bærekraftig lesing

07.10.2013
KASTELLET
SKOLE
BÆREKRAFTIG LESING
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole |
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
Innhold
Generell informasjon om søker: Kastellet skole...................................................................................... 2
Bakgrunn for å søke på prosjektet .......................................................................................................... 2
Bakgrunn for prosjektet og forankring i skolens eksisterende planer .................................................... 3
Prosjektets hovedmål og delmål ............................................................................................................. 5
Hvorfor disse målene?............................................................................................................................. 6
Hvordan skal vi nå målene?..................................................................................................................... 8
Budsjett til prosjektet ............................................................................................................................ 10
1
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
«Bærekraftig lesing»
Generell informasjon om søker: Kastellet skole
Kastellet skolen er en 1.-10. skole på Nordstrand. Skolen har 650 elever.
Antall elever ved Aktivitetsskolen er 220. Dette utgjør ca. 87 % belegg på Aktivitetsskolen.
Prosjektperiode:
Oppstart januar 2014
Del 1: januar – juni 2014: Planlegging, oppstart og utprøvingsfase
Del 2: august- juni 2015: Gjennomføringsfase
Bakgrunn for å søke på prosjektet
Kastellet skole har som visjon "Sammen skal vi nå målene ved å strekke oss etter stjernene"
Kastellet skole ble utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole i 2007, for å motivere og
inspirere andre skoler i landet. Skolen har fortsatt mye besøk som også er i forbindelse med
driften av Aktivitetsskolen.
Aktivitetspedagogikk har en sentral plass i skolens pedagogiske profil. Her bruker man
praktisk-estetiske fag som metode for teoretisk innlæring.
Skolen har en stor satsing på realfag og språk gjennom blant annet en realfagsprofil og en
språkprofil fra 5.-10. trinn.
Gjennom prosjektet «bærekraftig lesing» ønsker skolen også å styrke lesingen og
realfagssatsingen på 1.-4.trinn. Ved å knytte skole og aktivitetsskole tettere sammen med
lesing som felles utgangspunkt, vil elevene oppleve økt forståelse for realfag og samtidig
utvikle sine leseferdigheter.
Med utgangspunkt i Aktivitetsskolens rammeplan mål nummer 1 «natur, teknikk og miljø» og
strategiplanen for utdanning for bærekraftig utvikling, ønsker skolen å utvikle et tydeligere
læringsløp for elevene gjennom skoledagen. Teori og praksis skal styrkes ved aktivt å bruke
aktivitetsskolens læringsarena for sosial kompetanse.
Ved å skape autentiske læringsmiljøer vil elevene få relevante erfaringer og oppleve
mestring. Arbeidet skal omfatte styrking av grunnleggende ferdigheter med vekt på lesing
gjennom aktiviteter som tar utgangspunkt i bærekraftig utvikling.
2
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
Bakgrunn for prosjektet og forankring i skolens eksisterende planer
Barnehage, skole og Aktivitetsskole er viktige i arbeidet med utdanning for bærekraftig
utvikling.
I revidert strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2012-2015 kan vi lese; Generell del
av læreplanen Kunnskapsløftet legger betydelig vekt på bærekraftig utvikling og har blant
annet et eget kapittel om det miljøbevisste mennesket. I kapitlet står det blant annet
følgende: Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige
kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling.
Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet
mellom menneske og natur. I delen Prinsipper for opplæringen er det lagt vekt på prinsipper
som er viktige for opplæring for bærekraftig utvikling:
rbeidsformer som aktiviserer elevene og utfordrer elevenes fantasi og skaperevne
verrfaglig samarbeid og helhetlig kunnskap
okalsamfunnet skal brukes som undervisningsarena
tiske problemstillinger skal vektlegges
urderingsformer som tar hensyn til et utvidet kunnskapsbegrep
Disse prinsippene følger skolens eksisterende satsingsområder.
I læreplanene for fag er bærekraftig utvikling ivaretatt som tema og perspektiv i mange av
planene. I naturfag inneholder hovedområdet Mangfold i naturen flere aktuelle
kompetansemål. I samfunnsfag inneholder hovedområdet Samfunnskunnskap flere
kompetansemål av betydning for bærekraftig utvikling. Fagene religion, livssyn og etikk og
mat og helse har relevante kompetansemål.
På lik linje som i skolen viser rammeplanen for Aktivitetsskolen gjennom sine mål «Natur,
teknikk og miljø», «Fysisk aktivitet og lek», «Kunst, kultur og kreativitet» og «Mat og helse»
en kobling til bærekraftig utvikling.
«Utfordringen er å se at utdanning for bærekraftig utvikling støtter fagspesifikk læring, og at
det ikke er en motsetning mellom utvikling av grunnleggende ferdigheter og utdanning for
bærekraftig utvikling. Forskning viser at når skolen og lærerne får god oppfølging i form av
støtte og veiledning, er det lett å få til gode tverrfaglige samarbeidsprosjekter i tråd med
målsetninger for utdanning for bærekraftig utvikling» (Revidert strategi for utdanning for
bærekraftig utvikling 2012-2015).
Prosjektet «bærekraftig lesing» vektlegger tverrfaglighet og grunnleggende ferdigheter.
«Utvikling av funksjonell leseferdighet er et samspill mellom forståelsesprosesser og
avkodingsprosesser i tilnærmingen til tekst. Den grunnleggende leseopplæringen innebærer
å mestre lesing av papirtekster og skjermbaserte tekster med konsentrasjon, utholdenhet,
flyt og sammenheng. I opplæringen blir den funksjonelle leseferdigheten utviklet videre
3
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
gjennom kunnskap om og erfaring med ulike tekster i de enkelte fagene. Dette innebærer å
kunne orientere seg i et tekstmangfold og forholde seg kritisk til ulike typer informasjon i
stadig mer komplekse lesesituasjoner» (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter).
Lesing i naturfag gir mulighet for å utvikle flere og gode lesestrategier ved at man møter
mange ulike tekster og fagspesifikke ord. Man får trening i begrepslæring, blir presentert for
ulike sjangre, får autentiske tekster om naturfaglige og samfunnsaktuelle temaer og det er
lett å lage differensierte leseutfordringer.
PISA resultatene viser at det er en positiv sammenheng mellom engasjement for lesing og
faglige prestasjoner, ikke i bare i lesing, men i stor grad også i naturfag og matematikk.
Prosjektet søker å ivareta den balanserte leseopplæringen hvor det beste blir hentet fra
syntetisk og analytisk tilnærming. Det forener undervisning i a) avkodingsferdigheter og b)
autentisk lesing i en og samme aktivitet. A) eksplisitt undervisning i lydering, helordslesing,
forståelses og skrivestrategier B) meningsfulle lese- og skriveaktviteter.
Målet med fagtekster i skolen er at elevene skal lære. Naturfagkompetanse innebærer å
kunne tolke og forstå naturfaglige tekster, og å uttrykke sin forståelse av det en har lest (LK06 :84). Det er dermed ikke nok med teknisk leseferdighet. Det er like viktig at læreren
vurderer om teksten er god nok til formålet. Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og
kunnskap om ulike begrep blir i denne sammenheng viktige nøkkelord for at elevene skal
forstå det de leser. Språk og bruk av begrep må gjøre at elevene kjenner seg komfortable.
Hvis teksten er for lett, vil den virke banal for leserne. For vanskelig og komplisert tekst kan
gjøre eleven umotivert og leseprosessen for energikrevende. Tekstene skal ikke bare gi
leseoppdragelse, men også gi elevene ny kunnskap. Det blir derfor viktig å sette seg inn i
hvilke lesemåter skolens fagtekster oppdrar til, og hvilke forutsetninger elevene har for å få
noe ut av dem.
Skolens resultater på nasjonale prøver viser at elevene presterer dårligst på oppgaver som
innebærer å tolke resultater framstilt i tabeller, figurer og illustrasjoner og reflektere over
validiteten i teksten og til sist selv å kunne fremstille egne diagrammer eller illustrasjoner.
Skolen ønsker å løfte elevenes prestasjoner og ser at hvis elevene opplever at det er en reell
sammenheng mellom det de leser og det de kan observere, vil dette gi mer mening og øke
motivasjonen. Elever i første klasse bruker ulik tid på å knekke lesekoden og gå fra å «lese
for å lese, til å lese for å lære». Vi mener at å lære og lese illustrasjoner og diagrammer kan
bidra til å øke nysgjerrigheten og viljen til å lese mer. Med fokus på lesing i alle fag og et
vidt spekter av tekster og sjangre vil man nå alle elevene uavhengig av nivå eller klassetrinn.
Ved å ta utgangspunkt i bærekraftig utvikling vil man enkelt kunne finne tekster av ulik
sjanger og med tabeller, illustrasjoner og utregninger og de omfatter samfunnsfaglige
aspekter. «Bærekraftig lesing» passer derfor både i naturfag-, samfunnsfag-, norsk-,
engelsk- og matematikkundervisningen. Skolens realfagssatsning forventes og styrkes
gjennom prosjektet.
4
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
Prosjektets hovedmål og delmål
Hovedmål:
Styrke elevenes leseferdigheter, lesestrategier og leseforståelse med tanken om og lære ved
og gjøre.
Målet med prosjektet er å styrke elevenes leseferdigheter slik at elevene også blir gode
lesere av fagspesifikke tekster, og lærer seg å være kritiske og reflekterende i forhold til det
man leser. Med stor informasjonsflyt gjennom ulike medier, krever det også en økt forståelse
og evne til å hente ut det som er relevant. Barn må tidlig kunne vurdere hvor informasjonen
er hentet fra, framstillingsmåte og empirisk dokumentasjon. Det å veksle mellom egne
erfaringer og tekster vil kunne gi elevene innblikk og innsikt i dynamikken mellom empiri og
tekst også i autentisk naturvitenskap.
For å gjøre elevene mer metakognitive og mer delaktige i sin egen læringsstrategi har skolen
en egen progresjonstabell over læringsstrategier (se vedlegg). Etter evaluering av nasjonale
prøver og interne evalueringer vil skolen i dette prosjektet se om denne
progresjonsrapporten burde endres for å øke elevenes prestasjoner i lesing og regning.
Delmål 1:
Kastellet skole ønsker å tilrettelegge for et tettere samarbeid mellom Aktivitetsskole og skole.
Økt samarbeid vil heve kvaliteten på elevenes læring og gi aktivitetsskolen et mer målrettet
innhold. Hensikten er ikke å teoretisere Aktivitetsskolen, eller fjerne lek og moro som del av
utvikling av sosial kompetanse hos elevene, men heller å systematisere og utnytte lek og
sosiale situasjoner i Aktivitetsskolen til å utvide læringsarenaen til elevene. På sikt tenker
man seg også at Aktivitetsskolen vil kunne øke sin status som en mer integrert del av skolen,
å være mer attraktiv for flere elever. Brukerundersøkelsen viser at 31% av foreldrene
opplever at Aktivitetsskolen bidrar dårlig til barnets faglige utvikling. Gjennom dette
prosjektet ønsker vi å bedre denne utviklingen.
Kastellet mener at ved å ha en tydelig helhetlig profil gjennom dagen vil dette heve
læringsresultatene. Når aktivitetene på skole eller Aktivitetsskole utfyller hverandre blir
læringstrykket holdt oppe, og aktivitetene blir meningsfulle for elevene.
Delmål 2:
Aktivitetsskolens rammeplan åpner for kreativitet og fysisk og mentale utfordringer som
skaper mange gode læringssituasjoner. Aktiviteter i regi av Aktivitetsskolen blir sjelden brukt
som utgangspunkt for videre læring i skolen. Kastellet skole ønsker gjennom dette prosjektet
å utarbeide bedre strategier knyttet til å løfte gode læringsarenaer i Aktivitetsskolen inn i
skolen.
Delmål 3:
«Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer å gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger
som trengs for at vi skal kunne ta vare på vår felles jord, til å ta reflekterte valg og til å delta
i den demokratiske debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig
5
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
utvikling for alle. Vi må bidra til å gi dagens barn og unge framtidshåp, å vise at innsats fra
hver enkelt nytter og er nødvendig. Samtidig kan utdanning for bærekraftig utvikling gjøre
faglig kunnskap mer praktisk, relevant og virkelighetsnært» (Strategiplan for bærekraftig
utvikling).
Ved å ta utgangspunkt i undervisningssituasjoner innenfor bærekraftig utvikling vil man på
en naturlig måte utvikle realfaglig kunnskap hos elevene og samtidig kunne knytte denne
kunnskapen til samfunnsfaglige sammenhenger. Målet er å jobbe systematisk med
bærekraftig utvikling slik at man kan skape en holdningsendring som vil gi elever som tenker
og handler bærekraftig i framtida.
Hvorfor disse målene?
Delmålene er satt i prioritert rekkefølge for dette prosjektet.
Betydningen av å kunne lese er kanskje ennå større i dag enn noen gang. God
lesekompetanse setter krav til leserens evne til å kunne forstå og lese et mangfold av tekster
og på mange ulike måter. Lesing er i ikke lenger noe elevene lærer i første klasse, og så kan
de lese en gang for alltid. I møte med stadig mer avanserte tekster kreves det at
lesekompetansen arbeides med og utvikles. God lesekompetanse og tekstforståelse er viktige
forutsetninger for elevenes kunnskapstilegnelse. Gode leseferdigheter og god tekstforståelse
er ikke bare viktig i skolen, men er minst like viktig utenfor utdanningssystemet for å kunne
delta i arbeids- og samfunnsliv. Generelt i samfunnet er tekstmengden økende, ikke minst på
grunn av internett og andre medium. Det forutsettes at en god leser skal kunne tilegne seg
innhold like lett på papir som på skjerm.
Kastellet skole har målsetting om å gi elevene det beste utgangspunktet for å «gi kvar elev
kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere
andre til hjelp» (Læreplanens generelle del). Å mestre lesing og regning vil være noen av de
viktigste verktøyene for å oppnå dette.
Fokus på lesing som grunnleggende ferdighet er plukket ut for å styrke kompetansen til
elevene i alle fag. Skolen har evaluert resultater fra nasjonale prøver i lesing. Ut fra disse
resultatene gjør elevene det dårligst i oppgaver der man skal tolke, reflektere, bruke tabeller
og illustrasjoner. Skolens foreløpige resultater på årets 5. trinns nasjonalprøve i lesing viser
en opphopning av elever på nivå 2. Dette mener skolen er en for stor gruppe, og ønsker å få
flest elever opp på nivå tre.
Tolkningen av resultatene av prøven tilsier at elevene kan være gode tekniske lesere, men
trenger å styrke sin semantiske og praktiske bruk av språket. De kompetente leserne har
innarbeidet gode strategier, og vet hvordan de skal angripe en tekst for å lære (Roe 2008).
Eksempel 1: Elevenes lavere prestasjoner på begrepsforståelse i for eksempel naturfag kan
tyde på at elevene har lite trening i lesing av oppgaver der begreper er fremtredende, eller
at det er lite sammenheng mellom oppgavene og tidligere erfaringer elevene har slik at
oppgavene «henger i luften».
6
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
Selv om ”gjøre-aktiviteten” i lesing og naturfag er svært forskjellig, vil det være liknende
strategier man velger for å forsøke å forstå innholdet. Elevene må bruke strategisk tenkning
på begge områder. Man aktiverer tidligere kunnskap, man synliggjør hensikt og mål, man
lager en hypotese, man drar slutninger og man ser etter sammenhenger.
Rammeplanen for Aktivitetsskolen slår fast at «Aktivitetsskolen er en sentral arena for
progresjon av språklige ferdigheter» og «Aktivitetsskolen er en viktig alternativ læringsarena
for videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene».
Aktivitetsskolen tilbyr en læringsarena som på mange måter kan oppleves som «friere» for
elevene for de har stor medbestemmelse i hva aktivitetene skal inneholde, og de kan selv
bestemme om de vil være med eller ikke på de aktivitetene som tilrettelegges for dem hver
dag. Aktivitetene organiseres ved å definere konkrete mål, og forsøker å synliggjøre hva
elevene har av læringsutbytte. Det vektlegges også at aktivitetene skal passe for alle og
være morsomme. Aktivitetene organiseres etter de fire målområdene: «Natur, teknikk og
miljø», «Fysisk aktivitet og lek», «Kunst, kultur og kreativitet», «Mat og helse» og» Lekser
og fordypning». Aktivitetsskolen har sin egen Fronterside som både foresatte og elever har
tilgang til. Det utarbeides temaplaner, «små kurs», trinnplaner og halvårsplaner. I
utarbeidelsen av disse planene skjeles det til skolens periodeplaner, og man forsøker å legge
aktiviteter i Aktivitetsskolen til perioder som passer skolens temaer. Skolens ledelse ser at
dersom planleggingen av skolens periodeplaner samordnes bedre med aktivitetsskolens
planer, gir dette elevene en tydeligere helhetlig skoledag.
«Det er viktig med god informasjonsflyt mellom skolen og Aktivitetsskolen. Skolens planer
må være åpne og tilgjengelige for Aktivitetsskolen. De reglene som gjelder for skolen gjelder
også for Aktivitetsskolen. På denne måten kan Aktivitetsskolen følge opp og videreføre
satsningsområder, temaer og regler som det arbeides med i skolen og innarbeide disse i
lokaleplaner» (rammeplanen for Aktivitetsskolen).
I denne beskrivelsen vektlegges det at Aktivitetsskolen er den part som skal følge opp og
videreføre arbeid på skolen. Kastellet skole ønsker også i dette prosjektet å løfte arbeidet på
Aktivitetsskolen inn i arbeidet i skolen. På denne måten vil helhetstanken bli tydeligere, og
de to aktørene vil utfylle hverandre.
Eksempel 2: Aktivitetsskolens kurs «Er insekter nyttige, eller bare ekle?» tar elevene med på
insektsjakt og får elevene til å diskutere insekters oppbygning og virke. Elevene bruker ulike
teknikker til å samle insekter og studerer dem i luper i etterkant. Et slikt prosjekt kan videre
bearbeides i skolen ved for eksempel å trekke inn statistikk, lage tabeller eller lese
vitenskapelige tekster som omhandler hvorfor insekter er nyttige. På denne måten kan både
lesing, regning og bærekraftig utvikling knyttes til elevenes praktiske arbeid og refleksjoner
de har gjort seg på Aktivitetsskolen.
Delmål 3 er et mål skolen jobber med i et lengre tidsperspektiv. Dette prosjektet gir mulighet
til å starte dette arbeidet på en systematisk måte og bygge opp en kultur for utdanning for
bærekraftig utvikling på skolen.
Eksempel 3: I opplæringen av bærekraftig utvikling er det mange ting som kan trekkes inn.
Utdanningsdirektoratet fremhever disse områdene som kan være sentrale for skolene å ta
7
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
tak i: Avfall og gjenvinning, biologisk mangfold, deltagelse og demokrati, energi, forbruk,
ressurser og fordeling, friluftsliv og naturopplevelser, helse, interessekonflikter, klima og
luftkvalitet, kulturminner, naturområder og vannressurser. Kastellet skole ønsker i dette
prosjektet å plukke ut noen av disse sentrale områdene og implementere dette i fagplanene
på skolen og i Aktivitetsskolen.
Hvordan skal vi nå målene?
Kastellet skole benytter Fronter som plattform for formidling av fagplaner, timeplaner og
periodeplaner. Fronterrommet på hvert trinn viser en beskrivelse av tema for perioden (som
er 6-8 uker). I hvert fagrom ligger beskrivelse av kompetansemål, hvilke arbeidsoppgaver
elevene skal jobbe med, kjennetegn på måloppnåelse og vurdering. Denne strukturen er
gjennomgående på alle trinn og for alle fag. I prosjektet ønsker skolen å utvikle strukturen
mer til også å synliggjøre fokusområder i lesingen. Dette kan for eksempel være
periodeplaner der det kommer tydelig fram at man jobber med illustrasjoner i alle fag. Dette
vil også styrke det tverrfaglige samarbeidet.
Skolen vil ta utgangspunkt i 4 års planer som er utarbeidet lokalt i alle fag. Disse planene er
grunnlaget for periodeplanene som igjen vil danne grunnlaget for innholdsplanene i
Aktivitetsskolen. Vi har valgt å ha fokus på følgende fag: norsk, matematikk, naturfag,
samfunnsfag og RLE i dette prosjektet.
Prosjektet ønsker skolen skal omfatte alle elever på første til fjerde trinn. Det innebærer at
arbeidet på skolen og aktivitetene i aktivitetsskolen må være tilrettelagt trinn. Temaet for
alle trinnene kan være det sammen, men progresjonsnivået må tilpasses trinnet. På denne
måten vil det bli lettere å tilpasse arbeidet slik at det blir helhetlig for elevene (videreføre
noe man har arbeidet med på begynnelsen av dagen, også etter skoleslutt).
Basert på evalueringene fra nasjonale prøver og intern evaluering ser skolen det som viktig å
styrke læringstrykket hos de elevene som ligger i grensesjiktet mellom grupperingene i de
nasjonale prøvene. Disse elevene har størst potensiale til å utvikle seg og heve nivået sitt.
Tiltakene:
1. Tettere oppfølging med en ansvarlig lærer som jobber som leselærer i skolen og i
Aktivitetsskolen.
2. Overføre kunnskap om elevenes utfordringer i skolen til Aktivitetsskolen i forhold til
tilpassetopplæring.
3. Tettere sammenheng mellom teori og praksis.
Mindre forskjell mellom skole og Aktivitetsskole
4. Læring skal være gøy
5. Samarbeid med foresatte; informasjon om prosjektet
1)
Skolen tenker seg en leselærer som jobber både på skolen og på Aktivitetsskolen fortrinnsvis
40/60. Denne læreren vil ha det overordnede ansvaret for å tilrettelegge
8
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
undervisningsoppleggene og utarbeide planer. Leselæreren skal bidra til å utvikle og veilede
assistentene til å motivere og utvikle barnas lesekompetanse. Det skal utarbeides en
møtestruktur som sikrer tett samarbeid mellom skole og Aktivitetsskole med rektor som vil
ha hovedansvaret.
2)
Leselærer må jobbe tett med trinnets lærere for å få en oversikt over elevenes
leseferdigheter og lesestrategier slik at arbeidet for å tilpasse elevenes aktiviteter blir best
mulig ut fra elevenes ferdighetsnivå i skolen og Aktivitetsskolen. Leselærer må ha faste
møter med baseledere for sammen å implementere dette i Aktivitetsskolen.
Det vektlegges læringsstøttende aktiviteter med fokus på lesing.
Her er noen eksempler på aktiviteter som kan fremme lesing; ordbingo, skattejakt i tekster,
begrepsverksted og IKT støttende programmer.
3)
Med utgangspunkt i delmål 2:
En vanlig uke for en elev ved Kastellet skole er ordinær «inneskole» før de går videre til
Aktivitetsskolen, men de har også en dag i uka «uteskole» før de går til Aktivitetsskolen.
Denne vekslingen gir skolen mulighet til å veksle mellom teori og praksis både på skolen og
Aktivitetsskolen. De dagene elevene har «vanlig» undervisning inne, kan praktiske aktiviteter
tilrettelegges på Aktivitetsskolen for å fortsette arbeidet fra skolen. På «uteskoledager» kan
mer teoretiske aktiviteter tilrettelegges på Aktivitetsskolen. En felles timeplan viser tydelig
sammenheng for elever og foresatte.
4)
Lærerne på trinnet plukker ut viktige temaer som de ønsker at Aktivitetsskolen skal ha et
fokus på i den gitte perioden. I Aktivitetsskolen legges det vekt på å balansere mellom små
økter som skal styrke enkelt ferdigheter, og større prosjekter som går over lengre tid.
Dersom man klarer å lage aktivitetene mer prosjektbaserte og ikke så oppstykket vil elevene
oppleve at det er hensikt med det arbeidet de utfører. Det er viktig at arbeidet føles nyttig
for elevene. Det kan for eksempel være å ha fokus på å lage reelle rapporter som skal
publiseres for eksempel på fronter eller hjemmesiden eller hos skolens samarbeidspartnere.
Når overgangen mellom skole og Aktivitetsskolen blir mindre, håper vi og tror at de som
sliter med teori vil føle mestring i det praktiske. Mestring av lesing vil styrke det praktiske, og
det praktiske vil styrke lesingen.
5)
Det er viktig med god foreldrekontakt. Når det er tett kontakt mellom skole, aktivitetsskole
og foresatte vil dette gi elevene bedre oversikt og bedre forutsetning for god læring. En
forutsetning for å få dette samspillet til å fungere best mulig, er å ha en god informasjonsflyt
til og fra hjemmet. Dette kan for eksempel vær en ukentlig lesenyhet som viser til hva som
er gjort i skolen, Aktivitetsskolen og tips til hva som kan gjøres hjemme.
9
Søknad til lesing og regning i aktivitetsskolen fra Kastellet skole
Budsjett til prosjektet
Skolen ønsker å ansette en leselærer i 100 % stilling for å styrke elevenes leseferdigheter på
første til fjerde trinn. Vi tenker oss at leselæreren er ansatt i skolen (40 %) og i
aktivitetsskolen (60 %) for å få best mulig samarbeid, kvalitet og læringstrykk i
aktivitetsskolen.
Lønn til leselærer (lønnstrinn 40) inklusiv sosiale kostnader
Utgifter
Lønn til leselærer 60 % i 18 måneder (1,5 år)
Materiell: bøker, konkretiseringsmateriell, digitalt utstyr ect.
Frikjøp av ansatte til kompetanseheving (vikarutgifter)
Kroner
625 000
75 000
50 000
Total søknadssum for 1,5 år
750 000
Vi håper utdanningsetaten vil være med på å støtte vårt spennende prosjekt i bærekraftig
lesing og ser frem til snarlig svar fra dere. Ta kontakt om ytterligere informasjon ønskes.
Med vennlig hilsen
Torill Røeggen
Hilde Norvalls
rektor
aktivitetsskoleleder
10