
2
Sammenstilling av fakultetets avsetninger, omfordelinger og omdisponeringer
Retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefak
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side66
5
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side67
6
Vedlegg 1: Sammenstilling av fakultetets avsetninger, omfordelinger og omdisponeringer presentert i Avsetninger pr. 31.12.2014 ved
Det helsevitenskapelige fakultet: Ubrukte midler i BEV og BOA
Avsetninger pr. 31.12.2014 ved Det helsevitenskapelige fakultet: Ubrukte midler i BEV og BOA
Beløp i 1000 kroner
1 Overført fra 2013 - BEV (FS 6/14)
2 Korrigering gr. fusjon med HiF - BEV
3 Overført fra 2013 - BOA
4 Protype 14 og 15 omdefinert fra BOA til BEV
5 Årsresultat 2014
6 Ubrukte midler ved utgangen av 2014
7 Avsetninger pr. protype:
8 Protype 25-43 - BOA
9 Protype 13-15 - Øremerket departement
10 Protype 12 - Øremerket UiT
11 Protype 10 - Ordinær drift
12 Ubrukte midler ved utgangen av 2014
13 Avregnet mot Fakadm
14 Omfordelt iht. retningslinjene
15 Protype 10, etter avregning/omfordeling
IMB
ISM
IKM
-9 685
-2 745
-7 430
-2 479 -21 046
-16 211 -26 101 -8 543
0
-430
-780
714 -4 308
1 390
-25 182 -33 583 -15 362
-15 061 -25 619 -6 894
-5 670
-904 -5 925
-2 328 -8 826 -3 664
-2 122
1 766
1 121
-25 182 -33 583 -15 362
-2 122
1 766
1 121
IFA
IKO
IPS
IHO
RKBU Fag.fell.
-2 843 -6 861
0
0
-1 661 -6 997
-5 083 -21 061
-5 717 -4 077
-991 -3 189
-630 -12 396
153 -1 366
-7 184 -21 028
-3 828 -1 345
-3 402 -4 088
-2 217 -7 831
1 272
-508
-8 174 -13 772
-2 240
789
-100 -11 787
-358 -7 488
-2 385 -2 575
-5 083 -21 061
-2 399
-104
-1 001
-1 338
-4 842
-149
-306
-5 309
-2 531
-8 296
-66 540
-36 467
-52 047
-8 513
-163 567
2 575
1 338
0
0
-3 913
-2 385
-8 830
0
0
-8 513
-3 000
-3 000
-4 000
-1 830
8 830
8 830
-1 366
1 272
-508
16 Tromsø 7
17 AKM - ombygging ifm. MH2
18 Forsterkning mot konkurransearenaer
19 Finansiering av aktivitetene, linje 16,17,18
20 Omdefinert til protype 12 - Øremerket UiT
21 Overføres til 2015
22 Herav: Protype 10 - Ordinær drift
23 Protype 10-budsjett utover bevilgning i 2015
24 Budsjettert protype 10-avsetn. pr. 31.12.2015
-4 000
-1 830
8 830
4 830
4 000
-25 182 -33 583 -15 362
-2 122
1 766
1 121
2 122
0
-883
883
-561
561
Totalt
-1 859 -3 666
0
-169
-2 847
3 853
-7 184 -21 028
2 385
0
-7 203
Fakadm
0 -10 152 -77 185
-4 306
-2 550
-679 -74 219
-369
0 -1 746
-1 923
2 535 -6 111
-4 842 -8 296 -163 567
153
-579
F.med.
-4 068 -11 799
-4 306
-2 976 -1 931
0
0
-1 131
4 264
-8 174 -13 772
-7 184 -21 028
153 -1 366
153
1 366
0
-8 174 -13 772
1 272
-508
-1 272
0
Beløp med negativt fortegn viser ubrukte midler.
Side68
508
0
-2 698 -22 485
0
0
0
0
-3 504 -10 594 -163 567
0
0
317
0
0
0
1 280
1 597
Forklaring til tabellen:
1. Overført fra 2013 – BEV (FS 6/14): Enhetenes avsetninger som skyldes ubrukte midler i bevilgningsøkonomien pr 1.1.2014, jfr. FS
Helsefak 6-14 Avsetninger og balanse pr. 31.12.2013 ved Det helsevitenskapelige fakultet.
2. Korrigering gr. fusjon med HiF - BEV: Avsetninger tilført Helsefak sin bevilgningsøkonomi som følge av fusjonen med Høgskolen i
Finnmark.
3. Overført fra 2013 – BOA: Enhetens avsetninger som skyldes ubrukte midler knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) pr.
1.1.2014. Var ikke inkludert i FS 6/14. Inkluderes heretter for å gi et komplett bilde av enhetenes avsetninger knyttet til ubrukte midler.
4. Protype 14 og 15 omdefinert fra BOA til BEV: Tildelinger fra andre departement enn KD er omdefinert fra bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) til bevilgningsøkonomi (BEV).
5. Årsresultat 2014: Resultatet for 2014 pr. budsjettenhet, jfr. sak om Årsresultat 2014 – Det helsevitenskapelige fakultet. Årsresultat for
IFA, IHO, RKBU og Fakadm er korrigert for omdisponerte midler i FS 6-14.
6. Ubrukte midler ved utgangen av 2014: Enhetenes avsetninger som skyldes ubrukte midler i bevilgningsøkonomi og BOA pr. 31.12.2014.
7. Avsetninger pr. protype: Enhetenes avsetninger som skyldes ubrukte midler pr. 31.12.2014 fordelt på protype 10, 12 og 13-15 i BEV og
protype 25-43 i BOA
8. Protype 25-43 - BOA: Avsetninger som skyldes ubrukte midler som er tildelt fra eksterne finansieringskilder
9. Protype 13-15 – Øremerket departement: Avsetninger som skyldes ubrukte midler som er øremerket fra KD eller andre departement
10. Protype 12 – Øremerket UiT: Avsetninger som skyldes ubrukte midler som er øremerket av UiT eller Helsefak.
11. Protype 10 – Ordinær drift: Avsetninger som skyldes ubrukte midler som ikke er knyttet til spesifikke aktiviteter. Protype 10-avsetninger
med negativ verdi tolkes som avsetninger uten forpliktelser. Protype 10-avsetninger med positiv verdi tolkes som at enhetens totale
avsetninger ikke fullt ut dekker framtidige forpliktelser.
12. Ubrukte midler ved utgangen av 2014: Samme som linje 6.
13. Avregnet mot Fakadm: Avsetninger ved Faglig Felles og Fellesmedisin som regnskapssystemet automatisk avregner mot Fakadm ved
regnskapsårets slutt.
14. Omfordelt iht. retningslinjene: Avsetninger som flyttes fra en enhet til Fakadm for omdisponering til annen aktivitet/formål.
Side69
15. Protype 10, etter avregning/omfordeling: Enhetenes avsetninger uten forpliktelser etter at regnskapssystemet har avregnet Faglig Felles og
Fellesmedisin mot Fakadm, og eventuelle omfordelinger til Fakadm er gjennomført.
16. Tromsø 7: Tromsø 7 er ikke fullfinansiert. Det foreslås at prosjektet styrkes med 4 mill. kr. for å bidra til sikre gjennomføringen av
Tromsø-undersøkelsen.
17. AKM – ombygging ifm. MH2: Avdeling for komparativ medisin (AKM). Det foreslås at det settes av 3 mill. kr for å sikre
arealer/infrastruktur til prioriterte forskningsprosjekter som involverer dyreforskning i byggeperioden for MH II.
18. Forsterkning mot konkurransearenaer: Det foreslås at dekan gis fullmakt til å prioritere 1,83 mill. kr til tiltak som støtter opp under
strategien, særlig fremragende forskning og undervisning, i samarbeid med instituttene.
19. Finansiering av aktivitetene, linje 16,17,18: Finansieringsdisposisjon knyttet til aktivitetene som foreslås finansiert av protype 10avsetningene som er avregnet og omfordelt til Fakadm.
20. Omdefinert til protype 12 – Øremerket UiT: Avsetningene som omdisponeres registreres som øremerket i regnskapssystemet.
21. Overføres til 2015: Enhetenes avsetninger som skyldes ubrukte midler i BEV og BOA som overføres til 2015.
22. Herav: Protype 10 – Ordinær drift: Enhetenes avsetninger uten forpliktelser etter omfordeling og omdisponering av protype 10avsetningene ved fakultet.
23. Protype 10-budsjett utover bevilgning i 2015: Enhetens planlagte bruk av protype 10-avsetningene som er overført til 2015.
24. Budsjettert protype 10-avsetn. pr. 31.12.2015: Planlagt avvik mellom avsetninger og forpliktelser ved utgangen av 2015. Positivt beløp
indikerer at enhetens forpliktelser overstiger enhetens avsetninger. Negativt beløp viser avsetninger uten forpliktelse. I kolonne “Totalt”
vises fakultetets samlede differanse mellom forpliktelse og avsetninger.
Side70
Vedlegg 2 til Avsetninger pr. 31.12.2014 ved Det helsevitenskapelige fakultet: Ubrukte midler i BEV og BOA
RetningslinjerforbehandlingavavsetningervedHelsefak
Fakultetet har utarbeidet retningslinjer for overføring av midler over post 50 (statsmidler) fra et
budsjettår til et annet. Eksternøkonomien berøres ikke av retningslinjene da disse følger sine
kontrakter, prosjektbeskrivelser, finansieringsplaner og rapportering til finansieringskilden.
Enhetenes balanse
Med balanse menes enhetens finansielle stilling pr 31.12.ÅÅ. Balansen kan inneholde både
forpliktelser (protype 12 og 13) og driftsmidler som ikke er benyttet i løpet av budsjettåret (protype
10).

Ubrukte øremerkede midler fra KD skal avsettes med protype 13.

Interne avsetninger til for eksempel utsatt aktivitet og investeringer skal merkes protype 12.
Omdefinering av midler fra protype 10 til protype 12 skal godkjennes av fakultetet.

Ubrukte driftsmidler merket protype 10 kan omdisponeres til fakultetet. Fakultetet vil
disponere disse midlene i henhold til strategi- og handlingsplan.

Enheter med lavere avsetninger enn forpliktelser skal innen et gitt tidsrom ha avsetninger lik
sine forpliktelser.
Retningslinjene gis virkning fra og med balanse fra 31.12.2011.
Side71
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2014/1482/KNI028
Dato: 11.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
6/15
Revidert budsjettfordeling 2015 - Helsefak
Innstilling til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner revidert budsjettfordeling slik den fremkommer i
saksfremlegget med eventuelle endringer som fremkommer i møtet.
2. Fakultetsstyret vedtar å fordele reduksjon i driftsutgifter knyttet til avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen ut fra en nøkkel basert på antall administrative årsverk.
3. Fakultetsstyret ber budsjettenhetene budsjettere i tråd med vedtatt ramme, justert for
vedtak i FS 6-15, sak om Balanse og avsetninger.
4. Fakultetsstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar
med fakultetets finansieringssituasjon.
Begrunnelse:
Fakultetsstyret vedtok i FS 39/14 den 1.desember 2014 fordelingen av fakultetets ramme til
budsjettenhetene1. Budsjettfordelingen baserte seg på universitetets interne hovedfordeling2 hvor
fakultetet ble tildelt en budsjettramme på 538,894 mill. kr eks. husleie, samt justeringer som
fremkom i orientering om forslag til statsbudsjett og universitetet fordeling av
rekrutteringsstillinger. I saken ble det tatt utgangspunktet i en ramme på 550,039 mill. kr eks.
husleie. Samtidig ble det påpekt en stor usikkerhet knyttet til implementeringen av en rekke tiltak
signalisert i statsbudsjettet, samt øvrige tiltak internt i organisasjonen.
I revidert intern hovedfordeling 2015- disponeringsskriv3 tildeles Helsefak en ramme på 560,105
mill. kr eks. husleie. Grunnet betydelig økning i tildelingen anser fakultetsadministrasjonen det
som hensiktsmessig å gjennomføre en revidert budsjettfordeling også på Helsefak.
Endringer i revidert budsjettfordeling:
Budsjettfordeling 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet, ePhorte ref 2014/1482
Virksomhetsstyring og intern hovedfordeling – disponeringsskriv for 2015, ePhorte ref 2014/2209
3
Revidert intern hovedfordeling 2015 – disponeringsskriv, ePhorte ref 2014/4851
1
2
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side72
I FS 28/14 19.juni 2014 vedtok fakultetsstyret en revidert budsjettfordelingsmodell for Helsefak4.
Denne modellen ligger til grunn for fordelingen internt på fakultetet for budsjettåret 2015, så vel i
vedtatt budsjettfordeling i FS 39/14 som i forslag til revidert budsjettfordeling.
Økningen i tildelingen fra vedtatt budsjettfordeling til revidert budsjettfordeling består i all
hovedsak av økning i generell basis. Noe knyttes til økt lønns- og priskompensasjon (fra 3% til
3,3%) samt at reduksjon knyttet til avbyråkratisering ikke er innarbeidet i revidert
budsjettfordeling på nivå 1. Øvrig økning finnes det ikke en entydig begrunnelse for i tildelingen
fra UiT. Dette skyldes at UiT har en komponent som benyttes til å balansere budsjett, etter at
midler knyttet til undervisning, forskning, basisfinansiering og strategiske prioriteringer er fordelt.
Komponenten fremstår som lite forutsigbar og transparent og fakultetsadministrasjonen finner det
uheldig. Midlene knyttet til rammeøkningen i basis er imidlertid fordelt ut til budsjettenhetene i
tråd med fakultetets gjeldende budsjettfordelingsmodell.
UiT ble i statsbudsjett pålagt en reduksjon på 14,745 mill. kr som tiltak for avbyråkratisering og
effektivisering. I sak S 5/15 Fordeling av reduksjon i driftsutgifter – avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen5 vedtok universitetsstyret en fordeling av reduksjonen ned på
fakultetsnivå. Fordelingsnøkkelen man har valgt å benytte for 2015 er et snitt av fakultetenes
andel av administrative stillinger og administrative stillinger, inkludert drift, vedlikehold og
støttestillinger for undervisning, forskning og formidling. I viderefordelingen på Helsefak foreslår
fakultetsadministrasjonen å benytte en nøkkel utelukkende basert på administrative stillinger6, for
i størst mulig grad å skjerme forskning og undervisning som støttestillingene bidrar til.
I FS 39/14 ble det vedtatt at alle basisreduksjoner på Fellesmedisin legges på IMB, ISM og IKM.
Dette fordi enheten Fellesmedisin i all hovedsak finansieres av studiepoengproduksjon på
profesjonsstudiet i medisin og en slik håndtering vil bidra til å holde oversikt over
enkeltkomponenter i enhetens generelle basis som er av midlertidig karakter. Basisfinansieringen
på Fellesmedisin er knyttet til en midlertid finansiering av 3 stillinger til revisjon av medisin samt
øremerkede midler. Fellesmedisin vil derfor kun belastes for reduksjoner for avbyråkratisering
tilsvarende 3 stillinger. Øvrig reduksjon belastes IMB, ISM og IKM som i dag finansierer øvrige
stillinger på Fellesmedisin gjennom studiepoengproduksjon. Videre vil verken REK7 eller RKBU
belastes for avbyråkratiseringen. Dette begrunnes med REK sitt spesifikke oppdrag fra KD samt
at RKBU ikke har basisfinansiering gjennom bevilgningen fra KD, men finansieres i hovedsak av
H-dir. Dette legges til grunn i tabell 1 i denne saken.
Ved ferdigstilling av FS 39/14 var fakultetsadministrasjonen usikker på om pris- og
lønnskompensasjonen ville bli tildelt fakultetene fullt ut. I revidert budsjettfordeling fra UiT er
kompensasjonen økt fra 3% til 3,3%, i tråd med statsbudsjettet. Dette er også innarbeidet i
revidert budsjettfordeling på Helsefak.
Revidert budsjettfordelingsmodell for det helsevitenskapelige fakultet, ePhorte ref 2012/4408
S 5/15 Fordeling av reduksjon i driftsutgifter – avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, ePhorte ref
2015/858
6
Beregninger basert på årsverk registrert i DBH.
7
REK som enhet er organisatorisk tilhørende på budsjettenheten Faglig Fellesressurser. Reduksjon knyttet
til avbyråkratisering på Faglig Felles skal ikke føres ned på REK som enhet.
4
5
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side73
2
Det er i tillegg flere mindre endringer i revidert budsjettfordeling fra UiT. Helsefak tildeles
155.500 kr i utstyrsmidler til sykepleie, formidlingskomponenten økes fra 1,730 mill. kr til 1,768
mill. kr samt at vitenskapelig utstyr øker fra 6,163 mill. kr til 6,358 mill. kr.
I FS 55/11, Endelig budsjettfordeling 2012 ved Helsefak fikk IFA tildelt midler for å ivareta
koordinering av disputaser på fakultetet i 50% stilling. Fra 2015 er oppgaven tillagt seksjon for
formidlingstjenester og tilhørende midler er således flyttet fra IFA til fakultetsadministrasjonen
som budsjettenhet, hvor seksjon for formidlingstjenester inngår.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side74
3
Tabellen nedenfor viser forslag til revidert budsjettfordeling for 2015. Det er gitt en nærmere forklaring av hver enkelt linje under tabellene. Beregningene bak
tabellen fremkommer av vedlegget.
Revidert budsjettfordeling 2015
1 Strategisk avtak
2 Generell basis
3 Spesielle tildelinger basis
4 Basis kjernefasilitet
5 Forskningskomponent
6 Differanse forskningskomponent
7 Undervisningskomponent
8 Rekrutteringsstillinger
9 Formidlingskomponent
10 Øremerket
Budsjettfordeling 2015
TOTALT
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
13 915 380
258 876 457 29 547 847 16 396 986 13 513 864 15 789 694 51 644 607 24 127 172
4 085 663
692 221
1 364 442
175 000
16 896 882
6 094 644
2 066 000
1 946 193
0
0
0
39 456 623
7 400 538
9 503 725
8 169 759
2 768 843
474 537
1 938 465
-771 913
-90 312
-51 052
-52 659
-49 051
-157 857
-56 875
151 385 145 25 160 753
7 336 954 20 506 270
9 788 177 10 774 185 21 394 891
61 544 763 14 738 595 11 615 926 12 761 538
5 969 876
298 494
5 372 888
1 768 000
12 948 000
0
0
0
0
600 000
0
560 105 000 83 544 285 48 232 981 56 844 966 34 267 540 63 633 966 52 951 542
IHO
RKBU
Faglige
fellesressurser Fellesmedisin
62 107 843
1 763 800
0
1 665 757
-191 809
31 269 524
5 670 626
-0
0
1 580 029
0
370 073
563 738
25 893 570
6 790 045
230 282
-76 269
869 055
1 193 975
4 677 615
-
-6 636
15 728 094
0
0
102 285 741
0
2 513 839
3 090 000
37 990 658
0
20 399 073
Fak.adm
13 915 380
15 177 260
90 200
5 724 689
-39 394
8 187 170
3 359 107
1 768 000
9 258 000
57 440 411
Tabell 1: Revidert budsjettfordeling 2015
Linje 1- Strategisk avtak
Fra 2015 vil et samlet strategisk avtak plasseres på fakultetsadministrasjonen og merkes for fremtidige investeringer eller omdisponeres til investeringer og øvrige
satsningsområder innen forskning og utdanning i tråd med fakultetets strategi.
Linje 2 – Generell basis
Generell basis beregnes som en prosentvis fordeling av forrige års basis, korrigert for studieplassendringer, nye fag og andre tiltak.
Linje 3 – Spesielle tildelinger basis
Spesielle tildelinger i basis vil speile spesielle tildelinger fra nivå 1 samt basistildelinger på fakultetsnivå av en midlertidig karakter.
Side75
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Linje 4 – Basis kjernefasilitet
Basis kjernefasilitet skal dekke lønnskostnader ved fakultetets kjernefasiliteter samt
driftskostnader man ikke kan forvente å dekke inn gjennom prising av tjenester.
Linje 5 – Forskningskomponent
Fakultetet mottar i 2015 en samlet resultatfinansiering for forskning på kr 39,028 mill. Denne
tildelingen er basert på fakultetets produksjon i 2013. I viderefordelingen av disse midlene
fraviker fakultetets budsjettfordelingsmodell fra universitetets modell ved at det benyttes
gjennomsnittlig produksjon for tre år som utgangspunkt for budsjettfordelingen. I 2015tildelingen fordeles det 39,800 mill. kr på enhetene ved fakultetet.
Linje 6 – Differanse forskningskomponent
Da fakultetets budsjettfordelingsmodell fraviker fra sentral modell på forskningskomponenten vil
differansen håndteres under denne komponenten. Da det ikke er opparbeidet en reserve på
komponenten vil et negativt avvik medføre redusert tildeling.
Linje 7 – Undervisningskomponent
Fakultetets budsjettfordelingsmodell viderefordeler i sin helhet mottatt resultatfinansiering for
undervisning basert på fakultetets produksjon i 2013.
Linje 8 – Rekrutteringsstillinger
Fakultetet er i 2015 tildelt lønns- og driftsmidler for totalt 81 årsverk tilknyttet stipendiatstillinger
og 5 årsverk tilknyttet postdoktorer. I tillegg er 12,5 historiske stipendiatstillinger innarbeidet i
den interne budsjettfordelingen.
Linje 9 – Formidlingskomponent
Formidlingskomponenten tildeles seksjon for formidlingstjenester for viderefordeling og bruk iht.
formålet.
Linje 10 – Øremerket
Øremerkede midler er viderefordelt i samsvar med pålydende verdi fra universitetet.
Øvrige merknader:
Fakultetsadministrasjonen anser det som uheldig at budsjettenhetene tildeles rammer for
budsjettåret så sent i vårsemesteret. Dette skyldes stor usikkerhet knyttet til tildelingen fra UiT.
Fakultetet mottok revidert tildelingsbrev fra UiT medio februar. Sak om revidert budsjettfordeling
og fordeling av reduksjon i driftsutgifter – avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ble
fremmet for universitetsstyret 12.februar. Universitetsledelsen varslet på et tidspunkt en sak
knyttet til endrede kostnadsrammer for byggeprosjektene på UiT, da vedtatte prosjekt har
overskredet sine rammer. Denne er i etterkant trukket fra sakslisten og fakultetsadministrasjonen
har på dette tidspunktet ingen indikasjoner på når saken vil fremmes for universitetsstyret. Dette
kan påvirke budsjettenhetenes rammer for 2015 og er derfor uheldig at ikke foreligger til revidert
budsjettfordeling.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side76
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Saksbehandler: Seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og økonomirådgiver Kine Nilsen, Seksjon
for personal- og økonomitjenester.
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Vedlegg:
1
Beregninger bak revidert budsjettfordeling 2015 - Helsefak
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side77
6
VEDLEGG
Beregninger bak revidert budsjettfordeling 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet
1. Revidert budsjettfordeling 2015 vs. vedtatt budsjettfordeling 2015 – endringstabell
Endring revidert
budsjettfordeling 2015 og
vedtatt budsjettfordeling 2015
1 Strategisk avtak
2 Generell basis
3 Spesielle tildelinger basis
4 Basis kjernefasilitet
5 Forskningskomponent
6 Differanse forskningskomponent
7 Undervisningskomponent
8 Rekrutteringsstillinger
9 Formidlingskomponent
10 Øremerket
Endringer totalt
TOTALT
30 000
9 803 000
0
0
0
0
0
0
38 000
195 000
10 066 000
IMB
ISM
IKM
IFA
886 793
0
0
0
8 397
0
0
0
895 189
383 368
0
0
0
2 909
0
0
0
386 277
384 244
0
0
0
10 733
0
0
0
394 977
223 236
0
0
0
0
0
0
0
223 236
IKO
1 846 313
0
0
0
0
0
0
0
1 846 313
IPS
535 382
0
0
0
0
0
0
0
535 382
IHO
RKBU
2 030 041
0
0
0
0
0
0
0
2 030 041
-0
0
0
0
0
0
0
0
0
Faglige
fellesressurser Fellesmedisin
917 043
28 674
0
0
0
0
0
0
0
-22 039
0
0
0
0
0
0
917 043
6 635
Fak.adm
30 000
2 567 906
0
0
0
0
0
38 000
195 000
2 830 906
2. Revidert budsjettfordeling 2015 vs. vedtatt budsjettfordeling 2014 - endringstabell
Endring revidert
budsjettfordeling 2015 og
vedtatt budsjettfordeling 2014
1 Strategisk avtak
2 Generell basis
3 Spesielle tildelinger basis
4 Basis kjernefasilitet
5 Forskningskomponent
6 Differanse forskningskomponent
7 Undervisningskomponent
8 Rekrutteringsstillinger
9 Formidlingskomponent
10 Øremerket
Endringer totalt
TOTALT
3 915 380
4 463 096
-203 489
3 896 882
3 168 999
-771 913
-6 793 505
17 438 549
201 000
2 808 000
28 123 000
IMB
569 515
14 837
-1 905 356
-37 545
-90 312
82 014
4 061 224
0
0
2 694 377
ISM
IKM
-106 127 -2 554 284
29 674
66 000
-53 807
740 113
651 491
-51 052
-52 659
198 579
480 747
3 400 233
7 035 660
0
0
0
0
4 277 420
5 507 148
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
IFA
92 359
-1 000 000
419 271
-49 051
1 153 226
1 072 577
0
0
1 688 382
IKO
1 126 621
0
113 768
-157 857
-366 400
-565 735
0
600 000
750 396
Side78
IPS
1 927 927
0
123 217
-56 875
2 465 146
-644 416
0
0
3 815 000
IHO
247 287
-235 600
0
-66 143
-191 809
-554 535
1 015 577
0
0
214 775
RKBU
24 040
0
712 447
0
370 073
291 811
0
0
1 398 370
Faglige
fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm
-2 500 000
-2 500 000
8 915 380
1 485 823
1 179 736
470 200
-12 400
6 790 045
0
0
230 282
0
282 100
-76 269
-6 636
-39 394
218 055
1 179 804 -12 020 213
617 822
0
1 153 796
0
0
201 000
1 120 000
0
1 088 000
7 885 758
-147 096
38 469
3. Strategisk avtak – beregninger og disponeringer
KOMPONENTER I STRATEGISK AVTAK
Dekanatets strategiske midler (generell basis)
Nye studieplasser 2015 (generell basis)
Nye studieplasser før 2015
Avtak ph.d
Avtak utvekslingsstudenter
Vitenskapelig utstyr (generell basis)
Bortfall husleie RKBU
Totalt avtak 2015
Andel av hovedbevilgning
DISPONERING STRATEGISK AVTAK
Tromsø 7 - fakultetets andel
SKDE - Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering
Miljøstøtte
Delvis finansiering av førsteam. Medisinsk genetikk IKM
Forskningsprosjekt Interprofesjonell samarbeidslæring IHO
Lønnsmidler utredning Bachelor i ernæring ISM
Welcome Trust ISM
FoU termin IHO
Jubileumsbok ergoterapiutdanningen
Frikjøp phd IMB - oppstart preklinisk/PET/SPECT/CT
Støtte midlertidig tilsetting professor II IKM
Delfinansiering professor 1 i barne- og ungdomspsyk. IKM
HEL-PED
Bidrag til engasjement av bilog til preklinisk PET IKM/IMB
Prodekan utdanning-PM
Totale strategiske forpliktelser
Udisponerte strategiske midler
TOTALT
10 330 000
1 399 700
651 990
343 290
190 400
1 000 000
13 915 380
2,48 %
TOTALT
2 000 000
850 000
2 140 000
163 615
555 597
282 009
400 000
205 183
100 000
280 000
50 000
383 160
3 000 000
300 000
2 500 000
13 209 564
705 816
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side79
4. Generell basis
Andel av generell basis 2014
TOTALT
IMB
100 %
GENERELL BASIS 2015
TOTALT
Fordeling generell basis 2015
254 618 265
Permanent omfordeling basis*
3 532 719
Omfordelt ressurs disputas
Utstyrsmidler sykepleie
155 500
Samarbeidsmidler Finnmark
IT Finnmark
-135 000
Husleie Kirkenes
-183 227
Studieplassendringer 2015
1 742 300
Nye fag og andre tiltak
6 931 000
Historiske rekrutteringsstillinger
-7 785 100
Avbyråkratisering
-2 510 530
Avsetning avbyråkratisering
2 510 530
TOTALT
258 876 457
NYE FAG OG ANDRE TILTAK
Tidligere post 61 bruk av
sykehus
Utdanningsstipend
Psykologiklinikk
Bokkjøp IHO Hammerfest
TOTALT
IMB
ISM
12 %
IMB
29 789 791
IKM
7%
ISM
16 839 584
IFA
7%
IKM
17 369 683
IKO
6%
IFA
16 179 500
IPS
20 %
IKO
52 069 713
IHO
7%
IPS
18 760 320
Faglige
fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm
0%
10 %
1%
5%
RKBU
25 %
IHO
63 269 033
RKBU
-299 369
Faglige
fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm
-0
25 157 463
2 188 877 12 994 302
1 966 257
1 566 462
299 369
155 500
-500 000
-135 000
-183 227
500 000
-241 944
-187 913
-254 685
-3 581 926
-273 894
-90 437
-298 494
-126 612
1 742 300
3 800 000
-175 448
588 000
-563 738
-522 726
-
-1 193 975
-36 175
2 543 000
-54 262
29 547 847
16 396 986
13 513 864
15 789 694
51 644 607
24 127 172
62 107 843
-0
25 893 570
4 677 615
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
RKBU
Faglige
fellesressurser Fellesmedisin
-1 959 055
-734 348
2 510 530
15 177 260
Fak.adm
2 543 000
463 000
3 800 000
-
-
-
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
-
-
Side80
3 800 000
125 000
588 000
-
-
2 543 000
-
*
Permanent omfordeling basis 2015
Lønn prodekan forskning
100 000
Avgangskontrakt med studiestøtte
310 000
Forskerlinje medisin
366 257
Årlig service PET
400 000
0263 rekrutteringsstillinger
1 200 000
Økt husleie RKBU
1 156 462
Totalt
3 532 719
Fak.adm
Fak.adm
Faglig felles
Faglig felles
Faglig felles
Fak.adm
5. Avbyråkratisering
Avbyråkratiseringskutt
UiT
Helsefak
-14 745 000
-2 510 530
TOTALT
Adm stillinger DBH
Prosentvis andel
Andel av reduksjon
Omfordeling fellesmed.
Sum andel reduksjon
139
100 %
-2 510 530
0
-2 510 530
IMB
ISM
11,7
8,43 %
-211 622
-30 322
-241 944
IKM
13,5
9,73 %
-244 180
-10 505
-254 685
IFA
13,0
9,37 %
-235 136
-38 758
-273 894
IKO
IPS
IHO
RKBU
5,0
3,60 %
-90 437
7,0
5,04 %
-126 612
9,7
6,99 %
-175 448
28,9
20,82 %
-522 726
-90 437
-126 612
-175 448
-522 726
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side81
4
Faglige fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm
2,0
7,4
40,6
0,00 %
1,44 %
5,33 %
29,25 %
0
-36 175
-133 847
-734 348
79 585
0
-36 175
-54 262
-734 348
6. Spesielle tildelinger basis
SPESIELLE TILDELINGER BASIS
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
Spes. Startbev. Fra HiF
Spesielle tildelinger basis
Dekanmidler Arnfinn Sundsfjord
Prodekanmidler Sameline Grimsgård
Prodekanmidler Inger Njølstad
Prodekanmidler Mari Wolff Skaalvik
Driftsmidler Maja Lisa Løchen
Driftsmidler Ørjan Olsvik
Driftsmidler Jan Rosenvinge
RKBU
Faglig
fellesressurser Fellesmedisin
1 713 800
-
-
-
-
-
-
1 713 800
Fak.adm
90 200
-
-
90 200
672 221
672 221
672 221
50 000
20 000
20 000
175 000
Driftsmidler dekanat og faglige
rådgivere
692 221
1 364 442
-
-
-
175 000
50 000
-
-
-
TOTAL
692 221
1 364 442
-
-
-
175 000
1 763 800
-
-
90 200
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side82
5
7. Basis kjernefasilitet
KJERNEFASILITET
Fellesplattform for Bioimaging
Elektronmikroskopisk Avdeling
Fellesplattform for Proteomikk
Avdeling for komparativ medisin
Avdeling for Mikromatrise
Verksted
Anatomisk avdeling
Glassvask
Tildeling ISM garantimidler
Total tildeling
BASIS KJERNEFASILITET
Tildeling basis kjernefasilitet
Tilhørighet
IMB
IMB
IMB
FF
IKM
FF
IMB
IMB
ISM
IMB
6 094 644
Lønnsbudsjett 13 lønnsbudsjett 14 Drift 2014 Totalt 2014 Totalt 2015
574 320
591 550
591 550
609 296
1 701 222
1 752 259
1 752 259 1 804 826
1 316 075
1 355 557
1 355 557 1 396 224
3 902 096
4 019 159
75 000
4 094 159 4 216 984
1 834 474
1 889 508
1 889 508 1 946 193
2 425 357
2 498 118
2 498 118 2 573 061
1 194 412
1 230 244 520 000
1 750 244 1 802 752
453 903
467 520
467 520
481 546
2 000 000
2 000 000 2 066 000
16 398 915 16 896 882
ISM
2 066 000
IKM
1 946 193
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
IFA
Side83
IKO
IPS
0
IHO
0
6
RKBU
0
Faglig
felles
6 790 045
Total
tildeling
16 896 882
8. Forskningskomponent
Doktorgradskandidater
Nasjonal sats tildeling per kandidat
Andel av nasjonal sats brukt ved UiT
Til fakultetsadministrasjonen*
Ekstra avtak forskerlinjestudenter
* 2% går til strategisk avtak
336 669
95 %
17 %
18 %
Antall avlagte doktorgrader
Institutt/avd.
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
Totalt
2011
2012
21
10
13
6
1
2
1
54
2013
11
10
19
4
0
1
5
50
8
15
23
6
1
3
1
57
Gj.sn 2011-2013
13,33
11,67
18,33
5,33
0,67
2,00
2,33
53,67
Publiseringspoeng
Nasjonal sats for publikasjonspoeng
Andel av nasjonal sats brukt ved UiT
Til fakultetsadministasjonen
34 919
75 %
5%
Antall publikasjonspoeng
Institutt/avd.
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
RKBU
Fakultetet
Totalt
2011
82,20
77,60
74,90
18,00
8,30
55,30
18,60
12,60
0,40
347,90
2012
48,80
79,20
86,90
28,80
4,00
28,30
27,80
14,40
1,10
319,30
Gj.sn 2011-2013
2013
48,10
59,70
81,00
79,27
71,70
77,83
17,00
21,27
10,10
7,47
48,50
44,03
28,50
24,97
18,00
16,20
0,20
0,57
323,10
331,30
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side84
NFR/RF
Nasjonal sats NFR
Andel av nasjonal sats brukt ved UiT
Til fakultetsadministrasjonen
0,17
100 %
15 %
NFR/RF
Institutt/avd.
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
RKBU
Fakultetet
Totalt
2011
10 366 723
12 827 761
3 282 459
4 930 500
0
2 137 012
2 277 777
2 079 891
37 902 123
2012
9 429
12 084
4 263
5 815
2013
7 274
12 618
4 808
5 018
414
611
560
832
1 473 455
1 333 334
655 000
35 055 206
910
306
517
667
1 672 095
1 210 219
150 000
1 855 000
34 607 714
Gj.sn 2011-2013
9 023 682
12 510 226
4 118 179
5 255 000
0
1 760 854
1 607 110
150 000
1 529 964
35 955 014
EU
Nasjonal sats EU
Andel av nasjonal sats brukt ved UiT
Til fakultetsadministrasjonen
0,893
50 %
15 %
EU
Institutt/avd.
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
Fakultetet
Totalt
2011
2 170 378
4 656 302
530 616
0
0
0
0
0
7 357 296
Gj.sn 2011-2013
2013
1 544 392
1 254 879
968 066
3 813 104
421 002
0
0
0
0
0
2 512 458
5 488 985
2012
49 868
5 814 943
311 387
6 176 198
Øvrig BOA
Sats BOA (per krone)
Til fakultetsadministrasjonen
0,03
15 %
Øvrig BOA
Institutt/avd.
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
RKBU
Fakultetet
Totalt
2011
22 589 733
45 291 784
36 291 964
2 645 777
3 144 446
3 235 624
6 026 214
679 532
16 800 415
136 705 489
2012
22 009 737
46 654 460
40 119 596
3 133 250
4 277 081
1 917 703
7 692 608
43 760 573
18 220 362
187 785 370
Gj.sn 2011-2013
2013
28 168 879
24 256 116
50 585 330
47 510 525
23 868 066
33 426 542
3 395 138
3 058 055
5 730 500
4 384 009
2 146 050
2 433 126
9 463 252
7 727 358
46 881 293
45 320 933
10 987 994
15 336 257
181 226 501
183 452 920
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
8
Side85
FORSKNINGSKOMPONENT
Doktorgradskandidater
Publikasjonspoeng
NFR-midler
EU-midler
BOA
Totalt
Doktorgradskandidat
Til strategisk avtak
Til fakultet
Tildeling
totalt
17 164 508
8 676 499
6 004 487
2 450 832
5 503 588
39 799 913
Andel til
fakultet
2 917 966
433 825
900 673
367 625
825 538
5 445 627
Andel til
institutt
14 246 542
8 242 674
5 103 814
2 083 207
4 678 049
34 354 286
IMB
3 539 513
1 485 323
1 280 912
476 258
618 531
7 400 538
ISM
3 097
1 972
1 775
1 447
1 211
9 503
074
138
827
168
518
725
IKM
4 636 549
1 936 477
584 575
159 781
852 377
8 169 759
IFA
1 415 805
529 110
745 947
0
77 980
2 768 843
343 290
2 574 676
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side86
IKO
176 976
185 769
0
0
111 792
474 537
IPS
530 927
1 095 540
249 953
0
62 045
1 938 465
IHO
619 415
621 165
228 129
0
197 048
1 665 757
Faglig
fellesressurser Fellesmedisin
0
230 282
403 053
21 293
RKBU
1 155 684
1 580 029
230 282
0
Fakultet
0
14 099
217 178
0
391 075
622 351
9. Undervisningskomponent
Finansierings
Nasjonal sats pr. 60UIT sats pr. 60kategori
Studie
studiepoengsenhet
studiepoengsenhet
A
Prof.stud i medisin
145 000
108 750
A
Master i odontologi
145 000
108 750
Master i farmasi, Prof.stud i
B
psykologi
111 000
83 250
Master biologi, MSc i
C
telemedisin (eHelse)
73 000
54 750
Master teknologi Siv.ing,
Master Helsefag, Master
Folkehelse, Master i
psykologi., Bachelour i
bioing, radiograf, ergoterap,
fysioterap, tannpleie og
D
videreutd innen ulike helsefag
53 000
39 750
E
Bachelor i realfag, medisinsk
grunnstudium, bachelour
sykepleie, videreutdanninger i
psykisk helse og helsesøster
44 000
33 000
F
Enkeltemner Medisinsk,
bachelour i psykologi,
videreutd. i klinisk sykepleie,
aldring og omsorg, relasjon og
nettverksarb.
36 000
27 000
Andel av tildelingssats brukt ved UiT
Til fakultetsadministrasjonen
75 %
5%
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side87
Finansieringskategori
Studie
A
Prof.stud i medisin
A
Master i odontologi
Master i farmasi, Prof.stud i
B
psykologi
Master biologi, MSc i
C
telemedisin (eHelse)
Master teknologi Siv.ing,
Master Helsefag, Master
Folkehelse, Master i
psykologi., radiograf,
ergoterap, fysioterap,
tannpleie og videreutd innen
D
ulike helsefag
E
Bachelor i realfag, medisinsk
grunnstudium, bachelour
sykepleie, videreutdanninger i
psykisk helse og helsesøster
F
Enkeltemner Medisinsk,
bachelour i psykologi,
videreutd. i klinisk sykepleie,
aldring og omsorg, relasjon og
nettverksarb.
F
Hel-Fel
SUM
60-studiepoengsenheter
543,10
155,34
IMB
ISM
IKM
IFA
IPS
IHO
RKBU
Faglig Felles
Fellesmed
Fakadm
7,80
58,61
3,95
1,98
285,50
30,00
IKO
90,80
121,40
19,40
164,10
10,20
45,60
41,60
1,00
27,70
0,00
0,00
0,40
33,80
17,30
383,20
9,80
532,30
500,90
528,60
0,00
262,40
100,80
2445,84
243,70
4,50
55,69
480,79
32,14
920,74
4,50
9,7
2,99
154,31
45,55
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
13,18
Side88
6,59
127,99
3,39
127,99
11
9,80
8,20
4,50
9,70
Tildeling
totalt
Finansieringskategori
A
A
B
Studie
Prof.stud i
medisin
Master i
odontologi
Master i farmasi,
Prof.stud i
psykologi
Master biologi,
E
MSc i telemedisin
(eHelse)
Master teknologi
Siv.ing, Master
Helsefag, Master
Folkehelse,
Master i
psykologi.,
Bachelour i
Bachelor i realfag,
medisinsk
grunnstudium,
bachelour
sykepleie,
Enkeltem ner
F
Medisinsk,
bachelour i
psykologi,
videreutd. i klinisk
sykepleie, aldring
C
D
F
Sum tildeling
Hel-Fel
Andel til
Andel til
fakultetet(5%) institutt(95%)
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
Faglig
Felles
RKBU
Felles
medisin
Fakadm
(100 %)
59 062 125
2 953 106
56 109 019
15 429 109
5 345 518
19 721 722
0
0
0
0
0
16 893 670
844 684
16 048 987
6 055 438
408 516
204 258
0
9 380 775
0
0
0
0
0
0
23 767 875
1 188 394
22 579 481
0
0
0
9 601 223
0
12 978 259
0
0
0
0
0
1 642 500
82 125
1 560 375
1 009 043
0
530 528
0
0
0
0
0
20 805
0
0
21 158 925
1 057 946
20 100 979
1 721 970
1 570 920
37 763
0
1 276 373
653 291
14 470 590
370 073
0
0
0
17 443 800
872 190
16 571 610
868 395
0
0
0
0
0
15 703 215
0
0
0
0
7 084 800
354 240
6 730 560
0
0
0
0
0
6 250 905
115 425
0
0
115 425
248 805
76 798
25 160 753
0
7 324 954
0
20 494 270
168 955
9 770 177
87 037
10 744 185
1 428 436
21 310 891
824 294
31 113 524
0
370 073
0
0
869 055 15 728 094
0
248 805
2 721 600
136 080
2 585 520
149 775 295
7 488 765
142 286 531
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side89
12
848 250 15 612 669
Utveksling
Tildeling per kandidat
8000
Andel til fakultet*
25 %
* 20% til strategisk avtak
Antall utvekslingsstudenter:
Institutt
Erasmus
IMB
2
ISM
2
IKM
3
IFA
5
IKO
14
IPS
18
IHO
38
FAK
Kvoteprog.
Nordplus
1
3
18
Andre
SUM
-
5
10
TOTALT
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side90
2
2
3
5
14
26
67
119
13
Tildeling utveksling sortert etter utvekslingsprogram
Institutt
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
FAK
Sum
Til strategisk avtak
Til fakultet
Erasmus
Kvoteprog.
0
16 000
16 000
24 000
40 000
112 000
144 000
304 000
656 000
Nordplus
0
0
0
0
0
0
0
8 000
8 000
0
0
0
0
0
0
24 000
144 000
168 000
Andre
0
0
0
0
0
0
40 000
80 000
120 000
Sum tildeling
0
16 000
16 000
24 000
40 000
112 000
208 000
536 000
952 000
Til fakultet
0
4 000
4 000
6 000
10 000
28 000
52 000
134 000
238 000
Til institutt
0
12 000
12 000
18 000
30 000
84 000
156 000
402 000
714 000
190 400
47 600
Samlet tildeling utdanning
IMB
25 160 753
ISM
7 336 954
IKM
20 506 270
IFA
9 788 177
IKO
10 774 185
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
IPS
21 394 891
Side91
IHO
31 269 524
14
RKBU
Faglig Felles Fellesmedisin
370 073
869 055
15 728 094
Fakultetet
8 187 170
SUM
151 385 145
10. Rekrutteringsstillinger
Antall rekrutteringsstillinger
Institutt/avd.
I
E
IMB
ISM
16,50
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
RKBU
Faglig felles
Fellesmedisin
Fakultetet
Totalt
9,00
1,00
Sum
23,50
23,50
1,50
18,00
19,00
10,00
0,50
9,00
1,00
19,00
10,00
0,50
9,00
10,00
1,00
2,00
0,00
0,50
93,50
2,00
0,50
27,00
66,50
Antall postdoktor
Institutt/avd.
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
Fakultetet
Totalt
I
E
Sum
1,0
2,0
2,0
0,0
5,0
1,0
2,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side92
Stipendiatstillinger
Institutt
Hj.nr
Satser
Refordelt
Tillegg ny
Drift I:
35 000
57000
Drift E:
70 000
206000
Lønnstr. 51:
558 408
558 408
Til institutt:
95 %
95 %
Fag
E/I
Fin. Fra
Fin. Til
Sum inst
IMB
0205
E
The Norwegian PhD school of heart research
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IMB
0241
E
IMB: Vaskulær biologisk forskningsgruppe
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IFA
0242
E
IFA: Microbiology, molecular and pharmacoepidemiology01.07.2014
30.06.2018
596 987
IPS
0410
E
IPS: dobbelkompetanse
01.07.2015
30.06.2019
298 494
ISM
0500
I
ISM: “Health inequalities in Norway: To which extents …01.07.2012
30.06.2016
563 737
ISM
0564
I
ISM: Systems epidemiology
01.07.2014
30.06.2018
563 737
IKM
0565
E
IKM: HERG
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IHO
0566
I
IHO: Utdanning
01.07.2014
30.06.2018
563 737
IPS
0567
E
IPS: Clinical psychology
01.07.2014
30.06.2018
596 987
RKBU
0705
I
RKBU Nord: Forberedende og helsefremmende tiltak
01.07.2014
30.06.2018
563 737
IMB
0709
E
IMB: Molekylær kreftforskningsgruppe
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IFA
0873
E
IFA: Microbiology, molecular and pharmacoepidemiology01.07.2014
30.06.2018
596 987
ISM
0876
I
ISM: Allmennmedisinsk forskningsenhet
01.07.2014
30.06.2018
563 737
IKM
0891
E
IKM: Pediatri
01.07.2014
30.06.2018
596 987
ISM
I
ISM: “Heart rate decline: Association with other ...”
01.07.2012
30.06.2016
563 737
IMB
1026
1027
E
IMB: “Analyses of Human lupus nephritis – independent01.07.2012
…
30.06.2016
596 987
IHO
1212
I
IHO: Folkehelse og rehabilitering
01.07.2014
30.06.2018
563 737
IPS
1722
E
IPS: Social and Health Psychology
01.07.2014
30.06.2018
596 987
ISM
1734
I
ISM: “Systems epidemiology”
01.07.2013
30.06.2017
563 737
IKM
1738
E
IKM Rolf Jorde
01.07.2012
30.06.2016
596 987
IMB
1870
E
IMB Steinar Johansen
01.07.2012
30.06.2016
596 987
IKM
1872
E
IKM: “ANCA Assosierte Vaskulitt sykdommer i Nord-Norge
01.07.2012
30.06.2016
596 987
IMB
2007
E
IMB: Kardiovaskulær forskningsgruppe
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IMB
2008
E
IMB: Molekylær inflammasjon forskningsgruppe
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IFA
2014
E
IFA: Drug transport and delivery
01.07.2014
30.06.2018
596 987
ISM
2015
I
ISM: Systems epidemiology
01.07.2014
30.06.2018
563 737
IKM
2016
E
IKM: Ben og ledd
01.07.2014
30.06.2018
596 987
ISM
2017
I
National research school in population based epidemiology
01.01.2014
31.12.2017
563 737
IHO
2018
I
IHO: Helsefaglig profesjonsutøvelse
01.07.2014
30.06.2018
563 737
ISM
2019
I
ISM: Helsetjenesteforskning
01.07.2014
30.06.2018
563 737
IMB
2020
E
IMB: RNA og molekylær patologisk forskningsgruppe
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IMB
2088
E
Forskerlinjen medisin
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IFA
2089
E
IFA: Microbiology, molecular and pharmacoepidemiology01.07.2014
30.06.2018
596 987
ISM
2127
I
ISM: “Kroniske sykdommers epidemiologi”
01.07.2013
30.06.2017
563 737
IPS
2154
E
dobeltkomp. psykologi - 2 halve stillinger
01.07.2011
30.06.2015
298 494
IPS
2155
E
dobeltkomp. psykologi - 2 halve stillinger
01.07.2011
30.06.2015
298 494
IPS
2156
E
dobeltkomp. psykologi - 1 halv stilling
01.07.2011
30.06.2015
149 247
IKM
2157
E
Forskarlinjestudentar (tildelt i sak S 38-10)
01.07.2011
30.06.2015
298 494
IHO
2160
I
IHO: Ein studie av intensivsjukepleiar sin kompetanse
01.07.2011
30.06.2015
281 869
IKM
2165
E
IKM: “Tidstrender i insidens og letalitet av hjerneslag …”01.01.2013
31.12.2016
596 987
IPS
2220
E
IPS: “Contribution of brain white matter degeneration and01.07.2012
30.06.2016
596 987
IHO
2224
I
IHO: “Norske sykepleieres virke under Koreakrigen.”
01.07.2012
30.06.2016
563 737
IMB
2225
E
IMBTerje Johansen
01.07.2012
30.06.2016
596 987
IMB
2226
E
IMB: “Inhibition of cGMP efflux, a novel approach in cancer
01.07.2012
30.06.2016
596 987
IFA
2227
E
IFA: “Mechanism of migration: the influence of the ....” 01.07.2012
30.06.2016
596 987
IKM
2228
E
IKM: Ph.d.-student i forskningsgruppe for pediatri.
01.07.2012
30.06.2016
596 987
IFA
2229
E
IFA Morten Bøhmer Strøm - Fellesløftet
01.07.2014
30.06.2016
596 987
IFA
2233
E
IFA: “Working title: Liposomes-in-gels delivery systems 01.07.2012
30.06.2016
596 987
IMB
2244
E
IMB: “Molekylær kreftforskning
01.07.2013
30.06.2017
596 987
IMB
2245
E
IMB: “Immunologi”
01.07.2013
30.06.2017
596 987
IKM
2302
E
Fellesløftet: Kirsten Kjelstrup "Encoding of …"
01.07.2014
30.06.2018
596 987
IMB
2313
E
IMB: Whole genome sequencing analysis of the cold-water
01.01.2012
coral
31.12.2015
596 987
IPS
2314
E
IPS: Psychosocial and health consequences of dropout from
01.01.2012
upper secondary
31.12.2015
school in Troms County
596 987
IKM
2320
E
IKM: The Role of Microparticles in the Pathogenesis of Venous
01.01.2012
Thromboembolism
31.12.2015
596 987
ISM
2321
I
ISM: Nordic diet, whole grains and colorectal cancer
563 737
IFA
2322
E
IFA: Deciphering the signalling pathways defined by the 01.01.2012
atypical MAP kinases
31.12.2015
ERK3 and ERK4596 987
IHO
2323
I
IHO: Samarbeid, samhandling og brukermedvirkning i tjenestetilbudet
01.01.2012 til31.12.2015
eldre som har demenssykdom
563 737
01.01.2012
31.12.2015
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
16
Side93
IMB
2326
E
Nasjonal forskarskule Structural Biology (BioStruct)
01.01.2012
31.12.2015
596 987
IMB
2336
E
IMB: “Roles of post-translational modifications …”
01.01.2013
31.12.2016
596 987
IHO
2348
I
IHO: “Ungdommers livsstil og beinhelse”.
01.01.2013
31.12.2016
563 737
IPS
2350
E
IPS: “Tallenes tale og eksemplets makt.”
01.01.2013
31.12.2016
596 987
IPS
2357
E
IPS: dobbelkompetanse
01.07.2015
30.06.2019
298 494
ISM
2359
I
National research school in population based epidemiology
01.01.2014
31.12.2017
563 737
ISM
2360
I
National research school in population based epidemiology
01.01.2014
31.12.2017
563 737
ISM
2361
E
The Norwegian research school in general practice
31.12.2017
596 987
IFA
2362
E
Research school for the PhD students at the five pharmaceutical
01.01.2014
education
31.12.2017
institutions in Norway
596 987
IMB
2376
E
BioStruct
01.01.2014
31.12.2017
596 987
IMB
2378
E
IMB: Host determinants for S.aureus nasal carriage
01.07.2011
30.06.2015
298 494
IPS
2381
E
IPS: Brain mechanisms of pain and pain modulation
01.07.2011
30.06.2015
298 494
ISM
3007
I
National Research School in Population Based Epidemiology
01.01.2015
31.12.2018
563 737
ISM
3008
I
National Research School in Population Based Epidemiology
01.01.2015
31.12.2018
563 737
IKM
3009
E
K.G. Jensen senter for tromboseforskning
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IMB
3010
E
MNT-fag, øremerket biologi
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IHO
3011
I
IHO: Øremerket profesjonsfag i Statsbudsjettet
01.01.2015
31.12.2018
563 737
IKM
3012
E
K.G. Jensen senter for tromboseforskning
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IFA
3013
E
Stipend til to forskerlinjestudenter
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IMB
3014
E
IMB: “Vert-mikrobe interaksjoner (miljøstøtte)”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
ISM
3015
I
ISM: “Systems epidemiology (miljøstøtte)”
01.07.2015
30.06.2019
281 869
FAKADM
3016
I
Fak.adm.: “Utdanningsforskning”
01.07.2015
30.06.2019
281 869
IMB
3017
E
IMB: “Vaskulær biologi (SIM-satsing)”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IKM
3018
E
IKM: “Nevrobiologi”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IFA
3019
E
IFA: “Farmakologi”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IKM
3020
E
IKM: “Psykiatri”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
ISM
3021
I
ISM: “Systems epidemiology”
01.07.2015
30.06.2019
281 869
IHO
3022
I
IHO: Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester
01.07.2015
30.06.2019
281 869
IMB
3023
E
IMB: “Tumorbiologi”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IPS
3024
E
IPS: “Affektivt og kognitivt nevrofag”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IMB
3025
E
IMB: “RAMP”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
ISM
3026
I
ISM: Systems epidemiology”
01.07.2015
30.06.2019
281 869
IKM
3027
E
IKM: “Metabolisme og nyregruppe”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IPS
3028
E
IPS: “Kognitiv psykologi”
01.07.2015
30.06.2019
298 494
ISM
3073
E
Russia-Tromsø cardiovascular project
01.07.2015
30.06.2019
298 494
IMB
0206A
E
Forskerlinjen medisin
01.07.2014
30.06.2018
298 494
IMB
0206B
E
Forskerlinjen medisin
01.07.2014
30.06.2018
298 494
IHO
ukjent
E
Gunn Hågensen
15.11.2012
14.11.2016
596 987
IMB
4023
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IMB
4024
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
ISM
4025
I
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2016
01.01.2015
31.12.2016
563 737
IHO
4026
I
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2016
01.01.2015
31.12.2016
563 737
FF
4029
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
FF
4030
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IKM
4031
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IKM
4032
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2017
01.01.2015
31.12.2017
596 987
IKM
4033
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2019
596 987
IKM
4034
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IKM
4035
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IKM
4036
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2018
01.01.2015
31.12.2018
596 987
IKO
4037
E
Historisk rekrutteringsstilling 2015-2019
01.07.2015
30.06.2019
01.01.2014
Totalt
298 494
54 771 313
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
17
Side94
Postdoktorstillinger
Institutt
Hj.nr
Satser
E/I
Refordelt
Tillegg ny
Drift I:
35 000
57000
Drift E:
70 000
206000
Lønnstr. 62:
676 723
676 723
Til institutt:
95 %
95 %
Fag
Fin. Fra
Fin. Til
Sum inst
IKM
2311
E
EU-utlysing 2012
01.07.2013
30.06.2016
709 387
IMB
1925
E
EU-utlysing 2012
01.07.2013
30.06.2016
709 387
ISM
1928
E
2011-utlysing
01.01.2013
31.12.2015
709 387
ISM
2312
E
ISM: EU-utlysing 2012
01.01.2014
31.12.2016
709 387
IKM
1919
E
K.G. Jebsen for tromboseforskning
01.01.2015
31.12.2017
Totalt
709 387
3 546 935
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
18
Side95
Rekrutteringsstillinger Tildeling totalt
Lønn
52 211 148
Drift I
945 000
Drift E
4 655 000
Drift ny I
Drift ny E
Totalt
57 811 148
Postdoktor stillinger
Lønn
Drift I
Drift E
Totalt
Tildeling totalt
3 383 615
350 000
3 733 615
Andel til fakultet
(5%)
2 610 557
47 250
232 750
2 890 557
Andel til institutt
(95%)
49 600 591
897 750
4 422 250
54 920 591
IMB
12 466 459
0
1 562 750
0
0
14 029 209
ISM
9 548 777
548 625
99 750
0
0
10 197 152
IKM
10 079 264
0
1 263 500
0
0
11 342 764
Andel til fakultet
(5%)
169 181
17 500
186 681
Andel til
institutt(95%)
3 214 434
332 500
3 546 934
IMB
642 887
0
66 500
709 387
ISM
1 285 774
0
133 000
1 418 774
IKM
1 285 774
0
133 000
1 418 774
IKM
12 761 538
IFA
5 969 876
IFA
5 304 876
0
665 000
0
0
5 969 876
IFA
IKO
265 244
0
33 250
0
0
298 494
IPS
4 774 388
0
598 500
0
0
5 372 888
IKO
IPS
0
0
0
-
0
0
0
0
IHO
5 304 876
299 250
66 500
0
0
5 670 626
IHO
0
0
0
-
RKBU
Faglig felles Fellesmedisin
530 488
1 060 975
0
33 250
0
0
0
133 000
0
0
0
0
0
0
0
563 738
1 193 975
-
Fakultet
265 244
16 625
0
0
0
281 869
RKBU
Fakultet
Faglig felles Fellesmedisin
0
0
0
0
0
0
0
-
Samlet tildeling rekrutteringsstilling
IMB
14 738 595
ISM
11 615 926
IKO
298 494
IPS
5 372 888
IHO
5 670 626
RKBU
Faglig felles Fellesmedisin
563 738
1 193 975
-
Fakultet
3 359 107
11. Øremerkede tildelinger
ØREMERKEDE TILDELINGER
Overg.-/Utenlandsstipend
Utstyr
Marbio
Tromsø 7 - UIT andel
Helseteknologi (NT-samarbeid)
FUGE
Forskerlinje odontologi
Totalt
IMB
ISM
IKM
IFA
IKO
IPS
IHO
RKBU
Faglig felles Fellesmedisin
2 090 000
Fak.adm
6 358 000
2 000 000
900 000
1 000 000
-
-
-
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
-
600 000
600 000
Side96
-
-
-
3 090 000
-
9 258 000
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/666/KVJ022
Dato: 29.01.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
7/15
Studieprogramporteføljen ved Helsefak - høsten2015/vår2016
Innstilling til vedtak:
1. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner at følgende emner
opprettes:
 Opprettelse av nye emner i distriktssykepleie ved Master i sykepleie, IHO
2. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner at følgende emner endres:
 HEL-3005 Society, Culture and Public health, ISM
3. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner at følgende emner
opprettes:
 Nytt emne i kartleggingsverktøy, RKBU Nord
4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner at følgende emner endres:
 HEL-3500 og HEL-3503 ved Master i barnevern, RKBU NORD
5. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner at følgende emner
opprettes:
 PSY-3023 og PSY-3024, IPS
Begrunnelse:
I forvaltningen av studieprogram og emner, er ansvaret delt mellom universitetsstyret,
universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning (UTA) og fakultetene. Universitetsstyret
vedtar universitets studieprogramportefølje, og oppretter og nedlegger studieprogram.
Fakultetet har således blant annet ansvar for å:
• opprette, legge ned og foreta endringer av enkeltemner
• fastsette studieplaner, herunder å se til at alle fakultetets studieprogrammer har
oppdaterte studieplaner som oppfyller gjeldende krav.
Helsefak ved Seksjon for utdanningstjenester har saksbehandlet fem saker vedrørende endringer i
studieprogramporteføljen til Helsefak for høsten 2015/vår 2016:
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side97
Endringene gjelder for følgende studieprogram/emner:
1. Opprettelse av nye emner i Distriktssykepleie ved Master i sykepleie, IHO
Instituttstyret ved IHO ønsker at følgende emner opprettes ved master i sykepleie, campus
Hammerfest:
 Distriktssykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp
 Distriktssykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende
behandling
 Distriktssykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling
Emnene opprettes og driftes innenfor eksisterende rammer ved campus Hammerfest og forventet
studiepoengsproduksjon inngår i 190 heltidsekvivalenter. Se vedlegg 1.
2. Endring av vurderingsform HEL-3005 Society, Culture and Public health, ISM
Eksamensform endres fra 6-timers digital skoleeksamen til hjemmeeksamen. Det er ønskelig at
endringen kan tre i kraft fra høsten 2015. Endringen er godkjent på fullmakt av instituttleder. Se
vedlegg 2.
3. Søknad om oppretting av nytt emne i kartleggingsverktøy, RKBU Nord
RKBU Nord ønsker å opprette et nytt valgfritt emne om kartleggingsverktøy i psykisk helse rettet
mot barnevernet. Emnet tilbys som valgfritt i mastergraden men kan også tas av andre kvalifiserte
studenter. Emnet er samlingsbasert og ønskes tilbudt fra januar 2016. Emnet inngår i ordinær drift
i master i barnevern og trenger ikke ekstraordinære ressurser. Se vedlegg 3.
4. Endring av emne HEL-3500/3503 ved master i barnevern, RKBU NORD
RKBU Nord ønsker å endre beskrivelsen for eksamen og arbeidskrav for begge emnene som en
del av det kontinuerlige forbedringsarbeid med master i barnevern. Den største endringen er at
Hel-3503 endrer eksamensform fra hjemmeeksamen til skoleeksamen. Se vedlegg 4.
5. Oppretting av to emnene PSY-3023/3024, IPS
Institutt for psykologi ønsker å opprette to nye emner på masterprogrammet i psykologi;
PSY-3024 UiT Autism Seminar. An Introduction to Autism Spectrum Disorders (10
studiepoeng) og PSY-3023 Forskningspraksis i psykologi (10 studiepoeng), fra og med høsten
2015. Se vedlegg 5 for emnebeskrivelser.
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side98
2
Saksbehandlere: Prodekan for utdanning Mari Wollf Skaalvik, rådgiver Kristine Vollnes Kjeldsen
og nestleder Reidar D. Arnesen, seksjon for utdanningstjenester
Vedlegg:
1
Opprettelse av nye emner i Distriktsykepleie ved Master i sykepleie, IHO
2
Endring av vurderingsform HEL-3005 Society, Culture and Public health, ISM
3
Søknad om opprettelse av nytt emne i Kartleggingsverktøy, RKBU Nord
4
Endringer på HEL-3500 og 3503 i masterprogram for barnevern, RKBU Nord
5
Oppretting av nye emner: PYS-2023/3024, IPS
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side99
3
Institutt for helse- og omsorgsfag
Arkivref.: 2014/5608
Dato: 20.01.2015
Det helsevitenskapelige fakultet
Ber om opprettelse av nye emner i Distriktsykepleie ved Master i sykepleie
Det foreslås opprettet tre nye emner i distriktsykepleie fra og med høsten 2015 ved Master i
sykepleie.
Emnene opprettes og driftes innenfor eksisterende rammer ved campus Hammerfest og forventet
studiepoengproduksjon inngår i 190 heltidsekvivalenter som angitt i sak IS-IHO 28-14.
Emnene har følgende titler:

Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp

Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling

Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling.
Saken er behandlet i programstyret for master i helsefag og master i sykepleie i møte 28.11.14.
Følgende vedtak ble fattet i sak PM 35-14 Opprettelse av emner i distriktsykepleie:
Programstyret ber om at følgende emner opprettes fra og med høsten 2015:
Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp
Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling.
Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling.
Emnene skal inngå i studieplan for master i sykepleie. Studieleder gis fullmakt til å
oppdatere studieplanen på master i sykepleie der de nye emnene inngår.
Studieleder tar kontakt med fagansvarlige på master og inviterer til orienteringsmøte om
saken.
Instituttstyret ved helse- og omsorgsfag godkjente opprettelsen av ovenfor nevnte emner i møte
11.12.14. Følgende vedtak ble fattet i sak IS IHO 51-14 Godkjenning av nye emner i
Distriktsykepleie ved Master i sykepleie:
Instituttstyret godkjenner opprettelsen av følgende nye emner i distriktsykepleie, fra og
med høsten 2015, i tråd med programstyrets vedtak.
 Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp
 Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende
behandling
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side100

Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling
Emnene skal inngå i studieplan for master i sykepleie. Studieleder gis fullmakt til å
oppdatere studieplanen på master i sykepleie der de nye emnene inngår.
Institutt for helse- og omsorgsfag ber Det helsevitenskapelige fakultet opprette følgende tre nye
emner ved Master i sykepleie fra og med høsten 2015:



Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp
Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling
Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling.
Vennlig hilsen
Vibeke Guddingsmo
kontorsjef
Nina Yvonne Lid Adamsen
førstekonsulent
Vedlegg:
1 Sak PM 35-14 Opprettelse av emner i distriktsykepleie
2 Oversendelsesbrev til programstyret
3 Foreslått emneplan i distriktsykepleie
4 Sak IS IHO 51-14 Godkjenning av nye emner i Distriktsykepleie ved Master i sykepleie
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side101
2
Revidert:
Emneplan i distriktsykepleie
19.11.2014
Fagfordypning distriktsykepleie
Specialization in Rural Nursing
Emneplan/Subject
40 Studiepoeng/Credits
Det helsevitenskapelige fakultet
Institutt for helse- og omsorgsfag, Campus Hammerfest
Side102
Ref:
Innhold
1
INNLEDNING.......................................................................................................................................................... 3
1.1
Opptakskrav...................................................................................................................................................... 3
1.2
Emnenes omfang.............................................................................................................................................. 3
1.3
Historikk............................................................................................................................................................ 3
1.4
Profil .................................................................................................................................................................. 4
1.6 Evaluering av studiet ............................................................................................................................................. 5
2
LÆRINGSUTBYTTE ETTER FULLFØRT FAGFORDYPNING ................................................................. 6
3
EMNENES INNHOLD OG FAGLIGE RELEVANS ........................................................................................ 7
4
5
6
3.1
Distriktsykepleie I, SYP 3009, 20 SP ........................................................................................................... 7
3.2
Distriktsykepleie II, SYP 3010, 1SP............................................................................................................. 7
3.3
Distriktsykepleie III, SYP 3011, 10 SP ........................................................................................................ 7
UNDERVISNINGS -, LÆRINGS - OG STUDIEFORMER ............................................................................ 8
4.1
Hovedprinsipper for læring ............................................................................................................................ 8
4.2
Lærings- og studieaktiviteter.......................................................................................................................... 8
EKSAMEN OG VURDERINGSORDNINGER ................................................................................................. 10
5.1
Mål for vurdering........................................................................................................................................... 10
5.2
Krav til studiedeltakelse................................................................................................................................ 10
5.3
Arbeidskrav .................................................................................................................................................... 10
5.4
Adgang til eksamen ....................................................................................................................................... 10
5.5
Generelle forhold ........................................................................................................................................... 10
5.6
Vurderingsuttrykk.......................................................................................................................................... 11
EMNEBESKRIVELSER ......................................................................................................................................... 14
6.1
Emnebeskrivelser........................................................................................................................................... 14
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side103
2
1 INNLEDNING
Fagfordypningen i distriktsykepleie er et kompetansehevende tilbud til sykepleiere som arbeider i
kommunehelsetjenesten. Målet er å møte kommunenes behov for spesialisert sykepleiefaglig
generalist kompetanse i hjem og på institusjoner, der tilgangen på tverrfaglige og spesialiserte
ressurser er begrenset. Fagfordypningen omfatter sykepleieutøvelse til akutt og kritisk syke, kronisk
syke, mennesker i rehabilitering og i lindrende omsorg, og er rettet mot det store spekteret av
utfordringer og muligheter som møter sykepleie i rurale områder under nær-arktiske forhold.
Fagfordypningen er organisert som deltids studie, samlingsbasert og IKT støttet. Studentene må ha
tilgang på dataverktøy. Fagfordypningen kan tas som et frittstående tilbud. Den kan også innpasses i
Masterstudiet i sykepleie ved UiT, Norges arktiske universitet, og fører da frem til mastergrad i
sykepleie.
1.1
Opptakskrav
Opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie, og minst et års klinisk praksis som sykepleier.
1.2
Emnenes omfang
Fagfordypningene utgjør til sammen 40 studiepoeng. Den er bygd opp av tre emner på 20, 10 og 10
studiepoengs omfang, der hvert emne bygger på de foregående. Hele fagfordypningen kan
gjennomføres i løpet av tre semester.
Studiet omfatter totalt ca. 5 uker samlinger på campus, IKT- støttede læringsformer og arbeidskrav
mellom samlingene, og selvstudier.
Forventet arbeidsmengde utgjør til sammen ca. 1120 timer i de tre emnene. Første semester (første
emne, 20 studiepoeng) utgjør ca. 560 timer. Andre og tredje semester er begge på 10 studiepoeng og
utgjør ca. 280 timer hver.
1.3
Historikk
Distrikts sykepleie som begrep er historisk sett kjent i Norge 1og Europa. Distrikts sykepleie er ikke
en stillingstittel med klart definerte arbeidsområder og ansvar. Distrikts sykepleier som
yrkesutøvelse har en fellesnevner i en arbeidskontekst som kjennetegnes ved geografisk spredt
befolkning, som kan bo avsidesliggende og er vanskelig tilgjengelig med tanke på reisetid og
framkomstmidler. Distrikts sykepleiere har et stort faglig ansvar og noen ekstra utfordringer i deres
eget nærmiljø. De kjenner ofte sine pasienter. De improvisere og veksler kontinuerlig (flere ganger
1
Sykdom Nord Norge før 1940.Elstad og Hamran. Fagbokforlaget 1940
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side104
3
daglig) mellom å utøve akutt sykepleie, rehabilitering, forebygging, lindrende behandling og
sykepleie til kronisk syke. Sykepleierne i distriktene i Nord-Norge jobber under nær- arktiske
forhold i en kontekst der kommunikasjons- og transportmulighetene plutselig kan bli begrenset eller
helt fraværende på grunn av værmessige-, geografiske- og teknologiske begrensninger. Vi velger å
knytter begrepet mot det som på nord amerikansk kalles Rural Nursing. Elementene i rural nursing
er studert og presentert i internasjonal forskningslitteratur gjennom årtider, først av Lee 2og Winters
3
. Vi søker vårt sykepleiefaglig grunnlagsfundamentet med støtte i disse. I forskningslitteraturen
presenteres rural nursing som et konsept med mange fasetter. Konteksten for sykepleieutøvelse er en
av dem; hva er rurale områder geografisk definert som, hvordan er befolkningstettheten pr kv.km
areal, hvordan er transportmulighetene inn og ut av området, hvordan er tilgangen til
spesialisthelsetjenester, hvor lang transporttid til sykehus mm. Definisjonen av rural nursing har
noen kjerneområder som sier noe om hvem pasienten er, hvem og hva sykepleieren er i forhold til
pasienten, familien og samfunnet og hvilke rammer sykepleieren har for utøvelsen av faget sitt.
Videreutdanning for sykepleie i distrikt er blant annet kjent fra England 4(The Queens Nursing
Institute). I Nord-Norge går distriktsykepleie i frivillig og offentlig regi mer enn hundre år tilbake.
1.4
Profil
Fordypningen i distriktsykepleie er et bidrag til å realisere universitetets arktiske profil. Den retter
seg til sykepleiere i kommunehelsetjenesten, og gir allsidig kompetanseheving på masternivå ut
fra behov for spesialisering i generell sykepleien på mindre steder og i bygder i nordområdene.
Samisk kultur og samfunnsforhold, spesielt når det gjelder helse og sykdom, er et viktig perspektiv i
fordypningen. Små steders kompleksitet, løsningsorientering, samhandlingskompetanse, logistiske
utfordringer og avstander til spesialisthelsetjenesten vil fokuseres. I profilen inngår at man skal
kunne studere der man bor. Det blir tatt i bruk IKT og læringsmetoder som fremmer refleksjon og
videreutvikling av klinisk kompetanse.
1.5 Undervisnings- og eksamensspråk
Det blir i hovedsak undervist på skandinaviske språk. Samisk kan benyttes når alle parter er
samiskspråklig. Engelsk kan bli benyttet.
Conceptual Basis for Rural Nursing, Helen Lee, Springer , NY 1998
Rural Nursing : Concepts,Theory and Practice. (editor) Charlene Winters Springer Publishing Company. 4.ed.
NY.2011
4
http://www.qni.org.uk/for_nurses/careers_in_nursing
2
3
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side105
4
Eksamensspråket er norsk (bokmål og nynorsk). Eksamensoppgaver utformes på engelsk og samisk
ved forespørsel.
1.6 Evaluering av studiet
Studenter og lærere evaluerer emneprogrammet fortløpende etter hver samlingsuke.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side106
5
2
LÆRINGSUTBYTTE ETTER FULLFØRT FAGFORDYPNING
De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene tydeliggjør hvilke fagspesifikke kunnskaper,
ferdigheter og generell kompetanse studenten skal ha etter fullført fagfordypning.
Læringsutbyttebeskrivelsene er et redskap i det pedagogiske arbeidet ved utdanningen, der et
konsistent samspill mellom læringsutbytte, innhold, læringsaktiviteter og vurderingsformer
tilstrebes.
Fordypningen i distriktsykepleie er et bidrag til robust handlingskompetanse hos sykepleiere i
kommunehelsetjenesten, med spesielt fokus på bygder og små tettsteder i nær- arktiske
områder. Hovedfokus er sykepleiernes muligheter til å fremme trygge, helhetlige pasientforløp for
pasienter med ulike lidelser, gjennom akutte og usikre faser, i krevende behandling i hjemmet, og i
oppfølgingen av den enkelte og familien over tid. Gjennom hele fagfordypningen vil det bli tatt
utgangspunkt i helhetlige pasientforløp. Samhandling mellom behandlingsnivåene vil stå sentralt.
Det blir også fokusert på sykepleietjenesten som beredskap for lokalsamfunnet når kriser og ulykker
inntreffer. Robust sykepleiekompetanse innebærer å kunne ta ansvar og samhandle over et stort
spekter, og utvikles ved å kombinere flere former for læring: trening på komplekse ferdigheter og
teknikker, fordypning i relevante naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige tema, faglige
diskusjoner og refleksjoner over erfaringer, og aktiv bruk av aktuell sykepleiefaglig
forsking. Tverrprofesjonell samhandling, prosedyretrening og simuleringstrening gjennomføres i alle
tre emnene i samlingene på Campus Hammerfest.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side107
6
3
3.1
EMNENES INNHOLD OG FAGLIGE RELEVANS
Distriktsykepleie I, SYP 3009, 20 SP
Emnet har hovedfokus på pasientforløp der akutte og kritiske tilstander oppstår, med kliniske
vurderinger, simuleringstrening og prosedyretrening. Det blir lagt vekt på sykepleie i komplekse,
ikke tilrettelagte situasjoner. Utfordringer og muligheter som kjennetegner distriktsykepleie, særlig i
nær- arktiske områder, blir belyst teoretisk og historisk.
Prosedyretrening og simuleringstrening gjennomføres i samlingene på Campus Hammerfest.
3.2
Distriktsykepleie II, SYP 3010, 1SP
I andre del vil vi ha fokus på forebygging og rehabilitering, på vekslingen mellom akutt og kronisk
sykdom og lindrende behandling. Prosedyretrening og simuleringstrening gjennomføres i
teorisamling på campus.
3.3
Distriktsykepleie III, SYP 3011, 10 SP
I tredje del vil vi løfte frem utfordringer ved kommunenes organisering, ledelse, økonomi,
forvaltning, fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling. Prosedyretrening og
simuleringstrening gjennomføres i teorisamling på campus.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side108
7
4
UNDERVISNINGS -, LÆRINGS - OG STUDIEFORMER
4.1
Hovedprinsipper for læring
Den pedagogiske tilretteleggingen vektlegger læring som prosess, ansvar for egen læring og
studentaktivitet, erfaringslæring, oppøving av kompetanse i refleksjon og kritisk tenking.
Fordypningsemnet har en praksis nær profil der studentenes egne erfaringer blir gjort til gjenstand
for refleksjoner gjennom fordypningen.
Hovedprinsippene er:
Studentaktivitet og ansvar for egen læring
Det forventes at studenten tar ansvar for og er aktiv i egen læringsprosess ved deltakelse på
samlinger ved studiestedet og ved selvstudier. Intensjonen er å bevisstgjøre og videreutvikle
studentens kompetanse og faglige bevissthet.
4.2
Lærings- og studieaktiviteter
Lærings- og studieaktiviteter er tilrettelagt etter en desentralisert struktur med studentaktiv læring og
IKT – støtte. Ved studiestart blir det etablert læringsgrupper, i studieforløpet blir det vekslet mellom
samlinger på campus og IKT-støttet arbeid i læringsgruppene mellom samlinger. Etter at studentene
har blitt kjent med hverandre og med lærerne i samlingene, anvendes de ulike læringsverktøyene i
Fronter til diskusjon og samarbeide om læringsstoffet. Prosedyretrening, mengdetrening og
scenarioutforming tar utgangspunkt i studentenes erfaringer og forutsetninger.

Arbeid i læringsgrupper: Studentene deles inn i mindre grupper som planlegges å være
permanent gjennom alle tre emner. Gruppenes størrelse og sammensetning kan endres
underveis hvis behov. Læringsgruppene samarbeider om tildelte arbeidsoppgaver, ofte
knyttet til studentstyrte kliniske seminar, litteraturseminar og ferdighetstrening. Det forventes
at studentene er aktive og gir rom for hverandres meninger. Det anbefales at studentene
skriver gruppekontakt som tydeliggjør samarbeidsformer, forventinger og plikter innad i
gruppa. Læringsgruppene etableres i første samling.

Simulering: Campus Hammerfest har et elektronisk simuleringsrom som i kombinasjon med
ikke elektroniske simuleringsarenaer anvendes for å nå læringsmålene i alle tre modulene.
Gjennom simulering gis det mulighet til å erfare og lære medisinske tilstander, teamarbeid,
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side109
8
ledelse og kommunikasjon. I simuleringen trener studenten på ulike praksisnære scenarioer
relatert til studentenes praksishverdag i samarbeid med studenter fra egen utdanning og
tverrprofesjonelt. Studentene skal delta på utvelgelse av hvilke prosedyrer og scenarioer de
vil delta på for å sikre at alle utvikler seg i forhold til hva de kan fra før.

Klinisk seminar: Læringsgruppene får tildelt oppgaver relatert til studiets temainnhold, ta
utgangspunkt i egne erfaringer fra praksis og jobbe med disse i forhold til pensumlitteratur
og aktuell forskning. Hver studentgruppe presenterer sitt arbeid i klinisk seminar, med en av
de andre studentgruppene som opponenter. Fremlegget avsluttes med en diskusjon i
studentgruppen og hvor faglærerne bidrar med innspill til ulike faglige perspektiv.

Litteraturseminar: Læringsgruppene får tildelt en fagartikkel eller et kapittel i en pensumbok,
som de jobber med og gjør en presentasjon av i litteraturseminaret. Gruppene legger opp til
diskusjon med de andre studentgruppene og faglærerne i seminaret.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): IKT er et viktig redskap i gjennomføringen
av studiet. Det forutsettes at studentene har grunnleggende datakunnskaper ved oppstart på
studiet, og aktivt bruker fronter, e – post og internett i tilknytningen til i kommunikasjon med
læringsgruppen, faglærere og studiestedet. IKT – kompetansen har stor betydning som grunnlag
for arbeidet som sykepleier, og elektroniske læringsverktøy vi anvender i studiet har mange
likhetspunkter med de verktøy som brukes i helsetjenesten.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side110
9
5
EKSAMEN OG VURDERINGSORDNINGER
5.1
Mål for vurdering
Vurdering av studentenes faglige og personlige utvikling gjennom fagfordypningen er en integrert
del av læringsprosessen og har både en pedagogisk og kvalitetsgodkjennende målsetting. Den
pedagogiske målsetting oppfylles gjennom fortløpende tilbakemeldinger på studieaktivitet,
refleksjon i klinisk seminar/litteraturseminar og ved debrifing etter simulering. Den
kvalitetsgodkjennende målsettingen oppfylles gjennom obligatoriske arbeidskrav og eksamener som
sikrer grunnlaget for kompetanseheving.
5.2
Krav til studiedeltakelse
Gjennomføring av arbeidskrav og eksamen.
5.3
Arbeidskrav
Arbeidskrav er arbeid som settes som vilkår for at studenten kan fremstille seg til eksamen. For å
kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle arbeidskravene gitt i
utdanningsforløpet. Disse kravene er beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav må gjennomføres
og godkjennes i den rekkefølge som framgår av emneplanene. Vurdering av arbeidskrav gjøres av
faglærer. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Vurderingen av arbeidskravet inngår
ikke i vurderingsgrunnlaget for eksamenen og oppgis ikke på karakterutskrift.
Kriterier for vurdering arbeidskrav framgår av emneplanen.
5.4
Adgang til eksamen
For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne må følgende kriterier være oppfylt:

Alle arbeidskrav knyttet til et emne må være godkjent.
Dersom disse kravene ikke er oppfylt vil det medføre endret studieprogresjon.
5.5 Generelle forhold
Forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø av 28. november 2013
http://tinyurl.com/ol2k2sh. Studentene er selv forpliktet til å orientere seg om eksamensreglementet.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side111
10
5.6
Vurderingsuttrykk
Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykk Bestått / Ikke bestått eller karakterskala
med seks trinn fra A til F, der A er beste karakter, og der karakteren F benyttes for ikke bestått.
Vurderingsformer og kontinuasjonsadgang beskrives under hvert emne i emnebeskrivelse i kapittel
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side112
11
Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F:
Symbol Betegnelse
A
Vurderingskriterier
Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og bruker kunnskaper (og
ferdigheter) på en presis og utmerket måte i gitte
pasientsituasjoner og i generelle helsefaglige spørsmål. Faglige
og etiske krav blir ivaretatt på en svært betryggende og
inkluderende måte. Kandidaten viser selvstendighet og kritisk
forståelse for faget og ansvarsområdet.
B
Meget god
Kandidaten viser svært gode kunnskaper og ferdigheter og
vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Faglig-etiske
krav blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte.
Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet.
C
God
Kandidaten viser gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer
og bruker disse forsvarlig og konsistent. Kandidaten kan gjøre
rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske utfordringer.
Studenten viser forståelse for viktige element i faget og
ansvarsområdet.
D
Brukbar
Kandidaten viser begrenset kunnskap og ferdigheter og kan til
en viss grad bruke kunnskapen forsvarlig. Kandidaten kan gjøre
rede for noen sentrale faglig-etiske utfordringer, men viser
mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for
viktige element i faget og ansvarsområdet.
E
Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskap og kan i begrenset grad
anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer kan gjengis,
men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset
forståelse for faget og ansvarsområdet.
F
Ikke bestått
Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke
anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer synliggjøres
ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets
ansvarsområde.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side113
12
Når Bestått / Ikke bestått benyttes som vurderingsuttrykk legges det til grunn for Bestått at studenten
viser gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Studenten
kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske utfordringer. Studenten viser forståelse for
viktige element i faget og ansvarsområdet. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og
læringsutbyttebeskrivelse for den enkelte praksisperioden er vurderingskriteriene nærmere presisert.
For arbeidskrav benyttes vurderingsuttrykk Godkjent / Ikke godkjent.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side114
13
6
EMNEBESKRIVELSER
Emnene er inndelt i tre på hhv 20,10 og 10 SP.
Hvert emne benevnes med egen kode og beskrives i forhold til emnetype, omfang,
forkunnskapskrav, faglig innhold, læringsutbytter, læringsformer og aktiviteter, eksamen og
vurdering, utsatt / kontinuasjonseksamen, arbeidskrav, undervisnings- og eksamensspråk, pensum og
andre bestemmelser.
6.1 Emnebeskrivelser
Navn
Distrikts sykepleie del I: Akutte og kritiske pasientforløp
Emnekode og
SYP 3009
emnenivå
Emnetype
Emnet kan tas som enkeltemne, og gir adgang til opptak på emnet
Distriktsykepleie II (SYP-3010).
Full fagfordypning utgjøres av emnene Distriktsykepleie I, II og III.
Fagfordypningen kan da innpasses i masterstudiet i sykepleie (SYP3000).
Omfang
20 studiepoeng
Forkunnskapskrav
Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie, ett års klinisk praksis som
sykepleier.
Faglig innhold
Fordypning innenfor generalist sykepleie gjennom helhetlige
pasientforløp der akutte og kritiske tilstander oppstår.
Distriktsykepleie i teoretisk og historisk perspektiv nasjonalt og
internasjonalt, med vekt på nær- arktiske områder.
Prosedyretrening og simulering.
Læringsutbytte
Studenten skal etter bestått emne:
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side115
14
Ha spesialisert og inngående kunnskap innen akutte og kritiske pasientforløp.
Ha utviklet inngående ferdigheter i klinisk undersøkelse av pasient.
Ha spesialiserte kunnskaper om patofysiologi med fokus på pankreas, hjerte,
sirkulasjon, nyre, lunger, hjerne og ved sammensatte sykdommer
Ha fordypnings kunnskaper om steril teknikk ved ulike prosedyrer.
Kunne nytte denne kunnskapen i observasjon/overvåking og behandling av
pasienter, og i selvstendige vurderinger og prioriteringer i akutte situasjoner
for så å handle raskt og forsvarlig innenfor eget kompetanse- og
funksjonsområde.
Kunne formidle faglige vurderinger muntlig og skriftlig, og delta i
beslutningsprosesser. Kunne ta del i og argumentere etisk når det gjelder
pasientbehandling og pleie.
Ha inngående kunnskap om relevante kulturelle, historiske og sosiologiske
forhold i rurale, arktiske strøk, samt oppnådd økt kulturforståelse og kompetanse for å kunne imøtekomme pasienter med vekt på samiske samfunn
og kulturforhold
Kunne begrunne, drøfte og vurdere distrikts sykepleierens ansvar for pasienter
med akutte og sammensatte lidelser, og deres pårørende gjennom det kliniske
forløpet
Ha inngående kunnskap om hvordan trygge pasientforløpene gjennom bedre
samhandling mellom behandlingsnivåene
Kunne videreformidle denne kunnskapen og slik bidra til robust
sykepleiekompetanse og styrket sykepleieidentitet i distriktene
Ha inngående kunnskaper om demografiske forhold og sykdomsforhold av
relevans for kommunehelsetjenesten i nordområdene.
Ha utviklet handlingskompetanse for må kunne yte sykepleie ved ulykker,
katastrofer og kriser i lokalsamfunn under nær- arktiske forhold
Kunne kommunisere sikkert under komplekse og ustabile forhold
Ha kunnskap om, og kunne anvende relevant forskning i klinisk arbeid
Læringsformer og
Ressursforelesninger. Streaming. Kliniske seminarer. Læringsgrupper. Trening
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side116
15
aktiviteter
på praktiske prosedyrer. Simulering. IKT. Selvstudier. Fronter aktiviteter.
Arbeidskrav
Klinisk seminar. Opposisjonsarbeid.
Karakter: Godkjent-ikke godkjent
Eksamen og
Refleksjonsoppgave med utgangspunkt i arbeidskrav til klinisk seminar.
vurdering
Skriftlig, 3500 ord. Karakter: Bestått-ikke bestått
Valgfri pensumliste på 300 sider legges ved refleksjonsoppgaven.
Utsatt /
Påfølgende semester og år.
kontinuasjonseksamen
Undervisnings- og
Det blir i hovedsak undervist på skandinaviske språk. Samisk kan benyttes når
eksamensspråk
alle parter er samiskspråklig. Engelsk kan bli benyttet.
Testspråket er norsk. Samisk kan benyttes når alle parter er samiskspråklig.
Pensum
Pensum ligger i fronter. ca. 700 sider. I tillegg kommer 300 sider valgfri
litteratur knyttet til eksamen.
Liste over ressurslitteratur legges i Fronter
Andre bestemmelser
Navn
Distriktsykepleie II. Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende
behandling.
Emnekode og
SYP-3010
emnenivå
Emnetype
Emnet inngår i fagfordypningen i distriktsykepleie og bygger på emnet
Distriktsykepleie I (SYP-3009)
Omfang
10 studiepoeng
Forkunnskaps-
Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Bestått eksamen i emnet
krav
Distriktsykepleie I (SYP-3009)
Faglig innhold
Forebyggende, rehabiliterende og kroniske perspektiver i forhold til pasienter med
sammensatte behov i ulike faser av sykdom og pleiebehov i
kommunehelsetjenesten.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side117
16
Pasientforløp som medfører varige endringer i livet.
Sykepleieutøvelse i veksling mellom akutte, kroniske og langvarige ustabile
pasientforløp og ulike behandlingsnivå.
Læringsutbytte
Studenten skal etter bestått emne:
Ha kunnskap om spesialisert sykepleieutøvelse i hjemmet til pasienter og i møte
med familie og nettverk
Ha handlingskompetanse i håndtering av flere scenarioer på samme tid
Ha utvidet forståelse for demografi, små steders sosiologi og lokalkunnskap om
området hun/han utøver sykepleie i
Ha fordypet innsikt i sykepleieutøvelse spesielt til samiske pasienter men og til
pasienter som har en annen kulturell tilhørighet enn sykepleieren selv
Fordypet kunnskap om ulike kroniske lidelser, kombinasjonslidelser, lindrende
pleie- og behandling
Fordypet kunnskap i farmakologi, intoksikasjon og samvirke mellom
medikamenter
Fordypet kunnskap i postoperativ sykepleie, rehabilitering, smertebehandling og
utøve lindrende sykepleie ved livets slutt
Ha fordypning i farmakologi med relevans for medikamentell behandling i
hjemmet
Læringsformer
Ressursforelesninger. Arbeide i læringsgrupper. Klinisk seminar.
og aktiviteter
Opposisjonsarbeid. Simulering. Praktiske prosedyrer (PPS). IKT-støtta
læringsaktiviteter. Streaming. Selvstudier. Fronter aktiviteter
Arbeidskrav
Klinisk seminar og opposisjon. Godkjent –ikke godkjent
Eksamen og
Arbeidsoppgave med muntlig fremlegg på nett- videokonferanse/Skype/andre IKT
vurdering
verktøy. Karakter: Bestått-ikke bestått.
Utsatt /
Eksamen påfølgende semester ellet år.
kontinuasjonseks
amen
Undervisnings-
Det blir i hovedsak undervist på skandinaviske språk. Samisk kan benyttes når alle
og
parter er samiskspråklig. Engelsk kan bli benyttet.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side118
17
eksamensspråk
Testspråket er norsk. Samisk kan benyttes når alle parter er samiskspråklig.
Pensum
Pensumliste for emnet legges i Fronter. 500 sider
Praksis
Det inngår ikke praksis i emnet
Navn
Distriktsykepleie III Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning,
ledelse, fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling
Emnekode og
SYP-3011
emnenivå
Emnetype
Emnet er det tredje og avsluttende i fagfordypningen i distrikts sykepleie, og
kan bare tas etter at de to foregående emnene er bestått. Fullført fagfordypning
(Distriktsykepleie I, II og III) gir innpass i masterstudiet i sykepleie (SYP
3000)
Omfang
10 studiepoeng
Forkunnskapskrav
Bestått eksamen i Distriktsykepleie I og II
Faglig innhold
Utfordringer ved kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling.
Fokus på kommuneøkonomi, interkommunal organisering, samhandling og
ledelse av pleie- og omsorgstjenester i distriktene.
Seminarer med ledelses- og fagutviklingsfokus.
Krisehåndtering, lokalsamfunnsperspektiv.
Læringsformer og
Arbeide i læringsgrupper. Ressursforelesninger. Klinisk seminar.
aktiviteter
Opposisjonsarbeid. Simulering. Praktiske prosedyrer (PPS). Streaming. Bruk
av ulike læringsverktøy i Fronter. Andre IKT verktøy.
Læringsutbytte
Student skal etter gjennomført emne:
Ha inngående forståelse for Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester,
forvaltningsloven og organisering og forvaltning av de tilgjengelige ressursene i
kommunene.
Kunne gi en begrunnet beskrivelse av pasientenes rett til behandling på ulike
helseomsorgsnivåene; kommunens tilbud, spesialisthelsetjenestetilbudet og
innenfor frivillighetstilbudet.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side119
18
Beherske tilgjengelige IT-verktøy i kommunehelsetjenesten og definere
sykepleiens rolle innenfor tverrfaglig, interkommunalt samarbeid,
samhandlingssystemer, telematikkbruk og i dokumentasjonssystemer
Kunne forstå hvordan globale risikoforhold påvirker små lokalsamfunn og
sykepleietjenesten
Kunne iverksette smittevern, beherske og kvalitetssikre prosedyrer og rutiner
for smittevern på alle nivå
Være i stand til drive kunnskapsutvikling, fagutvikling, faglig ledelse i en
kommune
Ha forståelse for sin rolle i et flerkulturelt arbeidsfellesskap.
Være en reflektert, kritisk og analytisk diskusjonspartner når det gjelder
helsepolitikk, tildeling av pleie-og omsorgsytelser og helseøkonomi
Ha inngående kunnskap om offentlige forvaltings system i pleietjenesten,
pasient rettigheter og kunne hjelpe pasienten i fortolkning av vedtak,
ankemuligheter og reiseplanlegging
Arbeidskrav
Klinisk seminar og opposisjon. Karakter: Godkjent –ikke godkjent.
Eksamen og
En ukes hjemmeeksamen (3500 ord) på selvvalgt problemstilling, der
vurdering
studenten fordyper seg i utfordringer og muligheter i utøvelsen av distrikts
sykepleie. Selvvalgt pensum og emnenes pensum benyttes. Valgfritt om en
skriver i gruppe eller alene.
Utsatt /
Det arrangeres en utsatt eksamen og / eller kontinuasjonseksamen.
kontinuasjonseksamen
Undervisnings- og
Det blir i hovedsak undervist på skandinaviske språk. Samisk kan benyttes når
eksamensspråk
alle parter er samiskspråklig. Engelsk kan bli benyttet.
Pensum
Pensumliste for studieenheten legges i Fronter. 500 sider.
Praksis
Det inngår ikke praksis i emnet.
UiT Norges arktiske universitet
Sentralbord: 784 50674
[email protected]
N-9616 Campus Hammerfest
Faks: 784 11446
www.uit.no
Side120
19
Om opprettelse av fordypningsemner (40SP) innen Distriktsykepleie (Master i
sykepleie)
Arbeidsgruppen bestående av Ingunn Elstad, Gudrun Nilsen og Grete Mehus fikk i mandat av
instituttleder og leder av programstyret for masterprogrammene, i oppdrag å utforme en
studieplan for fordypningsemner i distriktsykepleie på masternivå.
Arbeidsgruppen oversender herved utarbeidet studieplan og søker støtte i programstyret til at
fordypningsemnene opprettes som et studietilbud ved campus Hammerfest fra høsten 2015.
Forslag til vedtak:
Studieplanen i fordypningsenhetene i Distriktsykepleie godkjennes. Studiet utlyses våren
2015, med oppstart ved Campus Hammerfest høsten 2015, under forutsetning om at der er
flere enn 10 studenter som takker ja til studietilbudet.
Vedlegg 1.
Emneplan i distriktsykepleie
1
Side121
Til Programstyret for masterutdanningene,
Leder Inger Marie Holm.
IHO, UiT
Hammerfest 19.11.2014
Opprettelse av fordypningsemner innenfor Master i sykepleie som omhandler Distrikts
sykepleie.
Historisk og politisk bakteppe:
Finnmark sykepleierskole ble etablert i 1960 etter at Røde Kors hadde hatt desentraliserte kull
her noen år. Før 1994 og etter at vi ble fusjonert med Høgskolen i Finnmark hadde vi
videreutdanning av spesialsykepleiere til sykehusene (AOIB inntil 2004), samt
videreutdanning i veiledning (10SP), Eldreomsorg (60), Psykisk helse (60SP), Akuttsykepleie
(60SP) og Smerteutdanning (30SP). Vi har alltid utlyst videreutdanningene med forbehold om
oppstart med ønske om et minimums antall studenter på 12-20.
Etter fusjonen med UiT ble utlysningene av videreutdanninger for sykepleiere i Finnmark
stoppet. I felles politisk plattform for fusjons ligger en erklæring om at en skal se på om det er
fagområder en kan samkjøre og om det er nye studietilbud som kan utvikles i tråd med behov
for kompetanseoppbygging i Universitetets nedslagsfelt.
Et møte med Hammerfest kommune 27. februar angående deres kompetanseutviklingsbehov i
forhold til implementering av samhandlingsreformen utløste behov for å se på om
Universitetet kunne tilby en fagfordypning innrettet mot dette behovet. I styringsdialogmøtet
med dekanatet 14.mars ble vi enige om å starte et arbeid med å utvikle en fagfordypning som
kan imøtekomme kompetanseutviklingsbehovet hos sykepleiere i kommunene. Det ble
utarbeidet et mandat, søkt midler og opprettet en arbeidsgruppe til arbeidet. Det ble bevilget
SAK midler til arbeidet.
I tillegg er vi informert om at kommuner i Troms også har etterspurt en fagfordypning som
imøtekommer kompetansebehovet relatert til samhandlingsreformenes utfordringer.
Fagfordypningen i distriktssykepleie skal kunne innpasses i Master i sykepleie og er et tilbud
om en sykepleiefaglig fordypning som møter kommunenes behov i dag og som strekker seg ut
av sentrum, mot distriktene og de utfordringer som ligger der.
Arbeidsgruppen har gjennomført en Work Shop med 12 fag- og sykepleieledere fra
kommuner i Troms og Finnmark. I Work Shopen ble behovet for en styrket sykepleiefaglig
generalist fordypning fremhevet fra praksisfeltet. Innhold og læringsbehov ble konkretisert
gjennom fremlegg og diskusjoner.
Flere kommuner har gjort klar intermediære enhet for pasienter som kommer fra sykehus og
de tilbyr lindrende behandling på høyt nivå i hjemmetjenesten. De har og pasienter med
respirasjonsstøttende behandling, de har rus og psykiatritjeneste som jobber både
2
Side122
forebyggende og behandlende. Alle kommunene har både hjemmeboende pasienter og
pasienter i institusjoner med sammensatte lidelser. Disse pasientgruppene veksler mellom det
å være i rolige, kroniske faser og tilbakevennende akutte sykdomsutbrudd. Fordypningsemnet
tar sikte på å styrke og utvikle sykepleierens kompetanse og handlingsberedskap til å forholde
seg til akutt og kroniske syke mennesker i kommunehelsetjenesten på en god og trygg måte,
og utvikle avansert sykepleiefaglig og medisinsk faglig innsikt.
Fagfordypning i Distrikts sykepleie:
Distrikts sykepleie som begrep er historisk kjent i Norge og Europa1. Distrikts sykepleie er
ikke en stillingstittel men betegner sykepleie som yrkesutøvelse i en arbeidskontekst som
kjennetegnes ved at sykepleierne kjenner pasientene godt, pasienten kjenner sykepleieren
godt. Befolkningen er ofte geografisk spredt, til dels bor de avsidesliggende og
tilgjengeligheten til helsetjenester kan være vanskelige på grunn av reisevei, fremkomstmidler
og værforhold. Distrikts sykepleiere har et bredt faglig ansvar, de improviserer og veksler
kontinuerlig (flere ganger daglig) mellom å utøve akutt sykepleie, rehabilitering, forebygging,
lindrende behandling og sykepleie til kronisk syke. De jobber ofte uten tverrfaglig støtte
apparat, uten spesialkunnskap og uten en nærværende spesialisthelsetjeneste.
Sykepleierne i distriktene i Nord-Norge jobber under nær- arktiske forhold i en kontekst der
kommunikasjons- og transportmulighetene plutselig kan bli begrenset eller helt fraværende på
grunn av geografiske-, værmessige- og teknologiske begrensninger. Vi velger å knytter
begrepet mot det som i Nord –Amerika kalles Rural Nursing. Elementene i rural nursing er
studert og presentert i internasjonal forskningslitteratur gjennom årtider, først av Lee 2og
Winters 3, der vi søker vårt sykepleiefaglig grunnlagsfundamentet. I forskningslitteraturen
presenteres rural nursing som et konsept med mange fasetter. Definisjonen av rural nursing
har noen kjerneområder som sier noe om hvem som er pasienten, hvem og hva sykepleieren
er i forhold til pasienten, familien og samfunnet og hvilke rammer har sykepleieren for
utøvelsen av faget sitt.
Forskningsgruppen Rural and Remote Nursing and Healthcare vil knytte masterstudentene til
sine arbeider og utvikling av nye prosjektideer.
Emnefordypningen skal reflektere dette på en måte som gjør sykepleierne i studiet bedre i
stand til å fungere under disse rammene og for at de skal få reflektert over sine erfaringer for å
kunne spesialisere seg faglig og klinisk, slik at de kan være robuste distrikts sykepleiere
innenfor denne konteksten som allerede er deres arbeidskontekst. Emnene skal gi dem
simuleringstrening, dypere patofysiologisk forståelse for kroniske og akutte tilstander. De skal
trene på simulerte, komplekse situasjoner som skal gi dem handlingskompetanse innenfor den
rollen de har i sin kommune. Det legges opp til tverrprofesjonell samhandling på
simuleringslabben ved blant annet at medisinerstudentene ved campus Hammerfest inviteres
til å delta. Vi skal benytte Informasjons og kommunikasjons teknologi i
emnegjennomføringen i og mellom samlingsukene på campus Hammerfest.
1
Sykdom Nord Norge før 1940, kap. 7 Elstad og Hamran. Fagbokforlaget, 2006
Conceptual Basis for Rural Nursing, Helen Lee, Springer , NY 1998
3
Rural Nursing : Concepts,Theory and Practice. (editor) Charlene Winters Springer Publishing Company. 4.ed.
NY.2011
2
3
Side123
Samfunnets behov for den typen fagfordypning:
Kommunene i Troms og Finnmark har mange av de samme utfordringene. De skal dekke et
bredt, fag spesifikt behov som innebærer behandling, pleie, rehabilitering og forebygging
innenfor mange kliniske områder. De har ikke muligheter til å rekruttere en sykepleier med
fordypning i hvert av de overfornevnte fagområdene, det har de heller ikke stillingsbudsjett
til. Etter Work Shop med fagansvarlige og ledende sykepleier fra distriktene i Finnmark og
fremkom det at sykepleiere i distriktene allerede i dag jobber bredt, med klinisk erfaring fra
flere spesialistfelt. De erkjenner å må kunne litt av hvert uten å ha full fagfordypning i alle
kliniske felt. Dette er en del av distriktsykepleierens natur. Samhandlingsreformen initierer at
småkommuner skal samarbeide om tilbudet som skal gis utenfor spesialisthelsetjenesten. En
fagfordypning til distriktets sykepleiere kan være en arena for utvikling av nettverkssamarbeid på tvers av kommunene. Det vil også bli fokusert på tverrprofesjonell samhandling
på tvers av behandlingsnivåene.
Promoterings- og rekrutteringsplan:
Arbeidet med fagfordypningen er allerede promotert gjennom en 2 dagers Work-Shop på
Skaidi med fag- sykepleieledere fra Nord Troms og Finnmark. Emnene vil og promoteres i
direkte møte med rådmenn, etatsledere og ordførere på politiske rådsmøter i fylkene.
Kompetanse, gjennomføringsevne og ressurser:
Ved Campus Hammerfest har vi den nødvendige kompetanse og fasiliteter til å gjennomføre
disse emnene. Vi er i tilsetningsprosess på en engasjementstilling (2 års- stilling) som skal
avlaste det vitenskapelige miljøet slik at de kan benyttes til emnegjennomføring. Professor
Ingunn Elstad, 1.amanuensis Grete Mehus og Gudrun Nilsen vil være sentral i
gjennomføringen av emnene. På Campus Hammerfest besittes stor kompetanse på bruk av
IKT i undervisningssammenheng og vi vil ha fleksible løsninger på studiet som kan bidra til
rekruttering av kandidater som kan kombinere studier og jobb.
Studieforløpet til master i sykepleie, IHO, UiT. Med fagfordypning i Distrikts sykepleie.
1.semester
2.semester Fagfordypning i Distrikts sykepleie 20 studiepoeng, del 1, (SYP- 3009)
3.semester
Fagfordypning i Distrikts sykepleie del
2, (SYP-3010) 10SP
4.semester
Fagfordypning i Distrikts sykepleie del
3(SYP-3010) 10 SP.
5.semester
6.
semester
4
Side124
Vi ønsker studiet utlyst for høsten 2015 med oppstart i september og med følgende
progresjon. I semesteret inngår samlingsuker, mellomarbeid, gjennomføring av arbeidskrav
og eksamen.
1-semester
septemberdesember
2015
2.semester
mars –mai
2016
3.semester
Juni-august
2016
Fagfordypning i Distrikts sykepleie 20 studiepoeng, del 1, (SYP- 3009)
Fagfordypning i Distrikts sykepleie del 2, (SYP-3010) 10SP
Fagfordypning i Distrikts sykepleie del 3(SYP-3010) 10 SP.
Da vil de som ønsker det starte på master i sykepleie høsten 2016 og ta resterende program,
samt avsluttende masteroppgave 5.-6.semester på 40 SP.
Med bakgrunn i dette ønsker vi støtte fra programstyret for opprettelse av fordypningsemnet
på Campus Hammerfest på 40 studiepoeng innen Distrikts sykepleie, som kan innpasses i
master i sykepleie.
Med hilsen
Grete Mehus, vikarierende ass. instituttleder IHO, Campus Hammerfest
Gudrun Nilsen, 1.amanuensis Campus Hammerfest
Ingunn Elstad professor, Campus Hammerfest
5
Side125
Institutt for helse- og omsorgsfag
Arkivref: 2014/5608 ANA026
Dato: 04.12.2014
Sak 51-14
SAK IS IHO 51-14
Til:
Instituttstyret ved IHO
Møtedato:
11.12.2014
SAK IS IHO 51-14 Godkjenning av nye emner i Distriktsykepleie ved
Master i sykepleie
En arbeidsgruppe bestående av Ingunn Elstad, Gudrun Nilsen og Grete Mehus har utarbeidet en
emneplan for fordypningsemner i distriktsykepleie knyttet til master i sykepleie. Det foreslås
opprettet tre nye emner knyttet til programmet.
Saken ble behandlet i programstyret for master i helsefag og master i sykepleie den 28.11.2014 i
SAK PM 35-14. Saksfremlegget til programstyret er vedlagt her. Referatet fra
programstyrebehandlingen blir ettersendt så snart det er klart.
Emnene opprettes og driftes innenfor eksisterende rammer ved campus Hammerfest og forventet
studiepoengproduksjon inngår i 190 heltidsekvivalenter som angitt i sak IS-IHO 28-14.
Forslag til vedtak:
Instituttstyret godkjenner opprettelsen av følgende nye emner i distriktsykepleie, fra og med
høsten 2015, i tråd med programstyrets vedtak.



Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp
Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling
Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling
Emnene skal inngå i studieplan for master i sykepleie. Studieleder gis fullmakt til å oppdatere
studieplanen på master i sykepleie der de nye emnene inngår.
Gyrd Thrane
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side126
Vedlegg:
1
Sak PM 35-14 Opprettelse av emner i distriktsykepleie
2
Oversendelsesbrev til programstyret
3
Foreslått studieplan i distriktsykepleie
Avstemning i møtet 11.12.2014:
Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Instituttstyret godkjenner opprettelsen av følgende nye emner i distriktsykepleie, fra og med
høsten 2015, i tråd med programstyrets vedtak.
 Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp
 Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling
 Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse,
fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling
Emnene skal inngå i studieplan for master i sykepleie. Studieleder gis fullmakt til å oppdatere
studieplanen på master i sykepleie der de nye emnene inngår.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side127
2
Institutt for helse- og omsorgsfag
Arkivref: 2014/5608 TVA010
Dato: 21.11.2014
Sak 35-14
SAK PM 35-14
Til: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie
Møtedato: 28.11.2014
Sak PM 35-14 Opprettelse av emner i distriktsykepleie
Det vises til plan for fordypningsemner i distriktsykepleie og redegjørelse for opprettelse av
emnene.
Arbeidsgruppen bestående av Ingunn Elstad, Gudrun Nilsen og Grete Mehus har
utarbeidet en plan for fordypningsemner i distriktsykepleie knyttet til master i sykepleie.
Det foreslås opprettet tre nye emner knyttet til programmet:
Distriktsykepleie I, SYP 3009, 20 SP
Emnet har hovedfokus på pasientforløp der akutte og kritiske tilstander oppstår, med
kliniske vurderinger, simuleringstrening og prosedyretrening. Det blir lagt vekt på
sykepleie i komplekse, ikke tilrettelagte situasjoner. Utfordringer og muligheter som
kjennetegner distriktsykepleie, særlig i nær- arktiske områder, blir belyst teoretisk og
historisk.
Prosedyretrening og simuleringstrening gjennomføres i samlingene på Campus
Hammerfest.
Distriktsykepleie II, SYP 3010, 1SP
I andre del vil vi ha fokus på forebygging og rehabilitering, på vekslingen mellom akutt
og kronisk sykdom og lindrende behandling. Prosedyretrening og simuleringstrening
gjennomføres i teorisamling på campus.
Distriktsykepleie III, SYP 3011, 10 SP
I tredje del vil vi løfte frem utfordringer ved kommunenes organisering, ledelse, økonomi,
forvaltning, fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling. Prosedyretrening og
simuleringstrening gjennomføres i teorisamling på campus.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side128
Forslag til vedtak:
Programstyret ber om at følgene emner opprettes fra og med høsten 2015:
Distriktsykepleie del 1: Distrikts sykepleie del I: Akutte og kritiske pasientforløp
Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling
Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse, fagutvikling,
global helse, smittevern og samhandling
Emnene skal inngå i studieplan for master i sykepleie. Studieleder gis fullmakt til å oppdatere
studieplanen på master i sykepleie der de nye emnene inngår.
Saksbehandler: Inger Marie Holm
–
Vedlegg:
1
Oversendelsesbrev til programstyret
2
Foreslått studieplan i distriktsykepleie
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side129
2
Institutt for samfunnsmedisin
Arkivref.: 2014/1724
Dato: 18.12.2014
Det helsevitenskapelige fakultet
Oversendelsesbrev - Endring av vurderingsform HEL-3005 Society,
Culture and Public health
Vedlegg: Sak ISM-prog 23-14 Endring av eksamensform HEL-3005 Society, Culture and Public Health
Programstyret for Master Public Health vedtok følgende på programstyremøte 23. 10. 2014:
Eksamensform endres fra 6-timers digital skoleeksamen til hjemmeeksamen. Emneleder
bes foreslå skrivetid, omfang og andre formalia. Administrasjonen avklarer hvor snarlig
endringen kan innføres. (ISM-prog 23-14)
Følgende endring vil fremgå under vurderingsform i emnebeskrivelsen:
Tidligere:
Exam: The final exam consists of a six hours written university based digital exam. The
exam will be held using computers through Fronter exam module (unless otherwise
stated). Students must have delivered and gotten the obligatory assignment approved
before taking the exam. Students can write the exam in Norwegian, Swedish, Danish or
English. Grading scale: A-E equals passed, F equals failed. There will be organized a resit examination if a student fails the course. Students with valid absence from exam will
be offered a re-scheduled examination.
Ny beskrivelse av eksamen:
Exam: The final exam consists of an individual take home exam on a given topic. The
writing time is 1 week and the text should not exceed 2500 words including references.
The exam is to be handed in through Fronter if not otherwise stated. Students must have
delivered and gotten the obligatory assignment approved in order to be able to take the
exam. Students can write the exam in Norwegian, Swedish, Danish or English. Grading
scale: A-E equals passed, F equals failed. There will be organized a re-sit examination if
a student fails the course. Students with valid absence from exam will be offered a rescheduled examination.
Saken er fulgt «Prosedyrer for oppfølging av universitetets kvalitetssikringssystem ved Helsefak»
del 3 punkt 6.1–3 «Emner – endring». Emnets læringsmål er tatt med i vurderingen av emneleder
når ny vurderingsform ble foreslått.
Det er ønskelig at endringen kan tre i kraft fom. høsten 2015. Etter §24 i Eksamensforskriften vil
det til aktuelle studenter gis anledning å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom
studenten har påbegynt emnet før den nye ordningen trådte i kraft.
Instituttleder ISM Magritt Brustad har godkjent programstyrets vedtak på fullmakt. (2014/1724-6)
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side130
Institutt for samfunnsmedisin ber Det helsevitenskapelige fakultet godkjenne endringen og
informere UTA om at vurderingsform i FS må endres. Emnebeskrivelsen oppdateres av
studieadministrasjonen ved ISM etter vedtak fra fakultetet.
Vennlig hilsen
Tor Gisle Lorentzen
førstekonsulent
–
[email protected]
77 64 69 24
–
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side131
2
Institutt for samfunnsmedisin
Arkivref: 2014/1724 TGL022
Dato: 16.09.2014
Sak ISM-prog 23-14
SAK ISM-prog 23-14
Til:
Programstyret MPH
Møtedato:
23. 10. 2014
Sak ISM-prog 23-14 Endring av eksamensform HEL-3005 Society,
culture and public health
Eksamensformen på emnet har de siste årene vært en 6-timers skoleeksamen utført på PC med
noe pensummateriale som tillatte hjelpemidler.
Fra emnebeskrivelsen:
Exam: The final exam consists of a six hours written university based digital exam. The exam will
be held using computers through Fronter exam module (unless otherwise stated). Students must
have delivered and gotten the obligatory assignment approved before taking the exam. Students
can write the exam in Norwegian, Swedish, Danish or English. Grading scale: A-E equals passed,
F equals failed.
De siste årene har tilbakemeldingene studentene vært negativ til eksamensformen på emnet:
Fra 2013 evalueringen:
As reported by the students last year, having the exam in HEL-3005 Society, culture and public
health as a school exam was an issue. The students felt that both the content of the course and the
form of the exam questions were better suited to a home exam. Alternatively having the exam
questions more adjusted to the fact that this was a school exam would be preferred.
Fra 2012 evalueringen:
The format of the exam must be taken into consideration when the exam questions are made.
Students felt that HEL-3005 exam questions were made for a home exam, while it actually was a 6
hour school exam. The topics of this course also makes it more natural to have a home exam.
Det ble etterlyst innspill fra studenter og fagledelse til denne saken.
Studentrepresentant 2013-kullet Ingvild Hersoug Nedberg:
Hei, jeg er veldig for å endre eksamensform til hjemmeeksamen. Denne eksamensformen passe
bedre til pensumlitteraturen og studenten kunne få vist mer hva de har lært i løpet av semesteret.
Studentrepresentant 2012-kullet Veronika Dolores Nordskag:
Jeg har egentlig ikke noe nytt å komme med, men jeg tenker at det kan gi bedre læringsutbytte av å
ha hjemmeeksamen i HEL-3005. Da vil man få litt bedre tid til å sette seg godt inn i de
sosiologiske begrepene og fordype seg i relevante temaer. Man får det også gjennom å gjøre
innleveringsoppgaven. Men som med etikken, omfatter HEL-3005 mange teorier og det er lagt opp
til at man skal diskutere de opp mot gitte problemstillinger.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side132
Tidligere emneleder Olaug Lian skrev dette i sin evaluering av emnet høsten 2010, noe som førte
til at eksamen i årene etter har vært holdt som 6-timers digital skoleeksamen:

Mangelfull bruk av Fronter blant studenter, de registrerer seg sent og de leverer ikke
oppgavene som forutsatt på Fronter. Så mye som 1 av 5 studenter har problemer her.
Hele 5 sendte første skriftlige bidrag direkte til kursleder, for eksamen var tallet 3. En
leverte ikke lesbar fil, og måtte purres 4 ganger før lesbar fil ble levert (dagen etter
utlevering av eksamen). Dette gir merarbeid fordi kursleder da må inn i Fronter for å
lagre dokumentene der, og det medfører fare for feil. Vi har i år en vanskelig sak i så
måte: En student som ikke leverte hjemmeoppgaven har levert eksamen, til tross for at
vedkommende ikke fyller kravene. Påstår selv å ha sendt obligatorisk hjemmeoppgave på
epost men verken studiekonsulenten eller jeg har mottatt denne. Dataeksperter jobber for
tiden med å spore epost fra vedkommende for å finne ut hva som har skjedd.

Studentene overholder ikke innleveringsfrister. Det er problemer knyttet til ca. 1 av 6
studenter. For eksamen er det snakk om 5 av ca 25 studenter som leverer for sent, og
bare 2-3 av disse 5 kan klassifiseres som dokumentert fravær. Det viktige her er
rettferdighets- og likhetshensyn som ikke blir ivaretatt dersom vi ikke utøver godt skjønn i
slike saker, men også et praktisk problem fordi sensurfristene er korte og sensorene sitter
andre steder i landet.
I forbindelse med denne saksforberedelsen ba jeg om Olaug Lians vurdering av eksamensformen:
Mitt syn på saken: Slik situasjonen er ser jeg ikke at det kan være hensiktsmessig å endre
selve eksamensformen nå. Eksamensform må også henge sammen med resten
(forelesninger og pensum). Det er IKKE forsvarlig å gjøre denne store omleggingen nå.
Emneleder Anne Kveim Lie:
Jeg er i utgangspunktet positiv til hjemmeeksamen, og er enige med studentene i at
hjemmeeksamen egner seg bedre i å teste ut litteratur på pensumlisten. Jeg har også
sympati med at de nå flere år på rad har gitt uttrykk for at de ønsker en hjemmeeksamen.
Gitt besvarelsene på hjemmeoppgaven er jeg imidlertid bekymret for om studentene vil
mestre dette formatet. Jeg er redd vi blir nødt til å stryke langt flere enn det vi gjør på
eksamen i dag dersom hjemmeeksamen blir valgt - da vil vi måtte forvente langt mer
avansert diskusjon og drøfting enn det de har på skoleeksamen. De færreste av disse
studentene har noen som helst bakgrunn i samfunnsvitenskapelig teori eller tenkemåte, og
det gjør at dette er svært vanskelig stoff for dem. Min personlige mening er derfor at det
for studentene vil være mer hensiktsmessig å beholde dagens ordning. Men dette føles
som et paternalistisk standpunkt, og må nesten erfares av studentene selv.
For mitt vedkommende kan vi godt prøve dette ut, men allerede neste høst er
uhensiktsmessig da Olaug fremdeles har forskningsfri, jeg er i New York og vi fremdeles
arbeider med en løsning om hvordan vi kan få løst kabalen den høsten.
Skal vi gå i gang med det må vi også forsikre oss om at det ikke blir noen utglidning av
praksis mtp utsettelse av innlevering, av hensyn til rettferdighet for alle. Det må være
svært viktig å sette opp strenge krav til innlevering slik at vi slipper å måtte ha stadige
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side133
2
utsettelser. I år var det to søknader om utsettelse pga sykdom på hjemmeoppgaven. Det
kan vi ikke godkjenne på eksamen –man må enten være med eller ikke være med, ellers
blir det for vanskelig å sørge for likebehandling av alle.
Forslag til konklusjon: Vi prøver hjemmeeksamen høst 2015, evaluerer eksamensform og
utbytte neste år. Hvis det vedtas bør vi utvikle et opplegg som forbereder studentene på
hva det vil si å skrive en hjemmeoppgave og hva vi forventer.
Administrativt sett lar det seg ikke gjøre å ha en «prøveordning», vi vil måtte gjøre en endring og
så eventuelt gjøre en ny endring påfølgende år. Studenter som påbegynte emnet under gammel
ordning har også anledning å ta eksamenen én gang gammel ordning etter endring er gjort, men
siden endringen er et forslag i stor grad fra studentene kan en anta at dette ikke vil være aktuelt.
Programstyret for MPH bes vurdere om eksamensordningen på HEL-3005 Society, culture and
public health skal endres fra nåværende skriftlig seks-timers digital skoleeksamen.
Saken legges frem uten forslag til vedtak.
Bjarne Koster Jacobsen
programstyreleder
–
Tor Gisle Lorentzen
førstekonsulent
–
[email protected]
77 64 69 24
Enstemmig vedtatt: Eksamensform endres fra 6-timers digital skoleeksamen til
hjemmeeksamen. Emneleder bes foreslå skrivetid, omfang og andre formalia.
Administrasjonen avklarer hvor snarlig endringen kan innføres.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side134
3
Regionalt kunnskapssenter for barn og
unge - Nord
Arkivref.:2013/989
Dato: 02.02.2015
Det helsevitenskapelige fakultet
Søknad om opprettelse av nytt emne i Kartleggingsverktøy
RKBU Nord ønsker å opprette et nytt valgfritt emne om kartleggingsverktøy i psykisk helse rettet
mot barnevernet. Emnet tilbys som valgfritt i mastergraden men kan også tas av andre kvalifiserte
studenter. Emnet er samlingsbasert og ønskes tilbudt fra januar 2016.
Bakgrunn:
Fylkesmannsembedene fikk i 2013 oppdrag fra BLD om i samarbeid med kompetansesentrene for
psykisk helse og barnevern å igangsette en «nasjonal opplæringspakke for bruk av systematikk i
barnevernets undersøkelsesarbeid». I tillegg planlegges det dagskonferanser i alle landets fylker i
løpet av november/desember 2014 for kommunalt barnevern om systematisk arbeid i
undersøkelsessaker med vekt på kommunenes erfaringer med bruk av modeller og verktøy. I
denne sammenheng har det blitt gjennomført en landsomfattende elektronisk spørreundersøkelse
blant lederne i barneverntjenestene for å få oversikt over hvilke kartleggingsinstrumenter, metoder
evt annet som benyttes i Norge. Det er i denne forbindelse avdekket at det er behov for
kompetanseheving i bruk av utredningsmaler og standardiserte kartleggingsverktøy i barnevernets
utredning av barn og familier.
Nytt tilbud om opplæring:
RKBU nord ønsker å tilby ett valgfritt emne på 10 studiepoeng som er tilpasset kommunalt
barnevern. Foreløpig arbeidstittel på emnet er «Bruk av standardiserte tester og verktøy i
barnevernet». Dette emnet i tillegg som valgfritt emne også tas i kombinasjon med emnet «Hel
3504 Metodiske barnesamtaler». Sammen utgjør disse to emnene et helhetlig
videreutdanningstilbud på to områder hvor det er behov for økt kompetanse i barnevernet. Disse
er: (i) Utredning av psykiske helsevansker og gjennomføring av utviklings støttende samtale med
barn som har vansker som bør håndteres av førstelinjetjenesten. (ii) Bruk av utredningsmaler og
undersøkende barnesamtaler ved mistanke om omsorgssvikt.
Finansiering:
Emnet inngår i ordinær drift i master i barnevern og trenger ikke ekstraordinære ressurser. Det er
fortsatt kapasitet totalt sett til å ta ut ytterligere undervisningsressurser fra fast vitenskapelige
tilsatte ved RKBU Nord. Langtidsbudsjettet for master i barnevern legges ved.
Forankring:
Programstyret for master i barnevern ber RKBU Nord opprette oppstart av emnet tilpasset
barnevernstjenesten i sitt møte 16.12.14.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side135
Vennlig hilsen
Hanne Berg Lorentsen
undervisningsleder
–
[email protected]
77 64 58 53
–
Vedlegg
1. emnebeskrivelse
2. budsjett master i
barnevern
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side136
2
INNHOLD
UTDYPENDE OPPLYSNINGER
Emnenavn
Bruk av standardiserte tester og verktøy i barnevernet
Emnekode/nivå
35xx
Antall studiepoeng
10
Fagansvarlig
Svein Arild VIs
Eksterne
samarbeidspartnere
Må jobbes videre med
Søknadsfrist
Undervisningssemester
Inngår emnet i andre
program?
Master studenter på helsvitenskaplig fakultet. Ansatte i kommunal
statlig og private barneverntjenester.
Bachelor grad i barnevern. Annen bachelor grad med helse fag,
Forkunnskaper
sosialfag, pedagogikk, eller psykologi i grunnkretsen
Læringsmål/læringsutbytte Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om teoretiske rammeverk for
barnevernets utredningsarbeid og kjennskap til utredningsmaler.
Studenten skal ha kjennskap til standardiserte tester som er
relevante for utredning av barn og familier. Studenten skal ha
grunnleggende kunnskap om test teori. Studenten har kunnskap om
test tolkning på bakgrunn av norske normer. Studenten har
grunnleggende forståelse av psykometri og statistikk. Studenten har
kunnskap om etiske vurderinger relatert til testing. Studenten har
kunnskap om lisensiering av tester. Ferdigheter
Studenten er i stand til å administrere, score og tolke tester innenfor
eget fagområde, som ikke krever lisensiering. Studenten er i stand til
å anvende lisensierte tester, innenfor eget fagområde, i henhold til
testmanualer.
Målgruppe
Kompetanse:
Studenten har kompetanse tilsvarende de krav som stilles for å
bestille tester fra ASEBA. Studenten er kvalifisert på nivå S for PAR
tester. Hvis kurset inngår i en master grad er studenten kvalifisert på
nivå B for PAR tester. Studenten er i stand til å vurdere en tests
egnethet innenfor eget fagområde. Studenten er i stand til å forstå
norske test vurderinger som publiseres på Psyktest Barn.
Side137
Faglig innhold
Evaluering
Kurset gir en innføring i the Asessement Framework og ulike
nasjonale rammeverk for barnevernets utredningsarbeid. Det gis en
detaljert innføring i de tester som inngår i disse rammeverkene (SDQ
og CBCL). Kurser gir grunnleggende innføring i test teori. Det gis
innføring i statistikk med vekt på standardisering , normalfordeling
og normutvikling. Det gis ikke opplæring i statistiske beregninger.
4 timer skriftlig skoleeksamen.
Arbeidskrav
80% obligatorisk oppmøte i undervisning.
1. Hver student skal gi en muntlig presentasjon av en test som er
beskrevet i Psyk test barn på et arbeidsseminar.
Undervisningsspråk
Norsk
Pensum
- ikke klart pt
Undervisningsform(er)
Undervisningssted
-by
-ønsket lokale
Fra dato
til dato
8 dager undervisning fordelt på
to 4 dagers samlinger
Ant. timer
Obligatorisk
ja/nei
48timer
Ja
Metodepraktisering, for- og
etterarbeid
Ja
Veiledning
Ja
Pensumlesing og oppgaver
Ja
Eksamen og vurdering
Aktiviteter som skal vurderes
underveis og som inngår i
sluttkarakter
Arbeidskrav 1
Karakterskala for vurdering
Godkjent/ikke godkjent
Avsluttende eksamen: Form og
tidspunkt
4 timer skriftlig skoleeksamen
Karakterskala for avsluttende
eksamen
A-F
Hjelpemidler ved avsluttende
Side138
eksamen
Vekting av delvurderinger
Vekting av avsluttende eksamen
Sensorveiledning
Momenter som bør inngå i besvarelsen
Momenter som bør vektlegges spesielt, rangeres
Kontinuasjonseksamen
Eksamensspråk
Krav til utforming av oppgave
Side139
Estimat - Master i Barnevern
INNTEKTER
Studiepoengsproduksjon D
Studiepoengsproduksjon F
Forskningsproduksjon
Totalt
2013
2014
2015
2016
Kommentarer
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
702 801
263 812
50 000
270 000
25 000
75 000
1 386 613
1 405 602
527 623
100 000
540 000
50 000
150 000
0
1 405 602
527 523
100 000
540 000
50 000
150 000
0
RESULTAT
-1 386 613
0
0
-410 725 Estimat for årsresultat
Behov for basis/ekstern finansiering
-1 386 613
0
0
-410 725 Se kommentar i mail
KOSTNADER
Lønn vitenskapelig ansatte
Lønn administrasjon
Husleie
Dekningsbidrag
Eksamen/sensur
Andre driftskostnader
Totalt
Antall studenter
Antall studenter
30 Heltid finansieringskategori D
10 Enkeltemner finansieringskategori F
Side140
2 115 000 Antall studenter ganger sats for finansieringskategori
247 500 Se over
0 Må avklares
2 362 500
1 405 602
527 623
100 000
540 000
50 000
150 000
2 773 225
Se lønnstabell
Ett administrativt årsverk ltr.52 inkludert sosiale kostnader
10% av husleie, må dobbeltsjekkes
10% av dekningsbidrag til fakultetet
Estimat for kostnader til eksamen/sensur
Gjesteforelesere, bøker, publikasjoner og lignende
35250 Sats finansieringskategori D
24750 Sats finansieringskategori F
nansieringskategori
kludert sosiale kostnader
oner og lignende
Ansatte
Elsa Boine
Sturla Fossum
Amy Holtan
Toril Jenssen
Camilla Lauritzen
Monica Martinussen
Willy-Tore Mørch
Charlotte Redtz
Merete Saus
Astrid Strandbu
Henriette K.Strøm
Renee Thørnblad
Svein Arild Vis
Bjørn Handegård
HiH
HiF
Totalt
Prosent
10 %
5%
20 %
10 %
2%
20 %
5%
5%
20 %
20 %
2%
10 %
10 %
10 %
20 %
20 %
Ink. Sosiale kostnader
Sats finansieringskategori D
Sats finansieringskategori F
Side141
Beløp
48 070
26 900
122 920
52 840
8 088
138 520
37 890
25 455
164 020
105 680
8 224
44 070
48 070
44 810
120 000
120 000
1 405 602
Regionalt kunnskapssenter for barn og
unge - Nord
Arkivref.: 2013/989
Dato: 02.02.2015
Det helsevitenskapelige fakultet
Endringer på HEL-3500 og 3503 i masterprogram for barnevern
I vårt kontinuerlige forbedringsarbeid med master i barnevern ønsker vi å gjøre noen endringer i
studieplanen og ber Fakultetet om å godkjenne disse og oversende til UTA for registrering i FS.
Emnet Hel-3500:
I dag er eksamen og arbeidskrav beskrevet slik:
Arbeidskrav:
Prosjektskisse for hjemmeeksamen presenteres for studentgruppen og innleveres
skriftlig til emneansvarlig. Prosjektskissen skal inneholde beskrivelse av
tematikk/problemstilling og litteraturforslag for eksamensbesvarelsen. Tidspunkt
for presentasjon/innlevering avtales med emneansvarlig.
Eksamen består av hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske
perspektiv fra emnet. Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med
faglærer. Hjemmeeksamen går over 10 dager, med en begrensning på 8-10 sider
(ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og 12-14 sider (ca.5000 ord) for arbeid i
grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm marg.
Vi ønsker å endre til dette:
Arbeidskrav:
Prøving av pensum inngår i arbeidskravet. Dette innebærer en 4 timers oppgavebesvarelse knyttet
til teorier og perspektiver som er presentert i forelesninger og pensum.
Arbeidskrav må være godkjent før hjemmeeksamen, det gis anledning til å ta en ny prøve dersom
første ikke blir godkjent.
Eksamen består av hjemmeeksamen på et valgt tema. Studenten velger ett av to/flere oppgitte
temaer knyttet til teoretiske perspektiv fra emnet. Hjemmeeksamen går over 10 dager, med en
begrensning på 8-10 sider (ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og 12-14 sider (ca.5000 ord) for
arbeid i grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm marg.
Emnet Hel-3503:
I dag er eksamen og arbeidskrav beskrevet slik:
Arbeidskrav: Studentene organiseres i grupper på 3-5 studenter og skal gjennomføre en
gruppeoppgave som består i å utforme en prosjektbeskrivelse for et kvalitativ barnevernrelatert
forskningsprosjekt. Max 10 sider. Instrukser gis ved oppstart av emnet. Oppgaven vurderes av
faglærer til bestått/ikke bestått om må bære bestått før eksamen kan gjennomføres. Ved ikke
bestått gruppeoppgave får gruppa samlet anledning til å levere på nytt innen en uke etter at
resultatet er bekjentgjort.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side142
Eksamen: Eksamen består av en individuell hjemmeeksamen på inntil 8 sider som skrives over
oppgitt tekst/utdelt materiale. Vurderes i form av bokstavkarakterer (A-F)
Vi ønsker å endre til dette:
Arbeidskravet er en individuell skriftlig oppgave og knyttes til gjennomføring av et kvalitativt
barnevernrelatert forskningsprosjekt. Lengden på arbeidskravet skal være på tre til fire sider, 1200
– 1600 ord, Times New Roman, linjeavstand 1,5, og 2,5 cm marg. Instrukser gis ved oppstart av
emnet. Oppgaven vurderes av faglærer til bestått/ikke bestått og må være bestått før eksamen kan
gjennomføres. Ved ikke bestått gis det anledning til å levere på nytt innen en uke etter at resultatet
er bekjentgjort.
Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen. Vurderes i form av bokstavkarakterer (A-F).
Når endringene er godkjent vil instituttet selv endre studieplanen i henhold til dette.
Vennlig hilsen
Hanne Berg Lorentsen
undervisningsleder
–
[email protected]
77 64 58 53
–
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side143
2
Administrasjonen / IPS / Helsefak.
Deres ref.:
Vår ref.: 2015/697
Dato: 30.01.2015
Det helsevitenskapelige fakultet
OpprettelseavnyeemnervedIPS:PSY-3024 UiTAutism Seminar.An
IntroductiontoAutismSpectrumDisorders (10studiepoeng)ogPSY-3023
Forskningspraksisipsykologi(10 studiepoeng)
Institutt for psykologi ønsker å opprette to nye emner på masterprogrammet i psykologi;
PSY-3024 UiT Autism Seminar. An Introduction to Autism Spectrum Disorders (10
studiepoeng) og PSY-3023 Forskningspraksis i psykologi (10 studiepoeng), fra og med høsten
2015.
PSY-3024 UiT Autism Seminar. An Introduction to Autism Spectrum Disorders (10
studiepoeng)
Begrunnelse:
Dette emnet er foreslått på starten av en stipendiatperiode der flere på instituttet kommer til å
jobbe tett med dette emnet over flere år. Emnet bygger på arbeid som også gjøres på Yale
University i USA som faggruppen samarbeider med om temaet og dermed blir dette et fint
forum for deling av kompetansen som utvikles under denne perioden. Temaet er relevant for
masterstudenter i psykologi og andre fag, noe som gjør at emnet er flerdisiplinært og kan
trekke til emnet studenter med fagkompetanser i flere fag. Masterprogrammet ved IPS ble
etablert med en grunnholdning som tilsier at slike fagvekslinger er viktige for
masterstudentene våre.
PSY-3023 Forskningspraksis i psykologi (10 studiepoeng)
Begrunnelse:
Dette er et emne som masterprogrammet har ønsket lenge som en praksisfokusert partner til
det mer teoretiske PSY-3000 Selvvalgt emne. Med begge disse emnene får vi bedre utnyttet
kompetansen på IPS (og UiT for øvrig) til gunst for masterprogrammets innhold og
studentenes forskningsbaserte kompetanseutvikling. Dette er også et emne som
studierevisjonsgruppa mente var et svært viktig tilskudd til masterprogrammets
emneportefølje. Masterprogrammet trekker til seg studenter som har forskningsvyer, og vi
ser over tid at en stor andel masterstudenter går videre til stipendiatstillinger i Norge og
utlandet. Dette vil ruste masterstudentene med forskningsvyer til å bli enda kyndigere
kandidater til framtidig forskningsarbeid.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side144
Saken er godkjent på fullmakt 30.01.15 av leder for programstyret Ingunn Skre (ePhorte
2015/697-3).
Forslag til vedtak
Det helsevitenskapelige fakultet godkjenner opprettelse av emnene PSY-3024 UiT Autism
Seminar. An Introduction to Autism Spectrum Disorders (10 studiepoeng) på
masterprogrammet i psykologi, og emnet PSY-3023 Forskningspraksis i psykologi (10
studiepoeng) på masterprogrammet i psykologi.
Vennlig hilsen
Trine Krane
kontorsjef
Jon-André Dalbakk
studiekonsulent
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side145
2
PSY-3023 Forskningspraksis i psykologi – 10 stp
Asnvarlig fakultet
Det helsevitenskapelige fakultet
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på masterstudiet i psykologi og er dermed ikke
beregnet som et enkeltemne. Emnet passer ikke i det første semesteret i mastergradsprogrammet.
Forskningspraksis foregår på Institutt for psykologi, og emnet kan tas enten på vår- eller
høstsemesteret.
Innhold
Formålet med emnet er å gi studenten innføring i og erfaring med forskningsmetoder som er
relevante for å utvikle og utvide forskerkompetansen.
Praksiserfaringer som kan være aktuelle inkluderer (men er ikke begrenset til):






Systematiske litteratursøk
Grunnleggende utforsking av en problemstilling
Utvikling av nye forskningsinstrumenter
Fordypning i bruk av bestemte forskningsmetoder
Introduksjon til og praksis med spesialiserte analyseteknikker og dataprogrammer
Formidling av resultater på nivået til en tidsskriftsartikkel i APA-stilen
Arbeidet skal angå innhold som en fagperson (emneveileder) ved instituttet eller fra en annen enhet
godkjent av masterkomiteen har mulighet for å gi veiledning i.
Hensikten med emnet er å gi studenten et bredere kjennskap til forskningstradisjoner utover det
som de bruker til masteroppgaven. Praksisen skal dermed komplementere eller utfylle
masteroppgavearbeidet med praktisk erfaring innenfor andre psykologi-baserte
forskningstradisjoner. Arbeidet kan ikke inngå direkte i masteroppgaven (da det arbeidet gjøres i regi
av PSY 3900).
Student og forskningspraksisveilederen setter i samarbeid opp læringsutbyttebeskrivelser, ei
pensumliste, en plan for arbeidet med pensumet og en framdriftsplan for semesteret. Arbeidet med
forskningspraksis emnet består i hovedsak av praksisarbeid, men også andre arbeidsmåter kan inngå.
Retningslinjene fra Det helsevitenskapelige fakultet for innholdet og læringsutbyttebeskrivelsene
finnes med søknaden til emnet.
To eller flere studenter kan legge opp samme pensum til forskningspraksis og veiledes sammen.
Studenter oppfordres til å samarbeide om Forskningspraksisemnet der det passer.
Forskningspraksis tilsvarer 120 timers arbeid (tilsvarende, for eksempel, hver dag i fire uker eller to
dager i uka over 10 uker).
Side146
Hva lærer du
Læringsutbyttebeskrivelsene er en viktig del av kontrakten mellom deg, veilederen og sensoren som
skal vurdere arbeidet. De danner vurderingsgrunnlaget for sensoren som leser eksamensarbeidet og
skal skrives i henhold til kravene fra Det helsevitenskapelig fakultet (se videre i malen for konkret
informasjon om forventningene).
Fokus til forskningspraksisen avtales så mellom veilederen og studenten og søkes om godkjenning av
masterkomiteen innen 15. januar eller 25 august.
Til utformingen av læringsutbyttebeskrivelsene til søknaden om godkjenning ta utgangspunkt i
formålet med emnet og hvordan det skal evalueres.
Sørg for at læringsutbyttebeskrivelsene er (1) på et tilstrekkelig høyt nivå til masterstudiearbeid og
(2) at de er konkrete.
Undervisnings- og eksamensspråk
Norsk eller engelsk
Undervisning
Emnet medfører i hovedsak veiledet praksisarbeid. Emneveilederen må si seg villig til å gi minst 10
timer veiledning i tilknytting til oppgaven, og det blir normalt ikke tilbudt mer enn 15 timer
veiledning pr tema. Flere studenter kan motta veiledning sammen ved arbeid om samme tema.
Dersom andre former for undervisning skal høre med må det spesifiseres.
Eksamen
Side147
Hjemmeoppgave blir (1) en rapport på ca. 5 sider i APA stil, (2) dokumenterende vedlegg og (3) en
muntlig presentasjon av arbeidet til medstudentene. Innholdet i rapporten bør speile
læringsutbyttebeskrivelsen og kan inneholde:





Praksisens generelle mål
Kort intro til forskningsmetoden, instrumentet eller teknikken fokusert på
En oversikt over aktivitetene utført under praksisen
En oppsummering av praksisens resultater eller utfall (med vedlagt dokumentasjon).
Rapporten skal kunne leses av ikke-spesialister og redegjøre hvorvidt målene for praksisen
ble innfridd.
Vedlegg som dokumenterer arbeidet utført skal legges ved (analyser, bilder av labaktivitet eller
lignende).
Den muntlige presentasjonen gjøres på det siste PSY-3900 kvalitetssikringsmøtet i semesteret (avtalt
ved semesterstart med den emneansvarlige for PSY-3900).
Oppgaven skal være individuell.
På vegne av Programstyret behandler masterkomiteen godkjenningen av innholdet,
læringsutbyttebeskrivelsene, arbeidskrav, og pensum for forskningspraksis emner. Søknader bør
sendes IPS i slutten av foregående semester, og senest 15 januar/ 25 august av det relevante
semesteret for faget. Tilbakemeldingen fås før fristen for eksamensoppmelding. Det som
studenten(e) og veilederen har spesifisert av innholdet for emnet, læringsutbyttebeskrivelser,
arbeidskrav, praksis og pensum danner grunnlaget for vurderingen av oppgaven.
Eksamen vurderes som bestått/ikke bestått av en sensor (ikke praksisveilederen). Bestått skal
gjenspeile arbeid som innfrir læringsutbytteføringene på et godt nivå (tilsiktet karakteren C). Ved
ikke bestått gis det anledning til kontinuasjonseksamen tidlig det påfølgende semester
Arbeidskrav: Studenten må delta i minst fire veiledningssamtaler med praksisveilederen. Ytterligere
arbeidskrav spesifiseres i samråd med emneveilederen.
Timeplan
Se timeplan
Pensum
Side148
Pensumliste godkjennes i samarbeid med veilederen og godkjennes av masterkomiteen.
Side149
PSY-3024 UiT Autism Seminar —An introduction to autism spectrum disorders —10 stp
The Course is administrated by
Faculty of Health Sciences.
Type of course
Can be chosen as a single subject on all master programs.
Prerequisites:
It is expected that the student have a basic interest with autism spectrum disorders (ASD).
Course contents:
The course consists of 10 subjects divided on 7 lectures. The course is based on Yale Child
Study Centers Autism Program, which is developed by some of the best researchers in the
world on ASD.
The lectures cover the following topics:
1. An introduction to Autism (4 hours)
2. Autism Clinical Assessment (2 hours)
3. Social communication in Autism (2 hours)
4. Treatments for Autism: Overview model of programs (2 hours)
5. Pivotal response therapy Intervention
(2 hours)
6. Behavioural assessment and treatment in Autism (2 hours)
7. Autism in infants and toddlers (2 hours)
8. Social behaviour (2 hours)
9. Autism in Adolescents and adults (2 hours)
10. Parental perspectives and legal rights (2 hours)
11. Genetics of autism spectrum disorders and Comorbidity (2 hours)
Side150
Objective of the course:
After this course, the student should be able to give a comprehensive report on autism
spectrum disorders (ASD), and to give an account of different assessment and intervention
methods. Further, the student should be able to report how an ASD diagnosis affects an
indivudes
life both at home and at school, and on family life, in general. The student should
also be familiar with the different prevailing evidence-based treatments (intervention
methods). The student should also know about the legal and social rights of children and
adolescents with ASD in Norway.
Language of instruction:
English.
Teaching methods:
Lectures plus the student's independent reading.
There will be one or more reading(s) per session, to be posted on the website for this course.
Lecturers are instructed to allow time for group discussion at each meeting. Students are
expected to have completed the week's assigned readings prior to seminar.
Assesment:
Home exam, 1 week, approx. 3500 words (10 pages): Grades are awarded on a scale from A
to F, where A is the best grade and F is a fail.
Home exam will be evaluated in terms of:
1. Quality of scholarly literature review (focus on scientific articles, sufficient depth and
width, thoughtful analysis)
2. Clarity (cohesive, well-organized)
3. Formatting (references in APA format, double-spaced)
4. Disposition (e.g. introduction, problem description etc.) Creativity is a bonus!
Readings:
Side151
Volkmar, F.R. & Wiesner L.A., A Practical Guide to Autism: What Every Parent, Family
Member and Teacher needs to Know. Wiley, New York, 2009. —Chapter 1,2,3,5,6,7,8,9,14.
323 pages curriculum.
Volkmar FR, Rogers SJ, Paul, R. & Pelphrey KA (2014). Handbook of Autism and Pervasive
Developmental Disorders. John Wiley and sons; Hoboken, N.J. —Chapter 40. Handed out
from lecturer in advance. 18 pages.
Side152
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2014/1597/KKV010
Dato: 17.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
25.02.2015
Sak:
8/15
Handlingsplan for Helsefak - 2015 - 2020
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret vedtar handlingsplanen slik framlagt i saksframlegget
Begrunnelse:
Handlingsplanen for Helsefak har til hensikt å konkretisere og prioritere strategiske tiltak og
virkemidler ut i fra fakultetets strategiplan jf. FS 41-14 Implementering av strategi –
handlingsplaner for Helsefak. Handlingsplanen legger til grunn fastsatt delegasjon og
arbeidsdeling mellom fakultetsledelsen og instituttene, og forutsetter at hvert av disse nivåene
har sine selvstendige roller i implementeringen av strategien. Handlingsplanen skal være
gjenstand for en årlig rapportering til fakultetsstyrets februarmøte med synliggjøring av
måloppnåelse. Planen kan justeres i forbindelse med den årlige rapporteringen.
-
-
Instituttene utvikler tiltak i sine handlingsplaner med vekt på å forbedre fastsatte
indikatorer.
Fakultetsledelsen (inkl. administrasjonen) utvikler gjennomgående tiltak i organisasjonen,
og tiltak som ikke faller naturlig inn under noen av instituttene. Tiltakene skal på samme
måte som for instituttene implementere strategien, med vekt på forbedring av resultatene i
utvalgte indikatorer.
Dialogmøter er det formelle samhandlingspunktet mellom fakultetsledelse og instituttene.
Disse skal være samtaler på strategisk nivå, og ha fokus på implementering av strategien
og bruken av strategisk handlingsrom både på fakultets- og instituttnivå. Disse utvikles i
retning av dialogavtaler, hvor de tiltak og satsinger som avtales på dialogmøtene blir
styrende for oppfølging og prioriteringer av ressurser.
Fakultetsstyret har lagt til grunn at prestasjoner knyttet til følgende indikatorer skal
prioriteres for fakultetet som helhet og per institutt:
Forskning
-
Ekstern finansiering fra konkurransearenaer
o EU-finansiering
o NFR finansiering
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side153
Annen ekstern forskningsfinansiering fra nasjonale og internasjonale arenaer
(Kreftforeningen, NIH etc)
- Publikasjonspoeng per førstestilling
Utdanning
o
-
1. pri søkere per studieplass per studieprogram
Studiepoeng per student
Kandidatproduksjon jf. KDs krav
Gjennomstrømming dr. grad - antall netto årsverk avlagt per ph.d-kandidat
Formidling
-
Open Access publikasjoner
Allmenrettet formidling
Fakultetsledelsen inkl. fakultetsadministrasjonen har en todelt rolle i implementering av
strategien.
-
Utvikling og gjennomføring av gjennomgående tiltak i organisasjonen
Forvaltning og tilpassing av UiTs styringssignaler til fakultetet ovenfor instituttene
Handlingsplanen omhandler gjennomgående tiltak i organisasjonen som fakultetsledelsen har
ansvar for å gjennomføre, og styringssignaler til instituttene. Tiltakene skal innrettes slik at de
i størst mulig grad bidrar til å forbedre de prioriterte indikatorene fastsatt av fakultetsstyret.
Konkrete tidsavgrensede tiltak jf. tidligere årsplaner for seksjoner og institutt omtales ikke,
men kan synliggjøres i dialogavtaler.
Tiltak og styringssignaler
Forskning
Tematiske satsinger
-
Fakultetet skal være koordinator for UiTs tematiske satsing innen «Helse, velferd og
livskvalitet». Befolkningsundersøkelser skal fremmes som et nav for denne satsingen.
Fakultetet skal benytte sitt strategiske handlingsrom for satsinger på helsevitenskapelig
grunnforskning og translasjonsforskning med utgangspunkt i befolkningsundersøkelser,
biobanker og helseregistre.
o Styringssignal: instituttene skal utnytte Tromsøundersøkelsen som
forskningsressurs/datakilde.
Ekstern finansiering
-
Fakultetet skal sikre handlingsrom til å prioritere forskningsmiljøer med evne og vilje til å
kunne oppnå ekstern finansiering på etablerte konkurransearenaer. EU, SFF, SFI, SFU,
FriPro og KG Jebsen senter prioriteres. Midler til infrastruktur og rekrutteringsstillinger
skal prioriteres mot dette.
o Styringssignal: Instituttene skal aktivt arbeide med å identifisere og promotere
særlig konkurransedyktige fokuserte forskningsgrupper samt tverrfaglige
samarbeidskonstellasjoner på tvers av institutt-, fakultets- og institusjonsgrenser.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side154
2
o
Styringssignal: Instituttene skal benytte forskningstermin og andre egnede
virkemidler til å bygge opp under satsinger på etablerte konkurransearenaer.
Infrastruktur og støttefunksjoner
-
-
Fakultetet skal videreføre arbeidet med organisering av kjernefasiliteter og etablere
langsiktig finansiering.
o Styringssignal: Instituttene skal sørge for at sine respektive kjernefasiliteter har
en robust faglig ledelse, ivaretar brukerrådsfunksjonen og implementerer TDI.
Fakultetet skal videreutvikle forskningsadministrative støttefunksjoner som bygger opp
under søknader og gjennomføring av prosjekter på etablerte konkurransearenaer – særlig
EU.
o Styringssignal: Instituttene skal sørge for en positiv utvikling av de administrative
fagfora og samhandlingen på tvers og mellom nivåene i organisasjonen.
Utdanning
Rekruttering, opptak og portefølje
-
-
-
Fakultetet skal sammen med instituttene jobbe målrettet for å sikre god søking til studiene
jf. handlingsplan for rekruttering.
Fakultetet skal monitorere historikk på de enkelte studieprogram ift. opptak, årlig frafall
og kandidatproduksjon.
o Styringssignal: Instituttene skal kartlegge årsaker til frafall, og fremme tiltak for å
sikre at kandidatproduksjonen som et minimum når KDs krav.
Fakultetet skal særskilt vurdere studietilbud med langvarig svak rekruttering og/eller svak
kandidatproduksjon i forhold til videreføring og/eller revisjon.
o Styringssignal: Ved svak rekruttering og/eller kandidatproduksjon skal
instituttene vurdere studiers innhold, struktur og organisering.
Fakultetet skal pilotere alumnisystem på ett eller flere studieprogram i nært samarbeid
med studentene.
Pedagogikk, utviklingsarbeid og utdanningsledelse
-
-
Fakultetet skal legge til rette for fleksibilisering og digitalisering av studier, herunder
digitale eksamener.
o Styringssignal: Instituttene skal innføre digitale hjemmeeksamener
Fakultetet skal utvikle et nettkurs i veiledning til praksisfeltets veiledere og lærere
(HelPed).
Fakultetet skal etablere en arena for tettere samarbeid mellom ITA, Result, HelPed og
lærere ved Helsefak, og videreutvikle helsefaglig pedagogisk seminar.
Fakultetet skal gjennomføre en pilot med alternativ modell for pedagogisk
basiskompetanse i samarbeid med RESULT.
Fakultetet skal evaluere og evt. videreutvikle AR2 til et funksjonelt verktøy for
utdanningsledelse og som styringsinformasjon for ressursbruk i de enkelte studieprogram.
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) og utdanningsforskning
-
-
Fakultetet skal satse videre på TPS, og søke om SFU innen tverrprofesjonell
samarbeidslæring.
o Styringssignal: Instituttene skal etablere læringsmål for TPS i alle faser av
helsefaglige studieprogram (tidlig, midt og sent).
Fakultetet skal videreutvikle utdanningssamarbeid med UNN/Helse Nord/kommunal
sektor.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side155
3
-
Fakultetet skal legge forholdene til rette for tverrfaglig utdanningsforskning i samarbeid
mellom HelPed, instituttene, tjenestene og andre aktører.
o Instituttene skal sørge for å stimulere vitenskapelige ansatte til
utdanningsforskning og legge forholdene til rette for at ansatte kan formalisere
slik kompetanse gjennom master i helsefaglig pedagogikk.
Formidling
-
-
-
Fakultetet skal legge forholdene til rette for at allmennrettet formidling registreres i
Cristin. Tildeling over formidlingskomponenten forutsetter registrering i Cristin innen 30.
april hvert år.
o Styringssignal: Instituttene skal sørge for at superbrukerne i Cristin gir nødvendig
veiledning for vitenskapelig tilsatte.
Fakultetet skal informere om mulighetene som ligger i Open Access.
o Styringssignal: Instituttene skal motivere sine vitenskapelige ansatte til å
publisere i Open Access.
Fakultetet skal løfte fram de gode faglige historiene og de gode eksemplene internt og
eksternt.
Organisasjon og personal
-
Fakultetet skal evaluere forskningsgruppene og bidra til videreutviklingen av disse.
o Styringssignal: Instituttene skal motivere målgruppene til aktiv deltagelse i
evaluering, sørge for at ansatte gis tilbud om medarbeidersamtaler, og utvikle
tiltak jf. evalueringens anbefalinger.
-
Fakultetet skal utrede rammer for utvikling av karriereløp for unge særlig talentfulle
forskere/undervisere og gjøre bruk av innstegsstillinger. Oppstartspakker med definerte
resultatmål etableres som rekrutteringstiltak.
o Styringssignal: Instituttene skal identifisere særlig talentfulle yngre medarbeidere
med evne og vilje til forskning og/eller utdanning og sørge for forutsigbare,
resultatbaserte karriereløp.
o Styringssignal: Instituttene skal legge til rette for at nye faste vitenskapelige
ansatte får sammenhengende tid til forskning.
o Styringssignal: Instituttene skal etablere årlige karrieresamtaler som del av
personaloppfølgingen av faste nyansatte vitenskapelige ansatte.
-
Fakultetet skal stille krav til internasjonalisering av forskningssamarbeid, internasjonal
mobilitet, og etablere målrettede virkemidler i forhold til dette (forskningstermin,
utreisestøtte m.m.)
o Styringssignal: Instituttene skal stimulere og motivere til internasjonal mobilitet
og nettverksbygging som fremmer målsetningene om økt deltakelse i Horizon
2020.
o Styringssignal: Internasjonalisering av forskningssamarbeid skal utvikles som et
kvalitetsmål i evaluering og oppfølging av forskningsgrupper.
-
Fakultetet skal jobbe videre med forbedringsprosesser for å styrke effektivitet og
samhandling i organisasjonen.
-
Fakultetet skal vurdere organisering av den samlede administrasjonen med utgangspunkt i
krav om redusert bemanning iht. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side156
4
-
Helsefak skal ha fokus på intern kommunikasjon, blant annet for å bygge
medarbeiderskap, og bygge opp under felles organisasjonskultur og identitetsarbeid.
Intranett skal implementeres.
Vedlegg
-
Indikatorer
Strategiplan for Helsefak 2014- 2020
Arnfinn Sundsfjord
dekan
–
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side157
5
Indikatorer – handlingsplan for Helsefak 2015 - 2020
Det vil jobbes videre med indikatorene. Blant annet er det ikke satt opp ambisjoner for hvor Helsefak
bør ligge i løpet av strategiperioden. Dette vil bli fastsatt etter nærmere diskusjon med instituttene i
dialogmøter. Det er ikke mulig å oppdrive komparative data fra sammenlignbare fakulteter og
institutter for alle indikatorene.
Forskning
Ekstern finansiering per undervisnings,- forsknings- og formidlingsårsverk (UFF) - i kr.
EU
Helsefak
2011
2012
2013
2014
15 594
12 392
4 885
7 026
IFA
0
0
0
0
IHO
0
0
0
0
IKM
5 902
3 518
0
6 454
IKO
0
0
0
0
IMB
23 065
513
14 765
6 716
0
0
0
0
56 715
74 076
12 475
29 322
0
0
0
IPS
ISM
RKBU
NFR
Helsefak
86 882
70 013
67 291
59 225
IFA
93 704
101 898
92 425
116 481
IHO
24 257
13 482
11 396
5 440
IKM
56 821
48 176
58 214
30 995
IKO
0
0
0
0
IMB
117 817
97 010
69 550
76 996
IPS
53 965
37 397
38 796
23 258
ISM
160 829
153 944
162 607
133 296
0
5 976
33 669
392 011
367 464
350 479
349 237
45 566
56 455
62 526
105 684
RKBU
Andre internasj/nasj. Arenaer (eskl. HOD)
Helsefak
IFA
IHO
64 177
77 782
87 374
90 943
IKM
383 384
419 463
303 816
342 746
IKO
117 770
170 402
217 064
259 353
IMB
232 411
226 438
269 301
287 884
IPS
81 708
48 673
49 792
75 821
ISM
622 993
577 382
629 787
568 704
2 093 807
1 867 781
1 796 621
RKBU
Side158
Ekstern finansiering pr. UFF:
EU
Beløp i kr
80 000
60 000
40 000
20 000
0
2011
2012
IKM
2013
IMB
2014
ISM
Beløp i kr
Ekstern finansiering pr. UFF:
NFR
175 000
150 000
125 000
100 000
75 000
50 000
25 000
0
2011
2012
2013
2014
Helsefak
IFA
IHO
IKM
IMB
IPS
ISM
RKBU
Ekstern finansiering pr. UFF:
Øvrig BOA
700 000
Beløp i kr
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
2011
IFA
IHO
2012
IKM
2013
IKO
IMB
2014
IPS
Side159
ISM
Ekstern finansiering pr. UFF for Helsefak:
EU og NFR
100 000
Beløp i kr
80 000
60 000
40 000
20 000
0
2011
2012
EU
2013
2014
NFR
Ekstern finansiering pr. UFF for Helsefak:
BOA ekskl. EU og NFR
400 000
390 000
Beløp i kr
380 000
370 000
360 000
350 000
340 000
330 000
320 000
2011
2012
2013
Øvrig BOA
Side160
2014
Publikasjonspoeng per undervisnings,- forsknings- og formidlingsårsverk (UFF)
UiB/HiB
2011
2012
2013 2013
Helsefak
0,74
0,70
0,67
IFA
0,33
0,32
0,33
IHO
0,19
0,18
0,17
0,20
0,24
IKM
0,83
0,85
0,91
0,79
1,06
IKO
0,31
0,33
0,31
0,82
0,66
IMB
0,87
0,85
0,79
0,57
0,91
IPS
1,40
1,40
1,28
1,22
1,14
ISM
0,95
0,99
1,00
1,19
1,24
0,60
0,50
RKBU
0,80
UiO/HiOA
2013
0,77
Publikasjonspoeng pr. UFF
1,6
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
2011
IFA
2012
IHO
IKM
IKO
2013
IMB
IPS
ISM
Publikasjonspoeng pr. UFF
1,2
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
2011
2012
UiB/HiB 2013
2013
UiO/HiAK 2013
Helsefak
Side161
1,06
RKBU
Utdanning
Førsteprioritetssøkere per studieplass 2014
1. pri per plass Studieplasser
Ant. søkere
Møtt
IFA
Bach. Farmasi
1,6
35
Master farmasi
55
51
32
10
IHO
Ergo
1,8
24
42
28
Fysio
6,0
26
156
28
Radio
0,9
30
28
26
Sykepleie bach
2,6
213
552
216
Master helsef
3,1
95
298
71
Master sykepleie
1,5
20
30
4
Jordmor
4,4
20
88
18
Telemed master
4,5
20
90
9
Odontologi
2,5
40
101
49
Tannpleie
2,8
12
33
14
Bioing
1,5
24
36
27
Biomed bach
1,2
25
29
24
Biomed master
4,1
20
81
4
Pysk bach
2,3
70
163
68
Psyk master
6,8
10
68
11
Psyk års
1,4
250
351
228
Psyk prof
8,1
44
356
49
Folkehelse master
11,7
20
233
20
Master barnevern
3,4
20
68
17
Medisin
4,0
106
427
108
IKM
IKO
IMB
IPS
ISM
RKBU
Felles
Side162
Studiepoeng per student (registrerte heltidsekvivalenter)
UiO/HiOA
2014 (UiO
ikke klar)
2012
2013
UiB/HiB
2014 2014
51,9
49,3
48,5
52,5
IFA
Farmasi (snitt)
IHO
46,8
Ergo
57,3
53,4
57,2
55,6
55,4
Fysio
58
57,3
55,7
49,9
51,9
Radio
49,9
52,1
55,8
49,2
47,5
Sykepleie
56,6
52,9
53,5
53,8
48
39,85
68
58,15
Jordmor
58,5
52,3
54,8
Telemed master
51,6
44
43,3
Odontologi
55,9
46,3
53,8
53,6
Tannpleie
55,4
47,5
53,1
47,6
Helsefag master
57,6
IKM
IKO
IMB
46,3
Bioing
49,4
Biomed bach
Biomed master
47,4
45,4
72,8
47,4
90
65,7
IPS
Pysk bach
41,3
44,3
44,1
36,5
Psyk master
41,9
40,4
49,1
Psyk års
45,6
43
46,1
34
Psyk prof
57,9
54,2
55,7
55,2
Folkehelse master
31,5
41,2
39,6
37,1
41
60,5
56
ISM
RKBU
Master barnevern
Felles
Medisin
68,6
Side163
51,4
Kandidatproduksjon jf. KD krav 2014
Antall uteksaminerte kandidater
IFA
Krav KD
2014
2012
2013
2014
Farmasi 5 årig
23
20
22
25
Ergo
17
12
27
20
Fysio
36
28
23
25
Radio
13
13
18
24
111
86
203
166
Master helsef
32
26
49
Jordmor
13
19
17
IHO
Sykepleie bach*
ABIKO
20
50
IKM
Telemed master
7
7
3
Tannlege
40
34
25
32
Tannpleie
11
10
13
20
Bioing
13
11
13
3
3
12
14
43
37
57
9
7
11
Psyk prof
30
21
31
Folkehelse master***
18
17
14
96
92
75
IKO
IMB
Biomed bach
Biomed master**
IPS
Pysk bach
Psyk master
31
ISM
RKBU
Master barnevern
Felles
Medisin
*Eskl. Hammerfest i 2012 og 2013
** Inkl. med. Laboratoriefag og molekylær biotekn.
*** Eskl. Arkhangelsk 2012
Side164
84
Gjennomstrømning dr. grad - netto årsverk per dr. grad
Helsefak
2012
2013
2014 UiB 2013
UiO 2013
IFA
3
3,5 Ikke klar
IHO
3,8
5,2 Ikke klar
IKM
4,3
2,8 Ikke klar
3,6
3,6
IKO
3,6
4,1 Ikke klar
4
3,3
IMB
4,2
3,7 Ikke klar
3
3,1
IPS
4,5
5,4 Ikke klar
3,5
3,5
5
5,4 Ikke klar
3
3,8
ISM
Formidling
Open Access publikasjoner 2013 - andel ift. totale publikasjoner
OA
Journal
Andel OA
IFA
11
29
28 %
IHO
7
30
19 %
IKM
40
168
19 %
IKO
2
14
13 %
IMB
28
65
30 %
IPS
15
45
25 %
ISM
47
164
22 %
2
30
6%
153
545
22 %
RKBU
SUM
Allmennrettet formidling registrert i Cristin per UFF
2012
2013
IFA
0,16
0,17
IHO
0,78
0,73
IKM
0,29
0,31
IKO
0,40
0,38
IMB
0,38
0,35
IPS
3,76
3,43
ISM
2,71
2,74
RKBU
6,03
5,02
Sum
1,30
1,09
Side165
Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-­‐2020 Helsefak 2020: Framtida blir hva vi gjør den til! Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-­‐2020 (Helsefak 2020) formulerer tematiske satsinger og strategiske tiltak som angir retning og ambisjonsnivå i årene framover. Planen er forankret i universitetets samlede strategi (UiT 2020) og verdigrunnlag. Den bygger på Helsefaks solide forankring i nord og tegner et bilde av et innovativt, framtidsrettet fakultet som samarbeider naturlig med utdannings-­‐ og forskningsmiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vårt viktigste mål er å levere høy kvalitet i alle ledd. Helsefak 2020 er utviklet gjennom arbeidsgrupper for utdanning og forskning i en integrert prosess med ansatte, studenter og representanter fra helsetjenesten. Etter ekstern høring ble planen vedtatt i fakultetsstyret i juni 2014. Betydningen av Helsefak 2020 er avhengig av i hvilken grad den utløser målrettet handling for å nå våre ambisiøse mål. De menneskelige ressurser er vårt viktigste fundament. Vi vil at Helsefak 2020 skal være engasjerende for godt lederskap og medarbeiderskap i å løse vårt viktige samfunnsoppdrag. Helsefak 2020 forteller oss hvorfor vi går på arbeid, hvorfor vi finnes og hvor vi skal reise sammen. Vi skal forske og utdanne for framtida. Vi skal levere kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene. Dette skal vi strekke oss etter hver dag! Arnfinn Sundsfjord Kjetil Kvalsvik Dekan Fakultetsdirektør 1 Side166
Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene.
Verdigrunnlag Helsefaks aktiviteter skal være preget av TANKER: Troverdighet, akademisk frihet, nærhet og åpenhet, kreativitet, engasjement, respekt. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Helsefak er Nord-­‐Norges helsevitenskapelige fakultet. De fleste helsefaglige profesjonsutdanninger er samlet i én organisasjon, og det bidrar til særpreg og komparative fortrinn. Fakultetet har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskning og forskerutdanning av høy kvalitet. Fakultetet skal sikre god synergi mellom forskning og utdanningsløp som møter samfunnets behov. Gjennom aktiv formidling skal vi synliggjøre forskning og utdanning, bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt og legge grunnlaget for anvendelse av ny kunnskap. Godt lederskap og medarbeiderskap skal fremme en produktiv og effektiv organisasjon, samt et godt arbeidsmiljø der det legges til rette for de ansattes faglige og personlige utvikling. 1. Tematiske satsinger 1.1 Helse og velferd i nordområdene Helsefak skal være ledende på kunnskap om hvordan samfunnsutvikling, miljø og klima i nordområdene påvirker helse og behov for helsetjenester. Fakultetet skal: •
•
•
•
Utdanne helsearbeidere som svarer til framtidas behov til alle deler av tjenesten og i tett samarbeid med praksisfeltet i nord Styrke og formidle forskning som belyser helse, sykdom, levekår og helsefremmende tiltak for befolkningen i regionen Ivareta forskning som fokuserer helse i samiske kulturer Utrede behov og foreslå teknologiske løsninger for å ivareta helse i samarbeid med helsetjeneste og næringsliv 1.2 Innovasjon i forskning, utdanning og praksis Helsefak skal gjennom forskning og profesjonsutdanninger bidra til innovasjon i helsefaglig utdanning og tjenestetilbud. Fakultetet skal: •
•
•
•
•
Samarbeide med helsetjeneste, brukere og næringsliv om å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for utvikling av produkter og tjenester Styrke forskning på helse-­‐ og omsorgsfaglig praksis i samarbeid med helsetjenesten Gjøre resultater fra forsknings-­‐ og utviklingsarbeid tilgjengelig for helsetjeneste, brukere næringsliv Videreutvikle utdanningsforskning for å bygge opp fleksible og innovative utdanninger Bli nasjonalt ledende på helsefaglig pedagogisk utviklingsarbeid 2 Side167
1.3 Befolkningsundersøkelser, translasjons-­‐ og grunnforskning, metodekompetanse Helsefak skal være ledende på translasjonsforskning med utgangspunkt i befolkningsundersøkelser, biobanker og helseregistre. Grunnforskning av høy internasjonal kvalitet skal ivaretas og videreføres. Fakultetet skal: •
•
•
•
•
Videreføre og formidle befolkningsundersøkelsene som utgangspunkt for regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid Videreutvikle faglige miljø som ivaretar grunnforskning av høy kvalitet Videreføre biomedisinsk grunnforskning, klinisk og epidemiologisk forskning som grunnlag for translasjonsforskning av høy internasjonal kvalitet Styrke helsetjenesteforskning basert på kvalitetsregistre og helseregistre Sikre høy kompetanse innen bioinformatikk, biostatistikk og kvalitative metodefag 1.4 Samhandling i forskning, utdanning og praksis Helsefak skal være nasjonalt ledende i tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og praksis med utgangspunkt i samarbeid på fakultetet og i tett kontakt med praksisfeltet. Aktiv formidling skal styrke kultur for samarbeid internt og eksternt. Fakultetet skal: •
•
•
•
•
Videreutvikle en organisasjonsstruktur og -­‐kultur som styrker samarbeid om instituttovergripende aktiviteter Systematisk videreutvikle godt medarbeiderskap, som handler om god kultur, holdninger, samhandling og kunnskap Sikre samordning mellom eksterne og interne aktører og opprettholde et HMS-­‐arbeid for et godt lærings-­‐ og arbeidsmiljø Skape og videreføre samarbeidsarenaer i spesialist-­‐ og primærhelsetjenesten Videreutvikle og implementere tverrprofesjonell samarbeidslæring 2. Strategiske tiltak for forskning og utdanning 2.1
Kvalitet og fokus i forskningen Forskningsgrupper, infrastruktur og tydelige mål er strategiske virkemidler for å nå det overordnede målet om høy kvalitet i forskning og for å ivareta de tematiske satsingene. Fakultetet skal: •
•
Utvikle forskningsgruppene som robuste, dynamiske enheter av høy kvalitet basert på tverrfaglig samarbeid, godt medarbeiderskap og tydelig lederskap Utvikle større tematiske samarbeidsprosjekter på tvers av forskningsgrupper o Etablere tre store forskningsprosjekter som involverer forskere ved minst tre ulike institutter på fakultetet o Bygge opp samarbeidsprosjekter på tvers av fakultet o Etablere minst to store samarbeidsprosjekter med helsesektoren 3 Side168
•
•
Konsolidere og videreutvikle støtteapparat og infrastruktur for å ivareta satsingsområdene i forskning Utvikle tydelige forskningsstrategiske satsinger ved Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) og Institutt for klinisk odontologi (IKO) 2.2
Forskningsfinansiering og forskningsformidling God forskningsfinansiering, kompetanse, samhandling og formidling er avgjørende for å nå målet om høy kvalitet i forskningen. Fakultetet skal: •
•
•
Øke andelen ekstern forskningsfinansiering gjennom å: o Premiere forskningsgrupper som oppnår ekstern forskningsfinansiering fra nasjonale og internasjonale arenaer o Være initiativtaker og koordinator for søknader til Horizon 2020 o Styrke kvalitetsarbeidet med søknader til FRIPRO NFR o Arbeide for å oppnå minst ett Senter for Fremragende Forskning (SFF) eller tilsvarende i perioden Kreve at alle i vitenskapelig førstestilling publiserer jevnlig i relevante vitenskapelige tidsskrift o På instituttnivå skal minst 20 % av artiklene publiseres i nivå II tidsskrifter Styrke allmennrettet formidlingsaktivitet nasjonalt og internasjonalt 2.3
Utdanninger som møter behovene i morgendagens helsetjeneste Helsefak skal ha dynamiske studieforløp som møter samhandlingsreformen og behovene i morgendagens helsetjeneste i landsdelen. Fakultetet skal: •
•
•
Videreutvikle og styrke fleksible studietilbud med fokus på pedagogisk kvalitet og relevans for morgendagens helsetjeneste Tilby profesjonsstudier og videre-­‐ og etterutdanninger som etterspørres av praksisfeltet Tilby helhetlige studieforløp fra grunnutdanning til PhD innen helsefaglige utdanninger 2.4
Utdanning til samhandling Helsefak skal tilby opplæring i tverrprofesjonelt samarbeid i alle helsefaglige utdanninger. Fakultetet skal: •
•
Utvikle tverrprofesjonelle elementer i studiene med progresjon i læringsmål gjennom studieforløpet Videreutvikle de tverrprofesjonelle møtepunktene for studenter i praksis og innen 2020 etablere: o Studentbemannet (senge)post eller sykehjemsavdeling i samarbeid med spesialist-­‐ og kommunehelsetjenesten i nord o Universitetshelsesenter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i samarbeid med Tromsø kommune o Tverrprofesjonell læring med bruk av BEST-­‐metoden (BEdre og Systematisk Teamtrening) 4 Side169
2.5
Et lærende miljø Helsefak skal være nasjonalt ledende på helsefaglig pedagogisk utvikling, og skal ha et fysisk, pedagogisk og sosialt læringsmiljø som fremmer studentaktiviserende læringsformer og tverrprofesjonelt samarbeid. Fakultetet skal: •
•
•
•
•
•
•
•
Legge til rette for innovative undervisningsopplegg, pedagogiske nyvinninger og studentmedvirkning Videreutvikle formelle arenaer for gjensidig erfaringsutveksling innen pedagogikk og undervisnings-­‐ og utdanningsopplegg innad på campus og med eksterne samarbeidspartnere Videreføre og videreutvikle bruk av kombinerte stillinger som verktøy for å ivareta innovative og praksisnære utdanningsløp i samhandling mellom utdanning og praksisfeltet Ha oppdaterte, velfungerende og brukervennlige teknologiske løsninger som fremmer initiativ og stimulerer til samhandling mellom praksis, utdanning og forskning Tilby opplæringstiltak innen pedagogikk og utdanningsrettet teknologi for lærere og veiledere Utvikle ordninger for merittering av utdanningsarbeid Videreutvikle ordningen med FoU-­‐tid innen pedagogikk og utdanning Styrke kompetanse innen utdanningsledelse hos de ansatte 2.6
Forskningsbasert utdanning Helsefak skal utvikle utdanningsforskning og redskap for å bygge innovative, fleksible og fremragende helseutdanninger og svare på velferdsstatens behov gjennom praksisnær forskning. Fakultetet skal: •
•
•
•
•
•
•
Tilrettelegge for systematisk evaluering av og forskning på studieprogrammene Legge til rette for pedagogisk utviklingsarbeid og rekruttering til helsevitenskapelig utdanningsforskning Stimulere til deltakelse og publisering i nasjonale og internasjonale fora for utdanningsforskning Arbeide for å oppnå status som Senter for fremragende utdanning innen 2020 Synliggjøre og dokumentere forskningsbasert undervisning i alle studieprogram Legge til rette for rekruttering til og kompetanseheving innen praksisnær forskning Gjøre ny kunnskap tilgjengelig for interessenter i samfunn og næringsliv gjennom målgruppestyrt formidling 2.7
Internasjonalisering og mobilitet Deltakelse i internasjonalt samarbeid har effekt på motivasjon, kvalitet og rekruttering til forskning og utdanning. Fakultetet skal: •
Etablere strategiske samarbeidsavtaler med utenlandske forsknings-­‐ og utdanningsinstitusjoner 5 Side170
•
•
Utvikle fleksible utvekslingsprogram med gode støttefunksjoner som et strategisk verktøy for å heve kvalitet i forskning og utdanning, og til å fremme internasjonalt samarbeid Synliggjøre vår internasjonale profil gjennom engelskspråklige nettsider, internasjonale nyhetskanaler, på internasjonale møtearenaer, og som vertskap for internasjonale arrangementer 2.8
Videreutvikling og rekruttering av studenter og ansatte Godt kvalifiserte ansatte og studenter er en betydelig ressurs. Derfor er det viktig med en aktiv rekrutteringspolitikk. Fakultetet skal: •
•
•
•
•
•
Ha en tydelig profil og posisjonere seg nasjonalt og internasjonalt som attraktivt studie-­‐ og arbeidssted Ha en tydelig organisering og ansvarsstruktur for rekruttering av ansatte og studenter Involvere ansatte og studenter aktivt i omdømmebygging, profilering og rekruttering Ivareta og videreutvikle mennesket i organisasjonen som vår viktigste ressurs Videreutvikle den gode kulturen for forbedringsarbeid, ledelse og medarbeiderskap Tilby et attraktivt arbeidsmiljø med gode muligheter for kompetanseutvikling for alle grupper ansatte 2.9
Karriereveier innen utdanning og forskning Fakultetet må sikre kvalitet i forskning og utdanning ved å ivareta ansatte og studenters utviklingsmuligheter. Fakultetet skal: •
•
•
•
•
Tilby karriereveier innen utdanning og forskning som ivaretar individuelle og strategiske hensyn Styrke muligheten for karriereløp med vekt på kompetanse innen pedagogikk og undervisning Tilby en samfunnsrelevant forskerutdanning av høy faglig og pedagogisk kvalitet med utgangpunkt i lokale og nasjonale forskerskoler, og med aktiv bruk av mentorordninger Opprette flere post-­‐doc og innstegsstillinger for å utvikle unge forskertalenter og deres internasjonale kontaktnett Videreutvikle forskerlinjen og andre ordninger for å identifisere studenter med særlig talent og interesse for forskning 6 Side171