Nummer Svin 5 2012

Comments

Transcription

Nummer Svin 5 2012
fagblad for svineproduksjon // 47. årgang
Nummer 5 // 2012
// NORGES NYE NOROC S.24
// NYTT AVLSMÅL S.28
// LØNNSOMHETEN REDUSERES S.30
GRISEN KLORER SEG FAST I SKJÅK
s. 12
FÔRING AV PURKER OG KASTRATER
s. 34
Alle unger hos purka
le
til
s
ds sial
e
r
n
f
til ote
e
kk kstp
i
an s ve
k
e
a
rk gen
u
P un
Smågriskrybbe glidebeslag.
Rustfritt stål. Enkel betjening.
GiNuklosprayYoghurtfradag1.
Små mengder gir store resultater.
Startmed2dl.pr.kull/dagogøketterhvert.
Etter3ukerblandesspegrisfôriyoghurten.
Praktiskeresultaterhosnorskesvine­
produsenterhargittflerefraventeog
0,5­1kg.øktfravenningsvekt.
Basert på
melkeråstoff
levert av
Grisemor
For mange unger i kullet? Mambo blander
frisk melkeerstatning med en eller to timers
mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av
inntil 14 grisunger. Utviklet for
Sprayfo spegrismelk. Ta
varepåfleregrisungerbruk
Mambo grisemor og Sprayfo
spegrismelk.
Spegrismelk
Den optimale melkeerstatning.
Bedrer fôropptaket og
øker fravenningsvekt.
•Sprayfoharmikrofettpartikler
kapslet i protein.
•Sprayfoerlettoppløselig.
•Spegrismelkinneholder
50% skummetmelkpulver
Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no
BETONGPRODUKTER
TIL LANDBRUKET
Betongens gode fleksibilitet gir store muligheter i form, overflate, profil og farge. Overhalla Cementvare
produserer isolerte fasadeelementer, kompakte veggelementer, spalteplank, plansilo, lagringstanker, søyler, flere typer bjelker, samt ulike produkter til landbruket forøvrig.
BYGNINGER OG BYGNINGSELEMENTER
© TBB AS
Betongelementbygg fra Overhalla
Cementvare gir en robust konstruksjon, tilnærmet vedlikeholdsfri fasade, og vil i et
langsiktig perspektiv gi bedre økonomi og
et penere eksteriør. Overhalla Cementvare
gir deg også mulighet for varierte overflater
og tilpassede dør- og vindusløsninger.
7863 Overhalla – Tlf. 74 28 06 00 – Fax 74 28 06 01 – E-post: [email protected] – www.ocem.no
FREMTIDENS BYGGEPLASS
svin 5/2012
2
MED FOKUS PÅ GRIS
INNTIL
VI GIR DEG
NBYTTE!
IN
I
,0
0
0
0
8
Kvalitetsinnredning
for norske forhold
»
»
»
»
Ny, kraftigere plastplank
GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper
Ferdige elementer fra fabrikk. Rask montering
Enkelt å kundetilpasse
hos
Det er kun
d
er u får
A-K maskin
Markedets beste rist
»
»
»
»
God gjødselgjennomgang
Lang levetid
Kan leveres med integrert gjødselluke
Leveres på mål
Datamix DM 6000 Restløs
» Kan styre alle tekniske installasjoner i
en moderne griseproduksjon
» Oversiktelig og avansert PC-datastyring
» Nøyaktig og sikker utforing
» Enkel ombygging av eksisterende
anlegg
» Kan også brukes på andre fabrikat
!
SKAMPANJE
ING
OPPGRADER
Vi har gode
erfaringer med
Skiold Restløs
fôring i Norge!
radering fra
DM 5000 oppg
Kr 180
000,-
Kampanjen varer t.o.m. 31. juli 2012
Skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling
»
»
»
»
»
»
Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper
Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer
Reduserte fôrkostnader
Stor kapasitet
Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer
Kan styres automatisk fra fôringsanlegg, også mht valg av struktur på kornet
(grovt til purker, fint til slaktegris)
» Lang holdbarhetstid på alle slitedeler
» Lavt strømforbruk
» Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer – alt styres av ditt Datamixanlegg
maling
Er hjemme
for deg?
lønnsomt økonomien i din produksjon!
r en diskusjon
Ta kontakt fo
om
DU TRENGER
T
E
D
R
E
R
E
ER LEV
ON
A-K MASKIN
EPRODUKSJ
IS
R
G
IV
T
K
E
FOR EN EFF
www.a-k.no
3
svin 5/2012
i nnhold – nr . 5 / 2 0 1 2 – 4 7 . årgang
avl og semin
Avlspyramiden 2013.................................................................................................................................................................................... 8
Nytt avlsmål for landsvin og duroc............................................................................................................................................. 28
Hva er et avlsmål?...................................................................................................................................................................................... 29
data
Bruk salgsskjemaet ved salg av livdyr (ingristips)........................................................................................................... 40
Diverse
Satser på tidenes Agroteknikk........................................................................................................................................................... 6
Hans Agne ble «Årets Grisföretagare»....................................................................................................................................... 6
Lenger mellom grisene i Skjåk........................................................................................................................................................ 12
dyrevelferd
Skulderputer kan forebygge bogsår......................................................................................................................................... 38
europa
EUs svinepriser kan eksplodere..................................................................................................................................................... 26
fôring og stel
l
Fra russiske kornåkre til Aakra i Etne........................................................................................................................................... 5
25 kr ekstra per slaktegris................................................................................................................................................................... 21
Klimaendringer kan tredoble DON............................................................................................................................................ 22
Ble hedret på fôringsseminar........................................................................................................................................................... 23
Ny svinesjef i Norgesfôr........................................................................................................................................................................ 23
Tester framtidig slaktegris................................................................................................................................................................... 25
Kjønnsdelt framfôring – har det noe for seg?................................................................................................................... 34
Liten gevinst av restefri våtfôring................................................................................................................................................. 36
Gevinst av restefri våtfôring.............................................................................................................................................................. 37
Kjøttmarkedet
Kjøttkvalitet og markedsmuligheter (direktøren)........................................................................................................... 10
Kjøttindustri
Litt bedre i Nortura...................................................................................................................................................................................... 9
Leder
Kyllingen fortsetter frammarsjen (leder)................................................................................................................................... 5
Skjåk har de beste kjøttkakene (leder)....................................................................................................................................... 5
næringspolitikk
Det var så godt! (styrelederen).......................................................................................................................................................... 6
Produsentreportasje
Har drøymd om jordbruk heile livet........................................................................................................................................... 14
Vender tilbake til hjembygda........................................................................................................................................................... 16
Her kommer morgendagens Noroc........................................................................................................................................... 24
utdanning og
kompetanse
Tomb best på gris....................................................................................................................................................................................... 32
Økonomi
Noe redusert lønnsomhet i høst (grisebørsen)................................................................................................................. 30
Forside: Som mange andre steder i Norge sliter også jordbruket i Skjåk med å framstå som
levende og attraktivt for nye generasjoner. Men Skjåk, hvor dette bildet er tatt, greier også å
lokke fram unge krefter som vil satse blant annet på gris. [Foto: Tore Mælumsæter]
fagblad for
svineproduksjon
Bladet utgis av Norsvin.
Bladet er medlem av
Fagpressen og redigeres
etter Redaktørplakaten.
Adresse: Norsvinsenteret,
Postboks 504, 2304 Hamar
Telefon: 62 51 01 00 e-post: [email protected]
Produksjon:
idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar
Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter
Telefon: 906 48 563 e-post: [email protected]
Pris: kr 610,– for medlemmer
kr 710,– for ikke-medlemmer
kr 355,– for studenter/elever
Journalist: Frilanser Erling Mysen
Telefon: 905 77 560 e-post: [email protected]
Abonnement: Mai Liss Grimsrud
e-post: [email protected]
Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes
Postboks 10, 2301 Hamar
Telefon: 995 18 760 e-post: [email protected]
Antall nr. per år: 9 tidsskrifter
Bankgirokonto: 1800.05.51011
• Husk å melde adresseforandring!
• Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss.
• Abonnement er bindende til skriftlig
oppsigelse foreligger.
• Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell
tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde.
Privattelefoner til Norsvinansatte:
Adm. direktør Olav Eik-Nes 62 57 71 60 / 951 09 167
organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 911 25 593
Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 950 82 542
Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 917 48 833
Avlssjef Bjarne Holm 922 37 155
Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 906 48 563
In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 977 07 618
In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 977 51 725
Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 909 14 566
Vakttelefon distribusjon: 908 52 120
Betjent: man – fre 08:00 – 16:00 (15:30) lør – søn 08:00 – 12:00
leder
tore mælumsæter
vi mener:
«Fortsetter den sterke
veksten vil fjørfeet kunne
puste grisen i nakken
som ledende kjøttprodusent»
Ansvarlig redaktør
Kyllingen fortsetter frammarsjen
I landets største grisekommune, Hå i Rogaland, bygges det nå
praktisk talt ikke nye hus verken til smågris- eller slaktegrisproduksjon. Derimot bygges det kyllinghus. Slik er det trolig
også i andre områder av landet.
Det er flere grunner til denne utviklingen. Den mest åpenbare er at det har
blitt veldig dyrt å etablere ny svineproduksjon. En annen forklaring kan være
at kyllingproduksjonen er automatisert i mye sterkere grad enn for eksempel
smågrisproduksjon. Det er lettere å ha kylling som tilleggsproduksjon enn
purker. Gjødselproduksjonen er kanskje mindre og mer håndterbar.
På Jæren blir dessuten fjørfegjødsla industrielt behandlet. Dermed blir det
enklere å utvide husdyrproduksjonen uten å komme i konflikt med kravene
til spredeareal.
For første gang passerer fjørfe storfekjøtt i produksjonsvolum med 26,4 pro­
sent av kjøttproduksjonen i Norge mot storfeets 25,4. Grisen leder fortsatt
med sine 40,7 prosent av kjøttvolumet.
Det er tunge krefter som styrer framveksten av fjørfekjøttproduksjonen, og
den er ikke spesiell for Norge. Men fortsetter den sterke veksten for de
tobente vil de etter en del år kunne puste grisen i nakken som største kjøtt­
produsent i landet.
Det er bare å gratulere det yngste medlemmet i kjøttprodusentfamilien.
Nå må alle ledd i grisens verdikjede legge seg i selen for å bli enda bedre.
Grisefolket er vant til å konkurrere. Til nå har salgs- og markedsutviklingen av
fjørfekjøtt i stor grad bestått i å kopiere pålegg og andre salgsprodukter som
er utviklet for svinekjøtt. Nå må alle som er glad i svinekjøtt fornye og for­
sterke trykket i markedsføringsarbeidet for å beholde ledelsen.
I neste nummer av Svin vil vi gå nærmere inn på denne utviklingen, ikke minst
med utgangspunkt i det som skjer på Jæren. Vi vil se nærmere på hva grisen
egentlig betyr både økonomisk og politisk. Det er ikke lite. Regner vi en verdi
på 25 kroner per kilo svinekjøtt som omsettes snakker vi om verdier for over
tre milliarder kroner bare i første del av verdikjeden.
5
svin 5/2012
Skjåk har de
beste kjøttkakene
Det har vært Norgesmesterskap i kjøtt­
produkter. Her ble det delt ut nærmere
150 gull-, sølv- og bronsemedaljer, hvor­
av 52 var av det aller edleste slaget. Ikke
småtterier, med andre ord. Nortura tok
flest gull, men Grilstad og Jens Eide lå
begge tett oppunder.
Men, nylig hjemvendt fra reportasjereise
til Skjåk som jeg nettopp var, var det
Skjåk Mat jeg merket meg da NM-resul­
tatene var klare. Noen har kanskje hørt
om Skjåk-pølsa, og det er dette produk­
tet bedriften er tuftet på.
For i år lager nemlig Skjåk Mat landets
beste kjøttkaker! At jeg ikke smakte på
dem da jeg var der. De produserer 500
kilo kjøttkaker hver eneste uke, og juryen
kom fram til at de fortjente hundre
poeng av hundre mulige. Bra !
For alle griseinteresserte har fjellbygda
Skjåk en helt spesiell klang. Grisetradi­
sjonene er lange og stolte, og fortsatt er
grisen ei viktig næring her. Det har riktig­
nok blitt lengre mellom smågrisprodu­
sentene og slaktegrisprodusentene, men
produksjonsvolumet holder seg forholds­
vis godt oppe. Navet i purkeringen Aura
er også med på å holde interesse og
miljø oppe. Det finnes unge folk som
satser på gris, selv om de ikke er mange.
La oss håpe at grisen fortsatt kan være
ett av flere fyrtårn som åpenbart finnes i
fjellbygda.
d i verse
Satser på tidenes Agroteknikk
Landbruksmaskinbransjen
planlegger stort for Agroteknikk i november.
– Vi lover tidenes Agroteknikk med
mange spennende nyheter, sier lederen
i utstillingskomiteen Bjørn Glomsrud.
Som den største landsdekkende fag­
messen for landbruket i Norge, er
Agroteknikk bøndenes store møte­
plass. I år settes nye rekorder for areal
og antall utstillere, og flere nyheter
gjør utstillingen enda mer aktuell for
alle som er interessert i landbruk.
Agroteknikk 2012, som går av stabe­
len i Lillestrøm 15.– 18. november, blir
større enn noen gang. Og alt var full­
booket ett år før åpning. Det er Trak­
tor- og Landbruksmaskin-Importøre­
nes Forening (TLIF), som sammen med
Redskapsfabrikkenes Landslag (RL)
står bak Agroteknikk.
Alle de store og sentrale leverandøre­
ne av maskiner og utstyr er på plass.
Men som tidligere, vil også en rekke
mindre produsenter og forhandlere
være med på å sette sitt preg på de
fire dagene utstillingen varer. I alt er
det 136 hovedutstillere, som repre­
senterer så godt som hundre prosent
av landbruksmaskinomsetningen i
Norge. Dette det høyeste antall Agro­
teknikk har hatt. Selve utstillingsarea­
let som Agroteknikk 2012 tar i bruk, er
på 33 500 m2. Det er 2500 m2 mer enn
i 2009. Med spisesteder og annet are­
al, vil utstillingen utgjøre et småbruk
på 42,5 dekar.
Toppsjefene hos de fire store,
Felleskjøpet, A-K maskiner, Eikmaskin
og Lantmännen Maskin, har hatt
kick-off i stekende vårsol foran
Norges Varemesse i Lillestrøm. De
satser tungt på utstillingen.
styrelederens sak
Det var så godt !
Endelig. Det var så godt
å få sagt det. Helt siden de
første høringene om landbruksmeldingen begynte
landet rundt, har norske
bønder påpekt mangelen på
inntjening i næringa vår.
Willy Finnbakk
Styreleder Norsvin
Gang på gang ble det sagt fra statsråden og hans medreisende. Bøndene tar
feil . Inntjeningen i landbruket har vært veldig bra under denne regjeringen.
Det har den sikkert. Men den har vært vel så god hos de andre næringene i
landet vårt. Derfor er vi like langt. Eller for ikke å si mindre like langt.
Mens vi etter sigende har fått det bedre, har flere og flere funnet ut at det er
lettere penger å tjene i andre yrker.
Strukturutviklingen har fortsatt med stor styrke. Vi som er igjen klarer ikke å
gjøre jobben til alle de hendene som er blitt borte. Kun de kraftfôrkrevende
produksjonene klarer å holde produksjonen oppe. Dette skyldes stor mekanise­
ring og store effektive driftsenheter. Men de hindrer ikke gjengroing, og er in­
gen garanti for å opprettholde et norsk landbruk slik vi kjenner det.
Når de rød-grønne politikerne nå sier at vi må abeide for å få en felles virkelig­
hetsforståelse fram mot neste oppgjør, lurer jeg på hvem som må forstå hva.
Vi som har skoen på og kjenner hvor den trykker, har forstått. Vi har forstått at
skal vi være med må vi være enda dyktigere. Vi må springe fortere og fortere,
og bruke mer og mer av vår fritid på å gjøre jobben. Alltid passe på å være
bedre enn gjennomsnittet.
Det var derfor så godt at foten denne gang ble satt ned. Vise at sammen er vi
sterke. Ingen forhandlinger. Ingen ekstra penger i forhandlingsgevinst. Bare
den gode følelsen av at det var så godt å få sagt det. Folket lyttet og forsto
vårt budskap. Måtte de bare få formidlet vårt budskap videre til sine politikere.
Så derfor blir trøsten i år, som i fjor, som året før der igjen, det blir sikkert
bedre neste år.
sv i n 5 / 2 0 1 2
6
n æ r i ngs p ol i t i k k
Ta vare på alle
grisungene!
Pluss Faktor, melkeerstatning til smågris
Det hender at “superpurka” får flere unger enn hun
har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk.
Overtallige grisunger fra flere purker kan samles i
egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi
bedre fôring til ungene som er igjen sammen med
mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til
alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter
råmelksperioden.
Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og
andre automater - og til manuell fôring.
Du finner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg.
Besøk www.felleskjopet.no.
WEDA - kanskje det eneste restløse fôringssystemet
som fungerer i praksis
• Alltid ferskt fôr gir bedre appetitt og dyrehelse.
• Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte.
• Rask fôrblanding, rask utfôring og unik hygieneløsning
i anlegget sikrer at næringsstoffene i fôret ikke brytes ned.
• WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet .
WEDA fôringssystemer er kjent for kvalitet
• Driftssikkerhet og meget lang levetid
• Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander
• Anlegget vasker seg selv med såpe og desinfeksjonsvæske
Vi har referanser som har brukt WEDA-anlegg
i 20 år med non-stop fôring.
RK Bygg & Montasje selger deger og har service på andre fôringsanlegg
Prøv et fôringssystem
fra WEDA du også!
BYGG & MONTASJE AS
ROALD KVERME
Daglig leder
P.B 285
285 –- 4349
4349Bryne
Bryne
901 05
Tlf: 901
05 132
132
Epost: [email protected]
7
sv i n 5 / 2 0 1 2
www.rkbygg.no
Ventilasjon
Innredning
Weda fôringsanlegg
D i verse
Hans Agné ble «Årets Grisföretagare»
Avlspyramiden 2013
Avlspyramiden står sentralt i avlssyste­
met på gris i Norge. Avlspyramiden slik
vi kjenner den i dag, med foredlings- og
formeringsbesetninger, ble etablert i
1983. Det har vært en betydelig struktur­
utvikling i næringen de siste tiårene, og
gjennom et nytt prosjekt, «Avlspyrami­
den 2013», skal Norsvin nå se på opp­
bygning og struktur i svinenæringens
avls- og helsepyramide. Målet er å sørge
for at systemet er framtidsrettet og
bærekraftig. Foredlingsbesetningene
skal framstå som regionale spydspisser
når det gjelder produktkvalitet, helse­
status, og smittebeskyttelse, og være
foretrukne leverandører av livdyr til for­
meringsbesetningene.
Under årsmøtet i Sveriges
Grisföretagare ble Hans Agné,
administrerende direktør i
Avelspoolen AB utnevnt til
«Årets grisföretagare 2011»
for arbeidet med det svenske
Guldgris-konseptet.
Prisoverrekkelsen fant sted på «Gris­
stämman» mandag 4. juni.
Hans Agné mottok prisen for sin evne
til å fronte konseptet og spre optimis­
me i svensk svineproduksjon. Guldgris
har kommet som et friskt pust i en
ellers tøff hverdag for svenske produ­
senter, og Agné takket de andre i
teamet rundt Guldgris for innsats og
«stå på»-vilje.
Guldgris ble lansert i 2011 av Avels­
poolen og samarbeidende private
slakterier i Sverige. Kjøttet produseres
av et tredvetalls svineprodusenter, og
det markedsføres med vekt på god
kjøttkvalitet og en tydelig svensk pro­
fil. Guldgrisen er en trerasekrysning
som alltid har norsk duroc som far.
Avelspoolen, Norsvins datterselskap i
Sverige, har ca. 35 prosent markeds­
andel på duroc i det svenske marke­
det. Les mer om Guldgris-kampanjen
på: www.guldgris.se
Verdens matpriser
ned
De globale matvareprisene falt
kraftig i mai, og dalte til det
laveste nivået siden september i
fjor, melder FNs organisasjon for
mat og landbruk (FAO).
I mai gikk matprisene ned fire prosent
sammenlignet med måneden før.
Nedgangen skyldes blant annet generelt
god tilgang på forsyninger, usikkerhet i
verdensøkonomien og styrking av den
amerikanske dollaren.
– Kornprisene har gått betydelig ned fra
toppnoteringene, men de er fremdeles
høye og sårbare på grunn av risikoen
knyttet til værforhold i de kritiske vekst­
månedene framover, sier FAOs markeds­
analytiker Abdolreza Abbassian.
FAOs siste prognose for verdens korn­
produksjon i 2012 er på et rekordhøyt
nivå på 2419 millioner tonn, 3,2 prosent
opp fra 2011 rekorden.
Størstedelen av økningen forventes å
stamme hovedsakelig fra mais i USA, på
grunn av en tidlig start på sesongen og
gunstige vekstforhold.
TOK GULL: Avelspoolens daglige leder Hans Agne fikk prisen som «Årets grisföretagare» på
årsmøtet til de svenske svineprodusentene for lanseringen av Guldgrisen, den svenske
Edelgrisen med norsk durocfar.
Hver femte gård over 1000 dekar
Danske gårder blir stadig større. Hver femte gård har nå over
1000 dekar jordbruksland.
Det er altså ikke bare i Norge at det blir færre og større bruk. Landbrugsavisen
melder at det var 8000 bruk med minst 100 hektar korn, raps, gras og annen
planteproduksjon på jorda si. Tall fra Danmarks Statistik viser at det for 20 år
siden bare var kun en av 20 som hadde gård med mer enn 1000 dekar jord.
Til sammen er det 40 700 gardsbruk i Danmark. Bare siden 2010 har det blitt 3,4
prosent færre bruk. Og for 20 år siden var det nesten dobbelt så mange, 77 000.
Men fortsatt er mange små i dansk målestokk. Vel 22 000 gardsbruk har under
300 dekar landbruksjord.
sv i n 5 / 2 0 1 2
8
d i verse
Ny øko-strategi i
Nortura
KUTTET: Nortura har kuttet kostnader og bremset og snudd den negative utviklingen. Her fra
hovedkontoret i Lørenveien i Oslo. [Foto: Tore Mælumsæter]
Litt bedre i Nortura
Nortura SA fikk et resultat før skatt i første tertial på minus
44 millioner kroner. Det er 20 millioner kroner bedre enn i
samme periode i fjor.
Justert for engangseffekter er imidlertid det underliggende resultatet 144 milli­
oner bedre enn på samme tid i fjor. Omsetningen i perioden var 5449 millioner
kroner, og det er en økning på 2,5 prosent.
– Vi er brukbart fornøyd med resultatet som først og fremst viser at de siste
årenes forbedringsarbeid gir effekter. Kostnadene i selskapet er kuttet kraftig
de siste tre – fire årene. Det illustreres godt gjennom at vi i dag har 1000 færre
ansatte og 10 færre fabrikker enn ved starten av 2009. Skal vi imidlertid nå de
målene vi har satt oss, ikke minst når det gjelder å bidra til akseptabel økonomi
hos eierne våre, må vi fortsette å forbedre lønnsomheten betydelig, sier kon­
sernsjef Runar Larsen.
Nortura endrer sin økologiske
strategi ved å fase ut merke­
varen Økologiske Norgården.
I stedet integreres produktene i
de etablerte merkevarene Gilde
og Prior.
– Vi har dessverre ikke fått det løftet vi
ønsket og trodde da vi etablerte Økolo­
giske Norgården i 2009. Etter grundige
analyser tar vi derfor et steg tilbake og
omorganiserer arbeidet. Målet vårt er å
øke salget av økologisk kjøtt og egg, og
et tiltak for å få fart på den jobben er å
koble den økologiske satsingen tettere
opp mot våre store og anerkjente mer­
kevarer Gilde og Prior, sier påtroppende
kategoridirektør for spesialiteter, Rolf
Gjermund Fjeldheim.
Produktene som fram til nå har blitt solgt
under Økologiske Norgården blir etter
hvert å finne i butikkhyllene med Gilde
og Prior logo, men samtidig tydelig mer­
ket som økologisk og med Debiomerket.
Det er fortsatt et meget sterkt marginpress i hele verdikjeden, og prisene på
kjøtt i sluttmarkedet har de siste 12 månedene falt med 1,5 prosent. Derfor må
kostnadsnivået fortsatt ned. Ekstraordinære inntekter fra salget av Nortura Ber­
gen bidro i fjor til å løfte resultatet i 1. tertial i 2011. Det er også hovedforkla­
ringen på at resultatet 1. tertial 2012, justert for engangseffekter, er 144 millio­
ner bedre enn i fjor.
Godtgjøring av
nødhjelp til dyr
Flere vil ha norsk mat
Landbruks- og matdepartementet fast­
satte 17.april 2012 forskrift om godt­
gjørelse for nødhjelp til dyr. Forskriften
gjelder offentlig godtgjørelse til veter­
inærer og annet dyrehelsepersonell.
Etter flere års nedgang øker
nordmenns interesse for norsk
mat, viser en ny undersøkelse.
54 prosent av befolkningen mener nå
at det er ganske viktig eller meget vik­
tig at landbruksproduktene vi bruker
skal være norske, ifølge undersøkelsen
Norske Spisefakta 2012.
– Dette er to prosent opp fra tilsva­
rende måling for to år siden og et
9
sv i n 5 / 2 0 1 2
klart trendbrudd etter en lang periode
med synkende preferanse for norsk­
produsert mat, sier seniorkonsulent
John Spilling i Ipsos MMI, som står
bak undersøkelsen.
Andelen som ønsker at spesielt kjøtt­
varer skal være norske, er skyhøy. Tre
av fire sier seg helt eller delvis enig i
at de foretrekker kjøtt som er merket
med at det er produsert i Norge.
Veterinærer og annet dyrehelsepersonell
kan kreve godtgjørelse for manglende
betaling for nødhjelp til eide dyr, og for
nødhjelp til eierløse eller ville dyr. Det
er fastsatt faste satser for utført arbeid
og dekning av dokumenterte og nød­
vendige utgifter. Mattilsynet forvalter
ordningen, og forskriften trådte i kraft
straks.
K j øttmar k edet
direktøren direkte
Kjøttkvalitet og
markedsmuligheter
Formålet med avlsarbeidet er
å utvikle en gris som bidrar
til økt verdiskaping i hele
verdikjeden fra produsent til
marked. Avlsarbeidet er langsiktig, og de valg og strategier
en gjør i dag er avgjørende
for hvor godt en vil
lykkes om 5 –10 år.
Olav Eik-nes
adm. direktør Norsvin
Det vil si at avlsmaterialet som benyttes i dag er et resultat av beslutninger som
ble tatt rundt år 2005 og tidligere. Da ble det besluttet å legge økt vekt på
kjøttkvalitetsegenskaper hos slaktegrisen, målt som pH/drypptap og intramus­
kulært fett. I tillegg til Norsvins landsvin fikk disse egenskapene økt vekt for
farrasen til Nortura, duroc. I 2008 importerte Kjøtt- og fjørfebransjens lands­
forbund (KLF) farrasen hampshire. Hampshire er kjent for å gi god kjøttkvalitet
på ferskvareprodukter med påfølgende spisekvalitet.
Vektlegging og genetisk utvikling av kjøttkvalitetsegenskaper er kostbar, da disse
egenskapene har negativ avlsmessig sammenheng med andre viktige økonomiske
egenskaper som kjøttprosent og fôreffektivitet. Dokumenterte resultater viser
at vi har klart å opprettholde nivået for de viktigste kjøttkvalitetsegenskapene
til tross stor avlsframgang både for kjøttprosent og fôreffektivitet. For å kunne
forsvare investeringen i disse egenskapene er det derfor avgjørende viktig at
en klarer å ta ut en økt gevinst med bedre kjøttkvalitet i hele verdikjeden.
Hva er status for dette i Norge i dag ? Klarer kjøttindustrien og dens eiere å ta
ut denne gevinsten i form av økt verdiskaping på slakt og foredlingsleddet, og
ikke minst i markedet i form av merkevarebygging, økte priser samt økt volum
og markedsandel i forhold til andre kjøttslag ? Nortura har utviklet merkevaren
Edelgris og spekeskinken Santa Kristina utfra sin durocrase med god kjøttkvali­
tet. Santa Kristina har blitt tatt meget godt imot i markedet. Det er bra, noe
som viser at det også i Norge lar seg gjøre å utvikle spesialprodukter basert på
gode råvarer. Men forbruksutviklingen av svinekjøtt per capita de siste årene
kan tyde på at en ikke fullt ut klarer å ta ut den økte satsingen og positive utvik­
lingen en har oppnådd for kjøttkvalitet de senere årene. Hva er så årsaken til
dette ? Er det fordi en ikke har sett muligheten, ikke har hatt nok fokus på det,
eller at en ikke har tro på at det er mulig å ta ut en økt effekt i markedet ?
Det er derfor med stor interesse en har fulgt den satsingen som private slakterier
i Sverige gjør på dette området. Selskapet Avelspoolen AB, hvor Norsvin også
er eier, har utviklet konseptet Guldgris, blant annet med støtte fra Norsvin, der
far til slaktegrisen er ren norsk duroc. Dette har vært en stor suksess fra første
dag med positiv omtale fra markedet, noe som har resultert i økt markedsadgang
og økt verdiskaping og inntjening i hele verdikjeden. De private slakteriene i
Sverige slakter ca 1 million slaktegriser i året. Bare merkevareverdien for Guld­
gris er anslått til 50 millioner, og verdien av redusert drypptap i slakt og fored­
ling er anslått til kr 15 per gris. At markedet og de svenske svineprodusentene
har satt pris på denne satsingen kom tydelig fram på årsmøtet til svenske grise­
produsenter der Avelspoolens direktør Hans Agne fikk prisen som «Årets Gris­
företagare» for arbeidet med utvikling av Guldgriskonseptet.
Om knapt et år er Nortura i samme situasjon med en ny slaktegris med 50 pro­
sent durocgener. Denne muligheten bør Nortura benytte seg av. Og hva vil de
private slakterier i Norge med sin hampshirekrysning bortsett fra økt krysnings­
effekt i smågrisproduksjonen? Vil de gjøre noe med denne grisen utfra et mar­
kedsperspektiv som kan bidra til økt forbruk av norskprodusert svinekjøtt ?
Vi venter i spenning på en økt offensiv fra hele kjøttbransjen. Norsvin står klar
til å bidra med sin kunnskap om genetikken.
sv i n 5 / 2 0 1 2
10
Tittel
Vi gratulerer med gull, sølv og bronse!
In-Gris resultatene for 2011 viser at dyktige
svineprodusenter med kraftfôr fra Felleskjøpet
gjør det svært bra.
Plasseringer
1., 2. og 3. plass for purker
1., 2. og 3. plass for smågris
1. og 2. plass for slaktegris
I tillegg har Felleskjøpet flere andre produsenter med
høye plasseringer.
Bak slike resultater ligger det alltid fremragende arbeid hos den enkelte svineprodusent.
Vi ønsker å gratulere med gode resultater, og lover å gjøre vårt ytterste for å levere kraftfôr
som fortsetter å gi gode resultater.
www.felleskjopet.no
11
sv i n 5 / 2 0 1 2
www.fkra.no
www.fknr.no
p rodusentre p ortas j er
Lenger mellom grisene i Skjåk
Det har blitt stadig lenger
mellom grisegardene i Skjåk.
Antall bruk med smågris­
produksjon eller slaktegrisproduksjon er nesten halvert
de ti siste åra.
Tore Mælumsæter
Skjåk har en helt spesiell og god klang
når det gjelder svineproduksjon i
Norge. Siden det første svineavlslaget
i landet ble stiftet nettopp her i 1953,
har Skjåkværene hevdet seg helt i
landstoppen både når det gjelder
svineavl og praktisk produksjon.
Hvordan kunne det ha seg at ei lita
fjellbygd nordvest i Oppland, landets
tørreste kommune med under 300 mm
nedbør i året, og 2300 innbyggere
kunne greie det? Hvorfor kom grisen
til å stå så sterkt nettopp her? Og så
tidlig?
Hedemarken fraktes betydelig billige­
re nordover enn kornet fra Ottadalen.
Gardbrukerne i Ottadalen måtte der­
for finne erstatning for den tapte
«korneksporten».
Mistet «korneksporten»
Svaret er sammensatt, men mange lo­
kalkjente peker på denne forklarin­
gen; Ottadalsbygdene Skjåk og Lom
drev intensiv korndyrking rundt 1850.
Men kornet trengte vann, og Skjåkvæ­
rene var tidlig ute med store samar­
beidsprosjekter som ledet vann ned
fra vassdragene i fjella rundt og ned til
åkrene i bygda. Mye av kornet ble
solgt til det store gruvesamfunnet på
Røros. Denne muligheten ble imidler­
tid borte da korntollen forsvant og
jernbanen ble bygd videre fra Eids­
vold til Røros. Da kunne kornet fra
Svaret ble å skaffe seg ei purke eller
tre ved siden av storfeholdet. Det var
knapt med jord fra før, og skulle øko­
nomien bedres måtte det skje i pro­
duksjoner som ikke var avhengig av
mer dyrka jord. Grisen passet inn som
attåtnæring, og siden har produksjo­
nen utviklet seg.
Færre produsenter
Grisens plass i Skjåk fra 1950-tallet og
framover mot vår tid har vært stor og
stolt. Men etter årtusenskiftet har in­
teressen dabbet av og mange falt fra.
Den nye tid innhentet også Skjåk, og
sv i n 5 / 2 0 1 2
12
p rodusentre p ortas j er
etableringen av Aura purkering på
2000-tallet greier å holde miljøet
oppe til en viss grad. Etter at navet
kom har naturligvis ikke purketallet i
bygda gått ned de ti siste åra (se ta­
bell). Men hvis en studerer antall
brukere med smågriser og slaktegriser
så har nedgangen vært stor.
Men det er også lyspunkter å se.
Purkeringen er allerede nevnt, selv om
mange satellittbesetninger etter hvert
ligger et godt stykke unna fjellbygde­
ne i Ottadalen. Men noen Skjåkværer
fortsetter satellittproduksjonen, og
noen utvikler enkeltstående bruksbe­
setninger og satser videre på ei fram­
tid med grisen. På de neste sidene
kan du møte to av dem.
13
sv i n 5 / 2 0 1 2
Noen tall fra Skjåk:
Dato
antall brukere
med smågris
antall
smågris
antall purker
antall brukere
med slaktegris
antall
slaktegris
01.01.2003
25
2103
789
35
2976
01.01.2012
10
1649
1002
20
4431
p rodusentre p ortas j er
Kjøpte gard i Skjåk
Har drøymd om jordbruk heile livet
Hausten 2011 kom Bøje
Uppigard i Skjåk på salg, og
Amund Bakken (29) smidde
mens jernet var varmt.
– Det var ein gammal draum
som gjekk i oppfylling, seier
unggutten.
Tore Mælumsæter
Skjåk, Oppland
Nå restaureras det gamle fjøset til
slaktegris. Det har ikkje vore husdyr
på garden på tredve år. Tidlegare var
det eit åpent og kombinert fjøs for
mjølkekyr og gris, slik vanleg var i
mange bygder for ein del år sidan.
Garden vart kjøpt i november, og rett
før jul var pigginga av det gamle fjøs­
golvet i gang. For Amund visste kva
han ville. I fleire år har han kjøpt jord­
bruksredskap og utstyr med tanke på
eit liv som gardbrukar. Draumen har
heile tida vore å drive med jordbruk.
Vant til gris
– Det starta alt da eg var ganske liten
gut. Eg var ikkje gamle karen da jeg
første gongen fekk ansvar for å stelle
purker heime. Så eg er vel vant med å
stelle, renske og fôre, seier Amund.
Han kjem fra ein annan gard i Skjåk,
Bakken øvre, der far Arve driv ein
satelittbesetning i Aura purkering i dag.
Her er det no 21 purker som grisar
kvar 16. uke, pluss vinterfôra sau. Det
er fra denne besetningen Amund skal
hente smågrisar til produksjonen sin.
Amund var heller ikkje gammal da
han byrja som avløysar hjå andre gard­
brukarar i bygda og i Aura gris. Etter
kvart fekk han driftsansvaret i navet, ei
stilling han har permisjon fra no. For
Amund ville ta eit roleg år og gjere
andre ting. Men så dukka Bøje Uppi­
gard opp på salg, og brått vart fanget
fullt med andre oppgaver. For dette
var noko han ville. Han kjem nok til­
bake til navet i purkeringen, men på
Bøje vert det nå bygd for 180 slakte­
grisar i innsettet. Da er heile det
gamle husdyrrommet bygd om til slak­
tegrisproduksjon. Men det er betong­
dekke mellom første og andre etasje,
så med tida vert det kanskje plass til
like mange i andre høgda.
Gjer det meste sjøl
Men det er ikkje berre i driftsbygninga
det snekrast. Da Svin kom på besøk
var både far Arve og sonen Amund i
full sving med å montere nytt kjøkken
i våningshuset på garden. Sambuaren
til Amund ventar barn i haust, og da
bør det vere på plass. Planen var å
gjere grisehuset først ferdig, men ein
feil gjorde at dei fekk gale delar, og
dermed vart arbeidskrafta disponert
innomhus for ei stund.
For dei gjer det meste sjøl, både ute
og inne. Snart skal dei støype nytt
golv under bingane, og så kjem mon­
tering, ventilasjon og det andre som
skal på plass. Håpet er at første inn­
settet er på plass i juli eller tidleg på
hausten.
ÅPENT TUN: Det er åpent og fritt
på tunet på garden som Amund har
kjøpt, her med far Arve. I bakgrun­
nen sees de eldste husa på garden.
Våningsghuset, som ikke synes her,
er ganske nytt.
[foto: Tore Mælumsæter]
SMILER: For Amund har draumen gått i oppfylling. Her skal det verte 16 bingar til slaktegris.
Med tida blir det kanskje like mange i andre høgda.
svin 5/2012
14
p rodusentre p ortas j er
Meir smågris
– Det er marked for fleire smågrisar i
Skjåk, seier far Arve. Han driv satelitt­
besetningen på Bakken øvre, og er
sjøl ein bidragsytar når det gjeld å
produsere smågris. Men i dag vert det
køyrt smågrisar fra nedre del av Gud­
brandsdalen til Skjåk for oppfôring,
og håpet er at produksjonen av små­
gris tek seg opp att i Ottadalen.
– Hvis ein steller godt er det god time­
løn å produsere smågris. Tidlegare
drev vi kontinuerleg produksjon, men
det vart ein heilt annen kvardag etter
at vi byrja med puljedrift, seier han.
Arve var også skeptisk til lausdrift i
fødebingane, men nå har han det
heile tida. Og det fungerer aldeles ut­
merket, seier Arve.
15
svin 5/2012
DRAUM: Den nye kraftfôrsiloen er på plass utanfor driftsbygningen.
p rodusentre p ortas j er
Vender tilbake til hjembygda
– En blir ikke rik av å satse
på jordbruket, men det kan
hende det blir et godt liv, sier
Mathias Holø. Han har vendt
tilbake til farens hjemgard
med kone og barn for å produsere smågriser.
Tore Mælumsæter
Skjåk, Oppland
På nedre Holø har faren Kristen drevet
satellittbesetning i Aura purkering og
smågrisproduksjon i mange år. Men
da kona til Kristen ble sjuk og døde
for et par år siden, bestemte sønnen
Mathias seg for å flytte tilbake med
sin familie for å satse på ei framtid på
nedre Holø. Det var i desember 2010.
– Det har jeg ikke angret et sekund
på. Det er mange muligheter til utvik­
ling på denne garden. Og nå er kona
mi ferdig med utdannelsen, og har
fått jobb i Lom, sier Mathias.
Kokk og kjøkkensjef
Mathias har lang fartstid som kjøkken­
sjef og kokk. Siden ’94 har han jobbet
over hele Østlandet, men de 12 siste
åra hadde han base i «Det virkelig
gode liv» i Hemsedal. Han har jobbet
på Norturas spekematfabrikk i Sogn­
dal også, og han har tatt utdanning i
slakting. Så Mathias kjenner etter
hvert bedre til leddene i svineproduk­
sjonenes verdikjede enn de fleste.
– Du kan kanskje si at jeg begynte i
den ene enden av verdikjeden for nå
å bevege meg tilbake til utgangs­
punktet og råvareproduksjonen. Det
har vært en fin reise, synes Mathias.
Grisingsperiodene hver 16. uke krever
tilstedeværelse med nattevåk, tannsli­
ping og alle andre praktiske gjøremål
som skal utføres, og far Kristen er fort­
satt med i aller høyeste grad.
– Det er han som kan detta. Jeg har
mye å lære. Det er mjølkeproduksjon
på garden også, men den er organi­
sert i ei samdrift hvor vi er aktivt med.
Gjennom samdrifta samarbeider vi
også om fôrsamlinga, sier Mathias.
Hver 16. uke kommer det 46 drektige
purker til gards fra navet i purkerin­
gen. Det gamle kufjøset på garden er
gjort om til flere fødebinger, og nå er
det to ekstra binger som brukes til
avlastning og sjukebinger.
– Men det kan ikke ha vært lett å for­
late «det virkelig gode liv»?
– Jo, det hender nok at jeg fortsatt tar
på meg kokkeoppdrag hvis jeg har
lyst til det. Men jeg ser at det er man­
ge muligheter på denne garden, også
når det gjelder å utvikle svineproduk­
sjonen videre. Hvis det blir mulig og
ønskelig å utvide så ligger det til rette
for det med gjødselkjeller under red­
skapshuset og støpt golv. Det er
MULIGHETER: – Det er mange mulig­
heter for å utvikle produksjonen på
gården, enten vi snakker om svinepro­
duksjonen eller andre nye virksomheter,
sier Mathias Holø. Gården ligger like
ved Strynefjellsveien.
svin 5/2012
16
egentlig bare å isolere og innrede.
Men hvis en tenker på slaktegrispro­
duksjon kan det bli problemer med
spredearealet. Men jeg også lekt med
mulighetene for å utvikle nye nærin­
ger på garden. Med min bakgrunn
kan det være flere muligheter i alt fra
turisme til grønn omsorg, uten at vi
har tatt stilling til om vi skal satse på
noe av dette, sier Holø.
Mangel på smågris
– I dag er det underskudd av smågris i
Skjåk. De som vil produsere slaktegris
må få tak i smågriser ganske langt
unna. Det var også noe av grunnen til
at jeg valgte å gå inn i denne produk­
sjonen. Det er behov for det vi produ­
serer, og det er jo en god ting. Men
det har jo vært perioder hvor det har
vært motsatt også. Grisen er konjunk­
turavhengig, sier Mathias Holø.
OMBYGD: Det gamle kufjøset ble bygd om
til grisehus med 48 fødebinger, og det gjor­
de at et par av bingene fikk litt teknisk plun­
der og heft i seg. De fungerer imidlertid fint
som avlastnings- og sjukebinger.
ETTERTRAKTET: Produksjon av smågriser er ettertraktet i ei bygd som produserer
for få smågriser, konstaterer Mathias (t.v.) og Kristen Holø.
SNART: Disse smågrisene blir hentet om ei uke. Da blir det tid til vask og tørk,
før nye drektige purker kommer inn.
Flis i rundballer!
Priser pr stk, eks mva
Rå sagflis i rundball (570 kg)*
kr 395,-
Varenummer 1805. Pris inkl mva kr 493,75
Kutterflis i rundball (260 kg)*
kr 630,-
Varenummer 1845. Pris inkl mva kr 737,50
Blandet flis i rundball (490 kg)* kr 545,Varenummer 1865. Pris inkl mva kr 643,75
*Vekten er kun veiledende, og kan variere noe grunnet variasjoner i fuktighetsinnhold på
råstoffet.
Det gis kvantumsrabatt ved kjøp av større kvanta:
Prisene gjelder opplastet transportmiddel på Hauerseter.
• 10 baller
20 %
Sødra Timber AS, Hauerseterveien, 2050 Jessheim. www.renflis.no
• 15 baller
30 %
Telefon: 63 94 77 11 Faks: 63 97 72 30 E-post: [email protected]
• 30 baller
40 %
17
svin 5/2012
avl OG Semin
FKRA 2011
Omsetning: 2127 millioner kr
Kraftforproduksjon: 342 000 tonn (+10000)
Herav svinefor: 113 000 (+ 6000)
Kornmottak: kun 18 000 tonn (mindre i 2011)
60 DAA: FKRA har 60 mål tomt på
havna i Stavanger og meget stor
kapasitet på siloene. Her ses 3000 tonns
siloene. [foto: FKRA]
Maltaregistrerte Valetta RIG (innfelt) har
kommet fra Kalingrad i Østersjøen og
losser 3000 tonn bygg fra Russland.
Ofte kan det være råvarer fra fire ver­
densdeler i FKRAs kraftfôr.
Fra russiske kornåkre til Aakra i Etne
Felleskjøpet Rogaland/Agder
har Norges største og trolig
mest moderne kraftfôrfabrikk.
Og de lager et svinefôr med
råvarer fra fire verdensdeler.
Erling Mysen
frilansjournalist Svin
Vi er på kaia i Stavanger hos Felleskjø­
pet Rogaland/Agder. Maltaregistrerte
Valetta RIG losser 3000 tonn bygg fra
Kalingradområdet ved Østersjøen.
– Vi losser 250 tonn i timen slik at det
tar 11 – 12 timer å losse båten, forteller
Arne Nordland, produksjonsdirektør
kraftfôr i FKRA. Til anlegget i Stavan­
ger kommer i snitt tre skip i uka med
kornråvarer. De kommer fra Amerika,
Asia, Afrika, Europa eller fra Østlandet.
FKRAs anlegg ble opprinnelig bygd
som beredskapslager. Det har dermed
en enorm lagerkapasitet, hele 75 000
tonn. Dette er fordelt på nærmere 100
ulike siloer pluss flatlager. Blant disse
finnes 15 store 3000 tonns siloer. Og
FKRA kjøper normalt inn skipslaster
som matcher volumet i en slik silo.
– Mykotoksinproblematikken gjør at vi
har fordel av alle siloene. Vi kan sortere
kornet i veldig mange ulike kvaliteter,
forteller Nordland. Mykotoksinene gjør
også at det tas mange prøver av kornet.
– Vi tok råvareprøver i Russland. Vi tar
16 prøver nå under lossing, og vi tar
prøver når vi lager kraftfôret, forteller
Nordland. Prøvene gjelder DON,
salmonella pluss andre kvalitetspara­
metre. For salmonella kan også båten
være en smittekilde. Alt tyder på at
dette byggpartiet har DON-nivå
under 200, slik at det blir et svært
viktig parti for svinefôr.
Sju blandinger samtidig
Noen etasjer opp med utsikt over kaia
finner vi kontrollrommet for kraftfôr­
produksjon. Det er onsdag ettermid­
dag, men Ståle Tytlandsvik er fortsatt
på jobb. Han har vært i FKRA i snart
30 år år og har en sentral jobb med å
passe på kraftfôrproduksjonen. FKRA
produserer døgnet rundt i tre skift, og
Ståle er en del av skiftordningen.
– Utfordringen er å ha høy kapasitet
samtidig som vi lager et kraftfôr med
optimal kvalitet, forteller Ståle. En stor
dataskjerm gir han oversikt over pro­
duksjonen. På en annen skjerm vises
siloene. De røde er fulle, de blå tomme
og de grå et sted imellom. FKRA har to
produksjonsanlegg, og de kan kjøre sju
kraftfôrlinjer eller kan lage sju ulike kraftfôrslag samtidig. I øyeblikket er det
full drift og alle linjene er i drift. På en
time produserer ei linje sted mellom 6
og 18 tonn kraftfôr. Forskjellige typer
kraftfôr tar ulik tid å produsere.
20 prosent mer effektiv
uten å investere
Den vanlige metoden å øke produk­
sjon på er å bygge mer kapasitet.
– Vi har de siste årene hatt fokus på å
øke tilgjengeligheten eller utnyttelsen
av kapasiteten. Dermed har vi økt
produksjon med over 20 prosent uten
å investere i kapasitet. Samtidig har
energiforbruket gått ned, forteller
Nordland. Som eksempel koster en
driftsstans på ei linje 3500 kr/timen.
– Det har vi regnet ut, og dette vet
alle ansatte, sier Nordland. For å
unngå driftsstans har en flyttet deler
av vedlikeholdsansvaret over på drifts­
personalet. Det har gitt færre drifts­
svin 5/2012
18
f ô r i ng og stell
KVELDSSKIFTET: Ståle Tytlandsvik har kveldsskiftet og styrer produksjon av sju kraftfôrslag
på en gang.
stans og dermed større effektivitet.
Et annet tiltak har vært omstillingstida
når en skifter fra et kraftfôrslag til et
annet. Omstilling skjer hele tiden da
det produseres til alle dyreslag, og
hvert dyreslag har gjerne et titalls
ulike kraftfôrslag.
– Vi har gjennom ulike tiltak redusert
omstillingstida vesentlig. Dels er dette
tiltak de ansatte selv foreslår. Et ek­
sempel er videokameraer som filmer
når en silo holder på å gå tom. Slik
starter vi omstilling før varsellampa
lyser, forteller Nordland.
Eget analyselab gir
fordeler
– For noen år siden kunne det være
en del reklamasjoner på pelletskvalitet
eller for mye støv i kraftfôret. Nå skjer
det nesten aldri. Hvis det likevel skjer
har vi rutiner som sporer feilen til de
som var på jobb dette skiftet. Vi kan
nøste opp hva som eventuelt gikk feil,
forklarer Nordland. I øyeblikket er
imidlertid mykotoksiner den største
utfordringen.
– Vi jobber knallhardt med dette.
Gjennom analyser, kontroll og sorte­
ring på råvarer mener vi å ha rimelig
bra kontroll, forklarer landbruksdirek­
tør Per Harald Vabø.
I kraftfôrproduksjonsbygget finner vi
også Maria Speichert. Hun jobber på
analyselaboratoriet på jakt etter spor
19
svin 5/2012
PRISDIFFERENSIERING: - Alt korn, ikke bare
havre, må prises etter DON-nivå, mener Per
Harald Vabø, landbruksdirektør i FKRA.
av salmonella, eller for å finne riktige
verdier av DON og mykotoksiner. Prø­
ver tas både av råvarene og ferdigfôr.
– Det er en fordel å ha et eget analy­
selaboratorium. De fleste andre pro­
duksjonsanlegg sender analyser til
andre. Det tar tid samtidig som du
mangler den direkte dialogen. Vi får
raske svar og det er tett dialog mel­
lom produksjon og analyselabora­
torium, forteller Vabø.
Alt korn bør prises etter
mykotoksiner
Optimering av kraftfôr, eller å sette
sammen råvarer til fôret, er en kunst i
seg selv. De siste årene er det råvarenes
innhold av mykotoksiner som legger
mange av føringene. Havre har fått et
dårlig rykte, men også hvete og impor­
terte råvarer kan bety problemer. Selv
bygg kan inneholde mye mykotoksiner.
Vabø legger fram tall på oppgitte
gjennomsnittsverdier på DON i norsk
korn de siste årene. Han sammenlig­
ner dette med hvor mye DON det har
vært i kornet FKRA har kjøpt.
– Våre tall er langt høyere enn gjen­
nomsnittstallene. Eneste løsning har
vært å bruke importvarer for å komme
ut av problemet, sier Vabø og ønsker
seg mere gode norske råvarer.
En annen utfordring er hvordan kraft­
fôrprodusenten skal optimere med
hensyn til mykotoksiner.
MER EFFEKTIVE: FKRA og produksjondirek­
tør Arne Nordland har økte kraftfôrproduk­
sjon over 20 % uten å investere i ny kapasitet.
– Når vi har tatt fire prøver fra et parti,
skal vi da optimere ut fra gjennom­
snittsverdi eller den høyeste staven i
tønna ? Noen ganger betyr det stor
forskjell, sier Vabø som helst vil opti­
mere etter den høyeste staven i tønna.
– På to år har det skjedd en enorm
endring i fokus og rutiner vi som kraft­
fôrprodusent har på mykotoksiner.
Sensor er grisen og grisetroa, men
uten tilgang til gode råvarer blir grisen
vanskelig å tilfredsstille, sier Vabø. Nå
håper han kornprodusentene finner ut
av mykotoksinproblematikken.
Forts. neste side
f ô r i ng og stell
– Det er et viktig og nødvendig skritt
at en bruker pris som virkemiddel. Det
forstår kornprodusenten. Men ikke
bare havren må prises etter mykotok­
sininnhold, sier Vabø og mener Norge
bør bli et foregangsland på dette.
Die Super til Sjur i Etne
Det er en tidlig tirsdagsmorgen i april,
27 dager etter at bygget er losset i
Stavanger. Lastbilsjåfør Oddgeir
Brekke fra Etne har sittet i sin Scania
r620 i to og en halvtime når han kl
07.30 svinger inn på anlegget til
FKRA. Her lesser han 31 tonn kraftfôr,
hvorav 16 tonn skal til svinebonde Sjur
Aakra i hjembygda Etne. Drøyt tre
timer seinere er Brekke tilbake og le­
verer kraftfôr til Aakra. Aakra får både
Format Die Super og pluss smågrisfôr.
Diefôret innholder en fjerdedel bygg
som stammer fra Valletta RIG. Det er
størst andel av denne råvaren i kraft­
fôret. Fra Østlandet kommer hvete og
avskalla havre. Fôret inneholder også
norsk fett. Ellers er her ertestivelse fra
Canada, soya fra Brasil, rapskakemel
fra Litauen, betemelasse fra India,
jordnøttmel fra Senegal og hvetekli
fra Elfenbenskysten. Det er i tillegg
19 ulike tilsetningstoffer i dette fôret.
Hos Aakra får grisene en smak av hele
verden. Både grisene og bonde Sjur
er fornøyd, men de vet trolig ikke hvor
internasjonale de er.
– Det er svært sjelden noe galt med
fôret og hvis det skulle være noe,
rydder FKRA alltid opp, sier Aakra.
Han har smågrisproduksjon på 130
purker pluss litt sau.
– Jeg er så gammeldags at jeg bestil­
ler fôret via sjåførene, men det kan
også være motsatt at de tar iniativet.
Her får vi service helt fram til døra,
sier Aakra.
FORNØYD: Sjur Aakre er svinebonde
i Etne og godt fornøyd med både kraftför
og service. [foto: Bondevennen]
svin 5/2012
20
f ô r i ng og stell
25 kr ekstra per slaktegris
I Danmark har fôrrådgivere,
veterinærer og ventilasjons­
eksperter gått sammen om ei
rådgivningspakke. Målet har
vært å få 25 kr i pluss per
slaktegris.
– Den beste fjerdedelen av slaktegris­
besetninger ligger fem prosent under
dette snittet. Det alene betyr 27 kro­
ner bedre dekningsbidrag for disse,
opplyser Jørgensen. Typiske fokus­
områder i prosjektet er å se på fôr­
malingsgrad (mange har hjemme­
maling) eller innstilling av fôrautomater
for de som har tørrfôr.
Erling Mysen
frilansjournalist
– Dette har vært et landsdekkende
prosjekt hvor utgangspunktet var å
øke produktiviteten i 200 besetninger,
forteller Lisbeth Jørgensen i dansk
Vitencenter for Svineproduktion.
– Her har vi vi rådgivere blitt utfordret
til å bruke kunnskapen vi har, men det
hele er sydd sammen på en annerledes
og helhetlig måte for gi svineprodu­
senten et løft, opplyser Jørgensen.
Og prosjektet har vært lærerikt både
for svineprodusenter og rådgivere.
Det hele har vært gjennomført slik at
svineprodusenten først har hatt besøk
av sin vanlige svinerågiver sammen
med tre eksperter, en på fôr og en på
ventilasjon, pluss en veterinær. Her har
en gått i fjøset både når grisene får fôr
og en har gjort det samme når grisene
ligger rolig (klimarunde). Da er fokus
hvor og hvordan grisene ligger i bingen.
Rådgiverne har etterpå blitt enige om
tre til fem forbedringsområder i hver
besetning. Deretter har rådene blitt
formidlet til svineprodusenten gjen­
nom en dialog/eller et besøk.
– For å få resultater er det viktig at svine­
produsenten har forståelse og tro på
de endringene som foreslås, forteller
Jørgensen. Det hele følges opp av en
handlingsplan med konkrete instrukser
og forventa effekter. Ni av ti besetnin­
ger har fått et løft av denne typen
rådgivning. Men i noen besetninger
ble løftene lavere enn kostnadene.
Mest å hente på fôr
Selv i Danmark med lave fôrpriser er
det mye å hente hvis en klarer å
forbedre fôrutnyttelsen. Snittet i
Danmark er 2,85 FEg/kg.
21
svin 5/2012
– Det er overraskende hvor ofte auto­
mater kan være innstilt feil, sier
Jørgensen. For de som har våtfôring
blir det vurdert om en har riktig fôr­
kurve samt rutinene i forbindelse med
daglige justeringer. Blandesikkerhet
og innstillinger av våtfôringsanlegget
er også viktig.
– Fôrmengden bør justerers to ganger
daglig ved at du tar en titt i troa en
halvtime etter fôring, sier Jørgensen.
Renhold av troer er også viktig, og
ikke minst er det fokus på at vannnipler virker som de skal.
Optimal ventilasjon og
utsortering
Ventilasjon har vært et annet viktig
fokusområde. Det gjelder både inn­
stilling av minimumsventilasjon og
strategi for temperatur og overrisling
Spesielt i Danmark er en mye høyere
dødelighet på slaktegris enn i Norge
(snittet er 3,8 %). Halveres dødelig­
heten får produsente 12 kr ekstra i
dekningsbidrag. I tillegg har sortering
og utveiing vært et vanlig fokusom­
råde i prosjektet.
– Det er en del å hente i å finne rett
slaktevekt. Vi beregnet gevinsten av å
treffe på området med optimal slakte­
vekt til 3 kr per gris pr kilo avvik, sier
Jørgensen. Andre typiske fokusområ­
der har vært klargjøring, renhold og
opptørking av dyrerom, optimal bruk
av sykebinger samt behandlingsstrate­
gier. I sum har prosjektet vært så vel­
ET LØFT: Danskene vil løfte lønn­
somheten i slaktegrisproduksjon
gjennom bedre rådgvning. [foto: ]
VELLYKKET: – Prosjektet 25 kroner per slakte­
gris har vært så vellykket at det nå følges
opp med prosjektet «Turbo på slaktegrisen»,
fortalte danske Lisbeth Jørgensen på
Norsvins fôringsseminar i mai.
[foto: Erling Mysen]
lykket at danskene nå har et nytt pro­
sjekt på gang, «Turbo på slaktegrisproduksjon».
f ô r i ng og stell
Klimaendringer kan tredoble Don
Mykotoksiner var tema på to
av foredragene under årets
Bioforskkonferanse. Det fors­
kes mye på dette, likevel
mangler det klare konklusjoner. Men klimaendringer kan
gi øket Don-nivåer.
Erling Mysen
frilansjournalist
I alle de nordiske landene har det
denne kornsesongen vært fokus på
mykotoksiner i svinenæringen. I Norge
er det Bioforsk, UMB-Ås, veterinær­
miljøet og Graminor som forsker på
dette. Fusariumsoppene har vært år­
sak til sykdommer i korn lenge før de­
res evne til å produsere mykotoksiner
ble kjent. I Russland under krigen ble
korn gravd fram under snøen med det
resultat at mange ble dårlige på grunn
av mykotoksiner. I årene 1988, 1992
og 1993 ble det påvist en del av my­
kotoksinet Don i norsk korn. Likevel
har dette hatt relativt lite fokus før de
seinere år. Generelt virker det som
problemet med mykotoksiner har økt
etter år 2000. Iallfall har nivået av
fusarium i såkornprøver blitt fordoblet
de siste ti årene mot de foregående ti.
– Årsaken kan være et gradvis varmere
og fuktigere klima, og eller at fusari­
umsoppene har tilpasset seg et nor­
disk klima, forklarer forskningsjef Guro
Brodal ved Bioforsk. Hun viser til en
europeisk studie der en har sett på
Don i hvete ved ulike klimascenarier.
Konklusjon er at klimaendringer kan
tredoble innhold av Don i hvete.
Vårhveten er mest utsatt.
– Vi har de to siste årene fått noe av
klimaendringene på forskudd, tror
Brodal. Både mye nedbør i juli og våte
vanskelige høster kan gi økning i my­
kotoksiner. Forskerne ser for eksempel
en sammenheng mellom høstetids­
punkt og innhold av Don. Generelt
mangler gode fasitsvar, men på Bio­
forsk-konferansen trakk en fram fire
metoder for å redusere mykotoksiner.
Dette er: 1) Sortsvalg, 2) Jordarbeiding/forgrøde, 3) Sprøyting mot sopp
og 4) Tidligere høsting/såing.
Sprøyting vanskelig
Samtidig er flere forhold forvirrende.
Det synes ikke å være noen sammen­
heng mellom Don og de enda farlige­
re toksinene HT2-T2. For eksempel
kan sprøyting redusere Don-nivået,
men ikke HT2-T2. Enkelte forskere i
salen var delvis kritisk til en generell
sprøyteanbefaling. En må treffe med
ÅRSAK: – Klimaendringer kombinert med
mer redusert jordarbeiding er trolig årsak til
økt mengde mykotoksiner i norsk korn, sier
forskningsleder Guro Brodal ved Bioforsk.
[foto: Erling Mysen]
sprøytetidspunkt, ellers kan sprøyting
ha liten eller ingen effekt. Havre har
f. eks. svært lang blomstringsperiode,
og når er egentlig det optimale sprøy­
tetidspunktet? I et svensk-norsk sam­
arbeid skal en studere nettopp dette
for å komme fram til best mulig be­
handlingsstrategi.
Tester sorter
Graminor tester nå rundt 50 sorter
både av bygg og vårhvete samt enda
noen flere havresorter med hensyn til
mykotoksiner. Forsøket har pågått i
noen år, men er utvidet siste år.
– Vi har ikke publisert resultater og
avventer en sesong til, men vi ser
tydelige sortvariasjoner både i bygg,
vårhvete og havre. Samtidig er det
stor variasjon fra år til år, forteller
forskningsjef Lars Reitan i Graminor.
Og sorter som er best i år var ikke
nødvendigvis best i fjor.
– I forsøkene prøver vi å lage forhol­
dene optimale for fusariumsoppen
gjennom å vanne når kornet blom­
strer. Det gir økt smittetrykk og en
finner mer virkelige sortsforskjeller,
tror Reitan. Høsthvete er ikke med i
sortsforsøkene, men den regnes
generelt for å være bedre med hensyn
til mykotoksiner enn vårhvete.
TESTES: – Det testes nå nærmere
60 havresorter med fokus på
mykotoksiner, forteller forskningsjef
Lars Reitan i Graminor.
[foto: Erling Mysen]
sv i n 5 / 2 0 1 2
22
f ô r i ng og stell
Ble hedret på fôringsseminar
Svineprodusentene med de
beste resultatene i Ingris i
2011 (se oversikt i Svin 4/12)
var invitert til Norsvins fôringsseminar på Hamar i mai.
Det var bare Jon Arne Sesseng fra
Selbu, som på vegne av sin far og seg
selv hadde anledning til å være tilste­
de. De hadde beste smågrisbesetning
i fjor. De to andre, Per Sangnæs fra
Eina med beste purkebesetning og
Sissel og Trond Mehus fra Nesna med
beste slaktegrisbesetning, hadde
dessverre ikke anledning til å være
med.
Beste Ingris-rådgiver i kjøttbransjen
ble også kåret, og denne gang gikk
hederen til rådgiver Ragnar Hogstad,
Midt-Norge Slakteri AS.
GLAD: Ragnar Hogstad i MidtNorge Slakteri AS var overrasket
og glad over å bli kåret til fjorårets
beste Ingrisrådgiver.
[foto: Tore Mælumsæter]
GLAD: Jon Arne Sesseng tok
stolt i mot prisen for beste smågris­
besetning. Det lave fôrforbruket
per kilo tilvekst og den lave døde­
ligheten er to av suksessfaktorene.
[foto: Tore Mælumsæter]
Ny svinefôrsjef i Norgesfôr
Inger Johanne Karlengen (33)
er ansatt som utviklingssjef
svinefôr i Norgesfôr AS.
UMB vil hun fram til hun begynner
gjennomføre et opplæringsprogram i
Norgesfôr AS. Harald Hetland som de
siste årene har hatt utviklingsansvar
for svinefôr i Norgesfôr AS, vil frem­
over ha utviklingsansvar for fjørfefôr i
tillegg til å ha det overordnede fôrut­
viklingsansvaret for virksomheten.
For drøvtyggerfôr er Stine Gregersen
Vhile utviklingssjef.
Hun er utdannet sivilagronom fra
UMB, og har PhD i husdyrernæring
samme sted, Institutt for husdyr- og
akvakulturvitenskap. Her arbeider hun
i dag som forsker. Gjennom ansettel­
sen av Karlengen ønsker Norgesfôr å
befeste sin solide posisjon i svinfôr­
markedet, som er den dyregruppen i
Norgesfôr som hadde størst vekst
foregående år. Karlengen sier at hun
ser frem til å begynne i den nye job­
ben, hvor hun regner med å få brukt
kunnskapen og erfaringen hun har til­
egnet seg fra mange års studier og ar­
beid ved UMB. Karlengen er oppvokst
på gård ved Tyrifjorden, og begynner
i stillingen 1. oktober. Foruten slutt­
føring av sine forskningsoppgaver ved
FÔRSJEF: Inger Johanne Karlengen er ny svinefôrsjef i Norgesfôr AS.
23
sv i n 5 / 2 0 1 2
p rodusentre p ortas j e
Her kommer morgendagens Noroc
Trond Stokkeland var spent
da han inseminerte 35 av
LY-purkene sine med ren
duroc. Forsøket skjer i sam­
arbeid med Felleskjøpet
Fôrutvikling, og grisinga
tartet medio juni.
Tore Mælumsæter
Varhaug, Rogaland
– Det er jo litt spennende å være med
på dette. Hensikten er vel blant annet
å teste hvordan disse grisungene rea­
gerer på ulike fôringsregimer i forhold
til dagens Noroc-griser. Jeg er spent
på grisungenes robusthet, avven­
ningsvekter og tilvekst. Det skjer fram­
skritt i avlen hele tida. Til daglig driver
jeg en vanlig bruksbesetning, så dette
gir jo litt spenning i hverdagen, sier
Stokkeland. (Mer om forsøket og
hensikten bak det kan du lese om i en
egen sak tilknyttet denne, og Svin vil
følge resultatene)
Kua i ryggen
Til neste år har Stokkeland drevet
med gris i 10 år. Svineproduksjonen
startet i 2003 da det nye huset for
smågrisproduksjon ble bygd. Fram til
da var han ganske grønn på svinepro­
duksjon. Det var melkeproduksjon
som var basisen, og den drives i dag i
samdrift med naboen på et nybygd
kufjøs (2009) på utskilt tomt mellom
MORGENDAGENS GRIS: Trond Stokkeland med en av de drektige LY-purkene som ble inse­
minert med ren duroc. Bildet er tatt halvannen uke før grising.
de to nabogardene. Her samarbeider
de om produksjonen av 580 tonn melk
i året. Det inngår tre kvoter i sam­
driftsfjøset.
– Kua har vært i ryggen hele tida, men
jeg har trivdes veldig godt med grisen.
Det er en spennende produksjon.
Svineproduksjonen har gått ganske
greit, og jeg synes økonomien har
vært brukbar. Jeg er aktivt med i pro­
duksjonen på garden i dag også, men
formelt er det nå sønnen Jarle som
har overtatt garden, forteller Trond.
Konsesjonsbesetning
Det ble bygd et romslig konsesjons­
hus for 70 årspurker i full løsdrift da
svineproduksjonen startet. Med inn­
kjøp av dyr kostet det 5,5 millioner å
komme i gang i 2003. I dag er produk­
sjonen utvidet til 105 årspurker. Det er
faste avtakere av smågrisene som pro­
duseres på garden, og det drives 5,5
ukers puljedrift. I forhold til jobben i
samdriftsfjøset er han to uker på og
tre uker av. Kustellet skjer i periodene
mellom grisinga. Naboen har også
gris, og driver kombinert produksjon
med to puljer i året, slik at han har litt
mer tid til fjøsarbeidet.
Grisen styrer
– Du var ganske grønn som svine­
produsent da du startet i 2003.
Var lærekurven bratt ?
– Ja, det kan du si. Men jeg fikk veldig
bra oppfølging av Peder Skåre, Ketil
Olsen og Nils Terkelsen i oppstarten.
KORT VEI: Det er kort vei fra grisehuset
til venstre og ned til samdriftskufjøset
bakerst.
svin 5/2012
24
p rodusentre p ortas j e
KLAR: Nyvaskete løsdriftsbinger står klar til å ta i mot morgendagens edle grisunger.
INSTALLERES: Restefri fôring var under
montering da Svin var på besøk.
Jeg gikk også Norsvinskolen, og følte
at jeg kom bra i gang etter litt prøving
og feiling. I starten fikk jeg ikke de
beste resultatene, men det har gradvis
gått riktige veien. Det var 9 avvente i
den første pulja, og nå ligger jeg på
11,5. Jeg er med i en grisestudiering,
og der er det en som ligger på 12, så
jeg har fortsatt noe å strekke meg
etter, smiler Stokkeland.
Han er i stor grad alene om drifta,
men kona er litt med, blant annet i
forbindelse med veiing ved salg av
smågris. Det er ikke engasjert fast
hjelp, men de har avløser annenhver
helg. Så det er i stor grad grisen som
styrer fritida.
TILSKUDD: Stokkeland gir smågrisfôr i hele
dieperioden og mjølkeerstatning morgen og
kveld fra dag to-tre. Han tror det er bra for
de som trenger litt ekstra.
SNART HISTORIE: etter hvert som ren duroc­
far fases inn i Norocgrisen blir det kanskje
flere brune flekker på grisungene enn den
som Trond Stokkeland holder her.
Tester framtidig slaktegris
Grisungene fra Stokkelands
første smågrispulje med ren
durocfar går nå inn i slaktegrisforsøk.
om lag 130 smågriser fra Stokkeland
med ren durocfar. De følges fra 25 kilo
og fram til vanlig slaktegrisvekt. Disse
skal inngå i slaktegrisforsøkene som
FK Fôrutvikling driver fra før på stam­
sædgården.
Det er Felleskjøpet Fôrutvikling som
gjennomfører slaktegrisforsøk på
FKRAs stamsædgård i Rogaland. Kari
Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling sier
til Svin a t de regner med å ta i mot
De fleste som produserer Noroc-griser
har som kjent ikke ren durocfar ennå.
Men dette blir morgendagens Norocgriser (LYD), og Felleskjøpet vil se
hvordan de ter seg i fôringsforsøkene
25
svin 5/2012
sammenliknet med den tradisjonelle
Norocgrisen (LYLD). Duroceieren
Nortura, produsenter og avlsfolk har
naturligvis også interesse av disse
resultatene.
På stamsædgården er det appetitt­
fôring, og mange er naturligvis spent
på blant annet kjøttprosentutviklingen
hos morgendagens Noroc-gris.
euro p a
EUs svinepriser kan eksplodere
Erfaringene fra eggsektoren
skremmer. British Pig Executive venter nå at EUs nye løsdriftskrav fra 2013 vil føre til
et fall i EUs svineproduksjon
på 5 – 10 prosent. Det kan gi
prisboom.
Tore Mælumsæter
ansvarlig redaktør Norsvin
EU-kommisjonen har varslet tøff opp­
følging av løsdriftskravene. Den har
gjort det helt klart at den forventer
full oppfølging av kravene til løsdrift
hos purker fra og med 2013. I en rap­
port som British Pig Executive (BPEX)
presenterte på sine hjemmesider i
april går det fram at mindre enn halv­
parten av EUs medlemsland vil være i
stand til å møte de nye kravene fra
nyttår. Hvis kontrollen av kravet blir ef­
fektiv forventer derfor BPEX at en rek­
ke produsenter må stenge ned pro­
duksjonen.
Miliardinntekter
Dette vil naturligvis kunne påvirke svi­
nekjøttmarkedet ganske kraftig. En
produksjonsnedgang på 5 – 10 pro­
sent er svært mye, og danskene har
allerede begynt å regne på hva dette
betyr i merinntekter for de danske svi­
neprodusentene, som for en stor del
er godt forberedt på å møte kravet.
Det kan fort bli et par milliarder ekstra
i inntekter til dansk svineproduksjon.
Videncenter for Svineproduktion (VSP)
mener det er realistisk med en ned­
gang i produksjonen på minst fem
prosent i løpet av de to neste årene.
Dagens overskudd vil fordampe, og
underskuddet vil raskt påvirke prisene.
- Det store spørsmålet er hvor raskt
og hvor mye de vil tilpasse seg i
Frankrike og sydpå, sier avdelingssjef
Finn Udesen i VSP til Landbrugsavi­
sen. Han ser det ikke som urealistisk
at prisene kan stige så mye som ti
prosent. Og hvis produksjonen faller
mer enn sju-åtte prosent, forventer
han nærmest en eksplosjon i prisene.
Eggkrisen skremmer
BPEX sammenlikner det som kan skje i
svinekjøttmarkedet med det som
skjedde på eggsektoren, da forbudet
mot burhøns trådte i kraft fra nyttår.
Prisene for skallegg er nå 75 prosent
høyere enn for et år siden. EUs egg­
produksjon har falt med mer enn ti
prosent, og disse erfaringene fører til
at mange nå forventer kraftige bølger
også i svinekjøttmarkedet. Storbritan­
nia, Sverige, Danmark, Tsjekkia og
Østerrike er de landene som i følge
Landbrugsavisen har kommet lengst i
omleggingen til løsdrift. Skjønnsmes­
sig har om lag halvparten av produ­
sentene i Frankrike, Tyskland, Holland
og Spania gjort det samme. Kortest
har Belgia, Irland og Italia kommet.
UNDER HALVPARTEN: I underkant av
40 prosent av purkene er løsgående i
Italia. Men vakkert er det i landet, som
her fra jordbruksdistriktene sør for Siena
i Toscana. [foto: Tore Mælumsæter]
svin 5/2012
26
Vil du ha fjøset fullt av heldiggriser?
Se www.fjossystemer.no for våre løsninger til gris.
Øst
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
27
svin 5/2012
Sør
3174 Revetal
Tlf. 33 30
33 69 61
[email protected]
Vest
4365 Nærbø
Tlf. 51 43 39 60
[email protected]
Nordvest
6770 Nordfjordeid
Tlf. 57 86 25 05
[email protected]
Midt
7473 Trondheim
Tlf. 72 89 41 00
[email protected]
Bygg
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
www.dialecta.no
Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Derfor har vi blitt bonden
og alle dyrenes førstevalg.
avl OG Semin
Nytt avlsmål for landsvin og duroc
I slutten av april gjennomførte
Norsvin endringer i avlsmålet,
både for landsvin og duroc.
Selv om avlsmålet utvikles
kontinuerlig, er dette den
største endringen som er gjort
siden høsten 2010.
Marte Heieraas Evju
grunn av smerter. Norsvin registrerer
nå osteokondrose med CT (datatomo­
grafi) på råneteststasjonen, og bruker
et bedømmelsessystem for å vurdere
degenereringen av beinvev og brusk
for hvert enkelt dyr. Slik kan vi inklu­
dere denne egenskapen i avlsarbei­
det, og benytte registreringer av oste­
okondrose på de dyrene som skal bli
avlsråner; fedre til neste generasjons
avlsdyr.
informasjonsrådgiver Norsvin
Dan Olsen
avlsforsker Norsvin
Av de viktigste endringene var inn­
føringen av to nye egenskaper:
Osteokondrose og Hold ved avven­
ning. I forbindelse med omleggingen
av avlsmålet er det også gjort endrin­
ger i vektleggingen av egenskaper og
forbedringer i hvordan avlsverdiene
på dyrene beregnes.
Ny egenskap:
Osteokondrose
Osteokondrose er en mye utbredt
leddsykdom på gris, som skyldes svikt
i blodtilførselen til leddbrusken. Griser
med osteokondrose blir halte på
Ny egenskap:
Hold ved avvenning
Denne egenskapen har en sterk sam­
menheng med skuldersår, som har
vært inkludert i avlsmålet på landsvin
siden 2010. «Hold ved avvenning»
registreres i avlsbesetningene, og
målet med å inkludere denne egen­
skapen er å avle for å få framgang for
kullavdrått samtidig som hold ved av­
venning forbedres noe. Dermed vil en
trolig få en indirekte seleksjon for
purker med god appetitt i dieperio­
den, noe som også vil komme små­
grisen til gode. Både Osteokondrose
og Hold ved avvenning inngår i egen­
skapsgruppen Styrke/helse i avlsmålet
(se figurer). I senere numre av Svin kan
TO NYE: To nye egenskaper, osteokondrose
og Hold ved avvenning, inkluderes nå i avls­
målet, skriver avlsforsker Dan Olsen.
[foto: Flemming Støldal]
du lese mer om de nye egenskapene i
Norsvins avlsmål.
Duroc Landsvin Styrke/helse, 17 Styrke/helse, 17 %
% foto: Jens Haugen
Vektlegging av de ulike egenskapsgruppene, avlsmål per april 2012
Produksjon, 14 %
Produksjon, 14 % Slaktekvalitet, 15 Slaktekvalitet, 15 %
% Styrke/helse, 14 Styrke/helse, 14 %
% Kullstørrelse, Kullstørrelse, 12 12 %
% Produksjon, 31 %
Produksjon, 31 % Morsevne, Morsevne, 22 % 22 %
Reproduksjon, 1 Reproduksjon, % 1 %
Kjø9kvalitet, 11 Kjøttkvalitet, 11 %
% Kullstørrelse, 21 Kullstørrelse, % 21 %
Kjø9kvalitet, 21 Kjøttkvalitet, % 21 %
Slaktekvalitet, 23 Slaktekvalitet, 23 %
% svin 5/2012
28
avl OG Semin
Hva er et avlsmål?
Et avlsmål angir retningen i avlsarbeidet. Avlsmålet
spesifiserer hvilke egenskaper som skal utvikles gjennom
avl, og hvor mye hver egenskap skal vektlegges. Norsvins
avlsmål er langsiktig og tar hensyn til framtidige behov,
både hos svineprodusenter, slakterier og foredlings­
bedrifter. Avlsmålet revideres derfor som følge av
utviklingen i næringa, i takt med endringer i markedet og
som resultat av nyvinninger innen forskning og utvikling.
Over 20 egenskaper inngår i Norsvins avlsmål. Egen­
skapene er inndelt i følgende grupper: produksjon,
slaktekvalitet, kjøttkvalitet, kullstørrelse, reproduksjon,
morsevne og styrke/helse.
GRISEN STÅR
OG HYLER!
Nå har vi et så godt
kraftfôr at purkene står
og hyler når jeg kommer
med fôret
Norsvins avlsarbeid skal sikre en effektiv, frisk og robust
gris som presterer i ulike produksjonsmiljøer, og som gir
økt lønnsomhet til norske svineprodusenter. Avlsarbeidet
skal sikre god kvalitet på sluttproduktet og sist, men ikke
minst, skal det bidra til en etisk og bærekraftig produk­
sjon. Alle disse behovene tas hensyn til når de ulike egen­
skapene vektes i avlsmålet.
Anne Aasnæs Andvik,
Vestfold
Dyr som trives
gir bedre
inntjening.
Det er sunt bondevett
Ideal
svinefôr
Stein Erik Meisingset
REIME AGRI AS
Norges største produsent av innredninger
og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til
gjødselbehandling. Innredningsløsningene
er utviklet i nært samarbeid med
forskningsinstitusjoner, forhandlere og
dyktige brukere. Våre innredninger er kjent
for solid kvalitet gjennom mange tiår.
for smågris, slaktegris og purke
www.dmt.no
A-K maskiner er forhandler for Reime griseinnredning.
Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no
29
svin 5/2012
www.norgesfor.no
gr i se b ørsen
Noe redusert lønnsomhet i høst
Prisene framover er usikre.
Men selv med en prisøkning
på slakt og smågriser viser
kalkylene at lønnsomheten
reduseres noe for alle produksjoner sammenliknet
med beregnet dekningsbidrag høsten 2011.
Salget framover blir
viktig.
Målfrid Narum
fag- og seminsjef
UNDER MÅLPRIS: Svinekjøttprisen lå 67 øre under målpris per uke 22. I juli øker trolig om­
setningsavgifta 40 øre, og vi beregner en økning i slakteprisen på 70 øre i oktober før ned­
gang i desember, samt økning i smågrisprisen fra medio juli og et par måneder framover.
Endringer i kalkylene
Vi har gjort noen endringer i forutset­
ninger i kalkylene fra 1. juli. Idet dette
skrives er ikke kalkylen vår for kom­
mende avtaleår 100 prosent ferdig,
men vi kommer tilbake med eventuel­
le endringer i senere nummer av Svin.
Vi regner fortsatt med 1400 slakte­
griser per år i slaktegriskalkylen,
80 årspurker i smågrisproduksjon og
40 årspurker i kombinert produksjon.
Vi har ikke gjort noen endringer av
puljetillegg, kombitillegg eller kvan­
tumstillegg. Det er fortsatt Format
Vekst 110, Format Die Super og for­
mat Kvikk 160 som ligger til grunn for
fôrprisene. Når det gjelder effektivitet
i smågrisproduksjon er det 2011-resul­
tater fra bruksbesetninger i Ingris som
nå ligger til grunn. Antall beregna av­
vente smågris per årspurke økes i vår
kalkyle fra 22,3 til 23,4 fra 1. juli, men
dødeligheten i smågrisperioden etter
avvenning har økt noe, slik at antall
solgte smågriser og slaktegriser er
uendret. Vi forutsetter nå 11,0 avvente
smågris per kull og 2,13 kull per års­
purke (mot tidligere 10,85 og 2,15).
Andel 1. kull i vår kalkyle er nå 36,8
prosent, det vil si en økning på ca. to
prosentenheter. Tidligere inngikk
resultater fra purkeringene i Ingrisstatistikken for bruksbesetninger, men
denne gruppen av besetninger er nå
tatt ut og vises kun i egen statistikk.
Vi har lagt inn en økning av variable
kostnader som veterinær, medisin,
forsikring og strø på ca. to prosent.
DB smågrisproduksjon
13000
12000
I kalkylen for satellitt i purkering reg­
ner vi med purkeleie på kr 3535 ved
en smågrispris på 770 kr.
Priser
I prognosen ligger det inne en økning
i omsetningsavgifta på 40 øre fra
1. juli. Per uke 22 ligger svinekjøttprisen 67 øre under målpris. Vi vet
ikke hvordan prisløypa vil bli til høs­
ten, men i prognosen har vi lagt inn
en økning i prisen på slakt på totalt
70 øre per kg i løpet av oktober og en
nedgang igjen i desember, samt en
økning i smågrisprisen i en tomåneders periode fra midt i juli.
Disse prisene er usikre, siden vi har
overskudd av svinekjøtt. Det er fore­
løpig ikke planlagt produksjons­
DB slaktegris
Smågrispris
400
900
350
850
300
800
250
750
200
700
150
650
100
600
11000
10000
9000
8000
Jan
Fe
b
Ma
rs
Ap
ril
Ma
i
Ju
ni
Ju
li
Au
g
Se
pt
Ok
t
No
v
De
s
5000
2009
2010
2011
2012
Jan
Fe
b
Ma
rs
Ap
ril
Ma
i
Ju
ni
Ju
li
Au
g
Se
pt
Ok
t
No
v
De
s
6000
Jan
Fe
b
Ma
rs
Ap
ril
Ma
i
Ju
ni
Ju
li
Au
g
Se
pt
Ok
t
No
v
De
s
7000
Prognose
svin 5/2012
30
gr i se b ørsen
regulerende tiltak til høsten. For å få
solgt mest mulig norsk svinekjøtt er
det planlagt nedskjæring av ribbe fra
frossen gris, slik det ble gjort i fjor.
Kraftfôrprisene er det vanskelig å
prognosere, men vi har antatt en
økning på ca. sju øre per kg fra midten
av september, sammenlignet med
prisene ett år tidligere. Statens tilbud
2012
2011
2010
år
til jordbruket ved jordbruksforhand­
lingene inneholdt en fôrprisøkning på
sju øre per kg, uten at dette skulle
kompenseres med økt prisnedskriv­
ningstilskudd. Det ble imidlertid til­
budt et økt stedfrakttilskudd tilsvar­
ende ca. to øre per kg.
Mnd
Vekt*
Slakt
pris
Smågrispris
Kjøp*
Smågrispris
Fôr kr
per
FEn**
DB
slaktegris
DB
smågris
DB
kombinert
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Jan
feb
mars
april
mai
juni
Juli
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
snitt
Jan
feb
mars
april
mai
juni
juli
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
snitt
Jan
feb
mars
apr***
mai
juni
juli
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
snitt
70
71
73
71
72
70
68
74
75
76
74
73
74
77
78
78
79,2
78,9
79,1
79,3
78,5
78,1
77,8
78,0
78,6
78,9
78,7
75,9
78,42
79
78,8
79,7
79,8
79,8
79,1
78,9
78,7
79,4
79,6
79,8
76,2
79,1
79,6
79,6
78,7
78,9
78,6
79,0
79,0
79,0
79,0
79,0
79,0
76,0
78,8
27,46
24,71
23,68
21,52
22,77
20,72
19,01
20,26
20,73
20,62
19,21
18,19
18,20
19,63
19,78
20,57
20,60
21,00
21,02
20,94
20,98
20,89
20,33
20,43
20,49
20,97
21,59
21,29
20,88
20,58
20,87
20,66
20,64
21,07
21,02
21,33
21,71
21,82
22,03
22,48
21,93
21,35
21,56
21,71
22,19
23,12
23,15
23,15
22,75
22,75
22,75
23,10
23,45
22,90
22,72
645
726
690
631
667
619
493
598
619
628
562
490
583
560
668
593
590
600
600
600
600
606
620
620
620
620
620
603
608
600
585
580
580
586
610
610
626
650
659
700
675
622
650
650
695
790
790
790
785
770
770
790
810
790
757
725
714
685
614
684
571
509
612
622
628
517
535
580
732
792
717
730
730
736
750
750
750
755
755
738
735
720
715
739
715
721
745
745
761
785
794
835
810
785
785
785
772
790
790
790
785
770
770
790
810
790
770
770
770
783
3,09
2,89
2,68
2,66
2,66
2,59
2,48
2,52
2,52
2,56
2,52
2,48
2,52
2,51
2,77
3,04
2,98
2,99
3,00
3,03
3,06
3,08
3,06
3,05
2,99
2,96
2,92
2,91
3,00
2,91
2,92
2,93
2,94
2,96
2,98
3,02
3,05
3,02
2,97
2,93
2,91
2,96
2,91
2,93
2,94
2,96
2,98
3,01
3,03
3,04
3,05
3,03
2,99
2,96
2,98
442
241
297
177
242
121
168
205
207
207
171
200
136
296
204
202
231
249
249
238
227
205
170
181
205
252
310
279
233
256
290
283
279
302
263
271
275
273
296
299
250
278
280
289
273
258
252
251
222
234
233
244
261
212
251
7380
7699
7027
5417
6754
4999
4147
6839
6871
6389
5509
6157
5504
9393
10076
7673
8575
8597
8677
8835
8759
8910
9639
9619
9486
9304
9002
8884
9024
8834
8855
9364
9363
9777
10277
11228
12077
11690
11266
11289
11357
10448
11476
11395
11266
11107
10694
10668
11102
11538
11156
10696
10821
10828
11062
14180
12971
13464
10768
12799
9979
8766
12412
12851
12455
10726
10855
11442
16176
16194
13879
14919
15549
15491
15105
14793
14592
13699
13922
14688
15612
16906
15849
15094
15541
15839
15561
15461
16170
15816
17148
17526
18228
19070
20110
18496
17081
18599
18723
18317
18104
17893
17845
16868
16772
17890
17532
18497
16945
17832
*)Noteringspris 3 måneder tidligere
**)Pris slaktegrisfôr, beregnes ut i fra priser siste 3 måneder
***)Prisøkning 1,5 kr som følge av endring i smågrispris og kombitillegg
Puljetillegg, kvantumstillegg, noroctillegg, vekttillegg og omsetningskostnader er ikke inkludert i
smågrisprisen i tabellen, men inngår i beregningen av dekningsbidrag.
I prisen på slakt som oppgis i tabellen er noroctillegget inkludert, mens puljetillegg, kombitillegg og
kvantumstillegg på slakt kommer i tillegg og inngår i DB-beregningene.
Eventuell årsbonus på kraftfôr er ikke inkludert i beregningen av dekningsbidragene.
31
svin 5/2012
DB per
kull
satellitt
3244
3134
3082
3038
2923
2885
3051
2880
2916
3088
3083
3196
3369
3732
4041
3889
3725
3730
3746
3450
3776
3764
3751
3698
3574
3561
3687
3878
3711
3585
3617
3622
3685
Lønnsomheten
Prisene som er lagt til grunn i vår kal­
kyle er som nevnt usikre, men selv
med en prisøkning på slakt (i oktober/
november) og smågris (juli-septem­
ber) som vi har lagt inn i prognosen,
viser kalkylene at lønnsomheten redu­
seres noe for alle produksjoner, sam­
menlignet med beregnede deknings­
bidrag høsten 2011. Det er å håpe at
vi får en sommer med mye godt grill­
vær slik at svinekjøttsalget øker, og at
det etter hvert blir mulig til å ta ut en
høyere svinekjøttpris. Merk at prisen
per kg slakt som oppgis i tabellen ikke
inkluderer kombitillegg, kvantumstil­
legg og puljetillegg. Fra april 2012 ble
kombitillegget redusert, og det ble en
tilsvarende økning i noteringsprisen
på 1,50 kr per kg. Prisen som oppgis i
tabellen er derfor ikke direkte sam­
menlignbar over tid. Det samme gjel­
der smågrispris som kjøper betaler.
Prisen per smågris til selger som vi
oppgir i tabellen er mer sammenlign­
bar over tid, siden vi her har inkludert
Norturatillegget i prisen som vises i
tabellen. Norturatillegget på smågris
(135 kr) ble fjernet fra 1. januar 2012,
og noteringsprisen ble samtidig økt
med 140 kr
NOTIS
4200 tonn for mye
Det blir 4 200 tonn svinekjøtt for mye i år
i følge Nortura Totalmarkeds prognose
for mai i år. Den samlete produksjonen
blir 133 300 tonn, en økning på to prosent
fra forrige år. Engrossalget er beregnet å
bli 131 200 tonn, en økning på en prosent.
Korrigert for forventet import på vel
2000 tonn, gir dette et årsoverskudd på
4200 tonn.
Målpris på kr 31,21
Målprisen for gris 1. halvår i 2012 er
kr 31,21. Økningen skyldes bortfallet av
matproduksjonsavgiften. Det førte til uen­
dret engrospris og økt avregningspris.
utdann i ng og k om p etanse
Tomb best på gris
Tomb er årets Husdyrtreff­
vinner på gris. Elise Røisgård
Kirkevold, Ekke Lehtisyrjä,
Ingvild Borge, Anne-Helene
Sommerstad og Ole-Kristian
Bruserud den beste oppgaven
på gris i årets Husdyrtreff.
Dyre Johan Haug
In-griskonsulent Norsvin
Men Tomb-elevene var tett fulgt av
elever fra Jønsberg videregående
skole. Hvert år tilbyr Nortura, Tine,
Geno og Norsvin et undervisnings­
opplegg og kunnskapskonkurranse for
elever ved naturbruksskolene. Elevene
utfører oppgaver i grupper og velger
selv om de vil arbeide med storfe, sau
eller svinehold.
Gode forslag til tiltak
I år var det Elise Røisgård Kirkevold,
Ekke Lehtisyrjä, Ingvild Borge, AnneHelene Sommerstad og Ole-Kristian
Bruserud som leverte den beste opp­
gaven på gris i årets Husdyrtreff.
Oppgaven var delt i tre. En driftsopp­
gave, der nøkkeltall fra en konkret
beskrevet besetning ble presentert.
Elevene skulle finne forbedringsom­
råder og komme med forslag til hva
som burde forbedres og hvordan.
Til slutt var det en regneoppgave om
fôrforbruk på slaktegris, og en sam­
virkeoppgave. De leverte en solid be­
svarelse der de har trukket fram de
dårligste sidene ved drifta på opp­
gavebruket, og kommet med gode
forslag til hva som det bør sette fokus
på i besetningen. Gruppa har fore­
slått, begrunnet og vurdert mange
tiltak som kan settes i verk i besetnin­
gen for å forbedre resultatene.
De viser også at de har satt seg godt
inn i samvirketanken og formålet med
den, samt utfordringen i at samme
aktør er mottager og markedsregulator. En representant for Norsvin
Østfold vil overrekke vinnerelevene
premier på skolens avslutning i juni.
I år som i fjor
Det var i år totalt fire besvarelser på
gris. Tomb-elevene hadde i år som i
fjor levert en solid besvarelse.
Det har de gjort i en årrekke. Skolen
er i år landsvinnere på gris. En solid
andreplass gikk til Jønsberg videre­
gående skole, gruppe 1, og tredje­
plassen gikk til 2. gruppa på Jøns­
berg. Fjerdeplassen gikk til Mære
Landbruksskole. Arrangørene under­
streker at det var fire veldig gode
besvarelser, som det tydeligvis var
lagt ned mye arbeid i.
BEST: Frå venstre Anne-Helene Sommerstad, Elise Røisgård Kirkevold, Ole-Kristian Bruserud, Ingvild Topstad Borge, Per Håvar Moe Nevland
(husdyrlektor), Ekke Tapani Lehtisyrjä, og Hege Kathrin Hjerpbakk (praksislærar grisehus) heilt til høgre. [foto: Tormod Gaustad]
svin 5/2012
32
Restløs våtfôring til gris
Sammen med BIG DUTCHMAN som
er en av de ledende på området,
skreddersyr vi løsninger for nettopp
din besetning.
Se også www.fjossystemer.no for
våre løsninger til gris.
Øst
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
33
svin 5/2012
Sør
3174 Revetal
Tlf. 33 33 69 61
[email protected]
Vest
4365 Nærbø
Tlf. 51 43 39 60
[email protected]
Nordvest
6770 Nordfjordeid
Tlf. 57 86 25 05
[email protected]
Midt
7473 Trondheim
Tlf. 72 89 41 00
[email protected]
Bygg
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
www.dialecta.no
Ta del i suksessen med
restløs fôring til gris!
f ô r i ng og stell
Kjønnsdelt framfôring
– har det noe for seg?
«Hurra for den lille forskjellen» er et utrykk vi gjerne
hører om kvinner og menn.
Nå har Felleskjøpet sett
på forskjellen mellom
purker og kastrater i
slaktegrisoppdrett. Da
snakker vi ikke lenger
om liten forskjell.
Petter Nyeng
produktsjef FK Agri
Den store forskjellen
Felleskjøpet Fôrutvikling gjennomfør­
er årlig mange fôringsforsøk med slak­
tegris på Stamsædgården i Rogaland.
Grisenes fôropptak og tilvekst regis­
treres kontinuerlig og på individnivå.
Det gir oss en mengde med verdifulle
data som vi kan analysere i ettertid.
Vi har nå sett på hvordan purker og
kastrater yter gjennom et oppdrett.
Forskjellene er kanskje større enn vi
hadde forventet på forhånd.
Figur 1, 2, 3 og 4 viser at kastratene
har større appetitt enn purkene gjen­
nom hele oppdrettet. Daglig tilvekst
er også høgere i starten, og gapet
øker en periode, inntil purkene begyn­
ner å ta innpå, og faktisk går forbi på
slutten. Forskjellen i fôrutnyttelse er
liten helt i starten, der kastratene så
vidt kommer best ut. Purkenes fôrut­
nyttelse holder seg bedre ut gjennom
oppdrettsperioden, og forskjellen
blir etter hvert stor i purkenes favør.
Kjøttprosenten er fallende med økte
slaktevekter for begge kjønnene, og
kjøttprosenten er betydelig bedre for
purkene. Det er også interessant å se
at purkenes kjøttprosent faller mindre
med slaktevekta enn for kastratene.
Kjønnsdelt framfôring
Felleskjøpet Fôrutvikling gjennom­
førte i 2010 fôringsforsøk der en
sammenlignet kjønnsdelt framfôring
med «blanda» framfôring. Alle binger,
uansett kjønnsdeling, fikk samme
fôring. Resultatene viste at kastratene
fikk noe bedre fôrutnyttelse i bland­
abinger sammenlignet med binger
med bare kastrater. Purkene deri­
mot fikk bedre fôrutnyttelse i binger
med bare purker sammenlignet med
blandabinger. I sum var det ikke mye å
oppnå med kjønnsdelt framfôring når
begge kjønn ble appetittfôret med
samme kraftfôr.
Figur 5 viser utviklingen i fôrutnyt­
telse gjennom oppdrettet. Vi ser at
kastratene får noe bedre fôrutnyttelse
dersom de går sammen med purkene
enn om de går sammen med bare
kastrater.
Utslaktingstidspunkt
Fôrutnyttelse og kjøttprosent er svært
avgjørende for økonomien i slakte­
grisproduksjonen. Som vi ser så utvikler
begge disse faktorene seg negativt
svin 5/2012
34
f ô r i ng og stell
kjønnene. Dersom grisen er litt lett så
send den til slakt likevel dersom det
er en kastrat. Er det en purke kan den
med fordel vente til neste omgang.
Fig.5
fram mot slaktetidspunkt, og i mye
sterkere grad for kastratene enn for
purkene. Det er derfor lett å konklu­
dere med at kastratene bør slaktes
tidligere enn purkene. De bør også
slaktes ved en lågere vekt. Ideelt sett
så bør ikke kastratene fôres til høgere
slaktevekt enn 75 – 78 kg, mens
purkene godt kan bli 80 – 85. Dette gir
veldig ulik slaktealder, og kan være
vanskelig å gjennomføre for noen. Det
kan likevel være en del å oppnå der­
som en ved plukkslakting er bevisst på
Ulik fôring
Dersom en skiller purker og kastrater,
har en mulighet til å fôre dem forskjel­
lig. Det mest opplagte synes å være at
kastratene må fôres restriktivt, mens
purkene tåler appetittfôring. Dette er
per i dag vår anbefaling, men vi vil i
løpet av året etterprøve denne anbe­
falingen i våre testbesetninger. Ut fra
kjennskapen vi har til utviklingen av
fôrutnyttelse og tilvekst med økende
alder/vekt, skulle det logiske være at
det er større grunn til å fasefôre kas­
tratene enn purkene. Når vi har sett
på responsen til dem begge i forhold
til bruken av blandinger med ulikt
protein/aminosyreinnhold, så er bildet
mer brokete. Vi vil derfor også se på
disse spørsmålene i våre testbesetnin­
ger med det første.
Staldren® — Et effektivt
tørrdesinfeksjonsmiddel
Effektiv i grisebingene
Staldren® støver ikke, absoberer
fukt og reduserer sjenerende lukt.
Staldren® etser ikke.
Staldren® minsker luftfuktighet.
Staldren® lett å spre.
Staldren® er dokumentert ikke
giftig, dvs. verken hudirriterende
eller helseskadelig for dyr og
mennesker.
Staldren® reduserer livs­
betingelsene kraftig for flue- og
loppelarver.
Staldren® er pH­nøytralt og
dermed meget skånsomt overfor
omgivelsene, fremmer et giftfritt
miljø.
Staldren® er effektivt bakterie­
drepende, og har dokumentert
virkning mot f.eks. e­coli bak­
terier, salmonella, capylobacter,
tarmbrann Type A, aspergillus og
stafylokokker.
svin 5/2012
Mindre sink og
antibiotika?
Kanskje kan bruk av grisens naturlige anti­
stoffer redusere bruken av sink og antibiotika.
Et dansk forskningsprosjekt skal under­søke
dette nærmere.
Det er Danmarks tekniske universitet som i
samarbeid med Videncenter for Svineproduktion har startet prosjektet som blant annet
skal teste antistoffer mot smågrisdiare. Dette
er som kjent et problem for mange smågriser
i perioden etter avvenning, et problem som
slår negativt ut for økonomien når dyra blir
sjuke og antibiotika må inn i produksjonen.
Landbrugsavisen skriver at planen er å teste
naturlige antistoffer fra grisens eget blod.
Kanskje kan dette redusere behovet for bruk
av sink og antibiotika. Hvis dette lykkes, vil
både dyrevelferden og trivselen hos smågrisene kunne styrkes. Dette vil også være positivt for produsentenes resultater og økonomi.
Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs
Ved bruk av Link-Fog epoxy kan
du senke byggekostnadene med en
rimeligere betongkvalitet.
– Ingen tørketid – ingen produksjonsstopp
– Raskere renhold og lavere kostnader
– Vedlikeholdsfritt
– Unngå «Nyhus-sjuke»
– Reduserer risiko for bogsår
og leddbetennelse
Praktisk spann til
spredning av Staldren
www.husdyrsystemer.no
35
NOTIS
ring
a
f
r
e
s
r
30 å
LINK-FOG AS
Bengt Lindqvist + 46 70 626 39 44 [email protected]
f ô r i ng og stell
Liten gevinst av restefri våtfôring
Flere og flere velger restefri
våtfôring, men gevinsten er
liten, mener Lisbeth Jørgensen
ved Videncenter for Svine­
produktion i Danmark.
Erling Mysen
Frilansejournalist, Svin
Flere velger restefri våtfôring i
Danmark. Det er også på god tur inn i
norske grisehus. Men Lisbeth
Jørgensen i Videncenter for Svinepro­
duktion tror effekten av slike systemer
ikke nødvendigvis blir større enn
kostnaden.
søk der 93 prosent av syntetisk lysen
var nedbrutt etter åtte timer fermen­
tering. På den annen side må et
restefritt anlegg være perfekt innstilt
samtidig som krav til reinhold er
større, sier Jørgensen.
er samtidig en fare for at noen ventiler
kan få skyvemedium istedenfor fôr
hvis ikke anlegget er korrekt innstilt.
En mulighet til å måle dette er å til­
sette fargestoff i skyvemediet. Er det
farge på fôret i ei tro, er det noe feil.
Restefri våtfôing var omtalt i forrige
Svin. Systemet går ut på at fôret sky­
ves fram i fôrstrengen av et skyve­
medium, normalt vann tilsatt syre.
Du unngår dermed at fôr blir stående
i fôrstrengen og fermenteres. Men det
Det er ulike erfaringer med slik våt­
fôring. Noen er godt fornøyd med
dette, mens andre ikke merker særlig
forskjell, sier Jørgensen.
– Du slipper fermentering i fôrrørene
og dermed nedbryting av de kunstige
aminosyrene. Å unngå slik fermente­
ring gir en gevinst. Hun viser til et for­
IKKE BESTANDIG: – Restefri våtfôring gir
ikke bedre resultater bestandig, sier Lisbeth
Jørgensen i Videncenter for Svine­
produktion.
svin 5/2012
36
f ô r i ng og stell
Gevinst av restefri fôring
Ove Aanestad på Varhaug har positiv erfaring med nylig å ha
installert restefri våtfôring.
Aanestad holdt nylig foredrag på Norsvins fôrseminar. Bonden fra Varhaug har
formeringsbesetning med stort livdyrsalg og bruker rundt 800 tonn kraftfôr i
året. Han har hatt det nye fôringsanlegget i et halvår nå.
– Vi ser allerede en effekt i både i større tilvekst og fôropptak pluss friskere gris
eller mindre bruk av medisin og veterinær. Purkene i fødeavdelingen har for
eksempel økt fôropptaket. Antall levende fødte har så langt i år ligger en halv
smågris over fjoråret (opp fra 12 til 12,5) På ungpurker er det bedre tilvekst,
mens smågrisavdelingen overrasker kanskje aller mest med god appetitt og
tilvekst. På vei dit Aanestad er i dag har han prøvd mange ulike tiltak, blant
annet å fermentere fôret ved å tilsette melkesyrebakterier hver andre dag.
– Det fungerte bra der vi hadde korte fôrsløyfer, men ikke på en lang fôrsløyfe
vi hadde, forklarte Aanestad. Et annet tiltak var å forvarme alt vannet i fôr­
tanken til 30 grader. Det har han også sluttet med nå. I stedet tror han restefri
våtfôring blir lønnsomt.
LIKER DET: Ove Aanestad fra Varhaug i Hå
på Jæren satser på restefri våtfôring.
– Anlegget vil trolig være betalt ned på tre-fire år, og vi har en mye bedre opp­
levelse når vi er i grisehuset, sier Aanestad.
UNN GÅRDEN DIN SKADEOPPGJØR
SLIK DET BURDE VÆRE.
Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir
møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang driften igjen.
Det er det vi kaller skadeoppgjør slik det burde være.
www.if.no/landbruk
02400
37
svin 5/2012
dyrevel f erd
Skulderputer kan forebygge bogsår
Bruk av skulderputer som et
forebyggende tiltak mot
bogsår ble undersøkt i en
bachelor-oppgave ved
Høgskolen i Hedmark.
Og resultatet var oppløftende.
Else Marie Villadsen og Kristin Håland
Høgskolen i Hedmark
Bente Fredriksen, spesialveterinær
Helsetjenesten for svin, Animalia
Ved å plukke ut risikodyr, basert på arr
etter tidligere bogsår, dårlig hold ved
grising (<=2,5) og benproblemer ble
frekvensen av bogsår og gjennom­
snittlig bogsårgrad redusert i to ut­
valgte besetninger.
Besetningene
Begge besetninger ble valgt ut fordi
de hadde høy forekomst av bogsår i
dietida. Den ene besetningen (A) var
en kombinertbesetning med LY-purker
i en eldre driftsbygning med flere av­
delinger. Bingene var av ulik størrelse,
men var i gjennomsnitt små (6 m2).
Den andre besetningen (B) var en for­
meringsbesetning med ca. 50 prosent
landsvinpurker og 50 prosent LY-pur­
ker. Denne besetningen hadde større
fødebinger (8,3 m2). Begge besetnin­
ger benyttet våtfôring og fôret purke­
ne fire ganger per dag i dietida.
Forsøksopplegg
Undersøkelsen ble gjennomført som
en «før/etter-undersøkelse». Det vil si
at man tok utgangspunkt i en pulje
purker i hver besetning ved avven­
ning. Hold og bogsårgrad ble vurdert
for alle dyr etter Animalias graderings­
skala. For neste pulje med purker ble
de samme registreringene gjort både
før grising, midt i dietida og ved av­
venning. Før grising ble følgende dyr
definert som risikopurker;
//Hold <= 2,5 eller >=4,5
//Arr etter tidligere bogsår
//Allerede eksist. bogsår før grising
//Benproblemer
//Syke purker
REGISTRERES: Studentene i full gang med registrering av bogsår og holdpoeng
[Foto: Bente Fredriksen]
De fleste purkene ble plukket ut på
grunnlag av arr etter tidligere bogsår,
eller i kombinasjon med dårlig hold
eller vonde bein. Totalt 12 purker
hadde hold <= 2,5 og tre purker hadde
allerede bogsår før grising. Alle
risikopurkene fikk påsatt skulderputer
før grising.
Resultater
Forekomsten av bogsår i kontroll- og
forsøksgruppene i de to besetningene
framgår av Figur 1. I besetning A ble
forekomsten av både grad 1 og høye­
re grader halvert. I besetning B var
forekomsten av grad 1 uforandret,
mens forekomsten av høyere grader
ble redusert med ca. en tredjedel.
Praktisk vurdering
Putene var lette å sette på, og ble to­
lerert godt av de fleste purkene. Noen
av purkene klarte imidlertid å få av
seg putene selv. Det viste seg å være
viktig å kontrollere at stroppene rundt
beina var passe stramme, da noen av
purkene utviklet gnagsår. For et dyr
var dette såpass alvorlig at puta ble
fjernet midt i dieperioden. Putene
hadde en kostnad på ca. 500 kr. De er
vaskbare og kan brukes flere ganger.
Kun én av 26 puter viste tydelig slita­
sje etter bruk.
Risikodyr
Det er viktig å merke seg at ikke alle
purkene i forsøksgruppene fikk påsatt
skulderputer, kun de som ble ansett å
være risikopurker. Dette omfattet 40
prosent av purkene. Når man ser på
hvilke purker som utviklet bogsår, så
var bildet litt forskjellig i de to beset­
ningene. I besetning A var det hoved­
sakelig purker som ikke ble ansett å
være risikopurker som utviklet bogsår.
Kun tre risikopurker utviklet bogsår,
og dette var alle purker som hadde
klart å få av seg putene selv og derfor
ikke hadde gått med dem hele diepe­
rioden. I besetning B var bildet noen­
lunde det samme, men her var det
også tre risikopurker som hadde gått
med puter hele perioden som utviklet
bogsår grad 1 eller 2. Det at forekom­
sten av bogsår i begge besetninger
var lavere blant risikopurkene enn
blant de resterende purkene tyder på
at putene har hatt god effekt. Man
klarer imidlertid ikke å fange opp alle
dyr som vil utvikle bogsår ved bruk av
disse kriteriene for risikodyr.
Bogsår og hold
Det var en tydelig sammenheng
mellom bogsårgrad og hold ved av­
venning både i kontrollgruppa og for
risikopurkene i forsøksgruppa
svin 5/2012
38
dyrevel f erd
NOTIS
Flere bruker FKs
slaktegriskontroll
Resultatet fra nærmere 30 000 slaktegriser er
registrert i Felleskjøpets slaktegriskontroll.
Tallene fra 2011 viser at gjennomsnittlig tilvekst, kjøttprosent og fôrutnyttelse lå på henholdsvis 979 gram per dag, 60,8 prosent, og
2,72 FEn per kilo tilvekst. Men det ligger store
variasjoner også bak disse tallene. Slaktegriskontrollen gir Felleskjøpet en oversikt over
hvordan kraftfôret deres gjør det i markedet,
heter det på FK Agris hjemmeside.
Forutsetningen for å bli med i FKs slaktegriskontroll er at produsenten registrerer produksjonsdata i Ingris eller Infogris, og at produsenten sender inntil tre produksjonsrapporter
per år til Felleskjøpet.
MED PUTE: Risikopurke med påsatt skulderpute [Foto: Kristin Håland]
(Figur 2). For purkene i forsøksgruppa
som ikke var risikopurker var ikke sam­
menhengen åpenbar. De av disse pur­
kene som hadde dårlig hold ved av­
venning hadde jo ikke dårlig hold eller
andre risikofaktorer før grising. Dette
kan tenkes å ha gjort dem bedre rus­
tet til å tåle noe lavere hold mot slut­
ten av dietida.
Dyrevelferd
I kontrollgruppene hvor det ikke var
iverksatt ekstra forebyggende tiltak
hadde ca. 60 prosent av purkene i
begge besetninger anmerkninger om
bogsår. Over halvparten av disse var
imidlertid grad 1 som regnes som et
forstadium til bogsår. Dette er forand­
ringer som i seg selv ikke kan sies å ha
innvirkning på dyrenes velferd, men
som er viktige å oppdage dersom de
opptrer tidligere i dietida, for å kunne
iverksette tiltak som hindrer dem i å
utvikles videre.
Råd om forebygging
I dette forsøket var skulderputer på
risikopurker eneste tiltak som ble
iverksatt for å forebygge bogsår.
Dette ble naturligvis gjort for å kunne
vurdere effekten av dette tiltaket i seg
selv. Når en vurderer bruk av forebyg­
gende tiltak i besetninger med
bogsårproblematikk, bør en naturlig­
Figur 1. Forekomsten av bogsår i kontroll- og forsøksgruppene
i besetning A og B.
39
svin 5/2012
vis også vurdere andre forebyggende
tiltak. I begge disse besetningene bur­
de man jobbe for å forbedre fôringen
for å unngå at mange av purkene
ligger for lavt i hold ved avvenning.
I besetning A fant man at gulvene i
fødebingene hadde veldig grov struk­
tur, samtidig som det ble benyttet lite
strø. I besetning B ble det avdekket at
drikkeniplene i fødebingene hadde alt
for lavt vanntrykk. Sammen med andre
tiltak kan imidlertid bruk av skulder­
puter til risikodyr være et hjelpemid­
del til å forebygge bogsår.
Figur 2. Sammenheng mellom hold ved avvenning og total­
score for bogsår (bogsårgrad høyre side + bogsårgrad venstre
side) for kontrollgruppa og forsøksgruppa. Forsøksgruppa er
delt opp i risikopurker (med pute) og ubehandlet gruppe.
i ngr i s t i p s
Bruk salgsskjemaet ved salg av livdyr
Ved salg av livdyr skal det
sendes med informasjon om
dyrene til kjøper og avregningskontor. Ingris har rapporten «Salgsskjema» som er
et godt alternativ til håndskrevne salgsskjema ved salg
av livpurker.
Forhåndsutfylte
felter
Bingenummeret
purka befinner seg
i på dagens dato
Solveig Kongsrud
Norsvin
Opplysningene ligger klare
Ved salg av purker som livdyr må sel­
ger sende med informasjon om og
dokumentasjon på dyrene til kjøper.
Svært ofte skal også de samme opp­
lysningene sendes til slakteriet for
avregning. I dag gjøres ofte denne
dokumentasjonen på salget ved hjelp
av håndskrevne salgsskjema med
gjennomslag. Denne informasjonen er
opplysninger som allerede er regis­
trert eller kan registreres i Ingris. Ingris
har derfor en rapport «Salgsskjema»
som inneholder opplysninger om
solgte dyr til en angitt kjøper på en
angitt dato. Salgsskjemaet i Ingris kan
skrives ut og leveres sammen med
livdyrene, eller sendes per e-post.
Flere av de som har tatt i bruk salgs­
kjemaet i Ingris har meldt tilbake om
at dette er lettvint og greit.
Vaksiner
Kjøper ønsker opplysninger om
vaksinasjoner, og dette er også viktig
informasjon ved avregning av livdyr.
Vaksiner kan registreres i Ingris i
skjermbildet «Helse per individ». Fyll
ut individnummer, dato, dyregruppe,
antall dyr og vaksinekode. Vaksine­
kode velges fra nedtrekks-liste med
aktuelle vaksiner. Registrering av
vaksinasjon blir mer rasjonell om du
benytter topplinja i skjermbildet for
forhåndsutfylling av opplysninger som
gjentar seg for alle dyr. Feltene for
forhåndsutfylling finner du i den øver­
ste raden av registreringsbildet, rett
under overskriftene til de ulike felte­
ne. Denne linja har lys brun farge i de
feltene som er stengt for forhånds­
utfylling. Forhåndsutfylte felter funge­
rer slik at når noe er skrevet inn i ett
eller flere felt i topplinja fylles dette
automatisk inn i alle rader som aktive­
res nedenfor. Når vi skal registrere
vaksinering er det mest rasjonelt å
registrere en type vaksine av gangen
og benytte funksjonen for forhåndsut­
fylte felter. Da fylles alle felt bortsett
fra individ nummer ut i topp-linja.
I forbindelse med selve registreringen
er det bare å skrive inn individnummer
på purkene som er vaksinert og trykke
på «enter». Resten av informasjonen
kopieres da fra de forhåndsutfylte fel­
tene. For purker som allerede er plas­
sert i puljer kan vaksinering registreres
for hele puljer på en gang i skjerm­
bildet «Helse per pulje»
Registrer ny eier
Alle purkene som selges meldes ut i
Ingris i bildet «Utmelding» hvor kjøper
registreres i feltet «Ny eier». I dette
feltet får du opp ei liste over de be­
setningene som er registrert i ditt
kunderegister. Opprettelse av kunder i
kunderegister og utmelding av livdyr
er nærmere beskrevet i Svin nr 2 2012.
Salgsskjema
Salgsskjema for livdyr ligger under
«Rapporter» og «Styring». I bestil­
lingsbildet for styringslista er det kun
to felter som må fylles ut – «Velg
kunde» og «Solgt dato». Kundene
som er registrert i kunderegisteret kan
velges fra nedtrekks-liste. Trykk til
slutt på knappen «Fortsett» nederst
på siden.
Det er ikke nødvendig å taste inn
nummer på de solgte dyra. Dette
finner Ingris ut fra salgsdato som an­
gis. Når en angir kjøper og salgsdato
viser salgsskjemaet alle dyr som ble
solgt den datoen til den angitte kjø­
peren. Salgsskjema kan enten skrives
ut som PDF eller sendes på e-post.
Dersom skjema ønskes sendt som
e-post skrives først mottakers e-post
adresse inn i feltet deretter klikkes
det på knappen «Send rapport som
e-post». Er det flere som skal motta
e-posten skrives bare flere adresser
etter hverandre adskilt med semikolon
i adressefeltet.
Skriv inn e-postadresse her
svin 5/2012
40
Støvmasker
Moldex P2 (art 2405)
Vår mest solgte modell.
WANTED
3D passform/ActivForm forsegling som
justerer seg automatisk til forskjellige
ansiktstyper og dets bevegelser.
Gummilaminert (Duramesh struktur
for ekstra struktur og holdbarhet)
Komfortabel nesebøyle.
www.fatland.no
Ventex ventil som reduserer fuktighet
og varme og holder masken så kjølig
som mulig.
Er du klar for Fatland i 2012?
FFP2 mot helsefarlig støv, tåke, røyk,
faste og væskeformige partikler.
GRATULERER!
120 stk Støvmasker – Kun kr 24,90 pr.stk
Prisen er eks.mva - Fraktfritt levert!
Gratis hørselsværn ! (Verdi kr. 449,-)
Type Moldex M2 Softcoat
24,1 avvente pr årspurke i gjennomsnitt
er fantastisk BRA!
Velg Fatland og bli med på Ingris
sammen med de beste produstenene.
Fatland Oslo
Fatland Ølen
Fatland Jæren
FATLAND
97 69 26 50
97 98 55 22
97 97 21 20
Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver
[email protected]
Mobil/direkte +47 95 20 77 66
Norgesimportør Moldex
Kontakt kampanjeansvarlig Ronny Johnsen, tel 96 90 13 11
www.oae-as.no
Kampanjetilbud
Adr 1735 Varteig
Tlf 918 45 004
[email protected]
Plastplater til alle formål. PP og PE plast.
(ut juli)
- melkerom
- tekniske rom
- våtrom
- husdyrrom
- egnet til ALLE dyreslag
- upåvirket av fukt ogski
- enkle å holde rene/vaske
- lee å bearbeide/montere
Stort utvalg av lagerførte varer i Norge. Tykkelse 1,5-42 mm. www.bergerud-gaard.no
41
svin 5/2012
land b ru k sleverandøren
www.a-k.no
Tlf. 51 79 85 00
Spesialister på planlegging, prosjektering, levering,
installering og service av utstyr for husdyrhold.
side 41
www.bergerud-gaard.no
[email protected]
Tlf. 91 84 50 04
Sommerkampanje på plastplater til alle formål.
Spesialpriser ut juli måned.
side 41
www.fatland.no
[email protected]
Fatland ØlenTlf. 97 98 55 22
Fatland OsloTlf. 97 69 26 51
Fatland JærenTlf. 97 97 21 20
Fatland har plass til smågrisen din.
Vi betaler godt,
så velg Fatland du også !
7/11/44
www.fk-landbruk.no
Felleskjøpet AgriTlf. 03520
www.fkra.no
FK Rogaland AgderTlf. 51 88 70 00
www.fk.no
FK Nordmøre/RomsdalTlf. 71 24 56 00
Felleskjøpet er hovedleverandør av drifts­midler til Norsk landbruk.
Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr,
plantekultur, maskin, butikkvarer, innendørsmekani­
sering og faglig kompetanse.
side 27/33
www.fjossystemer.no
Øst, FåvangTlf. 61 28 35 00
Sør, RevetalTlf. 33 30 69 61
Vest, NærbøTlf. 51 43 39 60
Midt-Norge, HeimdalTlf. 72 89 41 00
TOTALLEVRANDØREN av komplette løsninger for
landbruket.
Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset
ditt behov !
– Ta kontakt for prosjektering og tilbud.
www.furuseth.no
[email protected]
Tlf. 63 97 70 10
Vi legger vilkårene til rette
for et godt samarbeid !
side 3
www.graakjaer.no
Leverandør av landbruks- og industribygg
Trygve BoreTlf. 93 47 00 48
til fast pris og avtalt tid.
Magnus NessTlf. 91 34 19 06
Claus RomTlf. +45 22 10 82 00
Kalle KroghTlf. +45 21 45 96 78
side 2/ 35
www.husdyrsystemer.no
[email protected]
Tlf. 38 11 81 00
Mambo grisemor og automix.
Melkeerstattning og startfôr.
Innredning, utgjødsling og ventilasjon.
side 33
www.jls.no
[email protected]
Tlf. 51 79 84 50
Jæren Landbrukssenter satser på effektive
landbruksprodukter og rasjonelle løsninger som
tilfredstiller dagens krav til kvalitet.
www.if.no
Tlf. 02400
Vi kjenner risikoen for mange typer ulykker
og skader – også innen landbruket.
Spør om hjelp til å unngå dem.
[email protected]
Bengt Lindqvist
Tlf. +46 70 626 39 44
Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs.
Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet.
www.agri-service.no
[email protected]
Tlf. 99 64 11 54
Verditaksering av landbrukseiendommer
side 37
side 35
LINK-FOG AS
Aut. Takstmann
Bjørn Ludvig Mehlum
side 41
MIDT-NORGE SLAKTERI AS
Montør Bjønness
[email protected]
Tlf. 96 90 13 11
Støvmasker med komfortable nesebøyler.
Ventil som reduserer fuktighet og varme.
Kampanjetilbud: kun kr 24,90 per maske.
www.norsk-slakt.no
[email protected]
Tlf. 74 08 37 00
Ønsker mer gris !
Vi har svært konkurransedyktige
betingelser !
www.montasje.net
[email protected]
Tlf. 905 71 192
Montering og reparasjon av fôringssystemer,
ventilasjon, vannopplegg, innredning, brannvarslingsanlegg, kjerneborring og sveisearbeider.
www.normin.no
[email protected]
Tlf. 32 14 01 00
Total leverandør av alle typer jerntilskudd til spe-/
smågris og purker, samt avvenningstorv, elektrolytt
og tilskuddsfôr til gris. Leverer og produserer alle
typer tilskuddsfôr til gris, storfe, sau og hest.
sv i n 5 / 2 0 1 2
42
land b ru k sleverandøren
www.norimex.no
[email protected]
Tlf. 92 69 93 99
Vi selger vedlikeholdsfrie dører og vinduer
i PVC til landbruk, bolighus og industri.
Be om pris !
side 33
www.norgesfor.no
[email protected]
Tlf. 22 40 07 00
Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, gjødsel,
plantevern og butikkvarer.
Faglig kompetanse.
side 29
http://medlem.nortura.no
Tlf. 03070
Ditt eget selskap!
www.ocem.no/
[email protected]
Tlf. 74 28 06 00
Våre betongprodukter gir tilnærmet vedlikeholdsfri
fasade, og vil i et langsiktig perspektiv gi bedre økonomi og et penere eksteriør.
www.prima.as
[email protected]
Tlf. 51 79 86 00
Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk
og har vært pådriver for å maksimere inntekten til
bonden i Norges matfat.
www.reime.no
[email protected]
Tlf. 51 79 19 00
Landets største produsent av innredninger og
rekvisita til husdyrrom. Tilbyr også utstyr for gjødselbehandling.
side 29
www.rkbygg.no
[email protected]
Tlf. 901 05 132
RK Bygg og Montasje har gode løsninger i innen­
dørsmekanikk. Forhandler det restløse fôrings­
systemet fra WEDA.
side 7
www.renflis.no
[email protected]
Tlf. 63 94 77 11
Miljøvennlige produkter og løsninger innen temaet
flis, strø, bioenergi og bark.
Flis levert i praktiske rundballer!
side 17
side 20
side 2
sv i ne j ournalen
Utgivelsesplan Svin 2012:
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Manusfrist
16. jan
20. feb
11. apr
07. mai
04. juni
13. aug
17. sep
22. okt
26. nov
Matr.frist
20. jan
24. feb
16. apr
11. mai
08. jun
17. aug
21. sep
26. okt
30. nov
DRIFTSLEDELSE:
smågrisproduksjon:
EurotieR:
AgroTeknikk:
Agromek:
Utgivelse
Temanummer
03. febFôring
09. mar
29. aprBygg innredning
25. maiKjøttindustri
22. jun
31. augGjødsling
05. okt
09. nov
14. desMaskiner, utstyr og hjelpemidler
Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar
18. – 20. september.
Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar
2. – 4. oktober.
arrangeres i Hannover 13. – 16. november 2012. Eurotier er en
internasjonal messe for husdyrbransjen som arrangeres
annethvert år.
arrangeres på Lillestrøm den 15. – 18. november. Arrangører
er Traktor og landbruksmaskinimportørenes forening og
Redskapsfabrikkenes landslag.
arrangeres i Herning, Danmark, 27. – 30. november. Messen
har innendørsmekanisering for alle slags husdyr, men er store
på gris. Også traktorer og maskiner til planteproduksjon.
Har du tips om møter, kurs, seminarer, utstillinger eller annet som har bredere interesse for svine­produsenter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink ! [email protected]
43
sv i n 5 / 2 0 1 2
Neste nummer av Svin, nummer 6,
kommer ut den 31. august 2012
//Manusfrist: 13. august
//Frist for bestilling av annonser: 13. august
//Frist for levering av annonsemateriell:
17. august
// TEMA: Gjødsling
Annonsepriser:
Format
4-farger
Sort
1/1
13.900,-8.900,1/2
8.400,-5.400,1/4
4.900,-3.200,1/8
3.400,-1.900,2./3.omslag14.900,Baksiden15.900,-
Landbruksleverandørene:
3 linjer
Enkeltinnrykk1.900,-
5 innrykk
1.520,-
= 20 % rabatt
10 innrykk
1.330,-
= 30 % rabatt
5 linjer
2.500,2.000,1.750,-
Returadresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, NO 2304 Hamar
Komplette klimaløsninger
Et godt klima skapes ved et regulert samspill
mellom ventilasjon og varmetilførsel.
Climate for Growth
Ribberør for vannbåren varme og en
klimacomputer for styring av temperatur,
luftfuktighet og CO2 vil bedre produktiviteten
i fjøset og dermed ditt økonomiske resultat.
Ta kontakt med en av våre spesialister på
svin, tlf. 03520.
For mer informasjon se www.felleskjopet.no
I-mek
Kompetanse
Løsninger
Produkter
Montering
Service
Optimalisering
www.felleskjopet.no

Similar documents