Laksevåg gnr 129 bnr 47 Myraskjenet 34. Klage

Byrådssak
139/15
Laksevåg gnr 129 bnr 47 Myraskjenet 34. Klage på tillatelse til anlegning av veg
UHSA
EBYGG-5210-201422139-34
Hva saken gjelder:
Saken gjelder klage på tillatelse 11.12.2014 til anlegning av 50 meter atkomstveg til gnr 129 bnr 47 over
gnr 129 bnr 10. Tiltakshaver er Monica Paulsen. Vedtaket ble påklaget 16.12.2014 av Elin Aaberg (gnr
29 bnr 134) representert av advokat Trond Lexau. Klager anfører at tiltakshaver mangler privatrettslige
rettigheter, at vegen er trafikkfarlig og at den vil bryte klagers atkomst grunnet høydeforskjeller.
Tiltaket er utført og gitt ferdigattest.
Tiltaket omfattes av reguleringsplan 15920000, Laksevåg. Gnr 129 bnr 570 m.fl., Torvmyra, i kraft
21.7.2007, under formål «felles kjøreveg» og «eneboliger med tilhørende anlegg» I kommuneplanens
arealdel omfattes tiltaket av formål «bebyggelse og anlegg» og hensynssone «gul sone for flystøy».
Tiltaket medfører opparbeidelse av deler av regulert felles tilkomstvei (i arealplankartet benevnt som
«veg 2.1») til boligfelt, og midlertidig dispensasjon og tillatelse for å anlegge siste del av vegstykke som
privat avkjørsel til bolig på gnr 129 bnr 47, som i dag mangler kjørbar adkomst. Denne stikkvegen vil gå i
en smal korridor over eiendom tilhørende Bergen Tomteselskap etter samtykke, og vil grense øst for
klagers eiendom.
Det omsøkte vegstykket møter regulert felles gangveg/fortauveg i bunnen av bakken. Veg 2.1. møter også
klagers eksisterende avkjørsel, som iht. kartgrunnlag og flyfoto befinner seg ca. 20 meter før vegkryss
Myraskjenet/Torvmyra.
Regulert veg
Omsøkt veg
Klager viser til at tiltaket tidligere ble avslått, i hovedsak begrunnet med at vegløsningen ikke var
hensiktsmessig når den ikke var i samsvar med plan. Selv om privatrettslig hjemmel for veg over bnr 10
nå er bragt i orden, burde den faglige begrunnelsen for avslaget stå ved lag. Det anføres at kommunen
overser at de privatrettslige forholdene knyttet til veg over bnr 134 ikke er i orden. Søker har ekspropriert
1
en adkomstrett som ikke stemmer med reguleringsplanen. Omsøkte trasé beslaglegger dessuten vesentlig
mer areal av enn hva som er rettslig fastsatt ved ekspropriasjon. Vedtaket må derfor omgjøres til et avslag
med samme begrunnelse som i tidligere vedtak.
Videre anfører klager at løsningen er uheldig ved at den får en bratt stigning og møter bnr 134 sin
adkomstvei med nesten samme retning. I brev 8.1.2015 tilføyes det at vegens stigningsforhold vil
medføre at naboeiendommens adkomst vil bli brutt. Videre etableres det en tilstand mht. frisikt og
svingradius som ikke tilfredsstiller veglovens §§ 40-43. Før «gamle» Myrasjensveien er blitt gang- og
sykkelveg, er løsningen livsfarlig og krever derfor en rekkefølgebestemmelse.
Tiltakshaver har gitt tilsvar i brev 5.1.2015 fra Advokatfirmaet Stiegler, hvor det i hovedsak påberopes at
klagen inneholder flere feil og er grunnløs. Det vises bl.a. til overskjønn fra Gulating lagmannsrett, der
privatrettslige forhold er behandlet.
Etat for byggesak og private planer har vurdert klagen, men kan ikke se at den tar opp forhold som tilsier
at vedtaket bør omgjøres.
Fagetaten viser til at tillatelsen bygger på en forutsetning om at vegløsningen for den del av vegen som
allerede er regulert, skal opparbeides i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Vegløsningen ble avgjort i
tilknytning til vedtakelse av planen, og klagemulighetene må her anses utløpt. Iht.
reguleringsbestemmelsene punkt 6.1.2 skal vegen «opparbeides som vist på plankartet iht. normalprofil
for felles kjøreveg med ett kjørefelt. Vegen(e) skal være felles for eiendommene som har atkomst til den».
Lengdeprofil/stigning er ikke nærmere regulert. Omsøkt utforming er her vurdert som akseptabel i
forhold til vegnormalen.
Fagetaten er enig med klager i at situasjonen ikke er ideell der kjørende og gående møtes ved FG1. Dette
er imidlertid en løsning som har vært vurdert, jf. reguleringsbestemmelsene punkt 2.3.2: «Eiendommene
gnr 129 og bnr 134 og 123 må sikres kjørbar adkomst via FG1 fra veg 2 inntil veg 2.1 er bygget, jf punkt
2.3.4.» I dispensasjonsvurderingen er det således lagt til grunn at løsningen tåler adkomst for en bolig til.
Når det gjelder den midlertidige stikkvei til gnr 129 bnr 47som dispensasjonen også omfatter, faller
tiltaket utenfor formålet «felles kjøreveg» med krav til utforming etter veglovas bestemmelser.
Vegnormalen vil likevel være retningsgivende, og det påhviler de ansvarlige for prosjektering og
utførelse å sørge for at tiltaket blir tilstrekkelig dimensjonert for utrykningskjøretøy, slik som angitt i
søknaden. På basis av ny fremlagt dokumentasjon mht. vegbredde, er vegen vurdert som tilstrekkelig
fremkommelig. Det er ved begrunnelsen lagt vesentlig vekt på at den uregulerte del av vegfremføringen
forutsetter en fremtidig avvikling, da den skal opparbeides i tråd med plan. Opparbeidelsen må skje før
det kan gis midlertidig brukstillatelse til nye boliger/øvrig tilretteleggelse i feltet, jf. rekkefølgekrav i
reguleringsbestemmelsene punkt 2.3.4.
Til klagers påstand om at egen adkomst vil bli brutt, legger fagetaten til grunn at veg 2.1. skal tjene en
bruk som omfatter både eksisterende tomter og de som ennå ikke er bebygget eller fradelt. Planen
regulerer ikke avkjørsler. Adkomstmulighetene for klager må her opprettholdes, slik planen har til
hensikt. Situasjonskart og flyfoto viser at klagers avkjørsel krysser vegen ca 10 meter lenger vest for
omsøkte tiltak. Fagetaten kan derfor ikke se at tiltaket vil komme i berøring med klagers eksisterende
avkjørsel.
Privatrettslige forhold
Fagetaten viser til at en plan ikke vil kunne gripe direkte inn i privatrettslige eiendoms- og
brukerrettsspørsmål, uten at planen følges opp med avtale eller ekspropriasjon. Manglende privatrettslige
rettigheter kan således være til hinder for at det kan gis byggetillatelse. Bygningsmyndighetenes
prøvingsadgang er imidlertid begrenset av pbl § 21-6, der det framgår: «Dersom det ikke fremstår som
2
klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter,
kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige
forhold».
Klager hevder at det man søker om tillatelse til er en annen trasé enn den som er privatrettslig tilegnet, og
viser til skisse fremlagt i forbindelse med overskjønn avsagt av Gulating lagmannsrett, samt vedlegg fra
søker i brev datert 12.11.2014.
I slutningen fra Gulating lagmannsrett punkt 2 heter det:
«Eier av gnr. 129, bnr. 47 i Bergen kommune gis rett til kjørevei over gnr. 129, bnr. 134 … og gis videre
rett til å opparbeide og bruke nevnte vei som tilkomstvei for gnr. 129, bnr. 47 i samsvar med godkjent
reguleringsplan, med detaljutforming som vist på fremlagte tegninger, datert 25.09.2009, ...».
Ettersom slutningen i overskjønnet angir at rettighetene for gnr 129 bnr 47 skal være i samsvar med
godkjent plan, finner fagetaten at det ikke fremstår som «klart» at tiltakshaver mangler de privatrettslige
rettighetene, jf. pbl § 21-6. Fagetaten presiserer at tillatelsen tar ikke stilling de privatrettslige forholdene
mellom partene.
På denne bakgrunn anbefaler fagetaten at klagen ikke tas til følge.
Byrådet slutter seg i det vesentligste til fagetatens vurderinger og konklusjon i fagnotatet. Byrådet
anbefaler at klagen ikke tas til følge og at tillatelsen av 11.12.2014 opprettholdes.
Vedtakskompetanse:
I henhold til bystyresak 296/13, jf. sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og
bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen
ikke tas til følge sendes saken til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse.
Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak:
Fagetatens vedtak datert 11.12.2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge.
Dato:
21. april 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
Vedlegg:
Fagnotat 4.3.2015 med følgende vedlegg:
1.
Situasjonskart
2.
Oversiktsfoto
3.
Utsnitt av arealplankart
4.
Tilleggsopplysninger til klage datert 8.1.2015
5.
Tilsvar til klage datert 5.1.2015
6.
Klage datert 16.12.2014
7.
Tillatelse datert 11.12.2014
8.
Revidert søknad datert 11.11.2014
9.
Lengde og tverrprofiler
10.
Avslag på søknad datert 21.10.2014
3