docHamarøy men.blad 4-2010.indd
download 
Report Transcription
Hamarøy men.blad 4-2010.indd
HAMARØY MENIGHETSBLAD Nr. 4 - 2010 - 69. årgang God Jul! Hamarøy Tensing og Kråkesølv 9. november var Kråkesølv i Hamsunsentrets kultursal og hadde skolekonsert kl. 10.00 for sentralskolen og kl. 12.00 for videregående skole. Hamarøy Tensing koret for Kråkesølv på sangen Hjørnebrikke på begge konsertene. Eline Thorp Steffensen sang solopartiene. Kråkesølv hadde en flott konsert og presenterte flere av de låtene fra det nye albumet ”Bomtur til jorda”. Det var en kjempefin opplevelse å høre våre egne Tensingere synge sammen med dem. Tilbakemeldingene fra Kråkesølv etter konserten var at det var kjempeartig å ha med Hamarøy Tensing. Korlederne Elisabeth Knutsen og Tor Magnus Valle var helt enig og tror det var en kjempeopplevelse for resten av koret også. 2 Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Biskopens juleandakt 2010 GLORIA Englene på Betlehemsmarken sang nok ikke på latin. Men sangen deres lever videre på de fleste språk. Vi synger den hver søndag i gudstjenesten: ”Ære være Gud i det høyeste”. Gloria betyr ære. Nå sang nok ikke englene på latin, selv om gloria brukes som betegnelse både i kirkens gudstjenesteliv og i musikkens verden. Vi hører mye gloria-musikk i juletida. Fylt av liv og glede. Nå vet vi ikke så mye om hvordan denne himmelske åpenbaringen egentlig artet seg. Men det var en stor begivenhet som ble annonsert for en flokk gjetere utenfor Betlehem. Guttebarnet som nettopp var født inne i landsbyen, var den store frelseren alle ventet på. Gjeterne skjønte vel ikke så mye. De var redde. De ble glade. De var nok forvirret. Situasjonen må ha fortonet seg rimelig spesiell. Den store frelseren, født i deres by, av en tilreisende ung jente som hadde fått nattely i et uthus. Det var nok ikke sånn folk ventet at den nye kongen skulle komme til verden. Men gjeterne dro inn til byen for å undersøke saken nærmere og feire begivenheten. De ble begeistret for det de så. Det bekreftet det budskapet de fått fra englene. Og så begynte deres gloria på vei tilbake til sauene. Historien fascinerer fortsatt. Og vi gripes av gloria-tonene i konserter og i gudstjenester. Mye er forskjellig fra den første julegudstjenesten og den første gloria-sangen ved Betlehem for 2000 år siden. Men mye er likt, er det ikke det? Budskapet er vakkert, men fortsatt forvirrende. I historiens løp har mye blitt klarere, men ikke nødvendigvis enklere. Men gloria synger vi fortsatt, og gjeterne er gode forbilder for oss. De gikk for å undersøke saken nærmere. De ble fylt av glede over det de fant – og gleden tok de med seg tilbake i livet. Gloria in excelsis Deo! Ære være Gud i det høyeste! Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 3 Lofotstjerna kor løst han hadde å spørre ho rett ut. Men det var ikkje noka prat for mannfolk. Regnestøkket harmonerte dårlig. I tillegg kom de underfundigeøyenkastan hannes Kresten. Den karen hadde trødd vind i knean etter anner sine kvinnfolk tidligare. Det svei aldeles hårfint innfor flanellskjorta. Foto: Jim Ussing Nokka ny tidsregning vart det neppe snakk om. Ikkje kom det på tale med jomfrufødsel heller, men så slapp de også alt oppstusset rundt nåven. Han måtte ta ho Ane med seg til verret. Tida da ho skulle ligge på seng, kunne inntreffe før de visste ordet av det. Best var det om de kom sæ i orden i forenden av hardaste lofotsesongen. Fiskerimanntallet skulle ajourføres og papirmølla måtte være unnagjort i god tid før oppsynsløkta gikk til topps. Det var innmari nok at ho Ane blei levna igjen på Sjærsholmen da han reiste på vårsilda. Ved heimkomsten måtte tøtta allerede ha vært på småveian. Dykede, 4 Ja, ja. Sorgen skulle man ikkje forskuttere av. Ho var nu hannes ansvar, og i tillegg var han da glad i kjærringa si. Blikket strauk småsåra ut gjennom kammersvinduet. På langt nær noka karnappstil. Rommet skulle tjene som bolig for tre det neste kvartalet. Der, dykede kor skarp den var i natt, Lofotstjerna. Det var den knetta de saumfor himmelen etter fra båttoften. Så snart ei snekjuka letta litt, var det den eienaste meda i ramsvarte natta. Ja, og så fjelltoppan mot austhimmelen. Storstjerna hadde leda mange vettskremte glunttampa, skårrunga, og adskillige koksveitte fiskarkalla trygt til heimhusan. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Forresten, var det bærre petromaksen hannes Severin som slong ute på firtommen? Vindusruta var virkelig skitten, og bedre blei de ikkje etter ei sveiving med handbaken heller. – Edmund, kor du er henne, kor blei det av jordmora? Gode Gud, hjelp mæ. Banet kjem –. Stønnan i fra sengbenken var ikkje til å misforstå. Sjyveret var alt i full gang. Spenninga var stor, og strabasan ikkje noka mindre i kveldstima som slepa sæ mot midnatt. Endelig retta han ryggen. – Ka det er du hyle etter? Skjønne du ikkje at mor di har det mykje værre enn du, din kraum –? – Edmund, er ungen velskapt? Neimen ................. Velkommen til verden, banet mitt. Døpp storsaksa i det kokanes vatnet. Klepp, så klepp nu, sei æ. Nei, litt lenger inn. Ho skal da navles ordentlig vekjungen, skulle æ meine –. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Kvinnfolk forsto han sæ lite på. Først skreik ho som en stukken gris og straks etterpå instruerte ho som en innbeitt gammel ishavsskipper. For nu igjen å være så grusomt øm i stemmen. Han tar tak i ungen og tulla ho inn i sjalet. Ho er glatt som en nyopptrukken lofotskrei. De store fiskarnevan skjelv. – Ane, skal det være så mykje blod? Dykede – ....... Dettan er ikkje noka mannfolkarbeid, Ordan, angra han med det samme de smatt ut. – Det er uvanlig, ja, men ikkje uoverkommerlig. Du er da vant med fiskeblod, ka –? Det går med massevis av lunka vatn. Rønkåt og ildrød i auan ligg ho innåt mor si. Og så rødt krøllahår? Han Kresten har jo svart lugg. Sjit la gå. Det blir vel nok av tid til å spekulere seinare. Ho er i alle fall uskyldig der ho ligg, nesten som Jesusbanet. 5 Gleda kjennes over heile kroppen. Tenk for en storslagen fangst. Og så på sjølvaste julenatta. Stunda varma liksom nedette bordkledningen. – Du Ane, ka du meine om å kalle ungen førr Liv – ? – Bestem bærre du Edmund, ho er jo di også. Er ho ikkje stor for det om ho er kommen en måned før tida – ? I speilet ser han en utsleten kar, kor sveitren har gjort det rødaktige håret ennu meir krusat. Jau, det var virkelig Lofotstjerna. Nu kvitterte ho med sitt traustaste smil gjennom småruten, og det på tross av saltlaken og den kjettlause vindusposten. – Ære være Gud i det høgste –. Stemmen er grumsåt. – Æ skal forresten takk dæ grundigare når æ får bedre tid, og så skal det bli lengre imellom kraftsalven. AMEN –. Utdrag fra boken «Hinnøystund» av Sølvi Ytterstad. 6 Smått om stort Hamarøy og Sagfjord Menigheter har vunnet Sør Hålogalands miljøpris 2010. Miljøprisen deles ut hvert 2. år til menigheter som har utmerket seg innenfor miljøforbruk og rettferdsarbeidet. Tidligere har Saltdal, Øksnes og Rønvik menighet mottatt denne prisen. Hamarøy var nominert sammen med Gruben og Hemnes. Miljøprisen ble delt ut under Sør-Hålogaland bispedømmes medarbeidersamling i Saltstraumen 1-3 oktober. Leder av Hamarøy menighetsråd Vibeke Stavøy og medlem Kjersti Steinsvåg Hansen var tilstede og mottok prisen. Løsninger på kirkequiz: 1 B,2 A,3 B,4 C,5 A,6 C,7 B,8 A,9 C,10 A Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Smått om stort Arrangement i Sagfjord kirke Den 12. november var det arrangement i Sagfjord kirke ”Delt glede er dobbelt glede…”. Forfatter og prest Odd Eidner fortalte fra sin nye bok ”Den doble gleden” og Eline Thorp Steffensen sang. Det ble veldig koselig og bra hele opplegget. Rundt 60-70 mennesker kom, både fra Steigen og Ulvsvåg i tillegg til Sagfjord folk. Stor takk til Karlsøy kirkeforening som ønsket å markere at kirka har gjennomgått en større restaurering de siste årene, ved å invitere til en hyggelig kveld i kirka. Etter arrangementet var det kirkekaffe. Restaurering av kirkestoler Brudestolene som ble gitt i gave av Randi Lund er nå restaurert og tilbake på plass i Sagfjord kirke. Det er Randi Lund som også har bekostet restaureringen av stolene. Tusen takk til Randi for at vi har fått disse praktstolene til Sagfjord kirke. Økonomiaksjonen 2010 Foto: Lokalavisa Nordsalten v/Kitty Skapalen Leder for Karlsøy Kirkeforening Lillian Kristensen overrekte blomster til Odd Eidner og Eline Thorp og takket så mye for den fine kvelden i kirka. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Totalt kom det inn kr. 23.332,50 i Hamarøy sokn og kr. 5987,- i Sagfjord sokn. Tusen takk til alle våre bøssebærere og sjåfører. En av våre bøssebærerer tok sykkelen fatt og syklet hele roden Sørkil, Pollen, Nordkil og Skarvik før han tilslutt syklet inn til Ulvsvåg med bøssen. Imponerende! Forsidebildet er fra julevandring i Hamarøy kirke julen 2009 og på bildet er det Janne Therese Singh og Eivind Hilling som er Maria og Josef. 7 Det aller største Nu står vi igjen foran juletida. Disse dagene som går så alt for fort for de fleste, men som også er så sår og vanskelig for noen. Hvordan kan vi møte hverandre, de som er fylt med glede og forventning og de som bærer så tungt? Første korinterbrev slår fast: størst av alt er kjærligheten. Hvis vi kan møte hverandre med ubetinget kjærlighet, så tror jeg at det kan skje mirakler og at vi kan klare alt. De fleste av oss vil nok gjerne ta vare på livets lykkelige øyeblikk – ønske at disse øyeblikkene skal vare «evig», aldri forandres. MEN: alt og alle er hele tiden i endring, noen ganger skjer endringen sakte, sakte og det må gå lang tid før vi registrerer at noe er blitt annerledes. Andre ganger skjer det fort – altfor fort, noen opplever at livet blir snudd «opp ned» i løpet av sekunder. Vi kan ikke oppleve livet som en eneste god og lykkelig tilstand, stoppe opp og ha det akkurat sånn som vi har det nå , hele tiden. Universets krefter, flo og fjære, jordas bane, sol og måne, årstider er 8 hele tiden i endring og det samme er livene våre. Om vi har det bra eller ikke bra, så vil det ikke ikke være sånn hele tiden. Ved å gi og ta imot kjærlighet, vil vi være bedre rustet til å klare oss i de vanskelige dagene og til å hjelpe og støtte hverandre når det trenges. Få går gjennom livet uten å ha opplevd urettferdighet, enten på egne eller på andres vegne. Urettferdighet er vanskelig å takle for alle som opplever det, og det er lett å bli sint eller ønske hevn over den som har begått en urett. Ved åpningen av HIS, Hamarøy Internasjonale senter, fikk jeg oppleve å møte fader Michael. Han fikk sprengt bort begge hendene sine, et øye og hørselen på det ene øret av en brevbombe sendt av den Sør-Afrikanske regjering. Han jobbet mot apartheid. Han arbeidet mot den urettferdigheten han opplevde da han kom til Sør-Afrika i den tiden Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 da Nelson Mandela satt i fengsel. Etter at han ble så sterkt skadet er det lett å forstå at han virkelig kunne hate dem som hadde gjort ham en så stor urett, men fader Michael sier at hvis du hater og tenker hevntanker er det bare deg selv det går ut over. Hat når ikke fram til den eller de man hater. Det er du sjøl som ødelegges og hatet ditt kan hindre deg i å få oppleve fine ting i livet ditt. Nesten alle mennesker har gjort feil og gale ting, vi er bare vanlige mennesker alle sammen. Skal vi bruke store deler av livet vårt til å tenke dårlige tanker om hverandre som holder oss nede, eller kan vi være som fader Michael at vi gir og tar imot det største av alt – kjærlighet? Rundt juletiden gir vi hverandre kort, gaver og gode ønsker. Noen registrerer kanskje at de ikke alltid får igjen det samme som de gir eller at de får ingen eller liten respons på gavene eller de gode ønskene de delte ut. Når vi gir, skal vi være takknemlig for at vi får lov til å gi. Det vil alltid være en større glede å gi enn å få. Noen ganger er det slik at vi føler at vi trenger hjelp til å bære «børa« vår, at vi trenger støtte, Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 men vi blir ikke «sett» av den vi møter. Kanskje må vi heller tenke at den vi møter og som ikke hjelper oss, har en større byrde å bære, og at det er vi som ikke «ser» eller hjelper. En fransk forfatter skrev en vakker bok for barn og voksne. Boka heter «Den lille prinsen». I boka sier prinsen: «Du skal se med hjertet og ikke med øynene. For bare med hjertet kan du se hva som er virkelig». Jeg håper at vi kan møte julen og hverandre med den kjærligheten som kom til oss med det lille barnet som ble født i Betlehem for over 2000 år siden, og glede oss sammen over englenes budskap om den store gleden som vi ble gitt av Gud? Og dersom vi får lov å gi kjærlighet, hjelp eller gaver, så skal vi ydmykt takke for at vi får gjøre det. Jeg vil ønske alle menighetsbladets lesere en riktig god og fredelig jul. Mine tanker går spesielt til dem som for første gang skal feire høytiden uten et kjært familiemedlem og til alle som har tunge ting å bære. En stor julehilsen fra Sigrid Rasmussen 9 Utdeling av bok til 4-åringer Foto: Lokalavisa Kitty Skapalen Den 26. september inviterte Sagfjord menighet alle 4-åringer i Sagfjord til Sagfjord kirke. Her er bilde av alle de stolte 4 åringene som får kirkeboka. Foto: Siv Skoglund I Hamarøy menighet fikk 4-åringene kirkeboka i gave på gudstjenesten 1. søndag i advent. 10 Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Juletanker Hvordan hadde det vært hvis Jesus kom til oss i dag? Hvis det var Jesu fødselsdag i morgen? Jeg fant disse bildene på Nettkirken, en slags kirke på nett, og de fikk meg til å tenke. skitten stall, av fattige foreldre? Ville vil kjent ham igjen? Og her er han enda, midt i blant oss! I våre hverdager og i våre juledager. Atter en gang er mirakelet tilstede! ”…og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” (Joh. 3,16) Ville vi trodd det hvis han ble født i Oslo, på gata, eller inne i en t-banehall? Eller hvis han holdt en tårnpreken fra toppen av Hamunsenteret? Ville vi trodd han var en psykiatrisk pasient på rømmen? For hvem hadde vel trodd at Gud skulle bli født som et lite barn, i en Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Bildene fra Nettkirken minner om at Jesus var der man ikke trodde Gud skulle være. I gatene blant menneskene, der folk ferdes, i menneskenes hverdag. GOD JUL! Sokneprest Silje Kristin Meisal 11 Gudstjenester Julaften 24. desember Sagfjord kirke kl. 14.00 28.januar Hamarøynatta Hamarøyhallen kl. 23.00 1.juledag 25.desember Hamarøy kirke kl. 12.00 30.januar Ingen gudstjeneste 2.juledag 26.desember Søskenheimen Skutvik kl. 12.00 06. februar Sagfjord kirke kl. 11.00 5. klasse får utdelt bok 30.desember Dåpsgudstjeneste Hamarøy kirke kl. 14.00 Nyttårsaften 31.desember Hamarøy kirke kl. 17.00 02.januar Ingen gudstjeneste 09.januar Tømmernes kirke kl. 11.00 13. februar Hamarøy kirke kl. 11.00 5. klasse får utdelt bok 20. februar Hamarøy kirke kl. 11.00 27.februar Ingen gudstjeneste Dåp avtales med kirkekontoret 16.januar Ingen gudstjeneste 23.januar Hamarøy kirke kl. 11.00 Med forbehold om endringer. Se også annonsering i lokalavisa på fredager. Velkommen! Babysang Velkommen til babysang våren 2011. Babyer og foreldre møtes i kirka til sang og lek. Latter, undring og nysgjerrige babyer sprer glede i kirkerommet. Opplegget passer best for barn under ett år. Vi synger barnesanger, leker og danser med babyene. Etterpå er det kaffe/ te og prat i menighetssalen. Ta med matpakke og et lite pledd til babyen. Vi møtes annenhver onsdag kl 11:00 i Hamarøy kirke. Velkommen til babyer og forsatte! Følgende datoer vil det være babysang i kirka: 12. og 26. januar, 9. og 23. februar, 9. og 23. mars, 13.april. 12 Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Aktiviteter vinteren 2011 Billetter kan forhåndsbestilles ved å ta kontakt med kirkekontoret på nr. 75771800 eller bestilles på mail: [email protected] Ved stor pågang vil det kunne arrangeres en ekstra forestilling samme dag. Årets julegaveide`: Billett til konserten! Hamarøynatta 2011! Bilde er av Erlend Bredal på konserten i jannuar 2010. Konsert Hamarøy Tensing Søndag 23 januar klokken 17.00 vil Hamarøy Tensing gjenta fjordårets braksuksess og ønsker velkommen til konsert i Hamsunsenteret. På repertoaret er: dans, kor/band m.m. Konserten er en utvidelse av Hamarøy Tensings åpningsshow til Hamarøynatta. Billettpriser: Barn: 50 kr. Voksene over 18 år: 100 kr. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Vi satser friskt på arrangere Hamarøynatta også i 2011! Fredag 28. januar inviterer vi til Gudstjeneste, til konserter med Tensing Norway, Hamarøy Tensing, andre lokale Tensing grupper, Ingeborg Selnes med band, Magikeren Ruben Gazki skal ha trylleshow, og det blir aktiviteter og ”Balleball” turnering gjennom en lang natt. Hamarøy Tensing er i god rute med årets show og skal ha en egen konsert i Hamsunsenteret uka før Hamarøynatta slik at alle bygdas innbyggere kan få sjansen til se dem. Vi håper på like stor dugnadsvilje i år som før; Hamarøynatta er mye jobb og mye gøy! 13 Hverdagsmenneske Ragnhild Andersen Jeg sitter ved kjøkkenbordet i det koselige huset til Ragnhild Andersen på Innhavet. Vi ser ut utover Sagfjorden, småfuglene spiser ivrig av matbrettet og graderstokken viser minus 14. Ragnhild ble født 21. september i 1928. Mor Astrid og far Harald Formo bygde hus i 1923, som første og eneste hus på Innhavet. Ragnhild har fulgt utviklingen fra ingenting og frem til i dag. Ferdselsåra fra Sagvassdalen og videre nordover gikk rett forbi, det var mange slags folk som kom ”rækanes” langs veien. Ragnhild forteller at nedenfor huset hadde lappene slakteplass. Da kom reineierne fra fjordene i Tysfjord og Hamarøy. Det var en naturlig samleplass for reinen og kjøttet kunne videresendes med båt. 14 Mora tok imot overnatting, det ble kokt kjøtt og vi spiste alle i lag. Huset besto av et lite kjøkken og stue m/loft. Ragnhild minnes at huset var ofte fullt. Fram til 1941, da veien sto ferdig, tok mor Astrid imot over-natting av anleggsfolk. De fikk mat, seng og tørking av klær. Betalinga var kr. 1,75 pr stk/ pr uke. I tillegg hadde de ei gammel kjerring som bodde hos dem i 7- 8 år, det var datidens eldreomsorg. Ble det for fullt, kunne høysjåen bli tatt i bruk, da brukte de reinskinn på veggene for å holde på varmen. Ragnhild var mye på besøk hos sine besteforeldre på Straumsnes, det ble hennes andre hjem. Butikken låg på ”Litjstraumen”, og Arne Hilling hadde overtatt handelen etter Magnus Schøning. Når folk fra Tømmernes og Sagvatnan hadde vært på handel, rodde de ofte over til oss for en kaffetår. I 1936 bygde Hilling bolighuset på Innhavet. Veiarbeidet starta i 1933. ”Det va veien som gav inntekt og arbeid tel folk. Framsynheita og satsinga til hain Hilling fekk stor betydning for utviklinga frem til i dag. 30-tallet var harde tider for mange.” Jeg husker vi handlet til jul for 10 kroner, men det ble en hel margarinkasse med det aller viktigste. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Ragnhild gikk i skole på Straumsnes. Leiv Sjåstad var lærer og det var gode bånd mellom dem og famlien til Inga og Leiv. Som 12 åring opplevde hun krigsutbruddet. Alle måtte evakueres til Rødtangen da de fikk beskjed om tyskerne var på tur nordover. Heldigvis passerte de gjennom Gjerdalen, slik at de kunne flytte heim etter en tid. Tyskerne bygde en stor leir på Innhavet, under bygginga tok de stua vårres og stua til Hilling i bruk. Der dagens fotballbane ligger, gravde de en diger brønn. ”Tyskbrynn” berga folk med vatn i mange år, helt til det kommunale vannverket kom. Ragnhild minnes ei ulykke i 5.vasslia: Det var veiarbeid og et stort lass med grus hadde nettopp blitt tippet på veien. Nedover lia kom et raid med tyske soldater på sykkel som sykla rett i lausgrusen. Flere ble skadet og noen mistet livet. Bilde av mor Astrid, Ivan Lipski, Ragnhild og Nikolai Gulvet på kjøkkenet ble rydda og jeg fikk lære å danse etter melodien ”Hvor er min kone”. Mange nasjonaliteter gikk ut og inn av huset vårt under krigen. og etter krigen ble vi kjent med de russiske krigsfangene. Mange år senere, i 1993, fikk jeg oppleve å reise til Russland, til Tys-fjord’s vennskapsby Kirishi. Det var en enorm spennende og fantastisk opplevelse. Ragnhild har vært 3 ganger i Russland med hjelpesending. Hun trekker spesielt frem Karin Jakobsen på Drag, ”det e utrulig kan ho ha utretta. Til en tur strikket ho vrangborda på 50 gensera før avreise.” Måneden etter krigen var en festmåned. Vi ble invitert på konserter, mat, festligheter m/stepping og folkedans fra Kaukasus. Jeg hadde aldri lært å danse. En dag fikk vi besøk av russiske Ivan og Nikolai med trekkspill. Ragnhild traff Trygve Olsen fra Veggen over fjorden. 2. juledag i 1949 ble det holdt bryllup på Innhavet ungdomshus. Prest Thorp kom etter gudstjenesten i Karlsøy kirke til Innhavet for å vie oss. Vi var 2 brudepar den dagen. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 15 Trygve fikk jobb som snekker i Beisfjord og jeg fikk jobb på ”Kaffistova” i Narvik. Ganske snart fikk Trygve innkalling til militæret, en 6 mnd. tjeneste i Finnmark. Jeg var gravid med vår første sønn, Kurt. Trygve’s foreldre døde begge i løpet av kort tid og hans småsøsken Odd 12 år og Elna 7 år bodde sammen med oss. Vi flyttet tilbake til Innhavet og bodde i ei hytte utenfor huset heime. Ragnhild sier:”Vi hadd ikkje mykje å hjelp oss med, men det gikk nu. E dyrka potet og grønnsaker og hadde egne sauer.” Trygve kom heim da Kurt var 1 mnd. Han hadde klart å spare så mye penger at han hadde kjøpt ei splitte ny ”Svithun” barnevogn, som kosta 250,- kroner den gang. For en stas! Kurt ble født i 1950 og i 1951 ble Marianne født. Etter 7 uker ble hun syk, legen ble tilkalt men kom ikke. Hun ble bare 7 uker. Året etter ble Halvard født, i 1954 kom Arild, Ivan i 1955 og Frank i 1957. Minstejenta Mary Astrid ”ho Lita” ble født i 1961. I 1957 fikk han jobb i Kjøpvik. Han ble ukependler, måtte haike eller sykle heim lørdag etter jobb kl.12. og tilbake på søndag. 16 I 1962 flyttet hele familien til Kjøpsvik. Trygve hadde plagdes med astma. Etter et kraftig astmaanfall våren 1963 viste det seg at han hadde fått sprengt hull i lungen. Han ble da sendt til Vensmoen og kom hjem til jul. I oktober 1964 ble han betydelig verre, og fikk store pusteproblemer. Legen fra Hamarøy kom ikke. Etter mye styr, fikk vi transport til sykehuset med lokalbåten. Han måtte selv klatre inn og ut av båten. I Bodø fikk jeg beskjed om at han var en hjertepasient. ”Trygve døde og e fikk et stort sjokk! E fikk ingen oppfølging på sykehuset, ble bare plassert på et rom. Nu satt e aleina med 6 unger.” Ragnhild blir stille. ”Gud hjelpe meg kor fri vi va for pænga”. Folket i Kjøpsvik og arbeidskollegaer stilla opp, samla inn penger og kom på besøk. Ragnhild hadde aldri hørt om sosialkontor. Det ble et spesielt nært forhold til familiene på Storå og i Klubben som tok imot henne og barna. ”Vi ble som en stor familie, vi hørte sammen med dem”. Henry fra Storå, bestekompisen til Trygve, ble Ragnhild neste mann. De giftet seg i 1968, og i Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 1969 fikk de sønnen som de kalte Trygve. Det ble en fin tid med mye friluftliv. 2 ganger har de gått turen ”Vaisaloukta – Hellemobotn” i lag med flere. Grønnsaker dyrka de på Storå. Det var turer med motorbåt. Ragnhild begynte i 1972 å jobbe med rundvask på fabrikken. I 36 sammenhengende år har hun hatt skolebarn. I tillegg leide hun ut hybler i kjelleren. ”Ungdomman va alltid velkommen i tel oss, det va aldri nokka problem med det.” I 1982, da Henry ble pensjonist, og de flyttet etter hvert tilbake til Innhavet. De har restaurert og utvida på huset. Mary Astrid og Terje har bygd hus like i nærheten. I 60-årsgave fra barna fikk hun penger til sertifikat, hun kjørte opp og Ragnhild elsker å kjøre bil. Hun var kjørende nordover til Alta for å besøke Ivan. ”E storkosa me på turen”. Sønnen Frank m/fam er også flyttet til Innhavet og han er daglig leder på Hamarøy Hotell. De siste 10 årene har Henry hatt dårlig helse. Etter hvert ble den forverret, i dag bor Henry i eldreboligen på Innhavet. Ragnhild berømmer hjemmesykepleien for en fantastisk god hjelp. Ragnhild har 15 barnebarn og 5 oldebarn. ”E har vært så veldig glad i unger. E e så i mot at vi alle har så nok med oss sjøl” Videre sier hun: ”Livet har vært brukbart, sjøl om det har vor stridt, har e ikkje sett på det som en kamp…det e arti at man får til ting.” I huset til Ragnhild oser det av velkommenhet, det er mang en kaffetår som er drukket ved kjøkkenbordet med utsikt utover hav og fjell. Familien er kjær og viktig. ”Barn, barnebarn og oldebarn, det e jo det e lev for!” Takk Ragnhild! Ragnhild er en engasjert dame. Hun er formann i pensjonistforeningen og har bakt mang en møsbrømlefse. I over 15 år har hun og Mary Astrid hatt fast lefsesalg under Sagfjorddagene. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Gunnhild Storevik 17 Atlantis, Cape Town Sør-Afrika 2010 Vinden blåser og gåsehuden sprer seg oppover de bare armene mine. Solen skinner og jeg synes det blir for dumt å ta på jakka når jeg er i Afrika, og det er sol. Jeg ombestemmer meg etter hvert; Afrika om vinteren er nemlig ikke så varmt. Husene er bygd for å holde varmen ute, ikke inne slik som i Norge, altså er det kaldere inne enn ute. Vi blir møtt på flyplassen av flere unge menn som vi etter hvert blir kjent med. De to vi best kontakt med var John Adams og Charl Damon, to veldig hyggelige menn fra 18 Beacon Hill Church som var sammen med oss mesteparten av oppholdet i Atlantis. Grunnen til at de alltid fulgte oss var derimot ikke like hyggelig: Atlantis er et farlig sted å oppholde seg, i alle fall hvis man befinner seg på feil sted til feil tid. Det er mye fattigdom og kriminalitet; den fargede befolkningen som bor der er fortsatt fanget i den onde sirkelen som apartheid skapte. Vi ble derfor passet godt på og hadde bestandig med oss en lokalkjent. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Vi bodde på kirkens gjestehus, rett ved siden av kirka og i gangavstand fra Robinvale High, skolen vi samarbeider med. På gjestehuset møtte vi Lea og flere andre damer som laget maten vår og ellers styrte gjestehuset. Et felles trekk for dem alle var gjestfriheten de viste oss; vi følte virkelig at de syntes det var stas å ha oss på besøk. Dette var egentlig noe som gikk igjen overalt, menneskene vi møtte var veldig åpne og ville gjerne spørre oss hva vi syntes om landet deres eller hvordan det er i Norge. Etter en slik reise sitter vi igjen med mange inntrykk fra et annet land i en annen verdensdel, en helt annen kultur og et litt annerledes språk (Etter 5 år med tysk på skolen, er det mulig å forstå ganske mye afrikaans, siden afrikaans stammer fra, og ligner mye på nederlandsk). Selv kjenner jeg på hvor urettferdig alt er for vennene våre der nede: Hvor urettferdig behandlet de har blitt og fortsatt blir innenfor deres eget land, og hvor urettferdig deres verdensdel blir behandlet av vår verdensdel. På samme tid misunner jeg dem for livsgleden og troen deres. De har en annen tilnærming til livet som vi her i Vesten kunne lært mye av. En annen ting jeg misunner dem for er rytmen deres, om det er innebygd eller bare tilegnet, så er de i alle fall flinke til å danse hele gjengen. Til slutt vil jeg hilse til alle i Hamarøy menighet fra våre venner og bekjente i Atlantis. Selv om prosjektet nå er en skoleutveksling, er Beacon Hill menighet veldig ivrige på å være en del av det, og å holde kontakten med oss her i Hamarøy. Skrevet av Kaja Mathisen Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 19 De vise menn så en stor stjerne som de fulgte etter. Til slutt kom de fremtil Jesus, som den gang bare var et vanlig barn. Så ga de Jesus røyk og myrra. (Hans, 8år) Norske barns tanker og funderinger omkring skapelsen, Gud, tvil og tro: Når det er jul feirer vi med surkål at Jesus ble født mellom en krybbe og et esel. (Kari Mette, 8 år) I gamle dager surret de sammen Jesusbarnet med en slags bandasje og masse strikk. Så svøpte de ham rundt. De var så kristne at de smilte hele tiden. (Pernille, 7år) Og de måtte bare spise korn, for de hadde ikke noe annet. Dessuten hadde ikke dyr det bedre enn mennesker på den tiden. (Henrik Andre, 7år) Hyrdene hadde turban på hodet mens de gjetet sauer og høner. Etter at hyrdestunden var slutt, dro de for å besøke Jesus på julaften. Det er derfor vi gir hverandre gaver i dag. Men de spiste nok kanskje ikke ribbe. Jeg tror de spiste grønnsaker og drakk vin. Eller kanskje de grillet eselet tross alt? (Julian, 7år) Det var julestjernen som lyste så høyt at de tre vimsete menn ble ført fremover til låven der Jesusbarnet lå i skjødet til jomfru Maria. (Magnus, 7år) 20 Da det ble julaften og julestjerna lyste over jomfru Maria mens hun vasket trappa, skrev Alf Prøysen “Julekveldsvisa”. (Tiril, 5år) Josef ble far til Jesus Kristiansen i en grisebinge uten at noen visste om det. Først visste han det ikke selv engang. Til slutt fikk han vite det av en engel som tilfeldigvis fløy forbi. På den måten begynte den oppvoksende slekt å vise seg. (Jo, 7år) Maria var gift med Josef, men så ble hun gravid med en fallende engel. Derfor måtte de kjøre eselet helt de kom til et ungdomsherberge. Men der fikk de ikke komme inn. Til slutt måtte de bo i en gammel, råtten låve som en eller annen bonde eide, og Jesusbarnet måtte ligge oppi en skål mens eselet fremdeles stirret på ham. (Kim, 8år) Gud gjorde fem brødre om til to fisker. Noen tror på Allan, andre tror på Harry Krishna Jesus gikk på vannet fordi han ikke ville bli våt på beina. Når noen dør, blir de lagt ned i jorda, og så sier presten: “Av jord er du kommet og der skal du bli.” Så tømmer han enda en bøtte jord i hodet på deg. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Kirke-quiz: 1. Hva er en rørstemme? a) Prestens stemme på en dårlig dag b) En slags type orgelpipe c) Uheldig effekt fra kirkens lydanlegg 6. Hva slags stilling hadde Herodes da Jesus ble født? a) Han var landsfyrste b) Han var gjeter, men ble etterhvert president c) Han var konge 2. Hvor ligger Ishavskatedralen? a) Tromsø b) Harstad c) Narvik 7. Når i gudstjenesten spilles postludium? a) Helt i begynnelsen b) Helt til slutt c) Alle salmene kan kalles postludium 3. Hvem regnes som israelittenes stamfar? a) Isak b) Abraham c) Jesus 4. Hvilken julesang inneholder linjen: ”Oss fra jorden opp til seg”? a) En stjerne skinner i natt b) Jeg er så glad hver julekveld c) Deilig er den himmel blå 5. Apropos jul: Kan du navnene på de tre vise menn? a) Kaspar, Melchior og Balthasar b) Kasper, Jesper og Jonatan c) David, Saul og Jesaja 8. Fullfør setningen: ”Du skal elske din neste...” a) ...som deg selv b) ...så kommer du til himmelen c) ...ellers kan det gå deg ille 9. Hva heter biskopen i vårt bispedømme? a) Ingvar Hindenes b) Per Oskar Kjølaas c) Tor Berger Jørgensen 10. Hva var navnet på byen der Jesus ble født? a) Betlehem b) Jerusalem c) Nasaret Løsningen på kirkequizen finner du på en annen side i bladet. Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 21 Slekters gang DØPTE HAMARØY 03.10.10 Tord Ingridsønn Løding, Oppeid 31.10.10 August Kvalvik Hanssen, Skutvik TØMMERNES 17.10.10 Mathias Bråten, Mo i Rana Amalie Bjørnsdatter Lund, Innhavet Maren Andrea Severinsen Westermann, Storslett VIGDE HAMARØY KIRKE 06.11.10 Vikthor Hansen og Cristine Piamonte Bandola, Egerdal 09.11.10 Berit I. Mydske, Oppeid f. 29.05.1924 TØMMERNES 17.11.10 Per Kråkmo, Kråkmo f. 17.03.1925 29.10.10 Finn Odvar Kirkfjell, Kristiansand f. 30.07.1959 IBESTAD 31.08.10 Hilma Karly Andreassen, Oppeid f. 17.09.1925 DØDE HAMARØY 15.10.10 Kitty Johanne Thomassen, Tranøy f. 19.12.1919 27.10.10 Ester Petrine Hamran, Buvåg f. 15.02.1923 05.11.10 Ingebjørg Anna Egerdal, Liland f. 01.01.1920 07.11.10 Margith Adeleide Borgan, Røsvik f. 24.06.1918 22 Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 Dåpsbarn Vi gleder oss over nye medlemmer i menigheten og her er bilde av noen av dem. Dåp i Hamarøy kirke 03.10.10: Dåp av Tord Ingridsønn Løding Mor: Ingrid Gjerde, Far: Bård Løding, Faddere: Nora Birgitte Kjevik, Grete Øvrevold Findahl og Kai Findahl Dåp i Tømmernes kirke 17.10.10: Dåp av: Amalie Bjørnsdatter Lund Mor: Linda Lund, Far: Bjørn Steve Ediassen, Faddere: Trine Ediassen Grimstad, Jørgen Langås, Anniken Solhaug og Tore Solhaug Dåp av: Mathias Bråten, Mor: Elisabeth Bråten, Faddere: Jonny Kristensen, Malin Høgseth Rambø, Trine Skaar With Dåp i Hamarøy kirke 31.10.10: Dåp av: August Kvalvik Hanssen, Mor: Lene Kvalvik, Far: Øyvinn Hanssen, Faddere: Trine Hanssen og Eirik Kvalvik Fra dåpen den 3.10.10 er det prest Håvard Losvik som er med på bildet. På de andre bildene er det sokneprest Silje Kristin Meisal. Dåp av: Maren Andrea Severinsen Westermann, Mor: Siri Elisabeth Westermann, Far: Ole Gunnar Severinsen, Faddere: Karin Hegge Mathisen, Ole Andreas Ulriksen, Bendik Westermann, Marlin Westermann Hamarøymenighetsbladnr.4-2010 23 B Hamarøy Preste- og menighetskontor er åpent for henvendelser: tirsdag til torsdag kl. 09.00- 14.00. Telefon 75771800–Telefax 75771801 Sokneprest Silje Kristin Meisal [email protected] Kirkeverge Tanja Knutsen [email protected] Kontorfullmektig Gunnhild Storevik [email protected] Kirketjener/graver Hamarøy Dagfinn Jakobsen Kirketjener/graver Sagfjord Per Arnt Pettersen Organist Tor Arne Grønbech Kateket/prosjektleder Heidi Strand Mathisen i permisjon til 15.08.2011 Etter normal arbeidstid treffes vakthavende prest på tlf. 91 65 58 76. Hamarøy menighets hjemmeside på internett: www.hamaroy.kirken.no Hamarøy menighetsblad Fungerende redaktør Tanja Knutsen Økonomi-Trykk AS, Bodø
